Issuu on Google+

RESSURSBOK FOR LÆREREN

Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Maria Therkelsen Gunnfrid Ljones Øierud

Inn

i

R

e

o i lig

liv , n

BOKMÅL

g etikk o n y ss

l

t e iv

3


sadsadsadas


Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Maria Therkelsen Gunnfrid Ljones Øierud

Inn i livet

3

Religion, livssyn og etikk

Ressursbok for læreren

Bokmål Det Norske Samlaget Oslo 2011

LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 1

28-09-11 11:17:44


© Det Norske Samlaget 2011

ISBN: 978-82-521-7794-7 Printed in Norway Trykk og innbinding: Zmedia AS Grunnskrift: Minion Regular Papir: 130 g Arctic Matt Redaktører: Hege Simensen Hermo, Charlotte Hole og Ellen Skjold Kvåle Bilderedaktør: Ellen J. Glimstad Grafisk formgivning og omslag: Speed Design Språklig gjennomgang: Kari Marie Thorbjørnsen

Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningskrav og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 2

28-09-11 11:17:44


Forord Velkommen videre Inn i livet! I denne boka fortsetter vi vårt livsnære perspektiv på religion, livssyn og etikk ved å fokusere på temaer alle elevene kan kjenne seg igjen i. I denne boka skal vi ta for oss familieskikker i hverdagen. Elevene lærer også om leveregler, om rettighetene til barn og om bønn i religionene. Inn i livet er et resultat av et stort engasjement – for RLE-faget og for faglig formidling. Vi i forfattergruppa bak Inn i livet håper at du som bruker av skolebokverket vil bli smittet av engasjementet vårt og vil oppleve at RLE er et levende fag som angår deg og elevene dine. La oss sammen bringe RLE-faget inn i livet! Lykke til! Beste hilsen

Dagrun Astrid Aarø Engen Eli-Anne Vongraven Eriksen Ragnhild Iversen Even Næss Maria Therkelsen Gunnfrid Ljones Øierud

3 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 3

28-09-11 11:17:45


4 LĂŚreveilTrinn3BM(01-27).indd 4

28-09-11 11:17:45


Innhold Bakgrunn for læreverket

6

Innhold

6

Struktur

6

Arbeidsmåter

7

Fritak i RLE

8

Filosofisk metode

9

Arbeid med bilder i RLE

12

Arbeid med musikk i RLE

12

Arbeid med drama i RLE

13

Arbeid med fortellinger i RLE

14

Årsplan

15

Kapittel 1: Filosofi og etikk

18

Kapittel 2: Kristendom i hverdagen

33

Kapittel 3: Islam i hverdagen

48

Kapittel 4: Livssynshumanisme i hverdagen

57

Kapittel 5: Buddhisme i hverdagen

65

Kapittel 6: Hinduisme i hverdagen

74

Kapittel 7: Jødedom i hverdagen

83

Kapittel 8: Fortellinger fra Bibelen

92

Kilder og illustrasjoner

141

5 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 5

28-09-11 11:17:45


Bakgrunn for læreverket I læreplanen for faget religion, livssyn og etikk fra 2008 heter det at RLE-faget «er et ordinært skolefag som normalt skal samle alle elever». En forutsetning for virkelig å kunne samle alle elever er at alle elever kan kjenne seg igjen i og bli engasjert av faget. Det har forfatterne av Inn i livet tatt på alvor. Inn i livet legger opp til at elevene skal møte religioner og livssyn slik de blir levd og opplevd i hverdagen, som noe ekte, livsnært og allmennmenneskelig. Målet er å bidra til å vekke motivasjon og lærelyst. Samtidig gir dette fokuset en del føringer for innhold, struktur og valg av arbeidsmåter i Inn i livet.

Innhold Innholdet i Inn i livet er først og fremst valgt ut fra kompetansemålene i læreplanen innenfor de tre hovedområdene: • kristendom • jødedom, islam, hinduisme, buddhisme og livssyn • filosofi og etikk Den såkalte fordelingsnøkkelen, som tidligere anga hvor stor del av undervisningen som skulle brukes på de ulike hovedområdene, er fjernet i læreplanen av 2008. Det gir større frihet og større ansvar for både lærer og skolebok­ verk. Læreplanen presiserer imidlertid at kristendommen fremdeles skal utgjøre den kvantitativt største andelen av lærestoffet, på grunn av den rollen kristendommen har hatt og fremdeles har i norsk kultur og historie. I Inn i livet varierer den kvantitative vektingen noe fra årstrinn til årstrinn, avhengig av hvilke temaer som blir behandlet. I læreverket som helhet er de tre hovedområdene i læreplanen vektet med om lag en tredel hver. Slik oppfyller verket både kravet om likeverdig behandling av religionsstoffet og kravet om at kristendommen skal utgjøre den kvantitativt største andelen av lærestoffet. I tillegg gjør denne fordelingen det mulig å gjennomføre et sammenliknende perspektiv. Hovedområdene filosofi og etikk er behandlet både separat og integrert i det tematiske arbeidet med ulike religioner og livssyn. Kompetansemålene i læreplanen etter 4. årstrinn er i Inn i livet fordelt mellom bøkene for 1. til 4. årstrinn. Noen av kompetansemålene blir behandlet i bøkene for flere årstrinn, både på grunn av den tematiske og sammenliknende tilnærmingen til kunnskapsstoffet i Inn i livet, og fordi en del av kompetansemålene er svært omfattende. Navnene på temaer og kompetansemål er ikke alltid sammenfallende. Derfor finner du til sist i dette innled-

ningskapittelet en årsplan som også viser hvilke kompetansemål en sikter mot på 3. årstrinn. I nettressursen til Inn i livet kan du finne mer helhetlige framstillinger av de enkelte religionene og livssynene, dersom du ønsker et supplement til den tematiske framstillingen.

Struktur I Inn i livet blir nytt lærestoff alltid introdusert med tanke på at de fleste elever skal kunne kjenne seg igjen i stoffet. Læreboka har derfor en tematisk oppbygning som gir felles referansepunkter for mange elever. Alle vil for eksempel kunne kjenne seg igjen i temaet familieskikker, som er et av temaene i kapittel 1 i Inn i livet 3. Leveregler i hverdagen er også kjent for elevene, både fra hjemmet og fra skolen. Kapittel 2–7 tar for seg hvordan religion og livssyn kan prege hverdagen for kristne, muslimer, livssynshumanister, buddhister, hinduer og jøder. Ved å møte fortellinger fra hverdagslivet, bønn, ritualer og leveregler lærer elevene blant annet om viktige kjennetegn ved ulike religioner og livssyn. Den tematiske struktureringen gjør at elevene møter alle religioner og livssyn som læreplanen omfatter, på hvert årstrinn. Ved at kunnskapsstoffet er tematisert, er intensjonen fra Kunnskapsløftet ivaretatt på en god måte. Det støtter ideen om at faget skal samle alle elever, fungere som møteplass og fremme dialog på tvers av religioner og livssyn. I noen klasser er det kanskje elever med et livssyn eller en religion som ikke blir nevnt direkte i boka. Da er det fint om læreren selv setter seg inn i hva denne eleven eller disse elevene tror på, og presenterer noe av dette stoffet for klassen. I samtale med eleven og elevens foresatte vil læreren se hva som er det mest naturlige å gjøre..

Piktogrammer Et viktig hjelpemiddel som gjør det lettere å sortere kunnskapsstoffet, er piktogrammene, som er et gjennomgående element i hele Inn i livet-serien. Hvert piktogram består av et sentralt symbol fra den aktuelle tradisjonen, utført i en bestemt farge. Alle piktogrammene er trykt på alle sider i elevboka som tar for seg en eller flere religioner eller livssyn. Piktogrammet for den aktuelle tradisjonen er visuelt uthevet, slik at koplingen mellom lærestoff og tradisjon blir tydelig. Rekkefølgen på piktogrammene fra venstre til høyre gjenspeiler oppslutningen om ulike religioner og livssyn i Norge i dag: Kristendommen med flest registrerte medlemmer står først, mens jødedommen med færrest registrerte medlemmer står til slutt.

6 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 6

28-09-11 11:17:45


Kristendom: Korset er kristendommens hovedsymbol. Det tomme korset symboliserer Kristi oppstandelse og er mest vanlig innenfor protestantisk kristendom. Krusifikset, korset med den lidende Jesus, symboliserer Jesu korsfestelse og død. Det er mest vanlig innenfor den ortodokse og romersk-katolske kirken. Islam: Halvmånen og stjernen er et symbol som ofte blir brukt for å representere islam. Halvmånen og stjernen er ikke et hellig symbol. Verken Muhammed eller andre tidlige muslimske ledere brukte disse figurene som symbol for islam. Mange mener at halvmånen og stjernen først ble tatt i bruk som et symbol for islam under det osmanske riket. Humanismen: Happy Human er et symbol som brukes av humanetikere verden over. Symbolet kan tolkes som et menneske som strekker hendene i været i ren lykke og frihet, og som på den måten jubler over livet. Det kan i tillegg forestille en stor H – for humanismen – som omslutter jordkloden (sirkelen eller ballen mellom de to øverste strekene). Selve symbolet kommer fra England, og i 1966 vedtok Human-Etisk Forbund at det skulle være merke og symbol for denne organisasjonen.

Arbeidsmåter Arbeidsmåtene i Inn i livet er på flere plan direkte i samsvar med læreplanen. Arbeidsmåtene samsvarer med fagets formål: De lar elevene trene på de grunnleggende ferdighetene, og de legger til rette for at elevene gjennom undervisningen kan nå de ulike kompetansemålene. Religion, livssyn og etikk er ikke bare et kunnskapsfag. Det skal også trene elevene i ulike ferdigheter, fremme bestemte holdninger og fungere som møteplass for elever som tilhører ulike religioner og livssyn. Faget skal etter intensjonen bidra til å skape forståelse og kjennskap til ulike religioner og livssyn, også i de klassene der det ikke er et stort mangfold av ulike religioner representert. Inn i livet legger derfor opp til undervisning med varierte og engasjerende arbeidsmåter. Her i Ressursbok for læreren vil du finne forklaringer, konkrete læringsmål og bakgrunnsmateriale til de enkelte oppslagene og oppgavene i elevboka. Du vil finne oppgaver med ulik vanskelighetsgrad, og oppgaver som er tilpasset hver enkelt elev og lokale forhold, samt fasit og fasitforslag til de ulike oppgavene. I elevboka er ulike oppgavetyper markert med små, standardiserte ikon som viser tydelig for elevene hva slags arbeid som er ventet av dem. Det er en klar sammenheng mellom disse oppgavetypene og flere av de grunnleggende ferdighetene i læreplanen.

Buddhismen: Hjulet er et utbredt symbol innenfor buddhismen. Hjulet med de åtte eikene kalles lærens hjul og symboliserer Buddhas lære. De åtte eikene symboliserer den åttedelte veien, som er veien til frelse innenfor buddhismen.

Skrive og snakke

Hinduismen: Lyden om er hinduismens viktigste mantra. Et mantra er en hellig lyd eller et hellig ord med mye kraft. Om symboliserer Brahman, verdenssjelen. Det er den evige lyden som hinduer alltid sier eller synger før og etter bønn. Om kan sies, synges, mumles eller skrives på det indiske språket sanskrit, slik som her.

La oss tenke sammen

Jødedommen: Davidsstjernen er et utbredt symbol for jødedom. Noen mener at davidsstjernen illustrerer symbolet på kong Davids skjold. Andre mener at den øverste trekanten peker opp mot Gud, mens den nederste peker mot menneskenes verden.

Dramatisere

Læreplanen sier at undervisningen «skal stimulere til allsidig dannelse og gi rom for undring og refleksjon». For å imøtekomme læreplanen brukes den filosofiske samtalen som metode i Inn i livet. Her blir det lagt opp til at elevene skal undre og forundre seg selvstendig og sammen, som deltakere i et tenkende fellesskap. Den filosofiske metoden er det gjort greie for i et eget punkt på side 9.

Et tips til læreren er å henge piktogrammet for den religionen eller det livssynet en arbeider med, opp på tavla i hver time. Læreren kan gjerne ha alle piktogrammene hengende oppe på veggen i klasserommet, og ta ned det piktogrammet som gjelder for det elevene skal lære om i hver time.

7 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 7

28-09-11 11:17:46


Fritak i RLE Faget skal normalt samle alle elevene, og undervisningen bør derfor ikke føre til et utstrakt fritaksbehov. Faget skal være åpent, bidra til innsikt, respekt og dialog og fremme forståelse og toleranse i spørsmål om religion og livssyn. Samtidig skal faget gi kunnskap om religioner og livssyn både som tradisjon og som aktuelle kilder til tro, etikk og livstolkning. Inn i livet legger opp til bruk av arbeids­måter som ivaretar og respekterer religioners og livssyns særpreg og mangfold på en faglig og kunnskapsbasert måte. Både opplæringsloven og læreplanen påpeker at det ikke skal være forkynnelse eller religionsutøvelse i undervisningen. Likevel kan det forekomme at elever eller foresatte opplever deler av undervisningen som utøvelse eller tilslutning til en religion eller et livssyn, eller som støt­ ende eller krenkende. I slike tilfeller har de foresatte rett til å kreve fritak fra den aktuelle aktiviteten (jf. opplær­ ingsloven § 2–3a.) Merk at eventuelle fritaksmeldinger ikke krever begrunnelse. Det er kun aktiviteter og undervisningsformer det kan gis fritak fra. Det er ikke anledning til å få fritak fra hele faget eller fra opplæring om kunnskapsinnholdet i læreplanmålene. Dersom eleven får fritak fra deler av under­ visningen, skal skolen legge til rette for tilpasset opp­ læring innenfor læreplanen. Fritaksreglementet gjelder for øvrig for undervisningen i alle fag, ikke bare for RLE. Læreplanen krever at det «utøves varsomhet ved valg av arbeidsmåter. Spesielt gjelder varsomheten arbeidsmåter som foresatte og elever ut fra egen religion eller eget livssyn kan oppleve som utøvelse av annen religion eller tilslutning til annet livssyn». Å synge en salme eller framsi en bønn, et mantra eller liknende er eksempler på arbeidsmetoder som kan oppfattes som religionsutøvelse eller som tilslutning til en religion eller et livssyn. Slike aktiviteter kan en derfor få fritak fra. Lærestoffet må da tilegnes på en annen måte. Eleven bør på ingen måte føle seg annerledes eller utelatt. Hvis foreldrene til en elev i en klasse for eksempel ikke ønsker at eleven skal synge religiøse sanger, kan det være lurt at læreren sier at klassen skal lytte til sangene på CD-ene til Inn i livet. Det viktigste er å ta hensyn til elevene og deres foresatte. I tilfeller der dette hensynet innebærer utfordringer, er det lærerens oppgave, sammen med de foresatte, å tenke kreativt for å finne en god løsning. Det er aldri en god løsning å la enkeltelever føle seg annerledes eller tilsidesatt. Både i jødedom og islam er det bildeforbud, men ­forbudet praktiseres forskjellig, også innad i religionene. I hvor stor grad dette forbudet får konsekvenser for hva elevene kan tegne, varierer. Men i praksis kan det innebære at enkelte elever ikke ønsker å tegne Gud, engler, hellige personer eller profeter. Et slikt ønske er det tatt hensyn til i utformingen av oppgavene, først og fremst

under arbeidet med disse to religionene. Også fram­ stilling gjennom dramatisering omfattes av bildeforbudet. Flere av islams profeter er felles for islam, jødedom og kristendom. Bildeforbudet kan derfor bli gjeldende i forbindelse med tegning, forming og dramatisering av bibelfortellinger. Dialog med hjemmene er viktig for å få en forståelse av hvilke tilrettelegginger som bør gjøres i de enkelte klassene. Når det gjelder ekskursjoner, bør det skilles mellom ­deltakelse og observasjon. Å besøke en synagoge for å få en omvisning vil normalt være mer preget av observasjon enn av deltakelse. Å delta i en gudstjeneste under et kirkebesøk er et eksempel på det motsatte. I tråd med læreplanen legger Inn i livet opp til arbeidsmåter som ligger nærmere observasjon enn deltakelse, for å unngå forkynnelse og religionsutøvelse i undervisningen. Praktiseringen av fritaksreglementet er ikke bare avhengig av god tilrettelegging i skolebokverket. Det største ansvaret ligger på skolen og hjemmene. Skolen skal etter læreplanen sørge for å gi god informasjon om hvordan undervisningen er planlagt gjennomført. Hjemmene har på sin side et ansvar for å holde seg oppdatert og eventuelt melde fra om fritaksbehov. Med god kommunikasjon mellom skole og hjem, og med et skolebokverk som kommer fritaksspørsmålene i møte, bør undervisningen kunne drives slik at alle elever kjenner seg igjen i faget, uavhengig av enkeltes fritaksbehov.

8 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 8

28-09-11 11:17:46


Filosofisk metode Den filosofiske samtalen Barn forsøker å finne ut hvordan ting i verden henger sammen, og derfor stiller de ofte mange og vanskelige spørsmål. Den amerikanske filosofen John Dewey sa at barna selv må forsøke å finne svarene ved å prøve ut ting på egen hånd. Læreren bør derfor prøve å hjelpe barna til å tenke selv. Denne metodiske tilnærmingen kalles den filosofiske samtalen. Metodikken bærer med seg arven fra den sokratiske samtalen. I Inn i livet kaller vi den filosofiske samtalen «La oss tenke sammen», og den blir markert med et eget ikon.

På 3. årstrinn kan vi etter hvert stille strengere krav til gode begrunnelser og resonnementer enn vi kunne gjøre på de laveste årstrinnene. Læreren bør derfor differensiere tenkeøvelsene ut fra hvor modne elevene er. For læreren er det viktig å være både tålmodig og dristig. Å arbeide opp forståelse for filosofiske samtaler krever tid og modning. Vi kan si at tenkeøvelsene har to hovedformål. For det første skal elevene utvikle evnen til å tenke selvstendig, og for det andre skal de lære seg å tenke sammen i et undersøkende fellesskap. En forutsetning for å skape et slikt undersøkende fellesskap er at elevene kjenner seg trygge i gruppa. De må oppleve at de er med i et fellesskap som sammen skal finne svar på filosofiske spørsmål. Ved siden av disse målene bidrar den filosofiske samtalen til å utvikle grunnleggende muntlig ferdighet.

Strukturen i den filosofiske samtalen Filosofiske spørsmål har ingen entydige og enkle svar, og læreren må fortelle elevene at det ikke fins noen fasit til disse spørsmålene. Det betyr likevel ikke at det ene svaret er like godt som det andre. Elevene må utvikle en forståelse for at det fins svar som er bedre enn andre svar, nemlig de svarene som har de beste begrunnelsene. Uten dette premisset blir filosofiske samtaler lett meningsløse. Det er derfor vesentlig i filosofiske samtaler at elevene finner fram til gode spørsmål, begrunnelser og svar i fellesskap. Den filosofiske samtalen tar opp allmenne problemstillinger, og det er derfor et poeng å unngå private problemstillinger som ikke har interesse for flere.

La oss tenke sammen Den filosofiske samtalen er en metode. Det innebærer at læreren må etablere regler og en struktur for hvordan samtalen skal foregå, og tydeliggjøre de rollene lærer og elev har når de holder på med denne aktiviteten. Elevene vil med regelmessige øvelser i filosofisk samtale bli vant til reglene og samtalestrukturen. Læreren spiller en viktig rolle i disse tenkeøvelsene. En bør unngå å komme med egne forslag, selv om det iblant kan være vanskelig. En lærer har stor innflytelse i klassen, og elever vil ofte prøve å finne ut hva læreren mener. Dersom læreren tydelig signaliserer egne meninger, vil elevene gjerne oppfatte disse meningene som de «riktige», noe som igjen kan sette grenser for deres egen tankeprosess. Læreren må gå inn for å drive samtalen framover, og samtidig hindre at den bare blir en pratestund. På neste side står forslag til spørsmål som læreren kan bruke for å skape utvikling i samtalen.

«La oss tenke sammen»-øvelsene bør i prinsippet følge en fastlagt struktur, slik at en unngår at samtalene flyter ut. Det vil si at læreren må gå inn for å holde de filosofiske samtalene innenfor faste rammer. Elevene bør helst sitte i en ring, slik at alle kan se ansiktene til hverandre. 1) Oppvarming og fokusering Ei økt med filosofisk samtale begynner med en oppvarmingsøvelse, tilpasset etter hvilket årstrinn elevene er på, hvor godt de kjenner hverandre og hvor trent de er i filosofiske samtaler. Det fins forslag til oppvarmingsøvelser på neste side. Oppvarmingen bør avsluttes med en fokusering, slik at elevene er klare til å begynne på den filosofiske samtalen. Å minne om reglene for filosofiske samtaler er en god måte å fokusere på.

Noen grunnleggende ­regler for filosofiske samtaler:­ • • • •

Vi lytter til hverandre. Vi tenker igjennom det andre sier. Vi respekterer hverandre. Det fins ikke enkle svar på spørsmålene.

2) Hendelse Tenkeøvelsene begynner med en felles hendelse knyttet til et aktuelt kompetansemål. Hendelsen kan være en fortelling, et bilde, en aktivitetslek eller en påstand. Den enkleste måten å gjennomføre tenkeøvelsene på er at læreren leser opp påstander eller spørsmål som elevene skal ta stilling til.

9 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 9

28-09-11 11:17:47


3) Tenkepause Husk å gi elevene en kort tenkepause før de begynner å formulere påstander, svar eller spørsmål. 4) Samtale Læreren setter i gang samtalen ved å henvende seg til elevene med en påstand eller et spørsmål. Turtaking og struktur er det læreren som bestemmer. En stein, en ertepose eller ei klinkekule kan brukes som hjelpemiddel til å holde styr på samtalen. En kan for eksempel ha som regel at det bare er den som holder steinen, erteposen eller klinkekula, som får snakke. Læreren kan bruke ulike spørsmål for å hjelpe elevene til å formulere resonnementer og argumenter.

Hjelpespørsmål som ­læreren kan stille ­underveis i samtalen:

• • • • •

Hvorfor tror du det er slik? Prøv å gi noen eksempler. Forklar hvorfor du er enig eller uenig. Prøv om du kan forklare det på en annen måte. Hvem vil hjelpe til med å forklare dette med andre ord?

Underveis i samtalen må elevene ta standpunkt til påstander. De kan markere standpunktet sitt for eksempel ved at de som er enige, reiser seg, rekker opp hånden, holder hendene på hodet eller strekker ut en fot. Slik får elevene vist hva de mener selv i store grupper. Det kan være vanskelig for elevene å ta et tydelig standpunkt, men det er en forutsetning for den filosofiske samtalen. Elevene skal øve opp evnen til å ta stilling, og de skal utvikle ferdighetene å lytte, å begrunne og å prøve ut ulike standpunkter i et fellesskap. Det er ikke et nederlag for elevene å skifte standpunkt underveis i samtalen. I den filosofiske samtalen er det viktigste ikke å vinne diskusjonen, men å få fram ulike meninger med begrunnelser. Læreren kan be elevene om å ta stilling flere ganger underveis i samtalen. Læreren kan bruke hjelpespørsmål som: Hva synes du om dette? Synes du at det er riktig eller galt? Er du enig eller uenig? 5) Avrunding I avrundingen får elevene anledning til å si noe om øvelsen. Husk å gi dem en kort tenkepause før de får si noe. Spørsmål som læreren kan stille, er for eksempel: • Hva lærte du? • Hva hadde du ikke tenkt på tidligere? • Hva var det du undret deg over, hva var det du syntes var rart, morsomt, spennende eller interessant?

Elevene kan oppleve den filosofiske samtalen ulikt, og det er ikke sikkert at alle får det samme læringsutbyttet av samtalene. Det kan hende at elevene opplever ulike ting som viktige i samtalen, og derfor bør ikke læreren prøve å trekke en felles konklusjon etter avrundingen. En felles konklusjon fanger kanskje opp noen synspunkter, men vil også utelukke andre synspunkter, og kan på den måten fungere ekskluderende.

Leker og opp­varmingsøvelser Leker og øvelser kan en bruke til å variere undervisningen eller som oppvarming før filosofisk samtale. Ved valg av oppvarmingsøvelse bør læreren vurdere hvor trygge elevene er på hverandre, og hvor godt de kjenner arbeidsmetoden. Sangleker som «Per sjuspring», rytme- og hermeleker eller enkle dramaøvelser passer godt som oppvarmingsøvelser. Hviskeleken Elevene sitter i en ring. En elev eller læreren setter leken i gang ved å finne på et ord som han eller hun hvisker i øret til personen til venstre for seg. Denne eleven hvisker det videre til sidemannen sin, og slik fortsetter det fram til den siste i ringen. Den siste sier høyt det han eller hun hørte. Den som satte leken i gang, forteller så hva det var han eller hun hvisket. Hva har skjedd med ordet på veien? Vanskegraden kan eventuelt økes ved at en skal hviske en hel setning. Mitt skip er lastet med Alle sitter i en ring. En av elevene eller læreren holder en ertepose eller liknende i hendene og åpner med å si: «Mitt skip er lastet med» + en bokstav, for eksempel: «Mitt skip er lastet med K.» Erteposen blir kasta til en annen i ringen. Denne personen må følge opp med å si et ord som begynner på K, før han eller hun kaster erteposen videre. Leken går helt til en ikke finner på flere ting på K. Da velger læreren en ny bokstav. En variasjon er å bruke ulike kategorier i stedet for bokstaver, for eksempel «Mitt skip er lastet med dyr», «Mitt skip er lastet med land», «Mitt skip er lastet med farger» eller «Mitt skip er lastet med religioner». Da må elevene finne svar som passer inn i kategoriene. Ta standpunkt! Denne leken trener elevene i å ta standpunkt. Det er viktig at leken går raskt, og at påstandene eller spørs­ målene som blir brukt, ikke oppleves som alvorlige og seriøse. Læreren eller en elev åpner med å si en påstand eller et enkelt spørsmål, for eksempel: «Katter er bedre enn hunder.» Elevene har fem sekunder på seg til å ta standpunkt. Læreren teller: «Tusenogen, tusenogto, tusenogtre, tusenogfire, tusenogfem – ta standpunkt!» Elevene viser med avtalt tegn om de er enige eller uenige i påstanden. Tegnet kan for eksempel være at de reiser seg

10 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 10

28-09-11 11:17:47


eller setter seg på huk, rekker opp en hånd eller strekker ut en fot, eller at de stiller seg ved vinduet eller ved tavla. Så fortsetter læreren eller eleven med neste påstand eller spørsmål.

Litteraturtips Brenifier O. Bare spør! Metoder for samtale i klasserommet. Oslo: Cappelen Akademisk Forlag, 2004. Børresen B, Malmhester B. La barna filosofere. ­Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2003. Haglund L. Att tänka noga. Stockholm: Tiden, 2001. Lipman M, Sharp AM, Oscanyan FS. Philosophy in the Classroom. Philadelphia: Temple University Press, 1980. Matthews GB. Philosophy and the Young Child. Cambridge MA: Harvard University Press, 1980.

Oppskriftsark – den filosofiske samtalen 1. Oppvarming og fokusering • Oppvarmingslek • Fokusering 2. Hendelse Påstand, spørsmål, bilde, problemstilling, fortelling eller liknende.

5. Tenkepause og avrunding Hjelpespørsmål: • Hva lærte du? • Hva hadde du ikke tenkt på tidligere? • Hva var det du undret deg over? • Hva var det du syntes var rart, morsomt, spennende eller interessant?

3. Tenkepause 4. Samtale Læreren passer på at alle får taletid, at samtalen holder seg innenfor rammene, og at samtalen utvikler seg. Læreren kan underveis be elevene om å ta stilling til påstander som kommer. Læreren kan også stille spørsmål for å dra samtalen videre. Hjelpespørsmål underveis: • Hvorfor tror du det er slik? • Kan du gi noen eksempler? • Er du enig eller uenig? Forklar. • Kan du prøve å forklare det på en annen måte? • Hvem vil hjelpe til med å forklare dette med andre ord?

Regler for den ­filosofiske samtalen: • • • • •

Vi lytter til hverandre. Vi tenker igjennom det andre sier. Vi respekterer hverandre. Det fins ikke enkle svar på spørsmålene. Vi gir en grunn for det vi sier.

11 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 11

28-09-11 11:17:47


Arbeid med bilder i RLE I Inn i livet er det et rikt og variert utvalg bilder av forskjellige typer. De kan deles inn i tre hovedkategorier: illustrasjoner, kunstbilder og fotografier. Tanken er at bildene kan fungere som utgangspunkt for samtale rundt forskjellige temaer. Under følger noen forslag til spørsmål som læreren kan bruke for å skape konsentrasjon i samtalene og drive dem framover. Noen av bildene i elevboka er med som faksimile her i Ressursbok for læreren. Forskjellige symboler og elementer på bildet er markert og beskrevet ved siden av faksimilen. 1. Assosiasjoner: a) Hva tenker du på når du ser bildet? (Fri assosiasjon er viktig. Læreren tar tak i de relevante assosiasjonene for å føre samtalen videre i ønsket retning.) b) Hvordan opplever du stemningen i bildet? Forklar. c) Hører bildet hjemme i en bestemt religion eller et livssyn? Forklar. 2. Beskrive innhold: a) Hva ser du på bildet? b) Kjenner du igjen personer, hendelser eller en historie? 3. Symbolikk: a) Ser du noen symboler (ett eller flere) på bildet? b) Ser du ting på bildet som betyr noe spesielt? I så fall: – Hva betyr det du ser? – Hvem bruker det? – Hva blir det brukt til?

Arbeid med musikk i RLE Tankene elevene gjør seg omkring musikk, har egenverdi. Verken læreren eller elevboka kan gi fasitsvar. I arbeidet med musikk bør en derfor begynne med oppgaver som tar utgangspunkt i elevenes tanker. Deretter kan læreren gå videre til mer faktaorienterte spørsmål om innhold, funksjon og form. Spørsmålene under kan være til nytte i arbeidet med musikk i RLE-faget. For å gi elevene et utgangspunkt kan læreren stille spørsmål 1a og 1b før elevene lytter til musikken. 1. Assosiasjoner: a) Hva tenker du når du hører denne musikken? (Fri assosiasjon er viktig. Læreren tar tak i de relevante assosiasjonene for å føre samtalen videre i ønsket retning.) b) Hvordan opplever du stemningen i musikken? Forklar. c) Virker musikken alvorlig, trist eller glad? d) Synes du musikken er rask eller langsom? 2. Innhold og funksjon: a) Er det noe ved denne musikken som gjør at du tror den har med religion eller livssyn å gjøre? b) Hvilken religion eller hvilket livssyn tror du denne musikken hører sammen med? c) Hva blir denne musikken brukt til? (Stikkord: bønn, meditasjon eller lovsang.) 3. Til sanger og salmer: a) Kjenner du igjen hendelser, ord eller navn i teksten? b) Hva handler teksten om?

4. Form: a) Hva slags bilde er det (illustrasjon, kunstbilde, fotografi)? b) Hvordan tror du bildet er laget? c) Hvor gammelt tror du bildet er? d) Hvilke farger er brukt i bildet?

4. Form: a) Hvilke instrumenter kan du høre? b) Hvor tror du denne musikken kommer fra? c) Hvor gammel tror du denne musikken er?

5. Fakta: a) Hvem har laget bildet? b) Når ble bildet laget?

Elevene kan gjerne tegne nonfigurativt mens de lytter til musikken. Etter lytteøvelse og samtale om ­musikken kan de arbeide videre med teksten, ritualet, bygningen og religionen/livssynet som musikken er hentet fra.

Litteraturtips Artikkelen «Metodisk arbeid med religionenes musikk i KRL» av Geir Winje fins på nettstedet www.aages.net/rlnett.

12 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 12

28-09-11 11:17:47


Arbeid med drama i RLE Drama som arbeidsmåte bør være et gjennomtenkt valg, både når det gjelder hva slags fortellinger og situasjoner som egner seg til dramatisering, og ut fra hvordan elevgruppa er sammensatt. Til hvert kapittel i elevboka fins det konkrete forslag til dramatiseringsoppgaver her i ressursboka. De står under overskriften «Oppgaver/aktiviteter». Dramatisering og rollespill omfatter flere aktivitetsformer. Her presenterer vi kort fire forskjellige aktiviteter som blir brukt i forslagene til dramaoppgaver.

Litteraturtips Heggstad KM. 7 veier til drama. Grunnbok i drama­ pedagogikk for lærere i barnehage og småskole. Oslo: Fagbokforlaget, 2003. Lindqvist G. Lekens muligheter. Oslo: Ad Notam Gyldendal, 1997. Sæbø AB. Drama i barnehagen. Oslo: Universitetsforlaget, 2003. Sæbø AB. Drama – et kunstfag. Den kunstfaglige dramaprosessen i undervisning, læring og erkjennelse. Oslo: Tano Aschehoug, 1998.

Stillbilde Å lage et stillbilde går ut på at elevene står helt i ro som et frysbilde eller en statue. Stillbildet skal illustrere et tema eller en situasjon. I et stillbilde er det alltid flere rollefigurer. Både ansiktsuttrykk, positur og plassering i rommet er viktig i arbeidet. Ei gruppe utarbeider et stillbilde. Medelevene tolker stillbildet.

Talekor I et talekor får enkeltelever eller grupper av elever tildelt hver sin tekst eller del av en tekst. En kan for eksempel la jentene lese noen deler av teksten, mens guttene leser andre. Solister kan gjerne få som oppgave å lese opp tittelen og andre tekstbrokker. Læreren instruerer elevene i stemmebruk (for eksempel: hviskende, ropende, gledefylt, trist, mekanisk eller lattermild stemme).

Mime Når elevene mimer, blir de bevisste om kroppsspråket sitt, og kunnskapen blir kroppsliggjort. Ved å mime opplever elevene en historie på en annen måte enn de gjør ved lesing og lytting. Når de mimer hendelser, personer og fortellinger, husker de dem kanskje bedre enn om de bare hadde lyttet til dem.

Hørespill Å lage et hørespill krever både planlegging og teknisk utstyr. Det er derfor velegnet som et prosjektarbeid. Elevene er aktivt med i planleggingen. Manus til hørespillet må lages før selve prøvefasen og innspillingen. I radioteater er lydrekvisitter svært viktige: Å klemme på en pose potetmjøl kan for eksempel illudere lyden av å gå i kram snø.

13 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 13

28-09-11 11:17:48


Arbeid med fortellinger i RLE Ved å arbeide med de sentrale fortellingene i en religion eller fortellinger knyttet til et livssyn får elevene en opplevelse av hva denne religionen eller dette livssynet dreier seg om. Kristne fortellinger er for eksempel et uttrykk for kristen tro og kan si noe om hva det vil si å være kristen. Rammen, den narrative formen, kan elevene kjenne seg igjen i. I fortellingene i religionene fins mange allmennmenneskelige temaer, eller de formidler fellesmenneskelige følelser og opplevelser som elevene kan kjenne seg igjen i. Slik kan ukjent stoff formidles på en måte som er kjent. Fortellinger kan få fram likheter og forskjeller og er også et godt utgangspunkt for samtale og dialog i RLE. Spørsmålene under kan være til nytte i samtaler om fortellinger. De forutsetter at læreren presenterer fortellingen åpent og lar elevene utforske fortellingen og hva den handler om. Lista med spørsmål er ikke uttømmende, og det er ikke meningen at klassen skal besvare spørsmålene i en bestemt rekkefølge. Det som elevene tar tak i, både det de kjenner igjen (det allmennmenneskelige) og det som vekker undring fordi det er rart, annerledes, vakkert osv., kan gi læreren et utgangspunkt for formidling av kunnskapsstoffet om religioner eller livssyn i forbindelse med fortellingen.

Litteraturtips Halldis Breidlid og Tove Nicolaisen har laget en modell for arbeid med fortellinger i RLE. Modellen tar ­utgangspunkt i tre dimensjoner: den allmennmenneskelige, den religiøse og den religionsspesifikke. Breidlid H, Nicolaisen T. På skattejakt i fortellings­ universet. Fortelling i religionene. Bergen: Fagbokforlaget, 2007.

Forløp og struktur • Hva handler fortellingen om? • Hvem handler fortellingen om? • Hvordan begynner fortellingen? • Hvordan slutter fortellingen? • Hva er høydepunktet i fortellingen? • Hvilken tid er handlingen i fortellingen fra? • Hvem forteller fortellingen?

Gjenkjenning og undring • Hvordan vil du beskrive fortellingen? (Er den skummel, spennende, morsom, trist, rar …?) • Hvorfor vil du beskrive fortellingen slik? • Hvorfor tror du xxx (nevn en person i fortellingen) handlet slik? • Hva tror du denne personen følte da? • Har du opplevd noe eller hørt om noe som likner på dette? • Kjenner du til en fortelling som likner på denne?

14 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 14

28-09-11 11:17:48


Vurderingsskjema

Årsplan Inn i livet 3

Vi har laget et vurderingsskjema for hvert halvår – se kopioriginal 27 og 28. Hvis læreren ønsker å bruke disse, er tanken at elev og lærer sammen skal vurdere elevens innsats ut fra noen utvalgte mål. Vurderingsskjemaet blir gjennomgått med de foresatte en gang per halvår. Det er et skjema der eleven selv må skrive inn en egenvurdering, i tillegg til den som læreren skriver inn. Læreren må selv finne sted og tid for når det passer å fylle ut vurderingsskjemaet.

Elevbøkene i Inn i livet er organisert med tanke på at de kan fungere som en årsplan (se neste side). Det vil si at en følger strukturen til elevboka gjennom året. Årsplanen gir forslag til hvordan stoffet kan disponeres i tid, men åpner samtidig for at læreren kan gjøre individuelle og lokale tilpasninger. Det kan også være aktuelt å kople årsplanen opp mot den religiøse høytidskalenderen som fins på nettressursen til Inn i livet: http://innilivet. samlaget.no. Årsplanen viser hvilke kompetansemål det blir trent på i de ulike delene av elevboka. Her står kompetansemålene slik de er beskrevet i læreplanen. På hvert enkelt oppslag i lærerressursen er kompetanse­ målene brutt mer ned.

Et godt alternativ til det ferdigformulerte vurderingsskjemaet er å la elevene være med på å formulere spørsmål til en oppsummerende prøve. Da fungerer prøven i større grad som repetisjonsarbeid i tillegg til å være et rent vurderingsverktøy. Fordel ansvaret for de ulike delkapitlene eller sidene mellom elevene. Samle alle spørsmålene. Lag fasit sammen med elevene. Fastsett i fellesskap hvor mange poeng hvert spørsmål kan gi, og hva som skal til for å oppnå maksimal poengsum. Elevene bruker spørsmålslista og fasiten til å øve seg og til å høre hverandre. Læreren velger så ut noen av spørsmålene som brukes under prøven.

rsplanen er delt inn i antall uker elevene har på skolen. Å Det er ikke angitt ukenummer, som vil variere fra år til år på grunn av ferier og merkedager. Sidetallene i planen viser til sidene i elevboka.

15 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 15

28-09-11 11:17:48


Årsplan

HØST Tidsbruk, Tema i Inn i livet 3 uker

Kompetansemål

1 Kapittel 1: Familieskikker (s. 6–9) - Samtale om familieskikker i hverdagen på Filosofi og etikk tvers av religioner og livssyn. 3 Leveregler i hverdagen - Føre en enkel dialog om samvittighet, etiske (s. 10–17) leveregler og verdier. - Samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis. 2 Barns rettigheter (s. 18–20) - Bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. 1 Kapittel 2 Bønn (s. 22–23) - Fortelle om innholdet i sentrale tekster Kristendom i hverdagen fra 1. Mosebok i Det gamle testamente 1 Barnekor og salmer - Samtale om kristendom og hvordan religiøs (s. 21, 24–25) praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn og gudstjeneste 2 Fortellinger om skapelsen - Kjenne til kristen salmetradisjon og og de første menneskene et utvalg sanger, også samiske (s. 26–31) - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen 2 Søndag og leveregler (s. 32–35) 1 Kapittel 3: Ismael ber (s. 36–37) - Samtale om islam og hvordan religiøs praksis Islam i hverdagen kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn 2 Bønn og bønneteppet og matregler. (s. 38–42) - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam. 1 Leveregler og matregler (s. 43–44) 1

Kapittel 4: Din tanke er fri (s. 45–47) - Samtale om hvordan livssynshumanisme Livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler. i hverdagen

Til sammen 17 uker

16 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 16

28-09-11 11:17:48


VÅR T idsbruk, uker

Tema i Inn i livet 3

Kompetansemål

2 (forts.) Kapittel 4: Leveregler (s. 48–50 og 52) - Samtale om hvordan livssynshumanisme Livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler. i hverdagen 1 Kunst i - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske livssynshumanismen (s. 51) uttrykk knyttet til humanisme. 1 Kapittel 5: Buddha (s. 53–54) - Samtale om buddhismen og hvordan religiøs Buddhisme i hverdagen praksis kommer til uttrykk gjennom 1 I tempelet (s. 55–57) leveregler, bønner og meditasjon. - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske 2 Leveregler (s. 58–61) uttrykk knyttet til buddhismen. 2 Kapittel 6: Puja (s. 62–65) - Samtale om hinduismen og hvordan religiøs Hinduisme i hverdagen praksis kommer til uttrykk gjennom 2 Leveregler og matregler leveregler, puja og matregler. (s. 66–70) - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen. 1 Kapittel 7: Sabbat (s. 71–73) - Samtale om jødedom og hvordan religiøs Jødedom i hverdagen praksis kommer til uttrykk gjennom 1 Bønn (s. 74–75) leveregler, bønn, matregler og høytider. - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske 2 Leveregler og matregler uttrykk knyttet til jødedommen. (s. 76–79) 1 Kapittel 8: Fortellinger fra de to første - Fortelle om innholdet Fortellinger fra Bibelen bøkene i Bibelen (s. 80–81) i sentrale tekster fra 1. Mosebok i Det gamle testamente 1 Tårnet i Babel (s. 82–83) - Kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske 3 Sara, Abraham, Isak og - Gjenkjenne kunst og gjøre bruk Josef (s. 84–91) av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen

2

Spill: Kappløp

Til sammen 22 uker

17 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 17

28-09-11 11:17:48


Mål

• Elevene skal kunne samtale om familieskikker i hverdagen på tvers av religioner og livssyn. • Elevene skal kunne bruke FNs barnekonvensjon for å forstå barns rettigheter og likeverd og kunne finne eksempler i mediene og ved bruk av Internett. • Elevene skal kunne føre en enkel dialog om etiske leveregler. • Elevene skal kunne samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing i praksis.

KapIttel

Tips til læreren

Astrid Lindgren: Pippi flytter inn. Oslo: Damm, 1945. Her står blant annet «Pippi feirer fødselsdag». Tommy og Annika er vant til visse skikker i forbindelse med bursdagsfeiring, og med regler for hvordan en oppfører seg, men Pippi lager sine egne skikker og regler.

1

Filosofi og etikk I dette kapittelet skal du lære om: ➔

familieskikker

leveregler

barns rettigheter

Adrian ligger i senga og får ikke sove. Han gleder seg sånn til i morgen tidlig! Da blir han åtte år. Han vet at mamma, pappa og Maiken kommer og vekker ham tidlig. Da har de med nybakte boller og gaver.

Bakgrunn

Familie Familieskikker er knyttet til det fellesskapet som familien utgjør. Det er imidlertid ikke entydig hva en familie kan være for ulike elever. Det er viktig å normalisere ulike familieformer, og å være oppmerksom på at ikke alle elever opplever familien eller hjemmet like positivt. Noen elever har hjemmet sitt i en omsorgsinstitusjon eller bor hos en fosterfamilie. I slike tilfeller har fellesskapet som er knyttet til hjemmet, funksjon som en familie. Bursdag som eksempel på en familieskikk Ikke alle familier har spesielle skikker i hverdagen, men de fleste familier har en eller flere familieskikker, det vil si noe de gjør på samme måte hver gang. Et eksempel som kanskje er felles for flere familier, er skikker knyttet til bursdager. Noen elever er kanskje vant til å få bursdagssang eller gaver om morgenen på bursdagen. Andre kan ha andre skikker knyttet til bursdagen sin. Når dagen blir markert på en spesiell måte som er lik fra år til år, kan det bidra til å styrke samholdet og følelsen av å høre til i et lite fellesskap – «slik gjør vi det hos oss». I en kultur eller i et samfunn går mange slike tradisjoner på tvers av religioner og livssyn. Bursdagsmarkering er et kjent eksempel for mange elever, men som lærer bør en være oppmerksom på at ikke alle markerer bursdagen sin. Det er for eksempel ikke vanlig at Jehovas vitner feirer bursdager. Dessuten kan det finnes elever som ikke assosierer bursdagen sin med gode opplevelser. Noen kan for eksempel savne foreldre som de ikke har kontakt med.

Det har blitt en skikk i familien til Adrian at den som har bursdag, får frokost og gaver på senga. Adrian synes det er fint å begynne bursdagen sin slik.

6

RLE3kap1+2.

Til samtale

1. Er det skikk å feire bursdager hjemme hos deg? 2. Pleier dere i så fall å feire på en spesiell måte? (Hjelpeord: gaver, mat, pynt, sang.) 3. a) Kommer du på noe annet dere pleier å gjøre jevnlig, for eksempel en gang i året eller en gang i uka? b) Gruer du deg eller gleder du deg til det? Hvorfor?

