Page 1

NORSK

Landets stør ste hageblad!

Nummer 7 August 2017 KR 79,-

Spiselig sansehage HARRIETS

PARADIS

Koikarper KJEMPEDAM PÅ JESSHEIM

INTERPRESS 3414-07

07

9 770029 198064 RETURUKE 36

TIDEND Mums med bønner

Elegante

IRIS

Bestå geléprøven

Bonderomantikk

Fløyelsmyke

i byen

UTEROM


Biobact

Det er fantastisk å kunne nyte av egne solmodne tomater og grønnsaker rett fra plantene på balkongen eller i drivhuset. Biobact er en plantenæring som også fungerer som jordforbedringsmiddel. Dessuten er den godkjent for økologisk dyrking. Biobact – en del av det naturlige kretsløpet.

God næring = flere tomater For flere smarte tips besøk vår hageskole på nelsongarden.no


Redaktørens priklerier

GRENSELØSE GRØNNSAKER OG URTER I år trekker vi en vinner av boken Grenseløse grønnsaker og urter ved hver utgivelse av Norsk Hagetidend. Boken er skrevet av Loveleen R. Brenna og Hageselskapet ved Sølvi Svendsen. Det heldige medlemmet denne gangen er Elin Lindberg Aasen. Boken kan også kjøpes i vår nettbutikk, med rabatt for medlemmer.

D

et er noe med de myke, mørke fløyelsnettene i august – eller var det mest på andre breddegrader enn våre? Det er i alle fall så mørkt at man kan tenne hagelys og lykter igjen. For i juni og juli har stearinlys bare hatt sin berettigelse noen få timer rundt midnatt, med mindre man er bosatt så langt nord at også det er unødvendig.

«August er det mykeste myke jeg kjenner, denne skjelvende streng mellom sommer og høst, denne dugg av avskjed i mine hender.»

Einar Skjæraasen

Mange mener hagen er på sitt flotteste nettopp i august. Kampen mot ugresset har roet seg, når man har lagt bak seg en vår og tidlig sommer med innbitt luking. En og annen hageeier vrir nok hendene over planter som furter etter feriefravær og noe mangelfull ferievanning, men et skippertak eller to, så er mye på stell igjen i forhåpentlig varme augustdager.

TILBUD FRA HAGELAGENE VÅRE August er tid for hagevandringer. Se etter tilbud der du bor og husk at du er velkommen i alle hagelag – ikke bare ditt eget! Ennå er det plantebyttemuligheter og høsttakkefestene er på trappene. Noen hagelag skal på tur, andre skal sylte. Urter er fremdeles på stigende kurs. Det lokkes med grønn aften, blomstershow og luking. Ta med chili til terrasse-taps eller støp i betong. I hagelagene møter du hyggelige mennesker som deler din interesse. Ta en titt på tilbudene våre på side 76.

Og det er så mye spennende å drive med i hagen. Dele stauder eller ta frø. Kanskje høster du frukt og grønt? Og blir det store mengder samtidig, kan konserveringsartiklene i tidligere Hagetidender få fornyet interesse. Eller du kan gå på restesalg på hagesentrene – og gjøre gode kjøp til hyggelige priser. Kanskje er det salg på hagemøbler også. Hva med en behagelig godstol med myke puter der du kan sitte og gruble over nye hageidéer? Det er viktig å ta seg en pause innimellom, fremholder mange hagefolk, men vi er litt usikre på om de lever som de prediker. For det ligger ikke egentlig for hagehardhauser å slappe av i det grønne. I ditt ansikts sved skal du spise din egendyrkede agurk på brødskiva – stående i hagen, støttet på spaden…

tonje waaktaar gamst tonje@hageselskapet.no

Redaksjonsmedarbeidere Marianne Enger Utengen marianne@hageselskapet.no Jens Fremming Anderssen jens@hageselskapet.no Ansvarlig redaktør Tonje Waaktaar Gamst tonje@hageselskapet.no

Sentralbord/medlemsservice 94 00 93 01 Redaksjon 94 00 93 12/13

Journalist Jorunn Amdal jorunn@hageselskapet.no

www.hageselskapet.no Medlemskap/abonnement post@hageselskapet.no

Priser Fullt medlemskap inkl. 10 nr. av Norsk Hagetidend kr 590 2 år kr 980 (kun nye medl.) Medlemskap uten Hagetidend kr 410 Husstandsmedlem kr 100 Forsidefoto Karen Elise og Lars Lindberg

Annonsesalg ADD media AS www.addmedia.no Anne-Lise Fængsrud Tlf: 996 48 546 anne-lise@addmedia.no

VELKOMMEN!

Ved St. Hans hadde Hageselskapet fått 1604 nye medlemmer i år. Vi ønsker hver i sær varmt velkommen!

Bildebehandling Arctander Bildebehandling

Trykk Artko AS, www.artko.no

Nina V. de Linde Telefon 406 76 603 E-post nina@addmedia.no Korrektur Lotte Holmboe Layout SisDesign as/Sissel Blekastad

Medlem av Norsk Fagpresses forening Opplagskontrollert av Fagpressens Mediakontroll

Utgiver Det norske hageselskap v/direktør Tove Berg Besøksadresse Sandstuvn. 60A, 1184 Oslo Postadresse Postboks 53 Manglerud 0612 Oslo Telefon 94 00 93 01 E-post post@hageselskapet.no Bank 4200 36 64575 Org.nr 874 449 202 MVA


INNHOLD NORSK HAGETIDEND NR. 7•2017

8

mangfold Hagen til Harriet Beisland er mer en

jungel enn en rekkehushage. Blant 300 fuksia, fiken, oliven og druer er vi på vandring med et kobbel høner og én vaktel i hælene.

16 regnbuens gudinne Iris, kommer av det greske

ordet for regnbue og planteslekten har en lang historie. Blant de ulike irisgruppene kan vi finne planter både til de våteste og tørreste områdene i hagen.

22 magisk I uterommet kan vi boltre oss som vi vil

8

30 mest mat Gro har hatt ulike samleperioder i sitt

16 4 Norsk Hagetidend 7 • 2017

30

og rustne ting, som en gammel symaskin, kan gi ideer til nye tablåer som skaper stemning. hageliv. Nå er spiselige planter i fokus. All løvetann er prøvesmakt for å finne den rette til salaten.


FASTE SPALTER SOMMERFRYD 6 • HAGEPIKENE 14 • NYTT FRA HAGESELSKAPET 28 PLUKKET UT 42 • HAGEHJELPEN – VI PLANLEGGER 50 • SPATAKET 53 HAGEHJELPEN – VI SVARER 68 • FORBUDTE PLANTER 72 • NYTT OG NYTTIG 73 HVA SKJER I HAGELAGENE 74 • KRYSSORD 80 • NESTE NUMMER 82

42 37 naturlig stivt Gelétest og pektin er ord som

kan få den mest erfarne kjøkkenskriver til skjelve av skrekk. Gode råd og praktiske tips hjelper deg å bestå geléprøven.

44 kjempedam Terje og Lani tenkte stort da de

skulle lage hagedam. Etter to år og utallige arbeidstimer kunne de første fiskene slippes ut i en dam på 40 000 liter.

60 bønnelykke Bondebønner er lett å dyrke og

stappfulle av næring. Bruk dem i salaten, i pastasausen, i curry – mos, tørk eller frys dem.  

63 grønt liv Svein Erik lever det grønne liv, både

privat og som tidligere anleggsgartner i Lørenskog kommune. I 2016 ble han tildelt Oslo bys hagepris for villahage.

37

44

22

63 Norsk Hagetidend 7 • 2017 5


SOMMERFRYD BLOMSTERLANDET

SELVSKREVEN SOMMERGJEST Selv om pelargonia ikke er det vi kaller en sommerblomst, blir den ofte brukt som det. Og den har sin selvfølgelige plass på hagebordet, på balkongen eller terrassen. Det fins uendelig mange varianter av pelargonia. De kommer i mange farger, fra hvitt via rosa til klarrødt og noen nyanser av gult. Blomstene kan være alt fra enkle, fylte eller tulipanformede til å ha form som små roser. Mange pelargoniaer har bladverk som dufter. De kan dufte av sitron, eple, kokos og til og med av cola! Pelargonia er lettstelte planter.

6 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Men skal de holde seg fine gjennom sesongen, trenger de jevnt med vann, godt med gjødsel og helst en romslig potte med plass til mye jord. De liker seg best på en lys og solrik plass. Har du mulighet for det, kan pelargoniaen overvintres i et kjølig rom og tas fram igjen til våren. Potter du den opp i ny, god jord, belønner den deg med å bli enda større og finere enn den var året før. Pelargoniaen på bildet er en Mårbacka-pelargonia, en populær, gammel sort. TEKST JORUNN AMDAL

DU KAN VINNE HAGESELSKAPETS BOK «SOMMERBLOMSTER FOR NORSKE FORHOLD»

Send oss en e-post til hagetidend@hage selskapet.no merket: «Sommerblomster» innen 25. august for å være med i trekningen. Alle våre bøker er til salgs i vår nettbutikk på hageselskapet.no. Medlemmer får rabatt. Vinner av boken i Hagetidend nr. 5 ble Benedicte Bjordal, Fagerstrand.


SPAR OPPTIL

20% PÅ DRIVHUS

Kampanjepriser t.o.m. 31. august 2017

Fraktfritt i hele Norge når du handler for over 20.000 kr drivhus

hagestuer

www.willabgarden.no


8 Norsk Hagetidend 7 • 2017


Harriets jungel Harriet Beisland er et helt lite folkeuniversitet i seg selv der hun går i hagen og forteller. I en liten rekkehushage har hun skapt en jungel av blomster, vindruer, roser og epletrær. TEKST ANNE-LINE HENRIKSEN FOTO EVA KYLLAND

DRUELYKKE I veksthuset modner kilovis av herlig druer.

HAGEGLEDE Harriet fry-

der seg hver dag over alt som vokser og gror i hagen.

D

et er fortsatt lunk i sensommersola når Harriet Beisland står i hagen og plukker blå druer. Bak henne tripper hønene Snøhvit og Silketopp fornøyd mellom epletrær og roser, fuksia og liljer. Harriets hage er et lite paradis bak en støyskjerm langs en trafikkert ringvei. En hage ikke helt som andre hager, smiler hun og forklarer det med at hun er arvelig

belastet. Hun vokste opp i foreldrenes gartneri i Arendal og har priklet planter siden hun var liten. Familien har vært gartnere i generasjoner, og oldefar Ivar Beisland fikk Kongens fortjenestemedalje i gull fordi han var så flink til å stelle med jorda. Gartnerarven til Harriet har resultert i en overflod av vekster. Hun fryder seg hver dag over å kunne rusle gjennom en grønn tunnel av busker, trær, blomster Norsk Hagetidend 7 • 2017 9


og bær. Her er det mangfold mer enn rene linjer. Det er helt utrolig hva hun får plass til rundt rekkehuset i Kristiansand. – Jeg har alltid likt å bruke hendene, å skape noe. Å så et lite frø, prikle, og se at det vokser. Vil du kjenne lukten av sjokolade? Bøy deg ned og stikk nesa i denne brune blomsten. Det er en sjokoladekosmos. Og her får du eimen av After Eight, sier Harriet i det hun drar hånden gjennom en myntebusk, slik at duften sprer seg. Plutselig skjærer en skikkelig mannfolkplystring gjennom lufta. – Det er vaktelen Lille mann, forklarer Harriet. Om hun også klekker ut vaktelegg? – Neida, og dette er en hannfugl. Men det er jo moro å bli plystra etter når du bor alene.

BØTTER OG SPANN

Harriet fyller spannet med druer som skal bli til saft og gelé.

10 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Fuksiajungel Det er 20 år siden Harriet flyttet inn i det røde rekkehuset. Da var hagen kun en plen og en tujahekk. Men det varte ikke lenge før hun gikk i gang med å lage det hun kaller en levende hage. Og da lokalavisa lagde reportasje første gang, skrev de at Harriet bodde i en fuksiajungel. – Mange spør hvor mange fuksia jeg har. Jeg vet ikke, men sier de er velkommen til å telle. Jeg har forsøkt, men kom ut av det da jeg kom til 300–400. Jeg lager

stiklinger selv og har prøvd meg med å krysse noen planter. Fikk fram en utrolig fin variant av ‘Florellis Flower’ i rosa, men den klarte ikke vinteren. Fuksiaen er jo en varmekrevende plante og må stå inne om vinteren her i landet. – Nå begynner jeg gjerne dagen med å gå rundt og hilse på ‘Celine Smedly’, ‘Vagabond’, ‘Compencera Sultana’, ‘Leo Pavell’, ‘Bacon’, ‘Granada’ osv. Navnene kommer når jeg ser planten. Med årene har noen vokst seg til store busker, forteller Harriet.

Helse i hver hagestund I enden av hagen har hun snekret hus til hønene. Hun har oliventre og bornholmfiken i drivhuset. Også har hun kiwi. Og se, der vokser rosene oppover i treet. – Det er et forsøk på å lage en hengende hage. Jeg har en vond rygg og er ikke sterk nok til å grave store bed. Derfor henger jeg noen planter i trærne for at de skal være lettere å stelle. Urtene henger jeg på tørkestativet ved siden av klesvasken. Harriet, som har mye smerter, sier det er medisin å gå ut i hagen. – Så snart jeg kommer meg ut til hønene og blomstene, får jeg det bedre. Jeg er i bevegelse, får masse frisk


1

3

2

4

1 En dagpåfugløye-sommerfugl har landet på sommerfuglbusken. 2 Kvitrogn er en av mange ulike busker i hagen. 3 Harriet har flere eplesorter; Aroma er en favoritt. 4 En av Harriets mange fuksia-

sorter. Alt i alt har hun et sted mellom 300 og 400 sorter, mener hun.

luft. Og så blir jeg i godt humør ved synet av alt som gror og lever rundt meg, sier hun.

Epletrær og liljer I dag høster hun epler. Epletreet foran huset er ‘Aroma’, en kryssing av ‘Fillipa og ‘Inger Marie’. I småhagen, som hun kaller kolonihagen sin, har hun gamle ‘Fillipa’-trær. De bærer godt. Harriet forteller at hun tørker eplene i skiver, og det er utmerket snacks utover vinteren. Og så bruker hun eplene til å lage eplemos når hun serverer tilslørte bondepiker. Sola skinner skrått på Harriet og hønene. Vandreturen gjennom hagen er en fryd for sansene. – Se den majestetiske ananasliljen, tenk at den har klart seg gjennom regnskyllene de siste dagene. Norsk Hagetidend 7 • 2017 11


2

1

Sommerfuglblomsten også, du skjønner vel hvorfor den bærer det navnet? Harriet retter seg opp, samtidig som en vakker sommerfugl letter fra den lillablå blomstergreina.

Opptatt av natur Siden Harriet ble pensjonist er hun i hagen det meste av dagen fra den første vårdagen viser seg og helt til frosten kommer. Vi vandrer under et rognebærtre som bugner av hvite bær, forbi en jungel av fuksia, ser noen flotte dahlia, og der står et avblomstret magnoliatre. – Jeg er så fornøyd med klematisen. Den er så elskverdig at den kommer igjen og igjen. Harriet slutter ikke å undre seg over naturen, over mangfoldet av farger, former, fasonger og dufter. Nå har hun tid til å leve i det fullt ut, etter et langt yrkesliv der hun har vært alt fra vaktmester til rektor og bibliotekar. Lengst var hun ansatt ved Husflidskolen i Kristiansand, og hun holder fortsatt kurs i alt fra spinning av ull til plantefarging. Hun underviste blant annet ved Raulandsakademiet. Kolonihage, krydderurter og plantefarging Når Harriet snakker om småhagen, er det kolonihagen hun mener. Den er en av 109 parseller som utgjør Kongsgård kolonihager i Kristiansand. Anlegget ble etablert i 1910, først og fremst for de av byens borgere som ikke hadde egen hage. Harriet fikk kjøpt parsellen allerede i 1985. Den gangen bodde hun i leilighet og sier hun ble nesten gal av å ikke ha et jordstykke å dyrke. 12 Norsk Hagetidend 7 • 2017

3

– Mange har kolonihage til pynt, jeg har den som en brukshage med epletrær hvor jeg dyrker det jeg har bruk for: Grønnkål, poteter, jordskokk, bringebær, rips, stikkelsbær og portulakk. Så langt det er mulig ønsker jeg å være selvforsynt, sier Harriet, som safter, sylter, tørker og hermetiserer bær, frukt, grønnsaker og sopp. Om vinteren vever hun. Spinner og strikker og fletter julekurver i papir. Og så bestiller hun frøkataloger, fra Storbritannia, Sverige og Nederland. Det er en fest når de dumper ned i postkassa og hun kan se og lese om blomster og grønnsaker. – Jeg bestiller en del fra et frøfirma i Nederland. Sist bestilte jeg løk slik at jeg kunne dyrke safran selv. Du

1 – Nå må dere være

snille, sier Harriet til de fjærkledde. Noen har navn, som Snøhvit og Silketopp. 2 Harriet dyrker mange forskjellige bær. 3 Hver høst drar Harriet på matmarked. Med seg har hun geleer av kvann og kvede, syltetøy av nyper, stikkelsbær og bringebær, saft av hyllebærblomst, tørket sopp og syltet portulakk.


kan tro jeg var glad da de blomstret! Harriet er et helt lite folkeuniversitet i seg selv der hun går og forteller. Hun leser seg til stadig mer kunnskap i gamle bøker om nyttevekster som Gratis mat av ville planter av Jens Holmboe som kom i 1941 og Urter i hagen av Ansof Wüller Christophersen. – Ansof, som holdt til på Songe mellom Risør og Tvedestrand, var en kunnskapsrik dame som jeg lærte mye av. Blant annet nytten av å gjødsle med fiskemel og tang.

passer på at innetemperaturen ikke blir for høy. Når våren kommer, er det så fullt av små spirer og stiklinger at det knapt er plass til gjester ved middagsbordet … Om Harriet har noen hagefilosofi? – Skaff deg noen høner og la dem gå løst. Da får du spredd hønsegjødsel og alt vil gro i hagen. Dessuten får du venner som fotfølger deg når du er ute. Ser de meg med spaden, kommer de i full fart! – Jeg får så mye igjen av å holde på i hagen. Du blir aldri utlært. Og det gjør godt å holde på med noe levende, enten det er blomster eller høner. – Selv om… humrer Harriet, – det hender at jeg må snakke litt hardt til hønene. For tror du ikke at her i fjor hadde jeg gravd ned en haug tulipanløk sent på høsten. Det er jo en fryd når de blomstrer om våren. Men så gikk altså hønene og gravde løkene opp igjen n

Skaff deg høner I vintermånedene er stua er full av planter som må stå inne, lyst, men ikke for varmt. – Jeg har det med å fryse folk ut, smiler Harriet, som

1 I veksthuset vokser

det agurk, tomat og Bornholm-fiken. 2 Liljer gir farger til hagen. 3 – Jeg har alltid likt å bruke hendene og trenger noe å holde på med, sier Harriet.

1

2

3 Norsk Hagetidend 7 • 2017 13


HAGEPIKENE

Et bord der blomster gror – kan du ønske mer..? Hagemøbler er det faktisk ikke så vanskelig å lage selv. Ikke koster det all verden heller. Så denne gang skal vi ta dere gjennom den enkle øvelsen å lage et hagebord. Ideen fikk vi da Kari arvet noen flotte fliser av kusine Ragnhild.

DETTE TRENGER DU: • Fliser og evt. fliselim/ silikon/fugemasse • Bordplate; Finér e.l. • Hønsenetting, avbitertang/saks og stiftemaskin • Skruer, skrudrill og bor • Stikksag • Sag; manuell eller elektrisk (takk til nabo’n for lånet av kapp- og gjærsag) • Materialer til bein og ramme. Vi valgte kraftige materialer (nesten 13 x 13 cm) – dette er selvfølgelig en smakssak

14 Norsk Hagetidend 7 • 2017

FERDIG RESULTAT Vi kjøpte impregnerte materialer av mangel på ikke-impregnerte på byggevaren. Vi må derfor vente en måned eller to med å beise – eventuelt venter vi bare til treverket gråner av seg selv.


KARI GAARDER OG NINA ELLEFSEN

Venninnene flyttet fra Oslo ut på landet for å realisere hagedrømmen. Hagen deres, Ytre Pallekarm, er tuftet på gjenbruk, rimelige og kreative gjør det selv-løsninger.

SLIK GJØR DU DET

1

2

1 Start med å legge flisene på finerplata i

4

5

ønsket mønster. Vil du også et bord med hull til blomster, lar du midten være uten fliser. Marker rundt flisene med en blyant, så du vet hvor du skal kappe. 2 Bor et hull i hvert hjørne der hvor blomsterhullet skal være, slik at du kommer til med stikksaga. Skjær ut platen i henhold til blyantstrekene – vår plate er 60 x 80 cm, fordi flisene er 20 x 20 cm. Hullet i midten er 40 x 20 cm. 3 Skjær bein og sidekanter i passende lengder. For vårt bord ble det 4 bein à 50 cm, 2 lengder à 80 cm og 2 à 60 cm. 4 Skru beina på utsiden av lengdene på 60 cm. Du får da to like deler som vi kaller A. Skru så fast 80-lengdene i den ene A-en. Deretter skrur den andre A-en utenpå de lange lengdene som står i løse lufta. (Se bildene). 5 Skru fast en list på innsiden av hver langside, som bordplata skal hvile på. Her må du måle hvor lista skal sitte, slik at flisene kommer kant-i-kant med rammeverket. Måler du bordplata med fliser på, får du hvor overkanten av lista må være i forhold til oversiden av bordramma. 6 Kutt en passe bit med hønsenetting og stift den fast på undersiden av bordplata, hvor hullet er. Legg bordplata oppi rammeverket og monter flisene. Vi har tunge betongfliser som vi valgte kun å lime langs

3

kanten av rammeverket. Fuge eller ikke fuge – det er opp til deg. Vi la flisene tett, uten fuger. Fordi vi hadde betongfliser, måtte vi impregnere disse. Har du glaserte fliser, trenger du ikke impregnere dem. Så er det bare å finne fram noen passende blomster.

