Vold mot kvinner

Page 1


Kapittel 1 Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer Ole K. Hjemdal

Hva er vold? Hva vi tenker på som vold har endret seg over tid. Den opprinnelige betydningen av ordet er knyttet til å ha makt, herredømme eller rådighet over noen eller noe. Historikeren Erling Sandmo (1) har vist hvordan voldsbegrepet i Norge utviklet seg i første halvdel av 1600-tallet. Før den tid ble det vi nå forstår som vold, sett på som en rekke forskjelligartede handlinger uten klare fellestrekk. Folk tuktet sine barn og sine tjenestefolk, de kranglet, sloss og begikk manndrap, men slikt ble ikke uten videre oppfattet som varianter av ett og samme fenomen. I Christian Vs Norske Lov fra 1687 finner vi riktignok ordet vold, men da knyttet til hærverk; loven sier at den som river opp en annens korn med vold, altså med makt, begår hærverk. Sandmo mener at det moderne og overordnede voldsbegrepet vokste fram som en følge av rettssystemets utvikling. Som et ledd i en allmenn disiplinering av lokalsamfunnet hevdet statsmaktens representanter at vold var sosialt uakseptabelt og i sitt vesen forbrytersk. Etter hvert som disse representantene vant domsmyndigheten på tinget, ser man at lokalsamfunnets meninger om og tolkninger av voldsepisodene fordrives fra rettsprotokollene. Denne utviklingen bidro nok til å minske den lokale voldsbruken, men medførte Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 19

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 19

05.05.14 14:16


også at bondesamfunnets mulighet til å bearbeide og harmonisere dramatiske og traumatiske begivenheter på en lokal offentlig arena ble sterkt svekket. Den danske juristen og rettssosiologen Flemming Balvig (2) har påpekt at voldsbegrepet fortsatt er i endring. Mange handlinger og hendelser som vi nå forstår som vold, ble ikke tolket som vold for bare noen tiår siden. Fra opprinnelig primært å være knyttet til handlingene, og da helst til fysiske handlinger som slag, spark, hugg og stikk, har volden i stadig sterkere grad blitt knyttet til virkningene. I boka I fars vold, der forfatteren under pseudonymet Mogens Møller (3) beskriver sin oppvekst med en ekstremt voldelig far, definerer han vold slik: «Vold er for meg en særegen fysisk, psykisk og/ eller sosial virksomhet med en destruktiv kraft og metoder (for eksempel makt- og hersketeknikker) der målet med handlingen kan være å skade, krenke, passivisere eller uskadeliggjøre en annen» (3, side 34). Også psykologen Per Isdal (4) legger vekt på voldens virkninger i sin definisjon: «Vold er enhver handling rettet mot en annen person, som gjennom at handlingen skader, smerter, skremmer eller krenker, får den andre personen til å gjøre noe mot sin vilje eller slutter å gjøre noe vedkommende vil» (4, side 36). Både Møllers og Isdals definisjoner er åpne med hensyn til hva slags handlinger eller virksomhet som utgjør volden. Den kanskje mest brukte definisjonen er gitt av Verdens helseorganisasjon, og er i utgangspunktet mer begrenset: «The intentional use of physical force or power, threatened or actual, against oneself, another person, or against a group or community, that either results in or has a high likelihood of resulting in injury, death, psychological harm, maldevelopment or deprivation» (5, side 4). Voldshandlingene avgrenses her til bruk av eller trusler om bruk av fysisk kraft eller makt. I en oppfølgende typologi har Verdens helseorganisasjon utvidet perspektivet og inkludert både fysiske, seksuelle og psykologiske handlinger og i tillegg også fravær av handlinger i form av deprivasjon og omsorgssvikt (5). I det norske lovverket skilles det mellom fysisk vold, seksuelle overgrep og trusler. Lovbestemmelsene om fysisk vold finner vi først og fremst i straffe­ lovens kapittel 22, om forbrytelser mot liv, legeme og helbred. Straffe­loven (6) inndeler den fysiske volden i tre styrkegrader: legemsfornærmelser, legemsbeskadigelse og drap. For legemsfornærmelsene er det handlingene i seg selv som straffes, det er ikke et krav at handlingen skal ha medført noen fysisk eller kroppslig skade. I tillegg til bestemmelsene i kapittel 22 er også en av paragrafene i kapittel 20, om forbrytelser med hensyn til familieforhold, sentral i straffelovens bestemmelser om fysisk vold. I lovens § 219, som fikk sitt nåværende innhold i 2005, heter det: 20 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 20

05.05.14 14:16


Den som ved å true, tvinge, begrense bevegelsesfriheten til, utøve vold mot eller på annen måte krenke, grovt eller gjentatt mishandler a) sin tidligere eller nåværende ektefelle eller samboer, b) sin eller tidligere eller nåværende ektefelles eller samboers slektning i rett nedstigende linje, c) sin slektning i rett oppstigende linje, d) noen i sin husstand, eller e) noen i sin omsorg straffes med fengsel i inntil 4 år.

