Issuu on Google+


SKI

URBAN SMÅBY


4

F O R O R D


Det er lett å ta de fysiske omgivelsene våre for gitt og glemme hvordan de påvirker livene våre. Særlig plassene man går over hver dag, bygningen man jobber i, eller gaten man bor ved skal være som de alltid har vært. Forandring virker fremmed og skremmende på mange. For ting er vel bra som de er…? Hver høst skjer en liten folkeflytning når ungdommer reiser hjemmefra for å studere. Mange flytter langt av gårde, gjerne utenlands for å lære et yrke eller utforske verden utenfor de kjente omgivelsene. De går fra å være ungdom til å bli studenter, nysgjerrige mennesker på jakt etter kunnskap og opplevelser. Men uansett hvor de reiser skal de bo et sted, de skal jobbe et sted og de skal treffe venner og med’studenter et sted. Byen er rammen for alt vi gjør i hverdagen, og byen påvirker livene våre mer enn vi tenker over. I tre år tok jeg toget fra Langhus til Ski. Når turen på drøye fem minutt var over gikk jeg i samlet flokk med mine medelever over lyskrysset i Jernbaneveien, gjennom Torggata, opp bakken og gjennom en liten skog og frem til Ski Videregående skole. Turen ble gjennomført på automatgir og uten at jeg enset hvor jeg tråkket. Det tok tre år i en annen by før jeg så potensialet i Ski. Hvorfor brukes ikke den parkeringsplassen på en bedre måte? Hvorfor er det ingen folk i gatene? Hvorfor haster alle gjennom sentrum på vei til gjøremål? Hva er den manglende brikken? Hva om jeg gjør Ski til en by for studenter? Hvis jeg studerte i Oslo, hva måtte Ski ha å by på for at jeg skulle ønske å bo der mens jeg studerte?

5


Innhold

Innledning

Analyse

Teori

Hypotese Design

Refleksjon

6

4 6 7 8 9 10

Forord Innhold Sammendrag Oppgave Problemstilling Metode

14 20 21 24 26 28 29 30 31 32 34 36 38

Sted Identitet Bygningsfunksjoner Grøntområder Demografi Arkitektur Kommunikasjoner Follobanen Trafikkmønster Byrom: Jernbaneveien Byrom: Rådhusplassen Historiske bilder

42 46 48 50 52 55 56 57 58 59

Studenten Sosiale rom Møtesteder Studenters valg av bosted Byens rolle og omdømme Ski som studentby Kulturlaboratoriet Bilen for byen - Bilen for byen Miljøvennlige løsninger

60 62 64 65 66 67 68 72 82 86 88 92 93

Designtematikk Designparametere Designvisjon Lokaliseringsforutsetninger Grøntdrag Studentboliger Byrom: Jernbanetorget Studenthuset Byrom: Rådhusplassen og Kulturlaboratoriet Trafikkmønster Fortetting

94 97 98 98

Konsekvenser av foreslåtte tiltak Skis helhetlige byutvikling Videreføring

99

Kilder og


Sammendrag Ski sentrum er en jernbaneby, med jordbruk og landbruk som viktigste næringer ved siden av handelsnæringen sentrert i Ski Storsenter. Ski har få grøntområder i sentrum. Unntaket er Waldemarhøi. Skogsområdene rundt byen er verdifulle områder. Ski kommune har en befolkning dominert av aldersgruppen null til 19 år og 35 til 65 år. Det er med andre ord hovedsaklig familier som bor i kommunen. Ski har en moderne arkitektur, med teglstein som dominant materiale. Tradisjonelle trehus er det få av. Ski er et kollektivknutepunkt, og har togforbindelse til Oslo på 22 minutter. Utbyggingen av Follobanen, med tidligste åpning i 2019, vil medføre reisetid på 11 minutter til hovedstaden, og vil gjøre Ski enda mer populært som bosted for pendlere. Studenter som bor sentralt prioriterer nærhet til studiestedet fremfor billige boliger. De som bor utenfor byen prioriterer nærhet til venner og familie. En reisetid på under en halv time til studiested regnes som kort reisetid, og medfører at studentene er oftere på studiestedet. Studenter har forskjellige møtesteder av ulik karakter. Å møte medstudenter er en viktig del av hverdagen, og det er viktig å designe rom for studenter med det i bakhodet. Møtesteder kan rangeres på en skal fra rent akademiske rom, ofte på studiestedet, til rent sosiale rom, ofte utenfor studiestedet. Studenter har ofte svært individuelle grunner til hvordan de velger å bosette seg. Nærhet til studiested, venner, grønne områder og kollektivtrafikk er lokaliseringsforutsetninger for studenter. Byens rolle er en del av byens identitet, og en by kan jobbe seg frem til en rolle gjennom ulike tiltak, eller få et omdømme stemplet på en. Studentby er en rolle som i dag forbeholdes byer med studiesteder. Ski kan innta rollen som studentby ved å bevisst utvikle byen i den retningen og tilrettelegge for studenters hverdagsliv. Ski kan ha fordel av dette fordi studentene trenger

deltidsjobber, de handler og de gir liv til sentrum. Ski mangler en samlende kulturinstitusjon av høy kvalitet. Kulturlaboratoriet i Stavanger kan brukes som konsept for uviklingen av Ski som kulturby. Byutvikling med hensyn på menneskelige aktiviteter og målestokk, i motsetning til biltrafikkens, vil gi Ski mange fordeler i form av økt trivsel, mindre forurensing og så videre. Dersom Ski velger å satse på studenter og oppretter nøkkel- funksjoner for å tiltrekke seg studenter, vil byen få fordeler i form av arbeidskraft og urbant liv. Designtematikken for oppgaven er den voksende spiren, som symbol på studenters nyskapning. Byen skal designes med fokus på grønne områder, redusere biltrafikk og sørge for universell utforming. Ski skal bindes sammen av grøntdrag som omringer byen. I grøntdragene skal det gå løpebaner i to ringer. Banene skal fremme trening og utendørsaktiviteter. Studentboligene skal bygges ut i tre felter, sør og nord for sentrum og i forbindelse med et studenthus i Løkkegården. Med tett utbygging kan det bygges studentboliger for over 1000 personer. Jernbaneveien transformeres til Jernbanetorget, og går fra å være et byrom for biltrafikken til å bli et byrom for menneskers daglige gjøremål. Byrommet vil binde sammen sentrum. Rådhusplassen utvikles sammen med Kulturlaboratoriet til å bli en plass der makten og kulturen møtes. Kulturlaboratoriet skal gi plass til både å utvikle og vise frem kulturen. Fra Rådhusplassen skal det strekke seg en gågate sørover til en transformert bydel i sør. De foreslåtte tiltakene kan gi Ski en ny giv, og gjøre byen til en urban småby som er trivelig å bo i. De foreslåtte tiltakene kan gi ringvirkninger i form av styrket sentrumshandel og mer bruk av kollektivtrafikk. Modellen fra utviklingen av Ski kan brukes i tilsvarende småbyer nært kollektivakser til studiebyer.

7


8

Oppgave

Gjennom byplan- og urban designforslag vil jeg forsøke å skape lokaliserings-forutsetninger for transformering av Ski til studentby.

Mål og visjoner

Jeg vil gjøre Ski til en levende og dynamisk by. Byen skal oppfattes som urban gjennom et yrende liv i sentrumsgatene og spennende visuelle inntrykk. Byen skal få et signalbygg som bidrar til å bekrefte og videreutvikle byens identitet. Tomme bygninger skal fylles med nye funksjoner. Fremfor å være en pendlerby skal Ski bli en by der man har lyst til å bo, jobbe, handle, møte mennesker og oppleve kultur.

Nyskapning

Bygging av studentboliger skjer i studiebyen, gjerne på campus. Ingen bygger studentboliger utenfor byene, selv om forholdene ligger til rette for det. Jeg vil undersøke hva som skal til for at studenter vil bo utenfor studiebyen. Modellen jeg kommer frem til vil kanskje kunne brukes andre steder.

Tidsplan

Oppgaven undersøker mulighetene for Skis utvikling over lang tid, og er aktuell for tidrommet 2020 til 2050.

Begrensning

Oppgaven tar for seg fysiske tiltak på byplannivå i sentrum av Ski. Oppgaven ser på hvordan enkelte bydeler sammen og hver for seg kan utvikles for å oppnå gitte mål.


Problemstilling

? ? ?

Hvorfor utnyttes ikke forstedenes potensialer som studentbyer i dag? Hvilke lokaliseringsforutsetninger m책 ligge til grunn for at studenter skal velge 책 bosette seg i sm책byer og forsteder som Ski? Hvordan kan Ski dra nytte av studenter i byen, og hvilke fordeler har studenter av 책 bo i Ski?

9


10

M E T O D E

”En metode er en fremgangsmåte, et middel til å løse problemer og komme frem til ny kunnskap. Et hvilket som helst middel som tjener formålet, hører med i arsenalet av metoder.” - Aubert Andersen, 1997

Denne oppgaven baserer seg på en grunnlagsmetode inspirert av Albert Einsteins metode for vitenskapelige teorier, innsatt parametere som passer denne oppgaven. Design og idé er både målet og utgangspunktet, og erfaringsmessig vender man alltid tilbake til design og nye ideer. Ideer og design må prøves mot teori og analyse og resulterer i nye ideereller designforslag. Underveis passerer alt gjennom et filter basert på personlig verdigrunnlag. Einstein kalte dette filteret metafysikk, her kan det kalles metateori. Filteret er det som skiller en teoretisk fundert oppgave fra en personlig oppgave. En oppgave basert på rene fakta og observasjoner vil i liten grad være nyskapende fordi den baseres på gammel vane og analog tankegang. På den annen side skal ikke personlige meninger spille for sterkt inn fordi felleskapets behov og ønsker er det aller viktigste. En designprosess kan også uttrykkes med en spiralmodell. Man starter i den øverste delen av spiralen og etter hvert som man går nedover langs tidsaksen spinner man nærmere og nærmere et mål. Målet er der designet tilfredsstilles av både teori, analyse og metateori. I teoridelen benyttes intervjuer av et begrenset utvalg personer. Dette er ikke en statistisk metode da den ikke har et stort nok utvalg til å kunne si noe om en hel gruppe. Intervjuene gir derimot et godt innblikk i enkeltpersoners nyanserte meninger, og svar kan ses i sammenheng med hele intervjuet.


