Page 1


Beate Børresen Tove Larsen Peder Nustad

VI I VERDEN 4 ELEVBOK Bokmål

ViIVerden-4-De1.indd 1

30.06.2009 14:20:41


© 2008 Cappelen Damm AS Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverkslovens bestemmlser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Vi i verden 1–4 følger læreplanen for faget religion, livssyn og etikk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn.

Grafisk formgiving: Capella media AS, Susanne Kittelsen Omslagsdesign: Susanne Kittelsen Omslagsfoto: David Trodd/BAM/Samfoto Omslagsillusrasjon: Linda Holmer Illustrasjoner: Solveig Lid Ball s. 21–37 og s. 79–115 Atle Lillehovde s. 5–18, s. 54–75 og s. 123–153 Linda Holmer s. 7, 66 og 72 Wenche Øyen s. 71 Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Forlagsredaktør: Berit Rogstad Trykk/innbinding: Livonia Print Sia, 2011 Satt i 14 pkt. Palatino Linotype og trykt på 100G G-print. Utgave 1 Opplag 5 ISBN 978-82-02-26551-9 www.cdu.no http://viiverden.cappelendamm.no

VIV 4_Rettelser i femte opplag.i1 1

13-05-11 09:10:41


IN

FILOSOFI OG ETIKK

NH

Rett og galt 6 Å stjele 11 En god regel

OL

D

Sokrates 17 Sokrates

KRISTENDOM Det gamle testamente 22 Den kristne Bibelen 23 Det gamle testamente 28 Abraham og Moses Det nye testamente og Jesus 31 Det nye testamente 32 Læreren Jesus

JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYN Hinduisme 42 Krishna 47 Når noen dør 49 Hinduistisk etikk Buddhisme 53 Buddha 56 Når noen dør 57 Buddhistisk etikk 3 ViIVerden-4-De1.indd 3

30.06.2009 14:20:45


FILOSOFI OG ETIKK 62 67 72 76

Å leve sammen Hverdag og høytid i familien Tap og sorg Respekt og toleranse Være sammen

KRISTENDOM Å leve som kristen 80 Når noen dør 85 Kristen etikk 94 Helgener 103 Spor av kristendom 107 Kirkeåret 109 Advent og jul 113 Faste og påske 119 Kristi himmelfartsdag og pinse 121 Kirkeårets søndager

JØDEDOM, ISLAM, HINDUISME, BUDDHISME OG LIVSSYN 124 128 132 133 136 139 141 143

4 ViIVerden-4-De1.indd 4

146 149 154 156

Jødedom Toraen Ester Når noen dør Jødisk etikk Islam Muhammed Hassan og Hussein Når noen dør Muslimsk etikk Humanisme Et forbilde Hvordan ble verden til? Når noen dør Humanistisk etikk 30.06.2009 14:21:23


FILOSOFI OG ETIKK Her skal du lære om … • hva det er å stjele • den gylne regel • Sokrates

55 ViIVerden-4-De1.indd 5

30.06.2009 14:21:43


Å stjele Å stjele er å ta noe som tilhører andre. Tyveri skaper utrygghet.

Tyveri Når vi tar noe som ikke tilhører oss, stjeler vi. Det kaller vi tyveri. En som stjeler, kaller vi en tyv. Å stjele er å ta noe fra andre med vilje og uten lov. Å låne noe fra andre uten å spørre kan være en måte å stjele på. Å beholde ting vi finner, kan også være en form for tyveri. Tyveri er en forbrytelse. Det betyr at den som stjeler, kan bli straffet. Å låne ting uten å spørre eller å beholde ting vi finner, er ikke forbrytelser. Men det kan være galt.

6 ViIVerden-4-De1.indd 6

30.06.2009 14:21:50


Tyveri skaper utrygghet At noen stjeler, gjør at vi må passe ekstra godt på tingene våre. Vi blir nervøse for at de kan bli borte. Det gjør at vi blir utrygge. Når noen stjeler fra oss, blir vi sinte og lei oss. Vi lurer på hvem som har gjort det, og vi kan mistenke folk rundt oss. Da slutter vi å stole på dem. På den måten blir det vanskelig å leve sammen.

Hvem eier det som noen har mistet?

Oppgaver 1 Hva er å stjele? 2 Hva kan skje hvis vi stjeler? 7 ViIVerden-4-De1.indd 7

30.06.2009 14:21:57


Fortelling

Åsmund Åsmund har så lyst på flere fotballkort. De andre har så mange. Mange flere enn han. Han prøver å spare ukepengene sine. Han samler på tomflasker han finner og panter dem. Mamma har mange penger. Pengepungen hennes er helt full. En dag tar Åsmund femti kroner. Åsmund er glad. Nå har han snart like mange kort som de andre. Noen dager etter spør mamma: – Åsmund, har du stjålet penger fra pungen min? – Nei, jeg stjal ikke, jeg bare tok, svarer Åsmund. Mamma ser ganske skeptisk ut. Hun ser sinna ut også, forresten. Har Åsmund rett?

8 ViIVerden-4-De1.indd 8

30.06.2009 14:21:58


Camilla Camilla har avtalt å møte noen fra skolen etter middag. De har ikke planlagt noe, men Camilla har lyst til å spille fotball. Den nye fotballen til Åsmund ligger i gangen. Han pleier å passe på at den ligger trygt inne på rommet hans. Camilla ser på den. Den er så fin! Og så hard! Hun vil låne den litt. Det er sikkert ikke så farlig. Åsmund skal jo få den tilbake. Da Camilla kommer hjem med ballen under armen, er Åsmund kjempesinna. – Du kan ikke bare stjele andres ting! roper han. – Jeg har ikke stjålet ballen din. Jeg bare lånte den, og den er like fin som før, svarer Camilla. Har Camilla stjålet ballen?

Ingrid Ingrid, Yasmin og Petter er ute og sykler. Midt i veien ligger det en hundrelapp. Ingrid bråstopper og plukker den opp. Hun vifter med den og roper til Yasmin: – Se hva jeg fant! Den skal jeg spare. Nå har jeg snart nok til å kjøpe sparkesykkel. – Du kan ikke bare ta den, sier Yasmin. – Det er å stjele det. – Det er det ikke, det, sier Petter. – Folk må passe på pengene sine. Hva skal Ingrid gjøre?

9 ViIVerden-4-De1.indd 9

30.06.2009 14:22:04


?

Filosofisk hjørne Å stjele Å stjele er å ta noe fra andre uten lov. Er det i orden å stjele hvis ingen oppdager det? Tenkepause: Samarbeid:

Svar på spørsmålet. Begrunn svaret ditt. Samtale. Hør på hva de andre har tenkt.

10 ViIVerden-4-De1.indd 10

30.06.2009 14:22:08


En god regel En regel kan hjelpe oss med å vite hva som er rett. Vi skal gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss. Det er en regel mange mennesker syns er viktig.

Hvordan kan Ylva vite hva Anders trenger?

En regel mange er enige om Noen ganger er det vanskelig å vite hva som er rett. Da kan regler hjelpe oss. Det fins en regel som mange bruker for å finne ut hva de skal gjøre. Regelen sier at vi skal gjøre mot andre det vi vil at andre skal gjøre mot oss. Noen kaller denne regelen for den gylne regel. Andre kaller den for gjensidighetsprinsippet. 11 ViIVerden-4-De1.indd 11

30.06.2009 14:22:08


Å følge regelen Mennesker trenger det samme for å ha det bra. Derfor kan vi vite hva andre vil, når vi tenker på hva vi selv vil. Vi vil at andre skal være gode mot oss, derfor skal vi være gode mot dem.

Vi liker ikke å bli ertet, derfor skal vi ikke erte andre.

Vi liker at andre deler med oss, derfor skal vi dele med andre.

Vi liker å ha venner, derfor skal vi ta med de andre i leken.

12 ViIVerden-4-De1.indd 12

30.06.2009 14:22:22


Vi liker ikke nĂĽr andre snakker stygt om oss, derfor skal vi ikke snakke stygt om andre.

Vi skal ikke gjøre mot andre det vi ikke vil at de skal gjøre mot oss. Denne regelen er mange enige om. Vi finner den i mange religioner og livssyn. Mennesker over hele verden syns det er en bra regel.

Oppgaver 1 Hva sier den gylne regel? 2 Hva er gjensidighetsprinsippet? 3 Hvordan kan vi vite hva som er bra for andre?

13 ViIVerden-4-De1.indd 13

30.06.2009 14:22:34


Fortelling

Anne Anne er i dårlig humør. Fetteren hennes, Martin, skal bo hos dem en uke. Pappaen og mammaen hans skal være på sykehuset med lillebroren hans. Mamma har sagt at hun må være sammen med Martin så han ikke blir helt alene. Huff, så kjedelig! Martin er bare sju år. Anne vil mye heller være sammen med bestevenninnen sin, Greta. Hun er mye morsommere å være sammen med enn en liten fetter. Men, Anne tenker seg om, hvordan har Martin det? Har han lyst til å være sammen med henne? Eller vil han helst være hjemme hos seg selv og leke med vennene sine? Han er sikkert lei seg fordi broren hans er syk. Hvis det hadde vært henne, ville hun vært glad om en stor kusine tok seg av henne.

14 ViIVerden-4-De1.indd 14

30.06.2009 14:22:42


Kai Kai er på sykehus. Det er vondt. Heldigvis er det mange snille voksne der. Mamma og pappa får også være der sammen med ham. Han har egen pc og har fått nye fargeblyanter og en stor tegneblokk. Når han orker, tegner han. I senga ved siden av ligger det en gutt. Han er litt større enn Kai. De har smilt til hverandre, men ikke snakket ordentlig. Den gutten har ikke så mange på besøk som Kai. Kai tenker på hvordan det ville ha vært å ha det som den gutten. Da ville han likt at en annen gutt snakket med ham. – Skal vi tegne noe sammen? spør han. – Gjerne! Gutten smiler så bredt at Kai kan se at han har mistet to tenner.

15 ViIVerden-4-De1.indd 15

30.06.2009 14:22:54


?

Filosofisk hjørne Det onde Alle religioner og livssyn har regler som sier at vi skal være gode mot hverandre. Hvorfor fins det så mye ondt i verden da? Tenkepause: Samarbeid:

Svar på spørsmålet. Samtale. Hør på hva de andre har tenkt. Ble dere enige om en grunn?

16 ViIVerden-4-De1.indd 16

30.06.2009 14:23:04


Sokrates Sokrates ville ikke gjøre noe galt mot noen. Han ville heller at andre gjorde noe galt mot ham. Sokrates ville at folk skulle tenke selv. Han mütte drikke et beger med gift.

Utsnitt fra Skolen i Aten.

Raphael (1483–1520)

17 ViIVerden-4-De1.indd 17

30.06.2009 14:23:04


Rett og galt Sokrates vandret rundt i Aten. Han snakket mye med folk. En gang traff han en mann som het Polos. De begynte å snakke sammen om rett og galt.

Sokrates: Jeg mener at det verste er å gjøre noe galt mot noen. Polos: Er det ikke verre at noen gjør noe galt mot deg? Sokrates: Nei, ikke i det hele tatt. Polos: Så du vil heller at noen gjør noe galt mot deg enn at du gjør noe galt mot dem? Sokrates: Jeg vil ikke noen av delene. Men hvis jeg må velge, så vil jeg heller at noen gjør noe galt mot meg. Jeg vil ikke gjøre noe galt mot andre. Fra laton: P orgiasG

Kleggen Sokrates Sokrates sammenliknet seg selv med en klegg. Når en klegg biter en dorsk hest, kvikner hesten til og våkner. – Folk i Aten var som dorske hester, sa Sokrates. De gikk rundt og tenkte og mente det samme som de alltid hadde tenkt og ment. Sokrates ville at folk skulle tenke nye tanker. Han ville at de skulle tenke selv. Derfor sa han ting som gjorde at folk ble forundret, forbauset og forvirret.

18 ViIVerden-4-De1.indd 18

30.06.2009 14:23:05


– Jeg skal vekke og irritere dere, bite meg fast på dere, dagen lang, slik at dere ikke sovner, men tenker, leter etter sannheten og gjør det gode, sa Sokrates. Fra laton: P okrates’ S orsvarstale f

Sokrates ble dømt til døden Sokrates ble dømt til døden fordi han gikk rundt og fikk folk til å tenke nye tanker. De som hadde makten i Aten, mente han var en bråkmaker. Før han ble henrettet, holdt han en tale. I den sa han at han ikke angret det han hadde gjort, fordi han ikke hadde gjort noe galt. Sokrates sa at når man skal gjøre noe, skal man ikke tenke på hva som lønner seg. Man skal tenke på å gjøre det som er rett.

Den franske kunstneren Jacques-Louis David har malt Sokrates som taler til vennene sine før han tømmer giftbegeret. ViIVerden-4-De1.indd 19

19 30.06.2009 14:23:08


Sebra Jeg spurte en gang en sebra: Er du sort med hvite striper eller hvit med sorte striper?

Er du flink med dumme innfall eller dum med flinke innfall? Og slik fortsatte og fortsatte og fortsatte den,

Og sebraen så på meg og sa: Er du sterk med svake sider eller svak med sterke sider?

og aldri, aldri, aldri, aldri spør jeg en sebra om striper igjen.

Er du god med onde påfunn eller ond med gode påfunn?

Shel ilverstein S

Er du glad med triste dager eller trist med glade dager?

Oppgaver 1 Hvor bodde Sokrates? 2 Hvorfor sammenliknet Sokrates seg med en klegg? 3 Hva ønsket Sokrates at folk skulle gjøre? 4 Hvordan døde Sokrates?

?

Filosofisk hjørne

Å angre Sokrates angret ikke selv om han ble dømt til døden for det han hadde gjort. Er det bra ikke å angre? Tenkepause: Samarbeid:

Svar på spørsmålet. Begrunn svaret ditt. Samtale. Hør på det de andre har tenkt.

20 ViIVerden-4-De1.indd 20

30.06.2009 14:23:25


KRISTENDOM Her skal du lære om … • • • • • • •

Det gamle testamente skapelsesberetningen Abraham og Moses Det nye testamente Jesus og de første kristne Jesus som lærer liknelser

21 ViIVerden-4-De1.indd 21

30.06.2009 14:23:27


Kristendom

Den kristne Bibelen Det gamle testamente er den første delen av den kristne Bibelen. Den andre delen heter Det nye testamente.

Bibelen Ordet bibel er gresk og betyr bok. Både kristne og jøder bruker dette ordet om sin hellige bok. I den jødiske Bibelen står det mange fortellinger fra israelittenes historie. Disse fortellingene står også i den kristne Bibelen. Den delen som handler om israelittenes historie, kaller kristne for Det gamle testamente. I den kristne Bibelen er det også en del som handler om Jesus og de første kristne. Denne delen kaller kristne for Det nye testamente. Den kristne Bibelen blir trykket på de fleste språkene i verden. Dette er en norsk Bibel med skinninnbinding og gullsnitt.

Oppgaver 1 Hva betyr ordet bibel? 2 Hva heter den delen av Bibelen som handler om israelittenes historie? 3 Hva heter den delen av Bibelen som handler om Jesus og de første kristne? 22 ViIVerden-4-De1.indd 22

30.06.2009 14:23:34


Det gamle testamente Det gamle testamente forteller historien om israelittene. Skapelsesberetningen handler om at Gud skapte verden. Denne fortellingen er viktig for de kristne. Skapelsesberetningen forteller at de første menneskene het Adam og Eva.

