Issuu on Google+

Odd Tore Kaufmann, Audun Rojahn Olafsen, Kari Rikheim

Lærerveiledning

Bokmål


Matematikk for barnetrinnet LĂŚrerveiledning 1 bokmĂĽl

Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim

Det Norske Samlaget


© Det Norske Samlaget 2010 ISBN: 978-82-521-7624-7 Printed in Norway Grunnskrift: Helvetica Papir: 120 g Arctic Volum Trykk og innbinding: 07 gruppen Formgiver: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Illustrasjoner og tekniske tegninger: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Foto og tekniske tegninger: Audun Rojahn Olafsen Språklig gjennomgang: Kari Marie Thorbjørnsen Bilderedaktør: Ellen Glimstad Redaktør: Kjetil Sjølie Det må ikke kopieres fra denne boka i strid med åndsverkloven eller avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Skolebokinformasjon: www.samlaget.no Hjemmeside til verket: http://matteoveralt.samlaget.no

II


Innhold Generell del

side IV–IX

Kapittelgjennomgang Kapittel 1 Begreper

side 4–11

Kapittel 2 Tallene 1–5 og 0

side 12–41

Kapittel 3 Former og mønstre

side 42–55

Kapittel 4 Tallene 6–10

side 56–73

Kapittel 5 Tabeller og diagrammer

side 74–77

Kapittel 6 Tallene 11–20

side 78–87

Kapittel 7 Kjøp og salg

side 88–95

Kapittel 8 Måling

side 96–101

Kapittel 9 Kan jeg dette?

side 102–105

Kopioriginaler

side 106

III


Generell del Matte overalt Velkommen til matematikkverket Matte overalt. Tittelen gjenspeiler at matematikk fins overalt i hverdagen. Det har vi prøvd å illustrere! Vi har vært i et bakeri, i en gymsal, i en bokhandel og i en matbutikk for å finne eksempler fra virkeligheten som kan beskrives med matematikk. Vi har prøvd å ta eksemplene fra steder og situasjoner som barna vil kjenne seg igjen i. Vi har brukt fotografier som grunnlag for illustrasjonene. Det er med på å gjøre matematikken mer virkelighetsnær, og viser at matematikk er noe som er overalt, det er ikke bare noe som foregår i klasserommet når elevene har matematikk på timeplanen. De mange praktiske eksemplene, forslagene til spill og aktiviteter som fins i lærerveiledningen, viser hvordan en kan arbeide variert med faget.

Faglig innhold i kapitlene Kapittel 1 – Begreper I dette kapittelet arbeider vi med begreper som er grunnleggende for tall- og geometriforståelsen. Når vi senere arbeider med tallene, er det viktig at elevene forstår begreper som før og etter, for eksempel at tallet fire kommer etter tre og før fem. Vi arbeider med begrepene høy – lav, stor – liten, lik – ulik, større enn – mindre enn, foran – bak, over – under, få – mange, flest – færrest, like mange og antall. Øverst på sidene er det tallklosser fra 1 til 10. Snakk med elevene om tallsymbolene og om rekkefølgen på tallene. Mange elever kan tallene før de begynner på skolen, og de aller fleste er motivert til å arbeide med tallrekka. Det er viktig at elevene arbeider mye med tallordene (og med telling) før de lærer å forme tallene. På de første sidene i boka står begrepene venstre og høyre nederst på hver side. Snakk med elevene om høyre og venstre. Kapittel 2 – Tallene 1–5 og 0 I dette kapittelet introduserer vi tallene fra 0 til 5, samt addisjon og subtraksjon. Elevene er interesserte i å lære seg å bruke tallene og bør møte dem så tidlig som mulig. Det skaper motivasjon til å arbeide videre med faget, og for mange elever er nettopp tallsymbolene det de forbinder med matematikk. Vi former tallene og ser hvordan tallsymbolene kan uttrykke antall (kardinaltall). Elevene arbeider med tallenes plassering i tallrekka. I den begynnende tallforståelsen er det viktig at elevene arbeider med forskjellige måter å uttrykke størrelser på. De kan uttrykkes muntlig, med tallsymboler eller med tellestreker, ved at en vet at fire kommer etter tre i tallrekka, og at tre og to er fem til sammen. Mange tenker at hvis elevene behersker tallordene og kan si dem i riktig rekkefølge, betyr det at de kan telle. Men å kunne telle krever i tillegg at elevene behersker parkopling (å telle hver ting en gang og tilordne hver ting til stigende tallord), og at de behersker det kardinale aspektet (at siste tallord angir antallet). I tillegg legger vi vekt på skriveretningen på tallene. Mange elever kan skrive tall når de begynner på skolen, men mange har lært seg feil skriveretning og feil startpunkt på ulike tall. Det er viktig at elevene får anledning til å trene på å skrive tallene. I dette kapittelet innfører vi addisjon og subtraksjon. Tidlig innføring av addisjon og subtraksjon er motiverende fordi det forteller elevene hva tallene kan brukes til. Mange førsteklassinger verker etter å komme i gang med å regne på ordentlig. Dersom du synes at addisjon og subtraksjon blir introdusert for tidlig, kan dere arbeide med å legge sammen og trekke fra ved hjelp av opptelling og tellestreker først. Du kan også vente en stund med de innledende sidene om addisjon og subtraksjon. Vi kommer tilbake til addisjon og subtraksjon etter tallet 5, og etter at tallene 6–9 er introdusert. På de første sidene i boka finner du disse gjennomgangsfigurene: tallklosser, hender, ti-rutenett, klokka og tallinja. Tallklosser: På tallklossene er det tallet elevene arbeider med, markert. Hender: Det er viktig å vise forskjellige måter å uttrykke tallmengder på, og fingrene er et naturlig hjelpemiddel for elevene når det gjelder tall og telling. Hvor mange fingrer har vi? Hvor mange er det på hver hånd? Ti-rutenett: Rutenettet gir en god oversikt over tallene fra 1 til 10. Vi begynner med å fylle ut øverste rad, slik at det blir oversiktlig for elevene. Når vi kommer til tallet 6, begynner vi på nederste rad. Elevene kan bruke som utgangspunkt at det er fem prikker i den øverste raden når de arbeider med tall fra 6 og oppover. På samme måte vil vi for tallene 11 til 20 vise et fullt rutenett og deretter fylle på det neste. På den måten kan elevene lære at et fullt rutenett består av ti brikker. Rutenettet blir også et sentralt hjelpemiddel for elevene når de skal arbeide med addisjon og subtraksjon senere. Rutenettet bygger på ideer fra professor Alistair McIntosh fra Australia, University of Tasmania. Han har laget et veilednings- og kartleggingsmateriale om misoppfatninger og misforståelser på området tall og tallforståelse. Materialet er oversatt til norsk og heter Alle teller. Det er basert på forskning og erfaringer han har gjort seg gjennom et langt matematikkliv, og flere matematikkverk i Europa bruker ti-rutenettet når tall og mengder introduseres.

IV


Klokka: Mange elever har problemer med å lære seg klokka, gjerne langt opp på mellomtrinnet. Begynn tidlig med å motivere elevene til å arbeide med klokka. Snakk om når de står opp om morgenen, når de spiser middag, når de går på trening og når de legger seg om kvelden. Elevene får presentert klokka sammen med tallet. Snakk med elevene om hvilke klokker de ser i løpet av dagen. Kapittel 3 – Former og mønstre Ved hjelp av former og mønstre kan vi tolke og reflektere over de fysiske omgivelsene våre. Når barn lærer om former, utvikler de en prototype for enkle former som trekant, kvadrat, rektangel og sirkel. Enkelte ganger er en slik prototype forbundet med eksempler fra den reelle verden – en trekant er en hatt og et rektangel er en dør. Elevene bruker prototypen som et referansepunkt for sammenlikning. For å gjøre slike sammenlikninger blir ofte elevene involvert i forflytning og rotasjon av figurer. Som lærer bør en være forsiktig med å vise basisformer (som trekant, kvadrat, rektangel og sirkel) bare gjennom bilder og tegninger. Elevene trenger å utforske og forklare figurer. Hjelp elevene til å utvikle det matematiske språket de trenger til å beskrive formene og egenskapene deres. I dette kapittelet er todimensjonale former gjennomgangsfigurer. Snakk gjerne om figurene i flere omganger mens dere arbeider med kapittelet. Det er viktig å understreke at det ikke er utseendet som avgjør om en form er en trekant, men egenskapene (at en trekant har tre kanter). Elever i denne alderen lar ofte utseendet avgjøre. Et kvadrat dreid 45 grader vil for disse elevene ikke være et kvadrat lenger. Kapittel 4 – Tallene 6–10 I dette kapittelet introduserer vi tallene fra 6 til 10, samt addisjon og subtraksjon i tallområdet. Gjennomgangsfigurene på disse sidene er de samme som for tallene fra 0 til 5: tallklosser, hender, ti-rutenett og klokka. Legg merke til at vi nå begynner å fylle inn nederste rad i ti-rutenettet. Elevene kan bruke som utgangspunkt at det er fem i øverste rad når denne raden er fylt ut. Tiervenner presenteres også i dette kapittelet. Det er viktig at elevene lærer seg tiervenner. De vil møte tiervenner også senere i boka. Kapittel 5 – Tabeller og diagrammer I dette kapittelet skal elevene arbeide med å sortere etter ulike egenskaper. De skal telle opp antallet i hver kategori, for eksempel med tellestreker og tallsymboler, og de skal illustrere enkle data i tabeller og tegne søylediagrammer. Tabeller og diagrammer er innført gradvis tidligere i boka, blant annet ved at elevene skal telle opp og lage tellestreker. Kapittel 6 – Tallene 11–20 I dette kapittelet skal elevene bli kjent med tallene fra 11 til 20. De skal arbeide med addisjon og subtraksjon muntlig i dette tallområdet, for eksempel «Hva er to mer enn tolv?». Vi har valgt å vente med tierovergangen, som krever en dypere forståelse av tallene. På 2. trinn vil addisjon av tall opp til 100 være sentralt. I løpet av 1. trinn skal elevene lære å telle opp til 20, både forlengs og baklengs. Ei tallinje som viser tall opp til 20, er gjennomgangsfigur for dette kapittelet. På tallinja er det tallet det blir arbeidet med, markert. Kapittel 7 – Kjøp og salg I dette kapittelet blir elevene kjent med myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr. Myntene brukes til kjøp og salg (addisjon og subtraksjon) opp til 20. Vi har lagt vekt på å bruke bilder av varer med noenlunde riktige priser som elevene kan kjenne seg igjen i. Gjennomgangsfigurer er bilder av myntene. Kapittel 8 – Måling I dette kapittelet skal elevene sammenlikne ulike størrelser som lengde, areal og vekt ved hjelp av passende måleenheter. Passende måleenheter kan være en pinne, en blyant eller ei snor når elevene skal sammenlikne lengder. Tilsvarende kan en stein brukes når de skal sammenlikne vekt, og et A4-ark når de skal sammenlikne areal. Standardenhetene omtales ikke før på senere klassetrinn. Gjennomgangsfigurer er vekt og meterstokk. Snakk med elevene om måleredskapene og om hva vi bruker dem til. Kapittel 9 – Kan jeg dette? Dette kapittelet er en oppsummering av grunnboka. La elevene få prøve å gjøre oppgavene individuelt. Stoffet passer også til oppstarten av 2. trinn.

V


Grunnleggende ferdigheter Å kunne uttrykke seg muntlig Elevene skal stille spørsmål, argumentere og forklare en tankegang ved hjelp av matematikk. La dem gjerne forklare hvordan de har tenkt når de har løst en matematikkoppgave. «hvilken skal ut»-oppgavene gir dem rikelige muligheter til å argumentere for løsningsstrategiene sine. Du vil også finne andre åpne oppgaver, oppgaver som har mer enn ett korrekt svar, og som åpner for diskusjon i klassen. Regnefortellinger laget av læreren og etter hvert av elevene selv er både morsomme og lærerike. De er også en fin måte å differensiere på. Å kunne uttrykke seg skriftlig Elevene kan bruke tegninger, skisser, figurer, tabeller og diagrammer i tillegg til matematiske symboler og det formelle språket i faget. I grunnboka er det rikelig med bilder og illustrasjoner som elevene skal knytte til matematikk. Det gis også eksempler på bruk av konkreter som klosser, fingrer, tellebrikker og ti-rutenett. De kan brukes videre i tegninger eller skisser som også gjerne kan inneholde tallsymboler. Å kunne lese I matematikk skal elevene kunne dra nytte av tekster med matematisk innhold. På 1. trinn arbeider de med å lese tallsymbolene og enkle instruksjonstekster. Å kunne regne Elevene skal kjenne godt til og mestre regneoperasjonene, og de skal kunne bruke varierte strategier. Elevene blir kjent med addisjon og subtraksjon i forskjellige sammenhenger. De skal knytte bilder og illustrasjoner til addisjon og subtraksjon. De skal bruke tellebrikker, tallinje, matematiske symboler med mer. Matte overalt legger opp til at elevene skal bruke varierte strategier, gjennom bruk av tallinjer og ti-rutenett, og gjennom kjøp og salg med penger. Å kunne bruke digitalt verktøy I matematikk er det aktuelt å bruke slike verktøy til spill, utforskning, visualisering og publisering. Spill, oppgaver og aktiviteter til utforskning og visualisering fins på nettressursen til verket: http://matteoveralt.samlaget.no.

Mer om innholdet i elevbøkene I Matte overalt ønsker vi å knytte matematikk nærmere opp til begrepslæring, språk (argumentasjon) og læringsstrategier. Elevene bør få fortelle hvordan de tenker. La dem argumentere for løsningsforslagene sine. Det er viktig at læreren bruker spørsmål som styrker elevenes evne til analyse og evaluering, og at elevene etter hvert selv stiller seg slike spørsmål. Lærere som arbeider slik, vil ofte oppleve at elevene får bedre resultater på internasjonale studier, for eksempel TIMSS. Slike spørsmål kan også være med på å avdekke misoppfatninger og sette fokus på hva den enkelte eleven bør arbeide mer med. Olof Magne påpeker at elever med matematikkvansker tenker, men de tenker feil, og etter en tid på skolen slutter de å reflektere rundt matematikken. Kunnskap om effekten av ulike oppgavetyper og spørsmål kan derfor øke læringsutbyttet, både for de elevene som sliter med matematikk, og for elever som ønsker større utfordringer. Eksempler på gode spørsmål kan være: Hva skjer dersom …? Kan du endre på denne oppgaven slik at den blir en utfordring for deg? Hva behersker jeg godt innen matematikk? Hva trenger jeg å øve mer på? Hvilken skal ut? En av gjennomgangsoppgavene i verket er «Hvilken skal ut?». På disse oppgavene er det ikke ett korrekt svar, men flere mulige. Elevene skal argumentere for ulike løsninger. Det er viktig for matematikkforståelsen at de lærer å argumentere og bruke nyttige forklarende begreper. Da blir de mer bevisst sin egen tenkning (metakognisjon), og læreren har større mulighet for å følge den enkelte elevens tankerekke. Du kan også la elevene lage slike oppgaver til hverandre. Elevene bør altså få trening i samtale og refleksjon i matematikkfaget. Det gjelder ikke bare når de arbeider med «hvilken skal ut»-oppgaver, men generelt i matematikkundervisningen.

VI


Gjennomgangsfigurer I hvert kapittel er det noen figurer som går igjen øverst på alle sidene. I kapitlene om tallene er det tallklosser, i kapittelet om geometri er det geometriske figurer osv. Bruk tid på å snakke om gjennomgangsfigurene. Bruk av bilder De fleste illustrasjonene i elevboka er basert på fotografier. Det skal bidra til å gjøre matematikk mer hverdagslig og kjent for elevene. Matematikk fins overalt, og det skal bildene vise. På nettressursen til verket (http://matteoveralt.samlaget.no) fins en base med fotografier som kan brukes i undervisningen. Basen er søkbar, og du kan finne bilder som passer til alle emnene i elevbøkene. Ti-rutenett Et ti-rutenett er et 2 x 5-rutenett som benyttes til å illustrere tallene og regneoperasjonene addisjon og subtraksjon. Rutenettet illustrerer mengder på en oversiktlig måte. Mengder opp til fem illustreres med brikker i øverste rad. For mengder fra 6 til 10 fylles nederste rad ut. Dermed kan elevene bruke rutenettet til å gruppere i femmere. Tallet 7 vises for eksempel med fem brikker oppe og to nede: 5 + 2. Addisjon illustreres i rutenettet ved hjelp av brikker i to forskjellige farger. Subtraksjon illustreres ved at elevene ser at det blir fjernet brikker fra ti-rutenettet. Roboten Robo er gjennomgangsfigur i hele verket. Den fremste funksjonen er å være en motivasjonsfaktor for elevene. Noen ganger er han gjemt i samtalebildene. Robo kan også gi elevene hint om hvordan oppgaver skal løses. I fargeleggingsoppgaven på side 10 har han for eksempel på seg romhjelm, siden det er raketter gjemt i fargeleggingsoppgaven. Rikelig med oppgaver og aktiviteter I lærerveiledningen foreslår vi aktiviteter til hver dobbeltside i grunnboka. Aktivitetene vil alltid være knyttet til arbeidet i grunnboka. På den måten er det enkelt å knytte faglig innlæring til aktivitetene. En rekker ikke å gjøre alle aktivitetene i boka. Det er heller ikke meningen. Det skal være rikelig med aktiviteter, slik at du har valgmuligheter både når det gjelder hvilke aktiviteter du vil bruke, og i hvilket omfang de brukes. I arbeidsboka er det oppgaver av ulik vanskegrad. Det er ikke meningen at elevene skal gjøre alle oppgavene i arbeidsboka. Velg ut passende oppgaver til elevene. På nettressursen til Matte overalt er oppgaver og aktiviteter sortert etter strukturen i grunnbøkene. Tilpasset opplæring Den viktigste kilden til tilpasset opplæring finner du i lærerveiledningen. Til alle sidene i grunnboka er det forslag til hva en kan gjøre for elever som trenger mer hjelp, og for elever som trenger mer utfordring. I tillegg er det rikelig med oppgaver av ulik vanskegrad i arbeidsboka.

VII


Komponenter i Matte overalt Matte overalt for 1. trinn består av følgende komponenter: grunnbok, arbeidsbok, lærerveiledning, konkretiseringsmateriell og nettside. Grunnbok: Illustrasjonene øverst på sidene illustrerer innholdet i kapitlene. Grunnboka skal brukes av lærer og elever i fellesskap. Boka er et nyttig hjelpemiddel i klasserommet. På alle sidene i grunnboka er det en undertekst nederst på siden. Disse tekstene er veiledning til foreldre, foresatte og andre hjelpere og forklarer hva elevene skal gjøre på siden. De kan også inneholde begrunnelser for hvorfor vi arbeider som vi gjør på sidene, samt gode tips, råd og eksempler. Kommentarer relatert til spesifikt innhold på sidene er markert med fotnoter. Arbeidsbok: Kapitlene i arbeidsboka følger kapitlene i grunnboka, slik at det skal være enkelt å veksle mellom de to bøkene. Tanken er at elevene i større grad skal arbeide individuelt med disse oppgavene, etter at fagstoffet i grunnboka er gjennomgått. Det er mye stoff i arbeidsboka, og hensikten er ikke at alle elevene skal gjøre alle oppgavene. Oppgavene i arbeidsboka er differensierte. For det første blir oppgavene vanskeligere jo lenger ut i kapittelet elevene kommer. For det andre kan mange av oppgavene løses på ulike måter og slik tilpasses den enkelte elevens faglige nivå. De vanskeligste oppgavene er merket med en nøtt. Noen av oppgavene er merket med en nøtt som er åpnet. Dette er åpne oppgaver som har flere mulige løsninger. Lærerveiledning: Lærerveiledningen har faksimiler av sidene i grunnboka. Sidetallene i lærerveiledningen er identiske med sidetallene i grunnboka. Med lærerveiledningen i klasserommet har du alltid tips til gjennomføring, differensiering og flere aktiviteter lett for hånda. På et dobbeltoppslag i lærerveiledningen finner du:

Læringsmål: Læringsmålene er korte beskrivelser av hva elevene bør kunne etter hver dobbeltside. La elevene bli kjent med læringsmålene i begynnelsen av hver time. Da vet de mer om hva som ventes av dem. Vær nøye med å beskrive læringsmålene slik at de er forståelige for elevene. Når elevene har arbeidet seg igjennom to sider, kan du bruke læringsmålene til å snakke med dem om hva de har lært. Utstyr: Omtale av hva elevene trenger av utstyr for å arbeide med sidene. Det kan være fargeblyanter, tellebrikker, terninger osv. Mye av utstyret som foreslås, finner du i tilknytning til lærerveiledningen, som konkreter og som kopioriginaler. Arbeid med sidene: Her beskrives innholdet for hver side i elevboka. Det gis nyttige tips om hvordan en kan arbeide med hver oppgave – hva som er hensikten med oppgavene, hva som skal gjøres, og spørsmål en kan stille til elevene. Elementer som ikke er rene oppgaver, men som egner seg mer til samtale, omtales også. Der det er naturlig, er disse tekstene ordnet i avsnitt med pil inn mot det aktuelle stedet på siden. Differensiering: Noen elever vil synes at stoffet i grunnboka er vanskelig, og noen elever vil synes at det er enkelt. Under «Mer hjelp» får du tips til hvordan innholdet på sidene kan forenkles for de elevene som trenger det. Under «Mer utfordring» kan du få tips om hvordan du kan utvide innholdet på sidene slik at de som synes det er enkelt, kan få utfordringer. Aktiviteter: Her foreslår vi aktiviteter som passer til innholdet på hver side i elevboka. Det kan være aktiviteter i klasserommet, ute, i gymsalen eller hjemme; aktiviteter for to og to, i gruppe eller for hele klassen. Du vil finne samtaleoppgaver, prosjekter, leker og spill. Aktivitetene kan fungere som en fin oppsummering av arbeidet med sidene. Det er også viktig å kunne variere undervisningsformen for å sikre variasjon, og for å motivere alle elevene for arbeid med faget. Notater: Det er satt av plass på hvert dobbeltoppslag til å gjøre notater. Her kan du notere for å holde oversikt over hvilke aktiviteter elevene har gjort, og hvilke du har lyst til at de skal gjøre senere. Noter viktige ting som har skjedd i løpet av timen. Hva var generelt vanskelig? Var det noen elever som ikke var til stede hele timen? Hvilke elever hadde problemer med å få med seg lærestoffet? Hvilke elever vil du følge opp spesielt? Hvilke elever trenger mer trening? Hvem sliter fortsatt med tiervenner? Hvem trenger å arbeide mer med språk, eller med motorikk? Kopioriginaler: Bakerst i lærerveiledningen finner du en rekke kopioriginaler. Det blir referert til disse i teksten, spesielt i forbindelse med aktiviteter som foreslås. Gå gjerne igjennom kopioriginalene i begynnelsen av skoleåret, slik at du kjenner til alle mulighetene som ligger der.

