Page 1

Hele dette bilaget er en annonse for

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL)

Utgivelse nr. 1 | ET BILAG OM MULIGHETER OG UTFORDRINGER I BORETTSLAG

LA UNGDOMMER

lease!

– Gjør klar for ungdomsbølgen, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad (KrF). Han vil tenke kreativt for å sikre ungdommer mulighet til våge å kjøpe og leie bolig. For eksempel ved å la dem lease bolig av kommunen.

Side 5

Flyttet hjem fra institusjon Hadde ikke borettslaget investert i heis, måtte slagrammede Helge Berentsen kanskje ha levd resten av livet på institusjon.

RØVERKOLLEN PÅ ROMSÅS FORVANDLET

fra grått til grønt

Side 8

Side 10

HeIKKI HoLmÅS (SV)

Vil at flere skal bo hjemme Det er mye rimeligere enn institusjonsplasser å bygge heis i boligblokker, mener boligpolitiker Heikki Holmås. Han mener også at staten kan spille en sterkere rolle for å etablere nye boligutbyggingsområder. Side

4

Borettslaget Tagtvedt III har trivselsregler Side 6


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Dette er NBBL

Fornyelse og modernisering

SS

iden 1946 har Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) jobbet for å sikre gode boliger for folk flest. etter krigen var boligmangelen stor og midlene begrenset, derfor gjaldt det å fi nne rimelige og enkle løsninger. I dag er situasjonen en helt annen, med langt høyere krav til standard og utforming av nye boliger. De aller fleste norske boligblokker bygd for 40-50 år siden er godt vedlikeholdt og høyt etterspurt i boligmarkedet. Likevel står vi overfor store utfordringer i denne del av bebyggelsen. Boligmassen oppfyller i liten grad dagens krav til tilgjengelighet og er lite energieffektiv. 90 prosent av lavblokkene bygget før år 2000 mangler heis. Dette er en stor utfordring, spesielt for mange eldre med dårlig bevegelighet. Mange har ikke annet valg enn å flytte på institusjon, selv om de egentlig ønsker å bli boende hjemme. At eldre skal kunne bo hjemme lengst mulig er en målsetting også fra myndighetenes side, men det krever altså at heisen kommer på plass. Siden en heis fort kommer opp i to millioner kroner, sier det seg selv at Husbankens tilskuddspott på 10 millioner for neste år bare blir en dråpe i havet. myndighetene må derfor på banen med solide tilskuddsordninger. Våre to ministre med ansvar for henholdsvis bolig og omsorg, burde

sette seg ned og se på hva de kan få til ved å samordne seg. Hovedinnsatsen må allikevel komme fra borettslagene og sameiene selv. Kanskje man kan hente inspirasjon fra etterkrigsårenes kollektive dugnadsinnsats, og få i gang en nasjonal opprustningsaksjon i den eldre bebyggelsen? Det er i hvert fall vanskelig ikke å la seg inspirere av borettslagene som presenteres i dette bilaget. Disse har gjennomført ambisiøse oppgraderingsprosjekter, og har i etterkant opplevd at dette ikke bare øker bokvaliteten, men også har styrket følelsen av et aktivt eierskap til sitt eget hjem og boområde. Dette er unike fortellinger om borettslag, med sterke personligheter som har gått i bresjen og klart jobben på tross av manglende støtte. Skal flere følge, er oppgradering av selve støtteordningene et godt sted å starte. Thor eek

Administrerende direktør

Vet knapt de er boligeiere

90

prosent av boligmassen i Murmansk er registrert i sameier. Beboerne – de nye eierne – er knapt informert. I Russland er privat eierskap et nytt konsept som byr på utfordringer for både

For mer informasjon: www.nbbl.no Kommunikasjonsansvar: Tore Johannesen

beboere og myndigheter. Slik er det ikke i Norge, og NBBL bidrar derfor med norske erfaringer overfor samarbeidspartneren Paritet – en opplysningsog interesseorganisasjon for nye sameier og gamle boligkooperativer i vårt

store naboland. Bidraget skjer blant annet ved den årlige boligkonferansen i Murmansk. I oktober deltok Det norske boligsamvirket med representanter fra NBBL og Tromsø Boligbyggelag. Sistnevnte vil videreføre samarbeidet.

Norske Boligbyggelags Landsforbund (NBBL) er en partipolitisk uavhengig Interesseorganisasjon som har til formål å samle boligbyggelag i Norge og arbeide for deres felles interesser.

NN

BBL arbeider med saker som opptar både boligbyggelag, borettslag og beboere. Vi arbeider aktivt for at Stortinget og Regjeringen skal føre en aktiv og bærekraftig bolig- og bygningspolitikk som sikrer alle medlemmer rett til en god bolig og et godt bomiljø. NBBL har også et bredt kurstilbud til boligbyggelagene, samt rådgivning innen jus, organisasjonsutvikling, kvalitetsarbeid m.m. 61 boligbyggelag står tilsluttet NBBL. Disse har til sammen 812 000 medlemmer og forvalter rundt 9 100 boligselskap med 407 000 boliger over hele landet. Boligbyggelagenes viktigste oppgave er å bygge, forvalte og omsette borettslagsboliger. Boligbyggelagene er forretningsfører for borettslag og sameier, og tilbyr teknisk, juridisk og økonomisk rådgivning. I tillegg fremforhandler boligbyggelagene gode medlemsfordeler og rabatter som medlemmene kan dra god nytte av. mer informasjon om dette er tilgjengelig på

www.nbbl.no Du kan også følge NBBL på Twitter:

@NBBLno

PROSJEKTLEDER: Are Jerstad TEKST: Christian Sømme - Havnor, Einar Olsson DESIGN & LAYOUT: MadeinBergen.no FOTO: Ronny Danielsen, Tina Hauglund, Helle Gannestad, Andreas Roksvåg, Linda Gabrielli, KONE Cooperation TRYKK: Media Norge Trykk AS DISTRIBUSJON: Aftenposten For mer informasjon om annonsebilag, kontakt Are Jerstad på telefon 21 37 70 75 eller e-post are@cmedia.no C MEDIA ER ET AVISFORETAK SOM PRODUSERER AVISBILAG I RIKSPRESSEN WWW.CMEDIA.NO

2 NBBL


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Myhrerenga borettslag planla i 2006 en ren fasaderehabilitering, men gjennomførte passivhusrehabilitering med støtte fra Enova. Prosjektet reduserte totalt energiforbruk fra ca. 280 kWh/kvm årlig til 80 kWh/kvm. Arkitekt: Arkitektskap as.

Din bolig blir din framtidige eldrebolig – Tenk både på universell utforming og energiforbruk når borettslaget pusser opp! Det sier direktør Morten Lie i Statens bygningstekniske etat (BE), den sentrale myndigheten for det bygningstekniske regelverket. – Når vi bygger nye bygg, så tenker vi også nytt med tanke på tilgjengelighet og energiforbruk, men bygg har lang levetid - to tredjedeler av boligene vi har i 2040 er allerede bygget. Derfor er det viktig å tenke på tilgjengelighet og tiltak for å redusere energiforbruket når vi boligene vi har i dag skal rehabiliteres, sier Lie.

tilpasninger eller hjelpemidler. Dette gjelder uteområder, inngangsparti, trapper, balkonger og selve boenheten. Universell utforming er spesielt viktig i forhold til eldrebølgen som kommer. I dag er bare syv prosent av dagens boliger tilpasset eldre og andre som er dårlig til bens. I 2040 vil det være dobbelt så mange eldre som i dag. Mange av oss vil gjerne bli boende hjemme så lenge som mulig, da er det godt at boligen er tilrettelagt for det.