Satelittfoto av Palestina. De grønne områdene er fruktbare. Der det er brunt, er det vanskeligere å dyrke jorda. Den øverste sjøen er Galileasjøen, den nederste er Dødehavet. De to sjøene blir bundet sammen av Jordandalen.

23 ViIVerden-4-De1.indd 23

30.06.2009 14:23:42


Israelittenes historie Israelittene bodde i Palestina. Det er et omrüde i Midtøsten langs kysten øst i Middelhavet. Det gamle testamente ble skrevet ned for over 2000 ür siden. De som skrev ned fortellingene, ville bevare historien til folket sitt. Dette folket het israelitter.

Slik malte kunstneren Michelangelo fortellingen om skapelsen av mennesket fra Bibelen. Bildet er malt i taket i Det sixtinske kapell i Roma.

24 ViIVerden-4-De1.indd 24

30.06.2009 14:23:54


Gud skapte verden Forfatterne ville starte med den aller første begynnelsen. Den første fortellingen handler derfor om hvordan verden og menneskene ble til. Forfatterne mente at det var Gud som skapte verden. Derfor heter denne fortellingen skapelsesberetningen. En beretning er det samme som en fortelling. I skapelsesberetningen står det at Gud skapte verden på én uke. Det første Gud skapte, var lyset. Så skapte Gud luften, jorda, planter og trær, sol og måne, fugler og fisker. På den sjette dagen skapte Gud dyrene og menneskene. På den sjuende dagen hvilte Gud.

Lucas Cranach (1472–1553)

Den andre fortellingen i Det gamle testamente handler om de første menneskene på jorda. Det står at de het Adam og Eva.

Oppgaver 1 Hva handler Det gamle testamente om? 2 Hva står det i skapelsesberetningen? 25 ViIVerden-4-De1.indd 25

30.06.2009 14:24:16


Fortelling Skapelsesberetningen I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorda. Jorda var øde og tom, og mørke lå over havdypet. Da sa Gud: – Det bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og skilte lyset fra mørket. Lyset kalte han for dag og mørket for natt. Den andre dagen skapte Gud himmelen. Han skilte vannet som er under himmelen, fra vannet som er over den. Den tredje dagen skapte Gud alle havene og den tørre landjorda mellom dem. Så sa Gud: – Jorda skal la planter, trær og alle grønne vekster vokse fram! Og det ble slik. Den fjerde dagen skapte Gud sola til å lyse om dagen og månen til å lyse om natten, og stjernene. Den femte dagen skapte han de store sjødyrene og alt liv som det yrer og kryr av i vannet, og alle dyr som har vinger til å fly med. Gud så at det var godt. Han velsignet dem og sa: – Dere skal fylle vannet i havet, og fuglene skal formere seg på jorden.

26 ViIVerden-4-De1.indd 26

30.06.2009 14:24:36


Den sjette dagen skapte Gud alle dyrene og alt krypet på marken. Så sa han: – La oss skape menneskene i vårt bilde. De skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen, over feet og alle ville dyr og alt krypet som det kryr av på jorda. Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, til mann og kvinne skapte han dem. Gud velsignet dem og sa til dem: – Vær fruktbare og bli mange, fyll jorda, og legg den under dere! Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt. Slik ble himmelen og jorda skapt, med hele sin hær. Den sjuende dagen hadde Gud fullført hele sitt verk. Da hvilte Gud. Han velsignet den sjuende dagen og bestemte at den skulle være hellig. Etter 1. Mos 1,1–2,3

27 ViIVerden-4-De1.indd 27

30.06.2009 14:24:38


Abraham og Moses I Det gamle testamente står det om Abraham og om Moses. Abraham reiste til et fremmed land. Han fikk en stor slekt. Moses ledet israelittene ut av fangenskap.

Hovedpersoner i Det gamle testamente I Det gamle testamente står fortellingen om israelittene fra Gud skapte verden og fram til tiden da forfatterne selv levde. I fortellingen er noen personer viktigere enn andre. Abraham og Moses er to av de viktigste.

Abraham Fortellingene om Abraham handler om hvordan han reiste fra landet han bodde i, fordi Gud ba ham om det. I Det gamle testamente står det at han fikk barn, barnebarn og barnebarns barn, slik at han fikk en stor familie. Abraham blir kalt stamfar for israelittene. Det betyr at alle israelittene stammet fra ham. De er i slekt med ham. De kristne mener at Abraham er et forbilde fordi han gjorde som Gud sa. Abraham trodde på Guds løfter, og han var lydig.

28 ViIVerden-4-De1.indd 28

30.06.2009 14:24:41


Det tok lang tid før Abraham fikk barn. Her har en kunstner malt Abraham og kona hans, Sara, som får besøk av en engel. Engelen forteller dem at de skal få barn, selv om de er blitt gamle.

ViIVerden-4-De1.indd 29

Jan Provost (1465–1529)

29 30.06.2009 14:24:41


Moses I Det gamle testamente står det at israelittene ble slaver i Egypt. Moses ble født der. Han fikk i oppgave av Gud å lede israelittene ut av Egypt og til et land som Gud hadde lovet dem. Fortellingene om Moses viser at israelittene var Guds folk. For kristne er Moses også et bilde på Jesus.

Oppgaver 1 Hva vet du om Abraham? 2 Hvilken oppgave fikk Moses av Gud?

30 ViIVerden-4-De1.indd 30

30.06.2009 14:24:56


Det nye testamente Det nye testamente handler om Jesus. De kristne tror at han er Guds sønn.

Jesus og de første kristne Hovedpersonen i Det nye testamente er Jesus. De kristne mener at han er Guds sønn. Derfor er han den viktigste personen i kristendommen. For de kristne er Det nye testamente den viktigste delen av Bibelen. I Det nye testamente står det også om de første kristne. Det er fortellinger om hva som skjedde med Peter og de andre vennene til Jesus etter at Jesus var død.

Oppgaver 1 Hvorfor er Jesus den viktigste personen i kristendommen? 2 Hva handler Det nye testamente om? 3 Hvem har skrevet de fire evangeliene? Undersøk i Det nye testamente. 31 ViIVerden-4-De1.indd 31

30.06.2009 14:24:59


Læreren Jesus Jesus underviste folk. Han fortalte små fortellinger. Disse fortellingene heter liknelser. De handler om noe folk kjenner til. Samtidig sier de mest om hva Jesus mente om Guds verden.

Jesus forteller om Gud Jesus levde i Palestina i Midtøsten for omtrent 2000 år siden. I Det nye testamente står det at Jesus gikk omkring og snakket med folk og gjorde undre. Når Jesus snakket med folk, underviste han dem omtrent som en lærer. Han fortalte dem om Gud og om hva han mente var rett og galt.

I Det nye testamente står det at folk samlet seg om Jesus for å høre at han underviste.

Robert Scott Lauder (1803–69)

32 ViIVerden-4-De1.indd 32

30.06.2009 14:25:04


Liknelser Jesus brukte ofte små fortellinger når han underviste. Fortellingene handlet om ting som var kjent for dem han møtte. De fleste Jesus snakket med, var bønder og fiskere. Noen jobbet på vingårdene til de rike bøndene. Andre var gjetere som passet på husdyrene deres. Jesus fortalte om ting som bønder, fiskere og gjetere kjente til. Han fortalte for eksempel om en vingårdsbonde som lette etter arbeidere, og om en gjeter som hadde mistet en sau. Men fortellingene handlet egentlig ikke bare om dette. De handlet også om Gud. Jesus ville forklare noe om Gud ved å sammenlikne Guds verden med den verdenen som folk kjente til. Derfor heter disse fortellingene liknelser. De handler om noe hverdagslig som likner på noe som har med Gud å gjøre.

33 ViIVerden-4-De1.indd 33

30.06.2009 14:25:31


Liknelsen om huset bygd på fjell I Bibelen står det mange liknelser. Det står for eksempel at Jesus sa:

– Den som hører disse mine ord og gjør etter dem, han blir lik en klok mann som bygde huset sitt på fjell. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Men det falt ikke, for det hadde sin grunnvoll på fjell. Men den som hører disse mine ord og ikke gjør etter dem, han blir lik en uforstandig mann som bygde huset sitt på sand. Regnet skylte ned, elvene flommet, og vindene blåste og slo mot huset. Da falt det, og fallet var stort. Matt 7,24–27

34 ViIVerden-4-De1.indd 34

30.06.2009 14:25:40


Denne liknelsen står ikke i Bibelen for at folk skal lære hvordan de skal bygge hus. Mange av dem som hørte på Jesus, hadde bygd husene sine selv. De visste at det er lurt å sette huset på fjellgrunn. Jesus ville sammenlikne det å bygge hus med det å høre på Jesus. Akkurat som med husbygging ville han si at det var noe som var lurt, og noe som var dumt. De som levde slik som Jesus sa, sammenliknet han med dem som bygde på fjell.

Oppgaver 1 Hva gjorde Jesus? 2 Hva er en liknelse? 3 Hvilket evangelium er liknelsen om huset bygd på fjell hentet fra? 4 Hva handler denne liknelsen om? 5 Hva ville Jesus fortelle med denne liknelsen?

35 ViIVerden-4-De1.indd 35

30.06.2009 14:25:42


Fortelling Den bortkomne sønnen En gang fortalte Jesus om en mann som hadde to sønner. Den yngste sønnen ba faren om å få den delen av arven som var hans. Faren delte da alt han eide mellom de to sønnene sine. Den yngste sønnen solgte det han hadde fått, og tok med seg pengene til et land langt borte. Der sløste han bort alle pengene i et vilt liv. Så ble det tørke i landet og vanskelig å få tak i noe å spise. Han sultet. Da fikk han arbeid hos en mann som hadde griser. Han passet grisene, men ingen ga ham mat. Derfor måtte han spise av grisematen. Da tenkte han seg om: – Her går jeg og sulter mens de som arbeider hjemme hos far, får nok mat. Jeg vil gå hjem til far og si at jeg har vært dum. Jeg fortjener ikke lenger å være

36 ViIVerden-4-De1.indd 36

30.06.2009 14:25:44


hans sønn, men jeg vil spørre om jeg kan få være en av arbeidsfolkene hans. Han dro av sted, og faren ble veldig glad da han fikk se sønnen sin. Han ba tjenerne sine om å finne fram de fineste klærne og ta dem på sønnen. Han skulle få ring på fingeren og sko på føttene. De skulle slakte den beste kalven. For nå skulle alle spise godt og glede seg sammen. Faren sa: – Sønnen min hadde kommet bort, men nå er han funnet igjen. Så gikk de inn og festet og var glade. Etter Luk 15,11–32

37 ViIVerden-4-De1.indd 37

30.06.2009 14:25:51


Hva sier liknelsen? De som hørte liknelsen om den bortkomne sønnen, kunne forstå hvordan det måtte være å ha en sønn som brukte opp hele arven. Kanskje tenkte de at sønnen burde få straff da han kom tilbake. Men faren i fortellingen reagerte motsatt. Han ble glad for å se sønnen igjen. Han brydde seg ikke om at sønnen først hadde forlatt ham. Han tilga sønnen sin. Faren i denne fortellingen kan sammenliknes med Gud og sønnen med et menneske. Jesus vil si til dem som hører på, at Gud tar imot alle mennesker på samme måten som faren tok imot sønnen sin. Han vil si at Gud tilgir menneskene, og at menneskene skal tilgi hverandre.

For å lære av Jesus i dag mener mange kristne at det er viktig å lese i Bibelen. Noen kristne er sammen med venner eller familie for å lese i Bibelen.

38 ViIVerden-4-De1.indd 38

30.06.2009 14:25:53


Liknelsene i dag Jesus døde for nesten 2000 år siden. I dag kan ikke kristne høre på Jesus med sine egne ører slik som menneskene som levde på hans tid. Istedenfor leser de i Bibelen om hva Jesus sa. Kristne som leser liknelsene, tenker at det er klokt å følge det Jesus sier. De vil gjøre som Jesus sa.

Oppgaver 1 Hvilket evangelium er liknelsen om den bortkomne sønnen hentet fra? 2 Hva handler denne liknelsen om? 3 Hva ville Jesus fortelle med denne liknelsen? 4 Hva vil det si å tilgi hverandre?

39 ViIVerden-4-De1.indd 39

30.06.2009 14:26:10


?

Filosofisk hjørne Forbilde Jesus er forbilde for mange kristne. Hvem er ditt forbilde? Tenkepause: Samarbeid:

Svar på spørsmålet. Begrunn svaret ditt. Lag en liste over alle forbildene dere har, og lag en liste over grunner til at noen kan være et forbilde.

40 ViIVerden-4-De1.indd 40

30.06.2009 14:26:14


HINDUISME Her skal du lære om … • Krishna • hva hinduer tror om døden • hinduistisk etikk

BUDDHISME Her skal du lære om … • Buddha • hva buddhister tror om døden • buddhistisk etikk

41 ViIVerden-4-Del2.indd 41

30.06.2009 14:29:39


Hinduisme

Krishna Krishna er viktig for mange hinduer. Han ble født en fullmånenatt. Fødselsdagen hans blir feiret med en stor fest.

Janmashtami Hinduer tror at Gud kan komme ned på jorda for å hjelpe menneskene. Gud viser seg som dyr eller menneske. En gang viste han seg som gutten Krishna. Krishnas fødsel blir feiret om høsten. Festen heter Janmashtami. I India er gatene, templene og hjemmene pyntet. Folk faster hele dagen, og de spiser når månen viser seg ved midnatt. Det var da Krishna ble født. Mange ber og synger i templene hele natten. De er glade for at Krishna viser dem veien til Gud. I Norge feirer hinduene festen hjemme og i templet.

Oppgaver 1 Hvordan viser Gud seg for menneskene? 2 Hvordan feirer hinduer fødselsdagen til Krishna? 3 Hva heter denne festen?

42 ViIVerden-4-Del2.indd 42

30.06.2009 14:29:57


Da Krishna ble voksen, levde han sammen med gjetere og kyrne deres. Navnet hans betyr mørk eller svart. Derfor blir han framstilt med mørk eller blå hud. Krishna spilte så vakkert på fløyte at alle måtte stanse og lytte.

43 ViIVerden-4-Del2.indd 43

30.06.2009 14:29:57


Fortelling Krishna blir født En gang for lenge siden bodde det en ond konge i India. Han hadde en søster som het Devaki. En gang hørte kongen en stemme som sa at sønnen til Devaki skulle drepe ham. Kongen ble redd. Derfor drepte han sønnene til Devaki etter hvert som de ble født. Da hun fødte den åttende sønnen sin en fullmånenatt, Krishnabarnet blir reddet over elven av snakket guden Vishnu faren sin. Slangen er med og beskytter til mannen hennes, barnet. Vasudeva. Vishnu sa at han skulle ta det nyfødte barnet over elva Yamuna til landsbyen Gokul. Der var det en kvinne, Yashoda, som akkurat hadde fått en datter. Han skulle bytte de to barna. Vasudeva puttet den lille gutten i en kurv. Han gikk ned til elva. Vannet delte seg slik at han kunne komme over. Yashoda fikk den lille gutten, Krishna, og Vasudeva brakte den lille jenta tilbake til Devaki. Krishna vokste opp hos fostermoren sin, Yashoda. Han var vakker og full av spillopper, og han var veldig glad i melk og smør.

