Issuu on Google+

Anne Rasch-Halvorsen • Toril Eskeland Rangnes • Oddvar Aasen

5B

ALTERNATIV GRUNNBOK Bokmål


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 1

Anne Rasch-Halvorsen • Toril Eskeland Rangnes • Oddvar Aasen Illustratør: Bjørn Eidsvik

N Y UTGAVE

5B

ALTERNATIV GRUNNBOK BOKMÅL


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 2

© CAPPELENS DAMM AS, 2008 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarframstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Utnyttelse i strid med lov eller avtale kan medføre erstatningsansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

Tusen millioner 5–7 følger læreplanene for Kunnskapsløftet i faget matematikk og er lagd til bruk på grunnskolens barnetrinn. Hovedillustratør: Bjørn Eidsvik Omslagsdesign: 07 Gruppen a.s / Kristine Steen Omslagsillustrasjon: Bjørn Eidsvik Grafisk formgiving: 07 Gruppen a.s / Kristine Steen Forlagsredaktør: Espen Skovdahl Trykking og innbinding: Livonia Print SIA, Latvia 2010 Utgave 1 Opplag 2 ISBN 978-82-02-25216-8 www.cappelendamm.no http://tusenmillioner.cappelendamm.no

Fotografier GV-Press: © Frans Lanting s. 32, © Martin Rugner s. 58, © SuperStock s. 158 Scanpix: Jarl Fr. Erichsen s. 6, © Mark E. Gibson/CORBIS s. 82, © Jack Gunter/CORBIS s. 108, Ørn E. Borgen s. 138, Julian Smith s. 188


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 3

Innledning

Velkommen til Tusen millioner 5B Alternativ grunnbok. Den alternative grunnboka følger de samme kapitlene som i grunnboka, men har forenklet lærestoff og utfyllingsoppgaver. Kapitlene er delt inn i fire deler: Lærestoff og oppgaver Kan jeg? Litt av hvert Oppsummering

Noen av oppgavene er merket med disse symbolene: Kalkulator

Finn ut

kopi

1.1

Kopieringsoriginal

Samarbeid

I oppgavebøkene finner du i tillegg oppgaver i tre vanskelighetsgrader og flere repetisjonsoppgaver. Nettsted: http://tusenmillioner.cappelen.no Vi håper du vil få glede av arbeidet med Tusen millioner!

Hilsen Anne Rasch-Halvorsen, Toril Eskeland Rangnes og Oddvar Aasen


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 4

Innhold 8

9

4

Tid . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 6 Klokka . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 8 Hel time, halv time og kvarter . . 10 Minutter . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 12 Årstall . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 14 Måneder . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Dato. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Uker . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 19 Fødselsnummer. . . . . . . . . . . . . . 21 Kan jeg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 23 Litt av hvert. . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . 30

Desimaltall . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Desimaltall . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Desimaltall og plassverdi . . . . . 37 Sammenlikning av desimaltall . . . . . . . . . . . . . . . 40 Addisjon og subtraksjon med desimaltall . . . . . . . . . . . . . . . 42 Avrunding fra desimaltall til hele tall . . . . . . . . . . . . . . . 46 Kan jeg?. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 48 Litt av hvert. . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . 56

10

Multiplikasjon 2 . . . . . . . . . . . . 58 Flere regneoperasjoner på én gang . . . . . . . . . . . . . . . 60 Oppstilt multiplikasjon . . . . . . . 64 Multiplikasjon av desimaltall med 10 og 100 . . . . . . . . . . . 67 Oppstilt multiplikasjon med desimaltall . . . . . . . . . . . 71 Kan jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . . 76 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . . 80

11

Divisjon . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 82 Delings- og målingsdivisjon . . . 84 Motsatte regneoperasjoner . . . . 89 Divisjon med rest . . . . . . . . . . . . 91 Divisjon med større tall . . . . . . . 96 Kan jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . 107