Universelt for alle

Rehabilitering – også en inntektsside

Universell utforming av boliger går ut på å utforme boligers ute- og innearealer på en slik måte at alle skal kunne bruke dem på en likestilt måte så langt det er mulig, uten spesielle

Tiltakene – og dermed også kostnadene – blir raskt mange når et borettslag eller sameie skal rehabiliteres. Lie understreker at det imidlertid også er en inntektsside ved

– Tenk både på energieffektivisering og universell utforming, det vil si at boligene skal kunne brukes av alle, ved rehabiliteringsprosjekter, oppfordrer direktør Morten Lie. å etterisolere, bytte vinduer eller inkludere andre energieffektiviseringstiltak i prosjektene. – Energiforbruket reduseres, noe som er en ren besparelse, og verdien av boligen stiger. Andre positive følger er bedre komfort på grunn av mindre kald trekk, bedret inneklima og

et mer trivelig bomiljø med oppgraderte fasader. les mer om Be: www.be.no om byggeregler: www.byggeregler.be.no om universell utforming: www.universell.be.no

Råd for universell utforming:

Råd for energisparetiltak:

Ved rehabilitering av leilighetene eller rom i leilighetene, er det det smart å samtidig tenke universell utforming

Innhent informasjon – Enova har mye. Kontakt også kommunen.

Sjekk ut finansieringsmuligheter hos Enova og Husbanken.

Kartlegg borettslagets energiforbruk og kontroller dette mot tilsvarende nybygg.

Informer brukerne om de positive effektene ved tiltakene – sparte kostnader, effekten av energieffektiviseringen, økt komfort etc.

Kartlegg universell utforming av bygninger og uteområder og lag en helthetlig plan. Skaff bistand for vurdering av installasjon av heis eller løfteplattform. Installasjon av heis i trapperom krever brannteknisk analyse

mht rømning. Søknad om ombygning behandles i kommunen. Ta kontakt med kommunen om søknadsprosedyrer for ulike tiltak. BEs brosjyre 48 tips om en funksjonell bolig kan gi gode råd.

Bruk kvalifiserte fagfolk/ rådgivere ved større investeringer.

Husbanken har ulike tilskuddsordninger til tilpassing og installasjon av heis.

Vurdér mulighetene for å skifte til miljøvennlig energikilde.

Om støtteordninger: www.enova.no og www.husbanken.no

NBBL

3


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Husbanklån

HH Leder av Kommunal- og forvaltningskomiteen på Stortinget, Heikki Holmås, tar til orde for statlig påvirket kommunalt samarbeid om utbyggingsområder og modernisering av eksisterende boligmasse med heis og energieffektive løsninger.

”Heis fremfor institusjonsplasser” – Vi må bygge nok nye boliger og modernisere eksisterende bygningsmasse med energieffektive løsninger og heiser. Tross alt er heis langt rimeligere enn nye institusjonsplasser.

DD

et sier stortingsrepresentant Heikki Holmås. – Alle må bo og ha råd til det. Bygges det ikke nok til vår voksende befolkning får folk verken råd til å eie eller leie, sier han. – Alternativt må de pendle – langt.

Sterkere statlig rolle – Det er avgjørende at kommunene må koordinere seg for å etablere gode, kollektive transportløsninger. Kommunene må sammen også etablere utbyggingsområder med skole, barnehager og andre servicetilbud. De må gjerne ta eierandel i boligutvikling for å skape fortgang i prosesser og sørge for befolkningsgrunnlag for servicetilbudet. – Staten kan spille en sterkere rolle for å skape kommunal koordinering, sier han.

Nordmenn ligger blant topp seks på energiforbruk. Holmås ønsker strømregningene ned. – Arnstadutvalget mener at vi kan spare 10 TWh innen 2020 dersom vi starter nå. Da må vi ta tak for å gjøre boligene tette og varme, og samtidig sørge for god ventilasjon og energigjenvinning – fra luft og varmt avløpsvann. Gode støtteordninger vil være katalysator.

Ønsker mer heis Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått å doble tilskuddet til heis fra fem til ti millioner kroner. Boligutvalget har foreslått ytterligere økninger, noe Holmås er positiv til. – Det er mye rimeligere enn institusjonsplasser å bygge heis i lavblokker så alle leilighetene blir tilgjengelige for eldre. Heis kombinert med hjemmesykepleie er tingen, sier Holmås.

usbanken har to hovedtyper lån til bolig. Startlån hjelper vanskeligstilte husstander og førstegangsetablerere. Grunnlånet er rettet mot nybygging og ombygging. Grunnlån kan dekke 80 prosent av prosjektkostnadene eller salgsprisen når prosjektet tilfredsstiller kriteria for universell utforming og miljø. Ved utbedringsprosjekter kan grunnlånet utgjøre hele utbedringskostnaden. De aller fleste, borettslag inkludert, kan søke.

Vi må ta et tak for å gjøre boligene tette og varme.

Heikki Holmås, leder av Kommunal- og forvaltningskomitéen. Utbygg etablerte strøk Holmås ønsker fortetting i bydeler hvor boligprisene i dag er høyest, med solid innslag av almenne utleieboliger, kommunale boliger og nonprofitstiftelser. – Her er infrastrukturen på plass. Vi må sikre en god blanding av boliger for folk med høye og lave inntekter, ikke minst for å unngå segregering.

FNs

internasjonale samvirkeår 31. 31.

oktober ble det internasjonale samvirkeåret 2012 åpnet i FNs hovedforsamling. Begrunnelsen for at 2012 er utpekt til FNs internasjonale samvirkeår er samvirkemodellens fokus på samfunnsansvar og sosioøkonomisk utvikling, særlig innen jobbskaping og sosial integrasjon. Som en av de største norske samvirkeorganisasjonene vil også NBBL markere Samvirkeåret 2012 gjennom ulike aktiviteter.

Vurderer du å installere heis i din boligblokk? KONE har lang og bred erfaring med levering og installering av heiser til eksisterende boligbygg. På vår egen webportal* gir vi deg nyttig informasjon, råd og tips om hvordan du kommer i gang. Virtuelle videoer viser deg plasseringsmuligheter og du kan oppleve hvordan en heis kan se ut i nettopp ditt bygg. Benytt vårt kontaktskjema og be oss om en uforpliktende vurdering av mulighetene i din boligblokk. Det gir bare fordeler å ha heis! * www.kone.no/heis-eksisterende-bygg 4 NBBL

KONE AS, Pb. 163 Kjelsås, 0411 Oslo • tlf: 05663 • www.kone.no


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Ønsker leasing Tilskuddsfor ungdommer ordninger – Vi har ikke bare en eldrebølge. De neste ti årene får vi også en ungdomsbølge. Vi må gå nye veier for å skaffe boliger til denne gruppen som sliter med både høye eie- og leiepriser. For eksempel gjennom leasingavtaler.

DD

ette friske utspillet kommer fra stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad for KrF i Aust-Agder og tidligere KrFU-leder.

