Issuu on Google+

USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 1

P ÅL WIIK | RAG NHILD BAK K E WAALE

Under samme himmel 1 E levbok Bokmål


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 2

© J.W. Cappelens Forlag AS, Oslo 2006 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med J.W. Cappelens Forlag AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel. Under samme himmel 1–3 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget religion, livssyn og etikk og er laget til bruk på grunnskolens ungdomstrinn. Forfatterne har fått støtte fra Det faglitterære fond. Grafiske illustrasjoner : Kent Enström Øvrige illustrasjoner : Anne Kristin Hagesæther Omslagsillustrasjon: Anne Kristin Hagesæther Grafisk formgiver/omslagsdesign/sats: Krasis Design / Terje Langeggen Bilderedaktør: Una Thoresen Dimola Forlagsredaktør: Unni Wiel Trykking /innbinding: Livonia Print Sia, Latvia 2010 Utgave 1 Opplag 3 I S B N 978-82-02-24232-9

www.cappelen.no http: // undersammehimmel.cappelen.no


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 3

Innhold

Under samme himmel 5 Religion og livssyn 7 Valg og verdier 12–13 Kjærlighet til visdom 15 Hvem er du? 21 Familie og venner 26 Rett og galt 32 Det gamle testamente 40–41 Boka med bøkene 42 Paktene og folket 51 Profetiske bøker 73 Poetiske bøker 79 Jødedommen 88–89 Om jødedommen 91 Islam 100–101 Om islam 103 Hinduismen 114–115 Om hinduismen 117 Buddhismen 128–129 Om buddhismen 131 Livssynshumanisme 140–141 Om livssynshumanisme 143

Kristne kirker 154–155 Kirketreet 157 Den katolske kirken 163 Den ortodokse kirke 173 Pinsebevegelsen 180 Frelsesarmeen 184 Kristendommens historie 190–191 Fra én tro til mangfold 192

Bruk av internett i RLE 211 Egenvurdering 214


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 4


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 5

Under samme himmel

Hvilke religioner og livssyn forbinder du med disse symbolene?


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 6

André Derain: «Landskap i Colliore». I kunsten er ofte en båt symbol på livet. Hvorfor tror du det er det?


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 7

Religion og livssyn tror du er annerledes med ungdomsskolen ✴ Hva i forhold til barneskolen?

Hva nå?

Hva er viktig?

Du har akkurat begynt på ungdomsskolen. Det er en ny periode i livet og betyr nye utfordringer. Hvordan er det å møte elever du ikke kjenner fra før? Får du nye lærere? Hvilke fag er annerledes enn de du var vant med fra barneskolen? Blir det mye arbeid med fag og skole? Hva med prøver og karakterer? Hvor mye fritid blir det etter at skolearbeidet er gjort?

Det er viktig å være engasjert i livet her og nå. For deg som går på åttende trinn, fyller skolen mye av tiden. Hva vil du fylle fritiden din med? Hva mener du foreldrene dine skal bestemme i livet ditt? Hva mener du er viktig at du bestemmer selv? Hvor viktig er vennene dine for deg? Mange mennesker er også opptatt av spørsmål som strekker seg utover hverdagen. Det kan være: Hvorfor ble vi født? Hva skjer når vi dør? Finnes det en Gud? Hvordan ble verden til? Hva er meningen med livet? Noen finner svar på slike store spørsmål i en religion eller et livssyn. Andre mener at det ikke er svar på slike spørsmål.

Nye klasser og grupper Å begynne på ungdomsskolen betyr for mange at de kommer i nye klasser og nye grupper. Noen elever er kjent fra før, andre er nye. Hvordan vil du fungere sammen med de andre elevene i klassen og på skolen? Hva kan du gjøre for at dere skal fungere godt sammen? Hva bør du ikke gjøre? Hvordan synes du at dere skal være mot hverandre for at alle skal synes det er greit å samarbeide? Hvilke regler synes du klassen eller gruppa skal ha når dere har undervisning, når dere arbeider i grupper og i friminuttene? regler mener du dere skal ha i ✴ Hvilke klassen eller gruppene du er med i?

mener du er viktig ✴ Hva i livet ditt?

Hva er en religion? I Under samme himmel 1 vil du arbeide med fem verdensreligioner. Det er kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. I tillegg til disse er det mange forskjellige store og små religioner og trosretninger. Ordet religion kommer fra et latinsk ord

7


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 8

Tidslinjen for fem religioner tar utgangspunkt i en religionshistorisk oppfatning av når de forskjellige religionene oppstod.

570–632

Muhammed

650

685

1380–1918

Koranen samlet

Skille sunni og shia

Ottomanske riket

ISLAM

1800 1537

1000

Ca. 100

Kristendommen kommer til Norge

300

Det gamle testamente samlet enhet

Det nye testamente samlet

0

Jesus

1054

Skille mellom katolsk og ortodoks kirke

1500

Reformasjonen

Kirken i Norge blir luthersk

Flere ulike kirkesamfunn etablerer seg i Norge

KRISTENDOMMEN

386

Hellige skrifter Tripitaka

Ca. 400 Siddharta Gautama

Ca. 250 Ashokas kongedømme

Ca. 200 Splittelse theravada, mahayana

1800

Ca. 600 Vajrayanaretningen

Buddhistisk misjon i vestlige land

BUDDHISMEN

100 1200

600

200

Veda

Upanishadene

Bhagavadgita

Første shivaittiske og vishnuittiske retninger

700 200

300

Ramayana

Mahabarata

Første shaktigrupper

1800

Reformbevegelser

HINDUISMEN

1800 1250–1210 1800

Patriarkene Abraham, Isak og Jakob

Utvandringen fra Egypt. Moses. Tora

Ca. 90 Tanak. Skriftene endelig bestemt

600

Den babylonske Talmud Muntlig Tora

Opprettelse av reformjødedom og konservativ jødedom

1948

Staten Israel

JØDEDOMMEN

1800 1600 1400 1200 1000 800 f. Kr.

600 400

200

0

200

e. Kr.

400

600

800 1000 1200 1400 1600 1800 2000


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 9

som betyr å være bundet til noe. Felles for mennesker som tilhører en religion, er at ◆

de hører til i et fellesskap eller en organisasjon som for eksempel en menighet

de deler en felles tro på en virkelighet utenfor menneskets sanser

de deltar i bestemte handlinger som for eksempel feiring av høytider

de har en oppfatning av noe som er hellig

Hva er et livssyn? Et livssyn er en helhetlig forståelse av virkeligheten. En religion kan være et livssyn. Det finnes også livssyn som ikke regner med noen gud. I denne boka bruker vi begrepet livssyn når vi snakker om en forståelse av virkeligheten med utgangspunkt i mennesket selv uten tro på noen gud. Et livssyn handler om hvordan mennesker skal leve i forhold til hverandre og den verden de er en del av. Human-Etisk Forbund er et eksempel på en livssynsorganisasjon i Norge.

tøyet når man går inn i hellige hus, mens man beholder fottøyet på innenfor kristen og jødisk tradisjon. I noen religioner skal man bære et hodeplagg når man er samlet til gudstjeneste, mens i andre tradisjoner må man ta det av. Kunnskap om andres tradisjoner og tro er viktig i et samfunn der ulike religioner og livssyn lever side om side. Mennesker tenker og begrunner sine valg forskjellig. krl handler om å ha forståelse og respekt for dette mangfoldet. trosretninger kjenner ✴ Hvilke du til der du bor?

RLE rle er en forkortelse for religion, livssyn og etikk. Det er Stortinget og regjerningen som har bestemt innholdet i RLE-faget. RLE-timene skal også inneholde tema fra filosofi og etikk. Filosofi er å tenke over eller undre seg over sider ved livet. Etikk handler om hvordan mennesker bør leve.

Hva handler denne boka om? Respekt for forskjellighet I denne boka skal vi arbeide med religioner og livssyn som står for ulike tanker og tradisjoner. I noen kristne kirker er det for eksempel kvinnelige prester, mens i andre kristne kirker er det ikke akseptert. I jødisk og muslimsk tradisjon må dyr slaktes på en spesiell måte for at det skal være tillatt å spise kjøttet. Innenfor sikhismen er det derimot ikke tillatt å spise kjøtt som er slaktet slik. I buddhistisk, hinduistisk og muslimsk tradisjon må man ta av seg fot-

Kapitlet «Valg og verdier» handler om filosofi og etikk. Det inneholder stoff om filosofiske spørsmål og utfordrer til filosofiske samtaler. Kapitlet handler også om temaer knyttet til familie, venner, forbilder og rett og galt. Human-Etisk Forbund og tradisjoner knyttet til livssynshumanismen er en del av arbeidet med denne boka. Kapitlet «Det gamle testamente» handler om Bibelen og innholdet i bøkene i Det gamle testamente. Boka har med stoff om de store religionene jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. Det er noe generelt

9


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 10

stoff og noen tekster fra disse religionene. Boka tar også opp aktuelle spørsmål som opptar mennesker fra de ulike religionene. I målene for rle-faget står det at elevene skal innhente digital informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som opptar mennesker innenfor en religion. Det betyr at du blant annet skal bruke internett for å finne informasjon om slike spørsmål. Det er også stoff om slike spørsmål i Lærerens bok og på cd-en som hører til elevboka på dette trinnet. Bak i elevboka på side 210 finner du et kapittel om bruk av internett i rle. Illustrasjonene er viktige i hele boka. De er hentet fra forskjellige kunstarter, kunstnere og tradisjoner i flere kulturer, religioner og livssyn. Det er viktig å arbeide med illustrasjonene for å forstå kunstens betydning for religioner og livssyn.

Under samme himmel 2

Mål og vurdering Bok 1, 2 og 3 Emnene i disse rle-bøkene bygger på hverandre. Kristendommen er for eksempel lagt opp slik at bok nummer 1 har temaer fra Det gamle testamente og nummer 2 fra evangeliene og Jesu liv i Det nye testamente. I bok nummer 3 arbeider vi med temaer fra brevene i Det nye testamente samtidig som vi oppsummerer sentrale sider ved kristendommen. Bok nummer 1 gir noe generell kunnskap om de store religionene, har med noen tekster og et aktuelt spørsmål fra hver av religionene. Nummer 2 og 3 bygger videre ut fra disse temaene.

10

Hvert underkapittel i elevboka begynner med avsnittet: «Hva skal du lære?» Her finner du målene du skal prøve å nå i hvert kapittel. Et mål er noe du arbeider for å nå, det viser retning for arbeidet. Du kan kontrollere om du er på rett vei og nærmer deg målet ved å arbeide med oppgavene på slutten av kapitlet. Oppgavene er bygd opp slik at nummer én er lettest og nummer tre vanskeligst eller krever mer arbeid. På nettsiden vår ligger det kunnskapsspørsmål til hvert kapittel. Nettsiden finner du på www.cappelen.no. Der kan du få hjelp til å kontrollere om du har fått med deg viktig kunnskap fra kapitlet. Det er også mer bakgrunnsstoff om temaene i bøkene på nettsiden vår. Bak i boka er det et register som viser hvor det står om ulike emner og begreper. Spredt utover i boka er det noen spørsmål med en stjerne foran. Disse spørsmå-


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 11

Bli kjent i boka 1a. Hva er tittelen på denne boka? b. Hvor står det om jødedommen? c. Hvor finner du stoff om egenvurdering? d. Hva handler kapitlet om bruk av internett i rle om? e. Hva er en religion? f. Hva er et livssyn?

Under samme himmel 3

lene er ment som utgangspunkt for å undre seg eller filosofere. De kan både være igangsettere for dine egne tanker rundt temaet og være grunnlag for en diskusjon i klassen eller i en gruppe. Når du er ferdig med kapitlet, bør du vurdere hvordan du har arbeidet, og kontrollere om du har nådd målene før du går videre. Bak i denne boka finner du et kapittel om egenvurdering. Her finner du spørsmål som kan hjelpe deg til å vurdere hvordan du arbeidet for å nå målene i kapitlet.

Lærerens bok og cd

2a. Hvorfor er det viktig å lære om forskjellige måter å tenke og tro på? b. Hvilke store religioner er det skrevet om i denne boka? c. Hvordan mener du bildet på bokas forside passer til rle-faget? d. Slå opp i registeret. Hvilke sider i boka handler om islam? 3a. Hva handler kapitlet «Valg og verdier» om? b. Finn en illustrasjon fra en av de store religionene. Fortell hvilken religion den er fra og hvorfor du tror den er det. c. Finn en illustrasjon med noen ungdommer på. Hvorfor tror du denne er plassert her?

Lærerens bok inneholder bakgrunnsstoff til temaene, metodiske tips og flere arbeidsoppgaver. Det er også laget en cd til hvert trinn. Den inneholder blant annet salmer, sanger, musikk fra ulike religioner, igangsettere til diskusjon og intervjuer med ungdommer fra ulike religioner og livssyn.

11


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 12

Paul Gauguin: ÂŤHvor kommer vi fra?Âť Hvordan synes du dette bildet passer til kapitlet om valg og verdier?


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 13

Valg og verdier


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 14

René Magritte: «De klare ideene»


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 15

Kjærlighet til visdom «Den eneste sanne visdom er å vite at du selv ikke vet alt.» Sokrates

«Undring er en følelse for filosofer, og filosofi begynner i undring.» Platon

mener du om påstandene ✴ Hva til Sokrates og Platon?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare hva filosofi kan være q forklare hvem Sokrates var, og hvordan han samtalte om filosofiske spørsmål q delta i filosofiske samtaler

Hva er filosofi? Ordet filosofi kommer fra gresk og er satt sammen av to ord, filos og sofia. Filos betyr venn, lengsel eller kjærlighet, og sofia betyr visdom. Filosofi betyr altså kjærlighet til visdom. Filosofi handler om å undre seg over eller stille seg spørrende til livet og det som regnes som vedtatte sannheter. Det handler også om hva som er rett og galt, hva vi kan vite noe sikkert om og hvordan vi skal prøve å nærme oss sannheten i spørsmål det ikke finnes noen fasit på. Alle mennesker filosoferer selv om vi ikke tenker over at det er det vi gjør. Spørsmål som «Hvem er jeg?», «Hva er meningen med livet?»

og «Hva skal jeg bruke livet mitt til?» er filosofiske spørsmål som de fleste undrer seg over. undrer du ✴ Hva deg over?

Hva er et filosofisk spørsmål? Det er ikke alltid lett å finne forskjellen på hva som er et filosofisk spørsmål og hva som ikke er det. Det kan faktisk være enklere å si hva som ikke er et filosofisk spørsmål. Som hovedregel kan vi si at spørsmål som gir klare og entydige svar, ikke er filosofiske. Spørsmål som «Sitter det en fugl på taket?» og «Hvor mye er 2 + 2?» finnes det klare svar på.Vi kan se om det sitter en fugl på taket, og vi har lært at 2 + 2 = 4. Et filosofisk spørsmål har ikke ett fasitsvar. Eksempler på filosofiske spørsmål kan være: Hva er lykke? Er det riktig av meg å dytte til en som har dyttet til meg med vilje? Er det verre å ødelegge mye ved et uhell enn å ødelegge litt med vilje? Slik kan filosofiske spørsmål dreie seg om grunnleggende spørsmål, men også om dagligdagse hendelser.

15


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 16

Elling Reitan: «Skolen i Aten»

Sokrates Sokrates het en mann som levde i Hellas for ca.2400 år siden. Han var sønn av en jordmor og bodde i hovedstaden Aten. På den tiden var Aten en egen stat der det var frie valg. Riktignok var det bare frie menn som hadde stemmerett, kvinner og slaver hadde ikke det. Likevel ser vi på Aten som det første demokratiet vi vet om. Alle frie menn ble samlet for å ta viktige avgjørelser. De diskuterte og gjorde vedtak ved håndsopprekning. Her vokste Sokrates opp. Sokrates mente at det var noe som var absolutt godt og absolutt rettferdig for alle mennesker. Han trodde at mennesker

16

kunne komme fram til hva som var godt og rettferdig, men at de trengte noen som hjalp dem i gang. Han så det som sin oppgave å snakke med folk for å få dem til å tenke slik at denne kunnskapen kom fram i lyset. Akkurat som jordmødre hjelper kvinner å føde, hjalp Sokrates mennesker å få fram kunnskap om rett og galt gjennom samtaler. Vet du at Det vi vet om Sokrates’ filosofi, kjenner vi bare gjennom tekster som hans elev, Platon, skrev etter at Sokrates døde.


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 17

Sokrates lengtet etter kunnskap og visdom. Han brukte hele livet til å forsøke å finne den hos seg selv og hjelpe andre til å finne den. Når Sokrates snakket med mennesker, tok han ofte utgangspunkt i en konkret situasjon. Han stilte kritiske spørsmål som hjalp tilhøreren til å tenke på en annen måte enn han vanligvis gjorde. Samtalepartneren ble utfordret til å tenke selv, finne mulige svar på spørsmål og begrunne meningene sine. Gjennom denne prosessen utviklet mennesket sin evne til å tenke. Sokrates ble av mange oppfattet som en plageånd. Han kunne være pågående og nådeløs overfor dem han snakket med. Dette gjaldt særlig øvrighetspersoner som hadde makt i samfunnet og personer som påstod at de hadde funnet de endelige svarene på etiske og politiske spørsmål. Gjennom sine spørsmål kunne Sokrates overrumple dem slik at de dummet seg ut i full offentlighet. Han ville vekke dem og få dem til å forstå at de ikke visste så mye likevel. Sokrates ble til slutt stilt for retten. Anklagen var at han ødela ungdommen med tankene sine. Han forsvarte seg selv og hevdet at han fortjente å bli dømt til å spise gratis middag på rådhuset resten av livet. Men han ble dømt til døden ved å drikke gift. Sokrates sa at det var bedre å lide urett enn å gjøre urett. Derfor mente han at han selv var lykkeligere enn atenerne som dømte ham til døden.

mener du om påstanden: ✴ Hva Det er bedre å lide urett enn å gjøre urett?

Den filosofiske samtalen Sokrates brukte det meste av tiden til å samtale med andre mennesker. Slike samtaler kan vi også bruke når vi skal undersøke et filosofisk spørsmål. Den filosofiske samtalen er forskjellig fra vanlige samtaler eller diskusjoner i klasserommet. I en filosofisk samtale kan vi aldri komme fram til ett fasitsvar, men sammen kan vi nærme oss et svar. Målet med den filosofiske samtalen er å utvide vår forståelse av et tema og kanskje nærme oss et svar sammen. I en slik samtale bruker vi tankene våre og erfaringene våre. Dessuten er det viktig at vi er gode lyttere og hører på hva de andre har å si. Alle kan delta i en filosofisk samtale, fordi alle har gjort erfaringer, og alle har evnen til å tenke. Vi kaller en gruppe mennesker som gjennomfører filosofiske samtaler for et undersøkende fellesskap. Med det menes at deltakerne sammen skal undersøke et filosofisk spørsmål eller påstand. Deltakerne skal prøve å hjelpe hverandre.

Hva kreves for å utvikle en filosofisk samtale? Å gjennomføre en filosofisk samtale krever en god del av dem som deltar. Du skal kunne: ◆

Holde deg til saken. Når man er enige om hva som skal undersøkes, må man holde seg til temaet.

Tenke deg om før du ber om ordet. Mange er ofte for raske med å komme med et svar, et spørsmål eller en påstand uten å tenke seg noe særlig om.

17


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 18

Være en god lytter. En vanlig feil er at man forbereder hva man selv skal si, i stedet for å høre på hva andre sier.

Formulere deg presist slik at de andre deltakerne forstår hva du mener. Hvis formuleringen din er uklar, så kan du be om hjelp fra de andre.

Begrunne standpunktene dine. Det gjør du ved å si hvorfor du mener det du sier. På den måten får de andre deltakerne muligheten til å undersøke grunnlaget for standpunktene dine.

Være kritisk og sette spørsmålstegn ved det andre sier. Det er viktig å sette spørsmålstegn ved det andre sier i stedet for å si at man er uenig. Gjennom å spørre og undersøke begrunnelsene kan samtalen komme videre, og nye sider ved temaet kan bli belyst. Be om eksempler eller bevis på det andre sier. Det er en god måte å få belyst et standpunkt på.

Be om en begrunnelse hvis det mangler.

Forsvare standpunktet ditt. Hvis andre kommer med andre standpunkter som de mener er bedre enn ditt, må du prøve å forsvare standpunktet og ikke med en gang endre standpunkt. Blir du overbevist om at det andre standpunktet er bedre, så kan du selvfølgelig endre standpunktet ditt. Det er ingen grunn til å holde fast ved et standpunkt når begrunnelsen ikke er god nok.

La være å avbryte andre. For at det undersøkende fellesskapet skal fungere, må alle få lov til å si det de ønsker uten å bli avbrutt. Det er bare ved at alle tør å si

18

det de tenker, at samtalen kan utvikle seg videre. ◆

Gi positiv tilbakemelding. Å oppmuntre hverandre og gi positive kommentarer er med på å skape et trygt og godt samtalemiljø.

Hvordan en filosofisk samtale kan gjennomføres Den filosofiske samtalen må ha en bestemt struktur. Begynn med å sette dere i en ring eller halvsirkel slik at alle kan se hverandre. Hver deltaker må ha en egen loggbok til filosofisk samtale. Forslag til struktur på en filosofisk samtale: ◆

Bli enige om det filosofiske spørsmålet eller den filosofiske påstanden dere skal diskutere.

Tenkepause. Hver deltaker skriver ned et spørsmål eller en påstand til temaet dere er blitt enige om.

Alle leser sitt spørsmål eller sin påstand. Det er lov til å si pass. Å si pass betyr at du ikke må lese opp ditt spørsmål eller påstand.

Start samtalen.Velg en ordstyrer og følg talelisten. Læreren kan gjerne være ordstyrer.

Ny tenkepause. Når samtalen har utviklet seg og konsentrert seg om en eller to påstander, kan alle skrive sin kommentar til det som er blitt sagt.

Samtalen fortsetter.


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 19

Sammendrag ◆ ◆

Filosofi betyr kjærlighet til visdom. Filosofiske spørsmål er spørsmål vi ikke finner ett riktig svar på. Sokrates samtalte med mennesker for å lære dem til å tenke over hvilke meninger de hadde. For å føre en filosofisk samtale i gruppa, må det være et godt samtalemiljø.

Oppgaver 1a. Hva legger du i begrepet «kjærlighet til visdom»? b. Hvem var Sokrates?

Louis Seraphine: «Paradistreet»

Når samtalen er ferdig, eller før timen er slutt, snakker dere sammen om hvordan samtalen var. Hva har dere lært om filosofisk samtale? Hva fikk dere til og hva må forbedres?

Ble dere ikke ferdige med spørsmålet, kan samtalen fortsette senere.

regler bør gruppa ✴ Hvilke følge for å få til et godt samtalemiljø?

2a. Hva er et filosofisk spørsmål? b. Skriv fem spørsmål du mener er filosofiske. 3a. Skriv en kort tekst om Sokrates. Du får hjelp på nettsiden vår. b. Hva skal til for at du skal bli en god deltaker i en filosofisk samtale?

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

19


USH1_BM_052510

24-02-10

14:59

Side 20


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 21

Hvem er du? «Ingen har rett til å klandre eller fordømme en annen, fordi ingen kan virkelig kjenne et annet menneske.» thomas browne

mener du om påstanden ✴ Hva til Thomas Browne?

nert. Når vi ser på andre i klassen, er det lett å se at vi er forskjellige, men hvordan har vi blitt sånn? Hva er det som har gjort at du er den du er?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne tenke over q hva identitet og livstolkning er q hvordan identitet og livstolkning dannes

Identitet Med identitet menes den måten vi definerer oss selv på, hvem vi er. Du har nettopp begynt på åttende trinn. Du er en av 6,5 milliarder mennesker i verden i dag, og du er enestående. Det vil si at det ikke finnes noen andre mennesker som er helt lik deg. Du er gutt eller jente, har et bestemt utseende og mange forskjellige evner. Du har et navn som er ditt, og som du bruker når du presenterer deg. Du kan være flink i idrett, i praktisk arbeid eller kanskje du liker å lese. Du har følelser, og du blir glad og ler eller blir sint og lei deg. Du har egenskaper som gjør at du har lett for å snakke med andre, eller kanskje du er sje-

Arv Vi sier at en person er et resultat av arv og miljø. Arv er det vi har arvet fra mor og far. Utseendet er det ofte lett å se at vi har arvet, som fargen på øynene, fargen på håret eller hvordan kroppsbygningen er. Men det er ikke bare utseendet vi arver.Vi arver også egenskaper som for eksempel humør, intelligens og forutsetninger for å bli gode i idrett eller gode til å tegne. De siste årene har det vært forsket mye på menneskets arveanlegg. Dette arveanlegget ligger i genene våre. Uttrykket «Det ligger i genene» er blitt en mer eller mindre vitenskapelig forklaring på hvorfor mennesker oppfører seg som de gjør. I avisene kan vi lese at «Det ligger i genene» at nordmenn liker å gå på ski, at noen ikke kan sette sammen flatpakkede møbler, at noen alltid vil være best eller at noen alltid kommer for sent til avtaler. Det er selvfølgelig mye som ligger i genene. Det er for eksem-

21


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 22

pel arveanlegget vårt som skiller mennesker fra dyr. Men hvis vi skal bruke arv for å forklare at vi ikke klarer ting eller oppfører oss på en måte de fleste ikke liker, så er det ofte bare en unnskyldning. Hvor mye arv betyr, diskuteres fortsatt blant forskere, men at arv er viktig, er det ingen uenighet om. tror du at du har arvet ✴ Hva fra foreldrene dine?

Miljø Det er ikke bare arveanleggene våre som bestemmer hvordan vi er. Miljøet vi vokser opp i, er like viktig. Med miljø mener vi det stedet vi vokser opp og de menneskene vi er sammen med.Vi får forskjellige erfaringer og påvirkninger om vi vokser opp i en by eller på landet, langs kysten eller i innlandet. Men menneskene rundt oss er enda viktigere. De voksne vi vokser opp sammen med, søsken og venner påvirker oss. De første leveårene er viktige for hvordan vi skal bli.Vi har med oss våre arveanlegg, men et hjem der vi møter kjærlighet og forståelse legger et bedre grunnlag for at vi skal utvikle oss positivt, enn et hjem preget av utrygghet og konflikter. Om du har søsken og hvilken plass du har i søskenflokken, har også betydning. Men vi lar oss ikke bare påvirke passivt.Vi er selv aktive.Vi prøver ut nye ting og meninger på dem vi er sammen med, og deres reaksjon på oss er viktig for hvordan vi opplever oss selv. Dette skjer fra vi er født, og derfor er det samspillet mellom oss og de andre som vil være viktig for hvem vi er og hvem vi blir. I overgangen mellom barn og voksen blir vi også seksuelt modne, og vi finner ut hvilken seksuell legning vi har. Noen oppdager

22

at de er homofile, lesbiske eller bifile, mens de fleste finner ut at de er heterofile. mener du om påstanden: ✴ Hva Det er i møtet med andre at vi blir den vi er?

Synet på verden Hvordan vi forstår verden rundt oss, lærer vi også hjemme når vi er barn. Hvilke verdier som er viktige for oss, hvordan vi skal leve og hvordan vi skal være mot andre, er grunnleggende i all barneoppdragelse. Hva som er rett og galt, hva vi kan gjøre og ikke kan gjøre, er moralske holdninger vi har med oss fra oppveksten. Hvilket livssyn vi har, kan også bli bestemt av hvilket livssyn foreldrene har. Foreldre som bekjenner seg til en religion eller et bestemt livssyn, oppdrar ofte barna i sin religion eller livssyn. I mange religioner mener man for eksempel at mennesket er skapt av en gud. Mennesket har derfor et ansvar overfor Gud, men også


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 23

det er også mange som skifter tro eller livssyn. Når vi er 15 år, kan vi etter norsk lov selv bestemme hvilken religion eller livssyn vi ønsker å tilhøre. verdier har du fått ✴ Hvilke med deg hjemmefra?

Samspillet med andre

et ansvar for hverandre, for alle er Guds skapninger. For humanistene er også mennesket det viktigste. Religioner og livssyn gir en forklaring på hvordan vi skal forstå verden, og gir et grunnlag for hvordan vi skal handle i forskjellige situasjoner. Det virker som om mennesket har et behov for å forstå verden. Derfor er oppdragelse i en religion eller et livssyn verdifullt for de fleste og gir oss et grunnlag for hvordan vi skal handle sammen med andre. I barneårene får vi del i familiens tradisjoner. Det kan være regelmessige besøk i gudshus, deltakelse på søndagsskole eller koranskole, feiring av barnedåp eller navnefester og hvordan familien feirer høytider. Selv om vi får vår religion eller livssyn fra foreldrene våre, betyr ikke det at vi nødvendigvis mener det samme som dem i ett og alt. Når vi kommer i tenårene, får vi ofte våre egne meninger om hva vi tror. De fleste mennesker beholder den troen eller det livssynet foreldrene har gjennom hele livet. Men

Når vi blir tenåringer, har fortsatt familien stor påvirkning på hvordan vi skal være, men nå blir venner og andre ungdommer mer viktige på noen områder. Ungdom markerer seg ofte i forhold til de voksne. Mange ungdommer ønsker ikke lenger å være lik foreldrene, men prøver å skille seg ut gjennom for eksempel klær, musikk og språk. Hvilke klær du liker å bruke, er delvis avhengig av hva vennene dine og andre ungdommer bruker. I barneårene er det gjerne de voksne i familien som har kjøpt og bestemt hvilke klær barna skal bruke. De fleste tenåringer vil bestemme dette selv, på tross av at det fortsatt er de voksne som betaler. Det kan være hvilken mote som er in, eller hvilke type merker det er bra å gå i. De fleste av oss markerer hvem vi er ved valg av klær. De fleste ungdommer vil ikke skille seg ut fra andre på samme alder, samtidig som de vil skille seg ut fra de voksne. En del ungdommer velger også å markere hvem de er på en måte som skiller dem fra andre på skolen. Deres klesstil er gjerne knyttet opp til andre ungdomsgrupper som de liker, og som de ønsker å vise tilhørighet til. sier klærne du bruker ✴ Hva om hvem du er?

23


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 24

Det er også venner og andre som er med å bestemme når det gjelder type musikk vi hører på. Det er viktig for mange å følge med på hvilke artister som er populære og å skaffe seg musikken deres. Likevel gir musikksmak større rom for å skille seg ut. Det er «lov» å like annen musikk enn vennene, det er bare et tegn på en egen smak og at vi ikke lar oss påvirke av alle andre. forteller musikken du liker ✴ Hva om hvem du er?

Forbilder Forbilder kaller vi andre mennesker som vi på en eller annen måte ser opp til. Det er mennesker vi kanskje vil likne, som vi lytter spesielt til eller som kanskje har gjort noe vi synes er imponerende. Ofte tenker vi at det er kjente mennesker som er forbilder, men det er slett ikke alltid slik. De vanligste forbildene er mennesker vi kjenner og har rundt oss. I 2002 ble det gjennomført en undersøkelse blant unge mellom 16 og 24 år. Resultatet ser du i tabellen på side 25. Her viser det seg at de fleste har foreldrene som forbilder, og det gjelder både for gutter og jenter. Av tabellen går det fram at gutter har bestevenn på andreplass og sportsstjerner på tredjeplass. Jenter har også bestevenn på andreplass, men de har søsken på tredjeplass. For mange var dette et overraskende resultat. Med mye reklame og oppmerksomhet rundt film- og popstjerner, trodde mange at det var disse som ville komme først. De kule på skolen kommer langt ned på lista, faktisk etter lærere.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 25

Hvem er dine forbilder?

Sammendrag

Søsken ◆

Gutter Jenter Totalt 700 gutter og jenter i alderen 15–24 år ble spurt. Resultatet er i prosent.

Sportsstjerner Sjefen Religiøs skikkelse Popstjerner

Politikere ◆

Lærere Ingen Foreldre

Arv er gener eller arvestoffet vi har fått fra våre foreldre. Miljø er steder vi vokser opp og menneskene vi er sammen med. De fleste har samme religion eller syn på verden som foreldrene. Mange ungdommer har foreldrene som forbilde.

Oppgaver

Film-/TV-stjerner

1a. Hva er arv og miljø? b. Hva betyr foreldrene for at du har blitt den du er?

En på skolen De kule på skolen Bestevenn 0

5

10

15

20 Prosent

25

mener du er viktige ✴ Hvem forbilder for ungdom? forbilder ✴ Hvilke har du?

30

35

40

2a. Hvem andre enn foreldrene dine har betydd noe for hvem du har blitt? b. Skriv et leserinnlegg der du forteller hva klær og musikk betyr for deg. 3a. Lag et intervju med et forbilde du har. b. Sett opp en liste med momenter som forteller hvordan du er blitt den du er.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

25


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 26

Familie og venner «Jeg har ikke bruk for en venn som hele tiden forandrer mening og er enig med meg, og som alltid nikker til meg, for det gjør skyggen min mye bedre.» Plutark

mener du om Plutarks syn ✴ Hva på vennskap?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne tenke over og samtale om q hvorfor familien er viktig q hva som er en god familieform q hva som kreves av gode venner

Hva er en familie? Lykke Åtte øyne i hverandre fire munner rundt et bord Fire vegger kring en lykke: Vesla, Påsan, far og mor Åtte hender hektet sammen til en ring om stort og smått Herregud – om hele vide verden hadde det så godt. Einar Skjæraasen

synes du diktet ✴ Hva forteller?

26

Tidligere var det ganske enkelt å forklare hva en familie var i Norge. Den bestod av mor og far som var gift med hverandre, og barna deres. Denne familietypen ble kalt kjernefamilie og er fortsatt den vanligste familieformen. Slik har det vært lenge, men de siste tiårene har også andre familieformer blitt vanlig. Som det går fram av tabellen på side 27, er det færre foreldre som er gift, mens antallet samboerpar har økt. Over 70% av unge som flytter sammen i dag, starter som samboere. Også antallet familier der mor er aleneforsørger, har


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 27

lykkes med noe. Det er også i familien barn og unge tar opp viktige spørsmål om det som skjer i verden. Gjennom disse diskusjonene utvikler unge sine egne meninger og lærer noe om hvordan de skal stille seg til utfordringer som finnes i samfunnet.

økt. De siste ti årene har vi i Norge også fått en ny familietype der de voksne er lesbiske eller homofile, ofte med barn fra tidligere forhold. synes du om de ✴ Hva forskjellige familieformene ? Samboerpar og aleneforeldre er en familieform som vi først og fremst finner i den vestlige verden. Blant innvandrere fra Afrika og Asia i Norge, er det vanligste at foreldrene er gift med hverandre. Men også i denne gruppa er det etter hvert en del par som er samboere. Alle voksne som har barn, er opptatt av at barna deres skal ha det godt, og alle arbeider på sin måte for å få dette til. De ønsker å skape et trygt og godt oppvekstmiljø der barn og unge kan utvikle seg. For barn og unge er det godt å vite at de kan fortelle om ting de har opplevd til de voksne. Det kan være noe som er trist eller leit, krangling med venner, mobbing eller noe annet som har skjedd på skolen eller i fritiden. Det kan også være gledelige ting som at man har

tror du de forskjellige ✴ Hvordan familietypene kan gi barn trygghet? Vet du at Ordet familie stammer fra det latinske ordet «famulus» som betyr husslave. Romerne brukte uttrykket «familia» om alle slavene mannen eide og menneskene han hadde råderett over, også kone og barn.

Religioner og synet på familien Humanetikere er mest opptatt av at mennesker skal ha det godt uansett hvilken familieform de velger. Også innenfor Den norske kirke er det mange som godtar de forskjellige familietypene vi har i dag. For de fleste mennesker som hører til en reli-

Tabellen viser hvilken familietype barn mellom 0 og 17 år tilhører. Tallene er i prosent.

1989 1993 1997 2000 2003 2004

I alt 10 10 100 100 100 100

Gifte foreldre 78 0 71 0 67 64 61 60

Samboere 5 8 12 14 14 15

Mor [alene] 12 15 16 16 17 17

Far [alene] 2 2 2 2 3 3

Mor, stefar 3 3 3 4 4 4

Far, stemor 0 0 0 0 1 1

Andre 1 1 0 0 0 0

Kilde: Statistisk Sentralbyrå

27


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 28

gion, regnes familier med mor, far og barn som den beste familieformen. For de fleste religioner som har tilhengere i Norge, er familien noe som er gitt av Gud. Der er hovedregelen at familien består av mor og far som er gift med hverandre. I en del religioner og kulturer er det også vanlig med storfamilier. Storfamilier er når for eksempel besteforeldre, foreldre og barn bor sammen. I noen tilfeller omfatter storfamilien også tanter og onkler, fettere og kusiner. Religionene ser på ekteskapet mellom mann og kvinne som en ordning Gud har skapt og som skal vare livet ut. Det er innenfor ekteskapet mennesker skal være seksuelt aktive og få barn. Ifølge religionene vil barn med dette få en trygg oppvekst og kunne utvikle seg til gode mennesker som vil tjene Gud og som vil være til nytte for samfunnet og dem rundt seg.

Familier under press I dag er livet travelt for mange familier. Det er vanlig at begge foreldrene arbeider fra barna er små. Barna skal bringes og hentes i barnehagen, hos dagmamma, på skolen og i sfo. Når barna blir eldre, deltar de gjerne i flere aktiviteter og skal kjøres til og fra. Arbeidslivet for de voksne blir hardere, og det stilles større krav til at de skal arbeide mer og være effektive. Medier og reklame skaper forventninger om hvordan det gode liv skal være med ferier til utlandet, hvilke klær man skal gå i og hvordan fritiden kan være best mulig. De fleste familier finner gode og praktiske løsninger på kravene som stilles. Men stadig flere familier opplever at kravene til hvordan de ønsker å leve, ikke er lette å håndtere. Disse kravene er blant årsakene til at familier er under press og at

28

stadig flere familier oppløses. Det kan være forskjellige årsaker til at ektepar eller samboere velger å gå fra hverandre. I dag regner man med at ca.50 % av alle ekteskap før eller siden vil ende i skilsmisse. For oppløste samboerskap finnes det ingen oversikt, men man regner med at prosenten her er høyere. tror du så mange par ✴ Hvorfor flytter fra hverandre?

Samlivskurs Som et resultat av at familien er under press, blir det lagt mer og mer vekt på å hjelpe særlig de unge familiene.Tros- og livssynssamfunn har i flere år arrangert kurs både


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 29

Norge er det første landet i verden som tilbyr et slikt kurs. tror du et samlivs✴ Hvordan kurs kan hjelpe familier til å få det bedre?

Venner

for par som planlegger å leve sammen og for par som har levd sammen en stund. Temaene på disse kursene kan være: ◆

Hjelp til å snakke sammen

Fra forelskelse til kjærlighet

Verdier og tro som plattform

Barn og oppdragelse – utfordringer og problemer

Arbeidsfordeling i hjemmet – forventninger og holdninger

Også i det offentlige er det stor bekymring for hvordan det går med familiene.Våren 2005 vedtok regjeringen å tilby samlivskurs til foreldre som får sitt første barn.

Når avisene foretar undersøkelser om hva som er viktigst for mennesker, kommer vennskap alltid blant de første valgene. Vennskap er for de fleste langt viktigere enn penger og det å eie ting. Men hva er vennskap? Er man venner når man går i bursdager hos hverandre? Er du like god venn med alle i selskapet? Er det forskjellige typer vennskap? Mange mener at det finnes forskjellige typer vennskap. De mener at utgangspunktet for at vi skal kunne snakke om vennskap, er at de som er venner, liker hverandre. Hvis de ikke liker hverandre, snakker vi ikke om vennskap. En type vennskap finnes også på arbeidsplasser og på skolen. Noen personer liker du bedre enn andre. Du snakker med dem i friminuttet og synes det er moro å være på samme gruppe når dere har tema- eller prosjektarbeid. Hvis du blir spurt om de er vennene dine, ville du kanskje også svare ja, men du er sjelden sammen med dem utenom skolen. En annen type vennskap er dem du liker og som er til nytte for deg. Det kan være elever i klassen som er flinke, og som du kan ringe til hvis du har problemer med leksene, eller elever som er morsomme å være sammen med. Disse kan du av og til kontakte og være sammen med også utenom skolen. Den tredje typen er den gode vennen, bestevennen eller bestevenninnen.

29


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 30

Roy Blohm: «En hemmelighet»

Den du kan snakke med om alt, fortelle alt til, og som du vil støtte så godt du kan. forskjellige typer vennskap ✴ Hvilke mener du finnes?

Den gode vennen Hva er en god venn? Hvilke krav skal man stille til en god venn, og hva kreves for at en selv skal være det? Ord som går igjen når elever skal beskrive hvordan en god venn er: En som er ærlig, en som jeg kan fortelle hemmeligheter til, en som aldri forteller

30

videre, en som trøster, som er snill og grei, som stiller opp for deg. Det er store krav som stilles til en god venn. Hva hvis vennen ikke har tid til å stille opp på et øyeblikks varsel? Er han eller hun fortsatt en god venn? Når kan vi godta at venner ikke er der? Hva skal til for at en god venn ikke lenger er en god venn?

Kjære venn! Takk for at du var der da jeg trengte deg.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 31

Takk for at du så meg, lyttet til meg delte smil og tårer og snakket med øynene mine Takk for at du var der, jeg trengte varmen din!

Sammendrag ◆ ◆ ◆

Ragnhild Bakke Waale ◆

forteller diktet ✴ Hva om gode venner?

◆ ◆

Er det forskjell på gutter og jenter når det gjelder krav til vennskap? Noen mener for eksempel at jenter må ha bestevenninner, mens gutter bare trenger kamerater. I en 8.klasse ble det gjennomført en undersøkelse om vennskap blant gutter og jenter. Nedenfor ser du hva de svarte.

Gutter

Jenter

1. Ærlige og til å stole på

1. Ærlige og til å stole på

2. Som er snill og grei

2. Trøster deg hvis du er lei deg

3. Har humor

3. Stiller opp for deg på det meste

4. Stiller opp for deg på det meste

4. Som er snill og grei

5. Er sammen ofte

5. Viser omtanke

forskjell mener du ✴ Hvilken det er på vennskap blant jenter og gutter?

En familie består av voksne og barn. Det er flere familietyper. De fleste religioner mener at den beste familieformen er en familie med mor, far og barn der foreldrene er gift. Livssynshumanister er mer åpne til forskjellige familieformer. Det er forskjellige typer vennskap. Jenter og gutter kan ha forskjellig syn på hva en god venn er.

