Page 1

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

SAMMEN OM

FOLKEHELSA Friluftsliv midt i byen s. 4

Sosiale entreprenører vil forandre verden s. 14

Gjør suksess med utstyrsbibliotek s. 7

Bli med utenfor

Gåmøter løser politiske floker og bygger folkehelse s. 8-9


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

Sunne kommuner (SK) er et nettverk av kommuner og fylkeskommuner som setter folkehelse høyt i sitt virke og i samfunns­utviklingen. SK er en del av WHO Healthy Cities, og jobber lokalt, nasjonalt og internasjonalt for å skape lokal­samfunn det er godt, sunt og trygt å leve i.  Formålet med nettverket er å bidra til medlemmenes arbeid med samfunns­utvikling som fremmer folkehelse, herunder utjevning av sosiale helse­forskjeller. Dette gjøres blant annet ved å tilby samarbeids- og utviklingsarenaer som styrke medlemmenes evne til å være kunnskapsbaserte, nyskapende og innovative i sitt folkehelsearbeid.  Sunne kommuner ble etablert i 1994 under navnet Norsk nettverk av helse- og miljø­ kommuner. SK har siden den gang fremholdt nødvendigheten av forebygg­ing og HiAP (Health In All Policies) i kommunal og nasjonal politikkutforming. Nettverket har vært med på å påvirke flere sentrale styringsdokumenter i denne perioden, deriblant folkehelseloven fra 2011. Nettverket har pr. oktober 2015 26 medlemmer, hvorav fem er fylkeskommuner og 21 er kommuner. www.sunnekommuner.no @sunnekommuner

Folkehelseforeningen (NOPHA) arbeider for å bedre folks helse, miljø og livskvalitet; lokalt, nasjonalt og globalt. Foreningen skal bidra til en samfunns­utvikling som fremmer folke­ helse, blant annet ved å rette oppmerksomhet mot sosiale helseforskjeller, befolkningens helse, trivsel, gode sosiale og miljø­messige forhold og forebygging av psykisk og somatisk sykdom, skade eller lidelse.  NOPHA arbeider tverrfaglig for å øke forståelsen og interessen for forskning, undervis­ ning, formidling, politikk­utforming, forvaltning og praksis innen folkehelse­arbeid. Fokus settes på en helhetlig tilnærming til de sosiale helsedeterminantene. NOPHA er medlem i European Public Health Association (EUPHA) og World Federation of Public Health ­Associations (WFPHA), hvor alle tre organisasjoner jobber ut fra samme målsetting. www.folkehelseforeningen.no

Foto: Kristoffer Skjæringrud

Helse er et felles ansvar Det er lett å tenke at folkehelsearbeid først og fremst an­ går dem som har helse som fag- eller politikkområde. Dette er en oppfatning vi vil utfordre og justere. Det er ikke først og fremst i helsesektoren at helse skapes; innsatsen må settes inn der vi lever livene våre. Hvor og hvordan vi jobber, hva slags bolig og bomiljø vi befinner oss i, hvordan nærmiljøet er tilrettelagt for aktivitet og trivsel – alt dette har stor betydning for folkehelsen. Derfor må folkehelsespørsmål forankres i alle sektorer og være i bevisst­heten hos dem som jobber med å utvikle lokalsamfunnene.   I denne avisen løfter vi frem gode og inspirerende eksempler på godt folke­helsearbeid. Stedsutvikling, inkludering og utjevning av sosial ulikhet er viktige stikkord her. Flere av historiene illustrerer også betydningen av samarbeid – at det offentlige, frivillige organisasjoner, bedrifter, forskningsmiljøer og sosiale entre­ prenører kan skape gode resultater sammen. Vi kan alle bidra til et samfunn som fremmer helse og trivsel!

Jofrid Grimeland Ildri Eidem Løvaas Leder, Folkehelseforeningen Leder, Sunne kommuner

FOLKEHELSEKONFERANSEN Sunne kommuner og Folkehelseforeningen har inngått et formelt partnerskap som inne­ bærer samarbeid på flere områder. En av hovedinnsatsene er den årlige Folkehelsekonfer­ ansen.  Konferansen er den største av sitt slag i Norge, og en viktig utvekslings-, kontakt- og læringsarena for politikere, forvaltere, forskere, studenter, helsepersonell, frivillige og andre med interesse for folks helse, trivsel og levekår. I 2015 tar konferansen for seg nær­ naturens betydning for helse og trivsel. Hvordan kan kommuner, fylkeskommuner, frivillige organisasjoner og andre legge til rette for at flere får glede av friluftslivet, enten det er snakk om rene naturopplevelser eller grønne glimt i den urbane skogen? Konferansen presenterer kunnskap fra både forskningsmiljøer og praksisfeltet, og adresserer hvert år temaer som er relevante i arbeidet for å skape et mer helsefremmende samfunn. www.folkehelsekonferansen.no @folkehelsekonf

KONTAKTPERSON SUNNE KOMMUNER:

KONTAKTPERSON FOLKEHELSEFORENINGEN:

PROSJEKTLEDER OG SALG: Tim Strøm-Pedersen

Årstein Skjæveland Daglig leder E-post: dagligleder@sunnekommuner.no Telefon: 960 47 386

Johan Lund Generalsekretær, Folkehelseforeningen E-post: johanlu@ulrik.uio.no Telefon 957 59 850

LAYOUT: Camilla Steen · TRYKK: Polaris Trykk

TEKST: Tormod Myrland Aadnesen (s. 4: Miljødirektoratet og Jon Anders Skau) DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv Hvis du vil ha mer informasjon om annonsebilag, kontakt salgssjef Andreas Totland på telefon: +47 909 18 109, eller telefon: 21 37 70 75, e-post: andreas@cmedia.no C media er et publiseringsforetak som produserer avisbilag i rikspresse og nett­magasiner i hele Skandinavia.

2

www.cmedia.no


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

SUNT – MEN IKKE SI DET Sunnhet selger, og folk vil gjerne kjøpe mat som er bra for helsen. Men regel­ verket gjør det vanskelig for TINE og andre matprodusenter å fortelle deg hva slags produkter som faktisk gir en helsegevinst. Blant annet er matprodusenter forhindret fra å kalle nøkkelhulls-merkede produkter sunne, samtidig som det innbyr til å tilsette vitaminer vi ikke trenger i vann eller saft for å kunne spille på helseeffekt av disse. – Myndigheter og matbransjen må gå sammen for å løse utfordringene med å fortelle hva slags mat som er sunn, og hvorfor. I dag slår regelverket beina under informasjon som ville hjelpe forbrukeren å ta gode valg, sier klinisk ernæringsfysiolog i TINE, Kirsti Wettre Brønner. Et EU-regelverk fra 2010 fastslår at du ikke kan bruke helsepåstander i markedsføringsøyemed – med mindre de er på listen over helsepåstander som EU selv har godkjent. Det ligger åpenbart gode motiver

bak regelverket, men slik det praktiseres, fratar det forbrukeren muligheter til å ta opplyste valg, slår Wettre Brønner fast. VILLEDENDE MARKEDSFØRING Satt på spissen mener hun at smørbrødlisten av godkjente helsepåstander fungerer som oppfordring til matvareindustrien til å utvikle produkter med næringsstoffer det er lov til å si noe pent om, fremfor matvarer som bidrar til sunnere nordmenn. – Det er stort sett spesifikke vitaminer og mineraler, og andre komponenter i maten som har kommet gjennom nåløyet og kan markedsføres med godkjente helsepåstander. Men i Norge er mangel på vitaminer og mineraler lite utbredt. Kostholdsutfordringen er snarere at vi nordmenn får i oss for mye fett, salt og sukker enn for lite næringsstoffer, sier Wettre Brønner.

gjøres mer attraktive. – Men det er ikke dette regelverket legger opp til, sier Wettre Brønner. Hun illustrerer ved å vise til at en produsent kan tilsette vitamin C i vann eller saft, og fortelle at vitamin C kan bidra til normal funksjon av immunforsvaret. – Derimot kan vi ikke fortelle at en juice av nyper eller blåbær er stappfulle av antioksidanter som trolig tilfører noe som bra for deg. Antioksidanter, eller nyper og blåbær for den sakens skyld, er nemlig ikke godt nok studert til å ha fått noen helsepåstander inn på denne forhåndsgodkjente EU-lista. Så da må det bli med C-vitaminet. Spørsmålet er da om regelverket tjener hensikten, sier Wettre Brønner.

