Page 1

k

t pit el 4

a

Kristen­dommen brer seg I dette kapittelet skal du lære om: ➔ sentrale fortellinger fra Det nye testamente, fra Jesus til Paulus ➔ kristendommens historie i den første tida etter at Jesus var død og fram til kristendommen blir statsreligion i Romerriket ➔ kristendommens historie i Norge fram til reformasjonen

Jesus sa til dem: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den Hellige Ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Fra Matt 28,18–20

117


Jesus Kristendommens historie begynner med Jesus. Historiene om Jesus kan vi lese om i Bibelen. Han levde for mer enn to tusen år siden. Landet Jesus bodde i, er i dag to land: Israel og Palestina. Jesus var jøde, men det var ikke jødene som styrte landet – det var en del av det store Romerriket. Det var mange jøder som var misfornøyde med at de ikke fikk bestemme i sitt eget land. De likte ikke alt romerne gjorde. Religioner i Romerriket Det var mange forskjellige religioner i Romerriket. Romerne ba til mange guder. Det gjorde ikke jødene. De trodde at det bare fantes én Gud. Romerne hadde respekt for gamle religioner, og derfor slapp jødene å be til de romerske gudene.

Nasaret

Jerusalem

Betlehem

118

Landet Jesus levde i, var delt opp i flere deler. Jesus bodde for det meste nord i landet. Her vokste han opp i en liten landsby som het Nasaret. Da han ble voksen, holdt han seg fremdeles mest i nord, men han dro også til områder lenger sør. Der lå blant annet Jerusalem, som var den viktigste byen for jødene. I Jerusalem lå Nasaret det jødiske tempelet, og dit reiste mange for å feire de store jødiske høytidene. Forel­ alem drene til Jesus dro Jerus Betlehem til Jerusalem hvert år for å feire den jødiske påsken, og Jesus pleide å være med helt fra han var barn. Betlehem, der Jesus ble født, lå i det samme området.


Da Jesus var rundt 30 år, ble han døpt i elva Jordan av en mann som ble kalt døperen Johannes. Johannes var også jøde. Han ville at folk skulle tenke mer på hvordan de levde. Derfor gikk han rundt og fortalte folk at de måtte tro på Gud og gjøre som Gud ville. De som ville det, kunne bli døpt av Johannes. Dåpen var et tegn på at de ville være lydige mot Gud. Da Jesus ble døpt, skal det ha skjedd noe spesielt. De som var der, skal ha hørt en stemme si at Jesus var Guds sønn. De tenkte at det var Gud som talte. Etter at Jesus var døpt, begynte han å gå rundt og fortelle folk om Gud.

døperen Johannes

Jesus blir døpt

Jesus blir døpt. Tegning fra midten av 1800-tallet

Jesus fikk mange elever som hørte på ham og fulgte med ham der han gikk. Elevene ble Da apostlene reiste rundt for n Disippel kalt disipler. De var både kvinner og å fortelle hva Jesus hadde sagt, betyr elev. menn. Jesus valgte ut tolv av mennene måtte de gå fra sted til sted. Når noen som han var spesielt mye sammen med. i dag sier at de bruker «apostlenes Han ga dem en spesiell oppgave: De hester», mener de å si at de går for å komme seg fra et sted til et annet. skulle hjelpe ham med å fortelle videre Kanskje du selv bruker apostdet han hadde sagt om Gud. Disse tolv lenes hester for å komme n Apostel disiplene ble kalt apostler. Apostel betyr deg til skolen? betyr sendesendebud, og apostlene var sendt ut av bud. Jesus.

119


Jesus forteller liknelser liknelser

Guds rike

åpent for alle

Jesus snakket med alle slags mennesker – barn og voksne, kvinner og menn, rike og fattige, friske og syke. For å forklare hva han mente, fortalte han små historier. Disse historiene kalles liknelser. Liknelser er enkle historier som kan forklare ting som er vanske­ lige å forstå. Jesus brukte liknelser for å fortelle om Gud, og for å fortelle hvordan mennesker skal være mot hverandre. Han sam­ menliknet noe som var vanskelig å forklare, med noe annet som var lettere å forstå. Slik fortalte han menneskene om Gud. Jesus fortalte om noe han kalte Guds rike. Guds rike er ikke et sted det går an å reise til, sa Jesus, men Guds rike betyr at alle mennesker kan leve sammen med Gud, både på jorda og i evig­ heten. Guds rike er åpent for alle, sa han. Liknelsene handlet også om hvordan menneskene skulle leve og oppføre seg mot hverandre. Senere ble noen av liknelsene som Jesus fortalte, skrevet ned og tatt med i Bibelen.

Jesus og den rike unge mannen En gang kom en mann løpende bort til Jesus. Han kastet seg ned på kne foran Jesus og spurte: «Gode mester, hva skal jeg gjøre for å få evig liv?» Da sa Jesus til ham: «Hvorfor kaller du meg god? Det er bare én som er god, og det er Gud. Du kjenner vel Guds bud?» «Ja, mester,» svarte mannen, «jeg har holdt alle budene helt fra jeg var ung.» Jesus så på ham og ble glad i ham. Så sa han: «Det er bare én ting som mangler: Du skal selge alt du eier, og gi det til de fattige. Da skal du få en skatt i himmelen. Så skal du følge meg!» Men mannen ble lei seg da han hørte dette. Han reiste seg, snudde seg og gikk trist bort, for han eide svært mye.

120


På Jesu tid var det en stor mur rundt Jerusalem. I muren var det flere porter. En av portene var så lav og smal at det nesten var umulig for en kamel å komme inn gjennom den. Denne porten ble kalt nåløyet. Kanskje var det denne porten Jesus tenkte på da han snakket med den unge mannen? Vi bruker uttrykket «å komme gjennom et nåløye» når vi skal beskrive noe som er svært vanskelig.