6 Norsk Hagetidend 7 • 2017 15


16 Norsk Hagetidend 7 • 2017


PLANTEPORTRETT Iris

IRIS

De eventyrlig vakre irisene er blant våre aller fineste hageblomster. Noen iriser trives best på hagens aller tørreste og mest solrike steder, mens andre liker seg der det er vått. Dessuten er mange av dem svært herdige. TEKST OG FOTO FLORA DRAVENG

regnbuens gudinne

I

risen er lett å kjenne igjen på blomstenes særpregete form og de karakteristiske sverdliknende bladene. De vanligste irisene vi dyrker er hageiris, dvergiris og sibiriris. Ofte dyrkes dessuten sverdiris, en iris som også vokser vilt her i landet. Noen irisarter, særlig våriris, er populære som vårblomstrende knollplanter.

En plante med historie Navnet iris kommer fra det greske ordet for regnbue. I antikkens mytologi var Iris regnbuens gudinne og hersket over regnet. Visse irisarter har helt siden urtiden vært brukt som medisin- og parfymevekster. Iris ble gjerne dyrket i klosterhagene og tilhørte de såkalte Maria-blomstene i kirkekunsten sammen med f.eks rose, akeleie, liljekonvall og madonnalilje. Eksotiske iris ble tidlig introdusert i Europa. De første artene fant veien til vår del av verden allerede i middelalderen. Interessen for iris som prydplante ble veldig stor på begynnelsen av 1800-tallet, da foredlingen av hageirisene virkelig begynte å ta fart. Og fortsatt hører de til våre mest populære stauder.

Sibiriris (Iris sibirica) ‘Papillon’.

Stor familie Slekten Iris hører til sverdliljevekstenes familie, Iridaceae, som omfatter flere andre populære prydvekster, for eksempel krokus, fresia, hagegladiolus og ridderstjerne (amaryllis). Iris er stauder og er vanligvis utstyrt med jordstengel, noen ganger med knoll. Det fins ca. 300 irisarter i de nordlige, tempererte sonene. 30 av disse vokser vilt i Europa. Botanisk deles iriss-

lekten inn i et stort antall grupper (seksjoner). Moderne DNA-analyser vil helt sikkert gi større klarhet i klassifiseringen, da det fortsatt er en del uklarheter rundt den. I naturen vokser mange av irisene i steppe- og ørkenområder, men det fins også noen som vokser på sumpmark eller i vann. Denne variasjonen gjør at iris ofte kan brukes på steder i hagen der det er vanskelig å finne vekster som vil trives. De fleste iris vil ha det relativt tørt og trives absolutt ikke med å stå i vann. Av den grunn passer de fint på solrike steder, særlig i hellende terreng med god avrenning. På den annen side finnes det iris som trives aller best i våt jord eller i grunt vann.

Iris for bed og steinpartier Hageirisen er egentlig en hybridgruppe som består av kompliserte kryssinger mellom flere ulike irisarter. Deres viktigste stamfar, Iris germanica, har vært dyrket i europeiske hager siden middelalderen og er fortsatt å finne i gamle hager rundt om i Europa. I dag fins det titusenvis vidunderlig vakre navnesorter av hageiris med blomster i et utall av nyanser, og det kommer stadig nye. Ofte er blomstene tofarget og har en lekker mønstertegning. Kronbladenes form varierer, noen gang er de like bølgete som ballerinaens kjole. Blomstene kan også dufte deilig. I dag kommer de fleste nye sortene fra USA, og de amerikanske irisene, med sine store blomster og fantastiske blomsterfarger, er blitt et kjent begrep. Norsk Hagetidend 7 • 2017 17


PLANTEPORTRETT Iris

bladene er ytterst dekorative. Sibiriris er en nøysom plante når den først har etablert seg. Den er også svært herdig. H7.

Våriris (Iris reticulata).

Hageirisene deles inn i grupper basert på høyde, blomstringstid og størrelsen på blomstene. Høyden varierer fra 40 til 100 cm, avhengig av sort og gruppe. Blomstene kommer i juni–juli. Herdigheten varierer noe hos de ulike sortene, avhengig av hvilke foreldrearter som dominerer i deres genetiske bakgrunn. De fleste sorter klarer seg til sone H5–H6. Hos dvergiris (Iris pumila) varierer blomsterfargen fra lys blått til mørk blått. Hagesortene er ulike hybridformer mellom denne arten og flere andre arter. Betegnelsen pumila, ”veldig liten” passer godt, da planten bare er 15–40 cm høy. Dvergiris blomstrer tidlig, allerede i mai. Den kan brukes i steinbed eller som kantplante i bed. H5.

Fuktelskende iris Sverdiris (Iris pseudacorus) vokser vilt på sjø- og brakkvannstrender, samt i diker og i grunt vann i Norge og i resten av Europa. Arten er svært lett å dyrke på liknende plasser, bare jorda er kraftig og næringsrik. Sverdliljen blomstrer nemlig ikke når den vokser på tørr og mager jord. Planten passer godt i naturlike beplantinger. Den er svært herdig og klarer seg bra helt til H8. Sverdiris er en imponerende plante som kan bli over én meter høy. I juni–juli kommer de gule blomstene med vakker mørk tegning, som kan variere noe i form og styrke. Det fins også en del navnesorter med avvikende blomsterfarge. De gule nektarmerkene* er ekstra synlig hos sorten ‘Alba’ med fløtegule blomster. Bladene hos ‘Variegata’ er dekorativt gulstripete om våren og forsommeren, men sorten blomstrer ikke like rikelig som den viltvoksende arten. Også sibiriris (Iris sibirica) foretrekker fuktig jord. Arten blir svært gammel som hageplante og det fins mange vakre navnesorter. Villformen har blå blomster, mens sortene har blomster i blå, lilla, rosa eller hvite nyanser. De har fantastisk fine tegninger og hever seg stolt over bladverket. Veksten er tett og planten blir 50 til 100 cm høy. De smale, sirlige og vakkert bøyde 18 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Vårblomstrende iris De tidlige, vårblomstrende irisene kan med fordel dyrkes på et lunt, varmt og solrikt hjørne helt inntil husveggen. Disse småvokste artene har løkaktige knoller og hører til vårhagens aller tidligste blomster. Våriris (Iris reticulata) er den vanligste og den som er lettest å dyrke. Den blomstrer i ulike nyanser av blått i april–mai. Det fins mange navnesorter av arten, også noen med hvite blomster. De gressliknende, tynne bladene vokser fram etter blomstringen og visner ned på sommeren. Våriris trives i steinhager og bed i veldrenert, tørr og gjerne sandholdig jord. Den takler opp mot H4, men bør vintertekkes. Våririsknollene legges i september–oktober, ca. 5 cm dypt. Det er også vanlig å kjøpe dem ferdig drevet i potter tidlig om våren. Når knollene er avblomstret kan de plantes ut i hagen. Vinteriris (Iris danfordiae) blomstrer med solgule blomster, av og til enda tidligere enn våririsen. Blir det solrike dager kan den intensive blomstringen bli ganske kortvarig. Vinteriris stiller liknende krav til vokseplassen som våririsen, men er vanskeligere å dyrke, da den vil ha det knusktørt og varmt om sommeren. Litt uærbødig blir det sagt av denne irisen skal stekes i sommervarmen. Det er viktig å drenere ekstra godt og beskytte knollene mot regn om sommeren, for eksempel ved å legge en takstein over. Vinteriris blir som regel et ganske kortvarig bekjentskap i hagen. Men under gode forhold kan den klare seg noen år. Arten er vel verd å prøve, selv om den krever litt ekstra omsorg. H3 n Et fargerikt bed med flere ulike sorter av hageris (Iris germanica)

1 Hageiris (Iris ger-

manica) ‘Cardinal’. 2 Hageiris (Iris germanica) ‘On Edge’. 3. Sverdsiris (Iris pseudacorus). 4 Hageiris (Iris germanica) ‘Rare Treat’. 5 Vinteriris (Iris danfordiae). 6 Florentinsk iris, (Iris germanica ’Florentina’) er forbildet til den stiliserte ”franske liljen”, som er et populært ornament i mange ulike sammenhenger. 7 Hvitblomstrende sibiriris (Iris sibirica). 8 Dvergiris (Iris pumila) ‘Terry’. 9 Hageiris (Iris germanica) ‘Edith Walford’.

* Nektarmerker er lys- og UV-absorberende pigmenter som leder pollinatorer til nektaren og bidrar til krysspollinering.


1

2

3

4

5

6

7

8

9 Norsk Hagetidend 7 • 2017 19


Slik lykkes du med iris VOKSEPLASS De fleste iriser er lettdyrkete planter som utvikler seg best i full sol. Både hageiris og dvergiris trenger veldrenert jord og tar skade av fukt, særlig om vinteren. Sibiriris foretrekker fuktig jord, men tåler forbigående tørke og tar ikke skade av å stå i vann i kortere perioder. Sverdiris trenger fuktig, men kraftig jord for å utvikle seg optimalt, og stortrives ved dammer. Vårblomstrende iris må det ekstra veldrenert og tørt rundt knollene.

FORMERING Den enkleste måten å formere iris, er ved å dele den. Navnesorter kan bare formeres vegetativt (ukjønnet formering, i motsetning til frøformering). Rene arter kan også dyrkes fra frø, spesielt om en ikke kan få tak i planter på andre måter. De eksakte kravene varierer fra art til art, men de fleste frø trenger kulde for å spire. Normalt spirer frøene etter den første vinteren, men det tar minst et par år før frøplantene begynner å blomstre. Noen av de knolldannende irisene er en utfordring selv for entusiasten, da det kan gå mange år før de spirer.

Sibiriris (Iris sibirica) ‘Tunkhannok’ sammen med prydløk (Allium), hvitblomstrende fjellflokk (Polemonium) og storkenebb (Geranium).

STELL

Både hageiris og dvergiris skal plantes grunt. Jordstenglene skal bare dekkes med 1–2 cm jord. De moderne, storblomstrende og kraftigvoksende sortene av hageiris må deles hvert 2.–3. år og plantes i ny, velgjødslet jord. Gjør en ikke det, uteblir blomstringen og plantene svekkes. Omplanting skjer på sommeren etter blomstring, slik at planten får rotet seg skikkelig før vinteren. De eldre sortene tåler ofte mer og krever mindre stell. En omplanting hvert 5. år er som regel tilstrekkelig. Sibiriris og sverdiris må gjødsles regelmessig for å blomstre rikelig. Ved behov kan plantene deles om våren eller høsten. Rotstenglene må ikke tørke ut under eller etter omplantingen. Disse rotstenglene skal plasseres litt dypere enn hageirisens. Om høsten er det er best å la sibiririsens visne blad bli liggende og dekke planten. Gradvis brytes dette ned og gir næring til planten. Gjøres ikke dette, må planten plantes om med 4–5 års mellomrom, da jordklumpen lett havner for høyt oppe på jordoverflaten og planten blir bar i midten.

DEN FASINERENDE IRISBLOMSTEN Irisblomsten har seks blomsterdekkblad, tre ytre og tre indre. Disse har fantastiske farger og mønster for å lokke pollinatorere, særlig humler og andre insekter med lang sugesnabel. De nedbøyde, store og brede ytre blomsterdekkbladene fungerer som landingsplasser. De har dekorative nektarmerker og kan også ha hår (se side 18). De indre dekkbladene er vanligvis litt mindre og vendt oppover.

20 Norsk Hagetidend 7 • 2017


LIVET BLIR BEDRE MED GRØNNE PLANTER! Grønne planter gjør underverk på interiøret og gir samtidig bedre humør, luft og inneklima. Få mer energi, bedre humør og en følelse av grønn natur hjemme med hjelp av grønne planter. Følg oss på facebook eller plantasjen.no

Elefantfot Ø 21 cm, høyde 75 cm.

Arekapalme

399,-

Ø 24 cm, høyde 120 cm.

299,-

699,-

299,-

fortsatt NEDSATT PRIS PÅ GRØNNE PLANTER!

HVERDAGER 10-20, LØRDAG 10-18, SØNDAG 12-18 For mer informasjon besøk oss på våre hjemmesider plantasjen.no

Lave priser. Stort sortiment!


22 Norsk Hagetidend 7 • 2017


Hagerommet

Vintage & Rust

I hagen kan vi boltre oss som vi vil. Ville ideer kan settes ut i livet uten at det får de helt store konsekvensene. Vårt hagerom Vintage & Rust er blitt til litt etter litt, alt etter inspirasjon og virketrang. TEKST OG FOTO KAREN ELISE OG LARS LINDBERG

NATURENS PATINA

Spennende og frodig samling av ting med sjarm og patina. Den vakre Rosa Mundi er en av våre favoritter og trives godt i vårt nordiske klima.

1

2

1 Sukkulenter klarer seg med utrolig lite. 2 Vakkert og originalt minidrivhus for varmekjær basilikum. En rusten lyslykt med flott patina

er dekorert med en gardindusk og er et sjarmerende blikkfang sammen med gamle hageredskaper. Glasset er borte på en side og gir akkurat passe luft og le for urten. Norsk Hagetidend 7 • 2017 23


1

1 Italiensk blomsterkruk-

ke fra bruktmarkedet. Prisen var kr 20. Fylt opp med roser og marikåpe er den vakker mot rustbordet. Fugleburet er et markedskupp fra Spania, og ble med hjem uten innhold. Lekker grønn farge og helt fritt for levende fugler, kun til pryd. 2 Når rosene bugner lager vi rosehjerter av alle de forskjellige sortene i hagen. Marikåpe fyller inn i mellom. Dette er laget på våt oasisform. Rosehjertet er holdbart ganske lenge hvis oasisen får vann og settes kjølig om natten. Også flott til borddekorasjon.

A 2

lle har vi vel glemt igjen hageredskaper, en urne, terrakottapotter eller liknende sent på høsten etter et overraskende snøfall. Neste vår dukker det fram igjen blant vissent løv og har fått en helt annen patina enn det vi forlot. – Aha tenker vi, – nok en rekvisita til hagerommet Vintage & Rust. Dette rommet har vegger på tre sider og et areal 24 Norsk Hagetidend 7 • 2017

på ca. 12 kvadratmeter. På hver side av inngangen er det satt opp armeringsmatter, som er ypperlig for vekster å klatre i og fint til oppheng av småsaker. Til venstre for inngangen står veggen til et lite hagehus, i bakkant et støpejernsgjerde, fullstendig dekket av en rødkattebusk. Åpningen mot skogen har en flott forgrunn, den historiske rosen ‘Rosa Mundi’ og en fin bukett revebjeller.


LOUNGESTEMNING Et

Kler rommet Vekstene i dette hagerommet har kommet til litt etter hvert, den mest dominerende er (1) rødkattebusken, som har vokst noe enormt på kort tid. Det unike med denne er det flotte bladverket som skifter farge i løpet av sesongen. Først grønne blad, som glir over til hvitt og senere til rosa. Den elegante og duftende rosen ‘Augusta Louise’ har

klart seg godt under det tette løvverket som ligger som et tak over hagerommet. Rosen ‘Rosa Mundi’ med sine polkafargede blomster lever også litt på skyggesiden, men har klart å etablere seg og blir bare vakrere og vakrere. Revebjellene har sin opprinnelse fra en gammel husmannsplass og kommer igjen år etter år. Nøkketunge med sine lange gule spir står tett inntil

avlagt gulvteppe danner et mykt og vakkert underlag. Pianokrakken trukket i fløyelsstoff tar opp fargene i hagerommet. Rustne jernstoler og bord som har stått ute blir finere og finere. Norsk Hagetidend 7 • 2017 25


1

2

1 Vi har samlet på rust-

NYT KVELDEN Varme sommerkvelder gjør det frydefullt å ligge på et mykt vatteppe i henge-

ne ting i en årrekke, denne symaskinen er en av våre skatter. Et fuglebroderi i duse farger, små sysaker og en rusten saks skaper et vakkert og spennende tablå. 2 En hvitløk står i en gammel roseskål og gir deilig klippegrønt til dryss på maten. Vann litt av og til, men ikke så mye at den blir stående i vann.

køyen. Parafin-lampen og stearinlys skaper stemningen. Legg merke til de gamle koffertene under hengekøyen, her oppbevares bøker, puter og småsaker.

26 Norsk Hagetidend 7 • 2017

veggen på det lille hagehuset. Når solstålene av og til treffer, lyser de signalgult mot den mørke veggen, mens gul lerkespore brer seg mer og mer utover og er en fin bunndekker i bedet ved inngangen. Kanarisk blomkarse kan trygt anbefales for den som trenger en rask klatrer som gjør mye ut av seg. Den dekker hele inngangen og har et flor av gule, små blomster. Denne er ettårig og ble sådd en gang i vår. Engletrompetene fikk vi overta fra en god hagevenn som ikke lenger hadde plass til dem, utrolig vakre er de. Gullklematis vikler seg enkelt og greit inn i klatrestativet og får nydelige klokkeformede gule blomster, mens kaprifolen, sammen med rosene, bidrar med duft. Hagemøblene er av støpejern, og var en gang

antikkhvite. Vi lot naturen gå sin gang og nå er de rustfargede. Vintageputer skaper stemning og komfort. Redskaper, kjetting, blikkbokser og til og med en manuell symaskin, Grower & Backer, kjøpt på auksjon for mange år siden, har fått smake naturens kreative grep. De har fått alders patina og er blitt til rustikke blikkfang.

Skygge Dette hagerommet ligger på en skyggefull plass under høye løvtrær i ytterkant i hagen. Når sensommeren setter inn med fløyelsnetter og skumring, er det magisk å tenne lys her. Da får pusten fra skogen lysene til å danse åndedansen n


NYTT FRA HAGESELSKAPET Hageselskapet representerer 132 års hagekunnskap og er utgiver av Norsk Hagetidend, landets største hageblad tilrettelagt for norske forhold. Vi har 24 300 medlemmer, 19 regioner, 330 hagelag og administrasjon i Oslo. Dronning Sonja er Hageselskapets beskytter. Vi bedrer menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser. Snakk gjerne med oss på Hageselskapet

Hageselskapet er på Twitter @hageselskapet

Hageselskapet er på Instagram @hageselskapet merk bilder med #hageselskapet

En dag med Grenseløse grønnsaker og urter Bygdøy Hageselskap inviterer sammen med Det norske hageselskap og Bygdø Kongsgårds Gartneri til en lærerik dag med Grenseløse grønnsaker og urter søndag 10. september kl 12–16. Det nye gartneriet på Bygdø Kongsgård skal være et inspirasjons- og kunnskapssenter for urbant landbruk og økologisk dyrking. Prosjektet Grenseløse grønnsaker og urter var gaven til Det norske hageselskaps beskytter HM Dronning Sonja på 75-årsdagen i 2012. Målet er å synliggjøre innvandrerkvinners grønne kunnskap som en ressurs for samfunnet og bidra til at flere kvinner med familier inspireres og veiledes til å dyrke egne vekster. Tanken er å legge til rette for integrering på sosiale møteplasser

Blomstershow på Ørland!

i nærmiljøet ved hjelp av Hageselskapets organisasjon. Nå lever prosjektet videre rundt om i landet, blant annet på Bygdøy som fast aktivitet på kongsgårdens gartneri. Den 10. september kan man oppleve det nye gartneriet, spise spennende matretter fra ulike deler av verden, få omvisning i grønnsaksåkeren og lære om dyrking av eksotiske grønnsaker og urter. Du får mulighet til å lage dine egne krydderoljer og på Gartneriets butikk kan du handle bøker, matprodukter og redskaper. Hageselskapet Bygdøy ønsker alle velkommen til en inspirerende og grenseløs dag på Gartneriet. Se også: hageselskapet.no/oslo/lokallag/ hageselskapet-bygdoy

Snegletips!

Hageforklærne er her! Nå er det kommet en ny forsyning av de populære hageforklærne. Bruk skjemaet du finner på Bakhagen under overskriften Profilklær, når du bestiller.

Midd, ikke virus

RETTELSE Vår leser gjør oss oppmerksomme

på at angrepet på en bringebærbusk snarere er bladmidd enn virus.

Ørland hagelag står på! Også i år arrangerer de et stort blomstershow på Urtegården på Uthaug. Datoen er 19. august og showet åpner klokka 12.

Tove kommer med et tips til de som er plaget av snegler. Hun legger ut maismel, som etter hennes erfaring er uimotståelig for sneglene. De kommer for å spise – og etterpå dør de, skriver hun. – Det fungerer! I dag, i duskregn, fant jeg ikke en eneste en, legger hun til. Er det noen andre som har erfaring med denne metoden, er vi svært interessert i å høre om det. 28 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Direktør Tove Berg

Jeg så svaret som dere skrev til en innsender med et spørsmål om bringebær i Hagetidend nr 4/17. Her konkluderte eksperten med at det mest sannsynlig var virussymptomer på et bilde av bringebærbusken ‘Glen Ample’. ‘Glen Ample’ er i meget høy grad utsatt for bringebærbladmidd og gir sjatterte flekker på bladene. Disse flekkene blir mye lysere enn friske blader. Ut fra bildet som er trykket, med tilhørende størrelse/kvalitet, i Hagetidend, ville jeg heller ha sagt at dette var bringebærbladmidd, skriver Peter van der Ende, avdelingsleder
Vevsformering/Lab ved Sagaplant AS.