VIII


Vurderingsskjemaer: Bakerst i lærerveiledningen finner du også to vurderingsskjemaer. Disse skjemaene kan du bruke til å registrere enkeltelevenes og klassens progresjon. Det første skjemaet er en oversikt over hele klassen og hvert kapittel. Dette skjemaet gir deg et samlet bilde av hvordan klassen arbeider. Er det mange som har problemer med det samme? Det andre skjemaet er elevens individuelle skjema, der du kan notere progresjonen for hvert av kapitlene i grunnboka. Dette skjemaet er nyttig i skole-hjem-samarbeidet. På nettressursen til verket finner du elektroniske utgaver av disse skjemaene, med mulighet for å kople opplysningene slik at du bare trenger å notere dem ett sted. Konkretiseringsmateriell: Det følger med konkretiseringsmateriell til lærerveiledningen for 1. trinn. Dette materiellet kan bestilles fra forlaget på 22 70 78 00 eller skolebokinfo@samlaget.no. Nettressurs: Til Matte overalt hører en nettressurs med presentasjonsmateriell, hjelp til planlegging, elevoppgaver, spill og aktiviteter til utforskning og visualisering. Adressen er http://matteoveralt.samlaget.no

IX


Læringsmål s kjenne til kontrastpar som størst – minst, flest – færrest osv. s kunne telle muntlig opp til ti

Samtalen rundt bildet kan gjennomføres i full klasse, i grupper eller to og to. Det er viktig at alle elevene får sagt noe om bildet. Mens elevene samtaler om bildet, kan du gå rundt og legge merke til hva de snakker om, og hvilke begreper de bruker. Når elevene svarer, skal de ikke bare svare «den lyse jenta», men helst gjenta begrepene, for eksempel slik: «Den lyse jenta klatrer høyest.» Avslutt økta med en felles oppsummering.

Samtalebildet er et hjelpemiddel når en skal øve på grunnleggende begreper i matematikken. Hva er det barna på bildet holder på med? I samtalen kan du bruke begreper som foran – bak, først – sist, høy – lav, stor – liten, over – under og mellom. Hvor mange barn er det i gymsalen? Hvor mange klatrer i ribbeveggen? Hvem har klatret høyest? Hvor mange tau er det på bildet? Hvem er underst og øverst av … ? Hvem av barna står først i køen? Hvem klatrer høyest i ribbeveggen? Hvem er nummer to i køen?

Nederst på sidene er venstre og høyre markert. Hendene er tegnet slik elevene ser sine egne hender. Venstre og høyre er markert med hender på de første sidene i boka, deretter bare med «venstre» og «høyre».

Differensiering Mer hjelp: Noen elever vil ha nytte av å konsentrere seg om noen få begreper om gangen. I stedet for at de skal bruke alle begrepene som er foreslått i underteksten, kan de eksempelvis bruke flest, færrest, like mange, høyest, lavest. Elevene kan se etter og bruke ett kontrastpar om gangen. Mer utfordring: I arbeidsboka på side 18 og 19 finner du en utgave av samtalebildet der elevene kan skrive inn begrepene eller bruke begrepslapper fra kopioriginal 1. De kan også tegne egne illustrasjoner til begrepene.

4 - Begreper


Utstyr s Telle- og sorteringsmateriell s Begrepslapper (kopioriginal 1)

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Sett sammen nye samtalebilder i ressursen Bildemikseren.

Aktiviteter s Ta med elevene i gymsalen og arbeid med begrepene der. Kanskje dere kan prøve å kopiere aktivitetene fra bildet i boka? Be elevene gjøre seg høye, lave, store, små, stille seg foran, bak osv. Du kan be grupper av elever om å illustrere ulike begreper. På nettsiden http://matteoveralt.samlaget.no finner du flere bilder som du kan bruke til å snakke om begrepene. s Alle elevene henter fem ting hver. Det kan være steiner, blader, pinner og liknende. Disse tingene kan sorteres på ulike måter. Etter hver sortering skal elevene forklare for hverandre hvordan de har sortert. Ulike måter å sortere på kan for eksempel være etter størrelse, tyngde, farge, eller penest – styggest. Tingene kan også legges i rekkefølge, slik at elevene blir bevisst rekkefølgebegreper som først og sist. s Elevene bygger med legoklosser og bruker begrepslappene fra kopioriginal 1. De kan forklare for hverandre hvordan de har tenkt. s Skriv opp på tavla de begrepene elevene har møtt til nå. Elevene skal gå på jakt ute i skolegården eller hjemme og beskrive plasseringen til forskjellige gjenstander, for eksempel huskestativ, flaggstang, sykler i skolegården, fotballbanen, leker, bøker, tallerkener, glass. Bruk klasserommet og de nærmeste omgivelsene som kilde til samtaler om begrepene.

5 - Begreper


Læringsmål s kjenne til og bruke begrepene flest – færrest, flere enn – færre enn

Elevene arbeider med begrepene flest og færrest. Det er også naturlig å komme inn på begrepsparene flere enn og færre enn, og få og mange. Elevene vil bruke varierte strategier for å løse oppgavene. De kan telle seg fram for å sammenlike antallet, eller de kan raskt se hvilken mengde det er flest av (subitizing).

På side 6 sammenlikner elevene antall blomster og krysser av for den blomsten det er flest av på bildet.

Differensiering Mer hjelp: Elever som ikke mestrer dette kan oppfordres til å krysse over ett og ett element når de skal sammenlikne mengdene. Elevene kan også bruke konkreter i form av tellebrikker. Da tar de bort ett og ett element i hver mengde for å sammenlikne. Mer utfordring: I bildebasen på http://matteoveralt.samlaget.no kan du hente fram bilder med større mengder. De elevene som kan sette tellestreker eller skrive tallene, kan gjøre det ved siden av avkryssingsboksene.

6 - Begreper


Utstyr s Ulike former for sorteringsmateriell s Terning og kortstokk s Tellebrikker

På side 7 sammenlikner elevene antall fugler og krysser av for den fuglen som det er færrest av.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Man kan legge mange elementer inn på ulike bakgrunner i ressursen Bildemikseren.

Aktiviteter s Kortstokk med kortene fra 2 til 9. To elever trekker hvert sitt kort. Elevene sammenlikner antall elementer det er bilde av, slik at de bruker begrepene flest, færrest og like mange. Den eleven som hadde det høyeste kortet, beholder kortene. Dersom kortene er like, kan en enten spille som ved «krig», ved at en trekker nye kort, eller ved at en legger de kortene som er like, til side. Til slutt kan elevene sammenlikne hvem som har flest kort. s To elever kaster hver sin terning og sammenlikner antall prikker. Den som får flest, noterer antallet med tellestreker eller tellebrikker. Dersom de bruker tellebrikker, kan de røde markere seiere og de blå tap. Etter ti kast sammenlikner de hvem som fikk flest seiere. s Ute: Elevene samler inn gjenstander de finner i naturen, og grupperer dem etter kategori (f.eks kongler, steiner), eller etter egenskaper som farge, størrelse, vekt osv. Lærer og medelever kan stille spørsmål om hva det er flest av, færrest av osv. I disse aktivitetene har elevene også behov for å bruke begrepet like mange.

7 - Begreper


Læringsmål s kjenne til og bruke begrepet like mange s kjenne til og bruke begrepene høyest og lavest

Elevene tegner streker mellom bilder med likt antall. Hensikten er at de skal øve på begrepet like mange, og at de får erfare at tre gjenstander av én type er like mange som tre gjenstander av en annen type. Tre store ting er for eksempel like mange som tre små ting.

Differensiering Mer hjelp: Side 8: Elever som synes det er vanskelig å trekke streker mellom bildene, kan gå over til å bruke konkrete gjenstander. Utgangspunktet kan være to ulike mengder med pinner. På den måten kan elevene sammenlikne mengdene ved å fjerne ett og ett element i hver mengde (en-til-en-korrespondanse) og få en oversikt over hver mengde. Side 9: Elever kan bruke konkreter, for eksempel kopper eller en stabel med bøker, når de skal sammenlikne høyde. De kan også sammenlikne hverandres høyde. Begynn med to eller tre objekter med forskjellig høyde, for deretter å øke antallet. Mer utfordring: Side 8: Elevene kan arbeide med større mengder. Som hjelp kan de bli nødt til å dele mengdene inn i mindre delmengder. Oppfordre dem til å bruke tallord for å sammenlikne mengdene. Ved å dele mengder inn i mindre delmengder arbeider de også med addisjon. Om en deler en mengde i fem og tre, er det totalt fem pluss tre som er lik åtte elementer i denne mengden. Side 9: Elevene kan sortere flere gjenstander fra den laveste til den høyeste, og bruke ordenstall når de skal beskrive hvilken figur som er den tredje minste, fjerde største osv. De elevene som mestrer å sette tellestreker og skrive tallene, kan gjøre det til hvert bilde.

8 - Begreper


Utstyr s Pennalet

Elevene tegner en ring rundt det som er høyest på bildet. Bruk gjerne ordenstall når dere beskriver hvilken figur som er høyest, for eksempel ved å si at det andre tårnet er høyest. Elevene kan også begrunne hvorfor de mener figuren er høyest.

Her er det to vogner som er høyest. Bruk begreper som like høye, høyere enn, lavere enn osv.

Elevene tegner ring rundt den gjenstanden som er lavest. La elevene bruke ordenstallene, for eksempel ved å si at det er den femte figuren som er lavest. I tillegg kan elevene begrunne hvorfor figuren er lavest. Det kan være vanskelig å avgjøre hvilken gjenstand som er høyest og lavest dersom avstanden til tingene er ulik.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

I Bildemikseren kan man forstørre RJIRUPLQVNH¿JXUHU

Aktiviteter s Be en gruppe elever som har lyst, om å stille seg opp i klasserommet etter høyde. Hvem er høyest, nest høyest osv.? s Elevene stabler ting de har i pennalet, oppå hverandre. De sammenlikner og finner ut hvem som har brukt flest ting i stabelen, og hvem som har bygd høyest stabel. s Ute: Like mange: Be elevene hente for eksempel fem kongler og fem steiner. Er det da færre eller flere kongler enn steiner, eller er det like mange kongler og steiner?

9 - Begreper


Læringsmål s kunne gjenkjenne mengdene 1 og 2 s argumentere for hvilken som skal ut

Elevene fargelegger områdene med to prikker røde. Da vil det komme fram to raketter. Er rakettene like? Bruk begrepene venstre og høyre. Har rakettene lik form? Er de like store, like høye, like brede?

Differensiering Mer hjelp: Dersom noen elever ikke behersker begrepene, bør de følges opp. De kan arbeide med oppgavene i kapittel 1 i arbeidsboka, og de bør arbeide jevnlig med begrepene utover i skoleåret. På notatlinjene i lærerveiledningen kan du holde oversikt over hvilke elever som trenger mer øvelse i begrepene. Mer utfordring: I «hvilken skal ut»-oppgavene har alle elevene mulighet til å komme med forslag, uavhengig av faglig nivå. Elevene kan prøve å lage sine egne oppgaver med utgangspunkt i interesser og nivå.

10 - Begreper


Utstyr Dette er en av verkets gjennomgangsoppgaver: Hvilken skal ut? Det er ikke bare ett korrekt svar her, men flere mulige svar. Elevene skal argumentere for ulike løsninger. Det er viktig for matematikkforståelsen at de lærer å argumentere og bruke nyttige, forklarende begreper. Elevene blir mer bevisst sin egen tenkning (metakognisjon), og læreren har større mulighet for å følge den enkelte elevens tankerekke.

s Rød fargeblyant

Elevene kan argumentere for at den andre gruppa av steiner skal ut fordi steinene er minst, eller at den tredje gruppa skal ut fordi steinene er mørkest. Elevene kan argumentere for at bildet med færrest steiner skal ut, eller bildet med flest steiner. Vær åpen for elevens argumenter.

Forslag til begrunnelser: Den første skal ut fordi det er størst høydeforskjell mellom blomstene. Den andre skal ut fordi det bare er én stilk. Den tredje skal ut fordi det bare er én utsprunget blomst. Den fjerde skal ut fordi blomstene har blomstret ferdig.

Aktiviteter s Hver elev lager en «hvilken skal ut»-oppgave med utgangspunkt i fire ting fra pennalet sitt. De bestemmer seg for en løsning på oppgaven sin og prøver den deretter på en annen elev. Eleven skal på denne måten få øvelse i å sette seg inn i andres argumenter, og selv argumentere for sine. s Kommandoleken: Tre medelever skal utføre lærerens kommando, for eksempel: Ole, still deg bak Kari. Knut, still deg bakerst. Ole, still deg mellom Knut og Kari. Kari, gjør deg høyere enn Knut.

11 - Begreper


Læringsmål s kunne gjenkjenne tallsymbolene s kunne kjenne igjen og bruke tallsymbolet 1

Mange elever har problemer med å lære og forstå begreper om tid, gjerne langt opp på mellomtrinnet. Begynn tidlig med å motivere elevene til å arbeide med klokka. Her viser klokka 1. Slik vil de hele klokkeslettene bli introdusert.

På side 12 skal elevene bli kjent med tallsymbolene 1 til 9 slik de vises på bildene fra naturen. Snakk med elevene om hvilke av tallsymbolene de kjenner igjen. Det er viktig at elevene har arbeidet med tallordene (og telling) før de begynner å lære tallsymbolene, og at dette repeteres mens elevene lærer å skrive tallene. Vi jobber med tallene 1 til 5 og 0 fram til side 41 i grunnboka. Arbeidet med tallene 6 til 10 starter på side 56, og fra side 78 tar vi for oss tallene 11 til 20.

Tallklossene øverst på siden viser alle tallene fra 1 til 10. Bruk tallklossene til å snakke om tallenes plassering i forhold til hverandre.

Ti-rutenett. Prikken viser antallet på en visuell måte. Rutenettet er et sentralt hjelpemiddel for elevene når de skal arbeide med addisjon og subtraksjon senere. Det gir en god oversikt over tallene fra 1 til 10. Hvor mange ruter er det? Hvor mange ruter er det i den øverste raden? Hvor mange er det i den nederste? Hvor mange prikker er det her?

Elevene tegner strek mellom symbolet 1 i midten og de mengdene som består av én gjenstand. Er det én møkkahaug eller … ? Elevene øver på å skrive tallet. Forklar dem hvor de skal begynne når de skriver tallet. Hvilken skriveretning har tallet? Er det noen som er venstrehendte?

Differensiering Mer hjelp: Pass på at hver enkelt elev følger riktig skriveretning når tallet 1 skrives. Mer utfordring: Side 13: Det er ett lam, men lammet har fire bein. Hva med de andre bildene?

12 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Formingsmateriell s Terninger s Saks s Puslespill, tallet 1 (Kopioriginal 2)

Finger som viser 1. Det er viktig å vise forskjellige måter å uttrykke tallmengder på, og fingrene er et naturlig hjelpemiddel når det gjelder tall og telling. Hvor mange fingrer har vi? Hvor mange er det på hver hånd? Hvordan vil elevene vise ved hjelp av fingrene hvor mye én er?

Tallklosser der tallet 1 er markert. Denne markeringen viser hvilket tall elevene arbeider med på siden.

Elevene øver på å skrive tallet. Forklar dem hvor de skal begynne når de skriver tallet. Hvilken skriveretning har tallet? Er det noen som er venstrehendte?

Aktiviteter s Be elevene om å se etter i omgivelsene om de kan finne noe som likner tallsymboler. s Hvilke ting er det én av i klasserommet? På kroppen? Hjemme? Ute? s Elevene får en terning hver. De skal tippe hvor mange som kommer til å få 1 på terningen. Alle som får 1 på terningkastet, rekker opp hånda. Hvem tippet nærmest antall? Hvor mange tror de får 1 ved første terningskast? La dem prøve flere ganger. s Elevene bruker forskjellig materiell, for eksempel pinner, modelleringsleire, terninger eller geometriske figurer, og former tallet 1. s Puslespill av tallet 1: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 2.

13 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kjenne igjen og bruke tallsymbolet 2 s kjenne til mengder med to uttrykt på forskjellige måter s kjenne til ordenstallene første og andre

Hendene viser to fingrer.

Klokka viser klokkeslettet 2. Snakk om hvor mye klokka er, og hva en pleier å gjøre når klokka er to.

Vær nøyaktig med startpunktet når elevene former totallet.

I ti-rutenettet er det prikker i to ruter. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er, hvor mange ruter det er i hver rad, hvor mange ruter det er i øverste rad som mangler prikker, osv.

Elevene setter ring rundt to og to objekter.

Bilde med ett og to objekter. Elevene skal sette strek ned til tallinja. Bilder med ett objekt skal koples til 1-tallet på tallinja, og bilder som inneholder to objekter, skal koples til 2-tallet på tallinja. Elevene møter her tallinja for første gang. Den er godt egnet til å vise tallenes plassering i forhold til hverandre. På denne siden skal elevene bli kjent med tallinja som et redskap de kan bruke til å kople mengde og tallsymbol. Når elevene senere skal addere og subtrahere, kan tallinja brukes som en god visualisering av operasjonene.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan arbeide videre med konkretiseringsmateriell, for eksempel tellebrikker, som de grupperer to og to. Mer utfordring: Elevene arbeider med flere brikker og bruker dem til å finne sin egen hensiktsmessige gruppering av mengden. Elevene kan skrive tallene 1, 2, 3 osv. i rutene nederst på side 15. Hvilke tall er fargelagt? Hvilke er ikke fargelagt? Tell to og to som 1, 3, 5 og 2, 4, 6.

14 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr

Tallklosser der tallet 2 er markert. La elevene telle både oppover til ti og nedover fra ti.

s Saks s Røde og blå fargeblyanter s Puslespill, tallet 2 (kopioriginal 3)

Elevene skriver symbolene for tallene 1 og 2 under det tilhørende bildet med ett eller to objekter.

Elevene fargelegger med rødt i feltene merket med tallet 2 og med blått i feltene merket med tallet 1. Det kommer fram et bilde av et totall. Elevene kan gjerne gjette på forhånd hva det blir et bilde av.

Elevene fargelegger annenhver rute. «Den andre» er et ordenstall. Snakk gjerne med elevene om hva vi mener med annenhver.

Aktiviteter s Hvor mange ting fins det to av i klasserommet? På kroppen? Hjemme? Ute? s Elevene finner to gjenstander som er helt like. s Puslespill av tallet 2: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 3. s To og to elever diskuterer hva de fleste mennesker har to av. Hva har hunder to av? Du kan ta opp spørsmålet til felles samtale etterpå.

15 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kjenne igjen og bruke tallsymbolet 3 s bruke tellestreker for å angi antall s kjenne til mengder med tre uttrykt på forskjellige måter s kjenne til ordenstallet tredje Vær nøyaktig med startpunktet når elevene former tretallet. Noen vil være fristet til å begynne nederst. Tretallet har lett for å bli skrevet speilvendt.

Klokka viser klokkeslettet 3. Snakk med elevene om hva klokka viser, og om hva de pleier å gjøre når klokka er tre.

Hendene viser tre fingrer i været. Er det flere måter elevene kan vise tre fingrer på?

I ti-rutenettet er det nå tre prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er, hvor mange ruter det er i hver rad, hvor mange ruter det er i øverste rad som mangler prikker, osv.

Elevene tegner strek fra hver mengde til riktig sted på tallinja. Selv om mengdene foreløpig ikke er større enn tre, går tallinja til fem, slik at elevene ser at den kan bestå av flere tall.

