Page 1

K

t pIt el 1

a

Filosofi og etikk I dette kapittelet skal du lære om: ➔ ➔ ➔ ➔ ➔

ulike syn på hva et menneske er menneskesynet til Platon og Aristoteles ulike syn på forholdet mellom kjønn, familieformer og generasjoner ulike syn på menneskenes forhold til natur og miljø FNs verdenserklæring om menneskerettigheter

Er hvert menneske et enestående jeg eller et jeg som ligner på alle andre?

Vi r

Er mennesket en kropp, begrenset i rom og tid, eller en sjel, som ikke er noe sted, som kan forestille seg hele universet og hele verdens historie, og strebe etter udødelighet? Oscar Brenifier, fra Motsetningenes filosofi, Store tanker for små hoder (2009)

7


Hva er et menneske? mennesket er en del av naturen

Alt som lever på jorda, er en del av naturen, og alt levende trenger næring for å kunne leve. Alt som lever, blir til, og senere dør det. Verken mennesker, dyr eller planter kan forandre det at de blir til eller dør. Du kan ikke bestemme om du vil bli født eller ikke, og du kan heller ikke bestemme at du aldri vil dø.

mennesket kan tenke

Det er likevel noe som skiller oss fra dyrene og plantene. Mennesket har evnen til å undre seg og til å tenke. Denne evnen blir kalt fornuft. Siden mennesket har fornuft, kan det stille spørsmål som: Hva er et menneske? Det er ikke bare slik at vi har evnen til å stille slike spørsmål, vi er også opptatt av å finne svar på dem.

Theodor Kittelsen: Syk kjærlighet, 1893

mennesket gjør valg

Det er bare mennesket som forsøker å forstå seg selv, andre mennesker og den verden vi lever i. Du kan stille deg spørsmål som: Hvem er jeg? Hva kan jeg vite? Hva kan jeg håpe på? Slike spørsmål er filosofiske spørsmål, som ikke har enkle løsninger eller svar. Mennesket gjør mange valg på bakgrunn av tankene sine. Du kan velge hva slags liv du ønsker å leve, og hvilken utdanning og hva slags arbeid du ønsker deg. Det er ikke sikkert at du gjør de rette valgene, og det er heller ikke sikkert at du får det du ønsker. Men du kan forsøke å gjøre de rette valgene, og du kan forsøke å nå målene dine. Du må gjøre mange valg i løpet av livet, og det skiller deg fra dyrene og plantene. Filosofien og religionene forsøker å forstå og forklare hvilken plass menneskene har i verden. Selv om mange er enige om at menneskene skiller seg fra dyrene og plantene ved fornuften, og ved evnen til å gjøre valg, fins det likevel forskjellige syn på hva et menneske er.

8


Hva er et menneske?

Auguste Rodin: Tenkeren, 1878–89 Alt som lever på jorda, er en del av naturen, og alt levende trenger næring for å kunne leve. Alt som lever, blir til, og senere dør det. Verken mennesker, dyr eller planter kan forandre det at de blir til eller dør. Du kan ikke bestemme om du vil bli født eller ikke, og du kan heller ikke bestemme at du aldri vil dø.

Det er likevel noe som skiller oss fra dyrene og plantene. Mennesket har evnen til å undre seg og til å tenke. Denne evnen blir kalt fornuft. Siden mennesket har fornuft, kan det stille spørsmål som: Hva er et menneske? Det er ikke bare slik at vi har evnen til å stille slike spørsmål, vi er også opptatt av å finne svar på dem. Det er bare mennesket som forsøker å forstå seg selv, andre mennesker og den verden vi lever i. Du kan stille deg spørsmål som: Hvem er jeg? Hva kan jeg vite? Hva kan jeg håpe på? Slike spørsmål er filosofiske spørsmål, som ikke har enkle løsninger eller svar. Mennesket gjør mange valg på bakgrunn av tankene sine. Du kan velge hva slags liv du ønsker å leve, og hvilken utdanning og hva slags arbeid du ønsker deg. Det er ikke sikkert at du gjør de rette valgene, og det er heller ikke sikkert at du får det du ønsker. Men du kan forsøke å gjøre de rette valgene, og du kan forsøke å nå målene dine. Du må gjøre mange valg i løpet av livet, og det skiller deg fra dyrene og plantene. Filosofien og religionene forsøker å forstå og forklare hvilken plass menneskene har i verden. Selv om mange er enige om at menneskene skiller seg fra dyrene og plantene ved fornuften, og ved evnen til å gjøre valg, fins det likevel forskjellige syn på hva et menneske er.

