Issuu on Google+

Odd Tore Kaufmann, Audun Rojahn Olafsen, Kari Rikheim

arbeidsbok Nynorsk


Matematikk for barnetrinnet Arbeidsbok 2 nynorsk

Odd Tore Kaufmann Audun Rojahn Olafsen Kari Rikheim

Det Norske Samlaget


© 2010 Det Norske Samlaget ISBN: 978-82-521-7744-2 Printed in Norway Grunnskrift: Sassoon Primary Papir: 120 g Amber Graphic Trykk og innbinding: AIT Otta Formgivar: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Illustrasjonar og tekniske teikningar: Smaapigerne (Kaja Ødegaard og Sissel Ringstad) Foto og tekniske teikningar: Audun Rojahn Olafsen Språkleg gjennomgang: Hjørdis Grove Biletredaktør: Ellen Glimstad Redaktør: Kjetil Sjølie Det må ikkje kopierast frå denne boka i strid med åndsverklova eller avtalar om kopiering gjorde med KOPINOR, interesseorgan for rettshavarar til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndraging, og kan straffast med bøter eller fengsel. Skolebokinformasjon: www.samlaget.no Heimeside til verket: http://matteoveralt.samlaget.no


Innhald Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel Kapittel

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13

Tala 11–20 Mangekantar og sirklar Tabellar og diagram Måling – lengd Tala 0–100 Symmetri Tid Dobling og halvering Talfølgjer, partal og oddetal Kjøp og sal Areal Romfigurar Addisjon og subtraksjon

side side side side side side side side side side side side side

4–25 26–33 34–39 40–51 52–71 72–79 80–87 88–93 94–103 104–113 114–121 122–129 130–143

Velkommen til Matte overalt! Vi har late oss inspirere av at matematikk finst overalt. Matematikken blir meir røyndomsnær gjennom foto-illustrasjonar og eksempel frå stader og situasjonar som er kjende for barna. Elevane arbeider både munnleg og skriftleg, dei lærer å setje ord på matematikken, og dei lærer seg å lære matematikk. Denne arbeidsboka skal brukast heile skoleåret og dekkjer stoffet frå Grunnbok 2A og Grunnbok 2B. Her kan elevane i større grad arbeide individuelt, etter at fagstoffet i grunnboka er gjennomgått. I Lærarrettleiingane er det, etter kvart kapittel, forslag til kva slags oppgåver eleven bør gjere i arbeidsboka. Ti-rutenetta gir god visuell støtte under innlæring av grunnleggjande addisjon og subtraksjon. Elevane bør bruke ti-rutenettet kombinert med teljemateriell. Her viser ti-rutenetta addisjonsstykket 10 + 5.

100-nettet viser mengda 100 og rekkjefølgja på tala. Ved bruk av fargar visualiserer vi rekneoperasjonar i dette talområdet.

Tallinja bruker vi til å vise plasseringa av tala, og hopp på tallinja viser addisjon og subtraksjon. Utsnittet av tallinja varierer alt etter kva talområde elevane jobbar med. Arbeidsboka har oppgåver med varierande vanskegrad. Oppgåver som er spesielt utfordrande, er merkte med ei nøtt. Nokre av oppgåvene er opne. Dei kan løysast på ulike måtar, og har meir enn éi mogleg løysing. Desse oppgåvene er merkte med ei opna nøtt. Robo er med gjennom heile verket. Han kommenterer innhaldet og hjelper til å forklare kva elevane skal gjere. Vennleg helsing forfattarane! Odd Tore Kaufmann

Audun Rojahn Olafsen

Kari Rikheim

Til dei vaksne: Nedst på kvar side får lærarar og føresette meir utførlege instruksjonar til oppgåver og aktivitetar. Det er også lagt inn bakgrunnskommentarar, og tips til korleis dei vaksne kan støtte barna når dei arbeider med stoffet.


Kap. 1

Tala 11–20 Oppgåve 1.01

Kor mange maur?

6

8

9

10

15

12

17

19

Til dei vaksne: Elevane skal skrive kor mange maur det er. Dei kan sjølve velje om dei vil setje ring rundt grupper på til dømes fem og fem for lettare å kunne avgjere talet, eller krysse av etter kvart som dei set teljestrekar.

4 - Tala 11–20


Oppgåve 1.02

Kor mange?

17

18

10

20

12

15

Oppgåve 1.03

Fargelegg talet.

Til dei vaksne: 1.02) Elevane skriv kor mange prikkar det er. Ti-rutenettet til venstre er fylt ut og utgjer ein tiar. 1.03) Elevane skal fargeleggje ruter i ti-rutenettet. Begynn med å fylle ut ti-rutenettet til venstre.

5 - Tala 11–20


Eit tosifra tal bestĂĽr av tiarar og einarar. OppgĂĽve 1.04

Set ring rundt ti og skriv kor mange det er.

tiarar

1

einarar

15

1

9

1

1

tiarar

5

einarar

0

tiarar

9

einarar

0

einarar 20

2

tiarar

2

tiarar

tiarar

tiarar

tiarar

1

6

8

6

einarar

einarar

einarar

16

18

einarar 26

Til dei vaksne: Elevane set ring rundt ti gjenstandar om gongen. Dei skal skrive kor mange tiarar og einarar det er og det totale talet. Det kan vere enklare først ü setje ring rundt fem og fem.

6 - Tala 11–20

11


Teikn kva du vil, men så mange som talet viser. Oppgåve 1.05

Teikn kor mange. Skriv tiarar og einarar.

0

1

1

tiarar

tiarar

tiarar

7

3

9

einarar

einarar

einarar

1

1

2

tiarar

tiarar

tiarar

0

7

3

einarar

einarar

einarar

Til dei vaksne: Elevane skal teikne så mange som talet viser. Dei kan teikne prikkar, sirklar, kryss, ballar eller anna, berre dei får plass. Dei kan gjerne gruppere gjenstandane, slik at det blir lettare å halde oversikt over kor mange det er. Dei skal også skrive talet på tiarar og einarar.

7 - Tala 11–20


Oppgåve 1.06

Fyll inn tala som manglar. tiarar einarar

tiarar einarar

1

1 1

0

0

8

2

3

14 1 28 f.eks.

3

1

12

Oppgåve 1.07

Fyll inn tala som manglar.

10 10

5

19

25 f.eks.

20

7 0

11 36

2

6

0

7 8

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Her er det fokus på at eit tosifra tal består av tiarar og einarar. Nokre av oppgåvene på sida har fleire løysingar.

8 - Tala 11–20


Oppgåve 1.08

Fyll inn tala som manglar.

12

14

11

12

14

16

14

16 17

15

11

14

13 14

16 17 18

8

10 1 1

13

28

30 31

17 17

15

18

7

9

1 1 12

11

22 23

16

13

8 9 10 1 1 12 13 19 20

14

1 1 12 16 17

13 14 15

f.eks.

14 15 16 20 21

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Det er lagt opp til at talrekkjene skal auke med éi av gongen, men det kan vere fleire løysingar på nokre av oppgåvene.

9 - Tala 11–20

f.eks.


Her aukar det med meir enn 1. Oppgåve 1.09

Skriv inn tala som manglar.

8 10 12 1 3

7 9 11 6

12

5

7 10

19

5 8

17

5

25

7

27 37 47

f.eks. 12 16 20

45

5

11

8

17

3

6 9

18

6

15

22

52 62 72

10 15

28 32

8

30 35 28 38 48 58

Til dei vaksne: Elevane fyller inn tala som manglar. Talrekkjene har ein jamn auke, som er ulik frå oppgåve til oppgåve. Bruk gjerne tallinja som hjelp. Dei siste talrekkjene har mange løysingar.

10 - Tala 11–20


Oppgåve 1.10

Set ring rundt talet som er ... 1 større enn 7 1 mindre enn 14 4 mindre enn 10 5 større enn 15 3 større enn 16 7 større enn 7 12 mindre enn 22 Oppgåve 1.11

Set ring rundt talet som er ... 11 mindre enn 12 10 mindre enn 25 12 større enn 12 8 mindre enn 24 19 større enn 5 3 større enn 28 Til dei vaksne: Elevane set ring rundt det talet som oppfyller vilkåret. Her må elevane kunne tiarovergangar for å løyse oppgåvene. 1.10) Elevane kan bruke talrekkja til å telje seg fram til svaret. Det gjeld ikkje på «12 mindre enn 22». 1.11) Dei alternativa som er feil er valde for å avdekkje mistydingar. Korleis har dei tenkt?

11 - Tala 11–20


Oppgåve 1.12

Set strek til tallinja.

Til dei vaksne: Elevane skal plassere tala på tallinja ved hjelp av strekar. Tallinjene er delvis utfylte. Dei må derfor vurdere avstanden mellom tala og markeringane på tallinja. Det kan vere lurt å skrive inn tala som manglar. I nokre oppgåver kjem tala mellom markeringane.

12 - Tala 11–20


Oppgåve 1.13

Set strek til tallinja.

f.eks.

f.eks.

Til dei vaksne: Elevane plasserer tala på tallinja ved hjelp av strekar. Dei må vurdere avstanden mellom markeringane på tallinja, men dei må også vurdere forholdet mellom tala som skal plasserast. Det kan vere til hjelp å skrive inn tal på tallinja først. I nokre av oppgåvene er det vanskeleg å plassere tala nøyaktig.

13 - Tala 11–20


Oppgåve 1.14

Fyll inn tala som manglar.

6

3

3

1 8 11

1

2

f.eks.

4 4

1

16

9

4

0 0

3

1 3

Oppgåve 1.15

Fargelegg tiarvennene. Kva ser du?

Til dei vaksne: 1.14) Elevane skal fylle inn tala som manglar. Dette er ein repetisjon av addisjon med sum under ti. Oppgåvene med to tomme plassar har mange løysingar. 1.15) Elevane fargelegg tiarvennene. Det vil seie addisjonsstykka som har sum 10.

14 - Tala 11–20

2


Fyll opp ein tiar.

Oppgåve 1.16

Marker og skriv svaret.

