Issuu on Google+

NIKLAS HÅKONSEN PORTFOLIO


TAKK TIL Ole E. Wattne Eivind A. Johansen Ole Lund Vera Pahle Ole C. Bergan Jesper Egemar Veronika Burian Aud Gloppen DESIGN Niklas Håkonsen FOTO Niklas Håkonsen TRYKK Flisa Trykkeri INNBINDING Bjørns Bokbinderi PAPIR Multidesign 150gr SKRIFT ITC Franklin Gothic


01 02 03 04 05 06 07 08 09 10

Avisdesign KLASSEKAMPEN

Bokserie HENRIK IBSEN

Redesign av tidsskrift JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

Informasjonsarkitektur LUDUS

Nettbrett FJØLNYTT

Strategisk Design YOG DNA

Veifinning MUSTAD NÆRINGSPARK

Skriftdesign SKARLET PRO

Sjokolade emballasje CHOCOLATE EXTACY

Selvportrett EVERY RICH GUY HAS A POOR SIDE

s. 5

s. 23

s. 37

s. 59

s. 83

s. 99

s. 123

s. 153

s. 177

s. 191


01


6

01 AVISDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


01

Avisdesign

SEMESTER

6. (Vår 2014)

SAMARBEID

Individuelt

VEILEDER

Aud Gloppen

EMNE

Emneoverbyggende prosjekter

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å redesigne en eksisterende avis. Elementene som skal formgis er logo, selve forsiden samt 3 hele oppslag. Det første oppslaget skal være leder og/eller kommentarer og innlegg. Det andre oppslaget skal være en nyhetssak med en hovedsak og flere undersaker. Siste oppslag skal bestå av kultur, featurestoff eller sport. LØSNING Hensikten ved min løsning er at den skal være gjenkjennelig som avisdesign for leseren samt at det gi inntrykk av å være ny og forbedret. Ved hjelp av tynne streker og lavt kontrasterende bakgrunner skilles innhold fra hverandre. Fargene som er kraftige og mettede for å bedre skille kategorier fra hverandre. Fonten Fedra Serif er brukt på mesteparten av innholdet, med unntak av innholdskategoriene som er utelukkende satt i Fedra Sans. FONT

Fedra Serif

Fedra Sans

FARGER C

19

C

0

C

73

C

0

M

100

M

77

M

15

M

26

Y

100

Y

20

Y

0

Y

24

K

9

K

42

K

12

K

64

NIKLAS HÅKONSEN

01 AVISDESIGN

7


EKSISTERENDE LØSNING

THAILAND: Frykter ny uro. SIDE 16 OG 17

A-avis

Torsdag 8. mai 2014. Nummer 104. Uke 19. Årgang 46. Løssalg: 25 kroner

For mange i en fiksjonsfiksert bokbransje er fakta fiksjon. Dikt er skjønnlitteratur. SIDE 14 OG 15 Håvard Rem

Øk mesetr

Venstresidas dagsavis

I Sundvollen-erklæringa vart det ordinert same medisin for dei minste sjarkane som Gunnar Grytås dei største trålarane. SIDE 20 OG 21

Regjeringen vil flytte makt fra Youngstorget:

Setter LO på sidelinja

Vallas plan Skritt for skritt, i oppgjør etter oppgjør, kan kampen om sekstimersdagen vinnes, mener tidligere LO-leder Gerd-Liv Valla. Her er hennes oppskrift.

SIDE 8 OG 9

Jakt på terrorgruppe i Nigeria SIDE 18 OG 19 LØRDAG 10. MAI • 30,-

Kl. 12: Om å lage fest (2 – 4 år)

Kl. 13: Om drømmer (5 – 8 år)

Fullt program på litteraturhuset.no

FOTO: ANNIKEN C. MOHR

LIV PÅ LØRDAG

STRID: Regjeringen arbeider med å endre arbeidsmiljøloven. – Vi kommer til å fremme forslag som vil flytte makt og sikre at flere avtaler kan gjøres lokalt, sier statssekretær Kristian Dahlberg Hauge (Frp). SIDE 6 OG 7

KOM PÅ GRUNNLOVSDEBATT I DAG:

Med lov skal landet bygges? I panelet: JETTE F. CHRISTENSEN (Stortingsrepresentant Arbeiderpartiet), MICHAEL TETZSCHNER (Stortingsrepresentant Høyre), ANINE KIERULF (Stipendiat ved Institutt for offentlig rett), JENS SAUGSTAD (Professor i filosofi), EIVIND SMITH (Professor i rettsvitenskap). Ordstyrer: HAAKON FLEMMEN (Kulturredaktør i Klassekampen).

Kulturhuset (Youngstorget) 8. mai, kl. 18.30.

8

01 AVISDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN

7

Halv

K T H E

U U U

L R S T


2

KOMMENTAR

Torsdag 8. mai 2014

KLASSEKAMPEN

Frigjøringsdagen Ansvarlig redaktør: Bjørgulv Braanen Administrerende direktør: Marga van der Wal Nyhetssjefer: Kjell-Erik N. Kallset og Mari Skurdal Kulturredaktør: Haakon Flemmen Utenriksredaktør: Yohan Shanmugaratnam Utviklingsredaktør: Katrine Ree Holmøy Utgitt av © Klassekampen AS. Ettertrykk og elektronisk videredistribusjon forbudt uten etter særskilt avtale.

Større bruk ■ Den store undersøkelsen Trender i norsk landbruk, som forrige uke ble publisert av Bygdeforskning, viser at norsk landbruk går mot færre, men større gårder. Stadig flere bønder vil øke produksjonen, flere vil legge ned, og relativt færre vil investere. Det betyr at vi går i retning færre, men større driftsenheter. Dersom den blåblå regjeringens tilbud til bondeorganisasjonene i årets landbruksoppgjør blir gjennomført, vil denne utviklingen bare akselerere. Ikke bare foreslår landbruksminister Sylvi Listhaug (Frp) å kutte i overføringene fra staten, men hun foreslår også en rekke endringer som vil gjøre det enda mer lønnsomt enn i dag å drive stort enn smått: melkekvoten tredobles, samdriftsbegrensninger fjernes, og en rekke utjevningsordninger mellom store og små bruk fjernes. ■ I Stjørdalens Blad uttrykker Sp-ordfører Ivar Vigdenes bekymring for utviklingen. Sjørdalsamfunnet har om lag 350 gårder, de fleste mindre bruk. Og bare sju av dem drives av bønder under 35 år. Vigdenes mener ytterligere press på lønnsomheten ved mindre gårder, vil gjøre det enda vanskeligere å få neste generasjon til å ta over. Det frykter også bondestanden. I Bygdeforsknings undersøkelse går det fram at andelen bønder som fryktet at landbrukspolitikken ville gå ut over nyrekrutteringen gikk ned under de rødgrønne. Nå er den imidlertid på vei opp. I år oppgir 81 prosent av norske bønder at det tror den rådende landbrukspolitikken vil føre til at unge kvier seg for å ta over gården. ■ Norsk landbruk har høy legitimitet hos nordmenn, og norsk mat er av høy kvalitet. Det ble vi minnet om i den storstilte sammenlikningen mellom økologisk og konvensjonell mat, som før helga konkluderte med at begge er like trygge, mye på grunn av den høye standarden på norsk matproduksjon generelt. Imidlertid kan en utvikling mot større gårder og et mer industrialisert landbruk utfordre denne legitimiteten. Det er synd. Er det noe norsk landbruk kan trenge nå, er det gode venner landet over som bruker sin innflytelse til å stanse Frps dominans over regjeringens landbrukspolitikk.

8. MAI 8. mai 1945 kapitulerte tyske mili-

tære styrker etter at de siden 9. april 1940 hadde okkupert Norge i fem år under andre verdenskrig. Datoen regnes også som de alliertes seiersdag i Europa – da den tyske hæren overga seg, krigen i Europa var over og Adolf Hitlers Tredje rike opphørte. I Storbritannia og de andre samveldelandene

Arne Overrein

FOKUS

Med nedbrenningen av fag-

foreningshuset og tap av over 40 demonstranter i den mangeetniske storbyen Odessa i forrige uke, ligner den ukrainske krisen mer og mer på en åpenlys borgerkrig. Nå er det ekstremister på begge sider som slår an tonen. Om direkte russisk infiltrasjon kan påvises med sikkerhet er fortsatt et åpent spørsmål. Russlands rolle er imidlertid kun en del av bildet. Hovedsaken er at det ikke er lyktes å konsolidere Ukraina som nasjon i de 23 åra som er gått siden Sovjetunionens sammenbrudd. De førende politiske kreftene har i tur og orden diskreditert seg i folkets øyne, og det likegyldig om de er prorussiske eller provestlige. Noen få beriket seg ved å utnytte sammenbruddet og privatiseringene som deretter fulgte, samtidig som økonomiske «reformer» trykket folket ned i elendighet. Dette har ført til at folket har mistet troen på politikerne og dette igjen gir ekstremistene på ytterfløyene vind i seilene. Ukraina er i dette henseende ikke ulikt Russland, men forskjellen består i at Vladimir Putin har lyktes i å skape en slags nasjonal

I dag ledes Ukraina av en regjering

som ikke bare er russiskfiendtlig, men som offentlig hevder at Russland er ute etter å starte en tredje verdenskrig og hvor en rekke departementer styres av høyreekstremister. Dette er av flere grunner uklok politikk. Russland

at det at noen ukrainere kollaborerte med tyskerne skal ha noen betydning. Den eneste farbare veien framover er derfor å finne en nasjonal enighet mellom flertallet av ukrainere og russerne. Sikkerhet og like rettigheter for alle må gjenopprettes. Alle typer ikkestatlige væpnede grupper må avvikles. Partiene Frihet og Høyre sektor må reduseres til den oppslutning de synes å ha i det ukrainske folket, nemlig minimal. Alternativet, dersom dette ikke lykkes, er rett og slett en deling av landet. Det er i så fall ikke første gang dette skjer i nyere europeisk historie.

Det er ingen grunn til å sympatisere med Putins politiske prosjekt, men det kan likevel være slik at Russland kan ha rett i visse utenrikspolitiske spørsmål som gjelder Russlands sikkerhet. Krisa i Ukraina har en geopolitisk dimensjon som må sees på bakgrunn av at Nato og EU i dag har rykket helt inn til Russlands grenser. Det Vesten bør spørre seg om, er om man ønsker at Russland i framtida skal være vendt imot Europa. Alternativet er et Russland som orienterer seg imot Asia, og lar olje, gass og råvarer sikre Kinas fortsatte ekspansjon. Alliansen Russland-Kina vil i så fall bli enda fastere enn den er i dag. Russland som geopolitisk realitet blir man uansett ikke kvitt. Arne Overrein, førstelektor i filosofi ved Universitetet i Tromsø

«Russland kan ha rett i visse spørsmål» og Ukraina er økonomisk avhengig av hverandre, man kan neppe forvente at Russland selger gass til rabatterte priser til en nabo som anklager landet for å ønske krig. Videre skaper det nye styret dyp usikkerhet hos det russiske mindretallet og en berettiget frykt for at de høyreekstreme paramilitære gruppene skal få fritt spillerom. Ukrainas problemer er ikke noe som er skapt av Russland. Historisk sett har Russland begått overgrep mot Ukraina, men dette kan i dag ikke begrunne at russerne i Ukraina skal gjøres til andrerangs borgere. Like lite som

arne.overrein@uit.no

Doonesbury av G.B. Trudeau

NEI! NEI! NEI!

HVA ER PROBLEMET, FADER?

NEI!

PROBLEMET?! HAR DERE I DET HELE TATT SETT PÅ MANUS?!

FOR SISTE GANG – GJETER NUMMER TO SKAL SPILLE RYTMEGITAR TIL ETTER AT DE VISE MENN HAR DRATT IGJEN!

SPILLER IKKE HAN FRA HERBERGET RYTME?

NEI, SAX.

OG I MORGEN ER PREMIEREN…

Lars Unar Størdal Vegstein | Jens Kihl politikk@klassekampen.no

POLITIKK

DAGBOKA

■■ Da Dalai Lama landet i Norge onsdag, befant Børge Brende seg i en annen hovedstad på et annet kontinent, nærmere bestemt Addis Abeba. Det i seg selv er rart. Men la gå, det kan ha vært løftet om høyere badetemperaturer som lokket en solhungrig minister sørover. Regjeringens ambisjon om å forenkle bistanden kunne også være en forklaring på at Brende tar turen til Addis bare tre måneder etter at han var der forrige gang. Men hvorfor er ikke Etiopia-reisen å finne i Brendes kalender på nettsidene til Utenriksdepartementet? Det kunne jo være at han ikke ønsker selskap, og vil ha solsengene i fred? Eller kanskje kan de bebudede blåblå kuttene i byråkratiet forklare at hendelsen ganske enkelt har falt ut fra kalenderen. ■■ Men jeg vet om et bedre svar: Denne uka startet Kinas statsminister Li Keqiang en flere dager lang rundreise i Afrika. Onsdag var han selvfølgelig i Etiopia. Det er snart fire år siden det sist var politisk kontakt mellom Norge og Kina. Nå er de to ministrene i samme by på samme tid – endatil mens Dalai Lama er her, helt alene. ■■ Tilfeldig? Neppe. Lars Unar Størdal Vegstein

Krenket menneskeverd er noe annet enn sårede følelser.

Krenkelser

hetene er til for å beskytte menneskeverdet. Det er heller ikke vanskelig å se at på et mer konkret nivå er det dette injurielovgivningen gjelder, om enn på gammelmodig vis, mens den utvidede «rasismeparagrafen» nettopp ivaretar en menneskerettighetsforpliktelse på en mer moderne juridisk måte.

Lars Gule

I GOD TRO Krenkelser blir vi ikke ferdig med. Krenkelse av religiøse følelser har stått sentralt i en rekke hendelser de siste årene. For mange handler dette også om at det man holder hellig blir krenket. Det finnes et juridisk og menneskerettslig vern mot krenkelser. Vi har både injurielovgivning og forbud mot å krenke noen gjennom hatefulle, forhånende og/eller diskriminerende utsagn. Intet av dette beskytter imidlertid det såkalt hellige mot krenkelser. Tidligere hadde vi en blasfemiparagraf, men den er sovende (og avskaffet i den nye straffeloven av 2005 som ikke har trådt i kraft). Det er heller ikke følelsene som sådan loven skal beskytte. Dette innebærer at det kan være fornuftig å operere med et skille mellom krenkelse forstått som sårede (religiøse) følelser og andre krenkelser. Hvordan kan vi forstå et slikt skille? Et utgangspunkt kan være en nærmere undersøkelse av hva som kan sies å bli krenket i ulike situasjoner. Vi kan også spørre hvorfor vi har et juridisk (og moralsk) vern mot krenkelser. individer og beskytte grunnleggende rettigheter. Derfor kan vi snakke meningsfullt om at noen har fått krenket sin frihet, sin rett til liv og så videre, i strid med menneskerettighetene. Enkelt og presist kan vi si at menneskerettig-

KLASSEKAMPEN

Dermed ser vi et rasjonelt skille mellom krenkelser av menneskeverd og krenkelser av (religiøse) følelser. Dette skillet blir også tydeligere ved å bytte ut «krenke» med «såre». Det gir grammatikalsk god mening å snakke om krenkede følelser, men det blir rart å snakke om å såre menneskeverdet (eller ytringsfriheten og så videre). Krenke og såre er synonymer i det ene tilfellet, men ikke i det andre. Denne distinksjonen understreker dermed forskjellen på menneskeverd og følelser. Derfor bør vi, når vi ønsker å uttale oss

NHO Mat og Drikke har sendt oss en pressemelding titulert «Et fremtidsrettet tilbud». De «mener regjeringen (...) forstår viktigheten av å ivareta matindustriens konkurransekraft». I framtiden skal vi leve av suppe kokt på konkurransekraft. «Bønder er en truet dyreart», som Stein Aabø kommenter i Dagbladet.

presist, nettopp begrense talen om krenkelser til krenkelser av menneskeverdet, mens vi snakker om sårede følelser. Denne distinksjonen tydeliggjør også hvorfor det blir meningsløst å skulle lovbeskytte religiøse følelser eller følelser i det hele tatt. Følelser er ganske subjektive og varierer fra individ til individ, mens menneskeverdet er en mer nøktern størrelse. Menneskeverdets mer «objektive» karakter framgår nettopp av dets konkretisering i de omforente elementer det består av og som menneskerettighetene verner.

