Page 1

Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Fornybare

muligheter Energi21: Nasjonal strategi for forskning, utvikling og demonstrasjon av ny energiteknologi

energi norge – norsk vannkraft­ senter en realitet s. 8

Pengetildeling: Slik er apparatet organisert s. 22

Foto: Hans Nøstdahl

Seatower forankrer offshore vindkraft s. 14

Olje- og energiminister Tord Lien:

«Vi må løfte blikket» s. 10-11 innovasjon på sørlandet

Fornybar kraft – sol

Vikings Craft­ Engine effektiviserer returvarme s. 17

Lyse tider for globalisert solkraftnæring s.4-5

tester ams Lærer smart strøm å kommunisere s. 6-7


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Leder

GRUNNLEGGENDE FORSKNING

ANVENDT FORSKNING

Landbasert vindkraft

Hydrogen

Biodrivstoff

Bioenergi

Bioressursforvaltning

Samfunnsvitenskap

Solkraft

Energieffektivisering IKT-teknologi

Havenergi

Nanovitenskap

Geotermisk energi

Batterier

Styreleder i Energi21, Sverre Aam

Vi må komme raskt i gang med omleggingen av energisystemet I internasjonale klimaforhandlinger er det en enighet om at det er viktig å ha som mål å begrense den globale opp­ varmingen til 2 grader fra førindustri­ ell tid. Dette krever en total omlegging av energisystemet innen 2050, og det haster med å komme skikkelig i gang. En slik energiomlegging innebærer energi­ effektivisering innen alle forbrukssegmenter, overgang fra fossil til fornybar energi, karbon­ fangst og lagring fra fossil energi, som skal anvendes i energisystemet i et langsiktig perspektiv. Utvikling av såkalte smarte byer hvor forbrukerne aktiveres på en god måte gjen­ nom bruk av moderne informasjonsteknologi og effektive markedsmekanismer blir et viktig element, og byutviklingen bør planlegges slik at transportbehovet minimaliseres og løses på en effektiv måte.  Omleggingen av energisystemet skaper et enormt marked for nye energiteknologier hvor store nasjoner som f.eks. Kina, USA og Tyskland har sterke ambisjoner om næringsutvikling. Her kan også Norge innta internasjonale posisjoner innen utvalgte områder hvis vi hever ambisjons­ nivået og retter oss mot den internasjonale arenaen. Forskning, utvikling og demo på høyt internasjonalt nivå er viktig for å støtte opp under en slik ambisjon, og det blir viktig å utnytte forskningssamarbeidet i EU på en fremtidsrettet måte.   Energi21 har nettopp utarbeidet en ny strategi som er et forslag til Olje- og energide­ partementet om hvordan Norge bør innrette seg for å gjøre suksess på energiområdet. Vi peker på følgende seks satsingsområder: vannkraft, fleksible energisystemer, energi­effektivisering, solkraft, offshore vindkraft og CO2-håndtering.  I dette magasinet omtales mange bedrifter som har ambisjoner om ny vekst i energisektor­ en og utvikling av et bærekraftig energisystem.

IDÈ

Foto: Ingunn Teigen

Fleksible energisystemer

Vannkraft Økonomi, politikk og marked

Energilagring

Nye energikonsepter

Miljøvitenskap

Saltkraftteknologi

Geologi

Offshore vindkraft KOMMERSIALISERING

TEST- OG DEMONSTRASJON

Materialteknologi

CO2-håndtering MARKEDSINTRODUKSJON

Anbefaler sterk vekst på seks fagområder i ny strategi Energi21 prioriterer seks strategiske satsingsområder for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Energi21 er en ordning opprettet av Olje- og energidepartementet med oppgave å utarbeide en helhetlig strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Strategien skal bidra til mer norsk verdiskaping og næringsliv, mer effektiv ressursutnyttelse og større forsyningssikkerhet i energisektoren.   Nylig la Energi21 frem sin tredje strategi, med klare prioriteringer og grundige analyser. Den er utarbeidet i et samspill mellom næringsliv, forskningsmiljøer og myndighetene. Strategien har solid forankring gjennom bred deltakelse i strategiprosessen og omfattende offentlig høring. Næringslivet har hatt en lederrolle og stor betydning for utarbeidelse av strategien.   Strategien anbefaler en sterk vekst i de offentlige bevilgningene til forskning, utvikling og demonstrasjon innen disse strategiske satsingsområdene:

• Vannkraft • Fleksible energisystemer • Solkraft • Offshore vindkraft • Energieffektivisering • CO2-håndtering På alle disse fagområdene har Norge komparative fortrinn i fremtidens energimarkeder gjennom naturgitte energiressurser, teknologi- og kompetansebase samt industriell erfaring.   Energi21 anbefaler spesielt å løfte frem «Vannkraft» og «Fleksible energisystemer». Begge representerer fundamentet i det norske energisystemet, og har stor betydning for dagens og fremtidens verdiskaping.   Energi21 anbefaler en finansiell opptrappingsplan over fire år, med en samlet vekst i offentlige bevilgninger på 1 milliard kroner.

energi21 Lene Mostue M.sci.M.M. Direktør Energi21

Energi21 ble opprettet av Olje- og energidepartementet i 2008, med formål om å utarbeide en helhetlig strategi for forskning, utvikling og kommersialisering av ny klimavennlig energiteknologi. Strategiens anbefalinger er rettet mot økt verdiskaping og effektiv ressursutnyttelse i energisektoren gjennom satsing på forskning, utvikling og ny teknologi.   Olje- og energidepartementet har oppnevnt et styre som følger opp strategiarbeidet. Departementet legger strategien til grunn i styringen av departementets bevilgninger til FoU-D satsing på energiområdet.

For mer informasjon om Energi21 kontakt direktøren: Lene Mostue Adresse: Postboks 564, 1327 Lysaker E-post: lm@rcn.no · Telefon: 22 03 74 71 · Mobil: 416 39 001

Prosjektleder og salg: Are Okkenhaug Jerstad og Andreas Totland · TEKST: Tore Aune · LAYOUT: Camilla Steen · TRYKK: Schibsted Trykk Oslo AS · DISTRIBUSJON: Dagens Næringsliv. For mer informasjon om annonsebilag på papir og nett, kontakt Andreas Totland på telefon: 909 18 109 eller e-post: andreas@cmedia.no

www.energi21.no

C media er et skandinavisk medieforetak som jobber med oppdragsbasert kommunikasjon WWW.CMEDIA.NO

2


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Norsk vær tar aldri slutt. Heldigvis. Det har gjort Statkraft størst i Europa på fornybar energi. Men hvorfor stoppe der? En hel verden trenger mer av det vi kan mest om. Det gir unike muligheter, som må tas godt vare på. Til beste for miljøet og til beste for AS Norge. Les mer om eventyret som varer evig på statkraft.no

3


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Soloppgang Solenergibransjen tar ingen fanger. Skyhøye kvalitetskrav og føl­ somme konjunkturer har felt selv råsterke aktører. Inn i ringen trer Dynatec Engineering med banebrytende innovasjon tuftet på grønt sinnelag. Det er så langt en solskinnshistorie i dobbel betydning. – Solcelleanlegg har tradisjonelt vært avhen- går ut på å termisk dekomponere en gass for gige av statlige støtteordninger for å være å få utfelling av fast stoff på en deponeringslønnsomme. Spesielt da silisiumprisene var flate. For å få et bilde av prosessen kan man se vesentlig høyere enn i dag. Risikoen blir høy for seg at fuktig luft stryker over en kald flate når man er avhengig av hva politikere gjør, og avsetter rim en vinterdag. I stedet for kulsier Werner Filtvedt, forskningsleder i Dyna- de er det varme, og i stedet for faseovergang er det en kjemisk reaksjon, men resultatet liktec Engineering i Askim.   Selskapet springer ut av Dynatec AS, som i ner, sier forskningslederen. Det er reaktoren sin opprinnelige form primært arbeidet innen som fasiliterer denne prosessen, som er kjerutvikling av maskiner og utstyr til industri- nen i arbeidet ved Dynatec Engineering. ­  – Den største moten. Fra en svært beskjeden start i 1987, ivasjonen for oss er at med én enkelt mann i « Forskningsrådets bidrag vi gjennom dette proarbeid, består organisjektet får være med på har vært avgjørende for sasjonen i dag av mer at vi har kommet så langt å utvikle noe helt nytt og unikt som hvis det enn 70 mennesker og som vi har. lykkes har et enormt en omsetning på 200 Werner Filtvedt potensiale både teknoMNOK. – Vårt fokus har alltid vært grønn teknologi, og vår inn- logisk og markedsmessig. Håpet er at denne ovasjonsgrad har vært høy, noe mer enn 20 nyvinningen kan utgjøre en forskjell slik at solceller kan bli enda mer attraktivt i fremtipatenter i dag vitner om, forteller Filtvedt. den, oppsummerer Filtvedt.

Unik reaktor

Forskningsleder: Dynatec Engineering, Werner Filtvedt, forteller om høy innovasjonsgrad i selskapet. – I dag har vi mer enn 20 patenter, forteller han. Foto: Hans Nøstdahl

Men nå altså solcelleanlegg. Nærmere bestemt en helt spesiell produksjonsmetode for de essensielle komponentene, selve innholdet i cellene. – Klassisk kjemisk dampavsetning

Særlige fortrinn Dynatec Engineering har som ambisjon å være i første divisjon på innovasjon og utvikling av teknologi. Markedet er stort. Det

innovasjonnorge.no /miljotek

Utvikler du teknologi for en grønnere fremtid? Innovasjon Norge gir tilskudd til pilot- og demonstrasjonsanlegg for ny teknologi som forbedrer miljøet. Vi delfinansierer utvikling, prosjektering, bygging, igangkjøring og testing av nye demonstrasjonsanlegg. Aktuelle prosjekter kan være nye løsninger for fornybar energi, effektiv ressurshåndtering og rensing, eller miljøvennlige produkter, produksjonsprosesser og systemer. Tilskuddsordningen er åpen for bedrifter i alle størrelser over hele Norge. Utviklingen og investeringene må skje i Norge. Les mer på www.innovasjonnorge.no/miljotek, eller kontakt oss på telefon 22 00 25 00 og spør etter ditt nærmeste lokalkontor.

