Page 1


Innhold Forord......................................................................................................................... 7 Kapittel 1 Innledning ................................................................................................................. 17 Slektskap i antropologien ....................................................................................... 17 Familien, ekteskapet og incestforbudet ............................................................... 24 Kjønn og slektskap ................................................................................................... 25 De følgende kapitlene ............................................................................................. 27 Kapittel 2 Det antropologiske studiet av slektskap .......................................................... 30 Antropologene oppdager slektskap (ca. 1850–1910) ....................................... 30 Slektskapssystemer og sosial struktur (ca. 1910–1960) ................................... 36 Allianse- og avstamningsteori (ca. 1950–1980) ................................................ 47 Slektskap og regionale kulturer (ca. 1960–1985) .............................................. 54 I skyggen av produksjonsmåter, kjønn og gener (ca. 1968–1990) .................. 60 Nyere perspektiver i studiet av slektskap (ca. 1990–2017) ............................. 63 Kapittel 3 Slektskapssystemer ............................................................................................... 67 Matrilineær avstamning ......................................................................................... 68 Irokesere ............................................................................................................ 69 Trobriandere ...................................................................................................... 71 Patrilineær avstamning ........................................................................................... 73 Nuere .................................................................................................................. 74 Yukunaer ............................................................................................................ 77 Dobbelt unilineær avstamning .............................................................................. 80 De nordlige lio ................................................................................................... 80

11


innhold

Andre avstamningssystemer ................................................................................. 83 Kognatisk avstamning: kwaio ......................................................................... 84 Bilaterale slektskapssystemer ............................................................................... 86 Q’eqchi’-maya ................................................................................................... 87 Samene i Karesuando ...................................................................................... 90 Moiety- og seksjonsdelte samfunn ...................................................................... 92 Kariera ................................................................................................................ 94 Hierarkiske slektskapssystemer ............................................................................ 98 Asymmetrisk bytte: kachin ............................................................................. 99 Koniske klaner ................................................................................................... 101 Inkariket ............................................................................................................. 105 Slektskapsmønstre i komplekse lagdelte samfunn ............................................ 106 India .................................................................................................................... 107 Kina ..................................................................................................................... 109 Europa ................................................................................................................ 112 «Hus»-modellen ...................................................................................................... 116 Kwakiutl ............................................................................................................. 117 Ngadha ............................................................................................................... 119 Ætta og gården i det norske bondesamfunnet ........................................... 121 Kapittel 4 Slektskapsord .......................................................................................................... 125 Ordene som vi bruker om hverandre ................................................................... 125 Navn, teknonymer og titler ............................................................................. 126 Litt generelt om slektskapstermer ................................................................ 128 Vår bruk av slektskapstermer ........................................................................ 130 Sju typer slektskapsterminologier ........................................................................ 132 Eskimoisk ........................................................................................................... 134 Sudanesisk ......................................................................................................... 135 Hawai’isk ............................................................................................................ 136 Irokesisk ............................................................................................................. 137 Crow ................................................................................................................... 139 Omaha ................................................................................................................ 140 Dravidisk ............................................................................................................ 141 Noen særtrekk ved australske slektskapsterminologier ........................... 142 Litt om slektskapsterminologier i endring .......................................................... 143 Moralsk og metaforisk slektskap .......................................................................... 146 Moralsk og taktisk mening i bruken av slektskapstermer (merina) ....... 147 Metaforisk slektskap ....................................................................................... 149

12


innhold

Kapittel 5 Naturlig og rituelt slektskap ................................................................................ 151 Naturlig slektskap: noen oppfatninger omkring barneavl (prokreasjon) ...... 152 Prokreasjon i patri- og matrilineære samfunn (yukuna og trobriandere) 152 Fra patrilateral monogenese til DNA-molekylet (Oppfatninger om prokreasjon i Vest-Asia og Europa) .............................................................. 155 Naturlig slektskap: levende og døde .................................................................... 157 Gravskikker og slektskap i Norge .................................................................. 158 Demer og gravkamre blant merinaene på Madagaskar ........................... 160 Rituelt slektskap ....................................................................................................... 162 Nyere teorier om opprinnelsen til slektskap blant mennesker ....................... 166 Makeverning og parbinding ........................................................................... 167 Bestemorhypotesen og behovet for «reservemødre» ............................... 170 Kapittel 6 Ekteskap ................................................................................................................... 173 Parbinding og romantisk kjærlighet ..................................................................... 174 Eksogami og endogami ........................................................................................... 177 Ekteskap mellom søskenbarn ........................................................................ 179 Har søskenekteskap eksistert? ...................................................................... 181 Ekteskapstransaksjoner .......................................................................................... 183 Brudepris og medgift (Afrika og Eurasia) .................................................... 185 Symbolsk brudepris eller brudetjeneste (q’eqchi’-maya) ........................ 188 Kurtise og partnervalg ............................................................................................ 190 Kvinners valg av ektemaker i Guatemala ..................................................... 192 Kurtise og partnervalg i Norge siden 1800-tallet ....................................... 195 «Postordreekteskap» (USA) .......................................................................... 198 Polygami i Afrika og andre steder ......................................................................... 200 Forholdet mellom medhustruer i polygyne ekteskap (Mali) ................... 202 Finnes det samfunn uten ekteskap? ..................................................................... 204 Na-folket i Kina ................................................................................................. 205 Kapittel 7 Familie og barn ........................................................................................................ 210 Hushold og familie ................................................................................................... 211 Familie- og husholdssyklusen blant fulanier (Nigeria) .............................. 213 Husholdstilpasninger blant nordnorske fiskerbønder ............................... 215 Mange slags familier ............................................................................................... 218

