Issuu on Google+

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

GIR VERDISKAPING

De kreative

må inkluderes i realfagene, sier forsker

Side 10–11

Kunnskapsministeren

på Heltejakt Foto: Jon Anders Skau

Side 13

Teknologer som inspirerer

Ønsker realister velkommen - Jan Egeland vil ha idealistiske realister

1


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Vi vil alle det beste for våre unge …

Ås aM

e aria Mikkels

n o:

t Fo

Borghild Lundeby, leder Nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering har som mål å øke rekrutteringen til realfaglige utdanninger og yrker. Senteret er direkte underlagt Kunnskapsdepartementet og arbeider på nasjonalt plan for å fremme kunnskap om realfag og teknologi og inspirere elever til å velge dette fagområdet.

Jan egeland:

Ingen redder raskere og flere liv enn vanningeniørene som får fram rent drikkevann.

Da flyktningene kom tilbake til Afghanistan, var hjemmene deres blitt bosatt av andre mennesker og de var nødt til å bygge nye hus. Flyktninghjelpen bistod med tomter og materialer.

Ønsker realister velkommen Realister er veldig ofte idealister, men vi må få idealistene til å bli realister, sier Flyktninghjelpens generalsekretær Jan Egeland.

H

ver uke flytter mer enn én million mennesker fra landsbygda til verdens byer. Mange blir boende i dårlig planlagte bosetninger som blir hardt rammet når urbane katastrofer inntreffer. Da blir behovet for realister stort. - Ingen redder raskere og flere liv enn vanningeniørene som får fram rent drikkevann til barn som ellers må drikke forurenset vann som kan være livstruende, sier Egeland, som har vært engasjert i hjelpearbeid siden han var 19 år gammel. populært bistandsarbeid Hans erfaring er at uten realister til å finne gode løsninger og holde orden på tall og logistikk, går organisasjoner i stå. - Er det én ting den stakkars, sultne og utpinte burde forskånes fra, så er det å bli utsatt for inkompetanse. Vi må være uhyre profesjonelle for å unngå at liv går tapt og da er profesjonaliteten at vi har ulike fagfolk

Nasjonalt senter for realfagsrekruttering LEDER: Borghild Lundeby e-post: borghild.lundeby@realfagsrekruttering.no telefon: +47 92 26 11 26

2

Foto: Christian JepsenNorwegian Refugee Council

Vi har derfor lært dem opp til å bli frie, selvstendige individer som skal «følge hjertet» og utdanne seg i det de er mest interessert i. Forskning bekrefter at dette har vi lyktes godt med, men det betyr også at ingen kan tvinge dagens unge til å studere realfag. Derfor må realfagene selv vise hvor attraktive de er og hva de er gode for! Samfunnet vårt har imidlertid utviklet holdninger til realfag som gjør at mange ungdommer har vanskeligheter med å se seg selv som realister. «Realfag er bare for genier», «Ingeniører er menn som har hjelm og jobber med ting» for å nevne noen eksempler. Slike stereotyper bidrar kanskje til at en del ungdom velger bort realfag på feil eller mangelfullt grunnlag. Årets Pisaundersøkelse avslørte at norske ungdommer mente «talent» var viktigere for å lykkes i matematikk enn «hardt arbeid». Dette i motsetning til elever fra Finland og Japan som mente at hardt arbeid var viktigst. Vi ønsker å skape en forståelse av at det er fullt mulig å klare realfag bare man jobber med saken. Realfag er mer enn du tror og passer for mange flere; det er derfor vi har laget dette bilaget. Våre holdninger til realfag og teknologi er Norges viktigste ressurs for verdiskaping.

som kommer sammen for å yte bistand, sier Egeland. En undersøkelse utført av Norges ingeniør- og teknologiorganisasjon i 2010 viste at 37,9 % av de spurte ingeniørene kunne tenke seg å reise utenlands for å jobbe med bistand. Men det er vanskelig å få denne type jobber; entusiasme er ikke nok, organisasjonene etterspør også ofte tidligere erfaring fra hjelpearbeid. - Mitt råd er å prøve og få internships og praksis gjennom frivillig arbeid og organisasjonsarbeid ved siden av realstudiene, sier Egeland. Flyktninghjelpens beredskapsstyrke, NORCAP, har i dag rundt 140 eksperter med teknisk og naturvitenskapelig bakgrunn, og ifølge Egeland er etterspørselen stigende. - Jeg kjenner ingen organisasjoner, heldigvis, som ikke bruker realister. Idealisme er fint og flott, men uten realisme blir det kaos. Så jeg ønsker alle nye realister velkommen.

PROSJEKTLEDELSE: Ida Frenvik Sveen · TEKST: Annika Bohnenblust og Eva Holte · LAYOUT: Sandra Kovács TRYKK : Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Ida Frenvik Sveen på mobil: 993 59 909 eller telefon: 21 37 70 75 , e-post: ida@cmedia.no C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon www.realfagsrekruttering.no

WWW.CMEDIA.NO


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Kunnskap for en bedre verden På NTNU finnes det et hav av muligheter for deg som snart skal velge studium. – Det må være fantastisk å være student ved et universitet som har «Kunnskap for en bedre verden» som visjon, sa utenriks- og bistandsminister Børge Brende nylig til studenter ved Norges teknisknaturvitenskapelige universitet, NTNU, i Trondheim. NTNU har et rikt fagtilbud i samfunnsvitenskap, humanistiske fag, teknologi og realfag, medisin, lærerutdanning, arkitektur og kunstfag, og er opptatt av tverrfaglighet. De har en unik kultur for nyskapning.

Vil hjelpe andre

En av de 22 000 studentene ved universitetet er sivilingeniørstudent Ingerid Zeiner. Hun går siste året på Energi og Miljø og holder på å avslutte en «Master med mening» i regi av Ingeniører Uten Grenser. Hun reiste derfor tidligere i år til Pozo Colorado i Paraguay for å studere muligheten for å etablere et avsaltingsanlegg som produserer drikkevann fra salt grunnvann. Siden det er høy solinnstråling i Paraguay, ønsker Zeiner at anlegget skal forsynes med energi fra solceller. - Dette er et prosjekt som krever kompetanse innen både kjemi og fysikk, samtidig som jeg må ta økonomiske og praktiske hensyn når jeg designer anlegget. Det har vært utrolig spennende å få jobbe med dette prosjektet så langt; spesielt fordi jeg kombinerer så mange ulike disipliner og forhåpentligvis kan bidra til å heve levestandarden til lokalbefolkningen. For meg er det viktig at arbeidet jeg gjør har betydning for andre, sier Zeiner.

26-åringen fra Andebu i Vestfold syntes det var vanskelig å velge studium, men valgte til slutt teknologi på grunn av de mange mulighetene det ville gi henne. - Å studere teknologi er definitivt ikke den enkleste veien til en mastergrad, men jeg liker å utfordre meg selv.

Kreative realfag

- Vi er på en måte aktive ingeniører; fra dag én driver man med sveisekurs og trearbeid, sier Martin Sangolt, sivilingeniørstudent fra Sund i Hordaland. Han går 3. året på Industriell design og valgte dette studiet fordi det var en fin mulighet til å kombinere realfag og kreativitet. - Det var litt annerledes enn jeg hadde trodd, men jeg er mest positivt overrasket. Jeg har aldri vært en veldig praktisk person, men det er morsomt at man for eksempel kan lære noe av å lage en stol og etterpå bruke det når man setter opp en nettside, sier 21-åringen som blant annet også har laget et musikkinstrument med fem andre studiekollegaer. Instrumentet er et elektronisk styrt slaginstrument av tre. - Kravene til oppgaven var at vi skulle bruke programmering og mekaniske bevegelser, og så skulle vi lage noe spennende. Det var veldig åpent. Og det er det som er gøy med industridesign.

3

Foto: Kai T. Dragland / NTNU

w


Foto: Felix Skulstad

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Hva syns du om Rollemodellbesøket? Martin Mojahed - Det var veldig hyggelig. Motiverende å ha en tidligere Sandnes-elev som har blitt sivilingeniør på NTNU, som sikkert mange av oss vurderer. Få hennes mening og høre om hennes erfaringer. Jeg er kanskje det man kan kalle en fysikknerd; jeg er veldig glad i matte og fysikk. Jeg interesserer meg veldig for disse fagene, de faller på en måte lett for meg.