Jesus så seg omkring og sa til disiplene: «Ser dere hvor vanskelig det er å leve slik som Gud vil? Det er lettere for en kamel å gå gjennom et nåløye enn for en rik å komme inn i Guds rike.» Da disiplene hørte dette, ble de forskrekket og spurte: «Men hvem kan greie det, da? Hvem kan bli frelst?» Jesus så på dem og sa: «For mennesker er det umulig, men ikke for Gud. Gud kan hjelpe mennesker med å bli frelst. Alt er mulig for Gud.» Etter Mark 10, 17–27

121


Liknelsen om Såmannen En gang Jesus og disiplene var nede ved en innsjø, samlet det seg mange mennesker rundt dem. Alle ville se og høre Jesus snakke, men det var så mange mennesker at det var helt umulig. Da gikk Jesus om bord i en båt og satt i den ute på sjøen og talte, mens hele folkemengden sto på land, helt nede ved vannkanten, og hørte på ham. Jesus lærte dem mange ting og fortalte en liknelse. «Hør her!» sa han. «En såmann gikk ut for å så åkeren sin. Da han spredde kornet utover, falt noe ved veikanten, og fuglene kom og spiste det opp. Noe falt der det var mye stein. Der var det bare et tynt jordlag. Kornet spirte raskt, men da sola sto opp og varmet, ble kornaksene svidd og visnet. Det var ikke nok jord der til at kornet kunne få nok vann og slå ordent­ lig rot. Noe korn falt ned blant noen tornebusker. Tornebuskene vokste raskt og ble store, og da ble det for lite plass til kornet, så det visnet. Men noe av såkornet falt i god

Liknelsen om sennepsfrøet Jesus sa: «Hva skal vi sammenlikne Guds rike med? Hvordan skal jeg forklare det? Jo, Guds rike er som et sennepsfrø. Det er et av de aller minste frøene som fins. Når det blir sådd, begyn­ ner det å vokse og gro nede i jorda. Så vokser det opp til en plante som er større enn alle andre planter. Det blir til et tre

122


jord. Det spirte, vokste og bar nye korn. Noen kornaks hadde tretti, noen seksti, ja, noen hundre nye korn i akset.» Og Jesus sa: «Dere som har ører å høre med, hør på det jeg sier!» Disiplene spurte ham hva liknelsen betydde. Jesus forklarte den for dem: «Såmannen er en som forteller om Gud. Kornet han sår ut, er budskapet fra Gud. De han forteller det til, tar imot bud­ skapet på forskjellige måter. De ved veikanten hører det han sier, men så blir de så opptatt av andre ting at de glemmer alt sammen. Slik er det med det kornet som ble sådd på steinene også: Det er de som blir glade med en gang de hører om Gud, men det varer bare en kort stund. Når de møter motgang, eller når det blir vanskelig å tro på Gud, slutter de å tro. Det som blir sådd blant tornebusker, er de som hører Guds ord, men de har så mye å bekymre seg for, eller de er så opptatt av alt de eier, eller de har så lyst på alle andre ting. Da blir budskapet kvalt av alt dette andre, og så vokser kornet aldri så lenge at det blir nye korn i akset. Men kornet som ble sådd i god jord, det er de som hører Guds ord og tar vare på det i hjertet. Dette kornet vokser og blir modent med mange nye korn i akset, noen ganger tretti, seksti, ja, noen ganger hundre ganger så mange korn som det ene som ble sådd.» Etter Mark 4,1–20 og Luk 8,4–15

som er så stort at fuglene under himmelen kan bygge reir i skyggen mellom greinene.» Etter Mark 4, 30–32

123


Kristendommen blir en religion Jesus sa at han var sendt av Gud, og at han var Guds sønn. Det var det mange som ikke likte. De var redde for at Jesus skulle lage opprør. Jødene mente at det bare fantes én Gud, og at Jesus ikke var Guds sønn. De trodde ikke at Jesus snakket sant. Jesus snakket om Gud på en annen måte enn det jødene var vant til. Han fikk dermed flere fiender. Da han var omtrent 30 år gammel, ble han dømt til døden og døde på et kors. I Bibelen står det at Jesus sto opp fra graven og ble levende igjen. Kristne feirer påsken til minne om at han sto opp fra graven. Siden står det at Jesus dro opp til himmelen, til Gud. Minnedagen for denne hendelsen heter Kristi himmelfartsdag.

frelse

kristne

Disiplene til Jesus trodde at han hadde kommet til jorda for å frelse menneskene. De trodde at han var Guds sønn, og at han hadde vunnet over døden. Det fortalte de til andre mennesker de møtte. Etter hvert var det mange som trodde at Jesus var Guds sønn. Slik oppsto kristendommen som religion. De som trodde på Jesus, ble kalt kristne. I begynnelsen fantes det kristne bare i Jerusalem, men snart spredde kristendommen seg utover hele Romerriket. Da var det ikke bare jøder som ble kristne. Hvor kommer ordet kristen fra? En kristen er en person som tror på Jesus. Jesus ble kalt Jesus Kristus. Kristus er et gresk ord som betyr «den som er salvet». Før var det vanlig å smøre salve på pannen til en ny konge. Først etter at han var salvet, kunne han være konge. I Det gamle testamentet er det flere profeter som forteller om en spesiell konge som skal komme. Han skulle være sendt fra Gud og være konge over menneskene på en annen måte enn vanlige konger. Kristne tror at Jesus er den kongen som profetene varslet om.

124


oppgaver 1 I hvilken by vokste Jesus opp? 2 Hva heter landet Jesus bodde i nå? 3 Hvem styrte landet Jesus bodde i da han levde på jorda? 4 Hvem var det som døpte Jesus? 5 Hva het elva der Jesus ble døpt? 6 Hva betyr ordet apostel?

7 Fullfør setningene under: Det er lettere å selge alt man eier når man ikke eier så mye fordi … Det er lettere å selge alt man eier når man eier mye fordi … Les setningene høyt for hverandre. Er du enig eller uenig i begrunnelsene? 8 I fortellingen om den rike mannen står det at «det er lettere for en kamel å gå gjen nom et nåløye enn for en rik mann å komme inn i Guds rike». Lag liknende påstander om noe som er veldig vanskelig eller umulig å gjøre. 9 Jesus, Josef og Maria vandret mye rundt. Se på kartet på side 118. a) Bruk et atlas og linjal og mål hvor langt det er mellom byene under. Skriv svaret i centimeter. • Nasaret og Betlehem

• Nasaret og Jerusalem

• Betlehem og Jerusalem

b) Hvor mange kilometer er det mellom byene? c) Bruk kartet og prøv å beskrive hva slags landskap Jesus, Josef og Maria gikk gjennom. d) Hvis noen bruker en time på å gå fem kilometer, hvor mange timer bruker de da på å gå mellom Nasaret og Betlehem? Sett opp som regnestykke og skriv svaret. e) Hvis noen klarer å gå fem timer hver dag, hvor mange dager må de da ha for å gå fra Nasaret til Betlehem? f) Hvorfor gikk Jesus, Josef og Maria mellom de forskjellige byene? Snakk sammen i gruppe eller hel klasse. 10 Hvor fort går du? Finn ut … a) … hvor lang tid du bruker på å gå en kilometer. b) … hvor mange kilometer du kan gå på en time. c) … hvor mange timer du ville bruke på å gå fra Nasaret til Betlehem.

