Page 1

ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 1

P ÅL WIIK | RAG NHILD BAK K E WAALE

Under samme himmel 3 E levbok Bokmål


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 2

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2007 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Under samme himmel 1–3 følger læreplanen i faget religion, livssyn og etikk, og er lagd til bruk på ungdomstrinnet i grunnskolen. Forfatterne har fått støtte fra Det faglitterære fond. Grafiske illustrasjoner: Kent Enström Øvrige illustrasjoner: Anne Kristin Hagesæther, Justyna Nyka og Atle Lillehovde Omslagsillustrasjon: Anne Kristin Hagesæther Grafisk formgiver/omslagsdesign/sats: Terje Langeggen Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Forlagsredaktør: Unni Wiel Trykking/innbinding: Livoniaprint, Latvia 2008 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-26794-0 www.cappelendamm.no http: // undersammehimmel.cappelen.no


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 3

Innhold

Under samme himmel 4 Hva nå? 7 Valg og verdier 12 Livet og døden 15 I gode og onde dager 29 Abort 36 Ungdomskultur og skjønnhetsideal 43 Demokrati og fredsarbeid 51 Kulturarv 60 Spor i språket 63 Bøker og film 69 Jesus i musikken 83 Kristendom 92 Fra papyrus til pc 94 Hvem var Paulus? 103 Paulusbrevene 113 Romerbrevet 121

På samme jord 128 Religioner og livssyn 131 Hellige steder og hellige tekster 138 Himmel og jord 158 Gud og mennesker 161 Røde tråder 180 Religioner og livssyn i hverdagen 183 Mangfold 206 Norge i dag 208 Kristendom 209 Human-Etisk Forbund 223 Jødedommen 227 Islam 233 Hinduismen 239 Buddhismen 244 Nyreligiøsitet 251 Nye utfordringer i dag 259 Egenvurdering 263


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 4

Hvilke religioner og livssyn forbinder du med disse symbolene?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 5

Under samme himmel


ush3_materie_070498:Original

6

14-05-08

12:43

Side 6


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 7

Hva nå?

forventninger har du / Hvilke til tiende skoleår?

Skolesystemet I Norge er det slik at alle har plikt og rett til ti års grunnskole. Etter tiende skoleår har alle rett til en plass i videregående opplæring. På videregående skole er det mer valgfrihet i forhold til fag og fordypning enn det er i grunnskoleopplæringen. Mange velger fag og linjer som er i den retningen de har interesser og tenker seg en utdanning. Du har nå begynt på 10. trinn, det siste året av grunnskolen. Det er et viktig år i livet ditt. I løpet av dette året kan du gjøre valg som kan påvirke store deler av livet ditt videre.

Bli med til 10 c ! I 10 c på Mesterfjellet ungdomsskole er det 24 elever, mange av disse har annen etnisk bakgrunn enn norsk. De har forskjellig utgangspunkt i kultur og religion. I en av de første timene på 10.trinn snakket de sammen om hvilke tanker de hadde

7


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 8

når skolen nå begynte igjen etter sommerferien. Her er noen uttalelser: N Nå kjenner vi hverandre godt etter tre år på samme skole. Det er trygt. Da kan vi være mer oss selv N På 9. trinn var det liksom ikke så nøye med skolearbeidet N På 10. trinn er det mer som da vi begynte i åttende, nå blir det litt mer press. Det er litt skremmende også N Det vi gjør på 10. trinn, får konsekvenser for oss senere. Det er dumt å angre N Jeg tenker på framtida, hva jeg skal bli N Foreldrene passer på at jeg gjør skolearbeidet. Jeg vil ikke skuffe pappa, selv om han er dum noen ganger N Det er fint å være ungdom, ha litt mer frihet og være lenger ute om kvelden N Vi må ha det morsomt også. Jeg vil være med på treninga, være sammen med vennene mine, le og tøyse N Det beste er at det er jeg selv som vil velge å gjøre en god jobb med skolen

Mesterfjellet skole ligger i en by i Vestfold. Tror du elevene tenker det samme på et annet sted i Norge? Hvor skulle de eventuelt ha tenkt på en annen måte? Hvorfor tenker de eventuelt annerledes der? Hvordan tror du elever på samme alder tenker for eksempel i Kina eller i USA? Hva tror du de tenker som er på samme alder i Afghanistan eller i Sierra Leone, verdens fattigste land? Hva tenker du nå om at du begynner i tiende klasse?

8

Hva er viktig? Elevene i 10 c fikk beskjed om å tenke grundig gjennom hva eller hvem som er viktigst i livet deres akkurat nå. Her er noe av det de kom fram til: N mamma og pappa N venner N glede N kjæreste N skolen N melkesjokolade N gjøre ting riktig N penger N sjømat N å bestemme selv N å kunne si nei når jeg ikke vil være med på noe dumt vil du si er viktig i livet / Hva ditt akkurat nå? Hvorfor er dette viktig for deg?

Hva med RLE? Da elevene i 10 C begynte med RLE på åttende trinn, snakket de om hva de skulle arbeide med i faget. De fikk beskjed om å skrive ett ord som var viktig i RLE foran på arbeidsboka. På niende og tiende trinn gjorde de det samme. Noen elever skrev ordet respekt over hele arbeidsboka. Andre skrev ord som valg, verdier, tro, kunnskap. Hva ville du ha skrevet som et samleord for RLE? Ville du brukt ett eller flere ord? Fortell om hvorfor du velger de ordene du gjør.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 9

Hva kan disse perlene symbolisere?

liv og død. Vi skal også arbeide med sammenhengen mellom etikk, religion og livssyn. Kapitlet «Kristendom» forteller om en av de første og største misjonærene i urkirken, nemlig Saulus Paulus. Gjennom å arbeide med hans engasjement og brev i Det nye testamente skal vi repetere sentrale sider ved kristen tro. «Kulturarv» handler om spor fra kristendommen i språk og litteratur, film og musikk. «På samme jord», «Himmel og jord» og «Røde tråder» er viktige hovedkapitler i boka. Gjennom å arbeide med disse kapitlene skal vi forklare særpreg ved ulike religioner og livssyn, finne grunnleggende likheter og peke på forskjeller. Det siste kapitlet i boka heter «Mangfold». Der vil vi kort skissere noe av det religiøse og livssynsmessige mangfoldet som vi kan oppleve i Norge i dag.

Mulighetene er dine!

Bok 1, 2 og 3

Du er et helt spesielt menneske. Ingen er maken til deg i hele verden. Du bor i Norge, verdens rikeste land. Du har mat, klær og varmt hus. Du har rett til skolegang og muligheter for å velge deg en utdanning og et yrke. Hvordan har du tenkt å ta tak i mulighetene dine? Hva tror du at du tenker om dette når du er ferdig med halve tiendeklasse til jul? Hva tror du nå at du tenker når du er helt ferdig med grunnskolen til sommeren?

Emnene i RLE-bøkene bygger på hverandre, det gjør elevbøkene også. Det gjelder for eksempel innenfor området filosofi. I Under samme himmel 1 er det stoff om den filosofiske samtalen. Dette kan utvikles videre i de neste skoleårene. Emnene i RLE er disponert slik at alle elevbøkene Under samme himmel 1,2 og 3 handler om de store religionene og om livssyn. Under samme himmel 1 gir for eksempel grunnleggende kunnskap om de store religionene og om livssyn. Dette utvides med flere temaer i Under samme himmel 2. Når dere har arbeidet med den siste elevboka, skal dere ha så mye kunnskap om dette at dere er i stand til å forklare grunnleggende likheter og forskjeller.

Hva handler denne boka om? I kapitlet «Valg og verdier» handler denne boka om ungdomskultur, sex og samliv. Andre temaer er demokrati, krig og fred,

9


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 10

Under samme himmel 3

Mål og vurderinger Hvert underkapittel i elevboka begynner med «Hva skal du lære?» Her finner du målene du skal arbeide etter i hvert kapittel. Et mål er noe du arbeider mot, det viser retning for arbeidet. Underveis kan du kontrollere at du er på rett vei og nærmer deg målet ved å arbeide med oppgavene på slutten av kapitlet. Oppgavene er bygd opp slik at nummer 1 er lettest og nummer 3 er vanskeligst. Bak i elevboka er det et register som viser hvor det står om ulike emner og begreper. Spredt utover i boka er det noen spørsmål med stjerne foran. Disse spørsmålene er ment som et utgangspunkt for å undre seg eller filosofere. De kan være igangsettere for dine egne tanker rundt temaer og være grunnlag for diskusjoner i klassen eller grupper. Når du er ferdig med et kapittel, bør du

10

Under samme himmel 2

kontrollere om du har nådd målene for det du har arbeidet med før du går videre. Det er ulike måter å gjøre dette på. Du kan for eksempel skrive en logg eller legge arbeid i en mappe. Du kan fortelle om stoffet i arbeidsboka, i klassen, i grupper eller ut fra en individuell prøve. Bak i denne boka finner du et kapittel om egenvurdering. Der er spørsmål som kan hjelpe deg å finne ut om du har nådd målene for det temaet du har arbeidet med.

Nettsiden Det er laget et eget nettsted til Under samme himmel 1, 2 og 3. Der finner du kunnskapsspørsmål til hvert kapittel i elevboka. Du kan også få hjelp til å kontrollere om du har fått med deg viktig kunnskap fra kapitlet. Nettstedet finner du på www.cappelendamm.no.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 11

Bli kjent i boka 1a. Hva handler kapitlet «Valg og verdier» om? b. Hvor i boka kan du finne stoff om egenvurdering? c. Hvor kan du finne stoff om islam i denne boka? d. Hva handler kapitlet «På samme jord» om?

Under samme himmel 1

Der er det mer bakgrunnsstoff om temaene i bøkene. Du kan også få hjelp til til å arbeide med aktuelle spørsmål som ulike religioner og livssyn er opptatt av.

Lærerens bok og cd Det er laget Lærerens bok til hver elevbok. Denne inneholder bakgrunnsstoff til temaene, metodiske tips og flere arbeidsoppgaver. Det er også laget en cd til hver elevbok. Denne inneholder blant annet salmer, sanger, musikk fra ulike religioner, igangsettere til diskusjoner og intervjuer med ungdommer fra ulike religioner og livssyn.

2a. Finn en illustrasjon av ungdommer i boka. Hvorfor tror du denne er plassert her? b. Hvilke store religioner er det stoff om i denne boka? c. Hvilken sammenheng er det mellom omslaget på boka og innholdet i den? d. Finn en illustrasjon fra en av de store religionene. Fortell om illustrasjonen. 3a. Hvorfor er Paulus en viktig person innenfor kristendommen? b. Hvorfor tror du respekt er et viktig ord i RLE? c. Skriv et brev til deg selv der du forteller hvilke tanker du har når du nå begynner på 10. trinn. Hva tenker du om skolearbeidet? Hva er viktig for deg akkurat nå? Avslutt brevet med å skrive om hvordan har du tenkt å leve opp til de tankene du har.

11


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Hvilke valg st책r du foran i livet ditt?

Side 12


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 13

Valg og verdier


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 14


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 15

Livet og døden Fire ting kommer ikke tilbake: en avfyrt pil, et uttalt ord, en forspilt anledning og et tilbakelagt liv. Umar Ibn al-Khattab

har sitatet til Umar Ibn al-Khattab / Hva med tanker rundt liv og død å gjøre?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q reflektere over filosofiske temaer knyttet til liv og død som: N hva er meningen med livet N hva er det gode liv N er mennesket fritt N er det alltid riktig å redde liv N hvem skal bestemme når et menneske skal dø

Hvorfor er mennesket til? Mennesket står i en særstilling blant alt levende på jorda. Vi kan for eksempel planlegge hva vi skal gjøre i lang tid framover. Vi kan skrive ned erfaringene våre og spre dem til andre over hele verden, og vi kan tenke over om handlingene våre er rette eller gale. Men er det en grunn til at akkurat mennesket er til?

Dette er et spørsmål som mange religioner har forsøkt å gi svar på. Jødedommen, kristendommen, islam og hinduismen lærer at Gud skapte universet og mennesket. Tilhengerne av disse religionene har et svar på hvorfor mennesket er til. Buddhistene tror ikke på en Gud som har skapt alt eller som er alle tings begynnelse. Livssynshumanistene har ingen sannheter som er eviggyldige. Mange filosoferer over livet, og med bakgrunn i menneskerettighetene har de klare meninger om hva som er menneskets rolle i livet. Vitenskapen søker også å finne svar. Innenfor naturvitenskapen er det evolusjonslæren som dominerer. Denne teorien ble utarbeidet av Charles Darwin. Han mente at livet på jorda hadde utviklet seg gjennom et tilfeldig utvalg der den arten som var best tilpasset, overlevde. Mennesket er derfor bare et resultat av denne utviklingen. Evolusjonslæren tar i utgangspunktet ikke stilling til om det fins en skapergud eller ikke. Den prøver å forklare utviklingen av livet på jorda.

15


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 16

Vet du at I 1992 svarte 46,9 prosent av norske ungdommer i en undersøkelse at de enten var usikre (23,6 prosent) eller ikke trodde at det fantes noen gud (23,3 prosent). I 2002 hadde den samlede prosenten økt til 55,4 %. Kilde: Undersøkelsen, Ung i Norge 2002

tror du mennesket / Hvorfor er blitt til?

Er det en mening med livet? Et viktig spørsmål som de fleste undrer seg over, er: Hva er meningen med livet? Det er nær knyttet til spørsmålet Hvorfor er mennesket til?, og for noen er spørsmålene egentlig like. Det er mange som har forsøkt å gi svar på spørsmålet om meningen med livet. Tilhengerne av religioner søker å finne svaret innenfor religionen, mens de som ikke hører til noen religion, prøver å finne sine. Mange i Norge føler av og til at dagliglivet er fylt med oppgaver og plikter. Dagene blir et jag der det ikke er mye tid til å sette seg ned å tenke over om det vi gjør er fornuftig eller ikke. De er fylt med aktiviteter som jobb eller skole og lekser, idrettsaktiviteter eller medlemskap i frivillige organisasjoner og plikter og forventninger i forhold til venner og dem man bor sammen med. Eller dagene kan være ganske kjedelige. Det skjer ingen ting, og er det meningen med livet? I andre deler av verden er det andre utfordringer mennesker møter. Mange barn dør før de er fylt fem år på grunn av sykdommer som de ikke får vaksine mot. Andre barn vokser opp uten foreldre som

16


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 17

er døde av AIDS. Andre igjen er barnearbeidere eller barnesoldater. Disse spør seg nok også om hva som er meningen med livet, men med et annet utgangspunkt enn mennesker i Norge.

Det gode liv De fleste mennesker søker etter det som kalles det gode liv. Da tenker vi oss et liv der vi har det godt og er lykkelige. Men hva vil det si å ha det godt og være lykkelig? Mange hevder at lykke ikke har sammenheng med hvor mange penger vi har. Men blir vi ikke lykkeligere hvis vi har økonomisk frihet til å skaffe oss det vi har lyst på? Til en viss grad er det sant. Undersøkelser har vist at hvis økonomien bedrer seg i fattige land, sånn at familienes inntekt blir bedre, sier de også at de er mer lykkelig. Det betyr at en inntekt som sikrer tak over hodet, mat, klær, helsetjenester, utdanning og arbeid er viktig for at mennesker skal føle seg mer lykkelige. Men når man kommer over et visst inntektsnivå, virker det ikke som om mennesker blir lykkeligere av å skaffe seg mer. Markeds- og medieinstituttet har siden 1985 gjennomført undersøkelser av nordmenns viktigste ønsker for hvordan livet bør være. Disse viser at den norske befolkningen ikke har blitt lykkeligere siden 1985 selv om flertallet har fått en mye bedre økonomi. «Kunsten å være lykkelig er å klare seg uten alt vi har lyst på.» Bertrand Russel

mener du om sitatet / Hva fra Bertrand Russel?

17


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Silvia Papas: «Storbyliv»

Side 18


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 19

Mange unge på 10. trinn ønsker å få gode karakterer og gjøre det godt på skolen. Noen fordi det er viktig for å komme inn på den videregående skolen eller den studieretningen de ønsker seg, andre igjen fordi en god karakter gir en følelse av lykke der og da. Men hva hvis du har gjort så godt du kan, og likevel ikke greier å få den eller de karakteren du ønsker deg? Blir du ulykkelig da? Var det realistisk å tro at du skulle lykkes? Hvis du ikke får de karakterene du forventer, er det en katastrofe, eller har du andre muligheter i livet? Noen sier de er lykkelige fordi de trives med familien sin og har gode venner. Å være sammen med familie og gode venner er viktig. Du kan snakke med dem om ting det er vanskelig å snakke med andre om. Du får en bekreftelse på at det er andre som liker deg, og du kan støtte vennene dine når de trenger deg. Sammen med venner gjør man også ting som flere syns er morsomme å gjøre sammen. Men er du alltid lykkelig sammen med vennene og familien? Hvordan har du det hvis du krangler med en av vennene dine, eller de krangler med hverandre? Er det greit når en av søsknene dine får mer oppmerksomhet enn deg? «Hvis du var alene i Universet uten å ha noen å snakke med, ingen å dele stjernenes skjønnhet med, ingen å le sammen med eller ingen å berøre, hva ville da være hensikten med livet? Det er andre liv, og det er kjærlighet som gir livet ditt mening. Vi må oppdage gleden ved å ha hverandre, gleden ved utfordringer og gleden ved å vokse.» Mitsugi Saotome

mener du om sitatet / Hva av Mitsugi Saotome?

Mange unge drømmer om å bli for eksempel berømte popstjerner, filmstjerner, modeller eller profesjonelle fotballspillere. Serien Idol som flere sesonger har gått på norske tv-skjermer, viser at det er mange som kan tenke seg en popkarriere. De fleste unge har drømmer og mål. Noen arbeider hardt for å nå målene, mens andre mer drømmer at det hadde vært fint å være berømt. Men blir du lei deg hvis du skjønner at du ikke har talent til å komme så langt du vil, selv om du øver og trener hardt? Er det vanskelig å godta den man er og være fornøyd med seg selv? En del sier de er lykkelige når de kan gjøre det de vil. Når skolearbeid og andre plikter er unnagjort, har de tid til å gjøre det de selv ønsker, særlig hvis det har vært mye å gjøre. Da kan man slappe av med venner, se på en tv-serie man liker, gå på kino eller lese en spennende bok. Men må man alltid gjøre det andre forventer? Blir man glad da? Kan man ikke selv velge å gjøre det man vil i stedet for oppgaver og plikter? Er det greit at andre gjør hva de vil hvis det på noen måte går ut over deg?

Har mennesket frie valg? De fleste mennesker mener at vi selv kan bestemme hvilke valg vi skal gjøre. Vi kan gjøre gode eller dårlige valg. Avsnittet ovenfor, om det gode liv, forutsetter også at vi kan bestemme hvilke valg vi gjør. Også religionene lærer at mennesket er fritt til å velge. Samfunnet vårt bygger også på dette. En person som begår en for-

19


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:44

Side 20

brytelse, kan bli straffet fordi han valgte å gjøre noe kriminelt. En soldat kan bli dømt hvis han deltar i en massakre av sivile, selv om han har fått ordre om det. Vi står som mennesker ansvarlige for de valgene og de handlingene vi gjør. Vet du at I middelalderen gjennomførte man en rekke rettssaker mot dyr. I 1268 dømte en tysk domstol en gris til døden for å ha myrdet og spist et menneskebarn.

Den franske filosofen Jean-Paul Sartre hevdet at mennesket var absolutt fritt. Det var ingen ting som kunne hindre oss fra å gjøre de valgene vi ville. Han skriver: «Mennesket er bare hva det selv gjør seg til, hva det yter.» Hva jeg har gjort og erfart og

20

hvilke evner jeg har, sier noe om hvem jeg er, men det skal ikke begrense meg i å treffe de valgene jeg ønsker. Jeg må overskride de begrensningene som er. De skal ikke hindre meg. Jeg er ikke den jeg er en gang for alltid. Hvem jeg er, er avhengig av valgene mine. Det er mitt ansvar som et fritt menneske å ta ansvar for mine egne valg og for mitt eget liv. Jeg kan ikke klage og si at jeg aldri fikk muligheten til noe jeg ønsket, at andre har hindret meg fra å gjøre det jeg ville. Hvis jeg lar meg hindre, så er det også et valg jeg gjør. Jeg kan ikke skylde på noe eller noen.» Et motsatt standpunkt av Sartre er dem som hevder at mennesket ikke har noen egen fri vilje. Disse kalles determinister, og hevder at alt er forutbestemt. Det er alltid årsaker til at vi handler slik vi gjør. Disse


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 21

årsakene bestemmer hvordan vi må handle. At årsakene kan være mange, og at det er vanskelig å få en oversikt over alle, betyr ikke at de ikke er der. Noen hevder også at ting som skjer, skyldes skjebnen. Det kan være uklart hva skjebnen er, men den styrer hendelser vi opplever. De fleste mener at mennesket kan handle fritt, men at det er begrensninger som vi ikke har kontroll over. Hvor jeg er født, og hva jeg har arvet av evner og anlegg, kan jeg ikke gjøre så mye med. Er jeg født i et fattig land og ikke får skolegang, begrenser det mine muligheter. Jeg kan ønske å bli konsertpianist, profesjonell fotballspiller eller lege, men så har jeg ikke gode nok evner. Selv om det er begrensninger, kan jeg likevel i mange tilfelle velge fritt. Når det gjelder valg som handler om hva som er rett og galt i forhold til meg selv og mine medmennesker, kan jeg handle fritt og ta ansvar for valgene mine. Men ofte krever valgene mot, at jeg overskrider begrensninger i meg selv. Hvis jeg for eksempel ikke tør å snakke høyt i store forsamlinger, kan jeg arbeide med meg selv og få det til.

leve fullverdige liv. Men den raske utviklingen innenfor legevitenskapen stiller også mennesket overfor nye etiske utfordringer. Etikk er læren om hva som er rett og galt. Ved hjelp av ny teknologi og nye behandlingsmetoder kan legene i dag holde liv i mennesker som ellers ville dødd. Er dette alltid riktig?

Når legen ikke vil behandle pasienter Legene har som oppgave å hjelpe syke mennesker og å redde liv. I enkelte tilfeller oppstår det situasjoner der leger likevel ikke vil behandle en som er alvorlig syk eller en som har vært utsatt for en ulykke. Det kan være flere årsaker til dette. En årsak kan være at behandling ikke hjelper. Pasienten kan for eksempel ha vært utsatt for en ulykke og ligger i koma, og legene mener at han eller hun er så skadet at det bare er teknologien som gjør at ved-

fritt mener / Hvor du et menneske er i sine valg?

Skal livet alltid reddes? De siste hundre årene har medisinsk forskning gjort fantastiske framskritt. Ved hjelp av nye medisiner, nye behandlingsformer og ny teknologi har mange mennesker som tidligere ville dødd, blitt reddet. Denne utviklingen har bidratt til at mennesker lever lenger, og at de som er rammet av sykdom og ulykker, likevel kan bli friske og

21


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 22

kommende fortsatt lever. Ingen behandling vil kunne få pasienten tilbake til livet. Men hvordan kan de pårørende være sikre på at legene har rett? Kanskje har de hørt om tilfeller der slike pasienter er blitt friske igjen? Skal man bare godta det legene sier? En annen årsak kan være at det rett og slett ikke fins noen behandlingsmetode som hjelper. Da står legene maktesløse. De vet at de metodene de kjenner, ikke virker. En behandling vil kanskje gjøre situasjonen for pasienten verre, eller pasientens livskvalitet vil bli kraftig forverret. Skal da pasienten utsettes for en slik behandling? Men igjen: Hvordan kan legene være sikre? Er det ikke bedre å prøve ulike former for behandling for sikkerhets skyld? I situasjonene ovenfor er det vanskelige valg som må tas. Samtalene mellom lege, pårørende og også pasienten, hvis det er mulig, er helt avgjørende. De pårørende er i en svært vanskelig situasjon. De ønsker at deres kjære skal leve videre. Å akseptere at livet snart vil være slutt, er ikke lett, og de ønsker at alt som kan gjøres, må bli prøvd. Det er viktig at de er overbevist om at den avgjørelsen legene tar, er den riktige. ville du krevd av legene / Hva hvis de ikke ville behandle en som sto deg nær?

Hva er døden? Mennesker har ulike oppfatninger av hva døden er. En ting alle er enige om, er at det er slutten på livet slik vi kjenner det. Men er det slutten på alt? Religioner og livssyn har forskjellige svar. Noen tenker at døden er begynnelsen på et evig liv sammen med en gud eller atskilt fra ham. Andre tenker

22

at det evige livet vil være sammen med gud, selv om man for en kortere eller lengre periode vil være atskilt fra ham. Andre igjen tenker at sjelen vil fortsette i nye kropper, at de blir gjenfødt. Atter andre tenker seg at livet bare er slutt. Det er ikke noe mer. Vi blir en del av naturen. tanker har du / Hvilke om døden?

Rett til å dø? Skal mennesket selv bestemme når livet, slik vi kjenner det, skal ta slutt, eller skal vi la naturen gå sin gang? Denne diskusjonen om aktiv dødshjelp dukker opp med jevne mellomrom i mediene, og den engasjerer mange. En del mennesker som har en uhelbredelig sykdom, er engstelige for at livet skal bli meningsløst i sluttfasen. De vet at de kommer til et punkt der de er sikre på at de snart skal dø. De er redde for at smertene vil være uutholdelige, og de vil være avhengige av andres hjelp. De vil bli holdt i live ved hjelp av teknisk utstyr, kunstig tilførsel av ernæring og medisiner. Skal et menneske i slike tilfeller kunne bestemme at livet skal avsluttes? Skal pasienten få hjelp til å dø? Hvem skal i så fall hjelpe han eller henne? Og hvis pasienten ikke er i stand til å gjøre det selv, skal noen avslutte livet til vedkommende? Hvem skal gjøre det?

Noen viktige begreper Det er to hovedformer for aktiv dødshjelp, eutanasi og assistert selvmord. Eutanasi er et ord som kommer fra gresk og betyr god død, eu betyr god og thanatos


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 23

Bjørg Holene: «Nekrolog». Hvilke spor har den døde personen satt etter seg?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 24

betyr død. Eutanasi er når en pasient ber om å få dø, og legen tar livet av pasienten ved for eksempel en giftsprøyte. Assistert selvmord er når en pasient ber om å få dø, og en lege hjelper pasienten ved for eksempel å skrive ut en dødelig dose medisin. Det er pasienten som selv tar sitt eget liv mens legen er en medhjelper. Verken eutanasi eller assistert selvmord er tillatt i Norge i 2006. Behandlingsavståelse eller å unnlate å gi behandling er når en pasient ber om at behandlingen som holder vedkommende i live, blir avsluttet eller ikke blir satt i gang. I Norge har vi i dag rett til å bestemme om en livreddende behandling skal settes i gang eller avsluttes når sykdommen forverrer seg kraftig, og det er kort tid til døden inntrer. Dette må pasienten det gjelder ha bestemt på forhånd, før vedkommende kommer i den vanskelige situasjonen, og legene må vite om beslutningen. En del mennesker har derfor skrevet et livstestamente.

N

Vi skal vise barmhjertighet med mennesker som lider. Når livet går mot sin slutt, er det umoralsk å forlenge pasientens lidelse unødvendig når man vet at vedkommende har kort tid igjen, og pasienten selv ønsker å dø.

N

Ikke-diskriminering av syke og rettferdighet for alle er viktige prinsipper. Hvis en pasient ønsker å dø, men ikke er i stand til å ta sitt eget liv, er det rettrettferdig å hjelpe vedkommende. Selvmord er ikke straffbart i Norge, og andre som ikke er hjelpeløse, har denne muligheten.

N

Aktiv dødshjelp foregår allerede i det skjulte, og derfor bør det bli lovlig. Det er bedre at vi får regler og retningslinjer for når og hvordan aktiv dødshjelp kan skje. Da kan vi kontrollere at det ikke skjer noe som er mot pasientens ønske.

Argumenter mot aktiv dødshjelp Argumenter for aktiv dødshjelp Med aktiv dødshjelp tenker vi både på eutanasi og assistert selvmord. De som er for, mener det er særlig fire forhold som er viktige: N

Respekten for det enkelte menneskes rett til selv å bestemme. Når et menneske blir alvorlig sykt og over tid har et sterkt ønske om å dø, må pasienten selv få bestemme om livet har noen mening og hva som vil være en verdig død. Ingen andre kan dømme hva som er rett og galt.

24

Motstanderne av aktiv dødshjelp legger særlig vekt på følgende forhold: N

Det er galt å ta liv. Menneskerettighetene slår fast at alle har samme menneskeverd. Begynner vi å tillate å ta liv, kan det føre til at menneskeverdet svekkes.

N

Aktiv dødshjelp vil føre til et kaldere samfunn, og det er en fare for utglidning. Bruken av aktiv dødshjelp kan komme ut av kontroll, og det blir lovlig å ta liv. Dette kan igjen føre til at vi tar livet av svakere grupper. Gamle


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 25


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 26

og syke kan begynne å se på seg selv som en byrde for pårørende og for samfunnet. De vil kanskje se på seg selv som noe unyttig som vi bare må bli kvitt. Og hvor skal grensen gå for hvem som kan få aktiv dødshjelp? Hva med dem som har alvorlige psykiske lidelser? Det disse pasientene trenger, er omsorg og medmenneskelighet. N

Aktiv dødshjelp er en lettvint løsning. Lidelse er en del av livet, og alle har rett til å oppleve den siste tiden av livet sitt.

26

N

Det er galt å kreve av leger og helsepersonell at de skal ta et annet menneskes liv. Deres oppgave er å redde liv, og de kan ikke pålegges en motsatt oppgave.

Det alle er enige om Både tilhengere og motstandere av aktiv dødshjelp er enige om at ingen bør oppleve ulidelige smerter ved livets slutt. Utviklingen av smertelindrende behandling i Norge må styrkes og gjelde hele landet. Ved livets slutt skal alle bli tatt godt vare på og oppleve omsorg og medfølelse.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 27

Sammendrag N

Mennesket står i en særstilling blant alt levende på jorda.

N

Mennesket søker etter det gode liv. Den som har dekket sine grunnleggende behov, er jevnt over lykkeligere enn den som ikke har det. Familie og venner teller mest når mennesker blir spurt om hva som er viktig i livet. Religioner og livssyn mener at mennesket har frie valg. Noen mener at de valgene vi gjør, er forutbestemt. Leger kan unngå å behandle pasienter hvis de mener behandlingen ikke hjelper. Det er to hovedformer for aktiv dødshjelp, eutanasi og assistert selvmord.

N

N

N

N

N

N

Oppgaver 1a. Hvilke religioner lærer at mennesket er skapt av en gud? b. I hvilke situasjoner er du lykkelig? c. Hva mente filosofen Jean-Paul Sartre om menneskets frie vilje? d. Hva menes med eutanasi og assistert selvmord? 2a. Hva mener du er meningen med livet? Drøft det med andre elever eller i hele gruppa. b. Lag en illustrasjon som du kaller «Lykke». c. Skriv en dagboktekst der du reflekterer over menneskets frie vilje. d. Hvilke tanker gjør du deg når du ser bildet på side 16 –17? 3a. Undersøk hva de forskjellige religionene mener er meningen med livet. Sammenlikn hva som er likt og ulikt. Hva tror du er årsakene til likhetene og ulikhetene? Du får hjelp på nettsiden vår. b. Tenk deg at du var til stede på finalen i Idol. Lag en reportasje om hva som skjedde og der du får fram noen tanker om selve showet. c. Gjennomfør en diskusjon i elevgruppa om aktiv dødshjelp. En del lager argumenter for, og en del lager argumenter mot. har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

27


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 28


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 29

I gode og onde dager Å hvor søtt og ondt det er å være forelsket, begge deler! Knut Hamsun

Man kan ikke velge når man vil forelske seg. Henrik Ibsen

mener du om / Hva sitatene til Knut Hamsun og Henrik Ibsen?

kan du fortelle det. Men tør du gå bort til den det gjelder og si: «Jeg er forelsket i deg.»?

Hva skal du lære?

Forskjellige forelskelser

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q reflektere over etiske temaer knyttet til mellommenneskelige relasjoner som; forelskelse, kjærlighet, samlivsformer, ungdom og seksualitet, heterofili og homofili

Forelskelser kan også være forskjellige. Noen blir så oppslukt av den man er forelsket i at nesten alt dreier seg om han eller henne. Andre opplever at de er forelsket, men forelskelsen blir ikke altoppslukende. Fortsatt er andre ting som venner, familie og hobbyer viktige i livet. Noen igjen blir ikke forelsket i det hele tatt. Slik er vi mennesker forskjellige, og det fins ingen typer forelskelse som er riktigere enn en annen.

Forelsket? Jeg? Forelskelse kan være en herlig følelse. Du ser så ofte du kan på den du er forelsket i. Og når du er nære, kribler det ekstra i hele kroppen. Vil han eller hun snakke til deg? Se deg? Har du en sjanse? Vil dere bli sammen? Tankene og følelsene kretser rundt den man er forelsket i. Det er ikke lett å følge med i timen eller gjøre lekser. Du skriver kanskje navnet i skriveboka, på permen, på pennalet. Hele tiden dukker den man er forelsket i, opp i tankene. Vennene dine merker det, og er du trygg på dem,

hevder at den alt/ Enkelte oppslukende forelskelsen kan sammenliknes med en midlertidig sinnsforvirring. Hva mener du om det?

Ubesvart forelskelse De fleste opplever en eller flere ganger at den man er forelsket i, ikke føler det

29


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 30

Også når det gjelder det intime og seksuelle, kommer kjærester etter hvert nærmere hverandre. Fra hete kyss og omfavnelser til mer intime kjærtegn. Er forholdet godt og de to respekterer hverandre, vil de etter hvert finne ut hva som er godt og riktig for dem.

Kjærlighet gjør blind

Ulf Valde Jensen: «Kjærlighetspar»

samme. Særlig ille kan det føles hvis han eller hun blir kjæreste med en annen. Noen tar lett på slike hendelser og går videre i livet. Andre kan oppleve en slik kjærlighetssorg som en dyp krise. De fleste vil oppleve å bli avvist eller ikke lagt merke til av en man er forelsket i. Det er en del av det å være menneske.

Kjærester Når forelskelsen blir gjengjeldt av den andre, blir de to som er forelsket ofte sammen. Et kjæresteforhold kan være fint. Mange kjærester er mye sammen, snakker om alt mulig, er åpne mot hverandre og føler nærhet. De lærer hverandre å kjenne på en ny måte. De er opptatt av hva den andre syns er morsomt, interessant og spennende, men også hva som kan være leit og trist, og hva den andre syns er kjedelig, vanskelig eller skremmende.

30

Men parforhold er ikke bare enkle. Når man blir sammen og er forelsket, er det mange sider ved den andre man ikke kjenner. «Kjærlighet gjør blind,» heter et norsk ordtak. Det betyr at de egenskapene ved den andre som man har falt for, overskygger andre sider ved personen. Kanskje var det ikke drømmegutten eller drømmejenta man hadde truffet? Når man blir bedre kjent, kan det komme fram sider ved den andre som man misliker. I slike tilfeller blir forholdet gjerne slutt.

Hvor går grensen? I alle parforhold dukker det opp problemer som må løses. Da er det viktig at de to sammen finner ut hva som er riktig og godt. Skal man bruke mer tid sammen med felles venner, og ikke være så mye alene sammen? Er det greit å gjøre ting hver for seg? Er intime kjærtegn gode for begge, eller får den ene dårlig samvittighet? Det er mange spørsmål et par må ta stilling til. Når den ene opplever at noe er galt, at nå gjør jeg noe jeg egentlig ikke vil, er det viktig å si ifra til den man er sammen med. Men er det lett å si ifra? Hva hvis den andre gjør det slutt? Er det et godt forhold hvis man ikke tør å si ifra?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 31

Hvilke tanker om kjÌrlighet gjør du deg nür du ser dette bildet?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 32

mener du / Hvordan et godt kjæresteforhold bør være?

Religioners og livssyns syn på ungdom og seksualitet Det å være intime med hverandre og gi hverandre kjærtegn handler om våre innerste følelser. Sex, kyss og kjærtegn er noe av det fineste og mest personlige som kan skje mellom to som elsker hverandre. Derfor hevder de fleste som hører til ulike religioner, at seksuelt samliv er knyttet til ekteskapet. De mener at det er innenfor ekteskapets rammer at mennesker kan oppleve en trygghet og åpenhet som vil føre til et godt seksualliv. Mange mener dessuten at ettersom samleie er knyttet til det å få barn, så er ekteskapet det eneste naturlige stedet. Livssynshumanistene mener at mennesker fritt må velge den samlivsformen de ønsker. De mener unge likevel må tenke seg godt om før de ligger sammen, sånn at det er klart at dette er noe begge ønsker. I Norge og i deler av den vestlige verden er det vanlig at ungdom er kjærester hvis de selv ønsker det. Likevel mener mange som hører til en religion at samleiet hører ekteskapet til, og at man bør vente med å ligge sammen til man er gift. I andre deler av verden, og i en del andre kulturer enn den vestlige, er det ikke vanlig at unge mennesker blir kjærester. Der blir alt som angår intimitet og seksualitet knyttet til ekteskapet, og det kan oppfattes som en skam for familien hvis noen blir kjærester. mener du om at / Hva det å ligge sammen hører til i ekteskapet?

32

Europride-paraden. Fra den europeiske festivalen for homofile og lesbiske i Oslo.

Hvem er jeg? Når ungdom kommer i puberteten, lurer noen på hvilken seksuell legning de har. De har nære og gode venner av samme kjønn, som de liker å være sammen med og prate med, og som de er veldig glade i. De kan bli usikre på om de er homofile, bifile eller heterofile. Andre derimot er sikre på legningen sin. En homofil er tiltrukket av en av samme kjønn. En heterofil er tiltrukket av en av motsatt kjønn, mens en bifil er tiltrukket av begge kjønn. Det vanligste er å være heterofil, og det er derfor allment akseptert i samfunnet. Synet på homofili har endret seg kraftig særlig de siste tiårene. Tidligere kunne en homofil mann risikere å bli dømt for seksuell kontakt mellom menn. I dag har vi en lov som forbyr diskriminering av lesbiske og homofile.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 33

ker på grunn av deres seksuelle legning, kan sammenliknes med diskriminering på grunn av tro, rase eller kjønn. Å motarbeide diskriminering av homofile og bifile blir tatt på alvor i det norske samfunnet. Flere kommuner arbeider nå med en handlingsplan mot diskriminering av homofile, lesbiske og bifile, av samme type som Oslo vedtok sommeren 2006. mener du / Hva om homofili?

Samlivsformer

Oslo.

Vet du at Homofilt samliv var straffbart i Norge fram til 1972.

Selv om homofile i dagens Norge stort sett kan leve ut sin seksualitet, kan de fortsatt møte trakassering og vold i en del miljøer. Mange har fortsatt sterke fordommer mot homofile og bifile. Å diskriminere mennes-

I det norske samfunnet fins det i dag mange ulike samlivsformer. Ekteskapet er fortsatt den vanligste samlivsformen, men mange unge velger først å bli samboere. Det gjør de enten for å se om forholdet kan utvikles med tanke på et senere ekteskap, eller fordi de mener denne samlivsformen er best. I 2006 var det 26 % av den voksne befolkningen over 16 år samboere. Samboere har ikke de samme økonomiske rettighetene i forhold til hverandre som det gifte har, og derfor oppfordres de til å inngå egne samboeravtaler. Det var i 2006 bare 25 % som hadde skrevet en slik avtale. I 1993 vedtok Stortinget en lov om registrerte partnerskap som gir homofile og lesbiske en del rettigheter og plikter. Mange mennesker lever alene. Det kan være fordi de syns det er best, eller fordi et forhold har gått i stykker. I Norge er det også mange familier som består av en voksen og barn.

33


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 34

godt. Det blir mer og mer vanlig at unge treffer hverandre og foreslår for foreldrene at de skal gifte seg. Det er viktig at de får foreldrenes samtykke. I Norge har diskusjonen om arrangerte ekteskap vært knyttet til muslimer. Men denne ekteskapsformen er også vanlig blant hinduer og sikher, og mange av dem mener at dette er den beste måten å inngå ekteskap på. Tvangsekteskap betyr at de unge må gifte seg med den personen foreldrene har valgt, selv om de ikke vil. Både gutter og jenter kan bli utsatt for dette. Ingen religion godtar tvangsekteskap, og den norske regjering arbeider med tiltak for å forhindre dette. mener du om kjærlighets/ Hva ekteskap i forhold til arrangert ekteskap?

Hvordan finne en å leve sammen med?

De har flyttet fra hverandre

I den vestlige verden er kjærlighetsekteskap det vanlige. Det betyr at to unge mennesker treffer hverandre, forelsker seg og bestemmer seg for å gifte seg. Det er de to unge som selv bestemmer, mer eller mindre uavhengig av hva foreldre og andre mener. I store deler av verden er arrangerte ekteskap vanlig. Det betyr at foreldrene har mye å si når to unge skal gifte seg. Det kan være foreldre og venner som foreslår hvem man skal gifte seg med. Så treffes de unge, og hvis de liker hverandre, godtar de et ekteskap. Når man skal finne partnere, legges det vekt på hvilke familie man kommer fra, sosial og økonomisk bakgrunn, utdanning og personlige egenskaper. Tanken bak arrangert ekteskap er at unge må få hjelp av andre med erfaring for å skape best mulige forutsetninger for at samlivet skal fungere

Mange ganger blir forholdet mellom ektepar eller samboere så vanskelig at de velger å flytte fra hverandre. Antallet skilsmisser øker i Norge. I 2005 var det omtrent like mange som giftet seg som dem som ble skilt eller separert. For samboere fins det ingen statistikk. I de fleste tilfellene har de som er involvert, det vondt. Det er sorg knyttet til et slikt oppbrudd, selv om de to har vært enige om at det var det beste. Mange barn opplever det som særlig trist at foreldrene flytter fra hverandre. De kommer også i en helt ny situasjon, der de skal bo hos foreldrene hver for seg. Barn skal ikke måtte ta parti for en av foreldrene. Flere opplever også skyldfølelse når foreldrene flytter, men det er aldri barna som har skyld. Det er de voksne som ikke har funnet ut av sine problemer.

34


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 35

Sammendrag N N

N

N

N

N

N

N N

N

Forelskelse kan være en herlig følelse. Kjærester må være åpne mot hverandre og tørre å si hva de tenker og føler. Å tvinge kjæresten til noe er aldri en god løsning. Det er ikke uvanlig å være usikker på sin egen seksuelle legning i ungdomsårene. Mange som hører til verdensreligionene, tar avstand fra homofil praksis. Humanetikerne aksepterer homofile og homofil praksis. Ekteskap er den vanligste samlivsformen i Norge. Antallet samboere øker. Arrangerte ekteskap er vanligst i store deler av verden. En skilsmisse eller et samlivsbrudd er de voksne sitt ansvar.

Oppgaver 1a. Hva vil det si å være forelsket? b. Hva menes med uttrykket «Kjærlighet gjør blind»? c. Hva vil det si å være heterofil, homofil og bifil? 2a. Skriv en tekst om hvordan din «drømmegutt» eller «drømmejente» skal være. b. Hva mener du om å fortsette i et forhold der man bli tvunget til å gjøre noe man ikke liker? c. Hvilke tanker gjør du deg når du sammenlikner bildene på sidene 28 og 34? d. Hvordan tror du det er å skjule sin legning når man er homofil? 3a. Lytt til cd-en til Under samme himmel 3, og undersøk hva ulike religioner og livssyn mener om homofili. b. Undersøk hva myndighetene gjør i kampen mot tvangsekteskap. c. Undersøk hvor barn og unge kan få hjelp i forbindelse med en skilsmisse. Du får hjelp til de to siste oppgavene på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

35


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 36

Abort Å foreta en abort er alltid en nødløsning. (ukjent)

mener du om / Hva påstanden over?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q reflektere over etiske temaer knyttet til abort q fortelle om hvilket syn religioner og livssyn har på abort

Når et svangerskap blir avbrutt, kaller vi det abort. Vi regner med to typer aborter. Spontanabort er når morens kropp støter fra seg fosteret. Det er mange forskjellige årsaker til at dette kan skje. Den andre typen blir kalt provosert abort. Det er når mennesker bevisst bruker medisiner eller foretar et kirurgisk inngrep for å fjerne fosteret. Det er den siste typen aborter du kan lese om her. I Norge kan kvinnen selv bestemme om hun vil foreta en abort fram til fosteret er tolv uker. Etter det må hun søke en nemnd. Der sitter det to leger som avgjør søknaden. Det er sjelden det blir foretatt abort etter at fosteret er 18 uker gammelt. Tidligere måtte kvinnene søke en nemnd for å få abort. Fikk de avslag, måtte de enten bære fram barnet eller de kunne

36

prøve å få en ulovlig eller illegal abort. Illegale aborter ble ofte utført av mennesker som ikke hadde medisinsk utdannelse, og av og til kunne det gå forferdelig galt slik at kvinnen også døde. Abortlovgivningen i verden varierer fra land til land. Der det er vanskelig å få innvilget abort, er fortsatt illegale aborter et stort problem. De siste årene har antallet aborter i Norge ligget på ca. 14 000 per år, det vil si at 13 av 1000 kvinner hvert år foretar abort. Statistikken gjelder kvinner i alderen fra 15 til 49 år. Antallet tenåringsaborter har de siste årene vært synkende, fra 23 per 1000 i 1980-årene til 15,4 per 1000 i 2005. Tenåringer er i denne sammenhengen jenter fra 15 til 19 år. Årsaken til denne nedgangen mener man er bedre seksualundervisning i skolen. I tillegg er det enklere tilgang til prevensjonsmidler. Et mål som alle er enige om, er at det er viktig å arbeide for å få ned antallet aborter. mener du om den / Hva seksualundervisningen du har fått på skolen?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

Per Kleiva: ÂŤMenneskerÂť

12:47

Side 37


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 38

For kvinner som blir ufrivillig gravide vil valget stå mellom å bære fram barnet eller å ta abort. Hvilke konsekvenser vil det få å bære barnet fram? Vil det ødelegge for muligheten til utdannelse? Hvis kvinnen er ung og går på skole, hva vil foreldrene si eller venner og medelever eller barnefaren? Vil det være friskt? Vil hun måtte slutte på skolen og kanskje ikke få seg en utdannelse? Vil det være vanskelig å ta utdannelsen senere? Å ta abort er for de fleste et vanskelig valg. Er fosteret et eget liv? Vil det i så tilfelle være rett å ta et liv? Hvilke konsekvenser vil det få? Vil kvinnen lure på hvordan barnet ville blitt? Vil hun få psykiske problemer sånn at livet blir vanskelig? Vil det få noe å si hvis hun senere ønsker seg barn? Det er ikke bare ved ufrivillig graviditet at kvinner velger å ta abort. I en del tilfeller der kvinnen ønsker seg barn, viser det seg at det er noe galt med fosteret. Gjennom fostervannsprøver eller blodprøver kan legene i dag si noe om muligheten for at barnet vil få en alvorlig arvelig sykdom eller funksjonshemning. Kvinnen kan sammen med barnefaren og andre ta stilling til om hun skal bære fram barnet eller ikke. Hva vil det bety å føde et barn med alvorlig sykdom eller funksjonshemning? Er kvinnen i et stabilt parforhold? Vil de sammen eller hun alene greie å ta på seg oppgaven med å oppdra barnet? Hvilken hjelp vil hun eventuelt kunne få? Er det riktig overfor barnet? Hvis en ungdom blir ufrivillig gravid og er usikker på hva hun skal gjøre, er det viktig å få hjelp. De nærmeste å snakke med vil i de fleste tilfellene være foreldrene. Er hun blitt gravid, vil hun trenge en oppfølging fra de nærmeste uansett hva hun vel-

38

ger å gjøre. I Norge kan alle unge også oppsøke helsesøster ved skolen eller helsestasjoner for ungdom. Her kan de få råd og veiledning. Er den gravide over 16 år, trenger ikke foreldrene å bli informert. Er hun mellom 12 og 16 år vil legen vurdere om det er nødvendig å informere foreldrene eller ikke. Det er også frivillige organisasjoner som kan kontaktes, som for eksempel Stiftelsen Amathea og Senteret for ungdomshelse, samliv og seksualitet (SUSS ). Vet du at Stiftelsen Amathea tilbyr • informasjon og veiledning ved valg knyttet til svangerskap og abort • samtale underveis og etter fullført svangerskap • samtale før og etter abort Både Stiftelsen Amathea og SUSS har kontakttelefoner for dem som er gravide.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 39

Den som er faren i en ufrivillig graviditet, har ifølge loven ingen rettigheter når det gjelder om kvinnen skal ta abort eller ikke. I en del tilfeller legger mannen press på kvinnen for at hun skal ta abort. Men i noen tilfeller ønsker mannen at kvinnen skal bære fram barnet, og han vil ta på seg ansvaret for det. mener du om at mannen / Hva ikke skal ha noen rettigheter? Kan han kreve at kvinnen skal bære fram barnet hvis hun ikke vil?

Religioners og livssyns mening om provosert abort De store religionene mener at menneskelivet er hellig og at det er galt å drepe. Derfor er de i utgangspunktet negative til abort. De mener fosteret er et liv, fosteret har ingen andre som beskytter det enn moren, og det er galt å drepe uskyldige. Det er likevel ulike synspunkter mellom religionene og innenfor den enkelte religion på om det fins situasjoner der man kan godta at en abort blir gjennomført. Innenfor kristendommen godtar ikke Den katolske kirken, verdens største kirkesamfunn, abort i noen sammenheng, men det er ikke alle katolikker som deler dette synet. Andre kristne kirkesamfunn kan derimot godta abort i tilfeller der for eksempel morens liv er i fare hvis hun gjennomfører svangerskapet, ved voldtekt og incest eller der fosteret har så alvorlige skader at det bare kan leve en kort tid og vil ha store smerter. En del kristne mener også at spørsmålet om abort er så vanskelig at det bare er kvinnen selv som kan ta avgjørelsen.

Vet du at Nicaragua innførte i 2006 verdens strengeste abortlov. Der risikerer kvinnen og den som utfører abort, inntil seks års fengsel. Det er ingen unntak som gir tillatelse til abort, selv ikke hvis kvinnens liv er i fare.