– Vi må sikre ungdommer mulighet til både å kjøpe og leie boliger. Jeg er stor tilhenger av studentboliger, men vi må tenke annerledes på hvordan vi bygger dem. Leiligheter tilpasset 3-4 personer kan være bedre enn en ettromsløsninger med bad og kjøkken på gangen, sier Ropstad. Ropstad ønsker også tilrettelegging for at flere unge kan kjøpe sammen. – Vi trenger forslag til standardkontrakter som regulerer slike eierskapsforhold, sier han, og legger til:

– Ungdom må kunne lease boliger av Husbanken, på samme måte som bileiere kan lease biler med mulighet for utkjøp etter leasingperioden, sier stortingsrepresentant Kjell Ingolf Ropstad.

– Jeg ønsker at kommuner gjennom Husbanken skal kunne tilby ungdommer å lease boliger. Da ligger verdifallsrisikoen, som neppe er høy, på kommunen. Studenten, som kanskje er kommet i jobb og fått bedre råd, kan på sin side komme inn i markedet til prisnivået tre år tilbake.

Husbanken gir tilskudd til boligrettede tiltak for borettslag og sameier. Her er noen av tilskuddsordningene. Se www.husbanken.no/tilskudd for ordninger til privatpersoner og kommuner. Tilstandsvurdering. Vurderinger som skal fremme tilgjengelig og miljø i egen boligmasse. Kompetansetilskudd. Delt i to; boligsosialt og for bærekraftig boligog byggkvalitet. Bomiljø. Til utvikling av gode boliger og bomiljø med såkalt områdeløft som metode. Tidligere var Oslo (Groruddalen) og Bergen i området. I statsbudsjettet for 2012, som i skrivende stund ikke er vedtatt ennå, er ordningen foreslått utvidet til også å gjelde Trondheim. Heis. Til prosjektering og kostnadsoverslag, samt til installering til eiendommer med minst tre etasjer.

Invester i balkong, få bedre livskvalitet og øk verdien på Deres bolig Hallmaker Balkong AS

den foretrukne balkong leverandøren • Nye balkonger • Balkongutvidelse

• Rehabilitering av balkonger • Rekkverk og innglassing • Etterisolering

Hallmaker Balkong er en del av Hallmaker Gruppen. Et av Norges ledende konsern inne lettbygg og balkongbygging. Hallmaker Balkong har spesialisert seg på totalentrepriser for borettslag og sameier. Vi har lang erfaring med balkong utbygging og innglassing, tilpasset kundens behov og byggets arkitektur. Vi bistår våres kunder fra planlegging og søkeprosess, til gjennomføring av prosjektet. I samarbeid med våres arkitekter kan vi skreddersy løsninger tilpasset bygget, og innenfor

Deres økonomiske ramme. Det er mange fordeler med en utvidelse og innglassing av en balkong, men den største er vel kanskje at man faktisk får et helt nytt uterom. Man har følelsen av å være ute, men samtidig være skjermet for vær og vind. Med en sånn løsning, kan man bruke balkongen hele året. Velg om du vil være ute eller inne. Slipp sola inn, eller steng regnet ute.

Det er foretatt energiberegninger etter innglassing av balkonger. Dette resultatet viser positiv effekt for boligens oppvarmings kostnader. Her kan man altså spare fyrings utgifter! Det er ingen tvil, en innglasset balkong høyner standarden på boligen, samt livskvaliteten til De som bor der !

• Nye vinduer / dører • Fasade rehabilitering

Kontakt oss Telefon: 0 42 55 Nettside: www.hallmaker.no

Når du ser navnet Hallmaker Balkong AS, skal du vite at du vil bli ivaretatt.

NBBL

5


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Bygd på innsats og engasjement Blir ønsket velkommen med blomster og trivselsregler Tagtvedt III liker å ønske nye beboere velkommen med blomster og en gjennomgang av borettslagets trivselsregler. Med trivselsregler fremfor ordensregler ønsker Tagtvedt III tydelig å profilere at mennesket star i fokus i laget.

I år mottok Tagtvedt III Pangeas Miljøpris for å ha valgt energieffektive løsninger under rehabiliteringen av leilighetene i borettslaget.

Borettslaget Tagtvedt III i Larvik ble bygd i 1984 og hadde etterhvert sårt behov for oppgradering. Beboernes innsats og engasjement gjorde borettslaget til ett av Larviks mest attraktive steder å bo.

VV

i så at en oppussing ville bidra betydelig til å øke både bostandarden og markedsverdien på leilighetene våre, sier styreleder Ingar Jozefowicz. – Samtidig var det viktig for oss at beboerne ikke satt igjen med en dramatisk økning i felleskostnadene. Vi endte opp med å øke dem med ca. fem prosent ett år før byggestart, noe som for de fleste tilsvarte et par hundrelapper i måneden. Resultatet var at mange følte at de fikk en bortimot gratis oppgradering av bokomforten sin!

Ryktet til Tagtvedt III som shabby er totalt forandret. Styreleder Ingar Jozefowicz

Styret i Tagtvedt III kalkulerte borettslagets finansielle situasjon nøye før det gikk i gang med byggingen. – Det var økonomisk forsvarlig å foreta oppgraderingen nå – siden byggelånet fra 1984 var nesten nedbetalt kunne vi blant annet refinansiere et nytt lån.

6 NBBL

Forbedringene vi har gjort gjør at leilighetene øker i markedsverdi og attraktivitet, sier han.

Godt bomiljø Tagtvedt har tidligere hatt et litt frynsete rykte. Jozefowicz er kjapp med å understreke hvor mye nabolaget har endret seg.

gjøre det pent hos seg selv. Vi har fått mange gode tilbakemeldinger - blant annet fra andre borettslag som skryter av hvor flott det har blitt og har hentet inspirasjon til sine egne oppussingsprosjekter. Det er veldig hyggelig å kunne være et foregangsborettslag!

– Det eksisterer mye positiv energi på Tagtvedt nå om dagen, noe som gjør det veldig attraktivt å flytte hit. Jeg er nå 30 år gammel og husker godt forholdene da jeg var ungdom. Borettslaget hadde et rykte som en litt ”shabby” plass. Dette ryktet er blitt fullstendig forandret, og jeg mener at det har en klar sammenheng med at området ser mye triveligere ut nå. Risikoen for tilgrising, hærverk, tagging av vegger og slikt blir mye mindre når området ser bra ut i utgangspunktet.

NBBL, OBOS og Selvaag Bolig har utarbeidet et felles forslag til hvordan boligbyggingen kan økes. Forslaget går blant annet ut på at nye byggeforskrifter – med unntak av energikravene i den tekniske forskriften TEK10 – utsettes i fire år, at det opprettes en egen ministerpost for bolig, og at Finanstilsynets forslag om 15 prosent egenkapital stanses. Forslaget tar sikte på å kompensere for det enorme boligunderskuddet som Statistisk sentralbyrå melder om for de store, norske byene.

Bærekraftig oppgradering

Foregangsborettslaget Tagtvedt – Borettslaget har hatt ansvaret for selve rehabiliteringen siden spørsmål om rehabilitering er noe styret selv har plikt til å behandle, sier Jozefowicz. - Beboerne har selv stått for en del kosmetiske forbedringer som maling av rekkverk og verandaer. Det store prosjektet har også inspirert folk til å gjøre en ekstra innsats for å

Krever strakstiltak

Ingar Jozefowicz roser beboernes positivitet og innsatsvilje. – Det har bidratt til store endringer i bomiljøet på Tagtvedt, sier han.

