PROSTITUERTE SVANER: Fredrik Rydman, fra Bounce, lagde «Swan
lake – reloaded» i 2011. Svanene er prostituerte og narkomane med desperate behov for halliken Rothbarts hjelp. Foto: Mats Bäcker/GöteborgsOperaen
publikums tidligere kunnskap om forestillinga det refereres til. Ved å bruke en kjent ballet, kan man med en viss sikkerhet si at publikum vil kjenne igjen referansene.» (Min oversettelse og omskriving.) Noe slikt skriver Vida L. Midgelow i «Reworking the Ballet» (2007). Nettopp fordi så mange kjenner historien nogenlunde, kan man vri og vende på den som man ønsker. «Svanesjøen» har blitt kalt «a work in progress», hvor hver generasjon bidrar med noe og dermed utvikler balletten til noe større. Siden publikum vet hva som skal skje, er det lett å få øye på det som skiller seg fra dette. HVA SER VI? I kunsten snakker man av og til om resepsjon. De som driver med resepsjonsanalyse er opptatt av hvordan teksten, i vårt tilfelle, «Svanesjøen», blir tolka eller lest av publikum. Se for deg to venner som går sammen og ser en klassisk oppsetning av denne forestillingen. Den ene, Per, klapper i hendene og koser seg stort. Venninna Kari sovner i setet ved siden av, og våkner ikke før etter andre akt da Per kommer med hvitvin. Hva er det i stykket som gjør at Per klapper og Kari sovner? Hva er det utenfor stykket som påvirker Per og Kari? Burde Kari ha tatt en kaffe før hun gikk
inn? Resepsjonsteoretikere mener det ikke finnes én mening, og Per og Kari vil tolke forestillinga ut fra kulturen de kommer fra, erfaringene de har, klasse, kjønn, utdannelse, religion og så bortetter. Man kan lese et verk i lys av tiden det er lagd, sosiale og økonomiske kår hos skaperen, høre på musikken, se på bevegelsene og ignorere alt annet. Men hva skjer hos Per og Kari som opplever verket? Her skapes mening. Og hvordan forandres mottakelsen eller resepsjonen av verket gjennom tid? Et verk har to sammenvevde historier. Den ene fra skaperens ønskede valg og mening, den andre fra den kritiske responsen fra ulike lesere, skriver Jerome McGann i «The Beauty of Inflections» (1985). Han mener at den kritiske historien til et verk altså kan ses som en del av verket. For å se nærmere på Dada Masilos «Svanesjøen», må vi dermed kikke inn bak andres scenetepper. NY SLUTT. Da Sovjetunionen kollapsa 19. august 1991 viste TV-kanalene en klassisk oppsetning av «Svanesjøen» nonstop isteden for å vise folket hva som virkelig foregikk. Men hva avslører de ulike versjonene om kulturen de er skapt i? Tsjajkovskij så for seg at handlinga i balletten var lagt til midDAN S // VÅR 2015
59