Page 1

Dette bilaget er en annonse for ingap

Forskning

Innovasjon

30 pr. år

millioner

Økt kunnskap om prosessbetingelser øker Statoils verdiskapning

Side 14

Foto: Jon Anders Skau

Bensin fra billig

naturgass Hvordan lage miljøvennlig bensin fra gass?

Side 12 Side 4

Etter oljen

kommer gassen Stort potensial for verdiskapning med naturgass

Side 8-9 Side 6

Side 14

Fra naturgass til plast Lisensavtale for nytt funn Doktorgrad hos industrien Gass fra Nordsjøen blir til plast på melkekartonger

Forskere ved UiO med stor oppdagelse

Optimaliserer industri og forskning

1


Dette bilaget er en annonse for ingap

Foto: Shutterstock

Naturgass - Norges viktigste naturressurs

Unni Olsbye er professor ved Kjemisk institutt på Universitetet i Oslo og leder for inGAP-senteret for forskningsdrevet innovasjon rundt naturgass.

inGAP Innovative Natural Gas Processes and Products Ansvarlig utgiver er inGAP e-post: ingap@ingap.uio.no

Forskningssamarbeid

Bedrer industriens konkurranseevne - inGAP er viktig fordi her kobles industri med forskningsmiljøer av høy internasjonal standard. Målet er å bidra til styrket konkurranseevne og innovasjon i industrien, sier styreleder Steinar Kvisle, fra petrokjemiselskapet INEOS. inGAP er et av flere sentre i Norge for forskningsdrevet innovasjon. - Hos inGAP bruker vi ressurser på problemstillinger som er viktige for norsk industri, sier Kvisle. Gjennom inGAP jobber forskere og industri tett sammen i team med både små og store innovasjoner som alle skal bidra til å forbedre industriens konkurransedyktighet og utviklingsevne på sikt. - Kontinuerlig fokus på prosessoptimalisering og innovasjon, små eller store, er en forutsetning for å overleve når man konkurrerer på global basis, understreker Kvisle.

vi utfordres på vår tenkemåte og på hva som er mulig å studere gjennom moderne metoder og teknikker. Industrien ser ikke alltid mulighetene på samme måte som

Utfordrer industrien inGAP og industripartnerne Statoil, INEOS og Haldor Topsøe A/S jobber tett sammen på flere områder. - inGAP er viktig for industrien fordi

- Steinar Kvisle

Hos inGAP bruker vi ressurser på problemstillinger som er viktige for norsk industri

professorer og forskere. Omvendt kan det sies at det er inspirerende for akademiske

Styreleder Steinar Kvisle mener inGAP bidrar til innovasjon i industrien.

PROSJEKTLEDELSE: Jan Arne Dagsvik · TEKST: Lene Steimler · LAYOUT: Sandra Kovács TRYKK : Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Jan Arne Dagsvik på telefon: 21 37 70 75 / 924 29 888, e-post: janarne@cmedia.no C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon WWW.CMEDIA.NO

2

miljøer å se at de kan bidra til forbedringer i industrien. Dette er rett bruk av offentlige og industrielle forsknings- og utviklingsmidler, sier Kvisle.

Foto: Jon Anders Skau

Foto: Jon Anders Skau

Norge er verdens nest største naturgasseksportør og norske myndigheter har gjennom de siste 30 årene finansiert dedikerte forskningsprogrammer til bruk av naturgass. Gjennom programmene har norske forskningsmiljøer bygd kompetanse på internasjonalt toppnivå, og samtidig samarbeidet tett med petrokjemisk industri om teknologiutvikling. Siden 2007 har forskningsmiljøer ved Universitetet i Oslo, NTNU og SINTEF samarbeidet med bedriftene INEOS, Statoil og Haldor Topsøe A/S gjennom inGAP, et senter for forskningsbasert innovasjon som er finansiert med midler fra Norges Forskningsråd. Fokus for sentret er prosessutvikling og -forbedring gjennom fundamental forståelse av prosesser på atomært nivå. I dette bilaget får du smakebiter både fra sentret og fra teknologiutvikling som har pågått siden 80-tallet, fortsatt i sentret, og som nå bærer frukter i form av kommersielle prosesser. God lesning!


Dette bilaget er en annonse for ingap

Foto: Elisabeth Tønnessen

BioProtein: en ny kilde for protein i akvakultur og husdyrhold.

BioProtein løser næringskabalen

Det store i det lille Selve teknologien er basert på anvendelse av mikroorganismer som nyttiggjør seg av naturgass. Gjennom en fermenteringsprosess dannes en proteinrik substans. - Det er denne substansen som er selve produktet. Markedet er i ferd med å få opp øynene for

www.bioprotein.no

et produkt som dette. Sett i sammenheng med at verden på mange områder står overfor en næringskrise er dette gjennombruddsforskning. Naturgass er som innsatsfaktor billig og tilgjengelig, sier Johannessen. I tillegg til fôranvendelser ser vi også muligheten for å produsere kjemikalier for biologisk produksjon av produkter som i dag er basert på petrokjemisk industri. - I vårt arbeid ønsker vi blant annet å vise hvilken nytte naturgass kan ha i denne sammenhengen generelt, og i fermenteringsprosesser spesielt, sier Johannessen. Smart produksjonsteknologi Selve prosessen finner sted i en spesiallaget reaktor. Her optimaliseres gassblandingen på en måte som gjør at bakterien best kan nyttiggjøre seg den. Prosessen i reaktoren er kontinuerlig, slik at man underveis kan høste det ferdige produktet. Dette gir en effektiv produksjon uten avbrudd. Overskytende mineraler og vann blir resirkulert i prosessen slik at man reduserer behovet for tilførsel til et minimum. Hele prosessen foregår under kontinuerlig overvåking. Ut i markedet BioProtein AS arbeider i dag med kommersialisering av teknologien nasjonalt og internasjonalt.

Foto: Elisabeth Tønnessen

- I BioProtein AS arbeidervi med forskning ogutvikling av proteinproduksjon basert på naturgass. Produksjonen er basert på teknologi utviklet av Norferm AS. Proteinene fremstilles ved hjelp av mikroorganismer som utnytter naturgass i en fermenteringsprosess, og proteinene kan benyttes som næringstilskudd for dyrefôr. Vi ser at dette er særlig anvendelig innen akvakultur ved at man får tilgang til billigere og bedre næring som i tillegg er fremstilt på en bærekraftig måte. Det forteller daglig leder i BioProtein AS, Arild Johannessen. Selskapet er et sameie mellom Norges Miljø- og Biovitenskapelige Universitet, IRIS-Forskningsinvest, og Stiftelsen Universitetsforskning Bergen. - Hos oss er all forskning og utvikling basert på den samlede kompetansen i eierstrukturen, som gir tilgang til hele verdikjeden fra anvendt genetikk til prosessteknologi, næringsmetabolisme og dyrehelse, forteller Johannessen. I tillegg til forsknings og utviklingsarbeid har BioProtein AS deltatt i og bidratt til master-, ph.d.- og post. doc.-utdanninger.

Foto: iStockphoto

Hos BioProtein AS benyttes mikrobiologi som løsning på store utfordringer. Anvendelse av naturlige prosesser omsettes til smarte næringsmidler. Det er godt nytt for markedet.

3


Foto: Ingunn Teigen

Dette bilaget er en annonse for ingap

Et viktig fundament for oss er en god forståelse av kjemien i våre prosesser - Steinar Kvisle

Steinar Kvisle

er leder av enheten Teknologi og produksjonsstøtte i petrokjemiselskapet INEOS og er også styreleder i inGAP.