Sintef Byggforsk gjennomfører i samarbeid med NTNU Samfunnsforskning det fireårige forskningsprogrammet Bærekraftig oppgradering av mellom- og etterkrigstidens boligblokker (Rebo). Boligblokkene utgjør et stort volum av boligmassen i norske byer og tettsteder, og har betydelige utfordringer knyttet til oppgradering. Programmet skal gi vesentlige bidrag til ny kunnskap og endring av praksis, og bidra til at temaet settes på den nasjonale dagsorden. Det er rettet mot å øke kunnskapsnivået hos kommunale etater, eiendomsforvaltere, borettslag/ boligbyggelag m.fl.


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Hva gjør du når avløpsrørene dine går ut på dato? I mange eiendommer fra 50-, 60- og 70-tallet begynner avløpsrørene å “synge på siste verset”. Et tradisjonelt rørbytte gir uker med støy, støv og omfattende kostnader for alle. Er det rimelig? Ikke for beboerne. Bjerregårdsgate Boligselskap ble bygget i 1934. Bygget har dermed rør som er over 70 år gamle. Dette betyr at rørene er eldre enn teknisk livslengde for støpjernsrør. – Etter så mange år er det en klar risiko for lekkasjer og stopp. I samarbeid med ÅF-Consult kom vi fram til at rørfornying passet oss bedre enn total rehabilitering av alle bad og kjøkken, sier Sigurd Rønneberg, styreleder i Bjerregårdsgate Boligselskap AS.

Puss opp når som helst

Mange vet ikke hva rørfornying er. Vet du? Rørfornying er et samlebegrep for installasjon av nye rør på innsiden av gamle.

Fornøyd styreleder. Sigurd Rønneberg (t.h.) sammen med Kjetil Flaatedal, daglig leder i Proline Norge AS.

Derfor valgte Rønneberg Proline:

• Økonomi og kvalitet • Referanser • Fleksibilitet • Minimale forstyrrelser • Skånsomt for miljøet • God informasjonflyt • Holder seg innenfor en tidsramme

Da er kanskje ditt neste spørsmål: hvordan utføres dette? Proline gjennomfører denne metoden uten at de river vegger og gulv. Dette er mulig ved at de benytter seg av metoder som legger rør på en smartere måte.

At teknikken deres er etterspurt, vises tydeligst i deres jevne vekst. I dag utfører Proline prosjekter i hele Skandinavia. Allerede i 1994 utviklet de en innovativ måte å bygge nye avløpsrør og -stammer på. Arbeidet går fort, det krever minimale inngrep i bygget, det er ekstremt holdbart og det koster en brøkdel av en tradisjonell rørutskifting. Etter 14 år i bransjen og over 35 000 leiligheter utført, vet de hvordan jobben skal uføres med høy kvalitet og til en konkurransedyktig pris.

Slik gikk det:

• Prosjektet ble levert i tide • De holdt seg innenfor tid og økonomiske rammer • Beboerne var svært fornøyde • Hva mer kan jeg som styreleder ønske meg?

PROLINE NORGE AS • PB 35 Kjelsås, 0411 Oslo Tlf: 815 00 898 • info@prolineas.no

www.prolineas.no

Foto: Rune Kongsro

Rønneberg forteller at med Proline kan du gi rørene et nytt liv, og få muligheten til å pusse opp kjøkken og bad når du vil. Ideen er enkel, istedenfor å brekke opp gulv og vegger, lager de nye rør med de gamle som støpeform. – Det beste er at du kan bo som normalt i leiligheten mens arbeidet pågår, understreker han.

Effektiv utskiftning. Proline AS installerer nye rør uten å måtte rive vegger og gulv for å komme til de gamle rørene. Dette gjør de ved å bruke de gamle rørene som støpeform for de nye rørene.

Vi i Usbl vet at det å kjøpe bolig er en veldig stor beslutning, og noe som ofte er forbundet med mye stress, spenning og utmattende budrunder. Derfor tilbyr vi alle våre medlemmer forkjøpsrett på over 50 000 trygge og gode boliger i hele Norge. Du kan få mer informasjon om oss og hvordan du melder deg inn på usbl.no eller ved å ringe 08725.

NBBL

7


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

– Jeg kunne ikke ha kommet hjem igjen etter hjerneslaget dersom borettslaget ikke hadde bygd heis, sier Helge Berentsen.

Godt å komme hjem igjen – For tre år siden fikk jeg hjerneslag og sitter nå i rullestol. Hadde ikke borettslaget investert i heis, så kunne jeg ikke ha kommet tilbake. Det var godt å komme hjem igjen hit hvor jeg har bodd i 25 år.

DD

et er Helge Berentsen som sier dette. Berentsen har opplevd hvordan livet brått kan forandre seg. Fra å kunne bevege seg fritt er Berentsen nå avhengig av rullestolen og ikke minst heis for å komme inn i leiligheten sin i bygningen Barkaleitet 3 i Barkaleitet borettslag i Åsane utenfor Bergen.

visshet om å komme hjem – Heis har opptatt oss i Barkaleitet, kommenterer borettslagets styreleder Jarl Høva. – Heis blir ganske enkelt et spørsmål om egen trygghet – om du i morgen, overimorgen eller uken etter kan ha vissheten om at du kan komme hjem om uhellet skulle være ute. Historien om Barkaleitet borettslag handler om å tilrettelegge for å gi folk et godt og trygt bosted gjennom hele livet. Høva ble styreleder tilbake i 2004 for å gripe fatt i utfordringene i borettslaget. De fem fireetasjersblokkene med 180 leiligheter ble ferdige i 1978 med langt i fra dagens standard.  Mange tekniske løsninger har vist seg ikke å være gode.

Gjorde alt på en gang

Den nye heisen har god plass til både rullestol og medpassasjer

8 NBBL

– Hva ville du ha om du fikk velge: En omlakkert bil fra 70-tallet eller en ny bil fra 2011? Vi valgte ikke et begrenset fasaderehabiliteringsprosjekt, men å gjøre Barkaleitet om til et moderne borettslag med boliger med livsløpsstandard på alle leilighetene, forteller Høva.

Høva forklarer at spørsmålet i bunn og grunn ikke er om å gjøre litt nå og mer senere. – Resultatet vil da bli vesentlig mer kostbart enn om du tar alt i én stor omgang, forklarer han. Som eksempel nevner han at alle leilighetene hadde vanntilførsel som var støpt inn i konstruksjonen. Borettslaget gjorde tester av røroppleget, og de behøvde strengt talt ikke skiftes nå. Men, før eller senere ville de stå for tur.

Teknisk sjakt ”på kjøpet” – Vi valgte å etablere heissjakt med en ekstra sjakt for ventilasjon, vann og avløp. Kostnaden ved ekstrasjakten var lav og helt ubetydelig sammenlignet med hva ny sjakt som et separat prosjekt ville ha kostet om noen år, forklarer han, og legger til: – Det samme gjelder i og for seg også taket. Vi kunne la det være eller ta det da det uansett påløp kostnader til rigg og drift. Kostnader kan naturligvis bli en hodepine ved oppgraderingsprosjekter.