125


Peter fisker disippel

klippe viktig leder

En av de nærmeste disiplene til Jesus var Peter. Peter var fra det samme området som Jesus. Der var han fisker og arbeidet sammen med broren sin, som het Andreas. Da Jesus kom og ba dem bli med ham, ble begge med og ble disiplene hans. Peter het egentlig Simon, men Jesus hadde begynt å kalle ham Peter, som betyr klippe. Jesus kalte ham det fordi han stolte på Peter og ville at han skulle være en leder for disiplene. Peter ble en av de viktigste lederne for de kristne etter at Jesus var død.

Peter og pinseunderet kraft

Den Hellige Ånd forskjellige språk

Peter taler

126

Jesus hadde lovet disiplene en spesiell kraft. Kraften skulle hjelpe dem til å fortelle flere mennesker om Gud. Disiplene var samlet i Jerusalem og ventet på at kraften skulle komme. I Jerusalem var det folksomt. Mange hadde reist inn til byen for å feire jødisk pinse. Da den begynte, kom kraften til disiplene. Plutselig hørte de en brusende lyd, som en kraftig vind, og de så ildtunger som delte seg opp og satte seg på hver enkelt av dem. Da skjønte disiplene at de fikk kraften Jesus hadde lovet dem. Kraften var Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd gjorde disiplene i stand til å snakke språk de aldri hadde snakket før. Plutselig kunne folk fra andre land forstå det de sa. Folk syntes at det var merkelig. «Hvordan kan dette skje?» spurte de. «Vi kommer fra Roma og Egypt og Arabia og mange andre land, og nå hører vi at disse menneskene snakker om hva Gud har gjort, på vårt eget språk.» For å svare folket holdt Peter en tale. Han snakket om jødenes historie og om de gamle profetiene om at Guds ånd skulle kom­ me til alle mennesker. Han sa at Jesus var sendt fra Gud, og at


Peter Paul Rubens (1577–1640): St. Peter, 1610

Jesus var den spesielle kongen profetene hadde varslet om. Det var Jesus som kom med Guds ånd, sa Peter. Da folk hørte dette, fikk de dårlig samvittighet og spurte: «Hva skal vi gjøre?» Peter sa: «Dere skal vende dere bort fra det gale dere har gjort og bli døpt i Jesu Kristi navn. Da skal dere få tilgi­ velse, og dere skal få Den Hellige Ånd. Da blir dere frelst.» Etter at Peter var ferdig med å tale, var det mange som ville bli døpt og bli kristne.

Pinse betyr 50. Høytida heter pinse fordi den kommer 50 dager etter påske.

mange nye kristne

Etter Apg 2 El Greco: Pinsen, 1604–14. Ildtungene over hodet på disiplene er et tegn på Den Hellige Ånd.

127


Peter blir leder i den første kristne menigheten

kirkens fødselsdag

Den spesielle pinsedagen i Jerusalem blir regnet som den dagen den kristne kirken ble til. De kristne feirer pinse både til minne om Den Hellige Ånd og til minne om dagen da kirken ble til. Pinsen kalles derfor ofte «kirkens fødselsdag».

nye tilhengere, motstand

I Bibelen står det at disiplene fortalte andre om Jesus etter pinse­ underet. Det de fortalte, var nytt og annerledes enn det mange tenkte og trodde fra før. Den kristne menigheten fikk stadig nye tilhengere, men møtte også motstand. Mange kristne ble fengslet, og noen ble også drept.

128


Peter ble en viktig leder i den første kristne menigheten. Han reiste rundt og forkynte budskapet om Jesus til mange, og han skal også ha helbredet syke. En del av dette arbeidet gjorde han sammen med Johannes, en av de andre disiplene. De ble også fengslet fordi folk var imot det de forkynte og gjorde. Hele tida benyttet de sjansen til å fortelle om Jesus.

n

Å forkynne er et litt

høytidelig ord. Det betyr å fortelle og forklare andre noe en mener er sant og viktig. n

Å helbrede betyr å

gjøre mennesker som Kirke og menighet

er syke, friske igjen.

Når vi snakker om den kristne kirken, mener vi alle som er kristne. En kristen menighet er en samling av kristne som bor i nærheten av hverandre, og som pleier å komme sammen. Peterskirken i Roma er bygget over graven til Peter

129


De første kristne

gudstjeneste

nattverd

De første kristne hadde ingen kirker å samles i, derfor møttes de hjemme hos noen som hadde god plass. Troen på at Jesus hadde stått opp fra de døde og blitt levende igjen, var svært viktig. Siden Jesus sto opp på en søndag, begynte de kristne å samles på søn­ dager. Da hadde de gudstjeneste. De fortalte hverandre om hva Jesus hadde sagt og gjort, og de leste fra de gamle jødiske bibel­ skriftene. Fortellinger om Jesus står i Det nye testamentet. De pleide også å synge sammen og be til Gud. Til slutt i gudstjenes­ ten holdt de et spesielt måltid til minne om det siste måltidet Jesus hadde sammen med disiplene sine. De delte brød og vin med hverandre, akkurat som Jesus og disiplene hadde gjort. Dette måltidet kalte de nattverd. Ordet betyr egentlig kveldsmat. Etterpå spiste de vanlig mat sammen. Alle hadde med seg mat hjemmefra, og de som hadde mye, delte med dem som ikke hadde så mye. Mange forskjellige mennesker ble kristne, men de fleste var fattige mennesker og slaver. Peter og de andre lederne forkynte at alle var like mye verdt for Gud, og at alle var like viktige i menig­ heten. Derfor kunne både slaver og frie, kvinner og menn, voksne og barn være med i menigheten og komme sammen til guds­ tjeneste. I begynnelsen var det kristne bare i Jerusalem, men religionen spredde seg raskt, og snart var kristendommen spredd i hele Romerriket.