10 % 30 dager prøvetid Storytell

7% Spesialpriser på reiser

20 % Kr. 100 i rabatt

25 %

Bruk dine medlemsfordeler

20 %

Du har en rekke fordeler som medlem i Hageselskapet. Rabatter på produkter og tjenester kan gi god innsparing og kanskje betale hele medlemskontingenten din. Ta en titt! • 10 nummer av Norsk Hagetidend Norges største hagemagasin

• 10 % rabatt hos Hageland Rom Hagemiljø Gjelder hele nettbutikken

• 330 hagelag med lokale tilbud

• Rabatt på hagereiser Linnea Reiser skreddersyr kvalitetsgruppereiser til verdens vakreste hager og grønne oaser

• Svar på hagespørsmål Fagekspertene våre svarer på e-post eller brev. Fra 1. april til og med 30. september kan du også ringe.

• Gratis tolkning av jordprøver du kjøper hos Eurofins.

• Hjelp til hageplanlegging Vårt nettverk av hageplanleggere gir deg inntil 3 timers hjelp til medlemspris

• Spesialpriser på opplevelsesferier i Danmark Via Small Danish Hotels, en sammenslutning av privateide kroer, hoteller, slott og herregårder.

• Halv pris på inngang til Hagemessen på Lillestrøm Husk medlemskort

• Rabatt på Stena Line båtreiser 15 % rabatt på Oslo-Fredrikshavn og opptil 10% på andre båtreiser

• 20 % rabatt på hageredskap fra DeWit Kjøpt gjennom hageredskaper.no

• 7 % rabatt på Jora kompost. Varmkomposten som roterer, fra Team Henriksen.

• 10 % rabatt på egenproduserte • 15 % rabatt på juridisk bistand varer fra Hadeland Glassverk 30 minutters gratis telefonhjelp og (ikke via nettbutikk). Gratis inngang 15 % rabatt på ordinære timesatser. i Glasshytta og Glassmuseet. Husk Langseth Advokatfirma DA. medlemskort.
 • Lydbøker fra Storytel • Proffhagen.no gir 10 % rabatt Medlemmer får dobbel prøvetid; på alle Gardena-produkter Stort 30 dager gratis bruk uten forplikutvalg av vanningssystemer og telser. hageredskap. Send medlemsnr. • Shropshire Seaweed av tang til post@proffhagen.no Mottatt stimulerer vekst i kombinasjon med rabattkode kan brukes hver gang gjødsel. Må bestilles gjennom hagedu handler. Gjelder ikke allerede lag som får 25 % rabatt. nedsatte varer. • 20 % rabatt på hageredskap fra • 100 kr i rabatt på startkit for Burgon & Ball Utvalgte produkter kjøkkenkompost. hos Vien Compagniet Fra Bokashi Norge • Utvalgte produkter fra LOG Produkter som ikke alltid er å få kjøpt på vanlige hagesentra og til gode priser. Tilbudet går via hagelagene. Hør med ditt lokale hagelag.

Les mer om alle medlemsfordelene på hageselskapet.no/ medlemsfordeler Norsk Hagetidend 7 • 2017 29


Spiselig sansehage

VI BESØKER

Gro Marie Hetland, Haugesund Hage i sone 1

VELKOMMEN Gro åpner

En meterhøy løvetann har fått slå dyp rot i kjøkkenhagen til Gro Hetland. Den er en one of a kind, det vet hun, for Gro har smakt seg gjennom hele løvetannsamlingen før hun fant den hun lette etter.

gjerne hagen sin for hagevandringer. – Det er alltid gøy å se andres hager, sier hun.

TEKST OG FOTO IRENE JACOBSEN

G

ro, som er leder i Haugesund hagelag, har tidligere samlet på rododendron, pelargonia og stauder. Men nå handler det mest om spiselige planter. Og trodde du at det betyr en enorm kjøkkenhage, må du tro om igjen. Her skjuler nemlig de spiselige seg også i staudebedene, under hekken og i blomstrende krukker.

30 Norsk Hagetidend 7 • 2017

– Løvetann kan smake fryktelig bittert, men også mildt og friskt. Eneste måten å finne ut hva som er hva, er å smake seg gjennom all løvetannen du har i hagen. Jeg fant til slutt den smaken jeg vil ha i salaten, og jammen blir den til ei stor og flott plante når den får stå i fred, forklarer Gro.


MANGE ROM Gro har innrettet

sin hage i mange rom med sitteplasser som inviterer til ĂĽ ta en pause. Her sitter hun omgitt av fargerike stauder; blant annet ulike storkenebber, salvie og en av hennes favoritter, stormarikĂĽpe med limefargete blomster.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 31


2 3

1

1 Plenen krymper og

blir mindre fra år til år. Nå slynger den seg egentlig bare som en vei mellom hagens mange rom. 2 Hagen fortsetter oppover i skogholtet. Legg merke til elvesingelen under steinbenken, den er en av Gros favoritter. 3 Et glimt inn i kjøkkenhagen. I pallekarmen vokser asparges, lenger bak salat og løk.

32 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Mange smaker Det gror godt i den frodige hagen midt i Haugesund. Her vokser bronsefarget fennikel, en to meter høy asparges, ulike sorter rabarbra, stjernemelde, rosmarin, timian, estragon og vill karve. Pluss mye, mye mer. Gro liker alt fra laurbær til roser og steller godt med dem, til og med ugresset under hekken gjødsles med neslevann. Ugresset er nemlig smakfull skvallerkål, som blir til både suppe og pesto. De blanke, unge, lysegrønne bladene er best. Lettkokte hostablad er også en favoritt. Nå har Gro gjort det til en hobby å finne ut av hvilke planter som kan spises, og det er mange flere enn du tror.


«Etter at jeg engasjerte meg i hagelaget har det blitt enda mer gøy med hage» Sneglekamp I denne hagen brukes ikke kunstgjødsel eller sprøytemiddel, bare biogjødsel, brenneslevann, hestegjødsel, plenklipp og oppkutta greier i bedene. Snegler er blitt en del av hagehverdagen her. Plagen kan bli stor, midt i august i fjor viste Gros opptelling 8800 klipte snegler. – Jeg teller bare brunsneglene, ikke de andre. Det gjelder å holde dem i sjakk, det er derfor jeg er ivrig med saksa. Etter hvert har jeg kuttet ut salat og kål. 30 solsikker ble spist opp over natta, noen ting er det nesten ikke verdt å prøve å få til når du først har fått sneglene inn i hagen. Kunnskapsrike hagefolk Sesongen hos Gro starter i mars–april. Fra familien kjøpte huset i 1988 har plenen krympet sakte, men sikkert. Stadig nye bed tar form, hageganger, heller og trapper. De har bygd drivhus, utestue, lekehytte og bod.

Hagen er full av sitteplasser, det er alltid et sted å slå seg ned med en kaffekopp. Ettårige sommerblomster, toårige, stauder og roser, hagen er et funn for den som liker å plukke store blomsterbuketter. – Vi har aldri hatt noen overordnet hageplan, veien blir til mens vi går. Og etter at jeg engasjerte meg i hagelaget har det blitt enda mer gøy med hage. Mange ganger har jeg tenkt hvorfor gjorde jeg ikke dette før? I hagelaget treffer jeg andre hagefolk, det er alltid noen tips å ta med seg, spennende hager å besøke – og så kommer jeg jo som regel hjem med både stiklinger og frø, sier Gro. Hageinteressen er på vei oppover, det merkes også i det lokale hagelaget. Når de inviterer til temamøter om å dyrke økologiske grønnsaker stuper snittalderen på de frammøtte, det kommer også mange under 30 år. – Økologi er noe som fenger de unge, tenker vi på rekruttering er nok dette viktig å være oppmerksom på, sier Gro.

LUNT Hagen ligger skjermet bak en høy knaus som tar av for den verste vinden fra nordvest. Det fører til et godt mikroklima og frodige vekster som trives.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 33


1

1 En liten skulptur ble med i kofferten hjem fra London. Nå passer den på sukkerertene. 2 Elvesingel kan brukes til mye forskjel-

lig. Her er den brukt langs en hagesti der skvallerkålen var umulig å få has på. 3 Småfugler ønskes velkommen! Spis så mye bladlus og mygg som dere bare ønsker! 4 Gro har hengt opp glasskuler i rogna, og bringer litt farger og kunst inn i hagen.

Det er mange grunner for Gros hageglede. – Det er avslappende å være i vakre omgivelser med planter, summende insekter og fugler. Det er lett å gå ut i hagen med en kopp te og bare kikke og lytte. Og så får jeg bruke kreativiteten min. Litt bevegelse når jeg jobber med jorda er heller ikke å forakte, sier hun.

Fra samler til design For Gro begynte hageinteressen med en interesse for ville blomster, deretter sopp og nyttevekster. Hun har vært gjennom ulike samleperioder, noe de mange rododendronene er ett bevis på. – Etter hvert har jeg blitt mer og mer opptatt av form og det å lage ulike rom i hagen, sier Gro, som har et godt råd til alle ugresslitere. – Har du et vanskelig område der du ikke får kontroll på ugresset, legg duk og elvesingel. Elvesingel er rett og slett et tryllemiddel, sier hun n

FARGEKLATT Rosa nellik lyser opp mellom alt det grønne.

34 Norsk Hagetidend 7 • 2017

2

4

3


Squashen har fått stå i fred for sneglene. En armeringsmatte er klatrestativ.

DET SPISELIGE I GROS HAGE Asparges, stjernemelde, hagemelder, ormerot, hosta, pepperrot, ramsløk, seiersløk, toppløk, etasjeløk, gull-løk, hvitløk, gressløk, kinagressløk, flerårig ruccola (vill ruccola), fennikel, bronsefennikel, nyper, stikkelsbær, rips, solbær, amerikanske blåbær, tyttebær, svarthyll, epler (Bramley og Fossepler) plomme (Opal), roser, kjempemarikåpe, ulike nelliker, småkattost, ulike grønnkål, svartkål, ulike sorter rabarbra, georginer, engkarse, rosettkarse, blomkarse, furu, einer, krossknapp, skogfioler, stemorsblomster, mesterrot, spansk kjørvel, løpstikke, flatbladet persille, ulike sorter oregano, ulike sorter timian, sitronmelisse, eplemynte og andre mynter, squash, sellerirot, erter, bønner, ulike sorter (etter hvert navnløse) jordskokk, vill karve, agurkurt, ringblomst, rosmarin, salvier, skvallerkål, brennenesle, engsyre, småsyre, hagesyre, løvetann, groblad – geitrams dukker også opp.

OBS Noen planter bør det ikke spises mye av, andre bør bare brukes til te eller de har kun spesielle plantedeler som er spiselige (for eksempel svarthyllblomstene). Gro har hovedsakelig flerårige spiselige vekster.

5

INN I MELLOM De spiselige vekstene dukker også opp i staudebedene.

STAUDEFAVORITTER • • • • •

Stormarikåpe (Alchemilla mollis) Kjempeverbena (Verbena bonariensis) Kattemynte (Nepeta cataria) Ulike sorter storkenebb (Geranium) Kjempeløk (Allium Giganteum)

SKVALLERKÅLPESTO • 100 g vasket og ren-

• •

• • • FARGERIKT Ulike storkenebber, sammen med stormarikåpe,

set skvallerkålblad (evt. løvetann, brennesler, meldestokk eller ramsløk) 100 g parmesan 100 g pinjekjerner (ev. gresskarkjerner, solsikkekjerner, mandler eller hasselnøtter) 2 store båter hvitløk (eller litt ramsløk) 1 ts salt 1 dl god olje

+ MED Å VÆRE I

Kjør massen i matmølle mens du heller i oljen litt etter litt. Stavmikser kan også brukes. Fin å fryse.

I Haugesund har vi et godt fungerende hagelagsstyre med flotte medlemmer med mange gode ideer. Det er kjekt å løfte hverandre, styret og hagelaget vårt fram. Ekstra gøy er det å få positiv respons fra medlemmene våre. Når vi er i styret har vi stor mulighet til å påvirke hva og hvem som skal være på årets hagelagsprogram. Det er en liten personlig bonus, synes jeg.

Legg forvellede skvallerkålblad i bunnen av en ildfast form, legg i fisk, hell over en god hvit saus + ostelokk. Stekes i ovnen på 200 C til fisken er ferdig, ca. 20 minutter.

blir et fargerikt fellesskap.

HAGELAGSSTYRET

FISK I OVN

Norsk Hagetidend 7 • 2017 35


LÆR Å KONSERVERE YVETTE JANSEN RUDLANG er frilansfotograf og skribent med interesse for tilberedning av ren mat og bærekraftig dyrking av spiselige vekster. Konservering hører naturlig til både for å foredle smak, forlenge holdbarheten og begrense matavfall.  

Gelé

DELIKAT Åpne et glass

hjemmelaget gelé med stolthet.

K

Busker og trær gir så det monner og kjøkkenet fylles av nyplukkede bær. Vi har laget syltetøy og saft, nå er tiden kommet for gelé-koking.

unsten å få en bøtte med bær til å bli skinnende, klar og delikat gelé har lenge virket fryktinngytende på meg. Det er en del ting som kan gå galt. Men bruker du pektinrike bær som er knapt modne og av god kvalitet, trenger ikke det å lage gelé være noe hokus pokus.

Naturlig stivelse Pektin er nøkkelen til perfekt gelé. Pektin er enkelt sagt naturlig stivelse som finnes i bær og frukt. Det er balansen mellom sukker, pektin og syre som er avgjørende for å få en vellykket konsistens. Sure og undermodne bær har mye pektin og syre, mens søte, saftrike, modne og overmodne bær har mindre. Rips, stikkelsbær, solbær og tyttebær inneholder en god del pektin, mens jordbær, bringebær, kirsebær og blåbær inneholder lite. Tenk også på at bær kan være mer vannholdige etter en regnfull sommer. Da må vi tilsette mer sukker og syre og om nødvendig, pektin. Plommer, faste og syrlige epletyper (som vinterepler), kvede og oppdelte eplekart er pektin- og syrerik frukt du kan blande med bær som trenger litt hjelp. Det går også an å lage sitt eget pektinkonsentrat av disse. Man kan dessuten tilsette pektin eller syltepulver som fås kjøpt på apotek og i dagligvaren. Agar-agar er en vegetabilsk variant som kan brukes som fortykningsmiddel. Å tilsette litt fersk sitronsaft eller syre hjelper også til i prosessen. Bruk saften av ½ sitron til 500 g bær. Tilsettes samtidig med sukkeret. Gode råd • Bruk helst knapt modne bær, eller bland modne med undermodne. Ikke la bærene ligge, lag gelé når de er nyplukket, da innholdet av pektin synker raskt. • Ikke doble porsjonen, det tar lengre tid å koke, og da kan geléen lettere krystallisere seg eller bli seig. Lag heller flere omganger. • Bruk små glass, da er det lettere å få geléen stiv. • Steriliser glassene ved å koke dem i 10 minutter, eller sett dem i ovnen i minst 15 minutter ved 100°C. Ikke legg gummiringene i ovnen. Vask dem godt i varmt såpevann og dypp dem i kokende vann. • Du kan erstatte hvitt sukker med brunt eller lyst rørsukker. Fargen blir gyllen. Reduser eventuelt mengden litt, da rørsukker smaker mer. Slik gjør du: Først koker du saft av bærene. Noen bær trenger tilsetning av litt vann. Kok til bær og frukt faller sammen Norsk Hagetidend 7 • 2017 37


LÆR Å KONSERVERE

1

2

1 Kok til bærene faller sammen og safter seg. 2 Sil saften gjennom et finmasket klede.

GELÉTESTEN Sett en skål i fryseren. Legg en skje av den varme gelémassen på den kalde skålen. Sett prøven i kjøleskapet i noen minutter. Dra så en skje eller en finger gjennom massen og se om den tykner.

38 Norsk Hagetidend 7 • 2017

og safter seg, det tar omtrent en halv time. Sil saften gjennom et finmasket klede eller en sil. Skyll kledet i varmt vann først og legg det over et dørslag eller en stor sil. La det stå og dryppe lenge, minst en time, gjerne over natten. Ikke press bærmassen for å få ut saften raskere, det kan gjøre geleen uklar. Bland sukker, sitronsyre og eventuelt ekstra pektin. Tilsett alltid sukkeret i saften når den er varm. Varm sakte opp mens du løser opp sukkeret. Ikke la geléen koke før alt sukkeret har løst seg opp. Nå skal saften koke til den når punktet hvor den vil få gelékonsistens (det merkes først når den avkjøles litt). Rundt 10 minutter pleier å være bra. Skum av. Ta gelétesten. Kok noen minutter til om nødvendig. Men ikke la det koke lengre enn 20 minutter til sammen. Da kan massen bli seig. Hell i varme glass og sett på lokk.

Gelétesten: Sett en flat skål i fryseren i minst 10 minutter. Ta en skje av den kokende gelémassen i kjelen på skålen. Sett den i kjøleskapet og vent noen minutter før du drar en skje eller finger gjennom og ser om massen glir sammen eller forblir separert. Husk å ta kjelen av varmen imens, så den ikke koker videre.


DEILIG Ripsgelé smaker

deilig på godt brød med blåskimmelost.

Tips • Har geléen kokt i 20 minutter til sammen og det fortsatt renner, bør du tilsette pektin. Bland 1 ts pektin, 1 ts sitronsyre og 2 ts sukker i massen. Kok opp igjen.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 39


LÆR Å KONSERVERE

ROSEGELÉ

Vakker farge, intens rosearoma! Godt sammen med ost eller i kaker. • ½ l roseblad • • • •

(godt sammenpresset) ½ l vann 500 g sukker 1 ts sitronsyre 2 ss pektinpulver eller ½ pose Certo fruktpektin

Rosevann lager du ved å plukke rosekronblad. Alle duftende, usprøytete roser kan brukes, mange villroser og historiske roser har mye duft og egner seg godt. Kok opp ½ l vann i en kjele. Skru ned varmen og legg bladene i. Legg på et lokk og la det koke ved svak varme i 5 minutter. Skru av varmen og la det stå og avkjøle seg. Sil så blandingen, la det stå og dryppe i et finmasket klede. Bland sukker, sitronsyre og pektinpulver. Varm rosevannet sakte opp igjen, ha i sukkerblandingen, rør om til alt har smeltet. Kok helt opp og la det koke i noen minutter. Skum av og hell over i varme glass. Sett på lokk. Vil du ha oppi lavendel og roseblad, lar du geléen avkjøles litt før du slipper blomstene oppi og setter på lokk. FRISTENDE Har du friske, syrlige rips kan du lage herlig gelé.

RIPSGELÉ

Bruk til glasering av fruktterter og kaker. Syrlig ripsgelé er perfekt sammen med smørkonsistensen i en croissant! Litt hakket mynte i ripsgeléen gir en ekstra dimensjon, den røres i så fall inn rett før geléen helles på glass. • 1 kg rips • 2 dl vann • 400 g rørsukker per 6 dl saft

Legg bærene i en kjele. Stilkene kan bare sitte på. Hell over vann, legg på lokk og kok 40 Norsk Hagetidend 7 • 2017

SOLBÆRGELÉ opp. Reduser vannmengden hvis bærene er veldig saftige. La det koke på lav varme i 30 minutter. Sil av saften gjennom et finmasket klede. La det stå og dryppe lenge, minst en time, gjerne over natten. Mål opp hvor mye saft du har. Vei opp riktig mengde sukker. Varm opp saften i en tykkbunnet stålkjele og rør sukkeret i litt og litt. Pass på at sukkeret er helt oppløst før det begynner å koke. La småkoke i omtrent 10 minutter. Skum av. Ta gelétesten. Kok 5 minutter til hvis nødvendig. Hell over i varme, steriliserte glass og sett på lokk.

• Solbær • 3 dl vann pr kg bær • 750 g rørsukker pr liter saft

STIKKELSBÆRGELÉ • Stikkelsbær

(bland gjerne modne og umodne) • 2–3 dl vann pr kg bær • 800 g sukker pr liter saft

Bruk samme fremgangsmåte som for ripsgelé.


Opplev Azorene De eksotiske og blomsterrike øyene langt ute i Atlanterhavet

USA

Opplev São Miguel!

Portugal Azorene

Alt dette er inkludert

PREMIUM AZORENE BLOMSTEREV ENT YRET VENTER!

Det eksotiske øyparadiset Azorene ligger i Atlanterhavet mellom Lisboa og New York. Her stryker golfstrømmen ømt forbi med varmt vann fra Karibien, noe som har gitt øyene en unik flora. Azorene er kjent for sin rike blomsterprakt – nesten overalt er det vakre blomster Bli med Solia på Premiumreise til hovedøya São Miguel, hvor du pi løpet av en uke får oppleve denne øyas høydepunkter. Vi skal blant annet besøke den unike Terra Nostra-parken, en fantastisk vakker botanisk hage, grunnlagt i 1775. Denne reisen passer for alle som er glade i vakker natur, blomster og velholdte parker.