12

12

14

14

17 Til dei vaksne: Eksempelet 7 + 8 viser korleis Robo har fylt opp ein tiar ved å teikne 3 blå prikkar i ti-rutenettet til venstre. Då har Robo fjerna 3 blå, og det står igjen 5 blå i høgre ti-rutenett. Ti-rutenetta blir brukte til å finne summen av reknestykket. Elevane følgjer eksempelet i resten av oppgåvene ved å fylle opp eit ti-rutenett.

15 - Tala 11–20


Fyll opp ein tiar først. Oppgåve 1.17

Skriv rett tal. Fargelegg om du ønskjer.

12 18

6

11

20

17

11

13

7

14

18

20

14

15

9

Til dei vaksne: Elevane kan bruke ti-rutenettet for å finne tala som manglar. I så fall bør dei bruke ulike fargar for addendane slik som på førre side.

16 - Tala 11–20


Oppgåve 1.18

Teikn hopp og skriv svaret.

f.eks.

Du kan også tenkje 7 + 5.

14 17 17 19 20 22

Til dei vaksne: Elevane skal hoppe på tallinja for å finne svaret. Dei kan gjere eitt hopp eller dei kan dele opp og gå via tiarar. Om dei finn andre måtar å hoppe på, er det greitt.

17 - Tala 11–20

Du kan hoppe på fleire måtar.


Du kan også starte på 12.

Oppgåve 1.19

Teikn hopp og fyll inn tala. f.eks.

5

3

15

7

10

15

10

21

5

5

15 8

22

1

21 10

4

12

22

10

25

2

13

23 10

28

27 28 10

6

9

19 10

5

13

1

17 3

13

13

25

18

Til dei vaksne: Elevane skal hoppe på tallinja for å finne tala som manglar. 7 + 8 kan til dømes illustrerast ved å hoppe frå 7 til 10 og vidare frå 10 til 15. Tomme tallinjer får fram strategiane til elevane.

18 - Tala 11–20

28


f.eks.

Oppgåve 1.20

Fyll inn tala som manglar.

4

6

11

1

1

13

0

8

7

4 7

0

5

13 2

5

8

5 9

Oppgåve 1.21

Set strek.

Ser du mønsteret?

Til dei vaksne: 1.20) Elevane fyller inn tala som manglar. Reknestykka med fleire tomme felt har fleire løysingar. 1.21) Elevane set strek frå tala i midten til begge sider. Til dømes er forskjellen mellom 10 og 14 lik 4. Det kan visast både som addisjon og subtraksjon.

19 - Tala 11–20

1


Oppgåve 1.22

Kryss ut og skriv svaret.

3 7 13 4 7 4 8 8 Til dei vaksne: Elevane kryssar ut det som blir trekt frå, for å finne svaret. Dei bør begynne å krysse ut i tirutenettet til høgre.

20 - Tala 11–20


Oppgåve 1.23

Teikn hopp og skriv svaret.

f.eks.

Du kan hoppe på fleire måtar.

5 9 6 6 12 5 5 Til dei vaksne: Elevane brukar tallinja for å finne svaret. Dei kan bruke ulike strategiar, og illustrere det med hopp på tallinja.

21 - Tala 11–20


Oppgåve 1.24

Teikn hopp og fyll inn tala.

f.eks.

1

9

7

9 10

17

1

8

8

10

9

19 5

5

2

5

10 5

8

10

8

13 4

13

6

10

16

19

8

3

20 2

8

23 9

4

23

12

23 10

10

Til dei vaksne: Elevane brukar tallinja som hjelp til å finne talet som manglar. Dei må sjølve velje kva strategi dei vil bruke, og korleis dette kan visast på tallinja.

22 - Tala 11–20

20


Oppgåve 1.25

Fyll inn tala som manglar. Sum

Sum

Sum

Sum

10 10 20

Sum

2 19

Sum

2

Sum

Sum

21

5 21

Sum

18

2 18

Sum

20

Sum

Sum

1 20

19

Sum

17 4 Sum

Sum

3

20

17

6 Sum

20

Sum

11 11

23

20

Sum

9 11

20

Sum

f.eks.

10 10

10 14

Sum

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala slik at summane både vassrett og loddrett stemmer. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om addisjon eller subtraksjon er best. Dei to nedste oppgåvene har fleire løysingar.

23 - Tala 11–20


Summen av to felt er lik talet i feltet over.

Oppgåve 1.26

Fyll inn tala som manglar.

20 17 16 6

3 10

10

4

6 20

19

f.eks.

9 0 15

5 13

1 16

12

1 f.eks.

13

1

1

8

10 10

4

4

13 0

12

1

Til dei vaksne: Elevane fyller inn tala som manglar. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først og kva reknestrategi som er best.

24 - Tala 11–20


Talet utanfor er lik summen av dei to nærmaste felta inne i trekanten.

Oppgåve 1.27

Fyll inn tala som manglar.

10

3 4

1 f.eks.

2 12 0

7

0 12

7 12

5

21

5

14

10

11

2

13 6

0

13 0

Til dei vaksne: Talet utanfor trekanten er summen av dei to nærmaste tala. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva felt det kan lønne seg å fylle ut først og om addisjon eller subtraksjon er best. Trekanten øvst til høgre har mange løysingar. For å finne kva tal som manglar i trekanten nedst til venstre, må elevane prøve seg fram.

25 - Tala 11–20


Kap. 2

Mangekantar og sirklar Oppgåve 2.01

Set strek til rett form. sirkel

trekant

firkant

femkant

sekskant

Oppgåve 2.02

Teikn inn på biletet formene du ser. Eg teikna ein sirkel!

Til dei vaksne: 2.01) Elevane set strek til dei rette formene. Hugs at det er talet på hjørne eller kantar som bestemmer kva slags mangekant det er. 2.02) Elevane teiknar inn i biletet dei formene dei ser. Som eksempel er det teikna inn ein sirkel på det eine hjulet.

26 - Mangekantar og sirklar


Oppgåve 2.03

Kor mange? Trekantar: Firkantar: Femkantar: Sekskantar: Sirklar:

4 3 2 2 4

Oppgåve 2.04

Teikn inn på biletet formene du ser.

f.eks.

Til dei vaksne: 2.03) Elevane tel opp former dei finn på teikninga: trekantar, firkantar ... Det kan oppstå former i overlappinga. Dei kan teljast med dersom elevane ønskjer meir utfordring. 2.04) Elevane teiknar inn på biletet dei formene dei finn.

27 - Mangekantar og sirklar


Er det nokre delvis skjulte former her?

Oppg책ve 2.05

Kor mange? Trekanter: Firkanter: Femkanter: Sekskanter: Sirkler:

6 3 2 1 4

f.eks.

Oppg책ve 2.06

Teikn rett form rundt skilta.

Til dei vaksne: 2.05) Elevane skal telje opp kor mange former det er. Nokre former er delvis skjulte, og derfor kan det vere rom for ulike tolkingar. 2.06) Elevane skal kjenne igjen skilta som ligg p책 bakken og teikne rett form rundt dei skilta som manglar omriss.

28 - Mangekantar og sirklar


Oppgåve 2.07

Kva kost hamnar i spannet?

Den gule kosten fargelegg desse formene: - Den største trekanten - Den mellomste sirkelen - Den største firkanten - Den mellomste femkanten - Den minste sekskanten

Den blå kosten fargelegg desse formene: - Den mellomste trekanten - Den største sirkelen - Den mellomste firkanten - Den største femkanten - Den største sekskanten

Den raude kosten fargelegg desse formene: - Den minste trekanten - Den minste sirkelen - Den minste firkanten - Den minste femkanten - Den mellomste sekskanten

Til dei vaksne: Elevane skal finne ut kva kost som treffer malingsspannet ved å følgje instruksjonen for kvar av kostane med maling på.

29 - Mangekantar og sirklar


Oppgåve 2.08

Fargelegg. Kva ord kjem fram? - alle firkantane

- den minste femkanten - den største og den minste firkanten - dei fire minste trekantane

- alle former med fleire enn tre kantar

- dei fire minste trekantane - dei tre høgaste firkantane

Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje formene på høgre side slik det er forklart på venstre side. Det skal kome fram fire bokstavar, som dannar eit ord.

30 - Mangekantar og sirklar


Den andre halvparten er like stor.

Oppgåve 2.09

Teikn andre halvdel. Fullfør trekanten.

Fullfør sirkelen.

Fullfør firkanten.

Fullfør firkanten.

Fullfør sekskanten.

Fullfør trekanten.

Fullfør firkanten.

Fullfør firkanten.

Til dei vaksne: Elevane skal fullføre figurane. Halvparten av figurane er teikna. Bruk rutenettet som hjelp. Det er to løysingar på den siste oppgåva.

31 - Mangekantar og sirklar


Det finst fleire hjørne og fleire kantar.

f.eks.

Oppgåve 2.10

Teikn figurane. Punktet H er i eit hjørne. K er på ein kant. Trekant

Firkant H

H

K

K

Femkant

K

K

Sekskant H

H

K

K

K

Trekant

K

Firkant

H K

H

H K

K

H K

Til dei vaksne: Elevane skal teikne mangekantar der punktet H er eit hjørne og punkta K skal liggje på kantane. Det vil seie at kvar elev kan finne si løysing. Det finst mange måtar å teikne formene på. Elevane bør bruke linjal.

32 - Mangekantar og sirklar


f.eks.

Oppgåve 2.11

Finn og teikn formene som til saman gir rett poengsum. sirkel

firkant

trekant

3 poeng

4 poeng

5 poeng

4

22 poeng

4 5

3 3

3 4

3 4 4 4

4

11 poeng

23 poeng

4 4

3 Til dei vaksne: Elevane skal oppnå nøyaktig poengsum ved å teikne formene inn på bileta. På biletet av fotballbanen skal elevane markere former som til saman gir 23 poeng. Dei kan då markere ein sirkel (3 poeng) og fem firkantar (4 + 4 + 4 + 4 + 4 er 20 poeng).

33 - Mangekantar og sirklar


Kap. 3

Tabellar og diagram

Eit eple spurde ein appelsin: – Kvifor er det så mørkt her? – Fordi pæra har gått!

Oppgåve 3.01

Kor mange av kvar frukt? Fyll inn i tabellen og søylediagrammet. Frukt Eple Bananar Pærer Appelsinar

Tal

5 8 10 4

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tabellen ved å telje opp kor mange frukter det er på biletet. Tala i tabellen skal illustrerast som søyler i diagrammet under.

