Spirit 05 2013

Scroll for more

Page 16

TEKST: VICTOR JOSEFSEN

MUSIKKMIX

SJELFULLE OG AMBISIØS POP

I begynnelsen av oktober signerte Trondheim/ Oslo-indie-labelen Riot Factory - Snøskred, Angelica’s Elegy, Sameblod, Scarlet Chives mfl. - Farao og Ice Cream Cathedral (DK). Og sist, men ikke minst: Mot slutten av samme måned ble høstens tredje og siste Riot Factory-signering offentliggjort, nemlig, Ludvig Moon. Frontfigur og låtskriver Anders Magnor Killerud (tidligere Team Me) er inspirert av såpass forskjellige artister som The Smashing Pumpkins, Neutral Milk Hotel, Fleetwood Mac, Sufjan Stevens og The Magnetic Fields (sjekk den fine versjonen deres av "Strange Powers" på YouTube), og har et stort hjerte for storslagne, sjelfulle og ambisiøse poplåter, og det liker vi jo. Vi tør håpe på uredd låtskriverkunst samt at ikke Ludvig Moon gaper over flere sjangre enn de kan svelge. Ludvig Moons debut-EP er ventet vinteren 2014. Senere samme år kommer Ludvig Moons debutalbum.

NESEVIS FORFØRENDE Uten å være kopikatter innehar Deathcrush mye av attityden til riot grrrl-bevegelsen, det rytmiske i 1980-talls b-boy-hiphopen og new wave. Resultat: Nesevis forførerisk sammensmeltning av støy, pop og beats. Den fyrrige trioen har spilt flere konserter, både her gjemme og i utlandet, og lovprisningene har haglet. – Hvis du ikke har det gøy, hvorfor spiller du konserter? For å sitere Gene Simmons: «Rap-stjernene er de nye rockestjernene; med bling og attitude tar de ikke seg selv så høytidelige. Mens rockestjernene nå til dags stirrer ned i skoa sine og er så jævlig deprimerte». Litt sånn «hvis jeg rører meg nå så tror folk at jeg ikke tar det seriøst liksom,» forteller Vidar Evensen til Spirit. Ja, Deatcrush er rå, heftige, men fremdeles også noe uferdige slik vi opplevde dem Øyafestivalen. Mye av dette veier de opp for med sin utsøkte smak og røffkule tilnærming og Deathcrush kan fort bli et viktig navn ikke bare i norsk målestokk. Deatcrush er for tiden aktuell med 12 maxi-vinylsingel «Skool’s In». 16

SPIRIT / 05_2013

FINNE SEG SJÆL?

Eline Thorp er fra den lille kommunen Hamarøy i Nordland. Av musikalsk erfaring kan den unge jenta blant annet vise til spilling på festivalen Kjerringråkk i Bodø, supportjobb for Kråkesølv på Rockefeller, opptrådd på by:Larm, Hove og Slottsfjell samt blitt Ukas Urørt og fått mye rosende omtale. For to år siden sendte hun også inn bidrag til Spirits demokonkurranse, et bidrag med vel mye Beth Orton-fakter i bunn. Siden den gang har det dog vært svært taust rundt Hamarøyjenta, mens hun de siste to årene har jobbet iherdig med å skrive og finpusse på sin kommende skive. Noe Eline Thorp sin første singelsmakebit på debutalbumet hennes, som utkommer i januar neste år, viser. Hennes sang og elektroniske lydbilde skaper et, ja, vakkert helhetsinntrykk. Eline Thorp har absolutt talent både som låtskriver og vokalist, og det virker som hun har finni seg sjæl. Originalt er det vel fortsatt ikke, men så lenge Eline kommer opp med låter av samme kaliber som «The Game» er jeg fornøyd.