Page 1

omstøping espern prosess og utredninger LAA341 høst 2013 daniel ewald helle strandhagen


1 2 3 4

utgangspunkt potensial program tilpasning

omstøping espern prosess og utredninger LAA341 høst 2013 daniel ewald helle strandhagen


KORT OM HAMAR vestbyen

SAGATUN holset SENTRUM VEST SENTRUM øst østbyen

koigen

briskebyen

vikingskipet

Hamar er en innlandsby og regionsentrum for Hedmark fylke. Hamar kommune ser på byen som hovedstaden i innlandet, og at den skal fremstå som urban og skille seg fra landbruket rundt. Det at sentrum er formet etter et strengt rutenett, som bare føyer seg lett etter landskapets topologi, gir byen en tydelig kontrast til andre byer i Innlandet. Hamar er dog en liten by, sentrum spenner seg bare ca. en km fra øst til vest, og under 500 meter mot nord. Byen ble tidlig anlagt som skoleby og et knutepunkt for handel. Nå og i fremtiden blir Hamar i økende grad viktig som en avlastningsby for Oslo, med tanke på sin gode forbindelse både med jernbane og vei.

SENTRUMSAVGRENSNING tjuvholmen

Avgrensningen for vår registrering omfatter Hamar sentrum, fra Koigenområdet/Vestbyen i vest til Briskebyen med Espern i øst. Analyser og registrering foregikk mellom 16. og 20. september 2013, og er basert på egne befaringer samt tilgjengelig materiale fra kommune og konsulenter.

espern

OMRÅDEAVGRENSNING PILGRIMSLEDEN

hamar sentrum målestokk 1:10 000

lillehammer

moelv

brumunddal

hamar gjøvik

stange mjøsa

tangen

e6

Hamar i kontekst.

eidsvoll


ESpern

Det første man ser når man kommer med toget til Hamar, er Espern. Espern har siden 1897 vært en industritomt. Området avgrenses av Mjøsas bredder og jernbanen i nord, med kort gangavstand til stasjonen. Espern har derfor en unik beliggenhet i Hamar. Området består for det meste av HamJern sine fabrikker og jernbanestaller. Tidligere har det vært en omfattende produsjon av damplokomotiver her. I dag er driften på området omtrent lagt ned, og de fleste av bygningene blir brukt som lager. Espern har et stort et potensiale som transformasjonsområde. Hamar by er under vekst, og trenger sentrumsnære boligutviklingsprosjekter.

UTVIKLINGEN FREMOVER

Det er Smedvig som står for utviklingen av boliger på Espern. De har planlagt å bygge ca. 570 leiligheter her, i noe de beskriver som parkmessige omgivelser. Det skal også bygges 10 000 m2 med næringslokaler. Planlagt byggestart er 2015, men foreløpig er planene for Espern til behandling hos Miljøvernsdepartementet grunnet innsigelser fra Fylkesmannen. http://smedvig.no/eiendom/boligprosjekter/espern-i-hamars-strandsone/

UTDRAG FRA PLANBESTEMMELSER GODSOMRÅDET [...] Strandlinjen skal markere et skille mot Espern. I den forbindelse skal det anlegges torg eller liknende (friområde) mot Mjøsa. Området skal bygges ut med en blanding av bolig og næring (kontor, forretninger) tillatt TU skal være maksimum 150% avhengig av utforming. Tillatt byggehøyde 4-6 etasjer. [...] Ny samleveg legges sentralt gjennom området inntil jernbanen. [...] Det skal etableres vegetasjonsbelte langs jernbanen. [...] Strandlinjen skal gis en urban karakter. [...] ESPERN [...] Strandlinjen med strandpromenaden skal bearbeides og gis en parkmessig karakter. [...]

