Page 1


CISV utdanner og inspirerer mennesker til å engasjere seg for en mer rettferdig og fredlig verden. CISV er en religiøst og politisk uavhengig barne- og ungdomsorganisasjon som arbeider for fred ved å skape større forståelse mellom mennesker fra ulike kulturer og nasjoner. Siden 1951 har CISV tilbudt et spekter av lokale aktiviteter, internasjonale leirer, utvekslinger og samfunnsprosjekt. Dette er våre programmer og hvert år organiserer våre volontører programmer for unge og voksne fra over 60 land. Gjennom årene har disse programmene gitt tusenvis av deltakere muligheten å treffes og skape vennskapsbånd med mennesker fra hele verden.

building global friendship

Hele heftet handler om hvordan du kan forandre din hverdag gjennom å oppdage et problem, forstå hvorfor det skjer og skape en løsning på problemet. Du kan bruke hefte alene, men forsøk gjerne å gjøre det sammen med andre interesserte. Å samarbeide med andre har mange fordeler. Deres ideer komplimenterer hverandre og gjør prosjektet bedre. Dere har mer menneskelige ressurser og kan derfor gjennomføre større prosjekter. Dere kan støtte hverandre når dere møter motstand. Og sist men ikke minst er det mer morsomt under prosjektet og når dere sammen skal feire resultatene ved prosjektets slutt.

Velkommen til å arbeide for at ditt lokalsamfunn blir slik du vil ha det! 2


Hva har ditt problem med fred å gjøre? I blant kan alt kjennes håpløst. Hvordan kan lille jeg påvirke det som jeg føler er feil i samfunnet? Det kan føles godt å tenke att man selv også er en del av samfunnet, og spesielt sitt lokalsamfunn. Om jeg og ting i min hverdag forbedres, forandres også samfunnet.

Hva er fred? Med utgangspunkt i de begrepene som diskuteres i blant annet Mosquito Tactics; En bok fra CISV Sverige.1 For å forklare hva Mer av Norge mener med fred, vil følgende begrep bli benyttet: Positiv Fred, Negativ Fred og Strukturell Vold.

Hva er da ordentlig fred? Først når menneskers ulike evner og potensialer er likestilt råder det fred. Mennesker må ha rom og mulighet til å leve livet sitt slik de vil. Hvert enkelt menneske skal få leve som de vil, så lenge de ikke skader andre. 2 Det skal ikke spille noen rolle hvilken familie du kommer fra, hvilket land eller hvilken bydel du har vokste opp i eller om du liker gutter eller jenter. Eller begge deler. Det handler om å våge å være den man selv vil være, uten å få verken mer eller mindre makt for det.

Ofte beskrives fred som “fravær av krig”. Men fred er mer enn som så. Det er en tilstand i seg selv, og ikke bare motparten til krig. Selv om det ikke finnes fysisk vold i et land, kan det allikevel eksistere strukturell vold. Det kalles da negativ fred. Med det mener vi at utviklingen på en eller annen måte blir hindret. Det kan være manglende skolegang, begrenset eller ingen tilgang til mat og vann, mangel på stemmerett, begrenset ytringsfrihet og lignende saker. Det kan også handle om at man begrenses av uskrevne regler om hva som oppfattes som normalt og unormalt. At noens synspunkter alltid vurderes høyere og sterkere enn andres. At man har muligheten til å vise hvem man elsker, sin religion eller andre livsvalg.

1 2

Mosquito tactics, en bok om fredsutbildning. (2009) CISV Sweden. ISBN: 978-91-978298-0-9 Mosquito tactics, s.16 3


Mangfold Hver enkelt person er medlem i en rekke grupper. Familien, skoleklassen, organisasjonen eller vennegjengen. Hver gruppe har sin egen kultur, og ettersom man er medlem i ulike typer grupper, er hver person oppbygd av en unik kultursammensetning. Derfor skal man aldri bli satt i bås, eller bli offer for stereotypier. Når du gir av deg selv, bidrar du til å skape påvirkning i kulturen rundt deg. Gjennom å utforske seg selv og sin egen identitet, blir både man selv og kulturen rundt seg utviklet.

