Page 1

K

T PIT EL 4

A

Hellige tekster I dette kapittelet skal du lære om: ➔ Bibelen – kristendommens hellige tekst • hvordan Bibelen er satt sammen • hvordan vi finner fram i Bibelen • fortellinger fra Bibelen • Bibelens betydning for språk og kultur ➔ Koranen og hadith – hellige tekster i islam ➔ hellige tekster i buddhismen ➔ hellige tekster i hinduismen ➔ Tanak, Tora og Talmud – hellige tekster i jødedommen

Når vi lærer om verdens hellige tekster, kan vi lettere forstå og godta andre mennesker. Dalai Lama

89


Hva er hellig tekst? Skrifter, lyder eller fortellinger

De fleste religioner har hellige tekster. Det kan være skrifter, lyder eller muntlige fortellinger.

Det hellige er noe

Det er ikke lett å svare enkelt på hva som gjør en tekst hellig. Når en kristen og en hindu sier at en tekst er hellig, er det ikke sikkert at de mener det samme. Men noe vil de være enige om. Begge vil mene at hellige tekster er spesielle og viktige tekster, som skiller seg ut fra alle andre tekster. De hellige tekstene blir tatt vare på og overlevert fra generasjon til generasjon.

som er spesielt og viktig i en religion.

90


De hellige tekstene i en religion forteller hvordan mennesker bør tro og leve. For mennesker som hører til denne religionen, gir de hellige tekstene de viktigste sannhetene om livet, døden og verden. Mange hellige tekster forteller også om religionens historie, og om viktige personer og guder i religionen. I noen slike tekster blir det også fortalt hvordan teksten ble til.

Sannhetene

Noen hellige tekster blir kalt åpenbaringer. Det betyr at de troende mener at disse tekstene ikke er skapt av mennesker, men gitt direkte av Gud. Koranen og Toraen er slike tekster. Muslimer mener at Koranen er åpenbart av Gud. Jøder mener at Toraen er åpenbart av Gud.

Åpenbaringer

I de ulike religionene er det bestemte regler som sier noe om hvordan en skal behandle og bruke de hellige tekstene. Tekstene brukes både i hverdagen og ved høytider.

Regler

Kristendommens hellige tekst – Bibelen Det fins flere retninger innenfor kristendommen. Men alle kristne er enige om at Bibelen er kristendommens hellige tekst. Bibelen fins i flere forskjellige utgaver. Den Bibelen du skal lære om i dette kapittelet, er den som blir brukt i Den norske kirke. På alteret, innenfor alterringen, ligger det alltid en bibel. Når det blir lest fra Bibelen i gudstjenesten, sier presten eller den som leser bibelteksten: «Slik lyder Herrens ord». Bibler kan ha forskjellig utseende selv om innholdet er likt. Noen bibler er store og flotte med svart skinnperm og løvtynne, forgylte ark. Andre bibler ser ut som vanlige bøker. Mange kristne har en bibel hjemme – eller kanskje flere. Fine familiebibler går ofte i arv fra foreldre til barn.

Det fins i dag om trent like man ge bibler som det fins m enneske r jorda. Bib på elen er o v e r s a mer enn tt til 450 språ k. Hvert år blir de t solgt ne sten 60 000 b ibler bare i No rge.

Én hellig tekst

I gudstjenesten

Forskjellig utseende

91


Bibelen på Internett Bibelen er lagt ut på Internett på flere språk. På norsk finner du den blant annet på www.bibelen.no.

Barnebibel ■

Et bedehus er et

møtested for kristne.

Kristne som bruker Bibelen mye, kan også ha en bibel som de tar med seg rundt omkring eller leser i på senga om kvelden. I flere land der kristendommen er den største religionen, er det vanlig at det ligger en bibel i nattbordsskuffen på hotellrommet, som gjestene på hotellet kan låne. Noen kjenner Bibelen godt og leser ofte i den, kanskje hver dag. Andre har aldri bladd i en bibel, men kjenner likevel flere fortellinger fra den. De kan ha hørt fortellingene i kirken, på bedehuset, på skolen eller hjemme. Mange barn har en egen barnebibel. I barnebiblene er bare noen av de mest kjente fortellingene fra Bibelen med. Flere av fortellingene fra Bibelen kan vi kjenne igjen i bøker, filmer, teater, sanger, musikaler, operaer og bildekunst.

Fra en oppsetning av musikalen Jesus Christ Superstar

92


Bibelen inneholder 66 bøker. I øverste hylle står bøkene i Det gamle testamentet. I nederste hylle står bøkene i Det nye testamentet.

Mange bøker i ei bok

Ordet bibel kommer

fra gresk og betyr bøker.

Hvis du blar litt i en bibel, vil du oppdage at den har to hoveddeler. Den første og lengste delen heter Det gamle testamentet. Både jøder og kristne bruker denne delen. Det r a h l e ib b gamle testamentet ble skrevet på største ide er s Verdens r e v H ilo språket hebraisk. 00 sider. over 80 ier 547 k

ka ve r høy. Bo e t e erdens m n e r tykk. V e t e m y, 4 cm hø og er 2,5 e r a b r e bibel Den minste m tykk. c 2 g o ed gram. 3 cm br enn 20 r e m e ed veier ikk leses m Den må ss. elsesgla forstørr

Den andre hoveddelen i Bibelen heter Det nye testamentet. Denne delen ble skrevet på gresk. Fortellingene om Jesus står i Det nye testamentet. Derfor bruker kristne Det nye testamentet mest.

To hoveddeler ■

Ordet testament

kommer fra latin og betyr pakt eller avtale.

Fortellingene om Jesus

93


Det gamle testamentet 39 bøker Mosebøkene

Historie Visdomsord og salmer

Det gamle testamentet er satt sammen av 39 bøker. Først finner vi de fem Mosebøkene. Her kan vi lese fortellinger om hvordan Gud skapte verden og menneskene, og om livet til jødenes forfedre. De neste bøkene i Det gamle testamentet inneholder fortellinger om jødenes historie. Her møter vi både konger, profeter og vanlige folk. Vi finner også visdomsord, salmer og dikt i Det gamle testamentet.

