Økonomistyring på 1-2-3 by Cappelen Damm

Forord Denne boken er skrevet som et supplement til mer omfattende lærebøker i økonomistyring. Hensikten er å gi en introduksjon til fagområdet der leseren bruker boken til å skaffe seg et første overblikk over den sentrale kunnskapen og deretter benytte den til repetisjon etter at hovedboken er gjennomgått. Det legges vekt på eksempler fremfor utledninger. Det kan ikke forventes at denne boken i seg selv er tilstrekkelig for å gjennomføre et innføringskurs i sentrale bedriftsøkonomiske emner, men den skal understøtte læringen gjennom at essensen i fagområdet er spisset og tydeliggjort. Forfatteren vil rette en stor takk til de mange bedrifter som har vært tilgjengelige for forfatteren direkte og via studentoppgaver. Uten disse bedriftene ville eksemplene vært fattigere. Videre takkes Torunn Drage Roti ved OsloMet og Stig A. Aune ved NMBU for svært nyttige kommentarer til manuset. Takkes gjør også Arve Vidar Lauvnes og Nils Jørgen Gundersen i Cappelen Damm for kyndige bearbeiding av manuset. Sverre Berg Balstad, Brage Elias Berg og Marit T. Balstad takkes for sine bidrag i utformingen av eksempler og oppgaver. Trondheim, mai 2020

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 5

05/06/2020 10:39

Innhold Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Kapittel 1 Bedriftsøkonomi og økonomistyring. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.1 Hva er økonomistyring?..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.2 Hva er bedriftsøkonomi?..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 1.3 Økonomistyringens spørsmål.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

17 17 19 22

Kapittel 2 Regnskap. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.1 Regnskap er noe alle må forholde seg til.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.2 Periodisering – når skjer og skjedde hva.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.3 Resultat, balanse og kontantstrøm. . ....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.4 Fra transaksjon til regnskapsrapport.. ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 2.5 Tallene i regnskapet er gjenstand for tolkning.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

30 30 34 44 53 64

Kapittel 3 Budsjettering....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.1 Hva er budsjettering?........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.2 Hvorfor budsjettere?......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.3 Hvordan budsjettere?......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 3.4 Hvilket budsjett?.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

76 76 77 78 104

Kapittel 4 Prestasjonsmåling og regnskapsanalyse.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 4.1 Litt om prestasjonsmåling................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 106 4.2 Finansielle nøkkeltall – beregning og tolking.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 107

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 7

05/06/2020 10:39

innhold

Kapittel 5 Kostnadene....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.1 Hvorfor er vi så opptatt av å forstå kostnader?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.2 Kostnadsobjekter og kostnadsdrivere.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.3 Direkte og indirekte kostnader.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.4 Variable og faste kostnader. . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.5 Alternativkostnad og sunk cost. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5.6 Beslutningsrelevante kostnader......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

125 125 126 127 128 136 140

Kapittel 6 Kalkyler og kalkulasjon........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.1 Innledning................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.2 Ulike kalkyler for ulike formål........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6.3 Standardkalkyler............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

145 145 145 164

Kapittel 7 Kortsiktige beslutningsproblemer.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.1 Innledning................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.2 Beslutningsrelevante poster.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.3 Beslutningssituasjoner ved ledig kapasitet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.4 Beslutningssituasjoner ved full kapasitet.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 7.5 Prisbeslutninger............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

175 175 176 178 191 193

Kapittel 8 Langsiktige beslutningsproblemer. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.1 Hovedgrupper av investeringer......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.2 Noen metoder for langsiktige beslutningsproblemer.. . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.3 Prosentvis avkastning og formuesvekst. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.4 Et kritisk blikk på valg av metode. . ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.5 Knapphet på kapital........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8.6 Sensitivitetsanalyser...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

197 197 206 210 212 221 222

Kapittel 9 Sluttord........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 225 Stikkordregister. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 229