13


innhold

Polyandriske familier (Tibet) .......................................................................... 220 Matrifokale familier (Afro-amerikanske samfunn) .................................... 222 Familieliv og slektskap blant homofile og lesbiske (San Francisco, USA) . 225 Betydningen av barn ................................................................................................ 228 Adopsjon og «tilslekting» (Utenlandsadopterte i Norge) ........................ 229 Fosterbarn, stebarn og «blodsbånd» (Norge) ............................................ 232 Bioteknologisk reproduksjon .......................................................................... 236 Kapittel 8 Kjønn ......................................................................................................................... 239 Kjønn i antropologien .............................................................................................. 239 Kvinner (og menn) på Trobriandene ............................................................. 241 Nye runder om dravidisk slektskap (Preferanseekteskap blant tamiler) . 242 Kjønn og ulikhet ....................................................................................................... 246 Kultur og natur, privat og offentlig sfære ..................................................... 248 Eiendom og familie .......................................................................................... 250 Kjønn og makt .......................................................................................................... 252 Kvinners posisjon i Afrika og Nord-India ..................................................... 253 Hemmelige mannsritualer og amazonemyter i Amazonas (Yukuna) .... 256 Kvinnestyrte nabolag i Spania og Portugal .................................................. 260 Kjønnsroller ............................................................................................................... 261 Kjønnsroller og sosialisering .......................................................................... 262 Kan vi forstå kjønnsroller på tvers av kulturer? .......................................... 264 Transseksuelle identiteter ............................................................................... 266 Kapittel 9 Noen avsluttende betraktninger ......................................................................... 269 Litteraturliste .......................................................................................................... 277 Stikkordregister ...................................................................................................... 293

14


Figuroversikt Figur 1 Symboler som brukes i slektskapsdiagrammer..................................... 29 Figur 2 Et egosentrert slektskapsdiagram med genealogiske posisjoner...... 34 Figur 3 Slektskapsatomet og kryssøskenbarnekteskap.................................... 50 Figur 4 Segmenterte ættelinjer (nuere)............................................................... 77 Figur 5 Slektskap og avstamning i bilaterale, unilineære og dobbelt unilineære samfunn............................................................................. 82 Figur 6 Australske fireseksjonssystemer (kariera-systemet, to fortolkninger). 97 Figur 7 Asymmetrisk bytte..................................................................................... 101 Figur 8 Koniske klaner............................................................................................. 104 Figur 9 Eskimoisk slektskapsterminologi............................................................. 135 Figur 10 Sudanesisk slektskapsterminologi........................................................ 136 Figur 11 Hawai’isk slektskapsterminologi............................................................ 137 Figur 12 Irokesisk og dravidisk slektskapsterminologi....................................... 138 Figur 13 Crow slektskapsterminologi................................................................... 139 Figur 14 Omaha slektskapsterminologi............................................................... 140 Figur 15 Hvor lever de?............................................................................................ 275

15


Tekstboksoversikt Hva er slektskap?...................................................................................................... 23 Slektskapsterminologier.......................................................................................... 33 Sosialt/juridisk og genealogisk/naturlig foreldreskap....................................... 39 Den genealogiske modellen: Posisjoner og grader av slektskap...................... 42 Avstamnings- og andre slektskapsgrupper......................................................... 43 Bosetting ved ekteskap............................................................................................ 46 Kryss- og parallellsøskenbarn................................................................................ 49 Ekteskap..................................................................................................................... 183 Familietyper............................................................................................................... 219

16


Kapittel 1

Innledning Hva er slektskap? De fleste lesere vil nok spontant tenke at det har med biologi å gjøre – med arvelære, gener, DNA-koden og den slags. Det er ikke uriktig, for det er blant annet med disse begrepene at slektskap studeres i biologien. Biologenes kunnskaper om hvordan biologisk betingete egenskaper nedarves, har utviklet seg med stormskritt, og denne typen kunnskaper har naturlig nok vunnet stor plass i folks bevissthet. Selv antropologistudenter har vanskelig for å fri seg fra disse assosiasjonene, uansett hvor mye deres lærebøker (og forelesere) insisterer på at det antropologiske studiet av slektskap dreier seg om sosiale relasjoner, altså om hvordan folk i ulike kulturer (og på ulike grunnlag) opplever å være forbundet med hverandre gjennom dette noe som antropologene kaller slektskap. I motsetning til biologisk slektskap er det som antropologer studerer som slektskap, altså noe som varierer med tid og sted. I ulike kulturer har folk vidt forskjellige ideer om hvem som er relatert med hverandre på hva slags måter, hva implikasjonene er, og om hva det egentlig er som forener «slektninger» av ulike typer (for eksempel blod eller andre typer substanser). Likevel har antropologer flest regnet med at det finnes en forbindelseslinje mellom biologisk og antropologisk slektskap. Hvorfor skulle vi ellers bruke det samme ordet?