12

Brøk . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Hva er brøk? . . . . . . . . . . . . . . . . 110 Likeverdige brøker . . . . . . . . . . . 113 Hundredeler . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Addisjon og subtraksjon med brøk . . . . . . . . . . . . . . . . 119 Mer enn en hel . . . . . . . . . . . . . 123 Kan jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . 135


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 5

13

Statistikk . . . . . . . . . . . . . . . . . 138 Innsamling og presentasjon av data. . . . . . . . . . . . . . . . . . 140 Kan jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 150 Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . 153 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . 157

14

Lengde og areal . . . . . . . . . . 158 Å måle lengder . . . . . . . . . . . . . 160 Å måle omkrets . . . . . . . . . . . . . 165 Å måle areal . . . . . . . . . . . . . . . 168 Kvadratcentimeter . . . . . . . . . . 170 Kvadratdesimeter . . . . . . . . . . . 174 Kvadratmeter . . . . . . . . . . . . . . . 176 Kan jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 178 Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . . 182 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . 186

15

Volum og masse . . . . . . . . . . 188 Vi finner volum . . . . . . . . . . . . . 190 Kubikkcentimeter og kubikkdesimeter. . . . . . . . . . 193 Vi veier . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 197 Tonn . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 199 Kan jeg? . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 201 Litt av hvert . . . . . . . . . . . . . . . 203 Oppsummering . . . . . . . . . . . . . 208

Klar, ferdig, gå!

5


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 6

Hvor lang tid bruker en skøyteløper på 500 m?


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 7

Vet du hvordan du stiller klokka?

8 Tid

MÅL I dette kapitlet skal du lære om

• ulike tidsenheter • hvordan kalenderen er delt inn i perioder • fødselsnummer KOPIERINGSORIGINALER 8.1

Klokketrening 1

8.5

Lag en digitalklokke

8.2

Klokketrening 2

8.6

Klokkedomino

8.3

Lag en klokkeskive

8.7

Felles problemløsing

8.4

Klokketrening 3

Tid

7


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 8

Klokka God morgen! Hvor mye er klokka?

Klokka er 06.12.

Den er tolv minutter over seks.

Den er atten minutter p책 halv sju.

Den er 18.12.

Hvilke svar er riktige?

De fleste av oss bruker enten klokker med visere og tallskive eller klokker med elektronisk tidsangivelse.

Digital angivelse av klokkeslett :

21.14 Vi bruker punktum mellom timer og minutter.

8


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:34

Side 9

Noen av de digitale klokkene går bare til 12 timer, slik som en klokke med visere, men de fleste kan vise 24 timer. Det betyr at når klokka har passert 12.00 midt på dagen, fortsetter den med klokka 13.00, 14.00 og så videre helt til klokka 24.00. Klokka er 12.00 om dagen når sola står høyest og rett i sør. Hvis vi reiser til et land som ligger langt vest eller langt øst for Norge, må vi stille klokka. Det skyldes at sola ikke står høyest og i sør på samme tidspunkt i disse landene som i Norge.

Her er det midt på dagen.

Her er det natt ... zzzzz

1

a) Hvor mange timer er det i et døgn? ________ timer

kopi

2

Tegn inn viserne på klokkeskivene på arbeidsarket.

kopi

3

Hvilke tidspunkter viser klokkene på arbeidsarket?

8.1

8.2

Tid

9


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:35

Side 10

Hel time, halv time og kvarter Den er tre kvarter over ett.

Nei, den er førtifem minutter over ett!

Klokka er kvart over halv to.

Den er kvart pĂĽ to.

>

Hvordan vil du oppgi klokkeslettet? I en hel time er det 60 minutter. En hel time kan ogsĂĽ deles i to halve timer eller i fire kvarter (en kvart = en firedel).