Jødedommen ikke bare godtar, men mener man skal ta abort i de tilfellene der morens liv er truet. Bakgrunnen for dette synet er at morens liv er mer verdt enn fosterets. Jødedommen anser et foster som et mulig nytt menneske, men det er ikke et fullt menneske før hodet kommer fram under fødselen. Oppstår det vanskeligheter på det tidspunktet, er barnet og morens liv like viktige. Den som ønsker å få gjennomført en abort, må uansett ta kontakt med en rabbiner som har religionsetisk kunnskap om slike spørsmål. Det er forskjellig oppfatning blant jøder om abort også kan godtas i andre sammenhenger. De fleste rabbinere vil godta en abort hvis kvinnens psykiske tilstand er slik at hun vil prøve å ta sitt eget liv hvis svangerskapet blir gjennomført. Også abort etter voldtekt og incest vil bli tillatt, men bare hvis hendelsen kan føre til alvorlige livstruende psykiske lidelser for moren. Noen rabbinere godtar også abort hvis barnet vil bli født med store fysiske eller psykiske avvik. Også innenfor islam godtar lovskolene at det blir foretatt abort hvis morens liv er i fare. Det blir sett på som det minste av to onder, et prinsipp som er vanlig i islamsk lov. En slik abort kan foretas i hele svangerskapet. Andre former for abort må skje innenfor 120 dager av svangerskapet. Noen lovskoler vil også godta abort hvis fosteret

39


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 40

har så store skader at barnet vil få store smerter og ikke kunne leve et normalt liv. De vil også godta abort i forbindelse med voldtekt og incest, mens andre lovskoler ikke vil godta det som grunn. Hinduismen og buddhismen lærer at mennesket blir født på nytt og på nytt i nye kropper. De regner derfor at det enkelte livet begynner når egget blir befruktet. Buddhistene godtar abort hvis morens liv er i fare, men da må alle muligheter være vurdert slik at man er sikker på at abort er det mest barmhjertige. En del buddhister mener også at abort kan tillates der barnet vil bli født med store psykiske og fysiske handikap og vil skape store vansker for foreldrene. Buddhister er ikke

40

ansvarlige overfor en Gud, men overfor seg selv. Derfor mener mange buddhister, særlig i Vesten, at det er opp til den enkelte å avgjøre spørsmål om abort eller ikke. Hver enkelt må avgjøre om det er en god gjerning. Hinduismen legger blant annet ahimsa, prinsippet om ikke-vold, til grunn når de skal vurdere om abort er rett eller ikke. I utgangspunktet godtar de fleste bare abort når morens liv er i fare. Livssynshumanistene mener at det er kvinnen selv som skal bestemme. De arbeider for at samfunnet skal legge forholdene til rette for at flest mulig skal kunne få barnet.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 41

Sammendrag N

N

N

N

Vi har to typer aborter, spontanabort og provosert abort. I Norge har kvinnen rett til abort inntil 12. svangerskapsuke. Antallet tenåringsaborter har vist en synkende tendens de siste årene. Religioner og livssyn har ulikt syn på provosert abort.

Oppgaver 1a. Hva er forskjellen på spontan og provosert abort? b. Hva tilbyr Stiftelsen Amathea? c. Hvor gammel må du være når du selv kan bestemme om du skal ta en abort? 2a. Hva mener de forskjellige religionene og livssynshumanismen om abort? b. Skriv et leserinnlegg der du legger fram ditt syn på skolens seksualundervisning. c. Skriv et diskusjonsinnlegg for eller mot abort. 3a. Tenk deg at du eller den du var sammen med, ble gravid. Skriv en dagboktekst der du får fram hvilke tanker og følelser du har. b. Undersøk hvilke organisasjoner som kan hjelpe dersom man blir uønsket gravid. Lag en presentasjon av en slik organisasjon. Du får hjelp på vår nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

41


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 42

for Sentrum kino Fra opptøyene uten ound the clock» i Oslo da «Rock ar 56. 19 hadde premiere i


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:47

Side 43

Ungdomskultur og skjønnhetsideal Det er utseendet som fanger oppmerksomheten, men det er personligheten som binder den. (ukjent)

mener du om / Hva sitatet over?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q reflektere over etiske spørsmål knyttet til mellommenneskelige relasjoner, ungdomskultur og kroppskultur

Hva er ungdomskultur? Med ungdomskultur tenker vi på en kultur skapt av og for unge mennesker. Begrepet ungdomskultur er relativt nytt. Det oppsto i 1950-årene da rock ble en populær musikkform. Rock var en musikk foreldregenerasjonen hadde liten forståelse for den gangen, og mange tok avstand fra den. Mange ungdommer likte den. Det var en musikk med heftige, harde rytmer, og også klesdrakten med olabukser og skinnjakker skilte seg fra foreldregenerasjonens klesmoter. En annen viktig årsak til at vi kan snakke om ungdomskultur, var den økonomiske framgangen i den vestlige verden

etter den andre verdenskrigen. Økonomien til de fleste familier ble bedre, og ungdom ble en egen gruppe som etter hvert fikk god økonomi. De ble en egen forbrukergruppe som blant annet klesindustrien ble interessert i. Slik var grunnlaget lagt for at ungdom kunne utvikle sin egen kultur og også bli en mottakergruppe for moter, musikk og film rettet direkte mot dem. I dag tenker vi også på ungdomskultur som noe som skiller ungdom fra barndom og voksenverden. Som barn er vi ofte mer knyttet til aktiviteter sammen med foreldrene eller som foreldrene er med på å bestemme at vi skal delta i. Som ungdom løsriver vi oss mer fra foreldrene. Vi vil bestemme hvilke klær vi skal gå med, hvilke type musikk vi skal høre på og hva vi skal gjøre på fritiden sammen med venner. Motsetninger mellom generasjoner har det alltid vært, men først de siste femti årene har det utviklet seg til en egen kultur. viktig mener du det er / Hvor å gjøre noe som skiller deg ut fra foreldrene dine?

43


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:48

Side 44

slangord bruker du / Hvilke som foreldrene dine ikke bruker? I dag utvikler ungdom også et eget språk gjennom bruk av MSN. Mange logger seg på MSN når de kommer hjem for å følge med på hva vennene gjør og for å være tilgjengelig hvis noe skjer. På MSN brukes mange forkortelser som er felles for MSNspråket, men grupper av ungdom lager også sine egne forkortelser som andre ungdommer ikke forstår. Slik er også skriftspråket, og ikke bare talespråket, i ferd med å forandre seg.

Mange forskjellige ungdomskulturer

Ungdom og språk Ungdom har alltid markert seg i forhold til voksne gjennom språket. De har utviklet sine egne slangord som de voksne i utgangspunktet ikke forsto. I dag er denne tendensen enda tydeligere. Noen ord er hentet fra engelsk som for eksempel rule som betyr å være best, beherske scenen eller dominere, eller disse som er å snakke stygt til eller om noen, og som kommer av det engelske ordet disrespect. Andre ord er lånord fra andre språk som går under betegnelsen kebabnorsk. Ord som lø som kommer fra arabisk og kurdisk og betyr nei, ikke, dårlig eller stygg, eller kæbe som kommer fra arabisk og berbisk, og betyr jente, er ord foreldregenerasjonen vanligvis ikke kjenner.

44

Det er ikke bare én ungdomskultur akkurat som det ikke bare fins én voksenkultur. Ungdomsgrupper skiller seg fra hverandre blant annet gjennom klesstil, frisyrer, musikksmak og fritidsinteresser. ulike ungdomskulturer / Hvilke eller ungdomsgrupper kjenner du til? Hva kjennetegner ungdom som tilhører disse kulturene?

I dag blir ungdomskultur tatt på alvor. I mange kommuner legges det til rette for at ungdom som er interessert i musikk, skal få steder der de kan øve. Idrettslaget etablerer nye aktiviteter for ungdom som er interessert, og det drives ungdomsklubber og liknende der ungdom selv er med og bestemmer. Samtidig er ungdom en utsatt gruppe, så når kommunen må spare penger, er ofte ungdomstilbudene i faresonen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:48

Side 45


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:48

Side 46


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:48

Side 47

Ungdom og mote Mange unge er opptatt av den klesmoten venner bruker. De ønsker ikke å skille seg ut, men være en naturlig del av ungdomsmiljøet de vanker i. Nye trender dukker stadig opp. En periode skulle jentene gå med navlen bar, uansett temperatur, og gutter skulle ha på seg lue eller caps innendørs. Men er det ungdommen selv som bestemmer moten, eller blir de påvirket av reklame og forbilder innenfor for eksempel musikk og film? Et annet eksempel er mobiltelefonen. For noen år siden kunne ingen tenke seg at ungdom ville bruke masse penger på å kunne sende tekstmeldinger. Men mobiltelefonen har forandret hvordan vi forholder oss til hverandre. Vi sender en tekstmelding og spør hvor vennene våre er og hva som skjer. Og i dag er MMS omtrent like vanlig. mener du om at / Hva mange bytter mobiltelefon

er ikke de nære vennene som ikke godtar deg, men andre i ungdomsgruppa di som kan komme med antydninger om at du ikke er helt med. Men er det viktig å bli godtatt av andre på grunn av ytre ting? annerledes mener du / Hvor man kan være før man ikke blir godtatt av dem man omgås?

Ungdom og kropp Ungdomsblader, ukeblader og andre magasiner har annonser for alle mulige produkter med unge, slanke vellykkede mennesker. Bildet vi får av den perfekte unge kvinnen, er at hun er tynn, har vakre, jevne hvite tenner, en pen, rett nese, skinnende øyne osv. Gutten har blant annet en kraftig kropp, skarpe ansiktstrekk og flotte tenner. Hvis vi ser oss om blant dem vi kjenner, er det svært få som ser ut som dem i annonsene. Men blir vi påvirket og ønsker at vi skal likne litt mer på dem i bladene, eller bryr vi oss ikke om det?

minst en gang i året?

I dag ser næringslivet på ungdom som en kjøpesterk gruppe. De bruker mye tid og penger på å lage reklame som vil få ungdom til å kjøpe deres produkter. Reklamen er også ofte rettet mot bestemte ungdomskulturer. Men lar ungdom seg påvirke av reklame? Og hvem i ungdomsgruppa bestemmer hva som er kult? En utfordring når det gjelder trender og moter er at i noen tilfeller må man ha det siste nye for å være fullt godtatt av de andre i gruppa. Dette kan gjelde spillmaskiner, mobiltelefoner eller klær. Det

Vet du at Bildene i annonsene er retusjert. Det vil si at bildene er manipulert for at ungdommene skal se ut som idealene.

mener du om skjønnhets/ Hva idealet for gutter og jenter som presenteres i annonser?

Noen mennesker er så misfornøyde med hvordan de ser ut at de bruker det meste av tid og energi på enten å slanke seg kraftig eller bygge opp store muskler.

47


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:48

Side 48

Det vi kaller nervøse spiseforstyrrelser som anoreksi og bulimi, er mest vanlig blant jenter, men det er også mange gutter som er plaget av denne spiseforstyrrelsen. Vi regner med at ca. 100 000 personer er rammet av denne sykdommen i Norge. kan du gjøre hvis du får / Hva mistanke om at en venn eller venninne er i ferd med å utvikle spiseforstyrrelser?

En del gutter ønsker å få litt større muskler og begynner å pumpe jern på treningsstudio. Normal trening er sunt. Tanken om å få større muskler kan ta overhånd og bli det viktigste i hverdagen. Denne sykdommen kalles megareksi. Mens anorektikeren aldri kan bli slank nok, kan megarektikeren ikke få store nok muskler. Et alvorlig problem knyttet til megareksi er også bruk av dopingmidler som anabole steroider.

48

vil du gjøre hvis du får / Hva mistanke om at en venn er i ferd med å utvikle megareksi?

I dag er legevitenskapen kommet langt når det gjelder kosmetiske operasjoner. Dette er flott når vi tenker på mennesker som på grunn av sykdom eller ulykker kan få tilbake et vanlig utseende. Men hva skjer når alminnelige mennesker begynner å bruke penger på å få større bryster, rette på nesa eller fjerne rynker? På tv går det serier som viser hvordan mennesker kan endre utseende og bli lykkelige bare de får rettet på ulike kroppsdeler. Når operasjonen er gjennomført, treffer disse personene sine familier og alle sier at den som er blitt operert, er blitt helt fantastisk. er din mening om operasjoner / Hva som skal rette opp utseendet til alminnelig utseende mennesker?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:48

Side 49

Sammendrag N

N

N

N

N

N N

Med ungdomskultur tenker vi på en kultur skapt av og for unge mennesker. Egne ord og uttrykk har alltid vært viktige i ungdomskulturen. Grupper av ungdom lager sine egne kulturuttrykk. Klesmote kjennetegner ulike ungdomsgrupper. For sterkt fokus på kropp kan føre til spiseforstyrrelser. Det er viktig å ha en sunn kropp. Gjennom kosmetiske operasjoner ønsker noen å forandre utseendet.

Oppgaver 1a. Hva kjennetegner din egen ungdomskultur? b. Hvorfor tror du det er viktig for ungdom å utvikle ord og uttrykk foreldregenerasjonen ikke kjenner? c. Hvorfor tror du bildene av ungdom som reklamerer for klær, er retusjert? d. Hva er anoreksi? 2a. Hvordan passer du på at kroppen din er sunn? b. Hvilke tilbud fins det for ungdom på hjemstedet ditt? c. Hvilke tanker gjør du deg om megareksi og anoreksi når du ser bildene på sidene 46 og 48? 3a. Undersøk hvor anorektikere og megarektikere kan få hjelp. b. Finn forskjellige annonser der ungdom reklamerer for klær. Hvordan blir ungdommene framstilt? Hvilket ideal gjelder for ulike ungdomsgrupper?

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

49


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:48

Else Hagen: ÂŤBilde i et lite livÂť Hva tror du er viktig i livet til jenta pĂĽ bildet?

Side 50


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 51

Demokrati og fredsarbeid Skaper vi menneskeverd, skaper vi fred. Nordahl Grieg

mener du om sitatet / Hva av Nordahl Grieg?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q drøfte verdivalg og aktuelle temaer som angår fredsarbeid og demokrati

Norge et godt land å bo i De siste årene har FN kåret Norge til det beste landet å bo i. Det betyr ikke at vi er det lykkeligste folket i verden, eller at det ikke fins utfordringer i Norge, men når det gjelder den grunnleggende tryggheten mennesker trenger, kommer Norge godt ut. Gjennom ulike velferdsordninger har alle i Norge krav på penger til mat og bolig, rett til utdanning og medisinsk hjelp hvis de trenger det. Om alle tilbud er gode nok, er en annen sak. Vi kan for eksempel lese i avisene om eldre som må ta sovemedisiner og legge seg tidlig på ettermiddagen fordi kommunen ikke har penger til å ansette nok pleiere på aldershjem, eller om unge

som ikke får den psykiatriske behandlingen de trenger fordi det ikke fins et behandlingstilbud for dem der de bor. Likevel er situasjonen for de aller fleste at grunnlaget er lagt for å kunne leve et godt liv. Noe av bakgrunnen for at Norge kommer så godt ut på denne målingen, er landets gode økonomi. Etter at Norge fant olje i Nordsjøen for flere tiår siden, har økonomien i all hovedsak vært god. Men det er ikke bare den gode økonomien i seg selv som har vært viktig. Også fordelingen av de store ressursene har betydd mye. Det skyldes blant annet at det norske folk lever i et demokrati.

51


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 52

mener du om at / Hva Norge er et av de landene i verden der forskjellen på rike og ikke-rike er minst?

Demokratisk styreform Vi sier at Norge er et demokrati. Ordet demokrati betyr folkestyre og kommer av de greske ordene demos, som betyr folk, og kratos, som betyr styre. Det vil si en styreform der flertallet har avgjørende innflytelse, men der også mindretallets interesser blir tatt hensyn til. Et demokrati kjennetegnes ved at alle mennesker, både kvinner og menn over en viss alder, har stemmerett. Det kaller vi allmenn stemmerett. For å sikre at mindretallets interesser også blir tatt hensyn til, har vi organisasjons- og ytringsfrihet. Det betyr at menneskene kan danne organisasjoner ut fra sine interesser, og de har rett til å si sin mening fritt. Det er også rettssikkerhet som sikrer at alle er like for loven og at menneskenes rettigheter blir ivaretatt. Et viktig kjennetegn på demokratier som fungerer godt, er at FNs menneskerettighetserklæring er en del av lovverket i landet. I enkelte andre land er diktatur styreformen. Der er makten konsentrert til noen få personer. Der er det ikke ytringsfrihet, organisasjonsfrihet og frie valg. Mennesker som blir oppfattet som en trussel mot makthaverne, kan bli arrestert og torturert. mener du / Hva om demokratiet i Norge?

52

Jens Stoltenberg og Trond Giske. Hvordan syns du mediene behandler politikere?

Pressen den fjerde statsmakt I Norge sier vi at pressen eller mediene er den fjerde statsmakt. De tre andre er Stortinget, som lager lover, regjeringen som setter i verk det Stortinget har vedtatt, og domstolene som dømmer dem som bryter lovene. Pressen har en fri stilling og verner om ytringsfriheten. Den driver også undersøkende journalistikk og avslører ulike former for maktmisbruk. Slik


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 53

er en fri debatt / Hvorfor en forutsetning for et demokrati?

Men kan vi si og skrive hva vi vil? I Norge er det for eksempel ikke tillatt å komme med hatefulle eller diskriminerende uttalelser knyttet til hudfarge, nasjonal eller etnisk opprinnelse, religion eller livssyn, homofil legning, leveform eller orientering. Også i arbeidslivet er det mange steder regler som begrenser hva de ansatte har lov til å si offentlig. mener du om at / Hva det ikke er absolutt ytringsfrihet?

kan pressen fremme alminnelige menneskers rettigheter hvis de blir oversett, eller i verre tilfeller direkte undertrykt. Gjennom mediene kan også vanlige mennesker delta i ulike debatter om forhold i det norske samfunnet, eller skrive leserinnlegg om ting som opptar dem. Aftenposten har for eksempel en egen side, Si:d, der ungdom sender inn leserinnlegg.

Mediene har stor makt. Derfor har de egne regler som er retningslinjer for hvordan de skal bruke makten sin. Disse reglene er nedfelt i redaktørenes «Vær varsom»plakat. Mennesker som føler seg uthengt i mediene, kan klage dette inn for Pressens faglige utvalg. Utvalget behandler klager fra mennesker som mener mediene har brutt reglene i «Vær varsom»-plakaten. Et eksempel er en kvinne som i et tv-program ble navngitt som en som hadde kjørt over et menneske og ikke stoppet. Kvinnen ble renvasket av politiet. Tv-kanalen ble felt i Pressens faglige utvalg. Andre saker kan dreie seg om kjente mennesker som det blir tatt bilder av i private sammenhenger uten at de vet det. mener du om at medier tar / Hva bilder av kjente personer uten at de vet det?

53


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 54

De siste årene har det vært mye kritikk i mediene av politikerne som er valgt til å representere befolkningen. Mange mener det har eller er i ferd med å utvikle seg det vi kaller politikerforakt. Det vil si at vi ikke lenger har tillit til at politikerne fatter vedtak som er til beste for befolkningen. Noe av bakgrunnen for denne utviklingen, kan skyldes at pressen som oftest kritiserer det politikere gjør og sjelden roser dem for arbeidet. en utvikling der befolkningen / Kan får mindre tillit til politikerne, være en trussel mot demokratiet? Hva mener du om måten vi i Norge behandler politikere på?

Ungdom og demokrati I Norge er stemmerettsalderen 18 år. Alle over 18 år kan være med å velge representanter til Stortinget, fylkeskommunen og kommunen. Men det er ikke bare gjennom valg at vi kan ha demokratisk innflytelse på de beslutningene som skal fattes. mener du om dagens / Hva stemmerettsalder?

På skolen skal elevene ha innflytelse på sin egen situasjon og på hva de lærer. Gjennom samtaler i klassen og elevrådet kan elevene fremme krav om at noe skal endres, eller de skal tas med på råd i saker som angår dem. Skolen er den viktigste arenaen for at ungdom skal lære om demokrati og lære hvordan demokrati skal praktiseres. I en internasjonal undersøkelse i 2002, som undersøkte ungdoms kunnskaper om og

54

ferdigheter i demokratiske avgjørelser, skåret Norge svært høyt. Men blir elevene hørt i viktige saker? Er det bare uviktige saker elevene kan bestemme noe om? er elevenes / Hvordan medbestemmelse på din skole?

I en lang rekke kommuner er det også opprettet egne ungdomsråd. Her kan representanter for ungdommen i kommunen komme med sine meninger. Det er ungdom som kjenner ungdommens behov, og politikerne får gode råd og innspill når de skal fatte sine vedtak. tror du / Hvorfor mange unge sier de ikke er opptatt av politikk?

Demokratiets framtid Et demokrati er ikke noen fast og uforanderlig. Det kan styrkes eller svekkes. Et demokrati er i seg selv ikke noen garanti mot et diktatur hvis det ikke blir utviklet. Hitler og nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland 1933 ved et valg. I dag er det mange diskusjoner om hvordan demokratiet kan gjøres bedre: Om hvordan folkevalgte organer skal styrke sitt innsyn og kontrollere at virksomheter gjør det de skal, og om hvordan vanlige menneskers innflytelse skal bli bedre i hverdagen. fornøyd er du / Hvor med den innflytelsen du har på din hverdag?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 55

Jarle Rosseland: «Livets tre». Hvorfor tror du kunstneren har kalt dette bildet for «Livets tre»?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 56

Pablo Picasso: «Guernica». Hvorfor tror du dette bildet har blitt et klassisk bilde på krigens lidelser? Hva tror du blomsten midt i bildet symboliserer?

Fredsarbeid I 2006 var det 31 væpnede konflikter i verden der regjeringen i landet var innblandet som en av de krigførende partene. De alvorligste konfliktene der flest mennesker blir drept, foregår i Afghanistan,

56

Irak og Midtøsten. Det er ulike meninger om hvem som har rett og hvem som har feil og hvordan man skal få slutt på de væpnede konfliktene. Uansett hva man mener om konkrete konflikter, så er krig ødeleggende. Mange mennesker blir drept,


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 57

andre mister sine hjem, økonomi, veier, kraftstasjoner og vannforsyning blir ødelagt og mennesker lever i frykt. Tiåret 2000–2010 er FNs tiår for å utvikle en kultur for fred og ikkevold blant verdens barn. Dette tiåret skal fokusere på å lære

barn og unge fredsforebyggende arbeid. Målet er gjennom utdanning å danne en ny visjon for fred ved å utvikle en kultur for fred blant annet ved å arbeide for en bærekraftig sosial og økonomisk utvikling. I fattige land med en skjev fordeling av rik-

57


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 58

Nytter det?

dommen, vil det alltid være et grunnlag for væpnede konflikter. Først når økonomien i landet blir bedre og fordelingen av godene jevnere, vil grunnlaget for en varig fred bli lagt. Derfor er arbeidet for å styrke økonomien i den fattige delene av verden et viktig arbeid for fred. Men fredsarbeid handler også mye om hvert enkelt menneske. Vi kan drive fredsforbyggende arbeid ved å arbeide med våre egne holdninger som forståelse, toleranse og solidaritet i forhold til andre mennesker og ved å delta i demokratiske prosesser i Norge. mener du om at / Hva hvert enkelt menneske må arbeide med seg selv for at verden skal bli et fredelig sted å bo? Vet du at I 2006 fikk Muhammad Yunus og Grameen Bank Nobels fredspris. De har hjulpet et stort antall kvinner ut av fattigdommen ved å tilby mikrokredittlån.

58

Kan vi bli kvitt krig når det er så mye urettferdighet i verden? Og kan vi bli kvitt urettferdighet når det er så mange som ønsker makt? Dette er vanskelige spørsmål som ikke er lette å finne svar på. Mange mennesker er med i frivillige fredsorganisasjoner fordi de tror det nytter. I Norge er 28 av disse organisasjonene samlet i Norges Fredsråd. Norges Fredsråd arbeider for en rettferdig verden hvor konflikter er håndtert uten bruk av vold og våpen. Norge har også som land vært aktive i ulike fredsprosesser rundt om i verden for å finne løsninger på væpnede konflikter. FN er en organisasjon som arbeider for fred blant annet gjennom sine tusenårsmål. Gjennom arbeidet for en mer rettferdig verden, tror mange at fred er et gode verden kan oppnå. tror du ungdom kan gjøre / Hva for å bidra til at det en gang skal bli fred i verden?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 59

Sammendrag N N

N

N

N

N

N

N

Demokrati betyr folkestyre. FN har flere år på rad kåret Norge som det beste landet å bo i. I Norge har alle rett til å få dekket sine grunnleggende behov. Elever har rett til medbestemmelse over arbeid og undervisning. Politikerforakt kan være en trussel mot demokratiet. 2000–2010 er FNs tiår for å utvikle en kultur for fred og ikkevold blant verdens barn. Bærekraftig sosial og økonomisk utvikling er viktig for at det skal bli fred. Norge er aktivt med i forskjellige fredsprosesser.

Oppgaver 1a. Hva betyr ordet demokrati? b. Hva er stemmerettsalderen i Norge? c. Hvorfor kalles pressen den fjerde statsmakt? d. Hva er Norges Fredsråd? 2a. Hvorfor tror du arbeid mot fattigdom også er fredsarbeid? b. Lag en illustrasjon til FNs tiår for å utvikle en fredskultur blant barn og unge. 3a. Lag en oversikt over hvilke frivillige organisasjoner som fins på hjemstedet ditt, og der ungdom kan være medlemmer. Presenter en av dem for klassen. b. Finn ut hva som står i pressens «Vær varsom»-plakat. Hvordan kan denne sikre at pressen ikke misbruker sin makt? Du får hjelp på nettsiden vår. c. Finn ut bakgrunnen for bildet «Guernica» på side 56 –57. Hvorfor laget Picasso bildet på denne måten?

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

59


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 60

Reinli stavkirke i Sør-Aurdal, Oppland. Hvorfor tror du kirkene er en del av kulturarven i Norge?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:50

Side 61

Kulturarv


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 62

Norges riksvåpen er et eksempel på at kristendommen er en del av den norske kulturarven. Det brukes i mange offentlige sammenhenger. Riksvåpenet er verdens eldste i sammenhengende bruk. Det stammer fra kong Eirik Magnusson i 1280. Løven er et symbol for styrke. Eksperter mener at løven også kan være et bilde på Kristus, som i Bibelen er kalt «løven av Juda stamme». Kronen symboliserer makt. Den norske kongekronen er et verdighetstegn som hver konge har i lån fra landets «evige konge» Olav den hellige. Tradisjonen sier at Olav den hellige falt på Stiklestad med to øksehogg. Øksen ble etter dette helgenkongens og kirkens merke. Korset som troner over kronen er kristendommens fremste symbol og sier noe om at Gud er overordnet kongenes makt. Symbolene i riksvåpenet kan altså sees på som verdslige maktsymboler og som symboler med et kristent budskap.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 63

Spor i språket ord og uttrykk med røtter i kristen/ Hvilke dommen kjenner du til?

Hva skal du lære?

Bank i bordet!

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare hvordan kristendommen kan ha påvirket dagligdagse ord og uttrykk

Mange uttrykk som brukes i dagligtalen, har røtter i bibelske tradisjoner. Et av dem er bank i bordet. Skikken med å banke i bordet når man har sagt noe litt overmodig eller dristig, er kjent i flere land. Det heter for eksempel på engelsk touch wood, på tysk Holz anfassen og på fransk touchez du bois. Opprinnelig trodde folk at man kunne sikre seg mot ulykker ved å røre ved en flis av Kristi kors. Senere kunne det greie seg å røre ved noe som var inne i en kirke eller ei kirkedør. Gjenstandene måtte være av tre slik Jesu kors var. Handlingen var et symbol på at man søkte beskyttelse under korset. Det er flere forklaringer til uttrykket å banke i bordet. En av dem er at folk søkte beskyttelse ved å gripe fast i alteret eller alterbordet i kirken. Dette var av tre og ble regnet som det helligste i kirken. Det var blant annet fordi relikviene befant seg der. En relikvie er en del av en helgens lik eller eiendeler som man trodde hadde undergjørende kraft. Det var mange kirker som hadde en treflis de mente stammet fra Jesu kors som relikvie ved alteret.

En kilde Kristendommen har vært en del av norsk kultur i over 1000 år. Tradisjoner knyttet til Bibelen har vært med å forme den kulturen vi er en del av i dag. Kulturen i Norge er igjen påvirket av tradisjoner fra Europa og den vestlige verden der kristendommen har stått sterkt i århundrer. I vår tid er samfunnet preget av impulser fra ulike religioner og kulturer. I dette kapitlet skal vi arbeide med noen sider av kulturarven. Denne har vært påvirket av ulike elementer gjennom tidene. Vi skal arbeide med de sidene som er særlig knyttet til at kristendommen har vært en sentral påvirkningsfaktor.

63


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 64

To pinner i kors Uttrykket å legge to pinner i kors for noe man ønsker seg, brukes i dagligtalen. Det kan også brukes når noe uventet skjer, for eksempel slik: «Hun fikk en god karakter uten å ha lagt to pinner i kors». Det viktigste midlet for å avverge noe vondt i vår kultur, har vært korstegnet. Fra gammelt av skar kvinnene korset i brøddeigen før de satte den i ovnen. Folk tegnet også kors over vuggen for å beskytte den nyfødte mot vonde makter. Mennesker har båret kors som smykker. Mange korser seg når de skal gjøre vanskelige eller farlige oppgaver. Å korse seg betyr å tegne et kors på pannen eller brystet med hånden. Uttrykket å krysse fingre stammer også fra tanken om at korset beskytter. Når vi krysser fingrene, former disse et kors. Tanken er at dette skal hjelpe i en vanskelig situasjon.

64

sammenhenger har du / Isetthvilke mennesker korse seg?

Per og Pål Mange navn har bakgrunn i bibelske personer og i sentrale personer i kristendommens historie. Per og Pål er forkortelser for apostlene Peter og Paulus. Mange ganger er disse apostlene nevnt sammen. I katolsk tradisjon har de en felles høytidsdag. Det er 29. juni, og denne ble i norsk tradisjon kalt Petri og Pauli dag. I dagligtalen i dag er Per og Pål blitt et uttrykk for hvem som helst. Judas var den disippelen som forrådte Jesus før han ble korsfestet. I vårt språk er en judas uttrykk for en som er troløs og som svikter. Uttrykket en uriaspost beskriver en utsatt posisjon. Det skriver seg fra fortellingen fra Det gamle testamente der soldaten Uria ble satt på en farlig post i


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 65

krigen. Bakgrunnen var at kong David ville ha kona hans. Uria falt, og David giftet seg med enka. Goliat fortelles det om i Det gamle testamente. Han tilhørte et folk som stadig var i krig med israelittene. I en mektig rustning utfordret han en dag israelittene til kamp. Den spede gjetergutten David tok opp kampen. Mot alle odds slo David kjempen Goliat med fem glatte steiner som han kastet med slynga si. I vårt språk er en Goliat uttrykk for en som har spesielt stor styrke eller makt. Uttrykket «David mot Goliat» blir også brukt for å si noe om et ujevnt styrkeforhold mellom to parter. Det blir for eksempel brukt når to fotballag fra forskjellige nivå møter hverandre.

gamle testamente, der en bukk bar folkets synder ut i villmarken på den store forsoningsdagen (3 Mos 16,22). Presten la alt det gale og vonde menneskene hadde gjort, på bukken og sendte den bort fra folket. Det var en symbolhandling som uttrykte at synden var gjort opp og tilgitt, og menneskene kunne begynne fra nytt. sammenhenger / Ifinshvilke syndebukker i vår tid?

Vet du at Her er noen uttrykk som stammer fra Bibelen: • Det fins ikke noe nytt under sola. (Fork 1,9)

mener du en uriaspost / Hva kan være i vår tid?

• Ingen vannflom slokker kjærligheten. (Høys 8,7) • Spis, drikk og vær glad! (Luk 12,19)

Sikkert som amen i kirken I kirken blir amen brukt som en avslutning på en bønn, og i kirken er bønn en viktig del av det som skjer der. Uttrykket «Det er like sikkert som amen i kirken» er en forsikring om at noe faktisk er sikkert og sant. Uttrykket «hun hadde englevakt» blir ofte brukt om en farlig situasjon der mennesker kom underlig godt fra det. Det kan for eksempel bli brukt når en person nærmest kommer uskadd fra en ulykke. En engel er i Bibelen Guds sendebud. Englene har blant annet i oppgave å passe på mennesker. «Du er en engel» brukes når vi ønsker å si noe pent til et menneske som har gjort oss godt. Ordet «syndebukk» brukes om en person som alltid får skylda, blir hakket på eller mobbet. Uttrykket stammer fra Det

• Hver dag har nok med sin egen plage. (Matt 6,34) • For det hjertet er fullt av, det sier munnen. (Matt 12,34) • For en arbeider er verd sin lønn. (Luk 10,7) • Kast ikke perler til svin. (Matt 7,6) • Selv når en ler, kan hjertet lide. (Ordsp 14,13) • Bær hverandres byrder. (Gal 6,2) • Gammel og mett av dager. (1 Mos 25,8) • Hvorfor ser du flisen i din brors øye, men bjelken i ditt eget øye legger du ikke merke til? (Luk 6,41) • Godt navn er mer verdt enn stor rikdom, å være avholdt er bedre enn sølv og gull. (Ordsp 22,1)

hvilke sammenhenger / Itror du disse uttrykkene brukes i dag?

65


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 66

Hva forbinder du med engler?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Sammendrag N

N

N

N

Kristendommen har vært en del av norsk kultur i over 1000 år. Norges riksvåpen har symboler med røtter i kristendommen. Jesu kors er utgangspunkt for uttrykk som «bank i bordet» og «legge to pinner i kors». Uttrykk i forbindelse med uriaspost, englevakt og syndebukk har røtter i kristendommen.

Side 67

Oppgaver 1a. Forklar bakgrunnen for uttrykket «bank i bordet». b. Hva menes med en uriaspost? c. Tegn riksvåpenet og forklar symbolikken. 2a. Lag en illustrasjon til en situasjon med overskriften: «Hun hadde englevakt». b. Lag et avisoppslag som har overskriften: «David mot Goliat». c. Fortell om en situasjon der det var en judas med. 3a. Gå sammen i grupper og beskriv en situasjon fra skolehverdagen der det er en syndebukk. Drøft ulike avslutninger på fortellingen der syndebukken får hjelp. Dramatiser. b. Finn flere uttrykk med røtter i kristendommen. c. Finn ulike navn med bakgrunn i kristendommen. Du får hjelp til 3 B og C på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

67


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 68


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 69

Bøker og film bøker og filmer vet du om som kan være / Hvilke inspirert av kristendommen?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare hvordan sider ved kristendommen kan ha satt spor i litteraturen q forklare hvordan noen filmer kan ha røtter i bibelske tanker

Bibelen og litteratur Det er skrevet mye litteratur som har direkte tilknytning til Bibelen. Det kan være ulike tolkninger av innholdet og om tiden Bibelen ble til i. Det er skrevet en rekke bøker om bibelske fortellinger og personer for forskjellige aldersgrupper. Det kan for eksempel være bildebøker om skapelsen og romaner med utgangspunkt i bibelske personer, som Rut og Ester. Bønnebøker og andaktsbøker er direkte inspirert av innholdet i Bibelen. Bibelen har inspirert ulike forfattere til å skrive litteratur. Det kan være ved å avspeile temaer og problemstillinger som er sentrale i Bibelen. Kampen mellom det gode og det onde er et eksempel på det. Ulike sjangere som sanger, viser, salmer,

dikt, fortellinger, eventyr, legender, noveller og romaner kan være inspirert av tradisjoner knyttet til Bibelen. Vet du at En legende er en fortelling om en helgen. En helgen er en hellig person som på en spesiell måte har pekt på Gud i livet sitt. En legende kan være knyttet til minnet om helgenen. Fortellingen har noe faktastoff og kan i tillegg være fantasifulle. Opprinnelig ble slike fortellinger lest opp ved gudstjenesten eller messen på helgenens minnedag i katolske kirker.

Jesusbarnet og edderkoppen Fortellingen om Jesusbarnet og edderkoppen er et eksempel på en legende. Den handler om da Josef og Maria med den nyfødte gutten måtte flykte til Egypt. Kong Herodes ville slå i hjel alle guttebarn i Betlehem fordi han var redd for en konkurrent til tronen. Slik forsetter legenden: Så en dag under reisen måtte Josef og Maria skjule seg i en hule i berget, for

69


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:51

Side 70

soldatene var like etter dem. To av knektene kom helt bort til hulen, men da de drev og lette mellom buskene, dalte en edderkopp ned fra en gren og begynte å spinne et nett foran inngangen. Den trakk tråd etter tråd så dyktig og fort at da mennene kom helt fram til hulen, var åpningen dekket av en finmasket spindelvev som glitret i sollyset. Og så stor og vakker en vev var aldri sett før, og både renning og veft var av fineste sølvtråd. «Kan hende de skjuler seg i hulen,» sa den ene knekten og ville gå inn. «Du ser vel at det er spindelvev foran åpningen,» sa den andre. «Dit inn kan de ikke komme uten å rive i stykker veven.» Så snudde de og vendte tilbake til de andre like tomhendte som de kom. Men da Josef ville trekke eselet ut av hulen, ba Maria ham om å vente, og så løste hun veven og nøstet tråden opp med lette fingrer. Så kunne de komme videre uten å rive noe i stykker. Edderkoppen hang i tråden sin og så Jesusbarnet som hvilte på armen til Maria. Barnet løftet hånden og tegnet med fingeren et kors på ryggen til vevkjerringa, og så dro de videre. Men fra den dag av spinner edderkoppen bare i godvær, for da minnes den barnet som den en gang berget. Og på ryggen lyser korset den dag i dag, og derfor blir den kalt korsedderkopp. Fra «Barnets Legender» gjenfortalt av Leif Wærenskjold

Vet du at Korsedderkopp er en vanlig edderkopp i Norge. Den er 7–18 mm lang og har en korsfigur av hvite flekker på bakkroppen. Fangnettet har form som et hjul med eiker.

70

Glassmaleri av St. Olav i Träkumla kirke på Gotland. Olav var den viktigste nordiske helgenen gjennom hele høymiddelalderen. Hva tror du jordkloden med kors på i hånden til Olav symboliserer? Hva kan øksa være et symbol på? Hvorfor tror du Olav har glorie?

Helgener og legender Mange legender er knyttet til Maria, Jesu mor. Hun fikk en sterk posisjon i folkereligiøsiteten. Hun ble framstilt som kvinnenes beskytter, de fødendes hjelper og barnas trøster. Olav den hellige er Norges nasjonalhelgen. Han falt på Stiklestad i 1030. Ifølge tradisjonen er Nidarosdomen i Trondheim bygd på det stedet der liket hans var gravd ned i sanden. Like ved alteret sprang det fram en kilde som ble kalt Olavsbrønnen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 71

Tusener av pilegrimer kom til Nidaros for å drikke av kilden og bli helbredet fra sykdommer. Det fins også andre olavskilder fra den tiden Olav red rundt i landet. Det er mange legender knyttet til Olav den hellige. tror du det fins / Hvorfor mange legender om Maria og Olav den hellige?

Folkediktning og eventyr Noe av folkediktningen er preget av kristen tankegang. I folkevisa «Olav og Kari» tok Jomfru Maria imot Kari ved himmelrikets port etter at hun ble slått i hjel av mannen sin. I noen eventyr fortelles det at folk kunne verge seg mot troll og hulder ved å si Jesu navn eller slå korsets tegn. Noen la salmeboka eller Bibelen i vuggen til nyfødte for å verne den lille mot sykdom og onde makter. Mange eventyr handler om kampen mellom godt og ondt der en helt står i det godes tjeneste. Ofte står det gode på de svake og fattiges side. Den som blir sett ned på, får det ofte godt til slutt. Den litt hjelpeløse askeladden er for eksempel munter og hjelpsom og blir den som vinner prinsessen. Mobbeofferet Askepott vinner også til slutt prinsen. eventyr kjenner / Hvilke du til der det er en kamp mellom det gode og det onde?

En bred kulturstrøm Dorothe Engelbretsdotter levde på 1600 tallet og var en av de første kvinnelige forfatterne i Norge. Hun var også den første som fikk diktergasje i landet. Det skjedde ved at kongen innvilget henne fullt skattefritak. Hun hadde et stort navn i samtiden og skrev blant annet mange salmer. Samtidig med henne levde dikterpresten Petter Dass. Med humor og fantasi skildret han blant annet den storslåtte nordnorske naturen gjennom dikterverket «Nordlands trompet». I diktet går gudsfrykt og folkelighet hånd i hånd. Han ville at folk skulle lære om moral og kristendom gjennom å synge. Derfor diktet han sentrale kristne sannheter på vers og er kjent som en stor salmedikter. Forfatteren Henrik Wergeland levde på 1800 -tallet. Han var utdannet teolog, men hadde aldri noe presteembete. Noen ganger vikarierte han for faren, som var prest. Da diktet han ofte salmer som ble brukt i gudstjenesten. Bibelen var viktig for Wergeland, den ga dybde og tyngde til diktningen hans. Hovedverket «Skabelsen, Mennesket og Messias» regnes som det største bibeldiktet i norsk litteratur. I et frodig og lyrisk språk skildrer han verdens skapelse, menneskenes historie og Jesu liv.

Ibsen og Bjørnson «Jeg læser ikke andet enn Bibelen – den er kraftig og sterk,» skrev Ibsen til Bjørnson i 1865. Henrik Ibsen bodde da i Roma og arbeidet med «Brand». Diktverket handler om presten Brand som står steilt på det han mener er hans kristne plikt og kall. Det ender med at han ensom og forlatt av alle går til grunne fordi han ikke forsto at Gud

71


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 72

Fra teateroppsetningen av Henrik Ibsens Brand i FjĂŚreheia i Grimstad, 2006


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 73

også er kjærlighet. Etter dette skrev Ibsen «Peer Gynt». Peer er Brands motsetning. Han fabler og fusker seg fram i livet, på flukt fra seg selv og sitt innerste kall. Men han favnes til slutt inn av den trofaste Solveigs kjærlighet. Det kan være et bilde på den guddommelige kjærlighet der tilgivelsen ikke har noen grenser. Flere av Ibsens dramaer har tanker og bilder fra Bibelen. I det siste diktverket hans «Når vi døde vågner», er sluttreplikken på latin: «Pax vobiscum!» Det er Jesu hilsen til disiplene da han oppsøkte dem etter oppstandelsen: «Fred være med dere!» (Joh 20,19) Denne hilsenen brukes i dag i forbindelse med nattverdfeiringen i kirken. Bjørnstjerne Bjørnson var prestesønn og hadde tidlig en kjærlighet til og ærbødighet for Bibelen. Det kommer for eksempel fram i bondefortellingene «En glad gutt» og «Synnøve Solbakken». Senere i livet ble Bjørnson kritisk til sider ved kristendommen. Hans mest kjente novelle er «Faderen», som blir regnet som en mønsternovelle i norsk litteratur. Her møter vi den rike bonden Tord Øverås som har en eneste sønn. Han oppsøker presten i bygda etter hvert som han skal ha sønnen døpt, konfirmert og gift. Novellen får en dramatisk vending da gutten druknet på vei til bryllupsforberedelsene. Storbonden var opptatt av penger og prestisje, men erfarte at det ikke var mulig å kjøpe seg til lykke. Sønnen blir først til velsignelse etter sin død, da faren hadde solgt gården for å ta seg til «noe bedre».Tittelen «Faderen» kan symbolisere både storbonden, presten og Gud.

Kristin og Erlend i filmen om Kristin Lavransdatter

Sigrid Undset Sigrid Undset levde på 1800 –1900 -tallet. Hennes mest kjente verk er Kristin Lavransdatter, en trilogi som består av bøkene Kransen, Husfrue og Korset. Det er et storverk i norsk litteratur og var trolig hovedgrunnen til at Undset fikk nobelprisen i litteratur i 1928. I 1996 var Liv Ullmann regissør på en film med utgangspunkt i Kransen. Bøkene handler om den vakre og egenrådige Kristin fra hun var ei lita jente til hun som gammel ligger syk under svartedauden på 1300 -tallet. Kristin var som ganske ung lovet bort til Simon Darre, sønn av en storbonde. Men så ble Kristin lidenskapelig forelsket i den kjekke, men upålitelige Erlend Nikulaussøn. Kristin hadde et nært og inderlig forhold til faren sin, men det ble en trassig kamp mellom dem da faren først nektet å godta Erlend som svigersønn. Kristin fikk en sønn et halvt år etter at hun giftet seg med Erlend. Hun følte at hun hadde trasset seg til ekteskapet, syndet mot Gud, sviktet faren og ætten. Hun skriftet for presten, tok sin nyfødte sønn med seg og gikk barbeint til kirken i Nidaros for å få tilgivelse. Et sentralt tema i bøkene til Undset er kampen mellom menneskenes egenvilje

73


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 74

og Guds vilje. Forfatteren skildrer både etiske og religiøse brytninger i menneskene. Kirken i landet var på Kristin Lavransdatters tid katolsk, og troen på Gud preget menneskenes liv. Trilogien slutter med å skildre hvordan Kristin ofret seg for å hjelpe dem som var rammet av svartedauden. På den måten gjorde hun opp med Gud og mennesker for det gale hun hadde gjort i livet sitt.

Arnulf Øverland Arnulf Øverland er først og fremst kjent som lyriker og levde i første halvdel av 1900 -tallet. Han regnes som ateist. Det kom blant annet til uttrykk i foredraget i 1933 «Kristendommen – den tiende landeplage». Der angrep han kristendommen og plassen den hadde i samfunnet. Likevel brukte Øverland ofte bibelske motiver, bilder og allusjoner i diktningen sin. Bibelsk tankegang var kjent for folk flest, og det utnyttet han som virkemiddel i det han skrev. Et av Øverlands mest kjente dikt ble skrevet i 1937 og heter «Du må ikke sove». Diktet advarer mot grusomheten han tenkte en kommende verdenskrig ville føre med seg. Han oppfordret til å ta ansvar, vise engasjement og ikke unnskylde seg. Han sier om fiendene: «Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!» Her spiller forfatteren på et kjent ord i Bibelen. Da Jesus hang på korset, ba han for fiendene, men han ba slik: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» (Luk 23,34)

/

Hva mener du om uttalelsene til Øverland og Jesus om forholdet til fiendene?

74

Borghild Rud: Illustrasjon til «Julekveldsvisa» av Alf Prøysen.

«Du ska få en dag i mårå» Du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, med blanke ark og fargestifter tel, og da kæin du rette opp att æille feil ifrå i går, og da får du det så godt i mårå kveld. Og om du itte greie det og æilt er like trist, så ska du høre suset over furua som sist, du ska få en dag i mårå som rein og ubrukt står, og med blanke ark og fargestifter tel.

likhetstrekk kan det / Hvilke være mellom budskapet i denne visa og tanker i kristendommen?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 75

midt inn i en norsk virkelighet. Den handler om å vaske gulvet, bære ved og rugge lillebrors vugge samtidig som julestjerna over jordmor Matjas hus viser veien til den lille, reine gutten i krybba.

Astrid Lindgren Astrid Lindgren var en svensk forfatter, men bøkene hennes er oversatt til mange språk og er blitt en del av den norske kulturarven. Forfatteren formidler allmenne og moralske verdier i fantasiens form. Noen av temaene i bøkene har kristendommen som bakteppe. Boka Brødrene Løvehjerte fra 1974 handler om døden. Forfatteren fører leseren inn i et fantasilandskap. I boka er kampen mellom det onde og det gode satt på spissen. De to brødrene unnslipper det onde ved å dø. Boka skildrer kjærlighet og lengsel. Gjennom myter og fantasi skapes en følelse av tro og håp. Livet er forstått som en episode på veien mot døden som er en befrielse inn til en ny virkelighet.

«Du ska få en dag i mårå» er en av Alf Prøysens kjente viser. Den handler om nye muligheter og å begynne forfra. Dette har paralleller til Bibelens tanke om nåde, tilgivelse og nye muligheter. Prøysen skrev om hverdagsmennesker på en nær, lett og munter måte. Det handlet om blåklokker, brennesler, småkårsfolk og Vår Herre. Han diktet småstubber, eventyr, noveller og viser. Han formidlet verdier og holdninger som er allmenne, og noen av tankene hans er sentrale i kristen tenking. Gjennom den kjente «Julekveldsvisa» har Prøysen plassert Bibelens juleevangelium

Harry Potter I bøkene om Harry Potter er også kampen mellom det onde og det gode sentral. Joanne Rowlings bøker om Harry Potter er oversatt til over 30 språk og lest over hele verden. Den onde Voldemort har drept alle i Harry Potters familie, bare Harry slapp unna. Voldemort gir ikke opp håpet om å drepe Harry også som vokser opp hos den slemme tante Petunia. Da Harry ble 11 år, viste det seg at han egentlig var en trollmann. Han blir tatt opp ved Galvort Høyere Skole for Hekseri og Trolldom og mystiske ting begynner å skje. Virkelighet,

75


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 76

Edvard Munch: «Golgata» Dette maleriet er et av krusifiksene i Ærlighetsminuttet av Bjørn Sortland. Se side 78. Hva forteller menneskenes kroppsspråk? Hva kan fargene symbolisere? Hvordan understreker naturen hovedmotivet i bildet? Hvilket budskap tror du kunstneren vil formidle med maleriet?

76


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 77

fantasi, spenning og humor er virkemidler i bøkene. Harry er helten som kjemper for sannheten og hjelper folk i vanskeligheter. Det er også laget filmer av Harry Potter bøkene. Vet du at Hos tante Petunia bodde Harry Potter i et kott under trappa. Sønnen i huset hadde to rom, ett til å sove i og ett til å ha lekene sine i.

bøker kjenner du til / Hvilke som handler om urettferdighet?

Jostein Gaarder Jostein Gaarder er en kjent nålevende forfatter. Hans berømte bok «Sofies verden» fra 1991 er en roman om filosofiens historie. Den er oversatt til mange språk, og det er laget både musikal, teaterstykke og film av boka. «Julemysteriet» fra 1992 er en fortelling om en merkelig, bortgjemt julekalender Joakim finner i en bokhandel. Boka handler blant annet om et underlig reisefølge som ender i stallen i Betlehem på julenatta, samtidig sitter mennesker med ulike historier rundt julemiddagen hos Joakim. «I et speil i en gåte» er tittelen på en av Gaarders bøker. Tittelen på boka er et sitat fra et av Paulusbrevene i Det nye testamente. Boka handler om den dødssyke jenta Cecilie som en dag får besøk av engelen Ariel. Disse utvikler et varmt og nært vennskap. Cecilie forsøker å få Ariel til å røpe noen av de himmelske hemmelighetene, og Ariel vil ha Cecilie til å fortelle om hvordan det er å være et menneske av kjøtt og blod.

deg at du møtte / Tenk en engel. Hva ville du spurt engelen om?

Da Vinci-koden Dan Browns bok Da Vinci-koden kom ut på norsk i 2004. Boka har vært den største bestselgeren gjennom tidene verden over. Den er oversatt til 40 språk, i 2006 solgt den i 340 000 eksemplarer her i landet. Boka er en spenningsroman som bygger på at Jesus skulle ha giftet seg med Maria Magdalena og fått et barn med henne. Denne slekten ble ført videre igjennom merovinger-dynastiet i Frankrike. Tittelen henspiller på at noen av løsningene på bokas gåter ligger i maleren Da Vincis verker. Det gjelder både Mona Lisas gåtefulle smil og det kjente maleriet av Jesus og disiplene der de sitter til bords og nattverden blir innstiftet. Noen mener at disippelen på Jesu høyre side egentlig kan være Maria Magdalena. Bokas innhold er sterkt kritisert. Det er blant annet fordi den bygger på en forutsetning om at Jesus giftet seg med Maria Magdalena, noe som teologer og forskere mener faktisk ikke fant sted. Flere andre momenter i boka er i strid med det forskere mener kan være historisk holdbart. Forfatteren Dan Brown karakteriserer seg selv som en engasjert kristen. I 2006 er det premiere på den filmatiserte utgaven av boka. Denne er også svært omdiskutert blant annet fordi to forfattere av boka «Hellig blod, hellig gral» mener Brown har skrevet et plagiat, at han har stjålet ideen i deres bok.