Oppgaver 1a. Hva er en familie? b. Hva mener du kjennetegner en god venn? 2a. Hvilke familietyper øker mest i Norge? b. Skriv en dagboktekst som du kaller «tanker om den gode familien». 3a. Skriv en tekst om en gang du fikk hjelp av en god venn. b. Hva mener du er fordeler og ulemper ved en vanlig familie og en storfamilie?

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

31


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 32

Rett og galt «For å vite hva folk virkelig mener, skal man legge mer merke til hva de gjør enn hva de sier.» René Descartes

mener du om påstanden ✴ Hva til Descartes?

rutiner har du? ✴ Hvilke Har du valgt å gjøre dem?

Hva skal du lære?

I andre situasjoner er vi mer bevisst hva vi velger. Det kan være situasjoner som når leksene skal gjøres, om rommet skal ryddes og om vi skal se på TV eller spille på data. Her gjør vi valg, men de er som regel enkle.

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q tenke over og samtale om eksempler på hva som er rett og galt q forklare begrepene etikk og moral q bruke etiske modeller som dydsetikk, pliktetikk og konsekvensetikk q fortelle kort om filosofene Aristoteles, Kant og Mill og diskutere noen av ideene deres

Daglige valg Hver dag gjør vi mennesker mange valg. Det er valg som skal gjøre livet best mulig for oss selv og dem rundt oss. De fleste valgene tenker vi nesten ikke på som valg i det hele tatt. Om vi skal dusje eller vaske oss om morgenen, om vi skal spise frokost eller ikke, og når vi må gå hjemmefra for å rekke skolen, er handlinger som kommer av valg vi har gjort. Men vi tenker ikke hver dag på at vi velger. Det er blitt rutiner.

32

Leon Zernitsky: «Mann holder vekt og bok»


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 33

mange slike valg ✴ Hvor gjør du hver dag?

En del valg kan være vanskelige. Det er situasjoner vi må tenke grundig gjennom før vi velger hva vi skal gjøre. Det kan være to ting vi har lyst til, men der vi ikke kan gjøre begge samtidig. For eksempel kan noen venner spørre om vi vil være med på kino, mens noen andre vil ha oss med på fotballkamp. Har vi lyst til begge deler, må vi velge. Hva har vi mest lyst til? Har det betydning hvem vi går sammen med? Har vi selv mest lyst til å se på fotballkampen, men samtidig lyst til å være sammen med vennene som skal på kino? Andre valg kan gjelde situasjoner der vi har lyst til å gjøre noe, men bør velge noe annet. Det kan være at vi vil være med noen på kino, men bør gjøre lekser, eller vil være ute sammen med venner, men vi har lovet å rydde rommet. I de to siste eksemplene har vi en følelse av hva som er riktig å gjøre, men følgene av valgene våre er som regel ikke så store om vi gjør det vi har lyst til i stedet for det vi bør. Noen ganger kommer vi opp i situasjo-

ner der vi raskt må bestemme oss for hva vi skal gjøre. Hva gjør vi hvis vi for eksempel får igjen for mange penger når vi har vært i butikken? Hvis det ikke er et stort beløp, er det små sjanser for at noen husker at det var akkurat vi som fikk for mye. Hvilke grunner eller argumenter er det for å beholde dem? Hvilke grunner er det for å levere dem tilbake? Er det viktig å tenke på hvordan du som menneske bør være? Er det viktig å tenke på hva som er best for samfunnet og alle mennesker som lever der? du vi skal ✴ Mener gjøre det vi har lyst til, eller det vi bør?

Etikk og moral Mennesket har til alle tider vært opptatt av hva som vil være et godt liv. Hvilke valg skal vi gjøre for at vi selv og andre skal ha det godt? Filosofer har brukt mye tid på å tenke gjennom og diskutere hva som er riktig og galt når det gjelder hvordan vi skal handle og være overfor hverandre. De har laget modeller for hvordan menneskene skal handle for å gjøre det rette. Disse

33


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 34

modellene eller teoriene om hvordan vi kan handle rett eller godt, kalles for etikk. Vi har et etisk problem hvis vi kommer opp i en situasjon der vi ikke vet hvilken handling som er rett eller god. Moral er et begrep vi bruker når vi skal avgjøre om en handling er rett eller gal, god eller dårlig. Vi har et moralsk problem hvis vi vet hva vi skal gjøre, hva som er rett eller godt, og likevel ikke gjør det. I dagliglivet bruker vi begrepene etikk og moral om hverandre.

I butikken

P

er, Kari, Omar, Isadora og Martin er gode venner. I storefri pleier de å ta en tur i butikken for å kjøpe cola og godteri. Da de går tilbake til skolen, begynner Per å dele ut en mengde småsjokolader til de andre. Det har skjedd før, så de andre tar gladelig imot. «Jeg trodde ikke du hadde penger i dag,» hvisker Omar til Per, da de går bak de andre elevene inn i klasserommet. «Hadde jeg heller ikke,» sier Per med et lurt smil. «Jeg tok dem.» Hva skulle Omar gjøre? Han hadde selv spist sjokoladen sammen med de andre, sjokoladen som Per hadde stjålet. Det var første gangen Omar hadde fått noe som var stjålet, selv om han var i god tro da han tok imot. Per og han hadde dessuten vært venner siden barneskolen. De stolte på hverandre og kunne fortelle hverandre nesten alt. Omar hadde ikke lyst til å bli uvenner med Per, men det Per hadde gjort, var galt. Omar har flere muligheter. Han kan snakke med Per og få han til å ordne opp selv ved å gå tilbake og betale for sjokoladen. Da måtte Per riktignok si hva han hadde gjort, men da var i hvert fall saken

34

ute av verden. Omar kunne også kreve av Per at han aldri måtte stjele mer hvis de to skulle fortsette å være venner. Det ville kanskje ikke få Per til å gjøre opp for sjokoladene han hadde stjålet, og det ville ikke nødvendigvis få Per til å slutte å stjele heller. Han kunne jo bare la være å fortelle det til Omar hvis han stjal flere ganger. Men hva hvis Per ikke ville gjøre noe med det? Omar kunne fortelle det til butikkeieren. Da ville det i hvert fall skje noe. Han kunne også fortelle det til foreldrene til Per. De ville sikkert gjøre noe med det og prøve å passe på at Per ikke stjal en gang til. Han kunne fortelle det til sine egne foreldre. Så kunne de snakke med foreldrene til Per. Men hvis han fortalte det, var ikke det å tyste, eller sladre, på en god kamerat? Kanskje vennskapet med Per ville bli ødelagt? Var det verdt det? Han kunne også la være å si noe og bare godta det som hadde skjedd. Per var jo ikke den eneste på skolen som hadde stjålet i butikken. moralske ✴ Hvilke problemer kjenner du fra hverdagen?

Etiske modeller eller teorier Spørsmålet om hva som er rett eller galt, hva som er godt eller ikke for menneskene, har opptatt filosofene i flere tusen år. Allerede i antikken var de greske filosofene opptatt av dette. Antikken regner vi perioden fra 800 f.Kr. til 300 e.Kr.Vi skal se på tre modeller: Dydsetikk, pliktetikk og konsekvensetikk.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 35

Dydsetikk En dyd er en moralsk verdifull egenskap som for eksempel mot, ærlighet, gavmildhet og sannferdighet. Dydsetikk kalles også ofte holdningsetikk. Dydsetikken handler om hvordan hver enkelt av oss kan arbeide med oss selv for å bli et best mulig menneske. Sokrates og Platon arbeidet med slike tanker, men det var særlig filosofen Aristoteles som utviklet teorien om dydsetikken. Aristoteles (384–322 f.Kr.) var elev av Platon.

Vet du at Aristoteles var læreren til Alexander den store som erobret landområdene fra Hellas helt til India.

Aristoteles mente at målet for ethvert menneske er å være lykkelig. For Aristoteles var det å være lykkelig det samme som å leve godt. Men hva vil det si å leve godt? Aristoteles mente at det å leve godt var å utnytte de evnene og egenskapene vi har som mennesker sammen med andre mennesker.

35


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 36

Men dette er ikke noe som kommer av seg selv. Det er noe hvert enkelt menneske må arbeide med.Vi må med andre ord arbeide med oss selv. Alle vet at det er lurt å gjøre leksene for å lære mest mulig. Hvis vi stadig utsetter leksene eller gjør dem overflatisk, vet vi at det er dumt. Bestemmer vi oss for å gjøre lekser på en ordentlig måte, så arbeider vi med oss selv.Vi arbeider med å få bedre arbeidsvaner, vi får framgang på skolen og vi blir mer fornøyde med oss selv. Kort sagt blir vi ifølge Aristoteles lykkeligere. Det er med andre ord ikke nok å vite at det er lurt å være ansvarlig og utvikle gode arbeidsvaner.Vi må også trene på å gjøre det sånn at vi tar ansvar for det vi skal gjøre. På den måten utvikler vi egenskapen ansvarlighet hos oss selv. Men skal vi gjøre skolearbeidet så grundig at det er alt vi får tid til? Aristoteles mente at det ville være å overdrive. På samme måte som det var galt å slurve med leksene, ville det være galt å bruke all vår tid på dem. Aristoteles mente at det fantes en gyllen middelvei som var det beste for mennesket. Man skulle ikke overdrive i noen retning. Et godt eksempel kan være dyden mot, å være modig. Det er en god moralsk egenskap å være modig, mente Aristoteles. Mot står mellom feighet på den ene siden og dumdristighet på den andre. Den modige vet hvilke farer som bør unngås og hvilke farer som bør møtes. Den feige tør ikke møte de farer han burde møte, og den dumdristige ser ikke at det han tenker å gjøre er alt for farlig. På den måten blir mot middelveien mellom feighet og dumdristighet. Når vet vi hva som er for store farer og farer vi kan møte? Dette har ikke Aristoteles noe fasitsvar på. Han mener at mennesket

36

gjennom å gjøre det som er godt, vil få den erfaringen som kreves for å vite hva som er rett og hva som ikke er det. Vet du at Aristoteles ble dømt til døden for forræderi. Han flyktet, for han ville ikke at atenerne for andre gang skulle synde mot filosofien slik de gjorde da Sokrates ble dømt til døden.

mener du er et ✴ Hva godt menneske? Hva så med Omar? Kan han bruke dydsetikken for å finne ut hva han skal gjøre i forhold til Per? Ærlighet og sannferdighet er gode moralske egenskaper som alle mennesker er enige om. Men det er også lojalitet til venner. For Omar blir spørsmålet: Hva er det riktig av han å gjøre for at han skal bli et bedre menneske?

Pliktetikk En annen etisk modell kaller vi for pliktetikk. Ifølge denne modellen har mennesket plikt til å gjøre det som er rett. Det er for eksempel galt å lyve, og dermed har alle plikt til ikke å lyve. Filosofen Immanuel Kant (1724–1804) regnes som grunnleggeren av pliktetikken. Kant mente at mennesket er fritt og selvstendig og kan handle etter sin egen fornuft. Han mente også at alle mennesker var født med det han kalte en morallov inne i seg. Når vi vokser opp og møter ulike situasjoner, vet vi mange ganger hva som er rett og galt. Fordi vi har en fornuft som kan avgjøre hva som er rett og hva som er galt, kan vi handle som om vi handlet etter en lov som gjaldt for alle. Kant formulerte dette prinsippet på flere


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 37

måter. En av dem er slik: «Du skal alltid handle slik at den regelen du handler etter, kan bli en lov som gjelder for alle.» Hvis jeg er i en situasjon der jeg tror det ville vært best med en liten løgn, så skal jeg likevel ikke lyve. For hvis jeg løy, er det ikke sikkert at alle andre ville vært enig med meg. Jeg kunne ikke gjort det til en regel som gjaldt alle at de skulle lyve hvis det passet dem. Da ville det bli vanskelig å stole på noen. Når vi følger det som er vår plikt, mente Kant at vi skulle gjøre det fordi vi mener det er rett, og fordi vi ønsker det selv. Vet du at Kant levde så regelmessig at folk i byen han bodde i, kunne stille klokka etter de daglige spaserturene hans. Det blir fortalt at han en gang ble så interessert i en bok at han ble hjemme flere dager for å lese den. Da kom folk i byen for sent til avtalene sine.

du lekser bare av plikt ✴ Gjør eller fordi du mener det er rett? Hvordan skal Omar handle hvis han skal følge pliktetikken? Han skal handle sånn at alle andre skal kunne handle på samme måte i samme situasjon. Hvis han sier fra til butikkeieren, vil butikkeieren kunne ta dette opp med Per og kreve penger for sjokoladen. Hvis alle gjorde som Omar, er det sannsynlig at det ville bli slutt på naskingen, men Omar hadde kanskje mistet en venn. Omar kunne fortalt det til en lærer eller en annen voksen. Hvis alle gjorde det når de fikk vite at venner hadde gjort noe galt, kan det hende at venner sluttet å fortelle hverandre hemmeligheter, og er det bra? Hvis Omar ikke sa noe, kunne Per fortsette som før, og det er heller ikke bra for et samfunn. For Omar er fortsatt problemet: Hva skal han gjøre?

37


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 38

Konsekvensetikk En konsekvens er en følge eller et resultat av noe vi gjør eller av noe som skjer. Hvis jeg forbereder meg godt til en prøve, er konsekvensen eller resultatet trolig at jeg får en bedre karakter enn hvis jeg ikke hadde forberedt meg. Konsekvensetikken legger vekt på at det er følgen av en handling som det er viktig å vurdere. En handling er god hvis den gir best mulig resultat for flest mulig mennesker.

J

ohn Stuart Mill (1806–1873) var en engelsk filosof som levde i hundreåret etter Kant. Han mente at alle mennesker streber etter lykke. Det er naturlig å strekke seg etter det. Hvis et menneske føler varig glede, velvære og lyst, kjenner det seg lykkelig. Det er verdt å strebe etter. En handling er god dersom den fører til at flest mulig mennesker blir lykkelige. Det er for eksempel best dersom en fotballspiller er opptatt av laget og av å gjøre medspillerne gode og ikke spiller egoistisk. Å spille egoistisk kan bety at spilleren kan få vist fram gode dribleferdigheter, men ofte miste ballen til motspillerne, og laget kan tape på det. Men drar spilleren inn hele laget i spillet, blir resultatet best for flest mulig. Det er en god handling. Det motsatte av lykke er smerte, mente Mill.Vi mennesker forsøker å unngå smerten. Det ligger i vår natur. Mill mente at en handling er gal dersom den fører til smerte og ulykke. Det er for eksempel galt å kjøre for fort eller bryte trafikkreglene. Det kan føre til ulykker og mye vondt for dem det går ut over. Mill mente at frihet var det største godet for mennesket.Vi må være fri fra undertrykkelse og mennesker som

38

bestemmer over oss, for å kunne leve et ekte liv. Frihet og likhet er knyttet sammen. Alle mennesker har lik rett til å bestemme over sitt eget liv. Vet du at John Stuart Mill arbeidet for like rettigheter for kvinner og menn.

handlinger mener du ✴ Hvilke kan være gode, men ha uheldige konsekvenser? Hvilke følger får konsekvensetikken for Omar? Hva skal han gjøre for at handlingen får best konsekvenser for flest mulig? Fortalte han det til foreldrene til Per, og de ordnet opp, ville kanskje konsekvensene bli best for Per, familien hans og butikkeieren. Men hva hvis Per ble sur og vennskapet ble ødelagt? Kunne det føre til at Per sluttet å stole på noen? At han ikke ville være nær venn med noen hvis han trodde at Omar hadde sviktet han? Ville ikke det føre til et uvennlig samfunn hvis ingen kunne være nære venner?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 39

må velge. ✴ Omar Hva mener du Omar bør gjøre?

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

Sammendrag ◆ ◆

◆ ◆

Alle mennesker må gjøre valg. Etikk er læren om hva som er rett og galt. Moral dreier seg om hvordan vi handler rett eller galt. Dydsetikk handler om hvordan hvert enkelt menneske kan arbeide med seg selv for å bli et best mulig menneske. Aristoteles er viktig for dydsetikken. Pliktetikk handler om at vi skal gjøre det som er vår plikt. Kant er viktig for pliktetikken. Konsekvensetikk handler om at vi skal tenke på følgene av det vi gjør. Mill er viktig for konsekvensetikken.

Oppgaver 1a. Hva betyr det å ta moralske valg? b. Hva betyr det å ha et etisk problem? 2a. Forklar forskjellen på dydsetikk, pliktetikk og konsekvensetikk. b. Du ser en medelev som jukser på en prøve. Hva vil være riktig å gjøre hvis du skal handle ut fra den dydsetiske modellen? 3a. Finn ut mer om en av filosofene: Aristoteles, Kant eller Mill. Du får hjelp på nettsiden vår. b. Du kommer opp i en situasjon der du ser en elev blir plaget av en eldre elev. Eleven som plager, ser deg og truer med juling hvis du sladrer. Hva gjør du? Lag et rollespill – og diskuter mulige løsninger.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

39


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 40

Rafael: «Moses får de ti bud» Da Moses fikk de ti bud av Gud på Sinaifjellet, sluttet Gud en pakt med israelittene. En pakt er en avtale. Dette er en viktig fortelling i Det gamle testamente. Hva kan bildet fortelle om tiden Moses levde i? Hva forteller naturen og menneskenes kroppsspråk? Hva kan fargene symbolisere?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 41

Det gamle testamente


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 42

Boka med bøkene ✴ Hva vet du om Bibelen?

Hva skal du gjøre Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q finne fram til skrifter i Bibelen q forklare forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente q vite noe om Gud, inndelingen av Det Gamle testamente, tall i Bibelen og å tolke kunst

Hvem er Gud? Hovedpersonen i alle bøkene i Bibelen er Gud. Jødedommen og kristendommen har noen like tanker om Gud, men på flere punkter tenker de forskjellig. Islam har en noe annen forståelse av Gud enn kristendommen og jødedommen. Islam bruker Allah om sin Gud. Det arabiske ordet for Gud er Allah. I humanetiske tradisjoner tenker man at ingen vet noe sikkert om Gud, derfor har de ingen lære om han. I dette kapitlet skal vi arbeide med kristendommens Gud slik vi kan lese om han i Bibelen. Her er noen stikkord:

42


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 43

Hellig. Ordet hellig betyr noe som er annerledes, noe som er innviet til Gud. For eksempel er en kirke hellig fordi den er innviet til Gud. Gud er hellig. Han er ren, opphøyd og majestetisk. Gud er i en absolutt særstilling. Evig. I Bibelen presenterte Gud seg en gang som «Jeg er». Navnet sier noe om hans egenskaper. Gud er uten begynnelse og slutt, han har alltid vært til og vil alltid være det. Han er den samme til enhver tid, fullstendig uforanderlig. Gud er tidløs og endeløs. Allmektig. Guds muligheter er ubegrenset. Han har forutsetninger for å gjøre alt. Ingen ting er umulig. Guds kraft og styrke kjenner ingen grenser. Han vet om og ser alt. Kjærlig. Gud har en grenseløs kjærlighet til menneskene og den verden han har skapt. Han trøster, viser omsorg og ønsker fellesskap. Kristne har et personlig forhold til Gud. Det viser seg blant annet når de ber. Bønn er å snakke med Gud om smått og stort. Annerledes. Gud er større og mektigere enn mennesker har muligheter til å forstå. Han rommer både kvinnelige og mannlige egenskaper, men er verken mann eller kvinne. Han er noe mer og annerledes enn det som kan beskrives med kjønn.

ved Gud. Alle tre personene har de samme guddommelige egenskapene. I Det gamle testamente står det mest om Gud. Jesus og Den Hellige Ånd står det mer om i Det nye testamente. tanker har du ✴ Hvilke om Gud?

Inndeling Ordet Bibel betyr bok. Bibelen består av 66 bøker. Disse er delt inn i to hoveddeler, Det gamle og Det nye testamente. Det gamle testamente er den første og største delen av den kristne Bibelen. Den inneholder 39 bøker som opprinnelig ble skrevet på hebraisk. Det nye testamente er Bibelens andre og korteste del og består av 27 bøker. De handler om Jesus, disiplene hans og de første kristne. Bøkene i Det gamle testamente er skrevet av ulike forfattere, og stoffet er blitt til over mange hundreår. Bøkene handler om Gud og israelittene. Bibelen er ikke vitenskapelig og historisk faglitteratur. Den er religiøs litteratur med troen på Gud som sentrum. Bibelforskere er forsiktige med å anslå nøyaktige tidspunkter for ulike hendinger. I denne boka holder vi oss til tallene som er oppgitt i tidstabellen i Bibelen. Her er gruppene som bøkene i Det gamle testamente kan deles inn i: 5 Mosebøker

Skaper. Gud har skapt verden og alt som fyller den. Han holder dette ved like og fornyer sitt skaperverk.

12 historiske bøker

Treenig. Gud er tre personer samtidig som han er én. Faderen, Sønnen (Jesus) og Den Hellige Ånd viser oss ulike sider

6 poetiske bøker

16 profetiske bøker

43


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 44

Det gamle testamente

Tiden før tiden

Tidstabellen i Bibelen: Bøkene i Det gamle testamente:

Stammefedretiden

Egypttiden

Ørkenvandringen

Ca. 1800–1700 f.Kr.

Ca. 1700–1250 f.Kr.

Ca. 1250–1210 f.Kr.

Tiden før tiden

Stamfedretiden

Egypttiden

Ørkenvandringen

Skapelsen.

Abraham og Sara.

Jakob flytter med hele familien til Gosen i Egypt.

Moses, folkefører og lovgiver.

MOSEBØKENE

Eva og Adam. Edens hage, paradiset. Syndefallet. Noah, syndfloden. Regnbuen, pakt.

Gud oppretter en pakt med Abraham og etterkommerne hans. Isak og Rebekka. Jakob, Lea og Rakel. Jakobs tolv sønner blir stamfedre til israelittenes tolv stammer. Josef.

44

Folket blir stort. De gjøres til slaver under faraoene.

Gud kaller Moses gjennom en brennende tornebusk. Utferden fra Egypt. Paktslutning på Sinai. De ti bud.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 45

Symbolene forteller om viktige hendelser i de ulike tidsperiodene. Hvilke perioder og personer vet du noe om?

Dommertiden

Det babylonske fangenskap

Skiftende tider

Ca. 1200–1020 f.Kr. Ca. 1020–926 f.Kr. 926–587 f.Kr. DE HISTORISKE BØKENE POETISKE BØKER PROFETISKE BØKER

587–538 f.Kr.

538–63 f.Kr.

Dommertiden

Kongetiden

Nedgangstider

Det babylonske fangenskap

Skiftende tider

Josva leder israelittene inn i Kanaan.

Saul, Israels første konge.

Israel deles i 926 f.Kr.

Juda hærsettes.

David, idealkonge.

Nordriket, Israel går under i 722 f.Kr.

Jerusalem faller.

Jødene vender hjem fra Babylonia.

Folket bosetter seg stammevis. Folket ledes av dommere. Dommerne er hærførere i krig og rådførere i fredstid. Debora, Samson, Samuel. Rut.

Kongetiden

Salomo, klok, byggherre. Jerusalem blir hovedstad. Tempelet blir bygd. Landet blir stort, kongene mektige.

Nedgangstider

Sørriket, Juda, består. Konger: Akab, Hiskia. Profeter: Elia, Amos, Hosea, Jesaja, Jeremia.

Tempelet blir lagt i ruiner. Jødene føres som fanger til Babylonia. Feirer sabbat, bygger synagoger. Jesaja.

Bygger opp tempelet. Gjenreiser Jerusalem og bymuren. Landet under makedonsk, egyptisk og syrisk herredømme. Ester.

Israels gullalder.

45


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 46

Vet du at Det er en oversikt over bøkene i Bibelen foran i boka. Der står også bøkenes forkortinger. Mos er for eksempel forkortingen for Mosebøkene, og Joh er forkorting for Johannes evangelium. Noen bøker er det flere av. Det er for eksempel fem Mosebøker. Det står et tall foran Moseboka for å vise hvilken av Mosebøkene det er henvist til. 3 Mos betyr for eksempel tredje Mosebok. Bøkene i Bibelen er delt inn i kapitler og vers. Denne inndelingen var ikke der opprinnelig, men er føyd til for at det skal bli lettere å finne fram. Kapitlene er markert med store tall i Bibelen, versene med små. Det er først henvist til kapitlene, så versene. 2 Mos 3,12 betyr for eksempel at du skal slå opp i den andre Moseboka i kapittel 3 og i vers 12.

Forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente Jesus var jøde. Han kjente de hellige skriftene i Det gamle testamente, brukte dem som sin bibel og siterte stadig fra dem. En gang Jesus talte til folket, sa han: «Dere har hørt det er sagt: Du skal elske din neste og hate din fiende. Men jeg sier dere: Elsk

46

deres fiender og be for dem som forfølger dere.» (Matt 5,43–44) Jesus nytolket de gamle lovene. Han talte med myndighet og autoritet og sa at han var kommet for å oppfylle loven og profetene. (Matt 5,17) Kristendommen forstår det slik at Det gamle testamente er den gamle pakt og forbereder noe nytt. Pakt er i Bibelen en avtale eller overenskomst mellom Gud og mennesker. Det nye testamente kalles den nye pakt og forteller om Jesus som verdens frelser. Det gamle testamente tolkes og leses i lys av Jesus slik vi kan lese om ham i Det nye testamente. Innenfor kristendommen er pakten Gud opprettet gjennom Jesus, den viktigste.

Tall i Bibelen På den tiden da Bibelen ble til, hadde tall betydning ut over det å være et uttrykk for en mengde. I Bibelen har noen tall symbolsk betydning.Tallet én står for troen på at det er én Gud, ikke flere.Tre er ofte kalt Guds tall. Det står for den treenige Gud. Det innebærer at Gud er én samtidig som han er tre, Faderen, Sønnen og Den Hellige Ånd.Tre er også viktig fordi Moseloven ble gitt på den tredje dagen, og Jesus stod opp fra graven på den tredje dagen.Tallet fire er kalt verdens tall. Det er fordi man tenkte seg at jorda hadde fire verdenshjørner eller fire himmelretninger. Det er også fire evangelier i Det nye testamente. Sjutallet er jødenes hellige tall. En av skapelsesfortellingene sier at skapelsen varte i sju dager, Gud skapte på seks dager og hvilte på den sjuende. Flere av de jødiske høytidene varer i sju dager, og den spesielle lysestaken, menoraen, er sjuarmet. Innenfor kristendommen er sju et viktig


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 47

symbol. Sju er satt sammen av tre som er Guds tall, og fire som er tallet for jorda og menneskene. I jula feirer kristne at jord og himmel møttes ved at Gud ble menneske gjennom Jesus. Det er noe av bakgrunnen for at mange til jul tenner en sjuarmet lysestake og setter i vinduet. Jakob var israelittenes tredje stamfar. Han fikk 12 sønner. Disse ble igjen stamfar for israelittenes 12 stammer. Folket bosatte seg i Kanaan sammen med den stammen de tilhørte. Det nye testamente forteller at Jesus valgte seg ut 12 disipler. De ble igjen utgangspunkt for kirken som etter hvert

vokste fram. 12 er derfor ofte kalt menigheten eller kirkens tall. tall mener du ✴ Hvilke betyr noe spesielt?

Å tolke kunst Kunstuttrykk oppfattes og tolkes forskjellig. Noen holdepunkter kan være nyttige å ha for å forstå mer av kunsten: Hva er sentrum eller blikkfang i bildet? Hva er i utkantene? Hvor i bildet er det lys og skygge? Hva kan menneskene, kroppsspråket og klærne

47


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 48

deres fortelle? Hva kan naturen og ulike elementer i bildet signalisere? Kan linjer og plasseringer fortelle noe? Hva kan fargene symbolisere? Hvordan understreker bildet teksten? Fargene har ofte en dypere mening. Her er noen farger og det de kan symbolisere: Gull symboliserer guddommelighet, herlighet, makt og ære. Sølv står for renhet og uskyld. Blått kan stå for himmel, sannhet, tro, trofasthet, uendelighet, fred og harmoni. Hvitt symboliserer fest, renhet, seier, lys, hellighet og glede. Grått står for lidelse og tristhet. Brunt er jordas og menneskenes farge. Svart står for sorg, lidelse, sykdom, fortvilelse og død. Oransje kan symbolisere glede, livsglede og aktivitet. Grønt er vårens farge og står for vekst, håp, udødelighet, framgang, harmoni og omsorg. Rødt kan være et uttrykk for kjærlighet, ild, energi, mot, vilje, mennesker og martyr. Purpurrødt kan uttrykke makt, prakt, ære og kongelig verdighet. Lilla er ettertankens, botens og angerens farge. Gult kan stå for sol, lys, varme og glede.

48

Viktig bok i tre religioner Det gamle testamente er en viktig bok i jødedommen, kristendommen og islam. Den ble til før kristendommen og inneholder jødenes hellige bøker. Jødene kaller sin hellige bok for Tanach og deler den inn på en annen måte enn kristne gjør. Den handler om jødenes stamfedre og historie, og den inneholder israelfolkets tanker og erfaringer gjennom flere hundre år. Det blir lest fra Tanach når jødene holder gudstjeneste i synagogene. Mosebøkene har en særlig viktig plass. Den heter Toraen, Læren eller Loven. Den inneholder lover og ordninger mange jøder lever etter i dag. Muslimenes hellige bok, Koranen, inneholder en rekke personer og historier fra Det gamle testamente. Dette stoffet omtales med stor respekt innenfor islam. I islam lærer man at det har vært flere åpenbaringer av hellige bøker. Å åpenbare betyr å bringe fram i dagen det som har vært skjult. Moses fikk Mosebøkene, David fikk salmene og Jesus fikk evangeliene. Disse er senere blitt forandret eller forvansket og er i dag mangelfulle. Den siste og eneste gyldige åpenbaringen er Koranen, ifølge islam. Det gamle testamente er en del av Bibelen og en hellig bok for de kristne. Det blir lest fra Det gamle testamente til hver gudstjeneste i de fleste kirker.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 49

Oppgaver 1a. Skriv ned noen sentrale tanker om Gud i kristendommen. b. Fortell om hva noen tall i Bibelen symboliserer. c. Hvordan ser kristendommen på forholdet mellom Det gamle og Det nye testamente?

Sammendrag ◆

Kristendommen forstår Gud som hellig, evig, allmektig, kjærlig, annerledes, skaper og treenig. Det er 66 bøker i Bibelen, og den er delt inn i Det gamle og Det nye testamente. Tall som en, tre, fire, sju og tolv har symbolsk betydning i Bibelen. Kunsten har ofte symboler og uttrykk som kan tolkes forskjellig. Det gamle testamente er en viktig bok i jødedommen, islam og kristendommen.

2a. Ta for deg et bilde og gi en kommentar ut fra avsnittet «Å tolke kunst». b. Slå opp i Bibelen. Hva betyr forkortingene 4 Mos, Jos, 1 Sam, Mi, Luk og Åp? På hvilken side kan du finne Høys 2,5, Est 3,10 og 2 Kor 6–8? Slå opp Joh 3,16. Hvorfor tror du dette skriftavsnittet er kalt «Den lille bibel»? 3

Sammenlikn gudsbegrepet i kristendommen med gudsbegrepet i andre religioner eller trosretninger.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

49


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 50

Giusto di Gand: «Moses» Blått er himmelens og troens farge. Hvorfor tror du kunstneren har valgt blått som bakteppe her? Hvitt er farge for renhet og glede. Hvorfor tror du Moses har hvite klær under? Hva kan kroppsspråket til Moses fortelle?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:00

Side 51

Paktene og folket ✴ Hva vet du om israelittene?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q finne fram til sentrale tekster i Mosebøkene og de historiske bøkene q vite hva en pakt er og fortelle om pakten med Noah og Abraham q fortelle hvordan pakten med Abraham og israelittene fungerte og utviklet seg. Det kan være i forhold til sentrale personer som Moses, Rut, David og Salomo og i nedgangstidene q forklare hvordan noen kunstneriske uttrykk kan understreke innholdet i kapitlet og ha egne refleksjoner eller tanker om disse

Hva er en pakt? Kristendommen forstår det slik at det er en rød tråd gjennom alle bøkene i Bibelen. Den går ut på at Gud gradvis avdekker eller åpenbarer sin vilje med menneskene. Dette kalles frelseshistorie. Bibelen begynner med å fortelle at Gud skapte en god og velordnet verden. Men det onde kom inn og ødela. Da grep Gud inn ved å opprette en pakt med menneskene. Pakt betyr

avtale eller overenskomst. Han valgte seg ut israelittene til sitt eiendomsfolk. De skulle leve etter Guds pakt og vilje. Men de sviktet, brøt pakten og syndet mot Gud. Gud var trofast, tilgav folket og gav dem nye muligheter.Til slutt opprettet Gud den siste pakten med menneskene gjennom Jesus slik Det nye testamente forteller. I dette kapitlet skal vi arbeide med pakter i Det gamle testamente slik vi kan lese om dem i Mosebøkene og de historiske bøkene.

Mosebøkene, en oversikt Bibelen begynner med fem Mosebøker. De har fått navn etter Moses. Han er en viktig person i bøkene, men skriftene handler om mange personer over et langt tidsrom. Innholdet i Mosebøkene kan deles inn i tre hoveddeler. Den første delen er urhistorien. Forstavelsen ur betyr noe som er veldig gammelt, noe opprinnelig. Stoffet i disse første elleve kapitlene er ikke tidfestet. Urhistorien gir sin forklaring på det mennesker til alle tider har undret seg over. Hvordan ble verden skapt? Hvordan ble alt ordnet fra begynnelsen av? Den andre delen av Mosebøkene handler

51


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 52

Jan the Elder Brueghel: «Paradiset» Bildet framstiller Gud sammen med Adam og Eva og dyrene i Edens hage. Grønt er farge for vekst, framtid og håp. Hvorfor tror du kunstneren har valgt grønt som hovedtone her? Hvordan faller lyset i bildet? Hva kan landskapet og fargene ellers på bildet fortelle om Edens hage?

om Israels stamfedre, Abraham, Isak og Jakob. Den siste delen forteller om tiden med Moses som leder.

Josva forteller om israelittenes erobring av Kanaan.

Historiske bøker, en oversikt

Rut er fortellingen om oldemoren til kong David og stammoren til Jesus.

De historiske bøkene er den største gruppa bøker i Bibelen. Her kan vi finne noen linjer i Israels historie fra Moses dør på 1200 -tallet f.Kr. og fram mot 400-tallet f.Kr. Bøkene inneholder flere parallelle fortellinger. De gir ikke en fullstendig oversikt over alle historiske detaljer. Det er fortellinger om hvordan folket holdt pakten, syndet mot Gud og brøt pakten, fikk tilgivelse og fornyet pakten og troen på Gud. Her er en oversikt over de historiske bøkene:

52

Dommerne handler om folket i krig og fred i det nye hjemlandet Kanaan.

Samuelsbøkene, kongebøkene og krønikebøkene forteller om tiden fra ca. år 1000 f.Kr. da Israel ble styrt av konger. Israel hadde sin storhetstid under kongene Saul, David og Salomo. Riket ble delt i år 926 f.Kr. Bøkene handler også om krig, undergang og fangenskap. Esra og Nehmja handler om oppbyg-


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 53

gingen av Jerusalem og tempelet på 500tallet f.Kr. Ester forteller om en kvinne som reddet folket fra masseutryddelse på 500-tallet f.Kr.

I begynnelsen «I begynnelsen skapte Gud himmelen og jorden. Jorden var øde og tom, og mørket lå over havdypet. Men Guds Ånd svevet over vannet. Da sa Gud: Det bli lys! Og det ble lys. Gud så at lyset var godt, og han skilte lyset fra mørket. Gud kalte lyset dag, og mørket kalte han natt. Og det ble kveld, og det ble morgen første dag.» Resten av den første skapelsesfortellingen står i 1 Mos 1, 6–2,4. Bibelen begynner med to ulike fortellinger om hvordan verden ble ordnet. De to skapelsesfortellingene er forskjellige i språk og innhold. Den første skapelsesfortellingen er systematisk framstilt, preget av bestemmelser og ordninger. (1 Mos 1,1–2,4) Den har Gud som sentrum for framstillingen, skapelsen sees på en måte ovenfra. Gud skaper lys, planter, fisker og dyr. «Og Gud skapte mennesket i sitt bilde, i Guds bilde skapte han det, til mann og kvinne skapte han dem.» (1 Mos 1,27) Kvinne og mann blir skapt til slutt og danner kronen på skaperverket. Den andre skapelsesfortellingen er mer folkelig og fortellende. (1 Mos 2,4–25) Gud opptrer som håndverker. Han former menneskene og snakker med dem. Skapelsen sees fra menneskenes synsvinkel. Mennesket ble skapt først, det danner utgangspunkt og grunnlag for kulturen. De levde i fred og harmoni med seg selv, verden og Gud.

Selv om skapelsesfortellingene er ulike, har de felles budskap. De presenterer Gud som skaper. Han skapte en verden som var god og velordnet. Slik forteller Bibelen at Eva og Adam levde i den vakre Edens hage, Paradiset. skapelsesfortellinger kjenner ✴ Hvilke du til? Hvordan tror du verden er blitt til?

Menneskets oppdrag «Gud velsignet dem og sa til dem:Vær fruktbare og bli mange, fyll jorden og legg den under dere! Dere skal råde over fiskene i havet og fuglene under himmelen og alle dyr som det kryr av på jorden!» (1 Mos 1,28) Bibelen forteller at menneskene hadde en helt spesiell plass i skaperverket. De fikk et oppdrag som var tosidig. De skulle bli mange og ta vare på skaperverket. Gud gav dem tanke og fornuft og gjorde dem til sine ansvarlige medarbeidere. mener du menneskene ✴ Hvordan har tatt vare på sitt oppdrag? Store Gud Her er tre vers av en ny salme som lovpriser Gud, skaperen: Store Gud, vi lover deg. Land og hav og atmosfære, solsystem og melkevei, alt som lever gir deg ære, vitner om din skapermakt, altet er deg underlagt. Universet bærer bud om din kraft og skaperglede. Kosmos roper: «Gud er Gud!»

53


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 54

Overalt er du til stede, fyller stoff og tid og rom, verden er din eiendom. Synlig kom du til vår jord da vår Frelser lot seg føde. Han var livets skaperord og ble oppreist fra de døde. Liv og død er i din hånd, Fader, Sønn og Helligånd. Norsk salmebok nr.292

forteller salmen om Gud ✴ Hva og hans egenskaper?

Syndefallet «Da sa slangen til kvinnen: Dere kommer slett ikke til å dø! Men Gud vet at den dagen

dere spiser av frukten, vil deres øyne bli åpnet; dere vil bli som Gud og kjenne godt og ondt. Nå fikk kvinnen se at treet var godt å spise av og herlig å se på – et prektig tre, siden det kunne gi forstand. Så tok hun av frukten og spiste. Hun gav også mannen sin, som var med henne, og han spiste.» Fortellingen om syndefallet står i 1 Mos 3,1–24. Første Mosebok forteller at Eva og Adam spiste av det treet Gud hadde sagt at de ikke skulle røre. Men slangen lokket dem, og fristelsen ble for stor. Dermed var den fredelige idyllen i Paradiset brutt. Ondskapen kom inn i verden. Bibelen forteller ikke hvordan eller hvorfor, men at den kom. Etter dette ble Eva og Adam drevet ut av Paradiset. Gud skapte menneskene med frihet til selvstendige valg. De valgte å handle mot Guds ord, dermed valgte de seg ut av Paradiset. Det førte til et skadet forhold til Gud, seg selv og hverandre. Bibelen kaller denne fortellingen for syndefallet. Her møter vi det kristendommen kaller synd. Synd er å velge seg bort fra Guds godhet. Synd er det som skiller menneskene fra Gud. tror du det er ✴ Hvorfor ondskap i verden?

Pakten med Noah

Regine Elvee: «Adam og Eva»

54

«Jorden ble stadig verre i Guds øyne; den ble full av lovløshet,» forteller urhistorien. (1 Mos 6,11) Gud ville gjøre noe med ondskapen som stadig grep om seg, og sendte en storflom. Noah var en rettferdig mann som var lydig mot Gud. Han fikk i oppdrag å bygge en båt til seg, familien og dyr av ulike slag. De reddet seg fra de store vann-


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 55

Andre Normil: «Noahs ark». En ark er et annet navn på båt. Pakten med Noah er den første pakten i Bibelen. Hva kan dette bildet fortelle om paktens ark?

massene. Etter flommen opprettet Gud en pakt med Noah og etterkommerne hans: Aldri mer skal vannet bli til en storflom som ødelegger alt liv. Buen skal komme i skyene; jeg skal se den og minnes den pakten som alltid skal bestå mellom Gud og hver levende skapning, alt som lever på jorden.

1 Mos 9,15–16 Fortellingen om Noah og storflommen står i 1 Mos 7,8 og 9. Pakten med Noah er den første pakten vi leser om i Bibelen. Regnbuen i skyene skulle til all tid være paktens synlige tegn mellom Gud og menneskene.

Et utvalgt folk Urhistorien forteller om hvordan verden ble til og ordnet fra begynnelsen av. Fokuset er på alle folkeslag. Etter Urhistorien handler Mosebøkene om ett utvalgt folk, Israels folk. Det begynner med fortellinger om Israels stamfedre og stammødre. Ifølge tidstabellen i Bibelen levde disse 1800 –1700 f.Kr. Vet du at Israels første stamfar het Abraham og var gift med Sara. På sine gamle dager fikk Sara sin eneste sønn, Isak. Han var israelittenes andre stamfar og gift med Rebekka. De fikk tvillingene Esau og Jakob. Jakob ble Israels tredje stamfar. Han var gift med Lea og Rakel. Jakob hadde 12 sønner med konene og trellkvinnene sine. Disse 12 var igjen stamfedre til israelittenes 12 stammer.

55


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 56


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 57

Bildeteppe av Abraham og Sara der de får gaver fra farao i Egypt. Teppet er fra det 17. århundre fra England. Abraham er jødenes første stamfar. Innenfor kristendommen er han et forbilde fordi han trodde på Gud. Hva kan klærne, gavene og menneskenes kroppsspråk fortelle?

