Page 35

se nærmere på hva som ligger i begrepet demokrati i den vestlige, liberale tradisjonen. For å forstå denne demokrati-tradisjonen må vi starte med kontrasten, nemlig diktaturet.

Diktatur og demokrati Er det rimelig at myndighetene skal bestemme hva du skal få lese og se på tv, hva du skal eie, og om du skal få lov til å si hva du mener om dem som styrer? I noen stater har makthaverne nesten fullstendig makt over innbyggernes liv. I slike diktaturer, også ofte omtalt som autokratier, er det viljen til én person eller en liten gruppe som bestemmer politikken. Et mer eller mindre diktatorisk fåmannsstyre kaller vi gjerne oligarki. Når én gruppe dominerer samfunnet på denne måten, sier vi ofte at de har politisk hegemoni. Eneherskerne i slike samfunn styrer ut fra sine egne interesser og tar gjerne i bruk vold og tvang for å få viljen sin igjennom. Vi skiller mellom ulike former for diktatur. I et totalitært diktatur har lederne total makt over samfunnet. Skillet mellom det offentlige og det private er visket ut, og statens mening blir tvunget på borgerne gjennom sensur, propaganda og forfølgelse av politiske avvikere. En slik innsnevring av individenes handle- og tankefrihet kaller vi ensretting. Historiske eksempler er Sovjetunionen i 1930årene og under den kalde krigen, Nazi-Tyskland i perioden 1933–1945 og Kina etter revolusjonen i 1949. Nord-Korea er et slikt samfunn i dag. Autoritære diktaturer, som det har vært flere av i Latin-Amerika og Afrika, lar til en viss grad tankene og privatlivet til folk være i fred, men slår brutalt ned på åpen kritikk av staten og lederne. Demokrati er en gammel gresk betegnelse på folkestyre. Det innebærer at folket har innflytelse over offentlige styringsorganer i en eller annen form. Demokratiske styreformer har som mål å hindre at makten samles på få hender. I demokratiets historie møter vi demokratiet i to hovedformer:

Bild dem gen (B

• Direkte demokrati. Folket stemmer over politiske forslag, slik borgerne gjorde i oldtidens Aten. Vår tids folkeavstemninger minner om denne typen demokrati. • Indirekte demokrati, også kalt representativt demokrati. Folket velger en gruppe representanter som gjør politiske vedtak på vegne av innbyggerne. Den norske styreformen i dag bygger på dette prinsippet. Vår tids demokratier er mer eller mindre pluralistiske. Pluralisme er på mange måter det motsatte av ensretting. Et pluralistisk demokrati kjennetegnes av et mangfold av frie (uavhengige) partier, medier og organisasjoner. Slik sikres innbyggerne at ulike syn, interesser og verdier slipper til, og at de får mulighet til å bli hørt i det politiske systemet. De mange partiene, mediene og organisasjonene motvirker også for sterk maktkonsentrasjon i samfunnet. Misbruk og overtramp kan lettere bli avdekket når vakthundene er mange og får operere fritt.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 33

33

18/05/2018 12:17

Profile for Cappelen Damm

Politikk og makt 2018 (utdrag)  

Politikk og makt 2018 (utdrag)