Entreprenorskap og ledelse i media: Utdrag

Forord Medieutdanning har gjerne vært assosiert med journalistikk og kommunikasjon. Men disse utdanningene utvikler seg i takt med at arbeidsmarkedet i media endrer seg. Mange som nå velger media som levevei, må starte egne bedrifter hvis de skal få innpass. Derfor har utdanning i media også begynt å gi kurs i entreprenørskap og innovasjon. En driftig entreprenør må jobbe strategisk og planmessig, og må derfor også kunne ledelse. Stadig mer spesialiserte medievirksomheter stiller også sterkere krav til tverrfaglighet både i media og i ledelse. Tøffere økonomiske tider trekker utviklingen i samme retning. Det kreves mer utvikling og entreprenørskap, og også enda mer strukturert lederskap på alle nivåer – alt fra frilanseren som styrer seg selv, og til de store mediekonsernene.

Slike trender og nye emner som gror frem i medieutdanningene, etterspør ny og oppdatert litteratur. Det skal denne boken imøtekomme. Den presenterer ny forskning og viten på feltet. Den skal være til nytte for studenter, fagfeller og i bransjen. Og den er skrevet for norske forhold.

Boken er blitt til som et samarbeid mellom oss to redaktører og våre faglige nasjonale nettverk. Planer ble lagt høsten 2013, og litt over et år senere var boken ferdig. To ganger har de aller fleste forfatterne vært samlet til workshop. Der fikk alle presentere sine prosjekter og utkast til kapitler – og gi hverandre konstruktiv kritikk. I alt bidrar 24 forfattere. De er fra sju ulike utdanningsinstitusjoner, samt fra noen medievirksomheter. De fleste norske universiteter og høgskoler som tilbyr medieutdanning, er representert.

Slik har bokprosjektet også bygget nettverk.

Vi retter en spesiell takk til Høgskolen i Oslo og Akershus og til Høgskolen i Gjøvik for deres økonomiske og praktiske støtte. Vi takker Pressens faglitterære fond for økonomisk bidrag. Videre takker vi forlaget ­Cappelen Damm Akademisk og forlagsredaktør Ragnhild Hjorth for meget godt 3

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 3

13.01.15 10:27

forord

samarbeid underveis. Og takk sendes og til førsteamanuensis Erik ­Wilberg ved BI for faglige innspill. Sist, men absolutt ikke minst, takker vi alle bidragsyterne.

Robert W. Vaagan og Jens Barland Oslo, januar 2015

4

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 4

13.01.15 10:27

Innhold Forord......................................................................................................................... 3 Forfatterne ............................................................................................................... 7 Innledning Robert W. Vaagan og Jens Barland Kapittel 1 Entreprenørskap og ledelse i media ............................................... 13 Del 1 ENTREPRENØRSKAP ............................................................................................ 39 Maria Theresa Konow-Lund Kapittel 2 Entreprenørskap i redaksjonen – slik ble VGTV til .................... 41 Frode Nordås Kapittel 3 Webkringkasting – til nye sjåarar på YouTube ............................ 63 Jon Petter Evensen Kapittel 4 Kreativitet kan læres på nytt ......................................................... 83 Per-Anders Rosenkvist og Torunn Brånå Kapittel 5 Studentbedrift – verktøykasse for entreprenørskap ................. 99 Jorid Grimeland og Merete Grimeland Kapittel 6 Valginnspurt på Twitter og Facebook ........................................... 119 Gisle Kvanvig Kapittel 7 Apper for demokrati og menneskerettigheter ............................ 137 Robert W. Vaagan Kapittel 8 EU-prosjekt utvikler virtuell redaksjon ........................................ 151 Carsten Ohlmann Kapittel 9 WOW – for kreativitet, engagement og motivation .................. 171

