Page 1

NORSK HAGETIDEND Nr. 5 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 5 135. ÅRGANG

Juni 2019 KR 79,-

Aldri lei av

LAVENDEL Plantevalg for

SOMMERFUGLER

RIPS – mer enn bare bær Lailas lille

Ikke la deg stoppe av ledinger

BatteriSystem COMPACT består av et stort utvalg batterimaskiner til mellomstore og store hager. Maskinene har høy ytelse, og er lette å bruke. Alle maskinene i COMPACT-serien bruker samme batteri, så du kan enkelt veksle mellom oppgavene.

BLOMKÅL

DRIVHUS-IGLO i Sauda

TIDSAM 3414-5

stihlbatteri.no 9 770029 198064 RETURUKE 27

05

H

batterisystem compact MED LITHIUM-ION BATTERI

E AG

PI K E N

E S

Batterikraft fra STIHL. —

IDYLL Primadonnaen

Betongf inale

VEIEN TIL

rosedrømmen


Premium kvalitet

dyrking

Et trivelig utemiljø er gull verd •  Hagedesign •  Planlegging  •  Det grønne uterom •  Basseng og vannanlegg •  Beplanting  og vedlikehold •  Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

®

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no


26

Innhold

NORSK HAGETIDEND NR. 5•2019 8

ROSETIPS Toril har det mange drømmer om – en rosehage. Hun har mange gode råd og tips til hvordan nye roseelskere kan bygge opp sin egen rosedrøm.

17

SELVBYGGET Da Nils så et domeformet drivhus på YouTube fikk han lyst til å bygge sitt eget. I dag er drivhuset fylt med tomater, druer og et ferskentre.

26 TINDVED For å få bær på tindvedbusken trengs det både hann- og hunnbusker. Men hvordan kan vi se forskjell?

8 17

27

27

PRIMADONNA Blomkålen er kål-

32

LARVEMAT Mange sommerfugllarver er avhengige av én eller noen få plantearter. Blir disse plantene borte, forsvinner også sommerfuglene.

slektens primadonna. Men med litt ekstra stell og omsorg, kan Maria høste de lekreste blomkålhoder – både hvite og lilla!

35 Norsk Hagetidend 5 • 2019 3


Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no

32

44

53

Innhold

Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 640 2 år kr 1180 (kun første periode) Medlemskap uten Hagetidend kr 445 Husstandsmedlem kr 110 Utland kr 750

terrasse har Laila fått plass til stauder, roser, kjøkkenhage, busker, trær og flere sitteplasser.

Annonsesalg Lk Media AS Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@lkmedia.no

44 BLOMSTRENDE RIPS I tillegg til ripsen som gir oss gelé, fins det vakre blomstrende ripsbusker.

Layout SisDesign as/Sissel Blekastad Korrektur Lotte Holmboe

53 BETONGFINALE Luftige pynte-

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

baller i betong, høres ut som en selvmotsigelse, men Hagepikene fikser det – se selv! med duk for å hindre at kålsommerfugl legger egg som utvikler seg til sultne larver.

64 LAVENDEL Plant lavendel tørt

og solrikt, gjerne i potte, så kan du flytte den dit du sitter og nyte duften.

Sentralbord/ medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13 www.hageselskapet.no

35 MINIHAGE På sin 40 m2 mark-

59 MOT SKADEDYR Dekk kålplantene

Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no

64

Trykk Artko AS, www.artko.no

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

24 Utgiver Det norske hageselskap v/direktør Tove Berg

GAP Photos/Nicola Stocken Austinrose ‘Sceptre’d Isle’ og hagekattemynte (Nepeta racemosa) ‘Walker’s Low’

4

Norsk Hagetidend 5 • 2019

FASTE SPALTER • MITT HAGEROM 6 • PLUKKET UT 24 • NYTT OG NYTTIG 42 • NYTT FRA HAGESELSKAPET 48 • BUSKNERD 51 SPATAKET 59 • HAGEHJELPEN – VI SVARER 68 • HVA SKJER I HAGELAGENE 73 • KRYSSORD 81 • NESTE NUMMER 82

Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA


Redaktørens priklerier

S

osiale medier bringer oss store og små nyheter, sanne eller mindre sannferdige, i en salig blanding. Og der kan ting spre seg raskt. Raskt som et virus, eller gå viralt, som det da selvsagt må hete. I gamle dager snakket vi at noe spredde seg som en farsott, men det er nok aldeles for gammeldags og traust nå. Eller? En halvspist vårløk i et glass vann fortsetter å vokse og trekker et stort nettpublikum. Og bevares, det er fint med gjenbruk og begrensning av matsvinn! Men vi vil våge påstanden at magien i å se det spire og gro, ikke ligger i å gjøre ting på nye måter. Magien ligger i at det kan gjøres på samme måten. Og nøkkelen til suksess er å forstå hvorfor dette fungerer, eller bare nokså slavisk følge oppskriften. Å så frø. Jord, vann, lys – skjøtsel og gjødsel. Og vipps – mirakel. Hagetidend har vært gitt ut i 135 år, og det er befriende lite nytt under solen. I alderstegne førsteutgaver finner du gamle sannheter som fremdeles holder stand – eller vann, om du vil. Tomater sås fra frø, ikke en skive butikktomat lagt på jord i potte. Planter trenger næring. De kan sikkert få Farris, bevares, men er det bærekraftig og fornuftig når gjødsel gjør nytten? Når varmbenker putrer så termometeret får hetetokter, fyrt på hestelort og halm, er det ikke fordi det er nytt at det fungerer – men fordi det er av gammelt, godt merke.

Noen ganger oppstår det misforståelser fordi referansene eller sammenhengen mangler, eller er gått i glemmeboken. Hageselskapets favoritt er den unge personen som på radio ikke tok noe for gitt, men nøkternt konstaterte at «dette ble som å hoppe etter ruccola» – lykkelig uvitende om Bjørn Wirkolas bravader i hoppbakken. Nyt juni!

EL SK A

P

MEDLEMSFORDEL

GJØDSEL OG JORDFORBEDRING BASERT PÅ TANG ES

EL SK A

P

HA G

NY MEDLEMSFORDEL

ET

Bruk av tang er fra gammelt av velkjent som gjødsel og jordforbedring. Det har igjen fått mye oppmerksomhet som et svært næringsrikt og allsidig produkt som det høstes lite av, og som finnes mye av. Alginure er navnet på en ny produktserie for det norske forbrukermarkedet. I første omgang kommer jordforbedring og så gjødsel for gress, blomster (velegnet for roser) og Alginure Hortensia/Rhododendron for surjordsplanter. Produktene er basert på tang (brunalger – Ascophyllum nodosum) som høstes bærekraftig utenfor Irland og Canada. De er godkjent for økologisk dyrking.  Hageselskapets medlemmer får 15 % rabatt i nettbutikken, når forhandlerens nettbutikk er oppe og står – se hageselskapet.no/medlemsfordeler.

ES

ET

HA G

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

Lilleskagen er det nye navnet til hageredskaper.no Nettbutikken har fremdeles hageredskaper fra DeWit og nå også husgeråd med vakre hagemotiver. Hageselskapets medlemmer får 20 % på alt. Norsk Hagetidend 5 • 2019 5


MITT HAGEROM Jostein Saghaug dokumenterer det som spirer og gror i hagen i Uskedalen i Sunnhordland på instagramkontoen @josteinsaghaug.

Utsikt til et hagerom i klassisk vestlandsnatur, men med et eksotisk innslag – et vakkert japansk pry dkirsebærtre. 6

Norsk Hagetidend 5 • 2019


Endelig en hortensia som blomstrer i hele 150 dager MAGICAL COLOUR CHANGE

WWW.MAGICALCOLOURSYOURHOME.COM


8

Norsk Hagetidend 5 • 2019


PLANTETEMA

Roser

TORILS BESTE ROSER Har du tenkt å iverksette drømmen om en rosehage kan du la deg inspirere av bildene. Alle er tatt i Torils bugnende hage og kan være gode alternativer, både for nybegynneren og den mer erfarne. Husk likevel å ta hensyn til herdighetssonen du bor i, slik at rosen ikke fryser bort for deg.

En dans på

ROSER En romantisk hage, bugnende av roser, er hagedrømmen for mange. Med hva skal egentlig til for å oppnå dette? Vi hjelper deg i gang. TEKST OG FOTO HEGE KRISTIN RØNNING

Vi

har besøkt Toril Linneruds vakre hage i Vollen i Asker og fått råd med på veien. Hun er leder i Norsk Roseforening, redaktør for Rosebladet og skriver bloggen Torils Garden. Som mangeårig roseentusiast har hun gjort seg nyttige erfaringer underveis.

FERSKEN Drømmen om frodige rosebed representert ved ‘Ghislaine de Féligonde’.

Valg av rose Når man skal velge roser må man tenke på samme måte som når man skal velge andre planter. For at rosen skal trives må man ta hensyn til om det er sol eller skygge på voksestedet. Det er også viktig å ta hensyn til hvor stor plass man har tenkt å avsette til rosen, og ikke minst være oppmerksom på hvilken herdigshetssone man bor i. Det er også lurt å tenke gjennom om man ønsker en rose som kommer tidlig i blomst, eller om det vil passe bedre med en rose som kanskje blomstrer fram til høsten kommer. Noen er opptatt av duft, mens andre higer etter wow-effekten som kommer med en engangsblomstrende rose. I tillegg er selvsagt fargene viktige. – Når man skal velge rose, er det viktig at man starter med samarbeidsvillige roser, forklarer Toril. – Mange klase- og stilkroser har lett for å få sykdommer, og det er derfor ofte bedre å starte med

ENTUSIAST Toril Linnerud har lagt ned utallige arbeidstimer i rosehagen og resultatet er et vell av blomster hele sesongen. Norsk Hagetidend 5 • 2019 9


1

2

3

4

5

6

7

8

9


PLANTETEMA

Roser

KOMBINASJON Roser og stauder (alunrot og kryptimian) i vakker, avstemt fargepalett.

1 ‘Westerland’ 2 ‘Ritausma’ 3 ‘Clair Renaissance’ 4 ‘Blanche de

Belgique’ 5 ‘El Areana’ 6 ‘Summer Song’ 7 ‘Eglantyne’ 8 ‘Lady Emma

Hamilton’ 9 ‘Winchester Cathedral’

buskroser. Disse er lettere å stelle og holder seg gjerne friskere, selv om det etter hvert også har kommet vakre og sunne stilkroser. Er man nybegynner, anbefaler Toril at man starter med Rugosa-sortene. – Både ‘Therese Bugnet’ og ‘Louise Bugnet’ er hardføre buskroser. Blomstringstiden er også lang dersom nypene fjernes etter avblomstring. Ønsker man mindre rosebusker er for eksempel ‘Bonica’ og ‘Aspirin’ gode, robuste roser med lang blomstring. Er man på jakt etter lettstelte klatreroser som blir svært store, kan man satse på ramblere (slyngroser) som ‘Lykkefund’ eller ‘Apple Blossom’. De har god vekst, rikelig blomstring og er lite utsatt for sykdom. Den vårblomstrende rosen Rosa pendulina er også et godt valg. Rosen er engangsblomstrende og innleder hele rosesesongen med blomstring allerede i slutten av mai. I stedet for å plukke med seg en tilfeldig rose på hagesenteret foreslår Toril Linnerud at man tenker gjennom hva man ønsker av rosen, og så får anbefalinger fra et gartneri som har god kompetanse på roser.

– Det finnes mange roser som kan dyrkes i nordveggen. ‘Great Maiden's Blush’ er en gammel hagerose som kan brukes bakerst i rabatten eller som hekk. Også ‘Frankfurt’ tåler skygge godt. Dette er en engangsblomstrende og nesten tornefri buskrose med mengder av karminrøde blomster. Spinosissima­ rosene ‘Stanwell Perpetual’ og ‘Poppius’ er andre buskroser som kan plantes der det er skyggefullt. Det

DUFTENDE ‘Great Maiden’s Blush’ er en roseklassiker.

Roser for skygge – Mange tror at roser kun kan dyrkes på de mest solrike stedene, men det er ikke tilfellet, forteller Toril. Norsk Hagetidend 5 • 2019 11


PLANTETEMA

Roser

1

2

3

1 ‘Lykkefund’ er en hurtigvoksende slyngrose (rambler). 2 Klatrerosen ‘Polstjernen’ er herdig til H7. 3 ‘Aïcha’ er en tidligblomstrende spinosissimarose.

samme gjelder de tidligere nevnte Bugnet-rosene og klatrerosen ‘Hybrida’. I tillegg til at disse rosene tåler skygge, er de også greie å ha med å gjøre, sier Toril.

Hardføre roser Det er ingen grunn til at rosedrømmen ikke skal gå i oppfyllelse selv om klimaet er barskt. – Se til Finland, sier Toril, – der har de et godt utvalg av tøffe roser. Hvis jeg skal trekke fram noen roser som egner seg i H8, vil jeg anbefale ‘Poppius‘,­ ‘Hansa’ og Rosa Spinosissima ‘Plena’. Sistnevnte går g jerne under navnet Finlands hvite rose og er en engangsblomstrende, duftende buskrose. Også kanelrose (Rosa majalis) og Rosa pendulina, som på norsk kalles bergrose, klarer seg under de tøffeste forhold. KLATRER ‘Himmelsstürmer’ i saftig mellomrødt med hvitt øye.

12

Norsk Hagetidend 5 • 2019

Beveger vi oss videre til H7 er også ‘Alba Maxima’, ‘Minette’ og prestegårdsrosen ‘Suaveolens’ gode buskroser. ‘Polstjernen’ er en klatrerose som også kan trives her, for ikke å snakke om Rugosa-rosene ‘Henry Hudson’, ‘Marie Bugnet’ og ‘Louise Bugnet’.

Rosens gode følgesvenner Når Toril Linnerud komponerer sine rosebed er det fargene som står i fokus. Noen samplantinger er holdt i kjølig pastell, mens andre blomstrer i varme, mettede farger. – For at bedene skal være spennende og ha blomstring gjennom hele sesongen, blander jeg inn ulike stauder, sier Toril. – Stauder som stormarikåpe, revebjelle, bladlilje (Hosta), ridderspore og akeleie passer utmerket. Jeg planter også inn klematis, som får slynge seg opp i rosene enkelte steder. I forkant av bedene er både alunrot, kryptimian og isop gode alternativer. Den klassiske kombinasjonen av roser og lavendel er ikke helt lett å få til. Rosene krever svært næringsrik jord, mens lavendel trives best der jorda er godt drenert og sandblandet. Men det er jo lov å prøve … Et tips å ta med på veien er at man bør vente noen år før man planter stauder inn blant rosene. Rosene bør få god tid til å etablere seg før man fyller på med planter som vil kjempe om vann og næring n

1 ‘Camelot’ 2 ‘The Mayflower’ 3 ‘Rose de Rescht’ 4 ‘Rosarium

Uetersen’ 5 ‘Charles de Mills’ 6 ‘Jens Munk’ 7 ‘Wild Edric’ 8 ‘Russeliana’ 9 ‘Mary Rose’


1

2

3

4

5

6

7

8

9


PLANTETEMA

Roser

S tell av roser

NORSK ROSEFORENING har åtte lokal-

avdelinger og utgir medlemsbladet Rosebladet fire ganger i året.

PLANTING OG GJØDSLING

– Roser skal ha dyp, god jord og plantehullet bør være stort og helst 50 cm dypt. Bland gjerne inn en halvdel kukompost og vann både rotklump og plantehull godt. Podete roser skal alltid plantes med podestedet 10 cm under jordoverflaten for å sikre best mulig overvintring, forklarer Toril. At en rose er podet innebærer at den rosen du har kjøpt er sammenføyd med en grunnstamme som utgjør rosens røtter. Selve podestedet ser ut som en fortykning lengst ned på rosen. Dersom det kommer skudd fra grunnstammen, såkalte villskudd, må disse fjernes. – Roser er gjødselskrevende og må gjødsles om våren, sier Toril. – Jeg anbefaler naturgjødsel. Blir nitrogeninnholdet for høyt blir også veksttempoet så kraftig at rosen blir mer utsatt for skadedyr og sykdom. Remonterende roser ettergjødsles en gang eller to fram mot sankthans, men deretter er det slutt. DELIKAT ‘Comtessa’ spinger snart ut i full blomst.

VELKJENT PROBLEM Roser er utsatt for bladlus. Spyl dem med såpevann, eller sett marihønene på saken.

SYKDOM OG SKADEDYR Så lenge rosene har det bra vil de også lettere stå imot presset fra skadedyr og sykdom. Likevel er det ikke til å komme forbi at roser er utsatt for bladlus. Har man et stort biomangfold i hagen vil marihøner og andre nyttedyr bidra til en god balanse, men av og til må man ta grep. Toril forteller at hun unngår kjemiske sprøytemidler. I stedet bruker hun en blanding av vann og grønnsåpe, og gjentar behandlingen hver uke til problemet er under kontroll. Den samme behandlingen kan også gis dersom rosene angripes av rosesikade. Soppsykdommer som rosemeldugg, rosestråleflekk (svartflekk) og roserust kan sprøytes med kjemiske soppmidler. Det beste er likevel å fjerne angrepne blad og skudd så snart skaden oppdages. Det er også viktig å plukke opp skadede blad fra bakken for å hindre videre spredning av sopp­ sporer. Det som klippes bort må ikke legges i komposten, men destrueres eller fjernes helt.

14

Norsk Hagetidend 5 • 2019


ROSEDRØM Torils herlige rosehage med mange ulike roser supplert med stauder.

BESKJÆRING Hovedpoenget med beskjæring er å fjerne alt som er sykt og dødt og få en åpen busk med fin form. Sol og luft vil gjøre at busken blir mindre utsatt for sykdom. Selve snittet settes 3–6 mm over en knopp som vender utover. Bruk skarp og ren redskap, slik at snittet blir pent og sykdom ikke sprer seg.

Når beskjære? Tidspunktet for beskjæring kommer an på om rosen er engangsblomstrende eller ikke. Engangsblomstrende roser blomstrer på kvisten fra året før og skal derfor ikke beskjæres før etter blomstring. Alle øvrige roser beskjæres på våren, når bladknoppene begynner å bli fyldige. Remonterende roser bør i tillegg sommerbeskjæres ved at man fjerner visne blomster. Da vil blomstene på sidegreinene skyte fart og blomstringen vare mye lenger.

Klase- og stilkroser skjæres ned til 10–30 cm over bakken. Remonterende buskroser kan beskjæres ved at man korter greinene inn til 2/3 av opprinnelig lengde. Samtidig kortes sidegreinene inn slik at det står igjen 2–4 knopper.

Form busken Etter blomstring kan også engangsblomstrende roser beskjæres. Gamle og døde grener fjernes ved bakken. Ellers kan busken formes slik man ønsker. Når det gjelder klatreroser klippes greinene inn til 2/3 av fjorårets vekst for dem som er gjenblomstrende. Sideskudd fra hovedgreinen skjæres tilbake til ca. 10 cm for gjenblomstrende roser og ca. 30–40 cm for engangsblomstrende. Rosen kan formklippes utover sommeren når en fjerner visne blomster. Også klatreroser kan fornyes ved å klippe bort gamle greiner helt nede ved basis.

RIKTIG SNITT Legg snittet like over en knopp

som vender utover.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 15


vi har et fantastisk utvalG av roser

Historiske, engelske og moderne roser, sortimentet består av over 900 sorter clematis

Et variert og annerledes utvalg av clematis stauder

Et spennende utvalg av gammeldagse og sjeldne stauder, hvorav mange er nyttestauder

Gartneriet

har i tilleGG druer, løk oG knoller, krukker, kanner

oG verktøy, av slik kvalitet at det er Gartneren sitt førstevalG.

kom oG ta en titt på alle våre rariteter.

www.hesleberg.no

hesleberg@hesleberg.no facebook.no/hesleberggartneri instagram.com/hesleberg_gartneri

tlf:

90 74 68 43 heslebergveien 16 1390 vollen


Iglo drivhuset

VI BESØKER

Nils Tungland, Sauda 1000 m2 hage Sone H4

På avstand kan det se ut som om en ufo har landet på plenen under de bratte Saudafjellene. Men ser du nærmere etter, viser det seg at det er et halvkuleformet drivhus fylt av druer, tomater, agurker og chili. TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL


D

rivhuset med det noe spesielle utseendet er tegnet og bygget av Nils Tungland, med god hjelp av sønnen Jarle. Ideen til byggverket fikk Nils på YouTube. – Jeg så et slikt drivhus der og fikk lyst til å bygge et selv. Nå har Nils de beste forutsetninger for å gå i gang med et slikt stort prosjekt. Han er byggmester og har tegnet og bygget mange hus og leiligheter. Og det kom godt med når drivhuset skulle tegnes og ikke minst bygges fra grunnen av. Å ha tilgang på riktig verktøy var også viktig. – Heldigvis fins det mange utregningstabeller og domekalkulatorer på nettet, for det ble mange vinkler som skulle regnes ut, og alt måtte være på millimeteren. – Faktisk er det viktigste med et slikt byggverk at du er nøye. Det var derfor utrolig spennende å se om den siste trekanten passet inn – og det gjorde den heldigvis, sier Nils. Den runde formen gjør at snøen sklir av og at vinden ikke får særlig tak. – Det er en sterk konstruksjon, sier Nils.

