Page 1

CINEMATEKET PROGRAMKATALOG NR. 120 AUGUST/SEPTEMBER

AKI

ILDIKO ENYEDI

KAURISMÄKI Ni høydepunkt fra Finlands særpregede og svartsynte humorist.

side 10

70MM-FESTIVAL

Få med deg alle spillefilmene til årets Gullbjørnvinner.

Tid for storartede opplevelser.

side 16

side 22

4/2017


Alfabetisk filmliste 41 1984 Michael Radford 17 2001: EN ROMODYSSÉ Stanley Kubrick 55 A DATE FOR MAD MARY Darren Thornton 49 ABOUT...THE OTHER DETAIL René Vautier 44 ABOUT ME: A MUSICAL Robert Frank 37 AELITA Jakov Protazanov 49 AFRIQUE 50 René Vautier 51 ALL THAT JAZZ Bob Fosse 28 BATMAN BEGINS Christopher Nolan 41 BATTLE ROYALE Kinji Fukasaku 14 BOHEMENES LIV Aki Kaurismäki 13 CALAMARI UNION Aki Kaurismäki 44 CANDY MOUNTAIN Robert Fank 51 CHASING TRANE: THE JOHN COLTRANE DOCUMENTARY John Scheinfeld 55 CHECK IT Dana Floor & Toby Oppenheimer 18 CHEYENNE AUTUMN John Ford 50 CHILDHOOD OF A LEADER, THE Brady Corbet 18 CLEOPATRA Joseph L. Mankiewicz 53 CLOUDY SUNDAY Manousos Manousakis 44 COCKSUCKER BLUES Robert Fank 28 DARK KNIGHT, THE Christopher Nolan 55 DEATH AND LIFE OF MARSHA P. JOHNSON, THE David Francke 15 DEN ANDRE SIDEN AV HÅPET Aki Kaurismäki 60 DEN STORE PRØVEN Cristian Mungiu 40 DET FEMTE ELEMENT Luc Besson 63 DIKTATOREN Charles Chaplin 41 DISTRICT 9 Neill Blomkamp 53 DOING JEWISH: A STORY FROM GHANA Gabrielle Zilkha 45 DON’T BLINK - ROBERT FRANK Laura Israel 15 DRIVENDE SKYER Aki Kaurismäki 21 DU BIST MIN – EIN DEUTSCHES TAGEBUCH Annelie & Andrew Thorndike 6 DUNKIRK Christopher Nolan 61 EN NATT I BERLIN Sebastian Schipper 40 EN TJENERINNES BERETNINGER Volker Schlöndorff 40 EXISTENZ David Cronenberg 40 FAHRENHEIT 451 Francois Truffaut 53 FEVER AT DAWN Péter Gárdos 21 GOYA Konrad Wolf 47 GURUMBÉ: AFRO-ANDALUSIAN MEMORIES Miguel Ángel Rosales 20 HATEFUL EIGHT, THE Quentin Tarantino 50 HEAVEN KNOWS WHAT Josh & Benny Safdie 14 I HIRED A CONTRACT KILLER Aki Kaurismäki 19 ICE STATION ZEBRA John Sturges 29/64 INCEPTION Christopher Nolan 59 INSIDER, THE Michael Mann 28 INSOMNIA Christopher Nolan 20/29 INTERSTELLAR Christopher Nolan 31 JAKTEN Erik Løchen 19 LAWRENCE OF ARABIA David Lean 13 LENINGRAD COWBOYS GO AMERICA Aki Kaurismäki 15 MANNEN UTEN MINNE Aki Kaurismäki 28/66 MEMENTO Christopher Nolan 62 MEN OLSENBANDEN VAR IKKE DØD Knut Bohwim 24 MITT 20. ÅRHUNDRE Ildikó Enyedi 4 NORSK KORT Diverse 62 OLSENBANDEN Knut Bohwim 24 OM KROPP OG SJEL Ildikó Enyedi 8 ON THE SILVER GLOBE Andrzej Zulawski 7 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata 58 OSLO 31. AUGUST Joachim Trier 19/31 PAINT YOUR WAGON Joshua Logan 60 PATERSON Jim Jarmusch 63 PIANO Jane Campion 14 PIKEN FRA FYRSTIKKFABRIKKEN Aki Kaurismäki 64 PRE-CRIME Monika Hielscher & Matthias Heeder 29 PRESTIGE, THE Christopher Nolan 44 PULL MY DAISY Robert Frank 40 QUINTET Robert Altman 61 RAVNEN FLYR Hrafn Gunnlaugsson 49 REMORSE René Vautier 65 SHOWBIZ ELLER HVORDAN BLI KJENDIS PÅ EN-TO-TRE! Ray Fenton 21 SIGNALE Gottfried Kolditz 24 SIMON MAGIKEREN Ildikó Enyedi 13 SKYGGER I PARADIS Aki Kaurismäki 18 SOUND OF MUSIC, THE Robert Wise 53 STEFAN ZWEIG: FAREWELL TO EUROPE Maria Schrader 8/58 SUSPIRIA Dario Argento 24 TAMAS & JULI Ildikó Enyedi 44 THIS SONG FOR JACK Robert Frank 49 TO BE TWENTY IN THE AURES René Vautier 55 TOM OF FINLAND Dome Karukoski 20 TOP GUN Tony Scott 66 TROLL I ESKE Overraskelse! 61 TWIN PEAKS: FIRE WALK WITH ME David Lynch 55 UNTOLD TALES OF ARMISTEAD MAUPIN, THE Jennifer M. Kroot 59 VERTIGO Alfred Hicthcock 65 VIRUS Bruno Mattei 20 WAR GAMES John Badham 53 WEDDING PLAN, THE Rama Burshtein 55 WOUND, THE John Trengove

2 CINEMATEKET 4 | 2017

42

38 26

22


August // September 6 MÅNEDENS FILM Christopher Nolans Dunkirk i 70mm og

Isao Takahatas Only Yesterdayn (Dagen i går).

8 MÅNEDENS KLASSIKER Restaurerte utgaver av On the Silver Globe

og Suspiria.

56 THE DREAM THAT KICKS Kurator Greg Pope presenterer avant

16 70MM-FESTIVALEN Size always matters.

22 ILDIKÓ ENYEDI En ungarsk mester er tilbake med ny film.

aktuell med ny film.

26 CHRISTOPHER NOLAN Åtte av filmene til den britiske regissøren. 30 FILMSALONGEN Per Haddal inviterer til møte med Bente

Børsum og et gjensyn med Paint Your Wagon.

37 STUMFILMKONSERTEN Sovjetisk stumfilm akkompagnert av vår

stumfilmpianist Håvard Gressum Antonsen.

38 SCIENCE FICTION Sammen med Torshovteatret ser vi nærmere

på science fiction-genren.

42 ROBERT FRANK Eksklusive visninger av filmer av og om

kunstnerlegenden.

45 FILM OG FOTO Film om fotografikunst og fotojournalistikk. 46 ELLEN LANDE Et utvalg kortfilmer signert den norske

regissøren og filmfotografen.

47 FLAMENCO Oslo International Flamenco Festival. 48 ALGERIA (EXTRACT OF PERFUMES)

Filmene til René Vautier, den første antikolonialistiske filmskaperen i Frankrike

50 TOMMYS UTVALGTE Tommy Lørdahl plukker ut filmer som du

10

54 OSLO|FUSION FILM FESTIVAL Ny festivalutgave 18. - 24. september.

10 AKI KAURISMÄKI Kanskje Nordens mest særpregede regissør,

16

53 JØDISKE FILMDAGER Fem nye filmer om jødisk kultur.

bør se.

51 OSLO JAZZFESTIVAL Ny Coltrane-dokumentar og restaurert

utgave av All that Jazz.

garde- og kunstfilm

58 MØT LUCIANO TOVOLI Den italienske mesterfotografen er til stede

og presenterer Suspiria.

59 OSLO 31. AUGUST

Joachim Triers moderne klassiker.

59 AISTHESIS Film og filosofi. 59 TEKNOETIKK Film, teknologi, forskning og etikk. 60 SECOND RUN Noen filmer fortjener en sjanse til på stort

lerret.

61 PUBLIKUMS ØNSKEFILMER På oppfordring fra dere. 62 OLSENBANDEN Folkets favoritter i restaurert utgave. 63 CINEMATEKENE Fellestitler på de norske cinematekene. 64 FILM OG PSYKOANALYSE Filmvisning og foredrag. 64 OSLO DOKUMENTARKINO Minority Report blir virkelighet. 65 FORSTYRRET FILMSALONG Filmopplevelser du ikke visste at du trengte. 66 TROLL I ESKE Overraskelsesfilm! 66 THE SCIENCE OF FICTION Film i et vitenskapelig perspektiv. ØVRIG STOFF: 2 Alfabetisk titteloversikt 3 Innholdsoversikt 4 Arrangement og info 5 Verdt å vite

Oslo Kulturnatt

Oversikt over alle visningene.

33 Kalender

59 Informasjon og kolofon

CINEMATEKET 4 | 2017 3


ARRANGEMENT OG INFO

MØT ILDIKO ENYEDI MØT LUCIANO TOVOLI Fredag 8. september kl. 18.30 kommer den italienske mesterfotografen Luciano Tovoli på besøk i forbindelse med Oslo Digital Conference. Tovoli har jobbet med regissører som Valerio Zurlini, Walerian Borowczyk, Ettore Scola, Barbet Schroeder, Michelangelo Antonioni og Dario Argento, og vil denne kvelden fortelle mer om sitt samarbeid med Argento på det visuelle mesterstykket Suspiria.

NORSK KORT MER KORTFILM Onsdag 27. september kl. 18.30 er det klart for en ny utgave av Norsk Kort. Dette arrangementet er et samarbeid mellom Norsk filminstitutt og Kortfilmfestivalen, og arrangementene ledes av Elisabeth Aalmo for Kortfilmfestivalen. Følg med på nettsidene for oppdatert info om programmet. Gratis inngang – husk å ta ut plassbillett. 4 CINEMATEKET 4 | 2017

Ungarske Ildikó Enyedi gjester Cinemateket onsdag 13. september kl. 18.00 i forbindelse med førpremieren på Om kropp og sjel, filmen som vant Gullbjørnen på filmfestivalen i Berlin i år. Arrangementet er et samarbeid med Arthaus, som distribuerer filmen i Norge. Cinemateket viser alle regissørens filmer i september.

BOK OG FILM PÅ BARNEBOKFESTIVALEN Lørdag 16. september utforsker Barnas Cinematek, Juritzen forlag og Omnipax fortellinger i bok og film. For de minste blir det høytlesning av drageboken «Zog» fra radarparet Donaldson og Scheffler. Etterpå vises Gruffalo og Plass bakpå kosten fra samme univers. De populære «Grøsserne»-bøkene til R.L. Stine fra 90-tallet er tilbake under navnet «SkrekkSjokk». Barna får være med på å velge hvordan historien skal utvikle seg, før visning av filmen Gåsehud, basert på bøkene. Les mer på barnascinematek.no


VERDT Å VITE

OSLO KULTURNATT På Oslo kulturnatt 15. september inviterer vi til gratis stumfilmkonsert. Denne fredagskvelden kl. 18.30 kan du se Sovjetunionens første science fiction-film, Aelita. Vår stumfilmpianist Håvard Gressum Antonsen spiller levende musikk til filmen. Oslo kulturnatt er Norges største endagsfestival med arrangementer over hele byen, en årlig mulighet til å bli kjent med kulturlivet i Oslo – helt gratis. Gjennom hele 2017 har Cinemateket fokus på science fiction, og under kulturnatten viser vi Jakov Protazanovs påkostede stumfilmklassiker fra 1924 – en imponerende framstilling av en tidlig visjon

av livet på andre planeter. Handlingen foregår på Mars, der Aelita, datter av Tuskub, hersker over en futuristisk, totalitær stat, der arbeiderklassen fryses ned i store kjølelagre når de ikke trengs. Se filmen som inspirerte Fritz Lang i arbeidet med Metropolis, og ta med venner og kjente på en ekte stumfilmkonsert! Gratis plassbillett hentes i luka på selve dagen, ingen reservasjon på mail eller telefon.

CINEMATEKET 4 | 2017 5


MÅNEDENS FILM

MÅNEDENS FILM

Hver måned presenterer vi en ny film som ikke får vanlig kinodistribusjon, men som vi mener bør oppleves på stort lerret. Disse titlene viser vi dessuten ekstra mange ganger.

DUNKIRK - 70MM USA 2017, REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: TOM HARDY, CILLIAN MURPHY, MARK RYLANCE, KENNETH BRANAGH, HARRY STYLES ENGELSK TALE, UTEKSTET, 70MM, 1T 46MIN. A: SE CINEMATEKET.NO

LØR 5. AUG KL. 15:30, 5. AUG KL. 18:00, LØR 5. AUG KL. 20:30, SØN 6. AUG KL. 16:30, SØN 6. AUG KL. 18:45, MAN 7. AUG KL. 19:00, TIR 8. AUG KL. 19:00, ONS 9. AUG KL. 19:00, TOR 10. AUG KL. 19:00, FRE 11. AUG KL. 19:00, LØR 12. AUG KL. 15:30, LØR 12. AUG KL. 18:00, LØR 12. AUG KL. 20:30, SØN 13. AUG KL. 15:30, SØN 13. AUG KL. 18:00, SØN 13. AUG KL. 20:30, MAN 14. AUG KL. 19:00, TIR 15. AUG KL. 19:00, ONS 16. AUG KL. 19:00, TOR 17. AUG KL. 19:00, FRE 18. AUG KL. 19:00, LØR 19. AUG KL. 18:00, LØR 19. AUG KL. 20:30, SØN 20. AUG KL. 15:30, SØN 20. AUG KL. 18:00, SØN 20. AUG KL. 20:30, MAN 21. AUG KL. 19:00, TIR 22. AUG KL. 19:00, ONS 23. AUG KL. 18:00, ONS 23. AUG KL. 21:00, TOR 24. AUG KL. 20:00

I april i år var Cinemateket til stede da Christopher Nolan mottok den internasjonale filmarkivføderasjonens (FIAF) ærespris for sin kjærlighet til og bruk av analoge filmformater. Nolan har skutt flere av sine filmer på fysisk film, og utdelingsseremonien på Samuel Goldwyn-kinoen i Los Angeles inkluderte en visning av hans forrige verk, Interstellar, på 70mm, samt klipp fra den nye filmen Dunkirk – noen minutter mer enn det som allerede er sluppet av teasere og trailer, og også dette i strålende vakkert bredfilmformat. De spektakulære bildene av Spitfire-fly i stor fart over det enorme lerretet (fotograf Hoyte Van Hoytema må ha hatt noen utfor6 CINEMATEKET 4 | 2017

drende dager på jobb der), angsten i soldatenes ansikter, det voldsomme lydbildet og de dype blå- og brunfargene som dominerte klippene fikk det til å gå et sus gjennom salen og selv de mest erfarne filmarbeiderne satt et øyeblikk med hjertet i halsen før seansen var over, og det ikke var annet å gjøre enn å begynne å glede seg til premieren. Christopher Nolan har for første gang i sin filmproduksjon tatt utgangspunkt i en historisk hendelse: Fra mai 1940, da tyskerne invaderte og beseiret først Nederland og Belgia, for så å bevege seg gjennom Ardennene mot den nordligste delen av den franske kysten. Der, ved den britiske kanalen, var det et

stort antall britiske og franske soldater, som raskt ble omringet og avskåret av den tyske offensiven, uten mulighet til å gjøre retrett. Den 27. mai var omkring 400.000 allierte soldater inneklemt på en rundt fem kilometer lang kyststripe ved den lille byen Dunkirk (Dunkerque på fransk). Det eneste håpet de hadde var å bli hentet ut og brakt over kanalen til Storbritannia. Evakueringen av Dunkirk, der over 330.000 menn ble reddet av marinefartøy, private fiskebåter, små ferger og fritidsbåter, var ikke bare en vellykket redningsaksjon, men hadde også en enormt viktig symboleffekt for soldater krigen gjennom. At det i all vesentlighet dreide seg om en militær operasjon og ikke bare en dugnad av heltemodige sivile, og at de fleste ble hentet ut på krigsskip av marinen, har ikke stoppet mytifiseringen av evakueringen, og det er lett å se at dette er fristende materiale å lage film av. «It’s one of the great human stories, and it’s one of the most suspenseful situations that I had ever heard of in my life,» sa Nolan i et intervju til Fandango tidligere i år. Vi gleder oss til å se spenningen overført til lerretet når vi nå endelig skal få nyte dette etterlengtede eposet, på 70mm i byens beste sal.


MÅNEDENS FILM

ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) OMOHIDE POROPORO JAPAN 1991, REGI: ISAO TAKAHATA JAPANSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T. A: 6 ÅR

TIR 5. SEPT KL. 18:00, ONS 6. SEPT KL. 20:00, TOR 7. SEPT KL. 20:00, 8. SEPT KL. 19:30, SØN 10. SEPT KL. 18:30, 12. SEPT KL. 20:30, ONS 13. SEPT KL. 18:15, TOR 14. SEPT KL. 18:15, FRE 15. SEPT KL. 18:00, SØN 17. SEPT KL. 16:00

Helt siden starten – og sågar også i de mange årene frem til det ble stiftet – har Studio Ghibli hatt preg av å være et tohodet troll. På den ene siden Hayao Miyazaki, en skyhøyt aktet forteller av fantastiske eventyr, en arbeidsnarkoman som selv tegner alle storyboards på filmene sine, og som nøye inspiserer hver eneste tegnede rute av filmene sine. På den andre siden Isao Takahata, Miyazakis eldre kollega, som ikke kan tegne, jobber i et bedagelig tempo, og som har en sterk forkjærlighet for den jordnære og lavmælte fortellingen. Det sier seg selv at av de to er det Miyazakis filmer, de som veiver mest med fargerike flagg og roper høyest, som i størst grad har fanget publikums oppmerksomhet. Men høyest er selvfølgelig ikke alltid nødvendigvis også best. Takahatas naturalistiske og stillferdige filmer har også fanget publikums oppmerksomhet, om ikke på helt samme vis. Ikke minst gjelder det hans utmerkede adapsjon Grave of the Fireflies, og nå sist hans gjenfortelling av eventyret om prinsesse Kaguya. Hans prosjekt som filmskaper, som strekker seg helt tilbake til

slutten av sekstitallet, handler i store trekk om skildringen av familieliv og -dynamikk, og nådde sitt kanskje aller vakreste høydepunkt i 1991, med Only Yesterday. Filmens japanske tittel – Omohide poroporo – er en poetisk og onomatopoetisk indikasjon på hva vi har i vente. Omohide er en gammel skriveform av omoide – minner – mens poroporo er et lydhermende ord som illuderer fallende dråper. Med andre ord en historie der fortidens mange øyeblikk kommer dryppende som spredte regndråper utover i narrativet. I filmens åpningsminutter møter vi Takeo, som tidlig på åttetallet er en «office lady» i Tokyo og det man i Japan tidligere noe nedsettende kalte en julekake – over 25 og fortsatt singel og ugift. Hun er likevel fornøyd med tilværelsen sin, og er idet historien starter i ferd med å legge avgårde på ferietur til slekt i Yamagata. Her skal hun koble av ved å plukke fargetistler på slektens gård, og ellers bare nyte livet på landet en liten stund. Helt uventet blir derimot reisen nordover også en reise bakover i tid, til 1966 – året da

The Beatles tok Japan med storm, og Takeo var ti. Minnene strømmer på, om en svunnen tid, og om alle de små og store hendelsene den gang da som var med på å forme henne til kvinnen hun er i dag. I tillegg til at den er en ordentlig god film, utgjør også Only Yesterday et sentralt, stilmessig skille i Takahatas filmografi. Det var her han for alvor begynte å eksperimentere med bruken av negativt rom i bildene sine. Inspirert av den canadiske regissøren Frédéric Backs The Man Who Planted Trees, begynte Takahata å la hvite flater innta filmene sine – et stilgrep som ble tatt til et foreløpig ytterpunkt i My Neighbors the Yamadas og Fortellingen om prinsesse Kaguya. I Only Yesterday er bruken av negativt rom i kombinasjon med duse pastelfarger med på å sette klare – og vakre! – skiller mellom sekvensene i nåtid og fortid. NB: Filmens historie fortsetter et godt stykke inn i rulletekstene, så her anbefales det på det sterkeste å bli sittende!

CINEMATEKET 4 | 2017 7


MÅNEDENS KLASSIKER ON THE SILVER GLOBE NA SREBRNYM GLOBIE, POLEN 1977/87, REGI: ANDRZEJ ZULAWSKI MED: ANDRZEJ SEWERYN, JERZY TRELA, ELZBIETA KARKOSZKA, KRYSTYNA JANDA POLSK TALE, ENGELSK TEKST, 4K DCP, 2T 45MIN. A: 15 ÅR

TOR 7. SEPT KL. 18:00, ONS 13. SEPT KL. 20:30, TOR 14. SEPT KL. 20:30, FRE 15. SEPT KL. 20:15, SØN 17. SEPT KL. 20:00

I 1976 startet Andrzej Zulawski på det som skulle bli hans store fortelling, om hvordan mennesket skulle finne et nytt nullpunkt og der vise frem sin nakne sjel. On the Silver Globe var basert på «Lunar»-trilogien av Jerzy Zulawski, regissørens grandonkel, hvorav den første boken ga navn til filmen. De tre bøkene er klassikere innen øst-europeisk science fiction, men lite kjent her i vesten. Tragisk nok fikk aldri Zulawski fullført filmen. Med 80 % av filmen ferdig grep de polske myndighetene inn og forsøkte å beslaglegge alt materialet. Noe ble reddet, men Zulawski ga opp å spille inn de siste delene. I 1988 klippet han filmen ferdig og gjorde selv voice-overen som fyller inn for det manglende stoffet, og ga oss en av de dristigste og mest visjonære science fiction-filmene noensinne. Over flere generasjoner følger vi koloniseringen av en navnløs planet. Avskåret fra jorden utvikles raskt et eget levevis. Unike ritualer og skikker oppstår. En kult rundt vage overleveringer vokser til nye religioner. Fragmentering og splittelser skaper et vell av ulike klasser, retninger og profetier. Menneskets rastløse utforskertrang gir opphav til ekspedisjoner over havet, hvor kun død og ondskap finnes, manifestert i noen fuglelignende skapninger som bor der. Med en nærmest feberaktig iver gyver Zulawski løs på de virkelig store temaene, han forsøker å komme til bunns i hvem vi egentlig er – som art og individer. I en parallell til bibelens struktur starter filmen med Adam og Eva og ender med korsfestelsen. Imellom står mennesket midt i sin eksistensielle angst og leter etter det guddommelige, både i seg selv og i verden. Men våre gener bærer destruksjonens ånd i seg, og Zulawski levner oss liten ære. Det visuelle er kanskje filmens sterkeste kort, fantasien er her fullstendig sluppet fri. Bilder filmhistorien aldri har sett maken til avløser hverandre på rekke og rad, godt forankret i filmens egenartede univers. On the Silver Globe er slett ikke noen enkel film å forholde seg til og krever mer enn en enkelt visning for å synke inn. Her kan du la deg forføre gang på gang av de fantastiske bildene fra Kaukasus, Mongolia og Baltikum, av kreativiteten og den intrikate fortellingen – en episk utfordring!

8 CINEMATEKET 4 | 2017


MÅNEDENS KLASSIKER

SUSPIRIA ITALIA 1977 REGI: DARIO ARGENTO MED: JESSICA HARPER, STEFANIA CASINI, FLAVIO BUCCI, MIGUEL BOSSÉ, UDO KIER ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, DCP, 1T 36MIN. A: 18 ÅR

FRE 8. SEPT KL. 18:30 - MØT FILMFOTOGRAF LUCIANO TOVOLI, SØN 10. SEPT KL. 21:00, FRE 15. SEPT KL. 21:00

Med Suspiria skapte Dario Argento seg for alvor et navn i det europeiske filmmiljøet. Det var ikke lenger noen tvil om at den sagnomsuste italienske skrekkfilmindustrien hadde fått en ny mester. Suzy, en amerikansk danser, reiser til Freiburg i Tyskland for å begynne på en berømt balletthøyskole. I det hun ankommer skolen støter hun på en forvirret og livredd jente i full fart på vei ut. Suzy begynner å mistenke at suspekte ting foregår på stedet da hun senere får vite at jenta er blitt myrdet. Rare lyder og bisarre hendelser leder henne på sporet av okkulte krefter og heksekunst. Det viser seg etter hvert at lærerne holder på med langt mer enn dans. Suspiria var den første av tre planlagte filmer med utgangspunkt i Thomas De Quinceys novelle «Levanna and Our Ladies of Sorrow». Den forteller om de tre mødrene Mater Tenebrarum, Mater Suspiriorum og Mater Lachriarum, som til sammen er ansvarlige for alle menneskers onde handlinger. Med Suspiria forlot Argento for første gang sine psykoanalytiske krim-plott og overga seg fullstendig til det okkulte og overnaturlige. Her er det stemningene og iscenesettelsen som blir

avgjørende. Den ornamenterte mursteinsbygningen i Freiburg blir i Argentos regi til et blodig spøkelselsesslott, med skjulte rom og ganger, groteske hemmeligheter og onde ånder, godt hjulpet av Luciano Tovolis mesterlige filmfoto. Musikken, som Argento selv var med på å komponere, er akkurat så urovekkende som den skal være, og kulissene, utarbeidet av mesteren Giuseppe Bassan, gjør definitivt sitt for å skape den rette stemningen for filmens grusomme hendelser. Fargebruken er avgjørende i alle av Argentos filmer, men i Suspiria skaper de en helt spesiell intens atmosfære. Her finnes flere paralleller til H.P. Lovecrafts uhyggelige univers og det er ikke tilfeldig. Argento jobbet med en filmatisering av en samling av Lovecrafts historier (som han senere oppga) mens han skrev manuset til Suspiria.

CINEMATEKET 4 | 2017 9


AKI KAURISMÄKI

AKI KAURISMÄKI «Jeg hater filmene mine,» sa Aki Kaurismäki i 1991, da karrieren hans virkelig begynte å skyte fart. «De er ikke gode nok.» Sjelden har en mann vært mer i utakt med sine fans.