Pakten med Abraham «Jeg oppretter en pakt mellom meg og deg og dine etterkommere fra slekt til slekt, en evig pakt. Jeg vil være Gud for deg og for dine ætlinger etter deg. Landet du bor i som innflytter, hele Kanaan-landet, gir jeg deg og din ætt som eiendom til evig tid; og jeg vil være deres Gud.» (1 Mos 17,7–8) Slik forteller Bibelen at Gud opprettet pakten med Abraham og hans etterkommere, israelittene.Tegnet på pakten mellom Gud og folket var at alle gutter skulle omskjæres. Det betyr å ta bort forhuden på det mannlige lem. Pakten ble fornyet og stadfestet gjennom Abrahams sønn Isak og sønnesønn Jakob. Fortellingene om Abraham står i 1 Mos 12–23. Abraham betyr stor far. Gud kalte Abraham og Sara til å dra bort fra hjemlandet sitt og bosette seg i Kanaan. Der skulle de få etterkommere så mange som stjernene på himmelen og sandkornene ved havets bredd. Men Sara og Abraham ble satt på en trosprøve. De var svært lenge barnløse. Da Sara var gammel, fikk de besøk av tre engler som fortalte at Sara skulle bli mor til en sønn. Fortellingen om at Isak ble født, står i 1 Mos 21,1–7.

Abrahams barn Abraham regnes som viktig i de tre religionene jødedom, kristendom og islam. Innenfor jødedommen regnes han som den første stamfaren. Han trodde på Gud og var utgangspunkt for Israels folk som senere er kalt jøder. Innenfor islam regnes Abraham som en av profetene. Han kalles Ibrahim. Før Sara og Abraham fikk Isak på sine gamle dager,

57


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 58

fikk Abraham en sønn med Saras trellkvinne, Hagar. Han het Ismael og regnes som stamfar til araberne. Sara ble misunnelig på Hagar og barnet hennes. Hagar og Ismael rømte ut i ørkenen der de både sultet og tørstet. Dette er noe av utgangspunktet for muslimske tradisjoner knyttet til pilegrimsreisen, Hadsj, til Mekka. Fortellingene om Hagar og Ismael står i 1 Mos 16 og 1 Mos 21,8–21. Innenfor kristendommen er Abraham og hans etterkommere et forbilde fordi de trodde på Gud. Mosebøkene inneholder historien om Israels folk som Jesus stammet fra.

Stammor Rebekka Saras og Abrahams eneste sønn het Isak. Da Sara døde, ville Abraham at Isak skulle gifte seg med en kvinne fra sitt eget folk. Abraham sendte derfor sin betrodde tjener til hjemtraktene for å finne en passende kone. Det var flere dagsreiser borte. Sent en kveld kom han fram til brønnen der kvinnene pleide å hente vann. Han hadde med seg flere kameler og gaver i gull. Tjeneren bad inderlig til Gud om hjelp til å velge ut den riktige. Før tjeneren hadde avsluttet bønnen, kom en ung, vakker kvinne med vannkrukke på hodet. Hun het Rebekka. Det viste seg at hun var fra Abrahams folk, og hun bad tjeneren med hjem til huset sitt. Etter lange rådslagninger med familien ut over natten endte det med at Rebekka neste dag la ut på den lange reisen til Kanaan for å bli Isaks kone. Fortellingen om dette står i 1 Mos 24. En kveld Isak var ute på markene, så han kamelkaravanen komme tilbake og løp den i møte. «Han tok henne til kone, og

58

han ble glad i henne,» forteller 1 Mos 24,67. Etter 20 års ekteskap fikk Rebekka og Isak tvillingene Esau og Jakob. Det står om Esau og Jakob 1 Mos 25,19–34, 27,1–28,5, 32,3–33. 1 Mos 28–30 inneholder fortellinger om Jakob. finner folk kjærester ✴ Hvordan eller ektefeller i vår tid?

Fra æresgjester til slaver Den nest yngste av Jakobs 12 sønner het Josef. Han var farens yndling, noe som gjorde brødrene misunnelige. Det førte til at de en dag solgte han til noen egyptiske handelsmenn. På underlig vis ble Josef faraos nestkommanderende i Egypt. Han fikk ansvar for å samle inn korn slik at folk hadde mat når det var uår. Da det ble hungersnød der Jakob bodde, sendte faren sønnene sine til Egypt for å kjøpe korn. De bøyde seg dypt for sjefen og bad ydmykt om korn til mat. Josef kjente brødrene igjen, men de kjente ikke han. Etter hvert gav han seg til kjenne og tilgav brødrene. Jakob med hele sitt hus flyttet til Gosen i Egypt der det var korn og mat nok. Fortellingene om Josef står i 1 Mos 37–46. Jakobs etterkommere bodde i Gosen i 400 år og ble til et stort folk. De kom som æresgjester, men i løpet av årene endret vilkårene seg. De ble gjort til slavearbeidere og satt til å utføre store byggverk. Egypterne kjente seg truet av dette folket. Derfor bestemte farao at alle israelittiske guttebarn som ble født, skulle dø. mener du skal til ✴ Hva for å tilgi noen som har gjort deg vondt?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 59

Ukjent kunstner: «Josef og brødrene». Hva mener du menneskene på bildet uttrykker?

59


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 60

Folkefører og lovgiver På den tiden ble det født en israelittisk gutt som moren gjemte i tre måneder. Da torde hun ikke skjule han lenger og satte han i en sivkurv på Nilen. Guttens storesøster fulgte med på avstand. Da kom faraos prinsesse ned til elven for å bade. Hun hørte gråt fra sivkurven, synes synd på babyen og tok han til seg. Da kom søsteren fram fra sivet og sa at hun visste om en amme til barnet. En amme er en som gir brystmelk. Slik vokste gutten opp ved faraos slott med sin egen mor som barnepike. Gutten het Moses. Navnet betyr «den som er trukket opp av vannet». Moses fikk en dag se en egyptisk slavedriver som slo en israelitt. Da ble Moses så sint at han slo egypteren i hjel. Etter dette flyktet han og levde som gjeter i ørkenen. En dag så han en tornebusk som stod i lys lue uten å brenne opp. Det var Gud som åpenbarte seg og gav Moses i oppdrag å være israelittenes folkefører. Han skulle befri israelittene fra slaveforholdene i Egypt. Han ledet folket gjennom ørkenen i 40 år.Til slutt stod de ved grensen til Kanaan, det landet Gud hadde lovet Abrahams etterkommere. Høydepunktet underveis var da folket slo leir ved foten av fjellet Sinai. Fortellingene om Moses står i 2 Mos 1–14.

steg opp som av en smelteovn, og hele fjellet skalv. Hornlåten økte og ble sterkere og sterkere. Moses talte, og Gud svarte så en kunne høre hans røst.» Slik skildrer 2 Mos 19,16–19 møtet der Gud slutter en pakt med israelittene. Moses gikk opp til Gud og tok imot de ti bud. Gud viste sin vilje og plan med folket ved å slutte denne pakten med dem. Paktslutningen står i 2 Mos 19–20. Moses er viktig innenfor kristendommen. Han fikk en stor oppgave av Gud, gjennomførte oppdraget, levde nært Gud og trodde på han. Moses var israelittenes redningsmann. Han ble et symbol eller en forløper for Jesus. Jesus var alle folks redningsmann ved å fri alle mennesker fra ondskap og synd. Moses gav folket de ti bud. Disse er grunnleggende innenfor kristendommen.

Tilbake til Kanaan Josvas bok fortsetter historien der Mosebøkene slutter. Josva var medhjelper og etterfølger til Moses. Boka handler om hvordan israelittene på 1200 -tallet f.Kr. inntok Kanaan. Landet ble etter hvert fordelt mellom Israels tolv stammer. Et sentralt tema i Josvas bok er at paktens løfter om at Abrahams etterkommere skulle få bo i Kanaan, ble oppfylt da landet ble erobret.

Pakten med Moses «Da det ble morgen den tredje dagen, brøt det løs med torden og lyn. Det la seg en tung sky over fjellet, og det lød en sterk hornlåt. Alle som var i leiren, skalv av redsel. Men Moses førte folket ut av leiren, til møte med Gud, og de stilte seg nedenfor fjellet. Hele Sinaifjellet stod i røyk, fordi Herren var kommet ned på det i ild. Røyken

60

Dommerkvinnen Debora «Det fantes ingen fører i Israel før jeg, Debora stod fram, stod fram som en mor i Israel.»

Slik står det om dommerkvinnen Debora i Dommerboka 5,7. Dommerboka forteller om at Israels folk ble bofaste som håndver-


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 61

Gustav Doré: «Deboras sang» Hva kan dette bildet fortelle om Debora og tiden hun levde i?

kere og jordbrukere i Kanaan. Boka forteller at Gud valgte seg ut ledere som ble kalt dommere. De var førere i krig og gav råd og veiledning i fredstid. Boka understreker at det er viktig å være lydig mot Gud og holde pakten. Gud straffet når folket syndet og brøt pakten, men viste nåde når de ang-

ret. Denne tiden er kalt dommertiden og varer fra ca. 1200 –1020 f.Kr. Dommerboka forteller om 12 dommere. En av dem var Debora. Hun satt i skyggen av Deborapalmen og gav råd og veiledning til folket. På Deboras tid var Israel utmattet etter krig og uroligheter. Da var det at

61


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 62

Siegfried Detler Bendixen: «Rut i Boas åker» Rut var oldemoren til kong David og stammor til Jesus. Studer menneskenes klær og kroppsspråk. Hva kan det fortelle? Hva kan landskapet rundt si oss om tiden?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 63

Debora fikk et budskap fra Gud. Hun bad Israels hærfører om å samle troppene til krig. Hærføreren var ikke lett å overbevise, for fiendene var overlegne i antall soldater og hadde bedre våpen. Men Debora stod på sitt. Hærføreren lot seg overtale dersom Debora ble med til fronten. Slik ble det, og slaget endte med seier til israelittene og fred i 40 år. Fortellingen om Debora står i Dommerne 4 og 5.

Rut Det er to bøker i Bibelen som har navn etter kvinner. Den ene er Rut, den andre er Ester. Ruts bok gir et glimt inn i en familie på dommertiden. Landet ble i en periode rammet av tørke og hungersnød. Da flyttet en mann med kona si, No’omi, og to sønner fra hjemstedet i Betlehem til et naboland der det fantes mat. De to sønnene giftet seg med kvinner derfra, den ene av disse het Rut. Men familien ble rammet av den store tragedien. Faren og de to sønnene døde. Tilbake i et fremmed land satt tre fattige enker uten forsørgere og lammet av sorg. Da bestemte No’omi seg for å dra tilbake til hjemlandet der hun hadde familie. Svigerdøtrene fulgte henne et stykke på vei. No’omi hadde plikt på seg til å skaffe dem nye ektemenn, men hadde lite å gi i medgift. Medgift er penger eller verdier kvinnene hadde med seg inn i ekteskapet. Kanskje det var derfor hun bad svigerdøtrene snu og dra tilbake til sitt hjemland. Den ene lot seg overtale, den andre fulgte med til Betlehem. Det var Rut (Rut 1,16). Ruts bok forteller at livet ikke var så enkelt for de to hjemvendte enkene. Riktignok eide de en liten åkerlapp, men det var

smått med mat. Derfor drog Rut ut for å sanke korn. En lov gav de fattige rett til å sanke sammen det arbeidsfolkene lot ligge igjen etter innhøstingen. Det var risikabelt for en ung kvinne å gå slik alene, men nøden tvang henne. Rut sanket korn på åkeren til Boas, en rik slektning av No’omi. Boas syntes synd på den enslige kvinnen som var så ivrig i arbeidet. Da han fikk høre historien hennes, fikk hun være blant tjenerne og spise seg mett fra bordet hans. En kveld da kornet var samlet i en stor haug ved treskeplassen, sov Boas der for å passe på grøden. Utover natta våknet han av at det lå noen ved føttene hans. Det var Rut. Hun hadde fått beskjed av svigermoren om hvordan hun skulle opptre. Rut 4,13 forteller hvordan det endte: «Boas tok Rut hjem til seg, og hun ble hans kone. Da han kom sammen med henne, lot Herren henne bli med barn, og hun fødte en sønn.» Fortellingen om Rut kan du lese i de fire kapitlene i Ruts bok. Rut er en viktig kvinne i paktens historie fordi hun var oldemoren til kong David, idealkongen i Israels historie. Jesus var en etterkommer etter David, og Rut er derfor stammoren til Jesus. Rut kom fra et annet folk enn israelittene. Mange kristne mener at dette viser at Jesus levde, døde og stod opp igjen for alle mennesker og folkeslag. var innvandrer. Hvilke utfordringer ✴ Rut tror du innvandrere støter på?

Kongetiden, ca. 1020–927 f.Kr. Etter dommertiden fulgte en periode som er kalt Israels gullalder. Det er en storhetstid med vekst og framgang på mange områder. Landet ble ledet av kongene Saul, David og

63


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 64

hans sønn Salomo. Kongene var underordnet Gud, Israels virkelige konge. De hadde ansvar for at folket holdt pakten med Gud. Saul var den første kongen. Han var en tapper kriger, klok hærfører og vant mange kriger.Til å begynne med var han en populær leder, men hans lunefulle temperament gjorde at han endte sine dager med å styrte seg mot sitt eget sverd. (1 Sam 31,4) Fortellingene om Saul står i 1 Sam 9,10,15,18,19 og 31.

Kong David Gud valgte den unge gjetergutten David fra Betlehem til Israels andre konge. Han ble utpekt allerede mens Saul regjerte og bodde ved hoffet. Det står fortellinger om David og Saul i 1 Sam 23,14,24 og 26. David er kjent som en klok og modig mann. Han gikk i duell med kjempen Goliat. Goliat hørte til Israels erkefiender og yppet til strid. Han var høy, kraftig og utstyrt med rustning og sverd. Han hånlo da den spede gutten kom imot han bare utstyrt med en enkel slynge. Men David sa: «Du kommer mot meg med sverd og lanse og kastespyd, men jeg kommer mot deg i navnet til Herren, Allhærs Gud.» (1 Sam 17,45) David hadde plukket glatte steiner ved bekken, la en av dem i slyngen og siktet mot kjempen. Steinen traff Goliat i tinningen rett under hjelmen. Han styrtet til jorden foran hundrevis av måpende soldater. Fortellingen om David og Goliat står i 1 Sam 17. David viste store lederegenskaper. Han ble regnet som idealkongen, en konge etter Guds hjerte. I sine erobringstokter seiret han over alle Israels gamle fiender. Han inntok Jerusalem og gjorde byen til hovedstad der han bygde seg et praktfullt slott. Han

64

tok også paktkisten til Jerusalem. Det var en kiste med steintavlene der de ti bud var oppbevart. Dette er noe av bakgrunnen for at byen ble regnet som hellig. Paktkisten var symbolet på pakten mellom Gud og israelittene. Den ble brakt til Jerusalem med opptog, jubelrop og lovsang. Her er et utdrag fra lovsangen: Han er Herren vår Gud, over hele jorden rår hans rett. Han minnes til evig tid sin pakt, det ord han gav til tusen slekter, den pakt han sluttet med Abraham, sitt hellige løfte til Isak. Det gjorde han til en lov for Jakob, til en evig pakt for Israel. Han sa: «Jeg gir deg Kanaan til arv og eiendom.» (1 Krøn 16,14–17)

mot Goliat er blitt et uttrykk i vår ✴ David tid. I hvilke sammenhenger tror du dette uttrykket blir brukt? Vet du at En kveld stod kong David opp igjen fordi han ikke fikk sove. Han gikk og drev på slottstaket og så utover byen. Da fikk han øye på en vakker kvinne som holdt på med kveldsbadet. Hun het Batseba og var gift med Uria, som var ute i krigen. David sendte tjenerne sine ut for å hente kvinnen så hun kunne være hos han om natten. Batseba ble gravid med kongen. David gav Uria en utsatt post i krigen slik at han ble drept og tok Batseba til kone. De fikk en sønn, men han døde etter en uke. Senere fikk de Salomo som ble den neste kongen i Israel. Det gamle testamente forteller at det David hadde gjort «var ondt i Herrens øyne». Gud sendte en profet til slottet for å refse kongen. David innså at det han hadde gjort var synd, og bad ydmykt om tilgivelse og nåde. Fortellingen om David og Batseba står i 2 Sam 11,1–12,25.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 65

Charles Edmund Brock: Kjempen Goliat utfordrer gjetergutten David Goliat tilhørte filisterne, israelittenes fiender. David kjempet mot fienden med glatte steiner som han fant i bekken og la dem i en slynge. Hva mener du bildet signaliserer?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 66

Kong Salomo De historiske bøkene i Bibelen forteller at Salomo ble innsatt til konge på sin fars dødsleie. Kong David hadde skaffet Israel stor makt, og Salomo brukte den. Salomo er mest kjent som byggherre og handelsmann. Han utvidet byen Jerusalem og bygde solide murer omkring. Det mest kjente byggverket hans er tempelet i Jerusalem. 1 Kong 6,11–13 forteller: «Da kom Herrens ord til Salomo, og det lød så: Nå bygger du dette huset. Hvis du da ferdes etter mine forskrifter, holder mine lover, akter på alle mine bud og følger dem, så vil jeg oppfylle på deg det ordet jeg gav din far David. Jeg vil bo midt i blant israelittene og ikke forlate mitt folk Israel.» Salomo hentet arkitekter og spesialarbeidere fra utlandet. Store deler av tempelet ble beslått med gull og kobber. Det innerste rommet i tempelet var Det aller helligste. Der ble paktkisten med de ti bud plassert. Kisten hadde et lokk av rent gull, og to mektige engler voktet den.Tempelet ble israelittenes religiøse hjerte, der folket holdt pakten med Gud ved like. Det står om Salomo i 1 Kong 10 og 11, og om Salomo som bygger tempelet og kongeborgen i 1 Kong 6,7,8. Vet du at Kong Salomo bygde et storslått palass til seg selv og sine koner. Det rommet alle hans 700 koner og 300 medhustruer (1 Kong 11,3). I stallen var det plass til 12 000 hester.

tror du noen konger blir ✴ Hvorfor opptatt av mektige byggverk til seg og sine?

66


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 67

Tempelet i Jerusalem. Fra en jødisk Haggada. En Haggada er en illustrert bok som forteller om israelittenes utvandringen fra Egypt. Tempelet ble bygd av kong Salomo på 900-tallet f.Kr. da landet Israel var på høyden av sin makt. Hva kan bildet fortelle om forholdene i Jerusalem på Salomos tid?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 68

Ukjent kunstner: «Ødeleggelsen av Jerusalem». Hvorfor tror du dette bildet er valgt her?

68


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 69

Nedgangstider Da kong Salomo døde, etterlot han seg et utarmet og vaklende rike. I 926 f.Kr. ble det mektige riket delt i to kongedømmer. Det ble et merkeår i Israels historie. Gullalderen var over, og Israel ble aldri siden så stort og mektig. Uro og krig dominerte i hundreårene som fulgte. Den nordlige delen av Israel ble kalt Nordriket eller Israel. Landet bestod i 200 år. I 722 f.Kr. ble det inntatt av fiender, plyndret og brent og reiste seg aldri mer. 2 Kong 17,7 og 16 forteller: «Slik gikk det fordi israelittene hadde syndet mot Gud, han som førte dem opp fra Egypt og fridde dem fra egypterkongen faraos vold. De brydde seg ikke om alle de bud som Herren Gud hadde gitt dem.»

Fanger i fremmed land Den sørlige delen av Israel ble kalt Juda. Det hadde Jerusalem som hovedstad, og kongene var etterkommere av David. Men i år 587 f.Kr. ble også det lille landet inntatt av fiender. Jerusalem ble lagt i grus, og folk ble drept og mishandlet.Tusenvis av mennesker og store rikdommer ble ført til Babylonia der de ble tvunget til å bli i 50 år. Dette ble sett på som en straff fordi folket hadde syndet og brutt pakten. Folket ble på denne tiden kalt jøder og religionen deres jødedom. Jødene bodde sammen i små kolonier, bygde synagoger og feiret sabbat og høytider. Slik holdt de pakten ved like i fangenskapet. De lengtet til hjemlandet og bad til Gud om at de hadde fått straff nok så de kunne få friheten tilbake. tror du mennesker som er tvunget ✴ Hva til å bo i andre land, er opptatt av?

69


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 70

Vet du at Byen Jerusalem har opp gjennom historien hatt mange navn. Navnet betyr egentlig fredens by. Det er satt sammen av ir, som betyr by, og shalom, som betyr fred. Den er kalt Guds by, Den rettferdige by, Den trofaste by, Den hellige by og Håpets by. Sion er også et navn på byen. Sion var opprinnelig en borg som lå øst i Jerusalem. Sionfjellet var navnet som ble brukt om det fjellet tempelet var bygd på. Sion brukes også symbolsk om den kristne kirke og om himmelen.

Skiftende tider Nehemjas bok skildrer hvordan Nehemja ber om nåde for sitt folk: «Å Herre, himmelens Gud, du store og fryktinngytende Gud, du som holder din pakt og viser miskunn mot dem som elsker deg og holder dine bud. La ditt øre gi akt og dine øyne være åpne, så du hører din tjeners bønn, når jeg ber til deg både dag og natt for dine tjenere israelittene. Jeg bekjenner de synder som vi israelittene har gjort mot deg. Både jeg og min fars ætt har syndet.» (Neh 1,3–7) I 538 f.Kr. falt det mektige babylonske riket, og jødenes bønn om frihet ble hørt. Mange drog hjem til landet som da ble kalt Juda. De historiske bøkene Esra og Nehemja skildrer gjenoppbyggingen av et land i ruiner. Særlig var det viktig å bygge opp igjen den hellige byen Jerusalem med tempelet. Folket fornyet pakten med Gud, og mennene skrev under på at de skulle leve etter Moseloven. De historiske bøkene slutter sine fortellinger på tiden rundt 400 f.Kr. I hundreårene fram mot år 0 var Juda under ulike herredømmer. Jødene lengtet stadig etter fred og selvstendighet. De var Guds utvalgte folk og holdt pakten med Gud ved

70

like. De ønsket seg en sterk etterkommer fra kong Davids slekt, en Messias. Drømmen var at landet kunne oppleve en glansperiode som på Davids tid.

De historiske bøkene og jødedommen De historiske bøkene forteller om jødenes liv og historie. I disse hellige skriftene ligger mye av bakgrunnen for deres identitet som folk. På tross av mange vanskeligheter holdt de likevel sammen og bevarte sin forståelse av seg selv som folk. Innenfor jødedommen venter folk på at Messias en gang skal komme.

De historiske bøkene og kristendommen De historiske bøkene i Bibelen er viktige i kristendommen fordi de forteller om Israels folk. Personene i bøkene er forbilder ved at de tror på Gud. Bøkene forteller om hvordan folk holder pakten, synder mot Gud og bryter pakten. De får tilgivelse og fornyer pakten og troen på Gud. Kong David er et forbilde. Han var klok og dyktig, men viste også at han kunne være ydmyk og be om tilgivelse når han hadde gjort noe galt. Bøkene forteller om Guds egenskaper, hvordan han griper inn i historien, hans kjærlighet og trofasthet til sitt folk selv når de bryter pakten. Fangenskapet i Babylonia blir sett på som et symbol på at mennesker i livet er fanget inn av ondskap og synd. Byen Jerusalem er i kristendommen symbol på glede og frihet. Uttrykket det nye Jerusalem er et bilde på himmelen der Gud bor sammen med folk i fred og harmoni. Israels historie er den sammenhengen


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 71

Jesus ble født inn i. Pakten i Det gamle testamente er en forløper for den pakten Gud opprettet gjennom Jesus slik Det nye testamente forteller om. Kristendommen forstår det slik at Jesus er den Messias folk ventet på.

Sammendrag ◆

◆ ◆

Mosebøkene handler om urhistorien, stamfedretiden og Mosetiden. Urhistorien forteller om skapelsen, syndefallet og pakten med Noah. Gud opprettet en pakt med Israels stamfedre Abraham, Isak og Jakob. Moses var folkefører og lovgiver. De historiske bøkene handler om Israels folk fra Mosetiden og fram til rundt 400 e.Kr. Debora var en dommer som gav folket råd og veiledning i dommertiden. Rut levde i dommertiden og var stammoren til Jesus. Kongene Saul, David og Salomo regjerte i Israels gullalder. Det babylonske fangenskapet varte i 50 år fra 587 e.Kr.

Oppgaver 1

Fortell om noen personer fra dette kapitlet. La en av dem være en kvinne. Fortell også hvilken betydning personene har innenfor kristendommen. Lag gjerne en tegneserie over livet til en av personene.

2a. Velg deg ut noen illustrasjoner fra denne perioden. Gi en kommentar til disse ut fra avsnittet «Å tolke kunst» på side 47. b. Lag deg din egen tidslinje over tidsrommet de historiske bøkene strekker seg over. Sett inn årstall, viktige hendinger og viktige personer. Lag noen små strektegninger eller symboler til de ulike tidsperiodene og personene. 3a. Finn mer stoff om noen av personene i De historiske bøkene. Du finner steder du kan lese om disse i Bibelen der personene er omtalt i kapitlet. b. Lytt til fortellingen om Rebekka på cd-en. Lag et sammendrag av fortellingen

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

71


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 72

Michelangelo: ÂŤProfeten EsekielÂť Esekiel er en av de fire store profetene i Det gamle testamente. Hva kan bildet fortelle om han som profet?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 73

Profetiske bøker profet er en forkynner som taler med fullmakt fra Gud. ✴ En Hva tror du profetene snakket til israelittene om?

Hva skal du lære?

En oversikt

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du q kunne drøfte eller snakke om innholdet i bibeltekster fra profetene q forklare hovedtanker og kjennetegn ved noen profetiske bøker q forklare hvordan noen kunstneriske uttrykk kan understreke innholdet i de profetiske bøkene og ha egne refleksjoner eller tanker om disse

Gjennom hele Israels historie var profeter virksomme. I dette kapitlet skal vi arbeide med noen profeter vi kan lese om i de profetiske bøkene. Disse skriftene har fått navn etter profeter og er kalt skriftprofeter. Bøkene inneholder deler av det profetene sa og noe om livet deres. Det er 16 bøker til sammen. De deles i to grupper etter størrelsen:

Hva er en profet?

De 12 små profetene er Hosea, Joel, Amos, Obadja, Jona, Mika, Nahum, Habakkuk, Sefanja, Haggai, Sakarja og Malaki

Ordet profet betyr forkynner, taler eller talsmann. Profetene var kalt av Gud til å være hans budbringere. De passet på at folket holdt pakten med Gud. De fungerte som folkets dårlige samvittighet og sa fra når noen handlet mot budene, syndet og brøt pakten.

De fire store profetene er Jesaja, Jeremia, Esekiel og Daniel

Amos, rettferdighetens profet Dere tråkker småkårsfolk ned og krever korn i avgift av dem. Derfor skal dere ikke få bo i de hus som dere har bygd av tilhogd stein, og ikke få drikke av vinen fra de herlige vingårder dere har plantet. For jeg kjenner de mange overtredelser og de tallrike synder dere har gjort,

73


USH1_BM_052510

24-02-10

15:01

Side 74

dere som forfølger uskyldige folk, tar imot bestikkelser og driver fattigfolk bort fra retten. (Amos 5,11–12)

urettferdige forhold peker ✴ Hvilke profeten Amos på i dette skriftavsnittet? I hvilke sammenhenger skjer urettferdighet i dag? Amos hører til blant de små profetene. Boka inneholder syner, visjoner og domsord. Amos var en enkel gjeter fra områdene rundt Betlehem og levde på 700-tallet f.Kr. På den tiden levde overklassen i luksus og undertrykte de fattige. De rike hadde fått sin rikdom gjennom svik, urettferdige forhold og bestikkelser. Folket syndet mot Gud og brøt pakten. Amos refset dem for de sosiale skjevhetene i samfunnet og fordi de dyrket andre guder. Han forkynte at folket måtte forandre seg, ellers ville Gud straffe dem. Amos ble upopulær, men det gikk slik profeten forkynte. Landet ble lagt i ruiner, folket ble mishandlet og tvangsflyttet.

Jeremia, tåreprofeten Før jeg formet deg i mors liv, kjente jeg deg, og før du ble født, helliget jeg deg; til profet for folkene satte jeg deg. (Jer 1,5) Med evig kjærlighet har jeg elsket deg, derfor lar jeg min miskunn mot deg vare. (Jer 31,3)

forteller disse skrift✴ Hva avsnittene om Guds egenskaper?

74

Jeremia hører til blant de store profetene og levde rundt 600 f.Kr. Han så at folket sviktet Gud, dyrket andre guder og brøt pakten. Mange utnyttet de svake i samfunnet til egen fordel. Jeremia advarte folket mot denne utviklingen. Han var svært glad i folket sitt og gråt når han talte til dem. Derfor er han kalt tåreprofeten. Han ble også kalt domsprofeten fordi han forkynte dom og straff over folket. Han sa at dersom de ikke ville leve etter Guds lover, ville Gud straffe dem. Forkynnelsen kostet mye. Han ble hatet, fengslet og torturert. Jeremia måtte flykte, og til slutt ble han drept. Profetboka Jeremia inneholder stoff om profeten, prekener og profetord. Profeten opplevde at landet ble hærtatt, og at folket ble ført til fangenskapet i Babylonia. Da trøstet og oppmuntret han folket. Boka inneholder avsnitt om håp, som i Jer 31, 31–32: Se, dager skal komme, sier Herren, da jeg slutter en ny pakt med Israels ætt og Judas ætt, en pakt som er annerledes enn den jeg sluttet med deres fedre den gang jeg tok dem ved hånden og førte dem ut av Egypt,


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 75

tror du at de som forkynner ✴ Hvorfor straff og dom ofte blir upopulære? Vet du at En gang ble Jeremias profeti brakt fram for kongen i en bokrull. Kongen tok fram en skarp kniv, skar bokrullen opp bit for bit og kastet den på ilden. En annen gang ble folket så sint på Jeremia at de tok et tau og firte han ned i en brønn. Det var ikke vann i brønnen, men gjørme som Jeremia sank ned i. (Jer 38,6)

Jesaja, trøsteprofeten Trøst, ja, trøst mitt folk! sier deres Gud. Tal vennlig til Jerusalem, og rop ut til henne at hennes strid er endt og hennes skyld betalt, at hun har fått fra Herrens hånd dobbelt for alle sine synder. (Jes 40,1–2)

hvilke sammenhenger ✴ Itrenger folk i dag trøst?

Herbert Gustave Schmaltz: «Jøder i det babylonske fangenskapet» Hva i bildet forteller om fangenskap? Hva i bildet signaliserer håp?

den pakten med meg som de brøt, enda jeg var deres rette herre, sier Herren.

Dette er ett av flere skriftavsnitt i Det gamle testamente som er viktig i kristendommen. Det peker fram mot en ny pakt, den pakten Gud opprettet gjennom Jesus slik kristendommen forstår dette.

Skriftavsnittet ovenfor er skrevet inn i en sammenheng der israelfolket hadde et desperat behov for trøst. Fedrelandet var hærtatt, tempelet knust og den hellige byen Jerusalem lå i ruiner. Store deler av folket var blitt bortført i lenker, og nå satt de i fiendeland og lengtet hjem. Dette kalles Det babylonske fangenskapet, og det varte i 50 år fra 587 f.Kr. Profetene hadde advart folket på forhånd, men det ville ikke høre. Inn i denne fortvilte situasjonen gav en profet trøst til det gråtende folket. Selv om folk hadde opplevd en katastrofe, var det håp. Det er lite vi vet om denne trøsteprofeten. Han har fått navnet Jesaja fordi budskapet står i Jesajaboka. Jesaja hører til blant

75


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 76

Vet du at I 538 f.Kr. vendte en del av folket tilbake fra Det babylonske fangenskapet. De bygde opp igjen tempelet, Jerusalem og landet. Etter den tiden ble folket kalt jøder. Noen av steinene fra gjenoppbyggingen av tempelet på 500-tallet f.Kr. er fremdeles å finne i det som i dag er igjen av tempelmuren i Jerusalem.

selv som alle skulle tilbe. Dersom noen ikke ville det, skulle de bli kastet i løvehulen. Medarbeiderne spionerte på Daniel og fant ut at han bare bad til jødenes Gud. Han ble derfor kastet i løvehulen. Daniel 6,20–23 forteller hvordan det gikk: «Tidlig om morgenen, så snart det lysnet, stod kongen opp og skyndte seg til løvehulen. Da han kom bort til den, ropte han bekymret på Daniel og sa til ham: Daniel, du som er tjener for den levende Gud, har din Gud, som du stadig dyrker, kunnet frelse deg fra løvene? Da svarte Daniel: Kongen leve evig! Min Gud sendte sin engel og lukket løvenes gap, så de ikke har gjort meg noe vondt. For jeg er funnet uskyldig for ham; og mot deg, konge, har jeg heller ikke gjort noe galt.» Daniels bok forteller videre at kongen gav Daniel en betrodd plass ved sin side mens de misunnelige medarbeiderne ble kastet til løvene som etter hvert var blitt sultne. Daniel er et forbilde fordi han tross problemer holdt fast ved troen på Gud. De første kapitlene i Daniels bok handler om Daniel ved det babylonske hoff. Resten av boka skriver seg fra en senere tid. Den inneholder en rekke syner om noe som skal komme.

Daniel, den modige

«Å være i løvens hule» ✴ Uttrykket stammer fra fortellingene om Daniel.

de store profetene og er den største av alle profetbøkene med sine 66 kapitler. Den er ikke noen enhetlig bok, fordi den inneholder ulike profetord fra minst tre forskjellige profeter. Jesajaboka inneholder flere skriftavsnitt som kristendommen tolker som en profeti om at Jesus skal komme slik vi kan lese om det i Det nye testamente. Et av disse avsnittene forteller at de som bor i mørket, skal få se et stort lys (Jes 9,2). Overskriften er «Fredsfyrsten», og kapitlet fortsetter slik: For et barn er oss født, en sønn er oss gitt. Herreveldet er lagt på hans skulder, og hans navn skal være: Underfull Rådgiver,Veldig Gud Evige far og Fredsfyrste. (Jes 9,6)

Daniels bok forteller blant annet om den jødiske gutten Daniel som bodde i Babylonia på 500-tallet. Han var vakker og kunnskapsrik og ble plukket ut til å være rådgiver ved kongens hoff. Daniel hadde evnen til å tyde drømmer og syner og ble etter hvert kongens yndling. Dette gjorde medarbeiderne misunnelige, og de lette etter noe å anklage han for. De fikk kongen til å sette opp en stor gullbelagt statue av seg

76

I hvilke sammenhenger tror du uttrykket brukes i dag?

Profetene og jødedommen I jødedommen er Toraen eller loven den viktigste delen av Tanach. Etter Toraen har skriftgruppa som er kalt Profetene, høyest autoritet. Profetene har en viktig funksjon fordi de er lydige mot Gud og


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 77

Giovanni Battista Tiepolo: «Hjemkomsten til den fortapte sønnen» Evangeliet etter Lukas i Det nye testamente forteller i 15,11–32 om en far som hadde to sønner. Den ene bad om sin del av arven og drog ut i verden der han sløste bort hele arven. Fattig og uten venner vendte han hjem igjen og bad om en plass blant farens tjenere. Men farens kjærlighet omfattet tilgivelse og nye muligheter som sønn i huset. Faren er i denne liknelsen et bilde på Gud. Hvordan framstiller bildet denne liknelsen?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 78

taler til folket med Guds fullmakt. De ber folket holde pakten Gud opprettet med dem gjennom stamfedrene og Moses. De forkynner straff når pakten blir brutt, men også trøst og håp.

Sammendrag ◆

Profetene og kristendommen Profetene er forbilder fordi de lever etter Guds vilje og forkynner hans ord til menneskene. Flere profetord peker fram mot noe nytt, en ny pakt og en ny tid. Dette er ofte kalt Messiasforventningen. Messias er en kongetittel. Det greske ordet for Messias er Kristus. Kristendommen forstår det slik at denne forventningen blir oppfylt gjennom pakten Gud opprettet gjennom Jesus. Han er i Det nye testamente kalt både konge og profet. Det nye testamente sier at det stadig skal stå fram profeter som snakker om Guds rike. Men de skal ikke komme med ny kunnskap om Gud. Oppgaven deres er å veilede de kristne og fortelle om Gud slik Bibelen lærer.

En profet er en forkynner som taler med fullmakt fra Gud. Amos refset folket for sosiale skjevheter, og fordi de dyrket andre guder. Jeremia er kalt tåreprofeten, og Jesaja trøsteprofeten. Daniel trodde på Gud tross hard motstand. Jesus er konge og profet.

Oppgaver 1

Fortell om noen av profetene, hva de stod for, og noen kjennetegn ved boka som har navn etter profetene. Illustrer gjerne til.

2

Velg deg ut noen illustrasjoner fra kapitlet. Lag en kommentar til hver av dem ut fra hva du kan om symboler og farger. Hvordan understreker illustrasjonene teksten?

3

Tenk deg at du levde på en av profetenes tid og lag et intervju med en av dem.Tenk deg at du kjenner en person som arbeider mot urettferdighet, trøster folk eller er spesielt modig. Lag også et intervju med en slik person.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

78


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 79

Poetiske bøker poesi betyr lyrisk, stemningsfullt, versediktning. ✴ Ordet De poetiske bøkene handler om gleder og sorger, lovprisning og klagerop. Hvorfor tror du dette er en del av israelittenes historie?

Hva skal du lære?

En oversikt

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q drøfte eller snakke om innholdet i bibeltekster fra de poetiske bøkene q forklare hovedtanker og kjennetegn ved noen poetiske bøker q forklare hvordan noen kunstneriske uttrykk kan understreke innholdet i de poetiske bøkene og ha egne refleksjoner eller tanker om disse

De poetiske bøkene er blitt til over en lang tidsperiode fra år 1000 f.Kr. og framover mot år 200 f.Kr. De er skrevet av flere forfattere, de fleste er ukjente. De poetiske bøkene ble brukt under gudstjenesten, i opplæringen hjemme og til ulike fester. Her er en oversikt: Salmenes bok er den største boka i Det gamle testamente og består av 150 dikt. Høysangen er en samling kjærlighetsdikt. Klagesangene setter ord på sorg og fortvilelse. Job handler om vismannen Job og tar opp lidelsens problem. Salomos ordspråk er en samling med visdomsord fra ulike tradisjoner og forfattere. Forkynneren handler om å verdsette skaperverket og livet som Guds gode gave.

79


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 80

Marc Chagall: «David med harpen» Kong David regjerte i Israels gullalder på 1000-tallet f.Kr. Han er kjent som flink til å spille på harpe og var trubadur ved hoffet før han ble konge. Som unggutt spilte han flere ganger for kong Saul når kongen var tung til sinns. Det mildnet kongens vanskelige humør. Harpe var et instrument som ble mye brukt av israelittene når de sang og danset.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 81

Job, Salomos ordspråk og Forkynneren er også kalt visdomslitteratur. Det er fordi bøkene inneholder livsvisdom, leveregler, kunnskap og innsikt i religion.

Salmenes bok Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft. Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like for øynene til mine fiender. Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom alle tider. (Salme 23)

handler denne salmen om? ✴ Hva Hvorfor tror du denne salmen er sentral både i jødedom og kristendom? Temaet i salme 23 er tro på Gud og tillit til at han hjelper mennesker i ulike situasjoner. En hyrde er en som vokter sauene mot farer, finner gode beitemarker og friskt vann. Dette var noe folk i Israel kjente godt til. Gud er ofte sammenliknet med en omsorgsfull hyrde.

Salmene er den største boka i Det gamle testamente og består av 150 salmer. Disse er inspirert av menneskers erfaring på godt og vondt og setter ord på tro og tvil, glede og sorg. De kan deles inn på flere måter. En måte er å dele dem inn i fem, slik stoffet i Mosebøkene ble delt inn i fem bøker. En annen måte er å dele inn etter innhold. Kongesalmer og sionsalmer er eksempler på det. Kongesalmene skildrer kongene som var innsatt av Gud. Sion er et annet navn på Jerusalem, og sionsalmene skildrer hvordan Gud verner den hellige byen. Salmene kan også deles inn i grupper etter form, som hymner, takkesalmer og klagesalmer. Klagesalmen er den vanligste salmeformen. Det er enkeltmennesker eller hele menigheten som vender seg til Gud med sin klage og bønn om hjelp. Klagesalmen åpner gjerne med et spørsmål: «Hvor lenge, Herre? Vil du glemme meg for alltid?» (Sal 13,2) eller «Hvorfor har du forlatt meg?» (Sal 22,2) Hoveddelen består av skildring av nøden og bønn om hjelp. Salme 13 uttrykker denne bønnen slik: «Se hit og svar meg, Herre, min Gud!» Klagesalmen avsluttes med uttrykk for tillit og tro på at Gud virkelig vil hjelpe. I noen salmer er denne delen så stor at salmen kalles tillitssalmer, slik det er i salme 23. Hymnen er en viktig del av Salmenes bok. Hymne betyr religiøs lovsang. Den slår gjerne an temaet i første strofe, som for eksempel i Salme 8,2: «Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden.» Menneskene lovpriser Gud for hans skaperverk og for det han gjorde gjennom historien mot Israels folk. Takkesalmen uttrykker takk og lovprisning for at Gud hører bønn og hjelper i

81


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 82

En mosaikk i Ravenna som viser Jesus som den gode hyrde.

vanskelige situasjoner.Temaet kommer til uttrykk slik i salme 30: «Jeg lover og priser deg, Herre; fordi du drog meg opp av dypet» og «Du vendte min sorg til glede og dans». mener du skjer ✴ Hva når vi takker? Vet du at Det nye testamente forteller at Jesus sammenliknet seg selv med en omsorgsfull hyrde. Han sa: «Jeg er den gode hyrde. Jeg kjenner mine, og mine kjenner meg, liksom Faderen kjenner meg og jeg kjenner Faderen. Jeg gir mitt liv for sauene.» (Joh 10,14–15)

82

Hebraisk poesi Det finnes poesi i de fleste bøkene i Bibelen. Denne poesien er annerledes enn mye av poesien i vår kultur. Enderim finnes for eksempel ikke. Den har noen kjennetegn som man bare kan forstå ved å lese hebraisk. Men den har også kjennetegn vi kan finne i annen poesi. Det kan være rytme, variert bildebruk og bokstavrim. Bokstavrimet forsvinner naturlig nok når vi oversetter tekstene. Et annet typisk kjennetegn ved hebraisk poesi er parallellismen. Det vil si at to linjer uttrykker samme sak med litt forskjellige ord. Dette kalles også meningsrim eller tankerim fordi tankene blir gjentatt og understreket på forskjellige måter. Her er noen eksempler:


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 83

Gud, hør min bønn og lytt til de ord jeg taler! (Sal 54,4) Den som er glad i penger, får aldri nok av dem, og den som elsker rikdom, får aldri vinning nok. (Fork 5,9)

Linjene kan også uttrykke motsetninger. Her er et eksempel på det: En klok sønn er til glede for sin far, men en tåpelig sønn er til sorg for sin mor. (Ordsp 10,1) Vet du at Tekstene i Det gamle testamente ble opprinnelig skrevet på hebraisk. Hebraisk blir skrevet fra høyre til venstre. Ordene blir skrevet uten vokaler. Det kan gjøre en oversettelse vanskelig.

