Issuu on Google+

MAGASINET

1. UTGAVE 2012 28. ÅRGANG

Et nytt liv


Bolous Vassilios, evangelist i Bolous vokste opp i Egypt, og var med i en evangelisk kirke der. Han kom i kontakt med IBRA da han flyttet til Kypros i 1991, og Herren har fortsatt å åpne dører for han. Oversatt av Vigdis Aune

I

Post@ibra.no

dag arbeider han med oppfølgingsarbeid for IBRA med de moderne media som arbeidsredskap. Jeg ga livet mitt til Jesus i Alexandria i august 1983, 21 år gammel, og det var Herren som ledet meg til Kypros. Min plan var å flytte til et annet land, men Herren, han som vender alt til det beste, endret mine planer. Jeg hadde et ordinært arbeid og var ute i gatene og evangeliserte sammen med noen vennene, og fortalte mennesker om Jesus. Det var disse vennene som spurte om jeg ville hjelpe til med frivillig arbeidet for IBRA. Jeg var så takknemlig over at Herren hadde svart på min bønn, og åpnet en dør for meg til å tjene Ham. Jeg arbeidet som volontør for IBRA i 4 år. Jeg ble døpt i havet utenfor Limassol av en svensk pastor, Bengt Åke Bengtsson. Etter det ble jeg bedt om å arbeide med IBRA og motta lønn for det. Det var en velsignelse å få tjene Herren på denne måten. Hele tiden, fra 1995 og fram til i dag, har jeg fått være i denne tjenesten, og jeg ønsker å fortsette å tjene Herren sammen med min familie.

Fra arbeidet Jeg startet med å skrive brev til våre radiolyttere og svare på deres brev til oss. På det meste kom det inntil 800 brev DAGLIG til IBRA-kontoret, så det

Ali og hans kone Phoebe har jobbet for IBRA som voluntører i mange år før Ali fikk fast jobb. Deres innsats er uvurderlig, og de

var uendelig mye arbeid å gjøre. Jeg arbeidet spesielt med de som hadde muslimsk bakgrunn og ga dem hjelp til å forstå forskjellen mellom Bibelen og Koranen. I 2006 startet vi å sende “live” via internett, 4 timer daglig fra Larnaca. Vi reiste fra Limassol etter lunsj, og kom tilbake ca. klokken to om natten. Det var en velsignet tid. Min kone og vår lille datter Martina fulgte alltid med. Min kone var da gravid med vår første sønn, David. Herren er underfull. Det var svært travelt, men vi var lykkelige over at mennesker ble frelst. På 2 uker fikk

vi respons fra mer enn 10 000 lyttere! Jeg var så takknemligfor den store responsen og delte min visjon med styret for IBRA om å starte radiosendinger live, via internett. Det ble bygget studio, og fra 2007 har jeg hatt live-sendinger. Først hver dag, nå to ganger i uken. Medarbeidere fra andre land i regionen sender live de andre dagene.

Moderne medier Jeg arbeider nå med oppfølging, produksjon av programmer, trening og veiledning av nye produsenter og hjelper med

MAGASINET 2 IBRAMAGASINET

det tekniske når det sendes fra andre land. Tendensen i dag erat mennesker ønsker å kommunisere, være interaktive, og de vil ha svar på sine spørsmål med en gang. Mennesker i dag trenger noen som kan lytte til dem, gi veiledning og be sammen med dem. Det er et stort behov for forbønn. I oppfølgingsarbeidet må mail, brev (svært få nå) og telefoner besvares, også chatting. Jeg arbeider via Yahoo, Facebook, Skype, MSN, Twitter, PalTalk, og jeg formidler kontakt lokalt når det er behov for personlig kontakt. Mange lyttere liker å delta i

1. UTGAVE 2012 – 29. ÅRGANG UTGITT AV IBRA MEDIA NORGE BOKS 4 - 8651 MOSJØEN

TELEFON: 41 33 49 47 EPOST: POST@IBRA.NO KONTONR: 9791 10 32000


Radio Ibrahim

LEDER: Jan Nestvold jan@ibra.no

Rust på volvoen

J

eg burde skamme meg. Ja, jeg burde bli flau når jeg tenker over hvor lite takknemlig jeg faktisk er over å bo i Norge, et av verdens rikeste land. Jeg har nettopp kommet hjem fra et besøk i Niger. Kontrastene mellom et av verdens rikeste og fattigste land var større enn jeg var forberedt på.

H

jemme i Norge lurer vi ofte på hva vi skal finne på til middag i dag. Vi vil jo gjerne servere noe som alle liker. I Niger er det stor forskjeller på fattig og rik. Mange skulle nok gjerne sette til livs en litt større porsjon enn hva de har mulighet til.

J

eg synes det er ille når regnet øser ned uke etter uke i Mosjøen, der jeg selv bor. I Niger har Sahara spist opp mer enn åtti prosent av landet, og brer fortsatt sine Kontrastene sanddyner ut over nytt mellom et av land.

F håper at det skal la seg gjøre at også Phoebe kan få underhold for det hun gjør.

programmene, og de spør etter flere live-programmer.. Framtiden her må vi legge i Herrens hender, da det er svært krevende og også kostbart. Radio Ibrahim sender hele døgnet, og det er mange forskjellige programtyper.

Min familie Phoebe og jeg giftet oss i september 2001. Phoebe er også fra Egypt. Vi hadde ingen tid for hvetebrødsdager, fordi det var en Aksjon Ibrahimkonferanse like etterpå som vi skulle delta på. Siden da har min kone vært volontør

NETTSTED: WWW.IBRA.NO TRYKK: NR1TRYKK OPPLAG: 10.000

i arbeidet. Først på kontoret, sidenfra hjemmet. Vi har nå 3 barn, Martina 9 år, David 5 år og Kevin 2 år. Vi ber om at Herren skal åpne en dør for min kone, slik at vi som familie kan ha det underhold vi behøver. Hun elsker å tjene Herren sammen med meg. Vi ber for dere alle, og vi vet at dere ber for Midtøsten, for arbeidet her og for alle lytterne. Guds velsignelse til dere alle!

«

verdens rikeste og fattigste land var større enn jeg var forberedt på.

orventet levealder for menn i Niger er 42,9 år. Selv bor jeg i Norge og er så langt «kun» 45 år. Samtidig topper Norge den internasjonale indeksen for menneskelig utvikling. I den andre enden av skalaen, helt nederst, finner vi Niger.

M

itt største problem for tiden, er hva jeg skal gjøre med rusten på den gamle Volvoen min. Skal jeg pusse ned og lakkere? Eller kanskje jeg likeså godt skal kjøpe meg en ny bil? Jeg får se hva jeg velger, jeg skulle jo aller helst brukt noen av de pengene på ny og større båt.

Hilsen fra Bolous, Phoebe, Martina, David og Kevin.