Slektskap i antropologien Antropologer har imidlertid hatt til dels svært ulike oppfatninger om det de studerer som slektskap, ikke minst om den nevnte forbindelseslinjen til biologien, om den overhodet finnes. Lewis Henry Morgan (1818–1881), som gjerne får æren for å ha funnet opp og påbegynt det antropologiske 17


kapittel 1

studiet av slektskap, mente nok at det han oppfattet som biologisk slektskap, definerte «fasiten» når det gjaldt ulike slektskapsterminologier og ekteskapsformer som han ble opptatt med å studere. De var i ulik grad «naturlige». I den andre enden av denne skalaen finner vi David M. Schneider (1918–1995) som etter en lang karriere som slektskapsantropolog endte opp med å benekte at slektskap kan være en meningsfull krysskulturell kategori i antropologien (Schneider 1984, [1972] 2004). Når antropologer gjennom nesten et halvannet århundre hadde behandlet det som det, mente han at de egentlig hadde operert med etnosentriske skylapper. Fordi folk i Amerika (USA) og Vesten for øvrig konstruerer sine næreste sosiale relasjoner på basis av symboler hentet fra biologien (slik de oppfatter den), har antropologene bare projisert sine egne bio-essensialistiske tenkemåter på alle andre kulturer. Schneider mente imidlertid at han kunne vise at folk i mange av disse kulturene egentlig tenker helt annerledes og uttrykker sine relasjoner i helt andre symbolspråk. Slektskap som analytisk krysskulturell kategori blir dermed et ikke-tema: Det finnes egentlig ikke noe ved sosiale relasjoner mellom mennesker som man kan sammenlikne som slektskap på tvers av kulturer. På bakgrunn av denne teorien ble Schneider en periode oppfattet som å ha avsluttet æraen for antropologiske slektskapsstudier. Som jeg vil vise i neste kapittel, der jeg tar for meg den faghistoriske utviklingen av det antropologiske studiet av slektskap, har det ikke gått helt slik. Det har imidlertid blitt legitimt å tenke at det antropologiske studiet av slektskap har svært lite eller ingenting med biologi å gjøre, en tenkemåte som har lagt grunnlaget for en trend som har blitt kjent som «nye slektskapsstudier» (se for eksempel Wilson 2016). Selv om denne trenden er kontroversiell i sine teoretiske implikasjoner, har den åpnet opp for etnografi som viser at folk i andre kulturer kan tenke svært ulikt om hva slektskap er, og om hvordan det vi kaller slektskapsrelasjoner, tar form. Det er vanlig, sannsynligvis et universelt fenomen, at mennesker begrepsfester sine nærmeste relasjoner (slektskap) i kraft av kroppslige substanser eller åndelige elementer som personer kan ha del i, og som binder dem sammen på det grunnlaget. Når vi i vår kultur snakker om slektskap, er det gjerne blod eller eventuelt gener som tjener som slike substanser: Vi sier at vi er i slekt fordi vi er av samme blod eller har felles gener. Blodmetaforen 18


innledning

er ganske utbredt, men det finnes også kulturer som forankrer slektskapsbåndene i bein, sæd, forfedreånder eller annet. Vi tenker da at dette også er måter å snakke om slektskap på, i hvert fall så lenge slike substanser og fenomener tenkes å uttrykke tilhørigheter eller tilknytninger som barn overtar fra foreldre og forfedre (i ulik grad eller langs ulike linjer), og som de på den bakgrunn blir født inn i. Noen steder tenkes imidlertid disse substansene å flyte på måter som i det minste gjør det usikkert om det de uttrykker, bør oversettes som slektskap. Anna S. Meigs (1987) forteller for eksempel at hua-folket på Ny-Guinea tenker seg at nu, slektskapssubstansen som binder folk sammen, finnes i alle kroppsvæsker (sæd, blod, morsmelk, svette, spytt, osv.) og overføres sammen med disse, ikke minst gjennom maten. Dermed blir barn også i slekt med hvem de fostres av og vokser opp sammen med, uavhengig av hvem deres foreldre var i utgangspunktet. Selv om hua-barn etter denne tankemåten alltid vil forbli slektskapsmessig tilknyttet dem som vi vil forstå som deres naturlige (biologiske) foreldre, som etter huaenes tenkemåte har bidratt med nu gjennom sæd og menstruasjonsblod, blir de like mye, og etter hvert kanskje mer «i slekt» med dem som faktisk gir dem mat og husly. Et adoptivbarn blir derfor ganske fort forstått å være like mye «i slekt» med sine adoptivforeldre og adoptivsøsken som de sistnevnte er i slekt med hverandre. Det betyr at det skillet vi kan gjøre mellom foreldre som bare er juridiske og/eller sosiale foreldre (adoptiv-, foster- eller steforeldre), og naturlige (biologiske) foreldre blir meningsløst for huafolket. De førstnevnte blir i realiteten like naturlige som de sistnevnte. En person blir kort og godt i slekt med alle han eller hun vokser opp med og spiser sammen med, det vil si med alle som i løpet av livet bidrar til hans eller hennes nu. For hua-folket blir substansen nu det emiske uttrykket for antropologenes etiske begrep om naturlig slektskap, selv om det nok kan innvendes at antropologene i dette tilfellet kanskje like gjerne kunne ha kalt det lokalitet.1

