Page 1

Destinasjon Landskap: NUMEDAL turisme og stedsutvikling

Christoffer Olavsson Evju AHO 2008.


Destinasjon Landskap: NUMEDAL turisme og stedsutvikling

side 02 intro side 14 innhold / innledning

Diplomoppgave av Christoffer Olavsson Evju, 2008. Master i Landskapsarkitektur ved Institutt for Urbanisme og Landskap, Arkitektur- og Designhøgskolen i Oslo. Takk til hovedveileder Alf Haukeland ekstern veileder Ellen Husaas Institutt for Urbanisme og Landskap ved/ Peter Hemmersam Knut Eirik Dahl Dag Tvilde Alle i Numedal som har vÌrt til hjelp i prosessen Print av Bookline Digitalprint





intro






















10


11


12


intro

DESTINASJON LANDSKAP: NUMEDAL

Numedal er gått fra å være en sentral og levende jord- og skogbruksdal, til en bortgjemt region på østlandet. Området havnet i bakevja av den strie strømmen forårsaket av en globalisert og industrialisert næring, samt en urbanisert økonomi. Nå kan det se ut som at det er nettopp denne bakevja som igjen kan være spiren til nytt liv i dalen. Når Bergensbanen ble lagt til Hallingdal, E16 over Valdres og jordene ble planert og effektivisert i Gudbrandsdalen, skjedde det lite i Numedal. Området står igjen som en sjelden biotop – også i Europeisk sammenheng. Den store naturen og den levende kulturen fremstår ikke lenger som bortgjemt, men som uoppdaget. Men skal regionen holde fast i den tynne livsnerven som fortsatt eksisterer lokalt, står man ovenfor ett mentalt brudd. Det er ikke først og fremst landskapet i seg selv som må utvikles, men bildet av det. Numedals mest dyrebare ressurs og ankerpunkt i utviklingen er Numedals egne innbyggere. Premisset for å skape en utvikling i regionen er nye tanker om og ny forståelse av hva slags sted Numedal er i dag. Dette nye stedsbildet må skapes lokalt, og en diskusjon om hva Numedal skal være i fremtiden må reflekteres i hvordan man forvalter ens hjemsted. En slik omstilling krever vilje til å ta risiko. Evnen til å tenke offensivt og dermed ligge i forkant av utviklingen er Numedals største utfordring - men også eneste alternativ. Destinasjon Landskap: Numedal har Numedals egne innbyggere som klar målgruppe, og er utformet med mål om å kommunisere med de som er engasjert i Numedals fremtid. Denne boken blir derfor distribuert i et begrenset opplag i regionen, direkte til dem som er involvert i prosesser og prosjekter som relaterer seg til utvikling i dalen. Hvis den kan være med til å sette i gang en felles prosess om å tenke nytt og offensivt i Numedal har prosjektet lykkes. Destinasjon Landskap: Numedal er et initiativ og en invitasjon til Numedal om å utfordre seg selv.

13


INNHOLD

side 02 intro side 15 innledning side 16 BAKTEPPE side 18 Historisk blikk på norsk bygd og landbruk side 22 Geografi i endring side 24 Fra sentral til bortgjemt til uoppdaget ........side 26 Landskapsdannelse: en felles fremtid

side 28 DEL 1: NUMEDAL side 30 Jordbruk og stedsdannelse: landskapet blir til side 32 Elva og skogen: en drivkraft i utviklingen side 34 Utmark og fjell: fra produksjon til rekreasjon side 36 Den grønne dalen: landskapet i forandring ........side 44 Fremtidsbilder

side 46 DEL 2: REISEN side 48 På tur side 50 Numedal i en norsk turismekontsket side 52 Infrastruktur: linjer gjennnom dalen side 54 En vev av 5 linjer: en kort introduksjon ........side 62 grønn innovasjon: en regional strategi

side64 DEL 3: ROLLAG side 66 Rollag: intro side 68 Rollag: kartlegging side 70 Reisen som konsept side 72 En stor dugnad: tiltak og prosjekter side 74 A: Rollag trer frem side 78 B: Det store kollektivet side 82 C: Bygdetunet V_2 side 86 D: Sentrum får nytt fokus side 90 E: Verdens minste hotellkjede ........side 92 Anekdoter og digresjoner: historiefortelling side 94 Klar innad, tydelig utad: marked og aktører side 97 Oppsummering side 98 Rollag i Numedal side 100 Etterord: Hvorfor ikke bare bli hjemme

side 102 Kilder

14


INNLEDNING: TURISME OG STEDSUTVIKLING I NUMEDAL OG ROLLAG Denne boken tar initiativ til en felles diskusjon om Numedals fremtid, i lys av utviklingen de siste årene. Bakgrunnen for å gjøre dette prosjektet var en interesse for tendensen til at markedsmekanismer etterhvert har blitt en integrert del av stedsutvikling. I Numedal har dette, som i mange andre norske distriktsregioner, blant annet blitt synlig gjennom turismesatsingen. Kultur- og naturlandskapet er kjernen i denne satsningen, som det også er i resten av landet vårt. Denne satsningen kaster nytt lys over Numedal fordi dalen skal kunne andre ting enn tidligere; det som før først og fremst var et produksjonslandskap skal nå også være et opplevelseslandskap. Satsningen krever samtidig at man må kommunisere til omverdnen hva Numedal er. Denne prosessen åpner for en bredere diskusjon om hva regionen ønsker å fremstå som, også utover turistbrosjyrene. Den fremtidige turismen i Numedal er fokus i dette prosjektet.

Innhold Hva kan du så forvente å finne på de neste sidene? Det første avsnittet BAKTEPPE innleder prosjektet, og plasserer Numedal i en større samfunnsmessig og geografisk sammenheng. Bygdene og landbruksnæringa har gått igjennom en drastisk forandring i løpet av den siste generasjonen, og Numedal er ikke alene om å stå ovenfor de utfordringene de har i dag. Samtidig har endringer utenfor Numedal kastet nytt lys over området. DEL 1 konsentrer seg om Numedal. Avsnittet forteller om en region med en sterk og tilstedeværende historie, men som i dag for mange fremstår som et sort hull i geografien. Kun et fåtall jeg selv har vært i kontakt med i løpet av prosjektet kan plassere Numedal på kartet. En lesning av det eksisterende landskapet danner grunnlag for å spørre seg hva slags bilde vi har av stedet i dag, og enda viktigere: hva skal Numedal være i fremtiden?

Bakgrunn for prosjektet var også basert på en nyskjerrighet ovenfor Numedal i seg selv; et sted jeg både har familiær tilknytning til, samt har bodd i geografisk nærhet til, men som jeg aldri har kjent annet enn som en hvilkensomhelst bygd. Gjennom bil- og fotturer med fotoapparatet, møte med en rekke lokale personer, lesning av rapporter, bøker og medieoppslag har jeg blitt kjent med Numedal. Mitt bilde av regionen, som jeg gjengir i denne boken, er basert på min umiddelbare reaksjon i møte med det. Møtet er naturlig nok farget av min bakgrunn og min innfallsvinkel. Se på det som mitt personlige speilbilde av Numedal.

DEL 2 fokuserer på reisen gjennom dalen og turisme i en norsk kontekst. Numedal er langt fra alene om å satse på turisme som en ny distriktsnæring, og regionen er nødt til å finne sin plass i dette markedet. Ved å fokusere på veven av veiene, Numedalslågen og Numedalsbanen som ett sammenbindene element og felles trekk opp gjennom dalen, pekes det på en mulighet for en regional reiselivssatsning med lokal forankring. Det innebærer blant annet at Numedalsbanen gjenåpnes. Kan Numedal bli et grønt reisemål? Kan bildet av den grønne dalen Numedal få nytt innhold og en mer omfattende posisjon i utviklingen? Hvordan tenker man en strategi frem mot dette?

*** Numedal har med sine omlag 6500 innbyggere fordelt på tre kommuner, en befolkningstetthet på underkant av 2 personer pr kvadratkilometer. Flesteparten av disse er bosatt i tilknytning til tettstedene oppover dalen. Regionen består først og fremst av dyrket mark, skog og fjell, med Numedalslågen og riksveg 40 som det sammenbindende elementet.

DEL 3 omhandler Rollag, som er valgt ut som prosjektområde med den hensikt å konkretisere noen av de tankene som lanseres i del 1 og 2. Området har sterke stedsegne kvaliteter både i landskapelige og bebygde omgivelser, og kan tilby opplevelse på veien opp Numedal. Samtidig kan en utvikling mot dette bidra til lokal stedsutvikling som kommer bygdas egne innbyggere til gode. Mulighetene ligger i samarbeid mellom de forskjellige aktørene og sammenkoblingen mellom de forskjellige tiltakene; de er avhengig av hverandre. Tiltakene som foreslåes skal ikke sees på som fullverdige prosjekter, men som konkrete og illustrative forslag til en lokal turistsatsning. Enten det gjelder tiltak som kan føre til en felles skjøtsel av innmarka i bygda, eller det gjelder utviklingen av bygdetunet som sentralt stoppested og lokal møteplass, så dreier det seg grunnleggende om en ting: vilje til å tenke nytt, og vilje til å gjøre det sammen.

Middelalderdalen ble opprettet for en del år tilbake som en regional turismesatsning. Den tok utgangspunkt i lokalhistorien og den gamle bygningsmassen som finnes i Numedal; av de ca 200 tømmerbygningene fra tida før 1537 som er bevart i Norge, står ca 1/4 i Numedal, blant dem fire stavkirker. Middelalderdalen er likevel ikke blitt noen stor suksess, mye på grunn av dårlig oppfølging og manglende midler. Den Grønne Dalen er navnet på et annet regionalt samarbeid, som også inkluderer kommunene i Lågendalen. Prosjektet er et “interkommunalt samarbeid om bærekraftig og livskraftig samfunnsutvikling”. Samarbeidet har resultert i en del regionale prosjekter, men Den Grønne Dalen har hverken vært spesielt synlig som samfunnsaktør eller klart å sette dagsorden i Numedal. Den Grønne Dalen er først og fremst en interkommunal samarbeidsplatform.

Som et eksempelområde har prosjektet i Rollag overføringsverdi til andre steder opp gjennom Numedal. Noen av de konkrete tiltakene kan videreføres andre steder, men kanskje enda viktigere er fokus og holdning til utviklingsprosessen. På samme måte som man lokalt i Rollag tjener på samarbeid, gjelder det samme i Numedal generelt. Det må etableres en regional dialog og felles satsning i dalen. Å engasjere de som bor i, eller som har sterke følelser knyttet til Numedal, er avgjørende for å styrke Numedal.

Mange av de utviklingprosessene som foregår i Numedal i dag springer ut i fra de omveltningene som har skjedd innen landbruket i løpet av den siste generasjonen. Regionen behøver nye ben å stå på. Turismeutviklingen er ett av disse som det satses på. Er det turisten som skal bære Numedal inn i fremtiden? 15


bakteppe

For å kunne si noe om Numedals fremtid må man først forstå hvor regionen befinner seg i dag og hvor den kommer fra. Endringer i primærnæringene og ny urbanisering danner bakteppe for diskusjonen. Numedal må forståes i konteksten av den nye geografien.

Rollag > 16


17


ET KORT HISTORISK BLIKK PÅ NORSK BYGD OG LANDBRUK: ILLUSTRATIV TIDSLINJE Distriktene og landbruket har opplevd en kraftig forandring i løpet av den siste generasjonen. Konsekvensene av de endringene som kom med mekaniseringen av landbruket på 50-tallet, også kalt det andre hamskifte, har ført til at man i dag redefinerer bygdas og landbrukets rolle i samfunnet. De to første hamskiftene var av teknologisk og økonomisk karakter, det bruddet vi står ovenfor nå er først og fremst av mental karakter.

antall (relativt)

Folk reiser til Amerika, og vandringen mot byen starter. 1865: ca 80 % bosatt utenfor tettstedene dyrket areal

sysselsetting

befolkning

BNP 1850: landbruket står for 45% av BNP

bruk

tid

historikk

1700

1750

det før-industrielle jordbrukssamfunnet: arbeidsintensivt, teigdeling

18

1800

1850

det 1. hamskifte


1930: norsk kupopulasjon splittet opp i 30 lokale raser

I Østfold er 1500 km grøfter og bekker lagt i rør for landbr.formål fra 1960-1989. 50% av det prod. skogarealet er påvirket av bruk siste 50 år. 46% av skogen er yngre enn 50 år. Arealer med gammelskog redusert til et minimum (0,5%) dyrket areal i Norge har vært stabilt siden 1920 “potetindeks”: fra 1949 til 1989 måtte prod. tredobles (i kg) for å oppnå samme lønn

1950: 220.000 bruk

ku-raser

1969: 90.000 storfe storfe planering 1875: 50% sys. i primærnæringen

2007: 20% bosatt utenfor tettstedene 2000: 50.000 bruk 1999: 30.000 storfe

kulturskog produktivitetsbehov

1995: 6% sys. i promærnæringen 1900

rasjonalisering

1950

2000

det 2. hamskifte mekanisering

19

fortsetter

2008: 2% av BNP 2000: norsk rødt fe utgjjør 99% av melkekyrne

det 3. hamskifte?

redefinering


“Den effektive jordbruksproteksjonismen og de høye statlige overføringene siden 1960-tallet har skapt strukturer og mentaliteter som har gjort jordbruket og dens foredlingsindustri uhyre sårbart overfor vesentlige endringer i politiske rammevilkår. Man kan argumentere for at jordbruksorganisasjonene og deres politiske alliertes dyktighet og suksess siden 1920-tallet i ikke ubetydelig grad har skjedd på beskostning av næringens langsiktige overlevelsesevne. Jordbrukssektorens omstillingsevne vil stå helt sentralt i møtet med de strukturelle endringene som økt bruk av petroleumsformuen vil skape i det norske samfunnet i de neste tiårene”. -Harald Espeli, forsker, BI

”Står vi framfor et tredje hamskifte i bygdene og i landbruksnæringa? (...) Mange av endringskreftene ligger utenfor bygdene, (...) og landbruket har mindre å si enn før. En stadig mindre del av verdiskapningen skjer i primærproduksjonen (...). Et annet aspekt er det sosiale hamskifte på bygdene, som fører til at bonden kommer i mindretall på sin egen gård, (...) grend, (...) og bygd. (...) Den teknologiske utviklingen vil fremdeles presse folk ut av næringa og stille stadig større krav til kunnskap og omstilling hos de som er igjen.” - Reidar Almås, Norges landbrukshistorie, bind IV (2002)

20


En kort oppsummering Jordbruket har de siste tiåra gjennomgått en rask utvikling mot færre og mer effektive jordbruksbedrifter. Konsekvensen er ikke bare færre bønder, men også et industrielt landskap preget av monokulturer. Samtidig ser vi at næringen er marginalisert som verdiskaper produksjonsmessig, med kun 2 % av BNP. På den annen side har bonden fått nye roller. Når jordbruket I dag subsidieres med 20 milliarder kroner årlig, og nordmenn flest er for å drive på denne måten, så er det ikke bare på grunn av at vi trenger mat. De to andre almenne argumentene for å opprettholde landbruksnæringen, er ønske om spredt bosetting og levende kulturlandskaper. Disse to aspektene dekkes ikke av BNP, men om bøndene ønsker fortsatt gode rammevilkår er de avhengig å ta dette ansvaret på alvor. Som arealforvalter, historiebærer og samfunnsaktør er bonden fortsatt en sentral spiller I utviklingen av bygde-Norge. Samtidig har også bygda fått en helt ny karakter. Hvis folk I byen har et forhold til bygda i dag, så er det sansynligvis ikke som et produksjonslandskap, men som et rekreasjons- og opplevelseslandskap. De voldsomme forandringene landbruksdistriktene har gjennomgått i løpet av den siste generasjonen gjør at vi nå redefinerer ideen om disse stedene og hvordan vi forvalter dem hvis de i fremtiden fortsatt skal være levedyktige. Det er denne redefineringen man kan omtale som et mentalt brudd, og det er dette bruddet Harald Espeli og Reidar Almås på hver sin måte omtaler i sitatene på venstre side.