5

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 5

13.01.15 10:27

innhold

Del 2 MEDIELEDELSE ....................................................................................................... 189 Jens Barland Kapittel 10 Journalistikk som selger ................................................................ 191 Geir Engen og Sigurd Høst Kapittel 11 Betalingsløsninger for e-aviser ..................................................... 213 Arne H. Krumsvik Kapittel 12 Strategier for brukerinvolvering ................................................... 233 Ragnhild K. Olsen Kapittel 13 Relevans og kunde­orientering som redaksjonell kvalitetsnorm .......................................................................................................... 247 Bengt Engan Kapittel 14 Dialog med leserne – forsøket på en journalistisk snuoperasjon ........................................................................................................... 267 Jens Barland Kapittel 15 Redaktørene får tøffere krav fra begge sider ............................ 289 Gunn Bjørnsen, Jan Fredrik Hovden og Rune Ottosen Kapittel 16 Samfunnsoppdragets arvinger – om neste generasjon journalister ............................................................................................................... 307 Bård Ketil Engen, Tonje Hilde Giæver og Louise Mifsud Kapittel 17 Nettbrett som praksis – å tilpasse nettbrett for læring .......... 325 Kenneth Andresen Kapittel 18 Erfaringer fra Kosovo – kan medieledelse eksporteres? ........ 341 Etterord Hege Michelsen Kapittel 19 Medier i endring – sett fra et utdanningsperspektiv ............... 363 Stikkord ..................................................................................................................... 377

6

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 6

13.01.15 10:27

Forfatterne Andresen, Kenneth (f. 1965), førstelektor i medieproduksjon og mediefag ved Universitetet i Agder. Master i kommunikasjon fra Wheaton College Graduate School, USA i 1994. Ph.d.-kandidat ved Universitetet i Oslo.

Barland, Jens (f. 1966), førsteamanuensis og studieprogramansvarlig i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik. Ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2012 med avhandlingen Journalistikk for markedet ‒ om produktutvikling i media.

Bjørnsen, Gunn (f. 1963), forsker og prosjektleder for Russlandsprosjektet, Avdeling for mediefag ved Høgskulen i Volda. Hovedfag i samfunnsvitenskap fra Universitetet i Tromsø. Arbeider med Ph.d.-avhandling om journalistikk i det flerkulturelle Norge.

Brånå, Torunn (f. 1989), frilans som journalist og fotograf. Utdanning fra Bilder Nordic School of Photography, bachelor i fotojournalistikk fra Høgskolen i Oslo og Akershus, internasjonale studier fra Universitetet i Oslo.

Engan, Bengt (f. 1957), universitetslektor i journalistikk ved Universitetet i Nordland. Cand.philol. fra NTNU i 1998 med hovedfagsoppgaven Helhetlige fragmenter. En tekstlingvistisk tilnærming til meningsskaping i hypertekst. Ph.d.-kandidat ved Universitetet i Nordland.

Engen, Bård Ketil (f. 1964), førsteamanuensis i Læring og IKT ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Dr.polit. fra Universitetet i Oslo i 2005 med avhandling om digitale læringsomgivelser.

7

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 7

13.01.15 10:27

forfatterne

Engen, Geir E. (f. 1965), fagsjef i Mediebedriftenes Landsforening og høgskolelektor i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik. Cand. polit. i medievitenskap fra Universitetet i Bergen.

Evensen, Jon Petter (f. 1968), høgskolelektor i fotojournalistikk ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Utdannet ved Norsk Pressefotografskole. Bakgrunn som fotojournalist.

Giæver, Tonje Hilde (f. 1968), høgskolelektor i Læring og IKT ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hovedfag i informatikk fra Universitetet i Oslo.

Medredaktør for boken Digital praksis i skolen i 2014.

Grimeland, Jorid (f. 1953), høgskolelektor ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus, med ansvar for masterutdanningen i folkehelse­ vitenskap. Styreleder i Folkehelseforeningen.