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 8

05/06/2020 10:39

Figurliste Figur 1.1 Bedriften.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Figur 1.2 Økonomiavdelingens roller........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 24 Figur 1.3 Økonomistyringens grunnleggende spørsmål.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Figur 1.4 Økonomistyringsprosessen. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 27 Figur 1.5 Bedriftsøkonomi - en mosaikk av fagområder.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Figur 2.1 Fra bestilling til betaling.. .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 35 Figur 2.2 Fra varekjøp til varebetaling........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 36 Figur 2.3 Sammenhengen mellom regnskapsrapportene.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Figur 2.4 Regnskapsføring........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Figur 4.1 Hovedområdene for regnskapsanalyse.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Figur 4.2 Fordeling av verdiskapingen.. ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Figur 4.3 DuPont-modellen.. ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Figur 5.1 Den teoretiske kostnadskurven....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 131 Figur 5.2 Kostnadsstruktur........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Figur 5.3 Beslutningstre og sunk cost.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Figur 6.1 Prinsippskisse kostnadsfordeling..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 159 Figur 6.2 Prinsippskisse for avviksanalyse.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 171 Figur 6.3 Prinsippskisse for avviksanalyse når bidragsmetoden benyttes.. . 172 Figur 6.4 Prinsippskisse for avviksanalyse når selvkostmetoden benyttes... 172 Figur 7.1 Nullpunktsanalyse. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 189 Figur 7.2 Betydningen av dekningsbidraget.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 190 Figur 7.3 Kapasitetsdiagram.. ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 192 Figur 8.1 Nåverdiprofiler. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 215 Figur 8.2 Sensitivitet ved endret dekningsgrad.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 224

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 9

05/06/2020 10:39

Tabelliste Tabell 2.1 Inntekter og kostnader Sverre (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.2 Eiendeler, gjeld og formue Sverre (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.3 Inntekter, kostnader og beslektede begreper. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.4 Ulike varianter av inntekter og kostnader.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.5 Kostnader/inntekter og utbetalinger/innbetalinger når?.. . . . . . Tabell 2.6 Resultatoppstilling (alle tall i tusen kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.7 Balanseoppstilling.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.8 Kontantstrømoppstilling (alle tall i tusen kr). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.9 Virkninger på balanseligningen (kr). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.10 Årsresultat (kr).................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.11 Balansen (kr).. ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.12 Kontantstrømmen (kr)........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.13 Balanseligningen og debet/kredit.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.14 Bokføring debet og kredit (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.15 Lineære avskrivninger (kr)....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.16 Saldoavskrivninger (kr)........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.17 Avskrivning vs. kostnadsføring (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.18 Differanse i driftsresultat (alle tall i tusen kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.19 Differanse i balanseverdier (alle tall i tusen kr). . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 2.20 Nedskrivning (kr).. ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.1 Budsjetter og formål. . ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.2 Inntektsbudsjett (kr)............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.3 Varekostnadsbudsjett – handelsbedrift (kr). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.4 Personalkostnadsbudsjett......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.5 Budsjett øvrige driftskostnader (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.6 Resultatbudsjett (kr)............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . Tabell 3.7 Salgsinnbetalingsbudsjett (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . .

31 32 36 37 44 45 46 50 54 57 58 59 61 62 67 68 68 70 72 72 79 83 83 83 85 86 89

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 10

05/06/2020 10:39

tabelliste

Tabell 3.8 Varekjøpsbudsjett (kr)................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 89 Tabell 3.9 Lønnsutbetalingsbudsjett (kr)....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 90 Tabell 3.10 Budsjett utbetaling øvrige driftskostnader (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Tabell 3.11 Budsjett utbetaling merverdiavgift (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Tabell 3.12 Likviditetsbudsjett for driften (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 92 Tabell 3.13 Budsjett for renter og avdrag (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Tabell 3.14 Fra inngående til utgående balanse bank (Fra IB til UB) (kr).... 94 Tabell 3.15 Budsjetterte renteinntekter og -kostnader (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . 95 Tabell 3.16 Inngående og utgående balanse (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 96 Tabell 3.17 Likviditetsbudsjett – indirekte modell.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 98 Tabell 3.18 Likviditetsbudsjett – direkte modell.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Tabell 3.19 Fra utbetalinger til kostnader (alle tall i tusen kr).. . . . . . . . . . . . . . 102 Tabell 3.20 Fra innbetalinger til inntekter (alle tall i tusen kr).. . . . . . . . . . . . . 102 Tabell 3.21 Finansregnskap vs. statisk budsjett (alle tall i tusen kr).. . . . . . 103 Tabell 3.22 Driftsregnskap vs. fleksibelt budsjett (alle tall i tusen kr). . . . 104 Tabell 3.23 Varianter av budsjetter............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 105 Tabell 4.1 Resultatregnskapet for siste år (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 109 Tabell 4.2 Balanseregnskapet per 31.12. for de to siste årene (kr).. . . . . . . . 109 Tabell 4.3 Kontantstrømanalyse (kr). . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 120 Tabell 4.4 Sammenligning anslag kontantstrøm fra driften (kr).. . . . . . . . . . 121 Tabell 4.5 Utdrag balanse bedrift A (kr).. ..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Tabell 4.6 Utdrag balanse bedrift B (kr)....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Tabell 4.7 Spesifisert balanse bedrift A (kr)... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 122 Tabell 4.8 Spesifisert balanse bedrift B (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 123 Tabell 5.1 Direkte og indirekte kostnader (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Tabell 5.2 Budsjettert resultat (kr). . ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Tabell 5.3 Budsjettert resultat før 50 prosent inntektsfall (kr).. . . . . . . . . . . . . 134 Tabell 5.4 Budsjettert resultat etter 50 prosent inntektsfall (kr).. . . . . . . . . . 135 Tabell 5.5 Reelle kostnader per enhet (kr).... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 137 Tabell 5.6 Fra regnskapsført til bedriftsøkonomisk resultat (kr).. . . . . . . . . . . 139 Tabell 5.7 Beslutningsrelevante kostnader (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Tabell 6.1 Generell bidragskalkyle............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 147 Tabell 6.2 Generell selvkostkalkyle.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 149 Tabell 6.3 Lagervurdering bidrag vs. selvkost.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 152 Tabell 6.4 Kostnader fordelt på aktiviteter.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Tabell 6.5 Totale kostnader fordelt på produkt (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 154 Tabell 6.6 Kostnader fordelt på aktivitet (kr). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 155 Tabell 6.7 Opplysninger om forventet salg og kostnader.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 156

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 11

05/06/2020 10:39

tabelliste

Tabell 6.8 Livssyklusanalyse (kr).. ............ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 157 Tabell 6.9 Kostnader per ressursgruppe (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 163 Tabell 6.10 Selvkostkalkyle ordreforespørsel (kr). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 164 Tabell 6.11 Standardkalkyle for Jacobsen & Svart AS (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 168 Tabell 6.12 Avviksanalyse for Jacobsen & Svart AS.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 170 Tabell 7.1 Ulike beslutningssituasjoner...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 175 Tabell 7.2 Generelt oppsett for kortsiktige beslutningsproblemer (kr).... 176 Tabell 7.3 Differanse i regnskapsmessig resultat.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Tabell 7.4 Hvilken kapasitet?.................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Tabell 7.5 Beslutningsrelevante poster (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 180 Tabell 7.6 Selvkostkalkyle MTB82 (kr). . .... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Tabell 7.7 Produsere MTB82 selv? (kr)...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 184 Tabell 7.8 Fortsatt drift? (kr).................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 186 Tabell 7.9 Relevante merinntekter og merkostnader ett års ekstra drift (kr).... 187 Tabell 7.10 Tolkning priselastisiteter.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 194 Tabell 8.1 Stilisert kontantstrøm............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Tabell 8.2 Resultat av direkte betalbare poster.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 202 Tabell 8.3 Resultat inkl. avskrivninger. . ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 203 Tabell 8.4 Resultat inkl. alternativkostnad.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Tabell 8.5 Skatteberegning..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 204 Tabell 8.6 Beregning av endring i arbeidskapital. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 205 Tabell 8.7 Kontantstrøm for prosjektet vinbar på Sjøstein. . . . . . . . . . . . . . . . . . . 206 Tabell 8.8 Bankinnskudd........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 208 Tabell 8.9 Nåverdi vinbarprosjektet.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 209 Tabell 8.10 Tre gjensidig utelukkende prosjekter (mill. kr). . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Tabell 8.11 Lønnsomhet basert på tre ulike metoder.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 213 Tabell 8.12 Pengenes tidsverdi (mill. kr)..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Tabell 8.13 Inndata nåverdiprofil (kr). . ...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 214 Tabell 8.14 Skalaforskjeller.. .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 216 Tabell 8.15 Nedbetaling av lån over fem år med 8 prosent rente (kr).. . . . 217 Tabell 8.16 Skalaforskjeller (kr)................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 217 Tabell 8.17 Formuesvekst – fra sluttverdi til nåverdi (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Tabell 8.18 Lønnsomhet av kontantrabatt (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 218 Tabell 8.19 Prosjekter med ulik levetid (kr).. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 219 Tabell 8.20 Overskuddsannuitet (kr)....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 220 Tabell 8.21 Nåverdiindeks (kr)................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 221 Tabell 8.22 Prosjektforutsetninger. . ......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 223