FORBRUKEREN TRENGER INFORMASJON Hun mener at matvarer som er utviklet med tanke på hva vi bør, og ikke bør, spise mer eller mindre av, må 3


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN KOS: Promenaden hos mormor Aud Høyer-Jonassen er kjempefin, synes (foran fra venstre) Felix og Bendik Honningsvåg. I bakgrunnen rir (fra venstre) Nikoline Jonassen og Selma Honningsvåg på steinhesten i skulpturparken ved Gravane. Foto: Jon Anders Skau

SMS-PROSJEKTET Mål: Skape sosiale møteplasser og gode byrom som stimulerer til bruk og aktivitet. Utvikle gode metoder for brukermedvirkning og -involvering. Integrere fysiske tiltak. Tiltak: Kunstinstallasjoner, familie­ strand, lyssetting, beplantning, lekeap­ parater med mer. Kommende tiltak inkluderer urban dyrking, opprustning av underganger, ny bydelspark og en omfattende oppgradering av festplas­ sen Tresse. Prosjektperiode: 2011–2013. Tiltak for urbant friluftsliv skal videreføres i årene som kommer. Budsjett: 2,4 millioner kroner i prosjektperioden fra Vest-Agder fylkes­kommune, Miljødirektoratet og Helse­direktoratet, i tillegg til personal­ ressurser i kommune og fylkes­ kommune.

–Vi elsker å være her Mormor Aud Irene Høyer-Jonassen koser seg med barnebarna langs strandpromenaden i Kristiansand. Her nyter byens innbyggere det urbane friluftslivet midt mellom asfalt og bølgeskvulp. – Det er lekeapparater, park og mye mer her. Vi ser at de har tenkt på både barn og vokse, sier Aud Irene HøyerJonassen. Hun bor like i nærheten og er en ivrig bruker av den nye strandpromenaden.   I dag er barnebarna fra Oslo ute og koser seg sammen med mormor.    – Det er flott rekreasjon og en sann nytelse å gå her. Hele området framstår som velholdt og flott, sier Høyer-Jonassen.

« 

Folk må se konkrete resultater av forslagene sine. JOHN JOHANSEN

4

ÅPNET BYEN MOT FJORDEN Strandpromenaden ble rustet opp gradvis gjennom flere år. Men da kommunen ble en del av SMS-prosjektet i 2011, førte det til en mer helhetlig utvikling og opp­ gradering som i større grad er basert på medvirkning. I dag er promenaden et innbydende byrom med beplantning, lyssetting, kunstinstallasjoner, lekeapparater og en ny familiestrand som sentrale elementer.   – Og mange mennesker, konstaterer rådgiver Hanne Katinka Hofgaard i Parkvesenet i Kristiansand. – Jo mer folk bruker området, jo mer attraktivt og tryggere blir det.   SMS står for stedsutvikling, medvirkning og sosiale møteplasser, og er en del av Interreg, EUs program for utvikling av regionalt samarbeid.

 – Vest-Agder fylkeskommune har vært den norske eieren, og som pilotkommune har vi samarbeidet tett med dem, opplyser John Johansen, folkehelse­rådgiver og prosjektleder for SMS i Kristiansand kommune.

Denne støtten utløste andre midler, blant annet fra statlig hold. Og i tillegg til jevnlige pengesøknader, har utstrakt faglig samarbeid på tvers av etater og organisasjoner, solide doser kreativitet og innsats fra frivillige preget prosjektet.

FOLKEMØTER Folkelig engasjement har hele tiden vært et mål i prosjektet. I åpne møter og gjennom andre kanaler fikk prosjektledelsen mange forslag, og flere av disse setter nå sitt preg på promenaden.   – Skal medvirkning gi effekt, må folk se konkrete resultater av forslagene sine. Det gir innbyggerne eierskap til prosjektet, sier Johansen.  Som SMS-kommune fikk byen fylkeskommunale penger til fysisk tilrettelegging og kunnskapsutvikling.

GODE KREFTER – Budskapet er at det går an å få til mye med begrensede midler, sier Hofgaard.   – Og at det er lurt å involvere flest mulig i et prosjekt som dette, skyter Johansen inn. – Da blir det robust. Sørg for å ha kontinuerlig dialog, samtidig som du får ting gjort. Og husk: TTMLTEDT – ting tar mye lenger tid enn du tror. Derfor har vi evigheten som perspektiv for SMS-prosjektet i Kristiansand.


Sunnhet & helse

I REMA 1000 handler ansvar for sunnhet og helse i stor grad om holdninger. Holdninger i forhold til hvilke varer vi selger, hvordan vi produserer dem, hvordan vi presenterer dem, samt våre holdninger til en aktiv livsstil og et balansert kosthold. Det handler om hvordan kundene inspireres, opplyses og informeres både på forpakninger, i butikken og i våre egne kanaler som nettsiden og våre sosiale kanaler. Saltreduksjon og mer grønt REMA 1000 ønsker at kundene skal få friske, ferske varer. Grønnsaker, frukt og bær har stort fokus i alle våre butikker, for vi vet at de aller fleste mennesker bør øke sitt inntak av disse varene. Derfor er frukt og grønnsaker plassert først i våre butikker. REMA 1000 vil også redusere saltinnholdet i egne matvarer med 30% ved utgangen av 2016. Sunnhetsveileder I samarbeid med ernæringsfysiolog Cathrine Borchsenius har REMA 1000 gjort det enklere for folk å vite hva maten inneholder. Cathrine Borchsenius er klinisk ernæringsfysiolog og gründer av Bramat.no, Bratrening.no og Sunn&Sprek.no. Det er mange meninger om mat og sunnhet, men alle er enige om at vi bør spise mer grønnsaker, mindre salt og en større andel umettet fett i forhold til mettet fett. Derfor har vi brukt nettopp disse kriteriene i Sunnhetsveilederen™, slik at alle retter som merkes som sunne har mye grønnsaker, lite salt og en fin fordeling mellom mettet og umettet fett. For å gjøre det enkelt har vi benyttet fargekoder: Grønt er sunt, gult er ganske sunt og rødt er mindre sunt. Som alltid når det handler om kosthold og helse er det hva du gjør over tid som teller, ikke hva du gjør en enkelt dag. Derfor kan du fint velge retter som ikke er grønne, så lenge du ikke gjør det hver dag. Måltidsplanlegging Vår Middagsplanlegger gjør det enkelt og raskt å planlegge handleturen. Kundene får inspirasjon og hjelp til å planlegge, beregne og lage middag til hele uken, og – aller viktigst – måltidene blir sunne og varierte. Planlegging og ferdig porsjonert mengde er også viktige elementer i arbeidet mot mindre matsvinn i husholdningene.