Seksuelle overgrep Bestemmelsene om seksuelle overgrep finner vi i straffelovens kapittel 19, om seksualforbrytelser. Ved voldsbruk er det handlingene i seg selv som er det sentrale, sammen med den skadelige virkningen. Ved de seksuelle overgrepene er det derimot ikke den seksuelle omgangen i seg selv som gjør handlingen til overgrep, men at den enten skjer ufrivillig eller at den utsatte er under 16 år. Manglende frivillighet kan enten bestå i at utøveren bruker vold eller tvang, eller misbruker myndighet, stilling, avhengighetsforhold eller tillitsforhold, eller ved at den utsatte er bevisstløs eller av annen grunn ikke er i stand til å motsette seg det som skjer. Begrepet seksuell omgang omfatter ikke bare samleie (vaginalt, analt eller oralt), men også alle former for masturbasjon, samleieliknende handlinger (for eksempel at mannen gnir penis mot kvinnens mage), innføring av fingrer i vagina eller anus eller slikking av kjønnsorganer. En mildere form for seksuelle overgrep betegnes som seksuelle handlinger. Det omfatter blant annet beføling av bryster og kjønnsorganer både utenpå og under klærne. Seksuelt krenkende eller annen uanstendig atferd forekommer i handling eller ord, og skjer enten overfor eller i nærvær av noen. Eksempler er blotting, slibrigheter eller annen uanstendig opptreden eller verbale krenkelser. Kort oppsummert kan vi si at seksuelle overgrep omfatter alle former for seksuelle handlinger overfor noen som enten ikke har samtykket til dem, eller som er under 16 år.

Trusler En trussel er en verbal, strategisk eller posituristisk (kroppsspråklig) aggressiv handling som søker å tvinge ett eller flere andre individer til enten å utføre eller ikke å utføre bestemte handlinger, under lovnad om at noe alvorlig eller Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 21

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 21

05.05.14 14:16


verre kan eller vil skje (som oftest en voldelig handling som vil gå utover den som mottar trusselen). I straffeloven finner vi bestemmelser om trusler først og fremst i kapittel 21, om forbrytelser mot den personlige frihet. Her blir det slått fast at den som ved rettsstridig atferd, eller ved å true med noe slikt, tvinger noen til å gjøre, tåle eller unnlate noe, eller som medvirker til det, kan straffes med bøter eller fengsel.

Stalking Stalking er et fenomen som har fått økende oppmerksomhet i de senere årene. Vi har ikke noe godt norsk ord for stalking, men ordet brukes vanligvis om en uønsket og tvangsmessig opptatthet av en annen person. På norsk har personforfølgelse blitt brukt som synonym. Stalking kan både ha form av fysisk forfølgelse og overvåking, men kan også foregå elektronisk og over Internett, i form av såkalt cyberstalking. Vi har ikke noen spesifikk lovbestemmelse i Norge som omhandler stalking, men den som ved skremmende eller plagsom opptreden eller annen hensynsløs atferd krenker en annens fred, kan straffes med bøter eller fengsel. I tillegg kan de handlingene som inngår i stalkingen, også komme i konflikt med andre bestemmelser, for eksempel forbudene mot frihetsberøvelse og trusler. Nye lovbestemmelser om stalking er på vei.

Vold i nære relasjoner Som et alternativ til en inndeling av voldstypene etter hva slags handling det er snakk om (fysiske, seksuelle eller psykologiske), er det også vanlig å kategorisere volden etter hvilken relasjon det er mellom utøver og offer. I typologien til Verdens helseorganisasjon skilles det mellom vold utøvd mot egen person, vold mellom enkeltstående individer eller mindre grupper av personer, og vold utøvd av kollektiver, slik som bedrifter, myndighetsorganer eller stater. I den volden som utøves mellom et fåtall personer, ofte betegnet som personvold eller interpersonlig vold, skilles det igjen mellom vold utøvd av fremmede og vold utøvd av noen som har en nærmere og mer langvarig relasjon til offeret. En hel rekke ulike betegnelser, som familievold, partnervold og kvinne­ mishandling, har vært brukt for å betegne den siste kategorien av vold. Etter hvert har betegnelsen vold i nære relasjoner blitt mest vanlig som en overordnet betegnelse. Hvilke relasjoner som skal karakteriseres som nære, er et tema for debatt. Noen vil avgrense kategorien til bare å være synonym for den eldre betegnelsen familievold, altså nære familie- og/eller husstandsmedlem22 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 22

05.05.14 14:16


mer, mens andre vil utvide den til også å omfatte langvarige omsorgs- og pleierelasjoner og nære vennskapsbånd. Både i den offentlige debatten og i tiltakene for voldsutsatte kvinner er mye av oppmerksomheten rettet mot vold fra nåværende og/eller tidligere partner(e). Den amerikanske sosiologen Michael P. Johnson (7) mente at denne volden kunne deles inn i to hovedkategorier: Den første, som er hyppigst forekommende, kalte han common couple violence, på norsk episodisk partnervold. Det er vold knyttet til konflikter mellom partnere, der de ikke har klart å bli enige eller å løse konflikten med fredelige midler, slik at krangelen har eskalert til verbal eller fysisk voldsbruk. En rekke undersøkelser fra ulike land tyder på at kvinner i minst like stor grad som menn står for denne typen av vold, som består av atskilte enkeltstående voldsepisoder (som i noen forhold kan være både hyppige og voldsomme) – derav betegnelsen episodisk partnervold. Den andre typen av vold, som i hovedsak rammer kvinner og utøves av menn, kalte Johnson intimterrorisme. Opprinnelig brukte han betegnelsen patriarkalsk terrorisme, men endret betegnelsen til intimterrorisme da han oppdaget at også kvinner kunne stå for denne formen for vold (8). Ved intimterrorismen ligger utgangspunktet ikke i en konflikt mellom partnere, men i den voldsutøvende partnerens behov for å kontrollere den andre. Denne volden består ikke av atskilte enkeltepisoder, men utgjør et mer samlet og helhetlig voldsregime, der volden alltid er til stede, i alle fall som en mulighet og som en latent trussel.

