Issuu on Google+

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

14. september 2013,

geologiens dag

Som i Geologi

Geologspirer på

skattejakt

Foto: Francisco Munoz

side 6

i 2015

kommer Bølgen Side

Side 10

4

2

generasjoner

geologer Side

16

Norske fjell:

Turglede, helse og branding

Norsk og navnløs – Europas lengste fjellkjede

Side

8


Foto: Rune S. Selbekk

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Geofaglig kunnskap blir stadig viktigere «Europavei 6 er stengt i Gudbrandsdalen mellom Kvam og Vinstra. Geolog ventes på stedet kl. 14 og vil ta stilling til når veien kan åpnes». Slike nyhetssaker viser hvor viktig geofaglig kompetanse er i det norske samfunnet.

www.ut.no www.fjellkjeden.no

Tom Bugge President Norsk Geologisk Forening

For mer informasjon om NGF kontakt

på telefon: 739 04 468 eller e-post: ngf@geologi.no

www.geologi.no

2

Store og små synes det er spennende med paleontologi. Her fra Geologiens Dag i fjor.

Geologiens Dag 2013 Lørdag 14. september er det geologien som står i sentrum. Profesjonelle og amatører med et bankende hjerte for geologifaget går sammen i det landsomfattende arrangementet Geologiens Dag 2013.

D

et er niende året på rad at Geologiens Dag arrangeres, og det blir arrangementer over hele landet: Fra glitrende krystaller i sør, via trilobitter i øst, til mineralløp i nord. Og i vest, med Bergens syv fjell som kulisser, skal den norske fjellkjeden endelig få et navn nettopp denne lørdagen. Det vil være aktiviteter for folk flest, men den aller viktigste målsetningen med dagen er at barn og unge får oppleve noe som gir dem en forståelse av alt geologien rommer, fra metaller i dype gruver og oljejakten under havbunnen

til geofarer på høye fjelltopper. Gjennom spennende og interessante opplevelser på Geologiens Dag, ønsker man at enda flere skal fatte interesse for faget og få en større forståelse for geologiens betydning i samfunnet vårt. Geologiens Dag 2013 er lørdag 14. september, men det vil være arrangementer både før og etter. Se oversikt over alle arrangementene og aktivitetene på:

www.geologi.no Www.geologiensdag.no

Geoparker Rundt i verden finnes det rundt 90 geoparker som er medlemmer av det globale geoparknettverket, støttet av UNESCO. To av dem ligger i Norge: Gea Norvegica i Telemark og Vestfold, der det blant annet er satset på å vise fram jernverksindustrien som bidro til å industrialisere Norge på starten av 1600-tallet, og Magma Geopark i Rogaland, der det blant annet finnes et rundt 900 millioner år gammelt magmatisk kompleks med spesielle dypbergarter. Flere områder i Norge har et ønske om, og jobber med, å bli medlemmer i dette nettverket, blant annet Trollfjell geopark på Helgeland og Geopark Nord i Ofoten, begge i Nordland.

Foto: Jane K. Dolve n

Norsk gruveindustri har eksistert siden 1600-tallet. I dag er den erstattet av mineral- og steinindustrien. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har beregnet at Norge har mineralressurser som er verdt 2500 milliarder kroner, eller 0,5 million kroner per nordmann. Dette får vi imidlertid ikke nyttegjort uten grundige undersøkelser og god geologisk kunnskap. Det samme gjelder olje og gass. Oljedirektoratet mener at det fortsatt kan finnes og utvinnes like mye olje og gass i norske havområder som vi hittil har produsert. Den tiden er imidlertid over da det nærmest bare var å bore på nærmeste ”kul” i undergrunnen. Nå må vi utvikle og bruke nye metoder, og ikke minst kreves det geologisk kunnskap for å forstå hvor oljen og gassen gjemmer seg. Klimautvikling før og nå og alternative energikilder er andre tema der geologi spiller en viktig rolle. Denne spesialavisa er laget i forbindelse med Geologiens Dag, som arrangeres årlig med mer enn 50 forskjellige arrangementer rundt om i landet. De fleste arrangementene er neste helg, 14. og 15. september. Målgruppen er i hovedsak barn og unge som skal velge utdanning, men arrangementene fatter nok også interesse hos de noe eldre. I år åpnes Geologiens Dag offisielt på Fløyen i Bergen den 14. september, samtidig som det nye navnet på fjellkjeden gjennom Norge offentliggjøres. Årets tema er altså denne fjellkjeden. En gang var den nesten like høy som Himalaya er i dag, men den er fortsatt imponerende. Den strekker seg fra Rogaland i sør til Finnmark i nord og er faktisk den lengste fjellkjeden i Europa. I denne avisa vil du kunne lese om noen av de produktene og samfunnstema som kan knyttes tilbake til fjellkjeden. Lykke til, velkommen til å besøke Geologiens Dag og husk å gi din stemme i navneavstemningen!

NGF+NGU Geologiens Dag arrangeres i fellesskap av Norsk Geologisk Forening (NGF) og Norges geologiske undersøkelse (NGU). NGF er en upolitisk, tverrfaglig og vitenskaplig forening stiftet i 1905. Foreningen samler et flertall av landets profesjonelle geovitere, men er også åpen for studenter og andre med interesse for geofagene. NGU er en forskningsbasert forvaltningsinstitusjon, underlagt Nærings- og handelsdepartementet. Institusjonen skal aktivt sørge for at geofaglig kunnskap blir benyttet til effektiv og bærekraftig forvaltning av landets naturressurser og miljø. NGU har ca. 210 ansatte på hovedkontoret i Trondheim og i Tromsø.

Solifluksjon eller jordsig Helt syd i Vestfold ligger Mølen som en del av Raet - en ca 12.500 år gammel israndavsetning dannet mot slutten av siste istid.

Prosjektleder: Christian Olowo · TEKST: Inger Johanne Linge Rein · LAYOUT: Sandra Kovacs TRYKK : Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt C media Norge telefon: 213 77 075 eller e-post: post@cmedia.no C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon · WWW.CMEDIA.NO

Norske geologer bruker gjerne en blanding av norske dagligord og engelske faguttrykk. Etter tretti års arbeid, utkom Norsk geologisk ordbok tidligere i år med ca. 10 000 oppslagsord fra geologi og tilgrensende fagfelt. Ordbokforfatterne har prøvd å forenkle og fornorske, og skape et nyttig faglig og språklig oppslagsverk. Kan bestilles hos Akademia forlag.


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening Ill.: Studio Slingshot

Eager explorations Wintershall Norge has an excellent exploration track record that is the cornerstone of the success of its Norwegian business. We have about 50 licenses in some of the most productive areas of the UK and the Norwegian Continental Shelf.

ÂŤSimus aut quatem ut arumAt Wintershall qui beriant laut harum Norge erro we make things happen. tem quam et eleness itatet Visit us at wintershall.no doluptaturia.Âť Navnet


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

skredulykker i Norge Norges landskap og klima gjør at skred er den mest vanlige naturkatastrofen her til lands. Bare de siste 200 årene har nesten 2 500 mennesker mistet livet i ulike skredulykker.

Geiranger blir tatt av en flodbølge om to år - men kun på filmlerretet.

Leirskred De største naturkatastrofene har vært forårsaket av leirfall. Dette kan forekomme på områder som er gammel havbunn, der marin leire blir «utvasket» av nedbør og endres til nærmest flytende kvikkleire. Trøndelag og Østlandet er mest utsatt, og man frykter hyppigere skred på grunn av klimaendringene.

Overvåkingtjenesten Høyt over cruiseskipene i verdens vakreste fjord truer et stort fjellparti med å slippe taket. Da trengs det geologer til å passe på.

V

i vet at deler av eller hele denne fjellsiden før eller senere vil skli ut, men all erfaring viser at vi vil vite det i god tid før så skulle skje, forsikrer geologen Lars Harald Blikra. Han forklarer at bevegelser i slike fjellpartier, som måles og overvåkes døgnet rundt, alltid viser akselert bevegelse flere uker eller måneder før skredet går.

De 5 STØRSTE ULYKKENE :

• Gauldal, Sør-Trøndelag (1345)

- ca. 500 døde

- 116 døde

(1625) - 20 døde

- 17 døde Skeafallet,

• Verdal, Nord-Trøndelag (1893) • Duedalen, Trondheim i Sør-Trøndelag • Dale, Rissa i Sør Trøndelag (1760) • Sørum, i Akershus (1768) - 16 døde

Steinsprang og mindre steinskred skjer ofte, men det er de sjeldne, men store fjellskredene som har ført til de største ulykkene. Ofte ved at fjellmassene har fallt i innsjø eller fjord og forårsaket en tsunami.

Foto. Irene Lovund

Fjellskred

Beredskap siden 2008

Lars Harald Blikra er en av flere geologer som våker over fjellet - døgnet rundt.

Lars Harald Blikra er sjefgeolog, og sammen med ti andre ansatte utgjør han Åknes/Tafjord Beredskapssenter (ÅTB) på Stranda. Senteret ble etablert i 2008 etter at et større geologisk undersøkelsesprosjekt i regi av kommunene på indre Sunnmøre var utført. Her ble det konkludert med en stor fare for fjellskred fra Åknes og flodbølger som kunne rasere indre deler av Storfjorden.

Ustabilt fjell

Åknes er en fjellparti med store fjellsprekker mellom Stranda og Hellesylt. Den bakre sprekken har utvidet seg med tilnærmet to meter siden 1950. Det ustabile partiet består av 54 million kubikkmeter stein. Og et ras vil forårsake

« Geologene vet at det neste store raset som kommer kan være Åknes i Sunnylvsfjorden. » Lars Harald Blikra

flodbølger som kan rekke inntil 60-80 høydemeter opp på land. Tsunamien kan ramme ti kommuner, og alt etter

De 5 største ULYKKENE :

• Loen, Sorg og Fjordane (1936)

- 74 døde

- 61 døde

• Loen, Sogn og Fjordane (1905) • Arnafjord, Vik i Sogn og Fjordane (1811) - 45 døde

• Tafjord, Norddal i Møre og Romsdal

(1934) - 40 døde

Romsdal (1756) - 32 døde

I 2015 kommer Bølgen

fotoarkiv Foto: Astor Furseths

• Tjellafonna, Nesset i Møre og

dulykka Den rett etter Tafjor dde 62,5 meter høyeste bølgen nå opp i fjellsiden. d, 7. april 1934 Fra bygda Tafjor

4

I høst starter innspillingen av det som blir Norges første, store katastrofefilm. Bølgen er inspirert av den dramatiske Tafjordulykken i 1934.