Susanne Rusnes:

Alt er vanskelig når man ikke kan det.

Ola Furuland - Det var greit å høre på, det er jo greit å vite hvordan det går etter skolen, men jeg har ingen planer om å gjøre det samme selv. Det er kanskje veldig nyttig for de andre, men helt ok for meg. Jeg tenker litt på økonomi, fordi matten går greit, men de andre realfagene gjør ikke det.

Maria Langhelle - Jeg syns det var veldig kjekt og interessant å se hvordan hverdagen hennes var og hva slags opplevelser hun har fått gjennom jobben og sånt noe, selv om jeg ikke skal bli ingeniør selv. Jeg tror heller arkitekt er mer for meg.

Ingeborg Lærum - Jeg syns hun var veldig flink til å snakke og hun var veldig engasjerende. Du så jo at alle klarte å følge med. Også var hun flink til å snakke om seg selv og sine egne erfaringer og ikke bare om det selskapet hun kommer fra, vil at hun skal si. Jeg har vurdert ingeniør før, men er usikker på om det er noe for meg. Jeg vurderer medisin fordi jeg syns kjemi og matte er kjempekjekt.

Odin Wanvig - Jeg syns det var bra, nå vet jeg garantert at jeg ikke skal bli ingeniør i hvert fall. Alle disse utregningene ... personlig liker jeg mye bedre å være rundt mennesker, og å hjelpe til, så jeg har tenkt på medisin først og så kirurgi.

4

Rollemodell Susanne Rusnes besøker sin gamle videregående skole for å fortelle de nåværende elevene om jobben sin.

Realfagenes mange ansikter Det er ikke alle elever som vet hva en ingeniør gjør for noe, og mange forstår ikke hvorfor de må lære matematikk. Da kan det være fint å få besøk av en rollemodell.

H

vis Einstein ikke hadde talent, er det håp for absolutt alle. Sivilingeniør Susanne Rusnes åpner foredraget for fysikk-klassen på Sandnes videregående skole med å forklare at Einstein selv mente at han ikke hadde noen spesielle talenter. Han var bare lidenskapelig nysgjerrig. - Er det én ting jeg vil at dere skal ta med dere fra denne timen her, så er det at alt er vanskelig når man ikke kan det. Men hvis man bare er interessert og jobber litt for det, så får man det til, sier Rusnes. Rollemodeller 16 av de 21 elevene i klasserommet vurderer realfagsutdanning, men det er ikke så lett å forestille seg hva slags jobbmuligheter som faktisk finnes. Det er derfor rollemodell Susanne Rusnes er på besøk. Rollemodeller er frivillige med realfaglig bakgrunn som drar på skolebesøk og forteller om hvordan de opplevde fagene i skolen og hvordan de bruker dem i yrkeslivet. Ordningen ble etablert av Nasjonalt senter for realfagsrekruttering i 2011 for å inspirere elever til å velge realfag. - Jeg valgte å bli rollemodell fordi jeg syns det er kjekt å vise at realfag har et ansikt. Jeg syns selv det har vært et veldig godt valg og jeg vil at andre skal vite at de faktisk har den muligheten, sier Rusnes, som selv har vært elev på skolen.

I tillegg til Rusnes finnes det over 700 andre rollemodeller; de er dataingeniører, leger, geologer, farmasøyter, miljørådgivere og mye annet. Innen juni i år skal det være 1000 registrerte rollemodeller på landsbasis slik at alle skoler kan benytte seg av tilbudet som er helt gratis.

På rollemodell.no er det over 700 rollemodeller tilgjengelig for skolebesøk. Tilbudet er gratis.

To streker under svaret Med humor, sjarm og engasjement gir den unge sivilingeniøren realfag et ansikt. Det blide ansiktet under panneluggen tilhører for øvrig en rollemodell som elsker neglelakk, hater koriander og foretrekker to streker under svaret. Rusnes, som har en mastergrad i bølger, jobber for tiden med «supply chain management» for Subsea 7. Hva det egentlig betyr forsøker hun å forklare de nysgjerrige elevene med bilder og illustrasjoner, men det er nok det at man kan tjene «graps med penger» hvis man velger å jobbe offshore som blir husket best i etterkant. Etter en runde med spørsmål fra elevene takker Rusnes pent for seg og Bente Espedal, fysikklærer og avdelingsleder for realfag på Sandnes videregående skole, sier seg fornøyd med det vellykkede besøket. - Det gir kunnskap om samfunnet i tillegg til det de lærer på skolen og det er fint å se ansikter. Se mennesker som holder på med ting, og det sier jo elevene og; det er inspirerende å se hva de kan bli.


Nikolai Hiorth er en av maskiningeniørstudentene ved HiOA som har vært med å utvikle en ny metode for å operere hjertepasienter i samarbeid med Rikshospitalet.

Utfordrende ingeniørstudier. Midt i Oslo.

Klar for å gjøre en forskjell? HiOA samarbeider med mange sentrale virksomheter i Norge. Som teknologistudent ved HiOA jobber du med prosjekter i samarbeid med næringslivet og offentlige institusjoner, og du drar veksler på det siste innen forskning. Våre lærere vet hva som skal til for å få en spennende karriere i Oslo-regionen. Har du lyst til å utvikle løsninger på samfunnets utfordringer er ingeniør- og teknologistudier ved HiOA en god start. Les mer på hioa.no

5

REDINK Foto: Benjamin Ward

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Kreative realister - Hårete mål og høye ambisjoner er et must for å oppnå suksess, sier gründere Stine Wærn og Tinka Town.

S

tine Wærn og Tinka Town er hjernene bak Ravn Studio som utvikler dataspill basert på egenutviklet teknologi. Ingen av gründerne har realfagsbakgrunn, men er helt avhengige av realister for å holde Ravn Studio gående. Å utnytte teknologien optimalt innenfor et kreativt felt krever både formell kompetanse og erfaring, derfor finnes det mange ulike muligheter for kreative realister innenfor spillutvikling. - Spillutvikling er en spennende bransje med høy grad av innovasjon. Vi snakker cutting edge-teknologi til utnyttelse innen både underholdning, formidling og forskning, sier Stine Wærn.

Rask utvikling Rask teknologisk utvikling utfordrer bransjen til å ha kvalifisert kompetanse innenfor flere fagfelt. - Om det er ny teknologi, ny spillmekanikk, nye spillkarakterer, nye sjangre eller nye forretningsmodeller; innovasjon finner man innen alle disse feltene, sier gründerduoen. De understreker at mange ulike bransjer, som olje og gass, reklame, skole, helse osv., ønsker denne typen kompetanse ettersom flere og flere inkluderer spill som en del av egen strategi.

Stine wærn:

Vi snakker cutting edge-teknologi til utnyttelse innen både underholdning, formidling og forskning.

Foto: Peter Mydske

Kreative prosesser Å utvikle dataspill er en blanding av ulike kreative prosesser innenfor en definert teknologisk ramme. Et typisk utviklingsteam består av kodere, spilldesignere, grafikere, animatører, lyddesignere og sist, men ikke minst, testere. Kodere har som oftest realfagsbakgrunn, mens resten av teamet normalt sett ikke har det. Det er likevel nødvendig at de har en viss grad av teknisk og matematisk forståelse. - Dette gjelder spesielt spilldesignere, som i utgangspunktet har en kreativ rolle, sier Tinka Town.

Et hjertesukk: Stine Wærn og Tinka Town vil ha flere jenter i spillbransjen.

Gründernes Oscar

Foto: Kai T. Dragland

I april rulles den røde løperen ut for morgendagens ledere i Trondheim.

Vinnerne av Startstøttestipendet 2013: Miriam Emilie Wennberg, Morten A. Christophersen og Magnus Eikens.

6

For åttende år på rad blir Studentersamfundet pyntet til fest, og 500 studenter og mentorer er til stede når det skal deles ut priser for bortimot én million kroner. Den største prisen er Startstøttestipendet som går til årets beste Gründerbedrift. Med ett unntak, er alle tidligere vinnere levedyktige bedrifter i dag. Fjorårets vinnere, CONNECT LNG, er en

studentbedrift som oppstod første året på NTNUs entreprenørskole. De hadde funnet en enklere og billigere måte å overføre flytende naturgass fra skip til land på. I juryens begrunnelse ble det vektlagt at arbeidet deres er relevant for næringen og bidrar til å løse en miljøutfordring. - Det er viktig å feire gode ideer. Det fortjener ideene og ildsjelene bak dem. Vi vil inspirere til nyskaping. Vi vil vise at det er mulig å gi ideene liv. Det er dette som er drivkraften til Innovator, sier Johan E. Hustad, prorektor for nyskaping ved NTNU.