11


12

Denne oppgaven er bygget opp i tre deler; Analyse, teori og design. Utgangspunktet er oppgaveteksten og valg av sted som case study. Analysedelen ser på de reelle forutsetningene for oppgaven. Både fysiske realiteter og menneskelige aktiviteter behandles, og sammen danner de et bilde som oppgaven skal tuftes på. Analysen har som mål å være en nøktern og lett forståelig introduksjon til stedet. Teoridelen tar utgangspunkt i de visjoner og mål oppgaven fremstiller, og drøfter de. Teoridelen har som mål å gi leseren et innblikk i de forutsetningene som ikke kan måles i antall og mengde, men som man kommer frem til gjennom spørsmål og diskusjon. I denne delen kommer planleggingsteorier og syn frem. Teoridelen baseres på statistiske observasjoner, eksisterende studier og de personlige tanker og forutsetninger, metateori. Fra teorien kommer en hypotese. Sammen med resultatene fra analysen dannes grunnlaget for designdelen. Designet er målet for oppgaven og utgangspunktet for fremtidig vurdering. Designet skal samle trådene fra teorien og analysen og svare på problemene stilt i oppgaven. Designet er et forslag til de fysiske tiltak som kan gjøres for å nå målene oppgaven stiller. Etter designet kommer refleksjon, og denne delen kan ikke avsluttes i oppgaven. Når en planlegger leverer fra seg sitt arbeid går stafettpinnen til planmyndighetene, andre fagfolk og mennesker som blir berørt av de fysiske endringer oppgaven foreslår. Et godt design kan bli avfeid av andre, selv om det svarte til de opprinnelige forutsetningene. Selv om et planforslag aldri blir gjennomført kan debatten rundt det være så fruktbar at man gjør et stort fremskritt allikevel.


13


14

A N A L Y S E

Sted Identitet Bygningsfunksjoner Grøntområder Demografi Arkitektur Kommunikasjoner Follobanen Trafikkmønster Byrom: Jernbaneveien Byrom: Rådhusplassen Historiske bilder


15


Sted: Ski I like to see a man proud of the place in which he lives. I like to see a man live so that his place will be proud of him. - Abraham Lincoln

16


17


Sted

Ski ligger i Akershus fylke, 2 mil fra Oslo. Ski har bystatus og er administrativt senter i Ski kommune. Ski ligger ved en morenerygg i et jordbruksområde. Tidligere lå sentrum der Ski gamle kirke ligger i dag, men sentrum ble flyttet til dagens plassering da Smaalensbanen (Østfoldbanen) åpnet i 1879. Ski fikk da fornyet status som jernbaneby, særlig fordi banens Østre og Vestre linjer skilte lag her og skapte et viktig sentrum for handel. Hovedlinjene i byen er i dag tegnet av de ledende linjene av jernbanen (nord-syd) og moreneryggen (øst-vest). Langs ryggen går det en viktig vei som møter Langhusveien i nordøst ved skolen, og krysser jernbanen nord for stasjonsområdet. Fra krysset til Langhusveien går Sanderveien skrått ned til den møter Jernbaneveien omtrent der Østre og Vestre linje skilles. Trekanten som her dannes markerer Ski sentrum.

Kommunevåpnet

Korte fakta om Ski: Areal: 165,54km2 Folketall, kommunen: ca. 28000 Folketall, byen: ca. 12000 Befolkningstetthet: ca. 169 pers/km2 Skogbruksareal: 102,12km2 Høyde over havet: Kommunen: 313moh. (Tømmeråsen) Ski by: ca. 128moh. Målform: Nøytral Kilde: Wikipedia

Ordfører Georg Stub (H). Foto: Mona Ranum

Prosent stemmer pr. parti ved kommunevalget 2007 Grafikk: SSB

20


Identitet Ski har en todelt identitet, dels som sentrum i et land- og skogbruksområde, dels som jernbaneby. Rundt byens grenser finner man store, åpne områder der det dyrkes korn. Små gårder ligger spredt i landskapet, avbrutt av skogbrynet der høye grantrær tar over for kornaksene. Selv om et fåtall av kommunens, og nesten ingen av byens innbyggere driver med jordbruk, er det tydelig at jordbruket spiller inn i folks forståelse av Ski. Dette kommer frem om man betrakter kommunevåpnet, tre hestehoder i formasjon som et hjul. I tillegg setter folk stor pris på nærhet til rolige skogområder, og turområdene i Sørmarka er svært populære og verdifulle. Med jernbanen ble Ski knyttet sammen med resten av regionen på en måte som har endret stedet for alltid. Varer fra de indre delene av ”Smaalenene” fant veien via Ski til Oslo eller sydover til Moss og Sverige. Dette gjorde Ski til et handelssentrum. I etterkrigsårene søkte flere ut av Oslo for å bygge seg bolig, og frem til 1980 ekspanderte Ski og tettstedene rundt enormt. Nå betydde jernbanen kort vei til jobber i hovedstaden. Muligheten til å bo på ”landet” og ha kort vei til hovedstaden er fremdeles veldig attraktiv, og kommer til å være en viktig del av Ski i lang tid. Skis identitet ble satt på prøve da byen ble fornyet over 1990- og 2000-tallet, med utbyggingen av Ski Storsenter og riving av gammel trehusbebyggelse. Bystatusen i 2004 satte en stopper for Ski som landsby, og gav Ski en ny merkelapp som urban by, en merkelapp byen siden da har forsøkt å leve opp til.

21


24


Bygningsfunksjoner Grunnskole Rådhuset

Jernbanestasjon

Bibliotek og kino

Storsenteret

Tinghuset

Ski sentrum har en bebyggelse konsentrert innenfor et område avgrenset av Kirkeveien, Sanderveien og Jernbaneveien. Dette området, som nærmest danner en skjold-form, er tett utbygd med kvartaler av bygårder oppført i rød murstein og funkis-stil. I tillegg kommer det ovale kjøpesenteret koblet inn i sentrum med en gangbro over Jernbaneveien. Bebyggelsen er tett, men har åpenbare hull som uten tvil bør utbygges om den nåværende tendensen skal følges. Ski Storsenter er et dominant bygg i Ski, både i størrelse og bruk. En typisk handledag kan det være et summende liv innenfor den lukkende fasaden, mens det utendørs kun er biltrafikk og tilfeldig forbipasserende. Storsenteret er bygd i to deler på hver sin side av Jernbaneveien forbundet med en gangbro. Utenfor sentrumskjernen brer det seg store boligområder, dominert av trehus. Plasskrevende handelsnæring og industri er lokalisert på arealene rett syd for stasjonen, samt mot Drømtorp i sydøst. Jernbaneverket opptar store arealer i runst stasjonen til oppstilling av tog, verksteder og lokstall.

25


26


Grøntområder Ski har få grøntområder i byen, og har ingen bypark. Man finner grønne flekker og lekeplasser litt spredt omkring. Foran Rådhuset finner man kommunens tusenårssted, en vanninstalasjon med plener rundt. Mot nord finner man parken foran Waldemarhøi. Her er det lekeplasser og store arealer å boltre seg på. I området er det kulturminner tilbake til steinalderen, blandt annet gravhauger. Nedenfor villaen ligger Kapelldammen. Dammen er lite tilgjengelig men kan bli et hyggelig sted å sette seg ned om området holdes bedre ved like. Rundt skolen er det ballplasser og lekeplasser som kan benyttes utenom skoletid. De viktigste grøntområdene for Ski ligger ikke i byen. Rundt i kommunen er det store skogsområder som utgjør en viktig ressurs, både som turområder og for trelast. I kommuneplanen legges det vekt på at tilgjengeligheten til disse områdene skal styrkes.

Vintersøndag på Sterkerud.

Kanopadling på Langen

27


Demografi Fra 1990 har befolkningsutviklingen gått jevnt oppover. Ski er i dag et typisk forsted til hovedstaden. Mange pendler til jobb og det er derfor populært å bo nært de fem jernbanestasjonene i kommunen. Dette er ikke noe som har endret seg veldig mye de siste tyve år. Aldersfordelingen i befolkningen har i dag et merkbart hull i aldersgruppen 20-34 år. Aldersgruppene 0-19 år og 35-49 år er de dominante. Fra dette kan man trekke en slutning om at befolkningen i Ski kommune hovedsakelig er etablerte familier med barn til og med videregående skole. Det later til at man flytter fra Ski for å studere, og kanskje vender tilbake til hjemkommunen for å etablere familie.

Befolkningspyramide, 2010. Grafikk: SSB

I fremtiden kan den planlagte utbyggingen av dobbeltspor for tog gjøre at flere vil flytte ut til Ski. Dette vil da være familier med barn i barnehage- og skolealder og foreldre som pendler. Etter Oslo- og Akershus fylkeskommuners tall ventes aldersgruppen over 67 år å stige med ca. 83% i tiden fremover.

Kilde: SSBs temasider om Ski kommune og Akershus fylke

28

Befolkningsfremskriving. Grafikk: SSB


Arkitektur Tradisjonelt sett har Ski vært en trehusby. Ski Gamle Hotell, som i dag blant annet huser optiker Kolsrud, er et av få eldre bygninger i Ski. Bygget er oppført i klassisk stil med stående, hvitmalt trepanel. Funksjonalismen i Norge varte fra 1925 til 1940, men begrepet funkis brukes ovenfor mye moderne arkitektur. Stilen kjennetegnes ved saklige, enkle og nøkterne bygninger og byområder. Fasadene er enkle og uten noen videre dekorasjoner. Vinduene opptrer rytmisk og gjerne i lange ”bånd” som strekker seg rundt fasaden. De konstruktive elementene i bygningen er gjerne synlige.

Waldemarhøi sett fra sør

Eneboliger og villaer i Ski følger også tråden fra funksjonalismen, men bærer også preg av typehusene som oppstod i etterkrigstiden. Husene er oppført enten i mur eller stående trepanel og ofte med valmede tak. Nyere bygninger har fulgt tråden med bruken av murstein, og materialet dominerer i dag den tettbygde sentrumsmassen.

Trehus i Kirkeveien med Rådhuset i bakgrunnen

Rådhuset er et landemerke i sentrum. Bygningen er Skis høyeste med sine 6 etasjer. Rådhuset er knyttet sammen med Rådhusteateret.

Torggata

29


Kommunikasjoner Ski er en pendlerby, og har gode kommunikasjoner mot Oslo. Ski er en node for jernbanelinjer og bussruter, og knytter bygdene i indre deler av Østfold sammen med transportårene mot hovedstaden.

Ski ligger nært E6 og E18, og man kan kjøre fra Ski sentrum til Oslo på ca. 30 minutter. Med jernbanen kan man komme nordover til Oslo, sydover til Moss og Fredrikstad eller østover til Askim. I Ski møtes Østfoldbanens østre- og vestre linjer. Fra Ski er det relativt korte resietider til studiestedene Ås og Oslo. Allerede i dag kan man reise til UiO Blindern på 30 minutter og til UMB på Ås på 19 minutter med buss eller tog.

Reisetid mellom Ski, Oslo og Ås, beregnet med Trafikantens reiseplanlegger og Jernbaneverkets planer for Follobanen.

30


Follobanen Follobanen er Jernbaneverket prosjekt for utvidelse av Østfoldbanen til dobbeltspor. Den nye banen vil gå i tunnel mellom Oslo og Ski.

