__MAIN_TEXT__
feature-image

Page 1

Side 1

Norges kreative mediefolkehøgskole

#danviklife Velkommen til Danvik Folkehøgskole

Film Foto & some Radio live & podcast Skriv! Skuespill for scene og film

Spill og entreprenørskap Spilldesign og grafikk TV-produksjon YouTube og entreprenørskap Mediepraksis


Side 2

Norges kreative mediefolkehøgskole

VELKOMMEN! «Hæ – har det blitt så sent?? Nå har jo siste nattbuss gått ...» For mange år siden var jeg folkehøgskoleelev. Troppet opp første skoledag med to store kofferter. Kjente ingen. Og da jeg sto på trappa tenkte jeg: Er det greit å snu? Og nå – 30 år senere – er fortsatt roomien min fra året på folkehøgskolen en av mine beste venner. Så god venn at når vi møtes blir det alt for sent på natt. Lite visste jeg den gang at jeg som voksen skulle lede en av Norges største folkehøgskoler. Stå på trappa hver høst og ønske nye elever velkommen: De med to kofferter som helst vil snu, de som kommer til Danvik med ett mål for øye: En kul jobb i mediebransjen, de læringslystne, de som vil ha et sosialt og morsomt skoleår, få nye venner og de som ønsker en tenkepause: Hva skal jeg studere? Kort sagt: En skole for alle! Danviklife Utgiver: Danvik Folkehøgskole www.danvikfhs.no Redaktør: Hege Norøm Trykk: Schibsted Trykk, 2020 Format: 280x400 mm

Så starter skoleåret og sakte, men sikkert ristes vi sammen. Store prosjekter rulles ut på skjerm og scene, noen jobber mer for seg selv, det utforskes, feiles og læres. Tenk deg et helt skoleår hvor du kan du fylle dagene med favorittinteressen din! Ikke for å bli målt og veid, men fordi du er nysgjerrig og har lyst til å lære. Altså for din egen del. Og så ha det morsomt samtidig! Så velkommen til Danvik! Til et morsomt skoleår, sosialt skoleår, et annerledes år, et år med særs dyktige fagfolk og mange romslige ansatte som bryr seg om deg, et år med hverdagens «ups and downs» (men de trenger du ikke ta alene), et år med vanvittig glede når prosjekter lykkes, et år å dyrke interessen din i, et år med null karakterpress, men max karakterutvikling. Håper vi sees! Hege Norøm, rektor


Side 3

Norges kreative mediefolkehøgskole

36

Liveprosjektet er et av årets høydepunkter.

40

Hvordan er det egentlig å bo på internat?

26

Danvik er ikke bare fag. Det er mye fritid også!

foto: Malin Skagen Rotnes

INNHOLD 4 Hilsen fra tidligere elever 5 Om Danvik 6 Film 8 Foto og some 10 Radio live & podcast 12 Skriv! 14 Skuespill for scene og film 16 Spill og entreprenørskap 18 Spilldesign og grafikk 20 TV-produksjon 22 YouTube og entreprenørskap

25 Begynte å elske teater på Danvik 26 #Danviklife 28 Om Drammen 30 Følg drømmen – to radioelevers erfaringer 32 Turer: USA, India, Paris, Berlin 36 Liveprosjektet 24 timer for India 40 Livet på internat 44 Innsideinfo – Danvik sett fra stippeboligen 46 Intervju med spillbedriften Fancy Walrus 48 Kjente bransjefolk om Danvik 49 Mediepraksisåret 50 Praktisk info og økonomi


Side 4

Norges kreative mediefolkehøgskole

HILSEN FRA TIDLIGERE ELEVER

«Et år på Danvik folkehøgskole er et år man ikke vil gå glipp av. Jeg tar med meg noen av mine beste minner herfra! Jeg unner alle et år på Danvik folkehøgskole!» -Tamara Helland

«Danvik er mestringsfølelse på et sølvfat. Jeg har aldri følt meg mer viktig og betydningsfull enn det jeg har gjort i et år på Danvik.» - Tor Erik Martinsen

«På Danvik har jeg fått muligheten til å fordype meg i det jeg elsker, og fått muligheten til å vokse som menneske. Det kommer jeg til å være evig takknemlig for.» - Mari Tomine Roland

«Dette året har lært meg å ha troen på meg selv og gitt meg venner som jeg ikke trodde fantes.» - Sara Steen

«Den største grunnen til at Danvik var så bra for meg var at den lot meg velge selv hva jeg ville utfordre meg i. Jeg har uten tvil vokst som et menneske siden jeg begynte her, og det er ingen tvil om at de gode lærerne og det flotte miljøet bidro til dette.» - Kevin Alexander Olsen «Folkene her på Danvik er noen av de beste og mest genuine jeg har møtt.» - Anton Tolfsen

«Eg har hatt en go del gode år opp i gjennom åran, men ingen så gode som Danvik.» - Svein Arild Tronstad «Mitt opphold på Danvik har vært uforglemmelig. Jeg føler at jeg fått muligheten til å utfordre meg selv og vokse mer som person! Jeg råde r alle til å ta et år på folkehøyskole, spesielt Danvik.» - Yessica Heggem


Side 5

Norges kreative mediefolkehøgskole

OM DANVIK Hvis du beveger deg rundt på Danvik på en typisk tirsdag, er det helt normalt hvis du opplever:

•Noen som rigger til et talkshow •En som leter etter airpodsene sine •En gjeng elever som tester en spennende sekvens i et nytt spill – og overlever så vidt! •Klimpring på pianoet i peisestua •Duft av nybakte boller fra kjøkkenet •Ei som blir intervjuet til en YouTube-kanal •To elever som byttelåner tekster de har skrevet selv •Brølende latter, eller generell brøling, i blackboxen •Ei med lydopptaksutstyr som leter etter rektor

Utvikling av hele mennesket

Bransjenært

Danvik kan gi deg både et fristed, en vennegjeng, en talentfabrikk og en skole. Blant folkehøgskolene går vi for å være en av de faglig sterkeste – men vi er like fullt en folkehøgskole: Null karakterpress, maks karakterutvikling.

Lærerne på Danvik er hentet inn fordi de har bransjeerfaring, og holder tett kontakt med store og flinke aktører i inn- og utland.

For at du skal ha en fin inngang på voksenlivet, vil vi gi deg mulighet til å utvikle deg både personlig, faglig og åndelig. Et år på Danvik lar deg bli bedre kjent med deg selv og komme ut som et litt tryggere og varmere menneske.

Gjennom året passer vi på at elevene får en god dose utfordringer og opplevelser og at de får kjenne på mestring i et miljø som er støttende og realistisk. Målet er å forberede den enkelte på livet etter skolen. Det er kanskje derfor vi ofte ser igjen tidligere elever i nøkkelroller rundt omkring i medie-Norge.

«En ting jeg ikke vil glemme, er de morsomme samtalene man har med de man bor her på Danvik med. Enten det er i klasserommene eller i matsalen, så er det alltid latter og godt humør.» -Eivind Gundersrud


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 6

FILM «Et år på Danvik sin filmlinje har hjulpet meg mye med å utvikle meg som filmskaper. Det er engasjerte lærere som gir god tilbakemelding og hjelper deg med å finne dine styrker.» -Sigve Ruud Dankel


Norges kreative mediefolkehøgskole

Drømmer du om å lage film? Ønsker du å bli en del av den nye norske filmgenerasjonen og kanskje få filmen din nominert til Amandus? På filmlinja utvikler du din kreative visjon og fortellerstemme. For deg med et brennende ønske om å lage gode filmfortellinger tilbyr vi tett oppfølging og evalueringer med profesjonelle filmarbeidere. Undervisningen er praktisk relatert med fokus på teamarbeid i produskjon av korte fiksjonsfilmer. På Danvik får du praktisk erfaring i å lage kortfilm hvor prosessen står i sentrum. Du blir utfordret på dine kreative evner og får et godt innblikk i filmens organisasjonsstruktur, produksjonsprosess og ledelse.

«Her utvikler vi din kreative visjon.» -Bjørn Erik Pihlmann Sørensen, lærer

Side 7

Du får utvikle deg innen manus, dramaturgi, regi og bildeforståelse. Vi har forelesninger og workshops i lyssetting, filmfoto, klipp og lyddesign. Du får oppleve filmbransjen gjennom gjesteforelesere og vi drar på spennende ekskursjoner. Filmlinja drar til Berlin internasjonale filmfestival hvert år. Her deltar du på mestermøter med norske og internasjonale filmskapere. Hvert år leverer filmlinja et stort antall filmer til Amandusfestivalen på Lillehammer, og vi drar dit for å delta på det filmfaglige programmet.


Side 8

Norges kreative mediefolkehøgskole

FOTO & SOME @ foto_og_some

Drømmer du om å bli fotograf? Eller hva med å kombinere det med å lage kule videoer? På Foto & some vil du få mulighet til å uttrykke deg kreativt både gjennom bilder og video. Dette er linjen for deg som vil fortelle visuelle historier både for magasin, utstillinger og ikke minst sosiale medier.

siale mediene. Du vil lære hva som skal til for å bygge opp en kanal eller en profil som kan nå ut til publikum, hvordan mediene fungerer og hvordan du kan stikke deg ut og nå flere. Vi vil jobbe med sentrale sjangere innen fotografi som portrett, dokumentar, fotojournalistikk, motefotografi, kunst og gatefotografi. Du vil lære fotohistorie, fototeknikk, kreativitet og bildeforståelse. Du vil få teoretiske innføringer og inspirasjon, men aller mest jobber vi praktisk.