>

>

> Hel time = 60 min

10

Halv time = 30 min

Kvarter = 15 min


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

4

20-05-10

14:35

Hvor mange minutter er a) tre halve timer: ______ minutter

5

Dere trenger: Splittbinders, saks

6

c) tre kvarter:

______ minutter

______ minutter

c)

b)

8.3

b) to kvarter:

Skriv tidspunktene digitalt p책 to m책ter. a)

kopi

Side 11

d)

Klipp ut og sett sammen din egen klokke. Still den inn p책 tidspunkter som du selv velger. Du skal bare bruke hele timer, halve timer og/eller kvarter. Fyll ut tabellen.

Halv fire = 15.30 Klokkeslett med ord

Digital tid

Tid

11


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:35

Side 12

Minutter Det er 60 minutter i én time!

Hvilke tidspunkter viser klokkene?

Når vi skal lese av klokka mer nøyaktig enn i kvarter, må vi finne ut hvor mange minutter som er gått over hel eller halv time, eller hvor mange minutter som er igjen før hel eller halv time.

Ti over seks 18.10

12

Halv ett 12.30

Ti på halv sju 18.20


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

kopi

8.4

20-05-10

14:35

Side 13

7

Hvilke tidspunkter viser klokkene på arbeidsarket?

8

Bruk den stillbare klokka som dere laget i oppgave 6. Én stiller klokka og den andre leser av klokkeslettet.

9

Skriv tidspunktene på digital måte.

Dere trenger: Stillbar klokke

a) Halv seks om morgenen: b) To om dagen: c) Kvart over elleve om kvelden: d) Ti over tre om natten: e) Kvart på fire om dagen: f) Fem over halv seks om kvelden: g) Ti på halv sju om morgenen:

kopi

8.5

10

Klipp ut og sett sammen en digital klokke. Én stiller klokka og den andre leser av klokkeslettet.

11

Spill klokkedomino.

Dere trenger: Saks

kopi

8.6

Tid

13


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

Årstall

14:35

Side 14

Du ble født da sola hadde stått opp så mange ganger etter fullmåne den første sommeren etter den store stormen!

Når ble jeg født?

Til alle tider har menneskene prøvd å holde rede på tiden. De så på sola, som tilsynelatende steg opp på himmelen om morgenen og gikk ned igjen om kvelden. Og de så på hvordan månen forandret seg. Tenk deg at du har havnet på en øde øy. Hvordan vil du holde rede på tiden?

Vi skiller mellom årstall før og etter at Jesus Kristus ble født. I vårt land sier vi at denne boka er skrevet i året 2006 e.Kr. (etter Kristi fødsel) Ett år er tiden det tar for jorda å gå rundt sola én gang.

12

a) Les foran i boka og finn ut hvilket år boka ble trykt. b) Hvor gammel er boka? _________ år

13

a) I hvilket år begynte du på skolen? _________ b) I hvilket år kommer du til å gå ut av tiende trinn? _________

14

14

Hvor gammel kommer du til å være i år 2020? _________ år

15

Hvilket årstall ble du født? _________


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:35

Side 15

Måneder ber

Desem ber

r be

Ja

A

i ul

Mars

ust Aug

uar Febr

Septem ber

ar nu

Ok to

em Nov

il pr

J

Juni

M ai

Hvor mange måneder er det i et år? Hva kaller vi de fire årstidene?

Et år er delt inn i 12 måneder, med til sammen 365 dager. Månedene i vår kalender har vanligvis 30 eller 31 dager. Unntaket er februar, som har 28 eller 29 dager. Vi deler året inn i fire årstider: vinter, vår, sommer og høst. Under kan du se hvordan du kan bruke hendene for å huske hvor mange dager det er i hver måned.

31

31

30

Desember

September

30 31

November

August

31

Oktober

Juli

28

Juni

31 30

Mai

Februar Mars April

Januar

Det er 31 dager i månedene på «toppene», og 30 dager i månedene i «dalene».