Høysangen Hvor vakker og yndefull du er, min elskede, min lyst og glede. Din ranke skikkelse er som en palme og brystene dine som druer. Jeg ber: La meg klatre opp i palmen og ta tak i grenene. Dine bryster skal være som vintreets druer, din pust som angen av epler og din munn som den fineste vin. (Høys 7,6–9)

Dette er et utdrag av Høysangen i Bibelen. Høysangen er kalt sangenes sang eller den største av alle sanger. Boka hyller kjærligheten med alle de virkemidler som finnes

i hebraisk poesi. Det er et sammensatt diktverk om kvinne og mann som elsker hverandre inderlig med kropp og sjel. Boka inneholder poetiske vendinger om lykke i kjærlighet, gjensidig ros, intim lengsel og frykt for tap av sin elskede. Boka er blitt regnet som den vakreste boka i Bibelen. tror du kjærligheten ✴ Hvorfor er tema for mange forfatterere til ulike tider?

Jobs bok Mine sukk er blitt mitt daglige brød, mine klagerop strømmer fram som vann. De redsler jeg frykter for, har rammet meg, nå kommer det jeg grudde for. Jeg får ikke fred, ikke ro og hvile, det kommer bare nye plager. (Job 3,24–26)

Jobs bok forteller om vismannen Job som var from, rettferdig og veldig rik. Han hadde kone, barn og var en veltilpasset og lykkelig mann. Da ble han rammet av en rekke ufattelige tragedier. På kort tid mistet han kona, barna og eiendommene, og dessuten ble han svært syk. Men midt i ruinene av livet sitt, trodde han likevel på Gud. Etter hvert begynner han å klage sin nød til Gud. Han føler seg sviktet og mener at det er urettferdig at han lider. Dette er bokas kjerne. Den reiser spørsmål mennesker til alle tider og i alle kulturer har vært opptatt av: Er det rettferdig at noen lider? Hvor tydelig kan man være i sine anklager? Er det noen mening i å tro på Gud når livet er urettferdig og fullt av vanskeligheter? Jobs situasjon endret seg etter hvert. Han ble frisk, fikk seg kone, sju sønner, tre døtre

83


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 84

og ble rikere enn tidligere. Boka gir ikke noe svar på hvorfor noen blir rammet av lidelser. Den sier at alle mennesker kan bli utsatt for problemer. Men det er mulig å tro på Gud også når man er i vanskeligheter, og det er riktig å klage sin nød både til Gud og mennesker. tror du ✴ Hvorfor noen opplever mer lidelse enn andre?

Salomos ordspråk Ordspråkene inneholder råd og visdom om hvordan vi skal leve. Boka er tilskrevet kong Salomo, trolig fordi han var kjent som en klok mann. Men forskere mener det er lite sannsynlig at han er forfatteren. Skriftet inneholder ulike tradisjoner fra mange forfattere over flere hundreår. Den ble trolig samlet av grupper som underviste i visdom. Boka bygger på en tanke om at livet er en sti mennesker går på. Underveis tar vi mange ulike valg, og ved erfaring vil vi finne ut hva som gir framgang og lykke. Ordtak fra denne boka har festet seg i språket vårt. Her er noen eksempler fra Ordspråkene: En grønnsakrett med kjærlighet er bedre enn oksestek med hat. (Ordsp 15,17) Milde svar demper sinne, sårende ord vekker vrede. (Ordsp 15,1) Som en gullring i et grisetryne er en vakker kvinne uten vett. (Ordsp 11,22) Gå til mauren, du late, se på dens strev og bli vis. (Ordsp 6,6) Det finnes gull og perler i mengde, men å tale med visdom er et kostbart smykke. (Ordsp 20,15)

84

Kvinners trette er som stadig takdrypp. (Ordsp 19,13) Den gode kone – hvem finner henne? Mer enn perler er hun verd. (Ordsp 31,10)

framheves som verdifullt ✴ Hva i disse ordspråkene? Hva mener du er verdifullt i livet ditt? Vet du at I Fork 1,9 står det: Det som var, skal alltid være, og det som skjedde, skal atter skje. Det finnes ikke noe nytt under sola.

mener du ✴ Hva om dette?

Poetiske bøker og jødedommen De poetiske bøkene er blitt til gjennom jødenes historie, i en religiøs og kulturell prosess. Bøkene regnes blant Skriftene i jødenes hellige bok,Tanach. De blir brukt under gudstjenesten og i den enkeltes bønneliv. Salmene har melodier, men blir ikke sunget. De blir resitert eller messet av enkeltpersoner, kor eller hele menigheten. I vår tid blir det sett på som en from skikk for en jøde å resitere salmer hver dag. Forkynneren er en viktig bok i jødisk tradisjon og knyttes til kong Salomo. Bokrullene Forkynneren, Klagesangene og Høysangen brukes mye i jødisk tradisjon. Det blir lest fra Jobs bok i sørgeperioder. Det leses også fra Job før forsoningsdagen, jom kippur. Det er jødenes store botsdag og regnes blant de viktigste høytidene i året. Ordspråkene er ifølge jødiske tradisjoner skrevet av kong Salomo da han var på


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 85

Marc Chagall: Illustrasjon til «Høysangen» Hvordan passer dette bildet til avsnittet om Høysangen på side 83?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 86

høyden av sin makt. Avsnittet om den gode kone leser mannen etter at han har kommet fra synagogen på sabbaten. Det skjer før han velsigner vinen og før måltidet som kona har gjort i stand.

Poetiske bøker og kristendommen De poetiske bøkene var en del av livet og kulturen til Jesus, disiplene og de første kristne. Noen mener at Jesus gikk inn i den rollen Job hadde ved at han bar den

meningsløse lidelsen. Av de poetiske bøkene er det særlig Salmenes bok som er sentral i kristendommen. Jesus brukte denne som sin bønnebok. Den er blant de bøkene som er mest sitert i Det nye testamente. Salmenes bok er også den boka i Det gamle testamente som er mest brukt i kirken opp gjennom historien. Her finner folk trøst og oppmuntring og ord til hjelp i vanskelige situasjoner. Mange av salmene er bakgrunnen for salmene i den norske salmeboka.Tro og tillit til Gud er sentralt i mange nyere salmer. Her er et eksempel: Du omgir meg på alle sider og held meg fast i di hand. Du omgir meg på alle sider og held meg fast i di hand. Når min veg går gjennom tette skodda nær ved bratte stup og djupe vatn. Då er du nær meg på alle sider, ja, du leier gjennom vatn. Ref. Når mi tru er svak og motet sviktar og eg kjenner kalde redslevindar. Då veit eg trass alt at du er nær meg, du har lova vere nær kvar ein dag. Ref. Arne Höglund (Salme 139,5). Til norsk ved Jan Ove Ulstein, Salmer 97 nr.49

hvilke religioner tror du ✴ Idenne sangen kan brukes? Hvilken sammenheng er det mellom dette bildet og salmen «Du omgir meg»?

86


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 87

Sammendrag ◆

◆ ◆

Salmene kan deles inn i hymner, takkesalmer og klagesalmer. Høysangen er en samling dikt som hyller kjærligheten. Klagesangen setter ord på sorg og fortvilelse i en nødsituasjon. Jobs bok tar opp lidelsens problem. Salomos ordspråk inneholder råd og visdom om hvordan vi skal leve. Forkynneren handler om å verdsette livet. Salmenes bok er den boka i Det gamle testamente som har vært mye brukt i kristendommen.

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Hva har du lært?

Oppgaver 1a. Lag en oversikt over de poetiske bøkene og hvilke tema de berører. b. Skriv et brev eller en tekst der du gir uttrykk for noe du er takknemlig og glad for, eller noe du vil klage over. Fortell også hvordan du kan finne løsninger. c. Skriv noen tanker om hvorfor du tror mennesker i ulike religioner og kulturer har satt ord på takk, glede, kjærlighet, vanskeligheter og sorg. 2

Lag en kommentar til tre illustrasjoner fra kapitlet.

3a. Les om Jesus som den gode hyrde i Joh 10,11–16. Hvilke egenskaper framhever Jesus ved en god hyrde? Hvordan stemmer det med den gode hyrde i Salme 23? Hvilke likhetspunkter er det mellom Salme 23 og den nyere salmen «Du omgir meg»? b. Les Høys 7,1–6. Hvordan beskrives kvinnen her? Finn eksempler på andre kjærlighetsdikt fra ulike tradisjoner og kulturer. c. Les om den gode kone i Ordsp 31,10–31. Hvilke egenskaper har hun? Hvilke egenskaper mener du en god kone skal ha? Hvilke egenskaper skal den gode mannen ha? d. Les Ordsp 3,1–8. Hva mener du om dette? har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

87


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 88

Tora-skapet i synagogen i Oslo Hvilke symboler fra jødedommen ser du pü dette bildet?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 89

Jødedommen


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 90

Fra en jødisk kalender. Bildet viser Israels tolv stammer med deres symboler. Det fortelles at patriarken Jakobs tolv sønner var stamfedre til hver sin stamme. Derfor er det navnet på sønnene som er gjengitt her. Øverst ser vi Ruben, symbol en blomst, deretter videre til høyre; Simeon, inngangen til byen eller borgen. Levi, levittene var prester i tempelet. På drakten til ypperstepresteen var det sydd på edle steiner med navnet til alle stammene inngravert. Juda, en løve. Dan, en slange. Naftali, gaselle eller hjort. Gad, leirtelt for soldater. Asher, oliventre. Issakar, et esel med last. Zevulun, et skip. Josef, et kornaks, Benjamin, en ulv. Hva heter symbolene i midten? Hva står det rundt bildet?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 91

Om jødedommen vet du om ✴ Hva jødedommen?

Hva skal du lære?

Jødedommens utbredelse

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare noen sentrale begreper i jødedommen som synet på Gud, hva de hellige skriftene heter og jødene som et utvalgt folk q beskrive og fortelle om bruk av symboler i jødisk kunst q delta i samtaler om tekster fra jødisk skrifttradisjon q finne informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som mange jøder er opptatt av

Jødedommen er den eldste av de tre store religionene som har sitt utspring i Midtøsten, og oppstod for ca.3000 år siden. Jødene regner Abraham som sin stamfar. Det jødiske folket eller israelfolket som det også er blitt kalt, har bare i korte perioder hatt sitt eget land. I år 70 e.Kr. ble tempelet i Jerusalem ødelagt av romerske tropper, og flertallet av jødene flyttet etter hvert fra området. Først i 1948 da Israel ble opprettet som egen stat, fikk det jødiske folket på nytt en egen stat. I dag regner vi med at det finnes

1800 1250–1210 1800

Patriarkene Abraham, Isak og Jakob

Utvandringen fra Egypt. Moses. Tora

Ca. 90 Tanak. Skriftene endelig bestemt

600

Den babylonske Talmud Muntlig Tora

Opprettelse av reformjødedom og konservativ jødedom

1948

Staten Israel

JØDEDOMMEN

1800 1600 1400 1200 1000 800 f. Kr.

600 400

200

0

200

400

600

800 1000 1200 1400 1600 1800 2000

e. Kr.

91


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 92

ca.13,5 millioner jøder i verden. Flertallet bor i U S A eller Israel. I Norge bor det i dag ca. 1400 jøder. Land med mer enn 100 000 jødiske innbyggere i 2001 USA Israel Frankrike Russland Ukraina Canada Storbritannia Argentina Brasil Sør-Afrika

5 800 000 4 847 000 600 000 550 000 400 000 360 000 300 000 250 000 130 000 106 000 Kilde: Adherents.com 2004

Hvem er jøde? En jøde er en som har en jødisk mor, eller en som har konvertert til jødedommen. Å konvertere vil si at et menneske går over til en annen religion. Selv om en person ikke er troende, regnes han eller hun som jøde hvis moren er det. En troende jøde lever etter jødiske leveregler.

Hva jødene tror på Det er forskjellige retninger og grupper blant jødene. Selv om de kan være uenige om mye, er de enige om noen sentrale områder i jødedommen. Troen på én Gud «Hør Israel! Herren er vår Gud, Herren er én.» 5 Mos 6,4

Denne setningen blir ofte kalt jødenes trosbekjennelse og forekommer både i

92

morgen- og aftenbønnen som jøder ber. Trosbekjennelsen slår fast at Gud bare er én. Det betyr at det finnes ingen andre guder. Gud kan ikke vise seg som noen annen gud og kan heller ikke deles opp. Jødene godtar for eksempel ikke ideen om at Gud både kan være tre og samtidig én slik kristendommen lærer. Her er noen ulike sider ved Gud slik de kommer fram i de hellige tekstene: Gud er skaperen. Gud har skapt hele Universet og alt som er i det. Han har skapt naturlovene som verden utvikler seg etter. Ingen ting er tilfeldig, men skapt med hensikt. Jødene lærer at Gud skaper og opprettholder det skapte hele tiden. Mennesket er en medskaper gjennom å leve et rettskaffent liv og strever med å gjøre verden til et bedre sted. Gud er allmektig og allvitende. Han er til stede hele tiden over alt og kan gripe inn i menneskenes og hele folkets liv. I de hellige skriftene fortelles det om mange eksempler der Gud griper inn i forhold til israelfolket. Selv om Gud er allmektig og vet alt, er mennesket skapt med en fri vilje og kan selv velge mellom godt og ondt. Gud er rettferdig og barmhjertig. Barmhjertig betyr mild eller nådig. Det fortelles flere steder at Gud straffet israelfolket når det handlet mot Guds vilje. Men det er også mange eksempler på at han støttet og grep inn i historien til fordel for folket. En av de viktigste fortellingene er frigjøringen fra slaveriet i Egypt.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 93

Kantoren i synagogen holder Tora-rullen opp for menigheten. En kantor er en forsanger som leder gudstjenesten.

vil du beskrive jødenes ✴ Hvordan Gud med dine egne ord? Sammenlikn med hvordan en annen religion du kjenner, ser på sin Gud.

som de kristnes gamle testamente. Men skriftene er ordnet på en annen måte og har en annen betydning for jødene enn for de kristne.Tanach består av tre deler: Toraen, Profetene og Skriftene.

De hellige tekstene

Tora

Den jødiske bibelen kalles Tanach på hebraisk og inneholder de samme tekstene

Tora heter den første hoveddelen i Tanach. Den består av de fem Mosebøkene, som

93


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 94

regnes som de helligste skriftene innenfor jødedommen. Ordet tora betyr lære, og Toraen kalles også Læren. Den inneholder grunnlaget for alle de 613 bud som jøder skal følge. Jødene lærer at Moses mottok alle de fem Mosebøkene direkte av Gud i de 40 dagene han var på fjellet Sinai. Ifølge en tradisjon heter det at Toraen allerede eksisterte hos Gud i himmelen før skapelsen, og at Moses kopierte denne boka. Vet du at Av de 613 budene jøder skal følge, er det 248 «du skal» eller påbud. Det heter at 248 er det samme tallet som antallet bein og organer i mannens kropp, og 365 «du skal ikke» eller forbud er som antallet dager i året.

Profetene Profetene er den andre hoveddelen i Tanach. Den består av Josva, Dommerne, Kongebøkene og Profetene. Ifølge jødisk tradisjon heter det at profetene har skrevet disse bøkene. De hadde fått inspirasjon fra Gud til å forutsi hva som ville skje med folket.

Skriftene Skriftene er den tredje hoveddelen i Tanach, og inneholder resten av skriftene.Tradisjonen sier at de er blitt skrevet etter inspirasjon fra Gud. Vet du at Torarullene som brukes under gudstjenesten i synagogen, er skrevet på bokruller av pergament. Språket er hebraisk, og det er bare spesialutdannede skrivere som får lov til å kopiere Tora. Hvis skriveren gjør en feil, må hele pergamentdelen skrives på nytt. En torarull består av mange pergamentdeler som er sydd sammen.

94

Talmud, den muntlige Tora I ortodoks jødedom heter det at samtidig som Moses mottok Toraen, det vil si de fem Mosebøkene, mottok han også en muntlig forklaring til de lover og regler det stod om i disse skriftene. Ortodoks betyr rettroende, og de ortodokse er en stor retning innenfor jødedommen. Den muntlige Tora heter Talmud og forklarer hvordan den skriftlige Toraen skal brukes i dagliglivet. Det gjelder både lover, høytidsfeiringer og moralske spørsmål. Denne forklaringen ble først fortalt videre og tolket fra generasjon til generasjon. Etter at tempelet i Jerusalem ble ødelagt av romerne i år 70 e.Kr., fikk ikke jøder lov til å bo i Jerusalem.Jødene prøvde å gjenerobre Jerusalem ca.135 e.Kr., men de lyktes ikke. Etter den tid var det stadig undertrykkelse og forfølgelse av jødene. Jødiske lærde begynte å frykte at de muntlige forklaringene skulle gå tapt og bestemte at de skulle skrives ned.Talmud la grunnlaget for hvordan jødene skulle leve etter jødisk lov uten et tempel og et eget land. Jødene er opptatt av hva den skrevne teksten betyr for hvordan man skal leve et hellig liv i forhold til Gud. Derfor er det hele tiden diskusjoner om hva teksten betyr når samfunnet og menneskets livssituasjon forandres. Den diskusjonen foregår også i dag. Et eksempel er at ortodokse jøder mener det ikke er lov å kjøre bil på sabbaten.

Siddur – bønneboka Den tredje hellige boka i jødedommen heter Siddur. Det er det hebraiske navnet på bønneboka. Siddur betyr ordning. Boka inneholder bønner og tekster etter den


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 95

rekkefølgen de brukes under de forskjellige gudstjenestene i synagogen, jødenes gudshus. Den inneholder også bønner og tekster som brukes i hjemmet, til hverdag og høytid. Bønnene var egentlig en del av den muntlige læren og skulle ikke skrives ned. I Talmud finner man grunnlaget for hvilke bønner som skal sies og i hvilken anledning.

Jødisk forståelse av Tanach I jødedommen finnes det mange legender og fortellinger som forklarer nærmere teksten i blant annet Toraen. Nedenfor har vi gjengitt et avsnitt fra første Mosebok og et eksempel på en legende som forklarer avsnittet. I første Mosebok finner vi fortellingen om Abram og Sarai i Egypt. Abram og Sarai er en annen skrivemåte for Abraham og Sara, og denne skrivemåten blir brukt når de først nevnes i første Mosebok. Abraham blir regnet som stamfaren til både jøder og muslimer. Muslimene kaller ham for Ibrahim.

Abram og Sarai i Egypt «Det ble hungersnød i landet. Da drog Abram til Egypt og slo seg ned der som innflytter; for hungersnøden var stor i landet. Like før han kom til Egypt, sa han til sin kone Sarai: Hør på meg! Jeg vet at du er en vakker kvinne. Når egypterne får se deg, kommer de til å si: Dette er hans kone. Så slår de meg i hjel og lar deg leve. Kjære, si du er min søster, så det kan gå meg vel for din skyld, og jeg får beholde livet takket være deg! Da nå Abram kom fram til Egypt, så egypterne at kvinnen var meget vakker.

Unge menn studerer og diskuterer Talmud

Og da faraos stormenn fikk se henne, roste de henne for ham. Så ble hun hentet til faraos hus. Og farao gjorde vel imot Abram for hennes skyld. Han fikk småfe, storfe og esler, treller og trellkvinner, eselhopper og kameler. Men Herren slo farao og hans hus med svære plager på grunn av Sarai, Abrams kone. Da kalte farao Abram til seg og sa: Hva er det du har gjort imot meg? Hvorfor lot du meg ikke vite at hun er din kone? Hvorfor sa du at hun er din søster, så jeg tok henne til kone? Se, her har du din kone! Ta henne og dra din vei! Farao gav noen menn befaling om å følge ham på veien med Sarai og alt det han eide.» (1 Mos 12,10–20)

95


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 96

Vet du at Rabbinerne uttrykker at Abram betyr «opphøyd far», mens Abraham betyr «far til veldig mange», og er et navn han får når Gud lover at hans etterkommere skal bli til ett folk (1 Mos 17). Navnet Sarai betyr «min prinsesse», som vil si at hun var en del av Abrahams eiendom. Heretter skulle hun bare hete Sara, som betyr «prinsesse», slik at hun ble en prinsesse i seg selv, ikke underlagt Abraham.

En legende en jødisk legende får vi en nærmere forklaring på hvordan jødene tolker denne fortellingen fra første Mosebok. Vi går inn i legenden etter at Sara blir hentet til faraos hus. «Abraham gråt og ropte til Gud: «Er dette lønnen for at jeg trodde på deg? For din barmhjertighets skyld, la ikke mitt håp bli til skamme.» Og Sara henvendte seg til Gud og sa: «Å Gud, du som bød min herre Abraham å forlate sitt land og dra til Kanaan. Du lovte å gjøre godt mot ham dersom han fulgte dine bud. Nå har vi gjort som du befalte oss.Vi forlot vårt land og vår slekt, og vi drog til et fremmed land, til et folk vi ikke kjente. Og hit kom vi for å hindre at folket vårt skulle sulte. Og så har denne forferdelige ulykken rammet oss. Å herre, hjelp meg og redd meg fra fiendens hånd og vis meg godhet for din nådes skyld.» En engel viste seg for Sara da hun stod framfor farao. Engelen sa at hun skulle ikke frykte, for Gud hadde hørt hennes bønn. Farao spurte da hvem den mannen var som hadde kommet sammen med henne til Egypt, og Sara fortalte at Abraham var broren hennes. For Saras skyld ønsket farao å gjøre Abraham rik, og han sendte ham sølv og gull, diamanter og

I

96

Et av de eldste symbolene forbundet med jødedommen er Menoraen, den sjuarmede lysestaken, som ble brukt i tempelet. Menoraen ble tent av yppersteprestene i tempelet hver morgen.Yppersteprestene hadde byttet ut den brukte veken og lagt i ny og ren olivenolje. Menoraen brant kontinuerlig. I dag finner man i synagoger en lampe kalt «Ner Tamid» – det evigvarende lys – som er tent hele tiden. Dette lyset symboliserer Menoraen som stod i tempelet.

perler, sauer og okser, kvinnelige slaver og mannlige slaver. Og han lot ham bo i nærheten av palasset. Farao skrev også ut en ekteskapskontrakt der han delte med henne alt han eide av gull og sølv og slaver. Dessuten gav han henne Gosen-provinsen, som senere skulle bli bosatt


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 97

av Saras etterkommere, fordi denne var deres eiendom. Det mest bemerkelsesverdige av alt var at han også gav henne sin datter Hagar som slave. Han ville heller at datteren skulle bli slave hos Sara enn at hun skulle være den fremste av kvinnene i et eller annet harem. I gammel tid var det vanlig at rike menn hadde flere koner. Dette ble kalt mannens harem. Hans sjenerøsitet var til ingen nytte. Om natten, da han nærmet seg Sara, dukket det opp en engel, bevæpnet med en stokk. Da farao prøvde å fjerne skoen fra foten til Sara, slo engelen ham på hånden. Og da han tok i kjolen hennes, fulgte et nytt slag. Før hvert slag spurte engelen Sara om han skulle angripe farao, og dersom hun sa at han skulle la farao få tid til å komme seg litt, hørte engelen på henne. Et annet mirakel skjedde også den samme natten. Både farao og hans nærmeste og alt som var i huset, ble angrepet av spedalskhet. Det førte til at farao lot sine lyster bero. Denne natten da farao og hans hoff led sin velfortjente straff, var den 15. Nisan, altså den samme natten som Gud en gang senere i historien slo ned egypterne for å befri Israel og Saras etterkommere. Farao lurte nå på hvordan han kunne komme fri fra plagene. Han skjønte etter hvert at det hadde noe med Sara å gjøre. Han sendte bud etter Abraham og gav han hustruen tilbake, ren og urørt. Farao beklaget det som hadde skjedd, og sa at hans hensikt hadde vært å knytte bånd med Abraham gjennom å gifte seg med søsteren hans. Han gav både Abraham og Sara kostelige gaver, og de drog tilbake

En gutt som har gjennomført sin bar mitzva. Han regnes da som voksen i religiøs forstand. Gutten har en kippa på hodet. Kippa er en liten rund kalott som jødiske menn bærer for å vise sin bevissthet om Guds eksistens. Mange bærer den bare under bønn, mens andre bruker den hele dagen. På pannen og venstre hånd har han to svarte bokser som er festet med skinnreimer. Disse kalles tefillin. Budet om å ha på seg tefillin, finner vi i 5 Mos 6,5–9. Inne i de to boksene er det plassert små papirbiter med håndskrevet tekst. Her står fire vers fra Tanach, der budet om tefillin nevnes. Rundt skuldrene bærer han et bønnesjal, tallit.

til Kanaan etter å ha oppholdt seg i Egypt i tre måneder. Fra I begynnelsen var fortellingen

forskjeller er det ✴ Hvilke på teksten i første Mosebok og i legenden?

97


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 98

Pakten mellom Gud og jødene Jødedommen fremmer tanken om at jødene er Guds utvalgte folk. Å være utvalgt betyr ikke at jøder på noen måte er bedre enn andre folk, men at de skal være et eksempel for andre og gi resten av verden kjennskap til at Gud finnes. Som Guds utvalgte folk har jødene inngått en gjensidig pakt med Gud. Det viktigste i denne pakten er å leve etter Toraen, Læren. Leve slik Gud vil, og at dette til sist vil føre til et godt liv for alle mennesker. Jødene mener at Gud er Gud for alle folk i hele verden. Alle kan leve et liv etter Hans vilje. Det er derfor ikke nødvendig å være jøde for å leve et hederlig og ærlig liv.

Troen på Messias I en del jødiske forestillinger fortelles det at det skal komme en Messias, men det er ulike oppfatninger om hvordan dette skal skje. Messias betyr salvet og ble tidligere brukt om konger og prester. Jødene venter ikke på en som skal frelse dem, men en som skal komme når verden er rettferdig og det er fred. Mange mener at alle jøder da på nytt skal vende tilbake til Israel.

Spørsmål mange jøder er opptatt av Det er mange spørsmål jøder er opptatt av. På nettsiden vår vil du få hjelp med lenker til aktuelle spørsmål. Et spørsmål som alltid er mer eller mindre aktuelt er diskriminering av jøder. Jødene har vært den folkegruppa som opp gjennom europeisk historie har vært mest

98

«Magen David» (Davids skjold) eller Davidsstjernen, som den kalles på norsk, er det mest kjente symbolet på jødedommen i dag. Man tror stjernen med sirkel rundt var likt skjoldet til kong David, men her er ikke historikerne helt sikre. Stjernen består av to like trekanter som er tvunnet i hverandre. En tolkning av stjernen er at spissen som peker oppover, symboliserer Gud, eller peker mot Gud, mens den som peker nedover symboliserer vår verden. Davidsstjernen er et ganske nytt symbol på jødedommen. På 1600-tallet spredte bruken av Davidsstjernen seg fra Praha til andre steder i Europa. Davidsstjernen finnes på det israelske flagget. Det som tilsvarer Røde Kors i Israel, heter Magen David Adom – Røde Davidsstjerne.

utsatt for forfølgelse og rasisme. De siste årene har overgrep mot jøder på nytt blusset opp i Europa, og også i Norge. tror du skal til for at ✴ Hva jødehatet skal forsvinne? Dere finner intervjuer om jødehat på cd-en til Under samme himmel 1.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 99

Sammendrag

Eksempler på jødisk kunst Jødene har forbud mot å lage bilder eller andre kunstneriske framstillinger av Gud: «Du skal ikke lage deg noe, eller noe slags bilde av det som er oppe i himmelen eller nede på jorda eller i vannet under jorda.» (2 Mos 20,4) Bildeforbudet tolkes forskjellig innenfor jødedommen. Alle er enige om at Gud ikke skal avbildes. Opp gjennom historien har vi eksempler på avbildninger av hendelser fra Tanach på synagogevegger, men i dag er det ikke figurativ kunst, verken bilder eller skulpturer, i synagogene. Fotografier og kunst på veggene er nå mer vanlig enn uvanlig i ortodokse hjem. Bildeforbudet gjelder i dag hovedsakelig alle framstillinger av Gud. På grunn av bildeforbudet har jødisk religiøs kunst i hovedsak utviklet seg innenfor skrift, ornamentikk og utsmykning. Men det er også mange eksempler på illustrasjoner der historiske hendelser er avbildet. Kunsten viser jødenes historie og pakten med Gud, men også hendelser i menneskenes liv er viktige. Derfor finnes det mye fin utsmykning på for eksempel ekteskapsavtaler og gjenstander som brukes ved fødsel, ekteskap og begravelser. Også gjenstander som brukes under de mange jødiske høytidene er rikt utsmykket.

◆ ◆ ◆

◆ ◆

Jødene tror på én Gud. Tanach er jødenes bibel. Toraen, læren, som består av de fem mosebøkene, er den viktigste delen av Tanach. Talmud kalles den muntlige Tora. Jødene diskuterer hva teksten i Tora betyr når samfunnet og menneskets livssituasjon forandres.

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

Oppgaver 1a. Skriv noen stikkord som forklarer jødenes Gud. b. Hva heter de hellige skriftene i jødedommen? 2a. Hvilke jødiske symboler ser du på oppslagsbildet på side 89? b. Lag et kort sammendrag av teksten «Abram og Sarai i Egypt». 3a. Undersøk mer om hvordan jødehatet har vært opp gjennom historien. Du får hjelp på nettsiden vår. b. Finn ut mer om de 613 budene ortodokse jøder skal følge og hvorfor de er viktige. Du får hjelp på nettsiden vår. har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

99


USH1_BM_052510

24-02-10

15:02

Side 100

Sider fra Koranen Sure 1 og begynnelsen p책 sure 2. Hvorfor er Koranen viktig i islam?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 101

Islam


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 102

Mekka er et motiv som g책r igjen i mye islamsk kunst. Det er hit pilegrimsreisen g책r og det sentrale bygget er kabaaen som vi ser midt i bildet. Dette bildet er en syrisk miniatyr fra 1700-tallet.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 103

Om islam vet du om ✴ Hva islam?

Hva skal du lære?

Islams utbredelse

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare noen sentrale begreper i islam som Guds enhet, de fem søylene og Koranen q beskrive og fortelle om bruk av kalligrafi i islamsk kunst. Kalligrafi betyr skrivekunst q delta i samtaler om tekster fra islam q finne informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som mange muslimer er opptatt av

Islam oppstod i Midtøsten på den arabiske halvøya på 600-tallet. Allerede på 700-tallet gjorde den sitt inntog i Europa, og i dag er religionen spredt over hele verden. Islam er den nest største verdensreligionen, og den vokser raskt. I 2005 regner vi med at det er ca. 1,3 milliarder muslimer i verden. I Norge er det over 100 000 mennesker med muslimsk bakgrunn. Av disse var 81000 medlemmer av et muslimsk trossamfunn i 2004.

570–632

Muhammed

650

685

1380–1918

Koranen samlet

Skille sunni og shia

Ottomanske riket

ISLAM

1800 1600 1400 1200 1000 800 f. Kr.

600 400

200

0

200

400

600

800 1000 1200 1400 1600 1800 2000

e. Kr.

103


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 104

Land i verden med flest muslimske innbyggere Indonesia Pakistan India Bangladesh

210 millioner 157 millioner 129 millioner 120 millioner Kilde: CIA – The World Factbook, 2005

Land i Europa med flest muslimske innbyggere Frankrike Tyskland Storbritannia Nederland

3,3 millioner 1,7 millioner 1,5 millioner 0,7 millioner

Kilde: understandfrance.org/France/Factsfigures.html

kjært, til slektninger, faderløse og fattige, veifarende og tiggere, og til frikjøping av slaver, å forrette bønnen, å utrede det rituelle bidrag, å overholde inngåtte avtaler, å være tålmodig i ulykke og nød og i trengselens tid. Disse gjør troen sann. Disse er de sanne gudfryktige. Koranen,Sure 2,172

forteller ✴ Hva denne teksten? Troen på én Gud Han er Gud, én. Gud, den ene Omsorgskilde. Ikke har han avlet noen, ei heller har han selv blitt avlet. Ingen er Hans like. Koranen,Sure 112

Hva betyr islam? Islam er navnet på den religionen som profeten Muhammed forkynte for folket på den arabiske halvøya. Islam lærer at Muhammed fikk sin første åpenbaring fra Gud i år 610 e.Kr. Islam betyr underkastelse eller overgivelse. Det betyr å underkaste seg Guds vilje eller overgi seg til Guds vilje. Ordet kan også bety fred, og ved å underkaste seg Guds vilje vil mennesket få fred.

Hva muslimer tror på De sanne gudfryktige Gudfryktige eller fromme kalles mennesker som gjør sitt beste for å følge Guds vilje. I Koranen heter det: Fromheten består ikke i at dere vender ansiktet i bønn mot øst eller vest. Sann fromhet er: Å tro på Gud og på Dommens dag, på englene, Skriften og profetene, og gi bort av det man har, om enn det er en

104

Åpningsbønnen i Koranen Lovet være Gud, all verdens Herre, Ham den Barmhjertige, Den nåderike, Ham, Herren over Dommens dag. Deg tilber vi, vi søker hjelp hos Deg. Led oss på den rette vei! Deres vei, som Du har beredt med glede, Ikke deres som har vakt Din vrede, Eller deres som har valgt den falske lei. Koranen,Sure 1

Gud er én og bare én. Dette er det viktigste i muslimenes tro. Det arabiske ordet for gud er Allah. Han er evig. Han har alltid vært og vil alltid være til. Han har skapt alt, universet, jorda, dyrene og menneskene. Det er også Gud som opprettholder verden, som gjør at verden og universet fortsatt eksisterer og utvikler seg. Islam lærer at alt som er til, er underlagt Ham. Dette gjelder både naturen og menneskene. Gud er verdens skaper, og alt Han har skapt er godt


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 105

I islam brukes sitater fra Koranen i utsmykningen av blant annet moskeer. Her ser vi flere typer kalligrafi brukt som dekorativt element. I det blå båndet øverst er det brukt skrifttypen thuluth. Under dette er det brukt kufisk skrift, og i firkantene nedenfor en skrifttype som kalles firkantet kufisk.

og perfekt. Derfor mener muslimer at alt er underlagt Gud, og at alt som er skapt, skal følge Guds vilje. Følges Guds vilje, vil alt være godt. I Islam regner man med 99 navn for Gud. Dette er navn som framhever ulike sider ved Guds vesen og egenskaper. Det er ikke et forsøk på å gi en virkelig beskrivelse av Gud, for det er umulig. Han er allmektig og allvitende, Han er lovgiveren, og Han er kjærlighet.Ved å underkaste seg Guds vilje og tro på Han, vil alle være trygge.

Eksempler på Guds navn 1 Den barmhjertige (Ar-Rahman) 2 Den nåderike (Ar-Rahim) 3 Kongen (Al-Malik) 4 Den hellige (Al-Quddus) 5 Han som gir fred (As-Salam) de to surene på side 104. ✴ Les Hvordan vil du sammenlikne islams syn på Gud med andre religioners og livssyns oppfatning av Gud?

105


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 106

Troen på Guds profeter Profetene var mennesker som kom med budskap fra Gud til sitt folk. De advarte mot å dyrke flere guder og varslet om dommens dag. Flere av profetene var også politiske ledere for sitt folk. De fem viktigste profetene kalles for sendebud, og de mottok åpenbaringen som skrift fra Gud. De fem sendebudene er Abraham, Moses, David, Jesus og Muhammed. Muhammed er den siste av profetene. Det vil ikke komme noen etter han, og muslimene ser på Muhammed som den levende Koranen. Det betyr at hans liv var fullt og helt i overensstemmelse med Koranens lære. Troen på Guds engler Englene har oppgaven å være bindeleddet mellom Gud og den skapte verden. Gud skapte dem av lys. De har ingen fri vilje, men må gjøre det Gud vil. De står likevel ikke over menneskene i rang. En av de sentrale englene er Gabriel (Jibril) som hadde oppgaven å bringe Guds åpenbaringer til profetene. Vet du at To engler følger hvert enkelt menneske gjennom livet. De sitter på hver sin skulder og har som oppgave å registrere alle gode og dårlige gjerninger. På dommens dag legges disse fram for Gud.

Troen på dommens dag og livet etter døden På dommens dag vil Gud gjøre opp regnskap med menneskene. Da blåser engelen Israfil i basunen og vekker alle døde opp av gravene. De som fortjener det, vil komme til paradiset, mens de andre vil straffes med

106

helvete. Mennesket vil bli stilt til regnskap for de gode og dårlige gjerningene det har gjort i løpet av livet. Men det hjelper ikke bare med gjerninger, det er likevel Gud som vil gi menneskene frelse ut fra sin barmhjertighet. Gode gjerninger øker likevel muligheten for å komme til paradiset. Troen på Guds bøker Islam lærer at Gud flere ganger har sendt skrifter til menneskene for å åpenbare sitt ord og lede menneskene på rett vei. Noen få utvalgte profeter mottok slike åpenbaringer. Disse profetene kalles sendebud og er viktige personer i jødedommen og kristendommen. I Koranen står det om: ◆

Tora, de fem Mosebøkene, som ble gitt til Moses (Musa)

Salmene som ble gitt til David (Dawud)

Evangeliet som ble gitt til Jesus (Isa)

Muslimene mener at disse åpenbaringene ikke lenger finnes i sin opprinnelige form. De er blitt endret på ulike måter. Noe er blitt tatt vekk, noe er glemt, og mye er blitt lagt til. Koranen ble gitt til Muhammed, og muslimene mener at bare Koranen fortsatt finnes slik den ble gitt av Gud. Koranen er ifølge islam en kopi av en bok som alltid har eksistert i himmelen. De mener Koranen fortsatt eksisterer i sin opprinnelige form. Muslimene regner bare den arabiske utgaven som den egentlige Koranen. Det er bare den som er identisk med den himmelske boka. Alle andre utgaver på andre språk regnes bare som et forsøk på gjengivelse. En oversettelse kan aldri gjengi helt presist det som er uttrykt på arabisk. Det vil alltid være større eller mindre forskjeller.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 107

Maria og Jesus i Koranen

Muslimenes trosbekjennelse er malt på denne keramikkflisen. «Det er ingen Gud uten Allah, og Muhammed er hans sendebud.»

Vet du at Koranen skal behandles med respekt og ærbødighet: • Koranen må aldri legges på gulvet eller på bakken. • Man må aldri legge noe annet oppå Koranen. • Den skal plasseres øverst i bokhylla når den ikke er i bruk, slik at ikke noe annet plasseres over den. I tillegg vil en muslim • foreta en rituell vask før han tar imot den • ikke snakke, spise, drikke, eller lage andre lyder når noen leser fra den Rituell vask: En bestemt måte å vaske seg på som følger reglene i en religion.

I islam blir Jesus regnet som en stor profet, og Maria har en viktig plass som Jesu mor. I islam heter Maria, Mariam, mens Jesus heter Isa. I utdraget fra Koranen nedenfor fortelles det om hvordan Maria ble med barn, og om taleunderet til Jesus som nyfødt. «Kom i hu Maria i Skriften. Hun trakk seg tilbake fra sin familie til et sted i øst, og anla slør framfor dem.Vi sendte Vår ånd til henne, og den framstod for henne som en vakker mann. Hun sa: Jeg ber den Barmhjertige bevare meg mot deg, – om du har gudsfrykt. Han svarte: Jeg er bare en Herrens utsending for å gi deg en sønn, – ren av hjertet. Da sa hun: Hvordan skal vel jeg få en sønn, da ingen mann har rørt meg? Jeg er ikke løsaktig! Han svarte: Slik blir det! Herren sier: Dette er lett for Meg! For Vi vil gjøre ham til et tegn for menneskene og en nåde fra Oss. Dette er avgjort sak. Så ble hun svanger med barnet, og trakk seg tilbake til et avsides sted. Fødselsveene kom over henne ved et palmetre, og hun sa: Å, hadde jeg bare vært død før dette, og gjemt og glemt! Da ropte det til henne fra under henne:Vær ikke lei deg! Herren har latt en bekk strømme ved dine føtter! Og ryst palmestammen, så faller friske og modne dadler over deg! Spis og drikk og tørk tårene! Og får du se et menneske, så si: Jeg har lovet den Barmhjertige en faste, og vil ikke snakke med noen i dag. Så kom hun hjem til sitt folk med barnet i sine armer, og de sa: Maria, du har gjort noe uhørt! Du Arons søster, din far var ingen dårlig mann, og din mor ingen løsaktig! Maria gjorde tegn henimot barnet, og de sa: Hvordan vil du vi skal snakke til

107


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 108

Andre sure. Arabisk leses fra høyre mot venstre. Høyre side er første sure.

Bildet viser åpningssidene i Koranen, sure 1 og begynnelsen på sure 2. Koranen er på arabisk og leses fra høyre mot venstre. Sure 1 står på siden til høyre. Koransidene er rikt utsmykket med planteornamentikk som er et symbol på Guds skaperverk.

108

Teksten er skrevet inn i medaljonger, og muslimene mener teksten er en direkte gjengivelse av Guds ord slik de ble åpenbart for Muhammed.

Over og under bokstavene står det noen steder svarte tegn. Det arabiske skriftspråket har ikke tegn for vokaler. Derfor markerer disse tegnene vokalene.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Den første linjen i selve suren er åpningsformularet. På norsk er det: I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn. Alle surer bortsett fra sure ni, har dette åpningsformularet.

Side 109

I firkanten over medaljongen står overskriften til suren, og om Muhammed fikk den åpenbart i Mekka eller i Medina.

Arabisk bruker ikke punktum. Figurene som ser ut som blomster eller stjerner, markerer slutten på hvert vers.

Når man leser høyt, leser man ikke på vanlig måte, men resiterer. Å resitere vil si å lese med en syngende stemme.