La oss tenke sammen

(Til læreren: Påstandene under er utgangspunkt for filosofisk samtale. Bruk framgangsmåten som er beskrevet på oppskriftsarket om filosofisk samtale på side 9–11.) Ta stilling til påstandene og lag begrunnelser: • Det beste med bursdagen er gavene som jeg får, fordi … • Det beste med bursdagen er at andre viser at de er glad i meg, fordi … • Det beste med bursdagen er at familie og venner samles, fordi …

18 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 18

28-09-11 11:17:53


Adrian får presang på senga. Får du presang på senga når du har bursdag? Hva slags skikker har du og familien din når det er bursdag? Faren ser på Arian, og Adrian ser på faren. Hvordan ser de på hverandre? Moren har et fat med boller og lys på. Hvor mange boller har hun på fatet? Hvorfor er det så mange boller, tror du? Søsteren til Adrian har også en pakke i hendene. Tror du hun er spent på om Adrian liker gaven?

Til høytlesning Pippi feirer fødselsdag (utdrag) 7 RLE3kap1+2.indd 7

06-05-11 14:30:10

Til samtale om «Pippi feirer fødselsdag» 1. Har du vært i bursdagsselskap? Liknet det på bursdagsselskapet til Pippi? 2. Hva gjør Tommy og Annika når de gratulerer Pippi? (Tommy bukker, Annika neier, de leverer gave, de sier «Vi gratulerer!».) 3. Hvem andre enn Pippi får fødselsdagsgaver? (Tommy og Annika.) 4. Hva er det som ikke er vanlig, sier Tommy? (At gjestene får fødselsdagsgaver.) 5. Hva er vanlig å gjøre i bursdagsselskap? 6. Har du lest om Pippi før? Har Pippi foreldre? (Moren døde da Pippi var baby, faren er konge på ei sydhavsøy og bor ikke sammen med Pippi.)

Tommy og Annika finner en dag et brev fra Pippi i postkassa, der hun inviterer dem til bursdagsselskap. De pynter seg og har med gave til Pippi. Nå husket Tommy og Annika omsider på at de skulle gratulere Pippi. Tommy bukket og Annika neide, og så leverte de den grønne pakken og sa: «Vi gratulerer!» Pippi takket og rev ivrig papiret av pakken. Og der lå en spilledåse! Pippi ble rent fra seg av glede. (…) Pippi sveivet og sveivet og så ut til å glemme alt annet. Men plutselig kom hun på noe. – Men kjære, dere må jo også få fødselsdagsgavene deres, sa hun. – Jamen det er ikke vår fødselsdag, sa Tommy og Annika. Pippi så forbauset på dem. – Jo, men jeg har jo fødselsdag, jo, og da kan jeg vel gi fødselsdagsgaver også? Eller står det skrevet noe sted i skolebøkene deres at en ikke kan det? Er det noe med pluttifikasjonene som gjør at det ikke går an? – Nei, det er klart det går an, sa Tommy. – Skjønt det er ikke vanlig. Men jeg for min del vil gjerne ha en gave. Fra Astrid Lindgren: Pippi flytter inn. Oslo: Damm, 1945.

19 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 19

28-09-11 11:17:56


Mål

• Elevene skal kunne samtale om familieskikker.

Tips til læreren

Høytlesningsteksten «Søndagstur» passer til bildet på side 9 i elevboka.

Familieskikker En familieskikk er noe en familie pleier å gjøre. Det blir en skikk når vi gjør det om igjen og om igjen på samme måten. Adrian får boller og gaver på senga når han har bursdag. Slik har det vært på alle bursdager i mange år i familien hans. Det har blitt en skikk. Noen familier feirer for eksempel jul på samme måte hvert år. Da har de en familieskikk knyttet til høytida jul.

Bakgrunn

Familieskikk En familieskikk er forklart som noe familien pleier å gjøre på samme måte hver gang. Et annet ord for skikk kan være vane. Hva som regnes som en familieskikk, fins det ikke noe klart svar på. Familieskikker er gjerne knyttet til spesielle anledninger, enten det dreier seg om å skape en spesiell anledning i hverdagen eller om høytidsfeiringer. I Norge er det mange som feirer jul, og mange familier feirer jul på omtrent samme måte hvert år. Familieskikker i hverdagen er gjerne knyttet til ting som gjøres regelmessig – hver dag, en gang i uka eller hvert år. Noen besøker bestemor hver søndag, noen drar på ferie til tante hver sommer, noen leser sammen hver kveld.

Oppgaver/aktiviteter

1. Elevene arbeider i grupper og samler inn eksempler på familieskikker. Gå sammen i grupper på to eller tre og intervju noen voksne (foreldre, foresatte, besteforeldre eller andre) om familieskikker de har opplevd. Forbered dere ved å lage spørsmål og fordele arbeidet i gruppa. Fortell om intervjuet i klassen. Læreren kan hjelpe til ved å foreslå hvordan en kan innlede spørsmålene med spørreord (hva, hvordan, hvem, hvor, hvilke, når), eller hvordan en kan formulere åpne spørsmål («Kan du fortelle om …», «Har du noen eksempler på …»). Noen eksempler på spørsmål: • Kan du fortelle om en familieskikk fra da du var liten? • Hvor ofte gjorde dere det du forteller om? • Gledet/gruet du deg til det? • Var det mye arbeid å stelle i stand?

Vi har også mange skikker i hverdagen. Familien til Adrian pleier å være på tur i skogen hver søndag. Det er en skikk for dem å gjøre det.

8

Det er et poeng at ikke alle skal intervjue foreldrene sine. Det er viktig å unngå at elever kommer i en situasjon der de føler at de «mangler» familieskikker, eller at vanskelige familieforhold hos enkelte elever blir fokus for undervisningen uten at disse elevene selv ønsker det. Det er imidlertid fint å skape rom for at elever kan dele både positive og negative opplevelser rundt temaet, så lenge det skjer på elevenes premisser. Læreren kan sørge for at alle elevene har noen å intervjue. Kanskje noen grupper kan intervjue andre lærere? 2. Se på bildet på side 9 i elevboka. Gå sammen i grupper og dramatiser hva som skjer på bildet. (Til læreren: Se side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE.) 3. Les teksten på kopioriginal 1. Snakk sammen i gruppa om oppgavene og skriv stikkord. (Fasit til oppgavene: 1. Gå på ski. 4. Besten, bestefaren til Tonje.)

20 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 20

28-09-11 11:18:00


Til høytlesning Søndagstur

oppgaV e R oppgaV

1 Lag et tankekart. I midten kan du skrive «Skikker i familien min». Tegn eller skriv inn hvilke skikker familien din har. 2 Hva er en familie? Snakk sammen om hva en familie kan være. Tegn familiene på et stort ark, eller lag en kollasj med utklipp fra ukeblader, tegneserier eller aviser.

9

La oss tenke sammen

1. Påstandene under er utgangspunkt for filosofisk samtale. Påstandene er strengt tatt ikke filosofiske, men de kan brukes når elevene skal øve på å gi begrunnelser, og samtidig til en samtale om skikker. Læreren kan bytte ut eksemplene under med andre familieskikker, slik at påstandene blir aktuelle for klassen. Bruk framgangsmåten som er beskrevet på oppskriftsarket om filosofisk samtale på side 9–11. Ta stilling til påstandene og lag begrunnelser: • Den beste familieskikken er bursdager, fordi … • Den beste familieskikken er sommerferie, fordi … • Den beste familieskikken er lørdagspizza, fordi …

I dag er det søndag. Adrian og familien hans går tur i skogen, slik de gjør hver søndag. For å komme til skogen må de kjøre bil et stykke, til de kommer til et gult skilt som det står «Granlia» på. Da svinger de inn på grusveien og kjører til de kommer til en liten parkeringsplass, akkurat stor nok til bilen deres. Så tar de på seg sekkene sine og går innover en sti i skogen. Alle har hver sin sekk. Maiken har alltid kikkert og fuglebok i sekken. Pappa har alltid niste og tursjokolade med. Adrian har ikke så mye i sekken når han kommer, men når han skal hjem igjen, er sekken full av saker han har funnet. Adrian kaller skogen «Skatteskogen», fordi han alltid finner noe interessant der – en pinne som ser ut som en fugl, en fin stein, kongler som ekorn har spist på, eller noe annet fint. De har et spesielt sted inne i skogen der de pleier å slå seg ned og spise nista. Det var pappa som visste om denne plassen, for han brukte å dra hit sammen med farfar da han var gutt. Mamma har ofte med seg ei bok som hun sitter og leser mens Maiken, Adrian og pappa springer rundt på oppdagelsesferd eller lager noe. Når det er vann i bekken, lager de ofte barkebåter og har seilekonkurranse. Da må mamma legge fra seg boka og ta tida. «Klar, ferdig, gå!» roper hun. Pappa pleier alltid å tjuvstarte den første gangen. Da må de fiske opp igjen båtene sine og starte på nytt. «Det var ikke med vilje», sier pappa da, «båten bare glapp!» «Åååå, det sier du hver gang!» roper Maiken og Adrian i kor. De går tur nesten hver eneste søndag, også om det regner og blåser. Om vinteren, når det er snø, går de på ski. Da har de skikonkurranse og snøballkrig. Maiken vinner nesten alltid skikonkurransen, for hun er så sterk i armene. Etterpå tenner pappa opp bål, og så steker de pannekaker eller griller pølser. «Slik skulle vi ha det alltid», sier pappa da. «Men det har vi jo», sier Adrian og smiler til pappa. «I alle fall hver søndag!»

21 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 21

28-09-11 11:18:02


Mål

• Elevene skal kunne samtale om etiske leveregler.

Tips til læreren

Se side 12 i innledningen for hvordan arbeide med bilder i RLE.

Leveregler i hverdagen Leveregler er regler for hvordan vi bør leve. Det er regler for hva vi bør gjøre og hva vi ikke bør gjøre. Noen leveregler sier hvordan vi skal oppføre oss mot andre. Andre regler sier hvordan vi skal kle oss eller hva slags mat vi kan spise. Vi skal ikke Her er noen eksempler: skade andre.

Vi må vaske hendene før vi spiser.

Vi må vente til det er vår tur.

oppgaV e R oppgaV

1 Skriv og tegn tre regler for hvordan vi skal oppføre oss mot andre. 2 Skriv og tegn tre regler som gjelder når du er på skolen.

10

Eli Hovdenak: Nei, nei gutt

RLE3kap1+2.

Bakgrunn

Leveregler i hverdagen Leveregler sier noe om hvordan en skal leve sammen med andre, og er noe alle mennesker relaterer seg til i hverdagen. Noen leveregler er spesifikke for mennesker som hører til en bestemt religion eller et bestemt livssyn, andre er felles for mennesker fra mange samfunn i verden. På side 10 i elevboka er det tre eksempler. «Vi skal ikke skade andre» er en grunnleggende regel for hvordan vi skal oppføre oss mot andre. Regelen er felles for mange religioner og livssyn og er også nedfelt på ulike måter i Norges lover. «Vi må vaske hendene før vi spiser» og «vi må vente til det er vår tur» er regler som i større grad gjelder konkrete hverdagssituasjoner. Slike leveregler blir ofte kalt «vanlig folkeskikk». Noen leveregler består over tid. Det gjelder helst de mer grunnleggende og generelle levereglene. Andre endrer seg over tid. Noen blir borte, andre kommer til. Det gjelder framfor alt regler knyttet til konkrete situasjoner i hverdagen. De kan endre seg både fordi holdninger hos folk endrer seg, og fordi situasjonene endrer seg.

Kommentar til teksten på side 11 i elevboka Margrethe Munthe (1860–1931) skrev mange fortellinger og sanger for barn. Hun er spesielt kjent for moralistiske sanger slik som denne, som heter «Lua av». Sangen er skrevet tidlig på 1900-tallet, altså for omkring 100 år siden. Da var det vanlig for menn og gutter å gå med hatt eller lue, og det var en vanlig regel å ta av seg lua når en kom inn. Regelen er ikke like streng i dag, men mange voksne vil nok synes at det ikke er riktig å ha lue på inne.

Til samtale

Les teksten av Margrethe Munthe på side 11 i elevboka. 1. Hvilke regler fi nner du i teksten? (Ta av deg lua når du kommer inn, heng opp klærne, tørk av føttene før du går inn, vær stille.) 2. Hva synes du om reglene? Er det gode regler? 3. Er det en regel nå for tida at en må ta av seg lua før en går inn?

22 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 22

28-09-11 11:18:11


Eli Hovdenak (født 1956) er norsk kunstner og illustratør. Dette bildet, som er et tresnitt, viser en glad gutt som svinger seg i taklampa. Eli Hovdenak sier at det måtte bli slik. Da hun leste ordene «storme inn i stua», så hun for seg at han måtte være utrolig vilter og glad.

Nei, nei gutt, dette må bli slutt! Ikke storme inn i stua før du har fått av deg lua! Glemte du det rent? Det var ikke pent.

Et tresnitt blir laget på ei slipt treplate, som en så bruker til å lage trykk med. Alt som skal være hvitt i det ferdige trykket, må skjæres vekk med kniv eller hulljern. Da blir det som skal ha farge, stående opp av flaten. Ofte blir det brukt flere ulike plater, slik at en kan lage bilder med ulike farger. Platene er nøye tilpasset hverandre, slik at fargefeltene i det ferdige trykket stemmer. En ruller farge over treplata med en valse, slik at det bare kommer farge på de feltene som står opp. Så blir papiret lagt oppå og presset mot plata. Når papiret så blir løftet av, har det fått et speilvendt avtrykk av motivet på treplata.

Husk å ta alltid lua a’! Ikke kast den, ikke sleng den, pent og rett på knaggen heng den! Tørk av foten din og gå stille inn. Margrethe Munthe, fra Kom skal vi synge (2002)

11 RLE3kap1+2.indd 11

06-05-11 14:30:24

4. Kan regler forandre seg over tid? Hvorfor/hvorfor ikke, tror du? 5. Må du henge opp klærne dine, tørke av deg på føttene og være stille når du kommer inn hjemme hos deg selv? 6. Hvem bestemmer reglene hjemme hos deg? 7. Hvordan er det på skolen? Fins det regler for hva en har lov til å ha på seg inne eller ute på skolen din?

Oppgaver/Aktiviteter

1. Tidsreise: Gå sammen i grupper på 3–4 elever og bestem dere for å reise tilbake i tid. Finn ut til hvilken tid dere vil reise. Lag ei liste over leveregler som dere tror fantes på den tida. 2. Bølgepapptrykk: Med bølgepapp kan du lage enkle trykk. Motivet kan ikke være komplisert, det må bygges opp av enkle former. Det er morsomt å lage ansikt. Temaet kan være «Å uttrykke følelser». Et tips er å se hvordan en får fram følelser og ulike ansiktsuttrykk i tegneserier. Tegn opp motivet du vil trykke, på et

stykke bølgepapp. Bruk saks for å klippe ut motivet du har tegnet. Der det skal være hvitt, skal du klippe hull helt igjennom. Områder som skal være helt dekket med farge, lar du stå igjen. Der du vil ha striper, klipper du bort det ytterste laget (slik at du kommer ned på «bølgene»). Legg på vannfarge (gjerne fra tube) ved hjelp av rulle eller svamp. Legg et papir oppå og trykk. Gjør det raskt, før fargene tørker.

La oss tenke sammen Påstandene under er utgangspunkt for en filosofisk samtale. Bruk framgangsmåten som er beskrevet på oppskriftsarket om filosofisk samtale på side 9–11. Ta stilling til påstandene og lag begrunnelser (forsøk å lage minst tre begrunnelser til hver påstand): • Vi trenger leveregler, fordi … • Vi trenger ikke leveregler, fordi … Hvilken begrunnelse er den beste?

23 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 23

28-09-11 11:18:18


Mål

• Elevene skal kunne samtale om etiske leveregler.

Tips til læreren

Astrid Lindgrens bøker om Pippi Langstrømpe, Emil i Lønneberget og Karlson på taket egner seg godt til samtaler om leveregler.

lille Billy Moren til lille Billy fortalte ham alltid nøyaktig hva han skulle gjøre og hva han ikke skulle gjøre. Alle de tingene han fikk lov til å gjøre, var kjedelige. Alle de tingene han ikke fikk lov til å gjøre, var spennende.

Bakgrunn

Rett og galt, snill og slem Gode tilnærminger til begrepene rett og galt er å bruke lek og fortellinger. Fortellingene kan fungere som eksempler, de kan danne en konkret sammenheng der disse abstrakte begrepene kan brukes. En side ved etikken er å vurdere om en handling er rett eller gal. Med utgangspunkt i fortellinger kan elevene øve på å vurdere ulike handlingsforløp opp mot leveregler og normer de kjenner til, og de kan øve på å se hva den aktuelle situasjonen har å si for hva som er rett å gjøre. Barnelitteraturen er full av fortellinger om barn som opplever å måtte velge. Slike fortellinger knytter handlingene til en situasjon som elevene kan kjenne seg igjen i. Samtidig vil de være i stand til å se handlingen utenfra, og det blir lettere for dem å øve på å se en handling fra ulike synsvinkler, noe som ikke alltid er så enkelt når en skal vurdere situasjoner en selv har opplevd. Ved å sammenlikne tilfeller og situasjoner kan en få fram etisk relevante forskjeller og likheter, og en kan overføre det en drøfter, til situasjoner som er aktuelle for elevene.

Til samtale om «Lille Billy» 1. Hva fortalte moren til Billy? (Hva han skulle gjøre.) 2. Hva syntes Billy om de tingene han fi kk lov til å gjøre? (Han syntes de var kjedelige.) 3. Hva syntes Billy om de tingene han ikke fikk lov til å gjøre? (De var spennende.) 4. Hvorfor fikk han ikke lov til å gå ut gjennom hageporten, tror du? (Et forslag er at moren var redd for at han skulle skade seg, og at hun ville beskytte ham. Vær oppmerksom på at enkelte barn kan ha opplevd å leve slik, for eksempel på grunn av krig eller vanskelige familieforhold.) 5. Hva tror du Billy tenkte på den solrike ettermiddagen da han sto og så ut av vinduet? (Elevene kan fabulere

En av de tingene han ALDRI ALDRI måtte gjøre, og den aller mest spennende av alle, var å gå ut gjennom hageporten alene og utforske verden utenfor. En solrik ettermiddag sto lille Billy på kne på stolen i dagligstua og stirret ut gjennom det åpne vinduet på den fantastiske verdenen utenfor. Moren hans var på kjøkkenet og strøk klær, og selv om døra var åpen kunne hun ikke se ham. Fra tid til annen ropte moren på ham: – Hva er det du driver med nå, lille Billy? Hver gang svarte Billy tilbake: – Jeg er snill, mamma. Men lille Billy var forferdelig lei av å være snill. Roald Dahl, fra Bittesmåene (1991) 12 RLE3kap1+2.indd 12

06-05-11 14:30:24

fritt. Han ser kanskje for seg alt det han tror fins i verden utenfor hageporten?) 6. Hva var det Billy gjorde når han var snill? (Han var lydig. Han gjorde ikke de tingene han ikke fikk lov til.) 7. Hvorfor tror du Billy var lei av å være snill? (Å være snill betyr for Billy å gjøre som moren sier. Moren lar ikke Billy få gjøre ting på egen hånd, og det synes han er kjedelig.) 8. Synes du moren til Billy var snill mot Billy? (Her må en snakke om hva snill betyr, og ulike måter å være snill på.) 9. Hva tror du Billy kommer til å gjøre? Hvorfor? 10. Synes du det er riktig av Billy å gjøre som moren sier? Hvorfor/hvorfor ikke?

Oppgaver/Aktiviteter

1. Tenk deg at Billy går ut gjennom hageporten for å utforske verden utenfor. Hva opplever han? Skriv ned stikkord og fortell for klassen hva du tror Billy opplever. 2. Tegn hvordan Billy tror det ser ut utenfor hageporten.

24 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 24

28-09-11 11:18:22

RLE3kap1+2.


05-11 14:30:24

Til høytlesning Slemme Lars (utdrag) Å være slem er fint. Da snakker alle om meg. Da ser de på meg og hvisker: «Se, der går slemme Lars – han er slem han!» Og så kan jeg bestemme meg for å være snill – hvis jeg gidder. Jeg kan si: «Nå vil jeg være snill.» Så blir jeg det. Hvis jeg gidder. Men – å være snill er strevsomt og anstrengende. Snille må nemlig alltid være det – passe på å hjelpe andre vanne tomatene for far bake brødene for mor rake lauvet i hagegangen og måke bort snøen i porten hjelpe gamle damer og menner over veien slik at de ikke ramler ned i mørke hull og blir borte. Fra Arild Nyquist: Slemme Lars. Oslo: Aschehoug, 1987

13 RLE3kap1+2.indd 13

06-05-11 14:30:26

3. Billy bestemmer seg for å fortelle moren hva han synes om at han ikke får lov til å gå ut alene. Hvordan reagerer moren? Hva ender samtalen med? Gå sammen i par og dramatiser samtalen mellom Billy og moren.

La oss tenke sammen

Til samtale om høytlesningsteksten 1. 2. 3.

Hvorfor sier slemme Lars at det er lettere å være slem enn å være snill? Gi eksempler på at det kan være vanskelig å være snill. Gi eksempler på at det kan være vanskelig å være slem.

Bruk framgangsmåten som er beskrevet på oppskriftsarket om filosofisk samtale på side 11. 1. Påstandene under er utgangspunkt for filosofisk samtale. Hva er det å være snill? Ta stilling til påstandene: • Å være snill betyr at vi gjør det andre sier, fordi … • Å være snill betyr at vi gjør det som er rett, fordi ��� 2. Ta utgangspunkt i fortellingen om Billy på side 12 i elevboka, og bruk påstanden under som grunnlag for en filosofisk samtale. Ta stilling til påstanden og lag minst tre begrunnelser: • Vi kan bli lei av å være snill, fordi …

25 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 25

28-09-11 11:18:24


Mål

• Elevene skal kunne samtale om rett og galt.

Tips til læreren

• Rannveig Aas Olsbu: Barns moraldannelse gjennom lek. Bergen: Fagbokforlaget, 2009. Ei bok skrevet med utgangspunkt i barnehagebarn, men mye er relevant og overførbart til 1.–4. trinn. Les for eksempel kapittelet om hvordan barn praktiserer etikk gjennom lek. • Levi Geir Eidhamar og Paul Leer-Salvesen: Nesten som deg selv. Barn og etikk. Kristiansand: Høyskoleforlaget, 2008. Her er blant annet et kapittel om barn og etikk som bruker et eksempel med barn på 4. årstrinn og viser hvordan de gjør vurderinger og uttrykker tanker om tilgivelse.

Oppgaver/Aktiviteter

1. Les høytlesningsteksten om rett og galt. Tegn to store sirkler på tavla. Over den ene skriver du «Rett», og over den andre skriver du «Galt». Elevene skal plassere handlinger i sirklene, og du kan skrive på tavla. Du kan enten gi elevene eksempler, eller de kan selv komme med sine egne. Eksempler på handlinger: banne, smile, svømme, rydde rommet sitt, brøle, lese ei bok, si fra til læreren om at en blir mobbet, gi bort klærne sine, dele matpakke med noen som har glemt sin egen, la være å spise matpakken sin, bli sint, osv. Finn gjerne andre ting som ikke er opplagt at er rett eller galt. Be elevene om å begrunne plasseringen sin av de enkelte handlingene. Kanskje det kommer flere begrunnelser? Hva er evt. forskjellen på dem? Er en begrunnelse bedre enn en annen? Elevene er kanskje uenige om hvor en handling skal plasseres? Hva er begrunnelsene for at den er rett, og hva er begrunnelsene for at den ikke er rett? Kan en handling være rett i noen situasjoner og ikke rett i andre situasjoner? Gi elevene god tid til å tenke og formulere begrunnelser. De kan også snakke sammen i grupper eller notere på ark før de bestemmer seg for hvor de vil plassere en handling, og hva begrunnelsen er. Resten av klassen kan vise om de er enige eller uenige, for eksempel ved at de som er enige, reiser seg. 2. En annen innfallsvinkel er å la elevene prøve å definere ordene «rett» og «galt». Skriv begrepene i sirkler og lag et tankekart. Her kan det komme synonymer som «fint», «snill», «rettferdig», «slemt», «ulovlig» osv. La elevene arbeide individuelt eller i par, og diskuter etterpå. Det er også naturlig å konkretisere betydningene i handlinger, som «hjelpe», «si noe fint», «slå», «krangle». Oppgaven er åpen og gir rom for differensiering. La evt. elevene lage tegninger til de ulike eksemplene.

Rett og galt De fleste mennesker vil nok helst gjøre det som er rett. Men noen ganger gjør vi likevel det som er galt. Det er ikke alltid like lett å gjøre det som er rett. Er jeg snill?

Var det galt?

Hva er rett å gjøre?

Hvis du spør noen om det er best å være snill eller slem, svarer nok de fleste at det er best å være snill. Hvis du spør noen om de alltid er snille, svarer nok de fleste nei. oppgaV e R oppgaV 1 Hva betyr det å være snill? Lag et tankekart. I midten kan du skrive «snill». 2 Hvorfor er det ikke alltid like lett å gjøre det som er rett?

3 La oss tenke sammen: Det du gjør, er enten rett eller galt. De som følger regler, er alltid snille.

14

RLE3kap1+2.

3. På side 14 i elevboka er det bilde av tre barn som har hvert sitt spørsmål. Hvorfor lurer de på dette, tror du? Gå sammen i grupper. Velg ett av bildene og dramatiser hva som har skjedd. Hvis det er vanskelig å komme på noe selv, kan læreren komme med eksempler. 4. Hvilke leker liker du å leke? Kan du forklare reglene i en av dem? (Hva må en gjøre i leken? Hva er ikke lov å gjøre i leken?) 5. Hvilke regler synes du skal gjelde for venner? Diskuter reglene med de andre i klassen. Klassen kan sammen lage en veggplakat med venneregler 6. Arbeid med kopioriginal 2, «Rett og galt».

Oppgaver og aktiviteter til «Du har noe ingen andre har» 1. Lytt til sangen på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 15. 2. Læreren skriver teksten på tavla. Klassen deler seg i to og synger sangen som kanon.

26 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 26

28-09-11 11:18:27


Til høytlesning Rett og galt Er det galt å sykle? Nei, det kan da vel ikke skade noen om du sykler. Men tenk om du sykler midt i veien og uten hjelm? Er det da rett å sykle? Er det galt å lyve? Ja, det er vel ikke rett å si noe som ikke er sant. Men tenk om det kommer noen bøller og spør om du har sett en i klassen din som de bruker å plage? Er det da galt å si «jeg har ikke sett ham», selv om du nettopp har sett hvor han gikk? Du har sikkert hørt regler for hva som er rett og galt å gjøre. De stemmer som regel. Men ikke alle regler passer i alle situasjoner. Når en skal finne ut hva som er rett å gjøre, må en både tenke etter om det fins regler som passer, og hva som er rett å gjøre i nettopp den situasjonen en er i.

Venner og uvenner Å ha venner er fint. Alle mennesker trenger venner. Venner kan være enige og uenige og likevel være venner. Noen ganger kan venner bli så uenige eller så sinte på hverandre at de begynner å krangle. Kanskje blir de uvenner. Ofte krangler vi mest med dem vi kjenner og liker best. Vi krangler med venner, søsken eller foreldre. Men selv om vi krangler, kan vi bli venner igjen. oppgaVeR

Til høytlesning Du har noe ingen andre har

1 Velg noen av ordene i teksten på denne siden. Bruk ordene til å skrive et dikt om vennskap.

Du har noe ingen andre har. Ingen er som deg. Du kan mye, har litt av hvert å lære meg. Glad for at jeg møtte deg!

2 Kan du være venn med uvennene til vennene dine? a) Ja, jeg kan være venn med uvennene til vennene mine, fordi … b) Nei, jeg kan ikke være venn med uvennene til

Jeg er glad for at du lever.

vennene mine, fordi … 3 Hvordan kan vi bli venner igjen etter en krangel?

Av Grethe-Karin Hovde (tekst), Anti Janteloven (Trall) © Norsk Noteservice as, Oslo. Trykt med tillatelse.

15 RLE3kap1+2.indd 15

06-05-11 14:30:27

3. 4.

Samtal om melodien: a) Hvilke ord passer til å beskrive melodien? (For eksempel hoppende, trallende, glad?) b) Hva slags stemning eller humør gir melodien dere? Blir dere triste? Blir dere glade? Samtal om teksten: a) Hva synes dere om teksten? (For eksempel: fine ting å si til andre.) b) Hva betyr «Ingen er som deg»? (Det fi ns bare én av hver av oss, og alle er verdifulle.) c) Hvordan ville det være om noen sa til deg hver dag at de var glad for at du lever? d) Kan du komme på noe annet det er fint å si til andre? 5. Hva kan du? Lag ei liste med fem ting som du kan. 6. Hva kan du lære andre? Snakk sammen om hva det kan være kjekt å lære. Det kan være noe du kan eller vet, eller noe du har opplevd. Det må ikke nødvendigvis være noe vanskelig. Noen eksempler: å flette armbånd, fakta om en fotballspiller du liker godt, hvordan det var i Legoland. Velg en av tingene fra lista, eller noe annet,

som du kan lære bort til andre. Fortell hvordan du vil gå fram for å lære det bort. 7. Gå sammen to og to. Snakk sammen om listene dere har laget, og om hva dere kan og har opplevd. Finn noe som du kunne tenke deg å lære av den andre. Lær hverandre en ny ting! 8. Tenk på noen du er glad for å ha møtt. Fortell om ham eller henne og om hvordan dere møttes. Dersom dere vil, kan dere skrive og tegne litt hver og lage ei bok som heter «Glad for at jeg møtte deg!»

Fasit til oppgaver på side 14 i elevboka 2. Det er ikke alltid lett å vite hva som er rett å gjøre. Noen ganger vet vi hva som er rett, men har ikke så lyst til å gjøre det. Kanskje er det vanskelig eller ubehagelig å gjøre det vi vet er rett å gjøre.

27 LæreveilTrinn3BM(01-27).indd 27

28-09-11 11:18:28


Mål

• Elevene skal kunne samtale om respekt og toleranse og motvirke mobbing.

Tips til læreren

Utdanningsdirektoratet har nettsider med ressurser som gjelder arbeid mot mobbing på skolen og for et godt læringsmiljø: http://www.udir.no/Tema/Laringsmiljo

Stopp! Ikke mobb! Stopp! Ikke mobb! Dette her er kameraten min. Ikke finn på noe tull. Vennen min er god som gull. Nå vil jeg bare si ifra. En for alle – alle for en. Så nå vil jeg slå fast svart på hvitt: Her er mobbefritt!

Bakgrunn

Utdanningsdirektoratet gir i veiledningsmateriale for ansatte i skolen denne definisjonen på mobbing: «... gjentatt negativ eller‹ondsinnet› atferd fra en eller flere rettet mot en elev som har vanskelig for å forsvare seg. Gjentatt erting på en ubehagelig og sårende måte er også mobbing.» Fra Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet, 2011.

Til samtale

1. Hva skal en gjøre hvis en ser at noen blir mobbet? Hva hender dersom du bare står og ser på at noen blir mobbet? (Snakk sammen om tilskuerrollen. Bare å stå og se på kan gjøre det verre for den som blir mobbet. Det kan være ekstra flaut for denne personen, og den som mobber, kan mobbe enda mer fordi han eller hun får et publikum.) 2. Hva vil det si å bli utestengt? (For eksempel at du ikke blir spurt om å være med og leke, eller at andre finner på ting å si for å slippe å være sammen med deg.) Er det mobbing? (I alle fall dersom det går over tid, eller dersom det er den samme som alltid er sistevalget eller som er upopulær.) Hvordan tror du det føles å bli utestengt? 3. Hva kan en gjøre for å skape et miljø der ingen blir mobbet? 4. Hvorfor tror du at noen mobber andre? (De kan for eksempel gjøre det for å føle makt eller for å føle seg som del av ei gruppe.) Hva tror du skjer med den som mobber andre? (Mobberen kan også ta skade av mobbingen på ulike måter.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Hva er mobbing? Snakk sammen i klassen om hva mobbing kan være. Lag en stor veggplakat. Skriv «MOBBING» midt på et stort ark. Skriv, tegn eller lim inn utklipp med eksempler på hva mobbing kan være. Eksempler kan være

16 RLE3kap1+2.indd 16

06-05-11 14:30:28

• • • • • • • • •

å få kallenavn å bli ertet over tid å bli dyttet, slått eller dratt rundt omkring å få skolesekken sin eller andre eiendeler kastet rundt at noen sprer rykter om deg at noen sender ekle tekstmeldinger til deg å bli ignorert og satt utenfor å bli tvunget til å gi fra seg penger eller andre eiendeler å bli utsatt for angrep på grunn av hudfarge, etnisk bakgrunn eller religion 2. Hva kan en gjøre for å stoppe mobbing? Gå sammen i grupper. Lag et rollespill om noen som blir mobbet (ta for eksempel utgangspunkt i noen av eksemplene over), og om hvordan mobbingen blir stoppet. (Til læreren: Se side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE.) 3. Lytt til «Stopp! Ikke mobb!» på Inn i livet 5–7 CD 2, spor 19 og les sangen på side 16–17 i elevboka. Hva handler sangen om? (Om at den som er en ekte venn, sier fra når noen blir mobbet.) Hva tenker dere om det? Synes dere det er lett å si fra når noen blir mobbet?

28 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 28

28-09-11 10:37:20

RLE3kap1+2.


05-11 14:30:28

Til høytlesning Hedvig og Hardemo-prinsessen (utdrag) Hedvig går i fjerde klasse. Det har nettopp begynt en ny elev i klassen. Han heter Ole. Nå skal de løpe sekstimeter. Hedvig elsker å løpe sekstimeter, for hun pleier å vinne. Læreren, Bengt Lamm, sier at de tre beste skal løpe finale. I finalen er Hedvig, Per og Ole, den nye gutten. «Still opp», roper Bengt Lamm. Så går han og ser etter at alle tre står riktig.

Alle har en gang stått utenfor. Kjent på en klump inni seg. Så jeg vil være den som er en ekte venn, og våger å si fra når ting ikke er bra. Så derfor sier jeg: Stopp! Ikke mobb ... Gjør mot andre det du vil at de skal gjør’ mot deg. Ja, det er en god regel – synes jeg! Frode Skålevik, fra Stopp! Ikke mobb! (2006)

17 RLE3kap1+2.indd 17

06-05-11 14:30:29

Hvem skal en si fra til? 4. På Internett kan dere finne filmer som viser bevegelsene til «Stopp! Ikke mobb!». Øv på å synge sangen med bevegelser til.

La oss tenke sammen Ta utgangspunkt i teksten på side 16–17 i elevboka. Bruk påstanden under som grunnlag for en filosofisk samtale ut fra framgangsmåten som er beskrevet på oppskriftsarket om filosofisk samtale på side 9–11. Ta stilling til påstanden og lag minst tre begrunnelser: • En ekte venn er en som tør å si fra, fordi …

Til samtale om høytlesningsteksten 1. Hvorfor vil ikke Ole knyte skolissene? (Han kan ikke knytte sløyfe.)

«Det ser bra ut. Men Ole må se å knytte skolissene.» Ole ser ned på høyreskoen, der skolissene har lirket seg opp. Han bøyer seg og stapper dem under pløsen. «Du knytter skoene på ordentlig.» «Det trengs ikke, jeg kan ha dem sånn.» «Du knytter skoene på ordentlig», sier Bengt Lamm igjen og peker med neven. «Nå.» «Nei.» «Hvorfor ikke?» «Derfor.» «Du skal svare på spørsmålet. Hvorfor vil du ikke knytte skolissene?» Ole ser i bakken, biter sammen kjevene og nekter å si noe mer. Da drar Hedvig etter pusten og skriker så hele skolen, hele Hardemo, hele verden hører det: «Fordi han ikke kan! Han vet ikke hvordan man knytter sløyfe!» Det er som om kroppen får et vulkanutbrudd, så deilig føles det å gi ham inn, han dustemikkelen som tror at han kan komme drassende med stor bukse og mørke krøller og vinne. Alle stirrer på Ole. Bengt Lamm også. Så legger han fra seg notatboka. «Nåvel,» sier han og går ned på kne. Ole ser ut som om han helst vil seile sin vei gjennom skyene og ikke eksistere mer. Bengt Lamm fomler litt med de tjukke skolissene, øyeblikket føles evighetslangt. Fra Frida Nilsson: Hedvig og Hardemo-prinsessen. Oslo: Cappelen Damm, 2010.

2. Hvorfor skriker Hedvig at han ikke kan knytte sløyfe? (Det virker som om hun har lyst til å rakke ned på ham.) 3. Hva synes du om det Hedvig gjør? Er det mobbing? (Det er ondskapsfullt gjort overfor en som er ny i klassen. Hun hadde nok ikke våget å rope slik dersom hun var den som var ny i klassen.) 4. Hva synes du om det læreren gjør? (Han vet nok ikke at Ole ikke kan knytte sløyfe, men når han knytter skolissene for ham, blir det ekstra flaut for Ole.) 5. Hvordan føles det for Ole? (Han ser ut som om han helst vil seile sin vei gjennom skyene og ikke eksistere mer.) 6. Hvordan ville Ole ha fortalt om denne hendelsen, tror dere?

29 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 29

28-09-11 10:37:22


Mål

• Elevene sskal kunne fortelle om FNs barnekonvensjon. • Elevene skal kunne samtale om rettigheter og barnearbeid med eksempler fra mediene.

Barns rettigheter Barnas rettigheter er regler. Reglene sier at alle barn har rett til å ha det de trenger for å leve. Barn har rett til nok mat og et sted å bo. De har også rett til å være trygge og til at voksne passer på dem. Her er noen flere av barns rettigheter: – Alle barn har rett til å gå på skole. – Alle barn har rett til hvile, fritid og lek.

Artikkel 2 i barnekonvensjonen 2. INGEN DISKRIMINERING. Konvensjonens rettigheter gjelder for alle barn uten forskjellsbehandling og uten hensyn til barnets og dets foreldres rase, farge, kjønn, språk, religion, opprinnelse, eiendom, funksjonshemming eller oppfatninger. Staten skal sørge for at ingen diskrimineres. Jenter leker på en strand i India

18 RLE3kap1+2.indd 18

Bakgrunn

Artikkel 31 i FNs barnekonvensjon gjelder alle barns rett til hvile, fritid og lek og til å delta i kunst- og kulturliv. Artikkel 2 i konvensjonen gjelder ikke-diskriminering. Et enklere ord for diskriminering er forskjellsbehandling. Det er ikke lov å forskjellsbehandle barn ut fra hvordan barnet ser ut, hvor det kommer fra, hva det tror på eller mener, eller fordi barnet har nedsatt funksjonsevne eller av andre grunner.

Oppgaver/Aktiviteter

1. Gå inn på www.unicef.no. Søk på «barnearbeid». Hva slags stoff finner du der? (Om hva barnearbeid er, om tiltak mot barnearbeid, eksempler på barnearbeid osv.) 2. Gå inn på www.fn-filuren.no. Finn teksten om barns rettigheter under temasidene. Les teksten og lag fem spørsmål og svar hver. Gå sammen i par og still hverandre spørsmål.

06-05-11 14:30:34

Til samtale om bildet på side 18 i elevboka 1. Hva ser du på bildet? (Jenter som leker på en strand, bølger, blått hav, blå himmel.) 2. Hvor gamle tror du jentene er? (Kanskje rundt 8–9 år?) 3. Hvordan ser jentene ut? Hva slags klær har de? Er de rene eller skitne? Har de pyntet seg? (De er barbeinte og har rene, lyse kjoler, de er glade, de har pynt i håret.) 4. Hvordan er stemningen i bildet? (Glad, rolig, lekende, blått, vått, osv.) 5. Har du lekt i bølgene eller badet i sjøen noen gang? Når var det? (Kanskje på en fridag eller i en ferie?) 6. Hvilken tid på dagen er det? (Det kan være ettermiddag på grunn av det blå lyset – kanskje det er etter skoletid?)

30 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 30

28-09-11 10:37:28

RLE3kap1+2.


05-11 14:30:34

Barnearbeid Barnearbeid er ikke det samme som å hjelpe til hjemme eller å ha en liten jobb i fritida. Barnearbeid vil si at barn må arbeide så mye at de nesten ikke får tid til å leke eller gå på skolen. Mange barn i verden har slikt arbeid.

Tips til læreren

• På regjeringen.no ligger Barnekonvensjonen i norsk utgave (i fulltekst og kortversjon, og som plakat på bokmål, nynorsk og samisk). • På www.unicef.no fins stoff om barnearbeid og egne sider for barn. Her ligger det tilpasset tekst om barns rettigheter og korte animasjonsfilmer som tar for seg ulike artikler i Barnekonvensjonen. • På www.fn-filuren kan elevene lese om FN og menneskerettigheter.

<bildeønske, foto viktig at vi ser barnas verdighet: barnearbeid, for eksempel på fabrikk, som hushjelp eller landbruk/gruve 1/2 side>

Denne gutten arbeider i en mursteinsfabrikk i Bangladesh

19 RLE3kap1+2.indd 19

06-05-11 14:30:41

Til samtale om bildet på side 19 i elevboka 1. Hva ser du på bildet? (En gutt som holder en murstein, og bildeteksten sier at han arbeider i en mursteinsfabrikk.) 2. Hvor gammel tror du gutten er? (Han er kanskje rundt 8 år?) 3. Hvordan ser gutten ut? Hva slags klær har han? Er han ren eller skitten? Er han sterk? (Han er barbeint og har vanlig shorts og skjorte, han er full av steinstøv og har tørkle på hodet, og det ser ut som om han løfter tungt.) 4. Hvordan ser du at det er en mursteinsfabrikk? (Vi ser stabler med ubrent og ferdig brent murstein, det er utendørs og likner kanskje ikke så mye på en typisk norsk fabrikk?) 5. Hvordan tror du arbeidet er? Er det tungt? Hva må en være god til for å ha den jobben gutten har, tror du? (En må sikkert være sterk, og en må være nøyaktig og forsiktig så ikke steinene blir knust.) 6. Hvilken tid på dagen er det? (Det er dagtid, for det er dagslys.) Hva gjør du vanligvis på denne tida av dagen?

(Du er på skolen på ukedagene og har fri i helgene.) 7. Hvorfor tror du gutten arbeider på fabrikken i stedet for å være på skolen? (Trolig fordi familien trenger pengene han tjener.) 8. Sammenlikn bildet på side 19 med bildet på side 18. Hva er likt? Hva er ulikt? (Barna er på samme alder, forskjellen er at jentene på side 18 leker, mens gutten på side 19 arbeider.)

La oss tenke sammen 1. Elevene ser på bildet på side 18 og bildet på side 19 i elevboka og bruker påstandene under som utgangspunkt for en filosofisk samtale. Bruk framgangsmåten som er beskrevet på oppskriftsarket om filosofisk samtale på side 9–11. Ta stilling til påstandene under og lag begrunnelser: • Barnearbeid bør ikke være lov, fordi … • Barnearbeid bør være lov hvis barna tjener like mye som voksne, fordi …

31 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 31

28-09-11 10:37:32


oppgaV e R oppgaV

1 Gå sammen to og to.

Kommentar til oppgaver på side 20 i elevboka

Fortell hverandre hva dere gjør etter skoletid. 2 Hva slags oppgaver har dere hjemme? 3 Hva trenger barn? Lag ei liste med fem punkt om hva barn trenger for å ha det bra. Skriv lista slik: Barn trenger … for å …

3. Snakk litt om hva det vil si å ha det bra. Lista bør kunne gjelde for alle barn, så prøv å få elevene til å tenke utover hva de selv ønsker seg i sin egen situasjon. Eksempel: Hvis en tenker på alle barn i verden – når er det barn har det bra? Hva er det alle barn trenger? Her kan det komme mange ulike svar. Eksempler på grunnleggende behov: å være mett, å være varm, å være trygg, å slippe å ha det vondt. Hva trenger en for å ha det slik? For eksempel mat, et sted å bo, en familie (eller omsorgspersoner), venner. Men å ha det bra kan være mer enn det helt grunnleggende. Hva med å ha mulighet til å leke og lære, å spise god mat, å kunne slappe av, å kunne utfolde seg og å kunne ha gode opplevelser? Da trenger barn kan hende skole, fritid, at butikkene har et mangfold av varer, og at familiene har nok penger til å kjøpe varer. Kanskje trenger de også et kulturtilbud og muligheter til å reise til andre land.

20

Bakgrunn (til side 21)

Kirker og menigheter har ulike tilbud til barn og ungdom. Noen aktiviteter foregår én ettermiddag i uka eller annenhver uke. Innholdet kan variere – det kan være tid til å prate, leke og kanskje spise eller drikke, barna får høre noe fra Bibelen eller om kristen tro, og det kan være aktiviteter som friluftsliv, musikk, dans, drama, samtalegrupper, formingsaktiviteter og «klubb» der en spiller spill eller driver med idrett. Det fins også engangsaktiviteter. Alle barn på et bestemt alderstrinn i menigheten kan for eksempel inviteres til en helgesamling der de overnatter i kirken og er med på å lage gudstjeneste. Målet med slike aktiviteter er vanligvis todelt. En ønsker at barn og ungdom skal få lære om kristendom og bli kjent med kirken, og en ønsker å arrangere noe som det er hyggelig og kjekt for barn og ungdom å holde på med.