GT og NT e e hel Å les tar høyt n e l e er. Bib 0 tim 8 t n e ille omtr en st d e s Å le mer. . 50 ti a c r ta

Ordet evangelium

GT og NT er forkortelser for Det gamle og Det nye testamentet.

Det nye testamentet

kommer fra gresk og betyr godt budskap.

27 bøker Evangeliene

Apostlenes gjerninger

94

Det nye testamentet er ikke så langt som det gamle. Det består av 27 bøker. De første fire bøkene blir kalt evangeliene. Her kan vi lese om livet til Jesus fra Nasaret. Etter evangeliene kommer Apostlenes gjerninger. Denne boka handler om livet til disiplene etter Jesu himmelfart.


Tolv disipler Evangeliene forteller at Jesus hadde tolv disipler. Flere andre mennesker fulgte også Jesus, blant dem noen kvinner.

Disiplene ble kalt apostler og grunnla de første kristne menighetene. Ordet apostel kommer fra gresk og betyr utsending. Apostlene reiste ut på oppdrag fra Jesus Kristus.

En menighet er en

forsamling eller gruppe av kristne.

Apostel

De neste bøkene i Det nye testamentet er skrevet som brev til personer eller menigheter. De første kristne hadde mange spørsmål om hvordan de skulle leve som kristne. I brevene får de svar fra apostlene.

Brev

Den aller siste boka i Bibelen heter Johannes’ åpenbaring. Den skildrer verdens ende. Samtidig forteller den at det skal komme en ny himmel og en ny jord.

Johannes’ åpenbaring

95


Bibelbøker og forfattere Titler

Alle bøkene i Bibelen har egne titler. Disse titlene kan si noe om hva bøkene handler om. Et eksempel er Kongebøkene i Det gamle testamentet, som handler om livet til de jødiske kongene.

Mange forfattere

Mange forfattere var med på å skrive bøkene i Bibelen. Titlene på bøkene forteller oss av og til hvem som har skrevet dem. Paulus’ brev til romerne er for eksempel skrevet som et brev fra apostelen Paulus til den kristne menigheten i Roma.

Lang tid

Bibelen ble skrevet ned over lang tid, sannsynligvis over flere hundre år. I tillegg brukte de kristne lang tid for å bli enige om hvilke tekster som hørte hjemme i Bibelen, og i hvilken rekkefølge de skulle stå. Hvor gammel er Bibelen? De eldste delene av Bibelen er sannsynligvis skrevet ned over 600 år f.Kr., og de nyeste er fra ca. 100 e.Kr.

96


Å finne fram i Bibelen Bøkene i Bibelen er delt inn i kapitler, og kapitlene er delt inn i vers. Når en skal finne fram til bestemte steder i Bibelen, kan en ikke bruke sidetall. Det som står på side 79 i én bibel, kan stå på side 101 i en annen. Det kommer an på hvilket språk Bibelen er oversatt til, og hvor stor skriften er. Derfor bruker vi tittelen på boka, nummeret på kapittelet og nummeret på verset når vi skal finne fram i Bibelen. Bergprekenen, der Jesus talte til en stor folkemengde, finner vi i Evangeliet etter Matteus, fra kapittel fem til kapittel sju. For at det ikke skal ta så stor plass å vise til denne teksten, bruker vi en forkortelse: Matt 5–7. Dersom vi vil vise til et enkelt vers i denne teksten, setter vi nummeret på verset bak et kommategn. Forkortelsen Matt 5,3 viser dermed til det tredje verset i femte kapittel i Evangeliet etter Matteus. Der står den første setningen i Bergprekenen.

Kapittel Vers

Forkortelser

97


98


OPPGAVER 1 Hva betyr ordet bibel?

5 Hva betyr ordet evangelium?

2 Hvor mange bøker finner du i Bibelen?

6 Hvem handler evangeliene om?

3 Hvilke språk ble Bibelen skrevet på?

7 Hva er en apostel?

4 Hva står forkortelsene GT og NT for?

8 Hva betyr ordet menighet?

9 Skriv et sammendrag av delkapittelet om kristendommens hellige tekst. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 10 Både bibelsiden på side 97 og tegneserien på side 98 gjenforteller Bergprekenen. Finn likheter og forskjeller mellom de to versjonene.

11 Bruk en bibel eller nettstedet www.bibelen.no for å finne svar på spørsmålene: a) Hvor mange kapitler har Første Mosebok? b) I hvilken del av Bibelen finner du Esters bok? c) Hva er navnet på de fire evangeliene? d) Hva heter den korteste boka i Bibelen? Og hva heter den lengste? 12 Mange ord og uttrykk kommer fra Bibelen. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å forklare hva uttrykkene under betyr. Lag en setning med hvert av dem. • å bable

• øye for øye, tann for tann

• gjennom nåløyet

• skriften på veggen

• å svelge kameler

• ramaskrik

• til å ta og føle på

• syndebukk

• falt så lang han var

13 Velg ett av uttrykkene i oppgave 12. Lag en illustrasjon til uttrykket. 14 Les Ordsp 3,13–26. Hva forteller teksten om visdom? Skriv ditt eget visdomsord.

15 Gå sammen to og to. Velg ett av uttrykkene i oppgave 12. Dramatiser uttrykket.

16 I Salomos ordspråk kan vi lese: «Det er bedre å skaffe seg visdom enn sølv, den vinning den gir, er større enn gull.» a) Lag en påstand med egne ord som sier det samme. b) Ta stilling til påstanden. Begrunn svaret ditt.