ANSVARLIG REDAKTØR: JAN NESTVOLD REDAKTØR: ANITA NESTVOLD GRAFISK DESIGN: WWW.DAESIGN.NO

STYRET: OLE A. KOLBJØRNSRUD (FM), ODDVAR JOHANSEN, EGIL SÆTRANG, ESPEN FRØYSHOV OG KARL AXEL MENTZONI

IBRAMAGASINET

3


4 IBRAMAGASINET


Alis historie Ali ringte oss for noen måneder siden, og ønsket et møte med oss. Han ønsket å fortelle oss sin historie, en historie om et menneske som har møtt Gud. Oversatt av Vigdis Aune

A post@ibra.no

li vokste opp hos sine besteforeldre og gikk på en fransk skole. Det var mange kristne og jøder i nabolaget. Hans bestemor sa alltid: “Vi er muslimer, de er kristne. Men vi bør elske alle mennesker uten å diskriminere noen.” Han vokste opp og så på alle som likeverdige, uavhengig av religiøs tilhørighet. Faren hans fortalte om en hendelse da han var 2 år gammel. Han ble akutt syk, og hans allmenntilstand ble så redusert at han var i behov av blodoverføring. Foreldrene fant den rette blodtypen kun på en kristen barne-klinikk. Legen der var deres eneste håp for sønnen. Da de kom stormende inn på klinikken, viste det seg at venterommet var overfylt. Sykepleieren sa at de måtte vente i køen. Da hendte det noe forunderlig. Bak sykepleierens pult hang et stort bilde av Jesus. Hver gang den lille gutten vendte seg mot bildet, ble han rolig og smilte. Straks faren holdt han i en annen retning,

begynte han å illskrike igjen. Dette fenomenet gjentok seg, og sykepleieren ble oppmerksom på det. Hun skyndte seg inn til undersøkelsesrommet hvor legen arbeidet, og ba han om å redde denne guttens liv. Legen gikk til venteværelset og begynte å spørre faren om guttens sykdom. Samtidig merket han at det samme skjedde igjen: Hver gang barnet ble vendt mot Jesus-bildet, roet han seg ned og smilte, og når han ble vendt bort fra bildet, illskrek han. Legen startet behandling øyeblikkelig. Han fulgte opp behandlingen inntil gutten var blitt helt frisk. Han nektet til og med å ta imot betaling for behandlingen. I oppveksten følte Ali på en sterk og forunderlig måte at han elsket de kristne og hadde tilhørighet til dem. Han begynte å studere islam, men var uenig i mye av læren. Han følte at det var en rasjonell og rasistisk religion som ber de som følger den om å elske andre muslimer og tilby støtte til dem, samtidig som en hater de som har en annen bakgrunn. Ali ønsket å finne en annen tro og han begynte å lese i Bibelen. Han ble berørt av det som Jesus lærte om å elske alle mennesker, til og med sine fiender. Etter vårt første møte, kjente jeg at det var nødvendig å be Ali om å ta et klart standpunkt for Jesus. Jeg underviste han om meningen med å bli født på nytt og det å ta imot Jesus som Herre og Frelser. Han var positiv og åpen. Etter dette begynte vi å studere Bibelen sammen. Vi brukte Discovery Bible Study

(DBS)-metoden: Vi leste noen få vers fra NT og skrev dem ned i en rubrikk. Så gjentok vi innholdet med våre egne ord i neste rubrikk. Til sist skrev vi ned hvordan vi kan adlyde ordet og la det påvirke vår hverdag i tredje rubrikk. Ali ble begeistret for denne måten å studere Bibelen på, selv om han synes det var vanskelig å oppdage hvordan Ordet kan påvirke hverdagslivet hans. Vi ble enige om å møtes sammen med ektefellene våre. Sammen studerte vi Bibelen.

«

I oppveksten følte Ali på en sterk og forunderlig måte at han elsket de kristne og hadde tilhørighet til dem.

Den første historien var om da Lasarus ble vekket opp fra de døde. De var åpne, og vi forstod at kona også var nær ved å bli en kristen. Jeg inviterte Ali med til et bønnemøte i vår husmenighet litt seinere. Han kom og åpnet seg og ba i møtet. Han var svært berørt av kjærligheten og fellesskapet han opplevde. Neste gang han kommer til møte, vil han ta med sin kone og deres to barn. Be om at vi skal kunne fortsette å studere Bibelen sammen som familier, og at han vil åpne hjemmet sitt for møter. Må dette bli en begynnelse slik at en ny menighet kan plantes i det området hvor familien bor.

IBRAMAGASINET

5


Mannen som forteller dette vitnesbyrdet opplevde i mange år å være kalt av Gud, men veien var lang før han endelig fant fred med Jesus. I dag lever han i Sverige, og kan fortelle om en levende trofast Kristus som er med i alle situasjoner.

6 IBRAMAGASINET


Et vitnesbyrd fra Jemen

Det er forunderlig hvordan Gud har en plan med alle mennesker. For denne mannen ble det til en reise fra Jemen til Sverige og til et nytt liv.

J

eg kommer fra en konservativ familie med stor innflytelse i samfunnet. På en måte kan jeg si at min vandring med Jesus startet da jeg var 6 år gammel. Da måtte jeg memorere over vers fra Koranen flere timer daglig. Det var en forberedelse til skolegang, vi kan kalle det førskole-trening! En dag fortalte læreren at vi måtte ære alle de 12 hustruene til Mohammed. Jeg hadde allerede lært at muslimer kan ha inntil 4 hustruer, og hvordan kunne da Mohammed selv ha 12? Jeg kom hjem og spurte min far om dette. Han svarte at det var annerledes for Mohammed enn for oss andre. Jeg spurte:» Hvordan kan jeg respektere og følge en som lærer noe, og praktiserer noe annet?» Da tok min far en skarp kniv, varmet den opp og brente den ene hånden min med kniven. Jeg har fremdeles arr etter det. Etter den opplevelsen har jeg alltid følt en slags motstand mot islam. To år senere sendte Herren

en engelsk familie til nabolaget vårt. De var misjonærer. Jeg begynte å leke med disse barna. Faren var lege. De brukte å be hele tiden. En dag sa jeg til min far: «Se på denne familien. De har fred og kjærlighet.» Da truet min far denne familien og sa at de aldri måtte slippe meg inn i hjemmet sitt. En dag gikk jeg dit igjen, og noen fortalte det til min far. Familien ble utvist av Jemen innen 24 timer. Jeg lyttet en del på radio, og ved et «uhell» kom jeg til å lytte til sendinger via Monte Carlo, 10 minutter daglig på arabisk: «Frykt ikke, Herren er med deg. Han vil aldri glemme deg». Jeg undret: «Hvem er denne Herren som alltid er med? Selv en mors kjærlighet er ikke alltid så sterk.» Jeg lyttet daglig, og en dag annonserte pastoren at en kunne få tilsendt en Bibel. Jeg ba om det. Pakken med Bibelen ble åpnet på postkontoret, fordi funksjonærene trodde at det var Koranen utfra størrelsen på pakken, og de hadde prosedyrer for hvordan de skulle behandle Koranen.