Resitasjon er en egen kunst innenfor islam. De røde merkene viser hvor det er naturlig å trekke pusten når man resiterer.

109


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 110

Muslimer samlet til bønn i profetens moské i Medina, Saudi-Arabia. Muslimer er pålagt å be fem ganger i døgnet. De som har anledning, gjør dette i en moské, men det er ikke nødvendig. Særlig under fredagsbønnen besøker mange moskeen.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 111

den som er et barn i vuggen? Da sa barnet: Jeg er Guds tjener. Han har gitt meg Skriften, og gjort meg til profet! Han har velsignet meg hvor jeg enn ferdes, og Han har pålagt meg bønn og godgjørenhet så lenge jeg lever, – og godhet mot min mor! Han har ikke gjort meg arrogant eller ussel. Måtte fred være over meg den dag jeg ble født, den dag jeg dør, og den dag jeg gjenreises levende!» (Sure 19,16–34)

tenkt å takke for gaven. Da gav tiggeren dette svaret: «Det er egentlig du som skal takke meg, for hadde ikke jeg vært her, kunne ikke du gjort din plikt mot Allah.» mener du om ✴ Hva tiggerens svar? Vet du at Fasten blir gjennomført for å minnes at Gud åpenbarte Koranen for Muhammed.

er taleunderet til Jesus ✴ Hvorfor så viktig her?

De fem søylene Muslimer mener de har fått livet av Gud, og derfor skal alt de gjør i livet, være en tilbedelse til Ham. De skal adlyde Ham og gjøre det Han ønsker at de skal gjøre. For en muslim bør hele livet være en tilbedelse til Gud. Spise, drikke, arbeide, feste osv., alt et menneske gjør, skal være etter Guds vilje, for livet er Guds gave. De fem søylene er de fem pliktene alle muslimer skal utføre. De er til hjelp for at tilbedelsen skal gjennomsyre livet. De fem søylene er: ◆

trosbekjennelsen

(shahada)

bønnen

(salah)

fasten

(saum)

velferdsbidraget

(zakah)

pilegrimsreisen

(hadsj)

En rik muslim la en stor pengesum i skålen til en tigger som satt ved veikanten. Tiggeren satt helt stille. Den rike spurte litt fornærmet om ikke tiggeren hadde

Spørsmål mange muslimer er opptatt av Det er mange spørsmål muslimer er opptatt av. På nettsiden vår vil du få hjelp med lenker til aktuelle spørsmål. Et spørsmål som er aktuelt, er om det er viktig for muslimske jenter å bruke skaut eller hijab. Med jevne mellomrom tar mediene opp dette spørsmålet. Er det en menneskerett å bruke hijab i alle sammenhenger? Dere finner flere intervjuer om bruk av hijab på cd-en.

111


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 112

Eksempler på kunst i islam Kunsten innenfor islam er laget for å prise den ene Gud. Muslimene har bildeforbud. Forbudet begrunnes i Koranen og delvis i faren for avgudsdyrkelse eller bildekult. En gang sa Abraham til sin far, Azar: Tar du avgudsbilder til guder? Du og ditt folk er sannelig klart på villspor. Koranen,Sure 6,74

Gud kunne ikke avbildes, og derfor utviklet muslimene andre kunstformer for å vise Gud og skaperverket. Gjennom blant annet kalligrafi og ornamentikk viser muslimske kunstnere Guds enhet og skaperverkets orden og rike variasjon. Islamsk kunst er symbolsk og abstrakt, for den er ikke en direkte kopi av det vi kan se i naturen. Ornamentikk betyr utsmykningskunst.

Kalligrafi

Her er teksten «I Guds navn» skrevet med seks ulike kalligrafiske skrifttyper. Fra toppen: riqa, nashki, nastaliq, tuhluth, muhaqqaq og firkantet kufisk.

112

Kalligrafi betyr skrivekunst, og den er høyt utviklet innenfor islam. Koranen er boka der Guds endelige åpenbaring finnes. Sidene i et Koranmanuskript som er skrevet for hånd, er vakkert utført. De skal på en måte gjenspeile Koranen som er i himmelen. Koranen er skrevet på arabisk, og derfor er det først og fremst på dette språket kalligrafien har utviklet seg. I dag er det seks forskjellige typer kalligrafi som brukes.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 113

Sammendrag ◆

Oppgaver

At Gud er én, er grunnleggende i islam. Et sendebud er en profet som har fått åpenbart skrifter fra Gud. Muhammed er det siste sendebudet. De fem søylene er trosbekjennelsen, fasten, pilegrimsferden, de fem daglige bønnene og velferdsskatten. Den arabiske Koranen er ifølge islam en kopi av en bok som alltid har eksistert i himmelen.

1a. Hva betyr det at Gud bare er én? b. Hva er forskjellen på Muhammed og Guds andre profeter ifølge islam?

Test deg selv

3a. Lag en reportasje om fastemåneden ramadan. Du kan finne ut mer om denne fasten på nettsidene våre. b. Les i Det nye testamente Luk 1,26–39 og Luk 2,1–21. Sammenlikn disse tekstene med sure 19,16–34 på side 109. Hva er likt og hva er forskjellig? Hva forteller sitatene om Jesu rolle i islam og kristendommen?

På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste faktastoffet?

2a. Hvordan ser muslimer på den arabiske Koranen? b. Hva er kalligrafi? Bruk bildet på side 112 som eksempel. c. Beskriv hva du ser på oppslagsbildet på side 100 –101. Bruk forklaringene til bildet av Koranen på side 108–109.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

113


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 114

Religiøst liv i Varanasi ved elva Ganges


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 115

Hinduismen


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 116

Ganesha, guden som fjerner hindringer Alle mennesker som skal begynne på et nytt prosjekt som å åpne en forretning eller begynne å skrive en ny bok, ber til Ganesha for at han skal hjelpe dem med å gjennomføre prosjektet. På hodet bærer han en kongelig hodepryd som viser at han er en viktig Gud for alle. Det samme symboliserer kappen han bærer. Han har fire armer som er et symbol på at han er guddommelig og har stor kraft til å hjelpe menneskene gjennom deres vanskeligheter. Nederste høyre hånd viser håndflaten som tegn på beskyttelse. I øvre høyre hånd holder han en øks. Den symboliserer at han skal hjelpe sine tilhengere mot onde ånder. I nederste venstre hånd holder han en kake, en modaka, som symboliserer innsikt i menneskets indre. I øvre høyre hånd holder han en piggstav som brukes til å hjelpe tilhengerne til å holde seg på sannhetens og rettferdighetens vei. Høyre støttann er brukket. Ganesha brakk den av da han ble bedt om å skrive den hellige teksten Mahabarata. Slangen rundt kroppen representerer energien i kosmos.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 117

Om hinduismen vet du om ✴ Hva hinduismen?

Religiøst liv i Varanasi ved elva Ganges

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare noen sentrale begreper i hinduismen som gjenfødelse, synet på Gud og synet på frelse q beskrive og fortelle om bruk av symboler i hinduistisk kunst q delta i samtaler om tekster fra hinduistisk skrifttradisjon q finne informasjon om og presentere spørsmål som mange hinduer er opptatt av

Tidlig på morgenen mens det ennå er mørkt i den hellige byen Varanasi, er mange mennesker på vei fra sine hjem gjennom byens mange mørke, trange smug mot steintrappene som fører ned til den hellige elva Ganges. I mørket kan man høre stille resitasjon av mantraer, hellige lyder, og lavmælt sang fra dem som går forbi. Å resitere er å lese en tekst med syngende stemme. Menneskene er på vei til elva for å hilse sola og den nye dagen ved å dyppe seg i elvas kalde vann og konsentrere seg om det guddommelige. Mange av hinduene som bor i Varanasi, kommer her hver eneste morgen året

100 1200

600

200

Veda

Upanishadene

Bhagavadgita

Første shivaittiske og vishnuittiske retninger

700 200

300

Ramayana

Mahabarata

Første shaktigrupper

1800

Reformbevegelser

HINDUISMEN

1800 1600 1400 1200 1000 800 f. Kr.

600 400

200

0

200

400

600

800 1000 1200 1400 1600 1800 2000

e. Kr.

117

Se oppslagsbildet på side 114–1 15.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 118

rundt og dukker seg i vannet selv på de kalde dagene i desember og januar. De legger fra seg noen av klærne ved elvebredden, går varsomt ut i vannet, vender seg i retning av den rødglødende, oppadstigende sola som akkurat har kommet til syne i horisonten og som speiler seg som en rød lyssøyle på elven. Mens de står i vannet, resiterer de det berømte Gayatri-mantraet.* De tar litt vann i sine krummede håndflater som de drikker noen slurker fra, og dukker hodet under vannet tre ganger før de går på land og kler på seg. (Kilde:Hinduismen,Knut A.Jacobsen. Noe bearbeidet for denne utgaven)

Vet du at Et mantra er et hellig ord eller vers fra en hellig tekst og uttales alltid på hinduenes hellige språk, sanskrit.

* Gayatri-mantraet: Vi mediterer på guden Savitris herlige lys. Må det stimulere våre tanker (Rigveda 3.62.10,oversatt fra sanskrit av Knut A.Jacobsen)

Om hinduismen Hinduismen er en av de eldste av de store religionene i verden. Den oppstod i SørAsia, og mange mener vi finner spor av den så langt tilbake som 3000 år f.Kr. Hinduismen har ingen stifter eller grunnlegger og heller ikke noen felles trosbekjennelse. Hinduene ser på hinduismen som én religion med mange retninger. De kaller også religionen sin for sanatana dharma, som betyr den evige religion. I 2004 var det ca. en milliard hinduer i verden.

118

Land med flest hinduer India 830 000 000 Nepal 23 650 000 Bangladesh 23 000 000 Indonesia 4 850 000 Sri Lanka 3 000 000 Pakistan 2 120 000 Malaysia 1 400 000 USA 950 000 Sør-Afrika 660 000 Mauritius 620 000 Storbritannia 600 000 Kilde: CIA – The World Factbook 2005

Hva hinduene tror på For de fleste hinduer er religionen først og fremst en del av det praktiske dagliglivet. Ofringene i tempelet og i hjemmet og alle høytidene og festene preger livet. Fordi det er et så stort mangfold og så mange retninger innenfor hinduismen, er det vanskelig å sammenfatte hva hinduene tror. Vi vil likevel gjengi noen punkter som mange hinduer vil si seg enige i. Synet på historien og tiden Hinduene ser ikke på verden og universet som noe som har en begynnelse og en slutt. De ser på den som en endeløs rekke av faste perioder, sykluser. Universet blir skapt, så eksisterer det i en lang periode før det på nytt blir ødelagt. Når universet er ødelagt, inntrer en periode av ro, og etter lang tid skapes universet på nytt. Dette gjentar seg i det uendelige. En slik syklus varer i mange millioner år. Slik er også situasjonen for menneskene. Mennesket opplever et nesten uendelig antall sykluser med gjenfødelser.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 119

OM uttales aum og er en hellig lyd for hinduene.

forklarer du ✴ Hvordan hva tid er? Hellige skrifter Hinduismen er den religionen som har flest hellige skrifter. Skriftene er delt i to hovedgrupper. Den første gruppa er skrifter som er åpenbart fra Gud. Disse tekstene kalles «Det som er hørt». Når noe er åpenbart fra Gud, betyr det at Gud på en eller annen måte har gitt det til mennesker. Til de åpenbarte tekstene hører en gruppe tekster som heter Veda, tekster som er hellige for alle hinduer.Veda betyr kunnskap eller viten.Vedaene er skrevet på sanskrit. I dag er det få som kan lese sanskrit, og vedaene er først og fremst viktige for prestene når de skal utføre offerritualene i templene. Et ritual er en handling som gjøres på samme måte fra gang til gang. Offerritualet må utføres korrekt for at det skal virke. Når prestene resiterer fra vedaene, regnes lyden som hellig.

Den siste tekstgruppa i Veda kalles Upanishadene. Denne tekstgruppa blir tolket på ulike måter. Disse tolkningene danner grunnlaget for mange av retningene i hinduismen i dag. I Upanishadene behandles viktige ideer som vi skal behandle grundigere senere i kapitlet. Det gjelder blant annet forholdet mellom selvet, atman, verden, og Brahman, og ideene om at handlinger fører til hvordan man blir gjenfødt og hvordan man kan bli fri fra gjenfødelse. Den andre gruppa er tekster som har en forfatter. Disse tekstene kalles «Det som er husket».Til denne tekstgruppa hører kjente dikt som Bhagavadgita og Ramayana. Synet på Gud Hinduene tror på Brahman, en altomfattende kraft som er i alt. Brahman oppfattes både som upersonlig og uten kvaliteter og som personlig med kvaliteter. Brahman eksisterer i alt som lever. Alt levende har derfor en guddommelig evig kjerne som er en del av Brahman. Denne kjernen kaller hinduene atman. På norsk har vi ikke noe ord som er dekkende for begrepet atman. Selv om det ikke er helt presist, er ordene selvet eller sjelen det nærmeste vi kommer.Vi velger derfor å bruke disse ordene for atman. Selv om Brahman er den ene Gud, finnes mange guder i hinduismen. I Veda står det at «Gud er én, men den kloke tiltaler ham ved forskjellige navn.» (Rigveda 1.164.46) De fleste hinduene er enige i denne forklaringen. I dag er det først og fremst tre guder som er sentrale i hinduismen. Det er Vishnu, Shiva og Devi (Gudinnen).Tilhengerne av disse gudene regner sin Gud som Brahman. De godtar andre guder, men disse er da underordnet deres hoved-

119


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 120

Gud som både hun og han. I dette maleriet fra overgangen mellom det 18. og 19. århundre framstilles guden Shiva og hans kone Parvati som én for å vise at Gud har en mannlig og en kvinnelig side. Shiva har Parvati til venstre for seg. Den kvinnelige guden er alltid på venstre side. Bildet viser elva Ganges som flommer gjennom Shivas hår mens Parvati bærer en krone. Han holder en fork og en tromme i hånda mens hun holder en rosenkrans. En fork er en kjepp med forgrening i den ene enden.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 121

Durga. Dette relieffet viser gudinnen Durga i kamp med Oksedemonen. Durga ble skapt av de andre gudene for å bekjempe demonen. I hendene holder hun våpen som hun har fått av de andre gudene. Hun rir på en løve. Dette relieffet er skåret ut i fjellet og ble laget på midten av 600-tallet. Det viser hvor dyktige bildehoggerne var.

gud.Vishnu er en gud som har steget ned på jorda og vist seg i forskjellige skikkelser. Krishna og Rama er to eksempler på skikkelser der guden Vishnu har vist seg for menneskene. Krishna og Rama blir i dag av en del hinduer regnet som Brahman. Også Gudinnen viser seg i forskjellige former og har forskjellige navn. Hinduismens Gud er både mannlig og kvinnelig. I Gud er det en mannlig og en kvinnelig side. Dette ser vi ved at Gud ofte framstilles som et par, som for eksempel Shiva og Parvati. Gjenfødelse – samsara Hinduismen lærer at det i alle levende vesener er noe evig, uforanderlig og udødelig som blir kalt atman, selvet eller sje-

len. Når et levende vesen dør, dør ikke atman. Atman vil gå inn i nye vesener som fødes. Denne sirkelen med tusener av gjenfødelser kaller hinduene samsara. «Som en mann kaster fra seg sine gamle klær og tar på seg nye, vandrer det inkarnerte selvet videre til andre kropper etter å ha kastet den gamle fra seg.» Det inkarnerte betyr her det uforanderlige. Bhagavadgita,2,22, oversatt av Jens Braarvig

✴ Hva mener du om gjenfødelse? Menneskets handlinger – karma De handlingene et menneske gjør i dette livet, vil være med og bestemme hvordan

121


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 122

Illustrasjon fra «Bhagavadgita». Arjuna og Krishna.

det skal gå i det neste. Det er først og fremst motivet bak handlingen og selve handlingen som er det viktige. Motivene bak alt vi gjør, skaper enten god eller dårlig karma. konsekvenser mener du ✴ Hvilke gode og dårlige handlinger har for deg? Den hellige loven – dharma Dharma blir vanligvis oversatt med plikter eller ordninger. Dette er regler eller lover som gjelder for alt, for Universet, naturen og alt levende. Alle ting har regler for hvordan de skal være. Ild skal brenne, og vann skal renne. Dette er ildens og vannets dharma. Hinduismen mener at det samme gjelder for menneskene. Alle mennesker har plikter og regler de skal leve etter for å oppfylle kravet til det å være menneske.

122

Bhagavadgita, Herrens sang, er en av de viktigste tekstene i hinduismen og hører med til gruppa tekster som kalles «Det som er husket». Her møter vi guden Krishna som en nedstigning av Vishnu. I hinduismen er Vishnu en Gud som kommer ned til menneskene når verden er truet.Teksten skildrer et slag mellom to deler av en stor slekt. Krishna er vognfører for helten Arjuna, som hører til den ene delen av slekten. Hærene står oppstilt på hver sin side av en stor slette. Arjuna, som tilhører krigerkasten, kvier seg for å slåss. Han forstår at slaget vil føre til hele slektens undergang. Krishna overtaler Arjuna til å slåss fordi det er hans plikt, siden han er medlem av krigerkasten. Fortellingen blir brukt av hinduer som en begrunnelse for å følge sin plikt. Men det viktigste i Bhagavadgita er læren om frelse gjennom kjærlighetens vei.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 123

Ved å rette all sin kjærlighet og oppmerksomhet mot Krishna, kan Krishna frelse ham. Utdraget nedenfor er hentet fra Bhagavadgita. Her forklarer Krishna hvorfor det er Arjunas plikt å kjempe.

A

rjuna sa: Når jeg ser mine egne slektninger, Krishna, som er kommet hit for å slåss, synker mine lemmer ned, munnen min tørker ut, kroppen min skjelver og hårene reiser seg. Buen Gandiva faller ut av hendene, huden brenner, jeg klarer ikke stille meg opp og tankene farer vill. Jeg ser bare illevarslende tegn, Krishna, jeg kan ikke se noe godt i at jeg dreper min egen slekt i kamp … Det var en fryktelig synd vi hadde tenkt å gjøre, drepe vår egen ætt i griskhet etter kongemakt og fornøyelser … Herren sa: Arjuna, hvordan er det kommet over deg i farens stund en motløshet de edle ville forakte, som ikke fører til himmelen, men bringer vanry? Gi ikke etter for feighet, det er deg ikke verdig. La hjertets maktesløshet fare og reis deg, du som gjør det vanskelig for dine fiender! Arjuna sa: … Mitt indre er slått i stykker av svakhet, og tankene mine forvirres når det gjelder det som er rett. Så jeg spør deg hva som er best. Si det og la det bli avgjort. Herren sa: Kloke ord taler du, men du sørger over noen du ikke trenger å sørge over. De vise sørger verken over døde eller levende. For aldri noensinne var det

slik at jeg ikke var til, ei heller disse høvdinger. Og aldri skal noen av oss slutte å være til. På samme måte som det inkarnerte (gjenfødte) selvet opplever barndom, ungdom og alderdom i kroppen, opplever det også å få en ny kropp. De vise blir ikke forvirret av dette … Kroppen til det evige gjenfødte selvet tar slutt, men det ufattelige selvet kan ikke ødelegges. Så kjemp Arjuna … Så se din plikt, vik ikke tilbake, ikke noe annet er bedre for en kriger enn å kjempe. Lykkelig er en kriger som havner tilfeldig i en slik kamp; den er en åpen dør til himmelen. Men kjemper du ikke, vraker du plikt og ære og pådrar deg synd … Ditt mål skal være handlingen, aldri dens frukt. La ikke handlingens frukt være ditt motiv, men vær heller ikke bundet i uvirksomhet. I teksten får vi også vite at Arjuna og andre kan oppnå frelse ved å rette all sin kjærlighet og hengivelse mot Krishna. Dette kalles hengivelsens vei til frelse. Herren sa: Jeg er den samme mot alle skapninger; ingen nærer jeg hat mot, ingen er meg spesielt kjær. De som med ekte hengivelse gir seg til meg, er i meg, og jeg er i dem. Selv en som har gjort mye dårlig, men hengir seg til meg uten andre mål, må en se på som god, for på rett vis har han bestemt seg. Snart blir han rettferdig og finner varig fred.Vær du sikker: Ingen av mine hengivne ødelegges. Og de som er født i en lav kaste, også kvinner, håndverkere og jordarbeidere når det høyeste nivå hvis de støtter seg på meg. (Bhagavadgita,fra kapittel 1,2 og 9.Oversatt av Jens Braarvig.Bhagavadgita,red.Knut A Jacobsen)

123


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 124

Høytidsfeiring hjemme hos en hindufamilie i Norge

hvilken situasjon mener du det kan ✴ Ivære riktig å ikke gjøre sin plikt?

Frelse – moksha De fleste hinduer har frelse som mål. Frelse betyr at sjelen, atman, forenes med Brahman. På den måten opphører sjelevandringen. Det er tre hovedveier et menneske kan følge til frelse. De fleste hinduer praktiserer en blanding av de tre veiene.

124

Erkjennelsens vei De som følger denne veien har en guru, en lærer, som de følger. Gjennom blant annet meditasjon og yoga ønsker de å nå kunnskap og bevissthet om forholdet mellom Brahman, atman og verden og å erfare virkeligheten som en umiddelbar erfaring.

Handlingens vei De som følger denne veien, legger vekt på å gjøre de plikter de har ut fra den samfunnsklassen de tilhører. De skal ikke


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 125

Yogi-asket. En hinduasket mediterer ved elva Ganges. En asket er en person som avstår fra materielle nytelser. Treforken og trommen viser at han er tilhenger av guden Shiva. Hinduene har en lære om de fire livsstadiene. Det første stadiet er elevstadiet der ungdom får opplæring i religionen. Det andre er familiestadiet eller forsørgerstadiet som voksen. Det tredje er tilbaketrekking til skogen, noe som praktiseres lite i dag. Det fjerde er asketstadiet der man forlater familie og alt som binder en til denne verden, og vandrer rundt alene. I asketstadiet søker man frelse gjennom meditasjon. Disse stadiene gjelder i første rekke menn fra presteklassen.

tenke på egen vinning, men gjøre det som er til samfunnets beste.

Spørsmål mange hinduer er opptatt av

Hengivelsens vei De som følger denne veien, knytter sin kjærlighet og hengivelse til en gud som de tilber. Denne veien lover frelse til alle som følger den og gjelder alle hinduer uansett klasse.

Det er mange spørsmål hinduer er opptatt av. På nettsiden vår vil du få hjelp med lenker til aktuelle spørsmål. Et spørsmål som er aktuelt, er hvordan det er å vokse opp som hindu i Norge. I India, på Sri Lanka og i Nepal er det en rekke templer, store og små, som hinduer kan besøke daglig. I Norge finnes det to. Dere finner intervjuer om dette spørsmålet på cd-en.

125


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 126

Eksempler på kunst i hinduismen Hinduistisk kunst har som en av sine viktige oppgaver å gjøre det usynlige synlig. Brahman kan vise seg i mange guder, derfor finner vi mange eksempler på guder som er avbildet. Disse avbildningene eller skulpturene er ikke et forsøk på å framstille gudene slik de virkelig er, de er symbolske. Når vi for eksempel ser Durga med åtte armer, se side 121, kan det virke svært fremmed på oss. Årsaken til at guder framstilles med flere armer, er ønsket om å få fram de ulike sidene ved gudene, men også å vise at de er annerledes enn mennesker.Tingene som de holder i hendene, symboliserer ulike sider ved guden. I templene er det en egen innvielsesseremoni når nye gudestatuer avdekkes. Statuen har bind for øynene ved begynnelsen av seremonien. Dette bindet tas av ved avslutningen. Guden har da gått inn i statuen og statuen er på en måte «levende». Statuen kan derfor bli tilbedt gjennom ulike ofringer og bønner, men også være utgangspunkt for meditasjon.

126

Krishna Denne figuren viser guden Krishna som barn i kamp med hestedemonen Keshi. Figurene viser et kraftig, aggressivt spark fra Krishna samtidig som han holder demonen unna ved å stikke albuen i munnen hans. Dette gir et levende uttrykk for hvor voldsom kampen mellom de to var. I hinduismens hellige skrifter fins det mange fortellinger om Krishna som barn og ungdom. Denne figuren er laget i terrakotta og er funnet i tempelruiner i delstaten Uttar Pradesh. Den er fra 400-tallet, fra Guptaperioden i hinduistisk kunst.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 127

Sammendrag ◆

Hinduismen har mange guder. De er uttrykk for en eneste kraft, Brahman. Hinduene mener verden går i faste sirkler eller sykluser. Samsara betyr gjenfødelsens verden og gjelder hele universet og alt i det. Karma, menneskets handlinger, bestemmer hva man blir gjenfødt som. De tre veiene til frelse kan praktiseres av alle hinduer. Statuer og bilder av gudene er viktige i hinduistisk kunst.

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

Oppgaver 1a. Hva betyr begrepene samsara, karma og dharma? b. Hva er Veda? 2a. Lag en bildeanalyse av bildet som viser Gud som kvinne og mann på side 120 (maskulin og feminin). b. Hvilket syn har hinduer på frelse? 3a. Tenk deg at du besøker byen Varanasi og skriver et reisebrev til en avis. Bruk både tekst og bilde. Du får mer hjelp på nettsiden vår på internett. b. Velg en gud/gudinne i hinduismen. Skriv om han/henne og hva tilhengerne gjør. Du får mer hjelp på nettsiden vår på internett.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

127


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 128

Ivolgynsky-klosteret nær Ulan-Ude i det østlige Sibir. Hva kjenner du igjen i dette bildet som har med buddhismen å gjøre?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 129

Buddhismen


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 130

Livets hjul. Livets hjul er et bilde på samsara, den endeløse rekken av gjenfødelser, men også et bilde på veien til oppvåkning. Det er et av de mest kjente bildene innenfor buddhismen og ble tidligere brukt av omreisende lærere som underviste i buddhisme.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 131

Om buddhismen vet du om ✴ Hva buddhismen?

Hva skal du lære?

Om buddhismen

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare noen sentrale begreper i buddhismen som gjenfødelse, Buddhas lære og nirvana q beskrive og fortelle om bruk av symboler i buddhistisk kunst q delta i samtaler om tekster fra buddhistisk skrifttradisjon q finne informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som mange buddhister er opptatt av

Buddhismen ble grunnlagt i Nord-India ca. 400 f.Kr. Buddhismen spredte seg videre sør til Sri Lanka, nordover til Kina og senere til de andre landene i Sørøst-Asia. I dag er buddhismen den største religionen i de ni første landene i tabellen på side 132. I 2004 var det ca. 550 millioner buddhister. I Norge bor det i dag ca. 15000 buddhister.

386

Hellige skrifter Tripitaka

Ca. 400 Siddharta Gautama

Ca. 250 Ashokas kongedømme

Ca. 200 Splittelse theravada, mahayana

1800

Ca. 600 Vajrayanaretningen

Buddhistisk misjon i vestlige land

BUDDHISMEN

1800 1600 1400 1200 1000 800 f. Kr.

600 400

200

0

200

400

600

800 1000 1200 1400 1600 1800 2000

e. Kr.

131


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 132

Land med flest buddhister Kina 102 000 000 Japan 89 650 000 Thailand 55 480 000 Vietnam 49 690 000 Myanmar (Burma) 41 610 000 Sri Lanka 12 540 000 Sør-Korea 10 920 000 Taiwan 9 150 000 Kambodsja 9 130 000 India 7 000 000 Kilde:Adherents.com 2004

Om Buddha I denne boka bruker vi navnet Buddha på han som la grunnlaget for buddhismen. Buddha er egentlig ikke et egennavn, men en ærestittel. Buddha betyr den som er våknet opp. Buddha hadde flere navn. Han var medlem av Shakaya-slekten og hadde navnet Shakayamuni, som betyr den vise eller ærverdige av Shakaya-slekten. Han er også kjent som Siddhartha Gautama. Siddhartha betyr den som når sine mål, og Gautama var familienavnet. Buddha hadde mange æresnavn. Han ble blant annet kalt «Den høyeste», «Den som behersker mennesker» og «Herre over guder og mennesker». Disse navnene oppstod tidlig i buddhistiske fortellinger. Selv om Buddha bare var et menneske, oppstod det etter hans død fortellinger som viste at mange mente han hadde overmenneskelige egenskaper.

Hva buddhistene tror på Etter Buddhas død har buddhismen utviklet seg i flere retninger. Selv om det kan være store forskjeller mellom disse retningene,

132

er det noen viktige begreper som de fleste buddhister er enige om. Samsara Samsara oversettes ofte med gjenfødelse og betyr uopphørlig vandring. Samsara viser til den gjentatte rundgangen av fødsel og død i de forskjellige tilstander som levende vesener gjennomlever.Tilværelsen er et uendelig kretsløp der alt blir født på nytt. Karma Karma er et ord som betyr handling eller gjerning. I buddhismen betyr karma en handling som er villet, eller en bevisst handling. En handling som kommer av en god vilje, fører også til noe godt for den som utfører handlingen. Læren om karma innebærer at det man gjør mot andre, gjør man også mot seg selv, fordi enhver bevisst handling setter spor etter seg i den som handler. Læren om karma er en lære om årsak og virkning i mennesket selv. Resultatet av en persons handlinger kan personen oppleve både i dette livet og i senere liv. Dharma Dharma betyr i buddhismen Buddhas lære. Det er veien mennesket må følge for å bryte samsara, gjenfødelsens kretsløp, og nå fram til nirvana eller oppvåkning. Buddhas lære tar utgangspunkt i at mennesket ønsker å være lykkelig. Problemet er, sier Buddha, at det er vanskelig å være fullkomment lykkelig. Som alt annet tar også de gode opplevelsene slutt, og mennesker opplever skuffelser, nederlag, sorg og misnøye. Kjernepunktet i buddhismen er at det likevel er mulig å oppnå varig lykke. Det finnes en fullkommen tilstand som det er mulig å nå. I buddhismen blir denne til-


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 133

En makara, et sjøuhyre med elefantsnabel og fiskehale som er satt til å beskytte Buddhas fotavtrykk. Lange, rette tær er i buddhismen et symbol på et «overmenneske». Symbolet med de tre spissene viser de tre juvelene: Buddha, dharma (læren) og sangha (menneskesamfunnet).

Lotusblomst. Symbolet på opplysning og Buddhas lære.

Dharma-hjul eller lærens hjul. Symbol for da Buddha satte lærens hjul i gang.

Buddhas fotavtrykk Før det var vanlig med naturalistiske Buddha-figurer, var fotavtrykk en måte å symbolisere Buddhas nærvær på.

133


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 134

klamrer seg til ting, andre mennesker og ønsket om å oppnå lykke. Det er preget av uvitenhet om hvordan verden egentlig er, hat fordi det ikke oppnår det det vil og begjær etter goder ◆

at det eksisterer en tilstand der det vonde ikke finnes – denne tilstanden er nirvana der mennesket ikke lenger egoistisk klamrer seg til denne verden, men er styrt av visdom, kjærlighet og giverglede

at det eksisterer en vei til den tilstanden der det vonde ikke finnes. Buddha lærte at alle kan nå denne tilstanden ved å følge den åttedelte vei.

må til for at mennesket ✴ Hva ikke skal være egoistisk? Buddha setter lærens hjul i gang, Buddha forkynner læren. Denne statuen fra 100–200-tallet e.Kr. viser Buddha som sitter i lotusstilling. Fingrene på venstre hånd former et hjul mens høyre hånd seter hjulet i bevegelse. Dette er et vanlig symbol på at Buddha setter lærens hjul i gang.

standen kalt oppvåkning eller nirvana. For å oppnå en slik tilstand av indre fred må mennesket slutte å klamre seg til tingene rundt seg. Det må slutte å hate andre og må overvinne vrangforestillingene om seg selv. Buddha sammenliknet ofte seg selv med en lege. Derfor brukte han også legens måte å beskrive en sykdom på når han selv oppsummerte sin lære i det som blir kalt De fire edle sannheter: ◆

at det vonde finnes – det finnes også mye som er godt, men mennesket klarer ikke å være lykkelig hele tiden

at det er årsaker til at det vonde finnes – årsaken er at mennesket stadig ønsker seg nye ting og blir skuffet. Mennesket

134

Hvem er buddhist? De som er buddhister, er først og fremst de som har buddhistisk bakgrunn. I tillegg kommer de som går over til den buddhistiske læren. Den som vil bli buddhist, bekjenner seg til de tre tilfluktene. Å ta tilflukt betyr å prøve å finne trygghet og ro. De tre tilfluktene er: Jeg tar min tilflukt til Buddha. Jeg tar min tilflukt til dharma, Buddhas lære. Jeg tar min tilflukt til dem som følger Buddhas lære.

Å ta tilflukt i Buddha betyr at vi bestemmer oss for å ta imot veiledning fra dem som har nådd full oppvåkning, for at vi skal bli fri fra forvirring og frustrasjon. Dette er den eneste måten vi kan vekke vår slumrende evne til å oppnå indre frihet.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 135

Det endelige Nirvana. Buddhas død framstilles alltid ved en Buddhafigur som ligger på siden. Hodet ligger og hviler på høyre arm, eller som her støttes opp. Utsmykningene rundt symboliserer salatrær, trær som fantes på Buddhas dødssted. Buddhas død kalles det endelige nirvana. Etter dette tidspunkt kunne ikke tilhengerne lenger få kontakt med ham. Denne burmesiske statuen er i Jadetempelet i Shanghai i Kina.

Å ta tilflukt til dharma betyr å bruke den medisinen en buddha gir. Dharma er den visdom som gir oss forståelse av vår sanne natur, hvordan vi egentlig er, og som utvikler vår evne til selvfrigjøring. Dette vil bygge opp igjen vår hittil uklare fornemmelse av menneskelig verdighet, og vil gjøre oss i stand til å føle at vi virkelig kan gjøre noe positivt med oss selv. De som tar tilflukt på denne måten, vil aldri føle seg bortkomne eller desperate. Å ta tilflukt i sangha er den tredje for-

men for tilflukt. Sangha er de som har visdom. De er som pleiere og venner som hjelper oss til å bli friske fra en sykdom. Sangha er ikke bare de munker som bærer rødt eller gult tøy, men alle de venner som påvirker oss på en god måte. Det er også et sted vi kan bygge opp positiv karma, ved å utføre uselvisk arbeid, som er grunnlaget for utvikling av innsikt og oppvåkning. Fritt etter Buddhas lære – en bok om buddhismen

135


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 136

Meditasjon. Denne statuen fra 1100-tallet er hugget ut i en fjellvegg på Sri Lanka. Den viser Buddha i dyp meditasjon før han når oppvåkning. Han sitter i lotusstilling. Håndflatene hviler i fanget mens tomlene berører hverandre. De lange ørene symboliserer at Buddha vender seg lyttende mot alle som ber om hjelp. Øynene er lukket, og hele figuren viser dyp konsentrasjon.

Hellige skrifter De hellige skriftene i buddhismen er en samling og videreutvikling av læren til den historiske Buddha. Samlingen og systematiseringen av Buddhas lære skjedde kort tid etter hans død. Da Buddha døde og ble kremert, innkalte en av hans eldste disipler til et stort møte. Der deltok 500 disipler som hadde nådd oppvåkning. De skulle avgjøre hva som var Buddhas rette lære. Dette skjedde ca. 400 år f.Kr. På den tiden var det vanlig å lære religiøse tekster utenat og så senere

136

studere dem. De som var samlet til møtet, fortalte hva Buddha hadde lært dem. De fem hundre utvalgte avgjorde om dette var en uttalelse som var rett gjengitt eller ikke.Var de i tvil eller uenige om en uttalelse, ble den forkastet. Skriftene ble delt inn i tre hovedtyper som kalles tripitaka, som betyr de tre kurver. Etter den første samlingen av skriftene har enkelte buddhistiske retninger føyd til nye tekster. På side 137–1 38 gjengir vi en tekst om buddhismens syn på hell og lykke.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 137

Buddhistiske skrifter

Hell og lykke

1.

Mangalasutta, Khuddakapatha Slik har jeg hørt det: En gang oppholdt Mesteren seg i Anathapindikas park Jetalund ved Savatthi. Utpå natten kom en gudeskikkelse, omgitt av et stråleskjær som var så kraftig at det ble lyst som dagen i hele Jetalunden. Denne guden gikk bort til Mesteren, hilste ærbødig på ham, og sa:

Mange guder og mennesker har grublet over hell og lykke, – for mange ønsker seg trygghet – si meg – hva gir mest hell og lykke? Mesteren svarte: 2. Hold deg unna uvettige folk, vær heller sammen med vise, respekter gode mennesker – dette gir hell og lykke.

137


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 138

8. Vis respekt og moderasjon, vær tilfreds og takknemlig, lytt til visdom av og til, – dette gir hell og lykke. 9. Vær tålmodig og hør på andre, snakk med munker når du kan, drøft visdommen av og til, – dette gir hell og lykke.

3. Bo et sted det er godt å leve, gjør mye godt så du kan ha god samvittighet – dette gir hell og lykke. 4. Lær deg det som er nyttig, øv deg i selvdisiplin, si bare det som er sant og godt, – dette gir hell og lykke. 5. Hjelp din mor og far, vær glad i kone og barn, arbeid med slikt som ikke skader noen, – dette gir hell og lykke. 6. Snakk alltid sant og gi til de som trenger, hjelp slektningene dine, gjør bare det som er rett og godt, – dette gir hell og lykke. 7. Hold deg unna alt som er vondt, ikke bli beruset, arbeid alltid for sannhet og rett, – dette gir hell og lykke.

138

10. Øv deg stadig til å bli et bedre menneske, forstå de edle sannheter, slukk alt vondt i ditt indre – dette gir hell og lykke. 11. Ikke bli skjelven når verden går deg imot – men ta det med ro og behold humøret – dette gir hell og lykke. 12. Hvis du greier alt dette, er det ingen som kan knuse deg. Du er trygg hvor du går – dette gir hell og lykke. Til norsk ved Kåre A.Lie

mener buddhismen ✴ Hva gir mennesket lykke? Hva mener du et menneske skal gjøre for å være lykkelig?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 139

Spørsmål mange buddhister er opptatt av Det er mange spørsmål buddhister er opptatt av. På nettsiden vår vil du få hjelp med lenker til aktuelle spørsmål. Et spørsmål som er aktuelt, er om det i noen sammenhenger er riktig av buddhister å bruke vold. Buddhismen er en ikkevoldelig religion. Likevel oppstår det situasjoner der buddhister tar i bruk vold, som for eksempel på Sri Lanka. Dere finner flere intervjuer om buddhisme og vold på cd-en.

Sammendrag ◆

◆ ◆

Buddhismen ble grunnlagt av Siddhartha Gautama for ca. 2400 år siden. Karma er læren om årsak og virkning. Dharma er Buddhas lære. Buddhismen lærer at nirvana er den eneste tilstand som ikke tar slutt. Den som vil bli lykkelig, må helt overvinne uvitenhet, hat og grådighet.

Test deg selv Kunst i buddhismen Buddhistisk kunst er svært variert. Fra Nord-India spredte buddhismen seg etter hvert over hele Asia og har tatt til seg impulser fra kunsten i de landene den kom til. Formålet med buddhistisk kunst er å lære de troende mer om buddhismen gjennom bilder og skulpturer som viser forskjellige deler av Buddhas liv og lære. Tidlig ble det utviklet fortellinger om Buddhas liv og om hans tidligere liv. Episoder fra disse fortellingene er sentrale i mye buddhistisk kunst. Men også andre viktige personer i buddhismen avbildes. I tidlig buddhistisk kunst var det først og fremst symboler som viste læren. Senere ble skulpturer, malerier og relieffer tatt i bruk. Kunsten er også viktig i buddhistisk meditasjon. Bildet «tilværelsens hjul» på side 130 viser mange av symbolene i buddhistisk kunst.

På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

Oppgaver 1a. Hvor og når oppstod buddhismen? b. Hva er de tre tilflukter? 2a. Hva betyr begrepet dharma i buddhismen? b. Hvordan kan mennesker nå oppvåkning? 3a. Skriv en tekst om lykke med utgangspunkt i et av avsnittene i teksten Hell og lykke på side 137 og 138. b. Skriv en analyse av bildet på side 135. har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

139


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 140

Hanna Ryggen: «Vi og våre dyr» Hva kan dette teppet fortelle om humanistiske verdier?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 141

Livssynshumanismen


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 142

Joronn Sitje: ÂŤUngdomÂť Hvorfor tror du portrettet av to mennesker innleder kapitlet om livssynshumanismen?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:03

Side 143

Om livssynshumanismen vet du om ✴ Hva Human-Etisk Forbund?

Hva skal du lære?

Hva er humanisme?

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare hva humanisme og livssynshumanisme er q kjenne til Human-Etisk Forbund, deres seremonier og noen hjertesaker q snakke om tekster som presenterer tanker i livssynshumanismen

Ordet human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanisme er en livsholdning preget av dette. De som kaller seg humanister, vil verne, utvikle og vise omsorg for mennesket. Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er viktig for en humanist. Det er mennesket, menneskelivet og menneskeverdet som står i sentrum. Menneskeverd betyr at et menneske er verdifullt i seg selv. Mennesker innenfor forskjellige livssyn og religioner kaller seg humanister. Innenfor kristendommen har det vært og er det mange humanister. Kristen humanisme har lang tradisjon i europeisk kultur. Denne tenkningen fastholder den kristne tro og samtidig de positive humanistiske tankene om mennesket. Vet du at I dagligtalen kan human brukes om en som er vennlig, snill og omsorgsfull. Ordet betyr menneskelig, menneskevennlig, hensynsfull.

143


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 144

Hva er livssynshumanisme?

Sokrates, den første humanist

Noen humanister kaller seg humanetikere. Disse mener at ingen kan vite noe sikkert om Gud og bygger sine tanker på mennesket uavhengig av noen religion. Det er livet her på jorda som er grunnleggende. Det er menneskene selv og de erfaringene menneskene kan skaffe seg, som er utgangspunkt for hva man skal tenke om livet. I Norge er det vanlig å bruke begrepene livssynshumanisme eller humanetikk om humanisme i denne betydningen. Mange humanetikere er medlem av Human-Etisk Forbund.