21


HISTORISK GEOGRAFISK UTVIKLING: utvikling i ferdselsårer av betydning for Numedal

ca 1500: trelasthandel ved Larvik 1536: det norske riksrådet avskaffet og riksstyret underlagt det danske riksråd 1623: Sølvfunn i Kongsberg 1660: Danmark-Norge

1030: Norge samlet til et rike ca 800: Kaupang vokser til

700

1300

1500

1814: Norges grunnlov, Christiania hovedstad 1909: Bergensbanen åpner

1700

1900

Voss

Bergen HARDANGER

Ha

Geilo

Eidsfjord

llin

7

gd

al

ge

n

Ullensvang HARDANGERVIDDA

Nore og Uvdal

Sto

re

40

No

rdm

lep

ed

a

Hønefoss

m

nss

Nu

an

al

Rollag

Oslo/Christiania

Flesberg Drammen

Haugesund

Kongsberg

Stavanger

Tønsberg

Kaupang

NORGE

Larvik

Kristiansand

22

SVERIGE

Skien


NUMEDAL: I ENDRINGENS GEOGRAFI Sammen med de strukturelle og kulturelle endringene i samfunnet har også de geografiske tyngdepunktene forflyttet seg, og med dem urbaniseringsmønsteret. og sammen med slottet, universitetet, stortinget og Nationaltheateret ble en rekke offentlige bygninger reist som følge av nasjonsbyggingen. Samtidig mistet byene langs og ved utløpet av Lågen mye av sin status. I Numedal var det etter hvert stille, og Buskerud og Telemark var de fylkene med størst utvandring til Amerika de første årene vandringen startet.

Fra tidlig vikingetid var Kaupang, og senere Tønsberg, viktige handels- og maktsentrum. Skien hadde også en sentral posisjon som handelsted i middelalderen, og Numedal ble på denne tiden administrert herfra. Vest for Kaupang vokste senere Lagarvik (Larvik) opp, der naturlig havn gav sjøgående fartøy mulighet for å legge til kai ved munningen av Lågen. Elva sørget for kommunikasjon inn i landet, men enda viktigere var det som kom ned med strømmen. Tømmer fra de store skogområdene innover i Lågendalen og Numedal var grunnlaget for at Norges første trelasthandel ble etablert her, og havnen ble en viktig leverandør til markedet nedover i Europa. Jernverket som ble etablert her rundt år 1600 krevde også enorme mengder trevirke. Så i 1623 ble det funnet sølv i Sandsvær, og i løpet av noen tiår vokste Kongsberg opp som gruveby. Driften og byen vokste raskt, og sølvverket var på et tidspunkt Norges største bedrift og Europas største sølvgruve. Kongsberg var Norges nest største by etter Bjørgvin (Bergen), og det ble på et tidspunkt diskutert om Kongsberg skulle bli landets nye hovedstad. Norges første konstruerte vei ble bygget fra Kongsberg til Darbu, og videre til Drammen. I det historiske året 1814 ble Kongsberg Våpenfabrikk etablert, og denne skulle også vokse til å bli en av landets største bedrifter i sin tid, en tid da gruvedriften var på tilbakemarsj.

I 1897 ble det etter mange års arbeid vedtatt å bygge Bergensbanen mellom Oslo og Bergen, og banen sto ferdig i 1909. Traséen ble lagt via Hønefoss og videre opp Hallingdal, og banet veg for en ny urbanisering av dalføret. Siden 1960-tallet har dalen hatt en eksplosiv utvikling i turisme og hyttebygging. Fram til Bergensbanen åpnet hadde hovedferdselsåren mellom Østlandet og Vestlandet gått gjennom Numedal, helt siden området ble befolket. Nedgang i virksomheten i Kongsberg og forandring i tyngdepunktet i Oslofjorden som følge av industrialisering og nasjonsbygging, endret det gamle geografiske mønsteret. Numedal mistet sin sentrale posisjon, og har gradvis forsvunnet fra kartet. RV 40 gjennom dalen eksisterer i dag som en stille sideveg, og Numedal ligger i en stille lomme mellom de tyngste infrastrukturene og urbansierte områdene.

Hele tiden lå Numedal som en link mellom disse byene og Vestlandet, der Bergen har vært sentral i hele perioden; byen var Nordens største på 1500- og 1600-tallet, og Norges største by til ut på 1830-tallet. Fra før middelalderen kom folk over vidda og ned i Numedal på vei østover og sørover. Det var tryggere enn å seile rundt. Senere ble dette en etablert reiseveg. Markedene i Kongsberg ble viktige handelsplasser for bytte av varer mellom Vestlandet og Østlandet. Opptil 16.000 hestekløv kunne krysse vidda i løpet av en sommer. Samtidig krevde gruvedriften mye varer. Eksempelvis ble det rundt 1750 fraktet hele 27 tonn med talg fra Vestlandet til gruvene i Kongsberg. Varene kom med hest over vidda og ned gjennom Numedal. Vegen de brukte er de såkalte Nordmannsslepene, som var hovedåre mellom Vestlandet og Østlandet inntil slutten av 1800-tallet. Utover 1800-tallet kom industrialiseringen og byveksten, parallelt med Norges uavhengighet. I unionstiden med Danmark hadde Christiania (Oslo) mistet sin status som hovedstad og stagnerte økonomisk, men folketallet økte igjen mot slutten av perioden som følge av vekst i skipsfart og trelasteksport. Christiania ble igjen hovedstad i 1814 da unionen med Danmark ble oppløst. 1800-tallet ble en tid med sterk ekspansjon for byen,

23


Numedal

24


NUMEDAL: FRA SENTRAL TIL BORTGJEMT TIL UOPPDAGET Den endrede geografien gjelder ikke bare områdene i tilknytning til Numedal, den gjelder også i en Europeisk sammenheng. Urbaniseringen i sentral-Europa stiller Norge i et nytt lys, for å si det bokstavelig. Kartet til venstre viser mengden av lysforurensing nattestid i Europa, og er en indikator på urbaniseringen. Norge skiller seg tydelig ut. Og i den norske konteksten skiller Numedal seg ut ved å ligge igjen i tomrommet mellom de urbaniserte områdene. Numedal var en gang en sentral jord- og skogbruksdal. Endringer utenfor dalen stiller den nå i nytt lys, og området fremstår som en sjelden biotop – også i Europeisk sammenheng. Numedal må forståes i konteksten av den nye geografien.

Va l

dr es

Voss

ud

br

Ha

Geilo

Bergen

G

an

Hamar

ds

da

llin

gd

7

le

n

al

E16 Nore og Uvdal

40

HARDANGERVIDDA

Nu

Rollag Oslo

al

ed

m

Ha

Haugesund

uk

el

i

E6

Hønefoss

Flesberg

Kongsberg

E134

E18

E6

Stavanger Sandefjord (Torp)

E18

Larvik

NORGE

Kristiansand

25

SVERIGE

Strømstad


P책 tide 책 tenke fremover

26


LANDSKAPSDANNELSE: EN FELLES FREMTID Utviklingen av landskapet og landskapsbegrepet kan snu opp-ned på vårt forhold til omgivelsene og oss selv; det handler i mindre grad om hva det og vi er, derimot om hvor vi vil. Den opprinnelige skandinaviske betydningen av ordet landskap henviser til en geografisk enhet og organisasjon; “et land eller landskap ble betegnelsen på en region eller provins som et folk eller stamme hadde tatt i besittelse, bebygd og utnyttet i fellesskap.” (Arne Lie Christensen: Det norske landskapet, 2002) Den hollandske betydningen av ordet, som fikk sitt innhold i sammenheng med utviklingen av landskapsmaleriet på 1600-tallet, er på sin side mer statisk; “her betyr ordet “landskap” et sceneri eller et panorama, altså den ytre fysiske formen, et område betraktet “utenfra” som et bilde.” (som over). Den sistnevnte betydningen av ordet er den som etterhvert har befestet seg når vi i dag bruker ordet i dagligtale. Det skandinaviske landskapsbegrepet har, i motsetning til den hollandske opprinnelsen, mer fokus på en pågående dannelsesprosess i møte mellom natur og kultur. Denne betydningen av ordet landskap sier noe om en organisasjon der det er sammenheng mellom sted og folk.

Hva beskriver Numedal i dag? Hva gjør at man kan snakke om Numedal som et landskap, og hva tilsier at man eventuelt ikke kan snakke om Numedal som ett landskap lenger? Er dette viktige spørsmål å besvare? Det gamle landskapsbegrepet fremstår som mindre og mindre gyldig for å forstå et steds karakter og egenart. Vi ser i dag at landskapet rundt oss er like mye et produkt av oss, som av naturgitte premisser. Både i måten vi betrakter det på og i måten vi forvalter det. I så måte gir den gamle skandinaviske betydningen av landskap mest gjenklang. Kan denne erkjennelsen utnyttes til å flytte spørsmålet om karakter og egenart frem i tid? Kan et landskap være noe vi jobber frem mot? I stedet for å basere egenart og identitet på hva vi har felles, eller hva som gjør oss annerledes, bør man i Numedal forsøke å finne frem til felles verdier, altså: Hvor vil vi? Har vi noen sammenfallende interesser i fremtiden? Har vi felles interesse av å tenke sammen om Numedals fremtid? Kan det fysiske landskapet Numedal være med på å danne ramme for en slik diskusjon? Kan vårt felles bilde av Numedal i fremtiden, være med på å gi landskapet nytt innhold?

Når folk, økonomi, produksjon og kultur forholder seg mindre til en geografisk enhet, og desto mer til krefter og impulser løsrevet fra stedet, begynner karakteristikken av landskapet å overskride geografiske definisjoner. Gamle begrepsapparater må da også fornyes. Landskapsbegrepet er i dag gjenstand for kontinuerlig omdefinering i søken etter et språk som kan beskrive verden rundt oss slik den fremstår i dag.

Definitivt.

27


del 1

NUMEDAL Hva slags sted er egentlig dette? For noen et hjemsted, for andre et sort hull i geografien, for andre igjen en mulig fremtid. Hvordan har landskapet vĂŚrt sentralt gjennom historien, og hvordan pĂĽvirker det vĂĽrt bilde av dalen i dag?

Rollag > 28


29


JORDBRUK OG STEDSDANNELSE: LANDSKAPET BLIR TIL For 20.000 år siden dekket isbre det meste av Norden, før den så begynte å trekke seg tilbake. Det fortsatte den med til omlag 10.000 år siden da den begynte å vokse igjen. En tusenårsperiode varierte den i størrelse før den fortsatte å trekke seg tilbake. Raet gjennom Østfold og Vestfold ble dannet som følge av dette. Dette er en gedigen endemorene man kan følge helt inn i Finland. Vannet stod 150 meter høyere enn i dag, og det gikk en lang fjord innover mot området der Kongsberg ligger i dag. Under breens tilbaketrekning dannet det seg store breelver som fraktet med seg enorme løsmasser. Stein og grus ble lagt igjen først, så gradvis finere masser av grus og sand. Til sist finner vi leire, nederst i elvedalen. Måten dalen ble skapt på den gang la grunnlaget for den senere stedsdannelsen.

levde av reinsjakt og fiske, og det er funnet 6000 år gamle spor etter settefisk her oppe. Nordmannsslepa følger de gamle stiene som ble tråkket opp i disse tidene. Det fantes også steinalderbosettinger ved Lågens munning, og disse levde av hva havet kunne tilby. I mellom havet og vidda var det øde og folketomt. Etter hvert forandret klimaet seg og skoggrensen falt mye. Vidda ble et åpent og værhardt sted uten de samme mulighetene til å leve som før. Folk trakk ned i dalene og ut til fjordene, og begynte med husdyrhold og åkerbruk i tillegg til jakt og fiske. I dalsidene og langs Lågen fant de naturlig eng, og det fant de der Lågen hadde lagt igjen løsmasser. Mange steder hadde dalen stengt for elva under bresmeltingen og demmet opp vannet. I disse gamle elvebassengene finner vi i dag oppdyrka jord helt ned til elven. Numedal består av en serie bassenger opp gjennom dalen, og disse har vært totalt definerende for stedsdannelsen langs Lågen. Om man tegner et stedskart over Numedal basert på løsmassebassengene (se under) er det kun Rødberg som ikke blir med av tettstedene i dalen. Rødberg vokste opp i forbindelse med kraftutbyggingen på tidlig 1900-tallet.

Lågendalen og Numedalen Sør for Kongsberg la breen igjen store mengder fin løsmasse da breen stod her en lang periode for 10.000 år tilbake. Siden det har Lågen meandrert og arbeidet seg nedover mot fjorden, og elven har i dag helt forskjellig karkater sør og nord for Kongsberg. Den senere stedsdannelsen springer ut fra dette; Lågendalen og Numedalen er vesensforskjellig. Grensen mellom Buskerud og Vestfold ligger også der breen stod for 10.000 år siden. Den rådende forklaringen på navnet Numedal er den trange dalen, på bakgrunn av at naum skal bety trang. Dette er først og fremst beskrivende for dalen fra Rollag og oppover, og det er begrenset hvor mye dyrkbar jord man kan finne her.

Også dialektene bærer preg av det gamle landskapet og bosettingsmønsteret. Numedal ble befolket nordfra og sørfra med utgangspunkt i de første bosettingene, og dialektene er påvirket av to forskjellige språkkulturer. Grensen går mellom Flesberg og Rollag, og er det mest markante skille vi finner i dalførene i Norge.

Befolkning og sted

Denne lange tidslinjen som fortsatt finnes så intakt i landskapet blir mer og mer sjelden. Utviklingen i moderne tid har grunnleggende vært preget av å i høyere grad bli løsrevet fra den geografiske konteksten. Numedal er derimot fortsatt sterkt forankret i landskapet.

