Page 1


Forord Denne boken om små barns læring inngår i en serie som heter «De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis». Det foreligger mye litteratur og forskning om barnehagen, men det kan være krevende å få tid til å lese denne og til å omsette kunnskapen i praksis. Vi ønsker med denne bokserien å bidra til å formidle forskningsbasert kunnskap på en måte som inspirerer til refleksjon og god praksis for de yngste barnehagebarna. Boken om små barns læring består av tre deler. Den første delen beskriver hvordan Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver vektlegger læring og progresjon, bokens teoretiske grunnlag, tidlig utvikling og effekter av tidlig barnehagestart. Den andre delen omhandler teorier om hvordan små barn lærer, og her har vi valgt å presentere teorier som vektlegger små barns læring i sosialt samspill. Den siste delen av boken beskriver forslag til hvordan det kan jobbes med å fremme små barns læring i det naturlige samspillet i barnehagehverdagen, samt hvordan man kan forholde seg til manglende progresjon hos enkeltbarn. I tillegg presenteres det i den siste delen en rekke refleksjonsspørsmål. Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehagene og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av gode barnehager for de yngste barna.

5

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 5

11/04/2019 14:35


forord

Vi takker forlagsredaktør Inger Johanne Holth hos Cappelen Damm Akademisk for at hun hjalp oss med å komme på den gode ideen til denne serien, og ikke minst for at hun støtter oss i prosessen med å få den realisert. Oslo og Trondheim, april 2019 Ratib Lekhal, May Britt Drugli og Elisabet Solheim Buøen

6

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 6

11/04/2019 14:35


Innhold Forord.. . . . . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 5 Innledning............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 11

Del 1 TIDLIG LÆRING.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 15 Kapittel 1 Læring og progresjon i den nye rammeplanen.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Læring.. . . . ............................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 17 Progresjon............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 18 Kapittel 2 Helhetssyn på utvikling.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Transaksjonsmodellen. . ............................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 21 Helhet i utviklingsprosessen...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 22 Kapittel 3 Hjernens tidlige utvikling. . ....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Den sosiale hjernen................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 25 Hjernens plastisitet................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 26 Hjernen – en helhet................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 28 Kapittel 4 Emosjonell og sosial utvikling – et grunnlag for læring.. . . . . . . . . . . . . 30 Emosjonell utvikling. . ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 30 Sosial utvikling....................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 31

7

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 7

11/04/2019 14:35


innhold

Kapittel 5 Tidlig kognitiv utvikling................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Hukommelse............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 33 Egenledelse og selvregulering.......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 34 Tidlig språkutvikling. . .................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 37 Tidlige matematiske ferdigheter...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 43 Variasjoner i utviklingen................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 47 Kapittel 6 Tidlig motorisk utvikling. . .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Grovmotoriske ferdigheter.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 49 Finmotoriske ferdigheter. . ............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Milepæler i motorisk utvikling. . ........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 50 Mestring og motorikk................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 51 Kapittel 7 Effekter av tidlig barnehagestart.... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Positive effekter. . ......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 52 Barnehagen betyr mest for noen barn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 55

Del 2 HVORDAN LÆRER SMÅ BARN?.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 57 Kapittel 8 Vygotskys teori om læring i sosialt samspill.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Nærmeste utviklingssone.............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 59 Gjensidig samspill........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 60 Stillasbygging og progresjon........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 63 Kapittel 9 Formidlet læring.......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Berikende samspill....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 65 Læringsfremmende miljø og oppfatning av barnet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 66 Typiske samspillsformer for små barn.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 67

8

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 8

11/04/2019 14:35


innhold

Kapittel 10 Serve and return.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Hva innebærer «serve and return»?. . ........... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 69 Responser tilpasset barnet....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 71 Kapittel 11 Imitasjon og observasjon........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Sosial-kognitiv teori................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Imitasjon. . ........................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 73 Observasjon.......................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 74 Mestring og motivasjon. . .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 75 Kapittel 12 Lek og læring. . ...................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Lek skaper mening.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 77 Er lek læring?........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 78 Ulike typer lek........................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 79 Ulike rammer for lek og læring................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 80

Del 3 HVORDAN FREMME TIDLIG LÆRING I BARNEHAGEHVERDAGEN................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 83 Kapittel 13 Tilrettelegging for læring og mestring........ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Stimulerende miljø................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 85 Å gripe muligheter.................................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 86 Å starte der barnet er.. ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 87 Stimulerende samspill.............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 88 International Child Development Program (ICDP). . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 91 Mestring.. ............................................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 93 Å takle motgang.................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 94 Kapittel 14 Støtte til egenledelse og selvregulering...... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Regulering av følelser. . ............................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 97 Å støtte barnas oppmerksomhet............... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 99 Å trene arbeidshukommelsen.................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100