1

Kontrasteringer av emiske og etiske perspektiver gjøres rutinemessig i antropologien. Mens det emiske perspektiv refererer seg til forståelsesmåter eller modeller i den lokale kulturen (så langt antropologen kan redegjøre for disse), refererer det etiske perspektiv seg til mer generelle modeller utviklet innenfor antropologien.

19


kapittel 1

Skal vi likevel holde oss innenfor slektskapsparadigmet, synes Marshall Sahlins’ definisjon av slektskap som «gjensidig eksistens» (mutuality of being) å passe fortreffelig: Kort sagt, denne ideen om slektskap innebærer «gjensidig eksistens»: folk som er eksistensielt forbundne med hverandre – som «gjensidige personer», «livet selv», «intersubjektivt tilhørende», «transkroppslig tilhørende», eller liknende. Jeg argumenterer for at «gjensidig eksistens» dekker hele mangfoldet av etnografisk dokumenterte varianter for hvordan slektskap kan være konstruert lokalt, enten gjennom prokreasjon, sosial konstruksjon, eller ved en kombinasjon av de to. (Sahlins 2013:2, forfatterens oversettelse)

I likhet med Schneider (1984) har Sahlins (2011a, 2011b) ment at biologiske forhold ikke utgjør noen generell basis for sosiale relasjoner (det antropologer har analysert som «slektskap») blant mennesker. Det er ikke slik at slektskap på det mest essensielle dreier seg om biologi. For Sahlins (2013:89) er slektskap basert «i kultur og bare kultur». Men i motsetning til Schneider mener han altså at vi fortsatt kan snakke om de næreste relasjonene (de som gjelder «gjensidig eksistens») som slektskap, uavhengig av hvordan de måtte være konstruert («enten gjennom prokreasjon, sosial konstruksjon, eller ved en kombinasjon av de to»). Hva som regnes som slektskap, betinges følgelig mer av atferd enn av biologiske forhold. Han argumenterer eksplisitt imot Ernest Gellner (1960) og andre antropologer som har argumentert for at menneskelig slektskap, til tross for alle avvik og konstruksjoner, er bygget over biologiske forhold. Antropologer har altså ingen samlet oppfatning av hvordan forholdet mellom biologisk og sosialt slektskap best bør forstås. Dette har vært et stridstema siden tidlig i forrige århundre og er det fortsatt. Særlig bitre var debattene mellom Gellner (1963, 1957, 1960) på den ene siden, og Rodney Needham (1960) og John Arundel Barnes (1961) på den annen. I motsetning til de sistnevnte hevdet Gellner ([1963] 1987:194) at sosialt slektskap blir meningsløst om det ikke i utgangspunktet refererer seg til erkjennbare biologiske forhold. På dette feltet som på andre består antropologi nettopp i undersøkelser av sammenhengene mellom sosiale og fysiske virkeligheter. Alle ikke-biologiske «mødre» (adoptivmødre, 20


innledning

stemødre, jordmødre, osv.) har fødende (biologiske) mødre som sin forutsetning. En nåtidig talsmann for hva vi kanskje kan betegne som den «bio-essensialistiske» fløya i slektskapsantropologien, Warren Shapiro (2014), kritiserer på et liknende grunnlag Sahlins’ slektskapsbegrep for å være utflytende.2 Med «gjensidig eksistens» som kriterium på hva som er slektskap, setter Sahlins (2013) sosialitet foran prokreasjon (barneavl), og forankrer den sistnevnte prosessen i hvordan den konstrueres sosialt; han benekter eksplisitt at slektskap primært har med biologi å gjøre. I stedet for på denne måten å gi lik vekt til slektskap av alle typer, argumenterer Shapiro for at vi må gi en privilegert status til det primære slektskapet, det vil si til kjernefamilien og de prokreative relasjonene her. Alle folkeslag, mener han, erkjenner på sitt vis at barn fødes av kvinner («mødre»), og at slike begivenheter forutsetter at i det minste én mann (en «far») har hatt noe med saken å gjøre. Erkjennelsen av at alle barn er relatert til to «naturlige» foreldre av motsatt kjønn, gjør det mulig å tenke seg hele samfunnet (eller hele menneskeheten) som en genealogisk struktur, uavhengig av hvordan folk i ulike kulturer forestiller seg prosessene som på den måten gir opphav til «naturlig slektskap». I en tidligere artikkel der Shapiro (2008:149) kritiserer «de nye slektskapsstudiene» generelt, påpeker han at mennesker overalt skiller mellom dem som tilhører deres nærmeste omland i den genealogiske strukturen, og andre, og at denne innsikten ble fremmet innen «den gamle slektskapsantropologien» allerede for et århundre siden. I den etablerte antropologiske terminologien favner «sosialt slektskap» om alle en person regner seg beslektet med på «naturlig»/genealogisk grunnlag, men det favner dessuten om en videre krets av (slektskapsliknende) relasjoner der dette grunnlaget mangler (se også Scheffler 1973:751). Disse relasjonene har naturlig nok spilt en mer perifer rolle for den tradisjonelle slektskapsantropologien der det er genealogiske slektskapsrelasjoner, slik den lokale befolkningen kjenner dem, som har stått i fokus:

2

Robert A.Wilson (2016) kontrasterer «bio-essensialister» som Warren Shapiro med talspersoner for de såkalte «nye slektskapsstudiene». Mange av disse er i utgangspunktet påvirket av Schneiders forfatterskap.

21


kapittel 1

Med andre ord, de «slektskapsrelasjonene» som er av interesse for sosial- eller kulturantropologer er de «genealogiske» relasjonene som ulike folkeslag tar for gitt eller «kjenner til», ikke de som en vitenskapelig fagtradisjon forutsetter eller regner med. Slik er alle slektskapssystemer basert i folkelige teorier innrettet på å forklare det faktum at kvinner føder barn, det vil si i teorier om menneskelig reproduksjon. Så langt vi vet, finnes det intet menneskelig samfunn som mangler en slik teori. (Scheffler 1973:749, forfatterens oversettelse)

Selv om tradisjonelle slektskapsantropologer på denne måten var nøye med å skille mellom genealogiske slektskapsrelasjoner, som er både naturlige og sosiale, og relasjoner som bare er sosiale, var de mindre flinke til å skille mellom genealogiske relasjoner og biologi som sådan. Genealogiske relasjoner er som sagt basert på folkelige teorier omkring forplantningens mysterier, ikke på eksakt biologisk kunnskap. Det gjelder enkeltrelasjoner så vel som generelt. Den genealogiske strukturen som gjør seg gjeldende sosialt, er basert på hvordan folk tror de er relatert, ikke på ukjente biologiske forhold. En mann kan holdes for å være et barns genitor (naturlige/ biologiske far), og selv tro seg å være det, uten at det nødvendigvis stemmer. Han kan, for å si det slik, være barnets «sosiale genitor» og dermed utgjøre et ekstra ledd mellom barnets sosiale far (moras ektemann) og dets biologiske (men ukjente) genitor (se Barnes 1961). Genealogisk slektskap (naturlig og sosialt) består egentlig av to komponenter, nemlig konsangvint slektskap og affinalt slektskap (relasjonene mellom ektemaker og mellom svigerfamilier). Konsangvint slektskap er typisk basert på ulike folkelige teorier omkring en eller annen substans (for eksempel «blod») som slike slektninger har til felles. Affinale slektninger får bare en indirekte substansiell tilknytning med hverandre – gjennom felles barn og etterkommere. Denne sammensatte karakteren til slektskap i antropologisk forstand gjenfinner vi innen hver enkelt kjernefamilie. Disse enhetene består av to relasjoner av konsangvin type (1. relasjonen mellom forelder og barn og 2. relasjonen mellom barn av samme foreldre) og én relasjon av affinal type (3. relasjonen mellom foreldrene) (RadcliffeBrown [1941] 1952c:51). Antropologiens klassiske slektskapsteoretikere så slike familieenheter som byggeklosser for det de tidlig i forrige århundre begynte å studere og sette navn på som slektskapssystemer. 22


innledning

Hva er slektskap? Det finnes ulike svar på det spørsmålet. Biologer studerer biologisk slektskap, det vil si hvordan kjønnete organismer er relatert på påviselig biologisk (genetisk) grunnlag. Til forskjell fra dette studerer antropologer sosialt slektskap som de til daglig simpelthen kaller «slektskap». Det er (til forskjell fra biologisk slektskap) et studium av sosiale relasjoner. Noen antropologer nøyer seg med å stadfeste det, men det finnes likevel en etablert tradisjon for å privilegere relasjoner knyttet til avl og sosialisering av barn. Det er direkte observerbart i alle kulturer at kvinner føder barn, og det er trolig alminnelig kjent at (i det minste) én mann på en eller annen måte er involvert. Slik kunnskap er i det minste en forutsetning for eksistensen av det antropologer kaller naturlig eller genealogisk slektskap. Disse begrepene refererer seg altså ikke til biologisk slektskap som sådan, men til lokal kunnskap, det vil si til hvordan barn lokalt oppfattes å være naturlig relatert med to foreldre. Genealogisk slektskap impliserer kunnskapen om hvordan slike relasjoner er kjedet sammen (hvem et barns foreldre relaterer seg til som sine foreldre, osv.). Hver node i den genealogiske strukturen kan også kalles primært slektskap. Dette begrepet favner om tre typer relasjoner: mellom foreldre og barn, mellom barn av samme foreldre og mellom foreldrene. Fordi den sistnevnte relasjonen framstår som forskjellig fra de to første, regner antropologer at (naturlig/primært/genealogisk) slektskap består av to typer relasjoner, nemlig konsangvine relasjoner (mellom foreldre og barn og mellom søsken) og affinale relasjoner (mellom foreldrene). Konsangvint slektskap forestilles ofte å være basert på én eller flere delte substanser (konsangvin = «felles blod»). Affinalt slektskap som i tillegg til forholdet mellom to foreldre (eller ektemaker) omfatter forholdene mellom deres respektive konsangvine slektninger (altså mellom svigerfamilier) forutsetter ikke et slikt fellesskap i utgangspunktet, men rommer i seg en referanse til blandete substanser hos felles barn og etterkommere. I tillegg til relasjonene som inngår i nettverket av naturlige/genealogiske relasjoner favner antropologenes begrep om sosialt slektskap også om relasjoner som bare er sosiale. Det gjelder adoptiv-, foster- og steforhold og dessuten mange ulike former for rituelt og metaforisk slektskap. Disse relasjonene bygger riktignok i sin form på den genealogiske modellen, men