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

I forkant for å modernisere Norge - realfagene helt avgjørende Norsk Teknologi, en landsforening i NHO, organiserer de tekniske entreprenørene og har 1700 medlemsbedrifter med 33 000 ansatte som omsetter for ca. 40 milliarder kroner. Medlemsbedriftene i Norsk Teknologi har ca. 4000 løpende lærekontrakter.

V

år organisasjon ligger i forkant for å modernisere Norge. Her er realfagene helt avgjørende fordi de danner basis både for fagopplæringen, fagskoleutdanningen og den yrkesfaglige veien til ingeniørutdanningen. Vi vil styrke fagskolenes formelle status i utdanningsløpet og sikre en bachelor- og masterutdanning. Forutsetningen for dette er en god realfagskompetanse.

Teknisk fagskole er vår viktigste utdannings- og karrierevei. To-årig teknisk fagskoleutdanning må få høyere status med fornuftige overganger inn i høyere utdanning. En ingeniørutdanning med basis i teknisk fagskole og erfaring fra bedrift, synliggjør behov og gir motivasjon for videre utdanning til bachelor.

Y-veien

Yrkesfagløft Regjeringen har varslet et helhetlig yrkesfagløft. Vi er godt fornøyd med at det nå startes et systematisk skoleringstilbud for realfaglærere for å heve kompetansen og kvaliteten. Vi trenger mange flere med god pedagogisk og faglig kompetanse.

Norsk Teknologi

Teknisk fagskole

Fridtjof Nansens vei 17

En viktig realfaglig utvikling innen ingeniørutdanningen var etableringen av en yrkesutdanning basert på fagbrev innen elektrofagene, noe som har styrket ingeniørutdanningen vesentlig. Studentene må imidlertid få påfyll av realfag i det første året av studiet. Studentene har langt mindre frafall og oppnår bedre resultater enn i det tradisjonelle løpet.

Postboks 7175, Majorstuen

0307 Oslo

Ove Guttormsen, adm. direktør i Norsk Teknologi

Tel: 23 08 77 01

www.norskteknologi.no

HER BEGYNNER NORGES FRAMTID Vi har bachelor-, master- og ph.d.-utdanninger innen ingeniør- og realfag som er relevante for arbeidsmarkedet og har internasjonal verdi: Bygg • Data • Elektro og Elektro, Y-vei • Kjemi og miljø • Maskin • Petroleumsgeologi • Petroleumsteknologi • Matematikk og fysikk • Biologisk kjemi • Byutvikling og urban design • Informasjonsteknologi • Industriell økonomi • Konstruksjoner og materialer • Offshoreteknologi og mange flere fagområder.

Finn ut mer på www.uis.no/realfag og www.uis.no/ingenioer #uiskunnskapsreisen 7


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Gunnar bovim:

Foto: NTNU

Matematikk ligger i bunnen for veldig mye av det vi ser rundt oss.

For Gunnar Bovim, rektor på NTNU, handler ikke realfagene bare om naturvitenskap og matematikk. Det handler også om musikalitet, estetikk, kreativitet og samfunnsliv.

Mulighetenes landskap NTNU-rektor Gunnar Bovim og Norges næringsliv ønsker at flere norske elever skal velge realfag, og få den store aha-opplevelsen.

S

tore norske leksikon definerer realfag som en fellesbetegnelse for de naturvitenskapelige fagene og matematikk. Men for Gunnar Bovim, rektor på NTNU i Trondheim, handler det om mye mer. - I mitt hode appellerer begrepet både til musikalitet og kreativitet, til hardt arbeid og det gode liv. Min mattelærer på videregående sa at matematikk er jakten på den store aha-opplevelsen. Og det er jo sånn. De fleste har regnet ut stykker og tenkt: aha, svaret stemmer! Men spørsmålet var alltid: hvor kan du bruke det? Svaret er overalt, for matematikk ligger i bunnen for veldig mye av det vi ser rundt oss, sier Bovim. Estetikk og samfunnsliv Tallene på hvor mange realister, spesielt ingeniører, som mangler i Norge varierer, men at det er en stor ingeniørmangel i Norge er det bred enighet om. - Noen tror at hvis man jobber med realfag er

8

man ikke opptatt av estetikk og samfunnsliv, men alt dette rommes i realfag. Derfor er realfag på mange måter mulighetenes landskap, sier Bovim. For å oppmuntre flere unge til å velge realfag trenger Norge også flere gode realfagslærere. Dette studieåret har NTNU cirka 200 videreutdanningsplasser for lærere. Fra høsten 2015 blir dette utvidet med over 1000 plasser. - Vi utvider i hele bredden, men har et særlig ansvar innenfor realfagene. Lærere trenger videreutdanning på lik linje med alle andre. Det vi gjør nå er bra både for dem og elevene, men også for samfunnet. Ingen blir gode i noe som helst uten å trene mye, og NTNU er som en treningsleir. Men hvis du går ut herfra og tror du er ferdig utlært, har du tabba deg ut, sier Bovim. Næringslivets behov Også NHO og Energi Norge oppmuntrer norske elever til å velge realfag.

- Realfagskunnskap griper inn i alle fagdisipliner og samfunnsgrener. Realistene skal bidra til å utvikle verden videre, og vi trenger dem for å løse klimautfordringene. Fornybar energi er for eksempel en viktig del av klimaløsningen, det samme er teknologi som gir energieffektive og utslippsfrie løsninger, sier Oluf Ulseth, administrerende direktør i Energi Norge. Kristin Skogen Lund, administrerende direktør i NHO, understreker at realfagskunnskap også spiller en viktig rolle i utviklingen av det norske velferdssystemet. - Verdiskapingen som springer ut av teknologibaserte virksomheter, har hatt avgjørende betydning for vår evne til å forme det samfunnet vi har i dag. Dersom vi ønsker å utvikle dette videre, er vi avhengige av et velfungerende utdanningssystem..

Drømmearbeidsplass

Google, Microsoft og norske Bekk Consulting var vinnerne da Universum kåret teknologi-studentenes drømmearbeidsplass i 2013.

Nye ingeniører Nanovåpen-, kroppsdelings- og romreiseingeniør er tre av de ti nye ingeniørtypene NITO Refleks mener det vil bli stort behov for i fremtiden.

Stol

på strømmen CO2-utslippene skal reduseres til et minimum innen 2050. Følgelig må elektrisitet bli selve bærebjelken i energisystemet vårt, skriver statnett.no.


svarets mediesenter (FMS-1052)

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Er du fremtidens cyberingeniør? Forsvarets ingeniørhøgskole gir deg lederutdannelse kombinert med en bachelor i telematikk

– utdanning av nye lærere – etter- og videreutdanning for lærere

DU LÆRER:

• • • •

NTNU utdanner realfaglærerne som skolen trenger

Hvordan teknologi fungerer Hvordan du setter sammen og beskytter datasystemer mot cyberangrep og spionasje Hvordan militære operasjoner gjennomføres Å bruke kommunikasjonssystemer under krevende forhold

Gjennom individuell tilpassing og oppfølging gis du de beste forutsetninger for å lykkes. Forsvaret søker deg som liker utfordringer og synes det er spennende å sette seg inn i ny teknologi. Les mer på forsvaret.no/fih Søknadsfrist 15. april.