Voldsarenaer I tillegg til handlingstyper og relasjoner har også arenaen der volden utøves, blitt brukt for å skille mellom ulike voldstyper. Ulike inndelinger har vært brukt, men hovedskillene har gått mellom vold i privatsfæren, først og fremst i eget eller andres hjem, vold i det offentlige rom, slik som på gater, på offentlige transportmidler eller ved serveringssteder og restauranter, og vold på skole eller arbeidsplass. Den siste typen har fått mindre oppmerksomhet i offentligheten, selv om flere undersøkelser tyder på at for kvinner er arbeidsplassen en nesten like vanlig voldsarena som hjemmet.

Omfanget av vold mot kvinner Å fastslå omfanget av vold og overgrep mot kvinner i Norge er langt vanskeligere enn en kanskje skulle tro. Ulike kilder gir svært ulike resultater med Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 23

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 23

05.05.14 14:16


hensyn til forekomsten av vold og overgrep. Det er to hovedkilder til kunnskap om omfanget: På den ene siden offentlig statistikk over alle voldstilfeller som er registrert hos politiet eller andre instanser, slik som legevakter og krisesentre, og på den andre siden ulike undersøkelser der representative utvalg av befolkningen er blitt spurt om hva de har vært utsatt for. Begge disse kildene har sine spesifikke problemer og feilkilder.

Anmeldelsesstatistikken Den viktigste offentlige statistikken over voldstilfeller i Norge er politiets anmeldelsesstatistikk. Mer nøyaktig statistikkføring, med mer konkrete opplysninger om det enkelte voldstilfelle, har ført til en betydelig kvalitetsheving av denne statistikken i de senere årene. Et hovedproblem gjenstår likevel: Denne statistikken måler bare den delen av volden som blir registrert av politiet, enten fordi den er anmeldt, eller fordi den er registrert av politiet selv uten anmeldelse. Den vil derfor bare omfatte en del av alle voldstilfeller og voldsutsatte. Nøyaktig hvor stor andel er vanskelig å anslå, men en antar at bare mellom 15 og 25 prosent av all vold anmeldes. Det er også litt vanskelig å sammenlikne de tallene som kommer fram i anmeldelsesstatistikken og i befolkningsundersøkelsene, fordi de ikke nødvendigvis har registrert det samme fenomenet. Anmeldelsesstatistikken gir oversikt over antall registrerte saker. I en sak kan det være flere enkeltstående voldshendelser, men det kan også være slik at politiet har registrert flere anmeldelser med samme offer i løpet av året. Anmeldelsesstatistikken gir derfor verken et nøyaktig bilde over insidens (hvor mange voldshendelser politiet har fått kjennskap til i løpet av året) eller av prevalens (hvor mange enkeltpersoner som har vært utsatt for minst ett voldstilfelle i løpet av året). Anmeldelsesstatistikken er mest nøyaktig for de groveste voldstilfellene, de som har ført til død eller alvorlig skade for offeret. For voldstilfeller med mind­re fysiske skader er mørketallene atskillig større, og anmeldelsesstatistikken kan derfor komme til å gi et litt skjevt bilde av voldens alvorlighetsgrad. For seksuelle overgrep har vi i Norge bare anmeldelsesstatistikken som landsomfattende oversikt over den årlige forekomsten. Nøyaktig hvor store mørketallene er for disse overgrepene, vet vi derfor ikke, men det er grunn til å tro at de er minst like store som for volden for øvrig.

Befolkningsundersøkelser Også befolkningsundersøkelser, den andre hovedkilden til kunnskap om forekomst av vold og overgrep, har sine feilkilder og sine tolkningsproble24 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 24

05.05.14 14:16


mer. Resultatet av disse undersøkelsene synes særlig å være påvirket av tre forhold i tillegg til den reelle forekomsten av vold og overgrep: For det første vil resultatet påvirkes av hva en spør om, for det andre av hvem en spør, og for det tredje av hva slags metode som brukes. Hva blir det spurt om?

I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelser1 blir respondentene spurt om de i løpet av de siste 12 måneder har vært utsatt for vold som har medført kroppslig skade, om de har vært utsatt for vold som ikke har medført kroppslig skade, og om de har mottatt trusler om vold som var så alvorlige at de ble redde. Her er det altså respondenten selv som avgjør om det vedkommende har opplevd i løpet av året, er vold. Den andre måten å spørre på er at forskeren definerer hvilke handlinger som kvalifiserer som voldshandlinger, for eksempel lugging, fastholding, kloring, slag med flat hånd, slag med knyttet neve, kvelertak og spark. I en undersøkelse av vold i nære relasjoner i Oslo, Den skjulte volden, ble respondentene spurt på begge disse to ulike måtene (9). Mens omtrent to prosent av kvinnene som var i et partnerforhold, oppga at de hadde blitt utsatt for fysisk vold fra partneren siste år, var det i alt ni prosent som oppga at partneren i løpet av året enten hadde dyttet eller puffet dem, gitt dem ørefiker, klort eller lugget dem, sparket dem eller slått dem med knyttet neve. Hvem blir spurt?

