Page 27

dans, gir dette en ny slags opplevelse av kunsten. Vi kan alle være enige om at det ikke er det samme å google et bilde av Rothko som det er å stå foran et digert rødmalt lerret på Tate Modern. Vi kan alle vite mer, men samtidig også på sett og vis mindre. Men dette er også en kreativ prosess, ettersom informasjonen som spres gjennom internett kontinuerlig endres mellom leverandør og mottaker – en ny slags folkekultur finner sted på nett, uten hensyn til lande­grenser. Den utopiske ideen om verifisert, objektiv førstehåndskunnskap kan også lett slås tilbake – i alle fall når det gjelder samfunnskunnskap. Vi har alltid våre metoder for å tolke og forstå enhver objektiv og nøytral påvirkning innenfor vår egen personlige kontekst, og det kan hevdes at det alltid er andrehåndskunnskap som kommer ut av det til slutt. Grensene mellom de to er derfor ikke så klare lenger. Det internasjonale dansemiljøet er fylt med ulike erfaringer fra dansen og dansehistorien, og ikke alle gis den samme vekten i dets kollektive historie. Jeg kommer snart til å starte på et forskningsprosjekt der jeg har som mål å bruke min erfaring fra begge sider: Etter å ha bodd på isolerte Island og i en av de største dansebyene, Brussel, skal jeg reise til andre perifere land og dokumentere deres dansemiljøer samt undersøke ulike tilnærminger til enhver form for andrehåndskunnskap. Som et forsøk på å desentralisere hierarkiet mellom sentrum og periferi – andrehåndskunnskap og førstehåndskunnskap – gjennom å gi oppmerksomhet og verdi til de perifere landene. I mange land i Europas utkanter har dans blomstret i flere hundre år, og som Island har hvert land sitt forhold til den internasjonale dansehistorien og til sin egen historie. Jeg vil vektlegge hvordan dansekunnskap flytter seg mellom steder, hvordan den nytolkes og blir tillagt nye forståelser underveis, uten at dette igjen sentraliseres i den etablerte fortellingen om den vestlige dansehistorien. All informasjon og alle innsamlede data fra undersøkelsene vil bli publisert på nett, der en kan følge det og få en annen type andrehåndskunnskap om andrehåndskunnskap.

BIO Oversatt til norsk av Lillian Bikset. Bikset er teaterkritiker for Dagbladet og Norsk Shakespeare- og teatertidsskrift, skribent og oversetter. Hun er ansvarlig for flere av scenekunstkategoriene i Store Norske Leksikon, og medlem av Heddajuryen.

Rósa Ómarsdóttir er en islandsk koreograf med base i Brussel. Hun studerte ved Iceland Academy of the Arts og i 2014 ble hun uteksmainert fra P.A.R.T.S. Hun har laget flere forestillinger sammen med Inga Huld Hákonardóttir: Radio­ dance, Wilhelm Scream og deres seneste The Valley. De begynner nå på en ny produksjon for The Icelandic Dance Company. Rósa leder også et forskningsprosjekt kalt Secondhand Knowledge, den første utgaven vil fokusere på periferien innad i Europa, og i senere versjoner vil prosjektet også besøke andre kontinenter.

25

Koreografi  

Koreografi (2016 utgave) er et magasin initiert og redigert av Solveig Styve Holte, Runa Borch Skolseg og Ann-Christin Berg Kongsness. Magas...

Koreografi  

Koreografi (2016 utgave) er et magasin initiert og redigert av Solveig Styve Holte, Runa Borch Skolseg og Ann-Christin Berg Kongsness. Magas...