Normfokus Strukturell vold innebærer at noen urettmessig utøver sin makt over andre, og dermed påvirker personens mulighet til utvikling. Gjennom å kritisk granske samfunnet vi lever i, kan vi identifisere den strukturelle volden, og også finne løsninger mot den. Det finnes ulike måter å granske urettferdighet på. Enten ser man på de som blir diskriminert og forsøker å skape toleranse, sympati, og forståelse for dem. Men gjennom å gjøre nettopp dette glemmer man ofte roten til problemet, hvorfor avvikerne blir avvikere. Det finnes også en risiko for at det, utilsiktet, skapes et “vi” som skal synes synd på “de”, altså de som er utenfor normen. Mer av Norge vil se på urettferdighet på en annen måte. I stedet for å rette fokuset mot normbryterne, retter vi det mot selve normene. Å arbeide med normer på denne måten kalles normfokus. På de neste sidene kan du lese mer om normer, og utforske begreper ved hjelp av en normfokusert øvelse.

4


Normer Følgende tekst om normer er oversatt fra den svenske metodeboken O/Lika3. Begrepet norm forekommer ofte i sammenheng med grunnleggende opplæring i lover og regler. Forklaringen er som regel at en norm er en slags uskreven regel, som vi følger underbevisst. Det kan for eksempel være å ta av seg skoene når man kommer på besøk til andre, å håndhilse på nye bekjentskaper og så videre. Disse normene skaper en slags orden, og behøver på ingen måte å være noe negativt. Men i tillegg til normer som sier noe om hvordan vi skal te oss, finnes det også normer for hvordan vi skal være. Normer kan i denne sammenhengen altså betegnes som uskrevne regel om hvordan mennesker forventes å være, oppføre seg og også hvordan man skal se ut. Ulike normer fungerer på ulike vis. At jenter har en rekke forventninger knyttet til seg, er noe de fleste enes om. De fleste er vel også enige i at mennesker flest kan se. Men ikke alle normer er like selvfølgelige. Er det for eksempel en norm i Norge å se norsk ut? Mange steder er det kanskje det, men på ingen måte overalt. Selv om man i én sammenheng oppfyller normen(i nabolaget, på skolen, på fotballaget), kan man avvike fra den samme normen i den store sammenhengen. Hvis man ser på sammensetningen på det norske stortinget eller i dagsaviser, er det få som ikke ser norsk ut. Mennesker med navn som ikke høres norsk ut, kommer dårligere ut på arbeids- og boligmarkedet.

han arbeider og ikke er hjemme med sitt barn, samtidig som en arbeidende mor kan oppfattes annerledes. Det er nettopp dette som er så kinkig med normer – de er så selvsagte at vi selv ikke oppfatter de. Normer fører også til at vi har forventninger til de vi møter, og at vi tilpasser oss etter de. Dersom vi fraviker fra normen, kan vi ofte straffes for det, både bevisst og ubevisst. Det kan ofte handle om diskriminering, eller at vi blir utsatt for fordommer som rammer oss. Dersom man derimot passer inn og følger normen, kan det være fordelaktig. Hvilke normer som står sterkt, merkes best av noen som ofte bryter med de. Noe så fysiologisk grunnleggende som å gå oppfattes nok ikke av mange som en norm. For en person med nedsatt funksjonsevne er det derimot opplagt at samfunnet oftest er bygd etter en “gå-norm”, med trapper, høye dørkarmer og høye fortauskanter. Jo sterkere en norm er, jo vanskeligere kan det være å legge merke til dem. Nettopp derfor er det viktig å definere normene – det er nemlig først når man prater om- og diskuterer de, at normene blir synlige for oss.

Det som gjør normer til et vanskelig tema, er at de er uskrevne og lite nevnt, helt til man bryter med de. En heteroseksuell vil aldri ha behov for å “komme ut av skapet”. Man spør heller ikke en heteroseksuell når de ble sikre på at de hadde akkurat den legningen, selv om det ikke er noe som sees på som så selvsagt at det bare “er”. En far trenger aldri forsvare hvorfor 3

O/Lika (Lund 2010), LSU- Sveriges Ungdomsorganisationer, forfatter Cecilia Elmqvist. ISBN: 978-91-977921-4-1 5


Øvelsen fungerer best om du gjør den sammen med andre, men det går også fint an å reflektere over og svare på spørsmålene selv.

Kjønnsroller Hvilke usynlige regler finnes for hvordan vi skal være? I denne øvelse diskuterer vi hva som skjer, dersom man bryter med disse reglene. Formålet er å problematisere de normene som eksisterer rundt gutter og jenters atferd og væremåte, og hvilke fordeler og begrensninger det skaper. Dere kan også diskutere hvilke normer som gjelder for andre grupper vi plasseres i.