23


kapittel 1

forstås som regel ikke å være naturlig genealogiske i sitt innhold. Men der det finnes kulturelle mekanismer for integrering av alle sosiale relasjoner under ett paradigme for slektskap, kan vi snakke om universelt slektskap.

Familien, ekteskapet og incestforbudet Utgangspunktet er altså familien. Det som disse enhetene med tida skaper av konsangvint slektskap, starter altså med en relasjon mellom to personer som ikke er i nær konsangvin slekt. Denne affinale relasjonen mellom to personer (i regelen) av motsatt kjønn må altså på en eller annen måte være fundert på en enighet eller form for avtale, det vi kaller ekteskapet. Ekteskapet er i sin tur basert på incestforbudet, som i sin minimumsversjon forbyr ekteskap og samleie mellom de konsangvint relaterte medlemmene av kjernefamilien, altså mellom foreldre og barn og mellom søsken. Vurdert som sosiale institusjoner er familien, ekteskapet og incestforbudet kulturelt baserte og følgelig unike for mennesker. De finnes ikke blant dyr og har følgelig ingenting med biologisk slektskap å gjøre (som uansett finnes hos både dyr og mennesker), men ligger til grunn for hva antropologene studerer som slektskap. I antropologien har disse institusjonene derfor blitt regnet for å være universelle – eller i hvert fall nær universelle. Som vi skal se i denne boka, pågår det debatter omkring noen få samfunn som kanskje mangler (eller har manglet) ett eller flere av dem. Slike debatter er interessante blant annet fordi de berører spørsmålet om vi egentlig kan forvente at kulturelle institusjoner kan være universelle. Et annet spørsmål som reiser seg, er hvordan disse institusjonene egentlig relaterer seg til fenomener i naturen som kan minne om dem, for eksempel parbindingen som finnes hos enkelte dyrearter, og naturlige mekanismer som motvirker «innavl» på linje med incestforbudet. I antropologien så vel som i enkelte andre fag har særlig debattene om incestforbudet vært omfattende og dyptgripende. Psykoanalysens grunnlegger, Sigmund Freud ([1913] 2001), tenkte seg at dette forbudet hadde en opprinnelse til felles med ødipuskomplekset, og at begge fenomenene var resultater av et konkret fadermord begått i menneskehetens barndom. Den polsk-britiske antropologen Bronislaw Malinowski (1927) erklærte seg 24


innledning

uenig med Freud når det gjaldt ødipuskompleksets universalitet (se side 38), men mente til gjengjeld at alle de tre institusjonene nevnt ovenfor er universelle blant mennesker, og at incestforbudet ligger til grunn for de to øvrige (ekteskapet og familien). Uten incestforbudet ville kjernefamilien bli revet i filler av sjalusi og konflikter, mente han. Den franske antropologen Claude Lévi-Strauss ([1949] 1969) var så langt enig med Malinowski, men utvidet perspektivet til å gjelde menneskelig samfunn og kultur generelt. Han mente at også disse fenomenene hadde incestforbudet som sin forutsetning, og at innføringen av dette forbudet derfor markerte et avgjørende vannskille i menneskehetens utvikling. Før dette skjedde, var vi på sett og vis ikke å regne som mennesker. Noe tidligere hadde den finske sosiologen Edward A. Westermarck (1926) i stedet prøvd å avdramatisere incestforbudets betydning. Han stilte spørsmålet om i hvilken grad dette forbudet egentlig dreier seg om løftete pekefingre og forventninger om sanksjoner. I motsetning til forfatterne nevnt ovenfor mente han at mennesker på naturlig grunnlag vil tendere mot å velge seksual- og ekteskapspartnere utenfor den gruppa de har vokst opp i lag med. Denne gruppa vil normalt omfatte folks konsangvine søsken, men også deres eventuelle adoptiv- og fostersøsken, samt lekekamerater, såfremt kontakten med disse har vært omfattende og vedvarende. Moderne forskning synes å bekrefte at en tilsvarende mekanisme finnes hos mange primater og andre dyr (se Chapais 2008:60-70). Det er altså ikke snakk om et «instinkt» for unngåelse av biologiske søsken, men snarere om en psykologisk mekanisme (imprinting) som gjør seg gjeldende i forhold til alle personer som barn er i utstrakt kontakt med før puberteten. I den grad vi i tillegg til denne naturlige tendensen kan snakke om et institusjonalisert incestforbud på det sosiale plan, tjener dette først og fremst til at avvikerne slutter rekkene. Men uansett om tendensen til å unngå incest er basert i psykologiske mekanismer eller sosiale forbud, innebærer den en regulering av kjønnslivet og kjønnenes tilgjengelighet for hverandre. Den tilgjengeligheten reguleres også på andre måter.

