__MAIN_TEXT__

Page 1

«Behovet for en lokalavis er stort» Leder, side 2 Storkjefta, utfordrende og omtenksom!

Torsdag 13. desember 2012 UKE 50

løssalg 25,-

www.avisahemnes.no

4. utgave 2012

1. årgang

Øker for å kutte Nytt og spennende prosjekt i Hemnes kommune har som mål å redusere sykefraværet til syv prosent. Side 2

På landsbasis utdannes kun 20 feirsvenner i året. Eivind Espervik (20) er nyutdannet feiersvenn i Hemnes kommune. Side 20

Nissefest for de små Ungene storkoste seg da syv barnehager i Hemnes kommune var samlet til nissefest på Bjerka bygdetun. Side 24

FOTO: JAN GAUTE BUVIK

Pipas venn

Fikk pris for friluftsglede

Elsa Hoel og Ingeborg Elvebakk blir i dag hedret av Polarsirkelen friluftsråd og kan smykke seg med tittelen Årets Friluftsentusiaster. Ifølge jurien var deres utrettelige innsats bak suksesstiltaket Okstindan Fjellmaraton utslagsgivende. Side 6

– Fra nedtur til opptur! Tlf: 975 18 000 Mandag–fredag 08.00–16.00 Ranenget 5, 8626 Mo i Rana – www.h-bilskade.no

www.daesign.no

Perfekt finish


2

Torsdag 13. desember 2012

Ansetter for

LEDER

Første etappe unnagjort Vi har nå gjort unna våre fire første utgaver. Når nyttårsrakettene går til værs starter vår ordinære drift, da skal vi levere en fersk avis hver uke. Det har vært en bratt læringskurve, og antall overraskelser som forventet overraskende stor. En del katastrofer og kriser har blitt løst i siste sekund, og vi har lært mye. Etter to måneder kan vi nok ikke anse oss selv som fullbefarne avisfolk – ikke riktig enda. De utgivelser vi har hatt til nå har vært som dobbeltnummer å regne, og i en periode på året da det er stor aktivitet, spesielt på kulturfronten. Det har gitt utfordringer både i å greie å dekke mest mulig, men også med å få plass for stoffet. I januar kommer vi ut hver uke og vi gleder oss. Vi ser det skjer mye i vår kommune, i året som kommer skjer det spennende ting som dere garantert vil få lese om mange ganger. Statkraft skal investere milliardbeløp og Hemnes kommune skal kutte kraftig i sykefraværet bare for å nevne to saker som vil prege mange beslutninger i året som kommer. Vi takker for en fantastisk mottakelse. Det er helt tydelig at behovet for en lokalavis er stort, og at dere som lesere ønsker oss. Det har vanket mye skryt, spesielt til våre frilansere som produserer avisartikler som om de aldri skulle gjort annet. Nå tar vi en liten juleferie. Adventstiden har nådd igjen handelsstandens tidsregning. Det er tid for ro og ettertanke. Tidvis er det litt vanskelig å få til. Først skal det bakes, pyntes, brygges, kokes, koses og sosialiseres. Det er så mange avstressende ting som skal utføres i full fart og i store mengder at det liksom blir litt vrient å kombinere utførelsen med ro og ettertanke. De sosiale media har gjort at ting blir veldig åpent, og det er fort gjort å tro at «alle» gjør alt. Akkurat slik barn forteller foreldre at «alle de andre får lov». Senk skuldrene, trekk pusten dypt ned i magen og tillat deg å la være. Det er jul. Og selv om handelsstanden forteller deg at den varer stort sett hele året er det korrekte svaret at det er jul kun en gang i året. Nå. God jul, og velkommen tilbake på nyåret!

«Det er helt tydelig at behovet for en lokalavis er stort»

KNUT MARTINSEN ansvarlig redaktør

Avisa Hemnes er en partipolitisk uavhengig avis som skal formidle nyheter i Hemnes kommune. Gjennom å være storkjefta, utfordrende og omtenksom informer vi og løfter fram så vel grasrotas som beslutningstakernes meninger og tanker. Vi skal øke det lokale kunnskapsnivået om aktuelle saker enten det gjelder idrett, kultur eller politikk – vi skal være en aktiv deltaker i et levende lokalmiljø.

Kontakt oss på telefon 977 97 333 Tips: Send epost til tips@avisahemnes.no Abonnement: Bestilles på www.avisahemnes.no Annonser: Kontakt markedsansvarlig Bjørn Sverre Falch: Telefon: 905 92 365 – Epost: bsf@avisahemnes.no

Forretningsadresse: Avisa Hemnes AS – Korgsjøen 5b, 8646 Korgen. Grafisk design: David André Erichsen – Telefon 970 35 284 – www.daesign.no Historisk stoff fra Nordlands Avis er gjengitt med tillatelse fra Hemnes Kommune.

Vi arbeider etter vær varsomplakatens regler for god presseskikk. Den som mener seg rammet av urettmessig avisomtale oppfordres til å ta kontakt med redaktøren.

Pressens Faglige Utvalg (PFU) er et klageorgan opprettet av Norsk Presseforbund med formål å overvåke og fremme den etiske og faglige standard i norsk presse.

Høyt sykefravær og store utgifter for overtid til arbeidsgiver. Uforutsigbar inntekt og liten stillingsbrøk for arbeidstaker. Tekst: KNUT MARTINSEN redaksjon@avisahemnes.no

D

ette kunne sikkert passet på mange arbeidsplasser innen omsorg i Norge, også i Hemnes. På Hemnesberget har de tatt grep for å snu utviklingen. Utgangspunktet var å forsøke å løse både problemer med høyt sykefravær og ufrivillig deltid. Prosjekt ble startet i mai og skal foreløpig løpe til mai 2013. De som er ansvarlige for prosjektet håper på en videreføring i tre år for å få skikkelig med erfaringstall.

SELVFINANSIERENDE Prosjektet skal være selvfinansierende fra dag én, og får de beholde dagens midler i prosjektet skal resultatet bli en bedre hverdag for ledelse, ansatte og pasienter. Hemnesberget omsorgstjeneste brukte i fjor 1,2 millioner på overtid. Årsaken var høyt sykefravær og vakanser. Da må andre leies inn for å ta vaktene de syke var oppsatt på. Dette gjør at ansatte ofte må gå doble skift, med økte belastninger og fare for nye sykemeldinger. I prosjektet har de fått disponere disse pengene og opprettet ca 3 årsverk fordelt på ekstra deltidsstillinger til ansatte med lave stillingsbrøker. Den økte stillingsbrøken settes så inn i tiltaket for å fylle opp tomrom ved sykdom.

UØNSKET DELTID Vi har tatt utgangspunkt i en sykepleier som jobber 50% stilling. Denne jobben utføres som tidligere, på fast arbeidssted. Sykepleieren får gjennom prosjektet en ekstra stilling på for eksempel 25%. Denne jobben utføres der behovet oppstår som følge av sykdom i ordinær arbeidsstokk. Vi er på Hemnesberget, på oppmøtestedet til prosjektet. Veggene prydes av tavler som holder orden på hvor hver ansatt skal møte fra dag til dag. Tilstede er Vigdis Reinholdtsen, sektorleder ved Hemnesberget omsorgstjeneste, avdelingsleder Toril Schwarz, avdelingsleder Mona Wennberg og hovedtillitsvalgt i Fagforbundet, Tove Buskli. De er samstemte om det meste i prosjektet, og vi lar dem tale med felles stemme. – Prosjektet ble opprinnelig

drevet fram av enhetsleder Kari Lillebjerka, og vi er svært glade for at rådmann og ordfører var med og ga grønt lys for prosjektet, forteller de.

ØKT KOMPETANSE – Den ansatte får kompetanse og forståelse for helheten i omsorgsdistriktet, og vi merker at interessen for å løse problemer på tvers øker. Ved å flytte pengene til forventet overtid til ordinære stillinger får vi mer for pengene, vi unngår overtidstillegget, sier de. Fra årsskiftet innføres enda et prosjekt som også går på sykefraværet. Målet er at Hemnes kommune skal redusere sykefraværet til 7%. – For å oppnå målsetningene utvides egenmeldingsperioden med opptil ett år. Tanken er selvsagt at de som er syke fortsatt skal benytte lege, men sykemeldingen blir en sak mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Tett dialog og tilrettelegging skal forhåpentligvis føre de sykemeldte fortere tilbake i arbeid, forklarer de.

UFORUTSIGBART – Svært mange har små stillingsbrøker. De har uforutsigbar økonomi, vanligvis dukker det opp ekstravakter, men det gjør det vanskelig å planlegge både fritid og økonomi. Det nytter ikke å komme i banken å få lån når du bare har en 25% fast stilling. – 14 personer deltar i prosjektet og har økt sine stillingsbrøker. Det viste seg fort, at svært få ønsket 100% stilling, noe som var litt overraskende. Alle har fast oppmøtested her i dette rommet, og får tildelt arbeidsoppgaver på ulike steder i omsorgsdistriktet. – Det har vært ubesatte stillinger som har blitt fylt ut av prosjektet, vi har derfor ikke til fulle fått sett effekten enda. Uten dette prosjektet ville det blitt nærmest umulig å fylle turnusene i høst, nå har istedenfor administrasjonen blitt mindre krevende.

SER HELHET – En konsekvens av prosjektet er at de ansatte har begynt å stille flere spørsmål. De ser nå helhet, og ser mulige løsninger på tvers av vegger som før var forholdsvis tette. Det er ikke alltid at ledelsen og ansatte som utfører oppgavene har samme syn. Rigmor Oksfjellelv og Mariann Dokmo

ENTUSIASTISK. Rigmor Oksfjellelv,

har økt sine stillingsbrøker med henholdsvis 24 og 40%. – Det har vært morsomt og lærerikt å få varierte arbeidsoppgaver. Vi ser nå behovet over hele tjenesten. Før var vi på en plass, og hadde ikke kunnskap om behovene andre steder. Ved

«14 personer deltar i prosjektet og har økt sine stillingsbrøker» ledige stunder på vår opprinnelige avdeling kan vi nå hjelpe til på andre avdelinger fordi vi vet at på gitte tidspunkt er det ekstra krevende, forteller de. – Ettersom det er krav til kompetanse for å delta i prosjektet har dette ført til økt kompetanse på avdelingene som bemannes opp med prosjektvakter, dette er nok merkbart for pasientene. For oss ansatte har det gitt økt forutsigbarhet. Før måtte vi lette etter ekstravakter, noe som ga økt usikkerhet, avslutter Dokmo og Oksfjellelv.




3

Torsdag 13. desember 2012

å senke utgifter

Nytt medlem Som følge av at Mads Rødsjø har flyttet fra Hemnes kommune, måtte Hemnes formannskap ta stilling til om søknaden fra Mads Rødsjø om fritak i Hemnes nærmiljøutvalg skulle innvilges. Et enstemmig formannskap har innstilt til kommunestyre om at søknaden innvilges. Som nytt medlem velges 1. varamedlem Kåre Nilsen. Saken avgjøres endelig i dagens kommunestyremøte.

Arealplan på høring

Fjernes eıendomsskatten?

Mariann Dokmo, Vigdis Reinholdtsen, Toril Schwarz, Tove Buskli og Mona Wennberg har stor tro på prosjektet.

Bank.

Forsikring.

FOTO: KNUT MARTINSEN

Og

Kompetente råd gir deg sunnere økonomi

I dagens kommunestyremøte vil høyst sannsynlig posisjonen i kommunen vedta å fjerne eiendomsskatten som går på private boliger og hytter. Flertallsforslaget fra formannskapet ble vedtatt med 5 mot 2 stemmer. Innbyggerne i Hemnes kan dermed med stor sannsynlighet slippe eiendomsskatten i 2013.

deg.

Ved hjelp av små grep kan også du få større økonomisk pusterom. Vi viser deg hva som skal til. Som eneste sparebank hvor alle rådgivere er autoriserte sikres du en trygg og seriøs behandling. Hvor passer det best at vi møter deg? Kanskje hjemme eller et møterom på arbeidsplassen din?

www.daesign.no

Ta kontakt i dag på 02244 og bestill time til en rådgiver.

Bank. Forsikring. Og deg.

Bank.

Forsikring.

Og

fagtrykkide.no

Arealplan for utbygging av Nedre Røssåga er ute til høring. Fristen for å komme med innspill til NVE er 20.12.12. Utvalget for Tekniske saker og miljø skal behandle planen 18. desember. Gjennomsyn av dokumentene kan gjøres på servicekontoret i Korgen. Har man innspill så skal disse sendes NVE med kopi til Hemnes kommune. Skulle man trenge ytterligere opplysninger er Håkon Økland kontaktperson, melder Hemnes kommune på sine hjemmesider.

deg.


4

Torsdag 13. desember 2012

Glatt.

Revet uten tillatelse Statkraft renoverer for tiden Bjerka dam. Hemnes kommune er ikke helt fornøyd.

Hvis uhellet er ute, tar vi hele jobben med kontakt av forsikringsselskap, taksering, oppretting og lakkering. Leiebil har vi også!

BJERKA

Bruktbiler

BJERKA

2008 Nissan Navara 2,5 dCI 195 000 km - kr 185 000,Finnkode: 38448840

BJERKA

2008 Nissan Qashqai 1,5 DCI 47 000 km - kr 219 000,Finnkode: 38560924

2005 Peugeot 407 2,0 HDI 108 000 km - kr 119 000,Finnkode: 38560248

Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

H

emnes kommune hevder i et brev til Statkraft Energi at de nødvendige tillatelser ikke er til stede. Det er ikke lenge siden det var en lignende sak i tilknytning til Statkrafts anlegg ved Kjennsvatnet. I forbindelse med renoveringen er laksetrappa i Bjerkaelva revet. Denne trappa har ikke vært i drift siden Genbanken ble etablert på Bjerka. Årsaken var fare for gyro-smitte inn i anlegget ettersom Genbanken har sitt vanninntak i elva. Om laks hadde gått opp trappa vil det ha vært stor fare for smitte, og øverste del av trappa ble derfor sprengt. Kommunen skriver at det hele tiden har vært intensjonen at laksetrappa skulle settes i drift igjen når vassdraget var friskmeldt.

DN GA KLARSIGNAL Da Direktoratet for Naturforvaltning ga NVE klarsignal til riving av trappa var Hemnes kommune oppgitt på kopilista. Kommunen hevder imidlertid at de ikke har mottatt noen kopi. DN står som formell eier av trappa. Kommunen fikk deretter NVEs plan til høring, men

SPORLØST FORSVUNNET. Laksetrappa er borte, Hemnes kommune ønsker ny. 

arbeidene ble startet uten at det ble søkt om dispensasjon fra kommuneplanens arealdel. Laksetrappa og framtidig oppvandring av laks i vassdraget ble tatt opp i forbindelse med revisjonskravet for Bjerka-Plurakonsesjonen. Disse planene er ikke revidert, og dermed er heller ikke kommunens ønske om å sette laksetrappa i drift vurdert. NVE skal godkjenne detaljplanen for tiltaket, denne godkjennelsen er datert dagen før kommunens brev, men altså lenge etter at tiltaket faktisk ble satt i gang.

KUNSTIG HINDER NVE har konkludert med at trappa er et privatrettslig anliggende, og når DN har gitt

LAKSETRAPP. Slik så laksetrappa ut før. 

klarsignal er det kommunen uvedkommende. Ettersom dammen har skapt et kunstig hinder for fisken er ikke Hemnes kommune udelt enig i denne konklusjonen. Teknisk og miljøutvalget

TILBAKEBLIKKET

BJERKA

NORDLANDS AVIS 25. NOVEMBER 1969

2004 Mazda 6 1,8 Comfort 143 000 km - kr 119 000,Finnkode: 38531759

Langåpent

hver torsdag til kl. 19!