Slik gjøres det • Forklar at vi skal se på hvilke forventninger som knyttes til oss. Hva som forventes av en jente, og hva som forventes av en gutt – hvordan vi skal være. Pek gjerne på at jenter forventes å være feminine i utstråling, atferd og trekk, og gutter maskuline på de samme områdene. • Marker to punkter på gulvet. Det ene representerer forventninger til jenter, og det andre til gutter. Påminn gjerne om at vi ikke prater om hvordan vi er, utenom forventninger som stilles til oss. • Les opp ett og ett ord. For hvert ord skal deltagerne stille seg ved det av de to punktene de først og fremst assosierer ordet med. Spør om det er noe de assosierer med jenter eller gutter foran enkelte av spørsmålene. • Skriv ordet på en flip-over under enten en rubrikk for jenter eller gutter, avhengig av hva de fleste mente.

Ordliste: Masete Modig Besluttsom Sterk Egoistisk Arrogant Sta

6

Bestemt Følelsesløs Uskyldig Redd Ner vøs Voldsom Forsiktig

Fin Kjærlig Selvstendig Vakker Kul Sexy Snill

Søt Dyktig Rettferdig Stilig Lat Vimsete


Diskusjonsspørsmål • Kjenner noen seg igjen i ordene fra bare den ene, og ikke fra den andre? • Er virkelig alle jenter/gutter slik de blir fremstilt her? • Ser dere noe mønster? Hvorfor? • Hvorfor finnes disse forventningene? • Hvorfor er det forskjellige forventninger for gutter og jenter? • Hvordan påvirker de oss? • Hvilke fordeler får man av leve opp til disse forvetningene? • Hvem bestemmer kjønnsrollene? • Uten å ha fått det fortalt, “vet vi” hva som oppfattes som feminint og maskulint. Hva kommer det av? • Hva skjer dersom man ikke passer inn? • Hva skjer dersom man ikke kan identifisere seg med verken det feminine eller det maskuline? Må men velge? • Hvilke forventninger til hvordan vi skal være er det på andre områder? Hvordan påvirker eksempelvis hva vi har på oss, hvor gammel vi er og hvilket land vi er i fra, hva andre mennesker forventer av oss (nevn alle eksempler du kommer på)? • Hvordan påvirker det oss? Skriv gjerne svarene dine her:

7


Hva gjør deg forbannet? Vill du læse mer om hvordan du kan lage lokale prosjekt? Gå inn på http://mosaic.cisv.org/ Å inneha evnen til å bli opprørt, er en evne man skal være glad for. Å bli opprørt eller sint, fører ofte til at folk engasjerer seg. Tenk på øvelsene om normer. Når kjenner du deg begrenset? Hva gjør deg forbannet? Skriv ned all dritten som gjør deg forbannet:

8


Ofte er det slik at det vi oppfatter som problemet, ikke er det virkelige problemet. Det er bare et symptom på et større og mer dyptgående problem. Man kan billedgjøre det som et tre. Kronen, stammen og roten symboliserer ulike deler av et problem.

For eksempel: En kvinne er i et voldelig forhold. Hun blir slått. Det er kronen på treet, altså det som synes. Hva er så stammen på problemet? Stammen som holder det oppe, og gjør at problemet fortsatt er der? Det kan være det tabubelagte temaet å elske noen som slår en. Dette gjør at få våger å fortelle om hva som skjer, ettersom de kjenner skyld. De kan føle at det er deres egen feil at de blir slått. Hva er da altså grunnen, eller roten, til problemet? Hva er den bakomliggende årsaken? Det kan være for eksempel ujevne maktstrukturer mellom menn og kvinner. Eller normer som sier at det er et nederlag dersom et forhold tar slutt.

9


Tenk på hva som gjør deg forbannet. Hva er kronblader, stamme og rot? Gi også flere eksempler på hver del av treet.

10


Hvordan vil du heller ha det? Tenk selv en stund: Hvordan ønsker du at ditt lokalsamfunn skal se ut, uten akkurat ditt problem? Diskuter gjerne med noen andre. Trolig finner du noen med en visjon lignende din. Skriv eller tegne her

Se på problemtreet ditt igjen. Hvor vil du gjøre en forandring? Er det i kronen, stammen eller roten til problemet? Det er bra å ha i bakhodet at det kreves mye for å forandre alt. Sikt deg heller inn på ett av eksemplene i treet ditt. Ring inn det du har valgt. 11


Å sette mål Nå har dere visjonært og bestemt dere for hvilken del av problemet dere skal forandre. Det er tid for å sette opp mål! Formuler ett hovedmål og eventuelt noen delmål.