99


Fortellinger fra Det gamle testamentet

Edens hage Avstand Tilbake til Gud

Stamfar Abraham blir regnet som stamfar for jøder, kristne og muslimer. Ordet stamfar blir ofte brukt om den første mannen i en slekt. Ordet kan også bli brukt om en opphavsmann.

Helt først i Bibelen står fortellingen om hvordan de første menneskene levde lykkelig i Edens hage, inntil Gud kastet dem ut. Adam og Eva hadde spist av den forbudte frukten på kunnskapens tre, og det ble avstand mellom dem og Gud. Deretter handler Bibelen først og fremst om hvordan mennesket skal komme tilbake til Gud. På denne og de neste sidene kan du lese bibelfortellinger som viser dette på ulike måter. Abraham I Første Mosebok, kapittel 17, finner du fortellingen om Abraham. Han fikk et spesielt oppdrag fra Gud.

Da Abram var 99 år, viste Herren seg for ham og sa: «Jeg er Gud Den Allmektige. Jeg vil opprette en pakt mellom deg og meg. Jeg skal gjøre slekten din svært stor.» Abram kastet seg ned med ansiktet mot jorda, og Gud sa til ham: «Du skal ikke lenger hete Abram, men Abraham skal være ditt navn. Jeg gjør deg til stamfar for mange folkeslag. Til og med konger skal komme i slekten din. Jeg vil være Gud for deg og for slekten din. Jeg vil velsigne kona di, Sara. Dere skal få en sønn sammen.» Abraham kastet seg ned til jorda og lo. Han sa med seg selv: «Kan en mann som er hundre år, få barn? Sara, kona mi, er nitti år. Kan hun føde et barn?» Da sa Gud: «Du skal få en sønn med Sara, og du skal gi ham navnet Isak.»

100


Moses mottar de ti bud I Andre Mosebok finner du fortellingen om da jødene levde som slaver under faraoen i Egypt. Moses var jøde og ledet folket sitt ut av slaveriet. Reisen fra Egypt og inn i friheten tok førti år. I løpet av denne tida talte Gud til Moses flere ganger. Gud og jødene inngikk en pakt om at jødene skulle være Guds utvalgte folk. Jødene fikk regler av Gud som de skulle leve etter.

Førti år Pakt

Gud sa: «Jeg er Herren din Gud, som førte deg ut av Egypt, ut av trellehuset.» 1 Du skal ikke ha andre guder enn meg. 2 Du skal ikke misbruke Guds navn. 3 Du skal holde hviledagen hellig. 4 Du skal ære din far og din mor. 5 Du skal ikke slå i hjel. 6 Du skal ikke bryte ekteskapet. 7 Du skal ikke stjele. 8 Du skal ikke tale usant om din neste. 9 Du skal ikke begjære din nestes eiendom. 10 Du skal ikke begjære din nestes ektefelle, eller hans arbeidsfolk eller andre som hører til hos din neste. Det lynte og det tordnet rundt fjellet Sinai da Gud talte til Moses. Jødene, som var sammen med Moses, ble veldig redde. Moses sa til folket: «Vær ikke redde.»

101


En profet er en

budbringer fra Gud.

Herren kaller Samuel I Det gamle testamentet møter du mange profeter. En av dem er Samuel.

Hanna kunne ikke få barn. Hun ba til Gud om at han skulle hjelpe henne. Hun lovte at barnet skulle tjene Gud hele sitt liv. Hanna fikk en sønn som hun kalte Samuel. Samuel bodde i tempelet og arbeidet for presten Eli. Slik holdt Hanna løftet hun hadde gitt til Gud. ■

Å tjene er

å arbeide for. ■

Å kalle er å gi

ordre om eller

En kveld da både Samuel og Eli holdt på å sovne, ropte Gud på Samuel. Samuel kjente ikke Guds stemme og trodde det var Eli som ropte på ham. Han sprang inn på rommet der Eli lå og sov. «Ja, her er jeg! Du ropte på meg,» sa Samuel. Men Eli sa: «Jeg ropte ikke på deg. Gå og legg deg igjen.»

bestemme.

Samuel gikk og la seg igjen. Gud ropte en gang til: «Samuel!» Samuel sprang inn til Eli igjen, men Eli sa at han ikke hadde ropt på Samuel. En tredje gang ropte Gud på Samuel. Han gikk inn til Eli og sa: «Her er jeg. Du ropte på meg.» Da skjønte Eli at det var Gud som kalte på Samuel. Eli sa til Samuel: «Gå og legg deg igjen. Om han roper på deg igjen, skal du svare: Tal, Herre!» Så gikk Samuel og la seg igjen. Da ropte Gud på nytt: «Samuel!» Samuel svarte: «Tal, Herre! Tjeneren din hører!» Gud fortalte Samuel hva som skulle skje. Og det gikk som Gud hadde sagt. Alle menneskene skjønte at Gud hadde kalt Samuel til å være profet. Etter 1 Sam 3

102


David og Goliat Saul var jødenes første konge. Mens Saul var konge, sa Gud til profeten Samuel at gjetergutten David skulle bli den neste kongen.