- Dette er en historie om vanlige mennesker som plutselig befinner seg i en ekstrem katastrofesituasjon, og hvordan de tar vare på hverandre, forteller regissør Roar Uthaug, og avslører at geologer vil få viktige roller i filmen.

En virkelighet som kan skje

- Noe av det som er mest spennende med dette filmprosjektet er at det er basert på hendelser fra nyere historie, men også at det er en virkelighet som kan inntreffe. Geologene vet med sikkerhet at et ras tilsvarende Tafjord-ulykka vil komme - de vet bare ikke når, forteller Uthaug.

Visuelle effekter

Bølgen blir Fritt Vilt-regissørens fjerde spillefilm, og innspillingen starter allerede i høst. Den 40-årige regissøren har alltid vært stor fan av katastrofefilmsjangeren med favoritter som «Armageddon» og «The Day After Tomorrow». Og han

forteller at en utstrakt bruk av visuelle effekter vil være nødvendig for å få monsterbølgen og virkningene av den til å virke troverdig på kinolerretet.

Vil lage troverdig film

Filmteamet har blant annet vært i dialog med geologer på beredskapssenteret på Stranda for å sørge for at historien ikke blir urealistisk. - Vi må nok for dramaturgiens del ta oss noen kunstneriske friheter, forteller regissøren, men legger vekt på at filmen skal virke så troverdig som mulig.


Foto: Lars Harald Blikra

Foto. Irene Lovund

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Fjellsprekken på Åkneset har utvidet seg to meter siden 1950 og før eller senere raser fjellpartiet ned i fjorden.

Overvåker flere fjell

ÅTB driver overvåkning av tre ustabile fjellparti i Møre og Romsdal. I tillegg til Åknes, følger de nøye med på Hegguraksla mellom Fjørå og Tafjord lengre inne i fjorden. Dette tredje partiet ligger sør for Trollveggen i Rauma kommune. Her frykter man at 20 million kubikkmeter stein kan rase og føre til oppdemming og flom som kan true veier, togbane og bebyggelse. Videre har senteret også det geologiske ansvaret for overvåkingen av to ustabile fjellparti i Troms (Jettan og Indre Nordnes i Kåfjord kommune).

Mange målesystemer

Beredskapssenteret overvåker med flere uavhengige målesystemer. Det er strekkstag over fjellsprekkene, laser og radar, GPS, elektroniske vinkelmålere, seismiske sensorer, og sensorer i borehull som måler hvor dypt ned det er bevegelse og dermed hvor stort fjellvolum som er i bevegelse. Vanntrykk måles også i de dype borehullene. Overvåkingen er døgnkontinuerlig, og følges opp både av en teknisk vakt som kontrollerer instrumentene og en geovakt som vurderer farenivå.

Litt råttent fjell er nok

Blikra forklarer at de ustablile partiene oppfører seg ulikt: Det ustabile fjellet ved Åknes ligger i et område med skråstilte og skivedelte fjell der noen av lagene består av svake mineraler. Dette er gamle prekambriske gneiser, men der altså mindre

soner kan være «råttent fjell», som steinmassene sklir på. Fjellpartiet Hegguraksla består av to blokker med dype vertikale baksprekker. De to blokkene sklir ikke ned, men kan stå i fare for å tippe eller velte ut før de kollapser i bunnen.

To-tre hvert århundre

I hvert århundre har det statistisk gått to-tre store fjellskred i Norge som forårsaker store ødeleggelser og mange døde. I forrige århundre omkom totalt 174 mennesker i tre store skredulykker: Tafjordulykka i 1934 og i Loenulykkene i 1905 og 1936. Geologene vet at det neste store raset som kommer kan være Åknes i Sunnylvsfjorden. Men denne gangen får folket langs fjorden varsling i god tid.

Statistsøknader

- Vi har fått mye positiv respons på filmprosjektet. Både fra pizza-arbeidere på Stranda som vil være statister, og fra de som synes det er bra at det settes et søkelys på rasfaren, forteller han. I lokale medier har det nemlig vært en viss uro over hvorvidt dette vil gå ut over turistbesøket, mens andre mener det tvert i mot kan øke interessen for området. «Bølgen» har et budsjett på 50 millioner kroner. Innspillingen i Geiranger blir sommeren 2014, og planlagt premiere er i 2015.

For første gang er det nå gjort en helhetlig og samlet vurdering av hvor mye naturkatastrofer koster verden. En ny FN-rapport, der man har foretatt en samlet vurdering av samfunnskostnadene forbundet med naturkatastrofer, viser at de økonomiske tapene er dobbelt så store som tidligere beregnet. Siden år 2000 har naturkatastrofer kostet verdenssamfunnet ca. 15 000 milliarder kroner. NGI, Norges Geotekniske Institutt, har bidratt med vesentlige deler av faktagrunnlaget og beregningene i GAR 2013, FN-rapporten om risiko for naturfarkatastrofer.

Få deg en GeoTreat Forskere fra Norges geologiske undersøkelse (NGU) står bak appen GeoTreat. Det ligger ca. hundre geologiske severdigheter i appen, men målet er få inn mer enn tusen geologisk interessante steder i Norge. GeoTreat er et nordisk samarbeid, og kan derfor brukes på turer rundt i våre naboland. Last ned, finn området du er i og lær om stedets geologiske historie mens du er i farta.

Snøskred Foto: Karsten Schnack / Biofoto / NTB SCANPIX

størrelsen på skredet og årstiden, ligger antall mennesker i faresonen mellom et par hundre og opp til 5-6 000. - Vi vet ikke om det kommer i et helt stykke eller om det kommer i mindre deler, men vi må uansett ha en beredskap for verst tenkelig scenario, forteller han.

Naturkatastrofer koster 15 000 mrd

Snøskred er den typen som står for flest skredulykker i Norge. Etter år 1900 har det skjedd dødsulykker av snøskred i alle landets fylker med unntak av Oslo, Akershus og Østfold. I de senere år er det en økende tendens til snøskredulykker ved fritidsaktiviteter.

De 5 største ULYKKENE :

• Kletthamran, Oppdal i Sør-Trøn

delag (1868) - 32 døde

• Skylstad, Ørsta i Møre og Romsdal (1679) - 28 døde

• Valset, Ørsta i Møre og Romsdal

(1679) - 27 døde • Otåla, Ørsta i Møre og Romsdal (1770)

- 27 døde

- 19 døde

• Steine, Vestvågøy i Nordland (1906)

Geiranger blir tatt av en flodbølge om to år men kun på filmlerretet.

/Kilde: Skredulykker i Norge, av Astor Furseth. På oppdrag fra NGU har Furseth laget en historisk dokumentar om de mest alvorlige leirskred, snøskred og fjellskred som har rammet Norge de siste 500 årene./

5


Foto: Privat

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Arvesølvet i fjellheimen De norske fjellene skjuler verdier for 2 500 millarder kroner. Og fremdeles kan vi finne mye mer.

Turleder Johannes Seljebotn deler opp den store kvartsforekomsten de fant i eleveleiet. Thomas Hunstad 13 år, Helen Christiansen (leder) og Nicolai Haukedal 10 år, følger spent med.

Geologspirer på skattejakt - Vi fant kjempedigre kvarts i elva, og da vi delte dem fant vi epidotkrystaller! Det ble tungt i sekkene til barna som tilbrakte St.Hansaften på geologisk felttur til Øystese for å lete etter pyritter og granater.

D

et var Hordaland Junior Geologiforening som arrangerte steinjakten sammen med Johannes Vik Seljebotn, lokalkjent guide og fersk bachelor i geologi fra Universitetet i Bergen. Han viste vei til gruveganger og elvesøkk der de yngste kunne hakke løs granater og pyritter til egne mineralsamlinger. I elva fant de i tillegg en mengde glassklare kvarts, der noen viste seg å inneholde epidotkrystaller.

Familieaktivitet

Den bergenske foreningen består av 19 steinsamlere i alderen 6-16 år. En gang i måneden drar de på felttur rundt i Hordaland der det er mulighet for å gjøre geologisk spennende funn. Det er i stor grad en familieaktivitet. - Det må være med en foresatt per barn både på turene og møtene siden vi bruker hammer og meisel, samt store maskiner til kutting og sliping, forteller styreleder i foreningen, Helen Christiansen. Helen er en av flere foreldrene som er motor i foreningen - og de voksne er minst like steininteresserte som barna. Eirinn er en av dem som har samlet på stein og krystaller i flere år. - Jeg synes det er gøy fordi jeg får være ute i naturen og lete etter stein i forskjellige farger og former. Ellers så er det gøy å gjøre noe aktivt sammen med mamma i fritiden siden vi begge liker å lære om geologi, forteller Eirinn på 14 år.

Trenger lokale Tom Heldal, avdelingsdirektør for georessurser i NGU.

6

Bergen og Omegn Geologiforening ble lagt ned i vår. For å berge

juniorforeningen, ble foreldrene bedt om å overta styringen av aktivitetene for de yngste. - Det har vært en vanskelig prosess siden vi mistet lokalene våre med nedleggelsen av moderforeningen, forteller Helen. Selv om de arvet både møbler,

kan oppbevare utstyr og steinsamlinger, men også et lokale som tåler at det slipes, kuttes og hakkes i stein. Vi prøver å få en dialog med kommunen, men det har ikke vært lett, sier hun, og legger til at de håper å finne en løsning til høsten.

Står på stand

« Det er gøy å gjøre noe aktivt sammen med mamma på fritiden siden vi begge liker å lære om geologi.» Eirinn Chr. Vågene mikroskop og maskiner, har de ikke noe lokale å sette dem inn i. - Vi trenger et godt møtelokale der vi

Foreningen drar på felttur en gang i måneden til områder der det er interessante geologiske funn, og den er åpen for alle som er interesserte i stein og mineraler. Ingen forkunnskaper om geologi er nødvendig. På Geologiens Dag 14. september blir flere av geologispirene å treffe på Torgallmenningen der de vil vise fram steinsamlingene sine. Foreningen blir også å treffe på stand på Storstuen på Melkeplassen 24. oktober når Laksevåg og Fyllingsdalen Kulturdager går av stabelen.