34 - Tabellar og diagram


OppgĂĽve 3.02

Fyll inn og teikn det som manglar. I skogen

Tal

7 5

5

Til dei vaksne: Elevane skal kombinere opplysningane i søylediagrammet, tabellen og tala i biletet, for ü kunne fylle inn dei tomme plassane. Dei skal ogsü teikne det som manglar i biletet.

35 - Tabellar og diagram


Oppgåve 3.03

Sjå på biletet, fyll ut tabellen og teikn søyler.

Insekt Maur Fluger Mygg Veps

Tal

12 3 9 11

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn i og teikne søyler i diagrammet ved å telje maur, fluger, mygg og veps i biletet øvst.

36 - Tabellar og diagram


Oppgåve 3.04

Fyll inn i tabellen.

einarar

toarar

trearar

firarar femmarar seksarar

raude terningar

4

1

1

0

0

4

grøne terningar

1

3

2

3

1

0

sum

5

4

3

3

1

4

Til dei vaksne: Elevane skal bruke terningane som er stabla i søyler til å fylle inn tabellen. Nedst i tabellen skal elevane summere talet på einarar, toarar osv.

37 - Tabellar og diagram


Oppgåve 3.05

Favorittdyr. Jenter

Hest

Hund

Katt

Rotte

Gutar

Gullfisk

Hest Kva for eit dyr er mest populært blant gutar? Hund Hund Kva dyr er mest populært? Rotte Kva dyr er minst populært? Kva for eit dyr er mest populært blant jenter?

Kor mange likar hest?

15

Katt Er det flest gutar eller jenter som har svart? Jenter Kva for eit dyr er det 12 elevar som likar?

Til dei vaksne: Elevane må tolke diagrammet for å svare på spørsmåla. Legg vekt på at diagrammet skil mellom talet på jenter og gutar. Det er til dømes tolv barn som likar katt best, 5 gutar og 7 jenter.

38 - Tabellar og diagram


Oppgåve 3.06

Set strek mellom tabell og diagram som høyrer saman. Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Blå auge Grøne auge Brune auge Oppgåve 3.07

Set strek mellom tabell og diagram som høyrer saman. Gutar

Jenter

Jenter

Blå auge

Gutar

Grøne auge Brune auge Jenter

Gutar

Blå auge Grøne auge Brune auge

Gutar Blå auge Grøne auge Blå auge Grøne auge Brune auge

Brune auge

Til dei vaksne: 3.06) For å setje strek mellom tabell og rett diagram må elevane vurdere høgda på søylene. 3.07) For å setje strek mellom tabell og rett diagram må elevane vurdere høgda på fargane. Elevane kan lese av kor mange gutar som har blå auge i tabellane, og deretter finne den tilsvarande høgda i søylediagrammet.

39 - Tabellar og diagram

Jenter


Kap. 4

Måling – lengd

Oppgåve 4.01

Set ring rundt.

Kven er nærmast? Kven kasta for langt? Kven kasta for langt til venstre?

Rudi Bianca Gunnar Gry Rudi Bianca Gunnar Gry Rudi Bianca Gunnar Gry

Oppgåve 4.02

Dei kastar på nytt. Teikn der brikkene kan ha hamna. Rudi kasta for kort og til venstre. Bianca kasta til høgre. Gunnar kasta for langt og blei nr. 3. Gry vann!

f.eks.

Til dei vaksne: 4.01) Elevane må vurdere kor brikkene hamna i forhold til pinnen i midten. 4.02) Elevane skal bruke dei gitte opplysningane for å teikne ei mogleg plassering av brikkene. Det kan vere til hjelp å vri boka.

40 - Måling – lengd


Oppgåve 4.03

Kor lang?

4

knappar

2

knappar

2

frimerke

3

frimerke

4

knappar

6

knappar

5

knappar

3

knappar

Til dei vaksne: Elevane skal finne lengda oppgitt i talet på knappar eller talet på frimerke. På dei siste oppgåvene må dei sjølve teikne fleire knappar eller dei må anslå lengda.

Kan du teikne fleire knappar? 41 - Måling – lengd


Oppgåve 4.04

Teikn noko som har lengd ... f.eks.

2 frimerke

5 frimerke mellom 3 og 4 frimerke

mindre enn 5 frimerke Oppgåve 4.05

Teikn noko som har lengd omtrent ...

4 knappar

9 knappar

Til dei vaksne: 4.04) Elevane teiknar noko som har den oppgitte lengda. 4.05) Elevane skal teikne noko som har den oppgitte lengda i knappar. Dei må samanlikne med knapperekkja over.

42 - Måling – lengd


Oppgåve 4.06

Kor lang?

Til dei vaksne: Elevane skal finne lengda oppgitt i cm. Elevane vil no oppdage fordelen med standard måleeining. Då kan ein samanlikne lengder, fordi det er eintydige og nøyaktige mål. Til dømes er 10 cm eit fast mål, mens 10 knappar varierer med knappestorleiken.

43 - Måling – lengd

5

cm

4

cm

4

cm

6

cm

5

cm

8

cm

11

cm

5

cm


Oppgåve 4.07

Teikn noko som har lengd ... f.eks. 12 cm

15 cm

mellom 10 og 11 cm

mindre enn 8 cm

Oppgåve 4.08

Teikn noko som har lengd ... 7 cm

10 cm Til dei vaksne: 4.07) Elevane teiknar noko som er så langt som den oppgitte lengda i cm. Dei kan oppmodast til å teikne i naturtru storleik. 4.08) Elevane skal teikne noko som har den eksakte lengda. Dei kan med fordel bruke linjal.

44 - Måling – lengd


– Ser eg dobbelt? – Neida, vi er tvillingar. – Alle fire? Oppgåve 4.09

Kva linjestykke er halvparten og dobbelt av kvarandre? Fyll inn i tabellen. l

K

v

r

a

S

o e

R

A

E

T R

t

halvparten dobbelt

S o

T

R

E

v

e

r

K a

A

l

Til dei vaksne: Her er det strekar overalt. Elevane finn linjestykka som hører saman. Det vil seie at den eine er dobbelt så lang som den andre. Dei må gjerne skrive lengda på linjestykka. Kvart linjestykke har ein tilhøyrande bokstav. Dei skal knyttast saman i tabellen under.

45 - Måling – lengd

R t


Oppgåve 4.10

Teikn blå ring rundt dobbelt så lang. Teikn raud ring rundt halvparten så lang.

Oppgåve 4.11

Teikn blå ring rundt dobbelt så høg. Teikn raud ring rundt halvparten så lang.

Til dei vaksne: Elevane teiknar ein blå ring rundt den fisken som er dobbelt så lang som fisken i ramma oppe til høgre, og ein raud ring rundt den som er halvparten så lang. Tilsvarande med høgda på rosa.

46 - Måling – lengd


Oppgåve 4.12

Halvparten og det dobbelte. Teikn lengdehopp.

Til dei vaksne: Elevane skal teikne hopp som tilsvarer den halve lengda og den dobbelte lengda av hoppet til Robo. Den siste oppgåva kan elevane løyse ved å prøve seg fram for å finne halve lengda, 4 er for kort og 5 er for langt, så då må pila plasserast midt imellom 4 og 5. Det vil seie 4,5.

47 - Måling – lengd


Oppgåve 4.13

Kor mange år?

6

10 år

Til saman

20 år

Til saman 12 år

år

9 Til saman 18 år

4 år Til saman

år

5 Til saman 15 år

6

Til saman

år

år

21

25

år

år

Til saman 10 år

Til dei vaksne: Elevane skal finne alderen til søskenpara eller alderen til saman ut frå kva opplysningar som er gitt. I den siste oppgåva blir svaret to og eit halvt år. Det kan skrivast anten som 2,5 år, mellom 2 og 3 år, eller to og eit halvt år.

48 - Måling – lengd

8

7 år

6 år Til saman

år


Oppgåve 4.14

Kor langt til saman? cm cm

cm

cm

3

5

8

9

5

14

cm cm

cm

7

3

cm

10

6

5

11

cm cm

3

cm

5

4

12

2

5

cm

cm

cm

1

8

5M 4 M 3 M 2 M 1 Til dei vaksne: Elevane reknar ut lengda til saman. I den nedste oppgåva er ikkje lengdene oppførte, men rutene er 1 cm gonger 1 cm.

49 - Måling – lengd

15


Oppgåve 4.15

Kor langt er det rundt figuren?

3 cm

cm cm

Sum:

cm

cm

cm

4 cm

cm

Sum:

4 cm

2 cm

4 cm

cm

cm

4 cm

3 cm

2 cm

Sum:

Sum:

18 cm

3 cm

cm

2 cm

2 cm 3 cm cm

16 cm

Sum:

12 cm

4 cm

m c 5

20 cm

cm

4 cm Sum:

12 cm

Til dei vaksne: Det er ikkje sett mål på alle sidene. Kvar rute er 1 cm brei. Elevane må bruke rutenettet for å bestemme lengda, og dei må utnytte symmetrien til figurane.

50 - Måling – lengd

2 cm


Oppgåve 4.16

Set strek. Kan målast i … centimeter

meter

f.eks. Skriv eller teikn ting som kan målast i centimeter eller meter. Oppgåve 4.17

centimeter (cm)

meter (m)

linjal

fotballbane

sjokolade

buss

kniv

dør Til dei vaksne: 4.16) Elevane må vurdere kva måleeining (centimeter eller meter) som passar til den virkelege tingen som er avbilda. 4.17) Elevane føreslår sjølve noko som vert målt i centimeter og i meter. Dei kan anten teikne eller skrive.

51 - Måling – lengd


Kap. 5

Tala 0–100 Oppgåve 5.01

Kor mange?

Tiarar Einarar

9

0

Tiarar Einarar

4

6

Tiarar Einarar

3

0

Tiarar Einarar

3

Tiarar Einarar

3

0

Tiarar Einarar

4

Til dei vaksne: Elevane skal skrive kor mange tiarar og einarar det er. Det kan lønne seg å gruppere elementa, til dømes setje ring rundt to og to grupper på 5 som utgjer tiarar.