Det er forbudt å spørre etter en Bibel. Da vi var samlet til middag i familien den dagen, oppsøkte politiet oss. De spurte etter min far. Jeg fulgte med han ut. De sa: «Hvilke fiender har du som ville sende deg en Bibel for å gi deg vanskeligheter?» Far svarte:»Jeg har ingen fiender, for da ville de samtidig være fiender av regimet. Vær så snill, gå og drep personen som står bak dette.» «Far, hva er det slags bok», spurte jeg. Han svarte: «Det er en bok for de kristne. De tror på 3 guder, og de har drept mange mennesker under korstogene. Boken deres er full av løgner». Jeg mistet troen på både islam og kristendommen. Jeg hadde bare et valg igjen: Å konvertere til jødedommen. Jeg begynte å være sammen med jøder. De hadde ikke skoler, men fedrene underviste om troen deres. Jeg spurte om jeg kunne bli en jøde, for «jeg har mistet islam, og de kristne er mine fiender..» Men de svarte meg at det var umulig. Jeg

studerte hos dem i 2 uker, og oppdaget at de hadde mye felles grunnlag med islam. Men så kom jeg til at det finnes ingen religion. Jeg er guden i mitt eget liv. Jeg sa aldri tydelig at jeg ikke var muslim, og jeg fulgte med til moskeen. Jeg ble sett på som en opprørsk muslim. I flere år hadde jeg ikke fellesskap med Gud. Jeg studerte litt islam, men hjertet mitt var imot det. Penger og makt er viktig når du er gud i ditt eget liv. Så jeg fullførte college, og startet min egen bedrift. Jeg var arrogant, og tråkket gjerne over andre for å nå mine mål. Tilsynelatende hadde jeg et godt liv, men hjertet mitt var tomt. Jeg gråt meg i søvn mange kvelder. Problemer oppstod i bedriften min, og de ble bare større og større, så til slutt hadde jeg problemer med selveste presidenten. Foreldrene mine tvang meg til å dra til Sverige. Jeg havnet nord i Sverige, til minus 30 grader, og 2 meter med snø, fra et liv i luksus med egen livvakt, til et IBRAMAGASINET

7


rom på et asylmottak sammen med 6 andre. Jeg ønsket å dra tilbake, og håpet at min far skulle ordne opp i problemene. Men jeg manglet penger, og måtte starte på svensk språkundervisning. Det var 40 minutter å gå til skolen, og jeg passerte mange kirker på veien dit. «De er mine fiender», tenkte jeg, stolt og arrogant. Jeg ønsket å møte en kristen, men de måtte komme til meg. En dag kom en ung pike og sa:» Jeg ønsker å snakke med deg om Gud» Jeg svarte:»Jeg vil snakke med deg hvis du er en kristen» Hun sa at hun ville komme dit jeg bodde og undervise meg. Jeg hadde et ønske om å virkelig få vite hva de kristne lærte. Jeg fikk en bok av henne, og leste den. Men etter det følte jeg enda større hat til de kristne. Jeg nektet henne å komme, og sa at dersom hun oppsøkte meg igjen, ville jeg tilkalle politiet. Hun tilhørte Jehovas Vitner. Jeg hadde det svært vanskelig. Min far ringte fra Jemen og sa at presidenten var virkelig « gal av sinne» på meg, så jeg kunne ikke dra hjem igjen. Han kunne heller ikke sende meg penger, for det ville føre til problemer for han. Den kvelden bestemte jeg meg for at livet mitt var slutt. Jeg planla å kjøpe noe giftstoff neste dag og begå selvmord. Jeg sa: «Denne natten er siste sjanse. Dersom det finnes en Gud, hør mitt rop, åpenbar deg for meg, for livet mitt er ødelagt.» Jeg ga Gud denne sjansen, og jeg tror at Gud aldri kan motstå rop fra et menneske i sin ytterste nød. Denne natten åpenbarte Herren seg for meg i et syn: Jeg så meg selv, gråtende. Jeg hørte en stemme si:» Hvorfor gråter du. Se på meg.» «Hvem er du?» spurte jeg. «Jeg er Jesus.» svarte han. «Hvis du er min Herre, hvorfor tillater du alle disse problemene?» «Hvis jeg ikke tillot alt dette, ville du ikke ha vendt deg mot meg» svarte han. Jeg så lyset rundt en person, i majestet og herlighet. Jeg så hendene, det var merker etter nagler i dem. «Fra nå av er navnet ditt «Daniel», og du skal bli i Sverige. Ingen skal få skade deg. Jeg vil velsigne deg og andre som kommer i din vei.» Så viste han meg en eldre kvinne, i 50-årene, og sa: Gå til henne, hun skal undervise deg.» Og han nevnte hennes navn. Etter den natten var mitt

8 IBRAMAGASINET

fokus å finne denne kvinnen. I 2 uker så jeg etter hennes ansikt overalt hvor jeg var. Satan sa: Jesus finnes ikke, du bruker bare dette som en unnskyldning for ikke å begå selvmord. Jeg bestemte meg for å kjøpe giften neste dag. Da, på andre siden av gaten, mens jeg tenkte slik, så jeg kvinnen. Jeg sprang etter henne, og nevnte hennes navn og sa: «Jeg har en beskjed til deg fra en Herre som kaller seg Isa». Hun sa: «Kom tilbake på mandag.» Men jeg ga meg ikke, og på kontoret hennes søkte hun navnet Isa på internett, og fant at det var muslimenes navn på Jesus. Så sa hun: «Jeg er en kristen pastor. Jeg trenger å snakke med Herren om dette først.» Etter 16 timer var jeg tilbake, og hun underviste meg om Jesus, og jeg ble en troende. Alle asylsøkerne og flyktningene i området hørte om at jeg hadde konvertert. Nå ønsket jeg å bli døpt. Men istedenfor å få gjøre det i hemmelighet, var de så glade for dette i den forsamlingen jeg gikk til, at de annonserte det! Mer enn 25 muslimer kom til dåpshandlingen, og en mann fra Jemen tok bilder og sendte de til min far i Jemen. Far ringte meg og sa: «Hvis du kommer tilbake, vil jeg drepe deg.» Min mor ringte også og gråt og ba om at jeg måtte vende tilbake til islam. Så tok min far henne med til en islamsk lærer. Han sa at hun måtte se sin sønn som død etter dette. Så hun ringte meg og sa: «Nå er du som død for oss. Aldri kontakt oss igjen.» På denne måten mistet jeg hele min familie. Presset på familien min i Jemen var svært hardt, for disse bildene fra dåpshandlingen ble sendt ut over hele Jemen. Så hele familien min kom i vanskeligheter. Min far måtte signere offentlig på at han ikke har en sønn, og at hvem som helst har rett til å drepe han. Dette var svært vanskelig, men Herrens løfte er at dersom du forlater din familie, skal du få hundre fold igjen. Jeg fikk 14 avslag på min asylsøknad. Hver gang de hadde planer om å sende meg ut av landet, ble utsendelsen forstyrret. Eksempler: Min ledsager fra politiet fikk en bakterieinfeksjon, eller at flyplassen var stengt pga. dårlig vær, eller at flyet fikk problemer med motoren mens vi passasjerer var om bord…. Politiet sa