130


Filip og mannen fra Etiopia Filip var en av disiplene til Jesus. Han var en av de tolv som ble kalt apostler. Han reiste også rundt og fortalte om det Jesus hadde sagt om Gud. Mange av dem Filip snakket med, ville bli kristne og ble døpt, både kvinner og menn. En gang opplevde Filip at en engel viste seg for ham og sa at han skulle reise sørover. Han begynte da å gå på den veien som gikk sørover fra Jerusalem mot Gaza. Da fikk han se en mann som satt i vognen sin og var på vei hjemover fra Jerusalem. Filip kjente igjen mannen. Han visste at han hadde en viktig stilling hos dronningen i Etiopia i Afrika. Det var han som hadde ansvar for å passe på skattkammeret til den rike dronningen. Gud sa til Filip at han skulle holde seg i nærheten av vognen. Da sprang Filip bort mot vognen og hørte at hoffmannen satt og leste høyt fra en skriftrull. Han hørte at det var fra boka til profeten Jesaja. Filip spurte: «Forstår du det du leser?» «Hvordan kan jeg forstå det, når ingen forklarer det for meg?» sa mannen. Så ba han Filip om å komme opp i vognen og sette seg ved siden av ham. Mannen viste Filip det han holdt på å lese, og spurte: «Profeten skriver om en som skal komme fra Gud. Hvem er det han forteller om? Er det seg selv han mener, eller er det en annen som skal komme?» Da begynte Filip å forklare, og han fortalte at det var Jesus profeten skrev om, og så fortalte han mannen hvem Jesus var. Om litt kom de forbi et sted der det var et vann, og mannen sa: «Se, her er det vann. Er det noe i veien for at jeg kan bli døpt?» Filip svarte: «Hvis du tror av hele ditt hjerte, kan du bli døpt.» Da sa mannen: «Jeg tror at Jesus Kristus er Guds sønn.» Vognen stanset, og så gikk Filip og den etiopiske mannen ut i vannet, og Filip døpte ham. Siden fortsatte mannen lykkelig videre på sin vei hjem til Etiopia, og Filip dro for å forkynne budskapet om Jesus andre steder. Etter Apg 8

131


Fortellingen om Stefanus n

Å spotte Gud

betyr å gjøre narr av Gud. n

En profet er en

som får et spesielt budskap fra Gud og skal fortelle andre mennesker om det.

n

Å kaste stein var

en straffemetode

I den første kristne menigheten i Jerusalem var det en mann som het Stefanus. Han hadde ansvar for å dele ut mat og annen hjelp til dem i menigheten som trengte det. De som var sammen med Stefanus, opplevde at han gjorde tegn og undere. Han var en mann som prøvde å leve etter Guds vilje, slik Jesus hadde forkynt. Stefanus var også en dyktig taler. Han forkynte at Jesus var den kongen profetene hadde varslet om, og at han var Guds sønn. Mange ble sinte på grunn av det Stefanus sa og gjorde. De mente han spottet Gud, fordi de trodde ikke at Jesus var Guds sønn. De mente at Jesus hadde vært en løgner. Derfor ble Stefanus ført fram for Det høye rådet, som var en slags domstol.

på den tida. Den straffedømte ble steinet til døde.

132

Stefanus holdt en lang tale for å forsvare seg. Han sa at Jesus var en profet, og at profetene som Gud hadde sendt til dette landet, aldri hadde blitt godt mottatt. Profet­ ene skulle fortelle menneskene budskap fra Gud, men ofte ville ikke folk godta det de sa. Stefanus mente at det var mot Guds vilje. Mange profeter hadde sagt at Jesus skulle komme, og at han skulle være en rettferdig mann som var sendt fra Gud. De profetene som hadde sagt dette, hadde blitt drept. Nå hadde Jesus endelig kommet, og så hadde folket drept ham også!


Det høye råd og de andre som var der, ble sinte da de hørte det han sa. Men Stefanus løftet hodet og så opp mot himmelen. Han sa at han så at Jesus var i himmelen sammen med Gud. Menneskemengden ble rasende og ropte høyt. De stormet mot ham og jaget ham foran seg ut av byen. Så gikk de sammen og kastet stein på ham. Mens de steinet Stefanus, ba han og sa: «Herre Jesus, ta imot meg.» Så falt han på kne og ropte høyt: «Herre Gud, ikke regn med det gale disse menneskene gjør!» Så døde han.

Stefanus regnes som den første kristne martyr. En martyr er en person som blir drept for sin tro. Minnedagen for Stefanus er 26. desember. Det er andre juledag.

De som steinet Stefanus, la fra seg kappene sine ved føttene til en ung mann som het Saulus. Han synes det var riktig at Stefa­ nus ble drept. Etter Apg 7

Paulus Saulus hadde sett på da Stefanus ble steinet. Han var jøde, slik som Jesus, men han mente at det de kristne trodde på og forkynte, var feil. Dessuten skapte de kristne mye uro med de nye tankene sine. Derfor var han en av de ivrigste til å forfølge de første kristne.

En dag reiste Saulus til byen Damaskus for å finne flere av til­ hengerne til Jesus. Han ville sette dem i fengsel. På veien hadde han en spesiell opplevelse. Plutselig så han et lys som strålte mot ham fra himmelen. Saulus falt sammen på bakken. Så hørte han en stemme som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saulus. Stemmen svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger.» Etter Apg 9,3–5

Andrei Rublev: Paulus, 1407

133


vendepunkt

nytt navn god utdanning skriftlærd kristendom for alle

Denne opplevelsen ble et vendepunkt for Saulus. Han hadde opplevd at Jesus snakket direkte til ham, selv om det skjedde etter at Jesus var død. Før hadde han prøvd å rydde av veien alle som var kristne, men nå ble han kristen selv. Han ble en av de ivrigste til å fortelle budskapet om Jesus videre. Da han begynte å forkyn­ ne, ble han ikke kalt Saulus lenger, men Paulus. Paulus hadde god utdanning og snakket flere språk. Han var også jødisk skriftlærd, og det betydde at han kunne mye om de jødiske skriftene. Da han ble misjonær for kristendommen, var han opptatt av å forkynne at kristendommen var for alle, uansett hvem de var og hvor de kom fra.