# Flyreise tur-retur Oslo Lufthavn – Ponta Delgada

# 1 x 23 kg innsjekket bagasje + maks 10 kg håndbagasje

# 1 uke på Hotel Marina Atlântico, i delt dobbeltrom med balkong og havutsikt

# Frokost alle dager # Fire middager på hotellet inkl. drikke # Halvdagstur i sentrum av Ponta Delgada, med litt mat

# Den store øyturen, inkl. lunsj. Heldagstur # Furnasdalen – ”et tropisk Island”, inkl. lunsj. Heldagstur

# Fonduemiddag og hesteshow på en bondegård. Kveldsarrangement

# Skandinavisktalende reiseleder

1 uke nå fra 9 495,Avreiser: Tirsdager i perioden 12. september - 19. oktober

www.solia.no | 22 47 73 10

Fra-pris gjelder pr person når 2 reiser sammen, på rimeligste avreisedato.


PLUKKETUT

RAMMER INN

RUSTIKT Sink står godt til hvitt, betong og grønne planter. Her er materialet brukt til enkle oppheng med plass til kraftige lys og grønne planter. Iblaursen.dk

VALMUE En åker med valmuer ga designerne i Frost Produkt ideen til oljelampen Poppy. Den er ment for utendørsbruk og kommer i flere størrelser. En til bordet, en på fot og en som kan stikkes ned i plenen. Lampen er laget av stål og har et barnesikret lokk som legges over veken når lampen ikke er i bruk. Northernlighting.no 42 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Bambus er et naturprodukt som får en naturlig grå patina med årene. Et gjerde av bambus varer i ca. 15 år, avhengig av sol, skygge, fuktighet og annet. Bambusgjerder fra Hole kommer i mange varianter. De leveres på rull eller som stive paneler. Holeartcenter.com

PLASS TIL MANGE Et stort hagebord med plass til hele selskapet står øverst på mange ønskelister. Dette solide bordet fra Sika-Design er håndlaget av resirkulert, FSC-godkjent teak. Bordet er 200 cm langt, 280 cm med uttrekksplate. Lar du det stå ute, vil det etter få måneder få en fin sølvgrå farge. Livingoodies.dk


ROBOTVENNLIG Robotringen består av to halvdeler som legges som en sirkel rundt treet. Den legges i samme nivå som plenen. Det betyr at det er lett for gressklipperen, vanlig eller robotklipper, å gå over den og på den måten kunne klippe helt inn til kanten. Ringen er laget enten av svartlakkert stål eller corten-stål. wernamodesign.se

UUNNVÆRLIG Alle hagefolk trenger en god saks. Gardena Comforts nye saks SmartCut har en flerstegsfunksjon som gjør at du kan kutte også større greiner og kvister på en enkel og ergonomisk måte. Bladene er presisjonsslipt og det øverste bladet er belagt med en klebebeskyttelse. Gardena.no

VAKKER

Det fins uendelig mange hagesofaer, men få er så vakre og har så lang historie som denne. Den heter Belladonna og er opprinnelig designet av Franco Albini i 1951. Denne nyere varianten er laget av aluminium og polyrattan. Det betyr at den kan stå ute hele året. Sofaen er 195 cm lang. Putene kommer i tillegg. Livingoodies.dk

NYTTIG Bakuma Hunter beskjæringssag kommer til de fleste steder og gir svært pene snittflater. Den er også stor nok til også å takle tøffere jobber. Gummihåndtak sikrer godt grep. Holeartsenter.com

TIL FINPUSS Gresstrimmeren 11 5iL fra Husqvarna har teleskopskaft og håndtak som enkelt kan tilpasses brukeren. Det gjør at en lettere kommer til, spesielt på litt krøkkete steder. Gresstrimmeren, som er batteridrevet, har lav vekt og er enkel å bruke. Husqvarna.com Norsk Hagetidend 7 • 2017 43


Fra cam 44 Norsk Hagetidend 7 • 2017


I den 40 000 liter store dammen til Terje og Lani Normann lever store, fargerike koikarper året rundt. Noen av dem er så tamme at de spiser fra hånda til Terje. TEKST BJØRNHILD FJELD FOTO TORE FJELD

SPISER AV HÅNDA: Hvis Terje tar litt pellets i hånda, kommer fis-

kene bort og spiser.

D

a Terje og Lani Normann flyttet inn i huset på Jessheim for 13 år siden, var huset nedslitt og hagen kun en stor, flat plen. Nå er huset strøkent med påbygd vinterhage og hagen et tilnærmet paradis på jord, med en kjempedam på 40 000 liter i sentrum og velstelte staudebed rundt. – Vi startet med å pusse opp huset, så bygget vi garasje og i 2009 startet vi med hagedammen, forteller Terje.

Importerte fisk fra Japan Mange ville nok startet med en liten dam og heller utvidet etter hvert. Men Terje gikk like godt i gang med en kjempedam. Det var mye jobb, men våren 2011 kunne de første fiskene slippes ut i vannet. Den ferdige

pingliv til karper VINTERHAGEN: Fiskedammen er anlagt helt

inntil vinterhagen, slik at Lani kan stå inne og betrakte fiskene som svømmer rundt. Norsk Hagetidend 7 • 2017 45


1

2

1 Lani og Terje

Normann har gjort så å si alt arbeidet med både hus og hage selv. 2 Storkenebb, rødmure og stjerneskjerm er blant plantene som trives best i dette bedet.

46 Norsk Hagetidend 7 • 2017

dammen er to meter dyp og rommer 40 000 liter vann. Når Hagetidend kommer på besøk, svømmer et utall karper fornøyde rundt i vannet. – Karpene importerte jeg fra Japan, først noen i 2011, og deretter noen flere i 2012, forteller Terje. Nå har karpene vokst seg store og mange, de største veier rundt fire kilo, og det er klekket mange små fiskebarn i dammen på Romerike. – Du må passe på at de har et sted å legge eggene, for eksempel en bjørkekvist nede i vannet. Har du planter i dammen, ordner det seg selv. Er det ikke vegetasjon i dammen, legger ikke hunnene egg. Så ønsker man at fisken skal formere seg i en dam uten planter, må man selv legge til rette for det. Det gjøres når man ser at fisken begynner med det vi kaller lek. Dette ser man ved at hannfiskene begynner å jage og dulte hunnfisken rundt i dammen, sier Terje. Karpene i dammen på Jessheim har mange ulike farger – røde, oransje, gule, hvite og svarte. Men det er ikke sikkert avkommet får samme farge. – De fleste nye fiskene blir svarte, sier Terje.

Hekta på dam Terje hadde drevet litt med akvarium, men hadde ingen stor erfaring med fiskehold før han satte i gang med damprosjektet sitt. Men nå er han helt hekta, og synes det er utrolig spennende å følge med på fiskene liv og levnet. Han har installert pumpe og filter som renser 20 000 liter vann i timen. Filteret må renses for alger og urenheter en gang i uken. Men hva gjør han med fiskene om vinteren, i det kalde innlandsklimaet på Jessheim? – Jeg dekker til dammen slik at den ikke fryser til. Når det er kaldere enn 8–10 grader i vannet, går aktivitetsnivået ned og fiskene spiser ikke. Så om vinteren klarer de seg selv, forklarer Terje. Ferie i vinterhagen I likhet med mange andre hagefolk, reiser ikke Lani og Terje så ofte bort på ferie om sommeren. – Før hadde vi campingvogn, men nå som det er blitt så fint i hagen, er vi heller hjemme.


EGENDESIGNET BRO

Terje Normann har selv tegnet og laget broen over dammen. Barnebarna lærer fort å passe seg, sier han. For å sikre dammen for andre barn i nabolaget er hele hagen inngjerdet med et smijernsgjerde som svogeren fra Filippinene har hjulpet til med å lage.

STOR FORANDRING

Tidligere var hagen stort sett bare plen. Nå har Lani og Terje omskapt den til en frodig oase. Norsk Hagetidend 7 • 2017 47


VÆRUAVHENGIG: Inne i

vinterhagen kan Terje og Lani nyte hagen, uansett vær.

INN- OG UTSYN: Terje

har satt inn et glassvindu slik at du kan se rett inn til fiskene, og de kan se ut på deg!

Parets siste prosjekt var å bygge en vinterhage. Den har de satt der det tidligere var terrasse. Det er skyvedører med glass på alle sider, slik at de på fine dager kan sitte og sole seg i vinterhagen. – Vi var lei av å irritere oss over dårlige somre, og tenkte at en vinterhage ville føre til at vi brukte hagen mer, sier Terje. Og det fikk han rett i. Nå sitter de her ute og koser seg i hver ledige stund og nyter utsikten til den flotte

hagen. Karpedammen er anlagt slik at den går helt inntil vinterhagen, så det føles som å sitte midt ute i dammen.

Lani er plantesjefen Mens Terje er glødende opptatt av dammen og fiskene, er det Lani som ordner mest med plantene. Rundt dammen er det plantet stauder og busker som passer inn og trives ved vann. – Jeg har brukt mye tid på å bla i kataloger og finne riktige planter, forteller hun. Men før de begynte å plante har de gjort et solid grunnarbeid. Alle bedene har duk, og plantene står i spesielle ringer av metall, slik at det ikke skal bli ugress. Oppå duken er det dekket med dekorstein. Resultatet er blitt en meget velstelt og delikat hage med frodige planter står godt til dammen. Handyman med stor H Terje Normann er en ekte handyman. – Jeg må innrømme at vi er ganske stolte av det vi har fått til, men det vi er mest stolt av, er at jeg har designet alt selv, og min kone og jeg har gjort absolutt alt arbeidet selv, foruten rørlegger- og elektrikerarbeid, det er jo påkrevd at det blir utført av fagfolk. Og min svoger fra Filippinene hjalp oss å lage smijerns-seksjonene til gjerdet, forteller Terje n

48 Norsk Hagetidend 7 • 2017


tt Unngå å anlegge dammen re e under løvtrær, dette gir my ekstraarbeid ved løvfall.

Terjes damtips • Dammen bør anlegges et sted der det er sol eller halvskygge

5–8 timer om dagen. Både planter og fisk liker sol, men hvis dammen ligger i solsteiken fra morgen til kveld, kan den bli for varm, noe som også gir stor algevekst. • For å få klart vann trenger du filter og en pumpe tilpasset

dammens størrelse. • Husk at du må ha en godkjent elektriker til å legge opp strøm

til pumpe og belysning i dammen. • Vannplanter klarer seg med grunnere vann, vannliljer

trenger rundt 60 cm. • For at dammen ikke skal tørke ut, må det legges duk i bunnen

og på sidene. Du kan også støpe hele dammen. For små damløsninger kan du kjøpe ferdige plastformer som graves ned. • Skal du ha en dam som er dypere enn 20 cm, er du pålagt FRA JAPAN: Koikarper er husdyr i den forstand at de ikke

lever naturlig i verken hav eller ferskvann. Oppdrettere avler dem fram med tanke på å få forskjellige farger.

å sikre den med gjerde. Dette må være minimum 1,5 meter høyt og helst ha låsbar port, slik at barn ikke kommer seg inn.

PUMPESYSTEM: Den 40 000 liter store dammen

FISKEBARNEHAGEN: I denne dammen lever yngelen

NYSGJERRIG Skal koikarper overvintre i

har en pumpe som skifter ut 20 000 liter vann i timen, forklarer Terje.

til de er blitt store nok til å flytte over i den store dammen.

dammen, bør den være minimum én meter dyp, litt avhengig av hvor i landet du bor.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 49


HAGEHJELPEN VI PLANLEGGER Har du et problemområde i hagen? Send oss en kort beskrivelse, et bilde og en enkel skisse (marker nord og oppgi din adresse) til hagetidend@hageselskapet.no. Vi kan kun besvare medlemmers innsendte bidrag som benyttes i bladet. Alle medlemmer får rabatt på hageplanlegging. Les mer om vårt tilbud på hageselskapet.no

MEDLEMS-

DAGENS SITUASJON FORDEL Vi har nettopp flyttet inn i et nytt hus. Vi ønsker hjelp til å planlegge plassering av en dobbel garasje (6,2 m bred og 7,4 m dyp), med lagringsplass på hemsen. Det er prosjektert en rundkjøring så garasjen må tilpasses nye planer. Et nett med rør begrenser også muligheter for utnyttelse av tomten. Høydeforskjell fra vei opp til huset er ca. 2 meter og vi ønsker en mest mulig trappefri adkomst. Tegninger er vedlagt. Nyinnflyttet

Forslag til ny planløsning

Trappefri adkomst

Ny garasje med trappefri adkomstmulighet. 50 Norsk Hagetidend 7 • 2017


KARI SCHØYEN er designer og landskapsarkitekt med eget firma, Ombrello landskap. Kari er en av mange dyktige fagfolk i Hageselskapets hageplanleggingstilbud. Som medlem får du rabatt – se medlemsfordeler side 95.

116

117 118

+117,5

119

0

5

10

meter

1: 100

A

t dere ønsker trappefri adkomst er fint. Dette er smart å tenke på når man uansett skal grave og vende om på masser. Her foreslår jeg begge deler. En gangsti som legges i terrenget som en sti i beplantningen. Dette er et område som ikke umiddelbart oppfordrer til opphold, men er et fint sted å fylle opp med vakre busker og små hagetrær. Trappen viser hovedvei. Et bed ligger rett i front av denne, og belegget på toppen bør harmonere med trappen slik at man ledes naturlig rundt huset for å finne inngangsdøren. Vi har et aktuelt område til disposisjon. Vi må ta hensyn til vannledninger som ikke skal komme i konflikt med nybygg. Målet bør også være at garasjen ikke tar for mye lys fra hovedhusets vinduer. Og så skal vi ha trappefri adkomst! Men aller først feller dere granen! Den tar mye luft og lys. Plant heller inn små hagetrær, frukttrær og busker etter behag. Min umiddelbare tanke da jeg begynte å tegne ut planen, var å legge gangsti/adkomst til huset langs tomtegrensen i nord. Men her er terrenget brattest og både trapper og gangsti bør ha god bredde, siden dette er husets hovedinngang. Trappefri adkomst blir vanskelig. Garasjen trekkes derfor så langt mot naboens grense

i nord som mulig. Dere har bestemt dere for en garasjetype med skråtak og kryploft, så jeg forholder meg til det. En annen mulighet kunne være et flatt tak der dere kunne disponere dette arealet til noe brukbart. Inn mot garasjen har jeg lagt en 120 cm bred trapp med flere lange strekk som legger grunnlag for utforming av terrenget mot sør. En trinnfri grussti anlegges i en bue slik at stien blir så lang og dermed så slak som mulig. Til dette huset kunne det bli pent med et hvitmalt gammeldags stakittgjerde. Her er optimale forhold med mye sol, da er det enkelt å finne egnet beplantning etter behag. Lykke til!

DETALJSNITT Grussti med

kantstein. Grusgang avsluttes med faste kanter satt i støp. Norsk Hagetidend 7 • 2017 51


AKTIVITETER TIL NYTTE OG GLEDE I AUGUST

VANN TIL FUGLENE

SPATAKET TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL OG MARIANNE UTENGEN

I en tørr sommer fordamper vann hurtig og det kan det være vanskelig for fuglene å finne vann. Pass derfor på å fylle på fuglebadet eller vannautomaten, slik at våre flygende hjelpere kan drikke seg utørste og vaske fjærdrakten sin.

PLANT STAUDER

Sensommer og tidlig høst er en fin tid å plante stauder og nå er hagesentrene fulle av fine planter i store potter. Men velger du stauder som er litt på grensen av hva de kan tåle i din klimasone, må du være forberedt på at de kanskje ikke klarer vinteren. Sarte stauder trenger hele sesongen på å sette seg og bør derfor plantes om våren. LANGSOM Kinasymre (Anemone hupehensis), ofte feilaktig kalt

høstanemone, trenger sesongen på å etablere seg. Men når den har satt seg, er den villig og kan danne store kolonier.

SMÅKOSELIG I en liten vase er to alunrotblad, litt strå, blomstererter

og noen skjermer fra rosespireaen alt som skal til.

BUKETT TIL HAGEN

Nå blomstrer det i alle bed og vi kan endelig unne oss å plukke inn til vasene. Eller ut … En bukett som får stå ute holder mye lenger enn om den bæres inn i varm og tørr luft.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 53


SPATAKET AUGUST

Tips!

SJEKK ROSENE

Ser du skudd og eller blad som er angrepet av soppsykdommer, fjern dem og kast dem i restavfallet. Det er svært vanlig med slike angrep på sensommeren. Fjern alle visne roser, da ser busken finere ut. Men ønsker du nyper, må du ikke fjerne visne blomster.

HINDRE SYKDOM PÅ JORDBÆR

Når jordbærene er høstet, er det på tide å gå over jordbærfeltet med saksa. Klipp av alle gamle blad, men la det nye ”hjerteskuddet” stå. Fjern alle de gamle bladene. Det forebygger soppsykdommer som gråskimmel (gråaktig belegg) og jordbærøyeflekk, som viser seg som en rødbrun ring rundt et hvitt sentrum. Å holde feltet åpent og tynne blant utløpere som har vokst ut, vil forebygge angrep av begge disse soppene, som trives når det er tett i plantemassene. MUGG Gråskimmel er et av de største problemene når vi

YNDIG Skumvippe er en krysning mellom de nære slektningene alunrot (Heuchera)

og skumblomst (Tiarella). Resultatet er yndige blomster over vakkert bladverk.

SCENESKIFTE

Ferietid er ikke alltid det beste for sommerblomstene våre. Noen kan bli fine igjen etter at alle visne blomster er fjernet, lange, slengete stengler er klippet ned og de har fått vann og næring. Men kan hende bør de byttes ut med noe annet. Asters, solhatter, skumvippe (x Heucherella tiarellaoides), alunrot (Heuchera) og ulike prydgress er fine sensommerplanter som egner seg godt i potter og bed. Når pottesesongen er over kan de plantes ut i bed, der de som regel kommer igjen til neste år. – Besparende både for deg og miljøet.

Tips!

STUSS HEKKEN

Trenger hekken en stuss, kan du gjøre det nå. Men ikke gå for hardt til verks, det gir signaler til plantene om å begynne å vokse. Du kan også gå over prydbuskene og klippe bort døde eller skadde greiner, kvister som krysser hverandre eller andre mindre korrigeringer. Hovedbeskjæringen venter vi med til våren.

54 Norsk Hagetidend 7 • 2017

dyrker jordbær. Fjern alle skadde bær og angrepne blad for å forebygge senere angrep.


SPATAKET AUGUST

HØSTETID

I august får vi lønn for strevet. Da kan vi høste blant annet kål, squash, tomater og løk. Løken høstes når toppen knekker og gresset visner. Ta løkene opp og la dem henge/ligge luftig og solrikt en ukes tid, til de er tørre. Tomater toppes når de har satt nok klaser, vanligvis maksimum fem på en vanlig tomatplante. Ved å toppe dem tvinges planten til å bruke kreftene på å utvikle og modne fruktene til de klasene som allerede er dannet, i stedet for at nye klaser får vokse frem. SNORRE UTENGEN

UGRESSKAMPEN FORTSETTER

Selv om du har hatt ferie, har ikke ugresset tatt fri. Så det er bare å træ på seg lukehanskene og gå i gang. Det er alltid en fordel å få tatt ugress før det har satt frø – og sendt kimen til tusenvis av nye ugressplanter ut i hele hagen. Har du en velfungerende varmkompost, kan du legge rotugress, som løvetann, skvallerkål og kveke, der. Har du tung jord er det lettest å luke etter regn, eller vann før lukingen, da løsner ugressrøttene lettere. Har du lett sandjord er luking med krafse i stekende sol perfekt. Da vil plantene dø av vannmangel mens du driver på.

FYLL VASENE MED GEORGINER Jo flere georginerblomster du plukker, jo flere blomster får du. Men vent med å plukke til blomsten er sprunget ut, plukker du knoppen, vil den ikke åpne seg. PIXABAY

GROR SOM GRESS Pass på, før du vet ordet av det har squashen vokst seg kjempestor.

Morsomt, men grov i kjøttet og smaker ikke så godt. Norsk Hagetidend 7 • 2017 55


SPATAKET AUGUST

HVOR

De fleste løkplanter liker en solrik plass der jorda er godt drenert. Står det vann i jorda, kan løkene rett og slett råtne. Tung leirjord kan forbedres ved å blande inn sand i bunnen av plantehullet. I potte må vi sørge for god drenering så regnvannet kan renne ut. Og kanskje kan du trekke pottene under tak den våteste tiden. Legg gjerne løkene i nærheten av planter som dekker godt i løpet av forsommeren. Da kan løkens bladverk få visne i fred, uten at det skjemmer bedet. JORUNN AMDAL

AVRENNING Løk er utsatt for å råtne, særlig i potter. Et stort

hull i bunnen leder vann ut.

RETT DYBDE JORUNN AMDAL

GJENSYN Med litt godt stell kommer tulipanen ‘Princess Irene’ trofast igjen, år etter år.

Vårlig løkflor Velger du løk med omhu, kan vårblomstringen vare i to måneder. Men uansett valg; løken må straks i jorda. TEKST OG FOTO MARIANNE UTENGEN

NÅR?

Litt avhengig av hvor i landet du bor er den optimale tiden for løklegging mellom 15. september og 15. oktober. Eller rett og slett straks løken er i hus. Tørr og for varm luft, enten det er i butikken eller hos deg, gir fordamping som raskt forringer løkkvaliteten. Vil du legge løk i potter bør den legges ekstra tidlig, det er viktig at løkene rekker å rote seg før jorda bunnfryser. Må du vente med leggingen, lagre løken mørkt og kjølig. 56 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Vårblomstrende løk legger vi 3-4 ganger så dypt som høyden på selve løken. Dette gjelder nesten alle vårblomstrende løker og knoller. Unntakene er alpefiol (Cyclamen) og madonnalilje (Lilium candidum), disse legger vi rett under jordoverflaten. Enten løken er stor eller liten og du legger den for grunt eller for dypt, er det sjelden noen krise. Etter noen år vil løken selv finne rett dybde.