Tel: 75 19 04 90 – www.bjerkabil.no

Barkebrødsåret Nordlands Avis tirsdag 25. november 1969 hadde følgende sak som omhandlet barkebrødsåret 1813. Totalt er det listet opp 83 personer som døde som følge av den dårlige tilgangen på næringsrik mat. Det er viet spesiell oppmerksomhet til Jacob Olsen Stabfors, tre døtre som alle brant inne. «Ser vi på denne lange dødsliste fra dette vanskelige året. Vil en legge merke til at det er mest eldre mennesker som har endt sitt liv. Det kan ikke sees at der herjet epidemier, men de som hadde minst motstandskraft klarte ikke å overleve. Blokaden på havet stengte korntilførselen til landet og deler av Nord-Norge var særlig utsatt. Dertil kom grønår og frostår, ja selv fisken kom bort i sjøen og i elvene. Da ble det barken som

måtte utgjøre en del av brødet. For små barn var dette surogat, lite å vokse på. I vinterhalvåret brant tre småpiker inne på en liten plass ovenfor Stabforsgården. Det var ut på vinteren med østavindkuling, at moren gikk til Boldermoen – kanskje for å få litt mat til barna. Faren var i Lofoten på fiske. Og da hun kom tilbake var stuen nedbrent og pikene omkommet i flammene. Etter denne tragedie flyttet familien til Roghell og senere til Vefsn-distriktet. Kan vi som har overflod, tenke oss disse mennerskes kamp for seg og sine i dette forferdelige året? Men livet måtte leves, selv om dagene var aldri så mørke. Dødslisten forteller oss bygdens fedrers og mødrers kamp for tilværelsen i dette hårde året.»

FOTO: TERJE ÅNONLI

FOTO: TERJE ÅNONLI

i Hemnes kommune skal behandle denne saken 18. desember og foreløpig innstilling er å innvilge dispensasjon, dog med et påheng om at Statkraft må sørge for oppføring av ny laksetrapp.


Torsdag 13. desember 2012

5

www.daesign.no



Er det ikke deilig med folk som har sine meningers mot? Vi er ikke redde for 책 si hva vi mener og vi blir gladelig urokr책ka i klassen. Vi tror nemlig at en god diskusjon forlenger livet. Irriterende? Sikkert. Sjarmerende? Javisst!


6

Torsdag 13. desember 2012

Rådmannen leder byggekomiteer Tidligere har det vært vanlig at byggekomiteene ved store byggeprosjekter i Hemnes har vært ledet av politikerne i Hemnes kommune. Det er nå endret kurs på dette, og både byggekomiteen for ny Bjerka barnehage på Bjerka

og Kirkevegen omsorgsboliger på Hemnesberget, er nå ledet av rådmann Amund Eriksen (bildet). I byggekomiteen for Bjerka Barnehage skal politikerne kun ha inn en representant fra oppvekst og kulturutvalget som vil ha møte

og talerett i komiteen møter. Kirkevegen omsorgsboliger vil ha en komite der Helse og omsorgsutvalget har en representant med møte og talerett. Et av målene er ansvarliggjøring av rådmannen i slike store prosjekter.

Kristian Molden og Egil Trones.

Årets Friluftsentusiaster i Polarsirkellandet ble Ingeborg Elvebakk og Elsa Hoel, begge særdeles aktive medlemmer av Hemnes Turistforening.

Sverger til svartkjelen P Tekst: JAN GAUTE BUVIK redaksjon@avisahemnes.no

olarsirkelen friluftsråd gjorde for ei tid siden kjent tildelinga av årets pris. Daglig leder Knut Berntsen vil dele ut diplom og kobberkjele til hver av damene under kommunestyremøtet i dag. Sjøl mener de det er svartkjelen som gjelder. – Vi ble naturligvis begge overraska, rørt og ikke så lite stolte da vi ble oppringt om dette. Og nykjelen skal selvfølgelig settes på hedersplass. Elsa og Ingeborg er samstemte. – Det er ei ære å bli lagt merke til, og nærmest premiert, for noe vi sjøl liker godt og som fyller oss med glede. Å oppholde seg ute i friluft, få oppleve naturen i all dens velde og skiftninger, det er stort. Og når vi samtidig

INGEBORG ELVEBAKK ■■ Trådte sine barnesko på stiene ved Brendberget, tre veglause kilometer fra Straumen. ■■ Ble sivilisert som tiåring da familien flytta til Hemnesberget. ■■ Ramla borti korggutten Steinar Nyrud, da blei det igjen mye utfart i skog, mark og fjell. ■■ Hytte ved Aven. ■■ Også med i elgkjøttligaen.

ELSA HOEL ■■ Tveråjenta som ofte gjesta Kjennsvatnet i barneåra, ■■ da faren Ole var hyttevert der. ■■ Drog seg i hop med jeger og friluftsmann Per Jomar, ■■ og farta mye med familien i Vesterfjellet. ■■ De seinere åra ofte på hytta ved Aven. ■■ Fiskeglad. Samler på elgkjøtt.

kan gjøre dette sammen med andre, legge til rette for trivelige turer til interessante steder, da blir det liksom en annen Elsa Hoel dimensjon over det vi pusler med. Begge understreker straks, og meget sterkt, at det er flere som står bak alt som skjer av aktivitet innen friluftsliv i området. Navnelista ville bli svært lang, så vi nøyer oss her i avisa med å gi en velfortjent anerkjennelse til Ingeborg alle medhjelpere. Elvebakk

TURISTFORENINGA De har begge lang fartstid i Hemnes Turistforening. Innpå tre tiår i aktiv tjeneste: Alt fra hyttevask, maling og vedlikehold, dugnadsmatlaging og servering, til løypemerking og turledelse. Og årevis i styre og stell. – Joda, vi har brukt noen timer, her, ja. La gå det har vært mye jobbing, kanskje til tider «skitarbeid», Elsa smiler litt skjevt og sikter til hyttevasken. – Og så tar det på beina å gå rundt Okstindan annahvert år i merkingens tjeneste. Vi må vedlikeholde Okstindløypa foran hvert storarrangement. Elsa er for øvrig den eneste i heile landet som har dratt gubben, Per Jomar Hoel - 55,5 km etter et 50-meters band. Det skjedde da løypa skulle måles nøyaktig på meteren for en del år siden. – Da forholder det seg ganske

annerledes for meg. Faktisk har jeg brukt 10 år på å få med meg denne løypa, medgir Ingeborg. – Men jeg har gått heile traseen. Æresord! Elsa og Ingeborg har opptrådt som et slags radarpar i de fleste sammenhenger disse åra. Og ikke alltid er de enige.

FJELLMARATON – Neida, vi kan komme i heftige diskusjoner om både det ene og det andre. Men vi holder oss til sak. Så vennskapet holder. Og det er Elsa som har dobbeltstemmen ved kampvoteringer, mener Ingeborg. Det som gjorde utslaget for

juryen i Friluftsrådet var deres utrettelige innsats bak suksesstiltaket «Okstindan Fjellmaraton». Elsa og Ingeborg var initiativtakere og de fremste i hovedkomiteen fra starten i 1992. Det ble et topparrangement fra første skritt ut fra bussen ved Granheim, startstedet ved Røsvatnet. Ved 20-årsjubileet i august i år kunne de to pådriverne summere opp nærmere 800 forskjellige deltakere, fra Tromsø i nord til Halden i sør. De fleste fra Helgeland, naturlig nok. Og en overvekt av jenter. Sju personer har gått samtlige 11 marsjer. Antall avbrutt, skada og slikt: Svært få.

Misfornøyde? Knapt registrert. Da er det desto meir kø i andre enden av skalaen. Deltakerne lovpriser marsjen. Den er lang, dryg, strevsom...... men usigelig vakker, majestetisk, og veldig sosial. – Vi trur det egentlige limet her er at folk finner hverandre og har det trivelig langt ut over det man kan få til ved kortere treff. Det gås og prates. Folk er slitne, og det er heller stille ei bra stund ved innkomst Kjennsvasshytta første dag. Men så siver matlukta inn teltåpningene, og det blir fullt liv og rørelse. Som varer til godt utpå sommernatta. Vi får overveldende tilbakemeldinger. Har Elsa ei lita tåre i øyekroken?




7

Torsdag 13. desember 2012

Musikalsk loddsalg

Fritak fra politiske verv

Korgen skolemusikk sitt korps trenger penger for å drifte korpset. Alle må fra tid til annen bidra med å skaffe penger til en slunken kasse. Kristian Molden og Egil Trones bruker en del av sin fritid

To politikere fra Hemnes arbeiderparti har søkt om fritak og permisjon fra politiske verv. Et enstemmig Hemnes formannskap har innstilt på at Viggo Ånonli fritas for

til dette arbeidet. De sitter på butikker rundt omkring i Hemnes og selger lodd på den årlige julekurven. De kan ikke garantere gevinster men lover at overskuddet går til musikk og utstyr til korpset.

sine politiske verv i Hemnes kommune. Viggo Ånonli er i dag vararepresentant til kommunestyre for Hemnes arbeiderparti. Ann Christin Vedal Solheim har søkt om permisjon for sine verv ut 2013. Hemnes

formannskap var delt i denne søknaden, et knapt flertall 4-3 vedtok at Ann Christin Vedal Solheim innvilges permisjon for sine politiske verv ut 2013. Hemnes kommunestyre tar i dag det endelige vedtaket.

AKTIVT KAMMERSKOR. Korgen Kammerskor ønsker velkommen til

adventskonsert i Korgen kirke søndag 16. desember. FOTO: KORGEN KAMMERSKOR

Adventskonsert i Korgen kirke Søndag 16. desember holder Korgen Kammerskor sin årlige adventskonsert i Korgen Kirke og i år har de et spesiellt julereportoar. Samtidig har de lagt konserten til normal kveldstid. Tekst: BJØRN SVERRE FALCH redaksjon@avisahemnes.no

– For å gjøre konserten mer tilgjengelig for unge tilhørere og folk flest, vil vi gjøre konserten på vanlig kveldstid – ikke rundt midnatt som har vært vanlig tidligere år, sier Oddmund Andersen i Korgen Kammerskor.

SPENNENDE

SVARTKJELKAFFE.

Elsa og Ingeborg planlegger 2014-utgaven av Okstindan Rundt på friluftskontoret. FOTO: JAN GAUTE BUVIK 

– Ved innkomst i Korgen fikk vi også i år den sedvanlige avskjedshilsen: Vi treffes om to

«La gå det har vært mye jobbing, kanskje til tider «skitarbeid» 

Elsa Hoel

år! Da er det vanskelig å tenke på å avslutte dette. Ingeborg har mye med

markedsføringa og påmelding å gjøre. Ho ser for seg en marsj det skal gå gjetord om i 2014. – Fjellnasjonen Norge er 200 år, og så skal Rabothytta være ferdig da. Det ligger an til storsmell! Til dette nikker Elsa megetsigende. Her trengs ingen dobbeltstemme.

PÅ TOPPEN Men før den tid skal friluftsentusiastene Elsa og Ingeborg vaske mange hytter og koke atskillig dugnadsmat. Og avholde møter i styre og komiteer. Avisa Hemnes ber de to antyde hvor eller hva som

ligger deres hjerte nærmest i friluftssammenheng. Her er Elsa kjapt frampå. –Det er Austfjella. Kjennsvatnet og breen. Jeg har vært på Skolten to ganger. Høyere kommer du ikke! Og høsten er årstida for oss som ikke er insektelskere. Heller ikke Ingeborg nøler særlig: –Jeg har slikt et godt forhold til Gråfjellhytta. Det har blitt så mange turer dit nå disse åra med nybygging. Området er nydelig; luftig og med utsikt. Ikke langt til brekanten heller. Og jeg er vinterelsker. Jeg kan gå mye på ski.

– I år har vi et spennende og tradisjonsrikt reportoar. Årets konsert blir en blanding av tradisjonelle julesanger og litt spesielt stoff. Vi synger blant annet den lokale sangen Fred til Jul med tekst av Sølvi Skaga, melodi av Otto Jonny Derås og arrangert for kor av Kjell Joar PetersenØverleir. En god del av konserten er også viet kantaten I denne søte juletid av Arne Dagsvik, fortsetter Andersen. Komponisten Arne Dagsvik (1947) er utdannet lærer og organist. Han har skrevet musikk for ulike ensembler, men mest for kor. Arne Dagsvik er en av Norges mest syngte korkomponister og -arrangører, står det å lese på CD-cover fra «I denne søte juletid». Julekantaten består av ny musikk til gamle tekster, komponert i tidsrommet 1989-91. Det meste av tekstmaterialet er hentet fra Norsk Salmebok og Landstads Reviderte. Siden utgivelsen har den hvert år blitt fremført en rekke steder rundt omkring i landet. De vakre melodiene preges av en lys og entusiastisk karakter som gjør det lett å formidle gleden over julens budskap. – Kammerskoret ønsker å

være oppdatert med hensyn til repertoar og sosiale media. Vi har blant annet kommet oss på Facebook. Her vil vi prøve å informere interesserte og potensielle korister i våre planer, både i nær

«Vi synger blant annet den lokale sangen Fred til Jul»  Oddmund Andersen framtid og på litt lengre horisont. På adventskonserten vil fem av korets medlemmer være solister i tillegg til innleid sopran, Hilde Nilsen Brekke, sier Andersen.

AKTIVT KAMMERSKOR – I adventstiden er det hektisk virksomhet i Kammerskoret og blant ting som står på tapetet er adventskonserten i Korgen Kirke 16. desember. Julaften synger vi på Korgen Eldresenter. – I 2013 er det blant annet planlagt synging på vertshuset i regi av Lions, tradisjonell årsfest og 29. mai blir det vårkonsert med Gershwin-potpurri. Vi avslutter våren med grillparty og starter opp høsten med en kortur. Foreløpige planer er en tur til Irland ca. 3.–-8. september. – Som mange kor ønsker vi oss flere unge og interesserte medlemmer som vil være med i et trivelig og inkluderende fellesskap, men i første omgang inviterer vi til adventskonsert, avslutter Andersen.


8

Torsdag 13. desember 2012

Mange tomler opp Onsdag 5. desember var det prisutdelingskonsert på Hemnesberget, med utdeling av hele fem priser. Tekst: ULF SKJÆRAN redaksjon@avisahemnes.no

T

o av disse (Kulturprisen og Byggeskikkprisen) er kommunale og veletablerte, mens Hemnes Ungdomsråd, bestående av ungdom fra hele kommunen skulle dele ut Ildsjelprisen. Frivilligsentralen sto for Frivilligprisen mens Hemnesberget Vel delte ut «Tommelen opp». Det var full sal, og mange musikalske aktører underholdt, Hemnes Skolemusikk under ledelse av Katarina Meidell var først ute, med Plumbos «Møkkamann», og viste at de er et korps i stadig positiv utvikling. Kveldens konferansier var Christine Trones som roste de unge musikantene.

FRIVILLIGPRISEN Øyvind Arntsen fra Frivilligsentralen var førstemann ut med Frivilligprisen. Den deles ut til en person i kommunen som har gjort en særlig innsats for befolkningen, fortrinnsvis ubetalt. Årets vinner var Håkon Kvitnes, som har brukt mye tid til å hjelpe kommunens eldre beboere. Blant annet transporterer han dem til både butikk og andre ærender

med Hemnes Omsorgssenters minibuss. Han har vært pådriver for snekkerboden på omsorgssenteret, er leder av kommunens eldreråd og har vært politisk aktiv i en mannsalder. I følge Frivilligsentralen er han et ekte ja-menneske som alltid stiller opp hvis han har anledning. Prisen var et maleri av Hemneskunstneren Merete Mattson.

ILDSJELPRISEN Etter at det unge Korgen-bandet Fantastic Four framført sin egen låt «Believe in me», kom turen til Hemnes Ungdomsråds Ildsjelpris.