52 - Tala 0–100

4

8


Ein gut held femti 20-kroningar og femti 10-kroningar i handa. Kva har han da? Svar: Uvanleg store hender.

Oppgåve 5.02

Kor mange kroner?

37

59

52

85

85

61

71

45

Til dei vaksne: Elevane skal summere verdien av myntane, ikkje talet på myntar. Kva skjuler seg i midten på den siste oppgåva?

53 - Tala 0–100


Oppgåve 5.03

Kor mange er fargelagde?

44

38

70

100

9

81

Oppgåve 5.04

Fargelegg.

Til dei vaksne: 100-nettet er bygt opp slik at kvar rad består av ti ruter. 100-nettet blir brukt for å danne eit bilete av større mengder, og det er eit godt hjelpemiddel i addisjon og subtraksjon. 5.03) Elevane skal skrive kor mange ruter som er fargelagde. 5.04) Elevane skal fargeleggje så mange ruter som talet viser.

54 - Tala 0–100


Oppgåve 5.05

Set strek til tallinja.

Oppgåve 5.06

Set strek til tallinja.

Vurder avstanden.

Til dei vaksne: Elevane skal setje strek frå tala og ned på tallinja. I oppgåve 5.06 må elevane vurdere avstanden mellom tala på tallinja. Markeringane på tallinja skal plasserast omtrentleg.

55 - Tala 0–100


Oppgåve 5.07

Fyll inn tala.

35

45

55

55

65

75

22

32

42

65

52

Oppgåve 5.08

Fyll inn tala.

64

24

64

74

32

94

48

76

88

56

64

100

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar på tallinja. Lengda på hoppa er oppgitt. Det kan gjere oppgåva meir oversiktleg å skrive inn tal på markeringane under tallinjene.

56 - Tala 0–100


Oppgåve 5.09

Skriv reknestykket.

30 30 60

46

8

54

76

16 60

47 10 37

53M10L 63

66 M20 L86

0 M 80 L 80

85-25L 60

67M 12L79

Til dei vaksne: Elevane skal skrive reknestykket som er illustrert i 100-nettet. 100-nett med to fargar viser addisjon, og dei to fargane representerer addendane. Ruter som er streka over, illustrerer subtraksjon, altså det som blir trekt frå.

57 - Tala 0–100


Oppgåve 5.10

Rekn ut. Bruk 100-nett om du ønskjer.

70

7

29

30

47

80

43

59

45

40

30

66

56

24

27

Til dei vaksne: Elevane kan bruke 100-nettet som hjelp til å løyse oppgåvene. Dersom dei brukar 100-nettet som hjelp til addisjon og subtraksjon, kan dei bruke same framgangsmåten som på førre side.

58 - Tala 0–100


Oppgåve 5.11

Teikn hoppa og finn svaret.

56

40

55

40 Oppgåve 5.12

Teikn hoppa og finn talet som manglar. 3

30

10

30

10

27

30

10

40 10

30

43

33 50 10

7

57 10

38

68

Til dei vaksne: 5.11) Elevane teiknar hoppa og finn svaret. Dei kan bruke ulike strategiar når dei hoppar. Dei kan hoppe via nærmaste tiar, dei kan hoppe for langt og deretter tilbake. Dei må gjerne utforske tallinja for å finne gode strategiar for hovudrekning. 5.12) Elevane brukar ei tom tallinje for å finne talet som manglar. Dei må sjølve velje startstad og område på tallinja, og vurdere avstand og ulike strategiar.

59 - Tala 0–100


Oppgåve 5.13

Rekn ut poenga for kvar serie. Marta Messi Isabell Carew Kven vann?

20 20 7 0

1. serie 5 30 20 20

Sum 30 20 20 0

70 47 20

Messi

Marta fekk 55 poeng!

2. serie 0 7 7 20 0 30 5 7

Marta Messi Isabell Carew

30 7 5 5

Kven vann?

Marta

Sum

37 34 35 17

Fyll inn poeng slik at summane stemmer.

3. serie Marta Messi Isabell Carew

20 20 20 7

5 30 20 7

20 7 0 30

Sum 45 57 40 44

f.eks.

Til dei vaksne: Tabellen viser poeng som dei fire fotballspelarane fekk på 3 skot i kvar serie. Elevane skal rekne ut kor mange poeng dei fekk totalt for kvar serie. I den siste tabellen skal elevane føreslå treff som gir poeng lik summen som er oppgitt.

60 - Tala 0–100


OppgĂĽve 5.14

Skriv talet som er ... 29 2 meir enn 27: 35 10 mindre enn 45: 51 5 mindre enn 56: 30 mellom 29 og 31: 87 70 meir enn 17:

14 meir enn 40: mellom 98 og 100: 15 mindre enn 20: 43 meir enn 6: 9 mindre enn 70:

OppgĂĽve 5.15

Fargelegg.

Mellom Mellom Mellom Mellom

0 og 30 30 og 50 50 og 80 80 og 100 Til dei vaksne: 5.14) Elevane skal skrive talet som teksten fortel om. 5.15) Elevane reknar ut og fargelegg.

61 - Tala 0–100

54 99 5 49 61


Oppgåve 5.16

Skriv reknestykka.

46M8L 54

54-20L 34

46M8L 54

93-7L 86

74M8L 82

85-8L 77

72M10L 82

Til dei vaksne: Elevane skal skrive reknestykket som er vist i 100-nettet. Addisjon er vist med to fargar, mens subtraksjon har éin farge, der talet på ruter som skal subtraherast, er stroke over.

62 - Tala 0–100


Oppgåve 5.17

Fyll inn tala som manglar. Bruk 100-nett om du ønskjer.

44

7

78

75

66

5

27

8

68

27

9

81

47

58

Til dei vaksne: Elevane kan bruke 100-nettet som hjelp til å løyse oppgåvene.

63 - Tala 0–100


Oppgåve 5.18

Teikn hoppa og skriv svaret.

Til dei vaksne: Elevane hoppar på tallinja. Det finst ulike måtar å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via ein heil tiar.

64 - Tala 0–100


Oppgåve 5.19

Fyll inn tala som manglar. Bruk tallinja om du vil.

80

70

46

40

50

60

50

60

20

30

40

30

40

57 32 33

20

8 8

10

20

6

70

50

60

70

30

40

50

70

80

90

Til dei vaksne: Elevane hoppar på tallinja om dei vil. Tallinja har markeringar for tiarar, femmarar og einarar, men elevane må sjølve setje på talverdiane. Det finst ulike måtar å hoppe på. Det kan av og til lønne seg å hoppe via ein heil tiar.

65 - Tala 0–100

80


Oppgåve 5.20

Robo skal gå over reknestykka som gir heile tiarar. Kva finn han?

Til dei vaksne: Elevane skal hjelpe Robo ut av labyrinten. Robo skal berre passere reknestykka som gir heile tiarar til svar. Kva finn Robo når han kjem ut?

66 - Tala 0–100


Oppgåve 5.21

Fyll inn tala som manglar.

80 56 24 94 82 12

95 93

54

2 100

f.eks.

3 8

22

3

14

f.eks.

10

5

8

96

2

0

9 90

10

0

3 f.eks.

89

2

2

f.eks.

15

20

10

Til dei vaksne: Taltrappa er bygd opp slik at tala over er summen av dei to tala under. Elevane fyller inn tala som manglar. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva for eit felt det kan lønne seg å fylle ut først og, om de skal tenke addisjon eller subtraksjon.

67 - Tala 0–100


Oppgåve 5.22

Fyll inn tala som manglar.

40

29

42

67 42

10 14

41

5 46

10

33 23

Hallo! Her kan det vere fleire løysingar.

29

33

7

12

f.eks.

0 5

28 41

Til dei vaksne: Tala utanfor trekanten er summen av dei to tala nærmast inne i trekanten. Oppgåvene kan vere utfordrande fordi elevane må vurdere kva for eit felt det kan lønne seg å fylle ut først, og om de skal bruke addisjon eller subtrasjon. Trekanten nedst til høgre har mange løysingar. For å finne kva tal som manglar i trekanten nedst til venstre, må elevane prøve seg fram.

68 - Tala 0–100


Oppgåve 5.23

Bruk tabellen til å svare på spørsmåla. Talet på sider lesne på 2 veker Namn Sidetal etter 1 Sidetal etter 2 veke veker Omar

Sanna

Linus

Leah

Kven har lese flest sider i løpet av 2 veker? Omar Kor mange sider las Omar den 2. veka? Kor mange sider las Sanna den 2. veka? Kor mange sider las Linus den 2. veka? Kor mange sider las Leah i den 2. veka?

35 37 9 20

Kven har lese fleire sider den 1. veka enn den 2. veka?

og Leah

Omar, Linus og Leah

Til dei vaksne: Tabellen viser ei oversikt over fire elevar og kor langt dei har lese etter 1 og 2 veker. I løpet av den andre veka har t.d. Omar lese 75 sider – 40 sider = 35 sider.

69 - Tala 0–100


Oppgåve 5.24

Rekn ut. Finn to tal som gir ein heil tiar før du reknar vidare.

34 59 37 28 50 45 51

Eg legg saman 45 og 5 før eg legg til 7. Kvifor?

37 38 42 54 97 100 43

Oppgåve 5.25

Nærmaste tiar. Fargelegg.

30, 50 og 70 40, 60, 80 og 100

Til dei vaksne: 5.24) Elevane skal finne svaret på reknestykket ved å addere eller subtrahere to tal som til saman gir ein heil tiar før dei reknar vidare. Oppgåvene gir ei god øving i hovudrekningsteknikkar. Elevane må vurdere tala for å effektivisere utrekninga. 5.25) Elevane må vurdere kva for ein tiar svaret ligg nærmast, for å finne fargen.

70 - Tala 0–100


Resultat stille lengde i Spretten IF:

Namn

Lengd i cm

Mari Mats Trond Bjørn Sofia Tom Ellen Bedlo Eva

83 64 59 45 88 97 76 72 91

Oppgåve 5.26

Bruk resultata over til å fullføre tabellen. Plassering

Namn

Nr Nr Nr Nr Nr Nr Nr Nr Nr

Tom Eva

1 2 3 4 5 6 7 8 9

Lengd bak vinnaren 0 cm

Sofia Man Ellen Bedlo Mats Trond Bjørn

6 cm

9 cm 14 cm 21 cm 25 cm 33 cm 38 cm 52 cm

Til dei vaksne: Den første tabellen er ei uordna resultatliste. Elevane sorterer resultata i den nedste tabellen ved å fylle inn namn og avstanden opp til vinnaren.

