Page 1

Ressursbok for læreren

Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Maria Therkelsen Merete Thomassen

Inn

i

R

e

, n io g li

bokmål

n og etikk y s livs

l

t e iv

4


sadsadsadas


Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Maria Therkelsen Merete Thomassen

Inn i livet

4

Religion, livssyn og etikk

Ressursbok for læreren

Bokmål Det Norske Samlaget Oslo 2011

LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 1

07-09-11 13:45:52


© Det Norske Samlaget 2011

ISBN: 978-82-521-7798-5 Printed in Norway Trykk/innbinding: Zmedia AS Grunnskrift: Minion Regular Papir: 130 g Arctic Matt Redaktører: Hege Simensen Hermo, Charlotte Hole og Ellen Skjold Kvåle Bilderedaktør: Ellen J. Glimstad Grafisk formgivning og omslag: Speed Design Språklig gjennomgang: Kari Marie Thorbjørnsen

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 2

07-09-11 13:45:52


Forord Velkommen videre Inn i livet! I denne boka fortsetter vi vårt livsnære perspektiv på religion, livssyn og etikk ved å fokusere på temaer alle elevene kan kjenne seg igjen i. I denne boka skal vi ta for oss fortellinger fra kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, jødedom og fra livssyns­ humanisme. I filosofi og etikk er hovedtemaet rett og galt, og elevene lærer om filosofen Sokrates. Inn i livet er et resultat av et stort engasjement – for RLE-faget og for faglig formidling. Vi i forfattergruppa bak Inn i livet håper at du som bruker av skolebokverket vil bli smittet av ­engasjementet vårt og vil oppleve at RLE er et levende fag som angår deg og elevene dine. La oss sammen bringe RLE-faget inn i livet! Lykke til! Beste hilsen

Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Maria Therkelsen Merete Thomassen

3 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 3

07-09-11 13:45:52


4 LĂŚreveilTrinn4BM(01-27).indd 4

07-09-11 13:45:52


Innhold Bakgrunn for læreverket

6

Innhold

6

Struktur

6

Arbeidsmåter

7

Fritak i RLE

8

Filosofisk metode

9

Arbeid med bilder i RLE

12

Arbeid med musikk i RLE

13

Arbeid med drama i RLE

14

Arbeid med fortellinger i RLE

14

Årsplan

15

Kapittel 1 – Filosofi og etikk

18

Kapittel 2 – Fortellinger i religioner og livssyn

32

Kapittel 3 – Fortellinger om Jesus

34

Kapittel 4 – Koranen og Muhammed

58

Kapittel 5 – Fortellinger i livssynshumanisme

72

Kapittel 6 – Buddha og buddhismen

84

Kapittel 7 – Hinduisme

94

Kapittel 8 – Toraen og Moses

104

Kopioriginaler

118

Kilder og illustrasjoner

152

5 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 5

07-09-11 13:45:53


Bakgrunn for læreverket I læreplanen for faget religion, livssyn og etikk fra 2008 heter det at RLE-faget «er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever». En forutsetning for virkelig å kunne samle alle elever er at alle elever kan kjenne seg igjen i og bli engasjert av faget. Det har forfatterne av Inn i livet tatt på alvor. Inn i livet legger opp til at elevene skal møte religioner og livssyn slik de blir levd og opplevd i hverdagen, som noe ekte, livsnært og allmennmenneskelig. Målet er å bidra til å vekke motivasjon og lærelyst. Samtidig gir dette fokuset en del føringer for innhold, struktur og valg av arbeidsmåter i Inn i livet.

Innhold Innholdet i Inn i livet er først og fremst valgt ut fra kompetansemålene i læreplanen innenfor de tre hovedområdene: • kristendom • jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn • filosofi og etikk Den såkalte fordelingsnøkkelen, som tidligere anga hvor stor del av undervisningen som skulle brukes på de ulike hovedområdene, er fjernet i læreplanen av 2008. Det gir større frihet og større ansvar for både lærer og skolebokverk. Læreplanen presiserer imidlertid at kristendommen fremdeles skal utgjøre den kvantitativt største andelen av lærestoffet, på grunn av den rollen kristendommen har hatt og fremdeles har i norsk kultur og historie. I Inn i livet varierer den kvantitative vektingen noe fra årstrinn til årstrinn, avhengig av hvilke temaer som blir behandlet. I læreverket som helhet er de tre hovedområdene i læreplanen vektet med om lag en tredel hver. Slik oppfyller verket både kravet om likeverdig behandling av religionsstoffet og kravet om at kristendommen skal utgjøre den kvantitativt største andelen av lærestoffet. I tillegg gjør denne fordelingen det mulig å gjennomføre et sammenliknende perspektiv. Hovedområdene filosofi og etikk er behandlet både separat og integrert i det tematiske arbeidet med ulike religioner og livssyn. Kompetansemålene i læreplanen etter 4. årstrinn er i Inn i livet fordelt mellom bøkene for 1. til 4. årstrinn. Noen av kompetansemålene blir behandlet i bøkene for flere årstrinn, både på grunn av den tematiske og sammenliknende tilnærmingen til kunnskapsstoffet i Inn i livet, og fordi en del av kompetansemålene er svært omfattende.

Navnene på temaer og kompetansemål er ikke alltid sammenfallende. Derfor finner du til sist i dette innledningskapittelet en årsplan som også viser hvilke kompetansemål en sikter mot på 4. årstrinn. I nettressursen til Inn i livet kan du finne mer helhetlige framstillinger av de enkelte religionene og livssynene, dersom du ønsker et supplement til den tematiske framstillingen.

Struktur I Inn i livet blir nytt lærestoff alltid introdusert med tanke på at de fleste elever skal kunne kjenne seg igjen i stoffet. Læreboka har derfor en tematisk oppbygning som gir felles referansepunkter for mange elever. Alle vil for eksempel kunne kjenne seg igjen i temaet Samvittighet og leveregler, som er et av temaene i kapittel 1 i Inn i livet 4. Fortellinger er også kjent for elevene, både fra hjemmet og fra skolen. Kapittel 2–8 tar for seg fortellinger i religioner og livssyn. Gjennom fortellingene lærer elevene blant annet om viktige skikkelser i religionene og om livstolkning i religioner og livssyn. Den tematiske struktureringen gjør at elevene møter alle religioner og livssyn som læreplanen omfatter, på hvert årstrinn. Ved at kunnskapsstoffet er tematisert, er intensjonen fra Kunnskapsløftet ivaretatt på en god måte. Det støtter ideen om at faget skal samle alle elever, fungere som møteplass og fremme dialog på tvers av religioner og livssyn. I noen klasser er det kanskje elever med et livssyn eller en religion som ikke blir nevnt direkte i boka. Da er det fint om læreren selv setter seg inn i hva denne eleven eller disse elevene tror på, og presenterer noe av dette stoffet for klassen. I samtale med eleven og elevens foresatte vil læreren se hva som er mest naturlig å gjøre.

Piktogrammer Et viktig hjelpemiddel som gjør det lettere å sortere kunnskapsstoffet, er piktogrammene, som er et gjennomgående element i hele Inn i livet-serien. Hvert piktogram består av et sentralt symbol fra den aktuelle tradisjonen, utført i en bestemt farge. Alle piktogrammene er trykt på alle sider i elevboka som tar for seg en eller flere religioner eller livssyn. Piktogrammet for den aktuelle tradisjonen er visuelt uthevet, slik at koplingen mellom lærestoff og tradisjon blir tydelig. Rekkefølgen på piktogrammene fra venstre til høyre gjenspeiler oppslutningen om ulike religioner og livssyn i Norge i dag: Kristendommen med flest registrerte medlemmer står først, mens jødedommen med færrest registrerte medlemmer står til slutt.

6 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 6

07-09-11 13:45:53


Kristendom: Korset er kristendommens hovedsymbol. Det tomme korset symboliserer Kristi oppstandelse og er mest vanlig innenfor protestantisk kristendom. Krusifikset, korset med den lidende Jesus, symboliserer Jesu korsfestelse og død. Det er mest vanlig innenfor den ortodokse og romersk-katolske kirken. Islam: Halvmånen og stjernen er et symbol som ofte blir brukt for å representere islam. Halvmånen og stjernen er ikke et hellig symbol. Verken Muhammed eller andre tidlige muslimske ledere brukte disse figurene som symbol for islam. Mange mener at halvmånen og stjernen først ble tatt i bruk som et symbol for islam under det osmanske riket. Humanismen: «Happy Human» er et symbol som brukes av humanetikere verden over. Symbolet kan tolkes som et menneske som strekker hendene i været i ren lykke og frihet, og som på den måten jubler over livet. Det kan i tillegg forestille en stor H – for humanismen – som omslutter jordkloden (sirkelen eller ballen mellom de to øverste strekene). Selve symbolet kommer fra England, og i 1966 vedtok Human-Etisk Forbund at det skulle være merke og symbol for denne ­organisasjonen. Buddhismen: Hjulet er et utbredt symbol innenfor buddhismen. Hjulet med de åtte eikene kalles lærens hjul og symboliserer Buddhas lære. De åtte eikene symboliserer den åttedelte veien, som er veien til frelse innenfor buddhismen. Hinduismen: Lyden om er hinduismens viktigste mantra. Et mantra er en hellig lyd eller et hellig ord med mye kraft. Om symboliserer Brahman, verdenssjelen. Det er den evige lyden som hinduer alltid sier eller synger før og etter bønn. Om kan sies, synges, mumles eller skrives på det indiske språket sanskrit, slik som her. Jødedommen: Davidsstjernen er et utbredt symbol for jødedom. Noen mener at davidsstjernen illustrerer symbolet på kong Davids skjold. Andre mener at den øverste trekanten peker opp mot Gud, mens den nederste peker mot menneskenes verden.

Et tips til læreren er å henge piktogrammet for den religionen eller det livssynet en arbeider med, opp på tavla i hver time. Læreren kan gjerne ha alle piktogrammene hengende oppe på veggen i klasserommet, og ta ned det piktogrammet som gjelder for det elevene skal lære om i hver time.

Arbeidsmåter Arbeidsmåtene i Inn i livet er på flere plan direkte i samsvar med læreplanen. Arbeidsmåtene samsvarer med fagets formål: De lar elevene trene på de grunnleggende ferdig­ hetene, og de legger til rette for at elevene gjennom undervisningen kan nå de ulike kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er ikke bare et kunnskapsfag. Det skal også trene elevene i ulike ferdigheter, fremme bestemte holdninger og fungere som møteplass for elever som tilhører ulike religioner og livssyn. Faget skal etter ­intensjonen bidra til å skape forståelse og kjennskap til ulike religioner og livssyn, også i de klassene der det ikke er et stort mangfold av ulike religioner representert. Inn i livet legger derfor opp til undervisning med varierte og ­engasjerende arbeidsmåter. Her i Ressursbok for læreren vil du finne forklaringer, konkrete læringsmål og bakgrunns­ materiale til de enkelte oppslagene og oppgavene i elevboka. Du vil finne oppgaver med ulik vanskelighetsgrad, og oppgaver som er tilpasset hver enkelt elev og lokale forhold, samt fasit og fasitforslag til de ulike oppgavene. I elevboka er ulike oppgavetyper markert med små, standardiserte ikon som viser tydelig for elevene hva slags arbeid som er ventet av dem. Det er en klar sammenheng mellom disse oppgavetypene og flere av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen.

Faktaspørsmål

Skrive og snakke

Undersøke

Dramatisere

La oss tenke sammen

Læreplanen sier at undervisningen «skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon». For å imøtekomme læreplanen brukes den filosofiske samtalen som metode i Inn i livet. Her blir det lagt opp til at elevene skal undre og forundre seg selvstendig og sammen, som deltakere i et tenkende fellesskap. Den filosofiske metoden er det gjort greie for i et eget underkapittel her i Ressursbok for læreren, se side 9.

7 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 7

07-09-11 13:45:54


Fritak i RLE Faget skal normalt samle alle elevene, og undervisningen bør derfor ikke føre til et utstrakt fritaksbehov. Faget skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog og fremme forståelse og toleranse i spørsmål om religion og livssyn. Samtidig skal faget gi kunnskap om religioner og livssyn både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, etikk og livstolkning. Inn i livet legger opp til bruk av arbeidsmåter som ivaretar og respekterer religioners og livssyns særpreg og mangfold på en faglig og kunnskapsbasert måte. Både opplæringsloven og læreplanen påpeker at det ikke skal være forkynnelse eller religionsutøvelse i undervisningen. Likevel kan det forekomme at elever eller ­foresatte opplever deler av undervisningen som utøvelse eller tilslutning til en religion eller et livssyn, eller som støtende eller krenkende. I slike tilfeller har de foresatte rett til å kreve fritak fra den aktuelle aktiviteten (jf. opplæringsloven § 2–3a.) Merk at eventuelle fritaks­ meldinger ikke krever begrunnelse. Det er kun aktiviteter og undervisningsformer det kan gis fritak fra. Det er ikke anledning til å få fritak fra hele faget eller fra opplæring om kunnskapsinnholdet i læreplanmålene. Dersom eleven får fritak fra deler av undervisningen, skal skolen legge til rette for tilpasset opplæring innenfor læreplanen. Fritaksreglementet gjelder for øvrig for undervisningen i alle fag, ikke bare for RLE. Læreplanen krever at det «utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn». Å synge en salme eller framsi en bønn, et mantra eller liknende er eksempler på arbeidsmetoder som kan oppfattes som religionsutøvelse eller som tilslutning til en religion eller et livssyn. Slike aktiviteter kan en derfor få fritak fra. Lærestoffet må da tilegnes på en annen måte. Eleven bør på ingen måte føle seg annerledes eller utelatt. Hvis foreldrene til en elev i en klasse for eksempel ikke ønsker at eleven skal synge religiøse sanger, kan det være lurt at læreren sier at klassen skal lytte til sangene på CD-ene til Inn i livet. Det viktigste er å ta hensyn til elevene og deres foresatte. I tilfeller der dette hensynet innebærer utfordringer, er det lærerens oppgave, sammen med de foresatte, å tenke kreativt for å finne en god løsning. Det er aldri en god løsning å la enkeltelever føle seg annerledes eller tilsidesatt. Både i jødedom og islam er det bildeforbud, men forbudet praktiseres forskjellig, også innad i religionene. I hvor stor grad dette forbudet får konsekvenser for hva elevene kan tegne, varierer. Men i praksis kan det innebære at enkelte elever ikke ønsker å tegne Gud, engler, hellige personer eller profeter. Et slikt ønske er det tatt hensyn til i utformingen av oppgavene, først og fremst under

arbeidet med disse to religionene. Også framstilling gjennom dramatisering omfattes av bildeforbudet. Flere av islams profeter er felles for islam, jødedom og ­kristendom. Bildeforbudet kan derfor bli gjeldende i forbindelse med tegning, forming og dramatisering av bibelfortellinger. Dialog med hjemmene er viktig for å få en forståelse av hvilke tilrettelegginger som bør gjøres i de enkelte klassene. Når det gjelder ekskursjoner, bør det skilles mellom ­deltakelse og observasjon. Å besøke en synagoge for å få en omvisning vil normalt være mer preget av observasjon enn av deltakelse. Å delta i en gudstjeneste under et kirkebesøk er et eksempel på det motsatte. I tråd med læreplanen legger Inn i livet opp til arbeidsmåter som ligger nærmere observasjon enn deltakelse, for å unngå forkynnelse og religionsutøvelse i undervisningen. Praktiseringen av fritaksreglementet er ikke bare avhengig av god tilrettelegging i skolebokverket. Det største ansvaret ligger på skolen og hjemmene. Skolen skal etter læreplanen sørge for å gi god informasjon om hvordan undervisningen er planlagt gjennomført. Hjemmene har på sin side et ansvar for å holde seg oppdatert og ­eventuelt melde fra om fritaksbehov. Med god ­kommunikasjon mellom skole og hjem, og med et skolebokverk som kommer fritaksspørsmålene i møte, bør undervisningen kunne drives slik at alle elever kjenner seg igjen i faget, uavhengig av enkeltes fritaks­ behov.

8 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 8

07-09-11 13:45:54


Filosofisk metode Den filosofiske samtalen Barn forsøker å finne ut hvordan ting i verden henger sammen, og derfor stiller de ofte mange og vanskelige spørsmål. Den amerikanske filosofen John Dewey sa at barna selv må forsøke å finne svarene ved å prøve ut ting på egen hånd. Læreren bør derfor prøve å hjelpe barna til å tenke selv. Denne metodiske tilnærmingen kalles den filosofiske samtalen. Metodikken bærer med seg arven fra den sokratiske samtalen. I Inn i livet kaller vi den ­filosofiske samtalen «La oss tenke sammen», og den blir markert med et eget ikon.

På 4. årstrinn kan vi etter hvert stille strengere krav til gode begrunnelser og resonnementer enn vi kunne gjøre på de laveste årstrinnene. Læreren bør derfor differensiere tenkeøvelsene ut fra hvor modne elevene er. For læreren er det viktig å være både tålmodig og dristig. Å arbeide opp forståelse for filosofiske samtaler krever tid og modning. Vi kan si at tenkeøvelsene har to hovedformål. For det første skal elevene utvikle evnen til å tenke selvstendig, og for det andre skal de lære seg å tenke sammen i et undersøkende fellesskap. En forutsetning for å skape et slikt undersøkende fellesskap er at elevene kjenner seg trygge i gruppa. De må oppleve at de er med i et fellesskap som sammen skal finne svar på filosofiske spørsmål. Ved siden av disse målene bidrar den filosofiske samtalen til å utvikle grunnleggende muntlig ferdighet.

Strukturen i den filosofiske samtalen Filosofiske spørsmål har ingen entydige og enkle svar, og læreren må fortelle elevene at det ikke fins noen fasit til disse spørsmålene. Det betyr likevel ikke at det ene svaret er like godt som det andre. Elevene må utvikle en ­forståelse for at det fins svar som er bedre enn andre svar, nemlig de svarene som har de beste begrunnelsene. Uten dette premisset blir filosofiske samtaler lett meningsløse. Det er derfor vesentlig i filosofiske samtaler at elevene finner fram til gode spørsmål, begrunnelser og svar i fellesskap. Den filosofiske samtalen tar opp allmenne problemstillinger, og det er derfor et poeng å unngå private problemstillinger som ikke har interesse for flere.

La oss tenke sammen Den filosofiske samtalen er en metode. Det innebærer at læreren må etablere regler og en struktur for hvordan samtalen skal foregå, og tydeliggjøre de rollene lærer og elev har når de holder på med denne aktiviteten. Elevene vil med regelmessige øvelser i filosofisk samtale bli vant til reglene og samtalestrukturen. Læreren spiller en viktig rolle i disse tenkeøvelsene. En bør unngå å komme med egne forslag, selv om det iblant kan være vanskelig. En lærer har stor innflytelse i klassen, og elever vil ofte prøve å finne ut hva læreren mener. Dersom læreren tydelig signaliserer egne meninger, vil elevene gjerne oppfatte disse meningene som de «riktige», noe som igjen kan sette grenser for deres egen tankeprosess. Læreren må gå inn for å drive samtalen framover, og samtidig hindre at den bare blir en pratestund. På side 10 står forslag til spørsmål som læreren kan bruke for å skape utvikling i samtalen.

«La oss tenke sammen»-øvelsene bør i prinsippet følge en fastlagt struktur, slik at en unngår at samtalene flyter ut. Det vil si at læreren må gå inn for å holde de filosofiske samtalene innenfor faste rammer. Elevene bør helst sitte i en ring, slik at alle kan se ansiktene til hverandre. 1) Oppvarming og fokusering Ei økt med filosofisk samtale begynner med en oppvarmingsøvelse, tilpasset etter hvilket årstrinn elevene er på, hvor godt de kjenner hverandre og hvor trent de er i filosofiske samtaler. Det fins forslag til oppvarmingsøvelser på side 10. Oppvarmingen bør avsluttes med en fokusering, slik at elevene er klare til å begynne på den filosofiske samtalen. Å minne om reglene for filosofiske samtaler er en god måte å fokusere på.

Noen grunnleggende ­regler for filosofiske samtaler:­ • • • •

Vi lytter til hverandre. Vi tenker igjennom det andre sier. Vi respekterer hverandre. Det fins ikke enkle svar på spørsmålene.

2) Hendelse Tenkeøvelsene begynner med en felles hendelse knyttet til et aktuelt kompetansemål. Hendelsen kan være en fortelling, et bilde, en aktivitetslek eller en påstand. Den enkleste måten å gjennomføre tenkeøvelsene på er at læreren leser opp påstander eller spørsmål som elevene skal ta stilling til.

9 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 9

07-09-11 13:45:54


3) Tenkepause Husk å gi elevene en kort tenkepause før de begynner å formulere påstander, svar eller spørsmål. 4) Samtale Læreren setter i gang samtalen ved å henvende seg til elevene med en påstand eller et spørsmål. Turtaking og struktur er det læreren som bestemmer. En stein, en ertepose eller ei klinkekule kan brukes som hjelpemiddel til å holde styr på samtalen. En kan for eksempel ha som regel at det bare er den som holder steinen, erteposen eller klinkekula, som får snakke. Læreren kan bruke ulike spørsmål for å hjelpe elevene til å formulere resonnementer og argumenter.

Hjelpespørsmål som ­læreren kan stille ­underveis i samtalen:

• • • • •

Hvorfor tror du det er slik? Prøv å gi noen eksempler. Forklar hvorfor du er enig eller uenig. Prøv om du kan forklare det på en annen måte. Hvem vil hjelpe til med å forklare dette med andre ord?

Underveis i samtalen må elevene ta standpunkt til påstander. De kan markere standpunktet sitt for eksempel ved at de som er enige, reiser seg, rekker opp hånden, holder hendene på hodet eller strekker ut en fot. Slik får elevene vist hva de mener selv i store grupper. Det kan være vanskelig for elevene å ta et tydelig standpunkt, men det er en forutsetning for den filosofiske samtalen. Elevene skal øve opp evnen til å ta stilling, og de skal utvikle ferdighetene å lytte, å begrunne og å prøve ut ulike standpunkter i et fellesskap. Det er ikke et nederlag for elevene å skifte standpunkt underveis i samtalen. I den filosofiske samtalen er det viktigste ikke å vinne diskusjonen, men å få fram ulike meninger med begrunnelser. Læreren kan be elevene om å ta stilling flere ganger underveis i samtalen. Læreren kan bruke hjelpespørsmål som: Hva synes du om dette? Synes du at det er riktig eller galt? Er du enig eller uenig? 5) Avrunding I avrundingen får elevene anledning til å si noe om øvelsen. Husk å gi dem en kort tenkepause før de får si noe. Spørsmål som læreren kan stille, er for eksempel: • Hva lærte du? • Hva hadde du ikke tenkt på tidligere? • Hva var det du undret deg over, hva var det du syntes var rart, morsomt, spennende eller interessant?

Elevene kan oppleve den filosofiske samtalen på ulike måter, og det er ikke sikkert at alle elever får det samme læringsutbyttet av samtalene. Det kan hende at elevene opplever ulike ting som viktige i samtalen, og derfor bør ikke læreren prøve å trekke en felles konklusjon etter avrundingen. En felles konklusjon fanger kanskje opp noen synspunkter, men vil også utelukke andre synspunkter, og kan på den måten fungere ekskluderende.

Leker og opp­varmingsøvelser Leker og øvelser kan en bruke til å variere undervisningen eller som oppvarming før filosofisk samtale. Ved valg av oppvarmingsøvelse bør læreren vurdere hvor trygge elevene er på hverandre, og hvor godt de kjenner arbeidsmetoden. Sangleker som «Per sjuspring», rytme- og hermeleker eller enkle dramaøvelser passer godt som oppvarmingsøvelser. Hviskeleken Elevene sitter i en ring. En elev eller læreren setter leken i gang ved å finne på et ord som han eller hun hvisker i øret til personen til venstre for seg. Denne eleven hvisker det videre til sidemannen sin, og slik fortsetter det fram til den siste i ringen. Den siste sier høyt det han eller hun hørte. Den som satte leken i gang, forteller så hva det var han eller hun hvisket. Hva har skjedd med ordet på veien? Vanskegraden kan eventuelt økes ved at en skal hviske en hel setning. Mitt skip er lastet med Alle sitter i en ring. En av elevene eller læreren holder en ertepose eller liknende i hendene og åpner med å si: «Mitt skip er lastet med» + en bokstav, for eksempel: «Mitt skip er lastet med K.» Erteposen blir kasta til en annen i ringen. Denne personen må følge opp med å si et ord som begynner på K, før han eller hun kaster erteposen videre. Leken går helt til en ikke finner på flere ting på K. Da velger læreren en ny bokstav. En variasjon er å bruke ulike kategorier i stedet for bokstaver, for eksempel «Mitt skip er lastet med dyr», «Mitt skip er lastet med land», «Mitt skip er lastet med farger» eller «Mitt skip er lastet med religioner». Da må elevene finne svar som passer inn i kategoriene. Ta standpunkt! Denne leken trener elevene i å ta standpunkt. Det er viktig at leken går raskt, og at påstandene eller spørsmålene som blir brukt, ikke oppleves som alvorlige og seriøse. Læreren eller en elev åpner med å si en påstand eller et enkelt spørsmål, for eksempel: «Katter er bedre enn hunder.» Elevene har fem sekunder på seg til å ta standpunkt. Læreren teller: «Tusenogen, tusenogto, tusenogtre, tusenogfire, tusenogfem – ta standpunkt!» Elevene viser med avtalt tegn om de er enige eller uenige i

10 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 10

07-09-11 13:45:55


påstanden. Tegnet kan for eksempel være at de reiser seg eller setter seg på huk, rekker opp en hånd eller strekker ut en fot, eller at de stiller seg ved vinduet eller ved tavla. Så fortsetter læreren eller eleven med neste påstand eller spørsmål.

Litteraturtips Brenifier O. Bare spør! Metoder for samtale i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2004. Børresen B, Malmhester B. La barna filosofere. ­Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2003. Haglund L. Att tänka noga. Stockholm: Tiden, 2001. Lipman M, Sharp AM, Oscanyan FS. Philosophy in the Classroom. Philadelphia: Temple University Press, 1980. Matthews GB. Philosophy and the Young Child. Cambridge MA: Harvard University Press, 1980.

Oppskriftsark – den filosofiske samtalen 1. Oppvarming og fokusering • Oppvarmingslek • Fokusering 2. Hendelse Påstand, spørsmål, bilde, problemstilling, fortelling eller liknende.

5. Tenkepause og avrunding Hjelpespørsmål: • Hva lærte du? • Hva hadde du ikke tenkt på tidligere? • Hva var det du undret deg over? • Hva var det du syntes var rart, morsomt, spennende eller interessant?

3. Tenkepause 4. Samtale Læreren passer på at alle får taletid, at samtalen holder seg innenfor rammene, og at samtalen utvikler seg. Læreren kan underveis be elevene om å ta stilling til påstander som kommer. Læreren kan også stille spørsmål for å dra samtalen videre. Hjelpespørsmål underveis: • Hvorfor tror du det er slik? • Kan du gi noen eksempler? • Er du enig eller uenig? Forklar. • Kan du prøve å forklare det på en annen måte? • Hvem vil hjelpe til med å forklare dette med andre ord?

Regler for den ­filosofiske samtalen: • • • • •

Vi lytter til hverandre. Vi tenker igjennom det andre sier. Vi respekterer hverandre. Det fins ikke enkle svar på spørsmålene. Vi gir en grunn for det vi sier.

11 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 11

07-09-11 13:45:55


Arbeid med bilder i RLE I Inn i livet er det et rikt og variert utvalg bilder av forskjellige typer. De kan deles inn i tre hovedkategorier: illustrasjoner, kunstbilder og fotografier. Tanken er at bildene kan fungere som utgangspunkt for samtale rundt forskjellige temaer. Under følger noen forslag til spørsmål som læreren kan bruke for å skape konsentrasjon i samtalene og drive dem framover. Noen av bildene i elevboka er med som faksimile her i Ressursbok for læreren. Forskjellige symboler og elementer på bildet er markert og beskrevet ved siden av faksimilen. 1. Assosiasjoner: a) Hva tenker du på når du ser bildet? (Fri assosiasjon er viktig. Læreren tar tak i de relevante assosiasjonene for å føre samtalen videre i ønsket retning.) b) Hvordan opplever du stemningen i bildet? Forklar. c) Hører bildet hjemme i en bestemt religion eller et livssyn? Forklar. 2. Beskrive innhold: a) Hva ser du på bildet? b) Kjenner du igjen personer, hendelser eller en historie? 3. Symbolikk: a) Ser du noen symboler (ett eller flere) på bildet? b) Ser du ting på bildet som betyr noe spesielt? I så fall: – Hva betyr det du ser? – Hvem bruker det? – Hva blir det brukt til?

Arbeid med musikk i RLE Tankene elevene gjør seg omkring musikk, har egenverdi. Verken læreren eller elevboka kan gi fasitsvar. I arbeidet med musikk bør en derfor begynne med oppgaver som tar utgangspunkt i elevenes tanker. Deretter kan læreren gå videre til mer faktaorienterte spørsmål om innhold, funksjon og form. Spørsmålene under kan være til nytte i arbeidet med musikk i RLE-faget. For å gi elevene et utgangspunkt kan læreren stille spørsmål 1a og 1b før elevene lytter til musikken. 1. Assosiasjoner: a) Hva tenker du når du hører denne musikken? (Fri assosiasjon er viktig. Læreren tar tak i de relevante assosiasjonene for å føre samtalen videre i ønsket retning.) b) Hvordan opplever du stemningen i musikken? Forklar. c) Virker musikken alvorlig, trist eller glad? d) Synes du musikken er rask eller langsom? 2. Innhold og funksjon: a) Er det noe ved denne musikken som gjør at du tror den har med religion eller livssyn å gjøre? b) Hvilken religion eller hvilket livssyn tror du denne musikken hører sammen med? c) Hva blir denne musikken brukt til? (Stikkord: bønn, meditasjon eller lovsang.) 3. Til sanger og salmer: a) Kjenner du igjen hendelser, ord eller navn i teksten? b) Hva handler teksten om?

4. Form: a) Hva slags bilde er det (illustrasjon, kunstbilde, fotografi)? b) Hvordan tror du bildet er laget? c) Hvor gammelt tror du bildet er? d) Hvilke farger er brukt i bildet?

4. Form: a) Hvilke instrumenter kan du høre? b) Hvor tror du denne musikken kommer fra? c) Hvor gammel tror du denne musikken er?

5. Fakta: a) Hvem har laget bildet? b) Når ble bildet laget?

Elevene kan gjerne tegne nonfigurativt mens de lytter til musikken. Etter lytteøvelse og samtale om ­musikken kan de arbeide videre med teksten, ritualet, bygningen og religionen/livssynet som musikken er hentet fra.

Litteraturtips Artikkelen «Metodisk arbeid med religionenes musikk i KRL» av Geir Winje fins på nettstedet www.aages.net/rlnett.

12 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 12

07-09-11 13:45:55


Arbeid med drama i RLE Drama som arbeidsmåte bør være et gjennomtenkt valg, både når det gjelder hva slags fortellinger og situasjoner som egner seg til dramatisering, og ut fra hvordan elevgruppa er sammensatt. Til hvert kapittel i elevboka fins det konkrete forslag til dramatiseringsoppgaver her i ressursboka. De står under overskriften «Oppgaver/aktiviteter». Dramatisering og rollespill omfatter flere aktivitetsformer. Her presenterer vi kort fire forskjellige aktiviteter som blir brukt i forslagene til dramaoppgaver.

Litteraturtips Heggstad KM. 7 veier til drama. Grunnbok i drama­ pedagogikk for lærere i barnehage og småskole. Oslo: Fagbokforlaget, 2003. Lindqvist G. Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997. Sæbø AB. Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Sæbø AB. Drama – et kunstfag. Den kunstfaglige dramaprosessen i undervisning, læring og erkjennelse. Oslo: Tano Aschehoug, 1998.

Stillbilde Å lage et stillbilde går ut på at elevene står helt i ro som et frysbilde eller en statue. Stillbildet skal illustrere et tema eller en situasjon. I et stillbilde er det alltid flere rollefigurer. Både ansiktsuttrykk, positur og plassering i rommet er viktig i arbeidet. Ei gruppe utarbeider et stillbilde. Medelevene tolker stillbildet.

Talekor I et talekor får enkeltelever eller grupper av elever tildelt hver sin tekst eller del av en tekst. En kan for eksempel la jentene lese noen deler av teksten, mens guttene leser andre. Solister kan gjerne få som oppgave å lese opp tittelen og andre tekstbrokker. Læreren instruerer elevene i stemmebruk (for eksempel: hviskende, ropende, gledefylt, trist, mekanisk eller lattermild stemme).

Mime Når elevene mimer, blir de bevisste om kroppsspråket sitt, og kunnskapen blir kroppsliggjort. Ved å mime opplever elevene en historie på en annen måte enn de gjør ved lesing og lytting. Når de mimer hendelser, personer og fortellinger, husker de dem kanskje bedre enn om de bare hadde lyttet til dem.

Hørespill Å lage et hørespill krever både planlegging og teknisk utstyr. Det er derfor velegnet som et prosjektarbeid. Elevene er aktivt med i planleggingen. Manus til hørespillet må lages før selve prøvefasen og innspillingen. I radioteater er lydrekvisitter svært viktige: Å klemme på en pose potetmjøl kan for eksempel illudere lyden av å gå i kram snø.

13 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 13

07-09-11 13:45:55


Arbeid med fortellinger i RLE Ved å arbeide med de sentrale fortellingene i en religion eller fortellinger knyttet til et livssyn får elevene en opplevelse av hva denne religionen eller dette livssynet dreier seg om. Kristne fortellinger er for eksempel et uttrykk for kristen tro og kan si noe om hva det vil si å være kristen. Rammen, den narrative formen, kan elevene kjenne seg igjen i. I fortellingene i religionene fins mange allmennmenneskelige temaer, eller de formidler fellesmenneskelige følelser og opplevelser som elevene kan kjenne seg igjen i. Slik kan ukjent stoff formidles på en måte som er kjent. Fortellinger kan få fram likheter og forskjeller og er også et godt utgangspunkt for samtale og dialog i RLE. Spørsmålene under kan være til nytte i samtaler om fortellinger. De forutsetter at læreren presenterer fortellingen åpent og lar elevene utforske fortellingen og hva den handler om. Listen med spørsmål er ikke uttømmende, og det er ikke meningen at klassen skal besvare spørsmålene i en bestemt rekkefølge. Det som elevene tar tak i, både det som de kjenner igjen (det allmennmenneskelige) og det som vekker undring fordi det er rart, annerledes, vakkert osv., kan gi læreren et utgangspunkt for formidling av kunnskapsstoffet om religioner eller livssyn i forbindelse med fortellingen.

Litteraturtips Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen har laget en modell for arbeid med fortellinger i RLE. Modellen tar ­utgangspunkt i tre dimensjoner: den allmennmenneskelige, den religiøse og den religionsspesifikke. Breidlid H, Nicolaisen T. På skattejakt i fortellings­ universet. Fortelling i religionene. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.

Forløp og struktur • Hva handler fortellingen om? • Hvem handler fortellingen om? • Hvordan begynner fortellingen? • Hvordan slutter fortellingen? • Hva er høydepunktet i fortellingen? • Hvilken tid er handlingen i fortellingen fra? • Hvem forteller fortellingen?

Gjenkjenning og undring • Hvordan vil du beskrive fortellingen? (Er den skummel, spennende, morsom, trist, rar …?) • Hvorfor vil du beskrive fortellingen slik? • Hvorfor tror du xxx (nevn en person i fortellingen) handlet slik? • Hva tror du denne personen følte da? • Har du opplevd noe eller hørt om noe som likner på dette? • Kjenner du til en fortelling som likner på denne?

14 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 14

07-09-11 13:45:56


Vurderingsskjema

Årsplan Inn i livet 4

Vi har laget et vurderingsskjema for hvert halvår – se kopioriginal 27 og 28. Hvis læreren ønsker å bruke disse, er tanken at elev og lærer sammen skal vurdere elevens innsats ut fra noen utvalgte mål. Vurderingsskjemaet blir gjennomgått med de foresatte en gang per halvår. Det er et skjema der eleven selv må skrive inn en egenvurdering, i tillegg til den som læreren skriver inn. Læreren må selv finne sted og tid for når det passer å fylle ut vurderingsskjemaet. Et godt alternativ til det ferdigformulerte vurderings­ skjemaet er å la elevene være med på å formulere spørsmål til en oppsummerende prøve. Da fungerer prøven i større grad som repetisjonsarbeid i tillegg til å være et rent vurderingsverktøy. Fordel ansvaret for de ulike del­kapitlene eller sidene mellom elevene. Samle alle spørsmålene. Lag fasit sammen med elevene. Fastsett i fellesskap hvor mange poeng hvert spørsmål kan gi, og hva som skal til for å oppnå maksimal poengsum. Elevene bruker s­ pørsmålslista og fasiten til å øve seg og til å høre ­hverandre. Læreren velger så ut noen av spørsmålene som brukes under prøven.

Elevbøkene i Inn i livet er organisert med tanke på at de kan fungere som en årsplan (se neste side). Det vil si at en følger strukturen til elevboka gjennom året. Årsplanen gir forslag til hvordan stoffet kan disponeres i tid, men åpner samtidig for at læreren kan gjøre individuelle og lokale tilpasninger. Det kan også være aktuelt å kople årsplanen opp mot den religiøse høytidskalenderen som fins på nettressursen til Inn i livet: http://innilivet.samlaget.no. Årsplanen viser hvilke kompetansemål det blir trent på i de ulike delene av elevboka. Her står kompetansemålene slik de er beskrevet i læreplanen. På hvert enkelt oppslag i lærer­ressursen er kompetansemålene brutt mer ned. Årsplanen er delt inn i antall uker elevene har på skolen. Det er ikke angitt ukenummer, som vil variere fra år til år på grunn av ferier og merkedager. Sidetallene i planen viser til sidene i elevboka.

15 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 15

07-09-11 13:45:56


Årsplan

HØST Tidsbruk, Tema i Inn i livet 4 uker

Kompetansemål

2 Kapittel 1: Sokrates (s. 8–9) - Fortelle om filosofen Sokrates. Filosofi og etikk Å stille spørsmål (s. 10–11) - Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier. 1 Samvittighet og - Samtale om respekt og toleranse og leveregler (s. 12–15) motvirke mobbing i praksis. - Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå 1 Mobbing (s. 16–17) barns rettigheter og likeverd. 1

FNs barnekonvensjon (s. 18–19)

1 Kapittel 2 Fortellinger i religioner - Samtale om fortellinger i religioner og og livssyn (s. 20–21) livssyn. - Kjenne til at jødedom, kristendom og islam deler noen fortellinger. 1 Kapittel 3: Maria forteller (s. 22) - Samtale om hvordan kristen praksis kommer Fortellinger om Jesus Jesus-framstillinger (s. 23) til uttrykk gjennom gudstjeneste, høytids Kirke og gudstjeneste dager og trosopplæring. (s. 24–25) - Få kjennskap til kristen salmetradisjon. - Fortelle om Jesu barndom slik den er 2 Evangeliene og Jesus framstilt i evangeliene. (s. 26–31) - Fortelle om Jesu undere slik de er framstilt i evangeliene. 2 Fortellinger om undere - Gjenkjenne og samtale om kristen billed (s. 32–37) kunst. - Fortelle om disiplene slik de er framstilt i evangeliene. - Fortelle om kristne leveregler slik de er 1 Menneskene rundt formulert av Jesus ifølge evangeliene. Jesus (s. 38) - Fortelle om de siste hendelsene i Jesu liv slik de er framstilt i evangeliene. 1 Jesu budskap (s. 42–43) - Gjenkjenne og samtale om kristen billed kunst. 1 Jesu død, oppstandelse og himmelfart (s. 44–45) 1 Kapittel 4: Koranen (s. 46–47) - Samtale om islam og hvordan religiøs praksis Koranen og Muhammed kommer til uttrykk gjennom Koran-lesing. - Fortelle om profeten Muhammeds liv, åpen 1 Abraham (s. 48–50) baringen av Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen. 1 Profeten Muhammed - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske (s. 51–54) uttrykk knyttet til islam.

Til sammen 17 uker

16 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 16

07-09-11 13:45:56


VÅR T idsbruk, uker

Tema i Inn i livet 4

Kompetansemål

2 Kapittel 4: Muhammed sprer - Fortelle om profeten Muhammeds liv, Koranen og Muhammed budskapet om islam (s. 54) åpenbaringen av Koranen og innholdet (fortsetter) Muhammed drar fra i sentrale deler av Koranen. Mekka til Medina (s. 54–57) - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske Muhammed i Medina (s. 58–59) uttrykk knyttet til islam. 1 Kapittel 5: Fortellinger i Kunst i livssyns- - Gjenkjenne kunst knyttet til humanisme. livssynshumanisme humanismen: Gode venner - Lytte til og samtale om fortellinger som av Christian Krohg (s. 60–61) uttrykker et humanistisk livssyn. - Samtale om hvordan livssynshumanisme 1 Fortellinger kan lære kommer til uttrykk gjennom leveregler. mennesker noe (s. 62–63) 2

Fortellinger kan gi glede og sterke opplevelser (s. 65) Veien til Agra (s. 66–69)

1

Barns rettigheter (s. 70) Hjelpearbeid (s. 71)

1 Kapittel 6: Fortellinger om Buddha - Fortelle om Siddharta Gautamas liv og hans Buddha og buddhismen (s. 72–73) oppvåkning som Buddha. Siddharta (s. 74–75) - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen. 1 Elva Anoma (s. 76–77) 1

Mara prøver å forstyrre Gautama (s. 78–79)

Å våkne (s. 80–81)

1

1 Kapittel 7: Hinduisme Kunstbilde av Krishna - Fortelle om en av hinduismens guder og (s. 82–83) gudinner. - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske 1 Krishna som barn (s. 84–85) uttrykk knyttet til hinduismen. 1 Krishna og slangen (s. 86–87)

1

Fortellinger om Krishna (s. 88)

1 Krishna gir råd (s. 89–91) 1 Kapittel 8: Toraen (s. 92–95) - Samtale om jødedom og hvordan religiøs Toraen og Moses praksis kommer til uttrykk gjennom Tora- 1 Moses (s. 96–97) lesing. - Fortelle om liv og virke til Moses, åpen 1 Moses og Gud (s. 98–99) baringen av Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen. 2 Moses får Toraen på Sinai - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske (s. 100–104) uttrykk knyttet til jødedommen. Det lovede land (s. 104–105) 1 Fortellingsspillet Til sammen 22 uker

17 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 17

07-09-11 13:45:56


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Sokrates. • Elevene skal kunne samtale om rett og galt.

• Elevene skal kunne samtale om samvittighet og leveregler. • Elevene skal kunne fortelle om FNs barnekonvensjon.

KapIttel

Tips til læreren

Einar Øverenget: Sokrates og pappa. Oslo: Aschehoug, 2009. Ei bok med underfundige fortellinger om gutten Sokrates og faren hans. Boka kan brukes til høytlesning og som bakgrunn for filosofiske samtaler.

1

Filosofi og etikk I dette kapittelet skal du lære om: ➔ fortellinger om Sokrates ➔ rett og galt ➔ samvittighet og leveregler ➔ FNs barnekonvensjon

Utdrag fra forsvarstalen til Sokrates

Sokrates sier i forsvarstalen at han vil plage athenerne med stadig nye spørsmål, slik at de ikke blir tankeløse og dumme.

Sokrates har sagt at den som vet hva som er rett, også vil gjøre det rette. Sitatet kan brukes som utgangspunkt for samtaler med elevene.

Vil dere høre på meg? Kanskje blir dere sinte, som søvnige som blir vekket av en klegg, og slår etter meg, og dreper meg i tankeløshet. Da vil dere sove resten av livet.

Den som vet hva som er rett, vil også gjøre det som er rett. Sokrates

66

Bakgrunn

Forsvarstalen til Sokrates I forsvarstalen forsvarte Sokrates seg mot dem som beskyldte ham for å lure ungdommen og for å lage nye guder. Platon fulgte med på rettssaken mot Sokrates, og han skrev også ned det han husket. Platon brukte all sin skrivekunst til å skildre en levende og engasjert Sokrates, og til å forsøke å vise at Sokrates var uskyldig. Sokrates sammenliknet seg selv med en klegg (jf. sitatet), og sa at Athen var som en dorsk hest. «Athen er som en dorsk hest, og jeg er en klegg som prøver å vekke den og holde liv i den» (Bondevik og ­Bostad 2003, side 30).

fører demoniske makter. Fremdeles er han en lovbryter, da han forderver ungdommen. Det nedlegges påstand om dødsstraff» (Forsvarstalen, side 189). Sokrates forsvarte seg med sarkastiske virkemidler, noe sitatet om kleggen viser. Han viste ingen anger eller ydmykhet overfor retten. Det var mange som ikke likte denne holdningen, og til slutt gikk flertallet i juryen, 280 borgere, inn for dødsstraff. Det er lite trolig at Sokrates innførte nye guder, og dommen mot ham var nok urettferdig. I dag mener mange at Athen i den tida ville kvitte seg med bråkmakere. De som hadde makt i Athen, mente at Sokrates var en av dem som laget bråk.

Rettsprosessen mot Sokrates ble ført for en jurydomstol som besto av 501 borgere fra Athen. Partene i rettssaken hadde rett til å forsvare seg og kryssforhøre motparten. Anklagen mot Sokrates hadde denne ordlyden: «Sokrates er en lovbryter, da han ikke tror på statens guder og inn-

18 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 18

07-09-11 13:46:02


Akropolis ligger på en høyde midt i Athen. Akropolis betyr «byen i høyden», og flere greske byer hadde slike byer på høyder, der de kunne forsvare seg mot fiender. Akropolis i Athen er den mest kjente, og mange turister besøker Akropolis hvert år. Den mest kjente og største bygningen på Akropolis er Parthenon. På venstre side av Parthenon ligger også et tempel til ære for gudinnen Athene, som er Athens forsvarer. På markedsplassen i Athen fins det også templer til ære for gudene og monumenter over greske helter. En lommetyv forsøker å ta noe fra en dame som ser på noen tepper. Sokrates (470–399 f.Kr.) på torget i Athen. Sokrates kom ofte i samtaler med mennesker når han gikk rundt på torget, han forsøkte å få andre til å tenke selv. To gutter slåss på markedsplassen.

7

Oppgaver/aktiviteter

1. Tegn et bilde fra et torg slik det ser ut i dag. Tegn mennesker som gjør gode og dårlige handlinger. 2. Bruk Internett til å finne ut mer om det som fins på markedsplassen (agora) i Athen. Søk på «Athen» og «agora». 3. På markedsplassen kunne menneskene (frie menn) snakke sammen om viktige saker og høre om saker som hadde hendt. Hvor kan vi gjøre det samme i Norge i dag? (Aviser, fjernsyn, radio, Internett.)

Til samtale

1. Se på bildet på side 7. Fins det noe i bildet som dreier seg om hva som er rett, og hva som er galt? 2. Hvordan kan vi vite at noe er rett og noe er galt? 3. Les utdraget fra forsvarstalen til Sokrates. Hvorfor blir vi sinte når noen sier noe vi ikke liker? 4. Hvorfor skal vi ikke skade noen selv om de sier noe vi ikke liker?

Torget, som grekerne kalte agora, var også en samlings­ plass der mennesker kunne møtes for å snakke om ­politikk, filosofi og samfunnsspørsmål. Denne debatten var et viktig element i det greske demokratiet.

5. Hvorfor sier Sokrates at han er en klegg? Hvordan tror du det føles å bli vekket av en klegg? 6. Hva mener Sokrates med at de vil sove resten av livet hvis de dreper ham? 7. Vet vi alltid hva som er rett? 8. Hvordan kan vi finne ut hva som er rett?

La oss tenke sammen 1. Ta stilling til påstandene og begrunn svaret: • Det er rett å si sannheten selv om det sårer andre, fordi … • Det er ikke rett å si sannheten hvis det sårer andre, fordi …

19 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 19

07-09-11 13:46:06


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Sokrates. • Elevene skal kunne samtale om rett og galt.

Tips til læreren

Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad: Pippi og Sokrates: ­filosofiske vandringer i Astrid Lindgrens verden. Oslo: ­Huitfeldt forlag, 2000. Denne boka har mange gode eksempler på hvordan Lindgrens bøker kan brukes i filosofiske samtaler.

Bakgrunn

Sokrates Sokrates (470–399 f.Kr.) levde hele sitt liv i den greske bystaten Athen. Han var en fattig landsbyoriginal som kom fra enkle kår. Sokrates var gift med Xantippe, og de hadde tre barn sammen. Sokrates skrev ikke ned sine egne tanker, og det vi vet om ham, har vi hovedsakelig fra Platon. Platon skrev mange kjente bøker, og Sokrates er hovedperson i flere av bøkene hans. I 399 f.Kr. ble Sokrates dømt til døden, og han måtte drikke et beger med gift. Det har blitt sagt at Sokrates kunne ha sluppet unna enten ved å unnskylde seg i retten, eller ved å rømme fra fengselet. Men han holdt fast på sannheten og fulgte sin egen samvittighet, og dermed kunne han ikke rømme. Den dramatiske slutten på livet hans har bidratt til at Sokrates har fått den posisjonen han har i vestlig tenkning. Sokrates brukte filosofi som et redskap, og han mente at det fantes for mange ferdige meninger. For at vi skal få bedre og mer sikker kunnskap, må vi sette spørsmålstegn ved de ferdige meningene. Den kunnskapen vi kommer fram til når vi stiller kritiske spørsmål, er mer sikker kunnskap. Kommentar til oppgavene på side 9 i elevboka I arbeidet med disse oppgavene kan en bruke samme framgangsmåte som i «La oss tenke sammen», men en kan også bruke dem som utgangspunkt for samtale uten å følge denne framgangsmåten. Forsøk å finne konkrete eksempler som viser ulike perspektiver på spørsmålet: Er det bedre at andre gjør deg vondt enn at du gjør andre vondt?

Oppgaver/aktiviteter 1. Lag en tegneserie om livet til Sokrates. 2. Dramatiser fortellingen der Sokrates møter Polos (side 8-9 i elevboka).

Til samtale

1. Les samtalen mellom Sokrates og Polos på side 8–9 i elevboka. Hva handler denne samtalen om? 2. Hva mener Sokrates? 3. Hva menes med at vi gjør noe for at det skal bli bedre?

Sokrates Sokrates (470–399 f.Kr.) ble født i Athen. Faren hans var billed­ hogger og moren var jordmor. Sokrates var ikke opptatt av pene klær eller av å tjene mye penger. Det ble sagt at han ofte var i godt humør. Sokrates gikk rundt på torget i Athen og snakket med alle slags folk. Han var et godt og rettferdig menneske. Han ville ikke gjøre andre noe vondt.

Sokrates og polos En dag traff Sokrates to venner. En av vennene het Polos. De snakket sammen om hva som var rett og galt. Polos: «Mennesker gjør det de vil, selv om det er galt.» Sokrates: «Det må vi undersøke sammen, Polos.» Polos: «Det kan vi gjøre, Sokrates.» Sokrates: «Tror du mennesker alltid gjør det de vil?» Polos: «Ja, det gjør jeg.» Sokrates: «Når du må drikke hostesaft som smaker vondt, så gjør du vel ikke det fordi du vil det?» Polos: «Nei, jeg gjør det for å bli frisk.» Sokrates: «Nettopp, du gjør det for å bli frisk. Gjør vi ikke alltid noe for å bli bedre?» Polos: «Jo, vi ønsker å bli bedre.» Sokrates: «Det vil være dumt å gjøre noe for å bli dårligere?» Polos: «Det har du rett i, Sokrates.» Sokrates: «Jeg mener at det er verre å gjøre andre noe vondt enn at andre skal gjøre meg noe vondt.» Polos: «Hva! Er det ikke mye verre om noen gjør deg noe vondt?»

