Page 1


Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Unni Jernberg (red.)

Samiske stemmer i barnehagen

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 1

03.06.2021 18:13


© 2021 Cappelen Damm ISBN 978-82-02-66461-9 1. utgave, 1. opplag 2021 Materialet i denne publikasjonen er omfattet av åndsverklovens bestemmelser. Uten særskilt avtale med Cappelen Damm AS er enhver eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring bare tillatt i den utstrekning det er hjemlet i lov eller tillatt gjennom avtale med Kopinor, interesseorgan for rettighetshavere til åndsverk. Boken er fagfellevurdert. Del I som vitenskapelig antologi. Boken er utgitt med støtte fra Det faglitterære fond. Omslagsdesign og layout: Marte Fæhn, www.lucas.no Omslagstegning: Bua Phokha Trykk og innbinding: Livonia Print, Latvia 2021. www.cda.no akademisk@cappelendamm.no

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 2

03.06.2021 18:13


Innhold

Forord

8

Introduksjon 10 Hvem boken henvender seg til 14 Bokens oppbygning 14 Med inkludering inn i fremtiden 16 Del I: DET MANGFOLDIGE BLIKKET

18

Kapittel 1: Med rett til et samisk innhold i barnehagen

20

Av Laila Aleksandersen Nutti

Innledning 20 Utdypende om rettigheter gjennom konvensjoner, erklæringer og lovverk 21 Barnehageloven og Rammeplan for barnehagen – det samiske 23 Barnekonvensjonen i praksis – et positivt syn på særbehandling 24 Å se forbi symboler og det eksotiske 28 Loahpas – til slutt – tanker om å styrke det samiske 32

Kapittel 2: Samisk kultur og historie – mangefasettert og kompleks

34

Av Anne Lise Johnsen-Swart

Åpning av Sametinget – en merkedag i samisk historie 35 Hendelser som har påvirket samiske barn og familiers kultur og identitet 38 Første fase – den før-nasjonale fasen (før 1814) 40 Andre fase – Norges nasjonalbygging; fornorskingen får rotfeste (ca. 1814–1850-årene) 40 Tredje fase – fornorskningen av samiske barn; en mørk tid i samisk historie (ca. 1850–1900-årene) 41 Fjerde fase – kollektiv skam forplantet seg i flere generasjoner (ca. 1900–1970-årene) 43 Femte fase – Alta-kampen; fra miljøvernsak til samiske rettigheter (ca. 1970–1990-årene) 46 Sjette fase – fra et eksotisk til et nyansert bilde av det samiske (ca. 1990–2020-årene) 56 Avslutning 58

Kapittel 3: Kultursensitivitet og blikket som vi møter hverandre med

60

Av Anne Lise Johnsen-Swart

Samisk identitet, noen perspektiver 62 Kulturell smerte – mange innganger til forståelsen 63 Kultur og identitet som erfaring 65 Kultursensitivitet og kulturforståelse i barnehagen 66 Oppsummering 74

Kapittel 4: Urbane samer og identitet; Muitalus sámiid birra – en fortelling om samer 76 Av Liisa-Rávná Finbog

Ubevisst og bevisst strategi Min samiske identitet – strategier for å forklare

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 4

77 78

03.06.2021 18:13


En bysamisk kategori I dag er kofte og koftebruk kompleks

79 82

Kapittel 5: Hva er det å være sjøsame? Tradisjoner, tro, historie og kultur 86 Av Gunn-Tove Minde

Hvem er sjøsame? Fornorsking av sjøsamene Samisk naturforståelse sett fra et sjøsamisk perspektiv Læstadianismen – skjulested for tradisjonell samisk religion De første barnehagene i sjøsamiske områder og dagens barnehager Den sjøsamiske identitet – kompleks og mangetydig Det sjøsamiske i nyere tid

87 90 91 92 92 94 95

Kapittel 6: Sørsamiske perspektiver – å leve av, i og med naturen 98 Av Meerke Krihke Leine Bientie