Fra naturgass til plast I petrokjemianleggene i Grenland i Telemark hjelper inGAP den internasjonale petrokjemigiganten INEOS med å effektivisere omdanning av gass fra Nordsjøen til plastråvarer.

I

INEOS er verdens fjerde største petrokjemiselskap med over 15 000 ansatte. I Norge har INEOS flere fabrikker i Grenland i Telemark, som samlet omsetter for cirka 10 milliarder kroner i året. - I Grenland produserer INEOS råvarer til produkter vi alle bruker, fra plastfolien som kler melkekartongen til bygningsmaterialer og gulvbelegg, sier Steinar Kvisle, som er leder av enheten Teknologi og produksjonsstøtte i INEOS. Må forstå kjemien Plastmaterialene som INEOS produserer fremstilles av naturgass fra Nordsjøen. Gassen pumpes opp sammen med olje eller fra egne reservoarer og kan omdannes til produkter som både plast, bensin og diesel. - Et viktig fundament for oss er en god forståelse av kjemien i våre prosesser. Ved hjelp av forskere fra inGAP har vi fått resultater som har gitt oss bedre innsikt i hva vi kan gjøre for å forbedre prosessene i vår produksjon, sier Kvisle. INEOS har samarbeidet med forskere fra inGAP siden 2007. Forskerne har bidratt til at INEOS anvender katalysatorer som gjør at reaksjonene i produksjonsprosessen bruker mindre energi, gir mer av det ønskede produktet og lavest mulig utslipp til naturen. Sparer millioner - Denne kunnskapen har både bidratt til at vi har kunnet 4

optimalisere prosessene våre, for eksempel gjennom lenger levetid på en katalysator eller økt produktivitet, og at vi har kunnet forsterke konkurransen mellom leverandører av katalysatorer slik at prisene reduseres og dermed også våre kostnader, påpeker Kvisle. Fraksjoner av bare én prosents forbedring kan bety millioner av kroner spart på årsbasis i produksjonskostnader for fabrikkene. - inGAP er en bidragsyter av kunnskap som ellers ikke hadde vært lett tilgjengelig for oss. Så blir det vår oppgave i industrien å sette denne kunnskapen inn i en prosessmessig sammenheng i fabrikkene våre, sier Kvisle. Norsk bidrag til lisensiering i Kina Teknologi for å omdanne naturgass til plastråstoffer via metanol lisensieres nå i Kina. Norske miljøer har vært sentrale i utviklingen. Den kjemiske prosessen som omdanner metanol til olefiner kalles MTO (metanol-til-olefiner). Metanol kan produseres fra naturgass, og olefiner er råstoff i for eksempel plastproduksjon. Utviklingen av MTO-teknologien startet da petrokjemivirksomheten i Grenland i Telemark var en del av Norsk Hydro og fulgte med da virksomheten ble kjøpt opp av det verdensledende petrokjemiselskapet INEOS. Nå skal teknologien til Kina. Har startet opp - Metanol kan produseres fra både naturgass og kull. Kina

har store ressurser av kull, men lite olje og gass. Muligheten for å kunne produsere olefiner, byggesteinene i petrokjemisk industri, fra kull gjennom MTO-teknologien er derfor attraktiv for landet. En slik lisensiering som vi ser nå innebærer kommersialisering av teknologien i full skala og selvfølgelig betydelige lisensinntekter for oss, sier Steinar Kvisle. Det første kommersielle anlegget som bruker MTO-teknologien i Kina startet opp høsten 2013. Tre nye anlegg er nå under konstruksjon eller prosjektering og det forventes at flere lisenser blir solgt. Ledende forskningsmiljøer I teknologiutviklingen har INEOS vært i partnerskap med det amerikanske selskapet UOP, som er et av verdens ledende selskap innen utvikling av og lisensiering av teknologi for petrokjemi- og raffineriindustrien. Et hovedbidrag fra INEOS sin side har vært bygging og drift av et demonstrasjonsanlegg for teknologien på Herøya i Grenland. - I tillegg har miljøer ved Universitetet i Oslo og SINTEF, inkludert inGAP, vært sentrale bidragsytere, fremhever Kvisle.


Foto: Klaus Henriksen/ Statoil

Dette bilaget er en annonse for ingap

GTS arrangerer ekskursjoner til Hammerfest LNG for Masterstudenter ved NTNU

Gassteknisk senter (GTS) – En gassteknologisk spydspiss

GTS fokuserer på en håndfull kjerneoppgaver, blant annet å: • synliggjøre gassteknologiforskning og -utvikling – FoU – ved SINTEF/NTNU • promotere nye initiativer og muligheter innen gassteknologi • påvirke nasjonale prioriteringer. - I tillegg arbeider vi med å sikre utdanning av høy kvalitet og rekruttering til sektoren, drive nasjonal og internasjonal nettverksbygging og å bistå intern koordinering og synergier i gassteknisk FoU, sier Rønning. Inn i fremtiden På Gløshaugen ligger det klart største miljøet i Norge når det gjelder forskning og utdanning innen gassteknologi. Miljøet er preget av studieprogrammer som dekker hele næringskjeden innen gass – fra leting til konvertering. Det er enighet om å undertegne en ny avtale

mellom Statoil, SINTEF og NTNU for å videreføre senteret til og med 2017. GTS skal fokusere på naturgassverdikjeden; gassressurser og gasstransport, gassprosessering og LNG samt gasskonvertering. Miljøaspekter skal være en integrert del av arbeidet. - Det er mange spennende utfordringer i tiden for norsk gassteknologi. Utfordringene i nordområdene setter oss i en unik posisjon for å utvikle teknologi som kan mestre de krevende arktiske forholdene samtidig som de tar miljøhensyn. De raske endringene i gassmarkedet på grunn av skifergass fra Nord-Amerika er også en utfordring som betyr at industrien må omstille seg, forteller Astrid Lilliestråle, SINTEF-leder for GTS. - Markedsendringene er spennende fordi de åpner nye muligheter for utnyttelse av norsk kompetanse innen gassteknologi. I senteret legges stor vekt på strategisk arbeid for å sikre resurser til gassforskningen. Det er tatt initiativ til en strategi for et nytt forskningsprogram innen naturgass. Senteret har også støttet arbeidet med en SFI-søknad innen gassteknologi - for prosjektet Remote Gas. – I juni arrangerer vi Trondheim Gas Technology Conference (TGTC 2014), der fokus vil være på naturgassprosessering, -transport og -verdikjede. GTS arrangerer årlig en ekskursjon for studenter til Statoils gassteknologi-installasjoner som Hammerfest LNG eller metanolfabrikken Tjeldbergodden, avslutter Astrid Lilliestråle.

www.sintef.no/gass

www.ntnu.no/gass

Operativ ledelse: Magnus Rønning (NTNU) og Astrid Lilliestråle (SINTEF) Foto: Harald Pettersen - Statoil ASA

- Gassteknisk Senter NTNU-SINTEF (GTS) ble etablert i 2003, som en overbygning til Norges største samling av fagmiljøer innen gassteknologisk forskning og utdanning. Statoil har vært med som strategisk partner i GTS siden starten. GTS har vært partnernes felles arena for kunnskapsbygging og nye initiativ innen gassteknologi, og er et felles kontaktpunkt for NTNU-SINTEF mot eksterne aktører. Det forteller professor Magnus Rønning, NTNU-leder for GTS.