8 8

4. I samtalen med Kriton, som du nettopp har hørt, sier Sokrates at «det å leve godt er det samme som å leve rett». Hva mener han med det? 5. Hvorfor sier Sokrates i samtalen med Kriton at det er galt å bryte loven? 6. Hvorfor tror du at Sokrates ikke ville rømme fra fengselet? 7. Les teksten om Karlson på taket. Hvorfor er Karlson på taket og lillebror uenige om hvordan de skal dele likt? Hvem av dem har rett? 8. Hva ville du ha gjort hvis du var lillebror? Hva ville du ha sagt?

La oss tenke sammen

Ta utgangspunkt i teksten om Sokrates og Polos på side 8–9 i elevboka. Ta stilling til påstandene under og begrunn svaret: • Mennesker gjør det de vil uansett om det er galt, fordi … • Mennesker gjør det som er rett, fordi …

20 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 20

07-09-11 13:46:08


Tekst til høytlesing Sokrates’ siste dager Sokrates: «Nei, jeg synes ikke det.» Polos: «Så du vil heller at noen gjør deg noe vondt, enn at du skal gjøre noen noe vondt?» Sokrates: «Ja, hvis jeg må velge, så vil jeg heller at noen gjør meg vondt.»

Sokrates ble dømt til døden fordi han stilte vanskelige spørsmål til de som bodde i Athen. Han ble dømt til å drikke et beger med gift. Noen dager før Sokrates drakk giften og døde, hadde han besøk av en venn som het Kriton. Kriton og noen andre venner av Sokrates hadde planer om å hjelpe ham å rømme fra fengselet. Men Sokrates viste liten interesse for å rømme, og i denne teksten ser vi at han i stedet går inn i en samtale med Kriton.

oppgaVeR

Er det bedre at andre gjør deg vondt enn at du gjør andre vondt? a) Nei, fordi jeg ikke liker å ha det vondt. b) Ja, fordi jeg synes det er verre at andre har det vondt enn at jeg selv har det vondt.

9

Sokrates: «Det viktigste er vel ikke å leve, men å leve godt.» Kriton: «Det er vel det.» Sokrates: «Og det å leve godt er det samme som å leve rett.» Kriton: «Jeg er enig med deg, Sokrates.» Sokrates: «Vi bør derfor ikke gjøre det som er urett.» Kriton: «Nei, vi må gjøre det som er rett.» Sokrates: «Det vil være urett av meg å flykte, ikke sant?» Kriton: «Jeg vet ikke hva jeg skal svare, Sokrates, vi kan hjelpe deg å flykte!» Sokrates: «Det vil være galt av meg å bryte lovene.» Kriton: «Men hvis loven tar feil, Sokrates, da kan du vel flykte?» Sokrates: «Det er ikke loven som tar feil, Kriton, det er de som har dømt meg.» Kriton: «Men …» Sokrates: «Når jeg dør, Kriton, så er det ikke fordi loven var feil, men fordi de som dømte meg, tok feil.» Fra Platons samlede verker, bd 1. Oslo: Vidarforlaget, 1999.

Til høytlesning Må vi forstå hverandre for å kunne være enige? For Sokrates var det viktig at vi forstår hverandre når vi skal løse ulike problemer sammen. Det betyr at vi ofte må finne ut om vi tenker på det samme når vi stiller spørsmål. Noen ganger må vi formulere spørsmålet på nytt slik at vi forstår hverandre. Her er et eksempel fra en fortelling om Karlson på taket: Oppe på bislagstrammen til Karlson lå det ti hvete­ boller på rad – de så svært gode ut. «Ærlig betalt er de også, hver eneste en», sa Karlson. «Vi deler likt, du tar sju og jeg tar sju.»

«Det går jo ikke», sa lillebror. «Sju og sju blir fjorten, og her er jo bare ti boller.» Karlson skyndte seg å sope sammen sju boller i en liten haug. «Her er mine i hvert fall», sa han og la en knubbete neve over bollehaugen. «Dere teller jo så tullete på skolen nå for tiden. Men det skal ikke jeg lide for. Vi tar sju hver, har jeg sagt, og dette er mine.» Fra Vera Micaelsen: På månen spiser de kameler. Oslo: Kagge, 2005.

21 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 21

07-09-11 13:46:10


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Sokrates. • Elevene skal kunne samtale om rett og galt.

Tips til læreren

Snakk sammen om hvorfor spørsmål er like viktige som svar, og om hvorfor det er viktig å stille gode spørsmål. Hva skjer hvis vi slutter å stille spørsmål? Gi eksempler på hva som kan skje – for eksempel at vi godtar alt som blir sagt, eller at vi ikke greier å tenke på en annen måte.

Bakgrunn

Filosofiske spørsmål Filosofiske spørsmål skiller seg fra spørsmål av andre typer, jf. det som står på side 9 i innledningen om framgangs­ måten i den filosofiske samtalen. For elevene kan det ofte være vanskelig å vite hva som er filosofiske spørsmål, og hva som er andre typer spørsmål. Læreren bruker ofte fortellinger eller bilder for å sette i gang en filosofisk samtale. Samtidig må en være åpen for elevenes egne spørsmål. Et problem kan være at spørsmålene våre mangler dybde, og at de dermed heller ikke fører til gode filosofiske samtaler. Læreren må sammen med elevene arbeide med å stille bedre spørsmål. Hvis elevene har deltatt i filosofiske samtaler på 1.–3. trinn, vil de ha en viss forståelse av hva et filosofisk spørsmål er når de er på 4. trinn. Samtidig er det viktig å huske på at det å stille gode filosofiske spørsmål er vanskelig også for voksne som ikke har trening i filosofisk samtale.

La oss tenke sammen

Oppgavene på side 11 i elevboka er også filosofiske spørsmål, eller de kan brukes som filosofiske spørsmål. De seks første spørsmålene kan brukes som bakgrunn for samtale: 1. Vet vi hva som er rett og galt når vi blir født? (Spørsmålet er om vi har medfødt kunnskap om hva som er rett. Vi kan forsvare at kunnskapen er medfødt hvis vi mener at det ligger i menneskets natur å gjøre det som er rett, eller at vi kan bruke en medfødt fornuft til å finne det som er rett. Vi kan også si at kunnskapen om rett og galt ikke er medfødt, men er noe vi må lære oss.) 2. Kan vi velge å gjøre det som er rett? (Dette er et spørsmål om mennesket har kunnskap om det som er rett, og om vi har en fri vilje til å gjøre det som er rett. Hvis mennesket ikke har fri vilje, kan vi heller ikke velge. Hvis vi vet hva som er rett, og vi har fri vilje, hvorfor gjør vi da gale ting?) 3. Vet alle hva som er rett? 4. Vet alle hva som er galt?

Å stille spørsmål Hvorfor stilte Sokrates så mange spørsmål? Hva ville han finne ut? Å filosofere var for Sokrates å snakke med andre. Sokrates snakket med folk fordi han forsøkte å finne ut av ulike saker. Han var mest opptatt av hva som er rett og hva som er galt. Han mente at vi måtte finne gode svar på disse spørsmålene, slik at vi kunne leve godt. Det er ikke nok å si at noe er rett og noe er galt, mente han. Vi må også finne grunner for at noe er rett og noe er galt.

10 10

(Her blir det stilt spørsmål om alle har den samme kunnskapen om det som er rett. Kan det som er rett for noen, være feil for andre? Kan det være rett å lyve for noen, mens det er galt for andre?) 5. Bør de som gjør gale ting, straffes? (Hvorfor skal noen straffes hvis de gjør gale ting? Fins det forskjeller mellom gale handlinger – er det noen handlinger som er verre enn andre? Bruk gjerne konkrete eksempler.) 6. Blir du lykkelig når du gjør det som er riktig? (Sokrates mente at vi blir lykkelige når vi gjør det som er riktig, fordi mennesket realiserer seg selv når det handler rett. Men er det ikke noen ganger bedre å la være å gjøre det som er rett?) Spørsmål 7 og 8 kan en arbeide med ved å bruke filosofisk samtale i klassen. Forsøk å finne flere mulige svar på og begrunnelser til spørsmålene, og undersøke svarene og begrunnelsene sammen. Forsøk å komme fram til den beste begrunnelsen. Det er ikke gitt at alle blir enige.

22 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 22

07-09-11 13:46:12


Sokrates stilte spørsmål til dem han snakket med. Det irriterte mange at han ofte ikke ga svar på spørsmålene. Det var en av grunnene til at han fikk kallenavnet «Kleggen». Sokrates fortsatte å stille spørsmål uten å gi seg, på samme måte som kleggen fort­ setter å forsøke å bite selv om vi slår etter den. Sokrates mente at det var viktig å stille spørsmål. Hvis vi ikke greier å stille de rette spørsmålene, greier vi heller ikke å finne de beste svarene. Sokrates mente derfor at når han stilte spørsmål, hjalp han folk til å tenke selv. Sokrates har sagt at et liv uten å tenke er et liv som ikke er verdt å leve.

oppgaVeR

1 2 3 4 5 6

Vet vi hva som er rett og galt når vi blir født? Kan vi velge å gjøre det som er rett eller galt? Vet alle hva som er rett? Vet alle hva som er galt? Bør de som gjør gale ting, straffes? Blir du lykkelig når du gjør det som er riktig?

7 Hva tror du Sokrates mente med å si at et liv uten å tenke er et liv som ikke er verdt å leve? 8 Den som vet hva som er rett, vil også gjøre det som er rett, sa Sokrates. Hva tror du han mente med det?

11

Oppgaver/aktiviteter

1. Vi øver på filosofiske spørsmål. Spørsmålene under kan brukes til en samtale der elevene tar stilling. De som mener at det er filosofiske spørsmål, rekker opp hånden, og de som mener at det ikke er filosofiske spørsmål, gjør ingenting. Læreren kan også spørre hvorfor de mener at det er filosofiske spørsmål. 1. Hvem skrev bøkene om Pippi Langstrømpe? 2. Hvor gammel er Pippi Langstrømpe? 3. Hva er tid? 4. Har Pippi to venner som heter Annika og Tommy? 5. Hva er vennskap? 6. Hva er en familie? 7. Fins det onde mennesker? 8. Fins det gode mennesker? 9. Bor det flere mennesker i Brasil enn i Norge? 10. Kan vi eie for mye? De fleste vil være enige om at spørsmål 3, 5, 7 og 8 under er filosofiske spørsmål. Kan vi kanskje si at også spørsmål 6 og 10 er filosofiske spørsmål?

2. Klassen deler seg i grupper på fire elever. Finn minst tre grunner til at spørsmål er viktige. Gruppene presenterer sine løsninger for hele klassen, og grunnene skrives opp på tavla. Klassen forsøker sammen å finne de beste grunnene. Eksempler: Hvis vi ikke stiller spørsmål, får vi heller ikke svar. Hvis vi ikke stiller spørsmål, får vi heller ikke vite noe. 3. Lag flere spørsmål i grupper på fire elever. Når gruppene har laget tre spørsmål hver, utveksler de spørsmålene med andre grupper, slik at alle ­grupper får ei liste med nye spørsmål. Gruppa arbeider sammen med å finne ut hva som er filosofiske spørsmål, og hva som ikke er filosofiske spørsmål på den nye lista gruppa har fått.

23 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 23

07-09-11 13:46:14


Mål

• Elevene skal kunne føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Samvittighet og og leveregler leveregler Samvittighet

Bakgrunn

Samvittighet I små og store samfunn og grupper (for eksempel i en religion, et land, ei bygd, en familie) finner vi holdninger, verdier og regler for hva som er rett og galt, som er felles for menneskene i samfunnet eller gruppa. Barn som vokser opp i et samfunn, gjør de rådende verdiene til sine egne gjennom sosialiseringsprosesser. Samvittighet kan vi noe enkelt forklare med at en person (ofte ubevisst) vurderer sine egne handlinger i lys av slike holdninger, verdier og regler. Dårlig samvittighet kjenner vi ofte på kroppen, og det kommer gjerne av at vi opplever at våre egne handlinger bryter med det vi mener er det rette å gjøre. Det er ofte når vi har dårlig samvittighet, at vi oppdager at vi har en samvittighet. God samvittighet kan vi ha når vi handler i tråd med det vi mener er rett. Og det gjør vi stort sett – uten at vi tenker så mye over det.

Fasit til oppgaver på side 13 i elevboka 1. Geir har dårlig samvittighet fordi han var med på å plage vennen sin og gikk fra ham uten å hjelpe ham. 2. Det kan være mange grunner til at Fredrik ikke er på skolen. Elevene skal ikke bestemme seg for en løsning, men sammen finne flere mulige løsninger. La elevene øve seg i empati. Hvordan ville de ha følt det dersom de var Fredrik? Ville de ha vært redde? Sinte? Lei seg? Irriterte? 3. Elevene kan gjerne bruke kopioriginal 1 og lage tegneserie. De kan også dramatisere hva de tror skjer videre på denne måten: Elevene lager et stillbilde av hvordan fortellingen begynner, enten scenen der Fredrik ligger igjen i snøen mens de andre går, eller der Geir sitter på skolen i første time. De kan også finne på andre åpningsscener ut fra fortellingen, eller ut fra det de tror har hendt med Fredrik. Så tar elevene stilling til hendelsen og blir enige om hvordan den dramatiserte fortellingen slutter, og lager et scenisk bilde av det.

Geir kjenner seg kvalm. Han har en klump i magen som vokser seg større og større. Han vet hva klumpen er – den er dårlig samvittighet. Han vet hvorfor han har dårlig samvittighet også. På vei til skolen i dag var han med på å plage en annen gutt, nabogutten Fredrik. Fredrik som er vennen hans. Fredrik er like gammel som Geir, men mye mindre og ganske tynn. Han bor i samme hus som Geir og har verdens fineste samling av soldater, som han har malt selv, og som Geir får være med og leke med akkurat når han vil. Den ene foten til Fredrik snur litt rart innover, og derfor halter han litt når han går. Geir greier nesten ikke å tenke på det som skjedde i dag, og samtidig greier han ikke å tenke på noe annet. Tre av de store guttene i klassen over nådde dem igjen på vei til skolen i dag. De begynte å plage Fredrik. De hermet etter måten han gikk på og spente bein for ham slik at han små­ snublet litt når han gikk. «Går du sammen med krøplingen?» lo en av bøllene til Geir. Geir sa ingenting, men flirte litt for ikke å vise hvor redd han var. Fredrik sa heller ingenting. Han så bare stivt ned og gikk framover. Så var det en av guttene som spente bein for Fredrik så han datt framover i en stor bue. Han landet i ei snøfonn. «Vi dynker ham!» skrek en av de fæle, store guttene. Alle heiv seg over Fredrik og presset ham ned i brøytefonna. De bombarderte ham med skitten snø og isklumper. Geir også. Av en eller annen grunn sto han plutselig og heiv snø på beste­ vennen sin. Fredrik gjorde ikke tegn til å gjøre motstand. Han hadde ikke en sjanse mot den store gutten som lå over ham.

12 12

Deretter må de samarbeide for å finne ut hvordan de skal komme fra det første til det siste gjennom en rekke stillbilder (maksimalt fem bilder til sammen), som en slags «levende tegneserie». Stillbildene skal være uten ord, slik at elevene må tenke igjennom hvordan de kan uttrykke handlingen ved hjelp av måten de grupperer seg på i bildet, og gjennom mimikk, holdning osv. Se side 13 i innledningen om hvordan en kan arbeide med drama i RLE.

Til samtale 1. Geir sier i fortellingen at han er kvalm. Han har en knute i magen som vokser og vokser. Hvorfor tror du han er kvalm? 2. Hvorfor tror du Geir tenker at plassen til Fredrik er kjempetom? 3. Hvorfor tror du de store guttene plager Fredrik?

24 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 24

07-09-11 13:46:18


«Kom, vi stikker», sa en av dem til de andre til slutt og dultet med det samme Geir i armen. Geir så fort på Fredrik som lå igjen i snøen, før beina hans begynte å gå videre sammen med de andre. Nå står pulten til Fredrik tom. Første time er snart over, og Fredrik er ennå ikke kommet. Hvor er han? Er alt bra med ham? Plassen til Fredrik er kjempetom, og klumpen i Geirs mage er enorm. oppgaVeR

1 Hvorfor har Geir dårlig samvittighet? 2 Hva tror du har skjedd med Fredrik? Snakk sammen om hva som kan ha skjedd med Fredrik, og hvor han er nå. 3 Hva skal Geir gjøre? Lag en fortsettelse til fortellingen. Skriv ned fortsettelsen eller lag en tegneserie.

Til høytlesning Jeg godtar bare én tyrann her i verden, og det er den lille, stillferdige stemmen inne i meg selv. (Mahatma Gandhi) 13

Oppgaver/aktiviteter 1. Til fortellingen om Geir og Fredrik: a) Dramatiser historien om Geir og Fredrik slik den står på side 12–13 i elevboka. b) Hvis du var Geir, hva ville du ha gjort annerledes? Lag en tegneserie. c) Hvis du var Fredrik, hva ville du ha gjort annerledes? Lag en tegneserie. 2. Rollespill: Tenk dere at Fredrik forteller til foreldrene hva som har skjedd, og at de sammen drar til skolen for å snakke med rektor. Dramatiser samtalen på rektors kontor. Hva vil konsekvensene bli for guttene som var med på mobbingen? Se side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE. 3. Spørsmål til klassesamtale: a) Har du opplevd å ha dårlig samvittighet? Hvordan føles det? b) Hva kan du gjøre dersom du har dårlig samvittighet?

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Les sitatet fra Mahatma Gandhi om samvittighet: a) Bruk et oppslagsverk eller en søkemotor på Internett. Hvem var Mahatma Gandhi? b) Hva betyr ordet tyrann? (En hensynsløs hersker.) c) Hva mener Gandhi med «den lille, stillferdige stemmen inne i meg selv»? (Samvittigheten.) d) Hvordan kan samvittigheten være en tyrann? (Samvittigheten kan få deg til å handle på en bestemt måte. Å handle etter samvittigheten er ikke alltid det mest behagelige. Og hvis en prøver å la være å høre på samvittigheten, kan det plage en lenge.) e) Hva mener Mahatma Gandhi med det han sier i sitatet? (Det er godt å bli styrt av samvittigheten, selv om den noen ganger får deg til å gjøre ting du helst ville slippe å gjøre.)

25 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 25

07-09-11 13:46:21


Mål

• Elevene skal kunne føre en enkel dialog om samvittighet, etiske leveregler og verdier.

Tips til læreren

Arbeid med kopioriginal 2 og 3: Elevene kan ­kanskje være med og bestemme hvordan gruppene skal ­presentere løsningene sine for hverandre? Noen forslag: PowerPoint-presentasjon med illustrasjonsbilder, stillbilder (se side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE), plakat eller kollasj.

Samvittighet Samvittighet er en slags følelse inne i oss av hva som er rett eller galt. Når vi har gjort noe bra, kan vi ha god samvittighet, og når vi har gjort noe vi skjønner er uriktig, kan vi ha dårlig samvittig­ het. En kjenner det ofte mest på kroppen når en har dårlig samvittighet. Kanskje du har kjent det selv noen gang, som en klump i magen? Hva kan vi gjøre når vi har dårlig samvittighet? Den beste medi­ sinen kan være å prøve å rette opp igjen det vi har gjort galt. Hvis en har vært slem mot noen, kan en gjøre det godt igjen ved å si unnskyld. Hvis en har tatt noe uten lov, kan en levere det tilbake. Men det er ikke alltid det er så lett å rette opp igjen det en har gjort. Hvis en har sagt noe som har såret andre, er det vanskelig å ta det tilbake slik at det aldri har blitt sagt. Det er heller ikke alltid en våger å rette opp igjen det en har dårlig samvittighet for. En kan være redd for at andre blir sinte, eller en tenker at det er flaut å si unnskyld. Det krever mot å stå for det en har gjort, og å prøve å rette opp igjen sine feil. Det er modig å si unnskyld.

oppgaVeR

1 Hva kan gi deg god samvittighet? Skriv minst tre forslag. 2 Hva kan gi deg dårlig samvittighet? Skriv minst tre forslag. 3 Lag en tegneserie om noen som gjør noe galt og får dårlig samvittighet etterpå. Hvordan vil du tegne dårlig samvittighet?

Bakgrunn

Leveregler Leveregler finner vi i alle samfunn og i alle religioner og livssyn. Når elevene lærer om praksis i ulike religioner og livssyn, er det ofte leveregler det dreier seg om. Levereglene sier noe om hvordan vi skal eller ikke skal handle. Levereglene hviler på verdier, holdninger og syn på hva som er rett og galt. Det er ikke lett å gi en god og enkel forklaring på hva en verdi er. Verdier dreier seg om slike ting som er aller viktigst for oss, og om det vi mener er rett og godt. Leveregelen «alle skal handle slik at de ikke skader andre med vilje» kan vi begrunne i den holdningen at «det er galt å skade andre» eller i verdien «hensyn til andre». Leveregler er ofte formulert som påbud eller forbud, og de er allment formulert. Det allmenne viser seg både i at de gir seg ut for å gjelde for mange mennesker («alle» eller «ingen») og i mange situasjoner («alltid» eller «aldri»). Det er en forskjell mellom for eksempel klasseromsregler (som gjelder for bestemte mennesker på et bestemt sted) og leveregler, selv om leveregler gjelder også når en er på skolen. For at elevene skal lage så allmenne regler som mulig, kan en for eksempel sette som krav at reglene de lager, må kunne gjelde for alle mennesker, eller for alle barn eller alle voksne.

14 14

Oppgaver/aktiviteter

1. Gjør kopioriginal 2. Arbeidet kan innledes med at elevene leser side 15 i elevboka. Samtal om levereglene dere finner på side 15, og om hvilke begrunnelser de kan ha. Oppgaven egner seg godt til gruppearbeid. Elevene eller gruppene skal lage fem leveregler hver – regler for hva vi må/skal/bør eller ikke må/skal/bør gjøre. For hver leveregel skal de finne begrunnelser. Hvis de trenger hjelp til å gjøre levereglene og begrunnelsene mer allmenne, kan læreren stille spørsmål: Hvordan kan vi si dette slik at det gjelder for alle mennesker? Kan dere si dette med en «rett eller galt»-setning? Etter at gruppene har presentert arbeidet sitt for hverandre, kan klassen samtale om reglene de har laget. Har flere laget de samme reglene? Er begrunnelsene like? Har noen laget regler som motsier hverandre? Er det noen av reglene som gjelder alle mennesker? Er det noen av reglene som ikke gjelder i alle situasjoner? 2. Gjør kopioriginal 3. Her kan elevene drøfte ulike sider ved samvittigheten med utgangspunkt i ulike ordtak. I

26 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 26

07-09-11 13:46:23


leveregler

A

B

Leveregler er med på å fortelle oss hva som er riktig og galt å gjøre. Over hele verden har folk leveregler. Reglene er ikke alltid like fra sted til sted, men noen leveregler er felles for nesten alle mennesker. Leveregler kan også brukes slik at vi unngår mobbing. Et eksempel på en slik leveregel er at vi ikke skal skade andre med vilje. Et annet eksempel er at vi må ta ansvar for våre egne handlinger. Begge disse levereglene kan brukes mot mobbing, men de kan også brukes når det gjelder andre handlinger. De fleste vil være enige i at disse levereglene er viktige.

15

ordtak er det ofte brukt språklige bilder, som kan være vanskelige for elevene å forstå på egen hånd. Under gir vi forslag til spørsmål som læreren kan bruke når en snakker sammen om hva ordtakene betyr.

Fasit til kopioriginal 3

Ordtak 1: a) Hvilket ord er brukt for å beskrive samvittighet? (Ren.) b) Hva betyr ren samvittighet? (At en ikke har gjort noe som en skal ha dårlig samvittighet for, eller at en har gjort opp for alt en har gjort som kan ha gitt dårlig samvittighet. Det samme finner vi i uttrykket «jeg har ikke noe på samvittigheten» – altså ingen «flekker», ingenting som plager en.) c) Hva betyr ordtaket? (Det er få mennesker som aldri har gjort noe de i ettertid tenker ikke var rett. De fleste «har noe» på samvittigheten. En annen tolkning er at en av og til ser hva andre gjør galt, og glemmer at en selv ikke alltid gjør det som er rett.)

Ordtak 2: d) Hva betyr det å følge samvittigheten? (Å handle slik en synes er riktig og godt.) e) Hva vil det si å forfølge? (Å følge etter, ikke slippe av syne.) f) Hva vil det si at samvittigheten forfølger oss? (Den ekle følelsen en får når en har dårlig samvittighet, er vanskelig å riste av seg før en har prøvd å gjøre det godt igjen. Det er vanskelig å sette følelsene sine til side. Derfor kan det føles som om en blir forfulgt av samvittigheten.) Ordtak 3: g) Hva blir god samvittighet sammenliknet med i ordtaket? (Ei myk hodepute.) h) Hva er fordelene ved ei myk hodepute? Læreren kan skrive opp forslagene fra elevene på tavla. Er det noen av forslagene som passer som fordeler ved en god ­samvittighet? i) Ordtak 2 og 3 handler om det samme, men de sier det på ulike måter. Kan dårlig samvittighet få oss til å sove dårlig?

27 LæreveilTrinn4BM(01-27).indd 27

07-09-11 13:46:24


Mål

• Elevene skal kunne samtale om rett og galt. • Elevene skal kunne samtale om samvittighet og leveregler.

Tips til læreren

Nettside om mobbing: www.ung.no/mobbing

Bakgrunn

Det blir kalt mobbing når et menneske flere ganger over tid utsettes for dårlige handlinger fra en eller flere personer. Mobbing kan være plaging, utfrysing eller plagsom erting. Oftest kan den som blir mobbet, ikke forsvare seg mot mobberen eller mobberne. Mobbing skjer både blant voksne og barn, og det er mange som får plager senere i livet fordi de har blitt mobbet. Barn opplever mange former for mobbing, for eksempel å få kallenavn å bli ertet over tid å bli dyttet eller dratt rundt omkring å få et rykte satt ut om seg å få skolesekken, pennalet eller andre ting kastet rundt å bli ignorert eller fryst ut å bli plaget på grunn av hudfarge, etnisk bakgrunn eller religion

Oppgaver/aktiviteter

1. Gå sammen to og to og lag ei liste over hva dere mener er mobbing. Når alle er ferdige med å lage lister, kan dere sammenlikne listene i klassen og skrive opp forslagene på tavla. 2. Lag en tegneserie som handler om mobbing. Skriv deretter et brev til dem som mobber, og kom med forslag til hvorfor de bør slutte å mobbe.

La oss tenke sammen

1. Ta stilling til påstandene: • Det er rett å skade noen dersom de forsøker å skade deg. • Det er ikke rett å skade noen dersom de forsøker å skade noen andre. • Det er rett å skade andre dersom en har en god grunn.

Fasit til oppgaver på side 16 i elevboka 1. Når noen blir plaget over lengre tid, kalles det mobbing.

Mobbing Mobbing kan være mye forskjellig. Mange vil si at erting, baksnakking og dytting kan være mobbing. Når vi erter vennene våre og de bare ler av det, er det ikke mobbing, men når vi erter noen og de ikke liker det, kan det være mobbing. Når vi plager andre over lang tid, og vi ser at de ikke liker det, er det mobbing. De som opplever å bli mobbet, har det vondt. I historien om Geir og Fredrik blir Fredrik mobbet av noen større gutter. Han blir mobbet fordi han går annerledes enn andre. I denne historien har både Geir og Fredrik det vondt, fordi ingen vil at det skal være slik.

oppgaVeR

1 Hva er mobbing? 2 Kan vi si at de store guttene som plager Fredrik, mobber? 3 Hva tenker dere om Geir som ikke hjelper Fredrik? Mobber han også? 4 Vet dere om andre leveregler enn de som er nevnt her? Kan dere finne minst tre regler for hva som er riktig eller galt å gjøre?

5 Ta stilling til disse påstandene: Det er riktig å skade noen hvis de prøver å skade meg. Det er ikke riktig å skade noen hvis de prøver å skade andre. Det er riktig å skade andre hvis en har en god grunn.

16

2. De store guttene mobber Fredrik fordi han er annerledes. 3. Geir mobbet også Fredrik. Her kan elevene snakke sammen om det fins grenser for når en skal si fra? Hvorfor sa ikke Geir fra? 4. Elevene finner minst tre andre regler. Snakk sammen i klassen om de reglene som hver enkelt kommer fram til.

Til samtale om høytlesningsteksten 1. Ta utgangspunkt i historien om Jørgens Moes vei nr. 13. Hvorfor sier banken og supermarkedet at Jørgen Moes vei nr. 13 er en skam for strøket? Hvorfor mener de at de er bedre enn det lille trehuset? 2. Mobber banken og supermarkedet Jørgen Moes vei nr. 13? Hvorfor er det de gjør, mobbing? 3. Snakk sammen om hvordan alle kan hjelpe til for å unngå mobbing på skolen og utenfor skolen.

28 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 28

07-09-11 13:47:04


Hva er rett å gjøre? Hvis bestevennen din slåss med en annen som går i klassen din, hva vil du gjøre da? Vil du hjelpe vennen din? På hvilken måte vil det være best å hjelpe ham? Hjelper du ham best ved å a) heie på ham når han slåss? b) hjelpe ham med å slåss? c) be ham og den andre om å bli venner? Hvorfor tror du svaret ditt er rett? Fins det et enda bedre svar?

17

Til høytlesning Jørgen Moes vei nr. 13 (utdrag) Utdraget under kan brukes til høytlesning og som utgangspunkt for en samtale om mobbing. Huset Jørgen Moes vei nr. 13 har nettopp mistet vennene sine, nr. 11 og nr. 15. De har blitt revet. Han har fått to nye naboer, en bank og et supermarked, og de er ikke like hyggelige mot ham. De erter ham fordi han er bare et lite trehus. Jørgen Moes vei nr. 13 har fortsatt én venn, fuglen Høbert. «Han er en skam for hele strøket», sa banken. «Et simpelt lite trehus!» Stemmen dens lød som knitringen fra mange pengesedler. «Har du lagt merke til at det lukter av ham?» sa supermarkedet. «Jeg skal være glad når han er revet!» Jørgen Moes vei nr. 13 skjønte at det var han de snakket om, men han lot som ingenting.

«Et hus bør ha en viss høyde», sa banken. «Selv er jeg 10 etasjer høy.» «Eller en viss bredde», sa supermarkedet. «Personlig er jeg like stor som en jernbanestasjon.» «Han er en skam for hele strøket», sa begge to. «Moderne hus skal være av glass og stål og betong. Ikke av tre.» Jørgen Moes vei nr. 13 var så sint at veggene skalv. Men han knep døren sammen. Han ville ikke snakke med dem. «Bare se på ham», sa banken. «Veggene er ikke rette en gang. Det stikker ut to dingser på hver side av ham. Balkonger, kaller han dem. Og taket hans er skrått. Alt er galt på ham. Absolutt alt. Vet han ikke at et skikkelig hus skal være firkantet, med vinkelrette hjørner og flatt tak, akkurat som en terning?» «Rett opp og ned. Uten kruseduller!» sa supermarkedet. «Bare se på oss!» Da klarte ikke Høbert å tie stille lenger. «Dere er dumme som kråker, begge to», ropte han, og flakset sint med vingene. «Jørgen Moes vei nr. 13 er bedre enn dere og alle andre firkanthus til sammen!» «Å, jaså?» sa banken stramt. «Og på hvilken måte, må jeg få spørre?» «Han er snill!» sa Høbert. «Han bryr seg om andre.» Men da lo banken så den nesten fikk krakk. «Snill!» ropte den. «Snill? Det har vel ingenting å si om du er snill eller ikke! Det eneste som teller er penger. Penger er makt. Jeg er stappfull av penger. Derfor er det jeg som bestemmer. Derfor kan jeg gjøre som jeg vil.» Samme ettermiddag samlet menneskene i Jørgen Moes vei nr. 13 sammen alt de hadde – og flyttet til en av leilighetene i det nye bankbygget. «Nå gjelder det», sa Høbert. «I morgen kommer maskinene. Hva har du tenkt å gjøre?» «Jeg vet ikke ennå», sa Jørgen Moes vei nr. 13. «Men jeg nekter å la meg rive. Jeg rett og slett nekter!» Det ble kveld, og det ble mørkt. Jørgen Moes vei nr. 13 så opp mot de opplyste vinduene på toppen av bankbygget. «Det er rart å tenke på at de ikke bor her lenger», sa han. «Jeg var visst ikke ordentlig glad i dem. Enda de ikke fortjente det.» Lenge, lenge sto han og stirret opp mot vinduene i 10. etasje. Helt til lysene ble slukket. «Tror du ikke menneskene mine savner meg litt, Høbert?» sa Jørgen Moes vei nr. 13. «Bare bitte-lite-grann?» Men Høbert svarte ikke. Han satt og sov med vingene tett inntil seg. Og etter en stund sovnet Jørgen Moes vei nr. 13 også. Han drømte at han var et tre i skogen. Fra Tor Åge Bringsværd: Jørgen Moes vei nr. 13. Oslo: Gyldendal, 1973.

29 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 29

07-09-11 13:47:07


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om FNs barnekonvensjon.

Tips til læreren

• Gro Dahle: Håret til mamma. Oslo: Cappelen, 2007. Illustrasjoner ved Svein Nyhus. En fortelling som tematiserer omsorgssvikt. Emma er glad i sin mor, men samtidig rasende på henne fordi hun bare ligger på sofaen. Hovedpoenget i boka er at barn ikke kan ta ansvar for sine foreldre, og boka kan derfor brukes for å belyse FNs barnekonvensjon. • Barnekonvensjonen: www.barneombudet.no/barnekonvensjonen

FNs barnekonvensjon Menneskerettighetene er eksempler på leveregler som er skrevet ned. Alle har menneskerettigheter, det er ingen forskjell mellom voksne og barn. Men for at alle skal være ekstra oppmerksomme på at barn har samme rettigheter som voksne, har FN skrevet om barns menneskerettigheter i en barnekonvensjon. Det er et dokument som nevner alle barns menneskerettigheter. Barnekonvensjonen er en avtale som nesten alle land i verden har skrevet under på. Når et land skriver under på denne avtalen, viser det at landet har plikt til å passe på at alle barn får det de trenger og får oppfylt sine rettigheter.

Forskjellsbehandling Alle rettigheter i FNs barnekonvensjon gjelder alle barn. Det er ikke lov å behandle et barn annerledes enn andre på grunn av hvordan barnet ser ut, hvor det kommer fra, hva det tror på eller mener, om barnet har nedsatt funksjonsevne eller av andre grunner.

De forente nasjoner (FN) ble grunnlagt like etter andre verdenskrig for å arbeide for fred og sikkerhet. FN arbeider med menneskerettighetene, og i dag er over 190 land i verden medlemmer av FN.

18 18

Bakgrunn

FNs barnekonvensjon FNs barnekonvensjon er en internasjonal avtale om rettighetene til barn, som regulerer forholdet mellom stat og individ. De landene som har skrevet under på denne avtalen, forplikter seg også til å følge innholdet. Barne­konvensjonen skal gi barn grunnleggende rettigheter, slik som rett til beskyttelse, rett til å delta og rett til utvikling, helse og utdanning. Barnekonvensjonen omfatter alle barn under 18 år. Menneskerettighetene gjelder for voksne og barn, men de som hadde formulert erklæringen om disse rettighetene, fant ut at det måtte lages egne konvensjoner som kunne ta vare på barns behov og interesser. Barnekonvensjonen ble utformet i 1989, og Norge godtok konvensjonen i 1991. De aller fleste land i verden har underskrevet konvensjonen. Det er bare USA og Somalia som ikke har godtatt FNs barnekonvensjon.

Til høytlesning Fra barnekonvensjonen Rett til beskyttelse: Barn har rett til beskyttelse mot overgrep, vold, omsorgssvikt og utnytting. Rett til liv og utvikling: Barn har rett til å få dekket grunnleggende behov som mat, helse og et sted å bo. Barn har også rett til å få omsorg, skolegang, fritid, lek og informasjon. Rett til deltakelse: Barn har rett til å få gi uttrykk for sine meninger, få innflytelse i saker som angår dem selv og delta i organisasjonsvirksomhet.

30 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 30

07-09-11 13:47:12


Til høytlesning Håret til mamma (utdrag) Boka Håret til mamma er ei bildebok som tar opp ­omsorgssvikt, et alvorlig tema for barn. Historien blir ­fortalt fra barnets perspektiv, og utdraget under kan brukes til høytlesning. Historien er skrevet som et dikt. Mamma kommer til Emma. Mamma har sol i håret. Smil i håret. Det blide håret som vifter og vinker. Hør håret ler, sier Emma, og da ler Mamma også. Javisst, da ler mamma. Jenta mi, sier Mamma.

oppgaVeR

1 2

Hva er Barnekonvensjonen? Hva må et land gjøre når det skriver under på Barnekonvensjonen?

19

Men Mammaen til Emma er også rar og redd og trist. Hun ligger bare på sofaen. Jeg er sulten, sier Emma. Men Mamma orker ikke lage mat, orker ikke gå i butikken. Orker ikke. Vil ikke. Jeg er sulten! roper Emma. Slemme Mamma! Late Mamma! (…)

Oppgaver til utdraget fra Håret til mamma 1. Hva tror du historien handler om? 2. Hvorfor blir Emma sint på Mamma? 3. Hvorfor gjør ikke Mamma noe? 4. Hvorfor forandrer håret til Mamma seg? 5. Hva tror du den forandringen som skjer med håret, kan være et bilde på? 6. Har fortellingen noe med barnerettighetene å gjøre?

Hva er i veien med Mamma? Jeg skulle ikke ha ropt, tenker Emma. Jeg skulle ikke ha mast så fælt, tenker hun. Unnskyld, Mamma, Unnskyld, unnskyld, snille Mamma. Emma ser på håret til Mamma. Sola er borte. Det er bare buster og tuster, krøller og krus og busker og kratt. Det må være vanskelig å tenke med så mye bust. Alt dette håret! Tenk om det sprer seg over hele stua. Tenk om vi kveles? Fra Gro Dahle: Håret til mamma. Oslo: Cappelen, 2007

31 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 31

07-09-11 13:47:15


Mål

• Elevene skal kunne samtale om fortellinger i religioner og livssyn. • Elevene skal kjenne til at jødedom, kristendom og islam deler noen fortellinger.

Tips til læreren

• Oddbjørn Leirvik: Abrahams barn: jødar, kristne og muslimar i historia. Oslo: Pax forlag, 2000. • Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen: På skattejakt i fortellingsuniverset. Fortelling i religionene. Bergen: Fagbokforlaget, 2007. • Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen: I begynnelsen var fortellingen. Fortelling i KRL. Oslo: Universitetsforlaget, 2000.

KapIttel

2

Fortellinger i religioner og livssyn

Bakgrunn

Felles skikkelser og fortellinger I fortellingstradisjonene i jødedom, kristendom og islam kan vi finne en del felles skikkelser og variasjoner av felles fortellinger. Noe forenklet kan vi si at det henger sammen med det historiske og geografiske slektskapet mellom disse religionene. Jødedommen kan spores i alle fall 3000 år tilbake i tid og er den eldste og minste av de tre religionene. Kristendommen, som er den største religionen i verden i dag, sprang i hovedsak ut fra jødedommen for om lag 2000 år siden i det østlige middelhavsområdet. Islam oppsto som religion på den arabiske halvøya på 600-tallet. Siden 700-tallet har islam dominert området i Midtøsten. De felles fortellingene finner vi særlig i de hellige tekstene, nærmere bestemt i den jødiske Bibelen, Tanak, i det kristne Gamle testamentet og i Koranen. Muslimer ser på profeten Muhammed som en fullendelse av den rekken av profeter vi møter i Tanak og i Det gamle testamentet. Felles steder Jødedom, kristendom og islam oppsto i Midtøsten. Mange steder er knyttet til religionene både historisk og gjennom fortellingene. Et slikt sted er Jerusalem, som er en viktig by for alle de tre religionene. Byen har derfor i generasjoner vært et mål for pilegrimsvandring for jøder, muslimer og kristne. Det gjør også at det har vært politiske konflikter knyttet til byen, når det gjelder hvem som har rett til å være der og hvordan en behandler steder og bygg av religiøs verdi inne i byen. Jerusalem er knyttet til fortellinger i de tre religionene. I jødisk tradisjon er Jerusalem stedet der Abraham ble satt på prøve, da Gud krevde at han skulle ofre sin egen sønn. For kristne er Jerusalem først og fremst den byen der Jesus døde og sto opp igjen (se side 44–45 i elevboka). For muslimer er Jerusalem den tredje av de hellige byene, etter Mekka og Medina. Selv om det ikke står spesifikt i Koranen, er det ifølge tradisjonen Jerusalem som er målet for Muhammeds nattlige reise, som det blir fortalt om i sure 17.

Mange liker å høre fortellinger. Gjør du også det? Fortellinger blir fortalt over hele verden. Noen er svært gamle og har blitt fortalt igjen og igjen, fra voksne til barn. Fortellinger kan handle om hva som helst. Det kan være spennende å høre fortellinger fra andre deler av verden. De kan handle om skapninger og hendelser som er annerledes enn det du selv kjenner til. I alle religioner og livssyn finner vi fortellinger. Når vi hører fortellinger fra en religion eller et livssyn, kan vi lære noe om hva menneskene tror på.

20 20

Kunst, musikk og fortellinger Mye kunst, musikk og litteratur er inspirert fra den rike fortellingsfloraen som fins innenfor ulike religioner og livssyn. I de neste kapitlene finner vi en rekke kunstbilder som er knyttet til fortellingene. Se side 8 i innledningen om praktiske hensyn når det gjelder bildeforbudet i jødedom og islam. Her i lærerressursen kan en også finne tips om musikk og sanger som har hentet motiv og inspirasjon fra fortellingene under de ulike kapitlene, og om hvordan en kan arbeide med kunst, musikk og fortellinger i sammenheng. Se også side 12–13 i innledningen om arbeid med bilder, musikk og drama i RLE.

Til samtale

Kjenner dere til fortellinger som handler om … … vennskap og uvennskap? … å løse et problem? … å velge riktig? Snakk om temaene først, og finn eksempler sammen. Elevene kan arbeide videre i grupper.

32 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 32

07-09-11 13:47:17


n

I religioner handler mange fortellinger om guder eller viktige personer og skapninger. Fortellingene i religioner og livssyn skal ofte fortelle oss noe viktig, for eksempel hva som er rett og galt eller hvordan en skal oppføre seg mot hverandre.

Felles fortellinger Over hele verden kan vi finne fortellinger som likner på hverandre. Noen fortellinger kan likne på hverandre fordi de handler om det samme, for eksempel om noen som må løse et problem, om vennskap og uvennskap, eller om å velge riktig. Jødedom, kristendom og islam har en del slike fortellinger som likner på hverandre eller handler om de samme personene. Fortellingene om Abraham er et eksempel på fortellinger som vi finner igjen i de tre religionene. Mange av fortellingene i jødedom, kristendom og islam foregår i det området i verden som nå blir kalt Midtøsten. oppgaVeR

1 Hva kan du lære av å høre fortellinger som tilhører en religion eller et livssyn? 2 Kan du nevne tre land som ligger i Midtøsten? 3 Spør foreldre og besteforeldre om hvilke fortellinger de husker fra de var barn. a) Blir noen av disse fortellingene også fortalt i dag? b) Hva kan vi lære av disse fortellingene? c) Hvorfor blir noen fortellinger fortalt igjen og igjen, tror du?

21

Oppgaver til kopioriginal 4 «Frierne i Caesarea» er et sagn om forholdet mellom jødedom, kristendom og islam, og en god illustrasjon av slektskapet mellom de tre religionene. 1. Til samtale: a) Hvilke religioner tilhørte de tre kameratene? (Jødedom, kristendom og islam.) b) Hvem likte prinsessen best? (Hun likte alle tre like godt.) c) Hva måtte kameratene gjøre for å få gifte seg med prinsessen? (De måtte bygge en akvedukt som kunne lede vann fra fjellene til byen.) d) Hvem vant? (Det er det ingen som husker.) e) Hvorfor tror dere sagnet ender med «Kanskje er det også det beste?» (Kongen sier at folkene i byen kan bli sinte og begynne å krangle hvis de tror at prinsessen velger en av de tre på grunn av den religionen han tilhører. Her har fortellingen en åpning mot aktuelle konflikter der religion spiller en rolle. Se oppgave f.) f) Kjenner dere til noen som krangler på grunn av religion?

Hva tror dere en kan gjøre dersom noen krangler på grunn av religion? (En målsetting er å lede elevene inn på sporet av at dialog kan være en måte å begynne på for å løse en konflikt. Hvordan kan det hjelpe at en snakker sammen om det en er uenige om? Hvilke regler må en ha dersom en skal snakke sammen uten å begynne å krangle?) 2. Byggekonkurranse. Søk etter bilder av akvedukter på Internett, bruk for eksempel søkeordet «akvedukt». Gå sammen i grupper og se på bildene. Hver gruppe får utdelt tykt papir, saks, lim og teip og skal bygge en modell av en akvedukt. Bli enige om hvor lang tid dere skal bruke. Her gjelder det å samarbeide. Lag en utstilling av alle akveduktene, gjerne sammen med bilder av virkelige akvedukter. Finn ut hva som er det beste med hver akvedukt. Lag diplom for den fineste, lengste, stødigste, mest fantasifulle osv., slik at alle gruppene får premie i en kategori. Som avslutning kan dere prøve å lede vann gjennom akveduktene. Hva med en pris for den akvedukten som holder vannet best?

33 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 33

07-09-11 13:47:19


Mål

• Elevene skal lære om den kristne gudstjenesten og andre sentrale trosuttrykk. • Elevene skal se på og samtale om kristne kunstbilder. • Elevene skal kunne samtale om hvordan kristen praksis kommer til uttrykk gjennom gudstjeneste, høytidsdager og trosopplæring. • Elevene skal kunne gjenkjenne og samtale om kristen billedkunst.

Et broderi av Jesus. Å brodere kristne motiver med nål og tråd ble populært for ca. hundre år siden. Broderiene kunne bli rammet inn og hengt på veggen. Det er en ­folkelig måte å framstille Jesus på. Den som broderte bildet, kan ha vært en alminnelig, kristen kvinne som var flink med håndarbeid.

KapIttel

3

Fortellinger om Jesus I dette kapittelet skal du: ➔ lære fortellinger om Jesus og livet hans

Jesus med et synlig, rødt hjerte på brystet. Denne ­måten å framstille Jesus på ble vanlig på 1100-tallet. Det flammende hjertet skal symbolisere at Jesu kjærlighet til menneskene er så sterk at den brenner, jf. uttrykket «brennende kjærlighet», som noen kanskje kjenner fra dagligtalen. Jesu høyre hånd er løftet, og fingrene holdes på en måte som skal symbolisere at han velsigner menneskene.

Et nyere veggmaleri fra en murvegg i India. Her er Jesus framstilt som sterk og levende, med utstrakte armer.

➔ lære om gudstjeneste og søndagsskole ➔ se og snakke om noen kristne kunstbilder

Maria forteller Jeg kan mange fortellinger om Jesus, og jeg liker alle godt. I fortellingene står det at Jesus var Guds sønn. Jesus hadde tolv disipler. En av dem het Peter. Disiplene gikk sammen med Jesus rundtomkring Jeg kan en fortelling om Jesus og en lam mann. Det var mange som ville høre på Jesus, og de var inne i et hus. Så var det en mann som var lam. Vennene til mannen ville ta ham med til Jesus, slik at Jesus kunne gjøre ham frisk. Vennene saget hull i taket på huset. Den lamme mannen lå på et slags brett, og de fikk heist ham ned gjennom hullet i taket. Jesus tok på mannen og sa til ham: «Gå hjem og ta med båren.» Da kunne mannen gå selv. Maria, 9 år

22

Bakgrunn

Kommentar til Marias fortelling Maria sier at hun kan mange fortellinger om Jesus. De fleste fortellingene om Jesu liv står i de fire evangeliene (etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes) i Det nye testamentet (se side 26 i elevboka). Flere av disse fortellingene møter vi i dette kapittelet. Fortellingen om Jesus og den lamme mannen, som Maria gjengir i intervjuet, står i Luk 5,17–26. Kommentar til bildet Jesus har blitt framstilt i kunsten på mange ulike måter gjennom historien, både i malerier og skulpturer. I de siste tiårene har Jesus også blitt framstilt på film eller scene. Bildet i elevboka er sammensatt av gamle og nye Jesusframstillinger. Kristne har tradisjonelt framstilt Jesus som en hvit, vestlig mann, med langt hår og skjegg, selv om han var født i de områdene vi i dag kjenner som Israel og Palestina, og derfor etter all sannsynlighet ikke så vestlig ut. Dessuten legger ikke de tidligste Jesus-framstillingene vekt på Jesu lidelse og død, men på at han ble levende igjen.

Til samtale

1. Hva slags bilder ser du i kollasjen på side 23 i elevboka? (Fotografi, broderi, utskjæringer i tre og stein, kunstbilder.) 2. Hvilke av disse bildetypene skiller seg fra de andre? (Her kan det være mange svar – fotografiet kan skille seg ut fordi det er et bilde av en «ekte» mann, treskjæringene kan skille seg ut fordi de er tredimensjonale, ­Jesus som afroamerikaner kan skille seg ut fordi det er den eneste framstillingen av Jesus som mørkhudet, osv. Elevene har kanskje enda flere løsninger?) 3. Velg ut to framstillinger av Jesus fra kollasjen. Hva er likt, og hva er ulikt? Hva gjør at vi skjønner at det er framstillinger av Jesus selv om bildene ser ulike ut? 4. Hvilket bilde liker du best? Hvorfor?

Oppgaver/aktiviteter

Gå sammen i grupper. Søk på Internett etter bilder av Jesus. Lag en kollasj med så mange ulike bilder som mulig. Bildene må ikke være støtende.

34 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 34

07-09-11 13:47:21


Den eldste kjente framstillingen av Jesus på korset. Den er skåret ut i elfenbein og er fra 400-tallet. Alle tidligere kjente framstillinger av Jesus viser ham som sterk og seirende. Her ser vi derimot en døende Jesus. På høyre side av korset står en romersk soldat. På venstre side av korset står Maria, Jesu mor, og en av disiplene. Helt til venstre på elfenbeinsutskjæringen er Judas avbildet. Judas var disippelen som ifølge Det nye testamentet sviktet Jesus og solgte ham til romerne for tretti sølvpenger. I Det nye testamentet står det at Judas ble så fortvilet etterpå over det han hadde gjort, at han hengte seg.

Et ikon av Jesus fra 600-tallet. Ikon betyr bilde, og ikon er en vanlig måte å framstille hellige personer på i kristendommen. Et ikon er vanligvis et maleri på ei treplate. På dette ikonet har Jesus en sirkel rundt hodet, en såkalt glorie, som skal vise at kristne oppfatter ham som hellig.

23

En nyere framstilling av Jesus på korset. Det er et krusifiks som henger på en kirkevegg. Et krusifiks er et kors med Jesus på. Øverst på krusifikset står det et skilt med bokstavene INRI. Det er en forkortelse for en latinsk tittel som ofte er brukt på krusifikser i den kristne kunsthistorien. Forkortelsen står for de latinske ordene «Iesus Nazarenus Rex Iudaeorum» (I uttales som J på latin). På norsk blir det «Jesus fra Nasaret, jødenes konge». Rex betyr konge. Ifølge Johannes-evangeliet satte de romerske soldatene denne tittelen opp på korset da Jesus ble korsfestet.

En amerikansk framstilling fra 1999 av Jesus som afroamerikaner. Han har ikke skjegg, men kort, svart hår. På hodet har han en tornekrone, en krone flettet av torner, som ifølge evangeliene ble satt på hodet hans da han skulle korsfestes. Rundt hodet ser vi en hvit glorie.

Et fotografi av den norske artisten Hans Erik Dyvik Husby, som spilte Jesus i rockemusikalen Jesus Christ Superstar i Oslo i 2009.

35 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 35

07-09-11 13:47:22


Mål

• Elevene skal kunne samtale om hvordan kristen praksis kommer til uttrykk gjennom gudstjeneste, høytidsdager og trosopplæring. • Elevene skal få kjennskap til kristen salmetradisjon.