Naturmaterialer og materialsanking Tidligere generasjoners kulturspor Områdetilhørighet – samspill natur, område og menneske Hva kan tradisjonskunnskap knyttet til kulturspor bety i barnehagen? Å sanse, observere, praktisere og erfare er viktig i alle barnehager Å produsere lokalt fremfor å konsumere – å leve bærekraftig

98 99 101 103 105 106

Kapittel 7: Dobbel kunnskap – fra et lulesamisk duodjár-perspektiv 112 Av Bente Fønnebø

Hva betyr dobbel kunnskap i denne sammenheng? Større bevissthet om at hver må hente frem sine koftetradisjoner Mikal Urheim – foregangsmann i kamp for samerett Unge i dag er stolte over å bære kofte Avslutning – en oppfordring: Lær barn å sy i barnehagen

113 116 117 118 120

Kapittel 8: Skoltesamenes historie, språk og tradisjoner 122 Av Venke Tørmænen

Hvem er skoltesamene? Skoltelandet –Saa’mijânnam og Si'jdd-systemet Norraz – Tinget: Sammensetning og oppgaver Skoltesamisk årssyklus Stormaktspolitikk (1326–1945) – store endringer for skoltesamene Konsekvenser for skoltesamene Økende kunnskap om og bevisstgjøring for skoltesamene i Norge

122 124 124 126 129 131 133

Kapittel 9: Samisk kosmologi; noaidien og trommens betydning som samtidskraft 136 Av Astrid Ingebjørg Swart

Samisk sjamanisme eller noaidevuohta – å forstå noaidi i et nordsamisk perspektiv Samenes tradisjonelle natursyn – et biosentrisk verdensbilde

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 5

137 138

03.06.2021 18:13


Naturen som ledesnor – blomstene, biene, insektene, livet i vann, elver og hav Runebommen eller trommens tradisjonelle betydning Å formidle om samisk nærhet til naturen i barnehagen Avslutning – å erfare samisk kosmologi og naturtilhørighet i barnehagen

139 140 145 146

Kapittel 10: «Joiken går i sirkel – man går ut og inn av den» 148 Av Bente Fønnebø

Å leve som nomader Sammenhenger mellom joik, ordtak, mytiske skikkelser og fortellinger Stállo og urmoderens funksjon – å stabilisere og beskytte mot farer i et nomadisk levesett Avslutning – å se alt i bilder, med farger, drama og musikk?

150 151 153 155

Samiske veivisere – hva er det? 156

Del II: HVERDAGSLIV I BARNEHAGEN

158

Kapittel 11: Hvordan komme i gang med samiske temaer i barnehagens hverdag 160 Av Meerke Krihke Leine Bientie

Fornorskningens ettervirkning og ny kunnskap 6. februar til glede eller besvær? Å motvirke eksotifisering og stigmatisering Å komme i gang med utviklingsarbeid Utviklingsarbeid i barnehagen – konkrete forslag Samlingsstund som kulturformidling – å fortelle, lytte og bli fortalt Avslutning – å tenke og jobbe på nye måter

161 163 164 166 167 168

Kapittel 12: Samiske ressurskofferter – en idé blir til et prosjekt 172 Av Kristin Roen og Birgit Somby

Bakgrunn – fra idé til danning av samisk ressursgruppe og samiske ressurskofferter Samisk ressursgruppe og ressurshefte Samiske ressurskofferter – fra prosjekt til lokalt utviklingsarbeid Ressurskoffertenes innhold og bruksområde Erfaring med ressurskoffertene og forslag til videreutvikling Ved veis ende og start på nye utfordringer

172 174 175 178 181 183

Kapittel 13: De åtte samiske årstidene og fortellerteknikker i barnehagen 184 Av Máre Helander