Det er kult å være smart! Ditt prosjekt blir enda kulere om det har smarte mål. Men det innebærer ikke bare at målene er kloke og intelligente, det rommer nemlig også at man har mål som fornuftige, og som bærer kvalitet.

SMART: Spesifikt: Enkelt uttrykt, og enkelt å forstå Målbart: Om målet er et resultat man ønsker å oppnå, må man kunne måle det Akseptert av alle som planlegger og setter opp målene Realistisk: Målene må være utfordrende, men oppnåelig Tidsramme: Sett en frist for når målene skal være oppfylt. Kryssjekk om deres mål er like smarte som dere er. 12


Metodebrainstorming Nå er det på tide å velge en metode for å oppnå deres mål. Altså hva dere skal gjøre i prosjektet, og hvilken utforming det skal ha. Er det en studiegruppe, plakater på skolen, en demonstrasjon eller en leir? Benytt dere gjerne av de fem tipsene under når dere brainstormer. 1. Alt er rett. Bedøm ikke forslagene, verken dine egne eller andres. Det skal dere gjøre i etterkant. 2. Kvantitet foran kvalitet: Få inn så mange forslag som mulig! La absolutt alt slippe til. Med en åpen og løssluppen atmosfære, vil grobunnen for kreativitet være bedre.

For deg som vil ha større utfordring Tenk ut tre av dine styrker. Tenk deretter ut tre ting/områder du vil utvikle deg og forbedre deg på. Dette skal ikke være noe du er drittlei av og synes er kjipt, men heller områder du er interessert i å bli bedre på. Er det noen av disse styrkene du kan ta bruk av i prosjektet? Kan du ta nytte av prosjektet for å utvikle deg selv på ett område? Del gjerne disse tankene med prosjektgruppen din.

3. Bygg videre, og fortsett på andres forslag. Ikke vær redd for å stjele av hverandre. 4. Vær gal! Ettersom det ikke er rom for å kritisere hverandres ideer, kan du slenge ut hva som helst, så utopisk det enn måtte være. 5. Når det sier stopp, når dere virkelig ikke klarer å komme på flere ideer, da skal dere presse ut ytterligere fem. Ofte er det her det siste og avgjørende forslaget kommer fra. Velg en eller flere metoder for å oppnå deres mål. Tips! En kul måte å komme på mange ideer, er å dele gruppen i to. La hver gruppe brainstorme metoder i noen minutter. Skriv ned alle ideer som kommer frem. Deretter samles gruppene for en slags “battle”. Gruppene sier annenhver idé, og om den andre gruppen har den samme ideen må den strykes fra papiret. Den gruppen som har flest og mest originale ideer står igjen til slutt, når den andre gruppen ikke har mer å komme med.

13


Tidsplan Lag en tidslinje med startdato i dag, og sluttdato når deres prosjekt skal være ferdig. • Når skjer hva i prosjektet deres? • Hvem er ansvarlig for at det faktisk skjer? Sørg for at hvert punkt har både tid og en ansvarlig.

Startdato

14


Sluttdato

15


Dere har nå foretatt en grov planlegging av prosjektet. Gratulerer! Fyll inn i denne listen for å få oversikt. • Formål: Beskriv deres formål med en mening

• Hvorfor vil dere gjøre dette prosjektet? Hva er problemet?

• Hvilke langsiktige mål har deres prosjekt? Hvordan ser det ut om fem år?

• Mål: Hva skal dere oppnå? Tenk på at målet er smart.

• Målgruppe: Hvem er målgruppen for prosjektet? Er det dere i prosjektgruppen, eller er det flere som skal påvirkes?

• Praktiske punkter: Gå tilbake i tidslinjen, og fyll den ut.

• Metode: Hva skal dere gjøre?

• Prosjektleder: Det er bra å ha en prosjektleder. Denne personen har oversikt over prosjektet og er ansiktet utad når dere søker fond, har kontakt med media og samarbeidspartnere. Prosjektledere trenger ikke å gjøre alt selv, men står som hovedansvarlig.

• Tidsplan: Når er neste møte? Hva skal dere prate om da?

• Ressurser: Penger/Økonomisk støtte. Hvem er ansvarlig for å søke?

• Menneskelige ressurser: Trenger dere hjelp på andre måter? Er dere avhengig av ekstern kunnskap i deres prosjekt? Hvem har ansvaret for å skaffe dette?

16


Til nestkommende møte:

Promotering

Disse punktene er det bra å prate om. De finnes som en støtte for å gjøre deres prosjekt lettere. Ta de opp på nestkommende møte om dere vil.