På linjen Foto & some vil du lære foto, video og målrettet bruk av sosiale medier. Ønsker du å bli fotograf, er det lurt å ha flere ben å stå på, og å kunne bruke sosiale medier for å markedsføre seg selv. Vi gjennomgår de viktigste virkemidler for å fortelle historier – uavhengig om du forteller med stillbilder eller film.

Vi har vårt eget fotostudio, som du kan bruke både på dagtid og kveldstid. Du vil lære å redigere i Lightroom og Photoshop og klippe i Premiere Pro. Videre vil du få mulighet til å fordype deg innen det du brenner mest for. Eksempel på fordypning er fotojournalistikk, motefotografi, portrettfoto og studiofotografering, YouTube, Instagram, vlogging eller dokumentar.

I starten av året vil du lære grunnleggende fototeknikk, du vil å lære å filme med DSLR, få kjennskap til lyssetting og studiofotografering og du vil få kunnskap om de viktigste so-

Du må ha eget kamera med mulighet for manuelle innstillinger og du må ha laptop/Mac til å redigere bilder og video. En harddisk er

ikke et must, men anbefales på det sterkeste. Kamerastativ og mikrofon er også en fordel å ha. I tillegg til ei flott fotostudio, har vi et helt nytt studio for å filme til YouTube. Vi har også en storformatprinter som lager fantastiske prints av dine flotteste bilder. Hvert høst reiser vi til fotografiets vugge, Paris. Vi blir inspirert og fotograferer i byens gater, og besøker Europas største fotomesse, Paris Photo. Et år på Foto & some vil gi deg kunnskap og erfaring som kan være grunnlag for videre utdanning innen flere mediefag. I dagens mediebransje må man være allsidig. Det er stor etterspørsel etter visuelt innhold i form av foto og video til dagens digitale flater og sosiale medier. Etter et år på denne linjen vil du være aktuell for en av våre praksisplasser, som for eksempel hos NRK, Nordic Screens eller P4.

Bilder fra elevenes fotoutstilling i Globusgården i 2019.


Norges kreative mediefolkehøgskole

«Da jeg gikk på videregående savnet jeg å ha nok tid til å være kreativ. Derfor har det vært godt å gå Foto hvor jeg har fått mye tid, veiledning og profesjonelt utstyr til å utvikle meg i faget.» -Elias Storhaug

Side 9


Side 10

Norges kreative mediefolkehøgskole

RADIO LIVE & PODCAST @ kanal1drammen

«Året på Radio live og podcast har gjort meg meir modig. Eg kan no holda gode samtala om dei raraste tema.» -Sofie Dyrhol Drømmer du om å bli programleder, podcaster eller reporter? Kanskje jobbe bak spakene, eller ha ditt eget radioshow på̊ NRJ, P4 eller P3? Danvik har egen konsesjon og sender 20 timer i uka! Radiolinja på Danvik drifter Kanal 1 - en av to lokalradioer i Drammen, med et potensielt lyttertall på 100 000 personer. Vi har livesendinger flere dager i uka. Som elev får du prøve deg som programleder, reporter, produsent og tekniker. I tillegg til direktesendinger produserer vi podcaster, reportasjer, hørespill og radiodokumentarer. Dem som vil, kan lære å lage jingler,

vignetter og reklame. Du får også muligheten til å jobbe med innholdsproduksjon og markedsføring i sosiale medier. Radiolinja gir deg teoretisk og praktisk opplæring i radiojournalistikk og kommersiell radiodrift. Vi har nær kontakt med radiostasjoner som NRK P3, P4, NRJ og Metro, som klassen besøker og blir kjent med i løpet av året. Du får også faglig påfyll gjennom dyktige gjesteforelesere fra bransjen. Målet med undervisningen er å skape journalistisk og teknisk dyktige medieprodusenter med kunnskap og forståelse for radio som kommunikasjonsplattform. Danvik har eget profesjonelt radiostudio, redigeringssuiter og oppdatert teknisk utstyr.


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 11

“De beste bildene får du på radio.” -Gro Sivertsen Meinseth, lærer


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 12

SKRIV! @manus_skriveverkstedet

«Året på Danvik har fått meg til å innse hva jeg vil i livet, både karrieremessig og privat. Jeg fikk muligheten til å dyrke evnene mine innenfor skriving både i klassen og utenom i form av valgfag og workshop. Jeg gleder meg til å bruke det jeg lærte på Danvik i praksis etter året er slutt. » -Ina Stålhand

Drømmer du om å skrive og gi ut en bok? Et år på Skriv! kan være ditt neste steg mot drømmen. Et år på Skriv! er et år pakket med skriving i varierte sjangre. Gjennom årene har vi på linja skrevet noveller, barnebøker, filmmanus, poesi, gjendiktning, tekstbaserte dataspill og teatertekster. Elevene har ofte også selvstendige bokprosjekter de arbeider med gjennom året. Paris er bare et av høydepunktene i løpet av året. Til oss i Drammen kommer noen av landets beste forfattere på besøk. I Oslo besøker vi flere forlag og arenaer for litteratur. På vår egne Litterær Camp, reiser vi vekk og fokuserer kun på litteratur og kos, og sammen arrangerer vi opplesninger. Likevel er det hverdager det er flest av. Hverdagene på Skriv! går ut på å bli lest av - og å lese dine medelevers tekster. Forutsetningen for dette er selvsagt igangsettende skriveoppgaver, og deretter: Skriv!

Sammen lager klassen en bok. I boka har alle roller knyttet til en utgivelse: omslagsdesignere, redaktører, språkvaskere, markedsførere, jobber med slippfest og selvsagt forfattere, hele tiden under veiledning lærerne, som er etablerte forfattere. Som eneste skrivelinje i Norge tilbyr Skriv! en søkbar mentor- og veiledningsordning for deg som vil ha hjelp med skrivinga året etter Danvik.


Norges kreative mediefolkehøgskole

«SKRIV, skriv, skriv». -Inger Bråtveit, lærer

Side 13


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 14

SKUESPILL FOR SCENE OG FILM @ danvik_skuespiller

«I løpet av mitt år på Danvik har jeg ikke bare blitt en bedre skuespiller, men jeg tror også at jeg har blitt en bedre versjon av meg selv!» -Johanne Omdal


Side 15

Norges kreative mediefolkehøgskole

«Her må vi tørre å feile, for så å tørre å prøve igjen.» -Terje Halsvik, lærer Drømmer du om å stå på scenen eller spille i film? Har du ambisjoner om å videreutvikle skuespillertalentet ditt? Vi hjelper deg et skritt videre med å nå drømmen. Stanislavskijs metode er grunnlaget for undervisningen på linja ved Danvik, og i løpet av året vil du få innblikk i begrepene og teknikkene som brukes i den vestlige skuespillerformen både i russisk og amerikansk tradisjon - de fysiske handlingers metode og såkalt method acting. Vi jobber med improvisasjon, forestillingsevne, sanseminne, gitte omstendigheter samt karakter- og tekstanalyse. En skuespiller må bruke sin egen kropp som instrument, derfor jobber vi i tillegg med stemmebruk, bevegelse og avspenningsteknikker. Som skuespillerelev vil du få muligheten til å jobbe individuelt, i grupper og sammen med hele klassen. Skuespill er en kollektiv kunstform som setter store krav til samarbeidsevner.

Vi jobber frem flere teaterproduksjoner og du får rikelig med muligheter til å gjøre skuespill foran kamera. Både gjennom filmklassens mange kortfilmer og i flerkameraproduksjon med TV-klassen får du nyttig erfaring med arbeid foran og bak kamera. Vi har spennende workshops ledet av profesjonelle aktører i bransjen, slik at du skal kunne bli bedre kjent med scenekamp, casting- og auditiontrening for å nevne noe. Skuespillerlinja har et godt samarbeid med Brageteateret i Drammen, og drar også flere ganger til Oslo for å oppleve hva som rører seg i bransjen. Har du et ønske om å søke deg videre på skuespillerskoler i inn- eller utland, legger vi til rette for at du skal kunne nå drømmene dine.


Side 16

Norges kreative mediefolkehøgskole

SPILLDESIGN OG GRAFIKK Drømmer du om å bli spillprodusent? Spillinja på Danvik lar deg virkelig utforske hva det vil si å lage spill. Finn DIN vei videre, enten du liker å designe spillmekanikker, jobbe med det visuelle uttrykket, programmere eller en av de mange andre spennende og utfordrende jobbene i spillindustrien.

Undervisningen er praktisk fokusert, og vi jobber mye med egne spill i små grupper. Vi begynner med spill til PC, og utover året blir det mulighet for å prøve seg på spill til VR og konsoller, eksperimentere med alternative kontrollere og utgi egne spill på nett. Et år på spillinja gir deg en grundig innføring i prosessen fra idé til publiserbart produkt, hva som kreves av en profesjonell spillutvikler, og hvordan du bygger deg opp en god portfolio.

Vi spiller, tester og diskuterer nye og gamle spill. Vi besøker bransjemesser og spillstudioer, deltar på game jams og har gjesteforelesere fra bransjen. Men først og fremst lager vi spill!