Det var krig mellom de to folkegruppene filisterne og israelittene. Filisteren Goliat var over tre meter høy. Han hadde hjelm, en kraftig brynje av bronse og et stort spyd av bronse og jern. Goliat ropte til israelittene: «Send en mann som skal kjempe mot meg! Vinner han, skal vi gi oss alle sammen. Vinner jeg, må dere gi dere.» Israelittene visste ikke hva de skulle gjøre. Det var ingen som torde å kjempe mot Goliat. I førti dager gikk Goliat fram for å høre om noen var modige nok til å kjempe mot ham. David var en ung israelitt som kom fra Betlehem. De tre eldste brødrene hans var i krigen, mens David hjalp faren med å gjete sauene. En dag sendte faren David til hæren med mat til brødrene. Mens David sto og snakket med brødrene sine, kom Goliat fram enda en gang og lurte på om noen var modige nok til å kjempe mot ham. David mente at Goliat spottet Gud, og ville gå ned og kjempe mot ham. Kongen til israelittene prøvde å få ham fra det. Han trodde ikke at han ville greie å slå kjempen Goliat. Men David sa: «Når jeg har gjett sauene til faren min, har jeg forsvart dem fra løver og bjørner. Gud som har berget meg fra løver og bjørner, vil berge meg fra denne filisteren også.» Da ga kongen ham hjelm og brynje og et stort sverd. Men David var ikke vant med å gå med sverd, så han ga det tilbake. I stedet tok han staven sin og fant fem steiner som han la i gjeterveska si. I hånden hadde han slyngen sin. Så gikk han fram mot Goliat. «Tror du jeg er en hund, siden du kommer mot meg med en stav?» sa Goliat. David svarte: «Du kommer mot meg med spyd og sverd, men jeg kommer mot deg i Guds navn.» Da kom Goliat mot David, og David tok fram slyngen sin og en stein fra veska. Han kastet steinen med slyngen, rett i pannen til Goliat. Goliat stupte i bakken. David drepte Goliat slik at israelittene vant krigen. Etter 1 Sam 17 David ble en stor jødisk konge.

103


Fortellinger fra Det nye testamentet

Små fortellinger

Liknelsen om den bortkomne sønnen De fire evangeliene i Det nye testamentet forteller om livet til Jesus. Jesus reiste mye rundt og talte til folk. Da brukte han ofte små fortellinger for å forklare hva han mente. Disse fortellingene kalles liknelser. Jesus fortalte en liknelse om en mann som hadde to sønner. Den yngste sønnen sa til faren: «Far, gi meg arven min.» Faren gikk med på dette. Noen dager senere solgte den yngste sønnen alt han eide, og reiste til et land langt borte. Der levde han et vilt liv og sløste bort alle pengene sine. Landet han bodde i, ble rammet av en stor sultkatastrofe. Den yngste sønnen var i stor nød. Han gjette griser og spiste det samme som grisene spiste. Han tenkte for seg selv: Hjemme hos far har tjenerne mer enn nok mat, og her går jeg og sulter i hjel! Jeg vil reise hjem til min far og si til ham: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din. Men la meg få være som en av tjenerne dine.» Faren så den yngste sønnen komme på lang avstand. Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham. Sønnen sa: «Far, jeg har syndet mot Himmelen og mot deg. Jeg fortjener ikke lenger å være sønnen din.» Men faren sa til tjenerne sine: «Skynd dere! Finn fram de fineste klærne og ta dem på ham, gi ham ring på fingeren og sko på føttene. Og hent den beste kalven og slakt den, så vil vi spise og holde fest. For denne sønnen min var død og er blitt levende. Han var kommet bort og er funnet igjen.» Og så begynte festen og gleden.

104


Imens var den eldste sønnen ute på markene. Da han gikk hjemover og nærmet seg gården, hørte han spill og dans. Han ropte på en av tjenerne og spurte hva som var på ferde. «Din bror er kommet hjem,» svarte han, «og din far har slaktet den beste kalven fordi han har fått ham tilbake i god behold.» Da ble den eldste sønnen sint og ville ikke gå inn. Faren kom ut og prøvde å overtale ham. Men han svarte faren: «Her har jeg tjent deg i alle år, og aldri har jeg gjort imot det du har sagt. Jeg har ikke engang fått ei lita geit så jeg kunne holde fest med vennene mine. Men straks lillebroren min kommer hjem, han som har sløst bort pengene dine og levd et vilt liv, så slakter du den beste kalven for ham!» Faren sa til ham: «Barnet mitt! Du er alltid hos meg, og alt mitt er ditt. Men nå skal vi holde fest og være glade. For denne broren din var død og er blitt levende, han var kommet bort og er funnet igjen.» Etter Luk 15

105


Saulus møter Jesus Før himmelfarten sa Jesus til disiplene: «Jeg har fått all makt i himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil verdens ende.» Matt 28,18–20 Disiplene og andre apostler gjorde som Jesus ba dem om. Apostlene møtte ofte motstand i arbeidet sitt.

Saulus truet apostlene på livet. På vei til byen Damaskus så han plutselig et lys på himmelen som strålte mot ham. Han falt til jorda og hørte en stemme som sa: «Saulus, Saulus, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saulus. Stemmen svarte: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som var sammen med Saulus, ble målløse. De hørte stemmen, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Mennene hans tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager kunne han ikke se, og han verken spiste eller drakk. Herren talte til en mann som het Ananias, og ba ham om å gå til Saulus. Ananias hadde ikke lyst, for han visste hva Saulus hadde gjort mot de kristne. Men Herren sa til Ananias: «Gå! For jeg har valgt ut Saulus til å være mitt redskap. Han skal fortelle om meg til alle folk.» Så snart Ananias hadde gitt Saulus dette budskapet, fikk han synet tilbake. Han ble døpt, spiste og kom til krefter. Etter Apg 9 Saulus fikk navnet Paulus. Han ble en viktig apostel i kristendommen.

106


Paulus og Silas i fengsel Apostelen Paulus fikk også oppleve at han ble forfulgt på grunn av det han trodde på og fortalte om. Han reiste rundt for å misjonere og grunnlegge kristne menigheter. På den andre misjonsreisen sin reiste han sammen med Silas.

Å misjonere er

å spre et budskap.