Der er ganske umulig å beskytte individer mot å få sine følelser «krenket» eller – mer presist – såret. Det skjer daglig, i ulykkelig forelskelse, mangel på forfremmelse, personorienterte vitser fra

Trur på landsmøtet Bjørnar Moxnes, leiar i Raudt, har til no vore taus om programstriden. Han ønskjer ikkje å gå inn på dei ulike framlegga no, men vil likevel kommentere programdebatten: – Raudt er eit konsekvent demokratisk parti, og eg er heilt sikker på at det store fleirtalet i partiet ønskjer eit program som ikkje er til å misforstå, seier Moxnes til Klassekampen, og legg til: – Eg trur tvitydige formuleringar i programmet vil bli rydda opp i av landsmøtet. I haust sa Moxnes at han meinte det fanst programformuleringar som «skaper veldig rare bilete i hovudet på

Vil ikke ha kirkeasyl kirkeasyl og dermed ikke lenger vise samme respekt for kirker og andre gudshus? spurte Kristelig Folkepartis Geir A. Toskedal i spørretimen i går. – Vi ønsker å avskaffe ordningen med kirkeasyl fordi det er et forsøk på å overprøve lovlig fattede vedtak i en rettsstat, svarte justisminister Anders ©NTB Anundsen (Frp).

Nye minner

Minnegrossisten gir oss et annet framtidsrettet tilbud – nå kan man visst bytte ut gamle minner med nye: «Dels øker salget vårt av disse ute i Vondt minne Europa. Dels tar kundene våre enda mer positivt imot de nye minnene enn gamle trofaste tjenere som AK-Twister og SJ».

Om forlatelse

I en meningsmåling sier 7 av 10 at de tilgir Petter Northug etter fyllekjøringen, melder TV 2. Som Jacques Derrida pleide å si: Bare det utilgivelige kan tilgis.

lars.gule@hioa.no

Lars Gule, Anne Kalvig, Warsan Ismail og Haavar Simon Nilsen skriver om religion i Klassekampen hver torsdag.

STÅR FAST: – Vil regjeringen avskaffe

teppet@klassekampen.no

Torsdag 8. mai 2014

5

Torsdag 8. mai 2014

I HELLAS: Samferdselsminister Ketil Solvik-Olsen er i dag i møte med nordiske transportministre i Athen. Statsråd Vidar Helgesen er i Bodø for en markering av veterandagen, mens forsvarsminister Ine Eriksen Søreide og statsminister Erna Solberg deltar på ulike arrangementer for å markere frigjøringsdagen og veterandagen i Oslo. Kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen holder tale på Barnehagekonferansen 2014. Åge og Åke har navnedag. HT

DAGEN I DAG

FAKTA

Landsmøte i Raudt: ■ Raudt har landsmøte i Oslo 9.–11. mai ■ Partiet har 2366 medlemer og 94 lokallag per 31.12.13. ■ Partiet skal mellom anna handsame sosialisme-kapittelet i prinsipprogrammet. Her har programkomiteen delt seg i to, og det er venta stor debatt. ■ Både leiar Bjørnar Moxnes, nestleiar Marielle Leraand og partisekretær Mari Eifring er innstilt til attval. Noverande nestleiar Marie Sneve Martinussen vil halde fram i arbeidsutvalet, men ikkje i toppleiinga.

Foreslår å fjerne abort-henvisning RESERVASJON I går undertegnet helseminister Bent Høie (H) og KrFleder Knut Arild Hareide en avtale som åpner for å utrede «samvittighetsfrihet» som erstatning for den skrinlagte reservasjonsretten i abortsaker. De foreslår å fjerne dagens ordning med at fastleger skriver under på et skjema for å henvise kvinner til sykehus. Kvinner skal gå direkte til sykehusene for å be om abort hvis de ønsker det.

– Fastleger skal ikke lenger henvise, og dermed er det ingenting å reservere seg mot. Vårt forslag ivaretar kvinners rettigheter, og leger som av samvittighetsgrunner ikke vil henvise til abort, sier Høie. Avtalen mellom Høie og Hareide innebærer at det skal settes ned et utvalg med mål å utrede hvordan legers samvittighet og kvinners rettigheter best skal ivaretas. Forslaget skal sendes på høring i juni, med høringsfrist 15. september, og planen er iverksettelse av den nye ordningen 1. januar ©NTB 2015.

Retting

folk». Han stadfestar at han framleis står på dette synet. – Eg er ikkje ein sånn person som skiftar syn på prinsipielle spørsmål frå månad til månad, poengterer Raudt-leiaren. – Men dersom landsmøtet vedtek eit program som omtaler Kina og Sovjet: Kan du vere leiar for eit slikt parti? – Det er ei heilt hypotetisk problemstilling. Eg trur det er sunt med open debatt om prinsippar og omgrep, seier Moxnes. Han understrekar at han vil gjere sitt syn klart for landsmøtet, og difor ikkje går nærare inn i programframlegga no.

Klassekampen i går

Klassekampen er en radikal, riksdekkende dagsavis med hovedkontor i Oslo sentrum.

På gårsdagens framside står det at Hadia Tajik (Ap) går «Ut mot arbeidslina». Det gjer ho ikkje. Derimot meiner ho at i tillegg til arbeidslina, må Ap leggje meir vekt på moglegheit til deltaking, slik det framgår i artikkelen. Red.

REDAKSJONSSEKRETÆR KRONIKK OG DEBATT En av våre redaksjonssekretærer skal over i en annen stilling fra 1. august til 31. desember, og vi søker hennes vikar.

Store utskiftingar

politikk@klassekampen.no

Også ulven er en truet art når regionrådene i Oppland Miljødirektorat nå ber om å få skyte streifulver før sauene slippes ut på utmarksbeite. Dette er for å «unngå blodbad», ifølge Nationen. Iallfall utsette det til fårikålsesongen.

NYHETER

KLASSEKAMPEN

voldtekter og straffeutmålinger bør graderes. Hun mener at det er veldig stor forskjell på en overfallsvoldtekt og en sovevoldtekt. Justisministeren har glimret med sitt fravær i debatten, slo Justiskomiteens leder Hadja Tajik (Ap) fast i Stortingets muntlige spørretime i går. – Jeg vil derfor gi justisministeren mulighet til å svare på om han mener såkalte sovevoldtekter kan sidestilles med alle andre typer voldtekt, sa hun. – Jeg mener dette spørsmålet er ganske godt avklart. Sovevoldtekter er likestilt i loven med annen type voldtekt, svarte justisminister Anders Anundsen (Frp). ©NTB

Dei seinare åra har Raudt gått gjennom eit hamskifte, og partileiinga er i dag dominert av ein ung generasjon. Valnemnda har no innstilt på store endringar i landsstyret: Av 20 faste medlemer er 15 nye. Slik blir «partistiftargenerasjonen» stadig mindre dominerande i Raudt. Ved nyttår hadde partiet om lag 2400 medlemer og 94 lokallag, ein klar auke sidan sist landsmøte. – I Danmark, Nederland og Hellas ser vi sosialistiske parti som fornyar seg utan å springe frå prinsippa sine. Det må vi lære av. Vi må formulere prinsippa våre så dei når fleire, utan å gå til høgre i politikken, meiner Moxnes.

Utsette, ikke unngå

av innholdet i ulike livssyn må vi med andre ord tolerere fordi vi har både ulike livssynsmessige ståsteder og ytringsfrihet. Det som er hellig for noen, er latterlig for andre. Dette er ikke til hinder for at vi opptrer hensynsfullt, utviser folkeskikk og ikke går inn for å såre våre medmennesker unødvendig. Men en slik hensynsfullhet skal ikke hindre krass religionskritikk, kunstneriske uttrykk eller latterliggjøring av det latterlige. Ved å rydde i begrepene vi bruker, blir problemstillingen tydeligere. Distinksjonen mellom å krenke menneskeverd og å såre følelser er også med på å tydeliggjøre toleransens grenser. Vi må leve med såre følelser enten det handler om religion eller ideologi, men skal ikke tolerere at noen får sitt menneskeverd krenket. Lars Gule, førsteamanuensis, Høgskolen i Oslo og Akershus

Av Jens Kihl På helgas landsmøte i Raudt skal partiet avgjere korleis kapittelet om sosialisme i prinsipprogrammet skal sjå ut. Striden står mellom anna om ordet kommunisme skal vere med, korleis revolusjonen skal definerast og om programmet skal nemne Kina og SovRonny jet. ProgramKjelsberg komiteen har vore delt på midten, og komitéleiar Ronny Kjelsberg har omtalt formuleringane frå motstandarane som «udemokratiske».

I fjor tok Allskog ut en million kubikkmeter trevirke nord for Ikke menneskeskapt Dovre. I 2020 vil de ta ut det dobbelte, melder Nationen. «Vi produserer som aldri før i skogen», sier styreleder Eilif Due. Det kan være uenighet rundt hvorvidt det er Gud eller naturen som produserer trærne, men det er iallfall ikke Allskog.

Ironisering og satire over, og spott og hån

dje i Raudt Moxnes vil ryd RAUDT

Tar æren

LØVÅS, KNUTLVAS@GMAIL.COM

kolleger og så videre, og så videre. Og for noen er det en «krenkelse» at andre tror noe annet enn dem selv eller stiller spørsmål ved deres livssyn. Et vern mot å såre noens følelser, også religiøse følelser, blir derfor meningsløst. Det ville innebære en autoritær begrensning av blant annet ytrings- og livssynsfriheten. Derfor er lovforbud mot blasfemi formålsløst i dag. For det som er blasfemi for noen – og sårer deres følelser – er andres inderlige overbevisning. Det er rimelig at det vi lovregulerer begrenser seg til å beskytte individers (og minoriteters) menneskeverd. Sårede følelser må vi uansett leve med. Derfor må vi også lære oss å leve med det som sårer våre religiøse følelser.

I helga skal landsmøtet i eit Raudt som er delt på midten, vedta nytt prinsipprogram:

SKIFTE: Raudtleiar Bjørnar Moxnes trur ikkje dei mest tvitydige framlegga til prinsipprogrammet vinn fram på landsmøtet.

BARE EN FØLELSE: Et vern mot å såre noens følelser, også religiøse, er meningsløst, skriver Lars Gule. ARKIVILLUSTRASJON: KNUT

«Følelser er subjektive, mens menneskeverdet er en mer nøktern størrelse»

Fikk endelig svar fra Anundsen SOVEVOLDTEKT: Psykiater Synnøve Bratlie spurte nylig hvorvidt

■■ Som noen sikkert har fått med seg, besøker Dalai Lama Oslo og Norge denne uken. Norsk offentlighet har den siste tida rent over av kritikk mot Børge Brende. Ifølge kritikerne er det utenriksministerens frykt for stormakten Kina som har fått ham til å stenge sin dør. Brende selv nekter for at kinesisk press har innvirket på avgjørelsen. Som han sier til NTB: «Det er en selvstendig beslutning som vi har fattet basert på det jeg har redegjort veldig grundig for». Jeg kan ikke akkurat motbevise det, og man skal være varsom med å spre konspirasjonsteorier. Men her er iallfall fakta:

PÅ TEPPET Fremtidsrettet

Menneskerettighetene er til for å verne

NYHETER

Torsdag 8. mai 2014

BB-besøk

DAGENS SUKK

Splittet land

MARI SKURDAL

4

HAUK

Ukrainas problemer er større enn konflikten med Russland.

konsolidering, støttet opp om nostalgisk dyrking av forgangen storhet. I Ukraina derimot finnes det ikke mye i fortida å samle seg om. Forsøket på å gjøre nazi-kollaboratører fra andre verdenskrig til ukrainske nasjonalhelter er ikke et bidrag i så måte. I dag har konflikten tilspisset seg mellom de opprinnelige ukrainerne og de neste ti millioner russere som for en stor del kom til Ukraina i følge med industrialiseringa på slutten av tsar-tida.

3

Torsdag 8. mai 2014

Det viktigste er ikke å tro, men at andre tror som meg

debatt@klassekampen.no

KRONIKK &DEBATT

regnes imidlertid 7. mai kampene innen klokka som frigjøringsdag. I Russ11.00 neste dag, og den briland og Samveldet av uavtiske statsministeren Winshengige stater (tidligere ton Churchill og den ameriSovjetunionen) feires seikanske presidenten Harry ersdagen 9. mai på grunn S. Truman erklærte 8. mai av tidsforskjellen. som seiersdag. Berlins forsvar kapituI 2010 besluttet regjerinlerte 2. mai 1945, og to dagen at 8. mai også skal være ger senere kapitulerte de Oslo, 8. mai nasjonal veterandag. Da1945 tyske styrkene i Nedergen skal være en festdag land. 7. mai 1945 klokka hvor alle veteraner som har 02.41 underskrev en delegasjon uttjenestegjort for Norge i eller utensendt av Dönitz til general Montgofor landets grenser hedres. mery i Reims, et dokument som sa Veterandagen ble markert første at alle tyske styrker skulle innstille gang i 2011. Kilder: snl.no, Wikipedia, BBC

Kalenderen

KOMMENTAR

KLASSEKAMPEN

FRAM I LJOSET: Bjørnar Moxnes, leiar i Raudt, har halde seg i bakgrunnen i

striden om prinsipprogrammet, men går no inn i saka.

FOTO: CHRISTOPHER OLSSØN

dslivskriminaliteten til hovudsak Gjer kampen mot arbeid

Bjørnar Moxnes meiner kampen mot mafiatilstandar i norsk arbeidsliv må vere ei hovudsak for Raudt dei neste åra. – Vi ser ei bølgje av kriminalitet i arbeidslivet, i eit omfang ingen tidlegare har sett. Kriminelle nettverk tek over viktige delar av samfunnet, og det er eit trugsmål mot tryggleiken for oss alle. Moxnes meiner ingen parti til no har innsett omfanget.

– Ingen forstod kor store konsekvensar fri flyt av arbeidskraft frå Aust-Europa ville få, når vi samstundes gav frå oss kontrollen over arbeidslovgjevinga. Heller ikkje vi i Raudt såg at Noreg ville få reine mafiatilstandar, erkjenner Moxnes, som understrekar at han ikkje er mot arbeidsinnvandring, men at det ikkje må gå ut over rettane til arbeidstakarane. No vil han fryse Schengen-

avtalen ut året som eit strakstiltak mot utviklinga. – Arne Johannessen, tidlegare leiar i Politiets Fellesforbund, er mellom dei som har meint at grensekontroll vil vere eit godt verkemiddel mot grensekryssande kriminalitet. På landsmøtet vil Moxnes leggje fram ein pakke med tiltak mot alvorleg arbeidslivskriminalitet. Fleire av tiltaka handlar om

å motverke dei siste års liberaliseringar. Han ønskjer å gjeninnføre restriksjonar mot utleige av arbeidskraft gjennom bemanningsbyrå, gjeninnføre revisjonsplikt for såkalla postkasseselskap registrert i utlandet, stanse konkursryttarane i mellom anna bygg- og anleggsbransjen og stoppe Handhevingsdirektivet. – Det er ein skandale at politiet bruker enorme ressursar

NIKLAS HÅKONSEN

på tvangsretur av asylsøkjarar, medan kriminelle kartell har motorveg inn i Noreg, meiner Raudt-leiaren. – Grensekontroll er vel ei kampsak de har til felles med Frp? – Dette er noko anna enn å ville stanse romfolk ved grensa. Dei siste månadene har sosial dumping kome høgare på dagsordenen, og ja, denne saka kan gje uvanlege alliansar, meiner Moxnes.

Redaksjonssekretærene arbeider sammen med kronikk- og debattredaktøren med alt eksternt stoff i Klassekampen, inkludert debattsider, kronikk, faste spalter, kommentarer, Med andre ord-tekster og Ideer-sidene. Klassekampen er en av Norges viktigste aviser for debatt, analyse og refleksjon, og redaksjonssekretæren vil få en sentral funksjon i å opprettholde og styrke denne posisjonen. Vi søker en kunnskapsrik, nøyaktig og språksikker medarbeider med interesse for politikk, ideologi og kultur. Søkerne bør ha interesse og forståelse for det særegne avisprosjektet Klassekampen. Opplysninger om stillingen kan fås av kronikk- og debattredaktør Tollef Mjaugedal (21 09 30 42) eller leder i NJ-klubben Jens Kihl (21 09 30 73). Søknadsfrist 18. mai Søknad sendes til debattredaktør Tollef Mjaugedal, tollefm@klassekampen.no

01 AVISDESIGN

9


NY LØSNING

om å by på seg selv «Jeg betaler gjerne for at mine favorittartister får den stilllheten de trenger.»

meksikansk reingjering «Valden i Mexico er ein tsunami som har skylt langt inn over det kjære landet.»

en nyreligiøs «Man har gitt KrF et gjennomslag få hadde trodd kunne bli mulig før det neste valget.»

humanistene «Humaniorafagene er så viktige at de hadde fortjent en mye bedre begrunnelse.»

utenriks

kharkiv mellom barken og veden

mot kiev: I Ukrainas nest største by Kharkiv protesterer sosialister mot den nye regjeringen i Kiev. side 6

om å by på seg selv. Jeg betaler gjerne for at mine favorittartister får den stilllheten de faktisk trenger. Regjeringen ønsker nå at det skal gis mer private midler til kulturlivet. side 7

3

politikk 2

økonomi

vil doble toppskatten

gir ikke mer til kultur

Audun lysbakken og SV vil doble toppskatten for dem som tjener over 1,5 millioner. «Vi må stoppe grådighetskulturen blant topplederne», sier han.