Foto: Francisco Munoz

Foto:NGU

Mens Finland og Sverige har gjennomført geofysisk kartlegging av nesten hele sitt landareal, har Norge kun kartlagt om lag 30 prosent. I 2011 startet derfor et omfattende kartleggingsarbeid som skal gå over sju år. Målsetning er at 75 prosent av Norge skal være geofysisk kartlagt innen 2018. Norges geologiske undersøkelse (NGU) har en nøkkelrolle i kartleggingen av mineralressursene her i landet ved å gjennomføre blant annet geofysiske fly- og helikoptermålinger Norge rundt. - Vi flyr ca. 60 meter over bakken og måler naturlig radioaktivitet, samt magnetiske og elektromagnetiske egenskaper i berget, forteller Tom Heldal, avdelingsdirektør for georessurser i NGU. Dette gir kunnskap om berggrunnen, og om hvilke metaller og mineraler som kan ligge der. - Vi har allerede mye god kunnskap om geologien og hvor det er høy sannsynlighet for funn av mange «tradisjonelle» metaller og mineraler, men det vil helt sikkert dukke opp overraskende funn, særlig når det gjelder spesialmetaller og sjeldne jordarter, tror Tom Heldal. NGU har beregnet at norske kjente og undersøkte metallressurser med dagens priser har en verdi på rundt 1 400 milliarder kroner. I tillegg er det byggeråstoff som sand, grus og pukk til en verdi av nærmere 500 milliarder kroner, naturstein til 200 milliarder og industrimineraler til en verdi av 400 milliarder kroner. Totalt er dette verdier for 2 500 milliarder kroner. Og med økt kartlegging og nye funn vil disse verdianslagene i berggrunnen stige. Det er kanskje derfor en optimistisk nærings- og handelsminister Trond Giske mente vi sto foran «tidenes skattejakt» da han lanserte Strategi for mineralnæringen tidligere i år.

Eirinn Chr. Vågene har samlet på stein i fire år. - Jeg synes det er gøy fordi jeg får være ute i naturen og lete etter stein i forskjellige farger og former, sier hun.


Foto: Irene Lovund

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Fjellkrønike for barn Gaute Gneis får eit oppdrag - er tittelen på den første barneboka i en serie som skal forklare hvordan fjorder og fjell ble dannet i verdensarvområdet rundt Geiranger. Forfatter er Merete Løvoll Rønneberg, formidlingsleder i Stiftelsen Geirangerfjorden verdensarv. Hun er selv oppvokst i dette fjordområdet som i 2005 kom på UNESCOs verdensarvliste sammen med Nærøyfjorden. Og som tidligere grunnskolelærer, fembarnsmor og med en fjellinteresse godt over normalen, hadde hun det aller beste utgangspunktet for formidling til barn og unge.

Moder Mantel vil lage fjordlandskap

Denne første boka forteller om da Moder

Mantel bestemte seg for å skape det vestnorske fjordlandskapet. Hun gir oppdraget til Gaute Gneis, og på veien opp mot overflaten får han med seg Gloria Glimmer, Frode Feltspat og Kari Kvarts. Alle karakterene med personlighet og egenskaper som passer til mineralet: Det er Kari Kvarts som er frampå og sjelden lar seg påvirke av noen. Gloria Glimmer som er raus og deler av seg selv. Og senere dukker Arne Amfibolitt opp. En urolig og ustabil kar som også går under navnet Gufne Gneis. - Jeg fikk mye hjelp og inspirasjon til karaktertrekkene fra Torgeir Garmo som driver Fossheim Steinsenter i Lom, forteller hun.

Lokal inspirasjon

Mye hjelp har hun også fått fra skoleelever i bygdene langs fjorden. - En gutt fra Eidsdal laget utseendet til

Formidlingsansvarlig, fembarnsmor og fjellentusiast, Merete Løvoll Rønneberg, med boken om Gaute Gneis.

Gaute Gneis etter inspirasjon fra fjellmassivet Skorene der han bor, forteller hun. I tillegg har elever på design og håndverk ved Borgund videregående skole laget kostymer til flere av karakterene.

Brefolket og elvefolket

Det er planlagt flere oppfølgere, der brefolket og elvefolket skal fortelle om hvordan de har formet landskapet, og hvordan planter og dyr finner livsgrunnlag her, og hvordan menneskene gjennom generasjoner har gjort

seg nytte av naturen og formet kulturlandskapet.

Hvis steiner kunne snakke

Ideen til historien kom selvsagt til på en fjelltur, smiler hun. «Tenk hvis disse steinene kunne snakke». Og resultatet ble altså starten på en geologisk slektskrønike som spenner over millioner av år, der bergarter, mineraler, elver og isbreer blir levende og forteller historien om hvordan fjordlandskapet ble til.

Shell har deltatt aktivt på den norSke kontinentalSokkel i neSten 50 år. vi har fortSatt blikket rettet fremover, mot leting i nye Spennende områder og gjennomføring av Store kompliSerte proSjekter.

BLI MED PÅ LAGET. Vi rekrutterer. www.shell.no/jobb

7


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

De e jo Slogen, då vettu! - Jeg visste ikke at vi hadde Europas lengste fjellkjede i Norge, så dette er veldig gøy, sier Norges fjelltursjef gjennom åtte år, Kristin Krohn Devold.

S

om generalsekretær i Den Norske Turistforening vet hun bedre enn noen hva en internasjonal «branding» av Den norske fjellkjeden kan bety for det regionale reiselivet i Norge.

Å samle på fjellkjeder

«Dersom fem millioner nordmenn er stolt av og bruker norsk natur og kultur blir vi gode ambassadører.» Kristin Krohn Devold Økt fjellinteresse

Interessen for fjellturer blant nordmenn har manifestert seg i en voldsom økning av medlemmer i Den Norske Turistforening. - Vi kan nærmest si at det har blitt en folkebevegelse av turgåere med 50 000 flere medlemmer bare de siste seks årene, forteller Krohn Devold. Hun tror hennes

8

bidrag gjennom åtte år i sjefsstolen har vært større vekt på ungdom, action og synlighet. Før var turene lengre og overnattingene flere. Nå er det dobbelt så mange fjellvandrere, men turene er kortere både i kilometer og døgn. I tillegg viser undersøkelser at 80 prosent av oss ønsker å benytte oss mer av turmulighetene Norge gir. Der en del utlendinger er mer opptatt av ekspedisjoner og strabasiøse toppturer, er turgående nordmenn mer opptatt av kos og det sosiale. - Det er damegjengen med rødvin i sekken som vil komme fram til hytta i tide til å lage middag. Venneturer der det sosiale er viktigst ser vi er en sterk trend, forteller hun.

Helseaspektet

For vel så viktig som å trekke flere turister til norske fjell, er det å få flere inaktive nordmenn ut på tur. - Det kan være med på å stoppe den drastiske økningen i livsstilsykdommer og forebygge helseplager, sier hun.

- Naturen er ikke en privat idrettshall for ekstremsportere - den er for alle, sier hun og legger til at terskelen må gjøres lavere i framtiden. I DNT merker de stor etterspørsel etter nybegynnerkursene siden mange mangler grunnleggende kunnskap om fjell og turgåing.

Energipåfyll

- Selv blir jeg mer og mer glad i fjellet, forteller hun. Kristin trives særlig i fjell som ligger nær fjord eller vann. Det er ingen steder hun puster så lett eller slapper av så godt som i fjellene. Da slås mobilen av, klokken tas av og hun følger sola. - Det er familieturer på hytta og fjellturer med venner som best fyller energilagrene, forteller hun.



Fra tursjef til reisesjef

Fra høsten trer hun inn i stillingen som ny administrerende direktør i NHO Reiseliv. - I åtte år har jeg vært «tursjef», og nå blir jeg «reisesjef», men det vil fremdeles dreie seg om det samme: tur og reise, god mat og drikke ved overnatting og transport, sier hun. Henns mål er at alle nordmenn skal føle eierskap til norsk reiseliv og være stolt av det vi har i Norge som er unikt. - Dersom fem millioner nordmenn er stolt av og bruker norsk natur og kultur blir vi gode ambassadører, forteller hun. Og som ekte sunnmøring er hun ikke i tvil om hva som er favorittfjellet: De e jo Slogen, då vettu.

Foto: DNT

Kristin Krohn Devold blir mer og mer glad i de norske fjellene. Nå har hun etter åtte år som generalsekretær i Den Norske Turistforening, blitt administrerende direktør i NHO Reiseliv

Vår 36. nasjonalpark Láhko nasjonalpark i Nordland ble offisielt åpnet 10. august. Láhko er Norges 36. nasjonalpark på fastlandet og omfatter 188 kvadratkilometer. Parken ligger i det lulesamiske området nær Saltfjellet-Svartisen nasjonalpark, og sammen utgjør de noen av de største villmarksområdene i Nordland. I nasjonalparken finner vi det største sammenhengende området av alpin karst i Norge. Karst er et begrep som omfatter geologiske landskapsformasjoner dannet gjennom oppløsing av oppløselig berggrunn - i dette tilfellet kalkfjell. Det spesielle kartslandskapet, og den spesielle berggrunnen med tilhørende rikt planteliv, er hovedbegrunnelsen for vernet.

Foto: DNT

- På sikt kan dette bli verdifullt. Vi vet blant annet at mange turgåere og fjellvandrere samler på fjell. En av de største utfordringene innen fjellsport er «The Seven Summits», der man skal bestige de sju høyeste fjellene på sju kontinenter, og på samme måte er det mange fjellentusiaster som samler på fjellkjeder, forteller hun. Mange regioner har fjell som betyr mye for reiselivet lokalt, men tilhørigheten til en fjellkjede kan bety et større potensial for internasjonal markedsføring. Krohn Devold er ett av jurymedlemmene som skal bestemme hvilke navneforslag som går videre til avstemningen når navnet på fjellkjeden skal bestemmes i begynnelsen av september. Hun har ikke spilt inn noen navneforslag, men avslører at hun har en forkjærlighet for navn med norrøn klang.

Store og små ka n nyte vernet natur i nasjonal parker over hele landet.


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

ACHIEVE TOGETHER

Continuing to build on our recent exploration success.

DO YOU BELIEVE IN THE POWER OF PEOPLE, WORKING TOGETHER TO ACHIEVE GREAT THINGS?

As a result of successful exploration in recent years, Svenska Petroleum Exploration is ready for the next big leap. Several discoveries in Norway and West Africa are evaluated for development which will lead to increased oil and gas production and future growth.