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 12

05/06/2020 10:39

DEL 1 GRUNNLAGET

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 15

05/06/2020 10:39

Kapittel 1

Bedriftsøkonomi og økonomistyring Dette kapittelet gir deg innsikt i

* *

økonomistyringen i en virksomhet utgangspunktet for det bedriftsøkonomiske fagområdet

1.1 Hva er økonomistyring? Alle virksomheter har knapphet på ressurser. Økonomistyring defineres som bevisste tiltak for å forvalte disse knappe ressursene på en slik måte at virksomheten når sine mål. Målene kan være både økonomiske og ikke-økonomiske. Økonomiske mål handler ofte om et tilfredsstillende resultat og finansiering av virksomheten. Ikke-økonomiske mål kan for eksempel være kundetilfredshet og medarbeidertilfredshet. Generelt kan vi si at de knappe ressursene virksomhetene råder over, er mennesker, kapital og kompetanse. Menneskene er de som arbeider i bedriften. Kapital er de pengene noen har valgt å overføre til bedriftens bankkonto, og som benyttes til å kjøpe maskiner, pc-er, skrivebord og stoler osv. Kompetanse betyr i denne sammenhengen at vi vet hvordan bedriften på best mulig måte kan dra nytte av medarbeidere og utstyr slik at den kan levere et produkt eller en tjeneste som kundene er villige til å betale for. I dette ligger også evnen til å videreutvikle så vel bedriftens medarbeidere som produkter.

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 17

05/06/2020 10:39

kapittel 1

Økonomistyring handler om ressursforvaltning

Styring betyr å gi retning til. Vi kan styre ved å bruke en rekke metoder og teknikker, så som kalkyler, budsjetter, avviksanalyser, investeringsanalyser, bonussystemer og retningslinjer og prosedyrer for atferd. Merk imidlertid at flere virkemidler ikke automatisk betyr at styringen blir bedre! Legg også merke til at ordet kontroll betyr å ha herredømme over. Virksomheten bør derfor være forsiktig med å anta at den har økonomisk kontroll. Dette må likevel ikke være en sovepute for ikke å gjennomføre analyser. Alle analyser skal ha som utgangspunkt at virksomheten tar bedre beslutninger når de gjennomføres, enn når de ikke gjennomføres. Generelt kan vi si at virksomheten gjennomfører analyser for å forstå verdiskapingen. Disse analysene skal bidra til beslutningsunderlaget for å øke verdiskapingen. Beslutninger omsettes til praktisk handling gjennom vedtak her og nå eller ved mer langsiktig styring for å realisere verdiskapingen gjennom å sette mål, gjennomføre tiltak, måle effekten av tiltakene og fortrinnsvis også ved å følge opp den faktiske verdiskapingen ut fra de ambisjonene målene indikerte. Økonomistyringen skal bidra til at virksomheten når sine mål

Økonomistyringen bør bidra til å sette kundens behov i fokus, og den bør også inneholde mekanismer som bidrar til at virksomheten lærer hva som (ikke) fungerer. Dette kalles henholdsvis markedsorientering og organisatorisk læring. Brukes styringen slik, vil den i seg selv kunne gi virksomheten konkurransefortrinn. Et slikt styringssystem bygger på at lederne involverer medarbeiderne, gir ansvar og viser tillit. Dette handler om utvikling av bedriftskultur. I tillegg er organiseringen av virksomheten et sentralt virkemiddel i økonomistyringen. Kundefokus og kostnadsbevissthet er uttrykk for kulturen, mens organisasjonsstruktur regulerer hvem som har økonomisk ansvar i virksomheten.