Grimeland, Merete (f. 1980), daglig leder og sosial innovatør i World Wide Narrative. Bachelor i kommunikasjonsstudier, master i medievitenskap, og Gründerskolen.

Hovden, Jan Fredrik (f. 1969), førsteamanuensis ved Institutt for Informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Dr.polit. fra Universitetet i Bergen med avhandling om journalistikkprofesjonen.

Høst, Sigurd (f. 1942), forsker tilknyttet Høgskulen i Volda, tidligere professor II. Mag.art. fra Universitetet i Oslo i 1970, tidligere dosent i medievitenskap ved Høgskulen i Volda og forskningsleder ved Institutt for Journalistikk i Fredrikstad.

Konow-Lund, Maria Theresa (f. 1962), førsteamanuensis i journalistikk ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2013 med avhandling om TV 2 Nyhets­ kanalen og VGTV.

8

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 8

13.01.15 10:27

forfatterne

Krumsvik, Arne H. (f. 1966), førsteamanuensis i journalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus, leder av Senter for tverrfaglig medieforsking (STM), førsteamanuensis II i medieledelse og innovasjon ved Høgskolen i Gjøvik. Ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2009 med avhandling om strategier for digitale nyheter.

Kvanvig, Gisle (f. 1974), leder Vietnamprogrammet ved Norsk senter for menneskerettigheter, Universitetet i Oslo. Master i internasjonale relasjoner og asiatisk politikk fra The University of Queensland, Australia.

Michelsen, Hege (f. 1969), dekan for avdeling for TV-fag ved Høgskolen i Lillehammer. Cand.mag. i TV-journalistikk og dokumentarfilmproduksjon fra Høgskulen i Volda i 1993. Tidligere TV-regissør og produsent.

Mifsud, Louise (f. 1970), førsteamanuensis i Læring og IKT ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Ph.d. fra Universitetet i Oslo i 2012 med avhandling om læring og mobilteknologi i klasserommet.

Nordås, Frode (f. 1972), førsteamanuensis ved Medier og kommunikasjon, Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Dr.art. fra NTNU i 2006 med avhandling om digital filmproduksjon.

Ohlmann, Carsten (f. 1954), førsteamanuensis og fagkoordinator av bache­ lorstudiet ved Medier og kommunikasjon, Høgskolen i Oslo og Akershus.

Har fagfeltene filmanalyse, bildeteori og populærkultur. Har publisert flere bøker om digital fortelling.

Olsen, Ragnhild Kristine (f. 1970), førstelektor ved Institutt for Journalistikk og mediefag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Tidligere analysesjef i Amedia. Forfatter av boken Redaksjonell kvalitet i 2012.

Ottosen, Rune (f. 1950), professor ved Institutt for journalistikk og medie­ fag, Høgskolen i Oslo og Akershus. Leder av FoU-gruppen «Narrativer om krig i journalistikk og i det kulturelle felt». Forfatter i en lang rekke bøker, blant annet om journalistikk i krig og konflikter.

9

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 9

13.01.15 10:27

forfatterne

Rosenkvist, Per Anders (f. 1950), høgskolelektor i fotojournalistikk ved Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

Cand.mag. fra Universitetet i Oslo. Bakgrunn som fotojournalist.

Vaagan, Robert W. (f. 1953), førsteamanuensis ved Medier og kommunikasjon, Institutt for journalistikk og mediefag ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Leder for FoU-gruppen «Medieentreprenørskap og -innovasjon». Dr.philos. fra Universitetet i Oslo i 1999 med avhandling om russisk journalistikk og litteraturkritikk.

Fotograf Adrian Nielsen (f. 1991) har fotografert alle bildene som står til hvert kapittel. Han er bachelorstudent i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.

10

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 10

13.01.15 10:27

INNLEDNING

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 11

13.01.15 10:27

Inngangen til jobb i media kan være å skape sin egen arbeidsplass.

Og for mediene kreves det kontinuerlig nyutvikling. Derfor er entreprenørskap så spennende og livsnødvendig.