Forekomsten av vold er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Forekomsten varie­ rer med alder, etnisitet, bosted, sosioøkonomisk status og klasse, og ikke minst med tilstedeværelsen av andre problemer. Kort sagt kan vi si at risikoen for å utsettes for vold er større for dem som befinner seg i marginale posisjoner i samfunnet, enn for de mer veltilpassede i samfunnets midte. I spørreundersøkelser har ungdom lavere svarprosent enn de litt eldre, folk med høyere utdanning og inntekt svarer oftere enn de med mindre utdanning og lavere inntekt, ikke-vestlige innvandrere deltar i mindre grad enn etniske nordmenn, folk i rusmiljøer og i institusjoner svarer ofte ikke, eller de tas ikke med i utvalgene. Med mindre det gjøres særskilte metodiske grep for å nå disse gruppene, er det derfor en fare for at også befolkningsundersøkelser kan komme til å underestimere forekomsten av vold i samfunnet som helhet. 1. https://www.ssb.no/statistikkbanken/selectvarval/saveselections.asp Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 25

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 25

05.05.14 14:16


Metode

I en av verdens mest omfattende undersøkelser av vold og annen kriminalitet, British Crime Survey, ble det i 1997 forsøkt å stille spørsmålene om vold fra partner på en ny måte (10). Undersøkelsen ble normalt gjennomført som ansikt til ansikt-intervjuer. Dette året ble det for første gang også forsøkt en annen spørremetode, der respondenten selv overtok datamaskinen og besvarte spørsmålene direkte på maskinen uten at intervjueren kunne se svarene. Andelen kvinner som oppga at de i løpet av de siste 12 måneder hadde blitt utsatt for vold fra sin partner, økte dermed fra 1,2 prosent ved ansikt til ansikt-intervjuing til 4,2 prosent med den nye metoden (det kan også anføres at andelen menn som svarte at de hadde vært utsatt for vold fra partner, økte fra 0,4 prosent til 4,2 prosent).

Forekomsttall Ifølge Statistisk sentralbyrås kriminalstatistikk var det i 2012 i alt 8928 kvinner som var ofre for vold og trusler. Av disse var 2770 utsatt for trusler, mens 6158 var utsatt for fysisk vold, det vil si fysisk mishandling i familieforhold, vold mot offentlig tjenestemann samt alle typer av vold som er spesifisert under straffe­ lovens bestemmelser om forbrytelser mot liv, legeme og helbred (6). Samme år var 2995 kvinner utsatt for seksualforbrytelser, herav 931 for voldtekt. Som nevnt er det bare en mindre andel av alle voldslovbrudd som blir anmeldt, særlig av de mindre alvorlige lovbruddene. I Statistisk sentralbyrås levekårsundersøkelse fra 2012 svarte i alt 4,3 prosent bekreftende på spørsmål om de hadde blitt utsatt for vold eller trusler siste år. I forhold til det totale antall kvinner over 16 år i Norge samme år skulle det utgjøre i alt ca. 80 000 kvinner. De 8928 kvinnene (omfatter også barn under 16 år) som var registrert som ofre for vold og trusler i kriminalstatistikken, utgjorde dermed 11 prosent av de kvinnene som selv oppga at de var utsatt for vold og trusler. Det er en vesentlig lavere andel enn den andelen av voldstilfellene som de utsatte kvinnene selv oppgir at politiet er kjent med. I levekårsundersøkelsen ble dette oppgitt å gjelde i alt 38 prosent av de volds- og trusseltilfellene som respondentene fortalte om. Vi har ingen landsomfattende undersøkelser i Norge der en har kartlagt årsprevalensen av vold ved å stille spørsmål om spesifikke voldshandlinger. I de to landsomfattende undersøkelsene i Norge som undersøker vold basert på slike spørsmål, blir det bare spurt om livstidsprevalens for alle kvinnene som deltar. I den ene undersøkes imidlertid årsprevalensen for kvinner som lever i parforhold, og da avgrenset til vold fra partneren (11). Her oppgir 39,4 prosent 26 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 26

05.05.14 14:16


av kvinnene at de noen gang etter fylte 15 år har vært utsatt for trusler, og 32,2 prosent at de har vært utsatt for vold. Dette omfatter også å bli tvunget eller forsøkt tvunget til seksuell omgang. Av de kvinnene som lever i parforhold, oppgir 5,7 prosent at partneren har utsatt dem for trusler, vold eller seksuelle overgrep i løpet av siste år, mens 21,7 prosent har vært utsatt for slikt tidligere i livet. I den andre undersøkelsen kartlegges bare årsprevalensen av mindre alvorlig vold, som å bli slått med flat hånd, lugget, klort eller kløpet (12). Her er det 5 prosent av kvinnene som oppgir å ha blitt utsatt for slike voldshandlinger siste år, mens 22,5 prosent oppgir at de noen gang etter fylte 18 år har blitt utsatt for mer alvorlige voldshandlinger (slått med knyttneve, sparket, tatt kvelertak på, banket opp, truet med våpen eller angrepet fysisk på andre måter).