Foto: Thor Nielsen

GTS vil frembringe ny kunnskap og teknologi for effektiv, lønnsom og miljøvennlig utnyttelse av naturgassressursene, og utnytte synergiene i tverrfaglig samarbeid mellom NTNU og SINTEF. Samarbeidet spenner over hele naturgasskjeden fra kilde til sluttbruk.

Statoil Hammerfest LNG på Melkøya

Gas technology for future generations

5


Dette bilaget er en annonse for ingap

UiO-66 UiO-66 er prototypen for en familie av en ny type krystallinske, porøse materialer. UiO-66 er spesielt stabilt og er en av få strukturer som tåler vann. UiO-66 har et stort potensial for industriell anvendelse. Eksempler på dette kan være katalyse, gass og CO2-lagring, medisinsk anvendelse og hydrogenproduserende solceller.

- Karl Petter Lillerud

Karl petter lillerud

er professor ved Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo og har vært sentral i funnet av materialet UiO-66.

Foto: Jon Anders Skau

Materialet kan ta opp vann tilsvarende sin egen vekt

Lisensavtale for nytt funn Forskere hos inGAP har laget et nytt materiale som kan både fjerne giftige gasser, transportere medisiner inn i kroppen og brukes i kjøleanlegg.

U

UiO-66 er prototypen for en familie av en ny type krystallinske porøse materialer hvor byggesteinene er både organiske og uorganiske. - Det som har ført til den store oppmerksomheten rundt UiO-66 er at denne er spesielt stabil og at den er en av de få uorganiske-organiske hybridstrukturene som tåler vann, sier professor Karl Petter Lillerud på Kjemisk institutt ved Universitetet i Oslo. Mange muligheter Det er nå 15 år siden forskerne først ble oppmerksomme på disse hybridmaterialene. Etter målrettet, langsiktig forskning, og litt flaks, har man kommet dit man er i dag. - Tiden er nå inne for at man bør finne en anvendelse. Et hinder er at mulighetene er så mange og da blir forskningen veldig spredt, sier Lillerud. De mest opplagte anvendelsene er 6

gasslagring, gasseparasjon, transport av medisiner, utvikling av materiale til nye katalysatorer og mer trivielle bruksområder som kjøleanlegg. Gass og medisiner Når en gassbeholder fylles med UiO-66, vil den kunne lagre mer gass og ved et lavere trykk enn en tom beholder. Om en gass absorberes sterkere enn andre, kan UiO-66 brukes til separasjon av gassblandinger og kan for eksempel fjerne giftige gasser. - UiO-66 kan også brukes til å transportere medisiner i kroppen. Hvis medisinen er innkapslet i det porøse materialet, frigjøres den langsomt slik at dosen blir konstant over tid eller man får en mer avansert kontrollert frigjøring når medisinen er på riktig sted, sier Lillerud. Nye katalysatorer Utvikling av materiale til nye katalysatorer er det feltet inGAP jobber mest med.

- Den store overflaten på UiO-66 vil gi heterogene katalysatorer med høy aktivitet. Kombinert med en arkitektur av trange kanaler kan det også gi god selektivitet, sier Lillerud. UiO-66 er for tiden også under utprøving for bruk i kjøleanlegg. - Materialet kan ta opp vann tilsvarende sin egen vekt. Når prosessoren arbeider, damper dette av og kjøler systemet mens det tas opp igjen i perioder med lite bruk, sier Lillerud. inGAP har patentbeskyttet UiO-66 og det er per i dag for salg til andre forskere. - Det betyr at grupper som arbeider med mulige anvendelser, men som ikke har kunnskapen eller utstyret for syntese, kan få tilgang til materialet. Mulighetene for bruk er altså mange og det blir spennende å følge den videre forskningen på UiO-66 fremover, sier Lillerud.

Fra forskning til forretning Firmaet Invent2 jobber med å bringe gode forskningsresultater ut til markedet. Nå har de forhandlet frem en lisensavtale for UiO-66. Gjennom Inven2 tok UiO patent på UiO-66 i 2008. - På grunn av de unike egenskapene og et stort antall mulige anvendelsesområder tok vi inn idéen som prosjekt og patentsøkte teknologien, sier Bjarne Tvete, som er Business Development Manager i Inven2. I 2012 kom så en lisensavtale med Strem Chemicals om rettigheter av salg av UiO-66 til forskningsformål. I mars 2014 ble en lisensavtale om kommersiell bruk av materialer basert på UiO-66 med MOF Apps AS signert. - Vi tror denne avtalen vil gi UiO-66 de beste muligheter for industriell anvendelse og at materialet dermed kan skape betydelige verdier både for lisenstaker, UiO og sluttbrukerne, sier Tvete.


Fakta om Ironman

• Realisering av en betydelig ny industriutvikling i Norge, med utgangspunkt i økt anvendelse av norsk gass på land • Bidra til økt industriutvikling på industriområdet Tjeldbergodden og i hele regionen

Tjeldbergodden – gassbasert industri av norsk naturgass Den gassbaserte industrien på Tjeldbergodden har siden starten skapt store merverdier gjennom å foredle en liten del av Norges egen naturgass innenlands. Det som i utgangspunktet var ment som en gassløsning for Heidrun-utbyggingen, har gjennom snart 17 års produksjon i praksis vist at industriell bruk av norsk naturgass bidrar med milliarder i merverdier, og gir grunnlag for vekst og verdiskaping langs kysten. Statoils metanolanlegg, med tilhørende luftgassfabrikk, ble satt i drift i 1997, og produserer årlig ca. 900 000 tonn metanol. Bruk av gass generer som kjent avgasser, men ingen andre metanolanlegg i verden produserer med så lave CO2-utslipp som anlegget på Tjeldbergodden. Sysselsetting og verdiskaping Totalt har rundt 220 personer sin daglige arbeidsplass på Tjeldbergodden. Virksomheten har derfor stor betydning for arbeid og bosetting i kystregionen i Midt-Norge. Gassrøret Haltenpipe som forsyner metanolanlegget med

naturgass fra Heidrun-feltet, har fortsatt 2/3 ledig kapasitet til å levere naturgass til ny gassbasert industri. Dette, kombinert med unik plassering ved Trondheimsleia og store, sjønære industriarealer, gjør Tjeldbergodden til et konkurransedyktig alternativ for etablering av ytterligere gassbasert industri. Ikke minst vil man også kunne dra nytte av den industrielle kompetansen som er bygd opp gjennom flere år, og gjennom samlokalisering også etablere fellesløsninger på infrastruktur og drift. Fremtidens jernverk Prosjektet kalt Ironman, er et konkret eksempel på et aktuelt stort industriprosjekt basert på norsk naturgass. I 2013 etablerte Höganäs AB og SIVA SF utviklingsselskapet Ironman Development AS, med LKAB som strategisk partner, for å avklare muligheten for å etablere et fordelingsanlegg for jern på Tjeldbergodden, basert på naturgass fra Norskehavet.

• Totale investeringene på 6,5 mrd. kroner, og en produksjon som vil generere 120 nye industriarbeidsplasser direkte • Et eksempel på anvendelse av norske naturgitte ressurser i samspill med svensk og internasjonal industrikompetanse • Bidra til økt og forsterket kompetanseutvikling i regionen og nasjonalt, og utvikle kompetansen gjennom industriell anvendelse av norske og nordiske naturressurser • Bidra til betydelige reduksjoner av utslipp av CO2 og andre klimagasser i verdikjeden for jern- og stålfremstilling ved å erstatte prosesser og råvarer som representerer betydelig større klimapåvirkning • Øke muligheten for å sikre europeisk stålindustris leveranser av høykvalitetsråvare på en kostnadseffektiv måte, med høy grad av fleksibilitet og forutsigbarhet og kompakt og effektiv logistikk

www.tbu.no

7

Foto: Øyvind Hagen - Statoil

Dette bilaget er en annonse for ingap


Dette bilaget er en annonse for ingap

Potensialet er stort

Foto: Jon Anders Skau

- Karen Sund

Karen sund

er en av Norges fremste eksperter på naturgass og er grunnlegger av selskapet Sund Energy.