Svenska Petroleum Explorati on is a privately owned Swedish company with a successful track record in fi nding oil and gas. Svenska’s acti viti es extend across the Balti c Sea, infrastructure dense Norway and the hydrocarbon rich basins of West Africa. Consolidati ng our existi ng off shore portf olio and entering new onshore regions is a priority.

cgg.com/careers

Svenska Petroleum Exploration AB, info@svenska.com, www.svenska.com

13A-HU-508-V1_GlobalJob.indd 2

29/07/13 11:06

Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet – et ledende miljø for petroleumsrettet forskning og utdanning Da Ekofisk ble funnet og kom i produksjon i 1971, var det ingen petroleumsrettet forskning eller utdanning i Norge. En fremsynt professor i gruvedrift, Ivar Berge, og hans assistent Ole Bernt Lile tok initiativet til å opprette et institutt ved NTH, nå NTNU, i 1973, og dette instituttet er nå et av de største instituttene i verden når det gjelder petroleumsutdanning på masternivå, med en sterk portefølje av forskning knyttet til leting og utvinning, i nært samarbeid med ledende utenlandske universiteter. Et internasjonalT studentmiljø

Etter å ha utdannet rundt 2000 masterkandidater og 150 ph.d.-kandidater over de 40 årene som er gått siden oppstart, er instituttet blitt svært internasjonalt, med over 50 % av studentene fra land utenfor Norge. Over 50 land er representert i NTNU Petroleums alumni, og et typisk klasserom rommer 25 nasjonaliteter. Det internasjonale studentsammensetningen er en viktig driver for utdanning og forskning. Engelsk har vært undervisningsspråk siden 1993.

Mange kvinnelige studenter

De siste årene har mange jenter søkt seg til petroleumsstudiene ved NTNU. Klassen som ble tatt opp høsten 2013, hadde 45 % jenter.

NTNU bidrar til bærekraftig utdanningsutvikling i sør

Instituttet har inntatt en sterk forpliktelse til å bidra til utvikling av bærekraftige universitetsmiljøer i sør, og har i mange år deltatt i mange slike prosjekter. I dag pågår utviklingsprosjekter

i samarbeid mellom NTNU og universiteter i Angola, Aserbajdsjan, Bangladesh, Mosambik, Nigeria, Pakistan, Tanzania, og Venezuela, støttet av NORAD og bl.a. Statoil.

Nært samarbeid med næringen

Instituttet samarbeider med så godt som alle aktører på norsk sokkel, med en strategi å sikre relevans i utdanningen og forskningen gjennom tilgang til reservoardata, sentrale problemstillinger og gjesteforelesere. Mange av masterstudentene fullfører masteroppgaven i nært samarbeid med et oljeselskap eller en leverandørbedrift. Instituttet har i dag 18 professor II-stillinger, i all hovedsak personer som er ansatt i næringen, som jobber 20 % av tiden ved NTNU med undervisning og studentveiledning.

Et typisk klasserom på NTNU rommer opptil 25 nasjonaliteter.

Relevante geologiske feltkurs

Et viktig element i petroleumsutdanningen er relevante geologiske feltkurs. I samarbeid med industrien har instituttet utviklet feltkurs på Svalbard, i Pyreneene, i England og i Oman. Disse kursene er sentrale i utdanningen og bygger et godt grunnlag for forståelsen for letemodeller og petroleumsteknologiske utfordringer.

Studenter bruker Svalbard for å bygge geologisk kunnskap.

Moderne teknologi

Instituttet tok i 2006 et inititativ for å etablere et senter for integrerte operasjoner ved NTNU. Sammen med partnerne IFE (Halden) og SINTEF, ble det ved NTNU i 2007 etablert et senter for forskningsbasert innovasjon (SFI) innen integrerte operasjoner. Senteret har i dag 14 olje- og leverandørbedrifter som industripartnere samt forskningspartnerne Forskningsrådet, NTNU, IFE og SINTEF.

Moderne teknologi i undervisningen.

NTNU Petroleum • Adresse: S. P. Andersens vei 15.A, 7491, Trondheim • Tlf.: 73 59 49 25 • Faks: 73 94 44 72 • E-post: ipt-info@ivt.ntnu.no • web: www.petroleum.ntnu.no

9


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Europas lengste fjellkjede:

Norsk og navnløs Den ligger i Norge, men Europas lengste fjellkjede er både ukjent og uten navn. På Geologiens Dag 14. september skal den endelig få sitt eget navn til glede for både nordmenn og utenlandske turister. Norgesryggen, Stoltenbergene, Vikingfjella og Oljeberget: Det har kommet inn over 5 000 navneforslag på fjellkjeden vår etter at Norsk Geologisk Forening, Den Norske Turistforening og ut.no lyste ut navnekonkurransen. - Dette engasjerer tydeligvis, men så er vi jo et folk med et sterkt forhold til fjellheimen vår, sier geolog og forfatter Henrik H. Svensen, som er svært spent på hvilket navn det norske folk vil stemme fram.

kanskje fordi det aller meste av fjellkjeden ligger i Norge. - Mange tror fjellkjeden heter "Langfjella" eller "Kjølen", men disse dekker bare en del av en større fjellkjede - og du finner dem ikke på et eneste kart, påpeker Svensen. Langfjellene brukes kun som et metereologisk begrep for å skille mellom Øst-Norge og Vest-Norge. Kjølen er fra gammelt av et kallenavn på grensefjellene mellom Norge og Sverige.

Fra Agder til Finnmark

Gjenoppdaget fjellkjeden

Norges ryggrad av fjell starter i det små i heiene i Vest-Agder, fortsetter gjennom midten av Sør-Norge, Trøndelag, Nordland og Troms før den ender i Vest-Finnmark.

Det var Svensen som for to år siden gjorde oppmerksom på at den lange fjellkjeden som strekker seg gjennom både Norge og Sverige mangler et navn. Geologen er seniorforsker ved Senter for Jordens utvikling og dynamikk (CEED) ved Universitetet i Oslo, og langt over gjennomsnittet opptatt av fjell. Det var under forarbeidet til boka «Bergtatt» (2011) han leste om den svenske geologen Erik Ljunger som i 1940-årene beskrev en sammenhengende, skandinavisk fjellkjede. Ljunger kalte den «Skandesfjellene» - tydelig inspirert av fjellkjedene Andes og Alpene.

Du kan stemme

Siden den fjellglade geologen har fått tildelt æren av å «oppdage» fjellkjeden, var han selvskreven som medlem av juryen som plukket ut de sju navnefinalistene. Du kan fremdeles stemme på din favorittkandidat på nettstedet www.ut.no fram til 12. september (kl. 9.00). Vinnernavnet blir offentliggjort på Geologiens Dag den 14. september.

Verken Langfjella eller Kjølen

Skandesfjellene slo aldri an her til lands,

Fjellentusiast og geolog, Henrik H. Svensen, er mannen som gjorde oss oppmerksom på at den norske fjellkjeden mangler navn.

Historien til de

Hvorfor har vi fjell i Norge, og hvor gamle er de egentlig?

D

e aller fleste fjellkjedene i verden ligger der kontinentalplater kolliderer og presser jordskorpen opp til høye fjell. Tenk bare på Himalaya, der Den indoaustralske platen kolliderer med Den eurasiske platen, eller Alpene, der Den afrikanske platen kolliderer med Den eurasiske platen. Men Norges fjellheim ligger langt unna nærmeste plategrense. Derfor har det lenge vært et mysterium blant geologer og geofysikere hvorfor vi er lever i et fjell-land.

Den kaledonske fjellkjeden

Merkelig nok vet vi mer om en fjellkjede som eksisterte for flere hundre millioner år siden – den gang Norge virkelig lå ved en kolliderende plategrense - Den kaledonske fjellkjeden. Den kaledonske fjellkjeden

oppstod ved at platen med Nord-Amerika og Grønland kolliderte med Baltika (Europa) for mer enn 450 millioner år siden og dannet en fjellkjede som strakte seg fra dagens Svalbard, sørover gjennom Skandinavia, de Britiske øyer, og mot sørvest inn i det østlige USA.

8000-meters topper på Vestlandet På sitt mest imponerende hadde fjellkjeden en bredde på flere hundre kilometer og var på høyde med dagens Himalaya. Geologene tror at fjellkjedens høyeste topper kan ha raget over 8000 meter til værs. Etter at fjellkjeden var dannet, begynte en langsom nedbryting, og den vanligste oppfatningen blant dagens geologer er at fjellene var fullstendig slitt bort av vær og vind allerede for 300 millioner år siden.

De 7 finalistene og du kan stemme fra

?

Eventyrfjella

Det Skotske høyland

e en

Ka rp at

e

Foto: www.fjellkjeden.no

10

Pyrene

ene

ne

lle Atlasfje

Ap p

De

n Alpe

en

di na ris

ni

ne

ne

ke

alp

er Hva skal fjellkjeden vår hete?

Ordet eventyr forbinder vi gjerne med folkeeventyrene, og navnet kan gjerne knyttes til overnaturlige vesen som opptrer der. Men eventyr kan også bety spennende hendelse eller noe underfullt og vakkert. Det kan være eventyrlig å ferdes i den norske fjellkjeden! En slik tolkning blir mer i samsvar med det engelske adventure, som etymologisk er samme ord som eventyr.

Skandesfjella

Mange har ønsket å ha med et alternativ som gir tilknytning til Skandinavia. Den skandinaviske fjellkjeden er et begrep som brukes av enkelte geologer i vitenskapelig litteratur. Vi har latt Skandesfjella representere dette navnemotivet. Det blir også et ordspill på den søramerikanske fjellkjeden Andes.

Navnet oppfyller ikke kriteriene helt, i og med at Skandinavia referer til et langt større geografisk område enn det den norsk-svenske fjellkjeden dekker.

Jutulryggen

Jutulen i norsk folketro er et bergtroll eller en rise, rikt representert i mange eventyr og sagn. Ofte handler det om at jutulen ikke rekker inn i berget før sola står opp, og dermed sprekker han og går i stein. Det er også sterk tradisjon for jutul i norske stedsnavn; det mest kjente er trolig Jutulhogget.

