Issuu on Google+


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

12:43

Side 3

Innhold

Under samme himmel 4 Hva nå? 7 Valg og verdier 12 Livet og døden 15 I gode og onde dager 29 Abort 36 Ungdomskultur og skjønnhetsideal 43 Demokrati og fredsarbeid 51 Kulturarv 60 Spor i språket 63 Bøker og film 69 Jesus i musikken 83 Kristendom 92 Fra papyrus til pc 94 Hvem var Paulus? 103 Paulusbrevene 113 Romerbrevet 121

På samme jord 128 Religioner og livssyn 131 Hellige steder og hellige tekster 138 Himmel og jord 158 Gud og mennesker 161 Røde tråder 180 Religioner og livssyn i hverdagen 183 Mangfold 206 Norge i dag 208 Kristendom 209 Human-Etisk Forbund 223 Jødedommen 227 Islam 233 Hinduismen 239 Buddhismen 244 Nyreligiøsitet 251 Nye utfordringer i dag 259 Egenvurdering 263


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Hvordan kan vi leve godt sammen?

Side 128


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 129

P책 samme jord


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 130

Tidslinjer for de fem religionene 570–632

Muhammed

650

685

1380–1918

Koranen samlet

Skille sunni og shia

Ottomanske riket

ISLAM

1800 Ca. 100

300

Det gamle testamente samlet enhet

Det nye testamente samlet

0

Jesus

1000

1537

Kristendommen kommer til Norge

Kirken i Norge blir luthersk

1054

Skille mellom katolsk og ortodoks kirke

1500

Reformasjonen

Flere ulike kirkesamfunn etablerer seg i Norge

KRISTENDOMMEN

386

Hellige skrifter Tripitaka

Ca. 400 Siddharta Gautama

Ca. 250 Ashokas kongedømme

Ca. 200 Splittelse theravada, mahayana

1800

Ca. 600 Vajrayanaretningen

Buddhistisk misjon i vestlige land

BUDDHISMEN

100 1200

600

200

Veda

Upanishadene

Bhagavadgita

Første shivaittiske og vishnuittiske retninger

700 200

300

Ramayana

Mahabarata

Første shaktigrupper

1800

Reformbevegelser

HINDUISMEN

1800 1250–1210 1800

Patriarkene Abraham, Isak og Jakob

Utvandringen fra Egypt. Moses. Tora

Ca. 90 Tanak. Skriftene endelig bestemt

600

Den babylonske Talmud Muntlig Tora

Opprettelse av reformjødedom og konservativ jødedom

1948

Staten Israel

JØDEDOMMEN

1800 1600 1400 1200 1000 800 f. Kr.

600 400

200

0

200

e. Kr.

400

600

800 1000 1200 1400 1600 1800 2000


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 131

Religioner og livssyn likheter kan du finne mellom / Hvilke religioner og livssyn?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q forklare hva religion og livssyn er q forklare begrepet hellig q forklare likheter mellom religioner med bakgrunn i Midtøsten q forklare likheter mellom religioner med røtter i India q finne ut hva som er viktig når vi sammenlikner religioner og livssyn

Hva er religion? Ordet religion kommer fra latin og betyr å være bundet til noe. Felles for mennesker som tilhører en religion, er at N de hører til i et fellesskap eller en organisasjon, som for eksempel en menighet N de deler en felles tro på en gud eller flere guder, en vilje eller en kraft N de deltar i bestemte handlinger, som for eksempel feiring av høytider N de har en oppfatning av noe som er hellig

Innenfor religionene tror mennesket på noe utenfor dem selv, noe mer enn det som vanligvis oppfattes med sansene. Religionen gir en dypere mening med livet som leves her og nå. Den sier noe om hvordan mennesker bør leve sammen med andre. Troen handler også om livet etter døden. De fleste mennesker lever ut sin religion i et sosialt fellesskap. I et slikt fellesskap er mennesker sammen om religiøse handlinger. Det kan være å feire gudstjenester sammen i en kirke eller i en synagoge, ha et bønnefellesskap i en moské eller ha samlinger i et tempel. Det kan være å feire overgangsriter som å gi barn navn, feire bryllup og delta i begravelser.

Fem verdensreligioner I dette kapitlet skal vi arbeide med verdensreligionene kristendom, jødedom, islam, hinduisme og buddhisme. Alle disse religionene fins i Norge. Innenfor hver religion er det et mangfold av retninger, men i dette kapitlet skal vi behandle det som de fleste retningene innenfor en religion kan være enige om.

131


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 132

Hva er hellig? Felles for alle religioner er at de oppfatter noe som hellig. Ordet hellig kan ha flere betydninger. I dagligtale kan det bety noe som er spesielt betydningsfullt, som for eksempel når en fotballspiller sier at treninga er hellig for han eller henne. Det kan være noe som en person oppfatter som dyrebart og ukrenkelig, som for eksempel et kjærlighetsbrev eller en spesiell gave. I religiøs betydning er hellig noe guddommelig, noe opphøyet og totalt annerledes. Det er det som er atskilt fra det daglige og profane. Det profane betyr det verdslige eller ikke-religiøse. Det hellige kan være bøker eller tekster, hellige steder eller hus, hellige handlinger eller hellig tid, som for eksempel høytider. Religionene har forskjellige oppfatninger av hva som er sentralt innenfor det som er hellig. hellige steder / Hvilke eller hus vet du om?

Hva er et livssyn? Et livssyn er en helhetlig måte å tenke om menneskelivet og virkeligheten på. Det omfatter synet på de store spørsmålene i livet, som hvordan alt er blitt til, hva som er viktigst å oppnå i livet og hva som er rett og galt. Alle religioner inneholder et livssyn, men ikke alle livssyn er religiøse. Livssynshumanismen eller humanetikken er et livssyn som setter menneskelivet i sentrum. Det er livet her på jorda, menneskenes erfaringer, kunnskap og evne til empati som er det grunnleggende. Empati

132


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 133

betyr evne til innlevelse med andre menneskers liv og situasjon. Humanetikere opplever at menneskelivet er spesielt, verdifullt og mangesidig. Livet, utviklingen og naturen er noe fascinerende, vakkert og magisk i seg selv. Humanetikere mener at menneskene selv kan skape et godt liv uten troen på en Gud. Human-Etisk Forbund er en organisasjon i Norge som bygger på livssynshumanismen. Vet du at Ordet human betyr menneskelig eller menneskevennlig. Humanisme er et livssyn preget av å verne, utvikle og vise omsorg for mennesket. Enkeltmenneskets frihet, fornuft, muligheter og rettigheter er viktig. Mennesker innenfor forskjellige religioner og livssyn er humanister. Noen humanister kaller seg humanetikere eller livssynshumanister. I denne boka bruker vi begrepet humanetikere om humanister som har et livssyn der mennesket er i sentrum, og som ikke tror på noen gud eller har religiøse forestillinger.