Vi gir lokale ideer globale muligheter

FoTo: JohNer

4


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Det håndgripelige resultatet av produksjonsprosessen. Dette er bokstavelig talt solkraft servert på et fat. Foto: Hans Nøstdahl

produseres ca. 250 000 tonn silisium i året med en markedspris på ca 23$/kg. Markedet er sterkt voksende, og det er behov for rent silisium til stadig nye applikasjoner.   Forskningsrådets bidrag har vært avgjørende for at vi har kommet så langt som vi har. De støttet først et forprosjekt, så et større forskningsprosjekt på reaktorprototyp én, og har nå igjen støttet oss på et forskningsprosjekt på prototyp to.   Forskningslederen understreker viktigheten av å bruke den nasjonale kompetansen som ligger tilgjengelig innenfor solcellefeltet. – Vi har et særlig fortrinn når det gjelder tilgang på kompetanse. Norge er historisk et av de landene i verden med mest materialforskning på silisium. Elkem fant jo opp metoden som gjorde det mulig å produsere dagens type metallurgisk silisium. Det at vi er et lite land med en sterk samarbeidskultur gjør det mulig at industrien, instituttsektoren, universitetssektoren og virkemiddelapparatet har mulighet til å dra sammen og skape resultater, avsluttter Werner Filtvedt. Teknologien bak Dynatecs produksjons­ teknologi er sammensatt. Foto: Hans Nøstdahl

Dynatecs reaktor, der metoden med kjemisk avsetning finner sted. Foto: Hans Nøstdahl

enovakonferansen 27. - 28. januar 2015

Energi for et bedre klima

Den viktigste møteplassen for deg som er interessert i energi, klima, innovasjon og teknologi.

Konferansen finner sted på Clarion Hotel & Congress Trondheim. enova.no

5


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

– eSmart Systems har levert integrasjoner mot nye og eksisterende IT-systemer, forteller administrerende direktør Knut H. H. Johansen. Foto: eSmart Systems

Fra nett til husstand

Kunnskapsgevinst gjennom testing

I nært samarbeid med Fredrikstad Energi har eSmart Systems fått på plass strukturen i prosjekt Smart En­ ergi Hvaler. Hovedoppgaven har vært å sørge for at AMS-systemer kom­ muniserer begge veier fra målere og sensorer til sentralsystem og tilbake. – I dette prosjektet har eSmart Systems levert IT-løsninger, blant annet for styring og innsamling av data fra sensorer og AMS-målere, forteller administrerende direktør Knut H. H. Johansen. eSmart Systems AS leverer en ny generasjon IT-løsninger til bruk i energimarkedet, der effektiv utnyttelse av smartgrid er en faktor, som ved Smart Energi Hvaler.

« Dette prosjektet har utfordret oss på nettnytte og utnyttelse av forbrukerfleksibilitet.

Knut H. H. Johansen. Ny type utfordringer – Her har vi levert integrasjoner mot nye og eksisterende IT-systemer, og kommunikasjon med styringsenheter i boliger og bygg på Hvaler, sier Johansen. eSmart Systems løsninger blir dermed bindeleddet mellom strømforsyningen på den ene siden, og informasjonsutvekslingen som skjer til og fra AMS-systemene. – Dette prosjektet har utfordret oss på nettnytte og utnyttelse av forbrukerfleksibilitet i et distribuert nett, slik som styring av aggregerte husholdninger, yrkes- og industribygg og ladeinfrastruktur. Dette er utfordringer vi vil se flere av i fremtiden etter hvert som AMS blir vanligere, avslutter Johansen.

AMS innebærer en hittil ukjent mulighet for eksakt oversikt over eget strømforbruk. Foto: ODIN MEDIA

I Østfold slo de seg ikke til ro med kun papirplanlegging av AMS-systemet. Gjennom et omfattende testprosjekt fikk de konkret erfaring fra virkeligheten, og et uvurderlig forsprang før utrullingen av smarte strømnett for alvor ble igangsatt. Nettselskapets råd til andre er klart: – Kjør i vei!

Ved prosjekt Smart Energi i Hvaler har Fredrikstad Energi kjørt et omfattende testprogram. – Lærerikt, sier nett­ direktør Eilert Henriksen. Foto: Anders Ellefsen

– Prosjektet Smart Energi Hvaler ble startet i 2011, da Fredrikstad Energi hadde behov for å bytte et stort antall strømmålere på Hvaler i Østfold. Vi visste på det tidspunktet at AMS-kravene ville komme, og vi ville benytte anledningen til å kjøre en stor pilot på selve anskaffelses- og utrullingsprosjektet, forteller Eilert Henriksen, nettdirektør i Fredrikstad Energi.   Selskapet ønsket også å teste nytteverdiene ved AMS. Dette førte til et prosjekt der gruppen av samarbeidspartnere i fellesskap skapte en live arena for uttesting.   – Demoområdet består av totalt 6 800 AMS-strømmålere med tilhørende infrastruktur og omfatter hele Hvaler kommune, sier Henriksen.

Tryggere fordeling Enten strømmen er av den smarte eller den tradisjonelle typen må den komme fra et sted og deretter fordeles på best mulig måte. Det oppsummerer ABBs oppdrag på en dekkende måte.

Forsknings- og utviklingsingeniør Miloslav Stehno fra ABB i Skien konfigurerer smartgrid-funksjoner i nettstasjonen. Foto: ABB

Den smarte nettstasjonen fra ABB ser helt vanlig ut, men innvendig er den fylt med integrert smartgrid-utstyr som måle- og kommunikasjonsløsninger. Foto: ABB

6

Ved prosjektet Smart Energi Hvaler har ABBs primære opp- av flere aktører. Felles for dem alle er at de arbeider med nye gave vært å levere en nettstasjon – inneholdende det som både utfordringer knyttet til levering av strøm til husstander i repå fagspråk og i dagligtale kalles en trafo – som har smartgrid- gionen. Med mange komplekse bestanddeler og krav til samfunksjonalitet. kjøring og kommunikasjon er grundig testing viktig. – Vi har   – Dette er en nettstasjon som er spesielt tilpasset et moder- brukt prosjektet til å gjøre tilpasninger på oppsett, kommunine strømnett, og den skiller seg fra tradisjonelle nettstasjoner kasjonsløsning og informasjonshåndtering. Vårt bidrag med blant annet ved at den kommuniserer hendelser til driftssen- en slik nettstasjon har handlet om å få en funksjonalitet inn i tralen på en ny og effektiv måte, forteller Stian Reite, smart distribusjonsnettet som gjør at nettselskapet kan drifte nettet grid manager i ABB. Det er ferdig transformert strøm som bedre, forteller Reite. deretter går ut til de nye smarte strømmålerne hos kundene.   Kort sammenfattet handler det altså om å bruke eksis– Nettstasjonen har utstyr for online terende og velprøvde systemer på en overvåking og styring av brytere. All ny måte. – De andre aktivitetene i proinformasjon fra denne overføres til « Dette er en nettstasjon sjektet har gått mer på å teste AMS-tekSCADA, som er ABBs driftssentralsyssom er spesielt tilpasset et nologi, og hvordan forbrukerne håndtem, sier Reite. terer dette. For kundene handler dette moderne strømnett. primært om at de får mer informasjon Stian Reite om sitt forbruk, og kan være mer beTest og bruk, hånd i hånd Prosjektet Smart Energi Hvaler består visst på dette, sammenfatter Reite.


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Sammen og hver for seg

Prosjekt Smart Energi Hvaler har så langt sørget for installas­ jon av hele 6.800 AMS-strømmålere som gir kundene uover­ truffen forbruksinformasjon og -kontroll. Foto: ODIN MEDIA

Foto: Kunnskapsparken i Sogn og Fjordane

blinde flekker i virkemiddelapparatet et slikt Smart Energi Hvaler er et samarbeid mel- prosjekt er avhengig av. lom Fredrikstad Energi, Hvaler Kommune   – Den største utfordringen har vært fiog NCE Smart Enernansiering. I progy Markets. Smart sjekter finansiert av Energi Hvaler er også « Vi ville benytte anledninForskningsrådet og tilsluttet Norwegian gen til å kjøre en stor pilot Innovasjon Norge får Smartgrid Centre, vi finansiert arbeipå selve anskaffelses- og som ett av en håndfull det til FoU-aktørene, utrullingsprosjektet. nasjonale demoanlegg men ikke eget arbeid for smarte nett. og ikke utstyr som er Eilert Henriksen   – Samarbeidet er nødvendig for å gjenorganisert med en styringsgruppe der alle nomføre demonstrasjonsprosjektene. partene er representert, samt en prosjekt-   Henriksen fremholder både EU-progruppe, sier Henriksen. grammet Horisonton 2020 og NVE sitt   Nettselskapet har gjennom prosjektet fått tilbud innen FoU-finansiering gjennom testet storskala AMS-installasjon for et utvalg inntektsramme­ reguleringen som gode ekbrukere, og er gjennom dette godt forberedt sempler på nødvendig klarsynthet for propå den forestående installasjonen hos resten sjekter som dette. av kundene.   – Uten disse hadde det ikke vært mulig å ha det aktivitetsnivået vi har, avslutter HenBetydelig nytteverdi riksen. – Kundene har fått ny strømmåler, de behøver ikke lese av måleren selv, og de kan blant annet få informasjon om sitt strømforbruk på internett, oppsummerer nettdirektøren.   Fredrikstad Energi har gjennom prosjektet demonstrert de første nytteverdiene av AMS. Gjennom mer eksakte målerdata oppnås både bedre prosjektering og besparelser innen investeringer i nettet. – Prosjektet har også vist at nye nettariffer sammen med god informasjon til kundene kan spare betydelige mengder energi (kWh) og effekt (kW) hos kundene, og således også på sikt utsette investeringer i nettet. Vi ser også betydelige nytteverdier i drift og feilretting som vi har behov for å teste videre, forteller Henriksen.   Henriksen legger ikke skjul på at veien frem har vært krevende, og at det finnes

Sogn og Fjordane – fornybarfylket Dette fylket er storprodusent av fornybar energi, med lange tradisjonar og gode naturgitte tilhøve. No skal næringsliv, forsking, utdanning og offentleg sektor samarbeide for å auke verdiskapinga. Fjordfylket skal klare dette gjennom auka bruk av forskingsbasert innovasjon. Det er Norges forskingsråd sitt VRI-program som legg til rette for arbeidet. Stort potensial Sogn og Fjordane har dei største reservane for småkraft­ utbygging i landet. I tillegg har vi satsingar innan solenergi, bølgjekraft, vindkraft, fjordvarme og bioenergi. I dag sen­

der vi frå oss eit overskot på 7 TWh elektrisk straum, og talet vil auke med 2 – 3,2 TWh med planlagde utbyggingar. Kraftkrevjande industri står for ¾ av forbruket i fylket. Eit mål er å få til eit felles samarbeid for at ein større del av kraftoverskotet vert nytta her. Vi har óg viktige satsingar innan energieffektivisering.  For å satse vidare innan energi, både for å nå energimål og klimamål, er det behov for meir kunnskap og sam­ handling.