For 8000 år siden etablerte den første befolkningen seg på Hardangervidda, som den gang var dekket av furuskog. De

>

Ill: fra venstre; Numedalslågen, høydekart Numedal, stedskart Numedal basert på løsmassebasseng 30

>

Rollag >


31


32


ELVA OG SKOGEN: EN DRIVKRAFT I UTVIKLINGEN Elva skapte det landskapet vi nå kaller Numedal. Elva skapte en transportåre gjennom dalen når vannet frøs til is. Vannet sørget for energi til de første møllene og sagene, og senere enorme kraftanlegg. Og elva sørget for at skogen ble helt sentral i Numedals utvikling.

en viktig kommunikasjonsåre hver vinter. Fremkommeligheten i dalen ble lettere når elven forvandlet seg til en bred veg. Ulendt terreng ble farbart da snøen la seg; gode veger var sjeldne. Slik har det vært i hele landet opp gjennom historien; de lange reisene ble foretatt om vinteren. Råd og ting ble alltid holdt på denne tiden av året, og Kongsbergmarken arrangeres fortsatt i februar og mars, slik det er blitt gjort siden 1633.

Fløterelva

Møteplassen og de sosiale rommene

Numedalslågen har alltid vært det mest definerende elementet i dalen, og dominerer fortsatt i området. Elva er Norges nest lengste, der den baner vei helt fra Hardangervidda og ut i Oslofjorden ved Larvik. Det var først grevskapet her ved Lågens munning, og senere sølvverket i Kongsberg som gjorde Numedal til et viktig skogsdistrikt. Begge hadde i sin tur monopol på leveranse av tømmer fra dalen, og Numedal er kanskje enda mer skogsarbeiderens landskap enn bondens landskap. Dalen har store skogområder både nede i dalbunnen og i åsene rundt. De årevisse leveransene sørover sørget for stabil inntekt og forutsigbarhet, i motsetning til landbruket. Når man i dag snakker om “den treige numedølingen”, er det kanskje fordi han er blitt bortskjemt.

Den frosne elva ble også et sentralt sosialt rom. Det ble arrangert hesteløp, skøytekonkurranser og folk møttes her på kveldene. Lågen gikk fra å være en barriere som delte dalen i to, til å bli et samlende element i dalbunnen. Dette er nå et rom som hører fortiden til, og det er ikke det eneste sosiale rommet som har forsvunnet i løpet av de siste generasjonene. Mange av disse møteplassene var knyttet opp mot produksjon. Det kollektive og sosiale knyttet til tømmerhogst og fløting forsvant med endringene de økonomiske strukturene. Før var man ute i skogen hele vinteren, og delte gjerne koie med de andre skogsarbeiderene. Fløtelagene var store grupper som arbeidet sammen hver vår.

Tømmerfløtingen har en lang historie, og elven sørget for en effektiv måte å frakte tømmeret på ned til Kongsberg og Larvik. Først gikk det på sideelvene ned til Lågens bredd, deretter i store mengder ned elva om våren. Tømmeret i Numedal ble fløtet på Lågen helt frem til 1979.

Butikken nevnes ofte som den sentrale møteplassen på bygda, men det sosiale rommet på bygda er i dag oftere knyttet opp til arrangementer, lag, idrett og organisasjoner. Nye muligheter

Kraftprodusenten Skogen står i dag fortsatt for en betydelig verdiskapning i dalen, samt en del sysselsetting. Trenden er positiv. Forandringer på de internasjonale markedene har ført til at tømmerprisene stiger igjen, samtidig har utviklingen av bioenergi ført til nye næringer som gir grunn til optimisme. I Numedal er det gjennomført et forprosjekt for regional satsning på bioenergi. Man ser at foredlingsverdien av tømmer er mange ganger høyere enn råstoffverdien fra skogen, og her ligger det stort potensial til vekst i dalen. Samtidig er Numedalslågen valgt ut som pilot for gjennomføringen av EU´s nye vanndirektiv i Norge, som innebærer en mer helhetlig forvaltning av vassdraget og dets nedbørsfelt. Skogen og elva vil fortsette å være sentral i Numedal.

Lågen har også vært, og er, en viktig kilde til energi og produksjon. De første møllene, sagene og kvernene kom på 1500-tallet, og ble lagt til sideelvene som var enklere å utnytte i liten skala. Ut på 1900-tallet kom den første store utbyggingen av lågenvassdraget med Nore 1. Da kraftverket ble satt i drift i 1928, var det verdens største og skulle forsyne hele Østlandet med elektrisk kraft. Senere har det fulgt mange utbygginger, og vi finner i dag til sammen 6 magasinkraftverk og 7 elvekraftverk i vassdraget. De fleste ligger fra Kongsberg og oppover. Numedalslågen er i dag et gjennomregulert vassdrag. Kommunikasjon En av konsekvensene av kraftutbyggingen er at Lågen ikke fryser til is om vinteren lenger. Tidligere forvandlet Lågen seg til Ill: Venstre; sirkumferenskart over Numedal fra Sølvverket kartlegger skogsforekomstene. Tegnet i 1719 Høyre; tømmerfløting i Numedal

< Rollag

33


34


UTMARK OG FJELL: FRA PRODUKSJON TIL REKREASJON De store utmarksområdene i tilknytning til dalen har hatt en sentral plass i jordbruket opp gjennom historien; innmark-utmarksbruket har vært kjernen i det østnorske landbruket. For hver gård var det en seter på fjellet, gjerne to. Man hadde rik tilgang på beite og fôr fra utmarka, og mangfoldet av ressurser her fungerte som forsikring for at ikke alt gikk galt de gangene kornavlingen slo feil. Kua var gjødselprodusent. Når innmarka ble høstet, ble det fjernet energi, som måtte erstattes, og dette skjedde gjennom innføring av energi utenfra. Fôret på utsiden av gjerdet ble gjennom kua til fruktbar jord på innsiden av gjerdet. Gjerdet mellom innmark og utmark var selve grunnlaget for den tradisjonelle gårdsdriften. Betegnelsen gård kommer av gjerde. Gjerdets forsvinning er kanskje den mest sentrale forandringen i det visuelle landskapsbildet på bygda i dag, sammenliknet med tidligere. Nye driftsmetoder har gjort utmarka mindre betydningsfull innen jordbruket, men fortsatt gjenspeiler eiendomstrukturen det gamle forholdet mellom innmark og utmark.

rådet ble bygget ut med hytter, hotell og en liten alpinbakke, men populæriteten har etter hvert dalt i konkurransen med andre områder. Blefjell fungerer i dag først og fremst som et turområde for lokalbefolkning og hytteeiere, slik som de andre fjellområdene i Numedal. Generelt er fjellet i dag godt forankret som et stort rekreasjonsområdet og allemannseie, og en viktig del av norske selvforståelsen. Med urbaniseringen av utmarka kom også bevisstheten om verdiene som gikk tapt, og restriksjonene for hva man kunne gjøre ble strengere. Numedal forvalter i dag to store verneområder; Hardangervidda nasjonalpark ble opprettet i 1981,og er Norges største nasjonalpark og Nord-Europas største høyfjellsplatå. I 2007 ble Trillemarka, etter en lang prosess, vernet som Norges største verneområde for gammelskog. Hardangervidda har lenge vært et av de mest sentrale fjellområdene i Norge, mens Trillemarka står ovenfor en helt ny utvikling etter vernesaken ble avgjort. Forholdet mellom bruk og vern er fortsatt ikke avgjort, men området har inntil nå vært forbeholdt lokalkjente. Vernesaken har skapt sterke reaksjoner lokalt, der område har en lang skogbrukshistorie. Nasjonalt fremstår nå området i et helt nytt bilde, som et av de siste store områdene med urørt skog. Uansett hvor lite urørt den er.

Turisme og naturvern På 50-tallet ble fjellområdene for alvor oppdaget som rekreasjons- og turområde av de store massene, og Blefjell var en periode et populært utfartsområdene for folk i Oslo-regionen. Om-

Fjell- og skogområder knyttet til Numedal

Ilustrasjonen viser eiendommene i Rollag kommune. Eiendomsstrukturen forteller om det gamle forholdet mellom innmarka i dalbunnen og utmarka på fjellet.

7

N

40

E134

< Blefjell, Storeble

35


DEN GRØNNE DALEN: LANDSKAPET I FORANDRING Numedal består hovedsaklig av jordbruk, skog og fjell, med Numedalslågen som det sammenbindende elementet i dalen. Disse områdene dekker ikke bare arealmessig den største delen av regionen, men har også vært helt sentrale i produksjon og utviklingen i dalen. Samtidig utgjør de i dag, sammen med deler av den gamle bebyggelsen, kjernen i turistsatsningen. I fremtiden skal landskapet også produsere opplevelser. Det er et frodig og lavmelt landskap; et område med mye flott natur, men også en sterkt tilstedeværende kulturhistorie. Dette er bakgrunn for betegnelsen den grønne dalen. Områdene har fått, og vil få, nye roller og egenskaper som forandrer vårt bilde av dem, og dermed Numedal. Inngår disse områdene også i sentrale roller i fremtiden?

Foto de neste sidene; Numedal er ikke bare en grønn dal: til høyre; Skagsåsen i Nore, s.40; avkjøring v/Bruhaug, Rollag, s.41; naturlig eng, s.42; Rollag stavkirke, s.43; beitemark, Rollag, s.44; vedskjul, s.45; Djupdal, Rollag . 36


37


38


39


40


41


42


43


Hva er Numedal i dag, og hva ønsker vi det skal vÌre?

44


FREMTIDSBILDER Det er først når man slutter å tenke merkevarebygging at merkevarebyggingen begynner å bli substansiell. Det å begynne å diskutere nye fremtidsbilder knyttet til det stedet der man bor, handler om å se for seg en alternativ fremtid. For å kunne begynne å danne seg disse fremtidsbildene er man også avhengig av å diskutere verdivalg. Som sagt: Hvor vil vi?

så må man sørge for å handle på en måte så det står i samsvar med det bilde man ønsker å fremstå i. Det er dette forholdet mellom handling og bildet som Neumeier beskriver som “living the brand”: for at merkevaren skal ha tyngde utad må det også gjenspeiles på måten man opptrer innad. Når man i sammenheng med reiseliv og destinasjoner i Norge ofte fremhever ordet ekthet, er det nettopp dette forholdet det er snakk om. Derfor er også en sterk merkevare sårbar, fordi det er konsekvensen av alle handlinger som foretaes av og knyttes opp mot en organisasjon – eller et sted. For å håndtere en merkevare opprettes det derfor ofte et script; ett styringsverktøy som skal sørge for å bringe alle i samme retning.

Geografisk merkevarebygging Nasjoner, regioner, byer og steder inngår i dag i en generell geografisk konkurranse om alt fra turister, beboere, virksomheter, kompetanse og investeringer. På veien mot dette har stedsutviklingen etter hvert integrert mekanismer og metoder vi vanligvis kjenner fra marked og produktutvikling. Koblingen mellom disse feltene har med tiden oppstått naturlig; i en konkurransesituasjon er det kort vei fra stedsutvikling til produktutvikling. De baserer seg på de samme grunnmekanismene, og benytter seg av den samme metoden: merkevarebygging.

Hva salgs bildet vil vi skape av Numedal? Forholdet mellom bilde og handling begynner først å bli substansielt når det tenkes utover en ren merkevarebygging. Da går prosessen fra å være et salgfremmende bilde klistret på et sted, til å gå i retning av en endringsprosess med rot i stedet. Ved å lære fra merkevarebyggingsprosesser kan man være med å gi nytt innhold til Numedal.

“A brand is a collection of perceptions in the mind of the consumer.” - David Aaker Merkevarebygging er langt på vei historiefortelling. Det å bygge en merkevare er å knytte fortellinger til produkter, fortellinger som kunden kan kjenne seg igjen i. Som David Aakers definisjon over peker på, handler merkevarebygging om å påvirke de bildene forbrukeren selv skaper seg av produktet. Tradisjonelt sett har alltid merkevarer eksistert som en direkte konsekvens av de handlingen man har foretatt seg; ett mer tradisjonelt ord for fenomenet kan være omdømme. Bildene man skaper av produkter og steder er i høy grad konsekvenser av faktiske handlinger, ikke kun bevisst og spekulativ kommunikasjon.

”A brand is not what you say it is, it’s what they say it is.” - Marty Neumeier

Hvilke konsekvenser har så dette for utviklingen i Numedal? Bildene man skaper om stedet må rettes like mye mot interne forhold som eksterne markeder, fordi det ikke alene handler om produkt og salg, men om å skape rom for handling. Bildene handler i dette tilfelle ikke kun om utenforståendes syn på Numedal, men også om de lokale sin egen selvforståelse. Kjenner beboerne i Numedal seg igjen i Middelalderdalen? Å engasjere de som bor i, eller som har sterke følelser knyttet til Numedal, er avgjørende for å styrke Numedal. Når man skaper nye bilder av regionen er det viktig at de som bor og lever der kjenner seg igjen i det budskapet som presenteres. Utviklingen i Numedal er avhengig av en rekke små og store aktører og initiativer, og et fremtidig bilde av regionen må skape grobunn og rom for dette.

Det å gi nytt innhold til et landskap, og det å skape nye fremtidsbilder, kan langt på vei sammenstilles med en merkevarebyggingsprosess. Bildene vi har av steder er knyttet til hvordan vi opplever dem, og hvilke fortellinger om seg selv de skaper hos oss. Utsagnet over, hentet fra økonomen Marty Neumeier, peker på et helt sentralt trekk i denne sammenhengen. Vi danner hver og en av oss egne bilder, og disse er langt på vei erfaringsbasert. Det hjelper ikke å omtale et produkt som billig hvis kjøperen ikke opplever det som billig. Når en politiker handler motsatt av hva han eller henne sier, mister vi tilliten til denne personen. Hvis man ønsker å skape et bestemt bilde,

Den beste måten å skape en utvikling på i Numedal vil være å satse bevisst på fremtidsrettede næringer som kan være med på å beskrive regionen i fremtiden. Det vil si at man må skape et bilde av seg selv gjennom det man gjør, ikke det man sier man er. Det betyr også at man må definere hva slags bilde man ønsker skape av Numedal. Det krever helhetlig tenkning, og Numedal mangler et script. Man behøver derfor en strategi for å styre utviklingen i den retningen man ønsker, og den må etableres regionalt. Det er her de nye fremtidsbildene begynner å bli reelle. Det er nettopp disse bildene som ligger til grunn for formuleringen av hovedmålene i en strategi.

Bilde vs. handling

45


del 2 REISEN

Noen ganger reiser man for å oppleve noe nytt, andre ganger for å komme vekk fra noe man kjenner litt for godt. Begge grunnene kan være like gode, og i dag er vegen vekk kort. Så fort vi har tid, reiser vi, og vi får mer og mer tid. Turisme er blitt en av de store økonomiene på verdensbasis, og turisten er blitt en maktfaktor i stedsutvikling.