Program for lærerutdanning gir praktisk-pedagogisk utdanning for realfaglærere www.ntnu.no/plu/studier KOMPiS NTNU tilbyr videreutdanning for lærere i matematikk, naturfag, fysikk og kjemi www.ntnu.no/kompis Skolelaboratoriet NTNU oppdaterer realfaglærere gjennom etterog videreutdanningskurs

www.ntnu.no/skolelab

IT – Det skapende realfaget 91 prosent av IT-studentene uteksaminert sommeren 2013 fikk jobb før de avsluttet studiene, viser Teknas arbeidsmarkedsundersøkelse. - IT preger samfunnet vårt. Vi trenger kompetanse til å utvikle de samfunnskritiske systemene det er behov for nå og i fremtiden, sier Fredrik Valdmanis i BEKK. Han var en av de mange studentene som fikk jobb før han var ferdig med mastergraden sin i informatikk på Universitetet i Oslo. Valdmanis er ikke alene om å se på BEKK som en attraktiv arbeidsgiver. I fjor ble BEKK igjen kåret til en av de mest ettertraktede arbeidsgiverne i Universums studentundersøkelse. IT i grunnskolen - IT er et fag der du faktisk skaper noe. Programmering er et håndverk og målet er å utvikle produkter folk har nytte av, sier Valdmanis. Han syns det er interessant å se hvordan IT vokser frem som et realfag i skolen.

- Det er bra at man oppfordrer barn og unge til å programmere digitale løsninger, og ikke bare leke med dem. På sikt blir forhåpentligvis programmering et like selvsagt skolefag som matematikk. Fremtidens samfunn - De som tenker på å velge IT som studieretning bør velge IT fordi de vil være med på å forme fremtidens digitale samfunn, sier Valdmanis. Han understreker at man trenger alle slags type mennesker i IT-bransjen. - Du trenger de med klassisk realfagsbakgrunn, men også folk som kan jobbe med blant annet brukeropplevelse, design og prosjektledelse. Det handler ikke bare om teknisk kompetanse, men gode kommunikative egenskaper og kreative evner.

9


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Fire veier inn i matematikken Psykolog og hjerneforsker Helge Brovold hevder det er fire ulike hovedveier inn til matematisk forståelse.

de FIRE

HJERNETYPEne Den fornuftsorienterte - fokuserer sterkest på det logiske og rasjonelle.

Den nytteorienterte - vil fokusere på det som er praktisk og mulig å gjennomføre.

Den fantasiorienterte

Illustrasjon: Christoffer Brovold

- vil trekkes mot det som er spennende og nytt.

Den verdiorienterte - vil være sterkest opptatt av mening og relasjoner.

10

- Langt flere, spesielt kreative og verdiorienterte personlighetstyper, kan lære seg matematikk dersom vi endrer noe ved måten det undervises på, sier psykolog og hjerneforsker Helge Brovold.

M

ange nordmenn har i årevis levd i den tro at de ikke egner seg for realfag og at matematikk ikke ligger for dem. De er gjerne kreative mennesker som brukte ordet «hvorfor» i mattetimene. Ofte fikk de til svar at «det bare er sånn». Dette kan ha ført til at mange følte seg dumme og la ambisjonene om å gjøre det bra i realfag på hylla. Men hva om problemet ikke var dem selv? Hva om det var undervisningen det var noe galt med? - Det er ingen grunn for at vi i Norge skal skåre middelmådig i matte når vi sammenlignes med andre lands elever, eller at så mange skal stryke i eksamener i matematikk og statistikk på universitet, sier Helge Brovold ved Nasjonalt senter for realfagsrekruttering. Mennesket inn i båser I doktoravhandlingen sin konkluderer Helge Brovold med at det er mulig å dele mennesker inn i ulike hjerne- og personlighetstyper. Grovt sortert har du det man tradisjonelt betegner som humanistene på den ene siden og realistene på den andre. Innenfor denne todelingen deler man gjerne folk inn i praktiske og teoretiske typer. I den generelle troen på at mennesker deler seg inn etter disse fire kategoriene,

har også utdanningssystemet og yrkeslivet delt seg inn på samme måte. - De praktiske humanistene jobber gjerne innen service og kundebehandling. De abstrakte humanistene blir journalister, psykologer og samfunnsvitere. De praktisk orienterte realistene rekrutteres inn i yrkesfag og lærlingeordninger og blir håndverkere, salgsingeniører, brannslukkere, politi og agronomer. De mer teoretisk anlagte realistene kanaliseres gjerne inn i høyere ingeniørfag, fysikk eller naturfaglig forskning, sier Brovold. Innenfor hver av disse båsene har det utviklet seg en egen pedagogikk og et eget språk. Så lenge du holder deg innenfor din bås føler du deg trygg. Beveger du deg over i en annen bås er du på bortebane, noe som kan kjennes ubehagelig og fremmed. Da er det lett å tro at du ikke har evner i dette faget, men egentlig ligger mye av problemet i at de ulike fagene primært tilrettelegger for seg og sine stereotyper. Matteangst eller danseangst - Å spille på bortebane stjeler generelt trygghet fra de fleste. Når mennesker er utrygge, er hjernen koblet slik at den setter alle sine viktige ressurser inn på å passe på deg og å få deg i sikkerhet. Ikke


Dette bilaget erStatnett en annonse nasjonalt for realfagsrekruttering eiesfor av staten ved senter Olje- og energidepartementet.

Foretaket er systemansvarlig i det norske kraftsystemet. Statnett drifter og eier omtrent 10 000 km med kraftledninger og kabler samt cirka 150 transformatorstasjoner i hele Norge. Selskapet har 1100 ansatte. Du kan lese mer om Statnett ved å besøke vår nettside www.statnett.no

HElge brovold:

Foto: Ronny Danielsen

Hvorfor er det da så vanskelig å forstå at det må fokuseres på hva som skaper trygghet før man kan fokusere på læring og prestasjon?

nødvendigvis ved å få fram det beste i deg, men ved å redusere din prestasjon slik at du ikke gjør eller sier noe dumt. Selv mus har skjønt poenget i dette, sier Brovold. Han kjenner mange, spesielt jenter, som ikke har noe problem med å opptre foran et stort publikum, men som lett opplever angst i mattetimene. - Hjernen er slik viselig innrettet at den nekter å drive med finkalkulering når «alarmen» går. Da skal du skjerpe sansene og søke sikkerhet i flokken eller komme deg over i et tryggere «fag». Hvorfor er det da så vanskelig å forstå at det må fokuseres på hva som skaper trygghet før man kan fokusere på læring og prestasjon? spør Brovold. På samme måte som mange kreative personligheter opplever matteangst, kan fornuftsorienterte personligheter oppleve den samme angsten dersom de må synge eller danse foran andre. Hvis du stiller de et litt krevende spørsmål mens de befinner seg i denne stresstilstanden, vil også de ha problemer med å reflektere rundt de enkleste spørsmål. Er du forvirret, vet du gjerne ikke engang hva du ikke forstår. Kanskje må du først lære å stille spørsmål i undervisningssituasjonen og ikke minst å tørre å gjøre det i plenum. Hvorfor ikke bli i båsen? Mange vil nok hevde at det er greit at mennesker er ulike og utdanner seg i ulike retninger i henhold til de fire kategoriene. Ifølge Brovold vil en intellektuell realist kanskje til og med hevde at det nok er best at praktiske og empatiske humanister

velger å gå inn i eldreomsorgen. - Skrekkscenarioet er jo å bli pleiet av en relasjonssvak matematisk begavelse, få maten kokt av en tørr fysiker og julemiddagen bestemt av en kostnadsbevisst regnskapskyndig. Norge trenger høyt utdannet arbeidskraft og kombinasjonen av humanistiske egenskaper og realfagskompetanse vil være ideell, sier Brovold. Slik kan teknologi kombineres med nytte, fantasi og brukeropplevelse. Kollektivt selvmord Realfagene, og spesielt matematikkfaget, har kanskje vært pedagogisk lite flinke til å ta vare på kreative og idealistiske elever. Det er ifølge Brovold et paradoks ettersom universitetsfaget i den rene matematikk krever nettopp disse evnene. - Et land og utdanningssystem som fokuserer på å repetere gode svar, og som ikke forstår nytten av utfordrende og udisiplinerte spørsmål og innspill, vet heller ikke å ta vare på sine kreative, originale og fantastiske krefter. Slike samfunn har en lei tendens til å stagnere og miste vekstkraften. Det er rett og slett en sakte form for kollektivt selvmord, sier Brovold. - Realfagene må slutte å tro at realisme ikke er humanisme. Altruistiske mennesker må inkluderes i realfagene. Ikke bare for å gjøre læremiljøet mer dynamisk og samfunnsorientert, men også for å gi våre bearbeidede råvarer og naturrikdommer et sterkere innslag av raffinement. Markedet vil ikke ha sløyet sei, de vil ha lekker sjømat.