9


platons menneskesyn

den verden vi kan sanse idéverden

10

Platon (428–348 f.Kr.) var en filosof som forsøkte å finne svar på hva et menneske er. Han sa at et menneske har to deler, nemlig kropp og sjel. Han mente at kroppen og sjelen tilhører to forskjellige verdener. Kroppen tilhører den verden vi kan sanse, det vil si den verden som vi kan se og høre. Når vi dør, forsvinner kroppen. Sjelen tilhører en evig verden som vi ikke kan se eller høre, men som vi bare kan tenke oss fram til. Han kalte denne verdenen for idéverdenen. Han sa at personligheten vår er en del av sjelen, og derfor forteller sjelen oss hvem vi egentlig er. Platon sa at når et menneske dør, fortsetter sjelen å leve videre i idéverdenen.


For å forklare hvordan han tenkte brukte Platon ofte bilder. Han sa at sjelen er som en kusk med to hester. Kusken som kjører hestene, er et bilde på fornuften vår, og kusken må passe på at hestene kjører i samme retning. Den ene hesten er svart. Den er et bilde på det du har mest lyst på. Det kan være alt fra masse penger og stor makt til brus og boller. Det blir ikke bra hvis den svarte hesten alene får bestemme retningen på vogna. Den andre hesten er hvit. Den er et bilde på viljen vår, og det er heller ikke bra hvis bare den får bestemme retningen. Kusken (fornuften) må tøyle våre lyster (den svarte hesten) og viljen (den hvite hesten). For at vi skal leve et godt og harmonisk liv, må fornuften bestemme over våre lyster og vår vilje, mente Platon. Det er ikke galt av oss mennesker å ha lyst på forskjellige ting, men det er viktig at vi ikke blir for grådige. Vi bør vise måtehold. Vilje er også viktig for oss mennesker når vi skal vise mot, det vil si når vi for eksempel skal stå for det vi mener er rett. Men vi kan ikke alltid få viljen vår. Et menneske som lever med måtehold, mot og visdom, er et godt menneske, mente Platon.

fornuft lyst og vilje

visdom, måtehold og mot

På Platons tid mente de fleste at det var forskjeller mellom sjelene til frie menn og slaver, og mellom mann og kvinne. De mente at mannens sjel var mer utviklet enn kvinnens sjel, og at slaver hadde en mindre utviklet sjel enn frie menn. De mente at det var riktig å behandle mennesker på forskjellige måter. Slaver og kvinner ble ikke sett på som like mye verdt som de frie mennene. Platon var uenig i at det er forskjeller mellom sjelene til ulike mennesker. Han mente at både kvinner og slaver hadde en sjel, og at de derfor burde behandles på samme måte som frie menn.