10

landets største giver: Sparebankstiftelsen DNB, gir ikke en krone ekstra som følge av gaveforsterkningsordningen. «Dette er det heilt uaktuelt å forhandle om»... side 8

01 AVISDESIGN

Regjeringen vil ha mer private midler til kulturlivet.Men landets største giver, Sparebankstiftelsen DNB, gir ikke en krone ekstra som følge av forsterkningsordningen.

NIKLAS HÅKONSEN

økonomi

3

sanner får ikke støtte

Regjeringsutval meiner norske kommunar må ha minst 20.000 innbyggjarar. «Dette er det heilt uaktuelt å forhandle om», sier AP-nestleiar Helga Pedersen.


NIKLAS HÅKONSEN

01 AVISDESIGN

11


klassekampen

2

11. april 2014

KOMMENTAR håkon flemmen

Isfjellet i horisonten hva skjer når avisenes innhold stykkes opp og løsrives fra sin sammenheng? Når nyhetsmenyen den enkelte av oss får servert, er en helt annen enn naboens? I tida fremover vil de

samlede arenaene i offentlighe. I lang tid har europeiske mediehus vært i konflikt med Google. Nettgigantenes nyhetstjeneste sanker nemlig stoff fra journalistiske medier og formidler det i ny innpakning. Ofte uten samtykke fra innholdsprodusentene. Derfor er det viktige fremskritt som er gjort i det siste: I Tyskland krever den nye åndsverksloven nå godkjenning fra nyhetsprodusentene. Og i Frankrike og Belgia tvinges

Google til indirekte å betale. Dette vil selvfølgelig ikke ha enormt store konsekvenser for Google.

en av disse aktørene er hittil uanselige Flipboard. Tjenesten gir deg et lekkert magasin for nettbrett og mobil, som utelukkende henter stoff fra andre. Konseptet har fått stor oppmerksomhet etter at Flipboard kom i ny versjon: Nå kan hvem som helst lage slike magasiner

og dele dem med andre. Dermed får vi nå et gedigent utvalg av lekre gratismagasiner, som alle har til felles at de knabber innholdet fra andre kilder. Som en kommentator har påpekt er Flipboard et gigantisk isfjell som ligger på lur i mediebransjens farvann. Her ser vi konturer av en ny økonomi på nettet, der aviser klarer å ta seg betalt for innhold. Men det stopper ikke de mange nye konseptene som

lager nyhetsprodukter basert på andres innhold. Resultatet av slike tjenester er at nyhetssaker og miningsstoff hentes ut av mediene de er skrevet for.

at mediene i stadig større grad gir deg nyheter basert på det du tidligere har lest, er problematisk. Hvordan skal meningene dine utfordres, hvordan skal du få nye ideer og impulser, hvordan skal du bli kjent med nye deler av samfunnet.

bjørngulv brånen

Voldgift eu og usa er i forhandlinger om en transatlantisk frihandelsavtale, Translantic Trade and Investment Partnership (TTIP), Et av de mest kontroversielle temanene som er oppe i forhandlingene er innføringen av et voldgiftsystem, Investor-State Dispute Settlements (ISDS), som vil gi utenlandske selskaper og investorer rett til å anlegge sak mot regjeringer på siden av det ordinære rettsvesenet. Her kan selskapene kreve erstatnigng for tapt framtidig fortjeneste fra land som for eksempel skjerper helse- og miljølover til ugunst for selskapene. Forretningsadvokater er mye brukt som voldgiftsmenn i tribunalene, og prosessen er oftest lukket og uten ankemuligheter. fagbevegelsen i en rekke land er sterke motstander av å gi næringslivinteresser en spesiell hjemmel til å reise erstatningssaker mot regjeringger som endrer lovene i tråd med demokratiske beslutningsprosesser. Ifølge danske Information sa internasjonal sekretær Åsa Ehninger Berling, som representerer LO, TCO og SACO i Sverige, i en høring i Brussel at den svenske fagbevegelsen er bekymret for at dette særskilte voldgiftssystemet vil svekke folkevalgte organers makt.

FOLK I BEVEGELSE

Tusenvis av folk som går ut i gatene utgjer en enorm kraft.

denne typen voldgiftsdomstoler har USA krevd innført i en rekke bilaterale og multilaterale handelsavtaler som den nordamerikanske frihandelsavtalen (NAFTA) mellom USA, Canada og Mexico. Noe av det som har møtt sterkest kritikk er at ISDS-tribunalene gir spesielle privilegier til utenlandske selskape på bekostning av innenlandske, som ikke kan gå til tribunalet og reise erstatningssak mot egne regjeringer. I europeiske hovedsteder er det stor skepsis til det amerikanske vildgiftsystemet. Den tyske viseøkonomiministeren, Brigitte Zyperies, mener amerikanske investorer har tilstrekkelig rettslig beskyttelse ved nasjonale domstoler i dag. Også andre europeiske regjeringer, som den franske, er mot ISDS.

12

01 AVISDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN

erna solberg er i ferd med å vekke til live slumrande folkerøster og kvilande motkrefter. Laurdag fekk ho kvinnebevegelsen til å reise seg igjen og fekk bevist at kvinnedagen ikkje er ein anakronisme. Tusenvis av kvinner, og ein god del menn, gjekk ut i gatene og inn i 8. mars-arrangementa – i protest mot at fastlegar skal få høve til å reservere seg mot å vise pasientane til abort. Meir enn 11.000 gjekk i 8. mars-toget i Oslo, fleir enn under kvinnebevegelsens glansdager på 1970-talet og 10 gangar så mange som i fjor. Over heile landet vart det rekordoppmøte i toga og markeringane. 4000 i Bergen, 3500 i Trondheim, 1000 i Stavanger. Truleg deltok godt over 30.000 i markeringa av kvinnedagen. 8. mars 2014 vart eit opprør nedanrå. Mobiliseringa var ikkje driven fram av leiarane i kvinnebevegelsen eller av toppolitikarar, men av engasjerte bloggerar og heilt vanlege kvinner. For mange var det aller første gong dei gjekk i eit demonstrasjonstog. Engasjementet deira vart ikkje aktivert fordi dei trur at abortretten står for fall. Legereservasjonen vil nok ramme få, men han vil gå ut over nokon av dei mest sårbare. Desse unge kvinnene er det lett å solidarisere seg med. Kvinnebevegelsen reiser seg fordi regjeringa pirkar borti ein abortrett som dagens kvinner ikkje hadde trudd det var nødvending å kjempe for lenger. Mange høgreveljarar er provoserte over at Erna Solberg har kjøpslått med KrF om kvinnerettar. Erna Solberg lova dei «nye idéer og bedre løsninger», men leverer eit lovforslag som veljarane ser på. Kvinnene reiser seg stadig igjen, for å kjempe sin sak og vise at de er tilstedeværende.

kjell-erik nordenson kallset

Hittil har Erna Solberg lykkast forbausande godt i å skape eit inntrykk av at høgrepolitikken er moderne og framtidsretta, dette inntrykket blir svekket 8. mars. – kjell kallset

fakta om erna Erna Solberg Født 29.10.65 Statsminister fra 2013 Leder for Høyre

30.000 deltakar på 8. mars-markeringar er kanskje ikkje så skremmande mange. Ved stortingsvalet stemte vel 2,8 millionar veljarar, og over halvparten stemte på regjerings- og støttepratia. Partiert til Erna Solberg fekk 760.000 stemmer, og trass i litt motbør på meiningsmålingane, har Høgre framleis uvanleg høg oppslutning. Hittil har Erna Solberg lykkast forbausande godt skape inntrykk av høgrepolitikk er moderne og framtidsretta. Dette inntrykket blir svekt av toa 8. mars. Dessuten er 30.000 menneske imponerande mange i organisatorisk forstand. Det er omtrent akkurat like menage menneske som Høgre har medlemmer Og dei som deltok i 8. mars viste at dei ikkje berre vil stemme ved valg eller betale medlemskontingent. Dette må gjøres noe med. sidan erna solberg vart statsminister har ho hatt eit svare strev med å stagge Frp og blidgera. Balansegangen blir enda vanskeligare når Siv Jensen no har begynte å lage statsbudsjett. Men 8. mars viste at dei største utfordringane til Erna Solberg ikkje er å finne på forhandlingsromma i Stortinget. Hittil har Erna Solberg lykkast forbausande godt med å skape et godt inntrykk av at høgrepolitikk er moderne og framtidsretta. Dette inntrykket blir svekt av toa parolane 8. mars. Dessuten er 30.000 menneske imponerande mange i organisatorisk forstand. Det er omtrent akkurat like menage menneske som Høgre har medlemmer og dei som deltok i 8. mars viste at dei ikkje berre vil stemme ved valg eller betale medlemskontingent. Hittil har Erna Solberg lykkast forbausande godt. Men kor lenge kjem ditte te å vare?


klassekampen

11. april 2014

3

KRONIKK & DEBATT hans olav syversen

Oljefondspolitikk irene johansen (Ap) skriver i klassekampen 22. mars at KrF og Venstre burde ha stemt for Aps forslag om å trekke oljefondet ut fra kullinvesteringer. Aps

forslag om å trekke oljefondet ut fra kullinvesteringer. Men Ap ønsket å gjøre dette uten en forsvarlig saksbehandling. Oljefondet skal være med på å finansiere pensjoner og velferd for våre barn og barnebarn. Det sier seg selv at vi ikke bør gjøre endringer uten at de er grundig belyst fra alle sider. Derfor trenger vi en utredning først. Vi må være sikre på at uttrekk fra selskapene faktisk vil gi miljøgevinst.

Under behandlingen av stortingsmeldingen om oljefondet i fjor vår, foreslo KrF og Venstre at vi ville «utrede den finansielle og klimapolitiske risikoen involvert i at Statens Pensjonsfond Utland i dag er tungt investert i olje- og kullselskaper.» Det fikk ikke støtte fra noen av de rødgrønne partiene. Først etter at Arbeiderpartiet har gått ut av flertallsregjeringen og gassinvesteringene. Den oljefondspolitiken er for dårlig.

EN NYRELIGIØS RENESSANSE

Med KrF som støtteparti legger Erna Solbergs regjering til rette for en ny religiøs mørketid i Norge.

kristelig støtteparti: Det er et særdeles dårlig utgangspunkt for en regjering i en moderne nasjon å måtte være avhengig av støtte fra et kristelig folkeparti.

andreas halse

G

år en rød tråd fra innføringen av det nye KRLE-faget i skolen, via reservasjonsretten for fastleger og til regjeringens nye forslag omskjæring av spedbarn. Det handler om grunnleggende prinsipper og hensyn som må vike til fordel for religiøse særkrav. Det er et særdeles dårlig utgangspunkt for en regjering i en moderne nasjon å måtte være avhengig av støtte fra et kristelig folkeparti for å få gjennom politikken sin. Det er samtidig imponerende å se på hvor godt KrF skjøtter jobben sin som kristenkonservativ lobbyorganisasjon, og vanskelig å klandre partiet for å få massivt gjennomslag for egen politikk. Det er de

sekulære partiene i det nåværende stortingsflertallet som må ta ansvaret for ikke å blokkere veien til politisk gjennomslag for konservative, religiøse krefter.

sett strek under rett svar hustruer, katter, hunder skal lyde sine ektemenn. Oppgaven er hentet fra et hefte i samfunnsfag blant annet brukt ved Levende Ord grunnskole i Bergen. I likhet med en del andre skoler som ble godkjent rett før årtusenskiftet av KrF, bygger denne skolen på den såkalte ACE-pedagogikken. Pedagogikken legger et bibelsk verdensbilde til grunn for alle fag og bryter ganske åpenbart med både likestillingsloven og all vitenskapelig utviklingslære. Både KrF og resten av høyresiden syntes det var greit å bryte med hensynet til både likestilling og utviklingslære så lenge man hadde en religiøs begrunnelse. Eksempelet er interessant fordi det viser hvordan det kan gå når

Vi skal ikke tillate noe med religiøs begrunnelse som vi ikke ville tillatt uten religiøs begrunnelse. – andreas halse

man lar politiske beslutninger blendes av religiøse hensyn. I prinsippet er dagens regjering i gang med det samme når det gir etter for religiøse særkrav på felt etter felt. Venstresiden stilles også på prøve i møte med disse spørsmålene. Der vi har en stolt tradisjon for å utfordre kirken.

kronikk

debatt

Maks 5000 tegn inkludert mellomrom. Legg ved portrettfoto. E-post: kronikk@klassekampen.no

Innlegg: 3000 tegn inkludert mellomrom. Replikk: 1000 - 2000 tegn. E-post: debatt@klassekampen.no

det første offeret for regjeringens ettergivenhet for religiøse krefter var skolen. Et av KrFs store gjennomslag i samarbeidsplattformen var bokstaven K. Det som tidligere het religion, livssyn og etikk. Her skal kristendom oppta 55 prosent av undervisningen (det er faktisk tallfestet) og “religion, etikk og livssyn” får dele på resten av timene. Jeg synes det er bra at skolen kan gi elever en nøktern gjennomgang av ulike religioner og livssyn. Det som ikke er greit er at staten vedtar politisk et en religion er viktigere enn alle andre. Helsevesenet har vært den andre store arenaen for den nyvinne innflytelsen religiøse har over politikken i Norge. Med regjeringens forslag til å gi fastleger rett eller mulighet til å reservere seg mot å henvise til abort, har man gitt KrF et gjennomslag få hadde trodd var mulig før valget. Med forlaget lar man legenes personlige, religiøse overbevisning

trumfe grunnleggende pasientrettigheter. Gjennom forslaget hever man også motstand mot abort til å være moralsk mer legitimt enn alle andre samvittighetsspørsmål. Forslaget gir statens velsignelse og forståelse til noens samvittighet, ikke til andre. Det er selvsagt de som forsøker å hevde at storslaget ikke handler om religion, men samvittighetsfrihet. Hvis det er tilfellet så er det interessant å spørre seg hvorfor prinsippet er motsatt i debatten om omskjæring av spedbarn, eller er det ikke så enkelt? Det er det kanskje ikke, med tanke på dagens samfunn. At det idet hele tatt skal være lovlig å utføre nødvendige, irreversible inngrep. Helsevesenet har likevel vist oss at det ikke trenger være forskjell. Dette er et særdeles dårlig utgangspunkt for en regjering i en moderne nasjon. Det å være avhengig av støtte fra et kristelig folkeparti er forkastelig.

redaktør

desken

Tollef Mjaugedal Telefon: 21 09 30 42 E-post: t.mjaugedal@klassekampen.no

Desksjef: Katrine Holmøy Telefon: 21 09 30 20 E-post: desk@klassekampen.no

NIKLAS HÅKONSEN

01 AVISDESIGN

13


klassekampen

4

11. april 2014

NYHETER

VIL IKKE HA PRIVATE BRANSJESKOLER Arbeidsgiver- og arbeidstakerorganisasjoner frykter konsekvensene av regjeringens skolepolitikk

ine madsen simenstad

5 tette om privatskoler 6 av 10 nordmenn mener det er greit å sende barna på privatskole. Ved regjeringsskifte ble det sagt at det skulle reises 250 nye privatskoler. Kun 2% av grunnskoleelever går på privatskoler. Lærere ved private skoler tjener i snitt 1100,- mer pr. mnd. Skoler godkjent etter privatskoleloven har rett til statlig inskudd.

elever som har fullført privatskoleutdanning i alt

menn 25%

44%

2011 31%

kristelig støtteparti: Det er et særdeles dårlig utgangspunkt for en regjering.

kvinner i alt

menn 25%

25%

2012 50% kvinner i alt

menn 25%

25%

2013 50% kvinner

Fra Sverige ser vi at det dukker opp mange private skoler innenfor de fagene som er billige, og i de områdene hvor det bor mange, sier Svein Harald Larsen, fagsjef for utdanning i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Teknologi. – ine madsen simenstad

14

01 AVISDESIGN

ny lov: Kunnskapsminister jobber i disse dager med å åpne for flere private yrkesfagskoler. Arbeidsgivere innen bygg og elektro frykter at sterke fagmiljøer vil forvitre.

A

llerede i år kan nye privatskoler få grønt lys for å starte opp. I går gikk høringsfristen ut for lovendringer som vil åpne for flere private utdanningstilbud. Kunnskapsminister Tor Bjørn Røe Isaksen (H) ønsker å innføre en ny privatskolelov, men det vil ikke skje før i 2015. Derfor vil han allerede nå gi dispensasjon til skoler som ikke oppfyller dagens krav til godkjenning. Som eksempler på skoler som kan få godkjennelse under den nye ordningen, nevner blant annet private yrkesfagskoler. SVENSKE ERFARINGER Men bransjer som rekrutterer tungt fra yrkesfagene er ikke interessert i private yrkesfagskoler. Fagrådet for elektrofag – det tredje største yrkesfaget – er svært kritisk. “Sterke fagmiljø som gjennom mange år er bygd opp rundt om i landet vil stå i fare for å forvitre og over tid bli borte”, står det i rådets høringsuttalelse. – Fra Sverige ser vi at det dukker opp mange private skoler innenfor de fagene som er billige, og i de områdene hvor det bor mange, sier Svein Harald Larsen, fagsjef for utdanning i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Teknologi. Han er også nestleder i Fagrådet for elektrofag, som er et rådgivende organ for utdanningsdirektoratet. I rådet sitter representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere, og de er enige: flere private yrkesfagskoler kan svekke utdanning og fagmiljøer. De frykter for konsekvensene dersom små bransjer dyrker fram egne yrkesskoler.