Ulike ressurser i arbeid med åtteårstidshjulet Nordsamiske tradisjoner og åtteårstidshjulet i Cizáš samisk barnehage Muntlige fortellertradisjoner – og teknikker Samklang med naturen og ikke «terge nordlyset» Om savn, å bli skremt, samhold mellom barn og å få uventet hjelp Avslutning – å formidle fortellinger – å leve ut inntrykk

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 6

185 188 190 193 197 198

03.06.2021 18:13


Kapittel 14: Vuonak sámemáná – den lulesamiske barnehagen «fra fjorden» 200 Av Birgit Å. Andersen

Slik startet det: «Her skal vi snakke samisk» – med klar språkstrategi forut for sin tid Fjorden og havet – med sauehold, sankning og slakting Tid nok til selv å reflektere og styrke egenledelse Barnehagen flytter til Árran – Lulesamisk senter – en ny fase i barnehagens historie Colin Bakers modell – å være i endring, utvide og revitalisere språket Språksoner og tydelig struktur – «her skal vi snakke samisk» En kontinuerlig prosess med språkarbeidere på topp! SAMOS «Samiske barn i nye pedagogiske rom» Avslutning – Å ruste barna for livet

201 205 205 206 207 210 212 214 214

Kapittel 15: Svaale og Ysterhagan barnehage på Røros 216 Av Sigrid Frostvoll, Aino Linnea Danielsen og Unni Jernberg

Hva betyr det at Røros er del av forvaltningsområdet for samisk språk og kultur? Språksenteret Aajege – sentral funksjon i utdanning av barnehagelærere SáMOS-prosjektet – Sámi mánát ođđa searvelanjain Inkluderende tenkning – å visualisere språket Svaale (fjellrev) – samisk avdeling i Ysterhagan barnehage Avslutning – og videre refleksjon

217 218 219 220 221 229

Kapittel 16: Skoltesamisk språkreir og språkstimulering i barnehagehverdagen 230 Av Hanna-Maaria Kiprianoff, oversatt og omarbeidet av Unni Jernberg

Språkreirets mål og innhold Foreldresamarbeid og involvering av storfamilien Samarbeid i nærmiljøet med eldre som ressurs Dagliglivet i språkreiret Avslutning – den nære naturen – del av språkmiljøet

231 233 233 234 235

Kapittel 17: Álttá Siida barnehage – «Buorre álgu adda nanu vuođu»: en god start gir et godt grunnlag 237 Av Sissel Varsi, Per Isak Vars, May Lise Vars Ingebrigtsen og Bente Fønnebø

Å gjøre sammen – en arena for læring av ferdigheter, språk og verdier Samiske mattradisjoner og vekt på friluftsliv styrker samisk identitet Å slakte, bearbeide reinkjøtt, erfare, sanse, smake og tilberede Norsk er et hjelpespråk for å støtte samisk hverdagsspråk Avslutning – å bruke tid annerledes «å ta seg tid»

238 240 242 243 245

Presentasjon av forfatterne 246 Litteratur 252 Nyttige nettressurser og leverandører 261 Foto 262

