Issuu on Google+

Christiania Spigerverk AS, Postboks 4397 Nydalen, 0402 Oslo

BYGNINGSBESLAG

www.gunnebofastening.com

www.spigerverket.no


Bygningsbeslag fra Christiania Spigerverk AS Dimensjoneringsunderlag Bygningsbeslag er produsert av 1,5 - 4,0 mm varmforzinkede stålplater som hulles, stanses og bøyes til en rekke forskjellige utforminger. For feste av beslag i treverk benyttes beslagskrue eller beslagspiker. For feste i betong anbefaler vi ekspanderende festemateriell, hammerpatron i kombinasjon med ankerbolt eller betongskruer. Lastvarighetsklasse P Permanent last A Langtidslast B Halvårslast C Korttidslast

Varighet av karakteristisk last Mer enn 10 år 6 måneder - 10 år 1 uke - 6 måneder Mindre enn en uke

Mer utfyllende informasjon finner du også på www.spigerverket.no Eurocode 5 fikk status som norsk standard i 2005 med norsk tittel NS-EN 1995-1-1 1.utgave februar 2005. Beregningsgrunnlag for bygningsbeslag er basert på dimensjoneringsprinsippene angitt i EN 1995-1-1:2004 Eurocode 5. NS-EN 1995-1-1 Eurocode 5 gjelder parallelt med NS 3470-1 frem til 2010. Fra mars 2010 vil NS 3470-1 bli trukket tilbake som norsk standard. ETA godkjenninger I innholdsfortegnelsen finner du hvilke produkter som innehar ETA godkjenning. Mer informasjon om ETA finner du på side 151. I denne lille folderen har vi samlet enkle nøkkeldata om noen av de vanligste bygningsbeslagene og tilhørende festemidler. Vi gjør oppmerksom på at alle lastverdier er oppgitt i kN (kiloNewton) og inkluderer en sikkerhetsfaktor på 2. Enkelte beslagspiker/-skruer kan gi høyere dimensjonerende verdier når de benyttes i beslag og skyldes spikerens/skruens spesielle utforming. I beslaghåndboken har vi valgt å kalkulere verdiene basert på en standard type beslagspiker/-skrue, slik at sikkerheten skal være ivaretatt. Komplett produktoversikt, med dimensjoner etc. finnes i vår hovedkatalog. Mer utfyllende informasjon finner du også på www.spigerverket.no

2


Innholdsfortegnelse Vinkelbeslag 401U - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

4

Vinkelbeslag 401M - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Vinkelbeslag 402U - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Vinkelbeslag 402M - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 32 Vinkelbeslag 470M - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Vinkelbeslag P1 og P2 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 61 Vinkelbeslag 420 - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Vinkelbeslag 403, 404 og 405 . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 70 Vinkelbeslag 408 - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Vinkelbeslag 409 - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 84 Vinkelbeslag 406 - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Vinkelbeslag 407 - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Vinkelbeslag 433 - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Hullplatevinkler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Betongvinkler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 104 Hullplater . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Hullbånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Vindstrekkbånd . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 112 Bjelkesko - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 114 Takåsbeslag - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Gaffelanker - ETA . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Bjelkestropp . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Stolpestøtte . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Søylesko . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Teknisk godkjenning, festemidler . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 148

ETA, Europeisk Teknisk Godkjenning . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 151

3


Vinkelbeslag 401 U Vinkelbeslag 401 U Vinkelbeslag 401 U brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom takåser og bærende hovedbjelker. Beslaget kan også benyttes til innfesting av trevirke til betong med bolt. Beslaget er laget av 2,5 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 11 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2. Om beslagets kapasitet ikke er tilstrekkelig, anbefales vinkelbeslag 401 M eller 402 M.

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 401 U

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 − 6 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: 4


Vinkelbeslag 401 U Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 Material: med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For • Trevirke av minst i flg. multipliseres NS 3470-1 5.med utgave juli 1999 fasthetsklasse C14fasthetsklasse skal tabellenesC18 verdier 0,95. med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. Spikermønster: •• Beslagspiker (kamspiker)kapasitet eller beslagskruer skal For at dimensjonerende skal oppnås, er anvendes. det viktig at det Spikermønster: spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i • For er det viktig at detutgave flg. at NSdimensjonerende 3470-1 5. utgavekapasitet juli 1999skal medoppnås, endringssblad A1:2008 spikermønster i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i november 2008som skalangis gjelde. flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Takstol, ås eller stender Takstol, ås eller stender

Bjelke eller stender Bjelke eller stender Spikermønster 1

Spikermønster 2

Spikermønster 2 Spikermønster 1 Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

Figur 3: Kraftretninger

Angir fiberretning

Figur 3: Kraftretninger

Angir fiberretning

5


Vinkelbeslag 401 U To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45°° Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm. Lastvarighetsklasse A Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

1,57

3,05

Det minste av 22 + 0,8b e 1,87

4,78

Det minste av 22 + 1,1b e 3,75

4,0x40 2

2,36

R4d = R5d [kN]

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° Vinkelbeslag 401 U kan også anvendes ved forbindelse mellom for eksempel veggstender og svill (α = 90°, se figur 3). For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 1. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 2. Tabell 2:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

2,31

2

3,60

4,0x40

6


Vinkelbeslag 401 U To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 3:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

1,80

3,49

Det minste av 22 + 0,9b e 2,14

5,46

Det minste av 22 + 1,1b e 4,28

4,0x40 2

2,69

R4d = R5d [kN]

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 3. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 4. Tabell 4:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

2,64

2

4,12

4,0x40

7


Vinkelbeslag 401 U To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 5:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

2,02

3,92

Det minste av 22 + 1,0b e 2,41

6,14

Det minste av 22 + 1,1b e 4,82

4,0x40 2

3,03

R4d = R5d [kN]

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 5. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 6. Tabell 6:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

2,97

2

4,63

4,0x40

8


Vinkelbeslag 401 U Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 − 6.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 7 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

9


Vinkelbeslag 401 U

Virkesdel

Betong

Spikermønster for 0 ≤ α < 90° Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong

Figur 5: Kraftretninger

Tabell 7:

Angir fiberretning

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

R4d = R5d [kN] Det minste av

0 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

1,54 FBt = 1,26

FBv = 0,48

22 + 0 ,8b e F=5

FBt = 0,79

FBv = F

0,96

F=

FBt = 1,26 10


Vinkelbeslag 401 U Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd FBtd, FBvd FBt, FBv Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7. Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7.

11


Vinkelbeslag 401 M Vinkelbeslag 401 M Vinkelbeslag 401 M brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom takåser og bærende hovedbjelker. Beslaget kan også benyttes til innfesting av trevirke til betong med bolt. Beslaget er laget av 2,5 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 11 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40 eller 4,0x60. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2. Om beslagets kapasitet ikke er tilstrekkelig, anbefales vinkelbeslag 402 M.

Ås

Bjelke

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 401 M

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 − 6 for to beslag per forbindelse og i tabell 7 − 12 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er:

12


Vinkelbeslag 401 M Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Takstol, ås eller stender

Bjelke eller stender

Spikermønster 1

Spikermønster 2

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

Figur 3: Kraftretninger.

Angir fiberretning 13


Vinkelbeslag 401 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45°° Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm. Lastvarighetsklasse A Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

1,57

3,13

Det minste av 82 + 0,79b e 2,73

4,69

Det minste av 101+ 1,73b e 6,61

4,0x40 2

1

3,46

2,88

3,49

4,0x60 2

6,28

R4d = R5d [kN]

5,44

Det minste av 95 + 1,44b e 3,51 Det minste av 129 + 3,14b e 7,82

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° Vinkelbeslag 401 M kan også anvendes ved forbindelse mellom for eksempel veggstender og svill (α = 90°, se figur 3). For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 1. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 2. Tabell 2:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker 4,0x40 og 4,0x60 14

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

2,41

2

3,57


Vinkelbeslag 401 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 3:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

1,80

3,57

Det minste av 84 + 0,90b e 3,28

5,37

Det minste av 105 + 1,98b e 7,74

4,0x40 2

1

3,95

3,29

3,98

4,0x60 2

6,47

R4d = R5d [kN]

6,21

Det minste av 99 + 1,65b e 4,18 Det minste av 131 + 3,24b e 9,02

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 3. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 4. Tabell 4:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker 4,0x40 og 4,0x60

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

2,75

2

4,08

15


Vinkelbeslag 401 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 5:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

2,02

4,02

Det minste av 86 + 1,01b e 3,80

6,04

Det minste av 110 + 2,22b e 8,92

4,0x40 2

1

4,44

3,70

4,48

4,0x60 2

6,67

R4d = R5d [kN]

6,99

Det minste av 103 + 1,85b e 4,83 Det minste av 133 + 3,33b e 10,22

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 5. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 6. Tabell 6:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker 4,0x40 og 4,0x60

16

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

3,09

2

4,59


Vinkelbeslag 401 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 7:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A R1d [kN]

Kam- Spikerspiker mønster

1

R2d = R3d [kN]

0,47 for f ≤ 25

0,94

R4d [kN] 2,73

for e ≤ 17

47,5 e

for 17<e≤92

6,61

for e ≤ 10

65,9 e

for 10<e≤80

3,51

for e ≤ 19

65,9 e

for 19<e≤79

7,82

for e ≤ 8

65,9 e

for 8<e≤79

4,0x40 2

1

0,76 for f ≤ 25

0,87 for f ≤ 25

1,41

1,05

4,0x60 2

1,22 for f ≤ 25

1,63

R5d [kN] 31,4 for e ≤ 43 78 − e 37,8 for 43<e≤109 e 31,4 for e ≤ 43 71,3 − e 47,0 for 43<e≤93 e 57,6 for e ≤ 32 78 − e 40,1 for 32<e≤104 e 57,6 for e ≤ 33 71,3 − e 48,3 for 33<e≤91 e

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 7. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 8. Tabell 8:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker 4,0x40 og 4,0x60

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

0,72

2

1,07

17


Vinkelbeslag 401 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 9:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B R1d [kN]

Kam- Spikerspiker mønster

1

R2d = R3d [kN]

R4d [kN] 3,28

0,54 for f ≤ 25

1,07

for e ≤ 16

51,8 for 16<e≤88 e

4,0x40 2

1

0,84 for f ≤ 25

0,99 for f ≤ 25

1,61

1,20

7,74

for e ≤ 9

65,9 e

for 9<e≤79

4,18

for e ≤ 16

65,9 e

for 16<e≤79

9,02

for e ≤ 7

65,9 e

for 7<e≤79

4,0x60 2

1,36 for f ≤ 25

1,86

R5d [kN] 35,9 for e ≤ 41 78 − e 39,0 for 41<e≤106 e 35,9 for e ≤ 41 71,3 − e 48,4 for 41<e≤91 e 65,9 for e ≤ 30 78 − e 41,9 for 30<e≤100 e 65,9 for e ≤ 31 71,3 − e 50,3 for 31<e≤89 e

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 9. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 10. Tabell 10: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker 4,0x40 og 4,0x60

18

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

0,83

2

1,22


Vinkelbeslag 401 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 11: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse C R1d [kN]

Kam- Spikerspiker mønster

1

R2d = R3d [kN]

R4d [kN] 3,80

0,61 for f ≤ 25

1,21

for e ≤ 15

56,1 for 15<e≤85 e

4,0x40 2

1

0,92 for f ≤ 25

1,06 for f ≤ 25

1,81

1,34

8,92

for e ≤ 7

65,9 e

for 7<e≤79

4,83

for e ≤ 14

65,9 for 14<e≤79 e

4,0x60 2

10,22

1,51 for f ≤ 25

2,10

65,9 e

for e ≤ 6 for 6<e≤79

R5d [kN] 40,4 for e ≤ 39 78 − e 40,0 for 39<e≤104 e 40,4 for e ≤ 39 71,3 − e 49,7 for 39<e≤90 e 74,1 for e ≤ 29 78 − e 43,6 for 29<e≤98 e 74,1 for e ≤ 29 71,3 − e 52,2 for 29<e≤88 e

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 11. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 12 Tabell 12: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker 4,0x40 og 4,0x60

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

0,93

2

1,38 19


Vinkelbeslag 401 M Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 − 12.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 13 for to beslag per forbindelse og i tabell 14 og 15 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

20


Vinkelbeslag 401 M Virkesdel

Betong

Spikermønster for 0 ≤ α < 90° Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong

Figur 5: Kraftretninger

Angir fiberretning

Tabell 13: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

R4d = R5d [kN] Det minste av

0 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

1,88 FBt = 2,47

FBv = 0,32

90 + 0,94b e F = 5,0

FBt = 0,86

FBv = F

0,65

F=

FBt = 2,47 21


Vinkelbeslag 401 M Tabell 14. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med ett beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene f og e settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C Kamspiker

0 ≤ α ≤ 90° 4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

R4d [kN]

0,32

Det minste av 18,3 F= e

18,3 f + 78

FBv = 0,32

F = 5,0

FBt = 1,76

FBt = 0,86

F ⋅e F = Bt 12 FBv = F

Tabell 15. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med ett beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene f og e settes inn i mm.

Kamspiker

0 ≤ α ≤ 90° 4,0x40

R5d [kN] Lastvarighetsklasse A Lastvarighetsklasse B Lastvarighetsklasse C F=

31,4 35,9 40,4 for e < 52 F = for e < 50 F = for e < 48 71,3 − e 71,3 − e 71,3 − e

F=

84,9 for 52<e< 78 e

F=

84,9 for 50<e< 78 e

F=

84,9 for 48<e< 78 e

F=

22,1 e − 58

F=

22,1 e − 58

F=

22,1 e − 58

FBt =

F⋅e 78

FBv = F

22

e ≥ 78

FBt =

F⋅e 78

FBv = F

e ≥ 78

FBt =

F⋅e 78

FBv = F

e ≥ 78


Vinkelbeslag 401 M Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd FBtd, FBvd FBt, FBv

Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 − 15. Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 − 15.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 − 15.