Elevene skriver både tellestreker og tallsymbol til hver mengde. Elevene vil kunne se at det er en eller to med en gang uten å måtte telle (subitizing). Flere elever vil også kunne se at det er tre objekter med en gang. Nå begynner det å bli vanskeligere for noen. Vi bruker tellestreker når elevene arbeider med mengder fra tre og oppover. Tellestrekene er en god hjelp når en skal holde orden på et større antall.

Differensiering Mer hjelp: Elevene bør bruke konkreter. Tellebrikker, knapper, blyanter og liknende kan brukes som hjelp i telling opp til tre, og når elevene grupperer tre og tre elementer. Mer utfordring: Elevene kan arbeide med høyere antall, i form av konkreter eller bilder, som viser antall større enn tre. Elevene skal gruppere i treere, og finne det totale antallet. Hvor mange treergrupper er det i tolv? Hvor mange treergrupper er det i fjorten? Hvor mange blir til overs?

16 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr

Tallklosser der tallet 3 er markert.

s Rød fargeblyant s Tellebrikker i en bolle eller kopp s Puslespill, tallet 3 (kopioriginal 4)

Elevene setter ring rundt det tallet som viser antallet i hver mengde. Det vises tall opp til 5 for å gjøre elevene oppmerksomme på at tallrekka fortsetter.

Elevene skriver tallet og fargelegger like mange ruter som terningene viser. Snakk om mønsteret som kommer fram. Hvor mange flere ruter fargelegges for tre enn for en? Hvor mange færre ruter fargelegges for to enn for tre? Hva er forskjellen mellom rutene som er fargelagt for tre, og rutene som er fargelagt for en?

Elevene fargelegger hver tredje rute. «Den tredje» er et ordenstall. Du bør vektlegge forskjellen mellom tre og den tredje. I samtalen med elevene vil noen beskrive mønsteret ved å si at en hopper over to ruter, deretter fargelegger en rute og så hopper over to. Her kan du tilby elevene det nye begrepet «hver tredje».

Aktiviteter s Elevene får for eksempel ti tellebrikker. De skal gruppere tellebrikkene i toer- eller treergrupper. Så skal de tegne eller skrive resultatene med tellestreker eller tall. Noen ganger blir det tellebrikker til overs, for eksempel når ti tellebrikker skal grupperes i treergrupper. Snakk med elevene om hva vi gjør da. La elevene foreslå hvordan en skriver tellebrikkene med tellestreker, for eksempel slik: III III III I. s Legg tellebrikker (to eller tre farger) i en bolle, kopp eller liknende. La elevene trekke en og en brikke helt til de får tre brikker i samme farge. Spør: Hvilken farge fikk du tre av? Hvor mange fikk du i andre farger? Hvor mange flere røde brikker enn blå brikker fikk du? s Puslespill av tallet 3: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 4. s To elever arbeider sammen. Den ene legger tellebrikker i hånda til den andre, som uten å se skal kjenne hvor mange han eller hun har fått.

17 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kunne addere mengder opp til tre s kjenne til addisjonstegnet s kjenne til likhetstegnet Tallene 1–3 er markert, fordi vi arbeider innenfor dette tallområdet.

Side 18 har to bilder av et fat med kjeks. De er nesten like, men på det nederste brettet er det lagt til flere kjeks. Snakk med elevene om hvordan vi kan sette ord på forskjellene, for eksempel: «På det øverste bildet er det to firkanta kjeks, på det nederste er det tre. Det er én firkanta kjeks mer.», «Det er lagt til én kjeks med sjokoladebiter på det nederste bildet. Hvor mange kjeks med sjokoladebiter er det på det nederste brettet da?». Bruk formuleringer som «det er to flere av», «det er én mer», «hva er forskjellen?», «hvor mange flere er det?». Forklar hvilken sammenheng bildene har med begrepet addisjon. Dette er første gang elevene møter symbolene for pluss og er lik. Det er viktig å bruke god tid på å forklare betydningen av disse symbolene. La elevene arbeide mye med det muntlige språket om addisjon. En elev som har to klinkekuler og får en klinkekule til, har tre klinkekuler til sammen, skrevet med symboler 2 + 1 = 3. Dersom du synes det er for tidlig å innføre symbolene for addisjon og er lik, kan du la elevene få erfaringer med å legge sammen og trekke fra ved hjelp av opptelling eller tellestreker først. Vi kommer tilbake til addisjon og subtraksjon senere i kapittelet, så elevene har mulighet til å arbeide mer med det da.

+ 2

+

= 3

=

5

Differensiering Mer hjelp: Arbeid med addisjon og tegnene +, – og = kan bli abstrakt. Det kan være en fordel å arbeide med konkretiseringsmateriell og gradvis innføre symbolene. Plukkmateriell eller tellebrikker kan legges i to atskilte grupper på et ark. De to gruppene skal adderes, og en mengde med brikker lik summen av de to forrige gruppene legges også på arket. Elevene skriver tallet under mengdene og setter inn tegnene + og = slik figuren over viser. Hensikten er at elevene skal forstå at symbolet + er en regneoperasjon som betyr å legge sammen. Symbolet = betyr at antallet er likt på begge sider av tegnet. Mer utfordring: Elevene sitter sammen to og to. Den ene eleven sier et addisjonsstykke som den andre skal svare på. Deretter bytter de. Elevene arbeider med addisjon der en av addendene ikke er gitt. For eksempel 1 + _ = 2. Elevene kan også få i oppgave å finne forskjellige addisjonsstykker som gir 3 til svar, eventuelt 2 til svar. Elever som mestrer addisjon opp til tre godt, kan arbeide med addisjonsstykker som gir svar høyere enn tre.

18 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Terninger s Tellebrikker s Brikker for = og + s Tre på rad (kopioriginal 5)

Elevene setter riktig tall under bildene av klinkekulene. Til høyre for likhetstegnet skal elevene skrive svaret med tallsymbol.

Elevene former symbolene for pluss og er lik. Det er hensiktsmessig å oppgi skriveretning også for regnesymbolene. +-tegnet har startpunkt 1 oppe og startpunkt 2 fra venstre. =-tegnet har startpunkt fra venstre.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Vekten kan illustrere addisjonsstykker og bruken av likhetstegnet. Bruk Vekten til å illustrere at for eksempel 1 + 2 = 3.

Aktiviteter s Tre på rad (kopioriginal 5): To og to elever spiller sammen, med tre tellebrikker hver, og legger ned en brikke annenhver gang. Den som først får tre på rad vannrett, loddrett eller langs diagonalen, har vunnet. Tegn gjerne opp spillbrettet med kritt ute i skolegården. Bruk passende spillebrikker. s Elevene har store lapper som henger rundt halsen. På noen av lappene står det 1, på andre 2, 3, +, =. La elevene lage addisjonsstykker. s Muntlig: La elevene forklare for de andre i klassen (eller i grupper på 4–5 elever) hvordan de løser oppgavene med addisjon. Elevene vil bruke forskjellige strategier. Drøft i plenum hvilke strategier som er mest effektive.

19 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kunne addere mengder opp til tre s kjenne til addisjonstegnet s kjenne til likhetstegnet

Elevene skriver addisjonsstykker til bildene. Samtal gjerne om bildene: Én kongle og to til, er til sammen tre kongler. Dette kan også uttrykkes som én kongle pluss to kongler er lik tre kongler: 1 + 2 = 3.

Differensiering Mer hjelp: Elever som ikke mestrer arbeidet med addisjon, bør fortsette å bruke konkreter. De kan for eksempel bruke tellebrikker og brikker for = og + når de skal løse oppgavene. Mer utfordring: Elevene kan arbeide med større tall og flere addender i addisjonsstykkene. Bruk gjerne kladdebok.

20 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Fargeblyanter s Plukkmateriell s Tellebrikker og brikker for + og = s Kappløpspill 1 (Kopioriginal 6)

Rutene fargelegges med de fargekodene som står oppført. Når figuren er ferdig skravert, blir et plusstegn synlig. Spør elevene om de kjenner igjen symbolet på bildet. Hva kaller vi det? Når brukes det? Hva betyr det?

Oppgavene varierer slik at elevene skal skrive inn addendene eller svaret på addisjonsstykkene. På den måten vektlegges forskjellige addisjonsstrategier og likhetstegnets betydning. Elevene får også erfare at det ikke bare er svaret i addisjonsstykket som er det ukjente. Det kan være vanskelig å forstå.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Vekten kan brukes til å vise at 1 + 2 = 2 + 1.

Legg kulene på vekten i ulik rekkefølge. Lag søyler i Rutenettet.

Aktiviteter s Kappløpspill 1(kopioriginal 6): Legg tre brikker (lapper) med tallene 1, 2 og 3 i en kopp. Elevene trekker et tall, legger det tilbake og skraverer (eller bruker en brikke til å flytte fram) så mange ruter som tallet viser. To og to elever konkurrerer om å komme først til mål.

21 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kjenne igjen og bruke tallsymbolet 4 s kjenne til mengder med fire uttrykt på forskjellige måter s kjenne til ordenstallet fjerde Tallklosser der tallet 4 er markert.

Klokka viser klokkeslettet 4. Snakk med elevene om hva klokka viser, og hva de pleier å gjøre når klokka er fire.

Tallet 4 har to startpunkter. Vær nøyaktig med startpunktene når elevene former firetallet. Noen elever har lett for å la blyanten gå veien tilbake på arket uten å løfte den, slik at det blir dobbeltstreker. Firetallet har lett for å bli skrevet speilvendt dersom elevene begynner ved feil startpunkt.

I ti-rutenettet er det fire prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er, hvor mange ruter det er i øverste rad som mangler prikker, osv.

Elevene setter ring rundt de vinduene som har fire ruter.

Differensiering Mer hjelp: Elevene bruker konkreter i form av plukkmateriell eller tellebrikker. Gi dem fire knapper og be elevene telle dem. Når de har telt til fire, kan du holde over knappene med hånda og spørre hvor mange knapper som er skjult. En slik form for telling legger vekt på det totale antall elementer i mengden. Mer utfordring: Elevene kan arbeide med større mengder som de skal gruppere i fire og fire. Hvor mange elementer er det totalt i tre firergrupper? I fire firergrupper?

22 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr Hendene viser fire fingrer. Kan elevene vise fire fingrer på andre måter?

Elevene skriver tallet for antall hjul. Gjør elevene oppmerksomme på at ikke alle hjulene synes. Hvordan kan de finne ut hvor mange hjul det er? Snakk med elevene om flere forslag til ting som har hjul, og om hvor mange hjul de har. Et eksempel er lastebiler, som kan ha åtte hjul.

s Plukkmateriell s Tellebrikker s Kappløpspill 1 (kopioriginal 6) s Puslespill, tallet 4 (kopioriginal 7)

Elevene skriver antallet med tellestreker og tall.

Elevene fargelegger hver fjerde. Snakk med elevene om hva hver fjerde betyr. Hva er forskjellen på fire og fjerde?

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Mengder kan lages på ulike måter og med ulike farger. Vis i Rutenettet.

Aktiviteter s Elevene går sammen to og to, tre og tre osv. Elevene i gruppene kan til sammen ha to kroppsdeler i gulvet, tre kroppsdeler i gulvet osv. s Elevene danner grupper slik at de til sammen har fire øyne, fire bein, fire neser osv. s Puslespill av tallet 4: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 7. s Legg tellebrikker (to eller tre farger) i en bolle, kopp eller liknende. La elevene trekke én og én brikke helt til de får fire brikker i samme farge. Spør: Hvilken farge fikk du fire av? Hvor mange fikk du i andre farger? Hvor mange flere røde brikker enn blå brikker fikk du? Osv. s Kappløpspill 1(kopioriginal 6): Fire brikker (lapper) med tallene fra 1 til 4 legges i en kopp. Elevene trekker et tall, legger det tilbake og skraverer (eller bruker en brikke til å flytte fram) så mange ruter som tallet viser. To og to elever konkurrerer om å komme først til mål.

23 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kjenne igjen og bruke tallsymbolet 5 s kjenne til mengder med fem uttrykt på forskjellige måter s kjenne til ordenstallet femte Hendene viser fem fingrer. Alle fingrene på den ene hånden! Tallklosser der tallet 5 er markert.

Klokka viser klokkeslettet 5. Snakk med elevene om hva klokka viser, og om hva de pleier å gjøre når klokka er fem.

Tallet 5 har ett startpunkt. Vær nøyaktig med startpunktet og skriveretningene når elevene former tallet. Dersom elevene begynner oppe til høyre og former tallet sammenhengende, har det lett for å bli en S i stedet for et femtall.

I ti-rutenettet er det nå fem prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er, og om hvordan vi kan se at det er fem prikker der (en hel rad er fylt ut).

Elevene setter strek fra femtallet og ut til mengdene med fem gjenstander.

Differensiering Mer hjelp: La elevene bruke konkreter i form av plukkmateriell eller tellebrikker når de arbeider med oppgavene på denne siden. Det kan også hende at elevene trenger mer trening i å gjenkjenne fem elementer ordnet på forskjellig måte – fem elementer på rekke, fem ordnet som terningen, fem uordnet osv. Er det noen tilfeller der eleven ser at det er fem uten å måtte telle? Mer utfordring: Elevene kan arbeide med å sette tellestreker og tallsymboler til bildene med flere elementer. Hvilke kombinasjoner av mengder mindre enn 5 gir 5 som sum? F.eks.: 1 + 4, 2 + 3, 1 + 1 + 3, 1 + 1 + 1 + 2 osv.

24 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Plukkmateriell s Puslespill, tallet 5 (kopioriginal 8) Elevene fyller ut de tomme rutene med tellestreker og tall.

Elevene sorterer fruktene ved å sette tellestreker og deretter tallsymbolet. Snakk med elevene om fordelen ved å bruke tellestreker: Når mengden øker, kan de skrive en tellestrek til. Dersom de bruker tallsymboler. må de viske ut tallet for å skrive et nytt.

Elevene fargelegger hver femte rute.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Ti-rutenettet kan brukes til å lage bilder av ulike tallmengder.

Aktiviteter s Formasjonsflygning med jagerfly foregår ofte med fem fly. På side 86 er det bilde av formasjonsflygning. Tegn ulike formasjoner som fem fly kan utføre. Tenk addisjon som gir 5: 4 + 1, 2 + 3, 1 + 3 + 1 osv. s Elevene lager (muntlig eller ved å tegne) en regnefortelling der tallet fem inngår. s Puslespill: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 8. Sett sammen slik at du får fram tallet 5.

25 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s gjenkjenne mengder av 1–5 s kjenne igjen og bruke tallet null s bli kjent med tallinja Elevene former tallet null. Start- og sluttpunkt skal møtes.

Tallklossene opp til fem er markert for å vise at elevene arbeider med tallene opp til 5.

Elevene fargelegger figuren.

Elevene setter ring rundt to og to elementer, tre og tre elementer osv. Legg merke til hvordan elevene setter ring rundt elementene. Dersom det blir mange elementer til overs som blir vanskelige å sette ring rundt, bør dere snakke om hvordan det kunne ha vært gjort annerledes.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke tellebrikker og tråd eller strikk som er formet som en ring. De legger da to og to tellebrikker i hver ring, tre og tre, osv. Mer utfordring: Elevene kan finne ut hvilke mengder en kan dele i toere, treere, firere og femmere uten at det er noe til overs?

26 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Plukkmateriell som tellebrikker, knapper, steiner osv. s Tråd/hyssing s Puslespill, tallet 0 (kopioriginal 9)

Tallklossene. Ingen tall er markert. Snakk med elevene om hvorfor ingen er markert.

Hender som ikke viser noen fingrer.

Ti-rutenettet har ingen prikker. Snakk med elevene om hvordan vi på forskjellige måter kan vise at vi ikke har noe.

Elevene skriver inn de tallene som mangler.

Elevene setter strek fra bildet til tallinja. De bør bli kjent med tallinja. Tallinja er en god visualisering av hvordan tallene er plassert i forhold til hverandre. Hvor på tallinja finner vi null? Senere bruker vi tallinja til de fire regneartene, negative tall, brøk og desimaltall.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Bildebasen inneholder bilder med 0, 1, 2 osv. elementer. Bruk dem som samtalebilder.

Aktiviteter s Legg rockeringer (eller andre ringer) ut på gulvet. Sett på musikk. Når musikken stoppes, skal elevene gå sammen to og to i ringene. Gjenta aktiviteten, men med andre grupperinger av elevene (tre og tre osv.). Snakk med elevene: Ble noen elever til overs? Hvorfor ble det noen til overs? s Finn flest mulige begreper eller setninger som forteller at det er 0 elementer i en mengde. Dersom en godtepose inneholder 0 godterier, hvordan uttrykker vi det? «Posen er tom», «det er ingenting igjen», «alt er borte» osv. s Puslespill: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 9. Sett sammen slik at det blir tallet 0. s På et bord ligger det mange tellebrikker. Elevene sitter to og to, tre og tre eller fire og fire rundt bordet. Fordel brikkene slik at alle får like mange. Er det alltid mulig å få like mange? Hvordan deler vi mengden med brikker? Hvor mange får hver elev?

27 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kjenne til og bruke tallinja s kunne knytte tall og mengder til tallinja

Elevene fyller inn tallene på tallinja.

Hvilken tallinje skal ut? Elevene kan bruke argumenter som at den nederste tallinja skal ut fordi den ikke viser tallet 1, den øverste tallinja skal ut fordi den mangler bare ett tall, tallinja med 1, 3 og 5 skal ut fordi den ikke har tallet 4. Tallinja med 2, 4 og 6 vektlegger partall. Dette kan en bruke som en mulighet til å snakke med elevene om partall og hva som kjennetegner dem.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke en ferdig utfylt tallinje eller tallklossene øverst på siden som hjelp til å fylle ut tallinjene. På side 29 kan elevene bruke legoklosser (multilink-kuber) i stedet for søylediagrammene i boka. Elevene bygger da like mange legoklosser i høyden (multilink-kuber) som det er elementer på bildet. I den nederste oppgaven på side 29 kan de bruke mengderinger for å konkretisere mengdene når de skal sammenlikne mengder som har like mange elementer. Mer utfordring: Elevene kan bruke tallinja til å legge sammen 3 + 2, 2 + 1, 5 + 0 osv. De kan samle gjenstander i klasserommet og lage søylediagrammer som illustrerer mengdene av de forskjellige tingene. La elevene selv bestemme høyden på diagrammene. Elevene kan også arbeide med større mengder enn de som er avbildet i boka. Selv om de ikke har arbeidet med tallsymboler større enn fem, er det mange forskjellige måter de kan sammenlikne mengder på. Snakk med elevene om hvordan de går fram for å sammenlikne mengdene.

28 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Brikker s Legoklosser e.l. s Tomme tallinjer, 0–5 (kopioriginal 11)

Elevene skraverer søylediagrammene, skriver tallsymbol og tegner riktig antall gjenstander.

Elevene setter strek mellom bokser med likt antall. Snakk gjerne om hvilke addisjonsstykker koplingene viser.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Bildebasen inneholder bilder med 0, 1, 2 osv. elementer. Bruk dem som samtalebilder.

Aktiviteter s Elevene får en tom tallinje uten streker, der bare null og fem er markert (kopioriginal 11). De skal markere hvor de tror tallene en, to, tre og fire skal være. Tallinjene er av ulik lengde, slik at avstanden mellom null og fem er forskjellig. s Tegn på tavla eller lag en tallinje som over, men i større utgave, gjerne over en meter lang. Elevene skal markere hvor de tror tallet tre skal være. s Når har vi behov for å markere at vi ikke har noe (har null av noe)? La elevene komme med forslag. s Vis opptil fem fingrer i været med begge hendene. Elevene skal raskt vise det samme antall fingrer i været med én hånd. Dette gjentas mange ganger. s Legg et visst antall brikker eller objekter på en flate. Dekk så over og ta bort noen av brikkene. Elevene skal finne ut hvor mange som er tatt bort. Dette kan så vises matematisk. Her kan en også gjøre motsatt – ha et antall brikker som elevene teller, dekke over disse og plassere nye brikker på brettet. Elevene skal så finne ut hvor mange ekstra brikker som er lagt på. Dette kan igjen vises som et regnestykke med symbolene.

29 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kunne bruke tall og tellestreker opp til fem s repetisjon av begreper og tallene 1–5 og 0

Dette samtalebildet kan brukes til å oppsummere arbeidet med begrepene og de første tallene. Snakk med elevene om antall gjenstander i de forskjellige vinduene. Hvor er Robo? Hvor er takrenna? Hvor mange vinduer er det? Hvem er det som ligger på den venstre trappa?

Differensiering Mer hjelp og mer utfordring: Elevene tegner hus. De velger selv hvor mange dører, vinduer, piper osv. huset skal ha, og skiller mellom hva som er første, andre og tredje etasje. Elevene tegner inn gjenstander i hvert vindu. La dem gjerne lage oppgaver til hverandre. Elevene lager med stor sannsynlighet tegninger som er tilpasset deres eget nivå.

30 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Fargeblyanter

Elementer fra huset på forrige side koples til tellestreker og tallsymboler. Finner elevene noe som ikke er telt opp? Elevene skal fargelegge de angitte rutene. Mange vil trenge hjelp til å lese instruksjonene. La gjerne elevene hjelpe hverandre med å lese. Når det er fargelagt ferdig, vil ordenstallet fjerde (4.) bli synlig. Snakk med elevene om forskjellen mellom fire (4) og fjerde (4.). Det kan hende boka må roteres for at elevene skal få øye på tallet.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Bildebasen inneholder bilder med 0, 1, 2 osv. elementer. Bruk dem som samtalebilder.