Fremtiden er elektrisk I årene som kommer vil vi bli stadig mer avhengige av strøm. Det gir utfordrende og spennende jobber innen kraftforsyningen! At elektrisitet er fremtidens energikilde, er gode nyheter for miljøet også. For å få ned CO2-utslippene er nemlig en vesentlig del av løsningen å erstatte fossil energi med elektrisitet. Enkeltpersoner og samfunnet blir også stadig mer avhengig av sikker tilførsel av strøm. Denne tendensen ser ut til å bli forsterket i årene som kommer. Samtidig som behovet for sikker strømtilførsel er økende, påvirker urbaniseringen strømforbruket i og rundt byene og kraftproduksjonen endres som følge av behovet for ny, fornybar energi. Statnett sin oppgave er å legge til rette for utviklingen. Det gjør vi ved å ruste opp eksisterende kraftnett, øke effektiviteten og bygge nytt nett over hele landet. Statnett jobber med å sikre strømforsyningen hver dag, hvert eneste sekund, hele året. Vi bygger verdens lengste strømkabel og neste generasjon sentralnett. Dette krever at vi har de beste folkene. Statnett gjør en viktig jobb for samfunnet. For å gjennomføre alle oppgavene som ligger foran oss trenger vi flere dyktige medarbeidere – nå og i fremtiden. Se hvilke muligheter som finnes for deg på statnett.no/karriere. Vi har behov for dyktige ingeniører for å bygge neste generasjon sentralnett. Vi leverer strøm, hvert sekund, hele døgnet. Å jobbe i Statnett gir en unik mulighet til å være med på å bygge en av samfunnets viktigste infrastrukturer. Vil du være med? Besøk www.statnett.no

11


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Tekna gjør en forskjell - Teknologer og realister er avgjørende for å løse de store samfunnsutfordringene innen klima, energi og samferdsel, sier Tekna-president Lise Lyngsnes Randeberg. Hun leder Norges største akademikerforening. Teknas 65 000 medlemmer spiller en nøkkelrolle i å utforme fremtidens Norge. I snart ett år har Lise Lyngsnes Randeberg vært president i Tekna. NTNU-professoren mener det nettverket Tekna representerer er unikt. - Våre folk er med på å skape de mest klimavennlige løsningene, sikre rent vann i springen, gode og trygge veier og den mest moderne sykehusteknologien. Tekna er en fagforening som jobber for medlemmenes rettigheter i arbeidslivet, og samtidig er vi en forening som tilbyr kompetanseutvikling og faglige nettverk for de med høyere utdanning innen realfag og teknologi, sier Lyngsnes Randeberg. Hun er glad for at stadig flere unge velger å søke seg til realfag og teknologistudier. - Tekna har i en årrekke kjempet for å vise hva realfag og teknologi betyr i samfunnet. Vi har vist de unge hvilke muligheter slike studier gir. De senere årene har vi sett at dette arbeidet har gitt resultater. Det blir stadig flere kvalifiserte søkere til våre fag. I dag er det 11 000 studentmedlemmer, noe som gjør Tekna til en av landets største studentorganisasjoner. - Vi ser at studentene ønsker å være en del av nettverket Tekna, og engasjementet deres er større enn noen gang. Våre medlemmer har stor faglig kompetanse, og de ønsker å gjøre en forskjell.

NMBU - et naturlig valg! Fremtidens mest etterspurte utdanninger med studier innen: • • • • • • • • • • • • • • • • • •

12

Tekna – Teknisk-naturvitenskapelig forening

Biologi Bioteknologi Dyr Dyrepleier Eiendom Fornybar energi Landbruk Landskap Lærer realfag Mat og helse Miljø Skogfag Teknologi, sivilingeniør Urban design Utvikling Veterinærmedisin Økologi Økonomi, siviløkonom nmbu.no

www.tekna.no


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Torbjørn Røe Isaksen:

Foto: Jon Anders Skau

Det kan se ut som vi har fått en kultur som assosierer realfag med noe vanskelig for spesielt interesserte. Bare det at «matteangst» faktisk er noe reelt sier ganske mye.

Kunnskapsministeren vil skape en levende kultur for realfag i det norske samfunnet.

På heltejakt Man kan ikke vedta kultur gjennom politiske vedtak, mener kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han vil likevel forsøke å skape en ny realfagskultur.

I

1941 dukket det opp en ny tegneseriehelt i Norge: Ingeniør Knut Berg. Serien ble populær og i 1945 ble fortellingene om ingeniøren på eventyr til et av de mange tradisjonelle juleheftene. - Det som er interessant er at Knut Berg ikke har noen superkrefter, bortsett fra at han er ingeniør. Det sier noe om hvilken posisjon ingeniøren, og realfagskunnskapen, hadde i Norge i tiårene før og etter 2. verdenskrig, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen. Han understreker at dette selvfølgelig var fordi realfag var nøkkelen til industrialiseringen i Norge, og til olje og gass-eventyret. - Alt det handlet om var realfagskunnskap og kompetanse. Så da lurer jeg på: Er Knut Berg en helt i dag? Hvem er dagens realfagshelter?

videreutdanning. Kunnskapsministeren mener at studier som Helge Brovolds «4 veier inn i matematikken», kan være nyttige verktøy for å kunne tilpasse matematikkundervisningen til den enkelte elev. - Det er noen som driver med god matematikk og realfagsformidling, men her har vi fortsatt en vei å gå, sier Røe Isaksen, som selv sluttet med matematikk etter første klasse på videregående skole. Han kan ikke huske at det var noen som oppmuntret ham til å fortsette med realfag; han var jo opptatt av norsk, historie og samfunnsfag. - Dette førte til et realfagssjokk da jeg skulle ta metode og statistikk på statsvitenskap. Jeg hadde jo ikke jobbet med matte på tre–fire år! Nå ser jeg at det hadde vært verdt de to årene med litt mer jobbing, for det hadde spart meg for mye tid senere i livet.

Mangelvare Regjeringen satser sterkt på realfag, og på å gjøre gode lærere bedre gjennom økt satsing på

Helter og holdninger Hvis Norge skal fortsette å være en kunnskapsnasjon i verdensklasse, trengs det nye realfagshelter. Det

Realfags-

problem

PISA-undersøkelsen 2013 viste en nedgang i norske elevers prestasjoner i matematikk. Kunnskapsminister Røe Isaksen mener dette er bekymringsfullt.

trengs mennesker som kan finne gode løsninger på store utfordringer. - Det største problemet i verden er kombinasjonen fattigdom og miljø; vi skal redusere fattigdom, samtidig som vi stagger klimaendringene. Dette er en gigantisk utfordring og en av grunnene til at vi må vise hvorfor realfag er både relevant og viktig, sier kunnskapsministeren. Men å skape nye helter krever også nye holdninger. - Det kan se ut som vi har fått en kultur som assosierer realfag med noe vanskelig for spesielt interesserte. Bare det at «matteangst» faktisk er noe reelt sier ganske mye. Veldig få har for eksempel «kommaregelangst». Og selv om det er mange som bruker kommareglene helt feil, er det veldig få som har angst for å uttrykke seg skriftlig, sier Røe Isaksen. - Og det er egentlig veldig pussig, for det er ingen grunn til at man skal se på matematikk, eller naturfag, på noen annen måte enn norsk, samfunnsfag og historie.

13


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Engasjerte ENT3R-mentorer på elevkveld ved NTNU.

Trener mattemu Hver uke møter over 200 elever fra ulike ungdomsskoler og videregående skoler opp på Universitetet i Oslo. Her møter de studenter som veileder dem i matematikk.

