Issuu on Google+

K

T PIT EL 2

A

Tid I dette kapittelet skal du lære om: ➔ hva tid er ➔ tidsregning og kalendere i ulike religioner

Kan du kanskje høre at håret ditt gror? Ingen kan høre når tiden arbeider. Ikke en gang når den arbeider rett ved siden av ørene. Gerhard Stoltz, fra Tiden bor ingensteder (1993)

25


Tid og hendelser Bestemte tidspunkter og steder

Vi kan ikke snakke om hendelser uten at de har skjedd på bestemte tidspunkter og på bestemte steder. Du ble født på en bestemt dato på et bestemt sted. Du begynte på skolen din det året du fylte seks år. Dagen i dag har en bestemt dato, og du befinner deg et eller annet sted når du leser dette. Tenk om du gikk på en skole der ingen brydde seg om tida. Da kunne lærerne og elevene komme når det passet dem.

Læreren: Hei, alle sammen. Nå skal vi planlegge skidag! Lisa: Fint! Når skal vi ha den? Læreren: Tja, vi trenger vel ikke å ha den på et bestemt tidspunkt?

26


Det varige minnet (1931) av Salvador Dalí

OPPGAVER

1 Hva er tid? 2 Går tida alltid like fort? 3 Går tida langsommere når vi kjeder oss enn ellers? 4 Når begynte tida? 5 Når slutter tida?

27


Nyttårsløfte Et nyttårsløfte er et løfte som du ønsker å holde i det nye året. Det kan for eksempel være å prøve ut nye ting, å bli flinkere til noe eller å slutte med uvaner.

31. desember

Ikke religiøs høytid 1. januar

28

Tidsregning og kalendere Nyttårsfeiringer Når vi feirer nyttår, markerer vi at et år er over, og at et nytt år begynner. Over store deler av verden er det vanlig å feire inngangen til det nye året med en fest. Men ikke alle feirer nyttår samtidig eller på samme måte. I Norge og den vestlige verden er datoen for nyttår alltid 31. desember. I Vietnam og Kina feirer de nyttår i slutten av januar eller begynnelsen av februar. Grunnen til at nyttår ikke faller på samme dato over hele verden, er at vi mennesker har ulike måter å regne tida på. Nyttårsfeiringen i Norge er ikke ei religiøs høytid. Både kristne, humanetikere, muslimer, buddhister og andre feirer nyttår. Første nyttårsdag, som er 1. januar, er en offentlig fridag i Norge. Alle har derfor fri fra skolen den dagen, og mange voksne har fri fra arbeidet.


Tidsregning Hvis vi ikke har klokke eller kalender, kan vi beregne tida ved å se på hvordan sola eller månen beveger seg. Det har menneskene gjort i alle fall i 12 000 år. Den første kalenderen ble laget av egyptere for nesten 5000 år siden. Tidsregningen ordner rekkefølgen på alt som skjer. Da er det lettere å huske tilbake og planlegge framover.

Beregne tid

Kristen tidsregning Den kristne tidsregningen begynte for litt mer enn 2000 år siden. Den er knyttet til Jesu fødsel. Det er derfor vanlig å kalle tida før år 1 for før Kristus. Tida etter år 1 heter etter Kristus. Vi skriver f.Kr og e.Kr. Denne tidsregningen har blitt utbredt over hele verden. Noen mener derfor at tidsregningen heller bør kalles vanlig tidsregning. De skriver f.v.t. og e.v.t. Det betyr før vanlig tidsregning og etter vanlig tidsregning.

Jesu fødsel Før og etter Kristus

Vanlig tidsregning

29


Ordet pave betyr far.

Paven er lederen for den katolske kirken.

Solår

Skuddår

Den gregorianske kalenderen Det er mange måter å ordne tid på. For å holde orden på tida bruker vi kalendere. Vi har faste navn på dager og måneder, så vi kan vite når noe skjer hvert år. Den kalenderen vi bruker i Norge i dag, ble innført i Roma i 1582 av en pave som het Gregor. Derfor heter kalenderen den gregorianske kalenderen. I Norge ble denne kalenderen innført i år 1700. Et solår er 365 dager. Det er omtrent den tida det tar for jorda å gå i bane rundt sola en gang. Egentlig bruker jorda noen timer mer på denne runden. Disse timene samles opp, og hvert fjerde år setter vi en ekstra dag inn i året. De årene som har denne ekstra dagen, kaller vi skuddår, og den ekstra dagen er alltid 29. februar. Siden kalenderen følger sola, kommer nyttårsaften, fødselsdager og alle andre dager på den samme årstida hvert år.