«Han har vært pådriver for snekkerboden på omsorgssenteret»

vært en ildsjel helt siden han flyttet til Hemnesberget for rundt ti år siden, først og fremst gjennom Hemnes Idrettslag. Dessuten mye frivillig innsats i det aller meste av aktiviteter på Hemnesberget, inkludert festivalene. Vinneren var Antoine Chaboud, som i sin takketale ydmykt presiserte at Hemnes› befolkning med sin store dugnadsvilje var like delaktig i prisen som han selv. Prisen bestod av en sjekk og et bilde laget av multikunstner Raymond Levang fra Korgen.

BYGGESKIKKSPRISEN Den deles ut til en som har jobbet mye for og med barn og ungdom. Prisutdelerne var Andreas Drage og Johan Hellem. Begrunnelsen for årets tildeling er at prisvinneren hadde

FORNØYD KULTURPRISVINNER. Arvid Martinsen fikk kulturprisen

for Hemnes 2012. Ellen Agnete Brygfjeld fikk også en utmerkelse for sin innsats med musikalen Herning Unge.

Dirty Dolly fortsatte kvelden med sin egen sang «Walk of Shame», og innledet bolken for Hemnes Kommunes Byggeskikkpris. To kandidater ble presentert: «Svalengbrygga» på Hemnesberget eid av Jan-Martin og Vivi Axelsen, er en gammel, ærverdig brygge som de siste årene er modernisert og opprustet, men samtidig har blitt restaurert til opprinnelig utseende. Gården Bjerkmoen i Korgen var kandidat to. Den drives av Kristin Bygdås og Roger Jakobsen. De har rehabilitert de gamle bygningene på gården tilbake til sin opprinnelige form, både inn- og utvendig. Bjerkmoen stakk av med seieren, og det ble delt ut diplom, plakett og sjekk. – Det føltes litt rart å vinne, og det kom veldig overraskende. Vi er ikke vant til å bli gjort stas på, så det føltes litt flaut der og

da. I ettertid kjenner vi selvsagt stolthet, og det gir inspirasjon til å fortsette, forteller Kristin Bygdås og Roger Jakobsen.

KULTURPRISEN Etter en kaffepause innledet Hemnes Skolemusikk andre avdeling, og det var duket for den kanskje gjeveste prisen av dem alle, Kulturprisen. I begrunnelsen kom det frem at vinneren i mange år har vært en meget aktiv musikkutøver, ikke bare i Hemnes, men også i hele landet, både som musiker, arrangør, komponist og dirigent. Det kom neppe som en stor overraskelse at dette viste seg å være Arvid Martinsen. Responsen var uansett en langvarig og stående applaus.

«Vi er ikke vant til å bli gjort stas på»  

Kristin Bygdås og Roger Jakobsen

Etter at ordfører Kjell Joar Petersen-Øverleir hadde delt ut sjekk og et snitt av Bjørg Langseth, ble også Martinsens samboer, Ellen Agnete Brygfjeld kalt opp på scenen. Sammen fikk de sin offisielle takk fra kommunen for å ha laget og satt opp musikalen «Heming Unge», som ble oppført flere ganger i Mosjøen

Kulturhus med stor suksess i 2011. Brygfjeld fikk overrakt et smykke lagd av Merete Mattson. Deretter kom Fred Endresen, som spilte Harald Hardråde i musikalen, opp på scenen og framførte en av sangene fra stykket som en hyllest til Martinsen og Brygfjeld. Christine Trones introduserte deretter bandet «Grand National» fra Hemnesberget, som var det neste musikalske bidraget i rekken. Det er forøvrig verdt å merke seg at valget av artister denne kvelden var bevisst fra kommunens side. De er alle representert på platen «En smak av Hemnes».

TOMMELEN OPP Siste pris ut var «Tommelen Opp»-prisen, også kalt «Årets Hemnesværing». Denne deles ut av Hemnesberget Vel. Marlene Kühne fra foreningen omtalte kveldens vinner som en av de virkelig store dugnadsmenneskene på Hemnesberget. Vinneren hadde vært med på med byggingen av Hemneshallen, som frivillig på festivalene, og medlem og ildsjel i flere av de lokale lagene som Idrettslaget, Båtforeningen, Jazzforumet og Lions Club. Vinner var Asbjørn Solhaug, og han mottok stolt kveldens andre stående applaus fra publikum. Kvelden ble avsluttet vart og forsiktig, med Nils-Ole Finbak og Malin Ånonli i en nedstrippet duo-versjon av Finbaks sang «Natt på Helgeland».




Torsdag 13. desember 2012

9

LESERNES PLASS

Jernbryllup Vi vil gratulere Kristine og Reidar Ressem med 70-års bryllupsdag som de hadde den 28 november. Vi håper dere får en fin jul og et godt nytt år! Hilsninger fra barn, barnebarn og oldebarn.

STOLTE PRISVINNERE. Selv om de ikke liker så mye styr, er

Kristin Bygdås og Roger Jakobsen på Bjerkmoen, stolte over å ha fått Byggeskikkprisen for Hemnes 2012. BILDER: BJØRN SVERRE FALCH KYSS. Størst av alt er Kjærligheten.

FOTOGRAF: LAILA HOFF HATTFJELLDAL


10

Torsdag 13. desember 2012

PÅ NETT MED LÆREREN. Nanna Odden skriver nynorsk sammen med andre elever og får tilbakemeldinger på språkbruken fra lærer Anne Marie Brendmo.

Lærer nynorsk med 10. klasse ved Korgen sentralskole bruker Facebook til å lære seg nynorsk. Tekst og foto:

N

GUNNHILD VASSDAL

y teknologi i undervisningssammenheng er ingen nyhet i skoleverket. Men bruk av det sosiale mediet Facebook som en del av nynorskundervisningen, er nytt. Å gjøre sidemålsundervisningen interessant for elever som ikke så nytten av faget, har lenge vært en utfordring. Mange kunne allerede det meste av bøying av verb og grammatikk, men manglet fortsatt en del kunnskaper om rettskrivning. En del dialektord var vanskelig å få bukt med. Det var da lærer Anne Marie Brendmo tok i bruk et av de nye sosiale mediene i undervisningen. – Jeg tror på at den nye infra-

redkaksjon@avisahemnes.no

strukturen i elevenes læreprosesser er bruk av ny teknologi. Det nye sosiale mediet Facebook, dialektskrivingens høyborg, er en av de sosiale nettsteds-arenaene hvor vi kan møte elevene på hjemmebane.

DER DE ER – Det bidrar til å skape variasjon i læreprosesser og skoledagen, og mulighet for mer interessante oppgaver for elevene. Det nytter ikke å bare sette strøm på gamle metoder og læremidler, vi må møte elevene der de er, mange av dem er på Facebook, sier Brendmo. Det er nesten helt stille i klasserommet til 10.klasse ved

Korgen Sentralskole. Elevgruppa sitter godt skjermet bak øreklokker, skinnluer og hettegensere som er trukket godt nedover ører og ansikt. Tastetrykk og svak humring - eller for å bruke Facebook-språk: LOL (laugh out laud, ler og ler) - er den eneste forstyrrelsen som kan spores.

eller et ord hvor elevene må gi tilbakemelding på nynorsk. Der får jeg muligheten til å gi direkte tilbakemelding på rettskrivningen. Målet med dette er at det skal gjøre faget mer inspirerende å jobbe med, samtidig som det bidrar til engasjement. Nynorsk

MER INSPIRERENDE

«Det bidrar til å skape variasjon i læreprosesser og skoledagen»

– Det er litt rart at vi får lov til å bruke Facebook åpent i timen. Det er liksom sånt som vi gjør når vi kjeder oss, litt sånn i smug, innrømmer Nanna Leonora Odden. Klassen hadde allerede en gruppe på Facebook hvor de sendte meldinger til hverandre og kommenterte hverandres innlegg. – Det var da jeg fikk ideen. Hvorfor ikke ta tak i denne muligheten og utvikle den videre. Vi bruker denne metoden i nynorsk timene. Jeg starter ofte et innlegg med en setning



Anne Marie Brendmo

er i ferd med å bli et «kult» språk i enkelte miljøer. Mange har stilt Facebook på på nynorsk som språk, og skriver konsekvent sidemål når de kommuniserer med hverandre, sier Brendmo.

– Både lærer og elev får på denne måten mulighet til å ta tak i problemene med en gang, og dette skjer gjennom det daglige, spontane skriftspråket. I denne digitalismens tid må vi våge å gå inn der elevene er, og ikke stenge de sosiale mediene ute fra skolehverdagen, sier Anne Marie Brendmo.

SOSIALE MEDIER ■■ Medier, kanaler eller plattformer som ved hjelp av Internett eller webbasert teknologi, åpner for samhandling mellom to eller flere brukere. ■■ Eksempler på sosiale medier er sosiale nettsamfunn som Facebook, Twitter, Google+, LinkedIn, men også spill via spillkonsoller (f.eks. PlayStation, Xbox, Nintendo eller andre web-baserte spillplattformer og spillkanaler), wikier, blogging, videoblogging. ■■ I motsetning til tradisjonelle medier (TV, avis, radio) er det brukeren som setter føringen for hva innholdet skal være, og ikke en overordnet aktør/ avsender.Kilde: Wikipedia




11

Torsdag 13. desember 2012

FORTSATT VÅKEN. Lys Våken-barna framfører sang under gudstjenesten

1. søndag i advent.

FOTO: KNUT MARTINSEN

Rangling under kirkeklokkene

Korgen kirke, kveld/natt til første søndag i advent: Det dufter pizza, det synges og det utføres oppdagelsesferder rundt i kriker og kroker, høyt og lavt. Det er Lys Våken. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

«fjesboka»

– 15 av 21 elleveåringer er med, det er vi svært fornøyd med, sier sokneprest, Hans Christian Håland. – Tilbudet går ut til alle 11-åringer i soknet. Vi gjør oss kjent i kirka, hva som er spesielt med den. Vi har allerede tent lys i lysgloben, lys er viktig for å vise omsorg og omtanke. Det er lørdagskveld og pizzatid. 15 elleveåringer fra Korgen og omegn stagger sulten. Ikke alle har like god tid til å spise, det er mye som absolutt skal sjekkes. De har nettopp vært en tur i tårnet, opp spennende, bratte trapper, til store kirkeklokker og duft av gamle dager. – Nå skal vi øve til gudstjenesten i morgen, og så skal vi snakke litt om tro og Gud. Før gudstjenesten skal vi spise

middag sammen med resten av familiene, etter gudstjenesten blir det julegrantenning, forteller Håland. Lys Våken hele natta, blir det en trøtt prest og forsamling i morgen? – Neida, vi har soveposer og jeg tror at det blir ro etter hvert. Det pleier å gå veldig bra, ler Håland lett joggende i hælene på de lysvåkne.

LYS VÅKEN ■■ Lys Våken er et landsomfattende arrangement. ■■ I Hemnes arrangeres det ved alle kirker, i Korgen natt til første søndag i advent, uka etter på Hemnesberget mens Bleikvasslia er åsted 3. søndag i advent. I Bleikvasslia arrangeres det ikke hvert år, der går flere årskull sammen. ■■ Alle deltakere får t-skjorte med Lys Våken-logoen.

Vi deler vår kompetanse med deg

Ditt Apotek Meyer

Ditt ApotekYtteren

AMFI Mo i Rana 9-19 (10-16) Tlf. 75 14 31 40 Faks. 75 14 31 41

Gammelveien11 8.30-16 (10-14) Tlf. 75 15 23 13 Faks. 75 15 23 14 (Gratis parkering)

Utlevering av legemidler ved: ■ Coop Prix Hemnesberget ■ Coop Prix Bjerka ■ Statoil Korgen


12



FOTO: MATS BÄCKER 

Torsdag 13. desember 2012

The Real Group til Hemnesjazz Nettavisa Hemnesværingen melder at Hemnesjazz har sluppet tre nye artister til festivalen som arrangeres i august. En headliner av ypperste klasse er klar i den svenske a capella-gruppa The Real Group. I tillegg har Hemnes Jazzforum, som arrangerer Hemnesjazz, fått Lars og Ola Bremnes på kroken. En godbit for de jazzfrelste ligger også klar i Arild Andersen Trio. Les mer om artistene på Hemnesværingen.

Fysisk aktivitet og natur Hemnes kommune vil i dag vedta en ny plan for fysisk aktivitet og naturopplevelser. Planen vil gjelde fra 2013 til 2016. I forbindelse med planen har det vært avholdt lokale møter i Korgen, på Hemnesberget og i Bleikvasslia. Planen har også vært oppe i Hemnes idrettsråd. Hemnes kommunestyre har vedtatt følgende hovedmål: «Alle i Hemnes kommune skal gis tilbud om fysisk aktivitet og naturopplevelser ut fra egne forutsetninger og behov.» Planen inneholder oversikter over de anlegg som finnes i kommunen og ønske om nye anlegg. Det er også listet opp konkrete tiltak for å øke den fysiske aktiviteten i Hemnes kommune. De frivillige organisasjonene loves at samarbeidet mellom kommune og frivillig sektor skal utvikles og stimuleres. Det skal ytes god service og administrativ bistand i forbindelse med søknader og lignende. – Hvordan dette skal gjøres står det imidlertid lite om. Skal denne planen ikke bare bli et dokument i et arkiv så tyder mye på at bevilgningene til frivillig sektor må økes betraktelig fra dagens nivå, sier varaordfører Terje Ånonli i en kommentar.

Ponni med jenter og vogn Selv om kvikksølvet kryper mange hakk ned på det blå feltet, så stopper ikke det Anja og Celina Luneng fra Hemnesbeget.

SKEPTISK. Anja og Celina Luneng brukte søndagen

Tekst: TERJE ÅNONLI

til tur med ponni og vogn.

redaksjon@avisahemnes.no

Luneng-jentene tar seg gjerne en vogntur med Shetlandsponnien. De har kjørt med vogna fra Bjerka opp mot Bjerkadalen. Nå står de «litt fast» på ponnituren.

– Den er litt redd for å gå over brua, så vi må leie den over. – Jeg tror det er lyden av isen som knaker som gjør at den ikke vil gå, sier Anja Luneng.

De smatter og rister lett i tøylene. Ponnien er særdeles skeptisk. – Vi må sikkert leie den over brua tilbake også, smiler Anja

Foto: Bjørn Sverre Falch

Lokalt påfyll hver torsdag! Har du husket å tegne årsabonnement på Avisa Hemnes? Se side 23.

FOTO: TERJE ÅNONLI

Luneng mens de med forsiktige bevegelser får Shetlandsponnien med seg videre i det klare og kalde vinterværet på Bjerka.




Torsdag 13. desember 2012

ENGASJERTE ELEVER. Alle elevene

fra årets kull ved Hemnes Kulturskole sto samlet til slutt og sang Himmel på jord (Johannesen/Enger). FOTO: KNUT MARTINSEN 

13

En kurv kultur Kulturskolen i Hemnes arrangerer hvert år konserter før jul. I år var arrangementet lagt til Korgen Samfunnshus. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

T

www.daesign.no

o konserter ble avholdt, og et fulltallig publikum fikk presentert en delikat Julekurv med kultur. Det er en imponerende spennvidde i kulturskolen, og mange dyktige unge, og i år også noen ikke fullt så unge. Nytt av året var magedans, fremført av magedansere i alle aldre. Ellers fikk vi oppleve rockeband, klassiske perler, rap, popsvisker, svingende blues og julesanger. Flere av bandene hadde komponert sine egne låter, og det vil vel ikke være noen stor overraskelse om det blir flere Hem-

nesartister å finne i CD-hyller eller digitale musikkløsninger i framtiden. Å trekke fram noen i denne fantastiske kurven av kulturutøvere blir både umulig og urettferdig. Noen er helt i starten på sin kulturutøvelse, andre har noen år med erfaring. På tross av dette framstår alle med imponerende trygghet og stoltheten på scenen. Et solid orkester bestående av kulturskolens lærere sørger for solid trøkk der det er nødvendig. I bakgrunnen sørger foreldregruppa til elevene for at arrangementet går prikkfritt av stabelen. Forestillingen ble avsluttet med en imponerende framførelse av Himmel på jord med alle elever og lærere på scenen.