Etter oljen kommer gassen Det er knapphet på olje i verden, men ikke på naturgass. Potensialet for verdiskapning er stort.

M

Med stagnerende eller fallende oljeproduksjon og stadig flere gassfunn blir det viktigere å fokusere mer på gass i fremtiden. - Gass er mer krevende enn olje, med høyere transportkostnader og lavere priser per energienhet og volum. Likevel har gassproduksjon mange milliarder i året i omsetning og Norge har store reserver som ennå ikke er utbygget. Potensialet er stort, sier Karen Sund. Hun er grunnlegger av Sund Energy som gir råd rundt strategisk

energibruk. Kunne spart penger Norge skiller seg ut som en stor gassprodusent med minimal egen bruk av gass. - Det er mer bruk av olje og kull enn av gass på fastlandet. Dette begynner å bli en ulempe for norsk industri som konkurrerer globalt, ettersom det gir norske aktører mye høyere energikostnader enn de som er i EU, USA og andre markeder, sier Sund.

Hun utfordrer Norge på at gassen også kan brukes her. - I USA trekker de blant annet fram nye arbeidsplasser og kostnadsbesparelser takket være mer gass i eget land, sier Sund. Sparer miljøet Gass var tidligere priset til olje, men har de siste årene fått egne markeder hvor den prises etter tilbud og etterspørsel. - Med fallende etterspørsel - særlig til

Billig gass – mange muligheter Lave priser på naturgass gir økt behov for videreforedling. Det er nå flere industrier som ønsker gass til videreforedling. - Gasspris og naturligvis tilgjengelighet er viktig her og det er interessant å se at norske bedrifter får bedre gasspris fra USA enn fra Stavanger. Det er fortsatt stort potensial for gassbruk i Norge og med EU-priser ville flere konvertert, noe som også ville vært bra for miljøet, påpeker Sund.

8

Tidligere fikk Norge som gass-selger fordeler som «politisk stabilt land» i konkurranse med Sovjetunionen og Algerie. - Nå er det imidlertid så mye gass tilgjengelig fra mange ulike land og globale selskaper at dette ikke lenger er et salgsfremmende argument. Vi konkurrerer globalt akkurat som på olje, sier Sund.

Vi trenger handling! De store norske produsentene er lite

interessert i det lokale markedet og Norge mangler så mye infrastruktur at fremtidig bruk av gass er avhengig av store investeringer. Sund sin oppfordring til industri og næringsliv er imidlertid klar. - Forskning har bidratt til å både finne, bygge ut, produsere og eksportere gass. Når det gjelder bruk i markedet, så trenger vi ikke mer forskning – vi trenger handling!

kraft - og fallende importbehov til USA, så har prisene blitt lave nok til at det ofte lønner seg både for kjøper og selger å bruke mer gass til transport, sier Sund. Både biltrafikk og skipstrafikk kan da spare penger og i tillegg bidra til et bedre miljø siden både klimagasser og andre utslipp er lavere fra gass enn fra olje.

Natural gas, US ($/mmbtu) Natural gas, Europe ($/mmbtu) Natural gas, Japan ($/mmbtu)

18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014

Prisfigur for naturgass i Europa, USA og Japan. Referanse: World Bank Commodity Price Data.


Foto: Shutterstock Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Dette bilaget er en annonse for ingap

Drivstoff fra naturgass

Plast fra naturgass

Elektriske biler er populære og gode alternativer for persontransport. Tungtransport med lastebiler og vogntog samt flytrafikk må derimot baseres på mer energitette drivstoffløsninger også i fremtiden, og syntetisk bensin og diesel fremstilt fra naturgass er gode alternativer. Slike kjemiske prosesser foregår ved at naturgassen (metan) brytes ned til syntesegass (en blanding av karbonmonoksid og hydrogen). I avanserte petrokjemiske prosesser settes komponentene i syntesegassen sammen til ulike produkter ved hjelp av katalysatorer. På denne måten fremstilles høyoktan bensin, diesel, drivstoff til fly og smøringsoljer. Den store fordelen med slike syntetiske produkter er at forurensende komponenter fjernes når naturgassen brytes ned til syntesegass. Syntetisk diesel gir sterkt reduserte utslipp av svovelforbindelser, partikler og nitrogenoksider.

Det er vanskelig å tenke seg en hverdag uten plast. Billige og nyttige plastprodukter finnes overalt og har blitt uunnværlige i det moderne samfunn. Plastmolekylene består av lange kjeder (polymere) som er sammensatt av mindre byggesteiner (monomere). Disse byggesteinene lages i dag i stor grad fra olje, men oljen blir stadig mindre tilgjengelig og dyrere. Ved å ta utgangspunkt i naturgass (metan) vil vi kunne ha billige og nyttige plastprodukter tilgjengelige også i fremtiden. På lignende måte som ved fremstilling av drivstoff, kan naturgassen brytes ned og deretter settes sammen i kjemiske prosesser. Et mulig fremtidig sentralt mellomprodukt for plastproduksjon fra naturgass er metanol. Statoil har den største metanolfabrikken i Europa på Tjeldbergodden. Der produseres 900.000 tonn metanol årlig, basert på gass fra Heidrun-feltet på Haltenbanken. Petrokjemiselskapet INEOS, som opererer flere petrokjemiske fabrikker i Grenlandsområdet, har utviklet teknologi for å produsere plastråstoff fra metanol. Naturgass – som kan ses på som Norges

viktigste naturressurs – har mange viktige, eksisterende bruksområder. Like spennende er det kanskje at mange av de produktene vi i dag lager fra olje også kan fremstilles med naturgass som råstoff. Prosessene som bruker naturgass gir ofte renere, bedre og mer miljøvennlige produkter en de konvensjonelle, oljebaserte prosessene.

Foto: Shutterstock

Foto: Shutterstock

Hva kan naturgassen brukes til?

Mineralgjødsel fra naturgass Moderne, effektivt landbruk er basert på bruk av nitrogenholdig mineralgjødsel. Den globale produksjonen av mineralgjødsel vokser i takt med folketallet på kloden. Når vi fremstiller mineralgjødsel fra naturgass, er det hydrogenet i metanmolekylet vi er interesserte i. Dette hydrogenet kan kombineres med nitrogen fra lufta, slik at vi får ammoniakk. Deretter kan mange gjødseltyper lages i forskjellige kjemiske prosesser. Nøkkelen ligger i å kunne kombinere det svært reaktive hydrogenet fra naturgassen med det lite reaktive (svært stabile) nitrogenet i lufta. Ammoniakk er det molekylet som det produseres mest av i verden. Selv om prosessene for ammoniakkproduksjon er svært energieffektive, så står den globale ammoniakkproduksjonen for omtrent 1 % av hele verdens energiforbruk. Det sier mye om produksjonsvolumet og hvor viktig mineralgjødsel er for oss. I en verden hvor folk sulter er opptil 40% av matvareproduksjonen grunnet økte avlinger fra mineralgjødsel. I Norge produserer Yara mineralgjødsel i Porsgrunn (Herøya) og Glomfjord. Fabrikkområdet på Herøya er Norges største industriområde og har verdens største fabrikk for nitratbasert fullgjødsel med over 2 millioner tonn per år.