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 7

03.06.2021 18:13


Forord

Ideen til Samiske stemmer i barnehagen oppsto i 2018 da Anne Lise Johnsen-Swart, Máre Helander og jeg møttes for å planlegge samisk studieuke ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet. Jeg hadde lenge arbeidet for større vekt på samiske tradisjoner og kultur, også med Unni Jernberg da vi reviderte Barnehagens rammeplan i praksis i 2018. I 2019 samarbeidet jeg med nok en dyktig samisk formidler, Meerke Krihke Leine Bientie. Avgjørende var også at kollega Anneke von der Fehr i 2018 og 2019 organiserte studieturer til Finnmark for forskere og studenter. Jeg tegnet, skaffet kontakter og fotograferte underveis med tanke på mulig bok. I Alta var vi på helleristningsfeltene, besøkte Norges arktiske universitet, UiT-Campus Alta- og så samisk kunst både i Alta, Kautokeino og Karasjok. Vi kjørte buss over Finnmarksvidda og Masi mens bussjåføren fra Máze fortalte om Alta-saken og hvor vannet ville stått på kirkespiret om det hadde blitt full utbygging. Vi opplevde nordlyset som på magisk vis flammet over himmelen i Alta. Mange studenter med flerkulturell identitet erfarte første nærkontakt med det samiske både i Sametinget og Samisk senter for samtidskunst i Karasjok. 25 september 2019 ville tilfeldighetene at vi ble invitert med til feiring av Sametingets 30-års jubileum. Vi fikk marsipankake og opplevde Ella Marie Hætta Isaksen og gruppa Isak. 45 delegater fra hele Sápmi i fargerike kofter, flotte sjal, bånd og andre tradisjonsklær var et sterkt bilde på Sápmi! Sterke inntrykk ble toppet av forelesning av Randi Juuso i Nasjonalt senter for samisk i opplæringen, før vi deltok på samling for samiske veivisere med Ánte Mikkel Gaup på Samisk høgskole, Sámi allaskuvla, Kautokeino. Reisen endret forståelsen av samisk kultur og tradisjoner i samtiden og mangfoldet som finnes i Sápmi. I Karasjok møtte vi kunstneren Aage

8

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 8

03.06.2021 18:13


Gaup og opplevde utstillingen «Tidsreise» med samiske kunstnere på Samisk senter for samtidskunst. I De samisk samlinger så vi gjenstandskultur og hørte om historiske spor formidlet på en flott måte. Overalt ble Alta-saken nevnt som avgjørende for ny bevissthet, kamp­ vilje og stolthet. Alta-kampen forandret alt, sa mange. Selv ble jeg arrestert i Oslo da jeg som ung lenket meg sammen med andre rundt sultestreikende utenfor Stortinget. Uten disse og nye stemmer som inspirerte underveis, ville det ikke blitt bok. Mange sa ja til å skrive selv om de sto midt i andre prosjekter. Vi takker Laila Aleksandersen Nutti, Ánte Mikkel Gaup, Liisa-Rávná Finbog, Máre Helander, Birgit Somby, Sissel Varsi, Per Isak O. Vars, May Lise Vars Ingebrigtsen og Astrid Ingebjørg Swart, videre Meerke Krihke Leine Bientie og Aino Linnea Danielsen, Birgit Andersen og Lilian Urheim, Gunn-Tove Minde, Venke Tørmænen og Hanna-Maaria Kiprianoff. Uten de norske bidragsyterne som styrer Sigrid Frostvoll og barnehagelærer Kristin Roen ville det ikke blitt en bok. Takk til alle barnehager og forfattere som har bidratt med foto, og særlig takk til kunstnerne Anders Sunna, Máret Anna Sara, Liisa Helander og Per Isak Juuso og fotografene Erling Urheim, Hans Takle, Børge Strandskog, Helge Sunde og Svenn-Egil Doulljá. Vi takker alle som har bidratt for tålmodighet og vilje til å hjelpe. Arbeidet har vært tid­krevende og utfordrende, men vi klarte det! Vi takker også Det faglitterære fond for støtte til å skrive boken og vår tålmodige forlagsredaktør Inger Johanne Holth og dyktige designer. Tusen takk til alle som gjorde dette prosjektet mulig! Oslo og Nesodden, våren 2021 Bente Fønnebø, på vegne av redaksjonen