2008, med HiSF, Kunnskapsparken og Vestlandsforsking som deltakarar. I 2010 vart det med ytterlegare støtte frå næringslivet oppretta ei treårig bachelorutdanning i forny­ bar energi ved HiSF, og i 2012 ei ingeniørutdanning i energi, el-kraft og miljø. I 2014 støttar dei vidare opp om eit strate­ gisk høgskule­program innan fornybar energi.  Anna forskingsaktivitet i FoU-miljøa og industrien er på korleis redusere energibruken og klimagassutslepp i sam­ funnet og korleis unngå tilbakeslagseffektar av slike tiltak.

Viktige FoU- og utdanningsmiljø Kraftproduksjonen fører med seg verdiar for eigarar og lokalsamfunn, men har også miljømessige og sosiale konsekvensar. Det er viktig for fornybarfylket å ha god kunnskap om dette slik at ein oppnår god balanse mellom forholda. Her er FoU-miljøa sentrale kunnskapsutviklarar.   Høgskulen i Sogn og Fjordane (HiSF) og Vestlands­ forsking deltek begge i «Centre for Sustainable Energy Studies» (CenSES), eit nasjonalt forskingssenter for miljø­ venleg energi. Senteret skal bidra til eit betre kunnskaps­ grunnlag for å fremje eit meir miljøvenleg energisystem.  Det lokale næringslivet var ein sentral støttespelar ved etablering av Forskingsprogram for fornybar energi i

Satsing i Sogn og Fjordane Fylket satsar strategisk på fornybar energi og kunnskap fram mot 2025 gjennom den politisk vedtekne Verdi­ skapingsplanen. Satsinga legg vekt på å møte nærings­ livet sine utfordringar med forskingsbasert innovasjon og auka samhandling. VRI-prosjektet (Verkemiddel for regi­ onal innovasjon) i Sogn og Fjordane er finansiert av Nor­ ges forskingsråd, Innovasjon Norge og Sogn og Fjordane fylkes­­kommune. Vestlandsforsking er prosjektleiar.  Gjennom kunnskapssatsinga skal vi skape større ver­ diar og ny teknologi til klimadugnaden. Sogn og Fjordane er godt i gong med både FoU, bransjenettverk og framtids­ retta næringar.

7


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Fornybar fremtid er kompetanse­ krevende Hvis bærekraftmålene skal nås, må de være oppnåelige gjennom riktig kompetanse. En av landets største aktører innen industriell utvikling er klar på at rekrutteringen vil være avgjørende for fremtiden. satsing på FoU i næringslivet. Det er særlig på disse feltene at vi ser viktigheten av kompetanse og rekruttering, sier Ulseth. Han understreker at selv om Norge er en energinasjon med rikt erfaringsgrunnlag, må samfunnet bygge videre på det som allerede finnes:   – Behovet for kompetanse innenfor realfag er stort. Når det gjelder å inspirere og rekruttere unge til å velge en ingeniørutdanning, samarbeider vi gjerne med resten av energisektoren for å rekruttere flere studenter, sammenfatter han.

Utfordringer i flere bransjer

– Når det gjelder å inspirere og rekruttere unge til å velge en ingeniørutdanning, samarbeider vi gjerne med resten av energisektoren, sier admin­ istrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Foto: Johnny Syversen

– Energi Norge har jobbet langsiktig med å styrke vannkraftsatsingen ved NTNU innen vassdragsteknikk på bygg, vannkraftlaboratoriet på maskin og innen elkraft. En videreføring av satsingen har ført til etableringen av Norsk Vannkraftsenter i år, forteller administrerende direktør i Energi Norge, Oluf Ulseth. Han peker dermed på ett av flere tyngre satsingsområder for en av landets største organisasjoner for fornybarløsninger.   – Andre pilarer i arbeidet vårt er fellesfinansierte forskningsprosjekter innen fleksible energisystemer, smarte strømmålere og

Det spesialiserte kompetansebehovet kommer til syne i mange ledd der fornybare løsninger skal bli en del av hverdagen.   – Vi ser også en vekst innen byggenæringen i retning null-hus og pluss-hus, som selv produserer strøm. Dette utgjør en teknologisk utfordring for kraftnettet, som både bør kunne ta imot strøm fra små leverandører, men samtidig kunne levere nok effekt de dagene plusshusene trenger strøm på kalde mørke vinterdager, sier Ulseth, og peker på behovet for kompetansemiljøer som kan manøvrere både løsninger og tilpasning til løsninger.

Arenaer for rekruttering Behovet for elkraftutdannede har økt, og Energi Norge har nå etablert et samarbeid med alle høyskolene og universitetene som har elkraft som fordypning. Det har også

Penger tilgjengelig Milliarder av euro stilles til rådighet for også norske FoU-miljøer, men kunnska­ pen om rammeprogrammene kan synes for dårlig. I Norge finnes et nasjonalt kontakt­ punkt som gir råd om veien mot nye horisonter. Tor Ivar Eikaas er nasjonalt kontaktpunkt for Horisont 2020. – Virksomheter som ønsker mer informasjon om mulighetene i Horisont 2020 kan ta kontakt med oss, sier han. Foto: Energi21

8

– Horisont 2020 er Europas nye rammeprogram for forskning og innovasjon med vekt på samfunnsutfordringer, tverrsektorielt og tverrfaglig samarbeid, sier Tor Ivar Eikaas, spesialrådgiver i Forskningsrådet og nasjo-

Fremtidens kompetanse må sikres. Behovet for elkraftutdannede er stadig økende. Energi Norge har derfor innledet samarbeid med flere utdanningsinstitusjoner som har elkraft som fordypning. Foto: Jarle Nyttingnes

blitt flere studieplasser  Fornybarnæringen innen elkraft de siste « Når det gjelder å inspir- har behov for mennesårene, og studentene ker med solid teknisk ere og rekruttere unge har fått opp øyneutdanning og erfaring til å velge en ingeniør­ fra ulike bransjer. ne for de spennende teknologiske utforutdanning samarbeider Bredden kan være dringene bransjen står vi gjerne med resten av berikende for å få inn nye perspektiver, og overfor. – Norge er i energisektoren for å re- det mangler ikke grep verdenstoppen i å bygge offshore-installasjokruttere flere studenter. for å fange studente ner. Solid kunnskap Oluf Ulseth nes interesse: – Det innen konstruksjon, arrangeres felles inforelkraft, fundamentering, logistikk eller pro- masjonsdager for videregående elever og rådsjektledelse er eksempler på kunnskap som giver i skolen, for å gi dem innblikk i muliglett kan overføres fra en bransje til en annen, hetene innenfor hele energisektoren, avslutter sier Ulseth. administrerende direktør i Energi Norge.

nalt kontaktpunkt (NCP) for energi i Ho- FoU-arenaer. Forskningsrådet ser at det fortrisont 2020. satt er for dårlig kunnskap om mulighetene i   Med et budsjett på nær 80 milliarder euro disse arenaene og Horisont 2020. for perioden 2014-2020 er Horisont 2020   – Dette skyldes i stor grad mangel på verdens største forsknings- og innovasjons- kunnskap om Horisont 2020 og de store program. Norge deltar som fullverdig med- mulighetene som ligger her. Støttenivålem i Horisont 2020, og norske bedrifter, et for EU-prosjekter er også meget gunoffentlig virksomheter stig: 100 prosent for og forskningsmiljøer forskningsnære aktivikan delta på lik linje « Dette er midler som teter og 70 prosent for med kolleger og koninnovasjonsprosjekter, norske FoU- og kurrenter i andre euinnovasjons­miljøer kan oppsummerer Eikaas.  Forskningsrådet ropeiske land. få tilgang til.   – Energi har en Tor Ivar Eikaas har klar en oppforsentral plass i Horidring til norske aktøsont 2020, og budsjettet for energi er nesten rer som ønsker å søke støtte gjennom Horidoblet til rundt 5,9 milliarder euro. Dette er sont 2020: midler som norske FoU- og innovasjonsmil-   – Ta kontakt med de nasjonale kontaktjøer kan få tilgang til, sier Eikaas. punktene for Horisont 2020 og delta på våre informasjons- og mobiliseringsaktiviteHar for dårlig kunnskap ter, avslutter NCP Tor Ivar Eikaas. Den norske kompetanseplattformen er avhengig av at miljøene deltar på EU-initierte


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Et smartere strømnett for fremtidens behov? Produksjon av sement gir utslipp av CO2 . Det er en utfordring vi tar på alvor. Gjennom mange år har vi gjort store fremskritt, og vårt karbonfotavtrykk er vesentlig redusert. Vårt neste mål er å fange CO2 fra våre avgasser. Skal du oppnå noe kan du ikke være redd for å prøve.

Selvfølgelig.

www.norcem.no

9


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Norsk kompetanse – fremtidens energi Norge er ledende på en rekke områder som berører forny­ bar energi. Mulighetene er store, og det er forpliktelsene også. Olje- og energiminister Tord Lien er krystallklar på viktigheten av vilje, engasjement og planlegging. Ett av arbeidsverktøyene er årets strategirapport fra Energi21. Fornybart er også lønnsomt

Tord Lien peker på at godt samarbeid mellom akademiske og kommersielle miljøer er viktig. Foto: Hans Nøstdahl

– Verdien av å få råd fra et samlet fagmiljø er høy. Det er mye kraft i et så bredt forankret arbeid, sier olje- og energiminister Tord Lien om nytteverdien i Energi21s strategiske FoU-tilrådinger på fornybarfeltet.   Statsråden mottok i september Energi21s tredje strategidokument. Dokumentet skal være et orienterings- og referanseverk for all FoU-satsing på fornybar energi i Norge. Overrekkelsen fant sted på vannkraftvirksomheten Rainpowers verksted på Sørumsand. Rammen faller godt sammen med Liens eget engasjement for vannkraft som en ressurs for fremtidens Norge.   – Vi er et lite land, men verdensledende på forskning og utvikling innen vannkraft. Det er en kompetanse som forplikter. Vannkraft er en meget viktig fornybar ressurs, og sannheten er at det fremdeles er betydelig potensial for å utnytte denne ressursen bedre, sier en engasjert olje- og energiminister.

Tord Lien er tydelig når han snakker om de norske fornybare mulighetene vektlagt i Energi 21s strategitilrådinger. Ministerposten favner bredt, og på energifeltet er det tunge og komplekse hensyn som skal balanseres mot hverandre. Ikke minst i lys av at både Norge og resten av verden skal forholde seg til en dreining fra fossile energikilder mot grønnere alternativer. I bakgrunnen ligger hele tiden hensynet til økonomi: – Det er slett ikke slik at det er ulønnsomt å produsere fornybar energi, slik man kan få inntrykk av i ulike sammenhenger. Eksemplene på norske suksesser og levedyktige prosjekter er mange. Se bare på innovasjonsviljen i solcelleselskapet Norwegian Crystals, som har reist seg på tuftene av REC og Scanwafer. Dette er et felt der vi forventer å se økt investeringsvilje, sier Lien.