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 18

05/06/2020 10:39

bedriftsøkonomi og økonomistyring

1.2 Hva er bedriftsøkonomi? En bedrift kan illustreres på følgende måte:

Produksjonsfaktorer Leverandører og ansatte

Penger

Ferdigprodukter/ tjenester

BEDRIFTEN

Kunder

Penger

Figur 1.1 Bedriften

En bedrift har som hensikt å omdanne ulike produksjonsfaktorer, så som råvarer og arbeidskraft, til et produkt som et marked (kundene) vet å verdsette. Kundene gir uttrykk for sin behovstilfredsstillelse ved å sende penger til bedriften, som i sin tur betaler ansatte og leverandører. Fortrinnsvis er det en differanse mellom beløpene slik at bedriften tjener penger. Det bedriftsøkonomiske utgangspunktet er at det som muliggjør en bedrift, er at kapitalen som eierne har skutt inn i virksomheten, skal få størst mulig verdi. Dette innebærer at det grunnleggende målet er å skape størst mulig overskudd. Mange virksomheter ser likevel på verdiskaping som noe mer enn det økonomiske resultatet. De setter da gjerne som mål ikke størst mulig overskudd, men et tilfredsstillende resultat. Dette resultatet behøver ikke følge kalenderåret, men kan gjerne være et gjennomsnitt for flere år sett under ett. Verdiskaping i vid forstand handler om å renonsere på kravet til størst mulig økonomisk resultat for virksomheten ved å betrakte virksomheten med øvrige interessenters øyne. Øvrige interessenter er eksempelvis ansatte, fagforeninger, banker, kunder, leverandører, bransjeorganisasjoner og offentlige myndigheter. For eksempel kan virksomheten velge ikke bare å følge lover og regler, men også oppfylle definerte etiske

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 19

05/06/2020 10:39

kapittel 1

standarder samt minimere belastningen på naturressursene, selv om dette innebærer et selvpålagt høyere kostnadsnivå enn nødvendig. Dette vil også kunne gjenspeiles i virksomhetens forretningsmodell. Med forretningsmodell menes hva som er den logiske årsaken til at virksomheten skaper, leverer og fanger opp verdier. Og med bærekraftig forretningsmodell forstår vi en forretningsmodell som gir til lønnsom drift og samtidig bidrar til å løse miljø- og samfunnsutfordringer. Det må altså være en balanse mellom økonomisk resultat og verdier for interessentene. Resultatet vi snakker om over, er differansen mellom hva som settes inn av ressurser, og hvilke inntekter disse ressursene gir. I økonomisk forstand kaller vi forbruk av ressurser for kostnader. Resultat = inntekter – kostnader Eksempel: Ei bukse selges i butikk for kr 1000, mens i innkjøp kostet den butikken kr 500: Resultat = kr 1000 – kr 500 = kr 500

Hvis inntektene overstiger kostnadene, skjer det verdiskaping i bedrifts økonomisk forstand. Merk at det som skaper verdier for bedriften, kan forringe verdier for samfunnet, for eksempel ved forurensende produksjon eller ved rovdrift på arbeidskraften. Ser vi på resultatet i lys av hvilke ressurser vi har brukt i den aktuelle perioden, får vi relativ avkastning. Den prosentvise avkastningen kalles lønnsomhet. Lønnsomhet = Resultat/Ressurser Eksempel: En bedrift oppnådde et resultat på kr 1 000 000. Det var investert kr 10 000 000 i maskiner, utstyr osv.: Lønnsomhet = kr 1 000 000 / kr 10 000 000 × 100 % = 10 %

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 20

05/06/2020 10:39

bedriftsøkonomi og økonomistyring

Vi skal i denne sammenheng også merke oss to begreper som henger sammen med lønnsomhet, og som også er en kilde til den: Produktivitet: Hvor mye ressurser går med til å produsere én enhet? Eksempel: Hvor mye denim brukes i produksjonen av ei bukse? Effektivitet: Bidrar produksjonen til å nå virksomhetens mål? Eksempel: Er denimen i buksa av en slik kvalitet at kundene ønsker å kjøpe den?

Når vi skal måle ressursbruken, er begrepet alternativkostnad helt sentralt. Alternativkostnad er hva en knapp ressurs er verdt i sin beste alternative anvendelse. Verdien av den knappe ressursen tilsvarer inntektene og kost nadene alternativet ville gitt. Eksempel: Du har fått tilbud om studieplass på både en offentlig og en privat høyskole. Velger du den offentlige høyskolen, er alternativkostnaden det du går glipp av ved ikke å studere ved den private høyskolen.