Ski stasjon vil bli utbedret og utvidet som ledd i planene. Byggestart for Ski stasjon var i april 2010. Det skal bygges ny undergang ved sørenden av dagens plattform. Undergangen strekker seg til parkeringsplassene på vestsiden av jernbanen. Det vil bygges en ny plattform, og de ubrukte sporene på vestsiden av jernbaneområdet vil bli fjernet. Se illustrasjon. I 2012 ventes reguleringsplanen for Follobanen å bli vedtatt i kommunene. Byggestart blir tidligst 2012 med åpning tidligst 2018. Dagens bane vil bli brukt til lokaltog, mens banen i tunnel blir brukt til tog direkte mellom Oslo og Ski. Både ekspresstog og godstog vil gå i tunnelen. Korteste reisetid vil bli omtrent 11 minutter. I fremtiden kan Follobanen inngå i høyhastighetsbane mot kontinentet.

Grafikk: Jernbaneverket

Nye Ski stasjon, med nye platformer, undergang og bussterminal. Illustrasjon: Jernbaneverket

31


Trafikkmønster

32


33


Byrom: Jernbaneveien

34


Jernbaneveien fra Nordbyveien til Storsenteret er et viktig byrom i Ski. Rommet knytter sammen kjøpesenteret, stasjonen og resten av byen. Gågaten ender Jernbaneveien, og man finner bussholdeplass og taxisentralen her.

Byrommets fremste funksjon er kommunikasjon. Folk går til og fra arbeid, skole eller jernbanestasjonen. foran Storsenteret har man muligheter til å sette seg ned og se på livet. Det er flere butikker langs gaten, men de er trukket tilbake i bybildet, skjult bak parkeringsplasser. Når man går av toget i Ski og går østover fra plattformen er fronten av Løkkegården, passende kalt Fasaden, det første som møter øyet. Her er det butikker, boliger og kontorer, samt utestedet Bowlers. Fasaden er ikke særlig imøtekommende, den er grå, streng og stram. Som nevnt er kommunikasjon en viktig funksjon for byrommet. Arealet brukes hovedsaklig til veien, fortau og parkering. Mellom lyskrysset og parkeringsplassen i enden av Gågaten finner man et monument i form av statuen av en hest, et symbol for Ski.

Hesten

Narvesen

Egon restaurant Thon Hotel Se-Bra

Gul: Parkeringsareale Rødt: Bilvei Grønt: Grøntområder

Biltrafikken i gaten er ikke veldig stor, og det meste er gjennomgangstrafikk. I tillegg er det busser og taxier som stopper. Mellom stasjonen og kjøpesenteret ligger Se-Bra, en tradisjonsrik kiosk i Ski. I samme bygning er det kafé og et parfymeri. Foran kiosken, hevet over Jernbaneveien, er det en liten plass med bord for salg av frukt eller blomster og benker så man kan sette seg nedpå og se på livet. I den lille sidegaten langs kiosken finner man noen ganger en tigger, et typisk tegn på at dette er et sted folk passerer. Torget foran en jernbanestasjon er i mange byer et viktig møtested, og egner seg til å etablere kafeer og kiosker. Folk passerer til alle døgnets tider og vil kanskje raske med seg en kopp kaffe før de haster til toget eller kontoret. Jernbaneveien møter ikke disse mulighetene særlig godt. Biltrafikken har tatt det meste av arealet, og næringslokaler er skjult bak busker og parkerte biler. De gående ferdes i sikk-sakk. Plassene foran Thon Hotel og ved Se-bra er heldige unntak. Byrommet bør transfomeres for å gi bedre plass til gående og byliv. Med modell av lignende torg i Norge og utlandet kan området gi Ski et bedre førsteinntrykk, og gi gode kvaliteter til byen forøvrig.

35


Byrom: R책dhus plassen

36


Rådhuset Rådhusteateret

Rådhusplassen er Skis samlingspunkt på festdager som 17.mai og under Ski-festivalen. På toppen av plassen er Rådhuset et landemerke. Nedenfor Rådhuset ligger kommunens tusenårssted med vannskulpturer av kunstneren Marit Lyckander. På motsatt side av plassen ligger en lekeplass og bak den Ski Hotell med resturant vendt mot plassen. Gågaten passerer plassen nedenfor tusenårsstedet. Resten av plassen er i dag brukt til parkering. Byrommet avgrenses i syd av Ski Storsenter. Rådhusplassens hovedfunksjon i dag er stort areal for å kunne ta imot store folkemengder. Når den ikke er i bruk virker plassen stor og øde på samme måte som andre tilsvarende plasser, som for eksempel Torget i Stavanger og Rådhusplassen i Oslo.

Tusenårsstedet Gamle Ski Hotell

Ski Storsenter

Gul: Parkeringsareale Rødt: Bilvei Grønt: Grøntområder

Rådhuset sett gjennom skulturen ”Helt”

37


Historiske bilder Gamle Se-Bra.

Ski Konditori ”Kondisen” En vårdag på Pålle, rutebilstasjon og pub. Pålle

38


Ski Teglverk

Ski Stasjon før 1905

Ski Auto, lĂĽ omtrent der Thon Hotell ligger i dag, vis-a-vis Se-Bra.

39


T E O R I 42

Studenten Sosiale rom Møtesteder Studenters valg av bosted Byens rolle og omdømme Ski som studentby Kulturlaboratoriet Bilen for byen - Bilen for byen Miljøvennlige løsninger


43


STUDENT Hvem er studenten? Hva er kultur? Hvordan vil studenten bo?

Hvorfor bor det ikke flere studenter i Ski?

Hva gjør studentene nür de ikke har nesa i en bok? Hva kan studenter gi tilbake til Ski? Hvordan kan kultur og kreativitet skapes?

KULTUR


Byen av Steinar Maria Kaas Byen er stedene i oss selv de vi glemte, de vi husker, de vi går forbi skjelvende i tiden Stedene vi drømmer om og steder der du danser kinn mot kinn med drømmen din Byen er stedene som forfaller, der vi synger fortapte sanger Drukner i trafikkstøy der vi roper hjelp, og penger roper skål til salget av oss selv Byen er stedene som legger asfalt over forlatte spor over barnet i deg, klovnen, fanget i trivialitetenes spill feigt forskanset bak synlige fasader der vi reiser kolosser av betong, der gater fører til stupet i deg selv Byen er stedene vi glemte, der du er meg, og jeg er deg møteplassen for det som var og er der vi møtes, der vi mister hverandre omgitt av skalkeskjul, av bankpalass og børs der samleiet av penger og glede, sorg og kanyler er religion i rus på skyer der tennene biter seg fast i glasset der vi ser inn i fremtiden uten teleskop og uten en planetarisk himmel til det som en gang var levende i deg Byen er stede som ble revet, som står igjen lik krav støtter i støvet veiene fra Lorry, til huset, til Club 7, de er borte nu, sporene våre er borte den gangen bommet vi oss gjennom natten, gjemte oss i lattermilde haver sov dagene bort på råtne madrasser omgitt av forvandlet av natur, av skoler der taperne skilles fra vinnerne Byen er stedene der du vingler nedover og opp over gatene, i kroppen din, i hodet ditt der du flykter, setter dine ben, mot stål i sten som river sartheten opp, og setter deg i lære der du føres fra fengsel til fengsel, til død og barnefødsler, til teateret der teflanørene bryter seg ut, og menger seg i normaliteten der mørket tenner farvelagte lys Byen er stedet der tullingen i oss settes på pillekur der fylliken i oss drikker rødsprit, applaudert av rotter i blanke limousiner Byen er oasene der alle er venner og løyen sitter løst der vi lengter efter en annen by, eventyrer i et mylder av ukjenthet i en lukket hjerne. Byen er stedene barndommen husker som hemmelige veier gjennom smug og løkker til gresset der du en gang var en med jorden og med piken din Byen er drømmen om hus i haven, der vi vandrer lik elskende frem til forførelsen Byen lever vårt liv, byen dør vårt liv stedene i oss dør, det er de som husker de er døde og der de levende døde drikker tiden bort i skyggen av et spor.


Studenten

I et bittelite rom oppå loftet har jeg seng og bord og vaskestell og et skap med dress og lusekofte, men jeg koser meg likevel, – ja, jeg koser meg likevel. Fra mitt vindu ser jeg snorer med laken, ingen skoger, ingen blåe fjell, bare muren grå og kald og naken, – men jeg koser meg likevel, – ja, jeg koser meg likevel. (Fra Hybelvisa, studentrevyen Akk-a-mei, Ukerevyen 1951, Trondheim)

I Norge har vi relativt gode stipendordninger gjennom Statens Lånekasse. Sammen med gratis universiteter og høgskoler gjør det at de aller fleste kan ta en form for høyere utdanning. Dette gjør studentene til en svært mangfoldig gruppe, som det er vanskelig, men spennende å si noe om. Statistisk sentralbyrå (SSB) skriver i sin rapport ”Studenters levekår 2005” at studentene ”er en lite homogen gruppe” og fortsetter med å konkludere at de ofte starter studietiden med å bo hjemme hos foreldre for så å flytte hjemmefra, og mange også får samboer eller ektefelle mot slutten av studiene. Dette vitner om en gruppe mennesker som ikke bare er varierte, men også endrer seg over tid. Studietiden er ikke bare en periode av livet der man formes akademisk, men også som menneske. Skal man legge til rette for studenter må dermed ikke bare lage lesesaler og hybler med skrivepult, men også rom der studenten kan møte andre og utvikle seg sosialt. Studenters boform De fleste enslige studenter leier boligen under studietiden, mens studenter med samboer eller ektefeller eier vanligvis boligen. En del av de yngste bor hjemme hos foreldre men flytter senere ut og bor alene. Mange av de eldste studentene er i et samboerskap og enkelte får også barn i studietiden. Dette vitner om en naturlig progresjon i livsløpet. Etter videregående begynner man på en høyere utdanning i nærmeste by. Man bor hjemme hos foreldrene men flytter senere for seg selv,

46

Sentrale tall om studenter: Gjennomsnittsalder: 28 år Andel kvinner/menn: 60/40% Andel som bor hos foreldre: 7% Andel gifte/samboende: 39% Andel som studerer heltid: 87% Andel uten arbeidinntekt: 10%


kanskje for å tilfredsstille et frihetsbehov. Underveis i studietiden møter man en partner og de flytter sammen for å dra nytte av lavere husleie og stordriftsfordeler i husholdningen. Når de begge nærmer seg slutten av studiene gifter de seg og får kanskje også barn.

Sivilstatus (gj.snitts alder)

Enslig, ikke hos foreldre: 50% (25 år) Enslig, hos foreldre: 7% (23 år) Enslig forsørger: 5% (36 år) Par uten barn: 22% (27 år) Par med barn: 17% (37 år)

Boformen vil dermed variere etter alder og sivilstatus til de enkelte studentene. Det vil være behov for både små leiligheter for aleneboere, og større leiligheter for par med eller uten barn. Det er verdt å merke seg at 86% av de som leier bolig privat ikke ønsker å leie studentbolig om de hadde fått muligheten til det, på tross av at studentboliger har lavere leie. Levekårsundersøkelsen sier ingenting om hvorfor, men man kan spekulere på om det har med boligenes innhold og mangel på privatliv. I studentboliger deler man ofte bad, kjøkken og oppholdsrom med andre, og mange vil kanskje foretrekke å bo alene eller velge hvem man vil bo med selv, og heller ta en deltidsjobb for å kunne betale en høyere husleie.

