det nok være ytterst krevende å få alle til å følge prosedyrene – «ja, dere kan ta is, men husk å registrere uttaket».
3.2
Tenk nytt – to-boks-system
Vi har sett at systemet for fryselageret bare fungerer om alle følger prosedyrene, dvs. at hvert innskudd og uttak blir registrert. Nå er dette sannsynligvis ikke et problem når det gjelder et fryselager, der det stort sett er paller som tas inn og ut. Men hva om vi skal registrere småting, som for eksempel skruer, pakninger og muttere i et bilverksted eller en mekanisk bedrift. Da er det lett at en glemmer å registrere, for eksempel om en mister en skrue. Over tid vil en da få avvik mellom det systemet sier er på lager, og hva som virkelig finnes der. I verste fall stopper produksjonen opp av mangel på deler. Problemet har en kreativ løsning. Vi har to bokser inneholdende hver artikkeltype, for eksempel bolter på 20 mm x 10 cm. Den ene boksen foran den andre. Hver boks er markert med artikkelnummer og med strekkode. Det plukkes alltid fra den fremste boksen. Når denne er tom, legges den i en beholder, og boks to flyttes fram. Ved jevne mellomrom hentes de tomme boksene av skrueleverandøren. De fylles opp og settes tilbake i hyllen, bak den boksen det nå plukkes fra. Med dette to-boks-systemet trenger en ikke registrere hvert uttak. Samtidig vil oversikten fra leverandøren vise hvor mye som går med av hver varetype. Denne oversikten kan da sammenholdes med statistikk over forventet forbruk. På et bilverksted kan statistikken bygge på omtrentlige tall for hva som går med til hver reparasjon; men i en produksjonsbedrift vil en derimot ha mer nøyaktige fortegnelser over hva som inngår i hvert produkt. Når jeg tar med dette eksempelet, er det for å vise at det av og til finnes kreative løsninger – en ingeniørmessig vri. Et tilsvarende eksempel er det som er nevnt foran: Googles oversetter som bruker klipp og lim fra allerede oversatte tekster. Vi kunne kanskje ha brukt dette to-boks-systemet i fryseboksen for varer vi bruker mye av. Altså alltid to bokser med is og to esker med kjøttkaker. Når boksen eller esken er tom, kjøper vi nye. Svakheten med to-boks-systemet hjemme er nok at forbruket er for ujevnt. Den ekstra isboksen vi kjøper etter sommeren, blir kanskje ikke konsumert?
3.3
Hva har vi lært?
Det vi har sett her, er at den oppgaven som i utgangspunktet virker enklest, å lage en app for en fryseboks, viser seg ikke å være realiserbar, eller i hvert fall så upraktisk at få vil velge denne løsningen. Det ser ikke ut til at det er mulig å finne noen praktisk formalisering for oppgaven. Derimot var oppgaven med å lage et lagerstyringssystem for det store fryselageret med hundretusenvis av varer enkel å realisere. I tillegg så vi
24