16. desember kl.14–19 (18)


14

Torsdag 13. desember 2012

WE WANT MÅR. Aimee Åsenhus Sørgård og Linnea Harsvik syns mårfangst var spennende.

Å fange mår er noe mange jegere og friluftsfolk har slitt med. Det krever kunnskap om dyr og natur samt godkjente fangstredskaper. Tekst og foto:

V

TERJE ÅNONLI

ed Bjerka barnehage har de muligheten til å lære om fangst og bidra med oppsyn av en mårfelle. De har vært så heldige å få være med ut å sette mårfeller sammen med en egen læremester, Lars Erik Lorentzen. I «Trollskogen» har de har en egen gapahuk, der de flere ganger sett spor etter mårdyret. Fangststarten på mår er 1. november, og for noen dager siden satte de nøye opp en felle etter gamle fangsttradisjoner. Fella er plassert slik forskrift om fangst sier og alle papirer er i orden.

redaksjon@avisahemnes.no

som agn. De siste årene har jeg brukt en gangstokk opp mot fella, det har vært vellykket. Jeg er nøye med å plassere fellene slik at ikke unger eller andre dyr kan nå i dem, ofte langt til skogs, forteller Lorentzen. – Du er nøye med sikkerhet? – Ja, disse fellene er jo ikke

farlige (Cania feller), men ungene må forklares at de ikke må røre feller hvis de kommer over dem. Når man har med barnehagen på slikt så er man jo nærmere bebyggelse enn vanlig, da settes de ekstra høyt slik at ingen når opp til dem, sier Lars Erik Lorentzen. I dag skulle de forventningsfulle ungene Elias, Ole Nathaniel, Sander Elias, Aimee, Nicolai, Linnea, Birk og Ailo sammen med de ansatte i barnehagen, Lillian Ottermo, Solveig Karlberg og Mona Elisabeth Falmår, inspisere fella. Kunne det slu mårdyret hadde latt seg lure?

ÅNDELØS SPENNING

Når barna nærmet seg fella begynte spor å vises i snøen, vi er i mårland, og det like utenfor bebyggelsen. Spor etter rev, hare, mus, ekorn og mår skaper spenning og forventning på tur oppover lia. Noen blir fort slitne, men så snart det er en liten pause så er  Nicolai Valla skogen verdens beste lekeplass. STRENGE REGLER – Vi er privilegerte som kan – Hva er det viktigste før bruke naturen som leke- og læfangsten starter? ringsarena, sier Solveig Karlberg. – Før fangsten tar til må – Jeg var en gang i London og feller ses over. Alle papirer må så lekeplassen til en barnehage være i orden og man kan kun der, den var nede i et hull mellom bruke godkjente feller. Når det noen trapper midt i byen, nei, er gjort gjelder det å gå masse i vi har det jammen fint her, sier skogen, se etter spor og kartlegge Lillian Ottermo ferdselsveier. Jeg er nøye med Vi nærmer oss stedet der fella å ikke legge igjen for mye lukt i ble satt opp noen dager i forveinærheten av fellene, mårdyrene en. De to jentene Aimee Åsenhus har meget god luktesans og kjenSørgård og Linnea Harsvik får gå ner de menneskelukt kan det først, hvis det ikke er noe i føre til at måren går den så skal de trekke rett forbi fella, sier seg tilbake uten å Lars Erik Lorentzen. lage for mye spor – Mange ganger ved fella. bruker jeg en vin– Det er noe ge fra rype eller der sier Aimee. storfugl for å – Jeg tror «vinke inn» det er en lue måren. Jeg sier Linnea. sprer litt fjær Men de enes og henger opp fort om at det er en vinge mellom en mår de ser. to trær som rører seg Alle de seks andre litt, og bruker stort som er med på turen sett vilt som finnes kommer løpende i ENGASJERT. Nicolai Valla syns måri området, gjerne retning fella. Noen fangst var spennende, men peker samtidig med noe honning vil holde den, andre på viktigheten av å senke farten.

«Jeg syns det var artig at vi fikk en mår»

FANGSTEN. De engasjerte ungene studerer måren de har fanget.




15

Torsdag 13. desember 2012

BEGEISTRET. Fangsten studeres nøye.

LAGARBEID. Alle vil ta sin del av arbeidet med å frakte fangsten ned.

vil stryke den, men de er alle enige om at de er verdens beste fangstmenn. –Var det spennende? – Ja lyder det høyt og samstemt. – Jeg syns det var artig at vi fikk en mår, sier Nicolai Valla. Alle vil frakte fangsten ned, men først tar Mona Falmår en gjennomgang av hva de skal gjøre. – Nå skal den tas ned og fryses, så skal vi se om vi kan få den stoppet ut og bruke den til læring i barnehagen. Eller vi kan kontakte Lars Erik Lorentzen. Han vil da komme til Mona Elisabeth barnehagen og Falmår ta av skinnet, avdelingsleder det kan blant Bjerka annet brukes til Barnehage. en mårskinnslue, eller det kan selges, sier Mona Elisabeth Falmår. Hjemturen går mye lettere enn stigningen oppover. Ungene løper, furer og sklir. Alle er skjønt enige om at «Trollskogen» har det meste. De smått stopper og ser på sporene i snøen og trærne

FELLE MELLE. Måren i fellen.

som elgen har beitet ned. Det er en stolt gjeng som nærmer seg barnehagen med akebrettet som frakter en fin skogsmår. De har lært at mårfangst er viltpleie og blant annet bidrar til å opprettholde en større bestand av skogsfugl og rype.

MÅR ■■ Latin: Martes Martes ■■ Jakt og fangsttid 01.11 – 15.03 ■■ Mårfamilien består av følgende arter i Norge: Grevling, røyskatt, snømus, ilder, mink, oter, mår og jerv.


16

Torsdag 13. desember 2012

Okstindan rundt I april neste år skal det være en «ekspedisjon» Okstindan rundt. Det er den kjente eventyreren Stein Petter Aasheim som skal lede ekspedisjonen som skal foregå fra 24. til 27. april 2013. Studentene ved den nye lærerutdanningen ved Høgskolen i Nesna er deltagerne på denne «ekspedisjonene». Den nye linja har fokus på friluftsliv og læring ute. Gruppa som skal utforske Okstindan blir å bestå av ca 40 personer. Utgangspunktet for «ekspedisjonene» blir Karihaug i Bleikvasslia.

Biltyveri i Korgen Politiet har en oppføring om et biltyveri i Korgen i sin logg natt til søndag. Bilen var en grønn Saab 95 og har registreringsnummer DJ56671. Hvis noen har observasjoner av denne bilen ønsker politiet at de tar kontakt.

Støtte til jenteleir Hemnes kommune har hatt fire jenter fra Hemnes som har deltatt på jenteleir i Gildeskål. I den forbindelse har kunnskapssenteret i Gildeskål søkt Hemnes kommune om støtte på kroner 1800,- pr deltager. Flertallet i formannskapet gikk inn for å bevilge kroner 1000,- pr deltager til kunnskapssenteret.

Kontant mangel Flere av de som skulle delta på alle messene i Hemnes sist helg opplevde at de ikke fikk tak i kontanter. Messene begynner ofte tidlig på dagen og butikkene har lite eller ingen kontanter i sine kasser. Janne Merete Falmår bor i Janne Merete Trondheim Falmår. men kommer fra Bjerka. Denne helga skulle hun på julemesse og handle inn diverse til jul. På lokalbutikken på Bjerka var det ikke mulig å få ut kontanter. – Vi kjørte til Korgen for å få ut penger i minibanken der, det viste seg at den banken var ute av drift så det var ikke mulig å få ut kontanter. Dette er for dårlig, nå må noen sørge for å få en minibank til Bjerka igjen. Når det er kun en minibank i området og den er ute av drift så blir tilbudet og tilgangen til kontanter for dårlig, sier Janne Merete Falmår.

LUFTIG. Høyt opp og langt ned. Sauenes bevegelser følges nøye med av Mellet Tverå for å unngå at de går dit de ikke skal.

Saueleiting for I ukevis har saubonde, Nina Skreslett i Leirskardalen uroet seg og hatt søvnløse netter for de tre sauene sine som har stått fast på en bergpall vel 500 meter oppe i Durmålshåjen i Leirskardalen. Fredag for to uker siden, fikk det som så ut til å bli en sørgelig historie, en lykkelig slutt. Tekst: HILDE LINDA

BJØRKHEIM

redaksjon@avisahemnes.no

S

nøen kom brått i år, og dermed hadde de tre dyra ingen mulighet for å komme seg derifra. Gjentatte bergingsforsøk hadde vært planlagt før, men blitt avblåst på grunn av farlige værforhold. Siste del av november kom med stormfart, og noe måtte gjøres med dyrene. Selv om de hadde tilgang på vann og delvis mat, var det i lengden ikke et blivende sted. – For å få det hele avviklet

uten å sette menneskeliv i fare, virket det som den beste utveien for dyra var å få dem avlivet, sier saubonden selv. – Det var for lang avstand til å skyte dem fra bakken, så helikopter ble forespurt om å frakte en skytter opp, legger hun til.

HELIKOPTER Å skyte fra helikopter er ikke enkleste sort, og Steinar Nyrud foreslo en siste prøvetur til fots. Været hadde nå snudd om fra snø og is, til mildvær i fjellet. Forholdene var på sitt aller beste, hittil. Et redningsteam bestående av Nils Skreslett, Steinar Nyrud, Charles Skre-

slett og Mellet Tverå ble raskt satt sammen. For å komme seg dit sauene var, måtte de fire bergingsmennene ta seg opp den cirka 45 grader bratte fjellsia. Nina selv hadde det ansvarsfulle oppdraget med å lose og guide dem frem i farbart terreng. – Et fryktelig verv, sier Nina. En feilvurdering kan få fatale følger for mennesker og dyr, legger hun til. – Godt Rune Trettbakk bistod meg, slik at jeg slapp å være helt alene med det. De fire mennene måtte vekselvis sikre seg med tau og hugge seg frem med isøks. Selv om det så slik ut, var

det i hovedsak ikke unggutter som føk av gårde. Eldstemann Nils er 73, Charles og Steinar 63 og minstemann, Mellet er 38 år. Midt i dramaet tillot undertegnede seg å undres på hvor denne kilden til slik ungdommelighet var å finne… Etter en totimers marsj var de fremme der sauene befant seg. Selv om mildværet smilte, var det glatt og partier med snø i fjellet. Sauer som andre dyr er uforutsigbare og går gjerne sine egne veier. Den største frykten underveis var at de skulle gå seg så i einstellet at de ble stående enda mer utilgjengelig. Eller ble redde og ramlet utenfor skrenter. – Med tanke på dyrene, var det verst tenkelige scenarioet at de skulle ende med å bli liggende og pines uten at man nådde dem, sier Nina.

LYKKELIG SLUTT På et tidspunkt la de friskt av gårde den veien de slett ikke




17

Torsdag 13. desember 2012

Ja til boligtomt Hemnes kommune er positiv til at Johannes Martin Øverleir får skille ut en boligtomt fra gnr 142/3 på 1,3 da til oppføring av ny bolig. Erverver er hans sønn Karl-Ivar Øverleir. Det følger ingen rettigheter til jakt, fiske og lignende fra hovedbruket. Øverleiren ligger ca tre kilometer fra Korgen sentrum mot Leirskardalen. Eiendommen er på totalt 1018 daa, det er i dag ikke dyrehold på bruket og jorda er bortleid. Rådmannen ser både fordeler og ulemper ved fradeling av tomt, men ut fra en samlet vurdering mener rådmannen at det kan gis samtykke i fradeling av tomt, dette var politikerne i landbruksnemda enige i. .

Gjertrud på tokt til Bergen

FOTO: STEINAR NYRUD

viderekomne burde. Dette kunne raskt blitt et være eller ikke være, men med tau rundt livet sørget Mellet for å få dem trygt tilbake på den riktige siden.

«Dette var på grensen av det som er menneskelig forsvarlig» 

Charles Skreslett

Etter seks timers spenning kunne en lykkelig matmor Nina ta i mot både friske sauer og staute menn nede i bygda. En fasinert og vitebegjærlig skribent var selvsagt klar og hev seg over de nyankomne med spørsmål som haglebyger. Svarene kom like uanstrengt som bergingsteamet så ut til selv å være etter strabasene.

– Jo, dette var på grensen av det som er menneskelig forsvarlig. Risikoen må hele tiden vurderes, sier Charles Skreslett. – Men det skulle bare mangle at man ikke skulle hjelpe naboene så langt man klarer, legger han til. – Lysten til å hjelpe og få en god slutt på dette var den største drivkraften, sier Steinar Nyrud. Det er på sin plass å spørre Nils Skreslett om hvordan man i en alder av 73 år, bare slentrer opp en fjellside slik. – En ti-femten turer i fjellet hittil i år har nok hjulpet på, sier en smilende og frisk herremann. Nåja, journalisten tror nok allikevel at de eldste - vakkert nok- fremdeles er er eldst!

stod i fokus rundt middagsbordet, tar man skammelig feil. Musefeller, småting og hverdagslige hendelser var tema. Denne fredagen gikk jeg til sengs vel vitende om at på bygda er menn menn, og at

om jeg skulle komme i skade for å forville meg til fjells og bli landfast, ville jeg blitt berget. Denne natten talte jeg helter, ikke sauer. Bondelivet, kjedelig, satt og lusekoftekledd, så langt der i fra!

Kjørte av veien Fredag var en bilist på E6 uheldig og havnet i autovernet. Episoden skjedde i Tørkbakken mellom Bjerka og Korgen. Heldigvis ble det ingen skader på mennesker eller dyr, men politiet skriver i sin logg på Internett at bilen var i en slik forfatning at bilberging var påkrevd.

Snipp snapp snute

INGEN STOR SAK Hjemme på Skresletten ventet Ninas mamma, Mona Lise med velduftende middag. Om man skulle komme i skade for å tro at det var egen heroisk bragd som

Båten Gjertrud er populær i Hemnes. I siste formannskapsmøte hadde Gjertruds venner søk om støtte til «på tokt fra Hemnes til Bergen» Rådmannen hadde laget to innstillinger til vedtak der man gikk inn for 10 000 i støtte eller 20 000 i støtte. Budsjettet for hele prosjektet er 250 000,- kroner. Turen til Bergen er tenkt som en kombinert historie og markedsføringstur. Målet er blant annet profilering av kommunene Hemnes og Rana samt næringslivet i disse kommunene. Formannskapet gikk inn for å bevilge 10 000,- kroner i støtte til prosjektet.

KJÆRLIGHET. Stor gjensynsglede i fjøsen. – Disse sauene må jeg nok

beholde, sier en glad sauemor Nina Skreslett. 

FOTO: HILDE LINDA BJØRKHEIM

Det ble stopp i semifinalen for begge realitydeltakerne fra Hemnes. Anna Anita Yaskiv gjorde nok en gang en fantastisk opptreden i Norske Talenter, men det holdt ikke til å komme videre til finalen. Mette Varem fikk den verst tenkelige oppgaven i 71° Nord, der hun måtte bygge duplo nedi et kar med kaldt vann, og tapte mot sin konkurrent. De to sympatiske deltakerne har vært gode representanter for kommunen med sin deltagelse selv om det ikke holdt helt inn for noen av dem.


18

Torsdag 13. desember 2012

Regulering av leirområdet på Bjerka Et enstemmig utvalg for miljø og tekniske saker har vedtatt retningslinjer for regulering av leirområdet på Bjerka til barnehage og boligformål. For å ivareta den fremtidige bruken skal rådmannen i en utbyggingsavtale forhandle frem kriterier

som omhandler fortau, gang og sykkelveger. Den tidligere sivilforsvarsleiren på Bjerka består av 45 dekar festetomt og arealbruksformålet er offentlig bebyggelse. Anlegget eies i dag av Bjerka utvikling. Planene er omfattende og det planlegges hele

RETT I KOPPEN. Hann-laksen strykes for melke. Edle

dråper skal befrukte tusenvis av rogn.