11


aristoteles menneskesyn Aristoteles (384–322 f.Kr.) var elev av Platon, men han hadde et annet syn på hva et menneske er. Han var opptatt av å få kunnskap om alt det levende i naturen. Han var også interessert i dyr og planter. Hans interesse for det levende i naturen påvirket menneskesynet hans. Aristoteles var uenig med Platon. Han mente at det ikke fantes noen idéverden, det fantes bare mange forskjellige former for liv. alt i naturen forandrer seg

12

Aristoteles så at alt i naturen forandret seg hele tida. Han mente at forandring var av det gode, fordi naturen fungerte godt. Ei eikenøtt som ligger på bakken, forandrer seg til å bli til et stort eiketre, og rumpetrollene i dammen forandrer seg til å bli frosker. Alt i naturen forandrer seg for å nå sine mål. For Aristoteles var sjelen den måten forskjellige liv lever og utvikler seg på – en frosk skal for eksempel hoppe og kvekke, det er froskens sjel. Hvis en frosk blir kjørt over av en bil, forsvinner både kroppen og sjelen, fordi frosken ikke lenger kan hoppe og kvekke.


Aristoteles og Platon var enige om at mennesket skiller seg ut fra plantene og dyrene fordi det har fornuft. Mennesket kan tenke og forstå, og det har språk. Aristoteles sa at dyrene skiller seg ut fra plantene, for plantene kan verken tenke eller føle, mens dyrene kan føle. Menneskene kan både føle og tenke. Mennesket utvikler seg når det bruker fornuften og sine evner til å tenke. Når vi greier det, lever vi et godt liv. Aristoteles mente likevel at det var forskjeller mellom mennesker, og han ville ikke godta at slaver eller kvinner hadde de samme mulighetene som frie menn. Aristoteles sa at et menneske som ønsker å bli lykkelig, må få bruke sine evner, og da tenkte han på evnen til å tenke. De som tenker godt, er også kloke, mente han. Aristoteles sa at fornuftige og kloke mennesker alltid vil gjøre det rette. Vi gjør det rette når vi følger den gylne middelvei. Det betyr at det er riktig å vise mot, men det er feil å være enten feig eller dumdristig. Det er rett å være gavmild, men det er feil å være enten gjerrig eller sløsete. Det er lettere å tenke seg fram til det som er rett, når du bruker den gylne middelvei, mente Aristoteles.

frie menn, kvinner og slaver

klokskap den gylne middelvei

Foran d kan væ ring og utv krepse re ganske ikling i natu skall o n har for e merkelig. E ren re ks g døde er derfor a empel ikke mittvheng snegle e ig av h t eget r. Når e trenge us re r som p den et stør mittkrepse ene fra re hus n voks asser. De er, og gamle skall. F t er ikke allt må finne e t id o samar beide r å løse dett lett å finne r e e pro rem de mø tes og ittkrepsen blemet alle få bytter skal e ved at r et so l m pas , slik at ser.

13


Kvinne og mann Kvinner har gjennom historien ikke hatt de samme rettighetene som menn. De har derfor heller ikke hatt de samme mulighetene til å bestemme over sitt eget liv. Mange kvinner og menn har kjempet for like rettigheter for menn og kvinner. Noen vil mene at i dag har kvinner de samme rettighetene som menn, mens andre vil si at det fortsatt fins urettferdige forskjeller. Selv om Platon mente at det ikke fantes noen gode grunner til at kvinner ikke burde ha de samme rettighetene som menn, tok det mange år før kvinner for eksempel fikk lov til å stemme ved valg. I Norge fikk ikke kvinner stemmerett før i 1913, og selv om de fikk stemmerett, ble kvinner og menn fortsatt behandlet ulikt. Simone de Beauvoir (1908– 1986) er en av de mest kjente kvinnelige filosofene i moderne tid. Hun sa at kvinner har levd et annet liv enn menn. Kvinner har levd i samfunn der menn med makt har bestemt det meste. Hun mente at dette var urettferdig, og at kvinner måtte stå sammen for å kjempe for rettferdighet.

likestilling og likeverd

likhet eller forskjell

I dag er de fleste enige om at det er riktig med likestilling mellom kjønnene. Det betyr at kvinner skal ha de samme rettighetene og mulighetene som menn. Vi kan gi grunner for at vi skal ha likestilling på flere måter. Noen vil si at det bare er mindre forskjeller mellom kvinne og mann, og derfor bør de ha de samme rettighetene og mulighetene. Vi kan også si at det er forskjeller mellom kvinne og mann, men at det ene kjønnet ikke er mer verdt enn det andre. Det viktigste er at vi respekterer forskjellene og er enige om at begge kjønn er likeverdige. De fleste i Norge vil i dag si at likestilling mellom kjønnene er rett, men det er ikke sikkert at alle er enige om at vi har likestilling. Hva tenker du om det?