23


Vinkelbeslag 402 U Vinkelbeslag 402 U

Vinkelbeslag 402 U brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom takåser og bærende hovedbjelker. Beslaget kan også benyttes til innfesting av trevirke til betong med bolt. Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 11 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40 eller 4,0x60. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2. Om beslagets kapasitet ikke er tilstrekkelig, anbefales vinkelbeslag 402 M.

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 402 U

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 − 6 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er:

24


Vinkelbeslag 402 U Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Takstol, ås eller stender

Bjelke eller stender

Spikermønster 1

Spikermønster 2

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

Figur 3: Kraftretninger

Angir fiberretning

25


Vinkelbeslag 402 U To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45°° Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm. Lastvarighetsklasse A Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

1,57

3,67

Det minste av 44 + 0,8b e 1,87

7,11

Det minste av 44 + 1,6b e 3,75

4,10

Det minste av 44 + 1,4b e 2,04

8,37

Det minste av 44 + 2,9b e 4,07

4,0x40 2

1

3,14

2,88

4,0x60 2

5,76

R4d = R5d [kN]

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° Vinkelbeslag 402 U kan også anvendes ved forbindelse mellom for eksempel veggstender og svill (α = 90°, se figur 3). For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 1. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 2. Tabell 2:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

2,54

2

4,79

4,0x40 26


Vinkelbeslag 402 U To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 3:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

1,80

4,19

Det minste av 44 + 0,9b e 2,14

8,12

Det minste av 44 + 1,8b e 4,28

4,68

Det minste av 44 + 1,6b e 2,33

9,57

Det minste av 44 + 2,9b e 4,66

4,0x40 2

1

3,59

3,29

4,0x60 2

6,59

R4d = R5d [kN]

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 3. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 4. Tabell 4:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

2,91

2

5,47

4,0x40

27


Vinkelbeslag 402 U To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 5:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

Spikermønster

1

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

4,72

Det minste av 44 + 1,0b e 2,41

9,14

Det minste av 44 + 2,0b e 4,82

5,27

Det minste av 44 + 1,9b e 2,62

10,76

Det minste av 44 + 2,9b e 5,24

2,02

4,0x40 2

1

4,04

3,70

4,0x60 2

7,41

R4d = R5d [kN]

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 5. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 6. Tabell 6:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

3,27

2

6,15

4,0x40

28


Vinkelbeslag 402 U Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 − 6.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 7 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

29


Vinkelbeslag 402 U Virkesdel

Betong

Spikermønster for 0 ≤ α < 90° Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong

Figur 5: Kraftretninger

Tabell 7:

Angir fiberretning

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

R4d = R5d [kN] Det minste av

0 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

2,54 FBt = 2,24

FBv = 0,78

44 + 1,3b e F=5

FBt = 1,14

FBv = F

1,55

F=

FBt = 2,24 30


Vinkelbeslag 402 U Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd FBtd, FBvd FBt, FBv Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7 . Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7.

31


Vinkelbeslag 402 M Vinkelbeslag 402 M

Vinkelbeslag 402 M brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom takåser og bærende hovedbjelker. Beslaget kan også benyttes til innfesting av trevirke til betong med bolt. Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 11 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40, 4,0x60, 4,0x75 eller beslagskrue 5,0x40. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Ås

Bjelke

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 402 M

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 − 6 for to beslag per forbindelse og i tabell 7 − 12 for ett beslag per forbindelse. 32


Vinkelbeslag 402 M Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Takstol, ås eller stender

Bjelke eller stender

Spikermønster 1

Spikermønster 2

Spikermønster 3

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

Figur 3: Kraftretninger

Angir fiberretning 33


Vinkelbeslag 402 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45°° Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm. Lastvarighetsklasse A Kamspiker

4,0x40

Spikermønster

3,14

6,05

2

4,45

7,71

8,32

5,76

6,93

2

8,16

8,93

1

2

3

34

5,46

1

3

4,0x75

R2d = R3d [kN]

1

3

4,0x60

R1d [kN]

10,00

7,73

10,95

13,41

R4d = R5d [kN] Det minste av 225 + 1,57b e 3,62 Det minste av 235 + 2,23b e 5,27 Det minste av 242 + 2,73b e 7,61

Det minste av 245 + 2,88b e 4,61 Det minste av 263 + 4,08b e 7,01

9,75

Det minste av 276 + 5,00b e 9,22

7,50

Det minste av 259 + 3,86b e 5,61

9,71

Det minste av 284 + 5,47b e 7,97

10,65

Det minste av 302 + 6,71b e 10,21


Vinkelbeslag 402 M To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° Vinkelbeslag 402 M kan også anvendes ved forbindelse mellom for eksempel veggstender og svill (α = 90°, se figur 3). For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 1. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 2. Tabell 2:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker 4,0x40 4,0x60 4,0x75

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

3,83

2

4,88

3

5,26

35


Vinkelbeslag 402 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 3:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B Kam- Spikerspiker mønster

1

4,0x40

8,81

3

6,24

9,51

2

1

2

3

36

6,92

5,09

3

4,0x75

3,59

R2d = R3d [kN]

2

1

4,0x60

R1d [kN]

6,59

9,33

11,43

8,83

12,51

15,33

R4d = R5d [kN] Det minste av 228 + 1,80b e 4,38

Det minste av 240 + 2,54b e 6,22 Det minste av 248 + 3,12b e 8,83

7,92

Det minste av 251 + 3,29b e 5,65

10,20

Det minste av 271 + 4,66b e 8,35

11,14

Det minste av 287 + 5,72b e 10,81

8,57

Det minste av 268 + 4,42b e 6,66

11,10

Det minste av 295 + 6,25b e 9,30

12,17

Det minste av 316 + 7,66b e 11,83


Vinkelbeslag 402 M To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 3. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 4. Tabell 4:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker 4,0x40 4,0x60 4,0x75

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

4,38

2

5,58

3

6,01

37


Vinkelbeslag 402 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 5:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse C Kam- Spikerspiker mønster

1

4,0x40

9,91

3

7,02

10,70

2

1

2

3

38

7,78

5,72

3

4,0x75

4,04

R2d = R3d [kN]

2

1

4,0x60

R1d [kN]

7,41

10,50

12,86

9,93

14,07

17,25

R4d = R5d [kN] Det minste av 232 + 2,02b e 5,12

Det minste av 244 + 2,86b e 7,15 Det minste av 254 + 3,51b e 10,05

8,91

Det minste av 257 + 3,70b e 6,72

11,48

Det minste av 280 + 5,25b e 9,63

12,53

Det minste av 298 + 6,43b e 12,36

9,64

Det minste av 276 + 4,97b e 7,68

12,49

Det minste av 307 + 7,04b e 10,60

13,69

Det minste av 331 + 8,62b e 13,43


Vinkelbeslag 402 M To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 5. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 6. Tabell 6:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

4,0x40 4,0x60 4,0x75

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

4,93

2

6,28

3

6,76

39


Vinkelbeslag 402 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 7:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Kam- Spikerspiker mønster

R1d [kN]

Lastvarighetsklasse A R2d = R3d R4d [kN] [kN]

78,4 for e ≤ 57 89,1 − e 123,1 for 34<e<99 139,5 for 57<e<95 e e 36,7 36,7 e ≥ 99 e ≥ 95 e − 70 e − 70 81,5 5,27 for e ≤ 29 for e ≤ 553 81,5 − e 154,5 for 29<e<92 149,4 for 55<e<93 e e 36,7 36,7 e ≥ 92 e ≥ 93 e − 70 e − 70 80,2 7,61 for e ≤ 20 for e ≤ 56 80,2 − e 154,5 for 20<e<92 167,8 for 56<e<90 e e 36,7 36,7 e ≥ 92 e ≥ 90 e − 70 e − 70 143,8 4,61 for e ≤ 42 for e ≤ 43 89,1 − e 195,1 for 42<e<86 134,6 for 43<e<96 e e 36,7 36,7 e ≥ 86 e ≥ 96 e − 70 e − 70

3,62 1

4,0x40

2

1,09 for f ≤ 25

1,47 for f ≤ 25

1,82

2,31

1,63 3

1

for f ≤ 25

1,99 for f ≤ 25

2,50

2,08

2

2,66 for f ≤ 25

2,68

2,66

40

for f ≤ 25

2,92

for e ≤ 29

131,5 for e ≤ 45 80,2 − e 201,4 for 22<e<86 164,5 for 45<e<90 e e 36,7 36,7 e ≥ 86 e ≥ 90 e − 70 e − 70

9,22 3

for e ≤ 34

134,5 for e ≤ 42 81,5 − e 201,4 for 29<e<86 140,8 for 42<e<95 e e 36,7 36,7 e ≥ 86 e ≥ 95 e − 70 e − 70

7,01

4,0x60

R5d [kN]

for e ≤ 22


Vinkelbeslag 402 M

2,62 1

for f ≤ 25

2,25

3,44 2

for f ≤ 25

2,91

3,44 3

for f ≤ 25

for e ≤ 25

180,3 81,5 − e 201,4 for 25<e<86 121,5 e e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e − 70 176,3 10,21 for e ≤ 20 80 ,2 − e 201,4 for 20<e<86 143,2 e e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e − 70

7,97

4,0x75

for e ≤ 36

192,8 for e ≤ 35 89 ,1 − e 201,4 for 36<e<86 125,3 e for 35<e<99 e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e ≥ 99 e − 70

5,61

3,19

for e ≤ 33

for 33<e<99 e ≥ 99

for e ≤ 36

for 36<e<94 e ≥ 94

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 7. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 8. Tabell 8:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker 4,0x40 4,0x60 4,0x75

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

1,15

2

1,47

3

1,58

41


Vinkelbeslag 402 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 9:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B Kam- Spikerspiker mønster

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

R4d [kN] 4,38

1

1,24 for f ≤ 25

2,07

135,5 for 31<e<96 e 36,7 e ≥ 96 e − 70

6,22

4,0x40

2

1,67 for f ≤ 25

2,64

1,80 for f ≤ 25

2,85

2,28 for f ≤ 25

2,38

2

2,98 for f ≤ 25

3,06

2,98 3

42

for f ≤ 25

3,34

for e ≤ 36

201,4 for 36<e<86 e 36,7 e ≥ 86 e − 70

89,6 89,1 − e 142,7 e 36,7 e − 70 83,8 81,5 − e 154,8 e 36,7 e − 70 82,0 80,2 − e 176,4 e 36,7 e − 70 164,3 89,1 − e 138,5 e 36,7 e − 70

153,7 81,5 − e 201,4 for 24<e<86 147,1 e e 36,7 36,7 e ≥ 86 e − 70 e − 70 150,3 10,81 for e ≤ 19 80,2 − e 201,4 for 19<e<86 175,1 e e 36,7 36,7 e ≥ 86 e − 70 e − 70

8,35

4,0x60

for e ≤ 19

171,4 for 19<e<89 e 36,7 e ≥ 89 e − 70

5,65 1

for e ≤ 28

171,4 for 28<e<89 e 36,7 e ≥ 89 e − 70

8,83 3

for e ≤ 31

R5d [kN]

for e ≤ 24

for e ≤ 55 for 55<e<94 e ≥ 94

for e ≤ 53 for 53<e<92

e ≥ 92

for e ≤ 55

for 55<e<88 e ≥ 88

for e ≤ 41 for 41<e<95 e ≥ 95

for e ≤ 40 for 40<e<93

e ≥ 93

for e ≤ 43

for 43<e<89 e ≥ 89


Vinkelbeslag 402 M

2,98 1

2,57

for f ≤ 25

3,86 2

3,33

for f ≤ 25

3,86 3

3,65

for f ≤ 25

for e ≤ 22

206,1 81 ,5 − e 201,4 for 22<e<86 126,6 e e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e − 70 201,5 11,83 for e ≤ 17 80 ,2 − e 201,4 for 17<e<86 152,8 e e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e − 70

9,30

4,0x75

for e ≤ 30

220,4 for e ≤ 33 89 ,1 − e 201,4 for 30<e<86 128,8 e for 33<e<98 e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e ≥ 98 e − 70

6,66

for e ≤ 31

for 31<e<99 e ≥ 99

for e ≤ 35

for 35<e<92 e ≥ 92

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 9. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 10. Tabell 10: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

4,0x40 4,0x60 4,0x75

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

1,31

2

1,67

3

1,80

43


Vinkelbeslag 402 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 11: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Kam- Spikerspiker mønster

R1d [kN]

Lastvarighetsklasse C R2d = R3d R4d [kN] [kN]

100,8 for e ≤ 53 89,1 − e 147,8 for 29<e<93 145,7 for 53<e<94 e e 36,7 36,7 e ≥ 93 e ≥ 94 e − 70 e − 70

5,12 1

1,40 for f ≤ 25

2,33

2

3

1,88 for f ≤ 25

1,98 for f ≤ 25

2,97

3,21

2,53 for f ≤ 25

2,67

2

3

44

3,31 for f ≤ 25

3,31 for f ≤ 25

3,44

3,76

for e ≤ 30

for e ≤ 21

172,9 for e ≤ 38 81 ,5 − e 201,4 for 21<e<86 153,2 e for 38<e<92 e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e ≥ 92 e − 70 169,0 12,36 for e ≤ 16 for e ≤ 42 80,2 − e 201,4 for 16<e<86 185,6 for 42<e<87 e e 36,7 36,7 e ≥ 86 e ≥ 87 e − 70 e − 70

9,63

4,0x60

for e ≤ 6

184,9 for e ≤ 39 89,1 − e 201,4 for 30<e<86 142,2 for 39<e<94 e e 36,7 36,7 e ≥ 86 e ≥ 94 e − 70 e − 70

6,72 1

for e ≤ 29

94,3 for e ≤ 51 81,5 − e 188,2 for 26<e<88 160,1 for 51<e<91 e e 36,7 36,7 e ≥ 88 e ≥ 91 e − 70 e − 70 92,2 10,05 for e ≤ 19 for e ≤ 54 80,2 − e 188,2 for 19<e<87 184,8 for 54<e<87 e e 36,7 36,7 e ≥ 87 e ≥ 87 e − 70 e − 70