[...] Tillatt byggehøyde er 4-6 etasjer. Biladkomst til Espern skal skje fra bru over jernbanen ved krysset Stangevegen x Brugata. [...] Utbyggingen av Espern forutsetter ny bru over jernbanen. [...] På Espern skal strandpromenaden ha karakter av naturpark. [...] Det bør ikke etableres kjøpesenter eller store forretningsenheter i området. DELOMRÅDE TREKANTEN [...] Det forutsettes ikke ny bebyggelse. [...] Eksisterende adkomst fra Stangevegen beholdes. Når det ikke lengre er behov for området til jernbaneformål, kan området brukes til næring. [...]

gjeldende forslag


MJØSGLØTT

JERNBANEN 5-6 SPOR SAMLEVEG

FREDEDE BYGNINGER

BOLIG/NÆRING 4-6 ETG

NÆRING 3-4 ETG

STRANDPROMENADE PARKMESSIG KARAKTER

BOLIG/NÆRING 4-6 ETG

ÅKERSVIKA NATURRESERVAT

Fredede bygninger oppsummering

FØringer for Espern

“Tirsdag 27. november (2012) var en historisk viktig dag for jernbanekulturminnene i Hamar. Riksantikvar Jørn Holme var kommet til byen for å frede det unike og viktige Hamar jernbaneverksted” espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013

100m

FOR 2012-11-27 nr 1099: Forskrift om fredning av jernbaneverkstedet, Espern, i Jernbaneverkets og Rom Eiendom as eie, Hamar kommune, Hedmark http://www.lovdata.no/cgi-wift/ldles?doc=/lf/lf/lf-20121127-1099.html

http://www.jernbaneverket.no/no/Nyheter/Nyhetsarkiv/2012/Verkstedet-pa-Hamar-fredet/


Åkersvika natureservat I den grad vi berører Åkersvika naturreservat tar vi mindre enn vi tilfører. Området vi tilfører masse i er i betydelig avstand fra det sårbare deltaområdet. Vårt inngrep er å gjøre om en fyllingskant til en mer naturlig tilstand, slik sett et skånsomt inngrep som etter vårt skjønn er en forbedring av eksisterende forhold og formodentlig vil gagne naturmangfoldet. Andre steder inne på området vil det tilføres nye vegetasjonsbuffere, som også vil styrke biomangfoldet på stedet. … Formålet med Åkersvika naturreservat er å bevare

et viktig trekk- og hekkeområde for ande-, sump- og vadefugler. I alt 196 fuglearter og 228 høyerestående plantearter er påvist innenfor naturreservatet. - Store Norske Leksikon

naturreservatet


1 2 3 4

utgangspunkt potensial program tilpasning

omstøping espern prosess og utredninger LAA341 høst 2013 daniel ewald helle strandhagen


referanser - materialer


100m

100m

ny vegstruktur

2.1 bydelsutvikling dagens situasjon

espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013

espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013

onsdag 30. oktober 13

nsdag 30. oktober 13

nsdag 30. oktober 13

Gatene og veiene skal være ledende og gi struktur til omgivelsene og bevegelsene. De skal ikke fremstå som lange blindveier, men binde bydelen sammen. For å få god oversikt, må gatene ha gode akser, og opprettholde sikten mot Mjøsa. Det er viktig at gatene har gode lysforhold, slik at de inviterer til opphold. For å ha en menneskelig skala på gatene, må de ikke være bildominert, men være dimensjonert for lav fart med gode, brede fortau. Gatene skal ha alléer og trerekker for å gi et varmt uttrykk, og senke bilistenes fart.

SKOLE

FELLESAREAL FELLESAREAL

OFFENTLIG FUNKSJON

BARNEHAGE

100m

100m

transformasjon og nybygg

ny bygningsstruktur

skolebygget vil også gi tilbud til Briskebyen og Østbyen espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013

espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013

onsdag 30. oktober 13


Espern må ha gode møteplasser. Torg er en viktig funksjon i byrommet og en naturlig møteplass for formelle og uformelle møter. Et torg må ha viktige og gode forbindelser som gjør torget til den viktigste samlingsplassen for begivenheter. Fasadene må være aktive og tilby rommet noe, slik at man får gode kanter.