77


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 78

Ærlighetsminuttet Romanen Ærlighetsminuttet er en ungdomsroman om kunst, tro, håp og kjærlighet. Den handler om Frida som får vite at hun lider av en alvorlig øyesykdom som kan gjøre henne blind. Da bestemmer hun seg for å flykte fra alt, fra skolen, vennene og fra faren som ikke svarer på mobiltelefonen. Hun låner penger av moras konto uten at mora vet det, kjøper interrailbillett og reiser på måfå til Italia alene. Frida vil se det vakreste i verden før det er for sent. I Firenze møter hun kunstnerden Jakob. Han reiser for å se trettitre krusifikser, malerier av Jesus på korset. Litt motvillig tar Jakob henne med på en reise i kunstens verden. De utvikler et nært forhold, og Jakob lærer Frida å se med nye øyne på kunsten, på seg selv og på reisevennen. Ærlighetsminuttet kom ut i 2005 og er skrevet av forfatteren Bjørn Sortland. Han har skrevet bøker for barn, ungdom og voksne.

78

Bøkene hans er oversatt til mange språk og han har fått flere norske og internasjonale priser. Vet du at Frida har noe hun kaller ærlighetsminuttet. Hun mener det ikke går an å gå rundt å være ærlig hele tiden.Vi lyver stadig, mener hun. Vi lyver om lekser, hva vi spiser, hvor vi er og hvem vi er sammen med.Vi lyver for oss selv og for andre. Men av og til prøver Frida å være bare ærlig og si det som er helt sant i ett helt minutt. I slike ærlighetsminutt forteller Frida noen av sine innerste, ærlige tanker om seg selv, om vennene, om skolen og om foreldrene. Noen ganger skriver hun dem ned i dagboka.

hvilke sammenhenger / Imener du det kan være lett å lyve, og når kan det være enkelt å snakke bare sant?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 79

Fra filmen Prinsen av Egypt

Flere filmer Den første offentlige filmvisningen i verden var i Paris i 1895. I Norge ble den første filmen vist året etter. I filmer er det hentet mye stoff fra Bibelen. Det er også laget filmer med temaer som er inspirert av bibelske tanker, som for eksempel Kristin Lavransdatter. Den første store bibelfilmen var Kongenes konge fra 1927 som handler om Jesu liv. Det er laget filmer om ulike personer i Bibelen, som Moses, Abraham, Rut og Paulus. Det er også laget film om hvordan Bibelen ble til, og om temaer fra Bibelen, som skapelsen, de ti bud og Noah og storflommen. Filmene Matteusevangeliet og Jesus fra Nasaret er også eksempler på bibelfilmer. I 1970 skrev Andrew Lloyd Webber rockemusikalen Jesus Christ Superstar. Tim Rice skrev tekstene som tar utgangspunkt i evangelienes beskrivelse av Jesus. Det er også laget en filmversjon av denne musikalen. Filmen Prinsen av Egypt

handler om Moses og hans liv ved faraos slott og som israelsfolkets befrier fra slavekårene i Egypt. Den kom i 1998 og ble en av tidenes store tegnefilmer.

Ringenes Herre Filmene Ringenes Herre er basert på bøker skrevet av den britiske forfatteren Tolkien. Han var professor ved universitetet i Oxford, og var opptatt av historie, eventyr og myter. Bøkene og filmene har oppnådd stor popularitet. Forfatteren har skrevet tre bøker i serien. Filmene er en storsatsing med mange effekter og storslagne scener. De framstiller en fantasiverden med mennesker, alver, dverger, troll, magi og overnaturlige fenomener. Det er en overveldende og omfattende historie i en eventyrverden skapt med nøyaktighet ned til minste detalj. «Ringenes Herre» handler på mange måter om hvordan man drar fra det trygge og

79


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 80

velkjente, ut i den vide verden med store fristelser og farer. Fortellingene har paralleller til Bibelen ved at kampen mellom det gode og det onde er tema. Filmen viser hvilke grusomme krefter det ligger i ondskapen. Drømmeren og eventyreren Frodo er helten og hovedpersonen. Han er utpekt til å ødelegge ringen, knekke det ondes makt og redde Midgard, som er menneskenes verden. tror du / Hvorfor filmer som framstiller en magisk fantasiverden, er populære?

Drømmen om Narnia I 1950-årene skrev den engelske forfatteren C.S. Lewis sju bøker om Narnia. Bøkene er oversatt til mange språk. De er blitt klassikere og gitt ut i flere nye opplag. I Norge har fortellingene vært vist som tv-serie. I 2002 ble «Drømmen om Narnia» satt opp som teaterstykke. I 2005 ble det laget film ut fra Narnia-bøkene: «Løven, heksa og klesskapet». Disneyfilmen om Narnia er en spennende fantasifilm. Den inneholder både dramatikk, humor og magi. Barn fra vår egen verden blir gjennom et klesskap ført til et sted bortenfor vårt univers, Narnia. Der møter de den onde heksa Hvit og den mektige løven Aslan som blåser liv i eventyrverdenen Narnia. Der fins det fabelvesener, snakkende dyr, kjemper og dverger. Landskapet er iskaldt, den onde heksa Hvit er blek om nebbet, men med en blendende kraft. Hun gjør sine uvenner

80

om til stein. Aslan er dyrenes konge og bruker sin trolldom i kampen for det gode. Bøkene og filmen har flere hentydninger til evangeliene og Jesus slik vi kan lese om dette i Det nye testamente. Den mektige løven Aslan er mild samtidig som han er sterk og kraftfull. Han er filmens Kristusskikkelse og ofrer seg for at forræderen skal gå fri. Forræderen er gutten Edmund som svikter sin bror og søster og lar seg selge til heksa Hvit for en boks gelétopper. «Hele historien handler om Kristus», har forfatteren Lewis selv skrevet i et brev.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 81

Sammendrag N

N

N

Noen legender og eventyr har røtter i tankegang fra kristendommen. Dorothe Engelbretsdatter, Petter Dass, Henrik Wergeland, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson, Sigrid Undset, Arnulf Øverland, Alf Prøysen og Jostein Gaarder er eksempler på norske forfattere som bruker temaer fra bibelsk tankegang. Ringenes Herre og Narnia-bøkene er eksempler på litteratur med elementer fra kristen tradisjon.

Oppgaver 1a. Hva er en legende? b. Fortell om Kristin Lavransdatter. c. Hva er det i Narnia-bøkene som kan ha med bibelske tanker å gjøre? 2a. Skriv et referat fra legenden «Jesus og edderkoppen». Lag en illustrasjon som passer til innholdet. b. Fortell om noe av Alf Prøysens diktning som er inspirert av kristendommen. Illustrer gjerne til. c. Les om Ærlighetsminuttet. Skriv en dagbokside der du forteller ærlig om deg selv. Fortell om dine gode egenskaper og om noe du kan bli bedre på. 3a. Lag en anmeldelse av en bok eller film om Harry Potter. b. Fortell om litteratur der kampen mellom det onde og det gode er sentral. c. Gå på biblioteket og finn litteratur som er inspirert av kristendommen.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

81


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 82

Carlos Taborda Vlame Frey: ÂŤFire engler spiller instrumenterÂť


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:54

Side 83

Jesus i musikken musikk og hvilke sanger kjenner du til / Hvilken som kan ha bakgrunn i kristendommen?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare hvordan kristen tradisjon kan ha inspirert musikk

tror du musikk, / Hvorfor sang og dans er viktig for mennesker i ulike kulturer og tradisjoner?

Den gregorianske tradisjonen Kristendommen har vært en kilde i utviklingen av musikkhistorien. Personen Jesus har inspirert mange store komponister og musikere, både innenfor klassisk musikk og i populærmusikk. I dette kapitlet skal vi gi noen eksempler på dette.

Musikk i Det gamle testamente I Det gamle testamente kan vi lese om at det var musikk, sang og dans ved gudstjenesten i tempelet i Jerusalem. Det ble brukt instrumenter som harpe, sitar, fløyte, trompet, trommer og cymbaler. Det var også både solosang og korsang. Noen av tekstene som ble sunget, kan vi finne i Salmenes bok i Bibelen. Der er lovsanger, klagesanger og sanger israelittene brukte mens de var på reise til høytidene ved tempelet i Jerusalem.

De første kristne sang salmer og lovsanger når de kom sammen til gudstjeneste. Det var ofte en enkel og stillferdig sang uten musikk til. Sangen skulle opphøye Gud og styrke troen deres. Slik ble den gregorianske sangen etter hvert til. Denne sangen har fått navn etter pave Gregor den store som var pave på 600-tallet. Pave Gregor den store tok initiativ til å samle sanger til bruk i gudstjenesten. De som han godtok, ble skrevet ned i en bok. Denne boka ble ifølge et sagn lenket fast til alteret i Peterskirken i Roma. Gregor startet også den første musikkskole for kirkemusikere og prester. Etter denne paven blir den katolske kirkesangen kalt den gregorianske sang. Det er en enstemmig korsang som blir brukt under gudstjenesten.

83


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 84

Haydn Corner: ÂŤJohann Sebastian Bach med paradisfuglerÂť


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 85

Vet du at Paulus var urkirkens største misjonær. På sin reise rundt i Romerriket, ble han både arrestert, pisket og satt i fengsel. Det nye testamente forteller at en gang han var arrestert i Filippi, sang han lovsanger for sine medfanger midt på natten.

Kirken var motoren Gregoriansk sang regnes som selve urformen som annen musikk har utviklet seg fra i den vestlige musikktradisjon. Denne tradisjonen la også grunnlaget for vårt notesystem. Gradvis ble den enstemmige gregorianske sangen til sang med flere stemmer og med ulike instrumenter. Det var lenge kirken som var motoren i denne utviklingen. Til å begynne med ble det sunget på latin, som var språket messen eller gudstjeneste foregikk på. Etter hvert sang man på morsmålet med tekster og melodier som appellerte til folk flest.

Johann Sebastian Bach Johann Sebastian Bach levde i Tyskland på 1700 -tallet. Han var en tid organist i Thomaskirken i Leipzig. Elevene hans sang ved hver gudstjeneste. Bach skrev all musikken selv. I flere år laget han en ny kantate til hver søndag som kor og musikere framførte. En kantate er et stort verk som er skrevet for kor og orkester. Bach har skrevet over 200 kantater. Til gudstjenester i påsken skrev han pasjoner. Det er musikkverk som forteller Jesu lidelseshistorie. Matteuspasjonen og Johannespasjonen er to kjente verk av Bach. Han regnes som en av de største formidlere av evangeliet om Jesus Kristus i musikkens verden.

Vet du at Bach skrev alltid «S.D.G.» under sine komposisjoner når de var ferdig skrevet. Forkortelsen står for «Soli Deo Gloria» eller «Gud alene skal ha æren». I Bachs personlige liv var troen på Jesus drivkraften i arbeidet. I Det nye testamente forteller de fire evangeliene om Jesu liv, død og oppstandelse. Bachs særegne evne til å illustrere evangeliets budskap gjennom sine komposisjoner gjør at han ble kalt den femte evangelist.

Händels Messias Georg Friedrich Händel regnes som Englands nasjonalkomponist og levde også på 1700 -tallet. Hans mest kjente verk er «Messias». «I did think I did see all heaven before me, and the great God himself!», sa Händel da han hadde fullført verket. Da var han blek, tårene rant, og han hadde en spesiell glød i kinnene, forteller tjeneren som ga han mat. Han hadde arbeidet med verket sammenhengende i 24 dager, spiste lite, sovet lite og arbeidet intenst. Det ble et mesterverk på 260 sider med noter, og det tar nærmere tre timer å framføre det. Verket handler om Jesus Frelseren som skal komme, Jesu lidelseshistorie, den oppstandne Kristus og det evige liv. «Messias» er et av musikkhistoriens mest framførte verk, og inneholder blant annet det kjente «Hallelujakoret». Vet du at En gang «Messias» ble framført i London var kong Georg II til stede. Dypt grepet av det mektige «Hallelujakoret» reiste kongen seg spontant under framførelsen. De femtenhundre andre tilhørerne i salen fulgte kongens eksempel. Siden har det vært tradisjon i England at tilhørerne står under framførelsen av «Hallelujakoret».

85


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 86

Tre genier Hayden, Mozart og Beethoven levde på 1700 –1800 -tallet. I musikkhistorien betegnes de som wienerklassikere. En del av arbeidet deres er knyttet til den kjente byen Wien. De komponerte musikk av ulike sjangere, men også kjent kirkemusikk. Hayden opplevde suksess mens han levde. Kjente verk er «Skapelsen» og «Die Siben Worte» bygget på Jesu sju ord på korset. I perioder begynte han dagen med en bønnestund før han satte seg til klaveret for å lete etter musikalske motiver å komponere over. Mozart ble regnet som et vidunderbarn og holdt konserter fra han var ni år. Da han var 12 år, hadde han komponert sitt første verk. Musikkverket «Rekviem» er blant hans kjente verk. Beethoven er kjent for sitt voldsomme temperament, og han var svært dyktig til å improvisere ved flygelet. Han komponerte flere kjente musikkverk.

Negro spirituals På 1800 -tallet ble mange mennesker i Afrika fanget av slavehandlere og ført til Amerika der de ble tvunget til å arbeide som salver. De skapte en sangtradisjon som ble kalt negro spirituals. Sangene har tradisjoner fra afrikanske stammekulturer og fra europeiske tradisjoner. Med røtter i negro spirituals utvikles etter hvert ulike musikksjangere, som blues, jazz, gospel, rock ‘n’ roll, soul og pop. Negro spiritual avspeiler slavenes vanskelige forhold med håp om et bedre liv etter døden. Noen av disse sangene er blitt sunget både i og utenfor kirken verden over siden den tid. Her er et eksempel:

86

Gospelsangere i Jackson, Mississippi, USA

Nobody knows the trouble I’ve seen, nobody knows but Jesus. Nobody knows the trouble I’ve seen. Glory hallelujah! Sometimes I’m up, sometimes I’m down, oh yes, Lord. Sometimes I’m almost to the ground, oh, yes, Lord


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 87

Although you see me goin’long so, oh yes Lord I have my troubles here below, oh yes, Lord

hvilke sammenhenger / Itror du denne sangen blir sunget?

I never shall forget the day, oh yes Lord. When Jesus washed my sins away, oh yes, Lord («Syng livet. Allsang for hele Norge» utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 1993, nr. 152)

87


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 88

Rock og gospel

Elvis Presley (1935–77)

De første artistene som så rocken som en måte å formidle kristendommen på, kom i 1970-årene. Det var artister som Larry Norman, Barry Moguire og grupper som 2nd Chapter of Acts og Petra. Petra har solgt flere plater enn de fleste innenfor denne sjangeren. Gruppa spiller på store konserter og på gudstjenester. DC Talk var kristenpopens bestselger i flere år og er særlig kjent for albumet «Jesus Freak». Mary Mary er et søskenpar fra USA som slo gjennom med «Shackles». De har også innslag av rapp i noen av låtene sine. I 1970 arrangerte Edwin Hawkins spiritualen «Oh happy day» på en ny måte. Denne ble en stor hit. I Norge er sangen også kjent gjennom Oslo Gospel Choirs tolkning av denne. Andraé Crouch fra Los Angeles har sunget sanger som har tradisjoner både fra Beatles og spirituals. Han har hatt stor betydning for utviklingen av gospelstilen i Norge. Crouch er kalt «The king of Gospel Music».

The King Elvis Aaron Presley vokste opp som enebarn i beskjedne kår. Han ble oppdaget som sanger da han gjorde et privat plateopptak som han skulle overraske sin mor med. Han har sunget ulike sjangere, begynte som countrysanger og ble fremste frontfigur i den musikalske stilen rock ‘n’ roll. Elvis vokste opp i en kristen familie i sørstatene, og i sin ungdom gikk han i kirken hver søndag. Den gospelmusikken han møtte der, var hele tiden en del av Elvis’ musikalske liv. Han sang sanger som «Peace in the Valley», «His hand in mine» og «How Great Thou Art».

88

Bob Dylan Bob Dylan er kunstnernavnet til Robert Allen Zimmermann fra USA. Han er kjent som sanger, musiker, komponist og tekstforfatter. Han skrev ofte med utgangspunkt i bibelske tekster og bilder. Mange av sangene hans er samlet i en Dylanmesse som er bygd opp som en gudstjeneste. Låten «Knockin’ on Heaven’s door» er skrevet til en film der en soldat ligger på slagmarken og skal dø.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 89

mente vi er satt på jorden / Bono for å bære hverandre, for å elske vår neste og vår fiende. Hvordan mener du vi kan gjøre det?

Sang og musikk i norske kirker

Bono i gruppa U2

U2 Gruppa U2 startet opp som et samarbeid mellom fire irske skolekamerater i Dublin i 1976. Bandet har holdt seg aktuelle og i toppsjiktet i internasjonal rock i 25 år. Gruppas frontfigur og vokalist er Bono. Han skriver også mange av låtene deres. Gruppa har et stort samfunnsengasjement og mange referanser til kristen tro i tekstene sine. Vet du at Sommeren 2005 holdt U2 en konsert på Valle Hovin i Norge med 40 000 tilhørere. Kritikerne brukte ord som innertier, et magisk øyeblikk og et gigantisk show. Noen ga en sjuer på treningen. Budskapet var frihet, forsoning og fred mellom mennesker og religioner.Vi er skapt til sameksistens – med Gud og mennesker. På storskjermen og på Bonos pannebånd sto det «Coexist» som betyr «Lev sammen». C-en var laget som en muslimsk halvmåne, X-en som en Davidsstjerne og T-en som et kors.

Kristendommen har stått sterkt i Norge, og det er en rik sang- og musikktradisjon i landet med røtter i kristen tro. I 1889 kom den første salmeboka til bruk under gudstjenestene. Det var presten Landstad som hadde samlet salmer. Sammen med Olea Krøger samlet og ga Landstad også ut «Norske folkeviser» i 1853. Denne og salmeboka ble regnet som de viktigste norske bokutgivelsene på 1800 -tallet. Landstads salmebok ble omarbeidet i 1923. I 1985 kom «Norsk Salmebok» som ennå brukes i kirkene. «Salmer 97» er et tillegg til denne med flere nyere salmer. I denne er det mange norske salmediktere representert. Det er for eksempel Olav Hillestad, Svein Ellingsen, Trygve Bjerkrheim, Liv Nordhaug, Eivind Skeie og Vidar Kristensen. Organistene i kirkene er nøkkelpersoner når det gjelder kirkemusikk. Egil Hovland er Norges mest framførte komponist og en kjent kirkemusiker. Trond Kverno og Iver Kleive er også sentrale i nyere norsk kirkemusikk. Erik Hillestad startet Kirkelig Kulturverksted i 1974. Kulturverkstedet har vært med på å fornye og formidle et mangfold av kulturuttrykk. Ten sing-bevegelsen har hatt stor betydning for ungdomsarbeidet i mange norske menigheter. Denne sang- og musikkstilen kom fra USA i 1960-årene, og sanggrupper av unge mennesker ble dannet over hele landet. Disse ungdomskorene er kjent for frisk sang fra ulike sjangere.

89


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 90

Eg ser Eg ser at du er trøtt, men eg kan ikkje gå alle skritta for deg. Du må gå de sjøl. Men eg ve gå de med deg. Eg ve gå de med deg. Eg ser du har det vondt, men eg kan ikkje grina alle tårene for deg. Du må grina de sjøl, men eg ve grina med deg. Eg ve grina med deg

Bjørn Eidsvåg

Sangartister i dag Det er flere artister i Norge i dag som har kristne sanger som en del av sitt repertoar. Den som er mest kjent utenfor landets grenser, er trolig Sissel Kyrkjebø. Carola Häggkvist er fra Sverige, men har gitt ut plater og holdt konserter i Norge. Sigvart Dagsland er også en kjent artist som har gitt ut cd med kristne sanger. En sangartist som har vært aktuell i over 30 år, er Bjørn Eidsvåg. Han er kjent som en norsk rockepoet og har gitt ut over 20 cd-er. Bjørn Eidsvåg er prest og arbeidet en periode i psykiatrien. Han har skrevet tekster og melodier til en rekke sanger som har vært bestselgere i Norge. Han har også skrevet salmer som brukes i kirkene. Sangen «Eg ser» er blitt en klassiker.

90

Eg ser du vil gi opp, men eg kan ikkje leva livet for deg. Du må leva det sjøl. Men eg ve leva med deg. Eg ve leva med deg. Eg ser at du er redd, men eg kan ikkje gå i døden for deg. Du må smaka han sjøl, men eg gjør død til liv for deg, eg gjør død til liv for deg. Eg har gjort død til liv for deg. Eg har gjort død til liv for deg. («Syng livet. Allsang for hele Norge», utgitt av Noregs Kristelege Folkehøgskolelag 1993, nr. 190)

meste vi mennesker / «Det baler med under sola handler om vårt ønske om å bli sett,» har Bjørn Eidsvåg sagt. Hva tror du han mener med det? Hva mener du om det?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 91

Sammendrag N

N

N

N

N

N

Det var sang, musikk og dans ved tempelet i Jerusalem. Gregoriansk sang er en enstemmig korsang som har navn etter pave Gregor den store. Bach og Händel på 1700 -tallet hadde stor betydning for musikkens utvikling. Negro spirituals la grunnlaget for ulike musikksjangere, som blues, jazz, gospel, rock‘n’ roll, soul og pop. Noen av sangene til Elvis, Bob Dylan og U2 er inspirert av kristendommen. Sissel Kyrkjebø, Sigvart Dagsland og Bjørn Eidsvåg er norske artister som også synger kristne sanger.

Test deg selv På nettstedet vårt finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

Oppgaver 1a. Fortell om Bono. b. Hva er negro spirituals? c. Bach skrev alltid «S.D.G.» under sine komposisjoner. Hvorfor gjorde han det? 2a. Hva er gregoriansk sang? b. Fortell om Händels Messias. c. Lag en illustrasjon til en av sangene som er gjengitt i kapitlet. Fortell hvorfor du illustrerer slik. 3a. Lytt til sangen «Eg ser» på cd-en som hører til Under samme himmel 3. Fortell med egne ord hva sangen handler om. b. Tenk deg at du var en slave som måtte arbeide på en bananplantasje i sørstatene i USA. Skriv ned noen av de tankene du tror slaven kan ha hatt. Form det gjerne som et brev eller en dagbokside. Skriv også litt om hvorfor slavene sang negro spirituals. c. Presenter en norsk og en utenlandsk musiker eller musikkgruppe som er inspirert av kristne tanker. d. Presenter en artist eller musikkgruppe som er aktuell i dag og som er inspirert av kristne tanker. Du får hjelp på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

91


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 92

Altertavla i Dombås kirke er laget av Greta Thiis. Hvorfor tror du tronen Kristus sitter på, er en regnbue? Hva kan glorien rundt hodet symbolisere? Rødt er kjærlighetens farge. Den er også martyrens farge. Blått symboliserer himmel, sannhet, trofasthet og uendelighet. Hvorfor tror du Kristus er kledd i rødt og blått? Hva tror du det kan bety at Jesus har føttene på jordkloden? Hvorfor tror du han har en bok i venstre hånd? Hvorfor tror du han hever høyre hånd til velsignelse? Hva kan stjernen over Kristus symbolisere? Rundt Kristus er de fire evangelistene framstilt. Hvorfor tror du de er der? Hva forteller de små maleriene rundt Kristus om hans liv?

Altertavla i Dombås kirke


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 93

Kristendom


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 94

Fra papyrus til pc / Hva vet du om Bibelen? Hva skal du lære?

Bibelen

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du q forklare om Bibelens utvikling fra den ble skrevet på papyrus til den er å finne på pc q gjøre rede for hva Det gamle og Det nye testamente handler om slik kristendommen forstår dette

Bibelen er kristendommens hellige bok. Ordet bibel kommer fra gresk og betyr bøker. Bibelen er en samling av 66 mindre bøker, 39 bøker i Det gamle testamente og 27 bøker i Det nye testamente.

94

Fra bokrull til bok Bibelen er skrevet av ulike forfattere til forskjellige tider. Det begynte som muntlige fortellinger som ble fortalt videre fra slekt til slekt. Det første som ble skrevet ned, var på 1000-tallet f.Kr. Da ble det skrevet for hånd på papyrus. Papyrus er laget av kjernen i stilken til papyrusplanten. Senere ble det skrevet på pergament. Det


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 95

er bearbeidede dyrehuder og mer holdbart. På 1400-tallet kom boktrykkerkunsten. Det gjorde at det ikke lenger var nødvendig å skrive bøker for hånd. Etter hvert ble Bibelen en bok for folk flest og oversatt til ulike språk. I dag er Bibelen den mest solgte boka i den vestlige verden. Vet du at Papyrusplanten ble skåret i tynne strimler. Disse ble lagt oppå hverandre i lag, først den ene veien, så den andre. Så ble strimlene presset sammen til ark som det var mulig å skrive på. Arkene ble limt sammen til bokruller.

Bibelen på norsk Det gamle testamente ble opprinnelig skrevet på hebraisk, og Det nye testamente på gresk. Bibelen har gjennom historien vært oversatt til ulike språk. I Norge ble det lenge brukt danske oversettelser av Bibelen. I 1904 kom den første bokmålsbibelen som var oversatt fra grunnspråkene. I 1921 kom den første nynorskbibelen. Det er Det Norske Bibelselskap som arbeider med oversettelser ev Bibelen til norsk. Denne organisasjonen ble stiftet i 1816 og er en organisasjon de kristne kirkene i landet står sammen om. Når Bibelen blir oversatt til norsk, blir gamle håndskrifter studert nøye. Den siste oversettelsen av Det nye testamente kom i

95


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 96

2005. Denne teksten bygger på over 5000 håndskrifter eller deler av disse fra år 125 til 1400 e.Kr. Dette gjør Det nye testamente til en av de sterkest bevitnede skriftsamlingene fra antikken. I 2005 arbeides det med en ny oversettelse av Det gamle testamente. Vet du at Når Bibelen skal oversettes, oppstår det ofte noen kulturkollisjoner. På Papua Ny-Guinea har det norske misjonærparet Ingjerd og Sigmund Evensen arbeidet med å oversette Bibelen til lokalbefolkningens språk. Det første de måtte gjøre, var å etablere et skriftspråk, for språket i den kulturen var bare muntlig. I samarbeid med lokalbefolkningen begynte de med å lage et alfabet. Etter hvert gikk de i gang med oversettelsen av Bibelen. Mange ord og uttrykk måtte tilpasses den lokale kulturen for at folk skulle forstå innholdet. Lokalbefolkningen kjente for eksempel ikke til begrepet snø. Det var en utfordring å oversette uttrykket «Kappen til engelen er hvit som snø». Dette ble til at kappen til engelen er «hvit som en kakadue». Den duen var det hviteste folket kjente til.

Noen fakta Her er noen fakta om bibeloversettelser: N I 2005 var hele Bibelen oversatt til 422 språk N Det nye testamente var oversatt til 1079 språk N Minst en bibelsk bok er oversatt til 2377 språk N Det fins ca. 6500 språk i verden N I dag er det 2644 folkegrupper som verken har skriftspråk eller deler av Bibelen oversatt

96

Vet du at Den lengste setningen i Det nye testamente er på 158 ord. Det korteste verset i norsk oversettelse er: «Jesus gråt» (Joh 11,35). Den korteste setningen på grunnspråket er: «Vær alltid glade» (1 Tess 5,16).

Fra bok til SMS I dag blir bibeltekstene formidlet på mange måter. Fremdeles er det bokutgaven av Bibelen som dominerer. Men Bibelen fins også som lydbok, den er på tegnspråk, på DVD og skrevet med blindeskrift. Bibelen ligger på internett og som databibel på cd-rom. Bibelord kan også bli sendt som e-post eller som SMS- og MSNmeldinger. Vet du at Bønnen «Fader Vår» heter i den nye bibeloversettelsen av 2005 «Vår Far». Her er en variant av denne bønnen slik en ungdom skrev den på MSN: Far i himmeln. Du r hellig. Kom! M8 du rule jorda som i himmeln. Gi oss mat. Tilgi oss d gale. Hold oss unna fristelse og d onde. Alt r ditt. Du ruler. Ærn r din. Amn.

Det gamle testamente Det gamle testamente begynner med at Gud skapte verden og ordnet alt fra begynnelsen av. På et tidspunkt kom det onde inn i verden og ødela. Da grep Gud inn og


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 97

Rafael: «Disputa». Hva tror du dette bildet forteller om?

opprettet en pakt med israelittene. En pakt er en avtale. Israelittene var Guds eiendomsfolk og han deres Gud. Det gamle testamente handler om israelittenes historie. Det er uttrykt i ulike litterære sjangere, som historiske bøker, poetiske bøker og profetiske bøker. Profetene var paktens vokter. Her er noen viktige personer og hendelser fra Det gamle testamente: N Abraham, Isak og Jakob levde på 1800 tallet f.Kr. og er israelittenes stamfedre N Israelittene bodde 400 år i Gosen i Egypt. De kom som æresgjester, men ble slaver

N

N

N

N

N

Moses fridde folket ut fra Egypt, og de fikk de ti bud på Sinaifjellet Kongene Saul, David og Salomo regjerte i Israels gullalder på 1000-tallet f.Kr. Etter kong Salomo ble riket delt og opplevde nedgangstider Folket levde i fangenskap i Babylonia i 50 år fra 587 f.Kr. I 538 f.Kr. vendte folket hjem til Israel og bygde opp landet, Jerusalem og tempelet

97


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 98

Kristendommen forstår det slik at det er en rød tråd i Bibelen. Den handler om Guds pakt med menneskene. Det gamle testamente er den gamle pakt som forbereder noe nytt som skal komme. om det som gjorde mest inn/ Fortell trykk på deg fra Det gamle testamente.

Det nye testamente Det nye testamente handler om det nye som ble forberedt i den gamle pakt, Det gamle testamente. Det nye er at Gud sendte sin eneste sønn til jorda for å opprette en ny pakt. Gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse opprettet Jesus Kristus denne pakten. Den gjelder alle mennesker og er et tilbud om fellesskap med Gud slik Det nye testamente forteller om. Her er noen viktige personer og hendelser i Det nye testamente: N Evangeliene Matteus, Markus, Lukas og Johannes forteller om Jesu liv død og oppstandelse. Bøkene forteller også om Jesu 12 disipler og kristen tro. N Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av evangeliet Lukas. Boka handler om de første kristne og den første kristne kirke. Den forteller også om disippelen Peter og apostelen Paulus. N De 21 brevene handler om de første kristne menighetene, hvordan de fungerte og hva de var opptatt av. N Johannes Åpenbaring er Bibelen siste bok. Den inneholder syner om Guds siste skaperhandling. Det er en ny himmel og en ny jord der det skal være rettferdighet og harmoni i naturen og mellom mennesker i all evighet.

98

Nicholas Herrera: «Treenigheten». Hva kan denne skulpturen i tre fortelle om treenigheten?

vet du om Jesus / Hva som har gjort inntrykk på deg?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 99

Justyna Nyka har laget denne illustrasjonen til salmen ÂŤNavnet JesusÂť. Hvorfor tror du hun har laget den slik?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:55

Side 100

Navnet Jesus Navnet Jesus kommer fra gresk og betyr «Herren Frelser». Navnet sier noe sentralt om personen som har det. Jesus er sentrum i Bibelen slik kristendommen forstår dette. Det nye testamente forteller dette slik i Joh 3,16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Dette verset er kalt «Den lille Bibel» fordi den er kristendommen i et nøtteskall. Til alle tider har sentrale sider ved kristen tro blitt satt ord på i salmer og sanger. I 2005 ble salmen «Navnet Jesus» kåret til århundrets salme. Den er slik: Navnet Jesus blekner aldri, tæres ei av tidens tann. Navnet Jesus det er evig, ingen det utslette kan. Det har bud til unge, gamle, skyter stadig friske skudd. Det har evne til å samle alle sjeler inn til Gud. Navnet Jesus må jeg elske, Det har satt min sjel i brann. Ved det navnet fant jeg frelse, intet annet frelse kan. Jesu navn! Hvor skjønt det klinger, la det runge over jord! Intet annet verden bringer håp og trøst som dette ord. For det navn må hatet vike, for det navn må ondskap fly. Ved det navn skal rettferds rike skyte friske skudd på ny.

100

Midt i nattens mørke blinker som et fyrlys Jesu navn, og hver hjelpeløs seiler vinker inn til frelsens trygge havn. Og når sola mer ei skinner, Jesu navn, det lyser enn. Da den frelste skare synger høyt dets pris i himmelen! (David Welander, Norsk salmebok nr. 86)

sider ved / Hvilke kristendommen peker denne salmen på? Vet du at Salmen «Navnet Jesus» er skrevet av David Welander i 1923. Han var offiser i Frelsesarmeen. Året før han skrev salmen, hadde han hørt en fengende zulumelodi som han likte svært godt. En dag hørte han en tale i Frelsestempelet i Oslo over Salme 72,17: «La hans navn bestå til evig tid; la det skyte friske skudd så lenge sola skinner».Talen gjorde et sterkt inntrykk. På toget hjem fra møtet arbeidet tekstordet og zulumelodien i han. Mens toget slingret i vei, satt Welander i lys av blafrende oljelamper og skrev de to første versene og refrenget av salmen «Navnet Jesus». Det tredje verset skrev han samme natt da han var kommet hjem. Sangen er mye brukt av kristne i mange land. Det er få norske sanger som er oversatt til så mange språk som nettopp denne salmen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 101

Sammendrag N

N

N

N

N

Bibelen med sine 66 bøker er kristendommens hellige bok. Bibelen ble først skrevet på papyrus og oppbevart som bokruller. Den siste oversettelsen av Det nye testamente fra gresk til norsk kom i 2005. Det gamle testamente handler om Guds pakt med israelittene. Det nye testamente handler om den nye pakt gjennom Jesus Kristus.

Oppgaver 1a. Hvor mange språk var Det nye testamente oversatt til i 2005? b. Hva betyr navnet Jesus? c. Skriv ned «Den lille Bibel». 2a. Fortell hva Det gamle testamente handler om. Framstill det gjerne som tankekart. b. Fortell hva Det nye testamente handler om. Framstill det gjerne som tankekart. c. Les bønnen Vår Far på side 96. Hvorfor tror du denne bønnen er viktig for kristne uansett hvilket kirkesamfunn de tilhører? Lag en illustrasjon du mener passer til bønnen. 3a. Fortell om hvordan Bibelen har utviklet seg fra den ble skrevet på papyrus til den er å finne på pc. b. Lag omslaget til en cd som inneholder Bibelen. c. Lytt til sangen «Navnet Jesus» på cd-en som hører til Under samme himmel 3. Fortell med egne ord hva salmen handler om. Lag en illustrasjon til salmen. Fortell hvorfor illustrasjonen passer til salmen.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

101


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 102

Michelangelo Merisi da Caravaggio: «Paulus’ omvendelse» Studer lyset, fargene og menneskenes kroppsspråk. Hvordan forteller kunstneren om Paulus’ omvendelse?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 103

Hvem var Paulus? / Hva vet du om Paulus?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for hvem Paulus var, om omvendelsen, strategen og misjonæren q forklare om formaningene i Paulusbrevene q drøfte Paulus’ tenking om kvinners roller

om Paulus eller Saulus Paulus som han egentlig het. Det er 13 brev i Det nye testamente som er knyttet til Paulus. Brevene ble skrevet for å svare på spørsmål, oppmuntre og veilede de første kristne menighetene. I disse brevene er det en del kunnskap om Paulus og hans syn på den kristne tro.

Romerriket Kildene Vi kan lese om Paulus i Apostlenes gjerninger og i brevene i Det nye testamente. Apostlenes gjerninger er den femte boka i Det nye testamente og kommer etter de fire evangeliene. Apostlenes gjerninger er en fortsettelse av Lukasevangeliet og har trolig samme forfatter, nemlig den lærde legen Lukas. Boka begynner med å fortelle om Kristi himmelfart og hvordan disiplene ble utrustet med mot og kraft til å forkynne evangeliet ved at de fikk Den hellige ånd på pinsedagen. De første kapitlene handler om apostelen Peter som disiplenes fremste talsmann i den første kristne kirken. Fra kapittel 6 handler Apostlenes gjerninger

Romerriket er et av historiens mektigste imperier. På den tiden Paulus levde, strakte Romerriket seg rundt hele Middelhavet. Riket ble ledet av en keiser som bodde i Roma. Da Jesus ble født, het keiseren Augustus. Det var keiser Nero som hersket da Paulus reiste rundt på sine misjonsreiser. Romerriket var delt inn i landområder eller provinser. Paulus bodde i Palestina som var en romersk provins. Gresk var et verdensspråk som ble brukt i Romerriket. Paulus snakket og skrev gresk. Romerne hadde steinsatt noen veier rundt i det mektige riket sitt. Alle disse forholdene gjorde det mulig for Paulus og reise rundt og misjonere.

103


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 104

Vet du at To uttrykk i språket vårt er knyttet til Paulus. Det ene er «å si noen et Pauli ord». Det betyr å snakke noen til rette. Det andre er å «bruke apostlenes hester». Det er et uttrykk for å gå. Når Paulus reiste rundt som misjonær, gikk han på beina.

Derfor ble de første kristne forfulgt. Paulus gikk hardt fram. Han trengte seg inn i husene til de kristne og fikk dem fengslet. Han var til stede da Stefanus ble steinet. Stefenus er kristendommens første martyr (Apg 7). En martyr er en som dør for det han tror på.

Saulus Paulus

Det store lyset

Paulus ble født rundt år 10 i storbyen Tarsos. Byen lå ved en gammel handelsvei fra Egypt til Efesos og ligger i dag i Tyrkia. Foreldrene hans var velstående jøder av Benjamins stamme, og de ga sønnen en oppdragelse etter jødiske tradisjoner. Gutten fikk to navn. Han fikk det jødiske navnet Saulus. Det var trolig en oppkalling etter sin fjerne slektning kong Saul, som innledet Israels storhetstid på 1000-tallet f.Kr. Det andre navnet var det romerske eller latinske navnet Paulus. Det nye testamente bruker navnet Paulus etter at han ble kristen. Paulus fikk en grundig utdannelse av en ansett skriftlærd i Jerusalem og var skolert både i teologi og jus. Han fikk også opplæring i et håndverk slik skikken var. Han var teltmaker. Paulus hadde arvet den romerske borgerretten av sin far. Det var en stor ære å ha en slik tittel, og det ga noen privilegier. Ikke mange jøder hadde denne rettigheten. Paulus brant for jødenes sak og forfulgte de kristne. Jesus var jøde, disiplene og de første kristne var også jøder. Kristendommen vokste fram med røtter i jødedommen, og de kristne mente Jesus og det han sto for, var en videreføring og oppfyllelse av Det gamle testamente. Men jødene mente de kristne tok helt feil.

«Saulus raste fremdeles mot Herrens disipler og truet dem på livet. Han gikk til øverstepresten og ba om brev til synagogene i Damaskus for å kunne finne dem som hørte til Veien, både menn og kvinner, og føre dem i lenker til Jerusalem. Underveis, da han nærmet seg Damaskus, strålte plutselig et lys fra himmelen omkring ham. Han falt til jorden og hørte en røst som sa: «Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg?» «Hvem er du, Herre?» spurte Saul. Og svaret lød: «Jeg er Jesus, han som du forfølger. Men reis deg nå og gå inn i byen. Der vil noen si deg hva du skal gjøre.» Mennene som fulgte ham, sto målløse; de hørte røsten, men så ingen. Saulus reiste seg og åpnet øynene, men han kunne ikke se. Så de tok ham i hånden og leide ham inn til Damaskus. I tre dager var han uten syn, og han verken spiste eller drakk.» Slik forteller Apostlenes gjerninger 9, 1–9 om Paulus’ møte med Jesus. Etter dette ble han døpt. Han forteller slik om Damaskusopplevelsen i Galaterbrevet: «Men Gud, som utvalgte meg allerede i mors liv og kalte meg ved sin nåde, besluttet i sin godhet å åpenbare sin Sønn for meg for at jeg skulle forkynne evangeliet om ham for folkeslagene.» (Gal 1,15–16).

104


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 105

Blomsten St. Paulia er ogsü kalt Pauli øye.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 106

Vet du at Navnene Pål, Paul og Pauline er avledet av Paulus. Blomstene St. Paulia eller Pauli øye har fått navn etter Paulus. De viser til at Paulus trolig hadde en øyesykdom. I Oslo er det en kirke som har fått navn etter apostelen, Paulus’ kirke. I Minnesota i USA er en by kalt opp etter han, St. Paul. I Brasil er byen Sao Paulo også oppkalt etter apostelen Paulus.

Apostelen Paulus Paulus refererer flere ganger til Damaskusopplevelsen i brevene sine. Den forandret han fra å være en som forfulgte de kristne til å være «Jesu Kristi apostel». En apostel er en som er sendt med et oppdrag, og som representerer oppdragsgiveren. Jesu disipler ble kalt apostler. De hadde en spesiell autoritet som øyenvitner til Jesu liv, død og oppstandelse. Paulus var 10 år yngre enn Jesus. Han hadde aldri møtt Jesus mens han levde. Men møtet med Jesus på veien til Damaskus ga Paulus autoritet som apostel.

Strategen Paulus var en strateg når han reiste rundt som misjonær. En strateg er en taktiker, en som vet hvordan det er klokt å arbeide for å oppnå resultater. På sine reiser besøkte Paulus store byer innenfor Romerrikets grenser. På den tiden bodde det flere jøder utenfor Israel enn i hjemlandet. Mange byer hadde egne jødiske bydeler. Der fant han fram til synagogene, jødenes gudshus. I synagogen traff han landsmenn og kunne få husly. Paulus visste hvordan han skulle

106

forkynne for sine egne, de kjente jo til innholdet i Det gamle testamente. Dersom han ble avvist i synagogene, oppsøkte han andre mennesker og steder. Paulus var en uredd og radikal forkynner. Han hadde en sterk personlighet, kunne være tydelig og krass, men også omsorgsfull og mild. Han mente at kristendommen gjaldt alle mennesker, jøder og hedninger. Hedninger er en betegnelse på ikke-jøder. Ofte ble det dannet kristne menigheter med utgangspunkt i dette arbeidet. Paulus lærte opp medarbeidere som kunne videreføre arbeidet når han selv dro videre til andre byer.

Misjonsreiser I 15 år reiste Paulus rundt som misjonær. Apostlenes gjerninger forteller at Paulus la ut på tre store misjonsreiser. Den første misjonsreisen var i det indre Middelhavet. De to andre hadde en rute som gikk innom flere store byer langs Middelhavet. Hensikten var å danne nye menigheter og se til de som allerede var etablert. I noen byer oppholdt han seg lenge. I Efesos bodde han for eksempel i 3 år. Han reiste rundt med ulike medarbeidere. Noen ble igjen når han dro videre til neste by. Paulus forteller om utfordringene på reisene i 2 Korinterbrev 11,23–28: «Jeg har arbeidet mer enn de, vært oftere i fengsel, fått flere slag og mange ganger vært i dødsfare. Av jødene har jeg fem ganger fått de trettini slagene. Tre ganger er jeg blitt pisket, én gang steinet, tre ganger har jeg lidd skipbrudd, og jeg drev en gang et helt døgn rundt på havet. Stadig har jeg måttet reise omkring, i fare på elver og i fare blant røvere, i fare blant landsmenn og i


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 107

Makedonia

Frygia

Asia

Antiokia i Pisidia Attalia

Galatia

Ikonium Lystra Tarsus Perge Derbe Antiokia

Syria

Rhodos

Selevkia

Kreta 0

Salamis Kypros

Pafos

1000 km

Paulus’ første misjonsreise

S V A R T E H AV E T

Makedonia Filippi Tessalonika Berøa

Korint Kenkrea

tror du skal til / Hva for at en religion blir

Neapolis Troas Lesbos Chios Athen

Frygia

Asia Efesos

Samos Kos Rhodos

Antiokia i Pisidia Galatia Ikonium Lystra Derbe Antiokia Kypros

en verdensreligion? Syria

Kreta M ID D E L H AV E T Cæsarea 0

Jerusalem

1000 km

Egypt

Arabia

Paulus’ andre misjonsreise

S V A R T E H AV E T

Makedonia Filippi Neapolis Tessalonika Berøa Lesbos Korint Kenkrea Roma Malta

Troas

Mitylene Efesos

Samos

Kos Kreta Godhavn

Frygia Antiokia Asia i Pisidia

Galatia Ikonium

Miletus

Lystra

Patara Myra

Derbe Antiokia

Syria

Rhodos Kypros

M ID D E L H AV E T

Ptolemais

fare blant utlendinger, i fare i byer, i fare i ørkenen, i fare på havet og i fare blant falske brødre, i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i sult og tørst, ofte fastende og uten klær i kulden. I tillegg til alt det andre har jeg det som daglig ligger på meg, omsorgen for alle menighetene.» Etter Jesus er Paulus den personen Det nye testamente forteller mest om. Han var med på å legge grunnlaget for at kristendommen ble en verdensreligion. Han regnes som urkirkens største misjonær.

Tyrus

Vet du at Fengslene på Paulus’ tid var dårlige. Ofte var det bare en hule i fjellet. Fangene lå på jordgulv, ofte med lenker på hender og føtter. I Filippi møtte Paulus noen menn som gikk rundt med en kvinne med en spådomsånd. Hun ropte og skrek, og mennene tjente penger på det hun spådde. Paulus helbredet henne, og hun sluttet å rope. Da ble mennene sinte fordi de ikke lenger kunne tjene penger på henne. De laget opptøyer, og Paulus og en medarbeider ble kastet i fengsel. De ble pisket og satt i det innerste fangehullet med føttene festet mot jordgulvet. På den tiden ble fangene pisket på offentlig sted. De fikk 39 slag på bar rygg. Da sa Paulus ifra om at han var romersk borger. Rettsbetjentene ble skremt, ba om unnskyldning og løslot fangene. De dro videre til neste by og misjonerte.

Cæsarea 0

1000 km

Jerusalem

Egypt

Paulus’ tredje misjonsreise. Den stiplede linjen viser Paulus’ reise som fange til Roma.

Arabia

tror du noen fort/ Hvorfor setter å arbeide selv om det de holder på med kan føre til forfølgelse og fengsel?

107


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 108

Terje Grøstad: «Paulus». Hva kan kroppsspråket, glorien, fargene på klærne og bokrullen fortelle om Paulus?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 109

Formaning Formaninger er oppfordringer til hvordan mennesker skal leve. Å formane betyr å oppfordre sterkt. Flere steder i Bibelen er det veiledning og oppfordring til hvordan menneskene skal leve. Paulus formaner kristne til å leve i et rett forhold til Gud, til hverandre i menigheten og til folk ellers. Han formaner blant annet slik: «Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere.Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren.» (Rom 12,17–19). I Efeserbrevet formaner Paulus slik: «La ikke et eneste råttent ord komme over leppene. Si bare det som er godt, og som bygger opp der det trengs, så det kan bli til velsignelse for dem som hører på… Slutt med all hardhet, hissighet, sinne, bråk, spott og all annen ondskap. Vær gode mot hverandre, vis medfølelse og tilgi hverandre, slik Gud har tilgitt dere i Kristus.» (Ef 4,29–32). tanker gjør / Hvilke du deg når du leser disse formaningene?

Skal kristne kvinner gå med slør? «Bedøm selv! Sømmer det seg for en kvinne å be til Gud uten noe på hodet? Lærer ikke selve naturen dere at det er en skam for mannen å ha langt hår, mens det for kvinnen er en ære? For håret er gitt henne som slør.» Slik skriver Paulus i 1 Kor 11,13–15. Dette er et av flere skrift-

sted som er diskutert opp gjennom historien. I mange kulturer har det vært skikk at kvinnene dekket til hodet, særlig når de var i kirken. Paulus var i sin tid opptatt av å følge kulturelle skikker for ikke å støte noen. I dag er det nokså bred enighet om at dette var en skikk i en annen kultur, men ikke nødvendig å følge i vår tid. Innenfor kristendommen drives bibelkritisk forskning. Det betyr at forskere gransker tiden Bibelen ble skrevet i og ulike skriftlige overleveringer. Et formål med dette er å skille Bibelens sentrale budskap fra ulike kulturelle skikker og tradisjoner.

Paulus og kvinnene Det står om kvinners og menns roller flere ganger i brevene. I det første Korinterbrevet står det for eksempel: «Som i alle de helliges menigheter skal kvinnene tie når menigheten samles. Det er ikke tillatt for dem å tale; de skal underordne seg» (1 Kor 14,33–34). I dag mener de fleste at dette var talt i en spesiell kulturell sammenheng og hadde bare betydning den gang. I tidligere oversettelser av Det nye testamente ble det brukt betegnelsen brødre i forhold til andre mennesker. Ordet brødre på gresk kan bety vår neste eller våre medmennesker. I oversettelsen av 2005 blir det brukt søsken istedenfor brødre, som for eksempel slik: «Jeg formaner dere, søsken, ved vår Herre Jesu Kristi navn, at dere må være enige. La det ikke være splittelse blant dere, men stå sammen i syn og tanke.» (1 Kor 1,10). I den kulturen Paulus levde i, var det vanlig at kvinnene var underordnet mannen. Kvinnen ble oppfattet i forhold til mannen: Hun ble regnet som datter til, gift med eller

109


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 110

mor til en mann. Hun hadde sjelden status i seg selv. Det nye testamente forteller at Jesus hadde en annen holdning til dette. Han inkluderte kvinnene i fellesskapet og ga dem selvstendige roller og oppgaver. Det var for eksempel en kvinne Jesus møtte først etter oppstandelsen. Hun spilte en framtredende rolle og ble sendt til disiplene med evangeliet. Paulus var en mann av sin tid. Han var opptatt av det som sømmet seg, det vil si det som var vanlig praksis på den tiden. Han hadde derfor flest menn som medarbeidere. Men det fantes også kvinner i nøkkelposisjoner. Paulus hadde kvinner som venner og medarbeidere. Den innflytelsesrike forretningskvinnen Lydia var en frontfigur i menigheten i Filippi. Priskilla opptrådte som læremester for en misjonær. I brevene sendte Paulus hilsener til medarbeiderne sine. Brevene vitner om at flere av dem var kvinner. Det viser at Paulus aksepterte deres arbeid og posisjoner. I forholdet mellom kvinner og menn legger kirken vekt på at de skal underordne seg hverandre i kjærlighet. Noen kristne mener at kvinner og menn skal ha ulike roller. tror du det betyr at / Hva kvinner og menn skal underordne seg hverandre i kjærlighet?