Huskeregel for hvor mange dager det er i månedene: Tell på knokene. La første knoke på hånden være januar, mellomrommet mellom første og andre knoke februar, andre knoke mars, mellomrommet april osv. Siste knoke er juli. Så går du tilbake til første knoke og begynner å telle fra august. Alle månedene som faller på knoker, har 31 dager, de som havner mellom knokene, har 30 dager. Unntaket er februar, som har 28 eller 29 dager.

30


OPPGAVER

1 Hvilke forkortelser om tid har du lest i teksten? Hva betyr forkortelsene? 2 Hvor gammel er den første kjente kalenderen? Hvor ble den laget? 3 Når begynte den kristne tidsregningen? Hvilken hendelse er utgangspunktet for denne tidsregningen? 4 Hva kalles den kalenderen som vi bruker i Norge i dag?

5 Skriv et sammendrag av de delkapitlene du har lest i kapittel 2. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 6 Hvordan kan vi markere nyttår? 7 Hvorfor innleder mange det nye året med et løfte? 8 Hva synes du tidsregningen bør kalles? Begrunn svaret. 9 Hvordan kan du gjette hvor mye klokka er ved å se på sola? 10 Hvilke andre tegn i naturen kan vi bruke for å holde orden på tida? 11 På side 27 finner du et maleri av den spanske kunstneren Salvador Dalí. Hva forteller dette maleriet deg om tid? Skriv et dikt eller en fortelling til bildet. 12 Velg deg ett av spørsmålene på side 27 og skriv et svar på spørsmålet. Husk at du må begrunne meningene dine.

31


Islamsk tidsregning

Mekka og Medina

32

Muslimer har en egen tidsregning som fastsetter de religiøse høytidene. Men mange muslimer bruker også den kristne tidsregningen. Profeten Muhammed hadde motstandere og måtte flykte fra hjembyen sin, Mekka. Han flyktet til byen Medina. Der grunnla Muhammed det første muslimske samfunnet.


Flukten til Medina er utgangspunktet for islamsk tidsregning. Flukten skjedde i år 622 etter kristen tidsregning, og har fått navnet hijra. Det betyr at muslimenes år 1 er år 622 etter kristen tidsregning. Når muslimer skal markere hvilket år de befinner seg i, skriver de etter hijra, som forkortes e.h. Det islamske kalenderåret er ti–tolv dager kortere enn det gregorianske kalenderåret. Det kommer av at tida i islam blir beregnet ut fra månen. Månedene i måneåret blir beregnet ut fra månefasene. Tida fra én nymåne til den neste varierer fra 29 til 30 dager. Et måneår har derfor 354 eller 355 dager fordelt på tolv måneder. Fordi måneåret er kortere enn solåret, vil det islamske året forskyve seg ti–tolv dager hvert år i forhold til solåret. Islamske høytider faller derfor ikke på de samme datoene hvert år. Årstall etter Kristus, e.Kr. 2010 2015 2020

År 622

Etter hijra

Måneåret ■

En månefase er

tida fra nymåne til neste nymåne.

Etter hijra, e.h. 1431 1436 1441

I dag såg eg I dag såg eg tvo månar, ein ny og ein gamal. Eg har stor tru på nymånen. Men det er vel den gamle. Olav H. Hauge, fra Dropar i austavind (1966)

33


Jødisk tidsregning 3761 f.Kr.

Skuddmåned

Den jødiske tidsregningen begynner med at Gud skaper Adam. År 1 i den jødiske tidsregningen er år 3761 f.Kr. Mange jøder godtar samtidig vitenskapelig forskning som viser at det har vært liv og mennesker på jorda i mye lengre tid. Det jødiske året følger måneåret. For at de jødiske høytidene skal komme på samme årstid hvert år, legger jødene inn skuddmåneder. Gjennom en tidsperiode på 19 år blir det lagt inn en slik skuddmåned sju ganger. Et år som inneholder en skuddmåned, kalles skuddår. Etter Kristus, e.Kr. 2010 2015 2020

Jødisk år 5771 5776 5781

Mennesket blir skapt (1956-58) av Marc Chagall

34


35


Tidsregning i buddhisme og hinduisme For buddhister og hinduer er det ikke så viktig å fastslå et tidspunkt for når verden begynte. Buddhister mener det er umulig å vite om verden har en begynnelse eller ikke. Hinduer tenker at verden blir skapt og ødelagt, før den blir skapt og ødelagt på nytt. Skapelse og ødeleggelse gjentar seg uten begynnelse og slutt. Ingen buddhistisk kalender

Det fins ingen felles buddhistisk kalender. Buddhister følger den samme kalenderen som andre folk i landet de bor i.