Forekomst av ulike typer vold mot kvinner Levekårsundersøkelsen fra 2012, og de fleste tidligere undersøkelsene, viser noen klare forskjeller i hvilken type av vold menn og kvinner blir ofre for. Vold mot menn utøves langt oftere ute på offentlige steder i helgene av en gjerningsperson som er ruspåvirket, og som i halvparten av alle voldsepisoder er helt ukjent. En langt større andel av voldstilfellene mot kvinner skjer i private bomiljøer, og utøveren er en ikke ruspåvirket gjerningsperson. Tabell 1.1 Lokalisering av vold mot kvinner. Prosentandel av volds- og trusseltilfellene mot kvinner

Åsted I eller ved egen eller andres bolig

37

På offentlig sted (transport, selskapslokale eller gate)

14

Arbeidsplass eller lærested

40

Annet sted eller ukjent

10 Kilde: SSB – Levekårsundersøkelsen 2012.

Vi ser imidlertid også at en relativt stor andel av alle tilfeller av vold og trusler mot kvinner (34 prosent) skjer på arbeidsplassen, og for den fysiske voldens del skjer hele 37 prosent på arbeidsplassen, mot 43 prosent i hjemmet. Enkelte yrkesgrupper har store andeler av sysselsatte som ofte opplever overgrep. I 2009 oppga hele 18 prosent av sykepleierne og 10 prosent av kvinnelige ansatte i salgs- og serviceyrker at de hadde vært utsatt for vold på arbeidsplassen siste 12 måneder (Levekårsundersøkelsen. Arbeidsmiljø). Ser vi på hvilken relasjon til utøveren de utsatte kvinnene har, får vi ytterligere bekreftet hvor sentral arbeidsplassen er i den volden kvinner utsettes Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 27

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 27

05.05.14 14:16


00 nn. eldte

for. I levekårsundersøkelsen i 2012 ble klient, pasient eller kunde oppgitt som utøver i 27 prosent av volds- og trusseltilfellene som kvinnene hadde vært utsatt for, mens det i 24 prosent av tilfellene var et familiemedlem eller en slektning som sto for volden, i 7 prosent en nabo, venn eller kollega, og i hele 29 prosent av tilfellene en ukjent person eller tilfeldig bekjent. Et tilsvarende mønster finner vi også i de tidligere undersøkelsene. Ut fra levekårsundersøkelsene ser det altså ut til at selv om vold i nære relasjoner i privatsfæren er mer vanlig for kvinner enn for menn, utgjør denne volden likevel bare en begrenset andel av all vold som kvinner utsettes for. Basert på lokale omfangsundersøkelser anslo et regjeringsoppnevnt voldtektsutvalg i utredningen NOU 2008: 4 Fra ord til handling (13) at det forekommer mellom 8000 og 16 000 voldtekter og voldtektsforsøk i året i Norge. Det er antakelig et forsiktig anslag. Thoresen og Hjemdal (12) fant at 9,4 prosent av kvinnene i undersøkelsen hadde vært utsatt for voldtekt, halvparten før de fylte 18 år. I tillegg hadde 10 prosent hatt seksuell kontakt før de fylte 13 år med noen som var minst fem år eldre; for 4 prosent dreide det seg om seksuell omgang. Mange hadde også vært utsatt for andre former for seksuelle krenkelser, slik at i alt hadde en tredel av kvinnene vært utsatt for minst én av formene for overgrep.

Voldsutviklingen Ut fra medienes oppslag om stadig mer og grovere vold er det lett å påvirkes til å tro at det har vært en voldsom økning i voldsnivået i de senere årene. Statistikken tyder imidlertid ikke på det. 5,5 5,0 4,5

Mishandling i familieforhold (inkl. grov)

4,0 3,5

Legemsbeskadigelse Legemsfornærmelse

3,0 2,5 2,0

Trusler

1,5

Annen voldskriminalitet

1,0 0,5 0,0

2004

2006

2008 Menn

2011

2004

2006

2008 Kvinner

2011

Figur 1.1 Personofre for utvalgte hovedlovbrudd (vold), 2004–2011, per 1000 innbyggere, fordelt på kjønn. Kilde: SSB – Ofre for anmeldte lovbrudd, 2004–2011.

28 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 28

05.05.14 14:16


24 22 20 18 16 14

Grov legemsbeskadigelse

12

Drapsforsøk

10

Drap

8

Uaktsomt drap

6 4 2 0 2004

2005

2006

2007

2008

2009

2010

2012

Figur 1.2 Personofre for anmeldte lovbrudd, 2004–2012, kvinner. Kilde: SSB – Ofre for anmeldte lovbrudd, 2004–2012.

Ser vi på kriminalstatistikken, har det riktignok vært en viss øking i antallet kvinner som har vært utsatt for vold de senere årene (figur 1.1). Hele denne økningen skyldes imidlertid den store veksten i antallet registrerte ofre for mishandling i familieforhold. Denne lovbestemmelsen ble innført i 2005 og har gradvis blitt tatt mer i bruk av politiet, uten at det ifølge Politidirektoratet kan tolkes som et bevis for at vold av denne typen reelt har økt. Når det gjelder de groveste formene for vold – drap, drapsforsøk og grov legemsbeskadigelse – finner vi heller ingen økning (figur 1.2). Selv om antallet ofre varierer en del fra år til år, i og med at tallene er så vidt små, er tendensen i hovedsak synkende. For disse grove voldstypene anmeldes så godt som samtlige tilfeller, og kriminalstatistikken gir derfor et godt bilde av utviklingen. For volden mer generelt kan endringer i befolkningens tilbøyelighet til å anmelde vold de har vært utsatt for, påvirke hvor store mørketallene blir, og kriminalstatistikken kan derfor gi et feilaktig bilde av utviklingen. Det er derfor viktig at kriminalstatistikkens bilde av utviklingen sammenholdes med andre kilder der det er mulig. I SSBs levekårsundersøkelser, som gjentas omtrent hvert tredje år til representative befolkningsutvalg, har det vært stilt likelydende spørsmål om volds- og trusselutsatthet siden 1983. Derfor kan funnene fra disse undersøkelsene brukes til å korrigere kriminalstatistikken. I levekårsundersøkelsene er det omtrent samme andel av respondentene som siden 1987 har oppgitt at de i løpet av siste år har vært utsatt for vold og trusler (figur 1.3).