Når ressursene er knappe, innebærer det at virksomheten må prioritere mellom ulike alternativer. Alternativkostnaden representerer prislappen på det vi velger bort. Om virksomheten velger å satse på salg av blå bukser, velger den kanskje samtidig bort salg av svarte bukser med det resultatet dette kunne gitt. Om virksomheten velger å etablere en avdeling i Gjøvik i stedet for i Trondheim, vil alternativkostnaden være resultatet den ville oppnådd i Trondheim. Alternativkostnad er «prislappen» på de knappe ressursene virksomheten har tilgjengelig

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 21

05/06/2020 10:39

kapittel 1

Bærekraftig utvikling er et begrep som ikke ofte er benyttet i sammenheng med økonomistyring. Bærekraft handler om å ta vare på behovene til dem som lever i dag, uten å ødelegge framtidige generasjoners muligheter til å dekke sine behov. FNs bærekraftmål reflekterer de tre dimensjonene i bærekraftig utvikling: klima og miljø, økonomi og sosiale forhold. Ettersom økonomi handler om å ta vare på og utvikle knappe ressurser, har vi gjennom økonomistyringen gode forutsetninger for å bidra til bærekraftig utvikling for virksomhetene, inkludert deres påvirkning på samfunnet totalt sett.

1.3 Økonomistyringens spørsmål 1.3.1 Økonomistyring – ulike metoder, ulike formål Noen metoder har som utgangspunkt å rette søkelyset mot viktige områder i virksomheten. En kalkyle kan for eksempel si noe om hvilke ressurser som inngår i et produkt, og være utgangspunkt for å vurdere hva virksomheten skal gjøre selv, eller hva virksomheten skal overlate til andre. Andre verktøy skal bidra til å måle prestasjoner. Formålet med prestasjonsmål er å styre atferd som bidrar til at virksomheten når sine mål. Om virksomheten er ute av kurs økonomisk sett, må den gjøre nye analyser. I siste instans danner analyser og prestasjonsmål grunnlag for beslutninger om korrigerende tiltak. Det er imidlertid sjelden slik at «one size fits all», dvs. at én metode løser alle våre problemer. Budsjetter kan for eksempel ofte ha en rekke motstridende formål. Noen virksomheter bruker budsjetter som grunnlag for samarbeid mellom avdelinger samtidig som budsjettet er utgangspunkt for individuelle bonuser. Andre bedrifter bruker budsjettet til å tildele ressurser til ulike avdelinger og prosjekter samtidig som de mener at budsjettet virker som motivasjonsfaktor. Dette vil kunne trekke i ulike retninger: En leder som tildeles færre ressurser enn i forrige periode, vil ikke nødvendigvis se dette som en spire til økt motivasjon. Enkelt sagt, husk at svaret ikke alltid er hammer og spiker når du skal snekre en vegg, det kan også være skrujern og skruer. Der-

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 22

05/06/2020 10:39

bedriftsøkonomi og økonomistyring

med innebærer det å være en god økonom et viktig element av entreprenørskap. Entreprenørskap forstås gjerne som kritisk å kunne vurdere innlærte metoder, men likevel kunne endre og utvikle egen praksis i den konteksten man befinner seg i. Dette legger til rette for nytenkning og innovasjon, og som økonom kan, og bør, man dermed utvikle sin kreativitet. Så husk at selv om denne boken bare gir deg et oversiktsbilde av fagområdet, så vær kritisk til modellene og tenk praktisk anvendelse. Valg av verktøy må velges ut fra beslutningssituasjonen

1.3.2 Økonomistyringen – av hvem? Økonomistyring foregår på ulike nivåer i virksomheten. Styret utformer prinsipper som må være i samsvar med virksomhetens strategi. Verktøy, virkemidler og analyser skal bidra til at virksomheten kan realisere de veivalgene styret tar i samarbeid med ledelsen. Måling og analyser som ikke har grunnlag i strategien, vil i all hovedsak være bortkastet arbeid. Mer styring gir ikke nødvendigvis bedre styring. Syretesten for alle økonomiske analyser er om de gjennomføres basert på lovkrav (typisk regnskapsloven), eller om de er avledet av virksomhetens overordnede mål. Om ikke en av disse to er oppfylt, er analysen sløsing med ressursene, som det som kjent er knapphet på. Ledelsen har ansvar for å realisere de målene som utformes av styret. Likevel er det de medarbeiderne som utfører små og store handlinger hver dag, som til sjuende og sist utøver økonomistyringen ved å opptre i tråd med virksomhetens mål og planer. Dette betinger at det utøves ledelse som motiverer og skaper forståelse for hvor man ønsker at virksomheten skal gå. Mange bedrifter har en egen økonomiavdeling. Ofte vil initiativ til analyser og valg av verktøy komme fra denne. Selv om denne avdelingen besitter økonomikompetansen, er oppgaven likevel bare å være en tilrettelegger for styret, ledelsen og medarbeiderne. Satt på spissen utøves økonomistyringen av alle andre