200 meter lekter Drivhuset er 4,50 meter i diameter og 2,25 meter høyt. Det er satt på en 60 cm høy sokkel, slik at høyden i midten er 2,85 meter. For å hindre at snegler og andre ting du ikke ønsker skal krype inn, er det satt ned en stålplate i jorda rundt hele huset. SELVBYGGET Nils

INNENDØRS Reisverket

av tre ble bygget i garasjen. 18

Norsk Hagetidend 5 • 2019

NILS TUNGELAND

slapper av i sitt store, halvkuleformede drivhus.


NILS TUNGELAND

Reisverket er bygget av 36 x 48 mm lekter. Til sammen er det brukt 200 meter lekter. I trekantene er det brukt plater av 6 mm polycarbonat. – Jeg kjøpte ruller med store plater, 2,40 x 6 meter, som vi skar ut i riktig størrelse. Det praktiske med polycarbonat er at den kan skjæres med kniv. Til sammen består drivhuset av 40 trekanter i ulike størrelser. Trekantene ble skrudd fast på reisverket. Da platene var på plass ble det limt plastisolplater rundt kantene. Til slutt ble kantene fuget og malt. – Alt i alt brukte vi et par måneder på arbeidet.

1

2

1 Lektene møtes i et fint mønster midt i taket. 2 Størrelsen på arbeidet gjorde at en måtte flytte ut på gårdsplassen. 3 Ufoen er i ferd med å reise seg. Her har Nils hjelp av sønnen Jarle. 3

Norsk Hagetidend 5 • 2019 19


ÅTTEKANTET Inne i

drivhuset er det satt av god plass til dyrking langs kantene, mens resten av arealet er dekket av et åttekantet tregulv med hull i midten til et ferskentre.

Det var jo litt grunnarbeid, drivhuset skulle stå der vi før hadde jordbæråker, så vi måtte spa bort jorda, og så var det jo mye putlearbeid, småarbeid som tok tid, for eksempel å skjære til alle plastisoldelene som skulle limes over reisverket. – Jeg gjorde det heller ikke så lett for meg selv når jeg bestemte meg for å legge et åttekantet gulv i drivhuset. Helt fra begynnelsen har jeg visst at jeg ville ha et ferskentre midt i huset. Jeg la derfor golvet rundt et hull i midten der ferskentreet skulle stå, sier Nils.

Fersken Drivhuset ble ferdig til sesongen 2017. Ferskentreet ble plantet samme år. Året etter blomstret det og ble forsiktig pollinert med en børste. Fersken blomstrer så tidlig at ingen humledronninger har våknet, så her må treet ha hjelp til pollineringen. Det kom noen kart, men de falt tidlig av. Men treet trives. – Det var helt utrolig hvor mye treet hadde vokst på de fire sommerukene vi var borte, sier Nils, som nå vil lære seg hvordan man skal beskjære fersken.

20

Norsk Hagetidend 5 • 2019

2

NILS TUNGELAND

1 Allerede mens drivhuset ble planlagt, bestemte Nils at det skulle stå et ferskentre midt i. 2 Ferskentreet har delikate, rosa blomster. 1


Hengekøye med urter De aller fleste plantene i drivhuset vokser rett i jorda. Det er ikke lagt duk under, slik at plantene kan hente næring og vann fra dypt nede i molda. Noen få planter, blant annet en chili, vokser i potter. Urteplanter henger i en hengekøye laget av kurver fra en fryseboks. Tidligere i sesongen hadde Nils flere slike hengekøyer med frøplanter, blant annet av tomat. Når sesongen er avsluttet og han får litt bedre tid, skal han bygge hyller i drivhuset der småpotter og urteplanter kan settes. Druer Det store drivhuset har god plass til sju sorter tomater, én agurkplante, noen chili- og paprikaplanter. De av tomatplantene han ikke har drevet fram selv, har han fått av bror sin, som er en dreven tomatdyrker. I tillegg til disse vanlige drivhusplantene har Nils også en plante med mini-kiwi og ikke minst en drueplante. – Jeg har i flere år hatt lyst på en drueplante, men mine forsøk på å få dem til å vokse i potte på friland lyktes ikke. De frøs i hjel hvert år. Men nå har jeg fått den til å trives, sier han. Og det er ingen overdrivelse. Planten vokser nærmest uhemmet og må holdes i sjakk, ellers vil den

VOKSER Drueranken liker seg i det varme rommet og setter massevis av drueklaser. Alle klatrevekster stengles opp med tråd som møtes midt i taket.

GJENBRUK En gammel

kurv fra en fryseboks er blitt hengekøye for ulike urter. Norsk Hagetidend 5 • 2019 21


Alle luftelukene er automatiske. Sett utenfra og innenfra.

dekke hele taket. Fra stokken henger mange drueklaser med små, lysegrønne og søte druer. – Nå tenker jeg å plante en blå drue på den andre siden, slik at jeg får både en hvit og en blå drue. Når de vokser til får de møtes på midten, sier Nils.

Vann og strøm For å gjøre arbeidet så enkelt som mulig og kunne reise fra plantene i flere uker, er det lagt inn automatisk lufting og vanning. – Innlagt vann er helt nødvendig, mener Nils, som også vil legge inn strøm. Enn så lenge klarer han seg med skjøteledning og en liten ovn, mest for å hindre at det blir under fem grader når ferskentreet skal blomstre tidlig på våren. I tillegg til plantene er det avsatt plass til en liten arbeidsbenk og ikke minst to fluktstoler. – Jeg liker å sitte her på morgenen og drikke teen min, sier Nils n

2

22

1 Cherrytomater smaker mest og best og er de mest populære i familien. 2 Bifftomatene ble kjempestore, saftige og gode. 3 Jarle er ferievikar og passer på å høste alt som modner i julivarmen.

1

3

Norsk Hagetidend 5 • 2019


Hageturer under gyllen sensommersol

Blomstergleder i Kent

Høylandshager i Skottland

29. august - 1. september 2019 / 4 dager

29. august - 2. september 2019 / 5 dager

Dahlia, prydgress og engelsk sensommerprakt.

25. juli

Lyngblomstring, høylandshager og hagekurs!

Alpehager i Sveits

Renessansehager i Firenze

12. - 16. september 2019 / 5 dager

10. – 15. oktober 2019 / 6 dager

Urtekledde fjelltopper og eventyrlige hager.

1. aug

Bølgende landskap og hagekunst på sitt beste.

25. juli

10. aug

Våre reiseledere ... ... kan hage og har bred erfaring. Arild Sandgren er redaktør og hageekspert i bladet Hagen for Alle. Tommy Tønsberg er gartner, hagebokforfatter og tidligere redaktør av Norsk Hagetidend. Marlen Foseid er gartner og hageskribent. Sylvi Hollstedet har jobbet med hagereiser i over 20 år.

Arild Sandgren

Tommy Tønsberg

Vi tar deg med til verdens vakreste hager. Les programmene på linneareiser.no eller ring 918 30 575

Marlen Foseid

Sylvi Hollstedt

LINNEA REISER

En merkevare i Linneahuset AS


PLUKKETUT

HONNINGGUL

Ønsker du et blikkfang på terrassen eller balkongen er denne benken fra serien Croisette et godt valg. Rammeverket er av aluminium mens flettingen er av et tekstil som tåler å stå ute. Syns du gult blir litt voldsomt, fins den også i svart, grått og hvitt. Fermob.com

MED STIL Vannkanna Grab er lett å holde og enkel å fylle. Designen er enkel og passer kanskje ekstra godt i hagestuer og på balkonger. Den fins i gult, lilla og mørk grønn. Designet av Stine Aas. Northern.no 24

Norsk Hagetidend 5 • 2019

OPP FRA GULVET Denne utgaven av plantekar er av det solide slaget. Rammen og håndtaket på Basket er laget av stål, mens selve kurven er av aluminium. For at overflødig vann kan renne ut, er det dreneringshull i hver ende. Fins i flere høyder, lengder og i 26 ulike farger. Fermob.com STRAM Frame Flowerpot er en selvvannende og selvdrenerende blomsterpotte. Den utvendige delen er laget av rustfri aluminium, mens den innvendige delen er av plast. Potten har en sikring mot overfylling, slik at plantene ikke drukner. Stor nok til busker og trær. Sundays-design.no

LETT På balkongen liker vi lette og luftige stoler, særlig hvis de også er gode å sitte i. Dune har et rammeverk av stål, mens setet og ryggen er i et tekstil som tåler å være ute. Fins i 22 ulike farger. Fermob.com Hagemøbler fra Fermob selges blant annet av blamannmobler.no


SPISE UTE

Utekjøkken er i vinden som aldri før. Det er mange ulike varianter å velge mellom Denne er et byggesett som kan utvides og tilpasses etter eget ønske. Det heter Hindø, er laget i stål og består av ulike hyller og skap. Ikea.com

TRE OG METALL Blir metall for hardt, fins det fine utebord som kombinerer metall med tre. Dette plantebordet har benkeplate og hyller av stål, mens resten av bordet er laget av sertifisert teak. Det har fått navnet Spirea. Skagerak.dk

STILIG Hagebenken Charivari er stor og stilig, og fordi den veier 88 kilo er det ingen fare for at den skal bli tatt av vinden. Den er laget av stål og aluminium og har plass til 5–6 personer. Og du finner helt sikkert en farge du liker – du kan nemlig velge mellom 26 forskjellige. Designet av Juliette Liberman. Fermob.com

FRISK Møbelserien Havsten kommer i grått kombinert med en frisk oransje farge eller hvitt. Putetrekket er vanntett og kan praktisk nok vaskes i maskin. Fås som stol og sofaer. Ikea.com Norsk Hagetidend 5 • 2019 25


HUNN + HANN = BÆR skjell på tindvedens blomster Se for

JORUNN AMDAL

Skal det bli bær på tindvedbusken, trengs det både hann- og hunnbusker. Men hvordan kan vi se forskjell på buskene? TEKST OG FOTO DAG RAUAN Lukket hannblomst

NÆRINGSRIKE Tindvedens oransje bær er fulle av vitaminer og mineraler.

D Åpen hannblomst

26

Norsk Hagetidend 5 • 2019

Hunnblomst

et er blant annet formen på blomstene som forteller oss om det er en hunn- eller hannbusk. Blomstene på hunnbusken er gule og 2–3 millimeter lange. De er formet som en tykk sytråd. Hannblomsten består av gulbrune skjell som sitter i en klase. De er 2–3 millimeter store. Når de blomstrer, åpner skjellene seg og slipper ut pollen. Tindved blomstrer som regel i mai. Når blomstringen er over, kan en se rester av skjellene på hannbusken. På hunnbusken vokser det bær der blomstene har sittet. Hagesentrene selger både hunn- og hannplanter. Sagaplant, som leverer planter til mange hagesentra, selger sortene ‘Svenne’ som er en hannplante, og ‘Sol’ som er en hunnplante. Tindved fikserer nitrogen direkte fra luften ved symbiose med strålesopp. Det betyr at plantene har jordforbedrende effekt og at de kan klare seg på næringsfattige voksesteder. For eksempel kan de vokse i ren sand. Tindved liker seg best i lett jord, gjerne kalkrik. De setter mange rotskudd og er derfor lette å formere. Bærene er knall oransje og fulle av vitaminer, særlig vitamin C og E n


MARIAS GRØNNE SKAFFERI MARIA BERG HESTAD er en miljø-

engasjert sivilingeniør, blogger og lidenskapelig grønnsaksdyrker. På 300 m2 byhage holder hun familien på fem med grønnsaker halve året.

En høstavling av

blomkål

Blomkål er en riktig primadonna og den vanskeligste å lykkes med av kålvekstene, syns jeg. Jeg liker best vekster som greier seg med litt vanskjøtsel (les omsorgssvikt). Det gjør ikke blomkål. Men nå har jeg endelig lykkes!

KLIMAVENNLIG MAT Fra og med juni er vi selvforsynt med grønnsaker. Her er et lite utvalg av vekster vi kan høste nå: Det meste er høstet fra drivhus, varmbenk og pallekarmer med lokk på friland, men helt uten bruk av elektrisitet. Norsk Hagetidend 5 • 2019 27


g Til utplantin hele

er gjennom Jeg sår kålplant eboks ltid ute. En godt en. sesongen og al er m m so er fint på med lokk funger ni kan jeg forvente l i ju Sår jeg blomkå ber/ok tober. em pt se i g avlin


MARIAS GRØNNE SKAFFERI

1

2

1 Jeg lyktes ganske godt med blomkål på friland senhøsten. Disse var satt rett i bakken under epletreet, der plantehullet fikk noen never bokashi-kompost. 2 Blomkålplanter som ikke får det helt som de vil i starten, kvitterer med små, bitre hoder.

J

eg sår blomkål hvert år. Jeg har sluttet med å så blomkål kaldt på vinteren/tidlig vår, slik jeg gjør med 90 prosent av de andre vekstene i kålslekten, da jeg har erfart at resultatet ikke blir bra. Jeg sår nesten aldri kål innendørs, men ute i drivhus eller under annet tak/lokk. Da får jeg veloppdragne planter. Blomkål bruker rundt fire måneder fra de blir sådd til de kan høstes, om de får vokse uavbrutt. Jeg sår blomkål med jevne mellomrom fra mars/april og helt fram til midten av juni i uoppvarmet drivhus, eller bare på et bord i kjøkkenhagen. De er klare for å plantes ut 6–8 uker etter sådd, etter å ha blitt pottet om en til to ganger, som jeg liker å gjøre med all kål. Da har jeg store, robuste planter som jeg setter ut til sneglene på friland. Til forskjell fra andre kålsorter, som tåler å stå i stampe i pottene sine til gartneren (meg) får tid til å plante dem ut, blir blomkål «sur» og kan svare med å lage knøttsmå hoder som spretter ut i blomst før du aner ordet av det. Og her er nøkkelen til å lykkes med blomkål. Den må ha det den trenger av vann og næring uavbrutt og liker ikke store temperaturforandringer tidlig i livet.

Uspiselige I år dyrket jeg noen hvite i første runde. De lilla, av

sorten ‘Graffiti’ F1, sådde jeg senere som et eksperiment. Tidspunktet ble nok avgjørende for resultatet, for mens de hvite ble hemmet av den utrolig tørre sommeren vi hadde i 2018, med tilhørende spreder-forbud, ble de lilla store nok til å danne hoder akkurat i tide til å dra nytte av regnet som kom på ettersommeren her på Vestlandet. Selv om jeg vannet grundig av og til, var dette ikke nok for de tidlige blomkålene. Når jeg høstet et fint, og ganske stort, hvitt hode, var det rett og slett uspiselig og måtte kastes. Det smakte sterkt og bittert, som en ill-sterk reddik. Helt uspiselig. I tillegg blir hvite blomkål lett gule i fargen når de utsettes for sol. For å unngå dette kan man brekke de innerste bladene over hodet. Men jeg rekker ikke alltid dette i tide. Snegler som kryper over og smaker på blomkålhodene, bidrar til at de ikke ser like delikate ut som de man kjøper i butikken Og for barna, selv om de elsker blomkål, kan det være vanskelig å selge inn en misfarget blomkål.

Vann og næring Mens de hvite blomkålene stod på friland, ble de lilla satt i en pallekarm bygd som et kompostbed, fullproppet av næring og organisk materiale. Jeg vet fra før at dette er de bedene som produserer best i min kjøkkenhage.  Norsk Hagetidend 5 • 2019 29


MARIAS GRØNNE SKAFFERI kokes Lilla blomkål beholder fargen også når den

1

1 Råvarer til en selvdyrket, fargerik middag. 2 Min lilla blomkål beholdt fargen også når den ble kokt. KJEMPEKÅL Man blir litt ekstra glad når man kan høste et blomkålhode på 4 kg!

Det store innholdet av organisk materiale i kompostbedet, den kontinuerlige tilgangen på næring som frigjøres etterhvert som materialet komposterer, evnen kompostmateriale har til å holde på fuktighet, samt jorddekke av gressklipp, gjorde at disse trivdes utrolig godt. Jeg har også tilført gjødselvann ved noen få anledninger, men ikke vannet spesielt mye. Tross den tørre sommeren bare vokste og vokste det oppi kassen. Blomkålplanter er unnselige kålplanter. Ikke så pompøse som savoykål, rødkål, rosenkål eller grønnkål. Det er ikke før du kikker inn imellom bladene at du oppdager rikdommen. Man kan bli riktig overrasket, for hodene vises ikke før man ser etter. 

Må høste i tide Når hodet, som egentlig er en blomsterknopp, begynner å vises, må man følge med. Man vil gjerne at hodet skal vokse seg så stort som mulig før man høster det, men venter man for lenge, kan det sprekke opp og gå i blomst. Derfor må man sjekke daglig, og høste i tide. Selv om man kan se spor etter snegler på den lilla blomkålen også, fremstår den ikke misfarget som den hvite og er mer delikat å spise. Vi vasker den og spiser den både rå og kokt, en riktig barnas favoritt. Til forskjell fra mange andre lilla grønnsaker beholder den fargen når den kokes n 30

Norsk Hagetidend 5 • 2019

2


Tips for å lykkes med blomkål • Så blomkål sent på sesongen når det er varmt ute. • •

Begynnelsen av juni er en fin tid. Spander en luksusplass på dem, for eksempel et kompostbed eller et plantehull med bokashi. Pass på at de har rikelig tilgang til vann og næring gjennom sesongen. Dekk jorda med gressklipp og tilfør gjødselvann regelmessig. Plukk bort snegler og let etter gule eggsamlinger av kålmøll/kålsommerfugl på undersiden av bladene regelmessig. Merk at den lilla sorten er en såkalt F1-hybrid, ‘Grafitti’ F1. Jeg foretrekker som regel kulturarvsorter, men unner meg noen få F1 hybrider i året. Noen ganger gir de helt uvirke­ lige resultater, som med denne lille blomkålen – og jeg får en ekstra piff i min dyrkningsglede. 1

ANDRE FAVORITTER Å SÅ I JUNI Om et par måneder, i august, er det mengder med vekster som blir høsteklare og som etterlater seg store tomme bed i kjøkkenhagen. Løken, sommergulrøttene, hvitløken, sukkererter, bondebønner og tidlige poteter er eksempler på dette. Nå sår jeg derfor opp et forråd av vekster som kan stå og vokse seg til på et bord, slik at jeg har et batteri av planter å sette på friland når det blir ledig plass.

Noen favoritter å så nå

2

3

• Kålrot (den vi skal spise på julaften sås best i midten av juni) • Spisskål • Brokkoli • Salat • Rødbeter • Sukkererter i pluggbrett (eller dorullhylser) for utplanting på friland • Solsikker • Bladbete (mangold) • Sommergulrøtter NESTE RUNDE Sukkererter i pluggbrett, klar for å plantes

ut når første avling er ferdig.

1 Blomkål sådd i begynnelsen av juni, er store nok til å plantes ut i midten av juli. 2 Det begynnende hodet ligger gjemt langt inn i bladverket. 3 Under de store bladene er et hode i ferd med å vokse seg stort.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 31


DYRELIV I HAGEN

Dagsommerfugler trenger vertsplanter JORUNN AMDAL

OMSVERMET To nesle-

sommerfugler og to dagpåfugløyer kjemper om plassen på en storhjortetrøst.

UNDERSIDEN OPP

Tiriltungeblåvinge med foldede vinger.

