Page 1

K U N ST E N Ã… VA N D R E


DNT Jubelbok.indb 2

18/10/2017 09:49


DNT Jubelbok.indb 3

18/10/2017 09:49


DNT Jubelbok.indb 4

18/10/2017 09:49


DNT Jubelbok.indb 5

18/10/2017 09:49


Foto: Marius Dalseg Sætre DNT Jubelbok.indb 6

18/10/2017 09:49


Den Norske Turistforening 150 ür for friluftsliv og turglede Redaktør Julie Maske

DNT Jubelbok.indb 7

18/10/2017 09:49


Foto: Marius Dalseg Sætre

Thomas Heftyes frigjerande tanke T for tråkk. T for tankesprang. T for trygg leik over toppane. Tekst: G ud m un d S kj e lda l – t i d l igare sl åtte kar og skiløpar, n o forfattar, bu se tt i Voss

Vi tok bussen frå Voss til Ålvik, ein times tid, den smale vegen langs Hardangerfjorden, og skulle gå ruta over fjellet og heim igjen. Den eldgamle snarvegen frå havet og til høgfjellet. Den som Olav Haraldsson må ha brukt delar av, då han skulle kristna bøndene på Voss. Den som tyskarane brukte, då dei skulle ta bygda.

l a n g s s t i e n | Takk for T-en

DNT Jubelbok.indb 8

18/10/2017 09:49


Å finna ruta var ikkje vanskeleg. Ved starten stod eit skilt peikande i rett retning. Opp dei første bratte skarva var det bora jernstaurar og strekt tau imellom. Gjennom furuskogen var stigen hardtrampa av krøtter, av ville dyr og av folk. Maurane hadde sine motorvegar. Vi fekk sol, og vinden i ryggen. Vi kom opp til nakne, tørre skarv som vi kunne springa på. På toppen pusta vi ut, og snudde oss mot vest. Vi såg fabrikken i Ålvik langt der nede, og den smale blå Hardangerfjorden utover. Vi ana Stord i horisonten, og sjølve storhavet bakom der att. Auga hadde lyst å fara alle stader. T for Thomas Heftyes kongstanke frå 1868: Lad oss gjøre det let og billigt, at riktig mange kan komme og se, hvad der er stort og vakkert i vort land. Dvergbjørkene og myrane hadde teke over landskapet no. Guten min gjekk framom. Eg streva og pesa i hælane hans. Det var herleg lett å vita vegen: Vi følgde dei tydelege T-ane. Dei raude T-ane. Meir blodraude enn dei er rustoransje, lysande som i trafikken, lokkande som skyer i solrenninga. Dei vakre T-ane, som lovar deg stille fjellvatn og heiloen som plystrar så melankolsk. T-ane, som veit å visa deg ruta der du ikkje er kjend. T-ane, som held deg i handa når skodda kjem sigande, og kanskje regndropar fell. T-ane – den trygge turen over viddene og heim.

l a n g s s t i e n | Takk for T-en

DNT Jubelbok.indb 9

18/10/2017 09:49


Foto: Sindre Thoresen Lønnes

Kor gamle T-ane er, er det ingen som heilt veit sikkert. Det byrja vel med steinar og vardar som skulle visa ferdselsårene i fjellet, lenge før Den Norske Turistforening kom til. Men ingenting er meir riktig enn å feira at DNT fyller 150 år i 2018. Det ligg eit enormt og grundig arbeid bak det rutenettet som er strekt over den langstrekte fjøla Norge, og dei skildringane og tidsanslaga som er laga, og dei mange hyttene som er reist, og den lette måten ein kan nytta dei på, all denne innsatsen ein enkelt vandrar berre kan kjenna takksemd for – og som gjer at vi kan tala om den norske fjellheimen. T for tradisjon. Vi fabla om kvar vi skulle ha stogga tyskarane. Kor lett det hadde vore å lagt seg bakom den knausen, og den steinen, og ovanfor det skaret der vi klatra oss fram. Eitt enkelt maskingevær. Kor dristige okkupantane var, og kor hovmodige dei var. T for Tyskland? T for tragiske tankar. Inn mot Svartafjellet stogga vi og åt nista vår. Ingen stad smakar brunost som på fjelltur. Det blæs hardt der steinane ikkje gav ly, og matpapiret flaug av garde: Vi måtte jaga og springa etter det. Ingen nordmann kastar søppel etter seg på tur. Også det er ein arv vi har lært av og skuldar DNT. Dei enorme mastene hadde vi sett på lang lei. No nærma vi oss dei etter som turistruta steig kraftig og slynga seg i svingar oppover, dei omstridde monstermastene, dei som blei strekt frå Hardangervidda og mot Bergen med gigantiske luftspenn imellom. Ei av dei hadde installatørane støypt akkurat der T-stigen gjekk. Oppå han. Slik at ein ikkje kom utanom dei ragande stålmastene, men måtte liksom anerkjenna kor dei stod breibeinte og sjølvsikre og bastante, midt i den ville naturen. Ein tanke tvinga seg fram: Først kom tyskarane. Så kom Statkraft. Kva enn ein måtte meina om energiforbruk og elektrifisering og ingeniørkunst: Tanken om naturvern hadde ikkje vore den same utan DNT. Norge ville ikkje vore det same vidstrekte landet utan. Dei varsame linjene som T-ane strekker i landskapet. T for tolmodigheit. Ruta gjekk no over nokre mindre kammar, og vardane stod som ekko av kvarandre bortover. Vi spurta førstemann opp, og gutungen lo av meg som snubla stadig vekk. T for tøys og tull. Eg truga med å dra tursjokoladen inn om han ikkje let meg vinna i det minste éin gong. Landskapet strekte seg ut som ein lang rygg. Vi trudde vi såg Jostedalsbreen og Hardanger-