«[…] Studeres avstandene (på torg og plasser i gamle byer), optræder afstande over 100 meter sjældent. Hyppigere er længder på 80-90 meter. […] Et karakteristisk mål er 100 x 70 meter. Her kan man se aktivitetene overalt på torvet, og ved en spadsertur ned gennem torvet kan man se de ßeste ansigter inden for de 25 meter, der g¿r det muligt at se ansigtsudtryk og detaljer. Her tilbyder rummets dimensjoner de bedste af ßere verdener. Helhed og detalje.» - Gehl 2010: Byer for mennesker. Kapittel 2.1 s. 48.

2.3 torg og møteplasser espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013


TILTAK Hvordan skal vi ta hensyn til flomvern? Bygningsmassen bør omfavne flomproblematikken heller enn å søke å trumfe over den: Diker, voller og bygninger på pilarer kan være måter å takle dette på, samt uteareal og ferdselsårer som er fleksible nok til å takle oversvømmelse. Utnyttelse av terrenget for å bygge opp bufre mot oversvømmelse kan være ekstra gunstig da det samtidig kan danne lune, mikroklimatiske forhold og skjerming for trekk og vind. Vinterstid kan vi se for oss at islegging av dikene vil knytte boligstrukturen mer sammen til en helhetlig sosial arena.

1 UTTAK AV FYLLINGSMASSE

2 OPPRETTELSE AV DIKER

SIKKERHETSSONE +126.9 M3 1/200 +126.43 M2 1/100 +125.78

1 UTTAK FYLLINGSMASSE 1 UTTAK AVAV FYLLINGSMASSE

2 OPPRETTELSE DIKER 2 OPPRETTELSE AVAV DIKER

ßomsikringstiltak espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013

onsdag 30. oktober 13

3 OPPRETTELSE AV VOLLER FRA MASSENE

1 Uttak av fyllingsmasser

2 Opprettelse av diker

3 Opprettelse av voller fra massene

mikroklimatiske forhold forslag på terrengjustering av strandsonen

FLOMsikring 3 OPPRETTELSE 3 OPPRETTELSE VOLLER FRA MASSENE AVAV VOLLER FRA MASSENE onsdag 30. oktober 13

espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013


1 2 3 4

utgangspunkt potensial program tilpasning

omstøping espern prosess og utredninger LAA341 høst 2013 daniel ewald helle strandhagen


OVERGANGER

BOLIGER LE

FLOMHÅNDTERING

INFRASTRUKTUR

VEIER BYBANE PARKDRAG TORG

TORG

PARKERING OVERGANGER BADEPLASS NÆRING OG SERVICE LØKKE GANGSTIER BARNEHAGE LE BRYGGER LE BRYGGER SOSIALT LIV BOLIGER LEKEPLASSER BÅLPLASSER MØTEPLASSER FLOMHÅNDTERING


I Hamar har flere av torgene mistet sin samfunnsmessige funksjon. Det er derfor viktig at der vi legger opp til bytorg må disse være innbydende og logisk plassert, slik at de faktisk benyttes. Vi foreslår aktive fasader vendt ut mot gatetunet på Espern, med næring i første etasje. Vi foreslår også å legge til rette for en skole på området, da nærmeste barneskole og ungdomsskole ligger henholdsvis 1,7 og 2,2 kilometer unna - en lang og strabasiøs skolevei, langs trafikkerte veier, for tilflyttende barn. Skolegårdsarealet vil kunne kombineres til benyttelse av både skole og barnehage i sør og ligge i vakre naturomgivelser ved Mjøsa. De harde flatene i nord vil også være ypperlig som kombinasjon skolegård/kulturarena og kan for eksempel huse Under Brua-festivalen, da ny bro er forutsatt oppført på stedet.