På veg opp fra Uvdal > 46


47


48


PÅ TUR Bilen er sentral i opplevelsen av landskapet, og vil også være sentral for turismen i Numedal; en turisme som kan fungere som brekkstang til å tenke nytt om stedet i sin helhet. I Soria Moria-erklæringen fra den sittende regjeringen var turisme ett av fem satsningspunkter for den kommende perioden. Landskapet som opplevelsesprodukt blir styrt via en nasjonal strategi. Norge hadde i 2006 ca 3 millioner ferierende overnattingsgjester. Innovasjon Norge har et uttalt mål om å øke det årlige antallet turister til landet med en million innen 2010. De har pekt ut Fjordene, Det arktiske Norge, Kyst og kystkultur og Fjell og villmark som de fire hovedproduktene som skal markedsføres i utlandet – alle fire er landskapelige destinasjoner. Destinasjonsutviklingen er både et resultat av et nasjonalt forsøk på å ta del i en global økonomi, samt et forsøk på å finne nye næringsgrunnlag i distriktene. Turisme er også distriktenes egen favoritt til å sprøyte nytt liv inn i størknede steder. 71% av rådmennene rundt om i Norges kommuner tror reiseliv skal skape økt verdiskapning og sysselsetting. Når Numedal ønsker en turistutvikling så er de ikke alene om det.

Det fascinerende med vei, sett i et turist-perspektiv, er muligheten det gir hver enkelt til å utforske landskapet og omgivelsene på egenhånd; bilen har helt siden den dukket opp hvert knyttet til friheten til å bevege seg fritt. Mobilitet var tidligere en gode forbeholdt de få. Salg av personbiler ble først frigitt i Norge i 1960. Før det skulle man ha spesielt behov for bil, hvis man skulle få kjøpe. Siden den gang har salg av biler økt kraftig, og bilen er ikke lenger forbundet med status slik det var tidligere. Postkort med landskapsmotiver fra denne perioden inkluderer ofte bilen, nettopp pågrunn av statusen og friheten knyttet til den. ”Før skrev jeg kjærlighetsdikt til fjell. Nå har jeg nesten skrevet et kjærlighetsbrev til en bil, men den er likevel ikke mer enn et middel; den skal enkelt og greit ta meg nærmere ting jeg er enda mer glad i.” (Fra Britt Karin Larsen´s Den humpete veien til førerkortet)

Kan turismen løfte frem Numedal?

Bilen er fortsatt sentral i feriesammenheng, og særlig i Norge der det ikke er byene, men de store landskapene som er bærebjelken i reiselivet. Selv den minste krok i landet vårt har en vei, og kan nåes med bilen. Bilturisten er, nøkternt sett, ikke avhengig av ekstra tilrettelegging av landskapet for å kunne oppdage og oppleve det. En turistutvikling i det norske landskapet handler først og fremst om økonomisk utnyttelse av en næring som i dag står for ca 10% av BNP på verdensbasis. I 2006 var det over 848 millioner internasjonale turistankomster i verden. Vi er et reisende folk.

Når akkurat turismen er fokus for dette prosjektet, så er det med bakgrunn i den eksisterende satsningen i Numedal, sett i sammenheng med det som er blitt presentert ovenfor. Hvis Numedal virkelig ønsker en turistutvikling, er de nødt til å finne sin plass i dette markedet. Det vil, som tidligere nevnt, si at man er nødt til å diskutere hva slags bildet man ønsker å skape av seg selv. Nettopp derfor er en prosess mot et regionalt reiselivsprodukt også egnet som brekkstang til å tenke nytt om stedet i sin helhet, og skape ny forståelse av det. Det er det behov for. Hvis turistutviklingen skal bidra positivt i dalen må det først og fremst være pågrunn av dette. Turisten alene er ikke sterk nok til å bære regionen inn i fremtiden.

Turisme i Norge Oppdagelsen av Norge som et reisemål sammenfaller med utviklingen av det piktoreske landskapssynet og dreiningen mot naturen i overgangen til det nittende århundre. Atlasene fra seksten- og syttenhundretallet som var datidens reisekataloger, hadde i stor grad fokusert på by, bygninger og monumenter, og viste frem menneskets skaperevne. I et norsk perspektiv er det naturen som hele tiden har vært grunnlaget for at reisende har valgt å komme til landet. Det norske landskapet er, sammen med en rekke andre landskapelige destinasjoner rundt om i verden, et nisjeprodukt sett i en global turismesammenheng.

Samtidig har Numedal noe å vise frem, og turisten vil kunne være med å bidra positivt til utviklingen på stedet. Bilen vil være sentral i dette bildet, men også andre reisemåter. På de neste sidene fokuseres det på reisen gjennom Numedal. Når det så i del 3 presenteres konkrete tiltak og ideer i prosjektområdet Rollag, handler det også om en bevisst kobling mellom et særskilt sted og en global økonomi.

Skogene roper på oss med stemmene til ensomme barn vi som foråder hverandre i byene med klamme håndtrykk, avtaler med liten skrift vi er de høyrøstede oraklene som trenger ren luft og synge våre tolkninger av Delfi, Cartago og Babily byene er våre indre eksil hvor neonstjernene tennes og bikkjene streifer mellom avløpsrenner vi klippet ned granene som fiender, bygget i betong og satte opp grensevakter for at maurene ikke skulle finne veien hjem nå er vår lengsel en trafikkmaskin og et springvann Skogene av Øystein Wingaard Wolf fra Lengselens meridian, 2007 < postkort fra Numedal; øverst; Vasstulan (1973), nederst; Imingfjell (1971)

49


NUMEDAL I EN NORSK TURISMEKONTEKST Numedal kan tilby opplevelse på veien Numedal ligger sentralt i forhold til Oslo-regionen, med kun en times kjøring fra Oslo sentrum til Kongsberg. Numedal vil kunne tjene på å fremstå som en grønn lunge, sentralt plassert i området der halvparten av Norges befolkning bor. Samtidig ligger dalen strategisk plassert mellom Norges innreisepunkter og Fjordene. RV40 er ikke en viktig transportåre, og Numedal kan tilby bilturisten på veg til vestlandet en roligere og mer opplevelsesrik tur vestover.

Sognefjorden

Va l

dr es

Voss

Bergen

ud

br

Ha

Geilo

Hardangerfjorden

G

an

Hamar

ds

da

llin

gd

7

le

n

al

E16 Nore og Uvdal

40

HARDANGERVIDDA

Nu

Rollag Oslo

al

ed

m

Ha

uk

Haugesund

el

i

E6

Hønefoss

Flesberg

Kongsberg

E134

E18

E6

Stavanger Sandefjord (Torp)

E18

Larvik

SVERIGE

NORGE

Strømstad

Kristiansand

Ill; Numedal i en norsk kontekst; viktige punkter og mulige reiseruter markert oransj. 50

Utsikt på veg ned mot Kravikfjorden >


51


INFRASTRUKTUR: LINJER GJENNOM DALEN En vev av 5 linjer gjennom landskapet danner kjernen i reiseopplevelsen gjennom Numedal; Riksveg 40, fylkesvegene, sykkelveg 5, Numedalsbanen og Numedalslågen. Disse linjene er et sammenbindene element og felles trekk opp gjennom dalen; de er Numedals ryggrad.

7

Geilo

Når man beveger seg gjennom dalen langs disse veiene fremstår dalen som en sekvens av forskjellige landskapsrom og steder, og overganger mellom disse (se illustrasjon til høyre).

Dagali

I del 3 fokuseres det på ett av disse landskapsrommene, Rollag, for å danne et konsept og komme med forslag om hvordan de 5 linjene kan utvikles. En parallell utvikling av de 5 linjene danner kjernen i ett nytt regionalt reiselivsprosjekt. Uvdal

Rødberg

Nore

Veggli

Rollag

Flesberg

Tegnforklaring

Lampeland

E134 (Oslo - Haukeli Haugesund) RV40 (Larvik - Kbg. - Geilo) Fylkesveger Fjellveier, utvalg Numedalsbanen Sykkelvei 5; Numedalsruta Numedalslågen Uvdalselva

40

E134

N

Kongsberg 0

5 km

10 km

52


1100 moh

169 moh

Kongsberg

Veggli

Geilo

Rødberg

Dagali

7

136 km / 2 timer kjøretur Dagali

fjellvidde

fjell, vidde

Uvdal

serpentinerklatring til fjellet stigning, forlater dalbunnen fjelldal, bygd; beitelandskap, klatring; dal- og skogspassasje Rødberg; vannrom, installasjon: vannkraft stein, gård, gammelt kulturklatring; dalog skogspassasje landskap, stort dalrom

skogspassasje Rødberg

fjord-dal

fjell-dal Nore

klatring og nedkjøring; retning nord kommer fjellene til syne i horisonten tettsted; sving, temposkift variert skog og jordbruk

fjordrom; dyp dal, åsvegg, stille vannspeil, gårder

passasje

Veggli

dalrom, flate; jorbruk, eldre kulturlandskap, åpent, luftig Rollag Djupdal; svingete, trangt, dypt, vannrom skogskorridor, fartstrekk dalbunn/dalrom, himmel, horisont; landbruk, bebyggelse, åssider med skog Flesberg Lampeland tettsted skogspassasjer og rette fartsetappe fartstrekk i landbrukstettsted landskap omgitt av åser og knatter skogskorridor, 40 elveløp

vannrom

skog-dal En subjektiv kartlegging av Numedal basert på en reise med bil langs RV40 fra sør mot nord, se også snitt øverst til høyre. Inngangen til dalen markeres i det man forlater Kongsberg, mens klatringen opp på fjellet fra Uvdal markerer avslutningen. >

E134

Kongsberg landskapelige overganger, se også snitt øverst

53


EN VEV AV 5 LINJER: EN KORT INTRODUKSJON

Uvdal

Rollag >>

Ill: veg, jernbane, Lågen og sykkelrute gjennom Numedal

Riksveg 40

Sykkelveg 5: Numedalsruta

Riksveg 40 (RV40) går mellom Larvik og Geilo. Vegens totale lengde er 247,5 km, hvorav strekket mellom Kongsberg og Dagali utgjør ca 136 km. RV40 følger Numedalslågen hele vegen til Skjønne sør for Rødberg, deretter fortsetter den opp i Uvdal langs Uvdalselva, før den klatrer over Dagalifjellet og krysser Lågen igjen ved Dagali. Vegkvaliteten er varierende.

Numedalsruta er en 280 km lang sykkelrute fra Geilo via Kongsberg til Larvik, etablert av Vegvesenet for noen år siden. Ruta følger stort sett Numedalslågen hele veien, og går stort sett på de rolige fylkesvegen nedover dalen. Bortsett fra starten fra Geilo, går det mest nedover. Turen beskrives av Syklistenes landsforening som “En spennende sykkelrute som starter til fjells og beveger seg i et rolig landskap sørover til Larvik. Ruta egner seg godt som helgetur fra Geilo - Kongsberg. De mange stavkirker og bygdetun gjør turen spesielt interessant.”, og får karakteren 5/5.

Flylkesveger Det er bosetting på begge sider av Lågen oppover hele Numedal, og parallelt med RV40 går det stort sett en lokal fylkesveg på den motsatte siden av elva. Disse vegene er smalere og mindre trafikert.

54


Tog gjennom Svene

Flesberg stasjon

Numedalsruta, Nore

Bruhaug

Nore

Numedalsbanen

Numedalslågen

Numedalsbanen er 92,8 km lang, og strekker seg mellom Kongsberg og Rødberg. Den ble offisielt åpnet i 1927 med Kong Haakon Vll og Kronprins Olav tilstede, og var i drift frem til nedleggelsen i 1988. Planleggingen av banen kom allerede i gang i 1873, og den ble bygget i forbindelse med kraftutbyggingen i Nore. Opprinnelig var det tenkt at banen skulle bli en del av Bergensbanen. Numedalsbanen er midlertidig fredet inntil det kommer en nasjonal verneplan for kulturminner i jernbanen. I Veggli er det dressin-utleie for strekningen Veggli – Rødberg. Banen er tillat for togtrafikk til Rollag, og det ble gjennomført tur hit i forbindelse med 80-års jubileet, sommeren 2007.

Navnet lågen kommer rett og slett av vann, som i lagos, loch og lake. Numedalslågen er med sine 352 km Norges nest lengste elv, etter Glomma. Elva har vært viktig både som tømmerfløter-elv, kraftprodusent og som transportåre. Tømmerfløtingen opphørte i 1979, og som transportåre har elven opphørt pågrunn av moderne transportmidler og bedre veger. Som kraftprodusent er den fortsatt viktig, og har en samlet magasinkapasitet som tilsvarer 25 % av elvens årlige avrenning. Numedalslågen tilbyr også et meget godt fiske hele vegen fra fjellet til fjorden, og er samtidig blant landets mest artsrike elver. Laksen troner på toppen blant sportsfiskerne, og den finner man i den nedre delen av vassdraget. Laksen går ikke høyere opp enn til Hvittingfoss, sør for Kongsberg.

“Det er sagt at Numedalsbanen var den mest menneskelige av alle jernbaner i hele landet. Det var vanlig praksis at toget stanset der det passet best for de reisende å gå av eller på, uavhengig av om det var stasjon der eller ikke. Andre eksempler er at lokføreren stanset toget ved Rollag kirke for at passasjerene kunne plukke liljekonvall om våren, eller han kunne gi dem en omvisning i kirken.” - utdrag fra infoskilt fra Rollag kommune

Neste side: venstre; Rollag, høyre; Bakkerud i Flesberg >> 55


56


57


58


59


På bakgrunn av regionalt samarbeid skaper Numedal et nettverk av lokale kretsløp og verdikjeder. Når Numedal sier de er en grønn dal, så mener de det.

60


Illustrativt diagram over sammenhengen mellom de forskjellige elementene i dalen

61


GRØNN INNOVASJON: EN REGIONAL STRATEGI SAMORDNER LOKALE PROSESSER Den grønne dalen gis nytt innhold. Når man om 10 år beskriver Numedal som en grønn dal er det fortsatt på grunn av den flotte naturen, men også fordi man gjennom flere år bevisst har videreutviklet de tradisjonelle næringene på en bæredyktig måte, fordi miljøaspektet har stått i fokus både i naturforvaltningen, turistutviklingen og den lokale stedsutviklingen, fordi man har etablert en rekke lokale verdikjeder, fordi man har hatt en tydelig strategi for å samordne alle disse prosessene og fordi man på bakgrunn av alt dette har bidratt til å skape ny forståelse om hva landbruksdistriktene er. Om 10 år. Er det en realistisk beskrivelse av hvordan dalen ser ut da?

grunnlaget for en rekke delstrategier som skal sørge for at utviklingen beveger seg i ønsket retning. Hovedstrategien skal sørge for å koble sammen eksisterende prosesser og prosjekter, og samtidig at det utvikles lokale verdikjeder basert på den kompetansen som finnes i regionen. Den skal også ha som målsetting å øke kompetansen på områder der den ikke er god nok. Målet er å øke den lokale verdiskapningen på en måte som samtidig både gavner lokalmiljøet og naturmiljøet. Grunnlaget for det etablerte Grønn dal-samarbeidet kan derfor videreføres inn i en strategi for Numedal. Satsningen krever forpliktende avtaler mellom de involverte partene, og midler satt av til å gjennomføre nødvendige tiltak.