Religioner med bakgrunn i Midtøsten Verdensreligionene kristendom, jødedom og islam har utgangspunkt i Midtøsten. Religionene har hver sine særpreg, men også noen fellestrekk. Religionshistorisk er det en sammenheng mellom disse religionene. Jødedommen er den eldste religionen, og kristendommen har sprunget ut fra jødedommen. Islam har arv både fra jødedom og kristendom. Mange av personene som er sentrale i jødedommen og kristendommen, regnes for eksempel som profeter i islam. Dette gjelder blant annet personer som Adam, Abraham, Moses og David.

133


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 134

Hvilke religioner er dette symboler for?

Her er fire fellestrekk ved jødedom, kristendom og islam: N

De er monoteistiske. Ordet mono betyr én. Jødedom, kristendom og islam lærer at det fins én eneste gud, som ikke har noen ved siden av seg. Men synet på Gud er forskjellig innenfor religionene.

N

De er åpenbaringsreligioner. Gud har skapt verden, åpenbart seg gjennom historien og vil ha fellesskap med menneskene. Å åpenbare betyr å gjøre kjent noe som har vært skjult. Religionene har forskjellig syn på hvem som har formidlet den grunnleggende og avgjørende gudsåpenbaringen. I jødedommen er det Moses, i kristendommen er det Jesus og i islam er det Muhammed.

N

De er skriftreligioner. Det betyr at religionene har hellige skrifter. Jødedommen har Tanach, kristendommen Bibelen og islam Koranen. Innholdet og synet på de hellige skriftene er forskjellig.

134

N

Synet på historien. Religionene mener at verden er skapt av Gud. Den har en markert begynnelse og en slutt. Alle mennesker skal stilles til regnskap for livene sine. Det betyr at det de har gjort, tenkt og trodd får konsekvenser for livet etter døden.

Vet du at Tilhengerne av kristendom, jødedom og islam er i noen sammenhenger kalt Abrahams barn. Det betyr at Abraham er en viktig person i de tre religionene. Innenfor jødedommen regnes Abraham som israelittenes første stamfar. Den andre stamfaren er Sara og Abrahams eneste barn, Isak. Abraham hadde også en sønn med trellkvinnen Hagar. Han het Ismael og regnes som stamfar til araberne. Muhammed var araber. Kristendommen har sitt utgangspunkt i jødedommen, derfor er Abraham sentral. Han regnes også som et forbilde fordi han var sterk i troen på Gud.

Religioner med røtter i India Verdensreligionene hinduisme og buddhisme har bakgrunn i India. De har hver sine særpreg, men også felles trekk. Her er to fellestrekk:


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 135

N

Synet på verden er at den ikke har en fast begynnelse og slutt. Verdener skapes, endres, går under og skapes på nytt i et evig kretsløp.

N

Samsara kan oversettes med gjenfødelse og betyr å bli født om igjen til nytt liv på jorda. På samme måte som verden gjennomlever menneskene fødsel, liv, død og ny fødsel i en evig sirkel. I hinduismen og buddhismen oppfattes det som negativt å være bundet til dette kretsløpet. Det gjelder å bli fri fra denne bindingen, men de to religionene har forskjellig syn på den veien man må gå for å oppnå dette.

syn har du på / Hvilket verdens skapelse?

Det sentrale i religionene Religionene har noe de mener er svært sentralt, noe spesielt viktig som kommer til uttrykk i deres tanker og tro. Det sentrale i kristendommen kan uttrykkes i ett ord; Jesus. Han er Guds eneste sønn og verdens frelser. Å tro på Jesus slik vi kan lese om han i Det nye testamente og leve i felles-

skap med han, er det viktigste i kristendommen. Innenfor jødedommen er Toraen det sentrale. Det handler om å holde budene i Toraen og leve etter dem. Lydighet mot loven i Koranen slik Muhammed fikk den overlevert fra Allah, er islams sentrale punkt. Hinduismen er en svært mangfoldig religion. Et av kjennetegnene er tilbedelsen av en rekke forskjellige guder. Buddhismens sentrale punkt er å følge Buddhas lære for å nå oppvåkning, nirvana.

Humanetikernes sentrale punkt Humanetikerne mener at menneskets liv på jorda er det viktigste. Det fins ikke noen ferdig oppskrift på hva et godt liv er. Det handler om å ta ansvar for sitt eget liv og gjøre det meningsfullt for seg selv og dem som vi lever sammen med. Det er livet her og nå som er utfordringen. Humanetikerne mener de ikke kan vite noe om livet etter døden. Det en humanetiker tenker om virkeligheten, er preget av egne vurderinger og resonnement, vitenskap og faktakunnskap ved siden av viktige verdier, som menneskerettigheter, empati og gjensidighet.