Øvrige funksjoner er i henhold til gjeldende regulering: Bolig, næring og rekreasjonsarealer - samt et område der det kan tenkes å ha en bygning av samfunnsmessig betydning. “Jernbanetrekanten” (Området i nord på Espern med rundstall) som vil bestå av fredet bygningsmasse kan tenkes å ha en delt museumsfunksjon med jernbanemuseet. Det er planlagt å holde av en trasé for “Tertitten” - en historisk bytrikklinje - og det er nærliggende å tenke at denne bør kunne betjene turistaktiviteter og/eller fungere som bybane mellom øst og vest. Dette er også blitt foreslått av Riksantikvaren. (http://www.riksantikvaren.no/?module=Articles;action=Article.

publicShow;ID=4667)

Et forslag for rekreasjonsarealet på Espern er å opprette en Tuftepark - et konsept for “gatetrening” - for å styrke identiteten til stedet som aktivitetsområde. Tufteparken er et godkjent nærmiljøanlegg det kan søkes om økonomisk bidrag/støtte til; spillemidler generert gjennom overskuddet til Norsk Tipping har delfinansiert flere av de etablerte Tufteparkene. Konseptet omhandler et fritt, gratis og tilgjengelig treningstilbud som vil fungere inkluderende og har vist seg å være svært populært. Vi anser dette som et velpassende supplement til den mer formelle Espern aktivitetspark, hvilket huser et bredt spekter av treningstilbud i dag.

OFFENTLIG BOLIG TORG SKOLE/BHG SKOLEGÅRD NÆRING AKTIVITET/REK

100m


«Det sociale synsfelt på de ca. 100 meter afspejles også i størrelsen på ßertallet af torve og pladser i gamle byer. Afstanden pŒ de 100 meter g¿r det netop muligt fra hj¿rnet at fŒ et overblik over, vad der foregŒr pŒ pladsen. Tr¾der man lidt ind pŒ pladsen, kan man pŒ 60-70 meters afstad genkenne personer og dermed se, hvem der er tilstede» - Gehl 2010: Byer for mennesker. Kapittel 2.1 s. 48.

nye byrom inspirert av SALCEDO.BROSSA ESTUDIO - EUROPAN 8 espern - midtveis - daniel ewald & helle blindheim strandhagen - LAA341 høst 2013

100m


Hvorfor har vi ikke bygget høyere?

Hvorfor har vi ikke bygget tettere?

Strandpromenaden

Vi har forholdt oss til den regulerte maksimale etasjehøyde på seks etasjer. Denne er gitt ut fra et ønske om å ikke endre byens profillinje. Vi ser for oss at når fortetting i Hamar øst inntreffer, er det ikke nødvendigvis strandsonen som fortettes først; det åpenbare valget av typologi for fortetting er eneboligstrøkene i Briskebyen. Etterhvert ser vi for oss at det også kan påbygges i høyden på Espern og Godstomta. Dersom man velger og ikke holde byprofillinjen hellig er det godt mulig å punktfortette på godsområdet og Espern fra start, uten at dette nødvendigvis forringer bokvalitet - det er stadig vekk umiddelbar nærhet til store rekreasjonsarealer, og mjøsgløttene vil bestå. Dette vil kunne styrke det samfunnsøkonomiske aspektet i prosjektet; sikre større kapasitet, mer mennesker og mer (bedre?) liv.

Vi har videreført kvadraturstrukturen i Hamar, med større fellesarealer mot strandsonen. Gode og brede gater bør være på plass for oversiktlig og trygg ferdsel. Samtidig mener vi det er naturlig at man tillater romslige rekreasjonsarealer på området. Nærmeste parkareal er Hamar park i nord, en park uten program som har stått på stedet hvil de siste 40 årene. Strandgateparken midt i sentrum tilbyr heller ikke stort av verdi foruten pryd og prakt, og til sist Koigen på vestsiden av bysentrum, som er et godt stykke unna og betjener vestsiden av byen i større grad. Et mer fleksibelt parkareal i øst er derfor nødvendig. Sammen med strandpromenaden vil det kunne knyttes sammen med sentrumsområdet forøvrig for å være til glede for byens befolkning i sin helhet. I tillegg ser vi for oss å tilegne deler av arealet til formål som skolegård og barnehage, hvilket vil utgjøre et naturpreget og verdifullt lekeareal.

