Page 1

?

!

DINA FONN SÆTRE LANDSKAPSARKITEKT STUDENT portfolio


DINA FONN SÆTRE 5. klasse Landskapsarkitekt student dinafom@hotmail.com +47 92 84 70 71


2015

_Masteroppgave

INNHOLD

MAST 300, Europan13, Sentrumsutvikling i Ørsta

2013

_Bydel Martodden

LAA 341, Overordnet planlegging av en bærekraftig bydel

_Rabalder parken

LAA 341, konseptuel planlegging av skatepark for ungdom

_Fonn & Hauglin Enkeltmanskforetak

_Høy lav puls

LAA 215, introduksjon til faget

_Quick fix LAA 215, Studie av menneskers reaksjon gjennom en instalasjon

_Høy lav puls

LAA 215, Detaljeringsprosjekt med fokus på materialbruk og konsept

2012

_Typisk norsk

LAA 224, et studie av rom, formspråk gjennom vegetasjon


VÅR 2015 V e i l e d e r A N N E G R E T H D I E T Z E - S C H I R D E W A H N

MASTEROPPGAVE Prosjektets medlemmer, Dina Fonn og Sigrid Hauglin. Våren 2015 skriver jeg master. Masteren vil bli et bidrag i arkitektkonkurransen Europan 2013. Oppgave område er Ørsta. Vårt mål med denne masteroppgaven er å skape en helhetlig og fremtidsrettet visjon for Ørsta sentrum, hvor innbyggernes interesser og behov er reflektert. Oppdateringer om masteroppgaven finner du på: www.draumdiframtid.com


HØST 2013 P r o f e s s o r A N N E - K A R I N E H . T H O R E N

BYDEL MARTODDEN LAA 341, Landskapet og stedet som soseal arena 20 studiopoeng. Prosjektets medlemmer: del.1 Dina Fonn, Sigrid Hauglin, Martin V. Åfløy del.2 Dina Fonn


I Landskapet og stedet som sosial arena valgte jeg bort individuelet arbeid til fordel for gruppearbeid sammen med ein landskapsarkitekt og en by og regionsplanlegger. Ved å jobbe sammen fikk vi muligheten til å jobbe med et mye større område og jobbe med designet av en hel bydel. Det resulterte i det mest lærerike og spennende prosjektet jeg har jobbet med så langt.


EN GRØNN BYDEL

BÅDE I ET SOSIALT, ØKONOMISK OG MILJØMESSIG PERSPEKTIV


HAMAR Prosjektområdet til denne oppgaven er Hamar by. Etter en uke på befaring i byen, med analyser og utferder ble Martodden valgt som vart prosjektområde. To landskapsarkitekter og en by og regionalplanlegger utgjorde gruppen som arbeidet med å gjøre Martodden til en grønn, sosial og bærekraftig bydel. Mjøsa er her en stor

kvalitet, som med en transformasjon fra industri til boligområde kan komme mange mennesker til gode. Ved å bygge boliger med en forsvarlig tetthet på Martodden kan man også spare landbruksjord i byens ytterkant. . Martodden ligger 2 km fra Hamar sentrum. De forholdsvis korte avstandene til Hamar sentrum, skole, idrettsanlegg og rekreative grøntarealer gjør at mye av Martoddens trafikk vil kunne løses kollektivt eller ved sykkel/gangtraseer.


HØST 2013 P r o f e s s o r K I N E T H O R R E N

BYDEL MARTODDEN Del. 1

!

fra grått til grønt

? fra industri til bolig

APOTEK !

?

!

?

!

APOTEK

BRUKTBUTIKK

APOTEK

SELVSTENDIG BYDEL

FORTETTING MED KVALITET !

EN BÆREKRAFTIG BYDEL

BÅDE I SOSIALT, ØKONOMISK OG MILJØMESSIG PERSPEKTIV

Fokus på kollektiv transport og

En bymessig struktur med store

Bærekraftig fornyelse i eksisterende bebyggelse

tilrettelegging for myke trafikanter.

felles grøntarealer.

En bydel å identifisere seg med

Du finner det meste du trenger

Effektive trafikkløsninger med gode

Kortreist mat

i hverdagen i egen bydel, innen

forbindelser til omkringliggende

Energieffektive hus

områder og sentrum.

Felles grøntarealer

Et lett leselig gatemønster

Stor variasjon i befolkningen

Et samlet fokus på miljø og

Møteplasser for alle

God tilgang til kollektivtransport

bærekraftige valg

Fokus på utsyn til Mjøsa for flest

Minimalt med biltrafikk

mulig.

Spennende og gode gang/sykkelstier

både handel og servicetjenester En bydel med klar identitet

BRUKTBUTIKK

Felles grønnsakshager Gjennbruk av sammfunnets overflødige materialer


næring og bolig

Her finner jeg alt jeg trenger i hverdagen

Studentboliger i siloen Variert befolkning

Skole med fokus på miljø

Barnehage

Et sentrum å identifisere seg med

Kulturfabrikk


Martodden fremstår i dag som et område med mye

boligstruktur

vegetasjon, men denne ligger

FØR

spredt og oppstykket.