Avhengig av hvor store løkblomstene blir, dette er gode, tidlige staudekompiser til vårblomstrende vårløk: • Forglemmegeisøster (Brunnera) 30–50 cm • Bispelue (Epimedium) 30–50 cm • Løytnantshjerte (Dicentra spectabilis) 60–70 cm • Vinterglans (Pachysandra terminalis) 20 cm • Småhjerte (Dicentra formosa) 30 cm • Praktmarikåpe (Alchemilla mollis) 40–50 cm • Alunrot (Heuchera) 40 cm • Storstjerneskjerm (Astrantia major) 60–70 cm • Akeleie (Aquilegia) 50–60 cm • Iris. Mange sorter og arter i ulike høyder. • Storkenebb (Geranium). Mange sorter og arter i ulike høyder.

LÅNTE FJÆR Narsisser har spinkle

blad. Med akeleie bak og iris foran blir totalinntrykket frodig.

LØKENG

Om de trives, kan vanlige, villige småløk med tid og stunder danne en vårlig eng. Under et tre i Botanisk hage i Oslo ser det slik ut i slutten av april. I slutten av juni er det samme stedet kortklippet plen. Vi ser snøstjerne (Chionodoxa), gullstjerne (Gagea) og hagelerkespore (Corydalis solida).

I PLENEN

Det er ikke vanskelig å få løkblomstring i plenen. Det viktige er å velge arter som er så tidlige at de rekker å visne ned før du må ut med gressklipperen. Arter som egner seg er for eksempel krokus, gullstjerne, blåstjerne, snøstjerne og snøklokker. Skjær et kryss i plenen, brett flikene til side og spa bort litt jord under gresstorva. Legg løkene i hullet, dekk dem med jord og brett flikene tilbake. Tråkk forsiktig til for å unngå at det blir en dump i plenen. Alternativt kan du benytte en såkalt løklegger. Den lager et passe dypt hull og fjerner torva i samme vending. Du kan slippe løkene rett nedi og enkelt putte ”gressproppen” tilbake på plass.

VANN OG NÆRING Vanligvis er jorda fuktig nok om høsten, når vi legger løk. Men er det svært tørt kan du vanne forsiktig i bunnen av plantehullet – ikke vann på løkene, da kan de råtne. Vil du gi dem en god start kan du blande inn litt beinmel i jorda – dette er langtidsvirkende næring som vil styrke røttene. Vær oppmerksom på at grevlinger eller hunder kan få snusen i beinmelet og grave opp løkene igjen. Vil du være på den sikre siden, legg ut en bit hønsenetting over der løkene ligger. Eller vent med å gjødsle til våren. Når bladene vises, før blomsterstilken strekkes til værs, er plantene i god vekst og tar gjerne til seg næring.

KLIPPE ELLER IKKE Når løkblomstene er avblomstret, skal plantene danne grunnlaget for neste års blomstring. For at det skal lykkes, må løkbladene få stå i fred. Så lenge bladverket er grønt produserer det sukker som planten blant annet bruker til å lage sideløk. Sideløk tar enten over for morløken, som ofte bare lever ett år, eller de vil gjøre at du får flere planter i gruppen. La derfor alltid løkbladene få visne helt ned. Når de er blitt gule, har sukkerproduksjonen stoppet opp og bladene kan fjernes. Bruk saks, ikke riv! Ellers risikerer du å dra opp løken.

FJERNE TOPPEN? Tulipaner kan være vanskelige å få tilbake år etter år. Sesongen her er kort, jorda ofte tung og våt (les: leire) og sommeren er kald. For å hjelpe tulipanene til å fokusere på sideløkenes vekst fremfor frøsetting, kan vi klippe toppen av stilkene etter blomstring. Det er fremdeles ingen garanti, men ofte ser vi at tulipanene kommer tilbake året etter. Småvokste og mindre kravstore løkplanter, som blåstjerne, lerkespore, gullstjerne og snøstjerne, har energi nok til både å sette sideløk og frø, her lar vi derfor frøkapslene få sitte på. VÅRSTEMNING Krokus stikker gjerne hodet

rett opp av gressbakken. Norsk Hagetidend 7 • 2017 57

SPATAKET AUGUST

GODE PARTNERE TIL VÅRLØK


REISER MED HAGESELSKAPET

Sør-Afrika er safari med løver og elefanter og middager under åpen stjernehimmel mens dyrelydene luller oss i søvn. Sør-Afrika er legendariske Garden Route som byr på verdens rikeste flora hvor potteplantene våre vokser vilt. Sør-Afrika er Kapp det gode håp hvor vi puster inn verdens reneste luft sammen med hvaler, pingviner, sjøløver og apekatter. Sør-Afrika er vinområdene nord for den pulserende storbyen Cape Town med rosehager og lunsjer under gamle eiketrær, og Sør-Afrika er fargerike townships og Robben Island hvor Nelson Mandela var fange før han slapp fri og endte som landets president. Sør-Afrika er kort og godt landet hvor det er mulig å oppleve ALT, og Linnea Reiser inviterer igjen til en uforglemmelige rundreise i dette som av mange karakteriseres som verdens vakreste og mest spennende land. Sammen skal vi oppleve majestetiske fjell, dyrerike savanner, særegent heilandskap, sjarmerende byer med glade mennesker og en spektakulær kyst. Og i november, når vi besøker landet, er det sommer og hele herligheten står i full flor. Det er faktisk niende gangen Linnea Reiser arrangerer tur til Sør-Afrika så dette landet kan vi! Hver gang har vi brukt samme dyktige guide: skandinavisktalende Pierre som assisteres av sin hyggelige kone Jenny som også har vært med på å håndplukke turens flotte hoteller og spisesteder. Paret er sørafrikanske statsborgere og kjenner landet som sine egne bukselommer.

Prisen for denne innholdsrike 16-dagers rundreisen til Sør-Afrika: Kr. 39.700/person i dbl.rom* / Dbl.rom brukt alene kr. 8.800,           

Fly (British Airways) Oslo-Cape Town t/r via London (evt. tilslutningsfly bestilles ved påmelding) Flyskatt (kr. 3.050 per februar 2017) 14 netter i dbl.rom i 4* og 3* hoteller/logde Et meget innholdsrikt 15-dagers program inkl. safari (2 kveld/1 morgen) Alle inngangspenger, vinsmaking, fergebilletter, omvisninger etc. Privat buss/sjåfør under hele oppholdet Autorisert skandinavisktalende guide under hele oppholdet Sylvi Hollstedt er reiseleder fra Linnea Reiser og er med fra Gardermoen Tips til restauranter, hoteller, bagasjebærere, besøkessteder etc. etc. Måltider inkl. drikke (vin/øl/mineralvann/kaffe). Frokost alle dager, lunsj (8), middag (6) Måltider på flyene fra/til London-Cape Town. Flaskevann i bussen Mva og andre lokale skatter

Ikke inkludert: Tips til guide og sjåfør. Ekstra: Township dag inkl. lunsj, guide, buss. Kr. 950/person. (Min. 10 personer).

24. august


Velkommen til vakre Costa Rica! Sammen med vårt kunnskapsrike og lokalkjente vertskap skal vi utforske dette frodige landet med sine fantastiske nasjonalparker, et utrolig plante- og dyreliv og aktive vulkaner. Dette er vår femte reise og vi lover dere en fantastisk reise til økoturismens hjemland i Mellom-Amerika. Costa Rica byr på et enestående mangfoldig plante- og dyreliv i frodige regnskoger, nasjonalparker, biologiske reservater, vulkaner, samt endeløse strender langs det karibiske hav og Stillehavet. Dette er en sjelden opplevelse for alle naturinteresserte! Tidspunktet for reisen er i den tørre perioden, med behagelige temperaturer i både luft og vann. Under turens 15 dager forflytter vi oss i et behagelig tempo, og vi både bor og spiser variert og deilig. Vi henviser for øvrig til det innholdsrike programmet og “Fakta om Costa Rica”. Vi reiser via London med British Airways direkte til San Jose det er ikke behov for verken vaksiner eller visum til Costa Rica.

Pris for 15 innholdsrike dager til Costa RIca: Kr. 41.400/person i dobbeltrom Dbl.rom brukt alene: kr. 6.900            

Fly Oslo-San Jose via London med British Airways i økonomiklasse Flyskatt kr. 3.480 per mars 2017 Privat busstransport Heathrow/Gatwick t/r 1 natt Hilton Hotel Gatwick, 13 netter i dbl.rom på gode hoteller/lodger/parador Måltider: Frokost alle dager, 4 lunsjer, 12 middager, Måltider på fly London/Costa Rica Fruktdrikker serveres gjerne til lunsj og middag Et meget innholdsrikt rundreiseprogram Alle inngangspenger, fergebilletter, omvisninger, donasjoner, etc. Autorisert engelsktalende, kunnskapsrik lokalguide fra Costa Rica Privat buss og sjåfør som er med oss på hele rundreisen Reiseleder fra Linnea Reiser er Tina Engstrøm Mva, lokale skatter etc.

Ikke inkludert: Alkoholholdige drikker til lunsj og middag, Tips til guide og sjåfør

10. novmeber Prisene er beregnet ut fra 20/25 fullt betalende deltagere, valutakurser og kjente avgifter per vinter 17/18. Vi tar forbehold om program-, pris- og flytidsendringer som må gjøres grunnet forhold vi ikke råder over eller kan vite om på forhånd.

*les mer på linneareiser.no eller ring 918 30 575 for program. Kr. 600 i rabatt for medlemmer Hageselskapet, samt abonnenter av Hagen for Alle (inkl. ektefelle/samboer).


NYTTIGE Bondebønner kan kokes, moses, brukes i salat og i supper.

60 Norsk Hagetidend 7 • 2017


GODT FRA HAGEN YVETTE JANSEN RUDLANG er hobbykokk og fotograf.

Hun bor på Nesodden med mann og tre barn. Her tilbereder, fotograferer og serverer hun mange måltider, helst med økologiske råvarer.

Bondebønner

Hvilke andre vekster har en slik vidunderlig seng å ligge på? For en komfort! Bondebønner eller hestebønner vokser i store, fantastiske belger med deilig, myk innside.

1

2

3

1 Ren lykke: En skål med nyhøstede bondebønner. 2 Bønnene ligger mykt og godt inni belgen. 3 Unge bønner kan spises rå.

F

olk spiser bondebønner over hele verden fordi de er billig mat og stappfulle av næring, særlig protein. De er gode jordforbedrere og egner seg ypperlig til dyrking i Norge. Mens de er unge kan de godt spises rå. Belgen fjernes og så kan du ha dem i salaten, blande dem i pastasausen eller en deilig minestrone-suppe. De er søte og kremete i konsistensen. Høster du dem senere på sommeren må du skrelle det tynne skallet rundt selve erten. Forvellet eller dampet med litt smør, salt og pepper smaker de helt himmelsk. Eller med olivenolje og revet parmesanost. De kan moses og bli til falaffel eller en vegetarisk burger. Og de kan utmerket godt fryses eller tørkes. I butikken finner du den tørkede varianten ofte merket som favabønner. I tørket tilstand endrer sma-

ken og konsistensen seg en god del, da er de kjempegode å bruke i en curry eller gryte.

Bondebønnemos • 1,5 – 2 kg bondebønner (i belg) • 1 hvitløksfedd • friske urter; f.eks. persille, dill, mynte, salvie • 1 ts paprikapulver • saften og skallet (det ytterste) av 1 økologisk sitron • olivenolje • salt og pepper Jeg anbefaler å ha minimum 1,5 kg bønner. Når du har fjernet belgen sitter du igjen med rundt 500 g bønner. Kok opp en kjele med saltet vann. Kok bønnene kort; 1–2 minutter eller til de er møre. Skyll i kaldt

vann. Da går det lett å fjerne det ekstra skallet, det er bare å klemme ut den grønne, sarte erten inni. Spar på litt av kokevannet. Bruker du unge, friske bondebønner tidlig i sesongen trenger du ikke skrelle av det tynne innerste skallet, bare belgen. Ha bønner, hvitløk, urter, paprika, litt havsalt, 2 ss sitronsaft og olivenolje i en blender. Kjør til du får en kremet puré. Spe eventuelt med mer olje og litt av kokevannet. Smak til med mer sitronsaft, finrevet sitronskall, salt og pepper. Server med litt olje og paprikapulver over sammen med pitabrød, ristet surdeigsbrød eller rå kuttede grønnsaker. En klatt Nyr, crème fraîche eller mozarella-ost til skader heller ikke. Har du ikke (nok) bondebønner? Bruk erter, helst friske. Eller bland erter og bondebønner, også godt å mose sammen med avokado n Norsk Hagetidend 7 • 2017 61


Aarhus

Skagen

Frederikshavn

NORDJYLLAND

Læsø

Aalborg Thisted

Hobro Lemvig Grenaa

Randers

VESTJYLLAND

Silkeborg Aarhus

Herning

Helsingør

JYLLAND Horsens Billund

Vejle

Roskilde

Fredericia

Medlem s pr. perso pris dobbeltro n i delt m i DKK

999,Tilbuddet indeholder:

SPAR 10

%

• 1 x inngangsbillett til Moesgård Museum • 1 x 3-retters middag • 2 x overnatting • 2 x frokostbuffé

SMEDLEM FORDEL

Esbjerg

4-stjerners hotell nært Aarhus

Hotellet yter svært god service. “Hjerte og holdning” er hotellets slagord.

Sønderborg

Med dette tilbudet kan man se frem til å overnatte i et stort rom og la seg skjemme bort med nydelig mat. Inkludert i tilbudet er en inngangsbillett

til Moesgaard Museum. Her bys det på mange spennende utstillinger året rundt. Dere velger selv hvilken dag dere vil besøke museet på.

Ring 2198 4260 - Oppgi rabattkode 2446 og priskode L210a - Spesialtilbud for Hageselskapets medlemmer

BESØK EN SVENSK HAGE 1. JULI 2018! Det er allerede nå bestemt at Tusen Trädgårdar i 2018 går av stabelen søndag 1. juli. Riksförbundet Svensk Trädgård, Gunnel Carlsons Trädgårdsriket og Studiefrämjandet står bak arrangementet som holdes annet hvert år. Rundt 1000 hager pleier å være med, og arrangørene håper at minst like mange vil åpne hagen sin til neste år. Tusen Trädgårdar omfatter privathager og offentlige hager som kirkegårder, slotts- og herregårdsparker, kolonihager, hagesentra, bygdetun og botaniske hager.

BygdøY HageselskaP ANNO APRIL 2015

Velkommen til en dag med

grenseløse grønnsaker og urter Sted: Bygdø Kongsgårds Gartneri – 10. september 12.00-16.00

Det norske hageselskap, Bygdøy Hageselskap og Bygdø Kongsgårds Gartneri inviterer til et lærerikt treff i vakre omgivelser: • Opplev det nye gartneriet • Spis spennende matretter fra ulike deler av verden • Få omvisning i grønnsaksåkeren og lær om dyrking av eksotiske grønnsaker og urter • Handle bøker, mat og redskaper i gartneriets butikk • Lag dine egne krydderoljer

Velkommen til en inspirerende dag Vi anbefaler å ta 30-bussen til Kongsgården.

62 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Tønder

Næstved

MONTRA ODDER PARKHOTEL

Online booking: smalldanishhotels.dk/hageselskapet

Ankomst mandag til fredag i hele 2017.

Odense

FYN

SYDJYLLAND

København

SJÆLLAND

BORNHOLM


BLITT STORT Trærne og buskene har vokst seg store i løpet av de vel 30 årene familien Welstad har bodd på Furuset.

Et blomstrende liv Blomster har vært en viktig del av Svein Erik Welstads liv, både yrkesmessig og privat.

VI BESØKER

Svein Erik og Kristin Welstad, Furuset, Oslo 1280 m2 Hage i sone H3

TEKST OG FOTO JORUNN AMDAL

S

vein Welstad er nå pensjonist og har tid til å stelle sin store hage på Furuset i Oslo. Og her skorter det verken på utdanning eller erfaring. Anleggsgartnerutdannelsen fikk han på Gjennestad gartnerskole, erfaringen fra en lang, grønn arbeidsinnsats i Lørenskog kommune. Her hadde han blant annet ansvar for den grønne delen av uteområdene i barnehager og skoler. Men den mest synlige arven for innbyggerne flest er kommunens store blomsterurner og blomstertårn. – Jeg hadde sett slike store urner og tårn i en annen kommune og mente at det måtte også vi ha. Og det fikk jeg gjennomslag for, sier Svein.

Gode råd I dag er det hagen rundt eiendommen på Furuset som krever Sveins og kona Kristin Knudsen Welstads entusiasme og innsats.

ENTUSIAST Svein

Welstad har vært opptatt av det grønne hele sitt liv. Norsk Hagetidend 7 • 2017 63


4

1

2

5

1 Å la humle vokse på

3

64 Norsk Hagetidend 7 • 2017

– Da vi kom hit for vel 30 år siden, var det bare skog her. Det var et tungt arbeid å skulle gjøre det om til en hage. Men vi sto på og hadde god hjelp av Kari Døhlen, landskapsarkitekt i Lørenskog kommune og en myndig dame med egne meninger. Jeg ville for eksempel ha en rett vei fra porten og til inngangsdøra, men Kari sa nei. Veien måtte ha en sving, og sving ble det. Og Kari hadde rett, det var best slik, sier Svein. Et ungt par med nybygget hus har som regel ikke så mange kroner å legge i hagen. Og slik var det for Svein og Kristin også. De var derfor glade for alle planter de fikk fra andre hagefolk. – Vi hadde en plan som Kari var med på å lage, og vi har fulgt den delvis. Men mange av de plantene vi fikk ble satt ned der de var pene, der og da. Og i ettertid viser det seg jo at ikke alle planter har havnet der de

en staur er en gammel tradisjon. 2 Ingen tvil om at vi er kommer riktig. 3 Sibirvalmuer dukker opp litt her og der. 4 Lave roser ønsker velkommen ved porten. 5 Et lite stabbur forsterker tunfølelsen.


« Da vi kom hit for vel 30 år siden, var det bare skog her. Det var et tungt arbeid å skulle gjøre det om til en hage» burde, men slik er det jo alltid, sier han. Blant plantene som ble forært det unge paret, var både epletrær og plommetrær. De vokste og bar godt i mange år, men har nå måttet gå ut på grunn av sykdommen grå monilla. Det siste epletret gikk med i en storm for et par år siden.

FARGEGLEDE Fargerike

flittigliser kanter den buede veien fra porten til inngangsdøra.

Bondestil I dag er hagen på Furuset en lun og skjermet plett, omgitt av små, brunbeisete bygninger i bondestil. Rundt bygningene er det plantet blomster i friske farger, et langt bed med flittigliser følger den steinlagte stien fra porten og mot inngangsdøra. Rundt om i hagen står det potter med sommerblomster og ved trammen lyser røde begonia mot deg. – Vi liker farger, slår Svein fast mens han viser rundt. Mens forsiden av huset har en lun tunfølelse med vintergrønne trær og busker, en stor plen og fargerike

sommerblomster, er baksiden viet nytteplanter. Her vokser et pæretre, rips- og solbærbusker.

Overgang Til forskjell fra mange andre, har Svein også tenkt på de delene av tomta som ikke direkte er hage. For å få en fin overgang mellom veien og det brunbeisede gjerdet som rammer inn den øvre delen av hagen, har han fått lagt noen store steiner som i årenes løp er blitt dekket av mose og smelter fint inn i naturen rundt. For å skape en ekstra naturlig stemning har han plantet hengebjørk på hagesiden, men lar noen av greinene henge over gjerdet og ned på veisiden. De fleste av gjerdene i denne hagen er skigarder. Og de glir fint inn i det landlige miljøet som dominerer hagen. Et pluss med skigarder er at de er fine stativer for klatreplanter. Dette har en klatrehortensia forstått til fulle og dekker nå hele skigarden.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 65


1

2

3

1 For Svein er baksiden

like viktig som framsiden. Han har derfor anlagt en naturlig beplantning på utsiden av gjerdet. 2 Den gamle slipesteinen er en kontrast til de moderne, oransje hagemøblene. 3 Pæretreet bærer fortsatt, selv om det begynner å dra på åra.

Lune innfall Svein og Kristins hage er full av små artigheter. For eksempel vokser en lang humleplante på en staur, satt på skrå. Det er satt opp ulike benker og sittegrupper, blant annet er det laget en vaffelstasjon. Fra en oransje sittegruppe, supplert med en slipestein, er det bare å fyre opp vaffeljernet, stikkontakten er i det lille huset ved siden av. Og hunden Sofus har sin faste plass ved sittegruppen i enden av plenen. Her har han oversikt over alt som skjer i hagen. Prisvinner I dag er hagen på Furuset en moden hage. Noen trær TRADISJONSRIKT Skigarden er et vakkert skille mellom tomtene.

66 Norsk Hagetidend 7 • 2017

er blitt felt opp gjennom årene, de vokste seg for store. Men grunnmodellen er den samme, planene som ble lagt for 30 år siden holder fortsatt. Opp gjennom årene er det mange som har satt pris på Svein og Kristins hage. De har hatt hagevandringer og omvisninger. Og nå sist var det Oslo kommune som satte pris på hagen – bokstavelig talt. I 2016 fikk Svein Oslo bys hagepris for villahage. Svein og Kristin ble invitert til en mottakelse der ordføreren overrakte en krystallvase og et fint diplom med teksten: Oslo kommunes diplom for hagebruk er tildelt Fjeldhøikroken 10 v/ Svein Erik Welstad. Diplomet er signert Oslo kommune, komiteen for premiering av hager n


Pelargondagen! Badholmen i Oskarshamn, Sverige lördag den 12 augusti kl 11-16

Klockan 12.00 från scenen, Sveriges främste tomat och grönsaksexpert, Åke Truedsson. Klockan 14.00 från scenen, debattören, författaren och chefredaktören, Göran Greider.