NIKLAS HÅKONSEN

– Vi ser for oss at det kan dukke opp en del bransjeskoler, som kanskje ikke har samme intensjon med opplæringa som den offentlige skolen, sier Larsen.

FRYKTER UTVANNING En slik utvikling vil føre til utvanning av yrkesopplæringen, frykter rådet. – Vi frykter også at flere privatskoler vil fragmentere utdanninga, slik at partene i arbeidslivet får lite påvirkning på hvordan utdanninga skal gjennomføres, sier Larsen. Heller ikke på arbeidsgiversida i byggenæringen er entusiasmen stor. – Personlig har jeg ikke noe tro på å åpne opp for flere private, sier Hørgen Leegaard, direktør for byggenæringens. – I Norge er det omtrent 200 lærefag, og maksimum 20 som er så store at man kunne hatt et privat tilbud, sier han. Leegaard mener det er bedre om ansvaret for den videregående utdanninga ligger under fylkeskommunen, slik det gjør i dag. – Dersom vi deler opp utdanningen mellom fylkeskommunen og private, blir det vanskelig å samle utdanningene på en fornuftig måte. Hvem skal lage et miljø i fagene hvor det er så få elever? Da vil ikke tilbudet ha kraft til å være på mer enn totre steder i landet. Forrige gang høyre satt ved makta var det en stor vekst i antallet privatskoler. Bondevik-regjeringens “friskolelov” åpnet for at alle som oppfylte visse krav kunne starte privatskole, uavhengig av om tilbudet var likt det man hadde i den offentlige skolen. til sammen ble det godkjent 51 grunnskoler og 44 videregående skoler under friskoleloven. Da de rødgrunne kom til makta i 2005, innførte de den såkalte fyrstikkloven. SVENSKE ERFARINGER Men bransjer som rekrutterer tungt fra yrkesfagene er ikke interessert i private yrkesfagskoler. Fagrådet for elektrofag – det tredje største yrkesfaget – er svært kritisk.

«Sterke fagmiljø som gjennom mange år er bygd opp rundt om i landet vil stå i fare for å forvitre og over tid bli borte», står det i rådets høringsuttalelse. – Fra Sverige ser vi at det dukker opp mange private skoler innenfor de fagene som er billige, og i de områdene hvor det bor mange, sier Svein Harald Larsen, fagsjef for utdanning i arbeidsgiverorganisasjonen Norsk Teknologi. Han er også nestleder i Fagrådet for elektrofag, som er et rådgivende organ for utdanningsdirektoratet. I rådet sitter representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere, og de er enige: flere private yrkesfagskoler kan svekke utdanning og fagmiljøer. De frykter for konsekvensene dersom små bransjer dyrker fram egne yrkesskoler. – Vi ser for oss at det kan dukke opp en del bransjeskoler, som kanskje ikke har samme intensjon med opplæringa som den offentlige skolen, sier Larsen.

FRYKTER UTVANNING En slik utvikling vil føre til utvanning av yrkesopplæringen, frykter rådet. – Vi frykter også at flere privatskoler vil fragmentere utdanninga, slik at partene i arbeidslivet får lite påvirkning på hvordan utdanninga skal gjennomføres, sier Larsen. Heller ikke på arbeidsgiversida i byggenæringen er entusiasmen stor. – Personlig har jeg ikke noe tro på å åpne opp for flere private, sier Hørgen Leegaard, direktør for byggenæringens. – I Norge er det omtrent 200 lærefag, og maksimum 20 som er så store at man kunne hatt et privat tilbud, sier han. Leegaard mener det er bedre om ansvaret for den videregående utdanninga ligger under fylkeskommunen, slik det gjør i dag. Leegaard mener det er bedre om ansvaret for den videregående utdanninga ligger under et annet tiltak enn det som finnes den dag i dag. Han påstår at dette er rene fakta, og så absolutt ingen vill antakelse.


klassekampen

11. april 2014

5

NYHETER

kraftlinjer forstyrrer

tajik mest populær

uv Høyspentledninger forstyrrer dyrs habitat og trekk, hevder et forskerlag som inkluderer forskere fra Universitetet i Tromsø. Forskerne la merke til at reinsdyr på den arktiske tundraen gjerne holder seg fem kilometer unna kraftlinjer. Forskerne la merke til at reinsdyr på den arktiske tundraen gjerne holder seg fem kilometer. Ledningene avgir sporadisk ultrafiolette lysglimt. Selv om dette lyset er usynlig for oss, blir andre dyr forstyrret av det. En av forskerne sier til BBC: —Vi er rare, vi og aper, siden vi ikke kan se UV. De fleste dyr kan.

hadia tajik er den de aller fleste mener er best egnet som ny nestleder i Arbeiderpartiet, viser en måling InFact har laget for VG. Utgangspunktet for målingen er at Jonas Gahr Støre overtar som partileder dersom Jenst Stoltenberg går av. Utgangspunktet for målingen er at Jonas Gahr Støre overtar som partileder dersom Jenst Stoltenberg går av. I målingen fikk Tajik støtte fra 33,6% av de spurte, mens Giske bare støttes av 12,5%, Tajik støttef ra 33,6% av de spurte.

ingen bruker voldsalarm til 49 millioner

Skyldfordeling?

illustrasjon: Henning Lysbakken

man skal langt tilbake i den politiske historien for å finne en like intens personkamp som den som nå foregår i Senterpartiet. Kampen mellom Jens Stoltenberg og Thorbjørn Jagland i Ap var også lang, hard og ødeleggende, men personkarakteristikkene var mildere. I Senterpartiet er det akkurat nå en kø av folk som underhånden utøver brutale karakterdrap enten på Liv Signe Navarsete, Ola Borten Moe eller noen av deres fremste våpendragere. Ordene er så harde at absolutt alle er enige om at partiet skader seg selv, men det er ingen som ser noen alternativer. Partiet har i for lang tid feid motsetningene mellom lederen og nestlederen under teppet, og det har i like lang tid vært uten reell ledelsesteknologi. Håpet er at alle deler av partiet oppfatter den pågående selvskadingen som så alvorlig at de den 8. april, dagen etter det ekstraordinære landsmøtet, vil legge seg ekstra i selen for å få til forsoning – uansett om det blir Ola Borten Moe eller Anne Beathe Kristiansen Tvinnereim som blir valgt til 1. nestleder. sannsynligheten er stor for at partiet skal lykkes med å lege sårene relativt fort. Forutsetningen er at det som nå pågår først og fremst er en kamp om ære og skyldfordeling. Mange av Liv Signe Navarsetes tilhengere mener det er blodig urettferdig at hun alene skal sitte med skylden for at samarbeidet med Ola Borten Moe ikke fungerte. For dem er det blitt et mål i seg selv at både Borten

tekst aslak bonde

ambassader Antall norske i utlandet: 34 Antall utenlandske i Norge: 4 Land med flest: usa Land med færrest: Kongo De første landene til å opprette dem: Storbritania, Frankrike, Russland, Østerrike og Preussen

alarm: Ikke en eneste voldsmann er dømt til å gå med omvendt voldsalarm siden ordningen ble innført for mer enn ett år siden. Den omvendte voldsalarmen for voldsutøvere har tatt flere år å utvikle, og prisen endte på 49 millioner kroner. 40 enheter ble innkjøpt og lagret hos politiets IKT-tjeneste. Der blir de liggende ubrukt, skriver Bergens tidende. Samtidig viser statistikken fra politiet at det ble utdelt 1805 mobile voldsalarmer til volds- og trusselutsatte personer i 2013. SVs stotingsrepresentatn Karin Andersen vil be justisminister Anders Amundsen (FrP) om at alarm skal kunne brukes.

Moes tilhengere mener at Navarsetes folk tegner et bilde som er så galt at det blir et selvstendig poeng å kjempe for ham. Riktignok har Per Bortens barnebarn gjort noen tabber. Kanskje har han også vært litt mer oljeentusiastisk enn partiprogrammet tillot, men det er en lang vei derfra til å være den egoistiske intrigemakeren han blir fremstilt som. Med en gang nestledervalget er gjort på det ekstraordinære landsmøtet, vil diskusjonen om skylddeling være avgjort. Om Borten Moe blir gjenvalgt, vil den nye lederen, Trygve Magnus Slagsvold Vedum, ganske sikkert håndtere Borten Moes personlighet på en helt annen måte enn Navarsete har gjort. Det vil derfor være et godt grunnlag for å gå samlet videre.

verre er det om det viser seg at den pågående striden egentlig dreier seg om politikk eller geografi. Noen sier at kampen for og i mot Borten Moe står om trønderfylkenes makt i partiet. Enda flere sier at kampen dreier seg om den politiske bredden. Skyver man Borten Moe ut av ledelsen blir partiet politisk snevrere, mener jeg. Det vil skyve fra seg den delen av velgerne som er opptatt av den tradisjonelle næringspolitikken og/ eller misliker SV. Motsatt kan det hevdes at Senterpartiet nå gir slipp på sin stolte motstrøms-tradisjon, fra EU-kampen. Dersom de nå gjenvelger en tradisjonell trønderpolitiker av den trauste typen, som liker best å jobbe med makten og ikke mot den. Geografien vil aldri endre seg, men politikken kan.

NIKLAS HÅKONSEN

01 AVISDESIGN

15


klassekampen

6

utenriks

det er opprør i Kharkivs gater. Politiet har stilt seg opp på rådhusplassen for å beskytte rådhuset og stortinget så godt det lar seg gjøre, men opprørerne ser ikke ut til å bry seg.

tekst & foto linus valtersson

Politisk strid

kharkiv mellom barken og veden

mot kiev: I Ukrainas nest største by Kharkiv protesterer sosialister mot den nye regjeringen i Kiev. De vil ha mer selvstyre, men er imot å dele opp Ukraina ytterligere.

F

redag oppsto den første konfrontasjonen med skytevåpen her i Kharkiv. Noen fra Ukrainas patrioter skal ifølge nyhetsbyråene ha åpnet ild mot de prorussiske nasjonalistene. Ifølge den nye fylkesmannen er 40 av de proukrainske patriotene tatt i varetekt. Høyresektoren, det mest militante nasjonalistpartiet fra vestre Ukraina, har tidligere ikke vært synlige her i Kharkiv i det hele tatt, og nekter for å ha noe med skytingen å gjøre. Men partiet dementerer ikke at de nå mobiliserer også i Kharkiv, der de fremdeles ikke ser ut til å ha noen lokal suksess. – Vi har aldri hatt noen lokale språkkonflikter her tidligere, og universitetene bruker jo begge språkene. Ikke skriv at vi er Putinvenner hele gjengen her fordi at vi snakker russisk, please! Kharkiv er ukrainsk, og vi er flerspråklige. Går det ikke å se det slik? spør servitøren Ivan. Når han ikke studerer språk på Kharkivs nasjonale universitet, serverer han lokale retter her på en av de mest populære matserveringene i byens sentrum. De ansatte bærer provinsens egen folkedrakt. Den velbesøkte underetasjen mellom T-banestasjonene Pushkinsjaka og universitetet har verken «russisk» eller «ukrainsk» borsjtsj på menyen. Den velsmakende suppen er kun «kharkivsk», ifølge serveringspersonalet. Vil styre selv. FN forblir en lettvekter i stormaktsoppgjøret, og de 90.000 som ifølge AFP demonstrerte i Moskva lørdag mot russisk intervensjon i Ukraina ser ikke ut til å ha bremset den russiske statsmaktens framdrift i den russiskspråklige delen av Ukraina, men

16

01 AVISDESIGN

11. april 2014

NIKLAS HÅKONSEN


11. april 2014

klassekampen

7

NIKLAS HÅKONSEN

01 AVISDESIGN

17


klassekampen

8

11. april 2014

seinere på kvelden, på en italiensk-usbekisk restaurant i området, møter jeg en nyutdannet politimann i samme uniform.

flertallet her i det russiskspråklige Kharkiv som ikke ønsket seg noen «støtte» fra Putin, ser ikke ut til å ha tapt slaget, selv om de ikke har noe væpnet «selvforsvar» på sin side.

HVEM STYRER? Seinere på kvelden, på en italiensk-usbekisk restaurant i området, møter jeg en nyutdannet politimann i samme uniform. – Jeg synes ikke det er så rart. Hvor mange industriarbeidere her vet med sikkerhet hvem som styrer konsernet de jobber for? Jeg jobber for å forsørge familien min. Det kan du være sikker på, sier den uniformerte politimannen og snur seg tilbake til pizzaen og kona Da Klassekampen besøkte Kharkiv for halvannen måned siden, var det ikke en eneste utenlandsk TVkanal til stede da den avsatte presidenten Viktor Janukovitsjs såkalte titushki – en hær i neongule vester – banket opp både den ubevæpnede opposisjonen og de lokale journalistene som prøvde å rapportere om tilstandene her i Ukrainas nest største by. På trygg avstand, uten et minimum av bakkekontakt, satt de vestlige «ekspertkommentatorene» i TV-sofaene og delte opp det ukrainske kartet i en «pro-vestlig» og en «pro-russisk» del, samtidig som de ikke-nasjonalistiske russiskspråklige innbyggerne her – uten noe som helst voldsbruk – gikk ut på gata for å demonstrere mot Janukovitsjs politistat. De vestlige nyhetsredaksjonene fant nok med voldsporno i hovedstaden. Landets største studentby, som snakker russisk, havnet i skyggen. Etter at Janukovitsj flyktet hovedstaden gikk titushki-hæren her i Kharkiv over til den Moskva-finansierte separatistbevegelsen. De russiske flaggene ble flere. Forsterket av tilreisende fedrelandskjempere fra Russland stormet de i forrige uke både rådhuset og fylkeshuset, der et tilreisende medlem av den russiske ungdomsforeningen Nasja klatret opp på taket og heiste den russiske trikoloren. Plutselig kastet den vestlige journalistflokken seg på første ledige fly. OLGA OG LEONID Designeren Olga, som tidligere ble intervjuet av Klassekampen på «Kharkivs Maidan», har det nå travelt etter å ha funnet seg en lukrativ, men midlertidig jobb som såkalt fikser for korrespondentene fra vest. – Det er bra betalt, men jeg vet egentlig ikke helt hva jeg synes om dette. De har ikke noen kontakter på forhånd, så kommer de hit rett fra flyet og skal lage troverdig TV i løpet av noen timer. Det er jo litt kolonialistisk hele greia, sier Olga når vi møtes igjen, uten lua, i den nå tjue grader varmere Sjevsjenko-parken. Noen hundre meter fra Sjevsjenko-monumentet finner jeg kampanjeteltet til den sosialistiske bevegelsen Borotba, ved Lenin-statuen på Frihetstorget. I kontrast til situasjonen i Donetsk er det sosialister – uten russiske flagg – som har organisert en stor del av motstanden mot Kiev-regjeringen her i Kharkiv. I teltet treffer jeg Leonid Ilderkin, en mann i 40-årene fra Dnipropetrovsk. I tillegg til engelsk og tysk snakker han begripelig norsk, like høflig som i kursboka «Ny i Norge». Etter noen måneder i Drammen som ikke resulterte i arbeidstillatelse, dro han tilbake til Dnipropetrovsk. – Men fagforeningsfolk og andre sosialister måtte flykte derfra etter maktskiftet i Kiev. Den nye guvernøren i Dnipropetrovsk samarbeider med Høyresektoren. Kontorene til alle sosialistiske institusjoner i byen er allerede stormet, sier Leonid. – Hvordan endte du opp i Borotba? – Jeg gikk inn i Borotba for ikke så lenge siden, men jeg er også involvert i andre sosialistiske organisasjoner. Jeg er for sosialisme. Borotba er foreløpig den mest aktive sosialistiske organisasjonen her i Kharkiv. Kommunistpartiet er størst, men Borotba er mer aktiv i gatene. – Hvordan tenker dere at den nasjonale konflikten skal løses? – Det som skjer nå er tungt for hele Ukraina. Vi er så

18

01 AVISDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


11. april 2014

nære krig som det er mulig å komme, og regjeringen i Kiev står så langt til høyre du kan tenke deg. Det er nesten en nynazistisk regjering. Vi kan ikke gjøre noe annet enn motstand, sier Leonid. – De arresterer sosialister. Vi står på dødslistene til Høyresektoren. De er en fare for mange i dette landet. Leonid viser til at regjeringen vil gjennomføre politikken til Det internasjonale pengefondet (IMF), og tror politikken vil føre til økt arbeidsledighet og «en enda vanskeligere sosial situasjon for landet». – Vi har oligarker som styrer alt. Det er kapitalister som tidligere valgte å støtte Janukovitsj, som selv bare var en av oligarkene som styrte landet. De tar alt!