7,15

4,0x40

R5d [kN]


Vinkelbeslag 402 M

1

3,26 for f ≤ 25

2,89

2

4,31 for f ≤ 25

3,75

4,31 for f ≤ 25

for e ≤ 15

226,7 for e ≤ 33 80 ,2 − e 201,4 for 15<e<86 161,2 e for 33<e<91 e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e ≥ 91 e − 70

13,43 3

for e ≤ 19

231,8 for e ≤ 29 81 ,5 − e 201,4 for 19<e<86 131,5 e for 29<e<97 e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e ≥ 97 e − 70

10,60

4,0x75

for e ≤ 26

247,9 for e ≤ 31 89,1 − e 201,4 for 26<e<86 132,2 e for 31<e<97 e 36,7 e ≥ 86 36,7 e − 70 e ≥ 96 e − 70

7,68

4,11

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 11. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 12 Tabell 12: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

4,0x40 4,0x60 4,0x75

Spikermønster

R2d = R3d [kN]

1

1,48

2

1,88

3

2,03

45


Vinkelbeslag 402 M Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R 1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 − 12.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 13 for to beslag per forbindelse og i tabell 14 och 15 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

46


Vinkelbeslag 402 M Virkesdel

Betong

Spikermønster for 0 ≤ α < 90° Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong

Figur 5: Kraftretninger

Angir fiberretning

Tabell 13: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

R4d = R5d [kN] Det minste av

0 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

3,64 FBt = 3,75

FBv = 0,59

233 + 1,8b e F=6

FBt = 1,19

FBv = F

1,19

F=

FBt = 3,75 47


Vinkelbeslag 402 M Tabell 14. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med ett beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene f og e settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C R1d [kN]

Kamspiker

0 ≤ α ≤ 90° 4,0x40

R2d = R3d [kN]

R4d [kN] Det minste av 39 F= e

0,59

39 f + 85

FBv = 0,59

F = 6,0

FBt = 2,39

FBt = 1,19

FBt =

F ⋅e 20

FBv = F

Tabell 15. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med ett beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene f og e settes inn i mm.

Kamspiker

0 ≤ α ≤ 90° 4,0x40

R5d [kN] Lastvarighetsklasse A Lastvarighetsklasse B Lastvarighetsklasse C F=

100,8 89,6 78,4 for e < 63 for e < 65 F = for e < 67 F = 89,1 − e 89,1 − e 89,1 − e

F=

243 for 67<e<85 e

F=

243 for 65<e<85 e

F=

243 for 63<e<85 e

F=

44,0 e − 70

F=

44,0 e − 70

F=

44,0 e − 70

FBt =

F⋅e 85

FBv = F

48

e ≥ 85

FBt =

F⋅e 85

FBv = F

e ≥ 85

FBt =

F⋅e 85

FBv = F

e ≥ 85


Vinkelbeslag 402 M Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd FBtd, FBvd FBt, FBv

Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 − 15. Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 − 15.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 − 15.

49


Vinkelbeslag 470 M Vinkelbeslag 470 M

Vinkelbeslag 470 M brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom takåser og bærende hovedbjelker. Beslaget kan også benyttes til innfesting av trevirke til betong med bolt. Beslaget er laget av 2,5 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 11 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker med d = 4,0. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2. Om beslagets kapasitet ikke er tilstrekkelig, anbefales vinkelbeslag 401M eller 402 M.

Ås

Bjelke

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 470 M

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 − 6 for to beslag per forbindelse og i tabell 7 − 12 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. 50


Vinkelbeslag 470 M • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Takstol, ås eller stender

Bjelke eller stender

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

Figur 3: Kraftretninger

Angir fiberretning

51


Vinkelbeslag 470 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45°° Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm. Lastvarighetsklasse A Kamspiker

4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

2,63

3,60

R4d = R5d [kN] Det minste av 64 + 1,3b e 5,25

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° Vinkelbeslag 470 M kan også anvendes ved forbindelse mellom for eksempel veggstender og svill (α = 90°, se figur 3). For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 1. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 2. Tabell 2:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A

52

Kamspiker

R2d = R3d [kN]

4,0x40

2,37


Vinkelbeslag 470 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 3:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

3,00

4,12

R4d = R5d [kN] Det minste av 67 + 1,5b e 4,28

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 3. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 4. Tabell 4:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

R2d = R3d [kN]

4,0x40

2,71

53


Vinkelbeslag 470 M To beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 5:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

3,38

4,63

R4d = R5d [kN] Det minste av 70 + 1,7b e 6,85

To beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 5. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 6. Tabell 6:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C

54

Kamspiker

R2d = R3d [kN]

4,0x40

3,05


Vinkelbeslag 470 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 7:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker

4,0x40

R1d [kN] 0,51 for f ≤ 25

R2d = R3d [kN]

1,08

R4d [kN] 5,25

for e ≤ 6

29,4 e

for 6<e≤69

R5d [kN] 22,8 for e ≤ 34 62,0 − e 27,4 for 34<e≤74 e

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 7. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 8. Tabell 8:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse A Kamspiker

R2d = R3d [kN]

4,0x40

0,71

55


Vinkelbeslag 470 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 9:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse B Kamspiker

4,0x40

R1d [kN] 0,54 for f ≤ 25

R2d = R3d [kN]

1,24

R4d [kN] 6,05

for e ≤ 5

31,4 e

for 5<e≤64

R5d [kN] 26,0 for e ≤ 33 62,0 − e 29,6 for 33<e≤68 e

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 9. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 10. Tabell 10: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse B

56

Kamspiker

R2d = R3d [kN]

4,0x40

0,81


Vinkelbeslag 470 M Ett beslag i forbindelsen, 0 ≤ α < 45° Tabell 11: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2. Målene f, e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

4,0x40

R1d [kN] 0,58 for f ≤ 25

R2d = R3d [kN]

1,39

R4d [kN] 6,85

for e ≤ 5

33,5 e

for 5<e≤61

R5d [kN] 29,3 for e ≤ 32 62,0 − e 31,7 for 32<e≤64 e

Ett beslag i forbindelsen, 45 ≤ α ≤ 90° For lastretning F1 og F4 = F5 gjelder samme verdi som i tabell 11. For lastretning F2 = F3 angis dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i tabell 12 Tabell 12: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler. Klimaklasse 1 og 2.

Lastvarighetsklasse C Kamspiker

R2d = R3d [kN]

4,0x40

0,91

57


Vinkelbeslag 470 M Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 − 12.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 13 for to beslag per forbindelse og i tabell 14 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

58


Vinkelbeslag 470 M Virkesdel

Betong

Spikermønster for 0 ≤ α < 90° Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong

Figur 5: Kraftretninger.

Angir fiberretning

Tabell 13: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene e og b settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

R4d = R5d [kN] Det minste av

0 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

2,88 FBt = 1,96

FBv = 0,51

70 + 1,44b e F=5

FBt = 0,79

FBv = F

1,03

F=

FBt = 1,96 59


Vinkelbeslag 470 M Tabell 14. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med ett beslag i forbindelsen. Klimaklasse 1 og 2. Målene f og e settes inn i mm.

Lastvarighetsklasse A, B og C R1d [kN]

Kamspiker

0 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

R2d = R3d [kN]

R4d [kN]

0,51

Det minste av 15 F= e

15 f + 41

FBv = 0,51

F = 5,0

FBt = 0,88

FBt = 0,79

FBt =

F ⋅e 28

FBv = F

R5d [kN] 26 ,0 62 − e 18,7 F= e − 33

F=

FBt =

for e < 46 for e ≥ 46

F ⋅e 41

FBv = F

Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd FBtd, FBvd FBt, FBv Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 og 14. Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 og 14.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

60

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 13 og 14.


Vinkelbeslag P1 og P2

Vinkelbeslag P1 og P2

Vinkelbeslag P1 og P2 brukes til innfesting av trevirke til betong med bolt (figur 5). Beslaget kan ogsĂĽ benyttes ved forbindelser mellom trevirkesdeler (figur 3). Beslaget er laget av 2,5 mm galvanisert stĂĽlplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 10,2 eller 12 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40 eller beslagskrue 5,0x40. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

P1

P2

Figur. 1: MĂĽlskisse av vinkelbeslag P1 och P2

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabell 1 er: Materiale â&#x20AC;˘ Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. 61


Vinkelbeslag P1 og P2 • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

P1 og P2

Virkesdel A

Virkesdel B

Spikermønster for α = 0° Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

F1

A

F1

A

F3

F2

B Figur 3: Kraftretninger

Tabell 1:

Vinkelbeslag P1 och P2. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

α = 0° 62

Angir fiberretning

4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

1,32

1,51

1,70

1,96

2,24

2,52


Vinkelbeslag P1 og P2 Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 2 for P1 med to beslag per forbindelse og i tabell 3 for P2 med to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

• Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

P1

P2 Virkesdel

Betong

Spikermønster for α = 0°

Spikermønster for α = 0°

Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong 63


Vinkelbeslag P1 og P2 F1

F1 F2

Angir fiberretning

Figur 5: Kraftretninger

Tabell 2:

Vinkelbeslag P1. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

A

Tabell 3:

C

A

B

C

Vinkelbeslag P2. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. R1d [kN] Lastvarighetsklasse

A

64

B

2,38 2,38 2,38 1,39 1,55 1,71 4,0x40 FBt = 1,63 FBt = 1,63 FBt = 1,63 FBt = 0,79 FBt = 0,79 FBt = 0,79 FBv = 0,69 FBv = 0,77 FBv = 0,86

Kamspiker

α = 0°

R2d = R3d [kN] Lastvarighetsklasse

R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Kamspiker

α = 0°

F3

B

R2d = R3d [kN] Lastvarighetsklasse

C

A

B

C

1,25 1,25 1,25 0,88 0,99 1,08 F = 1,53 F = 1,53 F = 1,53 F = 0,79 F = 0,79 F 4,0x40 Bt Bt Bt Bt Bt Bt = 0,79 FBv = 0,44 FBv = 0,50 FBv = 0,54


Vinkelbeslag P1 og P2 Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd

FBtd, FBvd FBt, FBv Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 2 og 3. Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 2 og 3.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 2 og 3.

65


Vinkelbeslag Vinkelbeslag 420 420 Vinkelbeslag 420 brukes til innfesting av trevirke til betong med bolt (figur 5). Beslaget kan også benyttes ved forbindelser mellom trevirkesdeler (figur 3). Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 11 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 420

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabell 1 er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

66


Vinkelbeslag 420 Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Virkesdel A

Virkesdel B

Spikermønster for α = 0° Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler F1

A

F1

A F2

F3

B Figur 3: Kraftretninger

Tabell 1:

Angir fiberretning

Vinkelbeslag 420. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

α = 0°

4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

1,48

1,69

1,90

3,13

3,58

4,02

67


Vinkelbeslag 420 Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 2 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabell 2 er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Virkesdel

Betong

Spikermønster for α = 0° Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong 68


Vinkelbeslag 420 F1

F1 F2

Figur 5: Kraftretninger Tabell 2:

Angir fiberretning

Vinkelbeslag 420. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Kamspiker A α = 0°

F3

B

R2d = R3d [kN] Lastvarighetsklasse C

A

B

C

2,34 2,34 2,34 1,65 1,87 1,89 4,0x40 FBt = 1,83 FBt = 1,83 FBt = 1,83 FBt = 1,15 FBt = 1,15 FBt = 1,15 FBv = 0,82 FBv = 0,93 FBv = 0,94

Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd FBtd, FBvd FBt, FBv Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft). Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 2. Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 2.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 2. 69


Vinkelbeslag 403, 404, 405 Vinkelbeslag 403, 404 og 405 Vinkelbeslag 403, 404 og 405 brukes til innfesting av trevirke til betong med bolt (figur 5). Beslaget kan også benyttes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom veggstender og svill (figur 3). Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 13 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 12 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 403, 404 og 405

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1, 3 eller 5 for to beslag per forbindelse og i tabell 2, 4 eller 6 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. 70


Vinkelbeslag 403, 404, 405 Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Vinkelbeslag 403

Vinkelbeslag 404

Virkesdel A

Virkesdel A

Virkesdel B

Virkesdel B

Spikermønster for 0 < α < 45°

Spikermønster for 45° < α < 90°

Spikermønster for α = 0°

Vinkelbeslag 405 Virkesdel A

Virkesdel B Spikermønster for 0 < α < 45°

Spikermønster for 45° < α < 90°

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler F1

F1 F2

F3

F2

α

A

F1

A

A

F3

F1 F3

F2 B B α = 0° Figur 3: Kraftretninger

Angir fiberretning

B α = 90° 71


Vinkelbeslag 403, 404, 405 Tabell 1:

Vinkelbeslag 403. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

1,46

1,67

1,87

2,14

2,44

2,75

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

1,43

1,64

1,84

1,13

1,29

1,45

Tabell 2:

Vinkelbeslag 403. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med ett beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

0,44

0,50

0,56

1,07

1,22

1,38

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

0,43

0,49

0,55

0,44

0,50

0,57

Tabell 3:

Vinkelbeslag 404. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

α = 0°

72

R2d = R3d [kN]

R1d [kN]

4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

2,25

2,57

2,89

3,65

4,17

4,69


Vinkelbeslag 403, 404, 405 Tabell 4:

Vinkelbeslag 404. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med ett beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

α = 0°

Tabell 5:

4,0x40

R2d = R3d [kN]

R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0,67

0,77

0,87

1,82

2,09

2,35

Vinkelbeslag 405. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

3,02

3,45

3,88

5,82

6,65

7,48

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

2,94

3,36

3,78

3,57

4,08

4,59

Tabell 6:

Vinkelbeslag 405. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med ett beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

0,91

1,03

1,16

2,91

3,32

3,74

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

0,88

1,01

1,13

1,26

1,44

1,62

73


Vinkelbeslag 403, 404, 405 Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1-6.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 7, 9 eller 11 for to beslag per forbindelse og i tabell 8, 10 eller 12 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Vinkelbeslag 403

Virkesdel A

Virkesdel A

Betong

Betong

Spikermønster for 0 < α < 45° 74

Vinkelbeslag 404

Spikermønster for 45° < α < 90°

Spikermønster for α = 0°


Vinkelbeslag 403, 404, 405 Vinkelbeslag 405 Virkesdel A

Betong

Spikermønster for 0 < α < 45°

Spikermønster for 45° < α < 90°

Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong F1

F1 F2

F3

F1 F2

α

F1 F2

F3

α = 0° Figur 5: Kraftretninger

Tabell 7:

F3

α = 90°

Angir fiberretning

Vinkelbeslag 403. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Kamspiker A

B

R2d = R3d [kN] Lastvarighetsklasse C

A

B

2,14 2,14 2,14 1,71 1,92 F = 1,85 F = 1,85 F = 1,85 F = 1,17 F Bt Bt Bt Bt = 1,17 0 ≤ α < 45° 4,0x40 Bt FBv = 0,86 FBv = 0,96 2,02 2,02 2,02 0,92 1,03 45 ≤ α ≤ 90° 4,0x40 FBt = 1,79 FBt = 1,79 FBt = 1,79 FBt = 1,17 FBt = 1,17 FBv = 0,46 FBv = 0,51

C 2,05 FBt = 1,17 FBv = 1,03 1,13 FBt = 1,17 FBv = 0,57 75


Vinkelbeslag 403, 404, 405

76


Vinkelbeslag 403, 404, 405

77


Vinkelbeslag 403, 404, 405 Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd F FBvd = d FBv (skjær) Rd FBtd, FBvd FBt, FBv Fd Rd

Dimensjonerende boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) Boltkraft (hhv. strekk- og skjærkraft) ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7-12. Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7-12.