Elektrisitet fra naturgass Ved forbrenning av naturgass frigjøres mye energi som kan omdannes fra termisk energi til elektrisitet ved hjelp av gass- og dampturbiner. Dette gjøres i Norge ved gasskraftverkene på Kårstø og Mongstad. Kraftvarmeverket på Mongstad er integrert med oljeraffineriet og annen industri og styrker Mongstad-raffineriets energieffektivitet. Et kraftverk basert på naturgass uten CO2fangst gir store utslipp av klimagasser, men det er viktig å merke seg at et gasskraftverk gir vesentlig mindre utslipp av CO2 enn et kullkraftverk, som er alternativet i mange tilfeller.

9


Dette bilaget er en annonse for ingap

Prosessindustrien – En tung forskningsaktør

N

Norske politikere har lenge etterlyst industrielle områder som kan gi Norge inntjening også i en fremtid med fallende oljeinntekter. Prosessindustrien vil kunne være en sentral brikke i en slik framtid. Med ren norsk kraft og en visjon om minimal ressursbruk samtidig som det er stigende etterspørsel internasjonalt etter industriens produkter vil prosessindustrien kunne bli fremtidens globale vinner hvis rammebetingelsene blir konkurransedyktige. Prosessindustrien er Norges største industrigruppe med en verdiskaping på

60 mrd kr i 2011 For de andre industrielle sektorene utenom oljeindustrien (*1) har verdiskapingen vært: Teknologisk industri: 19 mrd., Forbruksvarer: 32 mrd., Sjømat: 21 mrd., Maritim/offshore: 32 mrd. Prosessindustrien er en kunnskapsnæring En stor del av norsk industriell FoU er innenfor prosessindustrien og den representerer en stor og viktig del av den nasjonale industrikompetansen. Den er spredt

over hele landet og har langt på vei formet distrikts-Norge siden bedriftene ofte er hjørnestensbedrifter i tettsteder og småbyer. Hva må til for at vi skal kunne utvikle denne industrien videre. Mye av norsk infrastruktur ligger vel til rette for prosessindustri. Det forventes et økende overskudd av fornybar energi, vi har kaldt kjølevann og isfrie havner, vi er ikke tett befolket og vi har gode resipienter, noe som gjør at industriens belastning på miljøet er relativt beskjeden. Den prosesstekniske kompetansen er høy, både i kompetansemiljøene

og i industrien. Industrien har dessuten tradisjon for et tett samarbeid mellom svært skolerte operatører og ingeniører og den har vist seg konkurransedyktig, til tross for et høyt kostnadsnivå. Industri som bruker gass som råstoff i sin produksjon er en vesentlig del av prosessindustrien. Den største og kanskje viktigste delen av denne er den petrokjemiske industrien. For utviklingen av norsk petrokjemisk industri har prisen og tilgangen på gass vært den største begrensningen. Selv om Norge har store mengder av både

Mange veier til markedet for gass Svært mange av de uttallige plastproduktene vi omgir oss med og bruker til daglig, er foredlet naturgass. Enkelt forklart består prosessen i at hydrokarbonene i gassen brytes ned til mindre molekyler under høy temperatur og trykk. Disse molekylene kalles monomerer, og er de minste byggesteinene i plast. Forskjellige sammensetninger av monomerene gir ulike egenskaper til plasten. Videre i prosessen blir

10

monomerer satt sammen til lange kjeder som kalles polymerer. Polymerer finnes også naturlig, for eksempel i cellulose. Egenskapene til råstoffet kan så endres og forbedres ved å bruke ulike tilsetningsstoffer, og ut fra dette formes de ulike produktene. Fra «mellomproduktene» lages de mange plastproduktene vi omgir oss med med til daglig.

Her er noen eksempler: Fra polyetylen lages velkjente produkter som plastposer og beskyttelsesbelegg på melkekartonger. Polyetylen benyttes også til avanserte plastprodukter som kirurgiske implantater og reservedeler til kroppen, for eksempel hofteproteser. Polyetylen lages også som en type kompositt, en slags glassforsterket plast med egenskaper som blant annet gjør den egnet

til å beskytte følsomme elektroniske komponenter. Polyvinylklorid er kanskje mest kjent som materiale i gulvbelegg, tapeter, vindusprofiler, rør og kabler, men også bilkarosserier som på norske Think. Egenskapene til polyvinylklorid gjør at den også brukes til medisinsk utstyr som blodposer og overføringsslanger. Polyvinylklorid anvendes også som belegg på piller, og sikrer at de


Dette bilaget er en annonse for ingap

GASSMAKS

Prosessindustrien er en kunnskapsindustri

Foto: Shutterstock

- Unni Olsbye

prosessindustribedrifter er populære oppkjøpskandidater for utenlandske industrikonsern er: • Den prosesstekniske kompetansen i Norge er høy. • God tilgang på ren energi Hvis norske myndigheter ønsker å styrke norsk prosessindustri, er det viktig at kompetansen ikke forvitrer og at øvrige rammebetingelser for industrien ikke blir innsnevret. Rammebetingelsene er det i hovedsak politikerne som rår over mens det å vedlikeholde og styrke den prosesstekniske kompetansen er en oppgave fornæringslivet og forskningsaktørene. Kilde: *1 ”Industrielle muligheter i Norge” Erik W. Jakobsen, Managing Partner i Menon (dr.oecon/professor) *2 Menon publikasjon, nr 11/2012

medisinske virkestoffene i pillene frigjøres gradvis i kroppen. Polypropen/polypropylen er en polymer og termoplast som brukes til alt fra innpakning av sjokolade til superundertøy og avansert laboratorieutsyr. I tillegg er polypropylen materiale i for eksempel plastposer, engangsservise, taktekking, tauverk og armering i betong.

Foto: Shutterstock

for norsk gassforbrukende industri i årene som kommer. Alt dette gjør at Norge kan bli et svært interessant land å investere i for oppbygging av ny prosessindustri. Prosessindustrien har lang erfaring med å være del av den internasjonale økonomien. For eksempel er store deler av den norske petrokjemiske industrien samt smelteverksindustrien allerede eid av utenlandske industrikonsern. Dette synes ikke å være noe problem for den industrien det gjelder som opplever at eierne har en framtidsrettet industripolitikk, og utøver et aktivt og nært eierskap. De siste ti årene har antallet utenlandskeide foretak i industrien økt med nesten 90 prosent. Selskaper med utenlandske eiere står for hele 30 prosent av sysselsettingen og 36 prosent av verdiskapingen i norsk industri totalt. Bare i prosessindustrien er 72 000 ansatt i utenlandskeide selskaper som skaper verdier for 127 mrd. kroner. (*2) To vesentlige årsaker til at norske

Foto: Shutterstock

naturgass og våtgass rett utenfor stuedøra, har dette paradoksalt nok ikke medført noen fordel for norsk industri med hensyn til hverken prisen på gass eller tilgangen på den. 96 % av den gassen som produseres i Nordsjøen sendes til Europa. Mesteparten til bruk i energiproduksjon, men også mye som råstoff i petrokjemisk industri. Tilgjengeligheten av gass er imidlertid i ferd med å forandre seg. Fremveksten av store mengder med skifergass i USA vil endre gassmarkedene radikalt. Fra 2015 vil INEOS for eksempel importere store mengder etan fra USA til Rafnes, hvor det er under bygging en stor etan-tank, og Borealis har helt nylig annonsert at de skal bygge en stor etan-tank i Stenungsund for tilsvarende formål. Dette er positivt for norsk petrokjemisk industri fordi det legger press på prisen på norsk etan. At EUs 3. gassdirektiv gjøres gjeldende for Norge fra april 2014, vil medføre at også tilgangen på rimelig naturgass blir lettere