Reisetid Tre fjerdedeler av studentene bor innenfor en halv times reise fra lærestedet. For de som velger å bosette seg nærme lærestedet er er nettopp kort vei til lærestedet viktig, og de tilbringer også mer tid på lærestedet enn de som bor lengre unna. For de som velger å bosette seg over en time fra lærestedet er nærhet til venner eller familie av større betydning. Det er naturlig å tro at boliger lengre unna lærestedet, mindre sentralt, er billigere. Men de som bor mer enn en halv time fra lærestedet har høyere boutgifter fordi de har større boliger. Boutgiftene pr. rom er lavere jo lengre unna lærestedet man bor.

Betydning av nærhet til venner og familie for valg av bolig, sortert etter reisetid til lærestedet.

Betydning av nærhet til lærested for valg av bolig, sortert etter reisetid til lærestedet.

47


Sosiale rom Det er interessant å ta for seg studenten som går av toget på studiestedet sitt med en bag i den ene hånden og en enveisbillett i den andre. Studenten har drøye fem år foran seg i en fremmed by og starter med blanke ark. Hvordan vil hverdagen for studenten fortone seg? Hvor møter studenten nye venner? Disse spørsmålene er verdt å reflektere over fordi de vil være sentrale i utformingen av studentenes sosiale arena. Studenters møtesteder er et tema som stadig kommer opp i mediene. I Stavanger pågår for tiden en debatt rundt et nytt studenthus i sentrum. I dag er Folken Stavangers studentersamfunn, et hus som hovedsakelig fungerer som konserthus. Studentdeltagelsen i de frivillige gruppene på huset er lav, mellom 10 og 30 prosent. Ulike grupperinger foreslår nye studenthus. Den såkalte Kunnskapsbanken, som skal ligge i Norges Banks tidligere lokaler, skal innholde kafe, grupperom og lesesaler. Det skal altså være et faglig møtested, et sted for kollokvier, diskusjoner eller egne studier. Dette er funksjoner Folken i liten eller ingen grad fyller i dag. I tillegg er det en gruppe som jobber for en bar eller kafe som direkte stiller seg i konkurranse med Folken. Dette stedet skal være et rent sosialt møtested. Studentene kjemper altså selv for to møtesteder, et faglig og et sosialt. Men de to funksjonene flyter over i hverandre, og de kan ofte kombineres. En ren faglig situasjon er der en student sitter og leser ved en lesesal. Lesesalen er bygd opp av pulter i rader. Hver pult har skillevegger som gjør at man sitter helt separert og uforstyrret. Hvert bord har en pinnestol og en leselampe. Lesesalen er helt stille. Musikk fra hodetelefoner eller forsiktige samtaler høres godt og blir slått ned på. Hver og en sitter helt alene, og fysisk separert fra medstudentene. En ren sosial situasjon er en gruppe studenter som møtes og prater løst og fast om de temaer som måtte komme opp. De møtes kanskje på en kafe

48

eller et utested i sentrum, på campus eller hjemme. De sitter i dype, behagelige, stoler. Lyset er kanskje dempet og stemningen lun. De drikker gjerne kaffe, te, mineralvann eller alkohol. Det kan være de studerer det samme, eller de kjenner hverandre fra andre sammenhenger. De har kanskje også med venner utenfra. De blir bedre kjent med hverandre, eller de møter nye mennesker. Den enkelte deltar i den sosiale arena og føler han er en del av fellesskapet. En viktig del av studiehverdagen er diskusjon. Forelesninger oppfordrer til å stille seg kritisk til det som blir sagt, man kan komme med innspill eller stille spørsmål. Men det er en formell arena styrt av foreleseren som en autoritet. Om det er mange til stede kvier man seg for å ta ordet. Det er vanlig å ha gruppearbeid eller kollokvier ved siden av forelesninger, og det er på den arenaen det faglige og det sosiale møtes. Mindre grupper av studentene møtes til en avtalt tid på et grupperom der det er rolig og de kan snakke i fred. De har bord og pinnestoler og godt lys til å studere tekster, bilder eller skisser. Det er en gruppe studenter som alle studerer det samme. Den enkelte vet hvem alle er, og bakgrunnen til den enkelte. De har kanskje ulik livserfaring og bakgrunnserfaring, og har således ulike måter å tolke det faglige temaet på. På den måten kan en fruktbar diskusjon komme opp, og alle lærer fra de andres synspunkter. Den enkelte deltar i den sosiale arena og føler han er en del av fellesskapet. Her beskrives tre svært forskjellige situasjoner, en rent sosial, en rent faglig og en der de to blandes. Disse tre situasjonene er sentrale i en students hverdag, og de skjer i svært forskjellige fysiske omgivelser. Skal man legge til rette for gode forhold for studenters dagligliv må man tenke på disse tre situasjonenes krav til de fysiske omgivelsene og designe dem deretter.


Oversikt over ulike rom for studenter, forsøkt gradert fra rent akademiske til rent sosiale. Med rom menes situasjoner, hendelser eller fysiske rom som innebÌrer at studenter møtes. Linjen skiller hva et campus ofte tilbyr fra hva byen der studenter tilbringer resten av tiden ofte tilbyr.

49


Møtesteder Å møte andre mennesker er en sentral del av det urbane livet. Vi bor i by for å møte mennesker, utveksle sladder eller nyheter, diskutere politikk, eller utveksle erfaringer. Studenter er aktive mennesker, og oppsøker steder der de kan møte andre.

Men mange studenter opplever ensomhet. Ifølge Studentenes helse- og trivselsundersøkelse 2010 er ”15% av studentene i Norge sosialt og/eller emosjonelt ensomme”. For mange blir kanskje overgangen til et nytt sted for stor, og noen har kanskje vanskeligere for å møte nye mennesker enn andre. De fysiske omgivelsene kan spille inn her. Om studenthus, studentbolig og nærmiljøet rundt disse og lærestedene designes annerledes kan det gjøre det lettere for folk å møtes. I forrige avsnitt ble det fastslått at lesesaler var rom der sosiale møter nærmest ble sett ned på. Hvis man setter seg på en lesesal og jobber kan man være sikker på å få sitte i fred, men hvis man derimot setter seg ved et bord i fellesarealet kan det være man blir oppsøkt av andre studenter som jobber med det samme stoffet. Diskusjonen kommer da lett i gang, og begge vil kanskje føle de er en del av fellesskapet.

Under konserter og kulturarrangementer

På studentkafé, studentersamfunn eller barer

På fest, julebord eller middager

50


51


Studenters valg av bosted

K21

Lokasjon Reise mellom bolig og studiested

Nåtid

52

Går

Reisetid

10-15min.

Nærhet til studiested, Hvilke knutpunkter og hovedkriteri plasser jeg vil er la du til benytte meg av. Positive grunn da du opplevelser fra valgte å bo området og fant på stedet en bolig etter du bor? mine krav til riktig pris. Klatring, trene, Hva liker du jogge, lese, tegne, cafe, å gjøre på konserter og fritiden? venner.

Det er her gjort intervjuer med seks personer, tre kvinner (K) og tre menn (M), som studerer i Oslo, Stavanger og på Ås. De er i aldersgruppen 20-22 år, typisk tidlig i studiene. Resultatet fra intervjuene er ikke statistisk holdbare fordi utvalget er så lite. Svarene gir allikevel et godt bilde av hvordan studenter velger å bosette seg.

De intervjuede studentene er forskjellige mennesker, som holder til i forskjellige byer, av ulik alder, begge kjønn og med mangfoldige ønsker og behov. Allikevel kan vi se noen tendenser. Studentene bor i samme by som de studerer. De reiser kollektivt, eller går og sykler til studiestedet, avhengig av avstand. Ingen av dem kjører bil til daglig. De bor variert, noen hjemme hos foreldre, andre i små boenheter og kollektiv. At boligen er billig, er nærme studiestedet eller er beleilig på andre måter er hovedgrunner til valg av bosted. På fritiden driver de med ulike ting, men det faller under sosiale aktiviteter og trening. Hvor de vil bo om de kunne velge fritt varierer, men igjen nevnes nærhet til studier og fritidsaktiviteter, i tillegg til ønsker om friområder.

Reisemåte

Egen hybel

Hvis en student selv kan velge, hvor vil han eller hun bosette seg i studietiden?

Studenter er som nevnt en mangfoldig gruppe, med ulike behov og ønsker. Likevel er det enkelte fellestrekk som ofte kommer frem. Dette gjelder bosetningsmønster også. Det finnes mye statistikk rundt hvor studenter bor, men det kan være interessant å se på hele intervjuer med enkeltstudenter. Man kan dermed sammenligne og tolke svar mot det alle svarer og det personen svarer på andre spørsmål.

Studiested

Oslo, St. Olavs Plass Oslo, AHO

Bosted

Alenerom, helst kjøkken og bad. Liker friheten Hvilke krav stiller du til med å bo alene, men kan være boligen? greit å ha venner som nabo. Hvis du skal flytte til et nytt sted…

Fremtid

Nærhet til trening og Hvilke krav butikker. stiller du til omgivelsen Uteområde for å lese, gjerne med e? trær etc.

Hvis du Bor akkurat der kunne bodd jeg vil! Praktisk å der du ville, bo her, og er hvor ville knyttet til det være og området. hvorfor?


K21

M21

M22

K22

M20

Ås

Risør/Ås

UMB

Ås

UiO

Oslo, Nordstrand UiO

Stavanger, Hillevåg UiS

T-bane

Trikk+T-bane

Sykkel

Gange

Gange

45min. Hjemme hos foreldre

25-45min. Hjemme hos foreldre

10-15min.

10min

10min

Egen hybel

Kollektiv

Kollektiv

Oslo, Bjerke

Å bo hjemme Føler ikke noe behov for fungerer godt og hybler og å flytte ut enda. Trives studentboliger koster mye. godt hjemme

Kort vei til universitetet og sentrum, men mest av alt en fin og rolig hybel til en rimelig pris.

Bo sammen med gode Var "desperat" venner, store og tok det fellesarealer, første og nær skole, beste. rolig, rimelig pris. Trene, spille keyboard, høre på musikk, konserter og lese.

Kampsport, feste, dataspill, og være med venner

Japansk kampsport, være med venner, cafe, fest, teater etc.

Sykling, konserter, treffe venner og kjæreste.

Et rom er helt greit, men vil ikke dele bad med mer enn en.

Rent og godt inneklima. Spennende planløsning i små boliger

Helst ikke kjeller. Passe romslig, foretrekker å bo alene.

God plass, pris og må se trivelig ut.

Grønne Gode områder er fint, sykkelveier, men ikke et nærhet til krav, pris er studiested og viktigst. kafeer etc. Nærbutikk og Grønne kort vei til områder, trikk/bane er viktig, og gjerne nærhet og tilrettelagt for tilgjengelighet til sjøen sykler.

Skal helst være nært universitetet eller andre steder jeg er ofte. Burde se fint ut på utsiden med mye grønt.