44 ViIVerden-4-Del2.indd 44

30.06.2009 14:30:14


Smørtyven Krishna En dag kjernet Yashoda smør. Da hadde hun ikke tid til å ta seg av Krishna. Krishna ble lei seg. Han begynte nesten å gråte, men så ble han sint i stedet. Han tok en stein og knuste smørkrukken. Han tok masse smør i hendene og løp av sted og gjemte seg. Han satte seg ned og stappet i seg smøret. – Mmm, det var godt! Yashoda lette etter ham. Hun ville straffe ham fordi han var så uskikkelig. Men da Krishna så henne komme, sprang han av sted. Da Yashoda endelig fikk tak i ham, bestemte hun seg for at hun ville binde ham fast. Hun fant fram et tau, men det var for kort. Hun skjøtet på med mer tau, men det var også for kort. Hun tok alt tauet hun hadde, men selv ikke det var nok til å binde Krishna. Yashoda ble helt forvirret. Til slutt lot Krishna seg binde for å være snill mot moren sin. Fra hagavata-Purana B

45 ViIVerden-4-Del2.indd 45

30.06.2009 14:30:41


Bada natkat Shri Krishnan, Govind, Murari, Narayan, Nandlala, Kanhaya Krishna gjemmer seg. Yashoda er oppgitt. Krishna gjemmer seg. Han er rask som vinden purvya. Krishna gjemmer seg. Øynene til Yashoda leter over alt. Hvor er den skøyeraktige sønnen hennes? Sang til Krishna

46 ViIVerden-4-Del2.indd 46

30.06.2009 14:30:41


Når noen dør Den døde blir brent. Hinduer tror på gjenfødelse.

Død og gjenfødelse Når en hindu dør, blir kroppen vasket. Det blir lagt et hvitt eller oransje stoff over den døde. Deretter blir den døde brent, og asken blir spredd ut over Ganges eller en annen elv. Hinduer tror at sjelen forlater kroppen og går over i en annen kropp. Det heter gjenfødelse. Den døde kan bli gjenfødt i en menneskekropp eller i en dyrekropp.

Oppgaver 1

Hva skjer når en hindu dør?

2

Hva er gjenfødelse?

47 ViIVerden-4-Del2.indd 47

30.06.2009 14:31:09


I India blir den døde brent på et likbål. Et av barna til den døde tenner på bålet og ber. Hinduer i Norge kremerer den døde i vanlige krematorier.

48 ViIVerden-4-Del2.indd 48

30.06.2009 14:31:09


Hinduistisk etikk Hinduer mener at alle mennesker har en oppgave i livet. Mange hinduer vil ikke ta livet av noe levende.

Å leve rett For hinduer er det viktig å leve rett. Alle mennesker har fått bestemte oppgaver. Å leve rett er å utføre disse oppgavene på en god måte. Det betyr at ulike mennesker har ulike regler. Reglene forandrer seg etter hvilken gruppe den enkelte tilhører. Derfor har en bonde andre regler enn en soldat. Bare soldaten har lov til å drepe. Barn har andre regler enn voksne, og kvinner har andre regler enn menn. Gamle har også egne regler.

49 ViIVerden-4-Del2.indd 49

30.06.2009 14:31:23


Felles for alle er at de skal være tålmodige, gavmilde og villige til å tilgi andre. Mange hinduer er også tilhengere av ahimsa. Det betyr at ingen skal bruke vold eller drepe noe levende. Derfor er mange hinduer vegetarianere. Hinduer tror på gjenfødelse. Det nye livet et menneske får etter døden, er avhengig av hvordan man har levd i det forrige livet. Derfor er det viktig å gjøre det som er rett.

Oppgaver 1

Hvordan er det viktig for hinduer å leve?

2

Hva er ahimsa?

3

Hvorfor er det viktig for hinduer å gjøre det som er rett?

50 ViIVerden-4-Del2.indd 50

30.06.2009 14:31:32


Mahatma Gandhi ledet kampen for et fritt India for over 50 ür siden. Han gikk over alt, var kledd i et stykke sto og spiste enkel mat. Kampen for frihet foregikk uten bruk av vold.

51 ViIVerden-4-Del2.indd 51

30.06.2009 14:31:34


?

Filosofisk hjørne Krishna Yashoda var glad i Krishna selv om han var full av spillopper. Når er vi glade i folk selv om de gjør gale ting? Tenkepause: Svar på spørsmålet. Samarbeid: Samtale. Hør på hva de andre i gruppa har tenkt.

52 ViIVerden-4-Del2.indd 52

30.06.2009 14:31:39


Buddhisme

Buddha Buddha levde i India for flere tusen år siden. Mange buddhister kjenner fortellingen om livet hans. Buddha har mange navn.

Prinsen ble opplyst Buddha ble født i India for 2500 år siden. Fortellingen om Buddha sier at han ble født som prins og fikk navnet Siddharta. Han forlot familien sin da han var en ung mann. Da tok han navnet Gautama. Gautama levde som asket i mange år. Han spiste lite, levde enkelt og forsøkte å finne sannheten om livet. Etter mange år fant Gautama denne sannheten. Da ble han en buddha. Det betyr en som har våknet. Seinere har Buddha blitt et navn på Gautama.

Oppgaver 1

Hvem var Siddharta?

2

Når ble Buddha født, og hvor levde han?

3

Hva betyr buddha?

53 ViIVerden-4-Del2.indd 53

30.06.2009 14:31:51


Fortelling Et nytt liv Prins Siddharta hadde forlatt slottet og familien sin. Han hadde skiftet navn. Fra nå av var han ikke lenger prins Siddharta. Han var Gautama. Han skulle begynne et nytt liv. Gautama vandret rundt. Han ville finne ut hvorfor det vonde fins. Han fikk mat av folk han møtte, og han spurte andre eneboere om råd. De ga mange forskjellige svar. Han fastet, og han mediterte. Slik vandret han rundt i seks år uten å bli klokere. Gautama begynte å miste motet. Han satte seg under et tre og lukket øynene. I natt ville det bli fullmåne. Han bestemte seg for å sitte til han fant et svar. Etter hvert som det ble mørkt, ble han redd. Det raslet i buskene. Han så troll og uhyrer. Han så faren sin. Han hørte vakker musikk. – Alt sammen er mine egne ønsker og fantasier, tenkte han.

54 ViIVerden-4-Del2.indd 54

30.06.2009 14:31:51


Plutselig ble det helt stille rundt ham. Månelyset rislet mellom bladene. Han hadde ikke lenger vonde tanker. Alt ble lyst, og han så alt rundt seg på en annen måte. Han forsto det han ikke hadde forstått tidligere. Han så at det vonde skjedde fordi menneskene hadde gjort vonde ting i tidligere liv. Han skjønte at mennesker kan leve slik at det vonde ikke gjør oss noe. Gautama smilte. Han følte det som om han hadde gått i søvne hele livet. Nå hadde han endelig våknet, og han kunne se tingene slik de virkelig er. Etter Buddhacarita

55 ViIVerden-4-Del2.indd 55

30.06.2009 14:31:57


Når noen dør Buddhister har ingen bestemte regler for begravelse. Buddhister tror på gjenfødelse.

Den døde kroppen blir brent Buddhister tror at mennesket blir gjenfødt etter døden. Derfor brenner de den døde kroppen. Det er ingen bestemte regler for hvordan seremonien rundt brenningen skal være. Noen beholder asken til den døde i en krukke. Mange ber for den døde i templet for å hjelpe sjelen på reisen over til en ny kropp.

Her står askekrukker samlet i et tempel. Krukkene har bilder av de avdøde. Det er plass til å tenne røkelse for dem som vil be for de døde.

Oppgaver 1

Hvorfor brenner buddhister kroppen til den døde?

2

Hvorfor ber de for den døde i templet?

56 ViIVerden-4-Del2.indd 56

30.06.2009 14:32:00


Buddhistisk etikk Buddhister har regler for hvordan de skal leve. Buddha er et forbilde.

Viktige regler Buddhister har regler som sier hva de ikke skal gjøre. To slike regler er at det er galt å lyve og galt å stjele. Mange buddhister mener at vold alltid er galt, både overfor mennesker og dyr. Derfor er mange buddhister pasifister og vegetarianere.

En pasifist er en som ikke vil bruke vold. Her ser du buddhistmunker som demonstrerer for et fritt Tibet. Demonstrasjoner og streik er de viktigste måtene å kjempe på uten å bruke vold.

57 ViIVerden-4-Del2.indd 57

30.06.2009 14:32:20


Den gylne regel er viktig for buddhister. Den sier at en person ikke skal såre andre fordi ingen ønsker å bli såret. En gang sa Buddha det slik: – Alle skjelver for voldsbruk, alle er redde for å dø. Sett deg derfor i andres sted, og la være å slå eller drepe. Det betyr at buddhister skal tenke på andre som seg selv og ikke skade dem. Buddha er et forbilde. Måten han levde på, viser hvordan buddhister skal leve. Han levde i fattigdom og hjalp dyr og mennesker som hadde det vondt.

Statuen viser Buddha i det han dør. Han smiler fordi han er lykkelig over å gå ut av livet. Føttene er dekorert med symboler som sier noe om det buddhister tror på.

58 ViIVerden-4-Del2.indd 58

30.06.2009 14:32:27


[…] 5. For aldri kan vel dette skje: at hatet tar slutt av mer hat. Av vennlighet tar hatet slutt, det er en evig lov. […] 50. Se ikke på andres feilsteg, hva andre har gjort og forsømt; men se heller på hva du selv har gjort eller unnlatt å gjøre. […] 129. Alle skjelver for voldsbruk, alle er redd for å dø. Sett deg derfor i andres sted og la vær å slå eller drepe. […] 183. Unngå å gjøre det onde, gå inn for å gjøre det gode, foredle ditt eget sinn, – det er de opplystes budskap. Fra Dhammapada, buddhistisk sutra

Oppgaver 1

Hva mener buddhister det er galt å gjøre?

2

Hva betyr det å være pasifist?

3

Hvordan er Buddha et forbilde?

59 ViIVerden-4-Del2.indd 59

30.06.2009 14:32:44


Fortelling Den syke munken Buddha var på besøk i et kloster. Der var det en munk som var syk. Han lå skitten på gulvet helt alene. Ingen ville hjelpe ham. Buddha spurte: – Hvorfor er det ingen som hjelper deg? Munken svarte: – Jeg er ikke til nytte for noen av de andre munkene. Derfor hjelper de meg ikke. Buddha vasket og stelte den syke munken. Han la ham i sengen og ga ham mat. Han kalte sammen de andre munkene til et møte. Han spurte dem: – Hvorfor hjelper dere ham ikke? – Han er ikke til nytte for oss, derfor vil vi ikke hjelpe ham, svarte de. – Hvis ikke dere hjelper hverandre, hvem skal hjelpe dere da? spurte Buddha. – Den som vil hjelpe meg, skal hjelpe dem som er syke, sa Buddha. Fra inaya Vitaka P

?

Filosofisk hjørne Buddha Buddha sa at buddhister skal hjelpe mennesker de ikke bryr seg om. Hvorfor skal vi hjelpe mennesker vi ikke bryr oss om? Tenkepause: Samarbeid:

Svar på spørsmålet. Hør på hva de andre har tenkt. Ble dere enige om noe?

60 ViIVerden-4-Del2.indd 60

30.06.2009 14:32:48


FILOSOFI OG ETIKK Her skal du lære om … • • • •

skikker i ulike familier fester og spesielle dager tap og sorg respekt og toleranse

61 61 ViIVerden-4-Del2.indd 61

30.06.2009 14:32:50


Hverdag og høytid i familien Familier gjør ting som er spesielt for dem. Det skaper trygghet. Vi kjenner at vi hører sammen.

Hverdag Vi er sammen på en bestemt måte i familien. Vi snakker med hverandre, og vi spiser noen måltider sammen. I hverdagen er det mange arbeidsoppgaver som må gjøres. Vi handler og lager mat, vi rydder og vasker.

Skikker I familien skjer det ting vi kjenner igjen. Det er faste ting vi gjør hver dag og hvert år. Slike ting kaller vi skikker. Mange har en dag eller kveld som er spesiell. Det kan være at de spiser noe godt, eller gjør noe sammen. Noen er sammen med besteforeldre, tanter og onkler. Noen møtes for å be sammen.

I Norge hygger de fleste familiene seg sammen på lørdagskvelden.

62 ViIVerden-4-Del2.indd 62

30.06.2009 14:32:55


På sabbaten velsigner faren barna sine. Han ber Gud om å ta vare på dem.

Fest I løpet av året er det mange festdager og feiringer. Det er høytider og fødselsdager. Noen feirer jul, noen feirer id og noen feirer vesak. Noen feirer andre fester. Det vi feirer, sier noe om hvor vi kommer fra. Vi feirer fødselsdager på forskjellige måter. Alle måtene sier noe om gleden over at en person er til.

63 ViIVerden-4-Del2.indd 63

30.06.2009 14:33:05


På holifesten om våren fester folk i gatene med sang og dans. De kaster fargepulver og vann på hverandre. Derfor blir festen også kalt fargefesten.

Å klare å blåse ut alle lysene på fødselsdagskaken, kan bety lykke.

64 ViIVerden-4-Del2.indd 64

30.06.2009 14:33:12


Spesielle dager I løpet av livet er det flere ting som blir feiret. Barn blir født, barn blir ungdommer og noen gifter seg. Når slikt skjer, har vi måter å vise glede på. Når noen dør, er det bestemte ting vi gjør. Vi har skikker som hjelper oss med å være sammen i sorgen. Det vi gjør, er spesielt for vår familie. Andre familier gjør andre ting. Men glede og sorg er noe menneskene har felles.

Samiske konfirmanter foran Kautokeino kirke. Alle har Bibelen i hendene.

65 ViIVerden-4-Del2.indd 65

30.06.2009 14:33:45


Trygghet Skikker knytter folk sammen. De viser at vi er glade i hverandre, og at vi hører sammen. De lærer oss om familien vår og der vi hører til. Skikkene får oss til å føle oss trygge og glade, for vi vet at vi hører til et sted. For mange er slike skikker også viktige fordi de minner menneskene om det de tror på. Skikkene velsigner livet, mener de, og gir trygghet og trøst når det er vanskelig. Andre er ikke opptatt av det religiøse i det hele tatt. De har lagd skikker som ikke har med religion å gjøre.

Er det vanskelig å være annerledes i en familie?

Oppgaver 1 Hva gjør du og familien din på hverdagene? 2 Hva feirer dere i familien din? 3 Hva er skikker? 4 Hvorfor er skikker viktige?

66 ViIVerden-4-Del2.indd 66

30.06.2009 14:33:49


Tap og sorg Når noen vi er glad i dør, blir vi ulykkelige. Det heter å sørge.