B

erlin, 19. februar, prisutdeling på Berlinalen: Sølvbjørnen for beste regi går til Aki Kaurismäki for Den andre siden av håpet. Men Aki kommer ikke opp på scenen for å motta prisen som de andre. I stedet går prisutdeleren, produsenten Dora Fourati, og festivaldirektør Dieter Kosslick ned i salen for å overrekke ham statuetten der han sitter. En tydelig medtatt Kaurismäki bruker statuetten som mikrofon når han sier sitt korte «Ladies and gentlemen, thank you very much.» Vi har blitt vant til å se Kaurismäki i mer eller mindre utagerende positurer på festivaler. Sittende på scenekanten med et glass vin og en sigarett i Berlin i 1999, på premieren til Juha, mens Forum-sjef Ulrich Gregor forgjeves prøver å føre en fornuftig samtale med ham. Dansende opp trappa på den røde løperen i Cannes på premieren til Mannen uten minne i 2002, som skulle gi ham fire priser, inkludert juryens Grand Prix og palmen for beste hund (!). Senere ble den også nominert til Oscar. Aki Kaurismäki var mannen som egenhendig satte Finland på filmens verdenskart. Men ikke bare det; da verden for alvor fikk øynene opp for dette finske unikumet mot slutten av 80-tallet, ble han raskt en av de kuleste, mest særpregede og morsomme filmregissørene på filmscenen internasjonalt, i selskap med personligheter som Jim Jar10 CINEMATEKET 4 | 2017

musch, Wim Wenders, Hal Hartley og Wong Kar-wai. Det disse regissørene hadde til felles, var en stor lidenskap for film og filmhistorie, både amerikansk og europeisk, og en like sterk interesse for musikk, litteratur og fotografi, og ikke minst en sans for svart og ofte absurd humor som dro like sterke veksler på Buster Keaton som Samuel Beckett. The Guardian spurte tidligere i år om humoren står i veien for den anerkjennelsen som Aki Kaurismäki utvilsomt fortjener som filmskaper, på linje med mer seriøse filmskapere som Ken Loach og Dardenne-brødrene: Gjør det faktum at filmene hans er så morsomme, at han ofte blir oversett eller glemt i diskusjoner om hva og hvem som er viktige i dagens film? Det er kanskje ikke så rart. Flere av filmene hans, spesielt Leningrad Cowboys-filmene, er reinspikkede komedier, og selv de mest seriøse filmene har komiske elementer, og en serie av hysteriske replikker fremført med steinansikt. Akkurat som mannen selv, som gjerne gir de mest alvorlige uttalelsene sine en komisk snert. På pressekonferansen i Berlin snakket han om flyktningsituasjonen i Europa, og hvor viktig det er at vi oppfører oss som medmennesker: «Europa faller fra hverandre. Vi behandler flyktningene som fiender. Vi mister humaniteten vår.» Men like etter, når en journalist spør ham om islamifiseringen av Europa: «Hva da?

Islandifiseringen av Europa? Joda, Island fikk åttende plass i EM, men det betyr vel ikke at de erobrer Europa?» På samme måte som Aki Kaurismäki selv er seriøs og respektløs på samme tid, er filmene hans nesten alltid både seriøse dramaer og uhøytidelige komedier i en unik kombinasjon. Sånn sett står han med ett bein i underholdningsfilmen og det andre i den europeiske kvalitetsfilmen. Selv har han sagt at han ville lage filmer som lignet på de amerikanske filmene fra 40- og 50-tallet, spesielt film noir, melodrama og b-film, med kontrastrik lyssetting og karakterer som er vanlige mennesker kastet ut i en eller annen desperat eller umulig situasjon. Typisk nok kjører karakterene til Kaurismäki ofte rundt i gamle amerikanske biler, og sitter i ensomme barer som minner om finske utgaver av Edward Hopper-bilder. Samtidig er Kaurismäki en veldig europeisk filmskaper, hvor spesielt innflytelsen fra den franske filmhistorien har satt sitt preg. Lekenheten og den respektløse holdningen til filmens konvensjoner kan spores tilbake til den nye bølgen i fransk film. Men filmene til Kaurismäki er også et ekko fra den poetiske realismen, som var en retning i fransk film på 30-tallet. Da kom det en rekke filmer som speilet tidens økonomiske og sosiale uro, med høy arbeidsledighet og økonomisk usikkerhet, filmer som var preget av en mørk og dyster


AKI KAURISMÄKI

CINEMATEKET 4 | 2017 11


AKI KAURISMÄKI

1. Umiskjennlig stilisert Kaurismäki-scene fra Drivende skyer med hans førstedame Kati Outinen. 2. Matti Pellonpää i en scene fra Skygger i paradis.

stemning – av desillusjon, skuffelse, smerte og nostalgi – men fremstilt med vemodet og bitterhetens poetiske glans. I de poetisk-realistiske filmene er anti-helten Jean Gabin. I Kaurismäkis filmer er det Matti Pellonpää, som spilte i de fleste av filmene hans fram til sin død i 1995, og – ikke minst – Kaurismäkis førstedame Kati Outinen, som den ultimate hverdagssliteren som får juling av skjebnen i film etter film. Kaurismäkis filmer er, i likhet med de franske 30-tallsfilmene, ofte relativt enkle undergangshistorier, hvor stemning og karakterer er viktigere enn handlingen. Det er realisme med et poetisk slør – skjebnedramaer badet i et melankolsk lys. Måten han kombinerer hverdagsrealismen med de stiliserte bildene inspirert av amerikansk film noir, bidrar til å skape Kaurismäkis særegne og ekstremt lett gjenkjennelige stil. Det er aldri noen tvil om at det er en Kaurismäki-film du ser på, og det ligner ikke på noe annet. Lys og mørke, humor og alvor, i en karakteristisk blanding, med karakterer som fremstår som ur-finske, med mest mulig vodka og færrest mulig ord. Dialogen holdes på et minimum, men de minneverdige replikkene er desto flere, og filmene preges av enkelthet og minimalisme i både fortelling og visuell stil. Arven etter den franske regissøren Robert Bresson, elsket og beryktet for sin strenge og renskårne filmstil, er like tydelig hos Kaurismäki som hos andre regissører av hans generasjon, som Jim Jarmusch, Béla 12 CINEMATEKET 4 | 2017

Tarr og Tsai Ming-liang. Aki Kaurismäki startet karrieren i kompaniskap med broren Mika. De etablerte selskapet Villealfa, oppkalt etter Godardfilmen Alphaville, og Aki skrev manus og spilte karakteren Ville Alfa i de første filmene, Løgneren (1981) og De verdiløse (1982). Selv debuterte han som regissør med en filmatisering av Dostojevskijs «Forbrytelse og straff» i 1983, «fordi Hitchcock sa at det var en roman han aldri kunne røre. Jeg ville vise ham. Senere innså jeg at han hadde rett.» Utgangspunktet for den neste filmen, Calamari Union, var å lage «den dårligste filmen noen sinne». Denne filmen har et kobbel med hovedpersoner, som alle heter Frank, som skal prøve å bevege seg fra den ene enden av Helsinki til den andre, i en episodisk og veldig morsom film inspirert av Godard. Calamari Union er nå en kultklassiker, og en film med mange av Kaurismäkis signaturelementer, som de ordknappe, kjederøykende mennene med frakk og svarte solbriller, og de fantastiske konsertsekvensene som vi ser i nesten alle filmene som følger (musikk er en svært viktig ingrediens i filmene hans). Etter dette lager Kaurismäki film i et friskt tempo – både en og to filmer årlig – og etablerer seg som en av de meste originale regissørene i Europa. Han vekker oppsikt med filmer som Skygger i paradis, en usannsynlig, finsk romantisk komedie, og Ariel. I 1990 har han to filmer på filmfestivalen i Berlin, den

glimrende Piken fra fyrstikkfabrikken, som er ikonisk i filmografien hans, ravnsvart og veldig morsom, og den hysteriske komedien Leningrad Cowboys Go America, som nesten umiddelbart ble en kultklassiker. Kaurismäki omtalte selv dette som «tidenes dårligste film, hvis vi ser bort fra Sylvester Stallones filmer», men dette var likevel filmen som gjorde Kaurismäki til en rockestjerne blant regissørene. Deretter følger filmene som perler på en snor – I Hired a Contract Killer, Bohemenes liv, Drivende skyer og Mannen uten minne er blant høydepunktene – og Kaurismäki viser seg som en uvanlig stilsikker og konsistent regissør som forfølger en personlig visjon med presisjon og letthet. Hver film er en begivenhet. Hver film er en fest. Men filmene kommer sjeldnere. Det går fire år fra Mannen uten minne til Lys i skumringen, og fem år til Le Havre. Mange trodde det var Akis siste film. Seks år seinere presenterer han Den andre siden av håpet som sin svanesang, men i Berlin sier han at dette er den andre filmen i en trilogi om flyktninger. Mottakelsen er uansett overstrømmende, Hollywood Reporter kaller den «djevelsk morsom» og Indiewire mener Kaurismäki har nådd «en form for perfeksjon som er enkel å forutse og umulig å benekte». Kanskje er det ikke over helt ennå. Jan Langlo


AKI KAURISMÄKI

CALAMARI UNION FINLAND 1985, REGI: AKI KAURISMÄKI MED: MATTI PELLONPÄÄ, PUNTTI VATONEN, SAKKE JÄRVENPÄÄ, KARI VÄÄNÄNEN FINSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 20MIN. A: 12 ÅR

TOR 17. AUG KL. 21:00, FRE 18. AUG KL. 21:00

SKYGGER I PARADIS VARJOJA PARATIISISSA FINLAND 1986 REGI: AKI KAURISMÄKI MED: MATTI PELLONPÄÄ, KATI OUTINEN, SAKU KUOSMANEN, ESKO NIKKARI, SAKKE SAFKAJÄRVENPÄÄ FINSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 18MIN. A: 9 ÅR

TIR 29. AUG KL. 18:30, TOR 7. SEPT KL. 18:30

Søppelkjøreren Nikander omgås få og har knapt noen ambisjoner utover å gjøre en best mulig jobb. Livet tar en ny vending når hans mangeårige kjørepartner gir ham et tilbud om formannsjobben i sitt nye og konkurrerende firma. Kanskje han nå kan gjøre et fremstøt mot kassadamen i supermarkedet? I sin tredje film har Aki Kaurismäki perfeksjonert sin stil – den sparsomme dialogen hvor pausene snakker høyest, de statiske men velkomponerte bildene, det minimale spillet – hvor vulkaner av følelser ulmer like under overflaten, de trange og slitne leilighetene og ikke minst Helsinki selv – i brødrene Kaurismäkis øyne en melankoliens yngleplass av øde gater, industritomter, gatekjøkken og upersonlige kafeer. Mot denne bakgrunnen utspiller det seg i Skygger i paradiset en øm kjærlighetshistorie, som på samme tid er et dykk ned i storbyens skyggeside og en historie om veien ut av ensomheten, til tonene av en underlig kombinasjon av finsk weltschmertz og rufsete blues.

Søtten unge menn, hvorav seksten heter Frank og har svarte solbriller, trosser alle tenkelige farer på en desperat vandring gjennom Helsinki, på vei fra arbeiderstrøkene i øst til den fasjonable bydelen Eira ved vannet i vest. Calamari Union er en film som vibrerer av et hat/kjærlighets-forhold til byen Helsinki, og som hyller outsideren som nekter å innfinne seg med spillereglene i et hyklersk samfunn.

LENINGRAD COWBOYS GO AMERICA FINLAND/SVERIGE 1989, REGI: AKI KAURISMÄKI MED: MATTI PELLONPÄÄ, KARI VÄÄNÄNEN, JIM JARMUSCH FINSK & ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 19MIN. A: 6 ÅR

SØN 20. AUG KL. 20:00, TIR 22. AUG KL. 21:00

Manageren til dansebandet Leningrad Cowboys mener at eneste vei til rikdom er å dra til Amerika, siden folk der liker «all slags helvetes rockemusikk». I USA kjøper de en brukt Cadillac og får spillejobb i et bryllup i Mexico. Med bilen full av det åtte mann store bandet – hvorav én ligger stivfrosset på taket – drar de sydover. Mens manageren tømmer boks etter boks med øl, spiser oktetten løk og tar seg spillejobber når sjansen byr seg. En improvisert og vittig reiseskildring, og en absolutt kultfilm. CINEMATEKET 4 | 2017 13


AKI KAURISMÄKI

PIKEN FRA FYRSTIKKFABRIKKEN TULITIKKUTEHTAAN TYTTÖ FINLAND 1990, REGI: AKI KAURISMÄKI MED: KATI OUTINEN, ELINA SALO, ESKO NIKKARI, VESA VIERIKKO FINSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 10MIN. A: 9 ÅR

TIR 8. AUG KL. 21:00, TOR 10. AUG KL. 21:00

Iris jobber på fyrstikkfabrikk og bor hos moren og stefaren i en snusbrun leilighet i en bakgård ved havnen. Der har Iris sitt eget soverom med sovesofa og en haug med Angelique-romaner. Lønna tar moren og stefaren. For det lille som blir igjen går Iris på dans, der hun sitter og pryder veggen med en appelsinbrus. Så møter Iris Mannen. Han har kredittkort, Mercedes og ultramoderne toppleilighet. I hans store seng blir Iris gravid den ene gangen de er sammen. Siste og absolutt beste kapittel i Finlandstrilogien.

BOHEMENES LIV LA VIE DE BOHÈME FINLAND/FRANKRIKE/TYSKLAND 1992, REGI: AKI KAURISMÄKI MED: MATTI PELLONPÄÄ, KARI VÄÄNÄNEN, ANDRÉ WILMS FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 33MIN. A: 9 ÅR

FRE 11. AUG KL. 21:00, TIR 15. AUG KL. 21:00

Dette er den fornøyelige og sorgmuntre historien om tre kunstnere som lever fra hånd til munn i en pittoresk, gammel rønne. Rudolfo er albansk maler, Marvel en fransk poet og Schaunard en misforstått irsk komponist. Sammen forsøker de så godt de kan å få endene til å møtes. Timo Salminens sorthvitt-fotografering er utsøkt, og gjenkaller minnene av det Paris vi husker fra fransk films gullalder på 30-tallet. 14 CINEMATEKET 4 | 2017

I HIRED A CONTRACT KILLER FINLAND 1990 REGI: AKI KAURISMÄKI MED: JEAN-PIERRE LÉAUD, MARGI CLARKE, KENNETH COLLEY ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 19MIN. A: 9 ÅR

TIR 1. AUG KL. 18:00, TOR 3. AUG KL. 19:00

Handlingen i I Hired a Contract Killer er lagt til London – men vel å merke ikke turistens London. Her møter vi den hardtarbeidende franske ungkaren Henri Boulanger, som har jobbet ved Det kongelige vannverk i London i femten år. Når han får sparken grunnet privatisering, er sjokket så stort at han bestemmer seg for å ta sitt eget liv. Det viser seg imidlertid ikke å være så helt enkelt, og etter et par heller mislykkede forsøk – delvis grunnet gasstreik og delvis grunnet hans manglende praktiske legning – tar han ut sparepengene sine, oppsøker en leiemorder og bestiller sin egen død. Mens han venter på effektueringen av oppdraget, går Boulanger på den lokale puben og drikker seg full for første gang. Han kommer i snakk med en blomsterselgerske, forelsker seg i henne og opplever en ny mening med livet – og vil selvsagt ikke lenger dø. Blomsterpiken Margaret hjelper ham å holde leiemorderen på avstand. Neste dag vender han tilbake til den lugubre baren der han hadde inngått kontrakten, men oppdager at stedet er jevnet med jorden. Dessverre er leiemorderen en fagmann med yrkesstolthet, og å få ham overtalt til å avslutte et ufullendt oppdrag, viser seg å bli en vanskelig jobb. En poetisk og stilren svart komedie med Jean-Pierre Leaud, den franske bølgens fremste skuespiller, i hovedrollen.


AKI KAURISMÄKI

DRIVENDE SKYER KAUAS PILVET KARKAAVAT FINLAND 1996, REGI: AKI KAURISMÄKI MED: KATI OUTINEN, KARI VÄÄNÄNEN, ELINA SALO FINSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 36MIN. A: 9 ÅR

ONS 23. AUG KL. 18:30, SØN 27. AUG KL. 20:30

DEN ANDRE SIDEN AV HÅPET – 35MM TOIVON TUOLLA PUOLEN FINLAND 2017, REGI: AKI KAURISMÄKI MED: VILLE VIRTANEN, KATI OUTINEN, TOMMI KORPELA, SHERWAN HAJI, JÖRN DONNER, SAKARI KUOSMANEN FINSK OG ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 38 MIN. A: 9 ÅR

FRE 4. AUGUST KL. 18:30, SØN 6. AUG KL. 18:00

Aki Kaurismäki er tilbake med ny film, seks år etter den forrige. Og ikke bare det; Den andre siden av håpet er Kaurismäki i storform, hvor han balanserer det alvorlige med det komiske på den karakteristiske måten som bare han kan, fintrimmet som «hånda til Roger Federer eller sushien til Jiro Ono,» som Indiewire formulerer det, «Aki Kaurismäki’s deadpan is one of those beautiful things that’s been refined beyond all reason over years of intense practice, eventually approaching a perfection that makes it easy to predict but impossible to deny.» I Den andre siden av håpet møter vi den syriske flyktningen Khaled, som kryper ut av en kullhaug på havna i Helsinki, hvor han har havnet ved en tilfeldighet. Hans møte med Finland er både hjerteskjærende og – som forventet – tidvis hysterisk morsomt, når han møter de typiske finske steinansiktene som befolker Kaurismäkis filmer. Den andre hovedpersonen er den omreisende skjorteselgeren Waldemar Wikström, som bestemmer seg for å skifte bransje, og kjøper en gammel brun kneipe med penger han vinner i poker. For å tilpasse seg tidens trender, bestemmer han seg for å servere sushi på den finske kneipa, til tross for at den staben som fulgte med restauranten ikke aner hva sushi er. Dette blir Khaleds tilfluktssted. Den andre siden av håpet er, som forventet, stilisert og morsom, men Kaurismäki har seriøse siktemål med historien om et Europa i forandring, og skildrer på en både intelligent og sår måte hvordan den trauste finske kulturen må tilpasse seg de politiske realitetene i dagens Europa. Det humanistiske prosjektet til Kaurismäki er fremtredende, og det er en ektefølt og skarpt observert komedie han serverer oss her. Det var ikke alle som trodde det kom noen flere filmer fra den tidligere svært så produktive Kaurismäki, og i begynnelsen omtalte han Den andre siden av håpet som sin svanesang, altså hans siste film. På pressekonferansen i Berlin sa han imidlertid at dette er den andre filmen i hans trilogi om flyktninger (hvor Le Havre var den første), så det er lov å håpe at det blir en til. «Full av subtil humor og spredt utover 35mm-komposisjoner som ser ut som de kaldeste bildene Edward Hopper aldri malte,» skrev britiske The Telegraph, og vi er glade for at vi som eneste kino i Norge vil vise Den andre siden av håpet på 35mm.

Ilona og Lauri er et sympatisk ektepar over sin første ungdom. Hun er hovmester og han trikkefører. De har en leilighet, en søt liten hund, og hverandre. Hverdagen går sin gang, helt til Lauri får sparken. Det er tunge tider, selv pølsebodene går dårlig, og snart mister også Ilona jobben. Gjennom Kaurismäkis stilistisk rene form og ekspressive bruk av farger blir dette en varm og sympatisk skildring av to arbeidsløses utfordringer – muntert løftet av Kaurismäkis blikk for det komiske selv i livets svarteste situasjoner.

MANNEN UTEN MINNE MIES VAILLA MENNEISYYTTÄ FINLAND 2002, REGI: AKI KAURISMÄKI MED: MARKKU PELTOLA, KATI OUTINEN, ANNIKKI TÄHTI FINSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 37MIN. A: 12 ÅR

ONS 2. AUG KL. 18:00, ONS 9. AUG KL. 18:00

En mann ankommer Helsinki, men blir brutalt slått ned og ranet på togstasjonen. Mannen erklæres død på sykehuset, men våkner på mirakuløst vis opp igjen. Han har mistet hukommelsen, aner ikke hvem han er og må starte helt på nytt. Han slår seg ned i en container i ingenmannsland i utkanten av byen, blant arbeidsløse og fattige sjeler. Her forsøker han å skape seg en ny identitet og gjøre et comeback inn i det moderne samfunnet. CINEMATEKET 4 | 2017 15


70MM-FESTIVALEN

SIZE DOES MATTER 70mm-festivalen 25. august – 3. september

F

For 12. gang feires det ultimate analoge filmformatet 70mm på Cinemateket i Oslo. I ti dager får du muligheten til å se filmene slik de var ment å oppleves – på stort lerret, med knivskarpt bilde og 6-kanals stereolyd.

estivalen fokuserer på en tidsperiode da filmstudioene i Hollywood satset og vant publikum tilbake til kinosalene i konkurranse med fjernsynet. Bredfilmformat, stereolyd og det å gjøre filmopplevelsen til noe helt spesielt som kun kan oppleves i kinosalen, har gitt noen av filmhistoriens største øyeblikk. 70mm-formatet hadde sin storhetstid fra siste halvdel av 50- og utover 60-tallet, men har blitt revitalisert flere ganger, og brukes nå igjen aktivt av amerikanske regissører som Christopher Nolan, Paul Thomas Anderson og Quentin Tarantino. Programmet på årets 70mm-festival gjenspeiler denne utviklingen, med filmer fra de ulike tiårene. Festivalen åpner med Stanley Kubricks mesterverk 2001: En romodyssé, en av tidenes mest ikoniske science fiction-filmer. Programmet spenner deretter vidt – fra 16 CINEMATEKET 4 | 2017

en syngende Clint Eastwood i Paint Your Wagon til Tom Cruise i Top Gun, via storfilmer som Lawrence of Arabia, The Sound of Music og Cleopatra, østtysk 70-talls science fiction i Signale, kunstnerportrettet Goya, westernfilmen Cheyenne Autumn av mesterregissør John Ford, til Tarantinos The Hateful Eight og Interstellar av Christopher Nolan. Billettsalget er allerede i gang! På 60-tallet var gjerne forestillingene på storfilmer som Lawrence of Arabia og The Sound of Music utsolgt flere uker i forveien. Publikum planla kinobesøket sitt på samme måte som en kveld på teateret eller en konsert. Selve kinobesøket var en langt mer høytidelig og forventningsfull opplevelse enn det er i dag, og presentasjonen av filmene var mer seremoniell og teatralsk, med flotte scenetepper, vignettmusikk og pauser i visningen av

de ofte svært lange filmene, som elementer i publikums helaftens kinobesøk. Vi forsøker å gjenskape noe av denne kinoopplevelsen under 70mm-festivalen, av historiske grunner, men også for å understreke at dette ikke er noe du får oppleve så ofte. Analoge filmkopier har blitt svært verdifulle, og 70mm-kopier lånes sjeldent eller aldri ut fra filmarkiv. Mange originale 70mm-kopier er uerstattelige, og dette kan være siste gang filmene blir vist akkurat slik filmskaperen ønsket at publikum skulle oppleve filmen. Til årets festival har vi fått tilgang på helt nye kopier av flere av filmene, blant annet Lawrence of Arabia og 2001: En romodyssé. De sjeldne tyske 70mm-utgavene av Goya, Du bist Min og Signale er trolig siste gang det vil være mulig å se originalkopier av. H Jan Eberholst Olsen


70MM-FESTIVALEN

ÅPNINGSFILM 2001: EN ROMODYSSE 2001 – A SPACE ODYSSEY USA 1968, REGI: STANLEY KUBRICK MED: KEIR DULLEA, GARY LOCKWOOD, WILLIAM SYLVESTER ENGELSK TALE, UTEKSTET, SUPER PANAVISON 70, 2T 29MIN + 15MIN PAUSE. A: 12 ÅR

FRE 25. AUG KL. 18:00, MAN 28. AUG KL. 20:30, 1. SEPT KL. 20:30

Til tross for at 2001: En romodyssé nok er en av Stanley Kubricks mest stillestående og tålmodighetskrevende produksjoner, oppslukes man allerede fra starten fullstendig av dette mesterverket. Kubrick var en teknisk perfeksjonist, og 2001 er selve kronen på verket: Hvordan han bruker de visuelle effektene, som spektakulære perspektiver og kamerabevegelser, overgår alt annet vi har sett i sjangeren. Musikk av klassiske komponister som Johann og Richard Strauss, og ikke minst mer moderne Györgi Ligeti, underbygger de fantastiske bildene og gir filmen enda en dimensjon. 2001 er et uovertruffet stykke science fiction-kunst, en tidløs klassiker, som på en tankevekkende og overbevisende måte runder mange hjørner av vårt solsystem, og ikke minst på originalt vis forsøker å skildre tiden som en uendelig faktor. Mangelen på tradisjonell narrasjon i store deler av filmen og en episodisk oppbygging åpner for ulike tolkninger, og Kubrick selv anbefaler at man kommer til kinosalen med et åpent sinn: «The feel of the experience is the important thing, not the ability to verbalize it. I tried to create a visual experience which directly penetrates the subconscious content of the material.»

FOREDRAG IN 70MM: PAST, PRESENT AND FUTURE LØR 26. AUG KL. 14.30

Thomas Hauerslev er en av verdens ledende eksperter på 70mm. Hans hjemmeside in70mm.com har i løpet av 18 år blitt stedet 70mm-fans oppsøker når de vil vite mer om formatet. Thomas deler gladelig av sin enorme kunnskap, og denne lørdagen holder han et 45 minutters foredrag om formatets storhet. Gratis adgang – men husk å ta ut billett! Foredraget avsluttes med visningen av Morten Skalleruds fantastiske 70mm-klassiker Året gjennom Børfjord (1991, 12 minutter lang).

CINEMATEKET 4 | 2017 17


70MM-FESTIVALEN

THE SOUND OF MUSIC

CHEYENNE AUTUMN

USA 1965, REGI: ROBERT WIESE

USA 1964, REGI: JOHN FORD

MED: JULIE ANDREWS, CHRISTOPHER PLUMMER, RICHARD HAYDN

MED: RICHARD WIDMARK, CARROL BAKER, KARL MALDEN, DOLORES DEL RIO

ENGELSK TALE, UTEKSTET, TODD-AO 70MM, 2T 56MIN + 15MIN PAUSE. A: 6 ÅR

ENGELSK TALE, SVENSK UNDERTEKST

SØN 27. AUG KL. 12:00, LØR 2. SEPT KL. 13:00

SUPER PANAVISION 70, ORIGINALKOPI, FARGER, 2T 50 MIN + PAUSE

LØR 2. SEPT KL. 16:30

Ved siden av historiske epos ble 70mm særlig hyppig brukt til musikaler. Filmformatets overlegne stereofoniske lydkvalitet er utvilsomt en av grunnene til dette, men minst like viktig var det at formatet med sin størrelse og sine proporsjoner var i stand til å gjengi sceneopptrinn av den typen man ellers bare kunne oppleve på Broadway. Den femdoble Oscarvinneren The Sound of Music handler om familien von Trapp. Maria begynner å jobbe som guvernante for enkemannen von Trapp og hans syv barn. Maria tar barna med opp i fjellene og lærer dem å synge. Etter hvert oppstår det også andre toner, mellom Maria og kaptein von Trapp.