Programmet ble etablert av Forskningsrådet i 2007 med målsettingen: «Gjennom styrket kunnskapsutvikling, næringsutvikling og internasjonal konkurransekraft å bidra til økt verdiskaping for samfunnet gjennom industriell foredling av naturgass». Det vil si: Å øke den industrielle bruken av naturgass i Norge. Dette har vært en politisk målsetting siden 1986, men pr. i dag er det bare 4 % av naturgassen som utvinnes på norsk sokkel som brukes i Norge. GASSMAKS har vært et nyttig virkemiddel for prosessteknisk FoU, men har hatt sin siste utlysning av midler og avsluttes i 2016. Det vil derfor være viktig å komme frem til nye virkemidler for norsk prosessteknisk forskning.

I Statoils anlegg på Tjeldbergodden omdannes metan til metanol.

Industriforedling og miljø Industriell foredling av naturgass vil ikke ha negative miljømessige konsekvenser sammenlignet med å anvende tilsvarende mengder naturgass i energiproduksjon. Snarere tvert imot. En studie som SINTEF Energiforskning har gjort for GASSMAKS, indikerer at utslippene av CO2 er tre ganger så høye ved å eksportere gassen inn i energimarkedet sammenlignet med å bruke den i industriell produksjon av plastråstoffer i Norge. En viktig årsak til dette er at betydelige deler av karbonet i naturgassen bindes i plastmaterialet. Karbonet kan sies å være deponert i produktets levetid. Det må foretas ytterligere studier av hvordan gjenvinning og håndtering av plastprodukter påvirker CO2-regnskapet, før det kan trekkes endelige konklusjoner for et samlet miljøregnskap.

11


Dette bilaget er en annonse for ingap

Det er per i dag ingen annen energibærer med liknende energitetthet tilgjengelig - Pablo Beato

Foto: Filippo Cavalca

Pablo beato

er seniorforsker hos den internasjonale katalysatorgiganten Haldor Topsøe A/S og forsker på hvordan naturgass best kan omgjøres til drivstoff.

Bensin fra billig naturgass Prisene på naturgass er lave og det forskes derfor mye på hvordan naturgass kan omgjøres til energirikt drivstoff.

B

Bensin spiller en viktig rolle i den globale energikjeden grunnet dens høye energitetthet og fordi den er lett å transportere. Bensin lages tradisjonelt fra olje, men verdens påviste, gjenværende oljereserver holder ikke tritt med etterspørselen og interessen for alternative karbonkilder øker. - Det er per i dag ingen annen energibærer med liknende energitetthet tilgjengelig. I et samfunn etter oljen så vil bensin og kjemisk produksjon i hvert fall delvis være avhengig av alternative karbonkilder som biomasse, kull, naturgass og CO2, sier seniorforsker Pablo Beato hos Haldor Topsøe A/S. Hot tema Prosessen med å omgjøre metanol til hydrokarboner er sentral i denne sammenhengen, fordi den kan produsere

bensin gjennom rett valg av katalysator og reaksjonsforhold. inGAP samarbeider med den internasjonale katalysatorgiganten Haldor Topsøe A/S i Danmark om hvordan naturgass mest effektivt kan konverteres til drivstoff. - Den største komponenten i naturgass er metan, som er et stabilt molekyl som krever mye energi for å bli omgjort til noe annet. Hvordan få metan til å reagere ved lavere temperaturer er et hot forskningstema, spesielt siden prisen på naturgass nå er så lav, sier Beato. Alternativ teknologi Naturgass konverteres ved høye temperaturer og ved hjelp av oksygen til noe som kalles syntesegass. Denne kan deretter brukes til å produsere metanol, som igjen kan brukes til å produsere hydrokarboner og bensin. - Forskere hos Mobil i 1970-årene var de første som

rapporterte at metanol kunne konverteres til hydrokarboner, som likner bensin i konstruksjonen, gjennom katalysatorer av zeolitt. I 1980-årene utviklet Haldor Topsøe A/S en alternativ teknologi, den såkalte TIGAS-prosessen (Topsøe Improved Gasoline Synthesis), forteller Beato. Samarbeid med inGAP I samarbeid med inGAP forsker Haldor Topsøe A/S videre på hvordan zeolitter kan brukes enda mer effektivt for å omgjøre metanol til bensin. - Vi samarbeider med inGAP fordi de er eksperter på zeolitt-syntese. inGAP er også en perfekt plattform for våre forskningsaktiviteter fordi strukturen på inGAP-senteret lar oss kombinere grunnleggende og anvendt forskning, sier Beato.

Foto: Pernille Feilberg Langeland / NTNU

Ny dimensjon

Professor ved NTNU og forsker gjennom inGAP på katalysatorer i bruk i industrielle prosesser.

12

inGAP har utviklet infrastruktur og metoder for å studere katalysatorer mens de er aktive i industrielle prosesser. Det er viktig å forstå hvordan en katalysator endrer karakteristikk og degraderes over tid når den er i bruk i en industriell prosess. - Dette har mye å si for økonomien i kjemiske prosesser, hensynet til miljø og kvaliteten på sluttproduktet, sier professor Magnus Rønning ved Institutt for kjemisk prosessteknologi

på NTNU.

Aktive prosesser inGAP-partnerne har utviklet ny infrastruktur for å studere katalyseprosesser i analyse-celler som kan betraktes som miniatyr-modeller av industrielle reaktorer. - Tidligere har man stort sett vært begrenset til å studere katalysatorene før og etter bruk og ikke mens de er aktive i en industriell prosess. Kjemien i prosessene endrer seg når man endrer betingelser som trykk og

temperatur. Å være i stand til å studere katalysatorene mens de er i bruk gir en helt ny dimensjon til forskningen, sier Rønning. Studiene ved NTNU ser blant annet på koboltbaserte katalysatorer som industrien er avhengig av for å kunne produsere flytende drivstoff fra naturgass. - Dette er nødvendig for å forstå bedre hva som skjer på molekylærnivå i katalytiske prosesser, sier Rønning.


Dette bilaget er en annonse for ingap

INEOS’ virksomhet i Norge er samlet i Grenlands-regionen i nedre Telemark. De tre INEOS-bedriftene; INEOS Bamble, Noretyl og INEOS Norge produserer plastråvarer fra nordsjøgass. De har til sammen ca. 600 ansatte og en samlet omsetning på ca.10 milliarder kroner årlig, hvorav mer enn 95 % kommer fra eksport. Plastråvarene fra INEOS’ anlegg i Grenland brukes i svært mange plastprodukter som preger vår hverdag. INEOS er et ledende petrokjemisk konsern med ca. 15 000 ansatte fordelt på 60 fabrikkanlegg i 13 land. Konsernet har en omsetning på ca. 230 milliarder kroner.