Kjønn og slektskap Forholdet mellom kjønnene synes overalt i noen grad å være preget av den samme ulikhet eller skjevhet – det forholdet at kvinnene alltid kommer 25


kapittel 1

ut som «det annet kjønn», slik den franske filosofen Simone de Beauvoir ([1949] 2005) uttrykte det. Det finnes en rekke teorier om hvorfor det er slik, og mange av dem impliserer at institusjonene ekteskap og familie har noe med saken å gjøre. Som nevnt ovenfor mente Lévi-Strauss ([1949] 1969) at så vel ekteskap, familie og slektskap som menneskelig samfunn og kultur generelt er grunnet på incestforbudet. For ham henger dette forbudet sammen med at grupper av beslektete menn begynte å bytte søstre med hverandre (ekteskap), og gjennom disse utvekslingene etablerte de allianser som ga opphav til menneskelig samfunn og kultur. Ifølge denne opprinnelsesteorien var det altså menn (subjekter) som begynte å bytte kvinner (objekter) – og ikke motsatt. Naturlig nok møtte Lévi-Strauss’ teori om slektskap mistroisk oppmerksomhet fra feminister. Gayle Rubin (1975:200) hevder at sammen med Freuds psykoanalyse hører strukturalistisk antropologi med blant de mest sofistikerte sexistiske teoriene som finnes. Slik den forankrer alt menneskelig i «handelen med kvinner» (the traffic in women) heller enn i handelen med ting, synes den ikke å gi særlige muligheter for kvinnefrigjørende reformer. Det ligger imidlertid et håp i, mener Rubin (1975:175), at teorien ikke forutsetter at undertrykkingen er biologisk bestemt, men basert i det sosiale systemet. Det gjør det mulig å tenke seg at kvinneundertrykkingen kan ta slutt, men det vil innebære en revolusjon innenfor slektskap. Da det er noe slikt hun anbefaler, kan det tross alt se ut til at hun mener LéviStrauss’ teori langt på vei er riktig. Det finnes imidlertid også et perspektiv som kan være egnet til å moderere gyldigheten av slike universelle modeller. Den kjønnslige skjevheten som finnes, vil i det minste gi den dominante partens tenkemåter og kommunikasjonsformer et overtak. Det vil i regelen bety et overtak for mannlige tenkemåter og kommunikasjonsformer. Derfor vil de fleste kulturene også preges av en mannlig forutinntatthet som sjelden er åpenbar i alle sine implikasjoner. Naturlig nok unnslipper heller ikke antropologien å bli preget av denne. Den kan for eksempel prege hvordan Lévi-Strauss' og andre antropologer tenker og utvikler sine teorier, blant annet om kjønn og slektskap. Skal man unngå eller motvirke en slik mannlig forutinntatthet, må man i hvert fall ta den med i betraktningen.

26


innledning

De følgende kapitlene I de følgende kapitlene gir jeg først en oversikt over historien til studiet av slektskap i antropologien, fra Morgans feltstudier blant irokeserne på midten av 1800-tallet og fram til vår tid (kapittel 2). Jeg beskriver her de viktigste «skolene» i faget gjennom deres tilnærminger til studiet av slektskap og de viktigste debattene om hva slektskap er og ikke er, og jeg skisserer dessuten hvordan fagterminologien på dette feltet tok form. Her og i de følgende kapitlene presenterer jeg noen sentrale begreper fra denne terminologien i temabokser utenom brødteksten. I kapittel 3 skildrer jeg noen hovedtyper av slektskapssystemer og slektskapsmønstre og eksemplifiserer disse ved etnografiske casestudier. Slektskapssystemer lar seg imidlertid klassifisere på ulike måter avhengig av det overordnete slektskapsteoretiske paradigmet som antropologen legger til grunn for klassifiseringen. Fordi ulike typer samfunn kan invitere til ulik bruk av slike paradigmer, følger jeg her mer enn bare én mal. I de fire første underkapitlene følger jeg paradigmet som tilsier at slektskapsorganisering først og fremst dreier seg om ulike former for avstamning. Da baserer klassifiseringen seg på forekomsten av ulike former for avstamning og avstamningsgrupper, eventuelt på fraværet av slike grupper, slik tilfellet er i bilaterale samfunn. Selv om det nok hadde vært mulig også i de fire neste underkapitlene å beskrive casestudiene bare på basis av kriteriet om avstamning, relaterer jeg beskrivelsene her først og fremst til andre forhold. Disse forholdene gjelder ulike typer av allianserelasjoner (underkapitlene 5 og 6), hierarkiske strukturer (underkapittel 6), former for innkapsling av slektskapsorganisering i regionale sivilisasjoner preget av ulike religiøse og politiske institusjoner (underkapittel 7), samt muligheten for å forstå oppbygningen av slektskapsrelasjoner, i hvert fall i noen samfunn, på basis av en «hus»-logikk (som «hus-samfunn») (underkapittel 8). På mer tradisjonelt vis har de tre samfunnene som beskrives her, kwakiutl, ngadha og det norske bondesamfunnet, også vært beskrevet som eksempler på henholdsvis patrilineære samfunn, matrilineære samfunn og bilaterale samfunn. I kapittel 4 tar jeg for meg de språklige aspektene ved slektskap: hvordan slektninger omtaler og tiltaler hverandre med slektskapsord, og hvordan strukturene for å klassifisere ulikt posisjonerte slektninger kan sorteres til 27