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende: F1d F + 2d ≤ 1 eller R 1d R 2d

Fd Rd

78

F1d F + 3d ≤ 1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 7-12.


Vinkelbeslag 408

Vinkelbeslag 408

Vinkelbeslag 408 brukes til innfesting av trevirke til betong med bolt (figur 5). Beslaget kan også benyttes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom veggstender og svill (figur 3). Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 10,2 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 408

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 for to beslag per forbindelse og i tabell 2 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

79


Vinkelbeslag 408 Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Virkesdel A

Virkesdel B Spikermønster for 0 < α < 45°

Spikermønster for 45° < α < 90°

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler F1

F1 F2

F3

A

F1

A F2

α

A

F3

F1 F3

F2 B B Figur 3: Kraftretninger

Tabell 1:

α = 90°

Vinkelbeslag 408. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

80

B

α = 0° Angir fiberretning

R2d = R3d [kN]

R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

1,57

1,80

2,02

2,25

2,57

2,90

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

1,57

1,80

2,02

0,96

1,10

1,24


Vinkelbeslag 408 Tabell 2:

Vinkelbeslag 408. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med ett beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

0,47

0,54

0,61

1,10

1,26

1,42

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

0,47

0,54

0,61

0,37

0,43

0,48

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 og 2.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 3 for to beslag per forbindelse og i tabell 4 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

81


Vinkelbeslag 408 Virkesdel

Betong

Spikermønster for 0 ≤ α < 45°

Spikermønster for 45° ≤ α ≤ 90°

Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong F1

F1 F2

F3

F1 F2

α

F1

α = 0° Figur 5: Kraftretninger

Tabell 3:

α = 90°

Angir fiberretning

Vinkelbeslag 408. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Kamspiker A

B

R2d = R3d [kN] Lastvarighetsklasse C

A

B

3,04 3,04 3,04 2,00 2,23 F = 2,25 F = 2,25 F = 2,25 F = 1,21 F Bt Bt Bt Bt = 1,21 0 ≤ α < 45° 4,0x40 Bt FBv = 1,00 FBv = 1,12 2,83 2,83 2,83 1,03 1,13 45 ≤ α ≤ 90° 4,0x40 FBt = 2,15 FBt = 2,15 FBt = 2,15 FBt = 1,21 FBt = 1,21 FBv = 0,52 FBv = 0,57 82

F3

F2

F3

C 2,47 FBt = 1,21 FBv = 1,23 1,23 FBt = 1,21 FBv = 0,61


Vinkelbeslag 408

83


Vinkelbeslag 409 Vinkelbeslag 409

Vinkelbeslag 409 brukes til innfesting av trevirke til betong med bolt (figur 5). Beslaget kan ogsĂĽ benyttes ved forbindelser mellom trevirkesdeler, f.eks. mellom takstol og svill eller ved forbindelsen mellom veggstender og svill (figur 3). Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stĂĽlplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker og 10,2 mm hull for montering med bolt. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40. Ved montering til betong anvendes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: MĂĽlskisse av vinkelbeslag 409

Forbindelse mellom trevirkesdeler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell1 for to beslag per forbindelse og i tabell 2 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: â&#x20AC;˘ Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. 84


Vinkelbeslag 409 • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Spikermønster for 0 < α < 45°

Spikermønster for 45° < α < 90°

Virkesdel A

Virkesdel B Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler F1

F1 F2

F3

A

F1

A F2

α

A

F3

F1 F3

F2 B B

B

α = 0° Angir fiberretning

Figur 3: Kraftretninger

Tabell 1:

α = 90°

Vinkelbeslag 409. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R2d = R3d [kN]

R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

1,45

1,66

1,87

2,14

2,44

2,75

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

1,41

1,61

1,81

1,70

1,94

2,18 85


Vinkelbeslag 409 Tabell 2:

Vinkelbeslag 409. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med ett beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

0,44

0,50

0,56

1,07

1,22

1,37

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

0,42

0,48

0,54

0,84

0,96

1,08

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 og 2.

Forbindelse mellom trevirkesdel og betong med bolt Dimensjonerende kapasitet Rd ved boltinnfesting til betong, se figur 5, angis i tabell 3 for to beslag per forbindelse og i tabell 4 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. • Ved innfestning i betong skal bolter med diameter ∅8 eller ∅10 anvendes. Boltene skal dimensjoneres og monteres i henhold til leverandørens anvisninger. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 4 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.. 86


Vinkelbeslag 409 Spikermønster for 0 ≤ α < 45°

Spikermønster for 45° ≤ α ≤ 90°

Virkesdel

Betong

Figur 4: Spikermønster ved innfesting til trevirke/betong F1

F1 F2

F3

F1 F2

α

F1 F2

F3

α = 0° Figur 5: Kraftretninger

Tabell 3:

F3

α = 90°

Angir fiberretning

Vinkelbeslag 409. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved innfesting til betong med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Kamspiker A

B

R2d = R3d [kN] Lastvarighetsklasse C

A

B

1,74 1,74 1,74 1,40 1,59 F = 1,40 F = 1,40 F = 1,40 F = 1,18 F Bt Bt Bt Bt = 1,18 0 ≤ α < 45° 4,0x40 Bt FBv = 0,70 FBv = 0,79 1,59 1,59 1,59 1,26 1,42 45 ≤ α ≤ 90° 4,0x40 FBt = 1,32 FBt = 1,32 FBt = 1,32 FBt = 1,18 FBt = 1,18 FBv = 0,63 FBv = 0,71

C 1,77 FBt = 1,18 FBv = 0,88 1,58 FBt = 1,18 FBv = 0,79 87


Vinkelbeslag 409

88


Vinkelbeslag 406

Vinkelbeslag 406

Vinkelbeslag 406 brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler (figur 3). Beslaget er egnet til bruk ved mindre belastninger. Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker 4,0x40. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: Målskisse av vinkelbeslag 406

Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 for to beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabell 1 er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

89


Vinkelbeslag 406 Virkesdel A

Virkesdel B

Spikermønster for α = 0° Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler F1

A

F1

A F2

F3

B B Angir fiberretning

Figur 3: Kraftretninger

Tabell 1:

Vinkelbeslag 406. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

α = 0°

90

4,0x40

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

1,35

1,54

1,73

1,10

1,25

1,41


Vinkelbeslag 406 Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + â&#x2030;¤1 R1d R 2d Fd Rd

eller

F1d F3d + â&#x2030;¤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1.

91


Vinkelbeslag 407 Vinkelbeslag 407 Vinkelbeslag 407 brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler (figur 3). Beslaget er egnet til bruk ved mindre belastninger. Beslaget er laget av 3,0 mm galvanisert stĂĽlplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker 4,0x40. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: MĂĽlskisse av vinkelbeslag 407

Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1 for to beslag per forbindelse og i tabell 2 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabell 1 er: Material: â&#x20AC;˘ Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. â&#x20AC;˘ Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

92


Vinkelbeslag 407 Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde..

Virkesdel A

Virkesdel A

Virkesdel B

Virkesdel B

Spikermønster for 0 ≤ α < 45°

Spikermønster for 45° ≤ α ≤ 90°

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

F1

F1 F2

F3

F2

α

A

F1

A

A

F3

F1 F2

F3

B B α = 0° Figur 3: Kraftretninger

B α = 90°

Angir fiberretning

93


Vinkelbeslag 407 Tabell 1:

Vinkelbeslag 407. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R2d = R3d [kN]

R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

1,42

1,62

1,82

1,84

2,10

2,36

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

1,41

1,61

1,81

1,86

2,12

2,39

Tabell 2:

Vinkelbeslag 407. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med ett beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

0,43

0,49

0,55

0,91

1,04

1,17

45 ≤ α ≤ 90°

4,0x40

0,42

0,48

0,54

0,91

1,04

1,17

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

94

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1.


Vinkelbeslag 433

Vinkelbeslag 433

Vinkelbeslag 433 brukes ved forbindelser mellom trevirkesdeler (figur 3). Vinkelbeslag 433 er laget av 3,0 mm galvanisert stĂĽlplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker 4,0x40 eller 4,0x60. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: MĂĽlskisse av vinkelbeslag 433

Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 3, angis i tabell 1, 3 eller 5 for to beslag per forbindelse og i tabell 2, 4 eller 6 for ett beslag per forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material â&#x20AC;˘ Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. 95


Vinkelbeslag 433 • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: Virkesdel B kapasitet skal oppnås, er det viktig at det • For at dimensjonerende spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave Spikermønster for α = 0° Spikermønster november 2008 for skal gjelde.Spikermønster for 45° ≤ α ≤ 90° 0 ≤ α < 45°

433 435/4435

434/4434

VirkesVirkesdel A del A

VirkesVirkesdel del B B Spikermønsterfor for Spikermønster 45° 0°0<≤αα<<45°

Spikermønster for for Spikermønster 45° ≤ α45° ≤ 90° < α < 90°

Spikermønster for α = 0°

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler

435/4435 Virkesdel A

Virkesdel B Spikermønster for 0° < α < 45°

Spikermønster for 45° < α < 90°

Figur. 2: Spikermønster ved forbindelse mellom trevirkesdeler 96


Vinkelbeslag 433 F1

F1 F2

F3

A

F1

A F2

α

A

F3

F1 F3

F2

B B

B

α = 0° Figur 3: Kraftretninger

Tabell 1:

α = 90°

Angir fiberretning

Vinkelbeslag 433. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R2d = R3d [kN]

R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

2,06

2,36

2,65

4,51

5,15

5,79

45 ≤ α < 90°

4,0x40

2,06

2,36

2,65

2,97

3,39

3,81

433

Tabell 2:

Vinkelbeslag 433. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trevirkesdeler med ett beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2.

Kamspiker

R2d = R3d [kN]

R1d [kN] Lastvarighetsklasse

Lastvarighetsklasse

A

B

C

A

B

C

0 ≤ α < 45°

4,0x40

0,62

0,71

0,80

2,25

2,57

2,89

45 ≤ α < 90°

4,0x40

0,62

0,71

0,80

1,45

1,66

1,87

433

97


1,89

2,16

2,43

4,34

4,96

5,58

45 ≤ α < 90° 4,0x60 Vinkelbeslag 433 1,89

2,16

2,43

2,89

3,30

3,71

0 ≤ α < 45°

4,0x60

4435

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R 1d R 2d Fd Rd

98

eller

F1d F3d + ≤1 R 1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1−6.


Hullplatevinkler

Hullplatevinkel

Hullplatevinkler brukes hovedsakelig som kryssforbindelse i tre, f. eks. mellom takstol og toppsvill, mellom takĂĽser med bĂŚrende bjelker samt mellom veggstender og svill. Beslaget er laget av 2,5 mm galvanisert stĂĽlplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker d = 4,0 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2. Om beslagets kapasitet ikke er tilstrekkelig, anbefales vinkelbeslag 401 M eller 402 M. Pga. av fiberretningene i trevirket inndeles forbindelsen i to typer: Type 1 og 2, se figur 1.

A A

B

B

Forbindelse type 1

Forbindelse type 2

Figur. 1: Forbindelse type 1 og 2

Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 1, angis i tabell 1, 5, 6, 11 og 13 forbindelse type 1 og i tabell 15 â&#x2C6;&#x2019; 24 forbindelse type 2. Forutsetningene for verdiene i tabellene er:

99


Hullplatevinkler Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som er angitt ved respektive tabell anvendes. Minste spikerog kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Kraftretninger A

F1 F2

A

F3

F1 F2

F3

B Forbindelse typ 1

B Forbindelse typ 2

Figur. 2: Kraftretninger

Kombinert last Virker kraftretningene F1 og F2 eller F1 og F3 samtidig, gjelder følgende:

F1d F2d + ≤1 R1d R 2d Fd Rd

100

eller

F1d F3d + ≤1 R1d R 3d

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 − 24.