Men for Barkaleitets vedkommende kom det opp en genial idé: Tomtesalg på taket! 35 nye leiligheter på fra 43 til 125 m2 ble bygd på taket. Leilighetssalget bidro sterkt til finansieringen av prosjektet, og som en ekstra bonus ble det gamle, flate taket erstattet med en vakker, buet takkonstruksjon.

Energieffektivt Varmtvannsberedere under kjøkkenbenken i hver leilighet ble røsket ut, og to nye fellestanker ble etablert i kjelleren i hver oppgang. – Det blir det langt rimeligere varmtvann med fellesberedere. Samtidig eliminerte vi trusselen fra gamle beholdere som lett springer lekk, forklarer Høva. Gammel og energiinneffektiv, mekanisk ventilasjon ble fjernet til fordel for balansert ventilasjon og et langt bedre innemiljø. Fasaden ble oppgradert med etterisolasjon. Også uteområdene fikk seg også et solid løft.

Spiselig netto husleiøkning Husleien i borettslaget har i gjennomsnitt steget med brutto ca. kr 1700 per leilighet. Høva er påpasselig på å understreke at husleien nå dekker varmt vann og fradragsberettigete rentekostnader. Takket være etterisolering er kostnadene til oppvarming av leilighetene også betydelig redusert. Det bidrar også til å gjøre netto husleieøkning mer behagelig.


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Heis

– et samfunnsansvar

H

øva forteller om mangel på gode boliger med heis. – Da vi bygde på, satt folk nærmest og ventet på at leilighetene kom for salg. Antallet eldre i befolkningen vokser. Det vil være langt mer lønnsomt å gi støtte til heisutbygging enn å gjøre kostbare, kortvarige tilpasninger for enkeltpersoner med for eksempel trappeheiser som senere tas ned igjen, sier han. Høva opplever Enova, Husbanken og NBBL som godt samkjørte. – De kan gi god veiledning til borettslag i samme situasjon som oss. Da blir det enklere å komme i gang.

Få oppslutning om oppgraderingen En god prosess er avgjørende for å få til en oppgradering som flertallet ønsker seg og har råd til. Det er få hvite flekker på sakskartet i forhold til problemstillinger som vil dukke opp underveis i oppgraderingsprosessen fra idéen unnfanges til anleggsmaskiner og håndverker forsvinner. Nå har NBBL og Sintef samlet en mengde erfaringer i heftet ”Få oppslutning om oppgradering!” Veilederen for styrer i borettslag og sameier på 20 sider tar for seg beslutningsprosessen helt frem til byggestart. Ikke minst blir gode argumenter for oppgradering gjennomgått. oppgradering dreier seg nemlig om langt mer enn kostnader og økt husleie. økt boligverdi, bedre trivsel, bedre innemiljø og helse, et lengre liv hjemme, samt reduserte kostnader til oppvarming er noe av konsekvensene med positive fortegn av slike prosjekter. Brosjyren kan lastes ned gratis på NBBLs nettsider. papirutgaven av veilederen er også tilgjengelig i nettbutikken til NBBL for 125 kroner. De som ønsker mer informasjon om selve byggeprosessen, kan for eksempel se byggforskanvisningen om utbedring og ombygging i boligselskaper som er utgitt av Sintef Byggforsk: Byggforskserien 622.017 (2010). Utbedring og ombygging i boligselskaper.

10 suksesskriterier for en vellykket beslutningsprosess 1. Gå tidlig ut med informasjon for å skape god dialog med eierne og beboerne. 2. La prosjektet modnes. 3. Søk råd tidlig i prosessen. 4. Samle styret om et felles forslag. 5. Engasjer personer som kan skape entusiasme. 6. La eierne få stille spørsmål og gi motforestillinger og innspill. 7. Skap tillit, ta innspill på alvor. 8. Gi lettfattelig informasjon, i små porsjoner. 9. Vis både kostnader og besparelser for den enkelte. 10. Vent med avstemning til alle eiere er tilstrekkelig informert.

Standardiserte heiser – Smart og økonomisk Fagernes 4, 5043 Bergen - Tlf. 55 19 10 20 - Fax 55 19 10 80 post@heis-knutsen.no - www.heis-knutsen.no

Autorisert forhandler for GMV Sweden ab

NBBL

9


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Fra grått til grønt på Røverkollen Røverkollen borettslag på Romsås fikk ca. én million kroner i støtte fra Oslo kommunes klima- og energifond for å tette og etterisolere vegger og tak. Over flere år er borettslaget oppgradert med helt nye kvaliteter både når det gjelder ute- og innemiljø.

HH

olmenkollen ligger på samme høyde over havet, men langt høyere i pris. Like fullt har vi mange av de samme bokvalitetene her hos oss, inkludert nærheten til marka og godsaker som bilfritt område og masse plass til å leke og boltre seg på, sier styreleder Arild Rebbeng.

Vi stirrer ikke lenger inn i grå og triste betongblokker. Styreleder Arild Rebbeng Dårlig rykte

Romsås ligger nordøst i Groruddalen i Oslo og ble bygget på 70-tallet av OBOS. Borettslaget ble tidligere omtalt som drabantby, et ord med negativ gjenklang som fører tankene hen på dårlig bomiljø. Men den tiden er forbi. Fire borettslag har pusset opp før Røverkollen og det sjette er nå i gang. En vandring på Romsås vil gjøre mange overrasket og nok føre til at en og annen må svelge bort inngrodde forestillinger om boområdet. For her er bilfrie stier og veier, vann med badeplass, scener, fotballbaner, lekeplasser og mer i et spennende og flott bomiljø.

Enda bedre utsikt – På en måte er utsikten blitt enda bedre. Før stirret vi inn i

grå og triste betongblokker. Med teglsteinsforblendingen har vi forandret det, forklarer Rebbeng. Oppgraderingsprosessen av borettslagene på Romsås har i henhold til Wikipedia vekket bred anerkjennelse og interesse, og er blitt belønnet med flere priser. På 70-tallet skulle det bygges stort og billig, og bygningene var mildest talt slitne da borettslaget tilbake i 2003 fikk utarbeidet en tilstandsrapport. Med daværende tidligere styreleder Jannicke Getz i spissen kunne styret slå fast at mye måtte gripes fatt i. De fleste bygningene og betongelementene trengte vedlikehold og oppgradering. Rust fra armeringsjern slo igjennom betongen. Parkeringshuset var angrepet av veisalt og måtte rehabiliteres. Det måtte heisene også.