en gang: Bare flykt, forsvinn. Men jeg sa: «Nei, Herren har sagt at jeg skal være i Sverige.» «Din Gud beskytter deg», svarte han. Etter 5 år aksepterte de min søknad om asyl, og jeg fikk innvilget opphold i Sverige. Jeg begynte via internett å dele evangeliet med muslimer. Siden 2005 har mange tatt imot Jesus. I den tiden var det mye omtale i media om saken min, og en annen krig startet: Problemer med muslimer i Sverige. Jeg mottok flere trusler. To ganger ble jeg utsatt for drapsforsøk. Den ene gangen kom 4 muslimer imot meg mens jeg gikk gjennom en undergang under en motorvei. To av dem stod vakt, mens de to andre kom imot meg med en stor kniv. «Vi vil drepe deg, og ingen kan stoppe oss,» sa de. Jeg var veldig redd, men sa: «Min Herre Jesus kan bevare meg.» Da Jesu navn ble nevnt, falt kniven ned, og de løp avgårde. De som stod vakt, ropte at det kom noen gående. Men da de hadde forsvunnet, så ikke jeg noen komme. En annen gang skjedde det i et treningsstudio. Det var bare oss to der, en stor kraftig mann, også fra Jemen, og meg. Han hadde en liten pistol. Jeg trodde det var en lekepistol. Han holdt den mot hodet mitt, og sa: «Nå vil jeg drepe deg».»Herre, du har lovet….», sa jeg. I det samme var det som en skarp nål traff han, og han gikk avgårde. Gud holder sine løfter! Jeg var en arrogant mann, men Jesu kjærlighet har forandret meg. Jeg har ingen luksus lengre, men jeg er mer rik enn noensinne, nå som jeg kjenner Gud. Jeg har også fått den vakreste familien av alle: Dere kristne! Jeg vil fortelle om noe som har hendt etter at jeg fikk oppholdstillatelse i Sverige.Det er et 2-årig integreringsprogram for den som har fått opphold. I fjor fullførte jeg min utdannelse, og ble tilbudt to svært godt betalte jobber, en i Volvo, og en i et flyselskap. Lønnen var god, og på arbeidskontoret var de fullstendig sjokkert over at jeg ikke aksepterte så gode jobbtilbud. For meg var det avgjørende at begge jobbene kom til å ta all min tid, og jeg brant etter å tjene Herren. Fredrik Bengtsson ringte meg, og sa at jeg kunne få være med i tjeneste for Herren. Jeg fikk

begynne å arbeide som ungdomsleder i en menighet. De på arbeidskontoret sa da: ”Ja, dette er det rette for deg!” På en skole hvor jeg gikk for å studere engelsk i en måned, var det en mann som vasket gulvene. Han hadde problemer med alkohol, og luktet vondt. Jeg likte ikke den mannen. 2 år etter at jeg hadde vært der, viste Gud meg at jeg måtte gå tilbake og vitne for han. Jeg hadde ikke penger til å reise med toget til det stedet han var. Herren sa: I morgen tidlig klokken åtte vil du finne nøyaktig det beløpet du trenger for å dra tilbake til denne mannen. Jeg ble svært opprømt, og ringte til en venn av meg klokken to om natten for å fortelle hva Herren hadde sagt til meg. Jeg bodde langt nord i Sverige da, så det var helt lyst den sommernatten dette hendte. Vennen min ble sint fordi jeg vekket han, og han sa at dette var umulig. Men likevel stod han opp, og kom kjørende til meg, en kjøretur på 1,5 time. Da klokka ble fire gikk vi ut og satte oss i bilen hans. Fra bilen hadde vi god utsikt til postkassen min. Jeg ville se hva som skjedde klokka åtte. Først sjekket vi postkassen, og den var helt tom. Sammen satt vi i bilen og voktet på postkassen i fire timer. Selv om vi snakket sammen, tok vi ikke blikket vekk fra den. Like etter klokken åtte sa vi: ”Kom, la oss gå og se i postkassen.” Inni postkassen lå det en hvit konvolutt. Navnet mitt var skrevet med gullbokstaver utenpå. Inni konvolutten var det 120 kroner, det beløpet jeg trengte til billetten…… Jeg reiste med det samme, fant mannen, og han tok imot Jesus! Etter dette leide jeg en safe i en bank. Der har jeg lagt konvolutten. Hver uke går jeg til banken, og åpner safen og ser på konvolutten. En av bankfunksjonærene spurte meg i hemmelighet: «Hvorfor kommer du hit så ofte. De fleste andre som leier en slik safe, kommer kanskje 1 gang årlig. Hva har du i safen. Er det noe ulovlig, stoff eller lignende?» Jeg sa at han kunne få lov å være med meg og se hva jeg hadde i safen. Da han fikk se hva det var, og jeg delte historien med han, begynte han å gråte….. Forrige måned ble han døpt! 

Vivi Østrem


Langsiktighet bærer frukt Når muslimer tar imot Jesus, er det ofte en prosess, og det kan være vanskelig å definere når personen ble gjenfødt, i den forstand vi er vant til. Blant Afar folket, et nomadefolk som bor i Etiopia, Eritrea og Djibouti, er det en åndelig oppvåkning, hvor Jesus er hovedpersonen og radioen spiller en viktig rolle.

stammeledernes samling var det spørsmålet om hvor man kunne få vite mer om det de hadde hørt på radioen. En av klanledere har tatt imot Jesus, og sier han forventer at hele hans klan snart vil ta imot Jesus som sin Frelser.

Oversatt av Vigdis Aune

Det store diskusjonsspørsmålet i gruppen er nå hvordan en Afar menighet skal se ut. Hvordan kan de gjenfødte kristne oppfordres til å komme sammen og danne samfunn av troende som oppfyller det vi vanligvis kaller en menighet. Alle er enige om at de trenger ikke bygge kirker i første omgang. Sheikh uttrykker det så alvorlig som at kirkebygg i dette miljøet kan bli ”åndelige slaktehus. Det er fortsatt alt for mange som ser kirken som en trussel. Men Jesus elsker vi, og vi kan godt samles i hjemmene, under trær og andre steder om nødvendig, sier han. Det er ganske mange troende som er døpt, og noen steder samles folk i små grupper til Herrens nattverd. Den første lovsang på Afar språket og i Afar stil er blitt komponert av nyfrelste. Å få synge ut lovsang og takk til vår frelser på et språk og i en stil med et folk som tidligere ikke har kjent denne sannheten, var en mektig opplevelse. Når våre Afar venner begynte å danse og synge på denne måten, hadde

post@ibra.no

T

olv menn og kvinner var samlet i et rom for å finne måter å nå Afar-folket, som bor i Etiopia, Eritrea og Djibouti, med evangeliet. En stor oppgave, siden de Jesustroende blant disse muslimske nomadefolkene kunne telles på en hånd. En ting var de enige om - at radioen skulle spille en hovedrolle for å bane veien for frelsesbudskapet, og at det var behov for en helhetlig tilnærming for å se et gjennombrudd.