Samarbeid med idrettsutøvere Både REMA 1000 og sykkellegenden Thor Hushovd ønsker at flere nordmenn skal ha gleden av et sunt kosthold og en aktiv livsstil. Et samarbeid med REMA 1000 kan påvirke dette i riktig retning. Thor bistår REMA 1000 med kunnskap, erfaring og nytenking slik at vi er bedre rustet til å utvikle gode løsninger for kundene på veien til et sunnere kosthold – som passer både de som trener mye og de med en mindre aktiv livsstil. Thor er også et viktig forbilde for mange nordmenn og formidler gode holdninger. Samarbeidet med Thor vil fokusere på kostholdsinformasjon i alle ledd av butikkdriften. Matkunnskap REMA 1000 er opptatt av lokalmat og ansvarlig handel, og viktigheten av å ta vare på generasjonene som kommer i forhold til matkunnskap og matkultur. REMA 1000 har inngått et samarbeid med Geitmyra matkultursenter for barn. Geitmyra matkultursenter for barn bidrar til at barn får lære om mat, matlaging, matens opprinnelse og sammensetning. Det er fokus på å lære barn basiskunnskap om ulike råvarer og bruken av disse på en måte som gir matglede og forståelse for næringskjeden. Geitmyra matkultursenter for barn fokuserer på matkunnskap gjennom å la barn oppleve, smake, prøve og feile – og prøve på nytt med lun humor, lek og latter. Det er et sterkt fokus på egendyrket økologisk mat, råvarekunnskap og læren om prosessene som må til i naturen for at råvarer skal vokse og trives. Palmeoljefritt sortiment REMA 1000 har fjernet palmeolje som ingrediens i alle egne matvarer. Vi ønsker å redusere forbruket ytterligere, både hos oss selv, og hos våre leverandører. Vi takker og har takket nei til produktnyheter som inneholder palmeolje Den tyktflytende palmeoljen er langt mer helseskadelig enn annen vegetabilsk olje, fordi den legger seg rundt hjertet og i blodårene. Hele 45 prosent av fettsyrene i palmeolje er såkalt palmitinsyre som er en av de mest kolesteroløkende fettsyrene vi har. Dermed kan høyt inntak av palmeolje gi økt risiko for hjerte- og karsykdommer. REMA 1000 ønsker å ta et større ansvar for folkehelsen. Vi har ikke fasiten, men vi skal være en del av løsningen.


JEG VAR DØD! Rask igangsetting av livreddende førstehjelp og umiddelbar bruk av hjertestarter reddet livet mitt! Ingen bedrift er for stor eller for liten til å anskaffe seg hjertestarter. Så mange som 3000 - 5000 personer faller om med uventet hjertestans utenfor sykehus i Norge hvert år. Per i dag er det så mange som 9 av 10 som dør. Liv kan reddes og flere vil overleve hjertestans om det utplasseres flere hjertestartere i samfunnet. Vi oppfordrer alle bedrifter til å trygge sin arbeidsplass og nærmiljø ved å gå til anskaffelse av hjertestarter.

Norges beste tilbud på hjertestarter! HeartSine Samaritan® PAD 350 Red Cross edition™: En driftssikker livredder som passer for alle typer bedrifter Markedets mest robuste. Tåler meget godt fukt og støv (IP 56) En av markedslederne i Norge

I S! R P E J PAN eks mva

Intuitiv og vedlikeholdsfri Benytter den fremste teknologi innen defibrillering Er fullt ut CE og FDA godkjent for internasjonalt bruk

Mris kr 14.990,KA d r O .p

Svært brukervennlig med norsk tale Markedets beste garanti på hele 10 år Leveres med bæreveske

, 0 9 9 9. 0 KUN 1

0 STK

Telefon: 05003 | Internett: www.rødekorsførstehjelp.no | E- post: post@rodekorsforstehjelp.no


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN POPULÆRT: Utstyrsbua i Levanger bugner av utstyr for sport og fritid. – Medlemskapet i paraplyorganisasjonen BUA har gitt oss en «flying start», konstaterer prosjektleder Ingvild Rønning Radwan. Foto: Johan Arnt Nesgård

UTSTYRSBUA LEVANGER • Åpnet i april 2015 • Er åpen tirsdag – torsdag • 1 ansatt • Er i hovedsak finansiert av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet. Det jobbes for å få tilbudet inn i kommune­budsjettet. • Kontakt: tlf. 930 20 217 og e-post: ingvild@leva-fro.no

BUA • Offisielt lansert i september 2015 •Utviklet med støtte fra Gjensidige­ stiftelsen og Navs tilskuddsordning for sosialt drahjelp og det sosiale entreprenørfellesskapet SoCentral • Samarbeider med 10 utstyrssentraler (per oktober 2015) • Kontakt: www.bua.no, tlf. 970 64 278, e-post: post@bua.io

Det står ikke på utstyret Hvordan gjøre aktiviteter og friluftsliv tilgjengelig for flere? UtstyrsBUA i Levanger lykkes med gratis utstyr, lokalt engasjement og samarbeid med de sosiale entreprenørene i BUA.

BUA-LEDER: Eline Egeland. Foto: BUA

– Her står sykler og sparkesykler, de er veldig populære. Der borte er skiavdelingen, og bak hylla der borte står turutstyret. Nå på høsten er det mange som låner telt, soveposer, primuser og kanoer.   Prosjektleder Ingvild Rønning Radwan skal åpne UtstyrsBUA i Levanger for dagen. Det er torsdag, og hun forventer stor pågang av folk som trenger utstyr til helgens aktiviteter.   – Privatpersoner, skoler og foreninger bruker oss aktivt, og det er veldig artig å se at folk kommer i aktivitet og får lyst til å prøve nye ting. Samtidig er det et miljøperspektiv i dette. Gjenbruk er bedre enn forbruk, sier Rønning Radwan.

Det er kostbart, tar plass og ender ofte opp med å samle støv i kjellere og garasjer. Tenk om det var mulig å låne utstyr etter behov? Og kunne et slikt utstyrsbibliotek bidra til mer aktivitet, reduserte sosiale forskjeller og bedre folkehelse?   Dette er bakgrunnen for at Levanger kommune, Frivillighetssentralen, Nav, det lokale idrettsrådet og attføringsbedriften Leva-Fro gikk sammen om UtstyrsBUA. Det brede samarbeidet har bidratt til å skape et stort folkelig engasjement rundt ordningen, ifølge Rønning Radwan.   – Mange donerer pent brukt utstyr, og en rekke bedrifter og foreninger støtter oss med penger til å kjøpe inn utstyr.

UTSTYRSBIBLIOTEK

NASJONAL ORDNING

Lokalet på 100 kvadratmeter minner mest om en vanlig sportsbutikk med hyllemeter på hyllemeter med tipp topp sportsutstyr for alle årstider. Men fraværet av prislapper og kassaapparat vitner om et annerledes tilbud.   For hvorfor skal man være nødt til kjøpe utstyr til alle mulige aktiviteter?

Sammen med blant andre «søsterbua» i nabokommunen Verdal gikk UtstyrsBUA inn som pilotprosjekt i BUA, en nasjonal paraplyorganisasjon som har utviklet verktøy og tjenester for utlånsordninger over hele landet.   Faglig leder Eline Egeland fikk ideen mens hun var småfrustrert leder for

utlåns­ordningen i Bærum kommune.   – Vi hadde masse flott utstyr. Problemet var bare at nesten ingen visste om oss, og mye utstyr lå ubrukt. Etter hvert forsto jeg at det finnes mange slike godt bevarte hemmeligheter rundt om i landet, sier hun.

« 

Det er artig å se at folk prøver nye ting. INGVILD RØNNING RADWAN

I høst ble BUA offisielt lansert som et tilbud til alle landets utstyrssentraler. Medlemsordninger får tilgang til et spesial­utviklet dataverktøy for administrasjon, en verktøykasse for markedsføring og et nettverk for deling av tips, erfaringer og materiell.   – Helsedirektoratet slår fast at utlånssentraler kan bidra til økt aktivitet, særlig blant barn og unge. I tillegg til å ha en god utstyrspark, må tilbudet være godt kjent og lett tilgjengelig. Dette vil BUA bidra til, sier Egeland.

7


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

MEETING IN THE RAIN: Til tross for tungt høstregn er det godt politisk klima på Stortinget for gåmøter. Stortingspolitikerne (fra venstre) Tove Karoline Knutsen (Ap), Abid Raja (V) og Kjersti Toppe (Sp) vil ha flere ut på tur i arbeidstiden. Foto: Leif Ingvald Skaug

Går for folkehels Gåmøter kan både løse politiske floker og bidra til bedre folkehelse, mener disse stortingspolitikerne. – Gåmøter kan man holde i all slags vær, så her må vi vise at det er samsvar mellom liv og lære.   Abid Raja smiler. Regnet høljer ned over hovedstaden denne høstdagen, men dét skremmer ikke Venstre-profilen, Kjersti Toppe (Sp) og Tove Karoline Knutsen (Ap) fra å gjennomføre dagens tverrpolitiske gåmøte – om gåmøter.

blikket fra dokumentene og ut under åpen himmel.   – Når vi går sammen, ser vi hverandre og prater på en annen måte. Det kan løse opp i mang en politisk floke, sier Toppe.   – Alle har vel erfart at det å gå skjerper sansene og kan kickstarte kreative prosesser. Dette har jeg opplevd mange ganger både som politiker og som komponist, legger Knutsen til.