31 30 31

Tid

15


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

16

20-05-10

14:35

Side 16

Skriv månedene i riktig rekkefølge. _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________

17

Se på tegningen av hendene. a) Hvilke måneder har kun 30 dager? _____________ _____________ _____________ _____________ b) Hvilke måneder har 31 dager? _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________ _____________

18

Hvilke måneder med 31 dager kommer rett etter hverandre? _____________ og _____________

19

Hvor mange døgn er det i den måneden du ble født? _________ døgn

20

Hvilken måned kommer a) etter april? _____________ b) foran september? _____________ c) to måneder etter desember? _____________ d) tre måneder etter juni? _____________

21

16

Hvilke årstider tilhører disse månedene der du bor? a) November: _____________

c) Mars: _____________

b) Juli: _____________

d) Januar: _____________


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:35

Side 17

Dato

Hvilket av brevene ble skrevet først – og sist? Hvorfor bruker vi punktum etter tallene for å angi en dato? Alle dager har en dato. Datoen kan for eksempel være 17. mai 2007. Vi kan også skrive 17.05.07. Et tall med punktum etter, for eksempel 8., leses «åttende». Tall skrevet på denne måten, kalles ordenstall.

I dag er det den syttende mai to tusen og sju.

Jeg sier syttende i femte to tusen og sju.

Tid

17


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

22

23

20-05-10

14:35

Side 18

Skriv hvilken dato det er i dag. ________________

17 ––> sytten 17. ––> syttende Hvilken dato i året er a) julaften? _____________ b) nasjonaldagen vår? _____________ c) nyttårsaften? _____________

24

Skriv fødselsdatoen din. ________________

25

Hvor mange dager er det fra a) 1. januar til 5. februar? ________ dager b) 5. mars til 1. mai? ________ dager c) 25. juni til 12. juli? ________ dager d) 25. juni til 1. september? ________ dager

26

Finn ut på hvilke datoer disse merkedagene er. a) Sankthansaften: _____________ b) Olsok: _____________ c) FN-dagen: _____________ d) Julaften: _____________

18


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

26-05-10

14:25

Side 19

Uker

Kan du møte meg på torsdag i uke 12?

På hvilken dato skal møtet skje? Bruk kalender og finn ut.

Vi deler inn tiden i perioder på sju dager, som kalles uker. I et vanlig år med 365 dager er det 52 uker og 1 dag.

Du trenger: En kalender

27

Bruk en kalender for året du er inne i. I hvilken uke a) begynner påskeferien? _____ b) er FN-dagen? _____ c) er 17. mai? _____

Husk klassetur uke 12!

d) er fødselsdgen din? _____ e) julaften? _____ f) Sankthansaften? _____

Tid

19


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

28

29

20-05-10

14:35

Side 20

Hvor mange hele uker og dager er det i a) 18 dager?

_____ uker og _____ dager

b) 14 dager?

_____ uker og _____ dager

c) 23 dager?

_____ uker og _____ dager

Se på tegningen nedenfor. På hvilken ukedag skal møtet finne sted? _______________

I dag er det fredag den 13. Da blir det på en …!

Vi møtes om 12 dager!

30

Tenk deg at du skal reise på en ukes ferietur. På hvilken dato vil du komme tilbake hvis du reiser a) 25. juni? _______________ b) 31. august? _______________ c) 7. februar? _______________

20


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:35

Side 21

Fødselsnummer Hva er «fødselsnummer»?

Du skal fylle ut navn, adresse og fødselsnummer!

Hva tror du vi bruker fødselsnummer til?

Alle norske statsborgere har et fødselsnummer. Fødselsnummeret består av fødselsdatoen og et personnummer. Hvis det tredje sifferet i personnummeret er et oddetall (1, 3, 5, 7 eller 9), betyr det at personen er en gutt eller mann. Hvis det tredje sifferet i personnummeret er et partall (2, 4, 6 eller 8), betyr det at personen er en jente eller kvinne. En person som har fødselsnummeret 120596 29365, er født 12. mai 1996 og er en gutt.

