Page 1

CINEMATEKET PROGRAMKATALOG NR. 122 jANUAR-FEBRUAR

1/2018

INGMAR BERGMAN / AGNIESZKA HOLLAND / FREDERICK WISEMAN / ARKITEKTURFILM OSLO SCIENCE FICTION – VERDENSROMMET / PAUL TUNGE / TECHNICOLOR / KLIMAFESTIVALEN


10

Alfabetisk filmliste 47

…og musiKKen spiller videre

23

Jøde i HitlerJugend Agnieszka Holland

Roger Spottiswoode 47

28 days later Danny Boyle

39

Kano Paul Tunge

53

8 Kvinner François Ozon

45

Kitten witH a wHip Douglas Heyes

28

a matter of life and deatH

54

39

ad astra Paul Tunge

27

adventures of roBin Hood, tHe

58 28

KosmetiKKrevolusJonen Eldar Einarson

Powell & Pressburger 36

la danse: tHe paris opera Ballet Frederick Wiseman

Michael Curtiz og William Keighley

50

la dolce vita Federico Fellini

aleppos fall Nizam Najar

23

liten gutt forsvunnet

43

mancHurian candidate, tHe

manifesto julian Rosefeldt

Agnieszka Holland

all tHat Heaven allows Douglas Sirk

john Frankenheimer

21

arrival Denis Villeneuve

37

at BerKeley Frederick Wiseman

49

27

BamBi David D. Hand

37

28

BlacK narcissus Powell &

national gallery Frederick Wiseman no man is an island Ali Parandian

Pressburger

46

36

Boxing gym Frederick Wiseman

9

57

Braindead Peter jackson

7

Brimstone Martin Koolhoven

52

om Kropp og sJel Ildiko Enyedi

54

Brødrene Karamazov Ivan Pyrjev

56

par instinct Nathalie Marchak

33

café x Walter Fürst

50

21

darK star john Carpenter

39

demning Paul Tunge

54

23

den Hemmelige Hagen

50

profondo rosso Dario Argento

Agnieszka Holland

41

riverBlue David McIlvride og

Aleksandr Sokurov

49

samsara Ron Fricke

20

den tause planet Kurt Maetzig

21

saturn 3 Stanley Donen

49

det levende slottet

45

scorpio rising Kenneth Anger

Hayao Miyazaki

28

singin' in tHe rain Stanley Donen og

49

nærKontaKt av tredJe grad Steven Spielberg

picKup on soutH street Samuel Fuller

Roger Williams

den russisKe arKen

Gene Kelly

15

det syvende segl Ingmar Bergman

44

dream tHat KicKs, tHe Diverse

15

sommerleK Ingmar Bergman

52

driB Kristoffer Borgli

15

sommernattens smil

41

dronning uten land 8

speil Andrej Tarkovskij

Asgeir Helgestad 37

Ingmar Bergman

ex liBris: new yorK puBlic liBrary

27

tatt av vinden Victor Fleming

Frederick Wiseman

41

tHanK you for tHe rain julia Dahr

27

fantasia Diverse

46

tHelma joachim Trier

40

ferngully - regnsKogens

41

tHird industrial revolution, tHe

fligHt mode Liv Mari Ulla Mortensen

36

20

footprints on tHe moon:

58

troll i esKe Overraskelse!

apollo 11 Bill Gibson

27

trollmannen fra oz Victor Fleming

20

forBidden planet Fred M. Wilcox

55

tv-teKet

39

fountain of youtH Paul Tunge

16

tystnaden Ingmar Bergman

28

gullKareten jean Renoir

23

uten Bedøvelse Andrzej Wajda

36

HigH scHool Frederick Wiseman

57

vampyrvidar Thomas Aske Berg og

43

Hodet over vannet Nils Gaup

41

Human Yann Arthus-Bertrand

16

HvisKninger og rop

20

iKarie xB 1 jindrich Polak

21

independence day Roland Emmerich

23

JaKtsesong Agnieszka Holland

16

JomfruKilden Ingmar Bergman

15

JordBærstedet Ingmar Bergman

40

Jordens salt Wim Wenders og juliano Ribeiro Salgado

2 CINEMATEKET 1 | 2018

18

Eddy Moretti

HemmeligHet Bill Kroyer 46

Ingmar Bergman

24

postanvisningen Ousmane Sembène

titicut follies Frederick Wiseman

Fredrik Waldeland 54

veroniKas to liv

6

wonderstrucK Todd Haynes

Krzysztof Kieslowski

9


Januar // Februar 6

MÅNEDENS FILM

8

MÅNEDENS KLASSIKER

46 NORSK KORT

Ny norsk kortfilm. 47 THE SCIENCE OF FICTION 10 INGMAR BERGMAN

Vi markerer den svenske mesterregissørens 100-årsdag – gjennom hele 2018.

Film og vitenskap. 47 TEKNOETIKK

Film, teknikk og etikk. 18 SCIENCE FICTION – VERDENSROMMET

Siste kapittel i vår store genreutforskning. 22 AGNIESZKA HOLLAND

Høydepunkt signert den polske regissøren.

34

24 TECHNICOLOR

De vakreste fargene vi noen gang har sett på film?

48 ARKITEKTURFILM OSLO

Ny festivalutgave 9. til 11. februar. 50 CINEMATEKENE

Felles visninger på de norske cinematekene. 52 SECOND RUN

Filmene du gikk glipp av. 53 AISTHESIS

33 STUMFILMKONSERTEN 34 FREDERICK WISEMAN

Syv av filmene til den innflytelsesrike dokumentarregissøren.

Film og filosofi. 54 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER 55 TV-TEKET

Aksel Kielland om klassiske tv-serier. 38 PAUL TUNGE

Driftig norsk filmtalent. 40 KLIMAFESTIVALEN

Aktuell dokumentarfilm 17. til 28. januar. 42 FILMSALONGEN

Per Haddal viser film, gjerne med en gjest på besøk.

56 SPESIALVISNING 57 FORSTYRRET FILMSALONG

Filmhistoriens irrganger og billigsalgskasse. 58 TROLL I ESKE

Overraskelsesfilm. 58 OSLO DOKUMENTARKINO

44 THE DREAM THAT KICKS

Avant garde- og kunstfilm.

22

45 ROCK NOIR

Vår egen rock ’n’ roll-kino. 46 FILM OG PSYKOANALYSE

ØVRIG STOFF: 2 Alfabetisk filmoversikt 4 Arrangement og info 5 Juletrefest 29 Kalender / visningsoversikt 59 Informasjon og kolofon CINEMATEKET 1 | 2018 3


ARRANGEMENT OG INFO

KlIMAFEsTIvAlEN Under Klimafestivalen 17. – 28. januar viser vi en rekke nye dokumentarfilmer, og inviterer til interessante panelsamtaler i forbindelse med visningene.

EKsTrA Troll I EsKE Søndag 7. januar inviterer vi til intet mindre enn to – og helt ulike – utgaver av Troll i eske! Dobbel overraskelse altså! Første visning er kl. 18.00 og den andre er kl. 21.00.

MøT lINN UllMANN Torsdag 8. februar innleder vi Bergman-året 2018 med et spesialarrangement hvor Linn Ullmann vil holde et foredrag om sin far, etterfulgt av filmvisning og mottakelse.

MøT FIlMsKApErEN Paul Tunge har de siste årene regissert, produsert, finansiert og distribuert tre spillefilmer; Kano, Demning og Fountain of Youth. Filmene er ambisiøse og nyskapende, har vunnet priser og fått gode kritikker. Vi viser alle tre, samt kortdokumentaren Ad astra. Søndag 11. januar kan du oppleve Tunge i samtale med Truls Foss på Cinemateket i forbindelse ved visningen av den nyeste filmen hans, Fountain of Youth. 4 CINEMATEKET 1 | 2018


JULETREFEST

vElKoMMEN TIl JUlETrEFEsT! Lørdag 20. januar inviterer vi til tradisjonsrik familiehygge på Barnas Cinematek. Da feier vi ut jula for godt med en god, gammeldags juletrefest! lør 20. Jan Kl. 13.00

alene HJemme (9 åR) lør 20. Jan Kl. 13.30

gutten og snømannen + snømannen og Hunden (TILLATT FOR ALLE)

På filmprogrammet står nittitalls-klassikeren Alene hjemme, som passer for de litt større barna. Her møter vi barnestjernen Macaulay Culkin i rollen som åtte-åringen Kevin, som på oppfinnsomt vis må hamle opp med to innbruddstyver på egen hånd. Animasjons-

filmene Gutten og Snømannen og Snømannen og hunden passer fint for de minste, og er to koselige animerte fortellinger om snømenn. Etter filmene inviterer vi til gange rundt juletreet. Og hvem vet: Kanskje julenissen stikker innom?

pass på å plukke med deg den nye programkatalogen ( januar-mars) for Barnas cinematek! Filmer om heltemot, animasjonsverksted og star Wars-dag er noe av det vi har å by de små filmelskerne! CINEMATEKET 1 | 2018 5


MÅNEDENS FILM

MÅNEDENS FILM Hver måned presenterer vi en ny film som ikke får vanlig kinodistribusjon, men som vi mener bør oppleves på stort lerret. Disse titlene viser vi dessuten ekstra mange ganger.

wonderstrucK USA 2017 REGI: TODD HAYNES MED: OAKES FEGLEY, MILLICENT SIMMONDS, jULIANNE MOORE, MICHELLE WILLIAMS ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 56MIN. A: SjEKK NETTSIDENE FOR ALDERSGRENSE

fre 12. Jan Kl. 18:30, søn 14. Jan Kl. 21:00, ons 17. Jan Kl. 20:45, tor 18. Jan Kl. 21:00, søn 21. Jan Kl. 18:30, tir 23. Jan Kl. 20:00, ons 24. Jan Kl. 20:30, fre 26. Jan Kl. 21:00, søn 28. Jan Kl. 18:30, tir 30. Jan Kl. 18:30, ons 31. Jan Kl. 20:00

Todd Haynes er en av våre favorittregissører. Med filmer som Safe og Far from Heaven (med Julianne Moore i to av sine beste roller), og videre med Bob Dylan-filmen I’m not There og det nydelige 50-tallsdramet Carol (begge med en glimrende Cate Blanchett), samt tvserien «Mildred Pierce» (med Kate Winslet), har Todd Haynes etablert seg som en av de mest originale og stilbevisste regissørene i amerikansk film. Selv om han har en stil som oppleves som veldig retro – med en tydelig forkjærlighet for amerikanske filmer fra 50tallet og glamrock fra 70-tallet – føles hver ny film fra Todd Haynes som noe friskt og noe nytt. Den gjennomførte elegansen er hans fremste egenskap, og han lager filmer med en sofistikert og detaljrik tidskoloritt som ikke henfaller til klisjeer: «Haynes’s vision of two New Yorks, a half-century apart, is a marvel of nested detail, never overbearing, and interested in things rusted and forgotten 6 CINEMATEKET 1 | 2018

rather than shiny and new.» – The Telegraph. Wonderstruck er Haynes' filmatisering av romanen ved samme navn av Brian Selznick, forfatteren som også skrev boka som Martin Scorseses Hugo Cabret var basert på. Wonderstruck forteller de parallelle historiene om Ben og Rose, to barn som lever i hvert sitt tiår – Rose på 20-tallet, Ben på 70-tallet – og som begge legger ut på en reise på egen hånd for å finne sine savnede foreldre. Ben leter etter faren han aldri har kjent, mens Rose prøver å finne moren, som forlot henne for å forfølge en karriere som skuespiller. Både Ben og Rose er døve; Ben blir det i en ulykke, mens Rose har vært det fra fødselen, og dette preger naturlig nok deres møter med omgivelsene. Begge drar til New York, alene og for første gang, og begge ender på American Museum of Natural History, hvor Rose møter broren Walter og Ben blir kjent med Jamie. Her blir vi med til New York på

20-tallet, hvor byen er hektisk og full av energi, og på 70-tallet, hvor søppelet flyter og kriminaliteten florerer, og begge tiårene er mesterlig og levende skildret av Todd Haynes og hans førsteklasses team bestående av den faste fotografen Edward Lachman, briljant som alltid, produksjonsdesigneren Mark Friedberg (som også har gjort mange av de fineste filmene til Ang Lee, Wes Anderson og Jim Jarmusch), den triple Oscarvinnende kostymedesigneren Sandy Powell og – ikke minst – komponisten Carter Burwell (Coenbrødrenes faste komponist), som bidrar sterkt til å gjøre Wonderstruck til en filmopplevelse man bare vil fortape seg i, og som gjør at filmen omtales med adjektiver som «dazzling», «magical» og «astonishing». «Spellbinding … a work of fabulous cinematic artifice (…) Alive with the magic of pictures and the mysteries of silence, this is an uncommonly grownup film about children, communication, connection and memory.» – The Hollywood Reporter «The urban loneliness of Carol is back: instead of adults in freefall, here are three children, Rose, Ben and Jamie, yearning to find their place. Doing so is a cosmic undertaking, and the film’s finest sequences reach for the skies, achieving something like a Haynes-Spielberg alchemy in their consoling tenderness.» – The Telegraph


MÅNEDENS FILM

Brimstone NEDERLAND/FRANKRIKE/TYSKLAND/USA 2017 REGI: MARTIN KOOLHOVEN MED: DAKOTA FANNING, GUY PEARCE, EMILIA jONES, KIT HARINTON, CARICE VAN HOUTEN ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T 28MIN. A: 18 åR

fre 9. feB Kl. 20:30, søn 11. feB Kl. 20:00, tir 13. feB Kl. 20:30, tor 15. feB Kl. 20:15, fre 16. feB Kl. 20:00, søn 18. feB Kl. 20:00, ons 21. feB Kl. 20:45, fre 23. feB Kl. 20:30, søn 25. feB Kl. 20:30, tir 27. feB Kl. 21:00

Vi er under vann, et krystallklart irrgrønt vann, og synker langsomt. Plutselig bryter kuler vannflaten og borrer seg nedover i hvite diagonale streker. Slik åpner Martin Koolhovens Brimstone og røper at nå kommer noe helt ekstraordinært, både visuelt og fortellermessig. Dette er en moderne western, hvor klisjeene er skåret bort og perspektivet er gitt den halvdelen av befolkningen som normalt sett har vært redusert til dekorative elementer i filmhistoriene om de amerikanske pionérene. Og det måtte et blikk utenfra Amerika til – nederlenderen Koolhoven – for å se hvordan denne genren manglet en vesentlig komponent: kvinnenes historie. Brimstone ser nybyggertiden i et nytt perspektiv – og viser frem en mørk og voldelig verden der de fleste kvinnene har få rettigheter, null kapital og små nettverk, og derfor blir låst i den situasjonen de befinner seg i, ofte prisgitt mannlig begjær og vold. Disse

kvinnene er utrolig sårbare, men mange av dem er også ressurssterke, og Brimstones hovedkarakter Liz, er en fantastisk heltinne: modig, omsorgsfull, intelligent, rådsnar og viljesterk. I filmens begynnelse er hun en ung kvinne og mor, som bor sammen med sin ektemann, deres felles datter og hans sønn i et lite nederlandsk nybyggersamfunn. Liz tilkalles gjerne når barn skal komme til verden, og veileder trygt, uten ord, siden hun er stum. Men så en dag kommer det en ny predikant til bygda – og Liz kastes ut i et inferno. Så mørk, brutal og gotisk er denne historien at det nesten er vanskelig å se den kun som en western, der den beveger seg langt inn på thrilleren og skrekkfilmens enemerker. Den er kanskje ikke så langt unna å være en mørkere og mer kompleks utgave av The Night of the Hunter, som regissør

Koolhoven innrømmer å være inspirert av. Å kalle den spennende eller rystende er ikke i nærheten av å være dekkende – her møter vi en film det nærmest er umulig å se uten at kroppens fryktmekanismer slår ut. Filmens struktur er også verdt en kommentar. Historien fortelles ikke kronologisk, men er delt inn i fire kapitler. Hvert kapittel fokuserer på et aspekt i Liz’ historie, et grep som gjør oss til aktive medfortellere og bringer oss tett på handlingen. På denne måten river regissør Koolhoven ned alle våre forsvarsmekanismer og omgår enhver mulighet for distansering. Velskrevet, vellaget og velspilt – Dakota Fanning er fenomenal i en rolletolkning der blikk og gester nesten forteller alt, som et ekko av en ung Lillian Gish. Og har Guy Pearce noensinne vært bedre? I alle fall aldri så skremmende som her – det formelig oser svovel og intens religiøs fanatisme hver gang han i rollen som predikanten viser seg i bildet. Brimstone er en rå og ubønnhørlig reise inn i et gammeltestamentlig mørke. Man føler trang til å flykte, men det er umulig – hjertet banker allerede alt for sterkt for stakkars, sterke Liz og hennes barn.

CINEMATEKET 1 | 2018 7


MÅNEDENS KLASSIKER

speil TSERKALO, SOVjETUNIONEN 1974, REGI: ANDREj TARKOVSKIj MED: MARGARITA TERECHOWA, LARISA TARKOVSKAjA, PHILIP jANKOVSKIj, IGNAT DANILITSEV RUSSISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 46MIN. A: 12 åR

tor 1. feB Kl. 19:00, fre 2. feB Kl. 21:00, søn 4. feB Kl. 18:30, ons 14. feB Kl. 20:30, søn 18. feB Kl. 21:00

Speilet er Andrej Tarkovskijs barndom, knust i tusen fragmenter av tidens tyngde. Kondensringen fra kaffekruset som langsomt forsvinner. Åkrene utenfor barndomshjemmet som bølger i vinden. Nyhetsfilmen om soldatene som kjemper seg utslitte gjennom sumplandet. Alt setter spor og alt har betydning. Ikke bare for personlighetsutviklingen, men også senere, når fragmentene skal fortolkes og gjøre hendelsene forståelige. Å lage Speil var for Tarkovskij en 8 CINEMATEKET 1 | 2018

måte å relatere sine egne minner til større spørsmål, om kjærlighet, om minner, om nostalgi og om svik. Ikke mange filmer våger å være så mye film som Speil, hvor alle filmspråkets kjente virkemidler er tatt i bruk, i tillegg til at Tarkovskij eksperimenterer med noen nye. Narrativt sett blir filmen så kompleks at den gjerne krever flere gjensyn før alle koder er avlurte. Og det er minnenes ikke-lineære struktur som ligger til grunn for Speils egen-

artede form, hvor bilder nesten umerkelig smelter sammen til et sammenhengende kart over en barndom. Ikke bare handlinger og begivenheter, men følelser og stemninger, slik at man kan velge om man vil gå inn i den komplekse strukturen og pusle sammen speilet igjen, eller om man bare vil nyte Tarkovskijs unike evne til å forføre med sine poetiske bilder.


MÅNEDENS KLASSIKER

nærKontaKt av tredJe grad CLOSE ENCOUNTERS OF THE THIRD KIND, USA 1977, REGI: STEVEN SPIELBERG MED: RICHARD DREYFUSS, FRANCOIS TRUFFAUT, TERI GARR, MELINDA DILLON, BOB BALABAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 2T 17MIN. A: 12 åR

ons 10. Jan Kl. 20:30, tor 11. Jan Kl. 20:30, fre 12. Jan Kl. 20:45, søn 14. Jan Kl. 18:30, tir 16. Jan Kl. 18:00

«We are not alone!» Året var 1977. En ung Steven Spielberg hadde nettopp skremt en hel verden opp av vannet og inn i kinosalene med Haisommer. Produsenter stod i kø og skubbet og dyttet til hverandre for å være førstemann til å sikre seg trollmannens ferdigheter til en ny, dollarinnbringende kassasuksess. De heldige ble Columbia Pictures, og filmen var Nærkontakt av tredje grad – en optimistisk fabel om hva som skjer når jorden får utenom-

jordisk besøk, og hvordan dette påvirker livet til en mengde ordinære mennesker. Ikke overraskende endte filmen opp med å sette standarden for de uttallige UFO-historiene som fulgte i dens kjølvann, og startskuddet for 80-tallets UFO-mani. Ute på oppdrag etter en strømstans støter elektrikeren Roy Neary på en uforklarlig kraft. Denne kontakten blir begynnelsen på en besettelse. Hva er det han har opplevd? Og hvordan kan han få se det

igjen? Neary får anledning til et gjensyn med det ukjente under spektakulære omstendigheter. Nærkontakt av tredje grad er også et bilde på religiøs opplevelse og menneskenes lengsel mot en mektig og mystisk kraft. Filmen vises i en nyrestaurert 4K digitalkopi som ivaretar fotograf Vilmos Zsigmonds fantastiske bilder og John Williams’ musikk.

CINEMATEKET 1 | 2018 9


INGMAR BERGMAN

«Att jag i frihet rör vid ordlösa hemligheter som bara cinematografin kan lyfta fram.»

INgMAr BErgMAN I 2018 er det 100 år siden Ingmar Bergman, den svenske film- og teaterregissøren, manusforfatteren, forfatteren og Dramaten-sjefen ble født. Vi markerer jubileet med en omfattende retrospektiv serie, som spenner fra januar til desember 2018.