Under dagen stor pelargonutställning, tävlingar, lotterier, höns, bin mm. Musikunderhållning. Restaurangen serverar husets berömda strömmingsflundra till vardagspris, Pelargon kaffe med pelargontårta. Entré 50:-

Välkomna!

Ev. frågor: kreutz-sabel@telia.com eller rosie.raismaa@gmail.com

scar

Norsk Hagetidend 7 • 2017 67


HAGEHJELPEN VI SVARER Medlemsfordeler

SPØR OSS OM • Stauder, prydbusker og trær • Grønnsaker, frukt og bær • Dam • Kompostering, jord og gjødsel • Dyrking i veksthus • Ugress, skadedyr og sykdommer • Hvilken plante hvor

PERSONLIG SERVICE 1. APRIL–30. SEPTEMBER Nå treffer du våre fageksperter på telefon. Åpningstidene er: TIRSDAG 10-13, ONSDAG 10-13 og TORSDAG 18-21 Ring 815 33 455 og tast inn ditt medlemsnummer etterfulgt av #-tasten. Eller du kan sende e-post til fagekspertene@hageselskapet.no

HAGEPLANLEGGING For eventuelt hjemmebesøk og mer omfattende råd om hageplanlegging til en overkommelig pris, gå inn på www.hageselskapet.no og klikk på Hageplanleggere i menyen under Vårt tilbud. Eventuelt ring 94 00 93 01.

KONTAKT VÅRE EKSPERTER Alle medlemmer får svar. Fortell oss hvor du bor og legg ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

Kontakt våre eksperter. Alle medlemmer får svar. Fortell oss hvor du bor og legg ved bilde. Da kan vi gi et bedre svar.

TIRSDAG KL. 10–13

ONSDAG KL. 10–13

TORSDAG KL. 18–21 DAMEKSPERT

FRUKTEKSPERT

JORDEKSPERT

SNORRE UTENGEN Gartner med 15 års erfaring, bl.a. fra skjøtsel av park og hageanlegg, samt lang erfaring fra hagesenterbransjen. I tillegg til god plantekjennskap har han god innsikt i tekniske innretninger i hagen. Lærer ved Natur vgs.

ANNE KILLINGBERGTRØ Gartner og fagkonsulent i park- og hagedrift med erfaring fra hagesenter, veksthus, etablering, stell og vedlikehold av hageanlegg, samt innendørsbeplantning. Medansvarlig i foretaket Gartnertjenester.

MONA NORDLI Gartner med 20 års allsidig bakgrunn. Bred kompetanse innen (økologisk) dyrking av grønnsaker, frukt/bær med nøkkelområdene; jord, vekstskifte, valg av sorter og plantevern. FaglærerNatur vgs.

GUSTAV REDALEN Har vært professor i hagevitenskap ved Sveriges lantbruksuniversitet, forsker og lærer ved Norges landbrukshøgskole (NMBU). Tidligere rådgiver, fruktdyrker og fagsjef i Det norske hageselskap.

EVEN BRATBERG Tidligere statskonsulent i hagebruk fra Norges miljøog biovitenskapelige universitet (NMBU). Hans spesialområde er genressurser, hagebruk generelt, gjødsling og jordanalyser.

Råd mot jordrotte

A.L.K.J.

Prikkete bønner Blomstene på bønnene mine blir svarte, kun noen få planter ga belger helt tidlig i sesongen. Bladene blir brunflekkete og krøller seg. Kan/bør jeg sprøyte med noe? Rydde vekk alt? Og hva med neste år? K.E

fageksperten svarer Jordrotter graver mange og lange ganger og kan skade plante­røtter. De liker seg der de kan herje i fred, og flytter ofte hvis man forstyrrer dem med lyder og arbeid. Forsøk gjerne rottefeller med eple eller gulrot, men hindre at andre dyr setter seg fast. Hold gress kort i områdene der rottene er og tett igjen hull. Katter er effektive jegere, men et skadedyrfirma er nok det mest effektive på kort sikt. Ellers er det mange forslag på nettet: Grav flasker på skrå ned i bedet, de gir lyd når det blåser, fyll hullene med noe som jordrottene misliker lukten av; hyll eller hvitløk. Eller spyle i hullene med hageslangen. Rottegift virker ikke på jordrotter.

68 Norsk Hagetidend 7 • 2017

fageksperten svarer Ut fra bildene dine ser det ut til at bønneplantene dine er angrepet av en sopp som heter sjokoladeflekk (Botrytis fabae). Denne utgjør en av de største truslene i kommersiell produksjon av åkerbønner, og et angrep tidlig, før og under blomstring kan være fatalt – slik du opplever det! Smitten spres med såfrøet, og også med planterester i jorda. Det er derfor svært viktig at man har et vekstskifte på minst seks år ved dyrking av bønner, og at man så langt det er mulig bruker rene såfrø. Det er ingen midler å sprøyte med, hverken i kommersiell dyrking eller til hobbybruk.

FLEKKER Soppsykdommen sjokoladeflekk kan gi

stor skade på bønner.

Jeg vil derfor anbefale deg å fjerne de syke plantene – det er for sent å få avling på dem nå – og sørge for at de angrepne plantene blir destruert (restavfall eller brenning, ikke komposten). Neste år sår du bønnene et sted der du ikke har hatt bønner tidligere/på lenge.

KJELLMAR EMHJELLEN

Jeg lurer på om dere har et godt råd mot jordrotter. I stedet for flotte nypoteter, visnet plantene og tilbake var det bare store hull. Vi bor med skogen som nabo, men har ikke hatt jordrotter før det siste året.

RONALD BRUINVIS Har lang erfaring og stor kunnskap om dam, særlig som et økologisk system. Hans spesialområde er planlegging og anlegging av dam.


Hekkskifte?

B.M.S.

fageksperten svarer Skjærer du hekken helt ned, vil det trolig komme masse rotskudd. Lar du det stå igjen stammer på ca. 30 cm, vil det trolig komme stammeskudd som kan formes til ny hekk, men i tillegg kommer det nok en del rotskudd utenfor selve hekken. Tror det vil være vanskelig å få en fin hekk, og utfordringen med tornene vil du jo ha fremover også. Siden du skal ha inn en gravemaskin i

Kan dere ut fra bildet hjelpe meg med hvilken plommesort jeg har? A.N.

fageksperten svarer Plommesorten tror jeg ganske sikkert er ‘Methley’, en salicinaplomme. Sorten skal ha karakteristisk sterkt farget fruktkjøtt. Les mer om hva Finn Måge skriver om sorten på NIBIOs sider: www.skogoglandskap. no/sort/methley

I år har jeg for første gang hatt ranunkler i hagen. De har vært utrolig fine, så jeg kommer til å kjøpe inn flere. Nå begynner de å bli avblomstret, og jeg lurer på om jeg skal fjerne frøkapselen? I.-J.N.

hagen, vil jeg nok anbefale deg å bytte ut hekken med noe enklere. Å fjerne en hekk uten gravemaskin er svært krevende, så nå har du en fin mulighet. Junisøtmispel er en fin hekk som vokser fort. Den må beskjæres jevnlig for ikke å bli for høy, men er mye enklere å ha med å gjøre enn amerikahagtorn. Junisøtmispel får vakre duggblå bær om høsten som fuglene setter pris på – noe som kan føre til at planten spres ukontrollert ut av hagene våre, men når den beskjæres som hekk, vil plantene sette færre bær.

ARVID NESHEIM

Hvilken plomme

BENTE M STRØMMEN

Mot naboen har vi en hekk av amerikahagtorn som er 30–40 år gammel. Hekken er ikke jevnlig klippet, da det er et slit med alle tornene. Hekken er nå mellom 3 og 4 m høy og veldig bred, så jeg skjønner at naboen er lei. Han tror at hvis vi skjærer hekken helt ned, vil den bli tettere nederst. Er dette riktig? Se vedlagte bilde av hekkstammer. Hva anbefaler dere oss å gjøre? Er det lurt å fjerne hekken og heller begynne på nytt med en ny og mer lettstelt hekk? Det skal komme gravemaskin til tomten i høst. Lurt å bytte hekke i samme slengen? Er i så fall junisøtmispel et godt alternativ?

Ranunkelstell

SKINNET BEDRAR Ranunkler tåler litt frost og er tøffere

enn man skulle tro, men bør beskyttes mot hardt regn.

fageksperten svarer Ja, hvis du ønsker å ta opp knollene og overvintre dem til neste år, er det lurt å fjerne frøkapslene. Da vil planten bruke energien på knollvekst framfor frøsetting. Når bladverket begynner å visne, tar du opp knollene, renser dem litt og legger dem til oppbevaring, mørkt og kjølig, men frostfritt. For tidligere blomstring neste år kan knollene gjerne drives inne litt tidlig på sesongen, slik vi gjerne gjør med dahliaknoller. Forutsatt at du har et passende sted med mye lys og litt lav temperatur. Det er også mulig å legge knollene direkte, men da får du litt senere blomstring. Ranunkler dyrkes i veldrenert jord og bør helst beskyttes mot hardt regn.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 69


HAGEHJELPEN VI SVARER

Stell av løytnantshjerte MARIANNE UTENGEN

Det er første gang jeg har en løytnantshjerte. Nå er den ferdigblomstret. Skal den klippes ned? Kommer det nye skudd, eventuelt nye blomster hvis jeg gjør det? B.M.S.

fageksperten svarer Løytnantshjerte er en fin, gammeldags staude. Den vil naturlig visne ned når den er ferdigblomstret og bør helst stå ved siden av andre stauder som tar over når denne er ferdig. Den bør få visne ned litt selv før du fjerne bladene. Fjerner du de visne blomstene etter hvert (ikke bladene), kan du få noe lenger blomstring.

Hvit agurk Jeg har i år dyrket diverse agurksorter med vekslende hell. En av sortene heter ‘Marketmore’. Den skal gi mørkt grønne frukter med litt pigger i skallet. Men plutselig dukket denne hvite kjempen opp. Kan den spises? E.S.

TROFAST Løytnantshjerte blir gul etter blomstring. Da kan vi klippe den ned.

Dyr på bærbusker

ELISABETH SCHEFLO

For tre år siden plantet vi noen solbærbusker og en ripsbusk. Til nå har de trivdes godt. Nå har det imidlertid kommet maurlignende småkryp på dem og bladene krøller seg i tuppene. På de plantene som er hardest angrepet er det utallige smådyr, så mange at en nærmest ikke kan komme i nærheten av busken. Hva er dette og hva kan jeg gjøre? K.H. ATTRAKTIV Nye skudd på bærbusker er

attraktive for lus.

fageksperten svarer Du har rett i at det er maur på buskene dine, og de er der fordi plantene er angrepet av lus. Lusa skiller ut sukkervann, kalt honningdugg, som maurene elsker. De melker bladlusene og holder samtidig marihøner og andre fiender av lusa unna. Det mest effektive tiltaket er å klippe vekk de toppene som er mest angrepet og spyle hele planta med hageslangen, slik at lusa faller av. Du kan også sprøyte med grønnsåpevann. Begge deler må gjentas ofte. JORUNN AMDAL

FARGELØS Plutselige mutasjoner kan gi

spennende resultater.

fageksperten svarer Artig at du har fått en helt hvit agurk! Her må det ha skjedd en mutasjon. Det er ikke farlig å spise agurken, den mangler bare fargestoff. Er det frø i agurken kan du ta vare på dem og så til neste år, så får du kanskje en plante med bare hvite agurker. Men når det er sagt, er det ingen garanti. Så lenge vi formerer med frø, har avkommet to foreldre og hvilke arvestoffer som bringes videre, kan vi ikke vite.

70 Norsk Hagetidend 7 • 2017


Les mer om hagerømlinger

Kaste lupinen Jeg har bestemt meg for å fjerne lupiner fra hagen min. Hva gjør jeg med plantene når de er tatt opp for å være sikker på ikke å spre dem ut i naturen? K.H.

fageksperten svarer Hagelupin må håndteres på en slik at de ikke får mulighet til å spre seg videre. Det vil si at de må komposteres med så høy temperatur at de ødelegges. Dette kan du enten gjø-

Planter som tåler tråkk

re selv i en varmkompost eller du kan levere inn lupinene med hageavfallet på gjenbruksstasjonen. Det er litt forskjellig hvordan de ulike stasjonene håndterer uønskede planter, det er derfor lurt å legge lupinene i en egen pose og informere i mottaket hva du har i lasten. Alternativt kan plantene legges i restavfallet. Generelt om hagerømlinger, les mer på Hageselskapet. www.hageselskapet.no/hagestoff/ forbudte-planter

H.K. MARIANNE UTENGEN

MARIANNE UTENGEN

For å kunne bevege meg i en bratt skråning med løs jord på tomten lager jeg smale tråkk ved å gå de samme stiene. For å ha noe å tråkke på og som samtidig kan holde jorda på plass, er jeg på jakt etter planter/stauder som tåler tråkk. Jeg har prøvd ulike planter, men ønsker flere innspill fra dere. En plante jeg brukte på stier i min forrige hage er tråkkbregne (Leptinella squalida syn. Cotula squalisa), men hvor kan jeg få tak i den?

TETT Sitrontimian blomstrer rikt, dekker jorda

godt og tåler tråkk. UØNSKET Hagelupin er svært spredningsvillig og utkonkurrerer andre arter dersom den spres ut

i naturen. Vi som hageeiere må sørge for å hindre dette.

Syk pion Vi har pioner fra min bestefars tid. De vokser fint fra våren og blomstrer. Men senere blir de som bildene viser, og nå er de helt tørket. Hva skyldes dette? Er det noe som kan gjøres eller bør plantene fjernes? Vi har også en annen sort pioner, som ser friske ut. S.T.

SIGRID TELLEFSEN

fageksperten svarer Ut fra bildet kan det se ut som de gamle pionene har fått angrep av gråskimmel. Dette er en sopp som finnes overalt og som angriper de fleste planter. Pion har imidlertid også en gråskimmelsopp som kun angriper denne, Botrytis paeoniae. For å begrense angrepene er det viktig at du fortløpende fjerner de angrepne skuddene. Skjær dem bort helt nede ved basis. Forebyggende kan vi unngå at det blir stående fuktighet i bladverket. Det oppnår vi ved å ha mindre tette plantinger og plante på luf-

tige steder. Det er også mulig å strø litt sand rundt rothalsen på planta for på den måten å holde jordoverflaten noe mer tørr. På høsten er det viktig å fjerne dødt bladverk, slik at soppen ikke får overvintret til sesongen etter. Sykt bladverk kastes, leveres til gjenbruksstasjonen eller brennes, ikke legg det i komposten.

BLADSYKDOM Pion er utsatt for angrep av gråskim-

mel. Fjern angrepne blad for å begrense angrep.

fageksperten svarer Hva som kan fungere som tråkkplante er nok litt avhengig av hvor mye stien blir brukt og hvordan forholdene er ellers. Men kryptimian, her fins mange forskjellige sorter, tror jeg vil fungere. Jeg leser på nettet at mange har erfaringer med vårfloks som tråkkplante, men her har jeg ingen erfaring selv. Jeg legger ved nettadresser til noen planteskoler som ifølge lister skal ha tråkkbregne i produksjon. Mange planteskoler selger kun engros, men kanskje sender de til private. Eventuelt har de muligens oversikt over hvilke hagesentra som har fått planten levert. Mindre, selvstendige hagesentra kan ofte være interessert i å bestille for deg, hvis du kjøper hele brett.  • www.ljono.no Engros. Åpent for besøkende. I Ulvik. • www.primaferdighekk.com  Leverer på rull. Dansk leverandør. • www.staudegården.no  Engros. Åpent for besøkende • www.heidatun.no  Engrossalg. Åpent for besøkende

Norsk Hagetidend 7 • 2017 71


FORBUDTE PLANTER For å hindre at fremmede arter invaderer norsk natur og fortrenger norske arter, ble det fra 1. januar 2016 vedtatt strengere regler for 17 navngitte planter

• Filtarve (Cerastium tomentosum)

• Hagelupin (Lupinus polyphullus)

/sølvarve (Cerastium biebersteinii)

• Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica)

/kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis) /parkslirekne (Reynoutria japonica)

• Gravbergknapp (Phedimus spuridus)*

/sibirbergknapp (Phedimus hybridus)*

/jærlupin (Lupinus perennis) /sandlupin (Lupinus nootkatensis)

/tromsøpalme (Heracleum persicum)

• Kjempespringfrø

(Impatiens glandulifera)

• Kanadagullris (Solidago canadensis)

• Prydstorklokke (Campanula

• Kjempebjørnekjeks

• Rynkerose (Rosa rugosa)**

/kjempegullris (Solidago gigantea) (Heracleum mantegassianum)

latifolia ssp. macrantha)

* Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetting til/på grønne tak, men man må søke om å få bruke artene på grønne tak innenfor deler av Oslofeltet. ** Sorter og kultivarer man kan dokumentere er fremkommet ved krysning med andre kjente arter er ikke omfattet av forbudet.

Liten og søt – men ikke uskyldig Filtarve og sølvarve ser så uskyldige ut at de er lette å overse. Men vær på vakt, sakte men sikkert sprer de seg utover og blir til en nesten ugjennomtrengelig matte som fortrenger sårbare arter. TEKST JORUNN AMDAL MARIANNE UTENGEN

JORUNN AMDAL

1

1 Filt- og sølvarve kan

se uskyldig ut, men med store mengder frø som spres av folk og dyr, sniker den seg lett utenfor hagegjerdet uten at vi merker det. 2 Filt- og sølvarve danner tette matter der de slår seg ned.

F

72 Norsk Hagetidend 7 • 2017

iltarve (Cerastium tomentosum) og sølvarve (Cerastium biebersteinii) kommer begge sørfra. Filtarve stammer fra Sør-Italia, mens sølvarve kommer fra

Krim. Artene er så like at det er vanskelig å skille dem fra hverandre. De oppfører seg også på samme måte. De er begge sølvskimrende, bunndekkende planter med kritthvite blomster. Filtarve og sølvarve er mattedannende, hardføre, flerårige urter med 15 cm høye, smale, hvithårete blad og stjerneformede blomster. Disse plantene sprer seg hovedsakelig med frø som følger med tråkk fra folk og dyr. De liker seg aller best på kalkholdig grunn og er blitt et særlig problem på

2

øyene i indre Oslofjord. Der etablerer de store matter og fortrenger sårbare, rødlistede arter. De er ellers å finne i mange naturtyper, på skrotemark og langs veikanter. Det er fare for at de kun er i begynnelsen av sin spredning. For å hindre spredning er et minimum å fjerne frøstander for å hindre at de frør seg videre. Vil du fjerne dem, grav opp hele plantene og lever dem til et gjenvinningsanlegg for hageavfall. Følg opp ved å fjerne frøplanter som spirer. Utbredelsen er hovedsakelig på Østlandet og langs sørlandskysten, men er funnet så langt nord som i Troms n


NYTTOGNYTTIG Hurtigbrokkoli

Fra hagens spiskammer

Britiske forskere har utviklet en brokkoli som bare trenger fra åtte til ti uker for å bli høsteklar. Håpet er at rasktvoksende grønnsaker er mindre utsatt for klimasvingninger, noe som har skapt store problemer for dyrkere i Spania, skriver Gartnertidende.

Mange av vekstene i hagen er spiselige, også de som du i utgangspunktet ikke regner som matplanter. Boka Fra hagens spiskammer er oppfølgeren til forårets Fra naturens spiskammer. Begge bøkene er bygget over samme lest og oppfordrer oss til å nyte av hagens vekster. Fra hagens spiskammer beskriver et sekstitalls hagevekster, slik at du ikke tar feil av dem og presenterer dem på en enkel måte og bruker de samme vekstene i enkle, gjennomprøvde retter. Boka er skrevet av Anne Mæhlum, matstylist og ihuga hageeier. Bildene er tatt av Nina Dreyer Hensley og Jim Hensley.

Nye, fristende Austin-roser HOWARD RICE

‘Judi Dench’

Vanningshjelp Det kan være vanskelig å vite når plantene trenger vann. Men stikker du en Green Finger i jorda, får du tips om når det er på tide å finne fram vannkanna. Green Finger er en høyteknologisk målesensor som måler både fuktighet og temperatur og blinker når planten trenger vann. Nordicgarden.no

I vår kom det tre nye, lekre roser fra David Austin Roses i England. ‘Vanessa Bell’ har store, frittblomstrende, blekgule blomster og en duft av grønn te med sitrus. Skuespilleren Judi Dench har også fått sin rose. ‘Judi Dench’ er aprikosfarget og en frisk duft. Den er kraftigvoksende og har vist seg å være spesielt sunn og kraftig. Rosen ‘James L. Austin’ har dypt cerissrosa blomster med fruktaktig duft. Blomstene er tettfylte og store.

GRØNN FINGER Med en målesensor sier planten fra når

den trenger vann.

Moderne høykasse ‘Vanessa Bell’

‘James L. Austin’

Å oppnå tittelen Årets plante på Chelsea Flower Show er en stor ære. Årets vinner er Morus ‘Matsunaga’, en dvergmorbærbusk. Busken blir ikke større enn at den kan dyrkes i en potte på terrassen. Der forholdene ligger til rette for det, kan den produsere bær fra juni til september. Mens de fleste morbærtrær trenger rundt åtte år for å bli i stand til å bære, kan ‘Matsunaga’ komme i bæring allerede etter ett år. Busken blir markedsført under navnet Charlotte Russe. Den skal være herdig ned til minus 15 grader.

