Issuu on Google+

INVITASJON MED VEGETASJON LAA224 Delén Adreassen, Maria Durucz & Malin Hjerpaasen

Denne presentasjonen viser en transformasjon av området Nordre Moer i Ås kommune og hvordan et jordbruksområde skifter karakter ved utvikling av et konsept for stedet og etablering av ny vegetasjon. Det er lagt stor fokus på vegetasjonsbruk på området og grunngivelsen bak valg av ulike sorter samt planer for skjøtsel av disse.

NORDRE MOER Arbeidsområdet heter Nordre Moer og befinner seg sør for sentrum i Ås kommune i Akershus. I siste arbeidsfase er det arbeidet med en begrenset del helt nord på området. Nordre Moer er i dag preget av flate, svakt hellende jordbruksarealer og har lite tre- og buskvegetasjon og mye naturlig ugress- og engvegetasjon i randsonene. Området ligger fint plassert mellom boligfelter på alle kanter og mindre enn 500 meter fra Ås sentrum og er en del av et større utvikingsprosjekt der boliger og næring skal oppføres.

KONSEPT Det er gjort et utvalg analyser av området som har gitt informasjon om dets egenskaper i forhold til planting og utbygging. Hele området består av marine leiravsetninger og de lavererliggende delene er preget av høy grunnvannstand og opphoping av overflatevann. Erosjonsrisikoen på hele stedet er moderat.

Vegetasjon skal med utforming som en skål invitere brukerene inn til området. Ved å ha høy vegetasjon i randsonen som blir gradvis lavere inn mot en åpen gressflate vil brukerene bli dratt inn til området. Mellom boliger ligger det grønne korridorer som skal lede inn fra ulike kanter. Gressflaten i midten av ”skåla” blir et naturlig oppholdsareal hvor det kan drives ulike aktiviteter. Det inviteres til bruk, sansning og fellesskap for folk i alle aldre. Hvem som helst kan komme og bruke området slik de ønsker det. Området fungerer som et grøntdrag mellom boligområder og Ås sentrum. Det vil gi et løft til områdene rundt og gjør en lang og tilsynelatende kjedelig vei til sentrum til en trivlig tur. De nye boligene som er oppført ligger fint i terrenget og blir skjermet fra fellesomradet med stauder og trerekker. Vegetasjonen inviterer til en lysere hverdag!

MÅL FOR OMRÅDET Målet for stedet er å etablere et område som skal appellere til bruk, til gjennomgang og rekreasjon. Målgruppen for stedet er alle som bor i området og Ås kommunes innbyggere for øvrig. Stedet skal være interessant for alle som ønsker å bevege seg i et behagelig miljø med mye natur kombinert med den mer stramme, grønne gressplen. Det skal etableres boliger på stedet som skal tilpasses området de skal ligge i. Disse skal oppføres etter etablering av vegetasjonen. Siden området i dag er tilegnet jordbruk er det lite tilgjengelig for hvermannsen å ferdes over. Dette er noe av bakgrunnen for målene for stedet. Etablering av ny vegetasjon i ulike sjikt og med ulik karakter vil derfor fungere som en invitasjon inn på området. Brukeren skal “dras inn” på området.


INVITASJON MED VEGETASJON PLANTEVALG - HOVEDTREKK Utgangspunktet for plantevalget er at beplantningens struktur og organisering skal stemme overens med konseptet. Dette skal oppnås ved at beplantningen langs yttersidene av området er høy og at plantehøyden blir lavere desto lenger inn på området en kommer. Det er gjort et utvalg av planter som gir stedet et variert og naturlig uttrykk. Variasjon i form, bladfarger, bladformer og tetthet på løv er eksempler på dette. De eksisterende forholdene på stedet er tatt hensyn til ved valg av arter. På hele stedet, men spesielt i skogområdet, har uttrykket «skålformen» skal ha vært avgjørende for plantevalget. Høye ospetrær med spill i bladverket er blandet med noen få, enkeltstående furutrær helt øst i området. Dette er høye trær som skal skape illusjonen av en naturlig vegg/et le mot jernbanen. Disse følges av en blanding av svart- og gråor, asklønn, selje og vanlig hassel, som alle har ulike bladverk og ulike stammer. Små innslag av sommereik er også lagt inn her. Med unntak av furu har trærne i skogområdet normalt sett ikke en