Holdt budsjettene OBOS Prosjekt AS ble engasjert til å prosjektlede arbeidet hvor også 4B Arkitekter AS har spilt en sentral rolle. OBOS Prosjekt var rike på erfaringer fra oppgraderingene som allerede var gjennomført på Romsås. – Dette – samt lave renter og god klaff med anbudsinnbydelser i tider når norsk økonomi har vært trå – har medvirket til overholdelse av budsjettene, sier han. Totalrammen for prosjektet er 194 millioner kroner. Fordelt på 238 boenheter blir dette over 800 000 kroner per leilighet. Det er

Støtte til energitiltak

E

nova i Trondheim er statens virkemiddel for å fremme en miljøevnnlig omlegging av energibruk og energiproduksjon. Virksomhetens 55 medarbeidere jobber for å redusere bruken av energi og øke produksjon fra fornybare energikilder. Det statlige foretaket har blant annet disse

10 NBBL

støtteprogrammeme for miljøvennlige energitiltak: • Til investeringer i fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg • Utredning av passivhus • Til investeringer i passivhus og lavenergibygg; nybygg og rehabiliteringer

– Beboerne har vært positive hele veien, sier styreleder Arild Rebbeng. Her sammen med tidligere styreleder Jannicke Getz som nå leder grøntutvalget i borettslaget. ingen liten regning å presentere for borettslagsbeboere. Like fullt har beboerne hele veien støttet opp om prosjektet. Det er tatt over tid og de opplever å ha fått mye godt bomiljø tilbake for den økte husleien. Beboerne har til og med heiet på for få gjort tingene skikkelig først som sist også når det gjelder avløp og våtrom.

Flere støtteordninger har bidratt til prosjektet. Groruddalmidler har delvis finansiert lekeplass og amfi. – Millionen i energieffektiviseringsstøtte høres kanskje ikke så mye ut, men det utgjør like fullt et solid innhogg i miljøfondet til Oslo kommune, sier Iddeng, som forteller at også Enova har bidratt med støtte til etterisolasjon.

Boligprisene har holdt seg godt til tross for økte felleskostnader.

Beboerne har også stilt opp til styreverv og enkelt oppgaver. Rebbeng berømmer folk for å være trofaste og langsiktige i sitt engasjement. – Stabile styrer har vært avgjørende for å kunne holde fast i de lange linjene i prosjektet, sier han. Innsatsen har forandret Røverkollen og med det behovet for frivillig innsats. Getz er nå leder for grøntutvalget i borettslaget som tidligere var kjent for å være svært grått.

Økonomisk støtte – Det er helt entydig at det lønner seg å gripe fatt i alt i ett prosjekt. Utsettelse betyr som regel bare en høyere totalregning, sier konstituert administrerende direktør Lars Iddeng i OBOS Prosjekt.

Snart er hele Romsåsbyen ferdig rehabilitert! Vi takker alle 6 borettslagene på Romsås for et ott og inspirerende samarbeid fra 1996 og frem til i dag.

4B Arkitekter AS Oscarsgate 20 0352 Oslo tlf 22 96 02 00 www.4b.no


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Tilgjengelighet for alle DORMA ED 100/250 er en helt ny serie med slagdørautomatikker som er spesielt konstruert for å øke tilgjengeligheten i bygg og bolig. Universell utforming betyr at bygg/boliger skal kunne brukes av alle mennesker. DORMA ED 100/250 tilfredstiller disse kravene og er utstyrt med en rekke funksjoner som setter sikkerhet, funksjonalitet og driftssikkerhet i høysetet. DORMA ED 100/250 kan brukes i alle typer bygg. • Offentlige bygg • Kontorbygg • Borettslag • Private boliger

www.dorma.no

NBBL_DORMA_ED100_120x180.indd 1

2011-11-18 12:56:33

1GA0RANÅRS TI M

Ring oss på 04800 hele døgnet, alle dager.

OT BYGGEFEIL

10 ÅRS

GARAN BYGGETFI MOT EIL

25

1985 - 2010

25 1985-2010

25

10 års garanti mot byggefeil 1985 - 2010

Byggefeilforsikring

Byggefeilforsikring for rehabilitering, ombygging og tilbygg er en forsikring som gir økonomisk trygghet til borettslaget/boligsameiet i tiden etter en prosjektgjennomføring. Gjelder kun boligselskaper tilknyttet et boligbyggelag som er medlem i NBBL.

10 års garanti mot byggefeil

Forsikringen gjelder i 10 år etter overtakelse av boligen/arbeidet og dekker økonomiske tap ved feil og/eller mangler som er oppstått i byggeprosessen samt følgeskader av disse.

A for Alltid åpent

Ring oss på tlf: 22 40 38 76 eller send e-post til gan@nbbl.no for nærmere informasjon og søknadsskjema.

Sov godt med byggefeilforsikring! Partner

dnb.no

NBBL

11


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

Heis i trapperom Heis i trapperom eller montert utenfor trapperom med tilgang til etasjeskillere. Dette er de to standardløsningene på markedet.

NN

oen store trapperom har plass til å installere heis uten store bygningsmessige inngrep. Som regel monteres det da en såkalt smalheis, som er saktegående og noe mindre enn en ordinær heis. Ved installering av heis i trapperommet reduseres som regel trappen i bredden. For trapper gjelder krav til fri bredde på rømningsvei, men noen prosjekter har fått dispensasjon for trappebredder helt ned i 70 cm. Ingen bør ta for gitt at dispensasjon blir innvilget.

ombygging

enkelte boligselskap har svalgangsløsninger og kan montere én heis for hele bygningen. Det bidrar til å holde kostnadene nede. Husbanken kan i dag gi støtte til intil 50 prosent av kostnadene til etterinstallering av heis i boligselskap. Stønaden gjelder både prosjektering og installering.

StØtte Fra nav? Det er vanskelig å fi nne fullgode alternativer til heis. Trappeheiser og andre hjelpemidler innvilges av NAV og rettes inn mot enkeltindividers behov. Løsningene er ikke tilgjengelige for andre enn brukeren, og er dårlig egnet til frakt av eldre, barnevogner, poser, og annet som inngår i hverdagslivet. et spørsmål er om NAV kan samordne sine virkemidler med Husbankens og bidra til permanente løsninger som hjelper mange og er mer lønnsomme i et lengre perspektiv.

Saturn

Vi skaper tilgjengelighet

© KONE Corporation

Heiser kan også monteres utenfor trapperommet, for eksempel i tilknytning til inngangspartiet. Da må kanskje inngangspartiet utvides og en heissjakt etableres utenpå bygningskroppen. Dette vil innebære større økonomiske løft enn heis i trapperom. Slike heiser må ha tilgang til gulvet – etasjeskillerne – i bygningen. med andre ord må det være mulig å gå rett ut av heisen og inn i en etasje. Inngang på halvplan, slik at man må

gå opp eller ned noen trappetrinn for å komme til boligen, vil stride med selve forutsetningene for prosjektet.

Hvorfor ikke gjøre det litt ekstra flott når det først er besluttet å installere heis? Her et eksempel fra finske Kone som har samarbeidet med designhuset Marimekko fra samme land.

Beskytt din bolig mot vannskader HEIS

Ny løfteplattform med lukket heisstol

• Norges ledende leverandør • SINTEF godkjent av vannstoppere • Mulighet for integrering • Tilfredstiller nye TEK 10 med boligalarm forskrifter

Inntil 20 % reduksjon i forsikringspremien.

TKS Saturn er en hydraulisk drevet løfteplattform med teleskopdører og lukket heisstol. Det betyr at den betjenes som en konvensjonell heis, bortsett fra at hastigheten er lavere. Saturn trenger en grop på kun 150 mm og lav overhøyde i øverste etasje. Det kreves relativt små bygningsmessige tilpasninger. TKS Saturn er en kostnadseffektiv løsning med rask og effektiv montering. Saturn kan monteres i betongsjakt eller selvbærende stålsjakt. Med selvbærende stålsjakt kan den monteres frittstående i trapperom. Dette gir en plassbesparende løsning.