Den grønne dalen skal beskrive mer enn Numedals ytre trekk

Mange regionale initiativer er allerede i gang, så det handler i like stor grad om å sidestille de forskjellige prosessene som å skape nye. Både bosettingsprosjektet Lys i alle Glas, bioenergisatsningen Bondevarme i Numedal 2007-2017, Numedalslågen som pilot for innføringen av EU´s nye vanndirektiv, de lokale næringshagene og forvaltningen av Trillemarka vil potensielt kunne bidra til å styrke bildet av den Grønne dalen. Hvis Numedal ønsker å skape et bilde av seg seg selv som en grønn dal, så er det gjennom slike prosjekter man kan gjøre det. Da må man også være bevisst på å kommunisere dette til omverdnen, både i og utenfor Numedal.

Den grønne dalen som betegnelse på Numedal eksisterer allerede, men i fremtiden skal den få nytt innhold. Når Numedal i dag fremstår i nytt lys pågrunn av urbaniseringen i resten av Norge og Europa, må regionen dyrke denne muligheten. Numedal skal fortsette å være en stille lomme på østlandet, og den skal fortsette å være en grønn dal. Men den grønne dalen skal også gjenspeiles i måten man forvalter ressursene på. Regionen skal bli god på å utnytte lokale ressurser og krefter, og gjennom det gi uttrykket “bærekraftig utvikling” et reelt innhold. Numedal skal bli et stedsnavn man knytter positive bilder av den levende bygda til, nettopp fordi den lever. Premisset for disse målene er at Numedal tenkes som en region, der alle vil tjene på samarbeid innad, og felles satsninger utad.

Turisme i Numedal Blant delstrategiene behøves en regional strategi for turistutvikling i regionen. Turistsatsningen bør være forankret innenfor en bred utvikling av dalen, og ikke stå helt for seg selv slik Middelalderdalen har gjort. Numedal skal også få lov til å beholde navnet sitt; Den grønne dalen er en prosjekt-tittel, ikke et stedsnavn. Turistproduktet som tilbys i Numedal skal gjenspeile bildet av regionen som en grønn dal. Numedal skal legge opp til en aktiv opplevelse av landskapet der turisten er deltaker like mye som gjest. Det skal legges opp til å reise, bo, spise og oppleve på en måte som er mest mulig skånsom mot stedet og miljøet. Turismen skal bidra til lokal verdiskapning, men samtidig skal utviklingen innen andre næringsområder styrke grunnlaget for turistutviklingen.

Satsningen må kommuniseres Alle forstår at Lågen ikke kan forvaltes lokalt. Det regnet som faller på Hardangervidda renner tilslutt ut i Oslofjorden. Naturens kretsløp kan bli et forbilde for den regionale utviklingen, der en regional hovedstrategi skal sørge for å etablere et nettverk av lokale kretsløp og verdikjeder. Derfor må den utviklingen som skjer i Numedal ha forankring også utenfor de kommunale møterommene. En regional strategi må ha som mål å vekke et bredt engasjement i Numedal om stedets fremtid, nettopp fordi det ikke er ett prosjekt eller en organsiasjon som driver stedet fremover. Utviklingen er resultat av en rekke små og store initiativer, både offentlig og privat, regionalt og lokalt. Som tidligere nevnt; å engasjere de som bor i, eller som har sterke følelser knyttet til Numedal, er avgjørende for å styrke Numedal.

Som hovedprosjekt i en fremtidig regional turistsatsning foreslås på de neste sidene en parallell utviklingen av de 5 linjene gjennom dalen. Disse er felles for alle tre kommunene. De er også felles for alle reisende, enten de er fastboende, på gjennomreise, på veg til hytta, på sykkeltur eller på veg til fjellet. De vil dermed også være sentrale for hvert enkelt steds lokale turistsatsning uavhengig av hvilket type produkt man tilbyr. Konseptet gir rom for lokal handlefrihet innenfor en regional satsning. Den siste delen i denne boken tar utgangspunkt i Rollag for å illustrere hvordan dette kan konkretiseres.

En regional nettverksstrategi En ny regional nettverksstrategi må legge det overordnede

62


63


del 3 ROLLAG

Rollag var en gang et sentralt knutepunkt i en sentral dal. Hint om den rike historien finnes fortsatt i landskapet og bygningene. For den på reise, er det veiene som binder landskapsrommet sammen. Rollag fungerer her som prosjektområde, et egnet sted for å prøve ut ideer og se hvordan en regional strategi kan bli til konkrete tiltak.

Rollag > 64


65


Rollag stavkirke og bygdetun

Rollag sentrum

66


ROLLAG: INTRO Rollag var en gang et sentralt knutepunkt, og det kan det bli igjen - i en ny kontekst. Rollag har en sjelden tydlig avgrensing i landskapet. Man vet når man kommer dit, og man vet når man drar derfra. De smale dalpartiene nord og sør for Rollag markerer tydelige overganger når man kommer kjørende gjennom Numedal. Den klare grensen mellom dyrket mark og skogen definerer stedet i landskapet, mens rammene for det store landskapsrommet defineres av høydedragene som omkranser stedet. Numedal kan, som tideligere nevnt, sees på som som en sekvens av landskapsrom og overganger mellom disse. I så måte må rommet Rollag artikuleres tydelig som en del av denne sekvensen. Landskapsrommene i denne sekvensen kan spores helt tilbake til siste istid, da bresjøene la igjen løsmasser som dannet grunnlag for stedsdannelse og bosetting i dalen (se illustrasjon under).

Bøndene forvalter turistproduktet

En lang tidslinje

Opplevelse i Rollag

Innenfor disse klare romlige rammene har også stedet en særlig karakter. Rollag bærer fortsatt preg av den lange jordbrukshistorien, og den sentrale plassen stedet hadde i Numedal. Med unntak av bebyggelsen rundt Rollag sentrum og Numedal Folkehøgskole (se kart neste side), er bebyggelsesmønsteret lite forandret siden det ble etablert gårder her. Området rundt Rollag stavkirke helt nord i rommet er et gammelt knutepunkt i dalen, der vegen som kom fra vidda møtte veger vestover og østover, samt fortsatte videre nedover dalen. Stedet ligger under en sørvendt helling i dalsiden, og det gamle kulturlandskapet omkranses av frodig løv- og barskog. Her ligger også prestegården, som er Norges eldste bevarte, og bebodde. Her finner man bygdetunet, en samling av tretten bygninger organisert rundt et tun. Mellom stavkirken og sentrum ligger tretten gamle gårder, med tilhørende innmark. Alle er i drift, men ingen av eierene er fulltidsbønder lenger. I NAF´s vegbok beskrives fylkesvegen på østsiden av Lågen som en “folkloreveg mellom gamle gårder med solsvidde stuer, stabbur og loft.” Den lange tidslinjen på stedet bidrar sterkt til opplevelsen. Foto gjennom hele denne boken gir en visuell beskrivelse av stedet.

På de neste sidene foreslåes det hvordan veven av linjer gjennom dalen kan kobles opp mot opplevelse i nærområdet. Det fokuseres på bæredyktig forvaltning av naturressurser og bygninger, utvikling av knutepunkter, og opplevelses- og overnattingstilbud. I bunn av dette ligger samhandling på tvers av aktører. Med utgangspunkt i dette kan Rollag igjen bli et sentralt knutepunkt - et knutepunkt for oppdagelse og opplevelse av nærområdet og noen av Numedals flotteste naturområder.

Kulturlandskapet i Rollag skaper bilder som vi forbinder med jordbruket slik det engang brukte å være. Kombinasjonen mellom å ta med seg de særegne stedskvalitetene tidligere tider har skapt, og en fornuftig og økonomisk bæredyktig bruk av landskapet i dag, står sentralt hvis Rollag ønsker å videreutvikle stedet. Både mot ett opplevelseslandskap og et attraktivt hjemsted. Derfor har gårdeierene en spesiell funksjon. De er i mindretall, men de forvalter brorparten av landskapet. Gårdeierene må få en sentral posisjon når man går inn i en turistutvikling, fordi det er dette landskapet som er kjerneproduktet i opplevelsen.

En kartlegging av sentrale punkter i landskapet knyttet til veien, på neste side, legger til rette for et nytt konsept for utvikling av reiseopplevelsen i Numedal. Videre foreslåes 5 særskilte tiltak for å løfte frem Rollag som et opplevelseslandskap, og disse presenteres hver for seg lenger frem i boken. Hvert av tiltakene står i sammenheng med de andre, og kun en helhetlig satsning vil kunne gi resultater. Det krever prosjektstyring for samhandling i hele område, og dette må etableres sentralt i bygda eller kommunen.

Ill: Venstre side; luftfoto, Rollag. Denne siden: F.v: 1 Rollag i Numedal, 2 løsmassekart; grønt felt viser avsetting fra bresjø, 3 topografi; landskapsrommet.

Rollag

67


1 Bjors책te

8 12 6 9

Br책ten

3

7 11

10

16

Rollag kirke

4

Tr책en st.

15 2

13 14 5

12

12

17 23

19

18

Rollag st.

21

22 23

24

20

Kjome

12

Selsteigen

25

68


ROLLAG: KARTLEGGING En oversikt over noen av de sentrale punktene i området underbygger bilde av Rollag og Numedal som et område med en lang tidslinje bakover i tid. Både landskap og bygninger bærer preg av dette. Sees disse elementene i sammenhneg har de potensiale til å formidle en sterk fortelling om stedet, fremfor at de blir enkeltstående severdigheter såvidt verdt et foto før man kjører videre.

1

2

Bruhaug; kombinert jernbane-, bil- og gangbru fra 1926. Sprengt i 1940, men gjenbygget som orginalen. Krinkerudkleiva og Skrivarkleiva; gamle ferdeselsveger i forlengelsen av Nordmannsslepa tar omveien opp i dalsiden på grunn av vanskelig fremkommelighet i det trange dalpartiet.

3

Holmann camping; “fiskecamp” med hytteutleie

4

Fiske; stryk og evjer, variasjon i vannkarakter, godt ørretfiske.

5

Numedal folkehøgskole; idrettsskole med svømmehall og treningstudio til offentlig bruk.

6

Rollag stavkirke; fra ca 1150.

7

Rollag prestegård; landets eldste bebodde prestegård, hovedbygning fra 1633.

8

Paradisgrenda; gamle husmannsplasser i tilknytning til prestegården.

9

Rollag; historisk fiskeplass som er opphavet til kommune.navnet. (rodlag; fiskenett, flettverk)

10

Nordeåe og Søreåe; de største sideelvene til Lågen er gamle fløte-elver og ble utnyttet til kraft. Kulturminner.

11

Rollag bygdetun; samling med 13 bygninger i mønster etter gammelt Numedals-tun.

12

Stier; gamle ferdselsveger og lokale stier eksisterer fortsatt, men de forsvinner uten skjøtsel og man skal være kjentmann for å finne dem. Stiene mellom prestegården og paradisgrenda ble ryddet og merket for noen år siden, men gror igjen. 69

13

Funnsted Tråen-skatten; en av Norgeshistoriens største sølvskatter fra Vikingetiden.

14

Søre Traaen; eksisterende gårdsovernatting.

15

Traaen stasjon; lite stasjonsbygg, ubrukt.

16

Trillemarka verneområde; Norges største verneområde for gammelskog. Her står blant annet Mineskleivgrana, Norges eldste kjente grantre (484 år).

17

FV107; vegen er i dag så lite traffikert at den fint kan benyttes til vandring.

18

Rollag sentrum; godt opparbeidet parkering, busstopp, butikk, kommunehus, m.m.

19

Rollag stasjon; stasjonsbygg, ubrukt.

20

Vrågåvarden (Vrågåfjell 788 moh); en av de få bevarte trevardene i landet. Ledd i gammelt varslingsystem. (Vrågå: “Stedet der man kan se ufred eller krig”) Motiv i kommunevåpnet.

21

Bjørgesund; fergested frem til bruen kom i 1932. Ny bru i 1979.

22

Sykkelruta; følger gammel vegtrasé mellom gårdene sør for Rollag sentrum.

23

Bergsjø; rolig parti i Lågen, egnet for robåt og kano, godt fiske.

24

Alstadloftet; fra 1193, Norges eldste ikke-kirkelige bygg.

25

Ulvik og Djupdal; lågen på sitt smaleste og dypeste.


70


REISEN SOM KONSEPT Et nytt kart legger grunnlag for å håndtere en ny utvikling. Why make maps? Maps give their makers the power to redefine the territory in their terms and write singular visions onto the landscape. Princes, popes and governments have used maps to exert their rights, extended their trade, tax their subjects and know their enemies. Oil magnates use maps to locate and claim the earth. Newspapers use maps to tell stories of war and peace. Social scientists use maps to publicise social problems. A city resident sketches a map to bring a friend from the station by the shortest or most interesting route – the mapmaker decides. William Owen Beyond the horizon, Mapping Steder kan redefineres gjennom måten vi representerer dem på, gjennom måten vi forteller om dem på. De nye bildene vi skaper, danner grunnlag for nye tanker og ideer om stedet. Rollag er et lavmelt naturlandskap og et gammelt jordbrukslandskap, men det er også et urbant rom. Å tenke det som et urbant rom kan hjelpe til med å behandle stedet på en måte som gjør landskapet mer håndterbart, spesielt med hensyn til en turistøkonomi. Det infrastrukturelle nettverket blir sentralt, og i sammenheng med dette forbedring av de offentlige rommene og møteplassene.

krysningspunkter for folk på reise mot forskjellige mål. Disse punktene vil også bli mål i seg selv. Se på disse punktene som gamle skydsstasjoner; steder der man ble tatt i mot om kvelden, der man kunne forhøre seg om stedet og vegen videre, der det var et varmt måltid å få, der man traff andre mennesker som også var på reise. Disse stedene hører ikke til en ny turistøkonomi, men tilhører en tusen år lang historie i ett land der folk alltid har måtte legge ut på lange reiser. Selv om disse punktene skal fremstå som attraktorer i landskapet, peker de ut fra seg selv. Disse punktene er ikke først og fremst opplevelsespunkter i seg selv, men viser veg videre, og knytter fortellingen om stedet sammen fysisk. Reisen gjennom Numedal skal være en opplevelse i seg selv, men her starter oppdagelsen. Disse stedene sammenfaller også med lokale sosiale og offentlige rom, og tiltakene har potensial for både å løfte frem et turistprodukt og sørge for en omdannelse av den lokale møteplassen.

Numedals ryggrad skal bli turistens holdepunkt De tidligere nevnte linjene sees i sammenheng, og utvikles som étt prosjekt. Konseptkartet over Rollag gir en ide om hvordan hele dalen kan tenkes. Sammenkoblingen mellom de 5 linjene og lokale punkter innebærer en felles forvaltning av dalbunnen, både på tvers av klassiske interessefelter, men også på tvers av steder og kommunegrenser. Denne sammenkoblingen gjør det også mulig å veksle mellom reisemåter opp eller ned gjennom dalen. Fra bil til sykkel til tog til bil; dalen kan oppleves på mange måter.