135


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 136

Når vi sammenlikner Fordi vi ikke kjenner alle religioner og livssyn like godt fra innsiden, er det en stor utfordring å sammenlikne disse. Vi har lett for å ta utgangspunkt i det vi selv kjenner best og overføre begreper og forestillinger på andre religioner og livssyn. Begrepet bønn oppfattes for eksempel forskjellig fra religion til religion, og buddhismen har ikke noen skapergud slik de andre store religionene har det. Humanetikerne er opptatt av mennesket og av tekster som verdsetter menneskets egenskaper, men oppfatter ikke slike tekster som hellige. Noen områder er sentrale for alle religioner og livssyn, mens andre områder er viktig bare for noen. For å forstå en religion eller et livssyn er det viktig å finne ut hva som er sentralt og viktig i deres egen forståelse av dette, hvordan de forstår det fra innsiden. Her er to spørsmål som kan være viktig å tenke gjennom når vi sammenlikner religioner og livssyn: N

En forenkling Å snakke om det svært sentrale innenfor religioner og livssyn er å forenkle store, sammensatte temaer. Videre i dette og i de to neste kapitlene skal vi arbeide med flere sentrale temaer i religioner og livssyn. I dette kapitlet skal vi arbeide med hellige steder og hellige tekster. I kapitlet Himmel og jord skal vi ta opp spørsmål knyttet til Gud og mennesker, frelse og livet etter døden. I kapitlet Røde tråder skal vi arbeide med overgangsriter eller seremonier og høytider.

136

N

Hvordan kan en åpen, lyttende holdning påvirke vår læring om andres tanker og tro? Hvordan kan vi vise respekt for andre menneskers måter å leve ut sin religion og sitt livssyn på?


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 137

Sammendrag N

N

N

N

N

Alle religioner oppfatter noe som hellig. Humanetikerne setter menneskelivet og menneskeverdet i sentrum. Jødedom, kristendom og islam har utgangspunkt i Midtøsten. Hinduisme og buddhisme har røtter i India. Religioner og livssyn har ulik oppfatning av hva som er sentralt.

Oppgaver 1a. Forklar hva en religion er. b. Forklar hva et livssyn er. c. Hva har jødedom, kristendom og islam felles? d. Hva har hinduisme og buddhisme felles? 2a. Tegn et symbol fra de store religionene og et fra humanetikken. b. Forklar begrepet hellig. c. Hva mener humanetikerne er viktig i deres livssyn? 3a. Hvordan kan det være vanskelig å sammenlikne religioner og livssyn? b. Hva må vi tenke gjennom før vi sammenlikner religioner og livssyn? Skriv ned noen av dine tanker om dette. Sammenlikn dine synspunkter med det andre i klassen har skrevet. Lag gjerne en fellesliste for klassen.

har du lært, Hva og hvordan har du arbeidet? Se side 263.

137


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 138

Hellige steder og hellige tekster steder og bygninger vet du om / Hvilke som er hellige?

Hva skal du lære? Når du har arbeidet med dette kapitlet, skal du kunne q fortelle om hellige hus og hellige steder i ulike religioner q forklare om religionenes hellige tekster q forklare om humanetikernes forsamlingshus og tekster

138

Innenfor religionene er det ulike hellige steder og hellige hus der tilhengerne samles. På disse hellige stedene mener de at de guddommelige kreftene er nær på en spesiell måte. Det blir møtesteder mellom mennesker og det hellige. Å være på disse stedene innebærer å få en spesiell kraft og velsignelse. Det er ulike aktiviteter på slike steder. Det kan være gudstjenester, bønnehandlinger, ofringer og feiringer av høytider og merkedager. Alle religioner har hellige fortellinger eller tradisjoner. Disse kan være både muntlige og skriftlige. De har autoritet fordi de regnes som hellige. Autoritet betyr anseelse, status, makt eller myndighet. Tilhengerne bruker disse på forskjellige måter i sitt religiøse liv. Det kan være til gudstjenester, i forbindelse med høytider og merkedager og i det personlige gudslivet, som for eksempel når man ber.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 139

Humanetikernes forsamlingshus og tekster Humanetikerne samles i forskjellige hus eller seremonirom. De er opptatt av at huset skal være en vakker og stemningsfull ramme rundt samlingene og seremoniene. Human-Etisk Forbund har lagt mye arbeid i at det skal fins rom på ulike steder rundt omkring i landet der utsmykningen er slik at rommene kan brukes av mennesker med forskjellig livssyn. Medlemsmøter og sammenkomster foregår på ulike steder. Human-Etisk Forbund arrangerer ofte temamøter og debattmøter der for eksempel miljøvern og menneskerettigheter blir diskutert. Forbundet arrangerer også seremonier, som navnefest, vigsel, konfirmasjon og gravferd. Seremonier som navnefest og vigsel foregår ofte i Rådhuset eller kulturhuset på det lokale stedet. Noen vigsler arrangeres også på et sted ute der naturen kan være en vakker ramme rundt den stemningsfulle høytideligheten. Gravferd kan finne sted i et rådhus, eller det kan være i et krematorium der det er kunst som kan appellere til alle uavhengig av livssyn. Humanetikere er opptatt av kunst og tekster som framhever mennesket, dets ansvar og muligheter til å leve et godt liv her på jorda. Likeverd, gjensidighet, respekt og toleranse er verdier som humanetikere setter høyt og som gjenspeiles i tekstene.

Gerrit Greve: «Feiringen av fødselen til Jake»

Oppgaver 1. Hvilke steder bruker humanetikerne når de samles? 2. Hva kjennetegner humanetikernes kunst? 3. Hva kjennetegner humanetikernes tekster?

139


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 140

Fra en kirke

Hellige hus i kristendommen Kirken er kristendommens hellige hus. Den kan være bygd i ulike fasonger og størrelser. Mange kirker er formet som et kors. Felles for alle kirker er at de er vigslet, det vil si innviet til Gud. Kirken er derfor hellig og et møtested mellom Gud og mennesker. Det viktigste som foregår i en kirke, er feiring av gudstjenester eller messer. I kirken mottar mennesker også sakramentene, som dåp og nattverd. I tillegg er det ulike aktiviteter for mennesker i forskjellige aldersgrupper. Det kan være barnegrupper, kor, ungdomsklubber, bibelgrupper, unge hjems grupper, misjonsforeninger og ulike sammenkomster for eldre. Høytider som jul, påske og pinse blir feiret med gudstjenester i kirkene. Det er også seremonier knyttet til merkedager, som dåp, konfirmasjon, bryllup og begravelser. Det fins ingen faste regler for hvordan mennesker skal oppføre seg i en kirke. Det er likevel tradisjon for at folk kler seg pent. Det er også tradisjon for at gutter

