Den neste delen av personligheten kalte Freud ego, og han mente at ego fulgte realitetsprinsippet. Ego ble utviklet når barnet lærte at ønsker og behov ikke alltid kan tilfredsstilles der og da. Det finnes regler som må følges, og av og til må behov vente. I eksempelet med kaken ville et litt større barn spørre en voksen om det var lov å smake, eller se seg rundt i rommet for å se om noen ville legge merke til det om det tok en smakebit i smug. I begge tilfeller viste atferden at barnet var blitt klar over at det var regler som gjaldt i denne situasjonen, og denne forståelsen mente Freud at det var egoet som stod for.
Hvordan skiller Freuds ego seg fra det vi mener når vi sier at en person er «ego» og bare tenker på seg selv?
Superego
Ego
Ego
Id
Id
Hva kjennetegner personligheten til disse to personene?
Freud illustrerte personligheten som et isfjell. Det meste av personligheten er til stede ubevisst.
152
Superego
Psykologi 1
Den tredje delen i Freuds personlighetsteori var det han mente skjedde når man hadde akseptert et sett med ytre regler og de hadde blitt en del av individets personlighet. Denne delen fikk navnet superego – altså et «overjeg». Hvis vi fortsetter eksemplet med bløtkaken, ville barnet nå vite at det ikke var lov å forsyne seg av kaken før en voksen hadde sagt vær så god, og dermed ville det føles uaktuelt for barnet å gjøre noe annet enn å vente på denne tillatelsen. Freud mente at «dårlig samvittighet» var et resultat av å ha brutt påbudene fra superego.
Den psykodynamiske teorien understreket at de tre delene – id, ego og super ego – stadig var i konflikt med hverandre. Store deler av slike konflikter foregikk i det som ble kalt det underbevisste, altså et slags nivå i sinnet som lå utenfor våre bevisste tanker. Derfor illustrerte Freud personligheten som et isfjell, der jo det meste er under vann. Som vi nevnte innledningsvis, anser psykologer Det bevisste i dag Freuds personlighets teori som utdatert. Freud Ego baserte seg på observasjoner han gjorde av enkeltDet ubevisste mennesker, ofte seg selv eller pasientene sine, og Id Superego tenkte seg fram til det han selv syntes virket som fornuftige sammenhenger. Denne måten å utvikle teorier på kalles ofte introspeksjon – å se innover. Det er på mange måter det motsatte av empirisk vitenskapsmetode. I kapittel 1 leste du at introspeksjon også kalles for «lenestolpsykologi». Enhver teori som er utviklet gjennom