En dag ble Paulus og Silas arrestert og tatt med til byretten av noen romere. Romerne sa: «Disse mennene lager mye uro i byen vår. De er jøder og lærer oss skikker vi ikke har lov til å følge som romere.» Byretten bestemte at Paulus og Silas skulle piskes og settes i fengsel. I fengselet ba Paulus og Silas til Gud. De sang også lovsanger. De andre fangene hørte på. Brått kom det et jordskjelv så hele fengselet ristet. Alle dørene åpnet seg. Fangevokteren bråvåknet. Han så at alle dørene sto åpne, og trodde at alle fangene hadde rømt. Men Paulus sa: «Vi er her alle sammen.» Da sprang fangevokteren inn til dem og spurte: «Hva skal jeg gjøre for å bli frelst?» Paulus og Silas svarte: «Tro på Herren Jesus, så skal både du og familien din bli frelst.» Fangevokteren inviterte Paulus og Silas med hjem. De fikk mat, og han stelte sårene deres. Paulus og Silas talte Guds ord til fangevokteren og familien hans. Fangevokteren og hele familien hans ble døpt. De var glade, fordi de hadde fått troen på Gud.

Frelse er å bli

reddet eller berget.

Etter Apg 16

107


OPPGAVER 1 Hva er en stamfar?

5 Hva betyr ordet tjene?

2 Hva betyr ordet testament?

6 Hva er en liknelse?

3 Hva vil det si å være profet?

7 Hva vil det si å misjonere?

4 Hva vil det si å bli kalt?

8 På side 100 finner du fortellingen om Abraham. a) Hvilket løfte ga Gud til Abraham? b) Hvorfor lo Abraham da Gud talte til ham? 9 På side 101 finner du de ti bud. a) Hva vil det si å misbruke Guds navn? b) Hva betyr det å holde hviledagen hellig? c) Hvilken ukedag er den kristne hviledagen? d) De ti bud er leveregler for jøder og kristne. Kjenner du noen andre regler som gjelder for mange mennesker? e) Lag fem regler som du mener bør gjelde for alle mennesker. 10 På side 102 finner du fortellingen om Samuel. a) Hvorfor vokste Samuel opp i tempelet? b) Hvem var det som ropte på Samuel? 11 På side 103 finner du fortellingen om David og Goliat. a) Hvorfor var det ingen som torde å kjempe mot Goliat? b) Hva var det som gjorde at David likevel torde? 12 På side 104 og 105 finner du en av liknelsene som Jesus fortalte. a) Hvorfor fortalte Jesus liknelser? b) Hva vil det si å dele en arv? c) Hvorfor reagerte den eldste sønnen som han gjorde? 13 På side 106 finner du en fortelling om Saulus. a) Hvordan var livet til Saulus før hendelsen utenfor Damaskus? b) Hva skjedde med Saulus utenfor Damaskus? c) Hvorfor ville ikke Ananias gå til Saulus? d) Hvordan forandret denne hendelsen livet til Saulus? e) Saulus er bedre kjent under et annet navn. Hvilket? 14 På side 107 finner du fortellingen om Paulus og Silas i fengselet. a) Hvorfor ble Paulus og Silas satt i fengsel?

108


b) Hvorfor rømte de ikke fra fengselet? c) Hva vil det si å bli frelst? 15 Gå sammen i grupper. Øverst på side 106 står et sitat fra Jesus. Skriv sitatet på en plakat. Skriv en setning hver om sitatet. Dere kan for eksempel forklare ord eller oppsummere hva sitatet handler om. Dere kan også utdype eller kommentere det de andre elevene i gruppa har skrevet. Illustrer plakaten.

16 Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne navnene på noen av profetene i Det gamle testamentet. Lag et faktaark. 17 På side 102 finner du fortellingen om Samuel. Finn ut hva navnet Samuel betyr. 18 Mange av salmene i Det gamle testamentet er knyttet til kong David. Bruk en bibel eller søk på www.bibelen.no. Les Salme 23. Velg ei linje eller et avsnitt fra teksten. Skriv ned det tekstutdraget du har valgt, og lag en illustrasjon til det. 19 De fire evangeliene i Det nye testamentet har navn etter Markus, Matteus, Lukas og Johannes. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne informasjon om hver av de fire evangelistene. Lag et faktaark eller en lysbildepresentasjon. 20 I Evangeliet etter Lukas, kapittel 15, finner du flere av liknelsene til Jesus. Lag en tegneserie av en av disse liknelsene.

21 Gå sammen i grupper. Lag et stillbilde fra en av fortellingene i kapittelet. 22 Gå sammen i grupper. På side 104 og 105 kan du lese liknelsen om den bortkomne sønnen. Dramatiser fortellingen.

23 Fortellingen om David og Goliat er en fortelling om mot. Hva er mot? Ta stilling til påstandene under. Begrunn svarene dine. a) Den som er modig, står alltid for egne meninger. b) Den som er modig, forsvarer alltid andres meninger. c) Den som er modig, forsvarer alltid de svake mot de sterke. d) Den som er modig, følger alltid etter de andre. 24 Hva er det motsatte av mot? Begrunn svaret.

109


Islams hellige tekster Koranen

Respekt

Koranskole

Guds ord

Arabisk

Åpenbaring

Å resitere er en

mellomting mellom å synge og å lese en tekst.

110

Koranen er ei hellig bok i islam. Mange muslimer har Koranen hjemme. Koranen skal behandles pent. Muslimer viser Koranen respekt på flere måter. De lar den for eksempel ligge øverst i bokhylla. De passer også på at boka ikke ligger på golvet. Mange muslimer leser i Koranen hver dag. Andre leser sjelden i Koranen. Muslimske barn går ofte på koranskole. Her lærer de å lese og resitere Koranen på arabisk. Å resitere fra Koranen er en god handling i islam. Muslimer tror Koranen inneholder Guds ord. De tenker på Koranen som en nøyaktig kopi av ei bok i himmelen. Denne boka er det ingen som har skapt. Den har alltid vært til. Koranen i himmelen blir kalt «Bokas mor». Den er skrevet på arabisk. Muslimene ser på arabisk som et himmelspråk. Koranen kan derfor bare leses på arabisk. Men Koranen er oversatt til andre språk. Disse oversettelsene blir sett på som en menneskelig fortolkning av den egentlige Koranen. Gud åpenbarte Koranen for profeten Muhammed. Muhammed kunne verken lese eller skrive. Derfor skrev han ikke ned åpenbaringene. Han fortalte alt videre til folk som han stolte på. Disse skrev ned det Muhammed hadde fortalt og samlet det i ei bok.