B

ergmans filmproduksjon kan nærmest sees på som en lang undersøkelse av «menneskets tilstand». Han regisserte 62 filmer som han også skrev manus til. Han var aktiv i mer enn seks tiår, bortsett fra da han gikk i et åtte år langt selvpålagt eksil i Tyskland. Hans innflytelse kan knapt nok overvurderes og filmskapere som Woody Allen, Wes Craven, Claire Denis, David Lynch, Robert Altman og Andrej Tarkovskij er blant hans beundrere. «Ingmar Bergman har en helt unik status i filmens verden. Dyrket, diskutert, utskjelt til tider. Det dominerende 10 CINEMATEKET 1 | 2018

treet i skogen som gjør det vanskelig for svenske filmskapere å vokse frem i skyggen», slik Per Haddal formulerte det for 15 år tilbake. Fremdeles ruver Bergman i det svenske filmlandskapet, samtidig som filmene hans fortsatt appellerer til publikum og oppleves som like treffende og aktuelle. Vår retrospektiv er ikke komplett, men et utvalg, som vi ikke viser kronologisk. Visningene spres utover hele året, og i forbindelse med flere av dem blir det arrangementer, der vi på ulikt vis belyser og kommenterer en av filmhistoriens viktigste bidragsytere.

I mars-april-programmet vil vi i samarbeid med Psykoanalytisk forening vie en hel helg til flere av filmene. Og på tampen av året blir det selvsagt visninger av Fanny og Alexander. Men vi starter det hele torsdag 8. februar kl. 19.00 med visningen av Jordbærstedet og besøk og foredrag av Linn Ullmann.


INGMAR BERGMAN

JAKTEN på lJUsETs vANdrINgAr

F

ör fem år sedan träffade jag en drygt 50-årig sydafrikan, Warren Snowball, över en lunch. Han sökte upp mig på den stora kulturfestivalen i Grahamstown, som är Sydafrikas största årliga kulturella evenemang. Den lite strikte Mr Snowball ville berätta om en filmupplevelse som kom att bestämma hans liv. Många gånger har jag tänkt på den där lunchen och Warrens historia om hur några timmar i en biosalong kan avgöra en människas liv. Det handlade förståss om en film av Ingmar Bergman. När nu Cinemateket i Oslo genomför en stor retrospektiv över Bergmans filmer är publiken bara att gratulera. Hans gärning inom filmen sträcker sig över ofattbara 60 år

Indialand (1947) är allt annat än dåliga filmer. Och det är fascinerande att se hur Bergman även påverkades av de neorealistiska strömningarna i Hamnstad (1948). Men tveklöst kom hans konstnärliga genombrott med Fängelse (1949). Sedan den filmen blev den forne «manusskriptträlen» en av filmkonstens mest djärva och kompromisslösa upptäcktsresande. Fantastisk bredd Det finns en fantastisk bredd i Bergmans nyskapande gränsvandringar i «kinematografins rike». Som ingen annan filmregissör i världen har han fritt experimenterat med uttryck och genrer. Exemplen är många. I Truffauts De 400 slagen, den nya franska vågens första

«Närbilden, människans nakna, öppna ansikte är kinematografins största landvinning.» och omfattar mer än 50 långfilmer. Från hans tid som «manusskriptträl» på Svensk Filmindustri, så har han benämnt sina lärospån under andra världskriget, till hans definitiva farväl i december 2003 med tv-produktionen Saraband. Den unge Bergman trädde in i den svenska filmen när Svensk Filmindustri verkligen var en industri med en årsproduktion på närmare 50 titlar och en publik mångfaldigt större än dagens svenska biopublik. Det är också förklaringen till att han fick fortsätta trots de föga framgångsrika första filmerna. Han erövrade emellertid ett namn i filmbranschen med manuskriptet till Hets (1944). Till den unge Bergmans frustration regisserades filmen dock av Alf Sjöberg. Det är intressant att se Bergmans första filmer. Kris (1945), Det regnar på vår kärlek (1946) och Skepp till 12 CINEMATEKET 1 | 2018

stora mästerverk, ser man plötsligt i bakgrunden en filmaffisch för Bergmans Sommaren med Monika (1952). Det är ingen slump. Med den filmen lämnade Bergman studiornas trånga värld och det är i den han låter Harriet Andersson, i ett magiskt ögonblick, vända sin blick rakt in i kameran, mot oss. Bergman både bryter och förstärker filmens illusion och gav de unga Godard och Truffaut avgörande impulser till ett förnyat filmspråk där de satt på cinemateket i Paris och betraktade vad en då okänd svensk filmregissör hade hittat på. Den unge Wim Wenders sägs ha skapat road-movien på 1970-talet med filmer som Resa med Alice och Med tidens gång. Men redan 1957, när Wenders fortfarande tillbringade dagarna i skolan i Düsseldorf, hade Smultronstället, den främsta road-movien någonsin, premiär.

Ljusets vandringar Jakten på ljusets vandringar tillsammans med Sven Nykvist (deras samarbete inleddes på allvar med Jungfrukällan 1959) fick sin fulländning i Nattvardsgästerna (1962), en film som blivit en ständig referens för regissörer och fotografer. Pionjärsåpan Scener ur ett äktenskap (1973) fick många att ompröva sina liv och gav familjerådgivningen en plötslig guldålder under det svenska 1970-talet. Den uppfinningsrika leken med de egna barndomsupplevelserna av stumfilmer på biograferna runt Östermalm i t ex Fängelse har varit viktig för alla film-i-filmen-experiment. Fängelse, denna slutna film, öppnar sig i ett ljust, lyckligt ögonblick när paret gömmer sig på vinden och där tittar på en gammal stumfilmsfars. En scen som pekar rakt fram mot Alexanders magiska lilla teaterlåda i Bergmans storslagna farväl till spelfilmen med Fanny och Alexander (1982). Eller för den delen till de inledande mardrömmarna i Gycklarnas afton (1953) och Smultronstället, också de små stumfilmer, hälsningar till en ständigt närvarande filmhistoria. Närbilder Det som trots allt är Bergmans viktigaste bidrag till filmkonstens utveckling är närbilden. Han har själv uttryckt saken: «Närbilden, människans nakna, öppna ansikte är kinematografins största landvinning». Som ingen annan filmregissör har han undersökt bärkraften i detta påstående. Hans besatthet av närbilden, av de små skiftningarna och rörelserna i människans ansikte när hon berättar eller tystnar som i Persona (1965) eller En passion (1968) och filmtitlar som Viskningar och rop (1971) och Ansikte mot ansikte (1975) kan alla ses som bokstavliga konstnärliga credon.


1. Liv Ullmann og Ingmar Bergman. 2. Pause i arbeidet. 3. «Bergmans närbilder är filmbilder som lever och som har påverkat og oavbrutet påverkar filmskapere runt om i världen.»

Bergmans närbilder är filmbilder som lever och som har påverkat och oavbrutet påverkar filmskapare runt om i världen. En grundläggande förklaring till Bergmans inflytande på filmkonstens utveckling är hans egen outsinliga kärlek till och nyfikenhet på filmen och dess uttryck. Det är i sanning inspirerande. Jag minns ett av de tillfällen när jag fick möjlighet att intervjua honom. Vi talade om film så klart och två kameror fanns där också – det skulle bli en tv-intervju och sedermera intervjufilmen Bergmans röst – och jag frågade om han aldrig blev trött på att se film. Då la han upp sitt stora generösa skratt och sa: «Nej hörrudu, filmen är ett expanderande universum. Ju mer du ser desto mer finner du.» Folkets hjärtan Idag är Ingmar Bergman älskad. Men vägen till det svenska folkets hjärtan var lång. Tidens trender har aldrig styrt Bergman. Tvärtom är hans kompromisslösa genreförnyelser bortom politisk korrekthet ett av de viktigaste skälen till hans storhet. Han var «fel» redan i det litterära 1940-talet, hans existentiella skildringar liknades vid uppkastningar av det kulturella etablissemanget på 1950-talet och 1960-talets kulturvänster angrep både hans «borgerlighet» och hans konstnärliga uttryck. För att inte tala om Folkhemmets revansch på sin existentielle kritiker; den uppfunna skatteskandal som ledde till hans tyska exil under större delen av 1970-talet. Först med Fanny och Alexander blev Bergman älskad. Först då kunde han få ett brett erkännande, först då var han välkommen in i den Folkhemmets stugvärme där knappt någon av alla hans plågade och främmande gestalter hade känt av. CINEMATEKET 1 | 2018 13


INGMAR BERGMAN

Jag är själv ett folkhemsbarn, född i början av 1950-talet. Min första Bergmanfilm var Det sjunde inseglet som vi visade i en liten filmstudio med 16mm-kopior i en källarlokal till vår skola. Det var i mitten av 1960talet och redan då, mitt i det svenska folkhemmet var Bergmans filmer främmande, «kulturella». Folkhemmets grundläggande tanke var den trygga breda vägen, ritad i samverkan, byggd på gemenskap. I Folkhemmet skulle allt inordnas och bli bättre. En ständigt närvarande livsångest var något

filmer figurerar ofta gamla leksaker och speldosor, stora klockor slår tunga slag i tysta korridorer. Men frågorna hans personer ställer sig själva och varandra de är sannerligen inte omoderna! I ett Sverige efter Palme-mord, Estonia och Anna Lindh, i detta europeiska land bland många andra, är – paradoxalt nog – Bergmans filmer mer aktuella än någonsin. (Och jag misstänker starkt att det gäller vårt norska broderfolk också.) Filmerna kan bränna som svetslågor, som den ljusbåge som öppnar Persona (1965) – en säregen experi-

«Bergman är ingen social diktare, men hans filmer träffar samhället i sömnen.» den svenske kritikern och Bergmanexperten leif Zern.

«icke-svenskt». I folkhemmets spegel var vi svenskar alltid friskare, bättre, rikare, lyckligare och klokare än alla andra. Men inte så i Bergmans filmspegel. «Bergman är ingen social diktare, men hans filmer träffar samhället i sömnen» har den svenske kritikern och Bergmanexperten Leif Zern skrivit vid ett tillfälle och pekade då på något grundläggande. Konsekvens Bilden av det lyckliga Folkhemmet byggde till stor del på förträngningar. Det kan man inte påstå om Bergmans filmer. Tvärtom handlar de om förträngningens konsekvenser. Inte ens kärleken och erotiken får fungera som en romantisk flyktväg till traditionell filmisk eskapism. Många – inte minst en yngre publik – förefaller att inte vilja se längre än till den yttre rekvisitan. Visst kan man säga att Bergmans filmer i miljöer och gestalter är «gammalmodiga». Professorer, adjunkter, gycklare, cirkusdirektörer rör sig i medeltida landskap, som i Jungfrukällan eller i drömskt tidlösa som i Tystnaden (1962). Även i hans senare produktioner finns en tidlös ande. I till exempel Saraband (2003) talar den unga flickan «bergmanska», en särpräglad existentiell dialekt som kan låta främmande i form men har full bärighet i sitt innehåll. I hans 14 CINEMATEKET 1 | 2018

mentell drömresa i bilder, en sekvens som fortfarande är mer utmanande nyskapande än vilken konstvideo som helst. Barnet inom oss Nästan alltid handlar Bergmans filmer om förbindelsen bakåt, oftast till barnet inom oss. Den oförställda kontakt med fantasins tolkningar av livet som vi så lätt förlorar som förbiglidande minnesfragment av halvt bortglömda drömmar. Se bara på Tystnaden med sin öppningssekvens med Pojken som vaknar i en tågkupé och ser rakt in i kameran, in i oss, in i vår tystnad inför världen. Ett främmande land, skräckinjagande, ångestfyllt med döden ständigt närvarande och livet som ett obegripligt uppdrag. Och samme pojke återkommer i Persona – Bergmans kanske allra främsta film i mina ögon – där Bergman låter honom närmast smeka de dubbelexponerade bilderna. Det är magi och inget annat! Bergmans senare verk, de som han så att säga har regisserat per distans; Bille August/ Den goda viljan (1994), Daniel Bergman/ Söndagsbarn (1996), Liv Ullmann/Enskilda samtal (1998) och Trolösa (2000), har alla varit fantastiska manuskript. Dock med en teatral framtoning. Detsamma kan sägas om de tv-produktioner Bergman själv har regisserat som Larmar och gör sig till (1997) och Saraband. De påminner därigenom om

Höstsonaten (1978) där Ingrid Bergman spelar en världsberömd konsertpianist som efter många år återser sina två vuxna döttrar, varav en är svårt handikappad. Det är en film om vilken Bergman själv har konstaterat: «En fransk kritiker skrev skarpsynt att Bergman har med Höstsonaten gjort en Bergmanfilm». Men det var likväl just Höstsonaten som Warren Snowball i Grahamstown en gång såg och som kom att förändra hans liv: Förändra liv - I slutet av 1970-talet var jag nygift, berättade han för mig under den där lunchen i Sydafrika. - Min hustru Blenda och jag doktorerade vid universitetet här i Grahamstown och vi var båda aktiva i studentfilmstudion. Så föddes vår son Roger svårt hjärnskadad. Våra vänner sa att vi skulle lämna bort barnet till en institution och gå vidare i livet. En kväll visade vi en film av Ingmar Bergman på filmstudion. Blenda var hemma med Roger och jag lånade hem både projektorn och 16mmkopian för att visa henne filmen utan att berätta för henne om vad jag själv tänkte. Jag åkte hem, väckte henne och där mitt i natten såg vi tillsammans Höstsonaten. När filmen var slut såg vi på varandra och sa: «Ingen institution». Vi sålde allt vad vi ägde, reste till USA där den bästa vården för Roger fanns. Tio år senare hade Roger dött och min hustru insjuknat och avlidit i cancer. Pengarna var slut och jag reste ensam tillbaka till Sydafrika. Allt hade varit förgäves. Men jag ångrar inte en enda sekund. Jag är den filmen så djupt tacksam! Så berättade Warren Snowball. Det låter som en bergmansk filmberättelse, men är verkligt liv. Inte bara filmen är ett expanderande universum, varje enskild individ är det också. Bergmans filmer har fått många människor att växa genom att inse det. ★

Gunnar Bergdahl (skrevet for Cinemateket i 2004)


INGMAR BERGMAN

sommerleK SOMMARLEK, SVERIGE 1951 REGI: INGMAR BERGMAN MED: MAj-BRITT NILSSON, BIRGER MALMSTEN, ALF KjELLIN SVENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 37MIN. A: 12 åR

sommernattens smil

søn 11. feB Kl. 18:00, ons 14. feB Kl. 18:00

SOMMARNATTENS LEENDE, SVERIGE 1955 REGI: INGMAR BERGMAN

I Sommerlek ser vi en Bergman i full blomst, der han utforsker overgangen fra ungdommens uskyldighet til den voksnes livserfaring, og hva det betyr for personligheten, og særdeles hvordan det påvirker relasjonene til andre. Maries karriere som feiret ballerina går mot slutten. Tynget av disse tankene mottar hun en dagbok fra en sommer 13 år tidligere, hvor hun og Henrik, den unge mannen som forfattet dagboken, innledet et stormfullt forhold. Men selv i denne lyse skjærgårdssommeren finnes livets mørke sider.

MED: GUNNAR BjöRNSTRAND, EVA DAHLBECK, ULLA jACOBSSON, HARRIET ANDERSSON SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 48MIN. A: 12 åR

tor 15. feB Kl. 18:00, søn 18. feB Kl. 19:00

Sommernattens smil er en lett og elegant forviklingskomedie, hvor den vanskelige kjærligheten står sentralt, men under den glansede overflaten finner vi en rekke andre og like vanskelige tema, som religion, klassesamfunnet, vennskap, generasjonsmotsetninger og sex. En skuespillerinne holder seg med to elskere, og når de oppdager hverandre sørger hun for å få dem invitert (med familier) til en weekend på godset til sin mor. Allianser, strategier og krigføring – erotikken i en svensk sommernatt er en alvorlig sak. Sommernattens smil regnes som Bergmans definitive internasjonale gjennombrudd, med blant annet en av hovedprisene i Cannes i 1956.

det syvende segl DET SjUNDE INSEGLET, SVERIGE 1957 REGI: INGMAR BERGMAN MED: MAx VON SYDOW, NILS POPPE, BIBI ANDERSSON SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 36MIN. A: 12 åR

JordBærstedet

lør 10. feB Kl. 17:00, tir 20. feB Kl. 19:00

SMULTRONSTäLLET, SVERIGE 1957 REGI: INGMAR BERGMAN

I Det syvende segl møter vi Max von Sydow som den svenske ridderen Antonius som kommer tilbake fra korstogene og har mistet sin tro. Her trekker Bergman veksler på sin sterke forankring i teateret, og benytter elementer hentet fra absurd teater, farse, Shakespeare, middelaldermystikk og moralske eventyr. Filmen var en av de første av flere søkende og personlige filmer.

MED: VICTOR SjöSTRöM, BIBI ANDERSSON, INGRID THULIN, GUNNAR BjöRNSTRAND, jULLAN KINDAHL SVENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 33MIN. A: 15 åR.

tor 8. feB Kl. 18:00 – foredrag ved linn ullmann før filmen

I en av Bergmans aller største klassikere, møter vi regissøren Victor Sjöström i rollen som Isak Borg, en aldrende medisinprofessor som reiser tilbake til universitetet for å bli hedret. Han kjører sammen med svigerdatteren sin, som han ikke kommer så godt overens med. På veien stopper de ved Isaks barndomshjem, og der kommer gamle minner skyllende over ham – blant annet om stedet der de plukket markjordbær. Jordbærstedet er en nydelig film, full av mening og erkjennelse, uten å være pompøs.

CINEMATEKET 1 | 2018 15


INGMAR BERGMAN

tystnaden SVERIGE 1963 REGI: INGMAR BERGMAN MED: GUNNEL LINDBLOM, INGRID THULIN, jöRGEN LINDSTRöM SVENSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 36MIN. A: 12 åR

JomfruKilden

fre 9. feB Kl. 18:30, tir 13. feB Kl. 18:00

jUNGFRUKäLLAN, SVERIGE 1960 REGI: INGMAR BERGMAN

Dette er tredje filmen i en trilogi som begynte med Som i et speil, og fortsatte med Nattverdsgjestene. Med tanke på trilogiens religiøse tema er det naturlig å tolke tittelen som en allusjon til den kristne Guds fravær. Men ser man på filmens handling, kan man også forstå Tystnaden som et begrep for den type kvelende taushet som oppstår i et forhold der partene ikke makter å kommunisere. Vi møter Anna, sønnen Johan, og Annas eldre søster Ester, som er på vei hjem etter et lengre utenlandsopphold. På grunn av Esters sykdom blir de nødt til å avbryte reisen. Tystnaden ble i sin tid kritisert for å være både anti-feministisk og pornografisk, og fikk problemer med sensuren. Andre opplever den som en av Bergmans mest stringente filmer, med en intensitet og et ubehag som sitter i lenge etterpå.

MED: MAx VON SYDOW, BRIGITTA VALBERG, GUNNEL LINDBLOM, BRIGITTA PETTERSSON SVENSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 26MIN. A: 15 åR

tor 22. feB Kl. 18:30, søn 25. feB Kl. 21:00

Jomfrukilden er et sterkt og intenst drama om det gode og det onde, uskyld og skyld. Filmen er lagt til middelalderen og Sven Nykvist lot seg inspirere av Akira Kurosawas Rashomon i sitt fotoarbeid. Filmen ga Ingmar Bergman i 1961 en Oscar (for beste utenlandske film), samt kritikerprisen i Cannes. Den unge jenta Karin er på vei til kirken da hun blir overfalt, voldtatt og drept av et gjeterfølge. Hennes halvsøster, Ingeri, er vitne til det som skjer og gjenkjenner derfor gjerningsmennene når de søker ly hos hennes foreldre. Når datterens kjole plutselig vises frem forstår også de andre hva som har hendt, og Karins far Töre tar en grusom hevn.

HvisKninger og rop VISKNINGAR OCH ROP, SVERIGE 1972 REGI: INGMAR BERGMAN MED: HARRIET ANDERSSON, INGRID THULIN, LIV ULLMANN SVENSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 31MIN. A: 12 åR

ons 21. feB Kl. 18:00, fre 23. feB Kl. 18:30

«Alle filmene mine kan tenkes i svart-hvitt unntatt Hviskninger og rop,» sa Bergman. Gjennom Sven Nykvists kamera blir spill mellom rødt, hvitt og senere svart, enda et betydningsbærende element i filmen. De to hovedfargene korresponderer idémessig med selve filmens tittel: menneskets artikulering for å komme i kontakt med hverandre og med Gud. På en gammel herregård ligger Agnes for døden, angrepet av kreft. Agnes’ to søstre har kommet til dødsleiet. Sykdommens virkninger og forløp skildres pinaktig detaljert, og døden kommer som en befrielse for både Agnes, menneskene rundt henne og tilskueren. 16 CINEMATEKET 1 | 2018


V A S UBO [ N E LY

V]

T E N

JAG V Z EJ iatan R v e L D g v A N ke, For vist o a m l En fi ren av Tilba

EV S T IN

sø Regis

«Mektigy» Variet X DBVC rverk» e t s e m t «E dian The Guar » isk fabel s s u r l l u r f «En gåte llywood Reporte The Ho

PÅ K

N . JA 6 2 FRA INO

UAR


SCIENCE FICTION 1. Storslagne kulisser i Forbidden Planet. 2. Science fiction fra østblokken: Den tause planet. 3. Denis Villeneuves originale Arrival.

SCIENCE FICTION, DEL 3

Verdensrommet Det store science fiction-samarbeidet mellom Torshovteatret og Cinemateket fortsetter. Tredje del handler om verdensrommet.