Numedalsbanen gjenoppstår Dette konseptet innebærer også at Numedalsbanen skal åpnes igjen. Først for turisttrafikk, men mulighetene er der også for transport knyttet til næring og industri. Banen kan starte med å kjøre helger gjennom sommersesongen, så kan man videreutvikle den med det som utgangspunkt. Numedalsbanen vil kunne fremstå som et sentralt ikon for ny utvikling i dalen, og et ikon på den grønne reisen. Ønsker man å snu utviklingen er man avhengig av disse ikonene som kan være med å snu bildet av stedet.

Knutepunkter Tiltak rettet mot de forskjellige typer reisende samles i sentrale knutepunkter. Det handler om å se at man har grupper med reisende med forskjellige behov og ønsker, men at disse samtidig ofte er sammenfallende. Disse stedene blir krysningspunkter for forskjellige bevegelseshastigheter gjennom landskapet,

< konseptkart; de 5 linjene har potensiale til å knytte sammen opplevelsestilbudene i dalen 71


A2

A1

C B+E

D A1

A1

72


EN STOR DUGNAD: TILTAK OG PROSJEKTER Ønsker Rollag turisten velkommen til stedet, og er det mulig å vekke til live den gamle dugnadsånden? De 5 forslagene til tiltak krever samhandling knyttet til hvert enkelt prosjekt, samtidig som tiltakene må sees i sammenheng. Hver av de 5 tiltakene presenteres på de neste sidene. Tiltakene som foreslåes skal ikke sees på som fullverdige prosjekter, men som konkrete og illustrative forslag. Kartet til venstre er en oversikt over hvor tiltakene finner sted.

Parallelt med dette presenteres 8 fortellinger som beskriver den fremtidige turisten i Rollag. Disse små fremtidsfortellingene er basert på hvordan stedet kan fremstå som resultat av de foreslåtte tiltakene. Disse er spredt utover de neste sidene uavhengig av tiltakene, se etter tallene:

1-8

fremtidsfortellinger fra Rollag

TILTAK:

A

Rollag trer frem Rollag må artikuleres tydeligere som sted i landskapet, som sted i Numedal. Samtidig legger rekken av gamle ferdselsveger gjennom bygda grunnlaget for å oppleve stedet på egenhånd. Noe kantvegetasjon langs vegen må ryddes (A1), og stiene må ryddes og merkes (A2). Tiltak A handler om å gjøre landskapet tilgjengelig, både fysisk og visuelt.

B

Det store kollektivet Høsten 2007 ble det tatt initiativ til å tenke nytt rundt driften av landbruket i Rollag, med fokus på området mellom sentrum og stavkirken. Rollag Innmarkslag kan bli en realitet hvis de involverte tør å legge om driften, og kommunen og regionen ser verdien av et slikt tiltak. En felles skjøtsel og drift av innmarka vil ikke bare kunne bedre driftsmulighetene for landbruket. Det kan også føre til en mer bæredyktig forvaltning av jorda, en fortsatt levende jordbruksbygd, naturlig skjøtsel av kulturlandskapet og potensielt endre bilde av bonden og bygda. Samtidig ligger mulighetene åpne for lokal foredling og stedsegne produkter. Den beste måten å forvalte et opplevelseslandskap som Numedal på, er å tenke nytt innen jordbruk. Tiltak B fremmer innmarkslaget som den mest fornuftige måten å forvalte opplevelseslandskapet på.

C

Bygdetunet V_2 Bygdetunet har i følge eget utsagn behov for nye toalett- og matlagingsfasciliteter. I lys av det nye kartet av Rollag får Bygdetunet en ny rolle, og må tenkes utover den gamle funksjonen stedet har hatt. Som et sentralt knutepunkt for opplevelse av Rollag og områdene i tilknytning til stedet, kan bygdetunet kobles sammen med et sentralt stoppested. Samtidig er tunet en viktig lokal møteplass, og denne rollen kan styrkes. Tiltak C handler om å etablere et nytt knutepunkt i et gammelt landskap.

D

Sentrum får nytt fokus Flesteparten som kommer med bil eller tog gjennom Numedal kommer sør-fra, og Rollag sentrum er det første stedet man møter etter avkjøringen fra riksvegen. Stedet skal bli et knutepunkt på samme måte som bygdetunet, men med annet innhold. Stasjonsbygningen kan bli sentral i fremtidens Rollag sentrum. I Rollag sentrum kan man handle inn på butikken, sette fra seg bilen, tømme toalettet på bobilen, hoppe på bussen, se en utstilling, få informasjon om nærområdet og bestemme seg for å fortsette turen på den rolige landevegen. Tiltak D handler om å gjøre Rollag sentrum mer sentralt i en turismekontekst.

E

Verdens minste hotellkjede Hvis turistutviklingen skal gi avkastning økonomisk, så må turisten legge igjen penger, og da må de på gjennomreise stoppe i mer enn 5 minutter. Isåfall trenger de et sted å sove. En lokal opptelling på gårdsbrukene mellom sentrum og stavkirken viser at det står 22 stabbur og stuer her uten funksjon. Det er ikke grunn til hverken å bygge hotell eller hytter i Rollag. Tiltak E handler om et hotell med værelsene spredt utover en hel bygd. 73


ROLLAG TRER FREM

A

Rollag må artikuleres tydeligere som sted i landskapet, som sted i Numedal. Stedet er et av mange landskapsrom oppover i dalen som kan spores tilbake til de gamle løsmassebassengene. Ved å håndtere skogen langs vegen på en bevisst måte kan Rollag fremstå tydeligere som sted. Man skal ikke behøve å se et skilt for å skjønne at man ankommer et nytt sted. Noen av skogsfeltene er produktive, og kan forvaltes i samarbeid mellom skogeier og kommune. Samtidig finnes planer for en regional bioenergisatsning i Numedal, og denne bør kobles opp mot de uproduktive skogsområder langs vegene. Mobile enheter kan fjerne vegetasjon og produsere flis i samme vending, for så å levere direkte til bruker av flisanlegg. Denne type maskiner finnes allerede. Mekanisk rydding kan, i tillegg til fortsatt aktiv landbruksnæring, hjelpe til med å tydeliggjøre rommet Rollag som sted i landskapet. Ved å rydde og merke gamle stier og ferdselsveger, kan man invitere turisten til å oppdage landskapet på egenhånd. Dette vil legge opp til et aktivt møte stedet. Det vil også kunne fungere som levende formidling av Numedal og Rollags rike historie som sentral transportåre gjennom historien. Trillemarka er foreløpg ikke dekket av Turistforeningens sti-nettverk, men det skal den snart bli. Ved en omlegging av eksisterende sti ned fra Blefjell kan ruten inn i Trillemarka fra Blefjell legges på gamle veger via bygdetunet i Rollag.

referanser; sti og skilting.

74

Stien til Paradisgrenda

1

På gamle veier fra vest til øst – Store Nordmannsslepa Turen starter i Hardanger og ender i Rollag, eventuelt går videre til Kongsberg med andre fremkomstmidler. Slepa kommer ned i Veggli, og derfra går traseen videre langs gamle ferdselsveier gjennom historisk kulturlandskap. I Rollag venter en saftig elgbiff og en varm seng etter en uke på enkle fjellhytter. Historien sitter i veggene på den gamle stua på tunet som er gjort om til overnattingssted. Neste dag brukes til å slappe av i Rollag etter den lange turen, med ett besøk i stavkirken og på bygdetunet, og en liten tur på gamle stier opp i grenda. På ettermiddagen går turen videre til Kongsberg med gamle Numedalsbanen, eventuelt med sykkel som kan leies i Rollag og leveres i Kongsberg. Kongsberg er endepunkt for turen slik den har vært for tusenvis av andre siden slutten av middelalderen.


T A1

A2

5

3 1

2 1

6

1 Overgangen trang dal til åpent landskapsrom (se foto nederst på siden) må tydeliggjøres; Rollag må vise seg når man kommer kjørende inn i det. Det krever at man fjerner noe vegetasjon. Aktuelle områder er markert rødt.

5

4>>

2

2 Det må fjernes skog ved avkjøringen til Rollag fra RV40 og gjøre den synlig på lenger avstand. Langs stikkveien inn mot Rollag sentrum bør det åpnes opp mot nord. Aktuelle områder er markert rødt.

T Ruteeksempler: 1 Kirkeåsen utsikt 0,5 km 2 Paradisgrenda 2 km 3 Paradisgrenda rundtur 5 km 4 Vrågåvarden 2km 5 Blefjell-Trillemarka X km 6 Store Nordmannsslepa/Gamle Numedalsruta X km

1

A1

A2

Landskapsrommet må artikuleres tydeligere. Mekanisk rydding kan kombineres med produksjon av biomasse. Kjøreopplevelsen av å komme til Rollag må bli tydelig ved at man visuelt kan oppleve å komme inn i det store rommet etter å ha passert de smale dalpartiene enten sør eller nord for dalrommet.

De mest sentrale stiene ryddes og merkes - både fysisk i landskapet, men også via informasjonsmateriell. Det legges opp til å utvikle forskjellige ruter av forskjellig varighet og karakter; fra den korte turen til utsiktspunktet fra kirkeåsen( se ill. neste side), til den lange turen fra Blefjell til Trillemarka. Deler av traséene markert ovenfor er tegnet inn på grunnlag av samtaler med lokalkjente, og er ikke presise. En kartlegging må gjøres lokalt.

Gjennom Djupdal, der dalen er på sitt trangeste, og inn i det store åpne rommet; Rollag. Denne overgangen må gjøres tydeligere.

75

6


76


Kirke책sen utsiktspunkt 77


DET STORE KOLLEKTIVET

B

Rollag innmarkslag er et pilotprosjekt som er satt igang for å se om det går ann å tenke nytt rundt driften av innmarka i dag. Det aktuelle området ligger mellom sentrum og stavkirken, og dekker 13 bruk. Skulle ideene bli en realitet, vil det ha innvirkning på langt mer enn bondens yrke. Tanken om å drive innmarka som en felles enhet, legger grunnlag for en felles forvaltning av landskapet i Rollag. Samtidig legger det opp til lokale verdikjeder, samt lokal produksjon og foredling. Dette må utnyttes. En lokal foredling av råvarene man produserer vil øke den lokale verdiskapningen. En felles forvaltning av innmarka legger også grunnlag for bedre vekstskifte og mer variert plantekultur, og dermed en mer bæredyktig drift. Et mulig nytt driftsbygg kan kobles opp mot turismen, og få innhold og form som bryter radikalt med det tradisjonelle driftsbygget. Bygget vil kunne bli et ikon på den nye bygdementaliteten, som preges av innovasjon. Et nytt innmarkslag bør ha alle disse egenskapene; da vil det også bli et tiltak som Rollag og Numedal kan nyte godt av. Derfor må kommune og region også gå inn å støtte slike tiltak som del av en turismesatsning.

Det er fortsatt dyrehold i Rollag; her fra Nordre Traaen

Rollag innmarkslag dekker i utgangspunktet de 13 brukene mellom sentrum og stavkirken, men om det lykkes kan organisasjonen spre seg. I stedet for at at den øker i størrelse kan det opprettes andre mindre innmarkslag som samarbeider seg i mellom. I forlengelse av det bør man distribuere egne produkter lokalt og selge direkte over disk, under et felles produktnavn. Kongsbergregionen er potensielt et stort marked. 1 Opprinnelig område for Rollag innmarkslag. Område dekker totalt ca 50.000 da, hvorav 12.000 da er dyrket mark. Deler av området ble høsten 2007 vernet som del av Trillemarka-Rollagsfjell naturreservat. Av dyreslag i området finnes i dag melekyr, ammekyr, kasjmirgeit, skotsk høglandsfe og flere hesteraser. 2-3 Fremtidig potensielle innmarkslag?

Referanser; driftsbygninger. Ill.1-2: Vrin, Sveits (ark: G. Caminada) Ill.3-7: Vetterhof, Lustenau, Østerike. Vetterhof er en økologisk gård med kombinert driftsbygning, bolig, butikk og restaurant.

78

1

3

2


<< Historisk utvikling av driftsbygget Driftsbygget på gården har hele tiden forandret seg ettersom produksjon, økonomi og samfunn har forandret seg. Hvordan ser en moderne driftsbygning ut, med hensyn til dagens premisser?

<<

En ny driftsbygning i sammenheng med innmarkslaget i Rollag skal både huse dyr (1) og maskiner (2), ha fasciliteter til produksjon og foredling (3), lokaliteter for salg av varer (4), og parkering (5) og oppholdsrom (6) for besøkende. Ny funksjon krever ny form. Arkitektonisk skal den både forholde seg til en produksjonsøkonomi og en opplevelsesøkonomi.

Hvordan ser et moderne driftsbygg ut? Kongsbergregionen er potensielt et stort marked for Numedalsprodukter. Bøndene bør gå sammen om felles distribusjon og salg av egne varer under en felles logo.

4

6

5 1

2

3

2

Fra fjell til dal til skau – Blefjell – Rollag – Trillemarka Etter en natt på turisthytta Eriksbu går merket sti videre ned til Rollag – en god dagsetappe. I Rollag venter god overnatting og varm ertesuppe, samt mulighetene til å tilbringe litt tid i det flotte område. Deretter går turen videre opp og inn i Trillemarka på nymerkede stier, der det venter overnatting på en nedlagt seter. Eventuelt starter eller slutter turen her – ett praktisk sted siden kollektivtilbudet tar deg direkte tilbake til Oslo eller Bergen.

79


80


Rollag, sett nordover mot Paradisgrenda 81


BYGDETUNET V_2

C

Ideen om bygdetunet bygger egentlig på historieformidling og konservering. I Rollag kan stedet bli noe mer enn dette. Tunet ligger sentralt i forhold til det opplevelsesrike nærområde og er et sti-knutepunkt. En kobling mellom bygdetunets behov som et viktig lokalt møtested, og Rollags behov for et sentralt stoppested for de på gjennnomreise, legger grunnlaget for et nytt fascilitetsbygg og et knutepunkt for de reisende. Stedet ligger vakkert i det gamle landskapet rundt Rollag stavkirke og Rollag prestegård. Ett nytt bygg her må både henvende seg til vegen og til bygdetunet, og både forholde seg til den gamle bygningsmassen og den nye økonomien. Aktører på reiselivsmarkedet, bygdetunets styre, region og kommune må samarbeide for å etablere et slikt stoppested. Bygningen bør baseres på lokale materialer og arbeidskraft. På dette stedet skal man i tillegg til å finne nødvendige fasciliteter som toaletter, avfallshåndtering og parkering, også bli introdusert til stedet man har stoppet på. Dette kan fungere som et besøkssenter for Trillemarka, servere smakebiter fra den lokale matproduksjonen, informere om historie og opplevelse i Rollag, samt tiltakene for å gjøre Numedal til en grønn dal og et godt sted å være.