l a n g s s t i e n | Takk for T-en

DNT Jubelbok.indb 10

18/10/2017 09:50


jøkulen langt der framme i horisonten, og vi la fjordane og Hardanger bakom oss. Is hadde lagt seg på somme av pyttane. Vi kasta steinar og laga ringar og brot i han. På Grubbafjellet – kven har komme på slike namn? – kunne vi endeleg ana Bordalen nedover, og sikta oss inn mot Vossafjella attom han igjen. Ruta gjekk bratt nedover no. Vi var lukkelege over å ha T-ane her, vi kunne gått oss skårafaste, vi kunne godt oss rakt ut på stygge stup. Stigen tok rare vegar over myrane, og inn mellom krokbjørker og bregner som dinosaurane må ha likt å eta, i si tid. Vi kom i snakk om kva tidsalder som hadde vore den beste å ha levd i. Om kvar vi skulle ha reist om vi hadde kunna, attende i tid, til romarriket og keisarane, eller til Afrika før slavehandlarane kom. Vi var salige trøytte då vi kom ned til grusvegen. Herfrå skulle me berre rusla nokre svingar, finna syklane eg hadde lagt der dagen før, og rulla den lette mila ned i Vossebygda. Nokre fordelar må moderne menneske ha, samanlikna med Olav den Heilage. Som om ikkje turen hadde vore praktfull nok som det var, støytte vi på ei elgku med kalv. Dei stod midt i vegen og glante på oss, før dei lunta opp i skogen og gøymte seg. Vi hadde aldri sett slike dyr på Vestlandet før. Eg drøymer stundom om å bli ein løypeleggjar og merkesetjar når eg blir pensjonist. Kva lidenskap er vel betre enn å mala T-ar og setja opp vardar og rekna på timar og få gått i fjella samstundes? Gå opp gamle merke og setja spor etter seg. Ta inn på trivelege hytter om kvelden. Stundom drøymer eg om at ein kan døy og stå opp att som ein bokstav. Eg er ikkje tvil om kven eg ville velja. T for tusen takk.

l a n g s s t i e n | Takk for T-en

DNT Jubelbok.indb 11

18/10/2017 09:50


Innhold: langs stien

Takk tor t-en

hvorfor går du?

Fordi det fins en sti finnmark

Å vandre vandre i evig lys va r a n g e r h a lv ø ya , f i n n m a r k

7821800 n 594700 ø sone 35

s k r i m o g s au h e r a d s fj e l l a

Min polferd

møte i svartholtet: mari qviller

Renselsen

r o m s da l s fj e l l a

Vilt, vått og vakkert

møte på simlebu: jarle viskjer

Fjellmannen

burudåsen, ringerike

6666600 n 572500 ø sone 32 s a lt fj e l l e t

Mektige møter med mygg og rein møte i sørkedalen: sharam khalifeh

Forsvinningspunktet

hardangerjøkulen

På kanten av stupet trollheimen

Tidløs tango i fjellstøvler

DNT Jubelbok.indb 12

8 14 17 31 33 43 47 57 61 63 73 77 87

18/10/2017 09:50


Veiviseren

bergsmyr, tvedestrand

6498400 n 495100 ø sone 32 oslomarka

På sporet av Asbjørnsen ryfylkeheiane

Strandet trolldom m ø t e i t ø t t a d a l e n : b j ø r n f o r s e lv

Inspiratoren

va r a n g e r h a lv ø ya , f i n n m a r k

7821800 n 594700 ø sone 35 raudsjøheimen

Langs glemte krøtterstier breheimen

Aleine med naboen flakstadsanden, lofoten

7556000 n 429400 ø sone 33 stølsheimen

Høstsymfoni i d-dur s t o r e g ry tavat n e t, h a r a m

6939300 n 365500 ø sone 32

lofoten og vesterålen

Hei sann Hinnøya

møte på helgemauken: hermien prestbakmo

Fornemmelse for frihet skjomen, narvik

7578400 n 594500 ø sone 33

DNT Jubelbok.indb 13

96 99 101 109 117 117 119 127 135 137 147 149 161 164

Kunsten å vandre utgis av Den Norske Turistforening i forbindelse med 150-årsjubileet i 2018 Redaktør: Julie Maske RedaksjonellE RÅD og bistand: Sverre A. Larssen, Henning Wikborg, Henriette Gill, Knut Langeland, Britt Småvik, Odd Harald Eriksen, Elizabeth Schei og Helle Andresen Design: Geir Henriksen, Blæst design Forsidefoto: Hamarøy, Nordland, Trym Ivar Bergsmo, Foto side 2: Unge Henriksen, Foto side 166: Andre Marton Pedersen, Foto snitt: (venstre) Marius Dalseg Sætre og (høyre) Dariusz Bruhnke Kart: Eivind Abusdal, Designerkontoret Grafisk produksjon: Artko AS Papir: Innmat 150 g Amber Graphic Omslag 115 g Geltex. For og baksats 170 g Serixo Opplag: 8000 ISBN: 978-82-8279-015-4