Tips til læreren

Kasper forteller at de synger sangen «Den prektigkledde sommerfugl» når han er til gudstjeneste. ­Sangen fins på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 10. Teksten er skrevet av Henrik Wergeland. Sangen handler om at Gud har skapt alle levende skapninger, også ­sommerfuglen. I det første verset sier teksten at Gud har gitt sommerfuglen gullringer og røde purpurbånd. Gull og purpur regnes vanligvis som kostbare skatter som bare kongelige bruker. I det andre verset hører vi at Gud lærte sommerfuglen å fly, og i det siste verset at ingen andre enn Gud kan skape en sommerfugl, selv om alle de dyktigste og rikeste menneskene i verden skulle forsøke å gjøre det.

Bakgrunn

Kirke og gudstjeneste Gjennom dette kapittelet følger vi Mina og Kasper, to kristne barn som jevnlig deltar i samlinger som foregår i kirken. Den viktigste samlingen for kristne er gudstjenesten. Hovedgudstjenesten blir holdt hver søndag formiddag i de fleste kirker, men det kan også være gudstjenester på kveldstid og på andre ukedager enn søndagen. Kristne mener at de fleste gudstjenester skal passe for alle mennesker, uansett alder, men iblant blir det holdt gudstjenester som er tilpasset bestemte aldersgrupper, spesielt for barn og unge. Kasper forteller at han har vært med på noe som heter «Tårnagentene». Det er et opplegg som er utviklet av Den norske kirke for 8-åringer. Da er barna i kirken ei hel helg og utforsker kirkehuset. De fleste kirker har et klokketårn, slik bildet på side 24 viser. I tårnet henger kirkeklokkene. Tårnagentene kan gå opp i klokketårnet, gå på skattejakt i kirkerommet for å finne utstyr av sølv som brukes under gudstjenesten, og høre fortellinger fra Bibelen. Dessuten hjelper de presten med å forberede søndagens gudstjeneste. Selv om gudstjenester kan være forskjellige, er hovedtrekkene de samme fra gang til gang. Gudstjenesten innledes alltid med klokkeringing fra klokketårnet, som

Kirke og gudstjeneste Det er søndag, og Kasper og familien hans er i kirken. Det er gudstjeneste, slik det er hver søndag. Gudstjenesten er de kristnes viktigste samling. Når Kasper kommer inn i kirken, tenker han på da han var med på noe som het «Tårnagentene». Da ble han kjent med kirken. Det morsomste var da de hadde skattejakt i kirkerommet, og da de fikk komme opp i tårnet. Da klatret de opp en slags stige og fikk se på kirkeklokkene som hang der oppe. Nå ringer det i disse klokkene. Når de har ringt en stund, begynner gudstjenesten. Først er det orgelmusikk, og så synger alle «Den prektigkledde sommerfugl». I gudstjenesten skjer det ganske mye forskjellig. Det er mye bønn og sang og musikk. Presten leder gudstjenesten, og organisten spiller orgel til alle salmene. En ungdom er med og leser fra Bibelen flere ganger under gudstjenesten, mens de andre hører på. Så holder presten en tale som handler om det de har hørt fra Bibelen. Denne talen kalles preken. Noen deler av guds­ tjenesten er helt like hver gang, så Kasper kan dem utenat.

24

kunngjøring av at gudstjenesten snart skal begynne. Det er en gammel skikk, fra tida da folk ikke hadde ur. Kirkeklokkene ringer én time før, en halvtime før og fem minutter før gudstjenesten begynner. Slik skulle de som hadde lang vei, kunne rekke fram i tide. Sang, bibellesing og bønn er alltid med i en kristen gudstjeneste. I prekenen forklarer presten bibeltekstene som har blitt lest. Dessuten blir det som regel holdt nattverd. Nattverden er et forenklet måltid som kristne spiser til minne om Jesus. Musikken under gudstjenesten kan variere. I de fleste norske kirker er orgelmusikk det mest vanlige, men annen musikk og andre instrumenter enn orgel blir mer og mer vanlig. Gudstjenesten ledes av presten, men flere andre deltar ved å lese bibeltekster, be bønner eller gjøre andre oppgaver. Organisten har hovedansvaret for musikken. Kristne legger også vekt på at barn og unge skal ha oppgaver i gudstjenesten.

36 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 36

07-09-11 13:47:25


oppgaVeR

1 Maria forteller at Jesus hadde disipler. Hvor mange disipler hadde han? 2 Maria forteller om en lam mann. Hva gjorde vennene til den lamme mannen? 3 Hva er det morsomste Kasper har gjort i kirken?

4 Har du vært i kirken noen gang? Hvis svaret er ja, kan du svare på spørsmålene under. Hvis svaret er nei, kan du lytte til hva andre i klassen kan fortelle om kirken. a) Hvordan ser det ut inne i en kirke? b) Hvor var orgelet plassert? c) Hvor mange av tingene inne i kirken kan du navnet på? 5 Hva heter den kirken som ligger nærmest skolen din? Hvordan ser denne kirken ut? 6 Kjenner du til flere kirker i nærområdet ditt? Hvordan ser disse kirkene ut?

7 Lag et lite skuespill om noen venner som hjelper hverandre. Gå sammen i grupper og planlegg hva skuespillet skal handle om. Deretter øver dere, og så framfører gruppa skuespillet sitt for resten av klassen.

8 Maria forteller om den lamme mannen og om at vennene hans hjalp ham. Kan du fortelle om en gang en venn hjalp deg?

Her ser vi et klokketårn. Vi kan ikke se kirkeklokkene, men de henger øverst i tårnet, bak de åpne lukene. Mange klokketårn har også urskiver utenpå veggen, slik vi ser her, men det er ikke denne klokka som har gitt opphav til ordet klokketårnet. Klokketårnet kalles også kirkespir, fordi det som regel er høyt og spisst.

25

Til samtale

Se sammen på spørsmål 4–6 på side 25 i elevboka. Dere kan samtale om svarene, eller elevene kan skrive ned svarene først, og så kan en gjennomgå dem i plenum. Her er flere spørsmål til samtale: 1. Nevn ulike seremonier der mange bruker kirken. (Bryllup, konfirmasjon, dåp, begravelse. I tillegg kan det hende at elevene nevner for eksempel konserter av ulike slag.) 2. Hvilke høytidsdager er det vanlig å feire i kirken? (Jul, påske, pinse, Kristi himmelfartsdag. Noen feirer også skoleavslutninger og 17. mai i kirken.) 3. Vet du om noen fritidsaktiviteter som kan foregå i kirken? (Her kan det være mange svar. Kasper i elevboka er med i «Tårnagentene». Ellers kan det være speidermøter, korøvelser, ungdomsklubb osv.)

Oppgaver/aktiviteter 1. Løs kryssordet om kirke og gudstjeneste på kopioriginal 5. 2. Bruk kopioriginal 6 om navn på ting i kirkerommet. På nettressursen til Inn i livet fins en bildemikser der elevene selv kan plassere tingene i kirkerommet. Adressen er http://rle.samlaget.no/ Fargelegg hele bildet på arket til slutt.

Fasit til oppgavene på side 25 i elevboka

1. Jesus hadde tolv disipler. 2. Vennene til den lamme mannen bar ham opp på taket, laget et hull i taket og firte den lamme ned til Jesus. 3. Det morsomste Kasper gjorde, var å gå på skattejakt i kirkerommet og å klatre opp i klokketårnet for å se på kirkeklokkene.

37 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 37

07-09-11 13:47:28


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om sentrale hendelser i Jesu liv, slik de er framstilt i evangeliene, her med vekt på Jesu barndom.

Bakgrunn

Evangeliene og Jesus Bibelen består av to deler, Det gamle og Det nye testamentet. Testament betyr vitnesbyrd. De to delene kalles testamenter fordi kristne mener at de vitner eller forteller om de eldste fortellingene om Gud og de nyere fortellingene om Gud. Det gamle testamentet er de samme tekstene som også fins i de jødiske hellige skriftene Tanak. Det nye testamentet består av fire evangelier og flere brev som er skrevet av Paulus og andre til de første kristne menighetene. Evangeliene og brevene kalles skrifter eller bøker. Ordet evangelium (flertall: evangelier) er gresk og betyr godt budskap. De fire evangeliene inneholder fortellinger om Jesu liv og handlinger. De første kristne oppfattet fortellingene om Jesus som et godt budskap, og derfor ble fortellingene kalt evangelier. De fire evangeliene kalles evangeliet etter Matteus, Markus, Lukas og Johannes. De har fått navn etter de personene som de første kristne antok hadde skrevet dem. Men ingen vet sikkert hvem som har skrevet evangeliene. Evangeliene er kristne tolkninger av hendelser i Jesu liv. Hva som er historisk sant, vet ingen. Det eneste som er historisk sikkert, er at det har levd en person som het Jesus, og som ble dømt til døden av romerne ved å bli korsfestet. De som skrev evangeliene, la vekt på å tolke livet til denne personen i lys av de jødiske forventningene om Messias. Evangelienes forfattere mente at Jesus var Messias. De viktigste hendelsene som er skildret i evangeliene, dreier seg om Jesu fødsel og de ca. tre årene da han opptrådte som forkynner. Da var han omkring 30 år, ifølge evangeliene. Dessuten møter vi i et av evangeliene en fortelling om Jesus som tolvåring. Evangeliene sier også at Jesus ble levende igjen etter korsfestelsen, at han deretter dro opp til himmelen, og at han lovet å komme tilbake til jorda en dag. For kristne er det som står om oppstandelsen og himmelfarten, svært viktig. En stor del av evangeliene består av såkalte underfortellinger. Det er fortellinger om hvordan Jesus gjorde syke mennesker friske på mirakuløse måter. Dessuten er liknelsene viktige innslag i evangeliene. En liknelse er en fortelling som blir fortalt for å forklare et poeng. Det var en vanlig pedagogikk blant jødiske lærere, og ifølge evangeliene brukte også Jesus denne pedagogikken. Kommentar til fortellingen om Mina I Den norske kirke får barna mange steder et eget tilbud under deler av gudstjenesten, fordi gudstjenesten for det meste er tilpasset voksne. I mange norske menigheter er det søndagsskole. Søndagsskolen har et opplegg for barna

Evangeliene og Jesus Bibelen er de kristnes hellige bok. Den er delt i to deler som kalles Det gamle testamentet og Det nye testamentet. Det nye testamentet begynner med fire bøker som kalles evangelier. Evangeliene forteller om Jesu liv. For kristne er Jesus en svært viktig person. De tror at han er Guds sønn. Ifølge kristendommen er evangeliene sanne fortellinger om Jesus, og disse fortellingene er svært viktige. Fortellingene handler om det Jesus skal ha sagt og gjort, om mennesker han skal ha møtt og om hvordan livet hans sluttet. Kristne mener at fortellingene om Jesus sier mye om hvordan en skal tro og leve.

oppgaVeR

1 Hva heter de kristnes hellige bok? 2 Bibelen er delt i to deler. Hva heter disse to delene? 3 Hva handler evangeliene om?

4 Slå opp i en bibel. Finn ut hvor Det gamle testamentet står og hvor Det nye testamentet står. a) Hvilket testament kommer først? b) Hvilket testament er tykkest? c) Hvorfor heter det ene testamentet «det gamle» og det andre «det nye», tror du?

26

i et eget rom i kirken, der de blant annet synger og hører fortellinger fra Bibelen. Iblant tegner de og leker. Barna går ofte ut av gudstjenesten før prekenen og kommer inn igjen i gudstjenesten og er med under nattverden.

Til samtale

1. Bibelen er den hellige boka for kristne. Hvilke andre hellige bøker kan du navnet på, og hvilke religioner hører de til? (Her er det mange mulige svar, men elevene har i alle fall lært at Islams hellige bok heter Koranen, og at jødedommens mest hellige bok heter Toraen.) 2. Hvorfor er Jesus en så viktig person i kristendommen? (Kristne tror Jesus er Guds sønn.) 3. Hva mener kristne at vi kan lære av å lese evangeliene? (At fortellingene om Jesus kan lære mennesker om troen på Gud og om hvordan kristne bør leve.)

38 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 38

07-09-11 13:47:29


Tegningen viser Mina og søndagsskolelæreren Kristin. De snakker om et bilde av Maria med Jesusbarnet. Motivet på bildet er et av de mest vanlige i kristen billedkunst. Maria holder det nyfødte Jesusbarnet på armen. Slike bilder kalles ikon. (Se kommentar til ikonet på kollasjen på side 23 i elevboka.) Ordet ikon betyr ganske enkelt bilde, men blir oftest brukt om en bestemt type kristen billedkunst som viser helgener.

Blikket til helgener som er avbildet på ikon, er alltid vendt mot den som ser på bildet. Kristne som ser på et ikon, kan derfor få følelsen av at de har blikkontakt med helgenen.

Jesus blir født og vokser opp

Begge har en glorie rundt hodet, som skal symbolisere at både Maria og Jesus er hellige.

Mina går ganske ofte i kirken. Noen søndager er hun med på hele gudstjenesten sammen med de voksne, men ikke de gangene det er søndagsskole. Litt før presten skal holde talen sin, går barna ut i et rom ved siden av selve kirkerommet. Kristin, som var leder for «Tårnagentene», er søndagsskolelærer også. Det synes Mina er fint. På søndagsskolen begynner de med å synge. Så forteller Kristin en fortelling fra Bibelen, mens hun viser bilder. Etterpå leker de og tegner litt før de går inn i kirkerommet igjen og er med på resten av gudstjenesten.

27

Oppgaver/aktiviteter

Til denne oppgaven trengs et klassesett med bibler. Oppgavene kan løses i grupper, parvis eller individuelt. a) Tegn ei stor bok i kladdeboka di. Øverst på siden skriver du «Bibelen». Del boka du har tegnet, i to med en strek. På den ene siden skriver du «Det nye testamentet». På den andre siden skriver du «Det gamle testamentet». b) Ta en ny side. Som overskrift skriver du «Det nye testamentet». Skriv navnene på alle bøkene i Det nye testamentet på linjene under (eller så mange du orker). Gjør det samme med Det gamle testamentet. c) Ekstraoppgave: Sorter alle bøkene i Bibelen i alfabetisk rekkefølge.

Fasit til oppgavene på side 26 i elevboka 1. De kristnes hellige bok heter Bibelen. 2. De to delene i Bibelen heter Det gamle testamentet og Det nye testamentet. 3. Evangeliene handler om Jesu liv. 4. a) Det gamle testamentet kommer først. b) Det gamle testamentet er tykkest. c) Det gamle testamentet inneholder eldre fortellinger om Gud og mennesker, og Det nye testamentet inneholder nyere fortellinger om Gud og mennesker.

39 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 39

07-09-11 13:47:31


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om sentrale hendelser i Jesu liv, slik de er framstilt i evangeliene, her med vekt på Jesu barndom.

Tips til læreren

Fortellingen om Jesu fødsel er tema i Inn i livet elevbok 2. Kristne feirer jul til minne om Jesu fødsel. Repetér gjerne hvorfor kristne feirer jul.

«I dag skal vi få høre om hva som skjedde da Jesus skulle bli født», sier Kristin søndagsskolelærer. «Er det noen som vet hva moren til Jesus het?» Mina rekker opp hånden og svarer med én gang: «Hun het Maria! Og så var det noe med en engel som kom og noe sånt.» «Ja, det er helt riktig», sier Kristin. «I Det nye testamentet står det at Jesus ikke ble til på samme måte som andre mennesker. Maria var ei ganske ung jente. Hun skulle gifte seg med en mann som het Josef. Men Josef var ikke faren til Jesus. Nå skal dere høre hva som skjedde før Jesus ble født», sier Kristin og forteller fra Bibelen:

En engel viste seg for Maria og sa: «Vær hilset.» Hun ble forskrekket og lurte på hva dette skulle bety. Da sa engelen til henne: «Vær ikke redd. Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Guds Sønn. Han skal være konge til evig tid.» Maria sa til engelen: «Hvordan kan dette skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Da sa engelen: «Det skal skje ved Guds kraft. Barnet som blir født, skal være hellig.» Etter Luk 1 Da Josef oppdaget at Maria var gravid, tenkte han først at han ikke kunne være sammen med henne mer. Det passet seg ikke å gifte seg med noen som var gravid med en annen. Men så hadde Josef en drøm som fikk ham til å forandre mening. I denne drømmen viste en engel seg for ham og sa: «Josef! Vær ikke redd for å ta Maria hjem til deg som din kone. For det er Guds kraft som gjør at hun venter barn. Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus.» Etter Matt 1

28 28

Bakgrunn

Kommentar til fortellingen om hvordan Jesus ble til I Lukas og evangeliet står det at Maria, som var ei svært ung jente, fikk besøk av en engel. Engelen fortalte henne at hun var valgt ut til å føde Guds sønn. Maria spurte engelen om hvordan hun kunne bli gravid når hun ikke hadde vært sammen med en mann. Engelen svarte da at Den Hellige Ånd skulle komme over henne så hun ble gravid. Kristne bruker ordet jomfrufødsel, siden de tror at Maria var jomfru da hun ble gravid. Maria var forlovet med Josef, en tømrer fra byen Nasaret. Ifølge Matteusevangeliet hadde Josef en drøm der en engel fortalte ham at Maria ikke hadde vært utro med en annen mann, men at barnet hun ventet, var et resultat av Den Hellige Ånd. Derfor brøt ikke Josef forlovelsen, men giftet seg med Maria. For mange kristne er troen på jomfrufødselen ikke viktig lenger. De forskjellige kirkene i verden legger ulik vekt på jomfrufødselen. For noen kirker er det viktig å holde fast på at Maria ble gravid på overnaturlig måte.

Andre mener at fortellingen om Marias graviditet ikke må oppfattes bokstavelig, men som et symbol på at Gud hadde bestemte planer med barnet Maria skulle føde. I kristendommen har Maria fått en helt spesiell rolle som helgen, fordi hun var Jesu mor. Kristne feirer hvert år en dag som kalles Maria budskapsdag. Denne dagen minnes de at Maria fikk besøk av engelen som kom med budskapet om at hun skulle føde Guds sønn. Maria budskapsdag feires i kirken hvert år i slutten av mars, omtrent ni måneder (like lenge som et svangerskap varer) før julaften.

Til samtale

1. På side 28–29 i elevbok 2 står det om da Jesus ble født. Hva husker du fra denne fortellingen? Samtal. 2. Mina er på søndagsskolen. Hva er det? (Søndagsskole er et sted der en hører fortellinger fra Bibelen, lærer om Jesus, synger kristne barnesanger osv. Ofte foregår søndagsskolen i kirken eller i et bedehus.)

40 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 40

07-09-11 13:47:32


Mina synes historien om hvordan Maria ble gravid er fin. Men hun skjønner den ikke helt. Kristin forklarer hva den betyr: «I fortellingen står det altså at Jesus ikke hadde en vanlig pappa, men at det var Gud som gjorde at Maria ble gravid.»

29

3. Kristin, som er søndagsskolelærer, er også leder for en annen aktivitet i kirken. Hvilken aktivitet? («Tårn­ agentene», der Kasper er med.)

Oppgaver/aktiviteter

1. På søndagsskoler før i tida brukte lederne noe som heter flanellograf for å vise bilder når de fortalte historier fra Bibelen. Noen bruker kanskje dette hjelpemidlet ennå. Gå sammen i grupper. Tegn bilder av Maria, Jesus, en engel og Josef i ei seng. Dere kan også klippe ut bildene. Gjenfortell det som står i rammen på side 28 i elevboka. Bruk bildene dere har laget, når dere forteller historiene. (Til læreren: Vær oppmerksom på at å tegne Maria og Jesus kan være problematisk for enkelte elever, på grunn av bildeforbudet i islam og jødedom, det vil si forbudet mot å avbilde Gud. La i så fall disse elevene få tegne Josef eller noe annet. Læreren kan i slike tilfeller bestemme hvem som skal tegne hva, så det ikke blir problematisk for elevene.)

2. Lag en tegneserie av historiene på side 28 i elevboka. (Til læreren: Husk igjen på at bildeforbudet kan være problematisk for enkelte elever.) 3. Det fins mange fine kunstbilder av Maria og Jesus. Ofte kalles disse bildene ikoner. Noen ganger kalles også Maria for Madonna. Søk på Internett etter bilder av Maria med barnet. Som søkeord kan du bruke «Maria med barn», «Maria og Jesus» eller liknende. Finner dere noen fine bilder, kan dere ta utskrift av dem og lage ei veggavis eller en kollasj med tittelen «Maria og Jesus».

41 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 41

07-09-11 13:47:33


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om sentrale hendelser i Jesu liv og virke, slik de er framstilt i evangeliene, her med vekt på Jesu barndom.

Tips til læreren

Hør på sangen «Jesus i tempelet», som fins på Inn i livet 5–7, CD 1, spor 9. Sangen er en gjenfortelling av hvordan Jesus forsvant fra foreldrene og ble funnet igjen i tempelet.

En fortelling i Det nye testamentet handler om da Jesus var tolv år gammel. I denne fortellingen sier og gjør Jesus mye som var uvanlig for tolvåringer, og han kaller tempelet i Jerusalem for «min Fars hus».

Jesus som tolvåring i tempelet Hvert år pleide foreldrene til Jesus å dra til Jerusalem for å feire den jødiske påsken (pesach). Da Jesus var blitt tolv år, dro de som vanlig dit. Da påsken var over og de skulle hjem, ble Jesus igjen i Jerusalem. Foreldrene visste ikke om det. De trodde han var med noen andre i reisefølget. De hadde reist i én dag før de begynte å lete etter ham blant slektninger og venner. Da de ikke fant ham, snudde de og dro tilbake til Jerusalem for å lete etter ham der. Først etter tre dager fant de ham. Han var i tempelet. Der satt han blant lærerne. Han lyttet til dem og stilte spørsmål. Alle som hørte ham, undret seg over hvor klok han var og hvor godt han svarte. Da foreldrene så ham, ble de svært forundret. Moren hans sa: «Barnet mitt, hvorfor har du gjort dette mot oss? Din far og jeg har lett etter deg og vært så redde.» Men han svarte: «Hvorfor lette dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Men de forsto ikke hva han mente med det han sa til dem. Så ble Jesus med hjem til Nasaret og var lydig mot dem. Etter Luk 2

30 30

Bakgrunn

Jesus som tolvåring i tempelet Etter fortellingene om Jesu fødsel står det ikke mer i evangeliene om barndommen hans, før denne fortellingen om Jesus som tolvåring i tempelet. Målet med reisen til ­Jerusalem var å delta i den årlige påskefeiringen i byen. Påskefeiringen hvert år var til minne om jødenes utferd fra Egypt. Så mange som mulig dro derfor til Jerusalem for å delta i feiringen i tempelet. Jesus og foreldrene hans bodde ifølge evangeliene i Nasaret, omtrent en dagsreise fra Jerusalem, og i Lukas-evangeliet står det at de reiste sammen med et stort følge fra hjembyen. Jerusalem var fullt av jødiske pilegrimer som skulle være med på høytidsfeiringen. Lukas-evangeliet forteller at Jesus forsvant fra foreldrene, og at de først åpenbart tok det ganske rolig, siden de trodde han var sammen med noen andre i reisefølget fra Nasaret. Men da de ikke fant ham i følget på hjemveien heller, ble de urolige og dro tilbake til Jerusalem og lette i flere dager. Da de fant Jesus etter tre dager, satt han i tempelet sammen med de voksne lærerne. Det er viktig å merke seg at Jesus ennå ikke var religiøst myndig, den religiøse

myndighetsalderen for jødiske gutter var 13 år. Jesus ble altså fremdeles regnet som et barn. Likevel var han engasjert i en samtale med voksne, religiøse ledere og lærere, som ble forundret over at han var så klok. Evangelieteksten legger vekt på å framstille Jesus som et uvanlig barn. Da foreldrene spurte hvordan han bare kunne forsvinne fra dem, svarte han: «Visste dere ikke at jeg må være i min Fars hus?» Det betyr at Jesus oppfattet tempelet som Guds hus og Gud som sin far. Teksten uttrykker at Maria og Josef ikke forsto hva Jesus mente. Kommentar til modellen av tempelet i Jerusalem Tempelet i Jerusalem var på Jesu tid kjent som det største og mest praktfulle religiøse byggverket i hele middelhavsområdet. Det var ca. 450 x 300 meter, eller like stort som 25 fotballbaner, med 30 meter høye murer omkring, like høye som en tietasjers bygning. Det meste av tempelet var ferdig like før år 0, men ble ødelagt i år 70 e.Kr. av romerne. Det ble aldri bygd opp igjen. Det er ingenting igjen av tempelet i Jerusalem. Den kjente Vestmuren er en del av støttemuren rundt den gamle tempelplassen.

42 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 42

07-09-11 13:47:35


En del av tempelet ble kalt Det aller helligste. Dette stedet ble regnet som et sted der Gud var til stede på en spesiell måte. Opprinnelig sto paktkisten der. Paktkisten var i følge tradisjonen en flott og forseggjort kiste som inneholdt de to lovtavlene som Moses fikk på fjellet Sinai (se side 100 i elevboka). Den forsvant da Jerusalem ble okkupert i 586 f.Kr., og derfor var Det aller helligste tomt etter denne hendelsen. Bare øverstepresten, lederen for alle prestene, hadde lov til å gå inn i Det aller helligste en gang i året i forbindelse med ei spesiell høytid. Slik så kanskje tempelet i Jerusalem ut. oppgaVeR

1 Hvorfor er ikke Mina alltid til stede under hele gudstjenesten? Hvor er hun da? 2 Hva het moren til Jesus? 3 Hva var det Jesus kalte «min Fars hus»?

Utenfor Det aller helligste lå et inngjerdet område der visse andre prester fikk oppholde seg. Her fikk resten av prestene oppholde seg.

4 Har du noen gang blitt skikkelig forskrekket? Fortell muntlig, eller skriv om det i boka di.

Her lå området der jødiske menn kunne oppholde seg. 5 Mim hvordan en ser ut når en er forskrekket.

Her lå området der jødiske kvinner kunne oppholde seg. 6 Hvorfor tror du Jesus kalte tempelet «min Fars hus»? Hvem er det Jesus kaller Far når han sier dette?

Helt ytterst lå området der ikke-jøder kunne være. 31

Til samtale

1. Hvor var Jesus da Maria og Josef dro hjem fra Jerusalem? (Han ble igjen i byen.) 2. Hvor trodde Josef og Maria at han var? (De trodde han gikk sammen med noen slektninger lenger bak på veien.) 3. Når forsto Maria og Josef at Jesus ikke var sammen med dem? (De begynte å lete etter én dag.) 4. Hvor fant de Jesus? (I tempelet i Jerusalem.) 5. Hva gjorde Jesus der? (Han snakket med lærerne og prestene der.) 6. Hvorfor var det som skjedde, litt rart? (Fordi Jesus var bare tolv år, men lærerne i tempelet var imponerte over hvor klok han var og hvor godt han svarte.) 7. Hvem tror du hadde vært mest redd? (Det står ingenting om at Jesus hadde vært redd, men foreldrene hans hadde vært svært engstelige for hvor Jesus var.) 8. Har du noen gang opplevd å bli borte fra foreldrene dine eller fra andre som passet på deg? Hva skjedde? Hva følte du? Fortell.

Oppgaver/aktiviteter

1. Arbeid med kopioriginal 7, «Finn Jesus». 2. Se på bildet av tempelet på side 31 i elevboka. Bruk et stort tegneark og tegn det samme tempelet så godt du kan. For å få mer inspirasjon kan du også søke på Internett etter bilder. Bruk søkeordene «Tempelet i Jerusalem» eller «Herodes’ tempel».

Fasit til oppgavene på side 31 i elevboka 1. Mina er på søndagsskolen. 2. Maria. 3. Tempelet i Jerusalem. 6. Jesus mente at tempelet var Guds hus. Jesus mente også at han var Guds sønn. Derfor kalte han Gud for Far.

43 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 43

07-09-11 13:47:37


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om sentrale hendelser i Jesu liv og virke, her med vekt på underfortellingene.

Tips til læreren

På Norsk Søndagsskoleforbunds nettsider ligger det flere animerte underfortellinger. Adressen er www.nssf.no/nettsprell. Siden er beregnet på kristne barn og er ikke en nøytral nettside.

Fortellinger om undere Det er søndag og Mina er med på søndagsskolen. Kristin søndagsskolelærer spør om de vet hva et under er. «Ja, det er å gå på vannet!» sier et av de andre barna. «Mamma sa at det var et under om vi rakk gudstjenesten i dag, siden jeg somlet sånn», sier Mina. «Ja, nettopp», sier Kristin. «Vi kaller det et under når det skjer noe som vi ikke tror skal kunne skje. I Bibelen står det at Jesus gjorde mange undere. Han gjorde noe som viste at han hadde makt, og menneskene ble overrasket over det han gjorde. Å gå på vannet og å gjøre noen frisk uten medisiner var å gjøre undere», sier Kristin. «I dag skal vi høre en fortelling fra Det nye testamentet. Den handler om en mann som var spedalsk», fortsetter Kristin. Hun forklarer at å være spedalsk er å ha en smittsom sykdom som gjør at en kan få åpne sår og miste både fingrer og tær. På Jesu tid var det mange som hadde denne sykdommen. De spedalske måtte bo for seg selv utenfor byene, slik at de ikke skulle smitte andre. Friske mennesker forsøkte å holde seg langt unna dem. Kristin forteller videre:

32

Bakgrunn

Kommentar til fortellingen om Mina I fortellingen sier Mina at moren har sagt at det er et under om de rekker gudstjenesten i dag. Ordet under har gått inn i dagligtalen som et uttrykk for at noe utrolig eller utenkelig skjer. Et annet ord for det samme er mirakel. I Det nye testamentet er underfortellingene beskrivelser av hendelser som ikke bare var uvanlige, men som folk trodde var i strid med det vi i dag kaller naturlover. Underfortellingene i Det nye testamentet handler om at Jesus helbredet syke mennesker, gjorde vann til vin eller gjorde andre handlinger som var umulige for vanlige mennesker. Underfortellingene ble fortalt for at de som hørte på, skulle bli overbevist om at Jesus ikke var et vanlig menneske, men Guds sønn.

og tær kan derfor falle av. Fordi sykdommen er så smittsom, har spedalske som regel blitt isolert fra resten av samfunnet. På Jesu tid måtte de holde seg langt borte fra byer og folkemengder. Spedalskhet bredte seg til store deler av verden i løpet av middelalderen, og sykdommen kom også til Norge. I 1873 oppdaget legen Gerhard Armauer Hansen leprabakterien, og det ble dermed mulig å behandle spedalskhet. I Norge er spedalskhet utryddet, men sykdommen fins i andre deler av verden. Å «bli behandlet som en spedalsk» har blitt en del av dagligtalen som et uttrykk for å være utstøtt og uønsket.

Spedalskhet Spedalskhet eller lepra er en sykdom som var utbredt i middelhavslandene på Jesu tid. Spedalskhet er en svært smittsom sykdom, som særlig angriper huden, og som lager store og små knuter, ofte i ansiktet. Spedalskhet fører til lammelser og kan føre til at knoklene løser seg opp. Fingrer

44 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 44

07-09-11 13:47:39


Jesus helbreder en spedalsk mann En mann som var spedalsk, kom til Jesus. Han falt på kne foran Jesus og ba om hjelp: «Herre, om du vil, kan du gjøre meg frisk?» Jesus syntes inderlig synd på ham, og han rakte ut hånden og rørte ved ham. «Jeg vil», sa Jesus. «Bli frisk!» Med det samme var spedalskheten borte, og mannen ble frisk. Jesus sa til ham: «Si ikke dette til noen.» Men likevel fikk flere og flere høre om Jesus og hva han gjorde. Mange mennesker strømmet til for å høre på Jesus og bli friske fra sykdommer. Etter Mark 1

Det er flere underfortellinger i evangeliene der Jesus ­helbreder spedalske. De spedalske måtte isoleres fra samfunnet og ble ensomme, fattige og utenfor. Å bli helbredet fra spedalskhet førte derfor til store forandringer for dem som ble friske, de kunne bli en del av samfunnet igjen. I teksten står det at Jesus ba mannen om ikke å fortelle noen om dette underet. I Markus-evangeliet gjentok Jesus denne oppfordringen flere ganger når han helbredet mennesker.

33

Til samtale

1. Hva er et under? 2. Har du noen gang opplevd noe som du tror er et under? 3. I fortellingen om Jesus som helbreder den spedalske mannen sier Jesus at mannen ikke skal fortelle til noen at det var Jesus som gjorde ham frisk. Hvorfor sier han det, tror du? 4. De spedalske fikk ikke lov til å være sammen med friske mennesker. Folk var litt redde for dem. De var nok også redde for å bli smittet. Isolasjonen gjorde at de spedalske følte seg utenfor. Fins det mennesker i landet vårt i dag som vi er litt redde for, eller som vi ikke er så flinke til å inkludere?

Oppgaver/aktiviteter

1. Gå sammen to og to. Dramatiser fortellingen om Jesus som helbreder den spedalske mannen. (Til læreren: Ikke pålegg elevene denne oppgaven hvis det kan være problematisk for noen.) 2. Tegn et bilde av den spedalske mannen, eller tegn et bilde av Jesus som helbreder den spedalske mannen. (Til læreren: Ikke pålegg elevene denne oppgaven hvis det kan være problematisk for noen.) 3. Tegn et bilde av noen som føler seg alene. Heng opp bildene og snakk sammen om dem. Hva kan vi gjøre for å hjelpe andre som ikke har det så bra?

45 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 45

07-09-11 13:47:41


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om sentrale hendelser i Jesu liv og virke, her med vekt på underfortellingene.

Tips til læreren

Fortellingen om Jesus som metter fem tusen ligger som animasjonsfilm på rle.samlaget.no

HU

Jesus metter fem tusen

Bli med meg til et øde sted der vi kan være alene, og der dere kan få hvile dere litt!

Jeg vet om en annen vei til stedet de skal til!

Flere timer senere …

Hva gjør vi nå?

Vi må snakke med dem og undervise dem.

Nå må du si til folket at de må dra. Det er sent, og vi har ikke mat til dem.

Dere skal gi dem mat.

MA INN SN

34 34

Bakgrunn

Kommentar til fortellingen Fortellingen om Jesus som metter fem tusen mennesker med to fisker og fem brød, kalles gjerne brødunderet av mange kristne. Fortellingen skal formidle at Jesus var ettertraktet av mange, så ettertraktet at han ville trekke seg tilbake sammen med disiplene for å få fred og ro. Men ifølge evangeliene fikk han ikke være i fred, for folk fulgte etter ham. Det står at Jesus bestemte seg for å snakke til folk om Gud. Men da kvelden kom, begynte tilhørerne å bli sultne. I stedet for å sende dem av gårde for å kjøpe mat, tok han imot litt mat som noen hadde med seg som niste, fem små brød og to fisker. Han ba Gud om å velsigne maten, og det ble nok til mange tusen mennesker. I teksten står det at det var fem tusen menn der, og i tillegg kvinner og barn. På den tida var det vanlig å telle bare mennene, for kvinner og barn ble ikke regnet med. Hvis historien er sann, kan vi derfor anta at det har vært minst dobbelt så mange til stede. Sannsynligvis skal tallet vise at det kom mange for å høre på Jesus.

Til samtale

Les tegneserien på side 34–35 i elevboka. 1. Hvorfor dro Jesus og vennene fra alle menneskene som ville treffe ham? (De hadde ikke spist, og de trengte en pause.) 2. Hvordan kom de seg unna? (De dro ut i båt.) 3. Hvem var sammen med Jesus? (Disiplene hans.) 4. Hva skjedde da Jesus og disiplene kom til den andre siden av vannet? (Folk hadde fulgt etter dit til fots.) 5. Hva gjorde Jesus? (Han sa at de måtte fortsette å snakke med folk.) 6. Hvorfor ville disiplene sende folk hjem? (De hadde ikke mat til dem.) 7. Jesus sa at disiplene måtte spørre folket om noen hadde med seg mat. Hvor mye mat fant disiplene? (Fem brød og to fisker.) 8. Hva skjedde da Jesus hadde velsignet maten og disiplene begynte å dele den ut? (Det var nok mat til alle som var der. Maten hadde mangedoblet seg, så alle ble mette.) 9. Hvor mange kurver med brødrester ble det til overs da disiplene hadde plukket opp alt som var igjen? (12 kurver.)

46 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 46

07-09-11 13:47:46


HURRA FOR EIT NYTT MENNESKE! Vi har ikke mer enn fem brød og to fisker.

Bring det hit til meg.

Jesus ba alle sammen sette seg ned i gresset. Takk, Far, for denne maten. Velsign den så den kan rekke til mange!

Det er et under!

MAMMAEN TIL SARA HAR STOR MAGE. INNE I MAGEN ER DET EIN BABY. SNART KJEM BABYEN UT. 37 35

Til høytlesning Jesus metter fem tusen Jesus og vennene hans var slitne. De hadde holdt på hele dagen og snakke med folk og helbrede syke. «Nå må vi hvile oss litt,» sa Jesus, «bli med meg til et sted der vi kan være i fred!» De tok båten og dro av gårde til et øde sted. Men folk så at de dro, og fulgte etter dem på land. Det kom også folk fra andre byer som hadde hørt at Jesus var der. Så da Jesus og vennene kom fram, var det enda flere som ville snakke med dem. Jesus begynte å undervise igjen. Men etter hvert ble det sent, og vennene var sultne. De sa til Jesus: «Send folk bort, så de kan dra til landsbyene omkring og få seg litt mat.» Men Jesus svarte: «Dere skal gi dem mat!» «Men vi har ikke mat,» sa de, «bare fem brød og to fisker». Da sa han: «Bring det hit til meg!» Så ba han alle sette seg i gresset, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og bad en takkebønn. Deretter brøt han brødet i biter og ga dem til vennene. De delte ut til alle de andre, og de ble svært forundret. Maten tok aldri slutt! Alle spiste og ble mette. Da de var ferdige, var det enda tolv kurver til overs med brød og fisk. Det var fem tusen menn som hadde spist, og i tillegg kvinner og barn. Etter Matt 14,13–21 og Mark 6,30–44

Oppgaver/aktiviteter

1. Dramatiser fortellingen om brødunderet. (Til læreren: Hopp over denne oppgaven hvis den er problematisk for noen å gjennomføre.) 2. Gå sammen to og to og gjenfortell historien ved hjelp av bildene på side 34–35 i elevboka. 3. Arbeid med kopioriginal 8 om brødunderet. Sett ring rundt riktig ord. (Til læreren: Er det behov for fasit, er fortellingen på kopioriginalen nesten identisk med den som står over her. Gjennomgå svarene i plenum etter at elevene har svart alene eller parvis.)

47 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 47

07-09-11 13:47:49


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om hvordan kristen praksis kommer til uttrykk gjennom gudstjenester. • Elevene skal kunne fortelle om Jesu under slik de er framstilt i evangeliene. • Elevene skal kunne gjenkjenne og samtale om kristen billedkunst.

Bakgrunn

Kommentar til fortellingen om Kasper I en kristen gudstjeneste blir det alltid lest høyt fra Bibelen. Det er vanlig å lese tre tekster, én fra Det gamle testamentet og to fra Det nye testamentet. Den siste av de to tekstene fra Det nye testamentet er alltid en tekst fra et av de fire evangeliene. Menigheten reiser seg og står mens det blir lest fra evangelieteksten. Det gjør de for å vise respekt for evangeliet og Jesus på en helt spesiell måte. Kristne mener at evangeliene er de viktigste bøkene i Det nye testamentet, fordi de forteller om Jesus. Prekenen under gudstjenesten er som regel en forklaring av evangelieteksten. Presten pleier å snakke om noe i teksten som angår menneskene på ulike måter. Kommentar til «Jesus stiller stormen» Fortellingen på side 36 i elevboka er et sammendrag av den samme historien slik den står i tre av evangeliene, i Mark 4,35–31, Luk 8,22–25 og Matt 8,23–27. I denne fortellingen er Jesus framstilt som en som kan kontrollere naturkreftene.

Kasper er med til gudstjeneste. De har sunget noen sanger, bedt noen bønner og hørt to tekster fra Bibelen. Den tredje teksten er en fortelling om et under. «Det står skrevet i evangeliet etter Matteus, i det åttende kapittel», sier mannen som leser bibel­ tekstene. Alle reiser seg, og så leser han en fortelling om en gang da Jesus og disiplene var ute i båt, og det blåste opp til en fryktelig storm.

Jesus stiller stormen En dag la Jesus og vennene hans ut i en båt. Jesus sa til dem: «La oss dra til den andre siden av sjøen.» De la ut, og mens de seilte, sovnet Jesus. Da kom det en voldsom storm. Bølgene slo inn over båten så den holdt på å bli full av vann. De var i stor fare. Jesus lå og sov på ei pute bak i båten. De gikk bort og vekket ham og sa: «Mester, mester, vi går under!» Da reiste Jesus seg, truet vinden og sa til sjøen: «Stille! Vær rolig!» Vinden sluttet å blåse, og det ble helt stille. Så sa han til dem: «Hvorfor er dere så redde? Har dere ennå ingen tro?» Vennene var forundret og sa til hverandre: «Hvem er han? Både vind og sjø gjør som han sier!» Etter Matt 8

Oppgaver til bildet på side 37 i elevboka 1. Se på ansiktsuttrykkene og kroppsspråket til disiplene. Hvordan viser bildet at de er redde? (De ser redde ut, de hever armene og holder fast på klærne sine.) 2. Legg merke til fargebruken i bildet. Hva slags farger har kunstneren brukt? (Fargene er klare og sterke.) 3. Hvordan er sjøen malt? (Det er brukt mye grønt og hvitt. Hvitt viser at det skummer mye og at sjøen er urolig.) 4. Hvordan ser himmelen ut? (Mørk og dyster.) 5. Se på hver enkelt av personene i båten. Hva gjør de? Hva tror du de tenker? 6. Hvem av personene i båten tror du er Jesus? Hvorfor? (Jesus ligger bakerst i båten og sover. Han har glorie rundt hodet.) 7. Hvordan ser Jesus ut? (Rolig. Han sover.) 8. Hvor mange disipler ser vi i dette bildet? (Ni disipler.) 9. Hvor mange disipler var det egentlig? (Det var tolv disipler.) 10. Hvordan ser en sjø i storm ut?

Fasit til oppgavene på side 37 i elevboka

Så setter alle i kirken seg ned igjen, og presten begynner å tale. Hun snakker om den fortellingen de har hørt. Presten sier at Jesus var noe mer enn et vanlig menneske, for han hadde krefter fra Gud.

36

Oppgaver/aktiviteter

Velg en av oppgavene under. 1. Tegn en eller flere av disiplene ganske nært. Få med ansiktsuttrykk. (Til læreren: Elever må ikke pålegges denne oppgaven dersom de finner den problematisk.) 2. Tegn Jesus som stiller stormen. (Til læreren: Elever må ikke pålegges denne oppgaven dersom de finner den problematisk.) 3. Lag stillbilder med ansiktsuttrykk: Først et redd ansikts uttrykk, så et overrasket uttrykk, så et ansiktsuttrykk som er lettet eller glad. Vis stillbildene for hverandre. 4. Slå opp i en bibel og les kapittel 8 i Matteus-evangeliet. 5. Les fortellingen om Jesus som går på vannet og eller fortellingen om datteren til Jairus. Se side 12 i ­innledningen om arbeid med fortellinger i RLE.

1. Jesus helbredet syke mennesker, roet ned storm og bølger og kunne vekke opp døde så de ble levende igjen. 2. Å være spedalsk er å ha en svært smittsom sykdom som kan føre til knuter i huden, løse opp knoklene så fingrer og tær kan falle av, og føre til lammelser.

48 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 48

07-09-11 13:47:52


Eugène Delacroix (1798–1863) var en fransk maler som tilhørte den romantiske perioden i kunsthistorien. Han brukte sterke farger. Motivet på dette bildet er fra fortellingen om Jesus som stiller stormen. Båten symboliserer de kristne, og den urolige sjøen symboliserer vanskelighetene i verden. Motivet skal uttrykke at selv om verden kan oppleves vanskelig, er Jesus til stede og passer på.

Jesus ligger og sover bakerst i båten. Båten virker liten og overfylt på det opprørte vannet. Eugène Delacroix (1798–1863): Jesus på Genesaretsjøen, 1853

Vannet er grønn-grått og opprørt med høye bølger. oppgaVeR

Disiplene er livredde for at båten skal gå under i stormen.

1 I evangeliene står det at Jesus gjorde mange undere. Hva slags undere gjorde Jesus? Hvem var det han hjalp? 2 Hva vil det si å være spedalsk?

3 Se på tegneserien. Bruk egne ord og fortell hva som skjedde. 4 Velg en av oppgavene: a) Lag en tegneserie om Jesus som stiller stormen. b) Fortell med egne ord om Jesus som stiller stormen. Les teksten en del ganger før du begynner å fortelle.

37

Til høytlesning Jesus går på vannet

Til høytlesning Datteren til Jairus

Jesus ba disiplene om å gå i båten og dra til den andre siden av sjøen. Han tok farvel, og gikk opp i fjellet for å be. Da kvelden kom, var båten midt ute på sjøen, og Jesus var alene på land. Han så at disiplene slet hardt med å ro, for de hadde motvind. Midt på natten kom han til dem, gående på sjøen. Han ville gå forbi dem, men da de fikk se ham der han gikk på vannet, trodde de det var et gjenferd. De skrek høyt, for alle sammen så ham, og de ble livredde. Men Jesus snakket til dem og sa: «Ikke bli skremt! Det er jeg, vær ikke redde!» Så gikk han opp i båten til dem, og vinden stilnet. Men disiplene forsto ikke hva dette betydde.

Jesus var opptatt med å tale til en folkemengde. Da kom en mann som het Jairus. Han kastet seg ned foran Jesus og sa: «Min lille datter holder på å dø. Kom og legg hendene på henne så hun kan bli frisk og få leve!» Jesus gikk foran ham. Etter dem fulgte en folkemengde som trengte seg på. Da de kom til Jairus’ hus, og Jesus så alt oppstyret og folk som gråt og jamret, gikk han inn og sa til dem: «Hvorfor gråter dere? Hun er ikke død. Barnet sover.» De bare lo av ham. Så snart folkemengden var sendt ut, gikk han inn og tok jenta i hånden. Han sa: «Lille jente, jeg sier deg: Stå opp!» Da begynte hun å puste igjen, og hun reiste seg opp med det samme. Jesus ba dem gi henne noe å spise. Foreldrene hennes ble helt fra seg av forundring.

Etter Mark 6,45–52

Etter Luk 8,40–42 og 49–55; Mark 5,21 og 36–43

49 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 49

07-09-11 13:47:54


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om disiplene slik de er framstilt i evangeliene. • Elevene skal kunne gjenkjenne og samtale om kristen billedkunst.

Tips til læreren

Fortellingen som er framstilt på maleriet av Konrad Witz, står på side 53 her i lærerressursen. Der er det også flere oppgaver og tips som passer til bildet og fortellingen.

Bakgrunn

Menneskene rundt Jesus Jesus hadde mange disipler, både kvinner og menn. Disippel betyr elev. I elevboka bruker vi ordet venner, men å være disippel er mer enn å være venn, det er også å være tilhenger og elev. En disippel på Jesu tid var knyttet til en rabbi, det vil si en lærer. Å være disippel hos en rabbi var en slags utdanning eller opplæring, omtrent som å gå i lære hos en mester. Jesus var disiplenes rabbi. Det er de tolv mannlige disiplene som er best kjent i kristendommen. De fire evangeliene bruker delvis forskjellige navn på disiplene, noe som kan være forvirrende. Den vanligste bruken av navn på disiplene er slik: Peter, som også kalles Simon Peter, Jakob, Johannes, Andreas, Filip, Bartolomeus, Matteus, Tomas, Judas Iskariot, Judas Taddeus, Simon og en annen Jakob. Etter Jesu død ble de kalt apostler, som betyr sendebud. Jesus hadde også flere kvinnelige disipler. Flere av dem het Maria: Maria, Jesu mor, Maria Magdalena og Maria, søsteren til Lasarus, er noen av kvinnene som var med i den nærmeste kretsen rundt Jesus. Kommentar til fortellingen om Marta, Maria og Lasarus Fortellingen om de tre søsknene Marta, Maria og Lasarus står i Joh 11. Jesus var ofte på besøk hos denne familien. Han fikk vite at Lasarus var syk og bestemte seg for å dra og besøke dem. Det var et godt stykke å reise, og da han endelig kom fram, fikk han vite at Lasarus allerede hadde vært død i fire dager og var lagt i en gravhule. Da Jesus fikk vite dette, ble han svært trist. I fortellingen om Lasarus’ død finner vi det korteste verset i Bibelen: «Jesus gråt» (Joh 11,35). Men han lovet de andre at Lasarus skulle bli levende igjen. Han gikk til gravhulen og ropte at Lasarus skulle komme ut av graven. Til slutt kom Lasarus gående ut av gravhulen.

Til samtale om ­fortellingen på side 38 i elevboka

Menneskene rundt Jesus Evangeliene forteller at mange fulgte Jesus og trodde på ham og det han sa og gjorde. Jesus hadde både kvinner og menn som venner. Tolv menn fulgte ham hele tida, og de ble kalt disipler. To av dem var brødre og het Andreas og Peter. De var egentlig fiskere. Men da de møtte Jesus, ble de disipler i stedet.

peters fiskefangst Peter og Andreas hadde vært ute og fisket hele natten uten å få en eneste fisk. De hadde gitt opp for denne gangen og skylt garna. Da kom Jesus. De hadde aldri sett ham før. Han sa at de skulle kaste garna ut på nytt. Det gjorde de. De fikk så mye fisk at garnet nesten revnet, og båten ble så full at den nesten sank. Jesus sa at de fra nå av skulle følge ham. Han sa at de ikke lenger skulle fange fisk, men mennesker. Etter Luk 5 og Matt 4

Jesus hadde også tre venner som het Maria, Marta og Lasarus. De var søsken. Jesus var på besøk hos dem flere ganger, og han var svært glad i dem. I Bibelen står det at Lasarus en gang ble alvorlig syk. Marta og Maria fikk gitt beskjed til Jesus om at han måtte komme og gjøre Lasarus frisk igjen. Men da Jesus kom fram, var Lasarus død. Marta, Maria og naboene deres sørget og gråt. Jesus gråt også. Men historien slutter ikke med at de var lei seg og sørget. Det står at de gikk til graven der Lasarus lå, og Jesus ropte: «Lasarus, kom ut!» Og Lasarus kom ut. Han var blitt levende igjen! Da står det at Marta og Maria ble veldig glade, men også at de ble svært forundret.

38 38

3. Hvor hadde Peter og Andreas møtt Jesus før? (De hadde ikke sett Jesus før, dette var første gangen de møttes.) 4. Hva sa Jesus til dem? (Han sa de skulle prøve en gang til og kaste ut garna på nytt.) 5. Hva skjedde denne gangen? (De fikk så mye fisk at garnet nesten revnet og båten nesten sank.) 6. Hva sa Jesus at de skulle gjøre videre? (Han sa at de skulle følge ham.)

Oppgaver til bildet på side 39 i elevboka

1. Jesus ser «rar» ut, ganske fremmed og streng. Sammen likn framstillingen av Jesus på dette bildet og på de andre bildene i kapittelet. 2. Se hvordan skyggene faller på bildet. Hvilke skygger kan du se?

1. Hvor mye fisk hadde Peter og Andreas fått etter å ha fisket hele natten? (De hadde ikke fått fisk i det hele tatt.) 2. Hva holdt de på med da Jesus kom? (De hadde gitt opp, og nå skylte de garna.)

50 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 50

07-09-11 13:47:56


Vær oppmerksom på at bildet ikke framstiller fortellingen som står på side 38 i elevboka, om da Jesus kalte Peter og Andreas til disipler, men fortellingen om Jesus på stranda (se neste side). Konrad Witz (ca. 1400–1444) var en tysk kunstner som var særlig kjent for å male altertavler. Han malte i en realistisk stil med detaljerte bygninger og landskap. Landskapet og bygningene avspeiler ikke området og tida som Peter, Andreas og Jesus levde i, men er sannsynligvis inspirert av kunstnerens samtid og hjemlige miljø. Han var blant annet spesielt opptatt av skygger. Legg merke til skyggene fra bygninger og mennesker i bildet. Konrad Witz (ca. 1400–1444): Underet med fiskefangsten

oppgaVeR

1 Hva slags yrke hadde Peter og Andreas før de ble disipler?

2 Lag en tegning av Peter og Andreas som får så mange fisk i garnet at det revner. 3 Bruk egne ord og fortell om det som står om Maria, Marta og Lasarus. Hva skjedde?