Mange sommerfugllarver er avhengige av én eller et fåtall plantearter som føde. Det kan gjøre dem sårbare når plantearten de trenger er sjelden eller rammes av tørke eller andre problemer. TEKST ROALD BENGTSON

BERIT NYRUD

32

Norsk Hagetidend 5 • 2019

I

flere tilfeller har arter av sommerfugler forsvunnet fra et område fordi en planteart ikke finnes der lenger, eller bare finnes i små mengder. For eksempel regnes nå lakrismjeltblåvingen for å være utdødd i Norge, mest trolig fordi forekomsten av lakrismjelt, som larvene er helt avhengige av, er kraftig redusert på gunstige steder i utbredelsesområdet kystnært i Asker og Bærum. Det er påvist over 2200 arter av sommerfugler i Norge. Bare 101 av disse er dagsommerfugler. De andre artene tilhører eksempelvis nattfly, viklere og målere – for å nevne de tre største familiene. Planter er som kjent viktige for mange insekter for-


blomstermeny.no har gode for slag til populær sommerfuglmat! BERIT NYRUD

di blomstene byr på nektar og pollen. Eksempler er at voksne sommerfugler trenger nektar, mens ulike biearter trenger både nektar og pollen. Sommerfuglene er, i likhet med humlene, oftest lite spesialiserte når det gjelder hvilke planter de henter nektar fra. Larvene til sommerfugler lever fortrinnsvis av plantenes blad. Larvene til de kjente og kjære artene neslesommerfugl, dagpåfugløye og admiral spiser kun stornesle (brennesle) – og det er en så vanlig plante at du med god samvittighet kan lage neslesuppe … Noen av de nevnte sommerfuglartene bruker også andre planter enn de som er opplistet, men for flere av sommerfuglartene vet vi ikke sikkert hvilke plante­a rter som er føde for larvene. Mange av plantene på listen har i tillegg mye nektar og pollen som gjør dem attraktive for voksne pollinatorer n

SKINNENDE BLÅ Tiriltungeblåvinge på vertsplanten tiriltunge. BERIT NYRUD

BJØRN EINAR SAKSEID

1 JORUNN AMDAL

3

2

1 Angorasommerfugl på vertsplanten engkarse. 2 Bloddråpesvermerlarve. Bloddråpesvermere tilhører ikke dagsommerfuglene, selv om de er dagaktive. 3 Admiral, neslesommerfugl og dag­

påfugløye legger egg på stornesle.

VERTSPLANTER (LARVEFØDE) TIL MANGE AV VÅRE DAGSOMMERFUGLER • Korsblomstfamilien (som ville og dyrkede kålplanter): Kålsommerfugler og rapssommerfugl. • Markjordbær og mure: Bakkesmyger. • Gress: Mange smygere og ringvinger, der de fleste bruker arter av gress. • Kvann, melkerot og sløke: Svalestjert. • Engkarse og løkurt: Aurorasommerfugl. • Trollhegg og geitved: Sitronsommerfugl. • Rundbelg: Dvergblåvinge. • Planter i erteblomstfamilien (kløver og vikker): Flere blåvingearter, tiriltungesmyger og skoghvitvinge. • Røsslyng, blokkebær og krekling: Idasblåvinge.

• Skogstorkenebb og blodstorkenebb: Sankthansblåvinge. • Småsyre og engsyre: Ildgullvinge og oransjegullvinge. • Blåbær, blokkebær, tyttebær, tranebær og bringebær: Grønnstjertvinge. • Fioler: En rekke arter av perlemorvinger. • Kjempe, veronika og marimjelle: Marimjellerutevinge. • Slåpetorn og plomme: Slåpetornstjertvinge. • Nesle, humle, selje/Salix, alm, rips og solbær: Hvit c.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 33


AKTUELLE KAMPANJER willabgarden.no

Fraktfritt i hele Norge når du handler for over 20.000 kr. Det eneste du betaler, er et ekspedisjonsgebyr, 195 kr.

drivhus

hagestuer

www.willabgarden.no


HEMMELIG VÅPEN En sprayflaske med hvitløk og vann er det eneste plantevernmiddelet Laila bruker i hagen.

MAKS hageglede på MINI-plass På 40 m2 har Laila Brekke laget en hage med alle plantene hun drømmer om. TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

L

iten plass ikke er noen begrensning for plante­ glede. Det er Laila Brekke på Lambertseter et synlig bevis på. I 2005 fikk hun sjansen til å kjøpe en leilighet med tilhørende terrassehage i borettslaget der hun bodde. Endelig kunne hun få den hagen hun drømte om!

– Hagen er ikke så stor, men den er godt utnyttet. På mine 40 m 2 har jeg alt jeg ønsker meg. Jeg har kjøkkenhage, stauder, roser, busker og trær. Og så har jeg flere gode sitteplasser der jeg kan kose meg med gjester, sier Laila. Hun er veldig glad i farger, og er ikke så streng på Norsk Hagetidend 5 • 2019 35


36

Norsk Hagetidend 5 • 2019


MYE PÅ LITEN PLASS På en 40 m2 stor platting har Laila

Brekke fått plass til både kjøkkenhage, stauder, busker og trær, to hyggelige sittegrupper og en solseng der hun kan nyte livet i hagen.

hvilke farger blomstene får, bare de er pene. Men på tilbehøret kjører hun en streng linje: Gult og grått/ svart. I tillegg til blomstene har hun pyntet med figurer fra danske Medusa.

Nyter Om sommeren er det sol i hagen fra kl. 11 til 20.30 om kvelden, noe både Laila og plantene trives godt med. Skjønt midt på dagen kan det være så varmt at hun foretrekker å være inne mens sola steker. Mesteparten av hagen er på en platting av tre, og plantene vokser i kasser og store potter. I tillegg er det noen bed på utsiden av plattingen. – Det er mye jobb med å vanne, men jeg koser meg med det. Og jeg reiser aldri bort midt på sommeren, forteller Laila. For noen år siden ble hun uføretrygdet og av hensyn til helsa tåler hun ikke så mye fysisk aktivitet. Men hagearbeid er perfekt! – Jeg kan sjaue og holde på i hagen, det er bare bra for meg. For meg gir det å ha hage både fysisk og psykisk velvære, sier Laila.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 37


MANGFOLDIG En frodig

«Dropp gressplenen. Du har ikke nytte

oase utenfor blokka på Lambertseter.

Prøver seg frem Laila har bygget opp hagen gjennom mange år, men føler seg på langt nær ferdig og prøver stadig ut nye planter. Sist sesong prøvde hun for eksempel å dyrke poteter og purreløk som hun hadde sådd selv. – Jeg syns det er spennende å se hva jeg kan få til å trives. Noe går ikke så bra, da prøver jeg heller noe annet, sier Laila, som for lengst har mistet tellingen 38

Norsk Hagetidend 5 • 2019

over hvor mange planter hun har. Liljene er en av favorittene, men dessverre også for liljebillene. – Jeg bruker ikke gift i hagen, men har prøvd med en blanding av hvitløk og vann. Det er i hvert fall effektivt mot lus, sier hun. Som gjødsel bruker hun hønsegjødsel blandet ut i vann, det gir frodige planter, er hennes erfaring.


1

2

av en bitteliten plen» Spiselig Laila nøyer seg som sagt ikke med å dyrke planter som bare er en nytelse for øyet, kjøkkenhagen har fått sin del av minihagen. Supper av egendyrket spinat og grønnkål er blant det hun har prøvd med stor suksess. Det hun ikke får spist med én gang, går i fryseren og blir til deilige middager i den kalde års­tiden, når det ikke lenger er noe å høste i minihagen n

3

1 De gule fiskene har Laila malt selv. Detaljene holder hun i gult og svart/grått, noe som står godt til det grønne. 2 Laila er glad i hagefuglene fra Medusa, de dukker opp flere steder i hagen. 3 En tyvlytter i bedet? Norsk Hagetidend 5 • 2019 39


Tips for hage på liten plass

KJØKKENHAGEN For å få ha kålplantene i fred for kålfluene, dekker Laila dem med agrylduk.

• Sats på de plantene du virkelig

ønsker deg, ikke tenk at du skal ha alt. • Hvis du sår selv: Ikke så alle

frøene i pakken, så heller noen få frø av flere sorter. Det er mer spennende med én tomatplante av hver sort enn 18 planter av samme sort. • Bruk store potter eller kasser

med stort jordvolum, da er det lettere å få flerårige planter til å overvintre.

• Planlegg beplantningen slik at

du har blomstring hele sesongen. • Invester i et automatisk van-

ningssystem dersom du reiser på ferie midt på sommeren. Selvvanningskasser/-potter er et annet alternativ.

Norsk Hagetidend 5 • 2019

nytte av en bitteliten plen, den trives dessuten dårlig hvis det blir mye tråkk på et lite areal. Vil du absolutt ha et grønt underlag er kunstgress et bedre alternativ.

• Velg busker og trær som holder

seg forholdsvis små. • Ikke glem gode sitteplasser, slik

at du og dine gjester kan nyte hagen. 1

40

• Dropp gressplenen. Du har ikke

1 På 40 m2 er det ikke plass til en jord-

bæråker, men jordbær kan også dyrkes i en ampel. 2 Dekorative rullesteiner og jammen dukker det ikke opp noen frosker også! 2


ANNONSE


NYTTOGNYTTIG JORUNN AMDAL

Fra grått til grønt

Beste uterom

Det britiske hageselskapet, RHS, utvider nå sin kampanje Greening Grey Britain og kaller den Greening Great Britain, for å oppfordre til å plante enda mer planter, gjøre det grå enda grønnere. For det hjelper: I løpet av det siste året har RHS’ medlemmer plantet rundt 22 millioner planter. Minst 157 270 av disse var trær, melder RHS.

Rådhusbrygge 2 i Oslo er kåret til Årets uterom 2019. Firmaet Bar bakke landskapsarkitekter har vært prosjektansvarlige, mens Oslo Havn er oppdragsgiver.

Matplanter – årets staudetema

ØKOLOGISK NORGE

OBP.NO

Rabarbra, løpstikke og ulike løkarter er blant plantene som Staudegruppa i Norsk Gartnerforbund vil hedre. De har nemlig valgt matnyttige stauder som Årets staudetema 2019. Matnyttige stauder har det til felles at deler av planten, slik som blad, stilker, røtter, blomster eller de første skuddene om våren, er spiselige. Men når det gjelder måten de vokser på, plassbehov, jord og lyskrav er de veldig forskjellige, skriver Opplysningskontoret for blomster og planter. Staudegruppa har laget en oversikt over spiselige stauder. Listen fins på stauder.net under menyen kampanjer.

Årets Meitemark

HEDRET Dag Jørund Lønning er kåret til

Årets Meitemark.

TIL Å SPISE Mange stauder er også

mat, inkludert ulike løkvekster.

Del oppdagelsene dine Ser du noe spennende ute i naturen som også andre kan ha nytte og glede av, ta et bilde av det og legg det inn på artsobservasjoner.no, en offentlig database over biologisk mangfold i Norge, der alle kan legge inn observasjoner av arter. Med sine nær 20 millioner observasjoner er det en god kilde til informasjon om arters utbredelse og økologi. Mer info: artsobservasjoner.no.

Dag Jørund Lønning er kåret til Årets Meitemark 2019. Lønning er forfatter, blant annet av Jordboka, inspirator og en engasjerende foredragsholder, noe mange hagelag har hatt nytte og glede av. Hedersprisen Årets Meitemark blir utdelt hvert år av organisasjonen Økologisk Norge. – Dag Jørund Lønning har gjennom sine bøker nådd fram til mange med sitt budskap. Han inspirerer, opplyser og provoserer fram et engasjement for å bevare fruktbar jord, uttaler Jostein Trøite, styreleder i Økologisk Norge. Dag Jørund Lønning er professor dr. philos, har gitt ut bøkene Jordboka – Det fantastiske livet under føtene våre, og Jordboka II – Nærare naturen. Inn i det kompostmoderne.

JORUNN AMDAL

Økologisk hjelp Stadig flere hageeiere velger å dyrke økologisk. Men hva er egentlig økologisk? Eva Robild har skrevet boka Dyrk økologisk for å gi svar på dette spørsmålet og for å komme med råd og tips til hvordan du kan få en frodig og fin hage dyrket etter økologiske prinsipper. Hun forteller om jordtyper, vekselbruk, gjødsling, kompost, ugress, nyttedyr og skadedyr og gir gode råd om hva du bør huske på i de ulike årstidene. Boka er oversatt fra svensk av Tommy Tønsberg.

42 Norsk Hagetidend 5 • 2019

Dyrk økologisk Eva Robild Cappelen Damm


JOR UNN AMD AL

20 prosent mindre emballasje Nederlandske supermarkeder ønsker å redusere mengden emballasje med 20 prosent innen 2025. Ifølge supermarked-organisasjonen CBL vil de begynne med frukt og grønt. I tillegg til å redusere bruken av emballasje, ønsker butikkene å gjøre 95 prosent av restemballasjen resirkulerbar, skriver Gartneryrket.

Tenker på insektene Britiske hageeiere er svært opptatt av å velge planter som bier og andre pollinerende insekter liker. Hele 77 prosent av RHS’ medlemmer svarer i en ny undersøkelse RHS har gjennomført, at de velger bievennlig planter. 44 prosent velger planter ut fra at de er nyttige også for andre pollinatorer. Bare 15 prosent svarte at de ikke tenker på dyr og insekter når de velger planter, melder RHS.

Hagehelg i København MARTIN SØLYST

Nyttig om stauder MYE LEKKERT Showhagen Dream a little dream, av Nete Højlund, fikk gullmedalje i 2017.

Fra 20. til 23. juni er det bare hage som gjelder i København! Da arrangerer nemlig det danske Haveselskabet en storslagen hagefest med showhager, nyttig informasjon, inspirasjon, nye hageprodukter og ikke minst hageglede! Cph Garden, som de kaller arrangementet sitt, er laget etter inspirasjon av de britiske hageshowene Chelsea Flower Show og Hampton Court Palace Garden Festival. Hagefesten foregår i Ballerup, lett å nå med tog fra København sentrum. Mer info haveselskabet.dk

Stauder - Hvilken plante hvor Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsen Cappelen Damm

Stauder – hvilken plante hvor er tittelen på Tommy Tønsberg og Kenneth Ingebretsens nye bok. Her presenterer de ulik bruk av stauder og hvor de forskjellige staudene vokser best. Her er forslag til stauder blant annet til bed i skygge, i sol, til det klassiske staudebedet, til woodland og til fuktige miljøer. I tillegg er det grundig presentasjon av 101 stauder med tilhørende fotografier. JORUNN AMDAL

Hagerømlinger i Nordland For å hindre at hageplanter som rynkerose, hagelupin, kjempespringfrø og tromsøpalme stikker ut i naturen, har Fylkesmannen i Nordland laget en omfattende brosjyre med informasjon om de ulike plantene og hvordan man kan unngå at de spres videre. Brosjyren kan lastes ned som pdf på fylkesmannen.no (velg embete Nordland).

Norsk Hagetidend 5 • 2019 43


GAP PHOTOS/HEATHER EDWARDS

44

Norsk Hagetidend 5 • 2019


Rips til mer enn gelé De fleste kjenner rips som et litt surt, men smakfullt bær. Mange kjenner også til alperips som hekk. Men det fins flere andre interessante arter som ikke er så godt kjent, og som kunne vært mer brukt. TEKST OG FOTO BJØRN SANDEMO

SPISERIPS Spiserips (Ribes rubrum) er den mest kjente arten i denne slekten. Vanlig rips er en lettstelt og lite kravstor plante som kan vokse i det meste av landet. Men ønsker man å få en brukbar avling, er det noen regler som bør følges. Rips vokser i all slags jord, men foretrekker moldrik, godt drenert jord, ikke for tørr og ikke for våt. Velg en solrik vokseplass. Den tåler å stå litt mørkt, men da blir avlingen nokså mye mindre. Gjødsle gjerne med fullgjødsel, men planten setter også pris på litt kalksalpeter iblant. Spiserips liker ikke konkurranse. Andre planter bør derfor ikke vokse inntil ripsbusken. Luk opp et område på størrelse med buskens diameter og dekk gjerne jorda med bark eller gressavfall fra gressklipperen.

FERSKEN Gordonrips

(Ribes x gordonianum) er en krysning mellom blodrips og duftsolbær. Dessverre er den ikke så herdig, H2.

Beskjæring for stor avling Vil du ha stor avling, er det viktig å beskjære ripsbusken. Hardt. Denne jobben gjør jeg så fort snøen har smeltet om våren. Jeg begynner med å klippe vekk greiner som vokser feil, det vil si nedover, utover eller på kryss inne i busken. Jeg tar også bort greiner som vokser for tett på hverandre. Busken skal være luftig og åpen. Så tar jeg vekk en eller to av de eldste stammene. Deretter går jeg løs på de nye skuddene, de som spirte fra bakken sist sommer. Jeg finner fire til seks

VELKJENT Spiseripsblomster på nært hold.

av de sterkeste og fineste skuddene. De får stå igjen. Alle andre nyskudd klipper jeg bort. Når jobben er gjort ser ripsbusken ynkelig ut, men ikke la deg lure. Denne skamklipte og ynkelige busken gir ti–tolv kilo bær i året. Noen av raklene blir nesten 15 cm lange og har bær som er dobbelt så store som vanlig rips.

Mange sorter Det fins mange sorter spiserips i handelen og de fleste kan dyrkes over det meste av Norge. Det varierer litt hvor tidlig bærene modner. De som bor i høye herdighetssoner kan velge sorter som ‘Atlas’ og ‘Losvar’, begge røde sorter, og ‘Gullan’ som er en hvit sort. Ellers i landet er ‘Rød Hollandsk’ en sort som gir stor avling og store bær. Men det er også kommet nye sorter som jeg ikke kjenner kvaliteten eller hardførheten til. Norsk Hagetidend 5 • 2019 45


GULLGUL Blomstrende gullrips.

ALPE- OG GULLRIPS

Alperips er en velkjent hekkplante i norske hager. Den er nøysom, tåler tørr jord, vind og skygge og hardfør til sone H7. Den blir 1 til 2 meter høy og har grønngule blomster. Liker du duft i hagen? Alperipsen har en nær slektning, gullrips (Ribes aureum), som dessverre er nesten glemt i dag. Jeg sier dessverre fordi gullrips har vakre gule blomster og en nydelig duft på forsommeren. Gullrips kan brukes som alperips og har omtrent samme vekstkrav som denne. Men gullripsen kan bli litt større, opptil tre meter. Den kan klippes like hardt som alperipsen. Så hvorfor den ikke blir mer brukt er et mysterium for meg. Begynn å spørre etter den i hagesenteret! I likhet med alperips får heller ikke gullrips spiselige bær.

FARGERIK BLODRIPS

Blodrips (Ribes sanguineum) er et litt sartere medlem i ripsfamilien. Den står oppført til å tåle opp til vekstsone H3, men her på Gjøvik har jeg vekstsone H4 til H5. Likevel har jeg hatt blodrips her i mer enn 14 år. I kalde, snøfattige vintre fryser den en del tilbake. Av og til er det bare en halvmeter over bakken som er friskt. Ellers er det de delene av planten som ligger under snøen som klarer seg best. I gode år vokser den til 2 meter. Den kan ellers bli ca. 2,5 meter. Men uansett bruker jeg den elektriske hekksaksa og barberer den ned til ca. 1,20 meter, av og til lavere. Der hvor blodripsen kan dyrkes i Norge, må den få en solrik, lun vokseplass. Får den det, blir den en vakker, rødblomstrende busk på forsommeren. Blodrips får ikke spiselige bær. ILDRØD Blomstrende blodrips.

46

Norsk Hagetidend 5 • 2019


DON CAMERON

NÆRE SLEKTNINGER DEKKENDE Kryprips har nedliggende greiner, egner seg som markdekker og får fine høstfarger. Bærene er saftige og skinnende røde, supre til gelé. Sorten ‘Alaska’ E er en e-plante.

ANDRE RIPSARTER I Norge vokser det også villrips. Det fins noen kultivarer av denne, men ellers vokser den helst i utmark. Villrips ligner på spiserips, men får mindre og syrligere bær. I noen hagesentre kan du finne kryprips (Ribes glandulosum). Som navnet sier blir dette en lav plante, opp til en halvmeter høy. Greinene er krypende og vokser bredt utover. Den brukes mest som markdekker. Krypripsen er hardfør og klarer seg over det meste av landet. Fruktene er safige og skal, på tross av lukten, gi en utmerket gelé. Bladene får en bronseaktig høstfarge.

Rips, solbær og stikkelsbær er nære slektninger og krysses av og til med hverandre. De roter seg også litt inn i hverandres familier. Svartstikkelsbær (Ribes divaricatum) regnes som rips. Som stikkelsbær får den tornete greiner og spiselige, men ikke spesielt gode bær. Busken kan bli opp til 3 meter høy. Den dyrkes en del i Nord-Norge og kalles noen steder piggrips. Fra Amerika har vi fått duftsolbær (Ribes odoratum). Denne ligner og blandes ofte sammen med gullrips. Men duftsolbær er sartere og går opp til vekstsone H2. Den får større blomster og dufter enda mer enn gullripsen. Busken blir opp mot 2 meter høy. Du kan også finne gordonrips (Ribes x gordonianum). Dette er en krysning mellom blodrips og duftsolbær. Den får vakre røde blomster med gul innside. Men den er lite herdig, ca. vekstsone H2. Busken blir opp til 2,5 meter høy. SÆRPREGET Svartstikkelsbær (Ribes divaricatum) har torner og kalles noen steder piggrips. WWW.NWPLANTS.COM

SKADEDYR OG SYKDOMMER Rips kan bli angrepet av forskjellige sykdommer og skadedyr. Bladlus er kjent, men også teger og larver av stikkelsbærbladveps kan bli et problem. Inne i bærklasene kan du finne noen bær vevd sammen med et spinn. Bærene inne i spinnet er ofte tørre og overmodne. Dette er stikkelsbærpyralidens verk. Stikkelsbærpyraliden er en liten sommerfugl som legger eggene på ripsgreinene. Larvene lever av bærene helt fra de er kart. Får bladene brune kanter er det gjerne kaliummangel. Mister bladene fargen mellom bladnervene, er det kanskje manganmangel. Og får busken for lite nitrogen, får bladene for lys grønn farge. Rips er stort sett ganske sterk mot sykdom og parasitter og gir du den gode forhold, vil den klare seg bra.

