DANSEatelier
Ord vi har tilbrakt tid med: Rhizomatic2 – Et bilde som ble brukt under prosessen med å lage gruppeforestillingen the tectonics av DANSEatelier. Begrepet kommer fra et filosofisk konsept utviklet av Gilles Deleuze og Felix Guattari, og brukes til å beskrive teori og forskning som muliggjør flere, ikke-hierarkiske inn- og utgangspunkter i datarepresentasjon og -tolkning. I the tectonics arbeidet vi med ideen om en ‘live kartlegging’, et rhizomatisk landskap, hvor vi som performere beveget oss mellom, ved siden av og side om side med hverandre, mens vi la til lag av informasjon gjennom kroppene våre, lyd, skjermer og telepati. Vi bruker også det rhizomatiske bildet som en måte å se og praktisere infrastrukturen i DANSEatelier.
Circlusion3 – Antonymet til penetrasjon, et begrep oppfunnet av Bini Adamczak. I 2017 arrangerte DANSEatelier den første versjonen av thecarrierbag festival, en festival som samler lokale og internasjonale dansekunstnere. Den ble tenkt rundt to tekster: Ursula Le Guins The Carrier Bag Theory of Fiction4 og Bini Adamczak On Circlusion. Festivalen tok utgangspunkt i disse feministiske tekstene, og foreslo seg selv som en veske som kunne bære denne kunnskapen. Vi lånte det fantastiske og nyoppfunnede ordet «circlusion» for å beskrive ulike relasjoner til dans. Siphonophorae5 – Vanskelig å uttale og det nyeste ordet i vår samlede ordbok. En siphonophorae er en masse av flere individuelle organismer festet til hverandre. Bildet av en koloni av forskjellige zooider kan være en illustrasjon av DANSEateliers vesen.
Forestill deg et formål med å ha et formål at relasjoner er en ekstra kropp bekreftelse å være borte å komme tilbake forventninger påvirkning i et miljø viktigheten av å være mange framtiden med mange mange som tar avgjørelser Kollektivitet har vevd historien min, gitt materiale til nåtiden og avslørt strategier for fremtiden. Senere rømte jeg. I svært lang tid var stillhet foretrukket. Jeg forsvant og sluttet å svare. Jeg tror jeg ville gitt opp. Jeg flyter inn i kollektivets masse. Alle de svingende følelsene sliter meg ut. Mest mine egne. Den andre tar over. Kroppen min trenger at du er nær, men tankene mine eksploderer. Jeg tror jeg bare er litt sliten faktisk, det er også vår og det er så trist. Jeg kan stå her i nærheten av deg, og jeg kan høre hva du tenker. Jeg tenker det samme. Du hjelper meg med å danse når jeg tar deg ned i kroppen som er min. Vi lever og varer gjennom DANSEatelier, som et arbeid og som en plastisk, bøyelig tilstand. Som en masse som balanser mellom våre hender og sinn, som har evnen til å forandre seg selv, så vel som forandres av oss. DANSEatelier kan endres, og vårt forhold til DANSEatelier og hverandre kan endres. Felles tro på å samles og å ikke være alene i en sosialistisk våt drøm av tillit, respekt og solidaritet innenfor rammen av en borgerlønnsgaranti og en tidsperiode lengre enn alle kortsiktige kontrakter. Konstant kritiserer vi oss selv. Noen ganger så kritisk at det å produsere ideer eller tanker er en problematisk handling i seg selv. Overproduksjon er ikke vår interesse, men det er vanskelig å si nei. Langsomt overtenker, re-aktiverer, gjenbruker, gjenoppbygger vi nye kunnskaper.
Noen ganger forsvinner vi som individer i massen av kollektivet. Det skjer når vi ubevisst gjør kompromisser og plutselig innser at vi ikke bare er vi, men også jeg og jeg. Si ja. Gi slipp. Gi etter. Gi opp. Strekk. Fleks det. Gi det oppmerksomhet. Alliterer. Vi er så laa a a a a a a a a n g s o Beslutningstagning går langsomt. Folk er langsomme. Samfunnet er noe annet.
14
m
m
e