F

ørst ute var teaterstykker og filmer som tematiserer mennesket, så vendte vi blikket mot samfunnet. I tredje del er det verdensrommet som står i fokus. Den 20. juli 1969 landet romskipet «Eagle» på månen med Neil Armstrong og Buzz Aldrin om bord. Seks timer senere satte Armstrong foten ned i månestøvet, og ble det første mennesket som noensinne hadde berørt et annet himmellegemes overflate. Denne unike bedriften ble direkte overført på tv og ga menneskeheten en følelse av å ha trådt inn i en ny æra, hvor besøk på fremmede kloder bare var noen skritt unna. Slik skulle det ikke gå. Kun tolv mennesker har satt føttene på månens overflate. Sist det skjedde var da Eugene Cernan og Harrison Schmitt kjørte seg en tolv kilometer lang tur i en Lunar Rover den 14. desember 1972. Likevel inkluderer vi i denne siste delen av vår store science fictionsatsning den spektakulære dokumentaren Footprints on the Moon – Apollo 11, som i strålende Technicolor tar oss med tilbake til den begivenheten som gjorde at en hel verden holdt pusten. Vi har ikke sendt mennesker til flere kloder, men det vi har lært siden den gang 18 CINEMATEKET 1 | 2018

er nesten like fantasieggende. De tusenvis av eksoplaneter (per 1. november 2017 er 3693 planeter oppdaget utenfor vårt solsystem) som vi nå kjenner til, sier både noe om hvor vilt og mangfoldig universet er, og hvor vi bør lete dersom vi ser etter intelligent liv andre steder. I følge Stephen Hawking har vi ikke noe valg; hvis vi skal overleve som art må romreiser være fullt utviklet innen år 2600. Det er uansett ikke noen tvil om at vi nå er inne i et nytt kappløp i rommet: Hvem vil være det første mennesket til å sette sin fot på Mars? Etter at Kina har varslet at de vil sende mennesker til månen innen 2020, og NASA antyder en ny månereise, regner man med at dette bare er forberedelser til en lengre ekspedisjon. I tillegg har både India og Det europeiske romfartsprogrammet allerede med hell sendt sonder til Mars. Det finnes naturligvis dem som hevder at vi ikke trenger å se så langt ut i verdensrommet for å finne spor etter fremmede sivilisasjoner, og at styresmaktene skjuler bevis for slike besøk. Mens andre mener vi bare trenger å skue tilbake i tid, at våre forfedre var i kontakt med høyerestående besøkende som både inspirerte religionenes utforming og ingeniørmessige bragder. Det kan være lett å avfeie slike påstander som

enkeltindividers forvillelser, men det er ikke tilfeldig at Scientologene, Nation of Islam og Mormonene har besøk fra fremmede kloder sentralt i sine religioner, og spiller på den appellen dette har på mennesker. Alt dette gir naturligvis skapende krefter ideer. Science fiction har blitt en av filmens mest stabile genrer, hvor det konstant produseres nye og kreative verk, og hvor det fabuleres og spekuleres over hvilke konsekvenser kontakt med fremmede intelligenser vil få for menneskeheten. Er vi så unike som vi tror, eller kryr universet av intelligent liv? Og der møter vi Fermis paradoks – hvor motsetningen mellom mangelen på bevis for utenomjordisk liv og det høye estimatet på jordlignende kloder i universet blir et problem. Dermed blir det i fiksjonen vi kan prøve ut forskjellige scenarioer, skal vi forberede oss på den store invasjonen eller vil de besøkende ta oss til neste nivå på evolusjonens stige? ★ Kjell R. Jenssen


SCIENCE FICTION

1.

Besøk av rom-legenden Erik Tandberg Før visningen Footprints on the Moon - Apollo 11 onsdag 17. januar kl. 18.00 vil mannen som her i Norge ble selve symbolet på romfartsforskningen, Erik Tandberg, gi oss et glimt inn i hvordan han opplevde månekappløpet og høre ham fortelle om dagens nye kappløp, hvor både månen og Mars er med i spillet.

Musikkforedrag

2.

Nina A. S. Nielsen er doktorgradsstipendiat ved Norges musikkhøgskole og komponist. På visningen av Forbidden Planet onsdag 10. januar kl. 18.00 vil hun holde et foredrag om musikken i filmen, i forkant av visningen.

Forestillinger på Torshovteatret Få med deg Sci-fi på Torshov. Disse to stykkene kommer fremover: | spilles 23. januar – 3. mars | spilles 11. april – 15. mai

UFO-bygda Aniara

Les mer på nationaltheatret.no

3.

CINEMATEKET 1 | 2018 19


SCIENCE FICTION

forBidden planet USA 1956 REGI: FRED MCLEOD WILCOx MED: WALTER PIDGEON, ANNE FRANCIS, LESLIE NIELSEN ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 38MIN. A: 12 åR

den tause planet

tir 9. Jan Kl. 18:00,

DER SCHWEIGENDE STERN, DDR/POLEN 1959

ons 10. Jan Kl. 18:00 – foredrag før filmen

REGI: KURT MAETZIG MED: OLDRICH LUKES, YOKO TANI, IGNACY MACHOWSKI, jULIUS ONGEWE

En ekspedisjon blir sendt ut fra jorden for å undersøke hva som er skjedd med en gruppe kolonister som ikke har gitt lyd ifra seg på mange år. Vel fremme blir ekspedisjonen møtt av de eneste overlevende, Dr. Morbius og hans datter, Altaira. De andre ble drept av en mystisk kraft, som nå plutselig dukker opp igjen. Flere faktorer utover et intelligent manus gjør at Forbidden Planet skiller seg ut. Dens effekter og kulisser er storslagne, og fargene og musikken er et kapittel for seg.

TYSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 33MIN. A: 12 åR

søn 4. feB Kl. 20:30, tor 8. feB Kl. 20:30

En mystisk magnetspole blir funnet og viser seg å ha forbindelse til den store eksplosjonen i Tunguska (Sibir) i 1906. Det er det endelige beviset på at et enormt romskip fra Venus krasjlandet på jorden og at menneskeheten ikke er alene i kosmos. Som alltid når man bruker Stanislav Lem som litterær kilde, er det de store spørsmål som diskuteres, denne gang pakket inn på en usedvanlig vakker og kreativt måte. Dessverre ble filmen forkortet og dubbet og Andrzej Markowskis fantastiske elektroniske musikk ble erstattet i den amerikanske versjonen, noe som fullstendig ødela den og forårsaket filmens ufortjent dårlige rykte. I Norge gikk heldigvis originalversjonen og det er den vi setter opp her.

iKarie xB 1 TSjEKKOSLOVAKIA 1963 REGI: jINDRICH POLáK MED: ZDENEK STEPáNEK, FRANTISEK SMOLíK TSjEKKISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP 4K, 1T 28MIN. A: 12 åR

footprints on tHe moon – apollo 11

fre 23. feB Kl. 18:00, ons 28. feB Kl. 18:00

USA 1969 REGI: BILL GIBSON

IKARIE XB 1 har lenge vært svært vanskelig å få sett, men nå har det tsjekkiske filmarkivet restaurert den i 4K. I lekker sort-hvit Cinemascope kommer filmens banebrytende design til sin rett, og det kan ikke være tvil om at skaperne av 2001, Star Trek og en rekke andre klassikere innen science fiction så denne før de gjorde sine arbeider. Året er 2263 og en ekspedisjon er sendt for å utforske vår nærmeste stjerne – Alpha Centauri. 20 CINEMATEKET 1 | 2018

MED: WERNER VON BRAUN, BUZZ ALDRIN, NEIL ARMSTRONG ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 35MIN. A: ALLE

ons 17. Jan Kl. 18:00 – foredrag med eriK tandBerg før filmen

Et av forrige århundres største øyeblikk må vel ha vært da Neil Armstrong satte støvelen sin på månens overflate og utbrøt «That’s one small step for [a] man, one giant leap for mankind» den 21. juli 1969. Direkte overført i kornete sort/hvitt til verdens befolkning via tv var dette selve beviset for at nå var hele verdensrommet innen snarlig rekkevidde. Denne lite viste dokumentaren gir et fantastisk bilde av hva som ledet frem til selve landingen, i strålende Technicolor og med selve rakettmannen, Werner von Braun, til å guide oss.


SCIENCE FICTION

saturn 3 USA 1980 REGI: STANLEY DONEN MED: KIRK DOUGLAS, FARRAH FAWCETT, HARVEY KEITEL

darK star

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 28MIN. A: 15 åR

USA 1974

tor 4. Jan Kl. 18:00, fre 5. Jan Kl. 20:00

REGI jOHN CARPENTER MED: DAN O’BANNON, BRIAN NARELLE, ANDREIjAH PAHICH, CARL KUNIHOLM, jOE SAUNDERS ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 23MIN. A: 12 åR

ons 3. Jan Kl. 18:00, fre 5. Jan Kl. 18:00

Historiene om hvordan John Carpenter og Dan O’Bannon greide å vri en helaftens science fiction-film ut av 60 000 dollar er mange. Men i fravær av penger sørget de for et godt manus og en kreativ tilnærming til bruk av kulisser. Carpenter gikk videre til storsuksessen Halloween, mens Dan O’Bannon skrev Alien, som vi tydelig kan se spor til her. Dark Star er navnet på et romskip som har vært ute på oppdrag i nesten 20 år. Ingenting ombord virker og alle hater alle. Når de finner en ustabil planet, men utløsermekanismen på bomben svikter, blir de tvunget til å samarbeide for å forhindre at den eksploderer.

Roboter som går sine egne veier og lyster etter menneskelige kvinner er kanskje ikke så vanlig, men slikt kan skje når de læres opp av en psykopat. Kirk Douglas og Farrah Fawcett er de eneste som befolker en liten base på en av Saturns måner, hvor man forsker på nye måter å gro mat til en stadig mer trengende jordklode. Hit kommer en ikke helt god Harvey Keitel, og med seg har han Hector – fra den effektive nye serien (demigod-)roboter. Lekkert design og en god idé ender med det den norske tittelen røper – Dødskamp på Saturn 3.

arrival USA 2016 REGI: DENIS VILLENEUVE MED: AMY ADAMS, jEREMY RENNER, FOREST WHITAKER

independence day

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 56MIN. A: 9 åR

USA 1996

tir 20. feB Kl. 21:00, tor 22. feB Kl. 20:30

REGI: ROLAND EMMERICH MED: BILL PULLMAN, WILL SMITH, jEFF GOLDBLUM ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 25MIN. A: 12 åR

tir 6. feB Kl. 20:00, ons 7. feB Kl. 20:00

Roland Emmerichs meget underholdende og storslagne (men kanskje ikke spesielt originale) invasjonsfilm fra sommeren 1996, ble den store slageren den året og stakk fortjent av med Oscar for beste spesialeffekter. For her er det effektene som er stjernen, selv om kjente navn befolker hele rollegalleriet. Vi kan ikke annet enn å bli imponert når de enorme romskipene siger inn og fullstendig skyggelegger verdens storbyer, eller når ikoniske landemerker pulveriseres i hav av flammer og kaos. Her kommer det store lerretet virkelig til sin rett, og vi har en nydelig 35mm-kopi på lur.

Fremmede romskip har dukket opp på strategiske steder rundt planeten vår og i USA settes et team sammen for å etablere kontakt. Er det egentlig mulig å finne en felles plattform for kommunikasjon mellom radikalt forskjellige arter? Dette er bare ett av mange interessante spørsmål som kommer opp i Arrival og gjør den til et sjeldent eksempel på en invasjons-film hvor intelligens og ikke vold står sentralt i møtet med utenomjordiske, uten at intensitet og spenning er ofret. CINEMATEKET 1 | 2018 21


AGNIESZKAS SPOR Vi viser fem av filmene til den polske regissøren.

A

v regissørene som sprang ut av den polske nye bølgen er Agnieszka Holland en av dem som har hatt størst internasjonalt gjennomslag. Etter filmstudier på den legendariske filmskolen i Praha på slutten av 60-tallet, arbeidet hun som regiassistent, kunstnerisk rådgiver og manusforfatter for blant andre landsmennene Andrzej Wajda og Krzysztof Kieslowski. Hollands manus til Wajdas Uten bedøvelse (1978) bygger delvis på hendelser i hennes egen familie. Hollands far skal ha tatt sitt eget liv under et forhør med sikkerhetspolitiet, noe som kom til å prege datterens kunstnerskap i stor grad. Året etter spillefilmdebuterte hun som regissør med Provincial Actors (Aktorzy prowincjonalni), som vant kritikerprisen i Cannes. 22 CINEMATEKET 1 | 2018

I begynnelsen av karrieren var Holland tydelig påvirket av samtidig tsjekkisk film og uttalt politisk, men etter at hun forlot Polen i forbindelse med unntakstilstanden i 1981 har hun beveget seg mer i retning av mainstream-historier. Dette er et bevisst valg, hun sier selv at hun vil lage «cinema of the middle»-filmer som er lette å forstå og følge med på, men som likevel inneholder dype og intellektuelle budskap. Hun jobber i ulike genre, men vender stadig tilbake til temaer med historisk og politisk tyngde, ofte basert på virkelige hendelser og ofte til lagt til et fortidens Europa med vaklende identitet, religiøsitet, etikk og moral. Hennes tre mest hyllede (og Oscar-nominerte) filmer – Bittere Ernte, Jøde i Hitlerjugend og In Darkness – handler alle om Holocaust og er knyttet til hennes egen jødiske identitet.

De siste årene har Holland først og fremst jobbet med tv, der hun sier at hun opplever større kunstnerisk frihet og muligheter til å utvikle seg som regissør. Hun har regissert episoder av prisbelønnede amerikanske serier som The Wire, The Killing, Treme og House of Cards. Og i 2017 var hun tilbake med en ny spillefilm, Jaktsesong, som ble tildelt Sølvbjørnen på Berlinalen i februar. På mange måter leder den henne litt tilbake til starten av karrieren, ved at den kan leses som en politisk kommentar. Om det sier Holland: «Mye har skjedd som speiler scener i filmen, men det var ment å være en fantasi. Det kan nesten se ut som vi forutså ting.» ★

Tora Berg, Cinemateket i Stockholm


AGNIESZKA HOLLAND

uten Bedøvelse

Jøde i HitlerJugend

liten gutt forsvunnet

BEZ ZNIECZULENIA, POLEN 1978

EUROPA EUROPA, VEST-TYSKLAND/POLEN 1989

OLIVIER, OLIVIER, FRANKRIKE 1991

REGI: ANDRZEj WAjDA

REGI: AGNIESZKA HOLLAND

REGI: AGNIESZKA HOLLAND

MED: ZBIGNIEW ZAPASIEWICZ, EWA DALKOWSKA,

MED: MARCO HOFSCHNEIDER, jULIE DELPY, ANDRé WILMS

MED: GRéGORIE COLIN, FRANçOIS CLUZET, BRIGITTE ROüA

ANDRZEj SEWERYN

TYSK, RUSSISK OG POLSK TALE, NORSK TEKST

FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 50MIN. A: 15 åR

POLSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 54MIN. A: 15 åR

35MM, 1T 51MIN. A: 15 åR

tor 1. feB Kl. 18:00, fre 2. feB Kl. 18:00

søn 14. Jan Kl. 20:00, ons 17. Jan Kl. 20:30

lør 17. feB Kl. 17:00, ons 21. feB Kl. 18:30

Denne filmen er basert på et manus av Agnieszka Holland og Andrzej Wajda, som samarbeidet på en rekke filmprosjekt. Wajda hadde vist seg å være rakrygget uansett hvilken vei de politiske vindene blåste i Polen og produsert en rekke banebrytende verk. Også her ligger det en vilje til utfordring av rådende maktstrukturer. På overflaten er vi vitne til en berømt politisk journalists undergang, men mekanismene som får dette til å skje, vitner om en strukturell ondskap i statsapparatet.

«Ikke fortell historien din til noen, ingen kommer til å tro deg» sier Issak til Solly. Men det Solomon (Solly) Perels opplevde under den andre verdenskrig ble fortalt. Han er tysk jøde og flykter med familien til Polen i 1938 og etter hvert til Sovjet. Der kommer de bort fra hverandre. Når tyskerne invaderer, overlever Solly ved hjelp av en falsk identitet, som foreldreløs tysk gutt, noe som vil føre ham tilbake til Berlin – og et liv som «nazist». Et gripende og velspilt drama!

Liten gutt forsvunnet er basert på en historie som fikk mye oppmerksomhet i Frankrike. Olivier er ni år gammel når han en sommerdag sykler avgårde med mat til bestemoren sin. Han kommer aldri tilbake. Forsvinningen og usikkerheten om hva som har skjedd med ham, gjør at familien går i oppløsning. «Ikke så enkel som handlingsrisset kan tyde på, den er gåtefull og mangetydig slik filmkunstnere fra det tidligere totalitære Øst-Europa måtte lage sine verker.» – Per Haddal, Aftenposten.

den Hemmelige Hagen THE SECRET GARDEN, USA 1993 REGI: AGNIESZKA HOLLAND MED: KATE MABERLY, HEYDON PROWSE, ANDREW KNOTT, MAGGIE SMITH

JaKtsesong

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 41MIN. A: 9 åR

POKOT, POLEN/TYSKLAND/SVERIGE 2017

tir 6. feB Kl. 21:00, søn 11. feB Kl. 14:00

REGI: AGNIESZKA HOLLAND MED: AGNIESZKA MANDAT-GRABKA, WIKTOR ZBOROWSKI, jAKUB GIERSZAL

Bortskjemte Mary Lennox mister foreldrene sine i India og blir sendt til sin rike onkel på Misseltwaite hovedgård i England. Det skal by på forandringer for tiåringen. På godset er det en avstengt hage, og inne er det mange lukkede værelser, men Mary lar seg ikke avspise med forbud og halvkvedede viser. Hva befinner seg bak eføymuren? Og hvorfor hører hun lyden av et barn som gråter? Filmen er basert på Frances Hodgson Burnetts britiske barnebokklassiker.

POLSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T 8MIN. A: 12 åR

tor 4. Jan Kl. 21:00, tir 9. Jan Kl. 20:30

«Agnieszka Holland slår til med en spenstig økologisk krimthriller, som også kommenterer kulturkrigen som raser i Polen» skrev Aftenpostens anmelder Kjetil Lismoen i sin anmeldelse av Agnieszka Hollands foreløpig siste film, som er en forfriskende feministisk krimkomedie. I en fjellandsby på grensen mellom Polen og Tsjekkia lever den eksentriske forhenværende sivilingeniøren Duszejko sammen med sine to hunder. Hun er lidenskapelig opptatt av astrologi og en ihuga vegetarianer, i tillegg bruker hun noe av tiden sin på engelskundervisning. Så en dag blir hundene hennes borte. Duszejko begir seg ut på leting og finner sin nabo – død. Og snart dukker det opp flere lik, alle lokale mannlige jegere og samfunnsstøtter. CINEMATEKET 1 | 2018 23


TECHNICOLOR

TECHNIColor Helt siden filmens fødsel for over 120 år siden har man eksperimentert med bruk av farger i film. Hva er det som gjør Technicolor så spesielt?

I

en av verdens mest kjente filmer blir et hus med en liten jente og en liten hund sugd opp av en tornado og fraktet langt unna deres hjemlige, støvete og sepiafargede Kansas. Stormen roer seg etter hvert, huset lander, og den lille jenta åpner døra og ser at hun har havnet i et ukjent og fargesprakende land, med enorme rosa og gule blomster, en dam med klarblått vann og en vei av knallgule murstein som fører inn til hjertet av Oz. Dorothy og Totos møte med trollmannen i 1939 er et prakteksempel på bruk av farger i film og en av de mest kjente filmene laget med Technicolors three-stripprosess, men både fargefilmen og Technicolors historie er mye eldre enn det. Eksperimentering med farger Helt siden filmens fødsel for over 120 år siden har man eksperimentert med bruk av farger i film, gjennom ulike prosesser som tinting (hele filmrullen dyppes i et fargebad), toning (sølvet i filmemulsjonen har en egen fargetone) og hånd- og stensilkolorering (den ferdig framkalte filmen males for hånd eller ved hjelp av sjablonger). Technicolor ble grunnlagt i 1915, og var ett av mange selskaper som utviklet konkurrerende systemer hvor farger ble registrert i opptaksprosessen, 24 CINEMATEKET 1 | 2018

og ikke bare ble lagt til i ettertid. På ti- og tjuetallet ble en del filmer spilt inn med ulike tofarge-systemer, hvor enten et rødt og et grønt filter ble brukt på annenhver filmrute (for eksempel Kinemacolor) eller rødt og grønt ble registrert på to forskjellige negativer og så kombinert i framkallingsprosessen (twostrip-Technicolor). Resultatet var langt fra perfekt, siden man med kun rødt og grønt aldri kan skape et fullt spekter av farger. Technicolors three-strip-system Technicolors revolusjonerende grep som førte til den første fullfarge-filmen, var å bruke tre filmruller, ikke bare to. En «beam splitter», et prisme med et speil inni, splittet lyset fanget av linsen og delte det opp – det grønne ble registrert på en filmnegativ med pigmenter som var sensitive for grønnfarger, det røde og blå på en bi-pack med to filmnegativer som registrerte rødt og blått. Dette kompliserte systemet var innkapslet i et kjempekamerahus, som krevde lydisolering og eget teknisk personale, men resultatet var strålende, mettede og svært holdbare farger. Lanseringen av three-strip-kameraene i 1932 gjorde Technicolor til den teknisk ledende aktøren på markedet, men systemet var svært komplisert og dyrt å bruke. I tillegg

til problemet med det tunge og uhåndterbare kameraet, krevde Technicolor at man kjøpte en pakke bestående av kameramenn og teknisk ekspertise innen lyssetting (som måtte være ekstra kraftig) og dekor, til og med egen sminke og selvfølgelig en egen framkallingsprosess. Få ønsket å investere i dette i begynnelsen, så Technicolor laget en avtale med et lite animasjonsselskap drevet av en viss Walt Disney, og den aller første filmen som ble filmet med three-stripsystemet var Silly Symphony-kortfilmen Flowers and Trees (1932), en suksess blant publikum og kritikere og vinner av den første Oscar for animasjon-kortfilm noensinne. Den overstrømmende mottagelsen førte til at også andre produsenter tok sjansen på å teste det kostbare systemet. Errol Flynn i knallgrønne tights En av de første virkelig vellykkede threestrip-filmene er The Adventures of Robin Hood (1938). Skuespilleren Errol Flynn hadde spilt i en Warner Bros-blockbuster noen år tidligere og selskapet regnet med solid inntjening med ham som Robin Hood – og tok derfor sjansen på å investere i Technicolorprosessen. Det ble lagt stor vekt på farger og materialvalg i kostymene, samt hyppige kles-


TECHNICOLOR

1.