Trollfjella

Trollet er om mulig en enda mer kjent skikkelse enn jutulen i norsk folketro. De holder til i fjell og kan på samme måte som jutulen bli til stein dersom


Foto: Ingunn Teigen

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Norges vulkaner Norge har vulkaner, men de er under vann. Mellom Svalbard og Jan Mayen er det flere undersjøiske vulkaner som spyr ut flere hundre grader varmt, mineralrikt vann. Forskerne kaller området Lokeslottet. Universitetet i Bergen har utforsket dyphavene siden 1997, og de første varme kildene i norske farvann ble funnet i 2005. I sommer fant forskerne fem nye varmekilder. Den dypeste ligger 2500 meter under havet, mens den grunneste ble oppdaget på toppen av en undersjøisk vulkan bare 20 meter under havoverflaten – en stor norsk vulkan som har vært ukjent helt til nå.

EXPLORE OUR WORLD ARE YOU LOOKING TO DISCOVER A WORLD OF EXCITING OPPORTUNITIES?

norske fjellene

Overraskende nok kjenner ikke fagfolkene svaret på dette. Vokser fortsatt?

Så hva er grunnen til at det går en fjellkjede gjennom hele landet, fra heiene i Agder og Rogaland til de forblåste øyene ytterst i Finnmark, til tross for at landet vårt ikke ligger i nærheten av en plategrense med kraftige jordskjelv og aktive

Det har lenge vært et mysterium blant geologer og geofysikere hvorfor vi lever i et fjell-land.

vulkaner? Teoriene har vært mange: Fra vulkansk aktivitet på Island til dytt fra midthavsryggen i Atlanterhavet. De siste tiårene har flere geologer spekulert på

om det var varme fra mantelen under jordskorpa som har presset opp fjellene for 40 millioner år siden. Mange geologer mener altså at dagens fjellkjede er av relativt ny dato. Det finnes også en gruppe forskere som hevder at den norske fjellheimen slett ikke er av «nyere dato». De mener at Den kaledonske fjellkjeden aldri ble slitt helt ned, men at den ble utsatt for gradvis slitasje, helt frem til idag. Tilhengerne av denne forklaringen mener altså at dagens fjellkjede er restene av den svært gamle kaledonske fjellkjeden. Det er mange som arbeider med å finne svaret på hvorfor vi har høye fjell og en fjellkjede i Norge i dag. Kanskje er det morgendagens geologer som vil løse mysteriet?

cgg.com/careers

13A-HU-508-V1_GlobalJob.indd 1

29/07/13 10:53

GEOLOGI SOM YRKE Som geolog ved NGU skaper du verdier, og bidrar til å gjøre landet vårt tryggere.

am til 12. september kl. 09.00 www.fjellkjeden.no de er ute etter soloppgang. Det er en veldig rik tradisjon for troll som ledd i stedsnavn, som Trolltindane.

Midgardsfjella

Dette representerer norrøn mytologi som navnemotiv. Midgard var fellesbetegnelse på gudenes og menneskenes område, i motsetning til Utgard, der jotnene bodde. Midgard er tatt i bruk bl.a. som navn på gassfelt, men Midgardsfjella er ledig!

Nordryggen

Nord- viser til at fjellkjeden ligger langt mot nord og peker nordover. En rygg brukes i stedsnavn metaforisk om natur- eller terrengformasjon som minner om ryggen på et menneske eller dyr, helst om (øvre del av)

Se video!

langstrakt fjell eller høydedrag.

Velg rett yrke

Vikingfjella

På godt og vondt er vikingene velkjent både nasjonalt og internasjonalt som nordiske sjøkrigere, sjørøvere og handelsmenn. Dersom en ønsker å velge navnemotiv fra vår norrøne fortid, peker dette seg ut.

Kriteriene:

• Navnet skal ha god norsk og skandinavisk klang • Navnet skal ha god internasjonal klang - at det klinger godt på engelsk og tysk er viktig • Navnet skal referere til norsk og svensk kultur og natur • Navnet skal være avgrenset til norsk og svensk areal

Hvordan bli geolog, og hva jobber vi med? På vår nettside kan du lese mer om geologi som yrke. Her finner du også en oversikt over studiesteder.

www.ngu.no/bligeolog

11


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Studere

geologi?

Åtte universiteter og høyskoler i Norge tilbyr studier i geologi og geofysikk. Hvert studiested har sine spesialområder og -tilbud. Dette kan i neste omgang ha betydning for fremtidige jobbmuligheter.

HØGSKOLEN I SOGN og fjordane

UNIVERSITETet I BERGEN

UNIVERsitetet i tromsø

Dersom du vil vite mer om hva de ulike studiestedene har av tilbud, bør du gå til nettsidene deres eller ta direkte kontakt. Opptakskrav er generell studiekompetanse og realfagskombinasjon.

Institutt for geovitenskap Sentrale geologiske og geofysiske disipliner med vekt på marine geofag, petroleumsfag, geodynamikk, kvartærgeologi, klima og seismologi. • Bachelor og masterprogram i geovitenskap

Er du interessert i klimaendringer og naturkatastrofer? Et stadig mer ekstremt klima øker skred- og flomaktiviteten, og det er økende behov for kompetanse knyttet til skred, flom, tsunami og andre geofarer. • Bachelor i geologi og geofare

Fokus på nordområdene og Arktis, klimaendringer og havstrømmer, geofarer, landskapsutvikling, berggrunns- og strukturgeologi og georessurser. • Bachelor og masterprogram i geologi

www.uib.no/geo

Geofysisk institutt Stormkast, havstrømmer, regnskyll, snøskred, CO2-opptak og hetebølger - hvordan driver naturkreftene verden? • Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi • Fellesnordisk masterprogram i marine økosystem og klima • Masterprogram i meteorologi og oseanografi

www.uib.no/gfi

Universitetssenteret på Svalbard (UNIS)

På verdens nordligst senter for høyere utdanning, fokuseres det blant annet på Svalbard, marin geologi, permafrost, glasiologi og strukturell geologi. • Delkurs på bachelor- og masternivå

Universitetet i oslo

Hvordan ble naturressursene våre til? Lær om olje og gass, vann og vannforsyning, snø og is, vær og klimaendringer - eller om bruk av kart og satellittbilder. Institutt for geofag • Bachelor i geofag: Geografi og hydrologi, og Geologi og geofysikk • Masterstudie i geofag Du kan spesialisere deg innen geologi, naturgeografi, hydrologi, geofysikk, geomatikk, meteorologi og oseanografi.

www.mn.uio.no/geo

UNIVERSITETet I STAVANGER Institutt for petroleumsteknologi

Tilbyr studier i petroleumsgeologi. Kunnskap om interne og eksterne prosesser på jorda er nødvendig for å forstå petroleumsreservoarer. • Bachelor i petroleumsgeologi (ingeniørfag) • Master i petroleumsgeologi

NTNU

Institutt for geologi og bergteknikk Hvordan bygge sikre tunneller? Hvordan forutsi skred og flom? Hvordan benytte verdiene i berggrunnen til beste for samfunnet? • Bachelor og masterprogram i geologi Mastergradsoppgaven i geologi tilbys innen følgende fordypninger: Miljø- og geoteknologi, berggrunns- og ressursgeologi eller arktisk geologi

www.ntnu.no/igb

Insititutt for petroleumsteknologi og anvendt geofysikk Boreteknologi, formasjonsevaluering, petroleumsgeofysikk, -geologi og -produksjon. • Master i petroleum

www.ntnu.no/ipt

12

UNIVERSITETet FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP

Plante- og miljøvitenskap. Om endringer i både naturmiljø og klima gjennom vår nære geologiske fortid samt utnyttelse av georessurser som grunnvann og mineraler. Betydningen av geologi og geodiversitet for biologi, planteproduksjon, arealplanlegging og forvaltning. • Bachelor i miljø og naturressurser • Master i miljø og naturressurser


Foto: Ruth Adele Eltervåg

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Der geologene klekkes Geofaglinja på St. Olav videinnen geologi. - Jeg har ikke bestemt meg for hva jeg skal regående skole innehar trolig skrive om i masteroppgaven, men det er vel en rekrutteringsrekord: I ikke usannsynlig at jeg ender med petroleum de fleste andre rogalendingene som 2011 gikk elleve avgangselever som studerer geologi, ler hun. videre til høyere utdanning innen geologi. Nedarvet geologiinteresse

N

esten halvparten av de 23 elevene som tok geofag 2 på stavangerskolen likte faget så godt at de valgte det som yrkesretning.

Fordel på høyere studier

Stine Hemnes Sletter er en av de elleve fra 2011-kullet ved St. Olav vgs som valgte å studere geologi, og en av åtte som valgte Universitetet i Bergen (UiB) som studiested. Hennes opplevelse er at studentene med geofag i bagasjen hadde en fordel da de kom på universitetsnivå. - Det var særlig i begynnelsen av studiet vi kunne flyte på kunnskap fra videregående. Det var dessuten en stor fordel at vi hadde lært rapportskriving. Vi måtte hjelpe flere av de andre studentene, forteller Stine. Hun synes det er vanskelig å velge retning

Tor Ellingsen gikk ut fra St. Olav i 2010, og dro også til Bergen for å studere geologi. Han er mer sikker på retning: - Jeg skal spesialisere meg på petroleumsgeologi eller reservoargeologi, sier han bestemt. Han er arvelig belastet med foreldre som begge jobber i oljebransjen. - De har alltid anbefalt geofag, og sagt at dette er et spennende og smart utdanningsvalg, forteller han. - Jeg likte veldig godt at faget var så praktisk rettet i kombinasjon med teorien, forteller han.

Skulle øke realfagsinteressen

Geofag ble innført som programfag i videregående skoler i 2007 og omfattet da alle emnene fra geologi, geofysikk og naturgeografi. Dette ble en utfordring både faglig og didaktisk siden de færreste skolene hadde

Lektor og geolog John-Erik Sivertsen er allerede i gang med nye kull av geofagelever på St.Olav vgs.

lektorkompetanse innen disse fagområdene. Ved St. Olav var de derimot heldigere stilt. De hadde lektor og geolog John-Erik Sivertsen i lærerkollegiet. - Jeg har nesten vært en liten fagavdeling for meg selv, ler han og legger til at det har vært svært spennende å bygge opp geofagtilbudet i sentrumsskolen i Stavanger. - Det har vært høye karakterkrav for å komme inn på St. Olav, så vi har vært heldige med elevgruppene våre, sier han.