Figur 1 lovbru Kilde: lovbru

Figur 1 1983–2 Levekå

Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 29

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 29

05.05.14 14:16


20 18 Utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskade siste 12 md

16 14 12

Utsatt for vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade siste 12 md

10 8

Utsatt for trussel om vold siste 12 md

6

Urolig for vold eller trusler på bosted i den siste tiden

4 2 0 1983

1987

1991

1995

1997

2001

2004

2007

2012

Figur 1.3 Utsatthet og uro for lovbrudd, 1983–2012, kvinner. Kilde: SSB – Levekårsundersøkelsene 1983–2012.

Risikofaktorer Risikoen for å utsettes for vold og seksuelle overgrep er ikke jevnt fordelt i befolkningen. Noen løper en større risiko enn andre. Forholdene som påvirker denne risikoen, kan deles inn i tre hovedkategorier: 1) individuelle faktorer som er knyttet til den volds- og overgrepsutsatte, 2) relasjonelle faktorer, det vil si forhold som er knyttet til de sosiale sammenhenger og grupperinger den utsatte inngår i, og 3) samfunnsmessige faktorer, egenskaper ved det lokal- og storsamfunnet den utsatte lever i. Et poeng er her helt grunnleggende, nemlig at risikofaktorer ikke er årsaksfaktorer. I den offentlige debatten har disse to kategoriene noen ganger blitt blandet sammen. Å påpeke at det å gå hjem alene og beruset i mørke bakgater i et belastet strøk sent på natten øker risikoen for å bli utsatt for overfall, har for eksempel blitt møtt med argumenter om at en da gir ofrene ansvaret for det som har skjedd.

Individuelle faktorer Alder –

Risikoen for å utsettes for vold varierer i stor grad med alder. Det gir SSBs kriminalstatistikk et klart bilde av (figur 1.4). En mulig feilkilde her er at det meste av den volden barn og eldre utsettes for, er vold fra nære familiemedlemmer, og at denne volden i liten grad 30 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 30

05.05.14 14:16


12 11 10 9 8 7 6 5 4 3 2 1 0 0 år

10 år

20 år

30 år

40 år

50 år

60 år

70 år

80 år og over

Figur 1.4 Kvinnelige ofre for voldskriminalitet, 2012. Kilde: SSB – Ofre for anmeldte lovbrudd 2012.

anmeldes. Imidlertid viser også levekårsstatistikken at risikoen for at en 20 år gammel kvinne skal utsettes for vold, er mer enn fire ganger høyere enn for en kvinnelig pensjonist. Alkoholbruk

I en rekke undersøkelser er det funnet en klar sammenheng mellom egen alkoholbruk og risikoen for å utsettes for vold og overgrep. De fleste undersøkelsene tyder imidlertid på at det ikke er alkoholkonsumet i seg selv, det vil si hvor mange alkoholenheter som drikkes i et gitt tidsrom, som er den viktigste risikofaktoren, men beruselsesfrekvensen, altså hvor ofte en drikker seg full. Beruselsesfrekvensen påvirker først og fremst risikoen for å bli utsatt for vold i det offentlige rom, men Pape og Stefansen (9) finner at kvinner som ofte drikker seg beruset, også har en vesentlig forhøyet risiko for å bli utsatt for vold fra partneren sin. Egen aggressivitet

Ved siden av beruselse er også egen aggressivitet en risikofaktor som øker faren for å bli utsatt for vold. Pape og Stefansen (9) fant at tre ganger flere voldsutsatte enn ikke voldutsatte kvinner hadde utøvd mye aggressiv atferd i løpet av siste år.

Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 31

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 31

05.05.14 14:16


Multiviktimisering

I dagligtale heter det at en ulykke kommer sjelden alene. I mer vitenskapelige termer betegnes det samme fenomenet som multiviktimisering. Multi­ viktimisering kan både forekomme som gjentatt viktimisering over tid, for eksempel at en utsettes for vold både som barn og voksen eller opplever gjentatte overgrep i voksen alder, og som polyviktimisering, der en utsettes for flere forskjellige former for overgrep og negative livshendelser. En rekke undersøkelser har vist at det å ha vært utsatt for vold og overgrep i barndommen medfører en vesentlig forhøyet risiko for også å utsettes som voksen. Blant kvinnene i Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) som hadde vært utsatt for minst ett overgrep som voksne, var det en nesten dobbelt så stor andel (42 prosent) som også hadde vært utsatt for minst ett overgrep som barn (vold eller seksuelt overgrep), sammenliknet med de som ikke hadde vært utsatt for overgrep som barn (23 prosent) (14). Risikoen for å bli utsatt for en type overgrep er også vesentlig større for de som har vært utsatt for andre typer overgrep. Pape og Stefansen (9) fant at blant dem som hadde vært utsatt for seksuelle overgrep siste år, var det en tre ganger større andel som hadde vært utsatt for fysisk vold både fra partner og fra fremmede, enn blant de som ikke hadde vært utsatt for seksuelle overgrep siste år.