GLED FUGLENE Jeg har nevnt alperips og gullrips som gode hekkplanter. Men også de andre sortene, unntatt kryprips, kan fint brukes som hekkplanter. Spiserips er fin som hekk. Da trenger man ikke luke vekk gresset helt inntil busken. Det vil føre til at det blir mindre bær på buskene. Men tenk hvor deilig det er å rusle langs ripshekken, ta en neve bær og nyte dem mens du beundrer hagen din. Og én ting er sikkert:

Fuglene vil elske den fine hekken din! Norsk Hagetidend 5 • 2019 47


NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 135 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 21 900 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet Merk bilder med #hageselskapet

Hageselskapet er på youtube.com/ Direktør hageselskapet Tove Berg

Lesernes egne bilder

Fullt hus for Maria NINA SALBERG

Styrene i hagelagene Stjørdal og Malvik valgte å satse penger og innsats på å få Maria Berg Hestad, Det grønne skafferi og kjent fra Hagetidend, til et fellesmøte i Stjørdal. Og det ga resultat. Vi jobba med markedsføring på flere måter; omtale og annonse i lokalavisa, fremming av foredraget på Facebook og i andre sosiale medier. Men hvor mange som ville komme, var vi spente på. Så viste det seg at 170 kom! Det var overveldende, både for oss og for POPULÆR Maria Berg Hestad trakk fullt hus under foredragsholder. Maria holdt et Stjørdal og Malviks hagelags fellesmøte nylig. inspirerende foredrag som gikk rett hjem hos tilhørerne. Det ble et vellykka arrangement på alle måter og etter et heftig loddsalg kom vi i mål med økonomisk overskudd! Arrangementet var et samarbeid mellom Stjørdal og Malvik hagelag, skriver Brit Hammer, styreleder i Stjørdal hagelag.

I Hagetidend nr. 3/19 spurte vi våre lesere om de hadde besøk av pinnsvin i hagen. Og det er det mange som har.

Mari KS Langelo har sendt oss flere filmer og bilder, blant annet dette fine bildet av et pinnsvin med et fuglebein i munnen! Se Maris pinnsvinfilmer på Instagram. Kontoen hennes heter @monstermarsvin.

HEDER TIL MARIANN NYTT LANDSSTYRE I HAGESELSKAPET

Leder: Dordi Anne Hyldbakk, Møre og Romsdal Nestleder: Odd A. Westersjø, Rogaland

HAGESELSKAPET NORDLAND

På Hageselskapets Representantskapsmøte 4. mai ble det valgt nytt landsstyre:

Mariann Strømdal mottok Hageselskapets hederstegn på Hageselskapet Nordlands representantskapsmøte i mars. På samme møte ble Vefsn hagelag kåret til Årets hagelag i Nordland 2019.

Hver kveld kommer en hel pinnsvinfamilie tuslende inn i hagen til Gunvor Stautland på Sakseid på Bømlo. – Ei lukke, sier Gunvor.

Styremedlemmer: Wiggo Tårnes, Vest-Agder Kari Helle Vik, Akershus Trine Rydeng, Troms Bente Hognestad, Akershus Grethe Sjøberg Hernes, Hordaland Varamedlem: Sigmund Hansen, Finnmark

48

Norsk Hagetidend 5 • 2019

HEDRET Mariann Stømdal fikk hederstegn og bilde laget av Anne Karin Hagesæther.

Litt avventende møte ... Randi Iren Skaar


En bok om å lykkes på balkongen laget for nor ske forhold!

Bok fra Hageselskapet

Hage på balkongen

Boken har egen nettside på hageselskapet.no/balkonghagen. Her finner du flere bilder og mulighet for dypdykk innenfor temaer som jord, gjødsel og vanning m.m.

– for nybakte balkongbønder og blomsterelskere Alle vil dyrke, men ikke alle har en hage til rådighet. Hageselskapets nye, lettleste bok for norske forhold viser hva det går an å få til på balkongen. • Riktig plante på riktig sted som i alle hager. • Hva slags krukker bør du velge? • Riktig vanning. • Hva gjør man om vinteren? • Hvorfor er jord så viktig?

Kjøp boken i nettbutikken på hageselskapet.no Pris kr 249 Medlemspris kr 198

MEDLEMSPRIS KR 198


Du finner dine medlemsfordelene no et. ap sk sel ge på ha . under «Vårt tilbud» ål sm For spør ring 94 00 93 01

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet. Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt!

Bruk medlemsfordelene dine!

Som medlem i Hageselskapet får du: • 10 nummer av Norsk Hagetidend

• Kvalitetsredskaper, ARS

Norges største hagemagasin

• 330 hagelag

Hagesaks.no

• Jora kompost

Teamhenriksen.no

med lokale tilbud

• Svar på dine hagespørsmål Personlig svar på e-post.

• Hjelp til hageplanlegging Inntil 3 timers hjelp til medlemspris.

• Halv pris på inngang til Hagemessen på Lillestrøm • Spesialpriser på opplevelsesferier i Danmark Smalldanishhotels.dk

• Garn Madebyyou.no • Startkit for kjøkkenkompost Bokashinorge.no

• Inngang og egenproduserte varer på glassverket Hadeland-glassverk.no

• Juridisk bistand

Langsethadvokat.no

• Hageredskap fra Burgon & Ball Viencompagniet.no • Utvalgte produkter fra LOG via hagelagene

• Gratis tolkning av jordprøver

• Equus Pluss hestegjødsel

Rabatter på: • Hageredskaper fra DeWit

• Hageprodukter i nettbutikk

Lilleskagen.no

• Gardena-produkter Proffhagen.no

Equus-garden.no

Dinlokalegartner.no

• Løk, knoller og frø Hageglede.no

• Metervare, stoff NY! Motestoffer.no

Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/medlemsfordeler

50

Norsk Hagetidend 5 • 2019


VAKRE BUSKER

ROSEKLOKKEBUSK Weigela florida HERDIGHET H3–5, avhengig av sort. BLOMSTRING Skjeve, rosa klokker

i knipper. Juni–juli. HØYDE 1–2 meter. VOKSEFORM Busk med bred, tett, forgreinet vekst. BLAD Motstilte, elliptiske blad, noen sorter har rødlig farge. BRUKSOMRÅDE Buskgrupper, fri hekk. JORD Nøysom plante, men trives best på en solrik og varm plass med godt drenert jord. SOLFORHOLD Full sol for best blomstring. FORMERING Skuddstiklinger. ATTRIBUTTER Pollinatorvennlig. RISIKO FOR SPREDNING LO (Lav risiko).

SUMMENDE KLOKKER Roseklokkebuskene, som opprinnelig er hjemmehørende i Japan, Korea og Nord-Kina, er lettdyrkede, nøysomme busker med bred vekst. Blomstringen skjer tidlig på sommeren med skarpt rosa, traktformete blomsterklokker samlet i fine knipper. Bladene er lett taggete, friskt grønne, motstilte, og hos noen sorter rødlige. Greinene er ganske grove, med en litt rotete vekst. Med tiden legger de seg gjerne mot bakken. Jevnlig beskjæring ved å ta ut enkelte av de eldste greinene vil holde buskene unge og luftigere. Unngå for kraftig beskjæring, da blomstene dannes på eldre ved. Rosenklokkebusk kan tåle noe skygge, men trives best i full sol. I mindre sol setter buskene færre blomster. De er attraktive planter for pollinerende insekter. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

Norsk Hagetidend 5 • 2019 51


ES

EL SK A

P

ET

HA G

Annonse 235 x 156 og 184 x 120 ny 300ppi.pdf 2 01.04.2019 13.06.27

MEDLEMSFORDEL

C

M

Y

CM

MY

CY

CMY

K

Juridisk bistand – medlemsfordel ES

EL SK A

P

ET

HA G

Det norske hageselskap har inngått en samarbeidsavtale med Langseth Advokatfirma DA som gir medlemmer i hageselskapet rett til juridisk bistand på gunstige vilkår.

MEDLEMSFORDEL

Det gis 30 minutter gratis bistand over telefon og 15 % rabatt på firmaets ordinære timsatser. Langseth Advokatfirma DA har lang erfaring i rådgiving og prosedyre med hovedvekt på rettsforhold knyttet til fast eiendom: • Plan- og bygningsrett – herunder reguleringssaker. • Entreprise.

Om firmaets øvrige virksomhetsområder se www.langsethadvokat.no

• Tomtefeste. • Seksjonering/sameie/borettslag. • Husleie- og boligrett. • Naborett. • Mangelssaker. • Erstatning- og forsikringssaker. • Kjøpsrett.

52

Norsk Hagetidend 5 • 2019

Langseth Advokatfirma

Kontaktpersoner:

HaakonVIIsgt.2

Advokat Einar Langseth

Pb. 1371 Vika, 0114 Oslo

langseth@ladv.no

ramm@ladv.no

Tlf. 22424242

mobiltlf 90028438)

mobiltlf. 93029550)

Advokat Harald Ramm


HAGEPIKENE KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo og ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

Betongfinale

Vi lover! Dette er vår siste gjør-det-selv sak med betong. Denne gjør vi på forespørsel fra en trofast leser – OG for å feire ankomsten av den varme, fine tida. Ingenting er vel bedre enn å pynte litt i en våryr hage. Norsk Hagetidend 5 • 2019 53


HAGEPIKENE

SLIK GJØR DU DET Vår lokale byggevare stilte som vanlig opp med gode råd når vi kommer drassende med våre prosjekter. Denne gangen anbefalte de utendørs sparkelmasse (Ardex A 46), så da kjøpte vi det. Før du setter i gang med støpingen må du beskytte gulv og deg selv godt, for dette er litt grisete å jobbe med.

DETTE BRUKTE VI: • Badeballer og ballonger i forskjellige størrelser. • Fleecepledd • Tykt garn • Bøtter og vann • Utendørs sparkelmasse • Hansker, briller og presenning for å beskytte gulvet.

1

2

1 Først klippet vi et billig fleecepledd i ca. 1 cm brede strimler. Klipp på langs av teppet slik at du har strekk i stoffet. Da strekker fleecen seg, blir smalere og ruller seg som en tråd. 2 Vi la fleecetrådene og garnet i vann for å fukte dem og øke evnen til å trekke til seg sparkelmasse.

54

Norsk Hagetidend 5 • 2019


jellige Vi hadde lyst til å prøve litt forsk te rådene. metoder for å kunne gi dere de bes

1

2

3

4

1 Sparkelmassen blandet vi til en tynn babygrøt. Badeballer og ballong lå ferdig oppblåst. Vi jobbet med én og én tråd. Først klemte vi ut vannet av tråden og stappet den ned i sparkelbøtta. Det er viktig at tråden blir mettet, så gnu den godt i sparkelmassen. 2 Da vi skulle snurre tråden på ballen, dro vi den lett gjennom fingrene for å fjerne overskytende sparkelmasse. 3 Vi fortsatte å snurre på tråder til vi var fornøyd med tetthet og utseende. 4 For å få ut badeballene senere, lot vi det være en større åpning på undersiden av trådballen. Med ballongen trengte vi ikke å tenke på dette. 5 Vi lot ballene tørke og herde på bøtter. En uke senere stakk vi hull på innmaten. Badeballene måtte lirkes ut med list og lempe. Ballongen er enkel å få ut. Og dett var dett!

5

Norsk Hagetidend 5 • 2019 55


HAGEPIKENE

VÅR ERFARING • Bland små porsjoner (f.eks. 1–2 liter vann)

fordi det tar bare 20 små minutter før sparkelmassen begynner å tørke. • Det var enklest å jobbe med fleecetråder og badeballer. • Garn ga det beste resultatet. • Garn var vanskeligst å jobbe med fordi det floket seg, og ble kronglete å snurre på ballen.

LUFTIG BETONG Etter en ukes herdig kunne vi

plassere vårt siste betongsprosjekt ut i hagen.

BETONGSØYLER

I og med at vi, på tro og ære, lover at dette er vår siste betongsak, må vi få dele disse enkle søylene med dere i tillegg. Bland B20 betong. Vi delte et støperør i to ulike lengder. Fyll rørene med betong samtidig som du holder noen lekre og lange blad langs kanten på innsiden. Det er ekstra fint når bladet går helt opp og utover på toppen av søylen. Vi brukte bregneblad og en type butt blodtopp i våre søyler. 56

Norsk Hagetidend 5 • 2019

• Ballong er mer ustabilt å snurre på enn

badeball, men lettere å fjerne til slutt. • Jo større ball, jo tettere må det snurres

for å få et stivt og stabilt resultat. • Under herding er det lurt å rotere trådballen

på bøtta med jevne mellomrom (for eksempel annenhver dag) for at den skal tørke jevnt.


Japansk toppkvalitet for beskjæring og stell av blomster, planter og trær! ARS teleskopsaks Veil. kr 1 299,- Art. 180ZF-2.0-3

E

SE L S K A

P

ARS grensaks, 36mm gren Veil. kr 849,- Art. LPB-30M

ET

HA G

ARS arboristsag m/belteslire Veil. kr 599,- Art. UV-32E

MEDLEMSFORDEL

ARS hagesaks, squeeze open Veil. kr 649,- Art. VS-8Z

ARS sag for teleskopstang Veil. kr 1 089,- Art. UV-40

Spør etter ARS hos din forhandler! Selges også her: Søk om å bli lønnsom ARS-forhandler: Send e-post til post@eagleproducts.no!

Tlf.: 62 95 58 20 www.nittedal-torvindustri.no Norsk Hagetidend 5 • 2019 57


Norsk Hagetidend_Spruzit_90x248 (NOR).qxp_Layout 1 27.04.18 14:23 Seite 1

Bruk plantevernmidler med omhu. Les etikett og produktinformasjon nøye før bruk. Klassifisering CLP: Aero. 3 (H229)

Effektiv mot bladlus og andre skadeinsekter

Spray mot Skadeinsekter og Bladlus ✓ bekjemper voksne insekter, larver og egg ✓ kan brukes inne, ute, på balkonger, i drivhus og på friland ✓ inneholder virkestoffer som finnes i naturen

Vilomix Norway AS · Tel +47 32 14 01 00 · www.vilomix.no

www.neudorff.no


MARIANNE E. UTENGEN

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

JORUNN AMDAL

KINDEREGG Gressavklipp bør du behandle som gull, ikke kjøre ut av hagen.

DEKK MED GRESSKLIPP Plenen vokser raskt på denne tiden. Bruk gressavklippet i kjøkkenhagen eller til å dekke jorda rundt busker og trær. Dekking hindrer fordamping, tilfører jorda næring, beskytter mot ugress og hindrer at jorda slammes igjen av kraftig regn. PIXABAY

TIDLIG UT Klematis 'Voluceau' er stinn av blomster allerede i starten av juli. For å

VAKKER Mange drømmer om vannliljer, men

bære blomstringen bør vi gi et næringstilskudd, gjerne i form av kugjødselkompost.

for å trives trenger de ganske mye vann.

VANN OG GJØDSEL TIL KLEMATISEN

TA VANNPLANTENE UT

For at klematisen skal orke å bære fram massevis av blomster trenger den vann og næring nå. Spander gjerne litt kugjødselkompost rundt basis og pass på med vann på solrike dager, særlig er det viktig når plantene er unge. Vann ordentlig når du vanner, skvettvanning bidrar til grunne røtter og gjør planten mer utsatt for tørke.

Nå er det endelig blitt varmt nok til at vannliljene kan settes ut i dammen. Har du ikke dam, kan du dyrke flyteplanter i en tønne eller et stort fuglebad. De trenger ikke jord, det er bare å legge dem rett på vannoverflaten. Småvokste vannliljer er å få i mange hagesentra.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 59

SPATAKET JUNI

Aktiviteter til nytte og glede i juni


TYNGDE TIL FRUKTEN

JORUNN AMDAL

SPATAKET JUNI

SJEKK ROSENE xxx

KREATIVT Lillegutts avlagte lekebiler har passe tyngde til nedbøying av unge fruktgreiner. Vær obs på at besøkende kan finne dem interessante og nappe dem av.

Juni og juli er høysesong for lus på rosene, så sjekk plantene jevnlig. Skvis lusa med fingrene, spyl den med vannslangen eller bruk et godkjent middel mot lus. Eller aller best: Sett lusspisende marihøner på saken!

TYNN UT

MARIANNE E. UTENGEN

MARIANNE E. UTENGEN

60 Norsk Hagetidend 5 • 2019

MARIANNE E. UTENGEN

Både reddiker, gulrøtter, rødbeter og neper er rotgrønnsaker som trenger plass rundt røttene for at det skal bli fin avling. Tynn ut, det vil si fjern, de frøplantene som gjør at det blir for tett. Passe planteavstand for hver rødbete og nepe er 10 cm, mens reddik og gulrot klarer seg med ca. 6 cm.

For at unge frukttrær raskere skal komme i blomstringsfasen, kan forsiktig nedbøying av greinene hjelpe. Greiner med åpne vinkler er også sterkere mot brekkasje. Heng noe litt tungt i greinene og la dem stivne av i den nedbøyde formen, det vil si minst en hel sesong, prøv deg fram. Unngå at hyssingen er for stram, da vil den skade barken.

GJØDSLE RODODENDRON Når rododendronen er avblomstret, bør den gjødsles. Siden rododendron er surjords­planter, bør du bruke gjødsel beregnet på slike planter. Har du nåletrær, gran og furu i hagen, kan du gjerne også rake nålene inn under rododendronplantene. Det gjør jorda luftig, slik de grunne røttene liker det.


TYNN EPLER OG PLOMMER

JORUNN AMDAL

MARIANNE E. UTENGEN

Tidligblomstrende busker som syrin, gullbusk, vårgyvel og vårblomstrende spirea beskjæres nå, etter blomstring.

GULLBUSK Gullbusk (Forsythia) er blant de tidligblomstrende buskene som kan

beskjæres nå.

MARIANNE E. UTENGEN

MARIANNE E. UTENGEN

TYNNES For å få godt utviklet frukt bør det være cirka en håndsbredd mellom hver kart.

Sjekk at det to–tre fingerbredder mellom hver plomme og en håndsbredd mellom hvert eple. Tynner du ikke blir fruktene mindre og av dårligere kvalitet. Du kan også risikere at greiner knekker under vekten av moden frukt. De fleste frukttrær slipper en del kart frivillig, det såkalte junikartfallet. Vent med å tynne til dette er over og fruktene har begynt å svelle litt. Vi beholder de største og dem uten skader. Tynn forsiktig, så ikke alle kartene faller av. FØR Frukttrær setter mange opprette

ETTER Når vanskuddene er fjernet,

skudd som reaksjon på beskjæring. De lager mye skygge og gir ikke frukt.

kommer lyset ned i treet. Direkte sol gir søtere frukt.

FJERN VANSKUDD

Etter beskjæring vil frukttrær, særlig eple og pære, svare med å sette mange, opprette skudd, såkalte vanskudd. Disse vil skygge for frukten, de gir unødvendig høyde til treet, får ikke frukt og bør derfor fjernes. Det enkleste er å ta dem bort før de danner hard bark og stivner av. I juni er skuddene utvokste, men fremdeles myke nok til å fjernes med bare hendene. Sommerpinsering hindrer enda en gjenvekstperiode, er skånsomt for treet og jobben er mye lettere enn med saks på vinteren.

Tips!

NEVER ENDING STORY

Når sommervarmen kommer, «spruter» ugresset opp. Hold tritt, unngå at det får sette blomster og frø, og dermed spre seg ytterligere. Norsk Hagetidend 5 • 2019 61

SPATAKET JUNI

BESKJÆR VÅRBUSKER


STUSSELIGE TOMATPLANTER? MARIANNE E. UTENGEN

SPATAKET JUNI

DEKK MOT FLYGENDE INSEKTER Stor og liten kålsommerfugl kan gjøre stor skade på alle kålplantene våre. Vær føre var, dekk med nett eller fiberduk for å holde de flygende, voksne individene borte fra plantene. Får de ikke lagt egg, blir det ingen larver. Duken kan legges over det som kalles elektrikerrør. De er rimelige i innkjøp og stive nok til å holde duken oppe, også når den er blitt våt i regnvær.

FØR Mistrivsel blant frøplantene. Disse tomatplan-

tene har fått for lite vann og for lite gjødsel.

STENGSEL Insektnett holder flyvende insekter borte. Det hindrer larveangrep.