Helga Haugland Byfuglien, biskop i Borg bispedømme

110


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Sammendrag N

N

N

N

N

Vi kan lese om Paulus i Apostlenes gjerninger og i de 13 Paulusbrevene. På Paulus tid strakte Romerriket seg rundt Middelhavet. Paulus var kristen, strateg, misjonær og brevskriver. Formaningene er oppfordringer til hvordan mennesker skal leve. Paulus hadde kvinner som venner og medarbeidere.

Side 111

Oppgaver 1a. Hvor mange brev i Det nye testamente er knyttet til Paulus? b. Hvor mange store misjonsreiser gjorde Paulus? c. Fortell om Paulus som misjonær. 2a. Hvorfor er Paulus kalt strategen? b. Lag en illustrasjon til 2 Kor 11, 25–28. c. Paulus skrev formaninger til de kristne. Skriv med egne ord hva de handlet om. d. Skriv en formaning til en du kjenner godt. Det kan være til foreldre, søsken, en venn eller deg selv. Begynn formaningen med noe positivt. 3a. Studer kartene over Paulus’ misjonsreiser på side 107. Lag fem spørsmål til kartene. La noen elever i klassen svare på spørsmålene dine. b. Les om steiningen av Stefanus i Apg 6,8–8,1. Lag et sammendrag av hendelsen. c. Lytt til fortellingen om Paulus’ omvendelse på cd-en. Lag et intervju med Paulus etter denne hendelsen. d. Finn ut mer om Romerriket på Paulus’ tid.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

111


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 112

Altertavla i Reinli stavkirke, Sør-Aurdal i Oppland. Altertavla er et helgenskap fra omkring 1300. Maleriene på skapet er utført av Siwerts i 1923. Hovedfeltet viser Kristi himmelfart. Hva betyr symbolene over Kristus? Hva ser du på sidefeltene av helgenskapet? Hvilket budskap tror du altertavla formidler?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 113

Paulusbrevene / Hva vet du om Paulusbrevene?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette, skal du kunne q forklare om brevene Paulus skrev og om brevsjangeren. En sjanger er en uttrykksmåte, art og stil q gjøre rede for kristendommens fundament, frihetsbrevet, brevet om gleden og kjærlighetens høysang

1. Hovedbrev: Romerne, korinterne (2), galaterne 2. Fangenskapsbrev: Efeserne, filipperne, kolosserne 3. De eldste brevene: Tessalonikerne (2), 4. Pastoralbrevene: Timoteus (2), Titus 5. Privatbrev: Filemon

Paulusbrev Det er 13 brev i Det nye testamente som er knyttet til Paulus. Forskere er usikre på hvor mange av disse som er skrevet av han selv fordi de er forskjellige i språk og innhold. Noen er trolig skrevet av en sekretær, og noen av hans tilhengere. Paulus skrev brev til menighetene han grunnla på sine misjonsreiser. Han ville holde kontakt med menighetene, veilede og oppmuntre dem. Brevene ble en viktig del av aposteltjenesten hans. De kan grupperes slik:

Hovedbrevene er blant de lengste brevene og handler om sentrale temaer Paulus var opptatt av. De har fått navn etter byene der menighetene holdt til. Brevet til romerne er for eksempel til menigheten i Roma. Brevet til galaterne er et rundskriv til menighetene i landområdet Galatia i Lilleasia, dagens Tyrkia. I tre av brevene går det fram at Paulus satt i fengsel når han skrev, derfor er de kalt fangenskapsbrev. Brevene til menighetene i Tessalonika er de første han skrev, derfor er de kalt de eldste. Pastoralbrevene er skrevet til lederne i menighetene. Lederne er også kalt pastorer eller hyrder. Brevet til Filemon er et privatbrev.

113


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 114

Paulus skrev trolig flere brev som har gått tapt for ettertiden. Et av dem er kalt tårebrevet. Det er fordi Paulus forteller om dette slik: «I stor nød, med angst i hjertet og med mange tårer skrev jeg til dere. Jeg ville ikke gi dere sorg, men la dere forstå hvor høyt jeg elsker dere» (2 Kor 2,4). Vet du at Brevene er skrevet på 50–60-tallet. De eldste brevene er trolig skrevet en gang på 50-tallet. De er de eldste skriftlige kildene om Jesus fordi de ble skrevet før evangeliene. Det er bare noen tiår mellom brevene og Jesu liv. På den tiden levde også mange som hadde levd samtidig med Jesus, såkalte øyenvitner.

Brevsjangeren Evangeliene forteller hva Jesus sa og gjorde. Brevene forklarer hva de første kristne mente dette betydde. De er uttrykt i ulike litterære sjangere. Det kan være små fortellinger, formaninger, hymner eller lovsanger og argumentasjonsrekker. De er stort sett bygd opp etter et mønster som ble brukt i antikken. Her er noen hovedtrekk: Inngangshilsen. Brevene begynner med en hilsen der det blir fortalt hvem det er som skriver. I Romerbrevet er denne hilsenen slik: «Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium» (Rom 1,1). Takkeavsnitt. Etter hilsenen følger ofte et takkeavsnitt. I dette avsnittet formulerer Paulus seg positivt om det som skjer i menighetene. I Filipperbrevet er det

114

formulert slik: «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede.» (Fil 1,3–4). har du å takke for / Hva i livet ditt?

Formaninger. Etter takken går Paulus over til formaningene. Å formane betyr å oppfordre sterkt. Han belærer mottakerne om den rette lære og hvordan de skal leve. Han veileder og refser. I Efeserbrevet begynner dette avsnittet slik: «Så formaner jeg dere, jeg som er fange for Herrens skyld, at dere lever et liv som er verdig det kall dere har fått, i mildhet, ydmykhet og storsinn, så dere bærer over med hverandre i kjærlighet.» (Ef 4,1–2). Avslutning. Paulus avslutter brevene med en hilsen fra seg selv og sine medarbeidere. I det andre brevet til menigheten i Korint står det: «Hils hverandre med et hellig kyss! Alle de hellige her hilser dere» (2 Kor 13,12). Til slutt velsigner han dem han skriver til. Denne velsignelsen brukes i kirken i dag som et ledd i gudstjenesten. Den er kalt den apostoliske velsignelse fordi den stammer fra en apostel. Den er slik: «Vår Herre Jesu Kristi nåde, Guds kjærlighet og Den hellige ånds samfunn være med dere alle!» (2 Kor 13,13).

Kristendommens fundament 1 Kor 15 er kalt oppstandelseskapitlet i brevene. Paulus er opptatt av dette. Han begynner med å si at han kunngjør det.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 115

Det er høytidelige formuleringer som viser at han kommer med et spesielt viktig budskap. Kapitlet begynner slik: «Jeg kunngjør for dere, søsken, det evangelium jeg forkynte dere, det dere har mottatt og står på. Gjennom det blir dere også frelst, når dere holder fast på ordet slik jeg forkynte det, ellers blir det forgjeves at dere kom til tro. For først og fremst overga jeg til dere det jeg selv har tatt imot, at Kristus døde for våre synder som skriftene har sagt, at han ble begravet, at han sto opp den tredje dagen som skriftene har sagt, og at han viste seg for Kefas (Peter) og deretter for de tolv (disiplene). Deretter viste han seg for mer enn fem hundre troende søsken på én gang. Av dem lever de fleste ennå, men noen er sovnet inn.» (1 Kor 15,1–6). Viktigheten av budskapet i oppstandelseskapitlet blir understreket ved å henvise til øyenvitner. På den måten oppfordret han tilhørerne til å oppsøke øyenvitnene slik at de kunne bekrefte budskapet. Paulus peker på at Jesu oppstandelse er kristendommens fundament, selve grunnlaget for troen. «Men er ikke Kristus stått opp, da er vårt budskap tomt, og deres tro er også tom.» (1 Kor 15,14). Paulus understreker videre at fordi Kristus har stått opp fra døden, skal de som tror på ham, også stå opp til evig liv.

Frihetsbrevet Galaterbrevet er kalt frihetsbrevet. «Til frihet har Kristus frigjort oss», begynner det femte kapitlet i galaterbrevet. Paulus var på sin tredje misjonsreise og bodde en tid i Efesos da han skrev dette brevet. Noen mente at de kristne skulle følge jødisk lov som for eksempel det å la seg omskjære. Dette gikk Paulus hardt ut mot. «For i Kristus Jesus kommer det ikke an på om en er omskåret eller uomskåret; her gjelder bare tro, virksom i kjærlighet» skriver han (Gal 5,6). Omskjæring var en jødisk skikk, dette gjaldt ikke i kristendommen. Paulus presiserte at kristne var frie fra de jødiske lovene. Det sentrale i kristendommen var troen på Jesus. I Galaterbrevet står også det som er kalt Bibelens menneskerettighetserklæring: «Her er ikke jøde eller greker, her er ikke slave eller fri, her er ikke mann og kvinne. Dere er alle én i Kristus Jesus.» (Gal 3,28). Paulus beskriver et nytt og annerledes fellesskap enn det som var vanlig på den tiden. Slaver og kvinner skulle ikke lenger være underordnet, alle er frie og likeverdige uansett nasjonalitet, rase eller kjønn.

115


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 116

Hanna Varghese: ÂŤWorld of life, Receive one anotherÂť. Hvilke symboler og fortellinger knyttet til kristendommen kan du se pĂĽ bildet? Hva tror du bildet vil formidle?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 117

Vet du at «Jeg har lov til alt, men ikke alt tjener til det gode. Jeg har lov til alt, men ikke alt bygger opp. Ingen må søke sitt eget beste, men den andres beste.» (1 Kor 10,23). Slik oppfordrer Paulus til at de kristne skulle leve. Han hevdet at friheten har grenser. Han var opptatt av å opptre slik at ingen skulle ha noe å utsette på ham. Derfor innrettet han seg etter forholdene og tok hensyn til dem han var sammen med.

mener at frihet er / Mange umulig uten grenser. Hva mener du om det?

Brevet om gleden Filipperbrevet er kalt brevet om gleden. «Gled dere alltid i Herren! Igjen vil jeg si: Gled dere! La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær!Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.» (Fil 4,4–7). Slik skriver Paulus i brevet til menigheten i Filippi. Ordet glede er brukt 15 ganger i brevet. Paulus besøkte Filippi på sin andre misjonsreise (Apg 16,11–40). Han hadde tatt båt fra halvøya der Tyrkia ligger i dag, og gått i land i en liten havneby. Han la straks i vei til den ledende byen i området. En romersk imperievei førte ham innover det kuperte landskapet til Filippi, som lå på et høydedrag litt inne i landet. Det måtte være ti jødiske menn til stede for å holde en gudstjeneste. Så mange jøder fantes ikke i Filippi, derfor hadde de heller ikke noen synagoge der. Jødene møttes ved en elv for å be på sabbaten. Det møtestedet fikk Paulus oppsporet. Der ble han kjent

med en kvinne som het Lydia. Det viste seg at hun var en velstående og innflytelsesrik forretningskvinne. Hun ble en nøkkelperson i den kristne menigheten som vokste fram med tilholdssted i hjemmet hennes. Paulus og hans misjonsfølge bodde hos henne ved noen anledninger, noe som viser at han anerkjente hennes tro og posisjon i menigheten. Senere skrev Paulus brev til menigheten i Filippi, filipperbrevet. I det brevet kan vi få et lite innblikk i hvordan det kristne fellesskapet i byen fungerte. Paulus satt i fengsel da han skrev brevet (Fil 1,13). Likevel er det preget av takknemlighet og glede. «Jeg takker alltid min Gud når jeg tenker på dere, og alltid, i alle mine bønner, ber jeg for dere alle med glede,» forteller Paulus (Fil 1,3). betydning / Hvilken tror du det kan få å være mer opptatt av gleder enn vanskeligheter?

Kjærlighetens høysang 1 Kor 13 er kalt kjærlighetens høysang. Den begynner slik: Om jeg taler med menneskers og englers tunger, men ikke har kjærlighet, da er jeg bare drønnende malm eller en klingende bjelle. Om jeg har profetisk gave, kjenner alle hemmeligheter og eier all kunnskap, om jeg har all tro så jeg kan flytte fjell, men ikke har kjærlighet, da er jeg intet. Om jeg gir alt jeg eier til brød for de fattige,

117


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 118

ja, om jeg gir meg selv til å brennes, men ikke har kjærlighet, da har jeg ingen ting vunnet. Kjærligheten er tålmodig, kjærligheten er velvillig, den misunner ikke, skryter ikke, er ikke hovmodig. Kjærligheten krenker ikke, søker ikke sitt eget, er ikke oppfarende og gjemmer ikke på det onde. Den gleder seg ikke over urett, men har sin glede i sannheten. Kjærligheten utholder alt, tror alt, håper alt, tåler alt. Kjærligheten tar aldri slutt. (1 Kor 13,1–7)

Kjærlighetens høysang er formulert i et rytmisk og klangfullt språk. Den inneholder malende bilder og har preg av en lovsang eller hymne. Forbildet er Guds kjærlighet. Den er helt oppofrende og uten gjenkrav. Gud gir denne kjærligheten til menneskene. Paulus avslutter kapitlet med å slå fast: Så blir de stående, disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. (1 Kor 13,13).

tror du Paulus mente / Hva med at «kjærligheten tar aldri slutt»?

118

Urkristen hymne Han var i Guds skikkelse og så det ikke som et rov å være Gud lik, men ga avkall på sitt eget, tok på seg tjenerskikkelse og ble mennesker lik. Da han sto fram som menneske, fornedret han seg selv og ble lydig til døden, ja, døden på korset. Derfor har også Gud opphøyet ham til det høyeste og gitt ham navnet over alle navn. I Jesu navn skal derfor hvert kne bøye seg, i himmelen, på jorden og under jorden, og hver tunge skal bekjenne at Jesus Kristus er Herre, Gud vår Far til ære! (Fil 2,6–11)

Denne hymnen stammer fra urkirken. En hymne er en lovsang eller en salme. Den ble trolig brukt av de første kristne i for eksempel gudstjenestene. I poetiske vendinger summerer denne hymnen opp vesentlige sider ved kristendommen. forteller / Hva denne hymnen om Jesus?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 119

Sammendrag N

N

N

N

N

Det er 13 brev i Det nye testamente som er knyttet til Paulus. Brevene inneholder hilsen, takk, formaninger og avslutning. Oppstandelsen er kristendommens fundament. Galaterbrevet er kalt frihetsbrevet og filipperbrevet er kalt brevet om gleden. 1 Kor 13 er kalt kjærlighetens høysang.

Oppgaver 1a. Hvilke grupper kan vi dele Paulusbrevene inn i? b. Hvilke hovedtrekk hadde Paulus med i brevene han skrev? c. Hvorfor tror du oppstandelsen er kalt kristendommens fundament? 2a. Hva mente Paulus om frihet og grenser? Hva mener du? b. Fortell om noe du kan glede deg over i livet ditt. c. Lag en illustrasjon til avsnittet om kjærlighetens høysang. Fortell hvorfor du mener illustrasjonen passer til teksten. 3a. Hva sier Paulus om kjærligheten? Hva mener du kjærlighet er? b. Skriv en tekst om kjærlighet. Det kan være et dikt, et brev eller en dagbokside. c. Skriv et brev til deg selv. Begynn med et takkeavsnitt og ta med noen formaninger. Avslutt med en hyggelig hilsen.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

119


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 120

Rembrandt: «Den gamle Paulus i Roma» Grønt er farge for vekst, håp, framgang og udødelighet. Hvorfor tror du Paulus er kledd i grønt? Hva kan de andre fargene på bildet symbolisere? Hva forteller kroppsspråket til Paulus? Hvorfor tror du han har bok og penn i hendene? Hva kan sverdet stå for?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:00

Side 121

Romerbrevet / Hva vet du om Romerbrevet?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette, skal du kunne q forklare hvorfor Romerbrevet er et hovedbrev q forklare sentrale kristne begreper som synd, frelse, tro og nåde q forklare om sakramentene og nådegaver

Paulus roser menigheten i Roma i innledningen til brevet: «Først av alt takker jeg min Gud ved Jesus Kristus for dere alle, for i hele verden blir det fortalt om deres tro» (Rom 1,8). Mye av Romerbrevet handler om tro og troens konsekvenser.

Med autoritet Et hovedbrev Romerbrevet er et hovedbrev i Det nye testamente. Det er det skriftet som best sammenfatter den kristne lære slik Paulus forsto dette. Det er det mest generelle og prinsipielle av alle brevene. De temaene som Paulus behandlet her, har fått avgjørende betydning for kristen tro og lære. Romerbrevet gir likevel ikke en helhetlig framstilling av kristendommen. Brevene fra Paulus behandler de problemene og utfordringene den enkelte menighet hadde. De inneholder derfor ikke en fullstendig teologisk tenking, men gir innblikk i ulike temaer Paulus mente var viktige for dem han skrev til.

Paulus hadde ikke vært i menigheten i Roma da han skrev romerbrevet. I brevet presenterer han seg selv slik: «Paulus, Kristi Jesu tjener, hilser dere, jeg som er kalt til apostel og utvalgt til å forkynne Guds evangelium» (Rom 1,1). Gjennom denne presentasjonen understreker han sin myndighet når han skriver. Budskapet hans kommer ikke fra han selv, men fra Gud. Romerbrevet formaner / IPaulus: «Ha ingen skyld til noen, annet enn det å elske hverandre! (Rom 13,8). Hva tror du det kan bety?

121


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 122

1. trosartikkel

Gud skaperen

Jeg tror på Gud Fader, den allmektige, himmelens og jordens skaper.

2. trosartikkel

Jesus frelseren

Jeg tror på Jesus Kristus, Guds enbårne sønn, vår Herre,

som ble unnfanget ved Den Hellige Ånd, født av jomfru Maria,

pint under Pontius Pilatus, korsfestet, død og begravet,

fór ned til dødsriket, stod opp fra de døde tredje dag, fór opp til himmelen,

sitter ved Guds, den allmektige Faders høyre hånd, skal derfra komme igjen

for å dømme levende og døde.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

3. trosartikkel

Den Hellige Ånd, trøsteren

Jeg tror på Den Hellige Ånd,

en hellig, allmenn kirke,

Side 123

Synd Det er en indre sammenheng mellom de sentrale spørsmålene Paulus tar opp i Romerbrevet. Utgangspunktet er at alle mennesker er syndere. Synd er det som skiller mennesker fra Gud. Mennesker er fanget av det onde og ute av stand til å redde seg selv. Synden har ødelagt menneskets natur så de ikke lenger forstår hva som er Guds gode vilje. Dette gjelder alle: «Det fins ikke én som er rettferdig, ikke én» (Rom 3,10). Synd fører til at mennesker er utenfor fellesskap med Gud. «Syndens lønn er døden,» sier han (Rom 6,23). Døden står som motsetning til evig liv.

Frelse

de helliges samfunn,

syndenes forlatelse,

legemets oppstandelse

og det evige liv.

Amen.

Fordi menneskene gjennom synden er skilt fra Gud, trenger de å komme i kontakt med ham. Dette kalles frelse. Det skjer gjennom Guds eneste sønn, Jesus Kristus. Han er også kalt Frelseren. Gjennom sitt liv, sin død og sin oppstandelse gjorde Jesus det mulig for mennesker å komme i kontakt med Gud igjen. Den nye pakten Jesus stiftet er en forutsetning for frelse.

Tro Tro er en hovedsak i Romerbrevet. Det er troen på Jesu liv, død og oppstandelse som gir frelse og et rett forhold til Gud. Dette evangeliet «er en Guds kraft til frelse for hver den som tror» (Rom 1,16). Troen er ikke en prestasjon. Den er en Guds gave som vokser fram når mennesker hører budskapet om Jesus: «Så kommer da troen av det budskapet en hører, og budskapet kommer av Kristi ord» (Rom 10,17).

123


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 124

Frelse ved troen på Jesus kalles rettferdiggjørelse. Ordet rettferdiggjøre kommer fra en rettssammenheng. Det betyr at den anklagede blir frikjent. Guds rettferdighet er frikjennelse fra synd ved Guds dom. Mennesker blir gjort rettferdig for Gud ved at de tror på Jesus. Dette prinsippet om rettferdiggjørelse ved tro er sentralt i lutherske kirker. Få tekster i vår kultur har skapt så store endringer som Romerbrevet og dets omtale av troen og rettferdiggjørelsen.

Nåde Paulus understreker at Gud ønsker kontakt med menneskene. Det er et tilbud til dem som vil. At Gud tilbyr fellesskap uten å kreve noe tilbake, kaller Bibelen nåde. I Romerbrevet står dette slik: «Syndens lønn er døden, men Guds nådegave er evig liv i Kristus Jesus, vår Herre» (Rom 6,23). Nåde er et nøkkelord i kristendommen. Det betyr å få noe gratis eller ufortjent. Paulus’ forståelse av nåden henger sammen med opplevelsen på veien til Damaskus. Han som forfulgte de kristne, ble tatt til nåde. I menneskelige øyne fortjente han straff for det han hadde gjort, men Gud ga han tilgivelse og nåde.

Sakramentene Et sakrament er en hellig handling som Jesus innstiftet for at mennesker skal komme til tro eller bli styrket i troen. I den lutherske kirken er det to sakramenter. Det er dåp og nattverd. I Romerbrevet sammenlikner Paulus det som skjer i dåpen, med det som skjedde da Jesus døde og

124

sto opp igjen. Den som blir døpt, drukner det gamle livet der det er skilt fra Gud. Gjennom dåpen reises den døpte opp til nytt liv i fellesskap med Gud: «Vi ble begravet med ham da vi ble døpt med denne dåpen til døden. Og som Kristus ble reist opp fra de døde ved sin Fars herlighet, skal også vi vandre i et nytt liv» (Rom 6,4). Nattverden betyr egentlig et måltid om natten. Det kommer av at Jesus innstiftet nattverden natten før han ble arrestert. Nattverden er at brød og vin deles ut som Jesu legeme og blod til minne om pakten han innstiftet ved sin død og oppstandelse. Gjennom nattverden får den som mottar sakramentet, tilgivelse og en ny start på kristenlivet. Paulus behandler nattverden i Korinterbrevet (1 Kor 11,17–34).

Nådegavene «Vi har én kropp, men mange lemmer, alle med ulike oppgaver. På samme måte er vi alle én kropp i Kristus, men hver for oss er vi hverandres lemmer.Vi har forskjellige nådegaver, alt etter den nåde Gud har gitt oss. Den som har profetisk gave, skal bruke den i samsvar med troen, den som har en tjeneste, skal ta seg av sin tjeneste, den som er lærer, skal undervise, og den som trøster, skal virkelig trøste. Den som gir av sitt eget, skal gjøre det uten baktanker, den som er satt til å lede, skal gjøre det med iver, den som viser barmhjertighet, skal gjøre det med glede.» (Rom 12,4–8). Slik forteller Paulus om nådegavene i Romerbrevet. En nådegave er en gave Gud gir til dem som tror på ham, for at de skal bygge opp troen sin og tjene det kristne fellesskapet. Akkurat som en kropp har forskjellige kroppsdeler som alle har sin funk-


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 125

Ikonet «Mysteriets nattverd» malt av Hæge Aasmundtveit i 2003. Kalken midt i bildet er et beger til nattverdvin. Hva kan det som er malt oppi begeret, symbolisere? Hvitt er farge for fest, renhet, seier og hellighet. Hvorfor tror du Kristus er malt i hvitt? Hva forteller kroppsspråket hans? De greske bokstavene i glorien betyr: «Han som er.» Hvorfor tror du det ofte er malt i glorien til Kristus? Hva kan menneskene på ikonet signalisere?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 126

sjon i helheten, har kristne forskjellige oppgaver og tjenester i menigheten. Videre fortsetter Paulus å forklare nådegavene. Noen kan helbrede syke, andre kan tale profetisk om hva som er Guds vilje. Noen kan tale i tunger, det vil si snakke med Gud på en måte som ikke alle forstår. Noen kan også oversette tungetale, slik at menigheten forstår budskapet. Vet du at Paulus formanet medlemmene i kirken slik: «La kjærligheten være oppriktig. Avsky det onde, hold dere til det gode. Elsk hverandre inderlig som søsken, sett de andre høyere enn dere selv. Vær ikke lunkne, men ivrige.Vær brennende i Ånden, tjen Herren! Vær glade i håpet, tålmodige i motgangen, utholdende i bønnen.» (Rom 12,9–12).

Planene Romerbrevet er skrevet rundt år 56. Paulus var da på sin tredje misjonsreise og bodde for en tid i Korint. Han var på vei til Jerusalem og hadde tenkt seg videre. Han ønsket å bruke menigheten i Roma som utgangspunkt for en ny reise: «Men nå har jeg gjort det jeg skulle i landene her, og jeg har i flere år ønsket å komme til dere og så dra videre til Spania. Jeg håper at jeg får se dere på gjennomreisen, og at dere vil utruste meg for reisen dit, når jeg først har fått glede meg over å være sammen med dere en stund.» (Rom 15,23–25). Det nye testamente forteller ikke om en slik reise. Trolig fikk Paulus aldri realisert disse planene.

126

Forfølgelse og fengsel Etter sin tredje misjonsreise ble Paulus fengslet for siste gang. Da var han i Jerusalem og ble anklaget for å ta med en hedning inn i tempelet. En hedning var en ikke-jøde. Det kunne vanhellige tempelet og var ikke tillatt. Fordi han var romersk borger kunne han anke sin sak til keiseren i Roma. Han ble ført sjøveien til Roma sammen med andre fanger. Underveis opplevde han et dramatisk forlis, og fangene måtte overvintre på øya Malta. I Roma satt Paulus i husarrest mens han ventet på at saken hans skulle bli prøvd. Her slutter Apostlenes gjerninger og brevene som forteller om Paulus. Etter tradisjonen skal han ha lidd martyrdøden i Roma på 60-tallet. Det skjedde trolig under keiser Neros forfølgelser. Nero ga de kristne skylda for en stor brann som herjet byen i år 64, og mange kristne ble drept.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 127

Sammendrag N

N

N

N

N

Romerbrevet regnes som et hovedbrev. Synd, frelse, tro og nåde er sentralt i Romerbrevet. Dåpen gir nytt liv i fellesskap med Gud. I nattverden får mennesker tilgivelse og en ny start på kristenlivet. En nådegave er en utrustning Gud gir for at kristne skal bygge opp troen og tjene fellesskapet.

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste faktastoffet?

Oppgaver 1a. Hva er et sakrament? b. Hvordan presenterer Paulus seg i Romerbrevet? c. Hvorfor er Romerbrevet et hovedbrev? 2a. Forklar begrepene synd, frelse, tro og nåde. b. Forklar hva dåp og nattverd er. c. Fortell om nådegavene. d. Studer illustrasjonen av trosbekjennelsen. I hvilken sammenheng har du sett disse symbolene? Tegn tre symboler du syns er lette å forstå og forklar symbolikken. Tegn to symboler du syns er vanskelig å forstå og forklar hvorfor du syns de er vanskelige. 3a. Sett opp en skisse over hvilke scener du vil ha med i en film om Paulus. b. Les om Paulus’ reise til Roma i Apg 27 og 28. Lag et referat fra reisen. c. Lag et portrettintervju med Paulus. d. Lytt til fortellingene fra Det gamle og Det nye Testamente på cd-en til Under samme himmel 3. Skriv noen punkter om hva de handler om?

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

127


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Hvordan kan vi leve godt sammen?

Side 128


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 129

P책 samme jord


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 130

Tidslinjer for de fem religionene 570–632

Muhammed

650

685

1380–1918

Koranen samlet

Skille sunni og shia

Ottomanske riket

ISLAM

1800 Ca. 100

300

Det gamle testamente samlet enhet

Det nye testamente samlet

0

Jesus

1000

1537

Kristendommen kommer til Norge

Kirken i Norge blir luthersk

1054

Skille mellom katolsk og ortodoks kirke

1500

Reformasjonen

Flere ulike kirkesamfunn etablerer seg i Norge

KRISTENDOMMEN

386

Hellige skrifter Tripitaka

Ca. 400 Siddharta Gautama

Ca. 250 Ashokas kongedømme

Ca. 200 Splittelse theravada, mahayana

1800

Ca. 600 Vajrayanaretningen

Buddhistisk misjon i vestlige land

BUDDHISMEN

100 1200

600

200

Veda

Upanishadene

Bhagavadgita

Første shivaittiske og vishnuittiske retninger

700 200

300

Ramayana

Mahabarata

Første shaktigrupper

1800

Reformbevegelser

HINDUISMEN

1800 1250–1210 1800

Patriarkene Abraham, Isak og Jakob

Utvandringen fra Egypt. Moses. Tora

Ca. 90 Tanak. Skriftene endelig bestemt

600

Den babylonske Talmud Muntlig Tora

Opprettelse av reformjødedom og konservativ jødedom

1948

Staten Israel

JØDEDOMMEN

1800 1600 1400 1200 1000 800 f. Kr.

600 400

200

0

200

e. Kr.

400

600

800 1000 1200 1400 1600 1800 2000


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 131

Religioner og livssyn likheter kan du finne mellom / Hvilke religioner og livssyn?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare hva religion og livssyn er q forklare begrepet hellig q forklare likheter mellom religioner med bakgrunn i Midtøsten q forklare likheter mellom religioner med røtter i India q finne ut hva som er viktig når vi sammenlikner religioner og livssyn

Hva er religion? Ordet religion kommer fra latin og betyr å være bundet til noe. Felles for mennesker som tilhører en religion, er at N de hører til i et fellesskap eller en organisasjon, som for eksempel en menighet N de deler en felles tro på en gud eller flere guder, en vilje eller en kraft N de deltar i bestemte handlinger, som for eksempel feiring av høytider N de har en oppfatning av noe som er hellig

Innenfor religionene tror mennesket på noe utenfor dem selv, noe mer enn det som vanligvis oppfattes med sansene. Religionen gir en dypere mening med livet som leves her og nå. Den sier noe om hvordan mennesker bør leve sammen med andre. Troen handler også om livet etter døden. De fleste mennesker lever ut sin religion i et sosialt fellesskap. I et slikt fellesskap er mennesker sammen om religiøse handlinger. Det kan være å feire gudstjenester sammen i en kirke eller i en synagoge, ha et bønnefellesskap i en moské eller ha samlinger i et tempel. Det kan være å feire overgangsriter som å gi barn navn, feire bryllup og delta i begravelser.

Fem verdensreligioner I dette kapitlet skal vi arbeide med verdensreligionene kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. Alle disse religionene fins i Norge. Innenfor hver religion er det et mangfold av retninger, men i dette kapitlet skal vi behandle det som de fleste retningene innenfor en religion kan være enige om.

131


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 132

Hva er hellig? Felles for alle religioner er at de oppfatter noe som hellig. Ordet hellig kan ha flere betydninger. I dagligtale kan det bety noe som er spesielt betydningsfullt, som for eksempel når en fotballspiller sier at treninga er hellig for han eller henne. Det kan være noe som en person oppfatter som dyrebart og ukrenkelig, som for eksempel et kjærlighetsbrev eller en spesiell gave. I religiøs betydning er hellig noe guddommelig, noe opphøyet og totalt annerledes. Det er det som er atskilt fra det daglige og profane. Det profane betyr det verdslige eller ikke-religiøse. Det hellige kan være bøker eller tekster, hellige steder eller hus, hellige handlinger eller hellig tid, som for eksempel høytider. Religionene har forskjellige oppfatninger av hva som er sentralt innenfor det som er hellig. hellige steder / Hvilke eller hus vet du om?

Hva er et livssyn? Et livssyn er en helhetlig måte å tenke om menneskelivet og virkeligheten på. Det omfatter synet på de store spørsmålene i livet, som hvordan alt er blitt til, hva som er viktigst å oppnå i livet og hva som er rett og galt. Alle religioner inneholder et livssyn, men ikke alle livssyn er religiøse. Livssynshumanismen eller humanetikken er et livssyn som setter menneskelivet i sentrum. Det er livet her på jorda, menneskenes erfaringer, kunnskap og evne til empati som er det grunnleggende. Empati

132


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 133

betyr evne til innlevelse med andre menneskers liv og situasjon. Humanetikere opplever at menneskelivet er spesielt, verdifullt og mangesidig. Livet, utviklingen og naturen er noe fascinerende, vakkert og magisk i seg selv. Humanetikere mener at menneskene selv kan skape et godt liv uten troen på en Gud. Human-Etisk Forbund er en organisasjon i Norge som bygger på livssynshumanismen. Vet du at Ordet human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanisme er et livssyn preget av å verne, utvikle og vise omsorg for mennesket. Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er viktig. Mennesker innenfor forskjellige religioner og livssyn er humanister. Noen humanister kaller seg humanetikere eller livssynshumanister. I denne boka bruker vi begrepet humanetikere om humanister som har et livssyn der mennesket er i sentrum, og som ikke tror på noen gud eller har religiøse forestillinger.

Religioner med bakgrunn i Midtøsten Verdensreligionene kristendom, jødedom og islam har utgangspunkt i Midtøsten. Religionene har hver sine særpreg, men også noen fellestrekk. Religionshistorisk er det en sammenheng mellom disse religionene. Jødedommen er den eldste religionen, og kristendommen har sprunget ut fra jødedommen. Islam har arv både fra jødedom og kristendom. Mange av personene som er sentrale i jødedommen og kristendommen, regnes for eksempel som profeter i islam. Dette gjelder blant annet personer som Adam, Abraham, Moses og David.

133


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 134

Hvilke religioner er dette symboler for?

Her er fire fellestrekk ved jødedom, kristendom og islam: N

De er monoteistiske. Ordet mono betyr én. Jødedom, kristendom og islam lærer at det fins én eneste gud, som ikke har noen ved siden av seg. Men synet på Gud er forskjellig innenfor religionene.

N

De er åpenbaringsreligioner. Gud har skapt verden, åpenbart seg gjennom historien og vil ha fellesskap med menneskene. Å åpenbare betyr å gjøre kjent noe som har vært skjult. Religionene har forskjellig syn på hvem som har formidlet den grunnleggende og avgjørende gudsåpenbaringen. I jødedommen er det Moses, i kristendommen er det Jesus og i islam er det Muhammed.

N

De er skriftreligioner. Det betyr at religionene har hellige skrifter. Jødedommen har Tanach, kristendommen Bibelen og islam Koranen. Innholdet og synet på de hellige skriftene er forskjellig.

134

N

Synet på historien. Religionene mener at verden er skapt av Gud. Den har en markert begynnelse og en slutt. Alle mennesker skal stilles til regnskap for livene sine. Det betyr at det de har gjort, tenkt og trodd får konsekvenser for livet etter døden.

Vet du at Tilhengerne av kristendom, jødedom og islam er i noen sammenhenger kalt Abrahams barn. Det betyr at Abraham er en viktig person i de tre religionene. Innenfor jødedommen regnes Abraham som israelittenes første stamfar. Den andre stamfaren er Sara og Abrahams eneste barn, Isak. Abraham hadde også en sønn med trellkvinnen Hagar. Han het Ismael og regnes som stamfar til araberne. Muhammed var araber. Kristendommen har sitt utgangspunkt i jødedommen, derfor er Abraham sentral. Han regnes også som et forbilde fordi han var sterk i troen på Gud.

Religioner med røtter i India Verdensreligionene hinduisme og buddhisme har bakgrunn i India. De har hver sine særpreg, men også felles trekk. Her er to fellestrekk:


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 135

N

Synet på verden er at den ikke har en fast begynnelse og slutt. Verdener skapes, endres, går under og skapes på nytt i et evig kretsløp.

N

Samsara kan oversettes med gjenfødelse og betyr å bli født om igjen til nytt liv på jorda. På samme måte som verden gjennomlever menneskene fødsel, liv, død og ny fødsel i en evig sirkel. I hinduismen og buddhismen oppfattes det som negativt å være bundet til dette kretsløpet. Det gjelder å bli fri fra denne bindingen, men de to religionene har forskjellig syn på den veien man må gå for å oppnå dette.

syn har du på / Hvilket verdens skapelse?

Det sentrale i religionene Religionene har noe de mener er svært sentralt, noe spesielt viktig som kommer til uttrykk i deres tanker og tro. Det sentrale i kristendommen kan uttrykkes i ett ord; Jesus. Han er Guds eneste sønn og verdens frelser. Å tro på Jesus slik vi kan lese om han i Det nye testamente og leve i felles-

skap med han, er det viktigste i kristendommen. Innenfor jødedommen er Toraen det sentrale. Det handler om å holde budene i Toraen og leve etter dem. Lydighet mot loven i Koranen slik Muhammed fikk den overlevert fra Allah, er islams sentrale punkt. Hinduismen er en svært mangfoldig religion. Et av kjennetegnene er tilbedelsen av en rekke forskjellige guder. Buddhismens sentrale punkt er å følge Buddhas lære for å nå oppvåkning, nirvana.

Humanetikernes sentrale punkt Humanetikerne mener at menneskets liv på jorda er det viktigste. Det fins ikke noen ferdig oppskrift på hva et godt liv er. Det handler om å ta ansvar for sitt eget liv og gjøre det meningsfullt for seg selv og dem som vi lever sammen med. Det er livet her og nå som er utfordringen. Humanetikerne mener de ikke kan vite noe om livet etter døden. Det en humanetiker tenker om virkeligheten, er preget av egne vurderinger og resonnement, vitenskap og faktakunnskap ved siden av viktige verdier, som menneskerettigheter, empati og gjensidighet.

135


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 136

Når vi sammenlikner Fordi vi ikke kjenner alle religioner og livssyn like godt fra innsiden, er det en stor utfordring å sammenlikne disse. Vi har lett for å ta utgangspunkt i det vi selv kjenner best og overføre begreper og forestillinger på andre religioner og livssyn. Begrepet bønn oppfattes for eksempel forskjellig fra religion til religion, og buddhismen har ikke noen skapergud slik de andre store religionene har det. Humanetikerne er opptatt av mennesket og av tekster som verdsetter menneskets egenskaper, men oppfatter ikke slike tekster som hellige. Noen områder er sentrale for alle religioner og livssyn, mens andre områder er viktig bare for noen. For å forstå en religion eller et livssyn er det viktig å finne ut hva som er sentralt og viktig i deres egen forståelse av dette, hvordan de forstår det fra innsiden. Her er to spørsmål som kan være viktig å tenke gjennom når vi sammenlikner religioner og livssyn: N

En forenkling Å snakke om det svært sentrale innenfor religioner og livssyn er å forenkle store, sammensatte temaer. Videre i dette og i de to neste kapitlene skal vi arbeide med flere sentrale temaer i religioner og livssyn. I dette kapitlet skal vi arbeide med hellige steder og hellige tekster. I kapitlet Himmel og jord skal vi ta opp spørsmål knyttet til Gud og mennesker, frelse og livet etter døden. I kapitlet Røde tråder skal vi arbeide med overgangsriter eller seremonier og høytider.

136

N

Hvordan kan en åpen, lyttende holdning påvirke vår læring om andres tanker og tro? Hvordan kan vi vise respekt for andre menneskers måter å leve ut sin religion og sitt livssyn på?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 137

Sammendrag N

N

N

N

N

Alle religioner oppfatter noe som hellig. Humanetikerne setter menneskelivet og menneskeverdet i sentrum. Jødedom, kristendom og islam har utgangspunkt i Midtøsten. Hinduisme og buddhisme har røtter i India. Religioner og livssyn har ulik oppfatning av hva som er sentralt.

Oppgaver 1a. Forklar hva en religion er. b. Forklar hva et livssyn er. c. Hva har jødedom, kristendom og islam felles? d. Hva har hinduisme og buddhisme felles? 2a. Tegn et symbol fra de store religionene og et fra humanetikken. b. Forklar begrepet hellig. c. Hva mener humanetikerne er viktig i deres livssyn? 3a. Hvordan kan det være vanskelig å sammenlikne religioner og livssyn? b. Hva må vi tenke gjennom før vi sammenlikner religioner og livssyn? Skriv ned noen av dine tanker om dette. Sammenlikn dine synspunkter med det andre i klassen har skrevet. Lag gjerne en fellesliste for klassen.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

137


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 138

Hellige steder og hellige tekster steder og bygninger vet du om / Hvilke som er hellige?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q fortelle om hellige hus og hellige steder i ulike religioner q forklare om religionenes hellige tekster q forklare om humanetikernes forsamlingshus og tekster

138

Innenfor religionene er det ulike hellige steder og hellige hus der tilhengerne samles. På disse hellige stedene mener de at de guddommelige kreftene er nær på en spesiell måte. Det blir møtesteder mellom mennesker og det hellige. Å være på disse stedene innebærer å få en spesiell kraft og velsignelse. Det er ulike aktiviteter på slike steder. Det kan være gudstjenester, bønnehandlinger, ofringer og feiringer av høytider og merkedager. Alle religioner har hellige fortellinger eller tradisjoner. Disse kan være både muntlige og skriftlige. De har autoritet fordi de regnes som hellige. Autoritet betyr anseelse, status, makt eller myndighet. Tilhengerne bruker disse på forskjellige måter i sitt religiøse liv. Det kan være til gudstjenester, i forbindelse med høytider og merkedager og i det personlige gudslivet, som for eksempel når man ber.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 139

Humanetikernes forsamlingshus og tekster Humanetikerne samles i forskjellige hus eller seremonirom. De er opptatt av at huset skal være en vakker og stemningsfull ramme rundt samlingene og seremoniene. Human-Etisk Forbund har lagt mye arbeid i at det skal fins rom på ulike steder rundt omkring i landet der utsmykningen er slik at rommene kan brukes av mennesker med forskjellig livssyn. Medlemsmøter og sammenkomster foregår på ulike steder. Human-Etisk Forbund arrangerer ofte temamøter og debattmøter der for eksempel miljøvern og menneskerettigheter blir diskutert. Forbundet arrangerer også seremonier, som navnefest, vigsel, konfirmasjon og gravferd. Seremonier som navnefest og vigsel foregår ofte i Rådhuset eller kulturhuset på det lokale stedet. Noen vigsler arrangeres også på et sted ute der naturen kan være en vakker ramme rundt den stemningsfulle høytideligheten. Gravferd kan finne sted i et rådhus, eller det kan være i et krematorium der det er kunst som kan appellere til alle uavhengig av livssyn. Humanetikere er opptatt av kunst og tekster som framhever mennesket, dets ansvar og muligheter til å leve et godt liv her på jorda. Likeverd, gjensidighet, respekt og toleranse er verdier som humanetikere setter høyt og som gjenspeiles i tekstene.

Gerrit Greve: «Feiringen av fødselen til Jake»

Oppgaver 1. Hvilke steder bruker humanetikerne når de samles? 2. Hva kjennetegner humanetikernes kunst? 3. Hva kjennetegner humanetikernes tekster?

139


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 140

Fra en kirke

Hellige hus i kristendommen Kirken er kristendommens hellige hus. Den kan være bygd i ulike fasonger og størrelser. Mange kirker er formet som et kors. Felles for alle kirker er at de er vigslet, det vil si innviet til Gud. Kirken er derfor hellig og et møtested mellom Gud og mennesker. Det viktigste som foregår i en kirke, er feiring av gudstjenester eller messer. I kirken mottar mennesker også sakramentene, som dåp og nattverd. I tillegg er det ulike aktiviteter for mennesker i forskjellige aldersgrupper. Det kan være barnegrupper, kor, ungdomsklubber, bibelgrupper, unge hjems grupper, misjonsforeninger og ulike sammenkomster for eldre. Høytider som jul, påske og pinse blir feiret med gudstjenester i kirkene. Det er også seremonier knyttet til merkedager, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det fins ingen faste regler for hvordan mennesker skal oppføre seg i en kirke. Det er likevel tradisjon for at folk kler seg pent. Det er også tradisjon for at gutter

140

og menn ikke skal ha noe på hodet. Luer, hatter og caps skal være av. I katolske og ortodokse kirker er det skikk å ha klær som dekker skuldre og knær. Det er også vanlig å opptre rolig og lavmælt i gudstjenesterommet i ærefrykt for Guds hellige hus. Fra gammelt av ble det bygd et inngangsparti som ble kalt våpenhus. Der skulle folk legge fra seg sine våpen, fordi kirkehuset er en fredet plass. I Norge er det rundt 2000 bedehus spredt omkring i landet. Et bedehus er et forsamlingshus for kristne organisasjoner innenfor Den norske kirke. Det er ulike møteaktiviteter for barn, ungdom og voksne i bedehusene. Vet du at I løpet av et år er det 6,7 millioner mennesker som går til en gudstjeneste i Den norske kirke. Gjennomsnittlig er det hver søndag 70 000 mennesker som er på en gudstjeneste i Den norske kirke et sted i landet. I tillegg er det mange som går til gudstjeneste i andre kirkesamfunn og i bedehusene.

Hellige steder innenfor kristendommen Innenfor kristendommen er det også andre steder enn kirkene som regnes som hellige. Det kan være spesielle steder der det har hendt noe viktig i kristendommens historie. Israel kalles for eksempel «Det hellige land» fordi Jesus levde der. Innenfor katolsk og ortodoks tradisjon er det hellige steder der man tror Maria, Jesu mor, har vist seg for mennesker. Steder der helgener er gravlagt, regnes også som hellige. En helgen er en som på en spesiell måte pekte på Gud i livet sitt. Mange kristne oppsøker helgensteder og helgenkirker.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 141

En pilegrim har kommet fram til Nidarosdomen. Hva kan symbolet til venstre bety?

I vår tid er det fornyet interesse for kirker og hellige steder. Mange mennesker går for eksempel hele eller deler av den gamle pilegrimsleden eller pilegrimsveien fra Oslo til Norges nasjonalhelligdom, Nidarosdomen. Underveis bruker pilegrimene tid på å finne ro, be og meditere over sider ved tanker og tro. tror du mennesker / Hvorfor i vår tid går gamle pilegrimsveier?

Kristendom og kunst Kunsten i kirkene kan variere. Noen kirker er rikt utsmykket, nærmest overdådig. Man tenker at bare det beste i kunsten er godt nok i Guds hellige hus. Storslåtte kirker og mektige kunstverk lovpriser og framhever

det guddommelige. Andre kirker er enkelt utstyrt. Det kan være ut fra tanken om at Jesus selv levde et enkelt liv da han var på jorda. Enkel kunst framhever det enkle evangeliet. I kristen kunst er det ulike uttrykk for Gud og hellige personer, både konkrete og abstrakte.

Hellig bok i kristendommen Bibelen med Det gamle og Det nye testamente er kristendommens hellige bok. Det gamle testamente inneholder de samme fortellinger og skrifter som jødenes hellige skrifter, som på hebraisk kalles Tanach. Selv om disse tekstene er de samme, blir de tolket, forstått og brukt svært forskjellig i jødedom og kristendom. Det gamle testamente begynte med muntlige fortellinger for flere tusen år siden. På 1000-tallet f.Kr. ble noe av det før-

141


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 142

ste skrevet ned. Det gamle testamente har hovedfokus på ett folk, israelittene. Fortellingene om Jesus i Det nye testamente har adresse til alle folkeslag. Bibelen forelå med de skriftene som den inneholder i dag, rundt år 300 e.Kr. Kristendommen lærer at Bibelen inneholder Guds ord til menneskene. Den er skrevet av mennesker som trodde på Gud og ble inspirert av Gud til å skrive. Dette er religiøs litteratur med troen på Gud og hans åpenbaring i historien som sentrum. Det viktigste i Bibelen er Guds åpenbaring gjennom Jesus Kristus slik vi kan lese om dette i Det nye testamente. Innholdet i Bibelen er preget av det samfunnet og den kulturen som stoffet ble til i. Det drives historisk-kritisk forskning på Bibelen. Det er for å finne mer ut om tiden de ulike skriftene ble til i, og for å forstå mer av de mange avskriftene av Bibelens ulike bøker gjennom historien. Bibelen kan oversettes til andre språk fordi Guds ord er gyldig uavhengig av språkdrakt. Det er ingen spesielle regler knyttet til hvordan kristne skal behandle sin hellige bok. Det er likevel tradisjon for å ta godt vare på den. Mange kristne har Bibelen på et sentralt sted i hjemmene sine. I kirkene ligger det en oppslått bibel på alterbordet.

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige innenfor kristendommen? 2. Hva kjennetegner kristen kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor kristendommen?

142

Fra en synagoge

Hellige steder i jødedommen Synagogen er et forsamlingshus der jødene samles til gudstjeneste. I synagogen oppbevares Torarullene som det leses fra i et eget skap. Toraskapet står alltid på veggen som vender mot Jerusalem. Forhenget som henger foran skapet er rikt utsmykket med jødiske symboler og symboliserer det forhenget som var foran arken i tempelet i Jerusalem. Arken var en kiste der de 10 bud ble oppbevart. Kvinner og menn sitter ikke sammen i ortodokse synagoger. Det er et eget rom eller galleri for kvinnene. En jødisk gudstjeneste kan foregå hvor som helst der mer enn ti voksne jødiske menn er samlet. Synagogen er likevel blitt et sentralt samlingssted i den jødiske menigheten. Her holdes gudstjeneste på hverdager, i forbindelse med den ukentlige helligdagen som heter sabbat og andre jødiske høytider. Under gudstjenesten leses det høyt fra Toraen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 143

Vet du at Når man besøker en synagoge, må gutter og menn ha på seg en kipa på hodet. En kipa er en liten kalott. Denne kan man få ved inngangen. I mange ortodokse synagoger er det vanlig at også de gifte kvinnene dekker hodet.

Israel er et hellig land for jøder. I Toraen står det at Gud lovet Abraham og hans etterfølgere landet Kanaan, som er et gammelt navn på landet Israel. Senere gjentok Gud dette løftet flere ganger, blant annet til Moses: «Jeg har steget ned for å fri dem fra egypterne og føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning.» (2 Mos 3,8). Jerusalem er en hellig by for jødene. Kong David gjorde byen til hovedstad, og sønnen Salomo bygde det første templet her. Templet var det helligste for jødene. Av templet står det i dag bare igjen en mur som kalles Vestmuren. Dette er det viktigste pilegrimsmålet for jøder som besøker Jerusalem i dag.

leser Toraen i synagogen, bruker en lesepinne til å følge linjene i teksten, fordi Toraen ikke skal berøres av hendene. Lesepinnene har ofte flotte ornamenter i sølv. Selve Torarullene er dekket av et klede av stoff. I synagogen finner vi forskjellige jødiske symboler, blant annet davidsstjernen og steintavlene Moses fikk de ti bud på. På steintavlene er de to første ordene i hvert av de ti bud skrevet på hebraisk. Mange synagoger har en svært rik utsmykning. En del moderne synagoger har også glassmalerier. tror du noen mener / Hvorfor det kan være galt å lage bilder av Gud?