Promenadenvil forbinde områdene på Espern og Hamar sentrum sammen, fungere som en sosial arena med direkte tilknytning til vannet og inneha stor rekreasjonsverdi. Vi ser for oss at denne utformes i to nivåer for å komme flomproblematikken i møte og samtidig skape dynamikk og spenning både sommer og vinter, når Mjøsa har to forskjellige vannstander.

Argumenter for boligtypologi Av hensyn til identitet og lesbarhet av byveven, samt av historiske årsaker, bør Godstomta gjenoppta den eksisterende kvartalsstrukturen i Hamar. Mot Espern kan det gå mot en noe annerledes typologi, ettersom bydelen uansett blir distansert og selvstendiggjort, men samtidig bør typologien bidra til økt lesbarhet og orden. Vårt forslag er en åpen kvartalsstruktur som bygger på den eksisterende, men i en litt mindre skala; både som funksjon av premissgivende fredede strukturer og behovet for en kobling i grønnstrukturen.


1 2 3 4

utgangspunkt potensial program tilpasning

omstøping espern prosess og utredninger LAA341 høst 2013 daniel ewald helle strandhagen


plantevalg Plantevalget er en blanding av varianter av stedsegne arter samt et supplement av dekorative og skulpturelle planter. Øverst, fra venstre: CORNUS SSP. RODGERSIA PODOPHYLLA ACER TATARICUM SSP. GINNALA SORBUS KOEHNEANA ECHINOPS SSP. TROLLIUS CHINENSIS SORBUS AUCUPARIA CORNUS ALBA PINUS SYLVESTRIS PINUS MUGO SALIX FRAGILIS ‘BULLATA’ HUMULUS LUPULUS STIPA PENNATA BETULA PENDULA ‘DALECARLICA’ ACTINIDA KOLOMIKTA

Bruk: Planten har flere gode bruksegenskaper: Den kan brukes som klatreplante på vegger, som frittsående busk, som krypende bunndekke eller som biplante. Planten fremmer dyre- og fugleliv.


designkatalog

sykkelstativ plantekasser og benker

overvannsbasseng

sykkelstativ

pullert

lyktestolpe

sykkelspor

plantevern

pergola


bydelen

ON TRACK

Et jernbanespor man kan låse sykkelen i.

bryggetorget

En tidlig tanke var at Bryggetorget skulle være et urbant torg nedtrappet mot vannet, og at det skulle plasseres en skulptur - Mjøssteinen - som et symbol på dynamikken på vannets forandring fra høyt til lavt, flytende til fast. Venstre: referanseprosjekt. Lervig brygge

detaljer. daniels skisser


plater & elektronikk frukt & grønt

jernbaker'n

private forhager, ca 15-22 m2. Opphøyet ca 70 cm fra bakkeplan

nedsenket terreng samler overvann

opphøyd terreng for skille halvoffentlig / halvprivat samt lokalklima

offentlig tilgjengelig parkareal

:: PROJECT TITLE ::

HC

Company Name :: Street Name, Suite Number :: City, State Zip Code :: MONTH DD, YYYY ::

klær & sko

01


overvannsbassenget

Bassenget er bygget opp av ulike plan som skjærer inn i hverandre og skaper et inntrykk av en stram, men oppbrutt flate - nesten som en råk i isen.

Hamjernmodulene

De står der, i påvente av å bli benyttet, på Hamjerns tomt. Modulene nærmest skriker etter fleksibel utnyttelse. Et utvalg av konseptskisser til venstre. Jernbanesviller er benyttet til benkene - de finnes lokalt på Espern, men her til lands er de satt inn med giftig kreosot. Sviller må derfor importeres; et populært valg er jarrah-sviller fra Australia.