Kristendommen sprer seg misjonsreiser synagogen

hedninger

nye menigheter

brev

Paulus var den første store misjonæren i kristendommen. Sammen med medarbeiderne sine gjorde han tre store misjons­ reiser til forskjellige steder innerst i Middelhavet og til Hellas. Når han kom til et nytt sted, dro han først til synagogen, jødenes gudshus. Der talte han til jødene som bodde på stedet. Men han fortalte også om Jesus til resten av befolkningen, som ikke var jøder. De som ikke var jøder, ble kalt hedninger. Mange jøder ble sinte på Paulus og medarbeiderne hans og jaget dem bort. De trodde ikke at Jesus var Messias, og de reagerte på at han var sammen med hedninger. Noen ganger holdt Paulus på å bli drept av rasende folkemengder. Men mange tok også imot det budskapet han kom med. Det ble dannet kristne menigheter mange steder. Slik spredde den kristne kirken seg. Noen av menighetene fikk besøk av Paulus flere ganger senere. Paulus skrev også brev til de menighetene han besøkte på misjonsreisene sine. I Det nye testamente står noen av brevene han skrev.

n

Ordet misjon betyr utsending eller opp­drag. Det brukes helst om

at noen lærer andre om en bestemt religion og prøver å overbevise dem om at denne religionen er sann.

134


Paulus taler i Aten Paulus holdt mange store taler på reisene sine. Han fortalte om hendelsen ved Damaskus, som hadde snudd opp ned på livet hans, og om Jesus. På en av reisene kom Paulus til byen Aten i Hellas. Han gikk og så seg rundt og ble forskrekket over at byen var full av forskjellige gudebilder. Paulus mente at det bare fantes én Gud, og at ingen skulle be til andre guder. Han snakket med jødene og de greske filosofene om dette. De ble nysgjerrige, og lurte på hva denne Paulus egentlig mente. Derfor spurte de om han kunne fortelle dem mer om det. De tok ham med seg til en høyde i byen, der folk pleide å samles for å diskutere det de var opptatt av.

135


Paulus sa: «Dere som bor her i Aten, har mange guder dere tror på. Jeg har gått rundt og sett på templene og alle gudene dere ber til. Da fant jeg et alter der det stod: ’For en ukjent Gud’. Det er denne ukjente guden jeg vil fortelle dere om. Jeg kjenner nemlig til en Gud som ikke dere kjenner til. Det er min Gud. Det var han som skapte verden og alt som fins. Han er herre over himmelen og jorda. Han har gitt liv til alt som lever, og han har skapt alle folkeslag som bor over hele jorda. Gud bor ikke i templer som mennesker har bygd. Gud er ikke i bilder av gull eller sølv eller stein som mennesker har laget. Gud vil at vi skal be til ham og ikke til disse bildene. Gud er nær hos alle som tror på ham. Han har valgt ut en mann som skal skape rettferdighet i verden, og denne mannen ble leven­ de igjen, selv om han var død.» Noen gjorde narr av Paulus da han snakket om at en mann hadde stått opp fra de døde, men andre trodde på det han fortalte, og ble kristne. Etter Apg 17, 16–34

Paulus blir arrestert arrestert

til Roma

136

Etter den tredje misjonsreisen ble Paulus arrestert fordi noen mente han skapte uro med den nye læren han forkynte. Det ble laget en sammensvergelse av folk som ville drepe Paulus, men siden han var romersk borger, ble han reddet unna og satt i fengsel i stedet. Der ble han sittende i over to år. Han ba om å få bli dømt av en romersk dom­ stol, og derfor ble han sendt til Roma. Der fikk Paulus bo i et hus for seg selv, men en soldat passet på ham hele tida. Han bodde i det huset i to år. Hvordan rettssaken gikk, står det dessverre ikke noe om i Bibelen.


Den kristne troen De kristne fikk behov for å lage noen korte forklaringer på hva de trodde på. Den apostoliske trosbekjennelsen er en slik for­ klaring. Den er svært gammel, og mange mener den stammer helt fra apostlene, disiplene til Jesus. Derfor har den navnet apostolisk. Trosbekjennelsen blir fremdeles brukt i kristne kirker over hele verden. Slik den står her, blir den brukt i guds­ tjenester i Den norske kirke. Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper. Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne Sønn, vår Herre, som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria, pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet, fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen, sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen for å dømme levende og døde. Jeg tror på Den Hellige Ånd, en hellig, allmenn kirke, de helliges samfunn, syndenes forlatelse, legemets oppstandelse og det evige liv. Amen.

Ame n er e ord. D t heb et be rai t y r «i sa sk «la de nnhe t bli s t», lik» er de t». De eller «slik vanli rfor e gåa r det vslut te bø med nner orde t ame n.

Jesus på tronen. Russisk maleri frå 1100-tallet

137


Forfølgelser av de kristne

Nero forfølgelser brann

Vi vet ikke hvordan det gikk med Peter etter den første tida i den nye kristne menigheten. Kanskje ble han drept i Roma ca. år 64. På den tida var Nero keiser i Romerriket. Han er den keiseren som er mest kjent for forfølgelser av de kristne. I år 64 brøt det ut en voldsom brann i Roma. Den varte i ni døgn og ødela store deler av byen. Brannen gjorde at keiser Nero kunne bygge opp et stort og flott slott. Han var redd for at noen skulle beskylde ham for å ha startet brannen selv for å få plass til å bygge opp slottet, og derfor skyldte han på de kristne. Det ble innledningen til den første store kristenforfølgelsen i Romerriket. Mange kristne ble arrestert og drept i denne perioden. Peter og Paulus var trolig blant dem.