m ø t e p å s m i o d d e n : m a r g a r e t å s ly

18/10/2017 09:50


Hva er det beste med å gå? DNT spurte sine følgere på Facebook om hva som er det beste med å gå og hvorfor de følger en rød T. Det er som å skifte utbrente batterier. HELGE EIDEM | Jeg går for å komme frem. KJETIL LANGGAARD | Det beste med å gå, er at du kan gjere det kor som helst, kortid som helst, i all slags vèr, og året rundt. Alle sansar er i bruk, og ka er bedre enn lyden av fuglekvitter, lukten av nyklipt gras, synet av hoppende lam, vinden som stryk deg på kinnet og sola som varmar i nakken. Å gå kan du gjere åleine, saman med ein turvenn eller ti. Du kan gå kort, langt, bratt eller flatt. På veg, sti, berg og fjell. Eit par sko og litt klær er alt som trengs, og når du har klatra over dørstokken, venter kvardagslykka med tid for undring og begeistring for naturens underverker. B E N TE S E M M I NGS E N F I V E L S DAL | Å følge de røde T-ene får deg trygt frem til turmålet ditt. FOUZIA H AROON RASH ID | Det beste med å gå tur i skog og hei er den friske lufta, alle de herlige duftene fra vegetasjonen, drikke kjølig vann fra en rennende bekk langs stien, se og lytte til fugler og dyr og ikke minst ha god tid til å være tilstede for hverandre og kjenne at man lever, her&nå. Må også nevne at det er fantastisk å gå ut og se på stjerne-og måneskinn uten å bli blendet av gatelys. Takknemlig for at vi fritt kan benytte naturen og gå turer langs T-merkede løyper i vårt vakre, lille land. Familien har vært medlemmer i fire generasjoner, og den yngste er student i Oslo, stolt medlem i DNT Sør og ivrig deltaker på turer i regi av Oslo og Omegn Ung. DN T gjør dette mulig ved å bygge hytter, merke løyper og arrangere flotte og varierte turer. Tusen Takk. BERIT JUNKER JENSEN | Det beste med å gå ... Det er å kjenne kroppen fungerer. Kjenne det mjuke underlaget under føttene i skogen, kjenne lukta fra skog og mark mens sola varmer i ansiktet. Det beste med å gå er gleden av bevegelse. R E NATE H I N B E RG O LS E N | Når man går tur har man muligheten til å koble av i naturskjønne omgivelser. Man kan slå av mobilen og bare være tilstede i nuet, og komme seg bort fra mas og stress i jobb og hverdag. Man får mer energi, og man kan samle tankene. Dessuten kan man bruke sansene på en annen måte, og få med seg alt det den vakre naturen har å by på. LENE BÆKKEVOLD | Når man går starter prosessene. Når man går langt så avspenner man og bruker seg opp på det fysiske planet mens tankene i hodet ryddes opp i. Kroppen brenner fett. Å gå er beste helsegevinst uten særlig fare for belastninger og skader. Går man i den vakre naturen og fjellet får man samtidig det enkle og skjønne, variasjonene og friheten som ikke er mulig å være uten. Man vil bare mer og mer. Miljøvennlig aktivitet. Det gode og enkle liv. Man kan gå alene uten å måtte være avhengig av andre. Eller man kan samles og ture i lag. Man blir helsemessig sterk og i god form og lever bedre. Å gå i naturen og fjellet gjør meg lykkelig. Som par blir vi enda bedre knyttet til hverandre. På tur blir man virkelig kjent med seg selv og hverandre. PETER LOGAN | Det beste med å gå på tur er at da har du den beste muligheten til ta inn alle inntrykk av hver minste meter du legger bak deg. Stoppe opp å kjenne duften av naturen du omgir deg av. Du trenger ingen utstyr, det er gratis og hele familien kan delta. MA R I A T HE RESE B. ERIKSEN | Det beste med å gå tur må definitivt være å se småen utfordre seg selv mer og mer, og se hvordan han vokser for hver tur. Han har gått fra å knapt tørre å gå alene eller bli skitne på fingrene til å løpe av gårde og klatre over alt. M AR I AN N E KLEV E LA N D | Det beste med å gå er å gå i skogen, la tankene flyte eller nyte godt selskap, kjenne lukter, se hvordan naturen forandrer seg med vær og vind og bli et friskere menneske - hver gang. H ELÉN EVENSTAD SKULSTADBERG | Siter gjerne Søren Kierkegaard: Tap for all del ikke lysten til å gå. Jeg går meg til det daglige velbefinnende hver dag og går fra enhver sykdom. Jeg går meg til mine beste tanker, og jeg kjenner ikke en tanke så tung at man ikke kan gå fra den. Når man slik fortsetter å gå, så går det nok. SISSEL VE Ø Y | Det beste med å gå, spesielt i fjellheimen e å treffe på andre som også er ute å nyter naturen og ikke minst er utrolig takknemlig for at vi har så mange frivillige folk, som marker løyper med den gode flotte røde T. RU N E NA LLE G R A MSTA D | Det beste med å gå er for meg først og fremst at jeg kommer tett på omgivelsene uten bilfilter, og å komme til steder jeg ikke ellers kunne oppleve med andre framkomstmidler, enten det er norske fjell og skoger eller italienske landskap. Dernest at det er et lavterskeltilbud: det er bare å ta på sko og gå ut av døra. A NNA BREM ER | Å gå turer i naturen er en frihetsfølelse, man kan koble helt av fra hverdagen og være til stede i nuet. Og bare høre lyder fra naturen som ikke blir distrahert av bildur. Oppdage ulike dyr på nært hold å bare slappe helt av. Det er det jeg kaller for luksus. KAROLINE JOHANSEN KRISTIANSEN | Det beste med å gå er følelsen av frihet, og ar du kan gå så langt du vil, og oppleve små og store gleder hele veien, for det går akkurat sent nok til at du ser alle de små undrene som naturen byr på mens du går. L I N E V I GE RUST | Det beste med å gå, er stillheten. All uroligher og tanker fra hverdagen forsvinner øyeblikket fjellskoene kommer på. Gleden av å gå fra T til T, nå nye høyer, nye mål og nye hytter. H E G E T O RG E R S E N | Ut å gå på tur, det sildrer i elver og bekker, det lukter natur. Det surkler i skoa, mens flua surrer og trådspinnet danser. Sansene nyter inntrykkene, øyeblikkene setter seg, stillheten varer. Kroppen følger med, rolig og harmonisk, mens bevegelsene går sin gang. Pusten er med, en indre ro sprer om seg, et velvære oppstår. Gylne farger, vakre bilder og en svett kropp i suset av brisen, fra en tur jeg ønsker aldri tar slutt. K I R ST E N G R A N Å S K N U T S E N | Når jeg går løser alt seg! Fra stiv og øm kropp til eventuelle problemer jeg måtte ha. Svuusj! Borte! OG smilet kommer på plass igjen. C AT H R I N E S O F I E SA N D | Det er den beste medisin mot alt, bare å komme seg ut og nyte stillheten, fuglekvitter og brus fra elver. Påfyll av energi og så gjør det så godt for kroppen. ELLINOR BELL |  Naturen har evnen til å gjøre store og små motganger mindre intense...man er alltid litt lettere i kropp og knopp vel heime igjen. | Det er helt gratis og det går litt fortere enn å hinke... Hilsen pågående Norge på langs, kryss og tvers i 15 mnd ;-) Eventyr i Norge! A N D E R S H E LST RUP | Å gå er beste eksempel på langtidsplanlegging - investere i egen helse så jeg klare meg selv når jeg blir 90 og forhåpentligvis fortsatt nyte naturen og