Relasjonelle forhold Sivilstand

En rekke undersøkelser viser at kvinner som lever alene, er mer voldsutsatt enn de som bor sammen med andre. Haaland, Clausen og Schei (11) fant at aleneboende hadde 1,6 ganger høyere risiko for å utsettes for vold enn gifte. Ser vi mer spesifikt på ulike typer sivilstand, er separerte og skilte kvinner mest utsatt for vold, mens gifte er minst utsatt. I Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) var andelen separerte kvinner som hadde vært utsatt for vold i løpet det siste året 13 prosent, mot fire prosent for gifte kvinner (14). At separerte kvinner er særlig voldsutsatt, kan skyldes at vold fra ektefelle er en grunn til at det tas ut separasjon, og at volden altså har pågått fra før separasjonsfasen, men det kan også skyldes at ektefellen reagerer med voldsbruk på kvinnens ønske om skilsmisse. Etnisitet

I en gjennomgang av anmeldelsesstatistikken fra 1998 fant Statistisk sentralbyrå at ikke-vestlige innvandrerkvinner var nesten tre ganger mer utsatt for 32 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 32

05.05.14 14:16


vold enn norske kvinner (15). Også nyere analyser av anmeldelsesstatistikk fra Telemark politidistrikt tyder på at kvinner fra ikke-vestlige innvandrerland er vesentlig mer utsatt for vold enn andre grupper av kvinner. Det er vanskelig å få gode prevalenstall for vold mot innvandrerkvinner gjennom befolkningsundersøkelser. Svarprosenten er ofte lav, og resultatene er derfor svært usikre. I den landsomfattende undersøkelsen av vold i parforhold fant Haaland, Clausen og Schei (11) at ikke-vestlige innvandrerkvinner ble utsatt for vold i omtrent samme omfang som norske kvinner, mens Pape og Stefansen (9) i undersøkelsen fra Oslo fant at kvinner med ikke-vestlig bakgrunn oppga at de var mindre voldsutsatt enn norske kvinner. Subkulturelle grupper

Som nevnt tidligere rekker befolkningsundersøkelser bare i liten grad fram til befolkningsgrupper som befinner seg utenfor det vi kan kalle samfunnets midte. Folk i rusmiljøer, gjengmiljøer og andre utsatte grupper svarer bare i liten grad på undersøkelsene. Disse gruppene er nok mer til stede i kriminalstatistikken bygd på politiets registreringer, men denne statistikken forteller oss vanligvis ikke noe om ofrenes gruppetilhørighet. Imidlertid finner vi i undersøkelser av for eksempel voldsutøvere eller gjengmiljøer at en svært stor andel selv er voldsutsatt, både som barn og senere. Sosioøkonomisk status

Sosioøkonomisk status ser ut til å ha en klar sammenheng med risikoen for å utsettes for vold. Helseundersøkelsen i Oslo (HUBRO) viser en sammenheng mellom familiens inntektsnivå og de kvinnelige respondentenes utsatthet for vold, og tilsvarende fant en også i helseundersøkelsen i Hordaland (HUSK) (14). Både Pape og Stefansen (9), Haaland, Clausen og Schei (11) og Thoresen og Hjemdal (12) fant en slik sammenheng. Ved siden av inntektsnivået ser det også ut til at det å motta offentlige stønader, særlig sosialstønad, og det å være arbeidsledig og bare ha grunnskoleutdanning, eller å ha en yrkesfaglig utdanning, har sammenheng med en klar økning av risikoen for å bli utsatt for vold.

Samfunnsmessige forhold Kjønnsrollemønster

I feministisk teori er manglende likestilling og kjønnsmessig skjeve maktforhold en sentral årsaksfaktor for vold mot kvinner. Det har imidlertid vært vanskelig å finne klare empiriske bevis for at det er riktig. Undersøkelser Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 33

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 33

05.05.14 14:16


av forekomsten av partnervold i ulike land viser ikke variasjoner som uten videre lar seg forklare i ulike kjønnsrollemønstre i de spesifikke landene.2 Intervjuer med menn som bruker vold mot kvinnelig partner, har likevel vist at mange har et klart sexistisk og antifeministisk verdisett (16). Regionale forskjeller

Kriminalstatistikken viser klare regionale forskjeller i hvor stor andel av befolkningen som utsettes for volds- og seksuallovbrudd. Mens det i 2011 var 2,3 per 1000 innbyggere i Sogn og Fjordane som var registrert av politiet som ofre for voldslovbrudd i løpet av året, var den tilsvarende andelen 8,1 per 1000 i Finnmark. Finnmark hadde også den høyeste andelen som var utsatt for seksuallovbrudd, med 1,3 registrerte ofre per 1000 innbyggere, mot 0,5 i Oppland, som hadde den laveste andelen. Tilsvarende finner Haaland, Clausen og Schei (11) også klare regionale forskjeller i andelen kvinner som oppgir at de har vært utsatt for vold fra partner etter fylte 15 år. Andelene er høyest i Nord-Norge (Nordland, Troms og Finnmark), etterfulgt av Østlandet (Oslo, Akershus, Østfold, Vestfold og Buskerud), og lavest på Vestlandet (Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal). By og land