Vi må løfte blikket Tord Lien er opptatt av hvordan Norge best kan unytte sin sterke posisjon som energinasjon til verdiskaping innen klimavennlig energiteknologi. Samtidig understreker han at man ikke må miste verden av syne. – Det er ikke nok å bare ha blikket festet på norsk jord. Vi er i verden og Europa, og uten god samhandling med utlandet vil vi stagnere. Når det gjelder forskning og utvikling på fornybarfeltet må det til enhver tid være fundamentert på kvalitet, sier Lien.   Han peker på at godt samarbeid mellom akademiske og kommersielle miljøer her hjemme er viktig, og gjerne kan åpnes og styrkes, men at miljøene samlet må delta ute også: – Det gir en god kvalitetssikring når man deltar på EUs konkurransearenaer for forskning. Regjeringen ønsker derfor å styrke insentivene for deltagelse ved disse arenaene, sier han.

ambisjoner om vannkraft • Øke verdien av vannkraft gjennom bedre utnyttelse av vannmagasinenes unike fleksibilitet i samspill med det nasjonale og kontinentale europeiske energi­ systemet • Miljøvennlig og kostnadseffektiv bygging av ny vannkraft, nasjonalt og internas­ jonalt

10

•Optimal drift, vedlikehold og fornyelse av vannkraftsystemet, der man tar hensyn til fremtidige endringer i marked, klima og miljøkrav • Styrke norsk vannkraftkompetanse og nærlingsliv for å sikre nasjonale mål og å være en attraktiv partner for å eie, bygge og drifte anlegg internasjonalt

– Verdien av å få råd fra et samlet fagmiljø er høy, sier olje- og energiministeren. Foto: Hans Nøstdahl

Det handler om hverdagen vår

effektbelastningen på kraftnettet. Dette er Vannkraften gir forutsigbarhet og lønnsom- et viktig felt som også vil kreve kompetanse het. Blant annet fordi vannkraften bidrar innen ikke-teknologiske fag, som humaniotil å holde kullkraften ra, understreker oljeute av markedet er det og energiministeren. den mest miljøvenn- « Vi er et lite land, men lik- Han er tydelig og lige energiformen. evel verdensledende på engasjert når han snakker om disse te– Vannkraften er det forskning og utvikling som stort sett gir den maene, men tar seg innen vannkraft. Det beste balansen mellom tid til et skråblikk naturinngrep, lønnogså: – Litt fleipete er en kompetanse som kan man si at det kresomhet og utslippsbeforplikter. grensning. Derfor øn Tord Lien ver innsats å trygge et system der vi alle skal sker vi å satse på den. Samtidig ser vi økt behov for oppmerksom- steke juleribba på samme dag og i samme het rundt svingninger i energisystemet, og tidsrom. Det er jo hverdagen vår det handdermed behovet for regulerbar vannkraft. ler om, og den må vi ikke glemme i det store Vi ser mange nye forbruksgrupper og – bildet, avslutter Tord Lien. mønstre nå, ikke minst i forbindelse med utrullingen av AMS. Vi må være våkne for

Energi21 gir retning til nye Forskningssentre for miljø­vennlig energi (FME) FME-ene er de største og mest langvarige prosjektene innenfor forskning på miljø­ vennlig energi. I begynnelsen av 2015 vil Norges forskningsråd lyse ut midler til en ny runde med FME-er. De nye sentrene vil starte opp i 2016, og vil kunne få finansier­ ing i inntil åtte år. Den samlede offentlige finansieringen for hvert av senterne for

åtteårs-­perioden vil være fra 80 - 240 millioner kroner. Næringsliv og forsknings­ institusjoner skal bidra med tilsvarende beløp til finansiering og drift. Energi21-­ strategien vil være retningsgivende for å velge ut sentrene.


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

CONNECTED PLATFORM Store endringer i energibransjen stiller helt nye krav til IKT. eSmart Connected Platform er et 100% nyutviklet system bygd på det nyeste innen Big Data, Analytics og skyteknologi.

Solkraft

Fleksible energisystemer

CO2-håndtering

Energieffektivisering

Vannkraft

Offshore vindkraft

strategirapport 2014

www.esmartsystems.com

Årets strategirapport fra Energi21 peker ut særlige satsingsområder for fremtidens FoU-innsats innen fornybarfeltet. Illustrasjon: Energi21/C media

11


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Temmer vannet Norske Rainpower har brakt norsk utstyr og kompetanse ut i verden. Overføring av kunnskap har blitt en viktig del av et allerede spesialisert oppdrag. – Rainpower er et vannkraftutstyrsselskap som leverer et bredt utvalg produkter fra nye løpehjul til komplette «vann-til-ledning» elektromekaniske systemer. Rainpowers omfang inkluderer nye kraftverk, reparasjon og oppgradering, så vel som service og reservedeler. Slik sammenfatter Nils. M. Huseby, president og C.E.O., virksomheten.   Kompetansen er norsk, men samtidig grenseoverskridende. Rainpower samarbeider i dag med blant andre Statkraft i oppgradering av Theun Hinboun-kraftverket i Laos, et prosjekt som også har elementer av bistand i seg.   – Dette var en internasjonal anbudskonkurranse hvor Rainpower ble evaluert som beste tilbyder og ble tildelt kontrakten.   Kraftverket skal nå komplett oppgraderes med moderne teknologi hvor blant annet modelltest av nytt utstyr inngår. Modelltesten blir gjennomført i Rainpowers eget laboratorium i Trondheim. I forbindelse med oppgradering har Rainpower også gjennomført opplæring av stasjonens driftspersonell i sveising på Sørumsand verksted, forteller Huseby.

Hjemmemarkedet fortsatt viktigst

Nils M. Huseby forteller at det kjøres avanserte modelltester ved Rainpowers eget laboratorium i Trondheim. Foto: Hans Nøstdahl

Rainpower er også involvert i oppgraderingen av Mavuzi i Mozambique. Prosjektet finansieres delvis av svenske bistandsmidler, og Rainpower har i dette prosjektet

ERFARING TELLER

DNV GL utvikler morgendagens energiløsninger! Vi er blant verdens største rådgivere og innovatører innen kraftsektoren. Hver dag jobber 2500 eksperter for å sikre optimale løsninger og bærekraft gjennom hele verdikjeden. Vår tilnærming er tuftet på dyp teknisk, kommersiell og miljøvitenskaplig kunnskap om vann-, vind- og solkraft, samt transmisjon og distribusjon. Vi skaper konkurransekraft! www.dnvgl.com/energy

SAFER, SMARTER, GREENER

12

Se vår video her.


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

valgt å tenke noe annerledes rundt kompetanseoverføringen. – Rainpower ble tildelt oppgradering av Mavuzi sammen med franske Cegelec og Hydrokarst. I bistandsprosjekter er det viktig å ha fokus på lokal verdiskapning, og derfor har vi i dette prosjektet forsøkt å legge så mye som mulig av

Statkrafts virtuelle kraftverk
 Skiftende vær gir stor variasjon i tilgangen på sol- og vindenergi. Dette gjør integrering i energimarkedet vanskelig, ettersom marke­ det trenger en forutsigbar vare som kan tilbys i stor skala avhengig av etterspørsel. Det er denne markedstilpasningen Statkraft har funnet en løsning for gjennom sitt virtuelle kraftverk-prosjekt i Tyskland. Vind-, sol-, bioog hydroenergi fanges av en rekke mindre kraftprodusenter som er spredt utover hele Tyskland. Det virtuelle kraftverket knytter tusenvis av disse små kraftprodusentene sammen og gjør det mulig for Statkrafts team i Düsseldorf å selge energi med høyere effektivitet og nøyaktighet. Rundt 1000 vind­ kraftverk, 100 solenergianlegg, 12 biomasse­ kraftverk og åtte vannkraftverk produserer til sammen 7000 MW, en installert kapasitet som tilsvarer omtrent det samme som syv kjernekraftreaktorer.

« Norge besitter kompetanse i verdensklasse innen vannkraft.

Nils. M. Huseby

arbeidet lokalt i Mozambique, sier Huseby.   Selv om utenlandsprosjekter i seg selv er interessante, og bærer i seg samfunnsbyggende effekter og verdier, er Huseby klar på den hjemlige forankringen:   – Norge besitter kompetanse i verdensklasse innen vannkraft, og et norsk marked vil fortsatt være det viktigste for Rainpower. Vi er også avhengige av internasjonale prosjekter for å opprettholde en bærekraftig virksomhet over tid. Dette er også med på å videreutvikle kompetansen i selskapet og opprettholde et levende vannkraftmiljø i Norge, avslutter han.

– Statkraft, People&Power

Skalamodeller av komponenter fra Rainpower. Utstyret brukes i kraftverk over hele verden. Foto: Hans Nøstdahl

EMPOWERMENT Multiconsult

ET KRAFTFULLT MILJØ SKAPER MULIGGJØRINGSKULTUR I Multiconsult har vi lang erfaring med vindkraftprosjekt i alle faser og innen alle fag. Ved å jobbe i skjæringspunktet mellom erfaring, forskning og utvikling, skaper vi effektive energiløsninger for fremtiden. I vINdEN fRa NORd TIl syd Multiconsult bidrar i prosjekter fra lengst nord til helt sør i landet, i arbeid med hele verdikjeden fra finansiering, miljøoppfølging, kontrahering, prosjektledelse og byggeledelse. Erfaring er ferskvare, og vår kompetanse er utviklet gjennom deltakelse i utviklingsarbeid og prosjekter innen vindkraft gjennom mange år - og hvor seneste skudd på stammen er Raggovidda i Finnmark som ble åpnet i september 2014

multiconsult.no

13


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Forankrer vinden Lave kostnader, enklere prosesser Seatowers teknologi gir havvind-bransjen utsikt til lavere kostnader og mindre værproblematikk under installasjon. – Våre partnere i dette prosjektet ønsket å få erfaring med teknologien og kvalifisere den for store utbygginger. Det var heller ikke tilfeldig at det var akkurat på Fécamp at teknologien ble brukt først. Utbyggerne EdF og DONG Energy har allerede bestemt at de vil bruke gravitasjonsfundamenter, og vår teknologi er den ledende innen neste generasjon av slike fundamenter, slår Karal fast.   Han er tydelig på at operasjoner langt til havs i vesentlig grad skiller seg fra landbaserte operasjoner: – Jeg pleier å si at offshore vind er 80% offshore og 20 % vind. Med det mener jeg at det er de marine delene av prosjektene som utgjør de største utfordringene. I Norge har vi unik kunnskap om offshore-prosjekter, og Seatower har tilgang på mye slik kompetanse både gjennom egne ansatte og gjennom det nettverket vi har i bransjen, sier han. – Vindkraft er 80 % offshore og 20 % vind, sier administrerende direktør i Seatower, Petter J. Karal.