N

oen kommer alene. Andre kommer med vennegjengen. Noen tar med seg sine egne bøker og lekser, mens andre er mer interesserte i å løse Abelnøtter og bli utfordret på andre måter. Ordningen kalles ENT3R realfagstrening og tilbys på 17 studiesteder fra nord til sør i landet, slik at tilbudet skal være tilgjengelig for så mange som mulig. Det er Nasjonalt senter for realfagsrekruttering som står bak ordningen. I praksis drives det av 200 studenter som fungerer som mentorer i matematikk. - Jeg syns det var gøy å være mentor. Man blir kjent med nye mennesker og så er det veldig givende å jobbe med elever; det er gøy å se når de får en slags oppvåkning av at vi viser dem ting og forklarer ting på en litt annen måte, sier Joakim Bø, masterstudent og prosjektleder for ENT3R UiO. Ambisiøse elever Salma Warsame går i andre klasse på Fyrstikkalleen skole og hun har benyttet seg av ENT3R-tilbudet på UiO siden hun gikk i tiende klasse. - Jeg ble med fordi jeg følte at jeg trengte å jobbe litt med matte etter skolen. I tiende klasse hadde jeg videregående matte så jeg følte at jeg trengte litt hjelp med det, sier Salma som har ambisjoner om å ta en bachelorgrad i «business administration» på Norges Handelshøyskole i Bergen.

14

Selv om det kommer elever fra hele Oslo til Blindern, både sterke og svake, opplever mentorene totalt sett at det som oftest er de flinkeste elevene med høyere ambisjoner som benytter seg av tilbudet. For disse elevene er det viktig med gode karakterer slik at de har muligheten til å velge blant flere ulike studier når den tiden kommer. - Jeg er her fordi jeg har et mål om å få et ganske høyt snitt. Nå er det bare ett og et halvt år til jeg skal velge studie, så da må jeg gjøre meg klar og få de karakterene jeg har lyst på, sier Jørgen Owren, som går i andre klasse på Oslo Handelsgymnasium. Kule kids ENT3R UiO tilbyr veiledning og mattehjelp to timer om dagen, fire dager i uken. En av ENT3Rs viktigste oppgaver er realfagsrekruttering, derfor skal minst 20 minutter av de to timene brukes til noe spennende og realfagsrelatert; det kan være alt fra kule kjemiforsøk med flytende nitrogen til mattekonkurranser arrangert av mentorene. Prosjektleder Joakim Bø sier det er fint at ENT3Rmentorene er unge studenter. - Da kan elevene se litt opp til dem og syns at de er litt kule. Poenget er å vise at man trenger ikke være kjempesmart for å få til realfag og at man kan velge realfag, men også spille fotball og drive med dans.

Joakim Bø er prosjektleder for ENT3R på Universitetet i Oslo.


www.energinorge.no

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Joakim bø:

Foto: Cathrine Dillner Hagen

Poenget er å vise at man trenger ikke være kjempesmart for å få til realfag og at man kan velge realfag, men også spille fotball og drive med dans.

Jobb med fornybar energi Fornybarnæringen utvikler morgendagens klimavennlige kraftsystem. Velger du utdanning som ingeniør eller fagarbeider innen elektro, kan du få en spennende karriere i en næring i sterk vekst.

skler

BEDRE KLIMA – SIKKER FORSYNING – GRØNN VEKST

KONSTRUKTIV

Foto: Ingunn Teigen

Verden går fremover når noen ser nye muligheter. På Høgskolen i Bergen tilbyr vi teknologiske utdanninger for morgendagens samfunn.

finnes ved 17 universiteter og høyskoler i Norge. 2000 elever benytter seg av tilbudet hver uke.

hib.no Kompetanse i praksis

15


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Kristin Gjevik:

Foto: Privat

Vi er utrolig stolte av å oppleve en økende interesse blant studenter.

Kristin Gjevik, Marco Boninella og Linn Solheim foran en tørkemaskin drevet av solenergi i Nicaragua.

Master med mening

E

n Master med mening kan innebære alt fra å finne løsninger for trygge og pålitelige elektriske systemer til regnvannsinnsamling. Det er studentavdelingen Ingeniører Uten Grenser NTNU som står for tilbudet; de tilrettelegger for at sivilingeniørstudentene ved NTNU skal kunne skrive oppgaver med humanitær og miljømessig verdi.

det samme og understreker at et slikt prosjekt vil gjøre et positivt inntrykk på framtidige arbeidsgivere. - Mange studenter sitter på et stort engasjement, men mangler en arena hvor de kan bruke og utvikle det. Derfor vil vi gi dem en arena hvor de kan bidra og skaffe seg relevant erfaring for et videre arbeid som «bistands- og utviklingsingeniør», sier Kristin Gjevik, tidligere leder i Ingeniører Uten Grenser.

Arena for engasjement Linn Solheim er en av studentene med en master med mening. Hun dro i fjor til Nicaraguas østkyst for å jobbe med muligheter for energiforsyning fra sol- og vannkraft i et naturreservat. - Man må nok yte litt ekstra i forhold til en konvensjonell oppgave, men man får igjen veldig mye på det personlige og profesjonelle plan, sier Solheim. Hun anbefaler alle som har muligheten, til å gjøre

Økt bevissthet Ingeniører har en viktig plass innen bistands- og utviklingsarbeid, og Gjevik opplever økt bevissthet rundt dette, både fra studenter og yrkesaktive. Det er derfor viktig for dem å fortsette med prosjekter som Master med Mening. - Vi er utrolig stolte av å oppleve en økende interesse blant studenter.

16

Foto: Privat

Hos NTNU har studentene muligheten til å skrive en Master med mening. Det gir dem innsikt og kunnskap om behovene til lokale organisasjoner i utviklingsland.

Studentene i Ingeniører Uten Grenser anbefaler andre ingeniørstudenter å gjøre det samme.


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Optimisme er bra, realfag bedre Gir arbeidsliv med spennende og kreative utfordringer Julie Sørlie Paus-Knudsen, biologistudent ved UiO

Henrik Sveinsson, fysikkstudent ved UiO

– Kunnskap som gjør verden bedre!

– Fysikk, så spennende, så mye å utforske!

Julie gikk en kronglete vei innom flere fag før hun fant biologien. – Jeg har alltid vært glad i naturen. Dessverre utvikler mye seg i feil retning for naturen, men her på Universitetet i Oslo lærer vi hvordan vi kan bremse og tilpasse oss utviklingen. Slik kan jeg bidra til å gjøre verden bedre. Julie brenner for toksikologi – hvordan miljøgifter påvirker naturen og menneskene. – Vi får veiledning av svært dyktige forskere og forelesere med et smittende engasjement. For eksempel er soppturene med professor Klaus Høiland alltid fullbookede. – Jeg har fått stor sans for matematikk etter at jeg begynte på UiO. Nå ser jeg nytten av å kunne derivasjon og løse XY-ligninger! Det er f.eks viktig når vi skal beregne spredning av virus.

Etter tre uker fant Henrik at siviløkonomstudier i Bergen var feil. – Jeg kjørte tilbake over fjellet, gikk rett opp til Universitetet i Oslo og spurte pent om å få studere matematikk og fysikk. – Fysikk er utrolig spennende og faglig utfordrende. Det er så mye vi ikke vet, så mye å utforske. Henrik spesialiserer seg på metangass, engasjerer seg i studentaktiviteter og stortrives. – Her er det mange som ligner på meg. Noe av det unike ved UiO er at vi helt fra starten kan gjøre matematiske beregninger direkte på datamaskinen. Det har betydd veldig mye for min faglige utvikling. Henrik har allerede takket nei til jobbtilbud. Han sikter seg inn på doktorgradsstudier, men kan også tenke seg en utfordrende jobb i næringslivet.

JULIE: rø • Fra Kraget r je • Engas logi • Elsker bioverden • Vil gjøre bedre utvalget • Leder Fag i for biolog

HEnRIk

:

• Fra Os • Fysikk lo • Studenentusiast • Ambis tpolitiker • Fysikk iøs • Studenforeningen t-Tekna

Derfor bør du velge realfag hos UiO – Universitetet i Oslo: ● 13 bachelorstudier og 20 masterstudier i biologi, kjemi, farmasi, fysikk, astrofysikk, matematikk, informatikk, geofag, materialteknologi, entreprenørskap. Splitter nytt lektorprogram i realfag. ● Mer enn 9 av 10 er i relevant jobb seks måneder etter studiene. Over halvparten jobber i næringslivet. ● Prisbelønt for god utdanningskvalitet. God studentoppfølging. ● UiO er best rangert internasjonalt av norske universiteter. Samfunnet skriker etter flere realister. Les om fremtidens studier ved å bruke QR-koden til venstre eller gå inn på:

www.mn.uio.no/studier

FORSknInG I vERDEnSkLaSSE Les apollon Realfag Spesial. Bestill magasinet helt gratis på

mn.uio.no/apollon

17


Foto: Universitetet i Nordland

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Universitetet i Nordland er et av studiestedene i Norge du kan ta høyere utdanning innenfor biologi.