Det er flere enkeltmennesker og tidsperioder som har påvirket humanistisk tankegang. En av enkeltmenneskene er Sokrates. Han levde på 400-tallet f.Kr. i bystaten Aten. Sokrates kalles den første humanist. Han la stor vekt på menneskets fornuft og det gode i mennesket. Sokrates mente at sannhet, godhet og rettferdighet burde styre menneskenes liv. Han var sønn av en jordmor og mente at han drev jordmorkunsten videre. Alle mennesker er slik at de kan vite hva som er rett og galt, hevdet han. Men denne kunnskapen ligger så dypt inni menneskene at de ikke alltid får tak i den. Han så det som sin oppgave å snakke med folk for å få dem til å tenke slik at denne kunnskapen kom fram i lyset. Akkurat som jordmødre hjelper kvinner å føde et barn, hjalp Sokrates mennesker å få fram den gode kunnskapen som bodde i dem. Han gikk rundt på Atens gater og torg og stilte spørsmål slik at folk kunne tenke selv.

Hva er meningen? Hvorfor ble vi født? Hva er meningen med livet? Hvorfor er det så mye vondt i verden? Hva skjer etter døden? Finnes det noen Gud? Slike spørsmål har mennesker stilt seg så lenge det har vært mennesker til. De kalles ofte livets store spørsmål. Noen mener at det ikke er noen Gud, og at vi ikke kan vite noe om livet etter døden. Disse kaller seg humanetikere eller livssynshumanister. Andre får hjelp av en religion til å finner svar på slike store spørsmål. tenker du om ✴ Hva meningen med livet?

mente at dersom folk ✴ Sokrates visste hva som var rett, ville de velge å gjøre det gode. Bare den som gjør det gode, vil bli lykkelig. Hva mener du om det?

Humanismens røtter Sokrates levde i den tidsperioden som er kalt antikken. Det er den gresk-romerske oldtiden fra 600 f.Kr–500 e.Kr. Antikken er på en måte humanismens vugge. Platon var en elev av Sokrates og skrev ned mange av tankene hans. Aristoteles var en stor tenker og elev av Platon. Sokrates, Platon og Aristoteles er blant antikkens store tenkere. De

144


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 145

Jean Baptiste Siméon Chardin: «Korthuset»

145


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 146

var med på å reise selve grunnmuren for humanistiske tankeretninger. På den tiden var religionen med de greske gudene en naturlig del av disse menneskenes virkelighet. Den andre store perioden som har preget humanistiske tankeretninger, er renessansen på 1400 –1500 -tallet. Renessanse betyr gjenfødelse, altså det å bli født om igjen. På den tiden var det tankene fra antikken som ble «født om igjen».Tiltro til menneskenes fornuft og deres muligheter til å tenke og vurdere selv, var igjen i fokus. Det var i Italia denne oppblomstringen av humanistiske tanker grodde fram. Leonardo da Vinci var en av de sentrale i dette bildet. Han var en tusenkunstner og er kjent som maler, billedhogger, dikter, musiker, arkitekt, naturforsker og matematiker. Han var opptatt av mennesket, dets skjønnhet, personlighet og muligheter. På den tiden var kristendommen en del av den europeiske kulturen. Opplysningstiden er en betegnelse på siste halvdel av 1700 -tallet. Ordet opplyse kan bety lyse opp og spre kunnskap.Tiden kjennetegnes av tanker fra antikken og renessansen og tro på den menneskelige fornuft. «Tilbake til naturen» var et slagord i tiden. Naturen er god, fornuften er gitt av naturen, mennesket er av natur godt, var sentrale tanker. Mange av renessansens og opplysningstidens tenkere mente at både menneskets fornuft og dets religiøse behov utgjør menneskets egenart. Det var også tenkere som mente at humanismen måtte løsrive seg fra religion. Det fikk særlig gjennomslag i opplysningstiden.Vitenskapelige oppdagelser var noe av bakgrunnen for dette. Fra opplysningstiden var det humanister som begrunnet sine tanker i mennesket selv

146

uten noen tilknytning til religion. Disse kalles humanetikere.

Hva er et livssyn? Et livssyn er en helhetlig måte å tenke om menneskelivet og virkeligheten på. Alle religioner inneholder et livssyn, men ikke alle livssyn er religiøse. Livssynshumanismen eller humanetikken er et livssyn uten religiøs forankring. Felles for alle humanetikere er at den menneskelige erfaringen og fornuft er utgangspunkt for en helhetlig forståelse av virkeligheten. Humanetikerne mener at mennesket må leve med usikkerhet om de store spørsmålene i livet. De mener at det er mest realistisk å bygge på de erfaringene man har og være nysgjerrige på spørsmål vi ikke vet svar på. Kanskje vitenskapen en dag kan gi menneskene flere svar.

Et humanetisk livssyn Humanetikerne tar utgangspunkt i livet her på jorda. De baserer seg på den kunnskapen og den erfaringen vi kan skaffe oss. Mennesket står i sentrum. Menneskene er formet av naturens prosesser og artenes utvikling. Det har behov for å utfolde seg i pakt med det som er dets natur. Det er en kilde til glede og lykke å bruke sin fornuft og sine evner til livsutfoldelse i samspill med andre i samfunnet og i naturen. I denne prosessen former mennesket seg selv.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 147

Vet du at Noen humanetikere kaller seg for ateister. Det vil si at de avviser at det finnes noen guddom.Andre kaller seg agnostikere. Det vil si at de ikke vet noe sikkert om Gud, kanskje finnes han, kanskje finnes han ikke. De har et åpent syn på Gud.

Etikken Som det går fram av navnet humanetikere, er etikken sentral i dette livssynet. Etikk handler om hvordan vi skal leve. Humanetikere mener at mennesket selv har mulig-

heter til å velge å gjøre det gode. Det er denne selvbestemmelsen som er viktig for humanetikerne. Det handler om at mennesket har en helt spesiell posisjon i forhold til alt annet i naturen. Dersom denne selvbestemmelsen blir krenket, krenkes menneskets verdighet.Verdier som gjensidighet, ansvar, respekt og toleranse er viktige i etikken. Gjensidighetsprinsippet er et ideal i humanetikken. Det handler om å gjøre mot andre det vi selv vil andre skal gjøre mot oss. Det som er godt og vondt for meg, er

147


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 148

ransen og respekten har en grense.Vi skal ikke tåle at noen gjør andre vondt, eller at andre hindres i sin egen livsutfoldelse. Etikken kan ikke styres av absolutte prinsipper og regler. Det må være opp til den enkelte å vurdere hva som er best for mennesket. For eksempel er ærlighet, ikke stjele eller lyve gode regler å følge. Men det kan tenkes situasjoner der disse reglene kan brytes fordi det tar vare på det beste for mennesket. I etikken må ulike muligheter veies opp mot hverandre for å finne de totalt beste løsningene. Arnulf Øverland ✴ Humanetikeren sa: «Du skal ikke tåle så inderlig vel den urett som ikke rammer deg selv.» Hva tror du Øverland mente med denne påstanden? Hva mener du om dette? David C. Chen: «Barn bygger regnbue» Hva mener du en regnbue kan symbolisere?

Menneskerettighetene vanligvis slik for andre også. Humanetikken har menneskets beste som mål. I et samfunn må alle ta hensyn til hverandre. Alle har ansvar for seg, sitt eget liv, de som vi lever sammen med, og for den jorda vi bor på. Det er viktig å følge de lovene og reglene vi har i samfunnet. Mennesket har ansvar for å ta vare på naturen og miljøet. Mange humanetikere er engasjert i miljøvern. Demokratisk styresett der alle har stemmerett og mulighet til å si sin mening, er en viktig forutsetning for å ha et godt liv. Respekt for at vi mennesker er forskjellige, framhever humanetikerne som en viktig verdi.Vi må tolerere at andre mener og handler på en annen måte enn vi selv. Det betyr at vi må tåle og ha overbærenhet med andres meninger og oppførsel. Men tole-

148

Menneskerettighetene er en viktig del av humanetikernes verdigrunnlag. I 1948 vedtok FN en erklæring som gjelder for hele verden. Det er et felles mål for folk og nasjoner uavhengig av menneskesyn, religion og livssyn. De landene som er medlem av FN er forpliktet av denne erklæringen. Menneskerettighetene uttrykker en rekke fellesverdier som er viktige i et samfunn. Her er utdrag fra menneskerettighetene: «Alle mennesker er født frie, og med samme menneskeverd og menneskerettigheter. De er utstyrt med fornuft og samvittighet og bør handle mot hverandre i brorskapets ånd.» «Enhver har krav på de rettigheter og friheter som er nevnt i denne erklæringen, uten forskjell av noen art, f.eks. på grunn


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 149

av rase, farge, språk, religion, politikk, eller annen oppfatning, nasjonal eller sosial opprinnelse, eiendom, fødsel eller annet forhold.» du at det blir gjort forskjell ✴ Mener på mennesker på grunn av deres hudfarge? Begrunn svaret.

Human-Etisk Forbund (hef) i Norge Human-Etisk Forbund i Norge ble stiftet i Oslo i 1956. I dag er det ca.140 lokallag rundt i landet. Forbundet har over 65000 medlemmer. Human-Etisk Forbund er den største livssynsorganisasjonen i landet utenom Den norske kirke. Forbundet er medlem av Det humanistiske verdensforbund og er dermed med i et verdensomspennende nettverk av humanetikere. Det er omkring 100 medlemsorganisasjoner i 30 ulike land. Kristian Horn var en av dem som tok initiativ til stiftelsen av Human-Etisk Forbund i Norge. Han la vekt på at humanetikk skulle være et positivt livssyn der etikk og moral ble begrunnet på et humant grunnlag. Horn var med på å utforme Forbundets idégrunnlag og var leder i hef i Norge de første 20 årene. Han var lenge den fremste talsmannen for humanetikken i Norge og utviklet kontakt med den internasjonale livssynshumanismen.

Noen hjertesaker for hef hef er opptatt av menneskets rettigheter og verdighet. Dersom denne verdigheten og disse rettighetene krenkes i religioner eller kulturer, arbeider hef for å bedre

vilkårene. Forbundet har en egen hjelpeorganisasjon, Humanetisk Aksjon for mennesker i u-land. Den støtter grupper med livssynshumanister i andre land. Organisasjonen arbeider blant annet for å avskaffe prostitusjon i templer. Alle tradisjoner som undertrykker kvinner, arbeider den også for å endre. Bevaring av natur og miljø er en moralsk forpliktelse, mener humanetikerne. Derfor har mange humanetikere engasjert seg i miljøvern. Mange engasjerer seg i arbeid for å fremme menneskerettighetene, for eksempel gjennom Amnesty International. Denne organisasjonen undersøker og informerer om krenking av menneskerettigheter over hele verden. Særlig gjelder dette forfølgelse, fengsling og tortur av mennesker på grunn av politisk eller religiøs overbevis-

149


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 150

ning. Ingen skal krenke andres menneskeverd, verken av religiøse eller kulturelle grunner. Human-Etisk Forbund arbeider for livssynsfrihet og likeverdig behandling av ulike religioner og livssyn. Derfor vil humanetikere oppheve det nære forholdet mellom stat og kirke slik det er i vårt land. hef arbeider for at § 2 i Grunnloven skal endres slik at staten har forpliktelser overfor menneskerettighetene istedenfor den evangelisk-lutherske tro. Alle livssyn og religioner må kunne utfolde seg fritt uten at noen har spesielle rettigheter. hef mener at skolen og barnehagen skal bygge på verdier vi kan finne i menneskerettighetene. Forbundet mener at formålsparagrafene slik de er i dag, strider mot idealer som likestilling og likeverd mellom ulike livssyn og religioner. Derfor ønsker forbundet å forandre skolens og barnehagens formålsparagrafer, fordi de mener disse bygger på et kristent livssyn slik det er i dag. en brosjyre fra Human-Etisk ✴ PåForbund står det: «Du skal tro du er noe!» Hvorfor tror du organisasjonen mener dette er viktig å fortelle til mennesker i landet vårt i dag?

150

Seremonier En seremoni er en høytidelig handling som følger et mønster eller et ritual. HumanEtisk Forbund har utviklet seremonier som kalles livsløpsseremonier. De markerer overgangene i livet, slik som for eksempel navnefest i forbindelse med fødsel, og konfirmasjon ved overgangen fra barn til ungdom. Seremoniene arrangeres av lokallagene rundt i landet og har et humanistisk innhold. Navnefest Humanistisk navnefest er en høytidelighet for barn og foreldre og arrangeres ofte i et rådhus eller kulturhus. Det kan også arrangeres som en fest hjemme. Programmet består av musikk, sang, diktlesing og tale. Foreldrene overrekkes en vakker navnetavle med Edvard Munchs «Solen» trykt på kunstpapir. Noen barn bærer hvite dåpskjoler. På den måten blir tradisjoner og slektens gang markert. Konfirmasjon Humanistisk konfirmasjon (tidligere kalt borgerlig konfirmasjon) bygger på et kurs med vekt på det humanistiske livssynet. Ungdommene arbeider også med emner fra de store verdensreligionene, filosofi, menneskerettigheter og det å leve i hjem og samfunn. Kurset ønsker å stimulere til holdninger og handlinger som bygger på gjensidighet, ansvar og respekt. Kurset fører fram til en høytidelig samling for de unge med familiene deres. Her er et dikt som blir lest i humanistiske konfirmasjoner:


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 151

Fra en humanistisk navnefest

Fra en humanistisk konfirmasjon

151


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 152

Human-Etisk Forbund arbeider for å få rett til å registrere partnere slik at det er likestilling mellom heterofile og homofile par. Her er et dikt som leses i bryllup:

Som du roper i skogen Det hjelper deg lite å stå inne i ødemarka og klage einsemda di. Roper du jeg i skogen, svarer det jeg tilbake. Du må lære det store, vesle ordet Vi. Hans Børli

tror du humanetikerne ✴ Hvorfor bruker dette diktet ved en humanistisk konfirmasjon? Vet du at Det latinske ordet confirmare kan bety både å bekrefte og å gjøre sterk. Human-Etisk Forbund mener at målet med humanistisk konfirmasjon er å styrke og utruste ungdommene til å ta egne, ansvarlige valg.

Bryllup Fra 2004 ble ekteskapsloven endret slik at representanter fra Human-Etisk Forbund kan vie brudepar. Det er en seremoni som feirer og bekrefter at to mennesker har valgt hverandre. Innholdet i høytideligheten utformes i samarbeid med paret selv. Innslag kan være sang, dikt, tale og en bekreftelse på den juridiske avtalen brudeparet inngår med hverandre og samfunnet.

152

Dialog Kom nærmere du, så jeg selv kan komme nær. Se på meg du, så jeg selv kan se. Tal til meg du, så jeg selv kan tale og røpe for deg – gjennom ordenes flimmer – hvem jeg er. Sidsel Mørck

mener du om påstanden: ✴ Hva «Det finnes ikke et jeg hvis det ikke finnes et du»? Begravelse Humanistisk begravelse består av musikk, sang, tale og nedleggelse av kranser. Krematoriene og gravlundene kan i dag brukes av alle, uavhengig av tilknytning til religion eller livssyn. hef har også rådgivere som kan bistå med samtaler for mennesker i alvorlige kriser. Mange sykehus har tilbud om fortrolige livssynssamtaler som et alternativ til sykehuspresten.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 153

Sammendrag ◆

Humanisme betyr menneskelig eller menneskevennlig. Et livssyn er en helhetlig måte å tenke om menneskelivet og virkeligheten på. Sokrates la stor vekt på menneskets fornuft og det gode i mennesket. Verdier som gjensidighet, ansvar, respekt og toleranse er viktige. Menneskerettighetene uttrykker verdier som er en viktig del av humanismens etikk. Human-Etisk Forbund i Norge ble stiftet i Oslo i 1956. Navnefest, humanistisk konfirmasjon, gravferd og bryllup er seremonier hef arrangerer.

Test deg selv På nettsiden vår kan du finne kunnskapsspørsmål til dette kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

Oppgaver 1a. Forklar begrepene livssyn, humanisme, livssynshumanisme, etikk, ateist, agnostiker, gjensidighet og toleranse. b. Hvorfor ble Sokrates regnet som humanist? c. Fortell om seremoniene til HumanEtisk Forbund. Illustrer gjerne til. 2a. Hvorfor passer tekstene «Som du roper i skogen» og «Dialog» til humanetisk tankegang? b. Velg en illustrasjon og fortell hvordan denne passer til teksten i kapitlet. 3a. Finn mer stoff om Human-Etisk Forbund og de hjertesakene de arbeider for. b. Finn mer stoff om konfirmasjon i ulike tradisjoner. Diskuter hvorfor noen velger å stå til konfirmasjon og noen ikke. c. Sammenlikn synet på kvinner i humanetisk tankegang og i en religion.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

153


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 154

Alterskapet i Ringsaker kirke er fra 1520-ĂĽrene Det regnes for ĂĽ vĂŚre det fineste alterskapet i Norge. Hvorfor tror du dette bildet innleder kapitlet om kristne kirker?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 155

Kristne kirker


TH

LU

N

ET

IST VE

AD

BA

PT

IS

I TK

RK

EN

KE

SK

ME

ER

R NO

OR

LS

E RT

KI

R

KE

KI

RK E

O

DET GAMLE TESTAMENTE

NT

VA N GE LI S K

R

KE ER

REF

JESU LIV, DØD OG OPPSTANDELSE

M

NN

ER

ER

SK

E

DE

1054

SA

FU

K

RK

TO

E

H

KIR

RK

EN

T LU

E

KI

E K I

E

KA

ER S

N EE

RM ESA

SK

1500-tallet

N

KE F

EN

ELS EG

D

AN

DE

NE

KVE

M

FRELS

SMITHS

ISTK

D E TO

K GLI D EN AN

1800-tallet

RIK IR K E

Side 156

PINSEBEV

15:04

VENNER

24-02-10

IRKEN

USH1_BM_052510

RT

O

K DO

SE

KI

RK

Kirketreet viser kirkens utvikling og de ulike kirkesamfunnenes sammenheng. Hvordan sier illustrasjonen noe om at de mange kirkesamfunnene også utgjør en enhet?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 157

Kirketreet av kirkene på kirketreet ✴ Hvilke kjenner du til?

Hva skal du lære?

Sennepsfrøet

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q fortelle hva en kirke er q vite litt om kirketreet og hvilke kirker som finnes der du bor q samtale om økumenisk arbeid i vår tid. Økumenisk betyr felleskirkelig eller samarbeid mellom ulike kirkesamfunn

I Det nye testamente står det flere liknelser som forteller noe om hva kirken eller Guds rike er. En gang Jesus snakket med folk, sa han: «Hva skal vi sammenlikne Guds rike med? Hvilken liknelse skal vi bruke? Det er som sennepsfrøet. Når det legges i jorden,

Hva er en kirke? Kirke betyr noe som hører Herren til. Begrepet kirke kan ha flere betydninger: ◆

en kirkebygning, kristendommens hellige hus

de som er inne i kirken, hver enkelt menighet

de forskjellige kirkesamfunnene, som for eksempel Den norske kirke, Den katolske kirken eller Pinsebevegelsen

fellesskapet av alle kristne i verden

Sennepsplanten

157


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 158

er det mindre enn noe annet frø i verden, men når det er sådd, vokser det opp og blir større enn alle andre hagevekster og får så store grener at fuglene under himmelen kan bygge rede i skyggen mellom dem.» (Mark 4,30–32) Frøene til sennepsplantene er som knappenålshoder. Dersom vekstforholdene er gode, kan de frodige plantene bli opptil fire meter høye. Sennepsplanten er et bilde på at kirken eller Guds rike begynte i det små, med en fattig sønn av Maria og Josef og tolv vanlige menn fra Galilea. Som ringer i vannet spredte kristendommen seg fra Jerusalem. I dag er denne religionen verdens største.

Stammen og grenene «Jeg er vintreet, dere er grenene,» sa Jesus om seg selv og sitt forhold til disiplene. (Joh 15,5) Disiplene er de 12 følgesvennene som reiste rundt sammen med Jesus. Det nye testamente forteller at Jesus er stammen på et nytt tre der grenene er de som tror på ham. Dette kirketreet har røtter i Det gamle testamente der det står om den gamle pakt Gud opprettet med Israels folk. Denne var utgangspunktet for den nye pakten Jesus innstiftet ved sitt liv, sin død og sin oppstandelse slik Det nye testamente forteller. En pakt er en avtale mellom Gud og mennesker. Helt fra den første tiden i kirken har det vært diskusjon om ulike sider ved den kristne tro. Det har vært forskjellig syn på saker som hvordan kirken skal ledes, hva gudstjenesten skal inneholde, og hvordan dåp og nattverd skal bli forstått og praktisert. Ulike syn har ført til at kirken har delt seg opp i forskjellige kirkesamfunn. Kir-

158

kene rundt omkring i verden har også utviklet forskjellige tradisjoner opp gjennom historien. Til tross for ulikheter var kirken en enhet de første tusen årene av sin historie. Men det utviklet seg forskjellig tenkning og ulike tradisjoner i deler av kirken. I 1054 delte kirken seg i to store grener. Den ene grenen er Den ortodokse kirken, som er ledet av patriarker. Patriark betyr stamfar, overhode eller leder. Den andre er Den katolske kirken, som ledes av paven i Roma. Pave betyr far. Den andre store delingen fant sted på 1500 -tallet. Det var blant annet på grunn av at Martin Luther i Tyskland kritiserte sider ved Den katolske kirken. Det førte til reformasjonen. Ordet reformasjon betyr omforming eller fornyelse, og det foregikk store forandringer innenfor kirken. Det ble dannet en luthersk kirke med utgangspunkt i Luthers lære.Ved siden av denne ble det en reformert og en anglikansk gren på kirketreet. På 1800 -tallet ble det igjen store forandringer i det kirkelige bildet. Nye kirkesamfunn ble dannet, ofte som et resultat av ulike vekkelser. En vekkelse er når en person har en personlig opplevelse med Gud. Vekkelse fører ofte til en ny livsstil og et nytt engasjement som brer seg. Kristendommen vokser og utvikler seg. I dag er det mange kristne kirkesamfunn verden over, og det blir stadig dannet nye.

Kirker i Norge Da kristendommen ble innført i Norge før år 1000, var kirken katolsk. Etter reformasjonen på 1500 -tallet ble kirken luthersk, og det ble forbudt å tilhøre Den katolske


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 159

kirken. Slik var det fram til 1845. Da kom det en lov i Norge som tillot folk å høre til andre kirkesamfunn. Det førte til at flere kirker etablerte seg i landet. I dag tilhører 86 % av befolkningen Den norske kirke eller statskirken, som den også kalles. Denne kirken hører til på den lutherske grenen av kirketreet. Den katolske kirke ble etablert i landet vårt igjen, og den vokser stadig. Den Evangelisk Lutherske Frikirke er den største lutherske kirken som ikke er bundet til staten slik Den norske kirke er. Pinsebevegelsen er den største frikirken som ikke er luthersk. I dag har mange nye, frittstående kirkesamfunn slått røtter, slik at kirketreet i landet har mange ulike grener. kirkesamfunn kjenner du til ✴ Hvilke der du bor?

Felles for alle kirker Selv om kirken er delt i mange grener, utgjør den likevel en enhet gjennom kirkens stamme, Jesus Kristus. Det er tre kjennetegn som er felles for alle kristne kirker: 1 Den regner Bibelen som Guds ord 2 Troen på at Gud er én og tre, altså Fader, Sønn (Jesus) og Den Hellige Ånd 3 Troen på at Jesus er både Gud og menneske Troen på at Gud har skapt verden, at synden ødelegger forholdet mellom Gud og mennesker, og at Jesus er verdens frelser, er også sentralt for alle kristne. Bønnen Fader vår brukes i alle kirkesamfunn og understreker noe av enheten i kirken. Kirken er viktig for mange. Kirkens merkedager, som dåp, konfirmasjon, bryllup og

159


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 160

Antall medlemmer i de største kirkesamfunnene utenfor Den norske kirke (2004) Den katolske kirke

46 300

Pinsebevegelsen

45 624

Den Evangelisk Lutherske Frikirke

21 320

Frelsesarmeen Metodistkirken Baptistkirken

20 000 12 642 10 260

begravelser, går som en rød tråd gjennom livet. Kirkehuset er hellig, og mange kirker inneholder verdifull kunst som understreker det kristne budskapet. Mange søker kirkene i krisesituasjoner. Kirken er et samlingspunkt der kristne kan praktisere sin tro i et fellesskap med andre troende. I tillegg er den personlige tro, bønneliv og fromhet en viktig del av kristenlivet.

Er kirken én? Johannesevangeliet forteller at før Jesus døde, holdt han en avskjedstale der han trøstet og oppmuntret vennene sine. Han avsluttet talen med en enkel, inderlig bønn om at alle som tror på ham, måtte leve sammen i kjærlighet. Han sa også: «Jeg ber at de alle må være ett, liksom du, Far, er i meg og jeg i deg. Slik skal også de være i oss, for at verden skal tro at du har sendt meg.» (Joh 17,21) Kirkens historie har vist at ulike syn og tradisjoner har ført til at det er mange forskjellige kirkesamfunn eller grener på kirketreet. Er kirken da likevel én? Er det mulig at kirken er en enhet med alle sine

160

ulike måter å organisere seg på og praktisere sine tradisjoner? Enhet er ikke det samme som enighet. Noen mener at variasjon og forskjellighet avspeiler et mangfold som utfyller hverandre, derfor trenger kristne ulike kirkesamfunn. I dag er det økende forståelse for at økumenisk arbeid er viktig. Økumenikk er arbeid for samarbeid og fellesskap mellom kirkene. Å lytte til og lære av hverandres forskjellighet er med på å skape forståelse og respekt. Økumenikk innebærer også å understreke det kirkene har felles. De siste tiårene har kirkene vist vilje og evne til tilnærming, blant annet ved å inngå flere samarbeidsavtaler. Et eksempel på det er avtalen mellom Den norske kirke og Metodistkirken. I denne avtalen anerkjenner de hverandres kirker, dåp og nattverdspraksis. De feirer gudstjeneste sammen, og prestene kan gjøre tjeneste i hverandres kirker.

Eksempler på samarbeid mellom kirker Samarbeid mellom kirker foregår på forskjellig plan. Det kan være samtaler mellom


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 161

kirker der man drøfter hva de har felles, og hva som skiller dem. Det er også planlegging og samordning av felles tiltak innenfor misjon, teologisk forskning og sosial innsats. Flere kirker i Norge er med på samarbeid både på nasjonalt, nordisk, europeisk og på verdensplan. Norges Kristne Råd er det nasjonale økumeniske rådet. Det ble dannet i 1992 og har 16 medlemskirker. Kirkene i rådet samtaler om likheter og forskjeller, samarbeider om ulike prosjekt og uttaler seg om aktuelle saker. Norges Frikirkeråd er et eksempel på samarbeid mellom frikirkene i Norge. Frikirkene er kristne kirker som ikke er knyttet til staten slik Den norske kirke er. Her er flere eksempler på samarbeid mellom kirker: ◆

Mellomkirkelig råd for Den norske kirke samordner og fremmer kontakt mellom Den norske kirke og kirker i andre land

Det Norske Bibelselskap samarbeider med liknende organisasjoner om å spre Bibelen i 180 land

Gjennom Det lutherske verdensforbund samarbeider kirker med samme trosgrunnlag

Kirkenes Verdensråd er et fellesskap av forskjellige kirker over hele verden. Organisasjonen ble opprettet i 1948, og den har i dag rundt 300 medlemskirker i 100 forskjellige land

Joh 17,21 ber Jesus om at alle som ✴ Itror på ham skal være ett. Er kirken én i dag? Begrunn svaret.

Sammendrag ◆

Sennepsplanten er et bilde på Guds rike eller kirken. Kirken har delt seg i ulike kirkesamfunn som grener på et tre. Loven fra 1845 førte til at ulike kirker etablerte seg i Norge. Kirken utgjør en enhet gjennom troen på Jesus Kristus, kirkens herre. Norges Kristne Råd, Norges Frikirkeråd og Kirkenes Verdensråd er eksempler på samarbeid mellom kirker.

Oppgaver 1a. Fortell hva en kirke er og gi eksempler på noen kirker i Norge. b. Tegn kirketreet og fortell litt om kirkens utvikling. 2

3

Velg en kirke der du bor og undersøk hva som kjennetegner den. Hvilke aktiviteter har den? Hvordan er kunsten i kirken? Lag et intervju med et medlem av kirken. Illustrer noe som kjennetegner kirken. Hvordan driver kirken økumenisk arbeid? Finn mer stoff om dette.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

161


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 162

Pave Benedictus XVI p책 plassen utenfor Peterskirken i Roma. Hvorfor tror du paven er kledd i hvitt? Hva kan bildet ellers fortelle om paven?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 163

Den katolske kirke

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q fortelle om kjennetegn ved Den katolske kirke. Det kan være helgener, kirkebygningen, messen, sakramentene og rosenkransen q forklare hvordan illustrasjonene eller bildene kan understreke innholdet i dette kapitlet. Se «Å tolke kunst» på side 47

Sankta Sunniva Det er flere legender om Sankta Sunniva. Hun skal ha vært prinsesse i Irland på slutten av 900-tallet. Foreldrene døde tidlig, og hun arvet kongeriket. Sunniva var vakker, klok og gavmild mot de fattige. Hun levde et fromt kristenliv i samsvar med den katolske læren. Å leve ut den kristne troen var viktigere enn å styre kongeriket. Hennes vennlighet og klokskap var kjent langt utenfor landets grenser. Dette kom også en tyrann for øret. Han hærtok landet hennes og både lokket og truet Sunniva for å få henne til å dele seng med seg. Men Sunniva ville ikke bli kona til den brutale mannen.

Sammen med noen fra hennes eget folk gikk de om bord i noen båter uten ror, segl eller årer. De ville heller flykte fra landet enn å falle i hendene til brutale røvere. Storm og uvær førte dem nordover. Den båten Sunniva var om bord i, drev i land på øya Selje i Nordfjord. De slo seg ned i en fjellhule der det var en kilde med friskt vann de kunne drikke av. De levde lenge i fred og livnærte seg av fisker og fugler. Men da folket i området mistet noen sauer, fikk de fremmede skylda. Bygdefolket samlet båter og folk og drog for å ta inntrengerne. Da Sunniva så dem komme inn mot øya, bad hun inderlig til Gud om beskyttelse. Fjellveggen foran hulen raste sammen, og alle omkom. Senere så folk et underlig lys over øya. Lyset strømmet liksom ned fra himmelen, samlet seg over hulen, og glansen speilte seg i havet. Da de gravde seg inn i hulen, fant de Sunnivas kropp helt uskadd. Hun så ut som hun sov. Der hun lå, sprang det en kilde ut av fjellet. De som drakk av vannet, ble friske. Sunniva ble gjort til helgen. En helgen er en som på en spesiell måte pekte på Gud i livet sitt. Sunniva er den eldste og eneste kvinnelige norske helgenen. Hun

163


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 164

Vet du at I Den katolske kirke er en helgen en person som Gud på en spesiell måte har pekt på. Mannlige helgener blir kalt Sankt (St.) foran navnet sitt, kvinnelige blir kalt Sankta (Sta.). Ordet sankt betyr hellig. Katolikker markerer heller dødsdagen enn fødselsdagen til en helgen. Den dagen en helgen dør, er viktig fordi det er dagen helgenen ble født inn i himmelen. I vår dagligtale brukes ordet helgen om en som er from, snill og god.

forbinder du ✴ Hva med en helgen?

Jomfru Maria

Sta. Sunniva

ble dyrket gjennom hele middelalderen. Folk strømmet til helligstedet der Sunniva ble funnet, bad og drakk av kilden for å bli frisk fra sykdommer. Navnet Sunniva betyr sol og gave. Det ble bygd en kirke og senere et kloster på Selje. 8. juli er Sunnivas merkedag, det er da hun skal ha blitt funnet i hulen i 996. Det finnes flere statuer og malerier av Sta. Sunniva fra middelalderen. På noen av disse holder hun en stein i handa som et symbol på fjellveggen som skjermet henne mot fiender. Sta. Sunniva er skytshelgen for Bergen by. Den katolske kirken i Molde og den katolske skolen i Oslo bærer Sta. Sunnivas navn. I dag er det mange som oppsøker Selje og smaker på det friske vannet i Sunniva-kilden.

164

Det finnes tusenvis av helgener i Den katolske kirke. Det kan være St. Nikolaus den gavmilde, Sta. Lucia og St. Olav, som er Norges nasjonalhelgen. Jomfru Maria er den fremste av helgenene. Hun har en spesiell posisjon som Guds mor. Kirken regner Maria som ren og syndfri. Hun fødte Guds sønn, æres som himmeldronning og regnes som kirkens mor. Maria kan vise seg for menneskene, veilede dem og gjøre under. Hun er et forbilde og en veiviser for alle troende. Katolikker ber til Maria om at hun skal gå i forbønn for dem hos Jesus. Pave Johannes Paul 2. skrev mye om Maria. Han hadde bokstaven M for Maria som en del av sitt pavesegl. Mottoet hans var «Totus tuus», som betyr «Helt din» til Maria. Han var pådriver for en «Maria-vekkelse» som har funnet sted de siste tiårene. De fleste katolske kirker har bilder eller skulpturer av jomfru Maria. Hun er vanligvis kledd i rød kjole med blå kappe eller i blå kjole med rød kappe. Rødt er menneskenes og kjærlighetens farge. Blått er himmelens, sannhetens og troens farge. Hun kan ha krone på hodet og være framstilt


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 165

Sebastiano Mainardi: «Jomfru Maria med Jesusbarnet» Døperen Johannes som barn og de tre erkeenglene Raphael, Gabriel og Michael. En erkeengel er blant de fremste englene. Studer avsnittet om Maria. Hvordan understreker dette maleriet teksten?

som himmeldronning. Ofte har hun en blomst i hånda. Det kan være en lilje som symboliserer hennes renhet. Det kan også være en rose som regnes som Marias blomst. Mange bøyer seg og korser seg foran Maria når de kommer inn i kirken. Å korse seg betyr å tegne et kors på brystet med høyre hånd.

Noen fakta Den katolske kirke er det største kristne kirkesamfunnet i verden med over 1 milliard medlemmer. Ordet katolsk betyr allmenn eller universell. Det innebærer at kirken er for alle mennesker. Det finnes flest katolikker på det amerikanske kontinentet, og det er katolske kirker i de fleste land. Den katol-

165


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 166

Fra en katolsk messe i Sankta Maria fra Lourdes-kirken, Krak贸w, Polen. En messe er en katolsk gudstjeneste. Hvordan ser denne kirken ut inne i forhold til andre kirker du kjenner?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 167

ske kirke vokser mest i Afrika. I Norge er rundt 1 % katolikker, men Den katolske kirke i Norge vokser stadig. Det kommer av at mange innvandrere er katolikker. I St. Olav menighet i Oslo er ca.130 land representert. Det finnes mange kulturskatter i Norge fra den gang kirken var katolsk. Det var den i over 500 år, til reformasjonen i 1537. Eksempler på kulturskatter er stavkirker, altertavler, malerier og skulpturer. Nidarosdomen er det største minnesmerket. Den er Norges nasjonalhelligdom med St. Olav som skytshelgen. Det er et stort mangfold innenfor Den katolske kirke over hele verden, slik det er i alle kirker. I tillegg til de tradisjonelle messene finnes også messer der det er rom for personlige innslag og ulike musikkformer. Caritas er Den katolske kirkes hjelpeorganisasjon. Den er en av de største bistandsorganisasjonene i verden. Kirken har også munker og nonner som bruker hele livet sitt til å hjelpe fattige og utstøtte, slik som Moder Theresa.

Kirkebygningen De katolske kirkene er ofte rikt utsmykket. Det er bilder eller skulpturer av helgener rundt omkring i kirkene. Helgenene er forbilder for de kristne. De kristne ærer helgenene og ber til dem om forbønn hos Gud. Mange kirker er oppkalt etter helgener. Det er som regel et krusifiks foran i kirken. Et krusifiks er et bilde eller en skulptur av Jesus på korset. Det lyser alltid en rød lampe et sted i kirkerommet. Det er symbol på at Gud er til stede i sitt hellige hus.Ved lampen er det et lite skap som kalles tabernakel. Der blir

det oppbevart innviet nattverdbrød, som er Kristi legeme. Innenfor døra er det en skål med vann. Dette kalles vievann og er velsignet av presten i forbindelse med en dåp. Kirkefolket dypper fingrene på høyre hånd i vannet. Deretter gjør de korsets tegn for å minnes dåpen der den døpte ble renset for synd. Etterpå går folk inn i kirken og bøyer seg foran tabernaklet for å ære Gud. Folk er ofte aktive under messen, som er navnet på gudstjenesten. De sitter, reiser seg, kneler, gjør korsets tegn og gir hverandre fredshilsen. tror du Den katolske kirken ✴ Hvorfor ofte er rikt og kostbart utsmykket?

Messen Gudstjenesten i Den katolske kirke heter messe. Lenge foregikk messen på latin, i dag brukes for det meste morsmål. Det er prester som forretter eller leder messen. Folk som ikke er innviet til prest, kan delta med for eksempel skriftlesing og utdeling av nattverdbrød. Unge gutter og jenter kan hjelpe presten under messen. Disse kalles ministranter. Det er alltid nattverd i en messe. Høydepunktet er når presten løfter brødet og vinen og ber for disse gavene som da er blitt forvandlet til Jesu legeme og blod. Messen inneholder skriftlesing, preken, fellessang, korsang og prosesjoner. Vet du at Katolikker som går til messe, legger vekt på å kle seg pent. Menn bruker ikke shorts, og kvinner dekker knær og skuldre. Trylleordene hokus pokus stammer fra nattverdsritualet «Hoc est corpus Christi», som betyr dette er Kristi legeme.

167


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 168

Organisering «Du er Peter, på denne klippe vil jeg bygge min kirke,» sa Jesus til Peter. (Matt 16,18) Dette sitatet står med gullskrift i kuppelen på Peterskirken i Roma. Etter katolsk tradisjon er paven i Roma en etterfølger av apostelen Peter. Peter var en av de 12 disiplene som fulgte Jesus. Etter Jesu oppstandelse skal han ha arbeidet, lidd martyrdøden og blitt gravlagt i Roma. Peter innsatte en biskop etter seg, som igjen utnevnte en biskop. Slik har det foregått i en ubrutt rekke opp gjennom historien. Paven har en særstilling som Den katolske kirkes øverste leder. Den katolske kirke mener at Jesus innstiftet denne ordningen. Kirken kalles også romersk fordi den er knyttet til Roma, som også er det viktigste bispesetet. Paven bor i Vatikanet, som er en egen stat. Biskopene har stor myndighet. De utnevnes av paven og regnes som apostlenes etterfølgere, derfor kalles kirken apostolisk. Det er bare menn som kan være pave, biskoper og prester. De lover å vie hele livet sitt til kirken og kan derfor ikke gifte seg.

Bibelen og tradisjonen Den katolske kirke bygger sin lære på Bibelen og tradisjonen. Ordet tradisjon betyr å gi noe videre eller overlevere. I tillegg til Bibelen har andre skrifter og personer i kirkens historie videreført og overlevert noe som har påvirket kirkens lære. Kirken tror at det er Den Hellige Ånd som veileder denne prosessen. Bibelen og tradisjonen er på den måten ikke motsetninger, men to sider av samme sak. Begge springer ut fra den samme kilde, nemlig Gud. Likevel har Bibelen en særstilling. Dette blir

168

understreket under messen der presten bærer Bibelen hevet over hodet som et tegn på den høyeste respekt.

Sakramentene Et sakrament er en hellig handling som er innstiftet av Jesus Kristus slik at mennesker skal komme til tro og bli styrket i sin kristne tro. Sakramentene følger katolikkene som en rød tråd gjennom livet. De er som et pulsslag i det katolske kristenliv. Det er Guds rike som gjennom sakramentene blir synlig i verden. En katolikk tar imot sakramentene for å komme dypere inn i fellesskapet med Kristus. Det er bare kirken som på denne måten kan gi menneskene et møte med Jesus og hans tilbud om frelse. Den katolske kirke har sju sakramenter: 1 Dåp. Kirken praktiserer barnedåp. Den er inngangsporten til kirken og de andre sakramentene. Mennesket blir Guds barn i dåpen. 2 Konfirmasjon. Dette kalles også ferming og er en bekreftelse av dåpspakten. Handlingen blir som regel utført av biskopen og skjer i messen. Den som mottar sakramentet, blir bedt for og strøket på pannen med olje. På forhånd har konfirmanten forberedt seg gjennom en grundig opplæring. Hvor gamle ungdommene er ved konfirmasjonen, avhenger av ulike lands tradisjoner. I Norge er konfirmantene vanligvis 14–15 år. 3 Nattverd eller eukaristi. Dette er det helligste og viktigste sakramentet. Kirken lærer at nattverdens brød og vin blir forvandlet til Jesu legeme og blod når presten leser ordene som innstifter


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 169

Fra en skriftestol i en katolsk kirke

nattverden og ber nattverdbønnen. Jesus er til stede, den som tar imot nattverden blir ett med ham og får dermed syndenes forlatelse og frelse. 4 Skriftemål. Dette sakramentet handler om å bekjenne sin synd og få tilgivelse. Etter at konkrete ting er nevnt, ber den som skrifter om tilgivelse for «det onde jeg har gjort og det gode jeg har unnlatt

å gjøre». Skriftemålet kan skje anonymt i en skriftestol eller ansikt til ansikt med presten. Det er viktig at synderen angrer det gale. Presten har taushetsplikt. Han tilgir på vegne av Gud. 5 Salving av syke. Den som er alvorlig syk, kan be om å bli salvet. Presten salver den syke med olje på pannen og ber til Gud om at den syke skal bli frisk igjen.

169


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 170

Fra en dåp i en katolsk kirke

6 Presteinnvielse. Dette sakramentet går ut på å innvie nye prester og kalles også ordinasjon. Det skjer ved at biskopen legger hånden på den nye presten og ber for ham. Dette er et viktig sakrament fordi det er prestene som utfører de andre sakramentene. 7 Ekteskap. Ved dette sakramentet forenes de to som elsker hverandre, de blir ett. Kirken velsigner deres kjærlighet og deres ekteskap. vet du om dåp ✴ Hva i andre kirkesamfunn og religioner?