Fra oljen til kateteret

- Jeg jobbet i oljebransjen fra 1992 til 2000, men da jeg og kona fikk barn hoppet jeg av og tok pedagogikk (PPU), forteller han. Med praktisk erfaring og kontaktnett i oljeindustrien, har det vært lett å få til samarbeid med eksterne aktører. St. Olav har

blant annet et faglig samarbeid med Exxon Mobil der oljegeologer presenterer seismiske data fra Jotunfeltet. De forklarer for elevene hvordan de seismiske linjene kan tolkes, og deretter får elevene praktiske oppgaver. En tredagers felttur til Pyreneene er dessuten et av de absolutte høydepunktene på de to årene med geofag på videregående. - Det er et ypperlig valg for elever som ønsker realfagskompetanse, men som også vil kombinere teori med praktisk feltarbeid. Og når markedet nærmest er umettelig etter flere geologer, er det dessuten et trygt karrierevalg, mener de tre. Med rekrutteringstakten til St. Olav, ser det ut til at Rogaland ikke går tom for geologer de aller nærmeste årene.

-Å jobbe med seismikk er som en skattejakt! Sylvia B. Hammersvik begynte som geolog i Fugro MultiClient, nå en del av CGG, i mars 2012. Hun har en Master i petroleumsgeologi fra NTNU i Trondheim, med spesialisering innen bassengmodellering, hydrokarbonressursevaulering og risikovurdering. «Etter en runde med intervjuer som nyutdannet, fikk jeg et positivt inntrykk når jeg kom på intervju her,» sier Sylvia. «Jeg syntes at det virket som en fremtidsrettet og spennende plass å jobbe og tenkte med en gang at jeg kunne komme til å trives her.»

Varierte oppgaver med muligheter for både faglig og personlig utvikling, fleksibilitet og et godt arbeidsmiljø er noe hun setter mest pris på med jobben. «Jeg har vært så heldig at jeg har fått være med på feltkurs til både Svalbard og Utah, så jeg har fått muligheten til å lære og oppleve mye.» Ellers synes Sylvia at muligheten til å treffe kunder fra oljeselskap for å diskutere geologi og seismikk også er veldig inspirerende. Hun ser frem til å jobbe med tolkning av seismikken som samles inn med BroadSeis, en ny teknologi som CGG bruker i innsamlingen av seismikk. Teknologien er med på å få frem flere detaljer i seismikken, noe som gjør det enklere å få en bedre og mer helhetlig forståelse av geologien.

«Tenk over hva det vil være mest inspirerende å jobbe med, ta utfordringer og følg hjertet!»

«Å jobbe med geologi er faktisk nesten som å være på skattejakt!» smiler Sylvia. «Det å få en forståelse for hvordan landskapet har vært for mange millioner år siden, for så å se det i

«Tenk over hva det vil være mest inspirerende å jobbe med, ta utfordringer og følg hjertet!» er Sylvias anbefaling til studenter som skal ut i arbeidslivet.

sammenheng med muligheten for generering og oppsamling av olje og gass, det er jo spennende!» Interessen for geologi har alltid vart der, hun «har samlet på steiner» helt siden hun var liten. Kombinasjonen av et bra faglig miljø med interessante fagkombinasjoner, et godt studiemiljø og spennende jobbmuligheter, ble avgjørende faktorer for at hun utdannet seg til geolog.

Sylvia B. Hammersvik

cgg.com/careers

13A-HU-578-V1 Jobbe med seismikk.indd 1

8/28/13 10:19 PM

13


Foto: Ingunn Teigen

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

God på Når gode oljefelter blir vanskeligere å finne, er det dyktighet, erfaring og gode team som er suksesskriteriene.

E

n haugesunder står bak et av de største oljefunnene i nyere tid på norsk sokkel, og har fått heder og ære i form av priser og anerkjennelse fra bransjen. Men fjorårets Oilman of the year og letesjef i Lundin, Hans Christen Rønnevik, nekter å ta æren alene.

Norsk-svensk lag

Letesjef i Lundin, Hans Christen Rønnevik, står bak et av de største oljefunnene i nyere tid på norsk sokkel.

- Det er laget som vinner, sier han. Sammen med Rønnevik er det nemlig en letegruppe av geologer og geofysikere med årelang erfaring fra Saga, Statoil, Hydro og Shell. Det svenske selskapet består egentlig av noen av de mest erfarne nordmennene i oljebransjen. - Vi har en snittalder på 50 år i Lundin.

Det betyr at hver og en har 25 års erfaring fra sitt fagfelt, forteller han.

Ny elefant

Lundin Petroleum gjorde i 2010 et funn som endret alle estimater for hvor mye olje som fremdeles finnes på norsk sokkel. Johan Sverdrup er fellesnavnet på gigantfunnet som ble gjort i 2010, og avgrenset fra 2011, like utenfor Stavanger. Det er sannsynligvis et av de største oljefunnene på norsk sokkel. I sine siste oppdateringer har Oljedirektoratet uttalt at de tror det finnes mellom 1,3 og 2,5 milliarder fat her - et såkalt elefantfunn.

Tro på gammelt felt

Da Lundin Norway startet opp i 2004 var Rønnevik bestemt på å bevise at det lå betydelige mengder olje igjen i reservoarer i Nordsjøen. Allerede i 2007 gjorde Lundin et stort oljefunn i dette området som var gjennomboret og undersøkt siden 60-tallet. - Dette funnet, som kalles Edvard Grieg-feltet, åpnet opp for Johan Sverdrup-funnet i 2010 som et

AN EXPLORATION MANAGER’S BEST FRIEND FOR 30 YEARS TGS gives you a complete view of the key mature, emerging and frontier offshore and onshore hydrocarbon basins around the world. ƒ Extensive high quality global 2D and 3D multi-client seismic libraries ƒ Advanced processing and imaging services to help resolve complex challenges ƒ Industry’s largest global database of digital well data and regional interpretation products ƒ Innovative and complete Permanent Reservoir Monitoring solutions

For more information, please visit WWW.TGS.COM

14


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

lavrisiko-prospekt, forteller Hans Rønnevik. Reservoar-sandsteinen viste seg å være uvanlig porøs og permeabel.

«Det har ikke noe med flaks å gjøre.» Hans Christen Rønnevik

Skattejakten - mer fag enn flaks

Hvordan fungerer skattejakten? Kort forklart reproduserte Lundin gammel seismikk og koblet det til nye letemodeller. En revolusjon i marin 3D-seismikk de siste årene har gjort at man klarer å se hele det seismiske lydbildet, og har redskap til å filtrere bort støy som forstyrrer de seismiske dataene. - Det har ikke noe med flaks å gjøre, vår letestrategi handler om hardt geologisk arbeid, og det handler om forståelse av geologien. Vi har investert mye i

ny teknologi og har nå siste generasjons 3D-seismikk. Ved å ta i bruk nye geofysiske og geokjemiske teknikker har vi flyttet grenser, sier han.

Bedriftskultur

Flere har spurt seg om hvorfor lille Lundin har hatt slik suksess med oljeleting. Rønnevik mener noe av svaret ligger i kulturen. - Vi jobber antihierarkisk i åpent landskap og dyrker samarbeidskulturen. Alle skal dele tanker og ideer, slik at vi får utnyttet det faglige mangfoldet, sier han.

Oljedirektoratet antar at vi har tatt ut under halvpartene av oljen og gassen som kan produseres på norsk sokkel. - Norsk sokkel er fortsatt en spennende petroleumsprovins, slår oljedirektør Bente Nyland fast. Etter mer enn 40 år med petroleumsproduksjon er det fortsatt mye igjen å finne. Bare i første halvår av 2013 ble det påbegynt 27 letebrønner på norsk sokkel, og det ble gjort åtte funn. I samme periode ble fire nye felt satt i produksjon. Rundt ti felt er under utbygging og ca. 25 felt og funn er i planleggingsfasen.

Har økt estimatene

Aktiviteten på norsk sokkel er rekordhøy, og framtidsutsiktene gir ingen grunn til annet enn optimisme. Foto: Oljedirektoratet

bunnen

Norsk sokkel - fortsatt attraktiv

40 års erfaring fra sokkelen

Mannen som sto bak verdens største funn i 2010 fikk pensjon allerede i 2000, men han kommer fremdeles på jobb klokka 05 om morgenen. - Jeg har vært på sokkelen siden 1972, og jeg kan historien bak hvert eneste funn. Det er lenge siden jeg slo meg til ro med etablerte sannheter om hvor det er mulig å finne olje og ikke, avslutter Hans Christen Rønnevik.

- Til tross for store funn de siste årene, har vi økt estimatene for uoppdagede ressurser. Ny kunnskap har gitt oss tro på muligheten for å finne mer både i Nordsjøen, Norskehavet og i Barentshavet, sier hun. Oljedirektoratets ressursregnskap viser at vi ved årsskiftet 2012/2013 har produsert ca. 45 prosent av den oljen og gassen vi antar kan produseres på norsk sokkel.

Trenger kompetanse

Men oljedirektør Bente Nyland understreker at ingenting kommer av seg selv: - For å utnytte mulighetene på sokkelen i et langsiktig perspektiv, trenger både oljeindustrien og vi dyktige og engasjerte fagfolk, sier hun. - Som geolog mener jeg naturligvis at ingenting er mer spennende enn nettopp geologi, men vi trenger selvfølgelig ingeniører og ulike typer teknologer, og folk med bakgrunn i fagdisipliner som for eksempel IKT, miljøteknologi, økonomi og juss.

Spennende jobber i mange tiår

Oljedirektør Bente Nyland.

Oljedirektøren råder unge til å gi seg selv muligheten til å velge. - Med utgangspunkt i realfag er mulighetene uendelige. Og innenfor petroleumsvirksomheten vil det være utrolig mange spennende jobber i mange tiår framover, avslutter oljedirektøren.

Populær arbeidsgiver i Oslos oljemiljø Jakten på de lyse hodene i oljebransjen er tøff. Japansk-eide Idemitsu er blant dem som har hatt stor suksess med rekrutteringen. Forklaringen er godt miljø, spennende faglige utfordringer og en svært fleksibel arbeidshverdag, mener de ansatte selv.

D

et er så stor bredde i porteføljen vår at man kan få brynt seg på utfordringer i alle livsfasene til et oljefelt fra konsesjonsrunde til produksjon, forklarer Tone Merete Øksenvåg.