Smart Basic panel kan kontrollere etter behov et antall trådløse sensorer + utgang for sensor­ ledning.

Danfoss Sintef/Byggforsk godkjente magnetventil i av­ sinkningsfri messing sikrer for stengning av vannet hvis uhellet skulle være ute.

Trådløse sensorer registrerer fuktighet,og sender signal til magnet­ ventilen som automatisk stenger vanntilførselen.

Dørbryteren forsikrer deg at alt vann er stengt når du forlater din bolig.

www.tksheis.no TKS Heis AS

Torlandsveien 3, 4365 Nærbø – Tlf.: 4000 1059 – post@tksheis.no

Se www.waterguard.no for komplett utvalg og video av vårt nyeste system NRL-SmartStopp Annonse Rørfag.indd 1

12 NBBL

8/9/11 1:29 PM


Tveita Borettslag halverer energiutgiftene:

- Det var støtten fra Enova som fikk oss i gang

STØTTE TIL BORETTSLAG Enovas støtteordninger rettet mot borettslag er delt i tre støtteprogrammer: 1. Støtte til kartlegging av tiltak for at byggets energibehov skal nå passivhusnivå.

Styreleder Thorbjørn Hansen i Tveita Borettslag (t.v.) sammen med daglig leder Ole Morten Øversjøen. ønsket å gjøre, var riktig, sier Hansen.

Tveita borettslag består av Nåkkves vei 5, 3 og 1. I likhet med de fleste andre veinavnene i dette boligområdet kommer navnet Nåkkve fra Sigrid Undsets bøker om Kristin Lavransdatter.

Med 819 leiligheter fordelt på tre høyblokker, er Tveita Borettslag ett av landets største. De hvite 13-etasjers bygningene fra slutten av 60-tallet har opp gjennom årene vist seg å fungere meget bra for beboere i alle aldre, og nå skal et Enovastøttet rehabiliteringsprogram sørge for at blokkene blir oppdatert til dagens standard på energisiden. - Leilighetene i Tveita Borettslag får varme og varmt vann fra en varmesentral av den klassiske 1960-tallssorten: Oljekjeler og elektrokjeler med høy kapasitet og enormt forbruk av fyringsolje og strøm. Vi var oppe i 850 000 liter fyringsolje og 3,2 millioner kWh strøm i året, og med stigende energipriser som begynte å bli merkbare på husleiene, var det klart at beboerne ønsket å se på konkrete tiltak som kunne spare oss for unødige utgifter i fremtiden.

av gamle vann- og avløpsrør, og nå er vi altså i ferd med å gjennomføre det store energiprosjektet, der ambisjonen er å halvere energiforbruket, sier Thorbjørn Hansen.

Dette sier Thorbjørn Hansen, styreleder i Tveita Borettslag. Han er pensjonert arkitekt med mange år bak seg i Byggforsk, og er således også en faglig ressurs i borettslagets styre.

- Når prosjektet er gjennomført vil vi ha redusert energiforbruket fra 279 kWh/m² til 138 kWh/m², noe som utgjør hele 6,8 millioner kWh pr år i besparelse. Tar vi med energien vi gjenvinner, vil vi komme opp i hele 11 millioner kWh pr år, noe som er ganske formidabelt, sier han.

Han har bodd 30 år i Nåkkves vei 5, og forteller at beboerne alltid har vært meget godt fornøyd med både blokkenes fasiliteter – blant annet heis direkte opp fra parkeringsanlegget – og leilighetenes gode standard. - Her bor og trives folk i alle aldre, unge og gamle. Leilighetene har også vist seg å være egnet til å bli bygget om til livsløpsstandard og handikapstandard, sier han. - Men energiutgiftene måtte vi få ned. Og opp gjennom årene har vi gjort flere tiltak for å oppnå dette. Vi har rehabilitert fasadene, og satt inn nye, godt isolerte vinduer. Vi har hatt en omfattende utskifting

Med hjelp fra en ekstern energikonsulent ble det gjort en analyse at energisituasjonen i Tveita Borettslag. Basert på denne analysen ble det estimert hva som kunne oppnås av besparelser med ulike tiltak.

I samarbeid med energikonsulenten sendte Tveita Borettslag søknad om støtte fra Enova. - Totalbudsjettet på energiprosjektet er 32 millioner kroner. Av dette har vi fått 4 millioner kroner i støtte fra Enova. Støtten fra Enova var viktig for å få generalforsamlingen til å godkjenne denne store investeringen, og fikk oss i gang. Samtidig opplevde vi at det var betryggende at Enovas fagfolk gikk nøye gjennom vår søknad og vår liste over konkrete tiltak. At Enova godkjente søknaden ble derfor en bekreftelse på at det vi i borettslaget og vår energikonsulent

Nå er energiprosjektet godt i gang, og ansvaret for den driften i Tveita Borettslag er det daglig leder Ole Morten Øversjøen som har. Han har lang erfaring fra drift av større eiendommer. - Dette energiprosjektet viser hvor mye man har å hente på mer moderne og energieffektiv drift, sier Øversjøen. - Vi innfører nå et system for sentral overvåking og drift, og et eget energioppfølgingssystem.

Energitiltak Tveita borettslag 1. Strakstiltak i varmesentralen for å redusere energitap og for å bygge om en oljekjele og forberede den for bioolje. 2. Profesjonalisering av driften ved å lage drift- og vedlikeholdsinstruks, legge til rette for sentral overvåking og drift (SD) og innføre energioppfølgingssystem (EOS). 3. Trimme energitilførselen til radiatorkursene for å utnytte gratisvarme (fra sol, elektrisk utstyr og mennesker) slik at de er tilpasset bygningene og krav til jevn innetemperatur. 4. Gjenvinne energi fra ventilasjon for etablering av CO2 varmepumper for levering av varmt tappevann og konvensjonelle varmepumper for grunnlast til oppvarming. 5. Modernisere/konvertere varmesentralen ved å bygge om flere oljekjeler til bioolje. 6. Diverse tiltak som tids- og behovsstyring av belysning, mer energieffektiv tørkemetode i vaskeriene og informasjon om energisparing til beboerne.

2. Investeringsstøtte til fysiske tiltak for å oppnå passivhus eller lavenergibygg. Både nye bygg og omfattende rehabiliteringsprosjekt kan støttes. 3. Investeringsstøtte til fysiske tiltak som reduserer energibruken i eksisterende bygningsmasse og anlegg. Dette kan være utskifting av vinduer og ytterdører/balkongdører, etterisolering, isolering av rør i fyrrom, temperatur- og lysstyringssystem, LED-belysning m.m. Tiltakene må på årsbasis gi en energibesparelse på minimum 10 % og minst 100 000 kWh. Støtten vil bli utmålt etter definerte tiltak pr bygning eller pr anlegg. 4. Tilgang til Enovas rådgiverteam. Alle prosjekt med ambisjon om rehabilitering til passivhusnivå, eller rehabilitering etter passivhusprinsippet, kan få inntil ti timer innledende rådgivning. Hvis boligselskapet velger passivhusstandard kan man også få kompetansestøtte fra Enovas rådgiverteam på tjue til seksti timer for å kvalitetssikre løsningene som er valgt, i tillegg til investeringsstøtten. På enova.no kan du lese mer om kriteriene for å få støtte og finne lenke til søknadsskjemaer.