4 Jesus sa at Peter og Andreas ikke skulle fange fisk mer, men at de skulle bli «menneskefiskere». Hva tror du Jesus mente med det?

Jesus har på seg en rød kappe. Den røde fargen er den ­fineste og dyreste i kristen billedkunst fordi den er framstilt av purpur, et dyrt materiale. Jesus og disiplene har glorier rundt hodet. Motivet er inspirert av Joh 21. Der finner vi fortellingen om Peter og de andre disiplene som hadde dratt ut for å fiske etter at Jesus var død. Men ifølge evangeliene sto han opp igjen og viste seg for disiplene, og dette bildet er en framstilling av den tredje gangen Jesus viser seg som levende igjen for disiplene. I denne fortellingen står Jesus på stranden og venter på dem. Han har tent opp et bål og tatt med brød. Senere steker han fisk, bryter brødet og gir dem mat.

39

Oppgaver/aktiviteter

er korrekte). Deretter skal den samme eleven stille spørsmålet som står nederst på hans eller hennes kort. Den eleven som har svaret på dette spørsmålet (elev 3), sier: «Det har jeg, svaret er…» Deretter stiller elev 3 spørsmålet som han eller hun har på kortet sitt. Slik fortsetter loopen til alle har lest sitt svar og deretter stilt spørsmålet på kortet sitt. Når siste spørsmål er lest opp, vil den eleven som innledet loopen, også avslutte den ved å ha riktig svar til siste spørsmål. Det er altså samme elev som både innleder og avslutter loopen (derav ordet loop). En loop kan spilles om igjen mange ganger, en bare bytter om på personer og kort. Det kan være en fordel å laminere kortene eller kopiere dem på tykkere papir, slik at de varer lenger.

1. Hvor mange fiskeslag kan du navnet på? Lag ei liste. Hvem får flest? 2. Peter og Andreas hadde garn til fiskeutstyr. Kan du finne ut mer om hva et garn er? Hvordan lages det? Hvordan ser det ut? Hvordan blir det brukt? Du kan finne svaret på Internett eller i et oppslagsverk eller i bøker på biblioteket som handler om fiske. 3. Spill loopen om undere, som fins på kopioriginal 9. Denne loopen har stoff fra elevboka side 32–39. En loop består av et visst antall kort, der hvert kort inneholder et svar og et spørsmål (men svaret hører ikke til spørsmålet som er på samme kort). Hvis loopen består av tolv kort, skal tolv personer stille seg opp med ett kort hver. Kortene må stokkes på forhånd. Den eleven som har kort nr. 1, skal begynne med å lese spørsmålet på kortet. (Det er merket med en pil. Ikke les svaret som står øverst.) Den eleven som mener at han eller hun har svaret 1. Peter og Andreas var fiskere. 4. De skulle gå sammen med Jesus og fortelle andre til dette første spørsmålet, skal svare: «Det har jeg, svaret mennesker at han var Guds sønn, slik at andre også er …» Så leser denne eleven svaret øverst på kortet sitt kunne bli disiplene til Jesus. (læreren må hele tida følge med og kontrollere at svarene

Fasit til oppgavene på side 39 i elevboka

51 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 51

07-09-11 13:47:58


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om disiplene slik de er framstilt i evangeliene.

Tips til læreren

På Norsk Søndagsskoleforbunds nettsider fins en rap om Sakkeus. Adressen er www.nssf.no/nettsprell. Siden er beregnet på kristne barn, og er ikke nøytral.

Bakgrunn

Kommentar til fortellingen om Jesus og Sakkeus Flere av disiplene var alminnelige mennesker som levde et alminnelig liv. Men mange av dem som ble disipler, var mennesker som ikke hadde særlig høy status i det samfunnet Jesus levde i. Tollerne var ei yrkesgruppe som ikke var godt likt. De samarbeidet med de romerske myndighetene om å kreve inn toll og skatter fra alminnelige mennesker. Tollerne kunne også iblant kreve inn mer toll og skatt enn de skulle, og gjemme overskuddet i egne lommer. De kunne derfor bli ganske rike. Sakkeus var toller. Da Jesus sa at han ville besøke ham, angret Sakkeus på at han hadde krevd for mye penger fra folk, og han bestemte seg for å gi pengene tilbake. Dessuten sa han at han skulle gi halvparten av alt han eide, til de fattige. Det norske ordet frelse kommer av det gamle ordet «frihals». En slave hadde som regel en ring rundt halsen som hun eller han var lenket fast i. Hvis slaven ble frigitt, ble ringen fjernet, og halsen ble fri. For kristne er frelse det samme som å bli fri. De mener at de blir fri fra synd når de blir frelst. Det betyr at Gud tilgir dem det de har gjort galt.

Til samtale

1. Hva het byen der Sakkeus bodde? (Jeriko.) 2. Hvilket yrke hadde Sakkeus? (Han var toller.) 3. Hvorfor klarte ikke Sakkeus å se Jesus med en gang? (Han var så liten av vekst.) 4. Hva gjorde Sakkeus for å se Jesus? (Han klatret opp i et tre.) 5. Hva sa Jesus til Sakkeus da han gikk forbi treet? (Han sa at Sakkeus skulle komme ned fra treet, for Jesus ville besøke ham.) 6. Hvorfor ble folk sure fordi Jesus ville besøke Sakkeus? (De mente at Sakkeus var en syndig mann. Han drev med uærlighet, og de syntes at Jesus burde besøke folk som ikke var uærlige.) 7. Hva sa Sakkeus til Jesus? (Han sa at han ville bli en ærlig mann. Han ville gi pengene tilbake til folk han hadde krevd for mye fra.) 8. Hvorfor ble Jesus så glad? (Han mente at det hadde skjedd en stor forandring med Sakkeus, og at det var nettopp derfor han hadde kommet til jorda, for at mennesker skulle bli frelst og forandre seg.)

Mina og Kasper er på søndagsskolen. Kristin forteller at Jesus snakket med og spiste sammen med mennesker som ingen andre ville være sammen med. Noen av dem ble sett ned på fordi de hadde sykdommer eller var fattige, eller fordi de tilhørte andre folkegrupper. Andre hadde syndet. Det vil si at de hadde gjort noe galt eller vondt. Derfor ble de sett på som dårlige mennesker som en ikke skulle være sammen med. En av disse var Sakkeus.

Jesus og Sakkeus En gang kom Jesus til en by som het Jeriko. I denne byen bodde Sakkeus. Han var toller, og han var svært rik. Jesus gikk gjennom byen, og Sakkeus hadde lyst til å se Jesus. Men Sakkeus var liten av vekst, og det var mange mennesker der. Han så ingenting. Da løp Sakkeus og klatret opp i et tre, slik at han kunne få se Jesus når han kom dit. Da Jesus kom til treet der Sakkeus satt, så han opp på ham og sa: «Sakkeus, skynd deg og kom ned! For i dag vil jeg komme på besøk til deg.» Sakkeus skyndte seg ned og var glad for at Jesus ville komme på besøk. Men alle som så det, murret og sa: «Han besøker en syndig mann!» Men Sakkeus sa til Jesus: «Herre, jeg vil gi halvparten av alt jeg eier, til de fattige. Og hvis jeg har krevd for mye penger fra noen, skal de få tilbake fire ganger så mye.» Da sa Jesus: «I dag har det skjedd en stor forandring. Sakkeus har blitt frelst. Jeg har kommet for at mennesker skal bli frelst.» Etter Luk 19

40 40

Oppgaver/aktiviteter

1. Dramatiser hvordan Sakkeus var mot andre mennesker før han møtte Jesus, og deretter hvordan han var etter at han møtte Jesus. Dere lager selv replikker. 2. Lag ei dagbok som er skrevet av Sakkeus. Begynn med å skildre noen dager før hendelsen med Jesus. Skriv så om dagene etterpå, og om hva Sakkeus gjør og tenker etter at han har møtt Jesus.

Fasit til oppgavene på side 41 i elevboka

2. Tresorten heter morbærtre. 3. Før var tollere de som krevde inn penger av folk. De gjorde det som skatteetaten gjør i dag. Alle som arbeider i Norge, må betale skatt. Skatt er penger som går til veier, skoler, sykehus, sykehjem osv. Men de som er ansatt i skatteetaten i dag, heter ikke tollere. De som i dag heter tollere, arbeider på flyplasser, ved landegrenser eller

52 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 52

07-09-11 13:48:00


Til høytlesning Jesus viser seg for disiplene på stranden Denne fortellingen er motivet i kunstbildet på side 39 i elevboka. Legg merke til Peter som kaster seg i vannet for å komme fort på land. «Vet dere hva det er å bli frelst?» spør Kristin. Kasper og Mina er ikke helt sikre på det. «Det er ikke så lett å forklare», sier Kristin. «I evangeliene står det at Jesus frelser mennesker. Han gjør dem friske, gjør døde levende igjen, gir mennesker mot og glede og tilgir dem det gale de har gjort. Vi som er kristne, tror at Jesus kan frelse alle mennesker.»

oppgaVeR

1 Lag en tegning av Sakkeus oppe i treet eller en tegning der han står bak mange mennesker og ikke ser noe som helst.

2 I Bibelen står det at Sakkeus klatret opp i et spesielt tre. Klarer du å finne ut hva denne tresorten heter? 3 Det fins folk som arbeider som tollere i dag også. Hva gjør tollere i dag? Hvor arbeider de? For å finne svaret kan du spørre en voksen, eller du kan søke på Internett.

4 Barn er ofte lavere av vekst enn voksne. Snakk om hvor og når det kan være vanskelig å se hva som skjer fordi en er lav.

41

Jesus viste seg enda en gang for disiplene. Slik gikk det til: Simon Peter, Tomas, Natanael, Johannes og tre andre av disiplene hans var sammen ved sjøen. Simon Peter sa til de andre: «Jeg drar ut og fisker.» «Vi blir også med», sa de. De gikk om bord i båten. Men den natten fikk de ingenting. Da morgenen kom, sto Jesus på stranden, men disiplene visste ikke at det var han. «Har dere fått noe, barna mine?» sa Jesus til dem. «Nei», svarte de. «Kast garnet ut på høyre side av båten, så skal dere få fisk», sa Jesus. De kastet garnet ut, og nå klarte de ikke å dra det opp, så mye fisk hadde de fått. Johannes sa da til Peter: «Det er Jesus.» Da Simon Peter hørte det, hoppet han uti sjøen og svømte i land for å møte Jesus. De andre disiplene kom etter i båten og dro garnet med fisken etter seg. Da de var kommet i land, så de et bål der, og det lå fisk og brød på glørne. «Kom hit med noen av de fiskene dere nettopp fikk», sa Jesus til dem. Simon Peter gikk da om bord i båten og trakk garnet i land. Det var fullt av stor fisk, ett hundre og femtitre i alt. Men enda det var så mange, revnet ikke garnet. Jesus sa til dem: «Kom og få mat!» Ingen av disiplene våget å spørre ham: «Hvem er du?» De visste at det var Jesus. Så gikk Jesus fram, tok brødet og ga dem, det samme gjorde han med fisken. Dette var tredje gang Jesus viste seg for disiplene etter at han var stått opp fra de døde. Etter Joh 21,1–14

liknende. De passer på at ingen har med seg ulovlige eller farlige ting inn eller ut av landet. De har ikke et slikt dårlig rykte som tollerne på Jesu tid hadde. Årsaken til at tollerne på Jesu tid hadde dårlig rykte, var at de ofte selv tok pengene de krevde inn, og gjorde seg rike på den måten. 4. Her vil elevene kanskje nevne store folkemengder der noe skjer langt framme, for eksempel store konserter.

Til samtale om høytlesningsteksten

Læreren bør lese fortellingen flere ganger og si at det blir spørsmål etterpå, slik at elevene følger ekstra godt med. 1. Hvor mange disipler var sammen i båten? (Sju. For at elevene skal klare dette spørsmålet, må nok læreren lese om igjen de to første linjene i teksten over.) 2. Hvem av de sju sa at han ville ut og fiske? (Simon Peter.) 3. Hvem ble med ham? (De seks andre.) 4. Hvor mye fisk fikk de den natten? (Ingenting.) 5. Hvem sto på stranden om morgenen? (Jesus.)

6. Hvem trodde disiplene at det var? (De visste ikke hvem denne mannen var. De kjente ikke Jesus igjen.) 7. Hva sa Jesus? (Han spurte om de hadde fått fisk, og da de svarte nei, sa han at de skulle kaste garnet ut på høyre side av båten.) 8. Hvem var det som først skjønte at det var Jesus som sto på stranden? (Johannes.) 9. Hvem var det som ble så ivrig at han hoppet ut av båten og svømte i land? (Simon Peter.) 10. Hva hadde Jesus laget på stranden? (Et bål.) 11. Hva sa Jesus at de skulle gjøre med fisken? (De skulle ta den med til bålet så de kunne spise den.) 12. Hvor mye fisk hadde de fått? (153 fisker.) 13. Hvor mange steder hadde garnet revnet? (Ingen steder.) 14. Hvor mange ganger hadde Jesus vist seg for disiplene etter at han hadde stått opp fra de døde, medregnet denne gangen? (Dette var tredje gangen han viste seg for dem.)

53 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 53

07-09-11 13:48:01


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om hvordan kristen praksis kommer til uttrykk gjennom gudstjenester. • Elevene skal kunne gjenkjenne og samtale om kristen billedkunst.

Jesus som hyrde eller gjeter er et motiv som er brukt svært mye i kristen billedkunst. Dette bildet er malt på 1800-tallet, under romantikken. Det gir en fredfull, til og med søtladen framstilling av Jesus som hyrde. Motivet ble svært populært på 1800-tallet, og liknende bilder fantes i mange private hjem.

Motivet formidler trygghet, og bilder med dette motivet ble ofte plassert i barneværelser. Menneskene skal se seg selv som sauer og lam som blir båret og beskyttet av Jesus.

Jesu budskap

A

I Det nye testamentet står det at Jesus fortalte mye om Gud. Han sa at Gud var god, og at Gud brydde seg om og elsket alle. Jesus brukte ofte fortellinger når han snakket om Gud. En av disse fortellingene handler om at Gud vil ha alle mennesker hos seg.

F H D

Sauen som ble funnet igjen En mann har hundre sauer. Så mister han én av dem. Da lar han de nittini sauene være igjen og leter etter den som har kommet bort. Han leter og leter, helt til han finner den. Når han har funnet den, blir han svært glad. Han legger den på skuldrene sine og går hjem. Straks han kommer hjem, sier han til venner og naboer: «Gled dere sammen med meg! Jeg har funnet igjen den sauen som var kommet bort!» Og mannen er mer glad over den ene sauen som han har funnet igjen, enn over de nittini som ikke har gått seg vill. På samme måte er det med Gud. Han vil ikke at en eneste skal komme bort fra ham. Etter Luk 15

Bernhard Plockhorst (1825–1907): Den gode hyrden

44 42

Bakgrunn

Jesu budskap I evangelienes framstilling av Jesu budskap er kjærlighet og barmhjertighet de viktigste levereglene for alle mennesker. Dessuten står det flere fortellinger som handler om at Gud er glad i alle mennesker. Kommentar til fortellingen om sauen Sauehold og sauegjeting var vanlig på Jesu tid. Sauene måtte voktes mot ville dyr som kunne skade dem, mot farer i naturen eller mot å gå seg vill. Den som skulle passe på sauene, ble kalt gjeter eller hyrde. I kristendommen har bildet av Jesus som den gode hyrde og menneskene som sauer blitt svært vanlig. Meningen med denne fortellingen er at hvert eneste menneske er like viktig for Gud. Hvis et menneske kommer bort fra Gud, vil Jesus lete til han finner den som har gått seg vill.

Oppgaver til bildet på side 42 i elevboka 1. Hvor mange sauer ser du på bildet? (Det er litt vanskelig å se eksakt, men trolig er det 9–10 sauer.) 2. Hvor mange sauer står det i teksten at det var? (100, men én var borte.) 3. Når på dagen er det? Hvordan kan du se det? (Det er kveld, for himmelen er gul, det ser ut til at sola nettopp har gått ned.) 4. Hvilke farger har klærne til Jesus? (Han har ei rød, lang skjorte som kalles kjortel, og et sjal eller en kappe i hvitt eller blått.) 5. Hva har Jesus i hånden? (En gjeterstav.) 6. Hva har han på føttene? (Ingenting.) 7. Hva er annerledes på bildet enn i fortellingen om sauen som ble funnet igjen? (Tallet på sauer er annerledes, men den viktigste forskjellen er at på bildet er Jesus selv hyrden, mens det i fortellingen er Jesus som forteller om en mann som er hyrde.) 8. Hvorfor tror du kunstneren har malt Jesus og ikke en

54 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 54

07-09-11 13:48:10


I Bibelen står det også at Jesus sa mye om hvordan mennesker AMINA ER FØDT skulle være og hvordan de skulle leve. De skulle være gode og bry om andre, slik Gud var god og brydde seg om alle. Jesus sa at FARsegKVISKRAR TIL AMINA. det var viktigere å være ærlig og rettferdig enn å eie mange ting. HAN KVISKRAR GUDS NAMN. En gang sa han til en mann at han skulle selge alt han eide og gi DETpengene ER DET AMINA HØRER. til de FØRSTE fattige. Menneskene skulle ikke bare gjøre som andre sa, men tenke på hva som virkelig var godt. Jesus sa også at de skulle tilgi hverandre. oppgaVeR

1 Hvorfor fortalte Jesus fortellingen om alle sauene? Hva var det han egentlig ville si? 2 Hva var det Jesus ville at menneskene skulle gjøre mot hverandre?

3 Jesus sa at en skulle tilgi 70 × 7 ganger. Klarer du å finne ut hvor mange ganger det blir?

4 Dramatiser fortellingen om sauen som ble funnet igjen.

5 Hva er viktigere enn å eie ting? 6 Ta stilling til disse påstandene: Det er bedre å være ærlig og rettferdig enn å eie mange ting. Det er bedre å eie mange ting enn å være ærlig og rettferdig.

Tips til læreren

På Norsk Søndagsskoleforbunds nettsider fins «Sauen som ble funnet igjen» som animasjon. Adressen er www.nssf.no/nettsprell. Siden er laget for kristne barn, og er ikke nøytral. 43 45

vanlig gjeter? (Dette er svært vanlig. Mange steder i ­Bibelen står det at Jesus sa at han var som en gjeter, og at menneskene var som sauer. Budskapet er at alle ­mennesker er like mye verdt, og derfor er det i denne fortellingen så viktig å finne igjen den ene sauen som er kommet bort.)

Til samtale

1. Hva sa Jesus om Gud? (Han sa at Gud er god, og at Gud bryr seg om og elsker alle mennesker.) 2. Hva står det i Bibelen om hvordan mennesker skal være mot hverandre? (Det står at Jesus sa at alle mennesker skulle være gode og bry seg om hverandre. Det står også at Jesus sa at det var viktigere å være ærlig og rettferdig enn å eie mange ting. Jesus sa at menneskene skulle gjøre det som var godt, og at de skulle tilgi hverandre.)

Oppgaver/aktiviteter

Lag et felles veggbilde, der hele klassen tegner til sammen 100 sauer, klipper dem ut og limer dem inn på et stort ark. En av sauene er litt lenger borte fra de andre. Gjeteren bærer denne sauen.

Fasit til oppgavene på side 43 i elevboka 1. Jesus ville si at alle mennesker var like mye verdt. 2. Han ville at menneskene skulle tilgi hverandre. 3. 70 x 7 = 490 ganger.

55 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 55

07-09-11 13:48:16


Mål

• Elevene skal kunne gjenkjenne og samtale om kristen billedkunst. • Elevene skal kunne fortelle om disiplene slik de er framstilt i evangeliene.

Midt i bildet er Jesus. Han retter blikket og hendene opp­ over for å vise at han er på vei til Gud i himmelen. Jesus har glorie rundt hodet og en gyllen sirkel som omgir kroppen. Denne sirkelen kalles mandorla. Mandorlaen skal symbolisere at Jesus har forlatt det jordiske livet for å dra til Gud.

Giotto di Bondone (ca. 1266–1337): Kristi himmelfart, 1305

På hver side av Jesus ser vi engler. De har mindre glorier enn disiplene og Maria, men de har vinger på ryggen.

Disiplene kneler ned på hver sin side av Jesus. Alle disiplene har kostbare klær på seg.

Maria, Jesu mor. På bildet skal Maria symbolisere den kristne kirke. Disiplene og Maria ser opp mot himmelen, der Jesus er i ferd med å forsvinne. De kneler og holder hendene sammen. Det skal vise at de tilber Jesus. Alle har glorier rundt hodet.

Jesu død, oppstandelse og himmelfart Mina har feiret påske. I påsken fikk hun høre fortellingene om hvordan Jesu liv sluttet. Hun fikk høre at Jesus ble tatt til fange. Jesus ble hengt på et kors og døde, og han ble lagt i en grav. Men i Bibelen står det at Jesus sto opp igjen fra de døde. Det var det Mina feiret i kirken første påskedag. Kristin forteller om hva som skjedde etter at Jesus sto opp fra de døde.

Mellom disiplene og Maria står to engler. Også disse har kostbare klær på seg. Giotto var italiensk maler, skulptør og arkitekt fra Firenze. Bildet er en freske, det vil si at det er malt direkte på en murvegg. Det fins i et lite kapell i byen Padova i Italia.

Bakgrunn

Jesu død, oppstandelse og himmelfart Påsken er tema i Inn i livet elevbok 2. I evangeliene står det at etter at Jesus døde og ble levende igjen, dro han til himmelen. Men før han dro, viste han seg for disiplene flere ganger. Fortellingen under handler om den tredje gangen Jesus viser seg for disiplene. I evangeliene avsluttes fortellingen om Jesu liv på jorda med at han ber disiplene om å fortsette å fortelle om ham. Videre sier fortellingen at han ble tatt opp til himmelen for å sitte ved Guds høyre side. Med dette mener evangeliene å si at han skulle styre verden sammen med Gud. I evangeliene står det også at Jesus skal komme tilbake til jorda en dag. Kristne minnes fortellingen om Jesu ferd til himmelen hvert år etter påske, på den dagen som kalles Kristi ­himmelfartsdag.

«I Bibelen står det at Jesus viste seg for vennene sine flere ganger etter at han hadde stått opp fra de døde», sier Kristin.«Vennene hans trodde først ikke at han var et ordentlig levende menneske, men etter hvert trodde de det. Så står det at Jesus ble tatt opp til himmelen.» Kristin forteller videre:

44 44

Til samtale

1. Hva skjedde med Jesus etter at han døde, ifølge kristen tro? (Kristne tror at Jesus sto opp igjen, og at han viste seg flere ganger for disiplene før han dro opp til ­himmelen.) 2. Hvorfor ble disiplene glade for å se hendene og føttene til Jesus? (De skjønte da at det var Jesus som sto der, fordi Jesus hadde spikermerker i hendene og føttene etter å ha vært korsfestet.) 3. Hvorfor måtte Jesus spise noe etter at han var stått opp fra de døde? (For å vise at han ikke var en ånd eller et spøkelse. Ånder kan ikke spise, men det kunne Jesus.) 4. Hva sa Jesus til disiplene sine rett før han dro opp til himmelen? (Han sa at de skulle fortelle andre om alt som hadde skjedd.)

56 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 56

07-09-11 13:48:23

A

F H D


AMINA ER FØDT Disiplene var sammen. Plutselig sto Jesus midt iblant dem og «Fred være med dere!» De ble redde, for de trodde de så FAR sa: KVISKRAR TIL AMINA. en ånd. Men Jesus sa til dem: «Hvorfor er dere redde? Se på HAN hendene KVISKRAR GUDS NAMN. og føttene mine. Det er meg! Ta på meg og se. En ånd DET har ER ikke DET FØRSTE AMINA HØRER. kjøtt og bein, men det kan dere se at jeg har.» Så viste han dem hendene og føttene sine. De ble svært glade, men de var fremdeles så forundret at de ikke kunne tro. Da spurte han dem: «Har dere noe å spise her?» De ga ham et stykke fisk, og han tok det og spiste det mens de så på. Så snakket Jesus og vennene hans sammen. Jesus forklarte dem det som hadde skjedd, og sa til dem at de skulle fortelle andre om det. Så løftet Jesus hendene sine og sa at Gud skulle være med dem. Mens han gjorde det, ble han tatt opp til himmelen. Etter Luk 24

oppgaVeR

1 Hvorfor ble disiplene redde da Jesus kom til dem? 2 Hva gjorde Jesus for at disiplene skulle skjønne at det var han?

3 Mim hvordan ansiktet ser ut når en er redd. Lag en liten konkurranse i klassen. Hvem klarer å se mest redd ut? Hele klassen er dommere.

45 45

Fasit til oppgavene på side 45 i elevboka 1. Disiplene ble redde fordi de trodde Jesus var et spøkelse eller en ånd. 2. Jesus ba disiplene om å ta på kroppen hans. Så spiste han mat for å vise at han ikke var en ånd.

57 LæreveilTrinn4BM(28-57).indd 57

07-09-11 13:48:30


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om koranskole og Koran-lesing. • Elevene skal kunne fortelle om Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til islam.

kapittel

koranen og Muhammed

Koranen er den mest hellige boka i islam. Den er skrevet på arabisk. Mange muslimer lærer seg å lese og resitere vers fra Koranen på arabisk. Å resitere er en mellomting mellom å synge og å lese. Muslimer tror at Koranen inneholder Guds ord. De behandler derfor boka pent og med respekt, for eksempel ved at de ikke lar boka ligge på gulvet. Mange lar den også ligge øverst i bokhylla, eller den kan være pakket inn i et tøystykke som skal beskytte mot støv og skitt. Mange muslimer har Koranen hjemme. Noen leser i Koranen hver dag, andre leser sjelden eller aldri i Koranen.

Tips til læreren

4

i dette kapittelet skal du lære om: ➔ Koranen og Koran-lesning ➔ profeten Muhammed ➔ kalligrafi

Jamal og Adil forteller Vi går på koranskole i moskeen hver søndag. Moskeen er et hellig hus for muslimer. På koranskolen lærer vi mange ting. Vi lærer om Koranen, om islam og Muhammed og om andre viktige personer i islam.

På nettsiden Barnas Muslimske Verden, www.islambarn.no fins det mye informasjon og stoff om islam tilrettelagt for barn. Her fins blant annet en del ­informasjon om de ­hellige skriftene i islam, Koranen og hadith, og informasjon og engelsk­språklige ­tegnefilmer om noen av de viktigste ­profetene i islam. Siden er beregnet på muslimske barn og er ikke nøytral.

Læreren vår på koranskolen heter Jasmin. Hun hjelper oss med å lære deler av Koranen utenat. Først leser Jasmin en setning, og så sier vi setningen etter henne. Vi øver også hjemme sammen med mamma og pappa. Det er morsomt å lære å lese fra Koranen. Vi får mye skryt når vi har lært oss et nytt kapittel. Jasmin, mamma og pappa har fortalt oss historier om Muhammed. Han er en profet for muslimer. En profet er en person som kommer med beskjeder fra Gud til menneskene. Muhammed var svært snill. Han er et forbilde for muslimer. Det betyr at vi bør gjøre det samme som Muhammed gjorde.

46

Bakgrunn

Koranen Koranen er den mest hellige boka i islam. Muslimer tror at Gud åpenbarte Koranen for profeten Muhammed, og at Koranen inneholder Guds ord. Koranen er skrevet på arabisk og inndelt i 114 kapitler eller surer. Hvert kapittel er igjen inndelt i mindre vers. Koranen er strukturert slik at de lengste kapitlene kommer først og de korteste til slutt. Unntaket er det første kapittelet, som kalles åpningssuren, al-Fatiha. Koranen inneholder ikke mange lange fortellinger, slik Bibelen gjør, men den består av kapitler og vers som handler om ulike hendelser, temaer og personer. Koranen skal helst leses på arabisk, som blir ansett for å være himmelspråk og det språket Koranen ble åpenbart på. Det er derfor viktig å kunne lese i Koranen på arabisk, eller å kunne lære seg å resitere enkelte vers fra den på arabisk. Det gjelder også for muslimer som ikke er arabisktalende. En som har lært seg hele Koranen utenat, får ærestittelen hafiz.

Det fins mange oversatte utgaver av Koranen, men de blir ansett for å være menneskelige tolkninger av Guds ord, ikke Guds ord direkte.

Til samtale

1. Hva går Jamal og Adil på hver søndag? (Koranskole.) 2. Hvor går Jamal og Adil på koranskole? (I moskeen.) 3. Hva er en moské? (Muslimenes hellige hus.) 4. Hva er Koranen? (Ei hellig bok i islam.) 5. Hva tror muslimer at Koranen inneholder? (Guds ord.) 6. Hva står det om i Koranen? (At muslimer skal tro på én Gud, på profetene, englene, dommens dag og de hellige bøkene. I Koranen står det også hva muslimer bør gjøre og ikke gjøre.)

58 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 58

07-09-11 13:49:38


Her står navnet Muhammed skrevet med kalligrafi på arabisk. Kalligrafi er vakker skrift. Det arabiske språket er ganske forskjellig fra det norske. De arabiske bokstavene skrives på en helt annen måte enn de norske. Hvis vi skal lese arabisk, må vi lese fra høyre mot venstre. Når vi leser norsk, leser vi fra venstre mot høyre. Når vi skal lese at det står Muhammed på dette bildet, må vi derfor begynne å lese fra høyre side. På bildet ser vi at navnet til Muhammed er omkranset av vakre mønstre og border. Vi kan se at de samme mønstrene blir gjentatt flere ganger. Denne formen for kunst kalles ornamentikk. Kalligrafi og ornamentikk er kunst som brukes mye innenfor islam. En av grunnene til det er at det innenfor islam fins en regel som sier at en ikke skal lage bilder av Gud, engler og profeter (se side 8 i innledningen, der det er gitt mer informasjon om bildeforbudet). I moskeen bruker en derfor kalligrafi og ornamentikk for å pynte og dekorere.

Aziz Efendi (1871–1934): Muhammed, kalligrafi

Koranen Koranen er ei hellig bok i islam. Muslimer tror at Koranen inneholder Guds ord. De mener at Muhammed fikk Guds ord fra en engel. I Koranen står det at muslimer skal tro på én Gud, profetene, englene, dommens dag og de hellige bøkene. I Koranen står det også hva muslimer bør gjøre og ikke gjøre. Mange voksne og barn går på koranskole. Her lærer de å lese Koranen på arabisk, og de lærer om det som står i Koranen.

47

Oppgaver/aktiviteter

1. Se på bildet på side 47 i elevboka. Her er det fint om læreren leser bildeteksten for elevene før de arbeider med bildet. a) Hva ser du her? b) Hva tror du det står i midten av bildet? (Muhammed.) c) Hvilket språk er navnet Muhammed skrevet på? (Arabisk.) d) Hva er kalligrafi? (Vakker skrift.) e) Hvilken side leser vi fra når vi skal lese arabisk? (Fra høyre mot venstre.) f) Hvilken side leser vi fra når vi skal lese norsk? (Fra venstre mot høyre.) 2. Gjør ferdig bildet av Muhammed-kalligrafien. Se kopioriginal 10. 3. Lytt til åpningssuren al-Fatiha på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 22. Før arbeidet med denne oppgaven er det fint om læreren leser rammeteksten om Koranen høyt for elevene. Elevene bør også få vite at åpningssuren er det første kapittelet som står i Koranen.

a) Hva hører du? (En mann som resiterer fra Koranen. Det vil si at han halvveis snakker, halvveis synger mens han leser fra Koranen.) b) Hvilket språk tror du han bruker når han leser fra Koranen? (Arabisk.) c) Snakker mannen raskt eller langsomt? (Langsomt.) d) Hvilken religion tror du denne «musikken» hører til, og hvorfor? (Islam, fordi det er en mann som resiterer fra Koranen på arabisk.)

59 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 59

07-09-11 13:49:40


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Koranen og innholdet i sentrale deler av Koranen. • Elevene skal kunne gjenkjenne estetiske uttrykk knyttet til islam. Her arbeider de med Kabaen i Mekka.

Tips til læreren

Ahmad Von Denffer: Barnas bok om islam (2006). Denne boka inneholder mye informasjon og mange oppgaver om islam tilrettelagt for barn. Her kan elevene lære om islams profeter og om islams tro og praksis. Boka er skrevet av en muslim og beregnet på muslimske barn.

Bakgrunn

Profeter i Koranen En profet er en person som anses for å kunne åpenbare eller formidle budskap fra Gud. I Koranen står det at Gud har sendt mange profeter til menneskene gjennom historien. Muslimer regner Adam for å være den første profeten. Andre kjente og viktige profeter i islam er Noah, Abraham, Moses og Jesus. Muhammed regnes som den siste av en lang rekke profeter. Han kalles derfor profetenes segl. Muhammed er den viktigste profeten i islam. Han nevnes også i den islamske trosbekjennelsen: «Det er ingen gud uten Gud, og Muhammed er hans profet.» Abraham Abraham er en viktig profet i islam. I Koranen står det at Abraham og sønnen Ismael bygde Kabaen i Mekka (Koranen sure 2, 125 og 127). I fortellingen om hvordan Gud ber Abraham om å ofre sin sønn for å vise sin lydighet overfor Gud, mener muslimene at det er Ismael som skal ofres. Elevene lærte om denne historien på 2. trinn i forbindelse med høytida store id, også kalt offerfesten. Store id blir feiret til minne om at Abraham var lydig overfor Gud og ønsket å gjøre alt som Gud ba ham om. For å belønne Abraham for lydigheten ga Gud ham et dyr han kunne ofre i stedet. Innenfor den islamske tradisjonen regnes Ismael, sønnen til Abraham og Hagar, som arabernes stamfar. Isak, sønnen til Abraham og Sara, regnes som jødenes stamfar. Den jødiske tradisjonen deler dette synet. Det fins mange fortellinger om Abraham innenfor islam. Noen av dem står i Koranen, men mange er også å finne i andre islamske fortellingsverk og hadith-samlinger. Pilegrimsreisen til Kabaen i Mekka Pilegrimsreisen til Mekka er en av islams fem søyler. Ifølge Koranen skal alle muslimer som har økonomi og helse til det, reise på minst én pilegrimsreise til Mekka i løpet av livet. Mekka er regnet som islams mest hellige by, og Kabaen i Mekka er den viktigste helligdommen i islam. Pilegrimsreisen skal gjennomføres i løpet av seks dager i den siste måneden i det islamske året. I løpet av de seks dagene utfører pilegrimene en rekke ritualer.

Abraham «I dag skal vi lære om Abraham», sier Jasmin. «Han er en viktig profet i islam. Han kalles ’Guds venn’ og ’muslimenes far’. En profet er en person som mottar budskap og ord fra Gud og forteller det videre til andre. Vet dere hvor vi kan lese om Abraham?» Adil rekker hånden fort i været, for det vet han. «I Koranen», svarer han. «Ja, vi kan lese om ham i Koranen, men også i andre bøker», sier Jasmin. «Nå skal dere få høre noen fortellinger om Abraham.» Jasmin begynner å fortelle:

Folkene Abraham levde sammen med som ung, trodde på mange guder. De ba til gudebilder og statuer. Det likte ikke Abraham. Han visste at det bare fantes én Gud, og at gudene, bildene og statuene de andre ba til, var falske. For å få folk til å slutte å be til de falske gudene ødela Abraham gudebildene og gudestatuene. Da ble folket rasende. Som hevn kastet de ham på et bål. Abraham kunne ha fått store brannskader og kanskje til og med blitt drept, men han fikk hjelp av Gud. Gud gjorde ilden i bålet kald, og Abraham slapp fra det uten skader.

Abraham fikk to sønner. Først fikk han sønnen Ismael med Hagar. Så fikk han sønnen Isak med Sara. I Koranen står det at Abraham og Ismael bygde Kabaen i Mekka.

48

Til samtale

1. Se på illustrasjonen på side 48 i elevboka. Hva tror du illustrasjonen skal forestille? (Gudebildene og gude­ statuene som Abraham knuste.) 2. Hva het sønnene til Abraham? (Ismael og Isak. Ismael fikk Abraham med Hagar, og Isak fikk han med Sara.) 3. Hva er en pilegrimsreise? (En reise til et sted som er svært viktig og hellig for en religion.) 4. Hvor reiser muslimer når de drar på pilegrimsreise? (Til Kabaen i Mekka.) 5. Mot hvilken by vender muslimer seg når de skal be? (Mot Mekka.)

60 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 60

07-09-11 13:49:44


Bildet viser tusenvis av pilegrimer som er samlet rundt ­Kabaen i Mekka. Mekka ligger i Saudi-Arabia og var ­Muhammeds fødeby. Kabaen i Mekka er en stor stein­ bygning som er formet som en kube eller terning. Steinbygningen er dekket av et stort, svart klede. På kledet er det brodert inn vers fra Koranen i gull. Hvert år reiser omtrent to millioner muslimer på pilegrimsreise til Kabaen. Når muslimer ber, vender de seg mot Mekka. I alle moskeer, og i mange muslimske hjem, fins det derfor en nisje i veggen, et bilde eller noe annet som markerer bønneretningen.

Tusenvis av pilegrimer rundt Kabaen i Mekka

«Har dere sett Kabaen i Mekka på bilder?» spør Jasmin. Adil, Jamal og de andre barna på koranskolen nikker. «Kabaen i Mekka er en stor bygning som har form som en terning. Og Mekka er muslimenes mest hellige by», forsetter Jasmin. «Når vi muslimer ber, snur vi oss mot Mekka. Det er også hit vi reiser når vi drar på pilegrimsreise. En pilegrimsreise er en reise til et sted som er svært viktig og hellig for en religion. Kabaen i Mekka er svært viktig og hellig for oss muslimer», avslutter hun.

49

Oppgaver/aktiviteter

1. Lag et faktaark om Koranen. Se kopioriginal 11. 2. Se på bildet på side 49 i elevboka. a) Hva ser du på bildet? (En stor, svart bygning og mange mennesker.) b) Hva heter bygningen på bildet? (Kabaen.) c) Hva tror du menneskene på bildet gjør? (De har bøyd seg ned i bønn.) d) Byen Mekka ligger i landet Saudi-Arabia. Finn landet og byen på et kart. e) I hvilken verdensdel ligger Saudi-Arabia? (I Asia.) 3. Søk på Internett og finn ut mer om Kabaen i Mekka. Bruk søkeordene «Kaba» eller «Kabaen i Mekka». a) Hvor stor er Kabaen? (Kabaen er 10 meter lang, 12 meter bred og 14 meter høy.) b) Hvordan ser Kabaen ut? (Det er en terningformet bygning, som er dekket av et svart klede. På kledet er det brodert vers fra Koranen i kalligrafi.) c) Finn bilder og informasjon og lag en informasjonsplakat om Kabaen. På plakaten kan du enten tegne Kabaen eller

bruke bilder du finner på Internett. Skriv en kort faktatekst til bildene. Vis informasjonsplakaten din til resten av klassen. Plakatene kan gjerne henges opp i klasserommet.

Fasit til kopioriginal 11 1. Koranen er ei hellig bok i islam. 2. Muslimer tror at Koranen inneholder Guds ord. 3. Muslimer tror at Muhammed fikk Guds ord fra en engel. 4. I Koranen står det at muslimer skal tro på én Gud, på profetene, englene, dommens dag og de hellige bøkene. 5. I Koranen står det hva muslimer bør gjøre og ikke gjøre. 6. Mange voksne og barn går på koranskole. 7. Koranen er skrevet på språket arabisk.

61 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 61

07-09-11 13:49:48


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og estetiske uttrykk knyttet til islam. Her arbeider de med et bilde fra inne i en moské og med kalligrafi.

Tips til læreren

oppgaver

1 Hva lærer Jamal og Adil på koranskolen? 2 Hvordan lærer Jamal og Adil seg korte kapitler fra Koranen utenat? 3 Hva er en profet? 4 Hvem er Abraham i islam? 5 I fortellingen om Abraham står det at han ødela gudebildene og gudestatuene. Hvorfor gjorde han det? 6 Hvem bygde Kabaen ifølge Koranen?

Nora S. Eggen: Den utvalgte. Historien om profeten Muhammads liv. Oslo: Solum, 2002. Denne boka er skrevet for barn om profeten Muhammeds liv.

Bildet viser Hagia Sofia, som ligger i Istanbul i Tyrkia. I dag er Hagia Sofia et museum. Men før bygningen ble et museum, var den først en kirke, og senere ble den en moské. På bildet ser vi to medaljonger. På medaljongene står det skrevet noe med kalligrafi. Kalligrafi er vakker skrift. På medaljongen til høyre står ordet Allah, som er det arabiske ordet for Gud. På medaljongen til venstre står det Muhammed. Det fins mange former for kalligrafi. Noen former er bare vakker skrift, slik vi ser her. Andre former for kalligrafi nærmer seg kunst som danner figurer, ved at bokstavene danner et bilde som symboliserer innholdet i teksten.

7 Sett bokstavene i riktig rekkefølge og finn navnet på muslimenes hellige bok: ONKRANE 8 Kabaen er formet som en terning. Hvor mange sider har en terning? Tegn Kabaen.

Fra Hagia Sofia i Istanbul i Tyrkia

50 50

Bakgrunn

Muhammed i de hellige tekstene Muhammed står nevnt flere steder i Koranen, men de fleste fortellingene om Muhammeds liv og lære står i hadith-samlinger. Hadith betyr overlevering eller ­fortelling. Det fins mange hadith-samlinger. Mange av dem er på flere tusen sider. Ikke alle muslimer har selv lest i hadith-samlingene. Mye av formidlingen av dem foregår muntlig. Imamene bruker ofte hadith i prekener, og mange har hørt fortellinger om Muhammed fra familie og venner. Hadith har høy status innenfor islam og er bare underlagt Koranen i autoritet. På 5. trinn lærer elevene om hadith.

bestemte religioner eller livssyn? Forklar. 3. Hva ser du på bildet? 4. Ser du ting på bildet som kanskje betyr noe spesielt? (En kan se to medaljonger med kalligrafi, der navnene Allah og Muhammed står skrevet på arabisk. En ser også et bilde av jomfru Maria og Jesusbarnet øverst i kuppelen, som viser at Hagia Sofia var en kirke før.) 5. Sammenlikn bildet på side 47 med bildet på side 50. Hva er likt, og hva er ulikt? (På bildet på side 47 er det bare én medaljong. På medaljongen står det Muhammed. På bildet på side 50 er det to medaljonger. På den ene står det Allah, på den andre Muhammed. På bildet på side 50 ser vi også flere ting – vi ser at bildet er tatt inne i en bygning, vi ser vinduer og andre bilder.)

Til samtale om bildet på side 50 i elevboka

Til samtale

Se på bildet på side 50 i elevboka. 1. Hva tenker du når du ser bildet? 2. Ser du noe på bildet som du forbinder med noen

1. Hvorfor er fortellingene om hva Muhammed sa og gjorde svært viktige for muslimer? (Fordi muslimer lærer mye om islam gjennom å lese og høre disse fortellingene.)

62 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 62

07-09-11 13:49:50


Profeten Muhammed Det fins mange fortellinger om Muhammed. Noen av dem står i Koranen, men de fleste står i andre bøker. Muhammed er et forbilde for mange muslimer fordi de mener at han levde et perfekt liv. Fortellingene om Muhammed handler om livet hans, om hva han gjorde og hva han sa. Ved å lese og høre fortellinger om Muhammed lærer muslimer mye om islam. Fortellingene om ham er derfor svært viktige for muslimer.

Muhammed blir en profet Muhammed ble født i Mekka i år 570 e.Kr. Seks år gammel ble han foreldreløs. Han vokste derfor opp hos onkelen sin. Onkelen var snill mot Muhammed og behandlet ham som sitt eget barn. Han lærte Muhammed hvordan han skulle drive handel, og Muhammed ble en flink handelsmann. Muhammed giftet seg med en rik handelskvinne som het Khadija. De var både kjærester og bestevenner. Sammen fikk de flere barn. Da Muhammed var 40 år, fikk han ifølge islam sin første åpenbaring fra Gud. Nesten ingen trodde på Muhammed da han fortalte dem hva som hadde skjedd, men Khadija trodde på ham. Khadija ble den første muslimen. oppgaver

Se nøye etter hvordan navnet Muhammed skrives på arabisk med kalligrafi. Prøv å skrive Muhammed på arabisk så pent du kan.

51

2. Muhammed regnes for å være en profet i islam. Hvilke andre islamske profeter kan du navnet på? (Her kan elevene ha litt forskjellig kunnskap. Ikke-muslimske elever vil kanskje bare huske Abraham, som de leste om på side 48–49. Muslimske elever kjenner kanskje navnet på flere av de viktigste profetene i islam, deriblant Adam, Noah, Moses og Jesus.) 3. Hva skjedde med Muhammed da han var seks år? (Han ble foreldreløs.) 4. Hva betyr det å være foreldreløs? (At en ikke har foreldre, at foreldrene er døde.) 5. Hva slags yrke hadde Muhammed? (Han var handelsmann.) 6. Hva gjør en handelsmann? (En handelsmann driver med handel, det vil si at han kjøper og selger varer.) 7. Hvem var Khadija? (Hun var kona til Muhammed. De var både kjærester og bestevenner.)

Fasit til oppgaver side 50 i elevboka 1. Jamal og Adil lærer om Koranen, om islam og Muhammed og andre viktige personer i islam. De lærer også deler av Koranen utenat. 2. Jamal og Adil lærer korte kapitler fra Koranen utenat ved å gjenta det Jasmin sier. De øver seg også hjemme sammen med foreldrene sine. 3. En profet er en person som mener å motta budskap og ord fra Gud, og som forteller det videre til andre. 4. Abraham er en viktig profet i islam. Han kalles «Guds venn» og «muslimenes far». 5. Abraham ødela gudebildene og gudestatuene fordi han mente at de var falske. De han bodde sammen med, trodde på mange guder og ba til dem. Det likte ikke Abraham, fordi han mente at det bare fantes én Gud. 6. Ifølge Koranen var det Abraham og Ismael som bygde Kabaen. 7. Koranen. 8. En terning har seks sider.

63 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 63

07-09-11 13:49:52


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv og om åpenbaringen av Koranen.

Bakgrunn

Muhammed og åpenbaringene Muhammed skal ifølge islam ha fått sin første åpenbaring i år 610 i måneden ramadan, i hulen Hira. Deretter skal han ha fått åpenbaringer helt frem til sin død i år 632. Ifølge den islamske tradisjonen var Muhammed analfabet. Han fikk åpenbaringene fra Gud, lærte seg dem utenat og fortalte dem videre til andre. Koranen blir derfor oppfattet som et mirakel av muslimer. De anser Koranen for å være et bevis for at islam er den sanne religionen. Ifølge islamsk tradisjon ble stort sett alle åpenbaringene som profeten Muhammed fikk, nedtegnet før han døde. Men først etter hans død ble de samlet i den formen Koranen har i dag. Ramadan, fastemåneden Ramadan er navnet på den niende måneden i det islamske året. Ramadan er den muslimske fastemåneden. Å faste under ramadan er en av islams fem søyler. I fastetida skal voksne muslimer avstå fra å spise og drikke mellom soloppgang og solnedgang. Påbudet om å faste under ramadan kommer fra Koranen sure 2, 185. Elevene lærte om ramadan og fasten under ramadan på 2. trinn. Kommentar til høytlesningsteksten «En nattlig reise» står ikke i Koranen, men det blir vist til den i sure 17, 1. Et av de viktigste poengene ved fortellingen er at troen til Muhammeds tilhengere blir satt på prøve. Det fins en fortsettelse på denne fortellingen, som kalles himmelferden, og som handler om at da Muhammed kom til Jerusalem, fortsatte han videre til himmelen. I himmelen fikk han se mange ulike vesener, og han og muslimene fikk påbudet om å be fem ganger i døgnet av Gud. Elevene møter fortellingen om himmelferden på 7. trinn.

Til samtale

1. Muhammed fikk ifølge islam åpenbaringer fra Gud. Hva er en åpenbaring? (Et budskap, eller ord, fra Gud.) 2. Hva var det Muhammed ikke hadde lært seg? (Å lese.) 3. Hva var begynnelsen på budskapet som engelen kom med til Muhammed? («Les i din Herres navn.») 4. Hvem tror du «Herren» er? (Gud.)

Oppgaver/aktiviteter 1. Se på bildet på side 53 i elevboka. a) Hva tror du dette bildet skal forestille? (Hulen Hira, der Muhammed lå og sov.) b) Skriv en bildetekst til bildet.

Fortellingen om da Muhammed fikk sin første åpenbaring fra Gud «Har dere lært koranleksa utenat til i dag?» spør Jasmin og ser på barna som sitter foran henne. Barna svarer ja og nikker. «Fint! Visste dere at Muhammed ikke kunne lese, og at han lærte seg hele Koranen utenat?» spør hun videre. Jamal, Adil og de andre barna ser nysgjerrig på henne. «I dag skal jeg fortelle dere om da Muhammed fikk sin første åpenbaring fra Gud», sier Jasmin.

En gang da Muhammed var i hulen Hira i måneden ramadan, skjedde det noe helt spesielt. Mens han lå og sov, kom en engel til ham. Engelen, som het Gabriel, hadde med seg et budskap til Muhammed. Budskapet sto skrevet på et tøystykke. Engelen ba Muhammed lese hva som sto på tøystykket. Muhammed svarte at det kunne han ikke, han hadde nemlig ikke lært seg å lese. Da sa engelen: «Les i din Herres navn.» Muhammed gjentok at han ikke kunne lese. Da presset engelen tøystykket opp i ansiktet på Muhammed og sa: «Les i din Herres navn.» Da skjønte Muhammed at «Les i din Herres navn» var begynnelsen på budskapet engelen kom med. Engelen leste hele budskapet for Muhammed. Han gjentok og lærte seg det. Så dro engelen vekk fra hulen. Da Muhammed våknet, husket han budskapet engelen hadde gitt ham. Han gikk ut fra hulen og hørte plutselig en stemme som snakket til ham fra himmelen. Stemmen sa: «Muhammed! Du er Guds profet, og jeg er Gabriel!»

52

2. Ramadan er en spesiell måned for muslimer. Bruk nettsidene til Inn i livet, en søkemotor på Internett eller oppslagsverk på biblioteket og svar på spørsmålene om ramadan under. Lag gjerne ei veggavis eller en informasjonsplakat om ramadan ved hjelp av svarene. a) Det islamske året har tolv måneder. Hvilket nummer har måneden ramadan? (Det er den niende måneden.) b) Ramadan blir ofte kalt fastemåneden. Hva betyr å faste? (At en ikke spiser eller drikker.) c) Hva skal muslimer ifølge islam gjøre i måneden ramadan? (De skal faste, det vil si at de ikke skal spise og drikke mellom soloppgang og solnedgang.) d) Hvilken bok leser mange muslimer i under ramadan? (Koranen.) e) Hva skjedde ifølge islam med Muhammed i måneden ramadan? (Han fikk sin første åpenbaring fra Gud.) f) Måneden ramadan blir avsluttet med ei høytid. Hva heter denne høytida? (Lille id eller fastebrytingsfesten på norsk, id al-fitr på arabisk.)

64 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 64

07-09-11 13:49:54


oppgaver

1 Gå sammen to og to. Gjenfortell «Fortellingen om da Muhammed fikk sin første åpenbaring fra Gud» med egne ord. 2 Hvordan går du fram når du skal lære et dikt eller en fortelling utenat?

Muhammed kikket opp mot himmelen, og der sto Gabriel. Engelen gjentok: «Muhammed! Du er Guds profet, og jeg er Gabriel!»

Til høytlesning En nattlig reise Engelen Gabriel møter vi i flere av fortellingene om Muhammed. Engelen kom flere ganger til Muhammed med budskap fra Gud. Denne fortellingen handler om da engelen tok Muhammed med på en reise om natten.