CLEOPATRA CLEOPATRA, USA 1963, REGI: JOSEPH L. MANKIEWICZ, ROUBEN MAMOULIAN, DARRYL F. ZANUCK MED: ELIZABETH TAYLOR, RICHARD BURTON, REX HARRISON, PAMELA BROWN ENGELSK TALE, UTEKSTET, TODD-AO, 4T 3MIN + 15MIN PAUSE. A: 12 ÅR

SØN 27. AUG KL. 15:30, SØN 3. SEPT KL. 13:00

Storfilmen Cleopatra er notorisk berømt som en av historiens dyreste filmer, og filmen som truet med å knekke filmselskapet 20th Century Fox. Innspillingen var turbulent, blant annet ble Elizabeth Taylor syk, og hele produksjonen måtte flyttes fra Storbritannia til Italia da det viste seg at hun ikke tålte det britiske klimaet. Filmen er delt inn i to deler; den første tar for seg forholdet mellom Cleopatra og Julius Caesar (Rex Harrison), og den andre handler om forholdet mellom Cleopatra og Marc Antony (Richard Burton). Dette er en sjelden sjanse til å se en av Hollywoods mest omstridte storverk på stort lerret. 18 CINEMATEKET 4 | 2017

Her skildrer mesterregissøren John Cheyenne-indianernes flukt fra sitt ufruktbare reservat til de hjemlige trakter i Yellowstone. Filmen er bygd på en faktisk hendelse, stilsikkert fotografert i vidunderlig 70mm Super Panavision. John Ford nærmet seg 70 år og hadde laget en rekke westernfilmer da han satte i gang med Cheyenne Autumn. Regissøren av klassikeren Stagecoach tok som regel parti for nybyggerne i sine filmer, men denne gangen var han opptatt av å vise historien ut fra indianernes synsvinkel. Når filmen begynner er det kun 300 Cheyenner igjen av de nesten tusen som flyttet til reservatet et år tidligere. Resten er i mellomtiden omkommet av sult og sykdom. Det som utløser flukten er at en delegasjon fra kongressen som skulle inspisere forholdene, ikke dukker opp som avtalt. Dette kommer på toppen av stadige uteblivelser av lovede forsyninger, og stammen ser ingen annen mulighet enn å bryte ut av reservatet og begi seg på den over 200 mil lange veien til sine opprinnelige jaktmarker. Dette utløser en enorm menneskejakt når kavaleriet settes inn. Ford beskrev selv intensjonene med filmen slik: «Jeg hadde lenge ventet med å lage denne filmen. Jeg har drept flere indianere enn de gamle generalene gjorde, og folk i Europa ønsker alltid å få vite mer om indianerne. Det er to sider i enhver sak, men nå vil jeg til avveksling nøye meg med å legge fram indianernes syn. La oss like godt innrømme at vi har behandlet dem dårlig – det er en flekk på vår ære.» Dette var Fords aller siste western, og viser ringreven på sitt beste: vital fortellerglede, vakker billedpoesi og en energisk dynamikk i skildringen av dramatiske høydepunkter, for ikke å glemme et fantastisk soundtrack av Alex North, de legendariske formasjoner i Monument Valley og et stjernelag av skuespillere.


70MM-FESTIVALEN

LAWRENCE OF ARABIA

ICE STATION ZEBRA

STORBRITANNIA 1962, REGI: DAVID LEAN

S.O.S. NORDPOLEN, USA 1968, REGI: JOHN STURGES

MED: PETER O’TOOLE, OMAR SHARIF, ALEC GUINESS, ANTHONY QUINN, JACK HAWKINS

MED: ROCK HUDSON, ERNEST BORGNINE, PATRICK MCGOOHAN, JIM BROWN

ENGELSK TALE, UTEKSTET, SUPER PANAVISION 70, 3T 47MIN + 15 MIN PAUSE. A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, NORSK UNDERTEKST

LØR 26. AUG KL. 16:00, LØR 2. SEPT KL. 20:00

SUPER PANAVISION 70, ORIGINALKOPI, 2T 28MIN + PAUSE. A: 12 ÅR

TOR 31. AUG KL. 20:00

Etter at Thomas Edward Lawrence omkom i en motorsykkelulykke i 1935, begynte mytene om ham å spinne for alvor. Engelskmannen som hadde ledet det arabiske opprøret mot tyrkerne under første verdenskrig, ble en av sin samtids største legender og et mysterium for historikerne. Man løser ikke nødvendigvis gåten Lawrence ved å lese hans egen beretning i «Seven Pillars of Wisdom», som forøvrig ble gjenstand for utallige tolkninger og lovprist av store forfattere som G.B. Shaw, H.G. Wells og E.M. Forster. Myter vil helst forenkle, mens mennesker (og ikke minst Lawrence) er sammensatte. Boken etterlater seg et motsetningsfylt bilde av Lawrence: Humanist og kriger, filosof og eventyrer, sadist og medmenneske, narcissist og altruist. Produsent Sam Spiegel ble fascinert av boken, sikret seg retten til å filme den og knyttet til seg regissør David Lean, som han allerede hadde samarbeidet med på verdenssuksessen Broen over Kwai. De foretrakk en ukjent skuespiller til hovedrollen, og valget falt på en ung ire fra The Royal Shakespeare Theatre, Peter O’Toole, som til gjengjeld ble supplert med berømtheter som Alec Guiness, Anthony Quinn og Omar Sharif, for å nevne noen fra den imponerende rollebesetningen. Like imponerende var innspillingsprosessen. Lean var opptatt av at scenene skulle være så autentiske som mulig, og opptakene ble for det meste gjort i Jordan. Havnen Akaba, som Lawrence hadde erobret, ble gjenoppbygd i Sevilla, Spania. Kong Hassan II av Marokko stilte en armé på flere tusen soldater og kameler til filmteamets disposisjon. Resultatet ble en monumental, episk blockbuster, et ørkeneventyr som verken publikum eller kritikere hadde sett maken til. Filmen fikk sju Oscar, og tvang en samlet verdenspresse til å børste støv av superlativene. På initiativ fra Steven Spielberg og Martin Scorsese (som begge gir Lawrence of Arabia æren for sine yrkesvalg), ble filmen i 1989 grundig restaurert og forlenget med flere sentrale scener som var blitt klippet bort før premieren i 1962. De som bare har sett filmen på tv, har egentlig ikke sett den. Cinemateket viser den i en flott 70mm-kopi, det eneste formatet som yter en film av Lawrence of Arabias kaliber full rettferdighet.

Den kalde krigen har vel sjelden vært så kald på film som her, hvor man i 70mm og med 6-kanalers magnetlyd formelig kjenner de arktiske vinder fryse blodet til is. Alistair MacLeans forfatterskap viste seg nok en gang å være akkurat passe episk og actionfylt materiale til å gi Hollywood en ny suksess. Godt hjulpet av makeløs teknikk, hvor undervannsfotoet må nevnes spesielt. I det skotske høylandet får Kaptein Farraday avbrutt sin ferie med et topphemmelig oppdrag: føre atomubåten Tigerfish til Nordpolen og den flytende værstasjonen Ice Station Zebra. Men hvorfor haster det slik? Og hvorfor gjøres det desperate forsøk på å hindre at de kommer frem?

PAINT YOUR WAGON USA 1969, REGI: JOSHUA LOGAN MED: LEE MARVIN, CLINT EASTWOOD, JEAN SEBERG, HARVE PRESNELL, RAY WALSTON ENGELSK TALE, NORSK TEKST PANAVISION, 70MM, ORIGINALKOPI, 2T 45MIN + 15MIN PAUSE. A: 12 ÅR

TIR 29. AUG KL. 18:00 - INNLEDNING VED PER HADDAL

I gullfeberens tidsalder inngår bonden Ben Rumson og gullgraveren Pardner et partnerskap i Californias gylne landskap. De kjøper en kone på deling, kaprer en diligence, kidnapper seks prostituerte og forvandler gruveleiren til en slagmark. Det hele foregår med et bakteppe av whisky, gambling og sang. Clint Eastwood er en ruvende filmstørrelse, imponerende djerv og allsidig, men her beviser han nesten overtydelig at noen musikalstjerne med sangrøst er han ikke. Medspiller Lee Marvin var nesten enda verre, men hans rustne fremføring av «A Wand´ring Star» ga ham allikevel en bestselger på plate. CINEMATEKET 4 | 2017 19


70MM-FESTIVALEN

THE HATEFUL EIGHT

INTERSTELLAR

USA 2016, REGI: QUENTIN TARANTINO

USA/STORBRITANNIA 2014, REGI: CHRISTOPHER NOLAN

MED: SAMUEL L. JACKSON, KURT RUSSELL, JENNIFER JASON LEIGH

MED: MATTHEW MCCONAUGHEY, ANNE HATHAWAY, JESSICA CHASTAIN, MICHAEL CAINE

ENGELSK TALE, UTEKSTET, ULTRA PANAVISION 70, 2T 52MIN + 15MIN. A: 15 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET, IMAX/PANAVISION/VISTAVISION, 2T 48MIN. A: 12 ÅR

SØN 27. AUG KL. 20:00, SØN 3. SEPT KL. 17:30

LØR 26. AUG KL. 20:30, ONS 30. AUG KL. 20:30

Det var en begivenhet da Quentin Tarantino i fjor lanserte The Hateful Eight i det spektakulære 70mm-formatet parallelt med den vanlige lanseringen. Filmen ble fotografert i kamerasystemet Ultra Panavision 70, som den første filmen på femti år, og ble vist på 70mm på rundt hundre spesialombygde kinoer i USA, noe som gjorde dette til den største 70mm-lanseringen siden 1992. Det eneste stedet du fikk sett den på 70mm i Norge, var på Cinemateket i starten av 2016. Under 70mm-festivalen blir det noen ekstra visninger. Under en storm må åtte reisende, deriblant en beryktet dusørjeger, søke tilflukt i en forlatt jernvarehandel på fjellet. Snart blir det klart for alle at de kanskje ikke vil komme seg videre i live.

Interstellar er en spektakulær, actionfylt science fiction-film. En plantesykdom er i ferd med å ødelegge alt liv på jordkloden. Da datteren til tidligere NASA-pilot Cooper oppdager et mystisk støvmønster på gulvet hjemme, leder det dem til et hemmelig forskningsområde. Der får Cooper tilbud om å delta i et oppdrag der mannskapet skal lete etter et planetsystem som går i bane rundt et supermassivt sort hull. Nolans bruk av analog film handler primært om å fange så mye som mulig i kameraet, i best mulig oppløsning. I hans øyne er det både under opptak og projeksjon intet annet format enn film som klarer å gjengi hans filmvisjon. Nolan fikk derfor med i kontrakten sin at Interstellar også skulle distribueres analogt.

TOP GUN

WAR GAMES

TOP GUN - DEN BESTE AV DE BESTE

USA 1983

USA 1986, REGI: TONY SCOTT

REGI: JOHN BADHAM

MED: TOM CRUISE, KELLY MCGILLIS, VAL KILMER, ANTHONY EDWARDS

MED: MATTHEW BRODERICK, DABNEY COLEMAN, JOHN WOOD, ALLY SHEEDY, BARRY CORBIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, PANAVISION, 70MM, 1T 50MIN. A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, PANAVISION, 70MM 1:1,85, 1T 53MIN. A: 12 ÅR

TOR 31. AUG KL. 18:00

TIR 29. AUG KL. 21:30

Jagerflyveren Pete «Maverick» Mitchell er kjent som en våghals i luften. Sammen med kompisen Goose går han på marinens eliteskole, Top Gun, for USAs aller beste piloter. Der har også Tom «Iceman» Kazansky og Ron «Slider» Kerner fått plass. Dermed er konkurransen mellom Maverick og Iceman i gang - skolens to beste piloter. Samtidig forelsker Maverick seg i den kvinnelige instruktøren Charlie, men et lærer-elev-forhold er upassende ved Top Gun. En ikonisk 80-tallsfilm med 6-kanals Dolby Stereo magnetlyd, i originalkopien som gikk på Colosseum kino i sin tid!

David er en nesten helt vanlig amerikansk skolegutt. Han er ekstremt flink i data og elsker å spille krigsspill. En dag klarer han uforvarende å koble seg på Pentagons forsvarssystemer, og begynner på det han tror er et vanlig spill. Når han starter et russisk atom-angrep på USA, er han uvitende om at det på generalenes skjermer ser ut som et virkelig angrep. Skal de svare med et motangrep eller avvente mer informasjon? En virkelig 80-tallsklassiker i en pen 70mm-oppblåsning og med strålende 6-kanals Dolby Stereo magnetlyd.

20 CINEMATEKET 4 | 2017


70MM-FESTIVALEN

DU BIST MIN

SIGNALE

DU BIST MIN - EIN DEUTSCHES TAGEBUCH

SIGNALE - EIN WELTRAUMABENTEUER. ØST-TYSKLAND/POLEN 1970, REGI: GOTTFRIED KOLDITZ

ØST-TYSKLAND 1968, REGI: ANNELIE OG ANDREW THORNDIKE

MED: PIOTR PAWLOWSKI, EVGENIY ZHARIKOV, GOJKO MITIC, ALFRED MÜLLER

FOTO: ERNST OELTZE

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DEFA 70MM, 1T 31MIN, A: 15 ÅR

TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DEFA 70MM, 1T 58MIN, A: ALLE

FORFILM: DEFA 70, DDR 1967, 33MIN

MAN 28. AUG KL. 18:00 - MED INNLEDNING

FRE 1. SEPT KL. 18:00 - MED INNLEDNING

En uttalt tro på sosialismen – og det på 70mm og med ORWOfarge. Advarsel: Dette kan være propaganda! Over en periode på fem år utviklet, testet og produserte dokumentarfilmskaper Andrew Thorndike 70mm-film. Resultatet er Du bist Min – Ein deutsches Tagebuch, DEFAs dyreste og mest ambisiøse dokumentarprosjekt. Den endelige filmen er likevel bare en skisse av det østtyske 70mm-dokuprosjektets opprinnelige idé. Annelie og Andrew Thorndike er blant Øst-Europas viktigste dokumentarfilmskapere. Filmen The Russian Wonder ble vist i 80 land og mottok den russiske Lenin-prisen, en pris som åpnet en del dører for DEFA. Andrew Thorndike var en nøkkelfigur i den østtyske 70mm-produksjonen. Han hadde en visjon om å lage et storslått filmdikt på 70mm, om tilblivelsen av det tyske vidunderet DDR. Prosjektet fikk navnet «Germania under ihre Kinder» («Germania og dets barn»), men ble senere omdøpt til «Die Deutschen» («Tyskerne»). Dette var en todelt dokumentar på 70mm, filmet ved kulturelt og politisk viktige steder i Øst- og Vest-Tyskland. Filmen ble fullført sommeren 1968, men fikk ikke visningstillatelse fra myndighetene. Kulturdepartementet satte derimot opp en liste med påkrevde endringer. Med tungt hjerte godtok filmskaperne partiets betingelser, for å redde deler av prosjektet med tanke på Andrew Thorndike og hans kjærlighet til 70mm. Filmens hovedpremiss var endret, og filmen var nå mer eller mindre en glorifisering av Øst-Tyskland og en kjærlighetserklæring til DDR. Nå stilte filmen spørsmålet: Hvem i Tyskland har gjort mer for Tyskland? Den nye tittelen Du bist Min – Ein deutsches Tagebuch (You Are Mine – A German Diary) er hentet fra en gammel tysk kjærlighetssang av poeten Walther von der Vogelweide. Gjennom Annelie Thorndikes dagbok blir seeren kjent med hennes liv og yrke, samt hennes tanker, overbevisninger og følelser. Du bist Min – Ein deutsches Tagebuch benytter 6-kanals stereofonisk lyd, fantastisk 70mm-foto fra lufta med stabilisert kamera, og ORWO-farger som aldri har sett bedre ut enn her. Legg til kunstnerisk arrangert historisk materiale, avantgarde-musikk og poetisk dialog, og resultatet er et unikt prosjekt og en enestående filmopplevelse. Filmen vant Juryens pris under filmfestivalen i Moskva i 1969. Ingolf Vonau

I samarbeid med Studio Warszawa fikk DEFA løftet Signale til en storstilt satsning hvor både 70mm-formatet, ORWO-fargesystemet og det historiske Studio Babelsberg ble tatt i bruk. Det er lett å sammenligne Signale med Kubricks 2001: En romodysse, men øst for jernteppet hadde man andre svar angående menneskets fremtid i kosmos. Jordiske romskip har nådd utkanten av solsystemet. Det gigantiske forskningsskipet Ikaros mottar underlige signaler før det på mystisk vis mister all kontakt med jorden. Redningsskipet Laika blir sendt for å undersøke hva som er skjedd.

GOYA GOYA – ODER DER ARGE WEG DER ERKENNTNIS ØST-TYSKLAND 1971, REGI: KONRAD WOLF TYSK TALE, ENGELSK TEKST, DEFA 70MM, 2T 14MIN, A: 12 ÅR

ONS 30. AUG KL. 18:00 - MED INNLEDNING

Don Francisco de Goya Lucientes (1746 - 1828) er en av hoffmalerne til Spanias konge Carlos IV. Han er berømt og velstående, men føler seg stadig mer fremmedgjort i forhold til spanjolenes dagligliv og lidelser. Etter at han møter sangeren Maria Rosario på en taverna – der hun synger revolusjonære sanger – setter selvrefleksjonen virkelig inn. Rosario blir innkalt til avhør hos Inkvisisjonen. Goya blir invitert til å se på, som en påminnelse om ikke å fjerne seg for mye fra den offisielle ideologien. Dette forhindrer ham imidlertid ikke i stadig oftere å forlate slottet for å male vanlige menneskers lengsler og mareritt. Snart er inkvisisjonen etter ham… CINEMATEKET 4 | 2017 21


1.

2.

3.

22 CINEMATEKET 4 | 2017

4.


ILDIKÓ ENYEDI

Drømmebilder Ungarske Ildikó Enyedi vant Gullbjørnen på Berlinalen i år, og gjorde med det et imponerende comeback.

D

et fineste øyeblikket på filmfestivalen i Berlin i februar: Øynene til rådyrene i den ungarske filmen Om kropp og sjel, en helt usannsynlig romantisk komedie om økonomisjefen på et slakteri som faller for den kvinnelige kontrolløren som begynner der. Det viser seg at de drømmer den samme drømmen hver natt; de drømmer at de er rådyr som møtes ved et lite vann i en snødekt skog. De drikker fra elva sammen. Nesene deres møtes. «Vi ses i natt,» sier de når de går fra jobben. Om kropp og sjel virker som en instant classic, en fremtidig kultfilm. Den er nydelig utført i en minimalistisk, stilisert og veldig sanselig visuell stil, der små ansiktsbevegelser får stor betydning. Og intrigen, den skamløst frekke intrigen hvor de møtes som rådyr i hverandres drømmer, det er på en side like sprøtt som plotet i Being John Malkovich eller en film av David Lynch. Men Ildikó Enyedi gjør det så dempet og stilfullt at du uten reservasjoner kjøper dette snurrige premisset for filmen, som gir filmen allegoriske og nesten utenomjordiske kvaliteter. Om kropp og sjel er et comeback for Ildikó Enyedi som filmskaper. Det er hele 18 år (!) siden hennes forrige spillefilm, Simon magikeren – i mellomtiden har hun undervist i film i Budapest, samt at hun har regissert tv-serien «Terápia», som er den ungarske utgaven av «In Treatment». «Visningen i Berlin er lyset i enden av en fryktelig lang tunnel,» sa hun i forkant av premieren i Berlin. «Det betyr at jeg eksisterer igjen som filmskaper.»

Og det er det vel ingen tvil om at hun gjør, etter at Om kropp og sjel vant både Gullbjørnen og kritikerprisen i Berlin, og var et av de udiskutable høydepunktene på festivalen. Ildikó Enyedi debuterte i 1989 med Mitt 20. århundre, en sprudlende original film om tvillingsøstrene Dora og Lili, som vokser opp hver for seg ved inngangen til 1900-tallet, hvor verden går gjennom radikale forandringer med tekniske innovasjoner som lyspæren, telegrafen og filmmediet. Filmen vant Gullkamera-prisen i Cannes, og ble både rost og kritisert for sin frie form, og det mange så som en «drømmeaktig logikk». Dette drømmeaktige og surrealistiske er noe som vil prege Enyedis filmer i årene som kommer. Det går imidlertid ti år før vi får se en film av Ildikó Enyedi på norske kinoer. Den finstemte Tamás og Juli var en del av prosjektet «2000 sett av…», hvor en rekke ledende filmskapere (Tsai Ming-liang, Hal Hartley, Walter Salles med flere) lagde filmer om årtusenskiftet. Året etter kom Simon magikeren, den lettere surrealistiske filmen om den synske Simon Magus, som skal hjelpe det franske politiet med en mordsak. Filmen fikk strålende mottakelse i norske aviser – «… byr på noen av årets mest fantastiske scener,» skrev Morgenbladet – og vant en rekke priser. Vi er glade for å ønske Ildikó Enyedi velkommen tilbake. H Jan Langlo

1. Fra Om kropp og sjel. 2. Fra debutfilmen Mitt 20. århundre. 3. «Vi ses i natt!». Fra Om kropp og sjel. 4. Ildikó Enyedi med Gullbjørnen 2017

CINEMATEKET 4 | 2017 23


ILDIKÓ ENYEDI

TAMÁS & JULI TAMÁS ÉS JULI, FRANKRIKE/UNGARN 1997 REGI: ILDIKÓ ENYEDI MED: DAVID JANOSI, MARTA ANGYAL, GYORGY BARKO UNGARSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 5MIN. A: 9 ÅR

MITT 20. ÅRHUNDRE

FRE 8. SEPT KL. 18:00, 17. SEPT KL. 17:00

AZ ÉN XX SZÁZADOM, UNGARN 1988 REGI: ILDIKÓ ENYEDI

Gruvearbeideren Tamás og barnehagelæreren Juli har varme følelser for hverandre, men det har ikke vært like enkelt å vise dem, og møtene mellom dem har ofte endt med skuffelse. Men så beslutter de å feire nyttårsaften og overgangen til et nytt årtusen sammen. I siste liten blir Tamás plukket ut til å jobbe det upopulære nattskiftet. Han har ingen mulighet til å få gitt beskjed til Juli om at han ikke kan komme. Er alt håp ute?

MED: DOROTHA SEGDA, OLEG JANKOVSKIJ, PÉTER ANDORAI UNGARSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 44MIN. A: 9 ÅR

TIR 26. SEPT KL. 18:00, ONS 27. SEPT KL. 20:30

I 1880 fødes tvillingene Dora og Lili. De blir snart foreldreløse og skilt. Tyve år senere har Dora blitt en forførende svindler, mens Lili er en fattig og ivrig bombekastende anarkist. Uten å gjenkjenne hverandre blir disse av utseende like, men svært forskjellige, kvinnene kjent med den mystiske Z på Orientekspressen på vei til Budapest. Ildikó Enyedis spillefilmdebut vant den prestisjetunge Gullkamera-prisen i Cannes og er avvæpnende lekende og sjarmerende, på tross av at hun selv hevder at hun ville unngå alt som var morsomt. Dette er en av de moderne ungarske klassikerne; en liten festopplevelse for cinefile.

SIMON MAGIKEREN SIMON MÁGUS. UNGARN/FRANKRIKE 1999 REGI: ILDIKÓ ENYEDI MED: PÉTER ANDORAI, JULIE DELARME, PÉTER HALÁSZ FRANSK OG UNGARSK TALE, ENGELSK TEKST

OM KROPP OG SJEL

DCP, 1T 37MIN. A: ALLE

TESTRÖL ÉS LÉLEKRÖL, UNGARN 2017

TOR 28. SEPT KL. 18:30, FRE 29. SEPT KL. 18:00

REGI: ILDIKÓ ENYEDI MED: ALEXANDRA BORBÉLY, GÉZA MORCSÁNYI

Synske Simon blir tilkalt for å hjelpe politiet i Paris med en kriminalgåte. Simon er ikke videre opptatt av å løse saken, spesielt ikke når han forelsker seg. Dessuten møter han en annen seende, som utfordrer ham til «duell». En enstemmig jury på filmfestivalen i Tromsø i 2000 mente filmen hadde alt en vinnerfilm bør ha, «en original historie, den er enkel og mystisk og fortalt i et uforutsigbart filmspråk» og ga den årets Aurorapris. 24 CINEMATEKET 4 | 2017

UNGARSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 56MIN. A: 12 ÅR

ONS 13. SEPT KL. 18:00 - MØT REGISSØR ILDIKÓ ENYEDI

Enyedis Gullbjørnvinner Om kropp og sjel er et stillferdig lite vidunder av en film. På et slakteri møtes økonomisjefen Endre og den nyankomne kontrolløren Maria, og et besynderlig forhold utvikler seg mellom dem. Etter hvert innser de at de også møtes i hverandres drømmer, som rådyr ved et lite vann i et vinterkledd landskap. Disse drømmesekvensene, og hvordan drømmene ikke bare er en parallell til handlingen i filmen, men en aktiv del av den, kunne sende tankene i retning av David Lynch. Men Ildiko Enyedis tindrende klare og rene vinterbilder står i skarp kontrast til de marerittaktige drømmene i Lynch’ filmer.


XXXXXXX XXXXXXXXX

BERLIN FILMFESTIVAL KONKURRANSEPROGRAMMET

SØLV-LOLA

DEN TYSKE FILMPRISEN

24 UKER JULIA JENTSCH EN FILM AV ANNE ZOHRA BERRACHED

BJARNE MÄDEL

ET VALG FOR LIVET

CINEMATEKET 4 | 2017 25

PÅ KINO FRA 25. AUGUST


CHRISTOPHER NOLAN

1.

Den utfordrende blockbusteren Vi viser åtte av den britiske regissørens filmer, inkludert hans helt nye epos Dunkirk.

C

hristopher Nolan har hatt en kometkarriere som regissør. Filmografien hans består overveiende av store og påkostede produksjoner, og filmene hans blir møtt med store forventninger av både den kresne cineasten og den jevne kinogjenger. Til tross for den høye underholdningsverdien og den åpenbare blockbusterdimensjonen, lager ikke Nolan lettfordøyelige popcornfilmer. Filmene hans er krevende å se, noe som i høy grad skyldes den komplekse narrative

26 CINEMATEKET 4 | 2017

strukturen som er et gjennomgående trekk hos ham. Det er ofte en utfordrende øvelse å følge plotlinjene hans. Memento fortelles hovedsakelig baklengs, The Prestige har flere tidslinjer, og gitt filmens hyppige sprang mellom disse tidslinjene er det ikke godt å vite hvilken tidslinje man til enhver tid befinner seg i. I Inception foregår det meste av handlingen i karakterenes drømmer og i forskjellige lag av underbevisstheten deres. Insomnia, en remake av Erik Skjoldbjærgs film med samme navn, har en mer klassisk

og lineær struktur, men det kan være krevende, for ikke å si ubehagelig nok, å befinne seg inne i etterforsker Will Dormers hode, plaget som han er av nettopp insomnia og mulig dårlig samvittighet; han er ikke sikker på om han drepte sin partner Hap mens de jaktet på den egentlige morderen, ved et uhell eller med et slags ubevisst overlegg. Hap var i ferd med å sette Dormers karriere som etterforsker på spill i kjølvannet av en intern etterforskning, og Dormer har i hvert fall ett svin på skogen. Identiteten hans går


CHRISTOPHER NOLAN langsomt i oppløsning i takt med søvnløsheten og den tiltagende kontakten med den manipulerende morderen, som han har uhyggelig mye til felles med. Er han kanskje ikke den dyktige etterforskeren han, og de fleste andre, tror han er, men en korrupt morder som primært er ute etter å redde sitt eget skinn og karriere? Her ligger nøkkelen til Nolans avanserte narrativer. Protagonistene hans plages ofte av en usikker og flytende identitet, og drives av behovet etter å stabilisere den. Slik som den skyldbetyngede Cobb i Inception som vil fjerne sin kone, som begikk selvmord fordi hun ikke lenger trodde hun befant seg i den virkelige verden, fra underbevisstheten og drømmene sine, og komme tilbake til sine barn. Virkelighetsforvirringen til kona, og dermed også hennes død, var det Cobb som sto ansvarlig for. Eller som Leonard i Memento, som stabiliserer identiteten sin med motsatt strategi: gjennom å beholde selvbedraget. Hans livs eneste mål er å finne sin kones voldtektsmann og morder, og drepe ham. Leonard har ingen korttidshukommelse og husker ingenting av det han har gjort eller sagt for fem minutter siden, ei heller at han faktisk allerede har funnet konas morder og gjort det av med ham, og det for lenge siden. I de korte minuttene av gangen han er klar over realitetene, plages han ikke av dette, han vet at han kommer til å glemme det igjen om meget kort tid, og at han da igjen vil begynne på den samme jakten. Hans identitet har blitt å være en selvbedragende og evig hevner. I The Prestige er motivet om usikker identitet tonet ned, her ligger det mer på et metanivå. Vi er ikke sikre på hva vi ser, eller rettere, har sett, før filmens slutt. Filmen handler om to konkurrende magikere, og filmmagikeren Nolan holder oss i det uvisse til siste slutt. Filmen kan sies å være a magic trick i seg selv. I den bejublede Batman-trilogien har Nolan en enklere fortellerstrategi, men identitetsproblematikken er til gjengjeld åpenbar. Den isolerte og evig plagede Bruce Wayne kommer aldri på det rene med seg selv om han bekjemper kriminelle fordi han vil det beste for befolkningen i sin elskede hjemby Gotham City eller om han egentlig drives av en hevntørst, eller om du vil, kjemper mot indre demoner, fordi hans foreldre ble skutt og drept av ransmenn på gaten da han var

2.