50 boenheter i området. Utvalget for miljø og tekniske saker vedtok at planen skal omfatte hele arealet mellom Bjerkaelva og Leirveien, og grense til reguleringsplanene for Nordenget og Bjerkalia. De vedtok også at internvei i området skal

ROGNMÅL. Hans Fredhult stryker ut godt over en

liter rogn fra denne flotte hunlaksen.

knyttes til Bjerkalivegen med et T-kryss, og reguleres med minst et fortau frem til kommunens barnehage. Hemnes kommunestyre skal i dag ta stilling til det enstemmige forslaget fra utvalget for miljø og tekniske saker.

MANN FOR SIN LAKS. Tor Næss, fiskeansvarlig ved

Statkraft har full kontroll på de ulike laksestammene.

Glad laks med god avkasting Det er gytetid. Laksen er klar for sin aller viktigste oppgave; å formere seg. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

I

rriterende nok er han i halvsvime og ikke finner han partneren han har siktet seg ut heller. Tvert imot, han blir tvangsmessig avkrevd sine edle dråper – og må sprute i et glass. Riktignok holder en pen dame glasset men det blir liksom ikke helt det samme. Denne skjebnen må han dele med de øvrige laksene på Genbanken til Statkraft på Bjerka. Laksedamene tappes for ethvert rognkorn, herrene for all melke som har presset på de siste dagene. Tanken var selvsagt å få befrukte rognen selv, på Bjerka ble de snytt for den store festen. Laksen var nok ikke helt fornøyd, men prosessen er viktig for en rekke lakseførende elver på

Helgeland. 10 tonn med laks er fordelt på masse ulike kar fordelt over cirka 2000 kvadratmeter i anleggene. Dimensjonene over anlegget, all laksen og ikke minst alle sikkerhetsrutiner er imponerende.

ett kar. Vi kan da kjapt isolere eventuell sykdom til et enkelt kar istedenfor å spre det over hele anlegget. Vi unngår kjemikalier, oppstår sopp i ett kar behandler vi med å tilsette en svak saltblanding, forteller Derås.

HØY SIKKERHET Leder for Genbanken på Bjerka, Otto Johnny Derås, tar imot og passer på at vi ifører oss godkjent antrekk, vi ser ut som vi skal inn på en operasjonsstue. – Ingenting overlates til tilfeldighetene her. Personer som skal inn i anlegget må være sikret mot å ta med seg urenheter eller smitte inn. Laks eller rogn som skal inn eller ut blir desinfisert, samme prosess gjentas opptil flere ganger. Utstyr som benyttes i ett kar må desinfiseres før det kan benyttes i et annet kar, men helst skal utstyr være på kun

«Vi har totalt 230 laksefamilier» 

Otto Johnny Derås

Ettersom anlegget består av mange bygninger, haller og ett hundretalls kar forstår vi at konsekvensene ved brudd på rutinene kan bli svært alvorlige. – Følger dere disse rutinene selv om dere bare skal en snartur inn?

– Ja, det har blitt en helt naturlig del av jobben. Vi føler oss rett og slett naken uten riktig utstyr, ler Derås.

FLERE STAMMER Norske lakseelver har mange trusler, og trenger kunstig åndedrett for å holde seg i levende. Er det kun Røssåga-laks dere tar dere av i dette anlegget? – Nei, vi har laks fra Røssåga, Ranaelva, Vefsna, Fusta, Halsan og Hestdalselva i anlegget. Disse holdes selvsagt strengt adskilt, og alle laks er registrert med chip og eget nummer. Dermed vet vi nøyaktig historikk på hver eneste laks, det er ikke tilfeldig hvilken rogn som blir behandlet med en bestemt melke. Her tillates selvsagt ikke noe innavl, eller blanding mellom stammer fra ulike elver, forteller en entusiastisk Derås.

– Vi har totalt 230 laksefamilier her forteller fiskeansvarlig, Tor Næss. Etter rotenonbehandlingen av Vefsna har vi nå fokus på dette vassdraget. Vefsna ligger i en annen kultiveringssone enn anlegget på Bjerka. Det er derfor ikke lov til å ta levende fisk fra Bjerka og sette ut i Vefsna. Derimot kan vi produsere øyerogn her, frakte det




19

Torsdag 13. desember 2012

Bleikvasslia på toppen av lista I dag vil kommunestyre vedta prioriteringslisten på spillemidler i Hemnes. Oppvekst og kulturutvalget har vedtatt innstillingen som med stor sannsynlighet blir den endelige søknaden

som sendes til fylket. Tursti barnas naturpark Bleikvassli står øverst på listen og etterfølges av skitrekk i skileikbakke Bleikvassli. På tredjeplass kommer aktivitetsanlegg Bjerka

skole. Alle de tre første er nærmiljøanlegg, og Hemnes kommune kan ikke forvente å få gjennom mer en ett eller to i 2013. På topp for ordinære anlegg er kunstgressbanen på Hemnesberget.

KAR MED FISK. Daglig leder ved Genbank Bjerka, Otto Johnny Derås har kontroll på karenes innhold.

Her er det Ranværinger som skal settes ut til våren.

til et anlegg i Leirfjord der den utvikler seg til smolt før den settes ut.

STATLIG PÅLEGG

KAR FOR SITT KAR. Håvard Lo med en flott gjeldfisk som nå er scannet

og veid, men ikke gyteklar. Den ble forsiktig satt ut i karet igjen.

BILDER: BJØRN SVERRE FALCH

– De fleste tenker vel kraftproduksjon når Statkraft blir nevnt, hvorfor holder dere på med dette egentlig? – Statkraft har et pålegg om å sette ut fisk som en konsekvens av kraftutbygging, sier Derås. Dette skjer på flere måter. Vi kan sette ut øyerogn på egnede plasser i elva der de klekkes ut naturlig og klarer seg selv i naturlige omgivelser. En annen metode er å sette ut smolt. Vi har flere anlegg i Norge, og har også ansvar for kultivering i flere

svenske vassdrag. Det er ikke bare laks vi holder på med, også innlandsfisk finnes i vårt sortiment, men ikke på Bjerka. >>>

FAKTA ■■ Statkraft har pålegg om å opprettholde laksestammer i vassdrag de har regulert for kraftproduksjon. ■■ Det er tre genbanker for levende fisk i Norge, Eidfjord, Haukvik og Bjerka. ■■ Av drøyt 100 laksestammer i Norge er nær halvparten utdødd. ■■ Anlegget på Bjerka har 6 ansatte. ■■ Det gjennomføres 12 veterinærbesøk i året ■■ I et godt år produseres 1000 liter rogn, eller cirka 5 millioner rognkorn. ■■ Anlegget har cirka 10 tonn med levende laks.


20

Torsdag 13. desember 2012

Feier for sin hatt FULL SPRUT. Litersvis med rogn tas ut hvert år ved Statskrafts Genbank

Sist fredag besto Eivind Espervik (20) svenneprøven som feier. Det er så vidt vi har brakt i erfaring første gang dette skjer i Hemnes.

på Bjerka.

>>> Vi har et anlegg på Krutfjellet

som blant annet har tatt vare på røye og ørret fra de ulike vannene som har blitt rotenonbehandlet i forbindelse med Vefsna. Dermed blir stedegne fiskebestander videreført for framtiden. – Smolt fra anlegget vokser hurtigere her enn i naturen, og gjør vanligvis unna to års vekst på ett år i forhold til utviklingen i vill tilstand. Årets dårlige sommer med kaldt vann har medført at årets kull har vokst sakte, faktisk bare halv størrelse av normalt, forteller Derås – Anlegget har vært rammet av dødelighet flere ganger, hva skyldes dette? – Ujevn vanntilførsel har gitt oss utfordringer. Både tørre somre og ras i elva har ført forurenset vann som medførte dødelighet. Det har imidlertid aldri vært noen fare for laksestammene. I verste fall kunne vi blitt satt ett år tilbake i tid, men vi har alltid genmateriell «på lager», sier Derås.

FRYSER NED – Hvordan er livsløpet til en typisk laks i anlegget? – Vi kan ikke ta inn levende fisk i anlegget. Vi mottar stamfisk som blir strøket i egne lokaler før rogn og melke blir desinfisert og tatt inn i anlegget. De lever opptil 10-11 år i anlegget, men kun et fåtall er så heldige. Vi foretar en løpende selektering, målet er å ha perfekt laks. Nye metoder med nedfrysing av melke har ført til at vi har redusert antall hanner og en økning i antall hunner. Melken kan brukes flere år senere til befruktning, og flere hunner

ROGN. Rogna er godt merket slik

at man unngår innavl mellom ulike laksestammer. øker vår produksjonskapasitet, forteller Derås. – Tidligere hadde nedfrosset melke bare 30% suksess, nå har dette tallet steget til godt over det dobbelte etter at ny teknologi ble innført, sier Næss. Et stort kar tappes ned slik at det bare er litt vann igjen i bunnen. Samtidig tilføres ett mildt bedøvelsesmiddel slik at laksen blir medgjørlig. Noen titalls laks rundt 10 kg er litt urolig, de skjønner nok at her er det ugler i mosen. Tor Næss stiger ned i karet og velger omhyggelig ut individ for individ som sendes opp til ventende strykere. Laksen havner på et operasjonsbord der den blir målt, veid. En innoperert databrikke avleses og forteller hvem dette er. En maskin spytter ut klistrelapper for å merke posen eller glasset som skal fylles. Ferden går så til stryking. Vante hender presser ut de edle artikler som skal sikre laks i elvene i framtiden, og gi sportsfiskere spenning og glede også i framtiden.

GJORT I EN FEI. Feiersvenn Eivind Espervik har god kontroll på kosten. Her er han i aksjon på et tak i Juvika. Tekst: KNUT MARTINSEN

D

et er bitende kaldt, og med kaldgufs fra Rana inn mot Juvika er det en hutrende oppgave å gjøre pipa klar for julefyring. Eivind sjekker stigen før han raskt klatrer opp. Med utsikt ut over Ranfjorden har han en flott arbeidsplass, men han gir seg liten tid til å nyte naturen. Han har nemlig en arbeidsoppgave som skal utføres. Pipa blir gjort feiende ren – i en fei. Det er igjen trygt å fyre for å holde desemberkulden ute.

BÆRETILLATELSE

96. beste fotballweb i Norge Korgen IL Fotball er såvidt inne på lista over Norges 100 beste fotballwebber. Kåringen arrangeres av nettstedet fotballen. eu i samarbeid med Nordicbet og Umbro, og har vært arrangert vært år siden 2001. Korgen faller fra en 87. plass i fjor, men har likevel Helgelands tredje beste fotallweb bak Olderskog

og Sandnessjøen. Juryen mener at Korgen står i fare for å falle utenfor neste år, og er kritisk til svak oppdatering og lite spennende innhold. Korgen IL Fotball sine nettsider finnes på http://www.korgenfotball.no, og fotballen.eu sin topp100-liste finnes på http://www.fotballen. eu/topp100/2012/.

læretiden med godkjent praksis eller utdanning. Under feiingen kunne vi ikke unngå å legge merke til at han hadde på seg en flosshatt, en ikke helt vanlig del av et arbeidsantrekk. – Ved bestått svenneprøve får vi flosshatten som bevis på at man er en skikkelig feier, så den bæres med stolthet.

knut@avisahemnes.no

–Hva skal til for å bli feier? –Først og fremst må du ta ett år på byggfag. Dette er for å få kunnskap om hvordan bygg er konstruert og vite hvilke ting som er viktig i forhold til brannsikkerhet. Deretter må du få deg en lærlingekontrakt. Jeg var så heldig å få lærlingeplass hos Hemnes kommune, forteller Eivind. – Under lærlingetiden må du ha totalt 17 uker på brannskolen i Tjeldsund, fordelt på tre perioder. Total læretid er tre år, men du kan få fradrag i

«Ved bestått svenneprøve får vi flosshatten som bevis på at man er en skikkelig feier» 

Eivind Espervik – Det utdannes bare 20 feiere i året i Norge, faget er derfor lite belyst i skoleverket. Det er en spennende og variert jobb, og vi gjør mye mer enn bare å feie piper, sier Eivind med et smil.

BRANNFOREBYGGER Det er daglig nyheter om branner rundt i landet. I Hemnes er

det heldigvis ikke ofte katastrofen skjer. – I framtiden er det snakk om at feierne skal få mer med elektriske anlegg å gjøre. De fleste branner oppstår grunnet elektriske feil i gamle anlegg og ikke på grunn av feil på ildsted. Årsaken til dette kan selvsagt være at feierne har ettersyn av pipe og ildsteder hvert fjerde år, mens det kan gå 20 år mellom hvert ettersyn på elektriske anlegg. – Det er kaldt og det fyres vel heftig rundt omkring. Er det vanlig med pipebranner når været blir slik? – Pipebranner er ikke så vanlig, i år har det vært tre slike i Hemnes. Det skiller veldig fra år til år og kalde perioder medfører nok at antallet stiger. Problemet er først og fremst at folk fyrer feil. Fuktig ved og lite trekk øker faren vesentlig, forteller Eivind.




21

Torsdag 13. desember 2012

FAKTA ■■ En feier rengjør piper, røykkanaler, ildsteder og sentralfyrings- og ventilasjonsanlegg for å forebygge brann og avgassutslipp. ■■ Feieren driver med brannforebyggende arbeid, og arbeider ofte i nær tilknytning til brannvesenet. ■■ Det er risiko involvert i jobben som feier, derfor er det viktig at feiere har kunnskap om helse, miljø og sikkerhet (HMS). ■■ Vanlige arbeidsoppgaver for feieren: – feiing av skorsteiner, røykkanaler og ildsteder. – begrense skader etter brann. – påse at bygninger har gode branntekniske løsninger i samsvar med lover og regler tilpasse og lage utstyr til feiing. – veilede om ulike fyringsmetoder og hvordan redusere forurensning og sotdanning, som igjen forebygger brann. formidle kunnskap om riktig valg og bruk av slokkemidler og slokkemetoder. ■■ Som feier må du ha god kunnskap om bygningskonstruksjon og bygningsmaterialer, og du må kunne beregne hvordan ildsted, skorstein og ventilasjon fungerer sammen Kilde: utdanning.no

BILDER: BJØRN SVERRE FALCH

– Hvordan er en typisk feierhverdag, er den lik hele året? – Nei, vi forsøker å gjøre unna feiingen på sommeren. Det er ikke så greit å feie ei pipe om det er mye snø på taket. Vinteren bruker vi mest til å foreta tilsyn av boliger og ildsteder. Om noen kontakter oss og ønsker at vi skal feie på vinteren gjør vi selvsagt dette, men det er selvsagt ikke veldig behagelig å stå og feie på et tak i 15-20 minusgrader.

SIKKERHETSTILTAK –Å jobbe høyt oppe på tak kan vel være risikofylt? – Ja, det er veldig fokus på sikkerhet. Stigene skal være

av god kvalitet, men det er lengre mellom gamle og dårlige trestiger i dag. De aller fleste har skaffet seg gode stiger. Når vi er oppe på

«Noen sprekker avslører vi med å slippe ned kamera» 

KREVENDE YRKE Eivind Espervik Å klatre opp på tak i all slags vær

taket er det sjelden vi benytter fallsikring ettersom vi er oppe så kort tid av gangen.