h v o r f o r g å r d u ? | Fordi det fins en sti

DNT Jubelbok.indb 14

14

18/10/2017 09:50


være på tur. BENTE BREKKE | Takknemligheten over å ha to ben som kan ta meg nesten hvor som helst og gi meg mange flotte opplevelser og minner. ELKE TVETER | Å gå: den eldste øvelsen, og fortsatt den mest moderne. S I V AN N E TTE | Det beste med å gå er at du alltid kommer et skritt framover. LARS LINDLAND | Naturens største glede må være menneskets fravær. FREDRIK HARR MOEN | At ein slepp å gå til psykolog. Å gå i naturen er gratis terapi. EVY HELLAND | Ut å gå, så får du sjå. En natur så flott er ikkje smått. MARIUS ASPSÆTER KVENDSETH | Blir så innmari takknemlig for livet. LAILA BJØRNELV FA LCH | Det du har gått er gått, det som ikke er gått kan gåes. Ø R JAN B E K K EVO L D | Frihet. SV E I N B L ÅL I D | En av få ting som hjelper for alt. AU D KO LSTA D | . Det gir meg hvilepuls, uansett hvor fort jeg gå. AU DU N O S E TH HO L E | Å gå tur er lykke for meg og balsam for sjela mi. Nyte naturen, se, lytte, føle. Alt føles så nært. Enkeltheten. Gode opplevelser. Frihetsfølelsen. Ut på tur gir meg så mye, ikke minst mentalt. Hekta på tur. Det å nå den toppen er verdt alt. Nyte utsikten. Ubeskrivelig. Jotunheimen og Rondane er favoritter. R E I DU N M O N I C A O L S E N | Jeg går fordi det er snart det eneste som er gratis, og viser det seg - det beste i livet er faktisk gratis. J E AN SALV E S E N | Når eg går så går eg alltid fra noe til noe annet og det er glede og frihet. E LI N I VA RSDATTER H ESTDAL |  Jeg går mens jeg kan hver dag, og «går meg til mine beste tanker» som Søren Kierkegaard sier. Naturen er min Katedral og mitt fristed. RITA REIERTH . | .  For å finne roen, koble av og bare være i naturen. ÅGE SAN DV I K | Enhver ledige tid - så bærer det ut i det fri. LI S S MY R Å S | På fjellet kan jeg strekke på blikket. JON I L S E NG | Fordi å gå for å gå også gir minnerike opplevelser. AN E TTE S. C H R I ST E NS E N | Det er mye du kan gå av deg. | JORUNN BERG  Jeg har aldri helt skjønt at jeg er norsk, for jeg har alltid vært for utadvent. Det var inntil jeg skulle «finne meg selv». Du skjønner, sør-europere går på café med venner for snakke ut om ting, mens vi nordmenn går på fjellet eller i skogen for å bli kjent med oss selv. Og det er kanskje det vanskeligste vi gjør her i livet, så vi er heldig som har en så fantastisk natur. Den overgår fantasiverden, for man har ikke opplevd en sterk opplevelse før man har stått på en fjelltopp med 360° utsikt og kan se milevis! M AY K . W E D E L | Tanken på at jeg gjør noe bra for helsen, prøve å få kontroll over depresjonen min og diabetesen med sine følgesykdommer. På naturopplevelsen, med den fantastiske floraen og faunaen vi har i landet vårt, sammen med familien og gode venner (og nytelsen av en god hjemmesnekra nistepakke). E GI L S PO R S HE I M | Stillheten, skjønnheten og naturens egen måte til å forandre den samme turen, til en ny og spennende reise hver gang været og årstidene skifter, det er det som gjør hver tur spesiell. K JETIL AASH EIM | Jeg bruker beina for å få bevegelse i hodet. I naturen får jeg luftet tankene mine, og de av dem som er viktige og fine setter jeg på konto i hjertet mitt. Å gå er å leve. SISSE L F O R N E S | Det er nå bedre å slite seg ut enn å ruste, tenker jeg. HAN N E Ø I STA D | Når kroppen er rastlaus, og tankene likeså. SIRI BENEDICTE KJØLSØ Y PR E STV I K | Hvorfor følger du den røde T? Fordi jeg har -2 i stedsans, og ellers ville vært ille ute. T-ene forsikrer meg om at det er farbart terreng forut og at jeg er på riktig vei. Flinke, fornuftige folk i hundrevis av år før meg har valgt ut noen av stiene, og vidunderlige frivillige har i min tid vedlikeholdt disse, laget nye, - og gitt meg muligheten til oppleve ting som jeg aldri kunne gjort uten dem! A N E T T E S U N D S BA K | For å skåne naturen rundt. Det holder med en opptråkket sti. Oppfordrer alle til å holde seg tett til T’ene når de er i nærheten. S I R I A BR AH AM SEN | T-ene og kvistene, for den saks skyld gjør det mulig for meg å ferdes trygt i fjellet. Uten disse hadde ikke jeg kunnet gå alene i fjellet - stedsansen hoppet over en generasjon hos oss. ELISABETH FRISELL | T for trygghet, T for trivsel, T for tillit og veiviser til varme, lune og tradisjonsrike hytter. T’ ene har gitt meg ett rikere liv etter alvorlig sykdom. Nå ferdes jeg i fjellet og nyter det alene heller med selskap. T O R I LL FAY ME SA A R I | Den følelsen ... når man står med sekk på ryggen, stien foran seg og vet at den røde T`en vil føre mæ til ei DN T -hytte ... ubeskrivelig frihetsfølelse. ME R E T H E P ED ERSEN | Når stien virker uframkommelig, smal, bratt og vanskelig, vet jeg at jo - det er mulig å gå her. Noen har gått foran og malt røde T-er. Det føles trygt. REIDUN H OLTE Jeg følger de røde t’ ene hver sommer med Rubens tur. Det er en tur for folk med bevegelsehemmede. Vi følger alltid de røde t’ene. RUBEN ANDRE SM ITH | Tur, tanker og trivsel! Alle gode ting er 3 Turistforeningen ordner det. AN N E J Ø RG E NS E N BRULA N D | For og gi dem «ny farge» og komme fram til spennende mennesker. L AR S E S CHE N | Fordi T bringer deg til så mange fantastiske steder. T OV E JO H NS RUD TYS S E | Den viser vei til muligheter. | står for turmuligheter. O L AV-AN DR E K R I STE NS E N | Hvorfor går du? Startet å gå på fjellet fordi æ følte at æ var «nødt» pga. helsa, men nå er det blitt must, ikke bare på grunn av helsa, men bare det å sitte og nyte stillheten, lydene fra dyrelivet og sist og absolutt ikke minst utsikta fra en eller annen fjelltopp, det gir sjelefred. B J Ø R NAR LU NGA | Jeg har gått i fjellet siden 60 tallet sommer og vinter. En sommer uten å gå fra hytte til hytte er en dårlig sommer. Nå går barnebarna med meg og det setter jeg stor pris på. I år går vi Aurland dalen og Hardangervidda. K Å R E ELV E BRÅTEN | Opplevelser, erkjennelser, nydelig tomhet i hodet, beundring og følelsen av å være. Lange stunder og korte øyeblikk, begge deler like verdifullt. Naturen er fantastisk - og jeg er glad jeg er frisk nok til å nyte korte som lange turer. I nærmiljøet og på turer lengre unna hjemmet. Tenk å være så heldig å bo i dette naturskjønne landet. Det er en gave i seg selv.  Til lykke med jubileumsåret 2018 - og de neste 150 år. JA N N E KO LSTA D | Fordi eg elsker å være ute i naturen og det gjør meg godt og gir meg så mye da eg har M E og vil gå så lenge eg klarer og håper eg vil klare det i mange mange år og resten av livet. SYNNØVE BRE N NA | Jeg går for å bare være i nuet. Føle, høre og se naturen og være levende her og nå. MA R I A N N E S K I FJ E LL | Gjekk mæ foreldra mine frå hytte te hytte i Rondane i 1970. Har vøre fjellgeit sida. GE O L I N E JAS L ANGE N | Følelsen av å mestre noe som er så mye større enn seg selv. Kjenne seg litt liten og avhengig av elementene. Dele denne opplevelsen med noe som elsker det like mye som meg selv. Ø YST E I N L I E | Jeg går Rondanestien litt hvert år og går siste etappe 2018. Min egotur rundt st hans hvert år. Årets høydepunkt. I NG E B E T H M E L H US | Jeg går fordi det er helt naturlig for meg å være ute i naturen. Det er der jeg hører hjemme for jeg er jo selv natur. S I S S E L RO H Ø LH AUG E N | Jeg går fordi jeg får tid til å fundere, klarnet tankene, jeg får se mer av den norske, vakre naturen, jeg får frisk luft, noen ganger en tur med en venn, og bare helsemessige fordeler. CATHRINE ELLINGSEN | Jeg går fordi det er ingen annen plass jeg finner like mye fred og glede som i fjellet. LINDA HORNE | Frisk luft, gode lukter i skogen, stillhet og fuglesang, endeløse vidder foran deg på fjellet endrer perspektivet på små og store problemer. «I dag skal jeg bare gå» er en fin og avstressende agenda på fjelltur. KATRINE SPYDEVOLD | Jeg blir glad, i hjertet, hodet, kroppen ... BENTE HAGEN | Jeg går for å ikke bli gal. LINDA PEDERSEN | Jeg går fordi utsikt gir innsikt. STIG SOLBERG