«Før jeg begynte på Danvik hadde jeg litt erfaring med programmering, men ante ikke hvordan jeg skulle kunne anvende dette for å lage et ordentlig videospill. Jeg har lært mye i løpet av dette året og nå har jeg produsert flere spill.» -Christoffer Hansen


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 17

Bilde: Ingame fra Fancy Walrus Entertainment UB


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 18

SPILL & ENTREPRENØRSKAP (2. årstilbud)


Norges kreative mediefolkehøgskole

Drømmer du om å leve av å lage spill? Har du litt erfaring med å lage spill, men ønsker å ta interessen din et steg videre og utgi et ferdig spill på Steam, PlayStore – eller kanskje fysisk? Da er spillbedrift linja for deg! I spillbedrift drifter du og de andre elevene deres egen studentbedrift gjennom et folkehøgskoleår, i henhold til Ungt Entrepenørskaps retningslinjer.

Side 19

Gjennom året vil du få arbeide med et vidt spekter av problemstillinger under bransjenære forhold - fra konseptutvikling og planlegging til markedsføring og utgivelse av spillet. Hele tiden med tett oppfølging fra linjelærerne på spilldesign og grafikk og en ekstern veileder fra spillindustrien. Danvik tar inn et begrenset antall søkere til spillbedrift, basert på søknad, arbeidsprøver og intervju. Linja er åpen for elever som har gått spilldesign og grafikk året før, men også andre som har den kompetansen og innstillingen som trengs for å få et spill ut i verden.


Side 20

Norges kreative mediefolkehøgskole

TV-PRODUKSJON @ tvproduksjon_danvikfhs

«Etter et år på TV-produksjonslinja har jeg fått se alle de forskjellige mulighetene jeg har i bransjen. Når jeg startet her trodde jeg det var umulig å få plass på 2. året. Nå har jeg plass og kunne ikke gledet meg mer.» -Kamilla Amlien Drømmer du om å jobbe i TV-bransjen og gjøre karriere enten foran eller bak kamera? TV-produksjonslinja er for deg som liker å fortelle historier gjennom levende bilder. Undervisningen er praktisk relatert med mye gruppearbeid. Et år på TV-produksjon gir deg erfaring og innblikk i de fleste områdene innenfor faget TV-produksjon. Flerkamera er linjas hovedfokus, men du jobber med mange og varierte produksjoner, som reportasje, humorinnslag, talkshow, dokumentar og TV-drama. Elevene bestemmer selv innholdet i produksjonene og utvikler idéer til ferdige programmer.

Du får muligheten til å jobbe både foran og bak kamera i skolens eget flerkamerastudio, styre spakene i regikontrollen og jobbe med OB-produksjoner. Du får innføring i blant annet kamerateknikk, AV-teknikk, redigering, lyd, lys, regi, journalistikk, programledelse, scenografi og prosjekt- og produksjonsledelse. På TV-linja er det rom for alle, uansett interessefelt og erfaring. Vi benytter Adobe CC til etterarbeid og både skulder-, studio- og LET-kameraer til opptak.


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 21

«Liker du praktisk arbeid, er dette linja for deg.» -Tonje Grønning Lund, lærer


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 22

YOUTUBE & ENTREPRENØRSKAP

Drømmer du om å skape og utvikle en YouTube-kanal? Hos oss får du mulighet til å utvikle en kanal i fellesskap med andre, samt å utvikle din egen YouTubekanal. I starten av skoleåret vil du følge Foto & some-linja for å lære grunnleggende teknikker innen foto og video. Du får lære å klippe i Premiere Pro og redigere bilder og lage thumbnails i Photoshop og Lightroom. Vi gjennomgår de viktigste virkemidlene for å fortelle historier. Du lærer hvordan du bygger opp en YouTube-kanal og hva som skal til for å få følgere. Gjennom å drive med YouTube og entreprenørskap lærer du mye om å skape innhold rettet mot en spesifikk målgruppe. Du lærer å filme, klippe, formidle og generelt utvikle deg kreativt. Du skal også lære å markedsføre deg selv og kanalen din. Dette er nyttige kunnskaper og egenskaper å ta med seg videre i livet. Det å ha startet og drevet en YouTube-kanal gjør deg til en aktuell kandidat i mange mediebedrifter. Linja er knyttet opp mot Ungt Entreprenørskaps bedriftsopplegg for

studenter, der du får lære hvordan oppstart av en bedrift foregår, og alt det praktiske rundt dette, som for eksempel idéutvikling, organisering, rollefordeling og drift. Det forventes at du har et eget kamera og laptop når du starter hos oss. Det er en fordel om du har kamerastativ og mikrofon til kamera. Hvert år reiser vil til Paris sammen med linjene Foto & some og Skriv!. Vi besøker turistattraksjoner og den store fotomessen Paris Photo. Du vil få mulighet til å lage videoer fra reisen og vlogge underveis.


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 23


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 24


Side 25

Norges kreative mediefolkehøgskole

BEGYNTE Å ELSKE TEATER PÅ DANVIK

Odin Waage satset videre etter skuespillerlinja på Danvik, og figurerer blant annet i dramaserien Rådebank. I denne serien følger vi GT (Odin Waage) i livet som råner på bygda. FOTO: Storyline/NRK

– Jeg begynte å elske teater på Danvik, sier Odin Waage. Han har blitt en etablert skuespiller etter året på skuespillerlinja på Danvik. I 2020 fikk hele Norge se ham som hovedrolleinnehaver i Rådebank. – Tidligere syntes jeg at teater var kleint, men på Danvik fant jeg min vei inn i det. Ellers var det å bo så tett oppå hverandre, jeg fikk venner for livet. Hva var det viktigste du lærte på Danvik? – Jeg vokste mye som person, ble mye tryggere på meg selv. Og det er jo det viktigste! Vi gjorde mange slags leker på linja, og det syntes jeg var litt teit akkurat da vi holdt på, men jeg har skjønt mye bedre i ettertid hvorfor vi holdt på med det. Skuespill-lærerne var helt konge.

Er Glenn-Tore i Rådebank en karakter som du kan identifisere deg med? – Jeg kjenner meg absolutt igjen i han. Jeg jobbet mye med å fiinne ut alle måter GT og Odin var like på, og hva slags forhold vi hadde. Jeg tror jeg brukte alle sider av meg selv. Jeg bodde også en stund i Bø før produksjonen og studerte folk. Jeg så på hvordan de snakket sammen og prøvde å finne ut hvordan de tenkte. Nesten som på folkehøgskolen Det utviklet seg til å bli et vakkert vennskap mellom dere i serien. Dere må ha hatt det fint utenom settet også? – Vi kom kjempegodt overens. Vi ble liksom en gjeng. Dette var også viktig for å «selge» historien! I opptaksperioden på Bø bodde vi på et kristent leirsted og hadde innspilling i noen uker, mandag til torsdag. Så hele innspillingen ble nesten en slags folkehøgskolegreie.


Side 26

Norges kreative mediefolkehøgskole

#danviklife Foto: Malin Skagen

Foto: William Fabian Stang

Foto: William Fabian Stang

Ă˜vrige bilder fra Danviks Instagram

Foto: Oskar Johansen


Side 27

Norges kreative mediefolkehøgskole

Foto: Malin Skagen

Foto: Malin Skagen

Fritiden på folkehøgskolen er full av aktivitet, og i stor grad elevstyrt. Hverdagslivet på Danvik blir også dokumentert av elevene på Instagram, ikke minst linjevis. Verdt en titt! ;)


Side 28

Norges kreative mediefolkehøgskole

DETTE LIKER VI MED DRAMMEN Danvik ligger i elvebyen Drammen – kanskje en av Norges best skjulte byperler. På disse sidene har vi samlet tips og favoritter fra en håndfull lokalkjente danvikinger. Når du kommer hit blir det opp til deg å finne dine egne favoritter. Velkommen hit, vi tror du vil trives!