2.

3.

1. En «beam splitter», et prisme med et speil inni, splitter lyset fanget av linsen og deler det opp i grønt, rødt og blått. 2. Gene Kelly synger i regnet i en av verdens mest kjente musikaler. 3. Dorothy og vennene hennes på the yellow brick road i filmen Trollmannen fra Oz.

CINEMATEKET 1 | 2018 25


TECHNICOLOR

Black Narcissus.

skifter særlig for Marion, for å kunne utnytte systemet til det fulle. Filmens tagline var «Only a rainbow can duplicate its brilliance!» – og den ble den første fargefilmen til å toppe de årlige box office-listene, ett år før Victor Fleming tok publikum over Technicolor-regnbuen med klassikerne Trollmannen fra Oz og Tatt av vinden. Systemet ble gjerne brukt til nettopp musikaler, melodramatiske epos, westernfilmer og storslåtte bibel-filmatiseringer, hvor man både regnet med å spille inn produksjonskostnadene og i tillegg virkelig fikk vist fram scenografi, kostymer og landskap i all sin fargeprakt. Det var ingen grenser for bruk av skyfri og knallblå himler, røde sko, rosa lepper, enorme fruktkurver og juvelglitrende kostymer, og publikum elsket det. Selv om de fleste three-strip-kameraene ble brukt i Hollywood-produksjoner, var det også noen kameraer i Storbritannia. Regissørduoen Powell og Pressburger var tidlig ute med å teste systemet. Som obligatorisk Technicolor-tekniker brukte de en ung mann ved navn Jack Cardiff. Cardiff gjorde et godt inntrykk på innspillingen av The Life and Death of Colonel Blimp (1943), og ble derfor hyret inn igjen til innspillingen av A Matter of Life and Death (1946). Tidlig i produksjonen kom det fram at Powell og Pressburgers hovedfotograf Erwin Hillier ville nekte å la Cardiff få sitt navn ved siden 26 CINEMATEKET 1 | 2018

av hans på rulleteksten. Powell og Pressburger bestemte seg for å gi hele jobben til Cardiff, noe som ble starten på et fruktbart samarbeid. En verden i Technicolor A Matter of Life and Death har handling både fra jorden og himmelen, og Cardiff gikk ut fra at den skulle filmes på samme måte som Trollmannen fra Oz – med den virkelige verden i svart-hvitt og fantasiverdenen i farger – men det viste seg at regissørene hadde tenkt seg noe helt annet. Den virkelige verden har en dramatisk og fargesterk palett, mens sekvensene i himmelen er en lys perlegrå variant av svart-hvitt (disse er også skutt på Technicolor-film, men framkalt som svart-hvitt). «One is starved for Technicolor up there», som en av himmelens medarbeidere sukker når han får et oppdrag på jorden og plutselig befinner seg midt blant enorme rødrosa rhododendronbusker. A Matter of Life and Death er et nydelig eksempel på bruk av farger i film, men i den neste Powell og Pressburgerfilmen, Black Narcissus (1947), overgikk Jack Cardiff seg selv, og vant en Oscar for foto for «hitherto unrealised possibilities for the kinetic use of colour on the screen» (Herb Lightman, redaktør for American Cinematographer).

Tatt av vinden.

Technicolor i dag Etter mange år med Technicolor-dominans, klarte konkurrenten Eastman Kodak å utvikle et nytt og rimeligere fargefilmsystem i 1952. Fargene ble eksponert på én filmstripe i stedet for tre, og kunne framkalles på mye enklere vis. Technicolor fortsatte i noen år å være ledende på framkalling ved å utvide tjenestene sine til også å tilby prosessering av Eastman-negativer og andre formater som VistaVision og Todd-AO (filmene er da ofte merket Color by Technicolor), men også på dette feltet ble de etter hvert for dyre, treige og omstendelige, og sakte men sikkert erstattet av nye filmlaboratorier. Technicolor har i dag lagt ned alle sine laboratorier, men har fortsatt kontorer verden over som tilbyr etterarbeid, spesielt innen visuelle effekter og fargekorrigering. Navnet Technicolor har fått en nærmest mytisk klang, og brukes nå uavhengig av faktisk tilknytning til varemerket – som et synonym for overdådig bruk av mettede og vakre farger innen både mote, billedkunst, reklame og musikkvideoer, og selvfølgelig fortsatt i filmens verden. ★ Irene Torp Halvorsen Kilder: eastman.org/technicolor

Cameraman: The life and work of jack Cardiff (Craig McCall 2010)


TECHNICOLOR

tHe adventures of roBin Hood USA 1938 REGI: MICHAEL CURTIZ & WILLIAM KEIGHLEY MED: ERROL FLYNN, OLIVIA DE HAVILLAND, BASIL RATHBONE, CLAUDE RAINS ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 52MIN. A: 6 åR

lør 13. Jan Kl. 17:00, søn 14. Jan Kl. 16:00

tatt av vinden Det er laget uttallige versjoner av myten om Robin Hood og hans tapre kamp i Sherwoodskogen, men denne står i en særstilling. To viktige forutsetninger for filmens suksess i sin samtid og friskheten den fremdeles har, er Erroll Flynn og Technicolor. Det sies at samtlige elleve Technicolor-kameraer som fantes i Hollywood på denne tiden var i bruk under innspillingen, og at man i enkelte scener malte gresset grønnere for bedre å illudere britisk gress under opptakene i California.

GONE WITH THE WIND, USA 1939 REGI: VICTOR FLEMING MED FLERE MED: VIVIEN LEIGH, CLARK GABLE, LESLIE HOWARD, OLIVIA DE HAVILLAND ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 3T 58MIN. A: 15 åR

søn 7. Jan Kl. 16:00, fre 12. Jan Kl. 18:00

Dette intenst romantiske sørstatsdramaet er blitt selve innbegrepet på alt vi forbinder med Hollywood. Filmen følger den egenrådige rikmannspiken Scarlett O’Hara, spilt av britiske Vivien Leigh, og hennes beilere og menn i tiden rundt den amerikanske borgerkrigen. Scarlett vokser opp i gode kår på familiens plantasje, men må etter hvert gjennomleve krig, fattigdom, dødsfall og kjærlighetssorg.

trollmannen fra oz

fantasia

BamBi

THE WIZARD OF OZ, USA 1939

FANTASIA, USA 1940

USA 1942

REGI: VICTOR FLEMING

REGI: jAMES ALGAR, SAMUEL ARMSTRONG, FORD BEEBE,

REGI: WALT DISNEY OG DAVID HAND

MED: jUDY GARLAND, FRANK MORGAN, RAY BOLGER, BERT

NORMAN FERGUSON, jIM HANDLEY MED FLERE

NORSK TALE, 35MM, 1T 9MIN. A: ALLE

LAHR, jACK HALEY, BILLIE BRUKE

NORSK TALE, 35MM, 1T 56 MIN. A: 6 åR

lør 6. Jan Kl. 13:00, søn 14. Jan Kl. 14:00,

ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 42MIN. A: 6 åR

lør 13. Jan Kl. 15:00, lør 27. Jan Kl. 15:00,

lør 10. feB Kl. 13:00

fre 5. Jan Kl. 19:00, søn 7. Jan Kl. 14:00,

lør 3. feB Kl. 13:00

lør 17. feB Kl. 13:00

Trollmannen fra Oz var hovedrolleinnehaveren Judy Garlands gjennombruddsfilm. Basert på en bok av L. Frank Baum, var det denne filmen som gjorde eventyrlandet Oz og alle dets rare innbyggere til kulturelle arketyper. I ettertid har historien vært til inspirasjon for både George Lucas’ Star Wars og David Lynchs Wild at Heart, og filmen er fremdeles en klassiker med tidløs sjarm og et viktig referansepunkt i populærkulturen.

Fantasia er en unik tegnefilm der lyd og bilde utfyller hverandre perfekt i hver av de åtte delene. Etter suksessen med Snehvit og de syv dvergene og Pinocchio, satset Walt Disney på et prosjekt som ble hans kunstnerisk og visuelt sett mest spennende. Med utgangspunkt i klassiske perler improviserte hans tegnere uten instruksjoner om hvilke farger de skulle benytte. Registeret Disney spiller på spenner vidt, og alt fra dansende flodhester til det rent abstrakte inntar lerretet.

Disneys søtladne fabel om Bambi og vennene hans i skogen har i 75 år gitt millioner av mennesker klump i halsen, og er en av Disneys mest minneverdige prestasjoner: Et stykke klassisk tegnefilmkunst som har hatt utrolig mye å si for utviklingen av sjangeren. Bambi demonstrerer Disneys forkjærlighet for den realistiske bakgrunnen; myke pastellfarger ble kombinert med den nye «multi-plan»-teknikken for å gjøre skogen mer livaktig og naturlig. CINEMATEKET 1 | 2018 27


TECHNICOLOR

a matter of life and deatH

BlacK narcissus

gullKareten

STORBRITANNIA 1946

STORBRITANNIA 1947

LA CARROZZA D’ORO/LE CARROSSE D’OR/THE GOLDEN COACH

REGI: MICHAEL POWELL & EMERIC PRESSBURGER

REGI: MICHAEL POWELL & EMERIC PRESSBURGER

FRANKRIKE/ITALIA 1952

MED: DAVID NIVEN, KIM HUNTER, ROGER LIVESEY, RAYMOND

MED: DEBORAH KERR, DAVID FARRAR, SABU, FLORA ROBSON

REGI: jEAN RENOIR

MASSEY

ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 41MIN. A: 15 åR

MED: ANNA MAGNANI, ODOARDO SPADARO, NADA FIORELLI

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 44MIN. A: 15 åR

tor 1. feB Kl. 20:00, tir 6. feB Kl. 18:00

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 43MIN. A: 12 åR

tor 4. Jan Kl. 19:00, tir 9. Jan Kl. 18:30

A Matter of Life and Death er selve kronjuvelen i Powell og Pressburgers virke. Her perfeksjonerer de sin sans for surrealisme, fantasifulle og fantastiske iscenesettelser, vittig og velpoengtert replikkveksling og fantasifull bruk av Technicolor. Peter Carter er pilot. Flyet tar fyr og fallskjermen er ødelagt, men han vil heller hoppe enn brenne. Før han kommer så langt har han radiokontakt med en amerikansk pike, June, på RAF-stasjonen i England.

tor 22. feB Kl. 21:00, ons 28. feB Kl. 20:00

En gruppe britiske nonner drar til Himalaya for å starte en klosterskole. Det spøkelsesaktige stedet påvirker kvinnene, og undertrykte lidenskaper, minner og drømmer ulmer under overflaten. Den subtile dramatiseringen av indre konflikter gjennom den ekspressive fargebruken, de intense visuelle kvalitetene og strålende skuespill av Deborah Kerr, David Farrar og Kathleen Byron gjør Black Narcissus til et sensuelt, eksotisk og urovekkende mester verk.

Sjelden har noen filmregissør brukt farger så bevisst som Renoir med denne filmen, om en commedia dell’arte-trupp som ankommer en liten landsby. Truppen anføres av den dominerende Camilla. Samtidig med truppen kommer også en ny og blendende vakker vogn, en gullkaret. Denne kareten har områdets adelsmann lovet bort til sin elskerinne, men det glemmer han fort når han møter Camilla. Både Truffaut og Godard elsket denne filmen.

all tHat Heaven allows USA 1955 REGI: DOUGLAS SIRK MED: jANE WYMAN, ROCK HUDSON, AGNES MOOREHEAD, CONRAD NAGEL ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 29MIN. A: 12 åR

tor 18. Jan Kl. 18:30, fre 19. Jan Kl. 21:00

singin’ in tHe rain USA 1952 REGI: GENE KELLY OG STANLEY DONEN MED: GENE KELLY, DONALD O’CONNOR, DEBBIE REYNOLDS, jEAN HAGEN ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 33MIN. A: 6 åR

søn 28. Jan Kl. 16:00, fre 2. feB Kl. 20:00

En mer oppløftende film skal du lete lenge etter! Det ene gnistrende sang- og dansenummeret etterfølger det andre. Den berømte scenen hvor Gene Kelly stepper rundt i regnet tok det visstnok seks måneder å forberede – tunge Technicolor-kameraer, regndråper som måtte lyssettes riktig for å ikke forsvinne mot bakgrunnen, og mengder av sparking og dansing i sølepytter med en stadig våtere og mer forkjølet skuespiller må ha vært litt av en utfordring. 28 CINEMATEKET 1 | 2018

Den velstående enken Cary blir møtt med skepsis og fordommer når hun innleder et forhold til sin yngre gartner Ron. Historien er enkel, men visuelt er All that Heaven Allows en godtebutikk for øyet. Kameravinkler, bildekomposisjon, farger og lyssetting er så stilfullt og utstudert at det nesten blir for mye av det gode. Men det er gjort med overlegg – det er nettopp kontrasten mellom de idylliske bildene og den stille desperasjonen i dramaet som utspiller seg, som gjør filmen så fantastisk.


Det syvende segl, Ingmar Bergman (1957)


[L]

tatt av vinden Victor Fleming side 27 [L] troll i esKe Overraskelse! side 58 [T] om Kropp og sJel Ildiko Enyedi side 52 [L] troll i esKe Overraskelse! side 58 [T]

side 27 [L]

Steven Spielberg side 9 [L]

William Keighley side 27 [L]

lørdag 13. Januar 13:00 Barnas Cinematek: Knerten åsleik Engmark [L] 15:00 Barnas Cinematek: fantasia Diverse side 27 [L] 17:00 tHe adventures of roBin Hood Michael Curtiz og

fredag 12. Januar 18:00 tatt av vinden Victor Fleming side 27 [L] 18:30 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T] 20:45 nærKontaKt av tredJe grad Steven Spielberg side 9 [T]

20:30 nærKontaKt av tredJe grad

Møt Paul Tunge i samtale med Truls Foss side 39 [T]

torsdag 11. Januar 18:00 driB Kristoffer Borgli side 52 [L] 20:00 fountain of youtH Paul Tunge

onsdag 10. Januar 18:00 forBidden planet Fred M. Wilcox side 20 [L] 20:30 nærKontaKt av tredJe grad Steven Spielberg side 9 [T] 20:45 driB Kristoffer Borgli side 52 [L]

tirsdag 9. Januar 18:00 forBidden planet Fred M. Wilcox side 20 [L] 18:30 a matter of life and deatH Powell & Pressburger side 28 [T] 20:15 driB Kristoffer Borgli side 52 [L] 20:30 JaKtsesong Agnieszka Holland side 23 [T]

16:00 18:00 20:30 21:00

søndag 7. Januar 14:00 Barnas Cinematek: trollmannen fra oz Victor Fleming

lørdag 6. Januar 13:00 Barnas Cinematek: BamBi David D. Hand side 27 [L] 15:00 Barnas Cinematek: Klatretyven H. F. Wullenweber [L]

20:00 saturn 3 Stanley Donen side 21 [L] 21:00 om Kropp og sJel Ildiko Enyedi side 52 [T]

side 27 [T]

fredag 5. Januar 18:00 darK star john Carpenter side 21 [L] 19:00 Barnas Cinematek: trollmannen fra oz Victor Fleming

torsdag 4. Januar 18:00 saturn 3 Stanley Donen side 21 [L] 19:00 a matter of life and deatH Powell & Pressburger side 28 [T] 20:00 KosmetiKKrevolusJonen Eldar Einarson side 54 [L] 21:00 JaKtsesong Agnieszka Holland side 23 [T]

onsdag 3. Januar 18:00 darK star john Carpenter side 21 [L] 20:00 KosmetiKKrevolusJonen Eldar Einarson side 54 20:30 om Kropp og sJel Ildiko Enyedi side 52 [T] fountain of youtH Paul Tunge side 39 [L] nærKontaKt av tredJe grad Steven Spielberg side 9 [T] uten Bedøvelse Andrzej Wajda side 23 [L] wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

tirsdag 23. Januar 18:00 Kano Paul Tunge side 39 [L] 19:00 Oslo Dokumentarkino: aleppos fall Nizam Najar side 58 [T] 20:00 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [L]

søndag 21. Januar 14:00 Barnas cinematek/Klimafestivalen: ferngully regnsKogens HemmeligHet Bill Kroyer side 40 [L] 16:00 postanvisningen Ousmane Sembène side 54 [L] 18:00 Klimafestivalen: Human Yann Arthus-Bertrand side 41 [L] 18:30 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T] 21:00 veroniKas to liv Krzysztof Kieslowski side 54 [T]

side 41 [T]

lørdag 20. Januar 13:00 Barnas cinematek: alene HJemme Chris Columbus [L] 13:30 Barnas cinematek: gutten og snømannen + snømannen og Hunden Dianne jackson + Hilary Audus [T] 18:00 Klimafestivalen: dronning uten land Asgeir Helgestad

21:00 all tHat Heaven allows Douglas Sirk side 28 [T]

Fredrik Waldeland side 57 [L]

20:00 Forstyrret filmsalong: vampyrvidar Thomas Aske Berg &

juliano Ribeiro Salgado side 40 [L]

fredag 19. Januar 18:00 postanvisningen Ousmane Sembène side 54 [L] 18:30 Klimafestivalen: Jordens salt Wim Wenders og

18:30 all tHat Heaven allows Douglas Sirk side 28 [L] 20:30 profondo rosso Dario Argento side 50 [L] 21:00 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T]

side 41 [T]

torsdag 18. Januar 18:00 Klimafestivalen: tHanK you for tHe rain julia Dahr

18:30 ad astra + demning Paul Tunge side 39 [L] 20:30 uten Bedøvelse Andrzej Wajda side 23 [L] 20:45 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T]

Foredrag før filmen ved Erik Tandberg side 20 [T]

onsdag 17. Januar 18:00 footprints on tHe moon: apollo 11 B. Gibson

20:30 veroniKas to liv Krzysztof Kieslowski side 54 [T] 21:00 Kano Paul Tunge side 39 [L]

Samtale mellom Per Haddal og john M. jacobsen før filmen side 43 [L]

tirsdag 16. Januar 18:00 nærKontaKt av tredJe grad Steven Spielberg side 9 [T] 18:30 Filmsalongen: Hodet over vannet Nils Gaup

18:00 18:30 20:00 21:00

Keighley side 27 [L]

søndag 14. Januar 14:00 Barnas Cinematek: BamBi David D. Hand side 27 [L] 16:00 tHe adventures of roBin Hood Michael Curtiz og William

juliano Ribeiro Salgado side 40 [T]

singin' in tHe rain Stanley Donen & Gene Kelly side 28 [L] Stumfilmkonserten: café x Walter Fyrst side 33 [L] wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T] Boxing gym Frederick Wiseman side 36 [L] Klimafestivalen: Jordens salt Wim Wenders og

Buster Keaton [T]

Dario Argento side 50 [T]

20:00 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T]

Roger Spottiswoode. Samtale før filmen. side 47 [L]

onsdag 31. Januar 18:00 Teknoetikk: …og musiKKen spiller videre

21:00 profondo rosso

side 37 [L]

tirsdag 30. Januar 18:30 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T] 19:00 ex liBris: new yorK puBlic liBrary Frederick Wiseman

16:00 18:00 18:30 20:00 21:00

søndag 28. Januar 14:00 Stumfilmkonsert/Barnas Cinematek: generalen

Eddy Moretti side 41 [T]

lørdag 27. Januar 13:00 Barnas Cinematek/Klimafestivalen: ferngully regnsKogens HemmeligHet Bill Kroyer side 40 [L] 15:00 Barnas Cinematek: fantasia Diverse side 27 [L] 17:00 Klimafestivalen: Human Yann Arthus-Bertrand side 41 [L] 18:00 Klimafestivalen: tHe tHird industrial revolution

21:00 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [T]

Kenneth Anger / Douglas Heyes side 45 [L]

fredag 26. Januar 18:00 par instinct Nathalie Marchak side 56 [T] 18:30 titicut follies Frederick Wiseman side 36 [L] 20:30 Rock Noir: scorpio rising + Kitten witH a wHip

21:00 profondo rosso Dario Argento side 50 [T]

side 37 [L]