3

På sykkel fra fjell til fjord Numedalsruta Fra Geilo, hvor sykkelen kom med toget, går turen mot Rødberg hvor første natt tilbringes. Neste etappe går til Rollag. Her legges det inn en ekstra dag for å oppleve bygda, fiske fra båt i Lågen eller eventuelt en tur inn i Trillemarka. God og sunn husmannskost og god overnatting gir krefter til turen videre mot Kongsberg og Larvik.

Låven på Bygdetunet

1 Bygdetunet (markert sort) med nytt stoppested; se illustrasjon motsatt side. 2 Telt- og bålplass

3

4

3 Rollag stavkirke

1

4 Rollag prestegård Markert med oransj er nye tiltak (stisystemet er nevnt tidligere)

Referanser; arkitektonisk uttrykk.

82

2


7 a-a 1 Parkering 2 Stoppested, Numedalsbanen

6 5

3 Rasteplass, info

4

4 Besøksenter Rollag/Trillemarka, info, overdekket uterom, gjennomgang til bygdetunet.

3

5 toaletter 1

6 kjøkken, utsalg og kontor 7 bygdetunet

2 a-a

8 Telt- og bålplass ved Lågen

8

<< Nytt stoppested, plan

i

Nytt stoppested, snitt a-a

83


84


Stoppested Rollag bygdetun 85


SENTRUM FÅR NYTT FOKUS

D

Flesteparten som kommer med bil eller tog gjennom Numedal kommer sør-fra. Rollag sentrum er det første stedet man møter etter avkjøringen til Rollag. Den første bygningen man støter på, er den nedlagte stasjonen med en liten forhave. Ved siden av stasjonen ligger en flott parkering omkranset av trerekker med bjørk og furu, og litt lenger bort ligger bussholdeplassen. Med et enkelt grep kan disse tre sentrale punktene bindes sammen til ett helhetlig område (se Ill. pkt. 2). Stasjonen kan få nytt liv, og fortjener en sentral posisjon på stedet. Kommunen bør legge til rette for dette ved å leie bygget, for så å videreleie lokalene. Her bør det finnes butikk med varer produsert i Numedal, felles galleri og utsalgsted for lokal kunst og kunsthåndtverk, turistinfo, og mulighetene er gode for et kontorfellesskap for enmannsbedrifter. Dette er også det naturlige stedet å etablere et lokalt serveringssted, en møteplass Rollag har behov for. Huset må taes i bruk, og bli et samlingspunkt for ny aktivitet i bygdesentrum. En åpning av Numedalsbanen vil være med å bidra til dette. Ellers finnes andre sentrumsfasiliteter her som gjør det nærliggende å stanse; fortsatt drift av nærbutikken er viktig. Etableringen av tømmested for bobiler vil kunne gi en ekstra grunn til å svinge innom Rollag, og bør ligge sentrumsnært.

Rollag stasjon

Plan Rollag sentrum, endringer markert oransj: 1 Rollag stasjon for ny rolle

<

4

1

2 Stasjonsområde, parkering (a) og busstopp (b) betraktes som ett område, og det sørges for å åpne opp i mellom dem (området markert med oransj). Eksisterende vegetasjon mellom busstopp og parkering fjernes, og området gis samme belegning. Parkeringen forbindes også med perrongen.

5 2 a b

3 Eksisterende butikk

3

4 ny tømmestasjon for Bobiler 5 Fylkesvei 107 retning bygdetun og stavkirke Referanser: denne siden; sentrumsinteriør. Høyre side; stasjon, fra v til h: kulturPUNKTET Sandermose stasjon, Ås stasjon, Namnå stasjon kunst og design, Tonsåsen stasjon (bok: Arne & Carlos - Masker og snitt fra Tonsåsen).

86


4

Med bil på vei til vestlandet På bilferie i Norge går turen til Vestlandet. I stedet for å ta hovedveien opp Hallingdal eller om Valdres, går turen heller opp Numedal. Her er det lagt opp til at reisende kan ta avstikkere på de gamle fylkesveiene opppover, og turen kan gå i roligere tempo. Inn i Rollag åpner landskapet seg opp etter lange passasjer gjennom skog og trang dal. Avkjøringen til Rollag forteller om en roligere og mer opplevelsesrik vei opp gjennom dalen, og det er fristende å ta av fra hovedveien. Ved ankomst sentrum venter mer fyldig informasjon om veien videre og hva man kan oppleve i området, turkart og andre brosjyrer er tilgjengelig i stasjonsbygningen. Det er også en flott parkering, benker og butikken er åpen. Avkjøringen viser seg å være et godt valg. Turen går videre gjennom ett frodig og velholdt jorbrukslandskap. Det blir ett stopp både på fellesfjøset for å kjøpe med litt lokale matvarer samt en rast ved bygdetunet. Her blir det tid til en liten gåtur på merket løype opp Kirkeåsen også, hvor en fantastisk utsikt over området venter. For noen går turen videre mot Veggli og videre oppover – andre lar bilen stå og tar ettermiddagen og natten på en gård i Rollag før turen bærer videre. Rollag stasjon bør få en viktig rolle i fremtiden. Illustrativt eksempel.

87


88


Rollag stasjon 89


Paradisgrenda; illustrativt eksempel på bygning som kan benyttes til overnatting >

VERDENS MINSTE HOTELLKJEDE

E

Det står ikke på plassmangel på bygda. Prosjektet Lys i alle glas, som har som målsetting å befolke fraflyttede bruk på bygda, har registrert 315 ledige eiendommer i Numedal. Et behov for overnattingsfasciliteter i Rollag kan også kobles opp mot den overflødige bygningsmassen. I følge en lokal opptelling står 22 stabbur ubrukte i område mellom sentrum og stavkirken. En felles forvaltning av disse kan skape et unikt hotell i Rollag. Eksklusiv overnatting på de gamle gårdene kan samles under felles administrasjon og drift, og spare hver enkelt gårdeier for arbeid. Samtidig blir det et oversiktlig tilbud for turisten. Dette krever en forstudie av hvordan man kan ombygge stabburet til overnattingssted, det krever at eierene ønsker å ta i mot gjester på gården, og det krever at man utarbeider felles informasjon, booking og drift. Overnattingstilbudet kan fungere nøyaktig som et vanlig hotell, bare med det unntaket at hotellet ligger spredt utover hele bygda.

22 ledige stabbur

5

Weekend i Rollag med dagsturer og opplevelse i nærområdet Fredag kveld venter deilig gårdsovernatting i Rollag etter turen opp med tog, buss eller bil, rett fra jobb. Lørdag morgen starter med enkel gårdsfrokost med nybakt brød og egg fra hønene til naboen, før turen går til fots på de gamle stiene opp til Paradisgrenda. Utsiktspunkt og stavkirke besøkes også. 8-åringer og 80-åringer klarer turen like bra. Etter lunch med varm suppe på gården går turen ut i robåt på Lågen, hvis det ikke bare frister mer å sitte å slappe av i solveggen på tunet. På kvelden venter ennå et deilig måltid. Søndag er det aktivitet på bygdetunet, og mat, historie og underholdning blir servert om hverandre. En liten gåtur innom fellesfjøset på veien tilbake til gården sørger for å fylle opp sekken med velsmakende lokale produkter før turen går hjemover igjen. 90


91


Jeg har sett verdens største troll.

92


ANEKDOTER OG DIGRESJONER: HISTORIEFORTELLING OG FOREDLING AV PRODUKTET Evnen til å fortelle en historie skiller det gode produktet fra det dårlige. Evnen til å formidle landskapet på en innsiktsfull og meningsfull måte, er evnen til å forvalte omgivelsene sine. Det betyr ikke at hvert landskap blir til et eventyr, men at man evner å gjøre omgivelsene betydningsfulle på en måte som gjør at folk kan relatere seg til det. Både de som besøker det i to timer, og de som tilbringer hele livet sitt som en del av det. Spor og hendelser knyttet til steder og landskap kan sees på som en lang rekke anekdoter og digresjoner, som til sammen danner et levende bilde av stedet.

Hvem var Johan Aasen? Han var iallefall høy. Det var moren også, visstnok 2,20 meter på strømpelesten. Et skikkelig kvinnfolk. Visstnok reiste hun fra Rollag fordi hun var gravid med uekte barn. Den svenske jernbanearbeideren Nils Jansson Bokke, selv 2,40 meter høy, kan ha vært faren. Ingen vet. Men ferden gikk til Amerika. Dit var det mange fra bygda som dro, Rollingene var blant de første Nordmennene som satte kursen vestover. Amerikanerene var tydeligvis ikke høyere enn hjemme i Norge, for de syntes som alle andre at deres nye landsmann Johan vokste seg voldsomt stor. Han gikk etter hvert under navnet the Norwegian giant. Så høy var han, at han endte opp som kjempe i Hollywood, og blant annet spilte i filmene til Harold Lloyd. Kanskje ikke et kjent navn for alle i dag, men han er og var, sammen med Buster Keaton og Charlie Chaplin, stumfilmkomikkens største navn. I flimrende sorthvitt ser man en enorm figur virre rundt og skremme vettet av folk. Og denne fyren ble bare større og større; han sluttet aldri å vokse, og målte sannsynligvis omkring 2,50 meter da han døde som 48-åring. Skjelletet ble tatt vare på av en eksentrisk lege i Missouri, og stod på utstilling i stua hans inntil han selv døde i 1960. Her slutter sporene etter Johan Aasen, inntil to gigantiske skjelletter nylig dukker opp i Loma Linda, California, ett av dem visstnok Johan Aasen med røtter i Veggli.

Johan Aasen, kanskje verdens høyeste mann, skal stå på podium i Veggli. Moren hans var herfra, og forlot Veggli kanskje nettopp fordi hun var gravid med Johan. Bryr det meg at verdens høyeste mann har røtter i Veggli? På Gaularfjell har man kanskje Norges høyeste Einetre. Jeg har en gang sett Norges eldste furu, jeg har til og med sovet på verdens minste hotell i Kirkenes. Jeg har vært i verdens nordligste by, og sett verdens største troll på Senja. Alle opplevelsene var mer eller mindre minneverdige, men det hadde ingenting med at det var størst, minst, lengst, eldst eller eneste av sitt slag. Om det hadde noen påvirkning, så var det ved at det la til ett lite lag av kitsch til opplevelsen, som jeg godt kunne vært foruten. Størst, eldst eller lengst sier mer om et markedstrekk enn om at noe er interessant. Det svarer på markedets og merkevarebyggingens regel nummer en; vær annerledes enn de andre. Det handler ikke om den gode historien, men om ett forsøk på å tilby noe ingen andre har. Hvis man først ønsker å tilby et produkt i eksempelvis reiselivsbransjen, er det god sannsynlighet for at det ikke er den som har noe helt unikt som vinner. Det er heller den som evner å formidle en god opplevelse, selv om 10 andre steder i utgangspunkt har samme produktet. For å sette det på spissen.

Historien om Johan er i virkeligheten ganske kuriøs langt utover størrelsen på mannen. Den er på grensen til absurd. Det er ikke historien om verdens høyeste mann, men om en særing som aldri sluttet å vokse, som endte opp som utskudd i Amerikas største underholdningsbransje, fortsatte sin eksistens etter døden som morbid veggpryd i en stue i Missouri, og nå ligger godt bevart og arkivert i California. Denne historien finner du i Veggli, Numedal.

93


94


KLAR INNAD, TYDELIG UTAD: MARKED OG AKTØRER Når Numedal blir mer bevisste og målrettede på hvilke verdier man vil basere seg på når man tar sats inn i fremtiden, vil Numedal også bli tydeligere i møte med eksterne markeder og aktører. Å samarbeide med etablerte aktører på nye markeder kan gi et mer effektivt løft enn hvis man skal starte fra bunnen av selv. Samtidig vil man oppdage at det ikke bare er Numedal som kan tjene på å knytte seg opp mot støttespillere, men at også Numedal har noe å tilby. I den nye turistsatsningen i Rollag kan koblingen opp mot en etablert aktør og en etablert merkevare gi en litt lettere startfase.

ment til Turistforeningens tilbud til sine 215 000 medlemmer. For å få til dette kreves det hovedsaklig en ting; at man samler kreftene lokalt og regionalt. Stedet og potensialet finnes allerede. Økoturisme Økt fokus på de skadelige effektene av turisme har har de siste årene bidratt til å fremme produkter rettet mot grupper av mer bevisste brukere. Deriblant har økoturisme vokst opp som konsept og en markedsnisje. Økoturisme setter fokus på naturbaserte turistprodukter som drives bæredyktig og samtidig tjener lokalsamfunnet. Det jobbes med å etablere en standarisert sertifisering som kan benyttes av de i bransjen som oppfyller kravene som stilles til denne type turistvirksomheter. Det er nærliggende å koble utviklingen i Numedal opp mot dette, fordi det på samme måte som med Turistforeningen deler de samme grunnverdier som det som foreslåes for den regionale strategien for Numedal.

Den Norske Turistforening Bilde av Numedal i sin helhet, opplevelsesproduktet, kjerneverdiene og målgruppen for tiltak i Rollag, ligger alle sammen nær en allerede etablert aktør på reiselivsmarkedet, nemlig Den Norske Turistforening. Å knytte Turistforeningens apparat og aktiviteter til stedsutviklingen i Rollag vil kunne bidra sterkt til å åpne opp og tilgjengeliggjøre landskapet. Turistforeningens inntreden vil også kunne hjelpe til med å markedsføre stedet direkte til de aktuelle målgruppene. De verdiene turistforeningen står for, og de gruppene de henvender seg til, er sammenfallende med de for Rollag.

Innovasjon Norge er nå i gang med en nasjonal satsing på økoturisme. Gjennom et tre-årig prosjekt, finansiert av Miljøverndepartementet og Nærings- og Handelsdepartementet, skal økoturisme etableres som konsept, nettverk og marked for naturbaserte reiselivsbedrifter i Norge. Det kan være aktuelt å koble seg opp mot dette i Numedal. Målet er ikke bare å motivere naturbaserte reiselivsbedrifter til å drive sine virksomheter på en måte som sikrer at hensynet til natur, kultur, miljø og lokalsamfunn blir ivaretatt, men også å koble norske økoturismeprodukter med relevante markeder. Økoturisme-merkelappen vil automatisk gjøre stedet mer synlig og interessant for en stadig voksende gruppe av bevisste turister.

Det er nærliggende å tro at det vil bli etablert et rutenettverk I Trillemarka via Turistforeningen i nær fremtid, og i sammenheng med dette overnattingsmuligheter. Rollag ligger strategisk til for å binde sammen turområdene på hver sin side av Lågen; Blefjell og Trillemarka (se ill. side 77). Kan man åpne en turisthytte i Rollag, som et billigere og enklere supllement til gårdsovernattingstilbudet? I tillegg til strategisk plassering i Turistforeningens rutenettverk, ligger den godt plassert for en fremtidig rute fra dal til fjell som følger store nordmannsslepa (se ill side 77). Den ligger også godt plassert for syklister på veg nedover dalen, eller som utgangspunkt for å oppleve nærområdene i Rollag. Hytta kobler seg også på kollektivtransporttilbudet.