VIL HA SAMLET UKRAINA Leonid sier at han ikke er for å dele opp Ukraina. – Føderalisme kan bety mange ting. Mer selvstyre er en ting vi støtter. Men vi ønsker ikke et Ukraina av autonome republikker. Ukraina vil kunne hevde seg bedre som ett land. Sånn sett kan du til og med kalle oss nasjonalister. Men vi deler ikke oppfatningen at

klassekampen

9

Ukraina er i ferd med å tape sitt flerspråklige preg. Vi kommer aldri til å støtte tanken om nasjonen som en énspråklig etnisk enhet, sier han. – Vi er føderalister i den forstand at vi vil gi regionene mer selvforvaltning, ikke minst gjennom å la skattepengene gå til regionene. I dag går alt til sentralregjeringen i Kiev, og det stopper ofte der. Han mener Kharkiv ikke kan sammenliknes med Sevastopol, eller Krim, og det er akkurat slik de aller fleste ønsker å ha det også i framtiden!

SKYTING I KHARKIV Fredag oppsto den første konfrontasjonen med skytevåpen her i Kharkiv. Noen fra Ukrainas patrioter skal ifølge nyhetsbyråene ha åpnet ild mot de prorussiske nasjonalistene. Ifølge den nye fylkesmannen er 40 av de proukrainske patriotene tatt i varetekt. Høyresektoren, det mest militante fra vestre Ukraina, har tidligere ikke vært synlige her i Kharkiv i det hele tatt, og nekter for å ha noe med skytingen å gjøre. Men partiet dementerer ikke at de nå

mobiliserer også i Kharkiv, der de fremdeles ikke ser ut til å ha noen lokal suksess. – Vi har aldri hatt noen lokale språkkonflikter her tidligere, og universitetene bruker jo begge språkene. Ikke skriv at vi er Putin-venner hele gjengen her fordi at vi snakker russisk, please! Kharkiv er ukrainsk, og vi er flerspråklige. Går det ikke å se det slik? spør servitøren Ivan. Når han ikke studerer språk på Kharkivs nasjonale universitet, serverer han lokale retter her på en av de mest populære matserveringene i byens sentrum. De ansatte bærer provinsens egen folkedrakt. Den velbesøkte underetasjen T-banestasjonene Pushkinsjaka og universitetet har verken «russisk» eller «ukrainsk» borsjtsj på menyen. Den velsmakende suppen er kun «kharkivsk», ifølge serveringspersonalet. Det stemte ikke når spørsmålet om legitimitet skulle avgjøres. Denne avgjørelsen vil de likevel foreta seg i nær fremtid. I mellomtiden må folket i Kharkiv smøre seg med tålmodighet, for ingen vet hva som kan skje med fremtiden til denne byen.

kampen om krim I går ble det avholdt en folkeavstemning om økt selvstyre for den ukrainske regionen Krim. Vedtaket kom i etterkant av regimeskiftet i Ukraina 22. februar. Verken ukrainske myndigheter eller Vesten anerkjenner folkeavstemningen. Russland har sendt tusenvis av soldater til Krim, og praktisk tatt full kontroll over halvøya.

splittelse i ukraina Etter den vestligstøttede avsettelsen av Ukrainas president Viktor Janukovitsj i februar har Russland-vennlige aktivister overtatt kontrollen i en rekke byer i russisktalende områder øst i Ukraina. Industriregionen Donetsk er det varslet folkeavstemning om uavhengighet 11. mai. Det er planlagt valg i Ukraina allerede 25. mai.

seinere på kvelden, på en italiensk-usbekisk restaurant i området, møter jeg en nyutdannet politimann i samme uniform.

NIKLAS HÅKONSEN

01 AVISDESIGN

19


20

01 AVISDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

01 AVISDESIGN

21


02


24

02 BOKDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


02

Bokserie

SEMESTER

6. ( 2014)

SAMARBEID

Individuelt

VEILEDER

Aud Gloppen

EMNE

Emneoverbyggende prosjekter

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å formgi en bokserie, bestående av 3 bind. Bokserien skal omfatte bøker fra en klassiske litteraturen. Forside skal bestå av forfatter, tittel og forlagslogo. Bakside skal bestå av en kort baksidetekst, ean-kode, isbn-nummer og forlagslogo. Det skal også være informasjon om forfatter på baksiden av boka. LØSNING Min løsning er basert på bøkenes innhold med stor vekt. Illustrasjonen på coveret er ene og alene ment for å symbolisere bøkenes handlig, på en slik måte at den ikke blir for tydelig, men heller ikke for vag. Konseptmessig er designet en skildring av nåtidens Ibsen, som skal reflektere hvordan historiene hadde foregått i dagens samfunn. Typografien er enkel og ren, for å være kontrasterende til løsningens dybde. FONT

ITC Avant Garde Gothic

FARGER C

3

C

85

C

77

M

79

M

31

M

5

Y

62

Y

13

Y

54

K

2

K

0

K

0

NIKLAS HÅKONSEN

02 BOKDESIGN

25


EKSISTERENDE LØSNINGER

ET DUKKEHJEM

VILDANDEN

PEER GYNT

26

02 BOKDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NY LØSNING

ET DUKKEHJEM

HENRIK IBSEN

Et dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet.

HENRIK IBSEN ET DUKKEHJEM

ET DUKKEHJEM

HENRIK IBSEN Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

VILDANDEN

HENRIK IBSEN

Vildanden er et skuespill av Henrik Ibsen fra 1884. Stykket hadde verdenspremiere 9. januar 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Oppsetningen ble en suksess, mye takket være Gunnar Heibergs regi.

HENRIK IBSEN VILDANDEN

VILDANDEN

HENRIK IBSEN Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

PEER GYNT

HENRIK IBSEN

Peer Gynt er et dramatisk dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1867 og uroppført som skuespill på Christiania Theater 24. februar 1876 med musikk av Edvard Grieg. Peer Gynt er det mest kjente norske teaterstykket gjennom tidene, og blir fremdeles spilt over hele verden, både i klassisk nasjonalromantiske og i kunstnerisk eksperimentelle oppsetninger.

HENRIK IBSEN PEER GYNT

PEER GYNT

HENRIK IBSEN Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

NIKLAS HÅKONSEN

02 BOKDESIGN

27


28

02 BOKDESIGN

HENRIK IBSEN

NIKLAS HÅKONSEN

Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

HENRIK IBSEN

Et dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet.

ET DUKKEHJEM

HENRIK IBSEN

100% STØRRELSE

ET DUKKEHJEM


NIKLAS HÅKONSEN

Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

HENRIK IBSEN

HENRIK IBSEN

Vildanden er et skuespill av Henrik Ibsen fra 1884. Stykket hadde verdenspremiere 9. januar 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Oppsetningen ble en suksess, mye takket være Gunnar Heibergs regi.

VILDANDEN

HENRIK IBSEN

100% STØRRELSE

VILDANDEN

02 BOKDESIGN

29


30

02 BOKDESIGN

HENRIK IBSEN

NIKLAS HÅKONSEN

Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

HENRIK IBSEN

Peer Gynt er et dramatisk dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1867 og uroppført som skuespill på Christiania Theater 24. februar 1876 med musikk av Edvard Grieg. Peer Gynt er det mest kjente norske teaterstykket gjennom tidene, og blir fremdeles spilt over hele verden, både i klassisk nasjonalromantiske og i kunstnerisk eksperimentelle oppsetninger.

PEER GYNT

HENRIK IBSEN

100% STØRRELSE

PEER GYNT


NIKLAS HÅKONSEN

02 BOKDESIGN

31


MODERNE TOLKNING AV KLASSIKER Fargene danner en fin harmoni. Designet er ment å gjenspeile en moderne tolkning av 3 klassiske teaterstykker, som setter handlingen i nytt perspektiv.

32

02 BOKDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

02 BOKDESIGN

33


PROSESS

HENRIK IBSEN

Et dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet.

ET DUKKEHJEM

HENRIK IBSEN

Vildanden er et skuespill av Henrik Ibsen fra 1884. Stykket hadde verdenspremiere 9. januar 1885 ved Den nationale Scene i Bergen. Oppsetningen ble en suksess, mye takket være Gunnar Heibergs regi.

VILDANDEN

HENRIK IBSEN

Peer Gynt er et dramatisk dikt av Henrik Ibsen, skrevet i 1867 og uroppført som skuespill på Christiania Theater i Christiania 24. februar 1876 med musikk av Edvard Grieg. Peer Gynt er det mest kjente norske teaterstykket gjennom tidene, og blir fremdeles spilt over hele verden, både i klassisk nasjonalromantiske og i kunstnerisk eksperimentelle oppsetninger.

PEER GYNT

34

02 BOKDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN

HENRIK IBSEN Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

HENRIK IBSEN Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.

HENRIK IBSEN Født 20. mars 1828 i Skien, død 23. mai 1906 i Kristiania. Var en norsk dramatiker og lyriker. Han har hatt stor betydning nasjonalt og internasjonalt og antas å være den mest spilte dramatikeren i verden, til og med mer spilt enn William Shakespeare. Ibsen blir ofte omtalt som det moderne dramas far.


Et dukkehjem er et drama av Henrik Ibsen utgitt i 1879. Stykket hadde premiere på Det kongelige Teater i København, 21. desember 1879. Stykket var en bitende kritikk av de tradisjonelle rollene til menn og kvinner i det viktorianske ekteskapet.

HENRIK IBSEN

NIKLAS HÅKONSEN ET DUKKEHJEM

02 BOKDESIGN

35

ET DUKKEHJEM

HENRIK IBSEN


03


38

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


03

Redesign av Tidsskrift

SEMESTER

1. (Høst 2011)

SAMARBEID Gruppe m/Emil Christoffersen (omslagene individuelt) VEILEDER

Ole Lund

EMNE

Manuskriptredigering

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å utvikle et design der den grafiske formen signaliserer at tidsskriftet er et veletablert og anerkjent akademisk fagtidsskrift. Det skal tilfredsstille relevante behov hos leserne, forfatterne, redaktørene og produsentene av tidsskriftet. Designet bør være tidsriktig og ha en grafisk identitet som er gjennomgående fra nummer til nummer og årgang til årgang.
 LØSNING Vår løsning er basert på et minimalistisk og tidløst design. Vi har valgt å ikke bruke prangende visuelle elementer, nettopp fordi vi ønsket å skape et samhør mellom tidsskriftens innhold og dens visuelle profil. På omslagene er bildet det bærende element og typografien er rettet etter det nøytrale preget i bildene. Omslagets egenskaper er at de står like godt alene, som sammen. Årgangene er skilt ved hjelp av rene farger som har god samhørighet. FONT

Baskerville

Helvetica Neue LT Std

FARGER C

75

C

1

C

31

C

75

M

36

M

49

M

56

M

29

Y

17

Y

78

Y

59

Y

57

K

0

K

16

K

40

K

13

NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

39


FORSIDE

#1

Vol. 16 2012

JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

Number 1 Volume 16

INTERFACE

2012 40

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


RYGG

BAKSIDE

#1

Vol. 16 2012 JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

JOURNAL OF EDUCATIONAL

Content MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

337

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

361

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

387

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

458

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

488

Review Luan K. Stemler

Number 1

Number 1

319

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

Volume 16

Volume 16

INTERFACE

2012

2012

ISSN 1663-7658

Association for the Advancement of Computing in Education 1 234567

890128

NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

41


42

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN

890128

Volume 17

1 234567

Number 2

1 234567

890128

ISSN 1663-7658

Review Luan K. Stemler

Association for the Advancement of Computing in Education

488

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

Volume 19

Association for the Advancement of Computing in Education

HARDWARE

458

387

361

337

319

Content

Association for the Advancement of Computing in Education

Number 4

ISSN 1663-7658

JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

Review Luan K. Stemler

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

Vol. 17 2012

890128

Review Luan K. Stemler

JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

488

458

387

361

337

2012

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

Content

#2

1 234567

ISSN 1663-7658

488

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

2012

319

890128

Volume 16

1 234567

Number 1 Volume 18

Association for the Advancement of Computing in Education

INTERFACE

458

387

361

337

319

Content

Number 3

ISSN 1663-7658

JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

Review Luan K. Stemler

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

Vol. 16 2012 JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

488

458

387

361

337

319

Content

#1

Vol. 18 2012

Vol. 19 2012

APPLICATION DEVELOPMENT

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

#4

FUTURE TECHNOLOGY

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

#3

OMSLAG I SAMME ÅRGANG LIK FARGEKODE

2012

2012


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

890128

Association for the Advancement of Computing in Education

Volume 30

1 234567

Number 1

ISSN 1663-7658

Review Luan K. Stemler

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

488

458

387

361

337

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

Content

2014

319

890128

Volume 25

1 234567

Number 1

Vol. 30 2015

COMPUTER BOARDS

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

#1

1 234567 890128

ISSN 1663-7658

Review Luan K. Stemler

Association for the Advancement of Computing in Education

488

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

Volume 20

Association for the Advancement of Computing in Education

TYPOGRAPHY

458

387

361

337

319

Content

Number 1

ISSN 1663-7658

JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

Review Luan K. Stemler

Overcoming the dilemma of teacher pressense in student-centered online discussion Yu-Mei Wang, Der-Thanq Chen and Rose Yee Hing Liang

Navigation behaviors and strategies used by middle school students to learn from a science hypertext Sarah Sullivan, Dana Gnesdilow and Sadhana Puntambekar

Exploring the design, development and use of websites trough accessibility and usability studies Alan Foley

Media choise for intra-school communication: the role of environment, user and medium Avner Caspi and Ina Blau

The relationship between students’ Accent Percetion and Accented Voice Instrctions and its Effect on Students’ Achievment in an interactive multimedia environment Jeahyeon Ahn and David Moore

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

Vol. 25 2014 JOURNAL OF EDUC ATIONAL MULTIMEDI A AND HYPERMEDIA

488

458

387

361

337

319

Content

#1

Vol. 20 2013

SCRIPTS

JOURNAL OF EDUCATIONAL MULTIMEDIA AND HYPERMEDIA

#1

OMSLAG I FORSKJELLIG ÅRGANG ULIK FARGEKODE

2013

2015

43


44

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

45


46

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

47


INNMAT

48

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

49


50

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

51


52

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

53


54

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

55


56

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

03 REDESIGN AV TIDSSKRIFT

57


04


60

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


04

Informasjonsarkitektur

SEMESTER

5. (Høst 2013)

SAMARBEID

Gruppe m/ Emil Christoffersen, Espen Lundby, Anders Pettersen og Helene Storstrøm

VEILEDER

Ole E. Wattne

EMNE

Informasjonsarkitektur

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å lage forslag til en ny, digital læringsplattform ved hjelp av prinsipper fra brukersentrert systemutvikling og informasjonsarkitektur.
 LØSNING Da vi startet på denne oppgaven hadde vi som mål å motivere til læring – det skal være morsomt å ta i bruk plattformen. Ved å legge opp til konkurranse blant elever og studenter føler vi at vi oppnådde dette. Her kan man få poeng ved å levere oppgaver, like andres innlegg, komme med innlegg og ved å logge inn flere dager sammenhengende. Vi har selvfølgelig også med funksjoner som vi synes er viktige i vår egen hverdag som studenter, slik som levering av oppgaver, laste ned forelesningsnotater, sende meldinger med mer. Vi merker også selv at vi bruker facebook aktivt i vår egen hverdag for å avtale gruppesamarbeid. I denne plattformen trenger man ikke dette, og har mulighet til å kunne opprette grupper, sende melding til alle medlemmer, avtale møter og dele ønskelige filer. For å gjøre systemet enda mer attraktivt å bruke har vi også intergrert inn nettverksbygging på en slik linje som LinkedIn har. Tanken er at man allerede i skolen kan bygge ut nettverket sitt og at man kan fortsette med dette også etter endt skolegang. Vi tenker at dette systemet passer best for videregående og oppover, og har designet læringsplattformen med bakgrunn i dette. FONT

Klavika

FARGER C

3

C

77

M

79

M

5

Y

62

Y

54

K

2

K

0

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

61


EKSISTERENDE LØSNING FRONTER.COM

62

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

63


NY LØSNING LUDUS

STARTSIDE Dette er det første man kommer til når man logger inn i Ludus. Det er en feed som skal gi deg alle oppdateringer ettersom dine kontakter legger det ut.

64

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


EMNER Dette er emneoversikten. Her kan man finne de emner man har tilgang til, i en dropdownmeny. På emnesiden vil det stå informasjon som legges til av emneansvarlig.

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

65


CHAT Dette er chaten. Her kan man kommunisere med medelever og lærere. I tillegg har man også muligheten til å sende bilder, filer eller lenker om det måtte være ønskelig.