71 - Tala 0–100


Kap. 6

Bruk gjerne spegel for ĂĽ kontrollere resultatet.

Symmetri OppgĂĽve 6.01

Set ring rundt bilete med rett spegellinje.

Til dei vaksne: Med utgangspunkt i flagget til venstre skal elevane setje ring rundt det biletet til høgre som har rett spegellinje. Flagga er spegla om ei vassrett, loddrett eller diagonal linje.

72 - Symmetri


Oppgåve 6.02

Teikn spegellinjer på flagga.

Kambodsja

Israel

Guyana

Makedonia

Burundi

India

Japan

Jamaica

Georgia

Peru

Bahamas

Røde kors

Til dei vaksne: Elevane skal teikne spegellinjer. Flagga kan ha fleire enn éin.

73 - Symmetri


OppgĂĽve 6.03

Set ring rundt figuren som er rett spegla.

Til dei vaksne: Ein av dei tre figurane til høgre er ei rett spegling av figuren til venstre. Elevane skal setje ring rundt den rette. Elevane kan gjerne bruke spegel for ü kontrollere speglinga.

74 - Symmetri


Oppg책ve 6.04

Set kryss over dei bokstavane som ikkje er spegelsymmetriske. Er det gym i dag?

Til dei vaksne: Bokstavkjeksa dannar ord. Elevane skal krysse over dei bokstavane som ikkje er spegelsymmetriske. Kva st책r det da?

75 - Symmetri


Oppgåve 6.05

Spegle figurane om linjene.

Til dei vaksne: Elevane skal spegle figurane over spegellinjene. Det vil vere til stor hjelp å bruke ein spegel og setje det på spegellinja. Hjørna på figuren som skal teiknast har lik avstand frå spegellinja, men på motsett side.

76 - Symmetri


Oppgåve 6.06

Spegle bokstavane om linjene.

Til dei vaksne: Elevane skal spegle bokstavane om linjene. Hjørna på figurane som skal teiknast har lik avstand frå spegellinja, men på motsett side. Bruk rutenettet til hjelp. Elevane må gjerne bruke spegel for å sjekke svaret.

77 - Symmetri


Oppgåve 6.07

Fortset mønsteret.

Lag ditt eige mønster.

Til dei vaksne: Elevane skal oppdage og kopiere mønsteret og fullføre det ved å fargeleggje rutene.

78 - Symmetri


Oppgåve 6.08

Fortset mønsteret.

Lag sjølv.

Til dei vaksne: Elevane skal oppdage og kopiere mønsteret ved å fargeleggje rutene.

79 - Symmetri


lau søn mån tys ons tor fre

Kap. 7

Tid Oppgåve 7.01

Skriv dagane i rett rekkjefølgje.

– Kor mange år er du då, vesle venn? – Åtte år. – Og kva har du tenkt å bli, då? – Ni.

måndag

onsdag

tysdag onsdag torsdag fredag laurdag søndag

fredag måndag laurdag tysdag søndag torsdag Oppgåve 7.02

Sorter månadene. Set strek. januar

oktober

april mars

mai

juli

august november

februar

september juni desember

Til dei vaksne: 7.01) Elevane skal skrive dagane i rett rekkjefølgje. Eksempelet viser at måndag er kryssa over og skriven inn i kolonnen til høgre. 7.02) Elevane sorterer månadene ved å setje strek frå månaden og ned til rett tal. Januar er månad 1.

80 - Tid


lau søn mån tys ons tor fre

Oppgåve 7.03

Kva for dagar og månader er gøymde? Set ring rundt. O X G M N I S Ø N D A G J G M O

N P Ø A O S N L O R U R U R A V

S U Y T V M Ø A V A G U L A T E

D W V T O B A U I J U N I U T R

A I F E K A K R L E S D N T E A

G K E O T S T D S T T I S M Y L

D O B S O K I A D S T G E J M T

U B R T B E V G A T V Y R A A X

S B U H E T Q S G R Å I S U I S

E E A P R I L S N A R M Å D S D

C R R W F D E S E M B E R Å A A

H T S M Y Æ L E T T M Å N D A G

Kva for dagar manglar?

torsdag

fredag

Kva for månader manglar?

januar

september

november Til dei vaksne: Månader og dagar er gøymde i tabellen. Dei står skrivne både vassrett og loddrett og på skrå nedover mot høgre. Det er mange andre ord også. Elevane skal setje ring rundt månadene og dagane som står skrivne. Dei dagane og månadene som dei ikkje finn, skriv dei nedst.

81 - Tid


lau søn mån tys ons tor fre

Oppgåve 7.04

Set ring rundt talet på dagar. Januar

28

30

31

Februar

28

30

31

Mars

28

30

31

April

28

30

31

Mai

28

30

31

Juni

28

30

31

Juli

28

30

31

August

28

30

31

September

28

30

31

Oktober

28

30

31

November

28

30

31

Desember

28

30

31

Oppgåve 7.05

Kva for ein månad? Eg Eg Eg Eg Eg Eg

har har har har har har

31 dagar og 30 dagar og 30 dagar og 31 dagar og 31 dagar og 7 bokstavar,

3 bokstavar. Mai 4 bokstavar. Juni 5 bokstavar. April 8 bokstavar. Desember begynner på A. August men ikkje 31 dagar. Februar

Til dei vaksne: 7.04) Elevane skal setje ring rundt rett tal på dagar til kvar månad. Sjå figur side 11 i grunnboka: Alle månadene som fell på knokar, har 31 dagar. Dei som hamnar mellom knokane, har 30 dagar, unnateke februar, som har 28 eller 29 dagar. 7.05) Ut frå opplysningane skal elevane finne ut kva for månad som blir fortalt om.

82 - Tid


lau søn mån tys ons tor fre

Oppgåve 7.06

Skriv klokkeslettet.

Klokka:

1

Klokka:

4

Klokka:

7

Klokka:

11

Oppgåve 7.07

Teikn visarane.

Klokka 5

Klokka 2

Klokka 10

Klokka 6

Oppgåve 7.08

Teikn visarane.

Klokka 15

Klokka 20

Klokka 21

Klokka 12

Til dei vaksne: 7.06) Når den store visaren står rett opp og den vesle visaren peikar på eit tal, viser klokka ein heil time. Elevane skal skrive klokkeslettet anten som eit tal eller med bokstavar. 7.07) Elevane skal teikne visarane på klokka. 7.08) Klokkesletta er no 12 og høgare. Til dømes tilsvarer klokka 15 det same som 3, fordi 12 + 3 = 15.

83 - Tid


Har du høyrt om han som skulle opptre, men så vakna han ikkje før halv fire. Oppgåve 7.09

Skriv klokkeslettet.

Klokka: Halv

fem Klokka: Halv to

Klokka:

Halv ni

Oppgåve 7.10

Teikn visarane.

halv ti

halv seks

halv tolv

halv åtte

Kl. 16.30

Kl. 18.30

Kl. 14.30

Oppgåve 7.11

Teikn visarane.

Kl. 13.30

Til dei vaksne: 7.09) Når den lange visaren peiker rett ned og den korte visaren peiker mellom to tal, viser klokka ein halv time. Elevane skal skrive klokkeslettet anten som tal eller med bokstavar. 7.10) Elevane skal teikne visarane på klokka. 7.11) Klokka er no meir enn 12, og klokkesletta viser tider på ettermiddag og kveld.

84 - Tid


lau søn mån tys ons tor fre

Du bestemmer tidspunkta sjølv. Oppgåve 7.12

Bestem klokkeslettet og teikn visarane. f.eks. Frukost

Skolen begynner

Lunsj

Skolen sluttar

Middag

Fritidsaktivitet

Til dei vaksne: Elevane teiknar inn klokkeslettet for når dei et, trenar, og så vidare. Dei vel sjølve eit passande klokkeslett.

85 - Tid


lau søn mån tys ons tor fre

Oppgåve 7.13

Kor mange timar brukar bussen? Frå

Til

Køyretid

Notodden 10.00

Mjøndalen 11.00

I time

Mjøndalen 14.00

Oslo 15.00

1 time

Volda 07.00

Kristiansund 12.00

5 timar

Tromsø 15.00

Alta 22.00

7 timar

Bergen 08.00

Ålesund 17.00

9 timar

Oslo 14.00

Kongsvinger 15.30

I time og 30 minutt

Stavern 15.00

Gardermoen 18.30

3 timar og 30 minutt

Sande 12.00

Ålesund 19.30

7 timar og 30 minutt

Elverum 09.30

Trondheim 16.00

6 timar og 30 minutt

Til dei vaksne: Tabellen viser når bussen startar og når han er framme. Elevane skal rekne ut kor lang tid bussturane tek. Der det blir halve timar, kan elevane skrive til dømes 3,5 timar, eller dei kan skrive inn timetalet og 30 minutt.

86 - Tid


lau søn mån tys ons tor fre

Dag 7

Dag 6

Tider med Hurtigruta Øksfjord Hammerfest Havøysund Honningsvåg Kjøllefjord Mehamn Berlevåg Båtsfjord Vardø Vadsø Kirkenes

02.00 05.00 09.30 12.00 17.30 19.30 22.30 00.30 04.00 07.30 10.00

Oppgåve 7.14

Kor er Hurtigruta?

10 timar etter Øksfjord. Honningsvåg 2 timar etter Kjøllefjord. Mehamn 8 timar etter Havøysund. Kjøllefjord 4 og ein halv time etter Hammerfest. Havøysund 5 og ein halv time etter Berlevåg. Vardø 12 og ein halv time etter Honningsvåg. Båtsfjord 26 timar etter Øksfjord. Vardø 12 timar etter Mehamn. Vadsø

Til dei vaksne: Elevane brukar tabellen til å svare på spørsmåla om kor hurtigruta er så og så mange timar etter at ho har gått frå dei ulike hamnene. Elevane bør bruke ei klokke å telje timar på. Bruk gjerne klokka på http://matteoveralt.samlaget.no.