Forventning og tillit Elleve år senere er mer enn førti menn og kvinner samlet i samme rom. Femten kirkesamfunn og misjonsorganisasjoner sender sine rapporter, og vi kan konkludere med at antall troende blant Afar folket nå er godt og vel ett tusen, og kan kanskje være både det doble eller tredoble. Når muslimer tar imot Jesus, er det ofte en pros-

ess, og det kan være vanskelig å definere når personen ble gjenfødt, i den forstand vi er vant til. Men, som noen sa, var det allerede på Jesu tid mange som fulgte ham, trodde på ham og så opp til ham med stor forventning, men det tok noe tid før det ble helt klart for dem hvem han egentlig var. En av de ledende figurene som står fram i denne bevegelsen for Jesus er en Sheikh (muslimsk leder), som møtte Jesus etter å ha blitt frustrert over at han i Koranenskolen ikke fikk vite mer om Isa (Jesus på deres språk), som han leste om. Da begynte han å lese Bibelen på egenhånd. Der møtte han Jesus, og leder nå en gruppe av Jesu disipler på godt over 1000 mennesker. Alle var enige om at det er en sterk åndelig oppvåkning blant folket. Overalt gjenfortelles bibelfortellinger, som en har hørt på radioen. På markeder og i bosetningene snakkes det om Jesus. Selv på

Framtiden

gleden ingen grenser. For 11 år siden var det et spørsmål om hvordan vi kunne få inn sang og musikk i radio programmene. Nå er det troende som komponerer ut fra gleden i sin nye tro. Radioteamet spiller fortsatt en sentral rolle i strategien for å få Afar folket bort fra listen over unådde folkeslag, en liste misjonslederne gjerne studerer. Det ble besluttet at en ny serie skulle produseres, der du oppdager Bibelen og gradvis lærer å forstå hvem Jesus er. Programmet vil bli produsert i dramaform og være modell for hvordan familien kan være et senter for en gryende forsamling. Feltarbeidere fra ulike menigheter og organisasjoner kan deretter fange opp og bygge på det folk har hørt på radioen. «La oss alle trekker sammen og støtte hverandre i en felles strategi for å bringe Afar folket til Jesus. Vi trenger ikke gi dem en ny religion. Men de trenger å møte Isa al-Masih (Jesus på deres språk). De trenger å bli kjent med ham personlig og lære å adlyde hans bud. Afar folket må bli kjent med Jesus som verdens frelser og ikke bare som en Gud for få mennesker som samles i avsidesliggende kirker», konkluderte Sheikh ettertrykkelig. 

Jan-Erik Nyman


RAPPORTER FRA KYPROS AKSJON IBRAHIMS HOVEDKONTOR

Det store spørsmålet? Jeg opplever en viktig forskjell i kulturene i Norge og MidtØsten/Nord-Afrika (MØNA). Spørsmålet i MØNA er: «Hvem er Gud?». I Norge er spørsmålet mer: «Fins Gud?» Gud regnes med i dagliglivet i MØNA. Ser du på TV og reportasjer, så er det ikke lenge før det sies: «Om Gud vil!». Slik er det her, men det store spørsmål er da: «Hvem er Gud?». Her er IBRA med på å forkynne den Gud som Bibelen taler om og hans sønn Jesus Kristus som verdens frelser. «Fins Gud?» Spørsmålet gir en annen utfordring. Det skal bevis til. Ateismen sier at det er de som tror som skal bevise at Gud finnes. Ateistene kan ikke bevise noe de ikke tror på. Arbeidet med å bevise at Gud finnes, gir mange utfordringer. Hva er bevis? Helbredelse, tegn og under har jeg tenkt på som bevis, men egentlig er det ikke holdbart. I Matt 13.22 står det at falske messiaser og profeter skal stå fram og gjøre tegn og under. Så det er litt farlig å følge den retningen. Profetiene er derimot et lys som har betydd mye for meg. Marx forbinder vi med utsagnet «Gud er død!». Det skulle være i det klasseløse samfunnet at meningen med livet fantes, der skulle man realisere seg selv. I alle stater som fulgte denne «religionen», ble aldri gudstanken fjernet fra folk. Det var heller det motsatte som skjedde. I juleferien ble jeg oppmerksom på Det Norske Teaterets oppsetning over ”Abrahams barn”. På nettsidene står det bla. om Svein Tindberg som forteller om de tre religionene som møtes i Midtøsten og som gjør krav på samme stamfar, Abraham. Dette gjelder jødedommen, kristendommen og islam. Innhold og framførelse kjenner jeg ikke, men spørsmålet er så viktig at dette kunne vært tatt opp på bred front. Med samme utgangspunkt har det blitt 3 retninger. Ingen av dem sier at Gud ikke fins, men stiller spørsmålet: ”Hvem er den sanne Gud?”. Det er da forskjellene kommer fram. Nøkkelen er Jesus. ”Han er en snublestein for jøder og dårskap for hedninger” (1. Kor 1.23). I jødedommen venter de fortsatt på Messias sitt komme. Islam sier Allah er Gud og Mohammed hans profet som vi skal følge. Aksjon Ibrahim’s visjon er å gjøre Jesus kjent. Det skal vi fortsette med i 2012 også. I Matt 22.42 spør Jesus hvem Messias er sønn av. ”David”, svarte de skriftlærde. Jesus viser da til at David kalte ham Herre samtidig som han visste at fra hans slekt skulle Messias komme. Jesus er Menneskesønnen, sann Gud og sant menneske. Ingenting er viktigere i dag enn å vise til Jesus som Guds Sønn og verdens frelser. Og han kommer igjen. 

Arne Olav

Det norske ekteparet Arne Olav og Vivi Østrem er daglig ledere ved Aksjon Ibrahims hovedbase.

10 IBRAMAGASINET

e Det er nå 1,5 år siden jeg tok imot min kjær igere Tidl tus. Kris s Jesu ser forlø Frelser og var jeg så forvirret, og jeg hadde en rekke Istespørsmål, men ingen kunne gi meg svar. gal. eller dum være å for den ble jeg beskyldt lige virke den , Gud finne å var s foku Hele mitt ion, relig Gud. Jeg startet å søke Ham i min som var islam, men det ledet meg bare inn av i mer forvirring, og jeg følte meg sviktet jeg hvor ll hote et på idet arbe Jeg ne. alle regle Jeg ter. turis møtte en gruppe med europeiske noen s fante det at de oppdaget at de ikke trod ….. gud i det hele tatt. Hvordan er det mulig? il innt atur litter jellig forsk i søke å atte Jeg forts og , kjød i jeg leste at Jesus er Gud, kommet om den hellige treenighet. Det var en stor åpoppdagelse for meg. Straks ble mine øyne s Jesu til meg gi over ville ikke jeg om net, selv stisk fanta en med det samme. Men nå har jeg fred i sjel og sinn, og jeg vet at Gud vil gjøre store ting i livet mitt….