I kriminalstatistikken finner vi den høyeste andelen registrerte ofre for voldskriminalitet i kommuner med mellom 30 000 og 50 000 innbyggere, og lavest i kommuner med mellom 2000 og 5000 innbyggere. For seksualforbrytelser er bildet imidlertid et annet. Her finner vi den høyeste andelen ofre i de aller minste kommunene, de med under 2000 innbyggere, og lavest andel i de største kommunene, de med over 50 000 innbyggere. Ser vi på bostedsstrøkenes sentralitet, fra de minste spredtbygde til de største tettbygde, finner vi et tilsvarende mønster. Forskjellene i andelen ofre i kommuner av ulik størrelse og forskjellene mellom spredtbygde og tettbygde strøk kan også påvirkes av ulik tilbøyelighet til å anmelde, og av politiets mulighet til å få kunnskap om overgrep som ikke er anmeldt. Ser vi på hvor mange som i SSBs levekårsundersøkelse i 2007 selv oppgir at de har vært utsatt for vold og trusler siste år, er det likevel relativt godt samsvar med kriminalstatistikken: andelen ofre øker med økende størrelse på bostedsstrøket, den er lavest i spredtbygde strøk

2. Se for eksempel International Violence against Women Study (http://www.endvawnow.org/ uploads/browser/files/vaw_prevalence_matrix_15april_2011.pdf).

34 Kapittel 1

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 34

05.05.14 14:16


med mindre enn 200 beboere, og høyest i de største byene med over 100 000 innbyggere. Alkoholtilgjengelighet

En rekke undersøkelser har vist at alkoholpåvirkning, både hos den voldsutsatte og hos gjerningspersonen, er en sentral risikofaktor for å bli utsatt for vold. På det samfunnsmessige nivået er det også flere undersøkelser som viser at økt tilgjengelighet av alkohol påvirker voldsnivået på et mer overordnet nivå. I en undersøkelse av betydningen av utvidede skjenketider i 18 ulike kommuner fant Rossow og Norström (17) at én times utvidet skjenketid medførte en økning på 16 prosent av registrerte voldstilfeller. På den andre siden synes ikke lavere alkoholpriser, med tilsvarende økning i konsum, å medføre noen signifikant økning i voldsnivået. I 2004 gjennomførte Finland en betydelig reduksjon i avgiftsnivået på alkohol, uten at det påvirket voldsstatistikken (18).

Referanser 1.

Sandmo E. Voldssamfunnets undergang: om disiplineringen av Norge på 1600-tallet. Oslo: Universitetsforlaget, 1999. 2. Balvig F. Fra voldens nutidshistorie. I: Saur R, red. Voldens ofre vårt ansvar. Oslo: HiOnotat nr. 9, Kompetansesenter for voldsofferarbeid, Høgskolen i Oslo, 2000: 22–53. 3. Møller M. I fars vold. Oslo: Kommuneforlaget, 2000. 4. Isdal P. Meningen med volden. Oslo: Kommuneforlaget, 2000. 5. Krug EG, Dahlberg LL, Mercy JA, et al. World report on violence and health. Geneva: World Health Organization, 2002. 6. Almindelig borgerlig Straffelov av 22. mai 1902 nr. 10 (straffeloven). Lovdata.no 7. Johnson MP. Patriarchal terrorism and common couple violence: two forms of violence against women. J Marriage Fam 1995; 57 (2): 283–294. 8. Johnson MP. Conflict and control: symmetry and asymmetry in domestic violence. I: Booth A, Crouter AC, Clements M, red. Couples in conflict. Mahwah NJ: Lawrence Erlbaum Associates, 2001: 59–81. 9. Pape H, Stefansen K, red. Den skjulte volden?: En undersøkelse av Oslobefolkningens utsatthet for trusler, vold og seksuelle overgrep. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2004. 10. Mirrlees-Black C. Domestic violence: findings from a new British crime survey selfcompletion questionnaire. London: Home Office. Home Office Research Study, 1999. 11. Haaland T, Clausen S-E, Schei B, red. Vold i parforhold – ulike perspektiver: Resultater fra den første landsdekkende undersøkelsen i Norge. Oslo: Norsk institutt for by- og regionforskning, 2005.

Vold mot kvinner – definisjoner, forekomst og risikofaktorer 35

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 35

05.05.14 14:16


12. Thoresen S, Hjemdal OK. Vold og voldtekt i Norge. En nasjonal forekomststudie i et livsløpsperspektiv. NKVTS-Rapport 1/2014. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2014. 13. Norges offentlige utredninger. Fra ord til handling. Bekjempelse av voldtekt krever handling. NOU 2008: 4. 14. Hjemdal OK, Sogn H, Schau L. Vold, negative livshendelser og helse. En gjennomgang av data fra to regionale helseundersøkelser. NKVTS-Rapport 1/2012. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter om vold og traumatisk stress, 2012. 15. Gundersen F, Haslund U, Hustad AE et al. Innvandrere og nordmenn som offer og gjerningsmenn. Oslo: Statistisk sentralbyrå, 2000. 16. Skjørten K. Voldsbilder i hverdagen: om menns forståelse av kvinnemishandling. Oslo: Pax, 1994. 17. Rossow I, Norström T. The impact of small changes in bar closing hours on violence. The Norwegian experience from 18 cities. Addiction 2012; 107 (3): 530–537. 18. Herttua K, Makela P, Martikainen P et al. The impact of a large reduction in the price of alcohol on area differences in interpersonal violence: a natural experiment based on aggregate data. J Epidemiol Community Health 2008; 62 (11): 995–1001.

104396 GRMAT Vold mot kvinner 140101.indd 36

05.05.14 14:16