140

og menn ikke skal ha noe på hodet. Luer, hatter og caps skal være av. I katolske og ortodokse kirker er det skikk å ha klær som dekker skuldre og knær. Det er også vanlig å opptre rolig og lavmælt i gudstjenesterommet i ærefrykt for Guds hellige hus. Fra gammelt av ble det bygd et inngangsparti som ble kalt våpenhus. Der skulle folk legge fra seg sine våpen, fordi kirkehuset er en fredet plass. I Norge er det rundt 2000 bedehus spredt omkring i landet. Et bedehus er et forsamlingshus for kristne organisasjoner innenfor Den norske kirke. Det er ulike møteaktiviteter for barn, ungdom og voksne i bedehusene. Vet du at I løpet av et år er det 6,7 millioner mennesker som går til en gudstjeneste i Den norske kirke. Gjennomsnittlig er det hver søndag 70 000 mennesker som er på en gudstjeneste i Den norske kirke et sted i landet. I tillegg er det mange som går til gudstjeneste i andre kirkesamfunn og i bedehusene.

Hellige steder innenfor kristendommen Innenfor kristendommen er det også andre steder enn kirkene som regnes som hellige. Det kan være spesielle steder der det har hendt noe viktig i kristendommens historie. Israel kalles for eksempel «Det hellige land» fordi Jesus levde der. Innenfor katolsk og ortodoks tradisjon er det hellige steder der man tror Maria, Jesu mor, har vist seg for mennesker. Steder der helgener er gravlagt, regnes også som hellige. En helgen er en som på en spesiell måte pekte på Gud i livet sitt. Mange kristne oppsøker helgensteder og helgenkirker.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 141

En pilegrim har kommet fram til Nidarosdomen. Hva kan symbolet til venstre bety?

I vår tid er det fornyet interesse for kirker og hellige steder. Mange mennesker går for eksempel hele eller deler av den gamle pilegrimsleden eller pilegrimsveien fra Oslo til Norges nasjonalhelligdom, Nidarosdomen. Underveis bruker pilegrimene tid på å finne ro, be og meditere over sider ved tanker og tro. tror du mennesker / Hvorfor i vår tid går gamle pilegrimsveier?

Kristendom og kunst Kunsten i kirkene kan variere. Noen kirker er rikt utsmykket, nærmest overdådig. Man tenker at bare det beste i kunsten er godt nok i Guds hellige hus. Storslåtte kirker og mektige kunstverk lovpriser og framhever

det guddommelige. Andre kirker er enkelt utstyrt. Det kan være ut fra tanken om at Jesus selv levde et enkelt liv da han var på jorda. Enkel kunst framhever det enkle evangeliet. I kristen kunst er det ulike uttrykk for Gud og hellige personer, både konkrete og abstrakte.

Hellig bok i kristendommen Bibelen med Det gamle og Det nye testamente er kristendommens hellige bok. Det gamle testamente inneholder de samme fortellinger og skrifter som jødenes hellige skrifter, som på hebraisk kalles Tanach. Selv om disse tekstene er de samme, blir de tolket, forstått og brukt svært forskjellig i jødedom og kristendom. Det gamle testamente begynte med muntlige fortellinger for flere tusen år siden. På 1000-tallet f.Kr. ble noe av det før-

141


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 142

ste skrevet ned. Det gamle testamente har hovedfokus på ett folk, israelittene. Fortellingene om Jesus i Det nye testamente har adresse til alle folkeslag. Bibelen forelå med de skriftene som den inneholder i dag, rundt år 300 e.Kr. Kristendommen lærer at Bibelen inneholder Guds ord til menneskene. Den er skrevet av mennesker som trodde på Gud og ble inspirert av Gud til å skrive. Dette er religiøs litteratur med troen på Gud og hans åpenbaring i historien som sentrum. Det viktigste i Bibelen er Guds åpenbaring gjennom Jesus Kristus slik vi kan lese om dette i Det nye testamente. Innholdet i Bibelen er preget av det samfunnet og den kulturen som stoffet ble til i. Det drives historisk-kritisk forskning på Bibelen. Det er for å finne mer ut om tiden de ulike skriftene ble til i, og for å forstå mer av de mange avskriftene av Bibelens ulike bøker gjennom historien. Bibelen kan oversettes til andre språk fordi Guds ord er gyldig uavhengig av språkdrakt. Det er ingen spesielle regler knyttet til hvordan kristne skal behandle sin hellige bok. Det er likevel tradisjon for å ta godt vare på den. Mange kristne har Bibelen på et sentralt sted i hjemmene sine. I kirkene ligger det en oppslått bibel på alterbordet.

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige innenfor kristendommen? 2. Hva kjennetegner kristen kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor kristendommen?

142

Fra en synagoge

Hellige steder i jødedommen Synagogen er et forsamlingshus der jødene samles til gudstjeneste. I synagogen oppbevares Torarullene som det leses fra i et eget skap. Toraskapet står alltid på veggen som vender mot Jerusalem. Forhenget som henger foran skapet er rikt utsmykket med jødiske symboler og symboliserer det forhenget som var foran arken i tempelet i Jerusalem. Arken var en kiste der de 10 bud ble oppbevart. Kvinner og menn sitter ikke sammen i ortodokse synagoger. Det er et eget rom eller galleri for kvinnene. En jødisk gudstjeneste kan foregå hvor som helst der mer enn ti voksne jødiske menn er samlet. Synagogen er likevel blitt et sentralt samlingssted i den jødiske menigheten. Her holdes gudstjeneste på hverdager, i forbindelse med den ukentlige helligdagen som heter sabbat og andre jødiske høytider. Under gudstjenesten leses det høyt fra Toraen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 143

Vet du at Når man besøker en synagoge, må gutter og menn ha på seg en kipa på hodet. En kipa er en liten kalott. Denne kan man få ved inngangen. I mange ortodokse synagoger er det vanlig at også de gifte kvinnene dekker hodet.