FAKTA Avstand til Oslo med tog: Hva ligger i nærheten av Danvik: Gangavstand til sentrum? Gangavstand til togstasjon? Innbyggertall: Oversikt, info og flere tips:

35 minutter (4 mil) Marienlyst Stadion, Drammensbadet, Drammens Museum. Ja. Ja. 100 000 i kommunen, 70 000 i selve byen. drammen.no


Side 29

Norges kreative mediefolkehøgskole

SKØYTEBANE Drammen er et supert sted å gå på folkehøgskole! Du føler at du er sentral nok til byen og storlivet, samtidig som vi er et steinkast unna turmulighetene og friluft. Det er mange gøye aktiviteter å finne her også, og om vinteren så er det en skøytebane rett nedenfor skolen og et kjempekoselig julemarked på torget. Jeg elsker hele atmosfæren til dette stedet! -Anne Lauvstad Røland, stipp TEATER I Drammen så ligger det populære Drammens teater, dit kommer det mange store oppsetninger hvert år og det er virkelig verdt det å dra dit for å se en oppsetning eller to. Drammen er en veldig fin by å gå i for å få inntrykk. Det har hjulpet meg mye når jeg trenger inspirasjon til de forskjellige prosjektene skolen har. -Håkon Andre Fevang, stipp SPIRALEN Det jeg liker best med Drammen er en tur opp til Spiralen og se på den fine utsikten. -Jon Christian Saastad, kokk

BADING Det jeg liker best ved Drammen er å kunne gå tur på de fine gangveiene langs elva på begge sider, stoppe innom Dario og spise ekte italiensk gelato. Samtidig skal man ikke langt ut av byen for å finne fantastiske turområder med skogstjern, topper og ikke minst superbra skiløyper. Noe man bør få med seg dette året er Drammens teater, som etter min mening er ett av landets fineste teatre, en konsert på Union Scene og om vinteren bør man ta bussen opp til Konnerud og ake ned Gamlebakken. Om sommeren er det verdt å besøke Ælvebadstua ovenfor Union og etterpå hoppe rett ut i Drammenselva. -Tonje Grønning Lund, lærer

BIBLIOTEKET Drammen er avslappet og vennlig. Byen har vært kåret til Norges varmeste sommerby 10 år på rad. Turløyper, strender og byrom gjør livet lett å nyte ute – enten du vil gå tur, bade eller ta en kaffe. Bragernes er det tradisjonelle sentrum og nydelig utover høsten når det blir mørkt og alle lysene tennes, mens Strømsø har herlige hipster-vibes. Drammensbiblioteket er en av mine favorittplasser – genialt til jobb, studier eller avkobling. Kulturlivet i Drammen er levende og allsidig. Følg med på programmet på Drammen Scener! -Iren Hope Rønhovde, markedsmedarbeider

SQUASH TURSTIER Jeg liker Drammens teater der man Danvik ligger midt i Drammen, som kan se og oppleve mye, også Union. gir den perfekte blandinga av folke- Squashhallen som ligger ved høgskoleboble og livet i en storby. stasjonen, hvor man kan trene squHer det mange fine turstier for både ash som er utrolig gøy. Og turgående og syklister. Drammen har løypa rundt bruene er veldig både butikker, cafeer og togstasjon, koselig! men også skog, elv og fjell å gå til. -Nina Rossland, kokk Det er en ganske kul mix! -Maria Standal Digernes, stipp


Side 30

Norges kreative mediefolkehøgskole

-FØLG DRØMMEN! Tidligere var de klassekamerater på radiolinja på Danvik, nå er de kolleger i P3. – Det er litt surrealistisk. Dette har alltid vært drømmen. Som barn pleide jeg å leke at jeg lagde radioprogrammer. Pappa bygde til og med et leke-mikrofonstativ til meg. Nå får jeg spille musikk og holde lyttere med selskap daglig. Jeg gleder meg til å gå på jobb hver dag, sier P3-programleder Kristian B. Tysil. Han sørger for trivelig stemning på P3 Tyholt i Trondheim, sammen med kollega Nora Dyrdal Ellingsen. Begge gikk radiolinja på Danvik, deretter mediepraksisåret med plass i NRK. Etter praksisåret fikk Nora sommerjobb som produsent i P3sommer, og nå jobber hun som produsent og vaktsjef i Norske Tilstander på P3. – Egentlig hadde jeg tenkt å gå surfelinje på en annen folkehøgskole! sier Nora. Men så hadde jeg en venninne som gikk radio, og syntes det hørtes spennende ut. Radio er jo ikke noe man bare gjør på egenhånd, det krever en del utstyr, så det å få tilgang på et radiostudio gjorde lettere å velge Danvik. Er bransjen slik du hadde trodd? Kristian: Ja og nei. I motsetning til da jeg lekte radio hjemme, er det tusenvis av lyttere i andre enden. De frie tøylene er litt mindre frie, selv om det er rom for å utforske, prøve og feile. Miljøet i P3 er godt, og vi kolleger gir hverandre mye feedback og støtte. Nora: Det er en tøff bransje, hvor mye handler om å være på rett sted til rett tid. Selvfølgelig må du gjøre en god jobb, men mye handler også om å skaffe seg kontakter. For meg har det vært en positiv opplevelse som stort sett samsvarte med hva jeg hadde hørt på forhånd.

Godt rykte Dere startet på radiolinja på Danvik, gikk et år som mediepraktikanter, fikk sommerjobber i P3 og deretter har det jo gått i ett. Hvordan har læringskurven vært? Kristian: Den har vært bratt! Jeg lærer fremdeles nye ting hele tiden. Da jeg gikk på Danvik ble jeg faktisk spurt om å ta noen vakter som vikar hos P3 i Trondheim, så da pendlet jeg i en periode. Skolen var veldig flinke til å tilrettelegge for slike praktiske erfaringer. Jeg har bokstavelig talt fått følge drømmen min. Danvik har forresten et veldig godt rykte ute i bransjen, jeg møter stadig folk som har gått der.

oklassen vil jeg trekke frem vårt arbeid med livesendingen 24 timer for India. Sei mexicana Hvordan har Danvik vært nyttig for jobben din? Nora: Året på Danvik gjorde meg trygg og rutinert på å avvikle sendinger og å være på lufta, slik at jobben jeg har i NRK nå har blitt lettere å gjennomføre. Det å kunne hjelpe kolleger og si: “det vet jeg hvordan man gjør, det kan jeg fikse!” føles veldig godt når du er helt ny og ikke kjenner noen. Det spøkes jo litt på kontoret om at Danvik er en «talentfabrikk», fordi så mange som jobber i NRK har gått på skolen. Jeg møter ofte på folk som har gått her, og Danvik blir et felles tema.

Nora: Førsteåret i radioklassen var en god start hvor noe av det viktigste jeg lærte var å bli trygg på det tekniske, og trygg foran en mikrofon. Med andreåret som mediepraktikant fikk jeg prøve forskjellige oppgaver ute i bransjen. Jeg fikk veldig mye ut av andreåret, og vil si at det har vært avgjørende for hvor jeg er i dag.

Kristian: Jeg lærte mye om journalistikk, og spesielt om intervjuteknikk. Noe av det som er fint med Danvik, er at du får testet ut det du er interessert i. Gjennom trening har jeg blitt mer og mer komfortabel med oppgaver jeg før syntes var skumle.

Hva er ditt sterkeste Danvik-minne?

Nora: Nyt tiden din på Danvik. Fokuser på å ha det gøy. Prøv å gå inn i det med en innstilling om at du skal ha det bra, og husk at de rundt deg vil deg godt. Ikke legg for mye press på hva du skal oppnå. Det er først i etterkant av folkehøgskoleåret mitt at jeg skjønte hvor mye jeg hadde lært, og hvor nyttig det var.

Nora: Vi var en stor vennegjeng! Alle de morsomme øyeblikkene som skjedde da vi bare hang sammen, er noe av det jeg husker best. Et minne jeg husker spesielt godt, var da vi lagde radiodokumentar. Det var rett før vi skulle levere, og jeg og noen andre satt oppe i radioklasserommet hele natta for å bli ferdige. PC-en min streika, jeg ble oppgitt og frustrert og hadde lyst til å bare drite i hele greia. Likevel er det noe av det jeg husker aller best, fordi vi hadde det så hyggelig og gøy selv om vi var pressa på tid. Kristian: Samholdet, vennegjengen. Vi har god kontakt den dag i dag. Mer spesifikt for radi-

Har du et tips til nye danvikinger?

Kristian: Følg drømmen, selv om den noen ganger kan virke langt frem! Gjør det du har lyst til, lær av de andre, utnytt det å være på folkehøgskole til det fulle. Og spis masse sei mexicana! Altså, jeg er egentlig ikke så glad i fisk, men akkurat sei mexicana er helt utrolig godt.


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 31

Foto: privat


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 32

USA På våren går turen for alle elever til USA. I filmhovedstaden Los Angeles bor vi på et flott hotell i gangavstand fra Walk of Fame. Priviligerte som vi er, får vi se sider av Hollywood som andre bare kan drømme om. Hvert år er vi innom blant annet Warner Bros., Universal Studios og Venice Beach. Skolens brede kontaktnett gjør at vi får møte spennende personligheter fra ulike bransjer i Hollywood. De deler sine historier om veien til å bli profesjonelle aktører, og om livet sitt i bransjen. Du kan snakke med dem og stille spørsmål. På tidligere turer har vi blant annet møtt forfattere, gamingspesialister, DJ-er, komponisten til Spiderman-filmene, produsenten av American Idol, samt coachene til Beyoncé og Will Smith.


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 33

INDIA foto: Maria Fjellstad

Har du lyst til å gjøre en forskjell i verden? Synes du det hadde vært spennende å besøke et landsbyliv helt forskjellig fra din hverdag? På Danvik har vi et solidaritetsarbeid hvor vi støtter et skoleprosjekt i byen Dumka i India. Gjennom hele året har vi aksjoner og innsamlinger til bygging av skoler og skoledrift i regi av den lokale organisasjonen ESAF, og som støttes av ACTA, Normisjon i Norge. I løpet av skoleåret arrangerer vi skoletur hvor vi besøker prosjektet, er på skolebesøk og møter en helt annen måte å leve på. Har du lyst til å bli med?

«Indiaturen forandra meg og jeg kommer alltid til å ha turen hjertet nært. Å få dra dit med Danvik er en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.» -Karen Reistad

foto: Nikita S Boger

foto: Sofie Dyrhol


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 34

BERLIN Berlinalen er en årlig begivenhet for filmelevene på Danvik. Festivalen er en av verdens største og roneangivende bransjeeventer. Den arrangeres hvert år og du får oppleve en uke med tettpakket program. Her deltar du på mestermøter med norske og internasjonale filmskapere. Dessuten får du se mange filmer du ellers ikke ville fått se!