Slik fikk Muhammed vite at han skulle være en profet for Gud. Budskapet Muhammed hadde lært seg, var det første av mange budskap han fikk fra Gud. Disse budskapene kalles åpenbaringer.

53

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Finn byene Mekka og Jerusalem på et kart. Hvordan ville du reise for å komme deg fra den ene byen til den andre? 2. Tenk deg at du hadde et dyr som Burak. Hvor ville du reise? Hvorfor ville du reise akkurat dit? Tegn og forklar.

En natt da Muhammed lå og sov ved siden av Kabaen i Mekka, kom engelen Gabriel og vekket ham med foten. Muhammed satte seg opp, men så ingenting og la seg til å sove igjen. Det samme skjedde tre ganger. Den tredje gangen tok Gabriel armen til Muhammed. Han førte ham til et rart hvitt dyr. Det var en slags hest som hadde vinger i sidene. Dyret het Burak. Burak kunne ta kjempelange skritt. Muhammed og Gabriel red på Burak til Jerusalem. I Jerusalem møtte Muhammed mange profeter, blant annet Abraham, Moses og Jesus, og han ba sammen med dem. Så dro han tilbake til Mekka. Det var så vidt blitt morgen da Muhammed kom hjem. Muhammed fortalte menneskene rundt seg om nattreisen. Mange nektet å tro på ham og sa at han løy. De sa at Muhammed umulig kunne ha brukt én natt på en reise som vanligvis tok to måneder. Noen gikk til Abu Bakr, som var en venn av Muhammed, og spurte om han trodde på Muhammed. Det gjorde Abu Bakr. Han hadde selv vært i Jerusalem, og han gikk til Muhammed og ba ham beskrive hvordan det så ut der. Muhammed fortalte om det han hadde sett, og Abu Bakr sa at alt stemte. Abu Bakr gjentok for Muhammed at han trodde på ham. Da sa Muhammed: «Du, Abu Bakr, er den som forteller sannheten.» Fritt fortalt etter Tarald Rasmussen og Einar Thomassen, red. Kildesamling til KRL, bind 1, Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter, 1999, og Nora S. Eggen: Den utvalgte. Historien om profeten Muhammads liv. Oslo: Solum, 2002.

65 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 65

07-09-11 13:49:56


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv.

Tips til læreren

Se innledningen side 12 for hvordan arbeide med bilder i RLE.

Muhammed sprer budskapet om islam Det viktigste i budskapet i Koranen er at det bare fins én Gud, og at Muhammed er hans profet. Muhammed fortalte om budskapet i Koranen til sine nærmeste, til folk som han stolte på. De fortalte budskapet videre til venner og familie. Slik spredte budskapet om islam seg, og det ble flere og flere muslimer. Selv om det ble stadig flere muslimer, var det også mange i Mekka som ikke trodde at Muhammed var en profet. De trodde ikke på det han sa, og de trodde heller ikke at han kom med et budskap fra Gud. Noen lo og gjorde narr av det han sa, andre ble sinte på ham.

Muhammed drar fra Mekka til Medina

Bakgrunn

Året 622 I likhet med andre religioner har også islam en egen tidsregning. Muhammeds flukt fra Mekka til Medina i år 622 danner utgangspunktet for den islamske tids­ regningen og kalles hijra. Det vil si at år 1 for muslimer er år 622 etter kristen tidsregning. Når muslimer skal markere hvilket år de er i, skriver de etter hijra, som blir forkortet e.h. Elevene lærer om den islamske tids­ regningen på 5. trinn.

Til samtale

1. Hvordan ble budskapet om islam spredt? (Muhammed fortalte om budskapet i Koranen til sine nærmeste, til folk han stolte på. De fortalte budskapet videre til venner og familie. Slik spredte budskapet om islam seg.) 2. Hva var det mange av innbyggerne i Mekka ikke trodde på? (At Muhammed var en profet. De trodde ikke på det han sa, og de trodde heller ikke at han kom med et budskap fra Gud.) 3. Hva betyr det å gjøre narr av noen? (Å gjøre narr av noen betyr å dumme ut noen eller å spotte noen. Det vil si at en sier eller gjør noe som skal få andre til å le av den personen.) 4. Har du noen gang blitt gjort narr av? Eller har du noen gang gjort narr av noen? Fortell. Hvordan følte du deg da? Eller: Hvordan tror du den andre personen følte det da? 5. Hvorfor bør vi ikke gjøre narr av andre? Diskuter. 6. Hvem døde da Muhammed var nesten 50 år? (Kona hans, Khadija.)

Da Muhammed var nesten 50 år, døde Khadija, kona hans. Muhammed sørget over Khadija. De som ikke trodde på budskapet hans, ble flere og flere. De ønsket at han og muslimene skulle dra fra Mekka. Motstanden mot muslimene og Muhammed ble så stor at de ble redde for at noen ville skade eller drepe dem. De bestemte seg derfor for å flykte til byen Medina. Det skjedde i år 622 e.Kr.

54

Oppgaver/aktiviteter

1. I hvilket år flyktet Muhammed fra Mekka til Medina? (I år 622 e.Kr.) 2. Muhammed ble født i år 570 e.Kr. Hvor gammel var Muhammed da han flyktet fra Mekka til Medina? (622 – 570 = 52. Svar: ca. 52 år.) 3. Muhammed fortalte om budskapet i Koranen til folk han stolte på. a) Hva vil det si å stole på noen? b) Hvem stoler du på? Tegn eller lag ei liste over hvem du stoler på. Forklar hvorfor du stoler på dem.

Oppgaver til «Fatima hjelper Muhammed» 1. Hvem var Fatima? (Muhammeds yngste datter.) 2. Hvor pleide Fatima å bli med Muhammed? (Til Kabaen i Mekka.) 3. Se på bildet på side 55 i elevboka. Hva ser du på bildet?

66 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 66

07-09-11 13:49:58


Fatima hjelper Muhammed Muhammeds yngste datter Fatima passet alltid godt på ham. Hun viste så mye omsorg for sin far at hun ble kalt «sin fars mor». Da Muhammed og familien bodde i Mekka, pleide Fatima ofte å bli med faren til Kabaen. En gang de var ved Kabaen, helte en av motstanderne til Muhammed innvoller fra en stinkende død kamel over ham mens han lå på kne og ba. Fatima, som bare var ni år den gangen, ble ikke redd. Hun børstet bort de illeluktende innvollene fra farens hode og skuldre og ropte med sint stemme til mennene som sto rundt dem og lo.

Kabaen i Mekka.

Innvoller fra en kamel.

oppgaver

1 Hva er det viktigste budskapet i islam? 2 Hvorfor måtte Muhammed og muslimene flykte fra Mekka til Medina? 3 Hvorfor ble Fatima kalt «sin fars mor»?

55

(Kabaen og kamelinnvoller som ligger foran Kabaen). 4. Skriv en bildetekst som passer til bildet. 5. Hva gjorde Fatima da noen helte innvoller fra en stinkende død kamel på Muhammed mens han ba? (Hun børstet bort de illeluktende innvollene fra farens hode og skuldre og ropte med sint stemme til mennene som sto rundt dem og lo.) 6. Hvor forskjellig høres det ut når vi bruker ulike stemmer? Gå sammen to og to. Les oppgavene på side 55 i elevboka høyt for hverandre. Bytt på å bruke forskjellige stemmer når dere leser. Dere skal bruke følgende stemmer når dere leser oppgavene: sint stemme, glad stemme, hviskende stemme, leende stemme, redd stemme. a) Hvilken stemme var enklest å få til? Hvorfor? b) Hvilken stemme var vanskeligst å få til? Hvorfor? c) Hvilken stemme likte du best? Hvorfor? 7. Hva synes du om at motstanderne til Muhammed helte kamelinnvoller over hodet hans mens han ba? Begrunn svaret ditt.

8. Hva synes du vi skal gjøre hvis vi ser at noen plager andre? (Mange svar: Si fra om at det er galt, prøve å hjelpe den som blir plaget, si fra til en voksen, osv.)

Fasit til oppgaver på side 55 i elevboka 1. Det viktigste budskapet i islam er at det bare fins én Gud, og at Muhammed er hans profet. 2. De måtte flykte fra Mekka og til Medina fordi motstanden mot dem ble så stor at de ble redde for at noen ville skade eller drepe dem. 3. Fatima ble kalt «sin fars mor» fordi hun alltid passet godt på Muhammed og viste mye omsorg for ham.

67 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 67

07-09-11 13:50:00


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv.

Bakgrunn

Abu Bakr Abu Bakr opptrer i mange av fortellingene om Muhammed. Han og Muhammed blir ofte beskrevet som nære venner og som støttespillere for hverandre. I fortellingen om Muhammeds flukt fra Mekka til Medina spiller Abu Bakr en sentral rolle, for det er han som flykter sammen med Muhammed. Abu Bakr og Muhammed var i utgangspunktet ikke i slekt. Men i Medina giftet Muhammed seg med Abu Bakrs datter Aisha. På den måten ble Abu Bakr svigerfar til Muhammed. Da profeten Muhammed døde i år 632, hadde han ingen sønner som kunne bli etterfølgerne hans. Abu Bakr tok derfor over lederskapet i det muslimske samfunnet. Sunnimuslimer ser på Abu Bakr som den første kalifen. En kalif er en etterfølger etter profeten Muhammed. Abu Bakr hadde tittelen kalif i to år før han døde (fra år 632 til 634).

Til samtale

1. I hvilken by vokste Muhammed opp? (I Mekka.) 2. Til hvilken by måtte Muhammed flykte? (Til Medina.) 3. Hvordan flyktet Muhammed og Abu Bakr fra Mekka? (De red fra Mekka så fort de kunne på to kameler.) 4. Hvor gjemte Abu Bakr og Muhammed seg? (I en hule.) 5. Sønnen til Abu Bakr fortalte at det var utlovet en belønning på 100 kameler til den som klarte å finne Muhammed og ta ham med tilbake til Mekka. Hva er en belønning? (En belønning er noe en får hvis en har gjort en god jobb, eller hjulpet andre til å gjøre en jobb. En kan for eksempel få penger eller is i belønning hvis en har hjulpet foreldrene sine med å vaske huset eller rake i hagen.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Har du noen gang fått en belønning? Eller vet du om noen som har fått belønning? Tegn og fortell hva ­belønningen var, og hvorfor du eller andre fikk denne belønningen. 2. Gå sammen to og to. Se på illustrasjonene på side 57 i elevboka. Gjenfortell delene av fortellingen som disse illustrasjonene hører til. (De hører til den delen av fortellingen der mennene ikke oppdager at Muhammed gjemmer seg i hulen de står rett utenfor, fordi det var et tre, et spindelvev og en due med reir utenfor hulen.)

Fortellingen om da Muhammed dro fra Mekka Jamal har et spørsmål til Jasmin i dag. Han rekker opp hånden og spør: «Hvor bodde egentlig profeten Muhammed?» «Muhammed vokste opp i en by i Saudi-Arabia som het Mekka», svarer Jasmin. «Men han bodde ikke der hele livet. Da Muhammed fortalte andre at han var en profet, og at han kom med et budskap fra Gud, ble mange sinte på ham. Han måtte derfor flykte fra Mekka til Medina. Har dere lyst til å høre den spennende historien om da Muhammed flyktet fra Mekka til Medina?» Det vil alle barna.

Muhammed og Abu Bakr var noen av de siste muslimene som flyktet fra Mekka til Medina. De red fra Mekka så fort de kunne på to kameler. Et stykke utenfor Mekka gjemte de seg i en hule. Mens de var i hulen, kom Abu Bakrs sønn til dem med nyheter fra Mekka. Han fortalte at det var lovet en belønning på 100 kameler til den som klarte å finne Muhammed og ta ham med tilbake til Mekka. Mange var derfor ute og lette etter ham. En dag hørte Muhammed og Abu Bakr stemmer utenfor hulen. Det hørtes ut som om fem-seks menn nærmet seg hulen. Abu Bakr ble redd, men Muhammed sa: «Ikke vær redd, Gud er med oss.» Stemmene kom nærmere og nærmere hulen. Men i stedet for å gå inn i hulen ble mennene stående utenfor og

56

Til høytlesning Muhammed bygger den første moskeen i Medina Da Muhammed kom trygt fram til Medina, red han sakte gjennom gatene på kamelen sin. Folk kom og ønsket ham velkommen. «Kom og bo hos oss», ba de. Men Muhammed lot kamelen gå fritt. Den var ledet av Gud og ville føre ham til stedet der han skulle bosette seg. Etter en stund kom kamelen fram til en stor plass der folk pleide å komme for å be. Her stoppet den opp. Kamelen la seg ned. Den la seg godt til rette og hvilte buken mot bakken. Da bestemte Muhammed seg for å kjøpe stedet og bygge en moské der. Muhammed begynte å bygge moskeen, og han fikk god hjelp av alle rundt seg. De begynte arbeidet med å flate ut bakken. Deretter satte de opp en grunnmur av stein. Noen kom med store palmetrær. Palmegrenene brukte de til tak over halve bygningen. Stammene fra palmetrærne brukte de som søyler til å bære grenene. Resten av taket var åpent mot himmelen. Til å begynne

68 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 68

07-09-11 13:50:01


snakke. Mennene sa at de ikke trengte å gå inn i hulen fordi den var tom. Så dro de sin vei. Da mennene forsvant, gikk Muhammed og Abu Bakr til huleinngangen. Der fikk de se hva som hadde fått mennene til å tro at hulen var tom: Et tre hadde plutselig vokst seg stort og dekket nesten hele hulen. Over treet hadde en edderkopp spunnet et fint spindelvev. På bakken foran hulen hadde en due lagt reir og lå og ruget på eggene sine. Etter dette kunne Muhammed og Abu Bakr fortsette reisen sin til Medina.

57

med var det jordgulv, men etter hvert ble gulvet dekket med sand og småstein. Om natten fikk de lys fra et lite bål. Men etter en stund ble det hengt opp lamper på søylene i moskeen. Da moskeen var ferdig, bygde Muhammed rom til seg og sin familie ved siden av den. Den første moskeen ble brukt til flere ting. Fem ganger om dagen samlet muslimene seg i moskeen for å be. På fredager ble det også holdt tale her etter ettermiddagsbønnen. I moskeen kunne muslimene høre om åpenbaringene Muhammed hadde fått fra Gud. Og var det noen som hadde spørsmål om islam, kunne de få svar av Muhammed. Moskeen ble det viktigste stedet for muslimene. Her kunne de møte andre muslimer og feire viktige hendelser og dager sammen. Muslimene i Medina var glad i den første moskeen og følte seg hjemme der. Noe omarbeidet på grunnlag av Nora S. Eggen: Den utvalgte. Historien om profeten Muhammads liv. Oslo: Solum, 2002.

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Hva handler fortellingen om? (Om hvordan Muhammed bygde den første moskeen i Medina.) 2. Hvordan fant Muhammed fram til stedet der han ville bygge en moské? (Kamelen hans ledet ham dit. ­Muhammed bestemte seg for å bygge en moské på ­plassen der kamelen hans la seg ned.) 3. Hvordan så ifølge fortellingen den første moskeen ut? (Den hadde jordgulv, grunnmur av stein, palmegrener til tak og et lite bål som ga lys.) a) Tegn den første moskeen slik du tror den så ut. b) Sammenlikn tegningen din med andres. Hva er likt, og hva er ulikt? 4. Muslimene samlet seg til bønn i den første moskeen fem ganger om dagen. Regn ut hvor mange ganger de måtte samle seg til bønn i den første moskeen i løpet av: a) to dager (2 x 5 = 10 ganger) b) fire dager (4 x 5 = 20 ganger) c) ei uke (5 x 7 = 35 ganger) d) to uker (35 x 2 = 70 ganger)

69 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 69

07-09-11 13:50:02


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam.

Muhammed i Medina I Medina bygde Muhammed og muslimene den første moskeen. Ved siden av moskeen bygde Muhammed et hus til seg selv og sin familie. Den ferdige moskeen ble brukt til mange ting. Fem ganger om dagen gikk muslimene dit for å be. I tillegg ble moskeen brukt som et møtested der muslimene kunne feire store og små hendelser sammen. I Medina giftet Muhammed seg flere ganger og hadde flere koner samtidig. Han fikk barnebarn og likte å ha familien rundt seg. Muhammed og muslimene tok over makten i Mekka mens de bodde i Medina. Da kunne muslimene be ved Kabaen uten å bli forstyrret eller plaget.

Bakgrunn

Muhammed i Medina Muhammed hadde inngått en avtale med stammelederne i Medina om at muslimene kunne bosette seg der. Medina var preget av interne stammestridigheter, og da Muhammed kom dit i år 622, ble han leder for hele Medinas befolkning. Muhammed ble godt mottatt i Medina, og det muslimske samfunnet han etablerte der, har blitt stående som forebilledlig for muslimer i ettertid. Det bodde både jøder, kristne og muslimer i Medina da Muhammed slo seg ned der. Ganske tidlig laget Muhammed en avtale eller pakt med jødene der. Denne avtalen, som kalles Medina-pakten, gikk ut på at jøder og muslimer hadde lov til fritt å følge sin religion, og at de skulle leve sammen i fred og harmoni og beskytte hverandre hvis de ble angrepet utenfra. Men jødene skulle være underlagt muslimsk myndighet og styre, og Muhammed skulle fungere som øverste dommer i alle slags konflikter. Etter hvert oppsto det uenigheter og fiendskap mellom jødene og muslimene, og jødene ble kastet ut av byen. Fiendskapet mellom muslimene og flere av innbyggerne i Mekka fortsatte etter at Muhammed flyktet til Medina. Flere ganger gikk de til kamp mot hverandre. I år 630 tok muslimene makten over Mekka og ødela alle gudebildene og statuene som sto i og utenfor Kabaen. De fleste som bodde i Mekka, konverterte til islam etter denne hendelsen. De to følgende årene tok Muhammed og muslimene kontrollen over store deler av den arabiske halvøya. Da Muhammed var gift med Khadija, levde han i et monogamt ekteskap. Etter Khadijas død giftet han seg med flere, og han var gift med flere samtidig. De fleste av kvinnene han giftet seg med, var fraskilte eller enker. Flere av ekteskapene var politiske allianser. Han giftet seg blant annet med datteren til Abu Bakr, Aisha, som var svært ung da ekteskapet ble inngått.

Muhammed bodde i Medina resten av livet. I år 632 reiste han på pilegrimsreise til Mekka. Her lærte han muslimene hva de skal gjøre når de er på pilegrimsreise. Sammen gikk Muhammed og muslimene sju ganger rundt Kabaen og kastet stein på steinstøtter utenfor Mekka. Noen måneder etter pilegrimsreisen ble Muhammed syk og døde.

58

Til samtale

1. Hvem bygde den første moskeen? (Muhammed og muslimene.) 2. Hvor ble den første moskeen bygd? (I Medina.) 3. Hva ble den første moskeen brukt til? (Til flere ting. Muslimer gikk dit fem ganger om dagen for å be. I tillegg ble moskeen brukt som et møtested der muslimene kunne feire store og små hendelser sammen.) 4. Hva kunne muslimene gjøre etter at de tok makten over Mekka? (Be ved Kabaen uten å bli forstyrret eller plaget.) 5. Hvor reiste Muhammed i år 632? (På pilegrimsreise til Mekka.) 6. Hva lærte Muhammed muslimene da han var på pilegrimsreise? (Hva de skal gjøre når de er på pilegrimsreise. Han lærte dem å gå sju ganger rundt Kabaen og å kaste stein på steinstøtter utenfor Mekka.) 7. I hvilket år døde Muhammed? ( I år 632.)

70 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 70

07-09-11 13:50:04


oppgaver

1 2 3 4

Hvem er Muhammed? Hvor kan vi lese om Muhammed? Hvorfor er Muhammed et forbilde for mange muslimer? Muhammed ble født i år 570 og fikk ifølge islam sin første åpenbaring da han var 40 år. I hvilket år fikk Muhammed sin første åpenbaring?

5 Tegn de tre tingene som gjorde at fiendene til Muhammed trodde at hulen var tom. 6 Se på bildet av de to medaljongene på side 50. a) Hva slags skrift er brukt på bildet? b) Hvor mange ulike former kan du se på bildet? Tegn og skriv navn på formene. 7 Skriv en kort faktatekst om profeten Muhammeds liv. Bruk overskrifter og nøkkelord som hjelp. 8 Lag ei tidslinje over Muhammeds liv. Merk av årstallene for da Muhammed ble født, da han mottok sin første beskjed fra Gud, da han flyktet til Medina og da han døde.

59

Oppgaver/aktiviteter

1. Hva har du lært i dette kapittelet? Løs kryssordet om islam på kopioriginal 12. 2. Muhammed ble født i år 570 og døde i år 632. Hvor gammel ble Muhammed? (632 – 570 = 62 år. Muhammed ble omtrent 62 år gammel.)

Fasit til oppgaver på side 59 i elevboka

4. 570 + 40 = 610. Muhammed fikk ifølge islam sin første åpenbaring i år 610. 5. Her skal elevene tegne et tre, et spindelvev og en due som ligger på et reir og ruger på eggene sine. 6. a) Kalligrafi. b) Det er mange former på bildet, blant annet sirkel (medaljongene), halvsirkel (innsvingningen i taket), buer (vinduene er bueformet) osv. 8. Disse årstallene skal merkes av på tidslinja: år 570 (Muhammeds fødsel), år 610 (Muhammed mottar sin første beskjed fra Gud), år 622 (Muhammed flykter til Medina) og år 632 (Muhammed dør).

1. Muhammed er en viktig profet i islam. Muslimer tror at Muhammed fikk åpenbaringer fra Gud gjennom engelen Gabriel. 2. Det står noen fortellinger om Muhammed i Koranen, men de fleste står i andre bøker som er viktige for muslimer. 3. Muhammed er et forbilde for mange muslimer fordi de mener at han levde et perfekt liv. Ved å lese og høre fortellinger om Muhammed lærer muslimene mye om islam.

71 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 71

07-09-11 13:50:05


Mål

• Elevene skal kunne lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til humanisme.

Tips til læreren

• Richard Norman: Humanisme. Norsk utgave oversatt av Kåre A. Lie. Oslo: Humanist forlag, 2007. Ei kort bok for lærere som ønsker litt mer innblikk i hvordan en livssynshumanist tenker. Forfatteren drøfter forskjellige temaer, som miljøvern, kreasjonisme, eutanasi osv. • Marit Ingeborg Lange: Krohg for barn. Oslo: Forlaget ScandMedia AS, 2001. Ei lettlest bok for elever som vil vite litt mer om kunsten og livet til Christian Krohg.

Bakgrunn

Kunst i livssynshumanismen Livssynshumanister mener at kunstopplevelser er med på å gjøre livet rikere. Kunst- og kulturuttrykk er også et viktig innslag i de humanistiske seremoniene som Human-Etisk Forbund står for i Norge. Livssynshumanister mener at kunst er med på å skape mening i livet, og at kunst kan være uttrykk for at menneskene prøver å forstå seg selv. De bruker gjerne kunst, litteratur og musikk som uttrykker humanistiske verdier eller tematiserer humanistiske grunnspørsmål, for eksempel hva et menneske er, likeverd, undring over naturen og det vakre i naturen, mellommenneskelige relasjoner og samfunnsspørsmål. Kommentar til bildet Christian Krohg (1852–1925) var både maler og forfatter. Han malte framfor alt mennesker, både portretter og motiver som viste mennesker i ulike livssituasjoner. Han var samfunnsengasjert, og mange av bildene hans viser mennesker som strir med vanskelige forhold i livet. Han har også skapt mange naturbilder, og er blant annet kjent for en rekke sjøbilder.

Oppgaver til «Gode venner» 1. Hva slags stemning synes du det er i bildet? 2. Hvilke personer ser du i bildet? Hvor gamle er de? Hva slags klær har de? 3. Hvor er disse personene? 4. Hva tror du mannen arbeider med? 5. Hvorfor tror du mannen sitter mens gutten står? 6. Hva ser de på? 7. Ser det ut som om de snakker sammen? Hva tror du de

kapittel

5

Fortellinger i livssynshumanisme i dette kapittelet skal du lære om: ➔ fortellinger som viser et humanistisk livssyn ➔ eksempler på humanistisk kunst

Jens forteller Mamma og pappa er livssynshumanister. De tror ikke på Gud, i alle fall ikke pappa. De vil at jeg skal lære å tenke selv og ikke bare gjøre som alle andre. Det er ikke alltid så lett, for av og til bare glemmer jeg å tenke så mye. Jeg er glad i å høre og lese fortellinger. Jeg liker best fortellinger som er morsomme eller spennende. Det er fint når mamma, pappa eller farfar leser for meg. Mamma er ikke så glad i å lese fantasy-bøker. Hun vil helst lese bøker som hun leste da hun var liten. Pappa sier at han liker best fortellinger som en kan lære noe av. Vi pleier å snakke sammen om det vi leser, og finne ut hva vi kan lære av historien. Egentlig tror jeg en kan lære noe av alle fortellinger. Jens, 9 år

60

snakker om? Er det kanskje fiskerskrøner de forteller hverandre? 8. Tenk deg at de to på bildet forteller hverandre historier. Tenk deg at du er enten den gamle mannen eller gutten, og skriv en liten fortelling.

Oppgaver/aktiviteter

1. Hva sier Jens om hva foreldrene hans tror på? (De tror ikke på Gud.) 2. Hva er det Jens ikke synes alltid er så lett? (Å tenke selv og ikke bare gjøre som alle andre.) 3. Hva slags fortellinger liker Jens best? (Morsomme og spennende fortellinger.) 4. Hva slags fortellinger liker faren til Jens best? (Fortellinger en kan lære noe av.) 5. Hva slags fortellinger liker du best? Lag et tankekart der du skriver «En god fortelling» i midten. Rundt skal du skrive (eller tegne) ting som du synes hører med i en god fortelling.

72 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 72

07-09-11 13:50:09

Ch (18 Go 189


Christian Krohg (1852–1925): Gode venner, 1897 (utsnitt)

e

I Gode venner ser vi en gammel mann og en gutt. Mannen har sydvest og er sannsynligvis en fisker. Mannen sitter, slik at ansiktene deres kommer i samme høyde. De har en samtale ansikt til ansikt. Stemningen i bildet er vennlig og fortrolig, noe som blir forsterket av fargebruken, der varme jordfarger dominerer. Motivet fins i to maleri av Krohg. Det andre heter Samtale.

Gutten har matrosdress, som var en del av moten på 1800-tallet for barn i borgerskapet. Det er et møte mellom to generasjoner og to sosiale klasser.

Til høytlesning Christian Krohg Christian Krohg er en av de mest kjente norske malerne. Han var også forfatter. Han var født i 1852 og døde i 1925. Christian Krohg malte bilder som viste det han syntes var urettferdig i samfunnet, for at andre skulle se det. Han var opptatt av å fortelle hvordan det var for de svake i samfunnet, og ville gjøre det bedre for dem. Han hadde selv kjent hvordan det var å være svak og bli mobbet. Her er en fortelling fra barndommen hans.

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Hva handler fortellingen fra Christian Krohgs barndom om? (Om mobbing.) 2. Hvorfor ble Christian mobbet? (Fordi han lekte med jenter og ikke var sterk.) 3. Hva synes du om at noen blir mobbet fordi de leker med jenter og fordi de ikke liker å slåss? 4. Hvorfor bestemte Christian seg for å slåss? (Han hadde hørt at når en slåss, blir en gode venner etterpå.) 5. Hva kunne Christian ha gjort for å få venner? Skriv et brev til Christian og foreslå ting han kan gjøre for å få seg en venn.

Jeg husker godt da jeg var barn. Jeg ble ertet av guttene i gata fordi jeg alltid var sammen med jenter, og ikke likte å slåss. «Jentekristian» kalte de meg. Da jeg nærmet meg ni år, hadde jeg ennå aldri slåss, for jeg hadde jo ikke noen bror og var alltid sammen med søstrene mine og venninnene deres. De fleste guttene i gata var eldre enn jeg. En dag da jeg var sammen med jentene på min alder, satt en av de eldre guttene oppe på en portstolpe og ropte: «Der kommer’n Jentekristian –æ – bæh – hjelp meg å le att’n.» Det skar meg dypt i hjertet. Og jeg ville så gjerne skaffe meg en venn – en gutt på min alder. Men jeg fikk ikke venner, for de var så hovne alle sammen. Da bestemte jeg meg for å slåss med en, for jeg hadde hørt at da blir en de beste venner etterpå. Men slik gikk det ikke. Ingen ville slåss med meg på alvor, for de trodde ikke jeg var sterk nok. Så vennskap måtte jeg skaffe meg på en annen måte enn med nevene. Omarbeidet fra Marit Ingeborg Lange: Krohg for barn. Oslo: Forlaget ScandMedia AS, 2001.

73 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 73

07-09-11 13:50:13


Mål

• Elevene skal kunne lytte til og samtale om fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn. • Elevene skal kunne samtale om hvordan livssynshumanister bruker fortellinger til å lære noe.

Fortellinger kan lære mennesker noe

Tips til læreren

• Jørgen Gaare og Øystein Sjaastad: Pippi og Sokrates. Et filosofisk drikkegilde i Villa Villekulla. Oslo: Pax, 2004 Denne boka gir et innblikk i hvordan en kan nærme seg ulike filosofiske temaer gjennom Pippi Langstrømpe-figuren. • På neste oppslag står en høytlesningstekst om hvem Æsop var.

Faren til Jens mener at en kan lære noe av fortellinger. «En fortelling kan for eksempel hjelpe oss til å forstå en hendelse eller et problem, og få oss til å tenke over hva som er rett og galt å gjøre. Det er viktig å lære seg å tenke selv», sier han til Jens. «Hvordan da?» spør Jens. «Husker du for eksempel at vi har lest om Pippi?» spør faren. «Hun oppfører seg ikke helt slik som voksne synes barn skal oppføre seg, og hun opplever verden på sin egen måte. Likevel bruker hun fornuften, hun tenker selv og stiller spørsmål til alt hun ikke forstår eller ikke synes er rett. Det mener jeg vi kan lære litt av – både voksne og barn.» Jens må le litt. Han husker alt det rare Pippi gjør. Likevel er det på en måte fornuftig.

pippi Pippi går i butikker og kommer forbi et parfymeri. «Lider De av fregner?» står det over en krukke med fregnesalve i butikkvinduet. Et høflig spørsmål krever et høflig svar, tenker Pippi og går rett på damen bak disken: – Nei, sa hun bestemt. – Hva er det du vil? spurte damen. – Nei, sa Pippi en gang til. – Jeg skjønner ikke hva du mener! sa damen. – Nei, jeg lider ikke av fregner, sa Pippi. Da skjønte damen hva hun mente. Men så så hun litt nærmere på Pippi.

62

Bakgrunn Fortellinger i livssynshumanismen Livssynshumanister bruker fortellinger, for eksempel fra barnelitteraturen, som uttrykker humanistiske verdier eller tar opp spørsmål som er viktige for livssynshumanister. De kan for eksempel bruke Æsops fabler – korte fortellinger om dyr, med en klar moral. En kan lære noe av fortellinger hvis en bruker dem som mønster eller eksempel på etiske problemstillinger. Mønsterfortellingene kan være bekreftende (ved at de skildrer hendelser som fører til noe godt eller viser gode verdier) eller korrigerende (ved at de skildrer hendelser som har negative resultater, og der budskapet er at en kan lære av å feile).

Efraimsdatter Langstrømpe! Hun har overnaturlige krefter og økonomisk frihet (takket være ei veske full av gullpenger), og hun lever livet akkurat slik det passer henne, helt uavhengig av alle voksne. Hun får alltid siste ordet, og replikkene i bøkene er svært morsomme. Det er likevel en sår undertone i historiene om Pippi. I de første bøkene kan vi lese at hun har opplevd å miste foreldrene (moren døde da hun var liten, og faren «blåste på sjøen»). Hun mangler omsorgspersoner, lever uten rutiner og regler og har vanskelig for å skille mellom fantasi og virkelighet. Gode verdier som hun formidler i ord og handling, er å ta parti for de svakeste og å se det gode i andre.

Kommentar til teksten «Pippi» Utdraget om Pippi Langstrømpe er hentet fra boka Pippi Langstrømpe går om bord av Astrid Lindgren (1907–2002). Pippi er ei uvanlig jente. Allerede navnet hennes viser det – hun heter Pippilotta Viktualia Rullegardina Krusemynte

74 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 74

07-09-11 13:50:15


oppgaver

1 Hvorfor forsto ikke damen i parfymeriet hva Pippi mente? 2 Hva tror du fregnesalve er? 3 Tegn parfymerivinduet med krukker og reklameplakater. 4 Gå sammen to og to og dramatiser samtalen mellom Pippi og parfymeridamen. Framfør samtalen for hverandre.

– Men kjære barn, hele ansiktet ditt er jo fullt av fregner. – Vel, vel, sa Pippi. – Men jeg lider ikke av dem. Jeg er svært gode venner med dem.

Til høytlesning Løven og musa En gang løven lå og tok seg en lur, kom ei lita mus løpende over snuten på ham. Løven våknet og slo kloa i den vesle rakkeren. Musa, stakkar, ba pent for livet sitt, og til slutt sa hun: «Lar du meg løpe, skal jeg gjøre noe for deg en annen gang.» Da lo løven, men han lot musa løpe. Ikke lenge etter hendte det at løven var fanget av noen jegere. Med sterkt tau surret de føttene hans, og der lå han hjelpeløs og kunne ikke røre seg. Den vesle musa hørte at løven brølte og sprang så fort hun kunne. Med de kvasse tennene sine gnog hun tauet over og befridde løven. «Der ser du», sa musa. «Du lo av meg da jeg sa at jeg skulle hjelpe deg igjen, men nå tenker jeg at du er glad for hjelpen.» En skal ikke undervurdere de små. Tilrettelagt etter Esops fabler. Bergen: J.W. Eide Forlag, 1970.

Astrid Lindgren, fra Pippi Langstrømpe går om bord (1947)

63

Fasit til oppgaver på side 63 i elevboka

Oppgaver til høytlesningsteksten

1. Fordi Pippi ikke forklarte at hun svarte på det som sto på plakaten. 2. Fregnesalve er nok en salve mot fregner, men elevene har kanskje også mer fantasifulle svar. I fortsettelsen av utdraget sier Pippi at hun godt kunne tenke seg en salve som gir flere fregner. 3 og 4. En vri på oppgave 3 og 4 er å la elevene lage dukketeater og dramatisere samtalen med papirdukker på blomsterpinner. En scene til dukketeater kan en enkelt lage ved å skjære ut et vindu på ei pappkasse. Innsiden kan en male eller pynte som et parfymeri. Dukkene kan styres fra oversiden eller undersiden alt etter hva som passer.

1. Hvorfor ba musa for livet sitt? (Fordi hun var redd for at løven skulle ete henne.) 2. Hvorfor lo løven av musa? (Fordi han ikke trodde at hun som var så liten, kunne hjelpe en som var så stor og farlig som han.) 3. Hvorfor lå løven hjelpeløs? (Noen jegere hadde fanget ham og surret fast føttene hans.) 4. Hva var det musa hadde som gjorde at hun kunne hjelpe løven? (Hun hadde små, skarpe tenner.) 5. Hva kan livssynshumanister lære av denne fabelen? (Tre forslag: Alle (også de som virker små og svake) kan ha egenskaper som kan komme til nytte. Det du vil at andre skal gjøre mot deg, skal du gjøre mot andre. En skal holde ord når en lover noe.) 6. Lag et rollespill. Del ut roller og lag enkle kostymer . (Eksempel: Løve – klipp ut et taggete «diadem» i papir, fargelegg det oransje og fest en strikk mellom endene. Mus – klipp ut to lange fortenner i papir.) Se også side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE.

75 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 75

07-09-11 13:50:17


Mål

• Elevene skal kunne samtale om at livssynshumanister bruker fortellinger til å få glede og sterke opplevelser. • Elevene skal kunne samtale om at livssynshumanister mener fortellinger kan få en til å tenke over hvordan en selv og andre har det.

Til høytlesning Rett til helse

HU

Livssynshumanister mener at Erklæringen om menneskerettighetene sier noe svært viktig om hvordan menneskene skal leve sammen og ta vare på hverandre. I FNs barnekonvensjon står det at alle barn har rett til å få best mulig behandling når de er syke, og til å gå til lege om de trenger det. Det er de som styrer i landet, som har ansvar for å kjempe mot sykdom, å passe på at alle som bor i landet har anledning til å få legehjelp, og å lære folk om helse. Det er ikke slik overalt i verden at alle barn får oppfylt retten til helse. I boka Veien til Agra møter vi to barn som ikke har anledning til å gå til lege når de trenger det. Lalu, som er 13 år, og Maya, som er 7 år, må gå alene 50 mil for å komme til nærmeste sykehus. Der er det en lege som kan gjøre øynene til Maya friske. Barna er fattige og må låne penger til den lange og farlige turen. Livssynshumanister mener at dersom en hører fortellinger om barn som ikke får oppfylt sine menneskerettigheter, er det lettere å forstå hvordan livet er for de barna som mangler det de trenger for å leve et godt liv. Fortellingene kan også få en til å ønske å gjøre noe for andre barn som ikke har det like godt som en selv.

MA INN SN

64 64

Oppgaver til «Rett til helse» 1. Hvor mange kilometer er det fra der du bor, til det nærmeste sykehuset? Hvor mange mil er det? 2. Hva er forskjellen mellom avstanden til ditt nærmeste sykehus og avstanden mellom Allahabad og Agra? 3. Kopioriginal 13 gir elevene anledning til å regne også i RLE. Her må de finne noen opplysninger i elevboka, gjøre om mellom måleenheter, utføre enkel addisjon og sammenlikne størrelser.

Oppgaver/aktiviteter 1. Skriv et brev til Jens der du gjenforteller handlingen i en fortelling som har gitt deg glede og sterke opplevelser. Fortell ham hvorfor du synes han bør lese denne fortellingen. 2. Jens tenker at han er heldig som får gå på skole og lære å lese, skrive og regne. Husker du da du begynte på skolen? Lag en tegneserie som viser noe morsomt eller spennende som hendte en av de første skoledagene.

76 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 76

07-09-11 13:50:24


HURRA FOR EITkan NYTT MENNESKE! Fortellinger gi glede og sterke opplevelser

Moren til Jens leste mye da hun var barn. Når hun leser for Jens, liker hun å lese fortellinger som har gitt henne glede og sterke opplevelser. Akkurat nå leser de boka Veien til Agra. Veien til Agra er ei bok som handler om to søsken, storebror Lalu og lillesøster Maya. De bor i landsbyen Allahabad i India. Maya har en øyesykdom som gjør at hun holder på å bli blind. Det er ingen i landsbyen som greier å gjøre øynene til Maya friske. Hvis hun blir blind, mister hun plassen på skolen og får ikke lære å lese. Lalu ønsker også å lære å lese, men har ikke fått plass på skolen. Han tenker at begge to kan lære å lese dersom Maya får begynne på skolen. Lalu bestemmer seg for å dra til sykehuset i byen Agra, som ligger nesten 50 mil unna. Han, Maya og hunden Kanga legger ut på den farlige reisen helt alene, for foreldrene kan ikke dra fra resten av familien eller arbeidet sitt. De er fattige og må gå hele den lange veien fra Allahabad til Agra. På veien møter de snille og slemme mennesker og opplever underlige ting. Jens synes boka er spennende, og den har fått ham til å tenke på hvordan andre barn i verden har det. Moren hans sier at mange barn i verden har plass på skolen og aldri lærer å lese. MAMMAEN TILikkeSARA HAR STOR MAGE.

INNEJens I MAGEN ER DET EIN BABY. tenker på at Lalu og Maya gjør så mye for å få mulighet til å SNART gå påKJEM skolen. BABYEN Han har ikke UT. tenkt på det før, at han er heldig som får gå på skole og lære å lese, skrive og regne.

37 65

Til høytlesning Hvem var Æsop? Æsop levde i Hellas for omkring 2500 år siden. Han var fattig og ble solgt som slave til en omreisende handelsmann. Æsop ble med handelsmannen når han reiste, og slik fikk han oppleve nye steder og mennesker. Handelsmannen solgte Æsop til en vismann som bodde på øya Samos. Fordi Æsop var så klok, og fordi han gjorde mye godt for øya og vismannen, ble han satt fri. Da dro han på nytt ut i verden. På reisene sine likte han å snakke med folk og høre hvordan de levde. Han så mye som var urettferdig, som han mente burde rettes på. Men han tenkte at andre kanskje ble sure eller misforsto dersom han sa fra direkte. I stedet fortalte han fabler som en kunne lære noe av. Fablene var korte fortellinger som handlet om dyr. Men selv om de handlet om dyr, kunne de få tilhørerne til å tenke på hvordan menneskene var mot hverandre. Æsop var god til å fortelle, og mange likte å høre på ham. De forsto hva han prøvde å si med fablene sine. Fra slekt til slekt og fra land til land er fablene blitt fortalt videre. To ting som Æsop ville lære andre, var å ha respekt for at menneskene er forskjellige, og at menneskene må kunne leve sammen.

Oppgaver til «Hvem var Æsop?» 1. Hvorfor ble Æsop satt fri? (Han var klok og gjorde mye godt for øya og vismannen.) 2. Hvorfor tror du Æsop valgte å skrive om dyr og ikke om mennesker? (Han var redd folk kanskje ble sure eller misforsto dersom han sa ifra direkte om ting han så som var urettferdig, og som han mente burde rettes på.) 3. Hva var det Æsop ville lære andre? (Han ville at menneskene skulle lære å ha respekt for at de er ­forskjellige, og at de må kunne leve sammen.)

77 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 77

07-09-11 13:50:30


Mål

• Elevene skal kunne lytte til og samtale om fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn. Her arbeider de med utdraget fra Veien til Agra.

Fra «veien til agra» Maya har skadet foten sin og greier ikke å gå. Etter en stund får hun lov til å sitte på kamelen til kameldriveren Ahmed. Lalu går bak og holder tak i et tau som er festet til kamelen. Ahmed er en mager mann, og han virker sint når han snakker. Lalu er redd ham til å begynne med, men skjønner etter hvert at han er en snill mann. Etter å ha gått hele natten kommer de fram til en brønn der de hviler. Lalu og Maya er kalde og sultne, og Ahmed tenner bål og gir dem et ullteppe, varm te og mat. Etter at de har spist, steller Ahmed den skadde foten til Maya. Ahmed spør hvor langt de har tenkt å gå med den dårlige foten. – Til Agra, sa Lalu. – Til Agra? Så langt? Ahmed hevet de buskete brynene av forbauselse. – Alene hele veien?

Oppgaver/aktiviteter

1. Kameldriveren Ahmed i utdraget fra Veien til Agra bruker mange ordtak når han snakker. I utdraget sier han: «… bedre alene enn i dårlig følge». Hva tror du ordtaket betyr? (Betydningen er ganske direkte, det er bedre å stole på at du klarer noe selv, enn å være avhengig av hjelp fra noen som ikke vil ditt beste.) 2. Lag et brettspill om veien til Agra. Bruk litt stivt papir eller kartong og lag et brett med ei løype. Starten skal være Allahabad, og målet er Agra. Tegn og fargelegg brettet. Lag så mange kort som dere vil ha, med faktaspørsmål fra kapittel 5. Bli enige om spillereglene før dere begynner å spille. En kan for eksempel få kaste terningen på nytt og gå videre når en svarer rett, men må bli stående når en svarer feil. Finn en terning og spillebrikker og sett i gang spillet.

Fasit til oppgaver på side 67 i elevboka

1. Maya har en øyesykdom som gjør at hun holder på å bli blind. Det er ingen i landsbyen deres som kan gjøre Mayas øyne friske, så Lalu vil ta henne med til sykehuset i Agra, nær 50 mil unna. 2. Til Agra.

66

Til høytlesning Om å være åpen og undersøkende I livssynshumanismen er det viktig å være åpen og undersøkende når en gjør seg opp en mening om verden og menneskene rundt seg. Livssynshumanister mener at det er mulig å øve seg på å være åpen og undersøkende. En kan prøve ulike framgangsmåter for å oppleve verden på en åpen og undersøkende måte. En framgangsmåte er å stille spørsmål til sine egne oppfatninger. Her er et eksempel: Jeg begynner med å fortelle: En i klassen min kommer for sent på skolen hver dag. Han har aldri en god forklaring, men sier alltid at han forsov seg. Det første jeg tenker, er at han er en skikkelig slapping. Men dersom jeg skal være åpen og undersøkende når jeg gjør meg opp en mening, må jeg stille meg selv noen spørsmål, for eksempel: Kan det finnes andre grunner til at noen forsover seg enn at de er slappe? Jeg svarer: Ja, når jeg tenker meg om, kan det finnes

78 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 78

07-09-11 13:50:33


Til høytlesning Om å ta selvstendige valg og handle etisk – Ja, vi får klare oss uten følge. – Nå ja, bedre alene enn i dårlig følge, sier et gammelt ord. Hva skal dere i Agra? – På sykehus med Mayas øyne. – Sykehus? Det er aldri plass på sykehus. Jentungen min døde fordi det ikke var plass på sykehus. – Det må være plass, sa Lalu. Og han fortalte at Maya hadde fått plass i skolen, men mistet den hvis hun ikke fikk stelt på øynene sine. – Dessuten har jeg bruk for de øynene, sa Lalu. – For jeg har tenkt å lære kunsten å lese samtidig. Han hadde så smått ventet at Ahmed skulle rose ham for slik leselyst og lærevillighet, men der ble han skuffet. – Jaså. Det er for din egen skyld du trekker dette vesle kreket gjennom halve India, tordnet han. – Ikke for hennes? – For hennes også … Mest for Mayas, for at hun skal slippe å bli blind. Aimée Sommerfeldt, fra Veien til Agra (1959) oppgaver

1 Hvorfor har Lalu og Maya lagt ut på den lange reisen? 2 Hvor er Lalu og Maya på vei?

I livssynshumanismen er det viktig å kunne ta selvstendige valg. Det vil si at en bruker fornuften og selv tenker igjennom hva som er riktig å gjøre. Det er viktig for livssynshumanister å handle etisk. Det vil si at det en gjør, ikke skal bryte med det en mener er rett og godt. Vi kan fortsette med fortellingen om gutten i klassen min som så ofte kommer for sent på skolen. Jeg stiller meg selv et etisk spørsmål – et spørsmål om hva som er riktig å gjøre: Skal jeg spørre ham og prøve å finne ut hvorfor han kommer for sent så ofte? Skal jeg spørre ham hvorfor han forsover seg, eller om det er noe annet? Jeg tenker: Dersom det bare er fordi jeg er nysgjerrig, er det ikke riktig å spørre ham. Jeg har jo allerede kommet fram til at han ikke nødvendigvis er en slapping fordi om han kommer for sent. Men dersom jeg mener at det er best for ham om han kan slutte å komme for sent, kan jeg kanskje hjelpe ham med det hvis jeg vet hvorfor han kommer for sent. Jeg bestemmer meg for å spørre ham.

67

mange grunner til at noen forsover seg, som ikke trenger å bety at de er slappe. Denne gutten kan for eksempel ha ødelagt vekkerklokka si, eller kanskje foreldrene begynner så tidlig på arbeid at de ikke rekker å vekke ham skikkelig før de drar, eller kanskje det er en annen grunn som jeg ikke greier å gjette meg til. Jeg stiller meg selv et nytt spørsmål: Hvorfor sier han så lite om hvorfor han forsover seg? Jeg tenker: Kanskje er det en grunn som han kvier seg for å snakke med andre om. Kanskje han ikke får sove fordi han gruer seg for å gå på skolen? Eller kanskje det er en grunn som jeg ikke greier å gjette meg til. Det kan også være at han ikke forsover seg, men bare sier det for å slippe å fortelle den egentlige grunnen til at han kommer for sent. Jeg tenker nå at han kan være en slapping, men det kan også hende at han slett ikke er en slapping, men har et problem eller noe annet som gjør at han kommer for sent så ofte, noe som han ikke vil snakke om.

Oppgaver til høytlesningstekstene 1. Lag en fortelling om noen som kommer for sent på skolen. Hva var grunnen? 2. Synes du det er rett at en ikke skal spørre om grunnen til forsentkommingen bare fordi en er nysgjerrig? Hvorfor/ hvorfor ikke? 3. Gå sammen to og to og dramatiser samtalen mellom deg og han som kommer for sent, når du spør ham hvorfor. (Til læreren: Se side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE.)

79 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 79

07-09-11 13:50:35


Mål

• Elevene skal kunne lytte til og samtale om fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn.

Mor forteller om lalu og Maya Moren til Jens forteller at da Lalu og Maya kom fram til sykehuset i Agra, var det en lang kø foran sykehuset. De to barna ble stående langt bak i køen. Det var mange syke mennesker, og det var overfylt i øyeavdelingen. Men Lalu og Maya var heldige, fordi de traff noen leger som arbeidet for Unicef. De delte ut mat og medisin til de syke og fattige barna. En lege undersøkte alle barna som sto i køen. Hun hadde to hjelpere som passet på at alle sto fint i køen. Det var ikke lett med så mange barn! Legens hjelpere var to sykepleiere som het Astrid og Pelle. Alle barna som tok sprøyter, fikk et stort glass med bøffelmelk etterpå som belønning. Lalu og Maya sto nesten bakerst i køen, men sykepleieren la merke til dem. Hun syntes de så enda mer utsultet ut enn de andre barna i køen. Unicef-folkene så på øynene til Maya. De fortalte at hun ikke var blind, men at hun snart ville bli det hvis de ikke gjorde noe. Moren til Jens kan fortelle denne historien nesten uten å lese i boka. Jens synes det er en fin fortelling. Han synes han lærer mye av den. Jens tenker at fortellingen om Lalu og Maya handler om å tenke på andre og ikke bare på seg selv.

68

Oppgaver/aktiviteter

1. Les fortellingen om Lalu og Maya på side 65–68 i elevboka. Gå sammen i grupper på tre. Fordel sidene mellom dere, slik at den ene får side 65, den andre får side 66–67 og den tredje får side 68. Skriv ned 6–8 stikkord fra hver side som skal hjelpe deg å huske fortellingen. Fortell historien om Lalu og Maya til hverandre uten å se i elevboka. 2. Hva tror du Jens har lært av fortellingen om Maya og Lalu? (Fortellingen har fått ham til å tenke på hvordan andre barn i verden har det, at han er heldig som får gå på skole og lære å lese, skrive og regne, og han har lært å tenke på andre og ikke bare på seg selv.)

Fasit til oppgave på side 69 i elevboka De barnebøkene Aimée Sommerfelt har skrevet, er:

Stopp tyven!, 1934 Ung front, 1945 Miriam, 1950 Bare en jentunge?, 1952 Veien til Agra, 1959 Den hvite bungalowen, 1962 Pablo og de andre, 1964 Den farlige natten, 1971 Reisen til ingensteder, 1974

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Hva tenker du på når du hører diktet? 2. Har du tatt rulletrapp? Hvor kan en finne rulletrapper? (For eksempel i kjøpesentre, på flyplasser, på tog- og t-banestasjoner.) 3. Hvordan står en vanligvis i ei rulletrapp? Kjenner du igjen det som Rolf Jacobsen skriver om? (En står rett opp

80 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 80

07-09-11 13:50:37


aimée Sommerfelt

Aimée Sommerfelt (1892–1975) var en norsk forfatter. Hun skrev Veien til Agra og mange andre bøker for barn. Hun skrev om ting hun var opptatt av. Noe av det viktigste for henne var å lære barn å tenke på alle i hele verden, ikke bare på seg selv. Hun ville at norske barn skulle lære noe om hvordan barn som ikke har det så godt, lever i andre deler av verden.

Aimée Sommerfelt formidlet en sterk appell om toleranse og global tenkning i hele forfatterskapet. Hun hadde et sterkt engasjement for den tredje verden og for andre kulturer, noe som kom tydelig fram i barnebøkene hun skrev. Veien til Agra fra 1959 ble den første store inter­nasjonale suksessen i norsk barnelitteratur. Boka er oversatt til 29 språk og har blitt hedret med flere internasjonale priser.

oppgaver

Bruk Internett eller oppslagsverk og finn fram til andre bøker som Aimée Sommerfelt har skrevet. Finn ut hva de handler om.