Koranen er delt inn i 114 kapitler. Kapitlene kalles surer. Hver sure er delt inn i mindre vers. De lengste surene kommer først og de korteste sist i Koranen. Unntaket er den aller første suren, som er en kort åpningsbønn.

Hafiz De som kan gjengi hele Koranen utenat, får ærestittelen hafiz.

På norsk leser vi fra venstre til høyre. Når vi leser arabisk, må vi lese fra høyre til venstre. Den norske oversettelsen av åpningsbønnen på bildet lyder slik: I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn Lovet være Gud, alle verdeners Herre, Han, den Barmhjertige, den Nåderike, Han, Herren over dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei! Deres vei, som Du har beredt glede, ikke deres, som har vakt Din vrede, eller deres, som har valgt den falske vei.

Barmhjertig

betyr god. ■

Nåderik betyr å gi

mye og å tilgi mye.

Vrede betyr sinne.

Koranen, sure 1

Koranen forteller hva muslimer skal tro og gjøre. Derfor gir den muslimer hjelp til å leve etter Guds vilje. Koranen forteller også om viktige personer i islam, for eksempel Noah, Abraham, Moses, Jesus og Muhammed. Disse personene er profeter i islam. Muhammed er den siste, men viktigste profeten.

111


Brodering av teppe til Kabaen i Mekka

Forbilde ■

Hadith betyr

fortelling eller

Hadith Hadith er navnet på hellige tekster som forteller om profeten Muhammeds liv og lære. Muslimer mener at Muhammed levde et perfekt liv. Han er derfor et forbilde for alle muslimer. Hadith inneholder fortellinger om hva Muhammed sa og gjorde i ulike situasjoner. Det fins svært mange slike fortellinger. Samlinger med hadith er derfor på mange tusen sider.

tradisjon.

Muhammeds liv

112

En hadith åpner med å fortelle hvem det er som har fortalt historien. Deretter kommer fortellingen fra Muhammeds liv. Fortellingene handler om alt fra hvordan muslimer bør be, til hvordan de bør være mot dyr og mennesker rundt seg. Mange muslimer kjenner små fortellinger fra hadith. Det er vanlig at historiene blir fortalt fra en person til en annen. Imamen bruker ofte fortellinger fra hadith når han holder preken i moskeen.


Ifølge Abu Hurayra. Guds sendebud sa: «En mann var ute og gikk på en vei da en veldig tørst kom over ham. Han fant en brønn, klatret ned i den og drakk. Da han kom opp, så han en hund. Tunga hang ut, og den spiste jord, så tørst var den. Da sa mannen til seg selv at denne hunden var like tørst som han selv hadde vært, og han klatret ned i brønnen og fylte lærsokken sin med vann. Han holdt sokken fast med munnen hele veien opp, klatret ut og ga hunden å drikke. Gud roste ham og tilga ham.» Da spurte folk: «Guds sendebud, får vi belønning for det vi gjør mot et dyr?» Han svarte: «I alle levende vesener er det belønning.» Fra hadith

Profeten Muhammed sa: «Den beste av dere er den som lærer Koranen og lærer den bort.» al-Nawawi

113


OPPGAVER 1 Hva er Koranen? 2 Hva er hadith? 3 Hva er en sure? 4 Hva er en koranskole?

5 Skriv et sammendrag av delkapittelet om hellige skrifter i islam. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 6 Hva er forskjellen mellom Koranen og hadith? 7 Mange av oss husker noen telefonnummer, sanger, tekster eller dikt utenat. Lag ei liste over hva du har lært deg utenat. 8 Finn et dikt, et visdomsord eller et sitat som du liker. Lær deg teksten utenat og framfør den for medelever. 9 På side 113 kan du lese: «I alle levende vesener er det belønning.» Hva betyr denne påstanden? Skriv tre setninger.

10 Arabisk er et språk som blir lest fra høyre til venstre. Det samme gjelder hebraisk. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut hvor i verden arabisk og hebraisk blir brukt.

11 På side 113 kan du lese: «I alle levende vesener er det belønning.» a) Lag en påstand med egne ord som sier det samme. b) Ta stilling til påstanden. Begrunn svaret. 12 Fullfør påstandene under. Begrunn svarene dine. a) Vi skal alltid gjøre gode handlinger fordi ... b) Vi skal ikke alltid kreve belønning for det vi gjør, fordi …

114


Buddhismens hellige tekster Buddhismen har mange hellige tekster. Å resitere fra de hellige tekstene er svært viktig for mange buddhister. De eldste buddhistiske tekstene er omtrent 2000 år gamle. Mange er fortellinger om Buddhas liv. Siden Buddha er et forbilde for menneskene, viser han i fortellingene hvordan menneskene bør handle.

Resitere

Jataka-fortellingene handler om Buddhas tidligere liv. Noen ganger er Buddha gjenfødt som menneske. Andre ganger er han gjenfødt som dyr. Historiene slutter ofte med et råd til menneskene.

Jataka-fortellinger

Forbilde

Apebroen En kjempestor ape var leder for 80 000 apekatter. Apene var lykkelige. De bodde i et stort mangotre ved foten av en fjellkjede. Under mangotreet rant ei elv. Den gikk ned til dalene der byene var. En dag falt en frukt i vannet og drev nedover elva. Den ble plukket opp og gitt til en konge. Han likte frukten.

115


«Vi må finne treet,» sa kongen. Så dro han ut med mennene sine for å finne treet. Da de kom fram, så de apene mellom grenene i treet. «Apene spiser opp frukten!» sa kongen. «Omring treet slik at de ikke kan unnslippe. Når sola står opp, skyter vi dem og spiser både dem og mangoene.» Da apene hørte dette, ble de livredde. Det var så langt fra mangotreet til de nærmeste trærne at de kunne ikke komme unna. Men apelederen hadde en plan. «Jeg skal redde dere,» sa han. «Vær ikke redde, men gjør som jeg sier.» Han klatret opp på den høyeste grenen i treet og gjorde et kjempehopp over til et tre på den andre siden av elva. De andre apene klarte ikke å hoppe så langt. Derfor tok apelederen opp et sterkt strå fra vannkanten. Han bant den ene enden av strået fast i treet og den andre enden til foten. Så hoppet han tilbake til mangotreet. Han ville lage en bro av strået. Men strået var for kort! Apelederen greide så vidt å holde seg fast i en av grenene i mangotreet. Han ropte: «Løp over ryggen min og over dette strået, så kommer dere i sikkerhet!» En etter en løp apekattene over ham og i trygghet. Til slutt brakk den store apen ryggen. Kongen fikk tårer i øynene da han så det som skjedde. Han ba mennene hente apenes leder. «Du har vært villig til å gi livet ditt for å redde andre,» sa kongen. «Hvem er du?» «Jeg er apenes leder,» svarte den store apen. «Jeg sørger ikke over å forlate verden, for jeg har gitt dem friheten. Hvis du kan lære av min død, blir jeg mer enn lykkelig. Det er ikke sverdet som gjør deg til konge, bare kjærligheten. Glem aldri: Det er en liten gave å gi sitt eget liv, hvis det betyr at andre blir lykkelige.» Så lukket apen øynene og døde. Men kongen og hans folk sørget over ham. De bygde et rent og hvitt tempel for ham, slik at apens ord aldri skulle bli glemt.

Ananda er en av

Buddhas disipler.

116

Om vennskap Buddha forteller: «Ananda sa en gang til meg at halvparten av edel livsførsel består av godt vennskap. Da rettet jeg på ham og sa: ‘Nei, Ananda. Ikke halve, men hele den edle livsførsel består av godt vennskap!’»


Hinduismens hellige tekster Hinduismen har flere hellige tekster enn noen annen religion. De er ikke skrevet ned på samme tidspunkt, og de er heller ikke samlet i ei enkelt bok. Gjennom hele hinduismens historie har det oppstått hellige tekster.

Flest hellige tekster

De eldste hinduistiske tekstene har blitt fortalt i over 3000 år. Vers fra disse tekstene blir brukt både i og utenfor tempelet.

3000 år

Hinduene bruker ofte forskjellige mantraer hentet fra de hellige tekstene. Et mantra er et hellig eller kraftfullt vers, et ord eller en lyd. Et eksempel er Gayatri-mantraet. Prestene resiterer dette verset hver morgen.

Mantraer

Gayatri-mantraet Vi mediterer på guden Savitris herlige lys. Må det styrke våre tanker.

Prester ved elva Ganges

117


Ramayana Mahabharata

Dikt

De to største hinduistiske fortellingene heter Ramayana og Mahabharata. Det er lange, spennende historier om kjærlighet, krig og filosofi. Ramayana er like lang som Bibelen, og Mahabharata er fire ganger så lang. Historiene er skrevet flere ganger og har derfor forskjellige forfattere. Den første forfatteren av Ramayana heter Valmiki. Han skrev Ramayana som dikt. Vi vet ikke akkurat når det skjedde. Noen sier diktet er så gammelt som 2500 år, noen sier det er 1600 år gammelt.

Prins Ramas sinn var jevnt og talen mild. Kritikkord lyttet han kun rolig til. Han glemte lett selv hundre vonde ord. Ved en god gjerning ble hans glede stor. Han snakket titt med gamle, vise menn og lyttet til dem om og om igjen. Hvert vesen fryktet da prins Rama la sin pil på strengen. Jorden bevet da. Han pustet knapt da han så pilen ramme demonen midt i hjertet med det samme. Fra Ramayana av Valmiki

118


OPPGAVER 1 Hvor gamle er de eldste av buddhismens hellige tekster? 2 Hva er en jataka-fortelling? 3 Hvor gamle er de eldste av hinduismens hellige tekster? 4 Hva heter hinduismens største fortellinger?

5 Skriv et sammendrag av delkapitlene om hellige tekster i buddhismen og hinduismen. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 6 Hvem er apelederen i fortellingen om apebroen på side 115 og 116? 7 Kan vi lære noe av historien om apebroen? 8 Lag en tegneserie av fortellingen om apebroen. 9 Hva vil det si å være en helt? 10 Gå sammen i grupper. På side 116 står et Buddha-sitat, og på side 117 står Gayatrimantraet. Velg en av tekstene. Skriv teksten på en plakat. Skriv en setning hver om teksten. Dere kan for eksempel forklare ord eller oppsummere hva teksten handler om. Dere kan også utdype eller kommentere det de andre elevene i gruppa har skrevet. Illustrer plakaten. 11 I læreboka møter du prins Rama både i fortellingen om Rama og Sita (side 74 og 75) og i fortellingsdiktet om Rama på side 118. Les begge tekstene. a) Hvilke personer og skikkelser møter du i begge tekstene? b) Hvordan blir Rama beskrevet i de to tekstene? 12 Diktet om prins Rama har enderim. Skriv et eget fortellingsdikt med enderim om en helt. 13 Lag et dikt om en person med gode eller dårlige egenskaper.

14 Dramatiser fortellingen om apebroen.

15 Les fortellingen om apebroen på side 115 og 116. Hva mener du er lykke? Gi to begrunnelser. a) Lykke er …, fordi … b) Lykke er …, fordi … 16 Hva er det motsatte av lykke? Begrunn svaret.