Lang tilstedeværelse i Norge

Siden japanerne kjøpte seg inn i Snorre-lisensen og åpnet kontor i Oslo i 1989, har selskapet skaffet seg andeler i etablerte, produserende felt i tillegg til å delta i flere utbygginger. For øyeblikket er det nordsjøfunnene Knarr og Fram H-Nord som er under utbygging, og Idemitsu er nest største eier i begge prosjektene. Selskapet har også en rekke lisenser i letefasen i både modne og nyåpnede områder på norsk sokkel. - Akkurat nå deltar vi i boringen av en de aller nordligste brønnene som noen gang er boret på norsk sokkel, forteller sedimentolog Audun Kjemperud. - Brønnen

ligger i et frontier-område med få brønner. Det er klart det er gøy å være så tett på sånt nybrottsarbeid.

Langsiktig og grundig

Som Idemitsu-ansatt mener Kjemperud at selv om selskapet er forholdsvis lite har de en langsiktighet og en måte å jobbe på som ligner de større aktørene. Med gode inntekter fra egen oljeproduksjon og et solid industriselskap i ryggen har Idemitsu muligheten til å investere det som kreves for å gjøre en solid og ordentlig utforskningsjobb, både i egne lisenser og når nye muligheter dukker opp. Og de har altså vilje og råd til å tenke langsiktig. - For eksempel er vi tidlig ute med å kjøpe data i nye områder. Det at vi er så aktive og grundige gjør oss samtidig til en attraktiv partner for andre selskaper, tror Kjemperud.

Myter og sannhet

I et japansk selskap blir det vel mange lange dager og lite fritid? - Det er en ordentlig seiglivet myte det der, smiler Øksenvåg, som karakteriserer Idemitsu som et moderne, internasjonalt selskap som tar svært godt vare på sine ansatte og deres familier. - Som småbarnspappa er det for eksempel viktig med fleksibilitet i perioder med stort arbeidspress, og der er Idemitsu faktisk overlegne, slår Kjemperud fast.

Tone Merete Øksenvåg og Audun Kjemperud trives i Idemitsus lyse, åpne lokaler på Filipstad Brygge. (Foto: Charlotte Sverdrup)

Idemitsu Petroleum Norge: • Japansk-eid oljeselskap • Etablert i Oslo i 1989 • 55 ansatte • Kontorer på Filipstad Brygge • 31 lisenser i Nordsjøen, Norskehavet og Barentshavet

Idemitsu Petroleum Norge • Visitor address: Filipstad Brygge 1, NO-0252 Oslo • Postal address: P.O. Box 2035 Vika, NO-0125 Oslo • Tel.: +47 23 25 05 00 • www.idemitsu.no

15


Foto: Johnny Syvertsen

Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Førti års aldersforskjell, men like begeistret for geofagene. Anja Sundal og Bjørn Tore Larsen er begge geologer.

2geologer

generasjoner Landet blir til på nytt

To geologer møtes til en samtale om geologifaget: Han var ferdig utdannet da oljealderen startet i Norge, og hun er i ferd med å ta doktorgrad på CO2-lagring under havbunnen.

22.08.13

REDAKTØRER FOR BOKA:

«Vi kan nærmest garantere jobb for alle geologistudenter. » Inge Bryhni,

Cand. real., tidligere førstekonservator ved de Naturhistoriske Museeer (NHM), Universitetet i Oslo. For tiden emeritus samme sted.

Kristin Rangnes, Cand. Scient. Daglig leder i Gea Norvegic a Geopark og fagereferent/univ ersitetsbiblioteka r for geofagene ved Universitetet i Oslo

Bjørn Tore Larsen

LANDET BLIR TIL tar leseren med på en reise i tid, urtid til nåtid. En fra reise gjennom Norge s langstrakte land og mangfoldige natur, fra fastlandets furete og værbitte fjell til de skjulte skatter i de sedime ntære bergartene vår vidstrakte kontin på entalsokkel. Norge er en geologisk skattkiste som her åpnes for alle interes serte.

Geologisk kunns kap inngår i mange ulike sammenheng er. Den hjelper oss til bedre å forstå det samfunnet vi en del av, som for er eksempel petrole ums- og steinindustriens betydning for økonomi og daglig liv, vannets kretsløp og betydn ing for alt liv, om klima, ras og naturkatastrofer og – ikke minst – hvordan naturen påvirker oss på en lang rekke områder, i fritid og arbeid. De geolog iske ressursene utgjør grunnlaget for vår velferd, slik de har gjort gjennom århundrer, og som de fortsatt gjør.

Samarbeid mellom fag Boka gir en beskriv else av Norge og den kloden vi bor på og lever av. Den er rikt illustre rt med fotografier og kart fra sør til nord, skrevet for både «leg og lærd».

Isbreer, vind og vær eroderer og former landskape t, som det har gjort i millioner av år. Klimavari asjoner endrer livsbetingelser, flora og fauna.

Forskning, ny teknologi og oljeindustriens kartleggin g av kontinentalsokkele n har gitt oss et vell av ny kunnskap om «det skjulte Norge» og inntekter til landet.

LANDET BLIR T

IL

Norges geolog i

Statoil

Med to geologer ved samme bord, tar det ikke lang tid før fagdiskusjonen er i gang: Lagring av CO2 - på land eller

Kraftig foldete og deformerte bergarter kan ses i store deler av landet og vitner om voldsomm e krefter i geologisk fortid. Det minner oss om at vi lever på en fortsatt dynamisk og levende klode.

- Vår tese i oljeindustrien har vært at geologene må bli bedre ingeniører og ingeniørene bedre geologer. Med gode team, og tverrfaglig forståelse har vi ofte hatt suksess, sier han. Anja tror også på godt samarbeid mellom ulike fag. - Kanskje er det nettopp vår oppgave som geologer å bidra med kunnskapen og forståelsen om kompleksiteten i naturen, sier hun. ISBN 82923948

Faglig diskusjon

Den norske fjellheime n er gammel selv i geologisk

sammenheng, noen steder flere milliarder år. I all sin prakt byr den på rike naturopplevelser.

Norges geolo gi

Arvid Nøttvedt, Dr. philos., tidligere prosjektleder ved Norsk Hydros forskningssenter i Bergen; VP for utforskn ing i Norsk Hydro Canada Oil & Gas. For tiden administ rerende direktør i Christian Michelse n Research AS (CMR).

Side 1

LANDET BLIR TI L

Fra venstre til høyre: Ivar B. Ramberg,

Dr. philos., Professo r Emeritus, Universit etet i Oslo; tidligere Senior VP i Norsk Hydro ASA, med ansvar for utforskning og forskning ; President og CEO i Norsk Hydro Canada Oil & Gas. Nå: privat næringsd rivende innenfor olje- og energisektoren.

08.16

30 ISBN 978-82-92-3948

3-0

9

788292 394 830

Ivar B. Ram berg

Hovedsponsor

2.utgave

Årets vakreste fakt

ab

De tild

Jury «Et sats. stein Takk

07 Gruppen.

omslag1

Foto: Harald Pettersen,

16

g_v2.qxp:Bok

Foto: Ole Mathismoen

Anja Sundal (31 år) forsker på muligheten for trygg CO2-lagring samme sted som Bjørn har vært med å hente opp olje. Doktorgradsstipendiaten var i yngre år mest fascinert av vulkaner og jordskjelv. Og etter å ha fullført Nøtterøy videregående skole med geofag i to år,

_2utg_forsla

Med flere tiårs erfaring i faget har Bjørn Tore ett klart råd til yngre geologer: Ikke tro blindt på datamodellene! - Kvaliteten på en modell er helt avhengig av kvaliteten på dataene som puttes inn, sier han, og legger til at man må vise ydmykhet overfor det faktum at naturen er et veldig åpent system der man ikke kan ha kontroll på absolutt alle parametrene. Bjørn har klippetro på «harde data», og at de beste geologene er de som har vært mest ute i felt.

Foto: Arvid Nøttvedt

Fra vulkan til vann

omslag_smuss

Råd på veien

Foto: To-Foto AS

Bjørn hadde en stor interesse for stein og natur allerede fra barndommen av. En interesse som fikk næring på Vahl skole i Oslo med Naturhistorisk museum et mineralkast unna. - Jeg tok hovedfag i strukturgeologi med vulkanene i Oslofeltet som spesiale, forteller han. I løpet av yrkeskarrieren har han vært president i Norsk Geologisk Forening og vært innom både Universitetet i Oslo, Stanford University i USA, Statoil, Hydro og Saga før han for åtte år siden landet i Det norske oljeselskap.

under havbunnen. Er det den beste løsningen? Hvordan er sikkerheten? Hvor dypt, kostnad, volum, ph-verdier, og hva med trykkoppbygging og sprekkdannelser? Et kvarters tid senere har de blitt enige om at det er et spennende, geologiske forskningsfelt. Og at geologene får ta seg av det faglige, geotekniske og at andre får ta de politiske og økonomiske vurderingene.

Design/layout:

Pensjontilværelse light

var målsetningen å studere vulkanologi. - Jeg syntes alt var spennende da jeg begynte å studere geologi, men underveis i studiet gikk jeg fra hard rock til soft rock og grunnvann, forteller hun. Geologene kaller krystalline, harde bergarter, som for eksempel granitt for «hard rock» og sedimentære bergarter som leirstein og sandstein for «soft rock». Anja startet yrkeskarriere som geolog på Gardermoen flyplass. Norges største grunnvannsreservoar ligger nettopp her, så flyplassen er pålagt verdens strengeste miljøkrav. - Sammen med to andre geologer hadde jeg ansvar for å overvåke og forske på vannkvalitet og jordsmonn, samt følge opp beredskapssystemet for å sikre at det ikke var noen utslipp, forteller hun. Etter fire år her, gikk Anja tilbake på Universitetet i Oslo for å ta doktorgrad om CO2- lagring under havbunnen.

Inge Bryhni

Arvid Nøttv edt 2.utgave

Kristin Rang nes

( re d . )

Foto: Edelpix.

V

i kan nærmest garantere jobb for alle geologistudenter. Geologer trengs overalt. Lovnaden kommer fra geolog Bjørn Tore Larsen (70 år), som har over 40 års fartstid i oljebransjen. - Det er geologen som finner rent grunnvann, olje og gass, kull, malmer og industrimineraler. Og det er geologen som må inn i rasområder for å kartlegge og klargjøre, fortsetter Bjørn, en av hovedforfatterne i den store norske boka om geologi «Landet blir til».