15

DNT Jubelbok.indb 15

h v o r f o r g å r d u ? | Fordi det fins en sti

18/10/2017 09:50


f i n n m a r k | Ă… vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 16

18/10/2017 09:50


sørøya

Å vandre i evig lys

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 17

18/10/2017 09:50


Hvor starter en historie om å gå? Denne starter på øya av lys. Sørøya i nord. Dager du aldri vil glemme. Og en slags løgn. La meg forklare. Tekst og foto: Mari Val e n H øihje l l e

Forrige side: NORD

Langt utenfor allfarvei, menoppsiktsvekkende vakre, ligger strendene på Sørøya.

Har du vært i Finnmark? Ja? Nei? Kanskje tenker du å dra dit, og har en slags ide om hva som venter. Du tror du har sett Norge. For du har vært i Jotunheimen, på Hardangervidda og i Rondane. I Lofoten og Sogn. Men det er en løgn i dette. Du har ikke sett Norge før du har vært nord. Helt nord. I Finnmark. Ja, det høres sikkert litt besserwisser ut. Jeg er klar over det. Beklager. Men det er som dikteren Rolf Jakobsen skrev: «Gå mot vinden. Klyv berg. Se mot nord. Oftere.» Noen ganger må man bare ta folk på ordet. Norge er så uendelig langt. Oslo, Tromsø, Alta. Vi flyr blant folk med fiskestenger, skoggrønne turklær og villmark i blikket. Så over i hurtigbåten, Inga, Ragnhild og jeg. Tre barndomsvenner med tunge sekker ut Altafjorden. I Øksfjord er det ferje videre. Allerede da sier Ragnhild: – Det har vært en veldig fin tur. Ferja glir over blått hav, under høy himmel og langs bratte fjellsider. Vi stirrer og stirrer på landskapet. Du hadde kjent det litt i hjertet, du også. Noe nytt, noe stort. Først var det disig mot horisonten. Så dukket den opp langt der ute. Sørøya. Reisen tar hele dagen. På ferjeleiet i Hasvik får vi skyss til Sørvær, hvor vandringen vår starter på ordentlig. Bare de første timene går med til å se det vi

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 18

18

18/10/2017 09:50


TÅKEHAV. Vi

19

DNT Jubelbok.indb 19

ble advart, og etter ett døgn kommer havtåka sigende. Her krysser vi et av reingjerdene sørvest på øya.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

18/10/2017 09:50


FUGGELN. Ytterst

på en odde mot Barentshavet starter stien som strekker seg fra Sørvær i sørvest til Tarhalsen i nord. Startpunktet bærer lokalt navnet Fuggeln, på alle kart heter det Fuglen.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 20

20

18/10/2017 09:50


21

DNT Jubelbok.indb 21

f i n n m a r k | Ă… vandre vandre i evig lys

18/10/2017 09:50


siden skal huske: Sandstrender, reinsdyr, solens magi, små fiskevær og grønne fjellrygger som brått stuper ned i Barentshavet. Landskapet og lyset. Er dette virkelig Norge? – Det minner litt om vestkysten på Irland. Eller Island eller Skottland, synes Inga. – Jeg assosierte Finnmark med store vidder. Ikke strender og grønne øyer, sier Ragnhild. Vi står helt ytterst på en odde ut mot storhavet. På Fuglen, som det heter, der den nye stien som strekker seg langs hele Sørøya starter. Under oss er stup og fuglefjell. Foran oss bare horisont og kveldsro. Og fem dager over Finnmarks største og Norges fjerde største øy. Neste dag starter ferden vestover. Vi følger nymalte T-er i småkupert og lettgått kystlandskap. Sørøya er et Finnmark i miniatyr. Over drøye 800 kvadratkilometer er landskapet så variert at det er vanskelig å forestille seg: Frodige fjordbotner, stolte fjellrygger, eventyrlige fiskevann, ryper i fjæresteinene, kritthvite korallstrender, intense blomsterenger, store sel- og sjøfuglkolonier, hensynsløst storhav, øde viddelandskap og dramatiske havklipper. Et regnskyll siger inn fra storhavet. Kjentfolk advarte oss om havtåke her på øya. Etter finvær, når vinden kommer fra nord, velter den ofte innover øya. Etter lunsj er skydekket faretruende lavt. Lydløst legger tåka seg som et lokk over landskapet. Stille beveger vi oss i vått gress, fra varde til varde. – Heldigvis er merkingen såpass tett, påpeker Inga. Vi går og går. Det har blitt seint. Etter vel 20 kilometer verker det under fotsålene. Egentlig overalt. 22 kilo på ryggen merkes. Ironisk nok slår vi opp teltet mellom Skoddefjellet og Sluskfjellet. Og sovner i et tåkehav. I enda tjukkere havskodde fortsetter vi vandringen dagen etter. Ragnhild, Inga og jeg går opp og ned, langs små vann, over bekker, snøfonner, myrer, lyng og steinurer.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 22