DATA OG VERKTØY

STASELIG ANTRUKKET. Eivind Espervik synes det er stas

å få på flosshatten, et endelig bevis på at man er svenn.

børsten, eller er det også andre verktøy i bruk? – Vanligvis bruker vi børsten, men om pipa har fått et belegg av bek må det sterkere saker til. Da må vi ta i bruk en fres vi firer ned i pipa. Bek kommer som oftest av feil fyring. Ved mistanke om lekkasje i teglsteinspiper benytter vi røykpatroner, og noen sprekker avslører vi med å slippe ned kamera.

Hvordan holder dere oversikt og planlegger jobbene? – Vi benytter datamaskin, og har et eget program som er tilrettelagt for oppgaven. Her har vi alle nødvendige data vi trenger. Feierutstyr er litt spesielt. De fleste har vel sett børsten de benytter, men med ulike piper må de ha ulike dimensjoner og utstyr. Eivind forteller at de faktisk lager dette utstyret selv. Bruker dere kun

er kanskje ikke en jobb som passer gjennom hele yrkeskarrieren, blir du gammel i denne jobben? – Jeg har bestemt meg for å ta fem år av gangen. Det er mulig å ta mer utdannelse i samme fagfelt. Feierfaget er ofte et springbrett for en jobb innen brannfaget, sier Eivind som forteller at han har søkt jobb i Rana kommune, fordi det per i dag ikke er feierjobber ledige i Hemnes. – På lengre sikt vil kanskje feiertjenesten bli løst av et interkommunalt selskap. Det vil gi et større faglig miljø, og vi vil få bredere erfaring, avslutter feiersvenn Eivind Espervik. Det vil trolig bli tatt inn en ny feierlærling i Hemnes, så nå er det muligheter for de som finner feieryrket spennende.


22

Torsdag 13. desember 2012

MESSEGENERAL. Norsk Folkehjelps

lag i Korgen tjener viktige penger på messa forteller Eline Falkenhaug.

JULEKURV.

Mathea Aurora Høgseth Benjaminsen lagde flott julepynt.

Advent er messetid Adventstiden er også tid for tradisjonelle messer rundt i kommunen. Her kan lokale husflidskunstnere selge sine produkter, men andre ting dukker også opp. KORGEN I Korgen har det vært avholdt messe i samfunnshuset siden 1996 i regi av Norsk Folkehjelp. – Det heter husflidsmesse, men vi legger ingen føringer på hva som selges, forteller Eline Falkenhaug som er ansvarlig for messa. – Her kommer utstillere fra

hele kommunen, men også fra Vefsn og Rana. Inngang er gratis, så vi har ingen oversikt over hvor mange som besøker messa. Inntektene får vi fra utleie av utstillingsbord og kaféen vi har. I tillegg har vi ett lotteri der vi har fått sponset premier fra en rekke bedrifter. I sum er disse

inntektene svært viktig for laget, avslutter Falkenhaug.

FINNEIDFJORD Julemessa på Finneidfjord har vært arrangert hvert år siden 1984, da samfunnshuset sto ferdig. Mange utstillere deltok på årets messe, deriblant Gunvor Karstensen (80) som også var med å starte opp denne tradisjonen. Hun har deltatt på samtlige messer siden starten, men sier at dette er siste året. Noen av utstillerne var kritiske til manglende annonsering

av messa. I tillegg er det et stort ønske fra utstillerne at messene rundt om i kommunen ikke arrangeres på samme dag. – Annonseringen skal bli bedre i framtiden. Vi vil ta kontakt med andre messearrangørene for å unngå at messene arrangeres på samme dag, forteller styreleder i Finneidfjord samfunnshus AL, Unn Haugersveen, som var godt fornøyd med besøket på årets messe.

BJERKA På Bjerka var det fjøset på

bygdetunet som var arena for julemessa. Det er tradisjon at fjøset fylles med julebakst og husflidsprodukter. Det var tidvis folksomt i fjøset og det virket som både selgere og publikum koste seg. For anledningen var det et eget bord der ungene kunne lage sin egen julepynt. Her var det mange små som ved god hjelp Marie Sjøgård og Unni Skjefstad fikk lage og ta med seg flott julepynt. Arrangøren Helgeland Museum regner med at ca. 150 personer var innom messa i løpet av dagen.


Torsdag 13. desember 2012

Perfekt julegave! Gi et abonnement på Avisa Hemnes

I 2013 kommer vi ut hver uke! I tillegg til å benytte slippen under kan du tegne abonnement på vår hjemmeside: www.avisahemnes.no

q Jeg ønsker å abonnere på Avisa Hemnes (fyll ut skjema 1) q Jeg vil gi Avisa Hemnes i gave (fyll ut skjema 1 og 2) q Helårsabonnement: 950,q Halvårsabonnement: 550,Gå inn på vår hjemmeside www.avisahemnes.no eller fyll ut slippen som sendes til: Avisa Hemnes AS Korgsjøen 5b 8646 Korgen.

1) Navn på abonnent:_______________________________________________

2) Navn på betaler:____________________________________________

________________________________________________________________

___________________________________________________________

Adresse:���������������������������������������������������������

Adresse:����������������������������������������������������

Postnr:_________ Poststed:�����������������������������������������

Postnr:_________ Poststed:������������������������������������

Telefon:���������������������������������������������������������

Telefon:����������������������������������������������������

Vi ser fram til å fôre deg med lokalt påfyll

23

Foto: Bjørn Sverre Falch Grafisk Design: David André Erichsen – www.daesign.no




24

Torsdag 13. desember 2012

FORVENTNINGSFULL. 2. klasse fra Hemnesberget har nettopp sunget og

venter på nissen.

FOTO: KÅRE BØRLI

Gløgg og pakker Det er en fin kveld. Mye folk i gata, noen bærer på fakler. Det er kaldt, men klart og fint vær. Forventningsfulle barn venter på det som skal skje. Om få minutter skal julegrana tennes. Nissen har tatt plass utenfor Prix. På Hemnes har de en fin tradisjon med å gå rundt juletreet. Det skjer både ved julegrantenning og i kirka under julegudstjenesten. Etter at et sangkor fra 2. klasse ved Hemnes sentralskole og Hemnes Mannskor har bidratt med sang, holder Harold Holtermann en tale. Holtermann er opptatt av at vi skal tenke litt over innholdet av jula. At vi selv skal ta regien på den jula vi skal feire. Videre ber han oss støtte opp om lokal handel. På hjørnet ved Prix er det anledning å få seg en kopp gløgg, som serveres av Alf Magnus Jakobsen. Rett bortenfor stod nissen og deler ut pakker. –Jeg er ikke redd nissen sier Ola Bakkejord Johansen (9år)

I KLEMMA. Nissen

lurer seg til en klem.

IKKE HELT REIN. Tora Tetmo

Syrstads hest Orkana får sin gave hos nissen mens pappa Ansgar Syrstad betrakter det hele. Hesten Orkana er har rollen som julerein. FOTO: KÅRE BØRLI  og hopper rett opp i fanget på nissen, etter at har fått pakke. – Broren min er ikke het trygg på nissen sier han og peker bort på en kar som står litt på avstand og ser på. Det var meningen at skolekorpset skulle spille til gangen rundt juletreet, men på grunn av kulde ble spillingen avlyst. Tidligere på ettermiddagen hadde skolekorpset holdt en flott konsert til adventskaffen på eldresenteret.

JULEPYNT. Ungdommene i Korgen skolemusikk var pyntet til fest.

Sang på kulda På Bjerka startet arrangement med fakkeltog fra Coop butikken til Bjerka bygdetun. Med åtte minusgrader og vind kom vinterklærne til nytte. – Vi valgte å flytte inn i fjøset på bygdetunet på grunn av den bitende kulden, det ble noen utfordringer med å få faklene til å brenne, sier Kristin Bang fra Bjerka IL, som står bak arrangementet. Korgen skolemusikk med dirigent Elisabeth Ødegård spilte kjente og kjære julesanger og Ødegård fikk etter hvert de fleste med i allsangen. «Jeg gikk meg over sjø og land» fikk fram smilet da forsamlingen deltok med bukking og snurring. Før «På låven sitter nissen» ble framført var det klar beskjed fra Ødegård: – Hvis alle synger så høyt og sterkt som dere klarer så kan det

hende nissen kommer! Spesielt ungene tok oppfordringen, og midt i sangen kom nissen med sekk på ryggen og danset sammen med ungene. – Hadde vi vært ute i kulden ville ventilene på blåseinstrumentene frosset og kalde fingre slitt med spillingen, sier Elisabeth Ødegård. – Ungene oppførte seg eksemplarisk, jeg fikk flere klemmer og fikk være med på mange bilder, sier Nissen. – Det var artig å møte nissen og jeg fikk pakke, sier en smilende Helge Valla. – Mange spør hvem nissen er, det er den samme fjøsnissen som det alltid har vært. Jeg har i alle år sørget for å få satt frem julegrøten til han her på bygdetunet og det tror jeg han setter pris på, forteller Jonny Olsen.

IVRIG GRAUTNISSE. Geir Valla serverer graut til ivrige barnehagebarn i fjøsen på Bygdetunet.

Mange ivrige og utkledte smånisser i fire, fem-årsalderen roper «Heia nisse, heia nisse» idet nissen ankommer bygdetunet på Bjerka med hest og vogn. Tekst og foto:

D

BJØRN SVERRE FALCH

et vanket poser med noe godt i til smånissene da den ordentlige nissen ankom. Det er 16. året det arrangeres nissefest, ifølge en av sjefsnissene Heidi Lien. Lien er

bsf@avisahemnes.no

til daglig enhetsleder for barnehager, i Hemnes kommune. – Vi er stolte over dette trivelige arrangementet. Arrangementet er et samarbeit mellom Helgeland Museum, avd. Hemnes og Hemnes kommune, sier Heidi.

– De første årene var det opptil 150 unger med, men vi måtte kutte ned pga. branninstrukser og sikkerhet, fortsetter Lien.

MANGE VIL – Det ble rift om plassene da vi måtte kutte ned på antallet. I dag er det fire og femåringer fra sju barnehager i Hemnes som deltar. Ungene elsker det og det er også en fin anledning for de ansatte i de ulike barnehagene til å treffes, selv om det er veldig hektisk, avslutter Lien. – Kulturskolen i Hemnes




25

Torsdag 13. desember 2012

PAKKING. Julegaver sorteres og pakkes med stort engasjement.



POPULÆR NISSE. Nissen med hest og ga bort godterier

til ungene. En populær mann på Bygdetunet.

FOTO: ASTRID JOHANNE SOLHAUG BØRRESEN

Giverglede i Bleikvasslia De to siste årene har elever ved Bleikvassli skole sendt julegaver til Romania. Tekst: ASTRID JOHANNE

SOLHAUG BØRRESEN

redaksjon@avisahemnes.no

Før jul i 2011 fikk elevene ved Bleikvassli skole se portrettdokumentaren «Fra Hemnes til Tulcea» som handler om Turid Thesen fra Hemnesberget og den jobben hun gjør for fattige på landsbygda i Romania. Elevene ble opprørte over det de fikk se og begynte å lure på om det var noe de kunne gjøre. Etter å ha pratet med Turid på telefonen, ble de enige om å samle inn julegaver som hun skulle ta med seg nedover til jul. Alle klassene ble til slutt med på prosjektet og elevene kom på skolen med både leker, klær og sko som var så godt som nye. Mange hadde også kjøpt inn både godterier, hygieneartikler, ullundertøy, klær og leker som de ville gi bort.

REFLEKSJONER Gavene ble sortert og pakket inn og til slutt stod fem store flytteesker med julegaver klare til levering. Noe til de voksne,

men mest til barna. Både elever og lærere syntes dette var en meningsfull og hyggelig ting å gjøre, mange reflekterte nok også litt ekstra over hvor godt vi har det her vi bor. Etter noen uker kunne man lese en artikkel i Rana Blad hvor fornøyde rumenske barn poserte med julegaver de hadde fått fra Norge. Spesielt artig var det da elevene i Bleikvasslia dro kjensel på både julepapir og gavebånd og kunne se med egne øyne at julegavene oppfylte sin hensikt.

HÅPER PÅ TRADISJON I år ble igjen Turid Thesen kontaktet og elevene var nok en gang klare for å gjøre en innsats. Denne gangen ble de oppfordret til å samle inn mel, sukker og ris. En gave som hele familien kunne ha glede av. Mange husket også på behovet for tannbørster og tannkrem, så også det ble kjøpt inn av flere elever. Om det ikke ble like mange gaver som forrige gang, ble det i allefall et bidrag som vil glede noen familier litt ekstra i disse juletider. Elever og lærere ved Bleikvassli skole håper dette kan bli en fast tradisjon og oppfordrer andre skoler og barnehager til å gjøre det samme en annen gang.

BLI LYS. Bitende kuldegrader hindret ikke lystig gang rundt juletreet i Korgen.

mange flinke barn holdt først en mini-konsert før vi serverte graut, forteller Geir Valla, også han sjefsnisse for anledningen.

KUMELK – Det er flott at vi kan avholde dette arrangementet i disse lokalene. Det er et svært apparat som er i sving. Vi er heldige som har med oss Valla sanitetsforening. De har kokt deilig graut på melk fra kyrne til Per Arne LIllebjerka, sier Geir. En som kan bekrefte det er Birgit Fjelldal (bildet) fra Valla sanitetsforening.

– Vi ble nesten helt fri for graut, flere av de minste ville ha to porsjoner, sier nissekokka, som stolt viser oss ei tom grautgryte.

Kirke og juletre I Korgen er det flere grantrær med lys. Handelsstanden tyvstartet i Ranastil, mens kirken ventet med tenningen til 1. søndag i advent. Først var det gudstjeneste med Hemnes Janitsjar og barnesang fra Lys Våken. Deretter bar det ut i en bitende kald desemberkveld til gløgg og tenning av juletre. En del tynnkledde kirkegjengere holder ikke ut mange minutter i kulda, men allikevel var det

mange mennesker som trosset kulda. Hemnes Janitsjar valgte å holde seg rett innenfor kirkedøra og sørget for en stemningsfull start på adventstiden med tradisjonell gang rundt juletreet. I år har de offisielle trærne fått hard konkurranse om å ha det største og fineste treet i Korgen. Nederst i Nordfallet står et imponerende tre, og med store, flotte pakker under. Det blir hevdet at treet ville blitt enda høyere om bare lysene hadde nådd opp.


26

Torsdag 13. desember 2012

Nytt navn – samme innhold Korgen Gammeldansklubb oppsto for ca 20 år siden. Dengang var det færre aktiviteter som sloss om oppmerksomhet, og det var lange ventelister for å få delta på klubbens tilstelninger.

De siste årene har det vært så som så med oppmøtet, nå tas det grep for å gjenføde klubben. Det har vært avholdt årsmøte og som nytt styre er valgt Stig Bjerknesli som leder og med styremedlemmer Ingebjørn

Nygård, Elin Ytterli og Jorid Tustervatn. – Vi vedtok også nytt navn. «Gammel» gir nok inntrykk av en annen musikk enn det vi pleier å ha på våre fester. Korgen Danseklubb passer bedre, og vi valgte

å bytte navn for å synliggjøre at vi benytter variert musikk, sier nyvalgt leder, Stig Bjerknesli. – Vi har tidligere hatt en aldersgrense på 20 år. Vi har fått henvendelser fra yngre om å få dette endret. Aldersgrensen blir

nå 18 år på våre tilstelninger, og vi håper dette kan bringe nye mennesker ut på dansegulvet, avslutter Bjerknesli. Korgen Danseklubb arrangerer sin sagnomsuste julefest 4. juledag.

UTENRIKS

VANNVITTIG. Vann er like moro uansett kultur, status og økonomi.