3.

4.

1. Nolan om analog films mange fordeler: «It’s cheaper to work on film, it’s far better looking, it’s the technology that’s been known and understood for a hundred years, and it’s extremely reliable.» 2. Fra innspillngen av Interstellar. 3. Superhelt med identitsproblemer. 4. Dunkirk er innspilt analogt på 65mm og IMAX.

barn. Hans identitet som Batman settes også på en hard prøve i The Dark Knight. Hvor langt må han gå, og hvilken pris har det, både for Batman som rettferdighetens symbol og for Wayne selv, å beseire den hoppende gale Jokeren, som ikke skyr noen midler og faktisk ikke har noen annen agenda enn å, for å si det med Waynes butler Alfred, «watch the world burn»? Kan Batmans selvtekt og dens konsekvenser forsvares? Interstellar stiller, til tross for at den komplekse narrative strukturen gjør seg

gjeldende i filmens siste del, i en særklasse i Nolans filmografi. Det er en ambisiøs og bredt anlagt romfilm som åpenbart forsøker å ta over plassen til Stanley Kubricks 2001: En romodyssé, eller i hvert fall dele Kubricks førsteplass i sjangeren. Det slaget var nok tapt på premieredatoen, men gå og se begge filmene på 70mm-festivalen og døm selv! Glem heller ikke å se hans nyeste film Dunkirk i samme format i forkant av festivalen. Knut Evensen CINEMATEKET 4 | 2017 27


CHRISTOPHER NOLAN

INSOMNIA USA/CANADA 2002, REGI: CHRIS NOLAN MED: AL PACINO, HILARY SWANK, MARTIN DONOVAN ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 58MIN. A: 15 ÅR

TIR 1. AUG KL. 20:00, TOR 3. AUG KL. 20:15

MEMENTO USA 2000, REGI: CHRISTOPHER NOLAN

I remaken av Erik Skjoldbjærgs film spiller Al Pacino etterforsker Will Dormer. Under jakten på en morder skyter han en kollega, bevisst eller ubevisst. Skylden legges på morderen. Mens Dormer sliter med samvittigheten etter partnerens død, tvinger morderen ham inn i et intenst psykologisk spill. Samtidig plages han av søvnløshet under Alaskas midnattssol og gjennomgår et fysisk, mentalt og moralsk forfall. Insomnia er på samme tid både en krimfortelling og en psykologisk thriller som utforsker menneskesinnets mørke sider.

MED: GUY PEARCE, CARRIE-ANNE MOSS, JOE PANTOLIANO, MARK BOONE JR ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 53MIN. A: 15 ÅR

ONS 14. SEPTEMBER KL. 18:00 - FOREDRAG FØR FILMEN (SE SIDE 66)

Leonard Shelby lever kun for å hevne drapet på sin kone. Et drap som ikke bare robbet Leonard for hans normale liv, men også fratok ham korttidshukommelsen. Hvordan i helvete skal han finne morderen, når alt han lærer, alle spor han finner, er glemt i neste øyeblikk? Ikke nok med at Christopher Nolan har valgt denne kompliserte basisen for sin fortelling, han vever et intrikat plot på linje med en hvilken som helst film-noir og han har valgt å fortelle hele historien baklengs. Resultatet er blitt et filmeksperiment på linje med Lady in the Lake, men denne gangen fungerer det storslått. Et godt råd: Ikke se bort et øyeblikk, kausalitetskjeden kan ikke brytes et sekund uten at man risikerer å falle av handlingen.

BATMAN BEGINS USA 2005 REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: CHRISTIAN BALE, MICHAEL CAINE, LIAM NEESON ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 21MIN. A: 15 ÅR

THE DARK KNIGHT

TIR 8. AUG KL. 20:45, FRE 11. AUG KL. 20:45

USA/STORBRITANNIA 2008, REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: CHRISTIAN BALE, HEATH LEDGER, AARON ECKHART

Nolans reboot av Batman-filmene er løst basert på Frank Millers tegneserier og mer alvorspreget og mørk enn de foregående filmene. Vi introduseres for Batman bak masken, og hendelsene forut for tilblivelsen av Bruce Waynes alter ego. Christian Bale byr på både autoritet og alvor i sin debut som Batman. Michael Caine briljerer som Waynes butler Alfred og Morgan Freeman gjør en minneverdig rolle som det geniale, bortgjemte geniet Lucius Fox. 28 CINEMATEKET 4 | 2017

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 32MIN. A: 15 ÅR

SØN 13. AUG KL. 20:15, TIR 15. AUG KL. 20:30

Denne gangen jakter Batman, politiinspektør Jim Gordon og statsadvokat Harvey Dent på bankraneren Joker, Gothams erkeskurk. Selv om Heath Ledger døde før filmen hadde premiere, står den livlige Joker-karakteren hans igjen som alt du frykter av en ekte skurk, og alt du kan ønske av en filmskurk. Filmen er en kompleks analyse av samtiden, og problematiserer vold, supermakt og ordensmakt. The Dark Knight er seriøs, actionfylt og fyllt av svart humor, samt stemningsfull musikk av Hans Zimmer.


CHRISTOPHER NOLAN

THE PRESTIGE USA 2006, REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: HUGH JACKMAN, CHRISTIAN BALE, SCARLETT JOHANSSON ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 10MIN. A: 15 ÅR

INTERSTELLAR

ONS 2. AUG KL. 20:00, FRE 4. AUG KL. 20:00

USA 2014, REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: JESSICA CHASTAIN, ANNE HATHAWAY, MATTHEW MCCONAUGHEY, MICHAEL CAINE, ENGELSK TALE, UTEKSTET, IMAX/PANAVISION/VISTAVISION 70MM, 2T 48MIN. A: 12 ÅR

LØR 26. AUG KL. 20:30, ONS 30. AUG KL. 20:30

Interstellar er en spektakulær, actionfylt science fiction-film. En plantesykdom er i ferd med å ødelegge verdens avlinger og atmosfæren. Da datteren til tidligere NASA-pilot Cooper oppdager et mystisk støvmønster på gulvet hjemme, leder det dem til et hemmelig forskningsområde. Der får Cooper tilbud om å delta i et oppdrag der mannskapet skal lete etter et planetsystem som går i bane rundt et supermassivt sort hull. Kan menneskeheten ha en fremtid blant stjernene? Og hvilken pris må Cooper betale for å finne svaret på det spørsmålet? «Interstellar er hjerteskjærende som emosjonell opplevelse, og overskridende som filmatisk verk. Den er et sirkusnummer, et melodrama, en opera.» – Dag Sødtholt, Montages.

Vi befinner oss i victoriatidens Storbritannia, der dyktige tryllekunstnere lett kunne bli superstjerner, bare de var sjarmerende og dristige nok. To venner er på vei opp og frem, men en tragisk ulykke kommer i mellom dem. Fra nå av er de bitre rivaler om tronen som verdens fremste magiker, noe som driver dem mot mer spektakulære og dristige vågestykker. I Christopher Nolans dyktige hender blir dette noe mer og langt mørkere enn et vanlig sjalusidrama, hvor filmen selv er den største illusjonen.

INCEPTION USA 2010, REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: LEONARDO DICAPRIO, KEN WATANABE, MARION COTILLARD ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 28MIN, A: 15 ÅR

DUNKIRK

TIR 26. SEPT KL. 18:00 - FOREDRAG ETTER FILMEN

USA 2017

(SE SIDE 64)

REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: TOM HARDY, CILLIAN MURPHY, MARK RYLANCE, KENNETH BRANAGH, HARRY STYLES ENGELSK TALE, UTEKSTET, 70MM, 1T 46MIN. A:

VISNINGSTIDER: SE SIDE 6

Christopher Nolan har for første gang i sin filmproduksjon tatt utgangspunkt i en historisk hendelse. I mai 1940, da tyskerne invaderte Nederland og Belgia, for så å bevege seg mot den nordligste delen av den franske kysten, ble 400.000 britiske og franske soldater omringet og avskåret av den tyske offensiven ved Dunkirk, uten mulighet til å gjøre retrett. Deres eneste håp var å bli hentet ut og brakt over kanalen til Storbritannia. «It’s one of the great human stories, and it’s one of the most suspenseful situations that I had ever heard of in my life,» sa Nolan i et intervju til Fandango tidligere i år.

Med et nikk til filmer som The Matrix, Shutter Island og Evig solskinn i et plettfritt sinn, er Inception en utypisk bankranerfortelling som beveger seg dypt ned i drømmeriket og i forskjellige lag av karakterenes underbevissthet. Den ettersøkte industrispionen Dom Cobb er ekspert på å skape kunstige universer, der han stjeler verdifulle ideer fra folks hjerner ved å snike seg inn i drømmene deres. Cobb får en dag et radikalt annerledes oppdrag når han skal forsøke å plante en idé – i stedet for å stjele den. CINEMATEKET 4 | 2017 29


FILMSALONGEN

1.

FIASKOEN OG GENISTREKEN Kan vi tenke oss en større kontrast enn Clint Eastwood og Bente Børsum? Filmsalongens to første høstfilmer byr på dette motsetningsparet.

E

astwood har hovedrollen i en oppblåst Hollywoodmusikal (vises som ledd i årets 70mm-festival). Børsum følger kort tid etter med en av Norges mest lekne klassikere, på lavbudsjett. Vi snakker her om Paint Your Wagon som noen uker senere stilles opp mot Jakten, Erik Løchens genistrek. Nasjonalmonument Eastwood er et amerikansk nasjonalmonument. Han slo gjennom som taus, barsk og dødbringende revolvermann, rett fra Det ville vesten, med skjeggstubber og halvrøkte cigarillos. Den høyreiste skikkelsen, furet og

30 CINEMATEKET 4 | 2017

værbitt om man vil, stråler av farlig manndomskraft. Sinnelaget er av gammeldags art, han avgir lakonisk humor, med glimt i øyet. Med årene (født 1930) har han utviklet seg til en allsidig og respektert filmmaker, ufattelig produktiv. Eastwood er modigere og modnere, nysgjerrigere, konservativ med amerikanske dyder og udyder, men alltid urokkelig antirasist. Og ujålet. Jordnær. Han interesserer seg for vanlige mennesker, når han ikke beveger seg i mytologiske landskaper. Og han har endatil vært ordfører – republikansk – i den idylliske kystbyen Carmel, mellom Los Angeles og San Fransisco.

Feilvalg I en så lang og variert karriere finnes det også minneverdige feilvalg. Et av de aller mest underholdende er musikalen Paint Your Wagon – fra Det ville vesten – hvor han synger. Totalt mislykket, enda han er en brukbar komponist og pianobehandler i jazzstil privat. Men du skal vite at Lee Marvin synger verre. Som vann som risler ned et rustent avløpsrør, som den tredje hovedrollen, Jean Seberg, sa det. Men grotesk platesuksess ble det av forskrekkeligheten. Eastwood gjør inntrykk i filmen på sin måte som vi også er uvant med. Paint Your


FILMSALONGEN

PAINT YOUR WAGON USA 1969 REGI: JOSHUA LOGAN MED: LEE MARVIN, CLINT EASTWOOD, JEAN SEBERG ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 2T 34MIN, 70MM. A: 12 ÅR

TIR 29. AUG KL. 18:00

2. 1. Jakten: Bente Børsums strålende debutrolle. 2. Paint Your Wagon: En kaotisk fantasti av en musikal.

Wagon ble en publikumssuksess om den aldri så mye regnes en mislykket musikal, blant de mest minneverdige av sorten. Jeg har intervjuet Eastwood seks ganger – og før filmen vil jeg fortelle om de erfaringene. Kultivert formidler Bente Børsum er totalt annerledes, selve innbegrepet av kvinnelig dannelse av mer klassisk og europeisk art. Kultivert formidler hun med sjarm og varme samt skarpsinn det borgerlige drama på teatret, hvor hun har spilt en lang rekke av de sentrale rollene. Men også allsidig svært mye annet. Hun har vært rektor for Statens Teaterhøyskole i tre år. Og fremgangsrik skaper av en enkvinnesforestilling, «Min forestilling om mor», om sin markante mor Lise Børsum som forfattet boken «Fange i Ravensbrück», med sine dyrekjøpte erfaringer fra motstandskamp og konsentrasjonsleir. Lise Børsum ble fredsforkynner etter krigen og forsvant fra sin sikre borgerlige tilværelse i Oslo. Og fra sin datter. Børsum har en lengre merittliste fra film og fjernsyn, men altfor mange biroller. Hovedrollene er utsøkte, først i Erich Løchens modernistiske gjennombrudd med Jakten. Den er blant Norges selvstendigste og modigste filmer, helt på høyde med det

mest avanserte i Europa på den tiden. Jakten deltok markant i hovedkonkurransen i Cannes og vant pris for beste lyd. Løchens barnebarn Joachim Trier var med i samme ærerike mønstring i 2015, med Louder than Bombs. For 50 år siden fikk Børsum filmkritikerprisen for den følsomme rollen som moren i Per Bloms Mors hus, en slags incestuøs skandalesuksess. Deretter var hun for eksempel dronningen i Ola Solums slitesterke film om Reisen til Julestjernen, den huskes hun best for av det store publikum. Børsum var så sentral i Per Bloms Bergman-inspirerte og halvglemte Kvinnene. Hun vendte tilbake til hovedrollefaget i Henrik Martin Dahlsbakkens Sensommer fra 2016, som innbragte henne en Amanda-nominasjon og våren 2017 filmkritikerlagets ærespris for beste fagfunksjon i en norsk film. Litt av et comeback for en pensjonist i sprek 80-årsalder! Før Jakten vises skal jeg gjennomføre en samtale med henne om liv og virke. Kom og lytt før du ser filmen! H Per Haddal

Paint Your Wagon var utklangen av musikalfesten i bredformat som preget 1960-tallet, en yr og kaotisk fantasi om to viltre gullgravere i det villeste vesten som deler en hustru ( Jean Seberg)!!!!! Den beviste nesten overtydelig at musikalstjerner med sangrøst var hverken Eastwood og Lee Marvin. Regissør Joshua Logans innfall er av sterkt variabel kvalitet, men sangene og musikken innbragte en Oscar. En tur med Wagon er og blir en heidundrende opplevelse! Per Haddal

JAKTEN NORGE 1959, REGI: ERIK LØCHEN MED: ROLF SØDER, BENTE BØRSUM, TOR STOKKE NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 34MIN. A: 9 ÅR

TIR 5. SEPT KL. 18:30

Når Norges beste filmer kåres er Jakten nesten alltid på pallen. Iblant øverst. Løchens modernistiske virtuosnummer er en yr lek i tid og rom. Her er rypejakt på svimlende fjellvidder og ingen kronologi, men en kommenterende monolog og «en studie i retrospektiv fortellerteknikk». To venner er forelsket i den samme kvinnen som de er på jakttur med. Noe katastrofalt skjer. Eller ikke ? Jakten kom samtidig med den franske nybølgens eksperimentglade første fase og Bente Børsum gjør en strålende filmdebut som kvinnen i jaktselskapet. Per Haddal CINEMATEKET 4 | 2017 31


XXXXXXX XXXXXXXXX XX.XX – XX.XX

GI ESTE RE B N E N ØR TIVAL SØLVBJ ILMFES

E R D N A DEN V A N E D SI T E P HÅ BERLIN

F

EN FILM

PÅ K SE FLER

32 CINEMATEKET 1 | 2015

E

AV A

4. AU INO FRA

AV AK FILMER

I KAURI

SMÄKI

GUST

P

SMÄK I R U A K KI

ATEKE Å CINEM

T I AUG

UST

I


M. Hielscher & M. Heeder

Dario Argento

Innledning før filmen side 45 [T]

Christopher Nolan [T]

LØRDAG 30. SEPTEMBER 13:00 Barnas cinematek: OLSENBANDEN OG DYNAMITTHARRY PÅ SPORET Knut Bohwim [L] 15:00 Barnas cinematek: EN KATT I PARIS A. Gagnol & J.-L. Felicioli [L] 18:00 PIANO Jane Campion side 63 [L]

FREDAG 29. SEPTEMBER 18:00 SIMON MAGIKEREN Ildikó Enyedi side 24 [L] 18:30 THE CHILDHOOD OF A LEADER Brady Corbet side 50 [T] 20:00 Forstyrret filmsalong: SHOWBIZ ELLER HVORDAN BLI KJENDIS PÅ EN-TO-TRE Ray Fenton side 65 [L] 21:00 1984 Michael Radford side 41 [T]

TORSDAG 28. SEPTEMBER 18:00 Teknoetikk: THE INSIDER Michael Mann Samtale før filmen side 59 [T] 18:30 SIMON MAGIKEREN Ildikó Enyedi side 24 [L] 20:30 THE CHILDHOOD OF A LEADER Brady Corbet side 50 [L]

ONSDAG 27. SEPTEMBER 18:30 NORSK KORT side 4 [L] 20:30 MITT 20. ÅRHUNDRE Ildiko Enyedi side 24 [L] 21:00 PIANO Jane Campion side 63 [T]

18:00 MITT 20. ÅRHUNDRE Ildiko Enyedi side 24 [L] 20:00 1984 Michael Radford side 41 [L]

Foredrag etter filmen ved Erik Stänicke side 64

TIRSDAG 26. SEPTEMBER 18:00 Film og psykoanalyse: INCEPTION

Toby Genkel [L]

Claude Barras [L]

SØNDAG 24. SEPTEMBER 14:00 Barnas cinematek: RICHARD STORKEN

LØRDAG 23. SEPTEMBER 13:00 Barnas cinematek: LØVETANNBARN

MANDAG 18. SEPTEMBER – SØNDAG 24. SEPTEMBER Oslo Fusion International Film Festival www.oslofusion.no side 55

20:00 ON THE SILVER GLOBE Andrzej Zulawski side 8 [L] 20:45 TWIN PEAKS: FIRE WALK WITH ME David Lynch side 61 [T]

SØNDAG 17. SEPTEMBER 14:00 Barnas cinematek: OLSENBANDEN JR. GÅR UNDER VANN Arne L. Næss [L] 16:00 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L] 18:15 The Dream That Kicks: ALGERIA (EXTRACT OF PERFUMES) Diverse side 57 [L] 17:00 TAMAS & JULI Ildikó Enyedi side 24 [T] 18:30 DON’T BLINK - ROBERT FRANK Laura Israel

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

19:30 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L] 21:00 COCKSUCKER BLUES Robert Fank side 44 [T]

Møt fotograf Luciano Tovoli før filmen side 58 [T]

FREDAG 8. SEPTEMBER 18:00 TAMAS & JULI Ildikó Enyedi side 24 [L] 18:30 Oslo Digital Conference: SUSPIRIA

TORSDAG 7. SEPTEMBER 18:00 ON THE SILVER GLOBE Andrzej Zulawski side 8 [T] 18:30 SKYGGER I PARADIS Aki Kaurismäki side 13 [L] 20:00 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L] 21:00 PULL MY DAISY + ABOUT ME: A MUSICAL + THIS SONG FOR JACK Robert Frank side 44 [T]

LØRDAG 16. SEPTEMBER 13:00 Barnas cinematek / Barnebokfestivalen: GRUFFALO + PLASS BAKPÅ KOSTEN [T] 15:00 Barnas cinematek / Barnebokfestivalen: GÅSEHUD [T]

FREDAG 15. SEPTEMBER 18:00 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L] 18:30 Stumfilmkonserten: AELITA Jakov Protazanov side 37 [T] 20:15 ON THE SILVER GLOBE Andrzej Zulawski side 8 [L] 21:00 SUSPIRIA Dario Argento side 8 [T]

20:00 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L]

Foredrag ved filosof Robert B. Pippin før filmen

18:15 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L] 20:30 ON THE SILVER GLOBE Andrzej Zulawski side 8 [L] 21:00 FAHRENHEIT 451 François Truffaut side 40 [T]

Foredrag ved nevropsykolog Ylva Østby før filmen side 66 [T]

TORSDAG 14. SEPTEMBER 18:00 The Science of Fiction: MEMENTO Christopher Nolan

ONSDAG 13. SEPTEMBER 18:00 Førpremiere: OM KROPP OG SJEL Ildikó Enyedi side 24 [T] 18:15 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L] 20:30 ON THE SILVER GLOBE Andrzej Zulawski side 8 [L] 21:00 TWIN PEAKS: FIRE WALK WITH ME David Lynch side 61 [T]

18:30 TO BE TWENTY IN THE AURES René Vautier side 49 [L] 20:30 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [L] 21:00 FAHRENHEIT 451 François Truffaut side 40 [T]

Debatt etter filmen side 64 [T]

TIRSDAG 12. SEPTEMBER 18:00 Oslo dokumentarkino: PRE-CRIME

SØNDAG 10. SEPTEMBER 14:00 Barnas cinematek: HÅKON HÅKONSEN Nils Gaup [L] 16:00 MEN OLSENBANDEN VAR IKKE DØD Knut Bohwim side 62 [L] 18:00 AFRIQUE 50 + ABOUT … THE OTHER DETAIL + REMORSE René Vautier side 49 [L] 18:30 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [T] 20:30 PULL MY DAISY + ABOUT ME: A MUSICAL + THIS SONG FOR JACK Robert Frank side 44 [T] 21:00 SUSPIRIA Dario Argento side 8 [T]

15:00 Barnas cinematek: OLSENBANDEN OG DYNAMITTHARRY PÅ SPORET Knut Bohwim [L]

Jean-Loup Felicioli [L]

LØRDAG 9. SEPTEMBER 13:00 Barnas cinematek: EN KATT I PARIS Alain Gagnol &

ONSDAG 6. SEPTEMBER 18:00 OLSENBANDEN Knut Bohwim side 62 [L] 19:00 Aisthesis: VERTIGO Alfred Hicthcock side 59 [T]

20:30 COCKSUCKER BLUES Robert Fank side 44 [T] 21:00 STEFAN ZWEIG: FAREWELL TO EUROPE Maria Schrader side 53 [L]

Møt Bente Børsum i samtale med Per Haddal før filmen side 31 [L]

TIRSDAG 5. SEPTEMBER 18:00 ONLY YESTERDAY (DAGEN I GÅR) Isao Takahata side 7 [T] 18:30 Filmsalongen: JAKTEN Erik Løchen

SØNDAG 3. SEPTEMBER 13:00 70mm: CLEOPATRA Joseph L. Mankiewicz side 18 [T] 14:00 Barnas cinematek: HELAN OG HALVAN PÅ NYE EVENTYR Robert Youngson [L] 16:00 DOING JEWISH: A STORY FROM GHANA Gabrielle Zilkha side 53 [L] 17:30 70mm: THE HATEFUL EIGHT Quentin Tarantino side 20 [T] 18:00 STEFAN ZWEIG: FAREWELL TO EUROPE Maria Schrader side 53 [L] 20:00 FEVER AT DAWN Péter Gárdos side 53 [L] 21:00 TROLL I ESKE Overraskelse! side 66 [T]

LØRDAG 2. SEPTEMBER 13:00 70mm: THE SOUND OF MUSIC Robert Wise side 18 [T] 15:00 Barnas cinematek: OLSENBANDEN OG DYNAMITTHARRY PÅ SPORET Knut Bohwim [L] 17:00 DOING JEWISH: A STORY FROM GHANA Gabrielle Zilkha side 53 [L] 19:00 THE WEDDING PLAN Rama Burshtein side 53 [L] 16:30 70mm: CHEYENNE AUTUMN John Ford side 18 [T] 20:00 70mm: LAWRENCE OF ARABIA David Lean side 19 [T]

FREDAG 1. SEPTEMBER 18:00 70mm: SIGNALE Gottfried Kolditz side 21 [T] 18:30 FEVER AT DAWN Péter Gárdos side 53 [L] 20:45 CLOUDY SUNDAY Manousos Manousakis side 53 [L] 20:30 70mm: 2001: EN ROMODYSSÉ Stanley Kubrick side 17 [T]

CINEMATEKET SEPTEMBER 2017


TIRSDAG 1. AUGUST

SOUND OF MUSIC Robert Wiese (1965)

LØRDAG 12. AUGUST

MANDAG 21. AUGUST

CINEMATEKET AUGUST 2017


I HIRED A CONTRACT KILLER Aki Kaurismäki side 14 [L] PATERSON Jim Jarmusch side 60 [T] INSOMNIA Christopher Nolan side 28 [L] DET FEMTE ELEMENT Luc Besson side 40 [T]

Christopher Nolan side 6 [T]

FREDAG 11. AUGUST 18:30 BATTLE ROYALE Kinji Fukasaku side 41 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:45 BATMAN BEGINS Christopher Nolan side 28 [L] 21:00 BOHEMENES LIV Aki Kaurismäki side 14 [T]

Christopher Nolan side 6 [T]

Christopher Nolan side 6 [T]

Christopher Nolan side 6 [T]

Christopher Nolan side 6 [T]

Christopher Nolan side 6 [T]

SØNDAG 20. AUGUST 14:00 Barnas cinematek: OLSENBANDEN JR. GÅR UNDER VANN Arne L. Næss [L] 15:30 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 16:00 CANDY MOUNTAIN Robert Fank side 44 [L] 18:00 The Dream That Kicks: STAN BRAKHAGE: NOT NAMING WHAT IS SEEN Stan Brakhage side 57 [L] 18:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:00 LENINGRAD COWBOYS GO AMERICA Aki Kaurismäki side 13 [L] 20:30 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T]

18:00 DUNKIRK 70mm 20:30 DUNKIRK 70mm

Henry Selick [L]

15:00 Barnas cinematek: VERDENS STØRSTE FERSKEN

Torill Kove [L]

LØRDAG 19. AUGUST 13:00 Barnas cinematek: HOKUS POKUS ALBERT ÅBERG

FREDAG 18. AUGUST 18:15 QUINTET Robert Altman side 40 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:30 Forstyrret filmsalong: VIRUS Bruno Mattei side 65 [L] 21:00 CALAMARI UNION Aki Kaurismäki side 13 [T]