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 23

05/06/2020 10:39

kapittel 1

enn økonomiavdelingen, men sistnevnte er en viktig premissgiver for når verktøy skal velges og analyser gjennomføres. Økonomiavdelingen har en tredelt rolle: Den skal fremskaffe data («tallknuseren»), forklare og fortolke tall («pedagogen») og stille kritiske spørsmål («vaktbikkja»). Summen av virkemidler og verktøy, som for eksempel bonusordninger og budsjetter, omtales gjerne som virksomhetens styringspakke, og i sum skal de bidra til å understøtte virksomhetens strategi. Tallknuser

Økonomiavdelingen Vaktbikkje

Pedagog

Figur 1.2 Økonomiavdelingens roller

Økonomistyring utøves av «alle andre» enn økonomiavdelingen

flyt

1.3.3 Økonomistyringens grunnleggende spørsmål Generelt skal økonomistyringen besvare spørsmålene i figur 1.3 på neste side. Fundamentalt sett må alle virksomheter beslutte hva de skal produsere. For offentlige virksomheter er dette gjerne politisk bestemt. For en privat virksomhet er dette en beslutning basert på en valgt strategi: Hva skal virksomheten produsere, hvilket omfang skal det være på produksjonen, og hvordan skal produksjonen organiseres? Når så produksjonen er i gang, gjennomføres det analyser for å vurdere hvor god lønnsomheten er og hva som skaper denne. Deretter må man stille seg spørsmålet om hvorfor kundene har betalingsvillighet for virksomhetens produkter, og om de vil fortsette å ha det i fremtiden. Basert på dette gjøres nye veivalg. Økonomistyringen skal altså bidra med metoder for å besvare disse spørsmålene.

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 24

05/06/2020 10:39

bedriftsøkonomi og økonomistyring

Hva skal vi produsere? Vil vi fortsette å tjene penger?

Hvor mye skal vi produsere?

Hvordan skal vi organisere produksjonen?

Hvorfor tjener vi penger?

Hva tjener vi penger på?

Tjener vi penger?

Figur 1.3 Økonomistyringens grunnleggende spørsmål

Alle metoder og analyser skal bidra til å understøtte virksomhetens strategi

1.3.4 Økonomistyring – for hvem? Økonomistyringen utøves for å ta vare på og videreutvikle de verdier eierne har betrodd virksomheten. Det er i tillegg en rekke andre som har nytte av at det utøves god økonomistyring. De ulike interessentene kan ha motstridende interesser når det gjelder virksomheten, men alle har nytte av at virksomheten drives på en forsvarlig måte og overlever i det lange

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 25

05/06/2020 10:39

kapittel 1

løp. Medarbeidernes ønske om høy lønn kan være i konflikt med eiernes ønske om størst mulig avkastning. Eierne er likevel ikke tjent med dårlig betalte medarbeidere som leverer minimumsprestasjoner eller slutter i jobben. Leverandører ønsker best mulig betalt for sine tjenester, men ikke så mye at virksomheten går til en annen leverandør. Kundene vil betale lavest mulig pris, men ikke så lav pris at virksomheten går konkurs og varene forsvinner fra markedet. Virksomhetens mål må balanseres med utgangspunkt i de relevante interessentene

1.3.5 Økonomistyring – hvordan? For å kunne realisere styringen og dermed besvare spørsmålene i figur 1.3 vil det være naturlig å organisere økonomistyringen som beskrevet i figur 1.4 på neste side. Planlegging innebærer alt fra å utarbeide langsiktige mål til å lage årsplaner med tilhørende tiltak og budsjett. Den må gjenspeile hvilke effekter virksomheten ønsker å oppnå for å tilfredsstille behovene til de ulike interessentene. Gjennomføring er når de daglige aktiviteter utføres. Når det settes tall på aktivitetene, vi kan kalle det økonomiske konsekvenser som for eksempel lønn, foretas det en registrering. Registreringen av tall skjer gjerne i første omgang i et regnskap, og når tallene bearbeides og gir oss systematisert informasjon, kaller vi det måling. Målingen er viktig for å beskrive hva virksomheten bruker penger på. Dette kan være selve regnskapet, men også kalkyler eller ulike nøkkeltall. Oppfølging er aktiviteter som skjer gjennom rapportering, dialog og analyser. Gjennom de ulike oppfølgingsaktivitetene kan det synliggjøres hvordan og ikke minst hvorfor penger anvendes som de gjør i virksomheten. Figuren indikerer at dette er en kontinuerlig prosess. Idealet er at oppfølgingen blir tatt hensyn til i kommende planlegging og nye handlinger. Gjennom