Israel er et hellig land for jøder. I Toraen står det at Gud lovet Abraham og hans etterfølgere landet Kanaan, som er et gammelt navn på landet Israel. Senere gjentok Gud dette løftet flere ganger, blant annet til Moses: «Jeg har steget ned for å fri dem fra egypterne og føre dem opp fra dette landet til et godt og vidstrakt land, et land som flyter med melk og honning.» (2 Mos 3,8). Jerusalem er en hellig by for jødene. Kong David gjorde byen til hovedstad, og sønnen Salomo bygde det første templet her. Templet var det helligste for jødene. Av templet står det i dag bare igjen en mur som kalles Vestmuren. Dette er det viktigste pilegrimsmålet for jøder som besøker Jerusalem i dag.

leser Toraen i synagogen, bruker en lesepinne til å følge linjene i teksten, fordi Toraen ikke skal berøres av hendene. Lesepinnene har ofte flotte ornamenter i sølv. Selve Torarullene er dekket av et klede av stoff. I synagogen finner vi forskjellige jødiske symboler, blant annet davidsstjernen og steintavlene Moses fikk de ti bud på. På steintavlene er de to første ordene i hvert av de ti bud skrevet på hebraisk. Mange synagoger har en svært rik utsmykning. En del moderne synagoger har også glassmalerier. tror du noen mener / Hvorfor det kan være galt å lage bilder av Gud?

Hellige tekster i jødedommen Jødedommen har flere hellige tekster: N Tanach er navnet på den hebraiske Bibelen. N Talmud er den muntlige tolkningen av Tora N Siddur er jødenes bønnebok

Kunst i jødedommen Ifølge jødisk lære er det forbud mot å lage bilder eller andre kunstneriske framstillinger av Gud: På grunn av bildeforbudet har jødisk religiøs kunst i hovedsak utviklet seg innenfor kalligrafi, ornamentikk og utsmykning. Kalligrafi er skrivekunst som er utviklet i forbindelse med avskrifter av Toraen. Den er skrevet for hånd av en utdannet skriver, og han må bruke en spesiell skrift som kalles K’tav Asjuri. Ornamenter og andre utsmykninger er en del av den jødiske kunsten. Den som

Tanach inneholder de samme tekstene som i kristendommens Det gamle testamente, men tekstene er ordnet på en annen måte og har en annen betydning enn i kristendommen. For jødene er det uinteressant hvordan andre religioner tolker tekstene i Tanach. Den er først og fremst deres hellige tekst. Tanach består igjen av tre tekstsamlinger: Tora, Profetene og Skriftene. Tora er navnet på de fem mosebøkene. Navnet kommer fra hebraisk og betyr å undervise. Ortodokse jøder lærer at Toraen var hos Gud før jorda

143


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 144

Jødisk gutt med kippa og bønnesjal bærer en torarull. Torarullen er dekket med et rikt utsmykket stoff og viser jødiske symboler som steintavlene og kronen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:01

Side 145

ble skapt, og at den ble åpenbart for Moses på Sinai. I Toraen kan vi lese om israelittenes tidligste historie, om hvordan Gud inngår pakter med israelfolket og om hvordan Han har grepet inn i historien for å hjelpe dem når de var i nød eller straffe dem når de brøt pakten. I Toraen finner vi også hvilke religiøse forpliktelser jødene er pålagt å følge når de skal leve som et hellig folk etter Guds vilje. Tekstene i samlingen Profetene er etter tradisjonen skrevet av mennesker med profetiske evner. I den siste tekstsamlingen, Skriftene, er de øvrige tekstene i Tanach samlet. Talmud kalles også den muntlige Tora. Ifølge ortodoks tradisjon mottok Moses også denne på Sinai. Navnet henspiller på at den muntlige Tora er overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Den muntlige Tora inneholder forklaringer på hva de forskjellige forpliktelsene betyr når man skal leve som jøde. Å tolke de ulike forpliktelsene slik at de passer til nye tider, har alltid vært helt sentralt i jødedommen. Dette er en tradisjon som også er viktig og levende i vår tid. For å forstå jødedommen i dag, må man kjenne til denne tradisjonen. Etter at jødene tapte i opprøret mot romerne i 135 e.Kr., ble jødene nektet å bo i Jerusalem. Da fant rabbinerne ut at de måtte skrive ned den muntlige Toraen. En rabbiner er en jødisk skriftlærd. Først samlet de den religiøse loven i en skriftsamling som kalles Mishna, rundt år 200 e.Kr. I årene som fulgte var rabbinerne opptatt av å videretolke og forklare den religiøse loven. De var ikke bare opptatt av å tolke loven, men også å tolke og forstå fortellingene i Toraen. Etter hvert ble alle disse tolkningene skrevet i en tekstsamling som også inneholder Mishna. Denne ble kalt Talmud.

Undervisning i Talmud

Talmud regnes for jødenes viktigste religiøse tekstsamling, og kalles også et transportabelt fedreland. Siddur, bønneboka, er den tredje hellige boka i jødedommen. Denne bønneboka er en av de første bøkene jøder leser i under oppveksten. Siddur inneholder bønner og tekster i den rekkefølgen de brukes under gudstjenesten i synagogen. Den inneholder også bønner og velsignelser som brukes i hjemmet. tror du skal til for at / Hva en historie skal overleveres fra generasjon til generasjon uten å forandres?

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige for jøder? 2. Hva kjennetegner jødisk kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor jødedommen?

145


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 146

muslimske land er det mange små moskeer der menn kan utføre de daglige bønnene. Det er vanlig at menn går til de store, rikt utsmykkede moskeene for å delta i fredagsbønnen. Kvinner kan også be i moskeen, men det er frivillig. Kvinner har et eget bønnerom, men i flere land går stadig flere kvinner til moskeen, og noen steder har spørsmålet blitt reist om kvinner og menn kan be sammen. Vet du at Den lille renselsen kalles wudu og skal gjøres før man ber. Fra en moské

«Dere som tror, når dere stiller opp til bønn,vask ansiktet og hendene opp til albuen.

Hellige steder i islam

Tørk over hodet, og vask føttene opp til anklene.» (Koranen sure 5,6).