87 - Tid


– Så liten broren din er! – Ja, han er berre halvbroren min.

Kap. 8

Dobling og halvering Oppgåve 8.01

Teikn det dobbelte og skriv talet.

16

24

16

Oppgåve 8.02

Teikn det dobbelte og skriv verdien.

46

50

74

52

Til dei vaksne: 8.01) Elevane skal teikne det dobbelte og deretter skrive talet til saman. Dei kan bruke spegel- linja som hjelp til å doble. 8.02) Elevane skal teikne den doble verdien av myntane. Dei kan velje om dei kopierer myntane eller vekslar dei inn i noko større. Til dømes kan det dobbelte av 25 teiknast som to 20-kroningar og to femmarar eller ein femtilapp.

88 - Dobling og halvering


Oppgåve 8.03

Teikn halvparten og skriv talet.

8

5

6

Oppgåve 8.04

Teikn halvparten og skriv verdien.

23

15

27

18

Til dei vaksne: 8.03) Elevane skal teikne den halve mengda av prikkar og skrive talet. Desse mengdene er laga symmetrisk, slik at elevane kan bruke eit ark for å dekkje halvparten. Den blå linja i oppgåva øvst til venstre viser korleis mengda kan halverast. 8.04) Elevane skal teikne halvparten av beløpet. Det er berre i oppgåva øvst til venstre at talet blir halvert utan veksling. I oppgåva med 30 kroner må elevane veksle 20-kroningen med to tiarar.

89 - Dobling og halvering


Oppgåve 8.05

Set ring rundt. Det dobbelte av 8. Halvparten av 10. Halvparten av 22. Det dobbelte av 7. Halvparten av 30. Det dobbelte av 25. Oppgåve 8.06

Den halve verdien av tala skal fargast blått. Den doble verdien av tala skal fargast raudt.

Til dei vaksne: 8.05) Elevane set ring rundt kula med det dobbelte eller halvparten av talet som er oppført. 8.06) Kulene til venstre er utgangspunkt for fargelegginga. Elevane skal finne igjen den halve og den doble verdien av desse i figuren til høgre. Vi har talet 12. 6 er halvparten og skal farge leggjast blått. 24 er det dobbelte og skal fargast raudt.

90 - Dobling og halvering


Du doblar tiarar og du doblar einarar.

Oppg책ve 8.07

Kva er det dobbelte?

10

24

62

86

32

52

94

76

78

98

48 Oppg책ve 8.08

Kva er det dobbelte?

Til dei vaksne: Elevane fargelegg slik at talet p책 fargelagde ruter blir dobla, og skriv talet.

91 - Dobling og halvering


Oppg책ve 8.09

Kva er halvparten?

8

33

24

16

13

21

26

39

47

45

12 Oppg책ve 8.10

Kva er halvparten?

Til dei vaksne: Elevane skal finne halvparten av det markerte omr책det. Dei skal streke over halvparten av dei farga rutene i 100-nettet og skrive kor mange som er att.

92 - Dobling og halvering


Oppg책ve 8.11

Fyll ut tabellen. Ispris

Pris for 2 is Pris for 4 is

10

40

18

72

9

36

15

60

13

52

5

10

11

22

14

56

Til dei vaksne: Elevane skal finne halvparten og det dobbelte av isprisane.

93 - Dobling og halvering


Kap. 9

Talfølgjer, partal og oddetal Oppgåve 9.01

Kva for eit tal manglar? Set strek.

Oppgåve 9.02

Kva for eit tal manglar? Set strek.

Til dei vaksne: Tala står i ei bestemt rekkjefølgje. To av tala under passar i dei tomme felta. Elevane skal setje strek frå dei tomme felta til tala som manglar.

94 - Talfølgjer, partal og oddetal


Fullfør talrekkja og finn så rett bokstav.

Oppgåve 9.03

Fyll inn tal og bokstavar. Kva står det? A=

G=

T=

B=

J=

D=

O =

J G

O

O

B

D

B

T

A

Til dei vaksne: Elevane skal finne tala som manglar i talfølgja. Tala som manglar, skal erstattast med ein bokstav som finst i tabellen over. Dei som finn fram til løysinga her, har jobba godt.

95 - Talfølgjer, partal og oddetal


A=

L=

R=

Ø=

D=

N=

S=

Y=

E=

O=

T=

Å=

G=

P=

V=

Oppgåve 9.04

Kvar rad er ei talfølgje. Bruk tabellen over til å finne dei skjulte bokstavane. Kva står det?

D E N N E

O P P G Å V A

E R L Ø Y S T

Til dei vaksne: Tabellen øvst knyter kvart tal til ein bestemt bokstav. I skjemaet under utgjer kvar rad ein talfølgje. Elevane skal finne kva tal som manglar, og skrive tilhøyrande bokstav i same rute. Bokstavane dannar ord som blir lesne loddrett, og når orda dannar ei setning, er oppgåva løyst.

96 - Talfølgjer, partal og oddetal


Oppgåve 9.05

Teikn neste figur og skriv talet på brikkene.

14

9

16

16 Til dei vaksne: Utvidinga av kvar figur følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne den neste figuren og skrive talet på brikker i denne.

97 - Talfølgjer, partal og oddetal


Oppgåve 9.06

Teikn neste figur og skriv talet på fyrstikker.

15

17

Til dei vaksne: Figurane er sette saman av fyrstikker. Utvidinga av figurane følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne neste figur og skrive kor mange fyrstikker han er bygd av.

98 - Talfølgjer, partal og oddetal


Oppgåve 9.07

Teikn neste figur og skriv talet på fyrstikker.

16

14 Til dei vaksne: Figurane er sette saman av fyrstikker. Utvidinga av figurane følgjer eit fast mønster. Elevane skal teikne neste figur og skrive talet.

99 - Talfølgjer, partal og oddetal


Oppgåve 9.08

Set ring rundt to og to. Partal eller oddetal? Jordbær

Oddetal

Kirsebær Partal

Rips

Oddetal

Bjørnebær Partal

Stikkelsbær Partal

Blåbær Oddetal

Tyttebær Oddetal

Bringebær Partal

Til dei vaksne: Elevane kan setje ring rundt to og to for å avgjere om talet på bær er partal eller oddetal. Dersom det blir éin til overs er talet oddetal. Elevane skriv oddetal eller partal på linja ved kvar bærtype.

100 - Talfølgjer, partal og oddetal


Oppgåve 9.09

Partal eller oddetal?

Det kan liggje klossar bak dei figurane som har to i høgda.

Oddetal

Partal

Partal

Partal

Oddetal

Partal

Oddetal

Partal

Til dei vaksne: Klossane er stabla slik at det er mogleg å avgjere om talet på klossar er oddetal eller partal utan å telje.

101 - Talfølgjer, partal og oddetal


Oppgåve 9.10

Kor mange av desse tala er ... partal under 20? oddetal under 20?

3 4

partal med 2 på tiarplassen? oddetal med 2 på tiarplassen?

2 1

f.eks. 1 1 13 15 Skriv tre oddetal mellom 10 og 20. Skriv fire partal under 20. 4 10 14 16 Du må kanskje Oppgåve 9.11

snu boka etterpå.

Oppgåve 9.12

Fargelegg. Oddetal raude og partal blå. Kva står det?

Til dei vaksne: 9.10 og 9.11) Elevane svarer på spørsmåla med utgangspunkt i tala. I 9.11 kan elevane gjerne finne andre tal enn dei som er oppførte i oppgåva over. 9.12) Elevane skal fargeleggje oddetala raude og partala blå. Det vil då kome fram nokre bokstavar. Kva står det? Kva står det om du snur boka opp ned?

102 - Talfølgjer, partal og oddetal


Oppgåve 9.13

Fargelegg oddetala raude og partala blå.

Til dei vaksne: Elevane fargelegg oddetala og svara som blir oddetal, raude, partala og svara som blir partal, fargeleggast blå. Kva kjem fram? Snu på boka!

103 - Talfølgjer, partal og oddetal


Kap.10

Kjøp og sal Hugs at opninga er størst mot størst verdi.

Oppgåve 10.01

Set inn > eller <.

Til dei vaksne: Elevane skal vurdere verdien av pengane. Skriv gjerne verdien under. Dei skal deretter skrive teiknet > eller <. Til dømes les vi 5 < 10 som fem mindre enn ti og 10 > 5 som ti større enn fem.

104 - Kjøp og sal


OppgĂĽve 10.02

Set strek til like mange.

Til dei vaksne: Elevane skal finne verdien i kvar mengde og setje strek mellom dei mengdene som har like stor verdi.

105 - Kjøp og sal


f.eks. Set kryss over dei setlane og myntane du brukar. Oppgåve 10.03

kr kr

kr kr kr

kr

kr

kr kr

kr

kr

kr

Til dei vaksne: Elevane skal setje kryss over setlane og/eller myntane dei brukar for å kjøpe varen eller varene. Det kan vere fleire løysingar på oppgåvene.

106 - Kjøp og sal


f.eks. Set kryss over dei setlane og myntane du brukar. Oppgåve 10.04

kr

kr

kr kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr kr

Til dei vaksne: Elevane skal setje kryss over setlane og/eller myntene dei brukar for å kjøpe vara eller varene. Det kan vere fleire løysingar på oppgåvene.

107 - Kjøp og sal


f.eks. Kor mykje kostar det? Teikn pengane du treng. Oppgåve 10.05

kr

kr

kr

kr kr

kr

kr

kr kr

kr

kr

kr

kr

kr

Til dei vaksne: Elevane teiknar dei setlane eller myntane som varene til saman kostar. Det er mogeleg å teikne beløpet på fleire måtar.

108 - Kjøp og sal


f.eks. Kor mykje kostar det? Teikn pengane du treng. Oppgåve 10.06

kr kr

kr

kr

kr kr kr

kr kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

kr

Til dei vaksne: Elevane teiknar dei setlane eller myntane som varene til samen kostar. Det er fleire moglege måtar elevane kan teikne beløpet på.