kvartalene

Det har vært en prøvelse i bygning-, rom- og forbindelsesstruktur i dette prosjektet. Det er noen grunnleggende ting jeg har tenkt på; folk må kunne komme seg frem, de må kunne trekke seg tilbake, føle seg hjemme (litt vagere, men det går på private soner), skaffe sine nødvendige ting, være i

aktivitet, pusle med egne interesser samt ha steder å treffe andre. Jeg føler at alle disse aspektene har blitt ivaretatt i planen. Stedet har gode forbindelser mot sentrum, kollektivtransport, veg og bane generelt. Folk kommer seg frem. Det har blitt gått mange runder for å løse problematikken rundt

private og offentlige soner - spesielt utfordrende i åpne kvartaler - og løsningen falt til slutt på å utnytte terrenget for å skape disse skillene. Dette medførte et omfattende terrengformingsarbeid, men det føltes verdt investeringen da det viste seg at lokal fordrøyning av overvann kunne håndteres i

samme grep.


skulpturell eksperimentering

Jeg lekte med tanken om å plassere de ovennevnte støpejernsmodulene i et mønster for å skape en utradisjonell, men på merkverdig vis samtidig tradisjonell pergolastruktur.

STRANDPROMENADEN

Å passere under bygningsmassen som en del av promenaden var en spennende konseptuell tanke.


Lysplan

Belysning er løst med wireoppheng i gateløpene supplert med lysmaster langs Fabrikkgaten (nordøstgående). Tre større master er plassert på Hamjernsplassen. Pullertbelysning benyttes i kvartalene. Langs strandpromenaden er det belyst med lyktestolper og små singulær-LED langs de yttergående kantene.


SKOLEN

DRIFTSANSVAR Skolegårdene er skolens ansvar å drifte. Lekeapparatene i skolegården må alltid være i forsvarlig stand. Kommunen har gjerne en observatør som sjekker lekeapparater, og han kan gi beskjed til skolen om noe må utbedres. Hagen ved spesialundervisningshuset er under skolen og skjøttes av dem i sommerferien. Når skoleåret er i gang, er stell en del av undervisningen, og kan derfor trenge en del midler. “Naturskolegården”, med sin hinderløype, er et samarbeid mellom skolen og kommunens parkvesen, ettersom hinderløypen går videre langs med promenaden. Hinderløypen skal utformes i samarbeid, for å få en hinderløype som er attraktiv for ulike aldersspenn. Skolen skal drifte det som er på skolens område. Strandpromenaden driftes av parkvesenet til kommunen, som en forlengelse av strandpromenaden i sentrum. Fotballbanen etableres ved hjelp av spillemidler, og eies av kommunen. Den leies ut til skolen og til Espern Aktivitetssenter. Kommunen står for drift og anlegger isbane der på vinteren ved hjelp av leieinntektene. Det legges opp til at den også kan leies ut til lokale barnelag. Når banen ikke er leid ut, er det fritt frem for alle å bruke den. Barnehagen har ansvar for drift av barnehagen. Barnehagen er kommunal. Den “offisielle” skolegården “Naturskolegården” BaLLEK OG SOLPLASS / skolegård Offentlig Areal med fotballbane SPEsialundervisning BARNEHAGE OFFENTLIG STRANDPROMENADE / PARK

PROGRAMSKISSE

PLASSERING Plassering av skole og barnehage med tanke på støy: Ved jernbanelinjen er det i dag over 65 dB. Skolen er plassert i en avstand slik at støynivået vil være på under 55 dB som er kravet for undervisningsanlegg. Barnehagen er plassert ytterligere unna, og vil i tillegg være i et bilfritt område. Man kan gjøre ytterligere tiltak for å skjerme mot støy med støyskjermer og etterisolering av bygninger. Samt ha en visuell buffer med vegetasjon som vil gi et inntrykk av at trafikken er lenger unna.

Håndtering av forurensede masser: I følge Konsekvensutredningen utført av COWI for Hamar kommune er området er generelt forurenset og enkelt parametre ligger betydelig over SFTs normer for forurenset grunn. Det er en forutsetning at massene håndteres og deponeres på forsvarlig vis. Dette er spesielt viktig i områder planlagt for barnelek.

ANTALL ELEVER Skolen har to til tre klasser hvert trinn, og har ca 20 elever i hver klasse. Noe som tilsier ca 350 elever over syv trinn. Skolen skal være for de som bor på Espern, i Østbyen og i Briskebyen.