9

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 9

11/04/2019 14:35


innhold

Å trene på impulskontroll. . ............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Kognitiv fleksibilitet....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 100 Rutinesituasjonene. . ..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 101 Kapittel 15 Støtte til små barns språkutvikling.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Tips fra rammeplanen................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 102 Språkutvikling i lek og samspill i hverdagen. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 103 Tips til språkstøtte........................ . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 108 Forslag til ulike aktiviteter som støtter de yngste barnehagebarnas språkutvikling....... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 113 Kapittel 16 Tidlige matematiske ferdigheter..... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Bruk matematiske begreper i hverdagssamspillet. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 115 Måltid og matematikk................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 116 Å telle i hverdagen....................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 117 Å snakke om matematiske begreper.. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 118 Leker og aktiviteter som fremmer tidlige matematiske ferdigheter. . . 120 Kapittel 17 Støtte til motorisk utvikling. . .......... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Bevegelser og sanser..................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 125 Kontroll over kroppen.. .................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 126 Bruk av kroppen.. .......................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 127 Bevegelse, musikk og dans............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 128 Noen tips for å komme i gang med motorisk arbeid med de yngste barna........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 129 Kapittel 18 Manglende progresjon................. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 132 Føre var..................................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 133 Å forstå barnet i kontekst. . .............. . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 134 Å snakke sammen. . ...................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Kartlegging.. ............................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 135 Tips ved bekymring for barns progresjon og utvikling. . . . . . . . . . . . . . . . . . 139 Litteraturliste. . ........................... . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . . 141

10

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 10

11/04/2019 14:35


Innledning Barnehagen er i dag en viktig del av barndommen for de fleste barn i Norge. De siste 15 årene har økningen i antall barn i barnehagen vært stor, og hele 82 % av alle 1- og 2-åringer gikk i barnehage i 2017 (­Statistisk sentralbyrå, 2018). Den store andelen 1–2 åringer gir barne­hagene unike muligheter til å bidra til barns utvikling, men også et enormt ansvar. På den ene siden gir det mulighet for å avdekke barn som trenger ekstra støtte eller tilrettelegging i barnehagen. På den andre siden har barnehagene et stort ansvar gjennom å sørge for trygghet, trivsel og en god utvikling for alle barn. Barn er særlig påvirkelige de første leveårene fordi hjernen i tidlige barneår er så formbar. Barns opplevelser i barnehagen vil derfor kunne ha stor innvirkning på barnas læring og utvikling både på kort og lang sikt (Shonkoff og Phillips, 2000; Fox og Rutter, 2010). Det barn erfarer hjemme og i barnehagen de første leveårene, er viktig i seg selv, og det legger et grunnlag som all videre utvikling bygger på. Begrepene læring og progresjon er mer fremtredende i Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017) enn den forrige rammeplanen. Blant annet står det at alle barn «skal oppleve et stimulerende miljø som støtter opp under deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre». Disse prosessene skal støttes av varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. Med hensyn til de yngste barna kan dette kun oppnås hvis de ansatte vet og forstår

11

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 11

11/04/2019 14:35


innledning

nok om denne aldersgruppen. Mange ansatte i barnehagen opplever imidlertid at de har for lite kunnskap om de yngste barna i barne­ hagen (forskningsrådet.no). Det er et behov for mer kunnskap og praksis­nær litteratur om barn i alderen 0–3 år. God innsikt i barnegruppens og enkeltbarns trivsel og allsidige utvikling er viktig for å gi alle barn et tilrettelagt tilbud i tråd med barnehageloven og rammeplanen. Barns trivsel og allsidige utvikling burde derfor observeres og vurderes fortløpende, med utgangspunkt i barnets individuelle forutsetninger samt generell kunnskap om små barns utvikling og behov. Dette handler om små barns læring og progresjon. Begrepene læring og progresjon er nær knyttet sammen. Læring defineres som relativt varige endringer i atferd eller opp­ levelser som følge av individuelle og sosiale erfaringer med å mestre oppgaver (Store norske leksikon, 2018). Progresjon betyr jevn utvikling (Store norske leksikon, 2018). Progresjon innebærer at barna gjør fremskritt, og for å tilrettelegge for progresjon må de ansatte både ha kunnskap om barns lærings- og utviklingsprosesser, og om ulike temaer og fagområder i rammeplanen. Vi legger i denne boken til grunn at læring hos små barn først og fremst oppstår i gjensidig samspill mellom omsorgspersoner og barn. Barna er kompetente og aktive aktører i sitt eget liv, og de ansatte i barnehagen er bevisste tilretteleggere og sensitive og stimulerende medaktører i barnas læring og utvikling. Boken består av følgende tre deler: Del 1: Tidlig læring. Det tas utgangspunkt i hvordan Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017) omtaler læring og progresjon. Videre beskrives nyere teori om små barns utvikling med vekt på tidlig hjerneutvikling, kognitiv utvikling (hukommelse, egenledelse og selvregulering), språkutvikling, tidlige matematiske ferdigheter og motorisk utvikling. Del 1 avsluttes med et kapittel om forskning på effekter av tidlig barnehagestart, særlig når det gjelder språkutvikling og læring.