STELL SMÅSTAUDENE

62 Norsk Hagetidend 5 • 2019

MARIANNE E. UTENGEN

MARIANNE E. UTENGEN

Sådde du stauder i vinter – for at frøene skulle få sin tiltrengte kulde­ periode? Da er det sannsynlig at mange av dem har spirt nå. Og kanskje er frøpottene allerede fulle av småplanter? Før det blir alt for trangt om plassen må du nå prikle om de små. Å prikle betyr at hver frøplantene får sin egen potte. Finn fram nok potter og merkepinner, jord og vann. Fyll potten med jord, stikk et hull med fingeren, lirk én frøplante ned i hullet, så dypt at bare frøbladene står over, og trykk til med jord. Vann forsiktig, men nok til at det drypper litt ut av hullene i bunnen. Merk hver potte med navn (eller et nummer ... Nummeret med plantens navn kan føres på en liste), husk at frøplanter kan være svært like og vanskelige å skille. Sett pottene i skygge den første tiden. Vann regelmessig og forsiktig. Små røtter må ikke stå i vann. Etter en uke eller to kan du begynne å gjødsle. Når plantene har fått litt størrelse kan de plantes ut i bedet. La merkelappen være med de første par MAGNGE Én potte med frøplansesongene, uten lapp er det lett å luke ter, gir mange stauder av samvekk den lille planten om våren. me slag til en billig penge.

Ser tomatplantene dårlige ut? Fortvil ikke. Tomater er tøffe, tilpasningsdyktige planter som raskt tar seg opp igjen om de får bedre vekstvilkår. Vann opp rotklumpen, finn fram en stor potte, helst minimum 30 cm i diameter, og fyll med god jord. Plant. Om stengelen er lang under det første bladparet, plant så dypt at bare bladene så vidt er over. Tomater har, i motsetning til mange andre planter, evnen til å sette røtter oppover hele stilken. Vann godt. Vent med å gjødsle til røttene har satt seg, det vil si en drøy uke. Etter bare to uker i ny jord og gode lysforhold er planten som ny, klar for å vokse seg stor og gi mange tomater. Husk å vanne og gjødsle jevnlig.

ETTER To uker etter omplanting i stor potte med god jord, er planten god som ny.


HAGESELSKAPETS GARTNER

SPATAKET JUNI

Bønner til bordet? BØNNER PÅ FRILAND

Bønner må ikke sås i kald jord. Er det for kaldt, vil frøene råtne. Men når jordtemperaturen kommer opp på 12–15 grader, er det på tide å få frøene i jorda. Så frøene i den avstanden plantene skal ha. Bønner trives best på en solrik plass og i moldrik jord som holder på fuktigheten.

1

2

3

4

1 Borlottibønner. Kanskje verdens peneste bønnebelg. 2 Aspargesbønner er grønne og pene, og gjemmer seg under bladverket. 3 En delikatesse, for dem som liker bønner. 4 Sukkererter med dekorative, tofargete blomster. Deilig for jorda og øyet.

MARIANNE ENGER UTENGEN er gartner i Hageselskapet og journalist i Norsk Hagetidend. Hun elsker alt som vokser og dyrker både blomster og mat i hagen på Siggerud.

Hvert år bestiller jeg nye frø til kjøkkenhagen. Jeg koser meg når jeg blar gjennom de forskjellige kategoriene av grønnsaker, titter og ser, lar meg friste, mens jeg drømmer om hva min kjøkkenhage skal inneholde i år. Jeg velger ut fra hva familien min liker å spise, og unner meg gjerne en ny sort eller to, fordi det er gøy å dyrke noe jeg ikke har dyrket før. Så kommer jeg til kategorien belgvekster. Da er kosestunden over. Side opp og side ned med bondebønner, hestebønner, aspargesbønner, brekkbønner, snittbønner, dvergbønner, stangbønner, voksbønner og hagebønner. Jeg skjønner ikke forskjellen på dem, eller hva som gjør den ene sorten bedre enn den andre. I tillegg kommer ertene; korte og lange sukkererter og margerter med avrundede eller litt flatere erter. Som mor og gartner vet jeg at belgvekstene er sunn mat og bra for jorda. De fikserer nitrogen rett fra lufta, er stinne av næring og alt det der, men saken er at jeg liker ikke bønner og erter! Jeg syns de smaker grønt og har melen konsistens, uansett hva sorten heter eller hvilken farge belgen har. Men i år har jeg bestemt meg for ikke å ha dårlig samvittighet. Jeg har bestilt frø til mine belgvekster utelukkende for jordas skyld og valget er gjort kun på grunn av utseendet. Jeg skal dyrke prydbønner, borlottibønner (verdens vakreste bønnebelg!) og sukkererter med vakre, tofargete blomster i rosa nyanser. Jeg skal nyte mine bønner med øynene, og om noen havner i gryta, ja det får vi se på. Norsk Hagetidend 5 • 2019 63


64

Norsk Hagetidend 5 • 2019


KOSELIG Ved å plante

lavendel foran sitteplassen, kan en virkelig nyte duften.

Lavendel

– den perfekte urt Lavendel dufter nydelig, er vakker å se på og er til og med god for helsa. TEKST OG FOTO KAREN ELISE OG LARS LINDBERG

DUFTENDE KONTRASTER som kler hverandre; dyp blå lavendel mot sarte rosa roser. Ingen klarer å gå forbi denne kombinasjonen uten å stikke nesa nedi.

L

avendel har vært populær i urte­ hager i hundrevis av år, men er nå et verdifullt innslag også i pryd­ hagene. Den egner seg til hekker, innramming av bed og ikke minst i potter av alle slag.

All lavendel liker en solrik plass og godt drenert hagejord. Men den kan stå i halvskygge hvis voksestedet ellers er godt. For å beholde formen på lavendelbusken gir du den en omgang med saksa om våren. Det fins ca. 30 arter av denne buskaktige

EKTE LAVENDEL (Lavandula angusti-

folia) egner seg best i Norden. Den tåler ned mot minus 15 grader. Det fins mer enn tretti sorter i farger fra hvit, over rosa til lilla. Norsk Hagetidend 5 • 2019 65


1

KJENDIS Jekka McVicar er et kjent fjes du kan møte på Chelsea Flower Show. Hennes spesialitet er urter.

1 Lavendel ‘Willow Vale’ er en hybrid i Stoechasgruppen (fransk lavendel).Den er hardfør i de mildeste strøkene i Norden og alltidgrønn, høyde ca. 50 cm. Den får vakre lilla rakler og må som andre lavendel ha godt drenert jordsmonn og mye sol. 2

3

JEKKAS LAVENDEL Urtedyrker Jekka McVicar elsker lavendel. På sin økologiske urtegård nær Bristol i Storbritannia dyrker hun 29 sorter. – Jeg vokste opp med lavendel rundt meg på alle kanter, planten har fulgt meg hele livet, sier hun. – Kan du anbefale noen sorter som utmerker seg? – Grønn lavendel (Lavandula viridis) har en fantastisk duft av pinje og sitrus, den er min favorittduft. Den mest grasiøse er Lavandula x intermedia ‘Lullingstone Castle’. Denne sorten har lange, elegante stilker og lyslilla blomster og egner seg ypperlig som snitt og til tørking, sier Jekka, da vi møter henne på Chelsea Flower Show, der hun nok en gang fikk toppkarakter. Ønsker du å besøke Jekka’s Herb Farm kan du vandre blant 600 forskjellige økologisk dyrkede urter. Mer info på jekkasherbfarm.com. DUFTENDE Lavandula viridis, eller grønn

lavendel på norsk, er hjemmehørende sør på Pyrenéhalvøya og har en skarp, sitronliknende duft.

2 Lavendel ‘Little Lottie’, også kjent som Lavandula ‘Clarmo’, har en fin buskete fasong. Blomstene er svakt rosa og planten blir omkring 45 cm høy. Egner seg ypperlig i potte. 3 Lavendel ‘Miss Muffet’ er en flott plante som har sikret seg kvalitetsbenevnelsen AGM (Award of Garden Merit). Den får lillablå blomster, er hardfør og egner seg fint i potte.

GAP PHOTOS/NOVA PHOTO GRAPHIK

stauden, de fleste med lilla eller blå blomster. Men fins også rosa, røde og hvite utgaver. Mange lavendelsorter trives best i potter. Å dyrke i potter har den store fordelen at du kan flytte planten til der du oppholder deg mest. På den måten får du virkelig nyte alle dens kvaliteter. Planter i potte er også lette å flytte inn før vinteren kommer. Vi anbefaler å plante mange lavendelplanter på terrasse, balkong eller ute i hagen. Det gir deg muligheten til å høste av planten til mer enn bare pryd n

ROMANTISK Et duftende hjerte av lavendel (Lavandula angustifolia) ‘Lavance Purple’

66

Norsk Hagetidend 5 • 2019


Slik lykkes du med lavendel Lavendel kommer opprinnelig fra middelhavsområdet og det sier litt om hvordan planten skal stelles og plasseres. • Solrik plassering. • Lett, godt drenert og sandholdig jord. • Visne blomster knipes av, det fremmer mer blomstring. • Rikelig med vann ved planting. • Litt gjødsel nå og da fremmer blomstring. • Din vekstsone avgjør hvilke arter som kan overvintre ute. • Er du i tvil, flytt planten inn på et frostfritt og lyst sted før kulda setter inn.

• Det går fint å frøformere lavendel. Så i mars–april, den vil blomstre neste år. • Formering med stiklinger fungerer godt for lavendel. Riv av et sideskudd, pass på at du får med hælen. Klipp av toppskuddet og fjern bladene som eventuelt kommer under jorda. God sommertemperatur er ideelt for at stiklingen skal rote seg. Sett potten i skygge og sørg for fuktig jord. Potten kan dekkes med plast, men luft regelmessig for å unngå råtning. Etter en liten måned vil du merke at planten har fått rot og begynner å vokse.

HØSTING Plukk inn lavendel på en solrik dag når de er helt tørre. Lag fine buketter i passende størrelse, blir de for store tar det lenger tid å tørke dem. Knytt sammen med bomullstråd og la dem henge opp ned på en mørk og tørr plass. Etter ca. 14 dager kan du sjekke om de er tørre. Nå kan du bruke dem i duftputer, eller bare ha dem hengende som en herlig duftspreder i rommet og minne om varme sommerdager.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 67


SVARER

ES

EL SK A

P

ET

Bare spør!

HA G

HAGEHJELPEN VI

MEDLEMSFORDEL

Våre fageksperter svarer alle medlemmer på e-post

SNORRE UTENGEN Gartner med 15 års erfaring, bl.a. fra skjøtsel av park og hageanlegg, samt lang erfaring fra hagesenterbransjen. I tillegg til god plantekjennskap har han god innsikt i tekniske innretninger i hagen. Lærer ved Natur vgs.

Hvitveisen tar overhånd Jeg har mye hvitveis i mitt blomsterbed, det syns jeg ikke om. I fjor ryddet jeg opp og tok bort mye røtter. Merkelig nok ble det like mye, om ikke mer, i år. Jeg forestiller meg at de tar mye næring fra de andre plantene, stemmer det? Hva kan jeg gjøre for å bli kvitt dem? B.M.H

Hva er jordforbedring?

KONTAKT RE VÅ EKSPERTER Alle medlemmer får personlig svar. Fortell oss hvor du bor og legg gjerne ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

MARIANNE UTENGEN

Er blankmispelen død?

Hvordan bli kvitt bladlus?

Hvorfor blomster ikke syrinen?

MONA NORDLI Gartner og seniorkonsulent i Norsk gartnerforbund. Økologisk dyrking og jord.

RON BRUINVIS Planlegging, stell og anlegging av dam som økologisk system. VÅRFLOR Hvitveis er en vakker vårblomst, men den er sprednings-

villig og kan ta mye plass i bedet. Om enn bare for en kort stund.

ANNE KILLINGBERGTRØ Garter og fagkonsulent. Veksthus, stell og inneplanter.

GUSTAV REDALEN Professor emeritus i hagevitenskap. Tidligere fagsjef i Hageselskapet.

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

68 Norsk Hagetidend 5 • 2019

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent ved NMBU. Gjødsling og jordanalyser

FAGEKSPERTENE SVARER Send e-post med spørsmål til hagehjelpen@hageselskapet.no Kun spørsmål med medlemsnummer blir besvart. Alternativt kan du sende brev til Hageselskapet, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo.

fageksperten svarer Hvitveis blomstrer tidlig, setter frø og visner ned. De tar ikke veldig mye næring fra andre planter, men er ikke spesielt pene etter avblomstring. Selv er jeg glad i hvitveis og har mange bed fulle, men jeg passer på å klippe av bladene så fort de er avblomstret. På denne måten holder jeg dem litt i sjakk. Om du vil ha dem helt bort er det viktig å få bort rhizomene, de litt tykke røttene til hvitveisen. Arbeidet må gjøres hvert år og det er også viktig at du luker bladene så fort de kommer opp om våren. Da greier ikke plantene å bygge seg opp og vil etter hvert bli svake og ikke orke å komme opp. Dette er et arbeid du må beregne å gjøre noen år for å bli kvitt hvitveisen helt.


Syrin uten blomster fra overdådig. Blomstring inntreffer også noe seinere enn en tilsvarende plante i nabolaget, til tross for at den får ganske mye sol. Ved planting blandet jeg godt med kompost i plantehullet. Jorden er leirblandet og første året kalket jeg. Deretter har jeg hvert år lagt kompost rundt busken, men ikke kalk. Hva kan jeg gjøre for å få mer blomster?

Jeg har to agurkplanter av typen ‘Deltastar’ F1 som jeg har drevet fram inne, og siden flyttet ut i drivhus. De startet med å produsere godt inne i vinduskarmen. Plantene har vokst seg store og flotte etter at de kom ut i drivhuset. Jeg har allerede høstet 6–7 agurker. Jeg har tynnet både agurker og sideskudd, vannet og gjødslet og pottet om til store potter. Bladverket er friskt og uten sykdom. Plutselig ser jeg at agurkene som nå vokser ut blir gule. Hva kan det skyldes?

K.B.

I.M.I.

MARIANNE UTENGEN

fageksperten svarer Ofte venter planter med å lage blomster mens de er i gang med vegetativ vekst (grønn vekst) og utvikling. Den bygger seg altså opp til en flott busk, og får nok næring og vann til å kunne konsentrere seg om det. Andre ganger handler det bare om alder, at de må oppnå en viss alder før de begynner blomstre. Men her tenker jeg at det handler om at busken er frodig og fornøyd, og trenger ikke stresse med å begynne å blomstre. I en stresset situasjon, når planten tenker at det haster å spre sine gener videre, vil den kunne lage blomster på bekostning av grønn vekst. I og med at planten ser frisk ut, kan du redusere gjødslingen noe og se om det vil hjelpe neste år. Gjødsel bidrar til ytterligere grønn vekst på bekostning av blomster, så her gjelder det å finne en balansegang og å BLOMSTER MANGLER Manglende blomstring behøver ikke bety at noe er galt. Når planten er gammel nok, starter smøre seg med tålmodigden voksne fasen der blomstringen inntreffer. het. 

IDA MARIA IVERSEN

Jeg har en syrin som var nokså stor da jeg plantet den for tre år siden. Nå er den vel 2 meter, har fin form, er omfangsrik og med mange greiner fra podestedet. Den ser fin og frisk ut. En tid tilbake hadde den noe merkelig på bladene, og kom da fram til, med hjelp fra dere, at det kunne være næringsmangel. Den har ikke sett tørst ut, men jeg kunne nok vannet mer de første sesongene. I fjor og i år har jeg dryppvannet. Uansett, problemet nå er at til tross for at den er sunn, har den svært få blomster. I år har den 5–6 klaser, i fjor noen flere, men den er langt

Gule agurker

GUL Kartvisning i agurk er ikke uvanlig. Kan varsle ubalanse i jorda eller at planta bærer for stor avling.

fageksperten svarer Kartavvisning i agurk kan være et varsel om at det er ubalanse i vann- og/eller næringsopptak, feil pH eller skade på rota. Men ofte kommer det på grunn av for mange frukter i forhold til bladverk. Du skriver at du har knepet av kart, men siden dette er en rikt produserende miniagurk, samtidig som du dyrker i potte, må du kanskje tynne mer. Når du dyrker på stammen, slik du skriver, kan den kun ha én agurk per bladhjørne. Mulig er dette også for mye. Det er vanlig å beholde sideskudd og la disse få to frukter hver, og toppe utenfor den ytterste, mens blomster på stammen fjernes. Modne agurker bør høstes så raskt som mulig for å spare energi. Godt tips er å vanne godt, gjødsle godt og sørge for at nattetemperaturen ikke synker for mye. 

Norsk Hagetidend 5 • 2019 69


HAGEHJELPEN VI

SVARER

Jeg har et nyplantet magnoliatre på ca. 2 m som delvis har blitt ødelagt av rådyr. Tre–fire greiner er brukket og noe bark flenget av. Vi har nå satt netting rundt treet, noe som ser ut til å hjelpe. Hva skal vi gjøre videre med treet mitt? A.L. BRIT OBRESTAD

Vi plantet en småbladet lindehekk for to år siden, men vi har ikke klipt den ennå. Bør vi gjøre dette nå? Plantene er ca. én meter høye. Vi burde kanskje gjort det i fjor, men fikk høre at vi kunne la de vokse et par år før første klipp. Nå er vi usikre. S.M.S.

XX

Klippe eller la være?

Rådyrskade

VID Lindehekker blir ofte brede og topptunge. En god start, der vi

former hekken som en stor A, kan lette arbeidet senere.

fageksperten svarer Sidene kan du gjerne beskjære nå, men jeg ville ventet med å beskjære toppen til hekken har nådd den høyden du ønsker den skal være. Grunnen er at plantene blir sterkere, bl.a. mot snøbrekk, om du lar den ha en gjennomgående stamme. Klipper du sidene nå, vil den framstå som tettere og du vil greie å holde den smal, noe som kan være en utfordring med lind. Generelt er det lurt å la formen på hekken være som en stor A. Denne formen gjør at hekken fanger mindre snø og lyset slipper bedre til nede ved bakken.

Fornye hekken gjøre store skader, særlig på unge skudd.

fageksperten svarer Det er ikke så mye annet å gjøre enn å vente og se hvordan treet klarer seg videre. Sår i barken leger treet selv, og så lenge såret ikke går rundt hele stammen, vil trær ofte klare seg fint. Renskjær sårene der greinene er brukket, gjerne inntil et sted der kvisten deler seg, en forgrening. Når treet har vokst seg stort kan du forsøke å fjerne nettingen. Når veden blir grov ser vi gjerne at rådyrene mister interessen, det er først og fremst unge, ferske skudd de liker.

70 Norsk Hagetidend 5 • 2019

TORALV PEDERSEN

SULTEN Rådyr er vakre, men i en hage kan de

mye arbeid, skuddene står så tett at det er nesten umulig å komme inn imellom. Nå er spørsmålet om vi kan gå fram på en annen måte for å få en ny og frisk hekk igjen. Vi er innstilt på at hekken ikke blir ferdig akkurat i år. Går det for eksempel an å skjære alt ned til bakken? T.P.

Her er bilde av hekken vår, jeg tror det er barlind. Den er ganske gammel, men den har aldri vært rensket og tynnet ut for gamle skudd og visne greiner. Som bildet viser er vi halvveis i gang med å klippe ned noe til rota. Det er utrolig

fageksperten svarer Denne hekken synes jeg ser ut som alperips, barlind er det i hvert fall ikke. Søk opp alperips og se om det kan stemme. I så fall tåler hekken å beskjæres helt ned, som du foreslår. Hvis det ikke ligner, trenger jeg nye bilder med flere detaljer for å kunne si noe om hva slags hekk det kan være. Alperips kan du beskjære nå, du trenger ikke vente.


MARIANNE UTENGEN

Angrep på roser

Vi har en fantastisk vakker, limefarget japansk lønn. Treet står i litt skygge og har nå i flere år vokst og trivdes. Men på vår kveldsvandring så vi plutselig mange greiner uten blad, mens andre blad var misfarget. Hva kan vi gjøre? Antagelig skjedde det samme med en annen japansk lønn (dyp rød) som vi hadde for noen år siden. For hvert år fikk den stadig færre blad til den omsider døde. A.B.

GRÅDIG Liten rosebladveps er liten, men langt

ANNE BERGLUND

I fjor sommer ble tre av rosene mine angrepet av rosebladveps. I år har det spredd seg til alle rosene mine. En gartner på hagesenteret sa at det eneste jeg kunne gjøre var og klippe bort bladene og drepe larvene. Men er det andre alternativer? Jeg orker ikke å holde på og knuse disse larvene, jeg synes det er fryktelig ekkelt. Jeg holdt på i hele fjor, det er så demotiverende å begynne i år igjen. Jeg vurderer å fjerne alle rosene. Da blir jeg vel kvitt problemet?