PLANTIPP II

Heder og ære

SUNNE Morbær er fulle av antioksidanter og jern.

Den gamle måten å koke maten ferdig i høykasse (stekeovn/dyne) for å spare verdifull energi og ikke minst tid ved komfyren, kommer tilbake, om enn i en mer moderne utførelse. Cookerbag har to lag med ull som isolerer så godt at du kan la maten koke ferdig i den uten å bruke mer energi. Sett gryten i bagen og la den stå i en til to timer. Kok opp igjen og la det koke gjennom i ca. fem minutter. Hjemmeproduktion.dk

GAMMEL IDÉ Høykassekoking på en ny måte. Norsk Hagetidend 7 • 2017 73


HVA SKJER I HAGELAGENE 5. AUGUST – 6. SEPTEMBER Hagelagene våre byr på en rekke aktiviteter, kurs og grønne, sosiale treffpunkter. Se om det er noe som passer for deg! AKERSHUS Info: Sekretær Bente Hognestad, akershus@hageselskapet.no 10. AUG. KL. 18.00–20.00 GRØNN TRIM.

Med vedlikehold av urtehagen og blomsterbedene. Oppmøte ved trappa på Lund, eller finn oss i urtehagen. Ta gjerne med en god saks og lukeredskap. Fet hagelag.

om staudene i Rønne park og beplantningen langs Kinoveien. Bærum hagelag.

30. AUG. KL. 16.45 TUR TIL GARDEN LIVING I HOLTER. Felles avreise fra

Herredshuset. Gjerdrum hagelag. 2. SEP. HAGETUR. Vi leier buss og besøker spennende hager og gartnerier. Program kommer senere. Påmelding. Ullensaker hagelag. 3. SEP. KL. 11.00 ÅPNE HAGER. I forbindelse med kommunens kulturuke. Nærmere info i kulturkontorets program etter sommeren. Oppmøte på parkeringen ved rundkjøringen på Fjerdingby. Rælingen hagelag. 5. SEP. KL. 19.00 UTRADISJONELL BRUK AV STAUDER. Ved Margareth Skog.

13. AUG. KL. 12.00–15.00 PLANTESALG OG -STAND. Under Smak&Behag.

Urtehagen. Fetsund Lenser. Fet hagelag.

15. AUG. KL. 18.30 HAGEVANDRING OG EN TITT INNOM HAGEBUTIKKEN.

Hagen på Saga, Gjevikveien 139, Enebakk. Felles avreise fra p-plassen ved Waldemarhøy kl. 18.00. Ski hagelag.

17. AUG. KL. 18.00 RETT PLANTE PÅ RETT STED. Ved Garden Living. Vi møtes

hos Heidi Kopperud på Kjos og tar en hagevandring først. Ullensaker hagelag. 21. AUG. KL. 18.00 DUGNAD. Skårer gård. Lørenskog hagelag. 23. AUG. KL. 19.00 HARDFØRE ROSER.

Ved Dag Lyngar. Peisestua, Hvam videregående skole. Nes hagelag.

26. AUG. KL. 10.00–17.00 BYGDEDAGEN I ENEBAKK. Enebakk hagelag. 27. AUG. KL. 16.00 PLANTEBYTTEMØTE.

Hos Ellen Nafstad, Nafstadvegen 25, Kløfta. Ullensaker hagelag.

27. AUG. KL. 12.00–14.00 PLANTEBYTTE.

Glenneveien 151. Kr 20 for medlemmer, kr 40 for andre. Nesodden hagelag. 28. AUG. KL. 19.15–21.15 ROSER. Hardføre rosesorter, dyrking og stell. Ved Torill Linnerud. Kr 20 for medlemmer, kr. 40 for andre. Nesodden menighetshus, Jaerveien 18. Nesodden hagelag. 30. AUG. KL. 17.00 HAGEVANDRING.

Sandvika, oppmøte ved Rønne park (ved bussterminalen og drosjeholdeplassen, ned mot Rønne elv). Vidar Berg Iversen har tidligere fortalt om flotte grøntområder i kommunen vår. Nå skal han vise oss rundt og fortelle

74 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Fellesmøte med Røyken hagelag. Kornmagasinet, Grettekroken 1, Røyken. Asker hagelag.

AUST-AGDER Info: Mona Heimdal på 91 59 26 56 ellermon-heim@online.no 19. AUG. KL. 15.00 GRILLFEST. Hos

Mona og Øystein i Lillesand. Åmli hagelag.

21. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. I

hagen til Perry Hart Sweetser. Setesdal hagelag. 26. AUG. KL. 17.30 REKEFEST. Hos Tore Nyberg. Påmelding. Risør hagelag.

26. OG 27. AUG. KL. 11.00 DØLEMODAGENE.

Kake/blomsterlotteri. 40-års jubileum. Åmli Hagelag.

BUSKERUD Info: Leder Brede Holst. Tlf 404 69 850. brede.holst@tilknyttet.net 13. AUG. BUSSTUR TIL SANDEFJORD.

Info kommer senere. Øvre Eiker hagelag. 13. AUG. KL. 11.00 BYGDEDAGEN. Stand på Museet i Prestfoss. Sigdal og Eggedal hagelag. 18. AUG. KL. 19.00 JUBILEUMSFEST.

Modum hagelag er 40 år. Kildehuset, Modum Bad. Modum hagelag.

22. AUG. KL. 18.00 JUBILEUMSGRILLFEST. Lier Bygdetun. Lier hagelag. 29. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. Til

Vestfossen. Vi skal besøke Tor Arne Aarnes sin hage. Vi fyller bilene. Ring oss om du blir med. Nedre Eiker hagelag. 5. SEP. KL. 18.00 HØSTTAKKEFEST. Vi besøker Ødeverp Andelsgård. Skotselv. Øvre Eiker hagelag. 5. SEP. KL. 19.00 UTRADISJONELL BRUK AV STAUDER. Ved Margareth Skog.

Kornmagasinet. Røyken hagelag.

FINNMARK Info: Regionsekretær Sigmund Hansen. sigmund_arne@outlook.com

HEDMARK Info: Grete Molstad på 900 82 560 eller grete@molstad.org 3. AUG. KL. 18.00 HAGEBESØK. Hos

Gerd Marit og Arnold Eggen. Praktisk demonstrasjon av varm- og kaldkompost og bokashikompostering. Trysilvegen 8078, Jordet. Trysil hagelag. 6. AUG. KL. 13.00 SOMMERFEST. Hos Annie og Hans Opås, Skolevegn. 19, Flisa. Påmelding innen 1. aug. til Annie, tlf. 92492242. Åsnes hagelag. 7. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. Hos Alice Lønseth, Atna. Atna-Sollia hagelag. 9. AUG. KL. 13.00 HAGESELSKAP. Med innbudte gjester. Bullhagen. Rendalen hagelag. 10. AUG. KL. 17.30 TUR. Til Holo for å plukke blomster. Avreise fra Løten torg. Løten hagelag.

Otto Walle, og Margareth og Rune Rosvold i Os. Vi besøker to ulike hagar på same dag. Os hagelag. 20. AUG. KL. 17.00 ET ÅR I VÅR HAGE. En allsidig hage med både pryd- og nyttevekster, dam og drivhus, ved Egil Risnes. Middag, påmelding. Hardanger Gjestegard, Alsåker. Hardangerblomen.

12. AUG. KL. 09.00–14.00 LIV OG RØRE.

Hagelaget deltar med infostand og plantesalg. Austvatn. Nord-Odal hagelag.

14. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Rijke og Corien Veldres, Brøttum. Nes & Helgøya hagelag.

18.-19. AUG. KL. 12.00 VÅLERDAGENE.

Tøråsen Grendehus. Våler hagelag.

19. AUG. KL. 13.00 STØPING I HYPERTUFA. Vi støper fuglebad samt lite plan-

tekar. Hagevandring. Enkel matservering. Olsrudvn. 129, Ridabu. Påmelding innen 4. aug. til Knut A. Heiberg, 90917742. Vang hagelag. 24. AUG. KL. 19.00 GRØNN AFTEN. Brumunddal hagelag feirer 70 år. Medlemmer ønskes velkommen til mat fra natur og hage på Buttekverntunet. Påmelding til Marit Tørud innen 20.08. på tlf. 41210761 eller e-post marit.torud@bbnett.no. Brummunddal hagelag.

26. AUG. KL. 19.00 MARKEDSDAG MED SALG AV HAGEPRODUKTER. Kjonerud.

Ottestad hagelag.

2. SEPT. KL. 10.00–13.00 PLANTELOPPIS.

Jubileumsstand i Trysil sentrum. Trysil hagelag.

HORDALAND Info: Regionsekretær Gunvor Berge. Tlf 924 66 015. hordaland@hageselskapet.no 19. AUG. KL. 14.00 HAGEMANGFALD.

Hagevandring i hagane til Sølvi og

22. AUG. KL. 19.00 ROSER SOM PASSAR FOR VESTLANDET. Val, dyrking og

stell. Ved Daniel Ducrocq, som er ekspert på roser og har arbeidet i mange år på Arboretet. Samnanger barneskule. Samnanger hagelag. 22. AUG. KL. 19.00 HØSTPLANTER. Ved Rolf Eide fra Eides stauder på Abedissen på Askøy. Han har stor planteerfaring og kommer med mange gode tips. Han har også med planter for salg. Fana kulturhus. Fana hagelag. 23. AUG. KL. 19.00 SYLTING. Kjente råvarer med tilsetting av spennende smaker. Demonstrasjon og smaksprøver med Rigmor Arnøy. Kommunestyresalen, Rådhuset Kleppestø. Askøy hagelag. 23. AUG. KL. 19.00 TUR. Vi har fått lov å besøkja Ruth Jørgensen og Kåre Frøland, som driv Fletre Humlehage. Voss hagelag. 27. AUG. KL. 09.00 TUR. Til Nautesund plantesalg og demonstrasjonshage, Hosteland. Stort utval av stauder. Uvanlige og eksotiske planter på friland. Kvam hagelag. 28. AUG. KL. 18.00 SOPPTUR. Med godkjende kontrollørar. Oppmøte ved Førde kyrkje. Sveio hagelag. 29. AUG. KL. 18.00 HAGETUR. Vi besøkjer den flotte hagen til Egil


For flere ak tiviteter, sjekk kalender til dit t lokalla g en på: w w w.hage selskapet.no

Sæle på Sæle i Øygarden. Gjerdet 5, 5334 Hellesøy. Sotra hagelag.

4. SEP. KL. 19.00 KREATIV HAGEDESIGN, SER DU MULIGHETER I DIN HAGE? Ved

Linda Kausland. Speiderhuset i Loddefjord, Gamle Kjøkkelvikveien 91. Laksevåg hagelag.

MØRE OG ROMSDAL Info: Liv Kari Lyster. Tlf 471 91 337. lklyster@online.no 13. AUG. FJELLHAGE. I havgapet i Bud

og besøk hos Slætta hagesenter i Malmefjorden. Vi besøker Åse og Per Magne Sæterøy i Bud. Innholdsrik hage med blant annet drivhus, dam og avismurer. Etterpå besøker vi det flotte hagesenteret til Slætta i Malmefjorden. Ta kontakt med hagelaget for klokkeslett. Straumsneset hagelag.

21. AUG. KL. 18.00–19.00 SALG AV NEMASLUG. Hos Wenche Rødal. Ta

med bøtte å ha i. Eide hagelag.

23. AUG. KL. 19.00 HAGEVANDRING.

Hos Arvid Halsetrønning i Rindal. Vi møtes ved Heradshuset kl. 18.30. Surnadal hagelag.

26. AUG. KL. 11.00–16.00 HAGEMARKED.

Bygata og Kronen på Romsdalsmuseet. Molde og omegn hagelag.

26. AUG. KL. 10.00 HAGEVANDRING.

Hos Kari Stølan i Kristiansund og gartneribesøk til Myhren gartneri, Frei. Bud og Omegn hagelag.

27. AUG. KL. 15.00 HAGEVANDRING.

Trond Steen fra Beiarn har med seg kunnskaper om stauder og sine frodige flotte stauder for salg. Tverlandet bo- og servicesenter, Mølnbakken 40, 8050 Tverlandet. Tverlandet hagelag.

27. AUG. KL. 17.00 HAGEVANDRING OG ÅPENT GALLERI. Hos Sigrid Wangs-

Med tema grønnsakhage. Hos Bjørn Bernersen, Nesnaveien 764, 8725 Utskarpen. Rana hagelag.

2. SEP. KL. 11.00–15.00 FRILUFTSLIVETS DAG. Holmen på Steinkjer. Stand ved

24. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

NORD-TRØNDELAG Info: Anne Lise R. Arntsen på 74 39 44 48, 95 72 59 11 eller anne-lise.arntsen@ hotmail.com

13. AUG. KL. 09.00 HAGE-KULTUR-TUR!

Bessaker/Osen. Besøke hytte-hagen til Hild Aas, Bessaker og hagen til Borgny Granbo, Osen. Avgang fra Shell, Sakshaug. Påmelding. Inderøy hagelag. 16. AUG. HAGEVANDRING. Namsos, Rune Hildrum m.fl. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Folla hagelag. 16. AUG. KL. 18.30 HAGEKAFFE. Hos Magnus Welde. Avreise fra Cirkle K, Sannan. Kaffespleis. Steinkjer hagelag. 17. AUG. KL. 18.00 LUKING I OLAVSLIA.

Verdal hagelag.

22. AUG. HAGEBESØK. Til Holtaunet

Gård, Steinkjer. Kontakt hagelaget for tidspunkt. Namdalseid hagelag.

Lundmo, Sjoneidveien 60, 8725 Utskarpen. Rana hagelag. 16. AUG. KL. 18.00 PLANTEBYTTE. Hos Astrid og Ansgar Nymo. Røsvikveien 72, 8218 Fauske. Indre Salten hagelag. 23. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Janita E. Sørensen i Ulvik, 8540 Ballangen. Ballangen hagelag.

23. AUG. KL. 19.00 STAUDESALGSMØTE.

Domkirkeodden, Miøsen staudeklubb. Hamar hagelag.

620 moh. Frammøte Shell Dokka. Hageselskapet Nordre Land hagelag.

17. AUG. KL. 17.00 HAGEVANDRING OG OMVISNING. Hos Corien Val-

dres, Brøttum. Avreise fra Lillehammer ca. kl. 17.00. Kr 50 for medlemmer og kr 100 for ikke-medlemmer. Servering av kaffe, te og noe å bite i til slutt. Avreisested annonseres på Lillehammer hagelags facebookside når det nærmer seg. Velkommen. Hageselskapet Lillehammer hagelag. 23. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. I hagen til Marit og Jon Bredeveien, Lunner. Hageselskapet Jevnaker hagelag. 26. AUG. KL. 11.00–15.00 LIV-DAGENE.

Valdres Folkemuseum. Du finner oss ved urtehagen på Kvie. Hageselskapet Valdres hagelag. 26. AUG. STØPEDAG I BETONG. Ta kontakt med hagelaget for tid og sted. Hageselskapet Østre Toten hagelag. 6. SEP. KL. 18.00 DAHLIAVANDRING.

med bøtte å ha i. Eide hagelag.

13. AUG. KL. 12.00 ÅPEN HAGE. Hos Stig

OPPLAND Info: Regionsekretær Brynhildur Engen. Tlf 990 35 054. oppland@hageselskapet.no

16. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING I EN LOKAL HAGE. Drivhus og hage på ca.

dal-Rørvik. Fylkesavdelingen inviterer lokallagene.

Hos Liv Hugnes, Storsvedalen 45 på Skatval. Masse interessante planter. I tillegg har Lilly Stokke utstilling av malte bilder med blomstermotiv i gamlestua på småbruket. Kaffespleis. Levanger hagelag er invitert til samme vandring. Liv har også noen stauder til salgs. Stjørdal hagelag. 26. AUG. KL. 08.00 HAGETUR. Til Steinkjerområdet, hagebesøk i Holtaunet og hagebesøk på Yttervik gård,

Stovner. Stovner hagelag.

6. SEP. KL. 18.00 PLANTEBYTTEMØTE.

Se Facebook for mer informasjon. Røa Hagelag.

6. SEP. KL. 17.00 HØSTBLOMSTRING.

Vandring i Botanisk hage. Furuset hagelag.

ROGALAND Info: Henry Tendenes på 971 93 679, rogaland@hageselskapet.no eller hageselskapet.no/rogaland. 9. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. Hos

Torunn Tunset, Kydnaveien 17, Hommersåk. Klepp hagelag. 15. AUG. KL. 18.00 HAGEBESØK. Hos Turid Garheim, Lauperak i Bjerkreim. Felleskjøring fra Gruset kl. 17.00. Eigersund hagelag. 16. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Emilie og Jan Vaule, Vaule 80, Vikeså. Klepp hagelag.

16. AUG. KL. 18.00 BESØK I STRØMVIK KOLONIHAGE. Svithun hagelag. 19. AUG. KL. 09.00 HAGETUR TIL ØLEN.

Fra Kleppetunet. Påmelding ved innbetaling av kr 500 til kontonummer 3290 30 16166. Gand og Hå er inviterte med. Klepp hagelag. 22. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. I rosehagen på Silgjerd. Påmelding innen utgangen av 21. aug. Haugesund hagelag. 24. AUG. KL. 18.00 PLANTEBYTTE. Hos Karin Steinsland, Nesevg. 293, Kleppe. Klepp hagelag.

SOGN OG FJORDANE Info: Regionleiar Turid Bøyum. Tlf 928 41 292. boyhall@online.no

Hos Mona Wien, Blistenvegen 3, Lunner. Hageselskapet Lunner hagelag.

13. AUG. KL. 15.00 HAGEVANDRING. Tur

OSLO

20. AUG. KL. 16.00 HAGEVANDRING.

Info: Regionleder Frøydis Hauge. Tlf 466 68 889. oslo@hageselskapet.no 23. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

6. SEP. KL. 19.00 BLOMSTRENDE PARKER OG LANDSKAP I EUROPA. Velhuset på

hagelaget. Steinkjer hagelag.

5.–6. AUG. KL. 10.00 HAGEMARKED. På

4. SEP. KL. 18.00–19.00 SALG AV NEMASLUG. Hos Wenche Rødal. Ta

NORDLAND

fjord Moe i Vika. Rørvik og omegn hagelag.

5.–6. AUG. KL. 09.00 HAGETUR I NORD-TRØNDELAG. Med buss Stjør-

Lokal hage i Vestnes. Fellesstart fra Frivilligsentralen ca. kl. 14.30. Medlemsarrangement. Vestnes hagelag. 31. AUG. KL. 20.30 HAGEVANDRING. Det er en lyssatt og skulpturell hage. Velkommen til en annerledes hagevandring i skumringen. Skaremyra 18. Ålesund hagelag.

Info: Regionleder Arne Grimstad Blyseth. Tlf 91 82 69 56. arne.blyseth@hotmail.com

Steinkjerområdet. Hageselskapet Ottersøy og omegn. Rørvik og omegn hagelag.

22. AUG. KL. 18.00–20.00 DUGNAD OG PLANTEBYTTEMØTE. Nordseter gård,

Ivar Knutsonsvei 45. Nordstrand hagelag.

24. AUG. KL. 18.00 BESØK PÅ BOGSTAD GÅRDS KJØKKENHAGE. Røa hagelag.

26. aug. kl. 13.00–15.00 Stikking av rododendron. Hagelagstomta Golia. Golia hagebrukslag.

3. SEP. KL. 12.00–16.00 FAMILIEDAG.

Geitmyradagen på Geitmyra skolehage, Kierschowsgate 9. Regionavdelingen Oslo.

til Matias Hukset, Naustdal, avreise kl. 15.00. Askvoll hagelag. Åse Årvik, Årvik, Stadlandet. Selje hagelag.

28. AUG. KL. 18.00 SJÅ, SMAKE OG LUKTE PÅ URTER. Hos Bjørg Aurlien, Devika,

Sandane. Hageselskapet Gloppen.

SØR-TRØNDELAG Info: Regionsekretær Guri Ro. 934 90 427. tbuan@online.no 9. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Berit Berg, Fjellvegen 31. Kaffespleis. Oppdal hagelag.

13. AUG. KL. 12.00 SYKKELTUR TIL ÅPNE HAGER. Vi drar til Hindrem og besø-

ker hager. Stadsbygd hagelag.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 75


HVA SKJER I HAGELAGENE 5. AUGUST – 6. SEPTEMBER 15. AUG. KL. 19.00 OM LANDSKABER OG HAVER. Ved dansken Jens Theisen,

som underviser, er foredragsholder, forfatter og konsulent i Danmark, og han elsker trær. Å slippe naturen og det eventyrlige løs i hagen – tør vi det? Suhmhuset, Elvegata 6, Kalvskinnet. Samarbeid mellom Jonsvatnet hagelag, Strinda hagelag og Ringve botaniske hages venner.

16. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

I Britt Arnhild Lindland sin hage på Byåsen. Tema: Fargerike salater. Melhus hagelag.

17. AUG. KL. 18.00 VI BESØKER KUNSTNERHAGEN TIL GERD LORÅS. På Trol-

la. Jonsvatnet hagelag.

19. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING.