DET STØRSTE MØTEROMMET Et gåmøte, også kalt «walk and talk» innebærer at du flytter møtet du skal holde ut i det aller største møterommet. En rusle­tur under åpen himmel kan gi nye perspektiver og bedre beslutninger, ­mener de tre politikerne.   – Gåmøter gir uttrykket «bli med utenfor» nytt og positivt innhold, fortsetter Raja. – Det skjer noe med oss når vi løfter

8

GÅR PÅ JOBB Et lite skritt for hver enkelt, men et stort løft for folkehelsen: Gåmøter er enkelt å gjennomføre, og kan bidra til at flere beveger seg mer, mener politikerne.   – Ledere bør oppmuntre folk til å ta møter utendørs. Det gir gladere og friskere medarbeidere – og bedre beslutninger for virksomheten, sier Raja.

  – For en person som kanskje ikke kommer seg så mye ut på fritiden, kan kollegaens innkalling til gåmøte være det lille dyttet som er nødvendig.   Å komme seg ut. Det er selve nøkkelen til å forbedre folkehelsen, som utvikler seg i feil retning, slår Toppe, Knutson og Raja fast. Hvis flere blir fysisk aktive, vil det bety mye for den enkeltes trivsel og helse. Samtidig vil det frigjøre store summer fra helse- og omsorgsbudsjettene.   – Hva man gjør, er ikke så viktig. Men når folk blir spurt om hva de kan tenke seg å gjøre mer, svarer mange «gå tur», sier Toppe.   – Å gå er noe de fleste kan gjøre, legger Knutsen til. – Dessuten er det smittsomt. Når noen går foran, henger flere seg på. Bare tenk bare på hvor mange gågrupper det finnes her til lands.

« 

Når noen går foran, henger flere seg på. TOVE KAROLINE KNUTSEN (AP)

HUNDREMETERSKOGEN Politiske prioriteringer betyr mye for folks muligheter til å ta gode helsevalg, er de tre politikerne enige om.   – Det gjøres veldig mye bra på folkehelsefeltet rundt i kommuner og fylkeskommuner. Blant disse sier mange at folkehelseloven fra 2012 er en kjærkommen og viktig rettesnor. Samtidig står vi overfor store utfordringer, blant annet når det gjelder å redusere sosiale helseforskjeller, sier Knutsen.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

Vil ha flere ut på tur – Et gåmøte kan gi nye per­ spektiver og ideer. I tillegg er naturopplevelser bra for helsen.

STATSRÅD: Tine Sundtoft. Foto: Bjørn Stuedal

Det sier klima- og miljøminister Tine Sundtoft. Hun oppfordrer alle til å legge forsøke gåmøter som en avveksling fra trange konferanserom.   – Vi opplever vel alle at vi ofte tenker bedre, får inspirasjon og blir i bedre humør når vi går en tur. Tankene løper, vi tenker både kreativt og konstruktivt og får bedre kontakt med den vi snakker med. Et gåmøte i det fri gir både nye perspektiver og fysisk aktivitet.

LAV TERSKEL Sundtoft framhever samspillet mellom naturopplevelser og fysisk aktivitet som en unik kilde til trivsel og god helse.   – Samtidig har det lav terskel. De fleste kan rusle en tur i parken eller på en tursti i nabolaget. Slike naturopplevelser kan gi oss like mye som mer krevende turer langt unna bebyggelse, sier hun.

BLÅGRØNNE LUNGER Sundtoft sier nærmiljøet er prioritert i statens friluftslivsarbeid.   – Det er viktig at folk har tilgang på attraktive naturområder der de bor. Erfaring viser at de fleste foretrekker turveier og merkede stier, og at det er særlig attraktivt å vandre langs vannårer. Bevaring av grønne lunger i og rundt byer og tettsteder er viktig for folkehelsen. Samtidig må det lages flere traseer som binder slike områder sammen.

– Flott med politikere som går foran

sen   – Med hensyn til friluftsliv, er det viktig at folk har adgang til naturopplevelser i nærmiljøet, understreker Toppe.   – Det er viktig å bevare parker, grønne lunger og «hundremeterstier», og å gjøre dem tilgjengelige gjennom skilting, etablering av traseer og annet. Målet er at alle skal ha en god turmulighet innenfor 400 meter fra hjemmet, og her har vi faktisk en jobb å gjøre, sier hun.   – I et folkehelseperspektiv er det nære friluftslivet den viktigste kilden til fysisk og psykisk velvære, sier Raja.   – Derfor er det problematisk at mange grønne lunger nær sentra og boligområder er under press. Vi politikere må ha is i magen og si nei til nedbygging oftere.

SLIK HOLDER DU GÅMØTER • Alle møter kan gjøres til gåmøter, men de fungerer best når dere skal informere, diskutere nye strategier eller ideer og ta beslutninger. • Et gåmøte passer best for to, tre eller maks fire personer. Er dere flere, er det best å gå parvis. • Avtal gåmøter på forhånd. Da stiller folk med gode sko og nok klær, og ingen blir overrasket. • Sett en tidsramme. Rundt 30 minutter fungerer bra. • Gå i sakte tempo. Gåmøtet er ikke en treningsøkt, men en rusletur der dere får snakket ordentlig sammen. • Ta gjerne med noe å notere på. Men unngå å bruke telefonen til notater, den kan avlede oppmerksomheten. • Avtal oppmøte ute. Da er det lettere for alle å komme seg ut og i gang. • Gåmøter passer fint året rundt. Ikke la litt vind eller regn stoppe dere. • Det er lurt å avtale hvor turen går. Ha gjerne et konkret mål. • Unngå trafikkstøy og trengsel. Grønne omgivelser gir både arbeidsro og ro i sinnet. • Det er lov ta pauser. Sett dere ned, ta en kaffe og nyt utsikten.

– Nå regner vi med at det blir mange gode politiske diskusjoner i Oslo sentrum.   Det sier generalsekretær Lasse Heimdal i Norsk Friluftsliv. Organisasjonen står bak initiativet for å få flere politikere ut på tur i hovedstaden. Middelet er en brosjyre med 15 forslag til «møteløyper» i grønne lunger i sentrum. FRILUFTSLEDER: Lasse Det endelige målet er at flest mulig følger Heimdal. Foto: S. Ådlandsvik politikernes eksempel.   – Alle arbeidsplasser bør innføre gåmøter. Forskning viser at selv korte turer i grønne omgivelser reduserer stress og øker kreativiteten. I tillegg trenger vi mer fysisk aktivitet i hverdagen. Som befolkning sitter vi alt for mye stille, sier Heimdal.   Han viser til beregninger som viser at hvis flere stillesittende nordmenn blir fysisk aktive, kan det gi til sammen 406 000 leveår med god livskvalitet – hvert år.   – Med hensyn til livskvalitet og verdi for samfunnet er aktivitet og naturopplevelser en gullgruve. Politikerne må legge til rette for flere grønne områder i folks nærmiljø.