18:30 ex liBris: new yorK puBlic liBrary Frederick Wiseman

Foredrag ved Tor Gjøen før filmen side 47 [T]

torsdag 25. Januar 18:00 The Science of Fiction: 28 days later Danny Boyle

Liv Mari Ulla Mortensen + Ali Parandian side 46 [T]

18:30 ad astra + demning Paul Tunge side 39 [L] 20:30 wonderstrucK Todd Haynes side 6 [L] 21:00 Norsk kort: fligHt mode + no man is an island

Panelsamtale om mote og miljø etter filmen side 41 [T]

onsdag 24. Januar 18:00 Klimafestivalen: riverBlue R. Williams og D. McIlvride

CINEMATEKET JANUAr 2018


torsdag 15. feBruar 18:00 sommernattens smil Ingmar Bergman side 15 [L] 20:00 la dolce vita Federico Fellini side 50 [T] 20:15 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [L]

onsdag 14. feBruar 18:00 sommerleK Ingmar Bergman side 15 [L] 20:00 HigH scHool Frederick Wiseman side 36 [L] 20:30 speil Andrej Tarkovskij side 8 [T]

tirsdag 13. feBruar 18:00 tystnaden Ingmar Bergman side 16 [L] 20:00 picKup on soutH street Samuel Fuller side 50 [L] 20:30 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [T]

Aleksandr Sokurov side 49 [T]

søndag 11. feBruar 14:00 Arkitekturfilm Oslo/Barnas cinematek: den Hemmelige Hagen Agnieszka Holland side 23/49 [L] 16:00 HigH scHool Frederick Wiseman side 36 [L] 18:00 sommerleK Ingmar Bergman side 15 [L] 18:00 The Dream that Kicks: x, y and z: tHree dimensions of dialogue side 44 [T] 20:00 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [L] 20:00 Arkitekturfilm Oslo: den russisKe arKen

onsdag 28. feBruar 18:00 iKarie xB 1 jindrich Polak side 20 [L] 19:00 Aisthesis - film og filosofi: 8 Kvinner François Ozon Foredrag før filmen ved Karin Kukkonen. side 53 [T] 20:00 gullKareten jean Renoir side 28 [L]

19:00 national gallery Frederick Wiseman side 37 [L] 21:00 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [T]

Foredrag etter filmen ved Cecilie Hillestad Hoff. side 46 [T]

tirsdag 27. feBruar 18:00 Film og psykoanalyse: tHelma joachim Trier

20:30 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [L] 21:00 JomfruKilden Ingmar Bergman side 16 [T]

side 36 [T]

16:00 Brødrene Karamasov Ivan Pyrjev side 54 [L] 18:00 la danse: tHe paris opera Ballet Frederick Wiseman

Buster Keaton [T]

søndag 25. feBruar 14:00 Stumfilmkonsert/Barnas cinematek: generalen

side 36 [L]

lørdag 24. feBruar 13:00 Barnas cinematek: Knerten åsleik Engmark [L] 15:00 Barnas cinematek: superman: tHe movie R. Donner [L] 18:00 la danse: tHe paris opera Ballet Frederick Wiseman

fredag 23. feBruar 18:00 iKarie xB 1 jindrich Polak side 20 [L] 18:30 HvisKninger og rop Ingmar Bergman side 16 [T] 20:00 Forstyrret filmsalong: Braindead Peter jackson side 57 [L] 20:30 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [T]

torsdag 22. feBruar 18:00 tv-teKet side 55 [L] 18:30 JomfruKilden Ingmar Bergman side 16 [T] 20:30 arrival Denis Villeneuve side 21 [T] 21:00 gullKareten jean Renoir side 28 [L]

onsdag 21. feBruar 18:00 HvisKninger og rop Ingmar Bergman side 16 [L] 18:30 Jøde i HitlerJugend Agnieszka Holland side 23 [T] 20:00 la dolce vita Federico Fellini side 50 [T] 20:45 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [L]

CINEMATEKET FEBrUAr 2018 torsdag 1. feBruar 18:00 liten gutt forsvunnet Agnieszka Holland side 23 [L] 19:00 speil Andrej Tarkovskij side 8 [T] 20:00 BlacK narcissus Powell & Pressburger side 28 [L] 21:00 Rock Noir: titicut follies Frederick Wiseman side 36 [T] fredag 2. feBruar 18:00 liten gutt forsvunnet Agnieszka Holland side 23 [L] 19:00 Boxing gym Frederick Wiseman side 36 [T] 20:00 singin' in tHe rain Stanley Donen & Gene Kelly side 28 [L] 21:00 speil Andrej Tarkovskij side 8 [T] lørdag 3. feBruar 13:00 Barnas cinematek: fantasia Diverse side 27 [T] 15:00 Barnas cinematek: Knerten åsleik Engmark [T] søndag 4. feBruar 14:00 Barnas cinematek: Klatretyven H. F. Wullenweber [L] 16:00 at BerKeley Frederick Wiseman side 37 [L] 18:30 speil Andrej Tarkovskij side 8 [T] 20:30 den tause planet Kurt Maetzig side 20 [L] 21:00 troll i esKe Overraskelse! side 58 [T]

john Frankenheimer side 43 [L]

tirsdag 6. feBruar 18:00 BlacK narcissus Powell & Pressburger side 28 [T] 18:30 Filmsalongen: tHe mancHurian candidate

fredag 16. feBruar 18:00 picKup on soutH street Samuel Fuller side 50 [L] 19:00 la dolce vita Federico Fellini side 50 [T] 20:00 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [L] lørdag 17. feBruar 13:00 Barnas Cinematek: trollmannen fra oz Victor Fleming

20:00 independence day Roland Emmerich side 21 [T] 21:00 den Hemmelige Hagen Agnieszka Holland side 23 [L] onsdag 7. feBruar 18:00 at BerKeley Frederick Wiseman side 37 [L] 20:00 independence day Roland Emmerich side 21 [T]

15:00 Barnas cinematek: Klatretyven H. F. Wullenweber [L] 16:00 den russisKe arKen Aleksandr Sokurov side 49 [T] 17:00 Jøde i HitlerJugend Agnieszka Holland side 23 [L]

Vibeke Idsøe [L]

national gallery Frederick Wiseman side 37 [L] sommernattens smil Ingmar Bergman side 15 [T] Brimstone Martin Koolhoven side 7 [L] speil Andrej Tarkovskij side 8 [T] tirsdag 20. feBruar 18:00 Brødrene Karamasov Ivan Pyrjev side 54 [L] 19:00 det syvende segl Ingmar Bergman side 15 [T] 21:00 arrival Denis Villeneuve side 21 [T]

16:00 19:00 20:00 21:00

søndag 18. feBruar 14:00 Barnas cinematek: JaKten på nyresteinen

side 27 [L]

torsdag 8. feBruar 18:30 picKup on soutH street Samuel Fuller side 50 [L] 19:00 JordBærstedet Ingmar Bergman Mottakelse etter filmen. side 15 [T]

åpning Ingmar Bergman 100 år. Foredrag ved Linn Ullmann.

20:30 den tause planet Kurt Maetzig side 20 [L] fredag 9. feBruar 18:00 Arkitekturfilm Oslo: manifesto julian Rosefeldt side 49 [T] 18:30 tystnaden Ingmar Bergman side 16 [L] 20:00 Arkitekturfilm Oslo: samsara Ron Fricke side 49 [T] 20:30 Brimstone Martin Koolhoven side 7 [L] lørdag 10. feBruar 13:00 Barnas cinematek: BamBi David D. Hand side 27 [T] 15:00 Arkitekturfilm Oslo/Barnas cinematek: det levende slottet Hayao Miyazaki side 49 [T] 17:00 det syvende segl Ingmar Bergman side 15 [L]

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil


Stumfilmkonserten Opplev stumfilm med levende musikkakkompagnement. café x NORGE 1928, REGI: WALTER FüRST

KJETIL SCHJANDER LUHR Kjetil Schjander Luhr er Cinematekets faste stumfilmmusiker. Han har bakgrunnen sin fra rock og country, men har de siste årene satt musikk til Jeanne d’Arc, Nosferatu, Sherlock Jr. og en rekke andre stumfilmer, alt live på Cinemateket. I 2014 debuterte han også som filmkomponist, på den svenske dokumentaren Freak Out! Som oftest finner du ham ved pianoet, men han trakterer også andre instrumenter, blant annet trekkspill. Sammen med musikeren Kristin Bolstad har han også full hyre som stumfilmpianist for tusener av Oslos åttendeklassinger i et eksklusivt stumfilmopplegg vi gjennomfører gjennom Den kulturelle skolesekken, med stor suksess.

MED: TOVE TELLBACK, BENGT DjURBERG, ELLEN ISEFIæR, HARALD STEEN STUM, NORSKE MELLOMTEKSTER, 35MM TINTET, 1T 40MIN. A: 9 åR

søn 28. Jan Kl. 18:00

Denne historien fra Oslos underverden er et sjeldent innslag i den norske stumfilmen. Den viser også sider ved byen som stort sett har gått i glemmeboken i dag. I tillegg finner selve handlingen sted i et miljø lite påaktet i norsk film. Det var her, i de trange smugene og på de loslitte kneipene i Vika, at mennesker som Arthur Omre følte seg hjemme. Det var også til smuglerkongen Omre Walter Fürst gikk for å få råd om filmen, og Omre stilte velvillig båten sin, Sjøfuglen, til filmteamets rådighet. Lite ante Fürst at Omre utstyrte båten med kameraer av papp og illuderte filminspilling på sine smuglertokter mellom opptakene. Bakgrunnen for filmen var at Troll-elgen hadde vært en overraskende stor publikumstreffer og Fürst satt plutselig med et stort overskudd han gjerne ville unndra beskattning.

Løsningen var så raskt som mulig å investere pengene i en ny film. Han beholdt begge hovedrollene fra Troll-elgen, både den lovende Tove Tellback (som også hadde utmerket seg i Glomdalsbruden) og den svenske storsjarmøren Bengt Djurberg. Tellback spiller i Café X den tvilsomme barpiken Lilly og Djurberg den lovende journalisten Karl Kraft. På oppdrag for «Dagsavisen» skal Kraft infiltrere Oslos underverden og se om det er noe i ryktene om utstrakt våpensmugling. Journalisten tråler kneipene i Vika og på Pålsens kafe møter han Lilly. Hun formidler kontakt med smuglerne, og det er lett nok – hun er selv en av dem. Det journalisten snart skal erfare er at dette ikke mors beste barn, og oppdraget blir raskt mer farefullt enn hva han hadde forestilt seg. Etterhvert kommer også de varme følelsene for Lily. CINEMATEKET 1 | 2018 33


FREDERICK WISEMAN

FrEdErICK WIsEMAN Vi viser syv filmer av en de største og mest innflytelsesrike dokumentarfilmskaperne som har levd.

F

rederick Wiseman er i en alder av 88 år bedre og mer relevant enn noen gang. Ex Libris: New York Public Library er hans hittil siste film. Denne tre timer og sytten minutter lange filmen om det offentlige biblioteket i New York hadde premiere på filmfestivalen i Venezia i september i fjor, og fikk fantastisk mottakelse: Time Outs anmelder sa at filmen fikk ham til å «gråte av glede», mens Hollywood Reporter slo fast at Frederick Wiseman «drar tilskueren opp til et intellektuelt nivå som få andre filmskapere tør å nærme seg.» Ex Libris fokuserer ikke på bestemte personer eller et bestemt handlingsforløp. Det er et portrett av en institusjon. Det er en stor, kompleks, levende og veldig inspirerende film bestående av nøye utvalgte scener fra livet på biblioteket, «som utspiller seg som en samling kortfilmer» (The Guardian). På denne måten føyer Ex Libris seg inn i rekken av filmer som utgjør Wisemans store filmprosjekt: Han lager filmer om institusjoner. Sykehus, skoler, rettssaler, militærforlegninger, sosialkontor, universiteter, museum, konserthaller. Mange av filmene er veldig lange – Near Death er en seks timer lang dokumentar om døende pasienter på Beth Israel-sykehuset i Boston, At Berkeley er fire uforglemmelige timer fra Berkeley-universitetet i California. Det er ikke vanskelig å forstå at mange blir bleke ved tanken på å skulle se en fire timer lang film om en offentlig institusjon. Men det som er både overraskende og oppsiktsvekkende med filmene til Frederick Wiseman er hvor engasjerende og lærerike de er. Nettopp fordi han tar seg tid, får du et innblikk i livet på disse institusjonene som er helt unikt. I begynnelsen av At Berkeley får vi en lengre utlegning om den økonomiske situasjonen ved universitetet. Denne scenen ville aldri blitt med i en tradisjonell dokumentarfilm. Men Wiseman lar scenen spille seg ut, og vi får dermed høre 34 CINEMATEKET 1 | 2018

et helt resonnement uten avbrudd, og slik skaper han både interesse og innlevelse på en måte som vi ikke er vant til. Frederick Wiseman tar subjektene sine på alvor, og lar dem snakke ut. Dermed føler vi at han tar oss på alvor som tilskuere også. Wisemans metode Det mest påfallende trekket ved Wisemans filmer, er at de fremstår som «rene», obser verende filmer. Wiseman bruker overhodet ikke tradisjonelle journalistiske virkemidler som fortellerstemmer, intervjuer og musikk, i stedet registrerer kameraet hans tilsynelatende nøytralt de situasjonene som utspiller seg. Selv er ikke Wiseman glad i betegnelsen «observerende» (og enda mindre begrepet «flue på veggen»), og understreker at filmene er noe han skaper i klipperommet, basert på råmateriale fra virkeligheten. «Målet er at filmen skal være mer som en visuell roman enn en journalistisk reportasje,» sier han selv. «Mr. Wiseman is an artist.,» skriver A.O. Scott i New York Times. «His shots are carefully composed and painstakingly edited into assemblages that reveal the layers and patterns of experience. His movies are not raw transcripts of reality, but artifacts and representations, at once abstract and laden with content. You can’t rush through them because the usual temporal maps – the ingrained ideas of structure and sequence that guide you through stories – are unavailable. You don’t know what will happen next, which means you have to give the totality of your eyes, ears and mind to what is happening right now.» Wisemans metode er også utradisjonell i forhold til mer ordinære dokumentarfilmer, som ofte baserer seg på manuskripter som er ferdige før filmen er spilt inn. Wiseman forteller at han gjør minst mulig research før innspillingen starter, og at han i stedet utforsker stedene han lager film om mens han

filmer. «Det er alltid et eventyr å lage en film,» sier han. «Vanligvis veit jeg ikke hva filmen skal handle om før jeg begynner. Jeg har aldri en bestemt innfallsvinkel, eller en hypotese som jeg vil prøve (…) Jeg veit ikke på forhånd hva som skal filmes, eller hva jeg kommer til å snuble over. Klippingen er et forsøk på å skape orden i kaoset av opptak, ved å skape en fiktiv form som gir filmen mening.» Wiseman bruker lang tid i klipperommet, og han klipper filmene selv («Jeg ville aldri delegert en så viktig jobb til en annen»). Han jobber mye med komposisjon, og filmene har en rytme som gir dem driv, og en nerve som gjør dem engasjerende. Det er aldri vanskelig å la seg rive med og fortape seg i de universene han portretterer. Debut Frederick Wiseman debuterte med en film fra et fengsel for psykiatriske pasienter i Bridgewater, Massachusetts, i 1967. Titicut Follies er nå en av de store dokumentarfilmklassikerne, men denne sjokkerende filmen om hvordan de innsatte i fengselet ble behandlet, ble ikke vist offentlig før i 1991, fire år etter at fengslet ble stengt. «What sticks, what really hurts,» skrev The New Republic om filmen, «is the sight of human life made cheap and betrayed. We see men needlessly stripped bare, insulted, herded about callously, mocked, taunted. We see them ignored or locked interminably in cells. We hear the craziness in the air, the sudden outbursts, the quieter but stronger undertow of irrational noise that any doctor who has worked under such circumstances can only take for so long.» Mange av Wisemans filmer kan fra utsiden fremstå som filmer om sosiale problemer: Welfare, Public Housing, Multi Handicapped, Domestic Violence, Juvenile Court. Men han har også laget et stort antall filmer som ikke er primært problemorienterte; filmer fra


«En av de viktigste og mest originale filmskaperne i dag.» New York Times veddeløpsbaner, dyrehager, teatre, Parisballetten, strippeklubben Crazy Horse, fra boksemiljø og fra skibakken i Aspen. Filmene han har laget fra kreative miljøer som Parisoperaen (La danse: Le Ballet de l’Opera de Paris), National Gallery i London (National Gallery) og den nye filmen fra New York Public Library (Ex Libris) er fantastisk inspirerende, og gir oss et helt enestående innblikk i det indre livet til disse kulturinstitusjonene. «I think it’s as important to document kindness, civility and generousity of spirit, as it is to show cruelty, banality and indifference,» sa Wiseman da han mottok æres-Oscar høsten 2016. Om utvalget Frederick Wiseman har en betydelig produksjon bak seg; han har laget over førti lange dokumentarfilmer, og mange av dem er blant de beste dokumentarfilmene som er laget. Vi burde selvsagt vist alle sammen, men det kan vi av praktiske grunner ikke gjøre. Vårt utvalg er begrenset av tilgjengelighet (mange av filmene finnes kun på DVD eller det gamle 16mmformatet), og derfor er det et tidsmessig hull i vår serie: Vi viser Wisemans to første filmer, Titicut Follies og High School, og så tar vi et digert sprang over store deler av karrieren hans, og viser fem filmer fra det siste tiåret. Vi skulle gjerne vist viktige verker fra 70-, 80-, og 90tallet, som Hospital, Juvenile Court, Welfare, Near Death, Central Park og Domestic Violence, men når det er sagt, så viser vi sju fantastiske og på hver sin måte uforglemmelige filmer. Når vi nå viser et utvalg av Wisemans filmer på cinematekene i Oslo, Bergen, Trondheim og Tromsø, er dette den første store presentasjonen av Wisemans filmer i Norge. Det er på høy tid. «Jeg anbefaler alle å se filmene til Frederick Wiseman. Der finner du sannheten.» – Ben Kingsley. ★ Jan Langlo CINEMATEKET 1 | 2018 35


FREDERICK WISEMAN

HigH scHool USA 1968 REGI: FREDERICK WISEMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 15MIN. A: 12 åR

søn 11. feB Kl. 16:00, ons 14. feB Kl. 20:00

titicut follies USA 1967 REGI: FREDERICK WISEMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 24MIN. A: 12 åR

fre 26. Jan Kl. 18:30, tor 1. feB Kl. 21:00

Frederick Wisemans rystende debutfilm er en ruvende klassiker i dokumentarfilmhistorien. Stedet er Bridgewater State Hospital i Massachusetts i USA, midt på 1960-tallet – en anstalt hvor kriminelle er dømt til forvaring fordi de anses som sinnssyke. De utsettes for en umenneskelig behandling, med tvang, isolasjon og mobbing. Filmens tittel er tatt fra en slags galgenhumoristisk revy hvor både ansatte og innsatte medvirker, og dersom Titicut Follies er et portrett av et galehus, er det et åpent spørsmål hvem som egentlig er gærningene.

I High School filmer Wiseman dagliglivet på en amerikansk high school, og viser ved hjelp av en mesterlig sammenstilling av hverdagslige situasjoner i gym- og engelsktimene, hvordan skolen handler mer om disiplin enn om læring, og hvordan amerikanske verdier overleveres til elevene. Her er det, som Newsweeks anmelder påpeker, «ingen tøying av hjerner (…) Skolen tar varme, pustende tenåringer og prøver å forvandle dem til 40 år gamle mentale evnukker. Ikke rart at ungdommene dropper ut, stirrer ut vinduet, surner og prøver å rømme (…) denne filmen er for sann.»

Boxing gym USA 2010 REGI: FREDERICK WISEMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 31MIN. A: 12 åR

søn 28. Jan Kl. 20:00, fre 2. feB Kl. 19:00

la danse: tHe paris opera Ballet LA DANSE: LE BALLET DE L’OPERA DE PARIS FRANKRIKE/USA 2009 REGI: FREDERICK WISEMAN FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 2T 39MIN. A: ALLE

lør 24. feB Kl. 18:00, søn 25. feB Kl. 18:00

Paris Opera Ballet er blant verdens mest fremragende ballettkompanier. I La danse følger Wiseman oppsetningen av syv forestillinger, deriblant Genus av Wayne McGregor og Orphée et Eurydice av Pina Pausch. Med La danse gir Wiseman oss et eksklusivt innblikk i hvordan ballettkompaniet fungerer, fra det administrative til det kreative arbeidet til koreografer, dansere, musikere, kostymedesignere og lysmestere. 36 CINEMATEKET 1 | 2018

Lord’s Gym er en institusjon i boksemiljøet i Austin, Texas. Hit kommer folk fra alle sjikt av samfunnet for å trene: menn, kvinner, barn, leger, advokater, dommere, forretningsfolk, innvandrere, profesjonelle bokser, folk som gjerne vil bli profesjonelle boksere og alle mulige mer eller mindre glade amatører. Syns du en film fra et treningsstudio høres kjedelig ut? Det er det overhodet ikke. Flere kritikere kåret Boxing Gym til en av de beste filmene i 2010.