109 - Kjøp og sal


f.eks. – får igjen

Oppgåve 10.07

kjøper

kr

har

kr

kr kr

kr

kr

kr

kr

Til dei vaksne: Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. Kombinasjonar av myntar elevane teiknar, kan vere ulike. Til dømes kan 25 kr i den øvste oppgåva teiknast som 20 kr + 5 kr, 10 kr + 10 kr + 5 kr, og så vidare.

110 - Kjøp og sal


f.eks. – får igjen

Oppgåve 10.08

har

kjøper kr

kr

kr

kr kr

kr

kr

kr

kr

kr

Til dei vaksne: Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. Kombinasjonar av myntar elevane teiknar, kan vere ulike.

111 - Kjøp og sal


Oppgåve 10.09

Teikn varene du vil kjøpe. Kor mykje får du igjen? kr

kr kr

kr

kr

f.eks.

har

kjøper

får igjen

Til dei vaksne: Med utgangspunkt i det pengebeløpet som er oppgitt, skal elevane teikne dei varene dei vil kjøpe og dei pengane som er igjen når varene er kjøpte. I staden for å teikne varene, kan elevane skrive kva varer dei vil kjøpe.

112 - Kjøp og sal


f.eks. Teikn pengane du har betalt med. kjøper – betaler – får igjen Oppgåve 10.10

kr kr kr

kr

kr

kr

kr

Til dei vaksne: I denne oppgåva er prisen på varene og det ein får igjen oppgitt. Elevane skal finne ut kva det blei betalt med, og teikne pengane.

113 - Kjøp og sal


Kap.11

Kan du telje ruter og samanlikne?

Areal Oppg책ve 11.01

Set strek mellom figurar som har like stort areal.

Til dei vaksne: Elevane skal setje strek mellom dei figurane som har like stort areal, det vil seie inneheld like mange ruter.

114 - Areal


Eg ser nesten ikkje rutene fordi det er så mykje godt her.

Oppgåve 11.02

Kor mange ruter?

24

12 4 16

12

30

Til dei vaksne: For å vise storleiken på godteriet i talet på ruter, må elevane berekne talet på ruter som dei dekkjer. På nokre figurar kan det vere nok å anslå omtrent kor mange ruter.

115 - Areal


f.eks. Lag minst tre forskjellige figurar med areal lik 6 ruter. Oppg책ve 11.03

Oppg책ve 11.04

Lag minst tre forskjellige figurar med areal lik 9 ruter.

Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje ruter slik at det blir tre ulike figurar, som alle har likt areal. Elevane kan teikne rektangel, trekantar, og andre figurar.

116 - Areal


f.eks.

Oppgåve 11.05

Teikn ein figur som har areal ...

mellom 10 og 12 ruter

mellom 8 og 9 ruter

Forma bestemmer du.

mellom 6 og 10 ruter

mellom 13 og 14 ruter

Til dei vaksne: Elevane skal teikne ein figur som har areal mellom to verdiar. Hjelp elevane til å bruke gode strategiar for å løyse oppgåva.

117 - Areal


Oppg책ve 11.06

Ansl책 areala til blada.

8-9

8-9

7

11

9

10

Til dei vaksne: Elevane skal telje opp ruter i blada og ansl책 omtrent kor mange ruter bladet dekkjer (arealet).

118 - Areal


a

b

e

d

c

f

g

f.eks. Vel tre steinar som til saman gir areal ... mindre enn 35 b,c og d større enn 40 a,d og e mellom 40 og 50 a,c og d mellom 50 og 60 a,e og g Oppgåve 11.07

Til dei vaksne: Elevane skal anslå areala til skiferbitane. Det kan lønne seg å skrive arealet under kvar stein. Deretter skal dei finne skiferbitane som til saman fyller vilkåra. Skriv bokstavane. d, c og f er til dømes mindre enn 35 til saman.

119 - Areal


Oppg책ve 11.08

Kor mange manglar?

Oppg책ve 11.09

5

4

6

1

Kor mange?

30

12 Til dei vaksne: 11.08) Elevane skal vurdere kor mange det var i utgangspunktet, for 책 finne kor mange som manglar. 11.09) Elevane skal avgjere kor mange egg og boksar det er.

120 - Areal


Oppg책ve 11.10

Set raud strek mellom figurar med like stort areal. Set bl책 strek mellom figurar med like stor omkrins. Omkrinsen er lengda rundt.

18

18 18

24 8 14

8

10 10

14

18

14 Til dei vaksne: Elevane m책 finne areal og omkrins av figurane. Dei kan gjerne skrive arealet inne i figuren, og omkrinsen under. Deretter skal dei setje raud strek mellom dei med like stort areal og bl책 strek mellom dei som har like stor omkrins.

121 - Areal


Kap.12

Romfigurar Oppg책ve 12.01

Set strek mellom namn og figur. kube kjegle prisme pyramide sylinder kule

Til dei vaksne: Elevane skal setje strek mellom namn og rett figur.

122 - Romfigurar


Oppgåve 12.02

Fyll ut tabellen. Namn på figur

Talet på flater

Kube Pyramide

5

Kjegle Sylinder

3

Prisme

6

Kryss i tabellen viser kva former figuren er laga av.

Oppgåve 12.03

Skriv namn på figur.

x

Kjegle

Prisme

x

Sylinder Pyramide Kube

x x

x x

x x

Til dei vaksne: 12.02) Elevane skal fylle ut tabellen ved å skrive namn på figur og/eller talet på flater. 12.03) Elevane skal skrive namn på figurane med utgangspunkt i kva flater figuren er laga av.

123 - Romfigurar

x


Hugs alle sideflatene. Oppgåve 12.04

Set ring rundt rett namn. Set ring rundt kor mange og kva type flater det er. Namn på figur

Talet på flater

Pyramide Kube Kule

6 trekanter 4 firkanter 6 kvadrater

Namn på figur

Talet på flater

Sylinder Kube Prisme

2 sirkler og 1 rektangel 1 sirkel og 2 rektangler 3 sirkler

Namn på figur

Talet på flater

Sylinder Prisme Pyramide

2 kvadrater og 8 trekanter 2 rektangler og 1 kvadrat 6 firkanter

Namn på figur

Talet på flater

Sylinder Prisme Pyramide

5 trekanter 1 firkant og 4 trekanter 2 trekanter og 1 kvadrat

Til dei vaksne: Elevane skal setje ring rundt rett namn blant forslaga til venstre, og kor mange og kva form blant forslaga til høgre.

124 - Romfigurar


Oppg책ve 12.05

Set strek til rette bilete av figuren i midten.

Til dei vaksne: Figuren i midten er utgangsfiguren. Dei andre bileta er tekne fr책 ulike vinklar. Det er ogs책 bilete av andre figurar. Elevane skal setje strek til dei bileta som faktisk er eit bilete av utgangsfiguren.

125 - Romfigurar


Oppg책ve 12.06

Kor mange?

3

3

4

4

4

2

2

Til dei vaksne: Elevane tel opp kor mange gonger kvar type kloss er brukt.

126 - Romfigurar


Oppgåve 12.07

Kor mange klossar er fjerna?

2

3

5

7

Oppgåve 12.08

Kor mange klossar er fjerna?

10

7

14

5 Til dei vaksne: Eit prisme samansett av ulike klossar er utgangsfigurene, avbilda i dei blå felta. Ved å studere desse prisma, kan elevane forstå at dei består av høvesvis 8 og 12 klossar. Dei skal finne ut kor mange som er fjerna.

127 - Romfigurar


Oppgåve 12.09

Set strek mellom figur og plass i tabell. Pyramide Kort

Kjegle

Raud

Blå

Raud

Blå

Lang Raud

Blå

Raud

Blå

Det kan lønne seg å ha 3D-figurar framfor seg.

Oppgave 12.10

Set ring. Flest hjørne?

Pyramide

Kube

Kjegle

Flest hjørne?

Kule

Prisme

Sylinder

Flest kantar?

Sylinder

Pyramide

Kjegle

Flest kantar?

Pyramide

Kube

Kule

Til dei vaksne: 12.09) Elevane skal kople kvar figur til rette opplysningar i tabellen. 12.10) Elevane skal setje ring rundt den figuren som har flest hjørne og kantar.

128 - Romfigurar


Oppgåve 12.11

Skriv ferdig orda.

F

F

I

R

E

H

E

M

K

A N T

Ø

S

M

A

L

I

R

K

J

L

V

E

O L

U

E

T

N

G

E L

V

Å

E

N

T

A

R

B

P

R

I

S

M

E

E

K F I

L

V

A D

S

J

E

R

T

E

E

R

T

R

E

K

A

N

T

C

E

N

T

I

M E

N

E

D

T

T

K

I

E

E

R

A

U L

M E

Y

A

G

R

R

P

K U

G L

J

Ø G

R

A

R

Til dei vaksne: Elevane skal fylle ut bokstavane som manglar slik at dei dannar ord som kan knytast til tal, omgrep og former brukte i boka til no.

129 - Romfigurar


Kap.13

Addisjon og subtraksjon Oppgåve 13.01

Rekn ut. Bruk 100-nettet om du vil. 53

Det kan lønne seg å bruke to fargar når du fargelegg.

30

23

83

91

27

Til dei vaksne: Elevane kan fargeleggje i 100-nettet for lettare å kunne løyse reknestykka. Dei kan fargeleggje addisjonane med to fargar. Subtraksjonane fargelegg dei i éin farge, og strekar over det som skal trekkjast frå.

130 - Addisjon og subtraksjon


Oppgåve 13.02

Fyll inn tala som manglar. Bruk 100-nettet om du vil.

79

4

42

57

40

46

66

47

39

9

Til dei vaksne: Elevane kan fargeleggje i 100-nettet dersom dei treng hjelp til å løyse oppgåva. I oppgåva __ – 21 = 19 kan elevane nytte addisjon ved å addere 21 med 19.

131 - Addisjon og subtraksjon


Hugs at du kan hoppe på fleire måtar.

Oppgåve 13.03

Teikn hopp på tallinja og skriv svaret.

45

10

10

62

10

10

10

6

9

10

29

59

84

5

6

10

10

10

10

10

10

10

8

Til dei vaksne: Det kan lønne seg å hoppe med lengd 10 og 10 og deretter einarar, slik som eksempelet viser. Elevane skriv deretter svaret.