66

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


GRUPPER Dette er gruppeoversikten. Her kan man opprette grupper med medelever og/eller lærere. Her har man en egen feed som kun kan sees av gruppemedlemmene.

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

67


ARKIV Dette er arkivet. Her kan holde orden på filene sine, samt å gjøre backup av ditt aller helligste. Man kan også dele det man har lagret med medstudenter.

68

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


AKTIVITET Dette er aktivitetsoversikten. Her kan man holde oversikt over sin egen og andres aktivitet. Man holder styr på hva man har fått poeng for, og hvorfor.

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

69


NETTVERK Dette er nettverk. Her kan man jobbe med å bygge seg et nettverk av bekjentskaper gjennom studietiden. Denne er adskilt fra resten av løsningen slik at man kan beholde den etter studieslutt.

70

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


DIREKTE SAMMENLIKNING AV STARTSIDE FRONTER.COM VS. LUDUS

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

71


DIREKTE SAMMENLIKNING AV MAIL/CHAT FRONTER.COM VS. LUDUS

72

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


DIREKTE SAMMENLIKNING AV EMNEOVERSIKT FRONTER.COM VS. LUDUS

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

73


MOBILLØSNING

74

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

75


GJENNOMGANG AV SCENARIO MOBIL

ROLF WENNERBERG

PERSONLIGHET

60år

Av den gammeldagse typen

Gift med Grethe

Kan for mange virke veldig streng

Har to barn, og tre barnebarn

Ser på seg selv som bestemt

Barnebarna er det viktigste i livet hans

Skjemmer bort barnebarna med gaver og godteri.

Jobber på videregående som naturfag lærer, jobbet der hele sin karriere. Snill og omsorgsfull Elevene og barnebarna hans synes han er gammeldags Har et stabilt liv, hvor det aldri skjer noe uforutsett Har fått en smarttelefon i julegave, og får med jevne mellomrom hjelp av barnebarna til å lære mer om den nye telefonen.

INTERESSER Liker å fiske Nyter helger på fjellet med kona Sålenge han er ved et vann er han fornøyd TEKNISK Kan nesten ingenting om PC Klart å sette seg inn i noen office programmer og mail Synes det er vanskelig å sette seg inn i nye ting, da han er redd for å gjøre noe feil.

SCENARIO Rolf vil informere alle elevene sine i naturfag - 1STA om skoleturen neste uke. Siden han er på seminar hele uken får han ikke gitt beskjeden til elevene i timen. Han fikk vite at han kan gå inn på Ludus for å sende ut en felles beskjed til alle i klassen med informasjonen. Noen kolleger har tipset om at han kan bruke Ludus også på mobilen. Siden han kun har mobilen for hånd prøver han å logge seg inn med smarttelefonen, for å gi beskjed så snart som mulig. Han husker fra tidligere at det ble opprettet en egen gruppe for alle klassemedlemmene hvor han også var medlem. Han klikker seg inn på “grupper” i hovedmenyen via gruppe-ikonet og velger den rette naturfagklassen fra listen over grupper. Da han kommer inn på gruppen ser han at mange av elevene allerede har diskutert tidspunkt for klasseturen, og at de savner en konkret beskjed om når og hvor de skal møte. Øverst i feeden ser han at det står “skriv innlegg…”. Han klikker her og begynner å skrive beskjeden. Da han er ferdig trykker han på “del” og forsikrer seg om at publikasjonen har blitt lagt ut før han logger ut av siden.

76

1 INNLOGGING

2 FORSIDE

3 MENY

Rolf begynner med å logge seg inn på løsningen. Ved å huke av “Husk meg” slipper han å skrive alt på nytt hver gang.

Etter å ha logget inn kommer han rett inn på forsiden, som er en nyhetsfeed. Her kan han se alt som elevene hans legger ut.

Han klikker på menyikonet (som følger konvensjonen) på toppen av siden, til høyre. Menyen sklir elegant ut fra høyremargen, og han klikker seg videre inn på “Grupper”.

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


4 GRUPPER Nå er han inne på grupper og får en undermeny for å gå tilbake til valg av grupper, lage ny gruppe. Her huker han av for de gruppene han ønsker å publisere på. Han skal kun publisere på “2BUA/ Naturfag” og huker derfor kun av på denne.

5 VALGT GRUPPE Nå er han inne på den valgte gruppen og kan se i menyen at han befinner seg på gruppen for 2BUA/NAT. Videre får han opp en meny for gitte valg på denne spesifikke gruppen. Ved at “PUBLISERINGER” er valgt, vet han at han allerede befinner seg der han skal være

6 SKRIV INNLEGG

7 PUBLISER

Han klikker på skriv innlegg og ser at ruten ekspanderer og han får nye valg for å legge til bilder og filer.

Etter å ha skrevet ferdig teksten, trykker han på “DEL”. Da ser han at innlegget hans havner i feeden. Det går ikke lang tid før han har fått en oppstemming og 2 kommentarer.

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

77


MENY

Emner

Chat

Grupper

Arkiv

Aktivitet

Nettverk

del

Skriv innlegg... PERSONINFORMASJON

Christina Myrvold Tina Slåtten #5471

2 timer siden Studen’t Student - 13hbspa Hei! Er det noen som mangler noen nøkler? Jeg fant noen på maclabben i dag tidlig :) Med en kubamse på....

1 0

Kommentarer Emil Christoffersen

TIDSLINJE (FEED) Emner

Chat

MAN

41

Skriv innlegg...

42

30

13.40

NOVEMBER Ja! Har du de? Grupper

TIR

ONS

TOR

31

1

2

Arkiv

Aktivitet

FRE

LØR

SØN

3

4

5

44

45

20

Kommentarer

27

del 11.59

Innlevering Essay Mediehistorie

NOVEMBER ONS

TOR

FRE

LØR

30

31

1

2

3

4

6

7

8

9

10

11

Joachim Bakken 3 timer 43 siden 13 14 Wattne vil at vi skal komme en time før i morra, tenkte bare å si ifra her 44 20 21 13.40 om ikke alle har fått mailen.

15

16

17

18

9 22

23

24

25

29

30

1

2

8

9Kommenter... 10

11

Christina Myrvold

12

14

15

16

17

18

19

21

22

23

24

25

26

28

29

30

1

2

Emil Christoffersen Ja! Har du de?

13.43

TIR

Tina Slåtten 2 timer siden Hei! Er det noen som mangler noen nøkler? Jeg fant noen på maclabben 43 i dag tidlig :) Med en kubamse på....

13

Tina Slåtten Yepp, skal du på markedsføring i dag? I så fall kan du jo få de da. Kommentarer

23.59 Innlevering Oblig 1 1 Prosjektledelse 0

41

42

45

3

13.43

send

27

Christina Myrvold

Kommenter...

Kommenter...

send send

Joachim Bakken 3 timer siden Asbjørn Moe 1 dag siden Wattne vil at vi skal komme en time før i morra, tenkte bare å si ifra her 9 Er det noen som tok notater i fargestyringen? Jeg har mistet boka mi... om ikke alle har fått mailen. 2 Og husker ingenting av hva vi gikk gjennom.

Kommentarer Kommenter...

Kommentarer Christina Myrvold

send

Kommenter...

Asbjørn Moe 1 dag siden Er det noen som tok notater i fargestyringen? Jeg har mistet boka mi... Og husker ingenting av hva vi gikk gjennom. Kommentarer Christina Myrvold Kommenter...

78

28

2

Christina Myrvold

Vis alle kommentarer

Christina Myrvold

Studen’t Student - 13hbspa

MAN

7

6

Christina Myrvold

Nettverk

Tina Slåtten GJØREMÅL Yepp, skal du på markedsføring i dag? I så fall kan du jo få de da.

Vis alle kommentarer

#5471

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

send

NIKLAS HÅKONSEN

send 1 8

1 8


#5471

Christina Myrvold Studen’t Student - 13hbspa

#5471

KALENDERWIDGET

Christina Myrvold Studen’t Student - 13hbspa

NOVEMBER 41

MAN

TIR

ONS

TOR

FRE

LØR

SØN

30

31

1

2

3

4

5

Mest aktive denne uken 42

6

7

8

9

10

15

16

17

18

25 #487326

#6732

13

14

44

20

21

Henrik Larsen Student – 13hbspa Høgskolen i Gjøvik

22

23

24

45

27

28

29

30

1

3

12

Asbjørn Moe Student – 13hbspa Høgskolen i Gjøvik

143 2

11

Joar Evensen Student – 13hbspa Høgskolen i Gjøvik

2

19

GJØREMÅL 11.59 Innlevering Essay Mediehistorie 23.59 1002 Poeng + Innlevering 17 Poeng Oblig 1 + 3 Ranking Prosjektledelse

1102 Poeng + 15 Poeng + 2 Ranking

3

#6542

1015 Poeng + 11 Poeng + 2 Ranking

AKTIVITETSWIDGET

Din fordeling av poeng Faglig

Dagbonus

Leverte oppgaver Prøveresultater Evalueringer

1061 Samlet poeng

Sosialt Innlegg Kommentarer Likes

NIKLAS HÅKONSEN

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

79


PROSESS SKISSER

80

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

NIKLAS HÅKONSEN


PROSESS DIGITALT

Profil Innstillinger Hjelp Logg ut

444444

Anders M. Pettersen

12.07

“Love is like a friendship caught on fire. In the beginning a flame, very pretty, often hot and fierce, but still only light and flickering. As love grows older, our hearts mature and our love becomes as coals, deep-burning and unquenchable.” - Bruce Lee Kommentér

9

Emil Christoffersen Kul quote, Andy! keep up the good work...

13.40

Espen Lundby OH MY GOD! Du er så gay ass!

13.51

34

Les flere kommentarer...

Kommentér Anders M. Pettersen

Student - 11hbmeda

#54

NOVEMBER

Publiser

Hva har du lyst til å formidle i dag?...

Anders M. Pettersen

13.57

Skriv din kommentar her...

MAN

TIR

ONS

TOR

FRE

LØR

SØN

30

31

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16

17

18

19

20

21

22

23

24

25

26

27

28

29

30

1

2

3

GJØREMÅL 11.59 Innlevering Essay Mediehistorie 23.59 Innlevering Oblig 1 Prosjektledelse

I går 22.07

Emil Christoffersen Sjekk hva jeg fant på internett!

Kommenarer

8

Niklas Håkonsen HAHAHA! classic fail! LOL

I går 23.40

Espen Lundby E9 md nikki6!

I går 23.46

Kommentér

14

Les flere kommentarer...

Espen Lundby

3 dager siden

Kan noen fortelle meg hva som står her? :( “010100001011110101010010101010101” Kommenarer

0

Niklas Håkonsen Det står: “Espen er en retard” ;)

3 dager siden

Espen Lundby Føkk deg!

3 dager siden

1

Kommentér

Profil Innstillinger Hjelp Logg ut

#5471

Marcus Falcknes

Student - 13hbspa

NOVEMBER 41

42

MAN

TIR

ONS

TOR

FRE

LØR

SØN

30

31

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

43

13

14

15

16

17

18

19

44

20

21

22

23

24

25

26

45

27

28

29

30

1

2

3

NIKLAS HÅKONSEN

GJØREMÅL 11.59 Innlevering Essay Mediehistorie 23.59 Innlevering Oblig 1 Prosjektledelse

04 INFORMASJONSARKITEKTUR

81


05


84

05 DIGITAL PUBLISERING

NIKLAS HÅKONSEN


05

Nettbrett

SEMESTER

4. (Vår 2013)

SAMARBEID

Gruppe m/Emil Christoffersen

VEILEDER

Eivind A. Johansen

EMNE

Emneoverbyggende prosjekter

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å utvikle et konsept for nyheter på nettbrett. Løsningen skal inkludere geografisk avgrensede nyheter samt andre interesseområder som skal kunne defineres av brukeren. Løsningen skal vektlegge lese-ergonomi og brukeropplevelse.
 LØSNING Vi har valgt en løsning som gjenspeiler et rent og flatt design med vekt på høy kontrast, ved hjelp av lys tekst på mørke overflater. Alt er størrelsestilpasset nettbrettets touchskjerm, for å gjøre det enkelt å lese, samt lett å navigere. Fjølnytt er en samleløsning for nyheter fra norges største aviser, hvor man har mulighet til å velge kategorier basert på personlige ønsker. På denne måten vil man alltid ha tilgang på nyheter som interesserer brukeren. Det er mulighet til å logge på (men ikke nødvendig), slik at man kan lagre sine personlige preferanser. FONT

Gotham

Proxima Nova FARGER C

0

C

77

C

41

C

2

M

94

M

3

M

0

M

25

Y

84

Y

4

Y

57

Y

84

K

0

K

0

K

0

K

0

C

28

C

53

C

63

C

42

M

80

M

0

M

0

M

31

Y

0

Y

94

Y

39

Y

0

K

0

K

0

K

0

K

0

NIKLAS HÅKONSEN

05 DIGITAL PUBLISERING

85


NETTBRETTAVIS FJØLNYTT

LOGG INN Dette er det første man kommer til når man åpner Fjølnytt. Her kan man velge om man vil logge inn, opprette en profil eller gå videre uten logg inn.

86

05 DIGITAL PUBLISERING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

05 DIGITAL PUBLISERING

87

Gå videre uten å logge inn

Passord... Glemt passord Ny bruker

Ved å logge inn får du muligheten til å lagre dine interesseområder og løsningen vil huske dine valg til senere.

LOGG INN

Denne løsning gir deg mulighet til å lese nyheter fra de største nyhetsformidlerne i Norge, på ett og samme sted.

Brukernavn...


OPPRETT PROFIL Om man velger å opprette profil, kommer man hit. Her har du muligheten til å legge inn profilbilde for at man enklere skal se forskjell på profiler, hvis mange bruker samme iPad.

88

05 DIGITAL PUBLISERING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

05 DIGITAL PUBLISERING

89

?

LEGG TIL PROFILBILDE

OPPRETT PROFIL

Godkjenn vilkår.

Dette passordet er middels sterkt

Passord...

OPPRETT

Gjenta E-postadresse...

E-postadresse...

Gjenta passord...

Dette brukernavnet er ledig

Brukernavn...


OVERSIKT Dette er din personlige oversikt. Her kan man legge til og fjerne kategorier ut fra eget ønske. Disse vil automatisk synkroniseres med din personlige profil, og man vil derfor alltid finne igjen egne kategorier om man bruker.

90

05 DIGITAL PUBLISERING

NIKLAS HĂ…KONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

05 DIGITAL PUBLISERING

91

FITNESS

MAT

UTENRIKS

?

TEKNOLOGI

REISE

LEGG TIL EMNE

FINANS

INNENRIKS

SPORT


ARTIKKELOVERSIKT Når man klikker seg videre på en kategori får man et stort utvalg av artikler innenfor valgt kategori. Artiklene samles fra flerfoldige kilder, slik at man til enhver tid kun får lese det beste av det beste. Artiklene rangeres etter mest lest.

92

05 DIGITAL PUBLISERING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

05 DIGITAL PUBLISERING

93

Tilbake

.

Stat forbyr homoerotikk

Fengslet for fyllekjøring

Opprøret fortsetter

nrk.no | 14.04.2014

aftenposten.no | 14.04.2014

nettavisen.no | 14.04.2014

To pakistanske domstoler har frikjent Arfan Bhatti i ankesaker. Men 36-åringen sitter fortsatt fengslet.

Flere passasjerer måtte gripe inn da en 23 år gammel mann forsøkte å forlate et rutefly i USA - flere timer før det skulle lande.

USAs president Barack Obama har bedt president Vladimir Putin om å presse de prorussiske gruppene i Ukraina til å legge ned våpnene.

Bhatti frikjent Forsøkte å åpne flydør

Obama presser Putin

vg.no | 14.04.2014

Nesten 27 millioner barn i Europa er enten fattige eller sosialt utestengt, viser en ny rapport fra Redd Barna.

Putin sa at folkeavstemmingen på Krim var «mer enn overbevisende». Presidenten snakker om at Krim er et «hellig» sted, med mye militær historie. Han påpekte at forskjellige etniske grupper har bodd og levd sammen i harmoni. Ifølge Putin vil det i fremtiden være tre likeverdige språk på Krim, russisk, ukrainsk og krimtatarsk. Han slo også fast at Krim alltid har vært en «udelelig» del av Russland. dagbladet.no | 14.04.2014

Barnefattigdom øker

Putin tegnet Krim-avtale

UTENRIKS

?


ARTIKKEL Når man så klikker seg videre inn på en artikkel kommer denne visningen. Her har man muligheten til å lese en omfattende artikkel, som kan scrolles. Bildegalleriet endres lett ved å swipe til siden. I tillegg har man mulighet til å se relaterte artikler. Øvers til høyre finner man knapper som gir mulighet til å dele det man har lest på sosiale medier.