Japanlønnen mistrives

fra uskyldig. Den kan gjøre stor skade på roser.

N.M.

fageksperten svarer Bladvepsene slipper seg ned på bakken og overvinter i jorda når larvestadiet er over. Det er derfor om å gjøre å hindre at larvene får komme ned til jorda. Da vil det ikke bli like mange som kommer tilbake neste år. Dekk jorda med fiberduk eller plast, slik at bladvepsen ikke får komme ned i jorda og forpuppe seg. Jeg skjønner ikke helt hvorfor du skal være nødt til å knuse disse larvene, jeg er enig i at det kan voldsomt når det er mange. Men

det er en god løsning å plukke vekk bladene der larvene sitter, som du ganske enkelt legge i restavfallet. Larvene dør raskt når de ikke lengre er på planta. Kort oppsummert; fjern angrepne blad og forhindre at larvene kommer ned på jorda det mest effektive. Men vær forberedt på at det kan ta et år eller to før du har kontroll.

LYSENDE Viftelønn ‘Aureum’ har et dekora-

tivt, syrefarget bladverk.

Dårlig reddikavling Vi har sådd reddik, men vi har trolig valgt feil sort. Vi ønsket oss runde, men får avlange. «Gresset» vokser veldig, men under er det bare noen små, avlange stranter av noen reddiker. Hjelper det å klippe «gresset»? U.H.N.

fageksperten svarer Kan det tenkes at du har kjøpt avlange reddiker? Det finnes et utall sorter, og noen blir lange. Når det gjelder bladene, virker det som om jorda deres er veldig næringsrik? Blir det for mye næring, vil plantene bruke energien til å lage blad. Er det

magrere, vil plantene «tenke» at det er best å spare litt, kanskje det ikke blir blomstring på en stund. Det er da de lager reddiken du vil ha! Forsøk å fjerne noen blad, slik at planten tvinges til å lage en knoll, men jeg kan ikke love deg at det vil fungere.

fageksperten svarer Disse japanske lønnene er noen lunefulle vesener. Lite hardføre, men fantastiske. Selv har jeg gitt opp etter å ha prøvd en del forskjellige. Din lønn, en Acer shirasawanum ‘Aureum’ er en svært saktevoksende plante, som du må gi de konkurransefordeler du kan. Jeg ser av bildet at det vokser gress helt inntil stammen, det kan være nok til at planten ikke har det bra. Sørg for at det er fritt for gress/ugress i en diameter på 50–60 cm rundt stammen og dekk området med kompost, treflis eller liknende. I tørkeperioder trenger treet vann og gjerne litt gjødsel på våren. Steller du treet på denne måten framover, vil det nok ta seg opp og utvikle seg videre.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 71


HAGEHJELPEN VI

SVARER

Pionstell

Skum på plantene På mange av plantene mine, både stauder og sommerblomster, er det hvitt spytt. Jeg lurer på hva jeg kan gjøre for å bli kvitt dette. Jeg sprøyter med vann og en blanding av vann, rødsprit og grønnsåpe, men dagen etter er det spytt på planten igjen. A.A. ANNE ANDA

SOMMERFAVORITT Når pionblomstringen er over kan blomsterhodene fjernes, men bladverket bør stå. Det skal produsere næring til videre vekst og neste års blomster.

SPYTT? Skumsikade, et lite insekt, lager et skum som den bruker til å gjemme seg i.

72 Norsk Hagetidend 5 • 2019

T.S.T.

fageksperten svare Etter blomstring har du et par alternativer, det ene er å g jøre ingenting. Først faller kronbladene til bakken, deretter utvikles frøkapsler der blomstene var. Noen liker utseendet av dette, selv om det kan være vanskelig å få frøene til å spire. Selv fjerner jeg blomsterstilkene jeg ikke har høstet inn etter blomstring, jeg syns pionens frøkapsler er sjenerende, dessuten stjeler frøsetting næring jeg ønsker planten skal bruke på å danne ny vekst og neste års blomsteranlegg. Klipper vi bort bladene hindrer vi planten i å gjøre nettopp det. Dermed vil den på sikt både blomstre dårligere og bli mindre frodig om vi klipper den ned. Det kan også hende at pionen setter nye skudd som reaksjon, men til feil

tid av året. Det kan føre til dårligere overvintring. Unntaket der jeg anbefaler noen å fjerne pionblad, er om de har fått svarte soppflekker. Det kan virke forebyggende på spredning. De fleste planter blomstrer en begrenset periode. Plant heller planter i nærheten av pionen som liker skygge eller også plant til en naboplante som kan ta oppmerksomheten i bedet etter at pionen er ferdig, for eksempel solhatt. MARIANNE UTENGEN

fagekspertene svarer Skummet er resultatet av jobben til et insekt som heter skumsikade. Den beskytter seg ved å legge ut et lag med skum rundt seg, g jerne i skudd- og bladbasis. Vanligvis opptrer den ikke i så stort omfang, og de g jør vanligvis ikke stor skade på prydplanter. Jeg pleier å bruke fingrene dersom det blir litt for mange klaser på en plante, ellers lar jeg dem være. Ved angrep på stauder kan skumsikader bekjempes ved å sprøyte bladundersiden med grønnsåpevann. Behandlingen foretas straks angrep oppdages, vanlig ved bladsprett, og helst før skadedyrene utvikler vinger. Gjenta behandlingen 2–3 ganger med en ukes mellomrom etter behov.

Jeg har mye glede av mine vakre pioner, men hva gjør jeg etter at de har blomstret av? Plantene har med årene blitt store og bladverket skygger for andre vekster utover sommeren. Kan jeg for eksempel skjære noe av bladverket tilbake, slik at det kommer mer lys inn i bedet?

FRØKAPSLER Når blomstringen er over dan-

ner blomster frø. Kapslene kan du fjerne om du ikke vil samle frø.


HVA SKJER I HAGELAGENE 29. MAI – 3. JULI Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg! AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 1. JUNI KL. 11.00–13.00 PLANTELOPPEMARKED I TERTITTPARKEN.

Sørumsanddagene. Sørum hagelag.

1. JUNI KL. 12.00–18.00 INTERNASJONAL BASAR. Skårer gård. Hagelaget

har bod. Lørenskog hagelag.

1.–2. JUNI JUBILEUMSTUR – HAGELAGET ER 100 ÅR. Kontakt hagelaget

for tid og sted. Ullensaker hagelag.

gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen. Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag. 29. JUNI TUR. Vi drar på hagebesøk til Morten og Linda i Hagen på Saga, Enebakk. Mer info kommer etter hvert. Fet hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 eller mon-heim@online.no

2. JUNI VÅRMARKED GEITMYRA.

2. JUNI KL. 12.00–16.00 PLANTEMARKED. Muligheter for å skaffe

fine og rimelige planter. Lørenskog Bygdemuseum, Skårer gård. Lørenskog hagelag.

15. JUNI GJERDRUMSDAGEN – vi står

på stand med planteloppemarked. Nærmere informasjon på Facebook. Gjerdrum hagelag.

15. JUNI KL. 09.00 SOMMERTUR.

Avreise fra Lørenskog bygdemuseum, Skårer gård. Lørenskog hagelag. 15. JUNI SOMMERTUR. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Nesodden hagelag. 15. JUNI KL. 09.30 SHOPPING OG INSPIRASJONSTUR TIL TOTENOMRÅDET. Info på vår webside.

Skedsmo hagelag.

4. JUNI KL. 09.00 RHODODENDRON OG HAGEVANDRING V/AUDUN OG GUDRUN ARNE. Avreise kl. 09.00

fra Evje U-skole. Ta med niste. Setesdal hagelag.

13. JUNI KL. 17.00 SOMMERAVSLUTNING HOS ANNIKEN. Påmelding

til Helge. Risør Hagelag.

29. JUNI BLOMSTER OG KAKELOTTERI I ÅMLI SENTRUM. Åmlidagen.

Åmli Hagelag.

BUSKERUD Info: Marna Ramsøy på 92 68 58 56 eller marna.ramsoy@online.no BEG. AV JUNI. BRUNSNEGLE-AKSJON HVIS BEHOV. Info på Facebook-si-

den Konnerud hagelag snegleinformasjon. Konnerud hagelag.

2. JUNI KL. 11.00–15.00 GULSKOGEN GÅRD-DAGEN. Plantesalg og infor-

hagelaget for tidspunkt og sted. Eidsvoll hagelag.

25. JUNI KL. 18.00–20.00 GRØNN TRIM 2019. Med stell av urtehagen

og blomsterbedene på Lund. Ta

11. JUNI KL. 19.00 HAGETREFF OG SOMMERUTFLUKT I BLOMSTERENGA. Ved hobbybotaniker Jan

Sigdal og Eggedal hagelag.

masjon ved hagelagene. Festlig arrangement i stor og innholdsrik hage med bl.a. fin krydderhage. Konnerud hagelag. 2. JUNI KL. 08.00 BUSSTUR. Besøk til Bygdøy Kongsgård, med omvisning

Hos Solveig Kvisle, Hiåsskogen. Sigdal og Eggedal hagelag.

FINNMARK

HEDMARK

1. JUNI KL. 10.00–14.00 DEN STORE HAGEDAGEN PÅ BRUMUNDDAL TORG. Brumunddal hagelag. 1. JUNI KL. 10.00–14.00 PLANTEMARKED. Utenfor Kiwi i Ottestad.

Ottestad hagelag.

1. JUNI KL. 10.00 PLANTELOPPEMARKED. Demohagen, Kirkenær

stasjon. Grue hagelag.

gen museum. Øvre Eiker hagelag.

1. JUNI KL. 12.00 PLANTELOPPEMARKED. Sparebank1.

Modum hagelag.

1. JUNI KL. 12.00 DAGSKURS, STØPING AV FUGLEBAD M.M. Hos Marit

Sigdal og Eggedal hagelag.

20. JUNI KL. 18.00 DUGNAD.

Skårer gård. Lørenskog hagelag.

sund. Stort utvalg av planter. Krødsherad hagelag.

Info: Regionleder Margrete Leikåsen  leikaase@online.no

8. JUNI KL. 09.00 VÅRMARKED/ PLANTELOPPEMARKED. På Nore-

15.–16. JUNI STAND PÅ LIERDAGENE.

1. JUNI KL. 12.00–15.00 PLANTELOPPEMARKED. Ved Spar Prestfoss.

22. JUNI SOMMERTUR. Kontakt

Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

15. JUNI TUR TIL SÆTRE HAGEFESTIVAL OG BESØK PÅ HAGESENTER.

16. JUNI KL. 11.00–16.00 HAGEMARKED MED PLANTEBYTTE, PLANTEAUKSJON M.M. Kjos i

Ullensaker. Ullensaker hagelag.

Slemmestadveien 20. Bødalen. Røyken hagelag.

4. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING OG PLANTEBYTTEMØTE. Anne Sofie.

13. JUNI KL. 13.00–19.00 GRØNT LOPPEMARKED. Åmotsenteret.

blomsterbedene på Lund. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Oppmøte ved trappa på Lund eller se etter oss i urtehagen. Vi avslutter trimøkten med hageprat og kaffe/te. Fet hagelag.

Holterveien 169, Holter. Ullensaker hagelag.

3. JULI KL. 18.00 HAGEVANDRING.

11. JUNI KL. 18.00 PLANTELOPPEMARKED. Skriverparken ved Nøstetan-

4. JUNI KL. 18.00–20.00 GRØNN TRIM 2019. Med stell av urtehagen og

5. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING OG HANDLEKVELD. Garden Living,

og lunsj. Påmelding. Kontakt hagelaget for nærmere informasjon. Krødsherad hagelag.

Sørensen. Vakkert, mangfoldig og bievennlig for hage og natur. Ryggsetra ved Hagatjern, Ryghseterveien 33, Nedre Eiker. Avreise Konnerud kl. 1830. Konnerud hagelag.

Kontakt hagelaget for tidspunkt. Ullensaker hagelag.

For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

Kontakt hagelaget for tidspunkt. Lier hagelag.

15.–16. JUNI SÆTRE HAGEFESTIVAL.

Den gamle direktørboligen på Holmen, Engeneveien 8, Sætre. Hurum hagelag.

18. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Vi besøker Anne-Lise og Magne Reitans hage. Vendelborggata 32, Hokksund. Øvre Eiker hagelag. 22. JUNI SOMMERTUR. Busstur til Mjøstraktene. Startes med en guidet, poetisk vandring i Sigrid Undsets hage på Bjerkebæk, Lillehammer. Omvisning i Cornelias Hage på Brøttum og deretter besøker vi Vea, Norges grønne planteskole i Moelv. Avreise fra Norderhov kl. 08.00. Hole og Ringerike hagelag. 30. JUNI TUR. Til blant annet Frøystad Gård, Vormsund, og til Tommy Tønsberg på Holter. Her er det planter å få kjøpt. Vi kjører buss og finner også et fint sted å spise. Som vanlig har turen en hyggelig pris. Info kommer senere, men har du lyst til å bli så kan du melde deg på til Unni Kopperud eller Kirsti Kristiansen. Nedre Eiker hagelag.

Løten hagelag.

Trøen. Rendalen hagelag.

4. JUNI KL. 18.00 HUMLEVANDRING.

Med Gudrun Wilhelmine Bakkerud. Hos Lillian Rygg, Møllevegen 3. Løten hagelag.

6. JUNI KL. 17.00 DYSTINGBODAG.

På Ridabu skole. Plantesalg, bevertning m.m. Vang hagelag.

7. JUNI KL. 12.00–17.00 PLANTESALG.

Parken i Bergset. Rendalen hagelag. 8. JUNI VÅRMARKED. Salg av planter, urter m.m. Stor-Elvdal Hotell i Koppang sentrum. Kontakt hagelaget for tid. Stor-Elvdal hagelag. 8. JUNI ATNADAGENE. Stand og kaffesalg i Atna sentrum. Kontakt hagelaget for tid. Atna-Sollia hagelag. 12. JUNI KL. 10.00 HANDLETUR TIL KVAM. Rendalen hagelag. 12. JUNI KL. 16.00 DUGNAD. I bedet

ved Hårfixern, Tangen sentrum. Tangen og Espa hagelag.

13. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Aina Stenberg, Plogjonsveg 69, Romedal. Løten hagelag. 13. JUNI PLANTEDAG I sentrum av Elverum og ved Skogmuseet. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Elverum hagelag.

14. JUNI KL. 17.00 HAGEVANDRING.

En hage med blomstereng, urter, alpine stauder, grønnsaker m.m. Står på Trysil kommunes kulturNorsk Hagetidend 5 • 2019 73


HVA SKJER I HAGELAGENE 29. MAI – 3. JULI

minneplan. Hos Anne Ragnhild Murstad og Otto Brun Pedersen, Kvannbekksetra, Østby. Trysil hagelag.

15. JUNI KL. 10.00–14.00 BLOMSTERTOMBOLA. Østkanttorget Elverum.

Elverum hagelag.

61, Vallset. Stange hagelag.

30. JUNI HAGEVANDRING Hos Finn-

skoghagen Leiråker og Heidi Linstad i Svullrya. Mer informasjon vil bli annonsert. Åsnes hagelag.

HORDALAND

15. JUNI KL. 12.00 STØPE-/PLANTEPYRAMIDEKURS. Brøttum.

Info: Regionsekretær Gunvor Berge. Tlf 92 46 60 15. hordaland@hageselskapet.no

15. JUNI KL. 10.00 STAND OG PLANTELOPPEMARKED PÅ SOMMERDAGEN I STANGEBYEN. Stange

1. JUNI HAGETUR TIL OSTERØY. Vi

Nordre Ringsaker hagelag.

sentrum. Stange hagelag.

18. JUNI KL. 18.00 HAGETASSING PÅ HELGØYA. Vi starter hos Lise

Godager Hansen, Helgøya Bie, og fortsetter til Berte Tørud sin hage på Skavang, derfra går vi opp til Midtro hvor vi avslutter i hagen til Annemarie Jensen. Hagelaget ordner med kaffe og biteti. Nes og Helgøya hagelag.

besøker to hagar i Valestrandsområdet, får lunsj på Eides Kafe og handleri, og får handle på Hageland Litland gartneri på Osterøy. Min. 20 påmelde. Påmelding til: trsquibb@online.no. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Sotra hagelag. 1. JUNI VÅRSPRETTEN. Gimle. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Fusa hagelag. 1. JUNI KL. 10.00 PLANTELOPPEMARKNAD. Salg av kortreiste

planter til ein overkommeleg pris. Os sentrum. Os hagelag.

1. JUNI KL. 10.00 PLANTELOPPMARKNAD/HAGEDAG. Solsikkekon-

19. JUNI KL. 18.00 ROSEPLANTING PÅ LEGATGRAVENE PÅ KIRKEGÅRDEN OG VEDLIKEHOLD I STASJONSHAGEN. Dugnadene avsluttes med

kaffe og biteti på Stasjon. Alvdal hagelag.

19. JUNI KL. 18.30 HAGEVANDRING.

Hos Britt Johnson, Stålbågåguta 30, 2324 Vang. Vang hagelag.

19. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Karin Bredesen, Gamlevegen 12, Flisa. Åsnes hagelag.

19. JUNI PLANTING I SKJÆRINGA.

Atna. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Atna-Sollia hagelag.

23. JUNI KL. 12.00–15.00 DELTAGELSE PÅ FINN FRAM DAGEN. Vollkoia,

Nybygda. Brumunddal hagelag.

27. JUNI DUGNAD. Planting ved

Sparebanken Trysil. Trysil hagelag.

30. JUNI KL. 12.00 HAGEVANDRING.

Hos Torill Jensen, Fossbergvegen

74

Norsk Hagetidend 5 • 2019

kurranse for barn, salg av kaffi m.m. Me tek imot planter med takk. De kan leveres på torget fredag. Samarbeid med handelsstanden i Bremnes Sentrum som arrangerer «Folk på Bømlo 2019». Torget ved Sams Senter, Svortland. Bømlo hagelag. 2. JUNI KL. 11.30 TUR TIL BERGEN. Vi reiser fra Mastrevik kl. 11.30. Kl. 13.00 Besøk i hagen til Lin og Roy Scholten. Roy er anleggsgartner og har etablert en nydelig liten hage i Bergen. Middag i Bergen på vei tilbake. For påmelding, kontakt Merete tlf. 480 69 945. Austrheim hagelag. 2. JUNI KL. 12.00–16.00 PLANTELOPPEMARKED PÅ DAMSGÅRDSDAGENE. Vi selger stauder, sommer-

blomster og urter ved Damsgård hovedgård. Laksevåg hagelag. 3. JUNI PLANTEBYTTEDAG. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Fusa hagelag.

3. JUNI KL. 18.00 TUR TIL REX ISLAND

(Kalløya eller Kadl’øyno) i Førdespollen for å sjå på det flotte anlegget der. Vi møtes på kaien i Førde, og blir frakta ut til øya i båt. Ta med redningsvest/flytevest. Pris kr 100 pr person. Hans Ole Strand blir med oss på turen som kjentmann. Sveio hagelag.

3. JUNI HAGEVANDRING. Hos Marit

Friberg. Detaljer om oppmøte og tidspunkt kommer på blogg og FB. Åsane hagelag.

4. JUNI KL. 18.00–20.30 HAGEVANDRING TIL OS. Vi besøker hagen

til Ingrid Lunde, som driver Lunde hagedesign. Hun vil vise oss hagen sin og hva de har gjort siden de flyttet inn. Fana hagelag. 15. JUNI DAGSTUR. Til Vossabien ovenfor Bulken, hvor vi får omvisning i permakultur, kjøkkenhage og kulturlandskap, foredrag om urter og en enkel lunsj. Mulighet for kjøp av urtesalver som hun selger. Detaljer om påmelding, pris og oppmøte kommer på blogg og FB. Åsane hagelag. 15. JUNI KL. 12.00 HAGEVANDRING.

Hjå gartnar og hagedesignar Ingrid Lunde, Velumsbrekkene 41, Os. Vi får sjå ein stor hage med drivhus og fleire koselege miljø, og både urtehage, grønnsakhage og frukthage. Os hagelag. 15. JUNI TUR TIL SOTRA. Årets tur blir til to hager på Sotra, med et stopp til lunsj og avsluttes med et besøk på et hagesenter. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Fana hagelag. 15. JUNI HAGELAGSTUR. TIL STAVANGER/TANANGER-OMRÅDET. Me skal

besøkja hagen til Unni og Trond Tingvik. Lunsj/middag på Sola Strand Hotell og besøk til Hagen Gard og Gartneri. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Bømlo hagelag. 17. JUNI HAGEVANDRING. Vi besøker medlemshager i Laksevåg hagelag. Sted og tid kommer på Facebook og nettsiden. Laksevåg hagelag. 17. JUNI HAGEVANDRING. Vi besøker medlemshager i Laksevåg hagelag. Sted og tid kommer på FB og nettsiden. Laksevåg hagelag. 27. JUNI TUR. Til Signe og Harald på Kvisti. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Osterøy hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Voldsund Johanson. Tlf. 926 07 841. livvj@yahoo.no 6. JUNI KL. 18.00 HANDLEKVELD.