9

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 9

03.06.2021 18:13


Introduksjon Av Bente Fønnebø, Anne Lise Johnsen-Swart og Unni Jernberg

D

e ulike forfatterstemmene i Samiske stemmer i barnehagen formidler fra forskjellige ståsteder egne perspektiver basert på levd liv og erfaring. Felles for dem er at de representerer vårt samiske urfolk og samer som lever i Norge i dag. De formidler ulike perspektiver på hvordan historie, verdier, identitet og forståelse eller manglende respekt for urfolkets særlige tradisjoner og ressurser, har preget de samfunn de er del av. På nordsamisk heter det árbediehtu. Det kan forstås som verdensanskuelse som gis videre i arv fra eldre til yngre generasjoner, fra foreldre, lærere og barnehagelærere til barna. Kunnskap og kjennskap til tradisjoner som har overlevd gjennom flere tusen år, eksisterer ikke uten at noen rollemodeller deler det med hverandre og bringer det videre til neste generasjon. I dag revitaliseres tradisjoner på mange ulike områder i de samiske områder. Det skjer gjennom å revitalisere språket, løfte fram kles- og mattradisjoner, ved å synliggjøre kunst, design, gjenstandskultur og håndverkstradisjoner.

10

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 10

Samiske stemmer i barnehagen

03.06.2021 18:13


Alt dette legger grunnlaget for nye fellesskap og tilhørighet og kan forsterkes gjennom å hente frem og fortelle om individuell og felles historie og sagn som formidles gjennom muntlige fortellinger. Dette kollektive minnet, som vi alle bærer med oss uansett bakgrunn og kulturell tilhørighet, kan vi bringe videre i aktuell utdanning av lærere og barnehagelærere. I Samiske stemmer i barnehagen har vi valgt å formidle både det store bildet av Sápmi og alle de detaljer som sammen tegner bildet av den mangfoldige samiske historie og verdier som fremmes i dag. Vi har hatt som mål å finne frem til ulike stemmer i Sápmi med kompetanse og erfaring innen språk, historie og tradisjoner. Å miste sitt språk og å gjenfinne det og fornye det sammen med barn og foreldre er en stor oppgave for barnehagene. Mange av forfatterne forteller om hvordan de på dyptgripende måter arbeider med å sikre ressurser til å fornye språkmiljøer og anvende språksoner. Det er de nye generasjoner som nå viderefører språk, håndverk, fortellinger, historie og tradisjoner. Et språk står ikke adskilt fra kultur, men er dypt forankret i levesett og verdier. Mange samiske språk, for eksempel nordsamisk, er truet. Noen er sterkt truet, slik som skoltesamisk sør- og lulesamisk. Samene på norsk side, har minst fire språk, og nordsamer forstår ikke det sørsamiske språket, og sørsamer forstår ikke det nordsamiske. Disse og flere andre samiske språk trenger storsamfunnets støtte. Barnehagene som er representert i boken, har et fantastisk personale som systematisk arbeider for å revitalisere verdier, tradisjoner og språk, som språkets ulike former og ordforrådet også formidler. Et viktig prosjekt er SáMOS – Samiske barn i nye pedagogiske rom, som er et langsiktig prosjekt initiert av Sametinget som flere av barnehagelederne og personalet forteller om i bokens Del II. SáMOS har som mål at samiske barnehager skal arbeide etter samiske pedagogiske metoder. Flere av de samiske barnehagene som omtales i boken, er pilotbarnehager i SáMOS. Dette femårige prosjektet skal utvikle og styrke bevissthet om og klargjøre innholdet i samisk pedagogikk. Vi tror at dette prosjektet, og andre språkprosjekter, også kan gi kunnskap til alle barnehager og bidra til å økt forståelse for samiske verdier og dertil pedagogiske vektlegginger. Introduksjon

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 11

Illustrasjoner fra Cizás samiske barnehage i Oslo, kunstner Liisa Helander. 11

03.06.2021 18:13


Alle barnehager skal formidle og gi barn kjennskap til vårt samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner Alle barnehager skal bygge på verdigrunnlaget som er fastsatt i barne­ hageloven og internasjonale konvensjoner som Norge har sluttet seg til, slik som FNs konvensjon av 20. november 1989 om barnets rettigheter (Barnekonvensjonen) og ILO-konvensjon nr. 169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO-konvensjonen og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017), «Barnehagens verdigrunnlag», s. 7) ILO-konvensjonen sier blant annet at urfolk har rett til å nytte, bevare og videreutvikle sin kultur, og at myndighetene plikter å støtte dette arbeidet. Formålet er å motvirke diskriminering og å oppnå reell likebehandling.