94

05 DIGITAL PUBLISERING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

05 DIGITAL PUBLISERING

95

Tilbake

Skremt av Putin [kiev] Russere i Kiev frykter at Vladimir Putins krigshissing betyr at de får det verre i Ukraina.

nrk.no | 14.04.2014

Obama presser Putin

USAs president Barack Obama har bedt president Vladimir Putin om å presse de prorussiske gruppene i Ukraina til å legge ned våpnene.

aftenposten.no | 14.04.2014

Relaterte artikler

Foto: Scanpix

Putin mener Russlands og Krims felles historie er bakgrunn for det overveldende flertall for å bli en del av Russland i folkeavstemmingen på Krim.

UTENRIKS

?

Allerede tirsdag morgen meldte nyhetsbyrået RIA at Putin mener det er hensiktsmessig å undertegne en traktat med Krim for å gjøre halvøya til en del av Russland. Mandag anerkjente Putin Krim som selvstendig stat, til tross for at verdenssamfunnet fortsatt anser halvøya for å være en del av Ukraina. Folkeavstemmingen som ble holdt på Krim søndag ga 96,8 prosents støtte til at Krim skal bli en del av Russland. Tidligere president i Sovjetunionen Mikhail Gorbatsjov (83) sier til nettavisen Slon.ru at folkeavstemmingen på Krim ga innbyggerne frihet til å velge og reflekterte folkets vilje. Avstemmingen viste at «folk virkelig ønsket å returnere til Russland», noe han karakteriserte som en «hyggelig hendelse». Gorbatsjov la til at folkeavstemmingen på Krim var et eksempel for russiskspråklige i Øst-Ukraina, som også burde bestemme sin fremtid.

- Vi anerkjenner ikke og vil aldri komme til å anerkjenne den såkalte uavhengigheten og den såkalte avtalen om å integrere Krim i Russland, sa Jevgen Perebyinis, talsmann for det ukrainske utenriksdepartementet.

Putin anklaget også Vesten for dobbeltmoral, fordi de intervenerte i Kosovo i 1999, mens de fordømmer pro-russiske aksjoner på Krim. Putin ble jevnlig avbrutt med applaus i statsdumaen i løpet av den 45 minutter lange talen. Han fikk stående applaus fra tilhørerne i parlamentet etter at han annonserte at «Republikken Krim» og «byen Sevastopol» blir subjekter, en del av, den russiske føderasjonen. Putin sa dette er basert på folkeavstemmingen og han ba parlamentsmedlemmene gi sin støtte til at Krim og Sevastopol, som en en by på Krim, blir en del av Russland. Presidenten sa at Russland så en mulighet for at Sevastopol, hvor Russland har en marinebase, kunne bli brukt av NATO. Et slik scenario ville ha truet det sørlige Russland, mener presidenten Putin signerte deretter en avtale med pro-russiske ledere av Krim, som aksepterer at «Republikken Krim» og byen Sevastopol blir en del av den russiske føderasjon. Kort tid etterpå opplyste myndighetene i Kiev at de nekter å anerkjenne at Krim innlemmes i Russland.

- Krim ble glemt. Millioner av russere våknet opp i nye land. De ble en minoritet, sa den russiske presidenten, ifølge NTB.

Vladimir Putin sa at folkeavstemmingen på Krim var «mer enn overbevisende». Presidenten snakker om at Krim er et «hellig» sted, med mye militær historie. Han påpekte at forskjellige etniske grupper har bodd og levd sammen i harmoni. Ifølge Putin vil det i fremtiden være tre likeverdige språk på Krim, russisk, ukrainsk og krimtatarsk. Han slo også fast at Krim alltid har vært en «udelelig» del av Russland. Han fordømte samtidig overføringen av Krim fra Russland til Ukraina i 1954. Putin mener også at russere i Ukraina er svært lei av den ukrainske regjeringen, og at det for Russlands del ville vært forrædersk å svikte befolkningen på Krim. Da Sovjetunionen brøt sammen i 1991, inntraff nok en «katastrofe» for russerne på Krim, ifølge Putin.

- Krim har alltid vært en del av Russland i russiske hjerter og sinn, sa han i en tale i nasjonalforsamlingen, ifølge NTB.

Putin mener Russlands og Krims felles historie er bakgrunn for det overveldende flertallet for å bli en del av Russland i folkeavstemningen på Krim.

vg.no | 14.04.2014

Av Brynjar Skjærlid

Vladimir Putin undertegnet i ettermiddag en avtale om innlemmelse av Krim i Den russiske føderasjonen. Ukraina nekter å anerkjenne overtakelsen.

Putin tegnet Krim-avtale


PROSESS

Velg kategori

Tilbake

96

Aktuelt

Økonomi

Politikk

Media

Sport

Reise

Teknologi

Motor

Mat

?

Aktuelt

Politikk

Sport

Mat

05 DIGITAL PUBLISERING

NIKLAS HÅKONSEN


Tilbake

?

Nå får alle bredbånd

Her får du smøretips til helgens skitur

Jeg er veldig glad for at vi i dag har kommet så langt at vi kan si at alle skal få tilgang til bredbånd. Dette er en liten revolusjon, sier Sp-leder og kommunalminister Liv Signe Navarsete til Avisenes Nyhetsbyrå (ANB).

Ole Wiik, styreleder i Vindfjellsamarbeidet, kan melde om fine skiforhold til helgen. Takket være det stabile været holder løypene seg ved like.

Sensasjonelt parasitt funn i Søndre Land

Veras drapsmann må sone i beryktet fengsel

Ønsker å legge ned skolen

Veras drapsmann må sone i beryktet fengsel

Rumenske Marian Clita fikk ikke medhold i sin klage - og sendes til et av Europas mest beryktede fengsler for å sone resten av drapsdommen.

Rumenske Marian Clita fikk ikke medhold i sin klage - og sendes til et av Europas mest beryktede fengsler for å sone resten av drapsdommen.

Tilbake

?

Snøstorm på Lygna

Husbråk i Gjøvik sentrum

Natt til søndag var det en forferdelig storm på Lygnafjellet. Et vogntog ble revet av veien og sjaføren ligger nå på Gjøvik sykehus, tilstanden er stabil.

Natt til lørdag måtte politiet rykke ut til et hus i trondheimsveien. Grunnet naboklage.

Kilde: OA.no Publisert 14.03.2013 kl. 04:00

Kilde: OA.no Publisert 14.03.2013 kl. 14:00

Sensasjonelt parasitt funn Kilde: OA.no Publisert 13.03.2013 kl. 08:57

Ønsker å legge ned skolen Kilde: OA.no Publisert 11.03.2013 kl. 12:10

Tilbake

Sigøynerbande fortsatt problem i Gjøviks utkant. Sigøynerbande ranet nabolag på Østre Toten natt til tirsdag. Politet var for sent på stedet men vitner sier de kan identifisere medlemmer av banden. Kilde: OA.no Publisert 12.03.2013 kl. 17:00

Bonde spant fast traktor på jordet. Bonde og arbeiderparti-tilgjenger Trond Bakke spant søndags morgen fast traktoren på jordet i utkanten av Snertingdalen, Falken kom ikke frem på stedet så traktoren står der enda. Kilde: OA.no Publisert 11.03.2013 kl. 16:00

?

Sensasjonelt parasittfunn i Søndre Land Et nytt insekt, nytt for alle i hele verden, har nå blitt påvist av et internasjonalt forskerteam ved Naturhistorisk museum i Oslo. Insektet ble funnet i Søndre Land, og heter foreløpig Copidosoma Longicaudata, men det skal vi komme tilbake til. Slekten parasittvepsen tilhører er innenfor familien Encyrtidae. Av Per Zhang Skjønberg. Kilde: OA.no Publisert 14.03.2013 kl. 04:00 Oppdatert 14.03.2013 kl 09:53

Ett nytt insekt, nytt for alle i hele verden, har nå blitt påvist av et internasjonalt forskerteam ved Naturhistorisk museum i Oslo.

Del artikkelen

Vi kan kalle den Longtale Copidosoma, sier doktor George Japoshvili, professor ved Agricultural University i Tbilisi i Georgia. Han viser til at halen på insektet er veldig lang i forhold til kroppen. Vepsen ble hentet ut fra Dokkadeltaet, omtrent helt på grensen mellom Nordre og Søndre Land i 2009. Det korrekte funnstedet er Bergsrønningen i Søndre Land. Det er litt artig. Etterpå så jeg på GPS at innsamlingsskålen vi satte ut var nesten nøyaktig på kommunegrensen, sier entomolog Lars Ove Hansen fra Naturhistorisk museum. Unik veps Det er langsiktig arbeid bak det å artsbestemme insekter. Derfor har det tatt noe tid siden Hansen gjennomførte innsankingen. Fra i år har han fått med seg Japoshvili og en forsker fra Ungarn til å jobbe i tre år med å artsbestemme et stort materiale. Naturhistorisk museum har fått midler til arbeidet fra Artsdatabasen gjennom artsprosjektet. Det har gjort at vi kan leie inn et internasjonalt team, sier Hansen. Til nå har de bevist 71 ulike parasittveps og kun 21 av dem var kjent i Norge fra før. Landingsvepsen, hvis det er det som blir navnet, har aldri blitt funnet noe sted i verden tidligere. Det er den eneste arten så langt i prosjektet som ikke har blitt funnet før. Japoshvili har allerede fått publisert en vitenskapelig artikkel om den nye arten og funnet i Dokkadeltaet. Innsamling av materiale ble gjort etter at Randsfjordmuseene fikk midler til dette av Fylkesmannen i Oppland. Lever inne i andre Det finnes rundt 8000 arter veps bare i Norge. Det er den største gruppen innen insekter, sier Hansen. Det er på grunn av de mange artene parasittveps at gruppen er så stor. Parasittveps legger egg inne i sine verter, og larvene spiser verten innenfra. Det finnes parasittveps som bare legger egg i en bestemt type sommerfugllarve som igjen bare går på en bestemt blomst. Derfor brukes framdyrkede parasittveps i dag til å økologisk drive med biol-

NIKLAS HÅKONSEN

05 DIGITAL PUBLISERING

97


06


100

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


06

Strategisk Design

SEMESTER

4. (Vår 2013)

SAMARBEID

Gruppe m/ Emil Christoffersen

VEILEDER

Vera Pahle

EMNE

Strategisk Design

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å utvikle en visuell identitet for Lillehammer Youth Olympic Games 2016 som er i tråd med deres strategiske plattform. Identiteten skal implementeres på relevante kontaktflater. Lag også en enkel designmanual. LØSNING Vår løsning er basert på en enkel siluette av en fjellkjede, basert på siluetten av Snøhetta. Fjellkjeden skal symbolisere stabilitet på lik linje med norsk natur og norske verdier. Norges brutale natur gjenspeiles i én enkel strek. Løsningen er gjort så enkel som mulig, ved at flater kun brytes i to ved hjelp av siluetten. Designet støttes av enkel typografi, fra fonten Avenir. Logoen er også designet for å gjengi norsk natur, ved at toppen av LILLEHAMMER er spisset til å forme en fjellkjede, det samme gjelder 2016. Den er likevel leselig helt ned til 12mm. Rødfargen symboliserer råskap, samt at den har nasjonalistiske preg, fra vår nasjons flagg. FONT

Avenir

Klavika FARGER C

0

C

0

C

22

M

92

M

95

M

100

Y

100

Y

100

Y

100

K

0

K

10

K

19

NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

101


HOVEDLOGO

LILLEHAMMER I toppen av ordet LILLEHAMMER kan man skimte en siluette av en fjellkjede. 2016 Hensikten med utformingen av 2016 er at de spisse kantene skal gi et inntrykk av hvordan et norsk fjellandskap ser ut.

YOUTH OLYMPIC GAMES Er satt i lett sperrede kapiteler av fonten Avenir.

YOG DNA Dette er gjenbruk av en tidligere profil for Youth Olympic Games som IOC mente var så bra at den skulle brukes igjen. Brukes i logoens nye farge.

SIDESTILT LOGO

102

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


STØTTEELEMENT

FJELLKJEDE Det eneste støtteelementet som finnes i denne designprofilen er denne fjellkjeden. Siluetten er en stilisert versjon av Snøhettas bratte kurver. Den skal symbolisere råskapen og det nasjonalistiske preget til norsk natur.

FARGE Siluetten står godt som et enkelt element, men gir en ekstrem styrke hvis den fylles med den samme kraftige rødfargen.

NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

103


104

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


VISITTKORT Disse visittkortene er et godt eksempel på hvordan man kan bruke den minimalistiske designprofilen, men likevel skape noe som er sterkt, men samtidig fresht.

NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

105


106

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

107


KLÆR

108

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

109


EFFEKTER

BREVARK Designprofilen kan også hjelpe til å gjøre ellers kjedelige ting litt mer spennende.

110

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


OPPLYSNINGSSKILT

NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

111


BILLBOARD Her ser man hvordan den enkle siluetten kan brukes til å lage sterke inntrykk, i sammenheng med gode slagord og en sterk bildeprofil.

112

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

113


BANNERE

YOUTH OLYMPIC GAMES

YOUTH OLYMPIC GAMES

AWESOME. HUMBLE.

AWESOME. HUMBLE.

LILLEHAMMER 2016

114

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN

LILLEHAMMER 2016


YOUTH OLYMPIC GAMES

YOUTH OLYMPIC GAMES

AWESOME. HUMBLE.

AWESOME. HUMBLE.

LILLEHAMMER 2016

LILLEHAMMER 2016

NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

115


WEBSIDE

116

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

117


DESIGNMANUAL

118

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

119


PROSESS

120

06 STRATEGISK DESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

06 STRATEGISK DESIGN

121


07


124

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


07

Veifinning

SEMESTER

6. (Vår 2014)

SAMARBEID

Gruppe m/ Espen Lundby og Anders Pettersen

VEILEDER

Ole E. Wattne

EMNE

Veifinningssystemer

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å designe et helhetlig innendørs og utendørs veifinnings- og skiltsystem for Mustad næringspark. Prototypen må inkludere et system for navngiving av bygninger og eventuelle fløyer, etasjer og sirkulasjonsruter, utendørs og innendørs overssiktsskilt med kart, innendørs retningsangivende skilt/grafikk og innendørs lokale dør- og informasjonsskilt/grafikk. Systemet skal også inneholde eventuell støtteinformasjon til brukerne og skal følge prinsipper for universell utforming. LØSNING Vi ønsket å etablere en løsning hvor tydelighet er i fokus, uten å virke for prangende på de gamle og tradisjonsrike omgivelsene ved Mustad Næringspark. Problemstillingen løste vi i stor grad ved for eksempel å bruke høy kontrast i form av hvit på sort. I tillegg etabelerte vi sentrale elementer i en sterk kontrastfarge for å forsterke inntrykket og skape blikkfang mot sentrale elementer. FONT

FF Netto

FARGER C

0

C

84

M

54

M

47

Y

85

Y

31

K

0

K

16

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

125


EKSISTERENDE LØSNING

126

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

127


KOGNITIVE KART

EKSPERTBRUKER VAKT

EKSPERTBRUKER RESEPSJONIST

128

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


ERFARINGER Vi har funnet ut at folk stort sett forholder seg til de holdepunktene de bruker på daglig basis. Mustad Næringspark er et stort område og det er særdeles få som har oversikt over alt. Vi erfarte også at brukerene tegnet kartet i den retningen de til vanlig ankommer området. De som vanligvis kommer fra høgskoleområdet tegnet fra brua, mens de som parkerer på parkeringsplassen tegnet fra den siden. Dette har vi tatt i betraktning og bestemt at kartet alltid skal stå i den retningen man ser.

FØRSTEGANGSBRUKER ELEV

HVERDAGSBRUKER ELEV

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

129


KART

Hovedinngang Her er du Infosøyle Parkering Resepsjon

3b

3c

Raufossvegen Ferdsel med bil

4a 4b

Ferdsel til fots Hunnselva

3a 4c

Bom

2b

2c

1 2a

Produksjon

2a Verksted 2b Kunstlab 2c Lager 3a HiG Antonsen Media ANS

1

3b Kantine Resepsjon

3c Telenor ASA PM-International

4a HiG Forskningslab 4b Rockeverksted 4c Ledige Lokaler

130

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


INFORMASJONSSØYLEN Søylen er utviklet for å være synlig til enhver tid.

OMRÅDEKART Kart over området er veldig forenklet. Hensikten med dette er å gi brukeren så lite informasjon som mulig å forholde seg til, i et miljø som er meget kompleks. Vi har valgt å numrere byggene, for at man enkelt skal kunne telle seg gjennom anlegget.

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

131


UTENDØRS NAVIGASJON

132

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


LYSBOKS Alle utendørs skilt skal bestå av to plater og være laget av matt gjennomsiktig akryl med en sort folie. Mellom de to platene skal det være en lysboks. Hensikten er at stor skrift skal stanses ut av folien og det hvite lyset vil trenge gjennom for å gjøre informasjon meget tydelig selv om natten. Glippen på siden av skiltene skal sørge for at det dannes en lysramme rundt hvert enkelt skilt.