De kristne i Roma Kristendommen spredde seg i Romerriket, men i perioder var det vanskelig å være både jøde og kristen. Den romerske loven krevde at alle skulle ofre gaver til bildet av keiseren. For jøder og kristne som trodde på bare én Gud, ble det vanskelig å gjøre det. De som ikke ofret til keiseren, kunne bli anmeldt og straffet, men soldat­ ene gjorde ikke alltid så mye for å finne dem som ikke ofret til keiseren. Senere, i år 250, ble loven endret, og alle måtte ha en attest som bevis på at de hadde ofret til keiserens bilde. Keiseren bestemte at de som ikke kunne vise fram en slik attest, kunne bli fengslet eller drept. Flere tusen ble drept på grunn av denne loven. Noen ble drept på grusomme måter. I Roma ble det arrangert kamper mellom mennesker og ville dyr som underholdning. Noen av fangene ble tvunget ut på scenen til de ville dyrene og ble revet i hjel mens publikum så på. Robert Hubert (1733–1808): Roma brenner

138


139


Noen våget ikke å være kristne lenger, men mange ble enda mer bestemt på å være kristne og ikke la seg knekke. Kristendom­ men spredde seg derfor videre, fra byene dit budskapet e g n u hadde kommet først, og videre utover landsbygda. m sju rfulgt storie o i o f h e n l e b s n som Senere fikk Romerriket også keisere som var mer Det fin Efesos t inn i e e a t r f k y n fl n e e n e m e n e n en lger positive til kristendommen. kristn v forfø istne. M

r ne a e var k , lå de murt in e fordi d d senere e l r b å r 0 e 0 lte 2 gd åpnet g forta o hule, o e l k b k i l n a hule t øyeb d. Så knet e sine. D å v var me e D m . o v s o s n ten pe der og enighe l bisko i m t s o n r t e dde en, m om sin som ha n i død t n e i r e e d d re un ver­sovnet det sto s sjuso r e e r i v e o f t r juble stede e om . Noen d d e il minn j t , k i s l u j . , 27 n. Konstantin den store var keiser i Romerriket rundt år dagen istorie h e n n de

Kristendommen blir statsreligion i Romerriket

300 etter Jesu fødsel. Keiser Konstantin var ikke kristen, han ba til de romerske gudene, som Mars og sola. Men moren til Konstantin var kristen, og etter hvert ble sønnen også mer inte­ ressert i denne religionen. Mot slutten av livet bestemte han seg for å bli kristen. Han ble døpt like før han døde, og da han døde, hadde han fremdeles på seg den hvite dåpsdrakten.

250 år etter Jesu fødsel var 2 prosent av befolkningen i Romerriket kristne. I 321, mens Konstantin den store var keiser, var rundt 10 prosent av befolkningen kristne.

Kristendommen hadde lenge vært forbudt i Romerriket, og mange kristne hadde blitt forfulgt og drept. Keiser Konstantin bestemte at det skulle være religionsfrihet for de kristne, og det betydde at de ikke ble forfulgt lenger. Dessuten bestemte Konstantin at søndagen skulle være helligdag, siden Jesus sto opp fra de døde på en søndag. Mot slutten av 300-tallet var Theodosius den store keiser i Romer­riket. Han bestemte at kristendommen skulle være den eneste tillatte religionen i Romerriket. Da ble det ikke religions­ frihet lenger. Alle måtte tilhøre kristendommen.

140


oppgaver 1 Hvem var det som gjorde keiser Konstantin interessert i kristendommen? 2 Hvem var den første lederen i den kristne menigheten? 3 Hvem sa at brannen i Roma skyldtes de kristne? 4 Hvor hadde de første kristne samlingene sine? 5 Når ble kristendommen statsreligion i Romerriket? 6 Hvor mange prosent av befolkningen i Romerriket var kristne i 321?

7 Lag en tegneserie til fortellingen om Stefanus. 8 Saulus var enig i steiningen av Stefanus. Hva skjedde videre med Saulus?

9 Hvis det bodde 300 millioner mennesker i Romerriket, hvor mange kristne var det i riket i år 250? Og hvor mange kristne var det i riket i år 321? 10 Hvor mange misjonsreiser gjorde Paulus, og hvor reiste han? 11 Hva er en trosbekjennelse?

141


Kristendommen kommer til Norge kontakt med Europa

s det ndet fin la t s e V omPå s som k r o k in e t land. gamle s nd og Ir la g n E et må mer fra for at d is v e b r De e mellom ontakt k t r æ v ene ha se land is d g o e. Norge id tilbak t g n la fra

Det tok lang tid før kristendommen spredte seg fra Romerriket til Norge, men i løpet av vikingtida kom den hit også. På den tida hadde Norge god kontakt med andre land i Europa. Nordmenn dro ikke bare på plyndringsferd med de raske vikingskipene, de drev også handel med mange land. Når vikingene reiste rundt i Europa, møtte de mange ulike mennesker og mange ulike kultur­ er. Gjennom reisene sine ble de også kjent med kristendommen. I Europa hadde kristendommen vært den vanligste religionen i mange hundre år, men den hadde ennå ikke kommet til Norge. Mange vikinger ble kristne på reisene sine og fortalte om troen da de kom hjem til Norge. Det kom også mange utenlandske kristne munker og prester til Norge i den tida. De fortalte nordmennene om Jesus og kristendommen. Slik begynte troen å spre seg også i Norge.

Vikingtida var fra ca. år 750 til ca. 1050 e.Kr.

Nye fortellinger i Norge

legende

142

Før kristendommen kom til Norge, var det den norrøne religionen som var størst. I denne religionen var det mange fortellinger om guder og helter, for eksempel om gudene Tor og Odin. I løpet av middelalderen ble nordmennene stadig bedre kjent med den nye religionen, kristendommen. Med kristendommen kom det også nye fortellinger. Noen av dem handlet om viktige og gode menn og kvinner, som ble en slags forbilder for hvordan kristne skulle leve. Fortellingene om dem blir kalt legender. Det betyr at det ikke er sikkert at det som blir fortalt virkelig har skjedd, eller at det kan­ skje ikke har skjedd på akkurat den måten. Under kan du lese en legende som handler om Sunniva, en kjent helgen i Norge.