Hellige tekster i jødedommen Jødedommen har flere hellige tekster: N Tanach er navnet på den hebraiske Bibelen. N Talmud er den muntlige tolkningen av Tora N Siddur er jødenes bønnebok

Kunst i jødedommen Ifølge jødisk lære er det forbud mot å lage bilder eller andre kunstneriske framstillinger av Gud: På grunn av bildeforbudet har jødisk religiøs kunst i hovedsak utviklet seg innenfor kalligrafi, ornamentikk og utsmykning. Kalligrafi er skrivekunst som er utviklet i forbindelse med avskrifter av Toraen. Den er skrevet for hånd av en utdannet skriver, og han må bruke en spesiell skrift som kalles K’tav Asjuri. Ornamenter og andre utsmykninger er en del av den jødiske kunsten. Den som

Tanach inneholder de samme tekstene som i kristendommens Det gamle testamente, men tekstene er ordnet på en annen måte og har en annen betydning enn i kristendommen. For jødene er det uinteressant hvordan andre religioner tolker tekstene i Tanach. Den er først og fremst deres hellige tekst. Tanach består igjen av tre tekstsamlinger: Tora, Profetene og Skriftene. Tora er navnet på de fem mosebøkene. Navnet kommer fra hebraisk og betyr å undervise. Ortodokse jøder lærer at Toraen var hos Gud før jorda

143


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 144

Jødisk gutt med kippa og bønnesjal bærer en torarull. Torarullen er dekket med et rikt utsmykket stoff og viser jødiske symboler som steintavlene og kronen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 145

ble skapt, og at den ble åpenbart for Moses på Sinai. I Toraen kan vi lese om israelittenes tidligste historie, om hvordan Gud inngår pakter med israelfolket og om hvordan Han har grepet inn i historien for å hjelpe dem når de var i nød eller straffe dem når de brøt pakten. I Toraen finner vi også hvilke religiøse forpliktelser jødene er pålagt å følge når de skal leve som et hellig folk etter Guds vilje. Tekstene i samlingen Profetene er etter tradisjonen skrevet av mennesker med profetiske evner. I den siste tekstsamlingen, Skriftene, er de øvrige tekstene i Tanach samlet. Talmud kalles også den muntlige Tora. Ifølge ortodoks tradisjon mottok Moses også denne på Sinai. Navnet henspiller på at den muntlige Tora er overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Den muntlige Tora inneholder forklaringer på hva de forskjellige forpliktelsene betyr når man skal leve som jøde. Å tolke de ulike forpliktelsene slik at de passer til nye tider, har alltid vært helt sentralt i jødedommen. Dette er en tradisjon som også er viktig og levende i vår tid. For å forstå jødedommen i dag, må man kjenne til denne tradisjonen. Etter at jødene tapte i opprøret mot romerne i 135 e.Kr., ble jødene nektet å bo i Jerusalem. Da fant rabbinerne ut at de måtte skrive ned den muntlige Toraen. En rabbiner er en jødisk skriftlærd. Først samlet de den religiøse loven i en skriftsamling som kalles Mishna, rundt år 200 e.Kr. I årene som fulgte var rabbinerne opptatt av å videretolke og forklare den religiøse loven. De var ikke bare opptatt av å tolke loven, men også å tolke og forstå fortellingene i Toraen. Etter hvert ble alle disse tolkningene skrevet i en tekstsamling som også inneholder Mishna. Denne ble kalt Talmud.

Undervisning i Talmud

Talmud regnes for jødenes viktigste religiøse tekstsamling, og kalles også et transportabelt fedreland. Siddur, bønneboka, er den tredje hellige boka i jødedommen. Denne bønneboka er en av de første bøkene jøder leser i under oppveksten. Siddur inneholder bønner og tekster i den rekkefølgen de brukes under gudstjenesten i synagogen. Den inneholder også bønner og velsignelser som brukes i hjemmet. tror du skal til for at / Hva en historie skal overleveres fra generasjon til generasjon uten å forandres?

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige for jøder? 2. Hva kjennetegner jødisk kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor jødedommen?

145


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 146

muslimske land er det mange små moskeer der menn kan utføre de daglige bønnene. Det er vanlig at menn går til de store, rikt utsmykkede moskeene for å delta i fredagsbønnen. Kvinner kan også be i moskeen, men det er frivillig. Kvinner har et eget bønnerom, men i flere land går stadig flere kvinner til moskeen, og noen steder har spørsmålet blitt reist om kvinner og menn kan be sammen. Vet du at Den lille renselsen kalles wudu og skal gjøres før man ber. Fra en moské

«Dere som tror, når dere stiller opp til bønn,vask ansiktet og hendene opp til albuen.

Hellige steder i islam

Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene.» (Koranen sure 5,6).

Moskeen er den hellige bygningen i islam. Det er Gud som har pålagt mennesker å bygge moskeer. I sitatet nedenfor omtales Gud i 3. person: «(Hans lys er) i hellige hus som er reist med Hans bifall, hvor Han vil at Hans navn skal påkalles, – og der Han blir lovprist hver morgen og kveld.» (Koranen sure 24,36). Selv om moskeen helst skal være en egen bygning, kan det opprettes midlertidige moskeer hvor som helst. Dette ser vi blant annet i Norge, der mange moskeer er i gamle lagerlokaler eller i leiligheter. I moskeen samles muslimer til de fem daglige bønnene, til fredagsbønnen og til feiring av høytider. Det er anbefalt at menn ber de fem daglige bønnene i moskeen, men de kan også utføres andre steder. Fredag er muslimenes helligdag, og menn skal delta i fredagsbønnen i moskeen. I

146

Den store renselsen kalles ghusl og innebærer at man må vaske hele kroppen etter bestemte regler. Ghusl skal blant annet gjøres etter samleie og etter at kvinnen har hatt menstruasjon. Muslimene må i disse tilfellene gjøre ghusl før de besøker moskeen eller tar i en arabisk Koran.

En muslim utfører den lille renselsen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 147

tror du noen religioner / Hvorfor legger vekt på at menneskene skal være rene når de henvender seg til sin Gud? Det er ikke bare bønn som foregår i moskeen. Her samles muslimer for å lære mer om islam, om viktige religiøse lover og regler og om de religiøse ritualene. Her kan de også lære Koran-resitasjon. Å resitere vil si å lese på en syngende måte. Mange moskeer har Koranskoler for barn. Moskeen som samlingssted er også viktig for de voksne. I moskeen samles folk for å feire høytider, og noen samles også for å feire bryllup eller til fest for et nyfødt barn. Det er bestemte regler som følges når man besøker en moské. Alle må ta av seg på føttene, og det anbefales for muslimer å foreta den lille renselsen. Selv om det er store forskjeller på moskeer utvendig, er det noe som er felles for alle. Det er alltid et bønnerom. Den ene veggen i rommet kalles qiblaveggen og viser retningen mot Mekka. På qiblaveggen er det en nisje som kalles mihrab. Til høyre for mihraben er det en minbar, som er en liten trapp. Der står for eksempel imamen når han holder fredagstalen. Det er alltid et sted der det er vann slik at man kan foreta den lille renselsen før bønnen. I bygninger som er bygd som moskeer, er det også en minaret. En minaret er et tårn der en bønneutroper kan kalle til bønn. Mekka er det viktigste pilegrimsmålet for muslimer. Pilegrimsferden til Mekka kalles hadsj. Det er en av de fem søylene i islam som alle muslimer skal følge. Alle voksne muslimer, kvinner og menn, skal en gang i livet gjennomføre pilegrimsreisen hvis de er fysisk og økonomisk i stand

Kaba i Mekka

til det. Menn som har gjennomført pilegrimsreisen får ærestittelen hadsj og kvinner ærestittelen hadsja. Det er også andre hellige steder pilegrimene ofte besøker i forbindelse med reisen. Profetens moské i Medina er en av dem. Sjiamuslimer benytter gjerne anledningen til også å besøke gravene til tidligere imamer som er gravlagt i området.

Kunst i islam Kunsten innenfor islam er laget for å prise den ene Gud. Muslimene har som jødene bildeforbud. Forbudet begrunnes delvis i Koranen og delvis i faren for avgudsdyrkelse eller bildekult, det vil si dyrkelse av bilder. Bildeforbudet står sterkest i sunniislam og gjelder først og fremst avbildning av profeter, selv om noen også mener at kunstnerisk framstilling av alle levende vesener bør unngås. Mange sjiamuslimske kulturer har en rik tradisjon der også profetene er avbildet. Hvis Muhammed eller

147


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 148

Ornamentikk på veggen til en moské

noen av de tidligere profetene er framstilt, er ansiktet vanligvis ikke malt. Ingen vet hvordan de så ut, og ingen kan derfor avbilde dem, mener muslimene. Kalligrafi eller skrivekunsten er høyt utviklet innenfor islam. Koranen er boka der Guds endelige åpenbaring fins. Den er skrevet på arabisk, og derfor er det først og fremst på dette språket kalligrafien har utviklet seg. Ornamentikk er en egen retning innenfor islamsk kunst som tar utgangspunkt i geometriske figurer. Gud har skapt hele kosmos, helt ned til det minste atom. Det systemet som fins i naturen, der alt er avhengig av hverandre, gjenspeiles i de geometriske mønstrene. Også blomster og planter brukes i ornamentikken.

Hellige tekster i islam Koranen er navnet på den hellige boka i islam. Åpenbaringene er Guds ord til menneskene. Tekstene inneholder lovprisninger

148

av den ene Gud, regler om hvordan menneskene skal være mot hverandre, juridiske lover, rituelle regler og korte fortellinger. Det var i år 610 e.Kr. at profeten Muhammed mottok den første åpenbaringen fra Gud. Fram til han døde i 632 mottok han mange åpenbaringer. De forskjellige åpenbaringene ble lært utenat, og mange av dem ble skrevet ned på skinnbiter, palmeblader og potteskår. I løpet av 20 år etter profetens død, var den arabiske Koranen samlet til en tekst. Den første tiden var det flere utgaver av Koranen i omløp. Disse ble ødelagt slik at det bare forelå én arabisk Koran, som ble den offisielle. I mange århundre fantes Koranen bare på arabisk, og arabisk er muslimenes hellige språk. «Således har Vi åpenbart den Som en arabisk Koran» (Sure 20,113). I denne suren er det Gud som snakker. Vi-formen viser alltid tilbake til Gud. I nyere tid er Koranen oversatt til mange språk, men en oversettelse regnes bare som en gjengivelse av Koranen. Derfor regnes bare den arabiske Koranen som Guds åpenbarte ord i egentlig forstand. Koranen er delt inn i 114 kapitler eller surer og er i omfang lik Det nye testamente. Hver sure er igjen delt inn i vers. Surene er ikke ordnet i historisk rekkefølge, men etter hvor lange de er. De lengste kommer først. Det eneste unntaket er Sure 1, Åpningssuren som brukes i viktige bønner. Hver sure har et navn som for eksempel Kvinnene, Nattereisen og Maria. Hver sure innledes med en innledningsformel «I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn.» Det er bare sure 9 som ikke har denne innledningen, og vi vet ikke årsaken til at den mangler her.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 149

Vet du at Det er bestemte regler for hvordan man behandler den arabiske Koranen. Her er noen: • Man må være rituell ren, ha foretatt den lille renselen, før man rører boka • Den skal helst plasseres i høyde med hjertet • Ligger den sammen med andre bøker, skal den ligge øverst • Den skal aldri legges på bakken eller gulvet • Det er ikke lov å drikke eller spise når man leser i den • Kvinner skal ikke røre boka under menstruasjonen

behandler du noe / Hvordan som er dyrebart for deg?

Hadith er en fortelling om hva profeten Muhammed sa og gjorde. Profeten regnes som et eksemplarisk forbilde og «den levende Koranen». Han er det siste sendebudet og etter ham kommer det ingen nye åpenbaringer fra Gud. I Koranen er det mange steder som kan være utydelige og som derfor må tolkes.

Det står for eksempel i Koranen at muslimer skal be, men ikke hvordan de skal be. Slik profeten ba, er derfor blitt regelen for hvordan bønnen skal gjennomføres. Etter som tiden gikk, og de som hadde levd samtidig med Muhammed døde, ble fortellingene om Muhammed lært utenat og overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Gjennom hundreårene vokste antallet fortellinger til mange tusen, og det ble et behov å undersøke hvilke fortellinger som kunne regnes som sanne. På slutten av 800-tallet ble man enige om hvilke regler som skulle gjelde for at en hadith skulle være ekte. For det første måtte man bevise at rekken av fortellere var troverdige mennesker, og at den som hadde fortalt hadithen første gang, var en av Muhammeds følgesvenner. For det andre måtte ikke innholdet i fortellingen være i strid med noe som sto i Koranen. Innenfor sunniislam er det seks hadithsamlinger. Sjiaislam har egne samlinger. De har også samlinger som forteller hva de enkelte imamene sa og gjorde. Innenfor sjiaislam regnes imamen, han som ledet det sjiamuslimske fellesskapet, også som ufeilbarlig. Sjiamuslimene mener at imamene ble utpekt gjennom en guddommelig åpenbaring. Hadith-samlingene er svært viktige for å forstå islam i dag.

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige for

Koranen er beskyttet av pene tøystykker.

muslimer? 2. Hva kjennetegner muslimsk kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor islam?

149


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 150

Fra et hindutempel

Hellige steder i hinduismen Tempelet kalles den hellige bygningen i hinduismen. I India er ca. 80% av innbyggerne hinduer. Der fins det et enormt antall templer. De fleste er små, men det er også mange store tempelkomplekser med flere templer innenfor samme område. Tempelet i hinduismen er gudenes bolig. Menneskene kommer til tempelet for å ofre til gudene i form av gudestatuer. De gir gaver til prestene som bringer dem videre til gudene og utfører tilbedelsesritualet, puja. Under ritualet resiterer prestene mantraer. Et mantra er et hellig ord eller vers fra en hellig tekst og uttales alltid på sanskrit. Det viktigste for de troende som besøker templet, er å se og bli sett av guden eller gudene de tilber. Å se og bli sett av guden kalles darsan. Darsan er grunnen til at øynene på gudestatuen ofte er store og malt i sterke farger. Den som tilber guden,

150

Fra kumbha-festivalen i Prayag 2001. Mange hinduer tror at å bade i elva der Ganges, Yamanu og den himmelske elva Sarasvati møtes, kan fjerne all moralsk urenhet og er en vei

ønsker gjennom dette å få en åpenbaring av guden. Det er guden selv som velger å åpenbare seg for tilbederen. Man må være ren når man besøker tempelet. Kvinner som har menstruasjon regnes i de fleste retninger innenfor hinduismen som urene, og kan i den perioden ikke besøke tempelet. Før man går inn i tempelet, må man ta av seg skoene. Tempelets hovedgud er i et eget rom som er det helligste rommet. Mange steder er det bare prestene som har tilgang til det. I andre rom står andre guder som de troende selv kan tilbe direkte.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 151

der på bestemte lykkebringende tidspunkt, vil gi frelse.

Kunst i hinduismen

til frelse. Det gjelder særlig på spesielt lykkebringende dager. Ca. 70 millioner mennesker deltok i kumbha-festivalen mellom 9. og 21. januar 2001. (Kilde: Knut A. Jacobsen, Hinduismen, Pax Forlag)

Mange steder i India regnes som hellige. Det kan være fjelltopper, elver, landområder, skoger, byer og liknende. Dette er steder der hinduene mener gudene har levd, eller der det er guddommer. Et eksempel på dette er fjellkjeden Himalaya som er far til gudinnen Parvati, kona til Guden Shiva. Et annet eksempel er elva Ganges som blir sett på som en gudinne. Til alle de hellige stedene er det knyttet en guddommelig kraft. Ved å besøke og å tilbe guddommer på disse stedene oppnår man religiøs fortjeneste. Noen steder regner man som så hellige at bare å være

Hinduistisk kunst kan vise mange eksempler på guder som er avbildet og flotte tempelutsmykninger. Avbildningene eller skulpturene av gudene er ikke et forsøk på å framstille dem slik de virkelig er, men er symbolske. Grunnen til at guder blir framstilt med flere armer, er ønsket om å få fram de ulike sidene ved gudene. Gjenstandene som en gud holder i hendene, symboliserer ulike sider ved denne guden. Gudebildene er også symboler på det som er virkelig og evig. Bildene er symboler på det åndelige og på et møte mellom mennesket og det åndelige. Et gudebilde kan derfor bli tilbedt gjennom ulike ofringer og bønner, men også være utgangspunkt for meditasjon rundt det åndelige.

Hellige tekster i hinduismen Hinduismen er den religionen som har flest hellige tekster. Noe av grunnen til dette er at hinduismen er svært tolerant og består av et mangfold av ulike retninger. Fortsatt kommer nye tekster til. Det kan være tekster som lages av guruer som tilhengerne ser på som hellige. En guru er en religiøs lærer som har nådd den høyeste åndelige innsikt. Hinduismen er et samlenavn på flertallet av de religiøse tradisjonene med bakgrunn i Sør-Asia som ikke hører til en annen religion som for eksempel buddhismen eller islam. De hellige tekstene kan grovt deles i to grupper. Den ene er åpenbarte tekster, shruti. Den andre er menneskeskapte tekster, smriti.

151


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 152

Fra veggen i et hindutempel. Nederst til høyre ser vi Ganesha, guden med elefanthode. Ă˜verst til venstre ser vi Brahma, skaperguden.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 153

Vet du at Shruti betyr «det som er hørt», og smriti betyr «det som er husket».

De åpenbarte tekstene kalles Veda og er hellige tekster for alle hovedretningene. Hinduismen lærer at tekstene ble åpenbart for vismenn og deretter ble de muntlig overlevert fra generasjon til generasjon. Veda er presentert i språket sanskrit. Sanskrit er det hellige språket i hinduismen. Veda består av fire tekstsamlinger, og den første heter Rigveda. Man regner at den er fra ca. 1200 f.Kr. Rigveda inneholder hymner til gudene. En hymne er en lovsang eller takkesang til gudene. Andre deler av Rigveda handler blant annet om hvordan prestene skulle utføre offer til gudene og hvordan hymnene skulle synges. I dag er det få hinduer som leser det hellige språket sanskrit. Upanishadene heter den siste tekstsamlingen i Veda. I Upanishadene møter vi mange ideer som er viktige for hinduismen i dag. Det er for eksempel læren om: N at det fins et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske, atman N at det fins en kraft som er over gudene, kilden til alt som er, brahman N at mennesket blir født på nytt og på nytt, samsara N at menneskets handlinger får følger for hva man blir gjenfødt som, karma N at mennesket, gjennom meditasjon, kan bryte gjenfødelsens sirkel og nå frelse, moksha N at man kan komme i kontakt med selvet og bli ett med brahman

I tillegg til Veda fins det egne tekster som regnes som åpenbarte innenfor de tre hovedretningene, vishnuismen, shivaismen og shaktismen. De menneskeskapte tekstene, smriti, består av ulike typer tekster. De store fortellingene Mahabharata og Ramayana kjenner de fleste hinduer til. Mahabharata er fire ganger så stort som Bibelen. Her finner vi Bhagavadgita, eller Gita, som mange hinduer kaller den. Fortellingen handler om en krig mellom fem brødre og deres fettere om et kongedømme. I denne teksten presenteres også de ulike veiene til frelse i hinduismen. Ramayana er på størrelse med Bibelen. Her finner vi fortellingen om Rama og hans kone Sita. Andre menneskeskapte tekster er Puranatekster og dikterhelgenenes sanger. I Purana-tekstene finner vi blant annet et stort antall fortellinger om hinduismens guder som Shiva, Vishnu og Gudinnen. Disse fortellingene er viktige for å forstå hinduismen i dag. Hinduismen har mange dikterhelgener som laget sanger der de hyllet sin gud. Sangene er ikke skrevet på sanskrit, men på folkespråkene slik at alle forsto dem. For mange hinduer er disse sangene viktige i deres religiøse liv.

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige for hinduer? 2. Hva kjennetegner hinduistisk kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor hinduismen?

153


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 154

Fra et buddhisttempel

Hellige steder i buddhismen Tempelet er navnet på det hellige huset i buddhismen. Tempelet kan være bare en bygning, men det kan også være store tempelkomplekser med mange bygninger. I de fleste templer er det også en stupa. En stupa er en bygning, gjerne et klokkeformet tårn, som inneholder relikvier av Buddha eller en av hans disipler. En relikvie er noe man tror er en levning etter en hellig person. Når et nytt tempel er bygd, er det en stor innvielsesseremoni før det blir tatt i bruk. Tempelet inneholder forskjellige rom eller haller. Meditasjonshallen eller innvielseshallen regnes som de helligste rommene i tempelet. Buddhahallen er dit mennesker kommer for å ofre til statuene og for å delta i store høytider og seremonier. Under høytidene er det bønner og ritualer, og munkene leser fra religiøse tekster. Ellers besøker buddhistene templene som individer og ikke som del av en menighet som er

154

det vanlige i Midtøstens religioner. I store tempelkomplekser i Asia kan det også være sykehus og skole. Den som kommer inn i templet, tar av seg skoene. Foran buddhastatuene bøyer man seg tre ganger. Der ofrer man også til statuen. Det kan for eksempel være frukt eller vann. Frukt symboliserer at Buddhas lære skal bære frukter. Vann symboliserer et rolig sinn. Buddhismen har også andre hellige steder som pilegrimer valfarter eller reiser til. Før Buddha døde, sa han at det var fire steder som skulle være mål for pilegrimsferden. Det var der han var født, stedet han nådde oppvåkning, stedet der han holdt sin første tale og satte lærens hjul i gang og der han døde. Gjennom pilegrimsreisen håper man å oppnå religiøs fortjeneste, styrke sin egen tro og få kraft fra relikviene som er her.

Kunst i buddhismen Buddhistisk kunst er svært rik og variert. Kunsten er først og fremst rettet inn mot å hjelpe buddhistene i meditasjon og i å få større selvinnsikt. De forskjellige buddha- og bodhisattvafigurene er framstilt som overjordiske og skal hjelpe den enkelte i meditasjon og konsentrasjon. En bodhisattva er et menneske som har avlagt et løfte om å arbeide for å nå oppvåkning, og som vil hjelpe andre mennesker til å nå det samme De mange geometriske figurene med sine symboler har samme funksjon. Se bildet av mandala side 155.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 155

En mandala i taket p책 en stupa i Tibet. En mandala brukes i buddhistisk meditasjon og symboliserer kosmos.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 156

Hellige tekster i buddhismen Buddhismen har et stort antall hellige tekster. Ingen av de buddhistiske tekstene er åpenbaringer fra noen gud. Kort tid etter Buddhas død samlet munkene seg til et rådsmøte. Her gjenga de alt de hadde hørt av Buddha for å kunne samle og ta vare på hans lære. Samlingen av tekster ble delt i tre grupper og blir kalt Tripitaka, de tre kurvene. Den første kurven inneholder regler og veiledninger for klosterlivet til munker og nonner og kommentarer til disse. Den andre kurven inneholder Buddhas taler og hendelser fra Buddhas liv. Dette er hovedkilden til Buddhas lære. Den tredje kurven inneholder kommentarer til og systematiseringer av Buddhas lære slik den kommer fram i den andre kurven. Tripitaka anerkjennes av alle retninger innenfor buddhismen som hellige tekster. Denne tekstsamlingen ble de første århundrene overlevert muntlig. Den ble skrevet ned første gang i det 1. århundre f.Kr. Omtrent samtidig med nedskrivningen av Tripitaka dukket det opp nye tekster som ble brukt av tilhengerne av mahayanabuddhismen. Man sa at disse tekstene også stammet fra Buddha, men at de hadde vært gjemt på hellige steder. Grunnen til det var at de ikke skulle komme i hendene på buddhister som ikke fullt ut forsto dem. I løpet av de første hundreårene e.Kr. dukket det stadig opp nye tekster. De viktigste nye tekstene gir et annet bilde av den historiske Buddha enn de som ble gitt i Tripitaka. En slik tekst er Lotussutraen, som framstiller Buddha som et evig transcendent vesen. Transcendent betyr noe som er oversanselig, som ligger utenfor det vi kan erfare

156

Bodhisattvaen Guanyin

med sansene våre. En annen kjent tekst er Hjertesutraen, som behandler tradisjonen om visdom i buddhismen. Theravadabuddhistene har ikke godtatt disse som tekster fra Buddha. I det 6. århundre e.Kr. kom det fram en ny type tekster som ble kalt tantra. De ble sagt å stamme fra den historiske Buddha eller fra andre buddhaer. Gjennom disse tekstene formidles den tantriske veien til oppvåkning. Disse tekstene beskriver nye, spesielle metoder for å nå oppvåkning. Under ledelse av en lærd kan man nå oppvåkning i løpet av ett liv. tror du det kan være viktig / Hvorfor å ha en lærer for å nå oppvåkning?

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige for buddhister? 2. Hva kjennetegner buddhistisk kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor buddhismen?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 157

Sammendrag N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

N

Humanetikere samles i ulike hus og verdsetter kunst og tekster om mennesker, dets ansvar og muligheter. Kirken er et møtested mellom Gud og mennesker i kristendommen. Kristendommen lærer at Bibelen inneholder Guds ord til menneskene. Synagogen er et sted for gudstjeneste, men også for opplæring og et samlingssted for menigheten. Tanach heter den jødiske Bibelen. Toraen er den helligste teksten i Tanach og Talmud er den muntlige Tora. Moskeen er en hellig bygning der menn anbefales å be de fem daglige bønnene. Islam lærer at Koranen er Guds ord til menneskene og er en kopi av en bok i himmelen. Tempelet er en hellig bygning der hinduer kommer for å tilbe og bli sett av gudene. Veda er hellige tekster for de fleste hinduer. I tillegg har de tekster som heter purana og tantra. Tempelet er en hellig bygning der buddhister feirer høytider og mediterer. Tripitaka, de tre kurvene, er hellige tekster for alle buddhister.

Oppgaver 1a. Tegn et symbol fra hvert av de hellige husene i de store religionene. b. Tegn noe som kjennetegner humanetikerne. c. Hvilke religioner har én bok som sin helligste? d. I hvilke religioner kan man framstille bilder eller skulpturer av Gud? 2a. Velg deg ut tre illustrasjoner i dette kapitlet. Hva forteller de om de religionene eller livssynet de representerer? b. Fortell om et hellig hus i en religion. Hva er likt og hva er forskjellig i forhold til de hellige husene i de andre religionene? c. Hvilke religioner har bestemte regler knyttet til sitt hellige hus? 3a. Lag et intervju med en person som er knyttet til en religion eller et livssyn. b. Skriv en reportasje fra et pilegrimsmål i en religion. Du får hjelp på nettsiden vår. c. Besøk et hellig hus eller et sted humanetikerne samles på hjemstedet ditt og fortell om utsmykningen der.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

157


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 158


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 159

Himmel og jord Hva kan lys vĂŚre et symbol pĂĽ?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 160

Hvilke religioner og livssyn kan du kjenne igjen p책 dette bildet?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 161

Gud og mennesker / Hvordan ser ulike religioner og livssyn på mennesket?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare om gudsbegrep og menneskesyn innenfor de ulike religionene q forklare om frelse, det onde og livet etter døden i religionene q forklare om humanetikernes menneskesyn

I mange religioner fins det noen renselsesritualer. En renselse har ikke med alminnelig renhet å gjøre, men er en symbolhandling i ærefrykt for Gud og det hellige. I noen religioner renser personer seg for å delta i religiøse handlinger. Muslimene renser seg for eksempel når de skal lese i Koranen eller be i moskeen. Kristendommen har ingen faste renselsesritualer. I katolske kirker er det vanlig å dyppe fingeren i vievann før en går inn i kirken og tegne et kors i panna eller på brystet. Vievann er rester av dåpsvann som er velsignet av presten.

161


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 162

ter. Mening er noe mennesket må skape i livet selv, ikke noe som er gitt av en gud. Etikk handler om hvordan mennesker skal leve. Humanetikerne mener at mennesker har evner og muligheter til å tenke, velge og skape gode liv for seg selv og dem som de lever sammen med. Gjensidighetsprinsippet er et ideal. Det handler om å gjøre mot andre det vi selv vil de skal gjøre mot oss. Ansvar, respekt og toleranse er verdsatte verdier i all etisk handling. Kvinner og menn har samme egenverdi og en selvfølgelig rett til å inneha de samme rollene og posisjonene dersom de selv ønsker det. Derfor er likestillingsarbeid høyt prioritert for humanetikerne. Likestilling og likeverd handler ikke bare om kjønn, men også om seksuell legning. Derfor arbeider humanetikerne for at homofile skal ha samme verd og rettigheter som heterofile.

Humanetikernes menneskesyn Humanetikerne mener at mennesket er utviklet innenfor naturens prosesser. Mennesket er verdifullt og unikt. Meningen med livet er at mennesker tar vare på hverandre og den verden vi er en del av. Alle har frihet til å tenke og tro det man vil og bør ha respekt for ulike veivalg. Evne til innlevelse og empati er grunnleggende. Menneskerettighetene er ukrenkelige. De er laget av mennesker for at de skal leve godt sammen, og de er stadig gjenstand for nytolkning og utvikling. Humanetikerne forklarer de fleste spørsmål i livet med utgangspunkt i fellesmenneskelige erfaringer, fornuften og empatien. De kan la seg inspirere av store tenkere og filosofer, men vil aldri akseptere noen sannheter som er gitt av mennesker som påstår de har fått en innsikt av høyere mak-

162

Oppgaver 1. Hvordan ser humanetikerne på mennesket? 2. Hvordan mener humanetikerne mennesker skal skape mening i livet? 3. Hva er viktig innenfor etikken?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 163

Gud i kristendommen Kristendommen forstår det slik at Gud er en personlig Gud som alltid har vært til og alltid vil være til. Han har skapt verden, opprettholder den og skal en gang skape en ny himmel og en ny jord. Det er bare Gud som vet når og hvordan det skal skje. Gud er allmektig, det vil si at hans muligheter er ubegrenset. Han er hellig, opphøyet og annerledes. Samtidig er han kjærlig, barmhjertig og nær i den verden han har skapt. Han elsker menneskene og vil ha fellesskap med dem. Gud har gitt seg til kjenne for menneskene ved sin åpenbaring i historien. Jesus er Guds siste åpenbaring. Gjennom Jesus kan mennesker lære Gud å kjenne. Jesus sa om seg selv: «Jeg og Far er ett.» (Joh 10, 30). Da Jesus dro opp til himmelen etter oppstandelsen, sendte Gud Den hellige ånd som sitt nærvær på jorda. Gud er treenig. Det vil si at han er én samtidig som han er tre, Faderen, Sønnen (Jesus) og Den

hellige ånd. Disse tre personene har alle de samme guddommelige egenskapene. Gud er ikke bundet til noe kjønn. Likevel er mannlige sider ved Gud ofte framhevet i Bibelen. Jesus kaller for eksempel Gud for far når han ber. Men Gud beskrives også med kvinnelige egenskaper, som for eksempel når gudsforholdet sammenliknes med et tilfreds barn på mors fang (Salme 131,2). I katolske og ortodokse kirker har Maria, Jesu mor, en framtredende plass som gudføderske, himmeldronning og kirkens mor. For mange kristne representerer Maria et feminint aspekt ved kristendommen. De tre trosartiklene er kristendommen i en sum. De ble formulert av de første kristne med utgangspunkt i tekster i Det nye testamente. Alle kristne kirker i verden bekjenner seg til disse. Den første artikkelen handler om Gud Skaperen, den andre om Jesus Frelseren og den tredje om Den hellige ånd og det kristne livet. Se trosartiklene på side 122–1 23.

Menneskesyn i kristendommen

Symbol på treenigheten

Bibelen forteller på sine første sider at Gud skapte mennesker i sitt bilde. Det betyr at mennesket tar imot livet av Gud, er ønsket av ham og ment til å leve i fellesskap med Gud. Det er en helhet med kropp og sjel. Ethvert menneske er unikt og har en grunnleggende verdi uavhengig av hvilke evner, kjønn eller rase det har. Mennesket er skapt slik at det har en overordnet rolle i forhold til alt annet i verden. Gud ga det i oppgave å ta vare på verden og utvikle alt det skapte på en ansvarlig måte. I utgangspunktet var mennesket godt, men på et tidspunkt kom det onde inn i verden. Mennesket var skapt med en fri

163


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 164

vilje og valgte seg bort fra det nære fellesskapet med Gud. Det er opptatt av seg selv, sine egne behov og interesser. Det som ødelegger forholdet mellom Gud og mennesker, kaller kristendommen synd. Gud opprettet muligheter for mennesker til å leve i fellesskap med seg fordi Jesus levde på jorda, døde og sto opp igjen. Kristen etikk setter forholdet til medmenneskene høyt. Luk 6,31 uttrykker dette slik: «Som dere vil at andre skal gjøre mot dere, skal dere gjøre mot dem.» Kjærligheten til menneskene omkring er ikke en selvutslettende kjærlighet. Den har utgangspunkt i at den enkelte har kjærlighet til seg selv: «Du skal elske din neste som deg selv» (Matt 22,39). Begrunnelsen for menneskers kjærlighet til seg selv og sin neste ligger i Guds kjærlighet til menneskene: «Dere skal elske hverandre. Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre» (Joh 13,34). Bibelen lærer at kvinner og menn har den samme grunnleggende verdi. Skrifter i Det nye testamente oppfordrer kvinner og menn til å underordne seg hverandre i kjærlighet. Noen kristne mener at kvinner og menn skal ha forskjellige roller. Det betyr at menn skal utøve lederroller, som for eksempel det å være prest.

til å gjøre det gode. Men det har også en medfødt egenskap til å være ulydig mot Gud og hans vilje. Det som skiller mennesker fra Gud, kaller kristendommen synd. Frelse fra synd og fellesskap med Gud er en mulighet Gud gir til alle. Gud gir mennesker et slikt tilbud uten å kreve noe tilbake. Det kaller Bibelen nåde. Guds kjærlighet til menneskene er uttrykt i Joh 3,16: «For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.» Dette bibelverset er kalt «Den lille bibel» fordi det uttrykker kjernen i evangeliet. Kristendommen forstår det slik at å tro på Jesus er den eneste veien til Gud. Jesus sier i Joh 14,6: «Jeg er veien, sannheten og livet. Ingen kommer til Far uten ved meg.» Bibelen forteller at Gud en gang skal skape en ny himmel og en ny jord. Da skal all synd og ondskap utslettes, og menneskene skal leve i et evig fellesskap med Gud. Håpet om et slikt vakkert og harmonisk Paradis er en del av den kristne tro. Kristendommen lærer at da skal alle mennesker stå opp fra de døde. Sjelen skal forenes med en fornyet kropp, og de som tror på Jesus, skal leve sammen med han i all evighet.

religioner og trosretninger / Hvilke kjenner du til der kvinner kan

tanker har religioner og / Hvilke livssyn om livet etter døden?

være den øverste lederen?

Oppgaver Kristendommens syn på frelse og livet etter døden Bibelen forteller at det onde kom inn i verden og ødela. Den forteller ikke hvordan eller hvorfor, men at det er der som en realitet. Mennesket har en fri vilje og er i stand

164

1. Hva kjennetegner Gud i kristendommen? 2. Hvordan ser kristendommen på mennesket? 3. Hva mener kristendommen om frelse og livet etter døden?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 165

verden, og at han kan gripe inn i historien. Det skjer ved å straffe hvis jødene har gjort gale ting mot Gud og mennesker, eller ved å belønne dem når de har gjort godt og handlet rettferdig. Gud er også en personlig Gud som mennesker kan henvende seg direkte til, for eksempel gjennom personlige bønner. Han har skapt hele menneskeheten. Det var det endelige målet med skapelsen. Alle mennesker er skapt i Guds bilde og er derfor like mye verdt. At mennesket er skapt i Guds bilde forklares ved at mennesket er utstyrt med intelligens som er overlegen dyrene og at mennesket kan skille mellom rett og galt. tror du Gud blir omtalt / Hvorfor som hankjønn i mange religioners hellige skrifter?

Barcelona-haggadah fra 1300-tallet

Gud i jødedommen Jødedommen lærer at det bare fins én Gud og at Gud er én. Den jødiske trosbekjennelsen understreker dette: «Hør Israel, Herren er vår Gud, Herren er én.» Gud er himmelen og jordas skaper og er evig, allmektig, barmhjertig og rettferdig. Han er også uten form. Ingen har sett Gud. Han blir likevel omtalt med hankjønn i de hellige skriftene. Gud er det vi kaller en historiens Gud. Det betyr at han både kan åpenbare seg i

Vet du at I ortodoks jødedom er det en tradisjon for at man på grunn av Guds hellighet ikke skal ødelegge en tekst der navnet Gud var skrevet. Derfor skriver mange ortodokse G-d i tekster for eksempel på internett.

Gud gjorde det jødiske folket til sitt hellige, utvalgte folk. De inngikk en pakt eller avtale med Gud. I denne pakten har både Gud og det jødiske folket sine rettigheter og plikter. Det er ikke en underkastelse under Gud. Jødene tok imot Toraen som er Guds åpenbaring, og forpliktet seg til å leve etter de reglene som står der. Gud lovet dem landet Israel. Jødene ser ikke på seg selv som bedre enn andre, men deres oppgave er å vise Guds hellighet og hva Gud vil med verden og menneskene.

165


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 166

Koscherbakeri i bydelen Marais i Paris

166


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 167

Menneskesyn i jødedommen Det sentrale i jødedommens menneskesyn er at mennesket er skapt i Guds bilde. Det betyr at mennesket i sin natur har likheter med Gud. Det kan forstå omverdenen, og det kan skille mellom godt og ondt og mellom rett og galt. Jødedommen lærer at mennesket og verden i utgangspunktet er godt. Dette har bakgrunn i skapelsesberetningen «Gud så på alt det han hadde gjort, og se, det var overmåte godt.» (1 Mos 1,31). Fordi verden i utgangspunktet er god, så er menneskene det også. Mennesket er født uten synd, og alle mennesker er like mye verdt. Mennesket er delt i en kropp og en sjel. Kroppen er fra jorden, og sjelen er fra himmelen. «Og Herren Gud formet mannen av jord fra marken og blåste livspust inn i hans nese.» (1 Mos 2,7). Mennesket er skapt med anlegg for å gjøre godt og ondt. Det gode kan sammenliknes med samvittigheten som sier fra om hva som er rett når man er i ferd med å gjøre noe galt. Det onde er knyttet til egoisme. Egoisme er i seg selv ikke galt, for det får oss til å arbeide for å oppnå gode ting, som for eksempel gode karakterer på skolen. Det er når egoismen går ut over andre eller går mot det Gud vil, at det blir ondt. Synd i jødedommen er at man handler mot Guds vilje ved ikke å gjøre det som Toraen sier er jødenes plikter mot Gud og medmennesker. Fordi mennesket har en sjel, kan det også velge mellom det gode og det onde. Det er hvert enkelt menneskes ansvar å foreta disse valgene. Det kan ikke skylde på at noe er forutbestemt eller skyve ansvaret over på andre. Det er hver enkelt som har ansvar for seg selv i forhold til sine

medmennesker og i forhold til Gud. Samtidig lærer jødedommen at ingen mennesker bare kan gjøre godt. For at mennesket skal vite hva det vil si å handle rett, legger jødene stor vekt på opplæring og overføring av kunnskap. Verden er til for menneskene, men menneskene har et ansvar for å ta vare på skaperverket. Hensikten med livet ifølge ortodoks jødedom er å leve sitt liv etter Toraen og gjøre gode gjerninger mot andre. En kjent rabbiner, Hillel, som levde rundt år 0, formulerte det viktigste i jødenes etikk slik: «Du skal ikke gjøre mot din neste hva du ikke vil at noen skal gjøre mot deg». Etikk er lære om hva som er rett og galt. mener du om / Hva Hillels utsagn?

Fordi alle mennesker er skapt i Guds bilde, setter dette krav til hvordan jødene skal behandle mennesker som ikke er jøder. Selv om de jødiske skriftene handler mest om hvordan man skal leve som jøde i det jødiske samfunnet, understreker de at forholdet til ikke-jøder kan være enda viktigere. Fordi jødene gjennom sine handlinger skulle ære Gud og vise resten av verden at Gud var hellig, er en dårlig handling mot en ikke-jøde verre enn en dårlig handling mot en jøde. En dårlig handling vil ikke bare virke negativt for jødene, men også for deres Gud. Jødedommen lærer at kvinner og menn er like mye verd, men de har forskjellige religiøse plikter. Mannen har plikter knyttet til faste tider og det religiøse livet utenfor hjemmet. Kvinnene har ansvaret for det religiøse livet i hjemmet. Innenfor ortodoks

167


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 168

jødedom kan ikke kvinner bli rabbiner. En rabbiner er en utdannet religiøs leder i den jødiske menigheten. Innenfor andre retninger kan kvinner være rabbinere.

Jødedommens syn på frelse og livet etter døden De fleste jøder legger mest vekt på hvordan de skal leve sitt liv og er ikke så opptatt av frelse og livet etter døden. Dette sitatet sier hvordan en ortodoks jøde tenker om dette: Ikke-jøder spør meg ofte: «Tror du virkelig at du går til helvete hvis du ikke gjør slik og slik?» Dette bringer meg alltid ut av fatning. Spørsmålet hvor jeg kommer etter døden, er rett og slett ikke i mine tanker når jeg ønsker å holde Toraens bud. Vi jøder holder budene fordi det er vårt privilegium og hellige plikt. Vi gjør det ut fra kjærlighet og pliktfølelse, ikke fordi vi vil få noe tilbake. Dette er faktisk et av de første etiske rådene i Pirke Avout (i Talmud): «Ikke vær lik tjenestefolk som tjener herren sin bare for å få belønning. I stedet skal dere likne tjenestefolk som tjener herren sin uten tanke på belønning. (Kilde: Religioner og livssyn, red. Levi Geir Eidhammar, Høyskoleforlaget 2004)

Jødisk tradisjon har ikke noen fastlagte læresetninger om frelse og livet etter døden. De fleste tenker likevel at sjelen lever videre i en verden etter denne. Har man gjort mye galt, vil sjelen gå gjennom en periode med renselse etter døden, men denne perioden er avgrenset til maksimum 11 måneder. Når Messias kommer, vil sjel og kropp bli gjenforent. Det er ulike

168

Menoraen, den sjuarmede lysestaken, er et kjent jødisk symbol.

tanker om Messias i jødedommen. De ortodokse jødene tenker seg at det skal komme et menneske som skal bli konge, mens andre retninger tenker at det skal komme en tid der alle vil leve i fred med hverandre. tenker du om / Hva et liv etter døden?

Oppgaver 1. Hva kjennetegner Gud i jødedommen? 2. Hvordan ser jødedommen på mennesket? 2. Hva mener jødedommen om frelse og livet etter døden?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 169

beskrevet med det som kalles de 99 skjønne navn. Disse sier noe om Guds egenskaper som rettferdig og barmhjertig, men er ikke noen uttømmende beskrivelse av Gud. tror du mange / Hvorfor muslimer som bor i Norge bruker Allah som navn på Gud?

Menneskesyn i islam Allah skrevet på arabisk

Gud i islam Islam lærer at det bare fins én Gud og at Gud er én. Dette kaller vi et monoteistisk gudssyn. Monoteistisk kommer av det latinske ordet mono som betyr en. Gud er den som har skapt verden, og Han er den som opprettholder den. Muslimene mener at det er samme Gud i jødedommen, kristendommen og islam. De lærer at jøder og kristne også har fått åpenbarte skrifter fra Gud, men de har endret på skriftene slik at de ikke lenger er lik tekstene som ble åpenbart for dem. Sure 112 heter Guds enhet, «Han er Gud, én. Gud, den ene Omsorgskilde. Ikke har han avlet noen, ei heller har han selv blitt avlet. Ingen er Hans like.» Da Gud er én, kan Han ikke deles opp og ingen ting kan heller sidestilles med Han. Koranen avviser den kristne tanken om Jesus som Guds sønn på samme måte som den avviser forestillinger om at det fantes flere guder. Ingen vet hvordan Gud er, og derfor kan Han heller ikke avbildes. I Koranen er Gud

Mennesket er som alt annet skapt av Gud. I motsetning til i jødedommen og kristendommen er ikke mennesket skapt i Guds bilde. Gud står over skaperverket. Innenfor islam er mennesket det viktigste av Guds skapninger. Adam var det første mennesket. Han fikk i oppgave av Gud å ta vare på skaperverket, og selv englene måtte bøye seg for Adam. Da Adam og Eva spiste av kunnskapens tre og brøt Guds ord, ble de jaget ut av paradiset og måtte leve på jorda. Dette førte likevel ikke til noe brudd mellom mennesket og Gud. Gud tilga dem, for de var ulydige fordi de var kommet på villspor, og ikke fordi de var onde. I islam blir Adam og Eva behandlet likt. Eva blir ikke framstilt som den som frister Adam. Synd er ulydighet mot Gud, men mennesket er født uten synd. Islam betyr underkastelse. Mennesket og alle andre skapninger skal underkaste seg Guds vilje. Fordi Gud har skapt alt til det gode, vil det å underkaste seg Guds vilje og leve i forhold til Guds lover og regler, føre til et godt liv. For å hjelpe menneskene til et godt liv mener mange muslimer at det er viktig å praktisere islams fem søyler. Det er:

169


ush3_materie_070498:Original

N

14-05-08

13:06

Side 170

Trosbekjennelsen (shahada) – «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud». Dette er en del av bønnen og uttales flere ganger daglig

N

Velferdsbidraget (zakah) – betale 2,5 % av formuen til de fattige og trengende

N

N

Bønnen (salah) – fem daglige bønner

Pilegrimsreisen (hadsj) – gjennomføre pilegrimsreisen til Mekka en gang i livet

N

Fasten (saum) – faste fra soloppgang til solnedgang i måneden ramadan

Mennesket er selv ansvarlige for sine handlinger. Selv om Gud er allmektig, velger

170


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 171

mennesket å gjøre det som er rett og galt. Gud skaper alle handlinger, men mennesket velger den handling det vil utføre. Men fordi det er Guds vilje som skjer, sier mange muslimer hvis de snakker om framtiden «in sha Allah», «hvis Gud vil». Det er en vanlig oppfatning innenfor islam at kvinner og menn er skapt likeverdige, men at de har ulike oppgaver. Disse oppgavene utfyller hverandre. Kvinnen har for eksempel oppgaven å være mor. En mor er høyt ansett og respektert i islam. Mannen har oppgaven å forsørge familien. Det anses som best for kvinnen at hun lar mannen ha det avgjørende ordet, mens mannen skal vise kjærlighet og omsorg for sin kone. Men forholdet mellom kvinne og mann er et av de mest diskuterte spørsmålene blant muslimer i Europa. tror du mange mennesker / Hvorfor opplever at det er godt å følge reglene i en religion?

Islams syn på frelse og livet etter døden Målet for muslimer er å leve et liv i overensstemmelse med Guds ord og komme til paradiset når de dør. For mange er meningen med livet først og fremst å vise at de er lydige mot Gud. Islam lærer at to engler sitter på skuldrene til menneskene gjennom hele livet. Den ene skriver ned det som mennesket gjør galt, og den andre det som mennesket gjør godt. Ved dommens dag vil Gud bestemme hvem som kommer til paradiset og hvem som kommer til helvete. Innenfor islam mener mange at alle muslimer før eller siden vil kunne komme

Månesigden, et kjent islamsk symbol

til paradiset og at oppholdet i helvete ikke vil vare evig. Det er en vanlig oppfatning at ikke-muslimer, eller vantro som de ofte kalles, kommer til helvete. I Koranen finner vi flere steder vers om at de vantro skal straffes. Likevel er det en del som mener at også ikke-muslimer kan bli frelst. De viser til sure 2,62 der det står: «Men de troende, og jøder, kristne og sabeere, alle som tror på Gud og på dommens dag, og som gjør det som er rett, de har lønn i vente hos sin Herre. Over dem skal ingen frykt hvile, ei heller sorg.»

Oppgaver 1. Hva kjennetegner Gud i islam? 2. Hvordan ser islam på mennesket? 2. Hva mener islam om frelse og livet etter døden?

171


ush3_materie_070498:Original

Shiva

14-05-08

13:06

Side 172

Brahma

Brahman, den absolutte virkelighet, viser seg som tre guder i forbindelse med skapelsen, opprettholdelsen og ødeleggelsen av Universet.

Vishnu


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 173

Gud i hinduismen Hinduismen er en svært mangfoldig religion. Det kommer også til uttrykk i hinduenes syn på det guddommelige. I hinduismen er det mange forskjellige guder og gudinner som blir tilbedt. Mange hinduer mener at alle disse gudene er ulike former for én Gud, Brahman. Brahman har både en usynlig form, en upersonlig kraft som er i alt, og en synlig form der Gud framstår som en personlig Gud. De største retningene i hinduismen i dag er vishnuismen, shivaismen og shaktismen. Vishnuismen har Vishnu, Krishna eller Rama som sin hovedgud. Shivaismen har Shiva som hovedgud. Shaktismen har Gudinnen som hovedgud. Tilhengerne av disse retningene godtar også de andre gudene og kan be til dem, men de er underordnet deres hovedgud. Hinduismen lærer at verden og universet blir skapt og ødelagt på nytt og på nytt i en evig sirkel. Opprinnelig var gudene Brahma, Vishnu og Shiva knyttet til denne syklusen. Brahma var skaperen, Vishnu var den som opprettholdt verden, mens Shiva var den som til slutt ødela alt og la grunnlaget for en ny skapelse. I dag er ikke Brahma så viktig når det gjelder tilbedelse, mens både Vishnu og Shiva har fått rollen som skaper, opprettholder og ødelegger av sine tilhengere. Innenfor shaktismen er det Gudinnen som har disse rollene. En annen viktig side ved synet på Gud er at Gud både har en mannlig og en kvinnelig side. Dette kommer til uttrykk ved at Gud framstilles som mann og kone; Vishnu og Lakshmi, Shiva og Parvati, Krishna og Radha og Rama og Sita.

Vet du at Selv om de fleste hinduer har sin hovedgud, ber de også til andre guder om hjelp i konkrete situasjoner. De kan for eksempel be til Krishna når de trenger en veiviser, Durga når de trenger krefter eller Lakshmi for lykke og fruktbarhet.

Menneskesyn i hinduismen Hinduismen lærer at mennesket består av en sjel og en kropp. Sjelen eller selvet er uforanderlig og kalles atman. Selvet har bolig i en kropp. Men når kroppen dør, lever selvet videre og blir født på nytt, enten som menneske eller som et annet levende vesen. Dette kalles samsara og betyr en uendelig rekke av gjenfødelser. Det er menneskets handlinger som bestemmer hva det skal bli gjenfødt som. Gode handlinger fører til gode gjenfødelser, mens onde handlinger fører til dårligere gjenfødelser. Denne loven om at hva man gjør i dette livet får følger for senere liv, kalles karmaloven. Mennesket har en fri vilje til å gjøre gode eller dårlige handlinger. Dharma er et annet viktig begrep i hinduismen. Dharma betyr den hellige ver-

Linga og Yoni, et symbol på Shiva

173


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:06

Side 174

densorden. Ifølge hinduismen er det ved skapelsen av et nytt univers en hellig orden som må følges for at verden skal være god. I naturen er det bestemte naturlover, og mennesket har sosiale og moralske plikter som det skal følge for å opprettholde verdensordenen. Menneskets plikter er knyttet til det livsstadiet de er i og den klassen de tilhører. Livsstadiene blir behandlet grundigere under avsnittet om overgangsriter på side 193. Samfunnet har fra gammel tid vært delt inn i fire klasser. Det er presteklassen, krigerklassen, klassen med handelsmenn og bønder og tjenerklassen. Menneskene som tilhører disse klassene, har hatt og har bestemte plikter. I India er det er en stor gruppe mennesker som faller utenfor dette systemet av klasser. De kalles de uberørbare,

174

og er på bunnen av systemet. Mange av disse er svært fattige, og de kaller seg selv daliter, de undertrykte. Da India ble selvstendig og fikk sin egen grunnlov, ble det slått fast at alle mennesker er likeverdige og frie. Diskriminering på grunn av klasse ble forbudt, og myndighetene har satt i gang en lang rekke tiltak for å bedre forholdene for dalitene. Å følge de pliktene man har og å utføre handlinger som gir god karma er sentralt for hvordan mennesker skal handle mot hverandre. Pliktene skal ikke gjøres ut fra egoisme, men fordi de er et gode for hele samfunnet. I hinduismen er ikkevold også et viktig prinsipp. Hinduene kaller dette ahimsa eller ikke-beskadigelse, og gjelder alt som er levende.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 175

Vet du at Mahatma Gandhi hadde ikkevold som et sentralt prinsipp i kampen mot engelskmennene. Gandhi er senere blitt et viktig forbilde for andre, blant annet for Martin Luther King jr. i hans kamp for de svartes rettigheter i USA.