Vi vil i denne planen skape større og felles grønnstrukturer som skal komme befolkningen

transportstruktur

på Martodden til gode.

ETTER

grøntarealer Dagens veisystem på Martodden følger i stor grad oddens utforming, slik utgjør veiene også flere barrierer.

FØR Vi har i denne planen organisert veistrukturen slik at bydelen åpnes mot Mjøsa. Planen har som formål å flytte deler av persontrafikken over fra bilbasert til sykkel, gange og kollektivtrafikk.

ETTER

a1

masterplan


transport og grønstruktur

2.

3.

4. a1

1. a2

a2


!

HØST 2013 P r o f e s s o r K I N E T H O R R E N

RABALDER PARKEN Del 2.

1.

TOMTENS EGENSKAPER OG UTFORDRINGER Gode solforhold og utsikt til Mjøsa.

a2 Eksponert for støy og trafikk.

A2

a1 A1

b2 Kryssninger og tverrforbindelser

b1 B2

B1

Bygg uten bruk.

GREP C1

C2

c1 !

1. 2.

3.

4.

INNDELING

URBAN OG PROGRAMERT

VISUELL UNDERHOLDNING

ARCUS = KULTURFABRIKKEN

1. Det 19 m smale rommet vil bli brukt som

Dette grøntdraget vil ikke konkurrere med det

Grøntdraget skal kunne gi en visuell

Kulturfabrkken vil bli en møteplass med fokus

parsellhager.

grønne beltet ved Mjøsa, men heller være en

underholdning til de som beveger seg forbi

på kreative aktiviteter og kulturelle innslag.

2. Eksisterende skog.

kontrast til det naturlige og søndagstur vennlige

ettersom den strekker seg langs hovedveien inn

Stemningen i bygget vil ha en mer folkelig tone

3. Skulpturpark med elementer som kommuniserer

parkområdet. Utrykket her vil bli mer urbant, røft,

og ut av Martodden. Det er derfor lagt fokus på

enn kulturhuset i sentrum. Uorganisert aktivitet

visuelt med sentrum.

konstruert og programmert.

forskjellige design segmenter langs parken for å gi

med ekstra fokus på barn og unge.

4. Skatepark og oppholdsrom som retter seg mot barn og ungdom.

nye inntrykk pa veien.


studentboliger

OL-amfi

barneskole

eksisterende skog

2.

a2

3.

c2 b2

a1

4.

b1 c1

bydel sentrum Storhamar VGS

1.

2.

3.

4.

PARSELLHAGER

SKULPTURPARK

RABALDER SKATEPARK

KULTURFABRIKKEN


HĂ˜ST 2013 P r o f e s s o r K I N E T H O R R E N

RABALDER PARKEN

Tegnforklaring Gress Trebenk Gummi dekke Flyttbare moduler StĂĽl Staude Busk vegitasjon Prydgress Betong Lyktestolpe Nye koter Eksisterende koter


SOMMER 2013-2015 D r i v e r E N K E L T M A N S F O R E T A K

FONN & HAUGLIN Sommeren 2013 startet jeg enkeltmansforetaket Fonn Landskapsarkitekt. Sammen med min medstudent Sigrid Hauglin har vi til nü gjennomført en rekke varierende prosjekter, fra detaljert til overordnet hagedesign og mulighetsstudier.


3D- modell i Lumion


MULIGHETSSTUDIE I STRAND, Stavanger Kunden var interessert i å kjøpe en tomt i Strand kommune, forutsatt at han fikk byggetillatelse til å bygge et restitusjonssenter med hest. Kommunen trengte snitt og illustrasjoner for å ta denne avgjørelsen. Området rundt tomten er et naturreservat, så skjerming av bygningsinngrepet var derfor viktig for prosjektet.

Foto av Linn Therese Olafsen


VÅR 2013 P r o f e s s o r I N G R I D M . Ø D E R G A A R D

LAV HØY PULS PULS LAA 215, Konstruksjonsdesign. 15 studiepoeng


I konstruksjonsdesign lærte jeg mye om den mer tekniske siden av landskapsarkitektur. Materialbruk, oppbygging av masse, bærekraftige løsninger og mye øvelse innen kontering. Jeg fikk en dypere forståelse av hva det innebærer å detaljprosjekterte og hvordan man kan innhente kunnskap fra andre fagfelt som er relevant for prosjektet.


LANDE

Her vise og plasse prosjekto

ST. HANSHAUEN

BISLETT STDION

Landem farger et

Bis GAMLE AKER KIRKE

0-1

2-3

HØYSKOLEN I OSLO VÅR FRELSERS GRAVLUND

3-4

par

SLOTTET

AKERS ELVA

NASJONALTEATERET

YOUNGS TORGET STORTINGET COLOSSEUM OSLO DOMKIRKE

RÅDHUSET

OSLO S


LILLE BISLETT Lille Bislett er et åpent byrom som ligger mellom landemerkene Bislett idrettsstadion og Høgskolen i Oslo. Det er et område preget av historie, særpreg og sjarm. Det er lett å bli glad i det lille nærområdet med små cafeer, sjarmerende hus-fasader og historiske landemerker. Man ville kanskje brukt tid her om det var flere plasser å sette seg? Prosjektets visjon for området er at utformingen vil utnytte den menneskestrømmen som beveger seg gjennom Lille Bislett hver dag. Gi de et alternativ til en ny og mer spennende vei, gjennom det grønne, mellom aktive mennesker. Studentene kan benytte rommet som rekreasjonsareal. De som bor i nærområdet vil få et oppholdsrom og lekeareal. Prosjektområdet vil bli utformet slik at man har oversikt over passerende mennesker, sol, og grønne omgivelser.