Moskeen er den hellige bygningen i islam. Det er Gud som har pålagt mennesker å bygge moskeer. I sitatet nedenfor omtales Gud i 3. person: «(Hans lys er) i hellige hus som er reist med Hans bifall, hvor Han vil at Hans navn skal påkalles, – og der Han blir lovprist hver morgen og kveld.» (Koranen sure 24,36). Selv om moskeen helst skal være en egen bygning, kan det opprettes midlertidige moskeer hvor som helst. Dette ser vi blant annet i Norge, der mange moskeer er i gamle lagerlokaler eller i leiligheter. I moskeen samles muslimer til de fem daglige bønnene, til fredagsbønnen og til feiring av høytider. Det er anbefalt at menn ber de fem daglige bønnene i moskeen, men de kan også utføres andre steder. Fredag er muslimenes helligdag, og menn skal delta i fredagsbønnen i moskeen. I

146

Den store renselsen kalles ghusl og innebærer at man må vaske hele kroppen etter bestemte regler. Ghusl skal blant annet gjøres etter samleie og etter at kvinnen har hatt menstruasjon. Muslimene må i disse tilfellene gjøre ghusl før de besøker moskeen eller tar i en arabisk Koran.

En muslim utfører den lille renselsen.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 147

tror du noen religioner / Hvorfor legger vekt på at menneskene skal være rene når de henvender seg til sin Gud? Det er ikke bare bønn som foregår i moskeen. Her samles muslimer for å lære mer om islam, om viktige religiøse lover og regler og om de religiøse ritualene. Her kan de også lære Koran-resitasjon. Å resitere vil si å lese på en syngende måte. Mange moskeer har Koranskoler for barn. Moskeen som samlingssted er også viktig for de voksne. I moskeen samles folk for å feire høytider, og noen samles også for å feire bryllup eller til fest for et nyfødt barn. Det er bestemte regler som følges når man besøker en moské. Alle må ta av seg på føttene, og det anbefales for muslimer å foreta den lille renselsen. Selv om det er store forskjeller på moskeer utvendig, er det noe som er felles for alle. Det er alltid et bønnerom. Den ene veggen i rommet kalles qiblaveggen og viser retningen mot Mekka. På qiblaveggen er det en nisje som kalles mihrab. Til høyre for mihraben er det en minbar, som er en liten trapp. Der står for eksempel imamen når han holder fredagstalen. Det er alltid et sted der det er vann slik at man kan foreta den lille renselsen før bønnen. I bygninger som er bygd som moskeer, er det også en minaret. En minaret er et tårn der en bønneutroper kan kalle til bønn. Mekka er det viktigste pilegrimsmålet for muslimer. Pilegrimsferden til Mekka kalles hadsj. Det er en av de fem søylene i islam som alle muslimer skal følge. Alle voksne muslimer, kvinner og menn, skal en gang i livet gjennomføre pilegrimsreisen hvis de er fysisk og økonomisk i stand

Kaba i Mekka

til det. Menn som har gjennomført pilegrimsreisen får ærestittelen hadsj og kvinner ærestittelen hadsja. Det er også andre hellige steder pilegrimene ofte besøker i forbindelse med reisen. Profetens moské i Medina er en av dem. Sjiamuslimer benytter gjerne anledningen til også å besøke gravene til tidligere imamer som er gravlagt i området.

Kunst i islam Kunsten innenfor islam er laget for å prise den ene Gud. Muslimene har som jødene bildeforbud. Forbudet begrunnes delvis i Koranen og delvis i faren for avgudsdyrkelse eller bildekult, det vil si dyrkelse av bilder. Bildeforbudet står sterkest i sunniislam og gjelder først og fremst avbildning av profeter, selv om noen også mener at kunstnerisk framstilling av alle levende vesener bør unngås. Mange sjiamuslimske kulturer har en rik tradisjon der også profetene er avbildet. Hvis Muhammed eller

147


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 148

Ornamentikk på veggen til en moské

noen av de tidligere profetene er framstilt, er ansiktet vanligvis ikke malt. Ingen vet hvordan de så ut, og ingen kan derfor avbilde dem, mener muslimene. Kalligrafi eller skrivekunsten er høyt utviklet innenfor islam. Koranen er boka der Guds endelige åpenbaring fins. Den er skrevet på arabisk, og derfor er det først og fremst på dette språket kalligrafien har utviklet seg. Ornamentikk er en egen retning innenfor islamsk kunst som tar utgangspunkt i geometriske figurer. Gud har skapt hele kosmos, helt ned til det minste atom. Det systemet som fins i naturen, der alt er avhengig av hverandre, gjenspeiles i de geometriske mønstrene. Også blomster og planter brukes i ornamentikken.

Hellige tekster i islam Koranen er navnet på den hellige boka i islam. Åpenbaringene er Guds ord til menneskene. Tekstene inneholder lovprisninger

148

av den ene Gud, regler om hvordan menneskene skal være mot hverandre, juridiske lover, rituelle regler og korte fortellinger. Det var i år 610 e.Kr. at profeten Muhammed mottok den første åpenbaringen fra Gud. Fram til han døde i 632 mottok han mange åpenbaringer. De forskjellige åpenbaringene ble lært utenat, og mange av dem ble skrevet ned på skinnbiter, palmeblader og potteskår. I løpet av 20 år etter profetens død, var den arabiske Koranen samlet til en tekst. Den første tiden var det flere utgaver av Koranen i omløp. Disse ble ødelagt slik at det bare forelå én arabisk Koran, som ble den offisielle. I mange århundre fantes Koranen bare på arabisk, og arabisk er muslimenes hellige språk. «Således har Vi åpenbart den Som en arabisk Koran» (Sure 20,113). I denne suren er det Gud som snakker. Vi-formen viser alltid tilbake til Gud. I nyere tid er Koranen oversatt til mange språk, men en oversettelse regnes bare som en gjengivelse av Koranen. Derfor regnes bare den arabiske Koranen som Guds åpenbarte ord i egentlig forstand. Koranen er delt inn i 114 kapitler eller surer og er i omfang lik Det nye testamente. Hver sure er igjen delt inn i vers. Surene er ikke ordnet i historisk rekkefølge, men etter hvor lange de er. De lengste kommer først. Det eneste unntaket er Sure 1, Åpningssuren som brukes i viktige bønner. Hver sure har et navn som for eksempel Kvinnene, Nattereisen og Maria. Hver sure innledes med en innledningsformel «I Guds, den Barmhjertiges, den Nåderikes navn.» Det er bare sure 9 som ikke har denne innledningen, og vi vet ikke årsaken til at den mangler her.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 149

Vet du at Det er bestemte regler for hvordan man behandler den arabiske Koranen. Her er noen: • Man må være rituell ren, ha foretatt den lille renselen, før man rører boka • Den skal helst plasseres i høyde med hjertet • Ligger den sammen med andre bøker, skal den ligge øverst • Den skal aldri legges på bakken eller gulvet • Det er ikke lov å drikke eller spise når man leser i den • Kvinner skal ikke røre boka under menstruasjonen

behandler du noe / Hvordan som er dyrebart for deg?