Nærme universitetet

Vestgrensa, fordi det er sentralt og nærme universitetet.

Vet ikke…

Idrett, være ute, sosialt

Bergen, nær sjøen.

Et sted litt utenfor en middels stor by, ikke langt fra sjøen og med plass til hage og plen.

53


Noen studenter opplever utrygghet i bomiljøet sitt, og selv om en voldsepisode kun rammer et enkeltindivid vil nærmiljøet føle det som en trussel mot kollektivet. Oppslag på døren til Leirfallsgata 6 nederst på Grünerløkka i Oslo: ”Forsøkt Overfall - I natt (23.04) kl. 03:00 ble en kvinne overfalt av en mann av afrikansk opprinnelse i Leifallsgata (utenfor Bugges). VÆR FORSIKTIGE! Ikke gå alene”

54


Byens rolle og omdømme En by kan innta mange roller, som definerer byens ansikt utad. Byer kan få et stempel på seg som kan være vanskelig å riste av seg på godt og ondt. Stavanger omtales for eksempel som oljebyen etter at oljeindustrien etablerte seg i området på 70-tallet. Drammen har lenge hatt et dårlig omdømme, med ordtak som ”heller en dram i timen enn en time i Drammen” som stempel. Oslo har rollen som Norges hovedstad, Røros og Kongsberg bergstader, Sandnes sykkelbyen og så videre. Byen kan for eksempel ha en rolle som • Bosted • Møtested • Arbeidplass • Handelsted • Symbol • Maktsenter Slike roller, eller stempler definerer et sted, og blir en del av stedets identitet. Men en rolle eller stempel kan og vil endres over tid. En gang var Bergen Norges hovedstad, og Drammen har gjort veldig mye de siste årene for å riste av seg det negative omdømmet til byen. En by kan velge å gå inn i en rolle ved å gjøre kraftige grep i byens funksjoner. Selv om rollen kanskje mest av alt defineres av hva andre tenker om den, har byen makt for å endre andres oppfatning av byen. Tenk på Ludvig Holbergs skuespill om bondesønnen Rasmus Berg, som reiser til København for å studere, og kommer hjem som den lærde Erasmus Montanus. Han har tatt et grep om sin person og endrer sin rolle, endrer sin identitet utad. Ski er en jernbaneby, og omtales kanskje også mye som en senterby etter at Storsenteret ble dominant. Da Ski fikk bystatus i 2004 ble uttrykket ”Ski-byen” mye brukt i lokalmediene. ”By” var en ny rolle Ski tok på seg. Hvilken rolle vil Ski ha for fremtiden?

Hva er en studentby? ”Studentby” er en av rollene en by kan innta, enten etter valg eller etter omdømme. I dag er det kanskje mest vanlig å tenke på en studentby som en by i nærheten av et universitet eller en stor høgskole. Med en utdanningsinstitusjon følger en studentmasse som gir byen en del karakteristiske trekk. Disse trekkene kan være et rikt kultur- og natteliv, mange brukt-butikker, alternative klesforretninger og så videre. Dette er trekk som kan ha sammenheng med at en unaturlig, eller merkbart høy andel av befolkningen tilhører aldersgruppen 20-30 år, og at de er i en periode av livet preget av frihet og utforskning. En studentby trenger ikke å ha en utdanningsinstitusjon for å få de kvaliteter en studentby har, den trenger bare studentene. En studentby er dermed en by der en stor gruppe studenter har valgt å bo.

55


Ski som studentby Studenter er en fleksibel gruppe som kan endre bosted ofte etter bytte av studiested eller sosial status. Likevel er det tydelige trekk som tilsier at studenter flest velger nærhet til studiested og sosiale arenaer som styrende for hvor i byen de velger å bo. Derfor er det ikke vanlig i dag at studenter bosetter seg langt utenfor byen og velger å pendle. På den annen side er det mange fordeler av å bo lengre unna bykjernen. Boligprisene er generelt lavere, i tillegg til at man ofte slipper støy, vold og uro i nabolaget og trange byleiligheter. Derfor burde rolige forsteder med gode forbindelser til byen uten tvil være attraktive for studenter, som de er for de andre aldersgruppene. Ski ligger omtrent midt mellom to universiteter, regnet i reisetid gitt åpningen av Follobanen. Med buss fra Ski til Universitetet for Miljø- og Biovitenskap (UMB) tar det i dag 19 minutt. Med tog og T-bane fra Ski til Universitetet i Oslo (UiO) campus Blindern tar det i dag 34 minutt, men den tiden vil gå ned til 23 minutt om Follobanen blir utbygd. I SSBs rapport om Studenters levekår oppgir 55% av studentene som har inntil en halv times reisetid at nærhet til undervisningssted har svært mye eller ganske mye å si for valg av bolig. 82 prosent av dem oppgir at de er på studiestedet mer enn tre dager i uka, mens de som bor over en time unna er på studiestedet mindre enn to dager i uka. Videre oppgir litt over 60% av de som bor mer enn en time unna at nærhet til venner og familie hadde svært mye eller ganske mye å si for valget av bolig. Dette viser at mange antagelig forsaker nærhet til venner og familie til fordel for nærhet til studiestedet, og de som bor nære er oftere tilstede på studiestedet. Ski ligger altså innenfor en halvtimes reise av to universiteter og en rekke høgskoler, i tall omkring 60000 studenter. Det er stort behov for studentboliger i Oslo og Akershus. Regjeringen har satt som mål 20% dekning for studentboliger i Norge, og ifølge Norsk Studentorganisasjon mangler det 4000 hybler for å nå det målet. Ski har plass til utbygging og ligger innenfor

56

akseptabel reisetid fra studiestedene i Oslo og Ås. Ski har også mange arbeidsplasser som egner seg for deltidsjobber, innen butikk-, service-, helse- og omsorgsnæringen. Ved å legge til rette for at yngre mennesker bosetter seg i Ski kan byen få en ny giv og en ny identitet som et fremadrettet og nytenkende sted. Studenter gir mye av seg fordi de er i en periode av livet der man utforsker nye impulser.

Ski som campusby Med bakgrunn i undersøkelsen som gjengis i denne oppgaven, samt SSBs levekårsundersøkelse, er det tydelig at studenter flest bosetter seg nærme studiestedet. Hvorfor de velger det kan det være mange grunner til. Det er naturlig å tro det er for å ha kort vei til lesesal og forelesninger slik at de sparer reisetid og – utgifter. Men i tillegg kan det ligge en forventning om nærhet til andre studenter bak valget av bosted. Et campus kommer også med andre funksjoner studenter ønsker å utnytte, både akademiske og sosiale funskjoner. Lesesaler og grupperom og kafeer, kulturtilbud, treningssenter og så videre er funksjoner man ofte finner på et campus. Vil Ski egne seg som campusby? Det er klart et campus like utenfor Ski sentrum vil gjøre stedet enda mer attraktivt som bosted for studenter, og byen har ledige arealer som kan egne seg for et campus. Det er mest naturlig å se sydover til Ås og Universitetet for Miljø- og Biovitenskap for en institusjon som kan etablere seg i Ski. Desverre svarte ikke UMB på mine spørsmål om hvilke visjoner de hadde for fremtiden og i hvilken grad utvidelse mot Ski er aktuelt.


Kulturlaboratoriet - som idé og konsept

Kulturlaboratoriet, K-lab, i Stavanger ble etablert av frivillige i mai 2008 i Østre Bydel i Stavanger. K-lab kom på banen parallelt med Tou Scene, som kan regnes som en ”katalysator” for utviklingen i Østre Bydel. Fredrik Sele, en av grunnleggerne av K.Lab f orteller at ”Bakgrunnen for at me valgte å bruke ca. 40-50 000 av våre eigne pengar på noko så rapgale var langt på veg Kulturhovedstaden. Me følte at det var eit stort vakum i fri og uavhengig kultur, og ikkje minst mangel på plassar for den type aktivitet. (...) Ein anna dimensjon er det å vise ungdomen at det går an å gjere artige progressive ting saman, sjølv om ein er blitt vaksen. Me har hatt mykje rusfrie konsertar og andre ting på Klab.” Han og de andre grunnleggerne satte to hovedkriterier for prosjektet, (1) at ingen skulle tjene penger på driften og (2) at det skulle være 100% autonomt og være driftet av de som holdt på der til en hver tid, leietakerne. Ved å dekomponere og tolke begrepet ”kulturlaboratoriet” med utgangspunkt i definisjonen av de tilsvarende engelsek ordene i Oxford Dictionary, får man at et Kulturlaboratorium er en bygning og institusjon for eksperimentering og forskning på intellektuelle og kunstneriske uttrykksformer som kjennetegner vår sivilisasjon. Et kulturlaboratorium kan utvikles som et konsept, der en bygning, ny eller eksisterende, gir fysiske rom for utvikling av musikk, visuell kunst, scenekunst etc. Kultur er en bevegelse og forandrer seg med tiden og nye impulser, men den trenger tid og rom for å utfolde og utvikle seg. Et kulturlaboratorium bør være todelt, en del der kunstnerne kan utvikle uttrykkene sine i lukket rom. Det være seg blackbox-teater, øvingslokaler, studioer eller en kafé for diskusjon. Den andre delen er formidlende der uttrykksformene presenteres for folket. Det være seg gallerier, konsert- og teatersal og platestudio.

Hva gir en variert kulturinstitusjon til et sted? Kultur kjennetegner en sivilisasjon, og kulturen er med på å forme sivilisasjonen. En kulturinstitusjon fokusert på skaping og formidling av kulturelle uttrykk kan gi et steds innbyggere nye tanker og ideer og bidra til den intelektuelle utviklingen av felleskapet. Kult.Lab.Ski Et kulturlaboratorium i Ski vil kunne gi byens innbyggere en mulighet til å utvikle den manglende brikken i det kulturelle puslespillet. Byen har allerede en kino og et teater, og regner man med den videregående skolen enda en teater- og revysal og et blackbox-teater. Men byen har mangel på øvingslokaler, ingen gallerier som er verdt å nevne og heller ingen tilbud om studioer til kunstnere. Et kulturlaboratorium bør være et signalbygg, et som viser frem Ski som kulturby. Laboratoriet vil kunne gi et tilbud til både etablerte og nye kunstnere, men det er viktig at huset ikke blir en ”elitistisk” institusjon som skremmer vekk nye impulser. Et kulturlaboratorium skal ha en lav terskel og innby til nytenking. Kulturlaboratoriet er i denne oppgaven tenkt som en lokaliseringsforutsetning for studenter. Men ungdom som vokser opp i Ski vil selvfølgelig også kunne dra stor nytte av å ha et sted å utfolde seg. Det er allerede et godt etablert miljø for kreative krefter i byen, men de trenger rom til å vokse i. Et kulturtilbud vil gi mange et tilbud på fritiden og dermed hindre kriminalitet blandt unge. Videre kan det gjøre at ungdom knytter nærere bånd til byen sin så de ønsker å bli i Ski for å jobbe og etablere familie.