132 - Addisjon og subtraksjon


Oppgåve 13.04

Teikn hopp på tallinja og fyll inn tala som manglar. 10

10

10

10

5

90 45

55

65

75

85 90

10

3

79 80 11

90

10

10

10

41 50

60

70

80

10

10

10

7

30

40

50

61 10

5

10

60 10

7

42 30

40

50

10

60 10

3

23

20 6

30 10

40

10

10

72 40 10

50

60

10

70 9

29 30

40

50

Til dei vaksne: Elevane teiknar hoppa på tallinja for å illustrere oppgåvene. I dei oppgåvene der det er tomme felt framfor likskapsteiknet, må dei nytte ulike strategiar. Til dømes kan dei bruke addisjonsstrategiar for å løyse __ – 36 = 36 ved å hoppe 36 vidare frå 36. Hoppa kan t.d. vere 10 + 10 + 10 + 6. Elevane kan øve seg på fleire oppgåver med addisjon og subtraksjon på http://matteoveralt.samlaget.no

133 - Addisjon og subtraksjon


Oppgåve 13.05

Teikn hopp på tallinja og fyll inn tala som manglar. 10

5

60 60

70

80

7

90

10

11

61 40 10

50 10

60 10

9

78 40

50 3

60

70

10

10

80 10

33 40

50

50 10

62

50

60 70

40

50

5

80

90

10

100

6

16 70

80

90 10

100

10

10

25 30

f.eks.

40 11

20

60

50 20

11 0

10

20

30

Til dei vaksne: Elevane hoppar på tallinja for å finne tala som skal fyllast inn. Den siste oppgåva har mange løysingar. Legg merke til at nokre tallinjer har avmerkt eit startpunkt og/eller sluttpunkt. Merka på tallinja er heile tiarar.

134 - Addisjon og subtraksjon


Oppgåve 13.06

Fyll inn tala som manglar. 36 24 58

12 49

43

15

24

f.eks.

60

25 50 25

0

5

Oppgåve 13.07

Fyll inn tala som manglar. Sum

Sum

40

42

11

6 34

48

Sum

Sum Sum

5 Sum

9 7 82

Sum

5 11

7 70

Sum

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Oppgåva nedst til høgre i 13.06 har fleire løysingar.

135 - Addisjon og subtraksjon

7


Oppgåve 13.08

Fyll inn tala som manglar.

f.eks.

16

26 34

5 24 21

25 1

2

4

3 16

39

27

38

25

15 f.eks.

4 1

24 0

14

47

23

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Oppgåvene øvst og nedst til høgre har fleire løysingar.

136 - Addisjon og subtraksjon


Oppgåve 13.09

Fyll inn tala som manglar.

f.eks.

57

17 30

8 40 7

43 7

0

36

7 28

76

66

78

70

14 f.eks.

7 33

47

26 6

37

21

Til dei vaksne: Elevane skal fylle inn tala som manglar. Oppgåvene øvst og nedst til høgre har fleire løysingar.

137 - Addisjon og subtraksjon


Oppgåve 13.10

Fargelegg. = 50 < 50 > 50

Oppgåve 13.11

Fargelegg. > 75 < 75

Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje svar og tal etter gitte fargekodar. Elevane treng ikkje nødvendigvis rekne ut alle svara. Av og til kan det vere nok å gjere eit overslag for å finne rett farge.

138 - Addisjon og subtraksjon


Oppg책ve 13.12

Rekn ut og fargelegg svaret i 100-nettet.

66

24

65

45

97

13

95

23

83 55

88 27

72 79

28

17

94 96

18

Til dei vaksne: Elevane skal fargeleggje svara p책 oppg책vene i 100-nettet. Kva kjem fram?

139 - Addisjon og subtraksjon


Eg lurer på kor mange det er som heiter Robo? Oppgåve 13.13

Bruk tabellen til å svare på spørsmåla under.

Tabellen viser ulike namn gitt til nyfødde i 2004 og 2009. 2004 2009 Eira Iman Charlotte Vebjørn Niklas Amir Kva for nokre av desse namna var mest populære i 2009? Niklas Kva for eit namn var minst populært i 2004? Amir Kva for eit namn hadde størst framgang frå 2004 til 2009?

Eira

Kva for eit namn hadde størst tilbakegang frå 2004 til 2009? Charlotte Kva for eit namn blei dobbelt så populært frå 2004 til 2009?

Amir

Kva for eit namn hadde ein skilnad på 13 frå 2004 til 2009? Niklas Kor mange av desse namna har ein forskjell større enn 20 frå 2004 til 2009? To: Eira og Charlotte

Til dei vaksne: Tabellen viser kor mange nyfødde som fekk visse namn i åra 2004 og 2009. Tala er henta frå namnestatistikken til www.ssb.no. Elevane skal bruke tabellen til å svare på spørsmåla under.

140 - Addisjon og subtraksjon


Oppgåve 13.14

Skriv inn i tabellen. Bruk teksten under.

Tabellen viser fangsten til fiskarane Kjell og Inge for eitt år. Kjell

Inge

12

Steinbit Kviting

93

Makrell

35

75

Torsk

27

27

Sei

37

Lyr

16

24

Inge har fått 5 fleire steinbit enn Kjell. Kjell har fått 24 færre sei enn Inge. Kjell har fått 36 fleire kvitting enn Inge. Til saman har dei fått 110 makrell og Kjell har fått 35. Til saman har dei fiska 54 torsk, og fått like mange kvar. Kjell og Inge har til saman fått 40 lyr. Inge har fått 8 fleire enn Kjell. Til dei vaksne: Elevane skal lese teksten nedst, samanhalde han med opplysningane i tabellen over, og fullføre tabellen.

141 - Addisjon og subtraksjon


Melodi Grand Prix 2010 i Oslo Plassering

Land

Song

Poeng

1

Tyskland

Satellite

246

2

Tyrkia

We Could Be the Same

170

3

Romania

Playing with Fire

162

4

Danmark

In a Moment Like This

149

5

Aserbajdsjan

Drip Drop

145

6

Belgia

Me and My Guitar

143

7

Armenia

Apricot Stone

141

8

Hellas

OPA

140

9

Georgia

Shine

136

10

Ukraina

Sweet People

108

11

Russland

Lost and Forgotten

90

12

Frankrike

Allez Ola Olé

82

13

Serbia

Ovo je Balkan

72

14

Israel

Milim

71

15

Spania

Algo pequeñito

68

16

Albania

It’s All About You

62

17

Bosnia-Hercegovina

Thunder and Lightning

51

18

Portugal

Há dias assim

43

19

Island

Je ne sais quoi

41

20

Noreg

My Heart Is Yours

35

21

Kypros

Life Looks Better in Spring

27

22

Moldova

Run Away

27

23

Irland

It’s for You

25

24

Kviterussland

Butterflies

18

25

Storbritannia

That Sounds Good to Me

10

Oppgåve 13.15

Vel land og finn forskjellen i poeng. Land

Tyrkia

Poeng

Island Ukraina Romania Moldova Aserbadsjan

I70

Land

Russland

Poeng

90

Island 41 25 108 Ukraina 62 62 Romania 141 141 Storbritannia 10 145 Georgia 136

Til dei vaksne: Elevane vel sjølve land frå resultatlista og finn forskjellen i poengtal.

142 - Addisjon og subtraksjon

Forskjell

80

16 46 21 17 9

f.eks.


Oppgåve 13.16

Set inn +, – og = slik at reknestykket blir rett.

L M M L

L M L - L L -

M

L L L -

Oppgåve 13.17

Set inn +, – og = slik at reknestykket blir rett.

M M L

L L L -

-

M - L M L - M M L L -

M L

Til dei vaksne: Elevane skal setje inn = og + og/eller – i dei tomme felta slik at reknestykket stemmer. I fleire av oppgåvene er det to løysingar.

143 - Addisjon og subtraksjon

-


God sommar!


Matematikken er rundt oss overalt. Med eksempel frå elevane si eiga erfaringsverd, gir Matte overalt ei spennande innføring i matematikkfaget. Elevane arbeider med varierte og meiningsfylte oppgåver og aktivitetar. Matte overalt legg vekt på utforskande aktivitetar, refleksjon, undring og kreativitet og gir utfordringar til alle elevane.

Komponentar i Matte overalt 2

Grunnbok 2A og Grunnbok 2B Grunnbøkene skal brukast av lærar og elevar i fellesskap. Bøkene er eit nyttig hjelpemiddel i klasserommet. Korte, instruktive informasjonstekstar til dei vaksne gir tips, råd og eksempel. Arbeidsbok 2 Innhaldet i arbeidsboka dekkjer begge grunnbøkene. Kapitla i arbeidsboka følgjer kapitla i grunnboka. Her kan elevane i større grad arbeide individuelt etter at fagstoffet i grunnboka er gjennomgått. Arbeidsboka inneheld mange oppgåver med stor variasjon i vanskegrad. Lærarrettleiing 2A og Lærarrettleiing 2B Lærarrettleiingane har faksimilar av sidene i grunnboka og er lette å bruke i klasserommet. På alle oppslaga finn du læringsmål, utstyrsliste, pedagogiske tips og instruksjonar til alle oppgåvene. Det er forslag til varierte og motiverande aktivitetar som passar til innhaldet på kvar side i grunnbøkene, og differensierte opplegg til «Meir hjelp» og til «Meir utfordring». Bøkene inneheld mange spennande kopioriginalar til bruk i undervisninga. Konkretiseringsmateriell Det følgjer med gratis konkretiseringsmateriell til lærarrettleiinga for 1. trinn. Materiellet kan brukast på alle klassetrinn. Konkretiseringsmateriellet kan også kjøpast direkte frå forlaget. Sjå www.samlaget.no for meir informasjon. Nettressurs Her finn du presentasjonsmateriell, hjelp til planlegging, elevoppgåver, spel og aktivitetar til utforsking og visualisering: http://matteoveralt.samlaget.no. 1. trinn har éi grunnbok, éi arbeidsbok og éi lærarrettleiing. 2.– 4. trinn har to grunnbøker, to lærarrettleiingar og éi arbeidsbok.

ISBN 978-82-521-7744-2

9 788252 177442


2 trinn arbeidsbok 2 fasit nn