lsen og din er Sami for din hi ider på be Tusen takk brod ar år gammel, og omsorg. Jeg er 29 nter. Jeg var en muslim, ra hoteller og restau en kunnskap om islam. lit e dd stus. selv om jeg ha kristne tilbad Kri isk. de at te vi g m fe Så fikk je as bl var noe rart og Jeg tenkte at det g over websiden til Broder je Ved et uhell kom en kristen venn. Jeg ble til n -e ene han Zakaria på pc er alle innvending ov t er kk en kunne m sint og sjo n, lukket side g Je . m la is ot m kom opp hadde spørsmålene som finne le al ” av e gg ”lo ikke for å bestemte jeg meg i hodet mitt. Så r ikke overbevist om alle va ed hadde svarene selv. Jeg tte at Muhamm de . ks f.e , m la is ting i år gammel en av dem var 9 og r, ne ko ge an m bredelsen av rbindelse med ut og all volden i fo g vendte meg i bønn til en je islam. Jeg følte at kraft og svært mektig. Han av ll fu r va m gud so ke med meg. kommuniserte ik ut ifra det og eg m te m re sk hans mor Maria Jeg elsket Jesus og dem. Jeg bestemte meg om men. Koranen nevner er om kristendom og lese m te vi lle vi g je for at analer på kristne TV-k r fylt av Jeg begynte å se va de d, or s et Han i Bibelen. Jeg elsk lelse. Jeg elsket Ham, og edfø am mitt kjærlighet og m et meg. Jeg gav H dag sk el an H at te ss jeg vi dag til Ham vokser fra liv, og min tro på mine bønner og forandrer på var mulig fordi Han svarer m jeg aldri trodde e alle, so itt m et sk el ting i liv å eg us har l��rt m å forandre. Krist uansett!!


tror nå ye, og id. Jeg m t d e b gt Jeg har ar søkt i lan å Broder : d u o h Mahm s. Men jeg ørte p et alle t jeg h g på Jesu rbevist ved a er og oppda søkte e m v p o o m a eg p ble gr a’s pro limske tro. J og spurte om i r a k a s Z kirken og om vår mu brist i i den lokale ed i kirken, ektet, n preste ne få være m g. Men han n solen». n u der me k g je e døpe tid for alt un r en n n u k g va e han r en ser ver te at je «Det e og sa: kje han tenk ønsket å ob a til at s r … Kan lig spion somistne, og bid ene. e r e k gh t hemm tene til de myndi bevise d e e t i m v i ver akt mer for å o e meg? proble de får lle jeg gjøre ulle jeg vend a i en u lt Hva sk ? Og hvor sk troen, og de eg og m n i e r t e e pres ker å voks Jesus elsk , eg råd s t a n m ø i t e g v å Jeg g l l e i J så sn het. menig r meg. Vær o f e ! død or meg og b e f

«Jeg skriver til dere for tredje gang fra cellen min. Jeg håper at jeg fortsatt kan få tilsendt materiell fra de re. Lyset fra Jesus, slik det er beskrevet i Johannes evangeliet, har berørt meg. Hvor dan omsorg for mennesker, Jesus viser deres smerte og behov. Hvordan Han også bryr seg om min smerte, og gir me g håp og styrke til å holde ut tiden jeg sk al være i fengsel. Nå er det på det åtten de året. Jeg ble fengslet som 17-åring , og jeg har mistet ungdomstiden min. M en dette ble legt da jeg les smerten over te: I begynnelsen var Ordet, og Ordet var ho s Gud og Ordet var Gud. Mitt hjerte har aldri kje nt en slik fred som da jeg leste dette. Mine kjære, jeg har igj en fengselet. Etter dette vil 1 år å sone i dette jeg endelig bli fri, og forhåpentligvis i sta nd til å leve slik jeg har drømt om i framt iden. En framtid som bare kan bli fullendt ve d Herrens fred. Jeg har gitt hjertet mitt til Ham,og han har kronet mitt liv med lys , tro og håp. Det er Han som varmer mi tt hjerte, gir meg styrke og visjoner!»

Kairo har i den sere tid vært gjenstand for store uroligheter. Kirkene i byen bestemte seg derfor for å holde en utendørs gudstjeneste på nyttårsaften, for å vise at enhet var mulig i en tid med store uroligheter.

SAT-7 ARABIC – Oppdateringer

Ufattelig Håp Det var utenkelig! Å holde en gudstjeneste i Kairos Tahrir Square var utenkelig, spesielt i lys av volden der i det siste. Men et medlem av Kasr El Dobara kirken, en stor evangelisk kirke like ved Tahrir Square, sier det på denne måten: «Vi har alltid vært beskyttet innenfor kirken. Nå er dagen kommet for å forlate vår trygghet og dele vårt håp med dem som trenger å høre dette.» Ideen om å flytte det planlagte tilbedelseslovprisningsmøtet på nyttårsaften til Kasr El Dobara, kom fra lederne av de store kristne kirkesamfunn og noen lokale aktivister. Mellom 5.000 og 10.000 personer sluttet seg til og flyttet fra kirken til Tahrir Square. Senior Pastor, Sameh Maurice, rådet menighetene til å gå rolig og fredelig til torget. Tilbedere kom fra kirken, i prosesjon med levende lys. Da de kom til Tahrir Square, var en betydelig folkemengde med forskjellig bakgrunner samlet, og de sang ut til Gud og ba om hans trøst og kjærlighet for dem som lider. Én sang ble gjentatt igjen og igjen: «Du er kjærlighetens Gud. Lytt til våre bønner. Gjør våre land til et godt sted. Gi de sørgende tilbake sine rettigheter. Ta bort frykt og urettferdighet, sult og korrupsjon ... » Dette felles ropet til Gud fra både kristne og ikke-kristne, oppmuntret folket til mer å sette sin lit til Gud for fremtiden, for sitt land og for samfunnet. En av arrangørene, som ikke er kristen, delte følgende på Facebook etterpå, «Jeg var bekymret for sikkerheten ved dette arrangementet. Vi må tenke på alt. Men en kollega som representerte kirken sa, «Vær ikke bekymret, det vil gå godt, for vi har bedt mye for dette.» Arrangøren fortsatte: «Under arrangementet bare gråt jeg for jeg følte enheten, og jeg kunne si til min kollega. Du hadde absolutt rett. Dette er sann tro på en sann Gud. Takk for at du viste meg hva det vil si virkelig å tro på Gud.» Denne nyttårsaftens arrangement endte fredelig og ga håp i hele regionen, da SAT-7 kringkastet gudstjenesten direkte til millioner, som selv ikke kunne være tilstede. Under og lenge etter gudstjenesten, som varte i 7 timer, var det lovprisning, bønner og håp på egypternes lepper - og mange andre over hele Midtøsten og Nord-Afrika! For å ta del i gleden og se klipp, kan du gå til YouTube siden.