57


Bilen for byen - Byen for bilen Siden bilsalget i Norge ble frigitt i 1960 har privatbilismen vokst jevnt. Økt levestandard har ført til økt bilhold og veiene har blitt bygget ut for å møte veksten. I Ski kommunes høringsforslag til kommuneplan for 2011-2019 åpnes kapittel 4,3 Samferdsel med ” (…) er det et omforent mål i hovedstadsregionen at veksten i personbiltransporten må reduseres, både av miljøhensyn og på grunn av fremkommelighet i vegsystemet.” mens underkapittel 4.3.5 Veg- og gateplan for Ski tettsted åpner med ” Ski tettsted trenger et gatenett og veisystem som tåler betydelig vekst” At veksten i personbiltransporten må reduseres mens veier og gater må tåle betydelig vekst er en klar motsetning, og understreker ”tautrekningen” i trafikkhåndteringspolitikken. Jan Gehl skriver i boken”Byer for mennesker” at gater og byrom må utformes for fotgjengere og syklister for at de skal inviteres til å bruke det offentlige rom. Invitasjonene kan være så enkle som at man designer et fortau med god plass til å gå og med benker til å sette seg ned. I tillegg kan invitasjonene forsterkes med at fortauet ikke avbrytes der biler skal passere, men at bilene må vike for de gående. Tanken er at der det er trygt, trivelig og plass til å gå og oppholde seg, der vil folk gjøre nettopp det. I dag later det til at gater og veger designes ovenfra og ned. Bilens behov for veistandard i form av bredde og kurvatur prioriteres. Dernest kommer fotgjengeres behov. Er det liten plass er det som regel fotgjengerne som må vike. Kanskje er det ikke plass til fortau på begge sider? Kanskje er det ikke plass til to meter bredde på fortauet? Lyktestolper og skilt, de skal selvfølgelig stå på fortauet så de ikke kommer i veien for biltrafikken. Syklister er en gruppe som har fått ny status og prioritering i politiske mål parallelt med bevisstgjøring om klimatrusselen og biltrafikkens negative virkninger på miljøet både lokalt og globalt. Men syklistene har ofte blitt utelatt fra de faktiske veg- og gateplanene, og mye av veianleggene for syklister er så ufullstendige at de knapt er brukbare, og ofte direkte farlige.

58

Antall biler i Norge 1945-2009. Grafikk: SSB

Hvorfor utformes veianlegg først for biler, dernest for fotgjengere og til sist for syklistene? En by utformet med tanke på bilen er en by preget av brede veier, store parkeringsplasser og spredte bysentrum. Eksempler på slike byer er næringsområder som Tiller ved Trondheim eller Forus ved Stavanger. En by utformet for fotgjengere er en by preget av smale gater, lav hastighet, mange visuelle inntrykk og kompakte bysentrum. Eksempler på bilfrie byer er Venezia i Italia eller sentrum av Stavanger nord for Klubbgata. Fordi bilen er et privilegium for de få, og en universelt utformet gate en gate for alle, har en bilfri by designet på fotgjengernes vilkår et demokratisk forsprang ovenfor ”bilbyen”. Flere kan bruke den og ha glede av den. Dessuten vil hele byen ha glede av gater med lite støy og forurensing. Gatekafeen blir et godt sted for å møte kjente og det er god plass for alle. Byer bør først og fremst være for alle mennesker, og de bør utformes deretter.


Miljøvennlige løsninger De globale klimautfordringene medfører at utbyggere og planleggere må tenke på hvordan de kan redusere ressursbruken til prosjektene i bygge-, drift- og rivningsfasen. Ofte krever miljøvennlige løsninger høyere investeringsmidler og de blir dermed forkastet av utbygger selv om investeringene spares i driftsfasen av prosjektet. Det er dermed desto viktigere at statlige og kommunale utbyggingsprosjekter strekker seg til å være innovative på disse områdene slik at andre ser at det lønner seg. Økologiske løsninger tar sikte på å redusere for eksempel - Avfallsmengde - Energiforbruk til belysning og oppvarming - Utslipp av klimagasser - Støybelastning - Lokal forurensing Ofte brukes uttrykket ”Fotavtrykk” om hvordan enkeltmennesker, aktiviteter eller hele land har på jordens ressurser. Livsløpsanalyse Med livsløpsanalyse menes å se på ressursforbruket over hele livsløpet. Et godt eksempel er papiret denne oppgaven et trykket på. Man kan argumentere med at trærne papiret er laget av er en del av jorden naturlige kabonsyklus, og papiret dermed har bundet CO2 fra atmosfæren i seg, og dermed er miljøvennlig. Det er korrekt, men ved å felle et tre hindrer man det i å ta opp mer CO2, i tillegg gikk det med flere anleggsbiler til å felle treet, disse trengte bensin eller diesel og gav fra seg utslipp. Transport av råmateriale til fabrikk, og av ferdig papirmasse til underleverandører og tilsutt trykkeri medførte mest sannsynlig også klimautslipp. Alle bilene og maskinene som fraktet eller behandlet dette papiret har også en gang blitt bygd og fraktet, og utslipp fra de prosessene må tas med i en nøyaktig analyse av papirets fotavtrykk. Livsløpsanalyser er viktig når mans vurderer miljøvennlige løsninger i byutvikling- og byggebransjen. Å se på en liten del av materialets liv vil ikke være tilstrekkelig og det kan vise seg av bruken av en løsning medfører så stort fotavtrykk i livsløpet, selv om det gir en miljøgevinst i bruk.

59


H Y P O T E S E


Dersom Ski velger å satse på studenter og oppretter nøkkelfunksjoner for å tiltrekke seg studenter, vil byen få fordeler i form av arbeidskraft og urbant liv. Dersom det opprettes lokaliseringsforutsetninger i form av studenthus, studentboliger, kultur-institusjoner og grønne områder i sammenheng vil det oppstå en selvforsterkende effekt, der nøkkelfunksjonene drar nytte av hverandre. Mulighetene som ligger i å lokalisere studenter i forstedene til studiebyer vil kunne brukes av tilsvarende byer. Sammen vil dette lette boligmarkedet i storbyene slik at studentenes økonomiske situasjon blir bedre. På den måten trenger ikke studentene jobbe like mye ved siden av studiene.


62

D E S I G N

Designtematikk Designparametere Designvisjon Lokaliseringsforutsetninger Grøntdrag Studentboliger Byrom: Jernbanetorget Studenthuset Byrom: Rüdhusplassen og Kulturlaboratoriet Trafikkmønster Fortetting


63


Designtematikk - Den voksende spiren

Byer er menneskeskapte, men naturen tar tilbake det som er sitt når menneskene slipper tak i det. Byer som av ulike grunner blir forlatt, eller gater og veier som faller ut av bruk, blir fort tatt over av ugress og etterhvert større vekster. Et frø som har ligget sovende under betong eller asfalt kan en dag begynne å vokse og trenge seg opp gjennom en liten sprekk. Ut kan et helt tre vokse, og røttene sprenger opp underlaget for å slippe til andre vekster. Studenter er vokst opp i en verden og er lært de regler og normer som gjelder for samfunnet. Det danner et referansepunkt, et grunnlag. En student lærer å være kritisk til de gitte normene, og gjennom å tenke annerledes kan de komme frem til en ny løsning på gamle problemer. Jorda har alltid vært rund, men det tok lang tid før noen tenkte at jorden ikke kunne være flat. Fra den tenkingen vokste en spire som siden ble til et kunnskapstre, og la grunnlaget for dagens naturvitenskap. Den tenkingen som studenter representerer er i overført betydning et tre som spirer opp fra en liten sprekk i asfalten når ingen hindrer det i å vokse. Byen Pripyat i Ukraina ble evakuert i løpet av få dager da atomkraftverket i Chernobyl eksploderte i 1986. Byen er regnet som ubeboelig for mennesker, og naturen har sakte begynt å ta tilbake byen. Foto: Quintin-Lake (Flickr)

64

Grunnlaget for designet i denne oppgaven er den grønne spiren som vokser opp fra den grå asfalten, som et bilde på studentenes nytenking.


Designparametere

! ! !

Grønne elementer skal være gjennomgående i designet. Trær, plener og blomster bidrar til økt trivsel i byene. Fotgjengere og syklister skal prioriteres. Byen er for mennesker. Universell utforming

65


Designvisjon

Ski skal bli...

En vital og aktiv by der studenter trives. En grønn by som er trygg, sunn og hyggelig ü leve i.

En kulturby som fremmer nyskapende kunst, musikk og drama

66


Lokaliseringsforutsetninger Lokaliseringsforutsetninger er elementer som må ligge til grunn for at en funksjon skal kunne etablere seg. Lokaliseringsforutsetninger for en studentby er elementer byen må inneholde for at studenter skal velge å bosette seg i byen. Hva som får en student til å velge bolig eller bosted er høyst individuelt, men vi har allerede funnet en del fellesnevnere. Hypotesen tilsier at dersom Ski etablerer lokaliseringsforutsetninger for studenter vil de finne veien til Ski mer eller mindre selv.

! ! ! ! !

Billige studentboliger av enkel standard, bygd i klynger, med små møteplasser, volleyballbaner og andre aktiviteter bundet sammen av en allsidig parkstruktur. Tydelige og korte veier til nærmeste node for kollektivtrafikk. Kort vei med kollektivtransport til læresteder. Et sosialt og akademisk fritidstilbud i form av et studentersamfunn. Samfunnet skal tilby lesesaler, grupperom, kafé og allsidige uterom. En kulturinstitusjon med et variert tilbud for studioer, øvingsrom og konsert- og teatersal. En bilfri by med byrom som innbyr til opphold og aktiviteter.

67


Grøntdrag Ski mangler i dag sammenhengende grøntområder i sentrum, og for å møte studenters behov til trening utendørs bør det anlegges joggeruter gjennom sentrum. Kartet viser et forslag til to sirkler av løpebaner. Banene starter paralellt i Jernbaneveien og deles for to ruter. Rute 1 går gjennom studentboligområder i syd og opp vestsiden av jernbanen. Rute 2 svinger gjennom Ski, går opp Skolevein mot Ski skole, svinger ned Kirkeveien og tar en omvei gjennom studentboligområdene i nord. Rute 1 blir cirka 1700 meter lang, mens rute 2 blir cirka 1500 meter lang. Tilsammen har man da cirka tre kilometer løpebane på en åttetallsrunde. Banene skal belegges med blått, syntetisk underlag i polyuretan som i motsetning til asfalt og andre faste dekker er behagelig å løpe på. Der det ikke er hensiktsmessig med det syntetiske underlaget, for eksempel ved passering av bilveier, kan det byttes ut med blåskimmrende belegningsstein på korte strekninger. Banene kan variere i bredde for å tilpasse seg omgivelsene, men skal være minst 2 meter brede. Banene skal omkranses av grønne omgivelser; trealéer, gressplener og busker. De blå treningsrutene skal fungere som en invitasjon til å trene utendørs i byen når det måtte passe den enkelte. Skolen kan dessuten bruke banene til gymundervisning. Rutene vil i tillegg binde sammen grøntområdene i byen. Materiale: Blått, syntetisk underlag for løpebaner. Fremstilt i polyuretan. Fungerer i alle typer vær og er behagelig å løpe på i motsetning til asflat.