levetid på over 100 år. Det er derfor tiltenkt at eika skal kunne etablere seg godt på området, og en naturlig utvikling mot eikeskog vil finne sted (se snitt). Buskplanting er gjort for å gi en overgang mellom bakkeplan og høye trær på stedet. Denne etterfølges av stauder og prydgress, eng og tilslutt plen midt på området. Et innslag av prydstauder som Hosta og Iris er gjort for å bryte med det helt naturlige. Da disse er mer pakmessige fungerer de som overraskelsesmomenter. De har blålige blader og/eller blomster som forholder seg til det vårblomstrende blå beltet i midten av området og gir et fargespill til stedet. Området skal være til for å brukes! Selje er fine trær å klatre i, og store deler av området kan brukes til barnelek. Svartsurbær, markjordbær og villrips er busker med spiselige frukter, gressplenen skal tåle ballspill eller annen aktivitet og områdets helhetlige utforming skal gi plass til utfoldelse. I enga finner man innslag av gressløk, som både er estetisk vakker med sin purpur-rosa blomstring og samtidig er spiselig.

PLANTEPLAN Planteplanen viser en eksakt oversikt over vegetasjonens plassering på stedet samt antall av hvert enkelt planteslag. Planteplanen viser området i sin helhet, mens utsnittet til venstre viser detaljer fra en nordlig del(markert med rektangel i planteplanen) av skogområdet som skal etableres. Vedlagt planteplanen ligger også en planteliste.

TRÆR Kode An Ag (s) Ag (r) Ai Ca Ps Pt Sc Qr

Latinsk navn Acer negundo Alnus glutinosa Alnus glutinosa Alnus incana Corylus avellana Pinus sylvestris Populus tremula Salix caprea Quercus robur

Norsk navn Asklønn Svartor (i skogholt) Svartor (i rekker) Gråor Vanllig hassel Norsk furu Osp Selje Sommereik

BUSKER Kode Am Amh Rs Spn

Latinsk navn Aronia melanocarpa Aronia melanocarpa «Hugin» Ribes spicatum Salix purpurea «Nana»

STAUDER OG PRYDGRESS Kode Ca Cak Fvs Hse Is

Latinsk navn Calamagrostis acutiflora (x) Calamagrostis acutiflora «Karl Foerster» Fragaria vesca var. sepmperflorens “Alexandria” Hosta sieboldiana «Elegans» Iris sibirica

Planteavstand 10 meter 5-10 meter 5-10 meter 2-4 meter 3-6 meter 2-10 meter 2-4 meter 3-10 meter 20 meter

Norsk navn Svartsurbær Svartsurbær “Hugin” Villrips Rødpil «Nana»

Norsk navn Hagerørkvein Hagerørkvein “Karl Foerster” Månedsjordbær “Alexandria” Dogghosta Sibiriris

LØKER OG KNOLLER

Planteantall 4 stk 4 stk 29 stk 7 stk 11 stk 8 stk 14 stk 5 stk 6 stk

Kode Ih Ss

Latinsk navn Iris histrioides Scilla siberica

Norsk navn Snøiris Russeblåstjerne

GRESSBLANDING Kode Ppc Fru

Planteavstand 1,5-2 meter 1-1,5 meter 1,5-3 meter 2-3 meter

Planteantall 23 stk 44 stk 17 stk 15 stk

Planteavstand 3 per m2 3 per m2

Planteantall 294 stk 1050 stk

9 per m2

1854 stk

6 pr m2 7 pr m2

564 stk 441 stk

Latinsk navn Poa pratensis «Conni» Festuca rubra

ENGBLANDING Kode Aca Asc Fru Ftr Lpe Mbe Sno Tpr

Norsk navn Engrapp Rødsvingel

Latinsk navn Agrostis capillaris Allium schoenoprasum Festuca rubra Festuca trachyphylla Lolium perenne Meconopsis betonicifolia Salvia nemorosa «Ostfriesland» Trifolium pratense

TOTALT SÅAREAL ENG: 4250 m2

Planteavstand 25 per m2 25 per m2

Prosentandel 85 % 15 %

Norsk navn Engkvein Gressløk Rødsvingel Stivsvingel Raigras Blå valmuesøster Steppesalvie Rødkløver

Planteantall 10550 stk 10550 stk

Såareal 6400 m2 totalt med Fru 6400 m2 totalt med Ppc

Prosentandel 5% 10 % 25 % 35 % 5% 5% 5% 10 %


INVITASJON MED VEGETASJON ILLUSTRASJONSPLAN Illustrasjonsplanen viser en mulig realisering av prosjektet og er ment for 책 lette gjenkjennelsen av omr책det. Den refererer ikke til noen spesifikke bestemmelser. Den omfatter beplanting og grep i hovedtrekk og skal gi et raskt lesbart bilde av den overordnede strukturen og utformingen av stedet.