Å miste noe Noen ganger er vi ulykkelige. Det kan være når vi har mistet ting vi er glad i. Det kan være når vi har flyttet, eller venner har flyttet fra oss. Vi kan være ulykkelige når dyr vi er glad i, dør. Det verste er når mennesker vi er veldig glad i, dør. Når slikt skjer, opplever vi sorg.

67 ViIVerden-4-Del2.indd 67

30.06.2009 14:33:51


Mange viser sorg og medfølelse gjennom å legge blomster og tenne lys på stedet der det har vært en dødsulykke.

En sterk følelse Sorg er en sterk følelse. Det kjennes som om vi aldri kan bli glade igjen. Noen orker ikke å gjøre noen ting. Vi kan føle oss alene og forlatt. Vi gråter. Noen tenker på ting de kunne ha gjort annerledes. Mange blir sinte. Noen syns at livet er urettferdig. Mange tenker at de aldri vil bli glade igjen.

Å sørge Noen uttrykker sorgen gjennom å snakke, tenke og gråte. Andre lukker sorgen inne i seg. Det er forskjellig. Men alle har det forferdelig vondt. Det er likt.

Tiden hjelper oss Tiden gjør at sorgen endrer seg. Vi klarer å bli Kanskje har noen gravlagt en glade igjen. Men vi tenker død fugl her? på dem som er borte. Minnene om dem kan hjelpe oss og gjøre oss sterke. Gjennom bilder og fortellinger kan de som er døde, være sammen med oss på en annen måte.

68 ViIVerden-4-Del2.indd 68

30.06.2009 14:33:54


Det syke barn, malt i 1894.

Edvard Munch

Oppgaver 1

Når kan vi kjenne sorg?

2

Hva gjør vi når vi sørger?

3

Hvordan kan minner hjelpe oss når vi savner noen?

69 ViIVerden-4-Del2.indd 69

30.06.2009 14:34:12


Fortelling Yasmin Yasmin hadde en hamster. Den het Tantaro. Nå er han død. Det er forferdelig. Yasmin har begravd Tantaro i hagen. Hun har pyntet graven med hvite steiner og blomster. Det er så pent. Hun sitter ofte der og tenker. – Så myk han var! Så blanke, svarte øyne han hadde! Hun kunne fortelle alt til ham. Han sa det ikke videre til noen andre. Hvem skal hun fortelle hemmeligheter til nå? Hvem skal hun være glad i? Nei, uten Tantaro blir det aldri som før. Hun blir aldri glad igjen.

Samir Pappaen til Samir ble påkjørt av en bil og døde. Samir er fortvilet. Han gråter. Han sover ikke om natta. Han er rasende på alle rundt seg. Hvorfor er livet sånn? Hvordan skal han kunne leve uten pappa? Han skjønner det ikke. Han skjønner ikke at andre mennesker bare er som vanlig. Han klarer ikke fortelle dem hvordan han har det.

70 ViIVerden-4-Del2.indd 70

30.06.2009 14:34:18


Han har fått pappas klokke. Han husker da pappa lærte ham å se hvor mye klokka er. Han satt på fanget til pappa og holdt rundt armen hans mens han forklarte. Nå ligger klokka på nattbordet til Samir. Når han blir større, skal han ha den på seg.

Sara Sara skal aldri få sjå Rune meir. Fordi han er død. […] – Er det heilt sikkert at eg aldri, aldri får sjå han meir? – Ja, det er sikkert, svarer mamma. Men på ein måte er ikkje Rune borte likevel, for viss vi tenkjer på han, kan vi liksom sjå han inni oss. Og då kan vi snakke til han også. Kjenner du det? Ja, Sara kan godt kjenne at ho ser Rune inni hovudet sitt. Særleg når ho knip att augene. Ho ser at han smiler, og at han er akkurat slik som før. – Kor bra! seier Sara glad til mamma. Fra Marit Kaldhol: Farvel, Rune. 1986

Wenche Øyen

71 ViIVerden-4-Del2.indd 71

30.06.2009 14:34:22


Respekt og toleranse Det kan være vanskelig å vite hva respekt er. Vi må lytte til andre og tenke på hva vi selv mener. Vi må være sammen selv om vi er forskjellige.

Respekt Mange er enige i at vi må respektere hverandre. Men det er ikke alltid lett å vite hva det betyr. Hvordan viser vi respekt for andre? En viktig måte er å tolerere hverandre.

Toleranse Å tolerere kommer fra ordet å tåle. Å vise toleranse er å tåle at andre er annerledes enn oss. Det er å tåle at vi ser forskjellige ut, lever på ulike måter, har forskjellig tro eller har ulike meninger.

72 ViIVerden-4-Del2.indd 72

Hvem viser ikke respekt? De som serverer kjøttet, eller de som ikke spiser det de får servert?

30.06.2009 14:34:30


Å tolerere betyr at vi skal la folk være forskjellige. Det betyr at vi kan være sammen uten å bli uvenner. Det betyr ikke at vi ikke kan si at vi er uenige. Vi skal si fra når folk sier og gjør gale ting. Det kan være vanskelig å vite når det er best å si noe, og når det er best å ikke si noe.

Lytte En annen måte å vise respekt på er å lytte til hva andre har å si. Når vi hører andres fortellinger og meninger, får vi vite hva som er viktig for dem. Det får oss til å forstå ting bedre. Noen ganger kan det få oss til å skifte mening. Gjennom å høre på hverandre tar vi hverandre på alvor selv om vi er uenige.

Ulike skikker Vi kan også vise respekt gjennom å følge andres skikker når vi er hos dem. Noen steder skal vi ta av oss på beina, andre steder skal vi ha noe på hodet. Noen ganger skal vi synge. Noen ganger skal vi spise maten vi får, selv om vi ikke er vant til slik mat. Men noen ganger skal vi ikke gjøre det andre gjør fordi det går mot våre egne skikker. Det er forskjellige måter å vise respekt på. Noen ganger er det gjennom å gjøre som dem rundt oss, andre ganger ved å ikke å gjøre det.

Oppgaver 1

Hva betyr det å tolerere?

2

Hvordan kan vi vise respekt?

73 ViIVerden-4-Del2.indd 73

30.06.2009 14:34:30


Fortelling Sunniva Sunniva overnatter hos Marit. De skravler hele natten. Det er godt å snakke sammen i mørket. Søndag morgen lager pappaen til Marit deilig frokost. De spiser egg og varme rundstykker. Etterpå skal de i kirken. Sunniva har aldri vært på søndagsgudstjeneste. Mamma og pappa tror ikke på Gud. Sunniva tenker at de kanskje ikke vil like at hun blir med Marit og pappaen hennes. Men Marit har sagt at det er så fint i kirken, og Sunniva har lyst til å vite mer om hvordan det er der. Hun vil ikke si noe om mamma og pappa. Bør Sunniva være med Marit i kirken? Bør en bli med på noe en ikke tror på?

74 ViIVerden-4-Del2.indd 74

30.06.2009 14:34:31


Torbjørn Torbjørn er med i en klubb. Anja og Mette er ledere. De er voksne. I klubben gjør de forskjellige ting. Noen ganger bare snakker og leker de sammen. Andre ganger drar de på tur. De har alltid noe godt å spise. En gang skulle de møtes lørdag formiddag. Det skulle være en overraskelse hva de skulle gjøre, sa Anja. Torbjørn møtte opp ved butikken. Anja og Mette sto der allerede. De hadde sekker og fiskestenger med seg. Torbjørn svelger. Hva skal han gjøre? Han kan ikke fiske. Han mener at det er galt å drepe dyr. Familien hans er vegetarianere. Anja og Mette blir sikkert lei seg hvis han sier noe. Men han kan vel ikke gjøre noe han mener er galt, bare for å gjøre andre glade? Hva skal Torbjørn gjøre? Bør en gjøre ting en mener ikke er riktig?

75 ViIVerden-4-Del2.indd 75

30.06.2009 14:34:34


Være sammen Vi lever sammen med forskjellige mennesker. Vi må behandle hverandre på en god måte. På skolen skal vi være kamerater.

Vi lever sammen Vi lever sammen med andre mennesker. Noen kjenner vi, og andre kjenner vi ikke. Noen er vi glad i, og noen er vi redd for. De fleste tenker vi ikke noe spesielt om i det hele tatt. Uansett må vi leve sammen og ikke være uvenner. Det er umulig å være like glad i alle mennesker, men vi kan likevel behandle alle på en bra måte. Vi er sammen med hverandre på forskjellige måter. Vi leker, arbeider og slapper av sammen. Noen ganger er vi bare på samme sted. Samme hva vi gjør, må vi behandle hverandre på en god måte. Noen ganger er det nok å være høflig. Andre ganger må vi gjøre mer. På skolen skal alle være kamerater, både de som er bestevenner, og de som ikke er det. Kamerater støtter og hjelper hverandre, og de behandler andre med respekt selv om de ikke kjenner hverandre godt. Kamerater tar hverandre med i leken og tåler at folk kan være uenige. Vi må tenke gjennom og snakke sammen om hvordan vi skal være sammen på kolen. s 76 ViIVerden-4-Del2.indd 76

30.06.2009 14:34:37


Venn Å ha en venn er fint, men å være noens venn er nesten enda bedre. En venn er en som tenker på deg når du er borte, en som hjelper deg når du skal gjøre noe vanskelig. Du kjenner deg aldri riktig ensom når du har en venn. En venn lytter til det du sier, og forsøker å forstå hva du mener. En venn synes om deg, selv om du har vært dum En venn er en som alltid har tid når du kommer. Venn, det er et bra ord, ja, det er nesten det beste ordet. Tor tallvikS

Oppgaver 1

Hvem kjenner du svært godt?

2

Hvem kjenner du ganske godt?

3

Hvem kjenner du bare så vidt?

4

Hvordan kan vi være venner på skolen?

77 ViIVerden-4-Del2.indd 77

30.06.2009 14:34:46


?

Filosofisk hjørne Venner Det er godt å ha venner. Hvordan vet vi at noen er en venn? Tenkepause: Samarbeid:

Svar på spørsmålet. Skriv opp minst tre ting som gjør at du vet at noen er en venn.

78 ViIVerden-4-Del2.indd 78

30.06.2009 14:34:46


KRISTENDOM Her skal du lære om … • begravelse, bisettelse og kristendommens syn på døden • Jesus som forbilde • den gylne regel, det dobbelte kjærlighetsbudet og de ti bud • St. Sunniva og Hellige Olav • kirker, kirkegårder og stedsnavn • kirkeåret og de kristne høytidene

79 ViIVerden-4-Del3.indd 79

30.06.2009 15:24:18


Kristendom

Når noen dør Når noen dør, er det gravferd. Det kan være begravelse eller bisettelse. De kristne pynter med blomster og lys. De tror at det er et nytt liv etter døden.

Begravelse Når en person er død, har de kristne en samling i kirken eller kapellet. Kirkerommet og kisten med den døde i er pyntet med blomster. Presten leser fra Bibelen og holder tale om den som er død. Menigheten synger sanger og ber til Gud. Kisten med den døde i blir lagt i graven på slutten av samlingen.

Fra Loddefjord kirke. Kisten står foran alteret mens presten taler.

Bisettelse I dag er det ofte bisettelse istedenfor begravelse. Det som skjer i kirken, er det samme, men kisten blir ikke lagt i graven. I stedet blir kisten med den døde i brent etter bisettelsen. Asken blir lagt i en urne, og urnen blir seinere satt ned i en grav. 80 ViIVerden-4-Del3.indd 80

30.06.2009 15:24:25


På kirkegården På graven blir det satt opp en gravstein. Det kan også være et kors av jern eller tre. Der står navnet til den døde sammen med fødselsdato og dødsdato. Det er mange som legger blomster på graven. Blomstene er vakre, og de skal minne om den døde. De skal også peke på livet etter døden.

Livet etter døden Alle mennesker syns det er trist når noen dør. Men kristne mener at døden ikke er farlig. De tror at det er et nytt liv etter døden. Det nye livet varer for alltid. Det er et evig liv sammen med Gud.

Johann Michael Rottmayer (1656–1730)

Mange kristne tenker at livet etter døden fortsetter i himmelen hos Gud. Her har en kunstner framstilt Jesus, Gud og Maria i himmelen. Maria blir kronet fordi hun var moren til Jesus.

Oppgaver 1 Hva skjer i en begravelse? 2 Hva er en bisettelse? 3 Hva skjer etter døden ifølge kristne? 81 ViIVerden-4-Del3.indd 81

30.06.2009 15:24:31


Fortelling Marias begravelse Ola er i Marias begravelse. Kisten står foran i kirken. Den er hvit. Oppi kisten ligger Maria. Hun er vasket og stelt og har på seg hvite klær, har mamma fortalt. Oppå kisten ligger det blomster fra alle som er glade i Maria. På en av blomsterkransene står navnet til Ola. Blomstene er pene. Organisten spiller vakker musikk. Musikken er så trist at Ola begynner å gråte igjen. Mamma holder armen sin rundt ham. Så kommer presten inn. Han har på seg hvit drakt. Han snakker til dem. – Den som tror på Jesus skal leve om han enn dør, sier han. Ola tror at det betyr at Maria skal leve evig i himmelen. Presten sier mye pent om Maria. Han ber en bønn, og alle synger. Etterpå går de ut på kirkegården. Pappaen til Maria og bestefaren hennes er med og bærer kisten mellom seg. De går sakte. Alle de

82 ViIVerden-4-Del3.indd 82

30.06.2009 15:24:44


andre følger etter. Noen bærer blomstene som lå på kisten. Kirkeklokkene slår. De går mellom noen andre graver fram til et hull i jorda. Der blir kisten senket ned i jorda. De legger blomstene oppå. Presten kaster litt jord på kisten. – Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jorden skal du igjen oppstå, sier han. Så synger alle sammen. Ola ser bort på familien til Maria. Alle holder rundt hverandre og gråter. Så triste de er.

83 ViIVerden-4-Del3.indd 83

30.06.2009 15:24:48


Så ta da mine hender Så ta da mine hender og før meg frem inntil jeg salig ender i himlens hjem! Jeg kan ei gå alene, nei, intet sted. Hvor du meg fører ene, jeg følger med. La intet mer meg skille fra nåden din, og gjør meg ganske stille, o Jesus min. Ved dine føtter ene er barnet trygt, på deg, på deg alene min tro er bygt. Peter

?

aage W

Filosofisk hjørne De døde Kristne begraver de døde på kirkegårder. Må vi vite hvor døde mennesker er begravd? Tenkepause: Svar på spørsmålet. Begrunn svaret ditt. Samarbeid: Samtale. Hør på det de andre har tenkt.

84 ViIVerden-4-Del3.indd 84

30.06.2009 15:24:51


Kristen etikk De kristne har regler for hvordan mennesker skal leve. De viktigste reglene er den gylne regel, det dobbelte kjærlighetsbud og de ti bud.

Forbildet Jesus Jesus er et forbilde for kristne. De kristne vil følge det han gjorde og sa.

I Bibelen står det at Jesus lot små barn komme til seg. Når Jesus gjorde dette, mener kristne at de også bør være snille mot barn.

George William Joy (1844–1925)

85 ViIVerden-4-Del3.indd 85

30.06.2009 15:24:51


I Det nye testamente står det at Jesus helbredet syke. Han ble også venner med mennesker som mange andre ikke likte. Derfor mener mange kristne at det er riktig å ta seg av de syke og de som har det vanskelig.