Havet kan redde oss Verden trenger mer mat og bioenergi. Samtidig skal vi redusere effektene av klimaforandringene. Løsningen ligger i forskning og utdanning innen biologi. Vi befinner oss i biologiens århundre, sier dekan Reid Hole ved Universitetet i Nordland.

I

dag sulter en av sju personer på jorda. Innen år 2050 vil vi være over ni milliarder mennesker på denne kloden og matproduksjonen må øke med 70 prosent for å brødfø alle. Eller «havfø» – 71 prosent av jorda er nemlig dekket av vann. Havet kan være det framtidige matfatet, sier Reid Hole.

BlÅ

Mat og energi Sunn mat er avgjørende for velstand og utvikling. Men like viktig er tilgang på energi for oppvarming, koking og hygiene. – Havet byr på mange næringsrike skatter, sier dekanen ved Universitetet i Nordland. - Det er et stort uutforsket område som vi bør utnytte både med tanke på mat og tilførsel av bioenergi, som kan produseres fra tang og tare. Havet betyr også svært mye for klimaet. Derfor er forståelse av havet og dets biologiske potensiale avgjørende for vår videre velstand.

18

Bare 2 % av verdens matproduksjon kommer fra havet. Økt satsing på havbruk kan løse matvarekrisen i verden. Dette krever kompetanse innen realfag. Reid Hole:

Studerer du marinbiologi, kan du være med på å redde kloden vår! Dekan Reid Hole ved Universitetet i Nordland mener en internasjonalisering av studentene og forskningen er viktig for å skape gode løsninger tilknyttet verdens utfordringer.

Foto: Universitetet i Nordland

Viktige samfunnsoppgaver Innen 2050 skal vi også ha redusert utslippene av drivhusgasser til et minimum og temperaturen på kloden må helst ikke øke mer enn to grader. – Energien fra havet er miljøvennlig, sier Reid Hole. – Studerer du marinbiologi, kan du virkelig være med på å redde kloden vår! Verdens avhengighet av havet vil kreve stor forskningsinnsats og mange studenter som bygger kunnskap om marin biologi. Fakultet for biovitenskap og akvakultur ved Universitetet i Nordland er det eneste i Norge som tilbyr engelskspråklig bachelor i biologi, noe som gir et internasjonalt studentmiljø. – Dette er en stor fordel for studentene våre også i forhold til senere studier og jobber i utlandet, sier Reid Hole, som forteller at Norge har en globalt ledende rolle innenfor fagfeltet. – Utviklingen er riktig, mener han. - Vi trenger en internasjonalisering av studiene og forskningen for å bidra til løsninger knyttet til de store utfordringene som verden står overfor.

vekst


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

KUNNSKAPENBAK.NO

HAr dU KUNNSKAPEN BAK NAtUrlig KjøliNg?

Bilde: Oslo lufthavn / Espen

Solli

På gArdErmOEN SAmlES dEt iNN 90 000 m³ SNø Om viNtErEN. HvOr mANgE KWH KjølEENErgi gir dEttE tErmiNAlByggENE? Er dU SOm OSS? Alltid På jAKt EttEr å FiNNE Ut Av HvOrdAN tiNg FUNgErEr? løS NøttENE På

KUNNSKAPENBAK.NO

Naturfagsenteret er et nasjonalt kompetansesenter for undervisning i naturfag i barnehage, grunnopplæringen og lærerutdanningen. BIOLOGI

GEOFAG

KJEMI

NATURFAG

FYSIKK

TEKNOLOGI OG FORSKNINGSLÆRE

Undervisningsressurser til disse fagene finner du på

Alsaker Fjordbruk

Mangler du realfag? SØK GRUNNSTUDIUM • Årsstudium som gir realfagskompetanse • Gir opptak til 2. år på bachelor i biologi ved UiN

5694 Onarheim www.alsaker.no

Ei næring der biologi og teknologi møtest Alsaker Fjordbruk er eit solid havbrukskonsern i vekst. Me tek hand om laksen frå rogn til ferdig pakka produkt. Norsk oppdrettsnæring er ei spanande og ung næring i stadig utvikling. Som ein av dei store aktørane har Alsaker konsern i dag aktivitet i 13 kommunar i Hordaland og Rogaland. Me er om lag 200 tilsette som jobbar hardt og målretta for å halda fram den gode utviklinga. Kjekt har me det óg!

Søknadsfrist

15. april #joinUiN

Sjå gjerne heimesida vår for meir informasjon: www.alsaker.no

www.uin.no

19


Foto: Per Erik Bjørneback, Profilhuset Grafisk as

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Lager sikrere biler Benteler Aluminium Systems er verdensledende på lettvekt, sikkerhet og kollisjonssikring av biler. Fra Industriparken på Raufoss leverer Benteler miljøvennlige lettvektsprodukter i aluminium til den globale bilindustrien. Om lag 5 millioner støtfangere forlater parken hvert år, i tillegg til andre bildeler. Benteler Automotive har 170 kontorer og fabrikker på verdensbasis, men selskapets største miljø for utvikling og produksjon av bildeler i aluminium finnes på Raufoss. En av de som jobber i utviklingsavdelingen er nyansatt sivilingeniør Christian Dalheim Øien. - Det som gjør jobben min interessant

20

er utfordringene ved å utvikle et godt støtfangersystem. Det er en ingeniørmessig veldig allsidig oppgave sier Øien som jobber med produktutvikling med fokus på kollisjonssimulering. Fra Raufoss leverer Benteler deler til de mest krevende og nytenkende kundene i bransjen slik som Audi, BMW og Volvo.


foto: iStockphoto

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

21


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Her kan du studere realfag og teknologi Det finnes en rekke muligheter for deg som vurderer en REALFAG-/ Teknologiutdanning. Nedenfor finner du en oversikt over universitetene og høgskolene i landet som tilbyr ulike realfagsutdanninger.

9

S va

lba

rd

5

18 1.

NTNU, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet

2.

NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet

3.

Forsvarets Ingeniørhøgskole - Lillehammer

4.

HBV, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

5.

UNIS, Universitetssenteret på Svalbard

6.

HiOA, Høgskolen i Oslo og Akershus

7.

HSH, Høgskolen Stord/Haugesund

8.

HiST, Høgskolen i Sør-Trøndelag

9.

UiT, Norges arktiske universitet

12

10. Høgskulen i Sogn og Fjordane 11.

UiS, Universitetet i Stavanger

12.

UiN, Universitetet i Nordland

13.

UiB, Universitetet i Bergen

14.

HiT, Høgskolen i Telemark

15.

UiA, Universitetet i Agder

16.

HiÅ, Høgskolen i Ålesund

17.

HiØ, Høgskolen i Østfold

18.

HiN, Høgskolen i Narvik

19.

HiB, Høgskolen i Bergen

8 1

20. UiO, Universitetet i Oslo 21.

HiG, Høgskolen i Gjøvik

22. Sjøkrigsskolen - Bergen 23. Krigsskolen - Oslo

Illustrasjonen er en oversikt over universiteter og høyskoler som er medlemmer av Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (NRT) i Universitets- og Høyskolerådet.

16

3 10

21

13 19 22

6 4 202 23

7

17 14

11 15

Mer informasjon finner du på www.samordnaopptak.no

22

15 Se velgriktig.no for informasjon om mulighetene som finnes ved å velge realfag.


Foto: Ole Alexander Vanebo

Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

Fra venstre stikningsingeniørene Nicklas Simensen (Veidekke) og Grzegorz Orzechowski (Geo Survey AS).