Aktiviteter s To elever sitter med ryggen mot hverandre. Elev 1 plasserer tallene 1–5 på et A4-ark. Elev 2 har et tomt ark og skal plassere tallene på rett sted på A4-arket etter forklaringene fra elev 1. Det skal bli mest mulig likt. Oppgaven kan gjøres vanskeligere for eksempel ved at tallet 5 plasseres to steder. s To elever sitter med ryggen mot hverandre. En elev har en tegning (gjerne selvlaget om de klarer, eller de kan bruke en som læreren lager) av et hus der det er mennesker eller ting i de forskjellige vinduene. Den andre eleven skal tegne inn i vinduene basert på forklaringen fra eleven med den ferdige tegningen. Pass på at elevene bruker et presist språk – de skal kunne si for eksempel at det øverst til venstre er fire personer, at det i den midterste raden til høyre er en blomst, osv. (Denne aktiviteten vil være vanskelig for mange elever.)

31 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s bruke tallinja for å illustrere addisjon

Elevene skal bruke tallinja som hjelp til å utføre regneoperasjonene. De skal forstå at det første tallet i addisjonsstykket indikerer mengden vi starter med. Plusstegnet forteller at vi skal legge til en mengde. Da kan elevene selv se i hvilken retning tallene øker, og se at hoppet går til høyre. Tallet vi legger til, angir hvor mange streker vi skal hoppe. Og tallet vi lander på, er svaret på regnestykket (elever som synes det er vanskelig å hoppe over flere tall, kan hoppe ett og ett tall om gangen). Eksempel: 2 + 2: Vi har to brikker og starter på tallet 2. Deretter legger vi til to og hopper to streker til høyre. Svaret er 4, og vi kan telle og se at det stemmer med fire brikker.

Differensiering Mer hjelp: Tallinja kan konkretiseres ved at en for eksempel tegner antall baller under hvert tall. Det vil kunne hjelpe elevene til å se at hvert tall representerer en mengde. Addisjonen kan deretter foregå som forklart i boksen over. Mer utfordring: Tallinjene går opp til 10 for å vise at tallinja fortsetter. Elever som kan bruke tallinja for addisjon opp til 5, kan addere med større tall enn 5 på tallinja. For elever som ønsker ytterligere utfordring, fins det tallinjer som går opp til 20 (kopioriginal 12). Læreren kan gjerne gi addisjonsoppgaver med flere ledd: 2 + 1 + 2 =, eller få elevene til selv å vise ulike mengder som gir svaret 5.

32 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Kritt til utendørsbruk s Tallinje (kopioriginal 10 og 12) s Memorykort, addisjon (kopioriginal 13)

Elevene skal tegne inn hoppene på tallinja som illustrerer addisjonsstykkene. Elever som synes det er vanskelig å hoppe over flere tall kan hoppe ett og ett tall om gangen.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Vis reknestykker med hopp på Tallinja.

Aktiviteter s Legg en stor tallinje på gulvet. 1) Elevene får addisjonsoppgaver som de skal vise med hopp på tallinja. 2) Elevene velger først hvordan de vil hoppe, og deretter forteller de de andre hva addisjonsstykket blir, eller de andre skal si hvilket addisjonsstykke som ble vist på tallinja. Tegn gjerne opp en tallinje med kritt i skolegården. s Memorykort med addisjon (kopioriginal 13): Klipp ut kortene. Elevene skal kople addisjonsstykke med rett svar. Eleven snur to kort. Dersom det er korresponderende addisjonsstykke og svar, får eleven kortene. I motsatt fall skal han snu kortene igjen, og det er nestemann sin tur. Det er ikke lov å skifte plass på kortene når man snur dem tilbake. Det er om å gjøre å få samlet flest kort. Spill gjerne på nytt og bland kortene godt før de legges på brettet.

33 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kunne addisjon opp til fem på varierte måter s bruk av kronestykker som konkretisering av tall

Elevene skriver inn tall for antall kroner i hver mengde. Til høyre skal de tegne inn hvor mange kroner det er til sammen, og skrive tallet under. Det er ikke meningen at elevene skal bruke mye tid på å tegne kronestykkene.

Elevene skal skrive svaret på addisjonsstykkene. I disse oppgavene er det addisjon opp til fem.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke konkreter i form av lekepenger og ti-rutenett til addisjon. I arbeidsboka side 36–40 er det flere oppgaver der elevene kan bruke tegninger og konkreter. Elevene kan tegne enkle sirkler for å symbolisere kronestykkene, eller de kan tegne tellestreker. Mer utfordring: Elevene kan selv lage addisjonsoppgaver der de bruker penger eller rutenett, eller andre konkreter de kommer på. Elevene kan arbeide parvis, og bytte på å lage og løse oppgaver ved å legge sammen kast med to eller tre terninger. De kan bruke terninger med 1–6 eller 0–9.

34 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Terninger s Fargeblyanter s Brikker s Mynter (kopioriginal 14) s Ti-rutenett (kopioriginal 28)

På side 35 tegner elevene inn summen av brikker til sammen og skriver svaret med tallsymboler.

Tallklossene kan brukes som utgangspunkt for samtale om addisjon. Hvilket tall er to større enn tre? To mindre enn seks?

Elevene skal skrive inn tall på de røde strekene slik at regnestykkene blir riktige. På de tre siste regnestykkene er det flere mulige løsninger.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Dra Mynter ut på brettet og vis addisjon. For eksempel 4 kr + 1 kr = 5 kr. Vis i Ti-rutenett.

Aktiviteter s Muntlig: Svaret er 5. Elevene foreslår addisjonsstykker som gir 5 til svar. Varier svaret. Elevene får her trening i forskjellige regnestrategier. s Elevene skal finne hva som mangler for at svaret skal bli 5. Dersom læreren viser 3 fingrer, skal elevene vise 2 fingrer. Dersom læreren viser 5 fingrer, skal elevene vise 0 fingrer, osv. s Du sier «tallet foran 5». Elevene viser 4 fingrer. Du sier «tallet etter 1». Elevene viser 2 fingrer. Fortsett med andre tall. s Elevene lager, muntlig eller ved å tegne, en regnefortelling der addisjon inngår.

35 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kunne samtale om subtraksjon relatert til bilder

Her er det to samtalebilder. De er nesten like, men i det nederste bildet er det fjernet noen elementer. Hvordan kan vi sette ord på forskjellene? Vi kan for eksempel si at «det mangler en ...», «... er forskjellig», «det er to færre av ...», «... er tatt bort», osv. Forklar hvilken sammenheng det er mellom bildene og begrepene for subtraksjon som er blitt brukt.

Differensiering Mer hjelp: Bruk god tid til å arbeide inn begrepene og spesielt ordet minus i sammenheng med å «ta bort», «spise opp», «forskjellen mellom» osv. Elevene må se sammenhengen mellom bilde, tekst, tale og symbolikk. Eksempel i forbindelse med nøttene på side 37: Jeg hadde 5 nøtter, men har spist opp 3 nøtter, og derfor har jeg 2 nøtter igjen. Mellom hvilke tall skal det stå minus? Hvor skal det stå er lik? Mer utfordring: Elevene kan samarbeide to og to og finne egne eksempler på subtraksjon i hverdagen.

36 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Plukkmateriell s Teppe til Kims lek

Dette er elevenes første møte med subtraksjon. Bruk god tid til å snakke om hva subtraksjon betyr. Kan elevene finne andre ord som har den samme betydningen? Gjør elevene oppmerksomme på hvordan subtraksjonstegnet ser ut, og hvordan det skiller seg fra addisjonstegnet. Illustrasjonene på denne siden er ment til felles samtale i klassen. Diskuter med elevene hvordan bildene henger sammen med regnestykkene: Vi har fire appelsiner. To blir spist opp. Det er derfor vi bare ser skallet som er igjen etter de to. Da har vi igjen to appelsiner. Kan elevene finne andre eksempler der subtraksjon blir brukt?

Aktiviteter s Elevene kan selv tegne et «hendelsesforløp» der noe er fjernet, og slik illustrere en subtraksjon. La elevene prøve å forklare sin egen tegning ved å bruke tall og subtraksjon. De elevene som mestrer det, kan skrive et regnestykke til tegningen sin. Ideer til tegninger kan være fugler på en telefonledning, noen flyr bort, epler på et tre, noen faller ned, kaker på et fat, noen blir spist. s Kims lek med opp til fem gjenstander. Legg frem for eksempel fem klosser. Legg et teppe over klossene og ta bort to. Ta vekk teppet igjen og spør elevene hvor mange klosser som er tatt bort. Hvordan kan dette skrives som et subtraksjonsstykke?

37 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kjenne til subtraksjon opp til fem

Her arbeider elevene for første gang regneteknisk med subtraksjon. Varier språket. Subtraksjon kan beskrives som å ta bort, minus, forskjell, mangler, fjernet. Spør elevene hvordan de tenker. Subtraksjon brukes når vi skal beskrive hvor mye som er igjen etter at noe er tatt bort, men også til å finne forskjeller mellom mengder. De to strategiene for subtraksjon er spesielt viktige senere på småskoletrinnet. Det er forskjell på hvordan en effektivt løser 64 – 5 og 64 – 59. Å ta bort 59 fra 64 er tungvint dersom eleven ikke klarer å sammenlikne 64 med 59 og se at forskjellen er 5.

Elevene regner ut og skriver svaret på subtraksjonsstykkene. Bruk tid på å snakke om oppgaven, om at det opprinnelig var fem appelsiner, som illustrasjonen og symbolet 5 viser. Deretter spiser vi opp tre appelsiner, som vises ved hjelp av de tre appelsinskallene og tallsymbolet 3. Da er det to appelsiner igjen, det vil si 5 – 3 = 2.

Differensiering Mer hjelp: Elevene bør arbeide med konkreter. Bruk plukkmateriell. Legg fram fem elementer. Eleven fjerner tre av dem. Hvor mange er igjen? Elevene arbeider muntlig med dette en stund før de knytter tallsymbolene til det de gjør. Elevene kan også bruke multilink-kuber eller legoklosser. De lager to tårn med fem og tre klosser. Hvilket tårn er høyest? Hvor mye høyere er det enn det andre? Hva er forskjellen mellom høyden på tårnene i antall klosser? Mer utfordring: Elevene bør oppfordres til å bruke større tall. De kan også lage oppgaver til hverandre.

38 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Legoklosser eller multilink-kuber s Tellebrikker og kopp s Klosser

Subtraksjon kan også synliggjøres ved at vi ser på forskjeller, for eksempel aldersforskjeller, eller høydeforskjeller som i dette tilfellet. Denne måten gjør det lettere for elevene å velge en annen strategi. I stedet for å trekke fra kan de fylle på. Eksempel på en slik strategi er at elevene tenker over hvor mange klosser de må legge til de opprinnelige to for å få fem (5 – 2). Da teller de oppover fra 2 i stedet for å telle nedover fra 5. Noen elever som er usikre på å telle nedover, kan foretrekke en slik variant. På denne siden skal elevene sammenlikne antall klosser og finne forskjellen mellom tårnene. De skriver svaret på subtraksjonsstykkene.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Rutenettet kan brukes til å illustrere forskjell.

Aktiviteter s Legg fram fem gjenstander. En elev fjerner noen av dem uten at de andre ser. Når de nå ser den resterende mengden, skal de finne ut hvor mange eleven har fjernet. Varier med ulikt antall gjenstander som utgangspunkt, og ulikt antall som blir fjernet. s Du har regnestykket 5 – 1 = 4. La elevene i grupper lage muntlige regnefortellinger til dette regnestykket. Noen av elevene kan gjerne gjengi fortellingene sine. De kan også lage tegninger til regnefortellingene. s To elever arbeider sammen. De bestemmer først hvor mange tellebrikker de skal bruke og legger disse på bordet – antallet kan variere. Elev 1 lukker øynene. Elev 2 legger noen av tellebrikkene i en kopp. Elev 1 skal så bestemme hvor mange tellebrikker det er i koppen. Her kan elevene bruke både addisjons- og subtraksjonsstrategier. s To og to elever arbeider med klosser. Den ene eleven bygger to tårn i forskjellig høyde. Den andre eleven skal løse denne oppgaven: Hvor mange klosser må jeg legge på for at tårnene skal bli like store?

39 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kunne bruke tallinja til subtraksjon

Elevene fyller inn tall i de tomme feltene i regnestykkene. La elevene tenke ut om svaret i et minusstykke er større eller mindre enn utgangspunktet, og dermed i hvilken retning pila og hoppet skal gå. Eksempel: 5 – 3 = 2

Snakk med elevene om hvor vi finner igjen tallene i et subtraksjonsstykke på tallinja. Hvordan kommer 5 fram? Hva skjer når vi trekker fra 3? Hvordan kan du se at svaret skal bli 2 på tallinja?

Differensiering Mer hjelp: Konkretiser igjen tallinja med for eksempel prikker som tegnes under hvert tall. På den måten oppstår en visuell kopling mellom tall og mengde. Subtraksjonen, reduseringen av en mengde, blir også tydelig ved en slik illustrasjon. Mer utfordring: Elevene kan arbeide med subtraksjonsoppgaver større enn fem. De kan også få oppgaver av typen 5 – _ = 2 og _ – 3 = 1. Slike oppgaver utfordrer strategiene deres.

40 - Tallene 1–5 og 0


Utstyr s Tellebrikker s Tallinje 0–10 (kopioriginal 10) s Memorykort, subtraksjon (kopioriginal 15)

Elevene tegner inn hopp på tallinja til de tilhørende subtraksjonsstykkene. Minus på tallinja er mot venstre.

Tallklossene kan brukes som utgangspunkt for samtale om subtraksjon. Eksempel: Hvilket tall er 2 mindre enn 5, 4 høyere enn 1 osv.?

Elevene skriver svarene på subtraksjonsstykkene.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Vis subtraksjon på Tallinja med regnestykker og hopp bakover.

Aktiviteter s Legg en stor tallinje på gulvet og be en elev stille seg ved tallet fem. Hvordan kan eleven hoppe for å komme til totallet? Eleven beskriver hvordan hun eller han hopper. Eleven kan for eksempel hoppe ett og ett hopp bakover tre ganger, hoppe ett hopp på to og deretter én, osv. s Memorykort, subtraksjon (kopioriginal 15): Klipp ut kortene på forhånd. Elevene skal kople subtraksjonstykke med tilhørende tallinje. To kort legges opp om gangen. Om kortene er et par får spilleren dem, og kan snu to nye kort. Om de ikke er et par skal kortene snus igjen på samme sted som de lå, og det er nestemann sin tur. Det er om å gjøre å få samlet flest kort. Spill gjerne på nytt og bland kortene godt før de legges på brettet. s To og to elever arbeider sammen, med tellebrikker. De skal leke «nisse eller tyv». Elev 1 legger fram et visst antall tellebrikker, og de blir enige om hvor mange det er. Deretter skal elev 2 lukke øynene, mens elev 1 enten legger på flere tellebrikker (nisse) eller fjerner tellebrikker (tyv). Elev 2 får beskjed om at det har vært en nisse eller tyv på ferde, og skal så bestemme hvor mange brikker som er lagt til eller fjernet.

41 - Tallene 1–5 og 0


Læringsmål s kunne bruke begrepene bredest, smalest, størst, minst

I dette kapittelet vil disse figurene gå igjen øverst på sidene. Etter å ha arbeidet med kapittelet bør elevene kunne navnene og kunne beskrive enkle egenskaper, for eksempel at en trekant har tre kanter, en firkant fire. Repetér gjerne formene og snakk om egenskapene deres under arbeidet med kapittelet.

Dette er et samtalebilde. Snakk med elevene om begreper som størst, minst, bredest, smalest, høyest, lavest og hvor mange.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan i stedet for bildene bruke konkrete gjenstander, for eksempel ting fra pennalet. De bør da fokusere på én egenskap om gangen, for eksempel lengst og kortest eller størst og minst. Mer utfordring: Elevene kan bruke bilder med mer enn tre gjenstander og klassifisere gjenstandene fra bredest til smalest, fra lengst til kortest, fra størst til minst. Du finner slike bilder i arbeidsboka side 53 og 56 og i bildebasen på http://matteoveralt.samlaget.no.

42 - Former og mønstre


Utstyr s Begrepslapper (kopioriginaler 16) Elevene skal sette ring rundt den bredeste gjenstanden.

Elevene skal sette ring rundt den smaleste gjenstanden.

Elevene skal sette pil til den største og den minste gjenstanden.

Elevene skal sette pil til den lengste og den korteste gjenstanden.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) I Bildemikseren kan man dra inn bilder, forminske, forstørre og rotere.

Aktiviteter s Hold fram en gjenstand. Be elevene finne ting som er bredere, kortere, større eller mindre. Gjør oppgaven litt vanskeligere ved å gi to opplysninger som skal oppfylles, for eksempel at elevene skal hente en ting som er både mindre og bredere enn gjenstanden som blir holdt fram. s Elevene finner fram tre ulike ting fra pennalet. De skal sette merkelapper (kopioriginal 16) på den tingen som er bredest, smalest, lengst, kortest, størst og minst. Hvilken av tingene fikk flest lapper?

43 - Former og mønstre


Læringsmål s kjenne igjen todimensjonale figurer i tredimensjonale figurer

Elevene setter strek fra bilde til todimensjonal figur. Det kan forekomme at ett og samme bilde inneholder flere forskjellige former. Hermetikkboksen inneholder for eksempel to sirkler og ett rektangel. Det kan være vanskelig å avgjøre om bildet består av et rektangel eller et kvadrat. De elevene som vil lære seg disse navnene, kan gjerne gjøre det. Det er derimot ikke sentralt på dette trinnet at elevene skal kunne skille mellom rektangel og kvadrat på annen måte enn ved å se at de kan ha forskjellig utseende.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke konkrete tredimensjonale figurer, for eksempel melkekartong og viskelær, når de skal bestemme hvilke former figurene består av. Mer utfordring: Elevene kan telle opp antall flater i hver figur og skrive inn antallet i boka. Elevene kan skrive sirkel, trekant osv. til figurene. Elevene kan få bilder der ikke alle formene synes, slik at de må gjøre seg noen forestillinger om hvordan figuren ser ut fra en annen synsvinkel. Se bildebasen på http://matteoveralt.samlaget.no

44 - Former og mønstre


Utstyr s Terninger s Saks og limstift s Kube (kopioriginal 17) s Tetraeder (kopioriginal 18)

Aktiviteter s To og to elever arbeider sammen. Den ene bygger noe med de kubeformede terningene, den andre skal gjette hvor mange terninger som er blitt brukt. s Elevene bretter en kube (kopioriginal 17). De skal finne ut hvilke todimensjonale figurer kuben består av, og hvor mange det er av disse figurene. Klarer elevene å finne kuber i bildene på side 44 og 45? s Elevene bretter et tetraeder (kopioriginal 18). De skal finne ut hvilke todimensjonale figurer tetraederet består av, og hvor mange det er av disse figurene. Tetra betyr fire på gresk. Mange elever vil ha store problemer med å klippe ut formene, så det bør gjøres på forhånd.

45 - Former og mønstre


Læringsmål s kjenne til og kunne bruke begrepene kant og hjørne s sortere todimensjonale figurer etter egenskaper

Pilene og Robo viser hva som er kant og hjørne på figurene. Kan elevene finne flere kanter og hjørner enn de som er markert? Hvor mange kanter er det til sammen? Hvor mange hjørner?

Elevene skriver hvor mange kanter figurene har. Samtal med elevene om sammenhengen mellom trekant og antall kanter, og mellom firkant og antall kanter.

Elevene skriver hvor mange hjørner figurene har. Kan elevene finne noen sammenheng mellom antall hjørner og kanter på en trekant? På en firkant?

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan arbeide med logiske brikker eller andre konkreter som viser de forskjellige formene. De kan da bruke de konkrete figurene til å telle kanter og hjørner. Mer utfordring: Elevene kan klassifisere trekanter ut fra om de er regulære (alle sider like lange og vinklene like store) eller ikke-regulære. De kan gjøre det samme for firkanter, femkanter og sekskanter. Klarer noen å tegne en tokant? Hvorfor ikke?

46 - Former og mønstre


Utstyr s Logiske brikker (geometriske figurer i plast): sirkel, trekant, kvadrat, rektangel, femkant, sekskant s Prikktegning (kopioriginal 19)

Elevene setter kryss over den figuren som skiller seg ut fra de andre. Eksempelet viser at det er satt kryss over firkanten fordi de andre figurene er trekanter.

I den siste ruta skal elevene selv foreslå en tilsvarende oppgave. De kan øke antall kanter, men de kan også tenke på størrelsen på hjørner, bredden på et linjestykke, høyden på en form osv.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Vis mangekanter i ressursen Former. På Spikerbrettet kan elevene lage formene selv.