Ineos Bamble - Ineos Norge - Noretyl

Nasjonal infrastruktur

Foto: Ole Jørgen Bratland

www.ineos.no www.ineos.com

VI STØTTER MORGENDAGENS HELTER

Senter for materialvitenskap og nanoteknologi (SMN) er vertskap/partner for tre store, nasjonale infrastrukturprosjekt delfinansiert av Norges Forskningsråd: • NorFab – Norwegian Micro- and Nano Fabrication Facility • RECX – Norwegian Centre for X-ray Diffraction, Scattering and Imaging

Guro Kleven Hagen Vinner av Statoils Klassiske Musikkstipend 2013

• NORTEM – The Norwegian Centre for Transmission Electron Microscopy Nasjonal infrastruktur innebærer at de topp moderne, vitenskapelige instrumentene er tilgjengelige for hele forsknings-Norge, inkludert norsk industri. For ytterligere informasjon, se

www.mn.uio.no/smn/infra

Statoils suksess skyldes i stor grad mennesker med evne og vilje til å tenke annerledes, med mot til å forsøke å gjøre det umulige mulig og med kompetanse og utholdenhet til å jobbe hardt for å oppnå enestående resultater. Skal vi lykkes i fremtiden trenger vi flere slike mennesker. Ikke bare vi, men også samfunnet vi lever i og av. Vi kaller dem morgendagens helter. Til glede for dem selv og alle oss andre. morgendagenshelter.no

13


Dette bilaget er en annonse for ingap

30

millioner pr. år Statoil og inGAP jobber sammen for å forbedre produksjonsprosessen i metanolanlegget på Tjeldbergodden.

Det var veldig morsomt å få jobbe med noe som 'betyr' noe ute i industrien

Foto: Jon Anders Skau

- Francesca Bleken

Foto: Øyvind Hagen - Statoil

Francesca bleken

Statoil og inGAP jobber sammen for å forlenge levetiden til utstyrsenheter i metanolproduksjon.

«Metal dusting» er en slags korrosjon på utstyrsenheter som skyldes reaksjon mellom produktgass fra en reaktor og metalloverflaten. Konsekvensen av disse reaksjonene er at dyrt utstyr må skiftes oftere. - Økt kunnskap om «metal dusting» og prosessbetingelser kan øke verdiskapningen med flere millioner kroner per år. I beste fall mer enn 30 millioner kroner når metanolprisen er høy, sier forskningsleder Morten Rønnekleiv i Statoil.

Eksperimentelt forskningsarbeid Statoil er hovedeier og operatør for metanolfabrikken, som er den største eksportøren av metanol til Europa, og Norges største kommersielle anlegg for foredling av naturgass. Anlegget ligger på Tjeldbergodden på Nordmøre og har en årlig produksjonskapasitet er på omlag 900.000 tonn metanol. - Naturgass fra Heidrun-feltet i Norskehavet transporteres i rør til Tjeldbergodden og omdannes til metanol som et væskeprodukt. Metanolen transporteres med båt til mange forskjellige kunder i Europa, sier Rønnekleiv. Statoil og inGAP har samarbeidet om å styrke kunnskapen om «metal dusting» gjennom eksperimentelt forskningsarbeid. Målet er å endre prosessbetingelser og øke verdiskapningen uten at levetiden på utstyrsenhetene blir kortere.

14

var utplassert hos Haldor Topsøe A/S under sin doktorgrad. Resultatet ble økt kunnskap for begge parter.

Doktorgrad hos industrien

Francesca Bleken og Mahsa Zokaie er to av 12 stipendiater som har tatt doktorgrad i samarbeid med inGAP sine industripartnere.

K

Katalysatorer er kjemiske hjelpere som tar del i omdannelse av molekyler. For å kunne utvikle optimale katalysatorer som kun lager ønskede produkter og som ikke blir degradert over tid, er det gunstig å vite hvordan hver karakteristiske egenskap ved katalysatormaterialet påvirker reaksjonen. Francesca Bleken (30) undersøkte i sin doktorgrad hvordan egenskaper som for eksempel hulrom og kanaler påvirker reaksjonsforløpet i katalysatorer. Mahsa Zokaia (32) undersøkte i sin doktorgrad strukturelle forandringer av silisiumaluminiumfosfat i katalytiske reaksjoner. Utvekslet erfaringer Bleken samarbeidet med den internasjonale katalysatorgiganten Haldor Topsøe A/S i Danmark om sin doktorgrad. - Jeg tilbrakte mye tid i løpet av studiet der og jeg deltok også på mange møter. Disse var spesielt inspirerende fordi vi fikk utvekslet kunnskap og erfaringer underveis. Det var veldig morsomt å få jobbe med noe som «betyr» noe ute i industrien, sier Bleken. Hun opplevde at de ansatte i Haldor Topsøe A/S var oppriktig interessert i det hun fikk av resultater, samtidig som de selv jobbet med komplementære ting. - Jeg tror interesse og vilje til å bidra hos

industripartneren er en forutsetning for et godt samarbeid i et slikt doktorgradsprosjekt, sier Bleken. Vinn-vinn Mahsa Zokaie var en av de første doktorgradsstudentene hos inGAP og tok sin doktorgrad i samarbeid med petrokjemiselskapet INEOS. - Som doktorgradsstudent var jeg ansatt hos inGAP og jobbet med et prosjekt som var interessant for INEOS. Jeg tilbrakte derfor seks måneder på anlegget deres på Herøya forskningspark for å få et tettere samarbeid med INEOS-teamet, sier Zokaie. Det å få samarbeide så direkte med en industripartner skaper muligheter for å anvende

Mahsa Zokaie disputerte i november 2012 og jobber nå med olje og gass i Aker Solutions.

forskningen direkte. - Slike samarbeid gir også næringslivet tilgang til forskning av høy kvalitet samtidig som man bygger nettverk begge veier, sier Zokaie.

Veiledet doktorgrad De som ansettes som stipendiater, tar en veiledet doktorgrad som leder frem til graden philosophiae doctor (ph.d.). Graden omfatter et forskningsprosjekt på 2,5 år og teoretisk pensum tilsvarende et halvt års arbeid. Hvis stipendiaten har pliktarbeid knyttet til for eksempel undervisning eller samarbeid med industri, forlenges den totale tiden for doktorgradsprosjektet. For å bli tatt opp til doktorgradsstudiet må man ha en mastergrad med gode resultater.


Dette bilaget er en annonse for ingap

LNG-drift av skip i Norge krever videre satsning Støtte til gassdrift av skip har bragt Norge i fremste rekke internasjonalt Hva får et japansk TV-team til å reise til Norge for å lage reportasje om LNG-drevne skip og NOx-fondets bidrag til å få realisert slike prosjekter? Det skyldes nok at 44 av de 48 skip som nå bruker LNG på verdensbasis er i drift i Norge. Andre land er på vei i samme retning og det er stor internasjonal interesse for det som skjer i Norge på dette området og hvordan NOx-fondet har bidratt. Miljøavtalen om NOx, som har en varighet fra 2008 til 2017, gir bedrifter som tilslutter seg avtalen fritak for den fiskale NOx-avgiften på 17,33 kr per kg NOx. Bedriftene betaler i stedet inn 4 kr (11 kr for olje- og gassektoren) til fondet. Pengene går i sin helhet tilbake til utslippsreduserende tiltak i bedriftene som er tilsluttet fondet. Nå er 763 bedrifter tilsluttet, og disse er sammen ansvarlige for å oppfylle reduksjonsforpliktelsene i avtalen ved å gjøre tiltak, herunder omlegging til LNG.