kapittel 1

sju hovedtyper av slektskapsterminologier. Jeg skriver videre litt om hvordan bruken av slektskapstermer endrer seg over tid, og hvordan de brukes kontekstuelt og metaforisk. Dette siste temaet videreutvikles noe i kapittel 5, der jeg kontrasterer naturlig med rituelt slektskap. Naturlige slektninger forestilles gjerne å være bundet sammen gjennom substanser, enten direkte (konsangvine slektninger) eller indirekte (affinale slektninger). Forestillingene omkring hva substansene er, og hvordan de overføres, er svært varierte, men kan som regel vises å gjenspeile trekk ved sosial struktur og organisasjon. Mens naturlig slektskap etableres gjennom fødselen, skapes rituelt slektskap gjennom seremonier. Meningen med disse er ofte å etablere slektskapsliknende bånd mellom ikke-slektninger på basis av deres felles relasjoner med fjerne forfedre eller andre åndelige makter. I kapittel 6 tar jeg opp en del sentrale temaer som knytter seg til ekteskapet: forholdet mellom parbinding og ekteskap, hvordan relasjoner mellom grupper formidles gjennom ekteskap (eksogami og endogami), ekteskapstransaksjoner av ulike slag, kurtise, polygami og spørsmålet om det finnes samfunn uten ekteskap. I kapittel 7 prøver jeg å avklare forholdet mellom hushold og familie og beskriver noen ulike familietyper før jeg runder av med å se på barns plass i familien og noen alternative måter for å rekruttere dem til denne. På det feltet reiser særlig de nye teknikkene for biologisk reproduksjon en rekke utfordringer for våre tilvante oppfatninger om familie og slektskap. I forlengelsen av de mulighetene som allerede finnes, setter bare fantasien grenser for hvordan slektskap vil kunne utvikle seg på det grunnlaget i framtida. I kapittel 8, som er det siste av temakapitlene, er det kjønn som står i fokus. Etter å ha eksemplifisert hvordan antropologien oftest har skildret samfunn og slektskap ut fra en mannlig synsvinkel, presenterer jeg noen tilnærminger til forklaring av den antatt universelle ulikheten mellom kjønnene, men diskuterer også hvor vanskelig det kan være å vurdere karakteren av kjønnslig dominans og kjønnsroller på tvers av kulturer. I det siste, avsluttende kapitlet (kapittel 10) prøver jeg med bruk av et eksempel fra fiksjonslitteraturen å skildre et samfunn uten slektskap. Jeg vet nemlig ikke om noe virkelig samfunn som mangler slektskap. De etnografiske eksemplene som jeg bruker i de foregående temakapitlene, omfatter noen historisk baserte skildringer (blant annet om oldtidas Egypt, Inkariket og det norrøne samfunnet), men de fleste er basert i antropologiske 28


innledning

feltstudier av nåtidige folkegrupper. Noen av disse gruppene er fast inventar i lærebøker om antropologi. Det gjelder i særlig grad irokesere, trobriandere, nuere, kariera, kachin og til dels kwakiutl og fulani (fulbe). Dertil har jeg tatt med noen grupper som har vært mindre brukt i slike sammenhenger, men som er godt dokumenterte av kompetente antropologer. Det gjelder merina, kwaio, samer, ngadha-folket og ikke minst, na-folket i Kina. Jeg bruker også mine egne studier av folkegruppene yukuna og q’eqchi’-maya for hva de er verdt, samt en studie omkring ekteskap i Guatemala som jeg er særlig godt kjent med. Noen av disse etnografiske eksemplene er gjengangere i flere av kapitlene. Det gjelder også skildringer av historiske og samtidige norske forhold på felter der det finnes interessant litteratur om dette. mann kvinne person (brukes hvis kjønn er ukjent eller uviktig) avdøde personer

ektepar

skilt ektepar

relasjon mellom forelder og barn (her, far og datter)

relasjon mellom søsken (her, bror og søster)

kjernefamilie (elementærfamilie)

FIGUR 1 Symboler som brukes i slektskapsdiagrammer

29

Slektskap, familie og kjønn av Jon Schackt: Utdrag  

Innholdsfortegnelse og Kapittel 1: Innledning