NORDMENN & FRILUFTSLIV • 22 % er aktive utendørs i nærmiljøet nesten daglig • 1 av 3 ønsker å være mer ute • 42 % er svært interessert i friluftsliv • 93 % sier de har tilgang til natur og turmuligheter i nærmiljøet • 50 % av de minst aktive i befolkningen sier de ikke har tilgang på natur og turmuligheter i nærmiljøet • Kvinner er mer aktive enn menn, og aktiviteten øker med alderen • Trivsel påvirkes av tilgangen på natur og turmuligheter der folk bor • Turgåing og frisk luft er den viktigste motivasjonen for å utøve friluftsliv Kilde: Natur- og miljøbarometeret 2014 (TNS Gallup)

9


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

BY OG LAND: Jeanette Zetterstrøm og Simon Torgersen i DNT Drammen og Omegn har kort vei fra Drammen sentrum til marka. Stiene rundt byen er skiltet i samarbeid med Turskiltpr

GJENSIDIGESTIFTELSEN Gjensidigestiftelsen er Norges største stiftelse, og jobber for å skape et tryggere, sunnere og mer aktivt samfunn. Dette skjer gjennom å gi økonomisk støtte til prosjekter og tiltak som fører til at færre dør eller skades i ulykker, og at flere lever friske liv. Siden 2007 har stiftelsen bidratt med over 1,4 milliarder til flere enn 5000 prosjekter innen trygghet og helse. Turskiltprosjektet er største landsdekkende satsing i tillegg til Svømmeaksjonen, som hittil har gitt nesten 60 000 barn gratis svømmeopplæring. 10

TURSKILTPROSJEKTET

• Prosjektperiode: 2014 – 2017 • Finansieres av Gjensidestiftelsen (50 %) og 18 fylkeskommuner (50 %). I Buskerud betaler kommunene halvparten av fylkeskommunens andel • Støtter skilting, merking, informasjonstavler og turkort • Alle turruter i prosjektet skal synliggjøres på en nasjonal turportal, f. eks ut.no, og legges inn på Kart­ verkets kartdatabase via www.rettikartet.no

MIDLENE FRA FØRSTE TILDELING (2014) SKAL FINANSIERE • 12 694,5 km. synliggjorte turruter • 16 680 skilt • 2 374 informasjonstavler

SØK OM STØTTE Turskiltprosjektet gir støtte til frivillige lag, foreninger og friluftsråd. Disse kan også søke i samarbeid med en kommune eller bedrift. Neste søknadsfrist: januar/februar 2016. Les mer på gjensidigestiftelsen.no/turskiltprosjektet.no


rosjektet. Foto: Charlotte W. Rosenhoff

HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

VISER VEI: Skiltene som settes ut gjennom Turskiltprosjektet følger en fast mal og er gjenkjennelige over hele landet. Foto: Turskiltprosjektet

VIL HA HELE NORGE UT PÅ TUR Naturopplevelser gjør godt for kropp og sjel. Derfor er Gjensidigestiftelsen og 18 fylkeskommuner i gang med å skilte turveier over hele landet. Målet er å få flere ut på tur i skog, mark og grønne byrom.

bidrar med betydelig egeninnsats, også økonomisk. Des­ suten involverer friluftsråd, kommuner, reiseliv og andre aktører seg i arbeid knyttet til skilting, merking og infor­ masjonstiltak for å synliggjøre turruter. For de cirka 29 millionene som ble tildelt i 2014, som var første tildelingsår, skal det skiltes løyper tilsvarende 7,5 ganger avstanden mellom Lindesnes og Nordkapp.

– Nå står vi like ved Strømsø torg i hjertet av Drammen. Og akkurat her starter turløypa som fører deg ut på en nydelig tur gjennom byen og ut i naturen. Hele traseen er skiltet, så du kan føle deg helt trygg på å finne veien. Det er Jeanette Zetterstrøm og Simon Torgersen i DNT Drammen og Omegn som tar rollen som byguider denne høstdagen. Med penger fra Turskiltprosjektet og kommu­ nen har Turistforeningens medlemmer og andre frivillige lagt ned en stor innsats for skilte flere mil med turveier i og rundt byen.

DER FOLK BOR Enten det dreier seg om fotturer på sommeren, ski på vinteren, kajakkpadling eller sykling, så er tydelig infor­ masjon og skilting viktig for mange som ferdes i naturen. Derfor jobber partene sammen for at så mange turløyper som mulig skal tilrettelegges for bruk. – Fysisk aktivitet og naturopplevelser gir bedre helse og mer trivsel for den enkelte og økonomisk gevinst for samfunnet. For at flest mulig skal få utfolde seg i naturen er det viktig at folk har gode turmuligheter der de bor og oppholder seg. Dette skal Turskiltprosjektet bidra til, sier prosjektleder Bjørn Egil Hansen i Gjensidigestiftelsen.

VAFFELPAUSE – Vi er heldige som har grønne lunger i byen og flotte turmuligheter i marka. De var allerede flittig brukt av mange, og nå ligger det til rette for at enda flere får opp­ leve naturen til fots, på sykkel og på ski her i området, sier Torgersen. – Vi har lagt vekt på at folk i alle aldre og i ulik fysisk form skal ha et tilbud. Derfor spenner det fra familie­ vennlige løyper med muligheter for innlagt vaffelpause til hardere traseer for dem som vil ha en skikkelig økt, sier Zetterstrøm og forteller at det jobbes med flere prosjek­ ter. Blant annet skal flere nabokommuner samarbeide om et nettverk av sykkelstier gjennom Finnemarka. SPLEISELAG Turskiltprosjektet er et spleiselag mellom Gjensidige­ stiftelsen og 18 norske fylkeskommuner. Den norske turistforening (DNT) bidrar med faglig prosjektstøtte. Hensikten er å senke terskelen for bruken av landets turområder gjennom god skilting. Også mindre turlag og turistforeninger samt idrettslag, historielag, velforeninger, grunneierlag og kommuner

– ET UNIKT PROSJEKT At en privat aktør går sammen med det offentlige og frivilligheten om et prosjekt som har som formål å fremme folkehelse, er unikt i internasjonal sammen­ heng, slår Tomm Jensen i Nordland fylkeskommune fast. Alle de 44 kommunene i fylket er i gang med merking og skilting av turstier, og det er høye forventninger til at prosjektet skal skape positive ringvirkninger – også utenfor helsesektoren. – Turister kommer til Nordland for å oppleve naturen. Å legge til rette for gode naturopplevelser for tilreisende, er en sterk motivasjonsfaktor for deltakelsen i Turskilt­ prosjektet, sier Jensen. FORSKNING SKAL VISE EFFEKTEN Hvilken effekt vil Turskiltprosjektet gi? Det forskes det på. NINA, Norsk institutt for naturforskning er i gang med registrere bruken av turløyper før og etter at de er skiltet. Det vil gi svaret på om god skilting og merking har fristet flere ut på tur. 11


Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet Måltid - matglede - mestring - inkludering - bevegelsesglede Nasjonalt senter for mat, helse og fysisk aktivitet er et ressurssenter for barnehager, skoler, helsestasjoner og skolehelsetjenesten innenfor temaene mat, helse og fysisk aktivitet. Senteret skal bistå målgruppene i å iverksette og gjennomføre den nasjonale utdannings- og helsepolitikken, gjennom formidling av kunnskap, gode eksempler og pedagogiske nettressurser. Brobygging og samarbeid mellom barnehage/skole og helsetjenesten er en viktig del av senterets arbeid. Målet er å styrke barnehagens og skolens rolle som helsefremmende og forebyggende arena, og redusere sosiale ulikheter. Kontakt oss på postmottak@mhfa.no +47 55 58 75 33

mhfa.no

Vi gratulerer Pfizer med kåringen til årets beste arbeidsplass 2015! Great Place to Work kårer hvert år Norges beste arbeidsplasser basert på ansattes egen opplevelse og bedriftens innsats for et godt arbeidsmiljø. Pfizer ble i 2015 kåret til Norges beste arbeidsplass i kategorien mellomstore bedrifter. Vi gratulerer!

Annonse_beste arbeidsplass_april2015_vers2.indd 1

08.05.2015 12:24:52

BEDRET FOLKEHELSE - gjennom forebyggende og helsefremmende aktivitet!

Norsk HPH er et profesjonelt faglig nettverk som gjennom implementering av helsefremmende verdier, strategier og standarder, arbeider for å skape en helsefremmende kultur i medlemmenes organisasjon.