Gjennom ny kjennskap til den samiske historien, og å utøve kritisk refleksjon over måter å tenke og handle praktisk, kan vi styrke hvordan dialoger om samene utøves. Samspillet mellom barn og personalet kan gis nye perspektiver. En vei å gå for barnehagefeltet, er å inkludere samiske verdier i barnehagefaglige temaer og prosjekter gjennom hele barnehageåret, ikke kun på samefolkets dag 6. februar. Dette vil kunne styrke arbeidet med å motvirke diskriminering og oppnå likebehandling. 12

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 12

Samiske stemmer i barnehagen

03.06.2021 18:13


Barnehagene i Norge har en viktig funksjon i å fortelle om det mangfoldet samiske tradisjoner og kultur er del av, for å unngå stigmatisering og eksotifisering. Mange av forfatterne dere møter i boken, er opptatt av at eksotifsering kan bli resultatet om man kun feirer 6. februar. Flere gir forslag til hvordan man kan starte et utviklingsarbeid i eget personale for nettopp å skape større og dypere kjennskap til ulikhet og variasjon i hva som kjennetegner det samiske. Samer er Norges urfolk, og alle barn har rett til å få kjennskap til samisk kultur og identitet. Ikke kun for å lære om, men for egen del, for å bli gitt noe rikt og verdifullt som kan styrke barnas livsverden og øke deres livskvalitet. Dette skal forvaltes av oss i dag som grunnlag for fremtidige generasjoners fellesskap og respekt for likhet og ulikhet. Slik også andre minoriteter i vårt flerkulturelle samfunn skal respekteres. Barnehagen er en viktig arena for demokrati, likeverd og gjensidig respekt. Barnehagen skal fremme respekt for menneskeverdet ved å synliggjøre, verdsette og fremme mangfold og gjensidig respekt. Barna skal oppleve at det finnes mange måter å tenke, handle og leve på. Samtidig skal barnehagen gi felles erfaringer og synliggjøre verdien av fellesskap. Barnehagen skal vise hvordan alle kan lære av hverandre og fremme nysgjerrighet og undring over likheter og forskjeller. (Rammeplan for barnehager (2017), «Mangfold og gjensidig respekt», s. 9)

Målet med boken er å gi aktuelle utdanninger, barnehager og kultur­ institusjoner nye impulser til større og mindre prosjekter. Hver av stemmene er som biter i et puslespill som gir et helere bilde av hva som er Sápmi. God kulturforståelse og kultursensitivitet kan i denne sammenheng forstås som en type ferdighet. Et annet mål er at barnehagepersonale får større bevissthet og forståelse for hvordan kultursensitiv praksis kan utøves i barnehagehverdagen. Dette gir barn rett til kunnskap om samisk språk, kultur og tradisjoner som en naturlig del av alle barnehagers pedagogiske innhold. I dette arbeidet vil det være av betydning at man arbeider med kontekstuelle perspektiver der kultur alltid er til stede i ethvert samfunn. Kulturell smerte kan i denne sammenheng handle om betente, uforløste hendelser i et lokalsamfunn. Den kulturelle smerten er en samfunnssmerte som kan betraktes som en kollektiv erfaring knyttet til rasisme og nedvurdering som fester seg i den enkeltes selvforståelse. Introduksjon

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 13

Illustrasjoner fra Skaiå barnehage. 13

03.06.2021 18:13


Hvem boken henvender seg til Rammeplan for barnehagen (2017) har forsterket kravet om å synliggjøre samiske tradisjoner, språk og kultur og bidra til at alle barn kan utvikle interesse for, kunnskap om og erfaring med det samiske mangfoldet. Dette kan handle om fornying av og bredde i musikalske uttrykk, fortelling, å utøve enkelte samiske håndverkstradisjoner, eller å forvalte og sanke i naturen som del av dette dannings- og læringsmiljøet.