TORSDAG 17. AUGUST 18:30 CHASING TRANE: THE JOHN COLTRANE DOCUMENTARY John Scheinfeld side 51 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:30 ALL THAT JAZZ Bob Fosse side 51 [L] 21:00 CALAMARI UNION Aki Kaurismäki side 13 [T]

ONSDAG 16. AUGUST 18:00 CHASING TRANE: THE JOHN COLTRANE DOCUMENTARY John Scheinfeld side 51 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:00 DEN STORE PRØVEN Cristian Mungiu side 60 [L] 21:00 ALL THAT JAZZ Bob Fosse side 51 [T]

TIRSDAG 15. AUGUST 18:15 DEN STORE PRØVEN Cristian Mungiu side 60 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:30 THE DARK KNIGHT Christopher Nolan side 28 [L] 21:00 BOHEMENES LIV Aki Kaurismäki side 14 [T]

Christopher Nolan side 6 [T]

DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] RAVNEN FLYR Hrafn Gunnlaugsson side 61 [L] DEN STORE PRØVEN Cristian Mungiu side 60 [L] DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] THE DARK KNIGHT Christopher Nolan side 28 [L] DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T]

MANDAG 14. AUGUST 19:00 DUNKIRK 70mm

15:30 16:00 18:00 18:00 20:15 20:30

Henry Selick [L]

SØNDAG 13. AUGUST 14:00 Barnas cinematek: VERDENS STØRSTE FERSKEN

15:30 DUNKIRK 70mm 18:00 DUNKIRK 70mm 20:30 DUNKIRK 70mm

Torill Kove [L]

13:00 Barnas cinematek: HÅKON HÅKONSEN Nils Gaup [L] 15:00 Barnas cinematek: HOKUS POKUS ALBERT ÅBERG Christopher Nolan side 6 [T]

Stanley Kubrick side 17 [T]

TORSDAG 31. AUGUST 18:00 70mm: TOP GUN Tony Scott side 20 [T] 18:30 THE WEDDING PLAN Rama Burshtein side 53 [L] 20:00 70mm: ICE STATION ZEBRA John Sturges side 19 [T] 20:30 OSLO 31. AUGUST Joachim Trier side 58 [L]

ONSDAG 30. AUGUST 18:00 70mm: GOYA Konrad Wolf side 21 [T] 18:30 FILMER AV ELLEN LANDE side 46 [L] 20:30 70mm: INTERSTELLAR Christopher Nolan side 20/29 [T] 20:45 CLOUDY SUNDAY Manousos Manousakis side 53 [L]

TIRSDAG 29. AUGUST 18:00 70mm: PAINT YOUR WAGON Joshua Logan side 19/31 [T] 18:30 SKYGGER I PARADIS Aki Kaurismäki side 13 [L] 20:00 EXISTENZ David Cronenberg side 40 [L] 21:30 70mm: WAR GAMES John Badham side 20 [T]

20:30 70mm: 2001: EN ROMODYSSÉ

Annelie og Andrew Thorndike side 21 [T]

MANDAG 28. AUGUST 18:00 70mm: DU BIST MIN – EIN DEUTSCHES TAGEBUCH

SØNDAG 27. AUGUST 12:00 70mm: THE SOUND OF MUSIC Robert Wise side 18 [T] 15:30 70mm: CLEOPATRA Joseph L. Mankiewicz side 18 [T] 16:00 DIKTATOREN Charles Chaplin side 63 [L] 18:30 EXISTENZ David Cronenberg side 40 [L] 20:00 70mm: THE HATEFUL EIGHT Quentin Tarantino side 20 [T] 20:30 DRIVENDE SKYER Aki Kaurismäki side 15 [L]

14:30 «In 70mm: Past, present and future» Foredrag ved Thomas Hauerslev side 16 [T] 15:00 Barnas cinematek: HÅKON HÅKONSEN Nils Gaup [L] 16:00 70mm: LAWRENCE OF ARABIA David Lean side 19 [T] 20:30 70mm: INTERSTELLAR Christopher Nolan side 20/29 [T]

Torill Kove [L]

LØRDAG 26. AUGUST 13:00 Barnas cinematek: HOKUS POKUS ALBERT ÅBERG

FREDAG 25. AUGUST 18:00 Åpning 70mm-festivalen 2017 2001: EN ROMODYSSÉ Stanley Kubrick side 17 [T] 18:30 HEAVEN KNOWS WHAT Josh & Benny Safdie side 50 [L] 20:30 DON’T BLINK - ROBERT FRANK Laura Israel side 45 [L]

18:15 DIKTATOREN Charles Chaplin side 63 [L] 20:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:30 DON’T BLINK - ROBERT FRANK Laura Israel side 45 [L]

Miguel Ángel Rosales side 47 [T]

TORSDAG 24. AUGUST 18:00 GURUMBÉ: AFRO-ANDALUSIAN MEMORIES

ONSDAG 23. AUGUST 18:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 18:30 DRIVENDE SKYER Aki Kaurismäki side 15 [L] 20:30 HEAVEN KNOWS WHAT Josh & Benny Safdie side 50 [L] 21:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T]

TIRSDAG 22. AUGUST 18:30 CANDY MOUNTAIN Robert Fank side 44 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:30 QUINTET Robert Altman side 40 [L] 21:00 LENINGRAD COWBOYS GO AMERICA Aki Kaurismäki side 13 [T]

19:00 DUNKIRK 70mm

Med forbehold om endringer. Se www.cinemateket.no for oppdatert informasjon. Kinosaler: [T] Tancred / [L] Lillebil

TORSDAG 10. AUGUST 18:30 RAVNEN FLYR Hrafn Gunnlaugsson side 61 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:30 EN NATT I BERLIN Sebastian Schipper side 61 [L] 21:00 PIKEN FRA FYRSTIKKFABRIKKEN Aki Kaurismäki side 14 [T]

ONSDAG 9. AUGUST 18:00 MANNEN UTEN MINNE Aki Kaurismäki side 15 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:00 EN NATT I BERLIN Sebastian Schipper side 61 [L]

TIRSDAG 8. AUGUST 18:30 BATTLE ROYALE Kinji Fukasaku side 41 [L] 19:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:45 BATMAN BEGINS Christopher Nolan side 28 [L] 21:00 PIKEN FRA FYRSTIKKFABRIKKEN Aki Kaurismäki side 14 [T]

MANDAG 7. AUGUST 19:00 DUNKIRK 70mm

SØNDAG 6. AUGUST 14:00 Barnas cinematek: HELAN OG HALVAN PÅ NYE EVENTYR Robert Youngson [L] 16:00 EN TJENERINNES BERETNINGER Volker Schlöndorff side 40 [L] 16:30 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 18:00 DEN ANDRE SIDEN AV HÅPET 35mm Aki Kaurismäki side 15 [L] 18:45 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:00 DISTRICT 9 Neill Blomkamp side 41 [L] 21:00 TROLL I ESKE Overraskelse! side 66 [T]

15:30 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 18:00 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T] 20:30 DUNKIRK 70mm Christopher Nolan side 6 [T]

Henry Selick [L]

LØRDAG 5. AUGUST 13:00 Barnas cinematek: OLSENBANDEN JR. GÅR UNDER VANN Arne L. Næss [L] 15:00 Barnas cinematek: VERDENS STØRSTE FERSKEN

FREDAG 4. AUGUST 18:00 EN TJENERINNES BERETNINGER Volker Schlöndorff side 40 [L] 18:30 DEN ANDRE SIDEN AV HÅPET 35mm A. Kaurismäki side 15 [T] 20:00 THE PRESTIGE Christopher Nolan side 29 [L] 21:00 DET FEMTE ELEMENT Luc Besson side 40 [T]

TORSDAG 3. AUGUST 18:00 PATERSON Jim Jarmusch side 60 [L] 19:00 I HIRED A CONTRACT KILLER Aki Kaurismäki side 14 [T] 20:15 INSOMNIA Christopher Nolan side 28 [L] 21:00 DISTRICT 9 Neill Blomkamp side 41 [T]

ONSDAG 2. AUGUST 18:00 MANNEN UTEN MINNE Aki Kaurismäki side 15 [L] 20:00 THE PRESTIGE Christopher Nolan side 29 [L] 21:00 PATERSON Jim Jarmusch side 60 [T]

18:00 18:45 20:00 21:00


Stumfilmkonserten Opplev stumfilm med levende musikkakkompagnement.

HÅVARD GRESSUM ANTONSEN

AELITA SOVJETUNIONEN 1924, REGI: JAKOV PROTAZANOV MED: JULIJA SOLNCEVA, NICOLAJ CERETELIJ, NIKOLAJ P. BATALOV, V.G. ORLOVA STUM, ENGELSKE MELLOMTEKSTER, 35MM, 1T 40MIN. A: ALLE

FRE 15. SEPT KL. 18:30

Håvard Gressum Antonsen er stumfilmpianist her på Cinemateket. Håvard har bred erfaring som improvisasjonsmusiker, blant annet fra Det Andre Teatret, der han har spilt fast de siste tre årene. Håvard skal vikariere for Kjetil Schjander-Luhr i hele 2017, og du vil kunne høre ham spille ved stumfilmkonsertene på Cinemateket og på Barnas cinematek, i tillegg til at han dukker opp sammen med foleyartist Kristin Bolstad i DKS-produksjonen Stumfilmkonserten, som tilbys alle åttendeklassinger i Oslo kommune.

Aelita er en visuelt stimulerende blanding av såpeopera, politisk drama, romantisk komedie, farse og science fiction. Her møter vi jordboeren Los, som havner på Mars, som har blitt et totalitært samfunn der arbeiderne ikke har noen rettigheter. Los vikles inn i et opprør mot, men også i en kjærlighetsaffære med, dronning Aelita. Jakov Protazanov hadde regissert over 80 filmer da han i 1919 flyktet fra revolusjonen i Russland til Frankrike og Tyskland. I 1923 reiste han imidlertid hjem for å regissere Aelita, en påkostet science fiction-film som var beregnet for et internasjonalt marked, men som fikk begrenset distribusjon på grunn av den politiske sensuren i resten av Europa. Pålitelige kilder vil likevel ha det til at Fritz Lang skal ha sett filmen,

og at han skal ha hentet inspirasjon til flere scener i sin egen klassiker Metropolis. Scenografien er preget av en voldsom kontrast mellom realismen i den sovjetiske settingen og livet på Mars. Den samme kontrasten finner vi mellom framstillingen av de enkle jordboerne og de stiliserte gestene til Aelita og hennes marsfolk. Det er også interessant å se den konstruktivistiske set-designen som beskriver livet på Mars – inspirert av Vsevelod Meyerholds tanker om maskinen som skuespiller – som siden har påvirket blant annet Lyn Gordon og andre modernistiske visuelle klassikere. Alt i alt er Aelita en imponerende framstilling av en tidlig visjon av fremtidssamfunn og livet på andre planeter. CINEMATEKET 4 | 2017 37


SCIENCE FICTION

1.

SCIENCE FICTION, DEL 2: SAMFUNNET Any sufficiently advanced technology is indistinguishable from magic1 Cinemateket og Torshovteatret fortsetter å fokusere på science fiction.

B

åde Cinemateket og Torshovteatret vier 2017 og 2018 til science fiction og har delt inn hvert halvår i et tema. Først ute var et blikk på mennesket. Nå skal vi løfte blikket litt og se på noen filmatiske spådommer om hvordan fremtidens samfunn vil være. Trekk og tendenser i tiden kan forstørres og vrenges, tyngdepunkt kan forskyves og verden kan brått bli en helt annen. Forandringene kan være av det plutselige slaget, hvor en naturkatastrofe, krig eller invasjon fra rommet sender menneskeheten ut i en kamp for sin egen overlevelse. Eller motsatt, som ved en langsom utvikling mot et utopia eller diktatorisk mareritt. Vil vi endre oss, enten ved design eller mutasjon, og vil da det nye mennesket kreve en ny form for sosial organisering? Transhumanistene mener menneskeheten allerede er i endring, og teknologisk utvikling er det neste steg på 38 CINEMATEKET 4 | 2017

evolusjonsstigen. En ting er uansett sikkert – informasjon er den nye valutaen. Hackere kan påvirke valg, spre falsk informasjon og lage ødeleggende datavirus, men informasjonsteknologien kan også bidra til å organisere protester og reportasjer fra innsiden av blokader, og slik påvirke samfunnsutviklingen. Ved å skue tilbake i tiden, ser vi hvor uendelig mange former for samfunn mennesket er i stand til å skape. Noen har vært av kort varighet, mens andre har vart i millennia. Var det tilfeldig at de endte når de gjorde, eller var det en innebygd svakhet i denne måten å organisere et samfunn på? Ved å peke på hvordan små svakheter i dagens samfunn kan føre til enorme skjevheter i morgendagens, kan science fiction ha en reell innflytelse. Det kan bevisstgjøre, avskrekke og inspirere. Ved å forestille oss en bedre verden ved fiksjonens hjelp, vet vi mer hva vi vil arbeide mot, og hva vi ikke vil ha.

Aldri før i menneskehetens historie har teknologien endret seg så raskt, og samfunnet med den. Allerede i 1978 sa den kjente science fiction-forfatteren Isaac Asimov: «It is change, continuing change, inevitable change, that is the dominant factor in society today. No sensible decision can be made any longer without taking into account not only the world as it is, but the world as it will be... Science fiction writers foresee the inevitable, and although problems and catastrophes may be inevitable, solutions are not. Individual science fiction stories may seem as trivial as ever to the blinder critics and philosophers of today – but the core of science fiction, its essence...has become crucial to our salvation if we are to be saved at all.» Vi vil i denne del 2 vise et knippe filmer som alle spekulerer over vår videre utvikling, om det så er hvordan vi takler møtet med


SCIENCE FICTION

2.

3.

fremmede raser, kolonisering og samfunnsbygging i nye verdener, økt overvåking, dataspillenes stadig økende virkelighetsnærhet, den kommende istiden eller nye måter å klassedele samfunnet på. Fellesnevneren er vel at vi sjelden ser en positiv utvikling, men dette kan naturligvis ligge innbakt i filmmediet – hvor det trengs en konflikt for å drive handlingen fremover. I tillegg til disse filmene, vil vi krydre høsten med spesialvisninger og arrangementer rundt science fiction (både Christopher Nolan-serien og 70mm-festivalen bør interesserte særlig merke seg), før vi våren 2018 avslutter med siste del – Universet. H

4.

1. Andrzej Zulawskis On the Silver Globe, en av de mest visjonære og originale science fiction-filmene som er laget. Produksjonen ble stoppet av polske myndigheter, og filmen ble først ferdigstilt i 1988, over ti år etter innspillingen. 2. Michael Radfords 1984, mesterlig fotografert av Roger Deakins. 3. Volker Schlöndorffs versjon av A Handmaid’s Tale / En tjenerinnes beretninger. 4. Milla Jovovich i Det femte element.

Science fiction på Torshovteatret I høst vises «Niels Klims reise til underverdenen» av Ludvig Holberg (premiere 5. september) og «1984» av George Orwell (premiere 4. november). Har du scenekort får du rabattert kinobillett på science fiction-filmene på Cinemateket. Er du cinematek-medlem får du rabatt på Torshovteatrets visninger.

Kjell R. Jenssen 1

Denne serien er et samarbeid med Nationaltheatrets sci-fi på Torshov.

Arthur C. Clarke

CINEMATEKET 4 | 2017 39


SCIENCE FICTION

FAHRENHEIT 451

ON THE SILVER GLOBE

QUINTET

STORBRITANNIA 1966, REGI: FRANÇOIS TRUFFAUT

NA SREBRNYM GLOBIE, POLEN 1977/87

USA 1979, REGI: ROBERT ALTMAN

MED: OSKAR WERNER, JULIE CHRISTIE, CYRIL CUSACK

REGI: ANDRZEJ ZULAWSKI

MED: PAUL NEWMAN, VITTORIO GASSMAN, FERNANDO REY

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 42MIN. A: 9 ÅR

MED: ANDRZEJ SEWERYN, JERZY TRELA, ELZBIETA KARKOSZKA

ENGELSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 58MIN. A: 15 ÅR

TIR 12. SEPT KL. 21:00, TOR 14. SEPT KL. 21:00

POLSK TALE, ENGELSK TEKST, 4K DCP, 2T 45MIN. A: 15 ÅR

FRE 18. AUG KL. 18:15, TIR 22. AUG KL. 20:30

TOR 7. SEPT KL. 18:00, ONS 13. SEPT KL. 20:30,

Vi er i et samfunn der det skrevne ord er bannlyst, ut fra idéen om at litteratur kan skape selvstendig tenkning og splittelser, noe som igjen kan true riket. «Bokfolket» har imidlertid gjemt bøker som de har lært seg utenat for å kunne bringe det skrevne ord og den frie tanke videre. Brannvesenet er engasjert av myndighetene for å oppspore og brenne bøker der de måtte finne dem. 451°F er den temperaturen vanlig bokpapir antennes ved. En dag faller en brannmann for fristelsen til å undersøke hva han egentlig brenner. Han stjeler en bok.

I 1976 startet Andrzej Zulawski på det som skulle bli hans store fortelling, om hvordan mennesket skulle finne et nytt nullpunkt og der vise frem sin nakne sjel. Med 80% av filmen ferdig grep de polske myndighetene inn og beslagla og destruerte alt materiale. Først i 1988 ferdigstilte Zulawski det som skulle bli en av de dristigste og mest visjonære science fiction-filmene noensinne.

Her gir Robert Altman oss kanskje den mest kompromissløse og gjennomførte dystopi noensinne festet på celluloid. Ikke overraskende ble denne nihilistiske undergangsvisjonen møtt med liten forståelse i sin samtid. Altman ønsket å vise en sivilisasjon hvor selve håpet er dødt. Temaet er tungt, ideene mange, design, musikkbruk og skuespill i en egen liga. Selv om filmen ikke ble en suksess, har den satt dype spor hos regissører som David Lynch, Tim Burton, Terry Gilliam, Jean-Pierre Jeunet og Guillermo del Toro.

TOR 14. SEPT KL. 20:30, FRE 15. SEPT KL. 20:15, SØN 17. SEPT KL. 20:00

EN TJENERINNES BERETNINGER

DET FEMTE ELEMENT

eXistenZ

THE HANDMAID’S TALE

THE FIFTH ELEMENT

CANADA 1999, REGI: DAVID CRONENBERG

USA/TYSKLAND 1990, REGI: VOLKER SCHLÖNDORFF

FRANKRIKE 1997, REGI: LUC BESSON

MED: JENNIFER JASON LEIGH, JUDE LAW, WILLEM DAFOE

MED: FAYE DUNAWAY, AIDAN QUINN, ELIZABETH MCGOVERN

MED: BRUCE WILLIS, MILLA JOVOVICH, GARY OLDMAN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 37MIN. A: 15 ÅR

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 40MIN. A: 15 ÅR

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 7MIN. A: 12 ÅR

SØN 27. AUG KL. 18:30, TIR 29. AUG KL. 20:00

FRE 4. AUG KL. 18:00, SØN 6. AUG KL. 16:00

TIR 1. AUG KL. 21:00, FRE 4. AUG KL. 21:00

En dystopisk visjon av USA, der høyrevridde fundamentalistiske fraksjoner har grepet makten og innført strenge puritanske lover. Landet er i en konstant unntakstilstand og forurensing har gjort 99 prosent av alle kvinner sterile. De som ikke er det og som begår en eller annen forbrytelse, blir dømt til å være tjenerinner og fødselspiker. Filmen er en adapsjon av Margaret Atwoods roman med samme navn, som også var utgangspunkt for HBO-serien som kom tidligere i år.

Allerede i tenårene begynte Luc Besson å skrive på historien som skulle bli til Det femte element, en fantasifull fortelling som strekker seg fra noen romveseners pyramideplyndring i Egypt i 1914 til en flyvende drosjesjåførs tilfeldige innblanding i jakten på det femte element – humanoiden Leeloo ( Jovovich) – 300 år senere. Med fantastiske kostymer av Jean-Paul Gaultier og en løssluppen blanding av action, komedie og science fiction, er dette ren fortellerglede og fargesprakende underholdning.

40 CINEMATEKET 4 | 2017

I eXistenZ er vi inne i dataspillenes og den virtuelle virkelighetens forunderlige verden, hvor overgangene mellom det reelle og spillplanet ofte er så obskure at Cronenberg kan leke med oss tilskuere, gi ledetråder men alltid ha et trumfkort i bakhånd. At spillkonsollene er av organisk materiale og en form for levende organisme med alt det kan innebære av ulekre effekter, er bare å forvente av Cronenberg. Plotet er komplisert og fylt av overraskende vendinger – og eXistenZ oppleves best jomfruelig og med et våkent sinn.


SCIENCE FICTION

BATTLE ROYALE BATORU ROWAIARU, JAPAN 2001 REGI: KINJI FUKASAKU MED: TATSUYA FUJIWARA, AKI MAEDA, TAKESHI KITANO JAPANSK TALE, ENGELSK TEKST, 35MM, 1T 54MIN. A: 18 ÅR

TIR 8. AUG KL. 18:30, FRE 11. AUG KL. 18:30

1984 STORBRITANNIA 1984, REGI: MICHAEL RADFORD MED: JOHN HURT, RUCHARD BURTON, SUZANNA HAMILTON, CYRIL CUSACK ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 40MIN. A: 12 ÅR

TIR 26. SEPT KL. 20:00, FRE 29. SEPT KL. 21:00

I etterdønningene av en atomkrig har verden blitt delt i tre stridende stater. Winston Smith bor i det som en gang var Storbritannia, men som nå heter Luftområde 1 og er en del av Oceania. Smith jobber for det som kalles «Sannhetsministeriet», et organ som har som oppgave å skrive om all historie i statens favør for dermed å opprettholde dens overautoritære posisjon. Han har en anerkjent stilling i systemet og behersker jobben sin bra, helt til han begår den skjebnesvangre feilen å forelske seg i Julia. Mellommenneskelige føleleser av slik grad er nemlig forbudt i Oceania og med et altomfattende overvåkningssystem rundt seg, går det ikke lang tid før autoriteten oppdager deres ulovlige virksomhet. Smith begynner en håpløs kamp mot Systemet, en kamp han innerst inne vet vil komme til å knekke ham, før eller siden. George Orwells legendariske fremtidsvisjon 1984 ble ikke mindre legendarisk da klokken slo tolv og verden faktisk gikk inn i år 1984. Man kan kanskje kalle det selvsagt, at noen til slutt ville fristes til å markere dette året ved å lage en filmatisering av Orwells verdensberømte roman, men det er langt fra like selvsagt at filmen skulle bli så vellykket som den faktisk ble. Michael Radford er den andre Michael-en i rekken til å filmatisere 1984. Michael Redgrave lagde en tv-filmatisering i 1955. Når Radfords versjon har blitt husket i ettertid er det ikke fordi den lykkes i å gjenskape 1984 i lys av hvordan året 1984 historisk fortonet seg, men fordi han valgte å skape et alternativt 1984, på linje med det Orwell må ha forestilt seg helt tilbake i 1948. Da Orwell begynte arbeidet på sin roman hadde Storbritannia knapt rukket å komme seg fra en katastrofal verdenskrig og fremtidsutsiktene var ganske annerledes enn det de ble bare noen få år senere. Begreper som «doublethink», tankekontroll og en overnasjonal Storebror som konstant overvåker, var ikke sinnssyke spekulasjoner, men en mulig fremtid for et folk som hadde sett det meste innenfor autoritært maktmisbruk. Michael Radford skaper i sin film et univers så klinisk rent for emosjonelle følelser og menneskelig varme at man som tilskuer ikke kan unngå å kjenne frysninger nedover ryggen. Dramaet som oppstår mellom protagonist John Hurt og antagonist Richard Burton lar en heller ikke falle til ro med det første. 1984 var den siste filmen Richard Burton rakk å spille i før hans altfor tidlige død samme år.

Klasse 9B ved Zentsuji ungdomsskole er en gjeng helt vanlige tenåringer med ett stort problem. De har blitt valgt ut til årets Battle Royale, som er den japanske statens løsning på problemet med overbefolkning, økonomiske nedgangstider og voldelige skoleelever. En skoleklasse blir valgt ut, utstyrt med våpen og sluppet fri på en øde øy. Siste overlevende får dra hjem til massenes applaus. Denne voldelige og poengterte satiren over det moderne Japan satte publikumsrekorder i hjemlandet og er ikke blitt mindre aktuell med årene.

DISCTRICT 9 SØR-AFRIKA/NEW ZEALAND 2009, REGI: NEILL BLOMKAMP MED: SHARLTO COPLEY, JASON COPE, DAVID JAMES ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 52MIN. A: 15 ÅR

TOR 3. AUG KL. 21:00, SØN 6. AUG KL. 20:00

Gjennom fiktive intervjuer, nyhetsklipp og opptak fra overvåkningskameraer fortelles historien om et romskip som dukket opp over Johannesburg i 1982. Alle forberedte seg på en fiendtlig invasjon, men de utenomjordiske skapningene strandet på jorda og ble raskt internert i en egen leir. Nesten 30 år senere er denne leiren kjent som District 9 og skal tømmes for å gi plass til en ekspanderende by. District 9 er både en smart og original science fiction-film, og en brilliant satire inspirert av hendelser i Cape Town under apartheid-tiden. CINEMATEKET 4 | 2017 41


1.

2.

3.

42 CINEMATEKET 4 | 2017

4.


ROBERT FRANK

I have nothing to reveal – it’s all in the work (I hope)!

H

Vi byr på en meget eksklusiv serie med filmer av og om Robert Frank.

istorien om Robert Frank er historien om fotografen som i mer enn 50 år har hatt en visjon om hva fotografi kan være, og brutt alle regler for å realisere den. Hans bok i fra 1958, «The Americans», var så banebrytende at det tok ti år før resten av bransjen innså hva Frank hadde gjort, og den regnes i dag som kanskje den viktigste fotoboken publisert om USA. Ut i fra to års reise på kryss og tvers i USA og nesten 28 000 fotografier, valgte Frank ut 83 enestående bilder, som hvert for seg fortalte en historie om et Amerika bak glansbildet. Ikke lenge etter gjorde Frank sin første film, Pull My Daisy, skrevet av Jack Kerouac og co-regissert av Alfred Leslie. Allerede her ser vi hvordan Frank skulle tilnærme seg filmen, i en blanding av dokumentar og fiksjon mikses improviserte øyeblikk med velregisserte scener, og det er de store temaene som behandles – som meningen med livet og kunstens betydning. Hans store skare av kunstnervenner befolker filmene og gjør dem til levende kunstverk. Som han selv sier i dokumentaren Don’t Blink – Robert Frank: «I’m only interested in those who walk the edge of the road». Slik blir også hans etterhvert omfattende filmografi et bilde på den amerikanske avantgardens utvikling, med

særlig vekt på beat-generasjonen og dens avleggere. Ingen av filmene hans er lett tilgjengelige, men særlig vanskelig å få sett er naturligvis Rolling Stones-dokumentaren, Cocksucker Blues fra 1972, som etter en rettsordre aldri er blitt offentlig tilgjengelig og som bare kan vises noen få steder i verden hvert år. Likevel er disse filmene en stor del av hans virke og essensielle for å forstå Franks livsverk. Det er et liv preget av et intenst ønske om ikke bare å dokumentere, men gå i dybden av det han retter kameraet mot – om det så er med et fotoapparat eller et filmkamera. Derfor er hans senere karriere preget av manipulasjon av objektene, hvor hvert virkemiddel tilsynelatende er tatt i bruk for å fravriste objektet mening. Særlig ser man en utstrakt bruk av fotomontasjer og collager, men også inkorporering av ord og symboler er for Frank viktige elementer i hans jakt på sannheten – kunstens egentlige oppgave. Vi viser Laura Israels glitrende dokumentar Don’t Blink – Robert Frank, tre av hans korte filmer, spillefilmen Candy Mountain og Stones-dokumentaren Cocksucker Blues. Til sammen skulle dette gi et godt innblikk i et rikt kunstnerliv og i en kompromissløs kunster som fortsatt er aktiv i en alder av 92 år. H Kjell R. Jenssen

1. Pull My Daisy 2. Candy Mountain 3. Frank i animert passiar med Mick Jagger i Cocksucker Blues.4. Robert Frank tar ustanselig bilder.