32 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 32

28-09-11 10:37:35


Mål

KapIttel

• Elevene skal kunne fortelle om innholdet i sentrale tekster fra 1. Mosebok i Det gamle testamentet. • Elevene skal kunne samtale om kristendom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn og gudstjeneste. • Elevene skal kunne kjenne til kristen salmetradisjon og et utvalg sanger, også samiske. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til kristendommen. 2

Kristendom i hverdagen I dette kapittelet skal du lære om: ➔

bønn og kristne leveregler

salmer og andre kristne sanger

fortellinger fra Bibelen

søndag som helligdag

21

Til samtale

1. Se på bildet på side 21 i elevboka. Hva er det bilde av? (Et barnekor.) 2. Hvordan ser du at bildet viser et kor? (Barna har åpen munn som om de synger, og det er noter rundt dem som viser at de synger og ikke roper eller ler.) 3. Barna er på korøvelse i kirken. Hvordan kan du se det på bildet? (Vinduene som vi ser bak barna, ser ut som kirkevinduer.) 4. Har du noen gang sunget i kor? Fortell. 5. Hvordan tror du en skal oppføre seg i et barnekor? (De som er med i et barnekor, må stå pent uten å tøyse. De må følge med på det dirigenten eller lederen gjør, og de må synge.) 6. Kan du nevne et barnekor som fins i nærheten? Hvordan kjenner du til dette koret?

Til høytlesning Marte på korøvelse Det er onsdag ettermiddag. Marte har vært på SFO og spist middag, og nå roper pappa: «Marte, er du klar? Vi må dra om ett minutt! Vi burde forresten egentlig ha dratt allerede.» Marte skal på øvelse i barnekoret i kirken. Hun gleder seg. Tårnet på kirken er synlig lenge før de kommer til selve kirken. Pappa svinger bilen inn rett foran inngangen og vinker «ha det». Marte er et par minutter for sent ute, men de har ikke begynt å synge ennå, så det går bra. Hun smiler og vinker til flere av de andre barna, og løper bort til noen av dem hun kjenner best og står ved siden av dem. Ola er leder for koret, han er dirigent. «Hallo, alle sammen, så fint å se dere», smiler han. Så begynner korøvelsen. De synger noen sanger de kan fra før. Marte liker spesielt godt den som heter «Du er du og du duger». Den har morsomme bevegelser og er lett å synge. I dag lærer de en ny sang også. Barnekoret skal være med og synge under gudstjenesten på søndag, og nå lærer de en sang som de skal synge sammen med alle de andre som kommer dit. Når de har sunget en stund, er det pause. Da er det først saft og kjeks og tid til å prate litt, før det er leketid. I dag leker de «haien kommer». Det er aller artigst når Ola er haien. Så er det tid for fortelling. Marte er litt andpusten etter «haien kommer» og synes det er kjekt å sitte litt og høre på når Ola leser fra ei kristen barnebok. Korøvelsen blir avsluttet med at de synger litt mer, og nå er det barna selv som bestemmer hvilke sanger de skal synge.

Oppgaver/Aktiviteter 1. Tegn et barnekor. 2. Still opp klassen som et barnekor. Har dere korkrakker på skolen, kan de brukes. Syng en eller flere sanger som dere kan. Læreren står foran og er leder for koret.

33 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 33

28-09-11 10:37:39


Mål

• Elevene skal samtale om kristen bønnepraksis.

Bakgrunn

Hvordan kristne ber Kristne tror at Gud er tre personer i én, og kan derfor rette bønnene både til Gud, Jesus og Den Hellige Ånd. «Kjære Gud» og «Kjære Jesus» er vanlige måter å innlede en bønn på. I gudstjenester bruker presten ofte mer formelle formuleringer som «Herre Gud, himmelske Far». I noen trosretninger, som katolisismen, ber en også til helgener. Kristne tror at Gud hører bønner, og også at Gud kan svare på bønn. At Gud svarer, betyr ikke at de får høre Guds stemme, men at de tror Gud kanskje kan endre noe som de ber for. Det betyr ikke at bønn er å gi Gud «ordrer», men det er vanlig å tro at det kan skje en forandring når en ber til Gud. Når en tenner lys for noen og tenker på dem, kan det også være en slags bønn om at Gud skal være med dem og passe på dem. Kristne ber både alene og når flere er samlet. De ber sammen når det er gudstjeneste eller søndagsskole, og for eksempel under korøvelse i et barnekor. Det fins ferdig formulerte bønner, men det er også vanlig å be med sine egne ord. Når kristne ber med egne ord, snakker de med Gud om det de er opptatt av. Jesus og bønn I Bibelen står det mange steder at Jesus selv ba, og at han oppfordret mennesker til å be. Jesus lærte disiplene en bønn som kalles Vår Far eller Fadervår, fordi den begynner med de ordene. Denne bønnen ber kristne ofte sammen. Den brukes hver gang kristne feirer gudstjeneste, og noen ber Fadervår hver dag.

Bønn Jonas ber til Gud. Han tror at Gud hører det han sier, og at Gud vet hva han tenker. Bestemoren til Jonas folder hendene og lukker øynene når hun ber. Jonas folder hendene noen ganger. Når det er kveld, synger Jonas og pappa en sang som er en bønn. Jonas og pappa pleier også å be bordbønn. Jonas har lært at maten er en gave fra Gud. Han synger ofte et bordvers som heter «O, du som metter liten fugl». Ordene er litt vanskelige. Pappa har forklart at når de ber Gud om å velsigne maten, ber de Gud om å være med i måltidet. Og så takker de Gud. Det er alltid bønn når det er gudstjeneste. I Bibelen står det at Jesus sa at menneskene skulle be. Han sa at Gud hører bønner. Jesus ba selv. Han lærte også andre hvordan de skulle be.

22

RLE3kap1+2.

Til samtale

1. Hva gjør gutten på bildet på side 23 i elevboka? (Han ber.) 2. Hvordan kan du se at han ber? (Han lukker øynene og folder hendene.) 3. Læreren leser «Bønnen om vann» høyt en eller to ganger. a) Hva het mannen i legenden du nettopp hørte? (Benedikt.) b) Hvor bodde Benedikt? (I et kloster i Italia.) c) Hvem bodde han sammen med? (Flere andre menn. De ble kalt munker.) d) Hvorfor ville munkene at Benedikt skulle flytte klostrene? (De måtte gå helt ned til foten av klippene for å hente vann. Klostrene lå øverst på klippene. Det var langt og tungt arbeid.) e) Hva gjorde Benedikt? (Han gikk opp på toppen av klippene og ba til Gud. Han la tre steiner der oppe, med en åpning mellom dem.) f) Hva sa Benedikt at munkene skulle gjøre? (Han sa at de skulle gå til toppen av klippene, og at de ville finne vann

hvis de gravde mellom de tre steinene.) g) Hva skjedde? (Munkene gravde og fant vann. Legenden sier at denne vannkilden eksisterer ennå.)

Oppgaver/Aktiviteter 1. Lytt til Fadervår på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 1. a) Hva handler sangen om? (Det er en bønn til Gud, akkurat den samme som blir bedt i kirken eller av kristne ellers, men her er det satt melodi til.) b) Arbeid med Fadervår. Forslag til spørsmål fins på side 12 i innledningen under «Arbeid med musikk i RLE». c) Hvor mange vers og/eller refreng er det? (Det er bare ett vers, ingen gjentakelser, ikke noe refreng. Sangen er bare en bønn med melodi til.) 2. Gå sammen i grupper på 4–5 elever. Dramatiser legenden om Benedikt og vannet. Én er Benedikt, de andre er munker. Framfør dramatiseringen for klassen. (Til læreren: Se side 13 i innledningen om arbeid med drama

34 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 34

28-09-11 10:37:42


Kristne har ikke en spesiell bønnestilling. De kan la være å gjøre noe spesielt med kroppen, men det er ganske vanlig å folde hendene. Noen lukker øynene, noen kneler, noen løfter hendene. Denne gutten folder hendene og lukker øynene når han ber.

Til høytlesning Bønnen om vann Før maten:

Etter maten:

O, du som metter liten fugl,

For helse, glede, daglig brød,

velsign vår mat, O Gud.

vi takker deg, O Gud.

Amen

Amen

Benedikt het en mann som levde i Italia på 500-tallet. Han var opptatt av å be, lese i Bibelen og tenke på Gud. Flere ville leve som han, og de begynte å bo sammen i det som ble kalt klostre. Der skulle de be og tjene Gud og mennesker. Benedikt er en viktig helgen for mange kristne. Nå skal du få høre en legende fra middelalderen, om Sankt Benedikt og bønnen om vann:

oppgaVeR 1 Hvorfor tror du noen folder hendene og lukker øynene når de skal be? 2 Hva handler «O, du som metter liten fugl» om?

23 RLE3kap1+2.indd 23

06-05-11 14:30:47

i RLE. Læreren bør lese legenden høyt flere ganger før elevene går hver for seg og øver i gruppene.) 3. Tegn de tre klostrene som var bygd på toppen av klippene.

Fasit til oppgave 1 på side 23 i elevboka Å folde hendene gjør det lettere å holde hendene i ro og ikke gjøre noe annet med dem når en ber. Når en lukker øynene, blir en ikke så lett forstyrret av det en har rundt seg. Da kan en konsentrere seg fullt og helt om bønnen.

Tre klostre var bygd på toppen av noen bratte klipper. Mennene som bodde i klostrene, slet hardt for å skaffe det vannet de trengte. Det var langt å gå ned fra klippene for å fylle bøttene med vann, og det var tungt arbeid å bære det opp. Men vann måtte de ha. De spurte Benedikt mange ganger om de ikke kunne flytte klostrene, slik at de slapp dette fryktelig tunge arbeidet. En kveld klatret Benedikt helt opp til toppen av klippene, og der satte han seg og ba. Han ba svært lenge. Da han hadde bedt svært lenge, la han tre steiner helt øverst på toppen av klippene. Det ble en slags ring med åpning i midten. Om morgenen var Benedikt tilbake i klosteret, og de andre munkene begynte enda en gang å spørre om det ikke var mulig å flytte klostrene til et sted der det var lettere å få tak i vann. Da sa Benedikt: «Gå helt opp til toppen av klippene. Der vil dere finne tre steiner. Grav midt mellom de tre steinene, og Gud vil la det strømme vann derfra for dere.» De gikk og fant stedet, og det strømmet allerede fram vann derfra. De gravde et hull, og det ble straks fylt med vann. Den dag i dag kommer det vann fra denne kilden på toppen av klippene. Oversatt og tilrettelagt etter J. de Voragine: The Golden Legend. Reading on the Saints. Volume 1. © 1993 Princeton University Press

35 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 35

28-09-11 10:37:45


Mål

• Elevene skal kunne fortelle noe om hva en salme er og kjenne til salmen «Måne og sol».

Barnekor og salmer Marte og storebroren hennes er i kirken hver onsdag. Storebror er med i uteklubben. De går på tur og lager ofte bål. En leder er med. Han pleier å fortelle noe om Gud hver gang.

Se teksten knyttet til kapittelåpneren side 21 for bakgrunnsstoff om kristne barne- og ungdomsaktiviteter.

Marte er glad i å synge. Hun er med i barnekoret. Når de har sunget en stund, leker de. De får også høre en fortelling før de går hjem. Når Marte er på gudstjeneste, synger de ofte salmer. Salmene er sanger som alle synger sammen. De fleste salmene er en slags bønn til Gud. Orgelet spiller til. Martes barnekor har lært seg en salme som de synger under en gudstjeneste: oppgaV e R oppgaV

Velg en av oppgavene: a) Tegn Marte og barnekoret. b) Tegn storebror når han er i uteklubben.

24

RLE3kap1+2.

Bakgrunn

Salmer og kristne sanger Det fins mye forskjellig musikk som kan kalles kristen, både i form av sangtekster og instrumentalmusikk. Det fins kristen rock og pop, mange av de store klassiske komponistene skrev kristen musikk (som messer og rekviem), og det fins mye kristen musikk for barn. I Norge er salmer den sangtypen som først og fremst forbindes med kirken og kristenlivet. De fleste salmetekster vender seg til Gud, og de er derfor en slags bønn. Noen salmer er takkesalmer, noen er en bønn om noe bestemt, noen handler om hva kristne tror på, og noen priser Gud. I Den norske kirke er det vanlig å synge salmer i gudstjenesten. Mange synes det er en viktig del av gudstjenesten, fordi det er en måte å synge til Gud på sammen med alle de andre som er til stede. Det fins både gamle og nye salmer. I salmeboka kan en både finne salmer fra 300-tallet og helt nyskrevne salmer. Noen passer til ei bestemt tid eller en bestemt hendelse.

Det fins for eksempel julesalmer, påskesalmer, dåpssalmer, kveldssalmer, morgensalmer og vårsalmer. Tidligere var det vanlig å lære salmer utenat på skolen. Derfor er det mange voksne i Norge som kan flere salmer utenat selv om de ikke er kristne eller har gått mye i kirken.

Til samtale

1. Hva gjør Marte og storebroren hennes i kirken? (Marte er med i barnekoret. Storebror er med i uteklubben.) 2. Hva er en salme? (En salme er en sang som ofte er en bønn til Gud. I kirken synger menigheten salmer sammen.) 3. Les sammen versene og refrenget på salmen som står på side 25 i elevboka. Lytt deretter til «Måne og sol» på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 3 og 4. Spor 4 er en samisk versjon av «Måne og sol». a) Hva heter denne salmen? («Måne og sol».) b) Hvorfor tror du den heter det? (Det er åpningsordene i teksten. Den første linja er helt lik tittelen.)

36 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 36

28-09-11 10:37:46


«Måne og sol» er en takkesalme der menigheten synger «Herre, vi takker deg». Teksten lovpriser Gud som stor og god, og menigheten synger «Herre, vi priser deg». Salmen handler i tillegg om hva kristne tror på, siden den både sier at Gud har skapt jorda og menneskene, og at Jesus døde på et kors for alle mennesker. «Måne og sol» har et tredje vers i tillegg til de to som fikk plass i elevboka. Det handler om Den Hellige Ånd. Når det første verset handler om Gud, det andre om Jesus og det tredje om Den Hellige Ånd, sier salmen også at kristne tror på en treenig Gud, altså at Gud er både Gud, Jesus og Ånd på én gang.

Måne og sol 1. Måne og sol, skyer og vind og blomster og barn skapte vår Gud. Himmel og jord, allting er hans, Herren vår Gud vil vi takke. Refreng: Herre, vi takker deg. Herre, vi priser deg. Herre, vi synger ditt hellige navn. 2. Jesus, Guds Sønn, død på et kors for alle, for oss, lever i dag. Ja, han er her, ja, han er her. Herren vår Gud vil vi takke. Refreng Britt G. Hallqvist, fra Barnesalmeboka (1999)

25 RLE3kap1+2.indd 25

06-05-11 14:30:48

c) Hva handler første vers om? (Om alt det fantastiske som kristne tror at Gud har skapt, og om at de vil takke Gud for det han skapte.) d) Hva handler refrenget om? (Det er en takk til Gud.) e) Hva handler andre vers om? (Det handler om at kristne tror at Jesus som Guds sønn døde for alle mennesker, og at Jesus er her på jorda ennå. Til slutt står det igjen at de vil takke Gud.) f) Hvorfor tror du det står: «Ja, han er her, ja, han er her»? (Kristne tror at selv om Jesus er i himmelen, er han også til stede på jorda og kan hjelpe mennesker når de ber til ham.) 4. Kan du noen salmer eller sanger utenat? Hvordan har du lært deg dem?

Oppgaver/Aktiviteter

1. Det fins salmer som blir brukt til jul, påske, vår, 17. mai osv. Søk på Internett etter salmer som du har hørt på skolen eller i andre sammenhenger. Lag overskrifter: «Julesalme», «Påskesalme», «Vårsalme» og «17. mai-salme». Du kan gjerne finne mer enn én salme til hver overskrift. Skriv ned titlene på salmene du finner. (Eksempel på vårsalme kan være «No livnar det i lundar». Eksempel på påskesalme kan være «Påskemorgen slukker sorgen». Eksempel på julesalme kan være «Deilig er den himmel blå».) 2. Arbeid med kopioriginal 3. Finn de skjulte ordene i rutenettet. Ordene du skal finne, er ord fra salmen «Måne og sol».

37 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 37

28-09-11 10:37:48


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om hovedinnholdet i fortellingene i Bibelen om skapelsen og de første menneskene.

Tips til læreren

Fortellinger om skapelsen og de første menneskene

På Inn i livet-nettsidene fins en animasjon om Adam og Eva.

Jonas har hørt om at Gud skapte verden på sju dager. Men noen sa at Gud skapte mennesker av leire. Han spør mamma om det. Mamma forteller at helt først i Bibelen står det to fortellinger om hvordan verden ble skapt. De er litt forskjellige. Hun sier: «Den fortellingen du har hørt før, er den som står først. Den andre kan du få høre nå.» Så forteller mamma:

gud skaper verden

I fortellingen blir Adam skapt av jord og leire eller støv og av Guds pust. Det kan leses som at han og alle mennesker er satt sammen av både noe stort og guddommelig (Guds pust) og av jord eller støv, som ikke er så fantastisk.

Gud skapte jorda og himmelen, men det fantes ingen planter og ingen mennesker. Da tok Gud jord og formet en mann. Gud blåste pust inn i nesen hans, så han ble til et levende menneske. Mannen het Adam. Gud plantet en hage, og Adam bodde i hagen. 26 RLE3kap1+2.indd 26

Bakgrunn

Den første boka i Bibelen er 1. Mosebok, som åpner med to skapelsesfortellinger. De er både like og ulike. Den som står først, er den som er gjengitt i Inn i livet 1, og som er mest kjent. I denne fortellingen blir verden skapt på seks dager, og Gud hviler på den sjuende dagen. Først skapte Gud lys, land og etter hvert planter, fugler og fisker, så dyr og til slutt mennesker. For hver ting Gud skapte, står det i fortellingen at «Gud så at det var godt». Noen kristne tror bokstavelig på den første skapelsesfortellingen, og tror at Gud skapte verden på ei uke. Blant kristne i Norge er det mer vanlig å mene at disse to fortellingene ikke skal tolkes bokstavelig, men at de likevel sier noe viktig om hvordan verden ble til: Siden fortellingene sier at Gud skapte verden, sier de altså at verden ikke ble til helt tilfeldig, men fordi det fantes en Gud som ønsket å skape en verden. Det står også at det Gud skapte, var godt. Begge fortellingene sier dessuten at Gud skapte menneskene, og at menneskene var det aller fineste Gud skapte. Dermed sier fortellingene at mennesker fins

06-05-11 14:30:50

fordi Gud ville det, og at mennesket står i en særstilling i skaperverket. Ordet Adam betyr menneske, og fortellingen kan dermed leses som en fortelling som er ment å handle om alle mennesker.

Til samtale

1. Se på illustrasjonene på side 26 og side 27 i elevboka. Hva er det tegninger av? Hvor i fortellingen passer de ulike tegningene inn? 2. Jonas har hørt at Gud skapte verden på svært kort tid. Hvor mange dager var det? (Seks dager, og så hvilte Gud den sjuende dagen.) 3. Er det noen som vet om alle kristne tror at Gud skapte verden på ei uke? (Nei, men noen kristne tror det.) 4. Hva er det Jonas har hørt at Gud skapte mennesker av? (Av leire.) 5. Moren til Jonas sier at det står flere fortellinger i Bibelen om hvordan verden ble skapt. Hvor mange fortellinger? (To.)

38 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 38

28-09-11 10:38:00

RLE3kap1+2.


05-11 14:30:50

Men Adam var helt alene. Gud så at det ikke var godt. «Jeg vil gi ham en å være sammen med. En som er lik ham selv», sa Gud.

Så skapte Gud dyr og fugler og tok dem med til Adam. Adam ga navn til dem, men han fant ingen som var lik ham selv.

Adam og Eva. I fortellingen er det et poeng at mennesket er skapt til å ha fellesskap med andre mennesker.

Da fikk Gud Adam til å sovne. Mens han sov, tok Gud et av ribbeina hans. Av det laget Gud en kvinne. Hun het Eva. Nå var ikke mannen alene mer. Eva og Adam var sammen og hadde hverandre. Etter 1 Mos 2

27 RLE3kap1+2.indd 27

06-05-11 14:30:58

6. Hva het mannen som det står at Gud skapte, og hvordan skapte Gud liv i ham? (Adam het mannen. Det står at Gud blåste pust i nesen hans, og at han da ble levende.) 7. Hvorfor skapte Gud fugler og dyr? (Han så at Adam var alene, og da ville Gud gi ham noen å være sammen med.) 8. Hvem ga fuglene og dyrene navn? (Adam.) 9. Hvorfor måtte Adam sove? (Gud ville hjelpe Adam med å finne en som var lik ham. Derfor fikk Gud Adam til å sovne, og så tok han ut et ribbein fra ham, og av det ribbbeinet skapte Gud en kvinne.) 10. Hva er et ribbein, og hvor på kroppen fins det ribbein? 11. Hva het den kvinnen som Gud skapte? (Eva.)

Oppgaver/Aktiviteter

1. Bruk plastilin. Form skapninger av plastilin og gi dem et navn. 2. Det fins utallige dyr i verden. a) Klassen deler seg i grupper og får én eller flere bokstaver. De skal prøve å finne så mange dyr som mulig med navn

som begynner med denne bokstaven (eller disse bokstavene). Gruppa skriver på ark, og resultatene gjennomgås i plenum etterpå. Eller: b) Skriv en bokstav på tavla eller på flippover. Den som vet om et dyr som begynner på denne bokstaven, rekker opp hånden. Hvor mange dyr finner dere for hver bokstav? Eller: c) Lek «Mitt skip er lastet med». Det kan være lastet med for eksempel kameler, kameleoner, kongekrabber, kyr, klegg osv. 3. Kristne tror at Gud har skapt alle blomster og planter også. Skriv opp alle blomster og planter du kan navnet på. Kan du svært mange, kan du skrive dem under én og én bokstav. Velg selv hvilken bokstav du vil begynne med. Du trenger ikke å ta alle bokstavene i alfabetet.

39 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 39

28-09-11 10:38:12


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om hovedinnholdet i Bibelens fortellinger om skapelse og de første menneskene. • Elevene skal kjenne til og kunne snakke om et kristent kunstbilde.

Bakgrunn

Adam og Eva – syndefallet Kristne kaller gjerne denne fortellingen for syndefallsberetningen, og leser den slik at den handler om hvordan ondskapen eller synden kom inn i verden. Mennesket gjorde noe Gud hadde sagt det ikke skulle gjøre; det syndet. Originalteksten beskriver hvordan Adam og Eva videre ble dømt til et liv i strev og smerte: «Med svette i ansiktet skal du ete ditt brød,» sier Gud til Adam når de forlater hagen, mens Eva må «føde sine barn med smerte». Tematikken med at Gud griper inn og straffer eller stopper menneskene når de går imot hans vilje, finnes flere steder i Det gamle testamentet; sammenlign f.eks. med fortellingen om Babels tårn i kapittel 8 eller om Noahs ark på trinn 1. Ut fra dette perspektivet er fortellingen om Adam og Eva en forklaring på hvorfor det er så mye ondskap og vanskeligheter i verden. Tilstanden i Edens hage, eller paradis, var en tilstand av harmoni. Verden var bare god. Når mennesket setter seg opp mot Guds påbud, blir harmonien brutt. Men hvordan skal vi forstå at det var kunnskapens tre som var forbudt? Vanligvis tenker vi jo på kunnskap som noe positivt. Men her er kunnskap altså innsikt i godt og ondt. Det var en innsikt bare Gud skulle ha, for den gjorde Adam og Eva i stand til å gjøre gale handlinger. At menneskene fikk denne innsikten, kan også beskrives som at de gikk ut av en uskyldstilstand. Originalfortellingen skildrer hvordan Adam og Eva «oppdager seg selv» da de ble jaget ut av hagen: Først da la de merke til at de var nakne og dekket seg til. Samtidig kommer også døden inn i verden. I originalteksten står det nemlig at hagen også inneholdt livets tre, i tillegg til kunnskapens tre. Hvis menneskene spiste av det, ville de bli udødelige. Så da Gud stengte menneskene ute fra hagen, ble de forhindret fra å spise av dette treet. Noen kristne mener at denne fortellingen ikke handler så mye om hvordan synd eller det onde først kom inn i verden. De vil heller ha fram at den viser noe allmennmenneskelig om å bli fristet til noe en vet en ikke bør gjøre.

Til samtale

1. Hva slags tre fikk Adam og Eva ikke lov til å spise av? (Kunnskapens tre.) 2. Hvem var det som lokket Eva? (Slangen.) 3. Hva skjedde med Adam og Eva etter at Gud hadde oppdaget at de hadde spist av kunnskapens tre? (De ble jaget ut av hagen.) 4. Hvem skyldte Adam på da Gud oppdaget at de hadde spist av den forbudte frukten? (Han skyldte på Eva.) 5. Hvem skyldte Eva på? (Hun sa det var slangen som hadde lurt henne.)

De første menneskene Eva og Adam bodde i den deilige hagen som Gud hadde laget. Alt var godt. Midt i hagen vokste kunnskapens tre. Det treet ga kunnskap om både godt og ondt. Gud sa: «Dere kan spise frukten fra alle trærne i hagen, men ikke fra kunnskapens tre. Hvis dere spiser av det, skal dere dø.» I hagen bodde det en slange. Den sa til Eva: «Har Gud virkelig sagt at dere ikke skal spise av noe tre i hagen?» Hun svarte: «Vi kan godt spise av frukten. Men Gud har sagt at vi vil dø hvis vi spiser av kunnskapens tre.» Da sa slangen: «Dere kommer ikke til å dø! Men Gud vet at dere vil bli like kloke som han dersom dere spiser av frukten.» Treet var flott, og Eva ville gjerne bli klok. Så hun tok en frukt og spiste den. Hun ga til Adam også, og han spiste. Da kom Gud.

28 RLE3kap1+2.indd 28

06-05-11 14:31:02

6. Hvorfor tror du både Adam og Eva skyldte på andre? (Her er det mange mulige svar. La elevene komme med sine tanker. Kanskje Adam og Eva var redde? Kanskje de var litt feige som ikke våget å ta på seg skylden selv?) 7. Har du noen gang gjort noe dumt og så lagt skylden på andre? (La de elevene som ønsker det, fortelle. Kanskje læreren også har noen eksempler fra sin egen barndom?) 8. I fortellingen i elevboka står det at alt var godt i den deilige hagen Gud hadde skapt. Hvordan hadde det vært i verden hvis alt var godt? (La elevene få snakke og fantasere.)

Oppgaver til bildet på side 29 i elevboka

Se side 12 i innledningen om arbeid med kunstbilder i RLE. 1. Helt til høyre i bildet ligger en mann på magen på bakken. Det er to andre personer her også. Hva tror du kunstneren har malt her? (Her ser vi at Gud skaper Eva fra Adams ribbein.)

40 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 40

28-09-11 10:38:19

RLE3kap1+2.


05-11 14:31:02

Bildet er et oljemaleri fra 1530 malt av den tyske kunstneren Lucas Cranach d.e. (1472–1553). Det er et renessansebilde med stor detaljrikdom og en nokså naturtro framstilling av kropper og dyr. Bildet rommer mange forskjellige scener fra fortellingene om skapelsen og syndefallet.

Eva og Adam gjemte seg. «Hva har dere gjort?» spurte Gud. Adam skyldte på Eva og sa: «Eva ga meg en frukt fra treet, og jeg spiste den.» Men Eva skyldte på slangen og sa: «Slangen lokket meg, og jeg spiste.» Gud sendte menneskene ut fra hagen og sperret inngangen. Nå kjente menneskene til både det gode og det onde.

Kristne mener at ingen vet hvordan Gud ser ut. Derfor unngår kristne kunstnere ofte å framstille Gud figurativt, eller de velger å framstille Gud som en slags Jesusfigur. I dette bildet har maleren valgt å framstille Gud på en svært uvanlig måte. Her er Gud flere steder en gammel mann, og på ett sted er han et ansikt i skyen.

Etter 1 Mos 2–3 Lucas Cranach d.e. (1472–1553): Paradiset, 1530

Påfuglen er et utbredt symbol for liv eller udødelighet. Her kan den symbolisere at den paradisiske hagen var et sted for evig liv, eller den kan symbolisere kristnes håp om nytt liv etter døden.

Bildet viser mye av det flotte resultatet av Guds skaperverk. Mange av dyrene opptrer i harmoniske par, men løvenes skulende blikk kan tyde på at det snart er slutt på godheten også hos dyrene. 29 RLE3kap1+2.indd 29

06-05-11 14:31:09

2. I midten av bildet står Gud og snakker med Adam og Eva. Hva tror du Gud sier her? (Gud peker på kunnskapens tre. Kunstneren vil vise at Gud sa at de ikke fikk spise av kunnskapens tre, men av de andre trærne.) 3. Mot venstre kant av bildet står Adam og Eva sammen med en litt merkelig skapning. Hvem er det, tror du? (Her fristes Adam av Eva og av en slange som er halvt kvinne. At slangen er halvt kvinne, kan symbolisere at mennesker også er fristere, at fristelse ikke bare kommer utenfra.) 4. Mot høyre del av bildet er det en stor sky, og Adam og Eva ser redde ut. Hva tror du kunstneren prøver å vise her? (Her snakker Gud til Adam og Eva fra skyen. De gjemmer seg fordi de vet at de har gjort noe galt, og de har oppdaget at de er nakne.) 5. Helt til venstre i bildet løper Eva og Adam med en engel bak seg. Hva tror du skjer her? (Her drives de ut av hagen av en engel med sverd. De fikk ikke lov til å være der mer, fordi de hadde gjort det som ikke var lov.) 6. Hvor mange forskjellige dyr kan du finne i bildet? (NB! Det er også en enhjørning, et fabeldyr, med.)

Oppgaver/Aktiviteter

1. Bruk kopioriginal 4 og brett en slange av papir. Ark med farger gir fin effekt. 2. Hele klassen kan lage en veggplakat av Edens hage. Tegn og fargelegg på et hvitt ark, klipp deretter ut tegningene og lim dem på en stor farget plakat. Elevene må fordele oppgavene mellom seg. Dere trenger: Adam, Eva, kunnskapens tre, slangen, dyr, planter, blomster osv. Hvis dere vil arbeide i mindre grupper, kan hver gruppe lage en plakat. I islam blir Adam regnet som den første profeten, og muslimske elever vil kanskje ikke tegne Adam. Da bør det legges til rette for at de får tegne noe av det andre som kan være i hagen.

41 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 41

28-09-11 10:38:22


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om hovedinnholdet i Bibelens fortellinger om skapelse og de første menneskene.

Abel og Kain var brødre. Abel hadde sauer, mens Kain dyrket jorda. Kain ofret noe han hadde dyrket, til Gud, mens Abel ofret det aller fineste lammet han hadde.

Mamma forteller Jonas om de to sønnene til Adam og Eva. De het Kain og Abel.

Gud satte svært stor pris på Abels offer, og Abel ble selvsagt glad. Men Gud brydde seg knapt om Kains offer. Dermed ble Kain sint, og Gud mistenkte ham for å ha onde tanker.

Fortellingen sier at da det hadde gått en stund, ville Kain ta Abel med ut på markene der de var alene. Abel ble med.

Kain og Abel ofrer.

Gud sier: «For et flott offer, Abel!

De gir gaver til Gud.

Det var et veldig fint lam!»

Kain sier til Abel:

Kain dreper Abel.

Mens de var ute på markene, angrep Kain Abel. Han slo i hjel broren sin.

«Bli med ut på markene!»

30 RLE3kap1+2.indd 30

Bakgrunn

Ifølge bibelfortellingene levde Adam og Eva svært lenge og fikk mange barn. Kain og Abel var de første. Dette er en fortelling som likner på fortellingen om Eva og Adam i hagen. Menneskene gjør noe som er imot Guds vilje. Men i denne fortellingen gjør de noe mye mer brutalt, idet Kain dreper broren sin. I og med at synden er kommet inn i verden, begynner menneskene å føle misunnelse, hat, sinne og andre negative følelser, og de begynner å skade hverandre. Når vi leser fortellingen, kan det virke urettferdig at Gud bare likte Abels offer. I kristen tradisjon har en tolket det slik at grunnen var at Abel ga Gud det aller fineste han kunne finne, mens Kain ikke gjorde det. Abel viste større takknemlighet mot Gud. Derfor ble Gud mest glad for Abels offer. I fortellingen står det ikke bare at Gud ser Abels blod, men at Abels blod roper til ham fra jorda. Det betyr at Gud virkelig la merke til det som skjedde. Onde gjerninger, som drap, «forurenser» den gode og rettferdige jorda Gud ville

06-05-11 14:31:12

ha. Men i fortellingen er det slik at selv om Gud ikke synes noe om det Kain har gjort, og sender ham vekk til et annet land, slutter ikke Gud å bry seg om ham. Fortellingen sier at Gud ikke aksepterer Kains handling, men han vil likevel passe på ham.

42 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 42

28-09-11 10:38:26


Da Kain hadde drept Abel, fikk han høre en stemme. Det var Gud som snakket til ham og spurte hvor Abel var. Legg merke til at på bildet flyter det litt blod fram fra bak steinen. Det er Abels blod. Den mørke skyen kan symbolisere Gud og at Gud er sint for det som har skjedd.

«Hvor er broren din, Kain?»

«Jeg ser blodet fra broren din!

spør Gud.

Dra din vei, Kain!

Kain svarer: «Skal jeg passe på

Men jeg skal passe på deg slik

broren min hele tida, synes du?»

at ingen dreper deg», sier Gud.

Gud visste at Kain hadde drept Abel, og sa det til Kain. Han sa at som straff for det Kain hadde gjort, skulle han fra nå av være hjemløs og fredløs. Han skulle ikke få bo der han bodde, og han ville ikke få noen beskyttelse mot fiender. Kain sa til Gud at det var en grusom straff, og at han kom til å bli drept selv. Men Gud lovet at han skulle passe på ham likevel. Gud satte et merke på Kain, og det merket skulle sikre at ingen ville drepe ham.

Etter 1 Mos 4

oppgaV e R oppgaV

1 Gå sammen i grupper eller i par og fortell historien om Adam og Eva for hverandre. 2 Gå sammen i grupper eller i par og fortell historien om Kain og Abel for hverandre.

31

05-11 14:31:12

Til samtale

1. Se på tegneserien. Hvem er Kain, og hvem er Abel? (Kain har gule klær, Abel har røde klær.) 2. Hvem var foreldrene til Kain og Abel? (Adam og Eva.) 3. Hvorfor var Kain misunnelig på Abel? (Gud sa at Abel hadde et fint offer, men han sa ikke noe positivt om Kains offer.) 4. Hvordan vil du forklare ordet misunnelse? (Det vil si at en ønsker at en hadde det slik som en annen har det. Noen ganger kan en bli misunnelig på andre fordi de har noe som er svært fint, eller fordi de er flinke til noe, osv. Snakk sammen i klassen. La elevene komme med flere eksempler.) 5. Kain og Abel var søsken. Har du søsken? Har det hendt at du har vært misunnelig på dem? (De elevene som ønsker det, kan fortelle.) 6. Kain var så misunnelig på Abel at han gjorde noe helt forferdelig. Hva gjorde han? (Han drepte broren sin.)

Oppgaver/Aktiviteter

1. Arbeid med kopioriginal 5. Kopioriginalen er laget med utgangspunkt i historiene om Adam og Eva og Kain og Abel. 2. a) Gå sammen i grupper. Gruppene lager et dramastykke som handler om misunnelse, gjerne mellom søsken. Eller: b) Skriv en historie som handler om sjalusi og misunnelse. Læreren kan skrive innledningen til historien på tavla, og elevene skriver videre. Innledningen kan være slik: Synne og Svein er søsken. Synne er to år eldre enn Svein. Hun går i femte klasse og får alltid lov til å være oppe lenger om kvelden enn broren. Svein synes det er urettferdig. Han er ikke trett når han må legge seg klokka ni, og han ligger sur i senga og hører på at Synne ser tv sammen med pappa. Svein finner på noe lurt. En kveld etter at pappa har sagt god natt …

43 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 43

28-09-11 10:38:29


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om søndag som helligdag. • Elevene skal kunne fortelle om hva som kjennetegner kristne leveregler.

Kristne feirer gudstjeneste på søndag, den dagen som er helligdag og hviledag. Noen kristne deltar ofte i gudstjeneste, andre deltar sjelden.

En familie som er på gudstjeneste

Søndag For kristne er søndag en spesiell dag. I kirken er det gudstjeneste med bønn, sang og tale. Marte og familien går til gudstjeneste av og til. De spiser ofte en ekstra god middag sammen på søndager. Søndag kalles helligdag. Det er fordi kristne tror at Jesus sto opp fra de døde på en søndag. Søndag kalles også hviledag. Det er fordi det står i Bibelen at Gud hvilte én dag etter at han hadde skapt verden.

Bakgrunn

Helligdag I den første skapelsesfortellingen i Bibelen står det at Gud hvilte på den sjuende dagen i skapelsesuka, og at han «velsignet den sjuende dagen og lyste den hellig». Å holde hviledagen hellig er et av de ti bud. At denne dagen er hellig, betyr at den er Guds dag på en spesiell måte, og en dag som er litt annerledes og atskilt fra andre dager. Andre dager er fylt med arbeid og alle andre vanlige gjøremål, men ifølge det tredje budet skal en ikke arbeide på søndag, men holde helligdag for Gud. Det er forskjellig hvordan budet praktiseres: Noen mener at budet om ikke å arbeide betyr at en for eksempel ikke bør klippe plenen på en søndag, mens andre synes det er helt greit. Å holde helligdag for Gud betyr for mange kristne å delta i gudstjenester. Hvorfor søndag? Skapelsesfortellingen og de ti bud er felles for kristne og jøder. Jødene har imidlertid sabbat, helligdag, på lørdag. Jesus var jøde og de første kristne var jøder, men helligdagen ble altså flyttet til søndag, fordi de første kristne begynte å samles for å feire Jesu oppstandelse på den dagen de trodde at han hadde oppstått, som var søndag. Kristne leveregler Kristen etikk eller kristne leveregler består ikke av ei liste over forbudte og påbudte handlinger. Kristne mener at det grunnleggende er å elske Gud, andre og seg selv. Hva en skal gjøre i ulike situasjoner, må en vurdere ut fra kjærlighet til og respekt for alle som Gud har skapt, og som Gud elsker. Kristne mener at når mennesker skal ha kjærlighet til alle,

Søndag er fridag i Norge, fordi kristendommen er den viktigste religionen her. 32 RLE3kap1+2.indd 32

06-05-11 14:31:23

vil de handle slik at det er godt for alle mennesker. Kristne leveregler kan utledes fra en slik grunnleggende forståelse av kjærlighet til alle mennesker. Men det fins også en del mer «håndfaste» regler. De ti bud sier blant annet at en ikke skal drepe, ikke lyve og ikke stjele. Den gylne regel er også viktig: «Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem» (Matt 7,12). Fortellinger er dessuten en viktig kilde til kristen etikk. Det gjelder for det første Bibelens fortellinger om Jesus. Jesu liv blir framhevet som eksempel til etterfølgelse. Da peker kristne gjerne på at Jesus var mild mot de svake, men streng mot de mektige og urettferdige, at han kjempet mot løgn og urettferdighet, og at han la vekt på tilgivelse, på å ofre seg, være ydmyk, tjene andre og ikke fordømme. I Bibelen står det også at Jesus selv fortalte fortellinger der poenget er å si noe om hvordan mennesker skal leve. Disse fortellingene er andre vesentlige kilder til kristen etikk. Fortellingen om den barmhjertige samaritanen, på side 34–35 i elevboka, er et eksempel på dette.

44 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 44

28-09-11 10:38:32


Leveregler Ola er leder for barnekoret der Marte er med. «Gud har skapt verden og alle mennesker, og Gud er glad i alle», sier Ola. «Vi skal leve slik at vi er gode mot alle som Gud har skapt.» Ola fortsetter: «Jesus var rettferdig og hjalp mennesker. Han brydde seg om dem. Slik skal vi også prøve å være.» Ola sier at Jesus en gang fortalte en fortelling som handler om at det er viktig å bry seg om andre. «Den skal dere få høre nå,» sier Ola og forteller om den barmhjertige samaritanen.

oppga eR oppgaV

Hva slags familieskikk har Marte og familien hennes på søndager?

33

05-11 14:31:23

Til samtale

1. Hvilken dag i uka er helligdag for kristne? (Søndag.) 2. Marte og familien hennes spiser en god middag på helligdagen. Hvilke andre måter tror du en kan markere helligdagen på? (Noen går i finere klær på søndagen. Det er vanlig å la være å arbeide hvis en ikke må, osv.) 3. Hva inneholder gudstjenesten i kirken? (Bønn, sang, tale osv.) 4. Hvorfor er søndag en helligdag for kristne? (Kristne tror at Jesus stod opp fra de døde på en søndag.) 5. Hvorfor er søndag en hviledag for kristne? (Fordi det i Bibelen står at Gud hvilte en dag etter at han hadde skapt verden.) 6. Les teksten om leveregler på side 33 i elevboka. a) Hva sier Ola om Gud? (Han sier at Gud har skapt verden og alle menneskene, og at Gud er glad i alle.) b) Hvordan sier Ola at en skal leve? (En skal leve slik at en er god mot alle som Gud har skapt.) c) Hva sier Ola om Jesus? (At han var rettferdig og hjalp menneskene, han brydde seg om dem.)

d) Hva handler fortellingen som Ola forteller, om? (Om at det er viktig å bry seg om andre.)

Oppgaver/Aktiviteter

1. Arbeid alene. Lag en dagsplan for deg selv over hva du pleier å gjøre på en helt vanlig søndag. Skriv i skriveboka di. 2. Skaff lokalaviser og se hva du finner om gudstjenester der. Når begynner vanligvis en gudstjeneste? Hva slags informasjon finner du ellers om gudstjenesten? (Klokkeslett, sted, prest som taler, tema, osv.) 3. Lærer i rolle: Læreren er prest, og elevene kan spørre om hva som skal skje under gudstjenesten neste søndag. Hvilke salmer skal synges? Hva skal talen handle om? Hva slags bønner skal bes, osv. (Til læreren: Se side 13 i innledningen om arbeid med drama i RLE.)

45 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 45

28-09-11 10:38:34


Mål

• Elevene skal kunne fortelle innholdet i fortellingen om den barmhjertige samaritanen. • Elevene skal kjenne til og kunne snakke om et kristent kunstbilde.

Bildet er malt av den tyske kunstneren Paula ModersohnBecker (1876–1907). Det er ikke et forsøk på å gi en realistisk gjengivelse av virkeligheten, men en forenklet eller stilisert framstilling. Her er nokså få elementer, knapt med detaljer og skarpe farger i kontrast. Resultatet er at fargene og de elementene som faktisk er med i bildet, blir svært viktige og framtredende.

H Den barmhjertige samaritanen En mann var på reise. Plutselig kom noen røvere. De tok alt han eide, slo og sparket ham og lot ham ligge igjen. Han var nesten død.

Byen med et overnattingssted der mannen kan få pleie.

Så kom det en prest samme vei. Han så mannen, men gikk bare forbi. Etterpå kom en annen mann som også var prest. Han stoppet heller ikke for å hjelpe. De hadde det travelt og var redde for at røverne skulle komme tilbake.

Samaritanens esel står bak epletreet.

De to prestene går forbi på veien bak.

Den barmhjertige samaritanen som hjelper mannen som er såret kommer tydelig frem på bildet. Paula ModersohnBecker (1876–

Bildet stemmer ikke helt med det som står i bibelfortellingen. I Bibelen er hendelsen lagt til et øde og skummelt sted, men på bildet ser det ut som om hendelsen skjer rett utenfor bymuren.

M I S

1907): Den barmhjertige samaritanen, 1907

34 RLE3kap1+2.indd 34

Bakgrunn

Prester og samaritaner De to første som kom forbi den sårede mannen, var prester. Ordet prest har i denne sammenhengen en litt annen betydning enn den de fleste elevene kjenner. I Lukas-evangeliet står det at en prest og en levitt kom forbi. Prester og levitter var religiøse ledere med tilknytning til tempelet. De var menn som var vel ansett, og som fulgte de religiøse lovene om renhet. Samaritanene var et folk som fulgte en religiøs tradisjon som ligger nær jødedommen, men som også har klare forskjeller. De hadde et annet sted enn tempelet i Jerusalem som sitt hellige sted, og de hadde til dels andre hellige skrifter. Det var vanlig blant jøder å se på samaritanene som religiøst urene. Det fins fortsatt noen få samaritaner i Palestina i dag. Budskapet i fortellingen I innledningen til fortellingen bekrefter Jesus at det største budet er å elske Gud og å elske andre mennesker (sin neste)

06-05-11 14:31:30

som seg selv. Dette budet kalles ofte det dobbelte kjærlighetsbudet. Det regnes som det mest sentrale budet i kristendommen. I selve fortellingen er det et viktig poeng at det er prester som går forbi, mens det er en samaritan som er barmhjertig. Han er god og hjelper den som har det vondt, selv om det koster ham noe. De som hørte fortellingen, ville forvente at prestene var gode mennesker som fulgte budet om å elske sin neste. Isteden er det samaritanen som viser seg å følge det største budet, og som er barmhjertig – altså en som tilhørerne så ned på. Selv om Jesus ikke direkte sier at «dere skal bry dere om mennesker som ikke tilhører samme folkeslag og ikke har samme tro som dere selv», sier fortellingen at det å elske sin neste ikke bare er å elske «sine egne». Å elske sin neste vil si at en skal elske også dem som ikke er lik en selv, eller som ikke tilhører samme gruppe som en selv. I Bibelen blir fortellingen avsluttet med disse ordene: «Gå du og gjør som han.» Derfor leser kristne denne fortellingen som et tydelig budskap om hvordan en skal være. Som

46 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 46

28-09-11 10:38:38

RLE3kap1+2.