Hadith er en fortelling om hva profeten Muhammed sa og gjorde. Profeten regnes som et eksemplarisk forbilde og «den levende Koranen». Han er det siste sendebudet og etter ham kommer det ingen nye åpenbaringer fra Gud. I Koranen er det mange steder som kan være utydelige og som derfor må tolkes.

Det står for eksempel i Koranen at muslimer skal be, men ikke hvordan de skal be. Slik profeten ba, er derfor blitt regelen for hvordan bønnen skal gjennomføres. Etter som tiden gikk, og de som hadde levd samtidig med Muhammed døde, ble fortellingene om Muhammed lært utenat og overlevert muntlig fra generasjon til generasjon. Gjennom hundreårene vokste antallet fortellinger til mange tusen, og det ble et behov å undersøke hvilke fortellinger som kunne regnes som sanne. På slutten av 800-tallet ble man enige om hvilke regler som skulle gjelde for at en hadith skulle være ekte. For det første måtte man bevise at rekken av fortellere var troverdige mennesker, og at den som hadde fortalt hadithen første gang, var en av Muhammeds følgesvenner. For det andre måtte ikke innholdet i fortellingen være i strid med noe som sto i Koranen. Innenfor sunniislam er det seks hadithsamlinger. Sjiaislam har egne samlinger. De har også samlinger som forteller hva de enkelte imamene sa og gjorde. Innenfor sjiaislam regnes imamen, han som ledet det sjiamuslimske fellesskapet, også som ufeilbarlig. Sjiamuslimene mener at imamene ble utpekt gjennom en guddommelig åpenbaring. Hadith-samlingene er svært viktige for å forstå islam i dag.

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige for

Koranen er beskyttet av pene tøystykker.

muslimer? 2. Hva kjennetegner muslimsk kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor islam?

149


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:02

Side 150

Fra et hindutempel

Hellige steder i hinduismen Tempelet kalles den hellige bygningen i hinduismen. I India er ca. 80 % av innbyggerne hinduer. Der fins det et enormt antall templer. De fleste er små, men det er også mange store tempelkomplekser med flere templer innenfor samme område. Tempelet i hinduismen er gudenes bolig. Menneskene kommer til tempelet for å ofre til gudene i form av gudestatuer. De gir gaver til prestene som bringer dem videre til gudene og utfører tilbedelsesritualet, puja. Under ritualet resiterer prestene mantraer. Et mantra er et hellig ord eller vers fra en hellig tekst og uttales alltid på sanskrit. Det viktigste for de troende som besøker templet, er å se og bli sett av guden eller gudene de tilber. Å se og bli sett av guden kalles darsan. Darsan er grunnen til at øynene på gudestatuen ofte er store og malt i sterke farger. Den som tilber guden,

150

Fra kumbha-festivalen i Prayag 2001. Mange hinduer tror at å bade i elva der Ganges, Yamanu og den himmelske elva Sarasvati møtes, kan fjerne all moralsk urenhet og er en vei

ønsker gjennom dette å få en åpenbaring av guden. Det er guden selv som velger å åpenbare seg for tilbederen. Man må være ren når man besøker tempelet. Kvinner som har menstruasjon regnes i de fleste retninger innenfor hinduismen som urene, og kan i den perioden ikke besøke tempelet. Før man går inn i tempelet, må man ta av seg skoene. Tempelets hovedgud er i et eget rom som er det helligste rommet. Mange steder er det bare prestene som har tilgang til det. I andre rom står andre guder som de troende selv kan tilbe direkte.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 151

der på bestemte lykkebringende tidspunkt, vil gi frelse.

Kunst i hinduismen

til frelse. Det gjelder særlig på spesielt lykkebringende dager. Ca. 70 millioner mennesker deltok i kumbha-festivalen mellom 9. og 21. januar 2001. (Kilde: Knut A. Jacobsen, Hinduismen, Pax Forlag)

Mange steder i India regnes som hellige. Det kan være fjelltopper, elver, landområder, skoger, byer og liknende. Dette er steder der hinduene mener gudene har levd, eller der det er guddommer. Et eksempel på dette er fjellkjeden Himalaya som er far til gudinnen Parvati, kona til Guden Shiva. Et annet eksempel er elva Ganges som blir sett på som en gudinne. Til alle de hellige stedene er det knyttet en guddommelig kraft. Ved å besøke og å tilbe guddommer på disse stedene oppnår man religiøs fortjeneste. Noen steder regner man som så hellige at bare å være

Hinduistisk kunst kan vise mange eksempler på guder som er avbildet og flotte tempelutsmykninger. Avbildningene eller skulpturene av gudene er ikke et forsøk på å framstille dem slik de virkelig er, men er symbolske. Grunnen til at guder blir framstilt med flere armer, er ønsket om å få fram de ulike sidene ved gudene. Gjenstandene som en gud holder i hendene, symboliserer ulike sider ved denne guden. Gudebildene er også symboler på det som er virkelig og evig. Bildene er symboler på det åndelige og på et møte mellom mennesket og det åndelige. Et gudebilde kan derfor bli tilbedt gjennom ulike ofringer og bønner, men også være utgangspunkt for meditasjon rundt det åndelige.