CINEMATEKET 4 | 2017 43


ROBERT FRANK

PULL MY DAISY USA 1959, REGI: ROBERT FRANK & ALFRED LESLIE MED: ALLEN GINSBERG, PETER ORLOVSKY, GREGORY CORSO ENGELSK TALE, UTEKSTET, DIGITAL, 28MIN. A: ALLE

TOR 7. SEPT KL. 21:00, SØN 10. SEPT KL. 20:30

Dette er et av de mest sentrale verkene fra beat-generasjonen, og et viktig stykke avant garde-film, laget i samarbeid med Jack Kerouac og Allen Ginsberg, og malere som Alfred Leslie, Larry Rivers og Alice Neel. Den er skrevet og fortalt av Kerouac, basert på hans aldri oppførte skuespill «The Beat Generation». En biskop (Richard Bellamy) og hans mor (Alice Neel) er på besøk hos en jernbanearbeider. Der møter de også hans poetvenner, Ginsberg, Orlovsky og Corso, som plager biskopen med spørsmål rundt meningen med livet og relasjonene til kunst og poesi.

ABOUT ME: A MUSICAL USA 1971, REGI: ROBERT FRANK MED: ALLEN GINSBERG, LYNN REYNER, JAIME DECARLO ENGELSK TALE, UTEKSTET, DIGITAL, 35MIN. A: 12 ÅR

TOR 7. SEPT KL. 21:00, SØN 10. SEPT KL. 20:30

About Me: A Musical var planlagt som en filmatisk studie av tidlig amerikansk musikk, men på et eller annet tidspunkt endret filmen seg til å handle om Frank selv. Skuespillerinnen Lynn Reyner fikk rollen som Frank, og hun spiller ut hans liv i en meget symbolsk form. Filmen stiller spørsmål ved hvilke personlige utfordringer hans arbeid har gitt ham og verdien av arbeidet som fotograf. Musikken kan også tolkes i en overført betydning som hans evigvarende jakt på frihet… 44 CINEMATEKET 4 | 2017

COCKSUCKER BLUES USA 1972 REGI: ROBERT FRANK MED: ROLLING STONES, TRUMAN CAPOTE, TINA TURNER ENGELSK TALE, UTEKSTET, DIGITAL, 1T 33MIN. A: 18 ÅR

TIR 5. SEPT KL. 20:30, FRE 8. SEPT KL. 21:00

Her er den! Filmen vi aldri trodde vi skulle få vise: Robert Franks omdiskuterte, legendariske og svært så forbudte dokumentar om Rolling Stones på turne i Amerika 1972. De var der for å promotere det storslagne «Exile on Main Street»-albumet, hvor Franks bilder prydet coveret, og det var som en naturlig forlengelsen av dette at han fikk oppdraget med å filme turnéen. Franks tilnærming var å filme bandet og dets omgivelser konstant, til de etter hvert glemte at han var der og sluttet å spille for kamera. Dermed blir filmen et unikt innblikk i virkeligheten for et band av Stones’ format, inkludert galskapen, eksessene og kjedsomheten – rett og slett de delene som plateselskap og management jobber hardt for å holde unna publikum. Men ser man bort fra de kontroversielle delene, er dette et sjeldent intimt portrett av et band på høyden av sin suksess, og et glimt inn i livet rundt bandet, de mange vennene, groupies og ansatte som svermer rundt stjernene. Mange av bildene er da også brukt av bandet selv i andre sammenhenger, som ekstramateriale eller innklipp i andre dokumentarer. Kannibalisme som hyllest til materialets originalitet. Tittelen er tatt fra en av bandets egne sanger, en bevisst kontroversiell låt bandet skrev for å komme seg ut av kontrakten med DECCA, og det kan ikke være tvil om at Frank visste han balanserte på en knivsegg ved å ta denne tittelen og inkludere såpass mye sex, dop og galskap. Som Mick Jagger skal ha uttalt til Frank: «It’s a fucking good film, Robert – but if it’s shown in America we’ll never be allowed in the country again». Robert Frank må personlig godkjenne hvert visningssted, og får bare lov til vise den noen ytterst få ganger i året. Disse sjeldne visningene blir alltid utsolgte, så her gjelder det å kjenne sin besøkelsestid.


ROBERT FRANK / FILM OG FOTO

THIS SONG FOR JACK USA 1983, REGI: ROBERT FRANK MED: ALLEN GINSBERG, WILLIAM BURROUGHS ENGELSK TALE, UTEKSTET, DIGITAL, 30MIN. A: ALLE

TOR 7. SEPT KL. 21:00, SØN 10. SEPT KL. 20:30

This Song for Jack er basert på materiale Robert Frank filmet på «On the Road: The Jack Kerouac Conference» i Boulder, Colorado, fra 23. juli til 1. august, 1982. Filmen er naturligvis dedisert til Kerouac, Franks venn og samarbeidspartner på Pull My Daisy og «The Americans.» Her får vi møte en parade av beat-generasjonens litterære skikkelser, som Allen Ginsberg, William Burroughs, Gregory Corso, Ken Kesey, Abbie Hoffman, David Amram, og en rekke andre.

Film og foto Sammen med Bilder Nordic School of Photography og Forlaget Fotografi ser vi nærmere på fotografikunsten og fotografer gjennom ulike filmer. Søndag 17. september kl. 18:30 blir det innledning før Laura Israels dokumentar Don’t Blink – Robert Frank. DON’T BLINK - ROBERT FRANK CANADA/USA/FRANKRIKE 2015 REGI: LAURA ISRAEL ENGELSK TALE, SVENSK TEKST, DCP, 1T 22MIN. A: 6 ÅR

TOR 24. AUG KL. 20:30, FRE 25. AUG KL. 20:30, SØN 17. SEPT KL. 18:30 MED INNLEDNING

CANDY MOUNTAIN USA 1987, REGI: ROBERT FRANK & RUDY WURLITZER MED: KEVIN O’CONNOR, ERIC MITCHELL, TOM WAITS ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 32MIN, A: 9 ÅR

SØN 20. AUG KL. 16:00, TIR 22. AUG KL. 18:30

I 1987 gikk Frank sammen med forfatteren Rudy Wurlitzer (som blant annet skrev manus til Pat Garrett & Billy the Kid og Two-Lane Blacktop) og lagde denne road movien om en ung musiker som drar for å finne gitarbyggeren Elmore Silk. På veien møter han skikkelser som Tom Waits, Joe Strummer, David Johansen, Dr. John med flere. «In a way, this shaggy-dog hipster road film is Frank’s ultimate work evoking the end of the road and even the end of Endsville.» ( J. Hoberman)

Don’t Blink – Robert Frank er både et portrett av mennesket Robert Frank – nå en gammel mann, men fremdeles aktiv, skapende, reflektert og i opposisjon – og en effektiv introduksjon til denne spesielle kunstneren og hans virke. Israel har unik tilgang til sitt intervjuobjekt, de kjente hverandre godt fra før etter å ha samarbeidet siden 90-tallet på ulike eksperimentelle filmer og videoarbeider. Det at de er trygge på hverandre gjør både at en mann kjent for sin dype mistro til intervjusituasjoner, likevel åpner seg, i tillegg har dokumentaren en form og energi som respektfullt står i stil med Franks kunstnerskap. Filmen er spekket med arkivbilder og klipp fra filmene hans, glimt av kunstnere og artister som var med på å definere det tyvende århundret, men også fragmenter av barndommen hans, oppveksten i Europa, tidsbilder, hverdags-

bilder og hverdagsmenneskene som Frank fanget med sitt kamera; alt i alt en hyllest til en kunstner som forandret måten å fortelle på. Følg med på nettsidene for oppdatert informasjon om panelet som innleder visningen den 17. september.

CINEMATEKET 4 | 2017 45


ELLEN LANDE

Levende bilder Denne kvelden viser vi et utvalg filmer signert Ellen Lande. Ellen Lande har vært virksom i flere år både som regissør og fotograf. Filminteressen kom i tenårene og hun ble styremedlem i Oslo Filmklubb allerede som 15-åring. Der ble hun introdusert for verkene til en rekke toneangivende regissører, deriblant polske Jerzy Skolimowski og Andrzej Wajda. Filmer signert disse to, slik som Svart arbeid, Aske og diamanter, Jernmannen og Marmormannen, inspirerte henne så mye at hun dro til Polen uten returbillett. Der tok hun fatt på studier ved Det polske filmakademiet i Łódź, og ble uteksaminert i 1991. Lande har regissert en rekke kortfilmer og dokumentarer og denne kvelden viser vi et utvalg av dem. Filmene spenner vidt – fra den lune kino-komedien Nattkino, via mer eksperimenterende verk som for eksempel Ild, der Lande også har foto og kun lyssatte med naturlig lys og flammer, og dialogløse Bortenfor bølgene, til mer realistiske kortfilmer som Bare en lek og Toblerone, som på hvert sitt vis treffende utforsker dynamikken i to venninnegjenger, den ene på stranda en sommerdag, den andre morgenen etter et nachspiel (med strålende spill av Tone Beate Mostraum, Silje Breivik og Petronella Barker). Lande er til stede på visningen. 46 CINEMATEKET 4 | 2017

PROGRAM: ONS 30. AUG KL. 18:30

Empty 1988, 35mm, 3.30min Ild 1989, musikk av Andrzej Nebb, 35mm, 7min Pasos 1989, 35mm, 7 min Delilah 1990, 35mm, 7min Mellom røde murer 1991, 35mm, 10min Bakenfor bølgene 1992, 35mm, 17min Nattkino 1993, 35mm, 11.30min Bare en lek 1995, 35mm, 16.30 min Toblerone 2001, 35mm, 12min TOTAL SPILLETID 91.30


24.08 OSLO INTERNASJONALE FLAMENCOFESTIVAL

Denne festivalen er en oslobasert arena for både lokale og internasjonale profesjonelle flamencoartister, og for elever og amatører som ønsker å videreutvikle et kunstnerisk uttrykk og dele en felles lidenskap. Men ikke minst er dette en festival for alle som ønsker å delta i et fargerikt og pulserende fellesskap fylt av dans, glede og lidenskap. Festivalen åpner med Miguel Ángel Rosales’ film Gurumbé. Rosales er en andalusisk antropolog og dokumentarfilmskaper. Han har tidligere regissert de prisvinnende kortfilmene La Maroma (2011) og Atrapados al vuelo (2012). Gurumbé er Miguels første langfilm, og det er en ære for Oslo internasjonale flamencofestival å åpne med denne viktige dokumentaren. Merk deg at søndag 27. august kl. 17.00 blir det flamencoforestilling og seminar relatert til dokumentaren. Sted: Melahuset. For mer informasjon om festivalen: ​ osloflamencofestival.no Festivalen ble startet av flamencoelever og -lærere bosatt i Norge. Les mer på: flamenconorge.no

Flamenco! Oslo internasjonale flamencofestival går av stabelen for første gang i august 2017.

GURUMBÉ: AFRO-ANDALUSIAN MEMORIES GURUMBÉ – CANCIONES DE TU MEMORIA NEGRA SPANIA 2016, REGI: MIGUEL ÁNGEL ROSALES SPANSK OG PORTUGISISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 12MIN. A: 9 ÅR

TOR 24. AUG KL. 18:00

I dag er Europas sørlige grenser markert av piggtråd og gjerder. Men en gang i tiden foregikk det en handel over disse grensene som innebar kidnapping og utnyttelse av tusenvis av afrikanske menn og kvinner. Slavehandelen og utnyttelsen av de amerikanske koloniene brakte et hundretalls afrikanere til Sevillas slavemarkeder. Med tiden fikk de innpass i et samfunn preget av rasisme og undertrykkelse. Musikk og dans var en viktig del av deres kulturelle identitet, men etter hvert som den sorte befolkningen forsvant fra Spania, ble også deres innflytelse på spansk kultur oversett.

Flamenco sees som synonymt med spansk kultur, men den afrikanske påvirkning på flamencoen har i liten grad blitt anerkjent opp gjennom historien. I Gurumbé blir den afro-andalusiske historien endelig fortalt.

CINEMATEKET 4 | 2017 47


ALGERIA (EXTRACT OF PERFUMES)

René Vautier René Vautier (1928-2015) var en fransk filmregissør. Han deltok i motstandskampen under andre verdenskrig i en alder av 15, og ble senere tildelt krigskorset og den franske fortjenestemedaljen av Charles de Gaulle for sin militære innsats. Etter krigen ble han medlem av det franske kommunistpartiet, og begynte å studere film på IDHEC, før han regidebuterte i 1950. Filmene hans var ofte kontroversielle i Frankrike, og tok for seg en rekke presserende sosiale og politiske saker i samtiden, som Algeriekrigen, fransk kolonialisme i Afrika, forurensing, rasisme, likestilling og apartheid i Sør-Afrika. Mange av filmene ble forbudt eller fordømt, en ble ødelagt (Une Nation, l’Algerie fra 1954), og en annen (Afrique 50) fikk ham fengslet i et år. Vautier ble den første franske anti-kolonialistiske filmskaperen og deltok i frigjøringskrigen i Algerie med Front de libération nationale (FLN). Her ble han mistenkt for forræderi, fengslet av FLN i 25 måneder, og torturert i fire dager. Han ble til slutt løslatt uten noen videre forklaring. Til tross for denne forferdelige opplevelsen, valgte Vautier å slå seg ned i Algerie etter frigjøringen i 1962. I 1968 vendte Vautier tilbake til Frankrike for å slutte seg til Medvekine-gruppen, et kollektiv av filmskapere og arbeidere. I 1973 støttet han filmskaperen, skribenten og aktivisten Jacques Panijel i kampen for å få vist filmen October. 48 CINEMATEKET 4 | 2017

ALGERIA

(extract of perfumes) For første gang i Norge kan du se filmene til René Vautier.

D

uring Algeria (extract of perfumes), we invite you to have a peek into Algerian history and its multiple narratives that radiate beyond borders, beyond nations, beyond ethnicity and beyond language. We invite you to listen to poetry, to dance, to chant, to watch, learn and deconstruct with us «extract of perfumes» or a metamorphic space where the intimate regenerate the universal, where time is obsolete, where the poetical stretches the political, where the individual reminiscence give strength to the collective memory. In the light of René Vautier’s work and life engagement, Algeria (extract of perfumes) is the first event of its kind in Norway

to focus on the Algerian diaspora, as well as artist, writers, filmmakers and activists having a link to Algeria; thus drawing a non-nationalistic narrative. We will show four movies at this event: Afrique 50 (1950), To Be Twenty in the Aures (1972), Remorse (1976) and About...the Other Detail (1985). In addition, The Dream That Kicks will screen part of the program and an exhibition will be also held at Khartoum Contemporary Art Center, as well as poetry readings at Café Provence. Welcome! Hanan Benammar


ALGERIA (EXTRACT OF PERFUMES)

AFRIQUE 50 FRANKRIKE 1950, REGI: RENÉ VAUTIER & RAYMOND VOGEL FRANSK TALE, ENGELSK TEKST DIGITAL, 17MIN. A: 15 ÅR

TO BE TWENTY IN THE AURES

SØN 10. SEPT KL. 18:00

AVOIR 20 ANS DANS LES AURÉS FRANKRIKE 1972, REGI: RENÉ VAUTIER FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DIGITAL, 1T 37MIN. A: 15 ÅR

TIR 12. SEPT KL. 18:30

En gruppe unge pasifister fra Bretagne blir fraktet til en leir for desertører. Der trenes de hardt, og de godtar etter hvert voldsbruken i treningsregimet, og blir til slutt ekte drapsmaskiner. I april 1961 blir de sendt til Aurés-fjellene i Algerie, hvor de møter styrker fra den nasjonale frigjøringsfronten (FLN). I kampene tar de en opprørssoldat til fange, og skal henrette ham neste morgen. De står da overfor en situasjon hvor de mest hellige idealene deres må vike for ren disiplin.

Vautiers første film. Vautier dro egentlig til Vest-Afrika for å lage en undervisningsfilm, men ble sjokkert over forholdene som møtte ham, med prekær legemangel og kriminelle handlinger utført av franske soldater og en gjennomgående instrumentalisering av det kolonialiserte folket. Filmopptakene ble konfiskert av politiet, men Vautier klarte å ta vare på nok til å lage den 17 minutter lange filmen i 1950. Den ble hyllet som den første anti-kolonialistiske filmen laget i Frankrike. Vautier ble tiltalt og dømt til ett års fengsel for den, og den var forbudt i 40 år.

REMORSE FRANKRIKE 1974, REGI: RENÉ VAUTIER MED: RENÉ VAUTIER FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DIGITAL, 12MIN. A: 15 ÅR

ABOUT... THE OTHER DETAIL

SØN 10. SEPT KL. 18:00

À PROPOS…DE L’AUTRE DÉTAIL. FRANKRIKE 1984 REGI: RENÉ VAUTIER FRANSK TALE, ENGELSK TEKST, DIGITAL, 45MIN. A: 15 ÅR

SØN 10. SEPT KL. 18:00

Denne dokumentaren ble laget da Jean-Marie Le Pen, dengang leder for Front National, saksøkte den satiriske avisen Le Canard Enchaîné for æreskrenkelse, fordi den beskyldte ham for ha utført tortur da han tjenestegjorde i den franske hæren. I filmen intervjues torturofre fra frigjøringskrigen i Algerie, spesielt en som ble tortuert av en løytnant ved navn... Jean-Marie Le Pen. Filmen ble vist under rettsaken, til tross for en lov som tilsa at det ikke var lov å skade æren til franskmenn som tjenestegjorde i frigjøringskrigen. Etter rettsaken fant Vautier arkivene sin hjemme i Bretagne ødelagt – 60 kilometer film hadde blitt kuttet i småbiter, dynket i petroleum og ødelagt.

I Remorse ønsket Vautier å stille spørsmål ved sin evne til å fordømme rasisme. Denne korte filmen reflekterer den selvsensurerende holdningen til enkelte filmskapere på 1960- og 70-tallet i forhold til undertrykkelsen av algeriske immigranter. Vautier spiller selv, da ingen andre ville stille opp i filmen.

CINEMATEKET 4 | 2017 49


TOMMYS UTVALGTE Fotograf: Gunnar Bangsmoen

Få har gjort så mye for å skape engasjement, interesse og kjærlighet for film i Norge som Tommy Lørdahl. Siden 1990 har han reist på festivaler jorden rundt for å finne de aller beste filmene til Oslo Internasjonale Filmfestival. Han er ikke den som er mest opptatt av røde løpere eller billige publikumsfrierier, men har en fast tro på at god film trekker folk til salene i seg selv. Tommy har gjennom 23 festivaler vist 1500 kvalitetsfilmer fra over 80 land, de fleste av dem spesialimporterte, og har hatt gjester som Bryan Singer, Miranda July, Mike Mills, Nicolas Winding Refn, John Waters og Gaspar Noé. Tommys teft er en ressurs vi setter pris på og vi er glade for at Tommy månedlig vil presentere en film her på Cinemateket.

HEAVEN KNOWS WHAT

THE CHILDHOOD OF A LEADER

USA 2014/15, REGI: BEN & JOSH SAFDIE

STORBRITANNIA/UNGARN/FRANKRIKE 2015-16, REGI: BRADY CORBET

MED: ARIELLE HOLMES, CALEB LANDRY JONES, BUDDY DURESS, RON BRAUNSTEIN

MED: BÉRÉNICE BEJO, LIAM CUNNINGHAM, STACY MARTIN, TOM SWEET

DCP, 1T 37MIN. A: 15 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP (35MM), 1T 56MIN. A: 12 ÅR

ONS 23. AUG KL. 20:30, FRE 25. AUG KL. 18:30

TOR 28. SEPT KL. 20:30, FRE 29. SEPT KL. 18:30

Regibrødrene Josh og Ben Safdie fra New York fikk mye skryt for sin tredje spillefilm Good Time på årets festival i Cannes. Deres debut Daddy Longleggings (OIFF), og Heaven Knows What er også unike NYC-historier, den siste med mye av den samme energien som årets suksess. Brødrene oppdaget ei ung heroinavhengig jente (Arielle Holmes) på gata i storbyen, som skrev og tekstet om livet på gata og sitt umulige kjærlighetsforhold. Holmes skrev så bok og spilte hovedrollen i spillefilmen om sin erfaring. Sist så vi henne i Andrea Arnolds American Honey. Heftig soundtrack, inkludert Burzum («Dunkelheit») og Headhunterz («The power to the mind»)! Tommy Lørdahl

De fleste av filmene jeg velger er fantastiske bidrag fra ferske regidebutanter. Skuespilleren Brady Corbets regidebut er en imponerende, ambisiøs og kompromissløs psykologisk thriller. Norske Mona Fastvold og Brady Corbet har skrevet manus basert på en tekst av Jean-Paul Sartre. Filmen er politisk superaktuell, med knallsterkt foto av Lol Crawley, som fotodebuterte med Sundancevinneren Ballast. Corbet sikret seg Scott Walker til å lage filmens massive originalmusikk, en nytelse i filmen og på vinyl. Skuespillere i stjerneklasse hele veien. Filmen fikk pris både for beste film i Orizzonti-programmet og beste debutant på filmfestivalen i Venezia. Jeg håper å sikre en eksklusiv visning på 35mm. Tommy Lørdahl

50 CINEMATEKET 4 | 2017


12.08 – 19.08 OSLO JAZZFESTIVAL

OSLO JAZZFESTIVAL En nyoppusset versjon av Bob Fosse-klassikeren All that Jazz og en ny dokumentar om jazzlegenden John Coltrane er filmmenyen under årets Oslo Jazzfestival. Oslo Jazzfestival går av stabelen 12. – 19. august, og i den forbindelse har vi to ordentlige godbiter på programmet. Chasing Trane: The John Coltrane Documentary er det definitive Coltrane-portrettet, en vellagd og svært severdig dokumentar full av arkivopptak og nye intervjuer med musikalske kolleger og andre som bidrar til å sette Coltrane inn i en musikalsk og kulturell sammenheng. Dette er en engasjerende film som også fungerer glimrende som en introduksjon til mannen og musikken for yngre eller nye musikkelskere. Det er 20 år siden Bob Fosses film om livet bak kulissene på Broadway ble vist sist i Norge, og nå når filmen foreligger i en

nyrestaurert, digital 4K-utgave, er det sannelig på tide at vi viser den igjen. All That Jazz er en langt på vei selvbiografisk film om livet i underholdningsbransjen, «an uproarious display of brilliance, nerve, dance, maudlin confessions, inside jokes and, especially, ego.» (Vincent Canby, New York Times) Mer om Oslo Jazzfestival: oslojazz.no

CHASING TRANE: THE JOHN COLTRANE DOCUMENTARY

ALL THAT JAZZ

USA 2016 , REGI: JOHN SCHEINFELD

USA 1979, REGI: BOB FOSSE

MED: DENZEL WASHINGTON, COMMON, BILL CLINTON

MED: ROY SCHEIDER, JESSICA LANGE, ANN REINKING, LELAND PALMER

ENGELSK TALE, UTEKSTET, BLURAY, 1T 39 MIN, A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP 4K, 2T 3MIN. A: 15 ÅR

ONS 16. AUG KL. 18:00, TOR 17. AUG KL. 18:30

ONS 16. AUG KL. 21:00, TOR 17. AUG KL. 20:30

Dette er den definitive dokumentaren om den dypt originale og ekstremt innflytelsesrike musikeren med et talent langt utenom det vanlige. Chasing Trane er et overskuddshorn av en dokumentarfilm, laget av den meritterte dokumentarfilmskaperen John Scheinfeld (The US vs John Lennon og Who is Harry Nilsson), hvor alt fra familiemedlemmer og nære samarbeidspartnere til folk som Bill Clinton bidrar til å gjøre dette til et levende og inspirerende portrett av John Coltrane. Her er masse fantastiske arkivopptak og et stjernespekket utvalg av intervjuobjekter, som ser Coltranes musikk og karriere i lys av historiske, kulturelle og etniske strømninger i samtiden. «Filmskaperen har kastet nettet sitt vidt (....) og resultatet er både stemningsfullt og tilfredsstillende.» – Hollywood Reporter

Bak showlivets glitter og glamour skjuler det seg en bakside av tynnslitte nerver, søvnmangel og ødelagt samliv. Ingen kan bekrefte dette bedre en Bob Fosse. Hans glødende engasjement for dans, musikk og film var nær ved å drepe ham. Kanskje i et øyeblikk av selvransakelse bestemte han seg for å lage en selvbiografi, en film om livet bak kulissene på en av verdens tøffeste arenaer; Broadway. All that Jazz er en ærlig film som viser hvordan livet i showbusinessens tjeneste koster. Men alt er ikke bare elendighet. Her er praktfulle dansenumre, flotte kostymer og en englekledd Jessica Lange. All that Jazz delte Cannes-festivalens gullpalme med Kagemusha i 1980.

CINEMATEKET 4 | 2017 51


JØDISKE FILMDAGER 30.08 – 05.09

Jødiske filmdager Jødiske filmdager på Cinemateket er en del av programmet under Jødiske kulturdager i Oslo, som arrangeres den første helgen i september hvert år. Arrangør er Jødisk Museum i Oslo. Under filmdagene tar vi sikte på å vise nyere kvalitetsfilmer som ikke tidligere har funnet veien til norske kinolerreter. Det produseres stadig interessante filmer med jødisk tematikk.Tematisk spenner årets filmer vidt: her er komikk, men også ny viten om den jødiske diaspora og dypere innsikt i de antijødiske aksjoner under krigen. Velkommen til et mangslungent program.