14


Kvinner har gjennom historien ikke hatt de samme rettighetene som menn. De har derfor heller ikke hatt de samme mulighetene til ĂĽ bestemme over sitt eget liv. Mange kvinner og menn har kjempet for like rettigheter for menn og kvinner. Noen vil mene at i dag har kvinner de samme rettighetene som menn, mens andre vil si at det fortsatt fins urettferdige forskjeller. Selv om Platon mente at det ikke fantes noen gode grunner til at kvinner ikke burde ha de samme

15


Barn og voksne

18 år – myndig

Foreldre har stor rett til å bestemme over barna sine helt til barna blir 18 år. Barn og unge som er under 18 år, vet ikke alltid hva som er best for dem selv, og de trenger derfor mer erfaring og mer kunnskap for å gjøre de rette valgene. Når du blir 18 år, regnes du som myndig. Å være myndig betyr at du får lov til å bestemme mer selv. En myndig person har større frihet til å bestemme selv, men må samtidig ta større ansvar for sine tanker og handlinger.

Fins det noen gode grunner for at barn bør få bestemme mer? Hva bør barn få bestemme selv? Bør barn noen ganger få være med på å bestemme?

Selv om foreldre bestemmer mye, skal de likevel høre på hva barn tenker og mener. Når barn blir eldre, får de også større rett til å bestemme en del selv. Eldre barn kan for eksempel selv avgjøre hva slags utdanning de ønsker å ta, og de kan også selv bestemme hva de skal tro på.

De fleste barn opplever noen ganger å være uenige med sine foreldre. Kanskje har du vært uenig med foreldrene dine om hvor lenge du skal få lov til å være ute om kvelden, eller om når du skal gjøre lekser eller når du skal legge deg? Du har kanskje venner som sier at de får

16


lov til mer enn du? Kanskje får bestevennen din lov til å spille mye lenger på datamaskinen enn du gjør? Fins det en god grunn til at det er slik? Det kan vel ikke være rettferdig? Konflikter mellom barn og voksne kan skyldes forskjellige verdier. Når vi har forskjellige verdier, betyr det at vi har ulike meninger om hva som er rett og galt, pent og stygt. Foreldre liker kanskje ikke klærne som barna har lyst til å ha på seg, eller de liker ikke den samme musikken som barna. Det kan noen ganger føre til konflikter mellom foreldre og barn, fordi de har ulikt syn på hvilke verdier som er de viktigste.

Det som er rett – er det rett fordi moren din sier det, eller fordi det er rett?

17


Menneskeverd og menneskerettigheter Verdenserklæringen

18

Alle mennesker er født med samme verdi I Verdenserklæringen om menneskerettighetene står det at alle mennesker er født med samme verdi. At alle mennesker er like mye verdt, kaller vi likeverd. Verdien til det enkelte menneske er ikke noe vi kan få mer av dersom vi er flinke på skolen eller tjener mye penger.