600 mill. kroner årlig til NOx-tiltak i bedriftene

Til nå er det dokumentert effekt fra nesten 600 prosjekter med samlet reduksjon på 26 000 tonn NOx årlig. Ytterligere 9 000 tonn frem til utløp av 2017 skal reduseres. Fra 2011 til 2017 er hele 40 % av tiltakene bruk av LNG, hovedsakelig innen skipsfart. SSB regner med at de norske forpliktelsene om NOx-utslipp iht. Gøteborgprotokollen på 156 000 tonn vil bli oppnådd i 2014 etter

LNG-markedet kan utvikles videre med: • Videreføring av gode insentivordninger for å investere i LNG-teknologi • Prisdannelse basert på konkurranse • LNG-pris knyttet til kjente og likvide markeder • Flere selgere og kjøpere av LNG • Mer utviklet infrastruktur og planmessig utbygging • Rasjonell transport og god utnyttelse av infrastrukturen

å ha vært overskredet i lang tid. Miljøavtalen om NOx har vært viktig for å oppfylle forpliktelsene. LNG-drift av skip reduserer utslipp av NOx med hele 90 % sammenlignet med tradisjonell drift av skip med marin diesel. Klimagassutslipp reduseres med 15-20 % og utslipp av svovel og partikler er helt borte. Skipsfarten står for en økende andel av lokale utslipp i EU og i USA, og vi vet at tiltak for å hindre lokale utslipp er viktig for å bedre folkehelsen i land som Kina. LNG-drift av skip er derfor av stor interesse for mange land. NOx-fondets erfaring er at det er svært viktig at lasteiere ønsker bedre løsninger. Selskaper som Statoil og Norcem mfl. går i bresjen når det gjelder bruk av LNG på skip. NOx-fondet har til nå gitt tilsagn om støtte til 66 LNG-prosjekter på skip med støtte på om lag 40 mill. kr per prosjekt, og søknader for ytterligere 24 LNGskip er til behandling. Denne støtten har brakt Norge i fremste rekke når det gjelder maritim bruk av LNG.

Økt omsetning og konkurranse gir lavere LNG-priser

I 2017 venter vi at om lag 1/3 av samlet kjøp av bunkers i norsk innenriksskipsfart vil være LNG, mot 3 % i 2008. Forbruket av LNG i Norge i 2004 var 24 000 tonn, økte til 145 000 tonn i 2011 og kan bli nær 450 000 tonn i 2017. En stor økning gjør at kostnadene ved distribusjon av LNG i Norge synker med anslagsvis 30 % fra 2011 til 2017. Skal brukerne av LNG få en rimelig andel av disse kostnadsfordelene, må imidlertid LNG-markedet bli deregulert etter 11. april 2014 når det 10-årige unntaket for å regulere denne omsetningen etter EUs tredje gassdirektiv faller bort. Både de aktørene som i dag er aktive i det norske markedet og nye aktører må da få slippe til med like vilkår for å levere. Blant NOx-fondets medlemsorganisasjoner med NHO, Norges Rederiforbund og Norsk

Industri i fremste rekke, er dette et viktig krav til myndighetene om satsingen på LNG-drift av skip i Norge skal opprettholde sin sterke stilling. Til nå har prisingen av LNG i Norge vært preget av at omsetningen har skjedd i regionale monopoler. Både i kraft- og i telesektoren har vi sett at deregulering og økt konkurranse er til gunst for brukerne og samtidig gir mer internasjonalt konkurransedyktige norske leverandører.

Fondets fremtid

Dagens Miljøavtale gjelder ut 2017. NOx-fondet ser betydelige rom for ytterligere reduksjoner ved en videreføring av avtalen etter 2017. En videreføring vil også bidra til at den NOx-reduserende effekten av iverksatte tiltak opprettholdes. I tillegg kommer fordelene næringslivet opplever med reduserte avgifter og støtte til tiltak som bedrer drivstofføkonomi og reduserer CO2-utslipp, i tillegg til NOx. NOx-fondets resultater så langt viser at tilsvarende modell kan tenkes benyttet for å redusere andre avgiftsbelagte utslipp (CO2) og inkluderes til næringer som i dag ikke er med i avtalen (f.eks. privat tungtransport). Det nevnes at det i Norge kun var 9 større lastebiler i 2012 som benyttet gass eller biogass. Til sammenligning var tilsvarende tall i Sverige 648 lastebiler i 2013. Store utslippsreduksjoner, bedre betingelser for norsk næringsliv og omfattende næringsutvikling for miljøteknologi med internasjonalt potensial viser at NOx-fondet er et effektivt virkemiddel. En rask avklaring av en videreføring gir forutsigbarhet for norsk næringsliv og større sannsynlighet for at den positive drivkraften fondet har skapt opprettholdes. Omlegging til LNG krever tid. Tiden ut 2017 er ikke tilstrekkelig lang til å ferdigstille arbeidet og en videreføring i en ny avtaleperiode er nødvendig. NOx-fondet vil jobbe hardt i tiden som kommer for å få dette til.

15


Foto: Ole Walter Jacobsen, Yara International

Foto: Janne Viinanen

Dette bilaget er en annonse for ingap

Fra gass til mineralgjødsel Yara leverer produkter og løsninger for bærekraftig landbruk og miljø. Vår unike kompetanse innen agronomi bidrar til å maksimere avlinger ved å tilsette rett type og rett mengde mineralgjødsel til rett tid. Yara leverer løsninger til kunder verden over, sier Odd-Arne Lorentsen, som er forskningssjef i Yara.

Foto: Ole Walter Jacobsen, Yara International

Paradoksalt nok klarer ikke de fleste planter å nyttiggjøre seg nitrogen fra lufta, og må skaffe seg oppløst nitrogen gjennom jorda. Derfor lager vi nitrogenholdig gjødsel – for at planter skal vokse og gi store avlinger. Med rett bruk av mineralgjødsel kan man øke avlingene opp til 8 ganger, mens uten bruk av mineralgjødsel vil matproduksjonen i verden kunne synke så mye som 40 %. Uten naturgass er det både vanskelig og energikrevende å fange nitrogen fra lufta. Ved hjelp av lette hydrokarboner klarer man imidlertid sammen med en rekke katalysatorer å isolere nitrogenet til å lage ammoniakk, for deretter å produsere nitrogenholdig nitrater og urea – det vi kaller mineralgjødsel. Med 10.000 ansatte i 51 land er Yara en global leder i bransjen. Yara er opptatt av å møte morgendagens utfordringer med å kunne produsere nok mat i 2050 til å brødfø jordens befolkning. Til det trengs det en 70 % økning i matvareproduksjon på samme landareal for å unngå store klimapåkjenninger. Vannmangel er også en utfordring Yara tar på alvor ved å se på løs-

16

ninger for å minimere behov for vanning og samtidig produsere mest mulig. Vi er opptatt av miljøet og klimaet, og vi leverer bærekraftige løsninger for nåtiden så vel som til de kommende generasjoner. Å minimere luftforurensninger er også noe vi jobber med. Yara ønsker å være markedsleder både på ammoniakk og mange av våre nitratprodukter. Derfor har det vært betydelig satsning på innovasjon, forskning og utvikling de siste årene. Våre forskningssentre i Porsgrunn, Sluiskil og Hanninghof støtter, utvikler og forbedrer dagens prosesser så vel som forbereder Yara for fremtiden. Nitrogen er et nødvendig grunnstoff for alt liv, og hver og en av oss har omtrent 3 % nitrogen i kroppen. Sannsynligheten for at noe av dette nitrogenet kommer fra Yara i Porsgrunn og Glomfjord er stor. Noe å tenke på neste gang du setter deg til middagsbordet, sier Odd-Arne Lorentsen avslutningsvis.


inGAP  
Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you