St. Sunniva St. Sunniva, eller den hellige Sunniva, var en kristen irsk prinsesse som levde på 900-tallet. En dag fikk Sunniva beskjed om at hun måtte gifte seg med en mann som ikke var kristen. Det ville hun ikke, så hun flyktet. Sammen med følget sitt kom hun til Norge, til ei øy på Vestlandet som heter Selja. En dag kom det noen for å undersøke hvem som holdt til på øya. Sunniva og folkene hennes ble redde og gjemte seg i en hule. De ba om at Gud måtte beskyt­ te dem så de ikke ble tatt til fange eller drept av folk som ikke var kristne. Da raste fjellet ned over dem og begravde dem. De som kom i land, fant ingen spor etter dem. Senere seilte den norske kongen Olav Tryggvason forbi øya. Han så et merkelig lys En helg på stranda, og han og noen andre gikk i land for å undersøke. en er en hellig p gjerne e erson, n person De fant den døde kroppen til Sunniva, og den var ikke blitt som har spesielt gjort no , eller so e m det h skadet av steinene. Etter dette regnet folk St. Sunniva som spesielt a r s k med. Nå jedd no e r vi snak kaller vi helgen. Det ble bygd en kirke på Selja, og kroppen til ker om dem «d d e m, en hellig setter fo e», eller Sunniva ble lagt i et stort og fint skrin i kirken. Senere rkortels v i en St. fo Forkort ran nav elsen sk ble skrinet flyttet til en kirke i Bergen. net. al

Klosterruinene på øya Selja

uttales som be «sankt» tyr hellig , . V i «den he kan si llige Sun niva» ell er «sankt S unniva» .

143


Olavsfrontalet i Nidarosdomen. Opprinnelig fra Haltdalen kirke.

Olav den hellige Olav Haraldsson vokste opp på en gård i Norge. Foreldrene hans var ikke kristne. Olav var sterk og bestemt, og han var god i de fleste idretter. Da han ble tenåring, dro han ut i viking sammen med en kamerat. De reiste rundt i verden og plyndret og herjet. Da han kom til Frankrike, bodde han en hel vinter hos en kristen hertug. Hertugen fortalte Olav om kristendommen, og Olav valgte å la seg døpe og bli kristen. Da han reiste hjem til Norge, hadde han med seg fire engelske biskoper som skulle hjelpe ham med å kristne landet. Olav hadde også med seg mange soldater på reisen rundt i Norge. De truet og drepte dem som ikke ville bli kristne. Olav greide å kristne mange nordmenn. Han innførte også mange lover i Norge, og noen av dem følger vi den dag i dag! Det ble for eksempel forbudt å ha slaver og å være gift med mer enn én om gangen. Selv om Olav ble kristen, var han fortsatt også en kriger. Han hadde mange fiender og måtte stadig flykte fra folk som ville ta

144


makten fra ham. Den siste kampen Olav var med i, var slaget på Stiklestad et stykke nord for Trondheim. Olav kjempet for å fortsette å få være konge i Norge. Han hadde bare en liten hær, mens motstanderene hadde samlet en mye større hær. Det endte med at Olav og hæren hans tapte, og Olav selv ble drept. Slaget på Stiklestad er et av de mest kjente slagene i Norge. Det skjedde 29. juli 1030.

n

En pilegrim er en

som reiser til et spesielt hellig sted, for eksempel til en spesiell kirke eller et annet sted som er viktig for religionen. Det er vanlig å gå til fots, i alle fall en del av

Kong Olav ble begravd på Stiklestad, men etter et år ble liket gravd opp. Da så det like fint ut som da han ble gravlagt, sier legenden. Det hadde også skjedd noe annet merkelig med ham: Både negler, hår og skjegg hadde vokst etter at han døde! Folk mente det var som et under, og at Olav var en helgen.

veien. Selve reisen er nesten like viktig som å komme fram til målet.

helgen

Mange fortalte om undere som skjedde i forbindelse med krop­ pen til Olav den hellige: Folk hadde blitt friske etter å ha rørt ved kroppen hans, og en blind mann som gned seg i øynene med blod fra Olav den hellige, fikk synet tilbake med det samme.

undere

Liket av Olav den hellige ble flyttet fra Stiklestad til byen Nidaros og lagt i et stort skrin som ble kalt St. Olavs skrin. Dette skrinet ble den viktigste kristne gjenstanden i Norge i middelalderen. Nidaros ble et pilegrimssted som mange mennesker dro til, både fra Norge og fra andre land. Nidaros heter i dag Trondheim.

Nidaros St. Olavs skrin pilegrimssted

Olav den hellige er Norges viktigste helgen. Fremdeles går flere tusen mennesker hvert år pilegrimsveien til Nidarosdomen. Sykehuset i Trondheim heter St. Olavs Hospital, til minne om Olav den hellige.

145


Masaccio: Maria og barnet, 1426

146


Jomfru Maria Maria, mora til Jesus, var med i den første kristne menigheten i Jerusalem. Hun er den viktigste helgenen i den kristne kirken. I middelalderen var hun et viktig forbilde både for munker, nonner og andre kristne. Fremdeles er Maria viktig for mange kristne over hele verden, men i de fleste kirkesamfunn i Norge har hun ikke lenger en like sentral plass som hun hadde i middel­ alderen. Det fins mange fortellinger om Maria. De blir kalt Marialegender. Under kan du lese en av dem.

Maria gir liv til husfruens eneste sønn Til et kloster som var bygd til ære for Maria, Jesu mor, kom det mange for å be den hellige Maria om hjelp i sin nød. En som kom dit ofte, var en gift kvinne. Hun var barnløs, og hun sørget mye over det. Siden hun ikke kunne få barn, så andre kvinner ned på henne. Derfor skammet hun seg og våget knapt å vise seg ute blant folk. I klosteret ba kvinnen til Maria og fortalte om sin store sorg. Hun gråt og ba om tilgivelse for det gale hun hadde gjort, og hun takket Maria for at hun var så god og barmhjertig. Som så mange ganger før ba hun om at hun måtte få det hun ønsket seg mest av alt, et barn. Siden kvinnen hadde bedt til Gud om det samme så lenge, ventet ikke Maria lenge med å gi kvinnen det hun ønsket seg, og hun fikk snart en sønn. Kvinnen var svært takknemlig. Hun sørget ikke lenger. Maria hadde gitt henne en flott sønn, og hun var så glad!