69

og ned, med ansiktet vendt i den retningen en skal.) 4. Hvem er det som sier noe i diktet? (Rulletrappa.) 5. Hvorfor er det ingen som ser på hverandre, tror du? 6. Ikke-lov-å-smile-leken: Lag to rekker og lek at dere står i ei rulletrapp. Noen er på vei oppover og andre er på vei nedover. Alle må stå helt stivt uten å smile. Læreren går langs rekkene. Når læreren tar deg på skulderen, skal du gjøre noe uventet – for eksempel veive med armene, skjære grimaser, synge høgt, snakke til sidemannen (bruk fantasien!) – mens du står på plassen din i rulletrappa. Når læreren tar på skulderen din en gang til, skal du stå helt stivt igjen. Det er om å gjøre å få de andre til å smile eller le. 7. Talekor/dramatisering: Gå sammen i grupper. Hver gruppe får 1–2 linjer av diktet. Gruppene øver inn linjene med stemmebruk og bevegelser. (Til læreren: Se også side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE.)

Til høytlesning Vi møtes Møtes i den lange rulletrappen du oppover jeg nedover ubevegelige som billedstøtter mange i følget ditt mange i følget mitt ingen ser på hverandre ingen snur seg klapperapp klapperapp klapperapp sier rulletrappen Rolf Jacobsen, fra Tenk på noe annet. Oslo: Gyldendal, 1979. billedstøtter: statuer

81 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 81

07-09-11 13:50:38


Mål

• Elevene skal kunne samtale om hvordan livssynshumanister bruker fortellinger til å lære om barns rettigheter. • Elevene skal kunne samtale om hjelpearbeid som noe livssynshumanister er opptatt av.

Mennesker er et vanlig motiv i humanistisk kunst. Det fins ingen kunst som er bare livssyns­ humanistisk, men livssynshumanister bruker ofte kunst som sier noe om menneskelivet eller naturen.

Hudfargen til gutten er malt i mange nyanser. På hodet og halsen er det svart, men i ansiktet er det hvitt, grønt, rødt og blått. Myke penselstrøk og fargespill gjør flatene levende. Denne måten å male på er typisk for de europeiske impresjonistene, og Carlton Murrell er inspirert av denne retningen.

Barns rettigheter Livssynshumanister tenker at en kan bruke fortellinger for å forklare hva en mener om små og store ting. Noe av det som livssynshumanister er opptatt av, er barns rettigheter og at barn skal få tenke fritt og bli hørt. Livssynshumanister mener at det er viktig at barn får lov til å undre seg og stille spørsmål. Ofte kan barn se ting på en annen måte enn voksne.

I FNs barnekonvensjon står det at barn har rett til å tenke, tro og mene det de vil, og at barn skal bli hørt.

Bildet heter «Tenker». Kunstneren har malt «tenkningen» i blikket – vi ser at blikket ikke er festet på noe spesielt, men at gutten er «fjern» i blikket, og ansiktet er vendt ut mot siden. Det kan kanskje minne om en elev som ser ut av vinduet og har falt i tanker? Carlton Murrell: Tenker, 1990

70

Fasit til oppgaver på side 71 i elevboka 1. Unicef arbeider for barns rettigheter i områder der det er nød, sult, krig eller andre katastrofer. Folk fra Unicef kan komme med mat og drikke til dem som trenger det. Unicef arbeider også for at barn skal få utdanning, og for at alle skal få gå på skole. Unicef arbeider for at barns rettigheter skal bli oppfylt. 2. Merk at oppgaven spør etter hva vi trenger for å leve, ikke bare overleve. Da tenker vi på alt fra helt nødvendige ting som mat og rent vann, klær, et hjem og omsorg, til utdanning og arbeid, venner og fritid. Oppgaven bør ikke ha «fasitsvar», men åpne for det elevene selv tenker. Ha heller en samtale med utgangspunkt i oppgaven og fokuser på begrunnelsene – hvorfor trenger vi dette for å leve? Ut fra samtalen kan elevene i fellesskap gradere behov og rettigheter, og de kan samtale om hva som gir livet verdi. Læreren kan knytte denne samtalen til at livssynshumanister mener at mennesker selv finner og skaper mening med livet.

Oppgaver/aktiviteter

1. Nevn ulike måter livssynshumanister kan bruke fortellinger på. (En kan lære noe av fortellinger, en kan bruke en fortelling til å forstå en hendelse eller et problem, fortellinger kan få en til å tenke over hva som er rett og galt å gjøre, fortellinger kan gi glede og sterke opplevelser, en kan bruke fortellinger for å forklare hva en mener om små og store ting.) 2. Både Pippi og Lalu og Maya er barn som må greie seg uten voksne, og som får til ting som en ikke venter at barn skal få til alene. Har du opplevd å få til noe som ingen trodde at du skulle få til? Fortell! 3. Skrivestafett: Del klassen inn i grupper på 5–8 elever. Bli enige i klassen eller gruppa om en tittel på en fortelling, for eksempel «Dette klarer du aldri, Frank!» eller «Lise og den store utfordringen» eller noe dere finner på selv. Bli enige om hvor lang hver del av fortellingen skal være, for eksempel en halv side eller ti setninger. Delene trenger ikke å være så lange. Den første får i oppgave å skrive en begynnelse. Den neste skriver

82 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 82

07-09-11 13:50:42


Sudanske flyktninger på skole organisert av FN

Hjelpearbeid Det fins mange organisasjoner som driver hjelpearbeid for barn i verden. Unicef arbeider for barns rettigheter i områder der det er nød, sult, krig eller andre katastrofer. Folk fra Unicef kan komme med mat og drikke til dem som trenger det. Unicef arbeider også for at barn skal få utdanning, og for at alle skal få gå på skole. Barn har rett til beskyttelse mot sykdommer, vold og misbruk. Unicef er opptatt av at rettighetene til barn skal bli oppfylt.

Unicef er FNs barnefond. Navnet er en forkortelse for det opprinnelige navnet på organisasjonen, som var The United Nations International Children’s Emergency Fund. Barnefondet ble opprettet av FN i 1946 og var ment som et kortvarig tiltak for barna i Europa i etterkrigstida. I 1953 ble det bestemt at Unicef skulle arbeide for alle barn i verden, som en permanent del av FN-systemet. I dag driver organisasjonen prosjektarbeid i over 150 land. Hovedområdene er barns rettigheter, helse og utdanning.

oppgaver

1 Hva er Unicef? 2 Kan du finne eksempler på ting som vi trenger for å leve?

71

videre på fortellingen. Oppgaven kan gjerne løses som lekseoppgave over flere dager, slik at elevene får tid til å lese hva de andre har skrevet og tenke ut en fortsettelse.

83 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 83

07-09-11 13:50:45


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha. • Elevene skal kunne gjenkjenne estetiske uttrykk knyttet til buddhismen.

Statue av buddha Maitreya i Thiksey-klosteret i Ladakh i Nord-India. Maitreya er framtids-buddha. Buddhister tror at han skal komme og sette i gang lærens hjul på nytt når denne tidsalderen avsluttes. Her ser vi bare hodet på statuen. Likevel kan det kanskje anes at statuen er stor? I virkeligheten er dette en sittende buddha Maitreya. Hele statuen er 15 meter høy.

Maitreya har krone og øreringer, fordi han regjerer i en spesiell himmel. Der skal han bo før han fødes for å bli en buddha en gang i framtida.

kapittel

A

6

F H D

Buddha Buddha og og buddhismen buddhismen i dette kapittelet skal du lære om: ➔ Siddharta Gautamas liv og hans oppvåkning som Buddha ➔ meditasjon ➔ buddhistisk kunst

Maitreya har de samme ansiktstrekkene som vi finner på statuer av Buddha. Det er ansiktstrekk som viser at alle buddhaer har nådd den samme opplysning. Øynene er halvveis lukket, men klare. Det viser at han mediterer. Selve formen på øynene minner om lotusblader, og øyebrynene ligger i elegante buer over øynene. Dette er både et skjønnhetsideal og skal vise en medfølende natur.

Prabha og Bhanu forteller Vi har en statue av Buddha hjemme. Det er fordi vi ærer ham og prøver å bli som ham. Det er mange fortellinger om Buddha. Noen ganger forteller mamma om Buddha. Vi har også lært om Buddha i tempelet og på skolen. Når vi hører om Buddhas liv, lærer vi om hvordan vi skal være.

Buddhister tror det fins mange buddhaer. Men én er viktigere enn de andre. Han levde for omtrent 2500 år siden i det området som i dag heter India og Nepal.

44 72 72

Tips til læreren

• Tor Åge Bringsværd: En gang ble Buddha spist av en tiger. Oslo: Spartacus Forlag, 2011. Gjendiktninger av 25 fortellinger fra Buddhas tidligere liv. • Tor Åge Bringsværd og Stella East: Buddha. Oslo: Gyldendal, 2003. Bildebok med fortellinger fra Buddhas tidligere liv. En av fortellingene fra denne boka, «Den lille papegøyen og den store brannen», er gjenfortalt i Inn i livet, ressursbok for læreren 2.

Bakgrunn

Den historiske Buddha Buddha betyr «en som har våknet». En buddha er en person som gjennom usedvanlig god livsførsel og forståelse har sluppet fri fra gjenfødelse og nådd nirvana. Buddhister tror at det har vært mange buddhaer, og at det skal komme flere. Buddha er altså en tittel. Men Buddha kan også brukes som egennavn. Når det skrives med stor forbokstav, henviser det til den historiske Buddha, det vil si grunnleggeren av buddhismen. Før Buddha «våknet», var han et vanlig menneske. Da het han Siddharta Gautama. Vi vet ikke med sikkerhet når Siddharta Gautama levde. Noen forskere mener at han levde på 400-tallet før vår tidsregning. Men de fleste mener at han ble født på midten av 500-tallet før vår tidsregning. I elevboka står det derfor at han levde for omtrent 2500 år siden. Buddhas tidligere liv Buddha er en lærer og et forbilde for alle buddhister. Buddhister lærer både av talene Buddha skal ha holdt, og av

84 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 84

07-09-11 13:50:58


Prikken mellom øynene viser oversanselig innsikt. Maitreya har funnet sannheten.

AMINA ER FØDT FAR KVISKRAR TIL AMINA. HAN KVISKRAR GUDS NAMN. DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER.

Både buddhaer og bodhisattvaer har ofte svært lange øreflipper, noe som skal vise visdom. Det sies også at de lange øreflippene viser at de hører bønner. En teori er at de lange øreflippene er et tegn på kongelighet, siden indiske prinser ofte hadde tunge øreringer som strakte øreflippene deres.

Buddhaer og bodhisattvaer har vanligvis lukket og ofte svakt smilende munn. Det skal vise at de har forstått sannheten om livet. Det milde smilet skal også vise at buddhister kan stole på Buddhas lære.

Fortellinger om Buddha Prabha har lagt seg, men hun får ikke sove. «Kan jeg ikke få høre en fortelling», spør hun. Mamma ser på klokka. Den er allerede over ni. «Vær så snill», legger Prabha til. «Hva vil du høre da?» spør mamma. «Jeg vil høre om da Buddha var barn», sier Prabha. Mamma tenker seg om. «Da Buddha var barn, het han ikke Buddha», sier hun. «Han het Siddharta Gautama.» «Hvorfor kaller vi ham Buddha da?» spør Prabha. «Fordi Buddha betyr en som har våknet», forklarer mamma. «Våknet – fra hva da?» spør Prabha. «Det er en lang fortelling», svarer mamma, «men jeg kan begynne å fortelle nå og fortelle videre i morgen.» De lager en avtale, og mamma begynner å fortelle:

73 45

historier om livet han skal ha levd. Men de lærer også av historier om Buddhas tidligere liv. Buddhister tror at alle vesener blir født på nytt i en ny skikkelse etter døden. Hva slags gjenfødelse en får, avhenger av hvordan en har levd sitt liv. Fortellingene om Buddhas tidligere liv handler om hvordan han gjennom en rekke liv gjorde svært gode handlinger. Først etter flere liv der han var klok, omsorgsfull, gavmild og svært medfølende, var han klar til å våkne og bli en buddha. Fortellingene om Buddhas tidligere liv kalles jataka-fortellinger. De fungerer som eksempler på buddhistiske idealer som medfølelse, selvoppofrelse og ikkevold. På side 88 her i lærerressursen står en fortelling om da Buddha ble født som en bøffel. I fortellingen kalles Buddha Bodhisattva. Bodhisattva er i denne sammenhengen tittelen på en som er på vei til å bli en buddha. Det kan også være tittelen på en som har valgt å vente med å gå inn i nirvana for heller å bli på jorda og hjelpe menneskene. Fortellingen passer godt til en samtale om hva slags forbilde Buddha er. På side 89 finner du også oppgaver til fortellingen.

Til samtale

1. Hva betyr ordet buddha? (Det betyr «en som har våknet».) 2. Hva er en buddhist? (En buddhist er en som følger Buddhas lære.) 3. Hva het Buddha da han var barn? (Siddharta Gautama.) 4. Læreren skriver Siddharta Gautama på tavla med store bokstaver. a) Hvor mange vokaler er det i fornavnet? (3) b) Hvor mange vokaler er det i etternavnet? (4) c) Hvor mange konsonanter er det i fornavnet? (6) d) Hvor mange konsonanter er det i etternavnet? (3) e) Hvor mange bokstaver er det i hele navnet? (16)

85 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 85

07-09-11 13:51:07


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha. Her leser de om barndommen hans og synene som fikk ham til å bli munk.

A

Siddharta

Tips til læreren

• Kåre A. Lie: Prinsen som våknet. Oslo: Solum Forlag, 1999. Ei barnebok med fortellinger fra Buddhas liv. • «Gledesdagen vesak» er en sang som handler om Buddhas fødselsdag. Sangen er å finne på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 5.

Siddharta ble født som prins i et gammelt kongerike. Allerede da han var nyfødt, var det tydelig at han kom til å bli noe spesielt. Derfor fikk han navnet Siddharta. Siddharta betyr en som greier å nå de målene han setter seg. Gautama var etternavnet hans. Siddharta var en glad og snill gutt. Han var flink på skolen, god til å skyte med pil og bue, og han hadde stor omsorg for alt og alle rundt seg. Men Siddharta likte også å være alene. Han syntes det var godt å sitte helt stille og bare slappe av. Da ble han rolig innvendig og følte seg glad. Da Siddharta ble voksen, giftet han seg. Siddharta og kona hadde det godt sammen. De fikk bo i sin egen del av slottet og hadde alt de kunne ønske seg. Men en dag fikk Siddharta høre en sang som fortalte om byen utenfor slottet. Han ble nysgjerrig og bestemte seg for å undersøke hvordan byen var. I byen fikk Siddharta se en syk mann, en gammel mann og en død mann. Siddharta hadde aldri sett noe liknende. Han hadde aldri opplevd noe vondt, og han hadde aldri sett noen som hadde det vanskelig. Nå fikk han plutselig vite at alle mennesker blir syke og gamle, og at alle dør.

44 74

Bakgrunn

Historien om Buddhas liv De eldste buddhistiske skriftene handler om taler Buddha skal ha holdt, eller samtaler han skal ha hatt. Fokus i disse tekstene er læren hans, ikke livet han skal ha levd. Først senere ble det skrevet mer helhetlige biografier om livet hans. Historiene om Buddhas liv er trolig en blanding av faktiske hendelser, senere filosofiske refleksjoner og legendestoff. Hva som faktisk har skjedd eller ikke, er ikke det viktigste når en leser om Buddha. Buddhister selv mener at det avgjørende ikke er om historiene formidler historiske fakta, men om de formidler innsikt, og om de hjelper mennesker til å leve et godt liv og til selv å lete etter sannheten. Historien om Buddhas liv slik den formidles i elevboka, er i hovedsak basert på Historien om Buddhas liv – eller Buddhacarita, som teksten heter på sanskrit. Det er et episk dikt om Buddhas liv skrevet av den buddhistiske dikteren Ashvaghosha på 100-tallet e.Kr.

Til samtale

1. Hva betyr Siddharta? (En som greier å nå målene han setter seg.) 2. Hvor vokste Siddharta opp? (I et slott i et gammelt kongerike, i det området som i dag heter India og Nepal.) 3. Hva gjorde at Siddharta bestemte seg for å undersøke byen utenfor slottet? (Han hørte en sang om byen og ble nysgjerrig.) 4. Hva var nytt for Siddharta ved de fire mennene han så? (Det var en syk mann, en gammel mann, en død mann og en munk.) 5. Hvorfor ville Siddharta forlate slottet for alltid? (Han ville finne ut hvordan han kunne vinne over det som er vondt i verden. Han ville finne en måte å overvinne sykdom, alderdom og død på, slik at alle mennesker kunne få det godt.)

86 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 86

07-09-11 13:51:13

F H D


Til høytlesning Buddhas fødsel

AMINA ER FØDT Siddharta ble svært urolig. Han skalv som på urolig vann. Etter dette FARet speilbilde KVISKRAR TIL AMINA. klarte han ikke å være glad mer. Han forsto HAN KVISKRAR GUDS NAMN. ikke hvorfor det var så mye vondt i verden. DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER.

På 2. trinn møtte elevene historien om Buddhas fødsel. Repeter gjerne historien for elevene.

Siddharta dro hjem til slottet der han bodde. Men han klarte ikke å finne ro. Enda en gang dro han hjemmefra. Da fikk han se en munk. Munken fortalte at han vandret rundt uten et fast sted å bo. Han lette etter en vei vekk fra fødsel og død. Siddharta bestemte seg for å gjøre som munken. Han ville forlate slottet for alltid, for å vinne over det som er vondt i verden. Han ville finne en måte å overvinne sykdom, alderdom og død på, slik at alle mennesker kunne få det godt.

oppgaver

1 Hvilke egenskaper hadde Siddharta som barn?

2 Skriv tre stikkord om Buddha. 3 Sett bokstavene i riktig rekkefølge. Hvilket navn finner du? DARTISHAD AMUGATA 4 Lag en tegneserie med fire ruter som forteller hva Siddharta så utenfor slottet. 5 Finn India og Nepal på et verdenskart.

Før Buddha ble født, hadde moren hans en drøm. Hun drømte at hun var i de store fjellene helt nord i India. Der møtte hun en hvit elefant. Den hvite elefanten gikk rett inn i siden av magen hennes. Moren til Buddha syntes det var en underlig drøm. Det går jo ikke an å få en elefant i magen sin? Samtidig syntes hun drømmen var så virkelig, nesten som noe som hadde skjedd på ordentlig. En klok mann forklarte drømmen for henne. Han sa at hun skulle få et barn. Hun var blitt gravid! Barnet skulle bli konge eller en svært flink lærer. Når moren til Buddha kjente en elefant komme inn i magen sin i drømmen, var det fordi barnet hennes skulle bli til noe stort. Moren til Buddha ble svært glad. Selv om Buddha var et menneske, var han spesiell helt fra han ble født. Mens vanlige babyer ikke klarer å gjøre annet enn å gråte når de er nyfødte, skal Buddha ha reist seg med en gang, gått sju lange, faste skritt og sagt: «Jeg er født for å bli opplyst.»

75 45

Fasit til oppgaver på side 75 i elevboka 1. Siddharta var glad, snill, flink på skolen, god til å skyte med pil og bue, han var omsorgsfull og hadde evne til å være alene. 2. Buddha er forbilde for alle buddhister. Han het Siddharta Gautama som barn. Buddha betyr «en som har våknet». Buddha levde for ca. 2500 år siden. Han levde i det området som i dag heter India og Nepal. 3. Siddharta Gautama. 4. India og Nepal ligger i Sør-Asia.

Oppgaver/aktiviteter

1. Da Siddharta ble urolig, skalv han som et speilbilde på urolig vann. Hvordan føler du deg når du er urolig? 2. Kjenner du andre uttrykk som beskriver det å være urolig? 3. Siddharta så flere ting han syntes var vonde. Hva synes dere er vondt og vanskelig? Lag et felles tankekart på tavla.

87 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 87

07-09-11 13:51:20


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha. Her leser de om Siddhartas beslutning ved elva Anoma. • Elevene skal gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen. Her arbeider de med en buddhistisk sang.

A

Siddharta

F H D Tjeneren

Til høytlesning En gang var Buddha en bøffel En gang, da Brahmadatta var konge i Varanasi, ble Bodhisattva født som bøffel et sted i Himalaya. Han vokste opp, ble stor og sterk, og han streifet fritt omkring blant åser, fjell og forblåste skoger. En dag fikk han øye på et tre som han likte særlig godt. Han bestemte seg for å bli der på stedet en stund, for det var et bra tre å hvile under, og det var nok av gress like ved. En apekatt oppdaget bøffelen og fant glede i å erte den. Den hoppet og danset på den store bøffel­ ryggen, gjorde sitt fornødne der, tok tak i begge hornene og svingte seg ned mellom dem. Men Bodhisattva, full av tålmodighet, vennlighet og miskunn, lot som ingenting. Apekatten fortsatte å herje med ham. Når bøffelen ville gresse, sperret apen veien eller passet på å trampe ned hvert strå den ville spise. Men bøffelen bare vendte hodet bort og gikk et annet sted. Andre ganger hendte det at apen brukte en kjepp og dengte løs på øret til bøffelen. Heller ikke dette fikk det store dyret til å reagere. Men i treet bøffelen hadde valgt seg ut, bodde det en ånd. Og en dag greide den ikke bare å se på lenger. Den gjorde seg synlig og sa: «Bøffel, du er et stort og mektig dyr. Er du egentlig klar over hvilke krefter du har? Med hornene dine kan du velte trær, og med hovene kan du knuse steiner. Selv løver og tigre vil vike når de møter deg. Din styrke og skjønnhet er viden kjent, og likevel går du omkring med en slik latterlig skapning på ryggen. Hvorfor finner du

elva anoma Samme dag som kona til Siddharta fødte en sønn, forlot han slottet sammen med tjeneren sin. Det var midt på natten. Sammen red de på Siddhartas hvite hest gjennom nattemørket. De red lenge. Da det begynte å lysne mot dag, var de kommet til elva Anoma. Her gikk de ned fra hesten. Siddharta tok av seg alle de vakre klærne sine og skar av seg håret. I stedet tok han på seg en enkel kappe over skuldrene. «Ta klærne med deg tilbake», sa han til tjeneren sin. «Fortell kongen at jeg ikke lenger er prins. Fra nå av skal ingen kalle meg Siddharta. Jeg skal leve alene og bare bruke navnet Gautama.»

44 76 76

deg i å bli plaget av denne ondskapsfulle apen? La nå dette narrespillet få en ende!» «Javisst er den en pest og en plage», svarte bøffelen. «Men apen er liten, og den har ikke fått mye vett og forstand. Så hvorfor skal jeg straffe den? Vil jeg bli mer glad ved å gjøre den vondt? Det er ingen kunst å la være å ta igjen overfor den som er sterkere enn deg selv. Men blir vi plaget av en liten svekling, får vi en sjelden anledning til å øve tålmodighet og viljestyrke. Hva er det vel å tilgi overfor den som bare er god? Tilgivelse kan du bare gi der hvor det er noe å tilgi.» Treånden bøyde seg i ærbødighet for svaret. Og bøffelen levde lykkelig i alle sine dager. Tor Åge Bringsværd, fra En gang ble Buddha spist av en tiger. Femogtyve Jataka-fortellinger fra Buddhas tidligere liv. Oslo: Spartacus, 2011.

88 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 88

07-09-11 13:51:28


AMINA ER FØDT Gautama begynte å lete etter svaret på hvordan han kunne det vonde. Han møtte flere vise menn og gikk i lære FARovervinne KVISKRAR TIL AMINA. hos dem. Men selv om de kunne lære ham mye, fant han ikke HAN KVISKRAR GUDS NAMN. svaret på det han lurte på. Gautama tenkte seg om. «Sorg og DETglede ERerDET AMINA HØRER. jo noeFØRSTE som fins i meg selv», tenkte han. «Når noe gjør vondt, kjenner jeg det i meg selv. Skal jeg finne frihet fra alt som gjør vondt, må jeg nok lete inne i meg selv.» Anomaelven Syng, Anoma, send din bølge mot land. Buddha ser ned i ditt blågrønne vann: «Channa, min tjener, jeg søker fred. Du må tilbake, jeg drar av sted». Anoma, din bølge, så alt som var. Buddhas beslutning, strålende klar. Sang fra Vietnam, oversatt av Vidar Kristensen

oppgaver

1 Hvorfor dro Siddharta fra slottet? 2 Hva gjorde Siddharta Gautama for å lete etter svarene på det han lurte på?

3 Hva gjør du når du lurer på noe? Lag ei liste i klassen over ulike måter å gå fram på for å finne svar på spørsmål.

Tips til læreren

Sangen «Anoma-elven» er å finne på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 4.

77 45

Til samtale om høytlesningsteksten

Fasit til oppgaver på side 77 i elevboka

1. Hva slags egenskaper hadde Buddha da han var bøffel? (Ånden i treet skrøt av at bøffelen var stor, sterk, mektig og pen. Men han var også svært snill, tålmodig og tilgivende.) 2. Hvordan viste bøffelen tålmodighet og tilgivelse? (Han brydde seg ikke om at apen plaget ham. Han ble ikke sint på apen, og brukte ikke kreftene sine på å irettesette ham. I stedet tilga han apen oppførselen hans.) 3. La oss tenke sammen: Fullfør påstandene under. Hvilken begrunnelse er best? Det er viktig å være tålmodig med den som er sterkere enn en selv, fordi … Det er viktig å være tålmodig med den som er svakere enn en selv, fordi …

1. Siddharta dro fra slottet for å finne ut hvordan han kunne vinne over det vonde. 2. Siddharta Gautama lette etter svarene inne i seg selv.

Oppgaver/aktiviteter

Bruk kopioriginal 14 og arbeid med sangen «Anomaelven». Ordene skal stå i samme rekkefølge som i elevboka.

89 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 89

07-09-11 13:51:35


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha. Her leser de om hendelsene rundt selve oppvåkningen. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til buddhismen. Her arbeider de med et bilde av Buddha fra et koreansk tempel.

A

Tips til læreren

Elevene lærte om meditasjon på 3. trinn. Se Inn i livet, ressursbok for læreren 3 for mer bakgrunnsstoff om meditasjon.

Mara prøver å forstyrre gautama Gautama satte seg under et tre. Han ville finne svar på spørsmål­ ene sine inne i seg selv. Han konsentrerte seg om å la sansene falle til ro, og ble rolig inne i seg. Det heter å meditere. Gautama var klar til å finne svar på spørsmålene sine. Han var klar til å forstå hvorfor mennesker lider, og hvordan de kan leve et godt liv. Mara var hersker over dødens rike. Han ville ikke at Gautama skulle finne en vei vekk fra alt det vonde. Hvis menneskene fant en vei vekk fra å bli gamle og syke og vekk fra døden, ville jo riket hans bli tomt! Han bestemte seg for å forstyrre Gautama. Først forsøkte Mara å forstyrre Gautama ved å sende vakre, dansende jenter. Men Gautama var like rolig. Da sendte Mara en hær av demoner. Noen prøvde å skremme Gautama med skarpe tunger, skarpe tenner, brennende øyne og ører som stakk opp som spiker. Likevel ble ikke Gautama redd. Andre forvandlet seg til store skyer med lyn og torden. De kastet vanndråper harde som stein ned på Gautama. Men da vannet nærmet seg Gautama, ble det forvandlet til blomster. Til slutt ga Mara opp. Gautama hadde overvunnet Maras hær ved å være rolig og utholdende. oppgaver

Det fins mange kunstbilder av Mara som prøver å forstyrre Buddha. Lag ditt eget kunstbilde.

44 78

Til samtale

1. Hva gjorde Gautama for å finne svar på spørsmålene sine? (Han satte seg ned og lot sansene falle til ro. Han mediterte. Han lette etter svarene inne i seg selv.) 2. Hvem er Mara? (Herskeren over dødsriket.) 3. Hvorfor ville ikke Mara at Gautama skulle finne en vei bort fra alt det vonde? (Da ville riket til Mara bli tomt.) 4. Hvordan prøvde Mara å forstyrre Gautama? (Han sendte vakre, dansende jenter. Da det ikke forstyrret Gautama, sendte han en hær av demoner.)

Til samtale om kunstbildet

halvåpne øyne og en hårtopp på hodet, og sitter i en lotusblomst.) c) Hvem er figurene rundt kanten av bildet? (Demoner.) d) Beskriv hvordan demonene ser ut. (La elevene beskrive en demon hver.) 3. Hva slags farger er det i bildet? 4. Hva gjør demonene for å skremme Buddha? (Flere mulige svar, for eksempel at de ser skumle ut, flekker tenner, ruller med øynene, har våpen og lager skumle lyder.) 5. Hva slags lyder tror dere demonene lager? 6. Hvordan reagerer Buddha på demonene? (Han sitter rolig.) 7. Hvordan er stemningen i bildet?

1. Hva legger dere først merke til i bildet? 2. Hva ser dere på bildet? a) Hvem er personen i midten? (Buddha.) b) Beskriv hvordan Buddha ser ut. (Han sitter rolig i meditasjonsstilling (med beina i kors), har lange ører,

90 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 90

07-09-11 13:51:44

F H D


a

Dette er et veggmaleri fra et tempel i Seoul i Sør-Korea. Vi ser Buddha som ikke lar seg forstyrre av demoner som prøver å friste ham.

AMINA ER FØDT FAR KVISKRAR TIL AMINA. HAN KVISKRAR GUDS NAMN. DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER.

Hårtoppen og flammen øverst på hodet står for opplysning og kongeverdighet. Formen på hårtoppen kan variere fra land til land.

Buddha er kledd i en enkel munkedrakt.

Buddha har normal kroppsbygning. Han er verken tykk eller tynn. Det er et uttrykk for den gylne middelvei. Han spiser ikke overdrevent mye, men han faster heller ikke.

Buddha sitter med beina i kors på en stor lotusblomst. Lotusblomsten står for visdom og opplysning. Måten Buddha sitter på, kalles lotusstilling og er en vanlig meditasjonsstilling.

Demonene prøver å forstyrre og skremme Buddha ved hjelp av skarpe tenner, store øyne, klør og skumle våpen. Kanskje lager de skremmende lyder også? 79 45

Oppgaver/aktiviteter

1. Lag et dikt til kunstbildet på side 79 i elevboka, av Mara som prøver å uroe Buddha. 2. Vi kan se en tiger nederst til høyre. Men hva heter de andre skapningene? Finn på fantasinavn til de ulike figurene. 3. Arbeid sammen to og to. Lag en gjettekonkurranse om kunstbildet. Den ene beskriver en av figurene i bildet, og den andre prøver å gjette hvem det er. For eksempel: «Denne figuren viser ett øye, den har skarpe tenner, striper og likner på et dyr». «Denne figuren har to øyne og ingen tenner.» 4. Vis med ansiktet: a) Hva slags ansiktsuttrykk har Buddha mens demonene plager ham? b) Hvordan føles det å ha ansiktet sånn? c) Hva slags ansiktsuttrykk har demonene? d) Hvordan føles det å ha ansiktet sånn? e) Hva slags ansiktsuttrykk kjennes best å ha?

5. Buddha sitter i lotusstilling. Han har beina i kors og har trukket foten helt opp på låret. Dersom en er myk i kroppen, er det en behagelig stilling å sitte stille lenge i. a) Klarer du å sitte i lotusstilling? b) Hvordan synes du det er best å sitte hvis du skal sitte stille lenge? c) Hvordan synes du det er best å sitte når du skal konsentrere deg? 6. Mara forsøkte å forstyrre Gautama med å sende dansende jenter og skumle demoner. a) Hva kan forstyrre deg når du prøver å konsentrere deg? b) Hva kan du gjøre når noe eller noen forstyrrer deg? 7. Hvordan ser ansiktet til Buddha ut på statuer og bilder? Snakk om bildet på side 73 i elevboka. Elevene har tidligere arbeidet med statuer og bilder av Buddha. Kanskje noen husker hva de ulike ansiktstrekkene betyr? 8. Bruk kopioriginal 15 og arbeid med ansiktet til Buddha.

91 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 91

07-09-11 13:51:52


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha. Her leser de om oppvåkningen.

Til samtale

1. Hvordan forklarer moren til Prabha historien om Gautama og demonene? (Hun sier at demonene var tanker som Gautama hadde inne i seg, og at han vant over sine egne vonde tanker.) 2. Hva skjedde da Gautama vant over det vonde? (Han våknet. Det betyr at tankene hans ble helt klare, og at han så verden på en helt ny måte.) 3. Hvorfor mente Buddha at mennesker har det vondt? (Fordi de er grådige, føler hat og mangler forståelse.) 4. Hva mente Buddha at mennesker må gjøre for å slippe det vonde? (De må arbeide med seg selv og endre hatet til medfølelse, ikke være grådige, men gavmilde, og forandre mangelen på forståelse til forståelse.)

Fasit til oppgaver på side 81 i elevboka 1. a) Buddha betyr «en som har våknet». b) Å meditere vil si å la sansene falle til ro og bli rolig inne i seg. 3. I kapittelet har elevene møtt følgende navn: Anoma (elv), Channa (Siddhartas tjener), Devadatta (Siddhartas fetter), Mara (demon), Siddharta Gautama (Buddha)

Å våkne

A

«Det høres nesten ut som et eventyr», sier Prabha. «Ja, det høres ganske utrolig ut», sier mamma. «Men det er ikke sikkert alt skjedde i virkeligheten. Jeg tror de skumle demonene var tanker Gautama hadde inne i seg selv, slik at det han vant over, var sine egne vonde tanker. Da skjedde det noe mer utrolig. Han forandret seg. Tankene hans ble så klare at han fant løsningen på spørsmålene sine. Han så verden på en helt ny måte. Han forsto noe andre mennesker ikke har forstått, og opplevde noe andre mennesker ikke har opplevd. Det var som om han hadde sovet hele livet, men nå våknet han. Derfor fikk han navnet Buddha.»

F H D

Prabha blir liggende og tenke på det hun har hørt. Det er som om noe mangler i fortellingen. Neste morgen kommer hun på det. «Hva var egentlig svaret?» spør hun. «Hvorfor har mennesker det vondt?» «Buddha fortalte at mennesker har det vondt fordi de er grådige, føler hat og mangler forståelse», forklarer mamma. «Derfor må vi arbeide med disse sidene ved oss selv. Vi må få forståelse, forandre hatet til medfølelse og grådigheten til gavmildhet.» Før Prabha går til skolen, stopper hun foran buddhastatuen. Hun holder hendene sammen og tenker på Buddha, på læren hans og alle som følger den.

44 80

Oppgaver/aktiviteter

1. Bruk kopioriginal 16 som hjelp og gjenfortell historien om Buddha. 2. Bruk kopioriginal 17 som en repetisjonsoppgave til dette kapittelet.

Fasit til kopioriginal 17 Påstand 3, 5, 6, 9 og 10 er sanne, resten er usanne.

Til samtale om høytlesningsteksten 1. Hva var det som gjorde at jenta ville leve videre og våget å dra hjem til den sinte fruen? (Buddha lærte henne at det fins en vei bort fra det vonde.) 2. Hva lærte Buddha den sinte fru Setthi? (At hun måtte sette seg inn i hvordan andre har det.) 3. Minner verset til Buddha om andre leveregler du har lært? (Verset er en variant av den gylne regel.)

Til høytlesning Jenta som fikk juling Buddha hadde gått ut i skogen og satt under et tre for å meditere. Plutselig fikk han høre hyl og skrik lenger borte mellom trærne. Der fikk han se en rik frue som ga tjenestejenta si juling. Hun slo og sparket og klorte henne, og ropte rasende: «Bare vent, di elendige fillejente! Du skal få så mye juling at du ikke kan stå på beina dine! Trodde du at det hjalp å klippe håret, du kanskje? Bare vent, sier jeg! Bare vent!» Men før han rakk å gjøre noe, var de borte bak trærne igjen, og han hørte bare hvordan hylene og ropene forsvant i det fjerne. Et par timer senere hørte han forsiktige skritt i skogen. Der kom den samme tjenestejenta igjen! Men nå var hun alene. Det kunne se ut som om hun prøvde å snike seg

92 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 92

07-09-11 13:52:00


AMINA ER FØDT FAR KVISKRAR TIL AMINA. HAN KVISKRAR GUDS NAMN. DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER.

oppgaver

1

Hva betyr disse ordene? a) Buddha b) meditere

2

Velg en av oppgavene. a) Lag et dikt om å ha det godt. b) Lag et dikt om å ha det vondt. Skriv ei liste over navnene du har møtt i dette kapittelet. Sorter navnene i alfabetisk rekkefølge. Gi en kort beskrivelse av hva eller hvem navnene tilhører. Tenk på det du har lest og hørt om Buddha. Lag et tankekart. Skriv Buddha i midten av tankekartet.

3

4

81 45

mellom trærne uten at noen skulle se henne, og hun hadde et kraftig tau i hånden. Buddha så at hun ikke kunne være mer enn ti eller elleve år gammel. Hun hadde sår og blåmerker på armer og bein, men det rareste av alt var at hun var helt snauklipt på hodet, enda hun slett ikke var nonne. Jenta snufset og gråt slik at hun ikke fikk øye på Buddha som satt helt stille inntil trestammen. Nå så han at hun bandt en solid løkke i enden av tauet, og så prøvde hun å kaste den andre enden over en gren. Hun hadde visst tenkt å ta livet sitt! Buddha kremtet. Jenta skvatt så hun mistet det hun hadde i hendene, snublet og falt over ende foran føttene hans. «Hvem er du, da? Og hva skal du her ute i skogen?» spurte Buddha vennlig. «Jeg … jeg heter Ra… Radsjumala», hikstet jenta og så forskremt opp på ham. «Ikke slå meg! Vær så snill!»

«Ikke vær redd, du jenta mi. Jeg slår ikke noen», svarte Buddha mildt. «Vil du fortelle meg hva som er i veien?» «Jeg orker ikke mer!» ropte jenta plutselig. «Jeg orker ikke mer! Jeg vil gjøre slutt på alt sammen!» Mellom hikst og gråt fortalte hun så at hun tjente hos en frue som var så fryktelig sinna og som slo henne hver dag, selv om hun ikke hadde gjort noe galt. Verst av alt var at fruen var så fæl til å lugge. Noen ganger rev hun hele dotter med hår av hodet på jenta. Derfor hadde Radsjumala gått og klipt av seg alt håret, for å slippe å bli lugget. «Men da ble hun bare enda sintere», snufset hun. Buddha trøstet henne og forklarte at det går an å bli fri fra alt som er vondt. Mens Radsjumala hørte på ham, falt den anspente kroppen hennes til ro, og langsomt lyste et smil opp i ansiktet hennes. «Nå tør jeg å gå tilbake», sa hun. «Nå bryr jeg meg ikke om at fru Setthi blir sint og slår meg!» Da Radsjumala kom hjem, var fru Setthi rasende over at hun hadde vært borte. «Hvor har du vært, din uskikkelige unge?» skrek hun og løftet armen for å slå. Radsjumala så henne rolig i øynene uten å være redd. «Jeg har snakket med Buddha», sa hun. «Hva? Snakket han med deg, som bare er ei ussel tjenestejente?» Fru Setthi ble så forundret at hun glemte å slå. «Han skulle vel heller ha snakket med meg, jeg som er en fin frue! Hvor er han? Jeg vil også hilse på ham! Vis meg hvor han er, ellers skal du få!» Radsjumala viste vei, og sammen gikk de ut i skogen og kom dit hvor Buddha fremdeles satt. Da de hadde hilst på ham, begynte Buddha å forklare hvor viktig det er at vi er venner og er glad i hverandre. Vi burde prøve å forstå hvordan andre har det, sa han, for da ville vi ikke bli sinte og slå andre. Han la til disse to versene: Alle skjelver for voldsbruk, alle har livet kjært. Sett deg derfor i andres sted og la være å slå og drepe. For aldri kan det vel skje at hat tar slutt av mer hat. Å være vennlig gjør slutt på hatet, det er en evig lov. Fru Setthi forsto plutselig hvor slem og ekkel hun hadde vært, og rødmet av skam. «Kan du tilgi meg?» sa hun plutselig til Radsjumala. «Jeg har vært så dum og slem mot deg! Kanskje det er fordi jeg ikke har noen barn selv. Men nå vil jeg gjerne adoptere deg, og du skal være som en datter for meg!» Og slik gikk det. Fra da av hadde Radsjumala det godt i det huset hvor hun tidligere hadde grått seg i søvn hver kveld. Tilrettelagt fra Kåre A. Lie: Prinsen som våknet. Oslo: Solum Forlag, 1999.

93 LæreveilTrinn4BM(58-93).indd 93

07-09-11 13:52:07


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til hinduismen.

Tips til læreren

• På nettressursen til Inn i livet kan elevene finne en oversikt over ulike guder og gudinner i hinduismen. • På nettressursen kan elevene også finne en klikkbar utgave av bildet på side 83 i elevboka. Her kan de finne mer informasjon om bildet.

kapittel

7

Hinduisme i dette kapittelet skal du lære om: ➔ guden Krishna ➔ kunstbilder av Krishna

Bakgrunn

Hvorfor fokuserer vi på Krishna? I læreplanen for RLE står det at elevene etter 4. årstrinn «skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner». I løpet av Inn i livet 1–4 møter elevene mange guder og gudinner, fordi mangfoldet av guder og gudinner er et svært sentralt trekk ved hinduismen. Det er ikke et krav at elevene skal huske navnene og historiene om alle. Men det er ønskelig at de skal kjenne til at det fins flere guder og gudinner. På de laveste årstrinnene har elevene arbeidet mye med Ganesha, en gud med elefanthode. På 4. trinn er guden Krishna i fokus. Ganesha og Krishna er viktige guder i ulike hinduistiske tradisjoner. De er svært kjære og populære i ulike hinduistiske grupper, og er nok i tillegg de gudene som flest ikke-hinduer i Norge kjenner til. Krishna er en mangfoldig gud med mange ulike historier knyttet til seg. Han er sentral i en av hinduismens mest kjente hellige tekster, og har ei høytid knyttet til seg. Mens historiene om Ganesha nok kan virke svært eksotiske for barn og voksne med en kristen-humanistisk kulturbakgrunn, kan historiene om Krishna gjøre det lettere å se likhetstrekk mellom de ulike religiøse tradisjonene. Skuespill om Krishna Tempelet det refereres til i elevboka, er hindutempelet Sanatan Mandir Sabha på Slemmestad i Buskerud. Tempelet åpnet i 1997 og er først og fremst møtested for norske hinduer med røtter fra India. Hovedguden i tempelet er Rama. I tillegg er det store statuer av blant annet gudinnen Sita, guden Hanuman, gudinnen Durga og paret Krishna og Radha. Tempelet har ei aktiv barnegruppe som blant annet deltar i høytidsfeiringer med ulike skuespill. Skuespillene om guden Krishna, som det blir referert til i elevboka, ble oppført høsten 2010 i forbindelse med feiringen av Krishnas fødselsdag. Gudeplakater Bildet på side 83 i elevboka viser en typisk hinduistisk gudeplakat. Slike plakater er for mange hinduer den

Molly forteller Krishna er favorittguden min, fordi det er mange morsomme historier om ham. Da Krishna var liten, var han veldig rampete, og da han ble voksen, ble han modig og klok. Vi har spilt skuespill om Krishna i tempelet. Jeg lærte mange fortellinger om Krishna da vi øvde på skuespillet om ham. Hjemme har vi statuer og bilder av mange guder og gudinner. Tre av statuene er av Krishna. Vi har en stor statue av Ganesha også. Vi gjør puja foran statuene. Vi pleier å lese fra ei hellig bok om Krishna når vi gjør puja.

oppgaver

1 Husker du navnene på noen av gudene og gudinnene i hinduismen? Skriv de navnene dere husker på tavla. 2 Husker du hva en puja er?

Kris og R

82 82

viktigste kilden til forestillinger om hvordan de ulike gudene og gudinnene ser ut. Plakatene blir trykt i flere titalls millioner hvert år, og det fins knapt et hinduistisk hjem som ikke har én eller flere på veggen eller husalteret. For et utrent øye kan gudene se svært like ut, med sine androgyne trekk. Men for den som kjenner mer til gudene og gudinnene, er det som oftest lett å peke ut hvilke guder eller gudinner det er som framstilles. Alle har særegne kjennetegn. De har faste våpen, er tilknyttet bestemte dyr, har ulike instrumenter og andre faste attributter som klesdrakt, merke i pannen og gjenstander i hendene.

Til samtale 1. Husker dere hvordan guden med elefanthodet fikk hodet sitt? (Til læreren: Se side 103 her i lærerressursen, der det står et sammendrag av denne historien). 2. Husker dere hvor i verden det bor flest hinduer? (Det bor flest hinduer i India. Men de fleste hinduene i Norge er fra Sri Lanka.)

94 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 94

07-09-11 13:53:05


Plakatbilde av guden Krishna og gudinnen Radha.

Påfuglfjæren er også et tegn på at Krishna er en nedstigning av Vishnu. Den er et kongelig tegn. Det samme er kronen hans. Det fins mange ulike framstillinger av Krishna. De er knyttet til ulike fortellinger om ham, og til ulike livsfaser. Her ser vi ham framstilt som en ung, vakker gjetergutt. Midt i pannen ser vi et u-formet merke. Det er guden Vishnus tegn, og det viser at Krishna er en nedstigning av Vishnu. Radha er Krishnas utvalgte. De er ofte framstilt slik som på dette bildet, som et sensuelt og romantisk kjærlighetspar. Radhas kjærlighet til Krishna symboliserer menneskenes kjærlighet til Gud. Krishna er lett å kjenne igjen på grunn av den blålige hudfargen og fløyta han har i hendene. Blåfargen er himmelens farge og viser at Gud opprettholder livet på jorda, mens lyden fra fløyta er så vakker at den trollbinder skapninger i hele universet. Alle gudene knyttes til et dyr. Krishna framstilles ofte sammen med ei hvit ku. Kua er et bilde på livet og at livet er ukrenkelig. Krishna og Radha

83

Blomsterkransen, smykkene og de vakre klærne minner om gudestatuer i templene. De blir også pyntet på denne måten. Det er et tegn på tilbedernes kjærlighet til gudene.

Fasit til oppgaver på side 82 i elevboka 1. Gjennom Inn i livet 1, 2 og 3 har elevene møtt disse gudene og gudinnene: Shiva, Parvati, Ganesha, Vishnu, Lakshmi, Krishna og Brahma. Historiene har først og fremst handlet om guden Ganesha. På side103 her i lærerressursen fins en liten oversikt over gudene og gudinnene som elevene tidligere har hørt om. 2. Elevene lærte om puja i Inn i livet 3. Puja (uttales pudsja) er hinduers tilbedelsesseremoni. Hinduer tenker at gudene og gudinnene tar bolig i statuer og bilder. Derfor passer de svært godt på disse. Under en puja blir statuene vasket, de får mat, blomster og andre gaver, de blir sunget for og lest for.

Oppgaver/aktiviteter 1. Bruk kopioriginal 18 og arbeid med kunstbildet på side 83 i elevboka, av Krishna og Radha. (På tegningen mangler tegnet i panna til Krishna, fløyta hans, krona og påfuglfjærene over hodet hans, lotusblomsten paret står på og kuene til høyre i bildet) 2. Bruk kopioriginal 19 og finn ut hvilke instrumenter de ulike gudene har. (Krishna spiller fløyte, Shiva har tromme, Sarasvati har et strengeinstrument som heter vina.)

95 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 95

07-09-11 13:53:10


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. • Her leser de en fortelling om guden Krishna som barn.

Bakgrunn

Vishnu og Krishna Rundt 70 % av alle hinduer har Vishnu som hovedgud. De tenker at Vishnu er den som skaper og opprettholder universet. En vanlig tanke er at Vishnu kommer til jorda i ulike former for å forsvare de gode og kjempe mot urett når verden er i fare. Guden Krishna blir sett på som en slik nedstigning av Vishnu. Krishna blir også sett på som en selvstendig, uavhengig gud. Noen hinduer mener at Krishna er den øverste guden. Krishna som barn Det er mange ulike fortellinger om Krishna, fordi fortellingene om ham kommer fra ulike tradisjoner. Noen handler om Krishna som barn. Disse fortellingene foregår i området Vrindavana (også kalt Vraj) i Nord-India. I fortellingene om Krishna som barn møter vi ofte en ustyrlig, rampete gutt. Han utfordrer sosiale konvensjoner, han lyver, stjeler, er ulydig mot moren sin og erter gjeterjentene. For utenforstående kan det være vanskelig å forstå at en gud oppfører seg slik. Men poenget er nettopp at Krishna er så stor at han overstiger vanlig lov og orden. Krishna er ikke slem, men han er fri fra samfunnets begrensinger. Ifølge hinduismen er ikke disse begrensningene en del av menneskets egentlige natur. Sjelen er fri fra verdens begrensninger, selv om den er fanget i verden. Når sjelen blir frigjort, blir den fri fra begrensinger, slik som Krishna. Selv om Krishna er fri fra alle begrensninger, lar han stemoren binde ham. Det gjør han for å vise at selv om han er fri, lytter han til dem som ber til ham.

Krishna Arun går i fjerde klasse. Han har fått i lekse å fortelle de andre elevene i klassen om en av gudene i hinduismen. Han forteller foreldrene sine om oppgaven mens de spiser middag. Han vil fortelle om Krishna. I høst så han noen barn som framførte et skuespill om Krishna i tempelet, og familien har mange bilder av Krishna hjemme. «Men jeg vet ikke hva jeg skal fortelle om ham. Jeg vil gjerne fortelle de andre i klassen en spennende historie», sier Arun. «Du kan fortelle om da Krishna var barn», foreslår pappa. «Vil du høre en slik fortelling?» Det vil Arun. Og pappa forteller:

Krishna som barn Krishna vokste opp i en liten landsby i India. Han ble passet godt på av stemoren sin. Hun elsket ham høyt, selv om han ofte gjorde rampestreker.

el måte å En gamm lle på er å he lage smør yt, smalt t sur, i et hø ed et ls he , te flø m e en stav kar og støt trent som en m kors på (o opp gs skistav) gammelda n. Det te flø i d og ne erne eller kalles å kj . kinne smør

En dag sto stemoren og laget smør. Lille Krishna ville ha oppmerksomheten hennes. Han tok tak i stokken som stemoren kjernet smøret med. Stemoren smilte. Hun lot Krishna krabbe opp på fanget hennes. Men plutselig skvatt hun. Hun hadde satt melk til koking, og nå var den i ferd med å koke over. Stemoren satte Krishna ned på gulvet og styrtet av gårde for å redde melka.

84

Fasit til oppgaver på side 85 i elevboka

Til høytlesning Fortellingen om da Krishna ble født

1. a) Stemoren prøver å binde Krishna for at han ikke skal gjøre ugagn. b) Da hun prøver å binde ham, er tauet for kort. Selv om hun skjøter tauet flere ganger, blir det aldri langt nok til å binde Krishna.

Blant de velkjente fortellingene om Krishna er historien om fødselen hans. Hvert år feires ei høytid til minne om at Krishna ble født. Denne høytida feires ikke bare av Krishnadyrkere, men av de fleste hinduer.

Oppgaver/aktiviteter 1. Lag en tegning til fortellingen om Krishna som barn. 2. Bruk kopioriginal 20 til arbeidet med fortellingen om Krishna som barn.

Fasit til kopioriginal 20

1. Nøkkelord i alfabetisk rekkefølge: Krishna, landsby, rampestreker, smør, stein, tau. 2. Kua er dyret som hører sammen med Krishna. Fasit til regnestykkene: a) 2012 b) 2597 c) 2300

For lenge, lenge siden, i et gammelt kongerike nord i India, levde det en ond konge som het Kamsa. Kong Kamsa var så grusom at jorda ikke var i stand til å holde det ut. Guden Vishnu besluttet derfor å la seg føde på jorda, slik at han kunne drepe den onde kongen. Dette er historien om hvordan guden Vishnu ble født på jorda i form av guden Krishna. Den onde kong Kamsa hadde en søster. Hun het Devaki. Samme dag som Devaki giftet seg, fikk Kamsa en spådom. Spådommen sa at det åttende barnet til Devaki

96 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 96

07-09-11 13:53:12


oppgaver

1 Skriv svar på spørsmålene: a) Hvorfor prøver stemoren å binde Krishna? b) Hva skjer da hun prøver å binde ham? 2 Fortell denne historien til en medelev ved hjelp av svarene du har skrevet.