Nettverket arbeider innen fire perspektiv:

pasient, pårørende, ansatte og lokalsamfunn

Et freskt Nordland – god helse og livskvalitet for alle Medlem av Sunne kommuner Besøk oss på nfk.no/folkehelse

Big picture

Mer info: www.norskhph.no • norskhph@ahus.no


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN FELLES MÅL: – En arbeidsplass med lavt sykefravær kjennetegnes av tillit og god dialog mellom ledelse og ansatte, sier personalsjef Christian Eidsvåg og tillitsvalgt Geir Dalsegg ved Synnøve Finden i Alvdal. Foto: Ivar Thoresen, alvdalmiv.no

SYNNØVE FINDENS SUKSESS­KRITERIER • Involvering av medarbeidere • Målstyring (felles mål) • Skape trygghet i rollene • Kompetanseutvikling (leder og medarbeider) • Tydelig ledelse • Åpen dør-politikk

EN INKLUDERENDE ARBEIDS­PLASS • Reduserer systematisk psykiske og fysiske belastninger • Forebygger fravær gjennom tilrette­ legging • Følger opp sykmeldte på en struk­ turert måte, blant annet gjennom tett kontakt mellom leder og sykmeldt • Legger til rette for at eldre medarbeid­ ere kan stå i jobb • Legger til rette for dem som ikke kan yte 100 prosent • Tar initiativ til å ansette folk som strever med å komme i arbeid • Fokuserer på et helsefremmende arbeids­miljø og faktorer som mo­ tiverer medarbeidere til å komme på jobb. Dette inkluderer at ansatte blir sett og hørt, at roller er tydelige og at arbeid oppleves som meningsfullt. Kilde: Inkluderende arbeidsliv/idebanken.org

Høvler sykefraværet Med fullt trykk på helse, kompetanse og engasjement har Synnøve Finden halvert sykefraværet. – Folk jobber fem-skift for å holde fabrikken i gang hele døgnet, sju dager uka. Da er et sykefravær under fem prosent veldig bra. Vi har faktisk aldri hatt færre i 100 prosent sykemelding enn nå, konstaterer personalsjef Christian Eidsvåg fornøyd.   Andelen langtidssykemeldte er halvert etter at Synnøve Finden-meieriet i 2007 bestemte seg for å satse helhetlig på arbeidshelse.

TUNGE LØFT Tillitsvalgt Geir Dalsegg husker de tunge løftene arbeidet besto av før.   – Vi håndterte mange 10-kilos oster i løpet av et skift. Arbeidet var manuelt og repeterende, og det førte til mange belastningsskader, forteller han.   I dag er det produksjonen i stor grad automatisert, til glede for de ansattes ledd og muskler. Og vegg i vegg med fab-

rikken ligger meieriets trimrom. Det er gratis for alle medarbeidere og en viktig brikke i innsatsen for forebygging og rehabilitering.   – I tillegg har vi erfart at tett oppfølging både kan forhindre sykemeldinger og få folk raskere tilbake i jobb, sier Eidsvåg, som også inviterer bedriftshelsetjenesten, Nav-kontorene og fastleger på bedriftsbesøk. Med kunnskap om hvordan det jobbes med arbeidsmiljø og tilrettelegging, kan disse skreddersy behandling og oppfølging av sykmeldte.

« 

HMS- og personalhjulet ruller kontinuerlig. CHRISTIAN EIDSVÅG

FAGBREV Flere av de ansatte ved meieriet har vært med siden starten. Kontinuitet gir høy kompetanse, god kunnskapsoverføring og en bedriftskultur som sitter i veggene.   – Samtidig ser vi at stadig flere fatter større interesse for faget sitt. Derfor har de ansatte tilbud om å fagbrev gjennom bedriften, sier Eidsvåg.   Per i dag har 73 medarbeidere tatt fagbrev, og Dalsegg er klar på at det betyr mye for kvaliteten og trivselen.   – Kompetanse gir yrkesstolthet, motivasjon og engasjement, slår han fast.

FOLKEHELSEAKTØR Daglig leder Årstein Skjæveland i Sunne kommuner minner om at vi tilbringer en stor del av livet på jobben. Det fysiske og sosiale arbeidsmiljøet påvirker helsen, og dette strekker seg

utover timene vi er på jobb.   – I lys av dette kan en helse- og trivselsfremmende arbeidsplass spille en rolle som folkehelseaktør for potensielt mange mennesker, i tillegg til å få betalt i form av lavere sykefravær og økt produktivitet, sier han.   I Alvdal er Synnøve Finden-logoen over alt. Bedriften sponser blant annet idrettslaget og de årlige Solan Gundersen vinterleker for barn og unge   – Vi er vårt samfunnsansvar bevisst, og vi vil bidra til å skape engasjement og samhold i lokalmiljøet. Dette smitter over på bedriften. Vi er stolte over arbeidsplassen vår, sier Eidsvåg.   Han minner om at gode resultater ikke kommer av seg selv.   – HMS- og personalhjulet ruller kontinuerlig. Jobben med å bygge en god bedriftskultur pågår uke etter uke, år etter år.

13


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN NYE LØSNINGER: Sosialt entreprenørskap kan løse gamle problemer og nye utfordringer i samfunnet, mener daglig leder Thomas Berman i SoCentral og direktør Katinka Greve Leiner i Ferd Sosiale Entreprenører. Foto: Leif Ingvald Skaug

SOCENTRAL • En uavhengig virksomhet som bistår og samarbeider med andre virksom­ heter og entreprenører som utvikler løsninger på samfunnsutfordringer • Driver et arbeidsfellesskap og inno­ vasjonsmiljø i Sentralen i Oslo for 66 medlemmer (per oktober 2015) • Budsjett: 4 mill. kroner • 4 ansatte • www.socentral.no

FERD SOSIALE ENTREPRENØRER • Ideelt aksjeselskap heleid av Ferd • Støtter per i dag et titalls virksom­ heter og miljøer i Norge med kapital og langsiktig innsats innen kompe­ tanseutvikling og ledelse • Investerer i 1–2 virksomheter per år. • Budsjett: 25 mill. kroner • 5 ansatte • www.ferd.no

Entreprenørene kommer – Folkehelse er et felt som ligger vidåpent for sosiale entreprenører. Som sentrale aktører innen sosialt entreprenørskap i Norge er Katinka Greve Leiner og Thomas Berman hjertens enige: Samfunnsinnovasjon lykkes best når den kommer som resultat av møter mellom forskjellige fag, bransjer og sektorer.   – Samarbeid og åpen innovasjon kan løse gamle problemer og nye utfordringer i samfunnet. Men ofte blir det med gode intensjoner og vakre ord, sier Berman.

NYTT BLIKK PÅ VERDEN For fire år siden var han en litt frustrert leder i næringslivet. I dag er han deleier og leder i SoCentral, et innovasjonsmiljø som samarbeider med folk og virksomheter som ser muligheter og våger å handle. Greve Leiner er direktør i Ferd Sosiale Entreprenører, et eget forretningsområde i Johan J. Andresens investeringsselskap.   – Ferd har som mål å skape varige verdier og sette tydelige spor. Støtte til

14

sosiale entreprenører inngår i denne visjonen, og vi har valgt bedrifter som jobber for å skape endring for barn og unge som vår nisje, sier hun.

« 

Mange i offentlig sektor er positive til endring og nyskaping. KATINKA GREVE LEINER

INNOVATIVE INNKJØP Greiner og Berman deler synet på åpen innovasjon som en nøkkel til å komme videre i både privat og offentlig sektor.   – Det er for eksempel ikke tvil om at folkehelse er et felt som ligger vidåpent for sosiale entreprenører. Og i Norge er mange i offentlig sektor positive til endring og nyskaping. Men det tar ofte tid å endre tradisjonelle byråkratiske

strukturer, sier Leiner.   Hun tar til orde for at det offentlige i større grad åpner for blant annet innovative innkjøp.   – Det innebærer at man er åpen for at andre kan levere smartere løsninger. Jeg tror at det offentlige i framtiden må gå fra å løse de fleste oppgavene selv til å åpne for krefter og ideer utenfra. Her kan sosiale entreprenører spille en viktig rolle.