68


69


Illustrasjon av bl책 treningsbane i Skoleveien sett mot syd.


Studentboliger Studentboligene i Ski bør bygges og drives på en annen måte enn andre studentboliger i Norge fordi de fleste av studentene som bor privat ikke ønsker å bo i studentboliger. Det tyder på at boligformen ikke passer for studenters ønsker og behov for boligen. Studentboliger i dag er bygd opp etter en modell der hver student har et enkelt, privat rom, deler bad med en til tre andre og deler kjøkken og oppholdsrom med så mange som ti andre. Studentboligene i Ski bør bygges som enkle, selvstendige, ettroms hybelenheter med et lite bad og kjøkkenkrok i kombinert sove- og oppholdsrom. Omtrent en tredjedel av boenhetene bør være toroms leiligheter med soverom tilpasset par. I hver etasje av boligblokken bør det være et felles oppholdsrom for å lage et fellesskap mellom studentene.

Prinsippskisse for tradisjonelle studentboliger med felles bad (i blått) og kjøkken/oppholdsrom (i gult). Soverom (i sort) bindes til en korridor og bad med inngang til kjøkken og oppholsrom.

Ved en slik boligform vil leilighetene være mer fleksible, og skulle det være slik at studentene ikke ønsker å flytte til Ski selv om det legges til rette for det, kan leilighetene med små tilpassninger brukes som omsorgsboliger for eldre og uføre, en befolkningsgruppe som ventes å vokse de nærmeste årene. Studentblokkene må bygges enkelt og nøkternt for å holde kostnadene nede. På illustrasjonene vises forslag til design av blokker i seks etasjer med grunnstruktur i armert betong, store vindusflater for å gi lyse leiligheter og vegger kledd i klatreplanter for å svare til designfilosofien i denne oppgaven. Blokkene i illustrasjonen er cirka 2400m2 Studentboligene bør bygges ut og driftes av kommunen for å kunne styre leiepriser og prioritering av studenter.

72

Prinsippskisse for nye studentboliger med helhetlige boenheter med bad og kjøkken. Hver enkelt hybel bindes til et felles oppholdsrom.


Designtema For Ski blir studentboliger en helt ny del av bybildet, og de vil representere en ny retning for byen. På de gamle industriområdene skal boligene vokse opp av eksisterende bygningsmasser.

Industrilokalene skal tømmes for innhold og strippes ned til grunnstrukturen. Deler av taket skal fjernes slik at det gir vekselvis sol og skygge. Ballplasser, vanndammer, benker og gres�striper vil gjøre nytte av de store arealene. Opp av strukturene ”vokser” flere studentboliger hist og her, tilsynelatende tilfeldig.

Temaet for de nye bygningene blir den voksende spiren. De nye studentboligene skal ”vokse” opp av de gamle bygningene. De skal ha en grønn fasade med klatreplanter opp veggene. Store vindusflater fra gulv til tak skal sørge for lyse boliger. På taket skal bygningene ha terrasser med rike hager. Trær skal gi skygge over benkene med rom for lesing og treffe medstudenter. Jordstriper for kjøkkenhager skal gi studentene mulighet til å høste urter og enkle grønnsaker. Studentboligene bør bygges ut sentrumsnært, og kartet til venstre viser tre områder der det kan bygges ut studentboliger; syd for kjøpesenteret, helt nord i sentrum og i L��kkegården i sentrum ved Jernbaneveien/torget. Disse områdene har mulighet til å bli svært populære, og de har alle mulighet for utbygging. Studentboligene i Løkkegården vil kombineres med foreslått studenthus. Se side 86.

73


Felt 1

Dagens regulering: Plasskrevede næring Areal: 35500 m² = 35,5daa Foreslås utbygd med 17 blokker á 6 etasjer. 5 boenheter pr. etasje 1,2 personer i hver boenhet Totalt: 765 beboere Tetthet: 21,5 pers./daa

74

Området brukes i dag til plasskrevende næring, men det er nærliggende å se på mulighetene for å transformere området til boligområde for studenter. Området ligger nært sentrum og kollektivtransport og har stort areale som kan brukes til å bosette nesten 800 personer. Med utgangspunkt i designtematikken bør ikke eksisterende bygninger rives, men saneres til grunnstrukturen som kan gi rom til ”uteområder” under tak. Den anlegges parkområder mellom blokkene, og den blå løpebanen passerer og knytter området sammen med byen. For å sikre tilgang til vestsiden av jernbanen, bør det anlegges en undergang under jernbanen.


Felt 2

Dagens regulering: Bolig Areal: 12500m² = 12,5 daa Foreslås utbygd med 8 blokker á 5 etasjer 5 boenheter pr. etasje 1,2 personer i hver boenhet Totalt: 300 beboere Tetthet: 24 pers/daa

Felt 2 er et planlagt utbyggingsområde for vanlige boligblokker, og planen som her skisseres må erstatte den om prosjektet skal bli realisert. Området er i dag delvis ryddet og preges av spredt skog og enkelte eldre bolighus. Området ligger i en svak helning og blokkene bør ikke bygges så høyt som på felt 1 av hensyn til naboene på nordsiden.

75


Illustrasjon av studentblokker bygd inn i gammel fabrikk- eller lagerhall, med fellesareal med for eksempel bordtennisbord.


Illustrasjon av studentboligomr책det p책 industrifeltet i syd, sett fra taket p책 Storsenteret.


Illustrasjon av taket pü studentblokkene. Trappe- og heishuset kommer opp i et drivhus, utenfor er det kjøkkenhager og sitteplasser.


Kjøkkenhager og drivhus gir studentene muligheten til å dyrke litt egen mat. Dessuten vil komposteringsløsninger bidra til bedre avfallsbehandling. Jordtaket vil regulere varmen innendørs ved å holde på solvarme om sommeren og hindre varmetap om vinteren. Solfangere kan brukes til å varme vann til gulvvarme. På den måten kan studentblokkene redusere fellesutgifter, og videre gjøre det billigere og mer attraktivt å bo der, selv om det krever investeringer i byggefasen.


Byrom: Jernbanetorget Jernbaneveien blir til Jernbanetorget Med overgangen fra vei til torg defineres arealet på nytt og transformeres fra veianlegg til bytorg. Biltrafikken tas vekk og tilbake ligger muligheten til å utvikle et sentralt torg i sentrum med rikelig plass til menneskers gjøremål. Torget skal veksle mellom å være park og trafikkareale. Parker er ofte tenkt som oppholdssted, men utformes de riktig kan de være et trafikkareale som inviterer til å slå seg ned i fem minutt. Jernbanetorget skal utformes med mindre plasser, knyttet sammen og med grønne flekker og høye trær imellom. I krysset med gågaten skal statuen av hesten få en sentral plass og markere et sentrum i Ski. Lengre syd på torget er det plass til en kiosk for de som vil ta med seg en avis eller en kopp kaffe på vei til toget (se illustrasjon på neste side). Torget knytter Ski Storsenter, jernbanestasjonen, gågata og det nye studenthuset sammen og blir et godt bindeledd mellom byens funksjoner. Et Jernbanetorg er et sted folk passerer til og fra arbeid, skole eller kollektivtransport. Her er det mye liv, selv på dager med dårlig vær. Plassene skal avgrenses av langsgående benker slik at de med litt bedre tid kan sette seg ned og studere bylivet. Bussterminalen og taxistasjonen flyttes til vestsiden av kjøpesenteret. Da samles kollektivtrafikken bedre.Rutebussene og Flybussen går i Jernbaneveien i dag, og de må legge om rutene som følge av den utbyggingen som foreslås her. Busser nordover kan ta snu ved bussterminalen og ta Sanderveien ut av byen.

82


83


Studenthuset Et studenthus eller studentersamfunn skal være et hus som gir rom for de aktiviteter studenter selv ønsker å drive med. Studenthuset skal ha lesesaler og grupperom for de som ønsker å jobbe på kveldstid eller dager de ikke reiser til studiestedet. Studentkafé og biljardbord kan være andre aktiviteter som kan finne plass i et studenthus. Studenthuset foreslås utbygd i Løkkegården med front mot Jernbanetorget. Denne fasaden er det første som møter øyet når en går av toget i Ski, og den vil være en god måte å introdusere studentbyen Ski. Til høyre i illustrasjonen på forrige siden ser man fasaden kledd i glass, med hjørnet uthevet og kledd i klatreplanter på samme måte som studentblokkene. Gårdsrommet innenfor bør utformes som et variert uteområde med mulighet for konserter eller teater sommerstid. Et amfi, formet i kraftig stein med armert gress på trinnene, vil gi muligheten til variert bruk. En dag er det leseplass i solen, den neste konsertarena for studentfesten. Resten av gården bør gjøres om til studentboliger etter samme modell som studentblokkene. På innsiden, mot gårdsrommet, kan det settes opp svalganger som gir beboerne kontakt med livet utenfor vinduene. Ved å lage en slik delvis privat sfære kan man oppnå en sosial boform der grensen mellom det private og offentlige er flyktig, og møte mellom mennesker muliggjøres. Løkkegården som den står i dag er en lukket fasade, og gårdsrommet er en øde og lite imøtekommende parkeringsplass. På illustrasjonen på neste side vises en løsning der det ”skjæres” gjennom den eksisterende bygningsmassen og det anlegges en gate på skrått nedover amfiet. Gaten knytter gårdsrommet sammen med jernbanetorget mot nord-vest og inngangen til kjøpesenteret i syd-øst. Når bygningsmassen brytes opp kan gårdsrommet bli en del av bybildet.

86


Amfi i Paddington Basin, ført opp med steinkanter og gressbakke. Foto: Lars Plougmann, Flickr, cc-attr-sa.

87


Rådhusplassen og Kulturlaboratoriet

Kulturlaboratoriet skal fylle behovet for kulturutøvelse i Ski. Bygningen skal være et signalbygg for å uttrykke at kulturen er en del av Skis identitet. Den røde fargen skal uttrykke det vitale og levende i kulturen. Bygget er todelt, en utøvende og en skapende del. Delene er skilt av et transparent, rødt bygningsvolum som inneholder foajé med publikumsfunksjoner som kulturkafé og toaletter.

Gaten som går fra Rådhusplassen har potensiale til å bli Skis hovedgate. Den passerer flere viktige funksjoner i byen, og strekker seg gjennom hele bykjernen. Den bør utvikles til å bli gågate for å stimulere næringslivet til å etablere butikker der. I tillegg ender gaten i en del av Ski som bør fortettes, og som gir mulighet for ny næring.

Fra bygningen strekker en rød linje seg i belegningen utover plassen. Linjen går nedover til den nyutviklede bydelen i sør, og knytter plassen sammen med resten av byen. Plassen forøvrig bør tømmes for biler, og dagens parkeringsplasser gir plass for en liten park.