22

18/10/2017 09:50


ARKTISK

23

DNT Jubelbok.indb 23

Sandstrendene på Sørøya fortjener et eget kapittel. Kritthvite og ensomme ligger de der, med Barentshavet rett ut. Her fra Storsanden.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

18/10/2017 09:50


NORDISHAVET Om

vi hadde hatt kikkert, hadde vi kanskje sett jorden krumme seg et sted i horisonten, mot nord, fra toppen av Tarhalsen.

f i n n m a r k | Ă… vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 24

24

18/10/2017 09:50


– Her er det sikkert egentlig veldig fint, ler Ragnhild. Dagens plan er å møte gjengen med friluftsstudenter fra UiT Alta som bruker sommerferien sin på å merke Sørøya på langs. Men tåka er tjukk og altomsluttende og kilometerne går sakte. – Ser du neste varde? spør Inga. Vi stopper opp. Speider. – Der borte! – Dette kommer til å ta tid, konstaterer Ragnhild. – Ja, og det vil ta enda lenger tid når vi seinere i dag tar igjen de som merker ruta. – Da må vi navigere helt på egen hånd, sier jeg. Vi innser at tidsskjemaet vårt, som i utgangspunktet var vel optimistisk, vil sprekke. Vi ble anbefalt sju dager på turen, planla for fem og har bare tre og én halv igjen. Det sitter langt inne, men i

ØVERST:AVRIVNING Ved

kaia på Låtret tester Ragnhild badetemperaturen.

MIDTEN: SOMMERJOBB Rikki

Nielsen og Trevor Hansen maler røde T-er og bygger varder for å markere den nye turstien Sørøya på langs.

UNDER: ELDGAMMELT: Spor etter steinaldermenneskene på Sørøya kan dateres helt tilbake til 10 000 – 12 000 år siden. På Slettnes er det funnet hustufter, flere helleristninger og 20 000 redskaper.

lunsjen bestemmer vi oss for å gå ned til Øyfjorden for å ta båtskyss et stykke neste morgen. Om det er ingen skam å snu, er det kanskje ingen skam å ta båt heller. Skuffelsen forsvinner raskt. Plutselig står to blide menn foran oss på stien.

25

DNT Jubelbok.indb 25

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

18/10/2017 09:50


SK YSSKAREN Ørnulf Jacobsen fra Hasvik lever av naturturisme på Sørøya – og har alltid en god historie på lur. Ragnhild Haugdal (t.h.) og Inga Rasmussen lar seg begeistre av hans formidlingsglede.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 26

26

18/10/2017 09:50


– Hei, vi kom for å møte dere, vi, sier Rikki Nielsen. – Ja, vi lurte litt på hvor det ble av dere i tåka, nikker Trevor Hansen. De er to av stimerkerne fra friluftsutdanninga ved UiT Alta. Nå har de varmet opp Sørværgamma og inviterer oss inn. I over en måned har de vært på Sørøya og merket sti: Båret stein, bygget varder, malt røde T-er. – Arbeidet er tungt, men det er fint å sette spor etter seg. Vi vil gjøre en god jobb for de som vil gå Sørøya på langs, sier Trevor. Til nå har de merket 40 kilometer av stien og bygget 1800 varder. I midnattssol og innpåslitne mygg. Når stien står ferdig neste sommer, har studentene bygget og merket 4000 varder. – Å være en del av denne lille arbeidsgjengen midt på denne fine øya har vært nydelig. Bortsett fra myggen, da, synes Rikki. Vi spiser turmiddag og drikker kaffe med resten av arbeidsgjengen, før vi går den kronglete biten ned til Øyfjorden. Neste morgen høres båtdur innover Øyfjorden. Ved et geitramsblomstrende nes legger Ørnulf Jacobsen til. Vi klyver om bord i båten, han smiler, strekker ut en stor neve. – Har dåkk gått langt? Vår redningsmann er Sørøyas eneste hundekjører. Han forteller om Finnmarksløpet, familie, arktisk vinter, turisme, fiske og fuglebestand. Om det å leve av havet, før og nå. – Farfaren min drev rekefabrikk i Hasvik i sin tid, mens jeg driver med naturturisme. Det er bare en annen måte å bruke naturressursene på. Vi passerer strender, fjell, oppdrettsanlegg, fjorder og veiløse småsteder som ble tvangsflyttet på 50- og 60-tallet. Et lite glimt av historien til mange kystsamfunn i Finnmark etter krigen.

27

DNT Jubelbok.indb 27

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

18/10/2017 09:50


– Enkelte steder bor det fortsatt folk, men de fleste er feriehus, forteller Ørnulf. Fra båten ser vi Slettnes, hvor arkeologer har funnet spor etter menneskene som kom til Finnmark for over 10 000 – 12 000 år siden. På kaia på Låtret vinker vi adjø og Ørnulf forsvinner ut fjorden. Stemningsleiet har skiftet. Sola skinner. Og vi fortsetter vår vandring. Det er noe grenseoverskridende med Sørøya. Alt sollyset. All grønnfargen. Alt havet. Som om naturen ljomer mot oss: – Se! Se! Se, så vakker jeg er! Se på sandstrendene! Og horisonten! Og sommerkveldene som aldri tar helt slutt! Når vi tror vi har sett alt, blir vi igjen tatt på senga. Av steder som Tarhalsen, Fyrvokterstien, Sandfjellet, Kjøttvikvarden og Nordsandfjord. Eller da vi nest siste dagen kommer ned til Storsanden, ei arktisk drømmestrand. Omsluttet av grønne fjellsider, Nordishavet langt der ute, nesten ikke et menneske å se. – Herregud, sier Inga. – Ingen strand i verden kan måle seg med denne. Vi tar av oss svette tursko, stikker tærne i sanden. Sola gjør at alt glitrer. Jeg og Ragnhild kler av oss og springer ut i det iskalde vannet. Alt er så levende at det nesten blir for mye. Lys dag glir over til lys kveld. I Gamvik telter vi og fyrer bål, snakker om turen, folkene og naturen. – Sørøya har vært så uventet. Og enestående fin, sier Inga. – Ja, jeg føler jeg har oppdaget noe nytt, sier Ragnhild. Å gå, å se, å huske. For så å fortelle. Slik blir turer til. Jeg må fortelle om punktumet, på båten hjemover, da nord var i hele hjertet. I sekken har vi alt dette sommerlyset. Det vil vare lenge. Og en bit av Norge vi ikke visste fantes. Før nå. Takk til: Førstelektor Rune Waaler ved UiT Alta for tilrettelegging, skyss og informasjon, og miljøvernrådgiver Tom Eirik Ness i Hammerfest kommune, Hammerfest og omegn turlag og Ellen-Johanne Kvalsvik for tips og informasjon.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 28