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 35

PARIS I november reiser linjene Foto & some, YouTube og entreprenørskap og Skriv! til Paris. Vi besøker Paris Photo, en stor fotomesse hvor over 130 gallerier, fotobok-forlag og utstillere fra hele verden samles. Vi besøker hjemmet til Victor Hugo, og Café de Flore der Jean-Paul Sartre og Simone de Beauvoir var stamgjester. Du får også se Triumfbuen, Eiffeltårnet og Louvre.


Norges kreative mediefolkehøgskole

ET INTENST LEVENDE DØGN Gled deg til skoleårets storproduksjon: livesendingen «24 timer for India».

Side 36


Side 37

Norges kreative mediefolkehøgskole

Livesendingen på Danvik er årets høydepunkt for mange. Prosjektet startet så smått med et prosjekt i radioklassen i 2019, og utviklet seg derfra til å bli en storproduksjon som involverer alle linjene på skolen. Med noen ukers forberedelsestid i ryggen, skal elevene samarbeide om en livesending i TV, radio og på nett, hvor formålet er å samle inn penger til LIMS – en fagskole for ungdom i India.

Samarbeid og egenutvikling Mediepraktikant Emilie Nygård Bråten deltok som elev på livesendingen i 2020. Hun sitter igjen med svært positive erfaringer. Hva sitter du igjen med av høydepunkter/minner etter livesendingen? – Høydepunktet var å se at så mange ulike mennesker kan gå sammen og skape et produkt for et felles mål. Det fikk oss til å se at vi kanskje var likere enn vi trodde og kunne skape vennskap som kan vare livet ut. Hva slags oppgaver hadde du? – Jeg var på to grupper, både sosiale medier og India-gjengen. Siden jeg var med på India-turen hadde jeg materiale derifra og kunne bidra med både video og bilder. Samtidig var jeg på sosiale medier hvor jeg lagde videoer og tok bilder før og under sendingen. Hva lærte du? – Jeg lærte å se prosjekter og ideer fra andre perspektiver ved å formulere en ide høyt, slik at andre kunne forstå og gi tilbakemeldinger, noe som gjorde at jeg fikk videreutviklet både mine ideer og meg selv, avslutter Emilie. Blant de ansatte som har vært tungt involvert, er skuespillærer Terje Halsvik og studierektor Olav Øygard. 24 intense timer – Det jeg husker aller best fra livesendingen 2020, er at jeg prøvde å legge meg til å sove litt på et møterom her på skolen, men det gikk ikke. Hodet gikk i hundre og jeg bare måtte opp for å sjekke at alt gikk bra. Da sendingen var slutt, det innsamlede beløpet var offentliggjort og konfettien skutt opp, var det deilig å gå å legge seg! forteller Terje. Hva er det elevene egentlig lager i løpet av livesendingen?

– Innholdet varierer typisk litt gjennom døgnet, forklarer Terje. På natta blir det slumber party-stemning med challenges og slikt, mens på dagtid går det mer i gameshows. Men det er stor variasjon. – Bare det å gå rundt på skolen og være en del av den spesielle stemningen er noe helt eget, sier Olav. Gjennom dette prosjektet får alle bidratt med sitt. Elevene får noen rammer for hva de skal innom i løpet av sendingen, men de har også mye frihet. Både de gjennomarbeidede programmene og de mer uredigerte streamene er interessante, og bidrar til helheten på hver sin måte. Alle er viktige Det er mye som må fikses for at en så stor produksjon som denne skal fungere. Scenografi, sponsorer, skuespill, spill … Det er tusen løse brikker og noe for alle å bidra med. En av hovedgrunnene til at vi på Danvik elsker livesendingen, er hvordan elevene får erfare i praksis at hver enkelt person er nyttig og viktig i helheten.

«Jeg fikk videreutviklet både mine ideer og meg selv.»

>


Side 38

Norges kreative mediefolkehøgskole

«Høydepunktet var å se at så mange ulike mennesker kan gå sammen og skape et produkt for et felles mål.» -Emilie Nygård Bråten

Hva lærer du av være med på 24 timer for India? 1. Dette er en realistisk storproduksjon. Du vil se hvor viktig det er å planlegge og organisere. 2. Du lærer at du er en viktig brikke i en større helhet – det er bruk for deg og dine evner! 3. Du lærer å se hva som trengs der og da, og å ta medansvar for at en produksjon blir vellykket. 4. Du lærer å jobbe solidarisk og reflektere over egne verdier inn i en kreativ produksjon.

Hva er LIMS? Inntektene fra livesendingen går til Lahanti institute of multiple skills (LIMS) – en skole i den indiske byen Dumka, hvor de tilbyr fagutdanning til kvinner og ungdom som mangler skolegang eller jobb. Gjennom samarbeidet med Danvik har skolen kunnet ta imot stadig flere elever. Våre India-turer går selvsagt hit, hvor vi får erfare hvordan LIMS bidrar positivt i sitt lokalsamfunn.


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 39

Alt for en god sak!


Side 40

Norges kreative mediefolkehøgskole

INTERNATLIVET «Dette året har lært meg å ha troen på meg selv og gitt meg venner som jeg ikke trodde fantes.» -Sara Steen «Danvik har gitt meg mulighetene jeg ellers aldri ville fått. Danvik gjorde det å starte et nytt liv på andre siden av landet så utrolig trygt.» -Henriette Lundbakk – Jeg brenner for å lære bort verdien av å leve med hverandre, sier internatleder Dag Arnold Gryting. Man lærer mye om seg selv ved å bo så tett som vi gjør på en folkehøgskole. For mange er folkehøgskoleåret første gang de bor hjemmefra. Det er mye som kan oppleves som nytt. Alt fra å omgås folk som er annerledes enn seg selv, mestre sin egen psykiske helse, til praktiske ting som klesvask og kjøkkentjeneste. Hvordan skal det gå? Vel – det pleier å gå helt fint!

Hvordan er det å begynne på Danvik? – For to tredjedeler går alt problemfritt, og de finner seg til rette med en gang. Men det er også normalt å kjenne på noen utfordringer. For de elevene som sliter, vil jeg gjerne si at de ikke er alene. Vi er flere ansatte på huset som er her for å hjelpe deg å finne ut av ting, enten det er praktisk eller psykisk. Vasking og rydding Når du blir danviking får du romsjekk, gangvask og kjøkkentjeneste. Du må vaske dine egne klær, og vaske rommet og badet ditt ukentlig. – Det er store variasjoner i hvor flinke elevene er til å holde det rent og ryddig rundt seg. Men de fleste får det fint til etter hvert, sier Dag Arnold. Han har ansvar for å følge opp elevene og organisere vaskedager på skolen. Eller som han selv pleier å presentere seg: «Jeg passer på at du vasker rommet ditt – og deg selv.» Som en smakebit kan du bare lære deg dette først som sist:

Du er verdsatt som menneske – ikke bare prestasjonene dine Dag Arnold vokste selv opp på en folkehøgskole hvor lærerne faktisk bodde på tunet med familiene sine. – Det var helt fantastisk for oss ungene. Alle elevene som lekte med oss, og det å dra på besøk hjem til læreren som sjonglerte jobben med egne unger … Helt sånn er det ikke på Danvik, altså, men vi har likevel folkehøgskolegenet, sier Dag Arnold. Lærerne her blir ofte beskrevet som flinke til å se den enkelte. De bryr seg om hvordan du har det som menneske. Et slags friår, bare smartere Mange elever kommer til Danvik for fagene våre, men så handler det egentlig like mye om livsmestring, dannelse og det å bli kjent med seg selv. Hvilke elever er det mest av på Danvik? – Danvik er kanskje en av de mest faglig fokuserte folkehøgskolene i Norge, og holder et høyt nivå på utdanningen. Derfor treffer vi jo en del av dem som bestemte seg i ung alder for hvilken yrkesvei de ville gå, men det er også mange som kommer hit og egentlig bare vil ha et annerledes år, teste ut en interesse, treffe nye mennesker og rett og slett modnes. Begge deler er fullt og helt velkommen.

Den rosa kluten = til å vaske badet Den blå kluten = til å vaske resten

Gangwars Når du flytter inn på Danvik får du rom i en av gangene på internatet. Hver gang har flere rom, samt felleskjøkken og elevstue. Ofte blir du derfor ekstra godt kjent med dem i samme gang som deg selv. Hvert skoleår arrangeres lagkonkurransen «gangwars» for å hjelpe til å dyrke frem vennskap og samhold naborommene imellom. «Du skal bo på gangen din hele året, så det er viktig med et godt miljø. Det første prosjektet stippene setter i gang på høsten er derfor for å bli kjent med gangen sin. Som den mediefolkehøgskolen vi er, passer det perfekt med et prosjekt hvor hver gang må samarbeide om å lage en video som vises til resten av skolen. Det er veldig gøy.» -Julie Holmberg, stipp


Norges kreative mediefolkehøgskole

Side 41


Side 42

Norges kreative mediefolkehøgskole

ROM 202: -Vi har blitt veldig godt kjent på kort tid Ingebjørg og Elise er roomies.