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 26

05/06/2020 10:39

bedriftsøkonomi og økonomistyring

Planlegging

Oppfølging

Gjennomføring

Måling

Registrering

Figur 1.4 Økonomistyringsprosessen

økonomistyringen søkes det med andre ord å legge til rette for kontinuerlig læring. Læring innebærer varig endring av atferd, dvs. at vi ikke gjør samme feil gang på gang. Økonomistyringen bør bidra til læring

Økonomistyring er et eget fagområde, men det er også en praksis. For å kunne utøve god økonomistyring må vi både kunne beherske konkrete teknikker og metoder som for eksempel hvordan dele inn kostnader og hvordan utarbeide kalkyler, og forstå hva som skal inngå i ulike bereg-

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 27

05/06/2020 10:39

kapittel 1

ninger. I tillegg må vi forstå krefter som ligger utenfor virksomheten, som hvordan arbeidsledighet, valuta- og rentepolitikk har innvirkning på vår virksomhet. Dette henter vi fra makroøkonomien. Vi må også kunne anvende både matematikk og statistikk («metode») samt forstå hvordan markeder og mennesker fungerer i en arbeidssituasjon, og også hvilke lover og regler som er relevante. God økonomistyring utøves og forstås i overlappingen mellom disse delområdene, som samlet sett handler om bedriftens økonomi, altså bedriftsøkonomi.

Organisasjon: Prestasjonsmål og belønning fordrer innsikt i prosesser hos individ og organisasjon

Strategi: Veivalg og måling av effekten av tiltak

Markedsføring: Kundeatferd og forståelse av verdikjeden

ØKONOMISTYRING

Finansregnskap: Grunnlaget for ressursmåling

Kostnads- og inntektsanalyse for å forstå, beslutninger for å øke, og måling for å realisere verdiskaping

Metode: Analytisk tenkning og kildekritikk

Makroøkonomi: Strukturelle forhold i samfunnet som arbeidsledighet, inflasjon og renter

Finans: Pengenes tidsverdi og alternative anvendelse

Mikroøkonomi: Alternativkostnader og sunk cost samt marginalbetraktninger

Figur 1.5 Bedriftsøkonomi - en mosaikk av fagområder

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 28

05/06/2020 10:39

bedriftsøkonomi og økonomistyring

Vi må imidlertid stille oss følgende spørsmål: Hvordan koordinere akti viteter og transaksjoner mellom aktører som er opportunistiske, og som innehar ulike grader av rasjonalitet? Med aktiviteter forstår vi det som foregår internt i virksomheten, mens transaksjoner er samhandlingen med kunder og leverandører, dvs. at virksomheten må se både innover i og utover fra organisasjonen. Med opportunisme mener vi at egeninteressen er det som styrer, med andre ord det som er mest fordelaktig for meg her og nå, mens rasjonalitet betyr noe som er fornuftig. Et eksempel på dette er en flymekaniker som tukler med flyets styringssystem for å kunne arbeide overtid for å bedre privatøkonomien. Eller en leder som unnlater å gjøre nødvendige investeringer til beste for bedriften på lengre sikt, for å få resultatet til å se bedre ut her og nå. Han skal kanskje slutte og vil ha med seg en bonus? Slik sett er det åpenbart at det å utøve økonomistyring ikke er rett frem. Det må jobbes med kultur, det må utarbeides analyser, og det må vedtas retningslinjer og rutiner.

1.3.6 Økonomistyringen – hvorfor? Som det bør fremgå av ovenstående, har ikke økonomistyringen noen egenverdi. Den skal bidra til at virksomheten tar mer informerte beslutninger enn om det ikke ble lagt planer, gjennomført analyser eller foretatt målinger. Alt dette skal understøtte virksomhetens strategi, som igjen fortrinnsvis skal bidra til virksomhetens konkurransefortrinn og derigjennom skape verdier for eierne (og øvrige interessenter) ved å tilby produkter kundene er villige til å betale for. Økonomistyringen skal bidra til at virksomheten oppnår tilfredsstillende lønnsomhet over tid

101433 GRMAT Oekonomistyring paa 1-2-3 200101.indd 29

05/06/2020 10:39