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 12

13.01.15 10:27

<DES på he kapit

Kapittel 1

Entreprenørskap og ledelse i media Robert W. Vaagan og Jens Barland Overlevelse i turbulente tider for media krever endring, utvikling og nyskapning. Kreativitet og gründermot vil belønnes. Derfor vokser entreprenørskap og ledelse frem som viktig fagområde i media.

Digitaliseringen snur tilværelsen opp ned for tradisjonelle medievirksomheter, men mulighetene som skapes, er enda større. Det er mange som vil jobbe i media, være med på det som skjer, eller bidra til «å gjøre en forskjell», som noen sier. En inngang til media er å skape sin egen arbeidsplass.

Og kommer man innenfor i en medievirksomhet, vil det der også hele tiden handle om å utvikle og endre det man driver med. Slik er entreprenørskap i media. Men dette får man ikke til med flaks eller tilfeldigheter. Oppskriften er hardt arbeid og lederskap. Det gjelder både i de minste prosjekter og i de største mediekonsern. De som jobber hardest, mest systematisk, kreativt og strategisk, vil lykkes. Derfor er entreprenørskap og lederskap også to sider av samme sak.

Formålet med boken er å gi oppdatert viten fra ny forskning på området, inspirasjon og relevant kunnskap til studenter og fagfolk som er nysgjerrige på det å skape og utvikle medievirksomhet.

I denne antologien tar del 1 for seg medieentreprenørskap, mens del 2 utdyper medieledelse. Det er flere grunner til at vi har valgt denne rekkefølgen. For det første er medieentreprenørskap ikke et soloprosjekt. Vellykket entreprenørskap realiseres i samspill. Det kan være opp mot brukere eller kunder, partnere, ledere, medarbeidere, og også konkurrenter og mulige investorer. For det andre betyr medieentreprenørskap og forretningsutvik13

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 13

13.01.15 10:27

Entreprenørskap og ledelse i media

ling å ta risiko. Ikke alle satsinger ender vellykket. God prosjektledelse er nødvendig for å få til entreprenørskap. Og for det tredje kan entreprenørskap være komplekse og krevende prosesser som krever god styring og ledelse for å lykkes.

Både del 1 om entreprenørskap og del 2 om ledelse vil være mest opptatt av oppstart av ny eller omlegging og utvikling av eksisterende virksomhet i mediebransjen i bred forstand. Enkelte bidrag er mer opptatt av mottakerne og læringsperspektiver. Innholdet i boken er i hovedsak orientert mot oppstart eller endringer i eller relatert til de store mediekanalene, slikt som i mediehusene, i kringkasting, for annen publisering, samt bruk av sosiale medier. Alle disse er dessuten dypt berørt av den digitale transformasjonen.

Det er i dag behov for en slik antologi siden det ikke foreligger noen tilsvarende bok, og hvor både akademikere og praktikere er med. Dessuten er det et poeng at vi har med bidrag fra en rekke ulike universiteter og høgskoler i Norge. Det speiler noe av bredden i medieutdanningen på dette feltet ved disse institusjonene. Bidragsyterne legger an ulike teoretiske og praktiske tilnærminger ut fra sine ståsteder, noe som gjenspeiler fagfeltets tverrfaglige tilnærminger.

Antologien er skrevet av 24 forfattere, hvorav ni er kvinner. Sju forskjellige høyere utdanningsinstitusjoner med mediestudier er representert.

Avslutningsvis i dette innledningskapitlet presenteres hvert eneste bidrag.