Tung forskning bak smart løsning

Foto: Hans Nøstdahl

Det er ingen liten forskningsinnsats som ligger bak dette første fundamentet og alle de som vil komme senere. – Vi har fått ny kunnskap i skjæringspunktet mellom mange fagfelter, inkludert marin geoteknikk, konstruksjonsteknikk, marinteknikk, marine operasjoner og logistikk, forteller Karal.   Fossil energi er sterkt subsidiert og offshore vind er fortsatt i en fase der det kan gjøres mye for å redusere kostnadene. – Derfor er bransjen foreløpig avhengig av statlige støtteordninger. Forskningen vår og det vellykkede resultatet hadde ikke vært mulig uten støtten vi har fått fra Forskningsrådet. Vi mener at Seatowers suksess er en fjær i hatten for Forskningsrådet, og viser verdien av måten de jobber på og av de konkrete programmene vi har fått støtte fra - Renergi og EnergiX, avslutter Karal.

Med norsk teknologi og verdifulle erfaringer fra offshore-sektor­ en leverer Seatower fundamenter til vindkraft. Langt til havs og på store dyp senkes miljøvennlige installasjoner som bidrar til fremtidens energiutnyttelse. – Fécamp er et gigantisk vindkraft-prosjekt utenfor kysten av Normandie. Byggingen skal starte i 2016. Som forberedelse til dette bygger man nå en meteorologi-stasjon i havet for å måle vær og havforhold, forteller Petter J. Karal, administrerende direktør i Seatower. Selskapet leverer teknologien til selvinstallerende fundamenter.   – I forbindelse med prosjektet har noen av de fremste aktørene innen havvind globalt gått sammen om å teste Seatowers «Cranefree

Gravity foundation», ved å benytte et slikt fundament som base for meteorologistasjonen. Det dreier seg blant annet om danske DONG Energy, som verdens største utbygger av havvind, den franske kraftgiganten EdF og danske MT Højgaard, sier Karal.   Fundamentet og resten av konstruksjonen har blitt bygget i rekordfart i løpet av sommeren og høsten 2014, og ble sjøsatt i Le Havre i november. Det hele skal installeres i løpet av januar 2015.

Vil fange egne utslipp Norcems Tar ansvar Norcem ønsker å øke kunnskapene om de sement­fabrikk reelle mulighetene for karbonfangst fra indusi Brevik venter trien. – Sementindustrien står for en stor del ikke med hen­ av CO2-utslippene, og det er naturligvis en av dene i fanget. I årsakene til at vi føler et ansvar for å være en stedet tester de del av løsningene også, sier Brevik. på egne «måne­ ­  Norcem har fått mulighet til å gjennomPer Brevik landinger» innen føre dette prosjektet med økonomisk støtte CO2-fangst. Med støtte fra Gassnova fra Gassnova og CLIMIT-programmet. Som og CLIMIT-programmet har de tro på en viktig medspiller sitter de som observatør i styringsgruppen i dag. – Både Norcem og målbare resultater. Gassnova opplever dette samarbeidet som godt, forteller Brevik. – Vi har etablert et testsenter for CO2-fangst ved sementfabrikken i Brevik. Her tester vi i Sterke sammen alt fire ulike teknologier for fangst av CO2 fra – Gassnova er gitt oppgaven med å forvalte fabrikkens røykgasser, midlene for CLIMIT, forteller Per Brevik, som er det nasjonadirektør for bærekraft « Vi føler et ansvar for å le programmet for og alternativt brensel i være en del av løsningen forskning, utvikling og Norcem. demonstrasjon av tekogså.   Tre av prosjektene nologi for CO2-hånd Per Brevik tering, supplerer Hans foregår ved selve faJörg Fell, leder for brikken i Brevik, mens det fjerde utføres som et pilotprosjekt ved uni- teknologi og kompetanse og leder for CLIversitetet i Stuttgart. – Det er fangstmetodene MIT-sekretariatet. vi fokuserer på. Transport og lagring av den  Utgangpunktet for CLIMIT-programfangede CO2-en inngår ikke i dette prosjektet, met er et program som støtter utvikling av understreker Brevik. CCS-teknologi til kraftproduksjon basert på

14

Fakta om SEATOWER

• Leverer «selvinstallerende» betong­ fundamenter for offshore vindturbiner og undervannsstasjoner • Mye av teknologien er basert på kom­ petanse hentet fra norsk olje- og gass­ virksomhet • Installasjonene åpner for prosjekter på dypere vann (30-70 meter) uten bruk av fordyrende og tidkrevende tungløfts­ fartøyer • Fundamentene er designet for masse­ produksjon gjennom bruk av basis­ materiale som vanlig betong og stål • Fundamentene har positiv effekt på dyp­ vannshabitater ved at de utgjør stabile revlignende elementer

Elly Karlsen

naturgass. Senere ble programmet utvidet til også å omfatte utslipp fra kull samt industri.   – Gjennom CLIMIT har man utviklet et FoU-miljø i Norge med kompetanse i verdensklasse som tiltrekker internasjonale aktører, sammenfatter Fjell.

På Norcems sementfabrikk i Brevik er det bygd et testsenter for utprøving av ulike teknologier for CO2-fangst. I forgrunnen på bildet er testriggen til Aker Solutions. Foto: Norcem

Vil ta ledelsen i vindkraft Statkraft er involvert i havbasert vindkraft i Storbritannia, hvor de i partnerskap med Statoil blant annet bygger Dudgeon havvindpark på 402 MW. Statkraft har i dag også ansvar for drift og vedlikehold av Sheringham Shoal vindpark (317 MW). Statkraft har klare ambisjoner om å ta en lederrolle i bygging og drift av også norske vindkraftanlegg.   – For å kunne nå vår ambisjon er det helt avgjørende at kostnadene knyttet til havbasert vindkraft reduseres. Dette er også en forventing hos myndigheter, hvor støttenivået vil reduseres fremover, sier Elly Karlsen, leder for leverandør- og teknologistrategi i offshore vindkraft i Statkraft.  Karlsen understreker at en kostnad­ sreduksjon må skje langs flere akser, blant annet innen teknologiutvikling og innovasjon, for å kunne se mer kostnads­ effektive løsninger i fremtiden. ­  – Norske virksomheter leverer allerede i dag til offshorevind-markedet og vil kunne ha en viktig rolle innen kostnads­ reduksjon. Dette vil være innen områder hvor Norge allerede har fortrinn og lange tradisjoner, konkluderer Karlsen.


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

VÅRE HODER - FREMTIDENS LØSNINGER Studer hos oss og bli med på laget

samhandling

forskning

næringsliv

ENERGIOMSTILLING

utdanning

innovasjon

Overgangen til lavkarbonsamfunnet er i gang. Ved Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo arbeider vi for å skape bærekraftige løsninger. Dette krever både tung fagkunnskap og tverrfaglig samarbeid. Vi tar grep om framtiden og utdanner morgendagens kandidater som skal omforme samfunnet fra høykarbon til lavkarbon.

Innovasjon og ny kunnskap

Naturvitenskap og teknologi

oppstår i møtet mellom ulike

er sentrale i overgangen til

perspektiver. Teknologi alene er

et lavkarbonsamfunn. Vi

ikke nok. For å skape bærekraftige

trenger en helhetlig innsats fra

løsninger må vi også forstå

grunnforskning til innovasjon.

forbrukeren, økonomi, politikk

Med disiplinkunnskap og

og lovverk.

tverrfaglig samarbeid vil vi skape

Anders Elverhøi, direktør UiO Energi

Helge K Dahle, dekan Det matematisknaturvitenskapelige fakultet, Universitetet i Bergen

uioenergi.uio.no

fremtidens energiløsninger.

uib.no/matnat

15


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Lite til spille Hydro har høye ambisjoner for energigjenvinning ved sitt anlegg på Karmøy. I samarbeid med blant andre NTNU er det utviklet spesialteknologi som gir nye muligheter for utnyttelse av spillvarme.

– Det er i alles interesse at ressurser utnyttes på best mulig måte, sier prosjektleder Torkil Tyvold.

  – Nå har vi, sammen med NTNU utviklet og patentert egen teknologi for en varmeveksler som tåler forurensingselementene i avgassen direkte fra elektrolysen og som vi planlegger å benytte til å hente ut varme fra gassen før den går inn i renseanlegget. Uttesting og kommersialisering har deretter blitt gjort i samarbeid med en fransk varmevekslerprodusent. Dette gir økt temperatur og større potensiale for å benytte varmen direkte eller produsere elektrisitet, forteller Tyvold.

Foto: Norsk Hydro

– Pilotprosjektet på Karmøy skal være verdens mest energieffektive produksjonslinje for aluminium. Da er det naturlig at vi også ser på muligheter for å gjenvinne energien i spillvarmen fra produksjonsprosessen samt å redusere energiforbruket i hjelpeanleggene, sier Torkil Tyvold, prosjektleder for teknologipiloten på Karmøy.   I produksjonsprosessen for aluminium genereres betydelige mengder spillvarme som i hovedsak fraktes ut fra elektrolysecellene som avgass. Gassen, som holder relativt lav temperatur på bare omtrent 120-140 grader, inneholder forurensingselementer fra elektrolyseprosessen så som fluor, CO2, SO2 og en del partikler fra alumina og knust elektrolysebad.