INVITASJON MED VEGETASJON SNITT A

UTVIKLING Her presenteres snittoppris fra to ulike deler av arbeidsområdet. Hvor disse er plassert kan ses på vedlagt miniatyr-kart. Snittene viser utvikling etter hhv. 3, 12 og 25 år, samt et etter 100 år. 3 år

SNITT A 12 år

25 år

Snitt A er et tverrsnitt (vest-øst) av området og er valgt for å illustrere den tidligere nevnte skålformen som den nye vegetasjonen som etableres på området er tenkt å utvikle seg mot. Snitt A viser også den lille helningen som er på området. Vegetasjonen danner en skålform over tid. På det første snittet er vegetsjonen ennå relativt lav og uanseelig i forhold til områdets størrelse. Etter 12 år begynner skålformen å ta form, mens stedet etter 25 år har et sterkere uttrykk. Først etter så lang tid fungerer beplantningen skikkelig godt i forhold til konseptet “invitasjon med vegetasjon”. Lavereliggende områder med plen er uforandret gjennom årene og synes ikke godt i snitt. Mennesket midt i snittet går på en sti midt i gressplenen.

SNITT B

SNITT B Snitt B er valgt inne i skoglunden (nørdøst-sørvest) og viser utvikling av vegetasjon i skoglunden samt hvordan eika er tenkt å skulle gjøre seg mer gjeldende på området over lengre tid. Det viser også hvor busker og stauder står og forholder seg til skoglunden. 3 år

12 år

B`

b`

A` a`

25 år

100 år


INVITASJON MED VEGETASJON ÅRSTIDSVARIASJONER Plantevalg er gjort med noen hensyn til årstidsaspektet. Det er gjort et utvalg av planter som vil gi stedet et innslag av forandring gjennom hele vekstsesongen. Dette vises i blant annet varierende bladformer og bladverk, blomstringstider, høstblomstring osv. Beskjedne, men dog betydningsfulle fargeinnslag skal gi øynene noe å hvile på. Tidlig på våren blomstrer først Iris histrioides, senere Scilla siberica i blått. Fra juni til september blomstrer den fargesterke

Salvia nemorosa «Ostfriesland» og om høsten viser Aronia melanocarpa -buskene seg i all sin høstpryd. Her følger tre fremstillinger av årstidsvariasjonene på stedet. En viser området i sin helhet, en viser årstidsvariasjoner i staudene som er brukt på stedet, mens en viser en stemningsfull bildeoversikt over prydverdi hos alle planteslag på stedet gjennom et år.

Salix caprea

Quercus robur

Aronia melanocarpa

Aronia melanocarpa «Hugin»

Ribes spicatum

pt . Se

Ok t.

No v.

De

Se pt .

Ok t.

No v.

De

s.

g. Au

Au

g.

li Ju

Ju

li

ni

ni

Ju

M

M

ai

ril

ril

Ap

ar s M

. n a

.

J

. n a

Fe b

Acer negundo

Fe b

Salix purpurea «Nana»

Alnus glutinosa

Calamagrostis acutiflora «Karl Foerster»

Alnus incana

2 m.

Corylus avellana

Calamagrostis acutiflora (x)

Iris sibirica 1 m.

Meconopsis betonicifolia

Hosta sieboldiana «Elegans»

Fragaria vesca var. semperflorens “Alexandria”

Allium schoenoprasum Trifolium pratense

Scilla siberica Iris histrioides

Pinus sylvestris

Eng

Salvia nemorosa «Ostfriesland»

Populus tremula

Ju

Ap

s.

ai

ar s M

J

.

De s.

No v.

Ok t.

pt . Se

g. Au

li Ju

ni Ju

ai M

ril Ap

J

. n a

Fe b. M ar s

Gress


Designing with plants (Posters)