IBRAMAGASINET

11


Hilsen fra regionslederne IBRAs regionsledere ønsker å komme med en oppdatering, og fortelle hva som skjer og hva som har skjedd i deres regionfra i året som gikk. TYRKIA:

Døpte muslimer og nye forsamlinger SØREN DISBY: REGIONLEDER FOR TYRKIA:

Vi ser med takknemlighet tilbake på hva Gud har gjort i året som gikk. Mange har, gjennom våre programmer, hørt om Jesus for første gang. Vi kan med sikkerhet si at minst 150 mennesker er blitt frelst og døpt, alle med muslimsk bakgrunn. Flere husmenigheter er dannet på steder hvor det tidligere ikke var noen forsamling. Eksempel på en nylig henvendelse fra en av våre seere: «Hei mitt navn er Cihad. Jeg og min kone er blitt avhengig av deres program, dere har berørt våre hjerter dypt. Vi var tidligere muslimer, men nå har vi blitt forvandlet. Takk! « For det nye året ønsker vi å fokusere på barna, utvide og videreutvikle vårt programtilbud for dem. Vi planlegger å produsere 77 barneprogram med tittelen «GPS», der vi systematisk går gjennom Bibelen. SØRØST-ASIA:

Mmuslimer takker for vår radiostasjon VÅR REGIONLEDER I SØRØST-ASIA: ANONYM

Et eksempel på noe positivt i 2011, er at vi i april startet sendinger på et fjerde språk med fokus på muslimer. Disse sendingene er fullfinansiert av to svenske forsamlinger. I et av landene i regionen med sterk islamsk innflytelse, hadde vi nylig ett års feiring av en lokal FM-stasjon. Flere hundre gjester var der, alle med muslimsk bakgrunn. En professor i islam talte og sa: ”Jeg ønsker visjonen for radiostasjonen velkommen, den gjør at muslimer får øynene opp for sannheten om hvem Jesus er.»

12 IBRAMAGASINET

I 2012 håper jeg at oversettelsen av «Church in my home» blir klar for et ekstra språk i Kina! Dette er en dramaserie som viser hvordan en husforsamling kan fungere. SØR-ASIA:

«Vi har tro på Isa al Masih (Jesus Kristus)!» BO LUNDIN, REGIONLEDER FOR SØR-ASIA:

I Sør-Asia, verdens mest folkerike område, sender vi fortsatt evangeliet ut via radio og internett. Spesielt gledelig er utviklingen i Bangladesh. Radioprogrammer på «Muselmani Bangla» får stadig økende respons og mange innringere forteller at de har kommet til tro på ‘Isa al Masih «(Jesus Messias). Det hender at mer enn 60 lyttere ringer på en dag! Vi har også vært med på å starte en web-radio rettet mot ungdom i Bangladesh. Den vil etter hvert bli kombinert med program på en lokal FMstasjon. For 2012 håper jeg vi kan komme i gang med en nysatsing, hovedsakelig i Pakistan, men også gjøre en større innsats i India. MIDTØSTEN:

Et rekordhøyt antall TVproduksjoner BENGT ÅKE BENGTSON, AVTROPPENDE REGIONLEDER I MIDTØSTEN

Den arabiske våren har preget arbeidet i 2011, med en ny åpenhet og frimodighet. Vi satser på en ny, ung generasjon og snakker om et generasjonsskifte. Vi har også sett hvordan de «gamle medarbeiderne» satser på nytt. 2012 vil bli historisk når det gjelder volum av nye selvproduserte TV- produksjoner.

I Egypt blir det produsert en helt ny serie for tenåringer på 26 programmer, og flere programmer av de to «gamle» youth-seriene, til sammen 39 programmer. I tillegg startes et nytt pilotprosjekt som har som mål å inspirere seerne til å oppdage hva Bibelen har å si i dag (26 programmer). På marokkansk arabisk gjennomføres ytterligere 26 programmer i to pågående serie. På radiosiden fortsetter vi satsingen på den arabiske halvøy, i Saudi-Arabia og Yemen. I Sudan vil vi utvide med et nytt språk, tigre, som også snakkes i Eritrea. Dette i tillegg til tre andre språk vi allerede har i området. Internett-arbeidet vokser med webradio og flere websider. VEST-AFRIKA:

Inspirerende fremtidsplaner MARCUS LENNARTSSON, REGIONLEDER I VEST-AFRIKA

Et høydepunkt i 2011 var lederuken som ble holdt i Lome i Togo i mai. En eller to personer fra alle de vestafrikanske landene vi jobber i, var der. De rapporterte om hvordan arbeidet går, og fikk inspirasjon til videreutvikling. Siden det er så sjelden alle IBRA-partnerne i regionen kan komme sammen, ble denne samlingen veldig verdifull. Noen dager ble viet undervisning av det såkalte «Church in my home” konseptet, og det ble diskutert hvordan dette kunne tilpasses vestafrikanske forhold. På kurset deltok også årets studenter på mediAfrique i Lomé med åtte studenter fra like mange land. Øst-og Sentral-Afrika- Muslimske ledere synger lovsanger Jan-Erik Nyman, regionleder i Øst-, Sentral-og Sør-Afrika Like før jul kom jeg hjem fra en fantastisk tur og følte at «det var verdt alt det harde arbeidet i 2011, og mange år før det.» Først møtte jeg vårt fantastiske team i Etiopia, som sender på språkene amharisk og oromo.

Blant annet fikk vi besøk av en evangelist som har begynt å bruke radio som redskap for å nå muslimer. Han fortalte at han på et par måneder hadde ledet 60 muslimer til tro på Jesus Kristus. Mange av dem var religiøse ledere! Et par dager senere, på et annet sted, møtte jeg rundt 40 fellesskaps-og misjonsleder, sammen med et lite team som lager program på afrikansk. Jeg følte jeg kunne sprekke av glede da en etter en fortalte om hva Gud gjør blant disse menneskene. Inntil nylig var det bare en håndfull troende afarer, nå er det over tusen! Å få delta i tilbedelsen av Jesus, med sanger skrevet av noen ny-troende afarer, var rene adrenalinkikket. Når de til slutt bare kunne danse rundt i rommet, kom gledes tårene. I det samme rommet satt vi tolv personer for elleve år siden, og vi la en strategi for hvordan vi kunne anvende radio som et strategisk redskap for å få et åndelig gjennombrudd blant dette folket. I 2012 både forventer og arbeider vi for å oppnå mer. To lengre artikler om dette ligger ute på: http:// www.ibra.se/viewNavMenu. do?menuID=96 EUROPA:

Fokus på ungdom ANDREAS ALDERVI, REGIONLEDER FOR EUROPA

Ett av høydepunktene i Europa i 2011 har vært oppstart og lansering av www.ustani.net. Det er et unikt nettsted for unge mennesker på Balkan, som ikke kjenner Jesus. Unikt er også samarbeidet med mange land og samfunn i regionen, som ønsker å gjøre dette arbeidet til en spydspiss i evangeliseringen. Håpet for 2012 er at minst 100 ungdommer på Balkan skal få et nytt liv i Jesus Kristus!


Det er ganske unikt det som har skjedd i denne landsbyen i Etiopia. Alle de muslimske lederne har gitt sine liv til Jesus, og i dag brukes moskéene til bønnehus for de kristne i landsbyen. Bildet er sladdet av sikkerhetsmessige hensyn.