Hageland, Surnadal. Mange gode tilbud. Kun for medlemmer. Hagelaget Surnadal.

6. JUNI KL. 17.00–20.00 HAGEMARKED. Ved Jysk. Salg av planter,

blomster og andre hagerelaterte varer. Ålesund og omegn hagelag.

8. JUNI KL. 10.00–13.00 PLANTELOPPESALG TORGDAGENE. Eide

Sentrum. Alle hageeiere oppfordres til å gi sitt overskudd fra våren, vi henter. Wenche Rødal 41315408. Hageselskapet Eide hagelag.

11. JUNI KL.18.00 HAGEVANDRING.

Fokus på gamle stauder og kjøkkenhage. Steinsgrenda hos Åsa Sildnes. Averøy hagelag.

16. JUNI KL. 12.00 HAGEBESØK.

Oldervik Rhododendronhage, Mjosundet/Jørnøya. Hustadvika hagelag.

16. JUNI KL. 10.00–17.00 BUSSTUR MED HAGEBESØK. Sykkylven og

Stranda. Kontakt Lill Rustad 95737357. Ålesund og omegn hagelag.

16. JUNI KL. 08.00 HAGELAGSTUR Til

Liv Sylvi Hugnes, Skatval. Busstur t/r Surnadal–Stjørdal. Påmeldingsfrist 6. juni, men det er mulig å melde seg på fra nå. Hagelaget Surnadal.

19. JUNI KL. 18.00 GRØNN TRIM.

Dugnad. Sansehagen Mariebo. Vestnes hagelag.

28. JUNI KL. 18.00 DUGNAD I SANSEHAGEN. Sansehagen ved Averøy

Sykehjem. Luking og gjødsling. Averøy hagelag.

2. JULI KL. 19.00 LOKAL HAGEVANDRING. Skaravegen, Bud.

Hustadvika hagelag

NORDLAND Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@ hotmail.no 29. MAI KL.19.00 TEMA: PLANTEBYTTE

Stauder og sommerblomster, avleggere mm. Sted: Stua på Myra, Kjeldebotnveien 12. Ballangen hagelag.

4. JUNI KL. 18.00 PLANTELOPPEMARKED. Mosjøen skole,

Håreks gate 35. Vefsn hagelag.

5. JUNI KL.18.00 DUGNAD OMSORGSBOLIGEN. Ta med hageredskaper.

Ballangen hagelag.

5. JUNI KL. 18.30 PLANTEBYTTEDAG

Hos Bjørg og Trygve i Breivika Holmsundfjorden 28, 8120 Nygårdsjøen. Ta gjerne med overskudd fra såing, grønnsakplanter, urter og stauder. Kafé og lotteri. Gildeskål hagelag.

5.JUNI KL. 19.00 VÅRENS PLANTEMARKED. Mottak av planter fra kl.

17.00 Sted: Administrasjonsbygget, Torggata 1 i Fauske. Indre Salten hagelag.


For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

6. JUNI KL. 18.00 PLANTELOPPEMARKED. Sted: Hagen ved Ofoten

museum, Administrasjonsveien 3. Narvik hagelag.

6. JUNI KL. 17.30 FAMILIEDAG OG PLANTEBYTTE på Stenneset Friluft-

museum, Stenneset 1. Dugnad i museumshagen. Luking i bed og raking av plener. Barnas hjørne m/ såing av frø. Plantebytte. Servering av vafler, kaffe og saft. Loddsalg. Gamle og nye medlemmer velkommen. Rana hagelag.

7. JUNI KL.11.00 PLANTELOPPEMARKED. Sted: Ballangen sentrum.

Ballangen hagelag.

11. OG 12. JUNI KL. 12.00 DUGNAD OG PLANTING LEGATGRAVER. Sted:

Ballangen og Tjelde kirkegård. Ta med hageredskaper. Ballangen hagelag. 11. JUNI KL. 18.00 MEDLEMSKVELD på Andås gartneri, Petra Einrems veg 11, Mosjøen. Vefsn hagelag. 12. JUNI KL. 18.00 MEDLEMSKVELD på Stenneset Friluftmuseum. Tema: Fuksia og pelargonium. Randi Ulvik Haugan fra Skogn har bilen full av spennende sorter for salg. Rana hagelag. 13. JUNI FRA KL. 12.00 DUGNAD.

Beplanting Servicebygget, Omsorgsboligen og Banken. Ta med hageredskaper. Ballangen hagelag.

NORD-TRØNDELAG Info: Marna Gunnvor Nilsson Ramsøy. Tlf. 926 85 856. marna.ramsoy@online.no 29. MAI KL. 18.00 HANDLEDAG.

Samkjøring fra Cirkle K kl. 17.30. Rabatter til hagelagsmedlemmer. Bjorøy gartneri. Steinkjer hagelag.

4. OG 5. JUNI KL. 18.00 PLANTING I OLAVSLIA. Verdal hagelag. 5. JUNI DUGNAD PÅ OVERHALLA SYKEHEIM. Overhalla hagelag. 6. JUNI KL. 16.00–19.00 HANDLEDAG.

Åbogen Gartneri, Åbogen. Ottersøy og omegn hagelag.

6. JUNI KL. 18.00 PLANTEBYTTEDAG.

Ved Kjerkstuggu. Vuku hagelag.

6. JUNI KL. 16.00–19.00 HANDLEKVELD. Åbogen Gartneri. Folla

hagelag.

8. JUNI PLANTELOPPEMARKED. Ved

Rema Rock City. Følg Namsos hagelag på Facebook for mer informasjon. Namsos hagelag.

12. JUNI HANDLEKVELD PÅ RANUM GARTNERI. Følg Overhalla hagelag

på Facebook for mer informasjon. Overhalla hagelag.

12. JUNI TUR TIL HAGAN GARTNERI PÅ KOLVEREID. Ev. hagebesøk.

Namsos hagelag.

15. JUNI TUR TIL PLANTEMARKED

Midt-Norge, Holtaunet. Følg Namsos hagelag på Facebook for mer informasjon. Namsos hagelag.

14. JUNI FRA KL. 12.00 BEPLANTNING AV BALLANGEN SENTRUM FOR KOMMUNEN. Ta med hageredska-

15. JUNI TUR TIL PLANTEMARKED

15. JUNI KL. 07.00 HAGELAGSTUR Til

15. JUNI KL. 12.00–16.00 PLANTEMARKED MIDT-NORGE. I Holtaunet.

per. Ballangen hagelag.

Kvæfjord gartneri og hagesenter. Avgang fra Ballangen sentrum. Ballangen hagelag.

15. JUNI KL. 10.30 PLANTELOPPEMARKED utenfor Nesna Senteret,

Idrettsvegen 13. Nesna hagelag.

15. JUNI KL. 11.00–14.00 PLANTELOPPEMARKED på torget

i Sandnessjøen. Horva hagelag.

16. JUNI KL. 10.00 TUR TIL HADNESØY HAGELAG. Oppmøte fergekaia.

Nesna hagelag.

22. JUNI KL.11.00–16.00 HAGEMARKED PÅ GODØYNES. Salg av stauder,

fuksia, sommerblomster og staudeaksjon m.m. Tverlandet hagelag. 26. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING i Unni Bente Losvik og Kjell Reppens hage, Mølnveien 2A, 8522 Beisfjord. Ballangen hagelag.

Midt-Norge, Holtaunet. Følg Snåsa hagelag på Facebook for nærmere informasjon. Snåsa hagelag. Kaffesalg ved hagelaget. Steinkjer hagelag.

15. JUNI KL. 12.00–16.00 TUR TIL PLANTEMARKED MIDT-NORGE.

Holtaunet, Kringlavegen 382, Steinkjer. Ottersøy og omegn hagelag. Ytre-Vikna hagelag.

16. JUNI PLANTELOPPEMARKED.

Kontakt hagelaget for sted og klokkeslett. Stjørdal hagelag.

17. JUNI KL. 18.00 TUR TIL RODODENDRONFELTET I ARBORETET PÅ STAUP. Levanger. Samarbeid

mellom Vuku og Verdal hagelag.

22. JUNI KL. 10.30 HAGETUR til Verdal

og Levanger-området. Vi besøker Wikdahl Gartneri, Fribøra Gård, Verdal Gartneri og Øyvind Olsen. Samkjøring i privatbiler. Oppmøte Shell på Straumen. Inderøy hagelag.

22. JUNI KL. 12.00–16.00 ÅPEN HAGE MED OMVISNING. Hos Ken Nufs-

fjord og Trond Folkestad, Børøyvegen 118. Salg av planter og kaffe. Levanger hagelag.

23. JUNI KL. 17.00 BESØK HOS RYKKJA PARSELL- OG KOLONIHAGE på

Skatval. Et spennende sted, med mange forskjellige løsninger på alt hva en hage kan være. Stjørdal hagelag.

3. JULI KL. 18.00 LUKING I OLAVSLIA.

Verdal hagelag.

3. JULI KL. 17.30 (AVREISE). HAGEKVELD PÅ INDERØY. Vi besøker først

Ystgård gartneri og så Gomo/ Eilertsen og deres hage. Avreise fra Cirkle K. Steinkjer hagelag.

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen. Tlf 99 03 50 54. oppland@hageselskapet.no 29. MAI KL. 19.30 HANDLEKVELD FOR MEDLEMMER AV HAGESELSKAPET.

Hos gartner Hagen på Dokka. Nordre Land hagelag.

1. JUNI KL. 10.00–13.00 PLANTELOPPEMARKED UTENFOR KIWI PÅ SEGALSTAD BRU. Gausdal hagelag. 1. JUNI KL. 09.30–14.00 PLANTEMARKED PÅ FALKHJØRNET. Storgata i

Gjøvik sentrum. Årets plantemarked byr på mye spennende, her vil du finne urter, grønnsaker, spennende stauder og sommerblomster Hageselskapet Gjøvik.

1. JUNI KL. 10.00–15.00 HAGEN I SENTRUM. Bod i Storgata, Lilleham-

mer, med salg av planter. Lillehammer hagelag.

1. JUNI KL. 11.00 PLANTEMARKED.

Innlevering fra kl. 10.00. Vestre Toten hagelag.

1. JUNI. KL. 11.00–15.00 PLANTEMARKED PÅ SKREIADAGENE I ØSTRE TOTEN. Hagelaget selger planter

levert av våre medlemmer. Her kan du få planter som trives i vårt område til en rimelig pris, og samtidig støtter du driften av ditt lokale hagelag. Vi tar i mot planter fra kl. 10.00 og åpner for salg fra kl. 11.00 til kl. 15.00, eller til det er tomt! Østre Toten hagelag.

5. JUNI KL. 18.00–21.00 POTTE OG DELE STAUDER. Hos Hanna i Skin-

nerlivegen 31, Aust Torpa. Nordre Land hagelag.

5. JUNI. KL. 19.00 FUKSIA OG PELARGONIA. Ås menighetssenter,

Reinsvoll. Stig Hagemo fra Hagemo gartneri vil holde foredrag om fuksia og pelargonia. Han har også med planter for salg. Vestre Toten hagelag. 6. JUNI KL. 17.00 HANDLEKVELD hos gartner Hagen etter stengetid. Vi får prosenter denne kvelden. Kun for medlemmer. Gausdal hagelag. 11. JUNI KL. 18.30 BOKASHI/KOMPOST.

Åpent møte i hagen til Turid Engløkk, Svingvoll. Dette er også dag 3 i studiesirkelen om hageplanlegging. Inngangspenger for de som ikke er med i studiesirkelen. Kaffe og kaker. Gausdal hagelag.

12. JUNI. KL. 17.00–19.00 HANDLEDAG HOS HAGELAND. Gartnerhagen 2,

Lillehammer. Rabatt for medlemmer. Lillehammer hagelag. 15. JUNI KL. 10.00 BUSSTUR. Til Mjærum Gartneri Hobøl. Gran hagelag.

16. JUNI KL. 12.00 STENBERGDAGEN.

Representanter for hagelaget er gartnere i staudebedet. Vestre Toten hagelag.

17. JUNI KL. 18.30 PLANTEMARKED

utenfor ungdomsklubben. På Frøystad, Roa. Her kan du bytte planter og det blir noe salg. Lunner hagelag.

18. JUNI KL. 18.00 DUGNAD I URTEHAGEN. Gran hagelag. 28. JUNI KL. 17.00–19.00 VI TYVSTARTER HAGEFESTIVALEN PÅ DOKKA.

Planteloppemarked med hagelaget, under seilet på Bedehuset, Storgata. Nordre Land hagelag.

29. JUNI KL. 10.00–16.00 HAGEFESTIVAL PÅ DOKKA. Stort hagemarked

(NB kun lørdag) med planteselgere og andre tilbydere av produkter til Norsk Hagetidend 5 • 2019 75


HVA SKJER I HAGELAGENE 29. MAI – 3. JULI 5. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING hos

FESTIVALTID PÅ DOKKA! Fra 28. til 30. juni er det hagebonanza på Dokka. Da er det nemlig tid for den årlige hagefestivalen i Dokka sentrum. Det starter 28. juni med et planteloppemarked fredag kveld der medlemmer av arrangøren, Nordre Land hagelag, selger stauder og spiselige vekster. Lørdag 29. juni stenges Storgata for trafikk og fylles med planter og ting og tang til hagen. Her finner du også aktiviteter for barn og en hageplanlegger, skulle du trenge gode råd. Midt på dagen vil Maria Berg Hestad holde et gratis foredrag om hvordan hun dyrker mat nesten hele året på sin 300 kvadratmeter store kjøkkenhage i Molde. Maria er kvinnen bak bloggen detgrønneskafferi.com og en fast bidragsyter i Hagetidend. Søndag 30. juni er satt av til hagevandringer. Mer info på: nordrelandhagelag.blogspot.com

hage og uterom. Gratis foredrag med Maria Berg Hestad kl. 12.00 under seilet på Bedehuset. Gratis barneaktivitet fra kl. 11.00 til kl. 14.00. Nordre Land hagelag.

30. JUNI KL. 12.00–17.00 HAGEFESTIVAL. Åpne hager, se www.nordre-

landhagelag.blogspot.com for mer informasjon og adresser. Nordre Land hagelag.

OSLO Info: Regionleder Frøydis Hauge. Tlf 45 51 66 52. oslo@hageselskapet.no 2. JUNI KL.12.00–16.00 VÅRMARKED.

Geitmyra skolehage, Kirschowsgate 9. Hageselskapet Oslo og Akershus har plantesalg fra lokallag og andre m.m. Følg med på Vårmarked på Facebook. Gratis inngang. Velkommen.

5. JUNI KL.18.00 ÅPEN HAGE/ SOMMERFEST. Vi inviterer folk fra

nærmiljøet til å se mini-skolehagen og hagen rundt gamleskolen, og vi forteller om hagelaget vårt. Furusetveien 15. Furuset hagelag.

6. JUNI KL. 18.00 DUGNAD OG PLANTEBYTTEMØTE. Nordseter gård. Ivar

Knutsonsvei 45. Nordstrand hagelag.

76

Norsk Hagetidend 5 • 2019

12. JUNI KL. 18.00 SOMMERFEST på

Bånkall gård. Trondheimsveien 640. Stovner hagelag.

12. JUNI KL. 17.15 TUR TIL KJOS PÅ ULLENSAKER. Avreise kl. 17.15 fra

gamleskolen, Furusetveien 15. Vi kjører egne biler. Omvisning, kaffe og kaker. Kr 50. De har noen pelargonia til salgs m.m. Furuset hagelag.

18. JUNI KL.18.00 OMVISNING I BOTANISK HAGE. Hvordan lage en vill

blomstereng v/ Sigrid-Ann Mortensen. Inngang kr 50. Nordstrand hagelag.

23. JUNI KL. 18.00 ST. HANS-FEIRING

Marianne Lien. Gloppedalsvegen 918, Vikeså. Avreise fra Ålgård 1730. Ålgård hagelag.

12. JUNI KL. 18.00. HAGEVANDRING

hos Unni Tingvik, Buseneset 33 og Lillian og Kai Killerud, Hafrsfjord. Klepp hagelag. 12. JUNI KL. 17.00 HAGEVANDRING hos Hilda og Øystein Kilane i Erfjord. Suldal hagelag. 19. JUN. KL. 18.00 BESØK I SELVÅG GARTNERI, HAFRSFJORD. Svithun

hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum. Tlf 928 41 292. boyhall@online.no 1. JUNI KL. 11.00–14.00 HAGEDAG/ PLANTESAL på museet, De

Heibergske samlinger. Sogndal hagelag.

1. JUNI KL. 11.00 AKTIVITET I SENTRUM, plantesal, lotteri, kaffi og

kaker. Selje hagelag.

2. JUNI KL. 08.00 RUNDTUR MED START I FLORØ. Stopp bl.a. i Dalsøy-

ra, hagevandring, Nautesund planteutsal og Sløvåg. Info og påmelding til Fred-Arild tlf. 99 16 64 51. Florø hagelag og Hageselskapet Sogn og Fjordane. 4. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING. Vi besøker Bjørg Vilnes. Førde. Førde hagelag. 5. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Ragnhild Waag og Eva Hagen. Vågsøy hagelag.

12. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING. Vi

besøker Laila og Hege Mulen, Ospelid. Avreise kl. 1730. Førde hagelag.

12. OG 19. JUNI KL. 17.00 SOPPKURS FOR NYBEGYNNAR. Sjekk info.

Luster hagelag

14. JUNI BU PÅ LUSTRAMARKNADEN, GAUPNE. Div. sal, stiklingar, frø,

bieblanding og sneglemiddel. Luster hagelag.

med Golia Vel på hagelagstomta. Solbergliveien 26. Grilling, ta med mat og drikke, og noe å sitte på. Golia hagebrukslag.

17. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING. Vi

ROGALAND

19. JUNI KL. 18.00 FEST I KANDALEN, COPA KANDALA. Arve Kandal.

Info: Henry Tendenes på 97 19 36 79, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland. 2. JUNI KL. 08.00 DAGSTUR TIL LINDESNES OG LISTA. «Der landet

synker i havet». Randaberg Hagelag.

besøker Judith og Øivind Hegrenes, Angedalen. Førde hagelag. Hageselskapet Gloppen.

27. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Kjellaug og Torgeir Johannesen, Reed. Hageselskapet Gloppen.

30. JUNI KL. 12.00 HAGEVANDRING hjå

Lotte Riksvold Horge, Amla, Kaupanger. Sogndal hagelag.

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 93 49 04 27. tbuan@online.no 3. JUNI KL. 18.00 ÅRLIG PLANTELOPPEMARKED. Medlemmene tar med

seg planter fra egne hager som selges til en rimelig pris. Ved det gamle bankbygget i Hommelvik sentrum. Malvik hagelag.

4. JUNI KL. 18.00 DUGNAD OG SOSIALT SAMVÆR med beboerne ved STP. Vi

planter i krukker og kasser. Stoksund hagelag.

4. JUNI KL. 19.00 STAUDEBYTTEKVELD.

Møterom Forum på Helsesenteret. Åfjord hagelag.

8. JUNI KL. 10.30–14.00 MØT ET HAGELAG NÆR DEG. Vi serverer

gratis kaffe og vafler. Trekking av hovedlotteriet. Utenfor JOKER i Stoksund. Stoksund hagelag.

12. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING. Vi

kjører til Råkvågen for å besøke Liv Signy Bjørkvik. Stoksund hagelag.

12. JUNI KL. 17.00 VILLURTEVANDRING MED SMAKSPRØVER. Heggeli urte-

hage. Indre Fosen hagelag.

12. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING

hos Unni Vorvik i Skråstien Trondheim. Trondheim hagelag. 13. JUNI KL. 17.00 DUGNAD ved Aktivitetssenteret. Ørland hagelag. 13. JUNI KL. 12.00 SOMMERFEST på Helsesentret. Åfjord hagelag. 22. JUNI KL. 12.00 PLANTELOPPEMARKED. Ved Vognildsbua. Medlemmer

oppfordres til å ta med avleggere og stauder. Oppdal hagelag.

22. JUNI KL. 07.30 DAGSTUR TIL INDERØY/STIKLESTAD GARTNERI.

Avreise fra Stokkøya, Leksdalsvatnet. Stoksund hagelag. 22. JUNI KL. 10.00 HAGELAGSTUR til Fannrem, Orkanger. Besøk hos Reinhekla, Hageland Wormdal, Stavkirka mm. Turen er i samarbeid med Stadr. Kunstlag. Buss eller privatbil fra Stadsbygd. Indre Fosen hagelag. 24. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING I SKATVAL. Ved Liv Hugnes.