Del 1: Entreprenørskap og medier La oss begynne med et eksempel som viser entreprenørskap på et felt som er av økende betydning for hele mediebransjen. Den 17.6.2014 ble trønderen Are Traasdahl kåret til årets gründer i New York av konsulentselskapet EY, tidligere Ernest & Young. Han er sivilingeniør og utdannet fra det som da het Norges tekniske høgskole (NTH). I 2010 grunnla han og en norsk kollega selskapet Tapad, som i dag har 140 ansatte med nyåpnede kontorer i finanssentrene London og Frankfurt. Deres forretningsidé og teknologi er å nå kunder bedre med reklame på tvers av digitale plattformer. Det amerikanske annonsemarkedet er årlig på 300 milliarder dollar og svært interessant for mange selskaper. Tapads teknologi brukes i dag av 200 av de største selskapene i USA. Store mengder datatrafikk analyseres måned14

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 14

13.01.15 10:27

kapittel 1 entreprenørskap og ledelse i media

lig for å kartlegge hvilke enheter (PC, smarttelefon, nettbrett) som tilhører hvilke personer. Dette gjør det mulig å skreddersy individuell reklame på de ulike plattformene. Dataene behandles anonymt og innebærer ikke lagring av persondata, ifølge Traasdahl. Til å begynne med ville ingen selskaper kjøpe Tapads løsninger. Men Traasdahl ga seg ikke. Det løsnet først da Sprint, USAs tredje største mobiloperatør, lot seg overbevise. I dag bruker alle de store finans- og telefonselskapene samt bilselskapene i USA Tapads teknologi (Klingenberg 2014). Mange medieselskaper vil også ha stor nytte av slik teknologi, for eksempel Schibsted, som har vist hvordan de vil anvende dette både for online rubrikkannonser og i redaksjonelle produkter.

Eksemplet med Tapad viser at entreprenørskap handler om igangsetting av ny virksomhet, både å se muligheter, skaffe ressurser, utvikle en organisering og igangsette drift. Begrepet «entreprenørskap» forbindes ofte med gründervirksomhet og «start-ups» og brukes ofte synonymt med «nyskapning» eller «innovasjon». Det motsatte er status quo, stillstand eller drift/vedlikehold av igangværende virksomhet. Entreprenørskap utspiller seg på mange aktørnivåer, fra individnivå opp til organisasjons- og nasjonalt nivå. Entreprenørskap er tydeligst i privat sektor, men det er eksempler også på entreprenørskap i offentlig sektor. Entreprenørskap kan være vanskelig å måle. Gjennombrudd i form av nye produkter og tjenester, registrerte patenter og varemerker, nyetablerte virksomheter, vekstkurver for virksomheter eller omfang og bruk av offentlige støtteordninger for etablering og innovasjon er alle uttrykk for entreprenørskap.

Når gründere lykkes med nye produkter, tjenester, forretningsutvikling og bedriftsetablering, er det ofte en kombinasjon av talent, kompetanse, ressursinnsats, finansieringsløsninger og god timing i forhold til marked og behov. Entreprenørskap er gjerne en kompleks og risikofylt prosess som krever god prosjektstyring og ledelse for å lykkes. For å analysere og teoretisere rundt entreprenørskap brukes ulike innfallsvinkler, avhengig av ståsted og fokus. Slike innfallsvinkler kan være bestemt av organisasjoner, økonomi, innovasjon, psykologi, sosiologi, kommunikasjon, markeds­ føring, logistikk, produktsykluser, utdanning eller teknologidiffusjon, for å nevne noen sentrale perspektiver (Dahle mfl. 2013; Jenssen mfl. 2012; Åmo 2012; Hovland 2012).

15

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 15

13.01.15 10:27

Entreprenørskap og ledelse i media

Faglitteraturen Faglitteraturen om entreprenørskap og innovasjon er omfattende (Abelsen mfl. 2013; Johnsen og Pålshaugen 2011; Fagerberg mfl. 2006). Samtidig preges medielandskapet og kommunikasjonsfeltet i de fleste land av rask endring i takt med teknologiinnovasjon, kommersialisering, mediekonvergens og flermediale løsninger, nye medieaktører, nye medievaner hos brukere og endrede mediemarkeder. Forskning på medieinnovasjon peker dessuten på at det meste er i endring – både medieprodukter og -tjenester, produksjon og distribusjon, eierskap og finansiering samt mediekonsumentenes roller (Storsul og Krumsvik 2013).