Høy presisjon på Kolsås Veidekke Entreprenør AS sluttfører T-banens linje 2 til Kolsås. Når de store linjene skal trekkes, og detaljene er på mikronivå, kalles den tunge kompetansen til dyst. – Prosjekt K35 Kolsås handler om utbygging av siste del av Kolsåsbanen. 1,3 kilometer bane samt Hauger stasjon og Kolsås stasjon skal ferdigstilles. Dette vil sluttføre T-banens linje 2. Prosjektet startet i mai 2013 og skal overleveres komplett den 1. august 2014. Det betyr at tidspresset er stort, og det er i det hele tatt et prosjekt som stiller høye krav til både planlegging og effektivitet. Det forteller stikningsleder i Veidekke Entreprenør AS, Ole Alexander Vanebo. Stikningslederens rolle er å koordinere innsatsen til landmålerne med formenn for grunn- og betongarbeid. Samtidig må det lages 3D-modeller for gravemaskiner og landmålingsutstyr basert på grunnlaget fra byggherre. Ved slutten av anleggsperioden skal det også lages en modell av anlegget. – Dette arbeidet stiller krav til at man klarer å forene det praktiske og det analytiske. En typisk arbeidsdag for oss er en som er ulik den forrige. Det er hele tiden nye utfordringer og oppgaver som skal løses. Dette gjør at det aldri blir kjedelig på jobb og at tiden går fort, forteller Vanebo. Ekstrem nøyaktighet i stor skala Landmåling er alfa og omega for et prosjekt som K35 Kolsås. Veidekke Entreprenør AS benytter fagfolk med kompetanse innen landmåling og avregning samt bygg- og geomatikkingeniører. – Vi ser at det ikke er lett å finne fagfolk innen disse feltene, og vi ser absolutt behovet for at det

utdannes flere til dette utfordrende arbeidet. Det er også behov for folk med høy kompetanse innen 3D-modellering og med erfaring innen betongkonstruksjoner og bane. Relevant erfaring er ofte vel så viktig som rett utdanning, men i de siste årene har det vært en rivende utvikling på 3D i prosjekter som gjør at det krever personer som har vært gjennom dette i utdanningen, forteller Vanebo. Spisskompetent samarbeid – Geo Survey AS er totalleverandør av geomatikktjenester, og vår rolle i forbindelse med prosjektet K35 Kolsås er å levere stikningstjenester og oppmålingsarbeid som innmåling og utstikking. Oppdraget utføres på oppdrag av Veidekke Entreprenør AS, i tett samarbeid med Veidekkes egne stikningsingeniører. «På dette prosjektet utfører vi hele spekteret av oppmåling på de forskjellige byggetrinnene over en strekning på omtrent halvannen kilometer, fra fundamenter og VA til høypresisjonsarbeider på betong og stål.» Det forteller Grzegorz Orzechowski, oppmålingsingeniør hos Geo Survey AS. Orzechowski har flere års erfaring innen bygg og anlegg. Han er profesjonell og forstår prosjektet og dets krav til kvalitet og effektivitet. – I dag har vi én person på dette prosjektet, men vi har hatt opptil fire personer samtidig i de siste månedene. Alle ingeniørene har jobbet i felt på dette prosjektet i tett samarbeid med Veidekke Entreprenør AS, avslutter Orzechowski.

Ledige stillinger i Veidekke, se: www.veidekke-jobb.no

Veidekke Entreprenør AS • Eies av konsernet Veidekke, som er en av Skandinavias største entreprenørvirksomheter. • Utfører alle typer bygg- og annleggsarbeid. • Organisert i fire regioner: Øst, Syd, Nord/Vest og Anlegg. • Flergangskunder utgjør ca. 80 prosent av omsetningen til Veidekke Entreprenør AS. • Har en høy andel totalentrepriser.

Ledige stillinger i Geo Survey AS, se: www.geosurvey.no

Geo Survey AS Geo Survey AS (etablert 1954) er et av Norges ledende firmaer innnen oppmåling, og er også en del av Europas største oppmålingsselskap Mätcenter Group. • Har totalt ca. 250 oppmålingsingeniører som leverer et bredt spekter av oppmålingstekniske tjenester til bl.a. bygg- og anleggsbransjen, onog offshore-industri. • Geo Survey er foretrukket leverandør av stiknings- og oppmålingstjenester til flere av de største bygg- og anleggsentreprenørene i Norge.

23


Dette bilaget er en annonse for nasjonalt senter for realfagsrekruttering

2.

1.

3.

1: Mange elever fra ungdomsskoler og videregående skoler besøker Engineerium på Fornebu for å få et innblikk i hva en fremtid innen olje- og gassindustrien kan innebære. 2: Rajanan Ratneshan kombinerer masterstudier med jobb hos Aker Solutions og verdsetter muligheten til å utvikle seg profesjonelt i det beste fagmiljøet som finnes. 3: Rajanan jobber med ROV-teknologi – Remotely Operated Vehicles, som på norsk kan kalles fjernstyrte undervannsfarkoster.

Aker Solutions – fremtiden begynner i dag I Aker Solutions vet man at fremtidens løsninger finnes i hodene til dagens ungdommer. Derfor lager de drømmeløsninger for de som evner å strekke seg litt lenger. Som flaggbærer innenfor en av verdens mest teknologitunge bransjer vet Aker Solutions mye om viktigheten av kompetanse. Med global arbeidsstyrke og et bredt spekter av fagdisipliner er kravene til arbeidstagere med realfaglig bakgrunn økende. – På verdensbasis har nærmere 70 prosent av våre ansatte universitetsutdannelse. Med flere enn hundre tusen stillingssøkere årlig, der 75 prosent er til stillinger innenfor tekniske disipliner, ser vi daglig hvor stort behovet for realfagsutdannede er, sier rekrutteringssjef Eirik Johannes Leer i Aker Solutions. Læring gjennom opplevelser – Interessen for realfag må fanges tidlig, understreker Leer. – Derfor har vi etablert Engineerium på Fornebu, et senter med intet mindre enn 2000 kvadratmeter fylt av spennende og lærerike opplevelser med fokus på olje og gass. Med dette interaktive senteret ønsker vi i Aker Solutions å synliggjøre teknologi og kompetanse på en levende og informativ måte. – I tråd med samfunnsansvaret vårt synes vi det er viktig å ha en åpen og spennende arena som dette, der vi kan fokusere på innovasjon, teknologi og

24

energi og miljø. Dette skal være en tilgjengelig, lærerik og morsom opplevelse for alle, og vi synes særlig det er fint å kunne ta imot de unge, forteller Leer.

Vi er et globalt selskap med 26,000 ansatte der de fleste er ingeniører. Derfor har vi alltid behov for nye ansatte med realfagskompetanse. - Eirik Johannes Leer – Vi samarbeider blant annet tett med Forskerfabrikken, og i fjor var Engineerium vert for elever ved fjerde til syvende trinn på sommerskole – en knallsuksess for alle. I tillegg skal vi snart lansere Engineering Challenge, et sosialt læringsspill for ungdomsskoleelever. I løpet av to timer vil elevene få innblikk i hva en ingeniør gjør og hvordan man samarbeider i team når man skal utvinne olje og gass. Dette

tilbudet vil være gratis for skoleelevene og vi har allerede i testfasen fått svært gode tilbakemeldinger fra både lærere og elever, forteller han. Drømmeløsningen Aker Solutions samarbeider tett med flere universiteter og utdanningsinstitusjoner både i Norge og i utlandet. Sammen lager man utdanningstilbud som skal sikre nødvendig spisskompetanse. Rajanan Ratneshan (22) er blant de som nyter godt av denne type samarbeid. – Som elektroingeniørstudent ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) skrev jeg min bacheloroppgave for Aker Solutions. Når masterutdanningen nærmet seg, var det naturlig å søke Aker Solutions masterprogram. I møte med representanter derfra forsto jeg raskt at det var et riktig valg. De stilte med god informasjon og veiledning allerede på søknadsstadiet, og gleden var naturligvis stor da jeg kom inn på programmet, forteller Rajanan. I dag har han en 5050 fordeling mellom betalt jobb i Aker Solutions og masterstudiene. – Det er en drømmeløsning, sier han. – Halve tiden jobber jeg med masteren, og halve tiden med simulering av

Aker Solutions-løsninger for fjernstyrte undervannsfarkoster, eller ROV, som det kalles på fagspråket - Remotely Operated Vehicles. Både studiedelen og jobbdelen er spennende og krevende. Jeg opplever at jeg får utvikle meg profesjonelt i det beste fagmiljøet som finnes, og Aker Solutions sponser til og med det siste året med masterstudier, forteller Rajanan.

Rekrutteringssjef i Aker Solutions Eirik Johannes Leer sier det vil være et stort behov for realfagsutdannede fremover.


Realfag