147


Men gleden varte ikke lenge. Sønnen ble syk og døde allerede mens han lå i vogga. Moren ble dypt ulykkelig og tok med seg den lille døde kroppen til klosteret. Her gråt og ba kvinnen igjen til Gud og Maria. Kvinnen kunne ikke forstå hvorfor den etterlengtede sønnen ble tatt så raskt fra henne. I bønnen sa hun at hun var sikker på at Maria kunne gjøre sønnen hennes levende igjen. Hele natten ba hun til Gud, og mens hun ba, ble dødens frost borte fra det døde barnet, og det begynte å røre på seg. Moren kunne først ikke tro det var sant. Men da hun så nøyere etter, så hun at sønnen var blitt levende igjen. Hun ble svært forskrekket, men snart gråt hun av glede. Nyheten om barnet spredte seg. Det kom folk fra fjern og nær for å se på barnet som hadde vært dødt, men som var blitt vekket til live igjen, og alle takket Gud og Maria.

oppgaver 1 Hvordan ble nordmennene kjent med kristendommen? 2 Hvorfor kom Sunniva til Norge? 3 Hvor kom Sunniva fra? 4 Hvor og hvordan ble Sunniva gravlagt? 5 Hva skjedde med kong Olavs kropp etter at han var gravlagt? 6 Hva var det den gifte kvinnen i Maria-legenden ønsket seg? 7 Hva skjedde med sønnen til kvinnen i Maria-legenden? 8 Lag en tegneserie, enten til legenden om Sunniva eller til en av fortellingene om Olav. 9 Dramatiser en av legendene.

148


Klostrene kommer til Norge Etter hvert som kristendommen ble utbredt i Norge, ble det bygd mange kirker. Siden ble det også bygd klostre. Et av klostrene ble bygd på Selja, øya der Sunniva hadde holdt til. Munkene og nonnene i klostrene lovet å leve fattig, uten noen slags luksus. De skulle be til Gud og arbeide hardt. I tillegg skulle de hjelpe fattige og syke mennesker. Kjærlighet til Gud og kjærlig­ het til mennesker var de to viktigste budene i klostrene. Munker og nonner så på det å hjelpe fattige eller syke som å hjelpe Jesus. Når de gjorde noe godt for fattige og syke, gjorde de det for Jesus. Munkene og nonnene tok seg av folk som var på reise, for eksem­ pel pilegrimer som skulle til Nidarosdomen eller andre pilegrims­

Utstein Kloster er det best bevarte klosteret i Norge fra middelalder­ en. Det ligger i Boknafjorden utenfor Stavanger.

Klostre er bygning­ er der det bor menn eller kvinner som vil bruke hele livet sitt på kristendommen. Menn­ene blir kalt munker, og kvinnene blir kalt nonner. Det finnes både munkeklostre og nonneklostre.

149


mål. Derfor bygde de gjestehus i klostrene som var åpne for dem som trengte husrom. En del gamle mennesker bodde de siste årene av livet sitt i et kloster. De testamenterte gaver til klosteret, og så fikk de mat og pleie til gjengjeld.

I gamle kloster­ ruiner i Norge er det funnet både tysk keramikk, franske kobberplater og danske mynter. Det viser at det var stor kontakt mellom Norge og resten av Europa i middelalderen.

Nye Munkeby Maria­ kloster i Levanger. Klosteret er helt nytt, og her bor det fire munker som opprinnelig kommer fra Frankrike.

150

Mange av munkene og nonnene som kom til Norge for å drive klostre, hadde god utdanning. De kunne lese og skrive, og hadde studert religiøse skrifter. De hadde også praktiske kunnskaper om for eksempel fruktdyrking og grønnsakdyrking. De som kom til klostrene for å bli munker og nonner, fikk opplæring i å lese og skrive, i matematikk, filosofi, musikk og andre fag. De lærte også praktisk arbeid. På den måten ble klostrene også en slags skoler. Klostrene var viktige for det kristne livet i Norge i middel­ alderen. Slik er det ikke lenger. Det fins fremdeles kristne klostre med munker og nonner i Norge, men ikke så mange som i middelalderen.


oppgaver 1 Hva er en helgen? 2 Hva var det Olav og motstanderne hans kjempet om? 3 Hva er et kloster?

4 Samtal om likheter og forskjeller mellom å gå på skole og å være i kloster.

5 Hvor i Norge ligger Selja? Bruk atlas. 6 Hvem var Olav den hellige? Fortell det du vet om ham til en annen i klassen. Finn ut mer om Olav i bøker eller på Internett. 7 Hvem var Sunniva, og hvorfor flyktet hun fra Irland? Finn ut mer om Sunniva i bøker eller på Internett. Fortell historien til en annen i klassen. 8 Fins det kristne klostre eller klosterruiner i nærheten der du bor? Kan du finne ut mer om dette klosteret eller denne klosterruinen, eller om et annet kloster i Norge? Lag en presentasjon eller en plakat du kan vise fram i klassen.

151


Oppsummerende oppgaver til kapittelet 1 Hva het han som døpte Jesus? 2 Hva er en liknelse? 3 Hva er en kristen menighet?

4 Se på læringsmålene i begynnelsen av kapittelet. Skriv fem setninger om hva du har lært til hvert læringsmål. 5 Skriv egne bildetekster til fire av bildene eller illustrasjonene i kapittelet. 6 Se på kunstbildet på side 119. Velg deg en av personene og skriv en historie om hvordan vedkommende opplever hendelsen rundt Jesu dåp. 7 Skriv en faktatekst om hvordan kristendommen kom til Norge. 8 Lag en quiz om Paulus. Still spørsmålene til en medelev.

9 Bruk oppslagsverk og Internett og finn ut mer om klostre i Norge. Lag en presentasjon for klassen. 10 Bruk oppslagsverk og Internett. Finn eksempler på ikoner. Hvem er avbildet? Hvem var han eller hun? Hva er personen helgen for? Hva brukes ikonene til?

11 En disippel er en elev. Hva er egentlig en elev? a) Fullfør påstandene under En elev er… En god elev er…. En dårlig elev er…. b) Les setningene høyt for hverandre. Ta stilling til påstandene. Er du enig eller uenig? 12 Hva vil det si å ha trosfrihet? Husk å begrunne synspunktene dine.

152


iil6-bm-kpt4  

sentrale fortellinger fra Det nye testamente, fra Jesus til Paulus kristendommens historie i den første tida etter at Jesus var død og fram...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you