Oddetall

>

120596

29365

Fødselsdato

Personnummer

Tid

21


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

31

20-05-10

14:35

Side 22

a) Fargelegg fødselsnummer som tilhører gutter røde. b) Fargelegg fødselsnummer som tilhører jenter blå.

kopi

8.7

22

32

120290 28477

280494 37384

300891 41492

020392 39145

290992 12865

110489 34312

020394 24478

120795 22255

Klart for felles problemløsing! Klipp ut kortene på arbeidsarket. Gå sammen i grupper og fordel kortene. Finn løsningen sammen.


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:35

Side 23

Kan jeg?

Oppgave 1 Hvilke klokkeslett viser klokkene? a)

c)

____________________

b)

____________________

d)

____________________

Oppgave 2 Se p책 klokka nedenfor. Hvor mye viser klokka om

____________________

Skriv tidspunktet med ord.

a) en time? ____________________ b) en halv time? ____________________ c) fem timer? ____________________ d) et kvarter? ____________________

Tid

23


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:35

Side 24

Oppgave 3 I hvilket år fylte du 5 år? ________

Oppgave 4 Hvor mange dager er det i a) januar? ________ dager

c) juli? ________ dager

b) juni? ________ dager

d) august? ________ dager

Oppgave 5 Hva kalles a) måneden før april? _______________ b) måneden etter september? _______________ c) den tredje måneden etter november? _______________

Oppgave 6 I hvilke kvartal finner du a) 7. mars? ____. kvartal

c) 01.02? ____. kvartal

b) 3. september? ____. kvartal

d) 18. november? ____. kvartal

Oppgave 7 Hvilken dato er det i dag? _____________

Oppgave 8 En dato ble skrevet slik: 12.07.04. a) Hvilken måned er det? ______________ b) Hvilket årstall er det? ________

24


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:36

Side 25

Oppgave 9 Sant eller usant? Sett kryss. Påstand

Sant

Usant

Måneden før juli heter juni. Datoen 12. mars 1999 kan også skrives 12.04.99. Klokka 12.00 om dagen står sola omtrent i sør. Akkurat nå er klokka det samme i Norge og i USA. Når en digital klokke viser 06.57, er klokka tre minutter på sju om morgenen. Nyttårsaften er 31. desember.

Godt nytt år!

Tid

25


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:36

Side 26

Litt av hvert

1

Skriv tallet som har a) 4 på enerplassen, 7 på hunderplassen og 3 på tierplassen: _____________ b) 3 på tusenplassen, 5 på tierplassen, 8 på enerplassen og 2 på hunderplassen: _____________ c) 6 på hunderplassen og enerplassen og 1 på tierplassen: _____________ d) 7 på hunderplassen, 4 på enerplassen og 0 på tierplassen: _____________

2

3

Sett inn tegnene <, > eller =. a) 2,3

3,2

c) 2,5

2,49

b) 1,4

1,05

d) 3,6

3,60

Regn ut. a) – 4 + 6 = __________

c) 5 – 7 = __________

b) – 2 + 5 = __________

d) 2 – 8 = __________

Regn ut.

4

a) 1 + 1 = 2 2

+

b) 1 + 1 + 1 + 1 = 4 4 4 4

26

c) 1 + 1 + 1 = 3 3 3

= ______

=

+

+

+

+

=

+

=

= ______

= ______


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

5

20-05-10

14:36

Side 27

Julie handlet klær på salg. Hun kjøpte tre topper som hver kostet 79 kr. a) Hvor mye betalte hun til sammen? _____________ kr

+

=

=

b) Hvor mye fikk hun igjen på 1000 kr? _____________ kr

6

Regn ut. a)

b)

3 4 · 3

1 3 2 · 4

= 7

=

5 4 2 · 9 =

Sett inn tegnene >, = eller <. a) 3 · 8

4·6

b) 1 + 5 · 10 c) 8 · 6 d) 2 · 25

17 · 3

3·4+6·6 2+7·7

e) 2 · 7 + 3 · 5

8

c)