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

– Gode støtteordninger til heis, energieffektivisering og oppgradering er tungen på vektskålen som kan sette prosesser i gang i borettslagene. Støtten vil betale seg tilbake gjennom store samfunnsøkonomiske gevinster, sier administrerende direktør Thor Eek.

Mer støtte gir store gevinster

Oppgradering av eksisterende boligmasse. Offentlig støtte til etterinstallasjon av heis. Styrking og utviding av Husbankens rolle i energieffektivisering og oppgradering. Dette er noen av merkesakene til NBBL.

P P

å våre saker er det til og med penger å spare på offentlige budsjetter. I tillegg kommer betydelige samfunnsøkonomiske gevinster. Det sier administrerende direktør Thor Eek i NBBL. Eek påpeker at folk flest vil bo lengst mulig hjemme fremfor å flytte til institusjon. Ønskene er sammenfallende med politiske føringer de siste årene. – Like fullt er dette umulig for mange, av den enkle grunn at de ikke kommer seg inn i leilighetene sine fordi bena ikke kan bære dem i trapper. Støtte til etterinstallasjon av heis er bedre en trappeheis fra NAV. Sistnevnte rettes inn mot enkeltpersoner og fjernes senere, sier Eek.

Heis er langsiktig En sykehjemsplass koster 900 000 kroner i året. En heis koster rundt 2 000 000 kroner, men kommer til gjengjeld

illustrasjonsfoto

14 NBBL

Nye krav til energieffektivisering og tilgjengelighet må naturligvis følges av utvidete støtteordninger. Thor Eek.

alle beboerne til gode. Utbygging av heis er meget lønnsomt for samfunnet, også når omsorgskostnader trekkes fra. – Forslaget i statsbudsjettet om å øke heisstøtten fra fem til 10 millioner kroner er beskjedent, men i riktig retning. Vi foreslår økning til 75

Kledde verandaer med glass

millioner. En større tilskuddspott vil virke forløsende for heisinvesteringer og vende innstillingen til motstandere av heisprosjekter i borettslagene, sier Eek.

Husbanken sterkere – Energieffektivisering er også et svært aktuelt tema for eldre norske borettslag med utbedringsbehov, når det nå kommer signaler om økte energipriser og nye krav om redusert energiforbruk. I tillegg til etterinstallasjon av heis, må borettslag rustes opp med tanke på bedre tilgjengelighet, det vil si at uteområder og boliger er tilgjengelige for folk både med og uten hjelpemidler. NBBL jobber for å bevisstgjøre både politikere, kommuner og borettslag på dette. For å gjøre veiledning og lån- og støtteordninger bedre, ønsker vi en sterkere rolle for Husbanken, sier Eek.

støtteordninger. I motsatt fall frykter vi at potensialet i eldre bebyggelse ikke blir tatt ut.

Utleieboliger for ungdom NBBL, med sine 800 000 medlemmer, vil bidra til å løse ungdommers boligbehov, også ved utleie. I dag blir det imidlertid ikke gitt tilskudd til utleieboliger for ungdom generelt. Tilskuddet er begrenset til utleieboliger for de mest vanskeligstilte ungdommene, noe NBBL ønsker en forandring på.

– Nye krav til energieffektivisering og tilgjengelighet må følges opp med gode

– Ungdommer, ikke minst vanskeligstilte ungdommer, må få tilbud om utleieboliger i miljøer med et godt beboermangfold. Det må gi tilskudd til bygging av utleieboliger for å oppnå dette. Boligbyggelagene, som kjenner de lokale forholdene, bør få en sentral rolle i fordelingen av boligene.

Grøndalsbakken borettslag i Elverum har investert 16 millioner kroner i å kle inn 108 verandaer med glass. Hver leilighet har på denne måten fått 15 kvadratmeter

mer inneareale og en verdiøkning på anslagsvis 25-30 prosent. Gjennom prosjektet har hele borettslaget fått en betydelig ansiktsløfting.


Hele dette bilaget er en annonse fra NBBL

En trapp til besvær? Tusenvis av leiligheter i blokker og borettslag er uten heis. For de fleste er dette helt greit, men for noen er trappen et uoverkommelig hinder. En løfteplattform i sjakt er ofte den beste løsningen i et borettslag eller i en privatbolig der beboerne sliter med trappene. Den er enkel å installere, krever som regel få bygningsmessige forandringer og er derfor et mye rimeligere alternativ enn den tradisjonelle heisen. På www. tk-encasa.no finner du mer informasjon om mulighetene og løsningene som kan gi bedre tilgjengelighet for alle.

87% Medlemsstrøm opptil

Tlf. 23 17 37 00 www.tk-encasa.no • post@tk-encasa.no

design: rekylreklame.no

ThyssenKrupp Encasa Life in motion.

BILLIGERE Ditt strømforbruk i kWh 10.000 20.000 30.000

Strømpris med medlemsskap

Fasad e

rehab il

g o g n i g g y b m •O g n i r e t i l i b a h e r g o g n i l • Utvik g n i r e r restau

B VI TIL

YR:

iterin g

Veitve d

* OBOS (LOS) ...........................................................................................2,28......... 1,14 .........0,76 * LO (Norgesenergi) ............................................................................3,00......... 3,00 .........3,00 * Norsk Familieøkonomi (Norgesenergi) ............................3,00......... 1,50 .........1,00 * Huseiernes Landsforbund (Norgesenergi) ....................3,00......... 1,50 .........1,00 ** NBBL spot medlem (Kraftinor) ......................................1,13......... 0,56 .........0,38

t Hag

eby.

70 00 : 23 13 Telefon selvaag.no en@ Mail: g .no elvaag s . w w w

Ombyggin i Welhave g til 27 leiligheter nsgate.

Påslag øre pr. kWh

* Dine Penger nr. 2 – 2011 ** Medlemsstrøm Norske Boligbyggelag

Bestill

medlemsstrøm fra Kraftinor på www.fordelskortet.no Så enkelt - så billig!

Tlf: 02006 ❘ E-post: firmapost@kraftinor.no

www.kraftinor.no NBBL

15


Sundolitt® byggisolasjon

“ Den billigste og mest miljøvennlige energien, er den som ikke blir brukt. ” Sundolitt® byggisolasjon er rask å montere og gir umiddelbar reduksjon i kostnader til oppvarming. Etterisolering av tak og fasade er den mest lønnsomme måten for å redusere energibruk og utslipp av CO2. Nedbetalingstid for tilleggsisolasjon er typisk kun 2-5 år, deretter har man glede av varige lave strømregninger.

Les mer om våre løsninger på www.sundolitt.no

Bennechesgt 1 N-0169 Oslo kaasa@kaasa.no

FASADER

INTERIØR

› Fasader

› Reklamemotiver og skilter

› Gamle bygninger

› Vedlikehold næringseiendommer

› Innvendig oppussing

› Vedlikehold sameie og borettslag

› Dekorasjoner

› Gulvarbeider

DEKORASJON

Profile for C media Scandinavia

Bolig&Fellesskap  

Et bilag om muligheter og utfordringer i borretslag

Bolig&Fellesskap  

Et bilag om muligheter og utfordringer i borretslag

Advertisement