Hullplatevinkler Forbindelse type 1 Hullplatevinkel 5566060

Flik A

Tabell 1: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) med ett eller to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 4,0 mm. Ett beslag

To beslag

Lastvarighets- Lastvarighetsklasse klasse

A

R1,d

B

C

A

B

C

0,39 0,45 0,51 1,31 1,50 1,68

R2,d = R3,d 1,41 1,61 1,82 2,83 3,23 3,63

Dimensjon: 60 x 60 x 2,5 x 60 mm

Flik B

Hullplatevinkel 5566080

Flik A

Tabell 2: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) med ett eller to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 4,0 mm. Ett beslag

To beslag

Lastvarighets- Lastvarighetsklasse klasse

A

R1,d

B

C

A

B

C

0,39 0,45 0,51 1,31 1,50 1,68

R2,d = R3,d 1,92 2,19 2,47 3,84 4,39 4,93

Flik B 101


Hullplatevinkler Hullplatevinkel 5588060 Tabell 5: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) med ett eller to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 4,0 mm. Ett beslag

Flik A

To beslag

Lastvarighets- Lastvarighetsklasse klasse

A

R1,d

B

C

A

B

C

0,41 0,47 0,53 1,38 1,57 1,77

R2,d = R3,d 1,70 1,94 2,19 3,40 3,89 4,37

Dimensjon: 80 x 80 x 2,5 x 60 mm

Flik B Flik A

Hullplatevinkel 5588080 Tabell 6: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) med ett eller to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 4,0 mm. Ett beslag

To beslag

Lastvarighets- Lastvarighetsklasse klasse

A

R1,d

B

C

A

B

C

0,83 0,94 1,06 2,75 3,14 3,54

R2,d = R3,d 2,80 3,20 3,60 5,61 6,41 7,21

Dimensjon: 80 x 80 x 2,5 x 80 mm 102

Flik B


Hullplatevinkler Hullplatevinkel 5511100

Flik A

Tabell 11: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) med ett eller to beslag i forbindelsen. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 4,0 mm. Ett beslag

To beslag

Lastvarighets- Lastvarighetsklasse klasse

A

R1,d

B

C

A

B

C

1,06 1,21 1,36 3,54 4,04 4,55

R2,d = R3,d 4,11 4,70 5,28 8,22 9,39 10,6

Dimensjon: 100 x 100 x 2,5 x 100 mm

Flik B

Hullplatevinkel 5568060

Hullplatevinkel 5546060 Tabell 13: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) med ett eller to beslag i forbindelsen. Tabell 12: Dimensjonerende A, kapasitet d (kN) med ett Lastvarighetsklasse B ellerRC, eller to beslag i forbindelsen. klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 4,0 mm. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 4,0 mm. Ett beslag To beslag

Flik FlikAA

LastvarighetsEtt beslag LastvarighetsTo beslag klasse klasse Lastvarighets- LastvarighetsA B C A B C klasse klasse

R1,d

0,59A 0,67B 0,76C 1,96A 2,24B 2,53C

0,352,02 0,402,27 0,453,53 1,184,04 1,354,54 1,52 R2,d =RR1,d3,d 1,77

R2,d = R3,d 1,07 1,22 1,37 2,14 2,44 2,75 Dimensjon: 60 x 80 x 2,5 x 60 mm

Flik B

Flik B

103


Betongvinkler Betongvinkler Betongvinkler brukes til boltinnfesting av trekonstruksjoner til betong. Beslaget er laget av 8 mm varmgalvanisert st책lplate. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1, 2 eller 3. Det har 14 mm hull for montering med bolt. I betongen monteres f. eks. ekspansjonsbolt med diameter 10 eller 12 mm. Gjennom trekonstruksjonen monteres en gjennomg책ende bolt med diameter 12 mm. Betongvinkel type A har ett avlangt hull mot kanten, se figur 1.

Typ A

Betongvinkel

Type

6x75x75x60 A 6x100x75x60 A 8x150x75x60 A 6x75x75x60 B 6x100x75x60 B 8x150x75x60 B

A A A B B B

Figur. 1: M책lskisse for betongvinkler 104

T (mm) 6 6 8 6 6 8

H (mm) 75 100 150 75 100 150

L (mm) 75 75 75 75 75 75

B (mm) 60 60 60 60 60 60


Betongvinkler Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse med to beslag mellom trekonstruksjon og betong, se figur 3, angis i tabell 1-3 for betongvinkel type A

Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Montering: • Betongvinkler monteres alltid med to vinkelbeslag per forbindelse. Kraften F1 angriper jf. figur 3. Verdiene i tabell 1-4 forutsetter at trekonstruksjonen monteres med en gjennomgående bolt med diameter 12 mm Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. Boltplassering: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at boltplassering som angis i figur 2 benyttes. Minste kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Type A

Type A

Type B

Boltplassering typ 1

Boltplassering typ 2

Figur. 2: Boltplassering

Gjennomgående bolt M12

Figur 3:

Montering og kraftretning

105


Betongvinkler Betongvinkel type A, to beslag per forbindelse Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trekonstruksjon og betong. Klimaklasse 1, 2 og 3. For klimaklasse 3 multipliseres verdiene for bolteplassering type 1 med 0,81. Lastvarighetsklasse A

Betongvinkel

8x150x75x60

Boltplassering type 1

Boltplassering type 2

R1d [kN]

R1d [kN]

Virkesbredde ≥ 45

Virkesbredde ≥ 45

7,16 FBt = 3,60

7,16 FBt = 3,60

Betongvinkel type A, to beslag per forbindelse Tabell 2:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trekonstruksjon og betong. Klimaklasse 1, 2 og 3. For klimaklasse 3 multipliseres verdiene for bolteplassering type 1 med 0,78. Lastvarighetsklasse B

Betongvinkel

8x150x75x60

106

Boltplassering type 1

Boltplassering type 2

R1d [kN]

R1d [kN]

Virkesbredde ≥ 45

Virkesbredde ≥ 45

8,18 FBt = 4,09

7,59 FBt = 3,80


Betongvinkler Betongvinkel type A, to beslag per forbindelse Tabell 3:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse mellom trekonstruksjon og betong. Klimaklasse 1, 2 og 3. For klimaklasse 3 multipliseres verdiene for bolteplassering type 1 med 0,80. Lastvarighetsklasse C

Betongvinkel

8x150x75x60

Boltplassering type 1

Boltplassering type 2

R1d [kN]

R1d [kN]

Virkesbredde â&#x2030;Ľ 45

Virkesbredde â&#x2030;Ľ 45

9,21 FBt = 4,60

7,59 FBt = 3,80

Bolt skal dimensjoneres for krefter beregnet etter følgende formler: F FBtd = d FBt (uttrekk) Rd FBtd Dimensjonerende boltkraft FBt Boltkraft ved belastning som tilsvarer dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 - 4. Fd Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1 - 4. Rd

107


Hullplater Hullplater brukes i alle typer trekonstruksjoner som laskeplater i for eksempel takstoler, rammer, buekonstruksjoner og sammensatte bjelker. Hullplatene produseres av 1,5 eller 2,0 mm varmforzinket stålplate med Ø 5 mm hull tilpasset 4 mm beslagspiker eller 5 mm beslagskrue. Det unike ved hullplater er at de kan spikres/skrues fulle. Det vil si at alle avstander følger Norsk Standard NS-3470-1 5. utgave juli 1999 med endringsblad A1:2008 for avstand innbyrdes.

Målskisse for hullplater. Dimensjonerende bæreevne Forbindelser med hullplater brukes for å overføre krefter i platenes plan. For å unngå eksentrisk belastning og vridning er det nødvendig å bruke to plater pr. forbindelse. Forbindelsens bæreevne bestemmes som den laveste verdien av: 1) Spikrenes bæreevne. Dimensjonerende bæreevne pr. spiker ved tverrkraft finnes i tabell 1. 2) Platens bæreevne Det er viktig at alle kant- og endeavstander i henhold til Norsk Standard overholdes. Dimensjonerende bæreevne pr. spiker/tverrkraft Verdien avhenger av sikkerhetsklasse, lasttype og klimaklasse. Se tabell 1. Forbindelsen skal inneholde minst 3 spiker. Ved forbindelser med mange spikre i kraftretningen skal det tas hensyn til at kraftfordelingen blir ujevn. Ved flere enn 10 spiker i kraftretningen skal bæreevnen reduseres med 1/3 for det overskytende antall spikre. Tabell 1. Dimensjonerende bærekraft pr. spiker ved tverrkraft RVd (kN) for beslagspiker med dimensjon Ø 4 mm, tallene henviser til platetykkelse 2,0 mm og 1,5 mm. .

108

78

Lasttype

Klimaklasse 0, 1 og 2

Klimaklasse 3

P eller A B C

0,94/0,63 1,07/0,72 1,20/0,81

0,74/0,50 0,87/0,59 0,94/0,63


Dimensjonerende bæreevne for hullplaten Dimensjonerende bæreevne beregnes ut fra følgende tabell:

Hullplater

FRd = fyd x bo x t fyd bo t

= Dimensjonerende verdi for holdfasthet (MPa) i følge tabell 2 = Dimensjonerende platebredde. Beregningsmetode: Se figur 1 = Hullplatens tykkelse

Tabell 2. Dimensjonerende verdi for holdfasthet fyd (MPa) for platen = 217 (ingen sikkerhetsklasse)

bo = b - n° 5

bo = b - n° 3,75

Figur 1. Dimensjonerende bredde bo. n = antall hull i snittet. Dimensjonerende skjærkapasitet (MPa) for platene beregnes etter følgende formel for de forskjellige sikkerhetsklassene: fRvd = 0,5° fyd

109

79


Hullbånd Hullbånd Hullbånd brukes til avstivning av trekonstruksjoner mot vindlast. Båndet kan også anvendes til oppheng av f. eks. ventilasjonsanlegg. Hullbånd lages av galvanisert stålplate. Hullbåndene 1,0x20 og 1,5x20 kan knekkes og vris på plass mens hullbånd 2,0x25 er forutsatt brukt som plant beslag. Hullbånd kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Hullbånd

Tykkelse (mm)

Bredde (mm)

Lengde (m)

1,0 x 20

1,0

20

10 og 25

1,5 x 20 2,0 x 25

1,5 2,0

20 25

10 og 25 10 og 25

Figur. 1: Målskisse av hullbånd Dimensjonerende kapasitet Rd er den minste av spikerens kapasitet, tabell 1 og 2, og hullbåndets kapasitet, tabell 3. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. 110


Hullbånd Spiker: • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

• Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde. • Minst tre spiker per forbindelse. Montering: • Det er viktig at hullbåndet monteres godt strammet og at virkeskanter som hullbandet knekkes rundt, er avrundet.

Tabell 1.

Tabell 2.

Tabell 3.

Dimensjonerende kapasitet per spiker ved skjærkraft Rvd (kN), for kamspiker (d = 3,1 mm). Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Lastvarighetsklasse

Klimaklasse 1 og 2

A B C

0,46 0,53 0,60

Dimensjonerende kapasitet per spiker ved skjærkraft Rvd (kN), for kamspiker (d = 4,0 mm). Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Lastvarighetsklasse

Klimaklasse 1 og 2

A

0,69

B

0,77

C

0,87

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) for hullbånd. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Lastvarighetsklasse

1,0x20

1,5x20

2,0x25

A, B og C

2,83

4,24

8,70

111


Vindstrekkbånd Vindstrekkbånd

Vindstrekkbånd brukes til stabilisering av takkonstruksjoner. De kan også anvendes som vindkryss i bjelkelag og vegger. Vindstrekkbånd lages av galvanisert stålplate. Båndet kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Spennbånd 2,0 x 40 2,0 x 60

Tykkelse (mm) 2,0 2,0

Bredde (mm) 40 60

Lengde (m) 25 og 50 50

Figur. 1: Målskisse av vindstrekkbånd Dimensjonerende kapasitet Rd er den minste av spikerens kapasitet, tabell 1 og 2, og hullbåndets kapasitet, tabell 3. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95.

112


Vindstrekkbånd Spiker: • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

• Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde. • Minst tre spiker per forbindelse. Montering: • Det er viktig at hullbåndet monteres godt strammet.

Tabell 1.

Tabell 2.

Tabell 3.

Dimensjonerende kapasitet per spiker ved skjærkraft Rvd (kN), for kamspiker (d = 3,1 mm). Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Lastvarighetsklasse

Klimaklasse 1 og 2

A B C

0,46 0,53 0,60

Dimensjonerende kapasitet per spiker ved skjærkraft Rvd (kN), for kamspiker (d = 4,0 mm). Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Lastvarighetsklasse

Klimaklasse 1 och 2

A

0,94

B

1,07

C

1,21

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) for spennbånd. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Lastvarighetsklasse

2,0x40

2,0x60

2,0x80

3,0x40

A, B og C

13,04

19,57

26,09

19,57

113


Bjelkesko kombi Bjelkesko kombi Godkjenning European Technical Approval ETA-08/0216.

Generelt Bjelkesko kombi benyttes ved tilslutning av bjelker i samme plan og ved tilslutning mellom søyler og bjelke. Bjelkeskoen er utstyrt med både spiker- og boltehull og kan monteres til tre, betong, lettbetong eller tegl. Bjelkesko kombi finnes også med innovervendte fliker og kalles da bjelkesko type i, se figur 1. Beslaget er produsert av 2,0 ± 0,13 mm stålplate med stålkvalitet S 250 GD, varmforsinket Z275 i henhold til SS-EN 10326:2004. Dette stålet har normert nedre strekkgrense fyk = 250 MPa. Beslaget har 5 mm hull for montering av kamspiker og 9 eller 11 mm hull for montering av bolt. Ved montering til tre benyttes kamspiker d = 4 mm. Ved montering til betong, lettbetong eller tegl, benyttes bolt med diameter 8 eller 10 mm. Virke som benyttes i forbindelsen med bjelkeskoene skal være limtre eller konstruksjonsvirke. Bjelkesko kombi kan benyttes ved klimaklasse 1 og 2.

Bjelkesko kombi

Bjelkesko type i

Figur 1: Joma bjelkesko kombi og bjelkesko type i.