12

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 12

11/04/2019 14:35


innledning

Del 2: Hvordan lærer små barn? Her retter vi fokus mot hvordan små barn lærer i samspill med sine omsorgspersoner. Vi presenterer Vygotskys teori, teorien om formidlet læring, «serve and- return»interaksjoner, sosial-kognitiv teori samt lekens betydning for læring. Del 3: Hvordan fremme tidlig læring i barnehagehverdagen. Her presenteres en rekke forslag til hvordan man kan fremme læring og progresjon i hverdagen. Vi beskriver hva som kjennetegner samspill som fremmer læring, hvordan støtte eksekutive funksjoner og selvregulering, språkutvikling, tidlige matematiske ferdigheter og motorisk utvikling. Det som står i del 3, er ingen fasit, men er ment som forslag og inspirasjon. For hvert tema presenterer vi eksempler og et sett refleksjonsoppgaver som kan benyttes som utgangspunkt både for felles drøftinger og for egenrefleksjon.

13

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 13

11/04/2019 14:35


DEL 1 TIDLIG LÆRING I denne delen beskrives først begrepene læring og progresjon slik de presenteres i Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017). Deretter presenterer vi kort det teoretiske grunnlaget for denne boken, som er Sameroffs transak­ sjonsmodell for utvikling og Bronfenbrenners utviklingsøkologiske modell. Videre beskriver vi sentrale temaer i barns tidlige utvikling som har betydning for deres læring: hjernens tidlige utvikling, kort om emosjonell og sosial utvikling som et grunnlag for læring, kogni­ tiv utvikling med vekt på hukommelse, selvregulering, språk, tidlige matematiske ferdigheter og motorikk. Til slutt har vi et kort kapittel om effekter av tidlig barnehagestart når det gjelder læring og språk.

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 15

11/04/2019 14:35


Kapittel 1

Læring og progresjon i den nye rammeplanen I dette kapitlet beskriver vi hvordan begrepene læring og progresjon omtales i Rammeplan for barnehagen – innhold og oppgaver (Utdanningsdirektoratet, 2017).

Læring Den nye rammeplanen legger vekt på at barnehagen skal fremme læring ved at barna møter et miljø som støtter opp under deres lyst til å leke, utforske, lære og mestre. Barnas egen nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær skal anerkjennes, stimuleres og legges til grunn for deres læringsprosesser. Det vektlegges at barna skal få lære i sosial samhandling med andre, og at læringsprosessene skal være helhetlige slik at barns trivsel og allsidige utvikling fremmes. Rammeplanen legger en bred forståelse av barns læring til grunn, noe som passer godt med nyere kunnskap om hvordan små barn lærer. Ifølge rammeplanen skal det legges til rette for at barn får utfordringer som er tilpasset deres tidligere erfaringer, interesser, kunnskaper og ferdigheter.