Menneskesyn i Verdenserklæringen om menneskerettighetene I Verdenserklæringen om menneskerettighetene finner vi et bestemt syn på menneskene. Alle mennesker har noe felles. Det vi har felles, er rett og slett at vi er mennesker. Vi har fornuft, og vi har evne til å velge å gjøre gode handlinger. Det er grunnen til at FN mener at menneskene har visse felles rettigheter. Det motsatte er å tenke at det fins forskjeller mellom mennesker som er så viktige at alle ikke er like mye verdt og ikke skal ha samme rettigheter. Et slikt syn kaller vi diskriminering. Ansvar for hverandre Menneskene lever i samfunn og er avhengige av å samarbeide og å leve sammen. Dersom alle bare passer på sine egne rettigheter og sine egne behov, kan det lett oppstå forskjeller og konflikter. I Verdenserklæringen står det at alle mennesker har et ansvar for hverandre. De som styrer i et land, har ekstra stort ansvar for at samfunnet i landet er i tråd med menneskerettighetene. Verdenserklæringen er en del av FNs internasjonale avtaler. De aller fleste land i verden har skrevet under på disse avtalene. Dersom et land bryter avtalene, eller ikke er i stand til å ta vare på folket i landet, kan landene i FN bli enige om å gripe inn. De kan for eksempel sende soldater for å opprettholde orden eller for å hjelpe mennesker i nød i et land eller et område. Det er lett å passe på at friske mennesker som stort sett greier seg fint selv, får oppfylt sine menneskerettigheter. Det er vanskeligere å passe på menneskerettighetene til mennesker som trenger mye hjelp, eller som ikke er i stand til å si fra. Det er lettere for mennesker som lever i et demokratisk og fritt land, å si fra hvis noe ikke er som det skal være, enn for mennesker som lever i land der det er diktatur eller krig. Når et samfunn rammes av naturkatastrofer, blir det vanskelig å sikre rettighetene og behovene til menneskene som bor der.

fellesmenneskelig FN, De forente nasjoner, felles rettigheter, forskjeller diskriminering

leve sammen

ansvar for hverandre internasjonale FNavtaler

naturkatastrofer

demokrati = folkestyre, styreform der befolkningen er med på å bestemme diktatur = styreform der én person, ett parti eller ei gruppe har all makt i samfunnet

19


12. januar 2010 ble Haiti rammet av et kraftig jordskjelv. I ukene etterpå kom det flere etterskjelv. Det førte til den største krisen som menneskene i landet noen gang hadde vært utsatt for. Nesten 230 000 mennesker døde, 300 000 ble skadet, og over en million mennesker mistet hjemmene sine. Mange mennesker, organisasjoner og land ga hjelp på ulike måter til innbyggerne i Haiti. FN-soldater i Haiti ble satt til hjelpearbeid, for eksempel ved at de ryddet hovedveier slik at hjelp og mat, vann og medisiner skulle komme fram. Samfunnet i Haiti ble ødelagt på grunn av naturkatastrofen. Verdenssamfunnet så at landet ville trenge hjelp i lang tid for å bygge opp igjen samfunnet. FN satte i gang et prosjekt i hovedstaden Port-au-Prince, der haitierne fikk arbeid med å rydde gatene og få elektrisitetsforsyningen i gang, slik at en kunne få fram hjelp til alle dem som var skadet og hjemløse.

Hvert år dør 2,2 millioner barn under fem år i verden på grunn av urent vann, og fordi det ikke fins skikkelig opplegg for toalett og kloakk. Diaré er den vanligste dødsårsaken hos barn under fem år. En tredel av alle som får diaré, hadde sluppet det hvis de hadde hatt mulighet til noe så enkelt som å få vaske hendene med såpe og rent vann.

20


Barn og kvinner Enkelte grupper i samfunnet har ikke så lett for å si fra som andre. Det henger ofte sammen med at de ikke har makt til å påvirke eller anledning til å være med på å bestemme i samfunnet. Menneskerettighetene gir slike grupper ekstra beskyttelse.

enkelte grupper

Barn er ei slik gruppe. Barn har lite makt i et samfunn. Barn er ofte de som lider sterkest under fattigdom og når det er krig. FNs barnekonvensjon er et forsøk på å gjøre alle med makt i alle land spesielt oppmerksomme på at de må sikre og ta hensyn til barns rettigheter.