28

18/10/2017 09:50


MIDNAT TSOL Sommerkveldene

29

DNT Jubelbok.indb 29

i nord gjør at du aldri vil sove. Spesielt ikke når du kan vandre i en blomstereng ved Gamvik.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

18/10/2017 09:50


Fotograf og skribent

k r i gs H i s t o r i e

Området

Turen

S

Fuglen

Ø

R

Ø

YA

Foto: Museene for Kystkultur og gjenreisning i Finnmark IKS

Tarhalsen Akkarfjord Storsand Holmevannet

Kuvikfjellet

Hammerfest

Sluskfjellet Sørvær

Gjertrudvatnet

Hasvik

Hammerfest

S ØRØ YA

D e n g r ø n n e Ø YA I NORD

FOLKET I H ULENE

V IL H EL S T MOT NORD

RUTE: Fuglen/Sørøyvær –

Sørøya (816 kvm) er Finnmarks

Noe av det mørkeste som

Mari Valen Høihjelle (t.h.) er

Sluskfjellet – Gjertruvatn

største og Norges fjerde stør-

skjedde på norsk jord under 2.

frilansjournalist og -fotograf

– Kuvikfjellet – Låternes –

ste øy. Den ligger på 70 grader

verdenskrig, var tvangs-

basert i Oslo/Vang, med jour-

Holmevannet – Storsanden

nord, helt ytterst mot Barents-

evakueringen, nedbrenningen

nalistutdanning fra Høgskolen i

– Akkarfjord – Tarhalsen

havet, i Hasvik og Hammerfest

og ødeleggelsene i Finnmark

Oslo og Akershus og kunst-

kommuner.

og Nord-Troms i 1944 – 45.

fotoutdanning fra Falmouth

Rundt 50 000 mennesker ble

University College i England.

LENGDE: Totalt 100 km fordelt på dagsmarsjer på 15 – 20 km ANTALL DAGER: 7 dager

Store forekomster av fisk, sel

tvunget sørover, mens mange

og hval lokket folk til å bosette

trosset ordren fra den tyske

I utgangspunktet arbeider hun

seg her allerede for 10 000 –

okkupasjonsmakta og gjemte

med all slags tematikk, men

12 000 år siden. Flere steder

seg bort i utmarka.

trekkes mer og mer mot saker

ADKOMST: Fly til Alta, Ham-

finnes det spor etter forhisto-

merfest eller Hasvik.

risk bosetting.

Hurtigbåtforbindelse videre, og

knyttet til friluftsliv og reise. På Sørøya finnes det flere huler som finnmarkingene

Det som gjorde aller mest

buss/ drosje til Sørvær. Ruteti-

Rein har det vært her helt

brukte som skjulesteder mens

inntrykk underveis på Sørøya

der på snelandia.no

siden istiden. På Hasvik-siden

de ventet på frigjøringen.

var å oppleve alt lyset og alle

er det sommerbeite for tamrein

På bildet står en mor med

fargene. Nordnorsk natur på

fra Kautokeino, på nordsida er

datter og sønn foran ei hule

sitt mest intense, for ikke å

det helårsbeite.

i Saksfjørden på Sørøya i

glemme alle de varme og gjest-

Finnmark.

frie menneskene langs stien.

OVERNATTING: I telt KART: Sørøya 1:50 000 Nordeca-serien

S ØRØ YA PÅ LAN G S Sommeren 2017 og 2018 mer-

VERDT Å MERKE SEG: Vær opp-

kes en helt ny på Sørøya: Fra

merksom på havtåke. Ha alltid

Fuglen i sørvest til Tarhalsen i

med kart, kompass og GPS.

nordøst blir det en 100 kilome-

Dårlig mobildekning.

ter lang T-merket tursti.

f i n n m a r k | Å vandre vandre i evig lys

DNT Jubelbok.indb 30

30

18/10/2017 09:50


Ud, vil jeg! ud – å, så lang, langt, langt over de høje fjælle! bjørnstjerne bjørnson DIGTE OG SANGE, GYLDENDAL 1890

varangerhalvøya, finnmark 7 8 21 8 0 0 N 5 9 4 7 0 0 Ø s o n e 3 5 foto: trym ivar bergsmo

DNT Jubelbok.indb 31

18/10/2017 09:50


s k r i m o g s a u h e r a d s f j e l l a | Min polferd

DNT Jubelbok.indb 32

18/10/2017 09:50


skrim og sauheradsfjella

Min polferd

s k r i m o g s a u h e r a d s f j e l l a | Min polferd

DNT Jubelbok.indb 33

18/10/2017 09:50


Underveis skjønner jeg at lykken nødvendigvis ikke er å komme i mål. Gresset er ikke grønnere i Buskerud enn på Narefjell. Tekst og foto: Kn u t Egil Wan g

Jeg skal gå fra Nordagutu til Notodden gjennom Skrim-Sauheradsfjella naturreservat. Et ukjent terreng for meg. Og et ganske langt strekk på tre dager i mai, men det burde være overkommelig om man er i noenlunde god form. Og det er jeg. Ingen villmarkens sønn kan-

Forrige side:

VELKOMMEN På DNT-hytta Fugleleiken er sengene redd opp. Husk lakenpose.

skje, men glad i å gå en tur i ny og ne. Ingen Supermann, men i hvert fall ingen Guffen. En vanlig, norsk mann som i ukene før turen har gått flere kilometer med full ryggsekk hver dag for å forsikre at både kropp og utstyr fungerer som det skal. Dette er min polferd, mitt Everest, og det skal lykkes. Toget tar meg til Nordagutu. Sekken er kanskje en anelse tyngre enn den kjentes ut i går. Litt ekstra majones og noen egg kom til i siste minutt. Kan jeg dumpe noe underveis? Regnbukse? Det kan bli regn i morgen. Jeg får heller spise mye første dagen. Etter drøye 100 meter slår jeg av en prat med Arnt Ripegutu, pensjonisten som jobbet ved jernbanen på Nordagutu i 43 år. Han pusser opp en gammel skiftetraktor i anledning hundreårsjubileet for Bratsbergbanen. – Jeg skal til Sveinsbu i morgen, sier jeg. – Ja, det er langt, ja, sier Arnt. Et ekorn sitter på stien, men forsvinner inn bak trærne før jeg får sagt hva det gjelder. Jeg er et godt stykke oppe i lia over Landtjønn nå. Dette går mye lettere

s k r i m o g s a u h e r a d s f j e l l a | Min polferd

DNT Jubelbok.indb 34

34

18/10/2017 09:50


FARGEKODE Demidekk

35

DNT Jubelbok.indb 35

Optimal eller Drygolin vindusmaling. Fargekode S 1040 B viser rett vei.