17

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 17

11/04/2019 14:35


kapittel 1

Progresjon Progresjon er små barns «varemerke», de lærer og forstår noe nytt hver dag. Den tidlige utviklingen går ofte i et forrykende tempo, men også i rykk og napp. Den nye rammeplanen er tydeligere enn den forrige når det gjelder å fremheve at alle barn skal ha progresjon i sitt utviklingsløp. Progresjon beskrives i rammeplanen som at alle barn skal utvikle seg, lære og oppleve fremgang, og at det er de ansatte som skal støtte opp under progresjonen i barns utvikling gjennom blant annet varierte leke-, aktivitets- og læringsmuligheter. For de yngste barna kan dette kun oppnås ved at de ansatte har god kunnskap om barns normalutvikling og kompetanse i hvordan de kan støtte ulike barns utvikling og progresjon skritt for skritt. Progresjon er komplekse prosesser som omhandler barns utvikling, der barna opplever mestring og utvikler ny kunnskap og nye ferdigheter gjennom opplevelser og erfaringer i hverdagen. I ramme­ planen står det om progresjon at de ansatte skal: • oppdage, følge opp og utvide det barna allerede er opptatt av • planlegge og tilrettelegge for progresjon i barnehagens innhold for alle barn • bidra til at barna får mestringsopplevelser og samtidig har noe å strekke seg etter • legge til rette for fordypning, gjenkjennelse og gjentakelse i barne­ hagens innhold og arbeidsmåter • introdusere nye perspektiver og tilrettelegge for nye opplevelser og erfaringer • sørge for progresjon gjennom bevisst bruk av materialer, bøker, leker, verktøy og utstyr og gjøre disse tilgjengelig for barna At de ansatte i barnehagene jobber med og er opptatt av hvert enkelt barns progresjon, er ikke noe nytt i seg selv. Det kan imidlertid oppleves som om den nye rammeplanen legger mer vekt på systematikken

18

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 18

11/04/2019 14:35


læring og progresjon i den nye rammeplanen

rundt å dokumentere hvordan barnehagene ivaretar fokus på progresjon når det gjelder det pedagogiske innholdet, men også systematisk synliggjøring av enkeltbarns faktiske utvikling. Det er kanskje særlig den siste dimensjonen mange synes er vanskelig når det gjelder de yngste barna i barnehagen. Det er stor variasjon når det gjelder hvordan små barn utvikler seg, og det er ikke alltid lett å skille mellom normalutvikling og når små barn har behov for ekstra støtte. Vi håper at innholdet i denne boken kan bidra til å komme et skritt nærmere det å sikre at hvert enkelt barn, ut fra sitt eget utgangspunkt, får støtte i barnehagen til å nå sitt potensial.

Pedagogiske planer Planleggingsarbeidet som ansatte i barnehagen gjør, skal ifølge Ramme­plan for barnehagen – innhold og oppgaver (Utdannings­ direktoratet, 2017) legge grunnlaget for å tenke og handle lang­ siktig og systematisk i det pedagogiske arbeidet, og således bidra til kontinuitet og progresjon for enkeltbarn og barnegruppen. I tillegg påpekes det i rammeplanen at planleggingsarbeidet skal baseres på kunnskap om barns trivsel og utvikling, og at den blant annet skal bygge på observasjon, dokumentasjon og systematiske vurderinger. Barnehagens pedagogiske planer skal fremkomme i årsplanen, og det skal tydeliggjøres hvordan barnehagen arbeider med omsorg, lek, danning og læring. Barns progresjon skal også komme tydelig frem. De ansatte i barnehagen må ta utgangspunkt i der det enkelte barnet er i sin utvikling, og legge til rette for at hvert enkelt barn får utfordringer som er tilpasset dets mestrings- og utviklingsnivå. På den måten vil de ansatte motivere og inspirere barnet slik at det blant annet utvider sin forståelse og tenkning, samt at det utvikler tro på egen mestring. Små barn skal både lære mange ulike ferdigheter og at det er spennende å lære noe nytt.

19

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 19

11/04/2019 14:35


kapittel 1

For noen barn skjer ikke progresjon og utvikling slik man kunne forvente. Hvis utviklingen går sakte, vil barnet ofte trenge tilpasset oppfølging i barnehagehverdagen. Går den svært sakte eller stopper opp, er det viktig at de barnehageansatte tar sin bekymring på alvor og forsøker å finne ut om dette er tidlige tegn til skjevutvikling. Små barn har ikke god tid hvis de er i starten av et negativt utviklingsløp, da trenger de tidlig og systematisk hjelp så raskt som mulig.

Oppsummering • Progresjon er en naturlig del av den tidlige utviklingen • Rammeplanen legger en bred forståelse av barns læring til grunn - Barnehagen skal fremme læring ved å tilby barna et miljø som støtter opp under deres naturlige lyst til å leke, utforske, lære og mestre • Rammeplanen fremhever at alle barn skal ha progresjon i sitt utviklingsløp - Det legges blant annet vekt på systematisk synliggjøring av enkeltbarns faktiske utvikling • Mangel på progresjon kan være en grunn til bekymring og bør fungere som et OBS-signal som må følges opp

20

100837 GRMAT Smaa barns laering 190101.indd 20

11/04/2019 14:35

Profile for Cappelen Damm

Små barns læring Utdrag  

Små barns læring Utdrag  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded