Page 1

K

T PIT EL 3

A

Høytider og merkedager I dette kapittelet skal du lære om: ➔ kirkeåret og høytider i kristendommen ➔ høytider i islam ➔ høytider i buddhismen ➔ høytider i hinduismen ➔ høytider i jødedommen ➔ andre merkedager

Noen dager har liksom et slør over seg. Noen dager må pakkes ut fra ei sky av høytid. Slike dager er ofte stillere enn andre dager, og varer lenger. Men det fins også bråkete og hektiske dager, som starter med korpsmusikk eller klokkeklang, og ender med mageknip. Brit Bildøen

41


Feiring av høytider Flere helligdager

Ei høytid består ofte av flere helligdager. Under ei religiøs høytid er det vanlig at mennesker som tilhører den samme religionen, møtes for å feire høytida sammen. Denne feiringen kan for eksempel bestå i at de drar til gudshuset for å be eller for å høre på at noen leser høyt fra hellige skrifter. Det er også vanlig å møtes hjemme hos hverandre for å spise god mat sammen, be, synge, leke og hygge seg. Hvilke høytider vi feirer, og hvordan vi feirer dem, varierer med hvor i verden vi er fra, og hvilken religion eller hvilket livssyn vi tilhører.

Fri fra skole og arbeid

Under høytidene har vi fri fra skolen, og mange har fri fra arbeidet. I Norge gjelder det spesielt de kristne høytidene jul, påske og pinse. Barn og voksne som tilhører andre religioner, har også rett til fri fra skole og arbeid når religionen deres har høytidsfeiring. Muslimske barn har for eksempel rett til fri fra skolen under feiringen av de islamske id-høytidene.

Helligdager Helligdager er religiøse merkedager. Både jødedom, kristendom og islam har hver sin ukentlige helligdag. For kristne er søndag helligdag. Muslimene har fredag som sin helligdag. Jødenes helligdag kalles sabbat. Den begynner ved solnedgang fredag kveld og varer til solnedgang lørdag kveld.

42


Kirkeåret

Ordet advent

kommer fra latin og

Kalenderåret begynner 1. januar og slutter 31. desember. Kirkeåret begynner med første søndag i advent, noen uker før kalenderåret. Det begynner ikke på en bestemt dato, men fire søndager før julaften. Kirkeåret varer til neste advent. Da begynner det neste kirkeåret.

betyr ankomst. For kristne er adventstida fylt av forventninger til feiringen av Jesu fødsel. Advent er derfor ei forberedelsestid.

43


Jul, påske og pinse

De tre store høytidene i kirkeåret er jul, påske og pinse. I tillegg fins det flere helligdager. Noen retninger innen kristendommen har mange helligdager, andre har få. Helligdagene markerer viktige hendelser i livet til Jesus eller andre viktige personer i Bibelen eller i kirkehistorien.

Farger i kirkeåret

Grønt Fiolett, hvitt og rødt

Det brukes forskjellige farger på høytidene og helligdagene. Fargene skal vise det spesielle med den tida eller dagen som blir feiret. Grønt står for vekst, håp og liv. Denne fargen brukes på flest helligdager. De andre fargene er fiolett, hvitt og rødt. Fiolett er fargen for å forberede seg eller gjøre noe godt igjen. Fiolett brukes blant annet i adventstida. Derfor pynter mange med fiolette adventslys. Fasten er ei anna forberedelsestid. Den har også fiolett som farge. Fastetida

et at ord vel u d Visste betyr «far val forkarne ttet»? Det er l til kjø t karneva a n. teller t før faste s en fe

Den hellige ånd

44

Tida før påske kalles fastetida. For kristne er fasten ei tid da en skal unngå det som ikke er nødvendig. En del holder seg derfor helt unna alkohol og kjøtt i denne tida. Andre unngår sjokolade eller noe annet de er glad i å spise. Før fasten unner mange seg noe ekstra godt. Fastelavnsboller er en del av denne skikken. Vi vet ikke helt hvorfor skikken med fastelavnsriset har oppstått. Kanskje skulle riset minne om at Jesus ble pint?

Hvitt står for fest og glede. Derfor brukes denne fargen i tida etter påskedag. Rødt knyttes særlig til Den hellige ånd, og er den fargen som er knyttet til høytida pinse. Kristne tror at Den hellige ånd er Guds kraft. Gud er til stede i verden gjennom Den hellige ånd. Den gir de kristne troen på Gud. Rødt er også en farge som minner om blod, offer og lidelse. Derfor blir denne fargen brukt på dager til minne om mennesker som døde fordi de trodde at Jesus var Guds sønn.


OPPGAVER

1 Hva betyr ordet advent? Hvilke farger er brukt for å markere advent i illustrasjonen over? 2 Se på illustrasjonen over. a) Finn ut hvor mange dager det er som har de ulike fargene. b) Hvilke høytider finner du i illustrasjonen over? c) I høytidene jul og påske blir det brukt flere farger. Hvilke? 3 Skriv et sammendrag av delkapittelet om kirkeåret. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 4 Lag et fargekart med alle fargene som hører med i kirkeåret. Skriv en forklaring til hver av fargene. 5 Fortell om karnevalsskikker som du kjenner til. 6 Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut mer om disse dagene: Maria budskapsdag, fastelavnssøndag, askeonsdag og olsok. Lag et faktaark eller en lysbildepresentasjon.

45


Høytider i kristendommen Vi feirer påske fordi Jesus sto opp fra de døde. Jesus kom til Jerusalem på palmesøndagen. Han red på et esel som han fikk av noen som visste at han trengte det. Senere spiste Jesus sammen med disiplene. Jesus sa at en av disiplene skulle svike ham: «Før hanen galer tre ganger, skal du fornekte meg tre ganger.» Han som sviktet Jesus, het Peter. Så kom soldater og tok Jesus til fange. Senere ble Jesus korsfestet. Der var det to røvere. Den ene sa til Jesus: «Kan du huske på meg?» Jesus svarte røveren: «Du skal være med meg til himmelen.» Påskemorgen sto Jesus opp igjen. Jeg har vært i Oppstandelseskirken i Jerusalem. Halvar, 11 år Vi skal ha påskespill i kirken, men vi øver på skolen. Vi gleder oss til å være med, for det er første gang vi i femte klasse får være med og synge i koret. Neste år, i sjette klasse, skal vi få være med i selve påskespillet. Jeg kan en påskesalme: Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt. Lyset fyller haven, se, en engel kom, åpnet den stengte graven, Jesu grav er tom! Påskespillet viser vi fredag før påske i skoletida. Alle som vil, får være med. Elevene i første til fjerde klasse ser på. Noen av elevene på skolen vil ikke være med. De er på skolen og gjør noe annet. Men alle som vil, kan være med i kirken. Even, 11 år

46


Påsken Fortellingen om at Jesus døde og sto opp igjen er den viktigste fortellingen for kristne. I påsken minnes kristne denne fortellingen. Påskefortellingen er svært dramatisk. Den handler om den dypeste sorg, om at Jesus døde. Samtidig ender fortellingen i den største glede, siden Jesus står opp igjen fra de døde. Kristne tror at Jesus vinner over døden, og at dette viser at han er Guds sønn. Vi kaller gjerne fortellingen om Jesu lidelse og død for lidelseshistorien. Gjennom gudstjenester, påskespill og kirkemusikk blir lidelseshistorien fortalt. Påsken er ei høytid som går over en hel uke. Kristne går gjerne i kirken flere dager i påsken for å høre hele den dramatiske fortellingen. I Norge har alle skolefri i påsken. En god del bruker påskeferien til å reise bort med familien, for eksempel til ei hytte på fjellet. Mange vil likevel gjerne være med på en gudstjeneste der de er. Derfor blir det holdt gudstjenester flere steder utendørs i påsken, for eksempel på fjellet eller på et torg midt i byen.

Dramatisk fortelling

Lidelseshistorien

Gudstjeneste

47


Jerusalem Palmesøndag I over 1500 år har kristne feiret palmesøndag med å gå i prosesjon med palmegrener eller grener fra andre trær. Det gjør de til minne om da Jesus red inn i Jerusalem.

Hosianna er et

utrop som betyr «gi frelse». Frelse er å bli reddet eller berget.

Påskemåltid

Palmesøndag Jesus og disiplene hans reiste opp til Jerusalem for å feire den jødiske påsken. Da Jesus red inn i Jerusalem på et esel, trodde mange at han skulle bli en mektig leder. Folk ropte: «Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn!» De kastet også palmegrener på veien.

Skjærtorsdag I likhet med andre jøder feiret også Jesus og de tolv disiplene påskemåltid. Det gjorde de på torsdagen i påskeuka, og det ble det siste måltidet Jesus spiste sammen med disiplene: Mens de holdt måltid, tok Jesus et brød, takket og brøt det, ga disiplene og sa: «Ta imot og spis! Dette er min kropp.» Og han tok et beger, takket, ga dem og sa: «Drikk alle av det! For dette er mitt blod, paktens blod, som blir utøst for mange så syndene blir tilgitt.» Evangeliet etter Matteus 26, 26–28

48


Det Jesus gjorde under det siste måltidet med disiplene, kalles nattverd. I gudstjenesten skjærtorsdag, og i mange andre gudstjenester, feirer kristne nattverd sammen for å minnes den første nattverden.

Nattverd

Pakt En pakt er en slags avtale eller et løfte fra Gud. Etter en stor flom lovte Gud at jorda aldri mer skulle oversvømmes. Tegnet på dette løftet er regnbuen. Senere inngikk Gud igjen en pakt med menneskene. Tegnet på denne pakten er steintavlene med de ti bud. Den siste pakten kom med Jesus. Han vant over døden. Tegnet på denne nye pakten er dåpsvannet og brødet og vinen i nattverden.

Ordet skjærtorsdag

har sammenheng med et verb som betyr å vaske. Det minner kristne om at Jesus viste omsorg for disiplene sine og vasket føttene deres før påskemåltidet.

Nattverden (1495-97) av Leonardo da Vinci

49


Redd

Langfredag Natten før langfredag var Jesus og disiplene i en hage rett utenfor Jerusalem. Disiplene sovnet, og Jesus var den eneste som var våken. Han visste at han kom til å dø. Han var redd og ba til Gud om å få slippe, men han sa også at Guds vilje måtte skje.

Prester

Noen jødiske prester opplevde Jesus som en motstander. De fryktet at han skulle få for stor makt, og de ba derfor noen menn om å ta Jesus til fange.

Judas

En av disiplene til Jesus var Judas. Han fortalte de som lette etter Jesus, hvor de kunne finne ham. «Den som jeg gir et kyss, er Jesus,» sa Judas. Da Judas og de andre mennene kom inn i hagen, gikk Judas bort og kysset Jesus. Jesus spurte: «Hvorfor svikter du meg med et kyss?» Judas fikk 30 sølvpenger, og Jesus ble ført til prestene.

Messias Da Jesus levde, ventet mange jøder på Messias. Messias er hebraisk og betyr den som er salvet eller innvidd. Messias skulle komme med fred. Kristne tror at Jesus er Messias.

Å spotte betyr å

gjøre narr av noen.

50

Prestene forhørte Jesus. De ville vite om han var Messias, selve frelseren. Jesus svarte: «Jeg er det.» Prestene mente at Jesus spottet Gud. Derfor ville de at han skulle straffes.


Påskespill i Tyskland Jesus ble brakt til Pontius Pilatus, den romerske lederen. Han skjønte ikke hva galt Jesus hadde gjort. Samtidig ville han ikke bli upopulær hos folket. Han fikk soldatene sine til å piske Jesus. Deretter kunne de frammøtte velge om de ville at han skulle slippe fri Jesus eller en røver som het Barabbas. Folk ropte: «Barabbas!» Så ble Jesus dømt til døden. Han skulle korsfestes. På veien til Golgata falt han om og måtte ha hjelp til å bære korset.

Pontius Pilatus

Korsfestelse

Pontius Pilatus Romerne styrte i området rundt Middelhavet da Jesus levde. Romeren som hadde ansvaret for styret i det området der Jesus levde, het Pontius Pilatus.

Golgata er hebraisk

og betyr hodeskalle. Stedet ble kalt Golgata fordi det liknet på en hodeskalle.

Jesus ble korsfestet ved Golgata. Nesten alle som hadde fulgt ham, var da forsvunnet. De eneste som ble hos Jesu da han døde, var moren hans, Maria, noen andre kvinner og disippelen Johannes. Før Jesus døde, sa han: «Det er fullbrakt!» Gudstjenesten langfredag er preget av ettertanke, stillhet og alvor. Ofte er både lys og blomster fjernet fra kirkerommet.

Alvor

51


52


Påskedag På den tredje dagen etter korsfestelsen gikk kvinnene som hadde vært ved Jesu kors, til grava hans. Ved grava fikk de se at steinen som var foran grava, var borte. Da de gikk inn, fant de ikke Jesus. I stedet traff de to engler som sa at Jesus ikke lenger var blant de døde. Dette skjønte de ikke. Derfor trodde de at noen hadde røvet liket av Jesus. Maria Magdalena begynte å gråte, men da viste Jesus seg for henne og sa at hun ikke måtte gråte. Senere viste han seg for disiplene også. Flere av disiplene strevde med å tro det de så, men etter hvert gikk det opp for dem at Jesus hadde stått opp fra de døde.

Kvinnene ved grava (2000) av Laura James

Gudstjenesten påskedag er den største festdagen i kirken. Kirkerommet er fylt med blomster, og menigheten synger lovsanger sammen. Mange steder åpner gudstjenesten med utropet: «Kristus er oppstanden!» Menigheten svarer: «Ja, han er sannelig oppstanden.»

Tom grav

Maria Magdalena

Kristus er et gresk

ord som betyr det samme som Messias, den salvede.

Å spise kokte egg til frokost påskemorgen er en vanlig skikk i Norge. Barn får ofte et påskeegg fylt med godteri allerede kvelden før. Mange pynter hjemmet sitt med gule påskekyllinger og lys. Gult er en farge vi gjerne knytter til påsken i Norge. Kanskje kommer det av at flere kjente symboler på liv og vekst er gule, for eksempel sola, kyllingen og eggeplommen. Påsken er om våren, og våren bringer nytt lys og liv til naturen. Kyllingen som bryter ut av skallet, brukes også som symbol på Jesus som sto opp fra grava.

Et symbol er et tegn

eller et bilde med et spesielt innhold.

Den gule Jesus (1889) av Paul Gauguin

53


OPPGAVER 1 Hva betyr ordene faste, hosianna og pakt? 2 Hvor mange helligdager er det i påsken? Hva kalles de? 3 Hva er et påskespill? 4 Hva betyr navnet Golgata? Hvor ligger Golgata? 5 Hva betyr Messias?

6 Skriv et sammendrag av delkapittelet om påske. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 7 Hva skjer i kirken de ulike dagene i påsken? Fortell. 8 Velg enten maleriet Nattverden side 49 eller maleriet Den gule Jesus på side 52. Beskriv bildet. Se på ansiktene til menneskene i bildet. Hvordan opplever du stemningen? Skriv fem setninger. 9 Lag en tegneserie av påskefortellingen. 10 Lag en quiz om påsken.

11 «Din Judas» er et vanlig uttrykk. Finn ut hva det betyr. 12 Maria Magdalena, Maria, mor til Jesus, og disiplene Peter og Johannes er omtalt i læreboka. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut mer om en av disse personene. Lag en lysbildepresentasjon for å fortelle hva du finner ut. 13 På side 46 forteller Halvar om Oppstandelseskirken i Jerusalem. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne mer ut om denne kirken og om byen Jerusalem. Du kan også søke på Gravkirken eller Jesu gravkirke, for denne kirken har flere navn. Lag et faktaark. 14 Hvor gammel var Jesus da han døde?

15 Hva vil det si å svikte? 16 Hva får mennesker til å svikte andre mennesker? 17 Hvorfor bør vi ikke svikte andre mennesker? Lag to begrunnelser. 18 Hva er det motsatte av å svikte? Finn eksempler.

54


Kristi himmelfart (2000) av Laura James

Kristi himmelfartsdag Førti dager etter påskemorgen kommer en ny kristen høytidsdag. Den har navnet Kristi himmelfartsdag og blir feiret med gudstjeneste. I Norge er skoler og butikker stengt denne dagen.

Førti dager

Disiplene var glade for at Jesus hadde stått opp fra de døde. Jesus var sammen med disiplene sine og underviste dem. Men på himmelfartsdagen skjedde en forandring. Jesus ble hentet opp til himmelen, til sin far:

Så førte han dem ut mot Betania, og han løftet hendene og velsignet dem. Og mens han velsignet dem, skiltes han fra dem og ble tatt opp til himmelen. De falt på kne og tilba ham. Så vendte de tilbake til Jerusalem i stor glede. Evangeliet etter Lukas 24, 50–52

55


Pinsen Femti dager

Kraft

Femti dager etter påskedag, og ti dager etter Kristi himmelfartsdag, feirer kristne pinsen. For at disiplene skulle få mot til å fortelle om Jesus til andre, sendte Gud en kraft til dem. Denne kraften kalles Den hellige ånd, og disiplene fikk den på pinsedagen: Da pinsedagen kom, var alle samlet på ett sted. Plutselig lød det fra himmelen som når en kraftig vind blåser, og lyden fylte hele huset hvor de satt. Tunger som av ild viste seg for dem, delte seg og satte seg på hver enkelt av dem. Da ble de alle fylt av Den hellige ånd. Apostlenes gjerninger 2, 1–4 Etter pinsen begynte disiplene å reise rundt for å fortelle om Jesus og om det de hadde opplevd sammen. De som trodde at Jesus var Kristus, Guds sønn, ble kalt kristne. Dermed ble kristendom etter hvert en egen religion.

Kirkens fødselsdag

Pinse Ordet pinse betyr 50. Denne høytida heter pinse fordi den kommer 50 dager etter påskedag.

56

Pinsen blir kalt kirkens fødselsdag og er en gledesfest for alle kristne. Kirken er både fellesskapet mellom alle som tror på Jesus, og selve kirkebygget.


Helligdager I tillegg til de store høytidene feirer kristne flere helligdager. En av de viktigste er allehelgensdag. Denne helligdagen er til minne om de døde. Da steller mange ekstra pent på gravene på kirkegården. Noen tenner også lys. Noen dager i kirkeåret er viktige fordi de er minnedager for helgener. En helgen er en person som har hatt en spesiell oppgave, og som er et forbilde for de kristne. Jesu mor er den viktigste helgenen. Hun blir feiret på flere høytidsdager. Andre juledag er minnedagen for Stefanus. Han ble steinet til døde fordi han kalte seg kristen. En av dem som var enige i dette drapet, var Paulus. Senere angret han seg og ble kristen. Paulus er også en helgen.

Allehelgensdag

Helgen

Stefanus Paulus

57


OPPGAVER 1 Ordet kirke kan bety to ting. Forklar. 2 Hva betyr ordet pinse? 3 Ild er et symbol for Den hellige ånd. Hvorfor? 4 Hva er allehelgensdag?

5 Hva er en helgen? 6 Skriv et sammendrag av delkapittelet om Kristi himmelfartsdag, pinse og andre kristne helligdager. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 7 Hva er Den hellige ånd? Forklar. 8 Beskriv kirken der du bor. Hvor gammel er den, og hvordan ser den ut?

9 Bruk kalenderen og finn ut når pinsen kommer i år. 10 Sunniva, Hallvard og Olav er tre kjente norske helgener. På hvilke datoer blir de feiret? Hvorfor blir de feiret? 11 Bruk høytidskalenderen og finn andre helgendager. 12 Finn fram til stoff om en person som døde for det han eller hun trodde på. Lag et faktaark om denne personen.

13 Fins det noe som er verdt å dø for? a) Lag en begrunnelse for at det fins noe som er verdt å dø for, og en begrunnelse for at det ikke fins noe som er verdt å dø for. b) Hvilken begrunnelse var den beste? Hvorfor?

58


Høytider i islam

Jeg gleder meg alltid til id. Id er en artig fest. Til id får jeg nye og fine klær. Som regel får jeg en ny kjole, men det bestemmer jeg selv. I tillegg har jeg fri fra skolen når det er id. Det liker jeg godt. Og så får vi gaver. Jeg har fått mange forskjellige id-gaver. Blant annet har jeg fått penger, nye klær og en Bratz-dukke. Til id bestiller vi en hel sau hos slakteren. Det er pappa som bestiller og henter sauen. Av sauen lager vi god middag. I Norge varer festen en dag. På formiddagen går vi i moskeen. Der ber vi en spesiell id-bønn. Om ettermiddagen samles familien for å spise god mat. Vi spiser blant annet grillet sauekjøtt, couscous og suppe. Suppe spiser vi hvis det er kaldt. Er det varmt ute, spiser vi salat i stedet. Til maten drikker vi brus. Kommer id om sommeren og det er fint vær, griller vi kjøttet ute. Kommer id om vinteren, griller vi kjøttet i ovnen. I fjor var vi seks familier som feiret id sammen. Da leide vi et lokale og laget mat sammen. Vi spiste masse god mat fra forskjellige land. Vi hadde en stor fest. Jeg fikk lov til å ha med meg venner på festen. Det var kjempegøy. I fjor laget jeg id-kort på skolen. Da de andre elevene laget julekort, fikk jeg lov til å lage id-kort. Id og julen kom nesten samtidig i fjor. På id-kortet skrev jeg «God id og godt nyttår!» Miriam, snart 11 år

59


Offerfesten Abraham

Å ofre er å gi en

gave til Gud.

Moskeen Måltid ■

En pilegrimsreise

Offerfesten, id al-adha, er blant de viktigste høytidene i det islamske året. Høytida er til minne om profeten Abraham, som var villig til å ofre sin sønn for å adlyde Gud. Gud belønte Abraham fordi han var lydig. Gud ga ham et dyr som han kunne ofre i stedet for sønnen. Derfor slakter mange muslimske familier et dyr under offerfesten. I Norge har ikke folk lov til å slakte selv. Her kan muslimer kjøpe kjøtt hos en muslimsk slakter. På offerfesten går mange i moskeen for å be og høre imamen preke. Det er vanlig å pynte seg, gjerne med nye og fine klær. Etterpå er det vanlig å besøke venner og familie for å spise et måltid sammen. Maten er laget av kjøttet som ble slaktet til festen. Til slutt koser alle seg med søtsaker og kaker. Barna får ofte gaver.

er en reise til et sted med spesiell religiøs betydning.

60

Offerfesten feires samtidig med den årlige pilegrimsreisen til Mekka i Saudi-Arabia. Her ligger Kabaen.


Pilegrimsreisen til Mekka er en av islams fem søyler. De fem søylene er fem handlinger som muslimer er forpliktet til å gjennomføre. Derfor skal en muslim reise som pilegrim til Mekka en gang i livet så sant han eller hun har mulighet til det.

Imam betyr forbilde

eller leder. I moskeen er det imamen som vanligvis leder bønnen, og som holder prekenen.

Kabaen Kaba betyr terning. Kabaen er en bygning som ligger midt i den store moskeen i Mekka. Noen muslimer mener den er så gammel at det første mennesket, Adam, bygde den. Kabaen har blitt ødelagt flere ganger. I Koranen står det at Kabaen ble bygd opp igjen av Abraham og sønnen Ismael.

Hvert år reiser om lag to millioner muslimer på pilegrimsreise til Mekka.

Det er en plikt for menneskene mot Gud å dra på pilegrimsreise til Huset, såfremt de finner utvei til det. Koranen 3,97

Huset er det

samme som Kabaen i Mekka.

61


62


Profetens fødselsdag Profeten Muhammeds fødselsdag blir feiret i store deler av den muslimske verden. Det er en fest som kan feires på mange måter. Flere steder går muslimer i tog i gatene. Profetens fødselsdag kalles mawlid.

Mange muslimer går i moskeen denne dagen. Den som leder bønnen, leser fra Koranen og forteller historier fra Muhammeds liv. Noen muslimer feirer dagen med en stor fest. Andre markerer dagen bare ved bønn.

Mawlid

Muhammeds liv

Muhammed feiret ikke fødselsdagen sin selv. Derfor velger noen muslimer også å la være å feire denne dagen.

Fra den store moskeen i Mekka. Kabaen er den svarte bygningen midt i moskeen.

63


Fastebrytingsfesten Ramadan ■

Åpenbaring betyr

at noe kommer til syne

Fastebrytingsfesten, id al-fitr, blir feiret av de fleste muslimer over hele verden. Festen er avslutningen på ramadan. Ramadan markerer Muhammeds første åpenbaring og er muslimenes fastemåned. Da lar voksne muslimer være å spise og drikke mellom soloppgang og solnedgang. Barn er ikke nødt til å faste.

eller gjøres kjent. Gud åpenbarte Koranen for Muhammed.

64

Avslutningen på fasten blir feiret med festmat og godt drikke. Mange gir penger til gode formål. Det er vanlig å gå til bønn i moskeen på dagtid. Det er også vanlig å sende hverandre id-kort, gi gaver og kjøpe nye klær, akkurat som til offerfesten. I likhet med pilegrimsreisen er fasten en av islams fem søyler.


OPPGAVER 1 Hvorfor feires offerfesten? Hva vil det si å ofre? 2 Hva betyr ordet imam? 3 Hva er mawlid? Hvorfor feirer ikke alle muslimer denne dagen? 4 Hva er ramadan? Hvordan faster muslimer?

5 Skriv et sammendrag av delkapittelet om høytider i islam. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 6 Se på bildet fra Mekka på side 62. Skriv fem setninger om det du ser på bildet. 7 Pilegrimsreiser er vanlige i ulike religioner. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne informasjon om pilegrimsreiser. Hvilke steder er reisemål for pilegrimer fra ulike religioner? Velg et av stedene og forklar hvorfor det er et pilegrimsmål. 8 Tenk deg at du møter en pilegrim – eller kanskje du kjenner noen som har vært på en pilegrimsreise? Lag et intervju med en pilegrim.

9 Hva er de fem søylene i islam? 10 Finn eksempler på mat som muslimer spiser til fest. 11 Se på høytidskalenderen. Finn datoene for profetens fødselsdag, fastebrytingsfesten og offerfesten i år. 12 Finn landet Saudi-Arabia og byen Mekka på et verdenskart. Hvorfor er byen Mekka et pilegrimsmål for muslimer? 13 Pilegrimsreisen til Mekka går over flere dager. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut hva som skjer på de ulike dagene. Lag et faktaark eller en lysbildepresentasjon.

14 Hva vil det si å være gavmild? Lag to begrunnelser. a) Vi er gavmilde når vi ..., fordi ... b) Vi er gavmilde når vi ..., fordi ... 15 Hva er det motsatte av å være gavmild? Begrunn svaret.

65


Høytider i buddhismen Når det er vesak, feirer vi Buddhas fødselsdag. Det er den viktigste festen for oss buddhister. Til vesak kjøper vi friske blomster og frukt. Dette ofrer vi til Buddha på alteret hjemme. Vi tenner levende lys og røkelse på buddha-alteret. På vesak samles vi i tempelet. Her ber vi, og en munk holder tale. Munkene og nonnene har på forhånd kokt vann som de har lagt blomster oppi. Dette vannet bruker de for å vaske og skylle en barnestatue av Buddha. Vi ser på mens munkene og nonnene gjør det, og etterpå kan vi helle vann over Buddha. Etter at vi er ferdige med dette, samles vi ofte på en skole vi leier. Her opptrer mange av barna, og vi spiser god mat. Vi kunne godt ha gjort dette i tempelet, men på disse festene er det så mange at det ikke er plass til alle sammen. Hai, 10 år

66


Buddhas fødselsdag I de fleste buddhistiske land feires vesak på fullmånedagen i mai. Vesak er navnet på den måneden da Buddha ble født. Buddhas fødselsdag blir feiret på mange måter. Mange besøker templene. Der tenner de lys og ofrer vann, frukt og røkelse til Buddha. På vesak gir buddhistene også gaver til hverandre. Det er svært viktig å være gavmild i buddhismen.

Vesak Feiring i tempelet ■

Munker og nonner

har lovt å følge spesielle leveregler. De lever et enkelt liv. Bygningen munker eller nonner bor i, kalles kloster.

I tempelet leser munker og nonner tekster som handler om Buddhas fødsel. Etterpå er det vanlig at alle spiser sammen. Mange buddhister lar være å spise kjøtt denne dagen for å vise at de ikke vil skade noe som lever.

Fullmånedager På Buddhas tid var nymånedagen og fullmånedagen fastedager. I tillegg ble halvmånedagene etter hvert tidspunkter for faste. Også i dag er det noen buddhister som følger disse fastedagene. Først og fremst gjelder det munker og nonner. Andre buddhister bruker gjerne dagene til å besøke tempelet for å ofre blomster og røkelse.

Fastedager

67


Fest etter regntida I mange buddhistiske land er årstidene annerledes enn i Norge. Når vi har sommer i Norge og er glade for all sola vi får, venter mennesker andre steder i verden på at regnet skal sette inn. Fra omtrent midten av juli fosser regnet ned i strie strømmer. Denne perioden kalles regntid. I India varer regntida rundt tre måneder. Munker og nonner ■

Å meditere er å

konsentrere seg gjennom spesielle øvelser.

Unge gutter

68

På Buddhas tid var det vanlig at munkene og nonnene ikke hadde et fast sted å bo. De gikk fra sted til sted og levde av det andre ga dem. I regntida var det ekstra vanskelig å gå rundt. Derfor samlet munkene og nonnene seg for å studere og meditere i huler i fjellet eller under store trær i parken. Det var grunnlaget for de første buddhistiske klostrene. I Thailand er det vanlig at unge gutter bor i klostrene som munker i regntidsperioden. Når regntida er over, samles alle som bor i nærheten, til en stor fest. De gir klær og gaver til munkene.


Alle sjelers fest Alle sjelers fest, vulan, er en av de viktigste feiringene for buddhister fra land øst i Asia. Alle sjelers fest blir feiret i juli eller august, når regntida er over. Under høytida ofrer buddhister gaver til egne og andres forfedre. I tillegg til å be for alle forfedrene ber de for alle som har det vondt og vanskelig, både mennesker og dyr. I noen land deler munker ut roser etter at de har holdt en tale i tempelet. De som har mistet moren sin, får en hvit rose. Dersom moren lever, får de en rød rose. Denne høytida bygger på fortellingen om en av Buddhas disipler, som hjalp den døde moren sin.

Vulan

Forfedre er

avdøde slektninger.

Hvite og røde roser

Mogallana hjelper sin døde mor En av Buddhas disipler het Mogallana. Han så at moren var gjenfødt som en sulten ånd. Fordi hun hadde vært gjerrig, hadde hun nå fått trang hals og en stor, tom mage. Hun hadde det svært vondt. Mogallana spurte Buddha hvordan han kunne hjelpe moren. Buddha sa: «Hvis du vil hjelpe henne, må du samle all den kraften som fins blant munkene. Hvis alle munkene bruker kreftene sine på å meditere og gjøre gode gjerninger, kan de sende kraften sin til de døde. Slik kan de døde få hjelp.» Mogallana og de andre munkene gjorde som Buddha sa. Under hele regntida anstrengte de seg. De mediterte og gjorde godt mot andre. Moren til Mogallana fikk kraften fra de gode gjerningene deres. Slik ble hun gjenfødt i himmelen. På den måten lærte munkene at gode gjerninger hjelper andre.

69


Nyttårsfeiring I tempelet

Nyttårsfeiringen er viktig i buddhistiske land. Ofte foregår festen i tempelet. Der ber og ofrer buddhister til forfedrene.

Ulike tidspunkter

Det bor buddhister i mange land, og de bruker kalenderen i det landet de bor i. Derfor kan nyttår bli feiret på ulike tidspunkter.

70


OPPGAVER 1 Hva er vesak? 2 Hva er vulan? 3 Hva er forfedre? 4 Hva er en munk, og hva er en nonne? 5 Hva er et kloster? 6 Hvordan feirer noen buddhister fullmånedager? 7 Hva betyr å meditere?

8 Skriv et sammendrag av delkapittelet om høytider i buddhismen. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 9 Skriv en fortelling om en gutt som bor i et kloster i regntida. 10 Hvordan tror buddhister at de døde kan få hjelp? 11 Lag en tegneserie av fortellingen om Mogallana. 12 Skriv fem setninger om det du ser på bildet fra nyttårsfeiringen på side 70.

13 Finn landene India, Thailand, Vietnam og Kina på verdenskartet. Hvor mange mennesker er buddhister i disse landene? 14 Bruk høytidskalenderen til å finne ut når vesak blir feiret i år.

15 a) Er det riktig å hjelpe andre for å oppnå noe selv? Fullfør setningene under. Det er riktig å hjelpe andre for å oppnå noe selv, fordi … Det er ikke riktig å hjelpe andre for å oppnå noe selv, fordi … b) Hvilke begrunnelser var de beste? Hvorfor?

71


Høytider i hinduismen

Når vi skal feire divali, gjør mamma rent i huset, og vi pynter oss med fine klær. Vi pynter med blomster og setter lys rundt i hele huset. Vi setter også mange lys ute, men vi har flest inne. Om kvelden tenner vi alle lysene. Så ber vi til Gud. Vi spiser mye god mat. Mamma pleier også å lage mange godterier. Hun har fortalt at når vi gir godterier til hverandre, betyr det at vi vil gi hverandre glede. Shilpa, 10 år

72


Divali Divali er ei av de viktigste høytidene i hinduismen. Festen blir feiret i fem dager i mange deler av India, og noen steder enda lenger. Under divali blir mange guder og gudinner feiret, både hjemme hos hinduer og i templene. Det er vanlig å sende opp fyrverkeri og å gi hverandre godteri og gaver. Ordet divali kommer fra det gamle språket sanskrit og betyr en klynge eller rekke av lys. Ofte blir divali kalt lysfesten. Hinduene tror at divali ble feiret for første gang da guden Rama kom tilbake til hjembyen sin i India etter å ha vært borte i mange år. Da ble menneskene så glade at de tente tusenvis av lys for å feire Rama og kona hans, Sita. Det samme gjør hinduer som feirer divali i vår tid. De setter lamper i vinduene, utenfor dørene og på elvene. De mange lampene som tennes, skal også vise gudinnen Lakshmi veien til hinduenes hus. Hinduene tror at hun gir rikdom og lykke når hun kommer på besøk.

Guder og gudinner

Lysfesten

Rama og Sita

Lakshmi

73


Rama og Sita Rama var en ung og vakker prins. Han bodde i India for lenge, lenge siden. Rama var både klok og god i alt han gjorde. Han var den flinkeste bueskytteren i landet. Han var en god ektemann for kona Sita. Og han gjorde alltid det faren hans sa han skulle gjøre. Derfor var faren hans, kongen, svært stolt av ham. Han var sikker på at Rama en dag ville bli en svært god konge. Men kongen hadde flere sønner og flere koner. Ei av konene var veldig sjalu på Rama. Hun lurte derfor kongen til å love at sønnen hennes skulle arve tronen. Rama ble sendt vekk for å leve i skogen. Sita ville bli med ham, selv om det var vanskelig å bo i skogen. En stund levde de lykkelig sammen. Sita plukket blomster og laget mat. Rama gikk på jakt. Men plutselig en dag skjedde det noe forferdelig. En ond demon fikk øye på Sita. Han het Ravana og var hersker over øya Lanka. Ravana ville gifte seg med Sita. Sita nektet. Alt hun tenkte på, var sin kjære Rama. Da kidnappet Ravana henne. Han tvang henne med til borga si på øya Lanka. Øya lå langt, langt borte fra skogen der Rama og Sita bodde. Sita gråt og gråt.

74


Rama var fortvilet. En fugl fortalte ham hva som hadde skjedd med Sita, og Rama satte av gårde på den lange veien for å redde henne. Underveis ble han kjent med Hanuman. Hanuman var en ape med spesielle krefter. Han var svært sterk, og han kunne fly. Hanuman var også veldig snill. Han lovte å hjelpe Rama. Hanuman var general for en stor hær av aper. Ved hjelp av alle apene bygde han en bro over til øya Lanka. Det ble et stort slag, og mange døde eller ble alvorlig skadet. Men Hanuman visste råd. Så fort han bare kunne, fløy han over hele India og til den store fjellkjeden Himalaya. Der vokste det planter som kunne gjøre skadde mennesker og aper friske. For å være sikker på at han fikk med seg de riktige plantene, tok Hanuman like gjerne med seg et helt fjell. Slik reddet han mange av de skadde soldatene. Etter mange og harde kamper tok Rama og Hanumans hær til slutt knekken på den onde Ravana. Rama ble gjenforent med Sita, og de kunne endelig reise tilbake til India. Folket jublet, og overalt ble det tent lys til ære for Rama og Sita. Etter 14 år hjemmefra ble Rama endelig kronet til konge.

75


Fest for Krishna Holi

Holi er en fest som mange feirer for guden Krishna. Holi er en fargesprakende fest. Både barn og voksne kaster fargepulver og farget vann på hverandre. Mange hinduer brenner bål og danser i gatene.

#bilde 76-rle 5: feiring av holi, bilde av glade barn og voksne som har kastet farge på hverandre. (som en påminnelse for hukommelsen siden det er noen år siden elevene hadde om denne festen, og som et utgangspunkt for at læreren kan fortelle for de klassene som ikke har brukt verket / kjenner til holi fra tidligere undervisning)#

Ganeshas fødselsdag

Statuer i havet

76

En annen stor fest er Ganeshas fødselsdag. Da blir Ganesha feiret i hjemmene, i templene og på gatene. Når festen er over, senker hinduene statuer av Ganesha i havet. Hvis de ikke bor i nærheten av havet, kan de senke statuen i ei elv eller en innsjø. Hinduene tror at Ganesha tar bønnene deres med seg for å hjelpe dem.


Feiring av bror og søster På bror- og søsterdagen feires kjærlighet mellom søsken. Jentene knytter en rød tråd rundt brødrenes hånd som en beskyttelse mot onde krefter. OPPGAVER 1 Hva er divali? Hvordan blir divali feiret? 2 Hva er holi? Hvordan blir holi feiret? 3 Hvordan blir Ganeshas fødselsdag feiret?

4 Skriv et sammendrag av delkapittelet om høytider i hinduismen. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 5 Sammenlikn divali med ei anna høytid du kjenner. Hva er likt, og hva er forskjellig? 6 Lag en tegneserie om Rama og Sita.

7 Lag en dramatisering av fortellingen om Rama og Sita.

8 Bruk høytidskalenderen og finn ut når hinduismens høytider feires i år. 9 Læreboka forteller om gudene Ganesha, Krishna og Lakshmi. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne mer informasjon om en av disse gudene. Lag et faktaark. 10 Lag et armbånd til noen du er glad i.

11 Hva betyr det å være glad i hverandre? Lag to begrunnelser. a) Vi viser at vi er glad i hverandre når vi ..., fordi ... b) Vi viser at vi er glad i hverandre når vi ..., fordi ... 12 Hva er det motsatte av å være glad i hverandre? 13 Vi skal alltid gjøre våre venner glade. a) Ta stilling til påstanden. b) Begrunn meningene dine.

c) Hvilken begrunnelse er den beste?

77


Høytider i jødedommen

En rabbiner er en

religiøs leder i en jødisk menighet.

Daniel og familien hans er på vei ned til Akerselva etter gudstjenesten i synagogen. Under gudstjenesten ble det blåst i et bukkehorn. Ved elva vrenger Daniel og familien jakkelommene sine og tømmer lommerusket ut i elva. Daniel følger rusket med øynene der det flyter av gårde, og han føler en lettelse over at han nå kan begynne på nytt i det nye året. Magen rumler. Han gleder seg til de skal hjem og spise middag, og til eplene som er dyppet i honning.

Høytider og historie Jødenes historie

Jødedommen har mange høytider. Noen av høytidene feires til minne om viktige hendelser i jødenes historie. Det er viktig for jødene å knytte opplevelser til høytidene. De ulike opplevelsene hjelper dem til å huske historiene bak høytidene.

Jødisk nyttår Rosh hashana er navnet på jødisk nyttår. Ordene betyr «årets Rosh hashana første» eller «årets hode». Jødene feirer nyttår om høsten. ■ Synd er å gjøre eller Feiringen varer i to dager og kan være både høytidelig og morsom. Mange jøder tømmer lommene for rusk under denne tenke noe som er det motsatte av det Gud vil. høytida. Det er et symbol på at de kaster fra seg syndene sine. På den måten gjør de seg ferdige med det gamle året før de begynner på det nye. I synagogen blir det blåst i et bukkehorn. Bukkehorn Lyden av hornet skal få jødene til å tenke over året som har vært, og til å leve et bedre liv i året som kommer. Det er vanlig at venner og familie møtes til et stort felles måltid i hjemmet. De spiser epler dyppet i honning, et symbol på at det nye året Epler skal bli søtt og godt.

78


Forsoningsdagen Jom kippur er jødedommens viktigste høytid. Den kommer 8-9 dager etter jødisk nyttår. Jom kippur blir kalt forsoningsdagen. Da ber jødene Gud om tilgivelse for alle feil de har gjort. Jom kippur er en fastedag. Fasten varer i 25 timer. Da verken spiser eller drikker jødene. Barn og alvorlig syke voksne trenger ikke å faste. Mange jøder går til gudstjeneste i synagogen på forsoningsdagen, og ofte blir synagogene helt fulle. Jødene lytter til opplesning fra Toraen og ber selv. Gudstjenesten blir avsluttet med at det blir blåst i et bukkehorn, som ved nyttårsfeiringen.

Jom kippur

Faste ■

Ordet forsone

betyr å gjøre opp.

79


Syrisk konge

Sabbat Tempelet Guden Zevs

Hanukka I år 164 f.Kr. hadde en syrisk konge makten over området der jødene bodde. Kongen trodde på andre guder enn det jødene gjorde. Han ville tvinge jødene til å tro på det samme som han. Derfor nektet han dem å feire sabbat. De fikk heller ikke lese i de hellige tekstene sine. Han tok tempelet med makt og kastet ut de jødiske gjenstandene. I stedet satte han inn en statue av den greske guden Zevs. Historien forteller at jødene samlet en hær som gikk til angrep på kongen og folket hans. Jødene vant kampen og fikk tilbake kontrollen over landområdene og tempelet. De kastet ut statuen og renset tempelet. Endelig kunne jødene bruke tempelet igjen.

Lysestake

Åtte dager ■

I tempelet hadde de en sjuarmet lysestake. Lysene i staken skulle brenne hele tida. Men da jødene skulle ta i bruk tempelet igjen, fant de bare nok olje til at lysene kunne brenne én dag. De tente likevel lysene i staken, og et under skjedde: Lysene brant i åtte dager.

Et under er noe som

ikke kan skje, men som skjer likevel.

80

Denne historien forklarer hvorfor hanukka blir feiret i åtte dager. Hanukka feires til minne om at jødene fikk tilbake tempelet sitt.


Under hanukka tenner jødene lys i en lysestake med åtte armer, pluss et niende lys i midten. Den første kvelden tennes ett lys, den andre kvelden to lys og så videre. De bruker lyset i midten til å tenne de andre lysene med. Dette lyset kalles en «tjener». Lysene i hanukkastaken blir tent både hjemme og i synagogen. Etter lystenningen synger jøder en sang som forteller historien bak høytida.

Hanukka blir feiret i desember eller i januar. Da gir jøder gaver til hverandre og spiser god mat sammen. Det er vanlig at barna lager, eller får, snurrebasser. Disse snurrebassene bruker de til å spille et spill som heter snurren eller dreidl. Spillet går ut på å vinne noe, for eksempel nøtter eller godteri.

Gaver Snurrebasser

81


Sedertallerken Pesach Egypt Ti plager ■

Den førstefødte er

den eldste i søskenflokken.

Moses

Pesach-høytida Ved påsketider feirer jødene pesach. Jødene var i en periode slaver i Egypt. Faraoen i Egypt nektet å slippe dem fri. Historien forteller at Gud sendte ti plager over Egypt for å få Farao til å ombestemme seg. Den tiende plagen var at alle førstefødte sønner kom til å dø hvis Farao ikke lot jødene reise fra landet. Gud lovte å spare jødene hvis de gjorde som han sa. Jødene måtte slakte et lam, spise det og smøre litt av blodet på dørkarmene sine. Da ville Gud gå forbi huset deres uten å drepe noen. Ordet pesach betyr å gå forbi. Alle de egyptiske førstefødte sønnene døde den natten. De jødiske guttene fikk leve. Samme natt som den siste plagen rammet egypterne, lot Farao jødene likevel reise. Den førstefødte sønnen hans var død. Moses

Reisen gjennom Rødehavet (1969) av Tamás Galambos

82


førte jødene ut av Egypt. Hendelsen blir kalt utvandringen fra Egypt. Utvandringen skjedde så fort at brøddeigen kvinnene hadde satt for å lage brød til flukten, ikke fikk tid til å heve seg. Jødene måtte derfor spise flate brød. På grunn av dette spiser ikke jødene mat med gjær i så lenge pesach varer.

Utvandringen ■

Å være slave betyr å

bli behandlet som om en er eid av andre. En slave blir tvunget til å

Før pesach er det vanlig at jøder rydder og vasker i huset. De kaster eller brenner all mat som er laget av mel. De to første kveldene under høytida spiser de et påskemåltid. Det heter seder. Sedermåltidet består av ulike matretter som skal minne jødene om slaveriet og utvandringen fra Egypt.

arbeide uten lønn.

Sedermåltidet

83


OPPGAVER 1 Hva er rosh hashana? 2 Hva er en rabbiner? 3 Hvordan feires jom kippur? Hva vil det si å forsone? 4 Hva er sabbat? 5 Hvordan feirer jødene hanukka? 6 Hvorfor feirer jødene pesach? Hva betyr pesach? 7 Hva er et sedermåltid? Hva spiser jødene ved dette måltidet?

8 Skriv et sammendrag av delkapittelet om høytider i jødedommen. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 9 Hva er synd? Forklar og gi eksempler. 10 Ordet syndebukk henger sammen med forsoningsdagen. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne historien bak dette ordet. I hvilke sammenhenger bruker vi ordet i vår tid? Gi eksempler.

11 Læreboka forteller om en av plagene som ble sendt over Egypt. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut hva de ni andre plagene var. 12 Undersøk hva som er meningen med de ulike matrettene i sedermåltidet. Finn fram til sammenhengen mellom smak, innhold og historie. Lag en lysbildepresentasjon. 13 Lag ditt eget måltid med mening. Sett sammen et måltid med matvarer som kan fortelle om en hendelse du har vært med på, eller om noe som er viktig for deg. Tegn og fortell.

14 Hva kan vi lære av historien? a) Vi kan lære noe av historien, fordi … b) Vi kan ikke lære noe av historien, fordi …

84


Andre merkedager Dager som er skrevet med rød farge i kalenderen, er fridager. I norske kalendere er alle søndager, mange kristne høytider og andre viktige merkedager markert med rødt.

Fridager

For mange er første nyttårsdag hviledag etter nyttårsaften. Statsministeren holder en tale i radio og tv den dagen. Han eller hun ser tilbake på året som har gått, og snakker om hva som blir viktig for alle i året som kommer.

Første nyttårsdag

1. mai er arbeidernes internasjonale dag. Den blir markert over hele verden. I Norge er det vanlig med folkemøter i byer og på tettsteder. De som vil, kan gå i tog for å vise hva de er engasjert i. Mange bærer plakater om arbeidernes rettigheter i Norge og resten av verden.

1. mai

17. mai er Norges nasjonaldag, grunnlovsdagen. Vi feirer at Grunnloven ble ferdig 17. mai 1814.

17. mai

85


FNs merkedager 24. oktober

Å stifte betyr å

grunnlegge eller opprette noe.

FN ble stiftet 24. oktober 1945. Dette markeres hvert år på denne datoen, for at barn og voksne skal tenke på hva FN står for. Mange skoler bruker dagen til å arbeide med FN og menneskerettighetene. Selv om Norge er et av verdens tryggeste land å bo i, kan vi ikke ta menneskerettighetene som en selvfølge. Vi må passe på at de blir fulgt, både i Norge og i andre land i verden.

Urfolk er mennesker

som har bodd i et område helt fra før det ble et land, og

Merkedager i livssynshumanismen Livssynshumanismen har ingen egne merkedager, men Human-Etisk Forbund markerer FN-dagen. Det blir gjort fordi menneskerettighetene er svært viktige for livssynshumanister.

I løpet av året fokuserer FN på mange forskjellige temaer. Hvert tema har fått sin egen dag. Kvinnedagen, verdens bokdag, FNs internasjonale barnedag og internasjonal dag for verdens urfolk er noen av disse dagene.

som har bevart den gamle kulturen.

Samefolkets dag 6. februar

6. februar er samefolkets dag. Det er en merkedag for samer både i Norge, Sverige, Finland og Russland. Dagen ble feiret for første gang i 1993.

Sameflagget Det samiske flagget er felles for alle samer. Sirkelen forestiller sola og månen. Det er fordi samene kalles solsønnen og månedatteren i et samisk dikt. Solringen er rød, og måneringen er blå. Rødt, grønt, gult og blått er de samiske fargene.

86


OPPGAVER 1 Hva slags dager er 1. januar, 1. mai og 17. mai? Hva kalles disse dagene? 2 Når er FN-dagen? Når er samefolkets dag?

3 Skriv et sammendrag av delkapittelet om merkedager. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 4 Hva er forskjellen mellom en merkedag og en helligdag? 5 Hvordan markeres ulike merkedager på skolen din?

6 Gå inn på FNs kalender på www.fn.no. a) Finn disse dagene: kvinnedagen, verdens bokdag, FNs internasjonale barnedag og internasjonal dag for verdens urfolk. Når og hvorfor markeres de? b) Velg tre andre merkedager fra FN-kalenderen. Når og hvorfor markeres de? OPPSUMMERENDE OPPGAVER TIL KAPITTELET 7 Se på læringsmålene i begynnelsen av kapittelet. Skriv fem setninger om hva du har lært til hvert læringsmål. 8 Skriv egne bildetekster til fem av bildene i kapittelet. 9 Finn likheter og forskjeller mellom nyttårsfeiringer i de ulike religionene. 10 Hvorfor har vi høytider? 11 Faste er vanlig i flere religioner. Hvilke? Hvorfor faster mennesker? 12 Hvilke høytider markeres på skolen deres? 13 Hvorfor er det vanlig å vaske huset og pynte seg til mange av høytidene? 14 I kapittelet møter du Even, Halvar, Miriam, Hai, Shilpa og Daniel. Alle feirer ulike høytider. Gå sammen i par og skriv en samtale mellom to av disse barna, der de sammenlikner feiringene av viktige høytider i religionen sin. Framfør oppgaven som et rollespill.

15 a) Ta stilling til påstandene under. Begrunn svarene dine. Alle dager er like. Ingen dager er like. b) Hvilken begrunnelse var den beste? Hvorfor?

87


88

iil5-bm-kpt3  

41 Noen dager har liksom et slør over seg. Noen dager må pakkes ut fra ei sky av høytid. Slike dager er ofte stillere enn andre dager, og va...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you