88

Prinsippskisse for arealutnyttelse i Kult.Lab.


89


Illustrasjon av Ski Rådhus med Kult.Lab Utformingen av bygningen er skissemessig, og tar sikte på å illustrere plassering og høydeforhold, samt signalbyggets egenskap til å skille seg ut i bybildet for å markere et ønsket budskap.


Trafikkavvikling

92

Kartet viser nye trafikkregulering i sentrum som følge av de tiltakene denne oppgaven foreslår. Det viktigste er de nye gågatene, samt veien på vestsiden av kjøpesenteret som blir helt eller delvis kollektivgate som følge av at Jernbanetorget sperres for trafikk. Bilkjøring til stasjonen, såkalt ”kiss-andride” må foregå på vestsiden av jernbanen.


Fortetting

Illustrasjonskartet viser mulige områder for fortetting av bykjernen, særlig sydspissen av sentrum og vestsiden av jernbanen. Dette er områder som kan bygges ut med høy tetthet og blandet bruk, bolig, kontor og butikker, og som er nærme kollektivtransport.

93


94

R E F L E K S J O N


95


Denne delen av oppgaven heter ”Refleksjon” og skal gi meg selv og leseren en mulighet til å se tilbake på oppgaven og legge frem noen umiddelbare tanker for det oppgaven er kommet frem til. I en urban designoppgave som denne vil det være vanskelig å sette noen konklusjon, selv om det er et naturlig utfall av å sette en hypotese og prøve den. Designet selv er kanskje det nærmeste man kommer en konklusjon. Mange designidéer og -konsepter har blitt laget og presentert og det er bare fortiden som har hatt makt til å konkludere med om idéene var gode eller dårlige. Hvis vi ser tilbake på tankemodellen som ble lagt fram i metode-delen, ser vi at vi er i en del av tankesyklusen som involverer å prøve idéene som kommer frem i designet. Gjennom diskusjon i fagmiljøer vil man komme frem til andre teorier som krever ytterligere analyser, og som kan medføre nye ideer. På et stadium må idéene enten forkastes eller prøves i full skala ved å sette i verk regulering av området etter de forslagene som man er kommet frem til. Deretter er det politiske prosesser og tilslutt innbyggerne i byen som skal dømme prosjektet. Utfallet av dommen vil medføre nye teorier og nye ideer. En by utvikler seg i det små fra dag til dag, og de store trekkene utvikler seg sakte over tid. Selv om en ny gate bygges kan det ta mange år før den fungerer godt, og forandringer i en hel by vil ta lang tid å sette i verk.

96


Konsekvenser av foreslåtte tiltak Konsekvensen ovenfor studenter I dag er det vanlig at studenter bor så nære universitetet som mulig, eller så nære venner og familie som mulig. Hver enkelt prioriterer sine behov og velger et bosted som passer til disse og for eksempel kostnader. Et sentralt spørsmål er om dette mønsteret kan endres ved å satse på forstedene som studentbyer, eller om studentene trives med dagens løsning. Det vil være naivt å tro at boligmarkedet for leietakere og førstegangskjøpere kommer til å bedre seg i kjøpers favør. Det er dyrt å bo i bysentrum fordi etterspørselen der er stor. Forsteder har lavere bokostnader, og burde derfor være mer attraktivt for studenter. Hvis en forstad som Ski kan tilby studentene et bedre bomiljø, med de funksjonene studenter etterspør i byene, steder man kan møte andre studenter og lavere bokostnader, er det noen grunn til at studenter ikke skulle velge å bosette seg i Ski? Det vil være vanskelig å svare konklusivt på det spørsmålet fordi det ligger komplekse og individuelle grunner bak valg av bosted, noe vi kom frem til i teoridelen av denne oppgaven. En forstad som Ski vil aldri kunne tilby det urbane livet man finner i en storby som Oslo. Men heldigvis trenger man ikke å bo i en by for å kunne benytte seg av kulturtilbudet i den. Det leder til et essensielt punkt i denne oppgaven; nærhet til Oslo. Med nærhet menes ikke kort, geografisk avstand, men nærhet i en psykisk forstand. Man skal kunne si ”Jeg bor like utenfor byen”, ikke ”Jeg bor ganske langt utenfor byen” eller ”Jeg må vurdere om jeg skal reise til byen, det tar lang tid å komme seg dit.” For at Ski skal kunne være attraktivt som et alternativ til Oslo som studentby, må det være raskt, enkelt og billig å forflytte seg til Oslo. Follobanen er den mest kritiske lokaliseringsforutsetningen for studenter i Ski. Banen vil ta en til hovedstaden på 10-11 minutter, og hele veien går i tunnel uten stans. Man vil dermed ha følelsen av at Oslo bare er en kort vei unna, og man vil kanskje føle man bor i Oslo selv om man egentlig bor i en annen by i et annet fylke.

Konsekvensen ovenfor bymiljøet Målet med de tiltakene som er foreslått i denne oppgaven, er får studenter til å bosette seg i Ski med de umiddelbare effektene det har bymiljøet. Å indusere en spesifikk befolkningsgruppe i et bymiljø kan være både målet og middelet, og i dette tilfellet kan det være begge deler. Målet er selvfølgelig å bedre hverdagen for studentene, og bedre bymiljøet i Ski ved å få livlige mennesker til å bosette seg der. De foreslåtte tiltakene vil mest sannsynlig påvirke bymiljøet på andre måter, som ikke er diskutert tidligere i oppgaven. Ved etableringen av flere gågater, torg og grønne områder der byens innbyggere kan bevege seg fritt vil det være naturlig å vente seg at handelsnæringen ser til de nye gatene for å etablere seg. Der det er mennesker er det penger, der det er penger er det handel, og der det er handel er det mennesker. Fokuset i byen vil dermed flytte seg fra Ski Storsenters innestengte fasade til byens gater. De samme tiltakene vil medføre at biltrafikken vil endre seg. Fokuset i oppgaven er uteområder for mennesker, og biltrafikken har måtte vike for dem, og har måttet finne nye veier. Gatene er lagt opp med tanke på å skyve biltrafikken ut av sentrum slik at flere kanskje tar kollektivtransport, eller går eller sykler, når de skal til Ski. Byen er kompakt, og de som kjører bil kan uten problemer parkere utenfor byen og gå det siste stykket inn. Dette vil igjen føre til flere mennesker i gatene og gi en roligere og triveligere by. Viljen til å holde på parkeringsplasser og bilveier er sterk, blandt både folk, politikere og handelsnæringen, selv om de alle kan tjene på å flytte fokus til menneskelige aktiviteter. Det er viktig at det planlegges helhetlig og med riktig fokus for å få et godt resultat, og fagfolk må stille sterke i diskusjonen om trafikkhåndtering både i Ski og andre byer.

97


Skis helhetlige byutvikling Designet jeg foreslår i denne oppgaven strekker seg utover ambisjonene om å etablere en studentby. Analysen slo fast hva som er Ski sentrum, og innenfor de grensene mener jeg det bør fortettes kraftig, jo før jo heller, og i sammenheng med åpningen av Follobanen. Ski har mange ledige arealer, eller arealer som burde utnyttes på en bedre måte. Skal Ski være en by kan den ikke ha områder som et utformet som et bygdetettsted. Med dette tenker jeg særlig på den sydlige delen av sentrumskjernen, og områdene vest for jernbanelinja. Utvikling av disse områdene er ikke beskrevet i detalj, men nye kvartaler er markert på oversiktskartene. Mens denne oppgaven ble skrevet vedtok Ski kommune reguleringsplaner for boligblokker på øst for Ski sentrum. Østlandets Blad skrev 6. mai 2011 om utviklingen i kommunen under overskriften ” Ski og Langhus skal vokse, ikke Skotbu og Kråkstad [bygder mot sør-øst]”. Det virker som om politikerne har skjønt at Ski må fortettes, ikke utvides, men de burde kanskje begynne med sentrumskjernen og ta villabebyggelsen etter hvert. Ved siden av boliger til en voksende (student) befolkning kan kommunen tjene på å la næringslivet etablere arbeidsplasser i Ski, og en kombinasjon av boliger, butikker og kontorer i sentrum vil gi aktiviteter i gatene hele dagen.

Videreføring De lokaliseringsforutsetningene, og grunnleggende tankegang rundt de, er relativt universelle. Forsteder som ligger utenfor studiebyer og ved noder eller korridorer for kollektivtransport kan utnytte den samme modellen som her er beskrevet for Ski til å oppnå de samme målene. Det er selvsagt mange faktorer som spiller inn, og hvert sted må vurderes for seg. Allikevel er det enkelt å peke ut enkelte steder som kan egne seg for denne modellen. Stavanger: - Randaberg - Sandnes - Bryne Tromsø: Ingen nærliggende småbyer Ås:

- Ski - Mysen

Kristiansand: - Vennesla - Lillesand Bergen: - Arna - Nesttun - (Os, om Bybanen bygges ut så langt) Oslo:

- Lillestrøm - Drammen - Ski - Kolbotn - Hønefoss

Trondheim: - Orkanger - Stjørdal - Melhus

98


Kilder Kartdata

CAD-kart: Ski kommune v/ Grafikk-kart: Google Maps Luftfoto side 18-19: Gule Sider/Eniro Norge Henviste bøker ”Byer for mennesker” av Jan Gehl. Utgitt på Bokværket i 2010. ISBN 8792420117

Statistisk grunnlag ” Studenters levekår 2005” Statistisk sentralbyrås rapport 22/2006. Elektronisk versjon, ISBN 82-537-7021-9 http://www.ssb.no/emner/00/02/rapp_200622/ Lastet ned 1. mars 2011

Fotografier og illustrasjoner er laget av undertegnede om ikke annet er nevnt.

Anbefalt litteratur ”Byen - En bruksanvisning” av Peter Butenschøn ”Byer for mennesker” av Jan Gehl ”The World Without Us” av Alan Weisman

En stor takk rettes til... Ib Omland ...for veiledning, villedning og rettlegging. Fredrik Sele ...for å gi meg innsikt i Kulturlaboratoriets anarkistiske opphav. Jernbaneverket ...for en lærerik tur til tunnelen mellom Asker og Sandvika, og verdifull innsikt i deres planer for Ski og Follobanen. Claus Skålevik ved Kai Hansen Trykkeri ...for god hjelp med trykk av oppgaven. Oda Sortland, Thea Mæland, Gorm Giltun og Iselin Woods ...for å gi meg innsikt i deres studenttilværelse. Gøril Huse ...for hjelp med illustrasjonsfoto der mitt eget arkiv ikke strakk til. Arild Kristiansen i Ski kommune ...for å skaffe til veie kartdata. Einar Holven ...for hjelp med kartdata. Frida Helfjord ...for hjelp og støtte gjennom hele oppgaveperioden. Det private eiendomsmarkedet ...for å danne grunnlaget for problemstillingen.

Denne oppgaven er satt med Helvetica. Trykket ved Kai Hansen Trykkeri, Stavanger, mai 2011.

99


Š CF Salicath 2011


Ski - Urban Småby