Mellom trÌrne ser man Mjøsa


ÅRSVARIASJONENE En skolegård er i bruk gjennom alle årstider. Den må derfor ha plasser for solrike dager, både om man vil være i skyggen eller i solen. Om høsten og våren, når det er mye regn, må det være områder hvor man kan leke under tak. Vinteren gir mange muligheter for lek med snø. Det er derfor viktig at snøen blir lagret på en sentral plass, gjerne i sentrum av skolegården. Fotballbanen som blir brukt i gymtimene er om vinteren i skøytebane, som gir en variert gymtime. Banen blir en gode alle på Espern kan benytte seg av.

SKOGSKOLEGÅRDEN SOM GÅR OVER I PARK


6 9 7 2

5

4

3 8 1

LEK

I Barnehagen er det viktig at barna får leke naturlig. Gjennom lek utvikler barnet seg, og det øver seg på situasjoner fra livet. Ulike typer lek deles gjerne inn i fem hovedkategorier: Rollebaserte leker Regelstyrte leker Konstruksjonsleker Fysisk betonte utfordringer Samleleker Det er viktig at barnehagen har rom for alle de forskjellige kategoriene for lek. Det er også viktig at rammene til barnehagen ikke styrer begrensningene til leken i for stor grad. Naturlig og kreativt lek er ønskelig, det er derfor viktig å ha elementer som kan uvikle seg med leken.

Antall BARN

Utearealene er på 2700 m2.. Med minstenormen på 24m2 uteareal per barn, er det plass til ca 100 barn, på det meste fordelt over to avdelinger. Selv om minstenormen sier dette, er det å ønske at det går færre barn i barnehagen slik at det blir mer plass til hvert barn, og mindre slitasje på vegetasjonen.

10

LEKEElementer i Barnehagen 1 Voll med sklie og akebakke på vinteren 2 Plass for sykling og samlinger 3 Sandkasse med flere nivåer med vannpumpe og renner. 4 Lekehytter 5 Signalstolpelabyrint 6 Ballanselek og klatreelementer 7 Lekevegg 8 Huske med utsikt 9 “skogen” med samlingsplass UTSIKT MOT MJØSA 10 Bærbusker


SIgnalLabyrinten

LEKEVEGG

Sandkassen

LEKEhyttene

Labyrinten skal være utformet som en sirkulær spennende “skog” av stolper i forskjellige høyder. De skal ha festet på seg togskilt og lys for å spille på historien til Espern. På stolpene skal det være ting som barna kan dra og dytte på. I midten skal det være et “tårn” som gir barna muligheten til å speide utover. Her kan barna føle de er litt alene og for eksempel hersker over en borg.

Sandkassen er opphøyd med sitteplasser rundt. I den ene enden avgrenses den av vollen. Det at den er opphøyd i forskjellige nivåer gjør at sandleken kan bli mer spennende og at man kan bygge ting mellom nivåene. De ulike rommene kan også hjelpe til å skille barn som vil bygge og barn som vil rive fra hverandre.

SKLIEN

Sklien er plassert fra vollen og ned i et av rommene i sandkassen. Den skal utformes med terrenget, slik at den ikke blir for bratt. Opp til sklien skal det være en terrengtrapp på ene siden. Det er også mulighet for å komme til sklien fra lekehyttene.

Mellom skolen og barnehagen skal det være en lekevegg som skille. Denne er utformet med knagger, vinduer og spill. En port er plassert slik at man ved avtaler kan besøke hverandre.

Det er tre små lekehytter plassert på gummidekke i barnehagen. De har alle en etasje, men to av dem har takterrasse med bro over til hverandre. Den ene er utformet med et vindu med disk, slik at man kan leke butikk. Hyttene er bygget i tre og malt med farger hvor treverket skinner igjennom. I Lekehyttene kan man også søke ly når det er dårlig vær.


Profile for Daniel Ewald

Ewald strandhagen hefte a3 lq  

Ewald strandhagen hefte a3 lq  

Advertisement