Hellige tekster i hinduismen Hinduismen er den religionen som har flest hellige tekster. Noe av grunnen til dette er at hinduismen er svært tolerant og består av et mangfold av ulike retninger. Fortsatt kommer nye tekster til. Det kan være tekster som lages av guruer som tilhengerne ser på som hellige. En guru er en religiøs lærer som har nådd den høyeste åndelige innsikt. Hinduismen er et samlenavn på flertallet av de religiøse tradisjonene med bakgrunn i Sør-Asia som ikke hører til en annen religion som for eksempel buddhismen eller islam. De hellige tekstene kan grovt deles i to grupper. Den ene er åpenbarte tekster, shruti. Den andre er menneskeskapte tekster, smriti.

151


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 152

Fra veggen i et hindutempel. Nederst til høyre ser vi Ganesha, guden med elefanthode. Ă˜verst til venstre ser vi Brahma, skaperguden.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 153

Vet du at Shruti betyr «det som er hørt», og smriti betyr «det som er husket».

De åpenbarte tekstene kalles Veda og er hellige tekster for alle hovedretningene. Hinduismen lærer at tekstene ble åpenbart for vismenn og deretter ble de muntlig overlevert fra generasjon til generasjon. Veda er presentert i språket sanskrit. Sanskrit er det hellige språket i hinduismen. Veda består av fire tekstsamlinger, og den første heter Rigveda. Man regner at den er fra ca. 1200 f.Kr. Rigveda inneholder hymner til gudene. En hymne er en lovsang eller takkesang til gudene. Andre deler av Rigveda handler blant annet om hvordan prestene skulle utføre offer til gudene og hvordan hymnene skulle synges. I dag er det få hinduer som leser det hellige språket sanskrit. Upanishadene heter den siste tekstsamlingen i Veda. I Upanishadene møter vi mange ideer som er viktige for hinduismen i dag. Det er for eksempel læren om: N at det fins et uforanderlig selv eller sjel i hvert menneske, atman N at det fins en kraft som er over gudene, kilden til alt som er, brahman N at mennesket blir født på nytt og på nytt, samsara N at menneskets handlinger får følger for hva man blir gjenfødt som, karma N at mennesket, gjennom meditasjon, kan bryte gjenfødelsens sirkel og nå frelse, moksha N at man kan komme i kontakt med selvet og bli ett med brahman

I tillegg til Veda fins det egne tekster som regnes som åpenbarte innenfor de tre hovedretningene, vishnuismen, shivaismen og shaktismen. De menneskeskapte tekstene, smriti, består av ulike typer tekster. De store fortellingene Mahabharata og Ramayana kjenner de fleste hinduer til. Mahabharata er fire ganger så stort som Bibelen. Her finner vi Bhagavadgita, eller Gita, som mange hinduer kaller den. Fortellingen handler om en krig mellom fem brødre og deres fettere om et kongedømme. I denne teksten presenteres også de ulike veiene til frelse i hinduismen. Ramayana er på størrelse med Bibelen. Her finner vi fortellingen om Rama og hans kone Sita. Andre menneskeskapte tekster er Puranatekster og dikterhelgenenes sanger. I Purana-tekstene finner vi blant annet et stort antall fortellinger om hinduismens guder som Shiva, Vishnu og Gudinnen. Disse fortellingene er viktige for å forstå hinduismen i dag. Hinduismen har mange dikterhelgener som laget sanger der de hyllet sin gud. Sangene er ikke skrevet på sanskrit, men på folkespråkene slik at alle forsto dem. For mange hinduer er disse sangene viktige i deres religiøse liv.

Oppgaver 1. Hvilke steder er hellige for hinduer? 2. Hva kjennetegner hinduistisk kunst? 3. Hvilke hellige tekster er det innenfor hinduismen?

153


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 154

Fra et buddhisttempel

Hellige steder i buddhismen Tempelet er navnet på det hellige huset i buddhismen. Tempelet kan være bare en bygning, men det kan også være store tempelkomplekser med mange bygninger. I de fleste templer er det også en stupa. En stupa er en bygning, gjerne et klokkeformet tårn, som inneholder relikvier av Buddha eller en av hans disipler. En relikvie er noe man tror er en levning etter en hellig person. Når et nytt tempel er bygd, er det en stor innvielsesseremoni før det blir tatt i bruk. Tempelet inneholder forskjellige rom eller haller. Meditasjonshallen eller innvielseshallen regnes som de helligste rommene i tempelet. Buddhahallen er dit mennesker kommer for å ofre til statuene og for å delta i store høytider og seremonier. Under høytidene er det bønner og ritualer, og munkene leser fra religiøse tekster. Ellers besøker buddhistene templene som individer og ikke som del av en menighet som er

154

det vanlige i Midtøstens religioner. I store tempelkomplekser i Asia kan det også være sykehus og skole. Den som kommer inn i templet, tar av seg skoene. Foran buddhastatuene bøyer man seg tre ganger. Der ofrer man også til statuen. Det kan for eksempel være frukt eller vann. Frukt symboliserer at Buddhas lære skal bære frukter. Vann symboliserer et rolig sinn. Buddhismen har også andre hellige steder som pilegrimer valfarter eller reiser til. Før Buddha døde, sa han at det var fire steder som skulle være mål for pilegrimsferden. Det var der han var født, stedet han nådde oppvåkning, stedet der han holdt sin første tale og satte lærens hjul i gang og der han døde. Gjennom pilegrimsreisen håper man å oppnå religiøs fortjeneste, styrke sin egen tro og få kraft fra relikviene som er her.

Kunst i buddhismen Buddhistisk kunst er svært rik og variert. Kunsten er først og fremst rettet inn mot å hjelpe buddhistene i meditasjon og i å få større selvinnsikt. De forskjellige buddha- og bodhisattvafigurene er framstilt som overjordiske og skal hjelpe den enkelte i meditasjon og konsentrasjon. En bodhisattva er et menneske som har avlagt et løfte om å arbeide for å nå oppvåkning, og som vil hjelpe andre mennesker til å nå det samme De mange geometriske figurene med sine symboler har samme funksjon. Se bildet av mandala side 155.


ush3_materie_070498:Original

14-05-08

13:05

Side 155

En mandala i taket p책 en stupa i Tibet. En mandala brukes i buddhistisk meditasjon og symboliserer kosmos.


Under samme himmel 3 Elevbok