Henry Jenkins (2006) brukte tre begreper for å karakterisere hva han beskriver som «kollisjonen» mellom gamle og nye medier: konvergens, delingskultur og kollektiv intelligens. Med konvergens mente han innholdsstrømmer på ulike medieplattformer, at ulike medieaktører samarbeidet på nye måter, og ikke minst at brukerne ville oppsøke nær sagt hvilke som helst mediekanaler i jakten på nytt og spennende innhold. Delingskultur viste til nye produksjonsforhold, særlig at brukerne var blitt aktive og bidro med brukergenerert innhold, eller hva Castells (2009) kaller «mass self communication». Kollektiv intelligens er i stor grad frembrakt av de to andre faktorene og ville ifølge Jenkins påvirke populærkulturens måte å fremstille og oppfatte samfunnet på (Jenkins 2006: 2–4). Ibrus og Scolari (2012) bygger videre på dette, de er opptatt av hvordan innhold distribueres på ulike medieplattformer på nyskapende måter, og hva dette kan bety for tekster, markeder og institusjoner. De støtter seg blant annet på Jenkins når de drøfter konvergens som «crossmedia innovations» eller «transmedia storytelling», når de utdyper delingskultur som «prosumer», «remix and mashup cultures» med mer. De tilrår også en flerfaglig tilnærming til stoffet. Redaktørene av denne antologien har derfor lagt opp til en bred definisjon av mediefeltet og invitert inn bidragsytere med ulike teoretiske og metodiske innfallsvinkler.

Redaktørene har invitert bidragsytere som til sammen kan si noe vesentlig om entreprenørskap og ledelse i media i Norge i dag. Tematikken antologien samler seg rundt, tar tak i mange av disse forholdene og er forankret i bidragsyternes forskning, undervisning og virksomhet, enten dette er i journalistikk/nettjournalistikk, medieledelse, foto, video og film, visuell 16

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 16

13.01.15 10:27

kapittel 1 entreprenørskap og ledelse i media

kommunikasjon, tekst og digitale fortellinger, informasjon og kommunikasjon, pedagogikk og didaktikk, menneskerettigheter og folkehelse.

Bidragsyterne trekker teoretisk på ulike modeller og medieperspektiver, mens de metodisk bruker både kvantitative teknikker (datasett, spørre­ undersøkelser, tidsserie- og trendanalyser) og kvalitative teknikker (tekst-/ dokumentanalyse, innholdsanalyse, observasjon).

Mediefeltet Statistisk sentralbyrå (SSB) gir et anslag på størrelsen og omfanget av sektoren informasjon og kommunikasjon som inkluderer mediesektoren. SSB skiller mellom a) forlagsvirksomhet (inkl. mediehus og aviser), b) film-, video- og fjernsynsproduksjon, samt utgivelse av musikk og lydopptak, c) radio- og fjernsynskringkasting, d) telekommunikasjon, e) tjenester tilknyttet informasjonsteknologi og f) informasjonstjenester. I 2012 omfattet hele sektoren 15 677 bedrifter med 88 543 sysselsatte og en samlet omsetning på 201,5 milliarder kroner (SSB 2014a). Når en vet at mye av dette startet som entreprenørskap, skjønner vi at bokens tematikk er en svært viktig faktor i norsk økonomi. Tjenesteytende næringer som IKT og medier vil ha økende betydning ikke minst når olje og gass tar slutt. Digitaliseringen har ført vårt samfunn langt i retning av en nettverksøkonomi der sentrale utfordringer inkluderer immaterielle rettigheter, nettverksgoder, oppmerksomhetsøkonomi, transaksjonskostnader, digitale commoditytjenester og delingsøkonomi (Krokan 2013; Bang og Solvoll 2014).