500–600 sommerblomster i tillegg til stauder, sandbed. Stauder og håndarbeidsprodukter for salg, galleri. Ta med kontanter. Enkel servering. Påmelding innen 17. juni til malvik.hagelag@yahoo.com eller sms/ring til Andrina tlf. 975 91 181. Storsvedalen 45, Skatval. Malvik hagelag.

25. JUNI KL. 11.00 GRØNT LOPPEMARKED OG DUGNAD. I hagen på syke-

heimen. Osen hagelag.


For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no 29. JUNI KL. 08.15 TUR TIL SKATVAL OG LIV SYLVI HUGNES. Møtes ved

Åfjordshallen. Påmelding innen 19. juni til Torunn og Nella. Åfjord hagelag.

TELEMARK Info: Regionsekretær Regionsekretær Ingunn Finvold. Tlf 93 22 76 90 ingunn@finvold.org 29. MAI PLANTESALG. Hos Kari

Synnøve Skoland Rue. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Seljord hagelag.

1. JUNI FRA KL. 12.00 GARDEN PARTY.

Sommerens største happening, mye godt å spise og drikke i romantiske omgivelser. Prestegårdshagen. Samarbeid med Grenland Husflidslag. Skien hagelag.

1. JUNI KL. 12.00 BESØK I LUNDBERGS PLANTESKOLE. Lundbergs plante-

skole er en familiebedrift som ligger i landlige omgivelser ved Eydehavn og har et stort utvalg av planter samtidig som de er stolte av det faglige nivået. Vi gjør regning med å bruke privatbiler. Planteskolen har også en liten kafé der vi kan få kjøpt noe å spise. Eikestøveien 39, Eydehavn. Turen arrangeres sammen med Porsgrunn hagelag. Påmelding: Nærmere informasjon kommer. Bamble hagelag.

5. JUNI KL. 18.00 PLANTEBYTTEDAG.

Bjørnsborgparken. Kragerø hagelag.

6. JUNI FRA KL. 11.00 ÅPEN HAGE OG PLANTESALG. Hos Inger Lise og

Sigbjørn Wiersdalen, Gullåsveien Langangen. Samlerhage med masse stauder hvor mye kan kjøpes i Inger Lises egen planteskole. Se langangenplanteskole.no. Porsgrunn hagelag. 6. JUNI FAMILIEDAG på Evju Bygdetun, Sauherad. Med inkludering av alle nasjonar i mat, sang, leik og aktivitetar. Dette arrangementet er knytta til Grønne Midt-Telemark samarbeidet. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Bø og Sauherad hagelag. 16. JUNI KL. 15.00–18.00 ÅPEN HAGE.

Stathellehagen hos Robert Monsen og Elin Synnøve Vinje. Flott hage med meget variert beplantning. Her er bl.a. mange roser, peoner, rododendron, sjeldne trær og busker. Følg Stathellehagen på Facebook, her er flotte bilder og beskrivelser av hagens mange løsninger og beplantning. Salg av

overskuddsplanter fra hagen. Hellebergveien 14 A, Stathelle Porsgrunn hagelag.

15. JUNI KL. 08.00 SOMMERTUR TIL OPPLAND. Vi besøker blant annet

Tommy Tønsberg (Akershus) og plantesenter med stort utvalg av alt innen planter og en besøkshage. Vi avslutter turen med middag i en hyggelig restaurant. Fra Landmannstorvet. Skien hagelag.

16. JUNI FRA KL. 13.00 HAGEFEST.

Prestegardshagen i Bø. Bø og Sauherad hagelag. 17. JUNI HAGEVANDRING. Kontakt hagelaget for klokkeslett og sted. Notodden hagelag. 19. JUNI BUSSTUR TIL STAUDEGÅRDEN. En av Østlandets flotteste

staudehager. Påmelding blir annonsert på FB. Kragerø hagelag. 26. JUNI HAGEVANDRING. Vi kommer tilbake til steder og tidspunkt. Følg med på mail eller FB. Rjukan og Tinn hagelag.

TROMS Info: Regionleder Liv Torunn Alvereng. Tlf 95 87 04 21. lt@alvereng.no 11. JUNI KL.18.00 PLANTING I FOSSMOHAGEN. Målselv hagelag. 12. JUNI LEGATPLANTING. Sørreisa

hagelag.

22. JUNI KL. 09.00 TUR TIL BOTANISK HAGE i Tromsø og Nygård gartneri

på Kvaløya. Oppmøte på Olsborg kl. 09.00. Målselv hagelag.

3. JULI KL. 17.30 HAGEVANDRING.

Oppmøte på Olsborg kl.17.30. Målselv hagelag.

VEST-AGDER Info: Leder:  Wiggo Tårnes tlf. 48 13 17 00.   wiggo@tarnes.no Sekretær: Randi Grønsund tlf. 92 82 63 31.   rgronsun@gmail.com            1. JUNI KL. 10.00–13.00 PLANTELOPPEMARKED. Mandals torg. Mandal

hagelag.

13. JUNI KL. 18.00 STØYPING AV POTTER/KAR OG ANDRE SMÅTING I BETONG. Ved Sissa Skurve. Hos

Sofie Ommedal, Kvåsveien 235. Lyngdal hagelag. 15. JUNI KL. 10.00 TUR. Til Grønsfjord staudegartneri Vandeskog. Fra Esso Tangvald. Søgne hagelag. 22. JUNI KL. 11.00 DAGSTUR TIL MYRAS HAGE. Hidra, Flekkefjord.

Påmelding til Randi 92826331. Mandal hagelag.

25. JUNI KL. 17.00 HAGEVANDRING.

Hos Caroline Handeland i Hovsherad. Drar fra Rutebilst. kl. 17.00. Flekkefjord og Oppland hagelag. 26. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING. I hagen til Marit Andresen. Skogsfjordv. 357. Mandal hagelag 26. JUNI KL. 19.00 HAGEBESØK. Til Astrids hage, Feda. Avgang fra Gangbroa Liknes sentrum kl. 18.00. Kvinesdal hagelag. 30. JUNI KL. 13.00 HAGEBESØK. Hos Beate Johnsen på Nesheim. Farsund hagelag.

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. hageselskapet.vestfold@gmail.com Tlf 99 02 30 64 1. JUNI KL. 14.00–16.00 PLANTEBYTTEDAG for hagelagets medlem-

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren. Tlf 95 47 47 99. pejah@online.no 1. JUNI HAGEFESTIVAL. Frivillighetens

Hus, Parkveien 1, Askim. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Askim hagelag.

1. JUNI FORSOMMERTUR TIL MJÆRUM STAUDE- OG URTESALG. Kontakt

hagelaget for avreisetidspunkt og sted. Sarpsborg hagelag.

1. JUNI TUR TIL BYGDØY KONGSGÅRD.

Tid annonseres nærmere. Våler og Svinndal hagelag.

8. JUNI KL. 10.00 BUSSTUR TIL MJÆRUM GÅRD OG KRUKKEGÅRDEN. Vi kjøper planter og ting til

hagen. Ta med mat og drikke. Avreise fra Coop Extra. Onsøy hagelag.

mer. Ta med overskudd av prikleplanter, stiklinger og stauder. Vi deler planter og erfaringer. 'Hos Siri Næss, Nedre Åsen vei 9. Sandefjord hagelag. 5. JUNI KL. 18.00 TEMAKVELD. På Vegge gård, gartneri og hagesenter. Horten og omegn hagelag. 13. JUNI KL. 17.00 HAGEVANDRING. I Stathellehagen. Felles avreise fra Østre Halsen Kirke kl. 17.00. Larvik hagelag.

8. JUNI BYGDEDAG MED PLANTESALG.

Påmelding til Inger Marit Dalhaug, tlf. 938 38 648. Alle er velkommen til å bli med! Kvelde og Hvarnes hagelag. 15. JUNI DAGSTUR med Kvelde til Arendal og Grimstad. Kontakt hagelaget for detaljer. Andebu hagelag.

15. JUNI HALDENDAGEN MED PLANTESALG. Ved Tistasenteret. Halden

15. JUNI SOMMERTUR TIL SØRLANDET.

16. JUNI KL. 10.00 VILLBLOMSTENS DAG. Vandring. Ved Terje Rønning.

Se nærmere kunngjøring av oppmøtested. Horten og omegn hagelag.

25. JUNI KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Birgit Hansen, Lønneveien 2, Tønsberg. Re hagelag. 29. JUNI BUSSTUR. Til Helen Fredholms Cottage Garden på Skreia og Hesleberg Gartneri i Asker. Nærmere informasjon kommer. Larvik hagelag. 29.–30. JUNI BUSSTUR MED OVERNATTING. Til Alf Prøysens rike, hagefes-

tivalen på Dokka og noen av de vakre hagene rundt Mjøsa. Invitasjon og detaljert program sendes på epost og legges på DNHs nettsider. Nøtterøy og Tønsberg hagelag.

Hvaler kystmuseum. Kontakt hagelaget for klokkeslett. Hvaler hagelag.

11. JUNI KL. 19.00 SKADEGJØRERE I HAGEN. Foredrag med mulighet for

spørsmål ved Margareth Skog, gartner og lærer. Mysen IF Klubbhus, Høgliveien, Mysen. Mysen og Eidsberg hagelag. 12. JUNI KL. 10.00 TUR. Botanisk hage. Humlevandring. Askim hagelag. hagelag.

15. JUNI SOMMERAVSLUTNING MED TUR. Mer info kommer. Hvaler

hagelag.

15. SEP. MARKEDSDAG I KARLSHUS. Se

Lokalguiden for Råde og omegn. Råde hagelag.

15. JUNI KL. 09.00 BESØK I PIONMANNENS HAGE. Hos Eivind Hansen i

Vestfold. Felles transport. Mer informasjon kommer. Skiptvet og Spydeberg hagelag. 16. JUNI KL. 12.00 BYGDEDAG. Vestre Bråte bygdetun. Hagelaget deltar med salg av planter. Hobøl hagelag.

16.–22. JUNI HAGETUR TIL SKOTTLAND. Onsøy hagelag. 16.–21. JUNI HAGETUR TIL SKOTTLAND. Borge hagelag. 16. JUNI KL. 11.00 BYGDEDAG PÅ BERGTUNET. Stand med plantesalg.

Våler og Svinndal hagelag.

30. JUNI ÅPEN HAGE. Se oversikt på

Hageselskapets sider. Skiptvet og Spydeberg hagelag.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 77


NYTTIG FOLDESAG

til mindre beskjæringsjobber fra Nelson Garden.

SOLID, LETT LUKEFINGER

fra DeWit lar deg nå lenger og komme godt til mellom plantene.

Verv en hagevenn

VAKKER LINHÅNDDUK OG MILJØVENNLIG KJØKKENKLUT

Grønn Pelargonium fra Emma Sjödin.

og velg én av våre flotte gaver!

ANVENDELIG BESKJÆRINGSSAKS

fra Burgon & Ball.

HAGESELSKAPETS PRAKTISKE HAGEFORKLE

med to lommer i solid, behagelig bomull. 40 FLOTTE FRØPOSER

fra Hageselskapet til dine egne frø. HAGE PÅ BALKONGEN – for nybakte balkongbønder og blomsterelskere. av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst

78

Norsk Hagetidend 5 • 2019


Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 640 2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Jeg vil verve en venn

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap kr. 640

Husstandsmedlem kr. 110

Medlemskap uten Hagetidend kr. 445

Medlemskap utland kr. 750

Medlemskap utland kr. 750

Nytt medlem

2 års medlemskap kr. 1180 (kun første periode)

Navn

Velg mellom disse vervepremiene:

Adresse Postnr.

Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Foldesag fra Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Lukefinger, DeWit. 1801 Linhåndduk og kjøkkenklut. 1901 Hage på balkongen. 1704

Det norske hageselskap Svarsending 3205 0092 Oslo

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Ververs navn Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Postnr.

Sted

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

HT0519

Adresse

Ved innmelding i Hageselskapet, godtar jeg betingelsene i vår personvernerklæring: hageselskapet.no/personvernerklaering

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem? Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg! SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets største hagemagasin, Norsk Hagetidend. • Tilknytning til en regionavdeling og ditt lokale hagelag.

Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter. Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine spørsmål fra Hagehjelpen. • Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper av høy kvalitet,

hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen.

I tillegg kan du velge mellom Den nyttigste hageboka, en godt illustrert grunninnføring i hagestell (verdi kr 225), eller Hage på balkongen, inspirasjon og nyttige tips for balkongbønder og blomsterelskere (verdi kr 249).

Medlemskap kr 640. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller fyll ut kupongen ovenfor.

Olaf Billes legat for blomsterhagens utvikling I henhold til legatets statutter kan det i 2019 deles ut inntil kr 100 000 til enkeltpersoner, organisasjoner eller institusjoner. Legatets formål er å øke interessen for hageblomster, spesielle undersøkelser på hagebrukets område og norsk fruktdyrking ved tildeling til enkeltmennesker eller institusjoner. Søknadsfrist: 31.08.2019. Eget søknadsskjema må benyttes. Last ned skjema her: hageselskapet.no/billes-legat Søknad med evt. vedlegg sendes til post@hageselskapet.no Eller: Det norske hageselskap, Postboks 53 Manglerud, 0612 Oslo.

Norsk Hagetidend 5 • 2019 79


Brassica oleracea F1 ’Yurok’

Svartkål. Svartgröna, långa blad med kraftigt bucklig struktur och ljusa mittnerver. Används eller spenat. Mer lågväxand färsk eller tillagad som grönkål e än den traditionella sökt även som dekoratio sorten, utnsväxt i kruka och rabatt. Köldtålig.

Odling: Förkultiveras inomhus i såjord mars-ma sådden med klar plast j. Täck försedd med lufthål och placera i ca 20 grader, ljust och svalare efter groning. Utplanteras efter avhärdning. Kan även sås direkt på friland april-juni. Fiberduk eller kålnät skyddar mot skadeinsekter. Kan skördas från september fram till jul. Godast efter ett par frostnätter. Ettårig Växtläge: sol Höjd: 50 cm Skördas: aug-dec Grotid: 5-15 dagar

Norsk Hagetidend 5 • 2019

Kontakt LK media AS Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@lkmedia as

Portion: 20 frö Såtid: mars-juni Sådjup: 1 cm Radavstånd: 80 cm Plantavstånd: 60 cm

80

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad! • har 89 200 lesere • har 25 500 i opplag

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass?

Lägsta garanterad grobarhet: 75 % EG:s regler St:utsäde

7 332756 92021 3

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

F1 ’Yurok’

Palmkål

Kvalitetsfrø fra Sverige

Cucurbita moschat a ’Futtsu Black Early’

Vintersquash. Dekorativ a, plattrunda frukter med tydliga ribbor, ca 1,5 kg. Mognar från mörkgrön, nästan svart till ljust gråbrun. Fruktköttet har en nötig god smak, utsökt i soppa, paj m.m. Goda lagringse genskaper. Rankläng d 2-3 m.

Odling: Förkultiveras inomhus i planteringsjord. klar Täck med plast försedd med lufthål. efter groning ca 20 grader. Håll sådden vid ca 25 grader, Utplanteras efter avhärdnin varmt frilandsläge eller g på i drivbänk. Ge rikligt med vatten och näring hela sommare n. Låt pumpan sitta kvar ute så länge som möjligt innan frosten kommer. Lagras 2-4 månader.

C

Portion: 10 frö Såtid: april-maj Sådjup: 2-3 cm Radavstånd: 150 cm Plantavstånd: 100 cm

92021

Lägsta garanterad grobarhet:

Ettårig Växtläge: sol Höjd: Skördas: aug-sep Grotid: 10-20 dagar

75 %

7 332756 96660 0

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Futtsu Black Early’

Myskpumpa

HA G

P

Ta kontakt for å få rett størrelse. Tlf. 906 11 321

&

Luehatter Stort utvalg ’Ms Mars’

EL SK A

Helianthus ann uus

Stort utvalg i egenproduserte trær og busker for norsk klima.

Halvhög solros i nostalgis k färgkombination. citrongula blommor Graciösa, med dovt vinröd ring och mörk mitt i fin kontrast. Välgrenan de med flera blommor planta. Fin till snitt, på varje kruka eller rabatt.

MEDLEMSFORDEL ES

ET

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se

Kvalitetsfrø fra Sverige

Sixpence C

96660

Gamle Trondheimsvegen 16 • 2053 Jessheim Tlf. 63 97 05 90 • myrvoldhagesenter.no Følg oss gjerne på Facebook og Instagram

På jakt etter drueplanter? Vi har Norges største utvalg av sorter som er testet for Norske forhold! Kontakt oss på: tlf. 90 74 68 43 eller på e-post: he-gartn@online.no

Norges største utvalg av Austinroser (engelske roser) Vi har også historiske og andre sjeldne roser i vårt utvalg! Odling: Förkultiveras inomhus i mars-apr il, ett frö/kruka. Använd näringsberikad planteringsjord. Håll sådden vid 20-25 grader, ljust och svalt avhärdning när frostriske efter groning. Utplanteras efter n är över. Kan även sås direkt på friland i maj-juni.

Portion: 20 frö Såtid: mars-juni Sådjup: 1 cm Radavstånd: 40 cm Plantavstånd: 30 cm

Lägsta garanterad grobarhet:

Ettårig Växtläge: sol Höjd: 80 cm Blomtid: juli-sep Grotid: 5-15 dagar

70 %

7 332756 84162 4

Impecta Fröhan del SE-643 98 JULITA www.impecta.se tel. 0150-923 31

Tlf. 906 98 915

Bestill katalog eller kjøp direkte på www.impecta.se HA G

EL SK A

Impecta Fröhandel – den naturliga frökällan

’Ms Mars’

Röd Solros

Kvalitetsfrø fra Sverige

MEDLEMSFORDEL ES

ET

med Jorakompost lager du ditT eget økologiske kretsløp.

P

Den beste jorden lager du selv!

Tlf 92414950

E-post: post@dehaesgartneri.no

www.dehaesgartneri.no - Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

D

84162

GRØNN MARKEDSPLASS


KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 28. juni. Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 8–2019. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo. Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et eksemplar av vår egen, populære bok: Hage på balkongen.

VINNERE AV KRYSSORD NR. 2/2019 ER:

Britt Irene Haugen, Trondheim Gry Berntsen, Oslo Theresia Henriksen, Horten Norsk Hagetidend 5 • 2019 81


LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Neste nummer i salg 4. juli IRENE JACOBSEN

TORE FJELD

Maria dyrker tomater

LABYRINTHAGE BRINGEBÆRVEIEN Da May Bente og Steinar bygde nytt hus i Haugesund, fikk de anledning til å skape en særpreget hage helt fra grunnen av.

Trudes drivhus ligger helt nede ved vannkanten på Inderøya. Inne i drivhuset dyrker hun tomater, mens kjøkkenhagen bak drivhuset sørger for grønt til salatbollen.

RON BRUINVIS

LOKK DYR INN I HAGEN

Anlegger du en dam, kan du få besøk av frosk, padder og andre amfibier, pluss spennende insekter og fugler. 82

Norsk Hagetidend 5 • 2019

Salt og vind er en utfordring for alle som dyrker sin hage i kystnære områder. Men det fins planter som takler disse utfordringene; både stauder, busker og ikke minst ville vekster.

UTSIKTEN AVGJORDE I Stigs hage er det store bedet med to dammer og bekk, lagt midt i hagen og rammer inn utsikten mot Fiskumvannet.

MARIANNE E. UTENGEN

DRIVHUS I FJÆRESTEINENE

HEGE K. RØNNING

PLANTER FOR SALT OG VIND


Premium kvalitet

dyrking

Et trivelig utemiljø er gull verd •  Hagedesign •  Planlegging  •  Det grønne uterom •  Basseng og vannanlegg •  Beplanting  og vedlikehold •  Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

®

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no


NORSK HAGETIDEND Nr. 5 | 2019

LANDETS STØRSTE HAGEBLAD!

Nummer 5 135. ÅRGANG

Juni 2019 KR 79,-

Aldri lei av

LAVENDEL Plantevalg for

SOMMERFUGLER

RIPS – mer enn bare bær Lailas lille

Ikke la deg stoppe av ledinger

BatteriSystem COMPACT består av et stort utvalg batterimaskiner til mellomstore og store hager. Maskinene har høy ytelse, og er lette å bruke. Alle maskinene i COMPACT-serien bruker samme batteri, så du kan enkelt veksle mellom oppgavene.

BLOMKÅL

DRIVHUS-IGLO i Sauda

TIDSAM 3414-5

stihlbatteri.no 9 770029 198064 RETURUKE 27

05

H

batterisystem compact MED LITHIUM-ION BATTERI

E AG

PI K E N

E S

Batterikraft fra STIHL. —

IDYLL Primadonnaen

Betongf inale

VEIEN TIL

rosedrømmen

Profile for Det norske hageselskap

Nr. 5-2019  

Nr. 5-2019  

Advertisement