Krishna ble rasende. Full av sinne tok han en stein og knuste karet som stemoren hadde kjernet smør i. Så gjemte han seg og spiste det nykjernede smøret. Da stemoren kom inn igjen, så hun det knuste karet og skjønte hva Krishna hadde gjort. Men Krishna var borte. Stemoren gikk for å lete etter ham. Det gikk ikke lang tid før hun fant gutten. For at han ikke skulle gjøre mer ugagn, bestemte hun seg for å binde ham fast. Men tauet var for kort. Derfor bandt hun fast et nytt tau i det første tauet. Likevel ble ikke tauet langt nok til å binde Krishna. Hun bandt sammen flere tau. Men uansett hvor mange tau hun knyttet sammen, var tauet alltid for kort til å binde Krishna. Snart lo alle gjeterjentene av stemoren. Krishna følte med henne, og omsider lot han seg binde.

Arun ler. «Jeg tenkte at du kom til å synes det var en morsom historie», sier pappa. «Men historien er mer enn det. Krishna viser at han lytter til ønskene fra den som tilber ham. Han lar stemoren binde ham fordi hun viser kjærlighet til ham.»

85

en dag skulle drepe ham. Da ble kongen svært redd. Han sørget for at søsteren ble lenket fast i et hus sammen med mannen sin. Årene gikk. Devaki ble gravid mange ganger. Men hver gang hun fødte et barn, sørget kongen for at barnet ble drept. Ved midnatt, en stjerneklar natt, fødte Devaki sitt åttende barn. Men barnet var ikke et vanlig barn. Det var guden Krishna. Krishna var svært vakker. Han hadde store øyne og fire armer. Selv om han var nyfødt, var han fullt påkledd med gule klær, armbånd på armene og et nydelig belte rundt livet. Faren til Krishna skjønte med en gang at Krishna var Gud. Han bøyde seg for den lille gutten. «Du er Gud», sa han. «Du vet alt. Du har skapt alt. Nå har du latt deg bli født inn i mitt hus for å beskytte verden.» Devaki ble forbløffet da hun skjønte hvilke krefter gutten hadde. Likevel var hun bekymret. Hun fryktet at den onde kong Kamsa ville drepe ham, slik kongen hadde

gjort med de andre barna hennes. Men Krishna hadde en plan. Han skapte seg tilbake til et vanlig guttebarn og ba faren om å bære ham vekk fra slottet. På magisk vis hadde farens lenker løsnet, og alle vaktene sov. Faren bar Krishna over ei stor elv og til et gjeterpar som hadde fått en datter samme natt. Han la Krishna ned hos gjeterkona og løftet den lille datteren hennes med seg. Så vandret han tilbake til fengselet sitt og festet lenkene på føttene sine igjen, som om han aldri hadde vært noe annet sted. Neste morgen fikk kong Kamsa høre at Devaki hadde fått et barn. Han stormet inn i huset til Devaki og mannen. Devaki gråt og ba for den lille jenta, men kong Kamsa var nådeløs. Han tok det lille jentebarnet og kastet henne mot steingulvet av all sin kraft. I samme øyeblikk ble den lille jenta forvandlet til en stor gudinne med åtte armer. Alle armene holdt mektige våpen. «Hvorfor vil du drepe meg, din dumrian», sa hun. «Han som skal drepe deg, lever videre et annet sted. Du skal ikke drepe hjelpeløse liv!» Nå forsto Kamsa hva han hadde gjort. Han angret bittert på at han hadde drept barna til søsteren sin, Devaki. Han løsnet søsteren og mannen fra lenkene, gråt og ba om tilgivelse. Devaki tilga ham. Men Kamsas skjebne var bestemt. Krishna vokste opp hos gjeterparet, og mange år senere drepte han den onde kongen, akkurat slik spådommen hadde sagt. Oversatt og tilrettelagt fra Edwin F. Bryant, red.: Krishna: The beautiful legend of God (Srimad Bhagavata Purana Bok X). London: Penguin Books, 2003.

97 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 97

07-09-11 13:53:13


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. Her leser de fortellingen om Krishna og slangen.

krishna og slangen

Tips til læreren

Det står flere oppgaver til historien om Krishna og slangen på side 91 i elevboka.

Krishna bodde i nærheten av ei stor elv. Elva rant ut fra et vann. I vannet bodde det en stor slange. Slangen hadde 101 hoder og var så giftig at hele vannet ble forgiftet. Vinden blåste med seg vanndråper slik at alt liv rundt vannet døde av giften. Til og med fugler som fløy over vannet, ble forgiftet og falt ned på bakken. Krishna bestemte seg for å fjerne den farlige giften fra vannet. Han klatret opp i et høyt tre og stupte ut i vannet. Slangen kastet seg over Krishna med det samme. Den bet Krishna og kveilet kroppen sin rundt ham. Krishna lot slangen klemme ham. Da fikk han øye på vennene sine. De sto på land og så hvordan slangen fanget Krishna. Krishna så at vennene hans var fryktelig redde. Han ville ikke at de skulle ha det vondt. Derfor frigjorde han seg fra slangen. Slangen ble rasende da Krishna slapp fri. Den strakte det største hodet sitt høyt opp, før den bøyde det ned og stirret truende på Krishna. Men hva skjedde? Krishna klatret opp på hodet til den store slangen og begynte å danse. Han hoppet fra hode til hode på slangen. Slangen pustet rasende og prøvde å bite Krishna. Men den klarte det ikke. Uansett hvilket hode slangen strakte opp, tvang Krishna den til å bøye hodene ned under føttene hans. Det begynte å renne blod fra munnene til slangen. Omsider overga den seg. Slangen hadde mange koner og barn. De bøyde seg for Krishna og ba om medlidenhet. Krishna hørte bønnen. «Jeg skal gi deg

86 86

Bakgrunn

Krishna som helt Ifølge mytologien ble Krishna født for å drepe den onde kong Kamsa. Men det er mange fortellinger om hvordan han dreper andre slemme skapninger og gjør forskjellige bragder. Historien om Krishna og slangen er en av disse. Historien er hentet fra Bhagavata Purana. Purana betyr «det som har skjedd tidligere» og er betegnelsen på ei stor tekstgruppe med fortellinger om hva ulike guder skal ha gjort i mytisk tid. Bhagavata henviser til at denne teksten først og fremst handler om Krishna, som også kalles Bhagavan (Herren) på det hellige språket sanskrit. Tekstene ble nedskrevet rundt år 1000. I fortellingen om Krishna og slangen møter vi Krishna som en hjelpsom og heltemodig gud. Han vil fjerne den farlige giften fra vannet for å hjelpe alle som bor i nærheten. Krishna lar seg fange av slangen, men når han ser at vennene er redde, frigjør han seg. Han vil ikke at andre skal ha det vondt. Vi ser også at Krishna er en leken gud. Han overmanner slangen ved å danse på hodene hans. Til

sist ser vi at Krishna framstår som en medfølende gud. Når slangens koner og barn ber om medfølelse, lar han slangen og alle slektningene slippe fri. Noen elever lurer kanskje på hvorfor det er greit at de giftige slangene drar til havet. Blir ikke havet giftig da? Slike spørsmål gir ikke myten svar på. Slik er det ofte med myter. Men hvis vi legger til grunn at det gikk bra med havet, er det mulig å lage egne svar. Kanskje det gikk bra med havet fordi havet er så stort? Eller kanskje slangene ble mindre giftige etter at de hadde fått medfølelse fra Krishna?

Til samtale om «Krishna og slangen» 1. Hvem er hovedperson i fortellingen? (Krishna.) 2. Hvor foregår fortellingen? (I ei elv ved et stort vann.) 3. Hvorfor er vannet giftig? (Fordi det bor en svært giftig slange der.)

98 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 98

07-09-11 13:53:15


Krishna danser fra hode til hode på den store slangen. Krishna har noen av de samme kjennetegnene som vi så på bildet på side 83. Kroppen hans er blå, som er ­himmelens farge. Midt i pannen ser vi et u-formet merke. Det er guden Vishnus tegn, og det viser at Krishna er en nedstigning av Vishnu. Rundt halsen har han en blomsterkrans. Slik blir også gudestatuer i templene pyntet, som et tegn på tilbedernes kjærlighet til gudene.

friheten», sa han til slangen. «Men du kan ikke være her. Dra til havet med konene og slektningene dine. La kyrne og menneskene få nyte elva og vannet i fred. Fra nå av skal vannet være rent. Og alle som enten bader her, gir vann til gudene eller ber med meg i tankene, skal bli renset for all synd.» Dermed ble slangen fri. Slangen og alle slektningene tilba Krishna med glede. De sirklet rundt ham for å vise respekt. Så dro de mot havet. Og fra den dagen var vannet uten gift.

87

4. Hvordan så slangen ut? (Den var stor, hadde giftige tenner og 101 hoder.) 5. Hvordan prøvde slangen å skremme Krishna? (Den klemte seg rundt ham, strakte hodene sine og så truende ned på ham. Den prøvde også å bite Krishna.) 6. Hvordan vant Krishna over slangen? (Han danset på hodene til slangen, helt til slangen måtte bøye seg for ham.) 7. Hvordan gikk det med slangen til slutt? (Krishna viste medfølelse og lot den slippe fri. Den fikk dra til havet med konene og slektningene sine.) 8. Hvordan viste slangen og slektningene respekt for Krishna? (De sirklet rundt ham.) 9. Hva sa Krishna skulle skje med alle som badet i vannet, ga vann til gudene eller ba med Krishna i tankene? (De skulle bli renset for all synd.)

Oppgaver/aktiviteter 1. Tenk deg at du var journalist og skulle skrive om Krishna og slangen i ei avis. Hva ville du sette som overskrift? Skriv opp de ulike overskriftene på tavla. 2. Bruk kopioriginal 21 til arbeidet med historien om Krishna og slangen.

Fasit til kopioriginal 21

Substantiv er egennavn og fellesnavn. Fellesnavn er ord det går an å sette en, ei eller et foran. Verb er ord som sier hva noen gjør. Adjektiv er ord som beskriver noe eller noen. Ordslangen inneholder sju substantiv, åtte verb og fem adjektiv. Substantiv: Krishna, elv, slange, hoder, vennene, koner, barn. Verb: Bodde, bet, klemme, frigjorde, stirret, klatret, danse, overga. Adjektiv: Stor, giftig, redde, truende, fri.

99 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 99

07-09-11 13:53:18


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om en av hinduismens guder og gudinner. Her arbeider de med en bildefortelling om guden Krishna som barn, og leser om Krishna som rådgiver.

En gang Balarama og de andre gjeterguttene hadde vært ute og lekt, kom de hjem og klaget til stemoren til Krishna. «Krishna har spist søle», sa de. Fortelling om krishna

Stemoren til Krishna ble bekymret for ham. Hun tok han i hånden og snakket strengt til ham. «Gjeter­ guttene og storebroren din sier at du har spist søle. Hvorfor gjør du slikt, din viltre gutt?» «Mor, jeg har ikke spist søle», svarte Krishna. «De snakker ikke sant. Hvis du tror de snakker sant og ikke jeg, kan du se inn i munnen min selv.»

Dermed åpnet Krishna munnen sin, og stemoren kikket inn. Men Krishna var ingen vanlig gutt, han var Gud. I munnen hans så stemoren hele universet, jorda med alle havene, med øyer og fjell, luft og ild, månen og stjernene. Hun så alle universets skapninger, tida og naturen. Inne i munnen til Krishna så hun til og med det lille stedet der hun og Krishna bodde, og hun så seg selv som kikket inn i munnen på sønnen sin. Med ett forsto hun at sønnen ikke var en vanlig gutt, men selveste Gud. Hun så sannheten. oppgaver

Da brukte Krishna de guddommelige kreftene sine. Han lukket munnen, og gjorde så stemoren glemte alt hun hadde sett. Hun satte gutten på fanget sitt, klemte ham og var tilbake i hverdagen. Men hjertet hennes var fylt med kjærlighet til Krishna.

Bakgrunn

Krishna spiser søle Denne fortellingen er også hentet fra Bhagavata Purana. Som i fortellingen om Krishna som lar seg binde, ser vi også her at Krishna utfordrer de vanlige reglene. Han spiser søle, og han lyver om det til stemoren sin. Når hun ser inn i munnen hans, ser hun hele universet. Krishna er nemlig gud, han er universet, han er større enn alt. Så snart Krishna lukker munnen, glemmer stemoren hva hun har sett. Hun setter gutten på fanget sitt og klemmer ham. I hinduismen er det å vise kjærlighet til gudene en viktig tilbedelsesmåte. En tilber Krishna ved vise ham kjærlighet, og han viser selv kjærlighet til den som tilber ham.

Skriv en kort tekst som forteller hva som skjer i hver av rutene i tegneserien.

88 88

bryte ut. Krishna er vognfører for krigeren Arjuna og gir råd før krigen bryter ut. Rådene dreier seg både om hva en kriger bør gjøre, hva som er menneskenes plikt, og hvordan mennesker kan oppnå frelse ved å tilbe Krishna. Selv om teksten har en klar rammehistorie, har innholdet blitt tolket på svært ulike måter. Det har blitt skrevet om Bhagavadgita at det er like mange Bhagavadgitaer som det er lesere. Mahatma Gandhi brukte for eksempel denne teksten i sitt forsvar av ikke-vold, mens enkelte hindunasjonalister har brukt teksten for å forsvare krigføring.

Herrens sang Herrens sang, eller Bhagavadgita som teksten heter på sanskrit, er en av hinduismens kjæreste og mest leste tekster. Vi vet ikke nøyaktig hvor gammel teksten er, men den ble trolig til i de første århundrene etter vår tidsregning. Selve rammehistorien i teksten er en stor krig som er i ferd med å

100 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 100

07-09-11 13:53:24


Tips til læreren

Krishna gir råd Om kvelden gjenforteller Arun historien om Krishna og slangen for moren sin. «Nå har du lært fortellinger som viser at Krishna er stor, sterk og snill mot dem som ber ham om hjelp. Han hjelper dem som viser ham kjærlighet. Den viktigste fortellingen om Krishna lærer oss også dette», sier mamma. «Har jeg ikke hørt den viktigste fortellingen ennå?» sier Arun. «Jo, deler av den har du hørt», sier mamma. «Vi leser ofte fra den når vi gjør puja. Husker du den lille boka vi pleier å ta fram da?» Ja, Arun husker den boka. Men han husker ikke hva den heter. «Den heter Herrens sang», forteller mamma. «Det er den viktigste boka jeg vet om. I den finner jeg svar på alt. Det er ei svært vakker bok. Legg deg ned, så skal jeg lese et av versene for deg. Det er Krishna som snakker.»

Krishna spiser søle. De fire delene av historien til­ svarer rutene i bildefortellingen på side 88 i elevboka. Historien er oversatt og tilrettelagt fra Edwin F. Bryant, red.: Krishna: The beautiful legend of God (Srimad Bhagavata Purana Bok X). London: ­Penguin Books, 2003.

Herrens sang

Herrens sang er ei bok om hvordan Krishna gir en ung kriger råd før en stor krig. Fortellingen er skrevet som et langt dikt. Mange hinduer mener det er den viktigste av de hellige bøkene. Noen leser vers fra diktet hver dag. Andre leser vers fra diktet når de gjør puja. I diktet gir Krishna mange råd. Han sier at krigeren må tenke nøye over hva han gjør. Han må ikke gjøre noe fordi han tenker på egen sikkerhet, eller fordi det får ham til å føle seg bedre. Han må gjøre det som er rett, selv om det er vanskelig. Krishna forteller også hvordan menneskene skal tilbe ham. I alt de gjør, bør de ha Krishna i tankene. Mange hinduer tror at de som har Krishna i tankene og viser ham kjærlighet, kommer til ham når de dør. Derfor viser de kjærlighet til Krishna ved å tenke på ham, be til ham, gi gaver og synge.

89

Til samtale

1. Hvilken bok er den viktigste moren til Arun vet om? (Herrens sang.) 2. Hva handler Herrens sang om? (Om hvordan Krishna gir råd til menneskene.) 3. Hva slags råd gir Krishna krigeren? (Han sier at krigeren må tenke nøye over hva han gjør. Han må gjøre det som er rett selv om det er vanskelig.) 4. Hvordan sier Krishna at menneskene skal tilbe ham? (De skal ha Krishna i tankene i alt de gjør. De skal vise kjærlighet til Krishna.)

Fasit til kopioriginal 22 2. a) India b) Landet er farget gult fordi fortellingene om Krishna foregår i India.

Oppgaver/aktiviteter Historien om Krishna som spiser søle fins også som kopioriginal 22. Der er det oppgaver til historien.

101 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 101

07-09-11 13:53:28


Mål

• Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til hinduismen. Her ser de et kunstbilde av guden Krishna som vognfører.

Indisk miniatyr fra 1800-tallet.

Krishna ser her ut som en vanlig mann. Han er vognfører og gir gode råd til krigeren i vognen. Senere i fortellingen viser Krishna seg som en gud. Da blir han kjempestor, får mange armer og ulike former.

Denne krigeren heter Arjuna. Han sitter i vognen og gruer seg til krigen bryter ut. Krishna snakker til ham, og han får nytt mot. Arjuna har kongelige klær, og på ryggen har han pil og bue som han skal bruke i den store krigen.

Den staselige vognen blir trukket av fire hester.

Arjuna er fra en rik kongefamilie. Ifølge historien lå ­familien i krig mot en annen del av familien om makten i landet. Vognen er vakkert utsmykket og har en vimpel.

Fra Herrens sang: Krishna kjører Arjunas vogn, indisk miniatyr fra 1800-tallet

Tenk på meg med kjærlighet når du tilber og bøyer deg for meg. Da kommer du til meg, det lover jeg, for du er meg kjær. Herrens sang 18,64–65

90

Til samtale

1. I dette kapittelet har dere lest fortellingene som Arun fikk høre om Krishna. Hvilke fortellinger var det? (Fortellingen om Krishna som barn (da han stjeler smør), fortellingen om Krishna og slangen, fortellingen om Krishna som spiser søle, og Herrens sang.) 2. Hvilken fortelling likte du best? Hvorfor?

Oppgaver/aktiviteter

Bruk en søkemotor på Internett og finn bilder av guden Krishna. Hvordan ser han ut? Er det noen likheter mellom bildene? Hvilke kjennetegn har guden Krishna på bildene? (Til læreren: på side 95 her i lærerressursen står en oversikt over noen vanlige trekk ved Krishna.)

Fasit til oppgaver på side 91 i elevboka 2. I fortellingen om Krishna og slangen møter vi Krishna som en hjelpsom og heltemodig gud. Han er uredd, leken og sterk. I tillegg ser vi at han er omsorgsfull mot vennene sine (han vil ikke at de skal være redde), og at han viser medfølelse med slangen og slektningene. 3. Her er noen fakta om Krishna: Krishna er en gud i hinduismen. I fortellingene bor han i India. Han er rampete som barn. Han er modig og hjelpsom. Han bekjemper en giftig slange. Han gir gode råd til en kriger. 5. På nettressursen til Inn i livet kan elevene lese om disse gudene og gudinnene (i alfabetisk rekkefølge): Rama Ganesha Shiva Hanuman Vishnu Krishna Lakshmi Parvati

102 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 102

07-09-11 13:53:32


t

Guder og gudinner i hinduismen Shiva er den mest populære guden blant hinduer i Norge. Han er asket. Det betyr at han er svært flink til å kontrollere kroppen og tankene sine. Han er gift med Parvati. Parvati er kona til Shiva og moren til Ganesha. Ganesha er sønnen til Shiva og Parvati. Han er lett å kjenne igjen fordi han har elefanthode. Den ene støttanna er brukket. Det fortelles at han brukte støttanna til å skrive ned en berømt hellig fortelling. Ganesha er kjent som guden som fjerner alle hindringer. Han har ei mus som ridedyr. Det gjør at han kommer seg fram overalt. Vishnu har ansvaret for verdensordenen. Når onde krefter setter verden i fare, blir han født på jorda for å hjelpe de gode. Gudene Krishna og Rama blir sett på som slike gjenfødelser av Vishnu. Lakshmi er gudinne for rikdom og lykke. Hun er gift med Vishnu. Lakshmi feires under høytida divali. Krishna er kjent som en gjeter som er flink til å spille fløyte og glad i å sjarmere jenter. Han er også kjent som en dyktig kriger, og for å ha vært rampete som barn. En annen form for Krishna er Krishna som rådgiver i en av hinduismens mest kjente hellige tekster, Bhagavadgita. Brahma er knyttet til skapelsen av verden.

oppgaver

1 Les teksten om Krishna og slangen. Tenk deg at du så det som skjedde i historien. Skriv et brev til en venn og fortell om hva du så. 2 Hvilke egenskaper mener du Krishna viser i fortellingen? Skriv minst tre punkter. 3 Lag en faktatekst om Krishna. Skriv minst fem punkter. 4 Skriv verset fra Herrens sang så pent du kan på et ark. Pynt med border eller tegn en tegning til verset.

5 Bruk nettressursen til Inn i livet og finn navnet på flere guder i hinduismen. Skriv navnene i alfabetisk rekkefølge.

91

Til høytlesning Da Ganesha fikk elefanthode Elevene har tidligere arbeidet med flere historier om Ganesha. Her er et kort sammendrag av historien om hvordan Ganesha fikk elefanthode. Se også øvrig oppgave på side 95 her i lærerressursen. Gudinnen Parvati skapte Ganesha med leire fra sin egen kropp. Hun formet ham som et vakkert guttebarn og pustet liv i gutten. Så ba hun ham om å passe på døra mens hun tok seg et bad. Mens Parvati badet, kom ektemannen hennes, guden Shiva, hjem. Han ville inn til kona si. Men Ganesha nektet ham adgang. Det ble en voldsom slåsskamp. Til slutt kappet Shiva hodet av Ganesha. Parvati ble fra seg da hun så hva som hadde skjedd.

Hun ble så trist og sint at hun truet med å ødelegge hele verden. Shiva prøvde å berolige henne. Han sendte mennene sine ut i skogen med beskjed om å skaffe et nytt hode til Ganesha. Hodet skulle de hente fra den første skapningen de møtte. Mennene gikk ut, og de møtte en elefant. De hogde hodet av elefanten og tok det med hjem til Shiva. Shiva satte hodet på Ganesha, og Ganesha våknet til liv igjen. Parvati ble lettet, men var fortsatt ikke fornøyd. Derfor måtte de andre gudene love at Ganesha skulle være den første guden til å bli tilbedt i alle templer. Shiva tok den lille gutten med elefanthode til seg som sin egen sønn, og fra da levde den lille familien lykkelig sammen.

103 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 103

07-09-11 13:53:35


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om jødisk religionsundervisning. • Elevene skal kunne fortelle om Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til jødedommen. I dette kapittelet arbeider de med bildet av Moses med steintavlene.

Tips til læreren

Se side 12 i innledningen om arbeid med bilder i RLE.

kapittel

8

toraen og Moses i dette kapittelet skal du lære om: ➔ Toraen og Tora-lesning ➔ Moses ➔ kunst som viser Moses og Toraen

Daniel forteller Jeg har religionsundervisning en gang i uka. Vi som går her, er gode venner. Vi er ikke så mange i klassen, men vi har det morsomt sammen. Vi har en flink lærer som heter Hannah. Hun kan mye om jødedommen. Religionsskolen ligger ved siden av synagogen. Synagogen er et hellig hus for oss jøder. Jeg lærer om Toraen i religionsundervisningen. Toraen er ei svært viktig bok for oss jøder. Den inneholder de fem Mosebøkene. I Toraen står det at det fins én Gud. Den forteller oss også om hvordan vi bør være mot hverandre og mot Gud. Toraen inneholder mange fortellinger. Noen av dem handler om Moses og andre viktige personer i jødedommen. Toraen er skrevet på et språk som heter hebraisk. I religions­ undervisningen lærer vi å lese hebraisk. Vi har øvd oss på å lese hebraisk siden første klasse, så nå begynner jeg å bli flink.

Bakgrunn Om religionsundervisning Mange jødiske barn og unge deltar i religionsundervisning. I Norge arrangeres undervisningen ofte en gang i uka etter skoletid. Mange barn begynner med religionsundervisning samtidig med at de begynner i første klasse, men det er helt frivillig å delta. I religionsundervisningen lærer barna om jødedommens historie og tradisjon, om Toraen og fortellinger fra Toraen og Talmud. Toraen er den mest hellige boka i jødedommen, og er skrevet på hebraisk. Som en del av religionsundervisningen lærer barna derfor også å lese hebraisk. I fjerde klasse får ofte barna sin første bønnebok. Denne får de utdelt under en høytidelig seremoni. Under seremonien pleier barna ofte å framføre en bønn på hebraisk. Det Mosaiske Trossamfund Oslo er en av flere jødiske menigheter som tilbyr religionsundervisning for barn i grunnskolealderen. Gutter går vanligvis på religionsskole fram til de blir 13 år og blir bar mitsva. Jentene går vanligvis på religionsskole fram til de er 12 år og blir bat mitsva. I tillegg driver Det Mosaiske Trossamfund Oslo en egen religionsundervisning for jenter som går i 9. og 10. klasse. Her går de halvannet år, fram til de blir bat hayil, som er en fest for jenter rundt 15 år. Noen gutter følger også dette programmet, men de har ingen fest tilsvarende det jentene har.

92 92

Til samtale 1. Hva går Daniel på en gang i uka? (Religionsundervisning.) 2. Hva lærer Daniel om i religionsundervisningen? (Han lærer om Toraen, som er ei svært viktig bok i jødedommen. Han lærer også å lese hebraisk. Hebraisk er et språk som er ganske forskjellig fra norsk, men ikke så ulikt arabisk.) 3. Hvilke bøker inneholder Toraen? (De fem Mosebøkene.) 4. Hva kan vi lese om i Toraen? (Mange ting. I Toraen står det at det fins én Gud. Her står det også om hvordan jøder bør være mot hverandre, mot andre mennesker og mot Gud. Toraen inneholder dessuten mange fortellinger. Noen av dem handler om Moses og andre viktige personer i jødedommen.) 5. Hva heter jødenes hellige hus? (Synagoge.) 6. Hvilke andre hellige hus kan du navnet på, og hvilke religioner hører de til? (Elevene har lært om følgende andre hellige hus i RLE: Kirke (kristendommen), moské (islam), tempel (buddhisme), tempel (hinduisme).)

104 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 104

07-09-11 13:53:38


Dette bildet er fra en synagoge i London. Synagogen er navnet på jødenes hellige hus.

En viktig fortelling i jødedommen handler om at Moses fikk de ti bud av Gud på fjellet Sinai. Her ser vi Moses komme ned fra Sinai med de ti bud.

Toraen er den mest hellige boka i jødedommen. I Toraen står det at de ti bud var skrevet på to steintavler. Her ser vi at Moses holder steintavlene i hendene.

I Toraen står det at da Moses steg opp på fjellet Sinai for å møte Gud, var himmelen dekket av skyer, slik at det ikke gikk an å se toppen av fjellet. Det står også at det tordnet og lynte.

Fra ei synagoge i London

93

Oppgaver/aktiviteter

Fasit til kopioriginal 23

1. Les teksten «Daniel forteller» på side 92 i elevboka. Fullfør setningene på kopioriginal 23. 2. Se på bildet av Moses på side 93 i elevboka. Elevene arbeider med spørsmål a–c før læreren leser opp bildetekstene øverst på siden her. Deretter arbeider de med resten av spørsmålene. a) Hva tenker du når du ser bildet? (Fri assosiasjon.) b) Tror du bildet hører hjemme i en bestemt religion eller et bestemt livssyn? Forklar. c) Hva ser du på bildet? (Elevene beskriver hva de ser.) d) Hvem tror du mannen på bildet skal forestille? (Moses.) e) Hva tror du Moses holder i hendene? (Steintavlene med de ti bud.) f) Hva tror du bildet skal forestille? (Moses som får de ti bud av Gud på fjellet Sinai, og at himmelen var dekket av skyer og torden og lyn da han ifølge fortellingen steg opp på fjellet.) 3. Skriv et brev til Daniel der du forteller hva du lærer om på skolen. Les brevet ditt opp for en av de andre i klassen.

1. Daniel går på religionsskole en gang i uka. 2. Læreren til Daniel heter Hannah. 3. Synagogen er et hellig hus for jøder. 4. Toraen er ei svært viktig bok i jødedommen. 5. Toraen inneholder de fem Mosebøkene. 6. I Toraen står det at det fins én Gud. 7. Noen av fortellingene i Toraen handler om Moses og andre viktige personer i jødedommen. 8. Toraen er skrevet på et språk som heter hebraisk. 9. Daniel har øvd seg på å lese hebraisk siden første klasse.

105 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 105

07-09-11 13:53:41


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om Toraen og innholdet i sentrale deler av Toraen. • Elevene skal kunne fortelle om Tora-lesning.

Toraen I jødedommen fins det mange bøker og fortellinger. Ved å lese disse lærer jøder om sitt folks historie, og om hvordan de skal være mot hverandre og mot Gud. Toraen er den mest hellige boka i jødedommen. Den inneholder de fem Mosebøkene. Toraen er den første delen i den jødiske bibelen, som heter Tanak. Både jøder og kristne bruker Mosebøkene.

Her ser vi en gutt som leser fra Toraen i synagogen. Toraen er håndskrevet på ruller av pergament (skinn). Rullene kalles Toraruller. På bildet kan vi se at gutten som leser fra Toraen, bruker en peker som er formet som en hånd. Pekeren bruker han for å unngå å ta på teksten når han leser, fordi teksten er hellig, og fordi han ikke vil skade pergamentet. Når det er gudstjeneste i synagogen, blir det resitert fra Toraen. Å resitere betyr at en halvveis snakker, halvveis synger mens en leser fra Toraen.

I Toraen står det om Gud, om hvordan verden ble skapt og om jødenes tidlige historie. Her blir det fortalt at Moses fikk Toraen av Gud på fjellet Sinai. Toraen inneholder også mange regler. De ti bud er noen av levereglene som står i Toraen. I løpet av et år leser jøder hele Toraen i synagogen.

Toraen er skrevet på språket hebraisk. Hebraisk leses fra høyre mot venstre. 94 94

Bakgrunn

Den jødiske Bibelen, Tanak Den jødiske Bibelen heter Tanak. Den er skrevet på hebraisk. Tanak består av tre deler: Toraen (Mosebøkene), Neviim (Profetene) og Ketuvim (Skriftene). Toraen, Mosebøkene, er den mest hellige teksten i jødedommen. Ifølge jødedommen fikk Moses Toraen åpenbart av Gud på Sinai. Jødedommen har en lang tradisjon for tolkning av de hellige tekstene. Tekstene blir tolket for at en skal kunne forstå hva som står der, og for at en skal kunne forklare innholdet videre til andre. Talmud er navnet på en annen hellig tekst i jødedommen. Talmud inneholder en samling av forklaringer til Toraen og mange utdypende fortellinger om personer og hendelser som omtales i Mosebøkene. Jøder mener at deler av disse tekstene ble åpenbart for Moses av Gud sammen med den skriftlige Toraen. Disse delene blir derfor kalt «den muntlige Toraen». Å studere Toraen er et viktig bud i jødedommen. Det er derfor etablert mange skoler der en studerer og diskuterer

Toraen og Talmud. Disse skolene blir ledet av rabbinere. En rabbiner er en lærd person som har studert Toraen, og som kan undervise andre om hvordan jøder bør leve. I Inn i livet 5 lærer elevene mer om Toraen og Talmud.

Oppgaver/aktiviteter

1. Se på bildet på side 94 i elevboka. Læreren leser bildeteksten for elevene før de løser oppgavene. a) Hva gjør gutten på bildet? (Han leser.) b) Hva tror du gutten leser i? (Han leser i Toraen.) c) Hva kalles pergamentrullene som Toraen er skrevet på? (Toraruller.) d) Hva har gutten i hånden? (En peker, som er formet som en liten hånd med et skaft.) e) Hvorfor bruker jøder en peker når de leser fra Toraen i synagogen? (Fordi teksten er hellig, og fordi de ikke vil skade pergamentet.) f) Hva betyr det å resitere fra Toraen? (At en halvveis snakker, halvveis synger når en leser fra Toraen.)

106 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 106

07-09-11 13:53:44


Til høytlesning Gud og Abraham

Mange jødiske barn og unge i Norge deltar i religionsundervisning. Denne undervisningen foregår etter vanlig skoletid en gang i uka. Her lærer de om jødedommen og om de hellige tekstene, og de lærer å lese i Toraen på hebraisk.

personer i toraen

I Toraen står det at jødene hører til et folk som har felles historie og felles forfedre. Å ha felles forfedre betyr at en stammer fra de samme personene. I Toraen står det om Abraham, hans kone Sara og deres barn og barnebarn. Jakob, Josef, Moses og Aron er andre personer som Toraen forteller om.

oppgaver

1 Hva lærer Daniel på religionsskolen? 2 Hva er Toraen? 3 Hva står det om i Toraen?

4 Sett bokstavene i riktig rekkefølge og finn ut hvilket språk Toraen er skrevet på: BRHESKAI 5 Se på bildet av Torarullene. Beskriv hvordan den hebraiske skriften ser ut. Tegn en Torarull.

95

2. Hebraisk leses fra høyre mot venstre. Hvordan leser vi norsk? (Fra venstre mot høyre.)

Fasit til oppgaver på side 95 i elevboka 1. På religionsskolen lærer Daniel om Toraen, og han lærer å lese hebraisk. 2. Toraen er den mest hellige boka i jødedommen. 3. Toraen inneholder de fem Mosebøkene. I Toraen står det om Gud, om hvordan verden ifølge Toraen ble skapt, og om jødenes tidlige historie. Toraen inneholder også mange regler. De ti bud er noen av levereglene som står i Toraen. 4. Toraen er skrevet på hebraisk.

Daniel er på religionsskolen. I dag skal læreren deres, Hannah, fortelle en historie om Abraham og Sara. I Toraen står det mange fortellinger om Abraham. «Abraham regnes som en av forfedrene til oss jøder», forteller Hannah. «Det vil si at vi kan føre slekten vår tilbake til ham. Nå skal dere få høre en fortelling om da Gud laget en pakt med Abraham. Vet dere hva en pakt er?» «Jeg tror det er en avtale», svarer Daniel. «Det er helt riktig, Daniel. I Toraen står det at Gud laget en pakt med Abraham. Gud lovet Abraham at han skulle få en stor slekt og et eget land. Som et tegn på pakten skulle Abraham sørge for at alle gutter av hans slekt ble omskåret da de var åtte dager gamle. Å omskjære betyr at forhuden på penis blir skåret bort», sier Hannah. Hun forteller videre: «Abraham og kona hans, Sara, prøvde å få barn sammen, men klarte det ikke. Tida gikk, og de ble gamle. Da Abraham var 99 år, sa Gud at Abraham og Sara skulle få en sønn. Både Abraham og Sara begynte å le da de hørte dette. Abraham sa: ’Kan en mann som er hundre år, få barn, og kan Sara, som er nitti år, føde?’ Da svarte Gud: ’Neste år på samme tid vil din kone ha født sønnen deres, Isak. Gjennom Isak vil jeg inngå en pakt med deg og ditt folk.’ Og slik ble det. Sara ble med barn og fikk en sønn. Abraham ga sønnen navnet Isak, som betyr omtrent ‹å le›. Da Isak var åtte dager gammel, ble han omskåret av Abraham. Den dag i dag blir friske jødiske guttebarn omskåret når de er åtte dager gamle. Det blir gjort til minne om pakten mellom Gud og Abraham», forteller Hannah.

Spørsmål til høytlesningsteksten 1. I hvilken bok står fortellingene om Abraham? (I Toraen.) 2. Hva er en pakt? (En avtale.) 3. Hva gikk pakten mellom Abraham og Gud ut på? (Gud lovet at Abraham skulle få en stor slekt og et eget land, i bytte mot at Abraham skulle sørge for at alle gutter i hans slekt ble omskåret når de var åtte dager gamle.) 4. Hva tror du menes med at Abraham skulle få en stor slekt? (At mange skulle komme til å bli i slekt med ham. Det vil si at han skulle få mange barn, barnebarn, oldebarn, tippoldebarn, tipptippoldebarn og så videre.) 5. Hva betyr å omskjære? (At forhuden på guttens penis blir skåret bort.) 6. Hvorfor begynte Abraham og Sara å le da Gud fortalte at de skulle få en sønn? (Fordi de var så gamle at de mente at de ikke kunne få barn.) 7. Hvorfor tror du at Abraham og Sara kalte sønnen sin Isak? (Fordi de begynte å le da Gud fortalte dem at de skulle få en sønn.)

107 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 107

07-09-11 13:53:47


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om barndommen til Moses. • Elevene skal kunne fortelle om innholdet i sentrale deler av Toraen. Her arbeider de med fortellingen om Moses i sivet.

Bakgrunn

Om høytlesningsteksten «Mirjams lengste natt» Fortellingen er hentet fra ei jødisk barnebok skrevet av Chaya M. Burnstein, som heter The kids’ catalog of Bible treasures. Forfatteren har tatt utgangspunkt i bibel­ fortellingen om Moses i kurven, men har selv diktet en fortelling som handler om hvordan søsteren Mirjam hadde det da hun passet på Moses.

Til samtale

1. Hvem er Moses? (En viktig person i jødedommen.) 2. Hva ble kongen i Egypt kalt? (Farao.) 3. Hvilken bok er fortellingen om Moses i kurven hentet fra? (Fra Toraen, fra Andre Mosebok.) 4. Hvorfor gjemte moren til Moses barnet? (Hun var redd for at faraos menn skulle finne ham og drepe ham, slik de hadde gjort med andre jødiske guttebarn.) 5. Hva betyr navnet Moses? (Det betyr «dratt opp av vannet».)

Moses Daniel er på religionsskolen. I dag forteller lærer Hannah om Moses. Moses er en viktig person i jødedommen. «I Toraen står det at Moses ble født i Egypt», forteller Hannah. «Jødene bodde i Egypt i mange hundre år. Kongen i Egypt ble kalt farao. Han bestemte over alle som bodde i landet. I mange år hadde jødene det godt i Egypt. Men så kom en farao som var redd dem, til makten. Han gjorde jødene til sine slaver og drepte alle de jødiske guttene han kunne finne. På den tida ble Moses født.» «Vet dere hvor vi kan lese om Moses?» spør Hannah videre. Alle barna rekker hendene i været. «I Toraen», er det en som svarer. «Men det er ikke bare i Toraen vi kan lese om Moses», sier Daniel. «Hjemme har vi flere andre bøker der det også står fortellinger om Moses», sier han. «Dere har helt rett, begge to», sier Hannah. «I dag skal jeg fortelle om barndommen til Moses. Denne fortellingen er hentet fra Toraen.» Hannah begynner å fortelle:

oppgaver

Oppgaver/aktiviteter Gå sammen to og to og gjenfortell historien om Moses i kurven til hverandre med egne ord.

Fasit til oppgaver på side 96 i elevboka

1 Lag en tegneserie om fortellingen «Moses i kurven».

2 Finn elva Nilen på et verdenskart. Hvilke land renner Nilen gjennom?

96 96

2. Det er flere elver som sammen utgjør Nilen. De renner gjennom disse landene: Egypt, Sudan, Etiopia, Uganda, Republikken Kongo, Kenya, Tanzania, Rwanda og Burundi.

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Hva handler fortellingen om? (Om Mirjam som passer på Moses som ligger i kurven. Hun skulle passe på ham hele natten og sørge for at prinsessen fant ham når hun kom for å bade om morgenen.) 2. Hvorfor tror du Mirjam var redd? (Fordi hun og Moses var alene ute om natten.) 3. Hva slags dyr var det som nærmet seg kurven med Moses? (En ørkenløve.) 4. Hva var det som skremte bort løven? (Alt bråket: Mirjam som kastet steiner og veivet med en gren mens hun ropte høyt, og Moses som begynte å skrike og sparke i kurven.) 5. Hvem var det som fant Moses? (Prinsessen og de leende jentene.) 6. Hva skjedde så? Skriv eller tegn din egen fortsettelse på fortellingen. Presenter arbeidet ditt for de andre i klassen.

Til høytlesning Mirjams lengste natt Mirjam snublet seg langs stien i månelyset. Den store kurven hun bar på, hengte seg opp i buskene rundt henne. To ganger holdt hun på å falle. Hun tok et fastere grep om kurven og skyndte seg videre. Moren hennes gikk foran og bar på babyen Moses. Plutselig hørte Mirjam lyden av vann foran seg. De var framme ved elva Nilen. Mirjam satte ned kurven i sivet. Moren la barnet i kurven. «Jeg skal passe på ham, mor», hvisket Mirjam. «Ikke vær redd.» Moren ga Mirjam en god klem. Den lille jenta kunne føle tårene som rant nedover morens ansikt. «Jeg vet du vil ta vare på ham», sa moren. «Pass på at prinsessen finner ham når hun kommer for å bade i morgen tidlig. Jeg vet hun vil elske ham. Hun vil ikke la ham drukne.»

108 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 108

07-09-11 13:53:49


Fortellingen om Moses i kurven Moren til Moses var redd for at faraos menn skulle finne ham og drepe ham. Derfor gjemte hun Moses da han ble født. Etter tre måneder klarte hun ikke å holde ham skjult lenger. Hun laget derfor en kurv som hun la ham i. Kurven satte hun i sivet ved elva Nilen. Søsteren til Moses, Mirjam, passet på ham mens han lå i kurven. Faraos datter var på vei ned til elva for å bade da hun fant barnet som lå og gråt i sivet. Hun syntes synd på det lille barnet: «Det er et av barna til jødene», sa hun til tjeneste­ jentene sine. Mirjam, som hadde gjemt seg i sivet, gikk fram til faraos datter og sa: «Skal jeg hente en jødisk kvinne som kan amme barnet for deg?» «Ja, gjør det!» svarte faraos datter. Miriam gikk og hentet moren sin. Faraos datter sa: «Gi dette barnet mat og pass på ham for meg.» Og moren til Mirjam gjorde som hun sa. Da Moses var to­tre år, gikk moren hans til faraos datter med ham. Faraos datter tok seg av ham og behandlet ham som sin egen sønn. Hun ga ham navnet Moses, som betyr «dratt opp av vannet».

97

Så gikk moren raskt fra Mirjam. Det suste i sivet, og Mirjam hørte bruset fra elva. «Det e-er ingenting å-å væ-ære redd for …», hvisket hun mens hun forsøkte å overbevise seg selv om det samme. For å være sikker søkte hånden hennes i den varme sanden etter noe å beskytte seg med. Hun fant en brukket gren og en håndfull steiner. Froskene begynte å kvekke til hverandre. Gresshoppene spilte. Så begynte en mygg å surre rundt nesen hennes. Fint, mygg, tenkte hun. Hjelp meg å holde meg våken. Hun slo etter myggen og kløp seg i armen. Likevel begynte øynene hennes å sige igjen, og hun sovnet. Plutselig fór øynene hennes opp! Himmelen var nå blågrå. Både gresshoppene og froskene var stille. Alt var stille – for stille. Hun blunket med øynene, og da så hun det. En ørkenløve hadde krøket seg sammen i sivet. Halen på dyret svaiet fram og tilbake. Så begynte den å bevege seg lydløst mot kurven.

«Uææææ!» skrek Mirjam mens hun hoppet fram fra der hun satt. Rasende gule øyne vendte seg mot henne. Løven snerret, og de store tennene skinte i morgenlyset. En, to, tre – Mirjam kastet steinene rett i det snerrende ansiktet. Hun grep tak i den ødelagte grenen og veivet med den mens hun skrek: «Ha deg vekk! Ha deg vekk!» Den store katten reiste seg opp på to bein. Den var like høy som Mirjam. Men hun fortsatte å skrike og veive med grenen. Bråket vekket babyen Moses, som begynte å skrike og sparke slik at kurven vaklet fra side til side. Alt bråket ble nok for mye for løven. Den hadde nok bare planlagt å få seg en liten dessert. Nå krøp den sammen og lusket av gårde. Mirjam løftet opp lillebroren sin og ga ham en stor klem. Så ble det morgen. Sola steg opp over elva og varmet Mirjam. Endelig hørte hun stemmene til noen leende jenter som nærmet seg. Ei ung jente gikk fremst i følget. «Prinsessen!» gispet Mirjam. Raskt dyttet hun kurven med Moses ut i vannet, før hun gjemte seg i sivet. Med et skrik våknet gutten opp. Han var sulten og klar for frokost. Mirjam hørte forbausede stemmer. Så lyden av noen som løp ut i vannet. Hun så at en ung kvinne grep tak i kurven og bar den på land. «Vær så snill, baby, smil til dem», hvisket Mirjam. Som ved et trylleslag sluttet babyen å gråte. Hun hørte kvinnene i kor si: «Åhhh, så nydelig han er. Se, han smiler til meg! Han er nok et jødisk guttebarn. Vi må ta vare på ham. Stakkars liten.» Mirjam var sprekkeferdig av glede. Hun løp fram mot jentene. «God morgen, Deres høyhet prinsessen», sa hun. «Skal jeg gå og finne en jødisk kvinne som kan amme barnet for Dem?» Oversatt fra Chaya M. Burnstein: The kids’ catalog of Bible treasures. Philadelphia: The Jewish Publication Society, 1999.

109 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 109

07-09-11 13:53:51


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om livet til Moses. • Elevene skal kunne fortelle om innholdet i sentrale deler av Toraen. Her arbeider de med fortellingen om den brennende tornebusken og flukten fra Egypt.

Moses og Gud

Tips til læreren

Prinsen av Egypt er en amerikansk tegnefilm fra 1998 som handler om barndommen og livet til Moses. Det er en spennende og fargerik film som inneholder mange av fortellingene om Moses som vi tar for oss i dette kapittelet.

I Toraen står det at Moses fikk se noe underlig en dag han var ute og gjette noen dyr. Han så en tornebusk som brant og brant, men uten å brenne opp. Da Moses ville gå nærmere for å se, snakket Gud til ham. Gud sa til Moses at han skulle be farao om å sette jødene fri fra slaveriet. Deretter lovet Gud å føre Moses og jødene til et land der det var godt å leve.

Flukten fra egypt «Husker dere til hvilken høytid vi leser fortellingen om Moses som hjelper jødene å flykte fra Egypt?» spør Hannah. «Pesach!» svarer barna i kor. «Riktig! Da kjenner dere sikkert igjen fortellingen dere skal få høre i dag», sier Hannah og forteller:

I Toraen står det at Moses og broren hans, Aron, gikk til farao som holdt jødene som slaver, og sa: «La mitt folk dra!» Men farao nektet. Flere ganger gikk Moses til farao og ba om det samme, men farao nektet hver gang. Da ble Gud sint på farao og sendte flere plager over Egypt. En av plagene gjorde alt vannet i Egypt om til blod. En annen plage som Gud sendte, var frosker. Plutselig var det frosker overalt! Ute på gatene, på veggene og inne i husene. Den tiende og siste plagen Gud sendte over Egypt, var at alle førstefødte sønner skulle dø. Gud lovet å spare jødene hvis de slaktet et lam, spiste det og smurte litt av blodet fra det på

98 98

Bakgrunn

Moses I Toraen står det at Moses vokste opp hos farao og egypterne. Det fins flere fortellinger om Moses hos farao og om Moses i Egypt. Her har vi med en høytlesningstekst som handler om Moses som barn hos farao. Selv om Moses vokste opp hos farao, skal han ifølge Toraen ha følt sympati og tilhørighet med jødene som arbeidet som slaver i Egypt. Som voksen fikk Moses se en egypter som slo en jødisk slave. Da ble Moses så rasende at han drepte egypteren. Da faraos menn oppdaget drapet, måtte Moses flykte ut i ørkenen til et sted der de ikke kunne finne ham. Her slo han seg ned. Ifølge Toraen er det etter at Moses har flyktet fra Egypt og slått seg ned i ørkenen, at Gud taler til ham gjennom en brennende tornebusk. Pesach Elevene lærte om høytida pesach på 2. trinn. Pesach er navnet på den jødiske påsken. Den feires i mars eller april, i den jødiske måneden nisan. Høytida er til minne om da Gud ifølge Toraen hjalp jødene å flykte fra slaveriet i Egypt.

Sedermåltidet innleder høytida pesach. Det er et måltid med mange symbolske retter. Rettene skal være til minne om da jødene var slaver i Egypt, og da Moses hjalp dem fri fra slaveriet. De er også til minne om et tempel jødene hadde i Jerusalem, som ble ødelagt flere ganger. På side 31 i elevboka står et bilde av hvordan tempelet i Jerusalem kan ha sett ut. Kommentar til høytlesningsteksten Fortellingen er hentet fra den jødiske barneboka The kids’ catalog of Bible treasures. Fortellingen handler om da Moses var barn i faraos palass. Den står ikke i Toraen, men er likevel en viktig fortelling i jødedommen. Engelen Gabriel er den samme engelen som opptrer også i flere av de islamske fortellingene. I en klasse med barn fra forskjellige religioner kan en derfor kanskje vente seg noen spørsmål angående dette. Da kan det være lurt å repetere det elevene lærte om felles fortellinger i kapittel 2.

110 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 110

07-09-11 13:53:52


Til høytlesning Moses som barn

dørkarmene sine. Da ville han gå forbi husene deres, og alle barna de hadde, ville overleve. Den natten lød det skrik og gråt over hele Egypt, for alle de førstefødte egyptiske sønnene døde. Etter dette ba farao Moses og jødene om å dra fra Egypt. Sammen flyktet de ut i ørkenen og kom til et hav der de slo leir. Etter en stund angret farao på at han hadde latt jødene få lov til å dra. Han sendte derfor mange menn ut for å lete etter dem. Da jødene så faraos menn nærme seg leiren deres, ble de livredde. De var nå fanget mellom havet og farao. Moses sa at de ikke skulle være redde, for Gud ville hjelpe dem. Så løftet Moses staven sin over havet, og Gud delte havet i to. Jødene løp over havbunnen, mens vannet sto som en mur på hver side. Da faraos menn forsøkte å gjøre det samme, løftet Moses staven igjen, og Gud lot havet lukke seg over faraos menn slik at de druknet. For å feire at de var reddet tok Mirjam en tamburin i hånden og begynte å synge og danse. De andre kvinnene fulgte henne. Mirjam var forsanger: Lovsyng Herren, For han er høy og herlig, hest og kriger styrtet han i sjøen!

99

Til samtale

1. Hva var rart med tornebusken som Moses så da han var ute og gjette dyr? (Busken brant og brant uten å brenne opp.) 2. Hvem snakket til Moses da han gikk nærmere for å se på tornebusken? (Gud.) 3. Hva sa Gud til Moses? (Gud sa til Moses at han skulle be farao om å sette jødene fri fra slaveriet. Deretter lovet Gud å føre Moses og jødene til et land der det var godt å leve.)

Oppgaver/aktiviteter Bruk kopioriginal 24. Fortell om flukten fra Egypt ved å fargelegge tegningene og sette dem i riktig rekkefølge.