Boken henvender seg til barnehagelærerutdanninger og andre relevante utdanninger. Den kan være aktuell i styrerutdanning, i kulturskoler, småskoletrinnet og SFO, for barnehageledere, pedagogiske ledere og øvrig personale i barnehagen. Den kan også være aktuell i andre profesjons og kulturstudier. Vi trenger mer kunnskap og økt forståelse for det å inkludere det samiske i det daglige innhold, men også på ulike arenaer i samfunnet der danning pågår. I utdanning av barnehagelærere, i barnehager og på ulike kunst- og kulturarenaer, i og utenfor samiske områder, er det å ha kunnskap om det samiske et krav og nødvendig for å møte pålegg om at alle barnehager og skoler skal ha et samisk innhold. Samiske stemmer i barnehagen handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Vi ønsker å inspirere til kritisk refleksjon hos studenter, lærere og personalet og videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede foregår. I Rammeplan for barnehagen, i kapitlet «Barnehagens verdigrunnlag», s. 9 står det: «Barnehagen skal legge til rette for kulturmøter, gi rom for barnas egen kulturskaping og bidra til at alle barn kan få oppleve glede og mestring i sosiale og kulturelle fellesskap. Barnehagen skal by på varierte impulser, opplevelser og erfaringer og omfatte lokale, nasjonale og internasjonale perspektiver. Barnehagen skal synliggjøre samisk kultur og bidra til at barna kan utvikle respekt og fellesskapsfølelse for det samiske mangfoldet.».

Bokens oppbygning Samiske stemmer i barnehagen har 21 forfattere. Del I handler om historie, tradisjoner og kulturelt mangfold innenfor Sápmi. Det handler også om rettigheter, og konsekvensene for samisk identitet tydeliggjort gjennom samenes historie. Det stilles mange og åpne spørsmål om hvordan vi forvalter historien, som fortolkes på nytt i den aktuelle samtid. Forfatterne er opptatt av hva vi velger å ta med, hvilke perspektiver som vektlegges, hva som ga relevans tidligere, og hva som er aktuelt i dag. Ikke minst hva som utelates, og hvorfor. Å reflektere kritisk over dette har vært viktig for å ivareta alle forfatternes historier på en etisk, likeverdig og anerkjennende måte. Samiske stemmer i boken som forteller om hvordan fortiden skapte reaksjoner og smerte, vil alltid være del av det som skjer i dag. 14

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 14

Samiske stemmer i barnehagen

03.06.2021 18:13


Dette belyses i del 1 I. De nord- og sørsamiske, de sjøsamiske, lulesamiske og skoltesamiske stemmene har mye til felles historisk sett, men også mye er ulikt. Dette rike og komplekse bildet, mener vi kan gi utdanning av barnehagelærere og alle barnehager generelt et dypere grunnlag for å forstå det samiske. Dette kan gi et grunnlag for å inkludere, inspireres og utvikle egen kjennskap til samefolket, og øke kunnskapsnivået gjennom dypere og bredere innsikt i vårt urfolks verdier.

Bilder fra Alta Siida barnehage.

I del II møter vi praksisfeltet, der personalet i ulike barnehager og enkeltforfattere synliggjør samiske verdier som del av et rikt og verdifullt mangfold. Det handler om hvordan barnehager i praksis utøver og fremmer samiske verdier. Også her møter leseren mange nord- og sørsamiske, lulesamiske og skoltesamiske formidlere, styrere, barnehagelærere og barnehagepersonale fra hele landet fra Sør-Varanger, Alta, Tysfjord, Røros og Oslo for å nevne noen. Vi har også funnet frem til en barnehagelærer som forteller fra en skoltesamisk barnehage i Finland. Samlet viser disse mange sammenfallende arbeidsmåter og verdier som kan gjenkjennes, men også store variasjoner og ulikheter knyttet til hvordan det konkret arbeides med språk, naturforståelse og tradisjoner. Det kan være innen materialsanking, generasjonsmøter, rollemodeller og det å styrke barns selvstendighet. Respekt for naturen, å ikke overforbruke ressurser og andre ulike sider ved bærekraft er til stede på ulike måter i kapitlene. Det kan gi barnehager generelt Introduksjon