lite makt fattigdom, krig Barnekonvensjonen

Kvinner er også ei slik gruppe. Menneskerettighetene sier at menn og kvinner skal ha like rettigheter. Men i mange samfunn har ikke kvinner samme muligheter som menn til å være med og bestemme. Kvinner har ofte mer ansvar for barn, omsorg og familie, og kan ha mindre anledning til å være med i styringen av samfunnet. Det er ofte menn som kjemper og har våpen i krig, og kvinner og barn er derfor mer sårbare enn menn i krig. FN har en egen avtale som spesielt skal beskytte kvinners menneskerettigheter.

ekstra beskyttelse

ikke samme muligheter, omsorg, familie

Mødre og barn har rett til spesiell omsorg og hjelp. Alle barn skal ha samme sosiale beskyttelse enten de er født i eller utenfor ekteskap. Artikkel 25 i Verdenserklæringen om menneskerettighetene

Nyfødte barn i Manila, Filippinene

21


Menneskene og naturen

iske m a s Det net på nav lva er ae Tan atnu. De

Menneskene er avhengige av naturen. Vi bruker ressursene som fins i naturen til ting vi trenger for å leve, slik som mat og energi. I Norge har mange elver og fosser blitt lagt i rør for at vannkraften skal kunne utnyttes. Men samtidig ønsker menneskene også å bruke den urørte naturen til friluftsliv. Stortinget har bestemt at flere elver i Norge skal være vernet. Et eksempel er Tanaelva i Finnmark, som ble vernet i 2005. Elva er viktig for et stort mangfold av fugler, og den er landets beste lakseelv. Omkring elva fins det gamle kulturminner etter samisk bruk, og området er viktig for reindriften. Den samiske kulturen og levesettet er tradisjonelt nært knyttet til naturen. Mange verdispørsmål som er viktige for samer, gjelder bruk av naturen og naturvern.

Miljøvern Mediene forteller nesten hver dag om miljøødeleggelser. Mennesker har ansvar for mange slike ødeleggelser. Et eksempel er store oljeutslipp, et annet at vi rett og slett lager for mye søppel. Vi kjøper for mange ting som vi egentlig ikke trenger. Vi vet også at det fins andre og mer kompliserte forhold som skader naturen. Du har kanskje hørt om global oppvarming, og at isen ved polene smelter? Vi vet ennå ikke om det skyldes bare oss, eller om det også fins andre forklaringer på det som skjer. Men vi vet at det kan få alvorlige konsekvenser for alt liv på jorda. Det blir vanskelig for dyrene som

22


er avhengige av isen, men det blir også vanskelig for menneskene, for når havet stiger, vil noen land bli liggende under vann. Selv om mange mennesker i verden er opptatt av miljøvern, kan det se ut som om det hjelper lite. Mange filosofer er opptatt av miljøvern, og de forsøker å finne begrunnelser for at vi bør forsvare naturen. Filosofer stiller spørsmål som: Hvorfor bør naturen beskyttes? Er det for menneskenes skyld? Eller er det for naturens skyld? De som sier at vi må forsvare naturen bare for menneskenes skyld, mener at naturen ikke har noen verdi i seg selv. De mener at den viktigste grunnen til å beskytte naturen er at vi mennesker er avhengige av den. De sier at menneskene har en egenverdi, og derfor må naturen beskyttes for menneskenes skyld. Andre sier at vi må forsvare naturen for naturens egen skyld, fordi den har en egenverdi. De mener at alt som lever på jorda, har en egenverdi. Også mennesket er en del av naturen og er derfor en del av en større helhet. De som har dette synet, mener at først når vi innser at det er slik, kan vi få den rette holdningen til naturen.