– Vi bodde faktisk ikke sammen de første par ukene, sier Ingebjørg. Men så fant vi ut at vi to passet mye bedre sammen, så vi byttet rom. Vi besøker dem en morgen i november, mellom frokost og undervisning. Rommet er lyst og ryddig. Det lukter godt fra et duftlys i vinduet. Ifølge dem selv har de et av Danviks koseligste dobbeltrom. Passer på hverandre Hvordan var det å flytte inn her og møte roomien? Elise: Jeg var spent i starten. Det var første gang jeg skulle bo hjemmefra og alt var nytt. Men Ingebjørg og jeg har blitt gode venner. Ingebjørg: Elise og jeg passer sammen fordi begge er over gjennomsnittlig ryddige av oss, og vi har litt av den samme stilen. Er det litt sånn at dere blir hverandres familie her på Danvik? Ingebjørg: Ja. Blir du for eksempel syk, kommer det gjerne sju-åtte stykker og lurer på om du trenger noe, tilbyr seg å hente mat eller medisiner ... Vi er flinke til å passe på hverandre. Og vi har blitt veldig godt kjent på kort tid. Elise: Vi har vært her i 11 uker, men det føles mye lenger siden vi startet.

Hva er den andres beste egenskaper? Ingebjørg: Elise er flink til å tilpasse seg mine behov og min personlighet. Elise: Ingebjørg er en god samtalepartner – vi kan virkelig snakke om alt. Hvem av dere er mest ryddig? Elise: Begge er nok ryddige av seg, men Ingebjørg kanskje litt ekstra. Ingebjørg: Ja, det stemmer nok. Hva irriterer deg med roomien? Ingebjørg: Det er ingenting ved Elise som irriterer meg, egentlig. Hvis jeg skal gjette på hva som kan være irriterende med meg, så er det kanskje at jeg blir fort sliten og trenger å være litt for meg selv. Elise: Det er ikke noe spesielt som irriterer meg ved Ingebjørg. Det har vært viktig for oss å ta småting med en gang slik at det ikke hoper seg opp irritasjon! Det anbefaler jeg alle roomies å gjøre. Ingebjørg: Det er viktig at man kan gi hverandre egentid. Hvis Elise trenger en time alene på rommet, kan jeg gå meg en tur. Og omvendt.


Side 43

Norges kreative mediefolkehøgskole

Å bo hjemmefra

Tips til nye elever

Hva synes dere om rommet? Elise: Vi har gjort det koselig her, med lys og bilder. Det er mye hva man gjør det til. Rommet i seg selv har ikke så mye personlighet, så man former det litt som man vil. Badet kunne kanskje vært litt større hvis jeg skal pirke på noe. Ingebjørg: Vi får skryt for hvor fint vi har det rommet! Hvis det er noe som er litt irriterende, er det kanskje at vannet flyter utover hele badegulvet når man dusjer. Men det er jo bare å tørke opp.

Har dere noen tips til neste års elever? Ingebjørg: Kjøp nal til dusjen! Elise: Ta med pynt! Gjør det hjemmekoselig. Ingebjørg: Ja, ta med mer pynt enn du tror at du trenger. Da vil folk henge på rommet ditt. Og så vil jeg si at du ikke trenger å stresse så mye med hvem du blir kjent med først. De vennene du får i starten, er kanskje ikke dem du kommer til å være mest sammen med hele året. Elise: Prat med folk, bli kjent, tør å være den som går bort og sier hei. Kanskje den som ender opp med å bli bestevennen din er noen du ikke blir kjent med de første dagene. Ingebjørg: En fin måte å bli kjent med folk på, er å spille spill med dem. Ja, det er jo masse spill i peisestua. Ingebjørg: Ja, og de er fine å bruke, særlig i starten. Da får du sett hvordan folk er.

Går det greit med klesvasken og sånt? Ingebjørg: Ja, jeg har bodd på hybel før og er vant til å vaske mine egne klær. Elise: For meg var det nytt, men jeg synes det går fint. Ingebjørg: Vi pleier å vaske klær sammen. Så sparer vi på vann og tar vare på miljøet. Elise: Og så sparer vi såpe, så det er økonomisk også! Har dere lært noe om dere selv av å bo her på internatet? Ingebjørg: Jeg har lært meg å tilpasse meg til andre, og å være tydelig uten å såre dem rundt meg. Jeg kan for eksempel si ifra på en god måte når jeg trenger litt alenetid. Elise: Jeg har lært at jeg liker å være rundt mennesker hele tiden. Jeg har nok litt FOMO, er redd for å gå glipp av ting! Ingebjørg: Ja, Elise slapper aldri av. Elise: Jeg slapper av når jeg sover, da!

Har dere noe mer dere vil tilføye? Elise: Det er koselig å bo på dobbeltrom. Jeg vil absolutt anbefale det! Da har du alltid noen å prate med. Ingebjørg: De som bor på singelrom kan ha lettere for å føle at de går glipp av noe. Vi på dobbeltrom har jo alltid noen. Elise: Og så er det ikke en regel om at du må bli bestevenn med roomien din!


Side 44

Norges kreative mediefolkehøgskole

INNSIDEINFO DANVIK SETT FRA STIPPEBOLIGEN «Danvik har gjort meg flinkere og tryggere på å hoppe inn i ting og bare gjennomføre det.» -Julie Holmberg

Julie Holmberg er en av sju stipendiater – også kalt stipper – på Danvik. I fjor var hun elev, nå er hun her som en kombinasjon av elev, arrangør, miljøarbeider og altmuligkvinne. Av alt man kan bruke tiden sin på, hvorfor valgte du å bli stipp? – Jeg søkte på flere ting, både på stippejobben, videre studier og praktikantordningen til Danvik. Det skader jo ikke å søke på flere ting, jeg ville gi meg selv så mange muligheter som mulig. Grunnen til at jeg endte opp som stipp er at jeg trengte et ekstra år på å bestemme meg for hva jeg vil studere. Det var også et trygt valg ettersom jeg visste at jeg kom til å trives, få tjent litt ekstra penger og lært noe nytt. Jeg fikk et veldig positivt inntrykk av stippene i fjor, men det er først nå at jeg skjønner hvor mye arbeid som lå bak alle temaukene og kveldsaktivitetene. Står bak arrangementer Hva gjør egentlig en stipp? – Å være stipp er å ha et andreår på Danvik. Vi har tilknytning til en linje og følger en vanlig skoledag. I tillegg har vi egne møter

og samlinger. Som stipp er vi med og lager sosiale arrangement som halloweenfest, globalløp, tema-uker og bursdagsfeiringer, i tillegg til å henge med elevene i peisestua og ordne quiz, kakao og kos. Du gikk filmlinja i fjor, og er nå stipp i fotoklassen. Hvordan var den overgangen? – Jeg var veldig spent før jeg startet i fotoklassen, men jeg er veldig fornøyd, både med læreren og med faget. Det var foto jeg drev mest med på filmlinja også, så det er utrolig fint å kunne fordype seg i faget. Likevel så savner jeg filmlinja. Det var et helt annet miljø med mer enn dobbelt så mange elever i klassen. Jeg savner også dynamikken, samarbeidene og de intense dagene på filmsettet. Samtaler gjennom vinduene Dere stipper bor i et eget hus på skolens område - den såkalte stippeboligen. Hvordan er det? – Det er godt. Vi stippene har fått muligheten til å bli ekstra godt kjent, i tillegg til at det er enklere å støtte hverandre når vi bor sammen. Når vi er på internatet

skal det ikke så mye til at noen spør om når det er middag eller om de kan låne nøkler. Derfor er det godt å ha et sted hvor man kan trekke seg unna for å ta seg litt pauser innimellom. Selv om vi selvfølgelig savner å bo på internatet sammen med alle elevene. Det er ekstra hyggelig å pusse tenner sammen i gangen og ha samtaler gjennom vinduene. Dere er sju stipper på Danvik, fordelt på flere av skolens førsteårslinjer. Hvor godt kjente dere hverandre fra før? – De fleste av årets stipper var en del sammen i fjor, og kjente hverandre derfor ganske godt da vi startet i høst. Jeg var nok unntaket, men merket ikke stort til det. Jeg hadde jo hilst på alle året før og de var veldig imøtekommende. Det tok ikke lang tid før vi alle ble veldig gode venner. Får dere lønn for å være stipper? – Vi får gratis losji, kost og undervisning, i tillegg til litt lommepenger. Det er bare å hoppe i det Hva tenker du om måten utdanningen er lagt opp på?

– I motsetning til videregående skoler har folkehøgskolen kun ett linjefag og ingen karakterer eller eksamener. Det er mer fokus på praktisk læring og man lærer av å bli kastet ut i nye utfordringer. Det er mye prosjektarbeid og samarbeid, både innad i linjene og mellom linjer. Jeg personlig er glad i skole og hadde nok trivdes med enda mer teori, men jeg ser at den praktiske fremgangsmåten fungerer best for fellesskapet av elever som velger å gå her. Folkehøgskolen gir en læring i livsmestring og sosial kompetanse. Kreativiteten din blir stadig utfordret med morsomme challenges på ettermiddagene og du får muligheten til å lære mer om deg selv ved å teste ut flere typer sosiale sammenkomster. Hva har du lært hittil? – Jeg trodde jeg var god på samarbeid etter å ha gått tre år på musikklinja for så å gå ett år her på film. Men det å være syv stykker som bor så tett på hverandre og som har i oppgave å samarbeide om alt, hele døgnet rundt – det er noe helt annet! Vi lærer, og blir bedre og bedre for hver dag som går. Jeg må skryte av rektor Hege og vår internatleder Dag


Side 45

Norges kreative mediefolkehøgskole

Arnold som har gjort en så god jobb med å sette oss sammen som et team. Vi har hver våre styrker og utfyller hverandre. En annen ting jeg har lært, har med mentalitet eller innstilling å gjøre. Jeg har blitt mye flinkere til å tenke at “OK, men det fikser vi!” når vi møter på utfordringer. Danvik har gjort meg flinkere og tryggere på å hoppe inn i ting og bare gjennomføre det.