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 15

15

03.06.2021 18:13


impulser til å styrke og videreutvikle det man allerede gjør. Mange barnehager er i dag svært opptatt av dette og arbeider godt med aktuelle temaer. Det kan da handle om å utvide hvordan vi forstår omsorg og danning. Det kan handle om å forsterke det man allerede gjør ved å ytterligere inkludere det samiske, – ikke bare i forbindelse med 6. februar, samefolkets dag, men gjennom hele året.

Med inkludering inn i fremtiden Barnehageloven (2020, i kraft fra 1. januar 2021) kapittel VIII «Psykososialt barnehagehagemiljø» handler blant annet om nulltoleranse for mobbing og forebyggende arbeid, og om plikten til å sikre at barna har et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø. Kapitlet handler også om å sikre barn mot utestenging, mobbing, vold, diskriminering og trakassering1. 1.

Lovendring 2020, gjeldende fra 01.01.2021

Mangfoldet av samiske perspektiver og stemmer i boken viser det mange­fasetterte Sápmi. Hver av de samiske formidlerne, enten de er forskere i høyere utdanning, håndverkere, styrere, barnehagelærere eller fagarbeidere, gir de leseren innsyn i ulike perspektiver på verdier og erfaringer. Dette kan gi studenter, styrere, barnehageeiere eller barne­ hagepersonalet mange ideer og tanker om hva som kan være sentralt i fremtidens barnehage som skapes hver dag akkurat nå. Temaer som bærekraft, mangfold og tilhørighet som alle barnehager jobber med, er forsterket gjennom et nytt kapittel i barnehageloven (trådte i kraft 1. januar 2021), og særlig i kapittel VIII «Psykososialt barnehagemiljø». Her er mange av kapitlene i Samiske stemmer i barnehagen aktuelle med hensyn til å se både enkeltbarns og gruppens behov. Dette kan handle om å forebygge mobbing og utenforskap ved å vektlegge fellesskap mellom barn i et inkluderende barnehagemiljø. Dette gir rom for likhet og ulikhet som også speiler det flerkulturelle Norge. Mangfold, bærekraft og inkludering er gjennomgående temaer i boken. Å finne frem til samiske temaer kan innebære utfordringer. Derfor har vi særlig i del II utfordret forfatterne på å inspirere til å igangsette utviklingsprosesser i eget personale der ressursene i personalgruppen synliggjøres. Det gir et grunnlag for at det man selv opplever som nært og inspirerende kan danne utgangspunkt for å inkludere samiske arbeidsmåter i hverdagen.

Bilde til høyre: Gatekunst (utsnitt), Alta kommune ønsket å pynte opp ungdomskolen til skolestart 2016, kunstner Anders Sunna.

Boken fremmer et mangfold av forståelser og løfter fram det unike i det like og fremmer det ulike i det mangfoldige. Vi vil samtidig rette oppmerksomhet mot ny kunnskap som kan gi noen overraskende, dyptgripende erkjennelser som beriker kompleksitet og styrker alle barnehagers flerkulturelle og bærekraftige leke- og læringsmiljø.

16

Samiske stemmer i barnehagen

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 16

03.06.2021 18:13


Introduksjon

9788202664619-samiske stemmer-materie.indd 17

17

03.06.2021 18:13

Profile for Cappelen Damm

Samiske stemmer i barnehagen: Utdrag  

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded

Recommendations could not be loaded