DOBBEL BUNNLINJE Forskjellen mellom en sosial og en kommersiell entreprenør? Begge er opptatt av å skape nye løsninger, men bare én blir motivert av utsiktene til å tjene mest mulig penger.   – Satt på spissen: Når du står overfor et valg hvor du enten kan øke profitten, eller øke samfunnseffekten. Hva velger du, spør Berman. Han understreker at løsninger som utvikles som svar på samfunnsutfordringer likevel må være økon-

omisk bærekraftige for å gi varig effekt.   – Det er blant annet kravet til økonomiske bærekraft som skiller virksomheter som vår fra stiftelser, veldedige organisasjoner og andre som baserer seg på gaver og frivillighet. Sunn økonomisk drift er dessuten viktig for å kunne tiltrekke flinke folk. SoCentral jobber allerede med flere initiativ som vi håper kan bli gode eksempler på at samfunns­ effekt innen folkehelse og økonomisk bærekraft hører sammen. BUA er et godt eksempel dette, sier han. (Les mer om BUA på side 12.)   – Bedrifter som ønsker å ha en dobbel bunnlinje må ha to tanker i hodet samtidig, framhever Leiner. – I tillegg til å jobbe for sosiale resultater må de drive etter sunne forretningsmessige prinsipper. Svarte tall på bunnlinjen gir selskaper sjansen til å vokse og bli bedre. Dessverre blir økonomisk overskudd ofte forvekslet med utbetaling av utbytte til eierne.


Foto: Colourbox.com

ADHD Norge er en frivillig organisasjon for deg som har ADHD eller pårørende til mennesker med ADHD ADHD Norge tilbyr kurs, informasjon, veiledning, likepersoner, møteplasser og aktiviteter knyttet til diagnosen, og er Norges største organisasjon innen psykisk helse med over 10 000 medlemmer. Mer informasjon om oss finner du på www.adhdnorge.no eller på facebook i gruppen ADHD Norge.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

HVORFOR TRENINGSPARK? En utendørs treningspark bidrar til økt fysisk aktivitet og bedre helse. Det moderne mennesket beveger seg stadig mindre, livsstilssykdommer øker, overvekt og fedme er et problem. Vår måte å leve på, med sterk sentralisering og urbanisering gjør at vi må tenke nytt og annerledes for bedre helse og livskvalitet. I dagens stillesittende samfunn trenger vi lavterskel­ tilbud som gjør trening enkel og tilgjengelig, uten at det skal koste en formue i innmeldingsavgift, måneds­ kontigent og utgifter til personlig trener. En trenings­ park er et nødvendig tiltak for å skape mer fysisk akt­ ivitet og bedre helse. STOR SUKSESS I DANMARK Vi har satt opp over 150 parker i Danmark og Norge, på skoler, hoteller, parkanlegg, boligbyggelag og andre offentlige miljø. I Århus kommune har man for eksempel satset på mange parker i hele byen, for å gi alle byens inn­ byggere et gratistilbud til alle. I Norge har vi et tett samarbeid med mange kom­ 16

muner, deriblant Bærum kommune som satser på god folkehelse blant sine innebyggere ved hjelp av UNIQA utendørs treningsapparater. UNIQAs treningspark er danskprodusert, laget av og for europeiske forhold. Med fokus på full bevegelse, minimal risiko for skade og maksimalt utbytte av tre­ ningen. FOLKEHELSE Å forebygge mer for å reparere mindre, en trening­ spark gir gode forutsetninger for å kunne ta ansvar for egen helse. Utendørs treningsparker, som er gratis tilbud til be­ folkningen er et viktig tiltak for å bedre folkehelsen. Alle kommuner i Norge er pålagt å arbeide systematisk med en plan for bedre helse blant ens innbyggere. INNBYR TIL TRENING En effektiv og god måte å legge forholdene til rette for bevegelse og aktivitet er en treningspark. Trening­ sparken er et naturlig møtested for folk, hvor man kan trene med apparatene, spille pingpong eller snakke sammen. Her kan mennesker i alle aldre møtes til effektiv trening i friluft. Dette gir gode muligheter for mennesker til å ta ansvar for egen helse. Slik at man på en tilgjengelig og enkel måte bedrer befolkningens folkehelse.

UNIQA Treningspark er lav terskel utendørs trenings­ apparater med fokus på design og funksjon. For oss er det viktig å legge til rette for trening i offentlig regi. Apparater og parker må både kunne henvende seg til de som allerede trener, men også de som ikke trener. Først da får man god folkehelsegevinst. UNIQA Treningspark består av en rekke utendørs treningsapparater til ungdom, voksne og seniorer. Vi har også egne apparater for rullestolbrukere, som kan plasseres sammen med våre ordinære apparater slik at alle kan trene sammen. Vår siste nyhet er utendørs crossfit­apparater som gjør det mulig å trene crossfit utendørs på en enkel måte. Ta kontakt med UNIQA på 51 66 76 10 eller info@uniqa.no for katalog og prisliste på vårt UNIQA Treningspark konsept. Se også http://treningspark.no eller http://uniqa.no for mer informasjon.


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN HER SKAL SKOGBYEN LIGGE: Folk som bosetter seg på Myrvoll skal kunne å ta gode valg for helse og miljø, sier prosjekteringsleder Ellen Fagerslett i JM Norge (til høyre) og ordfører Ildri Eidem Løvaas i Oppegård kommune. Foto: Eirik Førde

GODE BOLIGOMRÅDER • Ligger nær kollektiv transport og funksjoner som dekker daglige behov: dagligvare, barnehage, skoler • Skaper en tydelig identitet • Har variasjon i befolkningssammenset­ ning og boligstørrelser/typer • Prioriterer gange og sykkel. Korteste og beste rute • Aktiviserer første etasje gjennom næring, private uteplasser og utgang til fellesområder • Har et hierarki av offentlige og private rom, og sørger for gode overganger mellom disse • Tilbyr gode møtesteder, formelle og uformelle, og gangakser som leder gjennom hovedrommet • Dimensjonerer bebyggelse og gårds­ rom ut fra hensynet til gode opplev­ elser • Tilbyr gode klimatiske forhold der folk oppholder seg: sol, skygge, kaldluft • Er planlagt for tilstrekkelig tetthet som sikrer nok mennesker for aktiviteten det legges til rette for • Er tilrettelagt for aktiviteter som skaper uformelle møter: Parsellhager, sykkelvask, trimløyper, lekeplasser • Tar vare på eksisterende elementer som vegetasjon og terreng • Bruker overvann som estetisk element Kilde: Ellen Fagerslett/JM Norge

Vil bygge grønn landsby At boligprosjekter frister med naturskjønne omgivelser, er helt vanlig. I skogbyen i Oppegård skal det grønne helt inn i folks stue. – Oslo har Fjordbyen. Her skal vi bygge Skogbyen! Ildri Eidem Løvaas smiler mot høstsolen. Hun er leder i Sunne kommuner og avtroppende ordfører i Oppegård, og er i dag på befaring med prosjekteringsleder Ellen Fagerslett i boligbyggeselskapet JM Norge.   I et gammelt industriområde på Myrvoll, midt i et stort skogsområde, planlegges det 700 nye boliger. Hvis politikerne gir endelig tommel opp, skal rundt 1500 mennesker finne sitt nye hjem i det som blir et nytt lite lokalsamfunn i skogen.

og buss. Det er enkel og bilfri atkomst til store friluftsområder, og skole, idrettsanlegg og andre fasiliteter i nærmiljøet.   Med dette som utgangspunkt utarbeidet kommunen en visjon som dannet grunnlaget for utbyggerens arbeid ved tegnebrettet. Ifølge den skal folk som flytter til Myrvoll oppleve at det er • lett å oppleve natur • lett å handle lokalt • lett å la bilen stå • lett å møte andre • lett å leve sunt og miljøvennlig

GRØNN PROFIL – Det er et mål å ha levende lokalsentra i Oppegård. Dette inngår i kommunens arbeid for miljø og folkehelse, to hensyn som forbløffende ofte går hånd i hånd –ikke minst når vi snakker om hvordan og hvor folk bor, sier Løvaas.   Området på Myrvoll har naturlige fortrinn. Det er gangavstand til tog

Denne grønne profilen har ligget til grunn for hele planprosessen i JM Norge, ifølge Fagerslett. Målet er at ambisjonene for prosjektet skal merkes helt inn i folks stue.  – Miljøperspektivet gjennomsyrer små og store valg, som omfanget av natur­ inngrep i byggeperioden, valg

av byggematerialer og energikilder samt hensynet til det fysiske og sosiale bomiljøet. Vi prioriterer for eksempel framkommeligheten for myke trafikanter og etablerer et urbant torg for beboerne, sier hun.