Mediefeltet, sammen med hele IKT-sektoren, er sterkt teknologiavhengig og spesielt avhengig av entreprenørskap og innovasjon, slik eksemplet med Tapad viser. Utviklingen på mediefeltet fra 1980 til i dag har politisk sett vært preget av liberalisering, deregulering og markedsøkonomi. Mye av det gamle har måttet vike. NRK-monopolet ble opphevet i 1981, partipressen ble avviklet, kinomonopolet forsvant, mange nye TV- og radiokanaler så dagens lys, som TV3 i 1987, TV Norge i 1988, TV 2 i 1992. Internett ekspanderte kraftig fra 1995, og i det nye årtusen befestet nettjournalistikken seg, kampen om annonsekronene hardnet til, likedan motsetningen mellom kommersiell multikanal betalings-TV versus lisensfinansiert og reklamefri allmennkringkasting. Digitalisering muliggjorde digital-TV, DAB og 17

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 17

13.01.15 10:27

Entreprenørskap og ledelse i media

dagens strømmetjenester innen film og musikk. Mobiltelefoni eksploderte, og vi er allerede i 5G. Samtidig er sosiale medier blitt dominerende, ikke minst blant de yngre. Facebook ble i 2013 den største mediekanalen i landet, mobile plattformer som nettbrett og smarttelefoner er i ferd med å fortrenge de stasjonære PC-er. I tillegg har vi fått en lang rekke lovendringer og nye medieaktører.

Slik flere av bidragene i antologien dokumenterer, har endringene vært spesielt krevende for de tradisjonelt viktigste mediekanalene – aviser og kringkasting – på alle plan i mediehusene, både for ansatte og ledere. Ikke minst må mediehusene tilpasse seg at internett er blitt den viktigste kom­ munikasjonskanal, og at sosiale medier er de unges foretrukne medie­ kanaler (SSB 2014b; Vaagan 2015). I årsberetningen til børsnoterte Schibsted, Norges største mediekonsern, ser man også at online-rubrikkmarkedet er blitt det økonomiske lokomotivet i selskapet. Direktesendt nett-TV ble utviklet enda et skritt videre i forbindelse med rettssaken etter terroren 22. juli 2011. De største mediehusene som VG, Aftenposten, Dagbladet og Dagens Næringsliv satser på nett-TV på en måte som bidrar til å viske ut grensene mellom avis og TV. Bidragene kapittel 2 «Entreprenørskap i redaksjonen – slik ble VGTV til» og kapittel 3 «Webkringkasting – til nye seere på YouTube» dokumenterer dette godt.

I journalistikken er det blitt færre jobber, men også nye muligheter for journalistisk entreprenørskap (Ruud 2014). I andre deler av mediebransjen, som film- og musikkindustrien, er det mye entreprenørskap, både innen produksjon og distribusjon, som fanger opp nye forbruksmønstre. Flere nye, unge norske filmregissører høster anerkjennelse, som Sara Johnsen.

Filmdistribusjon og -forbruk endres radikalt med fremveksten av de nye strømningstjenester som Netflix, Viaplay, HBO, Voddler, Filmnett mfl. Produksjon og distribusjon av musikk gjennomgår betydelige endringer, noe Kyrre Gørvell-Dahl (22) fra Bergen viser. Han er bedre kjent internasjonalt som remixeren Kygo og har nesten 200 millioner avspillinger (YouTube, SoundCloud) i mer enn 50 land (Henschien 2014).

Innen medieteknologi og sosiale medier er app-industrien et felt hvor entreprenørskap er fremtredende. En rapport fra EU-kommisjonen fra februar 2014 fastslår at den europeiske app-industrien på få år har vokst fra tilnærmet null, og forventes i 2018 å sysselsette vel fem millioner ansatte 18

105061 GRMAT Entreprenoerskap og ledelse i media 150101.indd 18

13.01.15 10:27