Venner til alle døgnets tider Hva er ditt beste Danvik-minne? – Det er vanskelig å velge bare ett, så hvis jeg får lov til å nevne flere … Det må være turene. Jeg var med på studieturene til India og Berlin. Vi fikk oppleve utrolig mye som jeg aldri hadde fått ellers. For ikke å snakke om samholdet, hvor nær man blir med de man reiser med. Jeg trivdes også særdeles godt på filmsettene. Ingenting topper alle de herlige

diskusjonene og latterkrampene vi hadde. Sist men ikke minst er nok det jeg kommer til å savne aller mest, internatlivet. Det å kunne bo med alle vennene sine, å ha dem så lett tilgjengelig til alle døgnets tider er en gave. Vi hadde så mye koselige stunder sammen, ikke bare på rommene men også til alle måltidene og i peisestua. Hva er ditt beste Danvik-tips?

Stippegjengen 2020-2021, med Julie i midten. Foto: privat

eldre elever på gårdsplassen som samles til strikkeklubb, bingo og reunions, som gikk her for over 40 år siden. Det er iallfall ingen tvil om at de du møter på Danvik kommer du til å ha masse bruk for. Ikke bare i år, men senere i livet også. Er det noe du tenker at folk burde vite om Danvik, som vi kanskje glemmer å fortelle om eller tar som en selvfølge? – I tillegg til å være en folkehøgskole som passer alle med medieinteresse og som vil utforske litt, er Danvik også veldig opptatt av å tilrettelegge for de som ønsker et framtidig yrke innen mediebransjen. På skolen har vi klipperom,

klipperom, blackbox, TV-, foto-, og radiostudio, hvor elevene får boltre seg, og til og med gå live på lufta. Det er mye gøy som skjer i løpet av året, også: flere klasser har utstillinger og forestillinger, TV har julesendinger, filmklassen viser filmene sine på det store lerretet på Drammen kino, og i januar samles alle elevene og jobber sammen i en storslått 24 timer live flerkameraproduksjon. Uansett om du vil jobbe med medier i fremtiden, eller bare prøve noe nytt, er Danvik et fantastisk utgangspunkt for å utfordre ditt kreative potensial. Her må du utnytte utstyret, veiledningen, og de andre elevene for alt de er verdt! Det er ikke

noe som kommer gratis senere i “den virkelige verdenen.” - Også har vi basseng da ;) Hva skal du gjøre etter Danvik? – Jeg skal studere, men har ikke bestemt meg for hva ennå.

TIPS: Vil du se mer fra stippene på Danvik? Følg @stippestappen på Instagram!

– Bli kjent med så mange som mulig! Vær åpen. Tør å sette deg med noen nye i spisesalen. Jeg hører fra de som er praktikanter i år at de allerede har fått bruk for kontaktene de skaffet seg her i fjor. Det er sant som lærerne sier: Det er danvikinger overalt i bransjen! Og det er lettere å ta kontakt hvis dere kjenner hverandre litt fra før. Kanskje også blir du kjent med din fremtidige bestevenn. Vi ser stadig en gjeng med


Side 46

Norges kreative mediefolkehøgskole

SPILLBEDRIFTEN FANCY WALRUS: – Vi har fått en unik mulighet til å jobbe med dette i trygge rammer Lurer du på hvordan det er å drive med spill på Danvik? Casper Verschuure er en av elevene på Spillbedrift – et av våre andreårstilbud for dem som vil dykke dypere inn i faget sitt. Han mener at spillfaget kan passe for mange. – Spillbedriften vår, Fancy Walrus Entertainment, utvikler et eventyrog utforskningsspill. Kort sagt har faren din forsvunnet når han skulle utforske et område dekket av en magisk tåke og du har blitt sendt ut etter han, forteller Casper. Styrer sin egen hverdag – Vi er seks stykker. Alle produserer sin del av spillet og har hver sine oppgaver. Det fungerer godt. Som gruppe er vi respektfulle overfor hverandre, vi løser små konflikter etter hvert, og folk er generelt engasjerte i det de holder på med. Det er ingen som er negative. Hvordan klarte dere å lande på en spillidé? – Da vi startet skoleåret i høst, ga vi oss

selv én uke til å produsere et fullstendig spill. Det hjalp oss å komme inn i riktig modus. Som en følge av det, fikk vi ideer som vi kunne jobbe videre med. Vi testet litt forskjellig, og valgte å gå videre med det spillet vi lager nå. Det har endret seg mye siden starten! Følger dere undervisning, eller jobber dere selvstendig? –Spillbedrift er en videreutvikling av førsteårslinja spilldesign. Vi jobber mye på samme måte som mediepraktikantene, men vi bor her på skolen. Lærerne er tilgjengelige for oss som veiledere, og hjelper oss når vi støter på problemer. Men det er opp til oss å styre oss selv, legge opp egne arbeidstimer og slikt. I tillegg møter vi opp på skolens morgensamlinger, danvikkvelder, og lørdagsseminarene hvis vi vil. Utover at vi driver med spilldesign, har vi også registrert et selskap gjennom Ungt Entreprenørskap, og må sette oss inn i hvordan man etablerer bedrift og tenker som en bedrift. Viktigst å få spillet ut på markedet Hvor langt er det meningen at dere skal komme med spillet innen skoleåret er ferdig? – Målet for året er å ha utviklet og publisert et ferdig spillprodukt. For oss er det viktigst å få det ferdig og ut på markedet – ikke at det blir verdenskjent eller at vi skal tjene mye penger på det. Læringsproses-


Side 47

Norges kreative mediefolkehøgskole

Bilde: Fancy Walrus Entertainment UB

«Jeg vil si at Danvik er en veldig bra opplevelse å ha.» -Casper Verschuure sen her er det aller viktigste. Vi har fått en unik mulighet til å jobbe med dette i trygge rammer, og har ingenting å tape. Hva er dine egne ønsker eller ambisjoner etter dette året? – Jeg har lyst til å jobbe med storytelling eller visuelle effekter. Både grafisk design og historiefortelling har jeg fått veldig sans for. Det er kompetanse som kan brukes til mye forskjellig. Hvor mye har Danvik hatt å si? – Det har hjulpet en god del til å få realistiske forventninger til spillbransjen, og å bli tydeligere på egne interesser. Danvik gir muligheten til å finne ut hva man vil Hvem passer spillinja for? – Du må være interessert i å lage spill, ikke bare å spille spill. Det er to forskjellige ting. Produksjon er nøkkelen! Vi hadde en spillelev her i fjor som var veldig interessert i spill, men han innså at han bare lik-

te å spille – ikke å produsere. I år er han stipp på en annen linje. Han fikk virkelig testet ut en interesse, og fant ut at det ikke var riktig vei for ham. Det er det viktig lærdom i! Sånn ellers er livet som spillelev mye arbeid. Du må være forberedt på å jobbe effektivt og nøyaktig. Men hvis du er interessert i enten det visuelle, historieskaping, programmering eller matte passer du inn. Spill har jo alt. Nå som du er inne i ditt andre Danvik-år: Hva er Danvik i et nøtteskall for deg? – Det er en veldig spesiell opplevelse. Både læring og det sosiale livet ditt er på skolen. Du lever på en måte i et eget samfunn, samtidig som vi også forholder oss til verden rundt oss. Jeg vil si at Danvik er en veldig bra opplevelse å ha. Det skjer noe hele tiden, og det er trygge rammer for å finne ut hva man vil gjøre med resten av livet – og kanskje hva man ikke vil gjøre.


Side 48

Norges kreative mediefolkehøgskole

BRANSJEFOLK OM DANVIK Noen kaller Danvik for talentfabrikken. Andre har kalt oss for «et lite stykke medie-Norge». Mange har fått realisert drømmene sine på Danvik og gjort karriere innen kreative og medierelaterte fag. Her er noen av dem.