170

En rosenkrans

Rosenkransen Bønn er sentralt for katolikkene. Mange ber både med egne ord og gjennom faste bønner. Noen bruker rosenkransen når de ber. Rosenkransen er et kjede med perler og mellomrom i et bestemt system. De som bruker rosenkransen, følger kulene med hendene samtidig som de ber Fader vår på de store kulene og Hill deg, Maria på de små kulene. Hill deg, Maria er slik: «Hill deg, Maria, full av nåde, Herren er med deg, velsignet er du blant kvinner og velsig-


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 171

net er ditt livs frukt, Jesus. Hellige Maria, Guds mor, be for oss syndere, nå og i vår dødstime, Amen.» Sammen med bønnene i rosenkransen mediterer eller tenker den som ber over hendelser i Jesu liv.Tanken er å kunne se disse hendelsene med Marias øyne. Fordi hun var så nær knyttet til Jesus, ber katolikkene henne om hjelp til å leve med Jesus i sitt eget liv. tror du bønn ✴ Hvorfor er viktig for mange? Vet du at St. Nikolaus den gavmilde er opprinnelsen til vår julenisse. I katolske land har mange en rosenkrans hengende på speilet foran i bilen sin. De tenker at den beskytter dem som sitter i bilen.

Sammendrag ◆

◆ ◆

Sta. Sunniva var mer opptatt av sin kristne tro enn kongeriket. Jomfru Maria er den fremste blant helgenene. Den katolske kirke er det største kirkesamfunnet i verden. Paven er kirkens øverste leder. Den katolske gudstjenesten heter messe. Kirken har sakramentene dåp, konfirmasjon, nattverd, skriftemål, sykesalving, presteinnvielse og ekteskap. Mange katolikker bruker rosenkransen når de ber.

Oppgaver 1a. Hva er en helgen? b. Fortell om Sunniva eller Maria. Lag gjerne en illustrasjon til. c. Hvilken rolle spiller paven i Den katolske kirke? Hva kan bildet av paven fortelle? 2a. Velg deg ut noen illustrasjoner eller bilder fra kapitlet. Gi en kommentar til disse og fortell hvordan de understreker teksten. Bruk gjerne avsnittet «Å tolke kunst» på side 47 som hjelp. b. Fortell om noen kjennetegn ved Den katolske kirke. Det kan være hvordan katolikkene praktiserer sin tro, noe om kirkebygningen, messen eller sakramentene. 3a. Hva betyr det at kirken bygger sin lære på Bibelen og tradisjonen? b. Sammenlikn Den katolske kirken med et annet kirkesamfunn du kjenner.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

171


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 172

Allherskeren. Kristus Pantokrator av ikonmaleren Solrunn Nes. Pantokrator betyr allhersker eller den som hersker over himmel og jord. Panto krator står malt med greske bokstaver på hver side av Jesus. Bokstavene i glorien er greske og betyr «Han som er». Hvorfor tror du det er malt inn her? Bokstavene øverst til venstre er de to første bokstavene i navnet Jesus på gresk. Bokstavene øverst til høyre er de to første bokstavene i Kristus på gresk. Jesus hever høyre hånd til velsignelse over den som ser på ikonet. De tre fingrene Jesus holder sammen, symboliserer treenigheten, Faderen, Sønnen (Jesus) og Den Hellige Ånd. De to andre fingrene symboliserer at Jesus både er Gud og menneske. Hvorfor tror du Jesus holder Bibelen her? Hva kan fargene på bildet symbolisere?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 173

Den ortodokse kirke ✴ Hva vet du om Den ortodokse kirke?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q fortelle om kjennetegn ved Den ortodokse kirke. Det kan være ikoner, kirkebygningen, organiseringen, gudstjenesten eller sakramentene q forklare hvordan illustrasjonene eller bildene kan understreke teksten i kapitlet

Ikoner Ikonene er et typisk kjennetegn ved Den ortodokse kirke. Ordet ikon betyr bilde, men det er mer enn et bilde. Kirken lærer at det er fylt med guddommelig energi, en hellig forkynnelse i skjønnhet, form og farge. Motivene er hellige personer og helgener. Bildene skal ikke bare gjengi personene, men vise noe av det guddommelige og hellige. De er forbilder som skal minne de kristne om å gjøre gode gjerninger. Ikonene er som regel malt på gullbakgrunn. Gull er symbol på guddommelighet, herlighet, makt og ære. Ikonene er malt på treplater med

Guds Mor Veiviseren av ikonmaleren Ove Grant Svele. Veiviseren er et av de mest vanlige Mariaikonene. Bokstavene i glorien til Jesus er greske og betyr «Han som er». Hvorfor tror du dette er malt inn på glorien til Jesus som barn? Bokstavene ved siden av Maria er greske og betyr «Guds mor» Les om Guds mor på side 174. Hvordan understreker ikonet teksten?

utvalgte farger og symboler i spesielle systemer. De er todimensjonale og formidler noe evig og tidløst. De har ingen lyskilder

173


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 174

eller skygger. Det er fordi det guddommelige lys gjennomstråler bildene. Menneskene på bildene er foroverbøyd for å understreke at de er ydmyke overfor Gud. Øynene på personene er malt slik at de ser på de som er i rommet, uansett hvor i rommet de er. Ikonene er kalt bønn fordi de skal være til hjelp for ettertanke og meditasjon. Folk ber ved ikonene, ærer dem, tenner lys og kysser dem. Ikonene henger i kirker, i forsamlingshus, i hjemmene og i biler. Vet du at En ortodoks kristen har ofte to navn, ett fra en helgen og ett fritt valgt eller «verdslig». De har en ikon hjemme av den helgenen de er oppkalt etter fordi denne helgenen passer spesielt godt på dem. Ikoner kalles «vindu til det hellige».

Allherskeren og Guds mor Det mest vanlige motivet på ikoner er av Jesus Kristus som allherskeren, den som hersker over himmel og jord. Han er malt på gullbakgrunn med glorie rundt hodet, slik hellige personer ofte er framstilt. I glorien står tre bokstaver på gresk som betyr «han som er». Forbokstavene i Kristus på gresk er malt på sidene i bildet. Jesus har ofte rød kjortel med blå kappe over. Rødt symboliserer kjærlighet og kan også minne om hans død. Høyre hånd er hevet til velsignelse over dem som ser på. I venstre hånd holder han Bibelen, som er Guds ord til menneskene. Kristus som allherskeren er et ikon som finnes i alle ortodokse kirker. Det står alltid i sentrum av kirken, fordi Jesus står i sentrum av ortodoks tro. Etter Kristus er Maria, Jesu mor, det mest vanlige ikonet. Maria kalles i Den ortodokse kirke for Guds mor. Hun framstilles alltid sammen med Jesus, aldri alene.

174

Han er framstilt som et lite barn, men med et voksent ansikt. Det er for å understreke hans guddommelige visdom. Det finnes flere typer Maria-ikoner. En av dem er kalt veiviseren. Marias hode er bøyd mot Jesus og høyre hånd peker mot ham. Dette er det mest vanlige Maria-ikonet. En annen viser Maria med Jesus på fanget, og Maria holder rundt ham. En tredje gruppe er kalt «hun som forbarmer seg». Forbarme betyr hjelpe, ta seg av, vise medlidenhet med. Disse framstiller Maria bøyd over Jesus som sitter i armkroken hennes.

Noen fakta Ordet ortodoks betyr rett tilbedelse og lovprisning eller det å holde seg til den rette lære. Den ortodokse kirke mener at den har tatt vare på både gudstjenesteformene og læren fra de første kristne. Den har bevart den opprinnelige kristendommen. Den ortodokse kirke er egentlig de ortodokse kirkene fordi de består av en rekke selvstendige ortodokse kirkesamfunn. Disse har felles læretradisjon, kirkerett og liturgi. Liturgi betyr ordning for gudstjenesten. Det er omkring 250 millioner som tilhører den ortodokse kirke i verden. Kirken er ofte kalt østkirken. Den står sterkt i land som Hellas, Russland og i andre østeuropeiske land. Men på grunn av at folk flytter, finnes kirken i store deler av verden. Nordmenn fikk kontakt med kirken gjennom vikingenes reise østover. Fra 1500 -tallet har det vært en ortodoks kirke i Neiden i Finnmark på grunn av den nære kontakten med Russland. Det er den eldste bygningen i Finnmark og er en del av Hellige Nikolai ortodokse menighet, som har sentrum i Oslo og avdelinger rundt i landet.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 175

Lystenning i en ortodoks kirke i St. Petersburg i Russland. Hvorfor tror du mange tenner lys i kirker i alle land?

Kirkebygningen Størrelse og utsmykning på de ortodokse kirkene varierer etter kultur og tradisjon. I Russland har for eksempel mange kirker store, runde, gullbelagte tårn og vakre utsmykninger. Kuplene kalles løkkupler fordi de har form som en løk. Kirkene er utsmykket med flere ikoner. De henger på den øverste delen av veggene inne i kirkene. Den nederste delen er menneskenes plass, de levende ikonene. Bildene er synlige tegn på at Jesus, Maria, helgenene og englene er usynlig til stede. Noen ganger blir det hengt små metallgjenstander på ikonene. Disse har folk hengt der som takk for at de hellige personene har hjulpet syke mennesker å bli friske. De som kommer inn i kirken, bøyer seg for ikonene, korser seg og kysser et ikonbilde. Mange tenner lys og setter det i

en samlestake, korser seg og ber en stille bønn. Ikonostasen er svært viktig i ortodokse kirker. Det er en bildevegg foran i kirken som skiller kirkerommet fra alterrommet. Den er prydet med ikoner av Jesus og helgener som Maria, Guds mor, og døperen Johannes. Det er bare presten som kan være i rommet med alteret. Ikonostasen har tre dører eller porter, der den midterste kalles kongeporten. Det er sjelden stoler eller benker i kirkene, og folk står under messen. Døpefonten er plassert ved inngangen som et symbol på at dåpen er inngangen til menigheten. dag er det mange mennesker som ✴ Iuavhengig av tro tenner lys i kirker. Hvorfor tror du mange gjør det i forbindelse med kriser og katastrofer?

175


USH1_BM_052510

24-02-10

15:04

Side 176

Gudstjenesten Kirken mener at gudstjenesten skal speile den himmelske virkelighet. Det er viktig at den foregår etter det som kalles den guddommelige liturgi. Liturgiens dypeste mening er å bli ett med Gud, å bli guddommeliggjort. Gudstjenesten inneholder bønner, skriftlesing og prosesjoner med hellige skrifter, lysbærere og røkelseskar. Det er alltid nattverd i gudstjenesten. Brød og vin blir i begynnelsen av seremonien gjort i stand på et sidealter. Underveis blir brød og vin båret i prosesjon gjennom kirkerommet og inn gjennom kongeporten i ikonostasen opp til alteret bak ikonostasen. Der skjer underet at brød og vin blir til Jesu legeme og blod. Det er høydepunktet i messen. Gjennom å ta imot Jesu legeme og blod blir nattverdgjesten ett med Kristus. Kirken har ingen instrumenter. Gudstjenesten inneholder mye sang, mest korsang og vekselsang. Sangene er bønner til Gud. Under messen sprer presten røkelse rundt i rommet. Røkelsen er et fysisk uttrykk for Guds velsignelse. Gudstjenesten appellerer til alle sansene: Det er mange vakre ikoner å se i kirkerommet, sang kan høres, røkelse luktes og brød og vin smakes på. Vet du at Gudstjenesten kan ofte vare i flere timer. Det hender at noen tar en tur utenfor underveis for å prate med kjente. De går inn igjen for å få med seg høydepunktet, nattverden og velsignelsen, tenne et lys og be en bønn.

er likt og hva er forskjellig ✴ Hva med denne gudstjenesten i forhold til andre kirkesamfunn?

176


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 177

Ikonostasen i Den Hellige Nikolai ortodokse kirke i Oslo malt av Ove Grant Svele. Ikonostasen er en skillevegg malt med ikoner foran alteret i kirken. Midtpartiet består av kongeporten, som er symbolet på inngangen til Guds rike. Til høyre for denne er det et ikon av Kristus. Hvordan er denne malt i forhold til Allherskeren på side 172? Til venstre for kongeporten er Guds mor med barnet malt. Sammenlikn denne med Guds Mor Veiviseren på side 173. Til høyre for Kristus er erkeengelen Mikael malt. Han har et sverd som skal drepe dragen og gjøre ende på det onde.Ytterst til høyre står St. Nikolai. Til venstre for Guds mor står erkeengelen Gabriel. Hva kan den hvite liljen symbolisere? Ytterst til venstre er den hellige Sava av Serbia. Hva kan du ellers se på ikonostasen?

177


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 178

Barnedåp i Den ortodokse kirke. Hvordan foregår denne dåpen i forhold til dåp i andre kirker? Se på andre bilder av dåp i dette kapitlet.

Organisering Den ortodokse kirke regner seg som verdens eldste. Hele kirkeorganisasjonen er delt inn i områder, patriarkater, som er selvstendige kirker med egne kulturelle tradisjoner. Områdene ledes av patriarker. Patriark er et gresk ord som betyr overhode, stamfar, leder. Det eldste av de ortodokse patriarkatene er i Jerusalem. Det russiske patriarkatet med sete i Moskva er

178

det største, men det er patriarken i Konstantinopel som er leder for Den ortodokse kirke. Konstantinopel er den byen som nå heter Istanbul, og den ligger i Tyrkia.

Flere kjennetegn Den ortodokse kirke står på flere måter nær Den katolske kirke. Den bygger sin lære på Bibelen og tradisjonen slik Den


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 179

katolske kirke gjør. Medlemmene ærer helgener, ser på dem som forbilder og ber dem om forbønn hos Gud. Kirken har sju sakramenter som Den katolske kirke. Det er dåp, myronsalving, nattverd, skriftemål, salving av syke, presteinnvielse og inngåelse av ekteskap. Sakramentene formidler Guds guddommelige nåde gjennom ytre synlige tegn. Dåpen og nattverden regnes som de to viktigste sakramentene. Dåpen skjer ved at kroppen til barnet senkes helt under vann tre ganger. Barnet blir født på nytt som Guds barn og medlem av kirken. Etter dåpen blir barnet salvet med en hellig salve, myronsalven. Nattverden blir forstått som en offerhandling der Jesus gir de som tror på ham, del i sitt liv. Brød og vin deles ut til alle som deltar i nattverden, også barn. Prestens viktigste oppgave er å forrette messen og forvalte sakramentene. Det er bare menn som kan være prester og biskoper. Prestene kan være gift, men de kan ikke gifte seg etter at de er viet til prest. Biskopene velges blant de prestene som ikke er gift. Familiene utøver religiøst liv i hjemmene sine. De har ofte en vegg med ulike ikoner som de tenner lys og ber foran. Denne veggen er kalt det vakre hjørnet. De bruker også en rosenkrans eller en bønnereim. Mange ber Jesusbønnen flere ganger daglig. Bønnen stammer fra de første kristne og blir bedt i en spesiell rytme som en meditasjon. Den er slik: «Herre Jesus Kristus, Guds sønn, forbarm deg over meg.»

Sammendrag ◆

Ikoner er hellige bilder med religiøst motiv malt etter fastlagt mønster. Det er viktig å holde seg til rett lære og rett tilbedelse. Gudstjenesten inneholder bønner, skriftlesing og prosesjoner. Den ortodokse kirke ledes av patriarker og er inndelt i patriarkater. Dåpen og nattverden er de viktigste sakramentene.

Oppgaver 1a. Fortell om ikoner og ikonostasen. b. Hvordan tar Den ortodokse kirke i bruk alle sansene i gudstjenesten? 2a. Skriv en kommentar til et av bildene i kapitlet og fortell hvordan det understreker teksten. b. Fortell om noen kjennetegn ved Den ortodokse kirke, som kirkebygningen, gudstjenesten eller sakramentene. 3

Finn likheter og forskjeller mellom Den ortodokse kirke og Den katolske kirke.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

179


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 180

Pinsebevegelsen ✴ Hva vet du om Pinsebevegelsen?

Hva skal du lære?

Dåp i Den Hellige Ånd

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne fortelle om q kjennetegn ved Pinsebevegelsen. Det kan være kirkebygningen, organiseringen, gudstjenesten, åndsdåp og tungetale

En høstkveld i 1906 var den norske metodistpresten,Thomas Ball Barratt, til stede på et møte i en forsamling i New York. «Plutselig følte jeg at hele meg ble fylt med lys og en sterk indre kraft,» forteller han. Bølger av Guds kjærlighet kom over ham, og han begynte å snakke et fremmed språk. Han sier at han tok imot dåp i Den Hellige Ånd den dagen. I dagene før hadde han bedt mye til Gud. Han var på turné i USA for å samle inn penger til Kristiania Bymisjon, som drev arbeid blant fattige. I USA kom han i kontakt med en vekkelse som han ble sterkt grepet av. En vekkelse er en religiøs bevegelse kjennetegnet av at deltakerne har et personlig møte med Gud. Tusenvis hadde gjennom denne bevegelsen tatt imot åndsdåp, det vil si blitt fylt av Den Hellige Ånd. De talte i tunger og kjente seg glade og fornyet i kristenlivet.Tungetale er et bønnespråk som brukes i den personlige gudsdyrkelsen og kalles også bønn med hjertet. Barratts opplevelse og engasjement grep om seg. Da han kom til Norge, brøt det ut vekkelse på møtene hans. Møtene kunne vare

Flammen står for Den Hellige Ånds kraft og utrustning. Hvorfor tror du Pinsebevegelsen har valgt denne logoen?

180


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 181

Inne i en kirke i Pinsebevegelsen. Les teksten om kirkebygningen nedenfor. Hvordan stemmer dette med bildet?

både dag og natt. Det var starten på den norske og europeiske Pinsebevegelsen. Apostlenes gjerninger i Det nye testamente forteller at disiplene etter Jesu død og oppstandelse var usikre og redde og at de trakk seg tilbake. Men da pinsedagen var der, sendte Gud Den Hellige Ånd og gav disiplene mot og kraft. De stod fram og fortalte om Jesus med glede og stor frimodighet. (Apg 2) Opp gjennom kirkehistorien forteller mange at de har opplevd at Den Hellige Ånd kan gi en spesiell kraft og utrustning. Å få en slik opplevelse kalles åndsdåp eller dåp i Den Hellige Ånd. Pinsebevegelsen er opptatt av pinsens budskap om Den Hellige Ånd.

280 pinsemenigheter rundt i landet. Den største av disse er Filadelfiamenigheten i Oslo med omkring 1800 medlemmer. Forsamlingene har ofte navn fra Bibelen, som Filadelfia, Salem, Betel og Sion.

Kirkebygningen Noen fakta Pinsebevegelsen er en verdensomspennende bevegelse med rundt 500 millioner medlemmer.Verdens største kristne menighet finnes i Seoul i Sør-Korea og er en pinsemenighet med over 800 000 medlemmer. Pinsebevegelsen er i dag Norges største frikirke med 45 000 medlemmer. En frikirke er en kirke som ikke er knyttet til staten slik Den norske kirke er. Det er

Kirkerommet i en pinsemenighet er enkelt utstyrt. Utsmykningen består ofte i et kors, et bibelvers eller ordet Jesus og noen planter. Foran i kirken sitter kormedlemmer og musikere. Det er ikke alter i kirken. De mener det er bedre å ha levende mennesker som altertavler. Prekestolen står midt foran i kirken. Det er for å understreke at forkynnelsen av Guds ord er sentralt når medlemmene samles til gudstjenester og møter.

181


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 182

Dåp i Pinsebevegelsen

Gudstjenesten

Organisering

Gudstjenesten i pinsemenigheten følger ikke en liturgi, men i praksis følger den gjerne et innarbeidet mønster. Sang, tale og bønn er viktig. De fleste menighetene har egne sangkor. Spontane innslag skjer ofte. Det kan være tilrop som halleluja og amen. Noen løfter armene opp når de synger, noen taler i tunger, og andre tyder tungetale. Dersom noen taler i tunger mens andre er til stede, er det vanlig at noen i forsamlingen tolker dette bønnespråket. De personlige erfaringene i kristenlivet er viktige, mange forteller om disse og viser både smil, latter og gråt. I møtene er det også vanlig å be for syke og for mennesker som har det vanskelig.

Hver enkelt pinsemenighet er en enhet som styrer seg selv. Det finnes ikke noe hovedstyre, kirkemøte eller generalforsamling. Men pinsemenighetene har et nært samarbeid seg imellom. Fra 2002 har menighetene hatt et kontaktutvalg som representerer menighetene utad. Den enkelte menighet er styrt av et råd av eldste og en forstander. Å være eldste har ikke noe med alder å gjøre, det er betegnelse på en person som har egenskaper til å være leder. En forstander er et annet ord på prest eller pastor. Kvinnene kan utføre alle oppgaver i menigheten, også det å være eldste og forstander. Det er som regel menn som innehar de øverste ledervervene, men i de siste årene er det blitt flere og flere kvinner.

Vet du at I pinsen feirer alle kristne kirker at Den Hellige Ånd kom og utrustet menneskene med kraft. Pinsebevegelsen oppstod blant fattige.

182

hvilke kirkesamfunn, ✴ Ireligioner og livssyn kan kvinner være øverste leder?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 183

Flere kjennetegn Pinsevennene har Bibelen alene som norm for lære og liv. De ønsker å følge de nytestamentlige forbildene både som enkeltkristne og som menighet. De legger vekt på å ha en personlig erfaring der de møter Jesus på en spesiell måte. Dette kalles omvendelse. Kirken ønsker å formidle en glad kristendom der liv og lære henger sammen. Mange gir tiende, det vil si at de gir ti prosent av inntekten sin til kirkens arbeid. Kirken praktiserer dåp og nattverd. Nattverden kalles brødsbrytelse og regnes som et minnemåltid om Jesu død og oppstandelse. Dåpen kalles troendes dåp. Det betyr at den personlige tro må være til stede forut for dåpen. Dåpen blir en offentlig bekreftelse på at kandidaten har bestemt seg for å tro på Jesus og leve som kristen. Den foregår i dåpsbassenget i kirken. Det kan også foregå i friluft når været tillater det. Dåpskandidaten blir dukket helt under vann som symbol på at det gamle livet druknes, og den døpte står opp til nytt liv i Jesus Kristus. Barnedåp blir ikke praktisert. Mange pinsevenner blir døpt i tenårene eller som voksne. Viktige kjennetegn ved Pinsebevegelsen er åndsdåp og tungetale. Åndsdåp er å ha en personlig opplevelse av at Den Hellige Ånd gir en spesiell kraft og utrustning. Den som er åndsdøpt, kan ofte tale i tunger. Tungetale kalles en nådegave. En nådegave er ifølge kristendommen en spesiell utrustning Gud gir mennesker til bruk i kristenlivet. Det kan for eksempel være det å kunne helbrede, hjelpe andre, styre, tale i tunger og tolke tungetale.

tror du noen kristne gir ✴ Hvorfor tiende, det vil si ti prosent av inntekten, til menighetens arbeid?

Sammendrag ◆

◆ ◆

Barratt brakte Pinsebevegelsen til Norge. Pinsebevegelsen er en verdensomspennende bevegelse og Norges største frikirke. Kirkerommet er enkelt utstyrt. Hver pinsemenighet er en selvstendig enhet. Sang, tale og bønn er viktige innslag i gudstjenesten. Åndsdåp og tungetale er sentrale kjennetegn.

Oppgaver 1

Fortell om Barratts opplevelse i New York.

2a. Hvordan forteller bildene noe sentralt om Pinsebevegelsen? b. Fortell om kjennetegn ved Pinsebevegelsen. 3

Finn likheter og forskjeller mellom Pinsebevegelsen og et annet kirkesamfunn du kjenner.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

183


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 184

William og Catherine Booth med barna


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 185

Frelsesarmeen vet du om Frelsesarmeen? ✴ Hva Hva kan logoen fortelle?

Hva skal du lære?

Ekteparet Booth

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne fortelle om q kjennetegn ved Frelsesarmeen. Det kan være litt om oppstarten med ekteparet Booth, organisering og arbeidet blant mennesker som har det vanskelig

En midtsommerkveld i 1865 ble Frelsesarmeen stiftet, forteller grunnleggeren William Booth. Han var prest i Metodistkirken og hadde akkurat startet med å holde en rekke møter i et av Londons slumstrøk. Han holdt vekkelsesmøter på en nedlagt kirkegård.Teltene møtene ble holdt i, var falleferdige. De blåste ned, men Booth fortsatte i friluft. Frelsesarmeen begynte bokstavelig talt på bar bakke. Booth forteller fra denne kvelden: «Jeg kjente meg dratt til disse elendige menneskene som syntes uten Gud og uten håp i verden. Her er plassen din, hvisket stadig en stemme i øret mitt. Jeg gikk tilbake til mitt West-End-hjem og sa til min kone: Kate, jeg har funnet min livsoppgave.» Menneskene Booth møtte i Øst-London, var fattige. De hadde lite mat, bodde dårlig og mange drakk mye alkohol. Det var ikke noe hjelpeapparat som fanget opp disse menneskene. Ekteparet Catherine og William Booth bestemte seg for «å føre krig» mot disse forholdene. «Army without guns» er bevegelsen kalt. Virksomheten ble etter hvert bygd opp etter militært mønster. I 1878 tok den

Hvorfor tror du Frelsesarmeens logo er formet som et skjold?

185


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 186

Mannen f책r saft og lapskaus av en frivillig i Frelsesarmeen utenfor en suppestasjon i Oslo.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 187

navnet «The Salvation Army». Ekteparet var ildsjeler og dyktige til å bygge opp organisasjonen.William Booth ble den første general.Virksomheten spredte seg raskt fra land til land. Catherine Booth spilte en stor rolle i dette arbeidet. Med sitt engasjement ble hun et forbilde. Hun ble kalt pionérmoren og armémoren. Ofte var mannen hjemme hos barna mens hun var ute og talte. Ekteparet la vekt på gjensidighet i forholdet og diskuterte praktiske og teologiske spørsmål. utfordringer tror du ✴ Hvilke Catherine Booth møtte

Vet du at Vanlige medlemmer i Frelsesarmeen kalles soldater. Kvinnene har fra begynnelsen av vært likestilt med mennene.

Kirkebygningen Lokalet til Frelsesarmeen kalles tempelet. Det er enkelt utstyrt uten altertavle og kirkeorgel. Menneskene skal være levende altertavler, og horn- og strengemusikk erstatter orgelet. Det står en botsbenk framme ved talerstolen i tempelet. Det er en enkel benk der folk kan knele ned. Den brukes når noen vil be for andre, bekjenne sin synd eller be om kraft og nåde til å leve et hellig kristenliv.

i arbeidet sitt?

Gudstjenesten Noen fakta På verdensbasis er det over en million mennesker som hører til i Frelsesarmeen. Organisasjonen har 15 500 korps i 108 land og forkynner evangeliet på 160 språk. Et korps er en menighet. Medlemmene bærer ofte uniform når de er på arrangementer i forbindelse med armeen. Frelsesarmeen kom til Norge i 1888. I dag har Frelsesarmeen over 8000 medlemmer og 122 korps. Det ble tidlig åpnet slumstasjoner i flere byer. Der kunne folk få mat, klær og hjelp på andre måter. I dag driver organisasjonen over 100 institusjoner eller arbeidssentre i landet. Det er for eksempel barnehjem, vernehjem, mødrehjem, aldershjem og attføringsbedrifter. Armeen driver også arbeid blant blinde og døve.

Gudstjenesten har få ritualer. Møtene er ikke bundet av faste opplegg.Tale, vitnesbyrd, sang og musikk har stor plass. Et vitnesbyrd er når en forteller om gleder og sorger i kristenlivet sitt. Det er vekt på skriftemål og syndsbekjennelse.

Organisering Frelsesarmeen er organisert som en hær med en general som leder.Verden er delt inn i ca. 50 territorier som ledes av hver sin kommandør.Territoriene er delt inn i avdelinger og divisjoner. Korpsene, sentrene og institusjonene utgjør det laveste leddet og blir som regel ledet av en offiser eller et offiserektepar. Det er rundt 200 offiserer i Norge. Disse arbeider full tid i organisasjonen. Fra 2005 er Frelsesarmeen i Norge et formelt trossamfunn. Medlemmene kan også tilhøre andre trossamfunn.

187


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 188

er bedre å tenne et lys ✴ «Det enn å forbanne mørket,» sa ekteparet Booth. I hvilke sammenhenger kan det være aktuelt? Vet du at Medlemmer i Frelsearmeen røyker ikke og drikker heller ikke alkohol. En av døtrene i familien Booth het Evangeline. Hun var general i armeen i fem år fra 1934.

188

Flere kjennetegn Frelsesarmeens virksomhet kan summeres opp i tre s-er: «Soup, soap and salvation». Mottoet er at det ikke nytter å preke for folk med tomme mager og kalde føtter. Organisasjonen arbeider for hele mennesket, fordi hele mennesket hører Gud til. Derfor arbeider de for å gi sultne mat, fattige rene klær og for å spre evangeliet. Frelsesarmeen er særlig kjent for å drive et omfattende sosialt arbeid verden over. Den driver skolevirksomhet og sykehus og arbeider mot rusmidler. Den eier og driver institusjoner for foreldreløse barn, alenemødre, eldre, alkoholikere og hjemløse. De går på besøk


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 189

til folk i fengsel, deler ut mat og klær til fattige. Organisasjonen arbeider også med å finne savnede personer. De har et nettverk verden over og er kjent for å være dyktige. De har høy oppklaringsprosent, mange ganger løser de saker andre organisasjoner har gitt opp. Finansieringen til hele virksomheten skjer gjennom frivillige gaver. Frelsesarmeen bygger sin lære på Bibelen.Trosgrunnlaget er summert opp i 11 artikler som tar utgangspunkt i Bibelen. Det var Booth som formulerte disse i 1878, og de kalles også krigsartikler. Organisasjonen legger vekt på personlig omvendelse til å tro på Jesus, å elske Gud og vokse i kjærlighet til andre mennesker. Sakramentene dåp og nattverd oppfattes som symbolhandlinger, men er ikke nødvendige for frelse eller et hellig liv. De blir ikke brukt på møtene. Små barn blir velsignet. Noen døper barna i andre kristne kirker, andre døper dem ikke fordi de mener at barnevelsignelsen er tilstrekkelig. Armeen har utviklet en livsstil som er preget av enkelhet og nøkternhet. Heltidsansatte har beskjeden lønn.

Sammendrag ◆

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

Oppgaver 1

Fortell litt om ekteparet Booth.

2a. Hvorfor sier slagordet «Soup, soap og salvation» noe sentralt om Frelsesarmeen? b. Noter noen fakta om Frelsesarmeen. 3

Hvorfor tror du mange legger penger i Frelsesarmeens julegryter?

Ekteparet Booth grunnla Frelsesarmeen blant fattige i London. Frelsesarmeen driver over 100 institusjoner og arbeidssentre i Norge. Frelsesarmeen er organisert som en hær med en general som leder. Frelsesarmeens virksomhet kan summeres opp i tre s-er: «Soup, soap and salvation».

Finn mer stoff om noe av det arbeidet Frelsesarmeen driver blant mennesker som har det vanskelig.

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

189


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 190

Nidarosdomen i Trondheim Hvorfor tror du dette bildet er valgt til 책 innlede kapitlet om kristendommens historie?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 191

Kristendommens historie


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 192

Fra én tro til mangfold ✴ Hvordan har kristendommen påvirket kulturen i Norge?

Kristendommen til Norge

1000

1537: Reformasjonen innføres i DanmarkNorge. Kirken blir luthersk, Den katolske kirke forbudt

1000: Kirken er katolsk, med paven i Roma som øverste leder

1100

1200

1300

1500

1400

1300: Svartedauden. Norge blir en del av kongeriket Danmark-Norge

Hans Nielsen Hauge 1700-tallet: Pietismen. (1771–1824) går Mye fyll og fattigdom i Norge. rundt i landet og Kristendommen gav en ny livs- forkynner. Bygger stil, bedre forhold. 1700-tallet sagbruk, møller, boker også kalt opplysningstiden. trykkerier, saltkokerier Fornuften en målestokk for 1739: En skole alle livets forhold. Pietismen for alle, gutter og opplysningstiden levde og jenter. side om side

1600

1600-tallet: Ortodoksien, rettroenhetens tid. Enevelde i Danmark-Norge. Den lutherske lære får fotfeste. Hekseprosesser, kjettere. Peter Dass (1647–1707)

1700

1736: Konfirmasjonen innført. Alle stod til konfirmasjon

1741: Konventikkelplakaten vedtatt. Husmøter med flere enn husfolket forbudt uten tillatelse fra presten

Hva skal du lære?

Kristendommen kom til Norge

Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q fortelle om viktige hendelser i kristendommens historie fra reformasjonen og fram til vår tid med hovedvekt på utviklingen i Norge. Det kan være reformasjonen, pietismen, opplysningstiden, Hans Nielsen Hauge, religionsfrihet, mangfold i landet og kulturarv q finne informasjon om og presentere aktuelle spørsmål som mange kristne er opptatt av

Kristendommen er en misjonerende religion. Ordet misjon betyr å sende ut for å utbre en sak. Kristen misjon er å sende ut mennesker som arbeider for å utbre kristendommen. De første kristne fortalte om Jesu liv, død og oppstandelse til mennesker i sin tid. Disse fortalte dette videre igjen. Som ringer i vannet spredte evangeliet om Jesus Kristus seg rundt i verden.Til Norge kom kristendommen i vikingtiden, som begynte rundt år 800. I løpet av et par hundreår hadde en ny tro fått fotfeste i landet. På den tiden og fram til 1500 -tallet var kir-

192

§


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 193

Alle store verdensreligioner etablert i landet: mangfold 1814: Løsrevet fra Danmark. Grunnlov, union med Sverige

1845: Dissenterloven. Andre kirker enn 1860: Den norske kirke Det norske kan organisere seg Baptistsamfunn

1877: Den Evangelisk Lutherske Frikirke

1905: Løsrevet fra Sverige. Norge selvstendig

1961: Første kvinnelige prest innviet i Den norske kirke

2000 1800

1900

1842: Konventikkelplakaten opphevet etter 101 år

1856: Metodistkirken

1884: Misjonsforbundet

1888: Frelsesarmeen

FRELSESARMEEN

1906: Pinsebevegelsen

1964: Full religionsfrihet i landet

1993: Første kvinnelige biskop i Den norske kirke

ken en del av Den romersk-katolske kirke med paven i Roma som øverste leder. vet du om ✴ Hva Den katolske kirke? Vet du at Mange kristne kirker i Norge ble bygget på hov, steder der det tidligere hadde vært dyrket norrøne guder. I de eldste kirkene ble folk begravd under kirkegulvet. Det var privatpersoner som eide flere av de første kristne kirkene.

193


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 194

Reformasjonen Ordet reformasjon betyr forandring eller fornyelse. På 1500 -tallet var det store endringer i Europa, både innenfor kirken og i samfunnslivet. En av dem som påvirket kirken, var den tyske presten Martin Luther. Han var plaget av en religiøs uro og lurte på hvordan det ville gå dersom han plutselig skulle dø. En dag opplevde han et voldsomt tordenvær. Han ble livredd og trodde det var Gud som straffet ham. Derfor ble han munk, levde etter strenge regler og bad mye. Han strevde for å bli godtatt av Gud. En dag Luther leste i Bibelen, gikk noe viktig plutselig opp for ham. Han leste at Gud godtok menneskene fordi de trodde på Jesus, hans liv, død og oppstandelse. Ingen ble godtatt av Gud ut fra det de gjorde eller ikke gjorde av seg selv. Gud var ikke en streng dommer, men en kjærlig far. Han godtok menneskene og tilgav dem det gale de hadde gjort, synden. Guds tilgivelse av synd er nåde. Nåden er Guds gave til menneskene. Frelse er å bli godtatt av Gud på grunn av tro på Jesus. Luther satt i et tårnrom i klosteret da dette gikk opp for ham, derfor er dette kalt tårnopplevelsen. På den tiden solgte Den katolske kirke avlatsbrev. Når folk kjøpte slike brev, fikk de gjennom brevene tilgivelse for det gale de hadde gjort. Dette var særlig utbredt i Tyskland, der Luther bodde. Inntektene fra brevene gikk til å bygge den nye Peterskirken i Roma. Luther kritiserte avlatshandelen kraftig. Han mente at ingen kunne kjøpe seg fri fra synd. Guds nåde var gratis til dem som trodde på Jesus. Luther ville fornye kirken og hadde ikke noe ønske om å bryte ut av den. Men utviklingen førte til at det ble et brudd mellom Luther og Den katolske

194


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 195

Ukjent kunstner: Luthers skrifter der han protesterer mot Den katolske kirke, blir brent. Hva kan du ÂŤleseÂť om menneskene pĂĽ bildet?

195


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 196

kirke. Luthers arbeid førte til reformasjonen og dannelsen av en luthersk kirke som etter hvert spredde seg over hele verden. Vet du at Luther giftet seg med Katarina von Bora, og de fikk seks barn. Luther ble bannlyst, utstøtt av kirken og lyst fredløs på grunn av kritikken av Den katolske kirke. Luther ble kidnappet av venner og skjult i et kloster der han oversatte Bibelen til tysk.

Reformasjonen i Norge Norge var på den tiden en del av kongeriket Danmark-Norge. I 1537 vedtok kongen i København at kirken skulle gå over fra å være katolsk til å følge den lutherske lære. Det førte til en ny epoke i kristendommens historie i landet. De katolske prestene måtte enten gå over til den lutherske lære eller slutte. En luthersk prest kunne være gift, det kunne ikke en katolsk prest. Klostrene forsvant. Gudstjenesten fikk en annen form og ble gjennomført på morsmålet.Tidligere hadde den foregått på latin. Mange helligdager knyttet til katolske helgener ble fjernet. Statuer og helgenbilder fra den katolske tiden ble tatt ut fra kirkene, noen ble ødelagt. Å be til Maria og andre helgener var ikke tillatt. Det ble forbudt å praktisere den romerskkatolske kristendomsforståelsen i landet. Det kom lover og ordninger som skulle ivareta dette. I 1624 kom en lov som nektet katolske prester, munker og nonner adgang til landet. Den lutherske forståelsen av kristendommen var den eneste tillatte. Slik var det i over to hundre år, fram til 1845.

196

1600-tallet 1600 -tallet kalles ortodoksiens tid. Ortodoksi betyr rett lære. Prestene var opptatt av å utforme den lutherske lære slik at folk forstod den og fulgte den. De som var imot kirkens lære, kunne straffes. De ble kalt kjettere. Mange mennesker ble torturert og henrettet. Det var ikke alltid kirkens ledere som stod i ledelsen for slike prosesser, det var også de verdslige myndighetene. På denne tiden ble det innført enevelde i Danmark-Norge. Enevelde betyr at kongen hadde all makt. Han var også kirkens øverste leder. Kirkerett og alminnelig rett ble ofte blandet sammen. De ti bud ble lest opp i rettssalene, og prester og biskoper kunne være dommere i retten. Det var strenge straffer når folk hadde gjort noe galt. På 1500 - og 1600 -tallet ble kvinner og menn beskyldt for å være hekser og trollkarer. Dette kalles ofte et svart kapittel i Europas historie. Anklagene mot disse menneskene gikk ut på at de drev med trolldomskunster, som for eksempel å kaste forbannelser og sykdom over folk og dyr. De ble kalt trollkvinner og trollmenn, og noen mente de samarbeidet med djevelen. I Europa regner man med at rundt 100 000 ble beskyldt for trolldomssaker, nesten halvparten av disse ble henrettet. Straffen var ofte å bli brent på bål på et offentlig sted. I Norge ble rundt 300 personer anklaget for trolldom og brent på bålet. Over 80 % av disse var kvinner. tror du det var flest ✴ Hvorfor kvinner som ble brent?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 197

Vet du at På denne tiden gikk alle til gudstjeneste i kirken på søndager. Presten holdt ofte lange taler. Noen ansatte gikk rundt med lange stokker og vekket dem som sovnet under prekenen.

Petter Dass På 1600 -tallet fantes det også kristne mennesker som levde ut en frodig og glad tro. En av dem var den norske dikteren Petter Dass (1647–1707). Faren hans døde da han var liten, og mora hadde ikke muligheter til å forsørge gutten. Derfor vokste han opp hos noen slektninger. Petter Dass tok utdannelse i København og ble prest på Alstahaug i Nordland. I studietiden og i de første arbeidsårene var det dårlig med penger til både bøker og mat. Etter hvert ble han velstående. Han var allsidig, både prest, dikter, bonde, fisker og handelsmann. Petter Dass glemte aldri hvordan det var å ha det vanskelig og være fattig. Han brukte tid og penger på å hjelpe andre. Da han døde, var det stor sorg blant folk. I over hundre år hadde fiskebåtene et svart tøystykke i seilet til minne om den populære presten. Med folkelig språk og frodige skildringer satte han spor etter seg som dikter. Hans mest kjente verk er «Nordlands trompet». Diktene hans var full av varme og medmenneskelighet. Han er også kjent for å dikte salmer som gjorde kristendommen forståelig for folk flest. Her er første verset av en kjent salme: Herre Gud, ditt dyre navn og ære over verden høyt i akt skal være, og alle sjele, de trette træle, alt som har mæle, de skal fortelle din ære. Norsk salmebok nr.268

Hans Gerhard Sørensen: «Petter Dass» Hva kan bildet fortelle om Petter Dass og tiden han levde i?

mener du dette verset ✴ Hva handler om?