LYSSTRIPE Alle skilt som henviser til bygningsmerking skal være plassert så høyt oppe på bygget som det lar seg gjøre. Grunnen er at skiltene skal synes fra lengst mulig avstand. For å gjøre det enklere for brukerene å orientere seg og få øye på skiltene, skal det alltid gå et lysrør med oransje lys fra bakken og opp til skiltene. Dette vil trekke oppmerksomheten opp til skiltene på natten såvel som på dagen.

INFORMASJONSSØYLE Søylen skal stå på utvalgte lokasjoner på området. Den skal inneholde et kart samt henvisning til de mest sentrale holdepunktene. I likhet med henvisningsskiltene skal denne være lyssatt i midten, slik at den synes fra god avstand.

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

133


INNENDØRS NAVIGASJON

339

338

337

336

335

334

333

332

323

322 321

320

319

315

314

313

341

343

342 340 318 331

345 346 347

344

330

329

328

327

359

326

325

324

312

317

311 310

316

309

358

308

357

307 306

356 305

348 355 349 354

304 353 352 350

303

351

302

301

134

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


TOALETT Innendørsmerking bør være vel så tydelig som utendørs. Vi har derfor brukt den sterke orasnjefargen som et element, samt at piktogrammet er blåst opp i størrelse.

HEIS Merking av heis foregår på samme måte. Her er piktogrammet blåst kraftig opp.

INNENDØRSKART Kartet over innsiden av byggene er i likhet med utendørskartet meget forenklet. Det er likevel noen ting som burde være på plass, nemlig romnummer, merking av trapp/heis og branslukningsapparat.

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

135


PIKTOGRAMMER

136

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


PIKTOGRAMMER PILER

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

137


HENVISNINGSSKILT PROPORSJONER

STØRRELSE AV X Størrelsen av X bedømmes utifra leseavstand.

LESEAVSTAND (m) X (mm) 5 5 10 10 20 20 30 30 40 40 60 60

MELLOMROM Når henvisningsskilt settes etter hverandre skal mellomrommet alltid være 0,5X.

138

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


FONT FF NETTO

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

139


140

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

141


142

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

143


MOBILAPPLIKASJON MUSTAD APP

144

1 STARTSIDE

2 KART

Det første man kommer til når man starter appen. Man får to valg, i dette tilfellet velger vi “KART”.

Her får man direkte tilgang til kart over næringsparken. Den røde prikken vil til enhver tid vise hvor man befinner seg.

1 STARTSIDE

2 HVOR SKAL DU?

Ved å klikke på tilbakeknappen vil man til slutt nok en gang befinne seg på startsiden. Denne gangen velger vi “HVOR SKAL DU?”

Ved å klikke på “HVOR SKAL DU?” vil knappen forandres til et vindu hvor man kan skrive inn tekst, samt at tastaturet dukker opp. Ved å begynne å skrive vil de mest nærliggende lokasjonene dukke opp i liste.

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


3 ZOOM

4 INNENDØRSKART

Ved å pinche på skjermen vil man kommer nermere og få bedre oversikt over hvor man befinner seg.

Når man har pinchet langt nok vil kartet etterhvert skifte til innendørskartet.

3 RUTE Ved å trykke på ett av ordene på listen vil appen generere ruten man skal følge. Her ser vi hvor vi befinner oss og hvor vi skal.

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

145


146

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

147


DESIGNMANUAL MUSTAD NÆRINGSPARK

148

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

149


PROSESS KART

Trådtrekkeri Næringsbygg Telenor ASA Kantine Gamle bygg

Hunnselva Ferdsel på området Hovedvei Parkering

4

Inngang Infosøyle Her er du

3

2

FLATT KART Vi har prøvd ut mange forskjellige utforminger av flate kart. Ved denne løsningen prøvde vi å legge fokus på landemerker. Vi følte likevel at det ble litt for prangende, og at fokuset ble tatt vekk fra kartet i for stor grad.

150

07 VEIFINNING

NIKLAS HÅKONSEN


3D-KART Vi har også prøvd ut tredimensjonale kart, men fikk et umiddelbart inntrykk av at det er enklere å navigere rundt i to dimensjoner, da man slipper å ta høyde for perspektiv. Avstand er dessuten enklere å bedømme på flate kart.

NIKLAS HÅKONSEN

07 VEIFINNING

151


08


154

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


08

Skriftdesign

SEMESTER

6. (Vår 2014)

SAMARBEID

Individuelt

VEILEDER

Veronika Burian

EMNE

Emneoverbyggende prosjekter

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å designe en helhetlig font, med både versaler og minuskler. Fonten skal gjenspeile en valgfri stil. Oppgaven skal i hovedsak gjennomføres på en ukes workshop, med Veronika Burian fra TypeTogether. Resultatet av fonten skal danne komposisjonen til en plakat, i typografisk stil. LØSNING Min løsning er en tung og tykk slab serif font. Den har store og tunge serifer, og nesten ingen strekkontrast. Strekene er jevnt over tykke samt at x-høyden er over middels høy. Inspirasjon er hentet fra fonter som Adelle (TypeTogether) og Tertre (Paragraph). FONT

Skarlet Pro

FARGE C

84

M

47

Y

31

K

55

NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

155


156

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

157


158

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

159


ALFABET SKARLET PRO

Aa

Bb

Cc

Dd

Ee

ALPHA

BRAVO

CHARLIE

DELTA

ECHO

Kk

Ll

KILO

LIMA

Uu

Mm Nn Oo MIKE

NOVEMBER

Vv Ww Xx

UNIFORM

OSCAR

Yy

VICTOR

WHISKEY

X-RAY

YANKEE

0

1

2

3

4

NULL

EN

TO

TRE

FIRE

MINUSKELTALL SKARLET PRO

160

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


Ff

Gg

Hh

Ii

Jj

FOXTROT

GOLF

HOTEL

INDIA

JULIET

Pp

Qq

Rr

Ss

Tt

PAPA

QUEBEC

ROMEO

SIERRA

TANGO

Zz Ææ Øø

Åå

ZULU

ÆRLIG

ØSTEN

ÅSE

5

6

7

8

9

FEM

SEKS

SJU

ÅTTE

NI

NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

161


AKSENTER SKARLET PRO

Àà

Áá

Ââ

Ãã

Ää

GRAVE

ACUTE

CIRCUMFLEX

TILDE

DIAERESIS

Ìí

Íì

Îî

Ïï

GRAVE

ACUTE

CIRCUMFLEX

DIAERESIS

Ùù Úú Ûû Üü GRAVE

ACUTE

CIRCUMFLEX

DIAERESIS

.

,

-

/

:

FULL STOP

COMMA

HYPHEN

SOLIDUS

COLON

;

SEMICOLON

LEFT SINGLE QUOTATION MARK

RIGHT SINGLE QUOTATION MARK

LEFT DOUBLE QUOTATION MARK

TEGN SKARLET PRO

162

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN

„ RIGHT DOUBLE QUOTATION MARK


Éè

Èé

Êê

Ëë

GRAVE

ACUTE

CIRCUMFLEX

DIAERESIS

Òò

Óó

GRAVE

ACUTE

CIRCUMFLEX

TILDE

Ññ

Ý

Ÿ

Š

TILDE

ACUTE

DIAERESIS

CARON

Öö DIAERESIS

LIGATURER SKARLET PRO

'

APOSTROPHE

LIGATURE FI

+

PLUS SIGN

LIGATURE FL

NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

163


164

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

165


166

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

167


SERIF Fonten har en toetasjes a med en slab serif på toppen. Hovedstrukturen i fonten tilsier at den skal være en flat kurve over toppen før den dupper loddrett ned mot slutten.

MAGE A'ens karakteristiske mage er tykk og tung. Den henger litt under grunnstreken, men ikke for mye, slik at den oppfattes stabil.

168

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


MONOLINEÆR Forskjellen mellom grunnstrek og hårstrek er minimal.

SLAB SERIF Skarlet Pro er en egyptienne med fete seriffer, populært kalt slab serif.

NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

169


170

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

171


Skarlet Pro

TYKKE seriffer LITEN strekkontrast SLAB SERIF EGYPTIENNE

172

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


In typography, a slab serif also called mechanistic, square serif or Egyptian typeface is a type of serif typeface characterized by thick, block-like serifs. Serif terminals may be either blunt and angular Rockwell, or rounded Courier. Slab serif typefaces generally have no bracket feature connecting the strokes to the serifs. Some consider slab serifs to be a subset of modern serif typefaces. Because of their bold appearance, they are most commonly used in large headlines and advertisements but are seldom used in body text. One recent exception to the general lack of the use of Slab Serif in body text is Guardian Egyptian, a font designed for the newspaper The Guardian in the UK, which is used throughout the paper and within its body. Another common exception to this rule is in the use of monospaced text, many fonts for which are modeled on the typefaces used by typewriters. Though widely utilized in the field of computer science due to their fixed-width nature, the everyday use of typewriter-like fonts is declining in the wake of electronic publishing and the spread of electronic reading devices. As printed material began to branch out from the familiar realm of books, new typefaces were needed for use in advertising, posters, and flyers. Slab serif printing type was first commercially introduced by Vincent Figgins under the name Antique, with copies of specimen dated 1815. Following Napoleon's Egyptian campaign and dissemination of images and descriptions via publications like Description de l'Égypte 1809 an intense cultural fascination with all things Egyptian followed. Suites of contemporary parlor furniture were produced resembling furniture found in tombs. Multicolored woodblock printed wallpaper could make a dining room in Edinburgh or Chicago feel like Luxor. While there was no relationship between Egyptian writing systems and slab serif types, either shrewd marketing or honest confusion led to slab serifs often being called Egyptians, and many early ones are named for the subject: Cairo, Karnak, and Memphis. The common metonym Egyptian is derived from a craze for Egyptian artifacts in Europe and North America in the early nineteenth century, which led typefounders producing Slab Serifs after Figgins' work to call their designs Egyptian. However, the term Egyptian had previously been used to describe sans-serif types in England, so the term 'Antique' was used by British and American typefounders. The term Egyptian was adopted by French and German foundries, where it became Egyptienne.

NIKLAS HĂ…KONSEN

08 SKRIFTDESIGN

173


PROSESS SKISSER

174

08 SKRIFTDESIGN

NIKLAS HÅKONSEN


PROSESS TILBAKEMELDING FRA VERONIKA BURIAN

NIKLAS HÅKONSEN

08 SKRIFTDESIGN

175


09


178

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

NIKLAS HÅKONSEN


09

Sjokolade– emballasje

SEMESTER

5. (Høst 2013)

SAMARBEID

Individuelt

VEILEDER

Ole Christian Bergan

EMNE

Emneoverbyggende prosjekter

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å utforme emballasje til en serie med sjokolade fra ulike europeiske land. Serien skal ha felles formspråk på fire pakninger med ulikt format. Hver pakning har også en tilhørende smak. Start med to ulike retninger. LØSNING Min løsning er typografisk basert og går ut på at de forskjellige landene gjenspeiles i fonten som er brukt på etiketten. Samtidig har jeg valgt å bruke et botanisk mønster som skal symbolisere eksklusivitet, da dette ofte blir brukt på eksklusiv tapet eller rosemalte møbler og dekorasjoner. Videre symboliserer etikettens basefarge sjokoladens smak samt at hovedfargen er mørk brun, som skal symbolisere sjokolade. FONT

Helvetica

FHA Condensed French

Germania Ad Hoc FARGER C

82

C

11

C

20

C

0

M

4

M

60

M

44

M

35

Y

64

Y

0

Y

88

Y

93

K

0

K

0

K

8

K

0

NIKLAS HÅKONSEN

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

179


SWISS THERAPY MINT

24 x 10 x 3 cm

Created with http://www.ideogram.nl/boxmaker Twitter: @Template_Maker

Gift Box

Swiss Therapy

Average Qty Average Qty per Serving per 100g Energy

621Kj 148kcal

Protein Fat-total - Saturated Carbohydrates - Sugars Sodium

180

2.9g 7.9g

1221Kj

340kcal

6.7g

10.3g

5.2g

9.3g

16.1g

31.0g

14.7g

18.2g

2.9g

3.5g

This mint chocolate is the best mint chocolate i have ever tasted. It has a deep mellow taste with a hont of mint that is not big enough to ruin the chocolate... - Willy Wonka

Ingredients: sugar, milk powder, cocoa butter, cocoa mass, emulsifer soya lecithin, flovering.

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

MINT

NIKLAS HĂ…KONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

181


FRENCH CONNECTION TOFFEE

19 x 7 x 5 cm

Created with http://www.ideogram.nl/boxmaker Twitter: @Template_Maker

Gift Box

ch Connection n e r F with the delicious taste of

Average Qty Average Qty per Serving per 100g Energy

621Kj

1221Kj

148kcal

340kcal

Dam ditiume 2.9g plicia corion 6.7g nobit, quosam 7.9g voluptaque 10.3g 5.2g ad quiam 9.3g - Saturated od magnatur quid erio. Nam exerupt 16.1g 31.0g Carbohydrates atempe 14.7g pliquo modicae. 18.2g - Sugars Equaeperum pos 2.9gerum aut 3.5g Sodium ium est vendest rumquae quam dollent eum quate Ingredients: sugar, milk powder, Protein

Fat-total

cocoa butter, cocoa mass, emulsifer soya lecithin, flovering.

182

The Toffee flavor in the new and improved French Connection is beyond imagination.. - Willy Wonka

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

It’s i r r

NIKLAS HÅKONSEN

e s i st i b l e


NIKLAS HÅKONSEN

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

183


GERMAN EUPHORIA CARAMEL

Created with http://www.ideogram.nl/boxmaker Twitter: @Template_Maker

Gift Box

18 x 3 x 3 cm

German Euphoria

Caramel

Average Qty Average Qty per Serving per 100g Energy Protein Fat-total - Saturated Carbohydrates - Sugars Sodium

184

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

NIKLAS HĂ…KONSEN

621Kj

1221Kj

148kcal

340kcal

2.9g

6.7g

7.9g

10.3g

5.2g

9.3g

16.1g

31.0g

14.7g

18.2g

2.9g

3.5g

I simply love the taste of caramel in this amazing chocolate! - Willy Wonka Ingredients: sugar, milk powder, cocoa butter, cocoa mass, emulsifer soya lecithin, flovering.


NIKLAS HÅKONSEN

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

185


186

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

NIKLAS HĂ…KONSEN

Sodium

- Sugars

Carbohydrates

- Saturated

Fat-total

9.3g

31.0g

18.2g

3.5g

16.1g

14.7g

2.9g

6.7g 10.3g

7.9g

5.2g

2.9g

1221Kj

340kcal

621Kj

148kcal

Ingredients: sugar, milk powder, cocoa butter, cocoa mass, emulsifer soya lecithin, flovering.

The creamy strawberry filling makes your lips quiver and leave your tummy wanting more... - Willy Wonka

Strawberry Jelly

h dukes delicious

Gift Box

Protein

Energy

Average Qty Average Qty per Serving per 100g

d a nis

DANISH DUKE STRAWBERRY JELLY

Created with http://www.ideogram.nl/boxmaker Twitter: @Template_Maker

7 x 7 x 7 cm


NIKLAS HÅKONSEN

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

187


188

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

09 SJOKOLADEEMBALLASJE

189


10


192

10 SELVPORTRETT

NIKLAS HÅKONSEN


10

Selvportrett

SEMESTER

6. (Vår 2014)

SAMARBEID

Individuelt

VEILEDER

Jesper Egemar

EMNE

Emneoverbyggende prosjekter

OPPGAVETEKST Denne oppgaven går ut på å lage et selvportrett. Ta utgangspunkt i refleksjonene du har gjort rundt begrepet identitet og sjangeren selvportrett slik du opplever den i kunst- og kulturhistorien. Du står fritt til å velge teknikk og uttrykk. Portrettet skal ha et sterkt grafisk uttrykk og en tydelig identitet. Det må kunne fungere på avstand såvel som på nært hold. Selvportrettet skal være i form av en plakat. På plakaten skal det også være en tittel. Velg et ord som innholdsmessig skaper synergi sammen med illustrasjonen. Tittelen skal være uttrykksmessig. LØSNING Min løsning er basert på det faktum at alle mennesker har to sider ved seg, og sin egen personlighet. Samtidig som det er stor forskjell på fattig og rik i valutasammenheng er det også stor forskjell på folks verdier. Ved å illustrere et kompleks mellom rikdom og fattigdom oppnår jeg å symbolisere begge sammenhenger. Meningen er at janushodet skal kunne speilvendes, og at teksten fortsatt skal gi mening. FONT

NIKLAS HÅKONSEN

Adelle Sans

10 SELVPORTRETT

193


194

10 SELVPORTRETT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

10 SELVPORTRETT

195


196

10 SELVPORTRETT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

10 SELVPORTRETT

197


198

10 SELVPORTRETT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

10 SELVPORTRETT

199


200

10 SELVPORTRETT

NIKLAS HÅKONSEN


NIKLAS HÅKONSEN

10 SELVPORTRETT

201


Portfolio