Tradisjonelt har forholdet mellom menn og kvinner vært at det er mannen som har størst autoritet. Rollen som hustru og mor har vært den viktigste for kvinnene. I hinduismen har det for eksempel ikke vært tillatt for en kvinne å gifte seg igjen hvis hun ble enke. Men hinduismen er svært mangfoldig og kvinner fra presteklassen har ofte en status som er høyere enn de fleste menn. Kvinnene har også tilgang til alle former for religiøst liv, og det er ofte kvinnene som utfører forskjellige religiøse handlinger.

Hinduismens syn på frelse og livet etter døden Hinduismen lærer at selvet aldri dør, men blir gjenfødt på nytt og på nytt. Det høyeste målet for de fleste hinduer er å bli fri fra gjenfødelse. Dette kaller hinduene moksha. Selv om livet på jorda kan være godt og ha mange gleder, er det også forbundet med lidelse og sorg. Ifølge teksten Bhagavadgita fins det tre veier til frelse. Handlingens vei betyr at man skal utføre sine plikter ut fra klasse og det stadiet i livet man befinner seg på. Pliktene gjelder både religiøse plikter og i forhold til andre mennesker og samfunnet. De skal utføres uten tanke på egen fortjeneste. Erkjennelsens vei har som mål å erkjenne virkeligheten slik den egentlig er. Dette er en frelsesvei som krever store anstrengelser og tar lang tid. Ofte er det asketer som følger denne veien. De har en guru til å vei-

Gudinnen blir tilbedt av andre guder.

lede seg i studier av hellige tekster, meditasjon, yoga og askese. Hengivelsens vei har som mål å komme til Gud. Gjennom kjærlighet til og tilbedelse av en personlig gud, kan alle oppnå frelse. Det gjelder kvinner, barn, mennesker fra tjenerklassen og de uberørbare. Tilbedelsesritualet i hjemmene og templene, dikterhelgenenes sanger og mange av fortellingene er knyttet til denne frelsesveien. Tilbedelsesritualet kalles puja. De tre veiene til frelse er likestilte innenfor hinduismen, og de fleste hinduer praktiserer deler av alle tre.

Oppgaver 1. Hva kjennetegner Gud i hinduismen? 2. Hvordan ser hinduismen på mennesket? 2. Hva mener hinduismen om frelse og livet etter døden?

175


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 176

Fra feiringen av Buddhas fødsel i buddhisttempelet i Lørenskog

Tilhengerne av Det rene land-buddhismen mener at en buddha, Amitabha Buddha, har opprettet en egen verden der mennesker som tilber han, kan bli gjenfødt. Tilhengerne resiterer teksten: «Jeg tar min tilflukt til Amiabha Buddha, og håper å bli gjenfødt i Det rene land». Dette betyr likevel ikke at de blir frelst, men under Amitabha Buddhas veiledning vil de etter flere gjenfødsler i Det rene land nå oppvåkning. Guder i buddhismen er egentlig mennesker som har fått gjenfødelser i himmelske verdener på grunn av de gode livene de har levd. Men gudene har ingen mulighet til å nå oppvåkning, det er det bare mennesker som har. Gudene vil etter hvert bruke opp sitt overskudd av gode gjerninger og bli gjenfødt som mennesker.

Gud i buddhismen Buddhismen er den eneste av religionene som ikke har noen tro på én Gud. De tror ikke at det er noen gud som har skapt verden eller som kan frelse menneskene. Det er mennesket selv som gjennom å følge Buddhas lære, kan nå oppvåkning og dermed gjøre seg fri fra gjenfødelsens evige sirkel. Da Buddha døde og gikk inn i det endelige nirvana, var han ifølge theravada-buddhismen helt borte fra denne verden. Han kunne ikke nås verken gjennom bønn eller andre ritualer. Innenfor mahayana-buddhismen utviklet det seg et nytt syn på Buddha. De mener at Buddha utgjør en åndelig kraft og virkelighet som er i alt. Denne kraften kan vise seg som Buddha eller som andre buddhaer og bodhisattvaer som lever i andre himmelske verdener. Disse kan også vise seg som mennesker. De mange buddhaene og bodhisattvaene tilbes av lekfolk. Lekfolk er buddhister som ikke er munker eller nonner.

176

Menneskesyn i buddhismen Ettersom buddhismen ikke har noen lære om Gud, er mennesket det viktigste. Hvert enkelt menneske er dyrebart og viktig, og har muligheten til å utvikle seg til en buddha, en som har nådd oppvåkning. Dette gjelder både kvinner og menn. Buddha grunnla både munkeordener og nonneordener. I dag fins det ikke nonneordener innenfor theravada-buddhismen. Buddhismen lærer at alle levende vesener blir født på nytt. De er bundet til et uendelig kretsløp av liv og død. Dette kalles samsara eller gjenfødelse. Buddhismen lærer også at alle ting og tilstander henger sammen og er et resultat av årsak og virkning. Derfor får de gjerningene man gjør i et liv, følger for hvilket liv man blir gjenfødt til. Gode gjerninger fører til gode resultater for en selv, og til en god gjenfødsel. Onde gjerninger fører til dårlige resultater. Utfører


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 177

man onde gjerninger, kan ikke disse viskes ut, men må overskygges av framtidige gode gjerninger. Dette kalls karmaloven innenfor buddhismen. Gode gjerninger fører til gode resultater. Karmaloven er noe av grunnlaget for buddhismens etikk, læren om rett og galt. Tanken bak handlingen er viktig i buddhismen. Hvis du gjør en god handling, bare for selv å få gode resultater, er det en egoistisk og dårlig handling. Tanken bak handlingen må også være god. Mennesket har frihet til selv å velge og er i sin natur godt. Med bakgrunn i karmaloven kan man si at buddhismen i sitt grunnlag er en fredelig religion. Å gjøre gode handlinger mot alt levende er sentralt i buddhistisk tenking. Man finner ingen steder i buddhistiske tekster oppfordringer til å ta liv eller føre krig mot noen. Selv om det fins eksempler på buddhister som deltar i voldelig aksjoner, er disse eksemplene få og imot buddhismens natur. Både kvinner og menn kan nå oppvåkning. Buddha grunnla både munkeordener og nonneordener. I dag fins det ikke nonneordener innenfor theravada-buddhismen. I enkelte land som Thailand og Sri Lanka arbeider man i dag for å få opprettet nye nonneordener. I land med mahayana-buddhisme er det nonneordener. Nonnene har flere regler enn munkene. gjør du / Hvorfor gode gjerninger?

Buddhistiske munker i Tibet viser omsorg for fattige.

Buddhismens syn på frelse og livet etter døden Buddhismen lærer at alle ting er forgjengelige. En elv som flyter forbi et bestemt sted er aldri den samme. Etter mange år vil elva endre løp og kanskje forsvinne. Også det som er levende, er forgjengelig. Det fødes, utvikler seg, visner og dør. Det gjelder planter, men også dyr og mennesker. Dette er noe mange kan være enige i, men i buddhismen fins det ingen guddom som opprettholder skaperverket. Verden bare er. Buddhismen lærer også at ingen ting har noen indre fast kjerne. Det har heller ikke mennesket, og derfor kan man ikke snakke om at mennesket har en sjel som er fast og uforanderlig. Et menneske er ikke det samme når det er et lite barn, voksen og gammel. Følelser, tanker og ideer som mennesket har, er heller ikke de samme. De forandres og utvikler seg i løpet av livet, etter hva man har opplevd og hvem vi har møtt. Menneskets sinn er derfor flyktig og foranderlig.

177


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 178

Lotusen, et kjent buddhistisk symbol på åndelig renhet

Årsaken til at mennesket opplever skuffelse, lidelse og smerte er fordi det ikke har gjennomskuet at alt er flyktig og foranderlig. Mange er opptatt av å skaffe seg ting for å være lykkelige. De kan være misunnelige på det andre har eller andres popularitet. Man blir skuffet over venner som baksnakker, eller en kjæreste som ikke vil være sammen lenger. Buddhismen lærer at det er menneskets sinn som må forandres. Mennesket må slutte å tro at noe er evig og uforanderlig, verden er ikke slik. Uvitenhet, grådighet og hat er de negative kreftene i sinnet som gjør at mennesket klamrer seg til ting og følelser som om de skulle være evige. Gjennom å følge Buddhas lære kan mennesket bli fri fra uvitenhet, grådighet og hat og nå nirvana, oppvåkning. De negative kreftene er da fullt og helt borte og erstattet med følelser som kjærlighet, medfølelse, tålmodighet, trygghet og vennlighet, og man har gjennomskuet verden slik den egentlig er.

178

Dharma står i buddhismen for Buddhas lære. Det er den åttedelte veien. Den åttedelte veien handler om å utvikle sin visdom gjennom rett syn, eller å se klart hvordan ting virkelig er, og rett beslutning. Det handler om å utvikle seg som menneske gjennom rett tale, rett handling og rett levemåte, og til slutt å utvikle sinnet gjennom rett bestrebelse, rett oppmerksomhet og rett konsentrasjon. Å utvikle sinnet kan kreve lang tid og flere liv med ulike former for meditasjon og hjelp fra andre buddhister. Menneskets karma bestemmer hva man blir gjenfødt som. I buddhismen snakker man om seks forskjellige verdener. Man kan bli gjenfødt i helvete, i dyreverdenen, i de sultne ånders verden, i gudeverdenen, i verdenen til de opprørske gudene eller som menneske. Dette er imidlertid ikke steder man forblir i til evig tid. Individets gode eller dårlige karma blir brukt opp, og det blir til slutt igjen gjenfødt som mennesket. Det er bare mennesket som gjennom sin frie vilje kan skape karma, og som også kan nå oppvåkning. Mange buddhister mener at de seks verdenene ikke er verdener man gjenfødes i, men som er til stede som tilstander i mennesket. Et menneske som er fullt av hat, vil for eksempel etter hvert oppleve verden som et helvete.

Oppgaver 1. Hvilke tanker har buddhismen om Gud? 2. Hvordan ser buddhismen på mennesket? 2. Hva mener buddhismen om frelse og livet etter døden?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 179

Sammendrag N

N

N

N

N

N

Humanetikerne legger vekt på fellesmenneskelige erfaringer, fornuften og empatien. Kristendommen mener Gud har skapt menneskene, han elsker dem og vil ha fellesskap med dem. Jødedommen lærer at det bare er én Gud. Han er allmektig, barmhjertig og rettferdig og mennesket er skapt i Guds bilde. Islam lærer at Gud er én. Alt levende er underlagt Ham. Ved å underkaste seg Guds vilje vil mennesket få det godt. Hinduismen har mange guder, men de fleste hinduer mener at det er et uttrykk for den ene Gud. De handlingene hinduer gjør, vil bestemme hvordan de vil bli gjenfødt. Buddhismen tror ikke på noen Gud som skaper eller frelser. Gjennom å følge Buddhas lære vil de nå nirvana, opplysning.

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste faktastoffet?

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet?

Oppgaver 1a. Hvorfor er likeverd og likestilling viktig for humanetikerne? b. Hva mener jødedommen og kristendommen når de lærer at mennesket er skapt i Guds bilde? c. Hva betyr ordet islam? d. Hva menes med gjenfødelse i buddhismen og hinduismen? 2a. Forklar hva som menes med at humanetikerne legger vekt på erfaring, fornuft og empati. b. Fortell om en illustrasjon og fortell hvordan den sier noe om religionens forståelse av Gud. c. Lag en illustrasjon som sier noe om livet etter døden. d. Hva er de ulike religioner og humanetikernes tanker om kvinner? 3a. Hva er likt og hva er forskjellig i religionenes gudsbegrep? b. Lag et foredrag om hinduismens menneskesyn der du sammenlikner det med menneskesynet i to andre religioner og hos humanetikerne. c. Lag en oversikt over de fem religionenes syn på livet etter døden. d. Studer noen dødsannonser i avisene. Hva forteller de om den avdøde og de pårørende? e. Besøk en kirkegård på hjemstedet. Hvilke symboler kan du finne der? Hva er forskjellen på gamle og nye gravsteder?

Se side 263.

179


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 180

Røde trüder


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 181

Hvilken betydning har overgangsriter og høytider i menneskers liv?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 182

Kerstin Unger: «The dawn of civilization». Hvilke religioner og livssyn kan du kjenne igjen på dette bildet?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 183

Religioner og livssyn i hverdagen påvirker religioner og livssyn / Hvordan menneskers hverdager?

Hva skal du lære? gangsritualer en viktig del av religionene. Human-Etisk Forbund bruker begrepet seremoni for ikke å forveksle dette med ritualene i en religion.

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q fortelle om bønn i de ulike religionene q fortelle om overgangsritualer og høytider i de ulike religionene q fortelle om humanetiske seremonier og høytider

Hva er bønn?

Religioner og livssyn kan fungere som en rød tråd i menneskers liv. Det kan være ved besøk i hellige hus på forskjellige ukedager. Det kan også være i forhold til feiring av høytider som kommer på bestemte tider. Religiøse ritualer er knyttet til det hellige. Et ritual er et fast innarbeidet mønster som blir gjentatt, ofte til en bestemt tid, på et bestemt sted eller på en bestemt måte. Ofring, bønn, omskjæring av guttebarn og fasten under ramadan er eksempler på ritualer innenfor religionene. Ritualene kan variere i forhold til ulike kulturer. Overgangsritualer markerer overganger i menneskers liv. Det kan være navneseremonier, konfirmasjon og bryllup. Overgangsritualer knyttet til fødsel og død fins i alle religioner og kulturer. Ofte er over-

Den vanligste av alle ritualene er bønn. Ofte er bønn en del av et større ritual, som for eksempel feiring av en høytid. Mennesker i alle religioner ber på en eller annen måte. Bønn er at et menneske henvender seg til det hellige, til en guddom som er større og mektigere enn seg selv. Det hellige er oftest en personlig makt som mennesket har et tillitsfullt forhold til. Den som ber, uttrykker takk, kommer med ønsker, forhåpninger og bekymringer. Bønnene kan romme alle livets erfaringer, som glede, klage og lovprisning. Mennesker ber for seg selv, for andre og for verden. De kan be alene eller sammen med andre. Det kan være faste bønner og frie bønner. Noen ber høyt, andre formulerer bønnene inn i seg. Bønnen kan være forbundet med ulike kroppsstillinger. Jøder vugger overkroppen

183


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 184

fram og tilbake mens de leser bønnene. Muslimer bruker hele kroppen for å uttrykke hengivelse i bønnen. Mange kristne folder hendene og bøyer hodet når de ber. Noen løfter armene. I noen religioner bruker mennesker bønnekjeder. Kulene glir mellom hendene samtidig som den som ber, formulerer bønnene sine.

Bønn i jødedommen Bønn har en svært sentral plass i jødenes daglige liv. Gjennom bønnen henvender man seg direkte til Gud, enten alene eller i fellesskap, og Gud kan svare. Bønnen hjelper også mennesket til å se inn i seg selv og se sin rolle i verden og i forholdet til

tror du mennesker / Hvorfor i ulike religioner og kulturer ber?

Bønn i kristendommen Bønn er en viktig del av gudstjenesten i kirkene og i det personlige kristne livet for både kvinner og menn. Kristne ber til Gud i Jesu navn. Jesus ba selv da han levde på jorda og oppfordret vennene sine til å be alene og sammen med andre. En gang spurte disiplene Jesus om han kunne lære dem å be. Da lærte han dem bønnen «Vår Far». Alle kirker i verden ber denne bønnen. Mange kristne bruker rosenkransen når de ber. Da ber de trosbekjennelsen, «Vår Far» og «Ave Maria», som er en bønn til Maria. Bønnen «Vår Far» er slik etter oversettelsen av Det nye testamente i 2005: Vår Far i himmelen! La navnet ditt helliges. La riket ditt komme. La viljen din skje på jorden slik som i himmelen. Gi oss i dag vårt daglige brød, og tilgi oss vår skyld, slik at vi også tilgir våre skyldnere. Og la oss ikke komme i fristelse, men frels oss fra det onde. For riket er ditt, og makten og æren i evighet. Amen

184

Rosenkransen


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 185

Gud. Derfor legger jødene vekt på å ha et rett sinnelag når de ber. Bønnene skal ikke bli rutine uten innhold. Man skal ha Gud i tankene og være seg bevisst at bønn er å oppfylle en av pliktene mennesket har overfor Gud. I ortodoks jødedom er menn pålagt å be tre ganger om dagen. De kan be alene

eller sammen med minst ni andre menn, i synagogen eller andre steder. Når de ber, skal ansiktet være vendt mot Jerusalem. Kvinnene er ikke pålagt faste daglige bønner, men de har også plikt til å be. Den mest kjente jødiske bønnen er «Amida», som betyr å stå. Bønnen inneholder 19 velsignelser. Hvis man ikke kan delta i morgenbønnen i synagogen, ber menn denne bønnen stående før frokost. «Shema Israel» heter den andre sentrale bønnen som menn ber når de står opp og når de legger seg. «Shema Israel» er slik: «Hør, Israel! Herren er vår Gud, Herren er én! Du skal elske Herren din Gud av hele ditt hjerte og av hele din sjel og av all din makt. Disse ord og bud som jeg gir deg i dag, skal du bevare i ditt hjerte. Du skal gjenta dem for dine barn og tale om dem når du sitter hjemme og når du går på veien, når du legger deg og når du står opp. Bind dem på hånden som et merke og ha dem på pannen som en minneseddel. Skriv dem på dørstolpene i huset ditt og på portene dine.» (5 Mos 6,4–9)

Bønn i islam

En jøde i bønn med bønnesjal og tefillin

De fem daglige bønnene er en av islams fem søyler. Menn skal helst be disse i moskeen, men det kan være vanskelig hvis det ikke er en moské i nærheten, sånn som mange steder i Norge. De daglige bønnene kan derfor utføres hvor som helst. Bønnen må foregå på et rent sted, og derfor bruker muslimer bønnetepper når de ber. Bønnene framføres på arabisk, og det er de samme bønnene som bes av muslimer over hele verden. Før bønnen må man foreta den lille renselsen, og det er viktig at man konsentrerer seg om hengivenhet til

185


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 186

Muslimer i bønn

Gud når man skal be, sånn at ikke bønnen blir mekanisk. Hele kroppen deltar i bønnen, gjennom at man står, bøyer seg, legger seg ned og sitter på huk. I moskeene innkalles det til bønn gjennom bønneutrop. I muslimske land hører man i byene bønneinnkallinger over hele byen. I Norge er det foreløpig bare moskeen i Åkerbergveien i Oslo som har tillatelse til dette.

186

I tillegg til de fem daglige bønnene, kan muslimer også be frivillige eller private bønner, men disse følger også bestemte mønstre og er ingen direkte henvendelse til Gud som i kristendommen og jødedommen. tror du det er viktig / Hvorfor for muslimene at alle ber de samme bønnene?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 187

En hindu med bønnekjede

Bønn og tilbedelse i hinduismen Hinduene praktiserer flere former for bønn til gudene. I forbindelse med ulike ritualer er det prestene som har ansvaret for å si fram bestemte bønner. Disse er på sanskrit og er hentet fra de eldste hellige tekstene, Veda. Mantraer er en annen form for bønn. Det kan være et ord, et uttrykk eller en setning som sies fram med Gud i tankene.

Om, uttales aum, er det mest kjente mantraet. Hinduene regner denne lyden som urlyden i Universet da gud skapte det. Lyden er også et uttrykk for det guddommelige. Et annet kjent mantra er Gayatrimantraet: «Vi mediterer på guden Savitris herlige lys må det stimulere våre tanker.» (Rigveda 3.62.10, oversatt fra sanskrit av Knut A. Jacobsen)

187


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 188

Mange hinduer får også bestemte mantraer fra den guruen de følger. Mantraene blir gjentatt flere ganger, og det er viktig at man prøver å konsentrere seg om Gud når det sies fram. En tredje form for bønn er dikterhelgenenes sanger. Disse synges under høytider og ved tilbedelse i tempelet. I disse sangene er det en bestemt Gud som tilbes, og de ulike retningene har forskjellige sanger knyttet til sin hovedgud. Den fjerde formen for bønner er personlige bønner til ulike guder. Det kan for eksempel være en bønn til guden Ganesha når man skal begynne med noe nytt, eller en bønn til gudinnen Sarasvati for at man skal gjøre det bra på skolen. I tillegg til disse bønnene ber mange hinduer faste morgen- og kveldsbønner.

Bønn og meditasjon i buddhismen Vi har endret noe på overskriften til dette avsnittet i forhold til de andre religionene fordi bønn ikke er sentralt i buddhismen. Buddhistene har ingen gud å henvende seg til. I den grad de ber til buddhaer og bodhisattvaer er det mer som resitasjon av enkle setninger og ord, eller ved å gjenta de tre verdiene når de bøyer seg tre ganger i respekt for en Buddhastatue i tempelet eller i hjemmet. De tre verdiene eller edelstenene som de også kalles, er: N Jeg tar min tilflukt i Buddha N Jeg tar min tilflukt i Dharma, Buddhas lære N Jeg tar min tilflukt i Sangha, fellesskapet av buddhister

188

Tilbedelse i buddhisttempelet i Lørenskog

Meditasjon i ulike former er en mer sentral del av buddhisters religiøse praksis enn bønn. Meditasjonen skal gi hjelp til å bli bedre kjent med seg selv og sitt eget sinn. Det er å utvikle sitt eget sinn. Den som mediterer, sitter med ryggen rak og med beina i kors for at kroppen skal slappe av. Så prøver man å få sinnet rolig og forsøker å la tanker komme og gå uten å feste seg ved dem. Dette er vanskelig og krever mye øvelse. Noen ganger konsentrerer man seg om pusten for ikke å bli opptatt av tankene som kommer. Det er mange former for meditasjon.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 189

Ulike tilbedelsesritualer knyttet til buddhastatuer i templene og buddhafigurer i hjemmet er også vanlig. Her er et eksempel som vi finner hos en buddhist i Bangkok, hovedstaden i Thailand: «Det er tidlig morgen i et lite hus i utkanten av Bangkok. Foran et alterbord med en Buddhastatue sitter en mann. Han setter to vaser med blomster på hver side av statuen. Han tenner lysene på alterbordet. I skålen foran statuen brenner en røkelsespinne. Han holder håndflatene mot hverandre, hever hendene foran pannen, bøyer hodet mot gulvet og sier: «For den verdige, den fullkomment selvoppvåknede Buddha bøyer jeg meg ned.» Han gjentar samme bevegelse og sier: «For Læren, som er godt forklart av Den fullkomne, bøyer jeg meg ned.» Og til slutt: «For fellesskapet av Den fullkomnes disipler, som har praktisert godt, bøyer jeg meg ned.» Han gjentar verset om de tre verdier eller edelstener tre ganger. Deretter sier han fram versene om de fem leveregler: Jeg forplikter meg til å avstå fra å ta livet av noe levende vesen. Jeg forplikter meg til å avstå fra å ta det som ikke blir gitt til meg. Jeg forplikter meg til å avstå fra urette seksuelle nytelser. Jeg forplikter meg til å avstå fra å tale usant. Jeg forplikter meg til å avstå fra å beruse meg med noe slags rusmidler. Så sier han fram vers som handler om kjærlighet og medfølelse: «Må alle levende vesener være fri for hat, sykdom og sorg.

Må de være lykkelige, og må de kunne ta vare på seg selv.» Så følger en stund med stille meditasjon, og til slutt sier han fram et vers der han ber alle levende vesener glede seg over den godhet i sinnet sitt som han måtte ha skapt denne morgenstunden. Han ber på denne måten om at alle andre må få ta del i denne godheten. «Måtte den godhet som jeg har skapt, nå eller andre ganger, bli utallige vesener til del. Ved at de gleder seg over denne gaven av godhet må alle vesener alltid leve et lykkelig liv fri fra hat, og må de finne den trygge veien, og må de få oppfylt alle sine gode ønsker.» (Kilde: Egil Lothe, Buddhismen, Gyldendal 2001)

forteller teksten over / Hva om buddhisters syn på medfølelse overfor andre levende vesener?

Oppgaver 1. Hva er bønn? 2. Hva er meditasjon? 3. Hvem ber man til i de ulike religionene?

189


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 190

Bryllup i en kirke

over kista: «Av jord er du kommet. Til jord skal du bli. Av jord skal du igjen oppstå.» Alle norske statsborgere kan inngå ekteskap i Den norske kirke. Vielsen der blir forrettet av en prest. Presten er offentlig godkjent vigselsmann. Det er skikk at kvinnen er kledd i hvit brudekjole. Hvit farge symboliserer fest, glede og renhet. Ofte er det faren som følger bruden opp til alteret der han symbolsk gir bruden til hennes mann. Under seremonien svarer hver av ektefellene ja på å elske og ære hverandre og bli trofast hos hverandre i gode og onde dager til døden skiller dem. Seremonien inneholder også skriftlesing, musikk, salmer, bønn og velsignelse over de nygifte. I katolske og ortodokse kirker er ekteskapet et sakrament, det vil si at det blir sett på som en hellig institusjon.

Overgangsriter i kristendommen Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er overgangsriter som er en del av kristendommens ritualer. Dåp foregår som oftest i forbindelse med en gudstjeneste. Barnet blir i dåpen Guds barn og medlem av den kristne kirken. Foreldre og faddere lover å be for barnet og være med å oppdra barnet i den kristne tro. Navnet har barnet fått i forkant. Noen kirker har barnedåp, andre har voksendåp. Konfirmasjon markerer overgangen fra barn til voksen. Ordet konfirmasjon betyr bekreftelse eller stadfesting. Innenfor kristendommen er konfirmasjon en bekreftelse på det løftet foreldrene ga da barnet ble døpt om at de vil oppdra barnet i den kristne tro. Begravelse er en seremoni i kirken med salmer, tale, minnetale over den døde og lesing fra Bibelen om liv, død og det evige liv. På gravplassen sier presten, mens han eller hun øser tre skuffer jord

190

Vet du at Kvinner og menn over 18 år som ikke er søsken eller i slekt i rett opp- eller nedadstigende linje, kan gifte seg med hverandre. Norsk lov sier at det bare er mulig å være gift med én person. Ekteskapsloven i Norge sier at «En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.» Det er nok at én av partene krever skilsmisse. Separasjonstiden er ett år. Ingen nye ekteskap kan inngås i løpet av det året. Tvangsekteskap, ekteskap inngått uten rettslig handleevne og overgrep i ekteskapet gir grunn til skilsmisse ved dom.

tror du det innebærer å elske / Hva og ære hverandre?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 191

Jødisk bryllup

Overgangsriter i jødedommen Omskjæring, bar mitzva og bat mitzva, ekteskap og begravelse er viktige overgangsriter i jødedommen. Friske guttebarn omskjæres når de er åtte dager. Dette er et tegn på pakten Abraham inngikk med Gud. Guttene har sin bar mitza når de er tretten år. Bar mitzva kalles også forpliktelsens sønn. Før bar mitza har de en lang periode med opplæring. Bar mitza er tegnet på at gutten er religiøst myndig. Han kan da være en av ti menn som kreves for å gjennomføre en gudstjeneste. Jentene har sin bat mitzva når de er tolv år. Bat mitzva kalles også forpliktelsens datter. De regnes da som myndige og er ansvarlige for egne handlinger. Jødene ser på ekteskapet mellom mann og kvinne som hellig. Seksuallivet hører ekteskapet til og anses også som hellig. Seksuallivet skal være godt for begge parter, men det er kvinnens ønsker som er viktigst. Det blir sett på som en religiøs plikt for mannen å få barn. For kvinnen er det en sosial plikt og en menneskelig rettighet å få barn.

Tidligere var det vanlig at ekteskapet var arrangert, men i dag er det bare ultra-ortodokse jøder som praktiserer arrangert ekteskap. Før ekteskapet skal det alltid skrives en ekteskapskontrakt, en ketuba. Denne sier hvilke forpliktelser mannen skal ha overfor sin kone, som for eksempel hva han må yte økonomisk i tilfelle en skilsmisse. Før bryllupet må bruden gjennomføre et rituelt bad, det vil si en symbolsk renselse. Selve bryllupet består av to deler, forlovelse og vielse. Tidligere var det vanlig med en forlovelse først og så kom vielsen noen måneder senere. I dag foregår disse seremoniene samme dag. Vielsen foregår alltid under en baldakin, selv om den holdes innendørs. Vielsen avsluttes med at brudgommen knuser et glass under foten til minne om ødeleggelsen av tempelet i Jerusalem. Selv om jødedommen ser det som best at ekteskapet varer livet ut, er det ingen religiøse forbud mot skilsmisse. Hvis partene er enige om å skilles, gir mannen kona et skilsmissedokument. Når hun tar imot, er de skilt. Hvis kona ikke vil skilles, kan hun nekte å ta imot dokumentet. Hvis mannen ikke vil, kan han nekte å gi henne et. Kvinnen må få et skilsmissedokument for at hun skal bli skilt. Hvis ikke regnes hun som gift i ortodoks jødedom. De andre retningene er mer liberale når det gjelder skilsmisse. Vet du at En jødisk begravelse skal finne sted så raskt som mulig etter at døden har inntrådt. Et jødisk begravelsesselskap påtar seg å vaske, å gjøre i stand liket og selve begravelsen. Den avdøde føres til graven i en simpel umalt trekiste. Jødedommen tillater ikke kremasjon.

191


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 192

Muslimsk bryllup

Overgangsriter i islam Ritualer knyttet til navngiving, omskjæring av gutter, ekteskap og død er viktige overgangsriter i islam. Når et barn blir født, er det vanlig i mange muslimske tradisjoner å hviske trosbekjennelsen i barnets høyre øre og deretter i det venstre. Trosbekjennelsen bør være det første barnet hører, og det siste mennesket hører før de dør. Omskjæring av gutter er en vanlig praksis. Dette skjer før guttene er fylt ti år. Omskjæring av jenter foregår i noen afrikanske kulturer. Her har også kristne jentebarn blitt omskåret, noe som viser at det er en skikk mer knyttet til kultur enn til religion. På den sjuende eller førtiende dagen etter fødselen får barnet et navn. Da er det vanlig at hodet på barnet blir barbert og det blir gitt en sum i almisse som tilsvarer vekten av håret i gull eller sølv. I islam er det ingen spesielle religiøse ritualer rundt ekteskapet. Bryllupet kan foregå privat eller i en moské. Imamen kan være til stede ved bryllupet, men behøver det ikke. Det kreves derimot at ekteskapet registreres hos landets myndigheter. Ekteskapet er likevel viktig innenfor islam, og

192

en god muslim bør gifte seg. I Koranen er det flere regler knyttet til valg av ektefelle, ekteskapskontrakt, skilsmisse osv. Det er vanlig med arrangerte ekteskap blant muslimer. Foreldre og venner prøver å finne en partner som passer, men det er de som skal gifte seg, som har det siste ordet. Et ekteskap forutsetter at begge parter er enige. I noen land og kulturer forekommer fortsatt tvangsekteskap, men tvangsekteskap blir i dag avvist av de fleste muslimer. Før bryllupet er det vanlig at de som skal gifte seg undertegner en ekteskapskontrakt. Og det blir avtalt en brudegave fra mannen til kvinnen. Denne gaven er kvinnens eiendom. Selve bryllupsseremonien er en enkel affære. Den tar bare noen få øyeblikk. Man leser fra Koranen, utveksler løfter og ber. Det er nok at to voksne mannlige vitner er til stede. Men ofte er imamen til stede ved en slik anledning. Etterpå arrangeres det stor fest med venner og familie der man spiser god mat og brudeparet får presanger. Muslimske menn har anledning til å gifte seg med kvinner som er jøder eller kristne. Muslimske kvinner må gifte seg med muslimske menn. Bakgrunnen er at i islam må barnet ta farens religion. Islam godtar skilsmisse selv om det ikke regnes som ønskelig. Reglene i dag gjør at det ifølge islamsk lov er mye enklere for en mann å bli skilt fra sin kone enn omvendt. Vet du at Når en muslim dør, skal liket vaskes på en rituell måte så raskt som mulig. Kvinner vaskes av kvinner og menn av menn. Etterpå blir liket salvet og pakket inn i hvite laken. I graven skal ansiktet vendes mot høyre og mot Mekka. Muslimer tillater bare en person per grav.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 193

Hindubryllup

Overgangsriter i hinduismen Hinduismen utviklet tidlig en lære om fire livsstadier. Disse gjaldt bare menn fra de tre øverste klassene, men har likevel fått stor betydning. De fire livsstadiene er: N

Elevstadiet. Her skal den unge gutten få religiøs opplæring. Det gjelder blant annet å lære å lese de hellige tekstene på sanskrit, og hvilke plikter han har ut fra sin klasse.

N

Familieforsørgerstadiet: Bare på dette livsstadiet er det riktig å prioritere makt og rikdom og estetisk og erotisk nytelse.

N

Skogsboerstadiet. Dette skjer når barna er voksne og gir mulighet til egen religiøs utvikling. Dette praktiseres ikke lenger.

N

Asketstadiet. Her er målet gjennom meditasjon, yoga og askese å oppnå frelse, moksha.

I dag praktiseres ikke det tredje stadiet, og det er et mindretall som blir asketer. Til de fire stadiene er det knyttet en rekke overgangsritualer. Noen hinduer gjennomgår alle overgangsritualene, men for det store flertallet er det først og fremst ritualene knyttet til fødsel, giftermål og død som blir praktisert. Ved fødselen ofres det smør til ilden. Barnet får en liten klump med smør og honning og det blir resitert ulike mantraer. Ekteskapet regnes som en religiøs plikt, og er for de fleste det viktigste livsstadiet. Hinduer kan ikke gifte seg med noen i nær familie, som en fetter eller kusine. Det er fortsatt vanlig med arrangerte ekteskap blant hinduer, men stadig flere kjærlighetsekteskap blir inngått, særlig i storbyer og blant hinduer som bor i den vestlige verden. Ved arrangerte ekteskap er det viktig at foreldre og venner finner to de mener passer sammen. Her bruker hinduene å rådspørre en astrolog. En astrolog er en som kan tyde hvilken innvirkning stjerner og himmellegemer har på mennesket. Det gjelder å finne to som passer sammen og et tidspunkt som er best for inngåelse av ekteskapet. Til selve bryllupet er det en rekke

193


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:07

Side 194

seremonier. Disse kan deles i tre hoveddeler. I første del er det ritualer som handler om at foreldrene til bruden gir henne bort til brudgommen. Andre del er en hellig ildseremoni der brud og brudgom lover å være trofaste mot hverandre. En viktig del av denne seremonien er når brudeparets klær blir knyttet sammen i en ekteskapsknute og paret skal gå syv skritt i retning mot nord. For hvert steg sier presten et mantra. Det er gjennomføringen av disse syv skrittene som gjør ekteskapet gyldig. I den tredje delen blir blant annet brudeparet velsignet av presten. Skilsmisse er tillatt i hinduismen, men det blir sett på som en ulykke hvis et par skiller seg. Venner og familie gjør alt de kan for at det ikke skal skje.

Vet du at Når en hindu dør, blir den døde vasket i hjemmet, smurt med salve av sandeltre og kledd i hvitt tøy. Liket blir lagt i en kiste og dekket med blomster før det blir fraktet til stedet det skal kremeres. Kroppen blir brent og restene fra bålet blir senket i en av de hellige elvene.

194

En buddhistisk munk velsigner brudeparet.

Overgangsriter i buddhismen Buddhismen skiller seg fra andre religioner ved at det ikke spiller en like viktig rolle når det gjelder ritualene som er knyttet til menneskets overgangsfaser. Det var i første rekke læren og det buddhistiske klostervesenet som var viktig. Ritualer rundt død og begravelse er likevel et unntak. I våre dager ser vi en utvikling i buddhistiske land der religionen spiller en viss rolle også i andre overgangsriter. I theravada-buddhismen er det for eksempel vanlig at unge gutter innvies til å være munker en kort tid når de når puberteten. Det er vanlig at buddhister gifter seg hos myndighetene og ikke i tempelet. Det er ikke noen generelle buddhistiske bryllupsritualer. Det betyr ikke at det ikke står noe


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:08

Side 195

om ekteskapet i de hellige tekstene. Det buddhismen legger vekt på, er hvordan mennesker skal være mot hverandre innad i familien. Det er tekster som handler om hvordan ektefeller skal være mot hverandre, hvordan man skal være overfor barna og hvordan barna skal være overfor foreldrene. Mannen skal for eksempel respektere sin kone, vise henne hensyn, være trofast, la henne være med å bestemme og gi henne gaver. Kona skal for eksempel gjøre sin del av arbeidet ordentlig, ta godt vare på familiens inntekter, være trofast og vise omsorg. Det er ulike tradisjoner og skikker knyttet til bryllup i buddhistiske land. På Sri Lanka er det for eksempel vanlig at munker blir invitert til et måltid hos familiene til brud og brudgom før bryllupet. Her resiterer de fra hellige tekster og holder en preken. Etter bryllupet er det vanlig at brudeparet besøker tempelet. Selve bryllupet varer i flere dager, og det er mange ritualer knyttet til det. Det er både kjærlighetsekteskap og arrangerte ekteskap i buddhistiske kulturer. Buddhistiske tekster behandler ikke spørsmål som skilsmisse, det er opp til de enkelte, men tekstene understreker at det er ønskelig at de to som gifter seg, skal leve sammen hele livet. Vet du at Når en buddhist dør, skal kroppen til den døde behandles på en verdig og respektfull måte. Den døde kan kremeres eller begraves. Hvite klær og hvitt pannebånd er symboler på sorg under seremonien.

Humanetiske seremonier Humanetikere arrangerer seremonier som de kaller livsløpsseremonier. Det er navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Disse er viktige begivenheter i livet. Seremoniene har et humanistisk innhold. De uttrykker glede over livet og ydmykhet overfor mennesket og dens plass i naturen, historien og universet. Humanistisk navnefest har en høytidelig ramme der fellesskapet ønsker et barn velkommen til verden. Programmet består av musikk, dikt, tale for barnet og overrekkelser av navnetavler. Humanistisk konfirmasjon er en markering av en periode i livet hvor mye er i forandring. Det er et tilbud til ungdom som ønsker et kurs i livssyn og etikk. Målet med forberedelsene er å styrke de unges evne til selvstendig tenking og etisk handling. Kurset avsluttes med en høytidelig seremoni som inneholder tale for de unge, musikk, dikt og andre kunstneriske innslag. Humanistisk gravferd er en seremoni til minne om den avdøde. Det blir tatt et siste farvel og gitt uttrykk for respekt og takknemlighet overfor den som er død og medfølelse med de etterlatte. Humanistisk vigsel er en høytidelig feiring og bekreftelse av at to mennesker har valgt hverandre. Seremonien bekrefter den juridiske og etiske avtalen brudeparet inngår med hverandre og med samfunnet. Form og innhold blir til i samarbeid med brudeparet. Det kan foregå på ulike steder, ofte et sted som paret har et personlig forhold til. Human- Etisk Forbund har egne folk som er offentlig godkjente til å gjennomføre en vigsel. Sentralt i seremonien er vigselserklæringen og en personlig tale til paret. Andre innslag kan være dikt,

195


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:08

Side 196

Bryllup arrangert av Human-Etisk Forbund.

musikk og kulturinnslag. Her følger et dikt av Halldis Moren Vesaas som noen bruker i en humanistisk vigsel:

kan diktet si noe / Hvordan om et ekteskap?

Tung tids tale Det heiter ikkje; eg – no lenger. Heretter heiter det; vi. Eig du lykka så er ho ikkje berre di. Alt det som bror din kan ta imot av lykka di, må du gi. Alt du kan løfte av børa til bror din, må du ta på deg. Det er mange ikring deg som frys, ver du eit bål, strål varme i frå deg! Hender finn hender, herd stør herd, barm slår varmt imot barm. Det hjelper da litt, nokre få forfrosne. at du er varm. (Fra I glede og sorg)

196

Oppgaver 1. Hva er et overgangsritual eller en seremoni? 2. Hvilke overgangsritualer eller seremonier har de ulike religionene og humanetikerne? 3. Hvorfor tror du overgangsritualer eller seremonier er viktige i ulike tradisjoner og kulturer?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:08

Side 197

Høytider i kristendommen Jul, påske og pinse er de tre store høytidene innenfor kristendommen. Jul feires i slutten av desember til minne om Jesu fødsel. De fire ukene før jul er en forberedelsestid som kalles advent. Ordet advent betyr komme. Første søndag i advent er kirkens nyttårsdag. Pinse betyr den femtiende og feires 50 dager etter påske. Høytiden feires til minne om at Den hellige ånd kom over disiplene og utrustet dem med mot og kraft til å forkynne evangeliet om Jesus Kristus. Pinse er også kalt kirkens fødselsdag fordi 3000 mennesker hørte evangeliet denne dagen og ble døpt. Påske er en sentral høytid innenfor kristendommen. Den feires til minne om Jesu lidelse, død og oppstandelse. Ordet påske betyr forbigang. Det har sin bakgrunn i fortellingen fra Det gamle testamente der dødsengelen gikk forbi israelittenes hus og drepte alle førstefødte i Egypt før farao lot israelittene forlate landet. Påske har flytende datering som er en arv fra jødedommen. Første påskedag feires første søndag etter første fullmåne etter vårjevndøgn, som er rundt 23. mars. Før påske er det en førti dagers fastetid. Det var opprinnelig en alvorstid der man avsto fra fester og kjøttmat og levde enkelt og stille. Forut for denne igjen var det tre dagers karnevalstid der folk slapp seg løs med fester og god mat før fasten. Påskeuka kalles også den stille uke eller den hellige uke. Tidligere var det slik at alt som kunne forstyrre helgefreden var forbudt. Alle lyder var dempet, arbeidet foregikk stille og kirkeklokkene var tause eller ble slått på med treklubbe. Påskeuka innledes med palmesøndag til minne om at Jesus

red inn i Jerusalem og ble tatt imot som en konge. Palmesøndag har fått navn etter palmegreinene Jesus ble hyllet med den dagen. I vår tid er det mange som tar inn seljekvister med gåsunger i påsketiden. Skjærtorsdag blir feiret til minne om at Jesus innstiftet nattverden. Nattverden betyr et måltid om kvelden. Det nye testamente forteller at Jesus innstiftet en ny pakt der Gud i nattverden gir menneskene tilgivelse for synd og innbyr til fellesskap med seg. Etter nattverden vasket Jesus disiplenes føtter. Det var egentlig et arbeid for den slaven som hadde lavest rang, men Jesus ga vennene sine et forbilde i hvordan de skulle tjene hverandre. Sent på kvelden gikk Jesus til Getsemanehagen for å be. Han kjempet med dødsangst mens vennene hans sovnet. Jesus ble forrådt av disippelen Judas, arrestert og forhørt. I løpet av natten nektet disippelen Peter tre ganger for at han kjente noe til Jesus. Først da Jesus møtte øynene hans mellom forhør og tortur, forsto han alvoret og gråt sårt over sviket. Ordet skjær betyr ren, og dagen ble tidligere regnet for renselsesdagen. Ingen måtte bruke spisse gjenstander som kniv, strikkepinne eller saks, for det kunne øke Jesu smerte. Fredagen i påskeuka er kalt langfredag. Jesus gikk gjennom lange forhør, pinefull rettergang og døde til slutt på korset på Golgata, en høyde utenfor byen. Jesus siste ord på korset var: «Det er fullbrakt.» Det nye testamente forteller at et underlig mørke spredte seg, sola ble formørket, og jorda skalv. Langfredag var tidligere en kollektiv sørgedag med flagget på halv stang. Dagen ble regnet som den helligste i året, folk spiste lite og snakket lavt sammen. I vår tid er det ingen lys, alterduk eller blomster i kirkene. Alt er avkledd, nakent og sorgtungt.

197


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:08

Side 198

Søndagen er kalt første påskedag og er en festdag i kirkene. Evangeliene forteller at noen sørgende kvinner gikk grytidlig til graven for å stelle Jesu døde legeme. Men de fant steinen foran graven veltet bort, graven var tom og to engler i skinnende hvite klær fortalte at Jesus var stått opp fra de døde. Gradvis gikk den store nyheten opp for dem. De løp til disiplene og fortalte om Jesu oppstandelse. Påskemorgen innleder en festtid i kirkene. Blomster, lys og alterduk pynter kirkene igjen, og kirkeklokkene ringer til høytidsgudstjeneste. Festfrokost med egg er vanlig påskemorgen. Egg symboliserer liv og kraft. Kyllinger, grønt løv og gule og grønne farger symboliserer at nytt liv gror fram. Den kristne påske handler om fest og glede fordi Jesus fullførte oppdraget på jorda. Han viste menneskene noe av hvem Gud er og ga dem et åpent tilbud om fellesskap.

Vet du at I tillegg til de tre store høytidene er det i norsk tradisjon tre andre merkedager i året som det også er knyttet kristne tradisjoner til. Kristi himmelfartsdag feires 40 dager etter påske til minne om at Jesus ble tatt opp til himmelen. Den kalles også helgetorsdag fordi den alltid faller på en torsdag. Jonsok eller Sankthans feires 24. juni til minne om døperen Johannes’ fødselsdag. Døperen Johannes var forløperen eller veirydderen for Jesus. Olsok feires 29. juli til minne om Olav den helliges dødsdag.

198

William Morris: «Oppstandelsen» Hva kan dette bildet fortelle om oppstandelsen?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:08

Side 199

Høytider i jødedommen Jødene feirer mange høytider, og vi kan dele dem inn i to hovedtyper. Den første hovedtypen er høytider til minne om historiske begivenheter. Dette er begivenheter der Gud grep inn i jødenes historie og hjalp dem. Disse høytidene feires gjennom konkrete handlinger som minner jødene om det som skjedde. Pesach er den jødisk påsken. Den feires til minne om da jødene flyktet fra Egypt under ledelse av Moses. Shavout er også kalt ukefesten. Den feires til minne om at israelittene mottok Toraen ved Sinaifjellet. Sukkot er løvhyttefesten. Den feires til minne om vandringen i ørkenen etter flukten fra Egypt. Hanukka er lysfesten eller tempelinnvielsesfesten, og feires til minne om innvielsen av det 2. templet. Purim er det jødiske karnevalet som feires til minne om Ester som hjalp til med å redde jødene i Persia. Den andre hovedtypen er høytider som konsentrerer seg om å feire Gud som skaper og opprettholder av naturen. Sabbaten er jødenes helligdag og skal minne om skapelsen. Gud skapte verden på seks dager og hvilte på den sjuende. Rosh hashana er jødisk nyttår og feires til minne om den gangen Gud skapte det første mennesket, menneskeslektens fødselsdag. Vet du at Én høytid faller utenom disse to hovedtypene. Det er Jom kippur, forsoningsdagen. Denne dagen stiller Gud den endelige dom over året som er gått, og om hvem som blir skrevet inn i «Livets bok» for et kommende godt år.

Fra et sabbatsmåltid

Sabbat er den viktigste jødiske helligdagen. Feiringen knyttes også til utvandringen fra Egypt og til pakten mellom Gud og jødene. Sabbaten varer fra solnedgang fredag kveld til tre stjerner er synlige på himmelen lørdag kveld. Dette er først og fremst en hjemmets og familiens dag selv om det også er spesielle gudstjenester knyttet til dagen. Huset er rengjort og det forberedes god mat som når man ønsker en kjær gjest velkommen. Kvinnen i huset tenner sabbatslysene og velsigner dem. Senere deltar mannen, og ofte barna, på kveldsgudstjenesten i synagogen. Vel hjemme etter gudstjenesten velsignes barna av begge foreldre og sabbatsmåltidet innledes med en velsignelse av sabbat og vin og deretter brødet som innleder måltidet. Måltidet varer gjerne lenge, og familien samtaler om ukas Tora-tekst og synger sanger som hører til. Lørdag morgen feires ukas gudstjeneste i synagogen. Det er vanlig at rabbineren da også holder en preken. Hjemme fra gudstjenesten brukes tiden til hverandre og religiøse aktiviteter. Sabbaten er en hviledag og innenfor ortodoks tradisjon er alle former for arbeid forbudt.

199


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:08

Side 200

Id-feiring

Høytider i islam Den muslimske kalenderen følger månefasene. Datoene for høytidene er derfor forskjellige fra år til år. Fra Profeten Muhammeds tid er det særlig to høytider som blir feiret av muslimer. Det er id al-fitr, festen som bryter fasten og id al-adha, offerfesten. Id al-fitr feires når fastemåneden ramadan er over. Under ramadan faster muslimer fra soloppgang til solnedgang. Fasten er til minne om at Koranen ble åpenbart for Muhammed, og hele Koranen blir resitert i moskeene denne måneden. Festen markerer at de har greid fasten. De har mye god mat og nye klær, og de gir hverandre gaver. Familie og venner besøker hverandre. Det er vanlig at man gir en spesiell gave til de fattige. Denne festen kan sammenliknes med den kristne julefeiringen når det gjelder forventning. I Oslo må de største moskeene ha flere samlinger fordi så mange

200

ønsker å gå i moskeen denne dagen. Id al-adha blir feiret ved slutten av pilegrimsreisen. Den feires av muslimer over hele verden. Man skal da slakte et dyr, oftest en sau, til minne om at Abraham ofret en bukk i stedet for sin sønn Ismael. Kjøttet spises under festen, og det som er igjen, gis til de fattige. Muslimer i Norge som har bakgrunn i muslimske land, ber familien der ofre et dyr for dem. Innenfor sjia-islam er ashura en svært viktig høytid. Denne dagen ble Muhammeds dattersønn, Hussain, myrdet i slaget ved Karbala. Sjiamuslimene markerer dagen med sørgeprosesjoner, skuespill m.m. Vet du at En annen høytid som mange feirer, er Muhammeds fødselsdag. Dagen feires til minne om Muhammeds liv. I noen land bruker muslimene resten av måneden til å minnes Muhammed.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 201

Fra en hinduhøytid

Høytider i hinduismen I hinduismen er det mange høytider og fester. Noen er knyttet til årstidene, mens andre er knyttet til guder. I India med over en milliard mennesker er de ulike tradisjonene svært forskjellige alt etter hvor i landet man bor eller kommer fra. Navarathi er festen til ære for Gudinnen. Da feires de guddommelige egenskapene disse representerer, først og fremst det godes seier over det onde. Festen foregår i oktober, i ni dager og netter. Ulike dager er viet spesielt til forskjellige gudinner. Også her er det regionale forskjeller. I Nord-India feirer man for eksempel ved å oppføre skuespill om hvordan Gudinnen hjalp Rama i å vinne over demonkongen Ravana. I denne sammenhengen er også Sita, kona til Rama sentral. De siste dagene er viet gudinnen Durgas seier over bøffeldemonen. Divali eller Lysfesten feires i måneds-

skifte oktober/november. I nord feirer de Ramas hjemkomst etter kampen mot demonkongen Ravana. I sør feirer de Krishnas seier. Også gudinnen Lakshmi har en viktig rolle i den feiringen. Dette er den festen hinduene ser fram til med størst glede. Husene vaskes og pyntes med lys. Folk får nye klær og pynter seg. Det er en gledesfest der det gode har seiret over det onde. Holi feires i februar/mars ved fullmåne. Flere steder feires Krishnas lek med gjeterjentene, og man leker ved å sprute farget vann på hverandre. Vet du at Nyttår feires over det meste av den hinduistiske verden. Har man tenkt å begynne med noe nytt, prøver man å gjøre det i forbindelse med nyttår. Det kan være et nytt arbeid eller skolegang. Man har også nyttårsforsetter slik vi kjenner det i Norge. Det er ulike skikker knyttet til feiringen rundt om i India.

