Page 29

seg om evnen til å påvirke andres holdninger og tenkemåte, og den finnes på alle samfunnsområder, også i politikken. Vi antar altså at noen har makt til å forme og nærmest «programmere» andres oppfatninger. Resultatet kan bli at mange mennesker ikke handler til beste for seg selv. De har rett og slett blitt påvirket til å tenke på måter som andre enn de selv har fordeler av. Det finnes mange eksempler på at mennesker ser ut til å akseptere ulike former for underlegenhet. Er kvinner i mannsdominerte samfunn undertrykte selv om de sier at de er fornøyde? Hvorfor var for eksempel kvinner i Sveits lenge imot innføringen av kvinnelig stemmerett (innført i hele landet først i 1971)? Mange er bekymret over at fattige mennesker mange steder er opplært til å tenke slik de bedrestilte ønsker at de skal tenke. India er et demokratisk land med flere hundre millioner svært fattige. Fattigdommen går i arv fra generasjon til generasjon. Hvorfor gjør de ikke opprør? Marxismens samfunnskritikk forklarer slike tilfeller med at «de herskende tanker er de herskendes tanker». Eliten beholder sine posisjoner og privilegier fordi den har makt over måten store samfunnsgrupper tenker på. Det blir ofte omtalt som ideologisk hegemoni.

Maktressurser – kilder til makt Hva er det som gir enkelte mennesker, grupper og stater mer makt enn andre? Ofte brukes uttrykk som maktressurser eller politiske ressurser om de evnene og forutsetningene man har til å nå fram med sine interesser og verdier.

Individuelle maktressurser Faktorer som kan forklare hvorfor noen personer har lettere for å hevde seg, er selvtillit, penger, utseende og utstråling, kunnskap, språklige evner osv. Kjønn, sosial status, gode kontakter og nettverk kan også ha betydning. Mange har påvirkningskraft fordi de har en viktig formell eller uformell posisjon, for eksempel en lederstilling som gir dem legitim autoritet. Disse egenskapene kan gjøre det lettere å vinne fram i diskusjoner og dragkamper.

Maktressurser hos grupper Grupper som deltar i politiske prosesser, er blant annet stater, institusjoner, bedrifter, politiske partier, organisasjoner og mer frittstående grupper og nettverk. De kan ha makt ved at de har én eller flere av følgende maktressurser: • Stor oppslutning, mange medlemmer. • En viktig posisjon nasjonalt eller internasjonalt. En gruppe kan ha makt fordi de har fått en viktig rolle for eksempel gjennom lovverket eller ved valg. Dommere og regjeringer er eksempler på det. • Et godt forhold til mediene: kontakter, medietekke hos enkeltpersoner, popularitet og sympati blant lesere og journalister.

2 Makt, menneskerettigheter, demokrati

100073 GRMAT Politikk og makt 170101.indb 27

27

18/05/2018 12:17

Profile for Cappelen Damm

Politikk og makt 2018 (utdrag)  

Politikk og makt 2018 (utdrag)