80

Regn i hodet og kontroller med kalkulatoren. a) 200 · 5 = _______

c) 80 · 300 = _______ e) 50 · 50 = _______

b) 150 · 20 = _______ d) 75 · 20 = _______

f) 40 · 500 = _______

Tid

27


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

9

10

20-05-10

14:36

Side 28

Sett inn tallene som mangler. a) 36 :

=9

c) 28 :

=4

b) 48 :

=6

d) 15 :

=3

Regn ut med kalkulatoren. a) 12,3 m + 4,1 m – 3,45 m = __________ m b) 4 · 5,4 kg = __________ kg c) 4,48 kg : 2 = __________ kg

11

Hvor mange kroner i alt? a)

__________ kr

b) __________ kr c)

12

__________ kr

Gjør om til centimeter. a) 10 mm = ________ cm

c) 120 mm = ________ cm

b) 50 mm = ________ cm

13

28

Gjør om til gram. a) 3 kg 175 g = ________ g

c) 3 kg 8 g = ________ g

b) 1 kg 50 g = ________ g

d) 2 kg 1 g = ________ g


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

14

20-05-10

14:36

Side 29

Skriv som liter og desiliter. a) 1,2 liter = ______ liter ______ dl b) 5,6 liter = ______ liter ______ dl c) 4,3 liter = ______ liter ______ dl

15

Hvor mange sekunder er det i en time? ________ sekunder

16

Jon strikker et skjerf. Tabellen viser hvor mange centimeter han har strikket hver dag fra mandag til fredag.

Lag et søylediagram.

Dag

Centimeter

Mandag

4 cm

Tirsdag

3 cm

Onsdag

5 cm

Torsdag

8 cm

Fredag

9 cm

>

Centimeter

9 8 7 6 5 4 3 2 1

> Man

Tirs

Ons

Tors

Dag

Fre

Tid

29


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:36

Side 30

Oppsummering

Klokka To typer av klokker er i vanlig bruk: Klokker med visere

Digitale klokker

Klokkeslett Et klokkeslett skrives på digital måte, med punktum mellom timer og minutter.

12.26 Årstall Et årstall er det antallet år som har gått fra det året vi regner at Jesus Kristus ble født.

Skuddår Ett år regnes vanligvis som 365 dager. Men siden jorda bruker nesten 6 timer mer på å gå rundt sola på ett år, må det skytes inn et ekstra døgn hvert fjerde år. Et år med 366 dager kalles derfor et skuddår. Skuddårsdagen er 29. februar. De årstallene som kan divideres på 4, er skuddår.

30


kap-8-TM-5B_alt_91014.qxp:Layout 1

20-05-10

14:36

Side 31

Måneder Året har 12 måneder: Januar, februar, mars, april, mai, juni, juli, august, september, oktober, november, desember

Kvartal Et kvartal er en firedel av ett år. Hvert kvartal består av tre måneder. 1. 2. 3. 4.

kvartal kvartal kvartal kvartal

= = = =

januar, februar, mars april, mai, juni juli, august, september oktober, november, desember

Dato Hver dag i året har sin egen dato. Datoen forteller hvor langt vi har kommet i året. Vi kan bruke lang eller kort skrivemåte. Lang skrivemåte: 12. mars 1999 Kort skrivemåte: 12.03.99

Fødselsnummer Fødselsnummeret består av fødselsdatoen og et personnummer. Hvis det tredje sifferet i personnummeret er et oddetall, betyr det at personen er en gutt. Hvis det tredje sifferet er et partall, betyr det at personen er en jente. Alle fødselsnummer har elleve siffer. Personen som har fødselsnummeret nedenfor, er født 16. juli 1986 og er en jente.

Partall

>

160786

35846

Fødselsdato

Personnummer

Tid

31


kap-9-TM-5B-alt_91014.qxp:Layout 1

En albatross kan ha et vingespenn p책 opptil 3,5 m. Hva betyr tallet?

20-05-10

14:41

Side 32


Tusen millioner 5A Alternativ grunnbok