05-11 14:31:30

HURRA FOR EIT NYTT MENNESKE! Så kom det en mann som var samaritan. Samaritanene var ei gruppe mennesker som mange ikke ville ha noe med å gjøre. Samaritanen så mannen som hadde det så vondt. Han syntes fryktelig synd på ham. Han gikk bort til ham, stelte sårene hans og la bandasjer på sårene. Så løftet han mannen opp på eselet sitt og tok ham med til et sted der de kunne overnatte. Der passet han på mannen, byttet bandasjer og ga ham mat. Da samaritanen måtte dra videre, ga han penger til noen som kunne passe på mannen til han ble helt frisk.

Oppgaver/Aktiviteter

Etter Luk 10

1. Tegn noe fra fortellingen om den barmhjertige samaritanen. Du kan også lage en tegneserie som dekker hele fortellingen. 2. Se på bildet på side 34 i elevboka. Velg ut (eller læreren fordeler) en del av bildet (for eksempel treet, huset, eselet, samaritanen og mannen som er såret, prestene …). Bruk vannfarger og mal den delen du har valgt, på et ark. Forsøk å male i samme stil som kunstbildet. (Når alle er ferdige, kan flere biter settes sammen til et helt bilde, med noen overlappinger.)

oppgaVeR 1 Hvorfor tror du prestene bare gikk forbi den syke mannen, uten å hjelpe ham?

MAMMAEN TIL SARA HAR STOR MAGE. 2 Har du noen gang hjulpet noen som trengte hjelp? INNE I MAGEN ER DET EIN BABY. SNART KJEM BABYEN UT. 3 Dramatiser historien om den barmhjertige samaritanen.

37 35 RLE3kap1+2.indd 35

06-05-11 14:31:30

kristen skal en aktivt vise barmhjertighet også mot dem en ikke kjenner, eller som ikke tilhører samme gruppe mennesker som en selv.

Til samtale

Hva vil det si å være barmhjertig? (Det vil si å være god mot andre, å bry seg og å føle med en som har det vondt.)

La oss tenke sammen Les fortellingen om den barmhjertige samaritanen. Ta stilling til påstanden under og lag flere begrunnelser. (Til læreren: Bruk framgangsmåten som er beskrevet på oppskriftsarket om filosofisk samtale på side 9–11.) • Du skal elske andre mennesker som deg selv, fordi …

Oppgaver til bildet på side 34 i elevboka (Til læreren: Se side 12 i innledningen om arbeid med kunstbilder.) 1. Sammenlikn med bildet på side 29 i elevboka. Hvordan er stilen i de ulike bildene? Hva er forskjellig? (La elevene snakke.) 2. Hvordan er fargebruken i dette bildet? (Det er brukt sterke farger og ganske få ulike farger.) 3. Hvilke følelser eller tanker får du av å se på bildet? 4. Når er bildet laget? (I 1907, det står ved siden av bildet.) 5. Hvilken farge har klærne til mannen som er såret? (De er røde.) 6. Tror du kunstneren har ment noe spesielt med å la den sårede mannen ha røde klær? (Rødt forbindes gjerne med blod, fare og krig.) 7. Hvilken farge har klærne til den barmhjertige samaritanen? (De er grønne.) 8. Tror du kunstneren har ment noe spesielt med å la den barmhjertige samaritanen ha grønne klær? (Grønt er en farge som vanligvis symboliserer liv og vekst.)

47 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 47

28-09-11 10:38:41


Mål

• Elevene skal kunne samtale om islam og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn og matregler. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til islam.

kapittel

3

islam i hverdagen Når muslimer ber, gjør de ulike bevegelser. De står oppreist, de sitter på kne og de bøyer seg framover og legger pannen på et bønneteppe. Disse bevegelsene gjør de mens de sier vers fra Koranen. Koranen er muslimenes hellige bok.

i dette kapittelet skal du lære om: ➔

bønn i islam

bønneteppet

leveregler i islam

matregler i islam

Ornamentikk blir ofte brukt som utsmykking av veggene i moskeen. Ornamentikk består av ulike mønstre som gjentas. Det er vanlig å bruke mønstre av planter og geometriske figurer.

Muslimer bruker et bønneteppe når de skal be. Det gjør de for å slippe å be rett på bakken eller gulvet, og for å forsikre seg om at det er rent der de ber. I moskeene er det som regel tepper på gulvet, slik at de som kommer til bønn, ikke må ha med seg egne bønnetepper.

36

Bakgrunn

Rituell renselse Muslimer må være rituelt rene for å kunne be. Derfor utfører de en rituell renselse før bønnen. Hensikten bak denne renselsen er ikke å vaske av seg, men å forberede seg til bønn. Hvis en er skitten, vasker en seg først og utfører den rituelle renselsen etterpå. I alle moskeer er det derfor et sted der folk kan vaske seg, slik bildet på side 43 i elevboka viser. Alle muslimer må utføre den rituelle renselsen før de skal be og før de skal lese i Koranen, uansett hvor de er. Er det ikke vann tilgjengelig, kan sand brukes til å gjennomføre renselsen. Bønnen Den muslimske tidebønnen er en av islams fem søyler. De fem søylene er religiøse plikter som muslimer ifølge islam har overfor Gud (på side 54 her i lærerressursen står det mer om de fem søylene). Muslimer vender seg mot Mekka når de ber. Under bønnen gjør de ulike bevegelser samtidig med at de sier vers fra Koranen.

Kunst i islam I islam er det bildeforbud – det er ikke lov å lage bilder av Gud, engler, profeter, mennesker og dyr. Dette forbudet blir tolket på ulike måter. I moskeene er det ikke vanlig med bilder av levende vesener, men utenfor moskeen er det mer utbredt. Mange muslimer har bilder av familie og venner hjemme, og barn får som regel lov til å tegne det de vil, med unntak av Gud, engler og profeter. Bildeforbudet kan føres tilbake til Koranen og hadith-litteraturen, og bakgrunnen for det er at det skal hindre avgudsdyrking. På side 8 i innledningen står det mer om hva det islamske bildeforbudet omfatter. Kalligrafi, ornamentikk og mosaikk er vanlige kunstformer i islam. Kalligrafi er vakker skrift. Moskeene utsmykkes ofte med en blanding av mosaikk, kalligrafi fra Koranen og ornamentikk, der ornamentikken pynter opp mosaikkflisene og brer seg utover i store mønstre av gjentakelser.

48 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 48

28-09-11 10:38:45


Tips til læreren

Ismael ber Ismael skal be sammen med faren sin. Før de kan be, må de vaske seg. Far og Ismael går inn på badet. Først vasker de hendene, munnen, nesen og ansiktet. Så vasker de armene og tar vann i håret. Til slutt vasker de føttene. Nå er de klare til bønn.

• På den norske nettsiden www.islam.no fins det mye praktisk informasjon om bønnen. Her står det forklart hvorfor muslimer skal be, og hvordan de skal be. På nettsiden fins det også informasjon om den rituelle renselsen som muslimer må utføre før bønn.

Inne i stua stiller far og Ismael seg på hvert sitt bønneteppe. De begynner bønnen med å stå. Så gjør de ulike bevegelser mens de sier vers fra Koranen. De bøyer seg framover, setter seg på kne og legger pannen på teppet. De gjør de samme bevegelsene flere ganger. Så er bønnen ferdig.

oppgaver

1 Hva må Ismael vaske før han kan be? Tegn og forklar. 2 Hva gjør Ismael når han ber?

37

Til samtale

1. Hva skal Ismael gjøre? (Han skal be sammen med faren sin.) 2. Hva må Ismael gjøre før han kan be? (Han må vaske seg.) 3. Hvorfor tror du Ismael må vaske seg før han kan be? (Her kan det være mange svar, men det riktige er at han må være ren for å kunne be.) 4. Når må du vaske deg? (Mange mulige svar, for eksempel: før du skal spise, før du legger deg, når du står opp, før du skal i bursdag, før du skal i svømmehallen, før du skal be, osv.) 5. Hva står Ismael på når han ber? (På et bønneteppe.) 6. Hva sier Ismael når han ber? (Han sier fram vers fra Koranen.) 7. Hva er Koranen? (Muslimenes hellige bok.)

Oppgaver/Aktiviteter

1. Arbeid med kopioriginal 6, om kunst i islam. 2. Se på bildet på side 36 i elevboka. a) Hva ser du på bildet? (Tre personer som bøyer seg ned. Et teppe og en vegg med mange ulike mønstre.) b) Hva tror du personene på bildet gjør? (De ber.) c) Skriv en kort tekst som passer til bildet. Les teksten høyt for en av de andre elevene i klassen.

Fasit til oppgavene på side 37 i elevboka 1. Ismael må vaske hendene, munnen, nesen, ansiktet og armene, ta vann i håret og vaske føttene før han kan be. 2. Ismael står på et bønneteppe når han ber. Han begynner bønnen med å stå, og så gjør han ulike bevegelser mens han sier vers fra Koranen. Han bøyer seg framover, setter seg på kne og legger pannen på teppet. Han gjør de samme bevegelsene flere ganger.

49 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 49

28-09-11 10:38:49


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om bønn i islam.

Tips til læreren

Nora S. Eggen: Den utvalgte. Historien om profeten Muhammads liv. Oslo: Solum forlag, 2002. Dette er ei barnebok om profeten Muhammeds liv.

«Hvorfor ber vi?» spør Ismael. «Vi ber fordi Gud har sagt at vi skal be», svarer far. «Vi snakker til Gud når vi ber, og vi viser Gud at vi tenker på ham. Vil du høre en fortelling om da profeten Muhammed lærte å be?» Ismael nikker, og far begynner å fortelle:

Bakgrunn

Bønnerop I muslimske land kaller bønneropet fra minareten inn til bønn. En minaret er et tårn som hører til moskeen. Bønneropet, adhan, er et vers som skal minne muslimer om at det er tid for bønn. Bønneropet er på arabisk. De første ordene i bønneropet er «Allahu Akbar», som betyr «Gud er større enn alt». I Norge har det vært debatt om bønnerop fra moskeer. En av de store moskeene i Oslo har fått tillatelse til å la bønneropet lyde utenfor moskeen én gang i uka, på fredager, men lyden er ganske lav, slik at den ikke bryter støyforskriftene.

Da gabriel lærte Muhammed å be En dag da Muhammed var ute på en av Mekkas høyder, kom engelen Gabriel til ham. Engelen kom for å lære Muhammed å be. Gabriel satte hælen sin i bakken, og ut av bakken strømmet det vann. Gabriel vasket seg i vannet. Muhammed gjorde det samme. Deretter ba Gabriel, og Muhammed ba på samme måte.

Til samtale

1. Hvorfor ber Ismael og far? (Fordi faren til Ismael mener at Gud har sagt at de skal be.) 2. Hva sier faren til Ismael at de gjør når de ber? (Han sier at de snakker til Gud når de ber, og at de viser at de tenker på Gud.) 3. Hvem lærte ifølge fortellingen Muhammed å be? (Gabriel.) 4. Hvem er Gabriel ifølge fortellingen? (En engel.) 5. Hvorfor vasket Gabriel og Muhammed seg? (Fordi de skulle be. Muslimer må vaske seg før bønn.) 6. Hvordan lærte Gabriel Muhammed å be? (Gabriel viste Muhammed hva han skulle si og gjøre, og så gjorde Muhammed det samme som Gabriel.)

b) Hvilken del av fortellingen om «Da Gabriel lærte Muhammed å be» tror du denne illustrasjonen hører til? (Den delen der Gabriel setter hælen i bakken og det strømmer vann fram.) c) Skriv et dikt som passer til illustrasjonen på side 38. Diktet trenger ikke å handle om fortellingen.

Oppgaver/Aktiviteter

Fasit til kopioriginal 7

1. I fortellingen lærer Gabriel Muhammed hvordan han skal be, gjennom å vise ham hva han skal gjøre. Vi kan lære mye av å se på hva andre gjør. Gå sammen to og to. Du skal mime noe du er flink til å gjøre. Det er ikke lov å snakke. Den andre skal gjøre det samme som du, og gjette hva det er du gjør. Så bytter dere. 2. Arbeid med kopioriginal 7. Fyll inn ordene som mangler i fortellingen. 3. Se på illustrasjonen på side 38 i elevboka. a) Hva tror du illustrasjonen skal forestille? (En vannåre som springer ut av bakken.)

38 RLE3kap3+4+5.indd 38

06-05-11 14:23:40

1. En dag Muhammed var ute på en av Mekkas høyder, kom engelen Gabriel til ham. 2. Engelen kom for å lære Muhammed å be. 3. Gabriel satte hælen sin i bakken, og ut av bakken strømmet det vann. 4. Gabriel vasket seg i vannet. Muhammed gjorde det samme. 5. Gabriel innledet bønnen med å stå og si: «Gud er større enn alt.» 6. Koranen er muslimenes hellige bok.

50 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 50

28-09-11 10:38:51


Til høytlesning I moskeen oppgaver

Gå sammen to og to. Gjenfortell historien om da Gabriel lærte Muhammed å be.

Gabriel innledet bønnen med å stå og si: «Gud er større enn alt.» Så sa han vers fra Koranen. Koranen er muslimenes hellige bok. Gabriel bøyde seg framover, la pannen mot jorda og takket Gud. Til slutt hilste han til begge sider og sa: «Fred være med dere.» Slik lærte profeten Muhammed å be. Da Muhammed kom hjem, lærte han kona si å be. Alle muslimene lærte å be på denne måten. I dag ber muslimer over hele verden akkurat slik. Tilrettelagt fra Nora S. Eggen: Den utvalgte. Historien om profeten Muhammads liv (2002)

39

05-11 14:23:40

7. Gabriel bøyde seg framover, la pannen mot jorda og takket Gud. 8. Til slutt hilste han til begge sider og sa: «Fred være med dere.» 9. Da Muhammed kom hjem, lærte han kona si å be. 10. I dag ber muslimer over hele verden akkurat slik.

Halima er med faren sin i moskeen. Det er fredagsbønn. Faren til Halima går til fredagsbønn i moskeen nesten hver uke. Der ber han sammen med de andre mennene i moskeen. Nå sitter Halima og faren og snakker sammen i mennenes avdeling. Vanligvis sitter menn og kvinner i hver sin avdeling i moskeen. Men i dag er ikke moren til Halima med, så Halima er i mennenes avdeling sammen med far. Siden Halima ikke er voksen, kan hun sitte sammen med mennene selv om hun er jente. «Hvorfor ber du i moskeen hver fredag, pappa?» spør Halima. «Fordi alle muslimske menn skal gjøre det», sier far. «Islam sier at alle muslimske menn skal be sammen i moskeen på fredager. Det er en religiøs plikt. Jeg liker også å be i moskeen. Jeg liker å være her fordi jeg treffer vennene mine her. Og jeg liker å be sammen med andre. Det knytter oss sammen.» «Hvorfor er ikke mor i moskeen hver fredag, da?» spør Halima. «Kvinner må ikke be i moskeen på fredager slik som menn. Men de kan gjøre det hvis de vil», svarer far. «Allahu Akbar. Allahu Akbar.» – Far blir avbrutt av bønneropet. Bønneropet er et vers som forteller muslimer at det nå er tid for bønn. Bønneropet fyller hele moskeen med lyd, men det kan ikke høres utenfor moskeen. Det synes Halima er rart. For det er jo så mye lyd inne i moskeen. Halima vet at i land der det bor mange muslimer, kan en også høre bønneropet utenfor moskeen. Det har hun selv hørt en gang hun var på ferie i Tyrkia. Far reiser seg opp. «Du kan stå ved siden av meg og be, Halima», sier han. Halima reiser seg opp og stiller seg ved siden av far. De ser på hverandre og smiler, så begynner de å be.

Oppgaver til høytlesningsteksten 1. Hvor er Halima og far? (I moskeen.) 2. Hvorfor er de i moskeen? (Fordi det er fredagsbønn.) 3. Hvorfor er ikke moren til Halima i moskeen? (Fordi kvinner ikke er forpliktet til å be i moskeen på fredager slik som menn, men de kan gjøre det hvis de vil.) 4. Hva forteller bønneropet muslimene? (At det er tid for å be.) 5. Lytt til første del av bønneropet, al-Adhan, på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 23.

a) Hva hører dere? (En mann som snakker eller synger.) b) Snakker mannen fort eller langsomt? (Langsomt.) c) Hvilket språk tror dere mannen snakker? (Riktig svar er arabisk.) d) Mannen sier «Allahu Akbar». Det er arabisk og betyr «Gud er større enn alt». Hvor mange ganger sier mannen «Allahu Akbar»? (Fire ganger.)

51 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 51

28-09-11 10:38:53


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om bønn i islam. • Elevene skal arbeide med bønneteppet.

Tips til læreren

På www.islam.no kan du finne bønnetidene for de største norske byene i Norge under fanen «bønnetider». Denne informasjonen går det an å lage lokale regneoppgaver til, tilsvarende det vi gjør her i lærerressursen.

Eksempler på fem bønnetider. For å vite når de skal be, bruker mange en bønnekalender som de får i moskeen. Bønnetidene bestemmes ut fra solens rytme.

Bønn Moren og faren til Halima ber fem ganger om dagen. De ber en bønn før sola står opp. De ber to bønner mens sola er oppe og en bønn ved solnedgang. Den siste bønnen ber de etter at sola har gått ned. De kan be overalt. Vanligvis ber de hjemme. Men på fredager ber faren til Halima i moskeen. Da er det fredagsbønn i moskeen, og mange menn samles der for å be sammen. Halima er ni år. Derfor trenger hun ikke be fem ganger om dagen. Det er bare voksne muslimer som må gjøre det.

Muslimer ber på et bønneteppe, fordi de skal be på et sted som er religiøst rent. Bønneteppene kan være forskjellige, men de fleste har en markering som viser bønneretningen mot Mekka. oppgaver

Moren og faren til Halima ber fem ganger om dagen. a) Hvor mange ganger ber de på to dager? b) Hvor mange ganger ber de på ei uke?

40

RLE3kap3+4+

Bakgrunn

Bønnetidspunktene Bønnen skal bes fem ganger i døgnet og følger solrytmen. Morgenbønnen skal bes ved daggry, før soloppgang. Middagsbønnen skal bes etter at sola har nådd sitt høyeste punkt. Ettermiddagsbønnen skal bes før sola går ned. Solnedgangsbønnen skal bes etter solnedgang, og kveldsbønnen skal bes når det er helt mørkt ute. For noen muslimer er det viktig å be til riktig tid. Andre mener at det viktigste er at de ber fem ganger om dagen, ikke selve tidspunktene. Noen velger også av praktiske hensyn å slå sammen enkelte av bønnene. I klasser med mange muslimske elever kan det være flere oppfatninger om hvordan og når en bør be. I slike situasjoner er det viktig at læreren kjenner til at det fins ulike tolkninger av tidebønnen i islam, og at en ikke presenterer én måte å praktisere tidebønnen på som bedre enn en annen. Fredagsbønn i moskeen Fredagsbønnen er det viktigste samlingspunktet i moskeen.

Til middagsbønnen på fredag kommer de fleste menn som har mulighet til det. På denne dagen kommer også en del kvinner og mange barn til moskeen. Fredagsbønnen avsluttes med en preken, som helst skal si noe viktig både om islam og om et aktuelt tema. Barn og bønn Muslimske barn er ikke forpliktet til å be fem ganger om dagen, de religiøse pliktene gjelder for voksne. Ifølge islam bør barn begynne å be de daglige bønnene når de kommer i puberteten, men på langt nær alle følger dette kravet. De daglige bønnene er svært viktige for praktiserende muslimer, fordi de blir oppfattet som en plikt pålagt av Gud. Mange barn blir oppfordret til å be sammen med de voksne fra de er ganske små, andre barn ønsker selv å be fordi de vil gjøre som de voksne. I enkelte muslimske hjem er det vanlig at barna ber én eller flere av de daglige bønnene sammen med familien sin, også før de kommer i puberteten. På den måten lærer barna å be. Mange muslimske elever kan derfor ha erfaring med bønnen.

52 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 52

28-09-11 10:38:56


Bønneteppet

På dette bønneteppet er det den store pilen i midten som skal ligge slik at den peker mot Mekka. Mange bønnetepper er dekorert med mønster i form av ornamentikk.

Halima har fått et bønneteppe av moren sin. Mange muslimer bruker bønneteppe når de ber. På bønneteppet til Halima er det mange forskjellige mønstre i fine farger. Halima er stolt av bønneteppet sitt. Halima har bønneteppet på rommet sitt. Når hun skal be, tar hun det med ut i stua. Der har familien et bilde som viser retningen mot Mekka. Mekka er en hellig by for muslimer. Muslimer må snu seg mot Mekka når de ber.

Oppgaver/Aktiviteter

Bønneteppe fra Iran

41 RLE3kap3+4+5.indd 41

06-05-11 14:23:46

Til samtale

1. Hvor mange ganger om dagen ber foreldrene til Halima? (Fem ganger.) 2. Hvor pleier foreldrene til Halima å be? (Hjemme.) 3. Hvor ber faren til Halima på fredager? (I moskeen.) 4. Hvorfor ber faren til Halima i moskeen på fredager? (Fordi det er fredagsbønn, og da samles mange menn i moskeen for å be sammen.) 5. Hva kalles teppet det er bilde av på side 41 i elevboka? (Bønneteppe.) 6. Hva bruker muslimer bønneteppet til? (Til å be på.) 7. I hvilken retning vender Halima seg når hun skal be? (Mot Mekka.)

1. Se på klokkene på side 40 i elevboka. Hvilket klokkeslett viser de ulike klokkene? (Klokke 1: Ti på seks (05.50), klokke 2: ti på halv åtte (07.20), klokke 3: ti over ett (13.10), klokke 4: fem på sju (18.55) og klokke 5: fem på halv ni (20.25).) 2. Klokkene viser tidspunkter for når foreldrene til Halima må be. Den øverste klokka viser tidspunktet for når de må be første bønn, klokke to viser tidspunktet for når de må be andre bønn, osv. a) Hvor lang tid er det mellom klokke 1 og klokke 2? (1 time og 30 minutter.) b) Hvor lang tid er det mellom klokke 2 og 3? (5 timer og 50 minutter.) c) Hvor lang tid er det mellom klokke 3 og 4? (5 timer og 45 minutter.) d) Hvor lang tid er det mellom klokke 4 og 5? (1 time og 30 minutter.) e) Hvor lang tid er det mellom første bønn og siste bønn? (14 timer og 35 minutter.) 3. Gå sammen to og to. Se på bildet av bønneteppet på side 41 i elevboka. a) Lukk igjen boka slik at dere ikke ser bildet lenger. Beskriv for hverandre hvordan bønneteppet ser ut. b) Når dere har blitt enige om hvordan dere mener bønneteppet ser ut, skal dere tegne det. Dere kan tegne et bønneteppe hver, eller ett sammen. c) Åpne elevboka igjen. Sammenlikn bønneteppene dere har tegnet, med teppet på side 41. Hva er likt? Hva er ulikt? Har dere med for mange ting på teppet dere har tegnet? Eller har dere med for lite?

Fasit til oppgaver på side 40 i elevboka a) De ber 10 ganger på to dager (5 x 2= 10). b) De ber 35 ganger på ei uke (5 x 7= 35).

53 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 53

28-09-11 10:38:58


Mål

• Elevene skal arbeide med bønneteppet. • Elevene skal kunne fortelle om leveregler i islam.

Bygningen øverst på bønneteppet skal forestille den store moskeen i Mekka i Saudi-Arabia. Den store moskeen omkranser Kabaen, som muslimer vender seg mot når de ber.

I mange bønnetepper er det en slags pil som skal peke mot Mekka når teppet er i bruk. På dette bønneteppet finner vi slike piler flere steder.

Dette bønneteppet er pyntet med forskjellige former for ornamentikk. Vi ser både mønstre av geometriske figurer og plantemønstre.

Bønneteppe fra Tyrkia

oppgaver

1 Se på bildene av bønneteppene. a Hva er likt, og hva er ulikt? b Hva slags mønster ser du på teppene? 2 Tegn noen av mønstrene du ser på bønneteppene.

44 42

Bakgrunn

Bønneteppe Bakgrunnen for at muslimer ber på et bønneteppe, er at stedet de ber på, må være rituelt rent. I bønnerommene i moskeene er det ofte tepper på gulvet, og disse rommene oppfattes som rituelt rene. Her kan muslimer be rett på gulvteppet. Men utenfor moskeene, i hjemmet eller på arbeidsplassen kan muslimer skape seg et rituelt rent sted ved å bruke et bønneteppe. Det er vanlig at praktiserende muslimer har sitt eget bønneteppe. Barn får gjerne sitt eget bønneteppe når de skal begynne å be regelmessig, eller når de begynner å øve seg på å be.

Muslimer skiller mellom handlinger som Gud tillater, og handlinger som Gud forbyr. Tillatte handlinger kalles halal, og forbudte handlinger kalles haram. Tanken bak handlingen er likevel viktig for muslimer. Intensjonen bak må være god for at en handling skal være god. Islams fem søyler er religiøse plikter som muslimer har, og som regnes som obligatoriske handlinger. Både menn og kvinner er forpliktet til å overholde de fem søylene. De fem søylene er trosbekjennelsen, bønnen, den rituelle avgiften (en velferdsskatt som skal gå til trengende), fasten i måneden ramadan og pilegrimsreisen til Mekka. Selv om de fem søylene er ansett som religiøse plikter, er det ikke slik at alle muslimer overholder dem.

Leveregler i islam Ifølge islam har Gud gitt menneskene en rekke plikter og regler. Muslimer tror at hvis de følger disse pliktene og reglene, følger de Guds vilje. Reglene sier hvordan mennesker skal være mot Gud og mot hverandre. En god handling følger Guds regler og plikter, mens en dårlig handling bryter med Guds regler og plikter.

54 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 54

28-09-11 10:39:06


Leveregler AMINA ER FØDT FARMuslimer KVISKRAR TIL AMINA. tror at Gud har gitt dem leveregler HAN KVISKRAR som de må følge.GUDS NAMN. DETReglene ER DET AMINA HØRER. sierFØRSTE hvordan menneskene skal være mot hverandre og mot Gud. Mange av levereglene står i Koranen.

Oppgaver/Aktiviteter

Å be fem ganger om dagen er en leveregel som muslimer har. Å vaske seg før bønn er en annen. De skal også tro på Gud, hjelpe fattige, faste i måneden ramadan og dra på pilegrimsreise til Mekka.

En gutt vasker seg før bønn på Lakkegata skole i Oslo

43 45

Til samtale

1. Hvem tror muslimer at de har fått levereglene fra? (Fra Gud.) 2. Hva dreier levereglene i islam seg om? (Om hvordan mennesker skal være mot hverandre og mot Gud.) 3. Hvilke leveregler som muslimer har, blir nevnt i elevboka? (Å be fem ganger om dagen, å vaske seg før bønn, å tro på Gud, å hjelpe fattige, å faste i måneden ramadan og å dra på pilegrimsreise til Mekka.) 4. I hvilken bok står mange av levereglene til muslimer? (I Koranen.) 5. Hvilke andre leveregler kjenner du til? (Her kan elevene ha mange svar. Noen vil for eksempel huske de ti bud, andre husker kanskje den gylne regel, osv.) 6. Hvilken av levereglene du kjenner til, synes du er den viktigste? Begrunn svaret ditt.

1. Se på bildet av bønneteppet på side 42 i elevboka. a) Hva tenker du når du ser dette bildet? (Fri assosiasjon.) b) Hva er det bilde av? (Et bønneteppe.) c) Ser du noe på bildet som gjør at du tror det hører til en bestemt religion eller et bestemt livssyn? (Her kan elevene ha mange svar. De ser for eksempel sju halvmåner, kupler, minareter og ornamentikk.) d) Hva ser du på bønneteppet? (Mange ting: en moské med kupler og tårn som kalles minareter, to søyler, halvmåner, plantemønstre, geometriske mønstre.) e) Ser du noen piler eller spisser på dette teppet som du tror skal vise oss retningen mot Mekka? Hvor ser du dem? (De er i midten av teppet. Den første pilen finner vi i den gule bakgrunnen midt i bildet. Øverst i det gule feltet ser vi ei stiplet linje som ender i en liten spiss. Det er den første pilen eller spissen. Deretter ser vi en liten spiss i den svarte bakgrunnen med plantemønster, og rett over den ser vi en liten pil inne i det lille huset.) f) Hva slags former og figurer kan du se på bønneteppet? Tegn og forklar hvilke former og figurer du finner. 2. Se på bildet på side 43 i elevboka. a) Hva tenker du når du ser dette bildet? b) Hva ser du på bildet? (En gutt som vasker seg.) c) Les teksten under bildet. Hvorfor vasker gutten føttene i vasken? (Fordi han skal be. Muslimer må vaske seg før de skal be.) d) Skriv en kort tekst som passer til bildet. 3. Lytt til Salah-sangen på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 24. a) Hva tenker du når du hører denne musikken? (Fri assosiasjon.) b) Virker musikken alvorlig, trist eller glad? c) Hvilken religion eller hvilket livssyn tror du denne musikken hører til? d) Kjenner du igjen hendelser, ord eller navn i sangteksten? (Her vil elevene kunne kjenne igjen flere ting.) e) Hva handler sangen om? (Flere ting: Den handler om å høre bønneropet, (adhan på arabisk), om å komme i moskeen (masjid på arabisk) hver fredag, om å lese i Koranen, om å be de daglige bønnene, om å tjene Gud, Allah, og om å betro sitt liv til Allah.)

55 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 55

28-09-11 10:39:10


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om matregler i islam.

Bildet viser en butikk i Oslo som selger halal-kjøtt. Ifølge de islamske matreglene kan ikke muslimer spise svinekjøtt eller mat som har blod i seg. Forbudet mot å spise blod gjør at dyrene må slaktes på en slik måte at alt blodet renner ut av kroppen. Mens dyret slaktes, sier slakteren «bismillah», som betyr «i Guds navn». Dyret bør også stå vendt mot Mekka. Butikk i Grønland Basar i Oslo

Matregler Familien til Halima følger de islamske matreglene. De kan spise alt av fisk, frukt og grønt. Men de kan ikke drikke alkohol, og de kan ikke spise svinekjøtt eller blod.

Bakgrunn

Matregler De islamske matreglene står i Koranen og hadith-litteraturen. Mat som er lov å spise blir kalt halal, mens mat som er ulovlig å spise blir kalt haram (jf. prinsippene for tillatte og forbudte handlinger på s. 54). Sjiamuslimer har strengere matregler enn sunnimuslimer. I tillegg til reglene som er nevnt i elevboka, kan de ikke spise skalldyr eller fisk uten skjell. Det er stor variasjon blant muslimer når det gjelder hvor strengt de følger matreglene. Noen forsøker å følge alle, andre følger noen, og noen bryr seg ikke om matreglene. Om sangen «Bismillah» («I am a Muslim») Denne sangen er på engelsk og handler om ordet «bismillah», som betyr «i Guds navn». Barna synger om at de er muslimer i alt de gjør hver eneste dag. De synger om at de må spise mat slik at de kan vokse, og at de sier «bismillah» før de spiser og drikker. Når de er ferdige med å spise og drikke, takker de Gud for maten ved å si «al-Hamdullilah». Barna synger også om andre situasjoner der de sier «bismillah», for eksempel når de skal ut og kjøre bil, og når de skal legge seg.

Til samtale

Reglene står i Koranen og i andre bøker som er viktige for muslimer. Forbudet mot å spise blod gjør at kjøttet som muslimer kan spise, må være fra dyr som er slaktet på en bestemt måte. oppgaver

Hva kan Halima spise, og hva kan hun ikke spise? Tegn og forklar.

44 44

Oppgaver/Aktiviteter

1. Lytt til sangen «Bismillah» («I am a Muslim») på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 26. a) Hva tenker du når du hører denne musikken? b) Hva liker du med sangen – eller hva liker du ikke? c) Hvilken religion eller hvilket livssyn hører denne musikken til, tror du? d) Hvem er det som synger? (Forskjellige barn som synger vers og refreng, og noen voksne som danner bakgrunnskor.) e) Hvilket språk synger de på? (Engelsk.) 2. Hva har du lært i dette kapittelet? Løs kryssordoppgaven på kopioriginal 8.

1. Hvilke matregler følger familien til Halima? (De islamske matreglene.) 2. Hvor står de islamske matreglene? (I Koranen og i andre bøker som er viktige for muslimer.) 3. Hva slags kjøtt kan muslimer spise? (Kjøtt som er slaktet på en bestemt måte, og som kalles halal-kjøtt. Svinekjøtt kan de ikke spise.)

56 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 56

28-09-11 10:39:17


Mål

• Elevene skal kunne lytte til og samtale om tekster som uttrykker et humanistisk livssyn. • Elevene skal kunne samtale om hvordan livssynshumanisme kommer til uttrykk gjennom leveregler. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til humanisme.

AMINA ER FØDT kapittel

4

livssynshumanisme i hverdagen

FAR KVISKRAR TIL AMINA. HAN KVISKRAR GUDS NAMN. DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER.

i dette kapittelet skal du lære om: ➔

leveregler i livssynshumanismen

kunst i livssynshumanismen

I et humanistisk kor synger de sanger som uttrykker et humanistisk livssyn. På Inn i livet CD 1–4 og CD 5–7 fins eksempler på slike sanger. Livssynshumanismen velger musikk og kunst som uttrykker et humanistisk livssyn, og bruker slike kunstuttrykk for eksempel i de humanistiske seremoniene.

45 45

Til samtale om bildet på side 45 i elevboka 1. Hva ser du på bildet? (Barn som snakker eller synger, et kor.) 2. Hva gjør barna på bildet? (De står og synger.) 3. Hvordan står de? (De står rett opp og ned, to står litt foran de andre.) 4. Ser det ut som om de synger om noe trist eller noe morsomt? Hvorfor/hvorfor ikke? (De ser ikke akkurat triste ut, det ser ikke ut til at de beveger seg så mye, noen ser ut til å smile.) 5. Kjenner du noen som synger i kor?

57 LæreveilTrinn3BM(28-57).indd 57

28-09-11 10:39:22


Mål

• Elevene skal kunne lytte til og samtale om tekster som uttrykker et humanistisk livssyn.

Tips til læreren

Hilde Sophie Plau, red.: Dikt & sanger til store dager. Oslo: Humanist forlag AS, 2002. Ei sangbok med noter og besifring til bruk ved sekulære merkedager og humanistiske seremonier.

Din tanke er fri Liv og Torunn er bestevenner. De synger i kor sammen hver onsdag. Koret er et humanistisk barnekor. På vei hjem fra korøvelsen snakker de om barna i koret og øver litt på sangene. I dag har de lært en ny sang. Den heter «Din tanke er fri».

oppgaver

1 Hva tror du det betyr at en tanke er fri? 2 Tegn eller skriv om en tanke som gjør deg glad.

46

RLE3kap3+4+

Bakgrunn

Din tanke er fri «Din tanke er fri» er opprinnelig ei tysk folkevise fra ca. 1780 («Die Gedanken sind frei»). Alf Cranner har gjendiktet teksten til norsk. Sangen handler om tankefrihet, som er en viktig verdi i livssynshumanismen. Tankefrihet innebærer samtidig frihet til å uttrykke seg og til å uttrykke det en tenker.

Til samtale

1. Hva tror du et humanistisk barnekor er? (Et kor for livssynshumanister.) 2. Hvilken sang har Liv og Torunn lært? («Din tanke er fri».) 3. Har du hørt denne sangen før? I så fall: Husker du hvor du har hørt den? 4. Hva er det motsatte av at tanken er fri? 5. Går det an å si høyt alt en tenker? Hvorfor/hvorfor ikke?

Oppgaver til utdraget fra «Din tanke er fri» 1. Les teksten sammen. 2. Er det ord i teksten som du trenger forklaring på? 3. Lytt til sangen på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 20. a) Hva tenker du på når du hører sangen? b) Virker musikken alvorlig, trist eller glad? c) Hvilke bevegelser synes du passer til musikken? Trampende? Gyngende? Raske? d) Er det noe ved sangen som gjør at du tror den har med livssynshumanismen å gjøre? (Teksten handler om mennesker, at menneskene er frie og om tankefrihet.)

58 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 58

28-09-11 10:40:33


Til høytlesning Tankefrihet og religionsfrihet Tankefrihet er en menneskerettighet. Alle barn har tankefrihet, det står i FNs barnekonvensjon. Å ha tankerihet betyr at du kan tenke akkurat det du vil, og at du kan fortelle om det du tenker på, hvis du vil. Det betyr også at ingen kan tvinge deg til å fortelle hva du tenker. Du har rett til å holde tankene dine for deg selv. Barn har rett til å tenke og tro det de vil. Religionsfrihet betyr at du kan tro det du vil, og at du kan tilhøre en religion eller et livssyn dersom du ønsker det. Religionsfrihet innebærer altså at du også har rett til ikke å tro på noe spesielt. Livssynshumanister er generelt opptatt av menneskerettighetene. De mener at menneskerettighetene uttrykker det som livssynshumanismen står for, og tanke- og religionsfrihet er en viktig menneskerettighet. For å melde seg inn i Human-Etisk Forbund må en være 15 år gammel.

Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer. I stillhet blir det til, i ukjente drømmer. Min tanke og lengsel vil bryte hvert stengsel. Og slik vil det alltid bli: Min tanke er fri! Tysk folkevise, norsk tekst: Alf Cranner

47 RLE3kap3+4+5.indd 47

06-05-11 14:24:05

Oppgaver/Aktiviteter 1. Det er ikke alltid så lett å bestemme hva en skal tenke! Bestem deg for noe du vil tenke på, og prøv å tenke på bare denne tingen i ett minutt (for eksempel en postmann, en kake eller ei bok du liker). Læreren kan ta tida. Greide du det, eller begynte du å tenke på andre ting etter hvert? 2. Tenk og tegn fritt! Begynn med et hvitt ark og en blyant. Tegn fritt streker, kruseduller og former i ett minutt. Se på det du har tegnet, og bruk fantasien: Hva ser det ut som? Kan du se noe som kan bli rare dyr, mennesker eller andre skapninger i krusedullene? Sett på øyne, ører, bein, armer eller det som trengs. Fargelegg! 3. Tenk om du kunne bestemme hva alle andre skulle tenke på. Hva ville du ha bestemt da? Hvorfor? Skulle alle tenke det samme? Skulle alle tenke det samme som du? Tegn eller skriv stikkord og presenter muntlig for de andre i klassen.

4. Skriv et dikt om å tenke fritt. Hvis du vil, kan du bruke mønsteret under. Ekstra flott blir det dersom to og to av «Jeg tenker på»-linjene rimer på hverandre. Du kan også lage flere strofer. Dersom linje 5 og 6 er like i hver strofe, blir det nesten som en sang. (1) Jeg tenker på _______ (2) Jeg tenker på _______ (3) Jeg tenker på _______ (4) Jeg tenker på _______ (5) Jeg tenker på smått, jeg tenker på stort (6) – og nå er det gjort!

59 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 59

28-09-11 10:40:36


Mål

• Elevene skal kunne samtale om leveregler i livssynshumanismen.

Bakgrunn

Leveregler i livssynshumanismen Livssynshumanister mener at dersom alle mennesker tenker fritt og bruker fornuft, erfaring og empati, kan de selv finne ut hva som er rett å gjøre og velge å handle i tråd med det. De har ikke et sett av leveregler som alle livssynshumanister må følge. Livssynshumanister mener likevel at et samfunn fungerer best dersom det er en viss enighet om grunnleggende verdier og regler for hvordan vi oppfører oss mot hverandre i hverdagen. De fleste livssynshumanister vil være enige om at den gylne regel (du skal gjøre mot andre slik du vil at andre skal gjøre mot deg) er et grunnleggende etisk prinsipp. Ut fra dette prinsippet kan en lage mer konkrete regler som gjelder i hverdagen. De eksemplene som er nevnt i kapittel 4 (en skal høre på hva andre sier, en skal ikke skade andre, en skal hjelpe dem som trenger hjelp), er regler som de fleste livssynshumanister vil være enige om. Livssynshumanister mener at alle regler må bli til gjennom at mennesker samarbeider. En skal heller ikke følge regler blindt. Hvert menneske skal kunne tenke fritt og kritisk og handle etter sin egen samvittighet. Livssynshumanister framhever at ingen regler er eviggyldige. Sammen kan menneskene også endre regler som ikke fører til noe godt. Å snakke sammen Samarbeid og dialog er en viktig verdi i livssynshumanismen. Livssynshumanister ser det som viktig at barn lærer å snakke sammen og å høre på hverandre, fordi det er nødvendig om en skal kunne forstå hverandre og kunne samarbeide. Gjennom dialog kan det skapes forståelse for den andres synspunkter og holdninger.

Til samtale

1. Hvorfor tror du det hjelper for Liv og Torunn å snakke sammen når de er uenige? 2. Fortell om en gang du kranglet med noen. Hva gjorde dere for å bli venner igjen?

Oppgaver/Aktiviteter 1. Tegninger som blir til gjennom samarbeid og ved at en snakker sammen: Gå sammen i par og sitt med ryggen mot hverandre. Begge skal ha et ark og en tusj. Den ene begynner å tegne. Den som tegner, skal beskrive for den andre hva han eller hun tegner. Den andre skal prøve å tegne det samme. Det er ikke lov å snu seg for å se, men begge kan snakke så mye de vil og stille spørsmål. Det er om å gjøre å snakke sammen og høre på hverandre.

Leveregler Torunn og Liv øver på den nye sangen. «Jeg tenker hva jeg vil, mitt ønske bestemmer», synger de. «Det betyr at alle mennesker skal kunne tenke akkurat det de vil selv. Men det betyr ikke at alle kan gjøre som de vil», sier korlederen Svein. «Når menneskene tenker fritt, kan de selv finne ut hva som er rett og galt. Da kan vi lage gode leveregler», forklarer han. Livssynshumanister mener at mennesker trenger gode leveregler for å kunne vite hva som er rett å gjøre.

oppgaver

1 Hvem må finne ut hva som er rett og galt? 2 Hvorfor trenger mennesker leveregler?

48

Læreren kan ta tida. Når læreren sier: «Snu dere!», kan dere se på hverandres tegninger. Likner de? Kanskje dere vil bytte roller og ta en runde til? 2. Arbeid med kopioriginal 9.

Til høytlesning Regler for korøvelse En onsdag sa korlederen Svein: «I dag skal vi lage regler for hvordan alle skal oppføre seg når det er korøvelse. Vi skal lage reglene sammen. De skal gjelde hele året.» Alle barna fikk komme med forslag til regler. Etterpå snakket de sammen og ble enige om fire regler. «Disse reglene skal gjelde et år», sa Svein. «Om et år skal vi snakke sammen og finne ut om vi må endre på reglene, ta bort noen regler eller legge til regler som mangler.»

60 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 60

28-09-11 10:40:38


Hvem snakker her? (Jenta med mørkt hår.) Hva tror du jenta med lyst hår gjør? (Hun hører etter.)

Å snakke sammen Liv og Torunn har lært at det er viktig at mennesker finner ut sammen hva som er gode leveregler. Det kan de gjøre ved å snakke sammen og høre på hverandre.

Hvordan synes du de ser ut – alvorlige, triste, glade? Hva tror du de snakker om?

Noen ganger er Liv og Torunn uenige. Da hjelper det å snakke sammen. De blir ikke alltid enige. Men når de snakker sammen, får de vite mer om hvorfor de er uenige. Det er også viktig. En leveregel i livssynshumanismen er å høre på hva andre sier.

Hvem snakker her? (Jenta med lyst hår.) Hva tror du jenta med mørkt hår gjør? (Hun hører etter.)

oppgaver

Hva er viktig for å lage gode leveregler?

49

Oppgaver til høytlesningsteksten

1. Hvorfor tror du Svein ville at de skulle lage regler for korøvelsene? 2. Finn fire regler for korøvelse i klassen. 3. Her er reglene Svein og barna i koret ble enige om: Regler for korøvelse a. Alle hilser på hverandre når vi møtes. b. Alle står fint når vi øver. c. Alle hører etter når Svein snakker. d. Alle sier «ha det» til hverandre når vi går. 4. Hva synes du er den beste regelen av de fire som de ble enige om? Hvorfor? 5. Er det noen regler du synes mangler? Hvilke regler er det?

Fasit til oppgavene på side 48 i elevboka 1. Menneskene må selv finne ut hva som er rett og galt. 2. Mennesker trenger leveregler for å kunne vite hva som er rett å gjøre.

Fasit til oppgaven på side 49 i elevboka Når mennesker tenker fritt, kan de selv finne ut hva som er rett og galt. Da kan de lage gode leveregler (side 48). For å lage gode leveregler må en snakke sammen og høre på hverandre, slik at en sammen kan finne ut hva som er gode leveregler (side 49).

61 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 61

28-09-11 10:40:40


Mål

• Elevene skal kunne samtale om leveregler i livssynshumanismen. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og bruke estetiske uttrykk knyttet til humanisme.

Tips til læreren

Å bry seg om andre

• Ernest Raboff: Konstböcker for barn: Pablo Picasso. Stockholm: Bonniers Juniorförlag, 1979. Ei svensk bok som inneholder fine analyser for barn av ulike verk av Pablo Picasso. • Susanne Rajka: Picassos øyne. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992. Ei skjønnlitterær barnebok om Per som møter Picasso. Boka forteller om Picassos liv, bildene hans og tankene hans. • Susanne Rajka: Picassos øyne. Arbeidsbok. Oslo: Grøndahl Dreyer, 1992. Arbeidsoppgaver for barn. Oppgavene tar utgangspunkt i kjente verk av Picasso og maleteknikkene hans.

I koret er det ei jente som heter Stine. Det er nesten ingen av barna som snakker med Stine. Av og til fniser og hvisker de store jentene når Stine kommer. «Hvis det var meg de hvisket om, ville jeg bli lei meg», sier Liv til Torunn. De bestemmer seg for å prøve å bli venner med Stine. Livssynshumanister mener at alle mennesker skal bry seg om andre. Det betyr at en skal gå inn for at alle har det best mulig. En viktig leveregel i livssynshumanismen er at en ikke skal skade andre. En annen viktig leveregel er at en skal hjelpe dem som trenger hjelp.

Pablo Picasso: Barn som holder en due, 1901

50 RLE3kap3+4+5.indd 50

Bakgrunn

Å bry seg om andre Etikk i livssynshumanismen dreier seg ofte om å handle slik at flest mulig skal få det best mulig. Det er en variant av den gylne regel. Det er denne regelen Liv og Torunn praktiserer når de bestemmer seg for at de skal prøve å inkludere Stine, slik at hun også skal få det best mulig under korøvelsene. Picasso laget kunst for å arbeide for fred Picasso opplevde flere kriger i løpet av livet. Da andre verdenskrig tok slutt, var han 64 år gammel. Da ble han opptatt av å arbeide for fred. Verdenskonferansen i 1949 brukte en due som Picasso hadde malt, som symbolet for fred på plakaten sin. En hvit due er et symbol for fred over hele verden. Noen av Picassos malerier viser krig og konflikter. Slike bilder malte han for å protestere mot det onde menneskene gjør mot hverandre.

06-05-11 14:24:10

Oppgaver til «Barn som holder en due» (Se side 12 i innledningen om arbeid med bilder i RLE.) 1. Hva føler du når du ser bildet? Blir du trist, glad eller noe annet? 2. Hva ser du på bildet? (Et barn som holder en due, en ball, jenta står i et rom.) 3. Hvilke farger har Picasso brukt i bildet? 4. Hvilke ord synes du passer til å beskrive fargene? 5. Hvordan vil du beskrive strekene i bildet? Er de rette, skarpe, runde, myke, tykke, tynne eller noe annet? 6. Kan du beskrive ansiktet til jenta – hvordan vender det, hvordan er øynene, hvordan er munnen, hvilke farger er brukt, osv.? 7. Hva slags uttrykk har jenta i ansiktet? Er hun glad, trist, vemodig, sjenert eller noe annet? 8. Hvordan holder jenta duen? (Varsomt, tett inntil seg.) 9. Hvorfor tror du jenta holder duen? 10. Tror du jenta bryr seg om duen?

62 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 62

28-09-11 10:40:46

RLE3kap3+4+


05-11 14:24:10

Barn som holder en due er malt av den spanske kunstneren Pablo Picasso (1881–1973) i 1901. Da var han 20 år. Duer forekommer i mange verk av Picasso. Faren hans drev oppdrett av duer, og han begynte å tegne dem allerede som gutt. På dette bildet har han malt ei jente som holder en due tett inntil seg. Trolig har kunstneren malt sin søster, Conchita, som døde av difteri i 1895. Bildet uttrykker en stillferdig, var og vemodig følelse. Barnet holder fuglen med varsomme hender. Linjene i bildet er tykke og myke.

Jenta er malt med lyse farger og kommer tydelig fram i bildet. Hun har blekt ansikt, hvit kjole og holder en hvit due. Det hvite kan symbolisere uskyld. Jenta har hodet på skakke. Hun har åpne øyne og varsomt smilende munn. Jenta utstråler ro og uskyld.

Den mørke, duse bakgrunnen forsterker inntrykket av jenta som lys og klar.

RLE3kap3+4+5.indd 51

06-05-11 14:24:14

11. Vet du hva duer er et symbol på? (I livssynshumanistisk sammenheng kan duen være et symbol på fred, men den kan også ha andre symbolske innhold. I kristendommen er duen et symbol på Den Hellige Ånd. En due kan også symbolisere sjelen eller at et menneske dør – et eksempel fins i Brødrene Løvehjerte av Astrid Lindgren, der Jonathan kommer tilbake som en hvit due i vinduet.) 12. Får bildet deg til å tenke på noe du har lest om i kapittelet? Hvorfor/hvorfor ikke? 13. Får bildet deg til å tenke på noen leveregler i livssynshumanismen?

Oppgaver/Aktiviteter

1. Tegneseriekonkurranse: Gå sammen i grupper på 5–6 elever. Lag en tegneserie om Liv og Torunn ut fra fortellingen på side 50 i elevboka. Det skal være like mange tegneserieruter som det er elever i gruppa. Klipp ut hver enkelt rute. Få læreren eller andre til å feste en tegneserierute på ryggen til hver av elevene i gruppa med

teip. Nå skal dere sette tegneserien riktig sammen igjen. Dere må være gode til å samarbeide, siden bildene sitter på ryggen. Den gruppa som først blir ferdig, har vunnet. 2. Tenk deg at du er Stine. Lag en fortelling om hvordan det er i koret når ingen snakker med deg. 3. Arbeid med kopioriginal 10. Snakk sammen om de to situasjonene dere ser på kopioriginalen. Hva er problematisk her? Ser dere at det er mulig å velge å gjøre ulike ting? Deretter arbeider elevene individuelt med tegningene. Gå sammen to og to og presenter for hverandre hva dere har tegnet, og diskuter resultatet. 4. Arbeid med kopioriginal 11. Snakk sammen om hva som gjør at «Nå skal jeg sove» er et dikt som uttrykker livssynshumanisme. Den som snakker i diktet, snakker til de andre menneskene i verden og til naturen. Diktet handler om å bry seg om andre – både mennesker og dyr. Snakk sammen om at diktet også kan passe for mennesker som ikke er livssynshumanister, eller mennesker som tilhører en religion, fordi de aller fleste mennesker synes det er viktig at en bryr seg om hverandre.

63 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 63

28-09-11 10:40:51


oppgaver

1 Hvorfor bestemmer Liv og Torunn seg for å bli venner med Stine? 2 Skriv ned tre leveregler som livssynshumanister har.

3 Hva kan Liv og Torunn gjøre for å bli venner med Stine? Lag et rollespill som viser hva en kan gjøre for å bli venner.

Dette er en statue av Buddha. Han sitter under et stort tre og mediterer. Meditasjon er øvelser som buddhister og andre gjør for å bli rolige inne i seg og for å bli bedre kjent med seg selv. I dette kapittelet skal dere lære mer om meditasjon.

Buddha har lange øreflipper. Det skal vise visdom. Noen mener at de lange ørene kan vise at han hører bønner. Andre mener at de lange øreflippene er et tegn på kongelig verdighet, siden indiske prinser ofte hadde tunge øreringer som gjorde øreflippene deres lange.

52

Fasit til oppgaver på side 52 i elevboka 1. De ser at Stine ikke har venner i koret. De tenker at hvis de selv var i en slik situasjon, ville de bli lei seg. Det virker som om de bryr seg om Stine og ønsker å gjøre det samme mot henne som de ville ønske at andre skulle gjøre mot dem (den gylne regel i praksis). 2. En skal høre på hva andre sier, en skal ikke skade andre, og en skal hjelpe dem som trenger hjelp. 3. Snakk sammen i klassen om hva Liv og Torunn kan gjøre for å bli venner med Stine. Få fram ulike forslag. Gå sammen tre og tre (eller flere dersom dere ønsker det) og lag rollespill som viser hva Liv og Torunn gjør for å bli venner med Stine. Blir de venner?

64 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 64

28-09-11 10:40:55


Mål

• Elevene skal kunne samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønner og meditasjon. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen.

kapittel

5

Buddhisme i hverdagen i dette kapittelet skal du lære om: ➔

bønn og meditasjon i buddhismen

leveregler i buddhismen

et kunstbilde som viser Buddha

Buddha har lukket munn og smiler svakt. Det skal vise at han har forstått sannheten om livet. Det milde smilet skal også vise at buddhistene kan stole på Buddhas lære.

Det er vanlig å tenne lys foran statuer av Buddha. Lyset minner om at Buddha ble opplyst. Han forsto noe ingen andre hadde forstått. Den som tenner lys foran Buddha, prøver å få noe av hans visdom.

Buddha i Khuong Viet-tempelet på Løvenstad i Akershus

Buddha sitter på en slags trone. Tronen ser ut som en stor blomst. Den heter lotusblomst. Lotusblomst er en vannlilje. Den vokser ofte i grumsete vann, men er likevel helt ren. Derfor er den et bilde på et rent sinn som hever seg over det som er dårlig. Lotusblomsten er et av buddhismens viktigste symboler.

Buddhister tror at det har vært mange buddhaer, og at det skal komme flere. I buddhisttempler er det statuer av forskjellige buddhaer, og andre av buddhismens hjelpere.

Bakgrunn

Buddhisme i Norge Bildet i elevboka er fra Khuong Viet-tempelet på Løvenstad i Akershus. Dette tempelet er først og fremst samlingssted for norsk-vietnamesiske buddhister. Det er flere buddhisttempler og buddhistiske sentre i Norge, blant annet i Oslo, Akershus, Bergen, Trondheim, Stavanger, Fredrikstad, Holmestrand og Moss. Det er trolig et sted mellom 15 000 og 25 000 buddhister i Norge. De aller fleste har innvandret til Norge fra buddhistiske land i Asia, eller de har foreldre eller besteforeldre som har innvandret. De fleste har bakgrunn fra Vietnam og Thailand.

Til samtale om bildet på side 53 i elevboka 1. Hva legger dere først merke til i bildet? 2. Hva ser dere på bildet? a) Hvem er personen i midten? (Buddha.)

b) Beskriv hvordan Buddha ser ut. (Han sitter rolig i meditasjonsstilling, med beina i kors, han har lange ører, halvåpne øyne og en hårtopp på hodet.) 3. Hva slags farger er det i bildet? 4. Hvordan er stemningen i bildet? 5. Se nøye på bildet. a) Kan noen se fire lotusblomster? (Buddha sitter på en, og han har en rosa blomst på hver side. I sirkelen rundt hodet hans ser vi også omrisset av en lotusblomst i rosa.) b) Kan noen se en hjort? (Nederst i venstre hjørne.) c) Kan noen se svaner? (Nederst i høyre hjørne.)

Oppgaver/aktiviteter

Bla igjennom kapittelet om buddhisme i elevboka. Se på tegningene og bildene. Hvor mange bilder og tegninger av Buddha kan du finne igjen? (Bilde på side 53, illustrasjon av statue på bordet på side 54, illustrasjon av statue på alteret på side 55, illustrasjon av statue øverst på side 57, kunstbilde på side 59, illustrasjon av Buddha som barn på side 60.)

65 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 65

28-09-11 10:40:58


Mål

• Elevene skal kunne samtale om buddhismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk i hjem og tempel.

Tips til læreren

Buddha

Buddhistforbundet har egne skolesider med bakgrunnsstoff og diskusjonsforum for både elever og lærere. Her fins også en oversikt over buddhisttempler som kan kontaktes for skolebesøk. Se http://buddhistforbundet.no/skolen

Christina er buddhist. Hjemme har familien en statue av Buddha. Hele familien bøyer seg foran statuen. De ærer Buddha fordi han har gitt dem læren sin. Å ære noen vil si å vise stor respekt og takknemlighet. De viser Buddha respekt ved å bøye seg. De tenner lys og setter fram gaver foran statuen. De takker Buddha for det han har lært dem.

Elevene kan kjenne igjen statuen av Buddha fordi han sitter i lotusstilling. Han sitter på en lotusblomst, med et rolig uttrykk i ansiktet. Han har lange ører og en hårtopp på hodet. Han er kledd i en enkel kappe.

Buddha har fortalt hvordan mennesker bør leve. Han sa at mennesker må lære at de ikke skal være grådige, ikke hate og ikke være uvitende. Å være uvitende betyr at en ikke vet noe.

Bakgrunn

Buddhas lære Buddha var en mann som levde i India for omtrent 2500 år siden. Han filosoferte over at alle mennesker blir født og dør mange ganger. Hver gang de blir født på nytt, må de oppleve vonde ting som sykdom, alderdom og død. Buddha ville finne en vei bort fra å bli født mange ganger og stadig oppleve at noe gjør vondt. Buddhister mener at Buddha fant svarene på spørsmålene sine helt på egen hånd. Han var opprinnelig prins, men forlot overklasselivet for å leve et enkelt liv. Gjennom meditasjon ble han en buddha, en «oppvåknet». Han fant ut at mennesker har det vondt fordi de er grådige, føler hat og mangler forståelse. For å slippe fri fra gjenfødelsen må en derfor arbeide med seg selv. En må få forståelse, forandre hatet til medfølelse og grådigheten til gavmildhet. Buddha er lærer for alle buddhister. Han har lært dem hvordan de bør leve, derfor viser de Buddha stor respekt. I buddhismens hellige tekster står det mye om hvordan Buddha levde. Han er et forbilde for buddhister, og de prøver å følge eksemplene og rådene han skal ha gitt.

Til samtale

1. Hvordan ærer buddhister Buddha? (De bøyer seg, tenner lys og setter fram gaver.) 2. Hva har Buddha lært menneskene? (Hvordan de bør leve. Han har sagt at de ikke skal være grådige, ikke hate og ikke være uvitende. Å være uvitende vil si å ikke ha kunnskap om hvordan verden henger sammen, etter Buddhas filosofi. Det innebærer

54 RLE3kap3+4+5.indd 54

06-05-11 14:24:18

blant annet å forstå at vi ikke kan flykte fra det som er ubehagelig, som død, sykdom og motgang. Det betyr også å innse at vi ikke kan få alt vi ønsker oss, verken av makt eller penger eller ting. Vi kan ikke alltid få viljen vår. Å forsone seg med at dette er en realitet vil ifølge Buddha gjøre livet enklere.) 3. Hva betyr ordene under? Forklar og gi eksempler. a) Være grådig. b) Hate. c) Være uvitende.

Oppgaver/aktiviteter

1. Hva betyr det å vise respekt? 2. Hvordan kan vi vise andre respekt? 3. Lag en kort historie om noen som er grådige, hatefulle eller uvitende. Hva skjer? 4. Lytt til nonnesang fra et buddhistisk kloster som eksempel på hvordan det høres når buddhister leser eller synger hellige tekster. Et eksempel fins på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 2.

66 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 66

28-09-11 10:41:01


Statue av Buddha som mediterer.

I tempelet

På alteret står det blomster, skåler med vann og frukt.

Av og til er Christina i tempelet med familien sin. Tempelet er buddhisters hellige hus. I tempelet er det statuer av Buddha og andre viktige personer. Her møter Christina og familien andre buddhister. De møter også munker og nonner. Det er menn og kvinner som har bestemt seg for å bruke all tid på å studere Buddhas lære.

Munken er barbert på hodet. Det skal vise at han ikke er opptatt av hverdagslige ting. Han arbeider med å følge og forstå Buddhas lære. Det barberte hodet viser også at han ikke er forfengelig.

Foreldrene til Christina leser hellige tekster i tempelet. Munken slår en rytme for at alle skal lese i samme takt. Christina er i et annet rom i tempelet. Der tegner, danser eller leker hun sammen med de andre barna.

Munken har på seg en enkel kappe. Kappen er ikke til pynt, men skal beskytte mot kulde, varme og insekter. Munkekapper kan ha forskjellige farger, men de vanligste fargene er oransje, rødt og gult.

oppgaver

Se på bildet av munken. Hvordan ser han ut? Hva gjør han?

55

Munken holder et rytmeinstrument i hånden. Det er en spesiell tromme laget av tre. Treet har fine utskjæringer. Munken slår en takt på trommen for å gjøre det lettere å lese i takt når noen leser hellige tekster.

05-11 14:24:18

a) Hvordan høres det ut når disse nonnene leser tekster sammen? (Det lyder som en blanding av lesing og sang. De veksler mellom noen få ulike toner. Av og til er stemmene lyse, og av og til er de litt mørkere.) b) Hva er annerledes enn når dere selv leser tekster høyt på skolen? (Nonnene leser i kor. Det lyder som om de nesten ikke har pauser mellom ordene eller setningene. Elever i norsk skole leser som regel høyt enkeltvis. De har tydeligere pauser mellom ord og setninger. ) c) Lytt til nonnesangen flere ganger. Prøv om dere klarer å slå rytmen i lesingen med en finger mot pulten. 5. Lytt til trommerytmen fra et buddhistisk kloster på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 1. a) Lytt til opptaket flere ganger. Klarer dere å slå rytmen med en finger mot pulten? b) Les setningen «Munken slår en rytme» høyt. Prøv å tromme rytmen med fingeren mot pulten. Prøv å lese setningen med ulik rytme. (Læreren kan tromme eller klappe rytmen som elevene skal prøve å følge.) Hvordan blir takten? Er den jevn eller ujevn? Prøv å

tromme den samme takten uten å lese, og prøv å lese i samme rytme uten å tromme. c) Hvordan kan dere lage en rytme? Utforsk hvilke gjenstander i klasserommet som kan brukes som instrumenter. Hvordan kan kroppen være et rytmeinstrument? Klapp, knips, tramp, hopp, trom med fingrene osv. 6. Arbeid med kopioriginal 12, der dere skal finne fram til viktige ord fra side 54 og 55 i elevboka. (Fasit: Rebus 1: Ære. Rebus 2: Tempel. Rebus 3: Statuer. Rebus 4: Munk.)

Fasit til oppgave på side 55 i elevboka Munken er barbert på hodet. Han har på seg en enkel, rød kappe. Han holder noe i hendene. Det er et slags instrument som han slår en rytme på.

67 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 67

28-09-11 10:41:05


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om bønn og meditasjon i buddhismen.

Meditasjon

En kan meditere både sittende, stående og mens en gjør andre aktiviteter. Men det vanligste er å sitte. Da er det viktig å sitte i en stilling som det er mulig å holde lenge. For personer som er myke i kroppen, er det vanlig å sitte i lotusstilling. Det vil si å sitte med beina i kors og med føttene liggende på motsatt lår. Det går også an å sitte med beina i kors uten å trekke føttene opp på lårene, eller på en stol om det er mer behagelig.

Ole er munk. Nå mediterer han. Ole sitter helt stille og puster rolig. Han mediterer for å bli rolig inne i seg og for å bli bedre kjent med seg selv. Når han er rolig inne i seg, er det lettere å leve etter Buddhas lære. Noen ganger prøver Ole å la være å tenke på noe spesielt. Andre ganger gjentar han spesielle ord, eller han tenker på hvordan han kan være et bedre menneske. Mange munker og nonner bruker mye tid på meditasjon. Vanlige buddhister kan også meditere. oppgaver

1 Hva vil det si å være rolig inne i seg? 2 Hva gjør du hvis du er urolig inne i deg?

56

RLE3kap3+4+

Bakgrunn

Meditasjon Meditasjon er en måte å roe ned kroppen og sinnet på. De som mediterer, sier gjerne at det er lettere å leve et godt liv og gjøre gode handlinger når kroppen og sinnet er konsentrert og rolig. Det er mange måter å meditere på. En enkel meditasjonsøvelse kan være å telle rolig til ti. Når det dukker opp andre tanker enn tallene, prøver den som mediterer, å legge merke til tanken uten å holde fast ved den eller følge den videre. Personen prøver heller å konsentrere seg om å fortsette å telle. Mange mener det er et godt tips å telle til ti hver gang en blir sint. Det er fordi kroppen og følelsene roer seg ned når en blir konsentrert. I meditasjon er det vanlig å øve seg på å være oppmerksom på pusten. Mange meditasjonsøvelser omfatter spesielle pusteteknikker, for eksempel å følge med på forskjellen i pusten når en puster ut og inn, eller å prøve å puste inn gjennom det ene neseboret og ut gjennom det andre. Det er også en måte å roe ned kroppen og øke konsentrasjonen på. Buddhister bruker dessuten spesielle setninger som de

gjentar når de mediterer. Det kan være en hjelp til å konsentrere seg, en øvelse for å utvikle egen medfølelse, eller en form for bønn for å få hjelp til andre ting. Noen bruker en slags bønnekrans for å telle hvor mange ganger de sier setningene. Bønn i buddhismen? Noen buddhister vil være uenige i at bønn er en sentral praksis i buddhismen. De mener at Buddha ikke kan bryte inn i menneskelivet. Han har hjulpet mennesker ved å gi dem læren sin, men han er ikke noen form for gud som det er naturlig å henvende seg til i bønn. For andre buddhister er bønn derimot en viktig del av hverdagen. Noen ber til Buddha, men vanligere er det å be til såkalte bodhisattvaer. En bodhisattva er en person som har nådd oppvåkning og har mulighet til å bli en buddha, men som velger å hjelpe andre med å nå den samme oppvåkningen først. Det fins mange standardiserte bønner i buddhismen. Mange handler om å få hjelp til å leve et bedre liv selv. En del ber også for at døde slektninger skal få det godt.

68 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 68

28-09-11 10:41:11


Bønn Christina ber til Buddha. Hun ber om at det skal gå bra på skolen, og om at familien hennes skal ha det godt. Noen buddhister ber om hjelp til å følge Buddhas lære og leve et godt liv. Andre buddhister mener at Buddha ikke kan hjelpe mennesker som ber til ham. De mener at Buddha har hjulpet menneskene ved å gi dem læren sin. Derfor ærer de Buddha, men de ber ikke til ham.

Buddhas lære er samlet i mange bøker. De eldste buddhistiske tekstene er omtrent to tusen år gamle. De er skrevet på et språk som heter pali. I alle buddhistiske retninger er det vanlig å si fram hellige tekster. Det gjøres på en måte som lyder som en blanding av lesing og sang.

De fleste buddhister sier tre setninger før de skal ære Buddha og før de skal be eller meditere. De sier: «Jeg tar tilflukt i Buddha. Jeg tar tilflukt i Buddhas lære. Jeg tar tilflukt i dem som følger Buddhas lære.» Å ta tilflukt betyr å søke støtte og beskyttelse hos noen.

De som følger Buddhas lære, kalles sangha. Ordet kan bety både munke- og nonnefellesskapet og alle som er buddhister.

57 RLE3kap3+4+5.indd 57

06-05-11 14:24:24

Til samtale

1. Hva er meditasjon? (Meditasjon er å øve på å bli rolig inne i seg og bedre kjent med seg selv.) 2. Hvorfor mediterer munken Ole? (Fordi det gjør det lettere for ham å følge Buddhas lære.) 3. Hva gjør Ole når han mediterer? (Han sitter helt stille og puster rolig. Noen ganger gjentar han spesielle ord eller tenker på hvordan han kan være et bedre menneske. Andre ganger tenker han ikke på noe spesielt.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Mange buddhister gjør pusteøvelser når de skal meditere, for å roe ned kroppen og bli mer konsentrert. Det er også mange ikke-buddhister som gjør pusteøvelser for å konsentrere seg bedre. Sitt rolig og følg med på hvordan du puster. a) Prøv å puste bare gjennom munnen. b) Prøv å puste bare gjennom nesen.

c) Prøv å puste inn gjennom nesen og ut gjennom munnen. d) Prøv å puste raskt. Hvordan kjennes det? e) Prøv å puste rolig. Hvordan kjennes det? 2. Kan du huske hvordan pusten din er når du er sint? 3. Kan du huske hvordan pusten din er når du er avslappet?

Fasit til oppgavene på side 56 i elevboka 1. Her vil svarene være individuelle. Å forklare hva det vil si å være rolig inne i seg er kanskje lettest å gjøre ved å forklare hva det ikke er: En er for eksempel ikke bekymret, stresset, sint eller nervøs for noe. En er heller ikke veldig oppspilt. 2. Her er det også mange mulige svar. Noen snakker kanskje med foreldrene eller med en venn, noen ber, og noen synes kanskje det er godt å løpe litt?

69 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 69

28-09-11 10:41:16


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om leveregler i buddhismen. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til buddhismen. Her arbeider de med et moderne bilde av Buddha i hjorteparken.

Tips til læreren

Leveregler

Tor Åge Bringsværd: En gang ble Buddha spist av en tiger. Oslo: Spartacus Forlag, 2011. Forfatteren har gjendiktet 25 fortellinger fra Buddhas tidligere liv. Les for eksempel historien om Banyan. Historien handler om hvordan Buddha i form av en hjort tilbyr seg å ofre seg selv for å redde andre hjortedyr. Historien passer til leveregel 1 og til bildet på side 59 i elevboka.

De ti onder er: 1. Å drepe 2. Å stjele 3. Å være utro 4. Å lyve 5. Å sladre 6. Å drive med baktalelse 7. Tomme ord 8. Misunnelse 9. Raseri 10. Ekstreme synsmåter

Buddha sa at mennesker må unngå å gjøre det onde og gå inn for å gjøre det gode. Han ga menneskene fem leveregler. Disse reglene sier hva mennesker ikke skal gjøre. Levereglene skal hjelpe mennesker til å tenke klart og leve et godt liv. Buddhister sier fram reglene når de er i tempelet.

De ti goder er: 1. Å la være å ta liv 2. Å la være å stjele 3. Å unngå utroskap 4. Å la være å lyve 5. Å la være å sladre 6. Å la være å baktale 7. Å unngå tomme ord 8. Å unngå grådighet 9. Å unngå raseri 10. Å unngå ekstreme synsmåter

1. Jeg vil ikke ta liv

4. Jeg vil ikke lyve

2. Jeg vil ikke stjele

3. Jeg vil ikke være utro

5. Jeg vil ikke bruke rusmidler

58 RLE3kap3+4+5.indd 58

Bakgrunn

Buddha ga mange råd til menneskene om hvordan de burde leve. Mange av rådene dreier seg om å vise omsorg og omtanke for andre. En oppsummering av buddhismens budskap er at en skal utvikle sitt sinn, unngå å gjøre det onde og forsøke å gjøre det gode. Buddhister skal alltid forsøke å gjøre gode handlinger. Buddhismen legger stor vekt på gavmildhet og sjenerøsitet. Buddha ga også menneskene fem leveregler som sier hva de ikke bør gjøre. I elevboka er disse levereglene språklig forenklet. Slik er de vanligvis formulert: 1. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra å ta liv. 2. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra å ta noe som ikke er gitt meg. 3. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra gal atferd knyttet til seksuelt begjær. 4. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra å lyve. 5. Jeg påtar meg leveregelen om å avstå fra berusende drikker som forårsaker ubesindighet. Reglene er ikke forbud, men noe buddhister selv påtar

06-05-11 14:24:27

seg å holde seg fra å gjøre. Regel 1, 2, 4 og 5 vil nok de fleste barn umiddelbart forstå. Omformuleringen av regel 3 tilsvarer hvordan en norsk-vietnamesisk munk selv forklarer punktet om å avstå fra gal atferd knyttet til seksuelt begjær når han underviser barn. I tillegg til disse levereglene har buddhismen noe som kalles «de ti gode handlemåtene». Det er lister med ti punkter som forteller hva som er riktig å gjøre og tenke. Punktene er skrevet både som noe en bør gjøre, og noe en bør unngå å gjøre. De kalles de ti onder og de ti goder. Se rammeteksten.

Til samtale

1. Se på illustrasjonene på side 58 i elevboka. Hva skjer? Hvordan bryter menneskene på tegningene de buddhistiske reglene? 2. Buddhistiske leveregler skal hjelpe mennesker til å tenke klart og leve et godt liv. Hvordan kan livet bli vanskelig om en bryter levereglene? Prøv å gi eksempler til hver regel.

70 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 70

28-09-11 10:41:21


Buddha sitter under et tre. Han forteller om læren sin til fem menn som leter etter sannheten. Ifølge myten var det i meditasjon under et tre at Buddha opplevde oppvåkningen sin.

Buddha blir framstilt med mange faste kjennetegn. Du kan lese mer om Buddhas kjennetegn på side 65 her i lærerressursen.

Buddha sitter i en park med mange hjortedyr. Etter tradisjonen skal han ha holdt sin første tale i en slik park. Hjorten er et viktig symbol i buddhismen, og flere buddhistiske fortellinger handler om hjortedyr. En slik fortelling står på neste side her i lærerressursen. Laura James: Buddha i hjorteparken, 2010 oppgaver

Sammenlikn bildet av Buddha over med bildet på side 53. Hva er likt, og hva er ulikt?

59

05-11 14:24:27

Oppgaver/aktiviteter

1. Arbeid med kopioriginal 13 om leveregler i buddhismen. 2. Arbeid med kopioriginal 14 om bildet av Buddha i hjorteparken. (Disse elementene er fjernet: 1: Munnen til Buddha. 2: Lotusblomsten i Buddhas hånd. 3: Hjorten øverst til høyre. 4: Mannen nederst til høyre. 5: Den høyre foten til Buddha.)

Fasit til oppgaven på side 59 i elevboka

Noen konkretiserende spørsmål kan hjelpe elevene på vei dersom de synes oppgaven er vanskelig: Hva gjør Buddha? Hvor er han? Hva har han på seg? Hvordan ser ansiktet hans ut? Hvordan er håret hans? Hvordan er bakgrunnen på bildet? Er det andre personer eller dyr på bildet? Likheter: Begge bildene viser Buddha. Han sitter under et tre. Han har beina i kors, og føttene ligger oppå motsatt lår.

Ansiktet er ganske likt på begge bildene. Han har buede øyebryn, halvåpne øyne og lukket munn. Han ser avslappet ut. Han sitter på en lotusblomst. Han har en gyllen kappe. Forskjeller: Bildet på side 53 viser en statue, bildet på side 59 er et maleri. Buddha holder hendene forskjellig. På side 53 har han hendene samlet i fanget, på side 59 holder han den ene hånden mot bakken, og den andre hånden ligger i fanget og holder en lotusblomst. Bakgrunnen på bildene er ulik. På side 53 ser vi et fjellandskap. På side 59 ser vi noen åser, det går noen hjortedyr på gresset, og vi ser en fugl på bakken og en i treet. På side 53 ser vi at det står noen statuer, blomster og lys foran Buddha. Det er også en lotusblomst på hver side av ham. På side 59 ser vi fem personer som bøyer seg for Buddha.

71 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 71

28-09-11 10:41:25


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om leveregler i buddhismen.

Tips til læreren

På nettsidene til Inn i livet fins «Buddha og svanen» som animasjonsfilm. Adressen er http://rle.samlaget.no

Buddha og svanen Da Buddha var barn, lekte han ofte med fetteren sin. En dag gikk de en tur i skogen. Fetteren hadde med seg pil og bue. Plutselig så de en svane fly over dem. Fetteren siktet på svanen med pilen sin og skjøt den. Guttene løp mot stedet der svanen hadde falt ned. Buddha kom først fram. Svanen var ennå i live. Den skalv og så på Buddha med redde øyne. Buddha syntes synd på svanen. Han trakk pilen forsiktig ut av vingen på fuglen.

60 RLE3kap3+4+5.indd 60

Til høytlesning Den gylne hjorten Buddhister tror at alle skapninger har levd mange liv. De tror at de fleste glemmer de gamle livene sine, men at Buddha kunne huske alle sine tidligere liv. Han fortalte ofte historier om hva han hadde opplevd i tidligere liv. Her er en slik historie. Historien handler om å vise medfølelse. En gang ble Buddha født som en vakker hjort. Pelsen hans var gyllen som om den var laget av gull. Hornene var som spiraler av sølv, og øynene klare og skinnende som juveler. En dag den gylne hjorten gikk og gresset for seg selv, hørte han rop fra elva. «Det er en mann», tenkte hjorten. «Så sant jeg er i live, kan jeg ikke la ham dø. Jeg må redde ham!» Dermed kastet hjorten seg ut i den strie strømmen, svømte mot den ropende mannen, la ham på ryggen sin og fraktet ham trygt i land. Han pleiet mannen i noen dager, og samlet frukt som mannen kunne spise. Da mannen hadde fått kreftene tilbake, sa hjorten:

06-05-11 14:24:38

«Jeg skal vise deg veien ut fra skogen og inn til byen. Men jeg ber deg om én ting. Ikke la grådighet styre deg slik at du forteller kongen eller andre rike menn at det fins en gyllen hjort i skogen her.» Mannen lovet å holde på hemmeligheten. Så tok hjorten mannen på ryggen igjen og bar ham trygt inn til byen. Det gikk ikke mange dagene før mannen begynte å tenke på hvor mange penger den gylne hjorten kunne være verdt. Han gikk til kongen og fortalte om hjortens gjemmested i skogen. Kongen samlet straks jegerne sine og hastet ut i skogen sammen med den grådige mannen. Hjorten kunne høre jegerne nærme seg på lang avstand. «Der kongen er, vil jeg være trygg», tenkte hjorten. Så vandret han rolig mot kongen. Kongen spente buen og siktet på den gylne hjorten. Hjorten så på kongen og sa med myk stemme: «Ikke skad meg, konge. Si meg heller: hvem fortalte deg at du kunne finne en gyllen hjort i skogen her?» Kongen ble forbløffet. Han senket buen og så ærbødig på den strålende hjorten. Så pekte han på mannen som tidligere var blitt reddet av hjorten. «Denne mannen, hjort, fortalte hvor vi kunne finne deg.» «Kon-

72 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 72

28-09-11 10:41:28

RLE3kap3+4+


05-11 14:24:38

Til samtale om «Buddha og svanen» 1. Hvem lekte Buddha sammen med i fortellingen om Buddha og svanen? (Fetteren sin.) 2. Hvordan reagerte fetteren da han så en svane fly over dem? (Han skjøt den.) 3. Hvordan reagerte Buddha da svanen ble skutt? (Han forsøkte å redde den.) 4. Hva ble guttene uenige om? (Om hvem som hadde rett på svanen.) 5. Hvordan ble guttene enige om å løse problemet? (De ba en dommer om å avgjøre saken.) 6. Hva var dommerens avgjørelse? (At Buddha skulle få beholde den sårede svanen. Dommeren sa at et liv må tilhøre den som prøver å redde det, ikke den som prøver å ødelegge det.) 7. Hva gjorde Buddha da svanen var frisk igjen? (Han lot den fly i frihet.) 8. Hva gjør dere hvis dere er uenige om noe?

Så la han noen blader på såret for å stoppe blodet. Fetteren rakte fram hånden. «Gi meg svanen», sa han. «Jeg vil drepe den.» Men Buddha nektet. «Jeg vil hjelpe den så den blir frisk», sa han. «Hva?» ropte fetteren. «Det var jeg som skjøt svanen, så den er min!» Buddha var ikke enig. «Hvis du hadde drept den, hadde den vært din», sa han. «Men jeg har reddet svanen, så nå eier jeg den.» Guttene ble ikke enige. Til slutt foreslo Buddha at en dommer skulle avgjøre saken. Guttene forklarte hva som hadde skjedd. Så sa dommeren: «Et liv må tilhøre den som har reddet det, ikke den som prøver å ødelegge det. Buddha har rett til å beholde den sårede svanen.»

Oppgaver/aktiviteter

Buddha pleiet svanen til den ble frisk igjen. Så fløy den mot friheten.

1. Les levereglene på side 58 i elevboka og tenk på fortellingen om Buddha og svanen. Hvilken leveregel passer best til fortellingen? (Leveregel 1: Jeg vil ikke ta liv.) 2. Lag en tegneserie om Buddha og svanen. 3. Spill skuespillet om Buddha og svanen (kopioriginal15). Kanskje skuespillet kan framføres ved klassens sommeravslutning?

Tilrettelagt fra Kildesamling til kristendomskunnskap med religions- og livssynsorientering (1999)

61 RLE3kap3+4+5.indd 61

06-05-11 14:24:39

ge», sa hjorten, «jeg kjenner denne mannen. Jeg reddet ham da han var i ferd med å drukne i elva her. Og nå har han brakt meg i fare.» «Hva?» utbrøt kongen. «Reddet du ham, og så anga han deg? For en ondskap! Jeg skal skyte og drepe ham!» Men hjorten stoppet ham. «Jeg vil ikke la mannen dø på grunn av meg. La ham gå, og gi ham pengene du lovet i belønning for meg. Jeg skal tjene deg slik du ønsker, konge.» Kongen ble rørt av hjortens godhet. «For å ære din godhet vil jeg la deg få et ønske oppfylt», sa han. «Da ønsker jeg at alle skapninger skal være trygge fra fare», sa hjorten. Kongen holdt løftet sitt. Og fra den dagen løftet ingen så mye som en hånd verken mot fugler eller ville dyr. Slik reddet den gylne hjortens medfølelse livet til både den grådige mannen og til fuglene og dyrene i skogen. Oversatt og fritt fortalt etter Ruru-Jataka, oversatt til engelsk av W.H.D. Rouse (1901). Teksten er tilgjengelig på sacred-texts.com: http://www.sacred-texts.com/bud/j4/j4046.htm

Til samtale om «Den gylne hjorten» 1. Hvem var den gylne hjorten? (Buddha i et tidligere liv.) 2. Hvordan reagerte hjorten da han hørte en mann rope om hjelp? (Han reddet mannen fra elva.) 3. Hvordan sviktet mannen hjorten? (Han avslørte hjortens gjemmested for kongen.) 4. Hvorfor ville kongen drepe den grådige mannen? (Fordi mannen hadde gjengjeldt hjortens godhet med å forråde ham.) 5. Hvordan reddet hjorten mannen for andre gang? (Han ba kongen om å la mannen få gå i frihet.) 6. Historien handler om medfølelse. Hvem viste medfølelse i historien? Hvordan? (Hjorten og kongen. Hjorten viste medfølelse med mannen da han reddet ham fra elva og kongens sinne. Kongen viste medfølelse da han lyttet til hjortens ønsker og lovet å beskytte alle skapninger.)

73 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 73

28-09-11 10:41:31


Mål

• Elevene skal kunne samtale om hinduismen og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, puja og matregler. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til hinduismen. Her arbeider de med ulike gudebilder og statuer.

Dette er Ganesha. Han er en svært populær gud. Ganesha er lett å kjenne igjen fordi han har elefanthode. I Inn i livet 2 arbeidet elevene med historien om hvordan Ganesha fikk elefanthodet sitt.

kapittel

6

Hinduisme i hverdagen

Her har Ganesha fire armer. I en hånd holder han ei øks. Det viser at han er en stor kriger. Øksa betyr også at Ganesha beskytter dem som tror på ham. I en annen hånd holder han et tau. En tolkning av tauet er at Ganesha trekker dem som tilber ham, vekk fra de daglige problemene deres. Andre sier at Ganesha fanger hindringer med tauet.

i dette kapittelet skal du lære om: ➔

puja

leveregler i hinduismen

matregler i hinduismen

statuer og bilder av guden Ganesha

Magen til Ganesha er rund. Han er svært glad i søtsaker. Dette er Lakshmi, som er gudinne for rikdom og lykke. Lakshmi har vakre klær og en krone på hodet. I Inn i livet 2 lærte elevene om Lakshmi i forbindelse med lysfesten divali. Under divali lager hinduer fine mønstre foran døra for å ønske Lakshmi velkommen. Lakshmi sitter på en lotusblomst, som er en slags vannlilje. Selv om lotusblomsten vokser opp fra grumsete vann, er selve blomsten alltid ren. Derfor er lotusblomsten et bilde på renhet. Lakshmi liker at folk er rene, både innvendig og utenpå. Derfor skal ingen være uvenner når divali begynner, og både hus og mennesker skal være pyntet og rene.

Bakgrunn

Puja Puja uttales «pudsja». Det er et ritual som hinduer utfører for å tilbe og vise kjærlighet til gudene sine. På neste side i lærerressursen kan du lese mer om hva hinduer gjør under en puja. Hvor ofte en hindu gjør puja varierer. Mange gjør puja hver morgen, andre gjør puja en fast dag i uka, mens noen gjør det bare ved spesielle høytider. Det varierer også fra familie til familie hvor mye barna deltar i pujaen. Hvor mange guder og gudinner er det i hinduismen? Ingen kan gi et nøyaktig tall for hvor mange guder og gudinner det er i hinduismen. Det kan være vanskelig å sette et skille mellom hvem som er ulike guder, og hvem som bare er nye former av samme guddom. Videre oppstår det stadig nye guder. Tradisjonelt regner en med at det er 33 navngitte guder i Veda, de eldste hellige tekstene. Mange ordtak sier at det for hver vedisk gud fins tusen andre, en million andre osv. Slik kan tellingen av guder komme opp i 330 millioner

62

guder og gudinner. Det er et uttrykk som viser at det er flere guder enn en kan telle, men det er også et uttrykk for at alle vesener har noe guddommelig i seg. Hvorfor har gudene mange armer? På flere av bildene og illustrasjonene i elevboka er gudene framstilt med mange armer. Det skal vise at gudene har overmenneskelige krefter. Hvor mange armer en gud blir framstilt med, avhenger av hvilke egenskaper kunstneren vil få fram. Ganesha kan for eksempel framstilles med alt fra to til tjue armer. I armene holder gudene ulike gjenstander. Hver gjenstand viser en spesiell egenskap eller kraft ved guden. Når hendene er tomme, kan måten hendene holdes på, si noe om hva guden gjør og hvordan guden er. Når gudene framstilles med mange armer, er det altså for å symbolisere de forskjellige egenskapene og kreftene deres.

74 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 74

28-09-11 10:41:36


Det er vanlig å ha mange statuer og bilder av gudene og gudinnene hjemme. Her ser vi blant annet flere gudinnebilder, et bilde av Ganesha og et stort bilde av guden Shiva. Shiva er en av hovedgudene i hinduismen og Ganeshas far. Han kjennes igjen på sin grålige hud og de tre stripene i pannen. I den ene hånden holder han et slags spyd med tre tagger på. Ut fra håret hans ser vi en vannstråle. Det er elva Ganges.

Et hinduistisk alter

Puja Madhav er hindu. Familien hans har mange statuer og bilder av gudene og gudinnene sine hjemme. Tre av gudene heter Ganesha, Lakshmi og Krishna. Moren til Madhav har forklart at gudene og gudinnene bor inne i statuene og bildene. Derfor er det viktig å passe godt på dem.

Dette er guden Krishna. Her ser vi ham framstilt som en ung, vakker gjetergutt. Midt i pannen har han et u-formet merke, som opprinnelig er guden Vishnus tegn. Vishnu er en annen hovedgud i hinduismen, og det er vanlig å tenke på Krishna som en form av ham. I Krishnas skikkelse har han kommet ned til jorda for å hjelpe menneskene. Krishna er lett å kjenne igjen på grunn av den blålige hudfargen og fløyta som han har i hendene. Blåfargen er himmelens farge og viser at Gud opprettholder livet på jorda. Elevene får høre mange historier om Krishna i Inn i livet 4.

Familien ber til gudene og gudinnene, synger for dem og setter fram gaver. Det kalles å gjøre puja. Hinduer gjør puja for å vise kjærlighet til gudene og gudinnene sine. 63

Til samtale

1. Se på bildet på side 62 i elevboka. a) Hva ser dere? b) Hvem tror dere personene på bildet er? c) Kjenner dere igjen noen av figurene? d) Hvordan kan dere se at det ikke er tegninger av vanlige mennesker? (Det er for eksempel et strålende lys rundt hodet til Lakshmi, Ganesha har elefanthode og menneskekropp, og Krishna har blåfarget hud.) 2. Se nøye på bildet på side 63. Klarer dere å finne igjen noen av gudene eller gudinnene fra tegningen på side 62? (Ganesha sitter til høyre i det midterste bildet. Midt i samme bilde står gudinnen Lakshmi. Hun kan være vanskeligere å oppdage, siden hun står på dette bildet og sitter på illustrasjonen. Men elevene kjenner kanskje igjen lotusblomsten hun står i, kronen hennes og stråleglansen rundt hodet?)

Tips til læreren

På nettressursen til Inn i livet kan elevene finne et interaktivt bilde av Ganesha med noen av kjennetegnene hans.

75 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 75

28-09-11 10:41:40


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om puja i hinduismen. • Elevene skal kunne gjenkjenne estetiske uttrykk knyttet til hinduismen. Her ser de tegninger av ulike gudestatuer.

Når pujaen begynner, ringer hinduer med ei bjelle. Det er en måte å hilse gudene på, og å si fra om at de som tilber gudene, har kommet.

H

Når hinduer gjør puja, bruker de forskjellige ting:

Hinduer hilser gudene ved å holde hendene samlet. De pleier også å bøye hodet, gjøre et bukk med hele overkroppen eller legge seg helt ned på gulvet foran gudene. Det fins ulike typer av gudebilder. Noen er laget for å fortelle historier om gudene. Da ser ofte gudene mot siden. På bilder og statuer som er laget for tilbedelse, er gudenes øyne alltid klare og åpne. Når hinduer gjør puja, er det både for å se gudene og for at gudene skal se dem. Dette er en liten lampe som er fylt med ghee (klarnet smør) eller olje. I lampen er det en veke som brenner, på samme vis som i stearinlys. Når lampen brenner, er det et symbol på at hinduer vil brenne vekk dårlige sider ved seg selv og overgi seg til gudene.

Når pujaen begynner, ringer hinduer med en bjelle.

Hinduer hilser gudene ved å holde hendene samlet.

Hinduer tenner lys foran gudene.

Gudene får gaver. De får ofte vann og frukt.

I tillegg til vann og frukt er det vanlig å legge annen mat og penger foran gudene. Etter at frukten og maten har stått foran gudene en stund, blir den delt ut til menneskene som kommer til tempelet. Hinduer tenker seg at gudene velsigner maten.

Hinduer ser på øynene til gudene og gudinnene. De tenker at gudene ser tilbake på dem.

Hinduer leser hellige tekster, ber og synger for gudene sine.

M I S

oppgaver

1 Hvorfor gjør hinduer puja?

Hinduer har mange hellige og filosofiske tekster som de leser og synger foran gudene. Ofte er én person forsanger, og de andre gjentar ordene. Både barn og voksne kan være forsangere.

Bakgrunn

Det er ikke nødvendig å dra til hindutempelet for å være en god hindu. Men for mange hinduer er tempelet et viktig forsamlingssted, i tillegg til at det er et sted der de ser og tilber gudene. Pujaen i tempelet har samme form som i hjemmet, men varer som regel lenger. I tillegg blir den gjerne ledet av en bramin, det vil si en hinduistisk prest. Norge har hindutempler blant annet på Slemmestad i Buskerud og i Oslo, Drammen, Bergen og Trondheim. I elevboka står det at presten sier hellige ord. De blir sagt fram på en spesiell måte, som lyder som en blanding av sang og høytlesning. Tekstene er blant annet fra de hellige bøkene som heter Veda. Disse tekstene er opptil 3000 år gamle.

2 Lag ei liste over hva hinduer bruker når de gjør puja.

64 RLE3kap6+7+8.indd 64

06-05-11 14:12:17

Oppgaver/aktiviteter

1. Studer tegningene på side 64 i elevboka. Kan du finne igjen noen av gjenstandene på bildet på side 63? (Elevene kan finne en liten lampe, ei skål med vann og bilder av hinduguder med åpne øyne.) 2. Se på tegningen på side 65 i elevboka. Hva slags gaver er satt fram foran gudestatuene? (Lys og frukt.) 3. Lytt til «Ganesh mantra», som fins på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 9, som eksempel på sanger hinduer synger for gudene sine. Det fins informasjon om sangen på nettressursen til Inn i livet, og i Inn i livet ressursbok for læreren 2. a) Lytt til sangen. Hvem synger? Hører dere menn eller kvinner? Barn eller voksne? (Vi hører menn og kvinner. De høres voksne ut.) b) Synger de alene eller sammen? (En mann synger vers alene. Noen ganger gjentar kvinner og menn verset hans sammen.) c) Hører dere instrumenter? (Innledningsvis høres klokker

76 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 76

28-09-11 10:41:56

RLE3kap6+7+


05-11 14:12:17

Her ser vi guden Rama med familie og hjelpere. Som Krishna er Rama en form av Vishnu, og han blir dyrket av mange hinduer i Norge. (Illustrasjonen er tegnet etter hovedalteret i hindutempelet på Slemmestad i Buskerud.) Rama er en sterk, klok og modig kriger som er veldig flink til å skyte med pil og bue. Vi ser buen hans og pilkoggeret på ryggen. Ved hans side står kona Sita og broren Lakshman.

HURRA FOR EIT NYTT MENNESKE! puja i tempelet Tempelet er hinduenes hellige hus. Her er det mange store statuer av gudene. Mange hinduer drar til tempelet for å besøke gudene. I tempelet arbeider en prest. Presten leder pujaen i tempelet. Han vasker gudestatuene, kler av og på dem, tenner lys, setter fram gaver og sier fram hellige ord.

Dette er guden Hanuman, Ramas trofaste venn og hjelper. Han er halvt ape, skal ha superkrefter og kan gjøre seg så stor eller liten han vil. Her blir han ikke framstilt med apeutseende, men vi ser halen hans. På neste side her i lærerressursen finner du en historie om da Hanuman hjalp Rama å befri Sita.

Presten tenner lys foran statuene. Han har satt fram forskjellig frukt i gave til gudene. Presten er som oftest kledd i hvitt, men her har han oransje klær. På sanskrit, det hellige språket for hinduer, kalles presten bramin.

MAMMAEN TIL SARA HAR STOR MAGE. INNE I MAGEN ER DET EIN BABY. SNART KJEM BABYEN UT.

Gutten bøyer seg med hendene samlet foran gudene. Slik hilser han dem og viser respekt. 37

RLE3kap6+7+8.indd 65

06-05-11 14:12:20

eller bjeller. Videre i melodien er det brukt tradisjonelle tromme- og strengeinstrumenter. De kalles dholak og tambura.) d) Hvordan er stemningen i sangen? (Her er det mange mulige svar.)

Tips til læreren

Tor Åge Bringsværd: Hanuman: apeguden. Oslo: Gyldendal Tiden, 2000. Ei barnebok om Hanuman, illustrert av Annette Halvorsen, som er godt egnet til høytlesning. Se også historien på neste side.

Fasit til oppgaver på side 64 i elevboka 1. Hinduer gjør puja for å vise kjærlighet til gudene og gudinnene sine. 2. Når hinduer gjør puja, bruker de ei bjelle, lys, vann, frukt og hellige tekster.

77 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 77

28-09-11 10:42:10


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om leveregler og matregler i hinduismen.

Til høytlesning Hanuman hjelper Rama Hanuman var sønn av apenes dronning og den store vindguden. Av faren sin arvet han evnen til å fly. Hanuman vokste opp til å bli en sterk og modig ape. Men han ville gjerne være en god venn og hjelpe andre. En dag ble han kjent med en prins som het Rama. Kona til Rama, Sita, var blitt bortført av en ond demon. Hanuman lovet å hjelpe Rama med å redde kona hans. Siden Hanuman kunne fly, var han den perfekte spion. Han fløy og speidet helt til han fant ut hvor demonen holdt Sita som fange. Rama, Hanuman og mange andre kjempet mot demonen og krigerne hans. I kampen ble broren til Rama, som het Lakshman, alvorlig skadet. Det eneste som kunne redde ham, var planter som vokste i fjellene langt, langt borte. Rama var fortvilet. Da fikk Hanuman en idé. Han fløy av gårde, så raskt han bare kunne, og kom snart til fjellene. Der så han at det vokste mange forskjellige planter. Han visste ikke hvilke planter han skulle plukke. Men Hanuman hadde flere mektige krefter. Han kunne gjøre seg så liten eller stor som han ville. Nå gjorde han seg kjempestor og plukket med seg hele fjellet! Så fløy han tilbake til slagmarken. Der kunne legene velge ut de rette plantene, og dermed ble Lakshman frisk igjen. Nå hadde Hanuman brukt kreftene sine til å hjelpe vennene sine. De forsatte å slåss, og til slutt fikk de befridd Sita. Mange hinduer ber til Hanuman om beskyttelse fordi han er så sterk og modig.

Til samtale om høytlesningsteksten 1. Hvilke egenskaper har Hanuman? (Han er sterk, modig og hjelpsom. Han kan fly og forandre størrelse.) 2. Hvordan brukte Hanuman kreftene sine til å hjelpe vennen Rama? (Han brukte evnen til å fly, slik at han kunne være spion og finne Ramas kone. Han fløy og hentet urter for å hjelpe legene til å gjøre Ramas bror frisk.) 3. Hvordan kan du hjelpe vennene dine? 4. Har du noen gang hjulpet vennene dine? Har du noen gang fått hjelp fra vennene dine? Fortell om hva som skjedde, og hvordan de hjalp deg eller du hjalp dem.

Leveregler Hinduer har mange forskjellige leveregler. Noen av reglene gjelder for alle.

Alle bør for eksempel være tålmodige, tilgi hverandre, snakke sant og ikke stjele.

oppgaver

Hvordan mener hinduer at alle mennesker bør prøve å være? Sett sammen rett tall og bokstav og skriv levereglene. 1) Ikke

a) Hverandre

2) Tilgi

b) Sant

3) Være

c) Stjele

4) Snakke

d) Tålmodig

66

Bakgrunn

Leveregler Hinduer har mange hellige tekster og mange lærere med ulike meninger. Det fins derfor ikke et felles sett med leveregler, slik som i mange andre religioner. De ulike tekstene inneholder ulike lister over hvordan mennesker bør leve, og hva slags egenskaper mennesker bør ha. Egenskapene som er nevnt i elevboka, er hentet fra én slik liste. Andre leveregler er at en ikke skal være grådig, en skal hengi seg til Gud, studere de hellige skriftene og gjøre øvelser for å få bedre konsentrasjon og kontroll over seg selv. I tillegg er ikke-vold et viktig uttrykk i hinduismen. Det betyr at en ikke skal skade andre. For hinduer henger alt liv sammen. Mennesker kan bli gjenfødt som dyr, og dyr kan bli gjenfødt som mennesker. Derfor mener mange hinduer at det ikke bare er galt å skade mennesker, det er galt å skade dyr også.

78 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 78

28-09-11 10:42:15


I hinduismen har alt liv noe guddommelig i seg. Kua nyter likevel ekstra respekt. Dette dyret har hatt høy status siden hinduismens tidligste tid, og er nevnt i mange religiøse skrifter. Kyr er dessuten tilknyttet guden Krishna, og guden Shiva har oksen Nandi som ridedyr.

Matregler Foreldrene til Mohini spiser ikke kjøtt fra ku eller okse, fordi kua er et hellig dyr for hinduer. «Kua gir mennesket mange gaver. Når kua gir så mye til mennesket, er det galt å drepe den», forklarer far.

Noen hinduer spiser ikke kjøtt i det hele tatt. De mener det er galt å drepe dyr, fordi noe av gudene bor i alt som lever. Derfor er det viktig å vise omsorg for alle, både mennesker og dyr. oppgaver

Se på bildet. Hva tror du hinduer mener med at kua gir mange gaver?

67

Matregler Mange hinduer vil si at kua er et hellig dyr for dem. Det er ikke slik at kua er en gud som de ber til, men den blir vist ære fordi den gjør så stor nytte for seg. Den gir melk som brukes til å lage yoghurt, smør og ghee. Ghee er klarnet smør som brukes i gudetilbedelsen. Oksen brukes som nyttedyr, den pløyer åkeren og er trekkdyr. Møkka fra både ku og okse brukes som brennstoff og bygningsmateriale. Enkelte hinduer er vegetarianere. Andre unngår å spise kjøtt på utvalgte dager og før de drar i tempelet. Andre igjen har ikke spesielle matregler.

Oppgaver/aktiviteter

1. Hvilke gode egenskaper har elevene i klassen? Sitt i sirkel. La alle elevene si en god egenskap ved eleven som sitter ved siden av. For eksempel: Eilif er snill, Nora er tålmodig osv.

2. Arbeid med kopioriginal 16 om matregler i hinduismen. (Fasit: Familien kan spise kake, grønnsaker, bananer, brød, ris og fisk. Gryterettt avhengig av hva som er i (ikke storfekjøtt; ikke kjøtt i det hele tatt for vegetarianere).)

Fasit til oppgaven på side 66 i elevboka 1) Ikke c) stjele 2) Tilgi a) hverandre

3) Være d) tålmodig 4) Snakke b) sant

Fasit til oppgaven på side 67 i elevboka Kua gir for eksempel melk. Av melka kan mennesker lage blant annet ost, smør og yoghurt.

79 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 79

28-09-11 10:42:17


Mål

• Elevene skal kunne gjenkjenne bilder av Ganesha. • Elevene skal kunne snakke om leveregler i hinduismen.

Tips til læreren

Se side 14 i innledningen for hvordan arbeide med fortellinger i RLE.

ganesha og katten Da guden Ganesha var liten, lekte han ofte ved fjellet der han bodde. En dag fikk han øye på en katt. «Jeg skal ta deg!» ropte Ganesha. Så løp han etter katten. Katten mjauet av redsel. Den løp nedover fjellet og gjennom skogen så fort den kunne. Men Ganesha var raskere. Han tok tak i halen til katten og holdt den fast. Katten ble så redd at den ikke engang klarte å mjaue. Den skalv over hele kroppen. Nå så Ganesha hvor redd katten var. Han slapp den. Så gikk han hjem til moren sin.

Til samtale om fortellingen om Ganesha og katten 1. 2. 3. 4.

Hvem handler fortellingen om? (Guden Ganesha.) Hvor lekte Ganesha? (Ved fjellet der han bodde.) Hva slags dyr fikk Ganesha øye på? (En katt.) Hva gjorde Ganesha med katten? (Han jaget den, anget den og holdt den fast i halen.) 5. Hvordan reagerte katten på det Ganesha gjorde? (Den ble svært redd.) 6. Hvem møtte Ganesha da han kom hjem? (Moren sin.) 7. Hva hadde skjedd med moren hans? (Hun hadde sår og blåmerker over hele kroppen.) 8. Hvordan hadde moren blitt skadet? (Hun hadde vært katten som Ganesha hadde jaget.) 9. Hvorfor tror du moren til Ganesha hadde skapt seg om til en katt? (Kanskje for å lære Ganesha at han ikke skulle skade andre?) 10. Hva kan vi lære av fortellingen om Ganesha og katten? (Vi kan lære det samme som Ganesha lærte, nemlig at vi må være forsiktige så vi ikke skader andre. Andre kan bli skremt, skadet eller lei seg selv om noe bare er ment som en lek. Derfor er det viktig å tenke på hvordan andre har det.)

Moren hadde sår og blåmerker over hele kroppen. Det så ut som hun hadde rispet seg på kvister og slått seg mot steiner. 68 RLE3kap6+7+8.indd 68

06-05-11 14:12:24

Oppgaver/aktiviteter

1. Arbeid med kopioriginal 17 i forbindelse med fortellingen om Ganesha og katten. (Fasit: 1: Usant. 2: Sant. 3: Usant. 4: Sant. 5: Sant. 6: Sant. 7: Usant. 8: Sant. 9: Usant. 10: Sant.) 2. Hvorfor mener du det er viktig å ta hensyn til andre? Læreren skriver setningen: «Du bør ta hensyn til andre, fordi …» på tavla, og elevene skriver hver sin avslutning av setningen. Arbeid sammen etter metodikken «La oss tenke sammen». Se side 9 i innledningen.

Fasit til oppgaven på side 69 i elevboka Ganesha lærte at han måtte være forsiktig så han ikke skadet andre. Han lærte at andre kan bli skremt, skadet eller lei seg selv om det en gjør, bare er ment som en lek. På den måten lærte han at en alltid m�� ta hensyn til andre.

80 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 80

28-09-11 10:42:21


Til høytlesning Liten og rask «Hva har skjedd?» spurte Ganesha. «Tenk deg om», sa moren. «Skadet du ikke noen for bare et øyeblikk siden?» Ganesha husket katten. «Jeg var katten», sa moren. «Husk det. Når du skader noen, skader du meg.» Ganesha bøyde hodet så dypt at de store ørene hans falt over brystet og snabelen sank ned på bakken. «Tilgi meg», sa han. «Jeg mente ikke å skade deg. Jeg mente ikke å skade katten heller. Det var bare en lek.» «For deg var det kanskje en lek», sa moren. «Men det var ingen lek for meg. Vær forsiktig når du leker, så du ikke skremmer eller skader noen eller gjør dem lei seg.» Ganesha lovte å huske det moren sa. Og fra den dagen tok han alltid hensyn til andre. Tilrettelagt fra Uma Krishnaswami: The broken tusk (1996)

oppgaver

Hva lærte Ganesha etter leken sin?

69

05-11 14:12:24

Til samtale om høytlesningsteksten 1. Hvem handler fortellingen om? (Guden Ganesha og en demon med elefantansikt.) 2. Hva er forskjellen mellom Ganesha og demonen i fortellingen? (Ganesha ga andre glede og lykke, mens demonen var grådig og maktsyk og skremte andre.) 3. Hvorfor ville demonen slåss med Ganesha? (Fordi han var sjalu.) 4. Hva skjedde da demonen prøvde å slå Ganesha? (Ganesha var så rask at han fikk demonen til å falle i bakken uten at demonen så Ganesha røre seg.) 5. Hva ønsket demonen å lære av Ganesha? (Hurtighet.) 6. Hva slags dyr ble demonen omskapt til? (Ei mus.) 7. Hvordan kunne musa være Ganeshas tjener? (Musa ble ridedyret til Ganesha.)

Det var en gang en demon som var svært grådig og glad i makt. En demon har krefter som en gud, men bruker kreftene til å gjøre slemme ting. Demonen hadde elefantansikt, slik som guden Ganesha. Men mens Ganesha ga andre glede og lykke, skremte demonen alle han møtte. Selv blomstene ble så redde at de falt av stilkene sine. En dag overhørte demonen noen som snakket stygt om ham og roste Ganesha. Demonen ble sjalu på Ganesha. «Jeg skal trampe ned Ganesha så jeg blir den eneste med elefantansikt!» ropte han. Så stormet han opp på fjellet der Ganesha bodde. «Ganesha, du er en pyse! Kom ut og slåss!» ropte demonen. «Slåss?» sa Ganesha med mild stemme. «Det kan da ikke være nødvendig.» Men demonen fortsatte å rope stygge ting til ham. Til slutt reiste Ganesha seg sakte opp og gikk rolig ut for å møte demonen. Demonen strammet musklene og knyttet nevene. Men hva skjedde? I neste øyeblikk lå han på ryggen på bakken og hev etter pusten. Ganesha holdt ham fast. «Hvordan gjorde du det?» sa demonen da han fikk pusten tilbake. «Jeg så ikke engang at du rørte på deg.» Ganesha trakk på skuldrene. «Hva skal jeg gjøre med deg», sa han og hjalp demonen opp. «Du tar opp altfor mye plass på dette vakre fjellet.» Demonen bøyde seg foran Ganesha og tok på føttene hans med hendene. «La meg bli din tjener og følgesvenn», sa demonen. «Jeg ser at jeg har mye å lære av deg.» Ganesha tenkte seg litt om. «Akkurat hva vil du lære?» spurte han. «Hurtigheten din!» sa demonen. «Hvis jeg kunne bevege meg så raskt bare én gang i livet, ville jeg dø lykkelig.» Ganesha fikk et glimt i øyet. «Og du vil tjene meg, sier du?» Demonen nikket ivrig. «Da tror jeg du må se annerledes ut», sa Ganesha. «Det ville være forvirrende om vi begge gikk rundt med elefanthode. Og det fins andre kropper som er raskere.» Demonen bøyde hodet. «Gi meg den kroppen du vil», sa han. Ganesha tenkte seg om. Så knipset han med fingrene. «Du skal bli ei mus!» sa han. «Ei lita, klok og rask mus. Du skal bevege deg like fort som vinden, og sammen skal vi reise rundt i verden.» I samme øyeblikk ble den store demonen forvandlet til ei mus. Og siden har musa vært Ganeshas ridedyr. Oversatt og tilrettelagt fra Uma Krishnaswami: The broken tusk. Little Rock: August House, 1996

81 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 81

28-09-11 10:42:25


Mål

• Elevene skal kunne gjenkjenne bilder og statuer av Ganesha. Ganesha har kropp som et menneske og hode som en elefant. De store ørene viser at han hører bønner. Han har tre hvite striper og en rød prikk i pannen. Kronen på hodet viser at han har kongelig status. Den ene støttanna er knekt. En fortelling sier at han brukte tanna til å skrive med. Ganesha har en blomsterkrans rundt halsen. Hinduer ærer gudene sine blant annet ved å gi dem blomster. Her har Ganesha fire armer. Det skal vise at han har store krefter og mange egenskaper. I den ene hånden holder han ei slags utsmykket øks. Det viser at han er en stor kriger. Øksa betyr også at Ganesha beskytter dem som tror på ham.

Bildet til venstre er en plakat av Ganesha. På bildet til høyre er det en statue av Ganesha.

Det er ikke så lett å se hva Ganesha holder i sin øverste venstre hånd, men det skal være et tau. Hvis en tenker at tauet er brettet sammen, er det kanskje lettere å kjenne igjen? Se side 74 i lærerressursen for forklaring. Ganesha har ei mus eller rotte som ridedyr. Mus og rotter kommer seg fram nesten overalt. De klatrer, kryper og graver seg rundt alle hindringer. Musa som ridedyr er derfor et bilde på at Ganesha kan fjerne hindringer. På forrige side i lærerressursen kan du lese historien om hvordan Ganesha fikk ei mus som ridedyr.

oppgaver

1 Se på bildene av Ganesha. Hva er likt, og hva er ulikt? 2 Hvilke kjennetegn har Ganesha? 3 Lag en tegning til fortellingen om Ganesha og katten. Prøv å få med Ganeshas kjennetegn.

Dora Holzhandler: Sabbatsmåltid, 1986

Godtebollen viser at Ganesha gir gaver. Han er dessuten svært glad i søtsaker. Ganesha sitter og står på en lotusblomst. Lotusblomsten står for visdom.

Fasit til oppgaver på side 70 i elevboka 1. Likheter: På begge bildene har Ganesha elefanthode. Han har krone på hodet og kostbare rosa og grønne klær med gullbånd. Den ene støttanna er kortere enn den andre. Han har tre hvite striper og en rød prikk i pannen. Han har fire armer med armbånd på. I to av hendene holder han gjenstander som likner på hverandre. Det er ei øks og et tau. Forskjeller: Til venstre ser vi et bilde av Ganesha, til høyre ser vi en statue. Til venstre sitter Ganesha i en gul lotusblomst, til høyre står han i en rosa lotusblomst. Til venstre ser vi også ridedyret hans, ei mus. På bildet til venstre er Ganesha rundere både i ansiktet og kroppen

70

enn på statuen til høyre. På bildet til venstre holder Ganesha en bolle med godteri. 2. Ganesha har elefanthode med tre hvite streker og en rød prikk i pannen. Kroppen hans er rosa. Magen er rund. Han har fire armer. De holder forskjellige gjenstander.

Oppgaver/aktiviteter

1. Arbeid med kopioriginal 18 om Ganeshas kjennetegn. (Fasit: Han har hode som en elefant, han holder ei øks, han rir på ei mus.) 2. Arbeid med kopioriginal 19. Kjenner dere igjen Ganesha? (Fasit: Det er tre bilder av Ganesha – bildet øverst til venstre, bildet øverst til høyre og bildet i midten i andre rad. De øvrige bildene er av Rama, Hanuman og Lakshmi.)

82 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 82

28-09-11 10:42:31


Mål

• Elevene skal kunne samtale om jødedom og hvordan religiøs praksis kommer til uttrykk gjennom leveregler, bønn, matregler og høytider. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen.

kapittel

7

Jødedom i hverdagen i dette kapittelet skal du lære om: ➔

sabbat

bønn i jødedommen

leveregler i jødedommen

matregler i jødedommen

Bildet er malt av Dora Holzhandler i 1986 og heter Sabbatsmåltid. Dora Holzhandler er en jødisk kunstner som ble født i Frankrike i 1928. Hun er kjent for sine fargerike bilder, malt i en litt barnlig stil. Dette hodeplagget kalles en kippa. Jødiske menn skal dekke hodet når de ber og når de er i synagogen. Synagogen er jødenes hellige hus. Mannen har et bønnesjal rundt skuldrene. Det er hvitt med svarte striper. Dette er et sabbatsbrød. Det hører med til sabbatsmåltidet. Sabbatsbrødet er en flettet loff. Ikke alle bruker flettet loff, i Midtøsten er det også vanlig å spise flate brød til sabbatsmåltidet. Lysene kalles sabbatslys, og lysestakene de står i, kalles sabbatslysestaker. Kvinnen i huset har som oppgave å tenne sabbatslysene. Når hun tenner lysene 20 minutter før solnedgang fredag kveld, betyr det at sabbaten begynner. Sabbatsmåltidet blir innledet med at mannen i huset leser en velsignelse over brødet og vinen. Både vinen og brødet er viktige deler av sabbatsmåltidet.

Bakgrunn

Sabbatsmåltidet er et viktig familiemåltid. I religiøse familier er det vanlig at både barn, foreldre, besteforeldre, tanter, onkler og søskenbarn møtes for å spise sabbatsmåltidet sammen. Familien sitter ofte lenge ved bordet og spiser og hygger seg. Her snakker de sammen, diskuterer og synger sabbatssanger.

Tips til læreren

Geir Winje har skrevet en meget informativ artikkel: «Kunst og estetikk i jødedommen». Artikkelen ligger ute flere steder på Internett, blant annet på Høyskolen i Vestfolds hjemmesider: http://www-lu.hive.no/ansatte/gw/j-kunst.htm.

Oppgaver/aktiviteter

1. Se på bildet på side 71 i elevboka. (Til læreren: Flere spørsmål til bildet fins på neste side her i lærerressursen.) a) Hva tenker du når du ser bildet? b) Tror du bildet hører hjemme i en bestemt religion eller et bestemt livssyn? Forklar. c) Hva ser du på bildet? d) Skriv et dikt som passer til bildet. Les diktet ditt for de andre i klassen.

83 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 83

28-09-11 10:42:35


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om sabbat. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen.

Bakgrunn

Sabbat Det fjerde budet i jødedommen sier at jøder skal huske sabbaten og holde den hellig. Sabbaten begynner ved solnedgang fredag og varer til solnedgang lørdag. Helligdagen er høydepunktet i uka og skal gi hvile til alle. Sabbat blir feiret både i synagogen og hjemmet. Fredag kveld og lørdag morgen er det gudstjenester i synagogen. På fredagskveldene er det hovedsakelig menn som går til gudstjeneste, men på lørdag morgen går mange familier til gudstjeneste sammen. Etter gudstjenesten fredag kveld er det vanlig at familien samles for å spise sabbatsmåltidet. Sabbaten feires til minne om at Gud ifølge Toraen hvilte den sjuende dagen etter at han hadde skapt verden. Den er også til minne om Toraens fortellinger om utvandringen fra Egypt, og om pakten mellom Gud og det jødiske folket (se for eksempel 1 Mos 2,1–4 og 5 Mos 5,15).

Sabbat Moren til Dina har laget mat og dekket bordet. Nå tenner hun to sabbatslys. Det betyr at sabbaten begynner. Sabbat er jødenes helligdag. Familien til Dina feirer sabbat med et stort festmåltid. Under måltidet synger de sanger. Sabbaten blir feiret til minne om at Gud skapte verden, og at Gud hjalp jødene til å bli fri fra slaveriet i Egypt. I jødenes hellige bok, Toraen, står det at Gud skapte verden på seks dager, og at han hvilte den sjuende dagen. Derfor er sabbaten også en hviledag. Det betyr at jøder ikke skal arbeide under sabbaten.

Til samtale

1. Hva er sabbat? (Jødenes helligdag og hviledag.) 2. Hvor ofte er det sabbat? (Hver uke.) 3. Når begynner og slutter sabbaten? (Sabbaten begynner ved solnedgang fredag kveld og varer til solnedgang lørdag kveld.) 4. Når tenner moren til Dina de to sabbatslysene? (Når sabbaten begynner ved solnedgang fredag.) 5. Når pleier du og din familie å tenne lys? 6. Hvorfor tror du at vi tenner lys? (Mange svar: fordi det er koselig, fordi det er mørkt ute, når noen har bursdag, fordi vi skal spise, osv.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Se på bildet på side 71 i elevboka. (Forklaring til bildet står på forrige oppslag.) a) Hvor mange personer ser du på bildet? Hvor mange voksne og hvor mange barn er det? (12 personer: fem voksne, sju barn.) b) Hva tror du menneskene på bildet gjør? (De sitter rundt et bord med mat, så de spiser.) c) Hva har mennene rundt skuldrene? (Et bønnesjal.) d) Hva har mennene og guttene på hodet? (Et lite hodeplagg som kalles kippa.) e) Hvor mange kippaer ser du på bildet? (Fire.) f) Hvordan tror du bildet er laget? (Det er malt.) g) Hvilke farger ser du i bildet? (Mange.) h) Hva heter kunstneren som har malt bildet? (Dora Holzhandler, det står nederst til høyre på bildet.) 2. Se på de små bildene på side 73 i elevboka.

oppgaver

1 Se på bildet på side 71. Fortell hva som skjer på bildet. 2 Hvorfor feirer jøder sabbat?

44 72

a) Hva er det bilde av øverst til venstre? (Toraruller som er pakket inn i et klede.) b) Hvor har du tidligere sett davidsstjernen som er tegnet på kledet rundt Torarullene? (Flere steder: vi bruker den som piktogram for alle kapitlene om jødedom i Inn i livet. På denne siden ser vi også at det runde vinduet i synagogen er utsmykket med en davidsstjerne.) c) Hva kan bildet med de to solene fortelle oss om sabbat? (At sabbaten begynner ved solnedgang fredag kveld og varer til solnedgang lørdag kveld.) d) Hva heter de to lysene? (Sabbatslys.) e) Hva slags bygning er det bilde av på side 73? (En synagoge.) f) Hva kan bildet av skiltet med strek over «Arbeid» fortelle oss om sabbat? (At det ikke er lov å arbeide når det er sabbat. Sabbaten er en hviledag.) g) Hva er det bilde av nederst til høyre? (Et sabbatsbrød.) 3. Se på bildene på side 71 og 73. Bruk bildene og fortell hvordan jøder kan feire sabbat. 4. Lag et faktaark om sabbat. Se kopioriginal 20, «Faktaark om sabbat».

84 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 84

28-09-11 10:42:51


I Toraen står det at sabbat AMINA ER FØDT er jødenes helligdag.

FAR KVISKRAR TIL AMINA. HAN KVISKRAR GUDS NAMN. DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER.

Fredag Lørdag Sabbaten begynner ved solnedgang fredag kveld og varer til solnedgang lørdag kveld.

Sabbatsfeiringen begynner med at mor tenner to sabbatslys.

Under sabbaten er det gudstjeneste i synagogen fredag kveld og lørdag morgen.

Sabbat er hviledag.

Sabbatsbrødet er et flettet brød.

Tips til læreren

oppgaver

På sidene til Det Mosaiske Trossamfund Oslo fins mer informasjon om sabbat. Adressen til hjemmesiden er: http://www.dmt.oslo.no

Tegn tre ting som hører med til sabbatsfeiringen.

73 45

5. Lytt til sangen «Shabbat shalom» som fins på Inn i livet 5–7, CD 2, spor 14. (Til læreren: Se side 12 i innledningen om arbeid med musikk i RLE.) a) Hva tenker du når du hører denne musikken? b) Virker musikken alvorlig, trist eller glad? c) Hva liker du med sangen – eller hva liker du ikke? d) Hva synger de? («Shabbat shalom».) e) Shalom er hebraisk og betyr fred. Hva tror du «shabbat shalom» betyr? (Fred over sabbaten, eller fredelig sabbat.) f) Hvor mange ganger blir ordene «shabbat shalom» sunget i løpet av sangen? (11 ganger synger de «shabbat shalom», men de synger «shabbat» flere ganger.)

Fasit til oppgaver på side 72 i elevboka

Fasit til kopioriginal 20 1. 2. 3. 4. 5.

Sabbat er jødenes helligdag. I Toraen står det at sabbat er jødenes helligdag. Sabbat er hviledag. Det betyr at jøder ikke skal arbeide under sabbaten. Sabbat begynner ved solnedgang fredag kveld og varer til solnedgang lørdag kveld. 6. Sabbatsfeiringen begynner med at mor tenner to sabbatslys. 7. Familien til Dina feirer sabbat med et stort festmåltid. 8. Sabbatsbrødet er et flettet brød. 9. Under sabbaten er det gudstjeneste i synagogen fredag kveld og lørdag morgen. 10. Sabbaten blir feiret til minne om at Gud skapte verden, og at Gud hjalp jødene å bli fri fra slaveriet i Egypt.

2. Sabbat feires til minne om at Gud ifølge Toraen skapte verden, og at Gud hjalp jødene til å bli fri fra slaveriet i Egypt.

85 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 85

28-09-11 10:43:05


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om bønn i jødedommen. • Elevene skal kunne gjenkjenne kunst og gjøre bruk av estetiske uttrykk knyttet til jødedommen.

Faren har et bønnesjal rundt skuldrene. Vi kan se at han har lagt deler av bønnesjalet over hodet. Det kan ha flere farger, men vanligvis er det hvitt med blå eller svarte striper. Jødiske menn har på seg et bønnesjal når de skal be.

Bønn

Når far ber morgenbønnen på hverdager, binder han to små bokser rundt pannen og armen. Boksene fester han med skinnreimer. Inne i de små boksene er det vers fra Toraen. Den eldste gutten på bildet har også slike bokser og reimer, men ikke den yngste. Jødiske gutter skal begynne å bruke slike bokser og reimer når de er 13 år, etter at de har blitt bar mitsva. Bar mitsva betyr «pliktens sønn». Når gutten blir bar mitsva, får han de samme religiøse pliktene som en voksen jødisk mann har. Det betyr blant annet at han skal be og delta i gudstjenesten.

Det er tidlig om morgenen. Jakob og familien skal snart spise frokost. Men først skal far be. Jakob ser på at far gjør seg klar til bønn. Først dekker far til hodet med ei lue som heter kippa. Lua er ganske liten. Så tar han på seg et bønnesjal som er hvitt med svarte striper. Det har frynser i hver ende. Deretter binder far to små bokser rundt pannen og armen. Boksene fester han med lange skinnreimer. Inne i boksene er det tekst fra Toraen.

Guttene har en kippa på hodet. Jødiske gutter og menn skal dekke hodet med dette hodeplagget når de ber og når de er i synagogen. I noen jødiske menigheter bruker også kvinner kippa. Bønnesjalet har frynser i hver ende. Frynsene er til minne om alle budene, det vil si lovene og reglene, som står i Toraen. Toraen er jødenes mest hellige bok. Den inneholder Mosebøkene. Både faren og guttene leser fra ei bønnebok. Boka kalles bønnebok fordi det står mange bønner i den.

Amerikanske jøder som ber

44 74 RLE3kap6+7+8.indd 74

Bakgrunn

Bønn i jødedommen Ortodokse jødiske menn er forpliktet til å be tre ganger om dagen. De skal be om morgenen, om ettermiddagen og om kvelden. Under morgenbønnen har de på seg tefillin, som er navnet på boksene og skinnreimene de knytter rundt hodet og armen. En av de første religiøse pliktene en jødisk gutt får etter bar mitsva, er å bruke tefillin. I enkelte ikkeortodokse menigheter kan også kvinner bruke tefillin. Under bønn leser jøder fra ei bønnebok som heter Sidur. I Norge er det vanlig at jødiske barn får denne boka under en høytidelig seremoni når de går i 4. klasse. Shema, den jødiske trosbekjennelsen Bønnen Jakob ber om morgenen og om kvelden før han legger seg, kalles shema. Shema blir kalt den jødiske trosbekjennelsen. Den oppsummerer det viktigste i den jødiske læren, troen på én Gud. Alle jødiske menn skal ifølge Toraen resitere shema to ganger om dagen. I sangen «The children’s shema» blir innholdet i trosbekjennelsen sunget flere ganger. Vi har laget oppgaver til sangen under.

06-05-11 14:13:10

Til samtale

1. Hva skal faren til Jakob gjøre før de skal spise frokost? (Han skal be.) 2. Hva heter det lille hodeplagget som faren til Jakob tar på seg før han ber? (Kippa.) 3. Mot hvilken by vender faren til Jakob seg når han ber? (Mot Jerusalem.) 4. Når pleier Jakob å be? (Om morgenen og om kvelden.) 5. Hva sier Jakob når han ber? («Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.») 6. Hva kan bønnen til Jakob fortelle oss om hva jøder tror på? (De tror på Gud, og de tror at det fins én Gud.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Arbeid med kopioriginal 21. Vis hva faren til Jakob må ta på seg før han ber, og hvor sylinderen skal henge. 2. Lytt til sangen «The children’s shema» som fins på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 11. Shema er navnet på den jødiske trosbekjennelsen, som er bønnen Jakob ber om morgenen og om kvelden.

86 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 86

28-09-11 10:43:13


Far står medER ansiktet mot Jerusalem når han ber. AMINA FØDT Han ber tre ganger om dagen.

FARNoen KVISKRAR TIL ganger ber hanAMINA. i synagogen, HAN KVISKRAR GUDS NAMN. andre ganger hjemme. DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER.

Sylinderen som henger ved inngangen til alle rom hjemme hos Jakob, kalles mezuza. Den inneholder en bitteliten pergamentrull med to små tekster fra Toraen. Sylinderen skal minne jøder om Gud og om budene de tror Gud har gitt dem. Det er en utbredt skikk å hilse sylinderen ved å ta på den når en går inn i et jødisk hjem eller rom.

Jakob pleier også å be. Han ber om morgenen og om kvelden før han legger seg. Når Jakob ber, sier han: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» Det er en viktig bønn i jødedommen. Hjemme hos Jakob henger det en liten sylinder ved inngangen til alle rom. Inne i sylinderne er det to små tekster fra Toraen. Sylinderne er til minne om Gud og de levereglene Gud har gitt jødene.

oppgaver

1 Hva tar faren til Jakob på seg før han ber? 2 Hva skal sylinderne minne om?

75 45

05-11 14:13:10

a) Hva tenker du når du hører denne musikken? b) Hvilken religion eller hvilket livssyn tror du denne musikken kommer fra? c) Hvem er det som synger? (En kvinne og noen barn.) d) Hører du noen instrumenter? (En gitar.) e) Hvilket språk synges sangen på? (Engelsk og hebraisk.) f) Kjenner du igjen ord eller navn i sangteksten? g) I sangen synger de «Shema Israel». Se på teksten om Jakob på side 75 i elevboka. Hva tror du disse ordene betyr? («Hør, Israel.») h) Kan du kjenne igjen noen andre ord fra bønnen som Jakob ber, i sangteksten? (Her vil det variere hvor mye engelsk barna kan. Noen kjenner kanskje igjen ordene «Gud» og «Gud er én».) 3. Hjemme hos Jakob henger det en sylinder ved inngangen til hvert rom. a) Hvordan ser en sylinder ut? (En sylinder et avlagt rør eller beholder.) b) Finner dere ting formet som sylindere i klasserommet? Ute eller hjemme?

c) Skriv ned navnet på de sylinderformede gjenstandene dere finner, og forklar kort hva de brukes til.

Fasit til oppgaver på side 75 i elevboka 1. Far tar på seg en kippa og et bønnesjal og binder to små bokser med skinnreimer rundt pannen og armen før han kan be. 2. Sylinderne er til minne om Gud og om de levereglene jødene mener Gud har gitt dem.

87 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 87

28-09-11 10:43:17


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om leveregler i jødedommen. • Elevene skal kunne fortelle om matregler i jødedommen.

Leveregler

Tips til læreren

Jøder tror at Gud har gitt dem leveregler som de må følge. Levereglene står i Toraen.

• Det står mer om de jødiske matreglene på hjemmesidene til Det Mosaiske Trossamfund Oslo. Se: www.dmt.oslo.no, «Kashrut – matregler». • På nettressursen til Inn i livet fins en oversikt over de jødiske høytidene.

En viktig regel er: Du skal elske din neste som deg selv. Det betyr at du skal være like opptatt av hvordan andre har det, som du er av hvordan du har det selv. Å vise kjærlighet til Gud og menneskene rundt seg er viktig i jødedommen. Andre viktige leveregler er å holde sabbaten hellig, å feire høytider og å følge de jødiske matreglene.

Bakgrunn

Leveregler I Toraen står det at Moses fikk de ti bud av Gud på fjellet Sinai. De ti bud kan ses på som et sammendrag av alle forskrifter og regler jødene har forpliktet seg til å overholde, som en del av pakten med Gud. De sier blant annet at en ikke skal ha andre guder enn Gud, og at en skal holde sabbaten hellig. Budene sier også at en skal respektere sin mor og sin far, og at en ikke skal drepe, stjele eller lyve. Rabbinerne har utledet 613 bud fra Torateksten. Det betyr ikke at vi finner igjen nøyaktig 613 bud i selve teksten, men at den jødiske tradisjonen har tolket seg fram til at Toraen inneholder 613 bud. Budene blir forklart, utdypet og diskutert i andre hellige tekster, blant annet Talmud. Mange jøder tror at Toraen og Talmud kan veilede dem til å leve et godt liv. For noen jøder er det viktig å følge mange av budene i Toraen. Andre følger noen av budene, mens noen ser dem mer som etiske retningslinjer. Matregler De jødiske matreglene kan føres tilbake til Toraen og til 3 Mos 11,3–25 og 5 Mos 14,3–21. Senere har rabbinerne utvidet og forklart de opprinnelige budene. Matreglene sier hva jøder kan og ikke kan spise. Mat som er tillatt å spise, kalles kosher. Ifølge matreglene er det lov å spise kjøtt fra pattedyr som har delte klover og tygger drøv, for eksempel storfe og sau.

44 76 RLE3kap6+7+8.indd 76

06-05-11 14:13:14

Grisen tygger ikke drøv, og hesten har ikke delte klover, og disse dyrene kan derfor ikke spises. Forbudet mot å spise blod gjør at dyret må slaktes på en slik måte at mest mulig blod renner ut av kroppen til dyret, jf. halalreglene i islam. Matreglene sier også at det er lov å spise fisk som både har finner og skjell. Ål har ikke skjell, og skalldyr har ikke finner, og de er derfor ikke lov å spise. Å følge alle kosherreglene kan kreve mye tid og arbeid, spesielt for jøder som bor i Norge. Kosherslaktet kjøtt selges kun i én butikk i Oslo. Mange jøder i Norge følger derfor bare noen av matreglene, ikke alle. Jøder som følger matreglene, må oppbevare kjøttmat og melkemat atskilt i kjøkkenet. Derfor har de flere sett servise, bestikk, duker og gryter som de bruker til de ulike mattypene. De som tolker matreglene strengest, mener at melk og kjøtt heller ikke skal blandes i magen. Derfor venter de opp til seks timer fra de har spist kjøtt til de spiser melkemat eller drikker melk. Etter at de har drukket melk, venter de rundt tre timer før de kan spise kjøtt igjen, fordi det tar kortere tid å fordøye melk enn kjøtt.

88 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 88

28-09-11 10:43:22


Matregler AMINA ER FØDT FARFamilien KVISKRAR TILfølger AMINA. til Dina de jødiske matreglene. HAN KVISKRAR Matreglene står GUDS i ToraenNAMN. og sier hva jøder kan og ikke DETkan ERspise. DET FØRSTE AMINA HØRER. Dina kan spise kjøtt fra sau, geit, ku og okse. Men hun kan for eksempel ikke spise svinekjøtt, og hun kan ikke spise blod. Kjøttet må derfor være fra dyr som er slaktet på en spesiell måte. Dina kan spise alt av frukt og grønt, og hun kan spise de fleste fiskeslag. Dina kan ikke spise kjøttmat og melkemat samtidig. Kjøtt og melk skal heller ikke blandes i magen. Har Dina spist kjøtt, må hun derfor vente noen timer før hun kan drikke melk eller spise melkemat, og omvendt. oppgaver

Mange matretter inneholder både melk og kjøtt. Finn fem eksempler på slike matretter som Dina ikke kan spise.

77 45

05-11 14:13:14

Til samtale

1. Hva slags regler tror jøder at Gud har gitt dem? (Leveregler.) 2. I hvilken bok står levereglene? (I Toraen.) 3. En viktig leveregel i jødedommen er: Du skal elske din neste som deg selv. Hva tror du det betyr? 4. Hva slags regler er det familien til Dina følger? (De jødiske matreglene.) 5. Hva slags kjøtt kan Dina spise, og hva slags kjøtt kan hun ikke spise? (Hun kan spise kjøtt fra sau, geit, ku og okse. Men det må være slaktet på en spesiell måte. Hun kan ikke spise svinekjøtt.) 6. Hva slags annen mat kan Dina spise? (Alt av frukt og grønt, og de fleste fiskeslag.) 7. Hva slags mat kan Dina ikke spise samtidig? (Kjøttmat og melkemat.) 8. Hvordan forsøker Dina å unngå å blande kjøttmat og melkemat i magen? (Hun venter noen timer fra hun har spist kjøtt til hun kan drikke melk eller spise melkemat som for eksempel iskrem, og omvendt.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Lag ei liste over tre leveregler som står i Toraen. 2. En viktig leveregel i jødedommen er å vise kjærlighet til menneskene rundt seg. Hvordan kan vi vise at vi bryr oss om andre? Diskuter og lag ei liste over svarene. 3. Arbeid i grupper og finn ut mer om de jødiske matreglene. Gå inn på hjemmesidene til Det Mosaiske Trossamfund Oslo og les hva som står om de jødiske matreglene der. Lag deretter en kort presentasjon av det dere har funnet. Dere kan velge om dere vil fortelle om de jødiske matreglene, eller om dere vil skrive eller tegne.

Fasit til oppgaven på side 77 i elevboka Det er flere matretter som inneholder både kjøtt og melk. Noen eksempler: pizza med kjøtt og ost, cheeseburger, lasagne, taco med ost, diverse gryteretter og rømmegrøt med spekemat.

89 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 89

28-09-11 10:43:26


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om leveregler i jødedommen.

«I jødedommen har vi mange fortellinger som handler om hvordan vi skal oppføre oss mot hverandre», sier faren til Jakob. «Nå skal du få høre en som handler om at vi ikke skal baktale andre»:

Bakgrunn

«Hevenu shalom Aleichem» eller «Jeg blir så glad når jeg ser deg» fins på kopioriginal 22. Det er en tradisjonell hebraisk folkesang. Sangen er oversatt til mange forskjellige språk, og det har blitt laget mange nye vers som ikke har noe med den opprinnelige versjonen å gjøre. Den norske utgaven av sangen er ikke en oversettelse av den hebraiske teksten, men består av egne vers. De hebraiske ordene i sangen betyr «Vi har gitt dere fred».

om å baktale andre For lenge siden levde det en rabbiner som het Rav. En rabbiner er en person som kan mye om jødedommen, og som lærer bort denne kunnskapen til andre. Rabbineren Rav sa til vennene sine: «Det er tre dårlige ting som alle mennesker gjør hver eneste dag.

Oppgaver/aktiviteter

1. Lytt til sangen «Hevenu shalom Aleichem» eller «Jeg blir så glad når jeg ser deg» på Inn i livet 1–4, CD 2, spor 12. 2. Arbeid med oppgavene på kopioriginal 22. Der står også teksten til sangen.

Til samtale

1. Hva er en rabbiner? (En person som kan mye om jødedommen, og som lærer bort denne kunnskapen til andre.) 2. Hvilke tre dårlige ting mente rabbineren Rav at alle mennesker gjør hver dag? (Å tenke ekle tanker, å tro at de skal få ønskene sine raskt oppfylt av Gud, og å baktale andre.) 3. Hva tror du det betyr å tenke ekle tanker? 4. Hva betyr det å baktale noen? (Det betyr for eksempel å snakke stygt om noen som ikke er til stede.) 5. På hvilke måter mente rabbineren Rav at mennesker baktaler hverandre? (Han mente at mennesker baktaler andre når de snakker stygt om andre. Men også når de flirer, rister på hodet, gjør grimaser eller trekker på skuldrene for å vise at de synes andre er dumme.) 6. Hva kan vi lære av fortellingen på side 78–79 i elevboka? (At vi ikke skal baktale andre.) 7. Har du noen gang baktalt noen, eller har du selv blitt baktalt, på de måtene rabbineren Rav beskriver? a) Hvordan baktalte du, eller hvordan ble du baktalt? b) Kan du fortelle om hvordan det var? c) Hva følte du da?

44 78 RLE3kap6+7+8.indd 78

06-05-11 14:13:16

Oppgaver til «De magiske ønskene» 1. Hva handler fortellingen om? 2. Hva kan vi lære av denne fortellingen? (At vi må være flinke og anstrenge oss for å oppnå det vi ønsker oss.) 3. Hvis du kunne få et ønske oppfylt, hva ville det være? Tegn og forklar. Presenter ønsket ditt for resten av klassen. 4. Tegn noe som passer til fortellingen.

Fasit til kopioriginal 22 1. Sangen handler om at jeg blir glad når jeg ser deg, og at det er Guds fred jeg vil gi deg. 2. 12 ganger.

90 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 90

28-09-11 10:43:30


AMINA ER FØDT oppgaver FAR KVISKRAR TIL AMINA. HAN Hvorfor KVISKRAR GUDS skal vi ikke baktaleNAMN. andre? DET ER DET FØRSTE AMINA HØRER. Det er å tenke ekle tanker. Det er å tro de skal få ønskene sine raskt oppfylt av Gud. Og det er å baktale andre.» Vennene til Rav syntes det han sa om baktaling, var rart. De kunne ikke forstå at ingen kunne la være å baktale noen i 24 timer! Rav forklarte at han også snakket om det å være ufin mot andre uten å si noe. Han sa: «Det fins sikkert noen mennesker som klarer å gå en hel dag uten å si noe stygt om andre. Men en kan også vise hva en synes om andre uten å bruke ord. Å gjøre grimaser, trekke på skuldrene, flire eller riste på hodet for å vise vennene våre at vi synes at noen er dumme, er også en form for baktaling.» Fra Den babylonske Talmud

79 45

05-11 14:13:16

Til høytlesning De magiske ønskene Tre jødiske barn levde i en liten by i Polen. Judah var sju år, søsteren Miriam var seks år, og deres gode venn Samuel gikk i klassen til Judah. Nå nærmet løvhyttefesten (sukkot) seg. Det er en fest til minne om at Gud passet på jødene da de vandret rundt i ørkenen i førti år. Læreren til Judah, Miriam og Samuel fortalte dem at i den siste natten under løvhyttefesten åpner himmelen seg. De som ser dette, vil ha ett minutt på seg til å komme med et ønske. Og alle ønskene vil gå i oppfyllelse med en gang. «Jeg ønsker å bli en stor leder for mitt folk», sa Judah. «Jeg ønsker at jeg kan bli like klok som profeten Samuel», sa Samuel. «Og jeg», sa Miriam, «jeg ønsker å bli like fantastisk og omsorgsfull som Miriam, søsteren til Moses.»

Barna bestemte seg for å holde seg våkne den siste natten under løvhyttefesten, og når himmelen åpnet seg, skulle de si fram ønskene sine. Den natten krøp de ut av sengene sine og møttes utenfor synagogen. Det var mørkt ute, og de kunne høre ei ugle som ulte, og smådyr som løp for å gjemme seg. Barna ble redde, men de ble sittende og vente. Timene gikk, og barna ble både trette og sultne. Plutselig hørte de et tordenbrak. Lyn fór over hodene på dem, jorda ristet og himmelens porter åpnet seg. Barna kikket opp på himmelen. Men de var så sultne og redde at de helt glemte ønskene sine. «Jeg er så sulten», sa Miriam. «Hvis jeg bare hadde en pai!» Plutselig fløt det med paier rundt dem. «Hvordan kunne du kaste bort ønsket ditt på den måten», sa Judah sint. «Du er så dum. Jeg skulle ønske du var en pai!» Popp! Plutselig ble stakkars Miriam til en pai! Det vakre ansiktet hennes var forvandlet til deigmasse, og øynene hennes ble fylt av tårer. «Åh!» skrek Samuel. «Så forferdelig. Jeg skulle ønske Miriam var Miriam igjen!» Popp! Plutselig ble Miriam seg selv igjen. Flere lyn fór over himmelen, og igjen lød et tordenbrak. Barna så opp på himmelen, men det magiske øyeblikket var over. Skuffet gikk de hjemover med tårer i øynene. «Hva er i veien?» spurte en gammel mann dem. Gråtkvalte fortalte de at de hadde kastet bort ønskene sine. «Dere kastet ikke bort ønskene deres», sa han. «Ønskene deres er fortsatt deres. Men dere har lært noe viktig. Dere må være flinke og anstrenge dere, hvis dere skal få ønskene deres oppfylt.» «Hvem er du?» spurte barna. «Jeg er nattens vokter», sa den gamle mannen, og så forsvant han. Barna skyndte seg hjem og i seng. Før de gikk hver til sitt, lovet de hverandre at de skulle gjøre som den gamle mannen hadde sagt. Judah var veldig flink på skolen. Da han ble stor, ble han rådgiver for prinser og prinsesser. Han ble kjent over hele verden for sin klokskap. Samuel ble en stor lærer og ble berømt for sin kunnskap om Toraen og Talmud. Han ble rabbiner og giftet seg med Miriam, som ble en fantastisk og omsorgsfull kvinne. Slik gikk alle ønskene deres i oppfyllelse. De tre gode vennene lærte sine barn og barnebarn at de måtte være flinke og arbeidsomme for å få ønskene sine oppfylt. Før han døde, fortalte rabbiner Samuel menigheten sin historien om det som hadde skjedd den siste natten under løvhyttefesten da han var barn. «Bare du selv kan få ønskene dine til å gå i oppfyllelse», sa han. «Nøkkelen til himmelens porter er i dine hender. Bruk den klokt, og du vil oppdage alt det gode Gud har i vente for deg.» Oversatt og tilrettelagt fra Gloria Goldreich: Ten traditional Jewish children’s stories. New York: Pitspopany, 1996.

91 LæreveilTrinn3BM(58-91).indd 91

28-09-11 10:43:34


Mål

• Elevene skal kunne fortelle om innholdet i noen sentrale fortellinger fra 1. Mosebok.

kapittel

8

Fortellinger fra Bibelen

Bildet inneholder elementer fra forskjellige fortellinger i 1. Mosebok. Dette er fra fortellingen om Noah som bygde en ark, en stor båt, da det ble storflom i verden. Fortellingen står i lærerressursen til Inn i livet 1.

i dette kapittelet skal du lære om: ➔

fortellinger fra de to første bøkene i Bibelen

kristne kunstbilder

Her ser vi Sara, Abraham og Isak. Det står om dem på side 84–85 i elevboka. I den første skapelsesfortellingen i Bibelen står det at Gud skilte lyset fra mørket, kalte dem dag og natt og skapte måne og sol. Fortellingen står i lærerressursen til Inn i livet 1. Deretter skilte Gud vann og land fra hverandre, skapte planter og blomster, skapte fisker i vannet og fugler under himmelen, dyr på land og ikke minst mennesker.

Ifølge Bibelen het de første menneskene Adam og Eva, og de bodde i en deilig hage som Gud laget til dem. Denne delen av skapelsesfortellingen er behandlet i kapittel 2.

RLE3kap6+7+

Bakgrunn

1. og 2. Mosebok 1. og 2. Mosebok inneholder fortellinger med noe ulikt preg. De første kapitlene omfatter fortellinger om «urgammel tid», blant annet om skapelse og de første menneskene. Resten av 1. Mosebok kalles fedrehistorie, det vil si fortellinger om personer som Bibelens forfattere anså som sine forfedre. Herfra kommer fortellingene om Abraham og Sara og generasjonene som kom etter dem. Fortellingene i 2. Mosebok åpner med at etterkommerne etter Abraham og Sara er i Egypt og er slaver der. Så kommer fortellingen om Moses som leder folket ut fra Egypt og inn i jødenes eget land. (Fortellingene om Moses vil elevene møte i Inn i livet 4, i kapittelet om jødedom.) Fortellingenes status for kristne, jøder og muslimer Mosebøkene står i den delen av den kristne Bibelen som kalles Det gamle testamentet. Det er en hellig tekst for både kristne og jøder. Mosebøkene utgjør Toraen, som regnes som jødedommens helligste skrift.

Kristendommen fører sine røtter tilbake til jødedommen. Jesus var jøde, og kristendommen henger tett sammen med jødedommen på mange måter. Kristne sluttet ikke å bruke Mosebøkene, men la til Det nye testamentet, som bare de kristne har. Fortellingene i dette kapittelet er dermed religiøse fortellinger som er felles for både jøder og kristne, men som sjelden blir tolket likt innenfor de to religionene. I dette kapittelet er det de kristne tolkningene som presenteres, siden kapittelet dekker kompetansemål innenfor kristendom. Mange av fortellingene i 1. og 2. Mosebok er også viktige for muslimer, fordi de handler om personer som regnes som profeter i islam. Ifølge islam har Gud alltid kommunisert med mennesker gjennom profeter. Muhammed er den viktigste profeten i islam, og regnes som den siste i en lang rekke. I muslimenes hellige bok, Koranen, omtales flere av disse. Adam regnes som den første, og etter ham følger en lang rekke profeter, deriblant Noah, Moses, Abraham og Jesus.

92 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 92

28-09-11 10:44:26


Tips til læreren

Fortellinger fra de to første bøkene i Bibelen

«Noahs ark» fins på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 11. Se side 12 i innledningen om arbeid med musikk i RLE.

Kaia er kristen. Hun kan fortellingen om at Gud skapte jorda og Adam og Eva. Hun husker historien om Noah som bygde en stor båt med plass til mange dyr. Hun har hørt om Abraham og Moses. Kaia har fått høre noen av disse fortellingene hjemme, og noen i kirken.

Til samtale 1. Hva het de to første menneskene som Gud skapte ifølge Bibelen? (Adam og Eva.) 2. Hvor står fortellingene om Adam, Eva og Noah? (I 1. og 2. Mosebok.) 3. Hvor har Kaia hørt disse fortellingene? (Hjemme og i kirken.) 4. Hvilken bok er den aller første i Bibelen? (1. Mosebok.)

Alle disse fortellingene står i Første og Andre Mosebok. Disse bøkene står helt først i Bibelen. Bibelen er den hellige boka for kristne.

Oppgaver/aktiviteter

oppgaver 1 Kjenner du til noen av de fortellingene som Kaia kan? Fortell det du husker. 2 Hva heter den hellige boka til kristne?

81 RLE3kap6+7+8.indd 81

06-05-11 14:13:23

Til samtale om bildet på side 80 i elevboka 1. Hva husker dere fra fortellingen om Noahs ark? 2. Hvorfor bygde Noah denne båten? (Fordi Gud hadde sagt at han skulle gjøre det.) 3. Hvem tok han med seg i arken? (Familien sin og mange dyr.) 4. Hvor mange dyr av hvert slag tok Noah med? (To, en hunn og en hann av hvert slag, slik at de kunne få avkom og dyrearten kunne overleve.) 5. Det fløy en fugl fra arken – hva gjorde den? (Den skulle se om det fantes tørt land noe sted. Da den kom tilbake med et blad i nebbet, forsto Noah at vannet hadde begynt å synke.) 6. Hva husker du fra fortellingen om Adam og Eva? 7. Hvor ser vi avbildet Abraham og Sara og sønnen Isak? (I midten av bildet, Sara i blått og Abraham i gult.)

Oppgavene under passer godt på uteskole en vår- eller sommerdag. 1. Lag en båt slik som Noah gjorde. Elevene lager hver sin barkebåt. Slik gjør du: Du trenger en kniv og et stykke tykk bark. Barken fra furu er best. Bruk kniven til å skjære til den ytre formen på barken så den likner en båt. På midten lager du hull til masta. Masta kan være en pinne med papir eller blad på. Den må ikke være for tung, for da velter båten. Er dere i nærheten av en bekk, kan dere kappseile med båtene. Hvis det ikke er noen bekk i nærheten, kan dere teste båtene inne i en vask eller ei balje. 2. På mange bilder av Adam og Eva er de avbildet med blader om livet, eller med kranser av blader og blomster i håret. Gå ut og lag en blomsterkrans eller en krans av blader. Slik gjør du: Ta en blomst og legg en ny tett inntil, litt nedenfor. Surr stilken rundt den første. Samle de to stilkene. Pass på at stilkene er lange, slik at blomstene får nok feste. Neste stilk tvinner du én gang rundt over og under den forrige blomsten. Slik fortsetter du til kransen er stor nok. Endene på kransen kan du feste med litt hyssing eller ståltråd. Tips: En klasse med fine blomsterkranser på hodet kan bli et koselig klassebilde. 3. Arbeid med kopioriginal 23. (Fasit: Eva, månen, en fugl, en blomst på gresset og dyret i åpningen på arken.)

93 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 93

28-09-11 10:44:29


Mål

• Elevene skal kjenne til fortellingen om tårnet i Babel. • Elevene skal kjenne til og snakke om et kristent kunstbilde.

Til høytlesning Tårnet i Babel Noahs familie ble større og større. En gang slo den seg ned i en dal. Jorden var full av bløt leire som de voksne formet med hendene og brente i ovnen og bygde hus av. Alle de voksne fikk seg et nydelig leirhus med god plass til barna. Men de greide ikke å slutte å bygge. Husene skulle hele tiden bli høyere, finere og flottere. En dag var det plutselig en som sa: «Hei, la oss bygge et tårn som når helt opp til Gud i himmelen! Det skal være så flott at folk i hele verden kommer til å snakke om hvor fantastiske vi er.» Alle mente det var en god idé, så de satte i gang med byggingen. Oppe i himmelen så Gud med bekymring på menneskene og tårnet deres. Gud likte ikke at menneskene var så opptatt av seg selv. Han tenkte: «Hvis de kan finne på å bruke all tiden sin på å bygge et sånt tårn, hvilke andre dumme ting kan de ikke finne på da? Jeg blir nødt til å stoppe dem på et vis.» Og Gud fikk en idé. Den gangen snakket alle mennesker det samme språket. Men fra det ene øyeblikket til det andre skjedde det noe merkelig: folk begynte å snakke forskjellige språk. Når noen spurte på ett språk, fikk de svar på et annet. Folk ble forvirret og snakket i munnen på hverandre. Ordene som kom ut av munnen på dem, ga ingen mening. Alt var bare rot. Derfor ble byen kalt Babel, som betyr forvirring. Tårnet ble ikke ferdig og nådde aldri opp til Gud i himmelen. Tilrettelagt fra Den store Barnebibelen. Oslo: Det norske bibelselskap, 2008.

Bakgrunn

Fortellingen om tårnet i Babel sier på den ene siden at mennesker er nysgjerrige og flinke, og at hvis de samarbeider, kan de oppnå store resultater. På den andre siden er det en fortelling om overmot og om forskjellen mellom Gud og mennesker. Kristne leser gjerne fortellingen slik at hvis mennesker prøver å bli som Gud, går det ikke bra. Slik er den en fortsettelse av syndefallstematikken i kapittel 2, om Adam og Eva i paradis. Mennesker skal ikke prøve å bli like mektige som Gud. I denne fortellingen fører det til kaos. Babbel og babelsk forvirring Babbel er prat uten mening. Babelsk forvirring kaller vi det når det er full forvirring og ingen vet hva de skal gjøre eller hva andre gjør. Har noen av elevene hørt disse uttrykkene? De kommer fra fortellingen om tårnet i Babel.

Tårnet i Babel Kaia bygger med lego-klosser sammen med lillebroren sin. De blir enige om å bygge et tårn som når helt opp til taket. Men Kaia vil bygge på én måte og lillebror på en annen. Så i stedet for ett stort tårn blir det to små. «Ja, dette var jo nesten som tårnet i Babel», sier bestemor som er på besøk. «Tårnet i Babel?» Verken Kaia eller lillebror skjønner hva det betyr. «Det er en fortelling fra Bibelen», sier bestemor. «Det står at menneskene forsøkte å bygge et tårn som nådde helt opp til himmelen. De ville bli like mektige som Gud.» Hun fortsetter: «På den tida snakket alle samme språk. Det gjorde Gud noe med. Han gjorde det slik at ingen lenger forsto hva de andre sa. Da ga de opp å bygge. De ga opp å bli like mektige som Gud», avslutter bestemor. oppgaver

Tegn tårnet i Babel på din måte.

82

RLE3kap6+7+

Til samtale om høytlesningsteksten 1. Hvorfor ville menneskene bygge dette høye tårnet? (De ville bli like mektige som Gud, så de ville lage et tårn som nådde opp til himmelen.) 2. Hva het byen der det høye tårnet ble bygd? (Babel.)

Til samtale om kunstbildet på side 83 i elevboka (Til læreren: Se side 12 i innledningen om arbeid med kunstbilder.) 1. Kan du se noen mennesker i tårnet? 2. Hva gjør menneskene? (De ser ut til å være bygningsarbeidere som arbeider hardt.) 3. Kan du finne noe som ser ut som gammeldagse heisekraner, stillaser, armering osv.? 4. Snakk sammen om hva dette tårnet kan være like stort

94 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 94

28-09-11 10:44:39


Bildet er malt av Pieter Brueghel d.e. (ca. 1525–1569). Det kjennetegnes av svært stor detaljrikdom og nokså naturtro framstilling.

Tårnet framstilles som kolossalt, og det når helt opp i skyene. Når en ser menneskene oppe i tårnet, oppfatter en noe av dimensjonene. Tårnet ser også ut til å være bygd over et fjell, og det framstår som høyere enn det høyeste fjell.

Bildet viser mye hardt arbeid, både i og rundt tårnet. Det er også fullt av innretninger som er kjent fra bygging på 1500-tallet og tidligere: Båter kommer inn med byggematerialer, hester trekker vogner med bygningsmaterialer opp fra stranden, vi ser enorme steinblokker, kraner som løfter steiner og reisverk i tre.

Pieter Brueghel d.e. (1525–1569): Tårnet i Babel, 1563 (utsnitt)

83 RLE3kap6+7+8.indd 83

06-05-11 14:15:33

som. Hvor mange eksemplar av Slottet i Oslo tror du det er plass til inne i dette tårnet, for eksempel? 5. Hvor høyt tror du tårnet er? 6. Hvordan ser tårnet ut? Er det helt ferdig? Har menneskene som bygger, begynt å bli forvirret og holder på å gi opp? (Det er en del rart ved måten tårnet blir bygd på, kanskje fordi språket var forvirret allerede. Det ligger også noen menn på gresset mellom skogen og foten av tårnet. De kan ha innsett at byggeprosjektet ikke går, og har gitt opp.) 7. Hvem er de menneskene som står nærmest i bildet? (Det er kongen som kommer for å se på tårnet. Arbeiderne bøyer seg for ham.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Hva tror du skjedde med det høye tårnet etter at menneskene sluttet å bygge på det? Lag en liten historie. 2. Bruk klosser eller annet dere har tilgjengelig og lag et tårn som er så høyt som mulig. Kanskje klosser kan lånes hos

SFO? Bygg sammen i små grupper. Hvilken gruppe bygger det høyeste tårnet? Ta gjerne bilder av byggingen og heng opp i klasserommet etterpå. 3. Gå sammen i grupper. Lag hemmelige ord som skal bety ulike ordrer, for eksempel at «Blikt!» kan bety «Stå på ett bein!», «Krall!» kan bety «Ta i gulvet!» osv. Hver gruppe skal kunne forstå fire slike ordrer. Etterpå skal én fra hver gruppe si én og én ordre, og alle elevene må følge denne ordren samtidig. Gruppa vet hva ordren betyr, men de andre elevene må gjette hva ordet betyr ved å gjøre noe som de tror det kan bety. Snakk sammen etterpå om hvordan det må ha vært å skulle bygge et tårn hvis INGEN forsto hva noen sa. I denne leken forsto jo noen hva ordene betydde, men hva hvis ingen forsto hverandre? Ville det være mulig å samarbeide da? 4. Gjør akkurat det samme som i oppgave 3, men nå er det ikke lov å bruke språk. Det er altså ikke lov å snakke i det hele tatt, men det er lov å bruke kroppsspråk, vise hverandre med hendene osv.

95 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 95

28-09-11 10:44:47


Mål

• Elevene skal kunne fortelle historien om Sara og Abraham.

Tips til læreren

På nettsiden til Inn i livet ligger det en animert fortelling om Abraham og Sara. Adressen er http://rle.samlaget.no

Kaias mamma har bursdag. Hun blir 31 år. Da Kaia legger seg den kvelden, snakker hun med pappa. Hun forteller at moren til bestevenninnen hennes er 49 år. «Det er en gammel mamma», sier Kaia. Da forteller pappa en fortelling fra Bibelen om Sara. Hun var nesten hundre år da hun ble mor.

Sara, abraham og isak Sara var kona til Abraham. De hadde ingen barn. Gud sa til dem at de skulle dra til et land som Gud ville vise dem. Gud lovte å være med og passe på dem. Gud sa også at de skulle få barn og få en stor slekt. Sara og Abraham reiste. De slo seg ned i det nye landet som ble kalt Kanaan. Årene gikk, men de fikk ingen barn. Sara hadde en tjenestekvinne som het Hagar. Sara sa til Abraham at han kunne prøve å få barn med Hagar i stedet. 84 RLE3kap6+7+8.indd 84

Bakgrunn

Gud ga Abraham løfter om at han skulle få et land, at han skulle få stor slekt og at Gud ville hjelpe og passe på ham og alle hans etterkommere. I mange av fortellingene i 1. og 2. Mosebok er litt av spenningen at disse løftene både blir oppfylt og ikke oppfylt – det tar lang tid å få etterkommerne som er lovet, og ved slutten av 1. Mosebok er etterkommerne etter Abraham og Sara i Egypt, ikke i det landet Gud hadde lovet dem. Pakt med Gud Gud sier at han inngår en pakt med Abraham. Gud gir sine løfter, og Abraham og hans etterkommere skal ha et spesielt nært forhold til Gud og leve etter Guds vilje. Abrahams etterkommere Sara og Abraham regnes som jødenes stamforeldre, det vil si at jøder regner seg som deres etterkommere. Jesus var jøde, og kristendommen springer ut av jødedommen. Kristne regner seg også på en måte som Saras og Abra-

06-05-11 14:15:33

hams slekt, selv om det ikke forstås som et biologisk slektskap. De betrakter seg som Abrahams etterkommere fordi de tror som ham. Han er et forbilde, siden han trodde på løftene fra Gud og handlet ut fra dem (Hebr 11). Muslimer anser seg selv for å være etterkommere etter Abraham og sønnen Ismael.

Til samtale

Les fortellingen om Sara, Abraham og Isak. 1. Hva het kona til Abraham? (Sara.) 2. Hva het landet de flyttet til? (Kanaan.) 3. Hva het tjenestekvinnen til Sara? (Hagar.) 4. Hagar og Abraham fikk et barn sammen. Hva het denne sønnen? (Ismael.) 5. Hvor gammel var Sara da Gud sa at Abraham og Sara skulle få et barn? (Nesten hundre år.) 6. Hva gjorde Sara og Abraham da Gud fortalte dem at de skulle få et barn? (De lo, de kunne ikke tro det.)

96 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 96

28-09-11 10:44:49


oppgaver

1 Hva het mannen til Sara? 2 Hva het sønnen de fikk?

Gud lovet Abraham og Sara mange etterkommere. Gud ba Abraham se opp mot himmelen og telle stjernene, og lovet at det skulle bli enda flere mennesker i slekten hans enn det var stjerner på himmelen.

De fikk en sønn som fikk navnet Ismael. Sara og Abraham ble gamle. De var nesten hundre år da Gud på nytt sa at de skulle få barn. Da begynte begge to å le. Det var jo helt umulig at de som var så gamle, skulle få barn! Men Gud svarte at «ingenting er umulig for Gud». Så fikk Sara og Abraham en sønn. De ga ham navnet Isak.

Både Sara og Abraham begynte å le ved tanken på at de som var så gamle, skulle få barn, og navnet Isak henger sammen med det hebraiske ordet for å le.

Etter 1 Mos 12–21

85

05-11 14:15:33

7. Hva skjedde videre? (Sara fikk en sønn.) 8. Hva het denne sønnen? (Isak.)

Oppgaver/aktiviteter 1. I fortellingen står det at det skulle bli svært mange mennesker i slekten til Sara og Abraham. Hvor langt kan du telle? Gå sammen to og to og snakk sammen: Hva kommer etter tusen? Hvordan fortsetter systemet? Hva kommer etter ti tusen? Hva kommer etter hundre tusen? Hvor mange nuller er det i en million? Osv. 2. Spill loopen om Sara og Abraham, som ligger på kopioriginal 24. En loop består av et visst antall kort, der hvert kort inneholder et svar og et spørsmål (men svaret hører ikke til spørsmålet som er på samme kort). Hvis loopen består av ni kort, skal ni personer stille seg opp med ett kort hver. Kortene må stokkes på forhånd. Den eleven som har kort nr. 1, skal begynne med å lese spørsmålet på kortet. (Det er merket med en pil. Ikke les svaret som står øverst.) Den eleven som mener at han

eller hun har svaret til dette første spørsmålet, skal svare: «Det har jeg, svaret er …» Så leser denne eleven svaret øverst på kortet sitt (læreren må hele tida følge med og kontrollere at svarene er korrekte). Deretter skal den samme eleven stille spørsmålet som står nederst på hans eller hennes kort. Slik fortsetter loopen til alle har svart og stilt spørsmål. Når siste spørsmål er lest opp, vil den eleven som innledet loopen, også avslutte den ved å ha riktig svar til siste spørsmål. Det er altså samme elev som både innleder og avslutter loopen (derav ordet loop). En loop kan spilles om igjen mange ganger, en bare bytter om på personer og kort. Det kan være en fordel å laminere kortene eller kopiere dem på tykkere papir, slik at de varer lenger.

97 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 97

28-09-11 10:44:52


Mål

• Elevene skal kunne fortelle historien om Esau og Jakob.

Til høytlesning Jakob flykter og vender tilbake rebekka, isak og sønnene

I Bibelen står det om hva som skjedde etter at Jakob hadde lurt faren til å velsigne ham.

Isak, sønnen til Sara og Abraham, giftet seg med Rebekka. De fikk tvillinger. Først ble Esau født. Han hadde nesten like mye hår på kroppen som et dyr med pels. Jakob ble født rett etterpå.

Esau ble rasende da han oppdaget hva som hadde skjedd. Han sa til seg selv: «Så snart far dør, skal jeg drepe Jakob!» Dette hørte moren, og hun fikk Jakob til å flykte. Jakob dro langt vekk og ble borte i mange år. Men så bestemte han seg for å prøve å vende tilbake. Da Jakob nærmet seg stedet der Esau bodde, sendte han noen menn i forveien for å snakke med Esau. De sa til Esau: «Jakob vil komme tilbake. Han har mange dyr med til deg i gave, og han håper at du vil ta imot ham og gavene.» Men da mennene kom tilbake til Jakob, kunne de fortelle at Esau hadde med seg fire hundre mann og var på vei mot dem. Jakob trodde at Esau ville angripe ham. Da sendte han enda flere gaver for å gjøre Esau blid. Da Esau kom fram til Jakob, bøyde Jakob seg helt ned til bakken for å vise at han ville tjene Esau. Men Esau ville ikke at Jakob skulle være en tjener. Han løp mot Jakob for å kysse ham. Esau hadde tilgitt Jakob, og var bare glad for å se ham.

Faren var mest glad i Esau, moren var mest glad i Jakob. Esau var eldst, og derfor skulle han egentlig arve alt etter faren og overta som slektens leder. Men Rebekka og Jakob la en plan. De ville lure Isak til å gi alt til Jakob. Isak var blitt gammel og nesten blind. «Esau», sa Isak, «skyt et dyr og lag en god matrett til meg, så vil jeg velsigne deg!» Det betydde at Isak ville be om at Gud skulle være med Esau. Isak ville gjøre Esau til leder for slekten. Rebekka hadde hørt hva Isak sa. Så snart Esau dro på jakt, laget hun i stand en god matrett.

Etter 1 Mos 28–35

86 RLE3kap6+7+8.indd 86

Bakgrunn

Velsignelse Å velsigne noen er å be om at Gud må være med dem, passe på og sørge for dem. Gudstjenester blir vanligvis avsluttet med en velsignelse: «Herren velsigne deg og bevare deg … og gi deg fred.» Isaks velsignelse av Jakob inneholder noe som likner. Det er en bønn om at Gud skal la det gå godt med Jakob. Men Isaks velsignelse har også et helt annet innhold: Når Isak velsigner Jakob, gjør han samtidig Jakob til leder for slekten. Denne velsignelsen var et ritual som ikke kunne gjøres om eller gjøres ugjort. Budskapet i fortellingen I fortellingen om Rebekka, Isak og sønnene er det ingen entydige helter eller forbilder. Verken Isak, Rebekka, Esau eller Jakob blir skildret som bare gode. Rett før denne fortellingen i Bibelen står det at Esau hadde giftet seg med to dårlige koner og dermed skapt sorg hos foreldrene sine. Isak og Rebekka hadde hver sin yndlingssønn, og begge behandlet den andre sønnen urettferdig. Det var vanlig for

06-05-11 14:15:37

en mann som Isak, som var overhode for slekten, å velsigne alle sønnene sine når han skulle dø. Men Isak ville bare velsigne yndlingssønnen sin og behandlet dermed Jakob dårlig. Jakob og Rebekka var heller ikke snille. De lurte den syke og gamle Isak til å velsigne feil sønn, noe som gjorde at Esau ikke fikk den velsignelsen han skulle ha hatt. Ingen av dem var bare gode, og det gikk heller ikke særlig godt med noen av dem. Isak og Esau ble lurt. Jakob måtte rømme og holde seg borte i mange år, og når Jakob var borte, var Rebekka selvsagt lei seg fordi hun ikke fikk være sammen med yndlingssønnen sin. Abraham, Isak og Jakob – mannlig slektslinje Abraham og Sara er «stammor og stamfar», men slekten ble i den tida regnet ut fra mennene, ikke ut fra kvinnene. Disse fortellingene og den jødiske slekten blir derfor ikke omtalt som slekten til Sara, Rebekka og Rakel, men som slekten til Abraham, Isak og Jakob.

98 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 98

28-09-11 10:44:56

RLE3kap6+7+


05-11 14:15:37

Isak ville velsigne Esau, men ba Esau om først å dra på jakt og så lage en god matrett av det dyret han drepte. Jakob rakk å lure til seg velsignelsen før Esau kom tilbake fra jakt.

Jakob var yndlingssønnen til Rebekka, så hun ville at han skulle bli velsignet i stedet for Esau. Hun fulgte med i kulissene hele tida, og hjalp Jakob med å lure faren.

Isak så svært dårlig. Han skulle velsigne Esau, som var sterkt hårete på kroppen. Jakob var glatt i huden, men han festet pels rundt hender og ankler, slik at faren skulle bli lurt til å tro at han var Esau. Jakob kledde seg ut med Esaus klær. Han bandt pels på hendene for å virke like hårete som Esau. Så gikk han inn til Isak. Han greide å lure faren, så Isak velsignet Jakob i stedet for Esau. Etter 1 Mos 24–27

87 RLE3kap6+7+8.indd 87

06-05-11 14:15:41

Til samtale

1. Hvem var eldst av Jakob og Esau? (De var tvillinger, men Esau var født først, og derfor var han på en måte eldst.) 2. Hvorfor skulle Esau egentlig bli leder for slekten? (Han var født først og var dermed eldst, og da hadde han rett til det.) 3. Faren var mest glad i én av sønnene. Hvem var han mest glad i? (Esau.) 4. Hvordan gjorde Jakob seg så lik Esau som mulig? (Han tok på seg klærne til Esau og bandt pels rundt hendene for å virke like hårete som Esau.) 5. Esau ble svært sint på Jakob. Hvorfor ble han det? (Fordi Jakob hadde lurt til seg farens velsignelse, og dermed fikk han retten til å arve alt og være leder for slekten. Det gjorde Esau svært sint, fordi det var han som egentlig skulle ha denne retten.)

Oppgaver/aktiviteter

1. Dramatiser fortellingen om Isak som blir lurt av Rebekka og Jakob. 2. Les teksten om Rebekka, Isak og sønnene på side 86–87 i elevboka. Arbeid med kopioriginal 25. Fyll inn de ordene som mangler på arket. Ikke se i boka før du er ferdig. Når du er ferdig, kan du rette kopioriginalen selv og se hvor mange riktige du fikk.

Til samtale om høytlesningsteksten 1. Hva sa Esau da han oppdaget at Jakob hadde lurt faren? (At han ville drepe broren sin når faren var død.) 2. Hvem hjalp Jakob med å flykte? (Moren.) 3. Hvor lenge var Jakob borte fra familien? (I mange år.) 4. Hva skjedde da Jakob dro hjem igjen? (Han var redd for at Esau ville drepe ham, og hadde med seg mange dyr som broren skulle få. Men Esau var ikke sint lenger. Han hadde tilgitt Jakob.)

99 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 99

28-09-11 10:44:59


Mål

• Elevene skal kunne gjenfortelle hovedinnholdet i fortellingene om Josef.

Til høytlesning Josefs drømmer

Josef

En gang hadde Josef en drøm som han fortalte til alle brødrene sine. Han sa til dem: «Nå skal dere høre hva jeg har drømt! Vi var ute på åkeren og bandt sammen korn i bunter. Vi hadde hver vår bunt eller kornband. Plutselig reiste kornbandet mitt seg opp og ble stående, men alle kornbandene deres stilte seg omkring mitt kornband og bøyde seg for det!» Da sa brødrene til ham: «Du skal kanskje være konge og bestemme over oss, er det det du prøver å si?» Og så hatet de ham enda mer for drømmene og historiene hans. Siden hadde Josef enda en drøm som han fortalte til brødrene sine og faren sin. «Nå har jeg hatt enda en drøm», sa Josef. «Sola og månen og elleve stjerner bøyde seg for meg.» Josef hadde like mange brødre som det var stjerner i drømmen – ti halvbrødre og én helbror. Da han fortalte om drømmen, skjente faren på ham og sa: «Hva er det nå du har drømt? Skal jeg og din mor og dine brødre komme og bøye oss til jorda for deg?». Brødrene ble bare mer misunnelige. Faren passet på å huske hva Josef hadde sagt, for det kunne hende at disse drømmene sa noe om hva som skulle skje i framtida.

«I kveld tenkte jeg at jeg skulle fortelle om oldebarnet til Sara og Abraham. Han het Josef», sier pappa. Kaia vil gjerne høre om Josef, så pappa forteller:

Josef i brønnen Josef var sønnen til Jakob og kona Rakel. Han hadde ti store halvbrødre. Josef var farens yndlingssønn, og han fikk finere klær enn de andre. Brødrene var fryktelig misunnelige. De hatet Josef.

Etter 1 Mos 37,5–11

88 RLE3kap6+7+8.indd 88

Bakgrunn

Josef og brødrenes misunnelse I Bibelen står det at Jakob, som var sønn av Isak og far til Josef, ønsket å gifte seg med Rakel. Jakob arbeidet for faren hennes i til sammen 14 år for å få gifte seg med henne. Men Rakels far lurte Jakob til å gifte seg med søsteren Lea før han kunne få Rakel. Jakob fikk altså to koner, men han var alltid mest glad i Rakel og de barna han fikk med henne. Josef var den første sønnen Jakob fikk med Rakel, og han var Jakobs favorittsønn. Alle halvbrødrene til Josef så at faren foretrakk Josef, og de var fryktelig misunnelige. De hatet Josef så sterkt at de ikke greide å si ett eneste vennlig ord til ham. Situasjonen ble ikke bedre av at Josef fortalte dem om noen drømmer han hadde hatt, om at han stod over dem (se høytlesningsteksten «Josefs drømmer»). I fortellingene om Josef er drømmer viktig. Her gir Gud drømmer som forteller noe om framtida, og Josef får visdom til å tolke slike drømmer og handle etter dem slik at det ender godt.

06-05-11 14:15:42

Til samtale

1. Hvem var moren til Josef? (Rakel.) 2. Hvor mange eldre halvbrødre hadde Josef? (Ti.) 3. Hvorfor var brødrene misunnelige på Josef? (Fordi faren var mer glad i ham enn i de andre. Josef fikk finere klær og var favorittsønnen.) 4. Hva gjorde brødrene med Josef da de var ute med dyrene? (De rev i stykker klærne hans og kastet ham i en tom brønn.) 5. Hva skjedde da handelsfolkene kom forbi? (Brødrene solgte Josef til handelsfolkene.) 6. Hva gjorde brødrene med klærne til Josef? (De smurte blod på dem fra et dyr.) 7. Hva sa faren da han fikk se klærne? (Han ble fryktelig lei seg, for han trodde Josef var blitt drept av et dyr.)

100 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 100

28-09-11 10:45:02


3. Hva handlet den neste drømmen om? (Josef drømte at sola, månen og stjernene bøyde seg for ham.) 4. Hva sa faren til Josef om denne drømmen? (Han ble også fornærmet, og skjente på Josef. Men han glemte aldri disse drømmene, for han tenkte på at de kanskje kunne si noe om hva som skulle skje i framtida.)

oppgaver

1 Hva er det å være misunnelig? 2 Har du noen gang vært misunnelig? Fortell.

Til høytlesning Kaia og pappa synger kveldssalme

En dag var de eldre brødrene til Josef ute med dyrene. Josef kom til dem. De bestemte seg for at nå skulle de bli kvitt ham. De rev i stykker klærne hans og kastet ham ned i en tom brønn. Da kom det noen handelsfolk forbi. Dermed fikk brødrene en ny idé. De trakk Josef opp av brønnen og solgte ham til handelsfolkene. Josefs klær var revet i stykker, og brødrene tok blod fra et dyr og smurte på klærne. Da faren fikk se klærne, ble han sikker på at Josef var drept av et vilt dyr. Han ble fryktelig lei seg. Etter 1 Mos 37

89

05-11 14:15:42

Oppgaver/aktiviteter

1. Tegn Josef i brønnen. 2. Gå sammen i grupper. Dramatiser historien om Josef i brønnen. 3. Lag stillbilder for hverandre i klassen. Hvordan ser en ut når en er fryktelig lei seg? Det er ikke lov å lage lyd.

Til samtale om «Josefs drømmer» 1. Hva handlet drømmen om kornbandene om? (Josef drømte at han og br��drene hadde hvert sitt kornband. Josefs kornband sto rett opp, mens alle de andre kornbandene, som tilhørte brødrene, bøyde seg for Josefs kornband.) 2. Hvordan reagerte brødrene på denne drømmen? (De ble sinte og hatet broren. De sa at Josef ikke skulle få være konge over dem, og ikke bestemme over dem.)

Når Kaia skal legge seg, pleier mamma eller pappa å lese eller fortelle en historie, og så synger de en kveldssang. Noen ganger synger de en bønn eller en salme. Denne kvelden er det en fin sommerkveld, og sola skinner fortsatt ute. Etter at pappa har fortalt historien om Josef, sier han: «Nå fikk jeg lyst til å synge en salme som moren min noen ganger pleide å synge om kvelden. Salmen heter «Fager kveldssol smiler». Den handler både om at det er en fredelig og fin kveld, og om at mennesker lengter etter fred hos Gud.»

Oppgaver til «Kaia og pappa synger kveldssalme» 1. Husker dere hva en salme er? (Repeter stoff om salmer fra kapittel 2, side 24–25). (Salmer er kristne sanger som en pleier å synge sammen i kirken. Mange salmer er en slags bønn til Gud. Det fins både gamle og nye salmer og salmer til forskjellige tider og anledninger, som dåp, jul, påske, morgenstund osv.) 2. Lytt til «Fager kveldssol smiler», som fins på Inn i livet 1–4, CD 1, spor 8. Salmen står også som nr. 812 i Norsk salmebok. a) I første vers står det: «Fager kveldssol smiler over heimen ned, jord og himmel kviler stilt i heilag fred.» Hva betyr fager? (Fin, vakker.) b) Hva slags stemning er det denne salmen skildrer? (Kveld, sol, hellig fred.) c) I siste vers står det at hjertet lengter til den tida kommer når en skal sove i Guds armer. Hva kan det bety? (At en lengter etter å hvile og finne fred hos Gud. Det kan også bety at en lengter etter å dø og komme til Gud etter døden.) d) Denne salmen er en kveldssalme. Hva betyr det? (Det betyr at det passer å synge denne salmen om kvelden. Andre salmer passer det å synge til andre tider eller anledninger.)

101 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 101

28-09-11 10:45:03


Mål

• Elevene skal kunne gjenfortelle hovedinnholdet i fortellingene om Josef.

Bildet er malt av den italienske renessansemaleren Rafael (1483–1520) og er et takmaleri i et galleri i Vatikanet. Den tilbakeholdne fargebruken er gjerne ment å gi et verdig eller opphøyd preg.

Farao hadde to drømmer som var svært like. Den ene handlet om kyr som var fete og magre, den andre om kornaks som var fine og dårlige. Etter Rafael: Scene fra historia om Josef

Josef i egypt Handelsfolkene som kjøpte Josef, solgte ham som slave i Egypt. Kongen i Egypt ble kalt farao. Han hadde noen merkelige drømmer. Han drømte at det først kom sju fine og feite kyr, og etterpå kom det sju magre og syke kyr som spiste opp de sju første. Gud hjalp Josef til å forstå hva drømmen skulle bety: Det skulle først bli sju gode år, da kornet ville vokse godt. Deretter skulle det komme sju år da ingen ting ville vokse. Josef foreslo for farao at det burde lagres korn i de første sju årene.

Tips til læreren

Til oppgaven på side 91 i elevboka bør læreren hjelpe til med å fordele tegneoppgaver. Når tegningene henger på veggen, kan elevene fortelle historien om Josef med tegningene på veggen som støtte. Elevene kan fortelle for resten av klassen i par, eller én og én kan fortelle fra sin egen tegning, eller de kan gå sammen i grupper og fordele mellom seg hvem som skal si hva. 90 RLE3kap6+7+8.indd 90

Bakgrunn

I fortellingen går det bra med Josef fordi Gud er med ham. Selv om han blir slave og kommer i fengsel, ender det likevel godt: Gud hjelper Josef så han kan tolke drømmer, og drømmetolkningen hans fører til at mange mennesker unngår å dø av sult. Fortellingen sier også noe om å forandre seg og å tilgi. Josefs brødre var onde mot Josef. Derfor skjuler han hvem han er for dem og setter dem på prøve. Han overtaler først brødrene til å dra hjem og hente yngstebroren Benjamin. Benjamin er Josefs eneste helbror og faren Isaks øyensten. Brødrene gjør dette uten å sette seg opp mot Josef, og viser slik en mer ydmyk holdning. Da Benjamin kommer blir Josef fra seg av glede, men han fortsetter å spille spillet sitt. Når brødrene skal dra tilbake igjen, legger han et sølvbeger i kornsekken til Benjamin. Dermed blir Benjamin anklaget for tyveri, og Josef får testet brødrene sine enda en gang. Da viser det seg at en av brødrene vil ta Benjamins straff. Når Josef har satt brødrene sine på prøve i flere runder, og sett at de har forandret seg, forteller han hvem han er, og at han tilgir dem.

06-05-11 14:15:47

Til samtale

1. Hva gjorde handelsfolkene med Josef? (De solgte ham videre som slave i Egypt.) 2. Hva er en slave? (En slave er eiendommen til en annen, må arbeide svært hardt og får ikke bestemme selv. Ingen vil være slave frivillig. Det var vanlig med slaver i Egypt i gamle dager, og det var slaver som bygde de store pyramidene.) 3. Hva ble kongen i Egypt kalt? (Farao.) 4. Hva drømte kongen? (Han drømte om sju fine og fete kyr, og deretter om sju magre og syke kyr som spiste opp de sju fete kyrne.) 5. Hva sa Josef at denne drømmen betydde? (Han sa at det først ville komme sju gode år og deretter sju dårlige år.) 6. Hvordan visste Josef hva drømmen betydde? (Gud hjalp ham til å forstå det.) 7. Hva var Josefs gode idé? (Han foreslo for farao at det burde lagres korn fra de sju gode årene, slik at det var korn nok til de dårlige årene også.) 8. Hvorfor kom brødrene til Josef til Egypt? (De hadde ikke mat hjemme og ville kjøpe korn.)