FREDERICK WISEMAN

at BerKeley USA 2013 REGI: FREDERICK WISEMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 4T 4MIN. A: ALLE

søn 4. feB Kl. 16:00, ons 7. feB Kl. 18:00

Dette er ikke en film om Berkeleys historie, men et studie av en institusjon. Filmen beveger seg mellom styremøter og forskjellige klasserom/forelesninger, er innom vaktmesteren og ute på gata. Dokumentaren er tatt opp i løpet av tre måneder, men gir deg en følelse av å kunne vandre rundt på universitetet en hel dag og gå hvor du vil, og tilfeldig havne akkurat i de mest interessante diskusjonene, forelesningene og situasjonene. Filmen greier, ved siden av å lage et spennende portrett av Berkeley, også å gi et svært interessant samtidsbilde av USA.

national gallery USA 2014 REGI: FREDERICK WISEMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 3T. A: ALLE

søn 18. feB Kl. 16:00, tir 27. feB Kl. 19:00

Når Wiseman tar oss med til Londons National Gallery, er det nesten bedre enn å besøke museet selv. I løpet av tre fascinerende korte timer tar han oss med på en tur gjennom museet, som vanlig uten intervjuer, fortellerstemmer og andre forklarende elementer – her er bare kunsten og menneskene som opplever den og reflekterer rundt den. Wiseman gjør museumsturen så lærerik og innsiktsfull, men også fornøyelig og underholdende, at de tre timene raser av gårde.

ex liBris: new yorK puBlic liBrary USA 2017 REGI: FREDERICK WISEMAN ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 3T 17MIN. A: ALLE

tor 25. Jan Kl. 18:30, tir 30. Jan Kl. 19:00

En tre timer lang film om et bibliotek? Frederick Wiseman, som fylte 88 år 1. januar i år, sin film om New York Public Library ble av flere kåret til en av fjorårets beste filmer. Den nest beste, i følge New York Times, kun slått av Christopher Nolans Dunkirk: «wonderful, expansive and wholly absorbing» var karakteristikken de ga den. Ex Libris: New York Public Library hadde premiere på filmfestivalen i Venezia i september, der den vant to priser og fikk svært positiv mottakelse fra både kritikere og publikum. «En film om betydningen av kulturhistorie og sannhet (to ting som er under angrep disse dager),» skrev Time Out. «Frederick Wisemans episke Ex Libris kan få deg til å gråte av glede; det er det godes kamp som kjempes her. Det er ikke ofte en film er et offentlig gode, og enda sjeldnere et viktig sådan. Her er unntaket.» Wiseman har en ganske spesifikk og spesiell metode som dokumentarfilmskaper; han benytter seg aldri av tradisjonelle journalistiske virkemidler som intervjuer, fortellerstemmer, musikk, arkivklipp eller andre illustrasjoner. I stedet er han til stede i konkrete situasjoner i de miljøene han portretterer, og lar scenene spille seg ut, uten hans synlige medvirkning. Han liker ikke uttrykk som «flue på veggen» eller «observerende dokumentarfilm», selv om de ofte blir brukt i beskrivelser av filmene hans; i stedet mener han at han skaper noe aktivt gjennom utvalget av scener, som sammen skaper et rikt og sammensatt bilde av den aktuelle institusjonen. Ex Libris handler om New York Public Library med utgangspunkt i hovedfilialen på 5th Avenue og på elleve av de 92 filialene rundt omkring i byen. Filmen handler om biblioteket som kulturinstitusjon og møtested, og om bibliotekets nye roller i den digitale tidsalderen. Vi får være med på styremøter og på arrangementer (med blant andre Patti Smith og Elvis Costello), og vi får på denne måten et innblikk i hvordan institusjonen fungerer, og hvilken rolle den har i lokalsamfunnet. Et av de mest overraskende aspektene ved filmene til Wiseman, er hvor engasjerende de er; «Ex Libris is overwhelmingly stimulating, suggesting a college course and a guided tour that have been wedded together as a work of prismatic humanist art.» (Slant Magazine)

CINEMATEKET 1 | 2018 37


PAUL TUNGE Nytt norsk filmtalent. Innimellom arbeid som innspillingsleder og regiassistent på andres filmer, har Paul Tunge, med minimale budsjett og uten tilskudd fra det offentlige støttesystemet, laget tre spillefilmer som vitner om en tydelig personlig stemme og stor kunstnerisk teft. Med kun et bittelite crew, hvor han selv dekker mange av rollene, og en håndfull skuespillere, har han kunnet rendyrke sin egen visjon. Selv om filmene hans har vært festivalsnakkiser og favoritter blant de mest kunst- og filminteresserte, har de vært vanskelige å se for vanlige kinogjengere. Nå får du sjansen til å se alle filmene til en av våre mest interessante unge filmskapere.


PAUL TUNGE

ad astra NORGE 2016 REGI: PAUL TUNGE OG EGIL HåSKjOLD LARSEN UTEN TALE, DCP, 26MIN. A: 6 åR

ons 17. Jan Kl. 18:30, ons 24. Jan Kl. 18:30

Kano NORGE 2011 REGI: PAUL TUNGE MED: GjøRAN DøRHEIM, LENA FALCH NORSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 27MIN. A: 15 åR

tir 16. Jan Kl. 21:00, tir 23. Jan Kl. 18:00

Yvonn er kunststudent. Daniel bruker dagene på å vandre rundt uten noe åpenbart mål. Parets kommunikasjonsproblemer blir stadig mer påtagelig, og etter hvert viser det seg at Daniel hele tiden har arbeidet med et eget kunstprosjekt. Kano er en stemningsrapport, som med duvende kameraføring og suggererende lydbruk skildrer den spesielle atmosfæren som oppstår når man befinner seg mellom to kapitler i livet.

Ad Astra er en film om skjønnheten i betong. På 60-tallet ble det bygget en rekke kirkebygg rundt om i Norge i den noe kontroversielle stilen brutalisme, en videreføring av funksjonalismen. Filmskaperne fanger med rolige, nærmest andektige, kamerabevegelser kirkerommene, materialene og omgivelsene til disse monumentale byggene, som ofte ses på som kalde og fremmede i det norske landskapet. Kan filmen kanskje lære oss å se disse kirkene med et nytt blikk?

fountain of youtH NORGE/SPANIA 2017, REGI: PAUL TUNGE MED: jøRGEN HAUSBERG NILSEN, MARIA GRAZIA DI MEO, DAGNY BACKER jOHNSEN, MATTIS HERMAN NYqUIST NORSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 24MIN. A: 15 åR

tor 11. Jan Kl. 20:00, søn 14. Jan Kl. 18:00

demning NORGE 2015 REGI: PAUL TUNGE MED: jøRGEN HAUSBERG NILSEN, jOACHIM KVAMME NORSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 13MIN. 15 åR

ons 17. Jan Kl. 18:30, ons 24. Jan Kl. 18:30

Demning forteller historien om to unge menn, Jørgen og Joachim, som har hatt en one night stand. Jørgen inviterer Joachim med ut på tur over vidda, en invitasjon som overrasker og gjør Joachim usikker på hva Jørgen er ute etter og egentlig vil med ham. Underveis kommer det gradvis til overflaten at noen har en skjult agenda – og det som startet lystig med gjensidig tiltrekning og nysgjerrighet går over til å bli noe mye mer alvorlig.

Olav er en mislykket teknologientreprenør i midten av tjueårene som nektes kontakt med sitt nyfødte barn. Uten verken familie eller venner å støtte seg til, leter han etter trygghet, kjærlighet og mening med livet på de underligste steder, og letingen leder ham til en eksentrisk gestaltterapeut som han finner i en av nettets mørkeste avkroker. Terapeuten ber Olav spille inn sine innerste tanker på mobiltelefonen og sende dem til ham, slik at han kan iscenesette intervensjoner og konfrontasjoner. CINEMATEKET 1 | 2018 39


KLIMAFESTIVALEN

ferngully – regnsKogens HemmeligHet USA 1992 REGI: BILL KROYER NORSK TALE, 1T 16MIN. A: 9 åR

søn 21. Jan Kl. 14.00, lør 27. Jan Kl. 13.00

FernGully – Regnskogens hemmelighet er en av filmene som inspirerte storfilmen Avatar. I regnskogen lever Crysta og småalvene et harmonisk liv. En dag oppdager hun en stor maskin som raserer trærne. Hun har hørt om den onde ånden som en gang prøvde å ødelegge skogen. Crysta tryller sjåføren, Zak, ned til sin egen størrelse. Kan hun slik overtale ham til å bli med å redde regnskogen?

KlIMAFEsTIvAlEN § 112 Klimafestivalen 2018 går av stabelen i perioden 17. – 28. januar. I den forbindelse blir det visning av en rekke aktuelle dokumentarfilmer, med debatter og introduksjoner.

Jordens salt THE SALT OF THE EARTH, FRANKRIKE/ITALIA/BRASIL 2014 REGI: WIM WENDERS OG jULIANO RIBEIRO SALGADO PORTUGISISK, FRANSK OG ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST DCP, 1T 55MIN. A: 12 åR

Kunnskap om klima og miljøendringene er avgjørende for å forstå løsningene. Oppmerksomhet og engasjement er viktig for å motivere til økt kunnskap. Og nettopp kunnskap utgjør skillet mellom dem som tar alvoret inn over seg og dem som vender ryggen til fordi utfordringene virker for store til at de kan håndtere det. Under klimadokumentaruken på Cinemateket ønsker vi å belyse noen sentrale temaer og samfunnsområder knyttet til vår tids store utfordring: De menneskeskapte klimaendringene og løsninger for en framtid vi kan glede oss til. Visningene er et samarbeid mellom Cinemateket, Oslo dokumentarkino og Norsk klimanettverk.

40 CINEMATEKET 1 | 2018

fre 19. Jan Kl. 18:30, søn 28. Jan Kl. 21:00

Dette er Wim Wenders og Juliano Ribeiro Salgados sterke dokumentar om Salgados far, den brasilianske fotograf-legenden Sebastião Salgado. I over 40 år reiste han rundt i verden og tok bilder av naturens skjønnhet, men også grusomme konflikter og menneskelig lidelse. Hans erfaringer gjorde at han i en lang periode valgte å legge fotoapparatet på hylla. Redningen kom da han flyttet hjem til barndomsgården og plantet ny regnskog på den enorme eiendommen som for lengst var utarmet på grunn av hogst.


KLIMAFESTIVALEN

Human FRANKRIKE 2015 REGI: YANN ARTHUS-BERTRAND ENGELSK OG FRANSK TALE, ENGELSK TEKST DCP, 3T 8MIN. A: ALLE

søn 21. Jan Kl. 18:00, lør 27. Jan Kl. 17:00

tHanK you for tHe rain NORGE 2017 REGI: jULIA DAHR ENGELSK, KIKAMBA, KISWAHILI OG NORSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 30MIN. A: 9 åR

tor 18. Jan Kl. 18:00 – møt regissør Julia daHr og fotograf og produsent Julie lunde lillesæter

For fem år siden startet småbonden Kisilu Musya fra Kenya å filme livet sitt for å vise hvordan klimaendringene påvirker familien og lokalsamfunnets liv gjennom økt tørke og brutal flom. Når Kisilus hus blir ødelagt i en storm starter den selvlærte og karismatiske filmskaperen en lokal bevegelse av bønder og kaller til kamp mot ekstremværet; en kamp som bringer ham til både Oslo og FNs klimaforhandlinger i Paris. Men jo lenger ut i den storpolitiske verden Kisilu kommer, desto mer motstand og utfordringer møter han.

riverBlue USA 2017

tHe tHird industrial revolution

Human er kort og godt et tre timers mesterverk, der den verdenskjente fotografen Yann Arthus-Bertrand tar oss med en emosjonell og visuell reise. Filmen undersøker hva det vil si å være menneske, og veksler mellom personlige historier og storslåtte naturbilder i en vakker symfoni. Uten at et eneste spørsmål blir stilt, får vi innblikk i den menneskelige natur. Folk fra hele verden forteller sine historier om alt fra kjærlighet og hat, til krig, fattigdom, undertrykkelse, drømmer, tilgivelse og meningen med livet.

dronning uten land NORGE 2017

REGI: DAVID MCILVRIDE & ROGER WILLIAMS

USA 2017

REGI: ASGEIR HELGESTAD

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 35MIN. A: ALLE

REGI: EDDY MORETTI

NORSK TALE, DCP, 53MIN. A: ALLE

ons 24. Jan Kl. 18:00 – deBatt etter filmen

MED: jEREMY RIFKIN

lør 20. Jan Kl. 18:00

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 44MIN. A: ALLE

«Fremtidens kriger kommer ikke til å handle om olje. De kommer til å handle om vann.» 70% av elvene i Kina er tungt forurenset. En viktig årsak er utslippene fra tekstilfabrikkene som produserer klær for kjente klesmerker i vesten. RiverBlue følger den amerikanske elveforskeren Mark Angelo på en reise rundt i Asia, hvor han inspiserer de giftige elvene, som til tross for ekstrem forurensing blir brukt til bading og drikkevann av millioner av mennesker og dyr.

lør 27. Jan Kl. 18:00 – deBatt etter filmen

Dette foredraget med den amerikanske økonomen og samfunnsviteren Jeremy Rifkin er en av årets mest fengslende filmopplevelser. Med bred historisk horisont og velbegrunnet optimisme skisserer han en rekke tankevekkende løsninger på vår tids definerende samfunnsproblemer. Hans tese er at når nye former for kommunikasjon, energi og mobilitet oppstår samtidig, innebærer det et paradigmeskifte på en global skala.

Regissøren Asgeir Helgestad har siden barndommen hatt en pasjon for Arktis, og som voksen mann og naturfotograf møter han dronningen i sitt liv, Frost, en isbjørnbinne med to barn. Han følger henne for å se hvordan denne familien takler de store klimatiske endringene som skjer i hennes arktiske rike. Få steder er sterkere påvirket av klimaendringene enn Svalbard. Innsikten Asgeir får er avgjørende for å forstå hvordan klima for lengst truer ikke bare Arktis, men livet på planeten. CINEMATEKET 1 | 2018 41


FILMSALONGEN

PRODUSENTEN OG PRESIDENTEN årets første gjest i Per Haddals filmsalong er john M. jacobsen, produsenten bak blant annet Veiviseren og Max Manus. Så byr vi på en film fra 1962 som kan regnes som «frempek» på turbulente Trump-tider.

J

acobsen er vårt eneste produsentnavn med internasjonal klang. Hva gjør en produsent? Hva er hemmeligheten bak hans suksess?

«Svettern» Som tenåring programmerte han den legendariske Grefsen kino, også kalt «Svettern», en privatkino som satte opp filmer med bred publikumsappell, som ikke det mer kulturelt bevisste Oslo kinematografer ville ha. Hvordan det siden gikk, forteller han selv i samtalen foran visningen av sin utvalgte film. Etter «Svettern» arbeidet Jacobsen i forretningslivet, kom inn i en krets med filmdistributører og gikk læretid hos produsentmannen bak Edith Carlmars filmsuksesser, Otto Carlmar. 42 CINEMATEKET 1 | 2018

Publikumskontakt Karrieren som produsent begynte med rølpekomedien Prima Veras saga om Olav den hellige. Den utløste det verste blodbadet i Norge siden slaget på Stiklestad, fra kritikerhæren. Men publikum flirte. Jacobsen beholder kontakten med sitt publikum fordi han lager filmer han selv kunne tenke seg å se. Han er virkelig opptatt av at fortellingen skal treffe flest mulig. Fingerspissfølelse pluss kontrollert galskap har han også. Veiviseren var den første spillefilmen på samisk språk, regissert av den totalt ukjente Nils Gaup. Og dertil ble den «skutt» i 70 millimeter! Galskapen ga en pen internasjonal suksess samt Oscar-nominasjon. Og så fortsatte det med utfoldelse av teft og talent, samt meget

velutviklede analytiske evner og grundige kunnskaper. Han har en enorm appetitt på forretningssiden og på markedsføring, og han bommer sjelden. Jacobsen er en mann med kontroll. Det har avstedkommet æresAmanda, Aamot-statuett og han er kommandør av Den Kongelige Norske St. Olavs Orden. I 1993 vant Jacobsen Amanda for den svarte komedien Hodet over vannet, i regi av Nils Gaup. Valget forbløffet enkelte kritikere, men atter en gang viste Jacobsen altså evnen til nettopp å holde hodet over vannet. Denne komedien om at det enkelte ganger ikke er noen spøk med hytteferie på Sørlandet ble noen år senere gjeninnspilt i USA. Hvordan er det forresten å arbeide med «remakes»?


FILMSALONGEN Og hva med Max Manus? Samt tvserien «Kampen om tungtvannet»? Det blir mye å snakke om. Og Jacobsen svarer godt for seg, reflektert og med humør. Besatt Amerikanerne er som besatt av sine presidenter, verdens mektigste menn. De er «monark» for en valgperiode eller to, dertil regjeringssjef og øverstkommanderende. Herskerdramaer har en lang historie. Filmfolks fantasier dreier seg – som hos teatrets Shakespeare – om vrengte maktkamper, politisk renkespill og korrupsjon, kuppforsøk og hyklersk fremferd. Samt ikke minst karakterbrist. Da Frank Sinatra sa ok til regissøren John Frankenheimer, ble det i 1962 film av Richard Condons roman med tittel «The Manchurian Candidate/Kandidaten fra Mansjuria.» Ruterdame dreper het den på norske kinoer. Frankenheimer regisserte 30 spillefilmer med sans for det aktuelle, og var en pioner for den moderne politiske thriller, heter det seg. Han stod også bak en annen presidentthriller, Syv dager i mai, fra 1964. Skarpsindig den også.

Hodet over vannet NORGE 1993, REGI: NILS GAUP MED: LENE ELISE BERGUM, SVEIN ROGER KARLSEN, MORTEN ABEL, REIDAR SøRENSEN NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 27MIN. A: 15 åR

tir 16. Jan Kl. 18:30

Panikken brer seg: Hvor skal vi gjøre av liket? Under hytteferien på Sørlandet må Lene skaffe den nakne og døde eksmannen av veien før den sjalu nåværende ektemannen kommer tilbake. Litt Hitchcocks Men..hvem drepte Harry?, men også ellers er dette et velkjent dilemma fra svarte komedier. Nils Gaup regissører med sans for hodestups-situasjoner, umulige dilemmaer og hastigere og hastigere puls. Pluss humor med en slutt som virkelig forbløffer. Årets beste film i 1993, ifølge Amanda-komiteen. Per Haddal

Hjernevask Ruterdame dreper er historien om en veteran fra Koreakrigen som blir hjernevasket av de kinesiske kommunistene til å snikmyrde en amerikansk presidentkandidat. Da ville en fremmed makt via en forræder få innsatt sin nikkedukke i presidentembetet. Lyder dette tilnærmet kjent? Og aktuelt? Det er lett å spå et regnvær av memoarer, dramaer og filmer etter Trump-perioden og dens turbulenser. En tragisk fotnote I 1968 kjørte Frankenheimer sin gode venn Robert F. Kennedy til hotellet hvor presidentkandidaten skulle holde en tale. Her aksepterte RFK demokratenes nominasjon og satte så i gang den sluttelige valgkampen. Kortvarig – for vi vet hvordan det hotellbesøket endte. Og i 1963 var president John F. Kennedy blitt drept. Var morderen Lee Harvey Oswald delvis inspirert av Frankenheimers film? ★ Per Haddal

tHe mancHurian candidate RUTERDAME DREPER, USA 1962, REGI: jOHN FRANKENHEIMER MED: FRANK SINATRA, LAURENCE HARVEY, jANET LEIGH, ANGELA LANSBURY, HENRY SILVA ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 6MIN. A: 15 åR

tir 6. feB Kl. 18:30

Hva om en fiendtlig makt i all hemmelighet får installert en nikkedukke i den amerikanske presidentstolen? John Frankenheimers lett overdrevne tankeeksperiment i thrillerform holder tempoet oppe. Den er ladet med konspirasjoner. Vi får ikke tid til å tenke. Velformede og friskt oppfinnsomme scener avløser hverandre i høyt tempo. Grunntonen er satirisk. Det er amerikansk valgkamp, må vite. Hvor profetisk er dette sentrale verket, med Frank Sinatra på rollelisten? Bare Trump vet! Per Haddal CINEMATEKET 1 | 2018 43


THE drEAM THAT KICKs The Dream That Kicks er Cinematekets visningskonsept for kunstfilm, avantgardefilm og videokunst, kuratert av Greg Pope – kunstner, foreleser på KHiO og Cinemateket-maskinist. x, y and z: tHree dimensions of dialogue CHIMERA OF M, REGI: SEBASTIAN BUERKNER, 2013, 25MIN PROTOTYPE, REGI: BLAKE WILLIAM, 2017, 1T 5MIN A: 15 åR

søn 11. feB Kl. 18:30

We are proud to present two extraordinary films which are pushing the moving image into unexplored territory. London based filmmaker Sebastian Buerkner will be present to introduce his film, and that of his fellow 3D explorer, Canadian Blake William. Sebastian Buerkner’s Chimera of M (2013) uses stereoscopic digital animation to create a hallucinatory, fragmentary drama. As viewers we find ourselves behind the eyes of an unseen and distinctly unreliable protagonist, 44 CINEMATEKET 1 | 2018

who is attempting to re-engage with two abandoned relationships. The film uses 3D to plunge us headlong into a world of shimmering translucent layers, in which we are never sure about the boundaries of either objects or relationships. Blake William’s highly acclaimed Prototype (2017) draws on a range of footage – images from the 1900 Galveston Hurricane, footage of a rodeo – and gradually propels them towards an extraordinary, stereoscopic pitch of abstraction. «[Prototype] seems to exist in multiple temporal spheres at once. Midway through, a stunning interlude in which the disembodied vocals of Marilyn Monroe float atop the sound and fury of a slowly undulating, digitally

modulated seascape uncannily echoes a similar sequence in the epochal eighth episode of Twin Peaks: The Return. By returning to the past through the technology of the present, Prototype unassumingly crosses the line from forward-thinking to downright clairvoyant» – Jordan Cronk, Film Comment. This edition of The Dream That Kicks is part of Sad Disco Fantasia, a series of screenings and events taking place in Oslo 8-11 February, in collaboration with Kunsthall Oslo and supported by Kulturrådet. See kunsthalloslo.no for more details.