s k r i m o g s a u h e r a d s f j e l l a | Min polferd

18/10/2017 09:50


enn jeg hadde trodd. Det er et sus av vann som renner overalt. Det er veldig vått. Og sleipt. Jeg har ikke før tenkt det, så sklir jeg. Flakser ut med armene og prøver å gjenvinne balansen. Vrir foten. Kneet. Jeg vet ikke helt hva som skjedde, det skjedde så fort. Stien flater ut over toppen og det blir plutselig så stille. Bare fugler kvitrer. Av en eller annen grunn har jeg nasjonalsangen på hjernen, kun avløst av fedrelandssalmen. Det er to dager siden 17. mai. Kanskje er det derfor. Eller fordi no er det i Noreg atter dag med vårsol og song i skogen. Jeg står på kne i mosen blant bregner. Nå er de på sitt fineste, som en grønn løper som rulles ut for insektallmuen og den som vil se. Jeg har ikke hatt vondt i kneet før. Men det er vel ikke verre enn skuldra, hofta, nakken, hvasomhelst som av og til sier «hei, her er jeg» til alle over 40. Kanskje jeg bør ta en ekstra etappe til Sommerseter i ettermiddag, så blir det kortere å gå i morgen. Er jo så godt i siget. Litt klam på beina bare. Håper det ikke blir gnagsår. Nå har jeg gått med fjellsko i hele vinter, så det burde ikke bli gnagsår nå. Var i København en tur i fjellskoene til og med. En ung dame spurte: – Er det vandrersko? – Tja, det er vel det, men de er veldig gode sa jeg, og tenkte; kan man ikke sette sine bein i Køben hvis man har fjellsko på seg? Uten å være fjellape altså? Da får jeg heller være det da. Fjellape. Skulle likt å se en danske her i myra. Jeg skulle sagt: – Er det designersko? Jeg er så kjapp i replikken, hvis jeg får litt tid på meg. 600 meter til Flekkerhytta. Kneet protesterer. Det er rett og slett vondt. Jeg går ikke normalt lenger. Hva gjør jeg nå? Og jeg som var så godt i siget. Jeg legger meg på et bord i sola utenfor hytta. Mens jeg ligger der kommer plutselig en dame og tar bilde av hytta med mobilen.

s k r i m o g s a u h e r a d s f j e l l a | Min polferd

DNT Jubelbok.indb 36

36

18/10/2017 09:50


– Hei, hvor kom du fra? spør jeg i forfjamselsen. – Æ kjæm nordfra, sier hun på syngende nordnorsk, og forsvinner like fort som hun kom. Jeg går mot Fugleleiken som ligger to kilometer lenger nord. Jeg tenker fortsatt at det hadde vært bra å komme seg til Sommerseter i dag, men det er altså 11 kilometer dit, og enda lenger om jeg skal gå over Narefjell. Og så er det langt på dag, for det var så mye fint å fotografere på veien. Men kneet er varmt nå. Innenfra og ut. Har aldri kjent det slik. Hoggorm! Jeg så den ikke før jeg nesten tråkket på den. Den lå midt på stien. Den ble veldig stresset. Det ble jammen jeg også. Siste rest av is ligger ved kanten av demningen på Svanstulsjøen. Så tynn at den er gjennomsiktig, svart av mørket i vannet. Den har skispor i seg. Jeg halter innover lysløypa, over is og snødekke, over bar vei myk som pai. Fugleleiken har vært like ved ganske lenge nå. I kneet står en kniv. Kneet vekker meg gjennom hele natta. Å ligge på ryggen har gått ganske greit. På siden, en pine. Så hva gjør man da. Gir opp? Ringer en venn? Elendig dekning er det også. Moralen er lav. Havregrøt til frokost. Jeg ser utover vannet. Det regner. Det regner ikke lenger. Jeg vil gå mot Nare. 100 meter. Går greit. Fortsetter innover i skogen. Jeg setter meg på en stein. Hvor langt kan jeg ha gått fra veien? Føles som en kilometer. Plankene som er lagt ut over myrene forsvinner under hauger med snø. Jeg har tråkket gjennom for hvert skritt hittil. Klokka går jevnt, mens jeg går saktere og saktere. Jeg har 24 kilometer igjen i dag, det er i meste laget. Likevel går jeg videre. Et nytt parti med snø på myr.

37

DNT Jubelbok.indb 37

s k r i m o g s a u h e r a d s f j e l l a | Min polferd

18/10/2017 09:50


DNT Jubelbok.indb 166

18/10/2017 09:56


DNT Jubelbok.indb 167

18/10/2017 09:56


R Ø D E T- E R , O G D E T L I G G E R I VÅ R N AT U R Å F Ø LG E D E M T I L N Y E ST E D E R .

I 2 0 1 8 F Y L L E R D N T 1 5 0 Å R . J U B I L E U M S B O K A G I R D E G TO LV O V E R R A S K E N D E T U R P E R L E R I H E L E N O R G E , O G I N S P I R E R E R T I L E T E V E N T Y R L I G F R I L U F T S L I V. M Ø T O G S Å S E K S P E R S O N E R S O M F O R T E L L E R O M H V O R F O R D E VA N D R E R U T E N F O R A L L FA R V E I , I S K O G E N O G PÅ FJ E L L E T. D E T F I N S O V E R E N M I L L I O N

Kunsten å vandre - Den Norske Turistforening 150 år  

I 2018 fyller DNT 150 år. Jubileumsboka gir deg tolv overraskende turperler i hele Norge og inspirerer til et eventyrlig friluftsliv. Møt og...

Kunsten å vandre - Den Norske Turistforening 150 år  

I 2018 fyller DNT 150 år. Jubileumsboka gir deg tolv overraskende turperler i hele Norge og inspirerer til et eventyrlig friluftsliv. Møt og...

Advertisement