« 

Oslo har Fjordbyen, vi skal bygge Skogbyen. ILDRI EIDEM LØVAAS

HVERDAGSLIV Et levede lokalsamfunn har fasiliteter som dekker beboernes hverdagsbehov. Derfor inneholder Myrvoll-prosjektet planer om bygging av to barnehager, en dagligvarebutikk med posttjenester og muligheter for etablering av en kafé.   – Vi har lagt opp til at man kan komme hjem fra jobb med tog eller buss, og stikke innom barnehagen før

man svinger innom butikken på veien hjem. Etter middagen kan man snøre på seg tur- eller skisko. Turløypene starter like utenfor døren, smiler Fagerslett.

HVER GANG VI MØTES Løvaas framhever Myrvoll-prosjektets helhetlige tilnærming til miljø og folkehelse. Her skal folk skal få sjansen til å gode valg. Det innebærer blant annet muligheten til å la bilen stå.   – Det er selvsagt lov å ha bil, men målet at beboerne skal oppleve at det bekvemt å la den stå. Og kanskje fører dette til at de møter hverandre ansikt til ansikt oftere? Vi vet at nabokontakt skaper samhørighet og trygghet, sier hun. Fagerslett mener prosjekter som Myrvoll vil bli mer vanlig.   – Folkehelse og miljø er prioritert høyt fra sentrale myndigheters side. I tiden som kommer tror vi at flere kommuner og utbyggere kommer til å se mulighetene dette perspektivet gir.

17


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN FULL FART: Folkehelsealliansen i Nordland vil bidra til at folk i fylket kan leve friskere liv. Begge foto: Bjørn Erik Olsen

BRED ALLIANSE Folkehelsealliansen har 27 medlemmer: • Arbeidstilsynet • Diabetesforbundet • Forum for natur og friluftsliv i Nordland • Friluftsrådene i Nordland • Fylkesmannen i Nordland • Helgelandssykehuset • Helse- og miljøtilsyn Salten IKS • Helse Nord • Husbanken • Høgskolen i Narvik • Høgskolen i Nesna • Kreftforeningen • KS • Mental helse • Nasjonalforeningen for folkehelsen • Nav • NHO • Nordland fylkeskommune • Nordland legeforening • Nordlandssykehuset • Norges idrettsforbund • Private barnehagers landsforbund • Røde Kors • Statens vegvesen • Statskog • Trygg trafikk • Universitetet i Nordland

Fellesskap for felles sak I Nordland jobber 27 aktører sammen i Folkehelsealliansen. Målet er et «freskere» fylke. – Vet du, jeg har jobbet med folkehelsespørsmål i snart 40 år. De siste fem har vært de desidert mest artige!   Knut Berntsens engasjement for friluftsliv og folkehelse kan ikke bestrides. Som daglig leder i Polarsirkelen friluftsråd jobber han for at flere skal opp­ leve gledene naturen har å by på. Og de siste fem årene har han vært medlem av arbeidsutvalget i Folkehelsealliansen i Nordland.   – Det er fantastisk! Tenk at hele 27 etater, organisasjoner og foreninger er enige om et forpliktende samarbeid for folkehelse. I bunn ligger en erkjennelse av at endring er nødvendig hvis vi skal holde oss fysisk og mental friske, stå i arbeid og bidra til fellesskapet, sier Berntsen.

UROVEKKENDE UTVIKLING Med en visjon om å skape «et freskt Nord­land» ble Folkehelsealliansen etablert i 2010. Medlemmene skrev under på en forpliktende avtale om prioriterte resultatområder. Disse er helsefremmende barnehager og skoler, helsefremmende og inkluderende arbeidsplasser samt helsefremmende bo- og nærmiljø.

18

  Innsatsen retter seg særlig mot barn og unge. Mange i denne aldersgruppen er aktive, men samlet går utviklingen i feil retning, påpeker alliansens leder Kjell Hugvik. Han trekker fram økende utfordringer knyttet til de unges psykiske helse.   – Dette gir seg blant annet utslag i de frafall av i utdanning og arbeidsliv, hvor utviklingen er urovekkende utvikling.

PÅ BARRIKADENE Hovedansvaret for det daglige arbeidet med folkehelse ligger i kommunene. Folkehelsealliansen målsetting er å sette temaet på dagsorden og sørge for at det er i bevisstheten hos beslutnings­ takere på alle nivåer.   – Folkehelsa trenger noen som står på barrikadene. Ofte er det bred enighet om viktigheten av forebyggende arbeid. Likevel ender det ofte opp som taperen i budsjettene. Alliansens oppgave er å tale det proaktive folkehelsearbeidets sak. Det gjør vi med klar og tydelig røst på konferanser, seminarer og i andre fagfora, men minst like viktig er det å delta i det offentlige ordskiftet i media og andre kanaler, slår Hugvik fast.

OPTIMIST Modellen for Folkehelsealliansen er kanadisk, og foreløpig er Nordland det eneste fylket i Norge som har etablert et slikt samarbeid. Men Nord-Trøndelag er på trappene, og flere vil komme etter, mener Knut Berntsen.   – Det skal sies at Nordland fylke lenge har vært en pådriver for folkehelse. Men Folkehelsealliansens brede og helhetlige tilnærming løftet arbeidet ytterligere. Når så mange aktører trekker i samme

ende av tauet, bli det bevegelse. I alliansen deler vi erfaringer og spiller hverandre gode. Jeg er optimist på folkehelsas vegne!

« 

Jeg er optimist på folkehelsas vegne. KNUT BERNTSEN


HELE DETTE BILAGET ER EN ANNONSE FOR SUNNE KOMMUNER OG FOLKEHELSEFORENINGEN

TA VARE PÅ Valget er over for denne gang. Nå er det dine valg som teller. God helse skapes andre steder enn i helsesektoren. Derfor må alle politikere ha velgernes helse og trivsel i tankene når de fatter beslutninger.

www.folkehelsepolitiker.no

19


Aktivitetsalliansen jobber gjennom kampanjen Heia deg! for å øke bevisstheten blant den voksne befolkningen om å ta ansvar for egen helse og være gode forbilder for andre ved å delta i fysisk aktivitet. Her er noen av våre tips for å bli mer aktiv.

VELG NOE DU LIKER! Velg en aktivitet du liker. Det er ikke så nøye hva det er, så lenge du har lyst til å gjøre det. Prøv gjerne forskjellige aktiviteter.

START FORSIKTIG!

TIPS

01 TIPS

Start forsiktig og sett deg små mål underveis, for eksempel at du går en distanse før du løper den.

02

SETT AV TID – ENTEN ALENE ELLER SAMMEN MED ANDRE!

TIPS

Sett av tid til tur og trening også i kalenderen. Ha gjerne faste aktivitetsdager eller rutiner, som å gå til jobb eller ta trappa. Alt bli lettere med gode vaner.

03

VÆR AKTIV DER DU ER!

TIPS

Du trenger ikke reise langt for å få en god opplevelse i en park eller på en merket sti i nærheten av der du befinner deg.

INSPIRER ANDRE! Tenk på at du er et forbilde for andre. Ved å gå på tur eller trene kan du inspirere de andre rundt deg.

04 TIPS

05

FINN FLERE TIPS PÅ AKTIVITETSALLIANSEN.NO Aktivitetsalliansen er et samarbeid mellom:

SKIFORENINGEN

20

Følg oss på facebook.com/heiadeg www.aktivitetsalliansen.no

Sammen om folkehelsa  

Et bilag fra Sunne kommuner og Folkehelseforeningen

Advertisement