Moskeer blir bønnehus

I

noen landsbyer utenfor Zeway i Etiopia, er det tre moskeer hvor rutinene er litt annerledes enn vanlig. Her ber man nemlig til Jesus. Lederne av disse muslimske bønnehusene har tatt imot Jesus i sitt liv takket være IBRAs programmer, og frimodig feltarbeid av hengivne menighetsplantere. Vi kan kalle ham Barakat*. Selv kom han til å tro for flere år siden fra en ortodoks bakgrunn. En dag så han tilfeldigvis en muslimsk film som agiterte mot kristendommen. Da han så alt de presenterte, som ikke var i tråd med virkeligheten, fikk han nød for alle disse som ble ført bak lyset. Han ble så berørt at han ikke kunne spise på flere dager, bare be. Etter denne opplevelsen bestemte han seg for å arbeide for at muslimer skulle få en mulighet til å møte det sanne lys, Jesus Kristus.

Samarbeid er viktig Barakat begynte å lese bøker han kom over, for bedre å lære å forstå sine muslimske brødre. På jakt etter slik litteratur møtte

han Nega, som var leder av Hiyaw Tesfa, IBRAs partner i landet. Fra ham fikk han en bok som virkelig åpnet øynene hans for hvordan han skulle gå fram for å vinne muslimer til Kristus. Barak søkte til noen avsidesliggende landsbyer hvor det ikke var noen kirker. Han oppfordret folk til å lytte til Hiyaw Tesfa programmet på Oromo språket og inviterte publikum til å møte ham for å få svar på sine spørsmål. Det begynte med overfladiske spørsmål som «Hva betyr Halleluja?» Men etter hvert som tilliten vokste, kunne de ta opp dypere spørsmål.

Forbannelse og død ble til liv Arbeidet gikk tregt i starten, men han hadde klart å samle 15 personer som pleide å møtes for å lære om Bibelen, da arbeidet plutselig tok en ny vending. En lokal Sheik (moskéforstander) begynte å sette opp folk mot den gryende forsamling. En søndag samlet han en stor folkemengde utenfor stedet hvor de troende pleide å samles, og han lyste en forban-

nelse over dem. De troende hørte dette og ropte til Gud. Om kvelden klokken ni døde moskéforstanderen helt uten forvarsel. Dette var et sterkt vitnesbyrd for folket i distriktet. Spesielt da det i deres tradisjon regnes som en forbannelse i seg selv å dø på en søndag. Noen andre sjeiker oppsøkte nå Barakat og ønsket å få tak i denne «utrolige kraften». Han begynte å undervise dem, og etter en tid hadde fire muslimske ledere tatt imot Jesus som sin Frelser og begynte å undervise andre. Taktikken ble nå å bringe budskapet videre, og bruke disse slik at undervisningen kunne skje innenfor den lokale kultur og tro. I dag er det omtrent 60 Jesus troende, hvorav nesten 20 er ledere og innflytelsesrike mennesker i tro og samfunn.

Visjon og pågangsmot BBarakat fokuserer på å undervise ledere som i sin tur bringer budskapet til «sine bønnehus.» Som en hjelp på veien oppfordrerhan folket i distriktet til å lytte til radioprogrammene og komme til ham for å få mer hjelp hvis de har spørsmål. Han er i

En av lederne for gruppen sammen med pastoren som har undervist denne gruppen som har konvertert.

regelmessig kontakt med radiostasjonen, der han føler at han får best støtte for visjonen. Det utrolige med Barakats historien, er at det er bare åtte måneder siden dette arbeidet startet. Det har inspirert ham til å sette opp et frimodig trosmål. Innen fem år regner han med at 200 moskéer skal være steder der de tilber Jesus og lever etter hans bud. Jan-Erik Nyman 12/19/2011. *Navnet er oppdiktet av sikkerhetsmessige grunner. IBRAMAGASINET

13


Omega Communications

Tor Aamodt Utleie av lager

EDB systemutvikling, rådgiving etc.

Gamleveien 108 1475 Finstadjordet Tlf: 67 90 22 77 • Mobil: 911 44 552 E-mail: aamodt2@online.no

Krokashaugen, 5300 Kleppestø Telefon: 900 93 318 – 94 09 53 33 e-mail: omegacom@online.no

Flaaterud Anlegg AS

Munkekroen

Grunn- og betongarbeid

Mobil: 911 86 911 – Faks: 35 01 05 03

2910 Aurdal mail@munkekroen.com

PYM BARNEHJELP Vil du være med og hjelpe barn som har en tøff hverdag ? Dette er en av dem. Gi din gave til 3000.24.00800

pymbarnehjelp@gmail.com Tlf. 924 43 729 – 900 804 07

Innehaver Svein Aaserud Hafslund 1738 Borgenhaugen Telefon 69 16 66 60

De Norske Pinsemenigheters Ytremisjon www.pym.no

www.fevang.no 14 IBRAMAGASINET


Hadeland og omegn Bistand ved dødsfall Gravstein, Gravlykter, Blomster Brødrene Ekeberg AS Vakttelefon 61 33 20 30 Mohagalia 3, Jaren www.jolstad.no Begravelsesbyråkjeden Jølstad

ALT Vi leverer

AV DATA og tilbehør

Engebretsen A/S Alt i krydder, marinader, kryddersmør og gourmetvarer Industrifeltet, 2092 Minnesund tlf. 63 96 66 40

Brox Data AS, Øvre Torggata 6, 3050 Mjøndalen – Tlf. 32 27 05 40

IBRAMAGASINET

15


RETURADRESSE: BOKS 4 - 8651 MOSJØEN

B

Effektiv evangelisering i Midtøsten

P

rogramserien «Church in my home» er et TV-program som vises på flere satellitt kanaler i Nord Afrika og Midtøsten. Serien har resultert i at mange mennesker har kommet til tro på Jesus de siste årene. Serien dramatiserer livet i hemmelige undergrunns menigheter og følges av TV-seere som ellers ikke har noen mulighet til å få svar på sine spørsmål om Jesus og den kristne tro. Serien gir en grundig innføring i bibelske tekster og sannheter, og fungerer på mange

måter som en bibelskole for husgrupper og enkeltpersoner som har behov for bibelundervisning. Videre gir serien gode ideer til hvordan man på en enkel og praktisk måte kan etablere en husmenighet i land der forfølgelse av kristne gjør det vanskelig å drive en tradisjonell menighet. Mange TV-seere tar kontakt med våre oppfølgingskontor. Gjennom relasjonen med våre medarbeidere får nyfrelste også kontakt med andre kristne på sitt eget hjemsted. I tillegg får de tilbud

om å motta bibler, kristen litteratur og bibelkurs pr. post eller over internett. Vi ønsker å produsere og sende flere program i denne serien. Ved å benytte vedlagte giro er du med og støtter IBRAs arbeid for å nå mennesker i Nord Afrika og Midtøsten med evangeliet.

– DIN MEDIEMISJONÆR


Ibramagasinet nr1 2012