52 CINEMATEKET 4 | 2017

Lørdag 2. september er det klezmernatt på Cosmopolite Scene med tre band. Søndag 3. september arrangeres Europisk jødisk kulturdag i Jødisk Museum i Oslo. Se fullt program på jodiskmuseumoslo.no Jødisk Museum i Oslo, Calmeyers gate 15b


30.08 – 05.09 JØDISKE FILMDAGER

CLOUDY SUNDAY OUZERI TSITSANIS HELLAS 2015, REGI: MANOUSOS MANOUSAKIS MED: ANDREAS KONSTANTINOU, HARIS FRAGOULIS, CHRISTINA

STEFAN ZWEIG: FAREWELL TO EUROPE

HILLA FAMELI

ØSTERRIKE/TYSKLAND/FRANKRIKE 2016, REGI: MARIA SCHRADER

GRESK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 58MIN. A: 12 ÅR

MED: BARBARA SUKOWA, TÓMAS LEMARQUIS, NAHUEL PÉREZ BISCAYART

ONS 30. AUG KL. 20:45, 1. SEPT KL. 20:45

TYSK/ENGELSK/PORTUGISISK/FRANSK/SPANSK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 46MIN. A: 12 ÅR

SØN 3. SEPT KL. 18:00, TIR 5. SEPT KL. 21:00

Stefan Zweig: Farewell to Europe følger mannen som var en av mellomkrigstidens største tyskspråklige forfattere, med verk som «De utålmodige av hjertet» og «Sjakknovelle», og tekster som også har blitt filmatisert, som «24 timer i en kvinnes liv». Filmen følger Zweig gjennom hans år i eksil i Buenos Aires, New York og Rio de Janeiro. Som jødisk intellektuell strever han med å forholde seg til det sivilisatoriske forfallet i nazi-okkuperte Europa mens han leter etter et nytt hjem. Filmen var Østerrikes Oscar-kandidat i 2016. «One need not admire Zweig’s writing to recognize the worth of this thoughtful treatment of one of the countless real-life tragedies of 20th-century history.» – New York Times

Thessaloniki, Hellas, 1942. Jødiske Estrea og kristne Giorgos forelsker seg, men forholdet deres er forbudt i henhold til nazistenes lover i det tysk-okkuperte Hellas. Paret søker tilflukt i den historiske tavernaen Ouzeri Tsitsanis, hvor Vasilis Tsitsanis, en av Hellas’ største komponister og sangere, skaper en oase fra kaoset rundt dem.

LAAVOR ET HAKIR

DOING JEWISH: A STORY FROM GHANA

HAJNALI LÁZ

ISRAEL 2016, REGI: RAMA BURSHTEIN

CANADA 2016, REGI: GABRIELLE ZILKHA

SVERIGE/UNGARN/ISRAEL 2015, REGI: PETÉR GÁRDOS

MED: DAFI ALFERON, NOA KOLER, ODED LEOPOLD

MED: GABRIELLE ZILKHA

MED: GILA ALMAGOR, ANNA AZCÁRATE, ANDREA PETRIK

HEBRAISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 50MIN. A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DIGITAL, 1T 24MIN. A: ALLE

UNGARSK OG HEBRAISK TALE, ENGELSK TEKST, DCP, 1T 54MIN.

TOR 31. AUG KL. 18:30, 2. SEPT KL. 19:00

LØR 2. SEPT KL. 17:00, SØN 3. SEPT KL. 16:00

A: 12 ÅR

Michal blir dumpet av forloveden to måneder før bryllupet, men hun nekter å droppe bryllupsplanene og satser optimistisk på at Gud skal skaffe henne en brudgom innen den store dagen. Gjennom Michals søken etter en mann, som inkluderer en rekke stevnemøter og en pilegrimsferd til Ukraina, får vi innblikk i ortodokst jødisk liv i Israel. «...this prickly, delicately layered film (...) has the tangled ambiguity of a Talmudic lesson.» – New York Times

Da den kanadiske filmskaperen Gabrielle Zilkha reiser til den ghanesiske landsbygda for å jobbe som frivillig, treffer hun overraskende på et lite miljø som følger jødiske lover og ritualer, men som først nylig har oppdaget at kulturen deres er en del av en verdensomspennende religion. Zilkha følger gruppen mens de går fra å være geografisk og kulturelt isolert til å bli tilknyttet det jødiske fellesskapet.

THE WEDDING PLAN

FEVER AT DAWN

FRE 1. SEPT KL. 18:30, SØN 3. SEPT KL. 20:00

I 1945 er 25 år gamle ungarske Miklós nylig frigjort fra konsentrasjonsleir og blir behandlet på et sykehus i Sverige. Legene forteller ham at han har få måneder igjen å leve, men Miklós er fast bestemt på å starte et nytt liv. Han skriver brev til 117 ungarske jenter i Sverige og begynner å korrespondere med en annen ung Holocaust-overlevende. Fever at Dawn er basert på den sanne historien om regissørens egne foreldre. CINEMATEKET 4 | 2017 53


OSLO|FUSION 18.09 – 24.09

Oslo|Fusion International Film Festival 2017 Skeiv kunst og kultur er for tiden i et interessant krysningspunkt i historien: På den ene siden har det sjelden vært så mange gode filmer og tv-serier om skeive liv som nå, noe som gleder oss i Oslo|Fusion enormt. På den andre siden er vi inne i et globalt politisk klima som virker som det går mer og mer bort fra menneskerettigheter og ikke vektlegger likeverd og forståelse, men heller diskriminering og hat. Etter min mening har skeive kulturaktører et enormt ansvar for å sette søkelys på disse temaene, både globalt og nasjonalt. Film er et fantastisk utgangspunkt for diskusjon, og har evnen til å gi deg et innblikk i verdener, samfunn og mennesker man ellers ikke har tilgang til i sitt eget liv. Årets program for Oslo|Fusion er som tidligere år preget av dette. Vi har en bred variasjon av sjangre og temaer som vi føler er med på å gjenspeile nyansene i det skeive miljøet. Vi har spennende gjester, 54 CINEMATEKET 4 | 2017

paneler og samarbeidspartnere som alle bidrar til å lage det vi selv synes er en viktig og unik filmfestival i Norge. Vi gleder oss til å vise knallgode filmer, snakke med publikum og lage en flott festivalopplevelse for alle som tar turen til Cinemateket i september! Vanja Ødegård, festivalsjef


18.09 – 24.09 OSLO|FUSION

FINLAND 2017, REGI: DOME KARUKOSKI

THE UNTOLD TALES OF ARMISTEAD MAUPIN

THE DEATH AND LIFE OF MARSHA P. JOHNSON

MED: JAKOB OFTEBRO, WERNER DAEHN, JIMMY SHAW

USA 2017, REGI: JENNIFER M. KROOT

USA 2017, REGI: DAVID FRANCE

ENGELSK, FINSK OG TYSK TALE, ENGELSK TEKST

MED: ARMISTEAD MAUPIN, OLYMPIA DUKAKIS, IAN MCKELLEN

MED: VICTORIA CRUZ, MARSHA P. JOHNSON, SYLVIA RIVERA

DCP, 1T 30MIN. A: 12 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET. DCP, 1T 30MIN. A: 9 ÅR

ENGELSK TALE, UTEKSTET. DCP, 1T 45MIN. A: 12 ÅR

ANNONSERES SENERE

ANNONSERES SENERE

ANNONSERES SENERE

Hvem var egentlig «Tom of Finland»? Offiseren Touko Laaksonen vender hjem fra en tøff, men heroisk innsats i andre verdenskrig. Men i det fredelige Finland opplever han utbredt undertrykkelse av homofile. Touko velger å søke tilflukt i kunsten, og spesialiserer seg på homoerotiske tegninger av muskuløse menn i fri utfoldelse. Dette gripende historiske dramaet forteller historien om mannen bak de ikoniske homoerotiske verkene som ble så viktig for en hel generasjon homofile menn.

Armistead Maupin ble et skeivt litterært ikon etter at hans svært utfordrende og populære avisføljetong lagt til San Francisco ble til bokserien, og senere tv-serien, «Tales Of The City». Her er den stjernespekkede dokumentaren om forfatteren hvis penn gjorde ham til en pionér i den amerikanske homokampen. Filmen følger hans personlige og karrieremessige utvikling fra en konservativ sørstatssønn til en frittalende, homofil forfatter som har inspirert et enormt antall andre til å leve ut sine egne liv.

Hvem drepte Marsha P. Johnson? Marsha er kanskje mest kjent som den som kastet den første mursteinen i Stone Wall Riots, og derfor en frontfigur for skeives rettigheter i USA. Da den elskede, selvtitulerte gatedronningen ble funnet flytende i Hudson River i 1992, ble dødsfallet kategorisert som selvmord av politiet. En feilaktig vurdering ifølge alle som kjente henne, noe som førte til protester mot måten politiet behandler transpersoner og det skeive miljøet på. Et brennaktuelt tema også i 2017.

TOM OF FINLAND

A DATE FOR MAD MARY

CHECK IT

THE WOUND

IRLAND 2016, REGI: DARREN THORNTON

USA 2016

SØR-AFRIKA 2017, REGI: JOHN TRENGOVE

MED: SEÁNA KERSLAKE, TARA LEE, CHARLEIGH BAILEY

REGI: DANA FLOOR OG TOBY OPPENHEIMER

MED: NAKHANE TOURÉ, BONGILE MANTSAI, NIZA JAY NCOYIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 1T 22MIN. A: ALLE

ENGELSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 31MIN. A: 12 ÅR

ENGELSK, XHLOSA OG AFRIKAANS TALE, ENGELSK TEKST

ANNONSERES SENERE

ANNONSERES SENERE

DCP, 1T 28MIN. A: 12 ÅR

«Mad» Mary flytter til den lille hjembyen sin etter å ha vært i fengsel. Hjemme ser alt ut til å ha forandret seg mens hun har vært borte. Hennes aller beste venninne skal gifte seg, og vil at Mary skal være forlover i sitt elegante, sofistikerte bryllup – noe som ikke er helt Marys stil. Hun er likevel fast bestemt på å finne en date til bryllupet, og på veien finner hun en som kan ende opp med å bety mye mer for henne. Om hun bare kan unngå å ødelegge alt, slik hun pleier å gjøre.

Drevet av frustrasjonen over å konstant være utsatt for hatkriminalitet, samler en gjeng unge homofile og trans-ungdommer seg og etablerer en gjeng, med hensikt å slå tilbake. Bokstavelig talt. I veskene finner du leppestift, kniver og ymse våpen. De er utradisjonelle, men blir snart den mest fryktede gjengen i Washington DC. En sår og engasjerende dokumentar om å gi seg selv en sjanse, når ingen andre gjør det. Koste hva det koste vil.

ANNONSERES SENERE

Xolani tar fri fra jobben for å assistere det årlige Xhosa, omskjæringsritualet som gjør gutter til menn. I en avsidesliggende fjellcamp blir unge menn malt i hvit oker og opplært i sin kulturs maskuline koder. En av de andre mennene blir bevisst Xolanis dypeste hemmelighet: at han er forelsket i en annen mann. De to mennene vil på hver sin kant måtte ta vanskelige avgjørelser som vil få store konsekvenser for livene deres. CINEMATEKET 4 | 2017 55


THE DREAM THAT KICKS Bli med på en filmatisk oppdagelsesferd, der nye og eldre filmarbeider kobles sammen på nye måter! The parameters are wide and the definitions are innumerable and mutable. These films should speak for themselves, without compromise or apology. I wish to present the fantastic; the problematic; the beautiful; the dangerous; the brilliant and the ugly – all in one programme, if possible. One film work can illuminate its predecessor or successor and give glimpses into an alternative creative world. The Dream That Kicks aims to detect resonances and draw traces – connecting artists of different times, movements, history and culture. Greg Pope, kurator

56 CINEMATEKET 4 | 2017


THE HE DREAM THAT KICKS

STAN BRAKHAGE: NOT NAMING WHAT IS SEEN

ALGERIA (EXTRACT OF PERFUMES)

SØN 20. AUG KL. 18:00

SØN 17. SEPT KL. 18:15

A selection from the colossus of visionary filmmaking, Stan Brakhage (1933-2003), perhaps the best known of all artist filmmakers, he produced over 360 films ranging in length from 30 seconds to four hours. Here we experience seven films from his output of five decades, designed to show his immense mastery of technique and his refusal to be limited by any preconceived notions of the visual experience.

The Dream That Kicks is delighted to present a selection of films curated by Hanan Benammar / Vandaler Forening.

SIRIUS REMEMBERED USA 1959, 16MM, 11MIN

Emulating the way a dog might dance and howl around a corpse, Brakhage films the decaying body of his dog Sirius over a period of six months. A beautiful eulogy to the loss of a loved being. CREATION USA 1979, 16MM, 16MIN

An ecstatic, mythic montage of Alaskan landscapes - green ice covering the rocks, the feeling of the cut, the compression of a glacier, red flowers in dark light, dark blue lights, tall trees with creeping fog, ice, water, mosses, golden light. A visual symphony. FOUR SHORT SOUND FILMS: KINDERING, CHRIST MASS SEX DANCE, CRACK GLASS EULOGY, LOUD VISUAL NOISES USA 1987-92, 16MM, 18MIN

With sound contributions by Die Totliche Doris, Zoviet France, Nurse With Wound, The Hafler Trio, Joel Haertling, Jim Tenney and I.H.T.S.O. Brakhage hand paints, superimposes and dances with his camera in this clutch of films which unusually incorporate sound.

The selected films will survey a broad spectrum of work by artists with ties to Algeria, including Algerian filmmakers and those that have produced work that politically, poetically or in other ways comment on the country and its peoples. Space is given to those offering an experimental approach in narrating historical events through everyday life, social conditions and intimate encounters.   This event will take the form of an open conversation, around collective memory and individual reminiscence. We invite you to participate and take a glimpse into Algerian history and its multiple narratives that radiate beyond borders, beyond nations, beyond ethnicity and beyond language. As an example of what’s on offer, we will screen Sofiane Zouggar’s What Remains, part of an ongoing research-based project titled «The Memory of Violence». In this video-animation, Zouggar uses private conversations and recordings from different sources that relate to the Algerian Civil War, also known as The Black Decade, which opposed the Algerian government to Islamist terrorists.   This edition of The Dream That Kicks forms part of a larger programme showing in Cinemateket and elsewhere involving artists with a direct or remote link to Algeria.

LOVESONG USA 2001, 16MM, 11MIN

A hand-painted elaborately step-printed work which utilizes light transparencies in combination with light bounced directly off individual film frames; representations of body parts gradually entwining, separating and re-combining again and again, sexual organs represented in dark outlines which often «explode» into black sperm-marks surrounding multi-coloured egg-likenesses.

CINEMATEKET 4 | 2017 57


SPESIALVISNING / MØT LUCIANO TOVOLI

OSLO 31. AUGUST Det har blitt en tradisjon nå, at vi viser Joachim Triers kritikerroste andrefilm, Oslo 31. august, hver 31. august.

Luciano Tovoli I samarbeid med Foreningen Norske Filmfotografer har vi gleden av å invitere til et eksklusivt møte med den italienske mesterfotografen Luciano Tovoli fredag 8. september kl 18.30. OSLO, 31. AUGUST NORGE 2011, REGI: JOACHIM TRIER MED: ANDERS DANIELSEN LIE, INGRID OLAVA, HANS OLAV BRENNER NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 34MIN. A: 12 ÅR

TOR 31. AUG KL. 20.30

Med Oslo som bakteppe for et eksistensialistisk drama, tar Joachim Trier oss med på en enkel og samtidig kompleks skildring av et menneske som er i ferd med å gi opp, men som kanskje finner en grunn til å leve videre likevel. Eller kanskje ikke. Med et lekent og svært bevisst filmspråk skildres et avgjørende døgn i Anders’ liv, som også kan oppleves som et helt liv. Filmen er basert på Pierre Drieu La Rochelles roman fra 1931, som igjen tok utgangspunkt i livet til Jacques Riaut, den surrealistiske forfatteren som tok sitt liv i 1929. «A coolly observed yet boundlessly compassionate day in the life of a recovering drug addict, Oslo, August 31st breaks your heart many times over.» – Ty Burr, Boston 58 CINEMATEKET 4 | 2017

Tovoli kommer til Oslo i forbindelse med Oslo Digital Conference og vil være til stede denne kvelden på visningen av det som kanskje er den visuelt mest imponerende filmen han har vært involvert i - Dario Argentos Suspiria. Etter to års utdannelse fra Centro Sperimentale di Cinema landet han sin første jobb for Vittorio de Seta, kanskje den fremste dokumentarist Italia har frembrakt, da han skulle filme Banditi a Orgosolo på Sardinia. Jobben skulle ta 17 dager, men kom til å strekke seg til åtte måneder og ble et mesterverk i sort-hvitt. Selv om de Seta stakk av med trofeet for beste foto ved filmfestivalen i Venezia, var nok dette den beste filmskolen Tovoli kunne ha gått på og ble utgangspunktet for en rik karriere. Blant de mange store regissørnavnene Tovoli har jobbet for, finner vi Valerio Zurlini, Walerian Borowczyk, Ettore Scola, Barbet Schroeder og Michelangelo Antonioni – og Dario Argento. Med Suspiria dykket Argento for første gang ned i det okkulte og overnaturlige. Her var det stemningene og iscenesettelsen som skulle bli avgjørende. Musikken av den legendariske gruppen Goblin, som Argento spilte høyt på settet, er passende urovekkende og kulissene, utarbeidet av mesteren Giuseppe Bassan, gjør definitivt sitt for å skape den rette stemningen for filmens grusomme hendelser. Fargebruken er avgjørende i alle Argentos filmer, men i Suspiria gikk man ett skritt lengre. Filmen ble skutt på vanlig Eastmancolor 35mm film, men så kjørt gjennom Technicolor-prosessen som ga filmen helt ekstraordinære farger. For ytterligere å forsterke effekten har Tovoli fortalt at «To intensify the contrast of the colors, we took out a filter used to soften the borders so that every color could remain absolutely pure. We didn’t worry about having perfect borders, as it made it even more unrealistic.» Vi gleder oss til å høre mer om innspillingen denne kvelden.


AISTHESIS / TEKNOETIKK

TEKNOETIKK Sammen med De nasjonale forskningsetiske komiteene og Teknologirådet ser vi på ulike problemstillinger knyttet til teknologi, forskning og etikk. Denne kvelden viser vi The Insider. I forkant av filmen snakker Sissel C. Trygstad, forskningssjef i Fafo, og Espen Engh, direktør i De nasjonale forskningsetiske komiteene, om forholdene for varslere i Norge. Hvordan blir varslere møtt? Hvordan er det å varsle om faglige forhold?

Film og filosofi Aisthesis fokuserer på møtet mellom film og filosofi, og arrangeres i samarbeid med studenttidsskriftet Filosofisk supplement. Tirsdag 6. september kl. 19.00 vil den anerkjente filosofen Robert B. Pippin fra University of Chicago holde foredraget «The Philosophical Hitchcock: Vertigo and the Anxieties of Unknowingness» før visningen av Alfred Hitchcocks Vertigo (1958).

THE INSIDER USA 1999, REGI: MICHAEL MANN

Robert B. Pippin er Evelyn Stefansson Nef Distinguished Service Professor ved University of Chicago. Pippin er anerkjent som en verdensledende forsker innen felt som post-kantiansk filosofi, filosofisk estetikk og filmfilosofi. Blant hans innholdsrike forfatterskap kan nevnes «Fatalism in American Film Noir: Some Cinematic Philosophy» (2012) og «After the Beautiful: Hegel and the Philosophy of Pictorial Modernism» (2013). For øyeblikket er Pippin aktuell med boken «The Philosophical Hitchcock: Vertigo and the Anxieties of Unknowingness (2017)». VERTIGO USA 1958, REGI: ALFRED HITCHCOCK MED: JAMES STEWART, KIM NOVAK, BARBARA BEL GEDDES, TOM HELMORE ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 7MIN. A: 12 ÅR

ONS 6. SEPT KL. 19:00 - FOREDRAG FØR FILMEN VED ROBERT B. PIPPIN

I Vertigo kobles Hitchcocks tematiske besettelser med en stadig mer utviklet teknisk oppfinnsomhet. Vertigo betyr svimmelhet – og her hypnotiseres tilskueren inn i svimmelheten. Filmens hovedperson Scottie lider av høydeskrekk. Av den grunn blir han stående ubehjelpelig da kvinnen i hans

liv ramler ned fra et klokketårn. Scotties dilemma er at han ikke kan glemme henne, og forsøker å gjenskape henne i den neste kvinnen han møter. Men samtidig er han fanget i et større nett, offer for et kynisk bedrageri og en utspekulert plan.

MED: AL PACINO, RUSSELL CROWE, CHRISTOPHER PLUMMER ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 37MIN. A: 9 ÅR

TOR 28. SEPT KL. 18:00

At en film baserer seg på noe som virkelig har hendt, er sjelden en garanti for kvalitet. Men i tilfellet The Insider er både historien og filmen om den mer enn god nok. Jeffrey Wigand jobber som forsker i tobakksindustrien da han blir bedt om å slutte. Årene i bransjen gjør at Wigand vet for mye, hva som har blitt gjort for å sikre tobakkavhengighet hos brukerne og overskudd for produsentene. Når en produsent for aktualitetsmagasinet 60 Minutes fatter interesse for saken og Wigand lar seg intervjue, bryter helvete løs. Et enormt maktapparat begynner å legge press på dem. Russell Crowe som insideren og Al Pacino som produsenten spiller fenomenalt i Michael Mann intense thriller-drama. CINEMATEKET 4 | 2017 59


SECOND RUN Filmene du gikk glipp av

Det skjer stadig vekk: Filmer vi har tenkt å få med oss på kino blir tatt av plakaten før vi har rukket å se dem. Med Second Run gir vi deg en sjanse til. Her vil vi bare sette opp spesielt gode filmer som vi syns fortjener litt mer oppmerksomhet enn de fikk da de ble satt opp på kino.

DEN STORE PRØVEN

PATERSON

BACALAUREAT, ROMANIA 2016

USA 2016. REGI: JIM JARMUSCH

REGI: CRISTIAN MUNGIU

MED: ADAM DRIVER, GOLSHIFTEH FARAHANI, CHASTEN HARMON, BARRY SHABAKA HENLEY

MED: ADRIAN TITIENI, MARIA DRAGUS, LIA BUGNAR, MALINA MANOVICI, VLAD IVANOV

ENGELSK TALE, NORSK TEKST. DCP, 1T 58 MIN. A: 6 ÅR

RUMENSK TALE, NORSK TEKST, DPC, 2T 7MIN. A: 9 ÅR

TIR 1. AUG 18:45, ONS 2. AUG KL. 21:00, TOR 3. AUG KL. 18:00

SØN 13. AUG KL. 18:00, TIR 15. AUG KL. 18:15, ONS 16. AUG KL. 20:00

Det var alt for mange som gikk glipp av denne rumenske filmen da den gikk på kino i februar, en film som vil bli stående som en av årets aller beste. Regissør Cristian Mungiu har også laget den glimrende 4 måneder, 3 uker og 2 dager, som han vant Gullpalmen i Cannes for i 2007, og den enda mer imponerende Beyond the Hills (2012), som plasserte ham blant mestere som Robert Bresson og Bela Tarr. Merk deg navnet: Det er ikke noen som helst tvil om at Cristian Mungiu er blant de aller mest originale og talentfulle regissørene i Europa nå. Den store prøven utspiller seg i en liten by i Romania hvor legen Romeo Aldea bor med sin kone Magda og deres 18 år gamle datter Maria, som de har store ambisjoner for. Hvis hun går ut av skolen med toppkarakterer, er hun sikret stipend for å studere på et prestisjefylt engelsk universitet. Men så skjer det en ulykke: Dagen før eksamen, blir Maria overfalt og forsøkt voldtatt. Hun kommer rimelig greit fra det, men er ikke i stand til å gjennomføre eksamen. Faren, som har kontaktene sine i orden, begynner nå å trekke i tråder for å se om det ikke er noe de kan gjøre for at datteren likevel skal kunne ta eksamen. The Guardian omtalte Den store prøven som «en mesterlig, kompleks film med psykologisk subtilitet og moralsk tyngde», og dette og andre beskrivelser kan få Den store prøven til å fremstå som en tung og krevende filmopplevelse. Det er det ikke. Filmen flyter uanstrengt av gårde, med vitalitet og driv i fortellingen. Karakterene er gode og sammensatte, og skuespillerne som gestalter dem er strålende. «En intrikat, dypt intelligent film …. En juvel.» – The Guardian 60 CINEMATEKET 4 | 2017

Indie-kongen Jim Jarmusch har presentert kinopublikum for en jevn strøm med snodige, sjarmerende figurer og miljøskildringer siden debuten Permanent Vacation i 1980. Årets spillefilm Paterson, hans beste på lenge, er ikke noe unntak. I Paterson møter vi Paterson som bor i byen Paterson med sin kone Laura. Han er bussjåfør, hun liker å dekorere ting med mønstre i sort og hvitt. Livet deres består av kjærlige rutiner og det mest dramatiske som skjer er at bussen bryter sammen. Laura drømmer om å bli countrystjerne eller å starte en cupcake-bedrift, men Paterson vil ikke ha mer enn han har: Et rolig liv, med lunsjpauser og kvelder hvor han kan skrive dikt, som sitt idol William Carlos Williams. Hovedrollen spilles av Adam Driver, som til tross for, eller på grunn av, sitt lite idol-aktige utseende oppnådde enorm popularitet gjennom sin rolle i serien Girls (Dunham 2012-17), og som så i rekordfart er blitt plukket opp av regissører som Coen-brødrene, Baumbach og Scorsese – for ikke å glemme rollen som Kylo Ren i de nye Star Wars-filmene. Drivers litt engstelige uttrykk kler Paterson-rollen godt, og samspillet mellom ham og Golshifteh Farahanis vimsete og litt karikerte Laura er perfekt balansert. Patersons store mysterium, og for noen irritasjonsmoment, er hvorfor Jarmusch – mot alle manusguruers lover – lager en film om en karakter som er fornøyd med tilværelsen og ikke ønsker seg endring eller suksess. Svaret ligger muligens i diktene Paterson selv skriver: Hvis du kan se skjønnheten han ser i en Ohio Blue Tip-fyrstikkeske eller sol på kald snø, har du alt du trenger.


PUBLIKUMS ØNSKEFILMER

EN NATT I BERLIN VICTORIA TYSKLAND 2015, REGI: SEBASTIAN SCHIPPER MED: LAIA COSTA, FREDERICK LAU, FRANZ ROGOWSKI ENGELSK OG TYSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T 20MIN. A: 12 ÅR

ONS 9. AUG KL. 20:00, TOR 10. AUG KL. 20:30

TWIN PEAKS: FIRE WALK WITH ME USA 1992 REGI: DAVID LYNCH MED: SHERYL LEE, RAY WISE, DANA ASHBROOK ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2 14MIN. A: 15 ÅR

ONS 13. SEPT KL. 21:00, SØN 17. SEPT KL. 20:45

David Lynch og Mark Frost ville opprinnelig at «Twin Peaks» skulle være en vanlig såpeopera som gikk i årevis. Der mordet på Laura Palmer forble uoppklart, og kreftene omkring byen var «hovedpersonen». Men tv-selskapet ABC ville det annerledes og etter 30 episoder ble serien avviklet. David Lynch savnet imidlertid Laura Palmer så voldsomt at han besluttet å vende tilbake til Twin Peaks i form av en spillefilm. Timingen var elendig, både for Twin Peaks-fansen og Lynch selv. I ettertid har filmens faktiske kvaliteter kommet frem. Den er en marerittaktig reise gjennom mørke og onde krefter, der en desperat grunnstemning og voldsomme sjokkeffekter helt tar over for tv-seriens humoristiske innslag.