Det er mange kristne organisasjoner som vil hjelpe mennesker i nød. Disse samler inn penger i Kirkens Nødhjelps fasteaksjon.

Bergprekenen I Det nye testamente står det at Jesus noen ganger talte til mange mennesker. Den mest kjente talen hans heter Bergprekenen. Navnet har den fått fordi det står at Jesus talte fra et berg.

86 ViIVerden-4-Del3.indd 86

30.06.2009 15:25:07


I Bergprekenen snakket Jesus både om Gud og om hvordan mennesker bør leve. Han vil at menneskene skal være snille mot hverandre. I Bergprekenen sier Jesus også den gylne regel.

Den gylne regel Den gylne regel er viktig i de fleste religioner og livssyn. I Det nye testamente står den slik: Alt dere vil at andre skal gjøre mot dere, det skal også dere gjøre mot dem. 87 ViIVerden-4-Del3.indd 87

30.06.2009 15:25:11


Barmhjertighet og nestekjærlighet Barmhjertighet og nestekjærlighet er viktig for kristne. Barmhjertighet er å ta seg av mennesker som lider. I Det nye testamente er liknelsen om den barmhjertige samaritan et eksempel på barmhjertighet.

Nestekjærlighet er å vise kjærlighet mot sin neste, det vil si mot andre mennesker.

Det dobbelte kjærlighetsbud Den første av de to reglene i det dobbelte kjærlighetsbud handler om Gud. Den andre regelen handler om nestekjærlighet. I Det nye testamente blir reglene fortalt i en fortelling. En mann vil utfordre Jesus og spør ham om hvilket bud som er det største. Jesus svarer:

88 ViIVerden-4-Del3.indd 88

30.06.2009 15:25:14


– Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din forstand. Dette er det største og første bud. Men det andre er like stort: Du skal elske din neste som deg selv. På disse to budene hviler hele loven og profetene. Matt 22,37–40

For kristne er det viktig å elske Gud. Men det er like viktig å elske andre mennesker. Å elske er å være glad i. I Bibelen betyr det også å bruke tid og krefter på andre mennesker.

Kristne mener at det er viktig å vise omsorg for andre mennesker.

Å elske Gud er å bruke tid på tilbedelse, bønn og bibellesing. Å elske sin neste betyr å bruke tid på andre mennesker og å gjøre gode ting for dem. Mange kristne mener at den som gjør godt mot andre, også gjør godt mot Gud.

Oppgaver 1 Hva heter den mest kjente talen til Jesus? 2 Hvorfor har den fått dette navnet? 3 Hva handlet denne talen om? 4 Hva gjør en som er barmhjertig? 5 Hva sier det dobbelte kjærlighetsbud?

89 ViIVerden-4-Del3.indd 89

30.06.2009 15:25:19


Da jeg trengte en neste Da jeg trengte en neste, var du der, var du der? Da jeg trengte en neste, var du der? Omkved: Hvem du er, hvor du lever, det er én ting som teller: Var du der? Da jeg tørstet og sultet, var du der, var du der? Da jeg tørstet og sultet, var du der? Omkved Da jeg frøs og var fengslet, var du der, var du der? Da jeg frøs og var fengslet, var du der? Omkved Da jeg kom som en fremmed, var du der, var du der? Da jeg kom som en fremmed, var du der? Omkved Overalt hvor du ferdes – jeg er der, jeg er der. Overalt hvor du ferdes – jeg er der. Omkved: Hvem du er, hvor du lever, det er én ting som teller: Jeg er der. Sydney Carter 1962, oversatt til norsk i 1979

De ti bud De fleste kristne mener også at de ti bud er viktige regler for hvordan mennesker bør leve. Disse budene kommer fra Det gamle testamente, men de er også nevnt i Det nye testamente. De tre første budene handler om Gud. De sju siste budene handler om etikk. Det vil si at de forteller hvordan mennesker skal leve. Disse sju budene er veldig grunnleggende regler som mange er enige om, også de som ikke er kristne.

90 ViIVerden-4-Del3.indd 90

30.06.2009 15:25:29


Etikk for alt som er skapt Kristne tror at Gud skapte verden som et godt sted. De mener at det er viktig å ta vare på det som Gud har skapt. Det er viktig å ta vare på mennesker, dyr, naturen og alt som er levende.

Etikk i liknelsene Liknelsene til Jesus handler først og fremst om Gud og menneskene. Men mange liknelser sier også noe om hvordan menneskene bør være mot hverandre. De handler om etikk. Den barmhjertige samaritan er en slik liknelse. Liknelsen om de to sønnene er en annen. Jesus forteller den for å si at det er bedre å gjøre noe enn å bare snakke. Derfor mener kristne at det er bedre å gjøre godt mot andre enn å snakke om å være god. 91 ViIVerden-4-Del3.indd 91

30.06.2009 15:25:31


Fortelling

Liknelsen om de to sønnene Jesus sa: En mann hadde to sønner. Han gikk til den ene og sa: – Min sønn, i dag skal du gå og arbeide i vingården. – Nei, jeg vil ikke, svarte han. Men seinere angret han og gikk. Faren gikk så til den andre og bad ham om det samme. Han svarte: – Ja, herre. Men han gikk ikke. Hvem av disse to gjorde det faren ville? Etter Matt 21,28–31a

92 ViIVerden-4-Del3.indd 92

30.06.2009 15:25:47


Flisen i din brors øye I Matteusevangeliet står det at Jesus sa: – Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? Dette er en liknelse hvor flisen og bjelken blir sammenliknet med menneskers feil og mangler. En flis er et bilde på en liten feil, mens en bjelke er en stor feil. Teksten handler om at det er lettere å se små feil hos andre mennesker enn å oppdage store feil hos seg selv. Budskapet i liknelsen er at menneskene ikke skal dømme andre når de selv også gjør gale ting.

Oppgaver 1 Hva handler de ti bud om? 2 Hvorfor skal menneskene ta vare på alt som lever? 3 Hva handler liknelsen om de to sønnene om? 4 Hva vil Jesus si med denne liknelsen? 5 Hva vil Jesus si med liknelsen om flisen og bjelken?

93 ViIVerden-4-Del3.indd 93

30.06.2009 15:25:49


Helgener Helgener er kristne helter som er døde. Noen mener at de viser hvordan kristne skal leve. Det fins mange fortellinger om helgener. St. Sunniva var en kristen dronning i Irland. Olav den hellige var konge i Norge.

Keramikkflis med bilde av Maria.

94 ViIVerden-4-Del3.indd 94

30.06.2009 15:25:51


Kristne helter Kristne personer som har gjort noe spesielt, kan bli helgener etter at de er døde. En helgen er en slags kristen helt. De fleste kristne i Norge er protestanter. De ser på fortellingene om helgenene mest som spennende historier. For katolikkene er helgenene viktige forbilder. De tror at en helgen kan be til Gud for dem. De viktigste helgenene i kristendommen er moren til Jesus, Maria, og de næreste vennene til Jesus, Peter og Johannes. Noen helgener er særlig viktige i et bestemt land, og noen er viktige på et bestemt sted. I Norge er St. Sunniva og Olav den hellige to slike personer. Fortellingene om helgenene er fra steder rundt omkring i Norge eller i andre land. Stedene som er nevnt i fortellingene, blir ofte hellige.

Helgenfortellinger Fortellingene om helgenene handler om livet deres og om hvordan de døde. Mange fortellinger handler om undere som skjedde etter at helgenene var døde.

Oppgaver 1 Hva er en helgen? 2 Hva vil det si at en helgen kan være et forbilde for kristne? 3 Hvilke helgener kjenner du til? 4 Hva handler helgenfortellinger om?

95 ViIVerden-4-Del3.indd 95

30.06.2009 15:26:00


Fra Nidarosdomen i Trondheim. Kvinnen med en stein i hendene er St. Sunniva. Steinen viser til steinblokkene som falt ned og drepte henne. Ved siden av henne stĂĽr Olav den Hellige. Ă˜ksen han holder, er et av vĂĽpnene han ble drept med.

96 ViIVerden-4-Del3.indd 96

30.06.2009 15:26:00


Fortelling St. Sunniva Sunniva var dronning i Irland for lenge siden. Hun trodde på Gud og ga store gaver til kirken. Hun tok seg av de fattige og ville at de som levde i landet hennes, skulle ha det godt. En gang fikk en fremmed konge høre om den snille og vakre Sunniva. Han ville gjerne gifte seg med henne. Han fridde, men Sunniva sa nei. Hun hadde lovet Gud at hun aldri skulle ha noen mann. Da angrep kongen landet hennes, og Sunniva måtte flykte. Sammen med noen andre kristne dro hun til havs. Båtene deres hadde verken seil eller ror, men de ba til Gud om at han måtte la vind og strøm føre dem til et trygt sted. Gud hørte bønnene deres og førte dem nordover til Norge. Men menneskene her jaget dem til havs igjen. Så blåste det opp til storm. Vinden herjet og slet i skipene, og de kom bort fra hverandre. Da stormen stilnet, drev skipet til Sunniva i land på øya Selja. Her slo hun og folkene hennes seg ned.

97 ViIVerden-4-Del3.indd 97

30.06.2009 15:26:02


Menneskene på fastlandet oppdaget snart at det var fremmede folk på øya. Det likte de ikke. Håkon Jarl dro over til øyene for å jage dem bort. Da Sunniva og vennene hennes så jarlen komme, gjemte de seg i en hule. Sunniva ba til Gud: – La fjellet rase ned over oss. Vi vil heller dø slik enn å bli tatt av jarlen. Gud hørte bønnen, og fjellet raste sammen over dem. Jarlen og mennene hans fant ikke de fremmede og reiste forbauset bort. Seinere skjedde merkelige ting ved øya Selja. En lysstråle viste seg fra en hule på øya. Noen oppdaget hodeskaller og beinrester som luktet godt og lyste vakkert. Under en steinhelle fant de en vakker, uskadd kvinnekropp. Det var Sunniva. Der Sunnivas kropp ble funnet, sprang det en kilde ut fra fjellet. Syke som drakk av vannet, ble friske. Mange reiste til Selja for å be på det hellige stedet og for å bli friske.

98 ViIVerden-4-Del3.indd 98

30.06.2009 15:26:07


Olav den hellige Olav den hellige er den mest kjente norske helgenen. Han het egentlig Olav Haraldsson. Han var en av de første kristne kongene i Norge. I 1030 ble han drept. Etter at han var død, mente mange at han var hellig.

Slik har kunstneren Peter Nicolai Arbo malt slaget på Stiklestad, i det øyeblikket Olav den Hellige blir stukket med et spyd. Ifølge fortellingen døde han av såret fra spydet og av to sår fra øksehogg.

99 ViIVerden-4-Del3.indd 99

30.06.2009 15:26:09


Fortelling

En gang for tusen år siden var det et slag på Stiklestad i Levanger, litt liĴ nord nord for for Trondheim. Trondheim. Kong Kong Olav Olav og og hæren hæren Verdalen, endene sine. I det kampen begynte, kom hans sloss mot fiendene det en skygge for sola, og det ble helt mørkt. Det var et tegn på at det skulle skje noe vondt. Tore Hund sloss mot kongen og klarte å såre ham med spydet siĴ. Olav ble truěet tre ganger og døde. Olavs menn ble jaget av sted. Da Tore Hund så den døde kongen, undret han seg. Olav var så vakker. Han hadde røde kinn, og det så ut som om han sov. Tore hadde fåĴ et dypt sår i hånden. Da han kk kongens blod på det,

100 VIV 4_Rettelser i femte opplag.i2 2 ViIVerden-4-Del3.indd 100

13-05-11 15:26:17 09:10:43 30.06.2009


forsvant såret med en gang. Selv om Tore var en av Olavs fiender, skjønte han at Olav var hellig. Olav ble lagt i en kiste og begravd. Det gikk rykter om at mange fikk hjelp av ham selv om han ikke levde lenger. En ny biskop fant ut hvor Olav var begravd. Kisten ble gravd fram. Den så helt ny ut selv om den hadde ligget i jorda i et helt år. Biskopen åpnet kisten forsiktig. Det luktet godt av den, og Olav var ikke forandret i ansiktet. Kinnene hans var røde fremdeles. Men det merkeligste var at håret og neglene hans hadde vokst. Biskopen tok litt av håret til Olav og la det på et bål. Han tente på bålet og lot det brenne helt ut. I restene av bålet lå kongens hår like helt og fint. Det var ikke svidd engang. Da avgjorde biskopen at Olav virkelig var en hellig mann.

101 ViIVerden-4-Del3.indd 101

30.06.2009 15:26:19


Oppgaver 1 Hva var viktig for dronning Sunniva i fortellingen? 2 Hvorfor måtte Sunniva flykte? 3 Hva skjedde da Håkon jarl kom til Selja? 4 Hvilke merkelige ting skjedde på øya seinere? 5 Hvem var Olav Haraldsson? 6 Hvordan gikk det til at Olav ble drept? 7 Hva fikk Tore Hund til å forstå at Olav var hellig? 8 Hva fant biskopen som åpnet Olavs grav, ut?

102 ViIVerden-4-Del3.indd 102

30.06.2009 15:26:21


Spor av kristendom I Norge er det mange spor av kristen historie. Det er kirker, gravplasser og navn på steder. Der hvor pilegrimene gikk, er det merket med skilt.

Kirker Overalt i Norge er det kirker. Kirkene er bygd på veldig forskjellige tidspunkt. De eldste kirkene er steinkirker fra den gangen kristendommen kom til Norge for 1000 år siden. Stavkirkene er typiske norske kirker fra middelalderen. I dag blir kirkene bygd i moderne stil.

Det er kirker både i byene og på landet i Norge. Stort sett skiller kirkene seg ut fra andre bygninger.

103 ViIVerden-4-Del3.indd 103

30.06.2009 15:26:21


Ljosheim bedehus i Sogn og Fjordane. Et bedehus er et sted der kristne samles, men som ikke er en kirke.

Kirkegårder Kristne gravplasser heter kirkegårder. Det er fordi de som regel er i nærheten av kirken. På kirkegården er det graver fra forskjellige tider. Tidligere brukte de rike mye penger på å lage fine gravsteder. I dag er det ikke så stor forskjell på gravene til rike mennesker og vanlige folk.

Kirkegård i Råde i Østfold.

104 ViIVerden-4-Del3.indd 104

30.06.2009 15:26:26


Stedsnavn Stedene der helgenene har vært, har vært viktige for mange kristne gjennom historien. En del stedsnavn og gatenavn kommer fra helgenene. For eksempel er det mange byer i Norge som har en gate som heter St. Olavs gate. Mange steder er det også en ås eller en haug som heter St. Hanshaugen. St. Hans er døperen Johannes. Andre kristne stedsnavn er Kirkegata, Kapellveien, Prestegata, St. Sunniva skole og Kirkenes.

I gamle dager var presten en viktig person i lokalsamfunnet. Presten bodde på en av de store gårdene i bygda. Denne gården het prestegården. I dag har Kirken solgt mange av prestegårdene. Dette er Nesset prestegård i Møre og Romsdal, Bjørnstjerne Bjørnsons barndomshjem.