FOTO: FRODE FJELDAVLI

En stille ettermiddag Kongo har kanskje lite smul sjø og evig snø, men landet kan likevel by på de mest fantastiske naturopplevelser. I motsetning til i Hemnes er det imidlertid få som lokkes ut i den kongolesiske naturen. Tekst: FRODE FJELDAVLI redaksjon@avisahemnes.no

N

oen hundre meter fra Kinshasas sentralstasjon tar vi av hovedveien og kjører inn mellom industribyggene i havnekvarteret. Veien har en gang vært asfaltert, men en stinkende gjørme har brutt gjennom veidekket og med min lille bybil fortoner de neste 500 meterne seg like utfordrende som å dra hjem fra hytta på Røsvatnet midt i teleløsningen. Siden

siste påske jeg tilbragte der har har riktignok både hyttefolk og fastboende fått asfalt å glede seg over. I Kinshasa må du ha enten et departement eller en minister som nabo hvis det skal være noe håp om ny asfalt.

SLUM Slummen som åpenbarer seg for oss idet vi runder første sving og mister hovedveien av syne huser garantert ingen politikere. Her er det halvnakne unger som leker i den kloakkstinkende gjørma, mødre som forsøker å selge alt

fra bananer til telekort, mens arbeidsledige fedre sitter langs husveggene eller på noen av de trasige kneipene som gir meg assosiasjoner til Oliver Twists verden.

OM BORD I BÅTEN Et hønskrev forbi de overbefolkede blikkskurene kommer vi til en flott, om enn umalt, gammel smijernsport. Vi har kommet til Kinshasas båtforening. En gang en lukseriøs oase for kolonialister som ville stå vannski, fiske eller bare ta seg en tur på Kongo-floden. Innenfor er der noen slitte funkishus, en hage som har sett bedre dager og, rett ved elvebredden, en slags småbåthavn. Vi får sakene våre om bord i båten og kommer oss av gårde så kjapt som mulig for å slippe kloakkstanken fra slumbyen som omringer båtforeningen.

Et par minutter senere er det som om vi er i en annen verden, eller i hvertfall i en annen tid. Borte er storbyens ustanselige støy, stanken av diesel blandet ut med parafin og synet av fattigdom, nød og resignasjon. Vi befinner oss på Stanley Pool, eller Malebodammen som den ble omdøpt til etter at Stanley ble politisk ukorrekt. Den naturlige dammen er 35 km lang og 23 km bred. Herfra strekker Kongofloden seg mer enn 400 mil østover til Afrikas indre. Noen kilometer lenger ned begynner Livingstone-strykene som i flere hundre år hindret handelsmenn og oppdagelsesreisende fra å ta seg inn til hjertet av SentralAfrika. Stanley Pool ligger 220 meter over havet, og 35 mil med fall og stryk gjør elva ufarbar på sin reise til havet. Tropesykdommer, hete og blodslit gjorde at det var først på slutten av 1800-tallet

at man klarte å forsere åsene og jungelen for å etablere veier og etterhvert jernbane fra Atlanterhavskysten til Stanley Pool, hvor Henry Morton Stanley grunnla Kinshasa under navnet Leopoldville på oppdrag fra den belgiske kongen.

LIVINGSTONE I dag er altså Kinshasa en av verdens største byer, men man skal ikke langt ut på elva før man begynner å fantasere om hvordan det måtte ha vært for de første europeiske oppdagelsesreisende. Da Stanley første gang kom hit etter å ha krysset nesten hele det afrikanske kontinent, hadde det gått mer enn to år siden han startet i Zanzibar, og han hadde han tilbakelagt nesten 1 100 mil. Nå manglet det bare vel tretti mil før han var framme i Boma ved Kongoflodens utløp, men




27

Torsdag 13. desember 2012

«Gulle god» julemartna

Ja til fradeling av hyttetomt

Gullsmed Merete Mattson hadde i sist helg tatt turen til årets julemartna på bygdetunet på Bjerka. Det var til tider kø inne i den fullsatte fjøset som for anledningen var omgjort til martnadsarena.

Landbruksnemda i Hemnes er positiv til at Aagot Finbak Korgen får fradele 2 da hyttetomt øverst i skogbandet på eiendommen 138/1 Finnbakken. Erverver er Anne Marit Finbak Hassel som vokste opp på eiendommen. Eiendommen

FOTO: TERJE ÅNONLI

Gullsmeden fra Hemnesberget hadde en mengde flotte varer med seg. Her ser vi Merete i en diskusjon med en av de mange besøkende som stoppet opp for å se på gullsmedens varierte utvalg.

Finnbakken ligger i Leirskardalen ca 9 km øst for Korgen sentrum. Eiendommen består av to parseller, en på hver side av dalen. Totalt er eiendommen på 878 daa. Det er i dag ikke selvstendig drift på bruket og jorda er bortleid til nabo.

FISKER. Ikke

akkurat Røsvatnet, en ensom fisker i hjertet av Afrika. FOTO: FRODE FJELDAVLI 

ag på Kongofloden den strabasiøse ferden ned Livingstone-strykene skulle ta fem måneder og koste flere menneskeliv. Til sammen døde 132 av ekspedisjonsmedlemmene i løpet av ferden.

SLÅR LEIR Det slår meg at der jeg ser hvite sandstreder, lokkende badevann og billedskjønne fiskebåter, fryktet Stanley krokodiller, sykdommer og fiendtlige innfødte. Vi slår leir på en liten sandholme på elva. Et partytelt gir skydd for sola for oss som foretrekker en kald en fra kjølebagen framfor å bade sammen med ungene. Båtførerne tilbereder grillen, mens vi andre slår fast at det er like stille her nå som på Stanleys tid. I reisereportasjer fra pittoreske landsbyer ved Middelhavet leser vi ofte at

«her har tiden stått stille». På Kongo-floden tenker jeg at her går tiden taktfast bakover.

«Til og med i Hemnes hører det sjeldenhetene til at man er helt alene» VANNSTYRE Fram til 70-tallet var her stor skipstrafikk med båter som fraktet varer inn til Kisangani og tømmer og landsbruksprodukter tibake. Siden den gang har både økonomien og elva blitt trangere og trangere. Vanstyret som har lagt øknomien i grus er så omfattende at selv

ikke naturlig infrastruktur som vannveier overlever. Elva mudres sakte, men sikkert igjen slik at elvetransport nå tar nesten ti ganger så langt tid som det gjorde på 50-tallet. Bare 10 minutters båttur fra en by med 10 millioner innbyggere sitter vi helt alene på en idyllisk liten øy. I Nordmarka utenfor Oslo går man i kø både sommer og vinter, og til og med i Hemnes hører det sjeldenhetene til at man er helt alene enten man er på ski på Korgfjellet eller på båt på Sørfjorden.

å bade i en liten sideelv eller for å gå fjelltur, så har vi aldri møtt noen andre med samme ærend. I Øst-Kongo ligger Afrikas første nasjonalpark, Virunga, hjem for noen av de siste store fjellgorillaene i verden. I fjor var jeg så heldig å få bestige en av de mange flotte vulkanene i samme nasjonalpark, men nå har den vært stengt i flere måneder etter at opprørere tok kontrollen over området. I det dypeste Kongo lever okapien, et av de siste store pattedyrene til å bli oppdaget. Det utryd-

ningstruede dyret, som ser ut som en blanding mellom en sjiraff og en sebra, ble først oppdaget av europeerne på begynnelsen av 1900-tallet. For noen måneder siden ble alle okapiene som var i innhengninger i en nasjonalpark drept av opprørere.

FATTIGDOM Det triste faktum er at fattigdom og konflikt hindrer både kongolesere og utlendinger fra å oppleve et av verdens vakreste og mest fascinerence land.

OKAPI Vi ser en enslig fisker og i løpet av ettermiddagen passerer det et par vannscootere, ellers er det absolutt ingen som er ute for å nyte naturen. Det samme har vært tilfelle de andre gangene vi har vært på helgeutflukter i Kongo. Enten det har vært for

FRODE DAL FJELDAVLI ■■ 34 år og oppvoks i Korgen. Jobber som frilansjournalist og konsulent, også husfar. ■■ Bosatt i Kongo.


28

Torsdag 13. desember 2012

Det har vært mange tunge tak for Åsmund Bessedør (86). Men han kan se tilbake på et liv spekket med sterke inntrykk.

Tøffe tak ved bredden Tekst: TERJE ÅNONLI redaksjon@avisahemnes.no

smund Bessedør er snart 86 år og enkemann. Åsmund giftet seg i 1961 med Ellen (Ella) Marie Bessedør f. 05.02.1918 d. 09.09. 2003. Han har bodd hele sitt liv i Røsvatnet og Bleikvasslia, de siste årene har han på grunn av helsa bodd i eldreboligene i Bleikvassli sentrum. Når vi kommer inn så varmes med en gang vatnet og kaffen kommer på, geitosten dras fram fra kjøleskapet og blir av furete arbeidsomme hender kutta i passe store «kaffestykker». Han er født og oppvokst på gården Bessedøren som ligger på nordsiden av Røssvatnet noen mil fra Bleikvassli sentrum. På den gården bodde Åsmund til 1935, han var da nesten 9 år

Å

gammel. Da flyttet de til Sandvik som ligger noen kilometer bortenfor. Navnet på stedet kommer av en vik i vannet med finsand. Der vokste han opp med mor, far og en søster og de bygde seg et hjem.

POSTBUD Hans far var postbud og hadde lange og tøffe postruter som innbefattet både turer til fots og i båt. Etterhvert rydda faren hans land og bygde fjøs. I 1960 overtok Åsmund gården og gårdsdrifta. Det var ingen ting der fra før så de starte fra grunnen av. I 1962 giftet han seg med Ellen Bessedør. Ellen var født i Bessedøren men vokste opp i Linvika, som 18 åring flyttet hun til Meisvika, der bodde hun i 23 år før hun bosatte seg i Sandvika sammen med Åsmund. Besetningen var stort sett på seks

kyr, noen sauer og tidvis et par geiter.

SALTFISK Fiske i Røsvatnet var ofte en nødvendighet for å skaffe seg god og rimelig mat. Når høsten kom var det vanlig å salte et kvartel fisk som de skulle ha gjennom vinteren. – Jeg må si jeg ble litt lei den saltfisken, sier en leende Åsmund Bessedør.

Som 70. åring i 1996, la han ned gårdsdriften og dyrene ble sent på slakteriet. – Vi hadde Jersey kyr, de produserte så feit og fin melk. Du skjønner vi produserte og leverte smør av melka vi hadde. Først var det stavkinne, så hånddrevet separator, senere kom de elektriske som lettet arbeidet mye, sier Åsmund Bessedør.

– Var det tøft økonomisk? – Ja til tider var det tøft, men vi stilte ikke så høye krav, vi hadde så vi klarte oss. Jeg husker en gang at jeg leverte smør for 22 000,- på en måned. Men gleden ble mindre når de brukte produktene vi produserte til dyrefor, sier Åsmund Bessedør.

I VEDSKOGEN – Var det andre inntekts muligheter? – Vedhogst til jernbanen var det tidvis mye av, det var tungt arbeid. Veden ble fløytet ned til Røsvassbukt der lastebiler hentet den. Den første traktoren fikk vi i 1952, det var en gråtass som da kostet 9500,- Det var mye penger da, siden ble det både tohjulstraktor og større bedre traktor. Det lettet arbeidet betraktelig. Vi hogget også mye ved til Kolbein, jeg husker vi fikk 22,- kroner pr favn.




29

Torsdag 13. desember 2012

VED VANNET.

Gammelt bilde av gården Bessedør.

GÅRD. Gården Sandvika ved Nord-Røsvatnet.

BÅT. Dampbåten Kolbein i trafikk på Røsvatnet.

KLESVASK. Bilde tatt i 1958 viser Jenny Bessedør vaske klær like før utflyt-

tingen fra Bessedørgården. Jenny var søster til Ella Bessedør som var gift med Åsmund Bessedør.

av Nord-Røsvatnet Kolbein brukte fem favner ved pr tur og gikk to ganger i uka. Gunnar Tustevatn fortalte at Kolbein i sin tid brukte 7000 favner ved mens den var i drift Røsvatnet. Kapteinen Olaf viste alltid hvor båten var, selv om skodda lå tykk så fant han kaiene ved hjelp av kart og kompass, sier Åsmund Bessedør.

TØFFE VINTERE – Det var vel tidvis tøffe vintere? – Joda det var det, men jeg husker vel mest snøvinteren i 1976, da var det tre meter snø på flat mark. Jeg lagde meg tunell fra huset til fjøset, den brukte vi i flere måneder og slapp dermed å måke hver dag, sier Åsmund med et smil. – Hva med jakt og fangst? – Vi fanget en del rype og noen harer, dette solgte vi til en oppkjøper ved navn Svartvassmo. Prisen på hare var 2,40,-

i årevis. Selv spiste vi lite vilt, det gikk mest på sauekjøtt, sier Åsmund Bessedør.

«Jeg lagde meg tunell fra huset til fjøset og slapp dermed å måke hver dag» 

Åsmund Bessedør

OPPDEMNINGEN – Hvordan var det når oppdemningen av Røsvatnet ble foretatt? – Da måtte mange flytte fra alt av hus, vannet kom et år før det som var planlagt. Det var i 1957 og erstatningen staten bidro med var 7000,- kroner for land og hus. Det var bare

å pakke å flytte, sier Åsmund – Det var bra, vi var på det Bessedør. Etter oppdemningen meste 71 mennesker i nord fant jeg en par gamle ting en vatnet. Det verste var halv meter under den tragediene med alle største bjerka som de unge som omvar i Sandvika, kom i fjellet. Jeg så de kom frem hvor medtatt de som da Røsvatnet var berørt av tragedibegynte å vaske ene var. Først forsvant ut jordsmonnet Emil Steikvasselv og tre år Gjenstand funnet i forbindelse med under en bjørk etter etter omkom broren Ole oppdemningen. Steikvasselv. Jeg var selv oppdemningen. Ingen har til nå med på leteaksjonen etter kunnet si hva Ole og det var så fælt disse tinat man kunne ikke gene har vært tru det. Fire år etter brukt til. Den dette, I 1960 gikk ene tingen er av så Johan i Sundsren grafitt den andre av lien i et snøskred Gjenstand av bein bein. Det er tydelig at det som ingen vet hva og omkom, sier en har vært bosetting her preget Åsmund Besden er brukt til. lenge, sier Åsmund sedør. – Du har ikke vært skadet selv TRAGEDIER eller utsatt for ulykker? – Hvordan var samholdet blant – Nei ikke noe av betydning, innbyggerne? bortsett fra at jeg nesten saga

av en fot 12. oktober i 1977. Det gikk en del sener og ble noen uker med gips. Men heldigvis gikk det bra, sier Åsmund Bessedør. Nå har jeg testamentert bort gården og er ikke der så ofte, men jeg håper det blir noen turer til sommeren, avslutter Åsmund Bessedør.

ÅSMUND BESSEDØR ■■ f. 15.05.1927 Gift med Ella Bessedør f. 05.02.1918 – d. 09.09. 2003. ■■ Far til Åsmund var Johan Olaus Kristiansen Bessedør, f. 23.11.1890 – d. 23.07.1991 og mor var, Bergliot Bergitte Andersdotter, f. 17.11.1903 – d. 14.05.1946 ■■ Kjøpte den første traktoren som kom til Nordvatnet. ■■ La ned gårdsdriften i 1996. ■■ Gikk på internatskole i Bleikvasslia. ■■ Vikarierte ofte som postbud for faren. ■■ Hans Far og mor var første driverne av gården i Sandvik.


30

Torsdag 13. desember 2012

Hemnes i t e jø il m d n a Pop-/rock-/b er aktivt enn m a id t r o f r e resenterer p r e H r. å e g på man st profilerte e m e d v a n e vi no 2, og noen 1 0 2 i e n e r ø t ak eres av planene d

r e k c o R bygda

Tekst: ULF SKJÆRAN

redaksjon@avisahemnes.no

IGOR KILL COMBO: Aktivt band i regionen, og har allerede begynt å lage og spille inn låter til neste plate i Kulturproduksjon Studio i Mo i Rana, en plate som kanskje kommer i 2013. Deres første plate, «Et liv i luksus», kom i 2010. Reportoaret består i hovedsak av Igors egne låter, skrevet i en slags bluegrass/ folkrock/tex-mexstil, men med tekster på kav Hemnesdialekt.