Aktiviteter s Kan elevene finne noe i klasserommet som har tre kanter/hjørner? Noe som har fire kanter/hjørner? s Prikker ordnet i sirkler (kopioriginal 19). Elevene tegner strek mellom annenhver prikk. Hva slags figur blir det? Hvordan blir det om de tegner en strek mellom hver tredje prikk, hver fjerde osv.? La elevene utforske de forskjellige sirklene videre. Noen ganger blir figurene stjerneformet og andre ganger blir de mangekanter. s En elev får holde en ting i hånda. Tingen skal være skjult for de andre. Eleven skal så beskrive tingen for de andre. De andre skal gjette hva det er, ut fra beskrivelsen. Alternativt kan de andre elevene stille ja/nei-spørsmål til den som holder figuren. Det kan være en blyant, en ertepose, en matboks, en stein ...

47 - Former og mønstre


Læringsmål s sortere figurer etter egenskaper

Elevene sorterer figurene etter antall hjørner. De bruker tellestreker og tallsymboler for å angi hvor mange sirkler, trekanter, firkanter og femkanter det er på bildet. Vær oppmerksom på at trekantene, firkantene og femkantene er forskjellige (ikke formlike). Elevene må derfor sortere figurene ut i fra antall kanter.

Under arbeidet med de geometriske figurene er det viktig at elevene bruker de nye begrepene i samtale med hverandre.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan arbeide med å sortere bare trekanter og firkanter, eventuelt trekanter, firkanter og sirkler. De kan arbeide med logiske brikker (geometriske figurer i plast). Bruk disse brikkene til å telle antall kanter og hjørner. Mer utfordring: Elevene kan sette sammen formene til nye former. Hvilke former kan to trekanter danne? Hva om en setter sammen to firkanter?

48 - Former og mønstre


Utstyr s Fargeblyanter s Logiske brikker Elevene fargelegger figuren med de fargekodene som er angitt. Spør elevene om de kan se hva figuren skal forestille. Hvor mange er det av hver figur? Legg merke til at trekantene, firkantene og sekskantene ikke nødvendigvis har lik form som den gule trekanten eller den blå firkanten og den røde sekskanten. Poenget er at trekantene skal fargelegges gule, firkantene blå og sekskantene røde.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Lag et sammensatt bilde med ulike former. Bruk Spikerbrett og Former.

Aktiviteter s Kims lek med logiske brikker: Legg fram en mengde logiske brikker for elevene. Fjern én eller flere av brikkene uten at elevene ser det. Elevene skal finne ut hvilken av formene som har blitt fjernet. Elevene bør øve seg på å være presise når de beskriver brikkene, de bør for eksempel si at det er en stor, tykk, blå trekant som er fjernet. s Logiske brikker: En elev holder hendene bak på ryggen og får en geometrisk brikke lagt i hånda. Eleven skal kjenne på brikken og så presist som mulig beskrive den for de andre elevene. s Legg logiske brikker ut på gulvet. En elev skal hente en stor blå trekant, en annen skal hente en liten sirkel, osv. s Elevene kan lete etter ulike trekanter, firkanter, femkanter og sirkler i klasserommet. s Elevene tegner et menneske som bare består av trekanter, firkanter og sirkler, eller som bare består av trekanter.

49 - Former og mønstre


Læringsmål s kunne beskrive og gjenkjenne egenskapene ved todimensjonale figurer

Elevene tegner inn trekanter med rødt og firkanter med blått. De bruker prikkene til hjørner på figurene. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er inne i de forskjellige figurene de har laget, og hvor mange prikker figurene består av. Figurene kan godt tegnes oppå hverandre.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke prikkpapir til å lage sine egne figurer. Prikkpapir fins som kopioriginal 21 og 22. Bruk gjerne spikerbrett med strikker. Med spikerbrett er det lettere å se hvordan en form kan endres gradvis. Mer utfordring: Elevene kan lage en trekant hvor hjørnene (ligger på) og kantene (går gjennom) totalt tre prikker, fire prikker osv. De kan lage firkanter med fire, fem, seks prikker osv. Bruk gjerne andre farger og lag femkanter og sekskanter.

50 - Former og mønstre


Utstyr s Logiske brikker s Fargeblyanter s Prikkpapir (kopioriginal 21 og 22)

Hvilken skal ut? Argumenter kan være at gruppa øverst til venstre skal ut fordi den bare består av trekanter, at gruppa øverst til høyre skal ut fordi alle figurene har ulik farge og ulik form, at gruppa nederst til venstre skal ut fordi figurene har lik farge, eller at gruppa nederst til høyre skal ut fordi det ikke er noen trekant der. Elevene må gjerne få god tid på disse oppgavene. Slike samtaler er viktige for at begrepene skal bli en del av elevenes naturlige ordforråd.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) /DJPDQJH¿JXUHUPHGXOLNIRUP på Spikerbrettet.

Aktiviteter s Logiske brikker: En elev lager en figur med logiske brikker bak en skjerm. Eleven skal så beskrive figuren, former, farger og sammensetning for en annen elev, som skal lage en tilsvarende figur. s Elevene skal finne former i klasserommet som de kan dele inn i to eller tre andre former. De skal finne firkanter som er sammensatt av to trekanter, firkanter som er sammensatt av to andre firkanter, trekanter som er sammensatt av to andre trekanter osv. s Elevene tegner, eller bygger med logiske brikker - en trekant som består av to trekanter - en firkant som består av to trekanter - en firkant som består av to firkanter - en femkant som består av tre trekanter - en femkant som består av en firkant og trekant

51 - Former og mønstre


Læringsmål s oppdage og lage forskjellige mønstre

Side 52 er et samtalebilde. Snakk med elevene om hvorvidt det er gjentakelse i mønsteret. Hva er det som gjentas? Er noen av mønstrene finere enn de andre? Hvorfor?

Differensiering Mer hjelp: Mønstre inneholder gjentakelser. Noen er enkle, andre avanserte. Elever som har problemer med å fullføre mønstrene på side 53, kan arbeide med enklere mønstre, for eksempel med bare to rader (se arbeidsboka side 69). Mer utfordring: Elever som greit fullfører mønstrene på side 53, kan lage mer avanserte mønstre (arbeidsboka side 70).

52 - Former og mønstre


Utstyr s Fargeblyanter s Maling s Svamp s Poteter s Perler

Elevene skal fortsette de påbegynte mønstrene. Mønstrene kan fortsette på ulike måter. Dette bør elevene gjøres oppmerksomme på.

Elevene skal lage egne mønstre, altså tegne en sekvens og gjenta den.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

I Rutenettet kan dere lage mønstre.

Aktiviteter s Lage mønster med fingrene: Elevene maler fingrene sine med maling og stryker malingen utover et ark (eller et tøystykke). Mønster krever at noe blir gjentatt. s Svamptrykk: Elevene bruker en grunnform, for eksempel en svamp, som de dypper i farge og bruker til å lage mønster på et ark (eller et tøystykke). Potettrykk kan gi mange fine grunnformer. s Lage smykker av perler: Elevene trer perler på en snor. Det skal være et fast mønster i fargene og eventuelt formene på perlene. s Elevene oppdager mønstre på hverandres klær.

53 - Former og mønstre


Læringsmål s kjenne til speilsymmetri i figurer

Snakk om hva symmetri er. Bruk gjerne speil på bildene og finn ut om de er identiske på hver side av symmetrilinja. Elevene kan godt markere asymmetri ved å ringe inn det som er ulikt på hver side av aksen.

Er gardinen trukket litt til side i det nederste vinduet?

Prøv å dekke til deler av bildet og se om det blir helt symmetrisk. Se for eksempel på bare venstre halvdel av bygningen -bare øverste etasje. Hva er det med vinduet øverst, nest lengst til høyre?

Hva har skjedd med venstre frontlykt på bilen?

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke lommespeil som hjelp. Mer utfordring: Elevene kan få bilder der symmetrilinja ikke står loddrett, men enten vannrett eller skjevt. De kan finne symmetrilinjer på bilder med mer enn éi symmetrilinje, for eksempel bokstaven H, et kvadrat, et rektangel eller en likesidet trekant.

54 - Former og mønstre


Utstyr s Lommespeil s A4-ark s Saks s Våt farge

Til venstre på siden vises venstre halvdel av et skilt. Elevene skal sette ring rundt høyre halvdel av skiltet. De hele skiltene er vist øverst på siden. Alle skiltene har en loddrett symmetriakse.

Aktiviteter s Klippebilder: Elevene bretter et A4-ark én gang, klipper bort en del av arket i den enden det er brettet i, bretter det ut igjen og ser på symmetrien som kommer fram. Heng gjerne opp bildene i et vindu. Om en limer dem på fargede ark eller farget plastfolie, vil lyset gjennom arket gi en fin effekt. s Elevene bretter et A4-ark to ganger, klipper bort en liten del av arket og gjetter hvordan hele arket ser ut nå før de bretter det ut og ser på resultatet. La dem gjerne eksperimentere med flere ulike brettinger. s Brettebilder: Elevene fargelegger den ene siden av et A4-ark med våt farge, som for eksempel forestiller en halvdel av en sommerfugl. De bretter så arket sammen og trykker på det. Når arket brettes ut igjen, vil det være en hel sommerfugl. s Elevene finner noe i klasserommet som er symmetrisk om ei linje. s Elevene finner noe i skolegården som er symmetrisk om ei linje. s Er menneskekroppen symmetrisk?

55 - Former og mønstre


Læringsmål s kjenne igjen og bruke tallsymbolene 6 og 7 s kjenne til mengder med seks og sju uttrykt på forskjellige måter Hendene viser seks fingrer. Klokka viser klokkeslettet 6. Snakk med elevene om hva klokka viser, og hva de pleier å gjøre når klokka er seks.

Tallklossene der tallet 6 er markert.

Elevene former tallet 6.

I ti-rutenettet er det seks prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er. Hvordan kan de se at det er seks prikker? Fem prikker i den øverste raden og en i den nederste, 5 + 1 = 6. Hvor mange mangler før hele ti-rutenettet er fylt?

Elevene fargelegger søylediagrammet slik at det markerer hvor mange terninger det er som viser én, to, tre osv. Det er ingen femmere på bildet, og søylediagrammet for femmere vil stå tomt. Snakk med elevene om hva det betyr at denne søylen ikke er skravert.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke et bilde med færre terninger, som det blir lettere å holde oversikt over. De kan også kaste ti terninger som de fører inn i søylediagrammet. Terningene kan da fysisk fjernes én og én etter hvert som de registreres i søylediagrammet. Elever som ikke mestrer oppgaven med ukedagene, kan gjøre oppgaven muntlig. Mer utfordring: Elevene kan kaste 20 terninger og skrive inn i søylediagrammet. De kan tegne opp tomme søylediagram som de så kan fylle ut. Hvilken søyle ble høyest (flest)? Lavest (færrest)? Hva ble forskjellen? Var det noen søyler som ble like høye? Elevene kan få utdelt et annet oversiktskart over været for 14 dager. Hvor mange dager var det sol? Hvor mange dager var det regn?

56 - Tallene 6–10


Utstyr

Klokka viser klokkeslettet 7. Snakk med elevene om hva klokka viser, og hva de pleier å gjøre når klokka er sju, morgen og kveld.

Tallklossene der tallet 7 er markert.

s Terninger s Spill, søyler (kopioriginal 23) s Puslespill (kopioriginal 24 og 25) Hendene viser 7 fingrer.

Elevene former tallet 7. Vær nøye med at elevene starter oppe til venstre så de ikke skriver tallet speilvendt.

I ti-rutenettet er det sju prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er. Hvordan kan de se at det er sju der? Hvor mange mangler før hele rutenettet er fylt?

Oversikten viser hvordan været var i en uke. Det er sju dager i en uke. Det er to helgedager og fem hverdager: 2 + 5 = 7. Hvor mange dager begynner på t? Hvor mange dager har o i seg? Hvilken dag er den første dagen i uka? Hvilken dag er den siste?

Elevene fyller inn hvor mange dager det var overskyet, regn og sol i løpet av uka. Snakk med elevene om hvilken sammenheng det er mellom dette og regnestykket 2 + 2 + 3.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Ti-rutenett og Rutenett kan brukes til å lage ulike mengder.

Aktiviteter s Alle elevene kaster en terning hver. Hvor mange seksere (eventuelt også enere, toere osv.) fikk klassen? Gjør forsøket en gang til, men la elevene først gjette hvor mange seksere de tror klassen kommer til å få. s Elevene spiller to og to. De får utdelt kopioriginal 23, med søyler med høyde på 3 og tallene 1–6 som representerer verdiene på terningen. Elevene velger hvert sitt tall fra 1 til 6. Den som først får dette tallet tre ganger, har vunnet. Elevene kaster annenhver gang og skraverer søylene etter hvert som terningen viser tallene. s Bruk www.yr.no (eller været der du bor) og lag en oversikt over været (regn, sol, overskyet) i løpet av to uker. Gjør det med hele klassen på et bestemt tidspunkt hver dag. Bruk søylediagram til å vise resultatet, på tavla eller på pc-en. s Be elevene snu boka på hodet. Hva kan de da si om sekstallet og/eller sjutallet? La dem gjøre det samme med tallklossene øverst. Hva ser de? Hvilke tall endres ikke? Hvilke tall blir speilsymmetriske om seg selv? Hvilke blir et annet tall? s Puslespill av tallet 6: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 24. Puslespill av tallet 7: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 25.

57 - Tallene 6–10


Læringsmål s kjenne igjen og bruke tallsymbolene 8 og 9 s kjenne til mengder med åtte og ni uttrykt på forskjellige måter Tallklosser der tallet 8 er markert.

Hendene viser åtte fingrer.

Klokka viser klokkeslettet 8. Snakk med elevene om hva klokka viser, og hva de pleier å gjøre når klokka er åtte. Dette er et av de klokkeslettene da eleven vanligvis er våken både om morgenen og om kvelden. Når står de opp om morgenen, og når legger de seg om kvelden? Er det annerledes i helgen?

Elevene former tallet 8. Vær nøye med at start- og sluttpunkt er det samme, slik at elevene unngår å lage to sirkler, den ene over den andre. Bruk gjerne tid på å lage border og mønstre for å øve opp bevegelsen.

I ti-rutenettet er det nå åtte prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er. Hvordan kan de se at det er åtte der? Hvor mange mangler før hele rutenettet er fylt?

Elevene skriver tallet for hvor mange bein de ulike dyrene har. Et kjennetegn ved insekter er at de har seks bein. Edderkopper har åtte.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan tegne insektene en gang til og telle en, to, tre osv. etter hvert som de tegner beina. Mer utfordring: Elevene kan prøve å finne ut hvor mange bein to edderkopper har til sammen. Hvor mange bein har ti kyllinger? Tre flått? En kan også bruke andre konkrete gjenstander, for eksempel: Hvor mange bein har fem stoler?

58 - Tallene 6–10


Utstyr s Puslespill (kopioriginal 26 og 27) Klokka viser klokkeslettet 9. Snakk med elevene om hva klokka viser, og hva de pleier å gjøre når klokka er ni, morgen og kveld.

Tallklosser der tallet 9 er markert.

Hendene viser ni fingrer.

Elevene former tallet 9.

I ti-rutenettet er det ni prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er. Hvordan kan de se at det er ni der? Nå mangler det bare én prikk før hele ti-rutenettet er fylt ut.

Elevene fargelegger rutene med tallsymbolet 9, og der det står ni med bokstaver. Hvilket tall er det som kommer fram? Løsningen er et «digitalt» nitall.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) I tillegg til Ti-rutenettet og Rutenettet er det mange bilder som viser tallene.

Aktiviteter s Elevene går sammen i grupper på 8. På hvilke måter kan man dele elevene i to grupper? s Elevene lager (muntlig eller ved å tegne) en regnefortelling der tallene 8 eller 9 inngår. s Puslespill av tallet 8: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 26. s Puslespill av tallet 9: Klipp ut brikkene fra kopioriginal 27.

59 - Tallene 6–10


Læringsmål s kjenne igjen og bruke tallet 10

Tallklossene der tallet 10 er markert.

Klokka viser klokkeslettet 10. Snakk med elevene om hva klokka viser, og hva de pleier å gjøre når klokka er ti (morgen og kveld).

Hendene viser ti fingrer. Nå bruker vi alle fingrene!

Snakk om at tallet ti består av to siffer: 1 og 0. Vi har brukt opp alle sifferne opp til 9 og må derfor sette sammen to siffer for å lage et nytt tall.

I ti-rutenettet er det ti prikker. Snakk med elevene om hvor mange prikker det er. Hvordan kan de se at det er ti der? Nå er ti-rutenettet fullt!

Samtalebilde. Spør elevene om de kjenner igjen tallet 10 eller mengden ti i bildene.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke tellebrikker, som kan grupperes i forskjellige deler og gi ti i sum. De kan også bruke en kuleramme der en trer på kuler. Det er ikke plass til mer enn ni røde kuler på enerplassen. Hva gjør vi da? Fyller vi på med en blå på samme stav? Fyller vi på med en blå på neste? Mer utfordring: Elevene kan få større mengder som de skal gruppere i tiere. Snakk med dem om hvordan en kan gruppere 29 fyrstikker. Hvordan skriver elevene det med symboler? Hvor mange tiere er det i 29 fyrstikker? Hvor mange enere? Oppgaven nederst på side 61 kan utvides med at det er om å gjøre å få plass til så mange tiermengder som mulig.

60 - Tallene 6–10


Utstyr s Legoklosser eller multilink-kuber s Kuleramme s Tellemateriell s Ruteark

Elevene setter strek fra tallene 1 til 10. Snakk med elevene om bildet. Hva er det bilde av? Hvilke former er det satt sammen av?

Elevene skal fargelegge forskjellige tiermengder. Vær nøye med å forklare dem at det skal være en sammenhengende figur som utgjør en mengde med ti ruter. Prøv å få elevene til å variere formen på tiermengdene. Mengdene kan illustrere ulike addisjonsstykker. Den røde figuren kan for eksempel illustrere 5 + 5 eller 2 + 2 + 2 + 2 + 2. Arbeid gjerne videre på ruteark. På nettsiden til Matte overalt er det et rutenett som kan fylles ut.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Tiermengder kan lages i Rutenettet.

Aktiviteter s Eventyr: «Geitekillingen som kunne telle til ti» s Sang: «Ti små indianere» s Sang: Tiervenn (melodi «Tyven, tyven») 1 og 9 er 10, det vet du, 2 og 8 likeså. 3 og 7 er 10, det også dette kan vi sikkert nå. 4 og 6 er 10, 5 og 5 er 10 det er alle fem som danner tiervenn, danner tiervenn.

Eller: s 1 pluss 9 er 10, det ser du 2 pluss 8 likeså 7 pluss 3, ja bare le du 4 pluss 6 skal sammen stå. 5 pluss 5 er 10, alle sammen vi regne kan til 10 og vi skal flinke bli!

s Elevene bygger forskjellige tiermengder med legoklosser eller multilinkkuber.

s Tre elever arbeider sammen. Den ene legger fram 5–10 tellebrikker. De to andre holder for øynene. Når de får beskjed om å se, skal de prøve å bli den første til å si antallet. Dersom eleven sier det riktige antallet, får han eller hun ett poeng. Dersom svaret er feil, går poenget til den andre.

61 - Tallene 6–10


Læringsmål s kunne addisjon opp til ti ved hjelp av ti-rutenett og kuleramme s kjenne til tiervenner

Hensikten med disse sidene er at elevene etter hvert skal kjenne igjen tiervenner. Snakk med elevene om hva tiervenn betyr. Har elevene selv eksempler på tiervenner? Tiervenner er svært viktige i videre arbeid med addisjon og subtraksjon, og hjelper eleven med å automatisere regneprosessene.

Her skal elevene fylle inn tall for addisjonsstykkene slik det er vist i ti-rutenettene.

I de to siste oppgavene skal elevene lage oppgaver selv. Finner de på noen nye regnestykker med tiervenner som ikke er brukt på siden? Det eneste som gjenstår er 10 + 0. Snakk om at alle tiervennene er på siden.

Differensiering Mer hjelp: Elever som trenger forenkling, kan få utdelt et ti-rutenett (kopioriginal 28) der de kan legge på brikkene samtidig som de teller dem. Trenger elevene ytterligere forenkling, kan de i stedet arbeide med femmervenner på samme måte som med tiervenner. Elevene kan også bruke kuleramme når de arbeider med side 63. Dersom de ikke mestrer å skrive ned addisjonsstykkene, kan de i stedet arbeide muntlig. Mer utfordring: Elevene kan skrive ned så mange forskjellige tiervenner de kan. Hvor mange tiervenner fins det?

62 - Tallene 6–10


Utstyr s A4-ark s Kortstokk s Tellebrikker s Kuleramme s 3 x 3-rutenett (kopioriginal 5) s Ti-rutenett (kopioriginal 28)

Her skal elevene bruke bildene av kulerammene som hjelp i addisjonen.

Elevene tegner de kulene som mangler for at det skal bli ti til sammen.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Fyll opp en tier på ulike måter i Ti-rutenettet. Hva blir regnestykket?