105 ViIVerden-4-Del3.indd 105

30.06.2009 15:26:42


I gamle dager var det bestemte ruter i Norge som folk fulgte for å komme til hellige steder, slik som Nidaros. En slik rute heter pilegrimsled. I dag er pilegrimsledene merket med spesielle skilt og merkesteiner som på bildet.

Oppgaver 1 Hva heter kirken der du bor? 2 Når er den bygd, og hvor gammel er den? 3 Hva er den bygd av? 4 Undersøk om det fins noen veldig gamle graver på kirkegården på hjemstedet ditt. 5 Finn kristne veinavn og stedsnavn der du bor. Skriv en alfabetisk liste.

106 ViIVerden-4-Del3.indd 106

30.06.2009 15:26:48


Kirkeåret Kirkeåret er en kristen kalender. Den viser når de kristne høytidene kommer. Det er fire farger i kirkeåret: hvit, rød, fiolett og grønn.

Kirkeårets farger I kirken har hver søndag et navn og et eget tema. Kalenderen for søndagene og for de kristne høytidene heter kirkeåret. Hver søndag og hver høytid har en farge. Til sammen er det fire farger i kirkeåret: hvit, rød, fiolett og grønn. Hvit er fargen for fest, glede og lys. Rød er fargen for blod og for Den Hellige Ånd. Fiolett er fargen for ventetid og sorg. Grønn er fargen for alt som spirer, gror og vokser.

Kirkeåret med navnene på dagene i ytterste ring og dagenes farger innerst.

107 ViIVerden-4-Del3.indd 107

30.06.2009 15:27:00


Presten bruker fargen for søndagen på stolaen. Det er båndet presten har over skuldrene. Fargen kan også være på prekestolen og alteret.

Presten i Den norske kirke har hvit kappe. Presten på bildet har grønn stola. Det er denne fargen som brukes på de fleste søndagene i kirkeåret.

Oppgaver 1 Hva er kirkeåret? 2 Hvilke farger er det i kirkeåret? 3 Hvor ser vi disse fargene i kirken?

108 ViIVerden-4-Del3.indd 108

30.06.2009 15:27:05


Advent og jul Advent er tiden før jul. Fargen for advent er oleĴ. JulaĞen er 24. desember. Julens farge er hvit.

Advent Kirkeåret starter med advent. Det er de siste re søndagene før jul. Advent er ventetid i kirken. De kristne venter på julen. Da feirer de at Jesus ble født. Julen er en viktig høytid i kristendommen. Advent er tiden da kristne forbereder seg på den store høytiden. Fargen for advent er oleĴ. Det er fargen for ventetid, faste og forberedelse. I kirken bruker presten oleĴ stola. Noen kristne pynter også med oleĴ hjemme.

II Norge Norge tenner tenner mange mange lysene lysene ii en en adventsstake. adventsstake. re fiolette oleĴe lys. De kristne tenner et Den har fire nyĴ lys for hver søndag i adventstiden. Når jula nytt julen kommer, er alle lysene tent.

109 ViIVerden-4-Del3.indd 109 VIV 4_Rettelser i femte opplag.i3 3

30.06.2009 13-05-11 15:27:12 09:10:45


Jul JulaĞen er 24. desember. Da leser presten juleevangeliet i kirken. Det er fortellingen om Jesus som ble født i en stall, slik det står i Det nye testamente. I mange andre land starter julen 25. desember. Det er 1. juledag. Det er den mest høytidelige dagen i kirken.

I kirken er det hvit som er fargen for julen. Det er fargen for fest og glede. Hjemme bruker de  este rød pynt i jula, fleste julen, men mange har hvite lys på bordet. Julen handler om Josef og Maria som  kk et barn. De bleerenenliten familie. fikk Julen familiehøytid. Derfor julen en familiehøytid. Mange familier feirer Mange er familier feirer julaften med god mat og drikke. De girenhverandre gaver. gårDe rundt et juletre. gaver. julaĞ med god mat ogNoen drikke. gir hverandre Noen går rundt et juletre.

110 ViIVerden-4-Del3.indd VIV 4_Rettelser i femte 110 opplag.i4 4

30.06.2009 13-05-11 15:27:14 09:10:47


Julekrybbe med Maria, Josef og Jesusbarnet fra Mexico. Fortellingen i Bibelen sier ingen ting om oksen og eselet, men de er likevel ofte med i framstillinger av stallen der Jesus ble født.

Oppgaver 1 Hva er advent? 2 NĂĽr er advent? 3 Hvilken farge er det i kirken i adventstiden? 4 Hva feirer kristne i julen? 5 Hvilken farge er det i kirken i julen? 6 Hva stĂĽr denne fargen for? 7 Hvordan feirer mange kristne jul?

111 ViIVerden-4-Del3.indd 111

30.06.2009 15:27:22


Utsnitt av Steiningen av St. Stefanus.

Rembrandt (1606–69)

Stefanusdagen 2. juledag skiller seg litt ut fra de andre dagene i julen. Det er en minnedag for Stefanus. Stefanus var en martyr. Det er en som blir drept for sin tro. I Bibelen står det at Stefanus var den første kristne martyren. Rød er fargen til blod. Denne fargen bli derfor brukt for å minnes martyrer. Derfor har presten rød stola på 2. juledag.

112 ViIVerden-4-Del3.indd 112

30.06.2009 15:27:39


Faste og påske Faste er tiden før påske. Fasten varer i 40 dager, og fargen i kirken er fiolett. I påsken minnes de kristne at Jesus døde og ble levende igjen. Mange pynter med gult i påsken, men fargen i kirken er hvit.

Hva er faste? Faste er å spise lite eller ingenting. I mange religioner er faste vanlig til visse tider. Når kristne faster, vil de spise mindre og tenke mer på Gud. De kan også faste for å huske på de fattige og de som ikke har så mye mat.

Fastetiden I kristendommen er fasten en bestemt tid av året. Fastetiden varer i førti dager før påsken. Det er en ventetid før påsken, omtrent sånn som advent er ventetid før julen. Før spiste folk enklere i fastetiden enn ellers i året, og mange spiste ikke kjøtt. I dag er det ikke så mange som faster i fastetiden. Men noen kristne har fastebøsser hvor de samler penger til fattige i andre land. Fasten begynner alltid på en onsdag. Denne onsdagen blir kalt askeonsdag. Tidligere kledde folk seg i slitte klær og tok aske i ansiktet. Dagen før askeonsdag heter fetetirsdag. Det var den siste dagen folk spiste kjøtt. Søndagen før faste er det fastelavn. Da baker noen fastelavnsboller og pynter med fastelavnsris. Fastelavnsris er kvister som er pyntet med fargerike fjær.

113 ViIVerden-4-Del3.indd 113

30.06.2009 15:27:56


I evangeliene står det at Jesus ble fristet av djevelen i ødemarken. Han var der i 40 dager mens han fastet og bad til Gud. Derfor varer den kristne fasten også i 40 dager.

Ary Scheffer (1795–1858)

114 ViIVerden-4-Del3.indd 114

30.06.2009 15:28:00


Påske Fortellingene om at Jesus døde og sto opp igjen, er de viktigste fortellingene i kristendommen. De kristne minnes dette i påsken. Derfor er påsken kristendommens viktigste høytid.

I påsken pynter mange med påskepynt. De spiser god mat, påskeegg og påskegodt. I Norge er påskedagene fridager. Mange forbinder påsken med ferie i utlandet eller på fjellet. Gul er fargen for påskepynten i hjemmet. I kirken er det hvit som er fargen for påsken og hele tiden fram til og med Kristi himmelfartsdag. Både gul og hvit er solas og lysets farger. Fargene står for glede og nytt liv.

115 ViIVerden-4-Del3.indd 115

30.06.2009 15:28:15


Palmesøndag feirer de kristne at Jesus kom til Jerusalem. I Det nye testamente står det at folk viftet med palmeblader for å ønske ham velkommen. Mange steder blir dagen feiret ved at menigheten vifter med palmeblader, slik som her i Jerusalem.

Skjærtorsdag er torsdagen etter palmesøndag. Da feirer de kristne at Jesus vasket føttene til disiplene, før de spiste sammen. Her ser vi fotvasking i en kirke i London.

116 ViIVerden-4-Del3.indd 116

30.06.2009 15:28:18


.

Langfredag er sørgedag for de kristne. Mange steder er det prosesjon gjennom gatene. Menigheten bærer et kors til minne om korset Jesus måtte bære. Her ser vi en prosesjon på Malta.

1. påskedag er søndag etter langfredag. Det er den største og gladeste festen i kirken. Da feirer de kristne fortellingen om at Jesus ble levende og sto opp fra graven. I kirken fortsetter festen på mandag 2. påskedag også. Dette bildet er fra Etiopia.

117 ViIVerden-4-Del3.indd 117

30.06.2009 15:28:49


De trodde at Jesus var borte De trodde at Jesus var borte. De trodde at Jesus var død. Da kom han på stranden en morgen som lyste rød. Han stod midt i blant dem som alltid. Et bål lyste opp med sin glød. Han lot dem få fisker i garnet og gav dem brød. Tro ikke at Jesus er borte! Tro ikke at Jesus er død! Han lever og gir oss å spise av livets brød. Anders Frostenson, Olaf Hillestad (oversettelse)

Oppgaver 1 Hva er faste? 2 Når er den kristne fasten, og hvor lenge varer den? 3 Fortell det du vet om fastetiden. 4 Hvilken farge er det i kirken når det er faste? 5 Hva feirer kristne i påsken? 6 Hvilken farge er det i kirken når det er påske?

118 ViIVerden-4-Del3.indd 118

30.06.2009 15:29:04


Kristi himmelfartsdag og pinse Pü Kristi himmelfartsdag feirer de kristne at Jesus dro opp til himmelen. Pinse er ti dager etter Kristi himmelfartsdag. Da feirer de at disiplene fikk Den hellige ünd. Noen steder feirer kristne fra ulike retninger gudstjeneste sammen pü denne dagen. Pinsens farge er rød.

Her feirer prester fra forskjellige kirkesamfunn pinsegudstjeneste sammen i en ortodoks kirke i USA.

119 ViIVerden-4-Del3.indd 119

30.06.2009 15:29:04


Vinden ser vi ikke Vinden ser vi ikke, men vi merker den, snart som stille susing, snart som storm igjen. Ånden ser vi ikke, men i Åndens vind blir vår lengsel borte, gleden strømmer inn. Fra vår Gud i himlen, ham som ingen ser, kommer Ånden til oss og et under skjer. Anders Frostenson, Johannes Smemo (oversettelse)

Oppgaver 1 Hva feirer kristne Kristi himmelfartsdag? 2 Hva er pinsehøytiden til minne om? 3 Hvilken farge er det i kirken i pinsen?

120 ViIVerden-4-Del3.indd 120

30.06.2009 15:29:08


Kirkeårets søndager De fleste søndagene i kirkeåret er det ikke noen spesiell høytid. Da er grønn den vanligste fargen i kirken. Bots- og bededag og Allehelgensdag er to spesielle søndager om høsten.

Vanlige søndager Søndagene som ikke er knyttet til noen av høytidene, har grønn som farge. Disse søndagene har ulike temaer, men alle har noe med vekst og liv å gjøre. Det er fordi de kristne mener at gudstjenesten styrker dem i livet og hjelper dem til å vokse i troen. Den siste halvdelen av kirkeåret, fra pinse og fram til søndagen før advent, er det ingen høytider. Denne tiden heter treenighetstiden. Da er nesten alle søndagene grønne.

Bots- og bededag og Allehelgensdag Bots- og bededag er den siste søndagen i oktober. På gudstjenesten ber menigheten om tilgivelse for det gale de har gjort. Fargen i kirken er fiolett. Allehelgensdag er en uke etter Bots- og bededag, altså første søndag i november. I Den norske kirke er Allehelgensdag ikke en dag for helgenene, men for alle som er døde. Mange drar på kirkegården for å legge krans på gravene og tenne lys. Navnene på dem som er døde i løpet av det siste året, blir lest opp på gudstjenesten. De kristne tror at de får et nytt liv etter døden. Derfor er fargen på Allehelgensdag hvit, festens farge.

121 ViIVerden-4-Del3.indd 121

30.06.2009 15:30:05


Katolikker har to høytidsdager i begynnelsen av november. Allehelgensdag er til minne om de helgenene som ikke har egne merkedager. Allesjelersdag er en minnedag for alle døde. Da setter mange blomster og lys på gravene til venner og familie.

Om høsten er det høsttakkefest i kirken. Da takker menigheten for avlingene og alt som jorden gir: korn, grønnsaker og frukt. Mange steder har menigheten med seg litt av hvert av slike ting på gudstjenesten denne dagen. Fargen i kirken er grønn, som er fargen for vekst og det som gror.

Oppgaver 1 Hvilken farge er det i kirken på de fleste søndagene? 2 Hvorfor har søndagene fått denne fargen? 3 Fortell hva du vet om Allehelgensdag.

122 ViIVerden-4-Del3.indd 122

30.06.2009 15:30:06


JØDEDOM Her skal du lære om … • • • •

Toraen Dronning Ester hva jøder tror om døden jødisk etikk

ISLAM Her skal du lære om … • Muhammed, Hassan og Hussein • hva muslimer tror om døden • muslimsk etikk

HUMANISME Her skal du lære om … • • • •

Alva Myrdal Darwin hva humanister tror om døden humanistisk etikk

123 ViIVerden-4-Del3.indd 123

30.06.2009 15:30:16


Jødedom

Toraen Toraen er den helligste delen av Bibelen. Moses fikk Toraen av Gud. Det er to fester som feirer Toraen.

Bibelen Toraen er den viktigste delen av den jødiske Bibelen. Jøder tror at den ble gitt til israelittene av Gud. Det var Moses som fikk skriftene på fjellet Sinai. Toraen er den samme teksten som de fem Mosebøkene. Foran i synagogen er det et skap med Toraen skrevet på ruller. Det heter Toraskapet. Hver sabbat leser en fra menigheten et stykke fra Toraen i gudstjenesten. I løpet av ett år blir hele Toraen lest høyt. I synagogen takker jødene Gud for at han har gitt dem Toraen med alle budene og sagt at de skal lese Toraen. De synger: – Priset være du, Herre vår Gud, universets konge, som har gjort oss hellige ved dine bud og sagt at vi skal studere ordene i Toraen.

Torarullene er det viktigste i synagogen. De står inne i et skap. Toraskapet er pyntet med fløyel, bokstaver og symboler.

124 ViIVerden-4-Del3.indd 124

30.06.2009 15:30:33


Fortelling Moses og åpenbaringen av Toraen Etter at israelittene var dratt ut av Egypt, kom de til Sinaiørkenen. Der slo de leir ved fjellet Sinai. Den tredje dagen de var der, begynte det å lyne og tordne. Fjellet ble dekket av en stor sky, og de kunne høre en sterk lyd av horn. Alle som var i leiren, skalv av redsel. Gud var kommet ned på fjellet i en ild. Røyken steg opp, og fjellet ristet. Hornlyden ble sterkere og sterkere. Gud ville tale til israelittene, men de var redde og holdt seg langt borte fra det rykende fjellet. De ba Moses tale med Ham. Moses gikk opp på fjellet og talte med Gud. Gud ga Moses Toraen. Gud inngikk en avtale med israelittene. De skal være Guds folk. Han skal være med dem alltid. De skal følge alle budene som står i Toraen. Når de ber til Ham, skal Han velsigne dem. 2. Mos 19–20 + Talmud

125 ViIVerden-4-Del3.indd 125

30.06.2009 15:30:49


Shavout Shavoutfesten er til minne om at Gud ga Toraen til Moses. Da leser mange jøder i Bibelen hele natten. Mange pynter med blomster hjemme og i synagogen. De bÌrer fram frukt og deler med hverandre. Mange spiser kaker og egg til frokost, og de drikker melk. Det skal minne om at Gud lovet israelittene et land som flyter av melk og honning.