Montering Det forutsettes at primærbjelken ikke vrir seg når bjelkeskoen belastes. Dette oppnås ved symmetrisk belastning på begge sider av primærbjelken eller når primærbjelken er meget torsjonsstiv i forhold til sekundærbjelkenes bøyestivhet. Dersom dette ikke kan forutsettes, skal 114


Bjelkesko kombi primærbjelkens vridningsstivhet og oppleggsforholdet undersøkes og eventuelt ekstra avstivning utføres. Krav til montering framgår av figur 2. Sekundærbjelkens bredde b1 får understige bjelkeskoens bredde b2 med høyst 3 mm, d v s b2 - b1 ≤ 3 mm.

Figur 2: Krav til montering. Målene angis i mm. Målet 20 mm forutsetter at virkeskanten er ubelastet.

Mål Mål for bjelkeskoens ulike grunnformer fremgår av figur 3 og 4 samt tabell 1 og 2. Grunnmål for bjelkesko kombi angis med en sifferbetegnelse som svarer til utbrettet lengde i mm. Bjelkesko med ulik bredde A og høyde B kan fremstilles av ett og samme grunnmål. Følgende sammenheng gjelder: Grunnmål = A + 2B (mm). Ved dimensjonering bør grunnmål samt A x B angis.

Figur 3: Utbrettet bjelkesko. 115


Bjelkesko kombi

Figur 4: Målskisse for bjelkesko kombi. Mål L angir hullet nærmest sekundærbjelken. Mål K angir hullet nærmest flikens kant. Mål M angir boltehullet. For bjelkesko 440 og 500 er boltehullet plassert 24 mm fra sekundærbjelken.

Tabell 1: Mål for de ulike grunnmålene.

238 260 D 37 37 E 37 37 F 70 70 G 8 8 H 17,5 17,5 J 11,5 11,5 K 16,5 7,5 L 6,5 17,5 M 41 12 Antall hull pr side P 6 7 S 4 4 T 1 ∅9 2 ∅9

116

Grunnmål 320 380 40 40 42 42 78 78 8 8 20 20 12 12 17,5 7,5 7,5 17,5 17,5 27,5

440 42 47 85 8 22,5 11,5 17,5 7,5 27,5

500 42 47 85 8 22,5 11,5 7,5 17,5 17,5

8 11 12 15 5 6 7 8 2 ∅11 3 ∅11 3 ∅11 4 ∅11


Bjelkesko kombi Tabell 2: Bredde A og høyde B for ulike grunnmål Grunnmål 320 380

238

260

AxB 40x99 45x96 48x95

AxB 40x110 45x108 51x105

AxB 45x137 51x135 60x130

51x93

60x100

70x125 76x122 80x120

440

500

AxB 45x168 51x164 60x160

AxB 45x197 51x195 60x190

AxB 45x228 51x225 72x214

70x155 76x152 80x150

76x182 80x180 100x170

100x200 115x192 120x190

90x145 100x140

115x162 120x160

127x186 140x180

Betegnelser

Figur 5.

Hp a W d l ns np

= primærbjelkens totale høyde, mm = avstand fra øverste spiker til underkant primærbjelke, mm = avstand mellom ytterste spikerradene i primærbjelken, mm = spikerdiameter, mm = forankringslengde inklusive spiss, dog medregnes maksimalt 12d, mm = antall spiker i sekundærbjelken = antall spiker i primærbjelken 117


Bjelkesko kombi Dimensjonerende bæreevne Dimensjonerende kapasitet Rd for spikermønster 1 og 2 angis i tabell 3 − 5. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Materiale: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 eller limtre av minst fasthetsklasse GL28c i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringsblad A1:2008 utgave november 2008 skal benyttes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal benyttes. I sekundærbjelken spikres kamspiker 4,0x40 eller 4,0x35. I tabell 1-3 angis nødvendig spikerlengde i primærbjelken. Om kamspiker 4,0x50 erstattes med kamspiker 4,0x40 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,80. Om kamspiker 4,0x60 erstattes med kamspiker 4,0x40 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,60. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 6 benyttes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringsblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Flik

Spikermønster 1 Figur 6: Spikermønster 1 og 2.

118

Kropp

Spikermønster 2


Bjelkesko kombi Tabell 3: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Klimaklasse 1 og 2. Tabellens verdier forutsetter at a/Hp ≥ 0,7 (se figur 5). ns = antall spiker i sekundærbjelken np = antall spiker i primærbjelken Lastvarighetsklasse A

Grunnform

Spiker i primærbjelken

np

ns

Rd

np

ns

Rd

238

4,0x40

6+6

4+4

9,09

4+4

2+2

4,54

260

4,0x40

7+7

4+4

10,34

4+4

2+2

5,17

320

4,0x50

8+8

5+5

13,46

5+5

3+3

6,73

380

4,0x50

11+11

6+6

15,76

6+6

3+3

7,88

440

4,0x60

12+12

7+7

18,19

7+7

4+4

9,10

500

4,0x60

15+15

8+8

20,84

8+8

4+4

10,42

Spikermønster 1

Spikermønster 2

Tabell 4: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Klimaklasse 1 og 2. Tabellens verdier forutsetter at a/Hp ≥ 0,7 (se figur 5). ns = antall spiker i sekundærbjelken np = antall spiker i primærbjelken Lastvarighetsklasse B

Grunnform

Spiker i primærbjelken

np

ns

Rd

np

ns

Rd

238

4,0x40

6+6

4+4

10,40

4+4

2+2

5,20

260

4,0x40

7+7

4+4

11,84

4+4

2+2

5,92

320

4,0x50

8+8

5+5

15,40

5+5

3+3

7,70

380

4,0x50

11+11

6+6

18,03

6+6

3+3

9,02

440

4,0x60

12+12

7+7

20,82

7+7

4+4

10,41

500

4,0x60

15+15

8+8

23,85

8+8

4+4

11,93

Spikermønster 1

Spikermønster 2

119


Bjelkesko kombi Tabell 5: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Klimaklasse 1 og 2. Tabellens verdier forutsetter at a/Hp ≥ 0,7 (se figur 5). ns = antall spiker i sekundærbjelken np = antall spiker i primærbjelken Lastvarighetsklasse C

Grunnform

Spiker i primærbjelken

np

ns

Rd

np

ns

Rd

238

4,0x40

6+6

4+4

11,69

4+4

2+2

5,84

260

4,0x40

7+7

4+4

13,30

4+4

2+2

6,65

320

4,0x50

8+8

5+5

17,30

5+5

3+3

8,65

380

4,0x50

11+11

6+6

20,26

6+6

3+3

10,13

440

4,0x60

12+12

7+7

23,39

7+7

4+4

11,70

500

4,0x60

15+15

8+8

26,79

8+8

4+4

13,40

Spikermønster 1

Spikermønster 2

Tverrstrekkbrudd For a/Hp < 0,7 skal risikoen for tverrstrekkbrudd i primærbjelken kontrolleres, hvor Rd i henhold til tabell 3 - 5 Rd = minste av 2·ft90d·W·l·g ft90d er dimensjonerende strekkfasthet vinkelrett på fiblene. Parametrene W, l, a og Hp fremgår av figur 5. Faktoren g avhenger av a/Hp, se figur 7.

g

1

g=

1 − 0,93

a/Hp Figur 7: Geometrifaktoren g som funksjon av a/Hp. Det bør observeres at beregningen for tverrstrekkbrudd forutsetter at bjelkeskoen ikke monteres i nærheten av primærbjelkens ende. 120

a Hp


Bjelkesko kombi Bjelkesko type i Ved bjelke-søyleinnfestning, kan ikke alle spiker-/skruehull utnyttes på grunn av krav til spikeravstand i fiberretningen hvorav delvis spikring/skruing gjelder

Følgende forutsetninger skal være oppfylte ved delvis spikring/skruing: • Antall spiker i flikene skal være dobbelt så mange som antall spiker i sekundærbjelken (kroppen) dvs np ≥ 2·ns. • Spiker i kroppsplater skal være jevnt fordelt i høyderetning. • I flikene skal spikerhullene nærmest sekundærbjelken utnyttes først. • Ved søyleinnfesting skal kravene til spikeravstand i fiberretningen oppfylles. For kamspiker med tykkelse 4 mm gjelder at spikeravstanden i flikene skal være minst 40 mm. Ved bjelke-søyleinnfestning gjelder spikermønster som vist i figur 8. • Ved nedadrettet last settes spikrene øverst i flikene. • Om også oppadrettet last forekommer, skal foruten dimensjonerende nødvendig antall spiker også spiker settes nederst i flikene.

Spikermønster type 1 B ≥ 84 mm (B ≥ 88 mm för 440 och 500)

Spikermønster type 2 B < 84 mm (B < 88 mm för 440 och 500)

Figur 8. Spikermønster ved bjelke-søyleinnfestning, bjelesko type i. 121


Bjelkesko kombi Dimensjonerende kapasitet Rd for bjelesko type i beregnes i henhold til Rd = ns·Rvd der Rvd er dimensjonerende kapasitet pr spiker ved tverrkraft i henhold til tabell 6 og ns er antall spiker i sekundærbjelken (kroppen). Tabell 6: Dimensjonerende kapasitet pr spiker ved tverrkraft, Rvd, (kN) for kamspiker 4,0x40 i klimaklasse 1 og 2.

A

0,94

Lastvarighetsklasse B C

1,07

1,20

Dimensjonerende kapasitet Rd for bjelesko type i ved bjelkesøyleinnfestning, spikermønster 1 og 2, angis i tabell 7.

Tabell 7. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). for bjelesko type i. Tabellens verdier forutsetter at a/Hp ≥ 0,7 (se figur 5). Rvd er dimensjonerende kapasitet pr spiker ved tverrkraft i henhold til tabell 6. For grunnform 320, 380, 440 og 500 kan kamspiker 4,0x40 anvendes i primærbjelken om tabellenes verdier multipliseres med 0,75.

Grunnmål type i

Spiker i primærbjelken

Spikermønster type 1

Spikermønster type 2

np

ns

Rd

np

ns

Rd

238

4,0x40

3+3

2+2

3·Rvd

2+2

2+2

2·Rvd

260

4,0x40

4+4

2+2

4·Rvd

2+2

2+2

2·Rvd

320

4,0x50

5+5

3+3

5·Rvd

3+3

2+2

3·Rvd

380

4,0x50

6+6

3+3

6·Rvd

3+3

2+2

3·Rvd

440

4,0x60

7+7

4+4

7·Rvd

4+4

3+3

4·Rvd

500

4,0x60

8+8

4+4

8·Rvd

4+4

3+3

4·Rvd

For a/Hp < 0,7 skal risikoen for tverrstrekkbrudd i primærbjelken kontrolleres 122


Bjelkesko kombi Dimensjonerende bærekapasitet ved brannlasttilfelle Bjelkesko er dimensjonert for brann ved prøving utført av Sveriges Provnings- och Forskningsinstitut, Brandteknik. Bjelkesko kombi med grunnform 440 eller 500 oppfyller kravene for brannklasse R30 under følgende forutsetninger: • Primærbjelken skal være av limtre, finértre eller konstruksjonsvirke. • Kun kamspiker av dimensjon 4,0x75 skal benyttes og samtlige hull i bjelkeskoen skal spikres. • Sekundærbjelkens bredde skal minst være 115 mm. • Avstanden fra underkant bjelkesko til underkant primærbjelke skal minst være 100 mm. • Avstanden fra overkant bjelkesko til overkant primærbjelke skal minst bære 30 mm.

Tabell 8: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved brannlasttilfelle. Grunnmål

np

ns

Rd

440

24

14

10,7

500

30

16

12,2

123


Bjelkesko spesial Bjelkesko spesial Bjelkesko spesial brukes til forbindelse av tre- og limtrebjelker i samme plan og til forbindelse mellom søyler og bjelker i limtre. Bjelkesko spesial finnes i tre utførelser, 40/60, 50/70 og 70/90. For hver type finnes det et antall ulike høyder, se tabell 1, 2 og 3. Bjelkeskoens bredde, B, kan velges fritt fra 40 mm og oppover. Beslaget er laget av 2 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker. Ved montering til trevirke anvendes kamspiker 4,0x40 (sekundærbjelke) og 4,0x60 (primærbjelke). Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2. Dimensjonerende kapasitet Rd angis i tabell 1 − 3. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Limtre av minst fasthetsklasse GL28c i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

Montering: • Ved spikring i primærbjelken gjelder kamspiker 4,0x60 og i sekundærbjelken kamspiker 4,0x40. Spikermønster for respektive type vises i figurere 2, 3 og 4. For hver høyde angis antall spiker i tabellene 1, 2 og 3. Minste spikerog kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Det forutsettes at primærbjelken ikke vrir seg når bjelkeskoen belastes. Primærbjelken bør ha en høy torsjonsstivhet i forhold til sekundærbjelkens bøyestivhet. Eventuelt kan ekstra avstivning kreves. Tabellenes verdier forutsetter at virket ikke utsettes for tverrstrekkbrudd, a/Hp ≥ 0,7 se figur 1. Ved a/Hp < 0,7 kan Kontroll av tverrstrekk utføres i henhold til NS 3470. Krav til monteringen framgår av figur 1. Sekundærbjelkens bredde skal maksimalt være 3 mm mindre enn bjelkeskoens bredde.