Vil lage egen strøm En viktig effekt av prosessen er at man ved å gjenvinne energi ved hjelp av en varmeveksler reduserer volumet på avgassen ettersom tem-

peraturen på gassen går ned. – Det betyr at vi ikke trenger like stort rensetårn for å rense avgassene, noe som både påvirker investeringskostnader og energiforbruk positivt. Investeringen i varmeveksleren vil mer enn kompenseres av besparelsen i renseanlegget, sier Tyvold.   Hydro har som ambisjon om å kunne produsere aluminium med et energiforbruk på kun 10 kWh/kg aluminium og har identifisert temaet kommersiell konvertering av spillvarme til elektrisitet og annen varmeutnyttelse som et tema Hydro i den sammenheng ønsker

I samarbeid med NTNU har Hydro utviklet og patentert en egen teknologi for en varmeveksler som tåler forurensingselementene i avgassen direkte fra elektrolysen. Ved pilotprosjektet på Karmøy vil varmeveksleren brukes til å hente ut varme fra gassen før den går inn i rense­ anlegget. Foto: Norsk Hydro

å fokusere på de nærmeste årene. Blant an- get kan gi 34 GWh/år som tilgjengelig varme net vil Hydro søke å samarbeide med norske for oppvarming, eller 14 GWh/år som varme forskningsinstitusjoner for å utvikle mer ef- og omtrent 1-2 GWh/år som elektrisitet i et kombinert anlegg, forfektiv konverteringsteknologi gjennom teller Tyvold. Hvis Hyprogrammet Ener- « Investeringen i varme­ dro lykkes med å øke temperaturen på avgiX i regi av Norges veksleren vil mer enn Forskningsråd. gassen fra elektrolysekompenseres av besparelsen i renseanlegget. cellene, kan virkningsgraden mer enn dobles Torkil Tyvold med kjent teknologi. I Totalbildet – Utnyttelse av spillvarme er både god mil- tillegg kan man ved høyere avgasstemperatur jøpolitikk og god bedriftsøkonomi. Det er i nyttiggjøre en større andel av varmen, slik at alles interesse at ressurser utnyttes på best mu- elproduksjonspotensialet øker til omtrent 4 lig måte. Norsk Energi har gjort to forstudier GWh/år. For et fullskala elektrolyseanlegg for Hydro om mulighetene på Karmøy. Un- kan da produksjonspotensialet for elektrisitet der gitte forutsetninger vurderes at pilotanleg- være opp mot 25 GWh/år.

Teknologiutviklingen fortsetter på modne produkter i vannkraft Som leverandør av turbiner og tilhørende utstyr, har Rainpower gjen­ nomført et betydelig utviklingsprogram de siste årene med etable­ ring av nye turbinserier for vannkraftverk. STORM og HURRICANE er Francismaskiner for lav- og høytrykks Francis, mens BLIZZARD er Peltonturbiner med ytelser i verdensklasse.  Selv om disse turbintypene har eksistert omtrent siden siste fase av den industrielle revolusjon, har Rainpower vist at det fort­ satt er potensiale i å utvikle disse teknologiene videre. Fortsatt har ytelser og virkningsgrader stått sentralt i utviklingen, men i stadig større grad dreier også utviklingen i mot forbedret strukturell inte­ gritet og driftsikkerhet.   Produksjonsteknisk utvikling har potensiale til å endre vedtatte sannheter i bransjen i tiden som kommer. Her er dette illustrert ved 3D-printede bordmodeller av STORM og HURRICANE løpehjul.

16


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Slik ser de ut: Tre CraftEngine-demonstratorer for lavtemperatur spillvarmegjenvinning, installert på Returkraft i Kristiansand. Foto: Viking Development Group

grundig over flere år, og kommersialiseringen er i gang, med første serieproduserte produkter klar for leveranse i 2015. VDGs leder- og utviklingsteam besøker testanlegget hos utviklingspartner AVL Schrick i Remscheid, Tyskland. Fra venstre mot høyre: John G. Bernander, direktør og rådgiver. Harald Nes Rislå, FoU direktør. Tore Hansen Tangen, styreformann og hovedaksjonær, og Tor Hodne, daglig leder. Foto: Viking Development Group

Svarer på globalt behov I Kristiansand utvikles markedsledende teknologi for gjenvin­ ning av spillvarme, ved hjelp av innovasjon og et velfungerende virkemiddelapparat. – Vi ser en klar global trend når det gjelder å utnytte allerede produsert energi på en mer effektiv måte. Det finnes en astronomisk mengde spillvarme tilgjengelig fra en rekke energikrevende prosesser, som i dag aldri blir utnyttet, men vi ser at bevisstheten rundt dette er økende, sier Harald Nes Rislå, partner og forskningsdirektør ved Viking Development Group i Kristiansand. Virksomheten består av en gruppe selskaper der Viking Heat Engines AS arbeider direkte med utvikling av maskiner for omforming og gjenvinning av varme.

  – Vår CraftEngine er en motorteknologi basert på et industrielt og innovativt stempelmotordesign, som kan omforme spillvarme og fornybar varme til strøm gjennom en velkjent energiprosess som gjerne omtales som Organic Rankine Cycle. Prosessen er spesielt velegnet for konvertering av varme ved lave temperaturer, under 200 - 300 °C. Det som kjennetegner CraftEngine spesielt er at den kan arbeide ned mot svært lave temperaturer på under 100 °C, og den dekker et effektområde helt ned i under 10 kW, forteller Rislå. CraftEngine-teknologien er allerede testet

den er designet for svært lang levetid på typisk 10 års kontinuerlig drift, forteller han.

Avgjørende støtte

Bredspektret anvendelse

Gjennom utviklingen av CraftEngine har CraftEngine-teknologien er velegnet for VDG jobbet mye og tett sammen med effek­ter fra ca. 10 kW og opp i flere hundre virkemiddelapparatet, og mottatt støtte fra kW, som da kan utnytte større industrielle flere offentlige instanser. Innovasjon Norge, spillvarmekilder slik det gjøres ved Hydros Enova og Forskningsrådet med Skattefunn anlegg på Karmøy.­– I tillegg til spillvarme- har vært de viktigste av disse, for eksempel kilder slik som eksosgass fra forbrennings- gjennom miljøteknologiordningen til Innomotorer og industrivasjon Norge, og som nå også har blitt styrelle kilder, produserer den også strøm fra « Prosessen er spesielt vel­ ket igjen av regjerinalle de fornybare varegnet for konvertering av gen, sier Rislå. Selskamekildene slik som pet har også mottatt varme ved lave temperageotermiske brønner, vesentlig samlet støtte turer. solvarmeanlegg og gjennom bl.a. Regio Harald Nes Rislå biomassebrennere, og nale Forskningsfond har derfor et veldig variert anvendelsesområ- Agder og Sørlandets Kompetansefond. – Virkemiddelapparatet har bidratt med de, sier Rislå.   Det brede temperaturspekteret fremhol- en avgjørende del av kapitalbehovet for des som viktig for markedspotensialet: – Det utviklingsprosessen, og har gjort oss i stand finnes et enormt volum med mindre varme- til å komme skikkelig på banen i en relativt kilder som passer for CraftEngine, der det er tidlig fase, noe som har resultert i betydelig få eller ingen relevante konkurrerende tekno- interesse fra bl.a. større internasjonale inlogier i dag. Videre produseres den ved hjelp dustrikonsern, avslutter Rislå. av tilgjengelige metoder og komponenter fra automotive-industrien som gir lave priser, og

Vi skaper verdier over hele Norge

Bedre klima, sikker Forsyning, grønn vekst

Solbergfoss 1 kraftstasjon. Foto: Tormod Hanstad / E-CO

Fornybarnæringen bidrar årlig med rundt 50 milliarder kroner til fellesskapet – gjennom skatter, avgifter og utbytte til offentlige eiere. 7 av 10 kroner på strømregningen går tilbake til storsamfunnet.

www.energinorge.no

17


Foto: KUZMAS/GWIND/Shutterstock.com

Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

UiS vil temme havvinden Offshore vindkraft kan gi oss store mengder fornybar energi. Men da må vi løse vindens og bølgenes mange gåter. Meteorolog og StormGeo-gründer Siri Kalvig for­ svarte nylig sin doktorgrad i offshoreteknologi ved Universitetet i Stavanger (UiS). Hun studerte off­ shore vindkraft, nærmere bestemt effekten bølge­ ne har på vindturbiner til havs.  Vinden skaper bølger, men disse påvirker i sin tur vinden. Denne effekten er som regel ignorert både i designfasen av vindturbiner og i den opera­ tive fasen der en trenger gode vindvarsler. Det ville Kalvig gjøre noe med. Spinnende nyvinning Hun er en av mange stipendiater som har viet seg til vindens mysterier ved UiS. Dette fagmiljø­ et ledes av professorer som for eksempel Arnfinn Nergaard, som blant annet har utviklet en ny fly­ tende, vertikalakset vindmølle. Med lavt tyngde­ punkt og stabiliserende gyro-effekt har konstruk­ sjonen «SpinWind» vekket interesse både hos Forskningsrådet og investorer. Teknologien kom­ mersialiseres gjennom UiS’ teknologioverførings­ kontor, Prekubator TTO.   En ni meter høy prototype ble sjøsatt i fjor høst og utsatt for flere runder med testing. Nå har uni­

18

versitetet utlyst en stipendiatstilling for å forske videre på hvordan løsningen kan oppskaleres til megawatt-området.   – Doktorgradsprosjektet vil fokusere på selve rotoren i en storskala-konstruksjon. Utforming av rotorene, og materialvalg for disse, er de viktigste faktorene når det endelige konseptet skal desig­ nes, forklarer Dimitrios G. Pavlou, som skal være en av veilederne på prosjektet.

pet fatt i. Han har utviklet simuleringsverktøyet MANTSYS, som skal kunne gi kostnadsreduksjoner på flere hundre millioner kroner i løpet av levetiden til et vindfarm-prosjekt.  Dataverktøyet er i ferd med å bli et kommersielt produkt gjennom spinoff-firmaet Shoreline. Statoil brukte programmet da de planla utbyggingen av Dudgeon Offshore Wind Park utenfor Norfolk i Stor­ britannia.

Brytende bølger UiS-forskerne utvikler også ny kunnskap som kan hjelpe fram offshore vindparker. En av industriens bekymringer er hvordan bølger kan påvirke instal­ lasjonene. Dette gjelder spesielt når vindturbiner planlegges å ankres opp i områder hvor vannet er grunt eller havbunnen er svært ujevn. Frykten er at kombinasjoner av store bølgebrytninger skal føre til at konstruksjonen blir skadd, eller i verste fall bryter sammen.  Derfor deltar UiS i et forskningsprosjekt som skal utvikle bedre verktøy for å beregne bølgelast. Det ble blant annet avlagt en doktorgrad om emnet tidligere i høst.

Miljøvennlig energi Endrerud er en av flere stipendiater ved instituttet som er tilknyttet Norwegian Centre for Offshore Wind Energy (Norcowe). Dette er et forsknings­ senter for miljøvennlig energi (FME) hvor Universi­ tetet i Stavanger er partner.  UiS tilbyr også et masterkurs i offshore vind­ turbin-teknologi til sine studenter.

Nytt dataverktøy Drift og vedlikehold av offshore vindparker er også viktig. Hvis energiselskaper skal investere gigant­ beløp i slike prosjekter, må de vite nøyaktig hvor­ dan disse kraftverkene vil fungere.  Det har stipendiat Ole-Erik Vestøl Endrerud gre­


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Vindkraft i kabel

Nexans-kabler for strekking ved Raggovidda vindkraftverk i Finnmark. Det skal installeres i alt 15 vindturbiner på Rákkocearru-platået i Berlevåg kommune. Foto: Varanger Kraft.