ROCK NOIR

sUBvErsIv doUBlE BIll Rock Noir er Cinematekets egen rock ‘n’ roll-kino, der Truls Mollerin i hver programperiode byr på nøye utvalgte titler. Denne gangen har han hentet frem to amerikanske 60-tallsfilmer til en double bill.

Kitten witH a wHip

scorpio rising

I VILLKATTENS KLøR

USA 1964

USA 1964

REGI: KENNETH ANGER

REGI: DOUGLAS HEYES

MED: BRUCE BYRON

MED: ANN-MARGRET, jOHN FORSYTHE, PETER BROWN

BLU-RAY, 28MIN. A: 15 åR

ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 23MIN. A: 15 åR

fre 26. Jan Kl. 20:30

fre 26. Jan Kl. 20:30

Rotløs og sadistisk ungdom er stikkordene for denne exploitationfilmen fra 1964. Kitten With a Whip skulle være Ann-Margrets måte å distansere seg fra musikaler som Viva Las Vegas og Bye Bye Birdie og ble fort en undergrunnsklassiker. Politikeren David Stratton ( John Forsythe) er alene hjemme mens kona besøker slektninger i San Fransisco. En kveld da han kommer hjem, finner han en ung kvinne i huset. Jody som hun heter (Ann-Margret) forteller en skremmende historie og at hun har søkt ly i Davids hus. Lite vet han at hun egentlig har rømt fra et barnehjem, hvor hun har knivstukket en ansatt og startet en brann. Jody er heller ikke alene i huset. To menn åpenbarer seg og gjør muligheten for en politisk skandale for David enda større. For om David kontakter politiet, vil Jody anklage ham for voldtekt. En sjelden sjanse til å se denne klassikeren.

Ungdom, okkultisme, Hell’s Angels, nazisme, seksualitet, død og musikk – hva mer kan man forlange av en eksperimentell kortfilm? Kenneth Angers mest omtalte og viste film er regnet som den moderne popvideoens far. Hans banebrytende musikkbruk, hvor samtidens popslagere blir kommentarer til handlingen, er bare en del av en større montasjeteknikk som ikke står noe tilbake for de gamle russiske mestere. Fargebruk, bildekomposisjon og rekvisitter smelter sammen til en populærkulturfetisjisme som står i grell kontrast til handlingen og gir filmen en spesiell dybde. «Like many people, I was astonished when I saw Kenneth Anger’s Scorpio Rising for the first time. Every cut, every camera movement, every color, and every texture seemed, somehow, inevitable, in the same way that images of the Virgin in Renaissance painting seem inevitable – in other words, pre-existing but dormant, and brought back to life through some kind of evocation.» – Martin Scorsese.

CINEMATEKET 1 | 2018 45


FILM OG PSYKOANALYSE / NORSK KORT

Thelmas kamp. om begjær, fornektelse og fortrengning

Norsk kort Norsk Kort er et samarbeid mellom Norsk filminstitutt og Kortfilmfestivalen, og kvelden ledes av Elisabeth Aalmo.

Med jevne mellomrom arrangerer Cinemateket sammen med Norsk Psykoanalytisk Forening visninger med et foredrag tilknyttet en filmvisning. Denne kvelden holder Cecilie Hillestad Hoff et foredrag etter visningen av Joachim Triers Thelma. I foredraget analyseres filmen i et psykoanalytisk perspektiv. Cecilie Hillestad Hoff er spesialist i klinisk psykologi og kandidat ved Norsk Psykoanalytisk Institutt.

fligHtmode NORGE 2017, 15MIN.

no man is an island NORGE 2017, 28MIN. A: 15 åR

ons 24. Jan Kl. 21:00

tHelma NORGE 2017 REGI: jOACHIM TRIER MED: EILI HARBOE, KAYA WILKINS, ELLEN DORRIT PETERSEN, HENRIK RAFAELSEN NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 56MIN. A: 15 åR

tir 27. feB Kl. 18:00

Thelma er karakterisert som en overnaturlig thriller om en ung kvinne med uforklarlige evner. Samtidig er filmen et psykologisk drama som beretter om dyptgående, irrasjonelle krefter i mennesket, og om hvordan avstengning og fortrengning av følelser kan føre mennesket ut i uforståelige handlinger. Filmen uttrykker hvordan indre dramaer og morderiske fantasier kan spille seg ut når intense følelser som hat og sjalusi dominerer. Karakterene vi presenteres for, og relasjonene dem imellom, kan på den måten sies å uttrykke allmennmenneskelige, psykologiske fenomener som på ulikt vis berører oss alle. Thelma vokser opp i et kristent og overbeskyttende hjem på Sørlandet. Overgangen til studentlivet i Oslo blir stor, og følelsene hun får for medstudenten Anja er forvirrende og opprivende. Med Thelma beveger Joachim Trier seg over i horror-sjangeren, samtidig som han fortsetter sin smakfulle og elegante utforskning av Oslo som location.

46 CINEMATEKET 1 | 2018

Vi viser Flightmode og No man is an Island, to kortfilmer om unge voksne på leting etter anerkjennelse, tilhørighet og fellesskap. I Flightmode (regi Liv Mari Mortensen) ender Lone på fest med en gjeng unge rånere. De har tilsynelatende ikke mye til felles, men kanskje har de akkurat det Lone savner? I No man is an Island (regi Ali Parandian) blir Erffan, Amir og Carlos hyggelige pilsing ved elva avbrutt av en mann som kaller seg Jesus. Med seg har han et budskap om toleranse, forsoning og brorskap. Men ord om forsoning og toleranse blir etter hvert til provokasjon og mistenksomhet. Arrangementet er gratis – husk å ta ut plassbillett.


THE SCIENCE OF FICTION / TEKNOETIKK

Skrekkelige virus I konseptet The Science of Fiction, et samarbeidsprosjekt med Universitetet i Oslo, tar vi gjennom foredrag og samtale opp den vitenskapelige og filosofiske verdien i en utvalgt film før den vises.

Teknoetikk I samarbeid med De nasjonale forskningsetiske komiteene og Teknologirådet viser vi filmer som retter søkelyset mot ulike problemstillinger knyttet til teknologi, forskning og etikk.

...og musiKKen spiller videre AND THE BAND PLAYED ON, USA 1993 REGI: ROGER SPOTTISWOODE MED: MATTHEW MODINE, ALAN ALDA, PATRICK BAUCHAU 35MM, 2T 21MIN. A: 12 åR

ons 31. Jan Kl. 18:00

28 days later STORBRITANNIA 2002 REGI: DANNY BOYLE MED: CILLIAN MURPHY, NAOMIE HARRIS, CHRISTOPHER ECCLESTON ENGELSK TALE, NORSK TEKST 35MM, 1T 52MIN. A: 18 åR

tor 25. Jan Kl. 18:00

28 Days Later av den anerkjente regissøren Danny Boyle ble godt mottatt av kritikere og publikum, og fikk æren for å ha gjenopplivet zombiefilmen som skrekksjanger. Sykkelbudet Jim våkner opp i et forlatt operasjonsværelse på et sykehus i London.. Han er tilsynelatende helt alene i byen og innser at det må ha skjedd en forferdelig katastrofe. Tor Gjøen er professor ved Seksjon for farmasøytisk biovitenskap og jobber med virus, mikrobiologi og vaksiner. Han skal snakke om virusets infeksjonsmekanismer og atferdspåvirkning, med spesielt fokus på rabies og hjernehinnebetennelse som kan utløse økt voldelighet hos pasienter. Kan slike virus endres på med moderne teknologi slik at de infiserer raskere? Kan de gjøres mer smittsomme? Kan vi rett og slett ende opp med et zombievirus?

På slutten av 1970-tallet begynner en epidemi å spre seg i homofile miljøer i USA. Sykdommen ser ut til å være nådeløs, med en dødelighet på 100%. Samtidig opplever Frankrike samme sykdomsforløp, men hos helt andre pasienter. Også heterofile og barn smittes. Flere forskerteam begynner å lete etter årsaken til sykdommen, men hvordan skal man advare når den vitenskapelige usikkerheten er stor, og faren for å stigmatisere en allerede utsatt gruppe høy? Snart blir AIDS-jakten også et forskerkappløp om ære og berømmelse, der hensynet til smittefare risikerer å bli satt i andre rekke. …Og musikken spiller videre tar opp en rekke spørsmål som er like relevante i dag: Hvor sikre må forskere være før de skal advare befolkningen? Og har vi fortsatt et system der forskerens ønske om ære og berømmelse kan gå på livet løs? Før vi snurrer film, snakker vi om noen av dilemmaene som tas opp i filmen. Følg med på nettsidene for informasjon om panelet.

CINEMATEKET 1 | 2018 47


ARKITEKTURFILM OSLO 09.02 – 11.02

LENGELSEN ETTER DET VAKRE Velkommen til Arkitekturfilm Oslo 2018, som går av stabelen 9. til 11. februar på Kunstneres Hus, Galleri ROM og Cinemateket. I 2016 så Arkitekturfilm Oslo dagens lys – endelig hadde vi fått en arkitekturfilmfestival i en av Europas raskest voksende 48 CINEMATEKET 1 | 2018

byer. I februar er det klart for en ny utgave. Årets program ønsker å fokusere på det estetiske aspektet i arkitekturen og består av en miks av fiksjons-filmer og dokumentarer. Her finner du noen smakebiter fra programmet.

For fullt program og informasjon om festivalen, se arkitekturfilm.no.


09.02 – 11.02 ARKITEKTURFILM OSLO

den Hemmelige Hagen THE SECRET GARDEN, USA 1993 REGI: AGNIESZKA HOLLAND MED: KATE MABERLY, HEYDON PROWSE, ANDREW KNOTT, MAGGIE SMITH ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 41MIN. A: 9 åR

tir 6. feB Kl. 21:00, søn 11. feB Kl. 14:00

den russisKe arKen Bortskjemte Mary Lennox mister foreldrene sine i India og blir sendt til sin rike onkel på Misseltwaite hovedgård i England. Det skal by på forandringer for tiåringen. På godset er det en avstengt hage, og inne er det mange lukkede værelser, men Mary lar seg ikke avspise med forbud og halvkvedede viser. Hva befinner seg bak eføymuren? Og hvorfor hører hun lyden av et barn som gråter? Filmen er basert på Frances Hodgson Burnetts britiske barnebokklassiker.

RUSSKI KOVCHEG, RUSSLAND/TYSKLAND 2002 REGI: ALEKSANDER SOKUROV MED: SERGEj DREIDEN, MARIA KUZNETSOVA, LEONID MOZGOVOY, DAVID GIORGOBIANI RUSSISK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 35MIN. A: 6 åR

søn 11. feB Kl. 20:00

Den russiske arken var sensasjonell da den kom i 2002. Skutt i én eneste lang tagning i det ærverdige Hermitage-museet dekker den et tidspenn på flere hundre år. Takket være steadicam og moderne HD-teknologi, kunne Sokurov realisere det han ønsket: «…å plassere meg selv i tiden som flyter». Vi følger diplomaten Marquis de Custine som, i dialog med en usynlig filmregissør, vandrer fra rom til rom, hendelse til hendelse og år til år.

det levende slottet

samsara

manifesto

HAURU NO UGOKU SHIRO

USA 2011

TYSKLAND/AUSTRALIA 2015

jAPAN 2004

REGI: RON FRICKE

REGI: jULIAN ROSEFELDT

REGI: HAYAO MIYAZAKI

DCP, 1T 42MIN. A: 12 åR

MED: CATE BLANCHETT, ERIKA BAUER, RUBY BUSTAMANTE

NORSK TALE, 35MM, 1T 59MIN. A: 6: åR

fre 9. feB Kl. 20:00

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 35MIN. A: 9 åR

lør 10. feB Kl. 15.00 - drop-in animasJonsverKsted før filmen

Hayao Miyazaki har alltid utmerket seg ved å lage komplekse filmer, verk der tradisjonelle motsetningspar brytes ned. Hos ham blandes det gode og det onde, mannlig og kvinnelig, natur og maskiner, det vakre og det heslige sammen i narrativer som overskrider tid og rom. Sofie blir forhekset til en gammel dame og drar fortvilet ut på landet. I det omvandrende slottet til trollmannen Hauru møter hun ilddemonen Calcifer. Han også er forhekset. Sammen prøver de å bryte trolldommen.

fre 9. feB Kl. 18:00

Fire år, 25 land, fem kontinenter: Samsara er oppfølgeren til 70mm-klassikeren Baraka, og igjen blir vi tatt med på en hypnotisk rundreise på kloden vår. 'Samsara' betyr å flyte eller strømme, men oversettes med gjenfødelse. Med dette uttrykket som utgangspunkt tar Fricke oss med til verdens mange hjørner og avkroker. Det vakre, det grusomme, det underfundige, det urettferdige – alt er representert her, i en meditativ collage av bilder og musikk som aldri er mindre enn fantastisk og medrivende.

Den tyske billedkunsteren og filmskaperen Julian Rosefeldts Manifesto består av filmatiserte avlesninger av ulike kunstneriske og politiske manifester. Fra Marx og Engels «Kommunistiske Manifest» i 1848, gjennom manifester fra det 20. århundre til Dada, Fluxus og til og med Lars von Triers Dogme 95. Cate Blanchett gestalter på imponerende vis alle hovedrollene i verket som opprinnelig ble ble produsert som en 13 kanals filminstallasjon. CINEMATEKET 1 | 2018 49


CINEMATEKENE

SAMME FILM PÅ ALLE CINEMATEKENE Cinematekene i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Lillehammer, Tromsø, Stavanger og Oslo programmerer hver for seg og har ulik profil. Allikevel har de sju cinematekene noen faste felles programposter. Hver uke samarbeider vi om felles digitale visninger, av restaurerte og digitaliserte klassikere eller nye perler som fortjener å bli sett på stort lerret. I tillegg til filmene presentert på denne siden vises også Nærkontakt av tredje grad (s. 9), Ex Libris (s. 37), Speil (s. 8) og Jomfrukilden (s. 16) som del av Cinematekenes samarbeid i denne programperioden.

picKup on soutH street USA 1953 REGI: SAMUEL FULLER MED: RICHARD WIDMARK, jEAN PETERS, THELMA RITTER ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 20MIN. A: 15 åR

tor 8. feB Kl. 18:30, tir 13. feB Kl. 20:00, fre 16. feB Kl. 18:00

På en stappfull metro i New York forsøker Skip McCoy å stjele lommeboken til Candy. Det ingen av dem vet er at den inneholder en mikrofilm med statshemmeligheter. Plutselig er de forfulgt av både FBI-agenter og kommunister. FBI-sjef J. Edgar Hoover hatet visstnok denne film noir-klassikeren fra den kalde krigen. Det kan vel nesten ses som en anbefaling!

la dolce vita

profondo rosso

ITALIA/FRANKRIKE 1960

ITALIA 1976

REGI: FEDERICO FELLINI

REGI: DARIO ARGENTO

MED: MARCELLO MASTROIANNI, ANITA EKBERG, ANOUK AIMéE, ALAIN CUNY, YVONNE FURNEAUx, MAGALI NOEL

MED: DAVID HEMMINGS, DARIA NICOLDI, GABRIELE LAVIA

ITALIENSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T 52MIN. A: 15 åR

ITALIENSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T. A: 18 åR

tor 15. feB Kl. 20:00, fre 16. feB Kl. 19:00, ons 21. feB Kl. 20:00

tor 18. Jan Kl. 20:30, tor 25. Jan Kl. 21:00, tir 30. Jan Kl. 21:00

Med La Dolce Vita brøt Fellini med serien av filmer om skikkelser i samfunnets utkant. I stedet skapte han en film med Romas vakre rike og skandalepressen i hovedrollene, en satire over det moderne samfunn og det søte liv. «Jeg ville ta temperaturen på et sykt samfunn», uttalte Fellini selv om filmen. Vi trer inn i 50-tallets dekadente kafé- og sosietetsliv, med filmstjerner, intellektuelle, skandalepresse, millionærer, horer og aristokrater. Filmens hovedperson, journalisten Marcello (Mastroianni) har ambisjoner om å være en seriøs skribent, men livnærer seg ved å dekke sensasjonsstoff for tabloidpressen. La Dolce Vita er mer å regne som en freske enn en historie i tradisjonell forstand. Den er Fellinis overveldende portrett av, og angrep på, vårt materialistiske samfunns narsissisme, selviscenesettelse, meningsløshet – og uendelige tomhet.

50 CINEMATEKET 1 | 2018

Profondo rosso representerte et skille i Argentos filmproduksjon. Der hans tidligere filmer var avarter av et tradisjonelt detektiv-plot, får handlingen og fortellerstrukturen her en mer kompleks form. Billed- og lydbruken bidrar ikke til å forklare, men heller til å forvirre og å reise stadig nye spørsmål, og musikken er en schizofren blanding av synthrock, klassisk pianojazz og barnesang. Allikevel ble filmen en stor suksess.


www.anotherworldent.com


SECOND RUN

Filmene du gikk glipp av

Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å få med oss på kino blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Med Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.

driB NORGE 2017 REGI: KRISTOFFER BORGLI MED: AMIR ASGHARNEjAD, BRETT GELMAN, ADAM PEARSON, ANNIE HAMILTON NORSK OG ENGELSK TALE, DCP, 1T 33MIN. A: 12 åR

tir 9. Jan Kl. 20:15, ons 10. Jan Kl. 20:45,

om Kropp og sJel

tor 11. Jan Kl. 18:00

TESTRöL éS LéLEKRöL UNGARN 2017 REGI: ILDIKó ENYEDI MED: ALExANDRA BORBéLY, GéZA MORCSáNYI UNGARSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 56MIN: A: 15 åR

ons 3. Jan Kl. 20:30, fre 5. Jan Kl. 21:00, søn 7. Jan Kl. 20:30

Ildikó Enyedis Gullbjørnvinner Om kropp og sjel er et stillferdig lite vidunder av en film. Handlingen utspiller seg på et slakteri, hvor et besynderlig forhold utspiller seg mellom økonomisjefen Endre og den nyankomne kontrolløren Maria. De møtes på jobben – og etter hvert innser de at de også møtes i hverandres drømmer, som hjorter ved et lite vann i et vinterkledd landskap. I begynnelsen skjønner hverken karakterene eller vi som tilskuere at det er det som skjer, men etter hvert begynner disse møtene i skogen å spille en rolle i måten forholdet deres utvikler seg på. «Vi ses i natt!» Disse drømmesekvensene, og hvordan drømmene ikke bare er en parallell til handlingen i filmen, men en aktiv del av den – dette kunne sende tankene i retning av David Lynch. Men Ildiko Enyedis tindrende klare og rene vinterbilder står i skarp kontrast til de marerittaktige drømmene i Lynch’ filmer. Du kan se Om kropp og sjel som en klassisk romantisk komedie, men det er en romantisk komedie med allegoriske og nesten spirituelle kvaliteter. Filmen er en nytelse å se, nydelig fotografert og med et ekstremt finstemt og levende samspill mellom de to hovedpersonene.

52 CINEMATEKET 1 | 2018

Hvor slutter virkeligheten og når begynner manipulasjonen? DRIB dekonstruerer hva som skjedde i 2014, da kunstner og komiker Amir Asgharnejad angivelig lurte seg med i en spekulativ reklamekampanje for en kjent amerikansk energidrikk. Begivenhetene inntraff i kjølvannet av at Amir hadde laget falske virale videoer på nettet, der han ble brutalt banket opp av tilfeldige personer på gata i Oslo. Et mektig reklamebyrå inviterte ham til Los Angeles for å bli deres ansikt for sin nye kampanje, men ingenting ble som forventet. På satirisk og kaotisk vis utforsker DRIB hvordan fiktive hendelser kan få reelle konsekvenser. Samtidig er den også en sammensatt beretning om hvordan media og reklamebransjen manipulerer og forvirrer oss. I løpet av filmens 93 minutter må en stadig forholde seg til temaer som sannferdighet, falske nyheter, mediemanipulasjon og moderne markedsføring. Hovedrollen i DRIB gestaltes av Amir selv, merkevarenavnet og de øvrige involverte er av juridiske hensyn anonymisert.


AISTHESIS

Hva kommer til å skje?

A

isthesis er et konsept med fokus på møtet mellom film og filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet Filosofisk supplement. Onsdag 28. februar kl. 19.00 vil Karin Kukkonen, førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo, holde et foredrag i tilknytning til filmen. Dette skriver hun i sitt abstract:

I will discuss Ozon’s film in light of recent approaches in philosophy of mind that suggest that all our thinking is based on probabilities and predictions (so-called predictive processing). This and other films might then be understood as carrying «probability designs», created to reveal these dynamically developing predictions to us, from first seeing the trailer all the way to the film’s surprise ending.»

«What is likely to happen when a snow storm traps eight women in a house together? Arguably, some predictions immediately emerge in our minds and the scenario gets more and more detailed as we think about it. Once we know that Catherine Deneuve is one of these eight women and that Isabelle Huppert plays her sister, we assume we have a rather good sense of what kind of narrative is about to unfold. Or do we? François Ozon’s film plays with viewers’ sense of probability as its plot events unfold, as the actresses perform their star image and as the dialogue mentions the conventions of the crime movie and the melodrama.

Karin Kukkonen er førsteamanuensis i allmenn litteraturvitenskap ved Universitetet i Oslo. Hun leverte sin doktorgrad i 2010 ved University of Mainz og University of Tampere om fortellerstrategier i tegneserier og var i perioden 2010-2013 Balzan Postdoctoral Research Fellow ved St John’s College, University of Oxford. Kukkonen er interessert i kognitive tilnærminger til litteratur og arbeider for øyeblikket med prosjektet Probability Designs: Litteratur og Predictive Processing ved UiO. For tiden er hun aktuell med boken «A Prehistory of Cognitive Poetics. Neoclassicalism and the Novel» utgitt på Oxford University Press. ★

8 Kvinner 8 FEMMES FRANKRIKE 2002 REGI: FRANçOIS OZON MED: CATHERINE DENEUVE, ISABELLE HUPPERT, EMMANUELLE BéART, FANNY ARDANT, VIRGINIE LEDOYEN, DANIELLE DARRIEUx, LUDIVINE SAGNIER, FIRMINE RICHARD FRANSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 48MIN. A: 9 åR

ons 28. feB Kl. 19:00

8 kvinner i ett og samme hus. 8 kvinner med ulike behov. 8 kvinner med ulike lengsler. Og én mann. Det er bare nødt til å bli bråk! Ikke minst når mannen viser seg å være død og morderen kun kan være en av dem... Dette er François Ozons pussige hybrid: Et Agatha Christie'sk mordmysterium, presentert som en musikal med nostalgiske linker til Hollywoodske studioproduksjoner og haugevis av 50-talls estetikk (sjekk kostymene!). Og under den campe og underholdende overflaten sier Ozon noe om kvinnelighet, maktkamp og hemmeligheter. I rollene som de åtte kvinnene har Ozon fått med seg flere generasjoner med dyktige franske skuespillerinner. CINEMATEKET 1 | 2018 53


PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

Brødrene Karamazov BRATAjA KARAMAZOV, SOVjETUNIONEN 1968 REGI: IVAN PYRjEV MED: MIKHAIL ULIANOV, LIONELLA PYRIEVA, KIRILL LAVROV

postanvisningen

RUSSISK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 3T 40MIN. A: 15 åR

MANDABI

tir 20. feB Kl. 18:00, søn 25. feB Kl. 16:00

SENEGAL/FRANKRIKE 1968 REGI: OUSMANE SEMBèNE MED: MARKOURéDIA GUEYE, YOUNOUSSE N’DIAYA, ISSA NIANG, MOUSTAPHA TOURé FRANSK OG WOLOF TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 30MIN. A: 6 åR

fre 19. Jan Kl. 18:00, søn 21. Jan Kl. 16:00

Ibrahim mottar en postanvisning fra en nevø i Paris. Han får problemer med å heve den, og flyr rundt for å skaffe seg bilder, legitimasjonskort og dåpsattest. I mellomtiden går ryktene om pengesummen han snart skal være i besittelse av, og både slektninger og naboer vil ha sin del av kaka. Forfatter og regissør Sembène var den første afrikanske filmskaperen som oppnådde anerkjennelse over hele verden. Postanvisningen er en vittig satire over den nye middelklassen i det post-koloniale Senegal, som er fanget mellom tradisjon og modernitet.

Det er ikke en enkel sak å skulle ta tak i en litterær gigant som Dostojevskijs «Brødrene Karamazov». Russerne har imidlertid en lang og vellykket tradisjon når det gjelder filmatisering av store litterære verker. Pyrjevs Brødrene Karamazov er meget trofast mot romanen og innlemmer noen av de viktigste elementene fra romanen, inkludert sentrale deler av tematikken omkring tro, tvil, skyld og soning. Filmen tar seg tid til å skildre brødrene, samt fadermordet og den påfølgende etterforskningen.

veroniKas to liv LE DOUBLE VIE DE VéRONIqUE, FRANKRIKE/POLEN 1991 REGI: KRZYSZTOF KIESLOWSKI MED: IRèNE jACOB, HALINA GRYGLASZEWSKA

KosmetiKKrevolusJonen

FRANSK OG POLSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 38MIN. A: 9 åR

NORGE 1977

tir 16. Jan Kl. 20:30, søn 21. Jan Kl. 21:00

REGI: ELDAR EINARSON MED: ZIENIA MERTON, CARSTEN BYHRING, TOR STOKKE, LARS ANDREAS LARSSEN NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 21MIN. A: 6 åR

ons 3. Jan Kl. 20:00, tor 4. Jan Kl. 20:00

Gjensyn med en norsk satire der skjønnhetsindustrien får gjennomgå. A/S Clinox skal lansere et nytt produkt, det røde kondomet «Ding Dong». Lanseringen blir imidlertid spolert når forbrukerombudsmannen nedlegger forbud mot det nye kondomet. Samtidig er en mystisk kvinne ved navn Lucy Ferner på vei til Oslo. Hun representerer Hong Kong-konsernet A. Rihmann & Co og er på jakt etter en norsk kompanjong så firmaet kan bygge ut sin kraftkrevende kosmetikkindustri. A/S Clinox øyner en ny sjanse til å håve inn millioner.

54 CINEMATEKET 1 | 2018

Veronikas to liv er tilsynelatende en film i to deler, med en første del om polske Weronika og en andre del om franske Véronique. Men ved flere tilfeller går det klart fram at det finnes forbindelseslinjer mellom de to kvinnene. De to er like (begge spilles av franske Irène Jacob), men samtidig også forskjellige. Med filmer som Dekalogen, Rød, Hvit og Blå på samvittigheten antydet Kieslowski at det finnes noe som ligger utenfor menneskets rekkevidde, men han gir ingen svar på hva dette noe er.


TV-TEKET

Animé-klassiker Tv-teket er en arrangementsserie på Cinemateket som skal løfte frem en del av filmhistorien som lenge er blitt stemoderlig behandlet – nemlig den som har utspilt seg på tv-skjermen.

HideaKi anno og neon genesis evangelion KLIPPSHOW/FOREDRAG 1T 30MIN A: 15 åR

tor 22. feB Kl. 18:00

Utgangspunktet for Tv-teket er at tvdramatikken ikke står i noe motsetningsforhold til filmkunsten, men at den ganske enkelt er en type film som har vokst fram på tv-skjermen snarere enn kinolerretet. Dette innebærer at den historisk sett har hatt et annet uttrykk, et annet publikum og andre kunstneriske ambisjoner enn spillefilmen, og at den har blitt sett på med ganske andre øyne. Målet med Tv-teket er å flytte den offent-

lige samtalen om tv-drama inn i en cinematekkontekst, og punktere vrangforestillingen om at tv-serier først ble kunstnerisk interessante med Sopranos i 1999. I Tv-teket vil vi derfor presentere ukjente, ukanoniserte og utilgjengelige tv-produksjoner av høy kunstnerisk verdi og betydning – være det glemte serieperler, obskure kuriositeter eller introduksjoner til tv-mediets store auteurer. Og ettersom dette i mange tilfeller vil være nybrottsarbeid, vil visningsformatene spenne fra VHS og beta til laserdisc og DCP. Når vi snakker om tv-serier av høy kunstnerisk kvalitet, snakker vi først og fremst om drama – gjerne med et innslag av krim, en dose svart humor, og kanskje en ørliten dråpe surrealisme. Likevel kommer man ikke unna at et av forrige århundres

beste og viktigste tv-arbeider er en japansk tegnefilmserie om gigantiske kamproboter, morderengler fra verdensrommet, gnostisk mystisisme og apokalyptisk tenåringsangst. I den tredje utgaven av Tv-teket foretar vi et dypdykk i Hideaki Annos klassiske animéserie «Neon Genesis Evangelion», og prøver å sette den inn i en større tv- og filmhistorisk kontekst. Tv-teket kurateres av filmanmelder i Dagbladet og tv-kritiker i Morgenbladet Aksel Kielland, og er støttet av Norsk kulturråd.

CINEMATEKET 1 | 2018 55


SPESIALVISNING

HVEM ER JEG? «Hvem er jeg?» er en nyetablert organisasjon stiftet av søstrene Julia og Sonja Wanda som fokuserer på hvordan vi sammen kan bygge ned fordommene i vårt samfunn. Målet er å gi alle en følelse av tilhørighet og også inkludere de som faller utenfor felleskapet. Organisasjons første arrangement blir en visning av filmen Par Instinct, som handler om blant annet menneskehandel og dagens flyktningkrise, hvor Sonja Wanda har en av hovedrollene. Etter filmen blir det paneldebatt med skuespillere og organisasjoner som jobber mot menneskehandel.

56 CINEMATEKET 1 | 2018

par instinct OUT OF INSTINCT FRANKRIKE/MAROKKO 2017 REGI: NATHALIE MARCHAK MED: ALExANDRA LAMY, BRONTIS jODOROWSKY, SONjA WANDA FRANSK OG ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, 1T 30MIN, DCP. A: 15 åR

fre 26. Jan Kl. 18:00

Den franske advokaten Lucie er på forretningsreise i Tanger, Marokko. Der møter hun Beauty, en ung afrikansk kvinne som nettopp har født. Den unge moren overlater barnet til Lucie, og neste morgen er hun borte. Lucie bestemmer seg for å lete etter Beauty i hjertet av Medina. Tanken er å gi henne babyen tilbake, men etter hvert knytter hun selv sterke bånd til barnet.


FORSTYRRET FILMSALONG

Filmopplevelser du ikke visste at du trengte! Vi har et stort hjerte for den merkelige, sære, morsomme, brutale, spekulative og unike filmen. Forstyrret filmsalong er din veileder inn i en verden der filmer prøver og ikke minst feiler, der budsjetter ikke nødvendigvis eksisterer, der handling er en unnskyldning for grov

vold. Vi lover deg filmer som kommer til å vekke følelser i deg, kanskje spesielt i mellomgulvet… Bli med oss en gang i måneden ned i filmhistoriens merkelige irrganger og billigsalgskasse! Kay Olsen & Haakon Thunestvedt

Braindead

vampyrvidar

NEW ZEALAND 1992

NORGE 2017

REGI: PETER jACKSON

REGI: THOMAS ASKE BERG

MED: TIMOTHY BALME, DIANA PENALVER, ELIZABETH MOODY, IAN WATKIN

MED: THOMAS ASKE BERG, BRIGT SKRETTINGLAND, KIM SøNDERHOLM, HENRIK RAFAELSEN

ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 44MIN. A: 18 åR

NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 23MIN. A: 18 åR

fre 23. feB Kl. 20:00

fre 19. Jan Kl. 20:00 – forfilm: wettlaufers enKe (regi: Kristian moe)

Før Peter Jackson ble adlet og før han beskjeftiget seg med Midgard og millioner av dollar, var Jackson kjent for sin splattertriologi som omfatter den banebrytende debuten Bad Taste, Muppetshow-parodien og hyllesten Meet The Feebles, samt kveldens film. Braindead er historien om den kuede og pliktoppfyllende Lionel som bor med sin dominerende overklassemor Vera. Da Lionel møter en søt innvandrerpike og finner kjærligheten, reagerer Vera med forferdelse og nekter Lionel å treffe henne mer. Men når hun spionerer på dem under et stevnemøte blir Vera bitt av en sumatrisk rotteape som er full med zombievirus. Med Vera på god vei inn i de levende dødes rekker må Lionel tangere sitt blomstrende kjærlighetsliv med det stadig mer nedbrytende forholdet til sin mor. Braindead var en av de store horrorsuksessene på begynnelsen av nittitallet. Sammen med Goodfellas og Reservoir Dogs var filmen med på å løsne den da svært strenge norske filmsensuren. Med en smittende svart humor og fysiske effekter som inkluderer en verdensrekord i bruk av filmblod, visstnok over 2000 liter, er det på høy tid å blåse støvet av filmrullene!

Filmhøsten 2017 var usedvanlig sterk for norsk sjangerfilm og derfor har vi gleden å presentere Norges første vampyrfilm på over tredve år. VampyrVidar har gått sin seiersgang på prestisjetunge festivaler verden over og høstet priser samt en rekke lovord. Den ensomme noenogtredveåringen Vidar lever en ørkesløs tilværelse sammen med sin mor på et nedslitt småbruk. Vidar holder seg såvidt oppe på en diett av vintageporno og gudstro. Hver kveld ber han til Jesus om å bli frelst fra sin daglige misere. Dessverre hører Jesus på Vidars bønner og utstyrer ham med spisse hjørnetenner, en svært akutt solallergi og en rasende blodtørst. VampyrVidar er knallsterk debutfilm som oser av inspirasjon fra Coen-brødrene og den har blitt sammenlignet med Låt den rätta komma inn med tanke på å gi vampyrsjangeren en innsprøytning med frisk blod. Thomas Aske Berg fjerner all romantikk fra vampyrenes uliv. Soundtracket, som er verd billetten alene, består hovedsakelig av dystre bedehus-countrysanger av Stavangerartisten General Forsamling. Gå derfor ikke glipp av denne kommende klassikeren!

CINEMATEKET 1 | 2018 57


OSLO DOKUMENTARKINO / TROLL I ESKE

TROLL I ESKE søn 7. Jan Kl. 18:00, søn 7. Jan Kl. 21:00, søn 4. feB Kl. 21:00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Og legg merke til at vi slår til med to Troll i eske i januar! Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big Lebowski, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og mora di også, Adaptation, Control, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Act of Killing, Blind, Turist, 45 år, The Neon Demon, Dagen i morgen, Toni Erdman, Paterson, The Trip to Spain og mange flere.

Portrett fra Syria Oslo Dokumentarkino viser dokumentarfilm og organiserer debatter om aktuelle temaer.

aleppos fall ALEPPO’S FALL, FRANKRIKE/NORGE/DANMARK 2017 REGI: NIZAM NAjjAR MANUS: HENRIK UNDERBjERG ARABISK OG ENGELSK TALE, NORSK TEKST DCP, 1T 25MIN. A: 15 åR

tir 23. Jan Kl. 19:00

I filmen Aleppos fall reiser den norsk-syriske regissøren Nizam Najjar tilbake til sin hjemby. Bevæpnet med kamera følger han en gruppe sivile som under fanene til The Free Syrian 58 CINEMATEKET 1 | 2018

Army griper til våpen for å forsvare seg mot sin egen regjering. Skredderen Haj Khaled, som begynner med å sy flagg til de fredelige demonstrasjonene mot diktaturet, ender som leder av en milits av unge menn med ulike motivasjon og agenda. I kampen mot Assad og Putin på den ene siden, og ISIS på den andre, forsøker han å holde gruppen samlet og moralen oppe. Filmen følger dem fra de håpefulle dagene, gjennom desperasjon, død og splittelse – inntil byen faller, og de overlevende må flykte til Idlib.

Aleppos fall er en dokumentarfilm av den tidligere Gullrute- og Amanda-nominerte regissøren Nizam Najjar, produsert av Fenris film, co-produsert av Stray Dog production i samarbeid flere internasjonale aktører.


INFORMASJON / KOLOFON

CINEMATEKET Som medlem får du følgende fordeler:

aldersgrenser

• redusert billettpris i medlemsperioden,

Den nye beskyttelseloven krever merking

også på arrangement med annen pris

av aldersgrenser på film. I omtalene og på

enn ordinær pris

nettsidene våre finner du informasjon om

cinemateKet

• tilbud om hjemsendt programkatalog

dette. De nye aldersgrensene er:

Norsk filminstitutt

• rabatt ved Human Rights, Human

alle / 6 år / 9 år / 12 år / 15 år / 18 år

Filmens Hus, Dronningens gate 16

Wrongs + Film fra sør-visninger på

Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo

Cinemateket

forestillinger Det blir ikke vist reklame foran filmene,

medlemsKort

Billetter (ordinært)

forestillingene begynner presis.

Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra

Medlemmer: Kr. 50 / Enkeltbillett: kr. 80 /

det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon

kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til

Ungdomsrabatt for elever på videregående

eller nettbrett under forestillingene.

kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet

skole: Kr. 50 / Egne priser på Barnas

kan lades opp før utløpsdato uten at du

Cinematek-visningene.

telefon sentralBord 22 47 45 00

mister perioden du allerede har betalt for.

telefon BillettluKe 22 47 45 89 åpningstider Billettsalg

epost: cinemateket@nfi.no

Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag

nett: www.cinemateket.no

kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00,

faceBooK: Cinemateket i Oslo

søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefon-

twitter: cinemateket

bestilling. Nettsalg på cinemateket.no

instagram: cinemateketioslo

PROGRAMKATALOG 122 – 1/18 Redaktører Irene Torp Halvorsen, Sita jacobsen, Hege jaer, Kjell Runar jenssen, jan Langlo

Annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no)

Skribenter Irene Torp Halvorsen, Per Haddal, Sita jacobsen, Hege jaer, Kjell Runar jenssen, Aksel Kielland, jan Langlo, Ketil Magnussen, Kay Olsen, Greg Pope, Haakon Thunestvedt, Elisabeth Aalmo. Takk til BIFF for omtaler og Gunnar Bergdahl og Tora Berg for artikler.

Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy

Takk til Birgit Stenseth, Arild jørgensen, Bent Kvalvik, Bent Bang-Hansen, Eirik Frisvold Hanssen, Tore Myklebust, Kjetil Kvale Sørensen, Håvard Oppøyen – Nasjonalbiblioteket / Linn Ullmann / johan Ericsson, Kajsa Hedström, Tora Berg, Danial Brännström, johan Ericsson, jon Wengström – Svenska Filminstitutet / Margareta Lidén – SVT / jesper Andersen, Lone Sardemann, Pernille Schütz, Marianne jerris – Det Danske Filminstitut / Antti Alanen, Kirsi Raitaranta, juha Kindberg, Pasi Nyysönen, Tommi Partanen – KAVI / Henrik der Minassian, Per Henrik Svalastog, Morten Ragnøy Ednes, Silja Espolin johnson – Arkitekturfilm Oslo / Paul Tunge / Truls Foss / Frida Ohrvik, jarle Namtvedt – Norsk Filmdistribusjon A/S / johannes Glaumann, Melina Maraki – NonStop Entertainment / Nina A. S. Nielsen / Erik Tandberg / Norsk Romsenter / Heidi Helgestad – Norsk Klimanettverk / Ketil Magnussen – Oslo Dokumentarkino / Asgeir Helgestad / Roger Williams / Nick Carter, Michael Skinner, Esben Elborne – VICE / julia Dahr / julie Lunde Lillesæter / Martha Otte – Tromsø Internasjonale Filmfestival / Emily Glaser, Karen Konicek – Zipporah Films / Marthe Fredheim Fjelldal, Petter Langlete, Tor Gjøen – Universitetet i Oslo / Per Haddal / john M. jacobsen / julia og Sonja Wanda / Elena Orel – Mosfilm / Mark Truesdale, Lyndsey Smith – Park Circus / Marius Olsen – Another World Entertainment / Laurence Schonberg – Other Angle Pictures / Svend jensen, Anne Marte Nygaard, Nille Stormoen – Arthaus / Kjetil Schjander Luhr / Sebastian Buerkner & Greg Pope / Ingvild østraat, Ingvild Torp, Tore Tennøe – Teknologirådet og De nasjonale forskningsetiske komiteene / Tonya Madsen / Cecilie Hillestad Hoff / Liv Mari Mortensen / Ali Parandian / Karin Kukkonen /

Grafisk profil Lise Kihle Designstudio

Grafisk design Roger Aasegg, Noe med film AS (roger@noemedfilm.no)

Direktør, Norsk filminstitutt Sindre Guldvog Cinematek-leder jan Langlo Daglig drift / Program Irene Torp Halvorsen, Sita jacobsen, Hege jaer, Kjell Runar jenssen, jan Langlo Andre medarbeidere Nina Cecilie Bull, Knut Evensen, Geir Friestad, Nikolai Fuglerud, Ioannis Galanákis, jannicke Stendal Hansen, Norisa Ismaili-Haxha, Sita jacobsen, Anna Dyrlie johnsen, Stian G. Klasbu, Astrid Lillo, David Løite, Ida Meyn, Truls Mollerin, Adrian Bodin Mortensen, Pernille Myrvold, jan Olsen, Roy Olsen, Inge Strand, Bartlomiej Wawrzynczyk, Piotr Wisniewski. Trykk Zoom Grafisk, 6500 eksemplarer

CINEMATEKET 1 | 2018 59


B

U

BESTE KVINNELIGE SKUESPILLER CANNES FILM FESTIVAL

DIANE KRUGER ANNoNsE ArTHAUs

UTAViNTET EN FILM AV FATIH AKIN Regissøren av Mot veggen og Den andre siden «En kraftprestasjon fra Diane Kruger» Variety

returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo

Cinematekkatalogen jan feb 2018  
Cinematekkatalogen jan feb 2018  

Cinematekkatalogen januar til februar 2018.

Advertisement