Aktiviteter s Kortspill: Bruk kortene fra 1 til 9, der esset er 1. To og to elever spiller sammen som beskrevet under. - Memory: Kortene ligger med bildesiden ned, og elevene skal trekke to kort som til sammen blir ti. Dersom de gjør det, får de beholde kortene. Den som har flest par til slutt, har vunnet. - På lag: Kortene fra 1 til 9 ligger utover pulten med bildesiden opp. En elev trekker et kort, den andre skal trekke kortets tiervenn. Elevene bytter på å trekke. s Bingo med tiervenner: Elevene fyller ut et 3 x 3-rutenett (kopioriginal 5) med ulike tall fra 0 til 10, eller de kan bruke et ferdig utfylt rutenett. Læreren trekker tall fra en bolle (tallene fra 0 til 10), mens elevene krysser av tallets tiervenn i sitt rutenett. Den som først får tre på rad, vinner.

63 - Tallene 6–10


Læringsmål s kunne addisjon opp til ti ved hjelp av tallinje s kjenne igjen tiervenner s bruke argumentasjon for å forklare hva som skal ut

Elevene skal tegne hoppene på tallinja som viser addisjonsoppgavene.Vi arbeider med tiervenner.

Elevene setter ring rundt de addisjonsstykkene som blir ti. Bruk uttrykket tiervenner i samtale med elevene.

Hvilket ti-rutenett skal ut? Elevene argumenterer for hvilket av ti-rutenettene som skal ut. Ulike forslag og begrunnelser kan være: Rutenettet øverst til venstre skal ut fordi det ikke er fylt ut, fordi det bare er to farger, eller fordi det er det eneste som ikke har tre grønne prikker. Rutenettet nederst til høyre skal ut fordi det har fire blå prikker, mens de andre har tre blå. Det skal også ut fordi det er det eneste som har 2 + 3 i begge rader. Rutenettet nederst til venstre skal ut fordi det er det eneste med en grønn prikk i øverste rad. Det øverst til høyre er det eneste med blå prikk i øverste rad.

Differensiering Mer hjelp: Om elevene ikke klarer å skrive tallene, kan de arbeide muntlig. Dersom de begynner på 3 på tallinja, hvor langt må de hoppe for å ende på 10? De kan foreta ett og ett hopp om gangen dersom det er lettere. Generelt vil det være slik at elever som har problemer med en teknikk, skal variere arbeidet med innslag av enklere metoder og muntlighet. Men det er viktig for videre progresjon at alle behersker bruk av tallinja. Mer utfordring: Elevene kan arbeide skriftlig og muntlig med tiervenner uten hjelpemidler. De kan også dele i tiervenner slik at de arbeider med tre tall som til sammen gir summen 10, for eksempel 3 + 3 + 4.

64 - Tallene 6–10


Utstyr Hvilket ti-rutenett skal ut? Elevene argumenterer for hvilket av ti-rutenettene som skal ut. Ulike forslag og argumenter kan være: Det oppe til venstre skal ut fordi det er det eneste som ikke har fem røde prikker. Det oppe til høyre skal ut fordi det ikke har blå prikker. Det nede til venstre skal ut fordi det er det eneste der ikke hele ti-rutenettet er fylt opp. Det nede til høyre skal ut fordi det er det eneste som har tre farger.

s Tallinje s Tellebrikker s Ti-rutenett (kopioriginal 28) s Memorykort (kopioriginal 31)

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Vis på Tallinja som går fra 0 til 10.

Aktiviteter s Tallet er ti: Elevene foreslår addisjonsstykker som gir ti til svar. s Elevene får tomme ti-rutenett (kopioriginal 28) og brikker. De arbeider to og to med å lage en «hvilken skal ut»-oppgave med tiervenner som tema. Så lar de noen andre elever prøve å løse oppgaven. Elevene kan til slutt presentere sine løsninger for hele klassen. s Elevene får utdelt en lapp hver (kopioriginal 31). På disse lappene står ett av tallene fra 0 til 10, bilder av mengder i ti-rutenett eller en mengde fra 0 til 10. Elevene går rundt i klasserommet og finner sin tiervenn.

65 - Tallene 6–10


Læringsmål s bruke tallinja for addisjon opp til ti

Her skal elevene skrive regnestykket som hoppene viser. Det kan være en hjelp å telle opp hvor mange enkeltsteg hoppet består av, og skrive tallet over pila. Det å skrive tallet over pila vil senere være en fordel når elevene arbeider med den tomme tallinja.

Differensiering Mer hjelp: Elevene får utdelt ei tallinje. Dersom de er usikre på lengre hopp om gangen, kan de i stedet telle seg fram ett og ett hopp. Elever som har problemer med å bruke tallinja, kan i stedet bruke tellebrikker. Elever som har problemer med å skrive addisjonene, kan arbeide muntlig. Mer utfordring: Elever som er sikre på addisjon opp til 10, kan arbeide med addisjon bestående av flere ledd, for eksempel 2 + 3 + 5 =. De kan også lage slike oppgaver selv. De kan dessuten bli utfordret til å lage regnestykker med tre ledd, fire ledd, fem ledd osv., og se hvor mange ledd de kan lage innenfor sum (svar) lik 10.

66 - Tallene 6–10


Utstyr s Tellebrikker s Terninger s Tallinje 0–10 (kopioriginal 10) s Tallinjer og addisjon (kopioriginal 29)

Her skal elevene tegne inn hoppene på tallinja for å vise addisjonsstykkene. Be elevene tenke over hva plusstegnet indikerer når det gjelder tallinja. Ved addisjon beveger vi oss mot høyre.

Elevene må øve seg på å variere strategi og bli bevisst på de strategiene de bruker. De kan for eksempel angripe disse oppgavene på ulike måter: Oppgaven 5 + _ = 7. Startpunktet og endepunktet er gitt. Hvor langt er hoppet fra 5 til 7? Oppgaven _ + 4 = 9. Vi skal øke et tall med 4 og få 9. Da kan elevene enten prøve seg fram for å finne startpunktet, eller de kan tenke at de vil finne en avstand på 4 fra 9. De som ser sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon, vil kunne tenke 9 – 4 = 5.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Vis på Tallinja som går fra 0 til 10.

Aktiviteter s Elevene får utdelt tallinjer og addisjonsstykker (kopioriginal 29). To og to elever arbeider sammen med å finne ut hvilke tallinjer som hører sammen med hvilke addisjonsstykker. s To elever arbeider sammen. Den ene eleven viser på en tom tallinje (kopioriginal 10) hvor han eller hun starter hoppet, og hvor det avsluttes på tallinja. Den andre eleven foreslår hvilket addisjonsstykke det blir. s Elevene arbeider i grupper. Hver gruppe kaster for eksempel fire terninger om gangen og skal fjerne terninger slik at summen av de gjenstående blir 10. Dersom de ikke finner en sum lik 10, må de kaste på nytt. Første gruppe som klarer denne summen ti ganger, har vunnet. s Aktiviteten over kan også gjøres slik at en først finner sum 1, deretter sum 2, så 3 og videre opp til 10.

67 - Tallene 6–10


Læringsmål s kunne addisjon opp til ti s bruke forskjellige strategier ved addisjon og subtraksjon for å finne ut hvor mange som mangler på bildet side 69

Her øver elevene addisjon og subtraksjon med tallene opp til 10. De fargelegger figuren etter fargekodene øverst. Det som er rødt på tegningen er en del av et femtall.

Differensiering Mer hjelp: Gjør elevene oppmerksomme på at alle regnestykkene enten har 7 eller 8 som svar. Elever som har problemer med å regne oppgavene, kan bruke tallinje eller kuleramme som hjelp. På side 69 kan de bruke tellebrikker som symboliserer bollene. Legg fram 9 tellebrikker (3 rader med 3 i hver rad). Deretter legges nye tellebrikker slik som de forskjellige brettene med boller. Elevene kan så sammenlikne mengdene. Mer utfordring: De elevene som behersker side 69, kan prøve å skrive subtraksjonsstykkene til situasjonene med boller.

68 - Tallene 6–10


Utstyr Elevene fyller inn tall i de tomme rutene for hvor mange boller som mangler. Elevene kan enten telle opp eller ned for å finne svaret, addisjon eller subtraksjon. Snakk med elevene om hva slags regnestrategi de bruker for å finne svaret. Tenker de addisjon eller subtraksjon?

s Røde og blå fargeblyanter s Tellemateriell

Aktiviteter s Elevene arbeider sammen to og to. De bestemmer seg for hvor stor mengde det skal være (for eksempel av tellebrikker). Den ene eleven fjerner brikker uten at den andre ser. Den andre eleven skal finne ut hvor mange som er fjernet. Bytt tur. s Elevene arbeider sammen to og to. Den første kaster to 0–9-terninger og skriver ned differansen mellom dem. Den andre kaster to terninger og skriver ned differansen mellom dem. Slik fortsetter de. Den som først har fått differansen 5 fem ganger, har vunnet. s Elevene arbeider sammen to og to. Den første kaster to 0–9-terninger. Dersom summen av dem eller differansen mellom dem blir 7, får eleven ett poeng. Så gjør den andre det samme. Den som først får 5 poeng, har vunnet.

69 - Tallene 6–10


Læringsmål s kunne bruke tallinja til subtraksjon Det første tallet viser hvor en starter på tallinja. Det neste tallet viser hvor langt en hopper tilbake (bakover). Svaret er der pilen peker på tallinja. Elevene fyller inn tall på de røde strekene i regnestykkene.

I den nederste oppgaven skal elevene finne på et subtraksjonsstykke selv, tegne på tallinja og skrive regnestykket.

Differensiering Mer hjelp: Elever kan bruke konkreter i form av tellebrikker, kuleramme, ti-rutenett med mer. Ved bruk av tellebrikker kan elevene legge fram to mengder med 8 og 5 for å sammenlikne dem. De kan også ta fram 8 brikker og ta bort 5 av dem. Elevene kan også bruke ti-rutenett som hjelp til subtraksjonen. I arbeidsboka er det oppgaver med ti-rutenett. Arbeid med subtraksjon på tallinja på http://matteoveralt.samlaget.no. Mer utfordring: Elevene kan arbeide innenfor et større tallområde, for eksempel tallene 0–20. Dersom det viser seg at de ikke trenger tallinja som støtte, kan de regne ut subtraksjonsoppgavene uten noen form for konkretisering. Elevene kan finne situasjoner i hverdagen der noe blir redusert/subtrahert. Eksempler kan være klær: antall klesplagg i skapet før og etter at de har kledd på seg (truser, sokker, bukser osv.) eller skolefrukt: antall frukter til hele klassen minus antall frukter som er spist.

70 - Tallene 6–10


Utstyr s Tellebrikker s Terninger s Gradestokk s Kappløpspill 1 (kopioriginal 6) s Tallinje 0–10 (kopioriginal 10) s Ti-rutenett (kopioriginal 28)

Elevene skal tegne subtraksjonsstykkene som hopp på tallinja. Elevene bruker det de tegner, til å finne svaret på subtraksjonsstykkene. På denne siden vektlegges bruk av tallinje. Elevene bør også møte andre konkretiser-inger ved subtraksjon, for eksempel tellebrikker, kuleramme eller perlesnor.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Vis på Tallinja som går fra 0 til 10.

Aktiviteter s Kappløpspill (kopioriginal 6): To elever spiller mot hverandre. Hver spiller kaster to terninger og flytter fram like mye som differensen mellom terningene viser. Den som først kommer til 10 (eller 20), har vunnet. s Aktiviteten over kan også gjøres med kortene fra 1 til 10 i stedet for terninger. s Ute i skolegården: Læreren (eller en elev) står med ryggen mot de andre og styrer leken ved å gi kommandoer som «de med rødt på seg går fire skritt fram», «de som har vært på SFO i dag tidlig, går tre skritt tilbake», osv. Poenget er å komme først fram til veggen/læreren/kommandøren. s Gradestokken: Les av temperaturen over flere dager. Hvor stor forskjell var det mellom kaldeste og varmeste temperatur? Temperaturmålinger bør gjøres når det er varmegrader i første klasse, slik at en unngår negative tall. s Elevene lager hver sin perlesnor med ti perler. For eksempel kan de fem første være røde og de fem siste blå. Be elevene vise tiervennene, 6 + 4, 5 + 5, osv. på perlesnora.

71 - Tallene 6–10


Læringsmål s kunne addisjon og subtraksjon i tallområdet 0–10

Her skal elevene skravere ruter som har rett svar i forhold til svarkolonnen til høyre. Vi arbeider med addisjon og subtraksjon opp til 10. Noen av stykkene i den nederste raden kan være en utfordring.

Differensiering Mer hjelp: Elevene bruker konkreter i form av tellebrikker, tallinje eller kuleramme for å finne ut hvilke ruter som skal fargelegges. På side 73 kan de bruke stigespillet som ei tallinje. Mer utfordring: På side 72 kan elevene lage sine egne oppgaver i rutene, som gir et mønster. Tegn eventuelt opp rutenett der elevene kan sette inn regnestykker. De kan også lage sitt eget stigespill med vanskeligere oppgaver, som de spiller sammen med en annen elev. Elevene kan eventuelt endre reglene på stigespillet på side 73.

72 - Tallene 6–10


Utstyr s Konkretiseringsmateriell s Terninger s Spillebrikker s Kappløpspill 2 (kopioriginal 30)

Stigespill! Grønne felter er markert enten med en pil framover eller addisjon. Røde felter er markert med enten en pil bakover eller subtraksjon. Elevene kaster en terning og flytter brikken fram så mange felter som terningen viser, og flytter så etter instruksjonen for det feltet de lander på.

Ekstra oppgaver til stigespillet: Dersom du har kommet nesten til mål, hvor langt ned er det mulig å komme? Hva er færrest antall kast som det er mulig å ha og likevel nå fram til mål? Sett opp ønskeliste. Kan du stå et sted i spillet og samtidig være helt trygg på at neste kast ikke kan føre deg lenger bak?

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Elevene kan spille Stigespillet, alene eller mot hverandre.

Aktiviteter s Fire på rad: Gi elevene et A4-ark hver, som er ferdig delt inn i 4 x 4 ruter. Elevene velger selv tall mellom 0 og 10, som de skriver inn i rutene. Læreren leser opp annenhver gang addisjonsstykker og subtraksjonsstykker med utgangspunkt i terninger som kastes. Elevene krysser av i rutenettet dersom de har svaret. Den som først har fått fire på rad, har vunnet. s Kappløpspill 2 (kopioriginal 30): Opp til fire elever kan spille mot hverandre. Etter tur kaster elevene en terning og flytter fram sin brikke på spillbrettet. Informasjonen i feltene utenfor spillet angir hvor mange plasser eleven skal flytte fram. Den som først passerer mål, vinner. Spillet kan gjøres enklere dersom en fjerner flere av feltene utenfor spillet.

73 - Tallene 6–10


Læringsmål s kunne lese av data i enkle diagrammer s kunne sortere materiale ved hjelp av tellestreker og tallsymboler og illustrere det i enkle søylediagrammer

Gjennomgangsfiguren i dette kapittelet er søylediagram. Eksempler på spørsmål som kan stilles til søylediagrammet: Hvilken farge har den høyeste søylen? Dersom den høyeste søylen har en høyde på 5, hvor høy er da den blå søylen?

Her skal elevene skrive inn tall. Mengden leses av i søylediagrammet, som viser hvor mange drakter, baller osv. det er. Snakk om hva et diagram er og hva det viser. Kan man lett se hvilke gjenstander det er flest av? Hvordan leser vi av hvor mange det er av hver enkelt gjenstand? Bruk gjerne begrepene flest, færrest, få, mange og like mange. Har noen av elevene sett slike diagrammer før?

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke kvadratiske tellebrikker i stedet for søylene. De legger brikkene over hverandre og teller dem til slutt for å finne antallet. Elevene kan bruke utstyr i klasserommet (blyanter, viskelær, bøker osv.). De teller opp med tellestreker og lager et søylediagram. Mer utfordring: Elevene kan lage diagrammer over et større antall. I arbeidsboka fins det flere slike oppgaver.

74 - Tabeller og diagrammer


På side 75 er det bilde av en masse ishockeyutstyr som spillerne har slengt fra seg på isen. Elevene skal sortere det, først med bruk av tellestreker for å finne antall, deretter i et søylediagram. Når elevene sorterer og teller opp antall for flere elementer, vil tellestreker hjelpe dem å holde oversikt. Mange vil ha hjelp av å krysse ut gjenstandene på isen etterhvert som de blir telt opp.

Elevene teller opp tellestrekene for hvert objekt, finner tallet på den loddrette aksen og fargelegger søylen.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Elevene kan lage søyler i Rutenettet.

Aktiviteter s Elevene lager diagrammer over ting de finner i klasserommet. s Elevene lager diagram over hvem som skal ha melk og hvem som ikke skal ha melk i klassen. s Elevene lager diagram over temperaturen for hele uka. Vær oppmerksom på at det kan forekomme negative tall. s Lag et diagram over elevene i klassen. Det kan være antall jenter og gutter. Det kan være antall elever med rød, blå, grønn, svart eller annen farge på overdelen.

75 - Tabeller og diagrammer


Læringsmål s bruke tellestreker og tallsymboler i en tabell og kunne lese av opplysninger fra tabellen

Elevene fyller inn de tomme rutene med tellestreker eller tall.

Elevene leser av tabellen og skriver navnet på dem som har flest og færrest blyanter, og hvor mange de har. Hva er differansen?

Elevene fyller ut tabellen for hvor mange som har 10 blyanter, 9 blyanter osv.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan arbeide med tabellen på side 76 ferdig utfylt. Læreren skriver inn tellestreker og tall. De kan også arbeide med en tabell som inneholder færre elever, eller som har tellestreker og tall opp til 5. Læreren lager denne tabellen for, eller sammen med, eleven. Mer utfordring: Elevene lager en egen tabell og et søylediagram basert på en egen undersøkelse i klassen.

76 - Tabeller og diagrammer


På side 77 skal elevene finne forslag til hvilken som skal ut, og begrunne forslagene sine. En begrunnelse kan være at diagrammet øverst til venstre skal ut fordi det er det eneste som er likt det vi har arbeidet med til nå. Det kan også argumenteres for at diagrammet øverst til høyre skal ut fordi strekene ikke er vannrette, og at diagrammet derfor prøver å gi et tredimensjonalt inntrykk. Diagrammet nederst til venstre skal ut fordi søylene er vannrette. Diagrammet nederst til høyre skal ut fordi det ikke har en verdiakse, men har tall på selve søylene.

Aktiviteter s Lag en tabell med tellestreker og tall for hvilke aktiviteter elevene holder på med i fritida, hvilke farger de har på genseren sin, hva de drikker til matpakka … s Lag en tabell på antall søsken i klassen. Gjør først en håndsopprekning for å se hvor mange som ikke har søsken, hvor mange som har ett søsken, to søsken osv. Sett dette opp i en tabell og la elevene stille spørsmål til tabellen (vær oppmerksom på at det for noen elever kan være sårt og trist å være enebarn og dermed ikke få noen tellestrek). Et alternativ er at læreren spør hvor mange som har to søsken, hvor mange har fem søsken osv. Hvor mange har mer enn fire søsken? Hvem har flest? s Lag en tabell for antall «ønskesøsken» i klassen. Gjør først en håndsopprekning for å se hvor mange som ikke ønsker seg søsken, hvor mange som ønsker seg ett søsken, to søsken osv. Sett det som kommer fram, opp i en tabell og la elevene stille spørsmål til tabellen. Alternativt kan læreren stille spørsmål til tabellen.

77 - Tabeller og diagrammer


Læringsmål s kjenne igjen mengdene 11 og 12 i ulike sammenhenger s bli kjent med myntene 1 kr, 5 kr og 10 kr Elevene skriver tallet 11. Vær oppmerksom på forveksling med to tellestreker. Gjennomgangsfiguren i dette kapittelet er ei tallinje som viser tallene opp til 20. De tallene vi arbeider med, vil være uthevet på tallinja, som her tallet 11.

Side 78 er en eksempelside. Tallene 12–20 blir presentert på samme måte som tallet 11. Bruk derfor tid til å se nøye på denne siden sammen med elevene.

To ti-rutenett der 11 ruter er markert. Ett fullt ti-rutenett og ett med én prikk.

Det er satt ring rundt 11 båter. Inne i denne ringen er det to ringer med fem båter og en ring med én båt. Elevene vil ha behov for å dele opp tallet i undermengder. Det kan være to og to, tre og tre ...

Det er satt kryss over den hånda som ikke har 11 kroner.

Her blir elevene introdusert for myntene. Bruk tid på å snakke om myntene. Kjenner elevene myntene fra før? Er fem kronestykker det samme som en 5-kroning? Er to femmere det samme som en 10kroning? Har elevene vært i butikken før og betalt for noe eller vekslet noen mynter? Hva menes med å veksle?

Bildet viser et fotballspill der det er elleve spillere på hvert lag. Spør elevene om hvor de finner elleve på bildet.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke lekepenger til å lære seg de forskjellige myntene og sammenlikne mengder. Mer utfordring: Elevene kan finne flere myntkombinasjoner som gir 11 og 12. Elevene kan bruke multilinkkuber og bruke disse til å finne kombinasjoner som gir 11 og 12.

78 - Tallene 11–20


Utstyr

Elevene skraverer tolv ruter i de to ti-rutenettene.

Elevene skriver tallet 12.

s Terninger s Kappløpspill 1 (kopioriginal 6) s Mynter (kopioriginal 14)

Elevene setter ring rundt 12 bær. La elevene gjøre et forarbeid som består i å tenke ut hvordan de kan dele opp 12 i mindre mengder. Deretter kan de sette ring rundt delmengdene og til slutt rundt hele mengden. Naturlige måter å dele opp 12 på kan være 5 + 5 + 2, 3 + 3 + 3 + 3 eller 4 + 4 + 4.

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 12 kroner.

Det er tolv måneder i et år. Desember er den tolvte måneden. Hvor mange og hvilke måneder er det vår, sommer, høst og vinter? Hvor mange måneder er et halvår? En årstid?

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Elevene kan bygge opp mengder i Ti-rutenettet.

Aktiviteter s Hvor mange i klassen er født den 11.? Hvor mange er født 12.? s Hvilke tall blir 11 til sammen? Skriv så mange du kan, gjerne med flere ledd. s Kappløpspill 1 (kopioriginal 6): Elevene spiller mot hverandre to og to. De bruker tre terninger. På en av terningene er det pålimt tre minustegn og tre plusstegn. I spillet adderer eller subtraherer spillerne to terninger. Terningen med pluss- og minustegn bestemmer om terningene skal adderes eller subtraheres. Den som kommer først i mål, har vunnet. s Hesteveddeløp: Det brukes to terninger. Elevene skal «satse» på ett av tallene fra 2 til 12. Terningene kastes og adderes. Den første som får sitt tall tre ganger, har vunnet.

79 - Tallene 11–20


Læringsmål s kjenne igjen mengdene 13 og 14 i ulike sammenhenger Elevene setter ring rundt 13 snøballer. La dem selv velge delmengder som de setter ring rundt først. Kanskje finne tiervenner? For eksempel slik: 5 + 5 + 3.

Kalender som viser fredag 13.! Mange har nok hørt om ulykkesdagen fredag 13. Det fins mange eksempler på at mennesker prøver å unngå tallet 13, som f.eks bygninger uten etasje nummer 13. I lagidretter er det sjelden å se spiller nummer 13.

Elevene skriver tallet 13.

Elevene skraverer 13 ruter i de to ti-rutenettene.

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 13 kroner.

Kortstokken har 13 ruter, kløver, spar og hjerter.

Tallet 13 blir ofte knyttet til ulykker. Her er Robo ille ute!

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke lekepenger for å lage ulike summer på 13 og 14 (kopioriginal 14). De kan lage en mengde med 13 tellebrikker. De skal så forklare hvordan de tenkte da de laget en mengde på 13. Be elevene lage en mengde på 14 ved å bruke andre delmengder. Det er viktig å få dem til å tenke igjennom hva de gjør. Mer utfordring: Dersom elevene skal kjøpe en vare som koster 13 eller 14 kroner, hvordan vil de betale varen? La elevene skrive regnestykkene.

80 - Tallene 11–20


Utstyr

Elevene skraverer 14 ruter i de to ti-rutenettene.

Elevene skriver tallet 14.

s Tellebrikker s Lego s Kortstokk s Mynter (kopioriginal 14)

Elevene setter ring rundt 14 bønner. La elevene tenke gjennom hvordan de kan velge delmengder først.

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 14 kroner.

Tallet 14 illustrert ved to uker: 7 + 7 = 14

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Bruk ressursen Mynter. Elevene kan selv lage en samling med mynter og få den summert.

Aktiviteter s To og to elever bygger legotårn som består av 13 og 14 klosser. Elevene sammenlikner sine egne tårn med de andres. Er tårnene like? Hvor mange klosser er det i hver rad? For eksempel: 5 + 4 + 3 + 2 = 14. s Elevene undersøker kortstokken. Hvor mange hjerter, spar, ruter og kløver er det i en kortstokk? Hva er spesielt med tallene 11, 12, 13 og 1 i en kortstokk? s Historien om Apollo 13: Apollo 13 er navnet på en amerikansk ekspedisjon til månen. Utskytingen fant sted 11. april 1970. Ekspedisjonen skulle være den tredje landingen på månen, men ble i stedet kjent for en kritisk funksjonssvikt og for den vanskelige, men heldige hjemturen, med landing 17. april 1970. Denne hendelsen er bakgrunnen for filmen Apollo 13 fra 1995. Apollo 13 ble skutt opp klokka 13.13. Apollo 13 fikk problemer 13. april. Etter denne hendelsen har den amerikanske romfartsorganisasjonen NASA aldri mer brukt tallet 13 …

81 - Tallene 11–20


Læringsmål s kjenne igjen mengdene av 15 og 16 i ulike sammenhenger Elevene setter ring rundt 15 blomster. La elevene selv velge delmengder som de setter ring rundt først, for eksempel 5 + 5 + 5 eller 3 + 3 + 3 + 3 + 3.

Elevene skriver tallet 15.

Elevene skraverer 15 ruter i de to ti-rutenettene.

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 15 kroner.

Tårnet inneholder 1 + 2 + 3 + 4 + 5 = 15 klosser. Hvor mange er det i tårnet til høyre? Hvordan kan vi skrive det som addisjon?

Tårnet inneholder 3 + 5 + 7 = 15 klosser.

Differensiering Mer hjelp: Elever som synes det er vanskelig å sette ring rundt så mange objekter, kan i stedet sette strek over ett og ett objekt om gangen, slik at de til slutt har satt strek over 15 (16) objekter. Elevene kan også bruke legoklosser eller kvadratiske klosser, for eksempel terninger, for å telle seg fram til antallet 15 og 16 i tårnene. Mer utfordring: Elevene kan utforske hvor mange forskjellige tårn de kan bygge med 15 og 16 legoklosser. Elevene kan også skrive de tilhørende tallene til hver etasje i tårnene.

82 - Tallene 11–20


Utstyr

Elevene skraverer 16 ruter i de to ti-rutenettene.

Elevene setter ring rundt 16 golfballer. De kan sette ring rundt mindre mengder først, for eksempel 5 + 5 + 5 + 1, eller 4 + 4 + 4 + 4.

s Legoklosser, eventuelt kvadratiske brikker s Tallinje 0–20 (kopioriginal 12)

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 16 kroner.

Tårnet har høydene 1 + 2 + 3 + 4 + 3 + 2 + 1 = 16.

Elevene skriver tallet 16.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Bruk ressursen Mynter. Elevene kan selv lage en samling med mynter og få den summert.

Aktiviteter s Bruk tallinja 0 til 20 øverst på siden eller på kopioriginal 12. Hoppene skal være like lange, og det første hoppet skal starte på 0. Elevene skal gjette hvilke hopp vi kan gjøre på tallinja for å ende på 15 (eller 16). Hvilke hopp ender ikke på 15 (eller 16)? Elevene tegner hoppene på tallinja for å kontrollere om de har gjettet riktig. s Elevene spiller i grupper. Kast fire terninger (0–9). Den som kommer nærmest sum 15 eller 16 får poeng. Elevene kan lage egne regler.

83 - Tallene 11–20


Læringsmål s kjenne igjen mengdene 17 og 18 i ulike sammenhenger Elevene setter ring rundt 17 kjeks. La elevene selv velge delmengder som de setter ring rundt først, for eksempel 5 + 5 + 5 + 2. Elevene skraverer 17 ruter i de to ti-rutenettene.

Elevene skriver tallet 17.

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 17 kroner.

Flagget symboliserer 17. mai. Hva slags dag er det? Hva feirer vi? Mai er den femte måneden. Hvilken årstid er det i mai?

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan lage en mengde med 17 tellebrikker. De skal så forklare hvordan de tenkte da de laget en mengde på 17. Be dem så om å lage en mengde på 18 ved å bruke de samme delmengdene. Burde det ha vært gjort annerledes? Det er viktig å få elevene til å tenke igjennom hva de gjør. De kan også bruke konkreter i stedet for å sette ring rundt 17 og 18 objekter. De kan gruppere konkretene i toere eller treere. De kan også bruke lekepenger til hjelp for å finne ut hvilken hånd som ikke inneholder 17 (18) kroner. Om det er for vanskelig med tiere og femmere, kan de i stedet arbeide med å gruppere bare kronestykker. Mer utfordring: Elevene kan skrive ned forskjellige addisjons- og subtraksjonsstykker som gir 17 og 18 til svar.

84 - Tallene 11–20


Utstyr

Elevene setter ring rundt 18 flasker brus. De kan sette ring rundt mindre mengder først, for eksempel 5 + 5 + 4 + 4.

Elevene skraverer 18 ruter i de to ti-rutenettene.

s Tellemateriell s Kappløpsspill 1 (kopioriginal 6) s Mynter (kopioriginal 14)

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 18 kroner.

Elevene skriver tallet 18.

I første rad skal elevene fargelegge annenhver rute. I andre rad hver tredje, og i den nederste raden hver sjette. Diskuter mønsteret som kommer fram. Hvilke tall får hele sin søyle fargelagt? Hvorfor er det slik? Hva betyr det at alle tre treffer rute nummer 18? Bruk gjerne ruteark og prøv med flere tall.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Elevene kan fargelegge annenhver, hver tredje, hver fjerde rute osv. i Rutenettet.

Aktiviteter s Bruk brettene til kappløpsspill på kopioriginal 6. Elevene fargelegger først et mønster med to farger. Hvordan skal de begynne å fargelegge dersom rute 17 og 18 begge skal bli fargelagt med samme farge? Et eksempel: Eleven begynner med å fargelegge rute 1 og 2 røde, 3 og 4 blå, 5 og 6 røde. Vil da 17 og 18 få samme farge? Prøv deretter med tre forskjellige farger. Et alternativ kan være at rute 17 og 18 skal ha forskjellige farger, eller enda mer bestemt, at rute 17 skal få rød farge, mens rute 18 får blå farge. s Hvor lenge er det til du er 17 eller 18 år? Hva er det attenåringer kan gjøre som ikke du kan gjøre? s Hva har ordene tretten, fjorten, femten, seksten, sytten, atten og nitten til felles? Hvorfor slutter de alle på -ten? Har noen hørt om begrepet tenåring?

85 - Tallene 11–20


Læringsmål s kjenne igjen mengdene 19 og 20 i ulike sammenhenger Elevene setter ring rundt 19 knapper. La elevene selv velge delmengder som de setter ring rundt først, for eksempel 5 + 5 + 5 + 4. Elevene skraverer 19 ruter i de to ti-rutenettene. Nå mangler det bare én før begge ti-rutenettene er fylt.

Elevene skriver tallet 19.

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 19 kroner.

Snakk om formasjonene og hvor mange som er i hver gruppe. Det er totalt 19 fly på bildet.

Differensiering Mer hjelp: Vi kan dele oppgavene opp i mindre deloppgaver. La elevene for eksempel lage to tiergrupper som består av to grupper av fem. I mengden med 19 knapper vil de se at de har satt ring rundt en for mye. Hvordan kunne de ha satt ring rundt de siste 9? Elevene kan bruke tellebrikker i ti-rutenettet eller tallinja for å regne ut summen av pengene. Mer utfordring: Hvilke andre måter kan en betale 19 kroner på? Hvor mange fly er det? Elevene skal sette opp denne formasjonen som et regnestykke med fire ledd som gir summen 19.

86 - Tallene 11–20


Utstyr s Konkreter s Mynter (kopioriginal 14) s Memorykort 11–20 (kopioriginal 32)

Elevene skraverer 20 ruter i de to ti-rutenettene. Snakk om at de to ti-rutenettene nå er fulle! Hvor mange ti-rutenett må en fylle ut for å få 30? 40?

Elevene setter ring rundt 20 mynter. De kan sette ring rundt mindre mengder først, for eksempel fire grupper med fem mynter.

Elevene setter kryss over den hånda som ikke har 20 kroner.

Elevene skriver tallet 20.

Spør elevene om hvor mange maur det er der, og hvordan de går fram for å finne det ut.

Aktiviteter s Memoryspill med tall og ti-rutenett: Klipp ut kortene fra kopioriginal 32 og la to og to elever spille sammen. Den ene eleven snur to kort. Om de to kortene hører sammen, får eleven dem og kan snu to nye kort. Om de ikke hører sammen, må eleven legge dem tilbake på samme sted, og den andre skal snu kort. Vinneren er den som har samlet flest kort. s Elevene lager mange kombinasjoner med mynter som til sammen blir 20 kroner.

87 - Tallene 11–20


Læringsmål s bli kjent med og bruke myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr til kjøp og salg

Her ser vi en iskremplakat. Snakk med elevene om det å kjøpe is. Er de kjent med prisene for is? Hva koster en is? Har elevene selv kjøpt is noen gang? Når pleier de å kjøpe is? Synes de at isprisene på plakaten ser riktige ut? Kan en is koste 1 krone? Kan en is koste 100 kroner?

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke lekepenger. Det kan være en hjelp for dem å ha tallinja foran seg for å se hvordan de kan betale isen. Kroneisen koster 18 kr. De må da hoppe til 18. Dersom de starter på 10, vil de kunne hoppe 5 videre, og da gjenstår det 3. Mer utfordring: Elevene kan kjøpe flere is om gangen. Dersom de bare skal bruke myntene som er avbildet, kan en oppgave være å finne ut om de har nok penger til å kjøpe to is. Hvilke ulike summer kan de betale dersom de har de myntene som er avbildet på side 89?

88 - Kjøp og salg


Utstyr s Mynter (kopioriginal 14)

På side 89 blir isene fra plakaten brukt til oppgaver med penger. Elevene skal krysse over de myntene de må betale med for å kjøpe isen. Du har disse myntene i lomma. Hvor mange penger er det til sammen? Hvor mange mynter må du bruke for å kjøpe isen? Blir det penger igjen?

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Bruk ressursen Mynter. Elevene kan velge ut og få summert mynter.

Aktiviteter s Elevene arbeider sammen to og to. Elev 1 lukker øynene mens elev 2 legger fram noen lekemynter (kronestykker, femmere, tiere og tjuekroninger kan brukes). Når pengene er lagt fram på bordet, åpner elev 1 øynene og skal si hvor mye som ligger på bordet. s Elevene arbeider sammen to og to. Elev 1 legger fram et beløp. Elev 2 skal legge fram det samme beløpet, men ved å bruke andre mynter. Eksempel: Elev 1: 5 + 5 + 1 + 1. Elev 2: 10 + 1 + 1.

89 - Kjøp og salg


Læringsmål s bli kjent med og bruke myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr til kjøp og salg Hva skjer med Robo?

Her skal elevene tegne pengene som varene koster. Om en elev tegner 12 kronestykker og en annen en tier og to kronestykker, har ikke det noen betydning. Det åpner bare for gode samtaler om myntenes verdi. På disse sidene skal det tegnes en del penger. Det er viktig at elevene ikke bruker for lang tid på å tegne myntene pene. Dersom noen elever får gjort lite på grunn av for nøyaktig tegning, kan du be dem skrive pengenes verdi i stedet. Det kan være vanskelig å få plass dersom en bare tegner kronestykker. Om noen opplever det, kan du be dem «veksle» inn i mynter med større verdi. Eleven kan også tegne mynter i regneboka si.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke lekepenger, og gjerne tallinje. Læreren må hjelpe elevene til å tenke selv. Se på oppgaven med sjokolade til 7 kr og til 8 kr. Det er ulike måter å løse den på. Elevene kan for eksempel prøve å gå fram slik: 1) De kan betale med lekepenger, først for den ene varen og så for den andre. Da vil de se at det blir to femkroninger og fem kronestykker. Kan de tegne fem kronestykker på en annen måte? 2) Dersom elevene bruker tallinja, vil de starte på 7 og deretter hoppe 8 fram til 15. Hvordan betaler de 15 kroner? Mer utfordring: Elevene kan kjøpe mer enn to varer, summere beløpene i hodet og betale riktig verdi. I neste omgang kan de bli bedt om å finne så mange varekjøp som mulig som til sammen skal koste et bestemt beløp.

90 - Kjøp og salg


Utstyr s Mynter (kopioriginal 14)

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Bruk ressursen Mynter. Elevene kan velge ut og få summert mynter.

Aktiviteter s Butikklek: Sett pris på forskjellige varer og bruk dem i kjøp og salg. Elevene kan for eksempel prissette det de har i pennalet. La en elev være kunden som kjøper varene, mens en annen elev er den som selger varene. La elevene bruke lekepengene. s Det kan være morsomt å ha en del varer priset i klasserommet. Elevene kan ta med tom emballasje hjemmefra, som en kan ha liggende sammen med lekepenger. Det blir en populær lek, som kan lekes også utenom matematikkundervisningen.

91 - Kjøp og salg


Læringsmål s bli kjent med og bruke myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr til kjøp og salg Elevene skriver med tall hvor mange kroner de har igjen.

Elevene krysser over de myntene som skal brukes til å betale for isen.

Elevene tegner pengene som blir igjen etter at isen er kjøpt.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke lekepenger. Om det er for vanskelig med forskjellige mynter, kan de bruke enten bare kronestykker, eller de kan kjøpe is som koster under 10 kroner, og bruke mynter opp til 10 kroner. Elevene kan gjerne bruke tallinje. Læreren må hjelpe elevene til å tenke selv. La oss se på oppgaven med is til 15 kr. Dersom elevene bruker tallinja, vil de kunne starte med den største mynten, det vil si tikroningen. Hvis de begynner på 10, kan de da hoppe 10 videre for å få 15, eller må de bruke den nest største mynten? Her kom de til akkurat 15 ved å bruke 10 og deretter 5. Mer utfordring: Elevene kan kjøpe flere is om gangen. Dersom de bare skal bruke myntene som er avbildet, kan en oppgave være å finne ut om de har nok penger til å kjøpe to is.

92 - Kjøp og salg


Utstyr s Mynter (kopioriginal 14)

Utgangspunktet er 19 kroner i alle oppgavene. Det er da få valgmuligheter for hvilke mynter en skal bruke når en skal kjøpe is. Den siste oppgaven lager og løser elevene selv.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no) Bruk ressursen Mynter. Elevene kan legge ut de myntene de har. Så tar de vekk det isen koster og ser hvor mye penger som ligger igjen.

Aktiviteter s Elevene samler sammen lekemynter i sparegriser og går til en elev som er banken. Banken veksler kronestykkene i femmere eller tiere. s Prøv å gjøre oppgavene på side 92 og 93 om igjen, med 5 + 5 + 5 + 1 + 1 + 1 + 1 + 1 kroner. Det er om å gjøre å ha færrest mynter igjen.

93 - Kjøp og salg


Læringsmål s bli kjent med og bruke myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr til kjøp og salg

Elevene tegner pengene som blir igjen.

Elevene skriver med tall hvor mye penger de har igjen. På side 94 er utgangspunktet 10 kroner. Svaret er altså en tiervenn til prisen.

Differensiering Mer hjelp: Tallinja kan være til stor hjelp. Elevene starter på det de har her, 10 kroner. Så skal de hoppe tilbake til prisen på varen. Se for eksempel på varen til 4 kr. Figuren under viser de ulike alternativene:

Mer utfordring: Elevene kan kjøpe flere ting om gangen. Dersom de bare skal bruke myntene som er avbildet, kan en oppgave være om de har nok penger til å kjøpe flere enn én ting, og i så fall hvor mange?

94 - Kjøp og salg


Utstyr s Mynter (kopioriginal 14)

På side 95 varierer det hvor mye penger en har i utgangspunktet. Elevene skal tegne det de får tilbake og skrive tallet. Det kan være flere mulige svar på en del av disse oppgavene.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Bruk ressursen Mynter. Elevene kan legge ut pengene varen koster. Det elevene så må legge på for å få 10 kroner eller 20 kroner er det de får igjen. Elevene kan altså tenke addisjon på disse oppgavene.

Aktiviteter s Butikklek: Sett pris på forskjellige varer og bruk dem i kjøp og salg med lekepenger. La en elev være kunden som kjøper varene, mens en annen elev er den som selger varene. Ha fokus på subtraksjon med mynter, slik at den som betaler, skal ha penger tilbake. Be de elevene som er kunder, om å kontrollere at de får riktig beløp tilbake. De får dermed øvelse i regnestrategier som går ut på 1) å subtrahere eller 2) å telle opp/addere. Eksempel: Eleven har 20 kr og kjøper for 12 kr. Hvor mye penger skal eleven ha tilbake? 1) 20 kr - 12 kr = 8 kr. 2) Tell opp fra 12 kr til 20 kr, eller finn tiervenn til 2.

95 - Kjøp og salg


Læringsmål s kjenne til og bruke begrepene lengre enn og kortere enn

Gjennomgangsfigurer i dette kapittelet er vekt og meterstokk. Snakk med elevene om noen kjenner til disse måleredskapene. Hva brukes de til?

Snakk med elevene om størrelser som lengde, areal og vekt. Av og til er det ikke så lett å se hva som er høyest og lavest, størst og minst, lengst og kortest. Gå nøye gjennom alle de fem oppgavene på siden. La elevene diskutere. Snakk om begrepet illusjon, som betyr sansebedrag.

Boksen som er lengst unna, er høyest dersom en tar hensyn til perspektivet. Men hvis vi måler høyden med linjal, er de like høye. Legg merke til at begge boksene dekker halve bredden av «båndet» de står på.

De to blå firkantene er like store. Den til høyre ser minst ut. Illusjonen blir skapt av at hjørnene er skjult.

Alle de tre linjene er rette. Sirklene gjør at de kan se bøyd ut. Den høyre og venstre linja er like lange.

De to linjestykkene er like lange. Illusjonen oppstår ved pil inn og ut fra linjestykket.

De to røde trekantene er like store, selv om det kanskje ser ut som om den til høyre er litt større.

Differensiering Mer hjelp: Elevene kan bruke pinner eller andre passende redskaper til å sammenlikne med. Disse redskapene kan de bruke til å gjøre direkte sammenlikning av pinner som er avbildet. Mer utfordring: Samle inn pinner fra naturen. Elevene kan se etter pinner som er over dobbelt så lange (eller halvparten så korte) som utgangspinnen.

96 - Måling


Utstyr s Pinne

Elevene kan bruke ulike redskaper til å måle for å sammenlikne størrelser og mengder. Barns bevissthet rundt måling begynner ved at de setter fokus på «forskjell».

Elevene setter ring rundt de pinnene som er lengre enn pinnen til venstre.

Elevene setter ring rundt de pinnene som er kortere enn pinnen til venstre.

Nettressursen til Matte overalt (http://matteoveralt.samlaget.no)

Illusjoner kan illustreres med Bildemikseren. Velg veien som bakgrunn og sett inn to like biler i same størrelse. Flytt så bilen fram og tilbake på den ene veibanen.

Aktiviteter s Elevene finner ting i klasserommet og sammenlikner lengder. Er blyanten kortere eller lengre enn viskelæret? For å sammenlikne lengder kan vi telle opp hvor mange ganger vi kan legge for eksempel viskelæret langs blyanten, blyanten langs kanten av pulten eller pulten langs veggen i klasserommet. Når vi måler, er det viktig å finne en passende måleenhet. s To og to elever sammenlikner ting de har i pennalet. Hvem har den korteste tingen? Hvem har den lengste tingen? s Ute: Hvem klarer å ta lengst skritt? Tegn to streker med ca. 10 meters avstand mellom. Elevene skal gjette hvor mange skritt de bruker for å gå mellom de to strekene. Hvem er nærmest svaret? Hvor mange føtter er det plass til mellom strekene?

97 - Måling


Læringsmål s kjenne til og bruke begrepene tyngre enn og lettere enn s bruke figurer og enheter til måling

Elevene setter ring rundt de tingene fra naturen som de mener er tyngre enn soppen som er avbildet.

Elevene setter ring rundt de tingene fra naturen som de mener er lettere enn steinen.

Siden elevene ikke reelt kan sammenlikne vekten på steinen og soppen med de andre tingene, kan det være flere svar som er fornuftige. Altså: Ingen gitt fasit! Prøv gjerne å sammenlikne vekt på ting dere har i klasserommet, og ha en vekt tilgjengelig.

Differensiering Mer hjelp: Det er naturlig å bruke konkreter når en skal sammenlikne tyngde. Elevene kan holde en stein og en blyant for å avgjøre hvilken som er tyngst. Prøv å finne to forskjellige ting som er like tunge. Mer utfordring: Elevene kan sette ring rundt ting de mener er lettere enn steinen, men tyngre enn soppen. De kan tegne eller finne ting som er større, men lettere enn soppen.

98 - Måling


Utstyr s Vekt

Elevene skal skrive hvor mange deler av figuren til venstre de trenger for å sette sammen til hele figuren til høyre. Snakk gjerne om begrepene halvpart og fjerdepart. Hvor mange halve kakestykker går det på en hel kake?

Aktiviteter s Ute: Læreren finner en ting, og elevene skal finne noe som er lettere. Elevene skal finne en ting som er mindre enn den tingen læreren fant, så en ting som er større. Det går også an å slå sammen kriterier, for eksempel at elevene skal finne noe som er både større enn og lettere enn det læreren bestemmer som utgangspunkt. s La elevene gjøre erfaringer med å kjenne på ting, anslå vekt, lengde osv. Hva er like tungt? Hvilken er tyngst, lengst, størst?

99 - Måling


Læringsmål s bruke en grunnfigur som måleredskap for areal s bli kjent med tidsbegrepet ved å bestemme rekkefølge i en bildeserie

Utgangspunktet er sjokoladekakestykket øverst på siden. Elevene skal skrive hvor mange ganger de må bruke denne grunnformen for å dekke sjokoladekakestykkene under.

Differensiering Mer hjelp: Her vil det være til hjelp for elevene å bruke konkreter til å bygge tilsvarende figurer. De kan for eksempel bruke legoklosser. Mer utfordring: Elevene kan arbeide med vanskeligere arealoppgaver, for eksempel oppgavene på side 137 i arbeidsboka.

100 - Måling


Utstyr s Klosser

Elevene bestemmer rekkefølgen av bildene ved å skrive tallene 1 til 4 i rutene. De må begrunne hvorfor de valgte denne rekkefølgen. Var den basert på lengde? På størrelse? På vekt? Eller på noe helt annet? De aller fleste vil her velge et tidsperspektiv når de gir bildene en nummerering fra 1 til 4. Vær åpen for at det kan være andre løsninger med andre begrunnelser.

Aktiviteter s To elever arbeider sammen. Den ene tegner en bildeserie og stokker om rekkefølgen på bildene. Den andre skal prøve å gjette denne rekkefølgen av bildene. I stedet for å tegne kan elevene bruke bildeserier fra blader som de klipper opp og blander. s Elevene arbeider to og to. Hvert par tar opp fire ting fra pennalet. De bestemmer seg for en rekkefølge basert på egenskaper som vekt, lengde, størrelse, farge eller annet. De gir disse fire tingene til et annet elevpar, som skal prøve å gjette denne rekkefølgen. Dersom de gjetter en annen rekkefølge enn det som var tenkt, må de gjette på nytt. Når løsningen er funnet, bytter parene oppgave.

101 - Måling


Læringsmål s repetisjon

Gjennomgangsfiguren i dette kapittelet er Robo som sitter alene og arbeider. La gjerne elevene prøve å arbeide på egen hånd med disse sidene. Kapittelet er ment som en oppsummering, slik at elevene kan kontrollere hva de kan. Kapittelet brukes i slutten av 1. skoleår, men vi kan også anbefale at elevene arbeider med det i starten av 2. skoleår, som en repetisjon av foregående år.

Elevene skal skrive tellestreker og tall for hvor mange det er av de forskjellige kakene på bildet.

102 - Kan jeg dette?


Utstyr

Elevene fyller inn tall og regner ut. Oppgavene omfatter illustrasjoner, tallinje og ferdig oppsatte regnestykker.

103 - Kan jeg dette?


Læringsmål s repetisjon

Elevene fortsetter det påbegynte mønsteret. Det er ikke gitt hvordan mønstrene fortsetter.

Elevene ser på illustrasjonen og skriver ned hvor mange det er av hver figur. Det kan være en god idé å stryke over hver figur etter hvert som en teller opp. Figurene som skal telles opp varierer i størrelse og vinkler. Elevene må telle hjørner og kanter for å kunne sortere.

104 - Kan jeg dette?


Utstyr

Elevene skal telle opp og skrive hvor mange ting som er kortere enn gaffelen, like lange som gaffelen og lengre enn gaffelen. Elevene skal tegne inn i diagrammet hvor mange ting som er kortere enn gaffelen, like lange som gaffelen og lengre enn gaffelen.

105 - Kan jeg dette?


Kopioriginaler Kopioriginal 1 – Begrepslapper Kopioriginal 2 – Puslespill, tallet 1 Kopioriginal 3 – Puslespill, tallet 2 Kopioriginal 4 – Puslespill, tallet 3 Kopioriginal 5 – Tre på rad (rutenett) Kopioriginal 6 – Kappløpspill 1 Kopioriginal 7 – Puslespill, tallet 4 Kopioriginal 8 – Puslespill, tallet 5 Kopioriginal 9 – Puslespill, tallet 0 Kopioriginal 10 – Tallinje 0–10 Kopioriginal 11 – Tomme tallinjer, 0–5 Kopioriginal 12 – Tallinje 0–20 Kopioriginal 13 – Memorykort, addisjon Kopioriginal 14 – Mynter Kopioriginal 15 – Memorykort, subtraksjon Kopioriginal 16 – Begrepslapper Kopioriginal 17 – Kube Kopioriginal 18 – Tetraeder Kopioriginal 19 – Prikktegning, mangekanter Kopioriginal 20 – Tangram Kopioriginal 21 – Prikkpapir, kvadratisk Kopioriginal 22 – Prikkpapir, trekantet Kopioriginal 23 – Spill, søyler Kopioriginal 24 – Puslespill, tallet 6 Kopioriginal 25 – Puslespill, tallet 7 Kopioriginal 26 – Puslespill, tallet 8 Kopioriginal 27 – Puslespill, tallet 9 Kopioriginal 28 – Ti-rutenett Kopioriginal 29 – Tallinjer og addisjon Kopioriginal 30 – Kappløpspill 2 Kopioriginal 31 – Memorykort, tall, mengder og ti-rutenett Kopioriginal 32 – Memorykort, tallene 11–20 Kopioriginal 33 – Tallene 0–20 Kopioriginal 34 – Vurderingsskjema, klasse Kopioriginal 35 – Vurderingsskjema, elev Kopioriginal 36 – Årsplan, forslag

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 1 – Begrepslapper

PHOORP

¡YHUVW

XQGHUVW

OLNH PDQJH

IOHVW

I UUHVW

PLQVW

VW¡UVW

ODYHVW

K¡\HVW

IRUDQ

EDN

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 2 – Puslespill, tallet 1

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 3 – Puslespill, tallet 2

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 4 – Puslespill, tallet 3

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 5 – Tre på rad (rutenett)

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 6 – Kappløpspill 1

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 7 – Puslespill, tallet 4

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 8 – Puslespill, tallet 5

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 9 – Puslespill, tallet 0

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 10 – Tallinje 0–10

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 11 – Tomme tallinjer 0–5

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 12 – Tallinje 0–20

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 13 – Memorykort, addisjon

+ + + + + + Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 14 – Mynter

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 15 – Memorykort, subtraksjon

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 16 – Begrepslapper

OHQJVW

NRUWHVW

EUHGHVW

VPDOHVW

VW¡UVW

PLQVW

OHQJVW

NRUWHVW

EUHGHVW

VPDOHVW

VW¡UVW

PLQVW © Det Norske Samlaget


Kopioriginal 17 – Kube

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 18 – Tetraeder

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 19 – Prikktegning, mangekanter

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 20 – Tangram

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 21 – Prikkpapir, kvadratisk

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 22 – Prikkpapir, trekantet

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 23 – Spill, søyler

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 24 – Puslespill, tallet 6

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 25 – Puslespill, tallet 7

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 26 – Puslespill, tallet 8

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 27 – Puslespill, tallet 9

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 28 – Ti-rutenett

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 29 – Tallinjer og addisjon

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 30 – Kappløpspill 2

WLOEDNH











WLOEDNH 

 



6WDUW



0nO WLOEDNH 

WLOEDNH WLOEDNH 





WLOEDN

H



Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 31 – Memorykort, tall, mengder og ti-rutenett

Š Det Norske Samlaget


Kopioriginal 32 – Memorykort, tallene 11–20

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 33 – Tallene 0–20

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 34 – Vurderingsskjema, klasse .ODVVH

.DS %HJUHSHU

.DS 7DOOHQH ²RJ

.DS )RUPHU RJ P¡QVWUH

.DS 7DOOHQH ²

.DS 7DEHOOHU RJGLD JUDPPHU

.DS 7DOOHQH ²

.DS .M¡S RJ VDOJ

(OHYHU

Se http://matteoveralt.samlaget.no for elektronisk versjon.

© Det Norske Samlaget

.DS 0nOLQJ


Kopioriginal 35 – Vurderingsskjema, elev Elev:

Notater:

Kapittel 1 – Begreper Begreper som er grunnleggende for tall- og geometriforståelsen: a) høyre – venstre b) begreper som angir størrelse: høy – lav, stor – liten, større enn – mindre enn c) begreper som angir plassering: foran – bak, over – under, i mellom d) begreper som sammenlikner antall: få – mange, flest – færrest, like mange Kapittel 2 – Tallene 1–5 og 0 Tall og tallforståelse opp til 5: a) kjenne igjen og forme tallene 0–5 b) uttrykke antall ved tallsymboler og tellestreker c) bruke tallinja/ti-rutenettet til beregninger, til å vise størrelser og til å addere tall d) bruke tallinja/ti-rutenettet til å subtrahere tall e) addere og subtrahere tall opp til 5 Kapittel 3 – Former og mønstre Utvikle det matematiske språket til å beskrive formene og egenskapene deres: a) kjenne og beskrive enkle trekk ved figurer som sirkel, trekant, firkant, femkant og sekskant b) kunne gjøre rede for begrepene hjørne og kant c) kunne lage geometriske mønstre og fortsette påbegynte geometriske mønstre d) kjenne igjen speilsymmetri Kapittel 4 – Tallene 6–10 Tall og tallforståelse opp til 10: a) kjenne igjen og forme tallene 6–10 b) uttrykke antall ved tallsymboler og tellestreker c) bruke tallinja/ti-rutenettet til beregninger og til å vise størrelser og addere tall d) bruke tallinja/ti-rutenettet til å subtrahere tall e) kjenne til og bruke tiervenner i addisjon og subtraksjon

Kapittel 5 – Tabeller og diagrammer Utrykke ulike måter å presentere data på: a) sortere ulike mengder med tellestreker og tallsymboler b) illustrere enkle data med tabeller og søylediagrammer c) Se sammenheng mellom tabell og diagram Kapittel 6 – Tallene 11–20 Tall - og mengdeforståelse opp til 20: a) kjenne igjen tall fra 11 til 20 b) bruke telling for å bestemme antall opp til 20 c) dele større mengder opp i passende mindre mengder (for å utvikle regnestrategier) Kapittel 7 – Kjøp og salg Kjenne igjen de norske myntene og bruke dem i handel: a) kjenne myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr b) bruke myntene til kjøp og salg (addisjon og subtraksjon) opp til 20

Kapittel 8 – Måling Bruke grunnleggende begreper knyttet til måling og sammenlikning av størrelser: a) begreper som angir lengde, lengre enn og kortere enn b) begreper som angir tyngde, tyngre enn og lettere enn c) bruke en grunnfigur til å sammenlikne størrelser Se http://matteoveralt.samlaget.no for elektronisk versjon.

© Det Norske Samlaget


Kopioriginal 36 – Årsplan

August 22 dager

Skoledager 12 dager

16 dager

Ferier Uke Uke 33 Uke 34 Uke 35 Uke 36 Uke 37 Uke 38 Uke 39 Uke 40 Høstferie Uke 41 Uke 42 Uke 43 Uke 44 Uke 45 Uke 46 Uke 47 Uke 48 Uke 49 Uke 50 Uke 51 Juleferie Uke 52 Juleferie Uke 1 Uke 2 Uke 3 Uke 4 Uke 5 Uke 6 Uke 7 Uke 8 Uke 9 Vinterferie Uke 10 Uke 11 Uke 12 Uke 13 Uke 14 Uke 15 Påskeferie Uke 16 Uke 17 Uke 18 Uke 19 Uke 20 Uke 21 Uke 22 Uke 23 Uke 24

Kapittel 1 – Begreper 1 – Begreper 1 – Begreper 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 2 – Tallene 1– 5 og 0 3 – Former og mønstre 3 – Former og mønstre 3 – Former og mønstre 3 – Former og mønstre

Gr.bok side fra side 4 til side 19 fra side 20

Arb.bok side fra side 4

fra side 78

til side 126 fra side 127

fra side 112

til side 107 side 108 til 111

fra side 74

til side 73

til side 51 fra side 52

til side 11 fra side 12

til side 41 fra side 42

til side 55

fra side 56 4 – Tallene 6 –10 4 – Tallene 6 –10 4 – Tallene 6 –10 4 – Tallen e 6 –10 4 – Tallene 6 –10 4 – Tallene 6 –10 4 – Tallene 6 –10 til side 73 4 – Tallene 6 –10 5 – Tabeller og diagrammer side 74 til 77

til side 87 fra side 88

til side 133 fra side 134

6 – Tallene 11– 20 6 – Tallene 11– 20 6 – Tallene 11– 20 6 – Tallene 11– 20 7 – Kjøp og salg

til side 95 fra side 96

til side 138 til side 105

til side 101 fra side 102

7 – Kjøp og salg 7 – Kjøp og salg 7 – Kjøp og salg 8 – Måling 8 – Måling 8 – Måling 9 – Kan jeg dette? 9 – Kan jeg dette?

Emner

Kapittel 1 – Begreper: Begreper som er grunnleggende for tall- og geometriforståelsen: a) høyre – venstre b) begreper som angir størrelse: høy – lav, stor – liten, større enn – mindre enn c) begreper som angir plassering: foran – bak, over – under, i mellom d) begreper som sammenlikner antall: få – mange, flest – færrest, like mange

Kapittel 2 – Tallene 1–5 og 0: Tall og tallforståelse opp til 5: a) kjenne igjen og forme tallene 0–5 b) uttrykke antall ved tallsymboler og tellestreker c) bruke tallinja/ti-rutenettet til beregninger, til å vise størrelser og til å addere tall d) bruke tallinja/ti-rutenettet til å subtrahere tall e) addere og subtrahere tall opp til 5

Kapittel 3 – Former og mønstre: Utvikle det matematiske språket til å beskrive formene og egenskapene deres: a) kjenne og beskrive enkle trekk ved figurer som sirkel, trekant, firkant, femkant og sekskant b) kunne gjøre rede for begrepene hjørne og kant c) kunne lage geometriske mønstre og fortsette påbegynte geometriske mønstre d) kjenne igjen speilsymmetri

Kapittel 4 – Tallene 6–10: Tall og tallforståelse opp til 10: a) kjenne igjen og forme tallene 6–10 b) uttrykke antall ved tallsymboler og tellestreker c) bruke tallinja/ti-rutenettet til beregninger og til å vise størrelser og addere tall d) bruke tallinja/ti-rutenettet til å subtrahere tall e) kjenne til og bruke tiervenner i addisjon og subtraksjon

Kapittel 5 – Tabeller og diagrammer: Uttrykke ulike måter å presentere data på: a) sortere ulike mengder med tellestreker og tallsymboler b) illustrere enkle data med tabeller og søylediagrammer c) se sammenheng mellom tabell og diagram

Kapittel 6 – Tallene 11–20: Tall - og mengdeforståelse opp til 20: a) kjenne igjen tall fra 11 til 20 b) bruke telling for å bestemme antall opp til 20 c) dele større mengder opp i passende mindre mengder (for å utvikle regnestrategier)

Kapittel 7 – Kjøp og salg: Kjenne igjen de norske myntene og bruke dem i handel: a) kjenne myntene 1 kr, 5 kr, 10 kr og 20 kr b) bruke myntene til kjøp og salg (addisjon og subtraksjon) opp til 20

Kapittel 8 – Måling: Bruke grunnleggende begreper knyttet til måling og sammenlikning av størrelser: a) begreper som angir lengde, lengre enn og kortere enn b) begreper som angir tyngde, tyngre enn og lettere enn c) bruke en grunnfigur til å sammenlikne størrelser Kapittel 9 – Kan jeg dette?: Repetisjon

© Det Norske Samlaget

September

Oktober

21 dager

15 dager

November

Desember

21 dager

20 dager

Januar

Februar

18 dager

10 dager

21 dager

14 dager

Mars

April

Mai

Juni

Totalt 190 dager

Se http://matteoveralt.samlaget.no for elektronisk versjon.


Matematikken er overalt rundt oss. Med eksempler fra elevenes egen erfaringsverden gir Matte overalt en spennende innføring i matematikkfaget. Elevene arbeider med varierte og meningsfylte oppgaver og aktiviteter. Matte overalt vektlegger utforskende aktiviteter, refleksjon, undring og kreativitet og gir utfordring til alle elevene.

Komponenter i Matte overalt 1

Grunnbok Grunnboka brukes av lærer og elever i fellesskap. Boka er et nyttig hjelpemiddel i klasserommet. Korte, instruktive informasjonstekster til de voksne gir tips, råd og eksempler. Arbeidsbok Kapitlene i arbeidsboka følger kapitlene i grunnboka. Her kan elevene i større grad arbeide individuelt, etter at fagstoffet i grunnboka er gjennomgått. Arbeidsboka inneholder mange oppgaver med stor variasjon i vanskegrad. Lærerveiledning Lærerveiledningen har faksimiler av sidene i grunnboka og er lett å bruke i klasserommet. På alle oppslag finner du læringsmål, utstyrsliste, pedagogiske tips og instruksjoner til alle oppgavene. Det er forslag til varierte og motiverende aktiviteter som passer til innholdet på hver side i elevboka, og differensierte opplegg til «Mer hjelp» og til «Mer utfordring». Boka har også mange spennende kopioriginaler til bruk i undervisningen. Konkretiseringsmateriell Det følger med gratis konkretiseringsmateriell til denne lærerveiledningen. Det kan bestilles fra forlaget. Informasjon om dette finner du i lærerveiledningen. Ekstra konkretiseringsmateriell kan også kjøpes direkte fra forlaget. Se www.samlaget.no for mer informasjon. Nettressurs Her finner du presentasjonsmateriell, hjelp til planlegging, elevoppgaver, spill og aktiviteter til utforskning og visualisering: http://matteoveralt.samlaget.no. 2., 3. og 4. trinn har to grunnbøker, to lærerveiledninger og én arbeidsbok.


blaiboka_Matte overalt Bm