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Hvor vokste Moses opp? (I faraos palass.) 2. Hva gjorde Moses da han var tre år? (Han tok kronen fra

Moses vokste opp i faraos palass. Et palass er nesten det samme som et slott. Han var en nysgjerrig liten gutt. En gang da han var tre år tok han kronen fra faraos hode og satte den på sitt eget. Faraos rådgivere ble skrekkslagne: «Det barnet vet akkurat hva det gjør», sa de til farao. «Hvis du ikke kvitter deg med ham straks, vil han stjele tronen din når han blir stor!» Engelen Gabriel kledde seg raskt ut som en av faraos rådgivere og sa: «Farao, du kan sette barnet på en prøve. Legg en edelstein og et stykke brennende kull på bordet foran ham. Hvis han tar edelsteinen, vil du få vite at han forstår hva han gjør. Gjør han det, må du drepe ham. Men tar han etter det brennende kullet, vil du få vite at han bare er et lite barn som liker ting som stråler, og du må la ham få leve.» Farao gjorde i stand prøven. Alle fulgte spent med mens hånden til Moses nærmet seg bordet. Hånden beveget seg mot edelsteinen! Engelen Gabriel gjorde seg usynlig og førte barnets hånd mot det brennende kullet, og Moses tok tak i kullet. Med et skrik kastet han kullet fra seg, stakk den brente hånden inn i munnen og brente seg på tunga. «Han er bare et lite dumt barn», sa farao med et smil. «Han er ingen trussel for meg.» Oversatt fra Chaya M. Burnstein: The kids’ catalog of Bible treasures. Philadelphia: The Jewish Publication Society, 1999.

faraos hode og satte den på sitt eget.) 3. Hva mente rådgiverne til farao da de sa at Moses ville stjele tronen når han ble stor? (De mente at Moses ville ta fra farao kongetittelen hans, og at Moses selv ville bli konge, det vil si farao.) 4. Hva slags prøve gjorde farao i stand for Moses? (Han la en edelstein og et stykke brennende kull på et bord, og så skulle han se hva Moses grep etter. Hvis Moses tok edelsteinen, betydde det at han skjønte hva han gjorde, og at han ville stjele faraos trone. Men tok han det brennende kullet, var det et bevis for at han var et barn som ikke visste hva han gjorde.) 5. Hvorfor tok Moses etter det brennende kullet? (Fordi engelen Gabriel førte hånden hans dit.) 6. Hvordan tror du det føles å ta på brennende kull? (Vondt! Det er kjempevarmt, og du brenner deg.) 7. Lag en tegneserie som passer til setningene under: a) Moses tar faraos krone og setter på sitt eget hode. b) En edelstein og en bit brennende kull som ligger på et bord. c) Moses som stikker den brente hånden sin i munnen.

111 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 111

07-09-11 13:53:54


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om åpenbaringen av Toraen. Her arbeider de med fortellingen om da Moses fikk Toraen på Sinai. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til jødedommen.

Moses får Toraen på Sinai

Tips til læreren

Se side 12 i innledningen om arbeid med bilder i RLE.

Steintavlene er et viktig symbol i jødedommen. De er til minne om at Moses fikk de ti bud og hele Toraen av Gud på fjellet Sinai. Ofte blir steintavlene avbildet sammen med hender som holder dem fram, slik som her. Steintavlene blir ofte brukt til utsmykning i synagogen og på gjenstander.

HU

En viktig fortelling i jødedommen handler om at Moses får Toraen av Gud. I Toraen kan vi lese at Moses ledet jødene gjennom ørkenen etter at de flyktet fra Egypt. Langt inne i ørkenen kom de til fjellet Sinai. Der snakket Gud til Moses og ba ham om å komme opp på fjellet. Himmelen var dekket av skyer, så det gikk ikke an å se toppen av fjellet. Det tordnet og lynte, og lyden av bukkehorn fylte lufta. De som fulgte Moses, ble redde. De lukket øynene, holdt seg for ørene og skalv, mens Moses begynte å klatre opp på fjellet for å snakke med Gud. På toppen av fjellet inngikk Moses og Gud en avtale. Gud lovet at hvis jødene ville gjøre som Gud sa, skulle de være et spesielt og viktig folk for ham. På Sinai fikk Moses de ti bud og hele Toraen av Gud. Toraen forteller at de ti bud var skrevet på to steintavler.

gullkalven På religionsskolen har barna akkurat øvd seg på å lese hebraisk. Nå skal Hannah fortelle dem mer om Moses. Daniel gleder seg. Han synes fortellingene om Moses er spennende. «I Toraen står det at Moses ble på Sinai i 40 dager», sier Hannah. «I dag skal dere få høre en fortelling fra Toraen om hva som skjedde da Moses kom ned fra fjellet», sier hun og begynner å fortelle:

100

Bakgrunn

Om gullkalven I fortellingen laget folket seg en gullkalv da de trodde at Moses ikke ville komme ned fra Sinai. Det kan virke litt rart for oss, men har en forklaring. I dette området var det nemlig vanlig med guder som framsto i kalve- og okseform. Det kan forklare hvorfor de jødiske flyktningene i ørkenen laget en gullkalv, eller hvorfor senere forfattere av utvandringsmyten lot dem gjøre det.

Til samtale

1. Hvem snakket til Moses fra fjellet Sinai? (Gud.) 2. Hva gjorde Gud og Moses på toppen av fjellet? (De inngikk en avtale.) 3. Hva gikk denne avtalen ut på? (Hvis jødene ville gjøre som Gud sa, skulle de være et spesielt og viktig folk for ham.) 4. Hva fikk Moses av Gud på Sinai? (De ti bud og hele Toraen.) 5. Hvor lenge var Moses ifølge Toraen på Sinai? (I 40 dager.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Se på bildet av Moses som mottar de ti bud, på side 93 i elevboka. (Til læreren: En detaljert forklaring til bildet står på side 105 her i lærerressursen.) a) Hvilken fortelling fra Toraen tror du dette bildet er hentet fra? (Fortellingen om hvordan Moses får Toraen på Sinai.) b) Les teksten på side 100 i elevboka om Moses som får Toraen. Hvilke hendelser, personer og elementer fra fortellingen kan du finne igjen på bildet? (Moses som mottar de ti bud i form av to steintavler på Sinai. Vi kan også se litt av fjellet, og at det er skyer og lyn rundt Moses.) c) Skriv en kort faktatekst til bildet på side 93 i elevboka. Gå sammen to og to og les tekstene deres opp for hverandre. 2. Sammenlikn bildet av steintavlene på side 93 med bildet av steintavlene på side 100. Hva er likt, og hva er ulikt? 3. Lytt til shofaren på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 10. En shofar er et bukkehorn. I fortellingen om da Moses fikk Toraen på Sinai står det at lyden av bukkehorn fylte lufta.

112 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 112

07-09-11 13:54:00

MA INN SN


HURRA FOR EIT NYTT MENNESKE! Moses var borte så lenge at folket han ledet gjennom ørkenen, ikke trodde han ville komme tilbake. Mens Moses var borte, laget de en gullkalv. De sang og ba til gullkalven og behandlet den som en gud. Etter 40 dager kom Moses ned fra fjellet med de ti bud. Han fikk se gullkalven, og han så at folket hans ba til den. Moses ble rasende fordi folket hans hadde brutt avtalen han hadde gjort med Gud, og i stedet hadde begynt å be til en gullkalv. I raseri knuste han de to steintavlene som budene var skrevet på. Deretter kastet han gullkalven på bålet slik at den gikk i oppløsning og ble til støv.

Da folket ikke trodde at Moses ville komme ned fra Sinai, laget de seg en gullkalv. Kalven laget de av gull, smykker og andre gjenstander de hadde med seg ut i ørkenen. I Toraen står det at de behandlet gullkalven som en Gud. De sang og danset for den, og de ba til den. Her ser vi folket som danser rundt gullkalven.

MAMMAEN TIL SARA HAR STOR MAGE. INNE I MAGEN ER DET EIN BABY. SNART KJEM BABYEN UT. 37 101

Under de jødiske høytidene rosh hashana (jødisk nyttår) og jom kippur (forsoningsdagen) blir det blåst i bukkehorn under gudstjenesten. a) Hva tenker du på når du hører denne lyden? (Fri assosiasjon.) b) Minner lyden av bukkehornet deg om et annet instrument? (En trompet, kanskje?) c) Beskriv lyden: Er den rask eller langsom? (Først langsom, så tre toner som er litt raskere, så mange raske toner etter hverandre, og til slutt en langsom tone.) d) Hvordan tror du et bukkehorn, en shofar, ser ut? Tegn og fortell. e) Finn ut hvordan et bukkehorn, en shofar, ser ut. Søk på Internett etter bilder av shofar. f) Sammenlikn bildet av en ekte shofar med det du har tegnet. Hva er likt, og hva er ulikt? 4. Moses var ifølge Toraen på Sinai i 40 dager. Finn svar på spørsmålene under: a) Hvor mange måneder er 40 dager? (En måned pluss 9, 10 eller 12 dager, avhengig av hvilken måned det er.) b) Hvor mange timer er 40 dager? (24 x 40= 960 timer)

5. Se på bildet på side 101. a) Hva ser du på bildet? (En gullkalv og mennesker som danser og synger.) b) Hvilken del av fortellingen om gullkalven passer bildet til? (Den delen som sier at folket laget seg en gullkalv, som de sang og ba til og behandlet som en gud.) c) Hvilke deler av fortellingen om gullkalven er ikke med på bildet? (De delene som handler om Moses – at han kom ned fra fjellet, og at han ble så rasende over det han så, at han knuste steintavlene og kastet dem på bålet.) d) Tegn noe som passer til fortellingen om gullkalven, men som ikke er med på bildet på side 101.

113 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 113

07-09-11 13:54:04


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om innholdet i sentrale deler av Toraen. Her arbeider de med fortellingene om jødenes vandring i ørkenen. • Elevene arbeider med illustrasjonen av jødene som vandrer i ørkenen.

Barna ser ivrig på Hannah. «Det var en spennende fortelling», sier Daniel. «Kan du fortelle hva som skjedde videre?» Hannah ler og fortsetter:

I Toraen står det at folk samlet sammen sølv og fine tøystykker og laget en kiste og et telt. Steintavlene la de i kisten.

Her ser vi jødene på vandring gjennom ørkenen. Kisten bar de med seg hele veien.

Moses gikk opp på Sinai på nytt. Der ba han Gud om å tilgi jødene for at de hadde brutt avtalen med Gud. Gud tilga jødene. Da Moses kom ned fra fjellet, hadde han med seg to nye steintavler med de ti bud. Han leste opp budene for folket. Folket samlet sammen sølv og fine tøystykker og laget ei kiste og et telt. Steintavlene ble lagt i kista, som ble plassert i teltet. Teltet var bygd slik at en kunne bære det. Det ble brukt som et hellig hus der jødene kunne be til Gud. De jødiske mennene byttet på å bære teltet, og sammen vandret de gjennom ørkenen. Da de kom fram til det landet Gud hadde lovet dem, sendte Moses tolv spioner inn i landet. Spionene kom tilbake og fortalte om det de hadde sett. To av dem sa at det var et land der det var godt å leve. De andre

102

Til samtale

1. Hvor mange ganger gikk Moses ifølge Toraen opp på Sinai? (To ganger.) 2. Hvorfor gikk Moses opp på Sinai to ganger? (Først ba Gud ham om å komme opp på Sinai. Der fikk han Toraen og de ti bud fra Gud. Da Moses kom ned fra fjellet og så at folket hans tilba gullkalven, ble han så rasende at han knuste steintavlene. Han gikk derfor opp på Sinai en gang til for å be Gud om å tilgi folket hans.) 3. Hva hadde Moses med seg ned fra Sinai da han kom ned fra fjellet for andre gang? (To nye steintavler med de ti bud.) 4. Hva laget folket av sølvet og de fine tøystykkene de samlet inn? (En kiste og et telt.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Det står at Moses sendte tolv spioner inn i det landet Gud hadde lovet dem. Hva er en spion? (En person som lusker eller lurer på andre. Det vil si at han forsøker å se hva andre gjør, og høre hva andre sier, uten å bli oppdaget.) 2. Hvis du var en spion, hva ville du spionere på da? Og hvordan ville du gå fram for å spionere? Tegn eller fortell om hva du ville gjøre hvis du var en spion. Fortell de andre i klassen hva slags spion du ville være. 3. Arbeid sammen to og to og diskuter. a) To av spionene som Moses ifølge Toraen sendte inn i det lovede land, sa at det så ut til å være et land der det var godt å leve. Hva tror du de så? b) Ti av spionene som Moses ifølge Toraen sendte inn i det lovede land, ble skremt av det de så. Hva tror du de kan ha sett? c) Tegn noen av spionene. Forklar hva du har tegnet, og hvorfor. 4. Se på bildet på side 102–103. a) Hva ser du på bildet? (16 menn som bærer på en kiste.)

114 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 114

07-09-11 13:54:05


ti var redde og fortalte fryktelige historier om hva de hadde sett. Det de fortalte, skremte jødene, og mange ble redde for å dra inn i landet som Gud hadde lovet dem.

På toppen av kisten ser vi to vesener av gull. I Toraen kalles disse vesenene kjeruber. Kjeruber blir beskrevet med vinger, slik de har her. Her ser vi at kjerubene vender seg mot hverandre som om de ber. Vingene deres brer seg utover kistelokket for å beskytte det. Kjerubene opptrer flere steder i Toraen, blant annet i 1 Mos 3,24, der de opptrer som voktere av Edens hage.

103

b) Hva slags landskap går mennene på bildet i? (En ørken.) c) Hvordan kan vi se at de går i en ørken? (Det er sol der, og masse sand og stein. Det er ingen trær og blomster, og heller ikke noe vann.) d) Hvordan tror du det er å bære på noe tungt i ørkenen? (Det er varmt og tungt.) e) Hva ligger ifølge fortellingen inne i kisten? (Steintavlene.) f) Hva er det som sitter på toppen av kisten? (To vesener med menneskehode og vinger. De kalles kjeruber.) g) Hva ser det ut som om de to vesenene gjør? (Det ser ut om som de ber, fordi de folder hendene og bøyer seg framover.) h) Hvilke deler av fortellingen passer til bildet, og hvilke deler av fortellingen passer ikke til bildet? Forklar. (Den delen av fortellingen som beskriver kisten, teltet og vandringen gjennom ørkenen, passer. Bildet viser ikke at Moses går opp på Sinai og kommer ned igjen. Bildet viser heller ikke at jødene kommer fram til det lovede land, og at Moses sender tolv spioner inn i landet.)

115 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 115

07-09-11 13:54:07


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om livet til Moses. Her arbeider de med vandringen i ørkenen og med at Moses dør.

Tips til læreren

Memoryspillet på kopioriginal 26 er fint til å repetere fortellinger fra alle religioner og livssyn.

«I Toraen står det at Gud ble sint på jødene da de ikke våget å dra inn i landet», forteller Hannah. «Gud sa at menneskene skulle straffes fordi de ikke trodde på ham. Som straff måtte Moses og jødene bo i ørkenen. Vet dere hvor lenge de måtte bo der?» «I 40 år!» svarer Daniel. «Det er riktig», sier Hannah.

Det lovede land Etter 40 år i ørkenen fikk jødene ifølge Toraen slippe inn i det landet Gud hadde lovet dem. Da var Moses blitt en gammel mann på 120 år. Moses førte folket sitt til elva Jordan, som lå på grensen til det landet Gud hadde lovet dem. Her lærte han på nytt jødene om de ti bud og Toraen. Moses var gammel og sliten. Han hadde fullført oppdraget sitt. Han valgte derfor en mann som het Josva til å lede folket videre. Moses klatret opp på en fjelltopp slik at han kunne se over til det landet Gud hadde lovet ham og hans folk. Han var trist, for han var gammel og svak og visste at han ikke hadde krefter nok til å bli med inn i landet. Moses døde der på fjellet, mens han så over til det lovede land.

104 104

Bakgrunn

Josva Josva er mannen som ifølge Toraen førte det jødiske folket inn i landet Gud hadde lovet dem, etter at Moses hadde bedt ham om det. Josva var en av spionene som Moses 40 år tidligere hadde sendt inn i landet, og en av dem som kom uredde tilbake. I Toraen står det at da Moses døde, sørget det jødiske folket over ham i 30 dager. Da ba Josva dem om å gjøre seg klare for å gå inn i det lovede land.

Til samtale

1. Hvorfor måtte Moses og jødene bo i ørkenen i 40 år? (Fordi Gud ble sint da de ikke våget å gå inn i landet. Gud ville straffe menneskene fordi de ikke trodde på ham. Som straff måtte de bo i ørkenen i 40 år.) 2. Hva lærte Moses jødene om ved elva? (Om de ti bud og Toraen.) 3. Hvorfor ble ikke Moses selv med inn i det lovede land? (Fordi han var gammel og sliten. Han hadde ikke krefter nok til å bli med videre.) 4. Hvordan døde Moses? (Han døde på fjellet mens han så over til det lovede land.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Hva har du lært i dette kapittelet? Løs kryssordet om jødedommen på kopioriginal 25. 2. Lag ei tidslinje over livet til Moses slik det er framstilt i Toraen. Merk av hendelsene under på linja ved å lage tegninger som passer til, eller ved å skrive en kort tekst

116 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 116

07-09-11 13:54:08


oppgaver

1 Hvorfor begynte Mirjam å spille tamburin og synge og danse? 2 Hva forteller Toraen at Moses fikk av Gud på Sinai? 3 Hvorfor ødela Moses ifølge Toraen de to steintavlene? 4 Hvorfor våget ikke jødene å dra inn i det landet Gud hadde lovet dem? 5 Hvor gammel ble Moses ifølge den jødiske tradisjonen? 6 Hvor gammel var Moses før han og folket hans gikk inn i ørkenen?

7 Gå sammen to og to. Gjenfortell historien «Flukten fra Egypt» med egne ord. 8 Se på bildet av Moses som mottar de ti bud på side 93. Skriv fem setninger om hva du ser på bildet. 9 Lag din egen tekst som passer til bildene på side 102–103. 10 Tegn de to steintavlene. 11 Skriv et kort sammendrag om livet til Moses. Bruk overskriftene og nøkkelordene i kapittelet til hjelp.

105

om hendelsen. Det er ikke nødvendig å avmerke alle hendelsene helt nøyaktig. Denne oppgaven kan løses individuelt eller i grupper. Elevene kan presentere tidslinjene sine ved å henge dem opp i klasserommet. Disse hendelsene skal med: a) Moses blir født i Egypt. b) Moses blir lagt i kurven. c) Gud taler til Moses gjennom en brennende tornebusk. d) Moses hjelper jødene å flykte fra Egypt. e) Moses og jødene vandrer rundt i ørkenen i 40 år. f) Moses leder folket til elva Jordan. g) Moses dør.

Fasit til oppgaver på side 105 i elevboka 1. Mirjam begynte å spille tamburin og synge og danse for å feire. Hun feiret at jødene klarte å flykte fra faraos menn. 2. Toraen forteller at Moses fikk Toraen og de ti bud av Gud på Sinai. 3. Moses ødela ifølge Toraen steintavlene fordi han ble rasende da han så at folket hans hadde laget en gullkalv som de sang og ba til og behandlet som en gud. Det betydde at de ikke holdt avtalen han hadde laget med Gud om at jødene skulle gjøre det Gud ba dem om – å tilbe ham og følge hans bud. 4. Jødene våget ikke å dra inn i det landet Gud hadde lovet dem, fordi ti av spionene som Moses hadde sendt inn i landet, var redde og fortalte fryktelige historier om det de hadde sett. 5. Moses ble ifølge den jødiske tradisjonen 120 år. 6. 120 – 40 = 80 år.

117 LæreveilTrinn4BM(94-117).indd 117

07-09-11 13:54:09


118 LĂŚreveilTrinn4BM(118-152).indd 118

07-09-11 13:55:25


Kopioriginaler Kopioriginal 1:

Geir og Fredrik

Kopioriginal 2:

Leveregler

Kopioriginal 3:

Ordtak om samvittighet

Kopioriginal 4:

Frierne i Caesarea

Kopioriginal 5:

Kryssordoppgave om kirken og gudstjenesten

Kopioriginal 6:

Navn på ting i kirkerommet

Kopioriginal 7:

Finn Jesus

Kopioriginal 8:

Jesus metter fem tusen

Kopioriginal 9:

Loop om Jesu undere

Kopioriginal 10: Gjør ferdig bildet av Muhammed-kalligrafien Kopioriginal 11: Faktaark om Koranen Kopioriginal 12: Kryssordoppgave om islam Kopioriginal 13:

Finn avstandene

Kopioriginal 14: Sangen «Anomaelven» Kopioriginal 15: Ansiktet til Buddha Kopioriginal 16: Historien om Buddha Kopioriginal 17: Oppvåkningen som Buddha Kopioriginal 18: Kunstbilde av Krishna og Radha Kopioriginal 19: Guder og musikkinstrumenter Kopioriginal 20: Krishna som barn Kopioriginal 21: Krishna og slangen Kopioriginal 22: Krishna spiser søle Kopioriginal 23: Hva forteller Daniel? Kopioriginal 24: Flukten fra Egypt Kopioriginal 25: Kryssordoppgave om jødedommen Kopioriginal 26: Memoryspill: Fortellinger i religioner og livssyn Kopioriginal 27: Vurderingsskjema for 4. trinn i RLE, høsthalvåret Kopioriginal 28: Vurderingsskjema for 4. trinn i RLE, vårhalvåret

119 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 119

07-09-11 13:55:26


Kopioriginal 1:

Geir og Fredrik Lag ferdig tegneserien.

120 LĂŚreveilTrinn4BM(118-152).indd 120

07-09-11 13:55:28


Kopioriginal 2:

Leveregler Lag fem leveregler. Levereglene sier hva alle mennesker skal eller ikke skal gjøre. Hver leveregel begynner med «alle» eller «ingen». Skriv hvorfor vi trenger leveregelen. Det er en begrunnelse. Til slutt skriver du en «rett eller galt»-setning som passer til leveregelen og begrunnelsen.

Leveregel

Begrunnelse

Det er rett/galt å …

Ingen skal skade andre med vilje.

Andre får vondt og blir lei seg når de blir skadet.

Det er galt å skade andre.

121 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 121

07-09-11 13:55:29


Kopioriginal 3:

Ordtak om samvittighet Les ordtakene og snakk sammen om hva de betyr. Lag en tegning til hvert ordtak som viser hva de betyr.

1. Ren samvittighet skyldes ofte dårlig hukommelse.

2. Hvis vi ikke følger vår samvittighet, forfølger den oss.

3. En god samvittighet er en myk hodepute.

122 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 122

07-09-11 13:55:29


Kopioriginal 4:

Frierne i Caesarea Tre kamerater ville gifte seg med den vakre prinsessen fra Caesarea. En av dem var muslim, en var jøde og en var kristen. Prinsessen likte dem alle så godt at hun ikke greide å velge mellom dem. Faren hennes, kongen, advarte henne. Han sa: «I denne byen bor det både jøder, muslimer og kristne. Når du velger en av kameratene, kan de som bor i byen, tro at du velger ham på grunn av religionen han tilhører. Da kan de bli sinte, og de kan begynne å krangle seg imellom. I stedet for å velge kan du sette dem til å gjøre en viktig oppgave. Den som gjennomfører oppgaven, får bli din mann.» «Det høres lurt ut», sa prinsessen. «Hva slags oppgave skal de få?» «Caesarea har ikke godt drikkevann. Vi må bygge vannledninger for å frakte friskt vann fra fjellene ned til byen. Be hver av frierne dine om å bygge en akvedukt. Gift deg med den som blir først ferdig.» Prinsessen var enig. Hver av frierne hennes tok fatt på arbeidet med liv og lyst. Men det var hardt arbeid. Etter en stund ble den ene gutten sliten og stoppet arbeidet. Da var han ute av konkurransen, og det var to igjen. En stund senere fant en av guttene ut at akvedukten hans var mye kortere enn den andre guttens. Da ga han også opp. Bare én av guttene gjorde ferdig akvedukten sin og fikk ført friskt vann fram til Caesarea. Det var mannen som prinsessen giftet seg med. Men nå lurer du sikkert på hvem av de tre kameratene som fikk gifte seg med prinsessen – muslimen, jøden eller den kristne? Det er det ingen som husker. Kanskje er det også det beste? Oversatt fra Chaya M. Burnstein: The kids’ catalog of Bible treasures. Philadelphia: The Jewish Publication Society, 1999.

123 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 123

07-09-11 13:55:29


Kopioriginal 5:

Kryssordoppgave om kirken og gudstjenesten Du finner svarene hvis du leter på side 24 i elevboka di. 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Navn på det største instrumentet i kirken. Flyr i luften. Denne dagen er det gudstjeneste. Denne personen leder gudstjenesten. Kirkeklokkene henger her. Dette var Kasper med på da han var med i «Tårnagentene».

7. Presten leser fra denne. 8. Før gudstjenesten ringes det i disse. 9. Etter gudstjenesten er det … 10. Organisten spiller til disse. 11. Gudstjenesten varer omtrent en … 12. Gudstjenesten begynner klokka …

1 2 3 4 5 6 7

8 9 10 11 12

124 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 124

07-09-11 13:55:30


Kopioriginal 5:

Kryssordoppgave om kirken og gudstjenesten Lærerens fasit 1. 2. 3. 4. 5. 6.

Navn på det største instrumentet i kirken. Flyr i luften. Denne dagen er det gudstjeneste. Denne personen leder gudstjenesten. Kirkeklokkene henger her. Dette var Kasper med på da han var med i «Tårnagentene».

2

S

6

8

K

I 9

7. Presten leser fra denne. 8. Før gudstjenesten ringes det i disse. 9. Etter gudstjenesten er det … 10. Organisten spiller til disse. 11. Gudstjenesten varer omtrent en … 12. Gudstjenesten begynner klokka …

1

O

R

G

E

L

O M M

E

R

F

U

G

L

3

S

Ø

N

D

A

G

4

P

R

E

S

T

E

N

5

T

Å

R

N

K

T

K

A

T

T

E

J

A

7

B

I

B

E

L

E

N E

S

R

K

E

K

L

O

K

K

E

N

K

I

R

K

E

K

A

F

F

E

10

S

A

L

M

11

T

I

M

E

V

E

12

E

L

L

E

E

T

E

N

E

125 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 125

07-09-11 13:55:31


Kopioriginal 6:

Navn på ting i kirkerommet Sett strek fra hvert ord til riktig ting på bildet.

Prest Døpefont Kors Prekestol Altertavle Salmebok Orgel Glassmaleri Kirkeskip

126 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 126

07-09-11 13:55:34


Kopioriginal 7:

Finn Jesus Det er mange mennesker i byen. Josef og Maria leter etter Jesus. Kan du finne ham? Sett ring rundt Jesus.

Slik ser Jesus ut 127 LĂŚreveilTrinn4BM(118-152).indd 127

07-09-11 13:55:35


Kopioriginal 8:

Jesus metter fem tusen Noen steder i teksten under står tre ord etter hverandre med strek under. Da er to av ordene feil, mens ett er riktig. Sett ring rundt riktig ord. Sett en strek over de to ordene som er feil.

Jesus og vennene hans var syke slitne sinte, for det var så mange mennesker dyr tyver som ville snakke med dem. Jesus sa: «Bli med meg til et spennende stygt øde sted der vi kan være alene, og hvil dere litt!» Så dro de ut med bussen båten hunden til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro, og fulgte etter dem. De gikk på ­stylter skøyter beina og nådde fram før Jesus og vennene hans. Da Jesus gikk i land, fikk han derfor se masse biler fisker mennesker. Jesus begynte å undervise menneskene. Det var blitt sent tidlig midt på dagen, og vennene kom til ham og sa: «Dette er et øde sted, og nå er det sent. Send folk fra deg, så de kan dra til landsbyene og få seg litt te pølse mat.» Men Jesus sa: «Dere skal gi dem mat!» «Vi har ikke mer enn to fem sju brød og to fire seks fisker», sa de. Da sa Jesus: «Bring det hit til meg!» Så ba han folk sette seg ned i brønnen gresset ripsbusken, og han tok de fem brødene og de to fiskene, løftet blikket mot himmelen og ba en takkebønn. Deretter brøt han brødet i biter og ga dem til hundene kattene vennene sine. De delte ut til folket, og alle spiste og ble mette late sultne. Etterpå samlet de opp alt brødet som var til overs. Da ble det to seks tolv fulle kurver. De som hadde spist, var omkring fem tusen menn, og i tillegg kvinner og barn.

128 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 128

07-09-11 13:55:35


Kopioriginal 9:

Loop om Jesu undere Svaret er: Han gjorde ham levende igjen.

1

For 12 personer

Svaret er: Når det skjer noe Svaret er: Det ble tomt for som vi ikke trodde skulle skje. vin, og Jesus laget vin av vann.

➔ Spørsmål: Hva er et under? Spørsmål: Hvilket under var det som skjedde da Jesus var gjest i et bryllup?

Spørsmål: Hva slags sykdom hadde den mannen som Jesus gjorde frisk?

Svaret er: Han var spedalsk.

Svaret er: Disiplene.

Svaret er: Han sov.

Spørsmål: Hvem var i båten med Jesus da det ble storm?

Spørsmål: Hva gjorde Jesus da de seilte ut på sjøen?

Spørsmål: Hva gjorde disiplene?

Svaret er: De ble redde og vekket Jesus.

Svaret er: «Stille!»

Svaret er: Stormen roet seg, og det ble helt stille.

Spørsmål: Hva ropte Jesus til sjøen?

Spørsmål: Hva skjedde da Jesus hadde ropt?

Spørsmål: Hvem hadde vært ute og fisket hele natten, men ikke fått en eneste fisk?

Svaret er: Peter og Andreas.

Svaret er: De fikk så mye fisk at garnet nesten revnet og båten nesten sank.

Svaret er: Marta og Maria.

Spørsmål: Hva skjedde da Jesus sa at de skulle kaste ut garnet på nytt?

Spørsmål: Hva het søstrene til Lasarus?

Spørsmål: Hvilket under gjorde Jesus da Lasarus døde?

(Klipp ut kortene. Læreren kan sitte med dette arket for å ha fasiten.) 129 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 129

07-09-11 13:55:36


Kopioriginal 10:

Gjør ferdig bildet av Muhammed-kalligrafien Se på bildet på side 47 i elevboka. 1. 2. 3.

Tegn ferdig mønsteret i sirkelen. Tegn også mønsteret i de to tynne bordene. Se på hvordan mønsteret i hjørnene skal være, og tegn inn mønsteret i de hjørnene der det mangler. Fargelegg bildet. Heng det gjerne opp i klasserommet slik at de andre får se hvor fint det ble.

130 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 130

07-09-11 13:55:37


Kopioriginal 11:

Faktaark om Koranen Slik går du fram: Skriv Koranen så pent du kan på den tomme linja under bildet. Les teksten om Koranen som står på side 47 i elevboka. Skriv inn ordene som mangler i setningene under.

1. Koranen er ei hellig ____________________i islam. 2. Muslimer tror at Koranen inneholder ______________________________. 3. Muslimer tror at Muhammed fikk Guds ord fra en ____________________. 4. I Koranen står det at muslimer skal tro på én_______________, på profetene,

englene, dommens dag og de hellige ______________________.

5. I Koranen står det hva muslimer bør_____________ og ikke__________. 6. Mange voksne og barn går på _____________skole. 7. Koranen er skrevet på språket _________________.

131 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 131

07-09-11 13:55:37


Kopioriginal 12:

Kryssordoppgave om islam Finn svarene på spørsmålene og skriv svarene inn i kryssordet der de hører hjemme. Bruk gjerne elevboka til hjelp.

1 2 3 4 5 6 7 8

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

Hva heter muslimenes hellige hus? Hvem er Muhammed et forbilde for? Hva het hulen Muhammed var i da han fikk sin første åpenbaring fra Gud? I hvilken bok står åpenbaringene Muhammed fikk fra Gud? I hvilken måned fikk Muhammed sin første åpenbaring fra Gud? Hva het Muhammeds yngste datter? Hva heter byen der Muhammed ble født og vokste opp? Hva heter byen som Muhammed flyktet til?

Løsningsord: _____________________________________________

132 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 132

07-09-11 13:55:38


Kopioriginal 12:

Kryssordoppgave om islam Lærerens fasit

1 2

4

6

F

S

K

É M

M U

S

L

I

3

H

I

R

A

K

O

R

A

N

E

N

5

R

A M

A

D

A

A

T

I

M

A

7

M

E

K

K

A

M

E

D

I

N

A

8

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7. 8.

M O

E

R

N

Hva heter muslimenes hellige hus? Hvem er Muhammed et forbilde for? Hva het hulen Muhammed var i da han fikk sin første åpenbaring fra Gud? I hvilken bok står åpenbaringene Muhammed fikk fra Gud? I hvilken måned fikk Muhammed sin første åpenbaring fra Gud? Hva het Muhammeds yngste datter? Hva heter byen der Muhammed ble født og vokste opp? Hva heter byen som Muhammed flyktet til?

Løsningsord: Muhammed

133 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 133

07-09-11 13:55:38


Kopioriginal 13:

Finn avstandene

1. Lalu og Maya drar fra __________________ til __________________. 2. Hvor langt er det? _________ mil = _________ km = _________ m. 3. Tegn inn en reiserute fra Kolkata til Allahabad. Fra Kolkata til Allahabad er det 80 mil. Merk av avstanden pĂĽ kartet. Hvor langt er det til sammen fra Kolkata til Agra?

________ mil + _________ mil = __________ mil

4. Hvor mye lenger er det mellom Kolkata og Allahabad enn mellom Agra og Allahabad? Regn ut i meter. _________ m – _________ m = _________ m

1 mil = 10 kilometer = 10 000 meter

134 LĂŚreveilTrinn4BM(118-152).indd 134

07-09-11 13:55:39


Kopioriginal 14:

Sangen «Anomaelven» Lytt til sangen eller les teksten på side 77 i elevboka. Skriv ordene i rett rekkefølge.

1. bølge mot Anoma syng send land din

2. blågrønne Buddha i ser vann ned ditt

3. Channa jeg fred tjener søker min

4. tilbake du jeg må drar sted av

5. din bølge var som Anoma så alt

6. strålende klar beslutning Buddhas

135 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 135

07-09-11 13:55:40


Kopioriginal 15:

Ansiktet til Buddha Se på bildet på side 73 i elevboka og sett kryss i rett rute.

1. Hvordan er øynene til Buddha?

Øynene er lukket

Øynene er vidåpne

Øynene er halvåpne

Spisse ører

Runde ører

Sur munn

Smil med lukket munn

2. Hvordan er ørene til buddha?

Lange ører

3. Hvordan er munnen til Buddha?

Stort smil

136 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 136

07-09-11 13:55:41


Kopioriginal 16:

Historien om Buddha Fargelegg tegningene. Klipp dem ut og lim dem pü et nytt ark i riktig rekkefølge. Bruk tegningen som hjelp og fortell historien om Buddha.

137 LĂŚreveilTrinn4BM(118-152).indd 137

07-09-11 13:55:42


Kopioriginal 17:

Oppvåkningen som Buddha Husker du historien om Siddharta Gautama og hans oppvåkning som Buddha? Les påstandene under og kryss av for sant eller usant.

Sant

Usant

1. Siddharta ble født som en fattig gutt. 2. Siddharta levde alene hele livet og ble aldri gift. 3. Da Siddharta forlot slottet, fikk han se en syk mann, en gammel mann, en død mann og en munk. 4. Siddharta ville forlate slottet så han kunne få et bedre liv. 5. Siddharta ga fra seg klærne til tjeneren sin og skar av seg håret ved elva Anoma. 6. Gautama satt rolig under et tre og mediterte for å finne svar på spørsmålene sine. 7. Mara ville hjelpe Gautama med å finne svarene. 8. Gautama ble livredd da han så en hær av demoner. 9. Buddha fortalte at mennesker har det vondt fordi de er grådige, føler hat og mangler forståelse. 10. Buddha betyr «en som har våknet».

138 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 138

07-09-11 13:55:42


y

e

i

Inn

Religio

n,

liv

ss

n

og

k tik

1.–7. trinn

et v i l

4

Velkommen Inn i livet! Inn i livet tar elev og lærer med inn i religioner og livssyn som vi møter i Norge i dag. Kunnskapsstoffet blir framstilt tematisk og virkelighetsnært. Det betyr at læreverket tar utgangspunkt i barns og voksnes hverdag. Inn i livet følger læreplanen for faget RLE – religion, livssyn og etikk fra 2008. Religioner og livssyn blir presentert i et sammenliknende perspektiv. Filosofisk metode er en integrert del av verket. I arbeidet med Inn i livet kan eleven utvikle alle de grunnleggende ferdighetene. Inn i livet åpner i stor grad for tilpasning og differensiering.

Inn i livet 4. Ressursbok for læreren inneholder faksimiler av hvert oppslag i elevboka. Læreren finner mål for undervisningen, nyttige tips og relevant bakgrunnsstoff, fortellinger, fyldige kommentarer til illustrasjoner, aktiviteter og tekster i elevboka og forslag til varierte oppgaver og aktiviteter. Andre komponenter til Inn i livet 4: • Inn i livet 4. Elevbok • Inn i livet 1–4. CD • Inn i livet. Nettsted http://innilivet.samlaget.no

ISBN 978-82-521-7798-5

ISBN 978-82-521-7798-5

9 788252 177985 9 788252 177985


Kopioriginal 18:

Kunstbilde av Krishna og Radha Sammenlikn med kunstbildet pĂĽ side 83 i elevboka. Hva mangler her? Tegn inn det som mangler, og fargelegg hele bildet.

139 LĂŚreveilTrinn4BM(118-152).indd 139

07-09-11 13:55:43


Kopioriginal 19:

Guder og musikkinstrumenter 1. Hvilket instrument spiller Krishna? Løs rebusen.

–y

2.

+

+

Hvilket instrument hører til hvilken gud? Bruk fargeblyanter og følg streken. Tegn inn det instrumentet som mangler.

140 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 140

07-09-11 13:55:45


Kopioriginal 20:

Krishna som barn 1. Skriv nøkkelordene i alfabetisk rekkefølge og bruk dem til å gjenfortelle historien om Krishna som barn.

a) Tau d) Stein

b) Rampestreker e) Smør

c) Krishna f) Landsby

2. Hva slags dyr hører sammen med Krishna? Løs regnestykkene. Dyret til Krishna er det dyret som har høyest tall som svar.

a) 4 x 4 + 152 + 1021 + 823 =

b) 3 x 2 + 890 + 1435 + 266 =

c) 6 x 5 + 4770 – 2500 =

141 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 141

07-09-11 13:55:46


Kopioriginal 21:

Krishna og slangen Les nøkkelordene til historien om Krishna og slangen. Fargelegg slangen. Substantiv skal farges blå. Verb skal farges gule. Adjektiv skal farges grønne.

Krishna

bodde

bet

stor

giftig

elv slange

hoder

klemme vennene

redde frigjorde

stirret truende

overga

danse

klatret

koner barn Jeg fant ___ substantiv.

Jeg fant ___ verb.

fri Jeg fant ___ adjektiv.

Bruk nøkkelordene som hjelp, og fortell historien om Krishna og slangen. 142 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 142

07-09-11 13:55:48


Kopioriginal 22: Krishna spiser søle Fortellingen hører til bildet på side 88 i Inn i livet 4. Elevbok 1. En gang Balarama og de andre gjeterguttene hadde vært ute og lekt, kom de hjem og klaget til stemoren til Krishna. «Krishna har spist søle», sa de. 2.

Stemoren til Krishna ble bekymret for ham. Hun tok ham i hånden og snakket strengt til ham.

3.

Dermed åpnet Krishna munnen sin, og stemoren kikket inn. Men Krishna var ingen vanlig gutt, han var Gud. I munnen hans så stemoren hele universet, jorda med alle havene, øyer og fjell, luft og ild, månen og stjernene. Hun så alle universets skapninger, tida og naturen. Inne i munnen til Krishna så hun til og med det lille stedet der hun og Krishna bodde, og hun så seg selv som kikket inn i munnen på sønnen sin. Med ett forsto hun at sønnen ikke var en vanlig gutt, men selveste Gud. Hun så sannheten.

4.

Da brukte Krishna de guddommelige kreftene sine. Han lukket munnen, og gjorde så stemoren glemte alt hun hadde sett. Hun satte gutten på fanget sitt, klemte ham og var tilbake i hverdagen. Men hjertet hennes var fylt med kjærlighet til Krishna.

«Gjeterguttene og storebroren din sier at du har spist søle. Hvorfor gjør du slikt, din viltre gutt?» «Mor, jeg har ikke spist søle», svarte Krishna. «De snakker ikke sant. Hvis du tror de snakker sant og ikke jeg, kan du se inn i munnen min selv.»

Spørsmål til teksten:

1. Les teksten som hører til bildene. Lag en snakkeboble til hvert bilde. 2. Sammenlikn rute nummer 3 med en globus eller et verdenskart. a) Hva heter landet som er farget gult på kartet? b) Hvorfor tror du dette landet er merket med en egen farge?

143 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 143

07-09-11 13:55:48


Kopioriginal 23:

Hva forteller Daniel? Les teksten «Daniel forteller» på side 92 i elevboka. Sett inn ordene som mangler, og skriv ferdig setningene under.

1. Daniel går på ___________________________ en gang i uka.

2. Læreren til Daniel heter_____________________________.

3. _____________________ er et hellig hus for jøder.

4. Toraen er ei svært viktig__________ i jødedommen.

5. Toraen inneholder de ________________________________.

6. I Toraen står det at det fins _______ Gud.

7. Noen av fortellingene i ____________ handler om _____________

og andre viktige personer i jødedommen.

8. Toraen er skrevet på et ____________som heter hebraisk.

9. Daniel har øvd seg på å lese hebraisk siden _______________ klasse.

144 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 144

07-09-11 13:55:48


Kopioriginal 24:

Flukten fra Egypt I hvilken rekkefølge skal tegningene stå? Les fortellingen om flukten fra Egypt på side 98–99 i elevboka. Fargelegg tegningene. Klipp dem ut og sett dem i riktig rekkefølge. Gjenfortell fortellingen med dine egne ord.

145 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 145

07-09-11 13:55:49


Kopioriginal 25:

Kryssordoppgave om jødedommen Finn svar på spørsmålene og skriv svarene inn i kryssordet der de hører hjemme. Bruk gjerne elevboka til hjelp. 1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hvem skal ifølge Toraen ha snakket til Moses gjennom en brennende busk? Hvilket land hjalp Moses ifølge Toraen jødene å flykte fra? Hva er navnet på jødedommens mest hellige tekst? Hva heter fjellet der Moses ifølge Toraen skal ha fått de ti bud? Hvilket språk er Toraen skrevet på? Hva lå Moses i da faraos datter ifølge Toraen fant ham ved Nilen? Hvem er synagogen et hellig hus for?

1 2

3 4

5 6 7

Løsningsord: ___________________________________

146 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 146

07-09-11 13:55:50


Kopioriginal 25:

Kryssordoppgave om jødedommen Lærerens fasit

1. 2. 3. 4. 5. 6. 7.

Hvem skal ifølge Toraen ha snakket til Moses gjennom en brennende busk? Hvilket land hjalp Moses ifølge Toraen jødene å flykte fra? Hva er navnet på jødedommens mest hellige tekst? Hva heter fjellet der Moses ifølge Toraen skal ha fått de ti bud? Hvilket språk er Toraen skrevet på? Hva lå Moses i da faraos datter ifølge Toraen fant ham ved Nilen? Hvem er synagogen et hellig hus for?

1

5

7

G

U

D

2

E

G

Y

P

T

3

T

O R

A

E

N

4

S

I

N

A

I

H

E

B

R

A

I

S

K

6

K

U

R

V

J

Ø

D

E

R

Løsningsord: De ti bud

147 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 147

07-09-11 13:55:50


Kopioriginal 26a:

Memoryspill: Fortellinger i religioner og livssyn Lim de to arkene på hvert sitt stykke kartong. Klipp ut rutene. Bla i elevboka. Hvilke bilder hører sammen med hvilken tekst? Gå sammen to og to, bruk rutene som brikker og spill memory. Bland brikkene og legg dem med tekstsiden og bildesiden ned. En spiller begynner med å snu to brikker. Har brikkene tekst og bilde som hører sammen, får spilleren beholde dem. Hører de ikke sammen, legger han dem tilbake og det er neste spillers tur. Et under!

148 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 148

07-09-11 13:55:59


Kopioriginal 26b:

Memoryspill: Fortellinger i religioner og livssyn

Skal jeg finne frihet fra alt som gjør vondt, må jeg nok lete inne i meg selv.

Jesus metter fem tusen.

En gang da Muhammed var i hulen Hira i måneden ramadan, skjedde det noe helt spesielt.

Nå ja, bedre alene enn i dårlig følge, sier et gammelt ord.

For å feire at de var reddet tok Mirjam en tamburin i hånden og begynte å synge og danse.

Krishna klatret opp på hodet til den store slangen og begynte å danse.

Mange mennesker strømmet til for å høre på Jesus og bli friske fra sykdommer.

Jeg mener at det er verre å gjøre andre noe vondt enn at andre skal gjøre meg noe vondt.

149 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 149

07-09-11 13:56:00


Kopioriginal 27: Vurderingsskjema for 4. trinn i RLE, høsthalvåret Navn: Dato for når Følgende punkter Egenvurdering: vurderingen skal vurderes: er gjort: Filosofi og etikk: Elevene skal kunne fortelle om Sokrates.

Lærerens kommentar:

Forslag til gjennomføring:

Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Elevene skal kunne samtale om rett og galt, samvittighet og leveregler.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i presentasjon av løsningene på oppgave 8 på side 11, oppgave 1 og 2 på side 14 og oppgave 4 på side 16 i elevboka.

Filosofi og etikk: Elevene skal kunne fortelle om FNs barnekonvensjon.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i presentasjon av løsningen på oppgave 1 på side 19 i elevboka.

Kristendom: Elevene skal lære om den kristne gudstjenesten.

Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Kristendom: Elevene skal se på og samtale om kristne kunstbilder, og gjenkjenne og samtale om kristen billedkunst.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i et av kunstbildene i kapittel 3. Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Kristendom: Elevene skal kunne samtale om fortellinger om Jesus.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i presentasjon av løsningene på oppgave 1 på side 31, oppgave 1 på side 37, oppgave 2 på side 39, oppgave 1 på side 41, oppgave 4 på side 43 og oppgave 1 og 2 på side 45 i elevboka.

Islam: Elevene skal kunne fortelle om koranskole og Koran-lesing.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i oppgave 1 og 2 på side 50 i elevboka.

Islam: Elevene skal kunne fortelle om profeten Muhammeds liv og åpenbaringen av Koranen.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i oppgave 1 på side 53, oppgave 1–3 på side 55 og oppgave 1–8 på side 59 i elevboka. Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Islam: Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til islam.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i bildet på side 47 eller 50 og opp­gaven på side 51 eller oppgave 6 på side 59 i elevboka. Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Dato:

Underskrift elev:

Underskrift lærer:

Underskrift foresatt(e):

150 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 150

07-09-11 13:56:00


Kopioriginal 28: Vurderingsskjema for 4. trinn i RLE, vårhalvåret Navn: Dato for når Følgende punkter Egenvurdering: vurderingen skal vurderes: er gjort: Livssynshumanisme: Elevene skal kunne lytte til og samtale om tekster og fortellinger som uttrykker et humanistisk livssyn.

Lærerens kommentar:

Forslag til gjennomføring:

Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Livssynshumanisme: Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til humanisme.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i kunstbildet på side 61 i elevboka. Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Buddhisme: Elevene skal kunne fortelle om Siddharta Gautama og hans oppvåk­ning som Buddha.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i presentasjon av løsningen på opp­gave 4 på side 81 i elevboka.

Buddhisme: Elevene skal kunne gjenkjenne estetiske uttrykk knyttet til buddhismen.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i kunstbildet på side 73 eller 79 i elevboka. Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Hinduisme: Elevene skal kunne fortelle om guden Krishna som en av hinduismens guder og gudinner.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i presentasjon av løsningene på oppgaven på side 88 og oppgave 3 på side 91 i elevboka.

Hinduisme: Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til hinduismen.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i kunstbildet på side 83 eller side 90 i elevboka. Samtale parvis, i mindre grupper eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Jødedom: Elevene skal kunne fortelle om Toraen og Tora-lesing.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i presentasjon av løsningene på oppgave 1–5 på side 95 i elevboka.

Jødedom: Eleven skal kunne fortelle om Moses’ liv og virke og åpenbaringen av Toraen.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i presentasjon av løsningene på oppgave 1 på side 96, og oppgave 2–11 på side 105 i elevboka.

Jødedom: Elevene skal kunne gjenkjenne kunst knyttet til jødedommen.

Vurderingen kan ta utgangspunkt i kunstbildet på side 93 eller steintavlene på side 100 i elevboka. Samtale parvis, i mindre grupper, eller i storgruppe. Læreren observerer og lytter.

Dato:

Underskrift elev:

Underskrift lærer:

Underskrift foresatt(e): 151

LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 151

07-09-11 13:56:00


Kilder Side 18 Side 18 Side 21 Side 21 Side 29 Side 31 Side 65 Side 68 Side 73 Side 75 Side 81 Side 88 Side 93 Side 97 Side 100 Side 108 Side 111 Side 123

Hilde Bondevik, Inga Bostad: Tenkepauser. Oslo: Akribe, 2003. Platon: Forsvarstalen. Platons samlede verker, bd 1. Oslo: Vidarforlagets kulturbibliotek, 1999. «Sokrates’ siste dager». Fra Kriton. Platons samlede verker, bd 1. Oslo: Vidarforlagets kulturbibliotek, 1999. Fra Vera Micaelsen: På månen spiser de kameler. Oslo: Kagge, 2005. Fra Tor Åge Bringsværd: Jørgen Moes vei nr. 13. Oslo: Gyldendal, 1973. Fra Gro Dahle: Håret til mamma. Oslo: Cappelen, 2007. «En nattlig reise», fritt fortalt etter Tarald Rasmussen og Einar Thomassen, red. Kildesamling til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering, bd. 1, Oslo: Nasjonalt læremiddelsenter, 1999, og Nora S. Eggen: Den utvalgte. Historien om profeten Muhammads liv. Oslo: Solum, 2002. «Muhammed bygger den første moskeen i Medina», fritt fortalt på grunnlag av Nora S. Eggen: Den utvalgte. Historien om profeten Muhammads liv. Oslo: Solum, 2002. Fortelling fra Christian Krohgs barndom, omarbeidet fra Marit Ingeborg Lange: Krohg for barn. Oslo: Forlaget ScandMedia AS, 2001. «Løven og musa», tilrettelagt etter Esops fabler. Bergen: J.W. Eide Forlag, 1970. «Vi møtes», fra Rolf Jacobsen: Tenk på noe annet. Oslo: Gyldendal, 1979. «En gang var Buddha en bøffel», fra Tor Åge Bringsværd: En gang ble Buddha spist av en tiger. Femogtyve Jataka-fortellinger fra Buddhas tidligere liv. Oslo: Spartacus, 2011. «Jenta som fikk juling», fra Kåre A. Lie: Prinsen som våknet. Oslo: Solum Forlag, 1999. «Fortellingen om da Krishna ble født», oversatt og tilrettelagt fra Edwin F. Bryant, red.: Krishna: The beautiful legend of God (Srimad Bhagavata Purana Bok X). London: Penguin Books, 2003. «Krishna spiser søle», oversatt og tilrettelagt fra Edwin F. Bryant, red.: Krishna: The beautiful legend of God (Srimad Bhagavata Purana Bok X). London: Penguin Books, 2003. «Mirjams lengste natt». Gjengitt fra The Kid’s Catalog of Bible Treasures © 1999, av Chaya M. Burnstein, utgitt av The Jewish Publication Society, med tillatelse fra utgiver. «Moses som barn». Gjengitt fra The Kid’s Catalog of Bible Treasures © 1999, av Chaya M. Burnstein, utgitt av The Jewish Publication Society, med tillatelse fra utgiver. «Frierne i Caesarea». Gjengitt fra The Kid’s Catalog of Bible Treasures © 1999, av Chaya M. Burnstein, utgitt av The Jewish Publication Society, med tillatelse fra utgiver.

Alle bibelfortellingene er hentet fra www.bibel.no

Illustrasjoner Annlaug Auestad: kopioriginal 7, 10, 11, 13, 15, 16, 18, 19, 20, 21, 24, 26 Per Ragnar Møkleby, kopioriginal 6 Elisabeth Moseng: omslag, kopioriginal 13, 26 Smaapigerne – Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad: kopioriginal 26

152 LæreveilTrinn4BM(118-152).indd 152

07-09-11 13:56:01


sadsadsadas


Inn i livet 4. Ressursbok  

Inn i livet 4. Ressursbok

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you