Hos Ragnhild Selvåg i Hegra. En spennende og variert hage som er høyt anbefalt å besøke. Salg av hjemmelaget såpe med ingrediensene fra hagen. Sandmovegen 10, Hegra. Vi prøver å kombinere hagevandringen med besøk i Prestegårdshagen på Stjørdal og gartnerihandel på Hammer. Det er muligheter for samkjøring denne dagen, mer informasjon kommer. Malvik hagelag.

19. AUG. KL. 12.00–17.00 BLOMSTERSHOW.

På Uthaugsgården. Ørland hagelag.

22. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING PÅ TANEM. Klæbu hagelag. 24. AUG. KL. 18.00 BYBØNDER ER DEN NYE TRENDEN. Vi besøker Medalhus

Andelslandbruk. Jonsvatnet hagelag.

29. AUG. KL. 19.00 TERRASSE-TAPAS.

Vi tar med paprika- og chiliplanter. Sjøbakkan 40. Stoksund hagelag.

30. AUG. KL. 16.00–18.00 HAGEVANDRING FOR DEMENTE. På

Uthaugsgården. Ørland hagelag.

TELEMARK

10. AUG. HAGEVANDRING. Hos Jørn

Lindholdt i Bamble. Felleskjøring fra kirketomta. Ta kontakt med hagelaget for klokkeslett. Kragerø hagelag.

12. AUG. KL. 09.30 TROST I MORELLER OG BÆR. Vi køyrer frå Åmot i privat-

bilar til Hørte. Vinje hagelag.

14. AUG. HAGEVANDRING. Hos Nina

Halvorsen, Felle. Klokkeslett vert avgjort seinare. Nissedal hagelag. 15. AUG. HAGEVANDRING. Tid og sted blir annonsert. Drangedal hagelag. 22. AUG. KL. 15.00 DUGNAD. I Prestegårdshagen. Skien hagelag. 23. AUG. KL. 17.00 DUGNAD. På Mule Varde. Porsgrunn hagelag.

23. AUG. KL. 19.00 GAMLE STAUDER OG HVORDAN VI TAR VARE PÅ DEM. Knut

Langeland er forfatter og fotograf med spesiell interesse for plantenes kulturhistoriske side. Kafeteriaen i servicesenteret i Falkåsveien 8, Stathelle. Bamble hagelag.

24. AUG. KL. 19.00 BRUK AV URTER OG BLOMSTER. Ved Stig Liberg. Legaten.

Kragerø hagelag.

26. AUG. KL. 12.00–16.00 ÅPEN HAGE.

Hos Anne Mette Helgerud, Haukveien 8, Heistad. Hage med allsidig beplantning og mange artige innslag. Porsgrunn hagelag. 30. AUG. UT PÅ TUR. Sanking av sopp, ber eller ting til joleverkstaden i desember. Ta kontakt med hagelaget for klokkeslett. Tokke hagelag. 2. OG 3. SEP. ÅPEN GÅRD PÅ HANTO GÅRD. Hagelaget deltar med stand

og blomstersalg. Hanto, Lunde. Ta kontakt med hagelaget for klokkeslett og møtested. Nome hagelag. 3. SEP. SOPPTUR. Soppkontrollør Bjørn Frode Moen. For oppmøte ta kontakt med styreleder, tlf. 35 09 83 34. Rjukan og Tinn hagelag. 4. SEP. KL. 19.00 GRØNNSAKER. Ved Bjørn Bergene. Han vil også ha med grønnsaker for salg. Eidanger Menighetshus. Porsgrunn hagelag. 5. SEP. KL. 18.00 PLANTEBYTTE. I Prestegårdshagen. Skien hagelag. 6. SEP. KL. 18.00 PLANTEBYTTE. På Eik Gård. Bamble hagelag.

TROMS

Info: Regionsekretær Maria Bløndal. Tlf 936 54 955. mariablondal@gmail.com

Info: Anne-Sofie Fyhn Hansen på 91 77 30 55 eller annfyhh@gmail.com

7. AUG. KL. 17.00 ÅPEN HAGE. Hos Bjørg

5.–6. AUG. KL. 10.00 FOSSMODAGAN.

Gudmundsen i Brekke Kolonihage. Ta også en hagevandring i Kolonihagen og titt over gjerdet, mange fine hager å se. Skien hagelag.

10. AUG. KL. 17.00 HAGEVANDRING I RAULAND. Møt ved Neslandskryss

ved Dyre Vaa sam. eller Nanna Torvetjønn. Vinje hagelag.

76 Norsk Hagetidend 7 • 2017

Hagelaget har egen bod med plantesalg. Målselv hagelag. 25.–27. AUG. KL. 18.00 SOPPKURS. Fredag kveld: teori på Elvetun skole kl. 18.00. Lørdag: ut på tur og samle sopp. Søndag: bruk og oppbevaring. Foreleser fra Tromsø soppforening. Kursavgift kr 500. Påmelding Oddveig tlf. 93 22 57 06 mail

oddveig.torstensen@gmail com. Dyrøy hagelag.

3. SEP. KL. 11.00 HØSTTAKKEFEST I MÅLSELV KIRKE. Hagelaget pynter kirken

og har kirkekaffe med utlodning av grønnsaker og blomster. Målselv hagelag.

VEST-AGDER Info: Regionleder Heidi Røinås. Tlf 413 24 036. heiro@live.no 8. AUG. KL. 17.00 HAGEVANDRING. Hos

Reidun, Kari og Lise. Lage urteolje hos Lise. Drar fra Rutebilstasjonen, Flekkefjord kl. 17.00. Flekkefjord hagelag. 16. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. Hos Linda Udø i Holum. Mandal hagelag

VESTFOLD Info: Regionleder Linda Louise Næss. Tlf 990 23 064. vestfold@hageselskapet.no 10.–13. AUG. HAGETUR TIL STOCKHOLM.

Mer informasjon kommer seinere. Hageselskapet Vestfold 14. AUG. KL. 17.30 KVELDSTUR. Til Vidaråsen. Vi får omvisning inne og ute bl. a. i grønnsakshagen. Enkel servering. Avreise fra Kiwi Stokke kl. 16.45. Hageselskapet Stokke og Hageselskapet Andebu. 15. AUG. KL. 18.30 HAGEVANDRING PÅ SETERLØKKA I HVARNES. Denne

hagen er fantastisk fin og noe man burde få med seg. Vi møtes i hagen kl. 18.30. Ta med stol og litt kaffemat. Hageselskapet Kvelde og Hvarnes. 15. AUG. KL. 18.00 HAGEVANDRING. I Gallisveien 6 i Andebu (ligger i Kodal). Det er en hage under etablering rundt et gammelt hus som er flyttet dit fra Dokka. Hageselskapet Re. 16. AUG. KL. 18.00 BESKJÆRINGSKURS.

Med anleggsgartner Tage Hyge. Torødveien 32, Torød hos Siv Ekenes. Hageselskapet Nøtterøy og Tønsberg.

20. AUG. KL. 12.00 HISTORIELAGETS ÅPNE DAG PÅ FAGERTUN. Velkommen

til vår stand på den gamle lensmannsgården på Røsselgata 2, Nøtterøy. Hageselskapet Nøtterøy og Tønsberg

30. AUG. KL. 18.00 BESØK PÅ SKJÆRGAARDEN GARTNERI. Åsgårdstrand.

Omvisning på gartneriet som er kjent for sine grønnsaker, urter og spiselige blomster. Frammøte på Skjærgaarden gartneri kl.18.00. Samarbeid med Horten og omegn Hagelag. Hageselskapet Åsgårdstrand. 3. SEP. KL. 12.00–15.00 SOPPENS DAG. I samarbeid med Horten og omegn turistforening. Soppkontrollør: Jakob Prytz. DNTs hytte på Knudsrød. Horten og Omegn hagelag.

4. SEP. KL. 19.00 ENKELT VEDLIKEHOLD AV REDSKAPER. Introduksjon av

automower. Foredrag ved Tor Gunnar Trøen fra Hage og skog har mengder av tips og råd. Forsmansenteret storstua. Dronningensgt. 24. Sandefjord hagelag.

4. SEP. KL. 18.30 PIONER OG FLOKS, AURIKLER OG IRIS. Fire av oldemors

favorittstauder. Hvordan skal vi bli like flinke som oldemor var med favorittblomstene sine? Her får vi litt av hvert om interessant historikk, samt om plantekunnskap og stell. Fredtun. Hageselskapet Tjøme.

6. SEP. KL. 19.00 GODE MATSOPPER.

Ved Unn Rebård. Gode tips om trygg sopp, hvilke som er egnet til mat, hvor vi finner dem og om hvordan de best tas vare på. Stavern Frikirke. Hageselskapet Brunlanes og Stavern.

ØSTFOLD Info: Regionleder Per Espen Jahren. Tlf 954 74 799. pejah@online.no 12. AUG. KL. 08.00 DAGSTUR MED COLOR LINE. Sandefjord-Strømstad.

Avreise fra Rådhuset. Råde hagelag.

13. AUG. KL. 10.00 DAGSTUR TIL HALDENS HERREGÅRDER OG HAGER.

Hvaler hagelag.

15. AUG. KL. 17.00 KVELDSTUR TIL SPYDEBERG PRESTEGÅRD/WILSES HAGE.

Med guidet omvisning og bevertning. Mysen/Eidsberg hagelag.

20. AUG. FELLESTUR TIL GULLMARSFJORDEN. Ta kontakt med hagelaget

for oppmøtested og klokkeslett. Halden hagelag.

21. AUG. KL. 18.00 HØSTENS BÆR OG NYTTEVEKSTER. Hagekveld. Ved

Roger Halvorsen. Asmaløy bedehus. Hvaler hagelag. 28. AUG. KL. 19.00 BLOMSTERLØK. Ved Linn Lund. Nygårdshaugen Dagsenter, Engsmyrsveien 17. Sarpsborg hagelag. 28. AUG. KL. 18.30 FERMENTERING, EN GAMMEL KONSERVERINGSMETODE.

Foredrag ved Per Espen Thorgersen. Kirkebygden skole, biblioteket. I samarbeid med Svinndal bygdekvinnelag. Kirkebygden skole, biblioteket. Våler og Svinndal hagelag.

29. AUG. KL. 19.00 NYTTIGGJØRE SEG FRUKT OG BÆR. Hobøl bibliotek,

Tomter. Hobøl hagelag.

29. AUG. KL. 18.00 PLANTESALG. På

Gressvik torg (inne hvis dårlig vær). Planter fra medlemmers hager. Onsøy hagelag.

6. SEP. KL. 19.00 OM FRUKT OG BÆR FOR MANNEN I GATA. Ved Anita Sønsteby.

Askim Frivillighetens Hus, Parkveien 1, Askim hagelag.


En smugtitt på årets nye løk

1

2

3

1 Fosteriana-tulipan ‘Partitura’ kommer trofast tilbake. 2 Crocus kosaninii har gult hjerte og er sentblomstrende. 3 Narcissus triandrus ‘Sunlight Sensation’ har

flere blomster per stilk og en fruktaktig duft.

De første av høstens løknyheter er kommet. Og som vanlig er det mye fint å velge blant. Valgets kvaler… TEKST JORRUN AMDAL FOTO VERVER EXPORT

V

erver Export er en av de store leverandørene av blomsterløk. De pleier å ha et tema for kolleksjonen sin, i år har de valgt å kalle den Think! Med det oppfordrer de oss til å bruke fantasien, til finne på noe nytt og til å tenke grønt! Og til å legge mye høstløk, selvfølgelig. Blant nyhetene er narsissen Narcissus triandrus ‘Sunlight Sensation’. Den er knall gul og hver stilk bærer fra to til fire blomster som har en fruktaktig duft. Det kan aldri bli for mange krokus. Den botaniske krokusen Crokus kosaninii er blå-

lilla med fine striper. Innvendig har den et lite, gult hjerte. Denne varianten blomstrer sent. Stadig flere får øynene opp for prydløk, Allium. Denne nye sorten har fått navnet ‘Metallic Shine’ og har et klart metallskjær i seg. I tillegg til å heve bedet, er den også fin i buketter. Og så er jo frøstandene fine hele resten av sesongen og langt inn i vinteren. Tulipanen ‘Partitura’ er en Fosterianatulipan med en kort og sterk stilk som bærer en stor, blekgul blomst. Fosteriana-tulipanene er blant de tulipanene som lettest kommer igjen år etter år n

Prydløk (Allium) ‘Metallic Shine’. Norsk Hagetidend 7 • 2017 77


HAGESELSKAPETS FORKLE

Solid, med tredelt lomme

HAGESELSKAPETS FRØPOSE

40 stk, til oppbevaring av egne frø

Verv en hagevenn og velg én av våre flotte gaver!

BESKJÆRINGSSAKS

Burgon & Ball

Velg en av Hageselskapets bøker: HAGE PÅ BALKONGEN

av Jorunn Amdal, Marianne Utengen og Tonje Waaktaar Gamst STAUDER FOR NORSKE FORHOLD

av Tommy Tønsberg SOMMERBLOMSTER FOR NORSKE FORHOLD

av Tommy Tønsberg HAGESELSKAPETS LØKER OG KNOLLER

av Tommy Tønsberg

FOLDESAG

Nelson Garden

PLANTESKJE MED HAGESELSKAPETS LOGO

DeWit

78 Norsk Hagetidend 7 • 2017

SAMMENLEGGBAR BØTTE

Burgon & Ball


Jeg vil verve en venn

Ja, jeg vil bli medlem av Hageselskapet Medlemskap kr. 590

Medlemskap kr. 590

2 års medlemskap kr. 980 (kun nye medlemmer)

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap uten Hagetidend kr. 410

Medlemskap utland kr. 690

Husstandsmedlem kr. 100

2 års medlemskap kr. 980 (kun nye medlemmer)

Velg mellom disse vervepremiene:

Medlemskap utland kr. 690

Foldesag, Nelson Garden. 1703 Beskjæringssaks, Burgon & Ball. 1601 Hageselskapets frøposer, 40 stk. 1608 Hageselskapets forkle. 1702 Sammenleggbar bøtte, Burgon & Ball, 1605 Planteskje med Hageselskapets logo, DeWit. 1701 Tulipanspade, fra DeWit. 1414 Hageselskapets bok om stauder. 1022 Hageselskapets bok om løker og knoller. 1206 Hageselskapets bok om sommerblomster. 1407

Nytt medlem Navn Adresse Sted

E-post Mobiltlf Fødselsår* Hagelag (hvis kjent/ønsket) *til bruk for statistikk for Hageselskapet

Ververs navn

Svarsending 3205 0092 Oslo

Hageselskapets bok: Hage på balkongen. 1704

Ververs navn

Vi tar forbehold om at vi kan gå tom for ønsket vervepremie.

Medl. nr.

GAVE ved innmelding, velg én

Adresse Postnr.

Det norske hageselskap

DEN NYTTIGSTE HAGEBOKA kr 0,- VERDI KR. 225,HAGE PÅ BALKONGEN kr 0,- VERDI KR. 249,-

Sted

HT0717

Postnr.

Meld deg inn på hageselskapet.no eller send e-post til post@hageselskapet.no Er du allerede medlem? Verv et nytt medlem og motta spennende premier. Premien mottar du når den du verver har betalt kontingenten.

Velkommen som medlem Hageselskapet vil dele kunnskap og hageglede med deg!

BETAL FOR 2 ÅR SPAR KR 200

2 års medlem* skap kr 980 *KUN NYE MEDLEMMER

SOM MEDLEM FÅR DU: • 10 utgaver årlig av landets

største hagemagasin, Norsk Hagetidend.

Du mottar også Den nyttigste hageboka. En rikt illustrert, kortfattet innføring i alle typer spørsmål du måtte ha som hageeier, balkongentusiast eller parselldyrker. Verdi kr 225,-

• Tilknytning til en regionavdeling og

ditt lokale hagelag. Grønn kunnskap, fellesskap og ulike hageaktiviteter. Se etter tilbud der du bor.

• Svar på dine hagespørsmål

fra våre fageksperter.

• Gode rabatter på hageutstyr/-redskaper

av høy kvalitet, hagereiser, hageplanlegging, juridisk bistand og halv pris på Hagemessen.

Medlemskap kr 590. Les mer om dine medlemsfordeler og meld deg inn på www.hageselskapet.no eller ved å fylle ut kupongen ovenfor. DET NORSKE HAGESELSKAP er en landsomfattende, frittstående og ideell organisasjon

som er åpen for alle. Vår visjon er å bedre menneskers livskvalitet gjennom grønne opplevelser.

350 HAGELAG Alle medlemmer i Hageselskapet tilhører også ett av våre lokale hage-

lag. Se aktuelle aktiviteter på www.hageselskapet.no De byr på hagefellesskap og hagekunnskap, kurs og foredrag, hagevandring, plantebytte og planteloppemarked. Handledager med rabatt på hagesentre, turer og sosiale tilbud gjennom hele året. Du er også velkommen på arrangementer i andre lag.

Norsk Hagetidend 7 • 2017 79


KRYSSORD

KRYSSORD AV: EKEBERG KRYSSORDBYRÅ

Send oss din løsning innen 6. september. Du behøver ikke sende hele kryssordet, kun setningen/ordet. Riktig løsning kommer i Hagetidend nr. 10–2017. Bruk helst e-post: kryssord@hageselskapet.no eller et postkort som du sender til: Norsk Hagetidend, Postboks 53, Manglerud, 0612 Oslo. Vi trekker tre vinnere som hver får tilsendt et par praktiske lukehansker og Hageselskapets frøposer til egne frø. 80 Norsk Hagetidend 7 • 2017

VINNERE AV KRYSSORD NR. 4/2017 ER:

Leif Hovde, Ålesund Eldbjørg Vinsrygg, Stryn Helene Knutsen, Myre


GRØNN MARKEDSPLASS

- Økologiske grønnsaksplanter, urteplanter og sommerblomster -

www.dehaesgartneri.no Tlf 92414950

E-post: post@dehaesgartneri.no

Norsk Hagetidend • er Norges største hageblad! • har 93 000 lesere • har 26 500 i opplag

NYHET 2017

VINTERSALLAT

Importér kvalitetsfrø fra Sverige. Kjøp direkte på www.impecta.se

Ønsker du annonseplass på Grønn markedsplass? Kontakt Add media AS www.addmedia.no Salgssjef Anne-Lise Fængsrud Telefon 996 48 546 E-post anne-lise@addmedia.no Mediekonsulent Nina V. de Linde Telefon 406 76 603 E-post nina@addmedia.no

Norsk Hagetidend 7 • 2017 81


Landets største hageblad!

Neste nummer i salg 7. september MARIANNE UTENGEN

HEGE K RØNNING

Støp betongkar selv!

SKJULT TAKHAGE

Én er nyutdannet gartner og én er nytenkende designer. Bak hekker i solide kar overrasker de med en privat oase.

VARM HØST Med høstmørket kommer behovet for farger. I neste utgave viser vi deg et vell av sene stauder i sprakende, varmende høstfarger.

YVETTE JANSEN RUDLANG

GODT PÅ GLASS

Sylteagurker er den mest kjente varianten av pickles. Men det meste blir godt når grønnsaker legges i eddik. Reddik med lime, for eksempel.

FIKSE IDEER

Hagen til Tom og Ann-Hege er full av lure triks og smarte løsninger. Kvist og kvas er forvandlet til en naturlig hekk med rom for både humledronninger og pinnsvin. JORUNN AMDAL

TORE FJELD

GRØNT KIRKETAK

På et steikhett, flatt tak summer og bugner det i potter og kasser. Her har Manglerud kirke latt Senter for bylandbruk ta plass. 82 Norsk Hagetidend 7 • 2017


Et trivelig utemiljø er gull verd •  Hagedesign •  Planlegging  •  Det grønne uterom •  Basseng og vannanlegg •  Beplanting  og vedlikehold •  Stein, betong og trearbeid ®

www.hagespesialisten.no

®

Anleggsgartnermester Torgeir Koteng: Tlf.: 909 19 370, torgeir@hagespesialisten.no Anleggsgartnermester Øyvind Johansen: Tlf.: 907 65 580, oyvind@hagespesialisten.no Blomsterdekoratørmester Sonja Koteng: Tlf.: 905 72 955, sonja@hagespesialisten.no


Hos Knupp hagesenter får du : • • •

Lokal kompetanse God kundeservice Kvalitetsprodukter til riktig pris

Utvalget er bredt og spennende: • Alt av blomster og planter • Krukker og urner • Hageredskaper • Hagemøbler • Gaver -og interiørprodukter • Fôr og utstyr til kjæledyr (bl.a. Royal Canin)

Åpent også på søndager!

DITT KNUPP HAGESENTER FINNER DU HER: Sande Sandebuktveien 28, 3072 Sande i Vestfold Telefon: 33 50 52 52

Drammen Ingeniør Rybergsgt. 93, 3024 Drammen Telefon: 33 50 52 70

Horten Trimveien 41, 3188 Horten Telefon: 33 50 52 60

Notodden Merdevegen 22, 3676 Notodden Telefon: 33 50 52 72

Larvik Løkka 8, 3271 Larvik Telefon: 33 50 52 62

Hadeland Nordre Ålsvegen 6, 2770 Jaren Telefon: 33 50 52 82

Sarpsborg Lilletuneveien 3, 1711 Sarpsborg Telefon: 33 50 52 80

Besøk oss på www.knupp.no

Norsk Hagetidend 7/2017  

Landets største hageblad! - alltid med fokus på hager for norske forhold og vårt klima. Norsk Hagetidend utkommer med 10 utgaver i året. H...

Norsk Hagetidend 7/2017  

Landets største hageblad! - alltid med fokus på hager for norske forhold og vårt klima. Norsk Hagetidend utkommer med 10 utgaver i året. H...