Mange hinduistiske kalendere

Hinduismen har mange kalendere. De viktigste kalenderne følger både månen og sola. Høytidene faller derfor på samme årstid hvert år, men ikke på samme dato. Fester feires ofte på fullmånedager både i buddhismen og i hinduismen.

Buddha sa: Det er som om en mann ble truffet av en forgiftet pil, og familie og venner hentet lege. Tenk deg at mannen sa: «Jeg vil ikke ha denne pilen trukket ut før jeg vet hvem som skjøt, hva han heter, hvilken slekt han tilhører, om han er lang, kort eller middels høy, om han er svart, hvit eller brun, og hvilken by eller landsby han kommer fra. Jeg vil ikke ha denne pilen trukket ut før jeg vet hva slags buestreng og pil jeg ble skutt med, og hvilke materialer pilskaftet, fjærene og pilspissen var laget av.» Denne mannen ville dø før han fant svarene. På samme måte er det om noen skulle si at han ikke ville bli munk før jeg hadde forklart om verden er evig eller ikke. Han ville dø før jeg fikk forklart det.

Det buddhistiske livshjulet viser hvordan verden henger sammen.

36


37


OPPSUMMERENDE OPPGAVER TIL KAPITTELET 1 I dette kapittelet har du lært om ulike tidsregninger. Hva kjennetegner kristen, islamsk og jødisk tidsregning? Hva er forskjellene mellom disse tre tidsregningene? 2 Hva er forskjellen mellom en månekalender og en solkalender?

3 Skriv et sammendrag av delkapitlene om tidsregning i islam, jødedom, buddhisme og hinduisme. Bruk overskriftene, ordforklaringene og nøkkelordene i margen som hjelp. 4 Skriv tekster til fem av bildene i kapittelet. 5 Lag et dikt om tid. Du kan lage et dikt med enderim eller et haikudikt. Tegn og pynt diktene og heng dem opp i klasserommet. 6 Hvordan kan vi vite når noe har skjedd, hvis vi ikke bruker samme tidsregning? 7 På side 35 ser du maleriet Mennesket blir skapt av Marc Chagall. Skriv fem setninger om det du ser på bildet. 8 Se på det buddhistiske livshjulet på side 37. Skriv fem setninger om det du ser på bildet.

9 Hver ukedag og hver måned har et navn med en egen betydning. Bruk et oppslagsverk på skolebiblioteket eller en søkemotor på Internett for å finne ut hva navnene på ukedagene og månedene betyr. 10 Når var det skuddår sist, ifølge en kristen kalender? Regn ut når det vil bli skuddår neste gang. 11 Det er uenighet om vi bør kalle tidsregningen vår for før eller etter Kristus, eller før eller etter vanlig tidsregning. Undersøk hva folk mener om dette. Spør for eksempel noen av elevene eller lærerne på skolen deres hva de synes, eller spør noen andre voksne. Fortell om funnene deres for medelever. 12 Hvilket år er det nå, ifølge jødisk tidsregning? 13 Hvilket år er det nå, ifølge islamsk tidsregning? 14 For å løse denne oppgaven trenger dere tråd eller hyssing og et målebånd eller en meterstokk. a) Hvis en centimeter tråd eller hyssing er et år, hvor mange centimeter trenger du hvis du skal måle opp alderen din? Hva med alderen til læreren deres? Og hvor mange centimeter trenger dere for å måle opp summen av alderen til alle i klassen eller gruppa?

38


b) Mål opp hvor lenge det er siden Jesus ble født, ifølge kristen tidsregning. Hvor mange meter tråd måtte dere bruke for å måle opp denne tida? c) Mål opp hvor lenge det er siden hijra, ifølge islamsk tidsregning. Hvor mange meter tråd måtte dere bruke for å måle opp denne tida? d) Mål opp hvor lenge det er siden verden ble skapt, ifølge jødisk tidsregning. Hvor mange meter tråd måtte dere bruke for å måle opp denne tida?

15 Kan vi vite når tida begynte? a) Fullfør setningene under: Vi kan vite når tida begynte, fordi … Vi kan ikke vite når tida begynte, fordi … b) Les setningene høyt for hverandre. c) Ta stilling til setningene. Er du enig eller uenig?

39


40


iil5-bm-kpt2