Hvis Numedal er bevisst på hvor man vil hen, og hvilke verdier man ønsker å ta med seg inn i fremtiden, kan man også mer målrettet koble seg opp mot etablerte aktører. Et fåtall sterke støttespillere vil tjene regionen i lengden, fremfor at man hele tiden løper dit pengene finnes til en hver tid.

En invitasjon til Turistforeningen om samarbeid handler ikke bare om etablering av hytte og stitraséer, men også et aktivitetstilbud. Gjennom turistforeningen kan det tilbys pakkeløsninger som inkluderer togtur, sykkeltur og vandring, gårdsturisme og lokalmat, overnatting på setre – blant annet. I det hele tatt vil Turistforeningen ha mye å tilby en fremtidig utvikling av opplevelsestilbudet i Rollag, og Rollag vil være et godt supple-

< Ill; Jernbaneovergang, Rollag

95


6

Barnas turlag i Rollag I regi av Kongsberg og Omegn turistforening arrangerer Barnas Turlag aktivitetshelg i Rollag. De som kommer fra Kongsberg kommer i tog eller felles buss, men mange fra Rollag og Numedal er også med. Overnatting foregår i telt på plassen ved Lågen, nedenfor Bygdetunet. Lørdag går turen i nærområde på kulturstier og inkluderer også et besøk hos en lokal bonde og dyrene hans. Ettermiddagen og kvelden byr på fiske og bålkos ved Lågen. Søndag går turen med felles transport opp til Korsløken, før det bærer videre til fots opp til Vrågåvarden.

7

På søndagstur til Rollag – med sykkel Med sykkelen på taket eller på sykkelvogna i toget opp Numedalsbanen, går turen til Rollag stasjon der bilen parkeres eller sykkelen lempes av toget. Turen videre går i frisk luft langs gamleveien mot Rollag kirke. Her er lite biler, og turen går gjennom gammelt og variert jordbrukslandskap. På veien legges det inn ett stopp på fellesfjøset som også har et lite utsalg for lokalt fremstilte produkter og en hyggelig benk. Videre går turen forbi stavkirken og bygdetunet som får vente til senere. Etter en rundtur oppom Paradisgrenda kommer veien ned til bygdetunet igjen og nå er det på tide med en stopp. Her serveres lapskaus eller annen husmannskost på søndagene, og magene fylles opp før turen går tilbake til bilen eller toget.

8

På fiske etter ørret Lågen gjennom Rollag har rykte på seg for å være ett godt sted for ørret-fiske, og med tilgang til gode skogs- og fjellvann på samme fiskekort, tilgang til båt, samt staselig overnatting på gård blir valget lett. Lørdag byr på båtfiske i Bergsjøen. Etter en god middag bærer turen opp i Rollagtjønn for å prøve kvelds- og natte fiske fra kano. Søndag går turen langs stiene på vestsiden av Lågen, hvor det er gode muligheter å nå fisken fra land. Her er god tilgjengelighet, samt ett par fine bålplasser. Fluefiskeren står med vann til låra ute i strykene ovenfor Vårviken. 96


OPPSUMMERING Bevisst håndtering av vegetasjon langs vegen, rydding og merking av stier, samt god informasjon skal sørge for å åpne opp område, gjøre det lettere tilgjengelig og tydeliggjøre stedet. Et fokus på jordbruksnæringen i bygda, med initiativ til å drive et felles innmarkslag, er den beste måten å ta vare på landskapet på – det vil si ved å sørge for fortsatt bruk. Denne bruken bør igjen føre til en rekke biprodukter som kommer reiselivsnæringen til gode; fellesfjøs med lokal foredling og utsalg, mer bæredyktig landbruk, og et levende bondelandskap. Et nytt stoppested ved bygdetunet skal sørge for å samle en rekke tiltak rundt et sentralt utgangspunkt for opplevelse av nærmiljø. Samtidig styrkes den lokale møteplassen. Sentrum har et naturlig fokuspunkt i det gamle stasjonsbygget, som bør få nytt liv. Her møter tilreisende først Rollag, og her møter folk hverandre. Nytt liv til gamle bygninger står også sentralt i opparbeidelsen av et overnattingstilbud i Rollag, der gårdeiere bør gå sammen om et felles tilbud av stuer og stabbur – et ekte bondehotell spredt utover bygda.

Økonomi Pakkeløsningene vil, sammen med et godt overnattingstilbud, være de økonomiske bærebjelkene i den fremtidige turistsatsningen. Andre tiltak må delvis sees på som investeringer som kun indirekte gir avkastning. Derfor er det viktig at tiltakene og aktørene sees i sammenheng; fordi de er avhengig av hverandre også rent økonomisk. Samtidig vil turistsatsningen kunne være med på å skape bildet av en mer attraktiv bygd, også for de som søker et nytt hjemsted. Hvis turismen også indirekte kan bidra til å skaffe nye naboer, nye arbeidsplasser og tiltrengt kompetanse, så må dette også taes med i regnestykket. Den økonomiske avkastningen av en turistnæring handler ofte like mye om ringvirkninger som om direkte inntjening. Derfor må den forankres i en helhetlig stedsutvikling. Et lokalt prosjekt som i Rollag, må også forankres regionalt. Derfor er den turismesatsningen som foreslåes i Rollag, også et eksempel på hvordan man kan gjøre det andre steder i Numedal.

De 8 fremtidsfortellingene forteller om tilreisende som benytter seg av mangfoldet av det foreslåtte nye tilbudet i dalen. Fortellingene kan sette i gang ideer om hvordan dette en gang kan bli, samtidig kan de fungere som konkrete forslag til fremtidige pakkeløsninger. Mange foretrekker etter hvert å betale litt ekstra for å få reisen planlagt og tilrettelagt.

97


ROLLAG I NUMEDAL Når Rollag ble valgt som prosjekt område var det både for å se konkret hvordan stedet kunne tilrettelegges for turisme, men også for å bruke et eksempelområde til å vise hvordan man kan gå inn i en spesifikk kontekst med utgangspunkt i diskusjonen om Numedals fremtid. Eksempelet i Rollag har overføringsverdi til hele dalen. Konseptet med de 5 linjene er ment å gjelde for hele dalstrekket, og tilsvarende knutepunkter som foreslåes i Rollag bør etableres andre steder i Numedal. Landskapsrommet, jordbruket, tettstedet, bygdetunet og stasjonen finner man igjen flere steder i dalen. Måten de er behandlet på i Rollag kan fungere som idebank for tilsvarende områder i Numedal. På samme måte som at det er viktig at tiltakene i Rollag sees i sammenheng med hverandre, er det viktig at satsningen i Rollag sees i sammenheng med andre steder i dalen.

Den nye turismen baserer seg på stedsbildet, et stedsbilde som fremheves som sentralt og taes opp til diskusjon i dette prosjektet. På samme måte som eksempelet i Rollag bør overføres til andre steder i Numedal, bør det bildet man skaper spres ut i andre næringer og utviklingsområder. Det bør få en mer gjennomgående innvirkning på forvaltningen i dalen, utover selve turismesatsningen. Derfor må turismen bare være en del av en større regional utviklingsstrategi, som gjenspeiler hovedmålene for hvilken retning man vil bevege seg i fremtiden. En ny fortolkning av den grønne dalen er blitt foreslått som hovedmål i dette prosjektet. Turistprosjektet er en test på regionalt samarbeid. Alle tre kommunene ønsker utvikling i denne retningen, alle tre deler den samme infrastrukturen, alle kommunene er en del av det samme landskapet, landskapet Numedal. Dette prosjektet foreslår et helt konkret fysisk element som utgangspunkt for en felles regional satsning; veven av vei, jernbane og elva. Lykkes man med dette samarbeidet, er veien kortere til andre regionale samarbeidsprosjekter neste gang.

Den viktigste overføringsverdien er kanskje likevel ikke de konkrete tiltakene, men holdningen til hvordan man sammen kan få det til å bli virkelighet. Det handler om å se sammenhengen mellom tiltak, aktiviteter og målgrupper, og synergien av at mange satser sammen. Gjensidig tillit til at man drar i samme retning legger grunnlaget for at risikoen hver enkelt må ta minsker. Summen av tiltakene gjør det enkelte tiltaket sterkere; det gjelder også i regional sammenheng. Derfor er de foreslåtte tiltakene plassert innenfor et regionalt prosjekt som tar utgangspunkt i de 5 linjene gjennom dalen.

Finnes det motivasjon og krefter til å gjøre dette i felleskap? Første skritt på veien er å sette seg ned sammen. En fremtidig utvikling er avhengig av menneskelige ressurser, vilje til å tenke nytt, og vilje til å gjøre det sammen.

7

Geilo

A

Kollektiv prosess; >>> illustrasjonsfoto fra internasjonal workshop i Cornegliano, Italia.

Dagali

E Uvdal B

AC Rødberg

D B Nore

E

Veggli

D

B

CE A

Rollag

D

C Flesberg

D

Lampeland

B

A Stinettverk og rydding av vegetasjon B Innmarkslag

40

C Bygdetun og stoppested D Stasjon i ny rolle

Kongsberg

D

E134

E Overnatting

98

<<< Tiltakene, som er overført fra prosjekteksempelet i Rollag, viser tilsvarende steder i dalen med samme potensiale for utvikling. Planen er kun illustrativ. Hvert enkelt sted krever en tilsvarende gjennomgang som den Rollag har fått, og har andre behov og potensialer enn det man finner i Rollag.


99


ETTERORD: HVORFOR IKKE BARE BLI HJEMME Hver nordmann flytter i snitt fem ganger i sitt liv. Interesser er den viktigste grunnen til at vi flytter i dag, arbeid kommer helt nede på 8. plass, i følge en ny undersøkelse. Samtidig er spørsmålet om meningsfullt arbeid den hyppigst utløsende årsaken for en bostedsbeslutning for flere og flere, enten det fører til at man flytter eller ikke. Folk har muligheten til å rendyrke interessene sine, og man orienterer seg i et stort rom med et utall av mulige veier å gå. Det kan godt være at ungdom fra bygda forsvinner til byen, men det finnes også en motsatt strøm. Folk søker til steder som passer for dem.

Så når man først har funnet dette stedet, hvorfor ikke bare bli hjemme, hvorfor hele tiden legge ut på reise? Fordi det er godt å være fremmed innimellom, eller være gjest, eller våkne opp i en annen seng, til andre lyder. Fordi det er godt å møte det ukjente, og se at det kjente kan fremstå som fremmed. Det kan være godt at ingen vet hvem du er eller hvor du kommer fra. Og noen ganger er det beste med å reise, det å komme hjem. ***

Det er i et slikt perspektiv Numedal må sees. Det finnes en stor gruppe mennesker som venter på å oppdage Numedal, hvis Numedal bare tør å være Numedal. Det er også viktig at det her finnes rom til at hver og en kan gjøre stedet til sitt eget, det må finnes noe så diffust som et deltakende perspektiv. Her ligger også linken til turistene. De er ute etter det samme. De episodene man husker best fra da man var på reise er ofte de der man la fra seg turistblikket og ble en deltaker, der man opplevde å være en del av noe og ikke bare en tilskuer. Det er kanskje det man betegner som autentisk i turistsammenheng, og som det har gått inflasjon i blant aktører på reiselivsmarkedet. Men bak denne inflasjonen ligger det noe som oppleves som meningsfullt, og det er knyttet til forholdet mellom distanse til nærhet. Oftest er ord som autentisk knyttet til steder og situasjoner som lokker frem sistnevnte. Og steder som åpner opp for et slikt forhold er ofte de samme stedene som folk ønsker å bosette seg, fordi det er de samme kvalitetene man søker for et hjemsted. Man ønsker i alminnelighet å føle seg inkludert.

På besøk i Uvdal i desember beskrev Aftenpostens journalist vegen opp Numedal som smal og mørk. Jeg hadde ikke tenkt på vegene som spesielt smale før, men på vei opp Gudbrandsdalen noen uker senere slo det meg at det nok var ganske riktig. Jeg hadde heller ikke tenkt at den var mørk før, selv om de lange passasjene gjennom den tunge barskogen oppover fra Kongsberg kanskje er akkurat det. Jeg hadde tenkt på dalen som lys. Om sommeren, sen kveld på vei oppover fra byen, står himmelen i flammer i nordvest, midt på natta. Gårdene og jordene presser skogen tilbake og åpner opp for lyset. Å kjøre gjennom her minner om å komme inne fra byen i Oslo og ut til fjorden. Luft og lys, og en horisont. Men så er det også, riktig nok, mørkt. Jeg kommer hjem en gang på høsten, og behøver ikke trekke for gardinene. Det er svart utenfor. Det slår meg at man kan se stjerner. Og det slår meg at jeg ikke kan bestemme om vinduet står oppe eller ikke. Jeg hører ingenting. Vinduet står oppe.

Nore > 100


101


KILDER Livet langs Numedalslågen - Even Tråen m.fl. Villmarksfoto/Bokprosjekt Lågen, 2001 Det Norske Landskapet; om landskap og landskapsforståelse i kulturhistorisk perspektiv - Arne Lie Christensen. Pax Forlag, 2002 Norges landbrukshistorie, bind IV - Reidar Almås. Det Norske Samlaget, 2002. The Brand Gap - Marty Neumeier. New Riders Publishing, 2003 Competitive identity - Simon Anholt. Pallgrave Macmillan, 2007 Geography of the Gaze: Urban and Rural Vision in Early Modern Europe - Renzo Dubbini. University of Chicago Press, 2002 Oase 64: Landscape and Mass Tourism - B. Vayssieres m.fl. NAi Publishers 2004 Den humpete veien til førerkortet - Britt Karin Larsen. Emilia Forlag, 2007 Lengselens meridian - Øystein Wingaard Wolf. Cappelen, 2007 Møter og samtaler med fagfolk, lokalkjente og aktører i Numedal, deriblant Magne Pedersen, Numedalsutvikling Marit S. Deinboll, Nore og Uvdal Næringsselskap Olav Traaen, Numedal forsøksring Randi Vollbakken, Rollag bygdetun og Rollag historielag Hege Jaren, Rollag kommune Erling Rustad, Statens vegvesen Torfinn Evensen, Den Norske Turistforening Riksantikvarens kommunekonferanse 2007; Kulturarven i lokalmiljøet www.numedalsnett.no www.laagendalsposten.no www.innovasjonnorge.no www.ssb.no www.rollag.kommune.no www.skogoglandskap.no www.ngu.no www.bygdeforskning.no www.johanaasen.com


Destinasjon Landskap: Numedal  

Numedal er gått fra å være en sentral og levende jord- og skogbruksdal, til en bortgjemt region på østlandet. Området...

Advertisement
Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you