Dora Holzhandler

126 ViIVerden-4-Del3.indd 126

30.06.2009 15:30:52


Simchat Torah På Simchat Torah feirer jødene gleden over Toraen. Simchat Torah er hebraisk og betyr festen for Toraen. Denne dagen leser de det siste avsnittet i femte Mosebok. Da er de ferdige med årets gjennomlesning. Så begynner de på nytt igjen med det første avsnittet om skapelsen. Torarullene blir båret rundt i synagogen. Barn og voksne danser og synger. De berører rullene forsiktig. Alle er glade.

Jødiske menn danser med toraruller. De viser hvor glade de er for at de har Toraen.

Oppgaver 1 Hva er Toraen? 2 Hva er Shavout? 3 Hva feirer jødene på Simchat Torah?

127 ViIVerden-4-Del3.indd 127

30.06.2009 15:31:09


Ester Ester var vakker og modig. Hun reddet livet til jødene i Persia. På purimfesten feirer jødene gleden over å være i live.

Jøder har blitt forfulgt Jødene har bodd i mange land, og mange steder har de blitt forfulgt. Noen ganger har de blitt drept. Andre ganger har de ikke fått lov til å leve etter troen sin. I Bibelen er det en fortelling om en gang jødene nesten ble utryddet i Persia for over to tusen år siden. De ble reddet av en modig dronning. Hun het Ester. Fortellingen om Ester er viktig for mange jøder fordi den sier noe om forfølgelse og retten til å være annerledes.

128 ViIVerden-4-Del3.indd 128

Jøder har vært forfulgt mange steder. Jøder fikk for eksempel ikke oppholde seg på samme steder som andre. Purimfesten handler om gleden over å bli reddet fra diskriminering og undergang.

30.06.2009 15:31:18


Fortelling

Andrea del Castagno

Den modige dronningen Kong Ahasverus valgte Ester til sin dronning fordi hun var så vakker. Han visste ikke at hun var jøde. Esters onkel, Mordechai, nektet å bøye seg for en av kongens menn, den onde Haman. Da ble Haman rasende. Han overbeviste kongen om at han måtte drepe alle jødene i riket. Dronning Ester ble redd. Hva ville kongen si hvis han fikk vite at hun var jøde? Hva ville han gjøre hvis hun blandet seg inn i det han hadde bestemt? For Ahasverus var en streng og mektig konge. Han likte ikke at andre blandet seg inn i det han gjorde. Ikke engang dronningen. Det visste hun.

129 ViIVerden-4-Del3.indd 129

30.06.2009 15:31:29


Men Ester kunne ikke se på at folket hennes ble drept uten å prøve å redde dem. Hun måtte gjøre noe selv om det kunne være farlig. Kongen kunne bli sint og drepe henne også. Likevel gikk hun til kongen og ba ham redde folket sitt. Han hørte på henne og gjorde som hun sa. Kongen trakk tilbake ordren om å drepe jødene. Da holdt alle jødene i landet en stor fest av glede. Fra sters Eok

b

Purim Purim er en fest som blir feiret til minne om den modige dronning Ester. Festen handler om retten til å leve med en annen tro. Purim blir feiret med et karneval. Mange kler seg ut som dronning. I synagogen leser de historien om dronning Ester. Hver gang navnet til den onde Haman blir nevnt, bråker folk slik at man nesten ikke kan høre navnet hans. De tramper med føttene, rister på rangler og svinger med skraller. Alle spiser, drikker og har det morsomt. Mange gir bort små pakker med god mat til andre. Mange spiser hamentaschen. Det er trekantede kaker med syltetøy inni. De har samme form som hatten til Haman.

130 ViIVerden-4-Del3.indd 130

30.06.2009 15:31:50


En jente feirer purim. Hun har kledd seg ut som dronning og har en skralle i hĂĽnden. Hun leser fra fortellingen om dronning Ester.

Oppgaver 1 Hvem var dronning Ester? 2 Hva blir purim feiret til minne om? 3 Hvordan feirer jødene purim?

131 ViIVerden-4-Del3.indd 131

30.06.2009 15:31:54


Når noen dør Den døde blir begravd med ansiktet mot Jerusalem. Ett av barna til den døde leser kaddish. Jøder tror at mennesker lever her på jorda bare én gang.

En enkel begravelse En jødisk begravelse er enkel. Det er ingen blomster. Det skal være likt for fattig og rik. Den døde skal helst bli begravd samme dag som han eller hun døde. Den døde blir vasket og lagt i et hvitt klede i graven med ansiktet vendt mot Jerusalem. Det blir kastet tre spader med jord ned i graven. Ett av barna til den døde leser en spesiell sørgebønn som inneholder en lovprisning av Gud og et ønske om fred. Den bønnen blir kalt kaddish. Ett år etter dødsdagen tenner familien et lys for den døde i synagogen og hjemme. Jødene tror at menneskene bare lever én gang på jorda. Men de som lever slik Gud vil, lever for alltid sammen med Ham etter døden. Når noen besøker en jødisk grav, legger de en stein på den til minne om besøket.

132 ViIVerden-4-Del3.indd 132

30.06.2009 15:31:59


Jødisk etikk Jøder har mange regler. Noen handler om hva de skal spise og hvordan de skal be. Noen handler om hva jøder skal gjøre mot andre mennesker. Den gylne regel er den viktigste.

Mange bud Nestekjærlighet er viktig for jøder. Den gylne regel er den viktigste regelen. Den sier at du ikke skal gjøre mot andre det du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Mange jøder følger alle de 613 reglene som står i Bibelen. Det er regler om mat, klær, bønn og familieliv. Reglene sier også at jøder skal hjelpe mennesker og dyr som lider. De ti bud er spesielt viktige regler. Å følge reglene er en del av avtalen Moses og israelittene inngikk med Gud på Sinai. Reglene minner jødene om at de er ett folk. De minner dem også om Gud hver dag.

En mann med bønnesjal med frynser. Frynsene i hvert hjørne blir kalt tzitzit. På dem er det knyttet 613 knuter. Knutene skal minne den som ber, om de 613 budene i Bibelen

ViIVerden-4-Del3.indd 133

133 30.06.2009 15:32:12


Fortelling Rabbi Hillel En mann som ikke var jøde, kom til rabbi Hillel. Mannen ba rabbien lære ham hele Toraen mens han sto på ett bein. Hillel svarte: – Gjør ikke mot andre hva du ikke vil at andre skal gjøre mot deg. Dette er hele loven. Alt det andre er forklaringer. Gå bort og lær dem. Mannen svarte: – Betyr det at vi er brødre, og at vi må være gode mot alle mennesker? Hillel sa: – Ja, det gjør det.

134 ViIVerden-4-Del3.indd 134

30.06.2009 15:32:27


Oppgaver 1 Hvordan blir en jøde begravd? 2 Hva er kaddish? 3 Hva tror jøder om et liv etter døden? 4 Hva handler jødenes regler om? 5 Hvilken regel er den viktigste for jøder? 6 Hva minner reglene i Bibelen jødene om?

?

Filosofisk hjørne Glede Jødene danser av glede over at Gud har gitt dem Toraen. Tenkepause: Finn tre ting som du kan danse av glede over. Samarbeid: Lag en liste over ting som gir glede.

135 ViIVerden-4-Del3.indd 135

30.06.2009 15:32:30


Islam

Muhammed Muhammed måtte flykte fra Mekka til Medina i år 622. I Medina bygde han en moské. Der vokste det fram et muslimsk fellesskap.

ID

DE

Eu

LH

AV E T

PALESTINA ISRAEL

ris Tig

M

fra t

IRAN

IRAK

PE

EGYPT

R

SI

le Ni n

BU

Medina

DE

HA

A F R I K A

A

Mekka

K TA

SAUDI-

V

ARABIA

ET

Muhammed drar fra Mekka Muhammed bodde i Mekka på den arabiske halvøya. En gang han var ute for å be, så han en engel. Engelen fortalte ham det som står i Koranen. Han fortalte det han hadde hørt av engelen, til andre. Mange trodde på det han sa. De ble muslimer. De lagde en menighet i Mekka, og de ba sammen. De fulgte reglene som Gud hadde fortalt til Muhammed. 136 ViIVerden-4-Del3.indd 136

30.06.2009 15:32:30


Men det var mange som var uenige med Muhammed og tilhengerne hans. De forfulgte Muhammed. Derfor måtte han flykte fra Mekka til Medina i 622. Dette kaller muslimene for hijra. Det betyr flukt på arabisk. Den muslimske tidsregningen starter med denne flukten til Medina. I Medina bygde Muhammed den første moskeen. Mange moskeer som er bygd siden, likner på den han bygde. Moskeen besto av flere bygninger rundt en stor gårdsplass. I en av bygningene var det et stort bønnerom. Rundt moskeen vokste det fram et muslimsk samfunn. Folk spurte Muhammed om råd, og han lagde regler. Disse reglene bestemmer hvordan muslimer lever og praktiserer religion over hele verden. Dette fellesskapet mellom muslimer heter ummah. Det er arabisk og betyr fellesskap. Det som skjedde i Medina, er viktig for mange muslimer i dag. Fortellingene om livet der viser dem hvordan de skal leve.

Moskeen i Medina slik den ser ut i vår tid. Under den grønne kuppelen ligger Muhammed begravd.

137 ViIVerden-4-Del3.indd 137

30.06.2009 15:32:35


Fortelling Den første moskeen Da Muhammed dro fra Mekka, red han på en kamel som het Qaswa. Da de kom fram til Medina, gikk Qaswa vekk fra veien og bort til en stor plass med mur omkring. Her la kamelen seg ned. – Om Gud vil, er dette stedet, sa Muhammed. Det var to foreldreløse gutter som eide plassen. Muhammed kjøpte den av dem, og han og vennene hans begynte å bygge en moské. De saget av toppen på palmene som sto der. Stammene ble brukt som søyler til å holde taket oppe. Taket ble lagd av palmeblader. På veggen som vendte mot nordvest, bygde de en nisje eller en fordypning i veggen. En slik nisje heter en mihrab. Mihraben viste den retningen de skulle be. De bygde også noen små hus inntil veggen hvor Muhammed og familien hans skulle bo. Rundt moskeen bygde mange andre muslimer små hus. Her flyttet de inn med familiene sine.

138 ViIVerden-4-Del3.indd 138

30.06.2009 15:32:50


Hassan og Hussein Tvillingene Hassan og Hussein var Muhammeds barnebarn. De sloss i slaget ved Kerbala. Festen ashura er til minne om Hussein som ble drept der.

Slaget ved Kerbala Da Muhammed var død, var Ali en av lederne som tok over. Ali var i slekt med Muhammed. Mange var uenige i at Ali skulle være leder. Da Ali døde, var det flere som mente at sønnene hans skulle overta. Sønnene het Hassan og Hussein, og de var tvillinger. Hussein ble drept i slaget ved Kerbala i år 680. Kerbala ligger i det som i dag er Irak. Hussein og Hassan kjempet mot dem som mente at de ikke skulle være ledere. Mange muslimer minnes slaget ved Kerbala. De beundrer det motet Hussein viste overfor en sterk fiende.

Det er bygd en vakker moské i Kerbala i Irak. Hussein ligger begravd på det stedet.

ViIVerden-4-Del3.indd 139

139 30.06.2009 15:32:53


Ashura Ashura er en viktig fest for mange muslimer. Festen minner dem om at Hussein døde for islam og den rette tro. Mange mener at Hussein er en viktig person i islams historie. Hans modige kamp for islam gjør ham til et forbilde. De troende samles i moskeen. Der leser de historien om Hussein. Mange gråter. Etterpå går de i tog i gatene hvor de synger og gråter.

Mange gråter når de hører fortellingen om hvordan Hussein ble drept.

Oppgaver 1 Hvorfor måtte Muhammed flykte? 2 Hvor flyktet Muhammed fra, og hvor dro han? 3 Når begynner den muslimske tidsregningen? 4 Hvem var Hassan og Hussein? 5 Hvordan døde Hussein? 6 Hva blir ashura feiret til minne om? 140 ViIVerden-4-Del3.indd 140

30.06.2009 15:33:03


Når noen dør Den døde blir begravd med ansiktet mot Mekka. Familien leser fra Koranen. Muslimer tror at mennesker lever her på jorda bare én gang.

En enkel begravelse En muslimsk begravelse er enkel. I døden skal det ikke være forskjell på fattig og rik. Den døde skal helst bli begravd samme dag som han eller hun døde. Den døde blir båret til moskeen, vasket og lagt i et hvitt klede. Imamen ber og holder en preken. Etterpå blir den døde båret til gravplassen og lagt ned i graven med ansiktet vendt mot Mekka. Alle leser fra Koranen sammen: – Fred være med deg. Må Allah tilgi deg. Du går til Allah før oss, og vi vil følge etter deg. Etterpå sørger familien i 40 dager. Muslimene tror at menneskene bare lever én gang på jorda. De som har vært lydige mot Gud, kommer til paradis.

141 ViIVerden-4-Del3.indd 141

30.06.2009 15:33:04


Graver pĂĽ den muslimske gravlunden i Gamlebyen i Oslo.

Oppgaver 1 Hvordan blir en muslim begravd? 2 Hva tror muslimer om et liv etter døden?

142 ViIVerden-4-Del3.indd 142

30.06.2009 15:33:04


Muslimsk etikk Gode handlinger er viktige. Muslimer har regler for hva de skal gjøre hver dag. Det er viktig å følge loven.

Muhammed er et forbilde For muslimer er det å gjøre gode handlinger en måte å dyrke Gud på. Gjennom handlingene sine vil de vise at de tror på Gud. Derfor er det viktig å følge reglene Gud har gitt om mat, faste, bønn og høytider. Disse reglene står i Koranen og i fortellingene om Muhammeds liv. Mange muslimer gir bort noe av det de eier til de fattige. Det er viktig å gjøre godt mot andre og følge loven i det landet man bor i. Mange muslimer har Muhammed som forbilde. De vil leve slik han levde. Det blir kalt å følge profetens sunna. Muslimer kan lese om det Muhammed gjorde i fortellinger som blir kalt hadither. Hadith er arabisk og betyr fortelling.

Oppgaver 1 Hva er spesielt viktig for muslimer? 2 Hva vil det si å følge profetens sunna? 3 Hva er en hadith?