197


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 198

Pietismen Etter hvert reagerte folk på at det ble lagt så stor vekt på den rette lære. Noen mente det førte til at det ble lite oppmerksomhet rundt det levende kristenlivet. «Kristendommen må komme fra hodet og ned i hjertet og hendene,» ble det sagt. På 1700 tallet ble det en bevegelse som la vekt på en levende personlig tro. Denne retningen ble kalt pietismen. Ordet pietas kommer fra latin og betyr fromhet. Å være from er å være gudfryktig, altså det å tro på Gud. Pietismen hadde utgangspunkt i Tyskland. Danmark-Norge var et av de landene der pietismen fikk bredt nedslagsfelt. I Norge har pietismen preget deler av kristenlivet helt fram til vår tid. Den eneveldige kongen i København innførte lover og reformer som gjorde at pietismen ble den offentlige forståelsen av kristendommen i landet. Alle måtte gå til kirken på søndager. De som ikke gikk, kunne straffes med bøter og gapestokk. I 1741 ble det vedtatt en lov som gav prestene enerett til å forkynne. Husmøter med flere enn de som bodde i huset, var bare tillatt dersom presten var til stede eller hadde gitt tillatelse. Denne loven ble kalt konventikkelplakaten og varte i 101 år. En konventikkel er et kristent møte i et privat hjem. Pietismen preget forkynnelsen. Mange hadde husandakter i hjemmene. Bibellesing og bønn var sentralt. Dette fornyet og utviklet det kristne fellesskapet og økte kunnskapen om den kristne troen. Kvinnene deltok mer aktivt i religiøs virksomhet. De hadde egne samlinger der de leste og snakket om bibeltekster. Det ble lagt vekt på at den enkelte omvendte seg til kristendommen og tok sin kristne tro på alvor i

198

Hvorfor tror du dette ble brukt som straffemetode? Hvordan kan mennesker bli «uthengt» i vår tid?

livet sitt. Mange praktiserte sin kristendom med dypt alvor, hadde en nøktern livsstil og var kritiske til sider ved kulturen. De mente for eksempel at teater, dans og kortspill var synd. Det var lokale varianter av hvordan kristendommen ble praktisert. Det viser at livsstilen like mye var et resultat av kulturen som av kirkens forkynnelse. På den tiden var det mange i Norge som drakk mye alkohol. Det kunne føre til fattigdom, arbeidsløshet og vanskelige forhold for familier. For mange førte en omvendelse til kristendommen til et nytt og bedre liv uten alkohol, festing og slåssing. Det kristne fellesskapet var en stor støtte slik at livet fikk en annen retning og en ny og bedre mening. Pietistene la vekt på at alle kristne hadde ansvar for at andre skulle bli kjent med


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 199

Konfirmasjon i Notodden kirke

Jesus. Derfor ble misjonsarbeid viktig. Presten Tomas von Westen ble leder for misjonen i Finnmark. Han brukte hele livet på denne virksomheten og fikk tilnavnet «Samenes apostel». Presten Hans Egede drog til Grønland og ble kalt «Grønlands apostel». Vet du at På søndager samlet folk seg på kirkebakken etter gudstjenesten. Mange hadde med seg mat og slo seg til for å få en prat med naboene. Her ble det fortalt nytt fra lokalsamfunnet og storsamfunnet, gitt viktige opplysninger og lyst til bryllup. Noen ganger var det dans og lek, mange fant en kjæreste i en slik sammenheng. Det kunne bli solgt alkohol på kirkebakken, ikke alle prestene tok et oppgjør med det. Her kunne også noen som hadde gjort noe galt, bli straffet ved å bli satt i gapestokken med hender og føtter.

Konfirmasjon Pietismen la vekt på at folk hadde kunnskap om den kristne tro. Det førte til at konfirmasjonen ble innført i landet i 1736. Loven krevde at alle skulle konfirmeres. Ordet konfirmere betyr å bekrefte det løftet som ble gitt i dåpen om å oppdra barnet i den kristne tro. Å ha stått til konfirmasjon var nødvendig for å få lov til å gifte seg, være fadder, vitne i rettssaker og gjennomføre militærtjeneste. Kongen ønsket at opplæringen skulle bli så lik som mulig for alle. Derfor ble hoffpresten Pontoppidan engasjert til å skrive en lærebok for konfirmantopplæringen. I 1737 kom boka «Sannhet til Gudfryktighet». Denne inneholdt 759 spørsmål med svar. Mange svar måtte pugges utenat. De flinkeste pugget svar som kunne være opptil en hel side. Boka ble

199


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 200

brukt i skolen og til konfirmantundervisningen i over 150 år. Konfirmasjonen var tvungen fram til 1912. Vet du at Her er et eksempel på spørsmål og svar fra Pontoppidan: «Tror du det er en Gud?» «Ja, for verden kan umulig ha gjort seg selv. Den må være skapt av en som er eldre og høyere enn alt det skapte, et evig vesen, som er G UD.»

foregår en kristen ✴ Hvordan konfirmasjon i dag?

Skole for alle For å kunne stå til konfirmasjon var det en viktig forutsetning at alle kunne lese. Derfor ble det i 1739 innført en lov som sa at alle skulle få undervisning fra sjuårsalderen. Dette gjaldt både gutter og jenter.Tidligere var det bare noen som hadde fått undervisning. Skolen skulle først og fremst gi kristendomsundervisning og leseopplæring. Det er pietismen som la grunnlaget for den skolen vi har i dag.

Opplysningstiden Utover på 1700 -tallet ble det gjort mange store vitenskapelige framskritt. Nye maskiner ble oppfunnet, noen drog på oppdagelsesreiser, og filosofene tenkte nytt. Det var stor tro på den menneskelige fornuften som grunnlag for kunnskap og viten. Fornuften ble en slags dommer eller målestokk på alle livets områder, også når det gjaldt religionen. Mange mente at menneskene måtte løsrive seg fra gamle autoriteter og kritiserte kirken for at den dominerte for mye i samfunnet og over menneskenes liv. Det ble

200

et ideal at man skulle tro det som var fornuftig. Det rådde et optimistisk syn på menneskets muligheter og et positivt syn på kulturlivet. Filosofene mente at mennesket fra naturens side var godt. Det nye menneskesynet førte blant annet til bedringer i rettsvesenet som mer humane straffer og bedre soningsforhold i fengslene. Hekseprosessene og forfølgelse av kjettere opphørte. Mange prester var preget av opplysningstidens ideer. De la vekt på at kristendommen skulle stemme med fornuftig tenkning. Forkynnelsen var mer preget av Guds kjærlighet enn av følelser, synd og personlig omvendelse. Mange prester så det som en oppgave å drive med folkeopplysning og heve folks kunnskapsnivå. I Norge brukte noen prester prekenen i gudstjenesten på søndager til også å snakke om jordbruk, fiske og husholdning. Noen ble kalt potetprester fordi de arbeidet for at folk skulle begynne å dyrke den nye rotveksten, poteten. Den allmenne helsetilstanden blant folk var dårlig, og poteter var næringsrike og godt egnet til å vokse her i landet. Potetprestene nærmest innførte poteten som den nye grønnsaken i landet. Spesielt viktig ble dette når det var nød og krig. Under Napoleonskrigene rundt 1800 regner man med at mange nordmenn overlevde blant annet på grunn av poteten. Uten poteter ville mange ha dødd av sult. Denne tiden er kalt opplysningstiden. Tankene fra denne bevegelsen levde side om side med pietismen.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 201

Adolph Tiedemand: «Haugianerne» Hva kan bildet fortelle om forholdene på Hauges tid?

Hans Nielsen Hauge Hauge ble født på gården Tune i Østfold i 1771. Som ung var han arbeidsom og opptatt av religiøse tanker. En gang han og faren skulle krysse en elv for å hente høy, holdt han på å drukne. Den skremmende opplevelsen førte til at han tenkte mye på Gud og døden. Da Hauge var 25 år, gikk han en vårdag bak plogen og sang. Plutselig ble han liksom tatt ut av hverdagen. Han følte han ble løftet opp til Gud og fylt av en ubeskrivelig glede. Der og da opplevde han at han fikk en oppgave av Gud: Han skulle fortelle menneskene om Jesus. Hauge begynte å fortelle om Gud til sine

nærmeste. Han snakket et språk alle forstod og mente de kristne skulle omvende seg og tro på Gud, leve sparsommelig og være arbeidsomme. Hans iver og engasjement smittet, og flere kom for å høre på bondesønnen. Etter hvert reiste han rundt som predikant og holdt møter hjemme hos folk. Hauge var ikke bare forkynner. Han skrev flere bøker som han enten solgte eller gav bort på reisene sine. Ofte strikket han mens han gikk fra sted til sted. Luer, votter og sokker gav han bort til de som trengte det. Det var mange fattige i landet på den tiden. Han hjalp til med arbeidet der han kom og var svært praktisk av seg. Etter hvert startet

201


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 202

han sagbruk, møller, boktrykkerier, saltkokerier og papirfabrikker. Ofte fikk han arbeidet godt i gang, og gav bort virksomheten til dyktige medarbeidere. Hauge var preget av pietistiske tanker og var en del av den pietistiske tradisjonen i landet.

Motstand Hauge støtte på problemer. I 1741 var konventikkelplakaten vedtatt. Denne loven forbød folk å holde møter uten at presten var til stede eller gav tillatelse. En slik tillatelse fikk ikke Hauge, øvrigheten var redd for at han skulle fare med vranglære. Noen oppfattet ham som en opprører og så på handels- og næringsvirksomheten hans som en trussel. Hauge ble arrestert flere ganger. Men straks han var ute av fengselet, fortsatte han sin virksomhet. Mange så med skepsis på Hauge og alt han foretok seg. Rykter og påstander førte til at myndighetene i 1804 besluttet å arrestere ham. Denne gangen tok det ni år å granske saken hans. Det var elendige forhold i fengselet. Hauge var vant til å være i aktivitet, så årene i fengselet gav helsen hans en alvorlig knekk. En gang slapp han ut av fengselet i en liten periode fordi det var mangel på salt. Hauge fikk i oppdrag å bygge opp saltkokerier langs kysten. Men straks arbeidet var ferdig, ble han satt inn igjen. Etter sju år var han så syk at han holdt på å dø. Da ble han satt fri i påvente av en dom. Den kom to år senere. Han ble dømt til to års slavearbeid. Hauge anket, og dommen ble redusert til en bot på 1000 riksdaler. Det var umulig for ham å betale dette, for myndighetene hadde beslaglagt eiendommene hans. Men han fikk hjelp av vennene sine.

202

De siste årene bodde han på en gård i nærheten av Oslo. Helsen var ødelagt, så han kunne ikke reise mer. Men han fortsatte å skrive bøker, og gården ble et religiøst senter der folk kom på besøk. Hauges tro på Jesus og hans sterke engasjement for kristendommen var en drivkraft gjennom hele livet. Hans siste hilsen da han døde i 1824 var: «Følg Jesus.» tror du et ✴ Hva fengselsopphold kan gjøre med et menneske?

En ny tid På Hauges tid var kirken i landet et viktig samlingssted i by og bygd. Mange gikk til gudstjeneste, og opplysninger om for eksempel skatt, veiarbeid og giftemål ble lest opp i kirken. Presten hadde stor autoritet. Han ledet kirkens arbeid og var ofte en leder i lokalsamfunnet, for arbeidet med skole og for de fattige. Gjennom Hauges virksomhet hadde mange lært å protestere mot øvrigheten, argumentere for sine standpunkter og ta ansvar for sine valg. Flere haugianere var bevisste samfunnsborgere som ble ledere i lokalsamfunnet. I 1814 ble Norge løsrevet fra Danmark og lagt under Sverige, men landet fikk egen grunnlov. Mange haugianere ble valgt inn på Stortinget. Hauge mente kvinnene kunne forkynne på lik linje med mennene, og noen ble ledere. Men dette likestillingsarbeidet ble etter hvert tonet ned. Hauge mente at presten ikke skulle ha enerett til å forkynne i kirken. Hauges virksomhet ble kalt en lekmannsbevegelse. En lekmann er en som ikke er prest. I 1842 ble


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 203

Henrik Sørensen: Altertavla i Hamar domkirke. Hvordan er Kristus malt her i forhold til andre framstillinger av Kristus? Til høyre for Kristus står Hans Nielsen Hauge med hesten sin. Hva kan kroppsspråket hans og lyset i bildet signalisere? Til venstre har Sørensen malt en mor med barnet sitt i fanget. Hva tror du kunstneren har ment med dette bildet?

konventikkelplakaten opphevet. Etter hvert ble mye av arbeidet i kirken utført av andre enn presten. Foreninger og organisasjoner med ivrige lekfolk vokste fram. Indremisjonen arbeidet for å spre evangeliet i vårt eget land, misjonsorganisasjoner sendte

misjonærer til andre land. Predikanter drog fra sted til sted og holdt kristne møter. Disse ble kalt emissærer. Møtene ble ofte holdt i private hjem. Etter hvert ble det bygd bedehus rundt i bygdene der folk samlet seg til møter, misjonsfester og basarer.

203


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 204

Vålerenga Ten Sing

Den norske kirke og organisasjonene Den største kirken i Norge heter Den norske kirke. Rundt 86% av befolkningen tilhører denne kirken. Den kalles også statskirken. Staten betaler de fleste utgiftene til kirkene og lønner en del ansatte. Noen av kirkens utgifter betales av dem som er aktive i kirken. I dag diskuteres det om det skal være et skille mellom stat og kirke. Hauge ville skape engasjement og fornyelse innenfor kirken. Etter den tid har det oppstått organisasjoner og foreninger som har arbeidet innenfor rammen av Den norske kirke. Misjon har skapt stort engasjement. Det Norske Misjonsselskap (nms) ble startet i 1842. Misjonærene lærte seg det lokale språket, laget ordbøker og gramma-

204

tikker og samlet lokale eventyr og folkesanger. Det hadde stor betydning for lokalbefolkningens selvstendighet og identitet. I dag er NMS et stort misjonsselskap med 3000 foreninger rundt i landet og 150 misjonærer i 13 ulike land. Det var ofte kvinnene som drev misjonsarbeidet. De arrangerte ulike kvinneforeninger, strikket, sydde og samlet inn penger. Prestekona Gustava Kielland startet den første kvinneforeningen i Lyngdal i 1840. På den tiden drev kvinnene sjelden et organisert arbeid uten at mennene var med. Misjonsarbeidet stimulerte selvstendigheten, og kvinnene fikk erfaring med å drive en organisasjon. Indremisjonen grodde fram i sporene


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 205

etter Hauge. Organisasjonen hadde søkelyset på både misjonsarbeid og sosiale behov i Norge. Mange fattige fikk hjelp gjennom dette arbeidet, som det særlig var kvinner som drev. Den moderne sykepleien har røtter i dette arbeidet, og flere skoler som utdannet sykepleiere, ble startet. I 2000 gikk Indremisjonen sammen med Santalmisjonen og fikk navnet Normisjonen. I 2004 drev Normisjonen 3000 voksenforeninger, 600 barne- og ungdomsforeninger og 160 kor. Vet du at Gustava Kielland er kalt kvinneforeningens mor. Hun het egentlig Susanne Sophie Gustava Blom og giftet seg med presten Gabriel Kielland i 1824. Hun var opptatt av misjonen, altså at mennesker i andre steder skulle få kjenne til kristendommen. Hun startet en misjonsforening for kvinner. Denne ble et mønster for andre kvinneforeninger, som det etter hvert ble mange av rundt i landet. I disse foreningene samlet kvinner fra bygda seg. De strikket og sydde, spiste, pratet og hygget seg. Foreningene var til å begynne med holdt på dagtid, og barna var med. Det kvinnene laget, ble loddet ut på en stor misjonsfest for både kvinner og menn. Pengene som kom inn, ble sendt til misjonen i andre land.

aktiviteter driver ✴ Hvilke kirker i nærmiljøet ditt?

Religionsfrihet I 1845 kom en ny lov i Norge. Den er kalt dissenterloven. En dissenter er en som dissenterte eller tok avstand fra statskirken. Denne loven tillot andre trossamfunn enn Den norske kirke å organisere seg og holde offentlige møter. Dette førte til at flere kristne kirker etablerte seg i landet. Aller-

ede to år før loven kom, hadde katolikkene fått tillatelse til å danne egne menigheter. Kvekerne var også etablert i landet. Senere kom: 1856: Metodistkirken 1860: Det norske Baptistsamfunn 1877: Den Evangelisk Lutherske Frikirke 1878: Adventistkirken 1884: Det Norske Misjonsforbund 1888: Frelsesarmeen 1906: Pinsebevegelsen Disse kirkene er også kalt frikirkene fordi de ikke er knyttet til staten slik Den norske kirke er. Frikirkene har ansvar for sin egen økonomi og leder og organiserer arbeidet i menighetene selv. Dette førte til stort engasjement og gjorde de enkelte medlemmer ansvarlige for arbeidet. I 1891 fikk forstandere og pastorer i frikirkene rett til å vie brudepar. I dag står frikirkene for en stadig større del av den kristne aktiviteten. Mange driver for eksempel aktivt barne- og ungdomsarbeid rundt omkring i landet. I 1966 ble Frikirkerådet etablert. Rådet drøfter saker av felles interesse og representerer frikirkene overfor myndighetene. Det har blant annet ført til at frikirkene får økonomisk tilskudd til driften fra staten. Når barn ble døpt i Den norske kirke, lovet foreldrene å oppdra barna i den kristne tro. Kirken bidrog til dette gjennom barne- og ungdomsarbeid. Skolens kristendomsfag var også en del av denne opplæringen. Slik var det fram til 1969. Etter den tid er det kirkens oppgave å oppdra barna i kristendommen. Skolens oppgave er å gi kunnskap om kristendom, andre religioner og livssyn gjennom krl-faget som kom i 1997.

205


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 206

Spenninger På 1800- og 1900 -tallet har det vært flere brytninger innenfor kirken. Mange store oppdagere og vitenskapsmenn var fromme kristne. Det har likevel vært uenighet om hvordan man skulle forholde seg til vitenskap, kunst og kultur. Forskningen innenfor naturvitenskapen rokket ved gamle forestillinger. Historieforskning og bibelkritikk førte til at mange kristne opplevde en spenning mellom den kristne tro og vitenskapen. Bibelkritikk er forskning på tekstene i Bibelen slik at disse kan bli forstått ut fra den historiske sammenheng de ble til i. Det var spenninger mellom liberale og konservative kristne. De liberale var åpne for ny vitenskap. En som er liberal, er en som føler seg fri til å ta inn nye tanker. De konservative holdt på gamle forestillinger og var skeptiske til nytenkningen. En som er konservativ, er en som vil bevare det bestående. Spenninger mellom de liberale og de konservative har vist seg på ulike områder. I dag opplever vi spenningen mellom disse gruppene for eksempel i synet på homofili. De liberale mener at homofile som lever i parforhold, kan være prester. De konservative mener at homofile som lever i parforhold, ikke kan være prester. Begge gruppene begrunner sitt syn ut fra Bibelen.

Spørsmål mange kristne er opptatt av Det er mange spørsmål kristne er opptatt av. På nettsiden vår vil dere få hjelp med lenker til aktuelle spørsmål. Et av de spørsmålene det har vært spenning rundt, er om kvinner kan være prester.

206

Laila Riksaasen Dahl som ble utnevnt til biskop i Tunsberg bispedømme i 2002. I 2005 er 19 % av landets 1300 prester kvinner.

Kvinnene har alltid spilt en stor rolle i kristent arbeid. De har stått for kjøkkentjeneste, organisert foreninger, ledet møter og noen ganger talt på møtene. Men tidligere kunne de ikke være prester. De siste tiårene har spørsmålet om kvinnelige prester vært diskutert. Metodistkirken har hatt kvinnelige prester fra 1932. Innenfor Frelsesarmeen er kvinner og menn likestilt. I 1961 ble den første kvinnelige presten innviet til tjeneste i Den norske kirke. I 1993 fikk Den norske kirke sin første kvinnelige biskop.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 207

roller mener du ✴ Hvilke kvinner og menn bør ha i kirkene? Det er også bakgrunnsstoff om dette i Lærerens bok og intervjuer om temaet på cd-en.

En salme Underveis i kirkens historie har det vært mange store salmediktere. Disse har skrevet om den kristne tro og hva den betydde i den enkeltes liv. Eyvind Skeie er en kjent nålevende forfatter. Her følger en julesalme der det første verset er en oversettelse fra amerikansk, de to siste versene er av Skeie: En krybbe var vuggen som ventet ham her, det lille barn Jesus, vår Frelser så kjær. Men stjernene lyser helt inn der han lå, det lille barn Jesus på leie av strå. Så enkelt og stille kom Gud til vår jord. Så høyt er jeg elsket av Jesus, min bror. Han kom fra Guds himmel, Gud selv var han lik, men Jesus ble fattig, og jeg er blitt rik. Fra krybben til korset gikk veien for deg, slik åpnet du porten til himlen for meg. Velsign oss, vær med oss, gi lys på vår vei, så alle kan samles i himlen hos deg! Norsk salmebok nr.64

til salmen på cd-en. ✴ Lytt Hvilke viktige tanker innenfor kristendommen peker denne salmen på?

Kulturarv Kristendommen har vært en sentral del av vår måte å leve på her i landet i over 1000 år. Disse kulturelle røttene har gitt mange ulike uttrykk. Det har for eksempel vært med på å forme språket, lovverket og ulike kunstuttrykk, som bildekunst, musikk og litteratur. Flagget vårt har en korsform i seg. Det er bygd kirker i alle byer og bygder utover landet. Disse er ofte plassert på sentrale steder slik at de er godt synlige. Når kongen åpner Stortinget, sier den folkevalgte forsamling i kor: «Gud bevare kongen og fedrelandet!» Navnetradisjoner avspeiler kristne tradisjoner. Maria er det vanligste navnet i den vestlige verden. Navn som er avledet av kristen, er også vanlige. Det kan være guttenavn som Kristian, Karsten og Krister, og jentenavn som Kristin, Kjersti og Kristina. Flere andre navn er avledet av navnene til disiplene og kjente kristne helgener og forbilder. Fra den katolske tiden har vi navn på ulike planter og blomster. Kornblomster, blå

207


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 208

ferier og fridager ✴ Hvilke har bakgrunn i kirkelige tradisjoner?

Mangfold

veronika og forglemmegei ble kalt Marias blå øyne. Blåklokke fikk navnet Marias fingerbøl, og tiriltunge ble kalt Maria gullsko. Noen insekter og dyr har fått navn etter kristne tradisjoner. En liten hårete edderkopp heter korsedderkopp fordi den har et tydelig kors på ryggen. Marihøna har fått navn etter Maria. Den har sju prikker på ryggen og kalles også mariaflyfly fordi den skulle fly til himmelen og be om godt vær. Prikkene ble regnet som guddomstegn.

Vet du at Maria er navnet på Jesu mor. Navnet betyr trolig vakker. Det ble regnet som hellig, og ikke brukt på andre før etter reformasjonen på 1500-tallet. Maria ble regnet som himmeldronning og beskyttet blomstene. Mange trodde at blomster som var knyttet til Marias navn hadde helbredende virkning. Særlig virkningsfulle var disse dersom de ble plukket tidlig på morgenen på jonsokdagen mens blomstene ennå var fuktige av morgenduggen. Buketter med tre, sju eller ni blomster knyttet til Maria var lykkebringende. Dersom en flettet krans av Mariablomster lå under hodeputa, ville den som sov der, drømme om kjæresten.

208

Grunnloven av 1814 nektet jøder adgang til landet. Dette ble omgjort i 1851. I 1964 vedtok Stortinget en tilføyelse til en paragraf i grunnloven.Tillegget er slik: «Alle innvaanere af Riget have fri religionsutøvelse.» Med denne formuleringen ble det positivt uttalt at det er full religionsfrihet i landet. I 1969 kom en lov som gav rett til å danne trossamfunn også for andre enn kristne og jøder. Loven gjorde at det ble full religionsfrihet i landet. Loven gav også rett til økonomisk støtte ut fra antall medlemmer. I 1981 fikk også ikke-religiøse livssynssamfunn rett til slike tilskudd. Fra 1970-årene har det vært stor innvandring til Norge. Mange av innvandrerne tilhører andre religioner. Dette har vært med på å sette preg på landet vårt. I dag er alle store verdensreligioner representert i landet. Mange nye kristne kirkesamfunn er dannet. Human-Etisk Forbund er den største livssynsorganisasjonen utenom Den norske kirke. tror du det ville vært ✴ Hvordan dersom bare Den norske kirke hadde vært tillatt i Norge?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 209

Sammendrag ◆

Da kristendommen kom til Norge, var kirken katolsk. Reformasjonen ble innført i Norge i 1537 med utgangspunkt i Luthers tanker. 1600 -tallet er kalt ortodoksiens tid, og man var opptatt av å utforme den lutherske lære så folk forstod den og fulgte den. Petter Dass er kjent for å forkynne en frodig og glad kristendom. Under pietismen ble det lagt vekt på personlig omvendelse, dypt alvor og en nøktern livsstil. Hans Nielsen Hauge er kjent som forkynner. Han startet også sagbruk, møller, boktrykkerier, saltkokerier og papirfabrikker. Engasjement for misjon grodde fram i fotsporene til Hauge. Dissenterloven av 1845 tillot andre trossamfunn å organisere seg i landet. Kristendommen har formet ulike sider ved kulturen vår, som språket, lovverket kunstuttrykk, navnetradisjoner og kalenderåret. I dag er ulike religioner og livssyn representert i landet.

Oppgaver 1a. Fortell hva tårnopplevelsen til Luther gikk ut på. b. Hva er Petter Dass kjent for? c. Hva var man opptatt av under pietismen? d. Lag en tegneserie om Hans Nielsen Hauges liv. e. Lag en illustrasjon til salmen av Eyvind Skeie. 2a. Skriv en kort tekst om kulturarv som viser spor etter kristendommen i landet vårt. Illustrer gjerne. b. Finn fram til viktige årstall i dette kapitlet og fortell hva som skjedde da. Lag din egen oversikt med noen illustrasjoner til. c. Finn ut hva som er bakgrunnen for navnet ditt. 3a. Velg deg en person på et av bildene i kapitlet. Lag et intervju med personen. b. Finn stoff om navnetradisjoner i en kultur der kristendommen ikke er hovedreligionen. c. Finn mer stoff om høytidene og merkedagene i kalenderåret.

Test deg selv På nettsiden vår finner du kunnskapsspørsmål til kapitlet. Har du fått med deg det viktigste?

har du lært, ☛ Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 214.

209


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 210


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 211

Bruk av internett i RLE

flink er du til å hente ✴ Hvor informasjon på internett?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q finne informasjon på internett som du har behov for i rle q vurdere forskjellige internett-kilder på en kritisk måte q henvise til de kildene du bruker på en korrekt måte

Internett – millioner av sider med informasjon Internett er den mest brukte informasjonskilden elever bruker i forbindelse med skolearbeidet. Mange er flinke til å finne fram til den informasjonen de er ute etter, men det er likevel en del ting som er nyttig å vite når man skal finne informasjon om etiske emner, religioner og livssyn.

Hvor det er lurt å søke Mange bruker søkemotoren google.no når de skal finne informasjon. Google.no er en god søkemotor, men det er ofte lurt å bruke andre sider først. Et søk på ordet «kristendom» på norske sider på google.no sommeren 2005 gav 1020000 treff. Et søk på «buddhisme» gav 15000 treff. Du kan være heldig å finne det du er ute etter blant de første treffene, ellers blir det mye å bla igjennom. Til denne læreboka, Under samme himmel 1, har vi laget en egen nettside. Mange av oppgavene i boka får du hjelp til på denne nettsiden. Her finner du også internett-adresser til alle viktige tros- og livssynssamfunn i Norge. Du vil ofte finne det du er ute etter på denne siden.

211


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 212

Sider med religion og livssyn Tros- og livssynssamfunns offisielle nettsider De fleste tros- og livssynssamfunn i Norge har egne nettsider. Dette er sider som er svært nyttige når vi skal lære om religionen og hvordan medlemmene oppfatter den. Disse sidene presenterer religionen eller livssynet innenfra. Det vil si slik de fleste medlemmene ønsker å fortelle om sin tro. Vi sier at det er offisielle sider. På flere av disse sidene kan man sende inn spørsmål om ulike sider ved religionene. Spørsmålene som er besvart, finnes på nettsiden. Det er lurt å undersøke hvilke spørsmål det er, kanskje finner man svaret her. På de offisielle nettsidene finner du også linker til menigheter eller avdelinger som er i Norge, og hva disse gjør. I tillegg har mange også linker til liknende sider i utlandet. Sider som er laget av grupper eller enkeltpersoner Det er viktig at du sjekker at nettsiden virkelig er offisiell, for det er ofte grupper som kanskje har en noe annen oppfatning av religionen eller livssynet som lager sider som de presenterer som de ekte sidene. Det er viktig å avsløre at dette ikke er offisielle sider. Samtidig er sidene nyttige fordi de gir et annet innblikk i religionen. Disse sidene legger vekt på andre sider ved religionen, og det blir derfor mulig å få en dypere forståelse for den. Grupper og enkeltpersoner lager også sider på internett fordi de er opptatt av religionen eller livssynet og vil fortelle andre om hvor viktig det er å slutte seg til eller støtte deres syn. Mange er ærlige og oppriktige tilhengere, men husk at de bare

212

fremmer sin forståelse av religionen eller livssynet. Det er ikke sikkert at det alltid stemmer med det offisielle synet. Sider som kritiserer På internett er det også mange som kritiserer ulike religioner og livssyn. Det kan være personer eller grupper som har vært medlemmer, men som har meldt seg ut fordi de er uenige i måten tros- eller livssynssamfunnet drives på. Disse sidene kan gi viktige opplysninger fordi de er kritiske, men husk at du her bare får én side av et tema. Det er sjelden at den som blir kritisert, får sjanse til å forsvare seg på disse sidene. Sider fra høyskoler og universiteter På universiteter og høyskoler undervises det i forskjellige religioner og livssyn. Mange av disse utdanningsstedene har gode sider som omhandler religioner og livssyn. Her blir religion og livssyn sett utenfra. Sidene kan være nyttige som en motvekt til tros- og livssynenes offisielle nettsider. Som regel kan man stole på det som står på disse sidene hvis de er skrevet av lærere. Studentoppgaver kan imidlertid inneholde en del feil, så her gjelder det å være kritisk.

Opphavsrett Når du bruker informasjon som ligger på internett, er det en del regler for hvordan du kan bruke dette selv. Det er de som har laget eller lagt ut informasjonen som i utgangspunktet eier informasjonen. Dette gjelder både tekst, lyd og bilde. På nettsiden vår kan du lese mer om hvilke regler som gjelder.


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 213

Kildene Vær kildekritisk Når det ligger så mye forskjellig informasjon på internett, er det viktig at du er kritisk til de kildene du bruker. Du må undersøke hvem som har laget siden. Hvis du ikke finner ut det, bør du heller ikke bruke opplysninger som ligger der. Hvorfor er siden laget? Er det for å gi deg informasjon som du selv kan vurdere, eller er det for å overbevise deg om at ett syn er sant? Er siden du har funnet oppdatert? Mange sider er laget for flere år siden uten at det har skjedd noe nytt. Gamle sider som ikke oppdateres, er sjelden særlig verdifulle.

Test deg selv På nettsiden vår finner du oppgaver om bruk av internett. Har du fått med deg det viktigste?

Kildehenvisninger Når du bruker informasjon fra internett, må du oppgi kilden du har brukt. Da er det ikke nok å skrive at kilden er internett eller google.no. Du må oppgi den internettadressen der du fant informasjonen. Du må også få klart fram hvis du kopierer noe fra internett og bruker det i en tekst eller en presentasjon. Da skal det du kopierer, stå i anførselstegn og vise at det er et sitat.

213


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 214

Egenvurdering

Nedenfor ser du forslag til spørsmål du kan bruke i egenvurderingen. Det er viktig at du tenker gjennom hvordan du har arbeidet med de enkelte emnene i rle. Det er ikke nødvendig å svare på alle punktene hver gang. Kanskje du og læreren din kommer fram til andre spørsmål som passer bedre i din egenvurdering. Bruk en arbeidsbok eller logg der du reflekterer over egen læring og utvikling.

Emne: Hva har jeg lært? Hva har jeg lært om emnet som jeg ikke kunne fra før? Hva var mest spennende å lære om? Hva har jeg lyst til å lære mer om? Hvilken nytte har jeg av det jeg har lært, og hva kan jeg bruke den nye kunnskapen til? Hvordan arbeidet jeg? Hvordan brukte jeg den kunnskapen jeg hadde fra før i arbeidet med emnet? Hva var enkelt å lære? Hvorfor? Hva var vanskelig å lære? Hvorfor? Hvordan arbeidet jeg med det som var vanskelig? Fikk jeg det til? Hvilke ferdigheter brukte jeg?

214

(I blant annet filosofisk samtale og gruppearbeid er disse ferdighetene viktige) Jeg stilte spørsmål når det var noe jeg ikke forstod. Jeg konsentrerte meg godt om det jeg skulle gjøre. Jeg var god til å lytte til andre. Jeg prøvde å sette meg inn i hva andre mente. Jeg klarte å uttrykke meningene og ideene mine klart og tydelig. Jeg gav gode begrunnelser for standpunktene mine. Jeg kom med nye ideer. Hvordan og hvor godt presenterte jeg det jeg kunne? Jeg lagde gode illustrasjoner. Jeg deltok i rollespill eller dramatisering. Jeg skrev gode tekster til oppgavene. Jeg forklarte innholdet i emnet for andre i klassen. Jeg presenterte et område muntlig for klassen. Jeg brukte ulike hjelpemidler i framføringen som for eksempel PowerPoint, lysark, tavle, musikk, bilder. Hva vil jeg forbedre når jeg arbeider med neste emne?


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 215


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 216


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 217

Register

A Abraham 51, 55, 57, 58, 64, 71, 91, 95–97, 107, 112 Abram. Se Abraham Adam og Eva 53, 54 Amos 73, 74, 78 Aristoteles 32, 35, 36, 39, 144 arv 21, 22, 25, 64 atman 119, 121, 125

B Batseba 64 Bhagavadgita 119, 121–123 Brahman 119, 125–126 Buddha 132–134, 136

D Daniel 73, 76, 78 Dass, Petter 197 David 48, 51, 52, 63, 64, 66, 69–71 Davidsstjernen 98 De fem søylene. Se fem søylene,de de ti bud. Se ti bud,de Debora 60, 61, 63, 71 Den Hellige Ånd 43, 46, 159, 168, 180–183 Devi 119 dharma 118, 122, 127, 134 Durga 126

dydsetikk 32, 35, 39 dåp 23, 150, 158–160, 167, 168, 171, 175, 179–181, 183, 189

E etikk 32–34, 149, 153

F fem søylene, de 103, 111, 113 filosofisk samtale 17–1 9 forbilder 24, 25, 70, 78, 167, 173, 179 Frelsesarmeen 185, 187–189, 205

G Gautama. Se Siddhartha Gautama gjenfødelse 117, 119, 121, 131, 132 Goliat 64

H Hagar 57, 96 Hauge, Hans Nielsen 192, 201–204 helgener 163, 164, 167, 173, 175, 179, 196 holdningsetikk 35 Human-Etisk Forbund 9, 143, 144, 149, 150, 152, 153 humanisme 143, 153

217


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 218

humanistisk konfirmasjon 150 hyrde 81, 82, 87

I identitet 21, 70 ikoner 173, 174 Isak 51, 55, 57, 58, 64, 71

J Jakob 47, 51, 55, 57, 58, 64, 71 Jeremia 73–75, 78 Jesaja 73, 75, 78 Job 79, 81, 83, 84, 86 Jomfru Maria 164, 171 Josef 58, 158 Josva 52, 60, 93

K kalligrafi 103, 104, 112, 113 Kant, Immanuel 32, 36–39 karma 121, 122, 127, 132, 135 katolske kirken, Den 157–159, 163–165, 167, 168, 171, 178, 179, 193, 194, 196 konfirmasjon 168, 199 konsekvensetikk 38, 39 Krishna 121–1 23

L Luther, Martin 158, 194, 196

M mantra 118 Maria. Se Jomfru Maria menneskeverd 143 menoraen 46, 96 messe 167 miljø 22, 25, 149 Mill, John Stuart 32, 38, 39 Misjonsselskap. Se Norske Misjonsselskap,Det moksha 124 moral 32–34, 149

218

Mosebøkene 46, 48, 51, 55, 58, 60, 71, 81, 93, 94, 107 Moseloven 46, 70 Moses 48, 51, 52, 60, 71, 78, 93, 94 Muhammed 104, 107, 108, 111, 113

N nattverd 168 navnefest 150 nirvana 131, 133, 134 Noah 51, 54, 55 norske kirke, Den 27, 149, 157, 159–161, 181, 203, 205, 206, 208 Norske Misjonsselskap, Det 204

O ortodokse kirke, Den 173, 174, 178

P pakt 46, 51, 55, 57, 60, 64, 70, 71, 74, 75, 78 patriark 158, 178 paven 168, 171 pietismen 192, 198, 200 Pinsebevegelsen 157, 159, 180–183, 205 Platon 15, 16, 35, 144 pliktetikk 32, 36, 39 profet 64, 73–75, 78, 108, 111

R Rama 121 Ramayana 119 Rebekka 55, 58 reformasjonen 158, 167, 192, 196 Rut 51, 52, 63, 71

S sakrament 168, 170 Salomo 51, 52, 64, 66, 69, 71, 84 samsara 121 Sara 55, 57, 58, 95, 96, 97


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 219

Sarai. Se Sara Saul 52, 63, 64, 71 Shiva 119 Siddhartha Gautama 132 Siddur 94 skriftemål 169 Sokrates 15–17, 19, 35, 36, 144 Sunniva 163, 164 syndefallet 54, 71 søylene. Se fem søylene,de

T Talmud 94, 95, 99 Tanach 48, 76, 84, 93–95, 99

ti bud, de 60, 64, 66 Tora 48, 76, 91, 93–97 treenig 43 tripitaka 136

U Upanishadene 119

V Veda 119 Vishnu 119, 121, 122

Ø økumenikk 160


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 220


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 221

Illustrasjoner

AllOverPress: Sean Gallup/Getty Images s. 111, © Peter Marlow/Magnum Photos s. 169, Sylvain Grandadam s. 175 Bechert and Gombich: The world of Buddhism,Thames and Hudson Ltd (1998): István Rácz s. 137 Gerhard Berg s. 181v, h, 182 John Bowker: Verdens religioner, Spektrum Forlag (2003) Musée Condé, Chanilly: s. 108–109, Liba Taylor: s. 95, Trustees of the British Museum: s. 120, 133 Bridgeman Art Library, London: Louis Seraphine,The Tree of Paradise c.1929, Musée National d’Art Moderne, Centre Pompidou, Paris France s. 19, Jan the Elder Brueghel, Louvre, Paris, France s. 52, English School s. 56–57, Siegfried Detler Bendixen, Stapleton Collection, UK s. 62, Charles Edmund Brock s. 65, Hungarian school/fargelitografi fra Haggadah s. 66–67, Michelangelo, Det Sixtinske Kapell/Vatikanmuseet s. 72, Herbert Gustave Schmalz s. 75, Giovanni Battista Tiepolo, Pushkin Museum, Moscow, Russia s. 77, Sebastiano Mainardi, Musée d’Art,Thomas Henry, Cherbourg, France s. 165, English School s. 194–195 British Museum: s. 130 T. Richard Burton: Hindu art, British Museum press (1994) s. 121 J.W. Cappelens arkiv: s. 198 Caspi Cards & Art and Mickie Caspi ©2005 s. 90 Malek Chebel: Symbols of Islam, Assouline Publishing (2000), Museum of The People’s Art, Damaskus s. 100–101, 102 ©Fotofil.no/Eli Berge: Roberto Rollemberg Santana s. 47, Eli Berge s. 124, 178 Getty Images: © 1999–2004 s. 23, 184 Hugh Sitton s. 136 Sir Lawrence Gowing: History of art and architecture, Andromeda Oxford Limited (1995) s. 105, 112 Grev Wedels Plass Auksjoner: © Roy Blohm/BONO 2006 s. 30, Joronn Sitje s. 142, © Hans Gerhard Sørensen/BONO 2006 s. 197 GVPress: Bob Gibbons/Science Photo Library s. 157 Robert Irwin: Islamic Art, Laurence King Publishing (1997) James Morris/Axiom s. 110 Svein Johnsen s. 88–89, 93, 96 Michael Keene: Examining four religions, Harper Collins Publishers (1997) Ann and Bury Peerless s. 122, 125 Klimberg-Salter: Buddha in Indien / Jacobsen: Buddhisme, Indian Museum, Calcutta: s. 134

Bo-Aje Mellin s. 176–177 Malmö Kunstmuseum: © Hanna Ryggen/BONO 2006 s. 140–141 The Metropolitan Museum of Art, New York: Purchase, Florence and Herbert Irving Gift, 1991 s. 126 Musée National de Paris: © André Derain/BONO 2006 s. 6, © Marc Chagall/BONO 2006 s. 80 og s. 85 Solrunn Nes s. 172 Justyna Nyka s. 44–45 Galleri Pingvin: «Skolen i Aten» © Elling Reitan s. 16 Marc-Alain Quikin: Symbols of Judaism,Assouline Publishing (2000) Laziz Hamanis. 97, 98 Ringsakermuseet:Altertavle i Ringsaker kirke s. 154–155, Altertavle i Hamar domkirke © Henrik Sørensen/BONO 2006 s. 203 Samfoto: © Henrik Sørensen/BAM s. 22, © Jann Lipka/Mira s. 24, ©Trym Ivar Bergsmo s. 28–29, © Dag Jenssen s. 32–33ø, © Baard Næss/NN s. 37, © Fritz Røed/BONO 2006/Svein Erik Dahl s. 74, © David Trood/BAM s. 114–115, © Helena Inkeri/Gorilla s. 147, © Svein Erik Dahl s. 151, © Espen Bratlie s. 166, © Fredrik Naumann s. 186, © Jon Arne Sæter/NN s. 190–191, © Johannes Haugan/NN s. 193, © Baard Næss/NN s. 199, © Jørn Areklett Omre/NN s. 207, © Steve Halsetrønning/NN s. 208 Scala Group S.p.A., Firenze: Giusto de Gand s. 50 Scanpix: Paul Gauguin/akg-images s. 12–13, © René Magritte/BONO 2006, akg-images s. 14, Cheri©images.com/Corbis s. 20, Signe Dons s. 26, Leon Zernitsky © Images.com/Corbis s. 32n,AP Photo/Hans Punz s. 35, Rafael/akg-images s. 40–41, Gorm Kallestad s. 42, Regine Elvee © Images.com/Corbis s. 54,Andre Normil/ akg-images s. 55, Francesco Ubertino/Corbis s. 59, Gustave Doré/akg-images s. 61, Corbis s. 68–69, Ravenna/akg-images s. 82,Wolfgang Kaehler/Corbis s. 128–129, Jean Baptiste Siméon Chardin/akg-images s. 145, David C. Chen/Corbis s. 148, Corbis s. 159, s. 162, 164, © Paul A. Souders/Corbis s. 170h, Berit Keilen s. 188, Espen Rasmussen s. 204, Bjørn Sigursøn s. 206,Wei Yan/Masterfile s. 210 Ove Grant Svele s. 173 Notto R.Thelle: s. 135 O.Væring Eftf.AS: Adolf Tidemand s. 201 Victoria and Albert Museum, London: s. 107

221


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 222


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 223


USH1_BM_052510

24-02-10

15:05

Side 224


Under samme himmel 1 Elevbok