Sanns y det ov nligvis fins arter a er ti millio ner vl i verde evende ves ene n, det ba men ennå e r r re li to mil tt under lion kjenn er vi er til.

egenverdi

To gutter sover i ei søppeldynge i Manila, Filippinene

23


OppSuMMeRende OppgaVeR tIl KapIttelet 1 2 3 4 5 6 7

Hva skiller mennesket fra andre ting i naturen, ifølge Aristoteles? Hva menes med den gylne middelvei? Kan du gi noen eksempler? Hva betyr likestilling mellom kjønnene? Hva er grunnen til at alle mennesker har felles rettigheter? Hva er diskriminering? Hva er likeverd? Nevn to grupper som har ekstra beskyttelse i erklæringen om menneskerettighetene.

8 For mennesket er det viktig å gjøre valg. Finn noen eksempler på valg vi må gjøre, og noen eksempler på valg vi ikke kan gjøre. 9 Skriv et sammendrag av kapittelet. Bruk overskrifter, ordforklaringer og nøkkelord som hjelp. 1 0 Tenk deg at du er statsminister i et land. Hva vil du gjøre for at menneskene i landet skal få sikret sine menneskerettigheter? Gå sammen i grupper og diskuter forslagene. Lag ei felles liste med råd og presenter rådene for klassen. 11 Tenk deg at det plutselig ble tomt for rent vann. Hvordan ville dagen arte seg da? Skriv en fortelling om en slik dag. 12 Hva tenker du om like rettigheter for kvinner og menn? Finn tre grunner for og tre grunner imot at kvinner og menn skal ha like rettigheter. Snakk sammen i grupper og vurder hvor gode grunnene er. Legg fram det dere har snakket om, for resten av klassen. 13 Hva er et menneske? Prøv å beskrive hva et menneske er. Har mennesket spesielle egenskaper? Ser det ut på en spesiell måte? Gå sammen i grupper og sett opp ei felles liste over hva som kjennetegner et menneske. Lag en presentasjon av kjennetegnene – dere kan bruke tegninger, mime kjennetegnene eller bruke film eller foto. La de andre gjette hva kjennetegnene er.

14 Gå sammen i mindre grupper. Bruk bibliotek eller Internett og finn organisasjoner som arbeider med miljøvern. Lag en presentasjon av en av organisasjonene. 15 Bruk biblioteket eller Internett og finn fram til personer som har arbeidet for likestilling mellom menn og kvinner gjennom historien. Lag en presentasjon av en av personene for klassen.

24


16 Intervju en voksen person for å finne ut om hun eller han har opplevd en generasjonskonflikt. Har den voksne opplevd en generasjonskonflikt som barn, som ungdom eller som voksen? 17 Let på Internett eller i aviser etter saker som gjelder bruk av naturen og naturressurser i samiske områder i Norge. Lag en kort presentasjon av en av sakene du finner. 18 Bruk oppslagsverk, aviser og Internett eller spør noen du kjenner, og finn en sak som gjelder en naturkatastrofe. Lag en presentasjon om saken.

19 Tenk dere at landet dere bor i, er rammet av en naturkatastrofe. Hva har skjedd? Hva gjør dere? Må dere skaffe hjelp? Finn stikkord i kapittelet eller bruk aviser og Internett. Lag et rollespill som varer i tre minutter, og som viser en situasjon fra et land som er rammet av en naturkatastrofe. Vis rollespillet for medelever.

20 Ta stilling til påstandene under, og lag minst tre begrunnelser for hver påstand. Naturen må beskyttes for menneskenes skyld. Naturen må beskyttes for naturens egen skyld. 21 Hvorfor er det viktig for et menneske å forsøke å forstå seg selv? Lag tre begrunnelser. Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi vi da også forstår andre bedre. Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi … Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi … Det er viktig for et menneske å forstå seg selv, fordi … 22 Ta stilling til påstandene under og grunngi standpunktet ditt. Mennesker er mer verdt enn dyr. Kvinner og barn er mer verdt enn voksne menn.

25


26

iil7-bm-kpt1  

ulike syn på hva et menneske er menneskesynet til Platon og Aristoteles ulike syn på forholdet mellom kjønn, familieformer og generasjoner u...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you