Figur 1: Krav til montering. Mål angis i mm 124


Bjelkesko spesial Bjelkesko spesial 40/60 Tabell 1:

H 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 480 500

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Klimaklasse 1 og 2. a/Hp ≥ 0,7, se figur 1. Antall spiker i Antall spiker i primærbjelken sekundærbjelken 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44 46 48 50 52

8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 28 30 32 34 36 38 40 42 44

Rd Lastvarighetsklasse A B C 7,32 8,29 9,44 9,14 10,37 11,80 10,97 12,44 14,16 12,80 14,51 16,52 14,63 16,59 18,88 15,86 17,97 20,45 17,06 19,35 22,02 18,29 20,73 23,60 20,90 23,69 26,96 22,20 25,17 28,65 23,52 26,66 30,35 24,82 28,14 32,03 28,14 31,89 36,31 29,54 33,49 38,12 30,95 35,09 39,93 32,35 36,69 41,75 33,77 38,27 43,56 35,17 39,87 45,39 36,58 41,47 47,20

Figur 2: Bjelkesko spesial 40/60 125


Bjelkesko spesial Bjelkesko spesial 50/70 Tabell 2:

H 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 480

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Klimaklasse 1 og 2. a/Hp ≥ 0,7, se figur 1. Antall spiker i Antall spiker i primærbjelken sekundærbjelken 14 18 22 26 30 34 38 42 46 50 54 58 62 66 70 74 78 82 86

Figur 3: Bjelkesko spesial 50/70 126

6 10 12 16 20 22 26 30 34 36 40 44 48 50 56 60 64 66 70

Rd Lastvarighetsklasse A B C 5,49 6,22 7,08 9,14 10,37 11,80 10,97 12,44 14,16 14,63 16,59 18,88 18,29 20,73 23,60 20,12 22,81 25,96 23,17 26,26 29,89 25,60 29,02 33,04 30,04 34,06 38,76 32,66 37,03 42,15 35,27 39,99 45,51 37,88 42,94 48,88 40,49 45,90 52,25 43,11 48,88 55,63 49,24 55,82 63,53 52,05 59,00 67,16 54,86 62,20 70,79 57,67 65,39 74,43 60,49 68,58 78,06


Bjelkesko spesial Bjelkesko spesial 70/90 Tabell 3:

H 120 140 160 180 200 220 240 260 280 300 320 340 360 380 400 420 440 460 480

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Klimaklasse 1 og 2. a/Hp ≥ 0,7, se figur 1. Antall spiker i Antall spiker i primærbjelken sekundærbjelken 20 26 32 38 44 50 56 62 68 74 80 86 92 98 104 110 116 122 128

10 14 16 20 26 30 36 40 46 52 56 62 68 72 78 84 90 96 102

Rd Lastvarighetsklasse A B C 9,14 10,37 11,80 12,80 14,51 16,52 14,63 16,59 18,88 18,29 20,73 23,60 23,77 26,95 30,68 27,43 31,10 35,40 32,92 37,32 42,48 36,58 41,47 47,20 41,46 46,99 53,49 45,12 51,14 58,21 48,77 55,28 62,93 54,23 61,48 69,98 60,10 68,13 77,54 64,01 72,56 82,59 67,92 77,00 87,64 71,85 81,45 92,71 78,57 89,07 101,39 82,64 93,68 106,62 86,70 98,29 111,87

Figur 4: Bjelkesko spesial 70/90 127


Takåsbeslag Takåsbeslag Takåsbeslag brukes i hovedsak til forankring av takåser til taksperrer. Beslaget er spesielt anvendbart i konstruksjoner som er skjult eller hvor utseende ikke har noen betydning. Takåsbeslagene lages i seks standardstørrelser som hver finnes i speilvendte versjoner. Beslaget er laget av 2 mm galvanisert stålplate. Ved montering anvendes kamspiker d = 4,0 mm med lengde på minst 40 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Takåsbeslag 170 210

Antall spikerhull 9 13

Figur. 1: Målskisse av takåsbeslag 128

A [mm] 170 210

B [mm] 50 50


Takåsbeslag Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse med to takåsbeslag, se figur 3, angis i tabell 1. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Montering: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde. • Hver forbindelse skal alltid ha to beslag som plasseres diagonalt i knutepunktet.

210

170

Primær

Sekundær

Primær

Sekundær

Figur 2: Spiker-/skruemønster 129


Takåsbeslag F1

F2

F3

Figur 3:

Kraftretninger

Tabell 1: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse med to takåsbeslag. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse A B C

Lastvarighetsklasse C B C

170

5,28

6,03

6,79

1,45

1,63

1,81

210

9,16

10,47

11,78

1,86

2,10

2,33

Taskåsbeslag

Verdiene i tabell 1 for lastretning F1 forutsetter at a/H ≥ 0,7. Om a/H < 0,7 er det fare for at tverrstrekkbrudd kan oppstå. Kontroll av tverrstrekkbrudd utføres i flg. NS 3470.

a

130

H


Takåsbeslag Figur 3:

Kraftretninger

Tabell 1: Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) ved forbindelse med to takåsbeslag. Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. R1d [kN]

R2d = R3d [kN]

Lastvarighetsklasse A B C

Lastvarighetsklasse C B C

170

5,28

6,03

6,79

1,45

1,63

1,81

210

9,16

10,47

11,78

1,86

2,10

2,33

Taskåsbeslag

Verdiene i tabell 1 for lastretning F1 forutsetter at a/H ≥ 0,7. Om a/H < 0,7 er det fare for at tverrstrekkbrudd kan oppstå. Kontroll av tverrstrekkbrudd utføres i flg. NS 3470.

a

H

a

H

131


Gaffelanker

Gaffelanker 320 Gaffelanker 320 brukes i hovedsak som forbindelse mellom takstoler og underliggende konstruksjoner, se figur 3. Beslaget er laget av 1,5 mm galvanisert stĂĽlplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker d = 3,1 mm. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2. Leveres for virke 36 og 48 mm.

Figur 1: MĂĽlskisse av gaffelanker 320 Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom virkesdel A og B, se figur 2 og 3, angis i tabell 1. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Material: â&#x20AC;˘ Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. 132


Gaffelanker • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes. Spikermønster: • For at dimensjonerende kapasitet skal oppnås, er det viktig at det spikermønster som angis i figur 2 anvendes. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

Montering: Spikermønster: VirkesVirkes• Beslagets nedre del spikres fordel forankring toppsvill. Minste tykkelse • For at dimensjonerende kapasitet skal det viktig til at det del A på A oppnås,avertakstoler angis i figur 2 anvendes. Minste og kantavstand i svill spikermønster er 45 mm ogsom beslagets underkant plasseres 8 spikermm over svillas underside. flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

Virkesdel A

Virkesdel A

Virkesdel B

Virkesdel B Spikermønster 1 Figur 2:

Spikermønster 2

Virkesdel B

VirkesSpikermønster 1 og 2 del B Spikermønster 1

Spikermønster 2

Figur 2: Spikermønster 1 og 2

Virkesdel A Virkesdel A

Holzbauteil B

Figur 3: Kraftretning

Holzbauteil B

Virkesdel B

Virkesdel B

Figur 3: Kraftretning

133


Gaffelanker Tabell 1:

Gaffelanker 320. Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Lastvarighetsklasse A, B eller C, klimaklasse 1 og 2. Kamspiker d = 3,1 mm.

Spikermønster

134

b [mm]

Kamspiker

R1d [kN]

Lastvarighetsklasse

A

B

C

1

Min 45

3,1x40

3,99

4,56

5,13

2

Min 70

3,1x40

6,57

7,51

8,45


Bjelkestropp Bjelkestropp Bjelkestroppen brukes f.eks. når det i trebjelker/undergurter i takstoler med strekkrefter skal legges inn en skjult stålbjelke. Beslaget overfører stekkreftene. Beslaget er laget av 2 mm galvanisert stålplate. Det har 5 mm hull for montering med kamspiker 4,0x40. Beslagets mål er 2x800x40. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 og 2.

Figur. 1: Målskisse og bruksområde for bjelkestropp

Dimensjonerende kapasitet Rd for forbindelse mellom trebjelke og stålbjelke angis i tabell 1 for to beslag i forbindelse. Forutsetningene for verdiene i tabellene er:

135


Bjelkestropp Montering: • Det skal alltid benyttes to stropper i forbindelsen. Kraften F1 angriper jf. figur 2. Trebjekene skal ha opplegg på stålbjelkens underflenser. Material: • Trevirke av minst fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal anvendes. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95. Spiker: • Spikrene skal fordeles jevnt. Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

Figur. 2: Montering og kraftretning

To beslag i forbindelsen Tabell 1:

136

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN) i forbindelsen mellom trebjelke og stålbjelke. Klimaklasse 1 og 2. R1d [kN]

Antall spiker pr. beslag

A

B

C

5+5

8,0

9,0

10,1

10+10

12,0

12,0

12,0

Lastvarighetsklasse


Stolpestøtte Montering: Stolpestøtte brukes til innfesting og forankring av trestolper i betong, og monteres alltid med to jern/beslag pr. samling. Beslagets 130mm nedre del støpes inn i betongen (minimum C25 (K25) kvalitet), slik at den flate delen stikker opp. Trestolpen monteres med to stk gjennomgående bolter. Avstand fra bolt til ende av stolpe/virke skal være minst 7d (7 x boltens diameter). Nedstøpingsdelen er U-formet med max. diameter på 20 mm.

350 220 25

40

40

130 80

6

20 20 20

5

8 (x3)

137


Søylesko justerbar

Søylesko justerbar i høyden Justerbar søylesko brukes til innfesting av trestolper. Søyleskoen oppleggsplate kan varieres i høyden. Fotplaten monteres på betongunderlag. Fotplaten er 6 mm tykk.

Søyleskoen lages av stålplater som deretter varmgalvaniseres. Oppleggsplaten har 8,5 mm hull for montering med spiker eller skrue. Fotplaten har 9 mm hull for montering med f.eks. 8 mm bolt. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 til 3.

Figur. 1: 138

Målskisse for søylesko justerbar i høyden


Søylesko justerbar Dimensjonerende kapasitet Rd for innfesting av trestolpe, se figur 2, angis i tabell 1 og 2. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Montering: • I enden av trestolpen bores et passende dypt hull med diameter 22 mm. Oppleggsplaten skrus eller spikres fast til trestolpens ende. Trestolpe med opplagsplate monteres på støyleskoen. Justering i høyden kan sidan gjøres enkelt. Virkesdimensionen bør ikke være mindre enn 100 x100 mm. • Sørg for godt anlegg mellom søylens endetre og søyleskoens opplagsplate. • Underliggende konstruksjon må utformes slik at dimesjonerende laster kan tas opp. Material: • Det skal minst benyttes trevirke av fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5 . utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier multipliseres med 0,95.

Figur 2: Definisjon av kraftretninger 139


Søylesko justerbar Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN), klimaklasse 3. For klimaklasse 1 og 2 skal verdiene multipliseres med faktoren 1,1. Lastvarighetsklasse A

R1d [kN]

Tabell 2:

C18

C24

14,0

15,3

C40 GL36c C30 GL32c GL32h GL28c GL28h GL36h

16,1

17,2

18,4

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN), klimaklasse 3. For klimaklasse 1 og 2 skal verdiene multipliseres med faktoren 1,1. Lastvarighetsklasse B

R1d [kN]

140

C18

C24

14,6

16,0

C40 GL36c C30 GL32c GL32h GL28c GL28h GL36h

16,8

18,2

19,0


Søylesko type B Søylesko type B Søylesko type B brukes til å feste søyler og stolper på et betongfundament. Søylesko lages av 4 mm stålplate og varmgalvaniseres etter produksjonen. Den har 5 mm hull for montering med kamspiker d = 4,0 mm og 13,5 mm hull for montering med 12 mm bolt. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 til 3.

Figur. 1:

Tabell 1:

Målskisse for søylesko type B

Type

Forankringsjern diameter

A (mm)

B (mm)

C (mm)

48x40 73x40 98x50 73x70 96x70 100x70

16 16 16 16 16 16

48 73 98 73 96 100

40 40 50 70 70 70

110 110 100 100 100 100

Mål for søylesko type B

141


Søylesko type B Dimensjonerende kapasitet Rd for innfestning av trestolpe/-søyle, se figur 2, angis i tabell 3 − 5. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Montering: • Sørg for godt anlegg mellom søylens endetre og søyleskoens bunnplate. • Søyleskoens forankringsjern skal støpes inn i betong med kvalitet minst C25. Søyleskoens bunnplate skal ikke ligge mer enn 50 mm over betongoverflaten, se figur 2. Betongkonstruksjonen må utformes slik at dimesjonerende laster kan tas opp. • Bolt og spiker kan ikke utnyttes sammen for å ta opp belastningen. Material: • Det skal minst benyttes trevirke av fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier for C18 multipliseres med 0,95. Spiker: • Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde. • Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

Figur 2: Definisjon på kraftretninger 142


Søylesko type B Tabell 2.

Tillatt utnyttelsesgrad ved ulike lastkombinasjoner. Om f. eks. kraften F1 utnyttes til 100 % av dimensjonerende bĂŚreevne FR1d (tabell 3, 4 eller 5) kan kraftretning F3 utnyttes kun til 77 % av dimensionerende bĂŚreevne FR3d (tabell 3, 4 eller 5). F1 eller F2

F3

100% 50%

77% 90%

Det kan benyttes rettlinjet (linear) interpolering mellom verdiene i tabellen. Ved kontroll som ovenfor er enten kraften F1 eller F2 lik null. Tabell 3:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN), klimaklasse 1 og 2. For klimaklasse 3 skal verdiene for kraftretning F1 og F2 multipliseres med faktoren 0,88. Verdiene for kraftretning F3 gjelder uavhengig av varighetsklasse og klimaklasse. Lastvarighetsklasse A

Type

Antall spiker eller bolt

R2d [kN]

R1d [kN]

C18

C24

C40 GL36c C30 GL32c GL32h GL28c GL28h GL36h

R3d [kN]

Alle Alle virkesvirkeskvaliteter kvaliteter

48x40 73x40

2x4 eller 1xM12

12,99

13,99

14,63

15,56

16,45

7,49 5,25

1,12 1,12

98x50

2x4 eller 1xM12

12,99

13,99

14,63

15,56

16,45

4,46

1,21

73x70 96x70 100x70

2x2 eller 1xM12

12,99

13,99

14,63

15,56

16,45

3,75 3,75 3,75

1,32 1,32 1,32

143


Søylesko type B Tabell 4:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN), klimaklasse 1 og 2. For klimaklasse 3 skal verdiene for kraftretning F1 og F2 multipliseres med faktoren 0,88. Verdiene for kraftretning F3 gjelder uavhengig av varighetsklasse og klimaklasse. Lastvarighetsklasse B

Type

Antall spiker eller bolt

R2d [kN]

R1d [kN]

C18

C24

C40 GL36c C30 GL32c GL32h GL28c GL28h GL36h

R3d [kN]

Alle Alle virkesvirkeskvaliteter kvaliteter

48x40 73x40

2x4 eller 1xM12

13,85

14,94

15,65

16,66

17,65

8,56 5,25

1,12 1,12

98x50

2x4 eller 1xM12

13,85

14,94

15,65

16,66

17,65

4,46

1,21

73x70 96x70 100x70

2x2 eller 1xM12

13,85

14,94

15,65

16,66

17,65

4,28 4,28 4,28

1,32 1,32 1,32

Tabell 5:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN), klimaklasse 1 og 2. For klimaklasse 3 skal verdiene for kraftretning F1 og F2 multipliseres med faktoren 0,88. Verdiene for kraftretning F3 gjelder uavhengig av varighetsklasse og klimaklasse. Lastvarighetsklasse C

Type

144

Antall spiker eller bolt

R2d [kN]

R1d [kN]

C18

C24

C40 GL36c C30 GL32c GL32h GL28c GL28h GL36h

R3d [kN]

Alle Alle virkesvirkeskvaliteter kvaliteter

48x40 73x40

2x4 eller 1xM12

14,68

15,86

16,62

17,73

18,80

9,63 5,25

1,12 1,12

98x50

2x4 eller 1xM12

14,68

15,86

16,62

17,73

18,80

4,46

1,21

73x70 96x70 100x70

2x2 eller 1xM12

14,68

15,86

16,62

17,73

18,80

4,82 4,82 4,82

1,32 1,32 1,32


Søylesko type B Kombinert last Ved kombinasjoner av flere kraftretninger gjelder følgende: •

Kontroll at

FS1d ≤ R1d FS2d ≤ R2d FS3d ≤ R3d

FSd dimensjonerende bruddlast. Rd dimensjonerende kapasitet, se tabell 3-5. •

Kontroller at utnyttelsesgraden i tabell 2 er oppfylt.