De geologiske praktboken Landet blir til - Norges geologi kommer i ny utgave i løpet av høsten. Boka ble lansert i 2006, med nytt opplag i 2007. Til nå er den solgt i 14 000 eksemplarer. I høst kommer ny utgave. Leserne kan glede seg over nye sider om dyphavets geologi, oppdaterte kart og statistikker, nye tema som for eksempel kapitlet Attraksjoner fra naturens verksted geologiske perler skapt gjennom millioner av år og stratigrafi basert på Geological Time Scale 2012. Boken er også tilgjengelig med engelsk versjon: The Making of a Land – Geology of Norway. Redaktører er: Ivar B. Ramberg, Inge Bryhni, Arvid Nøttvedt og Kristin Rangnes. Begge bøkene kan bestilles hos Norsk Geologisk Forening: per e-post bok@geologi.no eller via vår nettside www.geologi.no. De kan også bestilles hos bokhandlere.

”Landet blir til – Norges geologi” er noe av det råeste jeg har sett. Ved hjelp av et hav av fotografier, illustras joner, kart og diagrammer leder forfatte rne oss gjennom Norges geologiske historie, fra urtid til nåtid.

Erik Tunstad, Redakt ør i Forskningsnyt t Vi har fått et praktve rk om norsk geologi – på no være av betydelig interesse for lesere med brukba skaper om naturvit enskap og interess e for norsk n er etterlengtet.

Roy H. Gabrielse

Det är svårt att inte bli fortjust i denna gedigna oc bok som innehåller Berättelsen om hur bergen, fjor vårt grannland Norge – har skapas. Joakim Mansfeld, fil. dr., re ...Allow me to say that it’s outstanding – by far the publication of its kind that I’ve seen from anywhere Don Watts, Tech This team-written and handsomely produced anyone interested in Norway or in geology book w . On one le coffee-table book filled with spectac ularly beautiful p of the world's most stunning landsca pes. At the same comprehensive guide to the fascinating geological hist Norway and the rest of Scandinavia. Accessib layperson, its discussi le to the ons are technically sound even on recondite matters as correct rock nomenc lature. A spec of the book is a series of sidebars on promine geologists. nt Norwe Review in Amazo

n.com by Cha


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Making the most of natural resources Turning challenging fields into commercial successes has been a cornerstone of Maersk Oil’s business since the company was founded in 1962. Maersk Oil focuses on pioneering technologies and harnessing talent to operate safely and successfully, creating value for partners and host governments. With 50 years of experience in the North Sea, Maersk Oil in Norway has a solid foundation and proven capabilities to identify exploration opportunities and deliver these to material production in large field developments. The company has an incident-free mindset providing a responsible framework when tackling complex discoveries with innovate solutions. Maersk Oil is part of the A.P. Moller - Maersk conglomerate, present in 130 countries with more than 100,000 employees. The natural upstream oil and gas partner; navigating complexity, unlocking potential.

DISCOVER YOUR FUTURE TODAY WITH TGS TGS provides multi-client geoscience data to oil and gas E&P companies worldwide. In addition to extensive global geophysical and geological data libraries that include multi-client seismic data and digital well logs, TGS also offers advanced processing and imaging services, interpretation products, permanent reservoir monitoring and data integration solutions.

For more information, please visit WWW.TGS.COM

17


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Universitetet i Oslo, Institutt for geofag • Institutt for geofag har et bredt geofaglig forskningsog undervisningsmiljø med fagene geologi, geofysikk, naturgeografi, hydrologi, meteorologi og oseanografi • internasjonalt anerkjent forskningsmiljø • bachelor i geofag – 2 studieretninger • internasjonal master – 6 studieretninger • studier ved landets største universitet

Vi har i løpet av disse årene oppnådd at en felles minerallov for alle typer mineralske råstoffer kom på plass i 2009. I mars 2013 ble dette fulgt opp ved at næringsminister Trond Giske leverte en mineralstrategi, med høye ambisjoner for bergindustrien i Norge. Norsk Bergindustri tar en del av æren for at denne strategien kom på plass. Strategien gir et godt grunnlag for at etablerte bergindustribedrifter kan skape et konstruktivt samarbeid med sine kommuner, som i Norge har ansvar for konsekvensutredninger og reguleringsarbeid for vår bransje. Når det gjelder nyetableringer gjenstår det noe arbeid for å sikre god forutsigbarhet. Dette har også Norsk Bergindustri sterkt fokus på.

Norsk Bergindustri – bransjeforeningen for mineral- og steinbedrifter Norsk Bergindustri ble dannet 28. mars 2008. I år feirer vi dermed vårt 5-års jubileum.

Norsk Bergindustris formål er å fremme medlemmenes næringsinteresser. Foreningen er åpen for selskaper som prospekterer etter eller utvikler, forvalter eller foredler mineralressurser i Norge, eller virksomheter som for øvrig har en særlig tilknytning til den norske bergindustrien. Vi har også leverandører av ulike typer varer og tjenester som medlemmer. VI HAR ET LITE SEKRETARIAT, men jobber i stor grad gjennom våre fagkomiteer som består av spisskompetanse fra våre medlemmer. Et tema vi har jobbet mye med er bærekraftig bergindustri. Vi har bl.a. en egen komite som jobber med deponispørsmål. Vi jobber også mye med holdninger internt i bransjen. Vi tilbyr kurs og et bredt utvalg konferanser med relevans for våre ulike

medlemsgrupper. Vi jobber stadig med å utvikle oss. I den forbindelse har styret supplert de tre opprinnelige verdiene med to nye: Åpen og Ansvarlig. PÅ FEM ÅRS FEIRINGEN I APRIL 2013 fikk vi ros for det vi har oppnådd så langt, og ble i bransjepressen beskrevet som “... en sterk stemme for den norske mineralnæringen”. Vi trenger å ha en samlet bransje som medlemmer for å påvirke myndighetene til å sikre gode rammebetingelser for bergindustrien.

Les mer på vår hjemmeside: www.norskbergindustri.no Eller ta kontakt for spørsmål på epost@norskbergindustri.no Du kan også følge oss på Facebook: http://www.facebook.com/NorskBergindustri

Langsiktig, inkluderende og modig. Åpen og ansvarlig.

18

Studér geofag ved UiO Bachelor Geofag: geologi, geofysikk og geografi • Geografi og hydrologi • Geologi og geofysikk Fysikk, astronomi og meteorologi • Meteorologi og oseanografi

Master Geosciences: • Environmental Geology and Geohazards • Geology • Geophysics • Meteorology and Oceanography • Petroleum geology and Petroleum geophysics • Physical Geography, Hydrology and Geomatics

www.mn.uio.no/geo


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

www.kalk.no

KALKSTEIN - verdens mest anvendbare mineral!

Kalkstein og dens bearbeidede produkter brukes i et mangfold av sluttprodukter. Bakgrunnen for dette er den gode tilgjengeligheten over hele verden og de forholdsvis korte avstandene fra kalkbrudd til forbruker.

Vann og Røykgass

Bygg og Anlegg

Landbruk

Industri

Vassdrag

Vi leverer årlig ca. 25 000 tonn kalkprodukter til Vann, Avløp, Renovasjon og Miljømarkedet.

Vi leverer bl.a. kalk og dolomitt til asfalt og sement, brentkalk til stabilisering av kvikkleire og våtlesket kalk til antikvariske mørtler.

Vi er i dag landets største leverandør av kalkingsmidler til landbruket.

I hovedsak benyttes våre produkter i kjemiske og metallurgiske prosesser og i teknisk industri.

Kalk er et uerstattelig hjelpemidel i kampen for å redusere miljøskader forårsaket av sur nedbør.

Våre datterselskaper Franzefoss Miljøkalk AS og Verdalskalk AS arrangerer Geologiens Dag i Ballangen (Nordland), Hole (Oppland) og Tromsdalen (Nord-Trøndelag). Se geologiensdag.no for detaljer.

G n e H n e m m tig a s e med vik r, R e g in R sn Ø t s funnslø r inn i en m e t a k s n je e s e ig o ft i s pr t e bærekra ver dag kunden t e i H i p v r. a r k e l e s k t t s se ne va tiå n k s dgivere og men å ngasjer r jø e n il r partnere m m e s o t n r i, S id e . e m t p b u o e s r t n k a li samf 800 ingeniører ogngmoiljøg emenneskers limvsivkvaaretar hensynet ttilil åøkvoære den beste sam er 7 ger so erfaring in ts utvikli n d e s e n r lø n b I Sweco s u t f g o m lhe g for sa frem he petanse r m å f o k g s o is betydnin eco.no ytte sp enheng w n t m s . u m w å a s w il ?w ter t større for deg mulighe e e r d ø j o g g n vi gir oss Hva ka . p lø e g i det lan

19


Hele dette bilaget er en annonse for Norsk Geologisk Forening

Uniquely qualified to take on future challenges in the Arctic

With the industry’s longest history of Arctic experience, unparalleled capabilities, commitment to the environment and preservation of indigenous lifestyles, ExxonMobil is ready for new challenges in the Arctic.

Photo: Shutterstock & Marathon

Lundin Norway - Ambitious Exploration Lundin Norway`s strategy is to explore for, develop and produce hydrocarbons, primarily focused on oil, on the Norwegian continental shelf in collaboration with licence partners and authorities. Lundin Norway promotes openness, trust, honesty and diversity. Today, we are about 250 full-time employees working in flexible, interdisciplinary project teams with considerable ownership of shared goals and challenges. Lundin Norway has accumulated a substantial portfolio on the Norwegian shelf since 2004 and currently has 60 licences, 30 of which are operatorships. We still have a very ambitious exploration strategy. www.lundin-norway.no

2004

Lundin Norway was established on the Norwegian Continental Shelf (NCS) Partner

2010 Lundin Norway do their first discovery in the Alvheim-area

Lundin Norway do their second discovery, the Luno - discovery, today the Edvard Grieg field

Lundin Norway do their largest discovery ever and one of the largest discoveries ever done on the NCS – Avaldsnes today the Johan Sverdrup field

Production to quadruple from ongoing developments

The Edvard Grieg field on stream – 2nd operatorship on stream 4Q 2015

boeod

2012

2013

2014

2015

+100% increase in production

2016

2017

2018 2019

The Bynhild field – 1st operatorship on stream 4Q 2013

20

10-15 exploration wells per year Other contingent resources not included in production forecast

+100% increase in production

Edvard Grieg Bøyla Brynhild

33-38,000

2005

2007

Johan Sverdrup

2012-2020

35,700

Operator

2020


G som i geologi - Opprinnelse og Fremtid