102 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 102

28-09-11 10:45:06


Til høytlesning Hvordan slaven Josef ble kongens rådgiver Dette er forhistorien til fortellingen på side 90–91 i elevboka.

Da ville folk ha noe å spise i årene etterpå også. Farao syntes det var en god idé, og Josef fikk ansvaret for dette. Da de sju dårlige årene kom, ble det lite mat hos Josefs familie. Derfor kom brødrene hans til ham i Egypt for å kjøpe korn. Brødrene kjente ikke igjen Josef. Han kjente dem igjen med én gang, men han sa ikke hvem han var. Josef lurte brødrene sine flere ganger. Han satte dem på prøve. Til slutt fortalte han hvem han var. Han ba dem hente faren, slik at alle kunne bo i Egypt. I Egypt fikk de mat. Etter 1 Mos 39–46

oppgaver

Hele klassen tegner historien om Josef. Heng opp tegningene i riktig rekkefølge på veggen når de er ferdige.

91

Josef var slaven til en mann som het Potifar. Han måtte arbeide i huset hans og gjøre alt som Potifar sa. Men i Bibelen står det at «Herren var med Josef, så lykken fulgte ham». Han var veldig flink til å jobbe, og etter hvert fikk han ansvar for alt Potifar eide. Josef hadde det godt. Men en dag løy Potifars kone og sa at Josef hadde angrepet henne. Josef var bare en slave, og ingen trodde på ham når han sa at alt var løgn. Josef ble kastet i fengsel. Men også her var Gud med ham. Fangevokterne syntes godt om ham og behandlet ham bra. I fengselet var det en fange som vanligvis arbeidet som hoffmann hos farao, det vil si at han var faraos nærmeste tjener. Denne hoffmannen hadde en merkelig drøm som ingen forsto, men med Guds hjelp klarte Josef å tolke den for ham. Drømmen betydde at hoffmannen snart skulle slippe ut av fengselet. Etterpå sa Josef: «Husk på meg når du kommer ut av fengselet!» Han håpet at hoffmannen kanskje kunne hjelpe ham til å bli fri igjen. Men hoffmannen glemte Josef straks han kom utenfor fengselsmurene, og Josef ble sittende innesperret i to år til. Da fikk farao også noen merkelige drømmer. Ingen klarte å tolke disse drømmene, men så kom hoffmannen på hva som hadde skjedd i fengselet. Josef kunne jo tyde drømmer! Dermed fikk han Josef ut av fengselet og til farao. Etter 1 Mos 39–41

05-11 14:15:47

9. Hva skjedde da Josef avslørte at det var han som var broren deres? (De hentet faren sin, og sammen fikk de bo i Egypt, der det var mat til alle.)

Oppgaver til kunstbildet på side 90 i elevboka 1. Hvem tror du den sittende mannen er? (Det er farao som sitter på tronen sin, med en spesiell krone på hodet.) 2. Hvordan ser farao ut? Hva tror du han føler? (Han ser ut til å tenke dypt og er svært alvorlig. Han tenker nok på drømmen sin.) 3. Hvem tror du er Josef? (Det er mannen med blå klær. Han forklarer drømmen for farao.) 4. Hvem tror du mannen bak farao er? (Det er en hoffmann eller en tjener. Mannen bak farao og mennene til høyre i bildet viser at farao har hoffolk rundt seg.)

5. Hva gjør de forskjellige personene med hendene? (Farao har hendene i fanget. Josef peker opp mot sirklene som representerer drømmene, eller mot Gud – fortellingen sier at tolkningen av drømmene kom fra Gud. Tjenerne bak Josef peker på Josef for at oppmerksomheten skal samles om ham.) 6. Hvor mange kornaks er det i sirkelen som viser den første drømmen? (Sju + sju. Noen er tynne, noen tykke. De står for sju år med mye mat og sju år med lite mat.) 7. Hvordan har kunstneren framstilt drømmene? (I sirkler. Det kan minne om bruken av tenkebobler eller drømmebobler i tegneserier.)

Oppgaver/aktiviteter 1. Lag en tegneserie om det som skjedde da Josef var i Egypt. 2. Dramatiser historien om Josef i Egypt.

103 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 103

28-09-11 10:45:07


Dette er tegnet for kristendom. Her skal dere svare på spørsmål om kristendommen.

Dette er tegnet for islam. Her skal dere svare på spørsmål om islam.

Dette er tegnet for livssynshumanisme. Her skal dere svare på spørsmål om livssynshumanismen.

rt sitt startfelt. brikkene i hve Regler: rsmål . Spillerne setter re stiller et spø mot hverandre ste felt. Den and To og to spiller n sin fram i før rnativ, en flytter brikke svarer rett alte Den ene spiller lleren første spilleren s tur. Dersom spi et. Dersom den det neste spiller fra spørsmålsark ste runde. neste felt. Så er ve på nytt i ne n flytte fram til me sted og prø får han eller hu r hun stå på sam svarer rett på tiv, må han elle r først i mål og svarer feil alterna n som komme enhver gang. De Still spørsmål ann r, har vunnet. spørsmålet de

Begynn spillet med å sette spillbrikkene her.

92 RLE3kap6+7+8.indd 92

Tanken bak spillet

Hovedtema for elevboka er religion og livssyn i hverdagen. Gjennom dette spillet får elevene en uhøytidelig repetisjon av temaer de har arbeidet med gjennom året, slik som bønn, hellig tekst, hellig hus, guder og leveregler. Spillet kan brukes som en uformell kartlegging av måloppnåelsen til elevene, ved at læreren går rundt og lytter mens elevene spiller.

Forklaring til spillet

Les gjennom spillereglene i elevboka i fellesskap. To og to spiller mot hverandre. Spillerne setter brikkene i hvert sitt startfelt. Den ene spilleren flytter brikken sin fram i første felt. Den andre stiller et spørsmål fra spørsmålsarket. Dersom den første spilleren svarer rett alternativ, får han eller hun flytte fram til neste felt. Så er det neste spillers tur. Dersom spilleren svarer feil alternativ, må han eller hun stå på samme sted og prøve på nytt i neste runde. Spillerne stiller spørsmål annenhver gang.

06-05-11 14:15:50

Den som kommer først i mål og svarer rett på spørsmålet der, har vunnet. Før spillet begynner, kan det være nyttig å gå igjennom piktogrammene på brettet i fellesskap. Det fins fire ulike spørsmålsark, som ligger som kopioriginal 26 a–d. Gå igjennom ett av spørsmålsarkene i fellesskap. Vis at piktogrammene viser hvilket spørsmål som skal stilles, og at fasiten står til høyre. Del ut spørsmålsarkene. Pass på at de som spiller sammen, får ulike spørsmålsark. Den ene spilleren skal lese fra det ene arket, mens den andre skal lese fra det andre arket. På den måten har de ikke de samme spørsmålene og kan heller ikke finne ut av svarene på det de blir spurt om. For en rask variant av spillet får elevene ett spørsmålsark hver. For en lengre variant får de to ark hver. De kan da stille spørsmål fra ark nummer to om de svarer feil på spørsmålet i første omgang.

104 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 104

28-09-11 10:45:13

RLE3kap6+7+


Dette tr enger de

: – En spill brikk e ti l h ver – Spørs målsark , som der Dere ka e får av n og læ så re la re g n e . egne sp ørsmål til de ulik e fe

re

ltene.

05-11 14:15:50

Dette er tegnet for buddhisme. Her skal dere svare på spørsmål om buddhismen.

Dette er tegnet for hinduisme. Her skal dere svare på spørsmål om hinduismen.

Dette er tegnet for jødedom. Her skal dere svare på spørsmål om jødedommen.

På dette feltet kan dere få spørsmål om alle religioner og livssyn. Den første som svarer rett på spørsmålet sitt her, har vunnet kappløpet. 93 RLE3kap6+7+8.indd 93

06-05-11 14:15:52

Oppgaver/aktiviteter

1. Spill kappløpsspillet i grupper på opp til fire elever. 2. Dersom enkelte elevgrupper blir raskt ferdige, kan de spille spillet på nytt ved å lage egne spørsmål til rutene. 3. Spillet kan også spilles som en variant av fantasi. Elevene går da fra rute til rute, men i stedet for å stille egne spørsmål skal den ene eleven tegne eller mime noe fra den aktuelle religionen eller livssynet. Den andre eleven prøver å gjette hva den første mimer eller tegner. Her forsvinner konkurranseelementet, men spillet fungerer likevel godt som en repetisjon.

105 LæreveilTrinn3BM(92-105).indd 105

28-09-11 10:45:18


106 LĂŚreveilTrinn3bm(106-144).indd 106

28-09-11 11:03:44


Kopioriginaler Kopioriginal 1:

Tonje Glimmerdal

Kopioriginal 2:

Rett og galt

Kopioriginal 3:

«Måne og sol» – finn ordene

Kopioriginal 4:

Brett en slange av papir

Kopioriginal 5:

Hva hører sammen?

Kopioriginal 6:

Kunst i islam

Kopioriginal 7:

Hvilke ord mangler?

Kopioriginal 8:

Islam – kryssordoppgave

Kopioriginal 9:

Leveregler i livssynshumanismen

Kopioriginal 10: Hva skjer hvis jeg … Kopioriginal 11: «Nå skal jeg sove» Kopioriginal 12: Buddhisme – finn ordene Kopioriginal 13:

Leveregler i buddhismen

Kopioriginal 14: Buddha i hjorteparken Kopioriginal 15: Buddha og svanen – skuespill Kopioriginal 16: Matregler i hinduismen Kopioriginal 17: Ganesha og katten – sant og usant Kopioriginal 18: Hvordan ser Ganesha ut? Kopioriginal 19: Bilder av Ganesha Kopioriginal 20: Faktaark om sabbat Kopioriginal 21: Hvor skal gjenstandene være? Kopioriginal 22: «Hevenu shalom Aleichem» /

«Jeg blir så glad når jeg ser deg»

Kopioriginal 23: Fortellinger fra 1. Mosebok Kopioriginal 24: Loop om Sara og Abraham Kopioriginal 25: Rebekka, Isak og sønnene Kopioriginal 26a: Kappløp – spørsmålsark 1 Kopioriginal 26b: Kappløp – spørsmålsark 2 Kopioriginal 26c: Kappløp – spørsmålsark 3 Kopioriginal 26d: Kappløp – spørsmålsark 4 Kopioriginal 27: Vurderingsark for 3. trinn i RLE, høsthalvåret Kopioriginal 28: Vurderingsark for 3. trinn i RLE, vårhalvåret 107 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 107

28-09-11 11:03:44


Kopioriginal 1:

Tonje Glimmerdal Tonje Glimmerdal er det eneste barnet i Glimmerdalen. Men hver påske kommer tante Eir og tante Idun hjem til Glimmerdalen på besøk. Tonje elsker tantene sine. I år har de kommet ­tidligere fordi de har hørt rykter om at snøen er i ferd med å smelte. De pleier nemlig å gå på ski på de høyeste fjelltoppene. Tonje og to brødre som er på ferie i Glimmerdalen, Ole og Bror, blir med på skitur til toppen av Vardetind. Tonje går fremst og lagar løype i den våte snøen. Etter kvart kjem ho inn på eit opp­ trakka spor. Då ho lyftar hovudet, ser ho kven som har laga det. – No skal du få sjå nokon som kan å stå på ski, forklarer ho til Ole og peikar oppover mot dei to svarte prikkane under toppen på Vardetind. – Kven er det? spør Bror. – Tantene mine, seier Tonje stolt. Vardetindsida er yndlingsbakken til tante Eir og tante Idun. – Det er ein sjukdom, bruker besten å seie til dei. – Kan de ikkje halde dykk på flatene som anna folk? Men om tantene heldt seg på flatene som anna folk, då kunne ikkje Tonje stå og høyre musikk i hovudet når ho ser dei kome dansande slik som no. Og besten, han kjem forresten ikkje heim før seinare i påska. Tante Idun køyrer finast. Sporet er ein jamn bord etter henne, som om nokon har drege fingeren gjennom snøen. Tante Eir køyrer meir i rykk og napp, men det er ho som er best til å hoppe. Fra Maria Parr: Tonje Glimmerdal. Oslo: Samlaget, 2009.

Oppgaver

1. Hva pleier tantene til Tonje å gjøre i Glimmerdalen i påsken? 2. Hvem andre skulle komme til Glimmerdalen i påsken? 3. Hva pleier du og familien din å gjøre i påsken? 4. Tror dere det er vanlig å gå på ski i påsken i Norge? 5. Tror dere det er vanlig å være sammen med familien sin i påsken? 6. Hvorfor er det fridager i påskeuka? 7. Hvordan tror du fortellingen slutter? Skriv fortsettelsen! 108 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 108

28-09-11 11:03:44


Kopioriginal 2:

Rett og galt Se på bildene under og svar på spørsmålene: a) Hvilken handling ser du på bildet? b) Er det rett eller galt? c) Hvorfor?

a) Å b) er c) fordi

a) Å b) er c) fordi

a) Å b) er c) fordi

109 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 109

28-09-11 11:03:45


Kopioriginal 3: «Måne og sol» – finn ordene I rutenettet skjuler det seg 19 ord fra teksten til salmen «Måne og sol» (side 25 i elevboka). Finn ordene og sett ring rundt dem.

A

L

M

E

N

H

K

I

S

T

B

K

U

I

K

A

S

S

E

R

T

Y

R

M

Å

N

E

R

N

H

L

A

S

T

B

J

L

F

R

P

F

H

K

Ø

K

V

L

H

A

Å

D

H

K

Å

F

A

D

Q

C

H

Z

G

O

G

V

T

A

K

K

E

W

F

K

A

L

L

G

L

Ø

R

I

J

L

B

Ø

M

Æ

A

V

R

E

L

R

N

J

S

F

H

O

E

G

Ø

O

B

A

R

N

K

L

O

J

S

O

L

H

N

U

D

B

S

A

K

T

O

H

P

L

E

G

S

G

Y

R

M

O

L

E

V

E

R

F

E

R

S

T

O

K

K

L

E

J

R

E

T

G

H

U

B

A

R

T

E

Y

E

V

A

T

G

H

Y

U

H

S

R

T

J

F

U

S

I

J

H

Y

S

V

I

N

D

G

U

T

E

A

T

Å

N

N

E

L

I

V

I

N

N

R

E

B

L

E

K

A

D

T

O

N

A

J

S

U

M

H

S

K

A

P

T

E

H

G

H

B

Ø

R

K

N

E

S

A

R

E

G

N

Y

T

A

L

U

J

E

R

V

N

K

L

E

M

S

T

F

O

Disse ordene skal du lete etter: måne, sol, skyer, vind, takke, blomster, barn, skapte, vår, Gud, ja, han, er, her, Jesus, sønn, lever, herre, dag. Ordene kan stå loddrett eller vannrett.

110 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 110

28-09-11 11:03:45


Kopioriginal 3: «Måne og sol» – finn ordene Lærerens fasit I rutenettet skjuler det seg 19 ord fra teksten til salmen «Måne og sol» (side 25 i elevboka). Finn ordene og sett ring rundt dem.

A

L

M

E

N

H

K

I

S

T

B

K

U

I

K

A

S

S

E

R

T

Y

R

M

Å

N

E

R

N

H

L

A

S

T

B

J

L

F

R

P

F

H

K

Ø

K

V

L

H

A

Å

D

H

K

Å

F

A

D

Q

C

H

Z

G

O

G

V

T

A

K

K

E

W

F

K

A

L

L

G

L

Ø

R

I

J

L

B

Ø

M

Æ

A

V

R

E

L

R

N

J

S

F

H

O

E

G

Ø

O

B

A

R

N

K

L

O

J

S

O

L

H

N

U

D

B

S

A

K

T

O

H

P

L

E

G

S

G

Y

R

M

O

L

E

V

E

R

F

E

R

S

T

O

K

K

L

E

J

R

E

T

G

H

U

B

A

R

T

E

Y

E

V

A

T

G

H

Y

U

H

S

R

T

J

F

U

S

I

J

H

Y

S

V

I

N

D

G

U

T

E

A

T

Å

N

N

E

L

I

V

I

N

N

R

E

B

L

E

K

A

D

T

O

N

A

J

S

U

M

H

S

K

A

P

T

E

H

G

H

B

Ø

R

K

N

E

S

A

R

E

G

N

Y

T

A

L

U

J

E

R

V

N

K

L

E

M

S

T

F

O

Disse ordene skal du lete etter: måne, sol, skyer, vind, takke, blomster, barn, skapte, vår, Gud, ja, han, er, her, Jesus, sønn, lever, herre, dag. Ordene kan stå loddrett eller vannrett. 111

LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 111

28-09-11 11:03:46


Kopioriginal 4:

Brett en slange av papir

1. Du trenger et kvadratisk ark (ark der alle sidene er like lange). Brett arket i to fra hjørne til hjørne.

2. Brett der du ser de stiplede linjene, slik at siden møtes på midtlinja.

3. Brett på samme måte en gang til. Der de stiplede linjene er, skal sidene møtes på midten.

4. Brett der du ser de stiplede linjene.

5. Snu.

6. Brett motsatt vei annenhver gang (brett «fjell og dal»).

7. Brett ut folden på begge sider slik du ser på bildet, slik at bretten går «utover» utenpå tuppen.

8. Brett inn tuppen slik du ser på bildet.

9. Tegn øyne på slangen, og så er den ferdig! 112 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 112

28-09-11 11:03:48


Kopioriginal 5:

Hva hører sammen? Sett strek fra riktig setning til riktig bilde. Fargelegg bildene etterpå. Kain drepte Abel.

I hagen bodde det en slange.

Abel hadde et flott offer.

Adam og Eva bodde i denne deilige hagen.

Gud så at Kain hadde drept broren sin.

Midt i hagen vokste kunnskapens tre.

Gud jaget menneskene ut av hagen.

Eva spiste frukt og ga til Adam.

113 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 113

28-09-11 11:03:51


Kopioriginal 6:

Kunst i islam Mønsteret på bildet kalles ornamentikk. Ornamentikk er mønstre som gjentas. Mange moskeer er pyntet med ornamentikk. Nå skal du lage din egen ornamentikk. Slik gjør du: 1. Tegn ferdig mønsteret slik at bildet blir likt på begge sider. Tegn gjerne forsiktig med blyant først, slik at du får det rett. 2. Fargelegg mønsteret med de fargene du liker. 3. Heng opp bildet i klasserommet slik at alle får se hvor fint det har blitt.

Tilleggsoppgave: Klipp nøyaktig rundt ornamentikken. Heng opp det du har laget, tett inntil de andre elevenes tegninger slik at de sammen danner et mønster. Nå har dere laget mosaikk av bildene deres. 114 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 114

28-09-11 11:03:53


Kopioriginal 7:

Hvilke ord mangler? Les fortellingen «Da Gabriel lærte Muhammed å be» på side 38–39 i elevboka. Fyll inn ordene som mangler i setningene under. 1. En dag _____________________ var ute på en av Mekkas høyder,

kom ________________ Gabriel til ham.

2. Engelen kom for å lære Muhammed å __________. 3. Gabriel satte hælen sin i bakken, og ut av bakken strømmet det ________________. 4. Gabriel _________________ seg i vannet. Muhammed gjorde det samme. 5. Gabriel innledet bønnen med å stå og si:

«_________________________________________________________________.»

6. ____________________ er muslimenes hellige bok. 7. Gabriel bøyde seg _______________, la _______________mot jorda og takket Gud. 8. Til slutt ____________han til begge sider og sa: «____________________________

___________________________________________.»

9. Da Muhammed kom hjem, lærte han _________________ si å be. 10. I dag ___________ muslimer over hele _______________________akkurat slik. 115 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 115

28-09-11 11:03:53


Kopioriginal 8:

Islam – kryssordoppgave Finn svaret på spørsmålene under, eller fyll inn ordet som mangler. Skriv svaret inn i kryssordet der det hører hjemme.

1 2 3 4 5 6 7

1. Muslimer har flere leveregler de må følge. Hvem tror de har gitt dem levereglene? 2. Hva heter byen som muslimer må vende seg mot når de ber? 3. Hva må voksne muslimer gjøre fem ganger om dagen? 4. I hvilken bok står mange av levereglene til muslimer? 5. Hva kalles en person som følger religionen islam? 6. Hva kalles teppet som mange muslimer ber på? 7. Å be fem ganger om dagen er en _________ som muslimer har. Løsningsord:______________________________________ 116 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 116

28-09-11 11:03:53


Kopioriginal 8:

Islam – kryssordoppgave Lærerens fasit Finn svaret på spørsmålene under, eller fyll inn ordet som mangler. Skriv svaret inn i kryssordet der det hører hjemme.

2

M

E

K

1

G

K

A

3

B

E

U

4

K

O

R

A

D

N

E

N

5

M

U

S

L

I

M

6

B

Ø

N

N

E

T

E

P

P

E

7

L

E

V

E

R

E

G

E

L

1. Muslimer har flere leveregler de må følge. Hvem tror de har gitt dem levereglene? 2. Hva heter byen som muslimer må vende seg mot når de ber? 3. Hva må voksne muslimer gjøre fem ganger om dagen? 4. I hvilken bok står mange av levereglene til muslimer? 5. Hva kalles en person som følger religionen islam? 6. Hva kalles teppet som mange muslimer ber på? 7. Å be fem ganger om dagen er en _________ som muslimer har. Løsningsord: Gabriel 117 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 117

28-09-11 11:03:54


Kopioriginal 9:

Leveregler i livssynshumanismen Sett strek fra hvert bilde til leveregelen som hører til.

En skal ikke skade andre.

En skal høre på hva andre seier.

En skal hjelpe dem som trenger hjelp.

118 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 118

28-09-11 11:03:55


Kopioriginal 10:

Hva skjer dersom jeg … Jeg ser at noen står alene. Enten kan jeg gjøre slik:

Eller så kan jeg gjøre slik:

Det fører til:

Det fører til:

Oppgaver: 1. Hva er det bilde av? Snakk sammen om hva som er problemet i den første ruten. Skriv litt om det her, eller på et ark. 2. Hva hender videre? Snakk sammen og finn på to ulike ting det går an å gjøre. Tegn det inn i den andre ruten i tegneseriene. 3. Hva fører det til? Tegn det inn i den siste ruten i tegneseriene. 4. Hvilken handling fører til det beste resultatet, synes du? Hvorfor? Skriv litt om det. 119 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 119

28-09-11 11:03:55


Kopioriginal 11:

Nå skal jeg sove Nå skal jeg sove for det er kveld på denne siden av jorden, og alle barn på denne siden skal sove om en liten stund. Stjernene skinner der oppe på him’len, og når det regner og blåser, skinner de blanke stjernene bakom skyer og over regn. Pass på meg når jeg sover, fugler og fisken i sjøen den blå, alle dere andre som lever og er våkne på den andre siden av jorden, så skal jeg passe på dere i morgen når det er natt hos dere.

Pass på meg, alle blomster, for dere skal også sove snart, pass på oss, og vi skal drømme i natt om solen som skinner i morgen tidlig, om natten som bare er snill og blå og aldri farlig. Pass på meg, hele verden, og jeg skal sove og drømme om at alle har det godt på jorden. Magli Elster

Fra Turid Opsahl, Ellen Seip Stubbe og Jo Tenfjord, red.: Den store dikt- og regleboka. Oslo: Aschehoug, 2005

Oppgaver 1. Hvem er det som snakker i diktet? 2. Hvem snakker hun eller han til? 3. Hva ønsker hun eller han? 4. Tenk dere en drøm om at alle har det godt på jorda. Hva ville dere drømme om da? Lag en kollasj med ord, tegninger, utklipp fra bilder og blader osv. som viser hva drømmen ville handle om. Vis kollasjen til de andre i klassen og fortell de andre i klassen hva dere ville drømme om.

120 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 120

28-09-11 11:03:56


Kopioriginal 12:

Buddhisme – finn ordene

Rebus 1: Et ord som betyr å vise stor respekt og takknemlighet:

Rebus 2: Hva heter buddhistenes hellige hus?

Rebus 3: I tempelet er det

Rebus 4: En mann som bruker all sin tid på å studere Buddhas lære, kalles 121 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 121

28-09-11 11:03:57


Kopioriginal 13:

Leveregler i buddhismen Skriv inn rett regel til bildene.

122 LĂŚreveilTrinn3bm(106-144).indd 122

28-09-11 11:03:57


Kopioriginal 14:

Buddha i hjorteparken Hva mangler på tegningen av Buddha i hjorteparken? Finn fem feil. Se på bildet på side 59 i elevboka og tegn inn det som mangler. Når du er ferdig, kan du fargelegge tegningen.

123 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 123

28-09-11 11:03:59


Kopioriginal 15:

Buddha og svanen – skuespill Fortelleren: Da Buddha var barn, lekte han ofte med fetteren Roller: sin. En dag gikk de en tur i skogen sammen. • Fortelleren Buddha: Se, der flyr en svane! • Buddha Devadatta: Jeg vil skyte den! Jeg er sikker på at jeg kan treffe den. • Devadatta, fetteren til Buddha: Nei, ikke gjør det! Buddha (med pil og bue) Devadatta: Hmm, jeg må sikte skikkelig. • Svanen (Devadatta spenner buen og later som han skyter.) • En dommer Devadatta: Jippi, jeg traff! Buddha: Å nei, svanen faller! Devadatta og Buddha (i kor): Jeg må finne den! (Begge guttene løper i ring. Buddha kommer fram til svanen først.) Buddha: Stakkars svane. Du er såret. Men ikke vær redd, jeg skal hjelpe deg. Se, nå trekker jeg pilen ut av vingen din og legger noen blader på såret. Du blir nok frisk igjen. (Devadatta kommer bort til Buddha og svanen.) Devadatta: Hva er det du gjør? Gi meg svanen. Jeg vil drepe den. Buddha: Nei, du får ikke drepe den. Jeg vil hjelpe den så den blir frisk. Devadatta: Hva? Hvorfor det? Det var jeg som skjøt svanen så den falt ned fra himmelen, så den er min! Buddha: Hvis du hadde drept den, hadde den vært din. Men den er bare såret, og siden jeg har reddet svanen, er det jeg som eier den. Devadatta: Det kan ikke du bestemme! Jeg skjøt svanen først, gi den til meg! (Devadatta prøver å ta svanen, men Buddha holder hånden rolig opp foran den.) Buddha: Vi blir ikke enige. La oss finne en dommer som kan avgjøre saken. Devadatta (misfornøyd): Greit. Vi kan gå tilbake til slottet og finne en voksen som kan dømme. (De går i sirkel motsatt vei av da de lette etter svanen. På slottet møter de dommeren.) Fortelleren: De to fetterne gikk tilbake til slottet. Der fant de en voksen som de begge mente var rettferdig. Dommeren: Hvordan kan jeg hjelpe dere? Buddha: Da vi gikk i skogen for litt siden, fikk vi øye på en svane. Devadatta skjøt mot den med pilen sin. Svanen falt ned. Jeg fant den. Den var i live, men skadet. Jeg trakk ut pilen for å redde den … (Devadatta avbryter.) Devadatta: … Og nå sier Buddha at svanen er hans. Enda det var jeg som skjøt den! Si at svanen er min, jeg vil drepe den! Dommeren (rister på hodet): Et liv må tilhøre den som har reddet det, ikke den som prøver å ødelegge det. Buddha har rett til å beholde den sårede svanen. Devadatta: Ååå. Buddha: Takk, dommer. Jeg lover å pleie svanen så godt jeg kan. (Devadatta og dommeren går ut fra scenen.) Buddha: Nå, svane, er du frisk igjen. Fly, fly mot friheten! (Svanen flakser med hendene og flyr ut av scenen.) 124 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 124

28-09-11 11:03:59


Kopioriginal 16:

Matregler i hinduismen Familien til Mohini skal ha fest. Foreldrene til Mohini vil ikke servere kjøtt fra ku. Hva slags mat kan de spise? Hjelp familien med å velge ut mat ved å sette ring rundt maten de kan spise.

125 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 125

28-09-11 11:04:00


Kopioriginal 17:

Ganesha og katten – sant og usant Les fortellingen om Ganesha og katten på side 68–69 i elevboka. Hva er sant, og hva er usant? Sett kryss i rett rute.

Sant

Usant

1. Ganesha bodde i byen da han var liten. 2. En dag fanget Ganesha en katt. 3. Ganesha koste med katten. 4. Ganesha holdt fast katten i halen. 5. Katten var egentlig moren til Ganesha. 6. Ganesha ble trist da han forsto hva han hadde gjort. 7. Ganesha skadet katten for å være slem. 8. Ganesha skadet katten uten å mene det. 9. Den dagen lærte Ganesha at han ikke skulle lyve. 10. Den dagen lærte Ganesha å ta hensyn til andre.

126 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 126

28-09-11 11:04:01


Kopioriginal 18:

Hvordan ser Ganesha ut? Sett kryss i riktig rute. 1. Ganesha har hode som …

en elefant

en ape en katt

2. Ganesha holder …

en hammer

en pistol ei øks

3. Ganesha rir på …

en hest

ei mus ei ku

127 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 127

28-09-11 11:04:02


Kopioriginal 19:

Bilder av Ganesha Se nøye på bildene. Hvilke bilder viser Ganesha? Skriv navnet hans under bildene av ham.

Hvor mange bilder av Ganesha fant du?

128 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 128

28-09-11 11:04:05


Kopioriginal 20:

Faktaark om sabbat Les side 72–73 i elevboka og fullfør setningene under. Pynt faktaarket ved å tegne noe som passer til sabbaten. 1. Sabbat er jødenes ___________________________. 2. I __________________står det at sabbat er jødenes helligdag. 3. _____________________er hviledag. 4. Det betyr at jøder ikke skal ____________________under sabbaten. 5. Sabbat begynner ved ___________________________ fredag kveld og varer til

solnedgang _______________________ kveld.

6. Sabbatsfeiringen begynner med at mor tenner to ______________________. 7. Familien til Dina feirer sabbat med et stort _________________________. 8. ___________________________ er et flettet brød. 9. Under sabbaten er det gudstjeneste i ______________________ fredag kveld og

lørdag morgen.

10. Sabbaten blir feiret til minne om at ________________ skapte verden, og at ________________ hjalp jødene å bli fri fra slaveriet i ___________________.

129 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 129

28-09-11 11:04:05


Kopioriginal 21:

Hvor skal gjenstandene være? 1. 2.

Hva er dette? Sammenlikn tegningene med bildene på side 74 og75 i elevboka. Klipp ut de små tegningene og lim dem på rett sted på arket. Når du er ferdig, kan du fargelegge det ferdige bildet. Gå sammen to og to. Fortell hverandre hva de ulike gjenstandene på arket heter, og hva de brukes til.

130 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 130

28-09-11 11:04:07


Kopioriginal 22:

Hevenu shalom Aleichem / Jeg blir så glad når jeg ser deg Hevenu shalom Aleichem, Hevenu shalom Aleichem Hevenu shalom Aleichem Hevenu shalom, shalom, shalom Aleichem. Jeg blir så glad når jeg ser deg, Jeg blir så glad når jeg ser deg, Jeg blir så glad når jeg ser deg, Jeg blir så glad, så glad, så glad når jeg ser deg. Det er Guds fred jeg vil gi deg, Det er Guds fred jeg vil gi deg, Det er Guds fred jeg vil gi deg, Det er Guds fred, Guds fred, Guds fred jeg vil gi deg. Oppgaver

1. Fortell hva sangen handler om.

2. Ordet «shalom» er hebraisk og betyr fred. Hvor mange ganger synges ordet «fred» i sangen?

3. Lag nye vers til sangen. Hva vil du synge om?

131 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 131

28-09-11 11:04:07


Kopioriginal 23:

Fortellinger fra 1. Mosebok Se på tegningen på side 80 i elevboka. Hva er det som mangler her? Finn fem feil. Tegn inn det som mangler. Når du er ferdig, kan du tegne inn flere planter og dyr, og kanskje et telt som Abraham og Sara kan bo i? Så fargelegger du bildet.

132 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 132

28-09-11 11:04:08


Kopioriginal 24:

Loop om Sara og Abraham

Svaret er: Isak

For 9 personer

Svaret er: Sara.

Svaret er: Til et nytt land.

➔ Spørsmål: Hva het kona til Abraham?

Spørsmål: Hvor sa Gud at Abraham og Sara skulle dra?

Spørsmål: Hva lovet Gud at Sara og Abraham skulle få?

Svaret er: Barn og en stor slekt.

Svaret er: Kanaan.

Svaret er: Hagar.

Spørsmål: Hva het det nye landet?

Spørsmål: Hva het tjeneste­ kvinnen til Sara?

Spørsmål: Hva het ­sønnen som Abraham fikk med Hagar?

Svaret er: Ismael.

Svaret er: Nesten hundre år.

Svaret er: De lo.

Spørsmål: Hvor gamle var Sara og Abraham da Gud lovet dem barn?

Spørsmål: Hva gjorde Sara og Abraham da Gud sa at de skulle få barn?

Spørsmål: Hva het sønnen som Sara og Abraham fikk?

1

(Klipp ut kortene. Læreren kan sitte med dette arket for å ha fasiten.)

133 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 133

28-09-11 11:04:09


Kopioriginal 25:

Rebekka, Isak og sønnene Sett inn de ordene som mangler på arket.

Isak, sønnen til ____________________________ og Abraham, giftet seg med _____________________________________. De fikk tvillinger. Først ble _____________________________ født. Han hadde nesten like mye ______________________________ på kroppen som et dyr med pels. _____________________________ble født rett etterpå. Faren var mest glad i _______________________________, moren var mest glad i _______________________________. Esau var eldst, og derfor skulle han egentlig _____________________ alt etter faren og overta som slektens leder. Men ____________________________ og Jakob la en plan. De ville lure ____________________________ til å gi alt til Jakob. Isak var blitt gammel og nesten __________________________________. «Esau», sa Isak, «skyt et dyr og lag en god matrett til meg, så vil jeg _________________________ deg!» Det betydde at Isak ville be om at Gud skulle være med Esau. Isak ville gjøre Esau til ______________________________ for slekten. Rebekka hadde hørt hva Isak sa. Så snart Esau dro på _______________________, laget hun i stand en god matrett. Jakob kledde seg ut med Esaus ______________________________. Han bandt ________________________ på hendene for å virke like hårete som Esau. Så gikk han inn til Isak. Han greide å lure faren, så ___________________________ velsignet Jakob i stedet for Esau. 134 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 134

28-09-11 11:04:09


Kopioriginal 26a:

Kappløp – spørsmålsark 1

Piktogram

Spørsmål Hva handler fortellingen om den barmhjertige samaritan om? a. At det er viktig å bry seg om andre b. At det ikke er bra å lyve Hva gjør muslimer før de ber? a. Tar på seg hvite klær b. Vasker seg Hva er en viktig leveregel for livssynshumanister? a. At vi skal hjelpe dem som trenger hjelp b. At vi alltid skal gi bort penger

Rett svar

a

b

a

Hva heter buddhistenes hellige hus? a. Moské b. Tempel

b

Hva heter guden med elefanthode? a. Shiva b. Ganesha

b

Hva heter jødenes helligdag? a. Sabbat b. Synagoge

a

I hvilke religioner er det ikke lov å spise svinekjøtt? a. Jødedom og islam b. Islam og hinduisme

a

135 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 135

28-09-11 11:04:10


Kopioriginal 26b:

Kappløp – spørsmålsark 2

Piktogram

Spørsmål Hva må kristne gjøre når de skal be? a. Gå i kirken og sitte med øynene lukket b. Ikke noe spesielt, men det er vanlig å folde hendene Hva heter muslimenes hellige bok? a. Koranen b. Historien om Muhammed Mener livssynshumanister at alle kan gjøre som de vil? a. Ja b. Nei

Rett svar

b

a

b

Hva er en viktig leveregel for buddhister? a. Jeg vil ikke stjele b. Jeg vil ikke stjele fra dem som har lite

a

Hvilket dyr er hellig for hinduer? a. Grisen b. Kua

b

Hvor mange guder er det i jødedommen? a. Én b. Tusenvis

a

I hvilke religioner og livssyn er det viktig å tro på Gud? a. Kristendommen, islam, jødedom og hinduisme b. Alle

a

136 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 136

28-09-11 11:04:11


Kopioriginal 26c:

Kappløp – spørsmålsark 3

Piktogram

Spørsmål Hvorfor er søndag helligdag i kristendommen? a. Fordi de kristne tror Jesus døde på en søndag b. Fordi de kristne tror Jesus sto opp fra de døde på en søndag Hvilken dag drar flest muslimer til moskeen for å be? a. Fredag b. Lørdag

Rett svar

b

a

Livssynshumanister synger gjerne at tanken er … a. … fri b. … god

a

Hva er en viktig leveregel i buddhismen? a. Jeg vil ikke bruke rusmidler b. Jeg vil ikke bruke rusmidler før jeg blir voksen

a

Hva er puja? a. En leveregel b. Å be, synge og gi gaver til gudene

b

Hvor står jødenes leveregler skrevet? a. I Toraen b. I Koranen

a

I hvilke religioner og livssyn er det viktig å være opptatt av hvordan andre har det? a. Kristendommen og buddhismen b. Alle

b

137 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 137

28-09-11 11:04:12


Kopioriginal 26d:

Kappløp – spørsmålsark 4

Piktogram

Spørsmål

Rett svar

Hvorfor ble Josef kastet i brønnen? a. Fordi brødrene ville at han skulle hente vann. b. Fordi brødrene hans var misunnelige på ham.

b

Hva slags kjøtt kan muslimer ikke spise? a. Oksekjøtt b. Svinekjøtt

b

En leveregel i livssynshumanismen er a. Å ikke bry seg om hva andre sier b. Å høre på hva andre sier

b

Hvorfor bøyer buddhister seg foran statuer av Buddha? a. For å vise respekt b. For å kysse føttene hans

a

Hva heter hinduenes hellige hus? a. Synagoge b. Tempel

b

Hva er en kippa? a. Et lite hodeplagg b. Ei hellig bok

a

I hvilke religioner er tempel et hellig hus? a. Islam og hinduisme b. Buddhisme og hinduisme

b

138 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 138

28-09-11 11:04:13


Kopioriginal 27: Vurderingsskjema for 3. trinn i RLE, høsthalvåret Navn:

Dato for når Følgende punkter Forslag til vurderingen skal vurderes: gjennomføring: er gjort: Filosofi og etikk: Elevene skal kunne fortelle om hva en familieskikk er, og gi eksempler på familieskikker.

Eleven kan lage en tegning. Læreren observerer. Eller: i samtale med læreren.

Filosofi og etikk: Elevene skal kunne føre en enkel dialog om etiske leveregler.

Samtale i mindre elevgrupper eller i par. Læreren går rundt og lytter.

Filosofi og etikk: Elevene skal kunne fortelle om barns rettigheter og gi eksempler på rettigheter barn har.

I samtale med læreren. Eller: i elevgruppe, læreren lytter og noterer.

Kristendom: Elevene skal kunne fortelle om bønn i kristendommen.

I samtale med læreren.

Kristendom: Elevene skal kunne for­ telle om hovedinnholdet fra Bibelens fortellinger om skapelse og de første ­menneskene.

Samtale i mindre elevgrupper eller i par. Læreren går rundt og lytter.

Kristendom: Elevene skal kunne fortelle om leveregler i kristen­ dommen.

I samtale med lær­ eren, eller elevene forklarer gjennom skriving og tegning.

Islam: Elevene skal kunne fortelle om bønn i islam.

I samtale med lær­ eren, eller elevene forklarer gjennom skriving og tegning.

Eleven har oppnådd Kommentar: målet som skulle vurderes (sett kryss) JA NEI

Dato:

Underskrift elev:

Underskrift lærer:

Underskrift foresatt(e): 139

LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 139

28-09-11 11:04:13


Kopioriginal 28: Vurderingsskjema for 3. trinn i RLE, vårhalvåret Navn:

Dato for når Følgende punkter Forslag til vurderingen skal vurderes: gjennomføring: er gjort: Livssynshumanisme: Elevene skal kunne samtale om leveregler i livssyns­ humanisme.

I samtale med lærer, i mindre grupper, i storgruppe eller gjennom tegning.

Buddhisme: Elevene skal kunne samtale om bønn og meditasjon i buddhismen.

Læreren observerer og lytter. I samtale med lær­ eren, eller elevene forklarer gjennom skriving og tegning.

Hinduisme: Elevene skal kunne fortelle om puja.

I samtale med ­læreren, i m ­ indre grupper, i stor­ gruppe eller ­gjennom tegning. Læreren observerer og lytter.

Jødedom: Elevene skal kunne fortelle om leveregler i jødedom­ men.

I samtale med lær­ eren, i mindre grup­ per, i stor­gruppe eller gjennom tegning. Læreren observerer og lytter.

Kristendom: Elevene skal kunne fortelle om hovedinnholdet i for­ tellingene om Sara, Abra­ ham og Isak.

Samtale i mindre elevgrupper eller i par. Læreren går rundt og lytter.

Kristendom: Elevene skal kunne for­ telle om hovedinnholdet i ­fortellingene om Josef.

I samtale med ­læreren, eller elevene forklarer gjennom tegning (og skriving).

Eleven har oppnådd Kommentar: målet som skulle vurderes (sett kryss) JA NEI

Dato:

Underskrift elev:

Underskrift lærer:

Underskrift foresatt(e):

140 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 140

28-09-11 11:04:14


Kilder Side 19 Side 25 Side 27 Side 28 Side 29 Side 35 Side 72 Side 81 Side 91 Side 94 Side 108 Side 120

«Pippi feirer fødselsdag», utdrag fra Astrid Lindgren: Pippi flytter inn. Oslo: Damm, 1945. Utdrag fra Arild Nyquist: Slemme Lars. Oslo: Aschehoug, 1987. Anti Janteloven (Trall), tekst av Grethe-Karin Hovde, Copyright © Norsk Noteservice as, Oslo. Trykt med tillatelse. Fra Arbeid mot mobbing. Veileder for ansatte og ledere i grunnskolen. Oslo: Utdanningsdirektoratet, 2011. Utdrag fra Frida Nilsson: Hedvig og Hardemoprinsessen. Oslo: Cappelen Damm, 2010. «Bønnen om vann», oversatt og tilrettelagt etter J. de Voragine: The Golden Legend: Readings on the Saints. Princeton: Princeton University Press, 1993. «Den gylne hjorten», oversatt og fritt fortalt etter Ruru-Jataka, oversatt til engelsk av W.H.D. Rouse (1901). Teksten er tilgjengelig på sacred-texts.com. http://www.sacred-texts.com/bud/j4/j4046.htm «Liten og rask», oversatt og tilrettelagt fra Uma Krishnaswami: The broken tusk. Little Rock: August House, 1996. «De magiske ønskene», oversatt og tilrettelagt fra Gloria Goldreich: Ten traditional Jewish children’s stories. New York: Pitspopany, 1996. «Tårnet i Babel», tilrettelagt fra Den store Barnebibelen. Gjenfortalt av Synne Garff, oversatt av Arne Berggren og Kristine Berg. Oslo: Det norske bibelselskap, 2008. Utdrag fra Maria Parr: Tonje Glimmerdal. Oslo: Samlaget, 2009. Magli Elster: «Nå skal jeg sove», fra Turid Opsahl, Ellen Seip Stubbe og Jo Tenfjord, red.: Den store dikt- og regleboka. Oslo: Aschehoug, 2005.

Alle bibelfortellingene er tilrettelagt fra www.bibel.no.

Illustrasjoner Annlaug Auestad: omslag, kopioriginal 2, 4, 5, 6, 9, 10, 12, 13, 14, 16, 18, 21, og 23. Akin Düzakin: kopioriginal 19. Elisabeth Moseng: kopioriginal 17, 19.

141 LæreveilTrinn3bm(106-144).indd 141

28-09-11 11:04:14


LĂŚreveilTrinn3bm(106-144).indd 142

28-09-11 11:04:14


LĂŚreveilTrinn3bm(106-144).indd 143

28-09-11 11:04:14


LĂŚreveilTrinn3bm(106-144).indd 144

28-09-11 11:04:14


y

e

i

Inn

Religio

n,

liv

ss

n

og

k tik

1.–7. trinn

et v i l

3

Velkommen Inn i livet! Inn i livet tar elev og lærer med inn i religioner og livssyn som vi møter i Norge i dag. Kunnskapsstoffet blir framstilt tematisk og virkelighetsnært. Det betyr at læreverket tar utgangspunkt i barns og voksnes hverdag. Inn i livet følger læreplanen for faget RLE – religion, livssyn og etikk fra 2008. Religioner og livssyn blir presentert i et sammenliknende perspektiv. Filosofisk metode er en integrert del av verket. I arbeidet med Inn i livet kan eleven utvikle alle de grunnleggende ferdighetene. Inn i livet åpner i stor grad for tilpasning og differensiering.

Inn i livet 3. Ressursbok for læreren inneholder faksimiler av hvert oppslag i elevboka. Læreren finner mål for undervisningen, nyttige tips og relevant bakgrunnsstoff, fortellinger, fyldige kommentarer til illustrasjoner, aktiviteter og tekster i elevboka og forslag til varierte oppgaver og aktiviteter. Andre komponenter til Inn i livet 3: • Inn i livet 3. Elevbok • Inn i livet 1–4. CD • Inn i livet. Nettsted http://innilivet.samlaget.no

ISBN 978-82-521-7794-7

ISBN 978-82-521-7794-7

9 788252 177947 9 788252 177947


Inn i livet 3. Ressursbok bm