Med røtter tilbake til 1915 har kabelprodusenten Nexans alltid vært tuftet på solid kompetanse og evne til fornyelse. Oppdraget er ikke vesentlig endret siden den gang, men teknologien har gjort enorme sprang, og i dag er fornybarfeltet et viktig satsingsområde. 



– Nærhet til det norske markedet gir oss en bærekraftig operasjon, sier Bård Lillehaug i Nexans.

de kan styres og overvåkes. Det er der fiberkablene for kommunikasjon kommer inn, forteller Lillehaug. Nexans har levert kabler til de aller fleste landbaserte vindparker i Norge. 
– Vindturbinene leverer internt i vindparken kraft med spenning på 24- eller 36 kV. Etter transformering til høyere spenning, sendes den fornybare kraften ut på overliggende nett. 



– Vi har stått for elektrifisering av alt fra den ytterste holme til det innerste dalføre gjennom 100 år, så det er klart at kompetansen vi har med oss nå er godt forankret, sier Bård Lillehaug, salgs- og markedssjef Effektiv miljøtenkning

 for industri og infrastruktur – energi i – Vi har mye nasjonal kompetanse foranNexans. Virksomheten er tungt inne i vind- kret i våre fem norske fabrikker. Nærhet til kraft, og det er de strengt nødvendige, men det norske markedet, med fleksibel logisikke spesielt synlige tikk, gir oss en bærekomponentene det kraftig operasjon. Inhandler om. 
– Vi « Internt bruker vi gjerne ternt bruker vi gjerne leverer både kraft- og uttrykket kortreist, uttrykket kortreist, kommunikasjonskagrønn kabel, sier Lilgrønn kabel. bler til vindparker, Bård Lillehaug lehaug. Han underog synes det er svært streker også viktigspennende å jobbe med fornybar energi, heten av FoU og innovasjon, og peker på et felt som byr på særlig interessante utfor- konkrete resultater:
   – En av våre nye innovasjoner er ”Smarte dringer, sier Lillehaug. kabelløsninger”, der vi sammenføyer kraftEnergien må frem kabler, fiberkabler og jordingswire i én og Nexans primære oppdrag er å levere kabler samme løsning. Ved å gjøre dette på fabrikk som skal sørge for at energien som produse- i stedet for ute på anlegget oppnår utbygres i vindturbinene distribueres riktig, noe ger en rekke besparelser i form av reduserte som normalt betyr til en transformatorsta- installasjons- og transportkostnader, bl.a. sjon. – I tillegg skal turbinene kommunise- ved at grøftene kan graves smalere, noe re med omverdenen på en måte som gjør at som betyr mindre sprengning og redusert

behov for omfyllingsmasse. Den generelle miljøgevinsten blir god, i tillegg til at det innebærer rene kostnadsbesparelser, avslutter Lillehaug.

Vindkraft i Norge

• Vindkraft er energi som er omformet fra den fornybare bevegelsesenergien i vinden til elektrisk energi ved hjelp av en vindturbin • Vinden beveger vingene som via en rotor driver en generator inne i maskinhuset • Fra generatoren overføres den elektriske kraften i kabler og nett til forbrukeren • I hovedsak finnes det to forskjellige vind­ turbiner på markedet. Den horisontale og vertikale, men den horisontalakslede er tilnærmet enerådene på det kommer­ sielle markedet • I Norge finner man de beste forholdene for vindkraftproduksjon langs kysten og i fjellområdene nær kysten Hentet fra Vindportalen.no

19


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Administrerende direktør i TideTec AS, Arne Kollandsrud, viser frem modellen av tidevannstubinen. Foto: TideTec

Toveis genistrek TideTec benytter patentert, dobbeltvirkende turbin for å pro­ dusere strøm av tidevannet. Det gjør at man kan tenke nytt om både brofundamenter og flomvern. – Hver dag strømmer tidevann inn og ut Bred støtte både ute og hjemme av fjorder og sund. I Norge er Saltstrau- Akkurat som man utnytter solceller på men det mest kjente eksempelet. TideTec hustak til solenergi, utnytter TideTec iner et selskap skapt på frastruktur som bro innovative tanker om og/eller flomvern til å utnytte slike strøm- « Det kan produseres tide­ kraftproduksjon fra mer bedre. Klimautvannskraft på både inn- tidevannsstrømmer. Dette gjør at man viklingen går stadig og utgående tidevann. kan lede tidevannfortere, og utnyttelsen av ressursene blir strømmene til en Arne Kollandsrud viktigere, sier admimindre, billigere og nistrerende direktør i Tide­ Tec AS, Arne mer effektiv turbin i stedet for at man må lage en størst mulig turbin for å fange mest Kollandsrud.   Selskapet har fått innvilget internasjona- mulig vann. le patenter som blant annet beskytter prin-   – TideTec AS har mottatt innovasjonssippet med å gjøre turbiner dreibare i for- pris fra bl.a. Innovasjon Norge og DNB, samt støtte fra bl.a. Nordland fylkeskombindelse med med tidevannsproduksjon. ­­  – Resultatet er at det kan produseres ti- mune og Skattefunn, men primært har devannskraft på både inn- og utgående ti- TideTec finansiert utviklingen med midler devann, og dermed øke effekten med mer fra gründer Per Kollandsrud sine tidligere enn 50 prosent i forhold til konvensjonelle suksesser innen bl.a. bergverksdrift og protidevannsturbiner, forteller Kollandsrud. duktutvikling, forteller Kollandsrud. Dette prinsippet, i kombinasjon med flom-   TideTec har fått svært god mottagelse i vern eller bruer, er grunnlaget for TideTec. det  europeiske virkemiddelapparatet. Sel­ Det å kombinere bro, veiforbindelse eller skapet ble i høst tildelt Eurostar-kontrakt flomvern med kraftproduksjon kan for ek- fra Eurekasamarbeidet, hvor TideTec er i sempel bety selv­finansierende broer uten lederrollen i samarbeid med to tyske og ett britisk selskap. behov for bompenger.

20

TideTecs løsninger kan integrere tide­ vannskraftverk i både brofundamenter og flomvern. Foto: TideTec


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Det er viktig å ha egen forskning i Norge. Vi har kontinuerlig forskningsprosjekter i samarbeid med norske forskningsmiljøer, støttet av Forskningsrådet. Divisjonsdirektør Arne Sveen, ABB

Grip sjansen til å bli en vinner i miljøvennlig energi! 2015 blir et viktig år for forskning og utvikling i norske energibedrifter. Hundretalls millioner hvert år fremover ligger i potten for å utvikle løsninger for ny og mer effektiv energiteknologi. Grip sjansen til å få relevant forskning for din bedrift. Ved årsskiftet 2014/2015 vil Forskningsrådet lyse ut midler til nye forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). Hvert av sentrene vil være sikret en samlet offentlig finansiering i størrelsesorden 100-200 millioner kroner i en periode på inntil åtte år fra 2016. Bedrifter som er med fra start har best mulighet til å påvirke forskningssenterets innretting. I tillegg vil Forskningsrådets program ENERGIX neste år kunne tildele rundt 400 millioner kroner til nye forskningsprosjekter som bidrar til en bærekraftig omstilling av energisystemet. En stor del av dette vil gå til prosjekter der næringslivet er aktivt med. I sin nye nasjonale strategi har Energi21 pekt ut seks satsingsområder, og spesielt trukket frem vannkraft og fleksible energisystemer. Strategien vil være retningsgivende både for hvilke sentre som blir utnevnt til FME og hvilke prosjekter som får støtte fra ENERGIX.

Nye forskningssentre – finn ditt landslag Et FME er et landslag av forskningsinstitusjoner og bedrifter innenfor et fagområde. Gevinsten for partnerbedriftene er raskere utvikling av ny teknologi med lavere økonomisk risiko.

Nye næringsrettede prosjekter ENERGIX er det store programmet for miljøvennlig energi som støtter FoU hos bedriftene. Næringslivet kan også samarbeide med forskningsinstitusjoner i kompetanseprosjekter og forskerprosjekter.

Kom tidlig inn i søknadsprosessen og samarbeid med andre bedrifter og forskningsinstitusjoner om å bli et av de nye FME-ene.

Forbered prosjektsøknaden som ledd i bedriftens strategi før utlysningen våren 2015. Søknadsfristen er normalt september/oktober.

Samarbeidet med FME CEDREN har vært viktig i arbeidet med å utvikle en vinn-vinn- strategi for implementeringen av EUs vanndirektiv og revisjon av konsesjonsvilkårene. Adm. dir. Gaute Tjørhom, Sira-Kvina kraftselskap

FME Ta kontakt med spesialrådgiver Tone Ibenholt i Forskningsrådet. ti@forskningsradet.no 22 03 75 67 / 48 08 49 76 forskningsradet.no/fme

ENERGIX Ta kontakt med spesialrådgiver Ane Torvanger Brunvoll i Forskningsrådet. atb@forskningsradet.no 22 03 74 97 / 97 77 90 89 forskningsradet.no/energix

21


Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Dette er det norske virkemiddelapparatet Enova ble etablert i 2001, og skal drive frem en miljøvennlig omlegging av energibruk og energiproduksjon, samt bidra til utvikling av energi- og klimateknologi. Dette gjøres hoved­ saklig gjennom økonomisk støtte og rådgivning. Enovas opp­ drag er å skape varige endringer i tilbud og etterspørsel etter effektive og fornybare energi- og klimaløsninger. Enova.no Støtteordningen for transport, Transnova, vil fra 1. januar 2015 sortere under Enova. Enova finansierer: Energi- og klimatiltak i virksomheter. Tildelingene skjer i hovedsak til bransjene og fagfeltene: • Industri • Fornybar varme • Næringsbygg • Ny teknologi • Borettslag og sameier • Internasjonalt arbeid • Anlegg

Kilde: Enova

Forskningsrådet, Enova og Innovasjon Norge utgjør hovedpilarene det norske virkemiddel­apparatet. Sammen og hver for seg bidrar institusjonene til vekst i forskning og utvikling gjennom tildelinger og støtteordninger.