201


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 202

Fra en buddhistisk høytidsfeiring

Høytider i buddhismen Buddhismens kalender følger månen. En måned regnes fra nymåne til nymåne. I buddhistiske land er helligdagene knyttet til månefasene. Fullmånedagen er den viktigste dagen, men også nymånedagen og halvmånedagene er helligdager. Disse dagene besøker mange buddhister templene. Der mediterer de, lytter til prekener og opplesning av hellige tekster. Den viktigste høytiden kalles vesak. Den foregår på fullmånedagen i mai. Da feires Buddhas fødsel. I theravada-buddhismen feires både Buddhas fødsel, oppvåkningen og død denne dagen. Tradisjonene rundt feiringen varierer fra land til land. Felles er at lekfolk besøker templene, der de ofrer til statuer og deltar i meditasjon og hører munkenes resitasjon av hellige tekster. I noen land er det opptog i byene der Buddhastatuer trekkes rundt på vogner.

202

En annen høytid er i theravade-buddhismen knyttet til avslutningen av regntiden som varer fra juli til september. Under regntiden trekker munkene seg mer tilbake til klostrene for meditasjon og undervisning. Også en del lekfolk bruker denne tiden til religiøse aktiviteter. Ved slutten av regntiden er det en fest der kontakten mellom lekfolk og munkene opprettes som vanlig. Gavmildhet, som er viktig i buddhismen, markeres ved at lekfolk gir munkene fargerike stoffer, penger og bruksgjenstander. Vet du at I Kina og andre land i Øst-Asia feires minnedagen for de døde. Da samler man seg i templer for å hedre foreldre og forfedre. Også denne dagen kommer lekfolk til templene. Noen steder inviterer de munker til sine hjem for å holde ritualer for de døde.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 203

Høytider i humanetikken Mange av høytidene vi feirer i norsk kultur, har tradisjoner som har røtter i førkristen tid. Det er derfor ikke bare kristne som markerer disse. Før kristendommen ble innført i landet, ble det rundt juletider feiret en gammel midtvinterfest. Folk feiret at den mørke tiden var over, at sola snudde og at det gikk mot lysere tider. Humanetikerne markerer jul som noen gode fridager på en tid da det er mørkest i naturen og det går mot lysere dager. Påske feires i Norge på en tid da folk fra gammelt av feiret at våren var i anmarsj. Humanetikere markerer disse fridagene som en ferie der mennesker kan glede seg over at naturen igjen våkner til liv etter vinteren. Jonsok ble i gamle norske tradisjoner feiret rundt sommersolvervdagen. Humanetikere markerer denne dagen fordi naturen er på sitt lyseste.

Oppgaver 1. Hva er en høytid? 2. Hvilke høytider feirer tilhengerne i de ulike religionene og humanetikerne? 3. Hvorfor tror du at høytidene er viktige for dem som feirer dem?

203


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 204

Sammendrag N N N

N

N

N

N

N

N

N

Bønn er viktig i alle religioner. Meditasjon er viktig i buddhismen. Dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelse er overgangsriter i kristen tradisjon. Omskjæring av guttebarn, bar mitzva og bat mitzva, ekteskap og begravelse er viktige overgangsriter i jødisk tradisjon. Navngiving, ekteskap og begravelse er viktige overgangsriter i islamsk tradisjon. I hinduistisk tradisjon er overgangsritene knyttet til de fire livsstadiene. Fødsel, ekteskap og begravelse er viktige overgangsriter for de fleste hinduer Ekteskap og begravelse er viktige overgangsriter i buddhistisk tradisjon. Humanetikere arrangerer livsløpsseremonier knyttet til overganger i livet, som navnefest, konfirmasjon, vigsel og gravferd. Jul, påske og pinse er de tre viktigste høytidene i kristendommen. Sabbat, pesach, shavout, hanukka og Rosh hasanna er viktige høytider i jødedommen.

204

N

N

N

N

Id al-fitr, festen etter fasten og id al-adha, offerfesten, er de to viktigste høytidene i islam. Navarathi, Divali og Holi er viktige høytider i hinduismen. Vesak og minnedagen for de døde er viktige høytider i buddhismen. Humanetikere markerer høytidene som gode fridager med fest og glede mellom mennesker.

Test deg selv På nettstedet vårt kan du finne kunnskapsspørsmål til dette kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 205

Oppgaver 1a. Hvordan kan religioner og livssyn fungere som en rød tråd i menneskers liv? b. Hva er bønn? c. Hva er meditasjon? d. Hvilke overgangsriter har alle religioner og humanetikerne? 2a. Lag en illustrasjon til avsnittet om bønn og meditasjon i buddhismen. b. Skriv en reportasje fra en overgangsseremoni du kjenner. c. Fortell om en høytid du kjenner. Fortell om skikker, tradisjoner, symboler, mat osv. Lag en illustrasjon til noe av det du skriver om. d. Hvorfor tror du at folk som ikke er så aktive i en religion likevel feirer høytidene innenfor religionen? 3a. Skriv et kort til en venn i forbindelse med en høytid. b. Lag en sammenlikning mellom en overgangsseremoni i en religion og i Human-Etisk Forbund. Hva er likt og hva er forskjellig? Du får hjelp på nettstedet vårt. c. Fortell om to høytider i to forskjellige religioner. Hvorfor er høytiden viktig i religionen? Du får hjelp på nettstedet vårt. d. Del klassen i grupper og dramatiser bryllup fra ulike religioner, livssyn og kulturer.

e. Finn ut mer om begravelsesskikker i ulike religioner og livssyn. Du får hjelp på nettstedet vårt. 4. På cd-en til Under samme himmel 3 forteller representanter fra ulike religioner og livssyn om hva som er viktigst for dem. Lytt til innslaget og gjengi hovedmomentene i det de sier.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

205


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 206

Mangfold


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 207

Hvordan kan mennesker fra ulike kulturer berike hverandre?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 208

Norge i dag religioner og livssyn kjenner / Hvilke du til i Norge i dag?

I det norske samfunnet i dag er alle de store verdensreligionene til stede. HumanEtisk Forbund er den største livssynsorganisasjonen utenom Den norske kirke. De siste tretti årene er medlemmer av de fleste store verdensreligionene kommet til landet og har dannet nye religiøse samfunn. De bringer noe nytt som storsamfunnet må forholde seg til. Samtidig skal de finne sin naturlige plass i den norske hverdagen. I tillegg er også nye kristne kirkesamfunn blitt etablert. Ved siden av disse er det blitt dannet mange mindre nye religioner og forskjellige grupper knyttet til New Age eller alternativbevegelsen. Det moderne mennesket påvirkes av alle religionene og bevegelsene. I 2002 kom det en undersøkelse om hva nordmenn tror. N N N N N N

43 prosent tror på Gud. 53 prosent tror på et liv etter døden. 41 prosent tror på Himmelen. 20 prosent tror på Helvete. 38 prosent tror på religiøse mirakler. 42 prosent mener Bibelen er Guds ord. Kilde VG 5.10.2002

208

tenker du om at / Hva Norge er blitt et samfunn med mange religioner og kulturer?

I dette kapitlet vil vi kort presentere de største tros- og livssynssamfunnene i Norge. For å finne ut mer om disse trossamfunnene kan dere kontakte representanter for religionen eller livssynet, henvende dere til biblioteket eller bruke internett.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 209

Kristendom vet du om kristen/ Hva dommen i Norge?

Hva skal du lære?

Kristendommen i verden

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for kristendommens stilling i verden og i Norge i dag q forklare hva kirken betyr for kristne q fortelle om noen kristne kirkesamfunn i Norge

Kristendommen er verdens største religion med 2,1 milliarder tilhengere. Det betyr at en tredel av verdensbefolkning tilhører kristendommen. Den har fått navn etter Jesus Kristus som levde i første halvdel av det første århundret av vår tidsregning, i det området som i dag er Israel. Ordet kristen kommer fra Kristus og betyr en som tilhører kristendommen. Kristendommen

NORD-AMERIKA EUROPA ASIA AFRIKA Katolsk kristendom Protestantisk kristendom Ortodoks kristendom

AUSTRALIA

SØR-AMERIKA 0

3000 km

Kristendommens utbredelse

209


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 210

kalles en verdensreligion fordi den fins i alle verdensdeler, og fordi alle folkeslag kan slutte seg til den. I løpet av den siste generasjonen har det skjedd en forskyvning av kristendommens tyngdepunkt i verden fra nord og vest til sør og øst. Tidligere var det flest kristne i Europa og på den amerikanske kontinentet, nå er det flest kristne i Afrika og Asia. Tallet på kristne i verden øker. De kristne kirkene i Afrika er de som vokser mest. I løpet av de siste 100 årene har de kristne i Afrika økt fra 9 millioner til 360 millioner. I Asia har antall kristne de siste 30 årene økt fra 97 millioner til 327 millioner. Veksten er særlig stor i Øst-Asia, i land som Kina, Korea, Malaysia og deler av India. Den katolske kirke har rundt 1 milliard medlemmer. Det betyr at halvparten av de kristne i verden tilhører denne kirken. Rundt 250 millioner hører til Den ortodokse kirke og rundt 340 millioner hører til protestantiske kirkesamfunn. Medlemstallene i disse kirkene er stabile, men de øker i takt med befolkningsveksten i verden. Det er de karismatiske kirkene i verden som vokser mest. Ordet karisma betyr å ha nådegave, appell, lederegenskaper eller personlig utstråling. De karismatiske kirkene er nyere kirker som er opprettet som et resultat av vekkelser der folk har fått et nytt syn på og engasjement for kristendommen. Noen har da dannet nye kirkesamfunn fordi de mener at de gamle ikke har rom for deres oppfatninger og skikker. Flere av disse kirkene har slektskap med pinsebevegelsen. Opp gjennom historien er det blitt dannet ulike kirkesamfunn. Kirkene legger vekt på litt forskjellige sider ved den kristne

tro. Noen praktiserer for eksempel voksendåp og noen barnedåp. Kirkenes verdensråd er et fellesskap av ulike kirker over hele verden som samarbeider om ulike prosjekt. Det gjelder både teologisk forskning og utdanning, engasjement i samfunnsspørsmål og ulike former for hjelpearbeid. tror du kristne kirker / Hvorfor engasjerer seg i ulike former for hjelpearbeid? Vet du at Det er tre viktige kjennetegn ved en kristen kirke. Det første er at den regner Bibelen som Guds ord. Det andre er at den tror på en treenig Gud, det vil si at Gud er én og samtidig tre, altså Fader, Sønn (Jesus) og Den hellige ånd. Det tredje kjennetegnet er troen på at Jesus både er Gud og menneske. Den apostoliske trosbekjennelsen og bønnen Vår Far brukes i alle kristne kirker.Trosbekjennelsen finner du på side 122–123 og Vår Far på side 184.

Kristendommen i Norge Kristendommen er den av de store verdensreligionene som har vært lengst i Norge. Vi kan finne spor av kristendommen i landet fra 800-tallet. På den tiden drev nordmenn handel med andre land og ble etter hvert påvirket av kristne tanker. Vikingtoktene førte også til kontakt med en ny måte å tenke og tro på. Olav Haraldsson kjempet på 1000-tallet for å innføre kristendommen i landet. I denne kampen falt han på Stiklestad i år 1030 og fikk navnet Olav den hellige. 1030 er et merkeår i norsk historie. Fra den tid regner vi at kristendommen var innført. Det førte til et kulturskifte med nye lover og tradisjoner.

210

F


ush3_materie_070498:Original

Fra iskirken i Alta

14-05-08

13:12

Side 211


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 212

Da kristendommen ble innført i Norge, ble det bygd kirker der de gamle offerstedene var. I omtrent 500 år hørte kirken til Den katolske kirke med paven i Roma som øverste leder. Biskoper og prester sørget for at folk ble opplært i den katolske forståelsen av kristendommen. Folkelivet ble innordnet etter kirkens merkedager og høytider. Den gamle kalenderen, primstaven, fantes på alle gårder og viste når folk skulle så, høste, fiske, gå til kirke og holde helg. Mange merkedager var knyttet til Maria, Jesu mor. Hun var barnas, de fattiges og kvinnenes beskytter. I 1537 ble reformasjonen innført i Norge. Det vil si at den lutherske forståelsen av kristendommen skulle være den rådende i landet. På den tiden var Norge i union med Danmark, og det var kongen der som ga denne ordren. De katolske prestene ble avsatt eller måtte gå over til den lutherske læren. Kirkene sto som de hadde stått, men en del kunst ble fjernet eller ødelagt. Det var kunst knyttet til helgener, fordi det å ære helgener ikke var en del av den lutherske forståelsen av kristendommen. I 1814 fikk Norge sin egen grunnlov. Den stengte grensen for andre religioner og trossamfunn enn den offisielle kirke i landet, Den norske kirke. I 1845 kom en lov som gjorde at andre kirkesamfunn kunne organisere seg i landet. Etter hvert ble det lagt til rette for at alle religioner og trossamfunn hadde frihet til å etablere seg i landet slik det er i dag. De ulike kirkene i Norge er knyttet til organisasjoner der de kan samarbeide med tilsvarende kirker på det internasjonale plan. Lutherske kirker samarbeider for eksempel med andre lutherske kirker i verden, blant annet gjennom organisasjonen Det lutherske verdensforbund.

212

Norges kristne råd er et fellesskap av kristne kirker og trossamfunn i Norge. Kirkene i dette rådet samarbeider på det nasjonale plan. Rådet arbeider blant annet for å fremme kristen tro og respekt for religionsfrihet og menneskerettigheter. Vet du at Norges kristne råd arbeider blant annet med utfordringen fra Kirkenes verdensråd om å bekjempe vold. Det arrangerer for eksempel kurset «Temmelig hemmelig» der fokuset er på menns vold mot kvinner og barn i familien.Voldsforskere kaller dette et stort samfunnsproblem og en trussel mot et godt liv i dagens Norge.

mener du vi kan bekjempe / Hvordan vold i dagens samfunn?

Kirker og gudshus Kirker og gudshus er innviet til Gud og derfor hellige. Den norske kirke har kirker i alle kommuner. I tillegg har andre trossamfunn og organisasjoner bygd ulike gudshus. Disse er et møtested mellom Gud og mennesker. Den viktigste samlingen i kirkene er gudstjenesten på søndag formiddag. Det er også gudstjenester og samlinger i forbindelse med de store høytidene, som jul, påske og pinse. I tillegg er det forskjellige aktiviteter for ulike aldersgrupper på ukedagene: speidersamlinger, gospelkor, eldretreff, bibelgrupper og misjonsmøter. I 2003 vedtok Stortinget trosopplæringsreformen «Størst av alt» som skulle gjelde for Den norske kirke. Det er et tilbud til alle døpte fra 0 til 18 år om å få opplæring i den kristne tro slik foreldre og faddere lovet ved døpefonten. Konfirmantopplæringen


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 213

Åmot kirke, Modum. Modum kirkekontor holder til i Åmot kirke. Sammen med en kirkekafé og kommunens bibliotek sørger det for at kirketorget er et samlingspunkt for mange mennesker hver dag.

er en viktig del av denne reformen. I 2005 var det 66 % av ungdommene som sto til konfirmasjon i Den norske kirke. Den som konfirmerer seg, må være døpt først. I 2004 var det rundt 14 000 ungdommer som ble døpt i forbindelse med konfirmasjonsopplæringen. Dette tallet stiger litt hvert år, noen steder i Oslo er det 10 % av konfirmantene som blir døpt. Vet du at Ved ulykker og i krisesituasjoner er kirkene ofte åpne. Folk kan komme med sin sorg og sine tanker. Mange tenner lys og sitter i stille ettertanke. Noen velger å snakke med en prest eller andre ansatte.

tror du folk / Hvorfor kommer til en kirke i ulike krisesituasjoner?

Kristendommen i hjemmet Kristendommen ser på ekteskap og familie som viktige hjørnesteiner i samfunnet. Familien med mor og far regnes for den beste rammen for at barn skal vokse opp under stabile, trygge forhold. Mange kristne foreldre bruker tid på å lese fra barnebibler og kristen litteratur for å lære barna om den kristne tro. Det er også vanlig å be bordbønn og aftenbønn. Voksne bruker tid på å lese i Bibelen, gjerne etter en bibelleseplan som gjør at de over tid kommer gjennom hele Bibelen. Salmebøker, andaktsbøker og kristen litteratur er vanlig å ha i kristne hjem. Søndagen er den ukedagen Jesus sto opp fra de døde og har derfor en spesiell betydning for kristne. Dagen brukes til å gå til gudstjeneste i kirken og gjøre noe hyggelig sammen i familien. Høytidene markeres også i hjemmene. Det er for

213


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 214

eksempel vanlig å lese juleevangeliet om Jesu fødsel fra Bibelen når familien er samlet rundt middagsbordet på julaften. er et bordvers som mange / Her kristne i Norge synger før de spiser: «Herre din jord bærer mat nok for alle. Takk for den delen du vil vi skal ha. Lær oss å dekke et langbord i verden som alle kan reise seg mette fra. Amen.» I hvilke religioner og trossamfunn tror du denne bordbønnen kunne vært brukt?

Alle kirker legger vekt på arbeid blant barn og unge. Barn blir sett på som selvstendige verdifulle mennesker. Derfor er kirken opptatt av å legge til rette for opplæring i den kristne tro på ulike alderstrinn.

Den katolske kirke Den katolske kirke er det største kirkesamfunnet i verden med rundt 1 milliard medlemmer. Ordet katolsk betyr allmenn eller universell, og kirken er for alle mennesker. Paven i Roma er kirkens overhode. Den katolske kirke bygger sin lære på Bibelen og på tradisjonen. Det betyr at i tillegg til Bibelen har andre skrifter og personer i kirkens historie videreført og overlevert noe som har vært med på å påvirke kirkens

Ulike kirkesamfunn i Norge Den offisielle kirken i Norge heter Den norske kirke. Andre kirker kalles frikirker fordi de ikke er bundet til staten på samme måte som Den norske kirke er. De største frikirkene i Norge er Den katolske kirke, Pinsebevegelsen, Den Evangelisk Lutherske Frikirke og Frelsesarmeen.

Antall medlemmer i de største kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke (2004) Den katolske kirke

46 300

Pinsebevegelsen

45 624

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

21 320

Frelsesarmeen Metodistkirken Baptistkirken

20 000 12 642 10 260

Fra den nyeste katolske kirken i Norge, Veldre i Larvik, innviet oktober 2006.

214


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 215

lære. Kirken ærer også helgener. En helgen er en person som har pekt på Gud på en spesiell måte i livet sitt. Helgenene er forbilder for de kristne. Den fremste helgenen er Maria, Jesu mor. De fleste kirker har et bilde eller en skulptur av Maria. Den katolske kirke har sju sakramenter. Et sakrament er en hellig handling som er innstiftet av Jesus Kristus for at mennesker skal komme til tro og bli styrket i sin kristne tro. Sakramentene følger en katolikk som en rød tråd gjennom livet. Sakramentene er dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, salving av syke, presteinnvielse og ekteskap. Gudstjenesten i Den katolske kirke heter messe og er kirkens hovedsamling. Det feires alltid nattverd i en messe. Katolske kirker er ofte rikt utsmykket med bilder og skulpturer av Jesus Kristus og av helgener. Det lyser alltid en rød lampe et sted i kirken som symbol på at Gud er til stede i sitt hellige hus. Det fins flest katolikker på det amerikanske kontinent, og det er katolske kirker i de fleste land i verden. I Norge var det i 2004 rundt 46 000 medlemmer, og Den katolske kirken vokser stadig. Nidarosdomen ble bygd i den tiden da kristendommen i landet var katolsk. Kirken er Norges nasjonalhelligdom med St. Olav som skytshelgen. tror du helgener / Hvordan kan være forbilder?

Den ortodokse kirke Det er rundt 250 millioner mennesker som tilhører Den ortodokse kirke i verden. Ordet ortodoks betyr rett tilbedelse og rett lovprisning eller det å holde seg til den rette lære. Kirken mener den har tatt vare

Hvorfor tror du dette ikonet av Maria er kalt «Veiviseren»?

på gudstjenesteformene og læren fra de første kristne og har bevart den opprinnelige kristendommen. Den regner seg som verdens eldste kirke. Den ortodokse kirke er egentlig de ortodokse kirker fordi de består av en rekke selvstendige ortodokse kirkesamfunn. Kirken er også kalt østkirken. Den står sterkt i land som Hellas, Russland og i andre østeuropeiske land. Kirken er organisert i områder som kalles patriarkater. De er selvstendige kirker med egne kulturelle tradisjoner. Områdene ledes av patriarker. Patriark betyr overhode, stamfar eller leder. Patriarken i Konstantinopel er leder for Den ortodokse kirke. Den ortodokse kirke står på flere måter nær Den katolske kirke. Den bygger sin lære på Bibelen og tradisjonen. Medlem-

215


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 216

mene ærer helgener og ser på dem som forbilder og ber dem om forbønn hos Gud. Kirken har sju sakramenter som Den katolske kirke har. Bruken av ikoner er et typisk kjennetegn ved Den ortodokse kirke. Ikon betyr bilde, men det er mer enn et bilde. Kirken lærer at det er fylt med guddommelig energi, en hellig forkynnelse i skjønnhet, form og farge. Den som ber og mediterer ved et ikon, blir også sett av den hellige på ikonet. Det mest vanlige motivet på ikoner er Jesus Kristus, deretter følger Maria, Guds mor. Den ortodokse kirkes interiør er preget av ikonostasen som er en bildevegg med ikoner framme i kirken. Nordmenn fikk kontakt med Den ortodokse kirke gjennom vikingenes reiser østover. Fra 1500 -tallet har det vært en ortodoks kirke i Neiden i Finnmark. Det er den eldste bygningen i Finnmark og er en del av Den Hellige Nikolai ortodokse menighet. Denne kirken har sentrum i Oslo og avdelinger rundt i landet. Det er nærmere 5000 medlemmer i Den ortodokse kirke i Norge i 2004. Vet du at I ortodokse hjem er det vanlig å ha en vegg der det henger flere ikoner. Denne veggen kalles det vakre hjørnet. Familien samles der, tenner lys og ber. Mange ortodokse kristne har navn etter en helgen og har et ikon av denne på rommet sitt eller i det vakre hjørnet.

Den norske kirke Den norske kirke er landets offisielle kirke og er den største kirken i landet. Den blir også kalt Statskirken blant annet fordi staten eller kommunen lønner en del ansatte og dekker en del av utgiftene til

216

kirkebygg og drift. Det er diskusjon om hvor sterkt kirken skal være knyttet til staten. Det er for eksempel diskusjon om kirken selv eller representanter for staten skal bestemme hvem som skal være prester og biskoper i kirken. Kirken er også kalt en folkekirke. 86% av folket i Norge tilhører denne kirken. Den norske kirke er en luthersk kirke. Den lutherske forståelsen av kristendommen bygger på tre hovedprinsipper. Det første er Bibelen alene. Det vil si at ingen andre skrifter har like stor betydning. Det andre er troen alene. Bare troen på Jesus gir frelse og fellesskap med Gud. Det er Den hellige ånd som skaper troen i menneskenes hjerte ved at det blir døpt og hører Guds ord. Det tredje prinsippet er nåden alene. Det vil si at Gud tilbyr tilgivelse for synd og fellesskap med seg som en gave til menneskene. Dette kaller Bibelen nåde. De ti bud, trosbekjennelsen og bønnen Vår Far er sentrale deler av luthersk kristendomsforståelse. Trosbekjennelsen står på side 122–1 23 og Vår Far på side 184. Gudstjenesten er kirkens hovedsamling. Kirken har to sakramenter, dåp og nattverd. Dåpen gir fellesskap med Gud og medlemskap i kirken. Nattverd betyr egentlig et måltid om kvelden. Det består av brød og vin som også er Jesu legeme og blod. Det er et tilbud til dem som vil ha tilgivelse for synd og styrke sin kristne tro. Det er mange organisasjoner som tilhører Den norske kirke. Noen av disse er Normisjon, Misjonssambandet og læstadianske organisasjoner. Medlemmene av disse er medlemmer både i organisasjonen og i Den norske kirke. Noen av disse har egne bedehus eller gudshus. Det er rundt 2000 slike rundt i landet.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 217

Vet du at Den norske kirke er organisert i 11 bispedømmer som hver ledes av en biskop. Disse bispedømmene er delt inn i 100 prostier. Et prosti ledes av en prost. Disse er igjen delt inn i 1300 sokn som igjen kan ha flere menigheter og flere prester. Den norske kirke har 1620 kirker omkring i landet. Det største kirkebygget i landet er Nidarosdomen. Den største menigheten er i Åsane kirke i Bergen med 18 800 medlemmer. Den minste menigheten er Vega kirke i Sør-Trøndelag med 23 medlemmer.

Den Evangelisk Lutherske Frikirke Den Evangelisk Lutherske Frikirke blir ofte kalt Frikirken. Kirken er evangelisk. Det betyr at den er en del av den verdensvide kirke som er grunnlagt på evangeliet om Jesu liv, død og oppstandelse. Den er luthersk. Det innebærer at kirken bygger

sin lære på de lutherske prinsippene i forståelsen av den kristne troen slik Den norske kirke gjør. At kirken er en frikirke, betyr at den er selvstendig i forhold til staten. Frikirken fins i denne formen bare i Norge og ble grunnlagt i 1880-årene. Den ble til som et resultat av protester mot sider ved Den norske kirke. Den mener at det er kirkens egne medlemmer som skal bestemme det som har med kirken å gjøre. De skal vedta kirkens forfatning og bestemme hvem som skal være pastorer og menighetens ledere. Fra 2005 kan både kvinner og menn være pastorer eller prester. Kirken ønsker å være en alt-i-ett kirke med tilbud om aktiviteter til mennesker i alle aldersgrupper. Gudstjenesten er menighetens hovedsamling. Kirken har over 21 000 medlemmer fordelt på 80 menigheter rundt omkring i landet.

217


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 218

Pinsebevegelsen Pinsebevegelsen startet i USA på begynnelsen av 1900 -tallet og kom til Norge med Thomas Barratt. Bibelen er øverste norm for lære og tro. Kirken har to sakramenter, dåp og nattverd. Nattverden blir kalt brødsbrytelse og er et minnemåltid om Jesu død og oppstandelse. Dåpen blir kalt de troendes dåp. En personlig tro må være til stede før dåpen, og dåpen skjer i tenårene eller som voksen. Pinsevennene legger vekt på å ha en personlig erfaring der de møter Jesus på en spesiell måte. De har en opplevelse av at Den hellige ånd gir en spesiell kraft og ønsker å bli døpt i Den hellige ånd. Den som er åndsdøpt, taler ofte i tunger. Tungetale er et bønnespråk som brukes i det personlige gudsforholdet. Tungetale kalles en

218

nådegave. En nådegave er en utrustning Gud gir mennesker til bruk i kristenlivet. Det kan for eksempel være det å helbrede, hjelpe andre, styre, tale i tunger og tolke tungetale. Gudstjenesten er kirkens hovedsamling. Sang, tale og bønn er viktige ledd i gudstjenesten. Spontane tilrop som amen og halleluja er ofte en del av helheten. Hver enkelt menighet er en enhet som styrer seg selv. Fra 2002 har menighetene et kontaktutvalg som representerer menighetene utad. Pinsebevegelsen er en verdensomspennende kirke med 500 millioner medlemmer. Den er Norges største frikirke etter Den katolske kirke og har over 45 000 medlemmer fordelt på 280 menigheter rundt omkring i landet.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 219

Vet du at Verdens største kristne menighet fins i Seoul i Sør-Korea og er en pinsemenighet med over 800 000 medlemmer. Den største pinsemenigheten i Norge er Filadelfiamenigheten i Oslo og består av 1800 medlemmer.

Frelsesarmeen Frelsesarmeen begynte med ekteparet Cathrine og William Booth i England på 1800 -tallet. Mange i London hadde på den tiden lite mat og dårlige hus. Derfor bestemte Catherine og William Booth seg for å føre krig mot fattigdommen. De ville starte en «army without guns». I 1878 tok bevegelsen navnet «The Salvation Army». Den ble bygd opp etter militært mønster med soldater og offiserer. Frelsesarmeen legger vekt på å være synlige, og medlemmene bruker derfor uniform. Det er over 1 million mennesker som tilhører Frelsesarmeen i verden. Virksomheten arbeider med hele mennesket og kan beskrives med tre s-er: «Soup, Soap and Salvation». Trosgrunnlaget er summert opp med 11 trosartikler som har sitt grunnlag i Bibelen. Lokalet til Frelsesarmeen blir kalt tempel. Menneskene utgjør altertavla og hornmusikk og kor erstatter orgelet i kirken. Frelsesarmeen kom til Norge i 1888. Den har 20 000 medlemmer og var fra 2005 et eget trossamfunn. Da bevegelsen kom til Norge, var det mye fattigdom her i landet. Det ble derfor tidlig åpnet slumstasjoner i flere byer der folk kunne få mat og hjelp på andre måter. I dag driver Frelsesarmeen et allsidig arbeid med over 100 institusjoner eller arbeidssentre i

landet. Det er for eksempel barnehjem, vernehjem, mødrehjem, aldershjem og attføringsbedrifter. Armeen driver også hjelpearbeid for fattige, innsatte og rusmisbrukere. er bedre å tenne et lys / «Det enn å forbanne mørket,» sa ekteparet Booth. Hva tror du de mente med det?

Noen nyere kirker De karismatiske menighetene er i sterk vekst i alle verdensdeler. Den karismatiske bevegelsen kom til Norge med Aril Edvardsens virksomhet i 1960-årene.

219


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 220

Han har sitt utgangspunkt i misjonssenteret Sarons Dal i Kvinesdal. I 1970-årene oppsto det en karismatisk bølge som virket som en fornyelse i flere kirkesamfunn. I 1980-årene ble det dannet nye menigheter med bakgrunn i denne bevegelsen. Disse er mange og sammensatte. Noen kalles trosmenigheter, som for eksempel Oslo Kristne Senter og Levende Ord i Bergen. Vineyard-menighetene er også en del av de karismatiske menighetene. Mange av de nye kirkene har dannet egne grunnskoler og bibelskoler der kristendommen er integrert i hele virksomheten. Rundt 15 000 mennesker er medlemmer i karismatiske menigheter i Norge. De nye karismatiske menighetene betoner sterkt pastorens autoritet og posisjon som leder. Han har øverste myndighet i åndelige spørsmål og utpeker menighetens lederteam. I noen sammenhenger blir han kalt apostel, slik disiplene ble kalt i Det nye testamente. En så sterk vekt på ledelsen har også ført til splittelser og nedgang i medlemstall når det oppstår interne konflikter. Enkeltmenighetene har stor suverenitet til å organisere seg og velge sin teologiske profil. Idealet er å skape en menighet med mønster av de første kristnes menigheter. Ofte har medlemmene en sterk tro på Guds allmakt slik at mektige gjerninger kan skje i menigheten i Den hellige ånds kraft. Det kan være at medlemmene får åpenbaringer, visjoner, profetier og at de kan gjøre under. Å gjøre under vil si at de har nådegave til å helbrede og gjøre mennesker friske fra sykdommer og plager. Kristendommen gjelder hele mennesket, også helse og økonomi. Subjektive følelser har stor plass i forkynnelsen og i møteformene. Lovsang og bønn er viktig på møtene der folk både gråter og ler.

220

Oslo Kristne Senter er et eksempel på en ny karismatisk kirke som også er en del av trosbevegelsen. Den ble dannet i 1985 og har etter hvert etablert flere menigheter rundt i landet med til sammen ca. 3000 medlemmer. Parolen deres er: «En ny menighet for en ny tid». Grunnleggeren er Åge Åleskjær. Han hadde bakgrunn i pinsebevegelsen. På en studietur til USA fikk han et kall fra Gud om å danne nye menigheter i Norge. Menigheten har to viktige visjoner. Den ene er å realisere de første kristnes form for kristendom inn i vår moderne tid. De mener at kristne gjennom troen har del i Kristi autoritet. Troen er en gave, men den kan og bør vokse slik at den enkelte ved tro kan utføre de samme gjerningene som Jesus gjorde da han levde på jorda. Den andre visjonen er å bygge menigheten slik at den vokser. Levende Ord i Bergen er et annet eksempel på en karismatisk menighet som også er en del av trosbevegelsen. Den ble etablert i 1992 med Enevald Flåten som leder. Da den ble grunnlagt, hadde den 200 medlemmer. I dag er det 2500 medlemmer. Menigheten ser på seg selv som base for evangelisering og misjon. Den er opptatt av menighetsplanting, altså danne nye menigheter i lokalmiljøet. Levende Ord i Bergen har for eksempel dannet flere nye menigheter de siste årene.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 221

Sammendrag N

N

N

N

N

N

N

N

Kristendommen er den største av verdensreligionene. Kristendommen er den av verdensreligionene som har vært lengst i Norge. Den norske kirke er en luthersk kirke og den største i landet. Gudstjenesten på søndag formiddag er kirkenes hovedsamling. Den katolske kirke er den største kirken i verden. Den ortodokse kirke regner seg som verdens eldste kirke. Den Evangelisk Lutherske Frikirke, Pinsebevegelsen og Frelsesarmeen er eksempler på frikirker i Norge. Oslo Kristne Senter og Levende Ord i Bergen er eksempler på nyere karismatiske kirker eller kirker som hører til trosbevegelsen.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet?

Oppgaver 1a. Hva foregår i kristne kirker? b. Lag noen punkter om kristendommens historie i Norge. c. Fortell om kristendommens stilling i verden. 2a. Fortell om noen forskjeller mellom Den norske kirke og Den Evangelisk Lutherske Frikirke. b. Fortell om noen likheter mellom Den ortodokse kirke og Den katolske kirke. c. Hva kjennetegner de nyere karismatiske kirkene? d. Velg en illustrasjon fra kapitlet. Gi en kommentar til illustrasjonen og fortell hvordan den understreker teksten og hvorfor du tror den er plassert her. 3a. Lag et intervju med en som tilhører en kristen kirke. b. Finn nettsiden til en kirke. Hva forteller denne kirken om seg selv? Hvorfor tror du denne kirken forteller dette? c. Hvilke trossamfunn fins på hjemstedet ditt? Fortell om to ulike trossamfunn, om størrelse, kirkebygg, aktiviteter, menighetsblad, kunst, ansatte osv. Hva er likt og hva er forskjellig ved disse kirkene? Tegn noe fra kirkene. .

Se side 263.

221


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 222

Fra en navnefest arrangert av Human-Etisk Forbund i Oslo R책dhus

Fra en demonstrasjon utenfor den iranske ambassaden i Oslo


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 223

Human-Etisk Forbund / Hva vet du om Human-Etisk Forbund i Norge?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for Human-Etisk Forbund og deres stilling i verden q gjøre rede for Human-Etisk Forbund i Norge i dag q forklare om saker humanetikere er opptatt av

Humanisme og Human-Etisk Forbund Ordet human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanisme er et livssyn preget av dette. Mennesker innenfor forskjellige livssyn og religioner kaller seg humanister. Noen humanister kaller seg humanetikere. Disse bygger sine tanker på menneskelivet uavhengig av noen religion og tro på noen gud. Det grunnleggende er livet her og nå, kunnskapen om dette, menneskets erfaringer og evne til innlevelse eller empati. I Norge er det vanlig å bruke begrepet livssynshumanisme eller humanetikk om humanisme i denne betydningen. Mange humanetikere er med-

lem av Human-Etisk Forbund. I dette kapitlet skal vi arbeide med det Human-Etisk Forbund (HEF) står for.

Human-Etisk Forbund og verden Human-Etisk Forbund er med i et verdensomspennende nettverk av humanetikere, nemlig Det humanistiske verdensforbund, International Humanist and Ethical Union (IHEU). Dette verdensforbundet ble stiftet i Amsterdam i1952 og har i dag kontorer i London. IHEU representerer synspunktene til over tre millioner humanetikere i over 100 nasjonale organisasjoner i 40 land. Visjonen deres er å skape en humanetisk verden, en verden hvor minoritetenes menneskerettigheter respekteres og alle er i stand til å leve verdige liv. Human-Etisk Forbund er også engasjert i andre internasjonale organisasjoner. HAMU er en forkortelse for Humanistisk aksjon for menneskerettigheter i u-land og er Human-Etisk Forbunds hjelpeorganisasjon. HAMU har blant annet en rekke prosjekter i India og Nepal. Mennesker som

223


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 224

misbrukes eller undertrykkes på religiøst grunnlag prioriteres, det gjelder særlig kvinner og barn. Menneskerettighetene er en viktig del av det humanetiske verdigrunnlaget, og arbeid for å fremme og verne om menneskers rettigheter og verdighet er et prioritert område for humanetikere. Det skjer blant annet gjennom Amnesty Internasjonal, som er en organisasjon som undersøker og informerer om krenking av menneskerettigheter over hele verden. Bevaring av natur og miljø er også en prioritert sak og en moralsk forpliktelse, mener humanetikere.

Human-Etisk Forbund i Norge Human-Etisk Forbund i Norge ble stiftet i Oslo i 1956. I 2006 var det 140 lokallag rundt i landet. Forbundet har over 68 000 medlemmer og er den største livssynsorganisasjonen i landet utenom Den norske kirke. Etikken er viktig i et humanetisk livssyn. Etikk handler om hvordan mennesker bør leve. Gjensidighetsprinsippet er et ideal. Det handler om å gjøre mot andre det vi selv vil andre skal gjøre mot oss. Humanetikere mener at mennesket har muligheter til å gjøre det gode. Det er en glede og en lykke å bruke sin fornuft og sine evner til livsutfoldelse. Det skjer i samspill med andre mennesker og i forhold til naturen. Det er mennesket selv som må skape mening i sitt liv og ta ansvar for moralske avgjørelser. HEF arbeider for livssynsfrihet og likeverdig behandling av religioner og livssyn. Derfor arbeider forbundet for et skille mellom stat og kirke. Det er også bakgrunnen for at forbundet var imot KRL-faget slik

224

Konfirmasjon arrangert av Human-Etisk Forbund i Oslo Rådhus

det var, at kristendommen hadde for stor plass. HEF har også arbeidet for å endre formålsparagrafene i skole og barnehage. Det er fordi organisasjonen mener at skole og barnehage skal bygge på verdier vi kan finne i menneskerettighetene og ikke være så bundet opp til kristendommen. mener du RLE-faget / Hva bør inneholde?

Forsamlingshus Human-Etisk Forbund holder sine møter i ulike hus og lokaler. HEF har utviklet seremonier som kalles livsløpsseremonier. De markerer overganger i livet og arrangeres av lokallagene rundt omkring i landet.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 225

stand til selv å velge sitt livssyn med økende alder.

Humanetikken i hjemmet

Disse holdes ofte i et rådhus, i et kulturhus eller på et annet egnet sted som kan være en vakker ramme rundt høytidelighetene. Humanistisk navnefest er en høytidelig fest for familier som har fått et nytt barn. HEF arrangerer humanistisk konfirmasjon for dem som ønsker det. Ungdommene deltar på et kurs med vekt på det humanetiske livssynet der verdier som gjensidighet, ansvar og respekt er sentrale. HEF arrangerer også humanistiske vigsler og gravferd. Organisasjonen presiserer at humanetikken representerer det fellesmenneskelige og ikke det spesielle. Den arrangerer derfor ikke egne barnegrupper eller barnearrangementer. Foreldrene er opptatt av at barna skal få ulike impulser som setter dem i

Humanetikken ser på kvinne og mann som likeverdige i alle forhold og arbeider for likeverd og likestilling mellom kjønnene. Det er enkeltmenneskets ansvar hvordan de innretter sine samliv og ser på ekteskap og samboerskap som likeverdige. Humanetikerne har et positivt syn på barn og oppfatter dem som verdifulle og fullverdige mennesker. Det er viktig at foreldre og miljøet rundt barna skaper et trygt oppvekstmiljø og stimulerer dem positivt så de utvikler sine evner og forhindrer negativ utvikling. Prinsippet om likeverd er et vern mot en autoritær oppdragelse. Mange humanetikere legger vekt på å lære barna å se konsekvensene av handlingene sine framfor å fortelle dem at noe er absolutt rett eller galt i seg selv. Humanetikere mener at alle barn har rettigheter som må sikres. All oppdragelse av barn må ha barnets beste som mål. Vet du at Human-Etisk Forbund utarbeidet i år 2000 det humanistiske manifest. Dette bygger på FNs konvensjon om barns rettigheter og UNESCOs konvensjon mot diskriminering av barn. Manifestet sier blant annet: «Foreldrene må sørge for trygge og kjærlige omgivelser for barna sine. …Små barn, tenåringer og unge bør konfronteres med ulike meninger og oppfatninger og bli oppmuntret til å tenke selv.»

mener du vi kan sikre alle / Hvordan barns rettigheter i landet vårt?

225


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 226

Sammendrag N

N

N

N

N

Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er viktig for humanetikere. Human-Etisk Forbund er engasjert i internasjonale organisasjoner, som et verdensforbund og en hjelpeorganisasjon. HEF arbeider for livssynsfrihet og likeverdig behandling av religioner og livssyn. Humanetikken arbeider for likestilling og likeverd mellom kjønnene. All oppdragelse av barn må ha barnets beste som mål.

Oppgaver 1a. Forklar begrepene human, humanisme og humanetikk. b. Hvorfor er humanetikere opptatt av menneskerettigheter? c. Hva tenker humanetikere om forholdet mellom kvinne og mann? 2a. Fortell hvordan Human-Etisk Forbund engasjerer seg i forhold til verden. b. Fortell om noen saker medlemmer av Human-Etisk Forbund arbeider med i Norge. c. Hvordan understreker illustrasjonen i dette kapitlet det humanetikere står for? 3a. Lag noen spørsmål du kunne tenke deg å stille til en humanetiker. b. Finn nettstedet til Human-Etisk Forbund i Norge. Hva kan du finne om lokallag i Norge? Hva forteller denne siden om organisasjonen? Hvorfor tror du denne siden forteller det den gjør?

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

226


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 227

Jødedommen vet du om jødedommen / Hva i Norge?

Hva skal du lære?

Jødedommen i verden

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for jødedommens stilling i Norge og verden i dag q forklare hva synagogen betyr for norske jøder q fortelle om hvordan jøder praktiserer sin religion i Norge

Jødedommen er den eldste av de tre religionene som har sitt utspring i Midtøsten. De to andre er kristendommen og islam. Jødene bor i dag spredt over hele verden. I 2006 bor det omtrent like mange jøder i USA som i Israel. Utviklingen går i retning av at det om noen år vil være flest jøder som bor i Israel. Det vil i tilfellet være første gang at det er flest jøder i Israel

Canada 360 000

USA 5 600 000

Tyskland 100 000 Storbritannia 300 000 Frankrike 600 000

Russland 550 000

ISRAEL 5 400 000

Brasil 130 000 Argentina 250 000

Sør-Afrika 106 000 0

3000 km

Jødedommens utbredelse

227


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 228

siden tempelet ble ødelagt i år 70 e.Kr. I Israel er det den ortodokse retningen som følges. Ortodoks betyr rettroende. Etter den andre verdenskrigen var det få jøder som bodde i Tyskland. Den jødiske befolkningen har de siste årene vokst, og i 2006 ble tre rabbinere ordinert. Disse hadde fått sin utdanning i Tyskland, og var de første som var ordinert siden 1945. tror du det har / Hvorfor betydning for jøder at rabbinere blir ordinert i Tyskland?

Jødedommen i Norge Da Norges grunnlov ble vedtatt på Eidsvoll i1814, ble det bestemt at jøder ikke skulle få lov til å komme inn i landet. I 1851 ble forbudet opphevet, og etter den tid kom det flere grupper med jøder til Norge. I 1940 var det ca. 1800 jøder i landet. Under den andre verdenskrigen ble 758 norske jøder sendt til nazistenes utryddelsesleirer mens resten greide å flykte til Sverige. Tyskerne fikk god hjelp fra deler av norsk politi når de skulle arrestere jødene. Det var bare 25 norske jøder som kom tilbake fra leirene i Tyskland. I 2006 bor det ca. 1300 jøder i Norge. De fleste, ca. 1100 , bor i Oslo og ca. 150 bor i Trondheim. I disse to byene er det også egne synagoger og menigheter. Menighetene heter Det Mosaiske Trossamfund, Oslo og Det Mosaiske Trossamfund, Trondheim. Jødene i Norge avspeiler et stort mangfold, men fordi det er få jøder, har de blitt enige om at de jødiske trossamfunnene skal følge den ortodokse retningen når det gjelder gudstjeneste og ritualer i forbindelse med høytider.

228

Synagogen i Oslo. Mellom synagogen og boligblokka ligger det nye samfunnshuset.

Vet du at I Trondheim har den jødiske menigheten laget et museum som også har utstillinger vi kan se på internett. Også i Oslo lages det et jødisk museum som skal åpne i 2007/2008.

I tillegg til de to menighetene er det også flere andre jødiske organisasjoner. Ungdomsorganisasjonen B’nei Akiva har ukentlige samlinger med forskjellige aktiviteter. I forbindelse med sommerferien arrangeres internasjonale samlinger. En annen internasjonal organisasjon er Jødisk Nasjonalfond som arbeider for å gjøre landet Israel grøn-


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 229

og lørdag formiddag i forbindelse med sabbaten. I tillegg er det gudstjeneste hver lørdag ettermiddag og kveld og søndag formiddag. I enkelte perioder er det også gudstjeneste på hverdager. I store jødiske menigheter i andre land er det vanlig med tre gudstjenester hver dag. Men man trenger ikke å være i en synagoge for å holde gudstjeneste. Den kan holdes i private leiligheter og andre steder hvis ti jødiske menn er samlet. I 1960 åpnet menigheten i Oslo et samfunnshus som ligger ved siden av synagogen. I samfunnshuset er det mange aktiviteter. Her er den religiøse skolen. To ettermiddager i uka får jødiske barn og ungdom undervisning i jødedommen. Både gutter og jenter deltar her fram til de er ferdige med ungdomsskolen. I forsamlingshuset holder mange av de ulike jødiske organisasjonene som er i Norge møter, og det er også en jødisk barnehage. tror du mange jødiske / Hvorfor ungdommer går på den religiøse skolen? nere gjennom blant annet vannregulering og utplanting av skog. Jødiske kvinner har dannet en avdeling av Kvinners internasjonale sionistiske organisasjon. Den har som oppgave å hjelpe jødiske kvinner og barn over hele verden.

Synagoger og samfunnshus Det er bare menigheten i Oslo som har en fast rabbiner. I Trondheim arrangeres det gudstjeneste to ganger i måneden. I Oslo holdes det gudstjeneste i forbindelse med de jødiske høytidene og hver fredag kveld

Jødedommen i hjemmet Familien er viktigst når det gjelder å kunne leve som jøde. I hjemmene feires den ukentlige sabbaten som er jødenes viktigste høytid. Kvinnen tenner sabbatslysene og sier fram velsignelsen. Deretter går familien til en kort gudstjeneste i synagogen før de går hjem til et festmåltid. På sabbaten skal familien være samlet og ha tid til hverandre. Gjennom sabbaten, de andre høytidene og ved å overholde spiseforskriftene, lærer barna hva det vil si å leve som jøde.

229


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 230

Fra et koscherkjøkken. Kjøttmat til venstre og melkemat til høyre

Det er store forskjeller på hvor strengt jødiske familier overholder reglene for sabbaten og spiseforskriftene. Flere familier opplever at det er barna og de unge som ønsker en strengere praktisering i hjemmet. Å overholde sabbat og spiseregler er viktig for mange unges identitet. Ofte følger foreldrene barnas forslag. Vet du at I jødedommen skilles det mellom mat som er tillatt og mat som er forbudt. Mat og drikke som er tillatt, kalles kosher. Her er noen av reglene: • Det er lov å spise pattedyr som har kløvede hover og tygger drøv.

230

• Det er forbudt å spise blod. Dyr må derfor slaktes på en bestemt måte slik at mest mulig blod renner ut. • Det er ikke lov å blande kjøtt og melk. Dette siste påbudet krever at det i jødiske hjem som overholder reglene for korshermat, må ha to sett bestikk, servise, kokekar, oppvaskkummer osv. Dette regnes som helt nødvendig for at ikke melkeprodukter og kjøtt skal bli blandet. Disse reglene praktiseres innenfor ortodoks jødedom.

tror du jødedommen / Hvorfor har regler for hva som er tillatt å spise?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 231

Sammendrag N

N

N N

I 2006 var det ca. 14 millioner jøder i verden. For første gang siden år 70 e.Kr. bor snart flertallet av jøder i Israel. I Norge bor det ca. 1300 jøder. Familien er viktigst for å leve som jøde.

Oppgaver 1a. I hvilke to land bor det flest jøder? b. Hvor i Norge er det synagoger? c. Hva gjør den jødiske ungdomsorganisasjonen B’nei Akiva? 2a. Tenk deg at du skal feire fødselsdag. I selskapet kommer også jødiske venner. Hva skal du servere? b. Skriv en dagboktekst om hvordan du tror det er å være sammen med familien hver helg. c. Se på bildet av et koscherkjøkken på side 230. Beskriv hva du ser, og hvorfor det er slik. 3a. Finn nettsiden til en norsk synagoge. Hva finner du på denne nettsiden? Hvorfor tror du de opplysningene som ligger der er viktige? b. Lag fem spørsmål du kunne tenke deg å stille til en norsk jøde og finn svar på nettsiden til en synagoge eller send en e-post. Du får hjelp til begge oppgavene på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

231


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 232

Minareten i glass p책 den nye moskeen i Urtegata Oslo.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:12

Side 233

Islam vet du om islam / Hva i Norge?

Hva skal du lære?