«Året på Danvik var skikkelig spennende, og skolens teateroppsetning inspirerte meg så absolutt til videre jobbing på scenen.» -Jon Øigarden, skuespiller «Jeg hadde et minnerikt år på Danvik, og husker at jeg egentlig følte at jeg lærte mer der enn jeg gjorde første året på Journalisthøgskolen.» -Lisa Marie Gamlem, filmregissør

«Danvik har vel egentlig hatt alt å si for karrieren min. Påbyggingsåret gjorde at jeg fikk praksisplass i radio NRJ, som ble starten på min karriere som programleder. Det er en unik mulighet til å få en fot innenfor bransjen, som kan være helt avgjørende for videre jobb og karriere. Jeg er veldig takknemlig for min tid på Danvik, og mulighetene det ga meg.» -Ida Fladen, programleder «Danvik var det perfekte springbrettet inn til min drømmekarriere. Jeg fikk lov til å dyrke og jobbe med radio, ved siden av at jeg fullførte noen studier. Gjennom Danviks fantastiske 2. år fikk jeg jobben som videre førte meg inn i NRK og P3 og videre til programlederjobb i TV2 og God kveld Norge.» -Niklas Baarli, programleder

Jeg hadde praksis i NRK Supernytt. Startet som usikker praktikant, etter ett år fikk jeg videre jobb som programleder. Andreåret er en helt unik mulighet! -Selma Ibrahim, programleder «Jeg har, som mange andre mediefolk, utdannelsen min fra talentfabrikken Danvik. Etter Danviks andreår i TV Buskerud ble jeg ansatt, og gikk deretter videre til jobb i TV2.» -Jon Hartvig Børrestad, journalist «Danvikåret er det året som har betydd mest for min karriere. Jeg kunne ingenting da jeg startet og kun ett år etter får jeg jobb som programleder på TV, og hovedrolle på Det Norske Teateret.» -Kash King, skuespiller


Side 49

Norges kreative mediefolkehøgskole

MEDIEPRAKSISÅRET - Et unikt andreårstilbud med praksis i bedrift

Etter et år på Danvik har du kanskje lyst til å prøve deg ute i den virkelige medieverden? Samarbeidsnettverket til Danvik gir deg muligheten til en pangstart på karrieren med vårt andreårstilbud. Mediepraksisåret gjør at du kan være praktikant i en mediebedrift innen for eksempel radio, film eller TV, samtidig som du beholder elevstatus og får kurs og nettverkstilbud på Danvik. Mange har fått sin start på en drømmekarriere på denne måten!

Nora S. Veidal er mediepraktikant i NRK Super. Kan du si litt om hva du jobber med i NRK Super? Akkurat nå er jeg med i redaksjonen og får være litt med på å lage innhold til serien Lik Meg! Hvordan har du foreløpig opplevd mediepraksisåret? I starten syns jeg det var veldig spennende, men kanskje mest skummelt. NRK er så svært med mange mennesker, og man vil jo gjerne gjøre en god jobb og gi et bra inntrykk. Heldigvis har jeg blitt tatt skikkelig godt imot, fulgt opp godt og jobber med så kule og fine mennesker som legger veldig til rette for at jeg skal få lære og gjøre de tingene jeg er interessert i! Man skjønner fort at det egentlig ikke er så veldig mye å være redd for, og at du er i praksisplassen for at DU skal lære og kose deg, og at de du jobber hos vil at du skal lære mest mulig spennende på ett år. Hvordan tenker du at dette året kan hjelpe deg videre i livet? Både folkehøgskole og mediepraksisåret har hjulpet meg ekstremt mye til å komme meg ut av komfortsonen min sosialt. Før disse årene kunne jeg ikke se for meg å klare å skjønne meg på/ta kollektivtrafikken i Oslo for eksempel, eller bo med tre andre jenter her og klare meg fint selv. Men det går faktisk veldig fint. I tillegg finner man jo ut i løpet av praksisåret om dette er noe for deg eller ikke, eller hva du helst kunne tenke deg å gjøre innenfor mediebransjen. Jeg har i hvert fall funnet interesse for noe jeg ikke trodde jeg var interessert i før praksis! Alt i alt blir man litt mer oppmerksom på egne interesser og forskjellige muligheter, OG man lærer å bo og lage mat for seg selv. Nora S. Veidal. Foto: privat

«2. året hos FremantleMedia ga meg en helt unik vei inn i mediebransjen. Etter et år som evig ja-menneske, med hunger for ny kunnskap og spennende prosjekter, endte jeg året med tilbud om jobb videre.» -Ole-Jacob Steen-Hansen

«Hos Strix televisjon fikk jeg verdifull erfaring og kontakter, og videre har jeg jobbet på Farmen både som caster og regi. 2. året har virkelig betydd alt for karrieren min og er det beste valget jeg noen gang har tatt.» -Marius Hagen

Et utvalg av praksisplasser de siste årene: Fremantle | Se og hør | Mastiff | Radio NRJ | NRK | Radio Rock | Monster | P4 | Warner Brothers | Strix


Side 50

Norges kreative mediefolkehøgskole

PRAKTISK INFO Internatet På Danvik bor nesten alle elevene på skolen. De fleste bor på dobbeltrom, men vi har også noen enkeltrom. De aller fleste rommene har egne bad. Rommene er fordelt på flere ganger. Hver gang har felles elevkjøkken og stue. I tillegg er det flere fellesområder (peisestue, lobby m.m.) som brukes av alle skolens elever. PS: Det er ikke mulig å bo på internatet i skoleferier. Husregler: Vi har ikke så mange regler, men dem vi har er viktige: •Vi har et rus- og alkoholfritt miljø på Danvik. •Vi tar hensyn til hverandre. Det betyr nattero fra kl. 23.00. Utover dette er det et felles ansvar å sørge for et positivt miljø på skolen. Mat Danvik har eget storkjøkken og matsal. Her får du frokost, lunsj, middag og kveldsmat. Middagsmenyene endres hver uke. Øvrige måltider serveres vanligvis som buffet med et utvalg av brød, pålegg og frukt/ grønnsaker. I peisestua finner du et kaffehjørne hvor du kan hente deg kaffe gjennom skoledagen. Skulle du ønske å lage deg mat utenom fellesmåltidene, benytter du elevkjøkkenet i internatet.

Vi tilbyr selvfølgelig allergivennlig diett og vegetardiett. Eksempel på en ukemeny: Mandag: fiskegrateng Tirsdag: pannekaker og ertesuppe Onsdag: pasta med ost og skinke Torsdag: kyllinggryte Fredag: hamburgere Lørdag: kylling tandoori Søndag: medisterkaker Fritid På fritiden er det mye som skjer! For eksempel filmkveld i skolens egne kinosal, Harry Potter temauke, intervalltrening, Mario Kart-turnering, vaffelsteking, skogstur, bading (vi har både eget svømmebasseng og gangavstand til badestrand), pysjamasparty, bibelsamlinger, quiz, juleverksted, og selvsagt feiring av begivenheter som Halloween og «Alles bursdag» (felles barnebursdag for alle elever). Du kan selvfølgelig dyrke egne hobbyer, dra på trening, se serier eller lese bøker, men vi oppfordrer deg også til å delta på mye av det sosiale. Det er kanskje her dine beste Danvik-minner blir til.


Side 51

Norges kreative mediefolkehøgskole

Økonomi Du lurer sikkert på hva det koster å gå et år på Danvik? På danvikfhs.no finner du til enhver tid oppdaterte priser. Skolepengene avhenger av hvordan du vil bo, hvilken linje du vil gå, og om du skal være med på fellesturene til India eller USA. Skolepengene inkluderer kost og losji, samt klassetur og noen linjeutgifter tilknyttet linja di (f.eks. utstyr og lisenser). I tillegg til skolepenger betaler du en innmeldingsavgift når du tar imot plassen. Det kan også tilkomme ekstra utgifter til spesielle dietter, eller dersom du vil bo på enkeltrom. Skolepenger faktureres månedlig, med større beløp i august og januar (når storstipendet kommer) og mindre beløp de andre månedene. Finansiering: Du kan søke om lån og stipend fra Lånekassen. 40 % av studielånet omgjøres til stipend når du har fullført skoleåret, så lenge du ikke overstiger fraværsgrensen på 10 %. Oppdatert informasjon om hvor mye du kan få i lån og stipend, finner du på lanekassen.no.

Skoleåret og ferier Skoleåret starter i august, og avsluttes i mai. Vi har skole mandag til lørdag de fleste uker. I løpet av året har du ca. seks frihelger, i tillegg til høstferie, juleferie, vinterferie og påskeferie.

Eiere og verdigrunnlag Danvik Folkehøgskole eies av Vestfold/Telemark og Buskerud KFUK/ KFUM og Normisjon region Vestfold/Buskerud. Våre verdier er fellesskap, mestring, respekt og begeistring. Visjonen til Danvik FHS er å realisere drømmer og utvikle mennesker sosialt, faglig og åndelig.

Kontaktinfo Lurer du på noe annet? Ring vårt sentralbord på telefon 32 26 76 00 eller send oss en mail til info@danvikfhs.no.

Søke om plass Du søker om plass på folkehogskole.no/danvik eller via danvikfhs.no. Vi besvarer søknader fra og med 1. februar og tar imot søknader frem til alle skoleplasser er fylt opp. Følg oss på … Instagram: Danviklife YouTube: Danvik Folkehøgskole Facebook.com/danvikfhs Danvikfhs.no


Side 52

Norges kreative mediefolkehøgskole

Alle disse dagene som kom og gikk Ikke visste jeg at det var selve livet -Stig Johansson

Profile for Danvik

Danviklife 2021  

Skoleavis med informasjon om tilbudet hos Danvik - Norges Kreative Mediefolkehøgskole. Du finner oss også på danvikfhs.no, Instagram.som/dan...

Danviklife 2021  

Skoleavis med informasjon om tilbudet hos Danvik - Norges Kreative Mediefolkehøgskole. Du finner oss også på danvikfhs.no, Instagram.som/dan...

Advertisement