Innovasjon Norge skal bidra til nyskaping i næringslivet, utvikling i distriktene og utvikling av konkurransedyktige norske bedrifter. Innovasjon Norge profilerer norsk nærings­ liv og Norge som reisemål. Innovasjonnnorge.no

Forskningsrådet består av en rekke divisjoner fordelt på felt og arbeidsområder. Blant disse finnes divisjon for energi, ressurser og miljø, divisjon for samfunn og helse og divisjon for innovasjon. Forskningsrådet.no

Innovasjon Norge bistår og finansierer i hoved­ sak: • Gründere på flere stadier i sin prosjektutvikling • Bedrifter gjennom konkret bedriftsutvikling • Bistand til utenlandsoperasjoner gjennom markedsråd­ givning og andre virkemidler

Forskningsrådet finansierer: • Programmer • Store programmer • Frittstående prosjekter • Infrastruktur og institusjonelle tiltak • Sentre • Nettverkstiltak

Innovasjon Norges virkemiddelapparat er for­ delt på sektorene: • Reiseliv • Olje og gass • Sjømat • Helse • Landbruk • Energi og miljø • Maritim

Kilde: Norges Forskningsråd Les mer om virkemiddelapparatet på miljoportalen.no

Kilde: Innovasjon Norge

Et høyt spesialisert nettverk

Helene Fladmark Foto: Per Arne Kvamsø

Eyde-nettverket er mer enn en næringsklynge. I rollen som kraftsentrum for industriell utvikling i Agder står de på histor­ iske kjempers skuldre.

– Bedriftene arbeider i felleskap med å utvikle forskningsog innovasjonsprosjekter knyttet til ressurseffektivisering og bærekraft. Gjennom en prosess som startet november 2012 har våre forskningsledere og andre nøkkelmedarbeidere identifisert en rekke FoU-prosjekter som er samlet under fellesparaplyen Eyde Miljøprogram, forteller daglig leder Helene Falch Fladmark.   Hvert prosjekt har en prosjektgruppe og –leder der de aktuelle medlemsbedriftene deltar, sier Fladmark.

Fokus på energiutnyttelse Det er ressurseffektivisering i bred forstand som er Eyde-nettverkets fokusområde når det gjelder tenkning rundt fornybar forskning- og utvikling. – Våre prosjekter dekker et bredt felt. Noen eksempler er Zero Waste, der vi skal omgjøre det som i dag er avfall fra en bedrift til ressurs i en annen bedrift, eller et nytt produkt; Eyde Spillenergi, som handler om å øke produktiviteten og redusere det totale energiforbruket i nettverkets bedrifter ved å utnytte spillenergi. I Eyde Biokarbon, handler det om å bidra til å redusere globale C02-utslipp ved å erstatte nødvendig petrolkoks med biobrensel i bedriftenes prosesser, oppsummerer daglig leder.

søker støtte i alle relevante program i Forskningsrådet, sier Fladmark. Eyde-nettverket formidler også kontakt direkte mellom bedriftene og virkemiddelapparatet for bedriftenes egne prosjekter. – Et særlig godt eksempel fra vår klynge, på effekten av virkemiddelapparatets bidrag, er Alcoas kar-

botermiske prosjekt. Her utvikles en helt ny metode for å produsere aluminum gjennom et langsiktig prosjekt. Bedriften har fått støtte fra alle deler av virkemiddelapparatet, avslutter Fladmark.

Kjernebedrifter i Eyde-nettverket • 3B Fibreglass Norway Produserer supersterk glass­fiber til vindmøller, bilindustrien og andre

• Farsund Aluminium Casting Produserer aluminiumsdeler til bilindustrien

• Alcoa Lista Alcoa er en verdensledende produsent av primæraluminium, fabrikkert aluminium og alumina.

• GE Healthcare Lindesnes Fabrikker Verdensledende produsent av substans til røntgenkontrastmidler.

• Elkem (Kristiansand) Elkem er blant verdens ledende selskaper innenfor miljøvennlig produksjon av metallprodukter og materialer. Hovedprodukter er silisium, solcellesilisium, spesiallegeringer til støperi-industrien, karbon og microsilica.

• Glencore Nikkelverk Produserer høykvalitet nikkel, kobolt, svovelsyre, kobber og edelmetaller

• Saint-Gobain Ceramic Materials Produksjon og salg av Silisium Karbid

De viktige virkemidlene Eyde-nettverket samarbeider tett med virkemiddelapparatet, som har en avgjørende rolle i måloppnåelse innen disse områdene. – Vi har vært med i det nasjonale klyngeprogrammet til Innovasjon Norge, Forskningsrådet og SIVA, siden 2010. For enkeltprosjektene har vi særlig godt samarbeid med Innovasjon Norges Miljøteknologiordning og Enova, og vi

22

• Eramet Norway Kvinesdal Ledende ferrolegeringsverk som fremstiller silikomangan for bruk i stålproduksjon.

• Huntonit Produksjon og videreforedling av trefiberplater


KREATIV ENERGI I NORSK Vannkraft­ utbygging

julia/b13.no

Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Sebastiano Lombardo Head of Innovation

Fremtiden i norsk vannkraftutbygging vil kreve at vi våger å utfordre etablerte løsninger og teknologier. Norsk vannkraft har et stort potensial og behov for innovasjon.  Nyskaping i vannkraftprosjekter krever at utbygger og rådgiver forener sine kreative ressurser og engasjeres i kreative prosesser. Strukturert planlegging og ledelse av kreative prosesser i vannkraftprosjekter krever imidlertid spesialkompetanse og skreddersøm. Norconsult anvender en innovasjonsmetodikk som er basert på egen forskning, gjennomført i de siste 5 år, på over 50 større infrastrukturprosjekter i Norge og internasjon­ alt. Norconsults metode for «design og ledelse av innovasjonsprosesser» er derfor skreddersydd for engineering oppgaver, og spesifikt for energi- og vannkraftprosjekter. Sebastian Lombardo forteller at metoden leder bygg­ herre og rådgiver først gjennom en kartlegging av felles forutsetninger og mål, samt av de eksisterende løsninger. Dette skaper en trygg arena for kreativ utfoldelse.  Deretter utfordres de etablerte løsninger og nye kreative løsninger skapes, gjennom spesialutviklet kreative teknikker. Et strategisk og sys­ tematisk evalueringsprosess skaper til slutt grunnlaget for utvelgelse av de løsningene som gir størst sannsynlighet for en vellykket prosjektgjen­ nomføring. Både med tanke økonomi, framdrift og framtidig bruk. All infor­ masjon som skapes i prosessen dokumenteres og er etterprøvbart. I 2014 har vi designet og gjennomført flere vellykkede innovasjonsprosesser sammen med flere av Norges ledende Energiprodusenter. Vi ser frem til nye innovasjonsutfordringer i energibransjen, avslutter Lombardo.

CO2-HÅNDTERING ER ET NØDVENDIG KLIMATILTAK skal nå sine klimamål, må CO2 fanges og lagres. Noen må gå foran og vise vei, og både kraftverk og industrianlegg må ta i bruk CO2-håndtering.

for at verden

om å få på plass minst ett fullskala demonstrasjonsanlegg for CO2-håndtering innen 2020. norge har ambisjon

verktøy for å bidra til at teknologi utvikles og benyttes. gassnova er statens

www.gassnova.no

23


Foto: Mentz Indergaard/NTNU Info

Hele dette bilaget er en annonse for Energi21

Energi – tematisk satsing på NTNU NTNU peker ut fire satsingsområder som skal løfte frem de beste hodene for tverrfaglig forskning innen områdene: Energi - Havromsvitenskap og teknologi - Helse, velferd og teknologi - Bærekraftig samfunns­ utvikling. Energi er en viktig ressurs for Norge. Utbyggingen av vannkraften i forrige århundre bidro til industria­ lisering og vekst. Olje og gass har de siste 40 årene gitt grunnlag for norsk velstand. Norge rangeres som nummer to (2014) av de beste landene i ver­ den å bo i. Energiproduksjon er den viktigste kilden i verden for utslipp av CO2 og andre klimagasser, og de menneskeskapte klimaendringene krever en ny dagsorden på energiområdet. Økt, sikker tilførsel av fornybar energi er en sentral utfordring for ver­ denssamfunnet. Norge har muligheter til og ansvar for å bidra til økt produksjon av miljøvennlig energi, og å styrke kunnskapsgrunnlaget for slik produk­ sjon. Satsing på miljøvennlig energi som produkt og kunnskap kan gi Norge «den nye oljen». NTNU er Norges største institusjon for utdanning av høyt kvalifiserte kandidater til energi­relevante fagområder. Energi er tematisk sett det største forskningsområdet, og NTNU utdanner årlig over 400 master-kandidater for norsk næringsliv.

24

energi enn de forbruker og forutsetter at energi­ effektivisering kombineres med for eksempel solcellepaneler og solvarmeanlegg. 3. En fortsatt utnyttelse av fossile ressurser kre­ ver effektive metoder for rensing, transport og lagring av CO2. 4. En sikker og effektiv utvinning av olje og gass fra eksisterende felt i Nordsjøen. 5. Innovasjon og nytenking for å bidra til en bære­ kraftig omstilling av det norske energisystemet inkluderer utforming av effektive politiske strategier, utvidet kunnskapsgrunnlag for inn­ ovasjon, kommersialisering i bedrifter, kunn­ skapsoverføring fra forskning til næringsliv, samt allmennhetens engasjement. 6. Smarte energisystemer («smartgrid»). Integra­ sjon av fornybare energikilder og utnyttelse av eksisterende nettstruktur krever smarte løsnin­ ger. IKT, kommunikasjon og smart styring bidrar til fleksibilitet og pålitelighet.

Spydspisser i NTNUs satsing: 1. Teknologiske løsninger for ny fornybar energi, særlig knyttet til sol, bioenergi, bølgekraft og vindkraft til havs. Utvikling av teknologi for pro­ duksjon av ny fornybar energi er viktig for å få til en betydelig økning av miljøvennlig energi.

Nye områder kommer til: 1. Nanovitenskap og avanserte materialer for ny energiteknologi. Nye løsninger på området en­ drer hvordan vi høster, omformer, lagrer og bru­ ker energi.

2. Energieffektivitet og energiomlegging i bygnin­ ger. Fremtidens bygninger vil produsere mer

2. Det norske kraftsystemet representer energi­ lagringskapasitet og kan bidra til å balansere

variasjoner i forbruk og produksjon i Europa sammen med andre lagringsteknologier. 3. Norsk vannkraft står overfor store og viktige behov for fornyelse. Norge er størst i Europa på vannkraft og nummer seks i verden. 4. Energieffektivisering. Å få mer ut med mindre ressursbruk er viktig på alle områder. Nye og effektive industriprosesser kan gi nye produk­ ter og anvendelser for et bærekraftig samfunn. NTNUs satsing på energi skal bidra til tverrfaglig forskning, en helhetlig løsning på energiutfor­ dringene og sikre en bedre løsning av samfunns­ oppgaven. Det satses på fornybar energi og aktiv deltakelse i sentre for miljøvennlig energi (FME) er prioritert. Telefon: 73 59 50 00 www.ntnu.edu/energy

Fornybare muligheter  

Utgitt i Dagens Næringsliv av Energi21 (2014). Magasinet synliggjøre fremtidens energiteknologi og kombinasjonen av forskning, industri og n...

Advertisement