Vær stolt over det dere skaper! Våg å vis det for offentligheten. Lokalavisen deres kommer garantert til å være interessert i hva lokalsamfunnets ungdommer tar seg til.

• Har noen vært med i et lignende prosjekt tidligere? Hvilke råd vil dere i så fall gi til resten av gruppen i dette arbeidet? Hva gikk bra, så dette prosjektet kan bli minst like bra? Hva gikk mindre bra, og hvilken lærdom tok dere av dette?

Når, til hvem og hvordan skal dere rapportere når prosjektet er ferdig?

• Hvilken rolle skal prosjektlederen ha, og hvordan skal dere ta beslutninger? • Det er bra å ha tydelige ansvarsområder. Prosjektlederen har hovedansvaret. Prosjektleder trenger ikke vite om alle detaljer, men burde ha overblikket. • Hvordan og hvor skal dere kommunisere innad i gruppen? Telefonmøter, facebookgruppe eller regelmessige møter? Har dere behov for penger? Søk da til fylkeskommunen, kommunen, Aktiv Ungdoms Ungdomsinitiativ eller lignende. Gå også inn www.lnu.no, og klikk på støtteordninger. Der ligger det en liste over LNU’s støtteordninger, men også over andre lokale og fylkesstøtteordninger, samt tips til søknader. Sjekk ut! Trenger dere ekstern kunnskap? Involvere andre organisasjoner?

Hva trenger dere så hjelp med? Hvordan skal dere feire når prosjektet er ferdig? Hvis det er mulig å budsjettere for en hyggelig festmiddag etter at dere er ferdig, så gjør gjerne det. Det er viktig å feire noe vellykket!

17


Hvordan skal dere evaluere? Evaluering er en fin måte for å se om man når sine mål, og at det går slik som man ønsker. Det er lurt å evaluere og se hvordan man står underveis, og ikke bare på slutten. I løpet av prosjektets planlegging, gå for eksempel gjennom følgende spørsmål: • Har alle samme oppfatning om prosjektets formål? • Har dere satt SMARTe mål? • Har dere de ressursene som kreves?

Evaluering under prosjektet: • Hva må prioriteres høyest akkurat nå? • Hvordan går det for meg og de andre i gruppen?

Etter prosjektet: • Hva gikk bra? • Hva skal vi tenke på i neste prosjekt for at det skal bli like bra, eller enda bedre?

18


Å støte på problemer Nesten uansett hvor bra dere planlegger, kan dere støte på uforutsette problemer i løpet av prosjektet. Pengene kan ta slutt, samarbeidspartneren kan falle fra, eller så rekker dere rett og slett ikke alt dere har planlagt. Ingen fare! Så lenge dere er i stand til å være fleksible, løser det meste seg. Om metoden dere valgte ikke fungerer, gå så tilbake for å se hva prosjektmålet er. Ta igjen frem metodebrainstormingen deres. Kan dere gjøre noe som ikke koster, og som ikke krever like mye tid og menneskelige ressurser? Men det viktigste: Ikke glem å ha det kult underveis i prosjektet!

God planlegging og tydelige målsetninger er som kjent viktig. Men sørg for at du ikke sikter alt for høyt. Vi kan lese så mye vi bare vil om hvordan man skaper et prosjekt. Men vi kan også prøve oss frem, for deretter å lære av våre feil. Det er bedre å forsøke litt i passe fart, enn å ta seg vann over hodet. La heller ikke prosjektet bli en dårlig samvittighet som gnager på deg. Det finnes der, fordi nettopp du interesserer deg for det. Du vil forandre noe for at folk omkring deg skal få være den de er, og vil være. Så du kan få mer ut av ditt lokalsamfunn. Så andre kan få se mer av deg. Sammen får vi Mer av Norge.

Lykke til!

19


Mer

av Norge

Heftet er skrivet av Freja Lina Huhle, med inspirasjon fra O/Lika (LSU), Mosquito tactics (CISV Sweden) og Inspirationsbok för Mosaikprojekt (CISV Sweden). Takk til Eirik Kolstad Kvalø og André Skeie for innspill oversettelse til norsk. Mer av Norge drives av Freja Lina Huhle, EVS-praktikant hos CISV Norge. Prosjektet støttes av: CISV Norge, LNU, Aktiv Ungdom og UD

cisv.no/meravnorge

building global friendship

Mer av Norge  

Med dette arbeidsmaterial kan du enkelt steg for steg planlegge et lokalt prosjekt. Hele heftet handler om hvordan du kan forandre din hver...

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you