119


Jødedommens hellige tekster Den jødiske Bibelen

Jødene har flere hellige tekster. De viktigste er Tanak og Talmud. Tanak er den jødiske Bibelen. Den er skrevet på hebraisk. I tillegg fins det oversatte versjoner, fordi ikke alle jøder rundt om i verden kan hebraisk. Tanak har tre deler: • Tora (Mosebøkene) • Neviim (Profetene) • Ketuvim (Skriftene)

Tanak T, N og K

Navnet Tanak er satt sammen av forbokstavene i de tre delene: T, N og K. Tanak inneholder omtrent de samme tekstene som vi finner i Det gamle testamentet i den kristne Bibelen. En viktig forskjell er rekkefølgen på tekstene. En annen forskjell er navnet. Jødene har ikke Det nye testamentet som vi finner i den kristne Bibelen. Derfor kaller ikke jødene Tanak for Det gamle testamentet.

Hebraisk blir lest fra høyre mot venstre. Jøder bruker en peker formet som en hånd når de leser Toraen. Det er fordi teksten er hellig, og de ikke vil skade papiret.

120


Toraruller

Tora Den teksten som fins på håndskrevne pergamentruller i synagogen, er Toraen. Den inneholder Mosebøkene. Det er den mest hellige teksten i jødedommen. Toraen gir regler for hvordan jødene skal leve, for eksempel hva slags mat de kan spise. Jødisk historie forteller at Mosebøkene ble åpenbart til Moses fra Gud. I Andre Mosebok kan vi lese om hvordan Moses fikk de ti bud fra Gud, skrevet på steintavler. Toraen inneholder jødenes tidlige historie. Den forteller om hvordan verden ble skapt, og om pakten mellom Gud og det jødiske folket.

Pergamentruller Mosebøkene

Regler ■

Tora er et hebraisk

ord som betyr lære eller lov.

Siden sa Herren til Moses: «Kom opp på fjellet til meg og bli der en stund, så skal jeg gi deg steintavlene med loven og budene, som jeg har skrevet opp for å veilede folket.» 2 Mos 24,12

Jødene har en lang tradisjon for å tolke de hellige tekstene. Vi sier at de har en tolkningstradisjon. Å tolke tekstene blir gjort for at en skal forstå hva som står der, og for at en skal kunne forklare det for andre.

Tolkningstradisjon

121


Talmud Forklaringer Den muntlige Toraen

Talmud er en samling av forklaringer til Toraen. Jødene mener at deler av disse tekstene ble åpenbart til Moses fra Gud sammen med den skrevne Toraen. Disse delene blir derfor kalt «den muntlige Toraen». Talmud er forklaringer, utdypninger og diskusjoner av det som står i Toraen. Det er viktig for at jødene skal kunne følge levereglene i Toraen i sitt daglige liv. I Talmud kan en finne tanker om så å si alle spørsmål som kan dukke opp i livet til et menneske.

Rabbiner

122

Å studere Toraen er et viktig påbud i jødedommen. Derfor har jødene etablert mange skoler der en studerer og diskuterer Toraen og Talmud. Disse skolene ledes av rabbinere.


En hedning kom til Sjammai og sa til ham: «Gjør meg til en jøde på betingelse av at du lærer meg hele Toraen mens jeg står på ett bein.» Men Sjammai jaget ham ut med pekepinnen han hadde i hånden. Så kom hedningen til Hillel, som godtok betingelsen og gjorde ham til jøde og sa til ham: «Det som du selv hater, må du ikke gjøre mot din neste. Dette er hele Toraen. Resten er forklaringer til dette. Gå av sted og lær dem.» Fra Talmud

OPPGAVER 1 Hva er jødedommens viktigste hellige tekster? 2 Hva betyr Tanak? 3 Hvorfor blir Tanak kalt den jødiske Bibelen? 4 Hva er Talmud?

5 Skriv et sammendrag av delkapittelet om hellige tekster i jødedommen. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 6 Fortell hverandre hva dere husker om jødedommen mens dere står på ett bein. 7 Gå sammen i grupper. Skriv utdraget fra talmudteksten øverst på siden på en plakat. Skriv en setning hver om teksten. Dere kan for eksempel forklare ord eller oppsummere hva teksten handler om. Dere kan også utdype eller kommentere det de andre elevene i gruppa har skrevet. Illustrer plakaten. 8 Hva vil det si å tolke en tekst?

9 Dramatiser teksten fra Talmud øverst på siden.

10 Talmudteksten øverst på siden forteller om «din neste». Hvem er din neste? Begrunn svaret. 11 Hvordan skal du behandle din neste? Lag to påstander med begrunnelser. 12 Hva er det motsatte av din neste?

123


OPPSUMMERENDE OPPGAVER TIL KAPITTELET 1 Se på læringsmålene i begynnelsen av kapittelet. Skriv tre setninger om hva du har lært til hvert læringsmål. 2 Skriv egne bildetekster til fem av bildene eller illustrasjonene i kapittelet. 3 Bruk dine egne ord til å forklare hva som menes med hellig tekst. Gi minst to eksempler. 4 Finn likheter og forskjeller mellom hellige tekster i kristendommen, jødedommen og islam. 5 Hva er forskjellen mellom vanlige tekster og hellige tekster? 6 Hva gjør du for å lære noe utenat? Fortell. 7 Er noen tekster lettere å lære utenat enn andre? Begrunn svaret. 8 Velg en religion og lag en quiz om de hellige tekstene i denne religionen. Prøv oppgavene på medelever. 9 Velg en religion og lag en lysbildepresentasjon av hellige tekster i denne religionen. Presenter resultatet for medelever. 10 Kapittelet handler om hellige tekster. Gi eksempler på noe annet som kan være hellig for mennesker.

11 Lytt til resitering av hellige tekster. Du finner eksempler på CD-en til Inn i livet 5–7. Finn likheter og forskjeller i hvordan de blir lest.

12 Hellige tekster vil gjerne formidle noe sant og viktig. Hva er sannhet?

124

iil5-bm-kpt4  

inn i livet

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you