VÅR 2013 P r o f e s s o r I N G R I D M . Ø D E R G A A R D

QUICK FIX Prosjektets medlemmer, Dina Fonn og Sigrid Hauglin. En installasjon for a vekke nysgjerrighet, oppmerksomhet og tilstedeværelse.

STEDET ER I DAG PREGET AV:

VI VILLE OPPNÅ:

-Trening -Gjennomfart -Travelt -Rask gange -Blikket i bakken -jevn støm av mennesker

-Få folk til å løfte blikket -Oppnå bevissthet rundt stedet -Senke tempoet Gi folk en positivt assosiasjon til Lille -Vekke nysgjerrighet Bislett


RESULTATET

Mange stoppet, tok bilder, ble begeistret og delte opplevelsen i sosiale medier. Resultatet ble en fin og minneverdig februarkveld p책 Lille Bislett. Folk s책 opp.


VÅR 2013 P r o f e s s o r I N G R I D M . Ø D E R G A A R D

LAV HØY PULS Prosjektets medlemer, Dina Fonn Lille Bislett skal bli et byrom hvor høy og lav puls møtes. Stedet som inviterer til opphold og lavterskel aktivitet. Et rom hvor mennesker underholder hverandre, ved å delta og observere.

Lille Bislett skal inviter deg. Invitere deg til å gå inn leke ta en pause se på mennesker møte venner møte naboer gå gjennom


gress

tre benker

granittblokk

vollyballbane

skateplass

paviljong

gangvei

K OTE +33.50

K OTE +34.00

K OTE +34.50

K OTE +35.00

K OTE +35.50

K OTE +36.00

K OTE +36.50

K OTE +37.00

K OTE +37.50


PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT UCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

Konseptuelle illustrajoner av prosjektet

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODU

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT


PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

m m 1750,0 mm 19 24 ,2

m m

700,0 mm 870,0 mm

717,6 mm

mm

200,0 mm

22 84 ,7

533,8 mm

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

0,0 50

350,0 mm

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT

mm 150,0 mm

0,0 50

PRODUCED BY AN AUTODESK EDUCATIONAL PRODUCT


HĂ˜ST 2012 P r o f e s s o r C O R I N N A C L E W I N G

TYPISK NORSK LAA 224, Forming med vegetasjon. 15 studiepoeng Prosjektets medlemmer, Dina Fonn og Emil N. Horn

Foto av RUNE JOHANSEN


I forming med vegitasjon lærte jeg hvordan man bruker vegetasjon for å fremheve og skape et formutrykk. I vårt prosjekt fokuserte vi mye på hvordan man skaper rom med vegetasjon, og hvordan bruk av forskjellig vegetasjon skaper forkjellige stemmingsutrykk.


illustrasjonsplan

skog

hagemark

park med amfi

englandskap

det ville

Illustrert av: Emil N. Horn


NYE CAMPUS Bakgrunnen for denne oppgaven var at veterinærhøyskolen i Oslo skal flytte til Ås, og bli et institutt ved NMBU. I den sammenheng fikk vi oppgaven med å utforme uteområdene tilknyttet det nye veterinærbygget pa campus. Konseptet for utforming var Typisk Norsk. Vi fokuserte på noen av de vanligste norske landskapstypene, og tok utgangspunkt i det lokale Åslandskapet. Dermed ble det naturlig å bruke elementer fra skogen og kulturlandskapet som begge er tydelig karakteristiske landskap på Ås. Samtidig ville vi beholde en link til resten av UMB-campus og den eksisterende NMBU-parken. Selv om vi ønsker å bruke kjente landskapstyper som inspirasjon til prosjektet, så er det ikke et mål for oss at det skal være en direkte representasjon av landskapstypene, men heller at det er vår tolkning av disse. Det handler også om å lage rom for mennesker i dette landskapet.


Inspirasjonen til denne delen av anlegget ligger i det norske kulturlandskapet, men det hele har fått en moderne tolkning, og vil framstå som mer konstruert. Dette er en eng som består av høye, luftige prydgressarter sammen med stauder med stålblå og rosarød blomstring. Gjennom engen ligger et tredekke med integrerte benker. Her er det gode solforhold gjennom store deler av døgnet. Det er lagt opp til at området skal ha gode visuelle kvaliteter, ettersom det vil syntes godt fra de mange vinduene i bygningsfasaden, og fra resten av anlegget.


Illustrert av: Emil N. Horn


TAKK

Dina Fonn  

landscape architecture portfolio