145


Søylesko type L Søylesko type L Søylesko type L brukes til å feste søyler og stolper på et betongfundament. Beslaget er f. eks. anvendbart når virkesbredde ikke passer med søylesko type B. Søylesko lages av 4 mm stålplate og varmgalvaniseres etter produksjonen. Den har 5 mm hull for montering med kamspiker d = 4,0 mm og 13,5 mm hull for montering med 12 mm bolt. Beslaget kan benyttes i klimaklasse 1 til 3.

Figur. 1:

Målskisse for søylesko type L

Dimensjonerende kapasitet Rd for innfesting av trestolpe/-søyle, se figur 2, angis i tabell 1. Forutsetningene for verdiene i tabellene er: Montering: • Sørg for godt anlegg mellom søylens endetre og søyleskoens bunnplate. • Søyleskoens forankringsjern skal støpes inn i betong med kvalitet minst C25. Søyleskoens bunnplate skal ikke ligge mer enn 50 mm over betongoverflaten, se figur 2. Betongkonstruksjonen må utformes slik at dimensjonerende laster kan tas opp.

• Bolt og spiker kan ikke utnyttes sammen for å ta opp belastningen. Material: • Det skal minst benyttes trevirke av fasthetsklasse C18 i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008. For fasthetsklasse C14 skal tabellenes verdier for C18 multipliseres med 0,95. 146


Søylesko type L Spiker: • Minste spiker- og kantavstand i flg. NS 3470-1 5. utgave juli 1999 med endringssblad A1:2008 utgave november 2008 skal gjelde.

• Beslagspiker (kamspiker) eller beslagskruer skal anvendes.

Figur 2: Definisjon av kraftretninger Tabell 1:

Dimensjonerende kapasitet Rd (kN). Verdiene gjelder uavhengig av lastvarighetsklasse og klimaklasse.

Antall spiker

R1d [kN] Alle virkeskvaliteter

Virkesbredde (mm)

45

5

70

95

9,00 12,99 9,00

115

2,80

R2d [kN]

R3d [kN]

Alle Alle virkesvirkeskvaliteter kvaliteter

1,87

0,72

Kombinert last Ved kombinasjoner av flere kraftretninger gjelder følgende:

F1d F2d F3d + + ≤1 R1d R2d R3d Fid Rid

Dimensjonerende bruddlast i aktuell retning (inkl. lastfaktorer i flg. NS 3490). Dimensjonerende kapasitet for forbindelsen, se tabell 1.

Kraften F1 eller F2 skal være lik null. 147


Teknisk godkjenning

SINTEF Byggforsk Norsk medlem i European Organisation for Technical Approvals, EOTA, og European Union of Agrément, UEAtc

No.

2506

Utstedt: Revidert:

18.04.2007

Gyldig til:

18.04.2012 1 of 3

Side:

CS Beslagskrue BTF 40 og Beslagspiker VF 4,0 mm er godkjent av SINTEF Byggforsk med egenskaper, bruksområder og betingelser for bruk som angitt i dette dokumentet

1. Innehaver av godkjenningen Christiania Spigerverk AS Postboks 4397 Nydalen 0402 Oslo www.spigerverket.no 2. Produsent Christiania Spigerverk AS, Nydalen, Oslo 3. Produktbeskrivelse CS Beslagskrue BTF 40 er en selvborende skrue med vulst under hodet, tilpasset en hulldiameter på 5,0 mm. Skruen har lengde 40 mm, og øvrige mål fremgår av fig. 1. Skruene er av stål med strekkfasthet ca. 950 N/mm2, og er varmforsinket ved termodiffusjon til et sinkbelegg med tykkelse ca. 50 μm. Skruehodet har Torx 20 spor. CS Beslagspiker VF 4,0 mm er en kammet, rund spiker med vulst under hodet, tilpasset en hulldiameter på 5,0 mm. Godkjenningen omfatter spiker i lengdene 40, 50 og 60 mm, og målene fremgår av fig. 2. Spikeren er av stål med strekkfasthet 800–900 N/mm2, og som er varmforsinket ved dypping til et sinkbelegg med tykkelse 70 – 75 μm.

Fig. 1 CS Beslagskrue BTF 40 – 5,0 x 40

4. Bruksområde CS Beslagskrue BTF 40 og CS Beslagspiker VF 4,0 mm brukes til feste av hullplater og stålbeslag i bærende trekonstruksjonsforbindelser. 5. Egenskaper Bæreevne Basert på prøvning kan det regnes med karakteristiske kapasiteter ved feste av stålbeslag til trevirke som angitt i tabell 1 og 2.

Fig. 2 CS Beslagspiker VF 4,0 mm

© Copyright SINTEF Byggforsk Referanse: Godkj. O 21705

Kontr. O 21366

Hovedkontor: SINTEF Byggforsk Postboks 124 Blindern – 0314 Oslo Telefon 22 96 55 55 – Telefaks 22 69 94 38

148

Emne: Festemidler for trekonstruksjoner

Firmapost: byggforsk@sintef.no www.sintef.no/byggforsk

Trondheim: SINTEF Byggforsk 7465 Trondheim Telefon 73 59 30 00/33 90 – Telefaks 73 59 33 50/80


Teknisk godkjenning SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning - Nr. 2506

Tabell 1 Karakteristisk kapasitet for CS Beslagskrue BTF 40 ved feste av stålbeslag med godstykkelse 1,5 mm og 5,0 mm 1) huller Kar. kapasitet i kN pr. skrue Skruelengde 2) mm Tverrbelastning Uttrekk 40 1,88 1,71 1) Feste i trevirke med kvalitet min. C18 iht. NS-EN 338. 2) Forutsatt full forankringslengde. Tilsvarer 53,4 N/mm effektiv innskruingslengde. Tabell 2 Karakteristisk kapasitet for CS Beslagspiker VF 4,0 mm ved feste av stålbeslag med godstykkelse 2,0 mm og 5,0 1) mm huller Kar. kapasitet i kN pr. spiker Spikerlengde 2) mm Tverrbelastning Uttrekk 40 0,625 1,95 50 0,875 60 1,125 1) Feste i trevirke med kvalitet min. C18 iht. NS-EN 338. 2) Forutsatt full forankringslengde. Tilsvarer 25,0 N/mm effektiv forankringslengde.

Bestandighet Korrosjonsbeskyttelsen til både skrue og spiker er tilfredsstillende for anvendelse i klimaklasse 3 iht. NS 3470-1. Miljødeklarasjon Det er ikke utarbeidet spesiell miljødeklarasjon for CS Beslagskrue og Beslagspiker. Produktene inneholder ingen stoffer på miljøvernmyndighetenes OBS-liste over helseog miljøfarlige stoffer. Avfallshåndtering/gjenbruksmuligheter Skruene og spikeren kan leveres til vanlig avfallsdeponi for gjenbruk av metaller. 6. Betingelser for bruk Dimensjonering generelt Dimensjonerende kapasitet til beslagforbindelser med CS Beslagskrue BTF 40 og CS Beslagspiker VF 4,0 mm skal beregnes med de karakteristiske verdiene og betingelsene som er angitt i pkt. 5 og i det følgende. Forøvrig dimensjoneres forbindelsene i henhold til reglene i NS 3470-1 eller NS-EN 1995-1-1 (Eurocode 5). Materialfaktor Ved beregning av dimensjonerende kapasitet skal det brukes en materialfaktor m = 1,3. Montasje Skruer og spiker skal plasseres vinkelrett på trevirkets fiberretning. Det er ikke forutsatt montasje i endeved. Dersom det ikke foretas spesiell beregning i hvert enkelt tilfelle skal minste skrue- og spikeravstander være som angitt i tabell 3.

Side 2 av 3

Minste skrue- og spikeravstand til belastet ende av trevirke er 60mm, til ubelastet ende 40 mm og til ubelastet kant 20mm. Tabell 3 Minste skrue- og spikeravstand for CS Beslagskrue BTF 40 og Beslagspiker VF 4,0 mm Avstand i mm Innbyrdes avstand i fiberretningen 28 Innbyrdes avstand tvers på fiberretningen 14 Avstand til belastet ende 60 Avstand til ubelastet ende 40 Avstand til belastet kant 28 Avstand til ubelastet kant 20

Effektivt antall i rekke Når skruer eller spiker står på rekke i fiberretningen beregnes forbindernes kapasitet i fiberretningen ut fra det effektive antall skruer eller spiker som nef = nkef der n er det reelle antall skruer/spiker i rekken og faktoren kef er gitt i tabell 4. Tabell 4 Faktor for antall effektive spiker eller skrue plassert på rekke Avstand mellom skruer/spiker på rekke 1) i fiberretningen

1)

56 mm (=2 ganger minsteavstand) 40 mm 28 mm (= minsteavstand)

kef 1,00 0,85 0,70

For mellomliggende avstander kan kef interpoleres.

Beregningsmessig reduksjon av antall forbindere er ikke nødvendig dersom skruer eller spiker plasseres slik at de vekselvis er forskjøvet minst 4 mm vinkelrett på fiberretningen som illustrert i fig. 3.

Fig. 3 Plassering av skruer/spiker for å unngå reduksjon av effektivt antall

7. Produksjonskontroll CS Beslagskrue BTF 40 og CS Beslagspiker VF 4,0 mm er underlagt overvåkende produksjonskontroll i henhold til kontrakt med SINTEF Byggforsk om Teknisk Godkjenning.

149


Teknisk godkjenning SINTEF Byggforsk Teknisk Godkjenning - Nr. 2506

Side 3 av 3

8. Grunnlag for godkjenningen Godkjenningen er basert på typeprøvning som er dokumentert i følgende rapporter fra Norsk Treteknisk Institutt: Beslagskrue • Testing av skrue type BTF 40 – 5,0x40 mm på tverrog uttrekksbelastning. Rapport 311034-LM1 og LM2 av 23.05.2005 • Beregning av karakteristisk kapasitet ved uttrekksbelastning for beslagskrue type Christiania Spigerverk BTF 40 – 5,0x40 mm. Rapport 311034-1 og 2 av 21.05.2005 Beslagspiker • Prøving av varmforsinket beslagspiker. Rapport 331178 av 17.12.1993 9. Merking Emballasjen skal merkes med leverandør, ptodukttype og produksjonsnr. e.l. som identifiserer produksjonssted og produksjonstidspunkt. Det kan også merkes med godkjenningsmerket for Teknisk Godkjenning; TG 2506.

TG TG 2506 2506 Godkjenningsmerke

10. Ansvar Innehaver/produsent har det selvstendige produktansvar i henhold til gjeldende rett. Bruksbetinget krav kan ikke fremmes overfor SINTEF Byggforsk utover det som er nevnt i NS 8402. 11. Saksbehandling Prosjektleder for godkjenningen er Jon Lundesgaard, SINTEF Byggforsk, avd. Byggematerialer og konstruksjoner - Oslo.

for SINTEF Byggforsk

Trond Ø. Ramstad Godkjenningsleder

150


Teknisk godkjenning ETA – Europeisk Teknisk Godkjenning En ETA, Europeisk Teknisk Godkjenning, er en bekreftelse på at et byggprodukt samsvarer med gitte internasjonale tekniske spesifikasjoner, og at produktet blir produsert med tilfredsstillende løpende kvalitetskontroll. ETA gir grunnlag for CE-merking av produktene. Formål European Technical Approval (ETA) utstedes for spesifikke byggprodukter i den hensikt å gi grunnlag for CE-merking av produktene. ETA anvendes når et produkt ikke kan CE-merkes på grunnlag av en harmonisert europeisk produktstandard (EN-standard), og kan bare utarbeides når produktet ikke dekkes av en slik standard. CE-merking basert på en ETA er ikke obligatorisk, men gir formell markedsadgang for produktet i alle land innen EU og EFTA. Dokumentasjonen av produktegenskaper omfatter primært de egenskaper som er relevante i forhold til grunnleggende funksjonskrav til bygningskonstruksjoner. 151


TS Marketing • Layout: DigiDesign.no • 2005

Nydalsveien 16, Postboks 4397 Nydalen, 0402 Oslo - Telefon 22 02 13 00 - Telefax 22 02 13 50


Beslaghndbok2010