Islam i verden

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for islams stilling i Norge og verden i dag q forklare hva moskeen betyr for norske muslimer q fortelle om hvordan muslimer praktiserer sin religion i Norge

Islam er den nest største religionen i verden etter kristendommen. Religionen fins i alle verdensdeler og den vokser raskt. I 2005 regnet vi med at det var ca. 1,3 milliarder muslimer i verden. På kartet under ser du en oversikt over hvilke land der islam er den største religionen. Kartet sier ikke noe om hvor mange muslimer det er 0

3000 km

EUROPA ASIA

Iran

AFRIKA Indonesia Sunni-islam Shia-islam

AUSTRALIA

Islams utbredelse i verden

233


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 234

i hvert land. I India er det for eksempel 129 millioner muslimer, og det er flere enn for eksempel i Bangladesh. Men i India er hinduismen den religionen som har flest tilhengere. Vet du at Indonesia er det landet som har størst muslimsk befolkning?

Islam i Norge På slutten av 1960-årene kom muslimer i et større antall til Norge og andre land i Vest-Europa. Landene hadde behov for arbeidskraft, og flere arbeidssøkere fra Nord-Afrika, Tyrkia og Pakistan fikk arbeid. I utgangspunktet tenkte de fleste at de bare skulle bo her en kortere tid og tjene penger, men etter hvert slo de seg ned her og stiftet familie. I Norge er det i 2005 over 120 000 mennesker med muslimsk bakgrunn, og av disse er ca. 81 000 medlemmer i muslimske menigheter. I dag er familiegjenforening og fødsler den viktigste årsaken til at antallet muslimer vokser i Norge. Muslimene i Norge er langt fra noen enhetlig gruppe. De kommer opprinnelig fra mange forskjellige land og tilhører ulike retninger. I 2003 var det over 90 registrerte muslimske menigheter. Grunnlaget for menigheten er hvilket land og språk medlemmene har som bakgrunn, og hvilken retning de tilhører. Sunni- og sjiamuslimene har egne moskeer, men også innenfor disse gruppene er det ulike retninger. De største gruppene har opprettet flere moskeer. Muslimer med pakistansk bakgrunn hadde for eksempel 14 forskjellige menigheter i Oslo og Akershus.

234

tror du mennesker / Hvorfor som tilhører samme religion har behov for å danne mange menigheter? Vet du at Ahmadiyya-bevegelsen er et religionssamfunn med bakgrunn islam. Den er verdensomspennende, og i Norge er det ca. tusen tilhengere. De mener selv at de står for den rette islamske lære. De godtas ikke som muslimer av de to hovedretningene.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 235

muslimske studenter som tilhører ulike moskeer og som har bakgrunn i forskjellige land. De arbeider for religiøse rettigheter som retten til et eget bønnerom på høyskoler og universitet, og for at de muslimske studentene skal trives og oppnå gode resultater. De utgir bladet Salam. Norges Muslimske Ungdom er en organisasjon for muslimsk ungdom mellom 13 og 20 år. Her er også medlemskapet åpent for alle unge muslimer uansett bakgrunn. De arrangerer blant annet møter og deltar på sommerleirer. Islamsk Kvinnegruppe Norge har avdelinger flere steder i Norge. De tilbyr ulike aktiviteter som barneaktiviteter, jentegrupper, norskkurs, riding, svømming, aerobic, islam- og arabiskundervisning.

Moskeer og kulturhus

I løpet av 1990-årene ble det i tillegg til de muslimske menighetene, dannet en rekke islamske organisasjoner i Norge. De viktigste er Islamsk Råd Norge, Muslimsk Studentsamfunn, Norges Muslimske Ungdom og Islamsk Kvinnegruppe Norge. Islamsk Råd Norge er en fellesorganisasjon der mange menigheter er representert. Målet er å bedre samarbeidet mellom moskeene og å være et talerør i forhold til norske myndigheter. Muslimsk Studentsamfunn organiserer

Moskeene er i første rekke et sted der medlemmene i menigheten samler seg til bønn og til høytider. I moskeene bruker man det nasjonale språket som medlemmene har som morsmål, men Koranen og bønnene blir alltid lest på arabisk, muslimenes hellige språk. De fleste moskeer har også andre viktige oppgaver. Koranskole for barn og noen ganger unge, er en sentral oppgave. På koranskolen lærer barna, både gutter og jenter, å resitere Koranen på arabisk. Å resitere er å lese med en syngende tone. Samtidig som de resiterer beveger de kroppen. Alle som praktiserer islam, må kunne hele eller deler av Koranen på arabisk. De faste bønnene er på arabisk og det er viktig å uttale dem rett. I moskeen lærer barna også å be. De lærer hvordan de skal vaske seg for å gjennomføre den lille renselsen, wudu,

235


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 236

og hvilke regler som er viktige i forhold til hvordan Koranen skal behandles. Muslimer legger også vekt på kunnskap om islam og i mange moskeer er det egne studierom og bibliotek. Det holdes også foredrag om islam og aktuelle spørsmål. Kvinnene kan ha eget bønnerom, og rom der de kan komme sammen og dyrke sine interesser. Slik er mange moskeer også kulturhus. De som tilhører menigheten, bor ofte spredt og treffer hverandre sjelden. I moskeen kan de utveksle erfaringer og fortelle nytt om bekjente eller fra opprinnelseslandet. Vet du at Resitasjon av Koranen er en egen kunstform, og det arrangeres konkurranser i koranresitasjon.

tror du kvinner / Hvorfor og menn er atskilt under bønnen i moskeen?

Islam i hjemmet Muslimer ser på ekteskapet og familien som svært viktig. I Norge der muslimer er i minoritet, er hjemmet viktig i den religiøse oppdragelsen av barna. Det er ikke alle muslimske barn som går på koranskole i moskeen. De må lære å lese Koranen i hjemmet. Her lærer de også å praktisere de fem daglige bønnene, og reglene for faste under ramadan. Under fasten skal de verken spise eller drikke fra soloppgang til solnedgang. Det er vanlig at mange barn begynner å faste litt når de er yngre. De kan faste en halv dag, en lørdag, en helg og så videre til de greier hele måneden. Det er vanlig at ungdommer faster.

236

Det er også i hjemmet de lærer hva som er tillatt mat, halal, og skikker i forbindelse med høytidene som id al-fitr, høytiden som avslutter ramadan, og id al-adha, offerfesten i forbindelse med pilegrimsreisen. Vet du at Det er bestemte regler for hvilken mat muslimer skal spise. Mat deles i halal, det som er lovlig, og haram, det som er forbudt. Kjøtt som kan spises, skal være slaktet på en bestemt måte av en muslimsk slakter for å være halal. Kjøtt som er haram, er for eksempel svinekjøtt.

tror du mange mennesker / Hvorfor opplever at det er godt å følge reglene i en religion?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 237

Sammendrag N

N

N

N

Islam er den nest største religionen i verden med over 1,3 milliarder tilhengere. I Norge bor det muslimer over hele landet, og de har opprettet mer enn 90 menigheter. Moskeen i Norge er ofte også et kulturhus. I tillegg til menighetene er det organisasjoner som er åpne for alle muslimer.

Oppgaver 1a. I hvilke land er sjia-islam den viktigste retningen? b. Hvor mange muslimer er det i Norge i 2004? c. Hva gjør Norges Muslimske Ungdom? d. Hva er en Koranskole? 2a. Tenk deg at du skal feire fødselsdag. I selskapet kommer også muslimske venner. Hva skal du servere? b. Skriv en dagboktekst om hvordan du tror det er å faste fra soloppgang til solnedgang i flere dager. Hvilken motivasjon trenger du for å klare en slik faste? 3a. Finn nettsiden til en norsk moské. Hva finner du på denne nettsiden? Hvorfor tror du de opplysningene som ligger der er viktige? b. Lag fem spørsmål du kunne tenke deg å stille til en norsk muslim og finn svar på en av sidene til moskeene eller til en islamsk organisasjon. Du får hjelp til oppgavene på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

237


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 238

Statuer av Rama og Krishna i tempelet p책 Slemmestad


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 239

Hinduismen vet du om hinduismen / Hva i Norge?

Hva skal du lære?

Hinduismen i verden

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for hinduismens stilling i Norge og verden i dag q forklare hva tempelet betyr for norske hinduer q fortelle om hvordan hinduer praktiserer sin religion i Norge

Hinduismen er den tredje største religionen i verden etter kristendommen og islam. I år 2006 var det over en milliard hinduer i verden. Hinduismen er en verdensreligion, og hinduer har slått seg ned i alle verdensdeler. Det store flertallet, nesten 900 millioner, bor i India. På kartet under finner du en oversikt over hvor mange hinduer det bor i noen ut-

Norge 11 000 INDIA ca. 900 Pakistan 2,1 millioner millioner

Storbritannia 600 000 USA 1 million

Nepal 23,6 millioner Bangladesh 20 millioner

AFRIKA Sri Lanka 3 millioner Sør-Afrika 660 000

Mauritius 620 000

Indonesia 4,9 millioner Malaysia 1,4 millioner 0

AUSTRALIA 3000 km

Hinduismens utbredelse

239


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 240

valgte land. Hinduismen er en av verdens eldste religioner, og oppsto i Sør-Asia. En del hinduer kaller selv sin religion for sanatana dharma som betyr den evige religionen. Vet du at I forhold til folketallet er Norge et av de europeiske landene der det bor flest hinduer.

Hinduismen i Norge Den første større gruppa hinduer kom til Norge i løpet av 1970-årene. Dette var i hovedsak hinduer fra Nord-India som ønsket arbeid. Den neste største gruppa var tamiler fra Sri Lanka. Flertallet av disse var hinduer, og de kom i et større antall etter at borgerkrigen brøt ut i 1983. I begge gruppene var det også flere som kom for å ta utdanning i Norge. I 2006 regner vi med at det er ca. 12000 hinduer i Norge og mange er født her. Rundt 3000 har sin bakgrunn fra NordIndia og 8000 har bakgrunn fra Sri Lanka. De fleste er bosatt på Østlandet, men det er også større grupper i Bergen og Trondheim. De nordindiske hinduene er i hovedsak vishnuitter, som har Vishnu eller en av hans nedstigninger som hovedgud. Hinduene fra Sri Lanka er i hovedsak shivaitter, som har Shiva eller en av hans sønner som hovedgud. tror du flertallet av hinduer / Hvorfor i dag er bosatt på Østlandet?

240

Vognfesten, en stor hinduhøytid, feires i Norge.

Vet du at ISKCON,The International Society For Krishna Consciousness også kalt «Hare Krishna-bevegelsen» hadde flere norske tilhengere som fra midten av 1980-årene hadde et eget tempel i Oslo der de levde som munker og nonner. I dag lever de ikke lenger i tempelet, men er fortsatt medlemmer av ISKCON.

Templer og organisasjoner I 2006 var det fire hindutempler i Norge. I tillegg er det flere hinduistiske trossamfunn som har sine forsamlingslokaler. Hinduene i Norge har etter hvert organisert seg ut fra hvor de kommer fra og hvilket språk de snakker. Hinduene som har sin bakgrunn fra Nord-India, har innvidd et tempel, Sanatan


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 241

Mandir, på Slemmestad sør for Oslo. Dette skjedde i 1997. De fikk kjøpt et hus som tidligere hadde vært «Folkets hus» og gjorde det om til et hindutempel. Tempelet er et vishnutempel, og de sentrale gudene er Rama og Sita, Krishna og Radha og gudinnen Durga. Men det er også statuer av andre guder som Shiva, Parvati og Ganesha. Disse er underordnet de andre gudene når det gjelder plasseringen i templet. Hinduene i Oslo-området som har sin bakgrunn fra Sri Lanka, dannet først organisasjonen Norges Hindu Kultursenter. I 1998 innvidde de et tempel i en gammel fabrikkbygning på Ammerud i Oslo. Tempelet heter Sivasubramanyar Alayam, og er et tempel knyttet til shivaismen. Hovedguden i tempelet er Murugan, sønnen til Shiva og Parvati. Samme gud kan ha mange

forskjellige navn, og et annet navn for Murugan er Skanda. Det siste hindutempelet som ble innvidd i 2005 er Sri Tiller Ganesha. Det ligger i Trondheim og er knyttet til shivaismen. Medlemmene har bakgrunn fra Sri Lanka. Tempelets hovedgud er Ganesha, en annen sønn av Shiva og Parvati. En innvielse av et hindutempel krever flere dager med rituelle handlinger. Den avsluttes med at gudene stiger ned i gudestatuene. Hinduismen lærer at Gud er til stede i statuene når de er innvidd. Alle templer har prester som har ansvaret for tempelet. Templene i Norge har flere oppgaver enn templene i India. I Norge er templene også kulturhus og forsamlingshus for hinduene. Her kommer de sammen til religiøse samlinger hver 14. dag, men særlig under høytidsfeiringer. På den måten fungerer tempelet også til å styrke deres identitet som hinduer fra Nord-India eller Sri Lanka. De treffer kjente og får høre nytt. Barn og unge får også styrket sin kulturelle og religiøse identitet. I flere sammenhenger oppfordres også barna til å være aktive i tilbedelsesritualet, puja, eller i den religiøse lovsangen til Gud. tror du det er viktig / Hvorfor at barn aktivt deltar i høytidsfeiringen i gudshuset? Vet du at Norges Hindu Kultursenter på Ammerud inviterte alle beboere til flerkulturelt møte i tempelet i forbindelse med bydelsdagene i 2005.

241


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 242

Fra puja i et norsk hinduhjem under feiringen av divali.

Hinduismen i hjemmet Det er ikke noe religiøst krav i hinduismen at man må besøke et tempel selv om det for mange hinduer er en viktig del av deres religiøse liv. Mange familier er opptatt av at barna også hjemme skal lære om religionen. Tilbedelsesritualet, puja, blir i mange hindufamilier utført daglig i hjemmet. Det er i første rekke kvinnen som tar ansvaret for dette. Mange har satt av en krok eller et skap i et rom der de har et lite alter. På alteret har de bilder av utvalgte guder eller små gudestatuer. Her tenner de lys, ofrer blomster og vann og synger og ber til alle gudene på alteret.

242

Hjemme lærer også barna mange av de viktige fortellingene knyttet til gudene. Hvilke fortellinger det blir lagt vekt på, er avhengig av hvilken retning de tilhører. Ofte er fortellingene knyttet til feiringen av de ulike høytidene. Vet du at En del hinduer er vegetarianere. En vegetarianer er en som ikke spiser kjøtt eller fisk. Men det er ikke noe krav om at de skal være det.

lærte du / Hvordan å feire høytider?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 243

Sammendrag N

N

N

N

N

I 2006 bodde det ca. 1200 hinduer i Norge. De to største gruppene kom fra Nord-India og Sri Lanka. Det er fire innvidde hindutempler i Norge. Templene er viktige for hinduenes religiøse og kulturelle identitet. De fleste hinduer bor på Østlandet og rundt Bergen og Trondheim.

Oppgaver 1a. Hva betyr sanatan dharma? b. Når ble tempelet Sri Tiller Ganesha innvidd? c. Hva er puja? 2a. Se på bildet på side 240–241. Beskriv det du ser, og hva det handler om. b. Skriv en reportasje fra feiringen av Vognfesten i tempelet på Ammerud. Du får hjelp til begge oppgavene på nettstedet vårt. 3a. Finn nettsiden til et norsk tempel. Hva finner du på denne nettsiden? Hvorfor tror du de opplysningene som ligger der, er viktige? b. Lag fem spørsmål du kunne tenke deg å stille til en norsk hindu. Ta kontakt med en hinduorganisasjon for å få svar. Du får hjelp til oppgavene på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

243


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 244

Buddhismen vet du om buddhismen / Hva i Norge?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for buddhismens stilling i Norge og verden i dag q forklare hva tempelet og buddhistiske organisasjoner betyr for norske buddhister q fortelle om hvordan buddhister praktiserer sin religion i Norge

Buddhismen i verden Buddhismen er den fjerde største religionen i verden med ca. 500 millioner tilhengere. Buddhismen er den viktigste religionen i mange asiatiske land. I løpet av 1900 -tallet spredte religionen seg til alle verdensdeler. På kartet side 247 kan du se i hvilke land buddhismen er den viktigste religionen. Vi deler buddhismen inn i to hovedretninger. Det er theravada og mahayana. Kartet viser hvilke hovedretning som er dominerende i de buddhistiske landene.

244

Tem

Buddhismen i Norge Buddhismen kom til Norge i den andre delen av 1900 -tallet. På begynnelsen av 1970-årene var det nordmenn som ble buddhister og dannet de første buddhistorganisasjonene. Senere har det vært en økt innvandring og det har kommet flyktninger fra buddhistiske land i Asia. I 2006


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 245

Tempelet til Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn, Khuong Viet, i Lørenskog er det fineste buddhisttempelet i Norden.

regner man med at det er ca. 20 000 mennesker med buddhistisk bakgrunn i Norge. Buddhistene i Norge er ingen enhetlig gruppe, men hører til ulike organisasjoner og retninger. Den største gruppen er vietnameserer som i 1980-årene kom som flyktninger. Den nest største gruppa har sin bakgrunn fra Thailand, men mennesker

fra andre buddhistiske land har også bosatt seg her. I tillegg til disse kommer et antall nordmenn som har blitt buddhister. Begge hovedretningene innenfor buddhismen, med noe av sitt mangfold, er i dag til stede i Norge.

245


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 246

Stupaen på Bjørndal er et fredsmonument. Det er bygget til minne om at Dalai Lama har mottatt Nobels fredspris og som en støtte til det fredsarbeidet han gjør.

Templer og organisasjoner Buddhistene i Norge har dannet mange organisasjoner. Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn og Den thailandske buddhistforening er knyttet til landet medlemmene kommer fra, mens andre i hovedsak har norske medlemmer, som den tibetanske buddhistorganisasjonen Karma Tashi Ling buddhistsamfunn. I Norge har buddhister dannet en egen paraplyorganisasjon som heter Buddhistforbundet. I 2006 var elleve

246

forskjellige buddhistorganisasjoner medlemmer av buddhistforbundet. Mange av disse har lokalavdelinger flere steder i landet. De forskjellige buddhistforeningene er også medlemmer i større internasjonale buddhistorganisasjoner. Det Vietnamesiske Buddhistsamfunn bygde allerede i 1989 et eget tempelet Khuong Viet i Lørenskog utenfor Oslo. Tempelet fungerer også som forsamlingslokale for buddhistsamfunnet. Det bor flere munker


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

0

13:13

Side 247

3000 km

Mongolia

Korea Japan Tibet

Kina Taiwan

Myanmar (Burma) Thailand

Laos Vietnam Kampuchea

Sri Lanka

Therevada Mahayana

Theravada: Sri Lanka, Kambodsja, Laos, Thailand, Myanmar (Burma) Mahayana: Kina, Tibet, Japan, Korea,Vietnam

i tempelet. I tillegg til pliktene i tempelet reiser de rundt og besøker andre avdelinger av Det Vietnamesiske Buddhistsamfunnet som fins i flere byer. I 2001 ble en relikvie av Buddha, en liten beinbit fra Buddhas legeme, innviet i tempelet. En relikvie er en del av en hellig persons lik eller eiendeler som er ansett for å ha undergjørende kraft. Dette var en stor begivenhet for mange buddhister i Norge. Den vietnamesiske buddhistfamilie er en landsomfattende barne- og ungdomsorganisasjon. Her får barn og unge lære om buddhismen. Organisasjonen har også

mange andre aktiviteter og kan sammenliknes med speiderbevegelsen i Norge. Den thailandske buddhistforening innviet i 1999 sitt første buddhisttempel. Etter hvert ble dette for lite, så i 2004 innviet de et nytt tempel på Frogner nord for Oslo. Dette tempelet var i et bolighus, og sommeren 2007 vil et nybygd tempel og kulturhus stå ferdig. Dette blir et viktig samlingssted for foreningens medlemmer. I tempelet bor det to munker som har ansvaret for alle medlemmene i foreningen. De reiser rundt til medlemmer i hele landet. Når de besøker de større byen, samles

247


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 248

kjente og hører nytt. For barn og unge er besøket i templene viktig i deres religiøse oppdragelse. En del besøker også templene i forbindelse med når det er fullmåne, halvmåne og nymåne. Dette er de tradisjonelle helligdagene i buddhismen. I tempelet kan mange buddhister som ønsker det, også være munk eller nonne for én dag. Da bor de i tempelet og må følge reglene som gjelder for munker og nonner. Flere av buddhistorganisasjonene i Norge har ikke egne templer, men bruker møterom som de leier eller de bruker å møtes hjemme hos hverandre. Felles for alle organisasjonene er at de tilbyr kurs og opplæring i buddhistisk lære og meditasjon. Norsk buddhist mediterer i hjemmet.

buddhister med thailandsk bakgrunn til seremonier. For dem som bor langt fra Oslo, er det bare når de får besøk av munker at de kan holde slike seremonier. Karma Tashi Ling buddhistsamfunn er knyttet til tibetansk buddhisme. Flertallet av medlemmene er nordmenn som har blitt buddhister. Dette samfunnet har et tempel på Bjørndal i Oslo og et retreatsenter i Sørmarka utenfor byen. På retreatsenteret kan man trekke seg tilbake og i fred og ro praktisere ulike former for meditasjon. Buddhistsamfunnet har også bygget en stupa på Bjørndal. På Bjørndal bor det to munker som har ansvaret for det religiøse livet i foreningen. I templene feirer buddhistene sine høytider. Da kommer alle som har anledning sammen. De ærer og ofrer til buddhastatuene, hører på resitasjon fra hellige tekster og mediterer. Her treffer de også andre

248

tror du det er viktig / Hvorfor for buddhistiske barn og unge å besøke tempelet?

Buddhismen i hjemmet Meditasjon er viktig i alle buddhistiske retninger. Mange setter av en bestemt tid hver dag til å meditere. Gjennom meditasjon oppøver de sin bevissthet for å utvikle gode egenskaper som vennlighet, medfølelse, oppmerksomhet forståelse og visdom. Det er ikke noen krav innen buddhismen, så hver enkelt må selv bestemme hvor ofte man vil meditere. Mange buddhistiske foreldre har det synet at barna selv må bestemme om de vil bli buddhister når de vokser opp. Det er ingen krav til barn om når de for eksempel skal begynne å meditere. De fleste mener likevel at det er viktig at barna deltar under høytider og lærer om buddhismen for selv å kunne ta et valg senere i livet.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Sammendrag N

N

N N

I 2006 bodde det ca. 20 000 mennesker i Norge med buddhistisk bakgrunn. Tre buddhistorganisasjoner har egne innviede templer der det bor munker. Templene er også kulturhus. Meditasjon er viktig for buddhister.

Side 249

Oppgaver 1a. I hvilke land er mahayana den viktigste retningen? b. Hvor har Karma Tashi Ling buddhistsamfunn sitt tempel? c. Hva er Den vietnamesiske buddhistfamilie? 2a. Se på bildet av tempelet Khuong Viet på side 244–245. Hvordan kan du se at dette er et buddhisttempel? b. Skriv en dagboktekst om hvordan du tror det er å meditere hver dag. Du får hjelp til begge oppgavene på nettstedet vårt. 3a. Finn nettsiden til et norsk tempel. Hva finner du på denne nettsiden? Hvorfor tror du de opplysningene som ligger der, er viktige? b. Lag fem spørsmål du kunne tenke deg å stille til en norsk buddhist og finn svar på buddhistforbundets side eller på en av sidene til en av de buddhistiske organisasjonene. Du får hjelp til begge oppgavene på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

249


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Joel Nakamura: «Håndflatelesing»

Side 250


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 251

Nyreligiøsitet vet du om nye religiøse / Hva bevegelser i Norge i dag?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q gjøre rede for nye religiøse bevegelser q samtale om ulike former for nyreligiøs og naturreligiøs praksis, herunder urfolks naturreligion

Hva er nyreligiøsitet? Nyreligiøsitet omfatter nye religioner og nye religiøse bevegelser som er oppstått i løpet av de siste 150 årene. Vi skiller mellom begrepet religion og begrepet bevegelse. Med en ny religion mener vi et trossamfunn med en ledelse og med medlemmer som har et klart trosinnhold og ritualer. Med en bevegelse mener vi ulike grupper som har en del felles eller som arbeider mot samme mål. Et eksempel på bevegelser er kvinnebevegelsen eller miljøbevegelsen. Mange mennesker i Norge i dag er påvirket av trekk fra nyreligiøsiteten. Statistikk viser at:

N

N

N

hver fjerde til femte nordmann tror på reinkarnasjon og astrologi. Reinkarnasjon betyr gjenfødelse. Astrologi er læren om himmellegemers innvirkning på det som skjer på jorda. ved tusenårsskiftet trodde tre av fire nordmenn at det fantes en gud, selv om denne guden relativt sjelden ble identifisert med Kristus hele 50 % tror på en form for himmelrike, mens bare 5% tror det fins noe helvete (Kilde: Moderne religiøsitet av Geir Winje)

I dette kapitlet skal vi se på en av de nye religionene og religiøse gruppene.

251


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 252

Nye religioner Noen av de nye religionene som vokser raskt, er knyttet til naturreligioner. Et annet ord for naturreligioner i våre dager er paganisme. Det er mange nye religioner som er samlet under begrepet naturreligion. Flere av trekkene fra de gamle naturreligionene kan vi kjenne igjen i moderne naturreligioner. I urfolks naturreligioner trodde menneskene at alt i naturen hadde sjel. Spesielle trær, fjell og steiner var boliger for ånder eller guder. Men også sola, vinden og tordenen var guddommelige makter. I denne kulturen ble den religiøse lederen kalt sjaman. Sjamanen var også den som hadde medisinsk kunnskap. Gjennom blant annet ved å slå på en tromme, synge og danse kunne sjamanen komme i transe. Da kunne sjelen komme ut av kroppen og reise til andre verdener, enten gudeverdenen eller de avdødes verden. På denne reisen fikk de hjelp av ulike hjelpedyr. Fra en Wicca-seremoni i Texas

førkristne religioner / Hvilke kjenner du til der sjamanen var viktig?

Wicca Wicca eller heksekunst er en moderne naturreligion som etter hvert har fått en viss utbredelse i den vestlige verden, også i Norge. Det er en religion som legger vekt på at menneskene skal leve i harmoni med jorden og alt levende. Tilhengerne søker kontakt med gudene i den åndelige verden. Slik kan vi si at Wicca er en mysteriereligion, der man må gjennom en innvielse i ulike mysterier før man blir medlem. En

252

kvinne blir heks og prestinne, og en mann blir heks og prest. For å bli med i Wicca, må man selv be om det. Man må være over 18 år og ha vist at man er moden nok til å bli innviet. Gudene innenfor Wicca er førkristne guddommer som kalles gud og gudinnen. De har mange navn. De fleste heksene ber til Den Trefoldige Gudinne, som ofte symboliseres ved månen, og Den Hornede Gud, som blir sett på som den livgivende Sol. Den Hornede Gud må ikke sammenliknes med djevelen. Hekser tror ikke på djevelen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 253

Rosen-metoden demonstreres på Alternativmessen 2006 i Oslo

Alternativbevegelsen

I forhold til jorden og alt levende følger tilhengerne av Wicca regelen: «Gjør hva du vil, men skad ingen». Dette er en streng regel som medlemmene prøver å følge for å kunne utvikle seg selv. Wicca har ingen felles læresetninger eller hellige skrifter. Mye er likevel felles, som ritualer og liknende. Det er vanlig at hekser danner små grupper som utfører ritualer sammen. Et av de viktigste religiøse målene er å oppleve det de kaller Mysteriet – enheten mellom livet og kilden til liv.

På slutten av 1900 -tallet utviklet det seg en bevegelse som gikk under navnet New Age. Bevegelsen besto av mange ulike nyreligiøse grupper og enkeltpersoner. Det er vanskelig å avgrense denne bevegelsen for den har ingen felles organisasjon. Mange er i Norge knyttet til tidsskriftet Visjon som Alternativt Nettverk gir ut. I dag bruker vi begrepet alternativbevegelsen om disse gruppene. Årsaken til at de fikk betegnelsen New Age var at tilhengerne mente vi nå var kommet til en ny tidsalder. Denne tidsalderen ville stå i Vannmannens tegn. Dette hadde de funnet ut med bakgrunn i astrologien. Astrologi er læren om planetenes og stjernenes innvirkning på jorda og menneskene. Vannmannens tidsalder vil

253


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 254

være preget av et helhetlig syn på verden og menneskene der alt henger sammen. Derfor har også alle mennesker et felles ansvar for helheten. Et slikt helhetlig syn på verden kalles holisme og ble et viktig kjennetegn på mange av gruppene. Holistisk forbund er en ny livssynsorganisasjon som har sine røtter i alternativbevegelsen.

Selvutvikling Utvikling av seg selv eller selvet er et annet sentralt trekk ved alternativbevegelsen. Mennesket blir i seg selv sett på som hellig, og den enkelte har ansvar for å utvikle seg selv. Her ser man hele mennesket, det åndelige og det fysiske i en sammenheng. I det moderne samfunnet må mennesket ha flere roller, utnytte muligheter som fins og hele tiden prøve å ha det bra med seg selv. Mange innenfor alternativbevegelsen tenker at det fins et høyere selv som er uforanderlig mens menneskets ego forandrer seg. Det blir et mål å utvikle seg åndelig slik at man kan komme i kontakt med dette selvet.

Reinkarnasjon Reinkarnasjon eller gjenfødsel er et annet begrep som kjennetegner mange av gruppene i alternativbevegelsen og er hentet fra Østens religioner. Her tenker mange at selvet vil kunne utvikle seg gjennom mange liv. Ideen om karma, forholdet mellom årsak og virkning, kan gi grunnlag for å forstå hvordan man er i dag. En del tenker at ulike typer behandling, som hypnose, kan gi kjennskap til ens tidligere liv og kanskje forklare hvorfor man er det mennesket man er blitt. De fleste er ikke så opptatt av framtidige liv.

254

Yin og Yang Innenfor alternativbevegelsen finner vi også ideer hentet fra kinesisk religion. Det er ideen om yin og yang, de kvinnelige og mannlige kreftene som må være i balanse for at man skal ha et godt liv. I mennesket er energien konsentrert i punkter som henger sammen. Akupunktur går ut på å åpne energikanalene mellom punktene sånn at mennesket også fysisk er i balanse.

Ansvar for miljøet Mange i alternativbevegelsen er også opptatt av miljøet og ansvaret menneskene har for Moder Jord. Etter som de lærer at alt henger sammen, må menneskene ta vare på miljøet og arbeide mot miljøforurensning. Mange grupper støtter eller driver selv økologisk landbruk, og de er opptatt av å spise økologisk dyrket mat. I et økologisk landbruk brukes det ikke kunstig gjødsel eller kjemiske sprøytemidler. mener du / Hva om bruk av kjemiske sprøytemidler i landbruket?

Alternativbevegelsen og ulike praksiser De ulike gruppene og menneskene som er en del av alternativbevegelsen har ingen felles ideer som alle støtter. Når det gjelder praksis, er mangfoldet kanskje enda større. Vi skal se på noen forskjellige uttrykk.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 255


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 256


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 257

Kanalisering Kanalisering kaller vi det når mennesker mottar budskap fra andre verdener og vesener. Det fins ikke noe absolutt skille mellom mennesket og andre vesener. Budskapet kan være fra en lang rekke forskjellige vesener som engler, ånder, guder, avdøde mennesker og utenomjordiske vesener. Budskapene som mottas, handler ofte om budskap som angår hele eller deler av menneskeheten. Det kan være at vi må ta bedre vare på jorda, eller at vi må endre oss og ta bedre vare på hverandre, men det kan også være budskap om skjulte verdener, om hvordan vi skal kontrollere våre tanker eller hvordan man skal få suksess i dette livet. De som mottar budskapet, gjør dette ofte i en form for transe. En annen, budbringeren, tar kontroll, og mottakeren blir «tvunget» til å fortelle eller skrive ned budskapet. Budskapet blir så spredd gjennom bøker, kurs eller gjennom mediene.

Menneskets personlighet En annen viktig praksis er å analysere menneskets personlighet og å finne ut hva som vil skje med den i framtida. I dette arbeidet brukes mange teknikker. Astrologi står svært sentralt i mange grupper. Den bygger på hvordan planeter og stjerner sto i forhold til hverandre i det øyeblikket man ble født. En astrolog mener da å kunne si hvilken personlighet du har og hva framtida vil bringe. Astrologi er brukt fra tidlig historie og står sentralt i flere store religioner som hinduismen. Mange har i dag et eller annet forhold til astrologi. I hvert fall vet de fleste hvilket stjernebilde de er født i.

Andre teknikker for å finne ut noe om menneskets personlighet og framtid er å lese i hånden og å bruke tall og bokstaver i navnet og se hvordan disse står i forhold til hverandre. Bruk av tarotkort er nesten like vanlig som astrologi innenfor alternativbevegelsen. Tarotkortene har bilder som symboliserer verdier, sammenhenger og meninger. De legges og kan tolkes for å si hvordan for eksempel framtida vil bli. Men det er ikke dermed sagt at framtida vil bli slik. Tolkningen gir rom for at mennesket kan arbeide med seg selv og sin personlighet for å styrke eller svekke en framtidig utvikling. mener du om / Hva at himmellegemer har betydning for hva som vil skje med deg?

Personlig vekst Sentralt i alternativbevegelsen er menneskets personlige, åndelige vekst. For å utvikle seg selv og ha det bra med seg selv bruker mange yoga, meditasjon og mantraer. De dyrker det åndelige i seg selv eller ulike gudinner og guder, og de velger kurs og bøker om utvikling av menneskets åndelighet. Det er også viktig at kroppen har det godt for å kunne utvikle sin åndelighet. Mange bruker derfor alternativ medisin, som homøopati, akupunktur og ulike former for massasje. Det er et stort marked for psykisk og fysisk velvære også blant mennesker som ikke er direkte knyttet til alternativbevegelsen. Se bildet på side 253.

257


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 258

Sammendrag N

N

N

N

N

N

Alternativbevegelsen oppsto i siste halvdel av 1900 -tallet. Bevegelsen består av mange forskjellige grupper og er vanskelig å avgrense. Mennesket er hellig, og hver enkelt har ansvar for å utvikle seg selv. Moderne naturreligioner er en del av alternativbevegelsen. Reinkarnasjon og karma er viktige begreper for mange nyreligiøse. Astrologi og alternativ medisin er viktige deler av den nyreligiøse bevegelsen.

Oppgaver 1a. Hva er nyreligiøsitet? b. Hva er Wicca? c. Hvorfor er astrologi viktig i alternativbevegelsen? 2a. Tenk deg at du har vært hos en astrolog. Skriv i dagboka di om hva du fikk vite. b. Lag en illustrasjon til begrepet kanalisering. 3a. Lag en presentasjon av en moderne naturreligion. b. Lag et miniforedrag om alternativbevegelsen. Du får hjelp til de to siste oppgavene på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

258


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 259

Nye utfordringer i dag hvilke områder skaper religion debatt / Påi samfunnet i dag?

Hva skal du lære?

Religiøs klesdrakt

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møtet mellom religion, kultur og samfunn

I Norge var det på begynnelsen av 2000tallet en debatt om muslimske jenter kunne bruke hijab eller skaut på arbeidsplassen. Denne diskusjonen førte til at det nå i de fleste sammenhenger er godtatt at hijab kan brukes. Et annet plagg er niqab. Niqab skjuler håret og hele ansiktet bortsett fra øynene. På en skole i Oslo ønsket to jenter å bruke dette plagget og argumenterte med at dette var viktig ut fra deres religiøse overbevisning. I 2006 ble det bestemt at dette plagget ikke kunne brukes av elever i klasserommet. Begrunnelsen var at lærere og medelever måtte kunne se ansiktet til elevene. Dessuten var det noen ganger vanskelig å høre hva de sa med et tøystykke foran munnen. Det var uenighet blant norske muslimer om hva som var rett.

Nye møter mellom religioner og kulturer De siste ti-årene har et stort antall mennesker fra andre land og verdensdeler bosatt seg i Norge. Mange av disse er nå norske statsborgere. Å møte mennesker fra andre kulturer gir økt kunnskap og forståelse for at Norge ikke er en isolert øy, men en del av verdenssamfunnet. I et samfunn er det alltid utfordringer fordi mennesker skal leve sammen og må forholde seg til hverandre. Noen av spørsmålene som har vært viktige i Norge de siste førti årene, er likestilling mellom kvinner og menn, rett til selvbestemt abort og homofiles rett til partnerskap. I møte med andre kulturer er disse spørsmålene fortsatt aktuelle, men det har også oppstått nye utfordringer. Vi skal i dette kapitlet se på noen av dem.

rett skal / Hvilken mennesker ha til å bruke religiøse klesplagg?

259


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 260

Et viktig argument blant dem som protesterte, var at ytringsfrihet er viktig, men at den må praktiseres med ansvar og klokskap. mener du grensen for ytrings/ Hvor frihet i forbindelse med religioner går i et moderne samfunn?

Internasjonale konflikter

Apoteker med hijab

Ytringsfrihet og religion Vinteren 2006 ble det i Norge publisert karikaturtegninger av Muhammed i norske aviser. Disse hadde tidligere blitt trykt i en dansk avis. Publiseringen av karikaturene førte til kraftige protester blant muslimer verden over. I noen muslimske land var det demonstrasjoner, og det gikk så langt som at mindre grupper satte fyr på det norske flagget og på norske ambassader i protest. I Norge tok leder fra Islamsk råd Norge, Norges kristne råd og Den norske kirke avstand fra karikaturtegningene, men også fra de voldelige reaksjonene. Bakgrunnen for protestene var at karikaturtegningene virket støtende på muslimers religiøse følelser. Muslimer oppfattet dette som blasfemi. Blasfemi er å tale ondt, spotte eller krenke guddommen eller det som betraktes som hellig. I Norge har det lenge vært tillatt å uttrykke seg på forskjellige måter om kristendommen, som mange kristne har oppfattet som blasfemi.

260

Noen av de internasjonale hendelsene som har ført til at mange mennesker i dag føler seg mer utrygge, er terroraksjonen mot Twin Towers (tvillingtårnene) i New York den 11. september 2001, krigen i Irak, Hamas’ seier i valgene i palestinske områder i Midtøsten og krigen mellom Israel og Libanon sommeren 2006. I Norge har dette blant annet gitt seg utslag i at muslimske og jødiske barn og unge har blitt utsatt for mobbing og trakassering. Det alvorligste utslaget av fiendtligheten mot jødene var skuddene mot den jødiske synagogen i Oslo høsten 2006. Muslimske og andre religiøse organisasjoner tok skarp avstand fra denne hendelsen. mener du om at muslimer / Hva og jøder i Norge blir mobbet og angrepet for det som skjer i andre land?

Religions- og livssynsdialog I Norge har det i flere år vært regelmessige samtaler mellom representanter fra ulike religiøse organisasjoner og trossamfunn. Her har man samtalt om spørsmål som menneskerettigheter, forholdet mellom minoriteter og majoriteter, familie- og


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 261

Sammendrag N N

N

Kulturmøter skaper nye utfordringer. Internasjonale konflikter får følger for mennesker i Norge. Religionsdialog kan være til hjelp for at mennesker skal forstå hverandre.

Test deg selv På nettstedet vårt kan du finne kunnskapsspørsmål til dette kapitlet. Har du fått med deg det viktigste? Anne Lise Knoff: «Eggsamling»

Oppgave ekteskapsspørsmål, helse og mat. Disse samtalene har økt forståelsen for de ulike trossamfunnenes standpunkt og holdning til disse temaene, og man har bygd opp en tillit til hverandre. Mange mener dette er en viktig grunn til at det ikke er store religiøse konflikter i Norge. En religion- og livssynsdialog kan også gjennomføres på skoler og i grupper med elever. En slik dialog eller samtale har ikke som mål å overbevise andre om at det en selv tror er rett. Her gjelder det å lytte til hverandre, for bedre å forstå hva de andre mener. Ofte er det ikke saklige begrunnelser, men spørsmål om tro og følelser som er viktige. tror du skal til for at mennesker / Hva fra forskjellige religioner skal leve fredelig sammen?

Velg ett eller flere temaer i kapitlet og gjennomfør en samtale i klassen. I forberedelsene vil du få mer hjelp på nettstedet vårt.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

261


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 262


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 263

Egenvurdering

Nedenfor ser du forslag til spørsmål du kan bruke i egenvurderingen. Det er viktig at du tenker gjennom hvordan du har arbeidet med de enkelte emnene i rle. Det er ikke nødvendig å svare på alle punktene hver gang. Kanskje du og læreren din kommer fram til andre spørsmål som passer bedre i din egenvurdering. Bruk en arbeidsbok eller logg der du reflekterer over egen læring og utvikling.

Emne: Hva har jeg lært? Hva har jeg lært om emnet som jeg ikke kunne fra før? Hva var mest spennende å lære om? Hva har jeg lyst til å lære mer om? Hvilken nytte har jeg av det jeg har lært, og hva kan jeg bruke den nye kunnskapen til? Hvordan arbeidet jeg? Hvordan brukte jeg den kunnskapen jeg hadde fra før i arbeidet med emnet? Hva var enkelt å lære? Hvorfor? Hva var vanskelig å lære? Hvorfor? Hvordan arbeidet jeg med det som var vanskelig? Fikk jeg det til?

Hvilke ferdigheter brukte jeg? (I blant annet filosofisk samtale og gruppearbeid er disse ferdighetene viktige) Jeg stilte spørsmål når det var noe jeg ikke forsto. Jeg konsentrerte meg godt om det jeg skulle gjøre. Jeg var god til å lytte til andre. Jeg prøvde å sette meg inn i hva andre mente. Jeg klarte å uttrykke meningene og ideene mine klart og tydelig. Jeg ga gode begrunnelser for standpunktene mine. Jeg kom med nye ideer. Hvordan og hvor godt presenterte jeg det jeg kunne? Jeg lagde gode illustrasjoner. Jeg deltok i rollespill eller dramatisering. Jeg skrev gode tekster til oppgavene. Jeg forklarte innholdet i emnet for andre i klassen. Jeg presenterte et område muntlig for klassen. Jeg brukte ulike hjelpemidler i framføringen som for eksempel PowerPoint, lysark, tavle, musikk, bilder. Hva vil jeg forbedre når jeg arbeider med neste emne?

263


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 264


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 265

Register

A abort 36, 38–40 aktiv dødshjelp 22–24 alternativbevegelse 253, 254 anoreksi 48 arrangert ekteskap 34 ashura 200 assistert selvmord 22 astrologi 251, 257 atman 173

B Bach, Johann Sebastian 85 Beethoven 86 Bhagavadgita 93 Bibelen 94, 141 bifile 32, 33 bildeforbud 147 Bjørnson, Bjørnstjerne 73 bodhisattva 154, 156 Brahma 173 Brown, Dan 77 Buddha 154, 156, 176 buddhisme 134 buddhisttempel 154, 246 bulimi 48 bønn 170, 183–185, 187, 188

D Darwin, Charles 15 demokrati 51, 54 Den Evangelisk Lutherske Frikirke 217 Den katolske kirke 214 Den norske kirke 216 Den ortodokse kirke 215 Det gamle testamente 96–98 det gode liv 17 Det nye testamente 98–100 dharma 173, 178 dialog 260 Divali 201 dødshjelp, aktiv 22

E Engelbretsdatter, Dorothe 71 eutanasi 22–24

F faste 170 filmer 79 folkediktning 71 forelskelse 29, 30 fredsarbeid 56–58 frelse 164, 168, 171, 175, 177 Frelsesarmeen 219

265


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 266

G gjenfødelse 173, 176 gospel 88 gudsbegrep 161 gudshus 212 Gaarder, Jostein 77

H hadith 149 Hayden 86 helgener 70 hellig 132 hellige hus 138 hellige steder 138 heterofile 32 hijab 259 hinduisme 134 hindutempel 240 Holi 201 homofile 32, 33 humanetiker 135, 139 Human-Etisk Forbund 208, 223–225 Händel, Georg Friedrich 85

I Ibsen, Henrik 71 id al-adha 200 id al-fitr 200 ikkevold 174 islam 133

J Jesus 100

K kalligrafi 148 kanalisering 257 karismatisk menighet 219 karma 173 kirke 140, 212 kirkesamfunn 214

266

kjærlighet 30 kjærlighetsekteskap 34 Koranen 147 koscher 230 Krishna 173 kristendom 133

L Lewis, C.S. 80 Lindgren, Astrid 75 litteratur 69–80 livssyn 132 lykke 17

M Mahabharata 153 mahayana 176, 244 media 53 medisinsk forskning 21 meditasjon 188 megareksi 48 menneskerettigheter 162 menneskesyn 162, 163, 167, 169,173, 176 misjonsreiser 106, 107 moksha 175 monoteistisk 134, 169 moské 146, 235 Mozart 86 musikk 83–90 månefaser – helligdager 202

N Navarathi 201 negro spirituals 86 nirvana 178 nyreligiøsitet 251 nådegavene 125–126

O ornamentikk 148 overgangsrite 190–192, 193, 195


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

P Paulus 103 Paulusbrev 113 pilegrim 141 pilegrimsferd 147 pilegrimsreise 170 Pinsebevegelsen 218 Prøysen, Alf 75 puja 242 påske 197

13:13

Side 267

T Talmud 143, 145 Tanach 143 tempel 150, 154, 240 theravada 176, 244 tibetansk buddhisme 248 Tora 143 tradisjoner 63 Tripitaka 156 trosbekjennelse 170 tvangsekteskap 34

R Rama 173 Ramayana 153 reformasjonen 212 reinkarnasjon 251, 254 religion 131 rock 88 Romerbrevet 121 Romerriket 103 Rowling, Joanne 75

S sabbat 199 sakrament 124 samlivsformer 33 samsara 173 Sartre, Jean-Paul 20 seksualitet 32 selvmord, assistert 22 seremoni 183, 195 shaktisme 173 shivaisme 173 Siddur 143 sjiaislam 149 skilsmisse 34 skriftreligion 134 Sortland, Bjørn 78 språk 63–65 sunniislam 149 synagoge 229

U Undset, Sigrid 73 ungdomskultur 43, 44, 47 Upanishadene 153

V valg 19 Veda 153 velferdsbidrag 170 Vishnu 173 vishnuisme 173 Wergeland, Henrik 71

W wicca 252

Y ytringsfrihet 260

Ø Øverland, Arnulf 74

Å åpenbaringsreligion 134

267


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 268


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 269

Illustrasjoner

Alamy/1-images.no: s. 6–7, 40, 44, 46, 48, 78, 132/133, 147, 152, Dennis Cox s. 155, 202, 206/207, 217, 236

Norsk Filmarkiv s. 73

AllOverPress: s. 79, 80, 88, 150/151, Raghu Rai/MAGNUM, Siv Johanne Seglem/Dagbladet s. 166, MAGNUM s. 170, Ian Bery/MAGNUM s. 193, Abbas/MAGNUM s. 192

Ouaknin, Marc-Alain: «Symbols of Judaism» s. 185

Becker, Elke / ARTam Tam Imaging S.L.: «The dawn of civilization» av Kerstin Unger s. 182 Berge, Erik/Østlandsposten: s. 214 Bridgeman Art Library: s. 172 v, Pablo Picasso «Guernica» Succesion Pablo Picasso/BONO 2008 s. 56/57, «Engler og basuner» Carlos Taborda Vlame Frey/National Museum of Ancient Art, Lisboa, Portugal/Giraudon s. 82, «Johan Sebastian Bach med paradisfugler» av Hayden Corner (1961), «Paulus omvendelse» Michelangelo Merisi da Caravaggio (1571–1610) s. 102, « Den gamle Paulus i Roma» Rembrandt (1606–69) s. 120, Chineese school 14.century p.e. s. 156, «Den gyldne Haggada» s. 172h, «The ascension» William Morris (1834–96) s. 198

Nyka, Justyna/BONO 2008: «Navnet Jesus» s. 99 Samfoto: Dag Jensen s. 16–17, Fredrik Neuman s. 21, Karin Smeds/Gorilla s. 25, Mimsy Møller s. 28, 32/33 (begge), Aimo Hyvärinen/Gorilla s. 38, Markus Hentonen/Gorilla s. 45, Pål Hermansen/NN s. 60/61, Mimsy Møller s. 62, Svein Grønvold/NN s. 68, Svein Erik Dahl s. 105, s. 184, 232, 248, Thorfinn Bekkelund s. 128/129, 158/159, Annelise Jackbo s. 175, Regin Hjertholm s. 180/181,Thorbjørn Tanberg s. 190, Over Bergersen/NN s. 203, 224, 225 Bård Løken/NN s. 21 Scala: «Disputa» av Rafael Sanzio de Urbino (1483–1520) s. 97 Scanpix: s. 14, 20, 52/53, 218, 216, Enok Skau/Aktuell s. 42, Bjørn Sigurdson s. 51, Kjell Inge Sørlie s. 72, Jørgen Braastad s. 89, Roger Neuman s. 90, Bjørn Sigurdsøn s. 110, Geir Otto Johansen s. 141,Topham Picturepoint s. 230, Anne Cathrine Nordli s. 219, Karin Enderud s. 253

Galleri Pingvin: «Traffic» Silvia Papas s. 18, «Livets tre» Jarle Rosseland/BONO 2008 s. 55

Scanpix/Corbis: s. 3, 9, 12/13, 34, 58, 64, 160, Nubar Alexanian s. 86/87, 94/95, 136, «Feiringen av Jakes fødsel» Gerrit Greve s. 139, P. Deliss/Godong s. 145, Richard T. Nowitz s. 191, Joel Nacamura/Image.com s. 250, Rebecca Mcentee/Corbis/Sygma s. 252/253, Mark Shenley/Camera Press s. 256

Getty Images: s. 26

Sjøberg press: s. 187

Grøstad,Terje: «Paulus» s. 108

Varghese, Hanna: «Receive one another» s. 116

Fotofil: Eli Berge s. 115, 144, 146, 148/149, 172, 173, 176, 186, 188, 194, 199, 200, 201, 222ø, 228/229, 234/235, 238, 242, 244/245, 246, 248, 255, 260, Erlend Berge s. 177 Altertavle Reinli stavkirke s. 112

O.Væring: «Nekrolog» Bjørn Holdene/BONO 2008 s. 23, «Mennesker» Per Kliva/BONO 2008 s. 27, «Bilde av et lite liv» Else Hagen/BONO 2008, s. 50, «Julekveldsvisa» Borghild Ruud/BONO 2008 s. 74/75, «Golgata» Edvard Munch/Munch Ellingsengruppen/BONO 2008 s. 76, «Eggsamling» Anne Lise Knoff/BONO 2008 s. 261

Herrera, Nicolas fra Jesu liv i kunsten:«Treenigheten» s. 98

Aasmundtveit, Hæge: Mysteriets nattverd s. 124

Humanetisk forbund s. 196

Fra Kirker i Norge Bind 1: St. Olav med attributter, fra Träkumla kirke, Gotland s. 70

Galleri Briskeby: «Kjærlighetspar» Ulf Valde Jensen/BONO 2008 s. 30

Havran, Jiri: s. 112

Lie, Unni Tobiassen s. 213 Mellin, Bo-Aje: Greta Thiis Altertavle Dombås kirke, s. 92/94

269


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 270


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 271


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:13

Side 272

Under samme himmel 3 Elevbok  

Under samme himmel 3 Elevbok