143 ViIVerden-4-Del3.indd 143

30.06.2009 15:33:09


To hadither Muhammed sa: – Hjelp din neste når han gjør noe galt, og når noen gjør noe galt mot ham. De som hørte det han sa, protesterte: – Vi kan hjelpe ham hvis noen gjør noe galt mot ham, men hvordan kan vi hjelpe ham hvis han gjør noe galt? – Dere kan hindre ham slik at han ikke gjør noe galt, svarte Muhammed. Muhammed sa: – En som ikke viser barmhjertighet mot andre mennesker, blir ikke vist barmhjertighet av Allah. Boukhari g

uslim o M

Vakre mønstre og farger sier noe om at Gud skapte verden som et godt sted.

144 ViIVerden-4-Del3.indd 144

30.06.2009 15:33:10


?

Filosofisk hjørne Qaswa Kamelen Qaswa viste Muhammed hvor han skulle bygge den første moskeen. Kan dyr vite hva som er riktig? Tenkepause: Svar på spørsmålet. Begrunn svaret ditt. Samarbeid: Samtale. Hør på hva de andre har tenkt.

145 ViIVerden-4-Del3.indd 145

30.06.2009 15:33:23


Humanisme

Et forbilde Mange humanister har modige mennesker som forbilder. Mange kjente humanister har blitt kritisert i sin egen tid. Alva Myrdal kjempet for fred og rettferdighet.

Mennesket skal tenke selv Humanister mener at mennesker skal tenke selv og ikke bare gjøre det som andre sier og gjør. De mener også at alle må gjøre det de vet er rett, selv om det er vanskelig. Derfor har mange humanister forbilder som tør å gjøre det som er rett, selv om andre sier at det er feil.

146 ViIVerden-4-Del3.indd 146

30.06.2009 15:33:29


Alva Myrdal Alva Myrdal var en svensk politiker som levde fra 1902 til 1986. Hun kjempet for et samfunn der kvinner og menn var likestilte. Hun ville at flere kvinner skulle tjene penger, og at flere menn skulle ta seg av barn. For at barn skulle ha det bra mens foreldrene var pü jobben, arbeidet hun for ü bygge barnehager og utdanne folk som kunne arbeide der. Mange mente at det var galt og mot naturen at barn var i barnehage. De mente at det beste var at barn ble passet av mødrene sine.

Fra en svensk barnehage pĂĽ 1930-tallet.

147 ViIVerden-4-Del3.indd 147

30.06.2009 15:33:51


Alva Myrdal var modig. Hun sa og gjorde det hun mente var rett, selv om mange kritiserte henne.

Alva Myrdal arbeidet ogsĂĽ for fred. Hun var spesielt motstander av atomvĂĽpen. I 1982 fikk hun Nobels fredspris for arbeidet hun hadde gjort for fred og sikkerhet i verden.

Oppgaver 1 Hva er et forbilde? 2 Hva gjør mennesker som kan bli forbilder for humanister? 3 Hva kjempet Alva Myrdal for?

148 ViIVerden-4-Del3.indd 148

30.06.2009 15:33:53


Hvordan ble verden til? Menneskene har alltid undret seg over verden. Religionene har forklart hvorfor ting er som de er. Noen vitenskapsmenn viste at de tok feil. En av de viktigste var Charles Darwin.

Utviklingslæren Menneskene har alltid undret seg over verden. De har tenkt på hvorfor naturen er som den er, hvorfor menneskene dør og hvorfor det er urettferdighet. Religionene har svart på disse spørsmålene. Mange humanister er uenige i disse svarene. I stedet for å tro på ting som ikke kan bevises, vil de undersøke vitenskapelig hvordan ting er. I flere hundre år var mange religiøse mennesker motstandere av slike undersøkelser. For omtrent to hundre år siden begynte mange vitenskapsmenn å undersøke naturen grundig. De ville finne ut hvordan den var blitt til. Noen av dem fant ut at verden ikke kunne ha blitt skapt av Gud på seks dager slik det står i Bibelen. Trær, planter, dyr og mennesker er tvert om resultater av en lang utvikling. Denne teorien blir kalt for utviklingslæren. Utviklingslæren har vært veldig viktig for humanistene. Før var de de eneste som mente at den var riktig. Mange syntes de var forferdelige mennesker som kunne mene noe som gikk mot det som sto i Bibelen. Nå mener mange mennesker det, selv om de tror på Gud.

149 ViIVerden-4-Del3.indd 149

30.06.2009 15:33:59


Charles Darwin sammen med andre som han forsket sammen med.

Evstafieff (19.århundre)

Charles Darwin Charles Darwin var en engelsk naturvitenskapsmann som levde fra 1809 til 1882. Han begynte å undersøke naturen systematisk allerede som liten gutt. Da han ble voksen, samlet han bevis for at utviklingslæren var riktig. Han samlet inn planter og dyr som viste at de hadde forandret seg. Han forklarte også hvordan forandringen hadde skjedd. Planter og dyr, og dermed også mennesket, forandret seg når omgivelsene forandret seg. Målet var hele tiden å overleve. Hvis en fugleart trengte en spesiell form på nebbet for å åpne bærene på trærne rundt den, så utviklet den gradvis et slikt nebb. Hvis sommerfuglen trengte en ny farge for å skjule seg mot fiender, så utviklet den en slik farge. 150 ViIVerden-4-Del3.indd 150

30.06.2009 15:33:59


Dette skrev han om i boka Artenes opprinnelse som kom ut i 1859. Dette er en av verdens mest berømte bøker. Det er en bok som førte til en revolusjon innenfor naturvitenskapen. Den førte også til at mange begynte å tvile på at kristendommen var sann.

Dette er den første norske oversettelsen av Artenes Opprindelse. Nasjonalbiblioteket har boka.

Oppgaver 1 Hva er utviklingslæren? 2 Hva gjorde Charles Darwin?

151 ViIVerden-4-Del3.indd 151

30.06.2009 15:34:21


Fortelling Den lange reisen Darwin studerte for å bli prest, men i fritiden studerte han naturen. Han samlet inn fossiler, steiner, planter og insekter. Han skrev ned det han så på sine turer i naturen. Da han var ferdig med studiene, fikk han tilbud om å være med på en ekspedisjon til Sør-Amerika. Den engelske marinen skulle kartlegge ukjent natur og trengte en dyktig naturforsker.

I desember 1831 seilte briggen HMS Beagle av sted med Charles Darwin om bord. De første dagene var forferdelige. Darwin var sjøsyk. Da båten kom til Brasil, ble det bedre. Darwin gikk i land og samlet inn planter, dyr, steiner og fossiler. Han fylte kasser med materiale, og han skrev dagbok om alt han så. Darwin ble helt overveldet over at det var så mange forskjellige planter og dyr. Fossilene han fant, viste ham at det hadde levd andre slags planter og dyr tidligere. Han ble overbevist om at alt dette ikke kunne ha blitt skapt

152 ViIVerden-4-Del3.indd 152

30.06.2009 15:34:26


på én dag. De forskjellige artene måtte ha utviklet seg over tid. Beagle kom tilbake til England i oktober 1836. Da hadde Darwin vært på reise i nesten fem år. Han brukte flere år etterpå på å ordne alt materialet han hadde samlet inn. Han skrev en bok om den lange reisen. Boken ble en bestselger, og Darwin ble en berømt forsker. Han begynte å skrive om utviklingslæren. Han ville forklare hvordan og hvorfor forandringene i naturen skjedde. Han skrev i 20 år før han var fornøyd.

153 ViIVerden-4-Del3.indd 153

30.06.2009 15:34:31


Når noen dør Humanistene mener at døden er slutten på livet. Gravferden er til minne om den som dør. Noen humanister sprer asken i naturen.

Døden er slutten på livet Humanister tror ikke på et liv etter døden. Derfor er en humanistisk gravferd først og fremst til minne om den som er død. Gravferden skal også hjelpe dem som har mistet noen de er glad i. Det er ingen faste regler for hvem som kan tale i en humanistisk gravferd. Ofte er det en fra familien eller en person fra Human-Etisk Forbund. Den som taler, snakker om hva den døde har betydd for familie og venner. Det blir spilt musikk som den døde var glad i. Noen vil heller at asken etter den døde skal bli spredt i naturen. Human-Etisk Forbund kan hjelpe til med å lage en seremoni for dem som ikke vil ha en grav.

Oppgaver 1 Hva skjer i gravferden til en humanist? 2 Hva mener humanister om et liv etter døden?

154 ViIVerden-4-Del3.indd 154

30.06.2009 15:34:34


Vi bøyer vårt hode i sorg Vi bøyer vårt hode i sorg, ditt blikk og din stemme er borte, vi skal savne ditt nærvær, ditt vesen, vi skal ikke se deg igjen. Vi bøyer vårt hode ærbødig for alt hva du var, hva du gjorde, og det som ga mening til livet, for den som fikk være deg nær. Vi løfter vårt hode i glede ved minner om deg og din tid. Om din tid iblant oss er over så er du en del av vårt liv. Kjell Bålsrud

Ved en humanistisk begravelse blir det pyntet med humanistiske symboler.

155 ViIVerden-4-Del3.indd 155

30.06.2009 15:34:34


Humanistisk etikk Humanistene mener at det er noen regler som kan hjelpe oss. Det er gjensidighetsprinsippet og menneskerettighetene. Ytringsfrihet har alltid vært viktig for humanister.

Gjensidighetsprinsippet Humanister mener at alle skal tenke selv for å finne ut hva som er sant og godt. Derfor har de ikke bestemte regler som de sier at alle må følge. Men det er noen regler de mener mennesker skal bry seg spesielt om. Gjensidighetsprinsippet er en regel som hjelper mennesker med å finne ut hva som er best å gjøre. Gjensidighetsprinsippet sier at ingen skal gjøre mot andre det de ikke vil at andre skal gjøre mot dem. Ved å tenke på hva som er et bra liv, og på hva som er bra for en selv, kan en finne ut hva som er bra for andre.

Menneskerettighetene Menneskerettighetene er spesielt viktige i humanistisk etikk. De sier at alle mennesker er født frie og like. De sier også hva alle mennesker trenger for å leve gode liv. Rettighetene handler for eksempel både om mat, klær, et sted å bo, frihet og demokrati. Mange humanister slåss for at alle skal få de rettighetene de har krav på. De kjemper for at samfunnet skal være slik at alle har det bra. Det skal også gjelde for dem som er annerledes enn flertallet. Humanistene i HumanEtisk Forbund arbeider særlig for at alle skal kunne tenke fritt og si hva de mener. Det blir kalt ytringsfrihet. Humanister har kjempet for ytringsfrihet i flere hundre år.

156 ViIVerden-4-Del3.indd 156

30.06.2009 15:34:37


For humanister er det viktig at folk har rett til ĂĽ si hva de mener.

Oppgaver 1 Hvilke regler mener humanister kan hjelpe oss? 2 Hva er gjensidighetsprinsippet? 3 Hva har alle mennesker rett til ifølge menneskerettighetene? 4 Hva er ytringsfrihet?

157 ViIVerden-4-Del3.indd 157

30.06.2009 15:34:38


?

Filosofisk hjørne Verden Det er viktig for humanister å vise at verden ikke er skapt av noe guddommelig. Er det viktig å vite hvordan verden ble til? Tenkepause: Svar på spørsmålet. Begrunn svaret ditt. Samarbeid: Samtale. Hør på hva de andre har tenkt.

158 ViIVerden-4-Del3.indd 158

30.06.2009 15:34:55


Fotografier Bridgeman: utsnitt av «Skolen i Athen» 1510-11, by Raphael (Raffaello Sanzio of Urbino1483-1520), Stanza della Segnatura, Vatikanmuseet, Roma s.17, «Skapelsen» 1511, Det Sixtinske kapell, Roma , Buonarroti, Michelangelo (1475-1564) s.24, «Adam og Eva» by Cranach, Lucas, the Elder (1472-1553) s.25, «Abraham,Sarah and the angel»(oil on panel) by Provost, Jan II (1465-1529) Louvre, Paris s.29, «Christ Teached Humility «(oil on canvas) by Lauder, Robert Scott (1803-69) s.32, Private Collection/ Dinodia s.49, av indisk fotograf, Private Collection/ Dinodia s.51, Christ and the Little Child» 1897-98 by Joy, George William (1844-1925) Private Collection/ Photo (c) Bonhams, London, UK s.85, «The Peaceful Kingdom» 1995 (oil on board) Holzhandler, Dora s.91, «The Stoning of St. Stephen»1625 (oil on panel) by Rembrandt Harmensz van Rijn (1606-69) Musee des Beaux-Arts, Lyon s.112, «The Temptation of Christ» 1854, Scheffer, Ary (1795-1858) National Gallery of Victoria, Melbourne, Australia s.114, «Young Girls Dancing at Shavout, 1997» by Holzhandler, Dora Private Collection s.126, by Evstafieff (19th century) Down House, Kent ,UK s.150. GVpress/ Nordic Photos: SPL s.23, Artdirectors s.63, age fotostock s.94, s.117. Humanetisk forbund: Vinjar Tufte s.155 O.Væring: «Det syke barn»1894, Edvard Munch/ Munchmuseet/MunchEllingsengruppen/BONO 2009 s.69,«Olav den helliges fall i slaget»1859 P.N.Arboe s.99. Plakatkunst: s.43, s.44, s.46 Nasjonalbiblioteket: s.155 Kirkens Nødhjelp: Jostein Havik Eriksen s.86 Kirka i Bodø: s.122 Vera Molland s.107 Panos pictures: Kael Alford s.140 Samfoto: Mike Schröder / Argus s.6, Regin Hjertholm s.11, Mikael Andersson / Mira s.14, Johannes Haugan / NN s.68, Kerstin Mertens s.76, Hartmut Schwarzbach / Argus s.89, Bård Løken/NN s.96, Jens Sølvberg s.103, Johannes Haugan / NN s.68, s.104, Ole A Buenget s.104, Espen Bratlie s.105, Svein Grønvold / NN s.106, Bente Gjeving s.117, Svein Erik Dahl s.132, s.142, Gunilla Lundström / Mira s.146, John Petter Reinertsen s.157, Jamie Parslow/Bono 2009 s.122. Scanpix: s.62, s.148, «Sokrates tømmer giftbegeret» David, Jacques-Louis David (1748-1825), Francis G. Mayer/ CORBIS s.19, Berit Roald s.22, s.65, s.108,AP Photo/Michael Sohns.67, AP Photo/Binod Joshi s.57, Marit Hommedahl s.80, by Austrian artist Johann Michael Rottmayr at Peterskirche, Vienna. Foto: Pascal Deloche / Godong/ Corbis s.81, Aamodt Lars s.113, Gil Cohen Magen/ REUTERS/Corbis s.127, Andrea del Castagnoc. 1421–1457 Sommerfield press/ Corbis s.129, Stephan Ler/Corbis s.131, JP Laffont/Sygma/Corbis s.133, Corbis s.139, Pressens bild/Scanpix Sverige s.147. Saint Paul´s Greek Orthodox church, Irvine, CA, USA s.119 1.images.no: s.15, s.38, s.48, s.56, s.58, s.64 (begge), s.68, s.111, s.116(begge) , ArkReligion.com/ Alamy s.124, s.128, s.137, s.144, s.111.

159 ViIVerden-4-Del3.indd 159

30.06.2009 15:34:55


121_160_ViV4_oppl2#PL_198x272#160.pdf

5/7/10

10:37:44 AM

Vi i verden 4 Elevbok  

Vi i verden 4 Elevbok

Read more
Read more
Similar to
Popular now
Just for you