I én eneste lang tagning på over to timer følger vi den spanske turisten Victorias natt i Berlin, fra uskyldig festing via bråforelskelse til fullt kaos og thrillerlignende sekvenser. Filmen er energisk og suggererende der den beveger seg elegant fra sted til sted i storbyen, og norske Sturla Brandth Grøvlen vant velfortjent en Sølvbjørn på filmfestivalen i Berlin for innsatsen som filmens fotograf.

RAVNEN FLYR HRAFNINN FLYGUR. ISLAND/SVERIGE 1984 REGI: HRAFN GUNNLAUGSSON MED: JACOB THOR EINARSSON, HELGI SKULASON ISLANDSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 49MIN, A: 15 ÅR

TOR 10. AUG KL. 18:30, SØN 13. AUG KL. 16:00

Ravnen flyr er blitt kalt den første «torske-western», og det er ikke nedsettende ment. Det er virkelig driv og spenning i denne hevnhistorien fra islandsk vikingtid. Gunlaugssons første film i hans saga-triologi er den klart tetteste og mest stilrene. Som inspirasjonskildene Leone og Kurosawa, beretter han knapt og konsekvent om en mytologisert fortid. Ravnen flyr er et drama om råskap, heltemot, hevn og forræderi. CINEMATEKET 4 | 2017 61


OLSENBANDEN

Restaurerte klassikere Vi viser to av de 13 originale Olsenbanden-filmene i ny digital drakt. Mellom 1969 og 1984 hadde tretten Olsenbanden-filmer premiere i Norge – det kom altså nesten en ny film hvert år. Filmserien tok utgangspunkt i danske produksjoner, som ofte ble spilt inn parallelt, men man kan også spore norske forløpere, som Nydelige nelliker (1964) og Sus og dus på by’n (1968), begge filmatiseringer av Egil Lians historier om småkjeltringer i Oslo, og med mange av de samme skuespillerne i rollene. Nasjonalbiblioteket har fremstilt nye digitale restaureringer av alle titlene i serien, inkludert Olsenbandens siste stikk fra 1999, med utgangspunkt i filmenes originalnegativ. Cinemateket viser to av disse, i tillegg viser Barnas cinematek Olsenbanden og Dynamitt-Harry på sporet tre ganger i høst.

Fag-seminar 6. september kl. 13.00-16.00 arrangerer Nasjonalbiblioteket fagseminaret «Forbrytelse lønner seg!! Nye perspektiver på Olsenbanden». Innledere er Christian Monggard, Bjørn Sørenssen, Thor Joachim Haga, Trond Olav Svendsen og Bent Kvalvik. Eirik Frisvold Hanssen

OLSENBANDEN

…MEN OLSENBANDEN VAR IKKE DØD!

NORGE 1969

NORGE 1984

REGI: KNUT BOWHIM

REGI: KNUT BOHWIM

MED: ARVE OPSAHL, SVERRE HOLM, CARSTEN BYHRING, AUD SCHØNEMANN

MED: ARVE OPSAHL, CARSTEN BYHRING, SVERRE HOLM, AUD SCHØNEMANN

NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 21MIN. A: 9 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, DCP, 1T 30MIN. A: 6 ÅR

ONS 6. SEPT KL. 18:00

SØN 10. SEPT KL. 16:00

Egil Monn-Iversens Olsenbanden-melodi ble aldri brukt igjen. Filmene utviklet seg også fort i mer barnevennlig retning; det er bare her vi får se Egon gå på bordell eller prostituerte og pornomodeller som sentrale rollefigurer. Ellers er det meste allerede på plass i den aller første filmen i serien. Dørene til Botsfengselet åpner seg, Egon møtes av kumpanene Benny og Kjell som vifter med norske flagg – og han har en plan. Etter det utspekulerte tyveriet av en tungt bevoktet tysk gullskulptur venter en rekke komiske forfølgelsesscener, blant annet med Ivar Medaas som trigger-happy lensmann.

Femten år har gått siden den første filmen. Olsenbanden er blitt eldre, verden rundt dem er forandret. Det finnes likevel mye som minner om filmen fra 1969, ikke minst fordi det store kuppet igjen kretser rundt et museum. Valborg har fått vaskejobb på Munch-museet og gått malerkurs og blitt en habil etterligner av Munchs verker, mens Hermansens jakt på ulovlig porno har tatt steget inn i videoalderen. Skildringen av Oslo-miljøer blir ofte trukket fram som et kjennetegn ved Olsenbanden-filmene, så det er naturlig at filmen avsluttes med en biljakt gjennom byen – med stedsangivelser.

62 CINEMATEKET 4 | 2017


CINEMATEKENE VISER

SAMME FILM PÅ ALLE CINEMATEKENE Cinematekene i Bergen, Trondheim, Kristiansand, Lillehammer, Tromsø, Stavanger og Oslo programmerer hver for seg og har ulik profil. Allikevel har de sju cinematekene noen faste felles programposter. Hver uke samarbeider vi om felles digitale visninger, av restaurerte og digitaliserte klassikere eller nye perler som fortjener å bli sett på stort lerret.

I tillegg til filmene presentert på disse sidene vises også Skygger i paradiset (s. 13), Only Yesterday (s. 7), On the Silver Globe (s. 8) og Suspiria (s. 9) som del av Cinematekenes samarbeid i august og september.

DIKTATOREN

PIANO

THE GREAT DICTATOR

THE PIANO

USA 1940, REGI: CHARLES CHAPLIN

AUSTRALIA 1992, REGI: JANE CAMPION

MED: CHARLES CHAPLIN, PAULETTE GODDARD, JACK OAKIE

MED: HOLLY HUNTER, HARVEY KEITEL, SAM NEILL, ANNA PAQUIN

ENGELSK TALE, NORSK TEKST, DCP, 2T. A: 6 ÅR

ENGELSK OG MAORI TALE, SVENSK TEKST, DCP, 2T 2MIN. A: 15 ÅR

TOR 24. AUG KL. 18:15, SØN 27. AUG KL. 16:00

ONS 27. SEPT KL. 21:00, LØR 30. SEPT KL. 18:00

Diktatoren er Charlie Chaplins mest politiske film og en sterk satire både over Adolf Hitler og Nazi-Tyskland. Hans mål med filmen var intet mindre enn å få USA til å gå inn i den 2. verdenskrig på de alliertes side. Chaplin bruker hele sitt komiske repertoar i harseleringen med Hitlers personlighet og høydepunktene står i kø: Hitler-parodien Hünkel som demagog, Hünkel som danser ballett med jordkloden og ikke minst det komiske møtet mellom Hünkel og hans kollega Benzino Napaloni. Den lille vagabonden med hatt og stokk er forvandlet til engasjert samfunnskritiker og skulle aldri siden opptre på kinolerretet i sin gamle form. Diktatoren ble den siste komedien Chaplin laget, og er et av høydepunktene i hans mangslungne filmkarriere.

Med Piano vant Jane Campion som første kvinnelige regissør Gullpalmen i Cannes i 1993. Piano er en usedvanlig vakker og fargemettet film om kjærlighetens lumske veier. Den forteller historien om Ada, en stum skotsk kvinne som på slutten av 1800-tallet ankommer New Zealand sammen med sin datter og sitt elskede piano, for å gifte seg med Stewart, en mann hun aldri har sett før. Da han nekter å frakte pianoet hennes til gården, inngår Ada en avtale med en analfabet, en tatovert nabo som har valgt å leve som maori. Ved å gi ham pianotimer kan hun kjøpe tilbake pianoet sitt tangent for tangent.

CINEMATEKET 4 | 2017 63


OSLO DOKUMENTARKINO / FILM OG PSYKOANALYSE

FILM OG DEBATT Oslo Dokumentarkino viser aktuelle dokumentarfilmer i kombinasjon med debatt.

PRE-CRIME TYSKLAND 2017 REGI: MONIKA HIELSCHER & MATTHIAS HEEDER ENGELSK TALE, ENGELSK TEKST DCP, 1T 27MIN. A: 12 ÅR

TIR 12. SEPT KL. 18:00

Science fiction blir virkelighet når politiet tar i bruk dataprogrammer for å forutse hvem som vil bli kriminelle og arrestere dem før de får gjort noe. Ny teknologi gjør det mulig å prosessere enorme datamengder. IT-selskaper bruker store ressurser på å utvikle algoritmer som kan analysere informasjon og bestemme hvem som er den skyldige. Filmen tar oss med til Chicago, London, Paris, Berlin og München for å se hvordan pre-crime-teknologien blir tatt i bruk. Minority Report er ikke lenger fiksjon. Det blir en debatt i forbindelse med visningen. Følg med på nettsidene for mer informasjon.

Film og psykoanalyse Med jevne mellomrom samarbeider Cinemateket og Norsk Psykoanalytisk Forening om visninger med et psykoanalytisk perspektiv. Erik Stänicke er spesialist i klinisk psykologi, førsteamanuensis i klinisk psykologi ved Psykologisk institutt, UiO og psykoanalytiker. Han er president i Norsk psykoanalytisk forening, har flere års erfaring innen offentlig psykisk helsevern og har i dag en deltids privat praksis ved siden av klinisk forskningsstilling ved UiO. Han har utgitt en rekke artikler om psykoanalyse og bidratt i flere bøker, som «Fra hermeneutikk til psykoanalyse» (1999), «Psykiatriboken» (2010), «Psyke, Kultur og Samfunn» (2012) og «Psykoterapi» (2014). Denne kvelden holder han foredraget «Inception - melankoli og frykten for å sørge». INCEPTION USA 2010, REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: LEONARDO DICAPRIO, KEN WATANABE, JOSEPH GORDON-LEVITT, MARION COTILLARD, ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 2T 28MIN. A: 15 ÅR

TIR 26. SEPT KL. 18:00 - FOREDRAG ETTER FILMEN VED ERIK STÄNICKE

Med et nikk til filmer som The Matrix, Shutter Island og Evig solskinn i et plettfritt sinn, er Inception en utypisk bankranerfortelling som beveger seg dypt ned i drømmeriket og i forskjellige lag av karakterenes underbevissthet. Den ettersøkte industrispionen Dom Cobb er ekspert på å skape kunstige universer, der han stjeler verdifulle ideer fra folks hjerner ved å snike seg inn i drømmene deres. Cobb får en dag et radikalt annerledes oppdrag når han skal forsøke å plante en idé – i stedet for å stjele den – i drømmen til en forretningsmann. Inception er like mye en mental som en fysisk opplevelse, og utforsker så vel virkelighet som menneskesinnet.

64 CINEMATEKET 4 | 2017


FORSTYRRET FILMSALONG

Filmopplevelser du ikke visste at du trengte! Vi har et stort hjerte for den merkelige, sære, morsomme, brutale, spekulative og unike filmen. Forstyrret Filmsalong er din veileder inn i en verden der filmer prøver og ikke minst feiler, der budsjetter ikke nødvendigvis eksisterer, der handling er en unnskyldning for

grov vold. Vi lover deg filmer som kommer til å vekke følelser i deg, kanskje spesielt i mellomgulvet… Bli med oss en gang i måneden ned i filmhistoriens merkelige irrganger og billigsalgskasse! Kay Olsen & Haakon Thunestvedt

VIRUS

SHOWBIZ - ELLER HVORDAN BLI KJENDIS PÅ EN-TO-TRE!

HELL OF THE LIVING DEAD / NIGHT OF THE ZOMBIES

NORGE 1989

ITALIA 1980. REGI: BRUNO MATTEI

REGI: RAY FENTON

MED: MARGRIT EVELYN NEWTON, FRANCO GAROFALO, SELAN KARAY

MED: HERODES FALSK, TOM MATHISEN, TERRY HEART, ANETTE STAI

ENGELSK TALE, UTEKSTET. 35MM, 1T 39MIN. A: 15 ÅR

NORSK TALE, UTEKSTET, 35MM, 1T 37MIN. A: 9 ÅR

FRE 18. AUG KL. 20:30

FRE 29. SEPT KL. 20:00

Vi starter semesteret med et dypdykk i vår mye omtalte billigsalgskasse. Cinemateket fikk rullene slengt etter seg og trillet dem ned til salongen. Faktisk virker det som kopien aldri har vært vist før! Regissøren av kveldens film er Bruno Mattei, en mann som også er kjent som Italias Ed Wood. Den italienske B-filmindustrien var kjent for å kopiere amerikanske suksesser. Bare tenk på Lucio Fulcis Zombi 2 (bedre kjent som Zombie Flesheaters her på bjerget), Zombi var nemlig den italienske tittelen på Romeros Dawn of the Dead. Videre kan man nevne Enzo G. Castellaris The Last Jaws og Alien 2: On Earth fra 1980. Virus er intet unntak da den også stjeler friskt fra Dawn of the Dead, men også fra et sær-italiensk fenomen; jungelskrekk. Vi møter en ung, vakker kvinnelig journalist som etterforsker merkelige hendelser på Papua Ny-Guinea og kommer over de levende døde som herjer villmarken. Det som skiller denne filmen fra tilsvarende verker er Bruno Mattei, som i sin hjelpeløshet er tilnærmet en auteur! Det som kjennetegner Mattei er en liberal klipp og lim-holdning der han i flere av sine filmer la inn scener og musikk fra andre verk. I Virus ser vi sekvenser fra sjokkdokumentaren Des morts fra 1979 og på lydsporet kan vi høre flere kjente Goblin-komposisjoner. Mattei selv fortsatte i samme spor med sine øvrige filmer og var faktisk en av de få aktive regissørene etter den italienske skrekkbølgen fra 1960 til 1980-tallet døde ut. Han leverte sin siste film Island of the Living Dead i 2007, samme året som han gikk bort. Vi inviterer til en aften med en av filmhistoriens legendariske kalkunregissører. Vel er kanskje filmen hjelpeløs og amatøraktig, men den er aldri kjedelig!

Det var en gang tre brødre, Per, Pål og Espen Søplekladd som bodde i en kommunal leilighet på verste Oslo øst. Søplekladden ble mobbet av sine to brødre og det eneste han hadde i livet var musikkprogrammet Hip-Hop som ble ledet av den vakre Erna-Werna. Tilslutt ble de jaget ut av mor og brødrene måtte ut i verden for å finne lykken. Slik starter Falsk og Mathisens magnum opus. Et komisk mesterverk på høyde med Fjols til fjells, Norske byggeklosser og Hud (som filmen forøvrig refererer til). Filmen ble produsert på det som duoen beskriver som «termos og matpakkebudsjett» av Norges svar på David O. Selznik og Menahem Golan, John M. Jacobsen. Historien om Søplekladden som må redde Jazzkongens fagre datter fra det onde Synthtrollet ble starten på Falsk og Mathisens mest produktive periode etter glansdagene i Prima Vera. Filmen ble fulgt opp av showet «Nådeløs Kveldskos» på TV Norge og flere klassiske album, med hits som «Tusen grunner til å ikke ha sex i kveld» og «Fylla har skylda». Duoen regjerte sammen med KLM det norske humorlandskapet frem til Bård og Harald tok over fra midten av nittitallet. Med utgangspunkt i norske folkeeventyr, en inspirasjonskilde norske filmskapere bruker i all for liten grad, leverte Falsk og Mathisen en crazy-komedie langt forut for sin tid. Det beste beviset finner en i den enorme kultstatusen filmen har fått gjennom årene. En historie som er et velrettet spark i siden på kulturlivet og musikkbransjen spesielt, og som beskriver den evige kampen mellom jazzfolket og syntherne. Med visningen ønsker salongen å opphøye den til sin velfortjente klassikerstatus. En lavbudsjettsfilm hvis mangler også er dens store styrke!

CINEMATEKET 4 | 2017 65


TROLL I ESKE / THE SCIENCE OF FICTION

TROLL I ESKE SØN 6. AUG KL. 21:00, SØN 3. SEPT KL. 21:00

Suksessen fortsetter: Nok en gang inviterer vi til våre månedlige møter med det ukjente. Under tittelen «Troll i eske» presenterer vi en rykende fersk kinofilm, som om et par dager, uker eller måneder vil få kinopremiere i Norge. Hvilken film dette er, får du ikke vite før lyset går ned og filmen begynner. En god gammeldags blind date, med andre ord. Tidligere vist som Troll i eske (utvalg): Chungking Express, The Big Lebowski, The Matrix, The Thin Red Line, Fight Club, Ghost Dog, Og mora di også, Adaptation, Dogville, Den frie vilje, Control, Coraline, The Road, Oslo, 31. august, Drive, Moonrise Kingdom, Rust og bein, The Act of Killing, Blind, Turist, 45 år, The Neon Demon, Dagen i morgen, Toni Erdman, Paterson, Underverden og mange, mange flere.

MØTET MELLOM FILM OG VITENSKAP I konseptet The Science of Fiction ser vi ekstra nøye på den vitenskapelige og filosofiske verdien i en utvalgt film. Blant de utallige filmene som er laget om hukommelsestap, utmerker Memento seg som den filmen som ligger nærmest opp mot virkelighetens amnesi. Men hva er egentlig amnesi, hvordan oppstår det, og hvordan arter det seg? Foredraget vil ta for seg noen amnesi-tilfeller fra virkeligheten, som til tider overgår filmskapernes fantasi. Hukommelse som tema i film vil også bli belyst mer generelt – for hva er det med hukommelsen som gjør det til et så fristende tema for filmskapere? Hva kan filmskapere lære oss om menneskesinnet, identitet og livet som sådan, gjennom mer eller mindre urealistiske fremstillinger av hukommelsen? Ylva Østby (født 1979) er klinisk nevropsykolog med doktorgrad i kognitiv nevrovitenskap. Hun jobber som postdoktor ved Psykologisk Institutt, UiO, hvor hun forsker på hjernen og hukommelse. Hun har skrevet boka «Å dykke etter sjøhester. En bok om hukommelse» (2016 ) sammen med sin søster, idéhistoriker og forfatter Hilde Østby.

66 CINEMATEKET 4 | 2017

MEMENTO USA 2000, REGI: CHRISTOPHER NOLAN MED: GUY PEARCE, CARRIE-ANNE MOSS, JOE PANTOLIANO, MARK BOONE JR ENGELSK TALE, NORSK TEKST, 35MM, 1T 53MIN. A: 15 ÅR

TOR 14. SEPT KL. 18:00 - FOREDRAG FØR FILMEN VED YLVA ØSTBY

Leonard Shelby lever kun for å hevne drapet på sin kone. Et drap som ikke bare robbet Leonard for hans normale liv, men også fratok ham korttidshukommelsen. Hvordan skal han finne morderen, når alt han lærer, alle spor han finner, er glemt i neste øyeblikk? Ikke nok med at Christopher Nolan har valgt denne kompliserte basisen for sin fortelling, han vever et intrikat plot på linje med en hvilken som helst film-noir og han har valgt å fortelle hele historien baklengs. Resultatet er et filmeksperiment på linje med Lady in the Lake som fungerer storslått. Et godt råd: Ikke se bort et øyeblikk, kausalitetskjeden kan ikke brytes et sekund uten at man risikerer å falle av handlingen.


INFORMASJON // KOLOFON

CINEMATEKET

CINEMATEKET Norsk filminstitutt Filmens Hus, Dronningens gate 16 Postboks 482 Sentrum, N-0105 Oslo MEDLEMSKORT Kr. 100. Kortet er gyldig i seks måneder fra kjøpsdato, og gir rett til å kjøpe billetter til kr. 50 til alle ordinære forestillinger. Kortet kan lades opp før utløpsdato uten at du mister perioden du allerede har betalt for.

Som medlem får du følgende fordeler: • redusert billettpris i medlemsperioden, også på arrangement med annen pris enn ordinær pris • tilbud om hjemsendt programkatalog • rabatt ved Human Rights, Human Wrongs + Film fra sør-visninger på Cinemateket BILLETTER (ORDINÆRT) Medlemmer: Kr. 50 / Enkeltbillett: kr. 80 / Ungdomsrabatt for elever på videregående skole: Kr. 50 / Egne priser på Barnas Cinematek-visningene. ÅPNINGSTIDER BILLETTSALG Mandag kl. 10.00 – 17.00, tirsdag til fredag kl. 10.00 – 21.00, lørdag kl. 12.00 – 17.00, søndag kl. 13.00 – 21.00. Ingen telefonbestilling. Nettsalg på cinemateket.no

ALDERSGRENSER Den nye beskyttelseloven krever merking av aldersgrenser på film. I omtalene og på nettsidene våre finner du informasjon om dette. De nye aldersgrensene er: ALLE / 6 år / 9 år / 12 år / 15 år / 18 år FORESTILLINGER Det blir ikke vist reklame foran filmene, forestillingene begynner presis. Det er ikke tillatt å bruke mobiltelefon eller nettbrett under forestillingene. TELEFON SENTRALBORD 22 47 45 00 TELEFON BILLETTLUKE 22 47 45 89 EPOST: cinemateket@nfi.no NETT: www.cinemateket.no FACEBOOK: Cinemateket i Oslo TWITTER: cinemateket INSTAGRAM: cinemateketioslo

PROGRAMKATALOG 120 – 4/17 Redaktører Irene Torp Halvorsen, Sita Jacobsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo

Annonser Redaksjonen (cinemateket@nfi.no)

Skribenter Geir Friestad, Knut Evensen, Irene Torp Halvorsen, Per Haddal, Sita Jacobsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo, Tommy Lørdahl, Truls Mollerin, Jan Olsen, Kay Olsen, Greg Pope, Haakon Thunestvedt, Vanja Ødegård.

Illustrasjon katalogomslag Kim Hiorthøy

Takk til Maria Fosheim Lund, Birgit Stenseth, Arild Jørgensen, Bent Kvalvik, Bent Bang-Hansen, Eirik Frisvold Hanssen, Tore Myklebust, Kjetil Kvale Sørensen, Håvard Oppøyen – Nasjonalbiblioteket / Danial Brännström, Johan Ericsson, Jon Wengstöm – Svenska Filminstitutet / Jesper Andersen, Lone Sardemann, Pernille Schütz, Marianne Jerris – Det Danske Filminstitut / Antti Alanen, Kirsi Raitaranta, Juha Kindberg, Pasi Nyysönen, Tommi Partanen – KAVI / Jenni Domingo – Finnish Film Foundation / Sputnik Oy / Grover Crisp – Sony / Per Haddal / Bente Børsum / Elli Trier – Fotografi / Sara Løvlien – Bilder Nordic School of Photography / Ingrid Torp – De nasjonale forskningsetiske komiteene / Tore Tennøe, Arild Færaas – Teknologirådet / Luciano Tovoli/ Paul René Roestad – IMAGO, European Federation of Cinematographers / FNF / Vanja Ødegård – Oslo Fusion Film Festival / Filosofisk supplement / Elisabeth Aalmo – Kortfilmfestivalen / Marthe Fredheim Fjelldal, Peter Langlete, Ylva Østby – UiO / NFK / Tour de Force / Arthaus / Another World / Åge Hoffart, Janne Holmboe – SF Norge A/S / Mark Truesdale, Lyndsay Smith – Park Circus / Ba Clemetsen, Janne Heltberg, Haakon Egeland, Herman Bernhoft, Håkon Ramstad, Sigurd Myhre, Jan Lier, Svend Aavitsland – Nationalteateret/Torshovteateret / Cailin McFadden – Cargo Film & Releasing / André Ishak – Oslo Jazzfestival / Hanan Benammar / Cinémathèque de Bretagne / Cecilie Stensrud, Bellali Austria – Norges Flamenco Forbund / Klaudia Androsovits, Márta Bényei – Hungarian National Film Fund / Johannes Glaumann, Melina Maraki – NonStop Entertainment / Torill Torp Holte, Anita Christensen – Jødisk Museum i Oslo / Tracy Stephenson, Marian Luntz – The Museum of Fine Arts, Houston / Tonya Madsen, Erik Stänicke - Norsk psykoanalytisk forening / Schawn Belston, Kevin Barrett, Barbara Crandall – 20th / Ingolf Vonau / Ralf Schenk, Sabine Söhner, Stefanie Eckert – DEFA-stiftung / Mirko Wiermann, Deutsche Kinemathek – Museum für Film und Fernsehen / Karl Griep, Julika Kuschke, Undine Beier – Bundesarchiv-Filmarchiv / Mick Mckenna, Richard Huhnsdorf, Richard Flynn – Warner Brothers / Frida Ohrvik, Jarle Namtvedt – Norsk Filmdistribusjon AS / Tore Fredrik Dreyer – Fox Norge / Herbert Born, Shauburg Kino / Stefan Scholz – Orpheum Bild und Ton / Ronald Rosbeek – Rosbeek Technik / Thomas Hauerslev

Grafisk design Lise Kihle Designstudio AS (lise@kihledesign.no) Direktør, Norsk filminstitutt Sindre Guldvog Cinematek-leder Jan Langlo Daglig drift / Program Irene Torp Halvorsen, Hege Jaer, Kjell Runar Jenssen, Jan Langlo Andre medarbeidere Nina Cecilie Bull, Knut Evensen, Truls Foss, Geir Friestad, Nikolai Fuglerud, Ioannis Galanákis, Jannicke Stendal Hansen, Norisa Ismaili-Haxha, Sita Jacobsen, Anna Dyrlie Johnsen, Stian G. Klasbu, David Løite, Ida Meyn, Truls Mollerin, Adrian Bodin Mortensen, Pernille Myrvold, Jan Olsen, Roy Olsen, Inge Strand, Bartlomiej Wawrzynczyk, Piotr Wisniewski. Trykk Zoom Grafisk, 7500 eksemplarer

CINEMATEKET 4 | 2017 67


B

Returadresse: Norsk filminstitutt Dronningens gt. 16 Postboks 482 Sentrum 0105 Oslo

Mot, kjærlighet og frigjørelse

FIPRESCI

KRITIKERJURYNS PRIS FÖR BÄSTA FILM

EN FILM AV DOME KARUKOSKI HELSINKI-FILMI I SAMPRODUKSJON MED ANAGRAM VÄST FRIDTHJOF FILM NEUTRINOS PRODUCTIONS OGFILM VÄST PRESENTERER EN FILM AV DOME KARUKOSKI ”TOM OF FINLAND” PEKKA STRANG LAURI TILKANEN JESSICA GRABOWSKY TAISTO OKSANEN SEUMAS SARGENT JAKOB OFTEBRO NIKLAS HOGNER FOTO LASSE FRANK DFF KLIPP HARRI YLÖNEN LYDDESIGN NIKLAS SKARP OG CHRISTIAN HOLM MUSIKK HILDUR GUÐNADÓTTIR OG LASSE ENERSEN SCENOGRAFI CHRISTIAN OLANDER KOSTYMEDESIGN ANNA VILPPUNEN SMINKE JOHANNA ELIASON OG LARS CARLSSON SAMPRODUSENTER MALIN SÖDERLUND GUNNAR CARLSSON MIRIAM NØRGAARD CAROLINE EYBYE INGVAR ÞÓRÐARSON SOPHIE MAHLO SIMON PERRY PRODUSENTER ALEKSI BARDY MIIA HAAVISTO & ANNIKA SUCKSDORFF MANUS ALEKSI BARDY REGI DOME KARUKOSKI

TOM OF FINLAND ® is a registered trademark of Tom of Finland Foundation, Inc., Los Angeles, California. TOM OF FINLAND images are copyrighted and used with permission from Tom of Finland Foundation.

PÅ KINO 6. OKTOBER

Cinematekkatalogen august september 2017  

Cinematekkatalogen august september 2017

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you