ARVID MARTINSEN: Fersk Kulturprisvinner som gav ut «Sangen til

ikten i 2013. Overs av seg til tar ikke mål endig. å være fullst

Hemnes» på plate sist sommer, opprinnelig et prosjekt initiert av Frivilligsentralen som hadde et ønske om en slags «kjenningsmelodi» for kommunen. Sangen ble presentert på «Hemnesdagan» i slutten av juni, og ble spilt inn ved Fred Endresens Studio Nord i Mosjøen. Ellen A. Brygfjeld skrev tekst (på dialekt) til Martinsens melodi, og de fikk med seg både unge talenter fra Hemnes mer «etablerte» navn. Sangen kom samtidig ut som CD-singel.

GRAND NATIONAL: Fra Hemnesberget og gjorde seg i 2012 bemerket godt utenfor kommunegrensene i

den nasjonale musikkonkurransen «Bandwagon». De kom helt til fylkesfinalen, hvor de måtte se seg slått, men året har likevel vært en stor opptur for bandet. Ved siden av tallrike opptredener i forbindelse med denne konkurransen deltok de blant annet på SmelteVerket på Mo i september til stor jubel, og musikken deres har også blitt spilt på hyppig på NRK Nordland.

DIRTY DOLLY: Det unge bandet fra Korgen fikk et aldri så lite gjennombrudd i årets Ungdommens Kulturmønstring (UKM) i Bodø med sin egen låt «Finally» og deltok i likhet

med Grand National, Styggpose og Nils Ole Finbak også i «Bandwagon»konkurransen, der med låten «Wish I could be happy». De sendte opprinnelig inn dette bidraget mest for moro skyld, men fikk en god del oppmerksomhet og bra mottagelse, noe de ble etter eget utsagn ble udelt positivt overrasket over. De opptrådte også for et stort og lydhørt publikum ved Båt- og Fjordfestivalen på Hemnesberget i juli.

PUMPIN, THE LOWS: Består av Nadia Bjørkheim (vokal), Tora Bang Drage (gitar/vokal), Tone Drage (bass) og Håvard Trettbvakk (trom-




Torsdag 13. desember 2012

DIRTY DOLLY. Fra venstre: Sebastian Skaret Nilssen, bass. Runar Fagereng, gitar, Lars Kristian Millingsjord, trommer, Susanne Stien Angelsen, vokal og Bjørn Einar Hjerpbakk, gitar. FOTO: VEGAR NILSSEN 

mer), og gav ut sin første plate «On the Brink» sent i 2011, innspilt i Athletic Sound Studio i Halden og hos Oddbjørn Solhaug i Korgen. Musikken skrives av Tora Bang Drage, hun bidrar også med noe tekstmateriale, i likhet med Nadia og Tone. PJOLTERBEIST: Definerer stilen sin selv som «Skranglete folkrockaktig», og har vært en god del å se «live» i nærområdet den siste tida. Deres første profesjonelle innspilling er låten «En svært dyster vals» som blir å finne på «En smak av Hemnes», spilt inn av Fred Endresen ved Studio Nord i Mosjøen. -Vi

håper å få spilt inn flere låter etter hvert, sier Hallvard Kjelen (gitar/ vokal/munnspill/mandolin) som også er komponist og tekstforfatter bak nevnte låt. STYGGPOSE: Har spilt inn mye materiale i løpet av året, men plateutgivelsen i seg selv er utsatt til over nyttår, noe Avisa Hemnes vil komme tilbake til ved den anledning. For 2013 har de også planer om å spille mer på festivaler ved siden av egne konserter, og på direkte spørsmål fra AH nevner Kai-Ronny Fagerbakk (vokal/gitar) en såpass altomfattende samling av artiser som Alice

in Chains, Pearl Jam, Led Zeppelin, Black Sabbath, Allman Brothers, Misfits, Slayer, Mötörhead og Slipknot som bandets musikalske påvirkningskilder og definerer Styggpose som helhet naturlig nok sett i lys av den opplistingen som en nokså altetende gruppe musikalsk. NILS-OLE FINBAK: Etter flere år i Bodø har han returnert til Hemnes og vært svært aktiv i 2012. Han har opptrådt over hele Helgeland både alene, med bandet Fins og som duo med Malin Ånonli, og i likhet med flere andre nevnt i artikkelen var han også en av de lokale deltakerne

i Bandwagon-konkurransen. Han begynte å lage egen musikk allerede på sent 70-tall, og gjorde dette lenge bare som et hobbyprosjekt med et enkelt hjemmestudio, men de siste ca. 10 årene har han gradvis utviklet låtmaterialet videre og presentert det for offentligheten. I bandet Fins spiller de både Finbak og andre i bandet sine egenskrevne låter samt noe covermateriale i et slags pop/rocksegment, mens en mer visepreget stil er utgangspunktet for duosettingen med Malin Ånonli; Begge disse prosjektene har Finbak planer om å jobbe videre med og utvikle i 2013.

31


32

Torsdag 13. desember 2012

Islagt Røssåga

Første helgen i desember opplevde vi ei islagt Røssåga – en ny opplevelse for de fleste. Tekst: KNUT MARTINSEN knut@avisahemnes.no

E

i totalt islagt Røssåga fra Korgen og videre mot fjorden er noe de fleste under 60 bare har blitt fortalt om. Etter kraftutbyggingen på 50-tallet har elva stort sett vært åpen uansett kuldeperioder. Årsakene er flere, når det er kaldt produseres det masse strøm og dermed stor vannføring i elva. I tillegg har vannet gått 7 kilometer gjennom fjell og holder en høyere temperatur enn om vannet fulgte det gamle elveløpet. Det som for bygdefolket oppleves som et litt eksotisk fenomen defineres derimot av Statkraft som et stort problem. – Ved sterk nedkjøling kombinert med sørøstlig vær kan dette problemet oppstå om ikke det har lagt seg is over inntaket

TILBAKEBLIKKET

på Fallforsen, forteller Marianne Fineide, kraftverksjef i Statkraft.

MINUS I VANNET – Vannet kan da bli ekstremt kaldt, vi har faktisk opplevd minusgrader. Det ligger ei rist over inntaket, og det danner seg is på denne og blokkerer inntaket til kraftstasjonen. Vi må derfor stenge ned kraftproduksjonen, og samtidig slippe vann over Fallforsen for å ivareta kravene om minstevannsføring, sier Fineide. Folk opplevde at elva ble nærmest tom for vann, og det dannet seg hurtig is fra kanalen ved Svartebukta og nedover elva. – Problemet oppsto torsdag, og vi må gjennomføre en varslingsprosedyre før vi kan slippe vann, blant annet fordi terskelen til Kyllingmoen blir oversvømt og veien må stenges. Årsaken til at

FRA NordlandS avis på 1950-tallet

det var så lite vann en periode er også at det tar 4-6 timer fra vannet slippes over Fallforsen til det når Korgen, forteller Fineide.

FØRSTE GANG – Dette er ikke et ukjent fenomen, det oppsto blant annet i

forbindelse med stormen Narve i januar 2006, og senest i januar i år. Dette var imidlertid første gang vi har opplevd dette før årsskiftet. I tillegg frøs også inntaket på Øvre Røssåga for aller første gang. Denne rista ligger dypere enn på Nedre Røssåga, og vi har

derfor unngått dette problemet tidligere, sier Fineide. – Isen på inntaket til Øvre Røssåga hadde en tykkelse på opptil en meter, og vi måtte leie inn firma med spesialutstyr. Høytrykksspyleutstyr for varmtvann måtte anvendes for å løse proble-




33

Torsdag 13. desember 2012

Tannlege i Tyrkia

DIRIGENT: INGER HEITMANN

70%

Claus Husnes

Vi har døgnvakt på tlf 75 19 19 00

ISLAGT. Bilførerne

kunne se ei islagt Røssåga slynge seg gjennom Korgen. FOTO: SVERREBJØRN FALCH

mene. Først mandag var problemene over, avslutter Fineide. Isen holdt stand enda noen dager før den sakte men sikkert forsvant, og brakte oss tilbake til den moderne nåtiden med åpen elv og islagt fjord.

Pia Kristin Villmones Foto: Jan G. Buvik

Marit Hiller Pettersen

“Isøtedenne juletid”

KORGEN KAMMERSKOR

Sensasjonell ny teknologi - implantat eller kruner på timen! Topp moderne klinikker med autoriserte tannteknikere og kirurger. Lang erfaring. Kontakt Eva: 90 68 14 23 GraTiSTurer Spar opptil www.tyrkiatannlege.com 11. desember og 8. januar

SOLIST: HILDE BREKKE NILSEN M/FLERE

post@hemnesbegravelsesbyra.no • www.hemnesbegravelsesbyra.no

TIPS OSS 97797333

ADVENTKONSERT I KORGEN KIRKE SØNDAG 16. DESEMBER KL 19.00 PRIS: KR 150/BARN GRATIS

KUNNGJØRINGER

Vinnere tips og kryssord Kryssord 3/2012: Aage Sjøvold, Hemnesberget Løsningsord: Polarsafarier er populære Tips: Astrid Arntsen, Korgen Premie kryssord: Et flott trau i selje arbeidet av Arvid Tuven fra Bleikvasslia. Premie tips: Vårt ekskulsive Avisa Hemnes-krus. Premiene kan avhentes i våre lokaler, ring gjerne på forhånd da vi ofte er ute på oppdrag. Telefon 977 97 333.

FEST

Korgen Samfunnshus 4. juledag kl. 20.00 Fin dansemusikk Påmelding i Helgeland Sparebank avd. Korgen – kr. 250,- pr. pers. Eller til ktnr.: 4516.22.36532 Aldersgrense 18 år. Ta med matfat – Salg av forfriskninger Hjertelig velkommen! arr.: Korgen Danseklubb (tidligere Korgen Gammeldansklubb)

– Vi ønsker alle i kommunen en God Jul og et riktig Godt Nytt år!

HEMNES KOMMUNE


34

Torsdag 13. desember 2012

KRYSSORDET

Kryssord nr. 4 – 2012 Løsningsord:������������������������������������ ���������������������������������������������� Send kupongen til Avisa Hemnes, Korgsjøen 5b, 8646 Korgen. For være med i trekningen må løsningsordet være postlagt senest en uke etter utgivelse. Du kan også sende løsningsord på epost: kryssord@avisahemnes.no

Navn:������������������������������������������������ Adresse:���������������������������������������������� Postnr:________Poststed:������������������������������� Telefon:����������������������������������������������

PREMIE: Et flott trau i selje arbeidet av Arvid Tuven fra Bleikvasslia.




35

Torsdag 13. desember 2012

BARNEPUSSEL

BARE TVILLINGER?

FULL FART FOROVER!

Alle manetene har en tvilling, bortsett fra én. Hvilken?

Hjelp kaptein Mikke med å finne veien ut av havna!

A

C B E

D

11 48

10

6

34

54

53

43

4

3

1

35 42 37

40 41 39

36 38

29

I SKY ENE

26

8 31 16

32

33 28 20 30 18 19 27 21 22 25

5 7 9

12

15

17

13

LØSNINGER

23 24

14

FULL FART FOROVER!

45

Hvor er Klara Ku? Trekk en strek fra 1 til 54 så får du se!

BARE TVILLINGER?

46

51 44

Tvillingmanetene er A/E og C/D. B har ingen tvilling.

52

50

2

I SKYENE

47

Klara Ku sitter i et lite fly.

49

TEGNESERIE

BARNEKRYSS

SUDOKU LETT

4 3 2 1 1 2 4 9

MEDIUM

8 5 4 6 7 9 3 4 5 8 6 2 7 6 9 8 2 8 1

9 5 6 4 8 8 5 3

Puzzle by websudoku.com

VANSKELIG

4

6 5 3 4 3 2 8 3 2

2

4

8 6 7 5 2 8 3 7 4 3 6 1 7

5

7 4 9 7 2 9

Puzzle by websudoku.com

6

8

5 4 7 1 9 3

2 2 7

8

4

9

1

9 3 7

6 3 7 6 9 8 1

4

Puzzle by websudoku.com


RETURADRESSE: AVISA HEMNES AS – KORGSJØEN 5B, 8646 KORGEN

HEMNESQUIZ landskjent etter flere opptredener i «Du skal høre mye»? 7) Hvem fra Hemnes var med i høstens Norske Talenter? 8) Hva heter hemnesværingen som er med i Homsepatruljen? 9) Hva heter korgværingen

som visste så mye om Fleksnes i «Kvitt eller Dobbelt» i 2007? 10) Hvilken kvinne fra Finneidfjord deltok i Casino på TVNorge i 1994?

8) Alexander Cornelius Sørensen-Sjømæling 9) Simen André Nerleir 10) Gunn Lillebjerka Kristensen

med i Robinsonekspedisjonen 2010? 5) Hvilken hemnesværing har fått egen dokumentar og forsideoppslag i VG? 6) Hvilken hemnesværing ble

5) Øystein Meier Johannessen 6) Petter Rønning Sr. 7) Anna Anita Jaskiv

4) Hvilken korgværing var

deltok i «Skaperen» i 2006? 2) Hvilken korgværing var med i Big Brother i 2011? 3) Hva heter kvinnen fra Korgen som er med i høstens 71° Nord?

1) Torbjørn Skjæran 2) Tiia Maria Sorjonen 3) Mette Varem 4) Dan Richard Davidsen

1) Hvilken hemnesværing

NESTE UTGAVE MED AVISA HEMNES KOMMER torsdag 3. januar 2013

Korgen Vertshus mot jul og nyttår...



BILDER: BJØRN SVERRE FALCH 

Historiske vinnere

FREDAG 14. DESEMBER

Korgen Janitsjar

Lager julestemning på vertshuset kl. 2000 Julematbuffét fra kl. 1900

Rønnaug Oksfjellelv (bilde til venstre), fra Bjerka – viser stolt frem sin premie. Den første i sitt slag gitt fra Avisa Hemnes. Premien er et trau i selje, arbeidet av Arvid Tuven fra Bleikvasslia. Rønnaug arbeider til daglig på Sjurbolet Blomster i Korgensenteret. Ellen Granhaug (bildet over) fra Hemnesberget fikk premien overlevert av avisas redaktør Knut Martinsen.

LØRDAG 22. DESEMBER

Heimkommerfest 2. JULEDAG

julefest 5. JULEDAG

Romjulsfest med Claque Avisa Hemnes får du kjøpt på følgende steder: Hemnes:

Tlf. 751 97 200 Vi serverer julemiddag alle dager frem til jul Lei julemat, eller kanskje sparer du deg litt? Prøv våre utmerkede pizza, her eller på catering. Vi ønsker alle våre kunder en fantastisk julefeiring

Coop Prix, Korgen Coop Prix, Hemnesberget Coop Prix, Bjerka Coop Marked, Bleikvassli Best, Hemnesberget Statoil, Korgen

Mo i Rana:

Rema 1000, Langneset Rema 1000, Byporten Rema 1000, Ranenget Best, Svortdalen Statoil, Langneset Tegn abonnement! Se side 23.

Juletallerken helt fram til jul! Våre åpningstider: Hverdager 0900–2100 Lørdag og søndag 09.00–20.00 Vi har stengt fom 23. desember tom 2. januar.

– Vi ønsker alle våre kunder en God Jul og et Godt Nytt år!

Velkommen til Bjerka kro – telefon: 75 19 05 56

UKAS TALL:

merår å sisiden om dette. Hemnes kommune ble dannet i sin nåværende form. 48IkkeAntall

Profile for DAESIGN

Avisa Hemnes 4 2012  

Avisa Hemnes nummer 4 2012

Avisa Hemnes 4 2012  

Avisa Hemnes nummer 4 2012

Profile for daesign
Advertisement